Page 1

Trude Haugli Siri Gerrard Anne Hellum Eva-Maria Svensson (red.)

Trude Haugli Siri Gerrard Anne Hellum Eva-Maria Svensson (red.)

ISBN 978-82-450-3312-0

,!7II2E5-addbca!

Festskrift til Hege Brækhus 70 år

Forfatterne representerer både samfunnsvitenskap og et bredt spekter av rettsvitenskap. Alle har skrevet om noe de selv brenner for – samfunnsmessige spørsmål av ulik art, behov for regelendringer, praksis man er kritisk til, osv. Boka har et stort spenn, både tematisk og ved inkludering av ulike fag, tradisjoner og metoder. Som helhet utgjør dette et festskrift som avspeiler «state of the art» når det gjelder engasjement blant forskere anno 2019.

Festskrift til Hege Brækhus 70 år

I dette festskriftet til Hege Brækhus bidrar et stort antall kolleger og kontakter til å anerkjenne Hege og hennes engasjement på ulike områder innenfor rettsvitenskapen i samfunnsmessig viktige spørsmål. Interessen for og betoningen av økonomien som sentral for et menneskes selvstendighet, i kombinasjon med det rent konkrete rommet, er så karakteristisk for Hege. Hun er en uvanlig person innenfor akademia, en person som har evne til å kombinere en akademisk karriere med et sterkt innslag av pragmatisme og nærhet til hverdagens praktiske aspekter, som arbeidsvilkår, lønn og karriereutvikling.


Trude Haugli Siri Gerrard Anne Hellum Eva-MariA Svensson (red.)

Festskrift til Hege BrĂŚkhus 70 ĂĽr


Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3312-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©shutterstock/Cactus Studio ©unsplash/photo by Janita Sumeiko Kart på s. 393: Kartverket [CC BY 4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0)] Silhuetter på s. 468: Rawpixel.com/Shutterstock Illustrasjon på s. 343: Forsiden av The New Yorker, 5. mars 2018. Illustrasjon «Golden Opportunity» av Chris Ware. Boken er utgitt med støtte fra Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


Foto: Jørn B. Nyvoll


Forord Festskriftet er blitt til etter et initiativ fra Forskergruppa for barnerett ved UiT Norges arktiske universitet. Arbeidet ble organisert gjennom et samarbeid mellom fire redaktører som har tilknytning til forskjellige sider av Heges faglige liv og virke. I invitasjonen til å bidra til festskriftet skrev vi: «Hege har gjennom hele sin virksomhet vist et sterkt engasjement. Når vi inviterer bidragsytere fra ulike fagfelt til å lage et festskrift, ønsker vi nettopp at engasjement skal være den røde tråden.» Vi inviterte bidragsyterne til å skrive om noe de selv brenner for, enten det er samfunnsmessige spørsmål av ulik art, behov for regelendringer, praksis man er kritisk til, eller om praksiser som har positive virkninger, osv. Omtrent alle de inviterte sa ja ‒ med entusiasme. Boka har et stort spenn, både tematisk og ved inkludering av ulike fag, tradisjoner og metoder. Det er et litt annerledes festskrift, et festskrift som skal avspeile «state of the art», når det gjelder engasjement blant forskerne. Kapitlene i boka er systematisert alfabetisk etter forfatternes etternavn. Dette er en ikke-hierarkisk og åpen systematisering som sannsynligvis er i jubilantens ånd. Når vi har unnlatt å systematisere bidragene ut fra spesifikke fag/metoder eller tema, er det fordi vi i denne sammenheng ikke ønsker å operere med kategorier som inkluderer og ekskluderer. Boka representerer ganske enkelt vitenskapelige tekster som hver taler for seg selv. I forbindelse med Heges 70-årsdag 7. april 2019 arrangerte vi en forskermaraton hvor 20 av forfatterne deltok med 10-minutters presentasjoner av egne bidrag. I den forbindelse fremførte også Ande Somby «Hege sin joik», som en varm hyllest til henne. Joiken finner man her: https://www.youtube.com/ watch?v=PMRUyx73gWg Vi har fått inn 30 artikler. Like mange har vært i sving som fagfeller, forskriftsmessig anonymisert, for å sikre så høy kvalitet som jubilanten fortjener. Vi vil takke alle forfatterne og alle de anonyme fagfellene for godt utført arbeid. Takk til Fagbokforlaget ved Marit Hatleskog, Marius Gulbranson Nordby og Magdalena Richert-Oktaba for godt samarbeid. Tromsø/Oslo/Göteborg, september 2019 Trude Haugli Siri Gerrard Anne Hellum

