AKSJONSFORSKNING
Samskapt kunnskap
som endrer liv og samfunn
Dina vo n Heimburg og Otta r N e s s ( re d .)
Dina von og Ottar Ness (red.)
AKSJONSF ORSKNING
S a m s ka p t ku n n s ka p Samskapt kunnskap
s o m e n d re r l i v o g s a m f u n n som endrer liv og samfunn
Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2021 / 1. opplag 2021
ISBN: 978-82-450-3263-5
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © serdjophoto / Shutterstock
Kapittel 7 er oversatt fra engelsk av Ane Sjøbu.
Denne boken er fagfellevurdert.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Redaktørenes forord
Aksjonsforskningen er ikke død var tittelen på en kronikk skrevet av professor Kalle Moene, publisert i Dagens Næringsliv 15. oktober 2019. «For å lære hva som virker, må vi prøve ut det som kan virke», argumenterer han. Gjennom denne boka ønsker vi invitere til aksjonsforskning som et bidrag til å bygge et mer sosialt rettferdig og bærekraftig samfunn; et samfunn som skaper livskvalitet for alle. Boka tar for seg innovative og kreative måter å handle på som kan utvikle og mobilisere praksiser som trenger forandring, forsterkning og forbedring, og som kan bane vei for det som kan virke. Akkurat som løvetannen som trenger gjennom asfalten. En felles motivasjon for å lage boka var behovet for ny norsk litteratur som kunne plassere aksjonsforskning innenfor rammene av samskapt kunnskap som kan endre liv og samfunn til det bedre. Boka kobles dermed til en agenda om at mennesker kan oppleve verdighet og god livskvalitet, nå og i framtida. Dette handler om at folk både blir verdsatt for dem de er og samtidig tilfører verdi i eget liv, til andre, i arbeid og til samfunnet rundt. Vår inngang her er at aksjonsforskningsprosesser kan skape et rom som gjør det mulig å samtidig bli verdsatt, tilføre verdi, og bidra til transformative endringer av liv og lokalsamfunn. Måten dette kan skje på er gjennom å prøve ut nye handlinger, og systematisk reflektere over læring og kunnskapsutviklingen som slike prosesser tilbyr. Aksjonsforskningen er ikke død. Den er høyst levende. Aksjonsforskning kan skape viktige bidrag for å prøve ut handlinger som kan bygge bedre samfunn som gir bedre liv og mer rettferdige vilkår for livskvalitet. Boka er dermed en invitasjon til å revitalisere aksjonsforskning som en tilnærming til utvikling og innovasjon i samskaping av velferd og lokalsamfunn. Gjennom boka håper vi å tilby eksempler på hvordan dette kan gjennomføres i praksis. Boka vil dermed være relevant for både praktikere og studenter på ulike nivåer og innen ulike fagområder, der fellesnevneren er et ønske om å bruke aksjonsforskning som tilnærming til å forsterke, forbedre og forandre praksiser som kan fremme helse og livskvalitet for alle.
Vi ønsker å rette en stor takk til Nikolai Fjeld og Fagbokforlaget for at de ga oss muligheten til å samskape denne boka. Takk til alle bidragsytere som har fylt antologien med et mangfold av kapitler som hvert for seg og i sum danner viktige bidrag. Takk for fagfellene for konstruktive tilbakemeldinger på alle kapitlene. Til deltakere i forskningsgruppa «Relasjonell velferd og livskvalitet» ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved
NTNU: Tusen takk for samarbeid på kryss og tvers av universiteter, fagfelt og metodiske tilnærminger, med felles mål om å skape livskvalitet for alle. Samtalene i gruppa har vært viktige og inspirerende for oss. Det samme gjelder samarbeidspartnere i Joint Action, Trondheim kommune (universitetskommunen Trd 3.0), Levanger kommune og Kristiansand kommune om samarbeid og utvikling av relasjonell velferd. Og ikke minst, takk til Juni Raak Høiseth og Hilary Bradbury for å ramme inn boka med fokus på mennesker og samfunn som aksjonsforskningen er til for, og for å kontekstualisere aksjonsforskningens relevans – fra lokalt til globalt.
Levanger/Vikhammer, mai 2021
Dina von Heimburg og Ottar Ness
Forord av Hilary Bradbury, PhD
Jeg ønsker denne boken om aksjonsforskning velkommen som et bidrag til den internasjonale litteraturen om aksjonsforskning. Jeg vil gratulere Dina, Ottar og alle bokens bidragsytere med å skrive frem denne utgivelsen. Det er så betimelig! Vi trenger nettopp slike utgivelser om hvordan vi kan gå framover for å bygge samskapende og bærekraftige lokalsamfunn som skaper livskvalitet for alle.
Aksjonsforskere har hentet inspirasjon fra Norge
Den norske akademikeren og arbeidslivsforskeren Bjørn Gustavsen ga betydelige bidrag til aksjonsforskningsfeltet på 1970–1990-tallet. Bjørn var direktør for Arbeidsforskningsinstituttet i Stockholm og også professor ved Universitetet i Oslo og ved NTNU og Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet-Storbyuniversitetet. Bjørn var en pioner. Han hadde en egen evne til å initiere og gjennomføre store forskningsprogrammer der organisasjonenes arbeidsgivere, ansatte og relevante sosiale og politiske aktører deltok. Den enkle, men likevel kraftfulle ideen bak disse programmene var at organisasjonene kunne oppnå bedre resultater sammen med medarbeidere, som på denne måten fikk mer innflytelse. Dette har vist seg å stemme så godt at vi nesten tar det for gitt i dag. Bjørn spilte også en sentral rolle i utformingen og gjennomføringen av arbeidsmiljøloven, og i utarbeidelsen av reguleringer og veiledere knyttet til lovens implementering.
Våre pragmatiske røtter
Aksjonsforskere over hele verden har satt praksis i førersetet for forandring. Røttene våre er forankret i pragmatisk filosofi. Aksjonsforskere er opptatt av hvordan man kan utvikle sosial kapital og former for sosiale nettverk gjennom å inkludere flere aktører, noe som samtidig rommer et mangfold i utprøving av nye praksiser. Denne typen kunnskapi-handling er ganske så forskjellig fra det som gjøres i et laboratorium og som kan måles gjennom statistikk. Aksjonsforskere samarbeider med andre for å skape samfunnsforandringer. Som aksjonsforskere som er opptatt av forandring, er vi også gjenstand for forandring selv. I likhet med at en biolog bruker et mikroskop i sin forsking, bruker vi oss selv som verktøy for relasjonelle og sosiale endringer.
Aksjonsforskning er en tilnærming som rommer mange ulike metoder og praksiser. Det er en metodologi som anvender mange ulike metoder, og som blir tilkjennegjort gjennom mange ulike navn og beskrivelser. I dag ser vi en ny generasjon som bringer frem nye fokusområder i forskningen. De benytter i større grad digital teknologi samtidig som de er opptatt av menneskelig mangfold. Alt dette er ganske nytt i historien til mennesket, som i årtusener bare interagerte med familie og andre nære relasjoner. Aksjonsforskning transformerer derfor også selve konstruksjonen og praksisen for kunnskapsutvikling.
Vår overlevelse som art krever at vi lærer å være mer kreative – og mindre reaktive –sammen. Jeg tenker på aksjonsforskning som en praksis for sosial læring som kan sette oss i stand til å svare opp FNs bærekraftsmål, og samtidig «ikke etterlate noen» (leave no one behind). Du kan lese mer om hvordan dette faktisk kan se ut i de påfølgende sidene i denne boken.
Å støtte medborgerskap gjennom (vennlige) handlinger og aksjoner
Den mest siterte definisjonen av aksjonsforskning var en del av den første Handbook of Action Research som ble utgitt i 2000 som en start på et nytt årtusen. Den var: «Action Research seeks to bring together action and reflection, theory and practice, in participation with others, in the pursuit of practical solutions to issues of pressing concern to people».
Jeg ønsker nå å oppdatere denne definisjonen for å erkjenne vår tids kriser og utfordringer, sosialt og klimamessig. Aksjonsforskere som søker transformativ samfunnsendring «seek to bring together action and reflection, theory and practice, in participation with others, to respond to the Eco-Social crisis of our time. Together we may become, not just learning organizations, but learning societies».
Norden har fortsatt mye å lære oss
Å lære nye måter å omgås hverandre på gir aksjonsforskning liv og kraft. Vennskap og gode relasjoner er nøkkelen for de som praktiserer den transformative tilnærmingen som aksjonsforskning tilbyr. Aksjonsforskning øver opp vår evne til å praktisere vennskap, spesielt når det ikke er så lett. Altså, ikke den formen for vennskap der du går på kino eller drikker kaffe. Men typen som utfolder nye måter å leve sammen på, som bringes til liv og bygges opp gjennom kollektiv handling. Den nordiske kulturen knyttet til likestilling og likeverd (en innovasjon fra det 20. århundret) kan være like viktig for å praktisere vennskap i dagens oppløste stammesamfunn som våre verktøy for deltakende metoder, som gir oss retning i form av delt og felles kunnskap.
