For medlemmer i Fagforbundet Post og finans
Vil de vrake postkassa? Posthornet
Kampen om Post-Norges framtid er i gang. Side 6
Jobbene til 3000 postbud står på spill
5 10
14 Innfører varebil-løyver – Utnytter innleide piloter
Bruker Posten som narkokurér
Innhold
Løyveplikt for varebil
– Ryddig, men det skulle vært strengere, sier Fagforbundet Post og finans.
5
Etterforskes
ESA skal vurdere om statsstøtten
Posten mottar er ulovlig eller ikke.
16
Kom til rette
Alfred trodde kunstskatten var tapt, men brevet fant veien til slutt.
Anklages for kriminalitet
Piloter rapporterer om ulovlige kontrakter i selskapet som drifter postflyrutene i Norge.
Posthornet
Utgiver: Fagforbundet
Adresseendring: Tlf: 23 06 40 00
E-post: postogfinans@fagforbundet.no
Postadresse: Postboks 8964, Youngstorget, 0028 Oslo
Posthornet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen
Ansvarlig redaktør: Eva Ler Nilsen tlf: 90 58 24 68, eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Redaksjon: Alf Ragnar Olsen tlf: 94 83 94 64 alf.ragnar.olsen@fagbladet.no
Layout: Vidar Eriksen tlf: 95 79 46 93 vidar.eriksen@fagbladet.no
Trykk: Ålgård Offset A/S
«Tillit og samarbeid er alfa og omega»
Det er viktig at folk føler de trygt kan si ifra og engasjere seg, sier Maritha Mareno Fevåg.
Mareno Fevåg trer inn i konsernets tyngste verv innen vernetjenesten med erfaring fra en rekke roller i Posten. For å tilegne seg kunnskap om hvordan ting i produksjonskjeden henger sammen, har hun hospitert og jobbet i ulike avdelinger.
– Det har jeg lært mye av. Jeg startet som varebilsjåfør og har mest fartstid som det. Men jeg har også vært terminalarbeider, befrakter og koordinator, sier Fevåg.
Erfaringen som regionalt hovedverneombud (HVO) i Midt-Norge tar hun også med seg. – Mye blir likt. Fokus på helse, miljø og sikkerhet går som en rød tråd i det vi jobber med. Et godt fungerende trepartssamarbeid er en nøkkelfaktor. Det vet partene i Posten Bring å verdsette. Den gode dialogen blir alfa og omega framover også, sier hun.
Fevåg er også opptatt av at de ansatte skal ha tillit til vernetjenesten, slik at det er lett å ta kontakt om det oppstår ting som må løses.
– Alle skal føle at de trygt kan si ifra og engasjere seg om noe er galt. For da kan vi forhåpentligvis finne løsninger raskest mulig, før problemer vokser seg unødig store, sier Mareno Fevåg.
Den sentrale vernetjenesten består i tillegg av ni HVO-er på divisjons- og regionnivå.
ALF RAGNAR OLSEN (tekst)
Kampen for jobbene
GERD ØIAHALS
Leder Fagforbundet post og finans
MANGE BLE NOK SKREMT av oppslagene i
ulike medier like før jul om det statlig oppnevnte utvalget som har sett på framtida for postombæring i Norge. Som så ofte før har vi allerede lagt alternative forlag på bordet. Nå gjelder det å bli hørt.
Utvalget foreslår at Posten ikke skal ha plikt til å levere post i postkassa lenger, men at posten heller skal leveres til ulike hentepunkt. Dette er et dårlig forslag av flere grunner. Det vil svekke samfunnssikkerheten og vil koste mange ansatte jobben.
Utvalget forslår også at de som virkelig trenger det, fortsatt skal kunne få post hjem, men først etter at man har søkt om det via en digital løsning.
SNAKK OM LOGISK KORTSLUTNING! Alle de flere hundre tusen som av ulike grunner ikke kan bruke digitale hjelpemidler skal søke om hjelp på akkurat disse plattformene, som de altså ikke kan bruke.
Sammen med KS (kommunesektorens organisasjon) har Posten kommet langt i arbeidet med å utvikle tilbud til denne gruppa. Jeg tenker på dørterskeltjenesten som er under utprøving en rekke steder i landet. Erfaringene er veldig gode. Tilbudet om at postbudet kommer på døra en gang i uka gir trygghet for de eldre, og sikrer at også disse brukerne får viktig informasjon fra blant annet det offentlige.
I tillegg til denne «personlige gevinsten» vil tjenesten kunne gi positive effekter i andre deler av samfunns-
regnskapet, for eksempel ved at eldre vil og kan bo lengre hjemme.
