Fagbladet 2014 02 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 2 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

Fosterhjem:

800 barn bor uten tilsyn Forsidefoto: Werner Juvik

Side 8

•Molde best på bosetting SIDE 17 •Nettjournal kan redde liv SIDE 30

Helse og sosial

30

Et nasjonalt helseregister som blant annet kan inneholde opplysninger om bruk av legemidler og allergier, er på trappene. Det kan redde liv hvis vi er ute av stand til å gjøre rede for dette selv.

33 Foto: Thor Nielsen

FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 40 FOKUS: Barn og unge som forstyrrer 42 Seksjonslederen 54 Debatt 56 Kronikk: Handlekraftig kamporganisasjon 58 Oss 60 Kryssord 61 Gullfeber og Petit 66 ETTER JOBB: Aldri sur på Jorunn-tur 68 EN AV OSS: Lar ungdommen blomstre

Gløder for fellesskapet Med lun humor og stødig ganglag, kombinert med langsiktig politisk tenkning, skal Odd Haldgeir Larsen kjempe for at du får levelige arbeidsforhold. Bli kjent med den ene av de to nye nestlederne.

8

Tema

Foto: Werner Juvik

Mange høydepunkt

Allsang på Rockheim er månedens høydepunkt for Sidsel Fremstad i Trondheim. Men det er bare et av mange aktivitetstilbud til de 30 hjemmeboende eldre som til nå har prøvd ut aktivitetsappen.

Snuoperasjon

20

8 TEMA: Tilsyn i fosterhjem 14 Måtte kjempe i ett år for turnusavtaler 17 Omar tar styring over framtida 20 PORTRETTET: Odd Haldgeir Larsen 27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Rockheim ruler 50 Kunst er også kamp 53 Vil nå ut til uføre medlemmer 62 Kasteballer i anbudskaos

Foto: Werner Juvik

Kjernejournal skal redde liv

Innhold

Barnevernsbarn deler erfaringer

36

Barnevernsproffene Sofie og Yee har mange opplevelser som barnevernsbarn både i fosterhjem og på institusjon. Den erfaringen bruker de til å gi innspill til fagfolk og politikere.

I Hole kommune har de tatt i bruk en metode som kan stoppe uheldige mentale prosesser og i stedet få endret atferdsmønsteret før det utvikler seg til å bli voldelig.

Foto: Per Flakstad

40

Hvordan møter vi barn og unge som er utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt? spør fokusforfatterne Anne Marie Pile og Thomas J. Winther.

2 < Fagbladet 2/2014

Tøff kamp for turnusavtaler ISSN 0809-9251

Barn som opplever overgrep

14

Nøtterøy ønsket en overordnet avtale ved alle helseinstitusjonene i kommunen. De tillitsvalgte måtte kjempe en tøff kamp for å få avtaler hvert enkelt sted. Fra v. Birgit Gaardholm, Gunn Elisabeth L. Hübner og Janne A. Westby.

Hva de sa og hva de mente Jeg ble også litt mistenksom av formuleringen om at regjeringen har startet arbeidet med en kommunereform som «blant annet skal sørge for en struktur der kommunene er robuste nok og har kompetansemiljøer som er sterke nok til å møte fremtidens krav til offentlige tjenester». Her kan det ligge opptil flere hunder begravd.

«Skattekuttene på over sju milliarder kroner er jeg ikke begeistret for, for jeg vet hvem som får brorparten av pengene.»

Skrytelista fikk en variert mottakelse. Det er som kjent ikke lett å gjøre alle til lags. Ikke overraskende vanket det godord fra næringslivets kvinner og menn. Mer forunderlig er tilløpet til fortørnelse fra enkelte i opposisjonen – ikke

over at regjeringen har brutt sitt løfte om at fattige skal få billigere barnehageplass, men fordi den ikke har ført tilstrekkelig høyrepolitikk i enkelte spørsmål.

Jeg for min del kan godt leve med at regjeringen mot formodning bryter løftene sine og dropper både privatisering av velferdstjenestene og redusering av statens andeler i NSB, Statoil og Telenor. Eller salget av eiendomsselskapet Entra, som forvalter en stor del av det norske arvesølvet. Jeg blir ikke sur dersom private likevel ikke får anledning til å skumme fløten av det vanlige folk har vært med å bygge opp gjennom flere generasjoner.

Ikke det minste.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

I slutten av januar feiret regjeringen Solberg sine første hundre dager med kake og en skryteliste over hva de hadde oppnådd på den korte tida. Ikke uventet ga de seg selv beste karakter for utført arbeid.

Lista er da også imponerende lang, og inneholder flere saker som jeg syns er gode og fornuftige. Regjeringen har blant annet gitt 255 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet for de tyfonrammede på Filippinene.

Tollforskriften er endret slik at tollbehandlingen av varer fra utviklingsland forenkles.

Tunge vogntog skal kontrolleres grundigere ved grenseovergangene. En tiltakspakke for ivaretakelse av villaksen har det også blitt plass til.

Naturlig nok, siden jeg har en inngrodd skepsis til blå politikk, fant jeg også saker på skrytelista som jeg ikke likte. Skattekuttene på over sju milliarder kroner er jeg ikke begeistret for, for jeg vet hvem som får brorparten av pengene. Og det er ikke det store flertallet av Fagforbundets medlemmer, for å si det sånn.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756 Redaksjonen avsluttet 5. februar

Fagbladet 2/2014 < 3

AKTUELT

Sier nei til reservasjon Fagforbundet oppfordrer kommuner til ikke å inngå eller forlenge avtaler med leger som av samvittighetsgrunner vil nekte å henvise pasienter til abort.

– At noen skal sette seg som moralsk vokter over valgene kvinner gjør, er å frata kvinner deres rett til å ta egne beslutninger. Det er ganske paradoksalt at regjeringen har gått til valg på at det skal bli større valgfrihet, for så å begrense valgfriheten for kvinner, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

– Tåkeprat om ny kommunereform Opposisjonen mener regjeringen må fortelle hva den nye kommunereformen faktisk skal inneholde.

– Jeg har lenge følt at dette egentlig er en sparereform og en sentraliseringsreform. Dere inviterer kommunenorge til å bli med på noe ingen helt vet hva er, sa Karin Andersen (SV) på kommunereformkonferansen i regi av Lokalsamfunnsforeningen og Fagforbundet. – Vi føler at vi er i et vakuum i Stortinget. Vi er villig til å diskutere, men da må vi vite hva vi har å forholde oss til, sa Eirik Sivertsen (Ap).

Statssekretær Jardar Jensen (H) i Kommunaldepartementet gjentok hva regjeringen ønsker å oppnå:

TÅKELEGGER: Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen (t.h.) mener statssekretær Jardar Jensen og regjeringen snakker ullent om kommunereformen.

Store, robuste kommuner med sterke fagmiljøer. Regjeringen mener sentraliseringen og den statlige styringen har gått for langt, og at kommunene bør overta flere oppgaver fra fylkeskommunen og staten. Men det skal ikke brukes tvang.

– Å si at større kommuner vil føre til mindre sentralisering, tror jeg ikke dere har faglig støtte for. Vi etterlyser en faktabasert analyse, svarte en oppgitt Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Tekst og foto: SIMEN AKER GRIMSRUD

Verdens dyreste lunsj Siden 1914 har det vært tariffestet at bryggearbeiderne har rett til felles matpause på 45 minutter, seks ganger i døgnet. Hundre år seinere hevder styret i Oslo havn at dette har vi ikke råd til.

De hevder at ordningen gir lite effektive havner og kaller den pinlig. Tenk det!

Kranene står fire og en halv time i døgnet mens arbeiderne spiser i fellesskap fordi de må være fire for å losse en båt for å sikre effektivitet og trygghet i arbeidet. Med vel hundre års erfaring har man funnet ut at dette er den mest hensiktsmessige måten å utføre arbeidet på. Det angrepet havnearbeiderne nå opplever på opparbeidede rettigheter og arbeidstidsordninger, er et forvarsel om hva som kan komme over hele fjøla hvis vi ikke passer på.

4 < Fagbladet 2/2014

En annen gruppe som opplever press på tariffestede bestemmelser om arbeidstid, er lærerne. KS, arbeidsgiverorganisasjonen i kommunene, vil ta fra lærerne retten til å forhandle om arbeidstid og vil pålegge lærerne å være mer på skolen når elevene ikke er der. Lærerorganisasjonene mener at forslaget ikke vil bidra til en bedre skole og kaller KS-kravene for en maktdemonstrasjon.

Vi ser at motivene for angrepene på arbeidstidsordningene er et ønske om å endre styrkeforholdet i arbeidslivet. Derfor er det all grunn til å være på vakt mot forsøkene på såkalt fleksibilisering av arbeidsmiljøloven.

Mette Nord, forbundsleder

I helse- og omsorgssektoren brer det seg påstander om at langvakter på 12–13 timer er veien å gå for å få større stillinger og mindre sykefravær. Det vises til forsøk på et og to år, men det er en veldig kort periode å konkludere ut fra. Vi ser ikke konsekvensene av arbeidsbelastningen på så kort tid, og vi må ikke glemme at de fleste skal stå i arbeid i 30–40 år. Å gå inn for noen av de ekstreme turnusvariantene som enkelte ønsker å innføre, vil pulverisere avtalene om arbeidstid og gi mer makt til arbeidsgiverne. Den kollektive fornuften som arbeidsmiljøloven er tuftet på, er det som virker best i det lange løp.

Det er et mål at flest mulig skal nå reell aldersgrense. Det er best for samfunnet, for de som mottar tjenestene og for den enkelte arbeidstaker.

Fagforbundet mener derfor at angrepene på arbeidstidsbestemmelsene må slås tilbake.

– Ikke rør pensjonsgrensa vår – Bestemmelsene om særaldersgrense er viktig for oss som har en veldig fysisk krevende jobb, sier Liv Krossøy, leder av helsefagarbeidernes faggruppe i Fagforbundet.

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) ønsker å fjerne særaldersgrensene som gjør at ansatte i bestemte yrker kan gå av med alderspensjon noen år før de fyller 67. Han møter motbør i fagbevegelsen, der mange mener dette er utidig innblanding i bestemmelser som er både lov- og avtalefestet.

Helsefagarbeiderne kan gå av med pensjon når de fyller 65. Etter reglene kan de gå av tre år før tida hvis de har god nok opptjening i sin pensjonsordning og summen av tjenestetid og alder er minst 85 år.

God ordning – Dette kan være en god ordning hvis de har så godt som full opptjening. Ellers kan det være mer gunstig å ta ut avtalefestet pensjon (AFP), sier Fagforbundets spesialrådgiver og pensjonsekspert, Steinar Fuglevåg.

En viktig forskjell mellom AFP og ordinær alderspensjon er at du har en stor inntekstbegrensning i AFP-ordningen før du får avkortet pensjonen.

Hvis du kan gå av med ordinær pensjon når du er 62 år, kan du jobbe så mye du vil i privat sektor hvis du ønsker det.

Utidig innblanding – Men de fleste ønsker å gå av fordi de er slitne etter mange år med en fysisk tung jobb. Dette er det forsket på, og hjelpepleier og helsefagarbeider endte som noen av de fysisk tyngste yrkene vi har, sier Liv Krossøy.

I tillegg til å være lovfestet for flere yrkesgrupper, blant annet politi og sykepleiere, er særaldersgrenser også en del av flere tariffavtaler.

– Særaldersgrenser er noe vi har fordi en del yrker er svært krevende, med høye fysiske og mentale krav. Dette er yrker som bør ha kortere opptjeningstid, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Hun reagerer på arbeidsministerens uttalelser, og mener det er utidig innblanding.

Konsekvenser – Tariffavtalenes bestemmelser om særalderswregler tar utgangspunkt i det som er lovhjemlet.

Derfor vil en lovendring helt opplagt få konsekvenser for alle dem som har særaldersregler i tariffavtalen, blant andre helsefagarbeiderne, sier Steinar Fuglevåg.

Håper på klimastøtte fra LO Leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet har store forventninger til LOs kommende klimaplan. Sammen med Fagforbundet, NTL, LO i Oslo og flere miljøorganisasjoner arrangerer Naturvernforbundet klimakonferansen «Broen til framtiden: En klimaløsning nedenfra» i slutten av februar.

– Dypest sett dreier dette seg om rettferdig fordeling, mellom rike og fattige land og mellom generasjoner, og det er i kjernen av hva fagbevegelsen har vært opptatt av hele tida, sier han til LO Media.

Lojalitet vinner over ytringsfrihet Under seks prosent av offentlige mellomledere opplever at deres ytringsfrihet står sterkere enn lojaliteten til arbeidsgiver, viser en undersøkelse fra Norsk Redaktørforening.

Nesten halvparten av mellomledere i helse-, utdannings- og politisektoren opplever at lojalitetskravet til ledelsen har blitt strengere de siste årene. En tredel oppgir at de har fått dårligere muligheter til å komme med kritiske kommentarer offentlig.

Kilde: Kommunal Rapport

335.680

lemmer var med r. . februa undet 3 å p i Fagforb n n e 798 flere Det er 3 or. fj i d ti samme

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2014 < 5

Foto: Naturvernforbundet

colourbox.com

BETYR MYE: Særaldersgrenser er viktig for yrkesgrupper som har fysisk tunge jobber, mener Fagforbundet.

AKTUELT

Fagbladet har gitt ut temahefte om mangfoldet i kirka. Vi har snakket med kirketjenere, prester, kirkeverger, ildsjeler, merkantilt ansatte og personalet i menighetsbarnehagen. Ikke minst har vi møtt kirkegårdsarbeideren som møter mennesker hver neste dag som medmenneske.

Vi viser at kirka endrer seg med samfunnet rundt, og at den rommer mye mer enn de store høytidene jul og påske eller familiesammenkomstene dåp, bryllup og begravelse.

Heftet er gratis og kan bestilles i nettbutikken på fagforbundet.no

Mulig pensjonskonflikt Fellesforbundet ønsker et forbundsvist oppgjør, og et av kravene er at arbeidstakerne skal få mer makt over egen pensjon.

Stein Lier-Hansen i arbeidsgiverforeningen Norsk Industri truer med konflikt dersom Fellesforbundet fronter pensjon i årets tariffoppgjør.

Ny hovedavtale i Samfo Forhandlingene om revidert hovedavtale mellom LO og Samfo er avsluttet.

Avtalen gjelder ut 2017. Samfo er arbeidsgiverforening for samvirkeforetak. Fagforbundet har i overkant av 300 medlemmer innfor Samfo, de fleste i boligsamvirke.

Hovedavtalen regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men i motsetning til tariffavtalene, tar den ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser.

6 < Fagbladet 2/2014

– Kvikksølvskadde bør løftes ut av trygdesystemet Arbeidsministeren lover fortgang i erstatningssakene til kvikksølvforgiftede tannhelsesekretærer.

Fagforbundet mener det bør opprettes en egen erstatningsordning slik det ble for nordsjødykkerne.

Illustrasjonsfoto: Even Tømte

Nytt temahefte om kirka

– Når vi vet hvor farlig kvikksølvet var, er det helt unødvendig at tannhelsesekretærene skal gjennom år med saksbehandling før de får en erstatning. De bør registrere seg og deretter løftes ut av det ordinære trygdesystemet. Sakene deres bør behandles fortløpende i en egen erstatningsordning, mener Anne-Gry Rønning-Aaby, advokaten som vant de kvikksølvskaddes sak i Høyesterett for Fagforbundet.

– Høyeste prioritet – Jeg har forsikret meg om at Nav er i gang med å gå gjennom sakene som er berørt av dommen.

De lover at dette har høyeste prioritet, og da snakker vi om måneder, sier arbeidsminister Robert Eriksson til nrk.no.

Rønning-Aaby syns utspillet til arbeidsministeren er gledelig og i tråd med det han uttalte før han ble statsråd. Det er utrolig viktig for de kvikksølvskadde å bli trodd.

– Kun et par timer etter utspillet troppet en kvinne opp i resepsjonen hos Fagforbundet og fortalte om sine plager. Hun hadde ikke orket belastningen med å melde saken til Nav, men de nye signalene fra arbeidsministeren har gitt henne nytt håp.

HÅP: Kvikksølvskadde tannhelsesekretærer regner med enklere saksbehandling for å få erstatning etter arbeidsministerens utspill.

Kvikksølv gir hjerneskade På grunn av seieren i Høyesterett og utspillene fra arbeidsministeren, kommer det nå nye saker inn til Nav. – Sannsynligvis er det en god del flere som aldri har meldt fra til Nav. Siden kvikksølvet førte til hjerneskade, har det vært ekstra tøft og slitsomt å gå gjennom den ordinære saksbehandlingen, sier Rønning-Aaby.

Tekst: VEGARD VELLE

SITATER FRA NETT Israel bedriver apartheid-politikk overfor palestinske arbeidere.

Erklæring fra Trondheimskonferansen, i regi av LO i Trondheim

Som skolesjef ønsker jeg å ha retten til å bestemme hvor lenge og hvordan mine ansatte jobber.

Skolesjef Marlen Faannessen i Eidsvoll kommune

Norske filmtitler 2014. Amnesia, Blind, Søvngjengeren. Nå mangler snart bare Døv.

Journalist Øyvind Holen

Foto: Ola Tømmerås

HAR FÅTT ERSTATNING: Ivar Romundstad fikk ikke jobben han søkte som 56-åring.

Hva er den viktigste kampsaken på kvinnedagen 8. mars?

Erstatning etter aldersdiskriminering Ivar Romundstad søkte som 56-åring en stilling i Hurum kommune, men fikk ikke jobben. Nå har han fått erstatning.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) konkluderte raskt med at Ivar Romundstad var aldersdiskriminert av Buskerud-kommunen.

Etter at han tok opp kampen fikk Romundstad flere aha-opplevelser. Han erfarte at svært mange hadde vært i samme situasjon.

– Mange tillitsvalgte er ikke klar over at paragraf 13 i arbeidsmiljøloven slår fast at aldersdiskriminering er straffbart, forteller Romundstad.

Hele saken hans tok to år, og endte med at han fikk erstatning fra kommunen.

58-åringen, som er valgt opplæringsleder i Fagfor-

bundet Akershus, har mottatt mye positiv respons etter at han tok kampen mot aldersdiskriminering. Særlig er han glad for vedtaket fra LDO som slår fast at han var «ung nok» for jobben han søkte.

Ivar Romundstad hadde en fordel ved å søke stilling innefor det offentlige, for der er det fullt innsyn i ansettelsesprosessen. Det var et betydelig skritt å ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet, samtidig som det innebærer en belastning å stå i en slik sak over flere år.

– Likevel er det svært viktig at vi får fram flere av disse eksemplene, sa en jurist fra LDO på et seminar i regi av Senter for seniorpolitikk i januar.

Norge har høy sysselsetting blant folk over 50 år sammenliknet med andre OECD-land, men dette har ikke så mye med rekruttering å gjøre. Hovedtendensen er at folk blir i den jobben de har etter å ha passert 50 år.

Magni Anita Hansen, medlem Oslo sporveiers arbeiderforening Reservasjonsretten. Hadde jeg vært ung og kommet til en lege som kunne reservere seg mot å henvise til abort, ville jeg følt meg veldig nedvurdert.

Pål Godager, medlem i Fagforbundet Oslo Rett til heltid. De som har vært offer for uønsket deltid, er stort sett kvinner. De får mindre pensjonsopptjening og blir mindre uavhengig økonomisk.

Stig H. Christensen, LO-Media

Fjernet krav om folkevalgte Regjeringen stiller ikke lenger krav om at minst halvparten av styremedlemmene i landets regionale helseforetak skal være folkevalgte. I de nye fire styrene som ble utnevnt 7. januar, er det kun en eller to representanter i hvert styre som har politisk bakgrunn.

– Dette viser at regjeringen tenker mer butikk i helsetjenesten.

Vi har veldig liten demokratisk kontroll over helseforetakene, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet.

Herdis Gunn Rødne, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Haugesund Reservasjonsretten. Kvinner må få bestemme over sitt eget liv og kropp. Dette er et tilbakeskritt for kvinnene.

Også viktig at alle skal ha en lønn å leve av.

Fagbladet 2/2014 < 7

Tema: Tilsyn i fosterhjem

Over 10.000 barn bor i fosterhjem, og de blir stadig flere.

Men langt fra alle får den oppfølgingen de har krav på.

800 barn bor i fosterhjem uten tilsyn fra det offentlige.

Tekst: SIDSEL HJELME og KARIN E. SVENDSEN Foto: WERNER JUVIK

– Uten kjærlighet er det umulig Y

8 < Fagbladet 2/2014

ee er 16 år – og hun har 16 års erfaring fra barnevernet.

– Jeg ble plassert på akuttinstitusjon da jeg ble født, og siden har barnevernet vært med meg, forteller Yee, som nå har bodd ti måneder på institusjon etter å ha flyttet ut av et fosterhjem som ikke fungerte for henne.

