Aksjonsforskning (9788245032635)

Reorientering av velferd gjennom samskapende aksjonsforskning Kapittel 3 Aksjonsforskning og demokratisk kunnskapsutvikling innen psykisk helsefeltet Kapittel 4 Aksjonsforskning som sosial innovasjon Kapittel 5 Styrkebasert lokalsamfunnsutvikling (ABCD)

AKSJONSFORSKNING

Kapittel 6 Barn og unge som utforskere i aksjonsforskning Kapittel 7 Aksjonsforskning som sosial konstruksjon Kapittel 8 Handlingsorientert forskningssamarbeid: Kan lokal erfaring konverteres til sentral kunnskap?

Kapittel 9 Appreciative Inquiry: Å skape en bedre verden gjennom forestillinger som begeistrer!

Kapittel 10 Kritisk utopisk aksjonsforskning Kapittel 11 Syntetiserende brukerorientert aksjonsforskning: En casestudie av BIKVA-modellens 20-årige reise fra teori til praksis og tilbake igjen Kapittel 12 Å utvikle kunnskap i spenningen mellom ulike perspektiver – refleksjoner rundt brukermedvirkning i forskning

ISBN 978-82-450-3263-5

AKSJONSFORSKNING

Samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn

Foto: Nordenfjeldske Bykreditts Stiftelse

Kapittel 2

Dina von Heimburg og Ottar Ness (red.)

Dina von Heimburg er offentlig sektor ph.d.-stipendiat i sosiologi ved Nord universitet, universitetslektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU og folkehelsekoordinator i Levanger kommune. Hun er medleder i forskningsgruppa Relasjonell velferd og livskvalitet ved NTNU. Hennes forskningsinteresser kretser rundt sosial rettferdighet, livskvalitet, folkehelse, bærekraftig samfunnsutvikling og samskaping.

Foto: recoverybloggen.com

Aksjonsforskning: Samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn

Aksjonsforskning er forskning gjennom handling, der målet er systematisk endring av praksis og samfunn til det bedre. Gjennom aksjonsforskning går forskere sammen med relevante aktører som praktikere, ansatte i virksomheter og innbyggere i lokalsamfunn for å forme en framtid de sammen ønsker å være en del av. Denne boka tilbyr en teoretisk og praktisk innføring i en rekke sentrale innfallsvinkler og metodologier innenfor aksjonsforskningsfeltet. Særlig oppmerksomhet rettes mot utvikling av praksiser som har mål om å styrke livskvalitet, sosial rettferdighet og bærekraftig samfunnsutvikling. Boka er skrevet for alle forskere, fagfolk og studenter som ønsker å benytte aksjonsforskning i sitt arbeid med å utvikle lokalsamfunn og velferdstjenester.

Dina von Heimburg og Ottar Ness (red.)

Kapittel 1

Ottar Ness er professor i rådgivningsvitenskap ved NTNU, professor 2 ved VID vitenskapelige høgskole og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha). Han leder forskningsgruppa Relasjonell velferd og livskvalitet ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU. Hans forskningsinteresser handler om relasjonell velferd og livskvalitet med fokus på medborgerskap, sosial inklusjon, recovery, psykisk helse og sosial rettferdighet.

_AKSJONSFORSKNING.indb 2

15.07.2021 14:07:10

Dina von Heimburg og Ottar Ness (red.)

AKSJONSFORSKNING

Samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn

_AKSJONSFORSKNING.indb 3

15.07.2021 14:07:10

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2021 / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3263-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © serdjophoto / Shutterstock Kapittel 7 er oversatt fra engelsk av Ane Sjøbu.

Denne boken er fagfellevurdert.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_AKSJONSFORSKNING.indb 4

15.07.2021 14:07:10

Redaktørenes forord

Aksjonsforskningen er ikke død var tittelen på en kronikk skrevet av professor Kalle Moene, publisert i Dagens Næringsliv 15. oktober 2019. «For å lære hva som virker, må vi prøve ut det som kan virke», argumenterer han. Gjennom denne boka ønsker vi invitere til aksjonsforskning som et bidrag til å bygge et mer sosialt rettferdig og bærekraftig samfunn; et samfunn som skaper livskvalitet for alle. Boka tar for seg innovative og kreative måter å handle på som kan utvikle og mobilisere praksiser som trenger forandring, forsterkning og forbedring, og som kan bane vei for det som kan virke. Akkurat som løvetannen som trenger gjennom asfalten. En felles motivasjon for å lage boka var behovet for ny norsk litteratur som kunne plassere aksjonsforskning innenfor rammene av samskapt kunnskap som kan endre liv og samfunn til det bedre. Boka kobles dermed til en agenda om at mennesker kan oppleve verdighet og god livskvalitet, nå og i framtida. Dette handler om at folk både blir verdsatt for dem de er og samtidig tilfører verdi i eget liv, til andre, i arbeid og til samfunnet rundt. Vår inngang her er at aksjonsforskningsprosesser kan skape et rom som gjør det mulig å samtidig bli verdsatt, tilføre verdi, og bidra til transformative endringer av liv og lokalsamfunn. Måten dette kan skje på er gjennom å prøve ut nye handlinger, og systematisk reflektere over læring og kunnskapsutviklingen som slike prosesser tilbyr.

Aksjonsforskningen er ikke død. Den er høyst levende. Aksjonsforskning kan skape viktige bidrag for å prøve ut handlinger som kan bygge bedre samfunn som gir bedre liv og mer rettferdige vilkår for livskvalitet. Boka er dermed en invitasjon til å revitalisere aksjonsforskning som en tilnærming til utvikling og innovasjon i samskaping av velferd og lokalsamfunn. Gjennom boka håper vi å tilby eksempler på hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Boka vil dermed være relevant for både praktikere og studenter på ulike nivåer og innen ulike fagområder, der fellesnevneren er et ønske om å bruke aksjonsforskning som tilnærming til å forsterke, forbedre og forandre praksiser som kan fremme helse og livskvalitet for alle.

Vi ønsker å rette en stor takk til Nikolai Fjeld og Fagbokforlaget for at de ga oss muligheten til å samskape denne boka. Takk til alle bidragsytere som har fylt antologien med et mangfold av kapitler som hvert for seg og i sum danner viktige bidrag. Takk for fagfellene for konstruktive tilbakemeldinger på alle kapitlene. Til deltakere i forskningsgruppa «Relasjonell velferd og livskvalitet» ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved

_AKSJONSFORSKNING.indb 5

15.07.2021 14:07:10

6

aksjonsforskning

NTNU: Tusen takk for samarbeid på kryss og tvers av universiteter, fagfelt og metodiske tilnærminger, med felles mål om å skape livskvalitet for alle. Samtalene i gruppa har vært viktige og inspirerende for oss. Det samme gjelder samarbeidspartnere i Joint Action, Trondheim kommune (universitetskommunen Trd 3.0), Levanger kommune og Kristiansand kommune om samarbeid og utvikling av relasjonell velferd. Og ikke minst, takk til Juni Raak Høiseth og Hilary Bradbury for å ramme inn boka med fokus på mennesker og samfunn som aksjonsforskningen er til for, og for å kontekstualisere aksjonsforskningens relevans – fra lokalt til globalt.

Levanger/Vikhammer, mai 2021 Dina von Heimburg og Ottar Ness

_AKSJONSFORSKNING.indb 6

15.07.2021 14:07:10

Forord av Hilary Bradbury, PhD

Jeg ønsker denne boken om aksjonsforskning velkommen som et bidrag til den internasjonale litteraturen om aksjonsforskning. Jeg vil gratulere Dina, Ottar og alle bokens bidragsytere med å skrive frem denne utgivelsen. Det er så betimelig! Vi trenger nettopp slike utgivelser om hvordan vi kan gå framover for å bygge samskapende og bærekraftige lokalsamfunn som skaper livskvalitet for alle.