Jeg er overbevist om at tjenesten kan bidra til trygghet for målgruppene, mulighet for større grad av aktivitet og frivillig arbeid, kort sagt, bedre livskvalitet. Dørterskeltjenesten vil også bety at mange arbeidsplasser blir spart.
VED Å INNFØRE DØRTERSKELTJENESTEN samtidig som man legger om til post i postkassa en gang i uka, vil man få en lik tjeneste i alle landets kommuner. Å tenke at man eventuelt kan innføre denne tjenesten senere er en umulighet. Da er størsteparten av postbudnettet borte.
Det vil svekke samfunnssikkerheten og vil koste mange ansatte jobben.
DETTE ER OGSÅ ET SPØRSMÅL om samfunnssikkerhet. Det blir for enkelt å basere seg på at kritisk informasjon kan distribueres digitalt i en krisesituasjon. Det er viktig å sikre at nødvendig informasjon kommer fram, og at vi opprettholder postbudnettverket som den kritiske infrastrukturen det er. Det er dessverre slik at vi ser mørke skyer på den sikkerhetspolitiske horisonten. Verden blir farligere, og det må være det verst tenkelige tidspunktet å svekke beredskapen på.
Kampen er ikke over, utvalgets forslag skal behandles politisk og vi er allerede på banen for å fremme medlemmenes, og samfunnets interesser.
Posthornet til Fagbladet
Fra og med denne utgaven kommer Posthornet i ny drakt – produsert av og utsendt sammen med Fagbladet. Bladet har noen færre sider enn tidligere. Det skyldes at Posthornet ikke lenger vil inneholde fellesartikler fra de andre magasinene tilknyttet LO Stat, men være et rendyrket magasin for post- og finans-
ansatte organisert i Fagforbundet. Saker om og fra de andre yrkesgruppene i Fagforbundet finner du i Fagbladet. Vi håper du liker den nye utgaven av Posthornet, og at du finner like mye godt og engasjerende stoff som tidligere.
God lesing!
VAREBILBRANSJEN
SMUTTHULL: De seriøse aktørene i varebilbransjen frykter at enkelte vil benytte mindre varebilder for å omgå løyvekravet.
Innfører løyveplikt for varebilbransjen
– Vi skulle gjerne sett en strengere vektgrense, men dette vil bidra til ryddigere forhold i varebilbransjen, sier Gerd Øiahals.
ALF RAGNAR OLSEN (tekst og foto)
Varebilbransjen har vært preget av mange useriøse aktører, og det er avdekket sosial dumping – der ansatte er blitt utnyttet. Leder Gerd Øiahals i Fagforbundet Post og finans sier dette har bidratt til å undergrave og sette arbeidsplasser i fare hos de seriøse aktørene i bransjen. – Fagforbundet Post og finans har frontet denne saken, og har etterlyst tiltak i lang tid. Vi er glad Støre-regjeringen lytter og nå viser handlekraft. At man innfører løyve-
plikt er positivt – men vi skulle gjerne sett at de gikk enda lenger, sier Øiahals.
Hun peker på at regjeringas løyvekrav bare vil gjelde sjåfører på varebiler i klassen 2,5 til 3,5 tonn. Fagforbundet Post og finans har påpekt at andre land har gått mye lenger, og har jobbet for at også all godstransport mot betaling her i Norge burde reguleres.
Øiahals frykter at useriøse aktører nå vil forsøke å omgå regelverket ved å benytte biler og transportmidler i vektklassen under 2,5 tonn.
Vi er glad Støreregjeringen lytter og nå viser handlekraft.
– Derfor mente vi alle transportmidler helt ned til trillevogner og sykler burde reguleres, for å få ordnede forhold for arbeiderne. Innføring av HMS-kort, som også har vært på høring, vil bidra ytterligere til dette. Vi håper det også innføres. Da vil det bli mye mer oversiktlige forhold, og kontrollmyndighetene kan lettere føre tilsyn med aktørene, sier hun.
Gerd Øiahals, leder Fagforbundet Post og finans
– Men nå gleder vi oss over dette. Det er et skritt i riktig retning, fastslår Øiahals.
«Dette er et være eller ikke være for posttjenesten»
Postutvalgets anbefaling vil bety spikeren i kista for postens tjenester, slik folket kjenner den. – Vi må forklare og vise hvorfor det er et feilgrep, sier Gerd Øiahals.
ALF RAGNAR OLSEN
(tekst og foto)
Rapporten fra Postutvalget kom like før jul. Den vil stå sentralt når regjering og storting skal ta stilling til hvordan framtidas posttjenester skal innrettes. Post og finans-leder Gerd Øiahals satt i det regjeringsoppnevnte utvalget, men var sterkt uenig i flere av anbefalingene.