Men snart er Yee på flyttefot igjen. Denne gangen skal hun flytte for seg selv med tilsyn fra barnevernet.

Venninnen Sofie (18) stiller i samme divisjon. Hun har bodd i fosterhjem siden hun var åtte.

– Å bli flyttet til et hjem uten kjærlighet er livsfarlig, sier Sofie.

Yee og Sofie er begge barnevernsproffer. Det betyr at de er med i Forandringsfabrikken, en stiftelse som jobber for at barn og unge skal bli lyttet til i hjelpesystemet.

Med Sofie som frontfigur deler barnevernsproffene sine erfaringer og gir råd og innspill til fagfolk i barnevernet.

De deltar også i utvalg og faggrupper for å formidle barn og unges stemmer til myndighetene.

er brettet ut i mediene, kritiske rapporter er klasket i politikernes bord, og en sørgelig lang rekke dommer dokumenterer utilgivelige forsømmelser mot vergeløse barn.

Ved utgangen av 2012 hadde over 53.000 barn i Norge hjelp fra barnevernet, over 10.000 av dem bor i fosterhjem.

Under lupen Knapt noen del av Velferds-Norge har vært gransket grundigere enn barnevernet. Hjerteskjærende enkelthistorier

Noen får det til Nylig la forskere fra Nova og Fafo fram rapporten Fosterhjem for barns behov, basert på fire års forsknings-

BARNEVERNSPROFFER: Sofie og Yee bruker egen erfaring fra barnevernet til å gi råd og innspill til fagfolk i barnevernet.

arbeid. «De siste par–tre tiårene har det skjedd så store endringer i norsk fosterhjemsomsorg at man kan snakke om et fosterhjemsløft,» skriver forskerne i rapporten.

Men fortsatt er det mye som går galt.

Helsetilsynet hadde i 2013 en landsomfattende gjennomgang av tilsynsordningen for fosterbarn.

Fagbladet har gjennomgått Helsetilsynets rapporter, og de viser at et velfungerende barnevern ikke er en utopi.

16 av 66 kommuner fikk ingen merknader etter at Helse-

Tilsyn i fosterhjem

K 10.254 barn bor i fosterhjem. Alle skal ha egen tilsynsfører.

K Det stilles ingen krav til tilsynsførernes formelle kvalifikasjoner.

K Tilsynsføreren skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig, men minimum fire ganger i året.

K Mer enn 800 barn manglet tilsynsfører ved utgangen av 2011.

Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

< Fagbladet 2/2014 < 9

Tema: Tilsyn i fosterhjem

Jeg har opplevd et fosterhjem uten den kjærligheten jeg trengte.

Det vil følge meg hele livet.

Yee, 16 år

tilsynet hadde gransket dokumenter og journaler og hatt møter, samtaler og intervjuer med barnevernsansatte og ledere i kommunene.

Men 50 av de 66 kommunene bryter altså en eller flere bestemmelser som skal sikre rettssikkerhet og trygghet for barn i fosterhjem (se faktaboks øverst side 11).

K

Noen får det til Barnevernet i 16 av 60 kommuner fikk ingen avvik da Helsetilsynet undersøkte om barn i fosterhjem fikk godt nok tilsyn. Noen av dem som arbeider i disse kommunene, deler her sine suksessfaktorer.

10 < Fagbladet 2/2014

Stadig nye mennesker Gjennom 16 år i barnevernet har mange vært tett på Yee. – Har du tall på hvor mange?

– Det tror jeg aldri jeg kan finne ut av. Jeg møter ofte folk på gata som sier «Så stor du er blitt», men jeg aner ikke hvem de er.

K Sør- og Nord-Odal

TILGJENGELIG: – Første året har vi fosterhjemsbesøk hver sjette uke for å sikre god oppfølging. Vi har dessuten nesten to hele merkantile stillinger, slik at alle som tar kontakt, blir møtt. Når du ringer kommunene, kan du taste 4 og komme direkte til barnevernstjenesten.

Cecilie Roverudseter, barnevernsleder

K Asker

GODT BEMANNA: – Vi har jobbet beinhardt for å oppfylle lovkravene. Vi har fått totalt sju nye stillinger i forbindelse med barnevernsløftet.

Omsorgsavdelingen, som jobber ut mot fosterhjemmene, er styrket med flere ansatte.

Anne-Karin Andvik, virksomhetsleder

Kritisk mangel på tilsyn

K Endringer i barnevernsloven § 4-22 om tilsyn med barn i fosterhjem er vedtatt, og tilhørende forskrifter endres også. De trådde i kraft 1. februar i år.

K Fagforbundet har i sin høringsuttalelse spilt inn at nytt regelverk må sikre at barna i størst mulig grad får én fast tilsynsperson å forholde seg til over lengre tid.

K Fagforbundet mener også at ansvaret for tilsyn i fosterhjem må ligge hos fylkesmannen.

Fagbladet har gjennomgått Helsetilsynets rapporter om tilsyn i fosterhjem i 66 kommuner. 50 av kommunene bryter en eller flere bestemmelser. Dette er noen av lovbruddene: K Barn får færre besøk enn de har krav på.

K Individuelle planer for barna mangler.

K Samtaler med barna dokumenteres ikke.

K Dårlig journalføring uten barnevernsfaglige vurderinger.

K Kommunenes egne kontrollrutiner er for dårlige.

– På institusjonen der jeg bor nå jobber det kanskje 30 personer, og noen av dem bare hver fjerde uke. Da føler jeg at det ikke er verd å bli kjent med dem. De er hyggelige og flinke, men jeg orker ikke. Det er veldig frustrerende.

– Jeg kjenner så mange som har vært i barnevernet, og det er alltid noen som har det verre enn deg selv. Der jeg bor nå, er det en som har flyttet 15 ganger.

Ustabilt tilsyn De fleste av oss syns det er vanskelig å dele våre innerste tanker og følelser med et menneske vi møter for første gang.

Tilsynsførere i barnevernet kommer og går, og barnevernet har hatt store problemer med å skaffe nok tilsynsførere. Over 800 barn som bor i fosterhjem, mangler tilsynsfører.

– Hvordan skal du kunne stole på tilsynsførerne når de bytter hele tida? Jeg får ingen connection med et menneske jeg møter fire ganger i året, sier Yee. – Vi har opplevd tillitsbrudd hele livet. Da er det vanskelig å knytte seg til nye personer. Når det er en ny tilsynsfører hver gang vi har tilsynsmøte, blir dette et problem PÅ FLYTTEFOT: Etter å ha bodd i fosterhjem og institusjon, flytter Yee snart i egen bolig med tilsyn fra barnevernet.

Foreslår endringer Både Yee og Sofie har byttet tilsynsfører mange ganger.

De er begge kritiske til hvordan ordningen fungerer i dag: – Hovedproblemet er at vi ser dem sjelden, og at vi ikke tør å åpne oss, sier Sofie.

Under den rødgrønne regjeringen ble innspill fra barne-

K Porsanger

GODE RUTINER: – Tross utskifting i personalgruppa har vi klart å følge opp alle barn i fosterhjem på en god måte. Vi har også på systemnivå innarbeidet gode rutiner for saksbehandling. Saksbehandlerne får jevnlig opplæring i programmet.

Ann Helen Morland, barnevernsleder

Kilde: Helsetilsynet

Nye forskrifter fra 1. februar

vernsproffene i Forandringsfabrikken for første gang tatt med i en stortingsmelding. Noe av det de påpekte og som de ble hørt på, var at barnevernet må sikre at barn har noen de tør å snakke sant til.

– Vi mener at alle barn bør få en tillitsperson i barnevernet. Tillitspersonen er en vi kan velge selv, som kan være med oss til barnevernet. Som tillitsperson kan vi for eksempel velge en lærer, en tante eller bestemor som vi har tillit til fra før, som vi kan åpne oss for på en helt annen måte. En tillitsperson vil aldri slutte å bry seg.

– Det er fantastisk at dette nå er kommet inn i loven, sier jentene.

Kjærlighet viktigst Men selv om tilsynet kunne vært bedre, er er Sofie og Yee enig om at det er en viktig del av barnevernet.

– Det er en menneskerett at barn blir passet på og har det bra. Å ikke følge opp et barn er alvorlig.

Det verste er om fosterhjemmet er uten kjærlighet, mener de to: – Jeg har opplevd et fosterhjem uten den kjærligheten jeg trengte. Det vil følge meg hele livet. Jeg ville heller bodd hjemme, sier Yee. – Å bo i et fosterhjem uten kjærlighet kan skape problemer i mange år fremover, og psykiske sår er ofte vanskelige å lege. Det fins historier om barn som har opplevd det lettere å leve med vold i hjemmet enn å leve i en «kald» institusjon eller fosterhjem. Kjærlighet er et nøkkelord, og uten kjærlighet er det umulig, fastslår barnevernsproff Sofie.

K Sande i Vestfold

ALLTID TO: – Selv om det blåser og er hektisk, og tross vakante stillinger, får barn i fosterhjem topp prioritet. Vi setter to saksbehandlere på alle omsorgssaker, slik at vi kan følge opp hvert enkelt barn også når en av oss er borte fra jobben.

Berit Steen, barnevernsleder

K Midtre Gauldal

FRAMSNAKK: – Fosterforeldre eller saksbehandler møter barnets jevnaldrende og framsnakker ham eller henne ved flytting til nytt oppvekstsenter. Noen sterke elever får en fadderoppgave for det nye barnet. Terskelen for å kontakte Buf-etat er lav.

Sigrid Lovise Antonsen, saksbehandler

Fagbladet 2/2014 < 11

<

Tema: Tilsyn i fosterhjem

– Vi tar oss tid til barna – Jeg skal si fra til deg hvis jeg ikke har det bra.

Slik kan barnet svare når tilsynsfører Hanne Christin Nygård spør om fosterbarnet husker hvorfor de møtes.

Nygård er utdannet barnehagelærer og er tilsynsfører for ett av barna som bor i fosterhjem i Hole kommune i Buskerud.

Gjør noe sammen – Det fungerer ikke bare å sette seg ned overfor barnet og snakke. Jeg har som regel en plan for hva vi skal gjøre når vi treffes, forteller Hanne Christin Nygård. Når de gjør noe sammen, opplever hun at barnet også snakker lettere.

Nygård opplevde tidlig at de to var på bølgelengde. Hun føler seg trygg på at barnet har et åpent forhold til henne – samtidig som hun er fullt klar over at de fleste fosterbarn er opptatt av å please alle.

Av og til låner hun barnehagen for at de kan være der og bake eller leke. Andre ganger avtaler hun med fosterforeldrene at hun og barnet har huset for seg selv mens resten av familien tar seg en tur ut. Eller hun er sammen med fosterbarnet hjemme mens resten av familien er opptatt med sitt.

Alle avtaler med barnet er avtalt med fosterfamilien.

Barnets støtte Det var en bekjent i barnevernet som spurte om Hanne Christin Nygård kunne tenke seg å bli tilsynsfører. Før hun svarte ja, leste hun seg opp på hvilken rolle en til-

K Hole

LYTTER TIL BARNET: – Vi har god kontakt med både fosterforeldre og -barn. Ved oppfølgingsbesøk snakker saksbehandleren både med fosterforeldrene og med barnet alene. Vi tilstreber også å være lett tilgjengelige på mobil.

Maria Bikset, barnevernsleder

12 < Fagbladet 2/2014

synsfører skal ha, og hun snakket med et vennepar som har erfaring som fosterforeldre. Da hun hadde bestemt seg, var hun inne til intervju i barnevernet i Hole, og hun møtte en fra barnevernet i barnets hjemkommune.

Sammen besøkte de barnet og fosterfamilien.

For en tilsynsfører må barnets beste være overordnet alle andre hensyn.

– Jeg føler meg som en slags støttekontakt for barnet, sier Nygård.

Hun har også et godt forhold til fosterfamilien.

– Det har hendt at de har ringt meg for å be om råd.

Men når de ringer, er det nok mest for å lette hjertet, å snakke litt med et menneske som kjenner barnets historie og situasjon.

K Kvam

EN SOM ER ANSVARLIG: – Vi har en som er ansvarlig og har oversikt over alle barn i fosterhjem.

Hun minner kollegene om å registrere tilsynsrapportene, og alle rapporter skrives inn i fagprogrammet. Vi har også ukentlige barnevernsmøter.

Anne Nyquist Valland, barnevernsleder

K Tvedestrand

KONTINUERLIG OPPFØLGING: – Internkontrollen vår tydeliggjør ansvaret og oppgaver som skal ivaretas for fosterbarna. Teamleder har mange års erfaring og kompetanse på å følge opp barn i fosterhjem. Også alle ansatte er seg bevisst sitt ansvar for oppfølgingen.

Kristin de Lange Johannessen, enhetsleder Familiehuset

Foto: Karin Svendsen

«Barnet skal kunne snakke med tilsynsfører uten fosterforeldrene til stede.»

Fra veilederen Tilsynsfører i fosterhjem

Svakt tilsyn gir dårlige rettigheter Barn i dagens Norge har unike rettigheter. – Men de må følges opp, sier sosiolog Karen-Sofie Pettersen.

– Rettsvernet ligger der. Det gjør også vedtakene og planene. Men det kan se ut som det ofte skorter på oppfølgingen – både av barnet og av fosterfamilien, sier KarenSofie Pettersen ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi). Hun er sosiolog og har forsket på tatere Sosiolog Kareni barnevernet og erstatningsordSofie Pettersen. ningen for dem som det ikke gikk godt med etter en oppvekst i barnevernet fram til 1980.

Tillit til tilsynsfører Hanne Christin Nygård tenkte det ville være nærmest umulig å skape en relasjon ved å møtes fire ganger i året.

Særlig fra begynnelsen ønsket hun å møte barnet oftere enn lovens minimumskrav.

– Da jeg tok det opp med barnevernet, svarte de med å si at jeg måtte møte barnet så ofte som jeg selv syntes var nødvendig. Det følte jeg som en enorm tillitserklæring, sier hun.

En enda viktigere bekreftelse har hun fått fra barnet via fosterforeldrene.

– Jeg blir skikkelig glad når de forteller at barnet gleder seg til å møte meg.

SIKKERHETSVENTIL: Barnevernsleder Maria Bikset (t.h.) mener Hanne Christin Nygård og andre tilsynsførere spiller en viktig rolle i barne­ vernet.

Barnevernsansatte i Fagforbundet

Fosterforeldre må sikres innflytelse og ansvar, og tilsynsmyndighetene må ha reelt innsyn, mener Harald Berre i Faggruppe barnevern i Fagforbundet. Tilbakemeldinger fra fosterforeldre legges ofte ikke inn i barnets journal, men bare i mappen «fosterhjemsavtale» der fylkesmannen ikke har innsyn, ifølge Berre.

– Mange fosterforeldre har opplevd at avviksmeldinger og bekymringer ikke er journalført, men ender som gule lapper hos saksbehandleren. Barna må sikres ved at all informasjon fra fosterforeldrene er med i barnevernets oppfølging, sier han.

Levende retter Karen-Sofie Pettersen mener det er viktigere å sikre at rettighetene gjøres levende enn å innføre nye ordninger.

– Når vi vet at svært mange barn i fosterhjem har psykiske problemer, er det klart at det kreves mye av en fosterfamilie, og at de trenger solid oppfølging.

Mye er blitt bedre Karen-Sofie Pettersen understreker at barns rettigheter er blitt langt bedre enn de var før 1980.

Tilsyn er etter Afi-forskerens mening viktig, men hun peker også på andre trekk ved barnevernet som kan bli bedre.

– Vi vet at svak oppfølging kan få store og alvorlige konsekvenser for barnet. Jeg savner derfor større bevissthet om egen historie i barnevernet, sier hun.

Som eksempel på hva tidligere barnevernsbarn har lært oss, nevner hun betydningen av stabilitet.

– Mange av dem som har fått erstatning, vokste opp med utrygghet og ustabile relasjoner. De flyttet fra den ene institusjonen til den andre. Nå vet vi at det er uheldig.

Likevel flytter også dagens barnevernsbarn ofte, og de får stadig nye saksbehandlere og nye tilsynsførere.

Fagbladet 2/2014 < 13

Måtte kjempe i ett år for turnusavtaler De tillitsvalgte i Nøtterøy kommune måtte gjennom en tøff kamp for å få på plass lokale turnusavtaler.

Men nå er det meste i orden.

Tekst og foto: Per Flakstad

I utgangspunktet ønsket kommunene en overordnet avtale om arbeidstid for alle virksomheter innenfor helse- og omsorg.

Engasjerte medlemmer – Men da ville vi jo frasagt oss muligheten for å forhandle om turnuser og arbeidstid på hvert enkelt tjenestested, kort sagt overlatt all styring til arbeidsgiver. Det kunne vi ikke godta, sier hovedtillitsvalgt i Nøtterøy kommune, Gunn Elisabeth L. Hübner sammen med plasstillitsvalgt i hjemmetjenesten, Birgit Gaardholm og leder i Fag­ forbundet Øyene (Nøtterøy og Tjøme), Janne A. Westby.

Etter et drøyt år med mange møter, trusler om «drittturnus» og ulike tilbud om individuelle avtaler for hver enkelt, har nå ting ordnet seg. Arbeidstidsavtaler er nå på plass de aller fleste tjenestestedene. De aller fleste av turnusene er satt opp slik at de ikke krever dispensasjon fra arbeidsmiljøloven, noe som må godkjennes av hovedorganisasjonene sentralt.

Overordnet avtale For rundt tre år siden underskrev de tillitsvalgte en felles turnusavtale for alle avdelinger på ett av sykehjemmene i kommunen.

– Vi tenkte dette kunne være en grei måte å få regulert arbeidet med turnusavtaler på, forteller Hübner. – Vi hadde en liten klump i magen, siden avtalen kunne bru14 < Fagbladet 2/2014

SPISSET SEG TIL: Både arbeidsgiver og de tillitsvalgte var opptatt av å få prinsippene for nye arbeidstidsordninger på plass før det nye helsehuset i Nøtterøy åpnet i oktober. Fra v: Birgit Gaardholm, Gunn Elisabeth L. Hübner og Janne A. Westby.

kes til å uthule bestemmelser om kortvakter og hviletid.

Men det skjedde ikke, fortsetter hun.

For halvannet år siden dukket det plutselig opp nettopp det de var urolige for, nemlig turnusforslag med blant annet mange korte vakter. Da sa de tillitsvalgte nei.

I stedet ble de tilbudt en overordnet avtale for alle virksomhetene. Avtalen kunne føre til kortere hviletid, lengre vakter og høyere gjennomsnittsberegninger enn det som ligger i arbeidsmiljølovens hovedbestemmelser.

Da samlet Fagforbundet, FO, Sykepleierforbundet og Delta seg om et felles nei.

Dermed begynte en lang kamp. Det ble mange møter før partene kunne enes om en mal for arbeidsplanavtale.

Den skal danne grunnlag for arbeidsplaner på hvert enkelt arbeidssted. Avtaler som krever unntak fra arbeidsmiljøloven, skal gjøres ut fra behovene på hvert enkelt arbeidssted og vurderes i forhold til den enkelte ansatte.

– Det er også lagt stor vekt på frivillighet når det gjelder

helgevakter. Vi har mange medlemmer som syns det er helt ok å jobbe annenhver helg, men også mange som ikke ønsker det. Derfor er frivillighet viktig, sier Hübner, Gaardholm og Westby.

Tilbudt personlige avtaler – En periode ble det mye kaos, og vi forstår godt at medlemmene ble frustrerte og engstelige. Mange så for seg store utfordringer når det gjaldt familiesituasjon og fritid.

< Fagbladet 2/2014 < 15

Hektisk sommerferie – Dette skjedde mens ferieavviklingen var størst blant tillitsvalgte, så ferien ble ganske annerledes. Det var viktig å være tilgjengelig for medlemmene og arbeidsgiver slik situasjonen utviklet seg, sier Hübner.

– Da vi ble klar over hva som skjedde, protesterte vi.

Kommunen er en tariffbedrift som er forpliktet til å følge våre kollektive avtaler. Det er de tillitsvalgte som har mulighet til å avtale unntaksbestemmelser fra arbeidsmiljøloven. Vi kunne dessuten ikke ha ansatte på samme avdeling i tre ulike turnussystemer, fortsetter hun.

Til slutt skar rådmannen gjennom, og sa at slik skulle det ikke være. Det hadde ikke vært intensjonen å lage vanskelige arbeidsforhold for de ansatte. Foreningene fikk hjelp fra sine hovedorganisasjoner, og sammen satte partene seg ned og klarte å bli enige om overordnede prinsipper for arbeidsplanavtaler og turnuser.

Felles forståelse – Det positive som har kommet ut av dette er en bevissthet om at vi må ha en felles forståelse av arbeidstids­ begreper. I løpet av det siste året fant vi ut at vi hadde ulik tolkning av flere begreper vi trodde vi var enige om, for eksempel hva en grunnturnus er.