Aksjonsforskere har hentet inspirasjon fra Norge Den norske akademikeren og arbeidslivsforskeren Bjørn Gustavsen ga betydelige bidrag til aksjonsforskningsfeltet på 1970–1990-tallet. Bjørn var direktør for Arbeidsforskningsinstituttet i Stockholm og også professor ved Universitetet i Oslo og ved NTNU og Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet-Storbyuniversitetet. Bjørn var en pioner. Han hadde en egen evne til å initiere og gjennomføre store forskningsprogrammer der organisasjonenes arbeidsgivere, ansatte og relevante sosiale og politiske aktører deltok. Den enkle, men likevel kraftfulle ideen bak disse programmene var at organisasjonene kunne oppnå bedre resultater sammen med medarbeidere, som på denne måten fikk mer innflytelse.

Dette har vist seg å stemme så godt at vi nesten tar det for gitt i dag. Bjørn spilte også en sentral rolle i utformingen og gjennomføringen av arbeidsmiljøloven, og i utarbeidelsen av reguleringer og veiledere knyttet til lovens implementering.

Våre pragmatiske røtter Aksjonsforskere over hele verden har satt praksis i førersetet for forandring. Røttene våre er forankret i pragmatisk filosofi. Aksjonsforskere er opptatt av hvordan man kan utvikle sosial kapital og former for sosiale nettverk gjennom å inkludere flere aktører, noe som samtidig rommer et mangfold i utprøving av nye praksiser. Denne typen kunnskapi-handling er ganske så forskjellig fra det som gjøres i et laboratorium og som kan måles gjennom statistikk. Aksjonsforskere samarbeider med andre for å skape samfunnsforandringer. Som aksjonsforskere som er opptatt av forandring, er vi også gjenstand for forandring selv. I likhet med at en biolog bruker et mikroskop i sin forsking, bruker vi oss selv som verktøy for relasjonelle og sosiale endringer.

_AKSJONSFORSKNING.indb 7

15.07.2021 14:07:10

8

aksjonsforskning

Aksjonsforskning er en tilnærming som rommer mange ulike metoder og praksiser.

Det er en metodologi som anvender mange ulike metoder, og som blir tilkjennegjort gjennom mange ulike navn og beskrivelser. I dag ser vi en ny generasjon som bringer frem nye fokusområder i forskningen. De benytter i større grad digital teknologi samtidig som de er opptatt av menneskelig mangfold. Alt dette er ganske nytt i historien til mennesket, som i årtusener bare interagerte med familie og andre nære relasjoner. Aksjonsforskning transformerer derfor også selve konstruksjonen og praksisen for kunnskapsutvikling.

Vår overlevelse som art krever at vi lærer å være mer kreative – og mindre reaktive – sammen. Jeg tenker på aksjonsforskning som en praksis for sosial læring som kan sette oss i stand til å svare opp FNs bærekraftsmål, og samtidig «ikke etterlate noen» (leave no one behind). Du kan lese mer om hvordan dette faktisk kan se ut i de påfølgende sidene i denne boken.

Å støtte medborgerskap gjennom (vennlige) handlinger og aksjoner Den mest siterte definisjonen av aksjonsforskning var en del av den første Handbook of Action Research som ble utgitt i 2000 som en start på et nytt årtusen. Den var: «Action Research seeks to bring together action and reflection, theory and practice, in participation with others, in the pursuit of practical solutions to issues of pressing concern to people».

Jeg ønsker nå å oppdatere denne definisjonen for å erkjenne vår tids kriser og utfordringer, sosialt og klimamessig. Aksjonsforskere som søker transformativ samfunnsendring «seek to bring together action and reflection, theory and practice, in participation with others, to respond to the Eco-Social crisis of our time. Together we may become, not just learning organizations, but learning societies».

Norden har fortsatt mye å lære oss Å lære nye måter å omgås hverandre på gir aksjonsforskning liv og kraft. Vennskap og gode relasjoner er nøkkelen for de som praktiserer den transformative tilnærmingen som aksjonsforskning tilbyr. Aksjonsforskning øver opp vår evne til å praktisere vennskap, spesielt når det ikke er så lett. Altså, ikke den formen for vennskap der du går på kino eller drikker kaffe. Men typen som utfolder nye måter å leve sammen på, som bringes til liv og bygges opp gjennom kollektiv handling. Den nordiske kulturen knyttet til likestilling og likeverd (en innovasjon fra det 20. århundret) kan være like viktig for å praktisere vennskap i dagens oppløste stammesamfunn som våre verktøy for deltakende metoder, som gir oss retning i form av delt og felles kunnskap.

Vi vil samskape!

Aksjonsforskning handler om å samskape kunnskap som løser praktiske problemer gjennom å utvikle nye mønstre og muligheter for relasjoner og organisering. På denne måten bringes kunnskapen fra «vanlige folk» i lokalsamfunnet, basert på egne erfaringer, frem for

_AKSJONSFORSKNING.indb 8

15.07.2021 14:07:10

forord av hilary bradbury, phd

9

å påvirke hvordan livet i lokalsamfunnet best kan organiseres og leves. Hvis jeg nå peker på betydningen av samfunnslæring, så reises samtidig et krevende spørsmål om hvordan vi kan demokratisere demokratiene våre. Dette kan virke som et merkelig spørsmål, kanskje spesielt i Norge! Likevel så vi under samfunnskrisen Covid-19 at vi alle er gjensidig avhengig av hverandre, og at helsen til mennesker som lever veldig langt borte påvirker oss alle. Kan vi trene opp globale og kollektive handlinger gjennom lokale og økologiske aksjonsforskningseksperimenter, forbundet med hverandre? Greier vi å gjøre det i tide?

Kan det spre seg til andre bruksområder og steder?

Fremtiden for aksjonsforskning Jeg ser for meg et lærende samfunn der vi aktivt omarbeider våre kulturelle, politiske og sosiale institusjoners betydning i menneskers liv og lokalsamfunn. Dette er noe av det som blir beskrevet i denne boken. For eksempel gjennom at personer med psykiske helseutfordringer involveres til å utvikle lokalsamfunn og tjenester, eller skoler som aktivt stimulerer elevers medborgerskap. Oppsummert kan aksjonsforskning bidra i arbeidet mot mer deltakende og inkluderende lokalsamfunn, der alle som lever og bor der deltar og lærer sammen. For å få til dette må vi utvikle kapasitet blant de som leder aksjonsforskningsprosjektene, slik at vi bedre kan samarbeide for å øke deltakelse og dele makt med de som deltar, for å skape tillit og mobilisere sosiale forandringer.

Jeg inviterer deg til å delta i refleksjon rundt noen beskjedne ambisjoner for de neste ti årene: Måtte all forsknings- og utviklingsfinansiering omfatte finansiering av interessentdrevne innovasjoner! Er det for eksempel mulig at 50 % av finansieringen fra The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) – som går til forståelse av klimaendringene – finansierer flere studenters aksjoner og læring for hvordan de skal engasjere seg med andre medborgere i klimatransformasjoner? Kan langt flere transformative læringsprosjekter deles og spres i nye regioner? Kan det bli mulig at interessenters og aktørers innsikt for aksjoner i Norge kan inspirere andre regioner i verden? Måtte de beste innovasjonene bygge stadig mer selvorganiserende nettverk av mangfoldige, småskala og bærekraftorienterte innsatser! Måtte de spre seg som ringer i vann ut fra våre lokalsamfunn, der læring og endring opprinnelig finner sted!

Det trengs en ny vitenskapelig praksis for å understøtte samfunnslæring og -utvikling.