Siden årsskiftet har Fagforbundet Post og finans avholdt en rekke medlemsmøter, med utvalgets rapport og framtida til landets postbud som tema.
– Vi har møtt medlemmene for få innspill, forankre våre hovedpoeng, og sikre støtte til videre arbeid med saken, opplyser Øiahals.
Nå jobbes det med forbundets høringssvar til rapporten. Det skal leveres innen fristen i midten av mars.
Flere vil falle utenfor
– Dette er den største og viktigste saken på lenge. Vi snakker om et være eller ikke være for posttjenesten slik vi
kjenner den. Men det handler også om samfunnsberedskap, viktigheten av et nasjonalt nettverk, om arbeidsplassene til 3.000 postbud i hele Norge, og om det som går tapt i samfunnet dersom postnettverket kuttes, sier Øiahals.
Hun er krystallklar på at det vil være et feilgrep å oppheve Postens plikt til hjemlevering av post til landets hus-
LIVSVIKTIG: Å opprettholde hjemlevering av post er viktig for både samfunnsberedskap, sikkerhet og ikke minst arbeidsplasser, mener Fagforbundet Post og finans.
KORT OM RAPPORTEN
stander. Postutvalget foreslår riktignok å gjøre det mulig for eldre og andre som trenger det å søke om å få posten hjemlevert én gang i uka. Men Øiahals rister på hodet. – Det er en dårlig løsning. Mange av de som trenger å få post helt hjem er folk med lav digital kompetanse. Faren er at mange vil falle utenfor, og ikke forstå at de må ta et aktivt valg, sier Øiahals.
Nedgangen i brevvolum er bakgrunnen for at man vurderer endringer i posttjenestene.
Postutvalget ble oppnevnt av regjeringen i januar 2024. Utvalget skulle utrede hvordan posttjenestene bør organiseres framover, ut fra samfunnets behov.
Utvalgets rapport ble overlevert 16. desember.
Flertallet i utvalget anbefaler at postomdeling hjem til folk skal opphøre.
Utvalget foreslår at brev skal leveres til såkalte post-punkt, omtrent slik pakker hentes i pakkebokser og hentesteder i dag. Postmottakerne skal motta en melding om at post er ankommet, for så å hente ut dette selv fra de nevnte post-punktene.
17
MARS
Samferdselsdepartementet har sendt forslaget fra Postutvalget ut på høring. Fristen for å svare er 17. mars.
Hun slår fast at det er alvorlig om eldre eksempelvis ikke mottar innkalling til legetimer eller spesialistbehandling.
Viktig brikke i beredskapen
Fagforbundet Post og finans mener den beste løsningen er å ha fast postlevering hjem til alle landets husstander én dag i uka.
– Da sikrer man at nødvendig informasjon kommer fram, sier Gerd Øiahals.
Hun peker på at Postens landsdekkende nettverk også er kritisk viktig infrastruktur. Øiahals mener det er viktig å understreke dette, ettersom ikke alle tenker over det.
– Nettverket er viktig for Norges beredskap. Vi må trekke lærdom av det krigen i Ukraina har vist oss. Der har posten vært en avgjørende livslinje for befolkningen. Politiet og Forsvaret har vært positive til ønsket om å beholde postnettverket og beholde leveringsplikten – ut fra et sikkerhetsperspektiv og et beredskapsmessig standpunkt. Det er viktig å tenke på beredskap i en urolig verden, understreker Øiahals.
Har nasjonal betydning
Dørterskeltjenesten, som Posten i samarbeid med KS og en rekke kommuner har testet ut, har vært en suksess. Både innbyggere, kommuner og Posten er enige om det. Men Postutvalget vil skrinlegge satsingen. Det reagerer Øiahals på.
– Det er uforståelig at Postutvalget vil legge dette dødt. Her har vi muligheten til å skape en universell og nasjonal tjeneste til alle eldre. Denne tjenesten når ut til alle ikke-digitale med informasjon, skaper trygghet og trivsel hos eldre, og bidrar til at folk kan bo lengre hjemme, forklarer hun.
Øiahals sier fokus i høringssvaret og arbeidet innad i
Det er en dårlig løsning. Mange av de som trenger
å få post helt hjem er folk med lav digital kompetanse.
Gerd Øiahals, leder Fagforbundet Post og finans
Fagforbundet blant annet blir å forklare hva dørterskeltjenesten faktisk er og hva den kan inneholde.