– Nå skal ledere og tillitsvalgte gjennom et KS-kurs, og dermed får vi samme bakgrunnskunnskap og omforent tolkning og forståelse av begrepene. Det både håper og tror vi skal bidra til at samarbeidet glir bedre framover, sier Gunn Elisabeth L. Hübner, Birgit Gaardholm og Janne A. Westby.

16 < Fagbladet 2/2014

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Alle organisasjonene forsøkte å gi så presis informasjon som mulig, blant annet med felles informasjonsmøte og brev til alle.

– Likevel fikk vi mange spørsmål om hvorfor vi ikke underskrev en ny avtale. Skylden ble lagt på hovedtillitsvalgte som ikke ville undertegne avtalen, slik at ­arbeidsgiver mente de «måtte» lage nye arbeidsplaner, forteller de tre tillitsvalgte.

De ansatte fikk tilbud om vakter som fulgte minimumsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, det vil si åttetimers nattvakter som begynte først ved midnatt, og vakter på lørdag formiddag som ikke ble regnet som helgevakter og som derfor ikke medførte helgetillegg.

Før sommerferien spisset det seg ordentlig til. Kommunens nye helsehus skulle åpnes i oktober, og to sykehjem skulle slås sammen og et nytt bygges. Det hastet med å få avtaler på plass, og kommuneadministrasjonen ­presset på.

– De ansatte fikk tilbud om å skrive under på personlige avtaler, der de kunne velge mellom tre alternativer: en personlig turnusavtale, følge arbeidsmiljølovens bestemmelser fullt ut, eller få gå i sin gamle turnus, forteller Hübner.

FÅ PROBLEMER: Få arbeidsgivere har problemer med å avtale lokale arbeidstids­ordninger, viser en Fafo-rapport.

– Arbeidsmiljøloven er fleksibel nok Arbeidsgivere har få problemer med å avtale arbeidstid som fraviker fra arbeidsmiljøloven, fastslår en ny Fafo-rapport.

Frykter for sikkerheten

Blant offentlige virksomheter med mer enn 50 ansatte, oppgir nesten halvparten at de har unntak fra hviletidsbestemmelsene.

Tekst: Simen Aker Grimsrud – Vi må passe på at det unormale – Det er lite som tyder på at det er ikke blir regelen, sier Mette Nord, vanskelig for arbeidsgiver å avtale som mener tallene for avvik fra lokalt med fagforeninarbeidsmiljølovens ger. Få virksomheter bestemmelser virker gir inntrykk av at det høyt i offentlig sektor. er vanskelig å komme – Jeg vet ikke om jeg til enighet, sa Fafoville bli pleiet av en som forsker Åsmund Arup har jobbet 13–14 timer i Seip da han presenstrekk. Det handler om terte en rapport om helse, miljø og sikkerhet, arbeidstid og fleksi­ og at folk skal kunne stå Mette Nord, leder bilitet. i jobben i 40 år, fortseti Fagforbundet ter Fagforbundets leder.

Storm i et vannglass Fafo-rapporten viser at kun et mindretall av arbeidsgiverne har hatt vanskeligheter med å bli ening med tillitsvalgte om avvik.

– Ut fra debatten som har gått de siste årene, skulle vi tro at det er komplett umulig å komme til enighet. Denne undersøkelsen viser at det har vært storm i et vannglass fra arbeidsgiversida. Det er fleksibelt nok i dag, mener Fagforbundets leder, Mette Nord.

Skal opprette arbeidstidsutvalg Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) var på plass under lanseringen, og sa at funnene viser at det allerede i dag er vilje til å finne løsninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

– Men den borgerlige regjeringen ser behovet for mer fleksible ordninger. Derfor skal vi sette ned et arbeidstidsutvalg som skal se på det, sa Sættem.

TAR STYRING Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ARNE STRØMME

Molde er best på å bosette flyktninger. Men det skjer ikke bare av pur velvilje. Flyktningene gir også pluss i kommunekassa.

Fagbladet 2/2014 < 17

«Her i Molde er vi først og fremst moldensere.»

n novembernatt for to år siden sto Omar Mohamud og kona Nasteho Ahmad Jamal på Molde flyplass med hvert sitt barn på armen. Det var mørkt og iskaldt, og det unge paret visste lite om hva de hadde i vente.

Klar beskjed Beskjeden fra flyktningkonsulenten som møtte dem på flyplassen for to år siden var klar: En av dere skal begynne på norskopplæring i januar. Og slik ble det.

Siden minstebarnet da var bare tre måneder, var de enige om at Omar skulle være først ut.

– Han satt med oppgaver hele tida; jeg følte innimellom at han ignorerte både meg og barna, ler Nasteho. I ettertid er de enige om at det var verd innsatsen.

Somalierens norskkunnskaper er svært gode, og han bryter til og med på moldedialekt.

Pluss i kommunekassa – Molde legger opp til at alle skal være i jobb eller utdanning etter to år.

Og fasiten viser at det funker for de aller fleste. Etter to år i Molde har fire av fem flyktninger fått seg jobb eller begynt på skole, og resultatene har vært stabile over flere år.

Rådmann Arne Sverre Dahl er godt fornøyd med resultatene, og har i økonomiplanen for 2014 lagt til grunn at integreringstilskuddet fra Imdi vil gi Molde kommune 14 millioner i pluss.

Vil jobbe Også Omar var opptatt av å komme seg i jobb så raskt som mulig etter at han kom til Molde.

– Jeg har barn, så det var ikke aktuelt for meg å starte opp med en langvarig utdanning. Jeg har bakgrunn som mekaniker, men utdanningen min ville ikke bli godkjent i Norge, så jeg måtte finne en annen utvei. Men det var naturlig å rette seg inn mot transportbransjen, sier Omar.

18 < Fagbladet 2/2014

Han fikk et innsmett i Nettbuss allerede på første språkpraksis etter ni måneder, og Omar forteller at han ble tatt imot med åpne armer.

– Hva kan vi gjøre for å hjelpe deg? var gjennomgangstonen.

Da han senere bestemte seg for å ta opplæring til yrkessjåfør, tok det ikke lang tid før han fikk skriftlig løfte om jobb i Nettbuss.

Nå er han nesten klar. Etter planen skal han ta yrkessjåførlappen om få uker, så når dette leses, sitter han sannsynligvis allerede bak rattet i en av ringbussene som trafikkerer Moldes gater.

Bosetter 60 – Molde har som en av elleve kommuner i Midt-Norge en langsiktig avtale med Imdi om bosetting. Det gir forut­ sigbarhet og mulighet til å bygge kompetanse, sier flyktningkonsulent Lisbeth Lillebostad.

I år anmodet Imdi om at byen skulle ta imot 60 flyktninger – og i motsetning til de fleste andre kommuner svarte Molde ja. Tallet er høyt, sett i forhold til Imdis normtall basert på innbyggertallet i kommunen.

Tett oppfølging I kommunestyret er det bred tverrpolitisk oppslutning om bosettingsarbeidet, og om at det må hardt og målrettet ar-

JOBBGLEDE: Snart har Omar Mohamud busslappen i lomma og fast jobb. Kona Nasteho Ahmad Jamal var analfabet, men har knekket lesekoden og satser på jobb i barnehage eller på SFO.

Molde best på bosetting av flyktninger • Ble i fjor kåret av Imdi til årets bosettingskommune.

• Fire av fem som gjennomfører introduksjonsprogrammet begynner på skole eller jobb. På landsbasis er det under halvparten som gjør det samme.

Derfor lykkes Molde • Flyktningenes egne forventninger avklares tidlig.

• Tett samarbeid mellom Flyktningtjenesten i Nav og Voksenopplæringen, som har ansvar for introduksjonsprogrammet.

• Mulighet for å ta grunnskoleeksamen innpasset i introduksjons­ programmet.

• Spesialtilpassede klasser i videregående skole for helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere med mulighet for å ta fagbrev.

• Kurs i hvordan skaffe seg egen bolig er en del av introduksjons­ programmet.

beid til for å få resultater. De ansatte jobber i team på tvers av etatene, og alle flyktninger har en fast miljøarbeider og programveileder å forholde seg til.

Kommunestyret har bestemt at hver av de ansatte ikke skal ha ansvar for mer enn 20 flyktninger, og de har derfor mulighet for tett oppfølging av den enkelte.

– Oppfølgingen går begge veier. Vi ringer dem, og de ringer oss, sier Lisbeth Lillebostad.

Alle flyktninger har mobilnummeret til sine saks­ behandlere, og småting løses raskt og uformelt. At småbyen gjør at de møtes på gata også på fritida er ikke noe problem.

– Å skille jobb og fritid går greit. Folk respekterer dette, og om det er nødvendig, så gir vi også beskjed selv, sier Lisbeth Lillebostad og legger til: – Men det kan ta lang tid å gå gjennom Storgata. Det er mange klemmer å få.

– Jeg ble forbauset da jeg hørte at det er så mange s­ omaliere i Norge som ikke jobber. Jeg bodde i Libya som flyktning i flere år, og der jobbet alle somaliere, både menn og kvinner.

– Andre somaliere sier til meg at jeg har vært heldig som kom hit til Molde. Somaliere i Molde har god moral; her er det nesten ingen som er arbeidsløse, sier Omar, som også er aktiv i somalisk forening som organiserer en rekke aktiviteter i byen. Å gi noe tilbake til byen er viktig, understreker han: – Her i Molde er vi først og fremst moldensere.

Foto: Sidsel Hjelme

Først og fremst moldenser Mange somaliere sliter med å få seg jobb i Norge, og 65 prosent av mennene står utenfor arbeidslivet. Omar har lest og hørt mye om sine landsmenns problemer.

TETT TEAM: Flyktningteamet i Molde består av program­ veilederne Gunnhild Sæbjørnsen og Siri Klauset, miljø­ arbeiderne Laëtitia Sabourin og Hoda Hersi, og flyktning­ konsulent Lisbeth Lillebostad.

Boligknipe Å finne boliger til alle er blitt flaskehalsen i det norske mottakssystemet. I år sitter 5434 mennesker i mottak og venter på å få bostedskommune. Aldri tidligere har tallet vært høyere.

I Molde har de hittil klart å skaffe boliger nok, men det kniper også her. Tidligere fikk alle kommunal bolig, men nå er de også ute i det private leiemarkedet.

– Flyktninger er populære leietakere, og mange henvender seg til oss for å få flyktninger når de skal leie ut, forteller Gunnhild Sæbjørnsen, programveileder i Nav. – Så snart flyktningene er i jobb, går vi aktivt i gang med å informere om boligkarrieren og mulighetene de har gjennom Husbankens startlån. Flere flyktninger i Molde har kjøpt egen bolig, sier Sæbjørnsen.

Begge skal med Nå ser Omar og Nasteho fram til at de begge kommer i jobb. Da står egen bolig høyest på prioriteringslista.

Nasteho er godt i gang med introduksjonsprogrammet.

Også hun har planene klare: – Jeg hadde ikke gått på skole i Somalia, men når jeg nå har lært å lese, gleder jeg meg til å gå mer på skole. Å gå hjemme med barna er kjedelig i lengden. I Libya begynte jeg å jobbe da eldstesønnen var to måneder gammel, men her er det jo et annet system.

– Planen min er å jobbe i barnehage eller SFO, sier Nasteho.

Introduksjons­ programmet • Flyktninger har rett til et heltids introduksjonsprogram.

• Kan vare inntil to år, men kan utvides til tre år når særlige grunner taler for det.

• Programmet skal tilpasses den enkelte.

• Opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

• Kartlegging av kvalifikasjoner og karriereplaner.

• Språkpraksis og arbeidspraksis.

Bosetting av flyktninger • Flyktninger som har fått opphold i Norge, skal bo­settes i en kommune.

• Gjennomsnittlig ventetid fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i 2012 på 6,1 måneder.

• Bosettingskommunen får integreringstilskudd fra staten. Dette er satsene for 2014: 1. år: kr 177.000 pr. voksen, barn, enslig mindreårig 2. år: kr 200.000 3. år: kr 142.600 4. år kr 80.000 5. år kr 70.000 Barnehagetil­skudd kr 23.400 (engangs­tilskudd) Kilde: Imdi

Fagbladet 2/2014 < 19

Portrettet

Tekst: titti brun Foto: werner juvik

Den tidligere mesteren i kappgang har fortsatt én fot i bakken. Godt jorda skal den forholdsvis nyvalgte nestlederen lede 335.000 medlemmer inn i framtida.

Sindig stedfortreder Odd Haldgeir Larsen

Alder: 52 år Familie: Separert, tre barn Aktuell: Ny nestleder i Fagforbundet

20 < Fagbladet 2/2014

Odd Haldgeir Larsen har roet gangen siden rumpa roterte som en rockering bortover gata på Jeløya utenfor Moss. Uvisst av hvilken grunn ble kappgang populært på hjemstedet, og Odd Haldgeir skrittet inn i miljøet som 12-åring. Rakrygget og med kraftfulle fraspark testet han grensene for sin utholdenhet. A ­ lene travet tenåringen landeveis i timevis. Mens dagdrømmene fløt over i indre samtaler og lange tankerekker. Allerede den gang trivdes han i eget selskap.

Han gikk aktivt inn til sølv i NM som 15-åring. Året etter bestemte han at egen formtopp var nådd, og at han ville få bedre resultat av å trene og lede andre. Det var en riktig beslutning, som har gitt pallplass både nasjonalt og internasjonalt for laget hans.

– De beste tar unna mil etter mil i et vanvittig tempo; 37 minutter på mila er fort, sier han og smiler.

drift gir best velferd for alle, sier Odd Haldgeir Larsen, men legger til at når barnehager og helsetjenester blir privatisert, så skal forbundet også der kjempe for tariffavtaler som sikrer medlemmene lønn, pensjon og levelige arbeidsvilkår.

Kappgangen har ikke bare gitt ham sans for seige prestasjoner. Gjennom idretten traff han også eks-kona Mona. De holdt sammen i 25 år.

Fortsatt er Odd Haldgeir begeistret for maraton og andre utholdenhetsidretter. Det kan komme godt med i Fagforbundets kamp for å beholde offentlig sektor som velferdsprosjekt. I disse mørkeblå tider frykter han at privatiseringen og individualiseringen skal svekke velferdssamfunnet. Han peker på at regjeringen har gitt én stor ekstrabevilgning, og det er penger til å kjøpe tjenester hos ­private.

– Fagforbundet står for at offentlig eie og

Denne håndverkssyken strider mot hans normale innstilling om å gjøre grundig og godt arbeid.

– Jeg er ikke glad i risiko, og tror ikke på flaks. Jeg liker å basere meg på kunnskap og erfaring.

Erfaringen som tillitsvalgt er lang. Med ett unntak har han gått skritt for skritt oppover i organisasjonen. Som nyutdannet agronom i 1983, 22 år gammel, meldte han seg inn i Ås kommunale forening i Akershus, og ble tillitsvalgt året etter. Og siden har han fått fornyet tillit. Som leder av foreningen, som studieleder, organisasjonssekretær og leder av Fagforbundets fylkeskontor i Akershus.

Han er født med en indre balanse. Påstår han. Den vippes han bare ut av hvis noen bløffer eller noe er dypt urettferdig. Eller da eks-en kom med malerkost og hammer. Da kom vrangsida opp. Han påstår han blir fysisk sjuk av håndverksarbeid. Synet blir svekket og han blir kraftløs. Som da han hadde satt opp en hattehylle. Mona påpekte at den hang stygt. «Skeive vegger,» var Odd Haldgeirs svar. Inntil eks-en pekte på posen med skruer som var presset mellom hylle og vegg.

«Var det der de fordømte skruene var,» ­sukket Odd Haldgeir.

Fagbladet 2/2014 < 21

Portrettet «Jeg er født med en indre balanse, tror jeg.»

Det var der han var i mars 2011 da han plutselig fikk en telefon fra tidligere forbundsleder Jan Davidsen: Om han kunne tenke seg å velges inn i Fagforbundets politiske ledelse?

Med full støtte hjemmefra hoppet han og grep med stor glede ansvar for temaer som omstilling, langsiktig organisering, arbeidsmiljø og prosjektet Godt fagforeningsarbeid.

– Å jobbe med en levende organisme som en organisasjon, er utrolig spennende. Å bygge team og nettverk og få folk til å fungere i systemet. Se retningen, utføre oppgaver for å nå visjonene, sier han mens det glitrer i blikket.

– Som de to arbeidsfolka som hogger stein.

På spørsmål om hva de gjør, svarer den ene: Jeg hogger stein. Mens den andre svarer: Jeg bygger en katedral. Forskjellen er viktig, Fagforbundet bygger samfunnet, sier Odd Haldgeir. Like rolig i stemmen, men armene understreker at samtalen har sirklet inn på en lidenskap.

– Jeg tror jeg forstår politikk, og jeg leser organisasjoner. Jeg er opptatt av team og at folk skal lykkes, fastslår han.

– Han er også opptatt av mat. Særlig mossemat som pølser i vaffel, røper søsteren, før hun legger til at han er trygg på seg sjøl. Og hjemmekjær.

– Ja, jeg har vel egentlig ikke flytta hjemme­ fra, sier han og ler hjertelig av seg selv.

Han er oppvokst og bor fortsatt i samme leilighet på Jeløya. En treroms på 70 kvadratmeter. Mor vasket og far var skiftarbeider.

22 < Fagbladet 2/2014

aller mest. Hun jobbet jevnt og trutt, tok vare på folk, inklusiv en multihandikappet onkel.

Hun hadde en arbeidskraft uten like, og hun viste respekt for absolutt alle mennesker.

– Hun arbeidet hele livet, men da hun endelig skulle pensjonere seg var det som om hun aldri hadde jobbet; hun ble minstepensjonist.

Etter bestemors råd begynte han på landbruksskole for å bli agronom. Og startet opp som fagarbeider og banemester i parkvesenet i Ås kommune. Etter hvert har han fylt på med studievekttall i voksenpedagogikk og i økonomi og administrasjon.

Et av de nye arbeidsområdene hans som nestleder er sykehus og samhandling. Odd Haldgeir er imponert over det han ser.

– Næringslivet burde se til sykehus. Både organisatorisk og teknisk har de utviklet seg og omstilt seg aller hurtigst.

Under EF-avstemningen i 1972 sa mor nei og far ja.

– Det ble diskutert mye hjemme.

Det var en trygg og stødig barndom i et åpent hjem der det ofte var mye folk. Mor var åpen for alle mennesketyper. Og hun lærte Odd Haldgeir og søsteren å danse. Sorgen var stor da moren døde av kreft da han var 21 år.

Odd Haldgeir tok etter hvert over leilig­ heten, og der er de tre barna hans oppdratt.

– Snart er alle ute av redet, og da har jeg jo god nok plass igjen, sier han med et smil.

Kanskje fordi han atter en gang slipper unna flytting og håndverksarbeid i den forbindelsen.

De fire verandakassene i blokkleiligheten er ikke forklaringen på utdanningsvalget hans. I hele barn- og ungdommen reiste han villig til bestemors gård i Snertingdal ved Gjøvik. En gård med geiter, griser, kuer og høner.

Han elsket å være med dyra og bestemor.

– Hun er et av de menneskene jeg beundrer

Larsen beskrives som en blid, ustressa mann med gode kommentarer og sjølironi.

Han har ikke har vært spesielt opphengt i kleskoder. Kolleger refererer historien om da han satt på bagen sin på en togstasjon. Han hadde akkurat drukket opp kaffen og satte koppen foran seg. På et øyeblikk lå det en mynt i den. Da skjønte han at han måtte oppgradere seg litt.

Selv mener han at hans ytre bedrar noe.

– Jeg virker rolig utad, men kjenner også på stress og nervøsitet. Samtidig er jeg sikker på at hvis jeg gjør det jeg har sagt jeg skal gjøre, eller det som forventes, så går det bra.

Selv om han har lagt kappgangen på hattehylla, så skritter han gladelig ut på dansegulvet. Selv syns han ikke han er en god danser, men søster er klinkende klar.

– Visst er han god. Odd Haldgeir byr ikke opp til dans uten at han vet at han kan føre.

Latest_Christian_Print_004.pdf

1

08.11.13

12:49

«Jeg hjelper deg med en bedre privatøkonomi.»

«Mange av oss i helse- og omsorgssektoren har jo pensjonen vår i KLP, men vi har også mange andre gode medlemsfordeler.

Mannen min og jeg har boliglån, bank og forsikring i KLP, og bare på forsikringene sparer vi minst 3500 kroner i året.»

C

M

Y

Christina Raae, vernepleier og KLP-medlem

CM

MY

CY

CMY

K

DINE MEDLEMSFORDELER SOM KLP-MEDLEM: Du får vår laveste pris på forsikringer, og vår beste rente og laveste gebyrer innen bank- og fondstjenester. Nå får du også Maksdekning til prisen av vanlig kasko på bilforsikringen.