Eva-Maria Svensson


Innhold Festskrift til Hege Brækhus..............................................................................................11 Trude Haugli, Anne Hellum og Eva-Maria Svensson

Har befolkningen rett til innsyn i statsministerens elektroniske kalender?..................21 Johan Greger Aulstad

Universitetets fremtid: Produksjonsbedrift, forvaltningsorgan eller samfunnsinstitusjon?.......................................................................................................39 Jan Fridthjof Bernt

En berättelse om uppkomst och fall av en kritisk rättsvetenskaplig genusmiljö .........59 Monica Burman och Åsa Gunnarsson

Et kritisk blikk på reglene om rettsvernshevd ................................................................85 Gunnar Eriksen

Burning Down the University Library – the Protection of Institutions of Higher Learning During an Armed Conflict ................................................................................99 Magne Frostad

Kvinner, menn og kjærligheten til fiskeværet: frivillige praksiser i et nordlig kystsamfunn ...................................................................................................................129 Siri Gerrard

Fra Tromsø til manndom – Bernt Lies novelle om ishavet som arena for barndomserfaringer...................................149 Marit Anne Hauan

«Før ble de absorbert av storfamilien …» Individer og relasjoner i folketrygdlovens «etterlatteytelser»............................................161 Ingunn Ikdahl

Havretten og nyere miljørett .........................................................................................183 Ingvild U. Jakobsen og Tore Henriksen

Ud af skabet – Ægteskabet ............................................................................................207 Kirsten Ketscher

En kommentar til lovfestingen av rettsvalgsregler på arverettens område................225 Kristine Helen Korsnes

Human Health in the Arctic in a gender perspective: the case of Nenets Autonomous Okrug in the Arkhangelsk Region, Russia ..............................................245 Natalia Kukarenko


10

innhold

Rett og legitimasjon i ny kommunelov – og noen tanker om det rettspolitiske engasjement ..................................................................................................................261 Markus Hoel Lie

The passport as actor in the enactment of the Russian-Norwegian border ...............275 Ann Therese Lotherington and Anne Britt Flemmen

How reviewers think ......................................................................................................289 Johanna Niemi

Hverdagsjuss, rettssikkerhet og retten til en rettferdig rettergang ............................301 Anna Nylund

Sex in Hollywood............................................................................................................323 Frances Olsen

“Beyond Gender”? – Strategies for (sociolegal) transformations? .............................345 Hanne Petersen

Powerful Short Stories from Inspirational Women .......................................................365 Margherita Paola Poto In collaboration with Ania Salinas Cerda, Maria Kristina Labba and Paola Benedetta Cerruti

Nord-Norge, nordområdene og konstitusjonen ..........................................................377 Inger-Johanne Sand

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), svangerskap og kvinners og barns rettigheter ......................................................................................................................397 Kirsten Sandberg

CRPD-komiteens tolkning av artikkel 12 – Likhet for loven Hva betyr det for barn? ...................................................................................................411 Randi Sigurdsen

Likhetsprinsippets strukturelle side I praksis om religiøst baserte reservasjonskrav i arbeidslivet ............................................427 Vibeke Blaker Strand

Inngåelse av ekteskap – en politisk handling? .............................................................455 Asbjørn Strandbakken

Å skille seg til penger – eller gifte seg til fattigdom? ....................................................467 Tone Sverdrup

Om endringene i psykisk helsevernloven fra 2017 – mere juss og mindre fag? ..............................................................................................483 Aslak Syse

Regulation Models of Social and Labor Relations in Countries of the Arctic Region .....505 Tatiana Zykina and Ekaterina Sazanova

Forfatterne ........................................................................................................... 515