La oss derfor forestille oss at den norske Nobelkomiteen vil anerkjenne prosessene for sosial læring og samfunnsendring som muliggjøres gjennom aksjonsforskning.

Portland, Oregon, USA, mai 2021 Hilary Bradbury, PhD Redaktør, Action Research journal (Sage) Grunnlegger og leder av ActionResearchPlus Foundation

_AKSJONSFORSKNING.indb 9

15.07.2021 14:07:10

Forord: Oppdagelsesferd med ulike perspektiver Juni Raak Høiseth

Askeladden: «Jeg fant, jeg fant!»

Brødrene: «Pøh! Hva skal du med den?»

Aksjonsforskning, som all forskning. Det er litt som et eventyr. Litt som å gå på oppdagelsesferd. Det kan være skremmende å dra på oppdagelsesferd. Du vet aldri hva du kommer til å finne. Ei heller om det kan brukes til noe. Ofte er det både tryggere og mer spennende å være flere sammen på ferden. Drar du alene på oppdagelsesferd, risikerer du at du kun fokuserer på veien du tror leder deg til rett sted. Du kan gå både langt og lengre enn langt uten å se andre stier, vakre utsikter og all verdens rare ting gjemt i busker og kratt. Ting du ved første øyekast ikke tror kan brukes til noe, men som senere viser seg å være til nytte. La oss ta Espen Askeladd som et eksempel. Espen Askeladd er muligens en av de mest kreative eventyrskikkelsene vi har i de norske folkeeventyrene. Han finner stadig nye ting han i utgangspunktet ikke vet hva han skal bruke til. Likevel plukker han dem opp og tar dem med seg. Alle som kjenner til eventyrene om Askeladden, vet at dette viste seg å være nyttig. Askeladdens kreativitet og oppdagelser førte han opp og fram. Er det en person jeg gjerne ville gått på oppdagelsesferd med, er det han. Per og Pål, de eldre brødrene til Espen Askeladd, har alltid trodd de har visst best og har hele tiden vært skeptiske til hva Askeladden har funnet langs veien. Kan det i det hele tatt brukes til noe, er det relevant å plukke det opp? Askeladden roper: «Jeg fant, jeg fant!» Brødrene svarer: «Pøh! Hva skal du med den? Kast den». «Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den», sier Askeladden.

Fra skremmende til spennende Forsknings- og utviklingsarbeid blir av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) definert som: «Kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn, og omfatter også

_AKSJONSFORSKNING.indb 10

15.07.2021 14:07:10

forord: oppdagelsesferd med ulike perspektiver

11

bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser» (Lackner, 2021). Akkurat slik som Askeladden gjør. En forsker som startet livet som en fattig gutt som ingen hadde særlig tro på at kunne bidra med noe stort. Likevel viste det seg at hans kreativitet, nysgjerrighet og evne til å se ting fra et annet perspektiv førte han både opp og fram. Alle som kjenner eventyrene om Askeladden, vet at han til slutt vant både prinsessa og halve kongeriket. Det ser med andre ord ut til at det kan være nokså lurt å få med seg en person som Askeladden på ferden. Selv om man i utgangspunktet ikke tror denne personen kan bidra med noe stort. Vi kan bruke Askeladden som et eksempel på en person som skal fremme brukerperspektivet i et forskningsprosjekt.

Hva skal du med den?

«Hva skal du med den?» spurte brødrene Askeladden da han plukket opp ting langs veien.

Dette er i og for seg et viktig spørsmål å stille seg dersom man skal involvere personer med et innenfraperspektiv inn i et forskningsprosjekt. Hva skal du med dette perspektivet?

Hva er hensikten, og hva er motivasjonen for involvering? Gjør du det bare fordi du må, eller tror du faktisk at det er nyttig?

Det finnes flere grunner for å involvere personer med innenfraperspektiv i forskningsprosjekter. De tre hovedbegrunnelsene er gjerne: en etisk begrunnelse, en kvalitetsmessig begrunnelse og en terapeutisk begrunnelse (Askheim et al., 2019, s. 17). Personlig synes jeg det er problematisk dersom man velger involvering der hovedformålet er at det skal ha en terapeutisk effekt. Dette mener jeg er med på å undervurdere vedkommendes særegne kompetanse. For å sette det litt på spissen kan man tenke at dette kan bidra til en ytterligere stigmatisering av en gruppe som allerede blir sett på som sårbare. Vi involverer dem bare fordi det er godt for dem. For å være snille med dem. Målet bør, slik jeg ser det, være å heve kvaliteten på forskningen nettopp ved å bringe inn dette andre perspektivet.

Mestringsfølelse og terapeutisk effekt bør være en potensiell bieffekt av arbeidet man gjør, snarere enn et mål i seg selv. Og hva er egentlig terapeutisk effekt, og for hvem?

Betydningen av å føle at vi mestrer noe er viktig for alle, ikke bare de «sårbare» gruppene.

Dersom forskningsprosjektet går bra, dersom det fører til både priser og publiseringer, dersom du vinner både prinsessa og halve kongeriket, og kanskje til slutt får kongens fortjenestemedalje i gull. Da vil jeg tro det har en terapeutisk effekt for alle og enhver.

Hvem har rett?

Det er naturlig å være noe skeptisk til å involvere personer som har en helt annen bakgrunn enn deg selv. Det kan rett og slett være litt skremmende. Hva om noen andre har et annet synspunkt eller ser andre muligheter enn hva du gjør? Det er lett å tenke at det enkleste er å jobbe med noen som har samme erfaring og samme syn på ting som du har.

Det enkle er ofte det beste, eller like barn leker best, heter det. Men det er også noe som heter at motsetninger tiltrekker hverandre. Dette er spennende. Vi trenger nettopp disse

_AKSJONSFORSKNING.indb 11

15.07.2021 14:07:10

12

aksjonsforskning

motsetningene slik at vi blir utfordret til å se ting fra ulike perspektiver. Og igjen – det er det dette handler om. Det handler om ulike perspektiver. Kanskje viser det seg at de ulike perspektivene slett ikke er motsetninger. Hvem vet? Vi er på oppdagelsesferd. Det eneste som er sikkert, er at du ved å inkludere mennesker med en annen bakgrunn enn deg selv sikrer et annet perspektiv.

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er uproblematisk og at det ikke kan oppstå utfordringer når de ulike perspektivene møter hverandre. Selvfølgelig kan det oppstå utfordringer, men det kan det i alle former for samarbeid uansett hvilken bakgrunn deltakerne har, og hvilket perspektiv man ser ting fra. Det er ikke alle man samarbeider like godt med. Noe av skepsisen med å involvere forskere med et innenfraperspektiv kan muligens bunne i en redsel for at disse forskerne skal hevde at deres perspektiv og deres kunnskap er den eneste gyldige kunnskapen. Det kan være lett å si at min kunnskap er rett, fordi jeg har kjent det på kroppen. Dette er selvfølgelig ikke alltid tilfellet. Det er vanskelig å si hva som er rett og hva som er gal kunnskap, men det skal mye til for å si at kunnskap og kompetanse opparbeidet gjennom levd liv og personlige erfaringer ikke er gyldig kunnskap. Fag- og erfaringskunnskap er kunnskap en har tilegnet seg på ulike måter, men de bør likevel ses på som likeverdige former for kunnskap. Du skal ikke se bort fra at en med innenfraperspektivet, en som Askeladden, gjennom aksjonsforskning kan bidra til å skape sosiale forandringer, hvilket er temaet for denne boka.

«Har du gulleplet du?» spurte kongen. «Ja, her er det ene, og her er det andre, og her er nok det tredje også», sa Askeladden, han tok opp av lommen alle tre gulleplene; og med det samme kastet han av seg de sotete fillene, og så sto han der i gullrustningen, så gild at det lyste av ham.