Vi vil samskape!
Aksjonsforskning handler om å samskape kunnskap som løser praktiske problemer gjennom å utvikle nye mønstre og muligheter for relasjoner og organisering. På denne måten bringes kunnskapen fra «vanlige folk» i lokalsamfunnet, basert på egne erfaringer, frem for
å påvirke hvordan livet i lokalsamfunnet best kan organiseres og leves. Hvis jeg nå peker på betydningen av samfunnslæring, så reises samtidig et krevende spørsmål om hvordan vi kan demokratisere demokratiene våre. Dette kan virke som et merkelig spørsmål, kanskje spesielt i Norge! Likevel så vi under samfunnskrisen Covid-19 at vi alle er gjensidig avhengig av hverandre, og at helsen til mennesker som lever veldig langt borte påvirker oss alle. Kan vi trene opp globale og kollektive handlinger gjennom lokale og økologiske aksjonsforskningseksperimenter, forbundet med hverandre? Greier vi å gjøre det i tide?
Kan det spre seg til andre bruksområder og steder?
Fremtiden for aksjonsforskning
Jeg ser for meg et lærende samfunn der vi aktivt omarbeider våre kulturelle, politiske og sosiale institusjoners betydning i menneskers liv og lokalsamfunn. Dette er noe av det som blir beskrevet i denne boken. For eksempel gjennom at personer med psykiske helseutfordringer involveres til å utvikle lokalsamfunn og tjenester, eller skoler som aktivt stimulerer elevers medborgerskap. Oppsummert kan aksjonsforskning bidra i arbeidet mot mer deltakende og inkluderende lokalsamfunn, der alle som lever og bor der deltar og lærer sammen. For å få til dette må vi utvikle kapasitet blant de som leder aksjonsforskningsprosjektene, slik at vi bedre kan samarbeide for å øke deltakelse og dele makt med de som deltar, for å skape tillit og mobilisere sosiale forandringer.
Jeg inviterer deg til å delta i refleksjon rundt noen beskjedne ambisjoner for de neste ti årene: Måtte all forsknings- og utviklingsfinansiering omfatte finansiering av interessentdrevne innovasjoner! Er det for eksempel mulig at 50 % av finansieringen fra The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) – som går til forståelse av klimaendringene – finansierer flere studenters aksjoner og læring for hvordan de skal engasjere seg med andre medborgere i klimatransformasjoner? Kan langt flere transformative læringsprosjekter deles og spres i nye regioner? Kan det bli mulig at interessenters og aktørers innsikt for aksjoner i Norge kan inspirere andre regioner i verden? Måtte de beste innovasjonene bygge stadig mer selvorganiserende nettverk av mangfoldige, småskala og bærekraftorienterte innsatser! Måtte de spre seg som ringer i vann ut fra våre lokalsamfunn, der læring og endring opprinnelig finner sted!
Det trengs en ny vitenskapelig praksis for å understøtte samfunnslæring og -utvikling. La oss derfor forestille oss at den norske Nobelkomiteen vil anerkjenne prosessene for sosial læring og samfunnsendring som muliggjøres gjennom aksjonsforskning.
Portland, Oregon, USA, mai 2021
Hilary Bradbury, PhD
Redaktør, Action Research journal (Sage)
Grunnlegger og leder av ActionResearchPlus Foundation
Forord: Oppdagelsesferd med ulike perspektiver
Juni Raak Høiseth
Askeladden: «Jeg fant, jeg fant!»
Brødrene: «Pøh! Hva skal du med den?»
Aksjonsforskning, som all forskning. Det er litt som et eventyr. Litt som å gå på oppdagelsesferd. Det kan være skremmende å dra på oppdagelsesferd. Du vet aldri hva du kommer til å finne. Ei heller om det kan brukes til noe. Ofte er det både tryggere og mer spennende å være flere sammen på ferden. Drar du alene på oppdagelsesferd, risikerer du at du kun fokuserer på veien du tror leder deg til rett sted. Du kan gå både langt og lengre enn langt uten å se andre stier, vakre utsikter og all verdens rare ting gjemt i busker og kratt. Ting du ved første øyekast ikke tror kan brukes til noe, men som senere viser seg å være til nytte. La oss ta Espen Askeladd som et eksempel. Espen Askeladd er muligens en av de mest kreative eventyrskikkelsene vi har i de norske folkeeventyrene. Han finner stadig nye ting han i utgangspunktet ikke vet hva han skal bruke til. Likevel plukker han dem opp og tar dem med seg. Alle som kjenner til eventyrene om Askeladden, vet at dette viste seg å være nyttig. Askeladdens kreativitet og oppdagelser førte han opp og fram. Er det en person jeg gjerne ville gått på oppdagelsesferd med, er det han. Per og Pål, de eldre brødrene til Espen Askeladd, har alltid trodd de har visst best og har hele tiden vært skeptiske til hva Askeladden har funnet langs veien. Kan det i det hele tatt brukes til noe, er det relevant å plukke det opp? Askeladden roper: «Jeg fant, jeg fant!» Brødrene svarer: «Pøh! Hva skal du med den? Kast den». «Jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den», sier Askeladden.
Fra skremmende til spennende
Forsknings- og utviklingsarbeid blir av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) definert som: «Kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap, herunder kunnskap om mennesket, kultur og samfunn, og omfatter også
bruken av denne kunnskapen til å finne nye anvendelser» (Lackner, 2021). Akkurat slik som Askeladden gjør. En forsker som startet livet som en fattig gutt som ingen hadde særlig tro på at kunne bidra med noe stort. Likevel viste det seg at hans kreativitet, nysgjerrighet og evne til å se ting fra et annet perspektiv førte han både opp og fram. Alle som kjenner eventyrene om Askeladden, vet at han til slutt vant både prinsessa og halve kongeriket. Det ser med andre ord ut til at det kan være nokså lurt å få med seg en person som Askeladden på ferden. Selv om man i utgangspunktet ikke tror denne personen kan bidra med noe stort. Vi kan bruke Askeladden som et eksempel på en person som skal fremme brukerperspektivet i et forskningsprosjekt.
Hva skal du med den?
«Hva skal du med den?» spurte brødrene Askeladden da han plukket opp ting langs veien. Dette er i og for seg et viktig spørsmål å stille seg dersom man skal involvere personer med et innenfraperspektiv inn i et forskningsprosjekt. Hva skal du med dette perspektivet?
Hva er hensikten, og hva er motivasjonen for involvering? Gjør du det bare fordi du må, eller tror du faktisk at det er nyttig?
Det finnes flere grunner for å involvere personer med innenfraperspektiv i forskningsprosjekter. De tre hovedbegrunnelsene er gjerne: en etisk begrunnelse, en kvalitetsmessig begrunnelse og en terapeutisk begrunnelse (Askheim et al., 2019, s. 17). Personlig synes jeg det er problematisk dersom man velger involvering der hovedformålet er at det skal ha en terapeutisk effekt. Dette mener jeg er med på å undervurdere vedkommendes særegne kompetanse. For å sette det litt på spissen kan man tenke at dette kan bidra til en ytterligere stigmatisering av en gruppe som allerede blir sett på som sårbare. Vi involverer dem bare fordi det er godt for dem. For å være snille med dem. Målet bør, slik jeg ser det, være å heve kvaliteten på forskningen nettopp ved å bringe inn dette andre perspektivet.
Mestringsfølelse og terapeutisk effekt bør være en potensiell bieffekt av arbeidet man gjør, snarere enn et mål i seg selv. Og hva er egentlig terapeutisk effekt, og for hvem? Betydningen av å føle at vi mestrer noe er viktig for alle, ikke bare de «sårbare» gruppene.
Dersom forskningsprosjektet går bra, dersom det fører til både priser og publiseringer, dersom du vinner både prinsessa og halve kongeriket, og kanskje til slutt får kongens fortjenestemedalje i gull. Da vil jeg tro det har en terapeutisk effekt for alle og enhver.
Hvem har rett?
Det er naturlig å være noe skeptisk til å involvere personer som har en helt annen bakgrunn enn deg selv. Det kan rett og slett være litt skremmende. Hva om noen andre har et annet synspunkt eller ser andre muligheter enn hva du gjør? Det er lett å tenke at det enkleste er å jobbe med noen som har samme erfaring og samme syn på ting som du har. Det enkle er ofte det beste, eller like barn leker best, heter det. Men det er også noe som heter at motsetninger tiltrekker hverandre. Dette er spennende. Vi trenger nettopp disse
motsetningene slik at vi blir utfordret til å se ting fra ulike perspektiver. Og igjen – det er det dette handler om. Det handler om ulike perspektiver. Kanskje viser det seg at de ulike perspektivene slett ikke er motsetninger. Hvem vet? Vi er på oppdagelsesferd. Det eneste som er sikkert, er at du ved å inkludere mennesker med en annen bakgrunn enn deg selv sikrer et annet perspektiv.