Festskrift til Hege Brækhus Trude Haugli, Anne Hellum og Eva-Maria Svensson

Hege som student, forsker, underviser og utreder Opptakt «En kvinna måste ha pengar och eget rum, om hon skall kunna skriva romaner» skrev Virginia Woolf i sin bok Ett eget rum, som ble publisert første gang i 1929.1 Virginia og Hege møttes aldri, men om de hadde gjort det, kunne Hege absolutt ha hatt Virginia som forbilde i sitt akademiske liv. Interessen for og betoningen av økonomien som sentral for et menneskes selvstendighet, i kombinasjon med det rent konkrete rommet eller plassen, er så karakteristisk for Hege. Hun er en uvanlig person innenfor akademia, en person som har evne til å kombinere en akademisk karriere med et sterkt innslag av pragmatisme og nærhet til hverdagens praktiske aspekter, som arbeidsvilkår, lønn og karriereutvikling. Hege tilhører den andre generasjonen av kvinner innenfor nordisk rettsvitenskap. Den første generasjonen bestod av de kvinnene som brøt ny akademisk mark gjennom å være de første i sine emner, som svenske Elsa Eschelsson, som disputerte i Uppsala i 1897, danske Agnete Weis Bentzon, som disputerte som første kvinne i Oslo i 1969, Tove Stang Dahl, som disputerte i 1978 som første norske kvinnelige jurist med dr.philos.-graden, etterfulgt av Lucy Smith som første norske kvinnelige dr. juris i 1981, også i Oslo. Hege tilhører første generasjon av den nordiske kritisk juss-bevegelsen som gjennom sitt engasjement -for svake grupper satte rettsområder som kvinnerett, barnerett, distriktsrett og trygderett på dagsordenen. Hun har som student, forsker, underviser og dekan bidratt til å utvikle, befeste og videreføre denne tradisjonen.

Avantgardestudenten Hege Brækhus avla juridisk embetseksamen ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1975. Hun var en visjonær, frittenkende og engasjert student

1 Virginia Woolf, Ett eget rum, Stockholm, Modernista 2018 (original: A room of one’s own, 1929).


12

trude haugli, anne hellum og eva-maria svensson

som ville bruke jussen til å fremme kvinnefrigjøring og bidra til distriktsutbygging. Hege var med i Juss-Buss som hadde som formål å bringe jussen ut til svake grupper og folk i utkantstrøk. Sammen med andre studenter, lærere og ansatte var hun med på å opprette Kvinnesaksgruppa på juss tidlig på 1970-tallet.2 I 1972 utarbeidet hun og Kristin Solberg, på oppdrag av familierettsjuristen Helge Johan Thue, en oversikt over kvinnediskriminerende bestemmelser i lovverket. Hege stoppet ikke opp ved det formelle, men gikk videre og stilte spørsmål ved andre sider av lovverket, særlig straffe- og familielovgivningens unntak for personlige og private forhold. I 1973 tok studentene i Kvinnesaksgruppa på juss, under Heges ledelse, ansvar for produksjonen av Juristforeningens TV-serie «Retten er satt».3 Temaet, som tok utgangspunkt i en fiktiv rettssak, var voldtekt i ekteskapet. TV-saken, hvor mannen ble dømt for voldtekt, brøt den juridiske og politiske stillheten om vold mot kvinner i ekteskapet. Ideen var Heges, mens sakens faktum og juridiske argumentasjon ble utviklet av Kvinnesaksgruppas studentmedlemmer i samarbeid med faglige støttespillere i det juridiske miljø. Her ble strafferettslige dogmer for første gang utfordret med utgangspunkt i et kvinneperspektiv. TV-saken fikk førstesideoppslag i avisene og førte til heftig juridisk og politisk debatt. Flere av dommerne i Høyesterett kommenterte saken på studentseminarer. Et synspunkt var at voldtekt i ekteskapet var en rettslig umulighet ettersom ekteskapet gjorde ektefellene til ett.4 Det tok allikevel ikke lang tid før Høyesterett avsa sin første dom hvor en mann ble ansett skyldig i voldtekt av sin kone.5 Saken slo også et slag for nynorsk som rettsspråk, ved at aktor, forsvarer og dommer snakket dialekt. TV-saken om voldtekt i ekteskapet vitner om Heges faglige mot og hennes evne til å inspirere og samarbeide med andre. Den framstår, i lys av det som i nyere feministisk rettsteori betegnes som «feministiske skyggedommer», som et faglig initiativ som var forut for sin tid.