Se alle medlemsfordelene på klp.no

Fagbladet 2/2014 < 23

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Jorun Bjerke Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Tilsyn og deltakelse SPØRSMÅL: I vår virksomhet har vi gode rutiner for at hovedverneombud blir innkalt når Arbeidstilsynet kommer på inspeksjon. Hvis hovedverneombudet ikke kan, stiller et av de andre verneombudene på hele runden.

Slik er det derimot ikke når brannvesenet, forurensningstilsynet, eller el-tilsynet kommer. Ofte hører ikke verneombudene noe om disse tilsynene før på det etterfølgende AMU-møtet.

Kan vi kreve å få delta på alle inspeksjoner og tilsyn av alle statlige tilsyn? Vi har jo plikt og rett til å delta i det systematiske HMSarbeidet ellers.

I.O.

SVAR: Dette er beklageligvis en problemstilling jeg hører om litt for ofte. At hovedverneombudene blir glemt, er mer enn en tilfeldig hendelse. Send gjerne inn en klage til det lokale brannverntilsynet.

Brann- og eksplosjonsvernlovens § 34 krever at tilsynspersonell skal ta kontakt med representant for arbeidsgiver og hovedverneombud ved tilsyn

i virksomheten. Eier, bruker, arbeidsgiver eller dennes representant har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kontrollen. Bestemmelsen understreker videre at

arbeidsgiver ikke kan kreve å få være til stede når tilsynsmyndigheter har samtaler/intervjuer med arbeidstakere.

Vi ser at det begynner å nærme seg reglene vi kjenner fra arbeidsmiljøloven, og det skulle bare mangle.

Liknende regler fins ikke ved tilsyn fra forurensningsmyndighetene. På tross av at dette tilsynet har samme rett til adgang og innsyn som Arbeidstilsynet og brannvernmyndighetene.

I praksis gjennomfører verneombudene enkle brannvernrelaterte tilsyn kontinuerlig; de sjekker rømningsveier, brannslokningsutstyr, orden og renhold. Sånt hverdagstilsyn blir rapportert som sak til AMU eller lokalt HMSutvalg hvis verneombudene finner feil og mangler.

Du beskrev en god og demokratisk rutine for Arbeidstilsynets inspeksjoner, og den kan adopteres av flere. Jeg drister meg til å komme med forslag til videre aktiviteter: • Lag forslag til en ny rutine for HMS-/internkontrollsystemet deres som får fram vernetjenestens deltakelse i branntilsyn og liknende.

• Reis sak i AMU om at hovedverneombudene skal delta i alle HMS-relaterte inspeksjoner og tilsyn.

• Sørg for at verneombudene får nødvendig opplæring for å delta i tilsynene.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Magne Gundersen Bank og forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 2/2014

Forsikring av dyr sykkel SPØRSMÅL: Min sønn har kjøpt en terrengsykkel til 24.000 kroner. Må den forsikres ekstra, eller er et eventuelt tyveri dekket av innboforsikringen? Både min mann og jeg er LO-medlemmer.

I.L.H.

SVAR: Tyveri av sykkel er dekket av innboforsikringen din. Beløpsgrensen er

25.000 kroner, så det går helt fint for den nye sykkelen.

Den må selvfølgelig være låst, men jeg regner med at sønnen din passer godt på den.

Siden både du og mannen din er LOmedlemmer, er det ingen egenandel på skader som dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Dødsfall i familien utenfor Norge SPØRSMÅL: Jeg leste «Reise til begravelse» i Bare spør-spalten i Fagbladet nr. 11/2013. Jeg har et beslektet spørsmål.

Jeg tegnet LO reiseforsikring i Sparebank1 for noen år siden.

I juli i fjor var jeg i Sveits da jeg helt plutselig fikk beskjed om at moren min var død. Dermed måtte jeg kansellere flyet tilbake til Oslo, og i stedet dra til Tyskland for å forberede begravelsen. Senere måtte jeg kjøpe en ny flybillett hjem til Oslo som selvfølgelig var mye dyrere. I tillegg fikk jeg ingen erstatning for den egentlige flyturen.

Jeg meldte ifra til Spare­ banken samme dag via telefon.

Svaret var ganske skuffende.

Moren min bodde i Tyskland,

og da gjelder ikke forsikringen.

Hadde jeg oppholdt meg for eksempel i Hellas og hadde måttet forkorte ferien en uke pga. et dødsfall i nærmeste familie og bestilt ny flybillett hjem, hadde det blitt «godkjent».

I mine forsikringspapirer står det om kansellert fly pga. dødsfall. Anbefaler dere en annen reiseforsikring?

J.L.

SVAR: LOfavør reiseforsikring dekker merutgifter ved hjemtransport på grunn av akutt sykdom, alvorlig ulykkesskade eller dødsfall i nærmeste familie. Det er et krav for erstatning at familiemedlemmet bor i Norden, og at sykdommen,

ulykkesskaden eller dødsfallet har inntruffet etter at reisen har startet.

Ved slike tilfeller dekker reiseforsikringen også kompensasjon for tapte feriedager.

Når et nært familiemedlem er bosatt utenfor Norden, gis ingen dekning av merutgifter eller kompensasjon for tapte feriedager.

Hvis et nært familiemedlem av forsikrede er bosatt utenfor Norden og dør, er det ingen forsikring i LOfavør eller Sparebank 1 som dekker utgifter den forsikrede måtte få i den forbindelse.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Når har jeg krav på fast ansettelse?

SPØRSMÅL: Jeg har arbeidet som hjelpepleier ved et kommunalt sykehjem i et par år. Jeg er ansatt som vikar.

Sykehjemmet har hele tida behov for vikarer, men ansetter sjelden noen i faste stillinger. Har jeg krav på fast ansettelse?

L.G. SVAR: Hovedregelen er at alle skal ansettes fast, se arbeidsmiljølovens § 14-9.

Ett unntak fra dette er der man utfører arbeid for andre (vikariat). Etter lovens ordlyd har du først krav på fast stilling etter fire års sammenhengende midlertidig ansettelse.

Men også før det har gått fire år kan du ha krav på fast ansettelse. Det følger av rettspraksis at arbeidsgivere som har et stabilt og påregnelig behov for midlertidige ansettelser må løse dette behovet med faste ansettelser. Hensynet bak denne regelen er at et fast arbeidskraftsbehov ikke skal dekkes ved vikariater, men med en større grunn­ bemanning av fast ansatte.

Utgangspunktet for vurderingen er virksomhetens etterspørsel av vikarer i aktuell stillingskategori. I ditt tilfelle er det kommunens etterspørsel etter vikarer i stillinger som fylles av hjelpepleiere, typisk stillinger i helse- og omsorgs­ sektoren.

I enkelte tilfeller er det ikke mulig å se hele virksomhetens vikarbehov under ett, for eksempel fordi brukerne er særlig sårbare for utskifting av personale. I så fall må vikarbehovet vurderes for en mindre enhet, for eksempel sykehjemmet.

Deretter må man vurdere hvorvidt virksomhetens etterspørsel etter vikarer lar seg løse ved bruk av en større grunnbemanning. Dette beror på en konkret vurdering av forholdene i den enkelte virksomhet. Relevante momenter kan være: I hvilken grad er vikarbruken konstant og forutsigbar? Er virksomheten særlig utsatt for fravær? Har arbeids­ takerne likeartet kompetanse? Er tjenesten helkontinuerlig?

Dersom det er slik at vikarbehovet kan løses ved å øke grunnbemanningen, er det dessuten et krav om at den ansatte må ha en viss tilknytning til virksomheten, det vil si at man må ha vært ansatt som midlertidig over en viss periode. Det er imidlertid usikkert hvor sterk denne tilknytningen må være. Etter vår vurdering er det lite som skal til for at tilknytningskravet er oppfylt. I ditt tilfelle har du vært ansatt i et par år, og tilknytningskravet er helt klart oppfylt.

Jeg vet for lite om situasjonen på arbeidsplassen din til å kunne vurdere hvorvidt du har krav på fast ansettelse.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med din tillitsvalgte. Etter arbeidsmiljølovens § 17-3 kan du/dere kreve forhandlinger og drøfte spørsmålet. Blir dere ikke enige, kan din tillitsvalgt sende saken videre til et av Fagforbundets kompetansesentre som vil vurdere om saken egner seg for rettslig prosess.

Jorun Bjerke, forbundsadvokat

Fagbladet 2/2014 < 25

UNIKT MEDLEMSTILBUD R90 bærbar router – perfekt for hytta, huset, bilen og båten.

M90 minirouter – passer i lomma og kan tas med overalt.

SPAR 1077,som m

PÅ MOBILT BREDBÅND!

edlem av et LO-forbu nd!

Med den helt unike dekningen og teknologien fra ice.net, får du en enkel og mobil internettløsning som du kan ha hjemme eller ta med deg på hytta, i bilen, i båten eller ut på tur. Routerne går på eget innebygget batteri, på 220V eller på 12V, og du trenger hverken sim-kort eller pinog puk-koder. Bare slå den på, så er du på.

Som medlem av et LO-forbund får du markedets beste priser på bestselgerne fra ice.net!

Benytt deg av dine medlemsfordeler nå ved å ringe 08245 eller bestill på ice.no/lofavor

E

100% kjøreglede - Null bekymring Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilby deg en helt unik bilforsikring med SpareBank 1 For pristilbud send «BIL + postnummer» til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

26 < Fagbladet 2/2014

HJ E

MM

bilforsikring

Startbonus på 20% • Viking veihjelp, assistanse hele døgnet •

BÅ N TE

TA

www.lofavor.no

BIL

EN

HY T

• Samme bonus på bil nummer to (opptil 50%) • Gratis reparasjon ved steinsprut

«Jeg har ingen tro på at vi kan kjøpe oss kjærlighet med oljepenger.»

Side 42 Seksjonsleder Raymond Turøy

Foto: Peter Figueiredo

Helse og sosial K Kritisk helseinformasjon Et nasjonalt helseregister er på trappene. Foreløpig er det innbyggerne i noen trøndelagskommuner som er invitert til å utforme kjernejournalen der de kan legge inn opplysninger som er viktige i en krisesituasjon. Side 30

K Aktive eldre

Trondheim kommune vil tilby eldre hjemmeboende en aktivitetsapp. Hittil har 30 pensjonister prøvd den ut og blitt mer sosialt aktive. Side 33

K Traumatiserte barn og unge FOKUS: Barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt, får ofte det som kalles for utviklingstraumer. Fagfolk må våge å møte den bakenforliggende årsaken, og ikke straffe barna, skriver Anne Marie Pile og Thomas J. Winther.

Side 40

Tikkende bombe

Jan har fått hjelp til å holde raseriet sitt i sjakk. I flere år var han på kant med de fleste, og han havnet ofte i slåsskamper. I Hole har de en metode som hjelper ham til å leve et normalt liv. Side 36 Fagbladet 2/2014 < 27

Helse og sosial

Stevner Bufetat for retten:

Ansatte må flytte 150 mil I fjor vedtok Bufetat å samle administrative funksjoner i Tønsberg. Herfra skal det nyopprettede Bufetat Senter for administrasjon og utvikling utføre støttefunksjoner knyttet til regnskap, dokumentforvaltning og personalhåndtering for omkring 270 ulike arbeids­steder landet rundt.

Ifølge fagforeningene vil omkring 200 ansatte bli berørt av omstillingen. Enkelte må flytte 150 mil dersom de vil beholde jobben sin.

I strid med avtale Nå ber Fagforbundet om at Arbeidsretten stopper lokali­ seringsvedtaket. I en avtale mellom Bufetat-direktør Mari Trommald og fagforeningene fra 2012 står det at «omorganisering av administrative støtte­funksjoner skal gjennomføres uten at

Foto: Ole Palmstrøm

Fagforbundet stevner Barne-, ungdoms- og familieetaten inn for Arbeidsretten for å få kjent et vedtak om omstilling ugyldig.

«Miljøarbeidere og stedlig ledelse i institusjonene må bruke tida si til administrasjon og annet forefallende kontor­arbeid, framfor arbeid med barn, ungdom og familier»

Mette Nord, leder i Fagforbundet

DÅRLIGERE TILBUD: Mette Nord og Fagforbundet går rettens vei for å stoppe Bufetats planer om å samle de administrative støttefunksjonene i Tønsberg.

medarbeidere skal behøve å bytte bosted».

Fagforbundet mener vedtaket om å samle de administrative støttefunksjonene i Tønsberg er i strid med denne avtalen.

Uklok beslutning Forbundsleder Mette Nord kaller

Nettverk for Nav-ansatte Ansatte i Nav er en sammensatt personalgruppe. Derfor tilhører en del av Fagforbundets medlemmer Seksjon kontor og administrasjon (SKA), mens andre er knyttet til Seksjon helse og sosial (SHS). For å samkjøre arbeidet med temaer som er spesielt aktuelt for ansatte i Nav, har de to seksjonene en felles ressursgruppe – Faggruppe Nav.

28 < Fagbladet 2/2014

beslutningen uklok og ber Bufetat reversere vedtaket og gå tilbake til forhandlinger med fagforeningene.

– Tjenestene til brukerne blir dårligere. Miljøarbeidere og stedlig ledelse i institusjonene må bruke tida si til administrasjon og annet forefallende kontor­arbeid,

Faggruppa har dannet et nettverk som er åpent for alle Nav-ansatte. De ønsker også en kontaktperson i hvert fylke for å dele og drøfte yrkesfaglige spørsmål. Ønsker du å være med i nettverket eller være kontaktperson i ditt fylke, kan du ta kontakt med rådgiver Karin Lund i Fagforbundet KES SKA.

framfor arbeid med barn, ungdom og familier.

– I tillegg er det spesielt at vi først blir invitert til aktiv del­tak­else, og så bryter ledelsen avtaler før prosessene er satt i gang, påpeker Mette Nord.

Tekst: Einar Fjellvik,

Frifagbevegelse.no

Livsglede til alle Trondheim har nå to ansatte som arbeider for at alle kommunens helse- og velferdssentre skal få sertifikat som Livsgledesykehjem. Siri Svenningsson opplyser at ved inngangen til 2014 hadde byen sju livsgledesykehjem, og åtte andre som er på vei til å bli det.

– Vi har nå et politisk vedtak om at alle de 29 helse- og velferdssentrene skal ha begynt på prosessen mot å bli livsgledesykehjem i løpet av året, opplyser hun.

Sammen med sin nye kollega, Frøydis Vestbøstad, arbeider Svenningsson med å forankre ideene bak stiftelsen KES Livsglede for Eldre på alle nivåer på sykehjemmene.

Christian Clausen

Årets ildsjel er kåret Daad Gjerde er kåret til Årets ildsjel, og Divisjon psykisk helsevern i Bergen har fått pris for Årets arbeidsmiljøprosjekt av KLP. Daad Gjerde jobber ved Follo Kvalifiseringssenter, et voksenopplæringssenter for innvandrere, eid av Frogn, Ski og Vestby kommuner i Akershus. Der jobber hun med voksne flyktninger som skal kvalifisere seg til arbeid og utdanning i Norge.

Divisjon psykisk helsevern Helse Bergen fikk pris for sitt arbeidsmiljøprosjekt Terapeutisk møte med aggresjon.

Ustoppelig optimist Ifølge forsikringsselskapet KLPs begrunnelse er Daad Gjerde en «ustoppelig optimist, spør alltid hva hun kan bidra med, er opptatt av å finne løsninger, tenker kreativt og alternativt, er raus med positiv omtale av kolleger og elever (og) tar ansvar utenom hennes ansvarsområde», heter det blant annet i begrunnelsen for pristildelingen.

– Daad er et flott forbilde for

andre, sier juryleder Vibeke Os Bratlie, HMS-ansvarlig i KLP.

Mindre vold og trusler Psykiatrien i Helse Bergen vant årets arbeidsmiljøprosjekt 2013 for programmet Terapeutisk møte med aggresjon.

Målet var å redusere bruken av makt og tvang i psykiatrien, og de ansatte gikk på et fire dagers kurs om hvordan de bør møte aggre-

sjon på lukkede avdelinger. Her lærte de om aggresjon, hva som kan utløse aggressiv atferd og om ulike handlingsalternativer før, under og etter en aggressiv episode.

Resultatet er positivt. Statistikken for antall hendelser med vold og trusler mot personalet viser en tydelig nedgang fra 2011 til 2012, og en videre nedgang i 2013.

Tekst: vEGarD vEllE

Nærmere fagbrev for portører

lasse Haugland, portør i Helse Bergen

Lasse Haugland, portør i Helse Bergen, har lenge ivret for at portørene skal kunne ta fagbrev. Nå er han på plass i læreplangruppa som er nedsatt av Utdanningsdirektoratet.

Faglig råd for helse- og sosialfag etablerte allerede i 2009 ei arbeidsgruppe som skulle vurdere opplæring av portører. Arbeidsgruppa

Alle får heltid Ingen skal lenger arbeide ufrivillig deltid i Gamvik.

Alle ansatte har fått oppfylt sine ønsker om hele stillinger takket være et samarbeid mellom fagforeningene og kommuneledelsen.

Helsesjef Trond Einar Olaussen i finnmarkskommunen sier at både ansatte og ledelse har måttet strekke seg for å få det til.

– På sykehjemmet arbeider de som går i turnus nå tre av åtte helger mot tidligere tre av ni helger, opplyser han.

Et annet trekk for å få til heltid har vært at mange nå er knyttet til to tjenesteområder. Ansatte ved sykehjemmet tar for eksempel noen dagvakter i hjemmetjenesten. Fire helsefagarbeidere har også fått opplæring slik at de kan ta vakter som helsesekretærer på legesenteret.

– Men ingen skal arbeide på flere enn to steder, og alle skal være minst 60 prosent på sin hovedarbeidsplass, sier Olaussen. Økt grunnbemanning brukes også til å dekke opp KES for fravær.

foreslo at det skulle opprettes Vg3 for portørfaget. Saken har siden vært behandlet i Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

Lasse Haugland og kollegene hans på Haukeland begynte arbeidet for innføring av fagbrev for KES portører allerede i 2005.

Fagbladet 2/2014 < 29

Tenk deg at du havner i en trafikkulykke og at det oppsto anestesikomplikasjoner sist du var innlagt. Tenk deg at disse opplysningene bare er lagret i ei mappe ved det forrige sykehuset du var lagt inn på.

Tekst og foto: Albert Collett

Ny journal kan redde liv D

et vil ta noen år før alle som trenger det, er på plass i den nye, nasjonale kjernejournalen som skal inneholde slik kritisk helseinformasjon. Selv om målgruppa er bare én til to prosent av befolkningen, er den viktig fordi den kan redde liv for dem det gjelder.

Kritisk helseinformasjon Nasjonal kjernejournal er et helseregister som blant annet skal inneholde opplysninger om legemidler utlevert på resept, alvorlige allergier m.m. Det skal gjøres tilgjengelig for en størst mulig del av helsevesenet. Du skal ha tilgang til det selv, og kan selv legge inn opplysninger om egen helse. Og ikke minst: Kjernejournalen inneholder en logg slik at du kan se hvem som har vært inne.

En av hensiktene med loggen er å forebygge snoking.

Utprøvingen er i gang i de sørtrønderske pilotkommunene Trondheim, Klæbu, Malvik og ­Melhus.

STÅR BAK: Fastlege Hallvard Dvergsdal på Byåsen legesenter i Trondheim har vært med på å utvikle Nasjonal kjernejournal.

30 < Fagbladet 2/2014

Manglende informasjon Hallvard Dvergsdal er fastlege på Byåsen legesenter i Trondheim. Han sitter i helsepersonellforumet til Helsedirektoratet, og har vært med på å forberede kjernejournalen i halvannet år.

Sykehusene er et viktig bruksområde for journalen, for i dag har ikke sykehuslegene tilgang til informasjon om hvilke legemidler pasientene har fått forskrevet av andre leger. Dette kan skape problemer.

Ikke alle pasienter kan medisinene sine på rams, eller er i stand til å gjøre rede for dem i innleggingsøyeblikket. Å få vite at tablettene er blå, eller små og brune, er ikke nødvendigvis noen hjelp. Sykehuslegene vet heller ikke hvilke allergier pasientene har hvis de ikke er i stand til å opplyse om det selv.

Legger til opplysninger selv Bor du i pilotkommunene, trenger du ikke vente til neste legebesøk før du legger inn informasjon om egen helse.

Da kan du gå til www.helsenorge.no, klikke på «Min helse»-knappen, og logge deg inn med bank-id som om du skal i nettbanken. Vær likevel oppmerksom på at det ikke er sikkert at ditt legekontor eller din lege er tilsluttet kjernejournalen ennå. Trondheim er foreløpig tre av de fire legene på Byåsen med, i tillegg til tre–fire andre legekontor, akuttmottak, AMK og legevakta.

Hvis du først har kommet deg inn, skal du kunne legge inn egen sykehistorie, navn på pårørende, spesielle kommunikasjonsbehov osv.