Jeg sier ikke at det nødvendigvis er uproblematisk og at det ikke kan oppstå utfordringer når de ulike perspektivene møter hverandre. Selvfølgelig kan det oppstå utfordringer, men det kan det i alle former for samarbeid uansett hvilken bakgrunn deltakerne har, og hvilket perspektiv man ser ting fra. Det er ikke alle man samarbeider like godt med. Noe av skepsisen med å involvere forskere med et innenfraperspektiv kan muligens bunne i en redsel for at disse forskerne skal hevde at deres perspektiv og deres kunnskap er den eneste gyldige kunnskapen. Det kan være lett å si at min kunnskap er rett, fordi jeg har kjent det på kroppen. Dette er selvfølgelig ikke alltid tilfellet. Det er vanskelig å si hva som er rett og hva som er gal kunnskap, men det skal mye til for å si at kunnskap og kompetanse opparbeidet gjennom levd liv og personlige erfaringer ikke er gyldig kunnskap. Fag- og erfaringskunnskap er kunnskap en har tilegnet seg på ulike måter, men de bør likevel ses på som likeverdige former for kunnskap. Du skal ikke se bort fra at en med innenfraperspektivet, en som Askeladden, gjennom aksjonsforskning kan bidra til å skape sosiale forandringer, hvilket er temaet for denne boka.
«Har du gulleplet du?» spurte kongen. «Ja, her er det ene, og her er det andre, og her er nok det tredje også», sa Askeladden, han tok opp av lommen alle tre gulleplene; og med det samme kastet han av seg de sotete fillene, og så sto han der i gullrustningen, så gild at det lyste av ham.
Lykke til på ferden!
Trondheim, mai 2021
Juni Raak Høiseth
Prosjektkoordinator, Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)
Referanser
Askheim, O. P., Lid, I. M., & Østensjø, S. (2019). Samproduksjon i forskning – hva er det, og hva innebærer det? I O.P. Askheim, I.M. Lid og S. Østensjø (red.), Samproduksjon i forskning: Forskning med nye aktører (s. 13–35). Universitetsforlaget.
Lackner, E. J. (2021). Forskning. I Store norske leksikon. http://snl.no/forskning
Innhold
Kapittel 7
Kapittel 9
Appreciative Inquiry: Å skape en bedre verden gjennom forestillinger som begeistrer!
i Appreciative
Hvordan komme i gang med en AI-prosess ..............................................................
Å etablere et verdsettende fokus for utviklingsarbeidet (definisjonsfasen)
Kapittel 10
Kritisk utopisk aksjonsforskning
Eva Schwencke, Mia Husted og Ditte Tofteng
og inspirasjon i kritisk teori og andre kilder
Særlige kjennetegn ved CUAR i lys av et praktisk eksempelprosjekt ................................
Sosialt eksperiment og demokratisering av arbeidslivet – etablering av et aksjonsforskningsprosjekt
Deltakelse, dialog, forskerrollen og utvikling av «et felles tredje» – Metodedesign og tilretteleggelse
sosial fantasi og utopi – Fremdrift og Fremtidsverksted
og allmenngjøring – Resultater fra prosjektet, både lokalt og allment
Kapittel 11
Syntetiserende brukerorientert aksjonsforskning: En casestudie av BIKVA-modellens 20-årige reise fra teori til praksis og tilbake igjen
Kapittel
Aksjonsforskning er forskning gjennom handling, der målet er systematisk endring av praksis og samfunn til det bedre. Gjennom aksjonsforskning går forskere sammen med relevante aktører som praktikere, ansatte i virksomheter og innbyggere i lokalsamfunn for å forme en framtid de sammen ønsker å være en del av. Denne boka tilbyr en teoretisk og praktisk innføring i en rekke sentrale innfallsvinkler og metodologier innenfor aksjonsforskningsfeltet. Særlig oppmerksomhet rettes mot utvikling av praksiser som har mål om å styrke livskvalitet, sosial rettferdighet og bærekraftig samfunnsutvikling. Boka er skrevet for alle forskere, fagfolk og studenter som ønsker å benytte aksjonsforskning i sitt arbeid med å utvikle lokalsamfunn og velferdstjenester.
ISBN 978-82-450-3263-5