2 Kvinnesaksgruppa på juss var dynamoen i opprettelsen av studentrettshjelpstiltaket Fri rettshjelp for kvinner (senere JURK) i 1973 og faget kvinnerett i 1974. Faglæreransvaret var kollektivt og delt mellom Tove Stang Dahl, Kirsti Strøm Bull og Lucy Smith. 3 https://tv.nrk.no/serie/retten-er-satt/1973/FOLA01003973 4 Dette synspunktet ble fremmet av høyesterettsdommer Leivestad på Juridisk studentutvalgs Lillehammer-seminar i 1974. Arrangør var studentutvalgets leder og nestleder stud.jur. Tove Ramborg og stud.jur. Anne Hellum. 5 Rt. 1974 s.1121.


festskrift til hege brækhus

Visjonær, systemkritisk og rettspolitisk forskning Distriktenes utbyggingsfond var Heges første arbeidsplass. Sammen med sin kollega fra Juss-Buss, Toril Nicolaisen, bidro hun med juridisk kompetanse på distriktsutbyggingsfeltet. Heges engasjement for distriktsjuss og kvinnejuss går som en rød tråd gjennom hele hennes yrkeskarriere. I 1981 slo hun seg ned som advokat på Sortland i Nordland, etter fire år som henholdsvis dommerfullmektig og advokatfullmektig i Vesterålen. Gjennom dette fikk hun dyp innsikt i nordnorsk rettsliv. Mange av sakene hun tok, gjaldt skilsmisse, bidrag, trygd og erstatning. De satte sitt preg på Heges senere forskning og bidrag til utviklingen av et eget juss-studium i Tromsø. Et særtrekk ved Hege som forsker er hennes evne til å omsette hverdagslige erfaringer og feministiske visjoner om frihet og likhet til rettslige analyser og rettspolitiske strategier. Heges forfatterskap, særlig hennes kritiske blikk på forholdet mellom rett, økonomi, kjærlighet og omsorg, har mye til felles med 70-talls feministen Suzanne Brøgger som skrev boken Fri os fra kærligheden.6 Et gjennomgående tema i Heges forskning er rettens bidrag til vedlikehold og endring av økonomiske og sosiale strukturer som skaper og befester den kjønnede fordelingen og verdsettingen av omsorgsarbeid og lønnsarbeid.7 Med utgangspunkt i kvinners livssammenhenger viser hun hvordan samspillet mellom vernet mot inngrep i privatlivet og idealet om ekteskapet som et frihets- og kjærlighetsbasert fellesskap begrenser kvinners sosiale, økonomiske og fysiske frihet. Hun retter søkelyset mot rettsreglenes konsekvenser for individuelle valg, særlig familierettslige regler som gir adgang til å innrette seg på måter som skaper økonomisk og sosial avhengighet. Hvorvidt eksisterende regelverk, som har ulike konsekvenser for kvinner og menn, lar seg forene med retten til likestilling og ikke-diskriminering, er en sentral problemstilling i hennes forskning.8 Ved å sette spørsmålstegn ved forestillinger og begreper jurister får inn med morsmelken, og således tar for gitt, bidrar hun med et maktperspektiv som avdekker juristskapte virkelighetsbeskrivelser.9

6 Suzanne Brøgger, Fri os fra kærligheden, København, Rhodos 1973. Boka ble lest og diskutert i Kvinnesaksgruppa på juss, og deler av den var på den første pensumlisten i faget kvinnerett. 7 Heges viktigste arbeider er samlet i Hege Brækhus, Nærhet og frihet. Utvalgte emner om likestilling i familien, Fagbokforlaget 2019. 8 Se artikkelen «Er ekteskapsloven kjønnsdiskriminerende», Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål nr. 2/2015. 9 Usynlig makt defineres av maktforskeren Steven Lukes som begreper og forståelser vi er sosialisert inn i og derfor ikke setter spørsmålstegn ved. Steven Lukes, Power: A Radical View, London, Palgrave Macmillan, 2nd Edition, 2005.

13


14

trude haugli, anne hellum og eva-maria svensson

Heges systemkritiske analyser videreføres i rettspolitiske endringsforslag som retter seg mot samspillet mellom kjønnede økonomiske, sosiale og rettslige grunnstrukturer. Å oppheve likestillings- og diskrimineringslovgivningens unntak for familieliv og personlige forhold er et av hennes hovedanliggender.10 En forutsetning for reell likestilling når det gjelder arbeid og økonomisk trygghet, er at sammenhengen mellom det offentlige og det private forsørgelsessystem tas opp til revisjon. Likedeling av foreldrepermisjon inngår som et viktig ledd i Heges strategi for å fremme reell likestilling i arbeids- og familieliv.11 Å erstatte ekteskapslovgivningens regler om underholdsplikt med generelle foreldreskapsbaserte forsørgelsesregler, basert på likedeling av omsorg og økonomisk ansvar, er en annen komponent. Kjernen i disse forslagene er at ekteskapets privilegerte posisjon avskaffes og erstattes med en regulering som likestiller det eksisterende mangfold av samlivsrelasjoner.