Høy sikkerhet Foreløpig er det bare leger, sykepleiere på AMK og innbyggere i utprøvingsområdet som har tilgang til Nasjonal kjernejournal. Kjernejournalen ligger i et lukket helsenett.

Legenes innloggingssystem krever egne id-kort, og skal i så måte være sikrere enn banken. Helsepersonell som skal ha tilgang til kjernejournalen, må dessuten bestå en

<

Knappen «Kritisk informasjon» viser informa­sjon som legen din har lagt inn i samråd med deg. Det kan for eksempel gjelde allergi mot medisiner eller komplikasjoner ved anestesi.

Under «Om meg»knappen kan du legge inn opplysninger om nærmeste pårørende som du vil at helsepersonell skal kontakte. Du kan også sjekke om opplysningene om deg selv stemmer. De er i utgangspunktet hentet fra Folke­ registeret.

Under «Egne registreringer i kjernejournal» har du mulighet for å legge inn opplysninger om spesielle kommunikasjonsbehov, for eksempel om du er døv eller trenger tolk.

Grafikk:

Vidar Er

iksen, Fa

gbladet

Under «Innstillinger» kan du reservere deg mot i det hele tatt å ha en kjernejournal, eller begrense tilgangen for helsepersonell.

Slik bruker du kjernejournalen

Slik helsepersonell ser kjernejournalen.

Etter hvert som Nasjonal kjernejournal rulles ut over hele landet, kan du legge inn helseopplysninger om deg selv.

Du går til nettstedet www.helsenorge.no, og logger deg inn som om du skal i nettbanken. Vel inne kan du klikke på «Min helse»-knappen. Da får du opp skjermbildet du ser i illustrasjonen, med flere kategorier som vil utgjøre en naturlig del av kjernejournalen.

Fagbladet 2/2014 < 31

godkjenningsprøve fra Helsedirektoratet for å få tilgang.

Sikkerheten blir overvåket kontinuerlig.

Hallvard Dvergsdal understreker at Nasjonal kjernejournal er et register. Her er ingen detaljert sykehistorie.

Det meste av informasjonen hentes fra andre, eksisterende registre. Legen kan bare legge inn alvorlige allergier og annen kritisk informasjon.

– Enkelte har protestert mot kjernejournalen av prinsipielle grunner, blant annet fordi de er redd for at forsikringsselskaper og andre kan få tak i opplysningene.

Kanskje de forveksler kjernejournalen med en pasientjournal, sier Dvergsdal.

Som pasient kan du reservere deg mot å stå i kjernejournalen, eller du kan sperre for visning av enkeltopplysninger eller av hele journalen på helsenorge.no.

Protester fra leger Innføringen av Nasjonal kjernejournal har møtt skepsis fra legehold. Fastlegene har protestert mot at de skal få enda et skjema å fylle ut.

Tilliten til datasystemene er heller ikke på topp. Problemene med innføring av e-resept har vært tallrike. Når det er sagt, avdramatiserer Dvergsdal arbeidsbyrden som er knyttet til kjernejournal: – For en gjennomsnittlig fastlege med omkring 1200 pasienter, dreier dette seg om 12–24 pasienter i snitt. Det vil ta omkring fem minutter å legge inn informasjon om hver av dem, som en del av konsultasjonen. Kommer pasienten med neglesopp, er det ikke alltid naturlig å se gjennom hele journalen og oppdatere kjernejournalen.

Jeg ser for meg at det vil ta mellom fem og ti år før alle har fått sin kjernejournal utfylt med kritisk informasjon.

Myriader av journalsystemer At kjernejournalen foreløpig er på pilotstadiet, framgår blant annet av at ingen egentlig har fått ansvaret for opplysningene i den. Det som blir sagt, er at den som opp­ dager kunnskap av kritisk betydning, selv skal legge den inn. Hva som er kritisk, er heller ikke endelig definert.

Det skal Helsedirektoratet evaluere etter hvert som opplysninger legges inn. Én av mange flaskehalser før alt er oppe og går, er myriadene av journalsystemer og andre systemer som ikke snakker med hverandre.

– Myndighetene klarte ikke å bestemme seg for ett journalsystem. Hadde det blitt innført en nasjonal standard for 20 år siden, ville innføringen vært mye enklere, slik det for eksempel er i Sverige, mener Dvergsdal.

Vil ha med hjemmesykepleien Siden det foreløpig bare er leger, sykepleiere på AMK og pasienter som har tilgang til Nasjonal kjernejournal, betyr det at dette ennå ikke er et aktuelt arbeidsområde for Fagforbundets medlemmer. Hallvard Dvergsdal vil gjerne at det skal bli det, for, som han selv sier når helsesekretær Hildegunn Strøm kommer inn på kontoret: 32 < Fagbladet 2/2014

– Dere er flinke til alt; vi leger strever med en masse ting vi ikke får til.

Strøm vet fint lite om Nasjonal kjernejournal, men de to er enige om at helsesekretærene utmerket godt må kunne legge inn nye opplysninger slik de gjør i vanlige journaler, og at legene signerer i ettertid.

– Dessuten bør vi få hjemmesykepleien inn i systemet, mener Dvergsdal.

– Foreløpig blir vi hindret av at datasystemene ikke snakker med hverandre, men på lengre sikt bør vi komme dit at hjelpepleiere med medisingodkjenning skal kunne bruke legemiddelopplysninger fra kjernejournalen. Drømmen er å kunne sende multidoselista ut i kjernejournalen slik at apotek, hjemmesykepleie og andre kan få tilgang til den. Og det er planen, ifølge Helsedirektoratet. Det er jo heller ikke sånn at bruksområdene for kjernejournalen er skrevet i stein. Funksjonaliteten vil bli utviklet videre i årene som kommer.

Etter en evaluering av prøveprosjektet, er planen å utvide til Stavanger før det blir utrulling over hele landet.

KJERNEJOURNAL: Helsesekretær Hildegunn Strøm har ikke tilgang til kjernejournalen ennå, men både hun og Hallvard Dvergsdal tror det kan komme.

Et lite dataprogram på mobilen har økt aktiviteten blant eldre i Trondheim.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

E

n mobilapplikasjon gjør det lettere å leve et aktivt liv for eldre. Appen skal bidra til at de holder seg i vigør lenger og trives bedre. Et langsiktig mål er at eldre mennesker skal klare seg lenger uten bistand og bo hjemme lenger.

Tomme dager Sidsel Fremstad (66) er blant dem som har lastet ned appen på smarttelefonen sin. Hun gikk av med pensjon for tre år siden, og har brukt aktivitetsappen nesten like lenge.

– Jeg hadde gledet meg til å gjøre alt jeg ikke hadde hatt tid til før. Men da jeg hadde vært pensjonist i tre måneder, var jeg ferdig med å vaske og rydde, forteller den tid-

ligere rådgiveren i Trondheim og omegn boligbyggelag.

Mannen hennes er fremdeles i full jobb, og Fremstad opplevde etter hvert at dagene ble tomme. Heldigvis for henne skulle appen prøves ut blant eldre i kommunen, og hun ble invitert til å være med i et prøveprosjekt.

Enklere liv Om lag 30 hjemmeboende pensjonister i Trondheim har testet ut aktivetsappen som er utviklet i det europeiske prosjektet Co-Living.

Prosjektet er nylig avsluttet, men Toril Nervik ved infosenteret for seniorer i Trondheim opplyser at appen skal videreutvikles lokalt.

En brukerundersøkelse viser at deltakerne mener appen gjør livet enklere og at de blir mer selvhjulpne. Testpersonene syns appen er enkel å bruke, og de sier at de oftere deltar i sosiale sammenhenger etter at de fikk appen.

– Vi ønsker derfor å kunne invitere flere av byens eldre til å ta den i bruk, sier Nervik.

Helsedirektoratet har bevilget 800.000 kroner for å gjøre det mulig.

Tar initiativ Sidsel Fremstad er ikke i tvil om at aktivitetsappen har stimulert henne til å delta i en rekke sosiale aktiviteter på dagtid. Ved hjelp av

dette digitale verktøyet får hun informasjon om arrangementer som tilbys av lokale organisasjoner, Senioruniversitetet, biblioteket og kommunen – blant annet arrangementer i regi av Den kulturelle spaserstokken.

Brukerne av appen melder seg på arrangementer, de ser hvem som har meldt seg på, de kan invitere med seg andre app-brukere, og de kan selv arrangere turer som er åpne for alle.

– Vi går ofte sammen på kino eller teater og tar gjerne en kopp kaffe sammen etterpå, sier Fremstad.

Men allsangen på Rockheim er kanskje månedens høydepunkt.

– Vi som har aktivitetsappen, får invitasjonen tidlig, og jeg melder meg på med én gang, for der blir det fort fullboocket, forteller Sidsel Fremstad.

å t t e L

d e m i bl

ALLSANG: – Jeg hadde nok aldri gått på Rockheim hvis ikke jeg visste at noen av mine appvenner også skulle dit, sier Sidsel Fremstad.

Fagbladet 2/2014 < 33

Kurs

Er du fagarbeider - og har lyst til å jobbe med opplæring i skole og arbeidsliv?

Da kan Yrkesfaglærerutdanning være det rette for deg!

Utdanningene tilbys som samlings- og nettbaserte studier.

Søknadsfrist 1. mars/15. april For mer informasjon: www.hioa.no/studier Opptakskontoret: 67 23 50 50 Studieleder Inger Lise Holen: 64 84 91 91

Opplæringsprogram i Aktiv omsorg – kultur, aktivitet og trivsel.

Senter for omsorgsforskning Sør ved Høgskolen i Telemark, i samarbeid med Fagakademiet, starter opp en ny runde med opplæringsprogrammet i Aktiv omsorg våren 2014.

Gjennom kunnskap om Aktiv omsorg skal deltakerne få økt forståelse for ulike sider ved samspillet mellom kultur, aktiviteter, helse og trivsel. De skal tilegne seg praktiske ferdigheter i målrettet miljøarbeid, bygge på ressurser i nettverk og lokalmiljø, og kunne samarbeide med frivillige og offentlige instanser med utgangspunkt i brukeres behov og ønsker.

Målgruppen er ledere og ansatte i helse og omsorgstjenestene. Frivillige, kulturarbeidere og andre interesserte kan også delta Opplæringsprogrammets varighet og omfang: Samlingsbasert med fire samlinger av to dagers varighet. Egeninnsats

34 < Fagbladet 2/2014

mellom samlingene må påberegnes i form av aksjonslæring på egen arbeidsplass og pensumlitteratur Eksamen med 15 studiepoeng kan avlegges av deltakere med studiekompetanse eller realkompetanse. Øvrige vil motta kursbevis.

Kursavgift på kr. 8000,- inkluderer læremateriell, eksamensutgifter, kaffe/te og lunsj. Reise og overnatting dekkes av deltakerne.

Søknadsfrist Aust-Agder, Vest-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark: 14. mars 2014 Nord-Norge, Trøndelag, Innlandet, Vestlandet og Østlandet: 11. april 2014 Kommuner kan søke Fylkesmannen om økonomisk støtte til kompetanseheving i aktiv omsorg over Kompetanseløftet 2015 Mer informasjon og påmelding: www.hit.no/aktiv

Gratislse! ne n a d t u

Med den rette kunnskapen og utdanningen kommer du langt. Når vi sier vi utdanner mennesker Norge trenger

– er det deg vi snakker om!

Fagskolene på Østlandet holder deg oppdatert i yrker som stadig er i endring. Vi tilbyr blant annet studier innen helseadministrasjon, psykisk helsearbeid, rehabilitering, barsel og barnepleie, samt tverrfaglig miljøarbeid.

Husk søknadsfristen 15. april! www.fagskolene.no

OSLO | PORSGRUNN | GJØVIK | FREDRIKSTAD | HORTEN | KONGSBERG

Etter 30 konfliktfylte og ensomme år, har «Jan» (50) fått orden på livet.

Tekst: Lily Kalvø Foto: Peter Figueiredo

Fikk en ny start S

nill og grei, sa lærerne om den lysluggede gutten da han vokste opp på Oslo Øst på 1960- og 70-tallet. Men innen han fylte 17, var bildet ­veldig annerledes. Den forsiktige gutten var blitt en illsint, ung mann med et stålblått blikk og uante mengder innestengt raseri. En tikkende bombe.

Mannen som åpner døra har vært fryktet i mer enn 30 år. Han er høy og kraftig med et ansikt som bærer preg av å ha vært ute en hard vinternatt. Nå er blikket mildere.

«Jan» har lagt de turbulente og vonde årene bak seg, og lever nå et stabilt liv.

Early Recognition Method (ERM) bidrar til å holde sinnet hans i sjakk.

ERM som metode I stua sitter Jane Nordhagen. Hun er klinisk sosionom og psykiatri-koordinator i Hole kommune. Hun har lang erfaring med ERM og er behandlingsansvarlig for «Jan».

I dag har de snakket om de definerte forvarslene som gjelder spesifikt for ham: søvnløshet, depresjon, stemmer i hodet, alkohol og hasj.

STØTTESPILLER: Sosionom Jane Nordhagen har lang erfaring i å behandle aggresjon og vold.

36 < Fagbladet 2/2014

– Metoden er en bra indikator på hvor «Jan» befinner seg psykisk og sosialt. Når vi går gjennom skjemaet, er vi ekstra observante på forvarslene. Metoden gir en fin innfallsvinkel for relevante temaer. Slik kan vi holde kontinuitet og fokus på faresignalene, forteller Jane.

«Jan» nikker. ERM bevisstgjør og gjør det lettere å ta tak i problemene før det «smeller».

– Søvnløshet var lenge et kjempeproblem for meg. Ikke rart jeg var ustabil!

Illsint på alle I nesten 30 år klarte ikke «Jan» å styre raseriet.

– Som 16-åring begynte jeg å krangle med vennene mine. Ble fort aggressiv. I tillegg begynte jeg med rusmidler, alkohol og hasj.

Han klarte å ta seg sammen på jobb, og fikk gode skussmål i 20-årene. Giftet seg og fikk en sønn. Men problemene eskalerte med årene, Jobbene forsvant, det sosiale nettverket også. For ti år siden var «Jan» på kant med de fleste.

– Sa noen hei til meg, stirret jeg bare olmt tilbake. Jeg kom ofte i slåsskamper og oppførte meg truende. Svært truende til tider. Oppførelsen min var ikke noe å være stolt av.

«Jan» ble kastet ut av leiligheten i Oslo og flyttet til ei hytte med panoramautsikt over Tyrifjorden i Buskerud.

Han ble ikke harmonisk av den grunn. Inne i hodet h ­ adde en stemme tatt styringa.

– Jeg isolerte meg der i fem–seks år. Satt hele dagen og snakket med tv-en, som jeg trodde overvåket meg. Jeg var utrolig ensom!

Stemmen styrte tankene på demonisk vis. At han var psykisk syk, skjønte han ikke. Men da han raserte en butikk, ble politiet koblet inn. De kjørte ham til en psykiatrisk avdeling der han ble innlagt på åpen avdeling.

Det skjedde flere ganger.

Jeg kom ofte i slåsskamper og oppførte meg truende.

Ekteskapet tok slutt, og forholdet til sønnen og familien ble satt på en hard prøve.

På Lier møtte han ERM-prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Gunnar Eidhammer.

Krisemøte i kommunen «Jan» skapte etter hvert så mye frykt i nabolaget at kommunen måtte gripe inn. Det kom mange bekymringsmeldinger. Flere av naboene var livredde.

Høsten 2008 var situasjonen blitt uutholdelig for «Jan» og alle rundt ham. Et raseriutbrudd på nabotomta ble utslagsgivende. Han ble innlagt på sikkerhetsenheten på psykiatrisk avdeling i Lier.

– Det er bra jeg ble stoppet, for ellers kunne det ha skjedd noe veldig ille, sier «Jan».

Snuoperasjonen I starten var «Jan» lite interessert i å samarbeide eller jobbe med seg selv. Han var vant til å bli lagt inn når krisa toppet seg, og raskt utskrevet. Men sikkerhetsavdelingen ville beholde 45-åringen over lengre tid for å finne årsakene til aggresjonen og kartlegge en eventuell diagnose.

– «Jan» ble stadig mer samarbeidsvillig. Han tok også medisiner jevnlig og ble i bedre form, forteller Eidhammer.

– Først nå skjønte jeg at jeg var syk. Det var tungt til å begynne med, forteller «Jan»

VELLYKKET: I flere år var Jan på kant med de fleste. I Hole bruker de en metode som hjelper ham å kontrollere sinnet.

< Fagbladet 2/2014 < 37

ERM (Early Recognition Method)

FOREBYGGER: Ved hjelp av et enkelt skjema kan «Jan» og behandlerne se hvor bra han har det psyikisk og sosialt. Aller viktigst er det at forvarsler til aggresjon kan oppdages tidlig.

Norsktilpasset modell Eidhammer oppdaget ERM på et seminar i Amsterdam i 2007, og var en nøkkelperson da metoden ble innført i Norge året etter. Siden har han arbeidet med å utvikle og tilpasse den for flere pasientgrupper, også i kommunene.

– Vi skjønte fort at metoden kan fungere godt i Norge. Den kognitive tilnærmingen passer godt med vår organisering. Vi jobber tettere med pasientene enn det som er praksis i mange ­andre land. Med flere ansatte på hver avdeling har vi større kapasitet til å forvalte pasientenes følelser og tanker. Brukermedvirkning står sentralt i tenkningen, sier Eidhammer.

Det er bra jeg ble stoppet, for ellers kunne det ha skjedd noe veldig ille.

Samarbeid og åpenhet I motsetning til mange andre metoder, legger ERM vekt på samarbeid og full åpenhet med pasienten. Etter en grundig innføring og kartlegging blir forvarsler identifisert.

Dette er risikoatferd som kan lede til voldelig utbrudd 38 < Fagbladet 2/2014

• En systematisk behandlingsmetode som brukes innenfor psykiatrien. Den brukes i samarbeid med pasienten.

• Kan stoppe uheldige mentale prosesser og få endret atferdsmønsteret før den utvikler seg til å bli voldelig.

• Kartlegger forvarsler og tidlige tegn på psykisk ubalanse. Når disse opptrer, trappes behandlingen opp gjennom samtaleterapi og andre tiltak. Pasienten medvirker aktivt.

• Norge er første land i verden som bruker ERM både ved lukkede psykiatriske avdelinger og lokalt i kommuner, slik at pasienten får samme type behandling, uavhengig av hvor han eller hun er.

• Nødvendig med kommunikasjon, evne og vilje til samhandling mellom kommuneog spesialisthelsetjenesten. Alle må være motiverte og villige til å følge planen.

• Metoden passer ikke for pasienter som er svært psykotiske eller som anses å skåre høyt på psykopatisk personlighet.

eller selvskading uten behandling. «Jan» begynte med metoden som en av de tre første i Norge.

– Det var spennende å se om en ny metode kunne ha en positiv effekt på «Jans» aggressivitet. Vi vurderte det som en god ide å ta tak i forvarslene før han ble aggressiv, sier Eidhammer.

Da «Jan» ble overført til Hole kommune, fulgte metoden med.

Godt verktøy for helsepersonell I Hole kommune har miljøterapeut Bartosz Skwarski jobbet med ERM i litt over et år. Engasjementet hos brukerne er overraskende høy, mener han.

– De er veldig motiverte og ivrige, år etter år. Spesielt «Jan». Metoden er et godt verktøy for helsepersonell, både i spesialisthelsetjenesten og ute i kommunene. Men det er viktig med godt kjennskap til denne metoden, ellers kan det bli overfladisk.

«Jan» har ikke hatt tilbakefall på aggresjon.

– Det har gått veldig bra! Jeg syns det er veldig godt at symptomene ikke kommer. Men jeg må hele tida være observant, jeg ser at jeg har saker å tenke gjennom. Med ERM rekker ikke problemene å bli overveldende. Jeg er fornøyd med livssituasjonen min nå.

Nytt

temahefte Fagbladet ønsker å vise fram den mangfoldige kirka i det siste temaheftet. Vi har snakket med gravferdsarbeidere, kirketjenere, prester, kirkeverger, ildsjeler og de ansatte i menighetsbarnehagen.

Vi vil vise at kirka endrer seg med samfunnet rundt, og at den rommer mye mer enn de store høytidene jul og påske eller familiesammenkomstene dåp, bryllup og begravelse.

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer, kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

Livs L a n g Lærin g Temahefte nr. 31

tema_aug_2013.indd 1

For medlemmer av Fagforbundet

Digitale sprang Temahefte nr. 32

For medlemmer av Fagforbundet

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN Temahefte nr. 18

For medlemmer i Fagforbundet

02.09.13 20.10

Fagbladet 2/2014 < 39

Fokus

Barn som vokser opp med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, kan få alvorlige helsemessige problemer, og de sosiale konsekvensene kan bli omfattende. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer dette som et folkehelseproblem.