– Vi ser at det er behov for å informere bedre om hva dette er. Mange skjønner ikke hva det er snakk om, og da ser man heller ikke verdien av en slik tjeneste. Så her skal det gjøres en jobb både blant våre egne medlemmer, i Fagforbundet som helhet og ut til beslutningstakere. I tillegg jobber vi inn imot kommuner, eldreråd og andre instanser, sier hun.
Tar avstand fra postutvalgets råd
Postutvalgets anbefalinger om å stanse Postens leveringsplikt til postkassene hos landets husstander, har vakt reaksjoner. Pensjonistforbundets nestleder Helga Hjetland mener utvalgets kuttforslag kan skape økt utenforskap.
– Flere eldre skal bo lenger i eget hjem. Da må de få nødvendig
informasjon, tilgang til nødvendige tjenester og å unngå ensomhet og utenforskap. Da kan Posten spille en viktig rolle ved å tildeles nye oppgaver, sier Hjetland.
Hun viser til at cirka 850.000 voksne er sårbare i møte med offentlige digitale tjenester, og peker også på hensynet til de eldste.
– Eldre har ofte behov for tidligere informasjon og tidligere innsats for å bevare egen helse, for eksempel som prioritert gruppe av vaksiner. Posten er også viktig som distributør av medisiner over hele landet. Vi frykter at enkelte med behov for livsviktig informasjon, ikke vil få det, sier Hjetland.
Fagforbundet Post og finans
Adresse: Keysers gate 15
Postadresse Boks 7003,
St. Olavsplass 0130 Oslo
Telefon: 23 06 40 00
Internett: fagforbundet.no/post
Leder
Gerd Øiahals, tif. 907 25 479
Nestleder
Cathrine S. Ertsas, tif. 928 57 869
Forbundssekretærer
Ole Petter Dalseng, tif. 907 87 538
Håvard Sivertsen, tif. 957 29 591
Jacqueline Hopkinson, tIf. 909 61 591
Siv Ryan Andersen, tif. 976 49 425
Marius Antonsen Weisæth, tif. 995 76 070
Odd Christian Øverland, tif. 415 07 875
Hans Fredrik Danielsen, tif. 951 63 392
Bedriftsutvalg - medlemmer:
Leder: Gerd Øiahals
Nestleder: Cathrine S. Ertsås
Styremedlem: Lars Nilsen
Styremedlem: Tove Rundtom
Styremedlem: Ann Elisabeth Wirgeness
Styremedlem: Judith Olafsen
Styremedlem: Jarle Eide
Styremedlem: Morten Bakkelund
Styremedlem: Knut Marius Lydvo
Observatør: Hilde Bernhardsen, forbundsstyret/forbundsregionen Troms
Observatør: Lene-Britt Johannesen, kompetansesenteret Vestfold/ Telemark
Fagforeningene:
Fagforbundet Post Nord-Norge
Judith Olafsen, leder, tIf. 481 49 888
Fagforbundet Post Midt-Norge
Knut Marius Lydvo, leder, tif. 994 66 735
Fagforbundet Post Vestlandet
Jarle Eide, leder, tif. 957 78 090
Fagforbundet Post Østlandet
Ann Elisabeth Wirgeness, leder, tIf. 951 36 522
Fagforbundet Post Oslo og omegn
Tove Rundtom, leder, tIf. 908 70 095
Fagforbundet Fintech
Morten Bakkelund, leder, tlf. 481 86 356.
fagforbundet.no/post
Million-sluk for Posten
Hjemleveringstjenesten Amoi ble en gigantfiasko for Posten, som nå trekker seg ut.
POSTEN TREKKER SEG ut av Amoi etter å ha tapt over 100 millioner kroner på tre år. Det skriver Dagens Næringsliv (DN).
Amoi ble etablert i 2020 under koronapandemien, da netthandelsmarkedet vokste eksplosivt.
Amoi leverte varer fra restauranter, bakerier og delikatessebutikker i Oslo, Stockholm og Bergen.
– Vi hadde tro på konseptet og
Arbeiderhistorien på null komma svisj
I 2024 ga Fagbladets utviklingsredaktør Vidar Eriksen og journalist Per Flakstad ut tegneserieboka «Arbeiderbevegelsenes historie på 1-2-3». I boka møter vi oldemor som kan det meste om de som gikk foran og kjempet fram bedre rettigheter og sosiale reformer i Norge. På side 19 kan du bli bedre kjent med henne og familien hennes og få små glimt fra arbeiderhistorien.
la tyngde bak satsingen. Tjenesten var populær, men etableringen kostet mye, sier pressesjef Kenneth Pettersen i Posten til DN.
Som Posthornet var først med å melde i desember i fjor, må statseide Posten kutte én milliard kroner innen 2026. Det skal ha bidratt til beslutningen om å avslutte Amoi-satsingen. Alf Ragnar Olsen
FLYGERFORBUNDET OM VILKÅRENE I SPRINTAIR:
– Noe av det verste
ALF RAGNAR OLSEN (tekst og foto)
tian Larsen i Norsk Flygerforbund sier en pilot fra SprintAir kontaktet Norsk Flygerforbund for å få rådgivning rundt den vanskelige situasjonen pilotene befinner seg i.
– De er ikke medlemmer hos oss, men vi har fått tilgang til arbeidskontraktene og har bistått dem, sier han.
Varslet Luftfartstilsynet
Larsen sier Norsk Flygerforbund varslet Luftfartstilsynet på senhøsten i fjor om saken.
– Da oversendte vi informasjonen vi har om situasjonen. Jeg regner med at Luftfartstilsynet jobber med saken, sier Larsen.
Dette er saken:
SprintAir er et polsk flyselskap. Selskapet vant i 2023 anbudet for drift av postflyrutene i Norge, på oppdrag fra Posten. Man opprettet da et norsk underselskap, SprintAir NUF - regis-
trert i Brønnøysundregistrene med postkasseadresse inne på flyplassen i Tromsø. Her var det ingen ansatte, ingen ledelse. Sensommeren 2024 kontakter en SprintAir-pilot Norsk Flyger-
forbund, og ber om bistand. Han sier pilotene trekkes i lønn ved forsinkelser, at tidspress setter flysikkerheten i fare, og at de heller ikke mottar feriepenger. Piloten lar seg senere intervjue anonymt i Nordlys.
FLYFRAKT: SprintAir er innleid av Posten for å utføre flyfrakt av post og gods. Her på Oslo Lufthavn Gardermoen, hvor personell fra Posten Bring overleverer kveldens postsendinger for transport til Bodø og Tromsø.
Stian Larsen i Norsk Flygerforbund sier pilotene i SprintAir – som flyr oppdrag for Posten i Norge – etter alt å dømme er utsatt for arbeidslivskriminalitet. – Vi varslet
Luftfartstilsynet
i fjor høst, sier han.
verste vi har sett
Han mener SprintAir har benyttet en svært kreativ selskapskonstruksjon for å unndra skatter og avgifter, samt totalt eliminere vanlige arbeidstakerrettigheter.
– Dette er noe av det verste jeg har sett i bransjen. Jeg undrer meg over hvordan Posten, myndighetene og Luftfartstilsynet kan la dette skje i Norge, sier Stian Larsen.
Hos Luftfartstilsynet er man i gang med saken, opplyser juridisk seniorrådgiver Anne Helene Hunstad.
– Vi har igangsatt en oppfølging i form av en kontrollaktivitet, og vil ha en nødvendig dialog med selskapet for
Stian Larsen, Norsk Flygerforbund
å avklare de aktuelle sidene ved saken. Luftfartstilsynet vil fortløpende vurdere behov for å igangsette en bred tilsynsaktivitet for å kontrollere hvorvidt virksomheten ivaretar arbeidsmiljølovgivningen i tilstrekkelig grad, skriver Hunstad i en e-post til Posthornet.
Her står saken nå
På lederplass betegner Avisa Nordlys det som «flaut at dette skjer på Arbeiderpartiets vakt». Larsen sier seg enig. Han stusser også over at justisdepartementet nylig
ARBEIDSLIVSKRIMINALITET
har bevilget millionbeløp til økt bruk av selskapet – for flyfrakt til og fra Svalbard.
Departementet svarer slik:
– Midlene ble foreslått og senere bevilget til Longyearbyen lokalstyre. Det er ikke slik at Justis- og beredskapsdepartementet er avtalepart eller har anskaffet tjenester fra noen aktør i denne sammenhengen. Lokalstyret velger selv hvilken eller hvilke aktører som benyttes for å gjennomføre transporten, opplyser seniorkommunikasjonsrådgiver Camilla Fosse.
Larsen er også kritisk til Posten.
– Videre lurer jeg på hva statseide Posten Bring har gjort siden saken ble kjent, sier Larsen.
Han henviser til de klare kravene Posten stiller til underleverandørene i sine etiske retningslinjer, blant annet når det gjelder ansattes vilkår.
Til Nordlys har direktør for logistikkløsninger Torstein Stormo uttalt at Posten vil ta forholdene direkte opp med SprintAir.
– Alle våre leverandører forplikter seg til å følge vår etiske standard, det er et absolutt krav, sier Stormo til Nordlys.
Da Posthornet kontaktet Posten Bring-konsernet om saken for to måneder siden, var svaret at man skulle fore-
TROMSØ: Et SprintAir-fly avbildet på Tromsø Lufthavn Langnes, hvor selskapet opprinnelig hadde sin norske adresse. På en postkasse utenfor en Widerøe-hangar. Der var det ingen ansatte. Da dette ble omtalt i media, ble adressen flyttet til advokatkontoret Seland-Rödl i Oslo, hvor selskapets norske talsmann jobber. Endringen skjedde 23. desember i fjor.
ta en revisjon hos SprintAir. Pressesjef Kenneth Pettersen i Posten er fortsatt ordknapp: – Hvilke funn vi eventuelt gjør i vår gjennomgang vil forbli et forhold mellom oss og SprintAir, sier Pettersen. Posten Bring eies av staten, ved Næringsdepartementet. Hos Norsk Flygerforbund vil man følge saken opp videre, opplyser Stian Larsen.
Avviser kritikken:
– Pilotene våre i Norge har norske arbeidskontrakter
SprintAirs talsmann Sören
Gussner hevder pilotene som jobber i Norge har samme rettigheter som norske arbeidere.
Advokat Sören Gussner opptrer som kontaktperson for SprintAir. Han opplyser følgende:
– SprintAir NUF er en underavdeling av SprintAir SA i Polen, etablert for å oppfylle krav knyttet til kontrakten med Posten.
Tjenestene SprintAir SA leverer for Posten reguleres av norsk lov. Dette var en forutsetning for at SprintAir fikk oppdraget, påpeker Gussner i en e-post.
Ikke fare for flysikkerheten
Gussner sier SprintAir følger norske lover og forskrifter, og avviser at pilotene her har polske arbeidsavtaler.
– De har norske arbeidskontrakter i tråd med arbeidsmiljøloven, er ansatt hos SprintAir i Polen, jobber cirka 50 prosent i Norge, og ellers utenfor Norge. Det er fullt lovlig. For myndighetene er det viktig at de ansatte har rettigheter som norske ansatte, og at skatt rapporteres hit. SprintAir tilfredsstiller kravene, ifølge Gussner.
viser at hviletidsbestemmelsene ikke etterleves, og at det er fare for flysikkerheten. Pilotens uttalelse om at ansatte trekkes i lønn ved forsinkelser tilbakevises også.
– SprintAirs øverste prioritet er sikkerhet, noe polske luftfartsmyndigheter (CAA) fører tilsyn med, skriver Gussner.
Posthornet har stilt ledelsen i SprintAir spørsmål om saken.
SprintAirs øverste prioritet er sikkerhet
Sören Gussner, advokat
Gussner sier pilotene har rett til feriepenger på lik linje med norske ansatte, som utbetales når ansatte tar ferie. Han tilbake-
Vi ba selskapet svare på hvor mange ansatte de har i Norge, om pilotene i Norge har en tillitsvalgt, hvor mange timers arbeidsuke de har, og hva SprintAir-pilotene i Norge har i fastlønn – eksklusive overtid og tillegg. SprintAir ble også bedt om å svare på om de mener pilotene har løyet da de uttalte seg til Nordlys og Norsk Flygerforbund om arbeidsvilkårene.
SprintAirs ledelse vil ifølge Gussner ikke svare på dette.
Det er ingen begrensninger i antall uttak.
Spar inntil 35% på dine forsikringer!
Kontakt oss på telefon 23 15 95 00. Det kan lønne seg!
Gjelder skadeforsikring. En av forsikringene må være hus, hjem- eller bil forsikring. Lofavør Kollektivhjem og Kollektiv reise teller som 2 forsikringer.
ALDRI FØR HAR TOLLETATEN BESLAGLAGT SÅ MYE MARIHUANA
I POSTFORSENDELSER SOM I 2024.
STADIG MER sendes i posten NARKO
ALF RAGNAR OLSEN (tekst)
Inne på Østlandsterminalen på Lørenskog har tollerne et eget område. Her skannes mistenkelige postsendinger, og stikkprøver tas for å avdekke smugling av alt fra våpen til ulovlige legemidler, dopingpreparater og narkotika. Tollerne beslaglegger også falske designervarer som klokker, klær og sko i postsendingene.
Mistenkelige pakker
Ettersom Tolletaten ikke har kapasitet til å kontrollere absolutt all post, er samarbeidet med Posten viktig. Ofte er det årvåkne postfolk som varsler om mistenkelige pakker eller sendinger, som dermed blir undersøkt nærmere av tollerne.
– Vi avdekket femti prosent flere mistenkelige pakker i 2024 sammenlignet med samme periode i 2023. Vi har de samme rutinene som før, så det er åpenbart en økning, sier Terje Ulfsten, fagansvarlig for anti-krim i Posten, til TV 2.
Noen ganger stikker små lynlåsposer ut av hull i pakken. Andre ganger er det lukten som avslører innholdet.
Men det er ikke tvil om at det også er mye som kommer gjennom, ifølge Posten.
– Vi vet at vi distribuerer narkotika ufrivillig. Det er vi smertelig klar over, sier Ulfsten.
Rekordmye marihuana
Nå som statistikken for fjoråret er klar, peker 2024 seg ut som tidenes travleste år. Tallene viser også at smugling gjennom postforsendelser øker.
Aldri før har Tolletaten beslaglagt så mye marihuana i postsendinger som i fjor.
Postens egen krimrapport viser at det også blant postansatte forekommer tyveri, bruk og salg av narkotika på arbeidsplassen. Noe som selvsagt er uakseptabelt.
– Beslagene indikerer at smuglere i økende grad benytter seg av poststrømmen som smuglermetode, sier tolldirektør Øystein Børmer til NTB.
PULVER: En mistenkelig pakke fra røntgenmaskinen viser seg å inneholde beholdere med hvitt pulver. Tollbetjent David Tino Pokorra tar prøver for å bestemme om det dreier seg om narkotika. – Vi får se hva resultatet viser, sier han.
PÅTALEMYNDIGHET: – Politiet og påtalemyndigheten har dessverre altfor mye å gjøre. Så en del beslag blir ikke straffet. En økende andel tollere mener etaten burde hatt selvstendig påtalemyndighet, sier tollbetjent Henrik Ask.
Marihuana beslaglagt i post- og kurersendinger
142 kg
233 kg
2023 2024
Har økt over flere år
At man i fjor beslagla rekordmye marihuana i postsendinger, er ikke tilfeldig.
For Tolletatens tall viser at denne trenden har forsterket seg gjennom de senere årene. Fram til 2019 gjorde Tolletaten få beslag av marihuana i post- og kurersendinger, og da sjelden over sju kilo. De siste årene derimot, har Tolletaten sett en kraftig økning.
I 2023 ble det beslaglagt 142 kilo marihuana. Da stammet narkotikaforsendelsene fra primært USA og Canada. I 2024 har beslagstallet økt til hele 233 kilo.
Mye kommer fortsatt fra USA og Canada, men det siste året har også Thailand utpekt seg som avsenderland.
– Land der cannabis er legalisert dominerer statistikken over avsenderland. Legalisering i Canada, Thailand og en rekke amerikanske delstater sørger for at et rikelig tilbud av høypotent marihuana er tilgjengelig. Stoff som kan selges med høy profitt på det norske markedet, hvor betalingsviljen er høy, sier tolldirektør Øystein Børmer.
Økningen i antall beslag viser ifølge Tolletaten at smuglere i økende grad benytter seg av post- og kurersendinger som smuglermetode. Samtidig øker også antallet ordinære, legale varer som sendes i poststrømmen for hvert år. Det gjør arbeidsmengden svært krevende.
– Likevel har vi lyktes i å stanse mer cannabis i post- og kurersendinger i 2024 enn noen gang før, sier tolldirektør Børmer. Beslagene av ketamin i postsendinger økte også i fjor.
Posten etterforskes av ESA
Helthjem mener Posten får ulovlig
statsstøtte, og har klaget til EØS’ kontrollorgan ESA. De etterforsker nå saken.
ALF RAGNAR OLSEN (tekst og foto)
Helthjem har klaget til EØS-tilsynet ESA, som har innledet en formell etterforskning av mulig ulovlig statsstøtte til Posten.
Skjer etter Helthjem-klage
Klagen gjelder pengene Posten mottar til dekning av tjenester selskapet er pålagt av staten. I statsbudsjettet for 2025 er det satt av 1,6 milliarder kroner til tjenestene staten krever utført av Posten.
Helthjem, som eies av tre mediehus og leverer pakker, magasiner og aviser, mener dette er konkurransevriden-
de – i favør av Posten Bring. Leveringsplikten inkluderer tjenester Posten er pålagt for å sikre posttjenester over hele landet. ESA skal nå undersøke kompensasjonen Posten har fått siden 2016.
Saken er helt åpen
Ifølge EØS-reglene er det forbudt å innføre en ny statsstøtte uten at ESA har godkjent den på forhånd.
ESA sier i en pressemelding at de først vil undersøke om pengene Posten får er en statsstøtte, og i så tilfelle fastslå om den utgjør en ny eller eksisterende statsstøtte.
Deretter skal ESA avgjøre om kompensasjonen er innenfor EØS-reglene.
– ESA har altså ikke konkludert. Beslutningen innebærer kun at ESA undersøker saken videre, opplyser kommunikasjonssjef Jarle Hetland i ESA.
Postens kommunikasjonsdirektør Kenneth Pettersen understreker at dette er en sak mellom ESA og den norske staten.
– Som ESA understreker i sin pressemelding innebærer ikke dette at det er konstatert noen overtredelse eller noen overkompensasjon fra den norske statens side, sier Pettersen.
Medlemsfordeler
Nettside: fagforbundet.no/post
E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
Telefon: 23 06 40 00.
Sommerferien 2025
Du kan nå søke på hytter og leiligheter innenlands og i Strømstad til sommerferien uke 26-32.
Søknadsfrist er 1. mars 2025.
Det søkes om en uke, søndag til søndag.
For å søke, logg deg inn på fagforbundet.cabinweb.no
Klikk på «Registrer søknad».
Se veiledning på hvordan du søker under Nyheter.
Har du spørsmål, send en e-post til hyttebooking@fagforbundet.no
Telefon: (10.00 – 14.00) 23 06 40 00 • E-post: medlemshjelpen@fagforbundet.no
illustrasjonsfoto: colourbox.com
Med over 1 million medlemmer får vi bedre avtaler på ferie- og fritidstilbud.
Les mer på lofavor.no
... og no leiar RepublikanaRane i fleire delstatar.
VIDaR ERIKsEn & PeR FLaKsTaD
DeN gang var Høyre og VeNstre de to store partiene.
MeN … hva var pRoblemet, liksom?
men, systemet var slik at man måtte ha minst halvparteN av stemmeNe for å bli valgt …
... og vi Gikk over til Forholdstallsvalg. det betyr at partienes repReseNtanter fordeles etter hvor stor andel av stemmeNe de har fått. Av
hvorfor hører vi egeNtlig bare om to poliTiske partier i usa?
det skyldes nok de ulike valgsystemene. i UsA er det «flertallsvalg» der viNNereN i hvert valgdistrikt tar alt.
og det har ikke vi?
nei, men vi hadde det før 1920 ...
vel, la oss ta et eksempel fra østfold i 1918…
… OG I NeSTE valgomgang, samlet de borgerlige partiene seg om eN felles kandidat.
Valgloven gjorde det vanskelig for Arbeiderpartiet å få folk iNN på Stortinget.
sosialdemokraten moeskau fikk langt flere stemmer eNN fiNNestad fra venstre.
Dermed opphørte i pRaksis topartisystemet og åpnet for det moderne flerpaRtisystemet vi har i dag.
litt rart, ja. i norge har vi jo eN drøss! KILDER: «Overgangen til forholdstallsvalg i 1919»
Ved valget tapte Arbeiderpartiet åtte stortingsrepReseNtanter på slike omvalg. MeN så ble valgloven eNdret i 1919 …
STOR STAS: Da Sol Heilo hadde sin første soloutstilling som billedkunstner på sensommeren i fjor, fikk Alfred Sachs invitasjon til eksklusiv førpremiere. – Skikkelig stas, syntes han.
I ROMJULA SENDTE Alfred Sachs en boblekonvolutt fra Post i Butikk i Rypefjord, adressert til Krane Galleri i Tromsø. Men dit kom brevet aldri.
– Ubeskrivelig leit, sier den pensjonerte fjordfiskeren og sjømannen.
Inni lå et håndkolorert bilde signert Sol Heilo, som Sachs hadde fått i gave av henne. Sachs har stor sans for både kunstneren og musikeren Sol Heilo, etter at han i 2009 oppdaget bandet Katzenjammer.
– Siden har jeg fulgt henne som soloartist og kunstner, forteller han.
I fjor hadde hun sin første soloutstilling. Alfred og en håndfull andre ble invitert til førpremiere.
– Jeg har Finnmarks, og muligens NordNorges største samling Sol Heilo-kunst. I fjor og året før har Sol forært meg et bilde i julegave.
Det verdsatte finnmarkingen høyt. Derfor fortvilte han da gaven kom på avveie. Han kontaktet Posthornet. For å be postfolk fra Finnmark til Oslo om å lete i kriker og kroker. Men i tolvte time - etter fire uker – kom brevet frem til rammeverkstedet.
– Nå er jeg bare glad, sier Alfred Sachs.
Alfred Sachs (72) trodde en brevpakke med et unikt og sårt savnet innhold var tapt, men etter fire uker dukket brevet fra Hammerfest opp i Tromsø.
ALF RAGNAR OLSEN (tekst)
Endte som SOLskinnshistorie
altTrodde håp var ute