Offentlige nemnder og utvalg Hege har, som juridisk kvinne-, kjønns- og likestillingsforsker ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, sittet i en rekke offentlig oppnevnte nemnder og utvalg. Fra 2002 til 2005 var hun medlem av Klagenemnda for likestilling. Videre var hun medlem av Likelønnskommisjonen som avga innstillingen Kjønn og lønn (NOU 2008: 6), Diskrimineringslovutvalget som avga innstillingen Et helhetlig diskrimineringsvern (NOU 2009: 1), og utvalget som avga innstillingen Offentlig støtte til barnefamiliene (NOU 2017: 6). Hun har gjennom deltakelse i disse utvalgene bidratt med kvinne- og likestillingsrettslig kunnskap fra egen og andres forskning og således vært med å legge føringer for framtidige reformer.

10 Dette er utdypet i artikkelen «Diskriminering i private og personlige relasjoner», i Eva-Maria Svensson, Ulrika Andersson, Hege Brækhus, Monica Burman, Anne Hellum, Stine Jørgensen, Anu Pylkkänen (red.), På vei. Kjønn og rett i Norden, Göteborg, Makadam Förlag, 2011. 11 Se Hege Brækhus, «Likelønn», i Anne Hellum og Kirsten Ketscher (red.), Diskriminerings- og likestillingsrett, Oslo, Universitetsforlaget 2008, og Hege Brækhus «Likelønn – markedslønn. I hvilken utstrekning kan markedslønn begrunne lønnsdifferensiering etter likestillingsloven § 5?», i Helga Aune, Ole Kristian Fauchald, Kåre Lilleholt og Dag Michalsen (red.), Arbeid og rett. Festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag, Oslo, Cappelen akademisk 2009.


festskrift til hege brækhus

Hege og Det juridiske fakultet, UiT – Norges arktiske universitet I 1984 bestemte Regjeringen at Universitetet i Tromsø skulle tilby første avdeling av juss-studiet, både for å styrke rekrutteringen til universitetet, øke kompetansen i landsdelen og, helt konkret, som et tiltak i en periode med høy arbeidsledighet blant ungdom. Det ble opprettet to nye amanuensisstillinger, og Hege ble ansatt i en av disse. Heges liv og virke i Tromsø har siden da vært nær forbundet med fremveksten av et stadig sterkere rettsvitenskapelig miljø, fra et Institutt for rettsvitenskap til et Juridisk fakultet. Dette fagmiljøet har Hege hele tiden vært trofast mot. For en nærmere fortelling om fakultetets historie de første 25 år henviser vi til Heges artikkel i Festskrift til Asbjørn Kjønstad.12 Å bygge opp et fullt masterprogram fra grunnen av, toppe det med et fullverdig ph.d.-program samt etablere en egen LL.M.-grad, er ikke gjort av seg selv. Det krever stor innsats fra mange. Bak resultatene ligger klok strategisk tenkning, mye utholdenhet, et sterkt ønske om å lykkes og en smule utålmodighet, egenskaper som Hege besitter til fulle. Hun ble rett kvinne på rett plass. Heges CV viser at hun fra 1984 var amanuensis i ti år, frem til hun tok doktorgraden, så førsteamanuensis i ti år og deretter professor. Hun har til sammen ledet fakultetet i ni år, i noen perioder som valgt og senere som den første tilsatte dekan. I tillegg kommer en rekke verv, både lokalt og på nasjonalt nivå. Gjennom gjesteforskningsopphold i Firenze, Berkeley, Warwick, Venezia og Los Angeles har hun opprettet verdifulle internasjonale nettverk og tatt med impulser hjem. Hun har en åpenhet for nye tanker og ideer, for endringer og utvikling. At fakultetet i 2003, som første enhet ved UiT opprettet en egen alumniforening for tidligere studenter, var en direkte følge av Heges mange utenlandsopphold. Hege disputerte i 1995 med avhandlingen «Mor kan ikke bli syk ‒ om uførepensjon for husmødre»,13 og ble dermed den første kvinnelige dr. juris fra Tromsø. Avhandlingens tema avspeiler noe av hennes interessefelt, som omfatter familierett, kvinnerett, likestillingsrett og trygderett. Faglig sett har hun også vist et sterkt engasjement; hun har vært modig i et mannsdominert og noe dogmatisk miljø og vist at det finnes alternative måter å tenke på.