Barn og unge som forstyrrer Anne Marie Pile Barnevernspedagog, journalist og sexologisk rådgiver fra Universitetet i Agder (UiA).

Thomas J. Winther Barnevernspedagog, familieterapeut og sexologisk rådgiver fra UiA. Videreutdanning i klinisk sexologi, i tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, i veiledning og i rus/psykiatri.

40 < Fagbladet 2/2014

Historien om Christoffer, den lille lysluggede gutten med de triste blå øynene, er blitt en av de mest omtalte barnemishandlingssakene i Norge.

Christoffer Gjerstad Kihle ble bare åtte år. Han døde 2. februar 2005, i sitt hjem i Kodal i Vestfold, med store hodeskader og andre skader på den lille kroppen. Rettsmedisinere konkluderte med at dødsårsaken var et 17 cm langt brudd i hjerneskallen.

I ettertid har alle offentlige etater som var involvert i saken, fått kritikk, og saken har blitt et symbol på systemsvikt og vold mot barn.

i alarmberedskap 24 timer i døgnet.

Små kropper blir syke av slikt. Nyere forskning viser oppsiktsvekkende funn i forhold til somatisk sykdom.

Mennesker som har hatt slike oppvekstvilkår, er overrepresentert på statistikker over forskjellige typer kreft, hjerte-/karsykdommer og infeksjoner.

syke og få vansker med å bevege kroppen sin fritt. Følelser er vanskelig, fordi de aldri har lært å regulere dem, og de mangler også det emosjonelle språket.

Når det gjelder atferd, kan de ha vansker med å styre seg. De kan være aggressive mot andre, slite med søvnvansker, misbruke rusmidler, ha en utagerende seksualitet, ha et Hjernens stressreaksjonssystem er unormalt forhold til mat, eller de kan på hele tiden hos disse barna. Dette skade seg selv. De kan også være fører til at de får permanente smiskete, opptatt av å bli likt og vise endringer i hjernen. Disse barna må stor vilje til samarbeid. Andre er bruke all energien sin på å skape i opposisjon og har vansker med mest mulig trygghet, istedenfor å å godta og forstå regler. holde på med aktiviteter som trygge Voldsutsatte barn opplever ikke Konsekvensene av å vokse opp barn opplever som gøy og utviklende. alltid at skolen er et trygt og godt under slike forhold kan sted å være. De er alltid på være mange og omfattende. vakt, kritiske, skeptiske, «Når mennesker som har klart Undersøkelser viser at i fraværende eller viser andre seg godt, på tross av vold og overkant av nitti prosent tegn på at noe er galt. De er av inneliggende pasienter vant til å måtte skanne overgrep i barndommen, forteli rusmiddelomsorgen har omgivelsene og situasjonene ler sine historier, så var det ikke vært utsatt for seksuelt for farer. grenseoverskridende Kanskje er mor og far straffen som gjorde at de klarte hendelser. Når det gjelder stadig beruset, kanskje er seg, men at noen brydde seg.» langtidspasienter innenfor det våpen hjemme? Kanskje psykisk helsevern, er det sitter de på skolen og er Barn som lever med vold, overgrep også høy forekomst av grenseoverredd for at far dreper mor mens de er skridelser. borte. Kanskje er de redd for at en av og omsorgssvikt, får ofte det som I samhandling med andre kan kalles for utviklingstraumer. Det mennene som kjøper sex av mor, disse barna ha vansker med å følge betyr at de kan ha vansker med skal skade henne. Far er hyggelig og med. De sliter med planlegging og å oppleve at verden er et trygt sted grei en dag, neste dag kan han organisering, de strever med å få med å være, derfor trekker de seg ofte eksplodere for den minste ting. seg hva som blir sagt, de blir «aldri» unna og kan ha vansker med å Barna vet ikke når neste eksplosjon ferdig med ting, de har ofte lærevan«lese» andre mennesker. De kan få kommer. sker, og de sliter med å se seg selv og smerter i kroppen, kan være mye Derfor er kroppen til disse barna

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

hva de gjør med sine omgivelser.

Dårlig selvbilde og skam hører også med til konsekvensene av vold, overgrep og omsorgssvikt. Det er vondt for barn å oppleve at de ikke er elsket og verdsatt.

Det er mange språk i verden; mange av oss snakker både norsk, engelsk, tysk og fransk. Noen snakker bare norsk, et lite og sjeldent språk i den store verden. Sånn er det med barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt; de har også mange språk når de forsøker å formidle sin smerte.

Mange av disse barna blir feiltolket, særlig de barna som utagerer og bruker vold. Vi blir veldig forstyrret av unge som utagerer og bruker vold for å kommunisere med omverdenen. En del voksne blir så forstyrret at de ikke evner å se annet enn den uønska atferden.

Disse barna forstyrrer, de forstyrrer voksne, de forstyrrer sine medelever, og de forstyrrer sine omgivelser. De av oss som blir mest forstyrret, roper på høyere straffer, mer disiplin i skolen, større muligheter for å utøve tvang i barnevernsinstitusjoner, flere ungdomsfengsler og mer politi i gatene.

Når mennesker som har klart seg godt, på tross av vold og overgrep i barndommen, forteller sine historier, så var det ikke straffen som gjorde at de klarte seg, men at noen brydde seg.

Som fagfolk må vi evne å se på oss selv og hvordan vi møter barna, og særlig dem som forstyrrer oss. Vi må se på egne holdninger, verdier og vår egen faglige plattform. Vi må våge å møte den bakenforliggende årsaken, for vi kan vel ikke ha på oss at vi som samfunn straffer traumatiserte og voldsutsatte barn?

Fagbladet 2/2014 < 41

Seksjonsleder Kreativ omsorg tilbake til Hamar

Jeg blir opprørt når jeg hører barneminister Solveig Horne mene at kommersielle aktører gir den beste omsorgen for barn.

Det burde ikke være lov å tjene penger på barnevern.

Barnevern er en utgift, betalt med offentlige midler. Samtidig er det en helt nødvendig investering – både etisk og samfunns­ økonomisk. Det skal ikke være nødvendig å ha profitt som drivkraft for å ville hjelpe barn i en vanskelig livssituasjon.

Jeg foretrekker mye heller et samfunn bygget på solidaritet og nestekjærlighet. Fordi barna fortjener det.

Fagforbundets medlemmer i barnevernet melder om at anbudsrunder gjør det vanskelig å drive langsiktig og godt miljøarbeid. Altfor ofte ser vi brutte relasjoner og barn som tvinges til å flytte.

Og anbudsrunder skaper mer byråkrati. Et bestillingsdoku­ ment skal ta høyde for alle eventualiteter som framtida måtte by på. Det gir seg selv at det blir en Jeg har ingen temmelig vrien oppgave – siden tro på at vi kan framtida kan by på et hav av kjøpe oss kjærlighet overraskelser. For meg er det langt med oljepenger. viktigere å være der når noe oppstår i barnets liv. Det skal ikke dreie seg om å lete etter hull i en bestilling, å finne en unnskyldning for ikke å ta ansvar når noen møter enda en motbakke i livet.

Det er et tankekors at de som tjener penger på barnevern, selv ikke har noen direkte kontakt med barna. Det er i kontakten med barna kvalitet skapes.

Det er motiverte og trygge ansatte som skaper de virkelige verdiene.

Hvordan kan barneministeren mene at konkurranse mellom ulike kommersielle selskaper gir den beste omsorgen for barn? Jeg har ingen tro på at vi kan kjøpe oss kjærlighet med oljepenger. For noen er dette et spennende tanke­ eksperiment, men la ikke våre mest sårbare bli forsøks­ kaniner i dette politiske spillet.

Raymond Turøy

42 < Fagbladet 2/2014

• Ernæringsvitenskap på sykehjem.

Deltakerne på den tiende i rek­ ken av Kreativ omsorg vil også møte skuespiller Kai Remlov og statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg.

Du kan melde deg på konferansen ved å gå inn på www.fagforbundet.no/shs så lenge det er ledige plasser.

KES

Kompetanse i ambulansefaget Hans Martin Aase er Fagforbun­ dets representant i ei arbeids­ gruppe som skal kartlegge kompetansebehovet for ambulansepersonell. Fag­ forbundet har lenge vært en pådriver for å etablere en ny utdanning på høgskolenivå.

Aase sier argumentene for Fagforbundets syn stadig blir sterkere.

– Legevaktdistriktene er blitt større og mer stasjonære, og legene reiser sjelden ut til pasientene. Dermed er det ambulansepersonellet som blir sendt ut for å vurdere situa­ sjonen, forklarer han.

– Også den teknologiske utviklingen medfører stadig mer avansert behandling og diagnostisering prehospitalt, sier Aase.

Han mener videre at ambu­ lansetjenesten kommer til å være sentral i fordelingen av

Foto: Karin E. Svendsen

Stopp profittjaget i barnevernet

Kreativ omsorg 2014 er lagt til Hamar hvor den første kon­fe­ransen gikk av stabelen i 2005.

På programmet står blant annet: • Med fortellinger i tursekken for personer med demens.

• Hvorfor og hvordan gi taktil berøring.

• Kunsten å komme til uttrykk gjennom bilder.

• Fysisk trening til pasienter med demens.

Hans Martin Aase.

pasienter til riktig behandlings­ nivå.

– Dette blir stadig mer komplisert på grunn av samhandlingsreformen og økt funksjonsfordeling mellom sykehusene, mener han.

Aase presiserer at dagens fagbrevutdanning også i framtida bør være grunnKES utdanningen i faget.

Engasjert i psykisk helse Raymond Turøy, leder i Fag­forbundet SHS, er valgt som nestleder i representantskapet til Rådet for psykisk helse.

Rådet samler 28 arbeidstaker-, bruker- og pårørendeorganisa­ sjoner samt forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

– Fagforbundet verdsetter det

arbeidet rådet gjør, og vi bidrar gjerne til å styrke dette feltet, sier Turøy.

Han mener forbundets ansatte-perspektiv er viktig for å sikre godt arbeidsmiljø og dermed også bedre tjenester innenfor psykisk helsearbeid.

KES

Opplev Beijing & Shanghai FRA KR.

12.998,Kina fra nord til sør

BEIJING

KINA

Orientens dronning Shanghai, keiserbyen Beijing og spennende togreise – med Albatros-reiseleder, 9 dager Besøk Kinas to største og mest spennende byer.

I Beijing venter store opplevelser: Oppfyll drømmen om å gå på Den kinesiske mur, tre inn i Den forbudte by og stå på Den himmelske freds plass. Hils på Mao i Maos mausoleum. Stå ansikt til ansikt med de hellige Ming-gravene. Og gjør et kupp på de spennende kinesiske markedene. Opplev det ekte Kina på en spennende togreise. Ta pulsen på hypermoderne Shanghai. Speid utover byen fra 88. etasje i Jin Mao-bygningen. Seil på Huangpuelva og besøk byens gamle fascinerende basar. La deg fortrylle av idylliske kanalbyer.

Shanghai DAGSPROGRAM

Dag 1 Avreise fra Norge Dag 2 Ankomst til Beijing og Himmelens tempel Dag 3 Beijing. Den himmelske freds plass, Maos mausoleum, Den forbudte by og Kullhøyden Dag 4 Beijing. Cloisonné-fabrikk, Ming-gravene og Den kinesiske mur Dag 5 Beijing – Shanghai. Hutong-besøk, Sommerpalasset og hurtigtog til Shanghai Dag 6 Shanghai. Jinmao, Yuyan-basaren, The Bund og seilas på Huangpu-elva Dag 7 Utflukt til tradisjonell kanalby og akrobatikkshow Dag 8 Tid på egen hånd og avskjedsmiddag Dag 9 Shanghai – Norge

Avreise 1. november 2014

Kr.

12.998,-

Enkeltromstillegg kr. 1.898,-

Prisen inkluderer: Norsk/svensk reiseleder, fly Oslo – Beijing og Shanghai – Oslo med SAS, utflukter og entreer ifølge program, innkvartering på gode hoteller i delt dobbeltrom, hurtigtog Beijing – Shanghai, helpensjon unnttatt lunsj dag 8, skatter og avgifter.

Medl. DK RGF. Med forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger.

Les mer på www.albatros-travel.no/FAG info@albatros-travel.no. Vennligst opplys reisekode LR-FAG Åpent man–fre 8:30–17:00. Helgeåpent jan–mar 10:00–15:00. Ring på tlf.: 800 58 106

Fagbladet 2/2014 < 43

Gamle kropper med gode minner ruller inn til allsang. Mens elever fra helse- og oppvekstfag går fra rom til rom i musikkhistorien på det nasjonale museet for populær musikk.

RULER I ALLE ALDRE: Ventelistene for å komme

på

allsang med Den kulturelle spaserstokken er lange.

44 < Fagbladet 2/2014

Fotoreportasje

boksen e k u J a r f t lg din lå e V : a r ne, test å e 0 u 5 d n i 19 v i følg med g o 5 60-åra: 5 9 9 1 1 . d a r i fr b r e en Thund i n e t mer og r r o f a g m e v ko e b , romøbler t e r i på deg g e t t d e t t S : Se a r å lyd. 1970 r i g e r, velg n e e s i g v g a k ve k i s r, bla i mu e n inner o f e m l e e t ­ l e m a ør g l – og lytt ti k k y r t gjennom , o r t e fo r ø j k n e ébuss selv i a r D : a r mens tur n å rålen. 1980 e t s e 0-åra: V 9 9 e 1 r k . t va e d r å miksbo p ar tise r n e e g k n a y s sp å jer mene s k s å laserp d k e k y m k Tr e P 2000-åra: . g e er ner d j t r s o l f o d I ten r e l adcon el M g o n e n pen deg. spiller for Fagbladet 2/2014 < 45

Fotoreportasje

DIGGER ROCKHEIM: – Jeg liker å lytte til gode melodier. Det gjør ikke noe at de er rocka opp, slett ikke, mener Svanhild Dambo (95) mens hun ruller i vei inn til allsang.

oldt Bli underh selv! eller spill

46 < Fagbladet 2/2014

PLAKATHISTORIE: Bak kulissene arbeider de ansatte med forvaltning, forskning og formidling av norsk popmusikk. Plakater behandles som historiske smykker.

Legg merke til musikkbibliotekar Bjørnar Brukets hvite hansker.

50-tallet: Symbolet for ungdomsopprøret, den knallrøde Trønderbirden tiltrekker fortsatt. Omviser Ingvild Rindahl Ødegaard guider elever fra helse- og oppvekstfag på Verdal videregående skole.

sters rma e t r Qua med The rgen, fra Be ist ellqu Elin H ar. på git

Fagbladet 2/2014 < 47

Fotoreportasje

STUDIETUR: «Den husker jeg fra

barnehagen.» Elever fra

helse- og oppvekstfag i Verdal vgs. bak miksebordet.

Styr hedersveggen med bevegelser. Stikk innom den brune baren eller black metal-rommet der du kan lære å spille gitar av virtuelle Ronni Le Tekrø. Tagg veggen med laser på hip hop-rommet, bruk laser til å få instrumenter til å spille, eller programmer din egen musikk og send den hjem til deg på e-post.

TEKNISK LEKETØY: 60 pc-er, 16 prosjektorer og 130 skjermer møter de besøkende.

ALLER HELLIGSTE: Musikkklenodiene ligger katalogisert i klimatiserte rom, med ekstra alarm og et brannsystem som bruker slukkegass (ingergen) i stedet for vann. Konservator Vigdis Sjelmo holder varsomt en Fender Stratocaster fra 1963 – med alle originale deler på plass.

48 < Fagbladet 2/2014

BYGGER OM: Driftsleder Einar Jarle Våbenø har ansvar for ombyggingen av restauranten i toppetasjen.

Varmer opp til allsang: Utøvende formidler Gøran Bogstrand skal snart få gamle føtter

til å vippe i gang blodsirkulasjonen.

Fagbladet 2/2014 < 49

KUNSTNERISKE AKTIVISTER I over tretti år har det kanadiske kunstnerparet Carole Condé og Karl Beveridge drevet med aktivistkunst. De samarbeider tett med fagforeninger og grasrotbevegelser.

Tekst: MARIA WATTNE

Kunst er også kamp

C

ondeBeveridge er verdenskjent for sine særpregede fotografiske tablåer med innklipte elementer av tekst, historiske bilder, kunstverk eller video. Metoden deres har dannet skole for aktivistkunst over hele verden.

Verkene er utstilt i mange land, både i kunstgallerier, museer og hos fagbevegelser. De handler om kampen mot urettferdighet.

– For oss er det naturlig å samarbeide med fagbevegelsen. Det har vi alltid gjort. Kunst kan ikke være apolitisk, sier Karl Beveridge.

Streikende kvinner I det banebrytende verket Standing Up fra 1981 var kunstnerparet i tett dialog med streikende kvinner ved fabrikken Radio Shack.

De tretti kvinnene hadde streiket lenge.

– Den steile fabrikkeieren drev fagforeningsknusing og ga kvinnelige ansatte dårligere betingelser enn de mannlige, sier Carole Condé.

Mens streiken pågikk, samlet CondeBeveridge ni av kvinnene og dokumenterte det de hadde å fortelle. Slik ble kvinnenes erfaringer samlet – også for dem selv, for de hadde liten tid til å treffes og dele sine opplevelser mens de var under intenst press for å bryte streiken.

50 < Fagbladet 2/2014

Utviklet ny metode Kunstnerne hadde planlagt å fotografere de streikende i dramatiserte scener som illustrerte de historiene de selv hadde fortalt. Men det viste seg at kvinnene ikke våget å stille opp som seg selv. Streiken var brennhet, og arbeidsgiverne hadde gått til injuriesøksmål mot fagforeningen.

CondeBeveridge løste dilemmaet ved å la andre personer spille scenene, slik at de streikende kvinnene ikke trengte å frykte flere represalier.

– Formatet vi brukte ble rett og slett utviklet for å beskytte folk fra å bli gjenkjent av ledelsen, forteller Beveridge.

Resultatet ble Standing Up, som består av 22 bilder om fire fiktive personer, satt sammen av de virkelige streikendes opplevelse. Bildene har dokumentariske elementer, tekst fra de streikende og svarthvite pressefotoer fra streiken. De viser også kvinnenes forhold til ektefelle, barn, ledelsen og til hverandre.

Viktig vaktmester I Class Maintenance fra 2003 samarbeidet CondeBeveridge med skolevaktmestre i Edmonton – medlemmer av det kanadiske forbundet for offentlig ansatte (CUPE). Sammen

I FULL VIGØR: Kunstnerparet Carole Condé og Karl Beveridge.

<

Foto: Maria Watne

TAPT FRIHET: Fotomontasjen Liberty Lost fra sentrum av Toronto under G20-toppmøtet i 2010 er basert på Eugene Delacroix’ maleri Liberty Guiding the People, malt under 1830-opptøyene i Paris. Dokumentarfilmen A Portrait of Resistance – the Art & Activism of Carole Condé and Karl Beveridge åpner med disse voldsomme, kaotiske protestene, og viser kunstnerparet midt i dette gatebildet.

STREIK: Serien Standing Up viser de streikende kvinnene ved Radio Shack og presset de var under. Selv på toalettet ser vi at «Linda» – som streiker – får skeptisk sideblikk fra en kollega, mens speilet minner om den harde virkeligheten utenfor. Også graffitien blir brukt for å få fram budskapet.

Fagbladet 2/2014 < 51

OCCUPY: CondeBeveridge deltok i Occupybevegelsen sammen med kanadiske fag­ foreninger og innvandrerorganisasjoner.

Scene Otherwise fra 2012 tar utgangspunkt i aksjonen i en park i Toronto, men vi ser også historiske revolusjonære, den arabiske våren, spanske Indignados og Occupy Wall Street.

ingen for kontor- og servicepersonalet i råd­ huset her i Toronto. Vi begynner med en idé­ dugnad med medlemmene.

Karl Beveridge forteller at fagforeningsfaner var vanlige i Canada i fagbevegelsens tidlige historie, men den eneste som er bevart, er fanen til tekstilarbeiderne i St. John’s Union fra før 1890. Da tok amerikanske firmaer over industrien i Canada på alle viktige områder, og dermed også forbundene. USA hadde ingen tradisjon for faner, så det ble nesten ikke lagd noen flere. Derfor har parets samarbeid med forbundene om å lage nye vært viktig.

– Vi lagde en god del faner i løpet av 90-tallet. I fjor lagde vi fane til det nye, sammenslåtte storforbundet i privat sektor.

MER ENN RENHOLD: Serien Class Maintenance viser hverdagen for skolevaktmestre. Hvert bilde viser en ansatt sammen med barna de holder rent for og passer på.

med en teaterdirektør lagde medlemmene scener fra dagliglivet sitt om til tablåer som kunstnerne fotograferte.

Hovedbudskapet var, med vaktmester Trevor Stewarts ord: «Noe som kanskje ikke står i arbeidsinstruksen, er å knytte Johnnys sko og hjelpe Mary på med jakka. Jobben dreier seg like mye om å trøste barn som om renhold.»

– Ofte spør folk oss: «Hvorfor vil dere lage kunst om mine erfaringer? Jeg er ikke noe 52 < Fagbladet 2/2014

viktig.» Arbeidsliv, hverdagslig og frivillig ­engasjement får så liten plass i den rådende kulturen at folk helt mister troen på det de selv gjør, og det forsøker vi å gjøre noe med, sier Condé.

Lager fagforeningsfaner Gjennom mer enn tre tiår har CondeBeveridge hatt et nært forhold til CUPE og andre forbund i offentlig og privat sektor.

– Nå skal vi lage ny fane til CUPE-avdel­

Tøffe kår CondeBeveridge har som mål å forene ­arbeidsfolk og folk som jobber med kunst.

Kulturelle uttrykk burde romme mer dybde og mangfold enn det markedskulturen byr på, mener de.

– Det er ikke bare for å vise fram arbeidsfolks hverdag og bidrag vi gjør det vi gjør, det er også viktig at vi står sammen mot den kommersielle kulturen.

– I dag er fagbevegelsen på defensiven. ­Offentlig sektor lider under kraftige nedskjæringer. Den konservative regjeringa har funnet på noe de kaller Right to Work, som går ut på å lure ansatte til å gi fra seg rettigheter under dekke av at flere skal få «rett til» å komme i jobb – jobb med dårligere betingelser og uten rett til å organisere seg.

– Er fagbevegelsen knust i Canada, som i nabolandet USA? – Den er svekket, men ikke knust. Organisasjonsgraden er synkende, men fortsatt på nesten 30 prosent. Hovedvekten er i privat sektor. Fagbevegelsen er ikke lenger så involvert i de store samfunnsspørsmålene, men konsentrerer seg om indre liv og verving. Men LO Toronto har fortsatt et kraftfullt 1. mai-tog og deltok aktivt både i G20-protestene og i Occupy-bevegelsen, sier Carole Condé.

SPØR UFØRE: – Fortell oss hva du ønsker av oss, oppfordrer (f.v.)

Judith Refsnæs, Kari Solberg og Arnbjørg Myrvang i Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg.

Vil nå ut til uføre medlemmer Fagforbundet har 19.000 uføre medlemmer. Nå vil forbundet gjerne vite mer om dem og hva de ønsker seg av medlemskapet sitt.

Tekst: KIRSTI KNUDSEN Foto: SIDSEL HJELME

D

et sentrale pensjonistutvalget i Fag­forbundet vil i løpet av kort tid sende ut en spørreundersø­ kelse blant uføre medlemmer som er 50 år eller yngre.

I dag er uføre og pensjonister i Fagforbun­ det organisert i ett og samme utvalg. Hva unge, uføre medlemmer syns om det, er blant de spørsmålene de ønsker svar på.

– Vi vil gjerne vite om de føler seg ivaretatt på en god måte av oss, sier Kari Solberg, uføre­ representant i det sentrale pensjonistutvalget.

– Derfor trenger vi innspill og ideer, og vi håper vi at alle som mottar undersøkelsen tar seg tid til å svare.

Føler seg ikke som pensjonister Alle som står som uføre medlemmer i Fagfor­ bundet, er kollektiv tilmeldt Pensjonistfor­ bundet sentralt. De får også tilsendt bladet Pensjonisten hvis de ønsker det.

– Det er mange som ikke vil ha bladet, for de føler seg ikke som det vi forbinder med pensjonister, altså folk godt oppe i årene. Det er litt synd, for det er mye godt stoff der også om oss uføre, sier Solberg.

Hun oppfordrer folk om å ta kontakt med fagforeningen sin og melde fra at de vil motta bladet.

Ny uføretrygdlov En annen oppfordring fra Kari Solberg er at uføremedlemmene melder seg inn i Pensjo­ nistforbundet lokalt.

– På den måten vil de kunne være med og påvirke kommunene når de tar politiske be­ slutninger, sier hun.

Hun kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å engasjere seg.

– Nå er en ny uføretrygdelov på trappene, og vi er veldig spent på om den nye regjerin­ gen vil gjøre endringer, eller om den blir slik som lovforslaget er. Det blir tøffere uansett, mener Solberg.

– Si hva du mener!

Solberg og de andre i det sentrale pensjonist­ utvalget har som mål at Fagforbundet skal bli det aller beste stedet å være organisert – også for unge uføre.

– I tillegg til å besvare spørsmålene i under­ søkelsen, kan du si hva du mener på et eget ark, sier Kari Solberg.

– Svarene vil forhåpentligvis gi oss et godt grunnlag for å arbeide videre i riktig retning for våre uføre medlemmer.

Fagbladet 2/2014 < 53

Debatt

Ingen stolt helsefagarbeider Som nyutdannet omsorgsarbeider hadde jeg sterk yrkesstolthet og stor fremtidstro. Det forsvant i møte med helsesektoren. Jeg ble aldri noen stolt helsefagarbeider.

På videregående valgte jeg utradisjonelt. Iveren etter å komme raskt ut i arbeid førte meg til helse- og omsorgsfag der nye fag innenfor yrkesopplæring kom med Reform 94. Etter to år på videregående skole og to år som lærling, mottok jeg fagbrev som omsorgsarbeider i 1997. Fagbrevet heter i dag helsefagarbeider.

Som mannlig omsorgsarbeider med karakteren bestått meget godt, hadde jeg store forventninger til å jobbe i helsesektoren. Den positive gnisten ble raskt slukket i et møte med deltidsstillinger, kamp om ekstravakter og arbeid nesten hver helg. I tillegg opplevde jeg en profesjonskamp. Andre yrkesgrupper var mer opptatt av å fortelle meg hva jeg ikke hadde lov til, enn å se verdien av ulike yrkesgrupper og dele på sin kompetanse der det var mulig. Det hele føltes meningsløst når jeg visste at mangelen på faglærte helsearbeidere var stor.

Selv forlot jeg helsesektoren noen år etter endt utdanning.

Det at jobben føltes meningsfull og at jeg hadde mange fine

arbeidsdager i hjemmesykepleien, var ikke nok. Flere av mine kolleger har gjort det samme.

Slik jeg kjenner helsesektoren i dag kunne mitt dårlige møte like godt ha vært i 2014. For lite har skjedd siden den gang. Uten å svartmale et flott yrke er det ikke å komme fra at rekrutteringsstrategien av nye helsefagarbeidere har feilet. I følge en rapport NIFU og Fafo utarbeidet i 2013 dropper et flertall av elevene ut av utdanningen før lærlingtiden. Kun en tredjedel av elevene velger å gå hele den fireårige veien til fagbrev.

Rapporten konkluderer med at det ikke er misnøye med selve utdanningen som gjør at elevene velger bort faget. Heller ikke mangel på læreplasser eller manglende trivsel i læreperioden synes å være noe vesentlig problem. De viktigste begrunnelsene ser derimot ut til å ligge i de manglende karrieremulighetene elevene blir tilbudt i andre enden, og den usikkerheten de møter i arbeidslivet med blant annet deltidsstillinger.

Mangelen av faglært arbeidskraft i helsesektoren blir stadig mer prekær. Hvert eneste år trenger vi 4.500 nyutdannede helsefagarbeidere for å dekke arbeidskraftsbehovet innenfor helse- og sosialsektoren. Skal rekrutteringen lykkes, må de øverste helselederne nå ta ansvar. De bør personlig sørge for å styrke samarbeidet både sentralt og lokalt mellom myndigheter, skole og partene i arbeidslivet.

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

54 < Fagbladet 2/2014

POLITIKK

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

HELSFAG

Må redusere lønningene Jeg leder Stiftelsen Natur og Kultur som ba Stortingets presidentskap den 5. desember oversende et forslag til Stortinget om at statsministerens lønn settes til 800.000 kroner i året, statsrådenes lønn til 750.000 kroner og stortingsrepresentantenes lønn til 700.000 kroner i året som et bidrag til å løfte alle opp til medianinntektsnivå på 470.000 kroner.

Jeg mener at staten, KS, NHO, faglige sammenslutninger og alle virksomhetsstyrer må ta høyde for å få på

Selv er jeg en sterk tilhenger av følgende åtte tiltak: 1. Yrkesfagsiden ved helse- og oppvekstutdanningen må reindyrkes. Går man yrkesfag, er målet fagbrev. Da må også antallet læreplasser økes betydelig.

2. Helsefagarbeidere må kunne se flere karriereveier. Fagskolen må gis et løft, og det må åpnes for flere direkteveier til relevante utdanninger ved høyskolen. I tillegg må y-veien gjøres til en permanent ordning i helse- og oppvekstfag.

3. Fagarbeiderens status må økes. Lønnskravene må følges opp. Samtidig må helsefagarbeideren slippe til med tilpassete oppgaver på sykehus.

4. Det må utvikles en heltidskultur som sikrer helsearbeiderne økonomisk trygghet.

Trondheim kommune har gått i front i dette arbeidet ved å innføre en ordning der alle nye stillinger som lyses ut

plass den nye lønnsnormen fra 470.000 kroner til 800.000 kroner i forbindelse med budsjettrevisjonene, og at normen blir stadfestet under lønnsforhandlingene i vår.

Knut Vidar Paulsen, medlem av Kommuneforbundet siden 1979

i hjemmetjenesten, skal være heltidsstillinger.

5. Lederne må se alle sine yrkesgrupper som en ressurs.

Gjennom medarbeiderdrevne innovasjonsprosesser kan det jobbes både smartere og mer effektivt ved å slippe til de gode ideer fra de som jobber nærmest brukerne/pasientene.

6. Yrkesgruppene i helsesektoren må samarbeide bedre på tvers av sine kompetanser. Tverrfagligheten må tas i bruk Alle har sin egenverdi. Vi må få til et samspill i praksis, jfr. St. mld 13 – 2012.

7. Pasientkontakt må ha større status enn administrative oppgaver.

8. Samarbeidet lokalt mellom videregående skoler og partene i arbeidslivet må bedres. Lokalt partssamarbeid er nøkkelen for å sikre tilstrekkelig med helsefagarbeidere i årene som kommer.

Kristian Tangen

HELSEPOLITIKK

Etisk uforsvarlige nedleggelser Elisabeth Hagemann skriver om tid i boken «Sykepleiens etikk-i korte trekk», blant annet: «Når det gjelder våre pasienter, skal vi huske at like hurtig som tiden går for oss, like langsomt går den for dem. De to/tre eller flere minuttene de ligger og venter på at termometret skal bli tatt fra dem, et omslag byttet etter doktorens ordre bli utført, kan for dem være en lidelse som vi ikke unødig skal utsette dem for.»

Det er et paradoks at organiseringen av helsetjenester følger en annen tenkemåte enn det som bør være grunnleggende i enhver helsearbeiders arbeid.

Helsetjenester organiseres nærmest etter «samlebåndsprinsippet»: jo raskere, mer «effektiv» og lite tid en bruker per pasient, jo mer inntjening.

Helsetjenester blir bedømt etter kvantitet, ikke kvalitet.

Helseøkonomer påstår at hvis man gir helsearbeidere bedre tid, bruker de tiden på andre ting enn pasientene. En slik beskrivelse av helsearbeidere som arbeider skjorta av seg, er både kunnskapsløs, nedlatende og uverdig.

Helseøkonomer og byråkrater tar fullstendig feil. Det er ikke uten grunn vi har fått en helsetjenesteaksjon som tar sikte på å gjenerobre faglig og omsorgsfull helsehjelp.

Pårørende og pasienter klager ikke på at helsearbeidere ikke bruker tiden godt nok i kontakt med pårørende eller pasienter.

De klager fordi nedprioriteringer av individuelle omsorgshensyn har gått for langt. Det etisk forsvarlige helsearbeidet er truet av for liten tid til hver enkelt pasient.

Vi opplever nå brytningen mellom effektivisering på den ene siden og helsearbeidernes etiske retningslinjer på den andre siden, spesielt i hjemmesykepleien. Når tiden til hver enkelt bruker nærmest bestemmes etter stoppeklokka og et pleiearbeid som er vedtatt på forhånd, blir det ikke nok tid til eventualiteter og situasjoner som oppstår. Lenger unna de normale idealene om helhetlig og verdig sykepleie er det vanskelig å komme.

Skal vi virkelig akseptere at sykepleiere og leger skal være «produsenter» med stor «gjennomstrømming» der tjenestene skal være maksimalt effektive?

Det er umulig å løse problemer med lav bemanning ved å kreve at helsepersonell skal arbeide enda raskere og bli enda mer effektive slik økonomene sier.

En helsearbeiders oppgave er også å bruke tid på å lytte, gjennomføre et godt sårstell, eller å bruke 20 minutter til dusjing og stell i stedet for 10. Økonomenes tenkemåte setter folks helse i fare, så vel psykisk som fysisk. Det å ikke ta pasienter alvorlig nok, og ta tid til å lytte, kan dekke over for tidlig diagnostisering av andre, gryende lidelser og sykdommer.

Kropp og sinn henger nøye sammen, og utvikles sykdom som ikke oppdages i tide, blir behovet for helsetjenester enda større, samtidig med at økonomene vil kutte i budsjettene. De opptrer direkte etisk forkastelig.

Vi er inne i en ond sirkel: Økonomene er i ferd med rasere etisk forsvarlig behandling. Å legge ned lokale sykehus, betyr at de samlede helseutgifter blir større enn innsparingen, samlet sett. Mangelen på nødvendig omsorg, pleie og god behandling gjør folk unødvendig syke.

Når du skal lære Kompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben.

Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Eksempler på bestillingsoppdrag: Undervisning i forvaltningsloven, offentleglova, helsepersonelloven, pasientrettighetsloven (fagakademiet.no/bestillingsoppdrag) Eksempler på kurs: – Forvaltningsloven og offentleglova – på en dag!

– Saksbehandling og forvaltningsrett – 2 dager Les mer på vår hjemmeside fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: post@fagakademiet.no • Tlf.: 417 84 200

Usbekistan og silkeveien Reis langs den myteomspunne Silkeveien i Usbekistan, landet der Orienten møter Russland.

Langs Silkeveien gjennom ørken, fjellandskap og karavanebyer – med Albatros-reiseleder, 9 dager

AVREISE 2. OKTOBER 2014

Kun kr.

15.998,-

(Tillegg for enkeltværelse, kr. 1.998,-)

Les mer på albatros-travel.no/FAG Vennligst opplys reisekode LR-FAG Ring på tlf.: 800 58 106 Man–fre 8:30–17:00 Helgeåpent 10:00–15:00

Arnstein Vada, cand.mag/sosionom

Fagbladet 2/2014 < 55

Kronikk

Det norske samfunnet er i endring, og fagbevegelsen må bli enda sterkere i årene som kommer, skal vi klare å ivareta medlemmenes interesser.

Fagforbundet 2017:

En handlekraftig kamporganisasjon Unni Hagen leder strategisk stab i Fagforbundet.

56 < Fagbladet 2/2014

Fagforbundets 3. ordinære landsmøte ligger bak oss. Nå skal vedtak og mål settes ut i aktiv handling. Både tillitsvalgte og det administrative apparatet skal ta fatt på jobben.

Til sammen har vi stor breddekompetanse, mye kunnskap og erfaring, og alle har en viktig rolle når vi skal gjennomføre arbeidet for å styrke oss framover. I sin første tale til landsstyret understreket forbundets nye leder Mette Nord betydningen av nettopp dette arbeidsfellesskapet og at forbundets helhetlige politikk ligger fast.

skapsverdier. Flere markedsløsninger, mer konkurranseutsetting og privatisering av fellesskapet endrer også det anstendige arbeidslivet.

Adeccoskandalen i Oslo, eller storstilt privatisering av kommunale tjenester i Austevoll kommune er eksempler som viser at vi må slåss for å ta vare på fagbevegelsens opparbeidede rettigheter, enten det er i offentlig eller privat regi.

Høyrekreftene ønsker å svekke fagbevegelsen og blant annet endre arbeidsmiljøloven. Dette gir oss mer sosial dumping, flere midlertidige ansettelser og færre heltidsstillinger.

Det nye arbeidslivet vil gi større rom for kontraktørvirksomhet og innleid arbeidskraft, løsere arbeidstakertilknytninger og flere enkeltmannsforetak. Dette kan svekke fagbevegelsen, derfor trengs det motstrategier.

Den norske velferdsmodellen er i endring, og forskjellene i samfunnet øker i takt med liberaliseringen.

Men samtidig viser undersøkelser at

Med utgangspunkt i utviklingen i samfunnet, beskriver dokumentet Fagforbundet 2017 – En handlekraftig kamporganisasjon hva som blir viktige valg i denne landsmøteperioden.

Vi kan se tilbake på forbundets ti første år med stolthet. Fagforbundet er en betydelig samfunnsaktør og maktfaktor. Men, som analysen i 2017-dokumentet viser, kan ikke arbeidstakernes opparbeidede rettigheter tas for gitt. Utviklingen viser at de kreftene som ønsker å liberalisere den finmaskede samfunnsveven, er på offensiven. Solberg-regjeringen er i full gang med sine planer om endringer av offentlig sektor, endringer som påvirker fordelingspolitikken og arbeidslivet.

Høyresidas politiske dreining mot individets valgfrihet har vunnet terreng på bekostning av felles-

«Godt fagforeningsarbeid er det aller viktigste.»

Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, der målet er å redusere antallet norske kommuner betraktelig. Høyre og Frp har også varslet en ny stor reform i helsevesenet i sin regjeringserklæring.

Mer bruk av private er noe av det de lover.

Denne utviklingen av «det nye Norge» vil stille enda større krav til fagbevegelsen, og opparbeidede rettigheter vil bli satt under ytterligere press. Fagforbundet trenger gjennomslagskraft i forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkårene for medlemmene. Vi må øke vår tariffkraft på alle områder for å lykkes. Vi må også ha styrke og kraft til å prege samfunnsutviklingen og påvirke de politiske myndighetene til å ta beslutninger som er i våre medlemmers interesse.

likhetsidealet fortsatt står sterkt i Norge, og får solid oppslutning i befolkningen. Dette er vårt fortrinn i arbeidet vi går inn i.

Vi må på offensiven, vinne verdidebatten og være tydelig på hva som er viktig for en god samfunnsutvikling framover. I valget mellom individets valgfrihet og kollektivets beste, er kunnskap om sammenhenger avgjørende. Slik kunnskap er også avgjørende for vår mulighet til å avsløre høyrepolitikkens konsekvenser. Vi ønsker også frihet for enkeltmennesket, men individuell frihet skal ikke skje på bekostning av fellesskapets interesser.

Det er i motgang vi ser verdien av sterke fagforeninger. Liberaliseringen i samfunnet og følgene av den økonomiske krisa i Europa forteller oss at det er der vi er nå.

Foto: Per Flakstad

Motstrategien vår er å gjøre Fagforbundet sterkt slik at vi fortsatt kan opprettholde trygge lønns- og arbeidsvilkår og forutsigbare pensjonsrettigheter. Derfor står organisasjonsbygging helt sentralt i landsmøteperioden 2014­–2017.

Hvordan skal vi greie å ivareta alle medlemmene våre framover, og hvordan sikre et anstendig arbeidsliv? Hvordan skal vi som forbund greie å rette oppmerksomheten også mot privat sektor der vi etter hvert har mange medlemmer? Jo, gjen-

nom å jobbe målrettet, strategisk og langsiktig. Godt fagforeningsarbeid er det aller viktigste. Vi må overvåke og kartlegge utviklingen, ha en offensiv og gjennomtenkt vervestrategi og forsterke alliansebyggingen med dem som vil i samme retning som oss.

Dokumentet Fagforbundet 2017 viser som sagt at vi står overfor mange utfordringer framover. I denne landsmøteperioden kan det komme store strukturelle endringer

i vårt kjerneområde – offentlig sektor. Dette krever en tydelig og handlekraftig organisasjon, med sterke fagforeninger og synlige tillitsvalgte på alle arbeidsplasser.

Men det alene er ikke nok. Vi må også ruste oss ideologisk. Kunnskap er makt, og vi må fortsette det viktige skoleringsarbeidet i forbundet. Skal vi unngå en svekkelse av medlemmenes rettigheter i arbeidsog samfunnsliv, må vi starte aktiv handling nå.

KAMPKLAR: Fagforbundets landsmøte la strategier for hvordan framtida skal møtes. Nå skal planene bli til handling.

Fagbladet 2/2014 < 57

Oss

40-årsjubilanter: Anne Marie Veim, Helene Saltvedt, Helge Nordeide og Aasta Bangor.

Medlem nummer 500 På fjorårets nest siste dag fikk Fagforbundet i Nord-Aurdal medlem nummer 500.

Dette ble feiret med gavekort og blomster på kontoret i Fagernes.