Lykke til på ferden!

Trondheim, mai 2021 Juni Raak Høiseth Prosjektkoordinator, Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)

Referanser Askheim, O. P., Lid, I. M., & Østensjø, S. (2019). Samproduksjon i forskning – hva er det, og hva innebærer det? I O.P. Askheim, I.M. Lid og S. Østensjø (red.), Samproduksjon i forskning: Forskning med nye aktører (s. 13–35). Universitetsforlaget.

Lackner, E. J. (2021). Forskning. I Store norske leksikon. http://snl.no/forskning

_AKSJONSFORSKNING.indb 12

15.07.2021 14:07:10

Innhold

Kapittel 1

Aksjonsforskning: Samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn ...........

19

Ottar Ness og Dina von Heimburg

Innledning .....................................................................................................

Behov for samfunnsendring og samarbeid ..............................................................

Hva er aksjonsforskning? ...................................................................................

Aksjonsforskning som rammeverk for å påvirke liv og samfunn ......................................

Oversikt over bokens kapitler ..............................................................................

Avsluttende kommentarer ..................................................................................

Referanser .....................................................................................................

19 20 23 25 28 30 31

Kapittel 2

Reorientering av velferd gjennom samskapende aksjonsforskning ...........

35

Dina von Heimburg, Eugene Guribye og Lisbeth Iversen

Innledning .....................................................................................................

Velferdsstaten i endring .....................................................................................

Samskaping av velferd.......................................................................................

Relasjonell velferd ............................................................................................

Aksjonsforskning som velferdsinnovasjon ...............................................................

Aksjonsforskning som samskaping........................................................................

Samskapende aksjonsforskning i praksis – eksempler fra MEDSAM ................................

Strandrydding som relasjonell velferd ...................................................................

Barnehagen som arena og plattform for relasjonell velferd...........................................

Avsluttende refleksjoner ....................................................................................

Referanser .....................................................................................................

35 37 38 42 44 45 47 47 51 56 59

Kapittel 3

Aksjonsforskning og demokratisk kunnskapsutvikling innen psykisk helsefeltet ..................................................................................................

65

Bengt Karlsson og Marit Borg

Innledning .....................................................................................................

Aksjonsforskning og demokratisk kunnskapsutvikling ................................................

Demokratisk kunnskapsutvikling som aksjon ..........................................................

Behovet for ideologisk aksjon i psykisk helsefeltet .....................................................

Internasjonal hjelp til aksjon i kunnskapsutvikling om psykisk helse .................................

Aksjonsforskning som praksiser i forskning og psykisk helse(sam)arbeid ...........................

_AKSJONSFORSKNING.indb 13

65 65 67 69 70 71

15.07.2021 14:07:10

14

aksjonsforskning

Dialogisme – om å invitere med og åpne opp for alle stemmer – alle skal med! ....................

Våre erfaringer med dialogisme i et aksjonsforskningsprosjekt ......................................

Demokratisk kunnskapsutvikling – et eksempel fra praksis ...........................................

Bruk av småprat ........................................................................................... Å anerkjenne og utforske hverdagslivserfaringer ...................................................... Å verdsette usikkerhet .....................................................................................

Referanser .....................................................................................................

72 74 76 77 78 78 80

Kapittel 4

Aksjonsforskning som sosial innovasjon ....................................................

83

Karin Gustavsen

Innledning .....................................................................................................

Aksjonsforskning som endringsverktøy ..................................................................

Særtrekk ved aksjonsforskningen i SIMBA ...............................................................

Sosial innovasjon .............................................................................................

Sosialt entreprenørskap .....................................................................................

Fra sosialt entreprenørskap til sosiale innovasjon .......................................................

Intraprenørskap ..............................................................................................

Aksjonsforskning og sosial innovasjon: To sider av samme sak?......................................

Aksjonsforskning som sosial innovasjon ................................................................

Avsluttende kommentarer ..................................................................................

Referanser .....................................................................................................

83 83 87 88 89 92 94 95 95 98 99

Kapittel 5

Styrkebasert lokalsamfunnsutvikling (ABCD) ............................................ 103 Cormac Russell

Innledning .....................................................................................................

Historien til ABCD ............................................................................................

ABCD-tilnærmingens fem grunnleggende verdier .....................................................

Prinsipper og praksiser i ABCD.............................................................................

Innbyggerfokusert (citizen-led) ..........................................................................

Relasjonsorientert .........................................................................................

Styrkebasert................................................................................................

Stedsbasert ................................................................................................

Inkluderingsfokusert ......................................................................................

Et eksempel fra Bømlo kommune ........................................................................

Et eksempel fra Fredrikstad kommune ..................................................................

Avslutning .....................................................................................................

Referanser .....................................................................................................

Tips til kilder for videre utforskning av ABCD ...........................................................

103 103 107 108 109 110 110 111 112 113 114 114 115 116

Kapittel 6

Barn og unge som utforskere i aksjonsforskning........................................ 119 Catrine Torbjørnsen Halås, Karin Gustavsen og Lars Opdal

Innledning .....................................................................................................

Hvorfor engasjere barn og unge som samfunnsutforskere? ..........................................

Hva har andre gjort? .........................................................................................

_AKSJONSFORSKNING.indb 14

119 120 121

15.07.2021 14:07:10

innhold

Eksempler på utforskningsprosjekter gjennomført i tre skoler i Norge .............................

Hva kjennetegner arbeidsformen; struktur og prosess ................................................

Hva har vi lært? ...............................................................................................

Arbeidsformens bidrag – Utfordringer og muligheter .................................................

Barn og unge som aktører ................................................................................

Barn og unges perspektiver ..............................................................................

Etiske utfordringer .........................................................................................

Utforskning som læringsform i skolen ...................................................................

Barn og unges bidrag til utvikling av samfunnet .......................................................

Undersøkelsens rekkevidde og overførbarhet...........................................................

Referanser .....................................................................................................

15

122 124 129 131 131 132 132 133 134 137 138

Kapittel 7

Aksjonsforskning som sosial konstruksjon.................................................

141

Lone Hersted og Sheila McNamee

Innledning: Aksjonsforskning som fremtidsformende handlinger ...................................

Aksjonsforskning som demokratiske prosesser .........................................................

Forskning «innenfra» relasjoner, organisasjoner og fellesskap .......................................

Arbeide med diversitet og polyfoni ........................................................................

Makt og aksjonsforskning...................................................................................

Språkets konstituerende og kreative kraft ................................................................

Språkspill ...................................................................................................

Rådende diskurser .........................................................................................

Fruktbare og ikke-fruktbare språkspill ..................................................................

Innta en prosessorientering ................................................................................

Navigere blant mangfoldige virkeligheter, verdier og kunnskapsformer ...........................

Det umulige ved objektiv forskning .......................................................................

Prosesser for læring og endring ...........................................................................

Forskningsformidling ........................................................................................

Avsluttende refleksjoner ....................................................................................

Referanser .....................................................................................................

141 142 143 144 145 146 147 148 148 149 150 151 152 152 152 153

Kapittel 8

Handlingsorientert forskningssamarbeid: Kan lokal erfaring konverteres til sentral kunnskap? ..............................................................

157

Jan Kåre Hummelvoll

Innledning .....................................................................................................

Relevant, gyldig og evident kunnskap ....................................................................

Praksisnær forskning ........................................................................................

Utvikling av godartede forskningsmiljøer ...............................................................

Frykten for å gjøre feil .....................................................................................

Handlingsorientert forskningssamarbeid ................................................................

Konkret om metoden ......................................................................................

Realisme i aksjonsforskning ................................................................................

Forhold som stimulerer aksjonsforskningsprosessen ..................................................

Forhold som hemmer aksjonsforskningsprosessen ....................................................

Avslutning .....................................................................................................

Referanser .....................................................................................................

_AKSJONSFORSKNING.indb 15

157 158 160 161 162 162 164 166 166 167 169 170

15.07.2021 14:07:10

16

aksjonsforskning

Kapittel 9

Appreciative Inquiry: Å skape en bedre verden gjennom forestillinger som begeistrer! ......................................................................................... 173 Bjørn Hauger

Innledning .....................................................................................................

Historien til Appreciative Inquiry ..........................................................................

Aksjonsforskningsprosessen i Appreciative Inquiry ....................................................

Hvordan komme i gang med en AI-prosess .............................................................. Å etablere et verdsettende fokus for utviklingsarbeidet (definisjonsfasen) ..........................

Oppdagelsesfasen ........................................................................................

Arbeid med å skape mening av suksessfaktorene ......................................................

Drømmefasen..............................................................................................

Design av framtidens organisasjon ......................................................................

Realiseringsfasen ..........................................................................................

Avslutning .....................................................................................................

Referanser .....................................................................................................

173 174 176 177 180 181 184 185 186 188 189 190

Kapittel 10

Kritisk utopisk aksjonsforskning ................................................................ 193 Eva Schwencke, Mia Husted og Ditte Tofteng

Innledning .....................................................................................................

Kritisk utopisk aktionsforskning (CUAR)..................................................................

Forankring og inspirasjon i kritisk teori og andre kilder ................................................

Særlige kjennetegn ved CUAR i lys av et praktisk eksempelprosjekt ................................

Sosialt eksperiment og demokratisering av arbeidslivet – etablering av et aksjonsforskningsprosjekt ................................................................................

Deltakelse, dialog, forskerrollen og utvikling av «et felles tredje» – Metodedesign og tilretteleggelse .............................................................................................

Frirom, sosial fantasi og utopi – Fremdrift og Fremtidsverksted ......................................

Bærekraft og allmenngjøring – Resultater fra prosjektet, både lokalt og allment ..................

Avslutning .....................................................................................................

Referanser .....................................................................................................

193 193 194 195 196 198 201 204 206 208

Kapittel 11

Syntetiserende brukerorientert aksjonsforskning: En casestudie av BIKVA-modellens 20-årige reise fra teori til praksis og tilbake igjen ...........

211

Jacob Brix, Hanne Kathrine Krogstrup og Ilse Julkunen

Innledning .....................................................................................................

Presentasjon av BIKVA-modellen ..........................................................................

BIKVA-modellens teoretiske referanseramme og karakteristika ......................................

Samfunnsaktuell kontekstualisering av BIKVA-modellen..............................................

Syntetiserende aksjonsforskning ..........................................................................

En form for casestudie ....................................................................................

Resultater og diskusjon: «Syntetiserende aksjonsforskning» .........................................

Reisen starter for BIKVA ...................................................................................

Mønstre i lokale redigeringer identifiseres ..............................................................

Mønstre for spredning til nye policyaktiviteter og sektorområder ....................................

_AKSJONSFORSKNING.indb 16

211 212 214 216 218 218 218 219 220 222

15.07.2021 14:07:10

innhold

Konklusjon og perspektivering: Dialektikk mellom praksisfelt og forsker i det lange løp ........

Referanser .....................................................................................................

17

224 226

Kapittel 12

Å utvikle kunnskap i spenningen mellom ulike perspektiver – refleksjoner rundt brukermedvirkning i forskning .....................................

231

Marius Veseth og Christian Moltu

Innledning .....................................................................................................

Ulike begrunnelser for brukermedvirkning i forskning ................................................

De tre prosjektene............................................................................................

I spenningsfeltet mellom innside og utside ..............................................................

Språk gjør erfaringer delbare ...............................................................................

Er enighet et godt mål for forskningen? ..................................................................

Avsluttende bemerkninger .................................................................................

Referanser .....................................................................................................

231 233 234 236 238 240 242 243

Forfatteromtaler ........................................................................................

247 247 247

Redaktører.....................................................................................................

Bidragsytere ...................................................................................................

Stikkord ..................................................................................................... 253

_AKSJONSFORSKNING.indb 17

15.07.2021 14:07:10

_AKSJONSFORSKNING.indb 18

15.07.2021 14:07:10

Kapittel 1

Aksjonsforskning: Samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn Ottar Ness og Dina von Heimburg

Innledning Hvor begynner egentlig de universelle menneskerettighetene? På små steder, nært der vi bor – så nært og så smått at de ikke kan sees på noe verdenskart.

Små steder som likevel framtrer som hele verden for det enkelte mennesket. Det er det nabolaget han lever i, skolen han går på, fabrikken, gården eller kontoret der han arbeider. På slike steder søker alle menn, kvinner og barn rettferdighet, like muligheter, og lik verdighet i et liv uten diskriminering. Med mindre disse rettighetene får betydning i våre nære omgivelser, blir de betydningsløse overalt.

Uten at medborgere arbeider sammen for å ivareta slike verdier der de lever og bor, kan vi se forgjeves etter fremgang i vår større verden. (Eleanor Roosevelt, tale til FN, 1958)

Eleanor Roosevelts tale til FN i 1958 er mer relevant enn noen gang. Verdenssamfunnet står overfor en rekke komplekse og turbulente problemer som krever felles handling fra hele samfunnet og økt deltakende og inkluderende medborgerskap i lokalsamfunn rundt om i hele verden. Aksjonsforskning er en tilnærming som bringer relevante og berørte aktører sammen i prosesser der de går sammen om å forme framtiden de ønsker å være en del av (Bradbury, Waddell, O’ Brien, Apgar, Teehankee & Fazey, 2019; Gergen, 2014).

Som Roosevelt påpeker, forblir en bedre verden med bedre og verdige liv en ren illusjon dersom ikke viktige fellesskapsverdier tas tak i på de stedene der folk lever og bor.

Målet med boka er å tilby inspirasjon til å utforske hvordan aksjonsforskning, som er direkte koblet til (kollektiv) handling, kan endre liv og lokalsamfunn til det bedre.

Aksjonsforskning tilbyr ulike måter å utforske og utfordre det som ofte tas for gitt på, og kan bringe folk sammen i prosesser som har direkte innvirkning på dem selv og omverdenen; fra å speile samfunnet til å skape det (Gergen, 2014; WHO, 2019). Aksjonsforskningens

_AKSJONSFORSKNING.indb 19

15.07.2021 14:07:10

20

aksjonsforskning

potensial for samfunnsmessige forandringer er i boka koblet til livskvalitet, sosial rettferdighet, medborgerskap og bærekraftig utvikling. Dette er grunnleggende fellesskapsverdier i samfunnet. Disse verdiene er uløselig koblet til FNs menneskerettigheter og de globale bærekraftmålene, og krever (som gjort eksplisitt i bærekraftmål #17), samarbeid, partnerskap og kollektiv handling for å realiseres (FN, 2015). Samskaping innebærer at: «to eller flere aktører samarbeider for å løse en offentlig oppgave eller et samfunnsproblem gjennom en konstruktiv utveksling og anvendelse av deres forskjellige erfaringer, ressurser, kompetanser og ideer» (Torfing, Sørensen & Røiseland, 2019, s. 802; se kapittel 2 og 11).

Formålet med samskaping i aksjonsforskning er dermed å mobilisere ressurser og ideer fra borgere, og andre relevante aktører, for å skape fellesskapsverdier. For eksempel å løse aktuelle kollektive problemer eller å forbedre offentlig tjenesteproduksjon.

Aksjonsforskning kan bidra til å mobilisere ideer, ressurser og evner til samarbeid på tvers av et mangfold av aktører som sammen kan styrke en bærekraftig utvikling av samfunnet (Bradbury, 2015; Gergen, 2014; Hersted et al., 2020; Ness & Heimburg, 2020).

Samtidig skaper den systematiske kunnskapsutviklingen en nødvendig og kritisk refleksjon over aksjonsforskernes egne intensjoner, verdier og mål, og samspillet mellom aksjonsforskerne, øvrige deltakere og omgivelsene rundt (Bradbury et al., 2019; Hersted et al., 2020). Aksjonsforskning er selvsagt ikke «svaret» på hvordan man skal kunne løse alle «samfunnsflokene» (wicked problems). Vi vil med denne boka vise til aksjonsforskningens muligheter for å utvikle mer bærekraftige liv og lokalsamfunn, og at dette kan gjøres gjennom kritiske, refleksive og etiske forskningsprosesser. Boka er bygd opp i en form som gir leseren innsikt i ulike aksjonsforskningsmetoder og mangfoldet av mulige tilnærminger, og som samtidig tilbyr inspirasjon til lesere som vil gjennomføre aksjonsforskning selv.

I dette innledende kapittelet vil vi først beskrive aksjonsforskningens relevans i vår komplekse samtid. Deretter følger en beskrivelse av hva aksjonsforskning er og hva det kan være, før vi presenterer et rammeverk for å vurdere ulike former for påvirkning (impact) som aksjonsforskning kan gi. Avslutningsvis omtales bidragene som presenteres i bokas ulike kapitler, før vi inviterer til en avsluttende refleksjon.

Behov for samfunnsendring og samarbeid Vi lever i en verden der samfunnsmessige endringer skjer i et hurtig tempo, og med stadig mer komplekse og turbulente problemer som krever nye løsninger (Bradbury et al., 2019; Torfing et al., 2019). Eksempler på slike problemer er økende sosiale og økonomiske ulikheter, psykiske helseutfordringer, pandemier, klimaendringer og globalisering. I tillegg er demokratiet, som har som oppgave å finne løsninger på slike problemer på vegne av samfunnets medlemmer, i en kritisk situasjon. Selv om demokratiet som styringsform har høy oppslutning, er tilliten til demokratiske institusjoner og folkevalgte politikere under press (Smith, 2009; Torfing et al., 2019). Økt populisme og framveksten av anti-globale

_AKSJONSFORSKNING.indb 20

15.07.2021 14:07:10

kapittel 1: aksjonsforskning: samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn

21

og nasjonalistiske politiske bevegelser bidrar til å true både samfunnets og demokratiets bærekraft (Pestoff, 2019; Smith, 2009).

Kompleksiteten i utfordringsbildet har økt i takt med at samfunnet er blitt stadig mer fragmentert og spesialisert. Både enkeltmenneskers liv og lokalsamfunn har i stadig større grad blitt stykket opp i diagnoser, ulike sektorer, tjenester og samfunnsinstitusjoner som ikke sees godt nok i sammenheng med hverandre (Cottam, 2018; Heimburg & Ness, 2020; Russell, 2020). Samfunnsutfordringer som beskrevet ovenfor henger sammen. Det krever derfor innsats fra, og med, hele samfunnet, der alle samfunnets medlemmer jobber sammen til fellesskapets beste (FN, 2015; Reich, 2018). Det er dermed på alle nivåer i samfunnsutviklingen behov for en styrking av medborgerskap og fellesskap, som tar utgangspunkt i mennesker og stedene der de bor og lever sine hverdagsliv (Cottam, 2018; Heimburg et al., 2021; Russell, 2020; WHO, 2019).

Et gjennomgående tema for boka er hvordan aksjonsforskning kan bidra til å utvikle et samfunn som skaper livskvalitet for alle. Et viktig premiss her er å skape betingelser for «ikke å etterlate noen» (leave no one behind) i samfunnsutviklingen. Dette er nettopp den røde tråden som binder sammen alle de 17 bærekraftmålene som verden har sluttet seg til gjennom FN. Disse bærekraftmålene gir sterke føringer for å skape samfunn der alle mennesker kan leve verdige liv, med god livskvalitet. Vår tilnærming til dette etiske imperativet er å utvikle samfunn som gjør at alle innbyggerne opplever at de er betydningsfulle. Dette omtaler Prilleltensky (2020) som «mattering», og som på norsk kan oversettes som betydningsfull (Krokstad, 2021).

Ifølge Prilleltensky er «mattering» avgjørende for menneskers opplevelse av livskvalitet. Det handler om å erfare at en er betydningsfull som menneske, at en har verdi gjennom anerkjennelse fra andre, og samtidig at man kan bidra med noe verdifullt slik at også andre opplever at de er betydningsfulle (Prilleltensky, 2020). Med andre ord er kjernen i «mattering» å bli anerkjent for den man er, og samtidig utgjøre en forskjell for andre mennesker, arbeidsliv og samfunnsliv (being valued and adding value). På denne måten henger enkeltpersoners opplevelse av «mattering» og livskvalitet sammen med relasjoner de inngår i, og de mer kollektive fellesskapene som danner en bredere sosial kontekst. Fordi livsbetingelser er avgjørende for livskvalitet, argumenterer Prilleltensky (2013) for at det er «no wellness without fairness», noe som er behørig dokumentert i studier av sammenhengene mellom sosial ulikhet, sosial rettferdighet, helse og livskvalitet (DiMarino & Prilleltenky, 2020; WHO, 2019; Wilkinson & Picket, 2009). Som Prilleltensky og Prilleltensky (2021, s. 6) skriver «We must create a Wellfair society, one that embraces not just wellness but also fairness».

Aksjonsforskningens transformative potensialer kan dermed rettes mot ulike dimensjoner av livskvalitet, som også glir inn i hverandre. Totikidis og Prilleltensky (2006) viser hvordan livskvalitet både påvirker og påvirkes av personlige, relasjonelle og kollektive faktorer, og at også disse tre dimensjonene er uløselig knyttet sammen.

_AKSJONSFORSKNING.indb 21

15.07.2021 14:07:10

22

aksjonsforskning

personlig

relasjonell

kollektiv

Opplevelse av verdighet, kontroll over eget liv, helse, livskvalitet, livsmestring, kompetanse, optimisme, håp og selvfølelse

Sosial støtte, følelser, tilknytning, tilhørighet, samhold, samarbeid, solidaritet, respekt for forskjellighet og demokratisk deltakelse

Økonomisk sikkerhet, sosial rettferdighet, lik og tilstrekkelig tilgang til utdanning og helsetjenester, trygghet og lav kriminalitet, tilfredsstillende bolig og bo-miljø, sosial infrastruktur (f.eks. aktiv og kollektiv transport, parkområder og levende nabolag) og rent miljø

Figur 1.1 Modell for livskvalitet i lokalsamfunn, basert på Totikidis og Prilleltensky (2006), oversatt til norsk (illustrasjoner © LDDesign/Shutterstock, © Bowrann/Shutterstock)

Et aktivt medborgerskap, motivasjon og vilje til samfunnsmessig forandring er sentrale forutsetninger for å skape samfunnsmessige endringer i retning av livskvalitet for alle.

Samtidig er det å anerkjennes som en verdifull samfunnsdeltaker, som har betydning for andre, en grunnleggende kilde til livskvalitet i seg selv (Quinn, Bromage & Rowe, 2019).

Aktivt medborgerskap, der mennesker opplever at de er betydningsfulle, er dermed en nøkkel for å skape forandringer til det bedre (Prilleltensly, 2020). Aktivt og sosialt inkluderende medborgerskap kan bidra til å løse opp samfunnsmessige floker og skape kollektiv handlekraft i retning av felles samfunnsmål (Pestoff, 2019). Å skape kollektiv handlekraft er avgjørende for å utvikle en bærekraftig framtid, der ulike samfunn i alle størrelser må utvikle kunnskap og handlinger som gjør det mulig for mennesker å leve gode liv, både nå og i framtiden (Beresford, 2021; Bradbury et al., 2019; Ersoy, 2017; Selloni, 2017). Å delta som en betydningsfull aktør i handlingsorienterte forandringsprosesser kan dermed bidra til å styrke livskvalitet i ulike dimensjoner (jf. figur 1.1).

Behovet for innovasjon, medborgerskap og samarbeid inkluderer også forskningsmetoder som utfordrer og utvikler relasjoner og strukturer mellom aktører og institusjoner (Ersoy, 2017; Gergen, 2014). Ifølge Bradbury og kolleger (2019) og Camaro-Borges og McNamee (2020) krever komplekse samfunnsproblemer handlingsrettet forskning som kan bidra til kreativitet og innovasjon, og samtidig tette gap mellom forskning, teori og praksis. Det handler om å eksperimentere gjennom en systematisk kunnskapsutvikling.

Dette kan oppleves som motsetninger. Det handler om å lære og å gjøre noe som ikke er gjort før (eksperimentering), noe som krever kontinuerlig og systematisk oppmerksomhet og refleksjon over det som skjer, aktørenes roller og konteksten rundt for å kunne analysere dette fram som vitenskapelig kunnskap. På denne måten kan ukjente antakelser og faktorer som påvirker mulighetsrommet for (kollektiv) handling, utforskes og utvikles.

Bevisstgjøring og læring gjør det mulig å justere og forbedre praksis og å håndtere barrierer for transformativ endring (Bradbury et al., 2019). Aksjonsforskning er nettopp

_AKSJONSFORSKNING.indb 22

15.07.2021 14:07:10

kapittel 1: aksjonsforskning: samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn

23

en slik form for forskning, der aksjonsforskeren bidrar til å forske sammen med folk for å forsterke, forbedre og forandre liv og samfunn til det bedre. Da mennesker og lokalsamfunn er mangfoldige og ulike, er det viktig å inkludere kritiske stemmer i aksjonsforskningsprosessen. Det kan også være utfordringer i aksjonsforskningsprosesser ved at man kan bli så nær, både på tema og de man forsker sammen med, at man ikke ser de kritiske aspektene med forskningsprosessen. Å skape takhøyde for uenighet og forskjellighet er derfor sentralt for å fremme refleksivitet (Brown & Jones, 2021) for å samskape samfunnsendringer gjennom aksjonsforskning. Målet er derfor ikke enighet i slike prosesser, men å få frem ulike stemmer (også uenighetsstemmer) som kan være med på å utvikle kunnskapsbaserte forandringer (Brown & Jones, 2021; Heron, 1996). På denne måten kan aksjonsforskning bidra til å bygge kapasitet for kollektiv handling med mål om å skape fellesskapsverdier som er viktige for både folk, samfunn og jorda vi lever sammen på.

Hva er aksjonsforskning?

Aksjonsforskning er en demokratisk, deltakende og handlingsorientert tilnærming til å utvikle kunnskap, teori og praksis (Bradbury, 2015; Rauch, Schuster, Stern, Pribila & Townsend, 2014; Hersted et al., 2020). Det handler om hvordan mennesker samskaper kunnskap gjennom språk, læring og endring ved bruk av metoder som knytter sammen aksjoner og handlinger mens man forsker, til systematisk og kritisk refleksjon (Gergen, 2009; Gergen & Gergen, 2015; Hersted et al., 2020). I løpet av de siste tiårene har aksjonsforskning blitt en stadig mer utbredt tilnærming til samfunns- og velferdsforskning (Bradbury & AR+ Associates 2017; Hersted et al., 2020). I kjølvannet av aksjonsforskningens opprinnelse er det utviklet en «familie» av ulike tilnærminger (Reason & Bradbury, 2008). Innenfor denne familien finnes det en rik og mangfoldig samling med aksjonsforskningsmetoder, som stadig er i utvikling. Disse er beskrevet flere steder (for eksempel Bradbury, 2015; Gjøtterud et al., 2017; Gjøtterud et al., 2020). Det som knytter de mange ulike aksjonsforskningstilnærmingene sammen som en «familie», er et fokus på hvordan man gjennom å forske sammen med forskningsdeltakerne, samskaper kunnskap «som er både gyldig og viktig for livskvaliteten til enkeltpersoner og lokalsamfunn, og for å fremme demokratisk endring i samfunnet» (Brydon-Miller, Greenwood & Maguire 2003, s. 11).

Aksjonsforskning setter søkelys på både handling og refleksjon, kombinert med teori og praksis, i søken etter å utvikle kunnskapsbaserte og praktiske løsninger på samfunnsfloker. Desai og kolleger (2019) argumenterer for at aksjonsforskning kan bidra til å bryte ned barrierer mellom akademia og samfunnet rundt. Aksjonsforskningens «deltakende» prinsipp er basert på en eksplisitt bevissthet om at sosial urettferdighet og maktubalanse kan være til hinder for at forskning får en praktisk relevans og innvirkning på samfunnet og dets medlemmer. Aksjonsforskning handler derfor om at innbyggere og «folk i gata», som ikke har formell forskerkompetanse, kan delta som forskere i en vitenskapelig

_AKSJONSFORSKNING.indb 23

15.07.2021 14:07:10

24

aksjonsforskning

forskningsprosess. På denne måten deltar de, ikke som informanter eller intervjusubjekter, men som medforskere i kunnskapsutviklingen. Dette kan igjen bidra til å skape sosiale forandringer basert i forskning og deltakelse, med forankring i dem som forskningen er ment å være til for (Desai et al., 2019).

Det er viktig å få med mange ulike erfaringer i aksjonsforskning, sånn at prosessene inkluderer et mangfold. Faren ved ikke å inkludere ulike (og gjerne kritiske) stemmer og erfaringer er at man kan bli «blind» for sine egne fordommer og forforståelser. Slike «blinde» fordommer kan bidra til å skape forandringer som ikke er ønsket, eller er ukritiske. Dermed fokuserer aksjonsforskning på å forske med, ikke (bare) om eller på, mennesker (Bradbury, 2015; Shotter, 1993, 2008). Gergen (2014) kaller dette framtidsformende forskning (future-forming research). Det vil si forskning som ikke prøver å beskrive og forklare verden som den er, men som har en agenda om å skape forandring til det bedre gjennom aksjonsforskning, der de som deltar i forskningsprosessen selv definerer hva som bør og skal endres.

Gjennom aksjonsforskningens historie har det blitt foreslått mange ulike definisjoner for å beskrive hva aksjonsforskning er, eller hva det kan være. Det fins en mengde ulike former for aksjonsforskningstilnærminger som har sine egne definisjoner og praksiser.

I denne boka støtter vi oss til Hilary Bradbury (2015, s. 1) sin definisjon: Aksjonsforskning er demokratisk og deltakende tilnærming til kunnskapsutvikling. Den bringer sammen handling og refleksjon til teori og praksis i arbeidet med å utvikle praktiske løsninger på spørsmål som samfunnet trenger å utvikle og forandre på.

Greenwood og Levin (2007) beskriver tre elementer som knytter sammen de ulike formene for aksjonsforskning: (1) Aksjon, som handler om å skape og implementere nye handlinger og ny praksis; (2) Forskning, som handler om å bidra utvikling og utprøving av ny kunnskap og teoriutvikling; og (3) Deltakelse, som handler om demokratisering av kunnskapsutviklings- og forskningsprosessen. Aksjonsforskning balanserer disse elementene. Om noen av disse tre elementene er fraværende, vil man ikke kunne si at man gjennomfører aksjonsforskning (Greenwood & Levin, 2007). Dermed innebærer aksjonsforskning at to eller flere personer forsker på et tema basert på egen erfaring eller en felles agenda, ved hjelp av en serie av sykluser der de beveger seg mellom det å oppleve og å reflektere sammen om det de erfarer (Heron, 1996; Ness, 2020).

Det er en krevende øvelse for aksjonsforskere å balansere ambisjoner om samfunnsendring med krav til refleksivitet og forskningskvalitet. Refleksivitet og selvkritikk kan bidra til å avdekke ubevisste holdninger og uintenderte konsekvenser av aksjonsforskingen, og er nødvendig for å styrke forskningens gyldighet og troverdighet (Banks et al., 2017; Bradbury et al., 2019). Det å gå i dialog med aktører som ikke er personlig involvert, eller

_AKSJONSFORSKNING.indb 24

15.07.2021 14:07:10

kapittel 1: aksjonsforskning: samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn

25

som er kritiske til det aksjonsforskningsprosjektet handler om, kan være en mulig inngang til å være åpen og kritisk reflekterende fra aksjonsforskerens side (Coghlan, 2019). Dette kan bidra til å styrke aksjonsforskerens egen refleksivitet, og til kritisk å utforske egen forforståelse, rolle og agenda i aksjonsforskningsprosessen.

Brown og Tandon (1983) har argumentert for at aksjonsforskning tradisjonelt har hatt en tendens til å konsentrere seg om å gripe fatt i problemer på individ- eller gruppenivå, mens deltakende aksjonsforskning har en tendens til å sette søkelys på en bredere samfunnsanalyse. Tradisjonell aksjonsforskning har en tendens til å fokusere på spørsmål om effektivitet og forbedring av praksis, mens deltakende aksjonsforskning har vært opptatt av sosial rettferdighet og myndiggjøring av mennesker og lokalsamfunn til å ta en aktiv rolle i samfunnsforandring (Fals-Borda, 2001). Aksjonsforskningens demokratiske elementer knyttes også til John Deweys (1938) eksperimenter og endringsarbeid innen utdanning. Disse elementene blir ofte tatt opp i definisjoner som understreker at aksjonsforskning er en empirisk og logisk problemløsningsprosess (Bradbury, 2015; Hersted et al., 2020).

Dewey (1938) var opptatt av demokrati som en kontinuerlig, kollektiv sosial prosess for å forbedre samfunnet, der mennesker på alle samfunnsnivåer må delta. Deweys viktige bidrag var erkjennelsen av at demokrati må utvikle seg gjennom folks aktive engasjement som gir mening for dem selv, og ikke bare ved å tilpasse seg til beslutninger som er forhåndsbestemt av mennesker med maktposisjoner (f.eks. forskere eller lærere) (Greenwood & Levin, 2007). Med utgangspunkt i disse ideene om demokrati og deltakelse, foreslo Dewey at læring var en handlingsorientert prosess der elever og studenter må delta aktivt, og ikke kun være passive lyttere (Greenwood & Levin, 2007). Deweys syn på forskning var koblet til hans syn på hva det vil si å bygge et demokratisk samfunn, og han hevdet at hver generasjon må gjenvinne og gjenoppfinne demokratiet på nytt gjennom utdanning og forskning. Han så dermed på forskningsprosesser som en sosial og demokratisk handling, der vitenskapelig kunnskap var et produkt av kontinuerlige sykluser med interaksjon mellom handling og refleksjon (Bray et al., 2000). Deweys syn på demokrati og vitenskap er i tråd med ideene til aksjonsforskning som presenteres i denne boka.

Aksjonsforskning som rammeverk for å påvirke liv og samfunn Det er viktig at aksjonsforskningsprosjekter involverer endringer og forbedringer som er nyttige for folk og samfunnet de lever i. Dermed er det også nødvendig at aksjonsforskning vurderes med henblikk på hvilke verdier og effekter den bidrar med, noe som kan beskrives som forskningens påvirkningskraft (impact). Gitt aksjonsforskningens transformative ambisjoner, vil vi argumentere for at dens påvirkningskraft vurderes på flere nivåer. Dette innebærer en økologi som strekker seg fra mikro- til makronivå. Hvilken betydning har forskningen for aktører som deltar direkte i aksjonsforskningsprosessen?

_AKSJONSFORSKNING.indb 25

15.07.2021 14:07:10

Reorientering av velferd gjennom samskapende aksjonsforskning Kapittel 3 Aksjonsforskning og demokratisk kunnskapsutvikling innen psykisk helsefeltet Kapittel 4 Aksjonsforskning som sosial innovasjon Kapittel 5 Styrkebasert lokalsamfunnsutvikling (ABCD)

AKSJONSFORSKNING

Kapittel 6 Barn og unge som utforskere i aksjonsforskning Kapittel 7 Aksjonsforskning som sosial konstruksjon Kapittel 8 Handlingsorientert forskningssamarbeid: Kan lokal erfaring konverteres til sentral kunnskap?

Kapittel 9 Appreciative Inquiry: Å skape en bedre verden gjennom forestillinger som begeistrer!

Kapittel 10 Kritisk utopisk aksjonsforskning Kapittel 11 Syntetiserende brukerorientert aksjonsforskning: En casestudie av BIKVA-modellens 20-årige reise fra teori til praksis og tilbake igjen Kapittel 12 Å utvikle kunnskap i spenningen mellom ulike perspektiver – refleksjoner rundt brukermedvirkning i forskning

ISBN 978-82-450-3263-5

AKSJONSFORSKNING

Samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn

Foto: Nordenfjeldske Bykreditts Stiftelse

Kapittel 2

Dina von Heimburg og Ottar Ness (red.)

Dina von Heimburg er offentlig sektor ph.d.-stipendiat i sosiologi ved Nord universitet, universitetslektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU og folkehelsekoordinator i Levanger kommune. Hun er medleder i forskningsgruppa Relasjonell velferd og livskvalitet ved NTNU. Hennes forskningsinteresser kretser rundt sosial rettferdighet, livskvalitet, folkehelse, bærekraftig samfunnsutvikling og samskaping.

Foto: recoverybloggen.com

Aksjonsforskning: Samskapt kunnskap som endrer liv og samfunn

Aksjonsforskning er forskning gjennom handling, der målet er systematisk endring av praksis og samfunn til det bedre. Gjennom aksjonsforskning går forskere sammen med relevante aktører som praktikere, ansatte i virksomheter og innbyggere i lokalsamfunn for å forme en framtid de sammen ønsker å være en del av. Denne boka tilbyr en teoretisk og praktisk innføring i en rekke sentrale innfallsvinkler og metodologier innenfor aksjonsforskningsfeltet. Særlig oppmerksomhet rettes mot utvikling av praksiser som har mål om å styrke livskvalitet, sosial rettferdighet og bærekraftig samfunnsutvikling. Boka er skrevet for alle forskere, fagfolk og studenter som ønsker å benytte aksjonsforskning i sitt arbeid med å utvikle lokalsamfunn og velferdstjenester.

Dina von Heimburg og Ottar Ness (red.)

Kapittel 1

Ottar Ness er professor i rådgivningsvitenskap ved NTNU, professor 2 ved VID vitenskapelige høgskole og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (Napha). Han leder forskningsgruppa Relasjonell velferd og livskvalitet ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU. Hans forskningsinteresser handler om relasjonell velferd og livskvalitet med fokus på medborgerskap, sosial inklusjon, recovery, psykisk helse og sosial rettferdighet.