12 Hege Brækhus, «Hvordan gikk det til? Det juridiske fakultet i Troms runder 25 år», i Kirsten Ketscher, Kåre Lilleholt, Eivind Smith og Aslak Syse (red.), Velferd og rettferd. Festskrift til Asbjørn Kjønstad, Oslo, Gyldendal 2013. 13 Hege Brækhus, Mor kan ikke bli syk. Om uførepensjon til husmødre etter folketrygdloven – i et kvinnerettslig perspektiv, Oslo, Universitetsforlaget 1996.

15


16

trude haugli, anne hellum og eva-maria svensson

Hege ble i 2015 tildelt UiTs likestillingspris. I begrunnelsen for prisen står det at hennes mange artikler om likestilling og et utall konferansebidrag vitner om et stort engasjement for emnet. Hun har etablert og hatt fagansvar for spesialfaget Diskrimineringsrett. Brækhus har hatt en rekke likestillingsrelaterte verv, og har blant annet vært medlem av Klagenemnda for likestilling, arbeidsgruppen for utredning av kvinne- og kjønnsforskning i NFR, regjeringens likelønnskommisjon og regjeringens diskrimineringslovutvalg samt sittet i styret for Kvinnforsk. I vervet som dekan på Det juridiske fakultet har hun gjennom flere perioder bidratt til å øke andelen kvinner tilsatt på fakultetet. Hege Brækhus har vist et stort engasjement for likestilling gjennom hele sin karriere og har stor gjennomslagskraft både nasjonalt og internasjonalt.

Hege ønsket at prispengene på 50 000 kroner skulle bidra til ytterligere utvikling av diskrimineringsretten. Som den gode strategen hun er, fikk hun fakultetet med på et spleiselag, hvor hun selv la inn prisen pluss 25 000 kroner av egne midler, mot at fakultetet doblet det samlede beløpet. Dermed kunne man utlyse tre masterstipend for studenter i rettsvitenskap som ønsket å skrive avhandling innenfor dette fagområdet. Hege bidro til et problemorientert studieopplegg gjennom det nye faget Husmorrett som satte den manglende verdsettingen av kvinners hus- og omsorgsarbeid i familie-, arbeids- og trygdelovgivningen i sentrum.14 Videre bygde hun opp et eget spesialfag i Diskrimineringsrett. Som en uredd og visjonær leder støttet Hege fullt ut opp om satsingen som førte til at fakultetet vant konkurransen om opprettelse av et KG Jebsen-senter for havrett våren 2014. Hun valgte å satse på dette fagmiljøet, legge forholdene til rette, og sørget for at det ble tilført nødvendige ressurser for å kunne oppnå en standard som internasjonalt ledende. Det er liten tvil om at eksistensen av KG Jebsen-senteret er særdeles viktig, også når det gjelder fakultetets robusthet. I dekanrollen bidro hun også til å muliggjøre nettverket the Nordic Research Network for Sámi and Indigenous Peoples’ Law – NORSIL under ledelse av Christina Allard 2011–2016, med formål å styrke og utvikle samerettsforskningen i Norden. 14 Den nye studieordningen i Tromsø er beskrevet av Hege Brækhus i artikkelen «Tromsø-varianten», Hefte for kritisk juss 1/1986, s. 25–26.