Leder Terje Olsen ønsket barne- og ungdomsarbeiderstudent på andre året, Astrid Karin Skåtun Sørum fra Aurdal, velkommen som medlem. Å jobbe med barn gir henne mye, og hun valgte å melde seg inn i Fagforbundet som blant annet jobber for at medlemmer skal ha gode arbeidsforhold.

Tekst: Jonny Rye

Jubilanter hedret i Haugesund Fagforbundet avd. 468 (Haugesund sjukehus og Haugesund Revmatismesjukehus) arrangerte julemøte for alle medlemmer med koldtbord, basar og underholdning. Vi hadde 74 påmeldte, og til tross for stormfullt vær med orkanvind i kastene, var det allikevel 50 medlemmer som møtte opp.

Medlemmer med 25 og 40 års medlemskap ble hedret med blomster og nåler. 3 av 18 inviterte 25-årsjubilanter og 4 av 12 medlemmer med 40 år i LO var til stede Under basaren ble det solgt lodd for 5300 kroner, som er sendt til Rogalandshuset i Fagforbundets barneby i Angola.

Restene av koldtbordet leverte vi til Frelsesarmeens varmestue i Haugesund.

Tekst: Laura Lill Haavik

25-årsjubilanter: Helene Saltvedt, Inger Buran og Gerd Thorbjørnsen.

Førjulstreff for pensjonistene Fagforbundet avd. Gran inviterte sine pensjonister til førjulstreff på Hadeland Gjestegård. 80 pensjonister møtte til fest og deilig julemat.

Lirekassens venner sang og spilte.

De godt voksne damene skapte god stemning med kjente sanger som alle kunne synge med på. Til slutt kunne pensjonistene svinge seg på dansegulvet.

Tekst: Ragnhild Heggen

58 < Fagbladet 2/2014

Kontakt Oss!

tips@fagforbundet.no Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Frå venstre: Edith Leikvoll, Monika Thorpe og Solveig Bakke.

Merkeutdeling Saltdal Fagforbundet Saltdal avd. 430 hadde merkeutdeling i midten av desember til medlemmer med 25 og 40 års medlemskap i forbundet og LO. Vi hadde en koselig kveld med god mat og god stemning.

Leder i Fagforbundet Nordland, Signe Rasmussen, var til stede for å hedre jubilantene.

Bakerst fra venstre: Signe Rasmussen, Ellen Fridtjofsen (25), Rigmor Hansen (25), Asbjørn Maarnes (40), Asbjørn Birkeland (25) og Egil Roar Karlsen (25).

Foran: Maj Strøm (25), Irene Albrigtsen (25), Torunn Nordnes (40), Wenche Alm (25) og Kristin Næss (40).

Tekst: Lindis Pettersen

Gåve til pensjonistane

I Fagforbundet Austrheim og Fedje var dei som gjekk av med pensjon i 2013 spesielt inviterte til medlemsmøte før jul. Dei fekk kvar sin koffert i gåve.

Dei seks var Astrid Sleire, Margit Solheim, Berit Sætre, Jostein Leikvoll, Edith Leikvoll og Solveig Bakke.

Monika Thorpe og Anne Grethe Hølleland har tatt sjukepleiarutdanning, og dei fekk gåvekort til ein gullsmedforretning.

Tekst: Britt Rebnord

Feiring i Fana

Fagforbundet avd. 669 Fana har feiret forbundets tiårsdag, nitten 25-årsjubilanter og fem 40-årsjubilanter. Rundt 60 medlemmer møttes til fest med middag, dessert og jubileumskake. De seks jubilantene som var til stede, fikk utdelt merker, diplom og blomst.

Leder i Fagforbundet Hordaland, Haldis Revheim, fortalte om veien fra opprettelsen av Fagforbundet og veien fram til i dag. En hyggelig kveld!

Tekst: Veronika Sandanger

Fagbladet 2/2014 < 59

Foto: colourbox.com

Kryssord

Hermod © 456 11-2013

Pike navn

Anvend-

else

Avslut-

Slepe

Lever

tet

Plante-

Godhet

del

Majoritet

Bygsle

Orke

Myldre

Tøy

Pattedyr Skeiv Finsk by

Gjøre klar

Ordonnans

Lege fork.

Stirre

Hån

Mange

Tekke Avdekket

Skift

Herberge

Skjønn

Ensom

Gutte navn

Spiste

Levere

Melodi

Pluss Regning

Moderne

Rede Rettesnor

Plass

Kvin

Gjengi

Basseng

Kompo- Fortære Smått sisjon

Varm Likvidere

Avvise

Viser Fugl

Stats

Lukte

Mynt fork.

Karakterløs

bedrift

Slubbert

Utstyre

Gutte navn

OE

Form Fugl

Emne

Ordner Kledning

Lei

Harmoni

Flatemål

Hovedstad

Overhode

Forsik-

Anfall

Pike navn

Bisk

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 15. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Vinnere av kryssord nr. 11

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

Adresse Postnr./Sted Når mottok du bladet?

60 < Fagbladet 2/2014

Inndra

Buss

Utslått

Navn

skap

Tall

ring

Klar

Dialog Mester-

F O K K B U P E T R E

R A N D E R E

P E N G E S S T G J E V E I A I R D R I N K D E T E A V I L E K N I N G G A D V A E

L L I Y E R I L D E L E D Y R E S R E N E I F N A U G F O R H E N I D E

P T Å L I S E S K E I O V M R B Å D E E L

M I L L E N I U M E T U I T

S S K E R U Å N I K N N G E U U L O L L E E K N D E R G E B N I

M I S T I L L I T

D E I S E

T E G N U E T S A Y R N A

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Anne Moen 2335 STANGE

Bjarne Moskvil 3182 HORTEN Torbjørg Takle 6887 Lærdal

Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Simen Aker Grimsrud simen.aker.grimsrud@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 37 Sidsel Hjelme Sidsel.hjelme@fagforbundet.no 23 06 44 48 Nina Monsen ina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 Ø ILJ

M E RK

241

E

T

M

393

Trykksak

Repro/trykk Aktietrykkeriet AS

Brutal og nådeløs Idretten er som et farlig rovdyr: Fascinerende og tiltrekkende, men samtidig brutal og nådeløs.

Taperne blir mange når bare én kan vinne, men vi har historiene om taperne som ikke gir seg, og til slutt kan sole seg i glansen av en seier.

Historien om Dan Jansen er en slik. Den amerikanske skøyesprinteren var blant verdens aller beste før OL i 1988. Like før han skulle gå 500-meteren ble han informert om at hans kreftsyke søster hadde sovnet inn bare 27 år gammel. Likevel bestemte

han seg for å gå – for å hedre søsteren.

Og så falt han! Noen dager etter forsøkte han på nytt, på 1000 meter. Nok en gang skulle han gå for å hedre søsteren. Han la ut i verdensrekordtempo.

200 meter fra mål falt han igjen!

Tragedien ville ingen ende ta, og en hel skøyeverden gråt med Dan Jansen.

Den lykkelige slutten kom i Hamar i 1994. Der kunne han endelig stå på toppen av seierspallen, etter å ha klart målet på sin aller siste mulighet til å ta OL-gull.

Men alle idrettshistorier er ikke slik: De fleste vant aldri – noen etter å ha vært blant de aller beste i mange år. For finske Juha Mieto var ett hundredels sekund nok. Det var marginen Thomas Wassberg slo ham med på 15 km i Lake Placid i 1980.

Anette Sagen, som vi portretterte i forrige nummer av Fagbladet, har opplevd hvor nådeløs idretten kan være.

Hun, som har mye av æren for at kvinnene faktisk fikk hoppe i OL, fikk ikke være med selv.

Så brutal kan idrett være.

Per Flakstad

Fagbladet 2/2014 < 61

HOLDER UT: Abdullah Mohamed Osman og kollegene er blitt langt færre til å gjøre jobben.

Kasteballer i anbudskaos Renholderne i Austevoll er slitne. Ett år med kaotisk konkurranseutsetting av jobbene har tatt på.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

Austevoll kommune i Hordaland skulle spare penger.

Kommunens renhold ble satt ut på anbud, og politikerne slo til på et fantastisk tilbud. Ett år senere er fasit: • Flere renholdere sykmeldt. Noen sluttet.

• Nær halvparten av antallet renholdere skal gjøre samme jobben.

• Slitne ansatte som aldri rekker over oppgavene.

• Renholdet ved samtlige bygninger underkjent etter kontroll.

• Kommunelegen bekymret for helsemessige konsekven­ ser.

• I desember 2013 trekker selskapet seg fra kontrakten.

Oppdraget lønte seg ikke.

• På julaften får renholderne varsel om oppsigelse.

• Siste: 15. januar legger kommunen renholdet ut på nytt anbud. Kontrakten er nå reservert vernede virksom­ heter.

– Blir ikke verdsatt – De hadde kommet styrket ut om de tok renholdet tilbake i egenregi nå, sier renholderne Fagbladet møter i et lite pauserom i kjelleren på Storebø skule. «De» er kommu­ nens ledelse og politikere – som lar renholderne fortsette å leve i det uvisse etter at jobbene er ute på anbud igjen.

Det blir ikke bedre av at en vernet bedrift skal overta.

Renholderne ser på hverandre med oppgitthet over denne løsningen. Det bygger opp under følelsen de har hatt det siste året: 62 < Fagbladet 2/2014

– Vi blir ikke verdsatt.

Renholderne står midt i en oppsigelsesprosess med Ber­ gensbedriften AB Solutions, som overtok arbeidsgiveran­ svaret i fjor, men ønsker ikke å rette skytset den veien.

De er mest opptatt av at kommunen vendte dem ryggen.

Konsekvensene av å sette renholdet av kommunens 18.000 kvadratmeter med bygningsareal ut på anbud – blant dem seks skoler med svømmehaller og legekontor – har vært samtaleemne i det lille øysamfunnet helt siden Austevoll ble utstillingsvindu for konkurranseutsetting forrige vinter.

En tøff hverdag De var 18 renholdere i Austevoll. 14 ble virksomhets­ overdratt til anbudsvinneren. Noen har sluttet, andre er sykmeldt. I dag gjør ti renholdere jobben. Fagbladet møter fem av dem. Det blir stille lenge når vi ber dem beskrive hverdagen: – Trasig, rett og slett trasig. Hverdagen er et slit, sier Aase Taranger. Hun har regnet ut at hun har fire minut­ ter og 33 sekunder på hvert rom i skolen hun vasker. På den tida skal gulv, pulter, vegger og tavler være rengjort.

– For ikke å snakke om garderobene. Sjefene sitter på et kontor og regner ut nødvendig tid, men skjønner ikke at én kvadratmeter kontorlokale og én kvadratmeter garderobe i svømmehallen der unger løper inn og ut, er to veldig forskjellige ting, sier hun.

Kollega May Rasmussen Kleppe nikker: – Tida strekker

– Dette er kynisk Tidligere fylkesleder i Hordaland, i dag medlem av Fagforbundets arbeidsutvalg, Roger Heimli, er ikke overrasket.

– Dette er programfestet politikk fra høyresida, påpeker han.

Han mener behandlingen av renholderne er kynisk.

– Selv om de ansatte er virksomhetsoverdratt til det private selskapet som nå trekker seg, er de fortsatt innbyggere av kommunen som ledelse og politikere skal sørge for, poengterer han.

Laget spesialanbud Austevoll kommune reserverer den nye kontrakten for vernede virksomheter. Det fins det bare én av i Austevoll – ASV AS. Og den er kommunalt eid.

– Det er den beste løsningen vi finner for de ansatte, sier ordfører Renate Klepsvik (Frp) til Fagbladet. Hun forteller at de ønsker å påvirke selskapet til å ansette renholderne som nå er oppsagt.

For Klepsvik er det uaktuelt å ta renholdet tilbake i egenregi.

– Denne kommunen har ikke renholdsvirksomhet. Det er en tjeneste vi kjøper inn, fastholder ordføreren.

Leder av ASV AS i Austevoll, Oddmund Skår, inviterer renholderne til å søke jobb i bedriften.

– Vi betrakter renholderne som en ressurs, og vi kommer til å trenge fagfolk til oppdraget, sier han.

ET TØFT ÅR: Renholderne i Austevoll Abdullah Mohamed Osman, Aase Taranger, Elisabeth Wold, May Rasmussen Kleppe og Heidi Urdal Verdå har betalt en høy pris for kommunens forsøk på å spare noen kroner.

aldri til. Hver dag går vi hjem med mange uvaska rom.

Avviksskjemaene er fulle av kryss.

– Hører ikke på oss For omtrent ett år siden samlet kommuneledelsen i Auste­ voll renholderne til informasjonsmøte. Renholderne ­kunne mene hva de ville, men alt var allerede avgjort. AB

Solutions var anbudsvinner og de ansatte skulle overdras til ny arbeidsgiver.

– Vi sa ifra at dette ville gå galt. Dersom AB Solutions skulle tjene penger, var det ikke plass til mer enn fem–seks årsverk innenfor den prisen de skulle gjøre jobben for, forteller Wold.

– Vi skulle ønske kommuneledelse og politikere hadde lyttet til oss. Vi kunne effektivisert renholdet i egenregi og forbedret rutiner. Noen steder var det overbemanning, medgis det blant renholderne rundt bordet.

– Men da måtte de ha lyttet. Politikerne har jo ikke peiling på renhold. De skjønner heller ikke hvor viktig det er for helse og miljø i kommunale bygninger, påpeker renholderne.

– De tar heller ikke med i beregningen at tidligere brukte vi også tid på å melde fra til vaktmesteren om lyspærer som måtte byttes, tette toaletter, løse lister og liknende. I dag har vi knapt tid til oppgavene i anbudsbeskrivelsen, påpeker May Rasmussen Kleppe og Aase Taranger.

– Vi har ikke lenger tid til å ta vare på bygningene.

– Må ha blitt dyrere Renholderne tviler på at kommunen har spart noe som helst på det siste årets anbudsprosjekt.

– Det er ikke nødvendig å være samfunnsøkonom for å forstå at det ikke blir gevinst av at ansatte ender hos Nav sier renholderne i Austevoll.

Fagbladet 2/2014 < 63

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette Nord Nestleder: Odd Haldgeir Larsen Nestleder: Sissel M. Skoghaug Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Roger Haga Heimli Raymond Turøy, leder SHS Mette Henriksen Aas, leder SKKO Stein Guldbrandsen, leder SST Britt Silseth, leder SKA

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23064000 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 2/2014

Fagforbundet Buskerud Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 40 • Faks 73 87 41 21 E-post: postmottak.st@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse Nr. 3 25. feb.

14. mars

Nr. 4 25. mars 25. april Nr. 5

6. mai

23. mai

Nr. 6-7

3. juni

20. juni

PRISGARANTI ud Gjelder for begge tilb

Eksklusivt kampanjetilbud

Bo ved Vesterhavet i Danmark

Priskode L330G

Priskode L203a

Rabatkode 2381

Rabatkode 2381

Bestill nå på

2198 4260

Oppgi rabattkode n 2381 samt prisk ode som du finner i an nonsen Åpent hverdager kl 8.30 – 16.00

Booking via www.smalldanishhotels.dk/fagbladet eller på Tlf. 2198 4260.

Oppgi priskode og rabattkode 2381 ved telefonbestilling.

Teknisk arrangør:

Norges Fødsel 1814

Få ny energi ved vannet - balsam for sjelen

- Hindsgavl Slott - her ble Norge selvstendig

Ankomst hver helg i 2014.

Ankomst alle dager fra 1.3.-18.12.2014.

• • • • • •

• 2 x overnattning i et deilig rom • 2 x stor frokostbuffet • 1 x 2-retters velkomstmiddag etter kjøkkensjefens valg • 1 x entrébillet til MuseumsCenter Hanstholm

Velkomstdrink 2 overnattinger med frokostbuffet Kaffe og hjemmebakst fredag ettermiddag 2-to retters meny om kvelden Kaffe og sjokolade lørdag ettermiddag 4-fire retters meny

1.999,-

Pris i DKK pr. person i delt dobbeltrom........................

HINDSGAVL SLOTT

Ingen ekspedisjonsgebyr eller avbestillingsgebyr.

Forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil.

Begrenset antall rom til rådighet.

Hindsgavl Slott ligger ved Middelfart i Danmark, helt nede ved vannet i en storslått natur. Bli med oss på en opplevelse som forteller om norsk historie, og se den originale kontrakten som ble underskrevet i sin tid. Det var her kongen underskrev avtalen som gjorde Norge selvstendig som Nation for 200 år siden i 1814.

Gid jeg aldri skulle måtte oppleve en slik sorgens dag, der jeg måtte vedgå, at Norge, mitt kjære Norge, måtte være offeret som måtte gis, for ikke å måtte gi opp alt.

Enkeltrom 1.259,Pris i DKK pr. person i delt dobbeltrom .................................

859,-

MONTRA HOTEL HANSTHOLM

Hotellet ligger rett ved vesterhavet og du kan høre det brusende vannet like utenfor. På hotellet finner du også innendørs oppvarmet svømmebassen, sauna samt det ligger golfbane ved hotellet hvis det ønskes et slag golf i det naturskjønne landskap. Det er virkelig et besøk verdt og oppleve naturen og dens historie fra 2 verdenskrig.

Forslag til ture: Nationalpark Thy, Jesperhus Blomsterpark, Go-kart banen, Det gule rev, Hanstholm Fyrtårn & Bunkerne.

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 2/2014 < 65

Etter jobb Tekst og foto: Lill-Karin Nyland

I 24 år har hun sørget for uforglemmelige turopplevelser. «Jorunn-tur» er et eget begrep.

Aldri sur på Jorunn-tur Jorunn Johnsen Alder: 64 år Jobb: Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, avdeling Balsfjord.

Hobby: Bussturer for eldre og pensjonister.

Sivilstand: Gift, en sønn og et barnebarn.

66 < Fagbladet 2/2014

– Jeg har blitt spurt om hvor lang tid jeg bruker på planlegginga. Men da bare ler jeg, sier Jorunn Johnsen.

For tid og penger er ikke viktig, sammenliknet med de andre verdiene turene gir. Gleden.

Livsenergien. Samholdet. Reiseopplevelsene.

– Å se iveren hos de som er med år etter år, gir meg utrolig mye.

Vi møter henne på Fagforbundets kontor i Balsfjord. Skrivebordet er dekket av kladdebøker hun har skrevet ut gjennom de siste 25 årene. Tettskrevne med reisedatoer, deltakere, menyer, stedsnavn og fergetider.

– Det startet på 90-tallet. Helselaget jeg var med i, fikk ikke lenger midler til å gjennomføre småturer. Da sa de eldre at om jeg kunne planlegge, så kunne de betale reisen selv.

Og Jorunn sa ja. For hun så hvor viktig turene var. Noen av deltakerne var enslige, flere hadde knapt vært utenfor kommune-

grensa. Første turen gikk til Finnmark i 1990.

Siden har reiselederen årlig ført et trettitalls pensjonister til destinasjoner som Lofoten, Trondheim, Bodø, Sverige, Svalbard, Vesterålen og Ålesund.

– Den eldste som har vært med, feiret 90-årsdagen sin på tur i Sverige. Helt herlig!

Bussjåføren har vært den samme på 22 av de 24 turene. Han holder kontroll på rattet, hun holder tellinga og kartet.

– Vi tar oss tid når vi er på tur. Hva i all verden skal vi stresse for? Og ingen skal bli gående alene, sier hun bestemt.

Jorunn setter sin ære i at de reisende skal føle seg trygge og ivaretatt. Etter snart 25 år vet hun hva som fungerer av overnattingssteder, menyer, romfordeling og severdigheter. Som regel legger hun inn en overraskelse underveis: En spennende avstikker fra veien, eller et stopp ved ei kirke for å synge en salme.

Hun får også tak i de beste guidene, gjerne eldre folk i bygda som kan lokalhistorien.

– Jeg er glad i folk og liker å reise. Når jeg føler at turen er vellykket og folk er fornøyde, blir jeg inspirert til neste års tur, smiler hun.

Den er selvfølgelig under planlegging allerede. De fleste som gikk ut av bussen etter endt tur sist sommer, skrev seg øyeblikkelig opp på neste. I 2014 blir det jubileumstur, samtidig med at Jorunn fyller 65 og går av med pensjon.

– Jeg er spent på pensjonisttilværelsen, sier hun og rydder sammen rutetabeller og veikart.

– Men når det gjelder turene, så holder jeg på så lenge helsa holder.

Fagbladet 2/2014 < 67

B-Postabonnement

Foto: Ole Morten Melgård

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 335.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Lar ungdommen blomstre Gjennom det kommunale ungdomstilbudet Lerkendal Ung i Trondheim legger daglig leder Erling Bøhn Hilstad (28) til rette for at ungdommer kan arrangere konserter, spille biljard eller holde sykurs.

Han er en av ca. 5400 medlemmer i Fagforbundet som jobber innenfor kulturområdet.

###*P <60>Fagbladet *I/*Y