festskrift til hege brækhus

Hege som nettverksbygger Tverrfaglighet og romslighet Hege har betydd mye for andre forskere gjennom å støtte, bygge og delta i flere nasjonale, nordiske og internasjonale nettverk. Med fast forankring i Tromsø har hun hele tiden vært aktiv i og utviklet nettverk med forgreninger langt utenfor sitt eget fakultet. Nettverkene har vært rettsvitenskapelige, men også fler- og tverrfaglige. Å bevege seg på tvers mellom flere disipliner er utfordrende, men Hege har kommunisert godt med kvinne- og kjønnsforskere i mange fag og i mange sammenhenger. Et tidlig eksempel på hennes interesse for kvinners praktiske levekår, hennes tverrfaglige engasjement og evne til formidling er et foredrag hun holdt i 1986 ved Finnmark distriktshøgskole, om kvinners juridiske forhold i fiskerisammenheng. Hege har lenge vært aktiv som nettverksbygger ved UiT. Lenge før Senter for kvinne- og kjønnsforskning (KVINNFORSK) ble etablert, var hun aktiv i forløperen «Nettverk for kvinner i forskning og forskning om kvinner». Hun var også aktiv i de mange kvinneforskermaratonene som UiT var tidlig ute med. Hun holdt eksempelvis innlegg om «Hvordan definerer vi ‘husmor’ og hvilke rettslige konsekvenser får det?» i 1996 og om «Fars rettigheter og plikter etter loven. Er far og mor likestilt?» i 2009.15

Det nordiske kvinnerettslige nettverket Allerede i løpet av avhandlingstiden var Hege aktiv i og bidro til utviklingen av det nordiske kvinnerettslige nettverket. Nettverket hadde en sterk stilling på Juridisk fakultet i Oslo, ettersom det der hadde blitt institusjonalisert som egen avdeling på Institutt for offentlig rett allerede i 1975.16 Nettverket var imidlertid nordisk, hvilket blant annet kom til uttrykk i Det nordiske kvinnejuristmøtet som med jevne og ujevne mellomrom har blitt arrangert siden 1970-tallet med start i Danmark. Disse møtene har nå pågått i en tidsperiode på 44 år (1975–2019) og har samlet et stort antall forskere og praktikere med interesse for forholdet mellom kjønn og rett. Flere av møtene har også resultert i skrifter hvor de fleste av foredragene er publisert.

15 https://uit.no/om/enhet/artikkel?p_document_id=382359&p_dimension_id=88183&men=28713 16 For referat fra det 2. nordiske kvinnejuristmøte, som ble holdt på Spåtind høyfjellshotell i Norge 5.–8. mai 1977, se Anne Hellum og Hege Brækhus, «Nordisk kvinnejuristmøte», Hefte for kritisk juss nr. 2 (1977), s. 4–10.

17


18

trude haugli, anne hellum og eva-maria svensson

To ganger har Hege vært med og arrangert Det nordiske kvinnejuristmøte, i 1992 og i 2009, begge gangene i Tromsø. Temaet for det åttende møte i 1992 var «Kvinnerett i et internasjonalt perspektiv». Hege inngikk i arrangementskomiteen sammen med Trude Haugli, Kerstin Berglund, Ann-Gøril Johansen med flere fra Universitetet i Tromsø.17 I 2009 ble møtet holdt på Sommarøy utenfor Tromsø. Hege var arrangør sammen med Eva-Maria Svensson, og temaet var «Kjønn og rett – teori og metode».18 Stemningen ved dette møtet var veldig spesiell. Det var november, mørketiden hadde nettopp startet, og seminaret ble innledet i mørke. Strømmen hadde gått, og det tok mange timer før den kom tilbake. Med et fullspekket program var det likevel mulig å sette i gang, med månen og stearinlys som de eneste lyskildene. Møtet i 2009, som var det ellevte, samt de foregående møtene er dokumentert i artikkelen «Formering och transformering av ett kunskapsfält» fra 2011.19 Senere har ytterligere tre møter vært avviklet, i København i 2012, i Umeå i 2015 og i Åbo i 2017. I 2019 pågår planleggingen av det femtende møtet, som vil bli holdt i Oslo i september samme år.

Gender equality in the Arctic, TUARQ Som en del i trekantsamarbeidet mellom universitetene i Tromsø, Umeå og Arkhangelsk etablerte Hege sammen med Eva-Maria Svensson og Åsa Gunnarsson i 2011 et forskningssamarbeid mellom forskere ved de tre universitetene, etterhvert utvidet til også å inkludere forskere fra Canada og Finland. Prosjektet har fokusert på problemstillinger om likestilling og rettigheter i arbeidslivet, migrasjon, urbefolkning, sosiale og fiskale rettigheter, vold og fattigdom. Prosjektet var også integrert i KVINNFORSKs prosjekt Mobile Lifestyles: Work Mobilities and Gender in the High North, og etter hvert også med prosjektet Advancing Elderly People’s Agency and Inclusion in the Changing Arctic and Nordic Welfare System (AEPA-Wel) ledet av Päivi Niskanen og Shahnaj Begum i Rovaniemi.

17 Kvinnerett i et internasjonalt perspektiv. Rapport fra det 8. Nordiske Kvinnejuristmøtet. Tromsø 21.–24. mai 1992. Skriftserie nr. 19. Institutt for rettsvitenskap, Universitetet i Tromsø. En presentasjon av møtet finnes også i Inger Österdahl, «8:e Nordiska kvinnojuristmötet: kvinnor och EG-rätt» i Svensk juristtidning 77(1992):7, s. 518–523. 18 Eva-Maria Svensson, Ulrika Andersson, Hege Brækhus, Monica Burman, Anne Hellum, Stine Jørgensen, Anu Pylkkänen (red.), På vei. Kjønn og rett i Norden, Göteborg, Makadam Förlag 2011. 19 Eva-Maria Svensson, «Formering och transformering av ett kunskapsfält», i Eva-Maria Svensson, Ulrika Andersson, Hege Brækhus, Monica Burman, Anne Hellum, Stine Jørgensen, Anu Pylkkänen (red.), På vei. Kjønn og rett i Norden, Göteborg, Makadam Förlag 2011.


festskrift til hege brækhus

Forskergruppen har arrangert seks workshops, i Tromsø, Umeå, Arkhangelsk og Kingston, og dessuten deltatt ved flere konferanser som har resultert i flere publikasjoner.20 Medlemmer i forskergruppen har også blitt invitert til å delta som eksperter i de nordiske lands arbeid innenfor Arktis.

Å støtte andre gjennom dekanrollen Som leder har Hege likt å utfordre sine ansatte, gi oppgaver og tillit, ikke nødvendigvis basert på at noen gjerne ville ha en oppgave, men for å inkludere og for å utfordre ansatte til å utvikle ny kompetanse. Hun har med glede jobbet for å finne gode løsninger i møte med ansatte eller studenter som har hatt særlige utfordringer. Studentenes ve og vel har alltid vært viktig for Hege. Hun trives i møte med de unge, og har nok best likt fora hvor det ikke var flere til stede enn at det var mulig å etablere gode samtaler. Når Hege fyller 70, har hun brukt nøyaktig halve livet sitt i rettsvitenskapens tjeneste. At hun har et stort hjerte både for faget og for fakultetet, kan det ikke være tvil om.

20 Følgende er den felles hovedpublikasjonen: «Special Issue: Gender Equality in the Arctic and the North», Nordic Journal on Law and Society 1, (01–02) 2017. Heges bidrag i dette nummer har tittelen «Transnational marriages in the north: Legal issues of Russian women married to Norwegian men», s. 135–154.

19


Trude Haugli Siri Gerrard Anne Hellum Eva-Maria Svensson (red.)

Trude Haugli Siri Gerrard Anne Hellum Eva-Maria Svensson (red.)

ISBN 978-82-450-3312-0

,!7II2E5-addbca!

Festskrift til Hege Brækhus 70 år

Forfatterne representerer både samfunnsvitenskap og et bredt spekter av rettsvitenskap. Alle har skrevet om noe de selv brenner for – samfunnsmessige spørsmål av ulik art, behov for regelendringer, praksis man er kritisk til, osv. Boka har et stort spenn, både tematisk og ved inkludering av ulike fag, tradisjoner og metoder. Som helhet utgjør dette et festskrift som avspeiler «state of the art» når det gjelder engasjement blant forskere anno 2019.

Festskrift til Hege Brækhus 70 år

I dette festskriftet til Hege Brækhus bidrar et stort antall kolleger og kontakter til å anerkjenne Hege og hennes engasjement på ulike områder innenfor rettsvitenskapen i samfunnsmessig viktige spørsmål. Interessen for og betoningen av økonomien som sentral for et menneskes selvstendighet, i kombinasjon med det rent konkrete rommet, er så karakteristisk for Hege. Hun er en uvanlig person innenfor akademia, en person som har evne til å kombinere en akademisk karriere med et sterkt innslag av pragmatisme og nærhet til hverdagens praktiske aspekter, som arbeidsvilkår, lønn og karriereutvikling.

Profile for Fagbokforlaget

Dette brenner jeg for! (9788245033120)  

Dette brenner jeg for! (9788245033120)  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded