Fagbladet 2012 12 - KIR by Fagbladet

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 12 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Morgendagens samfunn TEMA SIDE 8 Språk og spontan leik

Forsidefoto: Werner Juvik

SIDE 30

NM i yrkes fag: -

NORGESMESTRE Side 28 og 44–49

8 14 16 20 26

Over 100, noen kvinner og et stort flertall menn, deltok på samlingsdagen for menn i barnehage som ble arrangert av Fylkesmannen i Østfold.

TEMA: Morgendagens samfunn Ønsker jobben tilbake Ballongen PORTRETTET: Tor B. Jørgensen Hvordan står det til i din kommune?

27–42

KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

43 Gjennombrudd for yrkesskadde kvinner 44 FOTOREPORTASJEN: Høy puls 50 Mennesker som handelsvare

FASTE SPALTER

Foto: Erik M. Sundt

4 4 24 28 36 38 53 55 56 60 62 63 66 68

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Folkehelse – folkets helse? Seksjonslederen Debatt Petit Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Negler, hud og omsorg EN AV OSS: Klar for julas budskap

Klar tale Regnbuen ble brukt for å forene Sør-Afrika, og blir brukt av fredsbevegelsen og homofile. Biskop Tor B. Jørgensen har sin egen regnbuestola. Nå ber han verden fordømme Israels bombing av Gaza.

Tema Tretten byer og sju bygder er i gang med prosjekter for bedre og mer miljøvennlige boområder. På Furuset i Oslo presenterer bydelspolitiker Sahra Jaber og leder for Områdeløft Fruruset, Hanne Marie Sønstegaard, framtidas bydel.

Kreativ språkopplæring På Sagene har dei tilsette i barnehagane tatt i bruk mange språkstimulerande tiltak for å hindre språkforseining og språkvanskar.

En del av verden

Forbilder for framtida

Apeltun skole i Bergen har egne trivselsledere blant elevene, og de er med på å bygge en skole i Uganda for å skjønne mer av det multikulturelle samfunnet alle er en del av.

Svekket rettssikkerhet

En god folkehelse oppstår der mennesker bor, arbeider, elsker og leker, fastslår Verdens helseorganisasjon. Fokusforfatter Per Fugelli er enig.

Foto: Erik M. Sundt

2 < Fagbladet 12/2012

Rettssikkerheten til pasienter og ansatte er taperen i overgrepssaken Stig Berntsen ble en del av på Lindeberg omsorgssenter. Overgrepssaken ble henlagt på grunn av bevisets stilling.

ISSN 0809-926X

Helhetlig folkehelse

Foto: Werner Juvik

Vi oppdrar barna sammen

Innhold

Foto: Anders Vanderloock

Kirke, kultur og oppvekst

Jeg er ingen jødehater stinerne i Gaza? Hvis det hadde vært tilsvarende skader på israelsk side, ville ikke norske medier ha vist dem også? Det må kunne gå an å kritisere staten Israel uten å bli tatt for å være motstander

«Det må kunne gå an å kritisere staten Israel uten å bli tatt for å være motstander av det jødiske folket.» av det jødiske folket. I mange jødiske miljøer, både i og utenfor Israel, blir det ofte brukt mye sterkere ord for å kritisere landets handlinger enn dem vi er vant til her hjemme. Mange israelere har forstått at så lenge staten Israel fortsetter sin okkupasjon, sin murbygging og sin stadige utbredelse av ulovlige

bosettinger, blir det ikke fred å få for noen. For dette blir de trolig sett på som landsforrædere av mange i dagens sterkt høyreorienterte Israel. En av dem er Gideon Levy, spaltist i den israelske avisa Haaretz. Han skriver i introduksjonen til boka si The punishment of Gaza: «Jeg ser på meg selv som en israelsk patriot. Jeg vil være stolt av landet mitt, noe som blir stadig mer utfordrende for de israelerne som deler min overbevisning. Jeg mener også at det bare er dem som protesterer mot Israels politikk – som fordømmer okkupasjonen, blokaden og krigen – som er nasjonens sanne venner.»

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Hver gang vi i Fagbladet skriver om palestinernes situasjon, vekker det reaksjoner blant våre lesere. Det er i utgangspunktet bra. Det oppleves ikke som like positivt når innleggene beveger seg langt over saklighetens grenser, og anklager enhver som er kritisk til staten Israels handlinger for å være antisemitt og jødehater. Jeg kjenner faktisk ingen palestinaaktivister som støtter rakettangrepene mot Israel. Men historien starter ikke her, som de fleste vet. Betrakter vi palestinerne og israelerne som to likeverdige parter i en konflikt, er vi i beste fall historieløse. Det fins én okkupasjonsmakt, og det fins ett okkupert folk. Flere norske medier har nasjonalt og internasjonalt blitt anklaget for å være propalestinske og ikke dekke konflikten på en objektiv måte. Men går det an å formidle slike nyheter uten å vise de lidelsene det israelske angrepet har medført for pale-

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate 0166-7 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2012: 330.493

Fagbladet 12/2012 < 3

Foto: Werner Juvik

Siden sist

Vellykkete

fagforbundsuker Stemningen var høy da 120 engasjerte medlemmer i Fagforbundet samlet seg i Grue rådhus for å høre Anders Tangen snakke om «It’s all in the huggu». Resultatet var rungende lattersalver. Kvelden ble organisert av Fagforbundet i Grue, Sykehuset Kongsvinger, Åsnes, Eidskog, Kongsvinger, Nord- og Sør-Odal. Under Fagforbundsukene var tillitsvalgte ute på arbeidsplassene og kom i kontakt med både medlemmer og kolleger som av forskjellige grunner ikke er organiserte. I år er det sjuende gang forbundet mobiliserer hele organisasjonen til samla innsats for å glede medlemmer og innbyggere.

– Hovedmålet med Fagforbundsukene er å gjøre medlemmer og tillitsvalgte synlige, nære og stolte, sier AU-medlem og verveansvarlig Odd Haldgeir Larsen. Under ukene blir det arrangert arbeidsplassbesøk, temamøter, fagdager, kulturkvelder, sponsa kinokvelder, inspirasjonsseminar, lesestund for barnehagebarn på biblioteket, lunsjmøter, bowlingkveld og blomsterbinding. For å nevne noe.

Det går med litervis av vaffelrøre, mange poser twist, et variert sortiment av kaker, og kaffe i bøtter og spann de to ukene i november.

LATTERSALVER: Anders Martinius Tangen fikk medlemmene i avdeling Glåmdal til å gapskratte da han foredro om hvordan vi skal greie oss i omstillingstider.

Tekst: VEGARD VELLE

Håp om fred Rasisme og forfølgelse har vært der til alle tider. Mange folkeslag har blitt rammet gjennom tidene. Seks millioner jøder ble drept i Holocaust. Nettopp derfor er det så vanskelig å forstå at Israel opptrer som vi ser at landet har gjort mot palestinerne i Gaza. Nå sist i november da 165 palestinere ble drept og nær 1000 skadd etter bombeangrep mot Gaza by. Halvparten av de drepte er kvinner og barn. Av de 1,7 millioner menneskene i Gaza, er ca. en million av dem under 18 år. Fagforbundet reagerer med fortvilelse på lidelsene som påføres mennesker som fra før lever under ekstremt vanskelige forhold. Vi reagerer på at barn blir drept, og at hele familier utryddes. I tillegg til de drepte og skadde, forsvinner vann,

lys og varme når bombene treffer viktig infrastruktur. Menneskene har ikke mat eller drivstoff, de kan ikke dra ut og fiske eller gjøre andre livsnødvendige aktiviteter. Menneskeverdet krenkes. Fagforbundet håper intenst at det blir en politisk og varig løsning på konflikten. Arbeidet vi gjør, gir noen mennesker håp om en bedre framtid og et liv hvor de får utnyttet de mulighetene de har. Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har solidaritetsprosjekter rettet mot palestinere i Midtøsten. Blant annet et prosjekt for å hjelpe ungdom i Gaza og engasjere dem i positive samfunnsaktiviteter. Et annet prosjekt har som mål å gi kvinner jobbmulighet, slik at de

kan sikre seg og sin familie inntekt. Hovedsakelig handler det om støtte til jordbruksprosjekter som eggproduksjon, kaninoppdrett og dyrking av grønnsaker. Vi er stolte over solidaritetsarbeidet vårt. Arbeidet vi gjør, gir noen mennesker håp om en bedre framtid og et liv hvor de får utnyttet de mulighetene de har. Enkelte medlemmer spør hvorfor vi driver solidaritetsarbeid. Noen misliker at vi driver prosjekter for å hjelpe palestinere. Da passer det å minne om at Fagforbundets grunnverdier er omtanke, solidaritet og samhold. Disse verdiene stopper ikke ved landegrensene våre. Heller ikke ved hudfarge, kultur eller religion. Menneskeverdet betyr alt.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 12/2012

Brenner fortsatt for de samme sakene

– Jeg har vært så ærlig jeg kan. Du kommer ikke til topps i politikken og i LO uten å kjempe for det, og disse kampene involverer personer som i dag fortsatt er aktive i politikken og i fagbevegelsen. Jeg ser ingen verdi i å utgi memoarer som bare beskriver en rosenrød virkelighet, og det ligger vel i sakens natur at innholdet ikke kommer til å være like hyggelig lesing for alle. I boka «Gi meg de brennende hjerter – memoarer» levnes Felles-

forbundets tidligere leder Kjell Bjørndalen lite ære, mens statsminister Jens Stoltenberg får både ris og ros.

Grenser for kritikk Mediene får også sitt i boka. Hun mener blant annet at saken som gjorde at hun trakk seg som LOleder i 2007, ble dratt ut av alle proporsjoner. – Når du har viktige posisjoner i samfunnet, må du finne deg i å få et kritisk blikk på alt du sier og gjør. Men ett sted går det en grense, også for oss, sier Valla.

Fagforbundet betydd mye Den tidligere LO-lederen er opptatt av Fagforbundet, og hvordan ledere, tillitsvalgte og medlemmer har betydd mye for henne politisk.

MEMOARER: Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla gir både ris og ros i sin nye bok. Fagforbundets medlemmer er blant dem som får ros.

Brenner fortsatt

Da forbundet ble etablert i 2003, fikk LO 50.000 nye medlemmer som svært mange var lavtlønte kvinner, og det gjorde det lettere for Valla å legge ekstra trykk på spørsmål som skift/turnus, heltid/deltid og lønnsnivået til kvinner. Alt sammen saker som betyr mye for henne.

Fortsatt brenner hun for kvinnesaker som likelønn, retten til heltid, og ikke minst kampen for sekstimersdagen, eller 30 timers arbeidsuke. Du kan lese hele intervjuet og omtale av boka fagbladet.no Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fra Fagforbundet til statsministeren

Tre millioner syrere lever i en prekær matkrise. FN anslår at antallet som flykter til nabolandene passerer 700.000 før nyttår. Behovet for humanitær hjelp er presserende. I slutten av november startet Norsk Folkehjelp stafetten i fagbevegelsen for å samle støtte til nødhjelpspakker. Fagforbundet var først ut i stafetten, kjøpte pakker for 200.000 kroner, og sendte pinnen videre til Handel og Kontor. Hver pakke koster 200 kroner og sikrer mat for en familie på fem i fire uker. Foreninger og enkeltpersoner kan kjøpe pakker på OT www.folkehjelpa.no.

Foto: Ola Tømmerås

Nødhjelp til syriske flyktninger

PREKÆRT: Norsk Folkehjelp har startet stafetten for nødhjelpspakker til syriske flyktninger. Jan Davidsen tok første etappe fra Norsk Folkehjelps generalsekretær Liv Tørres.

Fagforbundets nestleder Mette Nord (53) er utnevnt til statssekretær på Statsministerens kontor. – For en som er genuint opptatt av politikk og samfunnsutvikling, er det viktig å være der ting skjer, og i den sammenheng tror jeg neppe det fins et bedre sted å være enn på Statsmininisterens kontor, sier Mette Nord. Hun sier samtidig at hun går til oppgaven med ydmykhet og stor respekt. Mette Nord overtar jobben etter Svein Fjellheim, som nå KK går av med pensjon.

Foto: Trond Isaksen

Likestilling og kampen for kvinner i lavtlønte yrker har vært den røde tråden gjennom tidligere LO-leder Gerd-Liv Vallas faglige og politiske karriere. Nylig lanserte hun sine memoarer i bokform.

Fagbladet 12/2012 < 5

Foto: Marius Fiskum

Siden sist

Høyesterett avgjør Yaldas skjebne – Vi er glad for at regjeringens Barn på flukt-melding slår fast at UNE sin praksis har vært for streng, men skuffet over at det ikke er tydelig nok klargjøring. Nå blir det forvaltningen og domstolene som avgjør politikken, mener Jon Ole Martinsen, talsperson for Noas. hensynene vike for hensynet til barnets beste, sier Martinsen

Høyesterett avgjør Nå ligger skjebnen til Yalda, Nathan og 450 andre asylbarn sannsynligvis i hendene på Høyesterett, som har behandlet utvisningen av familiene til Verona og Mahdi fra Rjukan. Hensynet til barn som er født i Norge eller har bodd her det aller meste av sitt liv, står sentralt i begge sakene. Kjennelsen blir sannsynligvis klar tidlig på nyåret, og den vil legge føringer på Utlendingsnemndas praksis i liknende saker.

Streng praksis Men også regjeringen åpner for en ny vurdering av sakene til de

FORTSATT HÅP: Høyesterettsbehandlingen av to familiers utvisning, vil også få konsekvenser for om Yalda og foreldrene i Tromsø får bli.

450 barna på flukt, som har endt opp her i landet. Lise Christoffersen, innvandrings- og integreringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet og saksordfører for stortingsmeldingen om barn på flukt, mener at Utlendingsnemndas praksis har vært for streng. – Hittil har UNE sett bort fra ulovlig opphold, det vil si opphold

etter endelig avslag der vedkommende ikke har forholdt seg til pålegget om å returnere til opprinnelseslandet. Så lenge barna og foreldrene har oppholdt seg på kjent adresse og deres identitet er kjent, sier vi at slikt opphold heretter skal telles med i vurderingen av barnas tilknytning til Norge, sier Christoffersen. Tekst: VEGARD VELLE

colourbox.com

I stortingsmeldingen Barn på flukt, som ble vedtatt i november, ser Stortinget på reglene for mindreårige asylsøkere. Meldingen sier at Utlendingsnemnda (UNE) skal legge mindre vekt på innvandringsregulerende hensyn i enkelte saker. Men hva det betyr i praksis, er uklart, mener Jon Ole Martinsen, og legger til at vektingen mellom de innvandringsregulerende hensynene og barnets beste fortsatt er uklar. – Stortinget og regjeringen har valgt å ikke innføre en maksgrense på opphold for barnefamilier før de får oppholdstillatelse, men skriver i meldingen at på et eller annet tidspunkt må de innvandringsregulerende

Helse blir viktig i stortingsvalget De aller fleste velgerne mener helse er den viktigste saken i det kommende stortingsvalget. Den ferske befolkningsundersøkelse om helse, gjort på oppdrag fra arbeidsgiverforeningen Spekter, viser at velgerne mener helse er viktigst.

Skole nest viktigst De oppringte ble spurt om hva de mener bør være den viktigste valgkampsaken i det kommende stortingsvalget? Absolutt flest,

6 < Fagbladet 12/2012

hele 41 prosent, svarer helse. På andreplass kommer skole og utdanning, som 13 prosent mener er viktigst. På tredjeplass svarer folk samferdsel, som 5 prosent peker ut. Bare 2 prosent mener innvandring, mangfold og integrering er viktigst.

Helse viktigst for de eldre Jo eldre folk blir, desto mer er de opptatt av helse. Blant dem som er 25 år eller yngre, er det en av fire som mener helse er viktigst. I gruppa 66 år og eldre mener 59 prosent det samme.

Folks utdanningsnivå legger føringer for svarene. Jo mindre utdanning, desto mer opptatt er de av helsevesenet. Blant dem som bare har grunnskole, mener halvparten at helse er viktigst. Blant dem med minst tre år på høgskole, svarer en tredel at helse kommer først. Denne gruppa er mer opptatt av utdanning enn andre.

Et offentlig ansvar Et overveldende antall personer mener helse skal være et offentlig ansvar. Spørsmålet de

fikk var: «Mener du at det er det offentliges ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester for alle?» Hele 92 prosent svarer ja, kun 7 prosent svarer nei. Tekst: VEGARD VELLE

Bygge eller selge landet?

< HELLER JULEBORD ENN VELDEDIGHET

Ungdomsorganisasjonene til de rødgrønne partiene var samlet på en historisk konferanse i slutten av november. Konferansen resulterte i uttalelsen «Bygge eller selge landet?» Ungdomsorganisasjonene vil være med på å slåss for gode fellesskapsløsninger for alle og for en sterk velferdsstat. De vil kjempe mot høyrekreftenes ideologiske trang til å privatisere og selge ut våre felles verdier. Valget står mellom å bygge eller selge landet. For oss er valget enkelt, heter det i uttalelsen. Det var første gang AUF, Senterungdommen og Sosialistisk Ungdom samlet seg til en felles konferanse. Initiativtaker var Fagforbundet Ungdom.

RØDGRØNN UNGDOM: Fra v. Christina Beck Jørgensen fra Fagforbundet Ungdom, Andreas Halse fra SU, Eskil Pedersen fra AUF og Sandra Nygård Borch fra Senterungdommen.

< KVALITETSFORSKJELLER Regjeringspartiene viste at de satte pris på initiativet. Fra Ap kom arbeidsminister Anniken Huitfeldt, mens partilederne Audun Lysbakken og Liv Signe Navarsete kom fra SV og Sp. Fagforbundets leder Jan Davidsen var også en av innlederne. Alle var opptatt av forskjellen på Norge og de kriserammede

landene Europa, og de understreket at dette ikke er tilfeldig, men et resultat av viktige politiske veivalg som den rødgrønne regjeringen har tatt de siste sju årene. De understreket også at velferdssamfunnet ikke har kommet av seg selv, men gjennom politisk kamp.

En rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon konkluderer med at det er store kvalitetsforskjeller på utdanningen ved de 28 norske skolene som utdanner sykepleiere.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

I slutten av november mistet over 100 mennesker livet i en fabrikkbrann i Bangladesh. Arbeidsforholdene på fabrikken er blitt hyppig kritisert. Norge importerte nesten 7000 tonn klær fra landet i 2011.

Frivillig deltid – ikke bare privatsak Nærmere 80 prosent av deltidsarbeidet i Norge er frivillig. – Vi må bevisstgjøre om konsekvenser for lønn og pensjon, mener Fagforbundets Odd Haldgeir Larsen. Fafo-rapporten Frivillig deltid – en privatsak? ser på hva som har påvirket valgene til deltidsarbeidende i pleie og omsorg, sosialtjenesten og musikkskolene. Oppdragsgivere er Fagforbundet, Fellesorganisasjonen (FO) og Musikernes Fellesorganisasjon (MFO). Fafo-forskerne Heidi Nicolaisen og Ketil Bråthen har dybdeintervjuet 44 ansatte innenfor pleie, sosialtjeneste og kulturskoler, og har avdekket en del mønstre ved arbeidsplassene og hvordan det har påvirket valgene. Ansatte i pleie og omsorg blir

To av tre norske arbeidstakere som får påspandert julebordet av arbeidsgiver, sier nei takk til å bytte ut julebordet med et tilsvarende beløp gitt til et veldedig formål. Kvinner er mer villige enn menn til å bruke penger på veldedighet i stedet for julebord, viser en undersøkelse fra Xtra Personell.

< TA SAMFUNNSANSVAR

< – EKSTREM FATTIGDOM KAN UTRYDDES Utviklingen går i riktig retning, mener Erik Solheim. Andelen ekstremt fattige i verden er halvert. – For første gang i historien ser vi nå at det er mulig å utrydde den ekstreme fattigdommen i verden, mener Solheim.

< KOLLEKTIV FOR ELDRE VIL HA MER HELTID: Tone Faugli fra FO, Odd Haldgeir Larsen fra Fagforbundet, Trude Nordeng Rougnø fra MFO og Fafo-forsker Heidi Nicolaisen under lansering av rapporten Frivillig deltid – en privatsak?

oftest tilbudt deltidsstillinger når de begynner i arbeid. Først er det ufrivillig deltid, men går gjerne over til å bli frivillig når de stifter familie. En del oppgir også egen helse som grunn til å jobbe deltid.

Fagforbundet vil bevisstgjøre medlemmenes om konsekvenser av deltid for dem selv, og ikke minst kreve at arbeidsgivere skaper en kultur for heltid.

I Danmark har bokollektiv for eldre blitt populært. De som bor slik klarer seg lenger uten behov for hjemmetjenester eller sykehjemsplass. Fram mot 2014 vil utfordringene med stadig flere eldre være en av hovedsatsingene til Norges forskningsråd.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 12/2012 < 7

Framtidas byer

• Framtidens byer er et samarbeid mellom staten, næringslivet og de 13 største byene i Norge for å redusere klimautslippene og gjøre dem bedre å bo i. Arbeidet ledes av Miljøverndepartementet. • Byene som er med er Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. • Framtidens byer jobber innenfor områdene areal og transport, energi og bygg, forbruk og avfall og klimatilpasning.

Fra senter Tema: Morgendagens samfunn

til sentrum as Framtid r bygde

al landet rundt sk Sju prosjekter se hvordan utforske og vi tige bygder kraf framtidas bære er i Flakstad og se kan se ut. Dis dland, Norddal Mosjøen i Nor sdal, Granvin i Møre og Rom and i Austel i Hordaland, Iv d i Østfold ta es kk Agder, Ra Oppland. i a tu es ar og H

FRAMTIDAS FURUSET: – Etter planen skal en grønn akse krysse den urbane omtrent her, forteller Hanne Marie Sønstegaard, programleder for Områdeløft Furuset.

Nesten 80 prosent av Norges befolkning bor i byer og tettsteder. Og tettere må det bli på grunn av befolkningsvekst, eldrebølge og av miljøhensyn. Trenden er den samme på Furuset i Oslo som i Iveland kommune. Begge er forbilder for framtida.

Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

idt i Groruddalen ligger Furuset med nesten 10.000 mennesker. Går det som byplanleggerne vil, skal antallet øke med mellom 2500 og 5000 innbyggere, og det skal bli mellom 1000 og 2000 nye arbeidsplasser – litt ettersom hvilke planer Oslo og bydel Alna vedtar for kommende år. Furuset har i mange år hatt et frynsete rykte etter medieoppslag om skuddveksling og kriminalitet. Et sted småbarnsforeldre vil flytte fra for å gi barna et tryggere oppvekstmiljø. Et område med levekårsutfordringer, som det kalles. Derfor ble bydelen i 2007 pekt ut til å få et områdeløft, med en helhetlig satsing på fysisk opprustning og sosiale tiltak. Løftet startet med beboerne, med tilbud til barn, unge og nabomiljøet i borettslagene. Områdeløft En av dem som ble løftet fram, er Sahra Jaber (20). Hun var med i første kull på Alnaskolen, et tilbud om lederutvikling til unge mellom 15 og 25 år. Siden har hun løftet gjennom frivillig arbeid, gatemekling, som leder for fritidsklubben og som yngste politiker i bydelsutvalget. – Jeg vil bo her på Furuset; her får jeg både by og grøntareal, sier Sahra Jabel, beboer og aktiv deltaker i å bygge framtidas Furuset. Og det er nettopp denne kombinasjonen av

urbant og grønt planleggerne ser for seg, både i drabantbyen Furuset og på bygda i Iveland. Arbeid + bo = leve Vinnerforslaget «Furuset: En by i emning» skisserer en grønn-blå akse fra nord til sør, som krysser den urbane aksen. Den nye Verdensparken ligger i den ene enden; blå bekker skal ut av rør og opp i dagslys. Håpet er at den grønne aksen fortsetter i et grønt lokk over E6 til Østmarka. Midt i sentrum krysser aksen en urban butikkgate som sikrer handel og et levende bomiljø også på kveldstid. Planen er å bygge flere tusen nye boliger, samtidig som det legges til rette for mange nye arbeidsplasser, slik at folk kan bo og leve i bydelen. Dermed reduseres behovet for bilkjøring og transport. Folk først Hanne Marie Sønstegaard, programleder for Områdeløft Furuset, peker begeistret ut hvor nye skoler, sykehjem, bibliotek, boliger, bekker og butikker er tenkt plassert. Noen bygg er påbegynt; andre ligger klare for politikerne å vedta. Det spesielle er at beboerne har vært med i prosessen fra starten. 12 borettslag har samarbeidet om oppgradering av grøntområder, skilting og ikke minst bedre beFagbladet 12/2012 < 9

Tema: Morgendagens samfunn

BOMILJØARBEID: – Hittil har beboere, næringsliv, borettslag, organisasjoner og frivillige deltatt i mer enn 200 tiltak og prosjekter for å gi bedre livskvalitet i Groruddalen, forteller Sahra Jaber og Hanne Marie Sønstegaard.

lysning. Frivillige har ringt på alle dørklokker, og fått 1000 naboer til delta på kurset Bo sammen – Vi trålet oppgangene. Vi stilte med barnepass og mat, og folk møtte opp og ble kjent med hverandre. Alle planene er diskutert blant naboer, barn og foreldre og ungdom. Den lange prosessen har gitt eierskap. Alle er hørt, og det er stor enighet nå når planen skal vedtas. Det er uvanlig ved store utbygginger, påpeker Sønstegaard. Spennende bydel Sahra nikker; innsatsen har båret frukter. – I 5. klasse var alt YO! Vi syns alle var hippe her på Furuset. Etter hvert skjønte vi at det var kriminelle gjenger og utrygt for mange. Trenden er snudd, gjengene er forsvunnet. Det er blitt et mildere miljø. Statistikken bekrefter Sahras beskrivelse. Fra år 2000 til 2010 er antall politianmeldelser redusert med 60 prosent. Femteklassingene leser like godt som barna på Lillehammer. – Nå mangler det bare at politikerne gjennomfører planene, ikke minst om å bygge ungdomsboliger som unge har råd til å leie, og eie. Sahra er ikke i tvil. – Også blendahvite områder sliter med å få folk med på dugnad og jobbe sammen som en del av et felles samfunn. På Furuset er det masse kreativitet og energi, et stort mangfold, en spennende Nonstop-bydel. Byene vokser Men det er ikke bare på Furuset de skal bli flere. Det må bygges tettere og mer energivennlig, og kollektivsystemet må fungere godt for å gi plass til et økende antall mennesker. Framtidas byer må redusere klimautslipp,

skal de bli gode å leve i. Dessuten må boområdene legge til rette for en aldrende befolkning. – Byene våre vokser i en takt som vil gi køer og kaos dersom vi ikke løser transportutfordringene, sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell da han åpnet en storsamling om framtidas byer i vår. – Vi må også arealplanlegge for framtida, la han til. Fra passivhus til plusshus I Bærum gjøres forsøk på å rehabilitere kontorbygg til plusshus, det vil si at de produserer mer energi enn de forbruker. Dette krever at både eksisterende og nye bygg ses i sammenheng. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil rehabilitering av samtlige norske kontorbygg dekke 300.000 husstanders energibehov, eller elleve Alta-kraftverk. Dersom alle skoler, sykehus og forretningsbygg blir rehabilitert, vil det gi en energigevinst som tilsvarer forbruket i en million husstander, skriver Aftenposten. Helhetlig arealplan Ny teknikk åpner for nye muligheter, men det krever en helhetlig plan, slik som på Furuset. – Vi vil legge fysiske rammer for en klimanøytral bydel. Vi må gjøre det lettere for menneskene å gjøre riktige valg gjennom å bygge ut sykkelveier, kollektivtransport og gjenvinningssystemer, sier Erling Sæveraas Ekerholt, prosjektleder i Oslo plan- og bygningsetat. For å kunne gjennomføre gode intensjoner, må politikerne ta i bruk sine styringsverktøy. – Som utbygger kan politikerne stille byggtekniske krav, ikke bare til hvert bygg, men også til helheten, sier Ekerholt.

VERDENSPARKEN: – Alle må ta et tak for å få det samfunnet vi vil ha, sier Sahra Jaber (20), klubbleder, student, bydelspolitiker og aktiv frivillig på Furuset.

Også blendahvite områder sliter med å få folk på dugnad og jobbe sammen som en del av et felles samfunn.» SAHRA JABER 10 < Fagbladet 12/2012

Furuset områdeløft • Nesten 10.000 mennesker bor på Furuset i bydelen Alna, halvparten fra 140 ulike land. Furuset skal få et helhetlig områdeløft. • Furuset – En by i emning vant Oslo kommunes konkurranse om helhetlig plan for utviklingen. Er en del av Framtidens byer og Future Build, som utvikler forbildeprosjekter som viser at det er mulig å bygge klimanøytrale byområder. • Hovedideen bygger på en forsterking av naturområder og bymiljøer. Planen skis-

serer en grønn-blå akse fra nord til sør. Midt i sentrum krysser aksen en urban akse, en butikkgate som sikrer et levende bymiljø. • Planen er å gi plass til flere innbyggere, nye arbeidsplasser og flere fritidstilbud slik at folk kan bo og leve i bydelen, og dermed redusere transportbehovet. • Beboerne er involvert gjennom lederskole for ungdom (Alnaskolen), å Bo sammenkurs, gatemekling, frivillighetsarbeid, idrett og tiltak rettet mot småbarnsfamilier.

• Del av Norges største områdesatsing: Groruddalsprosjektet (2007-2016). Målet er å gi en synlig miljøendring for å gi bedre livskvalitet og levekår.

< Fagbladet 12/2012 < 11

Bygd for Tema: Morgendagens samfunn

FRAMTIDA

I Aust-Agder ligger den lille kommunen Iveland. Her står 1297 innbyggere sammen om å skape en framtidslandsby det går gjetord om før den er bygget. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EVA KYLLAND

veland kommune er slående vakker. Den er verdensberømt blant spesielt interesserte i mineralforekomster. Men ut over skjønnhet og mineraler, er det lite som kan trekke folk, eller få dem til å bli. Kommunen består av tre veikryss med en håndfull bygninger som – om vi legger godviljen til – kan betegnes bygder. De kalles Skaiå, Vatnestrøm og Birketveit. Her har aldri noen funnet markedsgrunnlag for restauranter, kafeer, kinoer eller møteplasser bortsett fra bedehuset. Så skjedde det noe. Første byggetrinn På tomta bortenfor kommunehuset, et steinkast fra kirka, ungdomsskolen og idrettshallen, ved bredden av idylliske Birketveitvatnet, romsterer to gravemaskiner i pukk og fyllmasse. Plattingen er taket på et underjordisk parkeringsanlegg. Anlegget er første byggetrinn i den delen av framtidslandsbyen som skal romme næringsarealer og boliger for godt voksne. Maskinfører Bernt Lie fra nabobygda Øvrebø syns oppdraget er spennende, men medgir: – Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lage parkeringsanlegg i Iveland, her av alle steder. Det er sprøtt. Kjøpere på liste Framtidslandsbyen skal bestå av fire mål med bygninger med et stort torg i midten – en kommende møteplass for alle i bygda. I første etasje blir det næringsareal. I topp-

etasjene kommer romslige leiligheter beregnet på voksne med utflyttede barn. På motsatt side kommer leiligheter på rundt 35 kvadratFram meter, beregnet på ungdom. byentidslandsPrislappen er 75 millioner kroner. i Iv Iveland En gigantinvestering for en komkommu eland ne pilotko mune på Ivelands størrelse. Utbygmmune er en av sju r i prosje Fra gingen skal gå i samme takt som Kommu mtidas bygde ktet interessen for å kjøpe boliger i r. n å bygg ens hovedpro e et he s senteret. jekt er lt nyt sentrum – Vi får henvendelser hver eneste , en fra t kommunemtids Iveland uke, forteller leder for kommunens har i da landsby. innbyg g 129 drift- og utviklingsavdeling, næringsgere. D e vil pa 7 ssere 1500 i å sjef og prosjektleder for framtidslandsr 2015. byen, Egil Mølland. Rundt ti kjøpere står allerede på lista. Snur trenden Han og ordfører Gro Anita Mykjåland smiler stadig bredere etter hvert som vi nærmer oss den berømte tomta. Det er kommunens første registrerte anleggseiendom noensinne. Den kan snu trenden fullstendig for den grisgrendte sovekommunen. De viktigste faktorene for å realisere en framtidslandsby, oppsummerer Mølland, er bred politisk forankring og eierskap til prosjektet blant innbyggerne. I tillegg har Iveland gjort seg ferdig med den typiske tautrekkingen om hvor sentrum i kommunen skal være.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle lage parkeringsanlegg i Iveland, her av alle steder. Det er sprøtt. Maskinfører BERNT LIE 12 < Fagbladet 12/2012

SPENSTIG: Prosjektleder Egil Mølland og ordfører Gro Anita Mykjåland står bak roret når Iveland bygger et helt nytt bygdesentrum.

Planlagt av barna Innbyggernes eierskap til prosjektet vokste fram på sin ganske spesielle måte. Kommunen ansatte 20 skoleelever på sommerjobb som kommune- og arealplanleggere. – Når barna reiste hjem etter endt arbeidsdag, diskuterte de gjerne jobben med sine foreldre. Alle ble etter hvert involvert. Engasjementet var enormt, forteller Mølland. Helt nødvendig I Iveland bor folk enten på småbruk eller i enebolig med stor tomt og med stor avstand til naboen. Det er dyrt og upraktisk når andelen eldre øker og målet er at de skal bo hjemme lenger. – I dag bruker hjemmebaserte tjenester mer tid på å reise enn på å pleie. Skal det være mulig å bo hjemme

lenge i en kommune som dette, så må folk bo sentralt. Dessuten er det ikke alltid greit å bli gammel og bo hjemme når nærmeste nabo er mange kilometer unna, sier ordfører Mykjåland. Fagbladet 12/2012 < 13

Ønsker jobben tilbake Stig Berntsen ble syk da han ble anklaget for overgrep. Han opplever at mulighetene hans for å bli frikjent er sabotert etter at politiet henla saken, og at arbeidsgiver nå er med på å opprettholde en unødvendig sykmelding. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

jelpepleieren ble anmeldt av arbeidsgiver for seksuelle overgrep mot to pasienter ved Lindeberg omsorgssenter i november 2011. I juni i år ble saken henlagt delvis på grunn av bevisets stilling og delvis fordi intet straffbart forhold anses bevist. Dårlige rutiner og sen varsling gjorde at politiet ikke kunne avklare sikkert om overgrep hadde funnet sted. – Jeg er uskyldig, men det får jeg kanskje aldri bevist på grunn av arbeidsgivers håndtering av denne saken, sier Stig Berntsen. – Politiet har uttalt at det ikke var tvil om at mistankene ble betydelig svekket utover i etterforskningen. Det er det jeg har å holde fast på, legger han til.

14 < Fagbladet 12/2012

Kanskje får Berntsen aldri renvasket seg fra anklagene om voldtekt. Nå er han redd jobben glipper også. Vil jobbe Etter henleggelsen av saken hørte ikke Berntsen noe fra arbeidsgiver. Etter flere brev fra Sykehjemsetatens fagforening møttes partene sammen med Nav i oktober. Da fikk Berntsen beskjed om at han ikke får komme tilbake til Lindeberg omsorgssenter, men at han kan få jobbe på et vaskeri. Der kjenner ikke Berntsen noen. Ingen kjenner ham. Er det noen der som vet hvem han er, er det kanskje fordi de har lest om ham i avisa, som overgrepsanklaget. – Funksjonsvurderingen fra lege og psykolog anbefaler

DETTE HAR SKJEDD: 8. november 2011: En dement kvinne kommer med seksuelle anklager mot en ikke navngitt mann. Avdelingsleder blir varslet. 10. november: En annen beboer, som tidligere har kommet med anklager mot andre ansatte, forteller at det kommer en mann inn til henne om natta. 11. november: Etter flere samtaler gir sykehjemslegen beskjed til Stig Berntsen om at han er suspendert. Institusjonssjefen og sykehjemsdirektøren blir informert. Legevaktens overgrepsmottak blir ikke kontaktet. 15. november: Etaten leverer anmeldelse til politiet. Stig Berntsen får tilbud om å fortsette å jobbe med eldre i dagsenteret, men blir sykmeldt. 16. november: Sykehjemslegen sender bekymringsmelding til Helsetilsynet. Starten av desember: Politiet foretar rettslige avhør av de antatt fornærmede. 7. desember: Sykepleieren som mottok de første anklagene, sier ifra til Helsetilsynet om flere feil og overdrivelser i bekymringsmeldingen, der hun er en av kildene.

Starten av januar 2012: Byrådets internrevisjon kobles inn i saken. Midten av januar: Sykehjemsetaten implementerer nye rutiner ved mistanker om seksuelle overgrep. 20. januar: Sykehjemslegen sender ny bekymringsmelding, denne gang om avvik i medisinhåndtering på samme post. Politiet blir informert, og oppretter en undersøkelsessak. Februar: En arbeidsmiljøundersøkelse avdekker at avdelingslederen har truet flere ansatte med sparken hvis de sier fra om kritiske forhold. I løpet av måneden blir også avdelingslederen suspendert. 26. mars: Bente Riis trekker seg fra stillingen som etatsdirektør. 3. mai: Helsetilsynet åpner tilsynssak mot kommunen på bakgrunn av et «relativt høyt antall» overgrepsmeldinger de siste åra. Helsetilsynet vil blant annet vurdere om kommunen har et styringssystem som sikrer forsvarlig opp-følging etter mistenkt eller bekreftet overgrep. 23. mai: Et enstemmig bystyre vedtar gransking av Lindeberg-saken i regi av kommunerevisjonen.

sterkt at jeg kommer i et kjent arbeidsmiljø for å bli frisk. Ved å tilby meg det motsatte, er arbeidsgiver med på å opprettholde en unødvendig sykmelding, sier han, og legger til at det er vanskelig å samarbeide med dem som har gjort ham syk.

LANGTIDSSYKMELDT: – Arbeidsgiver har spolert etterforskningen og muligheten til å bli renvasket for anklagene om seksuelle overgrep, sier Stig Berntsen om de manglende rutinene ved Lindeberg omsorgssenter.

Bryter Arbeidsmiljøloven Per Egil Johansen, nestleder i Sykehjemsetatens fagforening, har fulgt saken fra første stund. Han mener tilbudet om vaskerijobb strider mot arbeidsmiljølovens bestemmelser om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Det står blant annet at hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje eller liknende, skal arbeidsgiver, så lang det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis få fortsette i sitt vanlige arbeid. Men dersom det er aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeidstaker og tillitsvalgt tas med på råd før saken avgjøres. – Arbeidsgiver har verken tatt med arbeidstaker eller tillitsvalgt på råd eller vært interessert i funksjonsvurderingen fra lege og psykolog, sier Johansen. – Det er et klart brudd på arbeidsmiljøloven, legger han til. Ifølge etatsdirektør Per Johannessen følger Sykehjemsetaten opp ansatte som er sykmeldt i tråd med reglene i arbeidsmiljøloven og avtalen om inkluderende arbeidsliv.

Granskingen pågår, rapporten er forventet i 2013. 8. juni: Stig Berntsen får beskjed om at saken mot ham om seksuelt overgrep er henlagt. Henleggelsen skjer delvis på grunn av bevisets stilling og delvis fordi intet straffbart forhold anses bevist. Slutten av juni: Stig Berntsen påklager henleggelsen av saken. Juli: Internrevisjonens rapport melder at institusjonsledelsen ble varslet for sent om den alvorlige mistanken om overgrep. Også politiet burde blitt kontaktet på et tidligere tidspunkt, ifølge rapporten. Det rapporteres også om dårlig kommunikasjon og rot rundt medikamenthåndteringen på omsorgssenteret. Flere pasienter har ikke fått medisiner de skulle hatt. Det skal også ha blitt forfalsket underskrifter for å dekke over rotet. Internrevisjonen vurderte ikke om den personalmessige håndteringen ble utført riktig i henhold til arbeidsmiljøloven og Oslo kommunes personalfullmakter. November 2012: Stig Berntsen kjemper fortsatt for å få stillingen tilbake.

Etatsdirektøren vil ikke kommentere hvorvidt Berntsen vil få tilbake sin tidligere stilling ved Lindeberg omsorgssenter. Sen reaksjon Ifølge fagforeningen er utgangspunktet for hele saken at den forrige etatsdirektøren lot være å reagere da hun ble varslet om overgrepsanklagene mot Berntsen. – Berntsen kontaktet meg straks han ble sendt hjem fra Lindeberg omsorgssenter på grunn av overgrepsanklagene, Jeg varslet etatsdirektøren samme dag. Hadde daværende etatsdirektør reagert den fredagen ved å anmelde og sikre bevis, ville saken vært avklart på en bedre måte i dag, sier Johansen i sykehjemsetaten. Beklager feilhåndtering Etatsdirektøren beklager at det ikke ble gjort noe for å sikre bevis da kvinnene kom med anklagene. Arbeidet med å bedre rutinene var i gang før anklagene mot Berntsen kom, men ble ikke godkjent og distribuert til sykehjemmene i Oslo kommune før januar 2012. – Sykehjemsetaten startet arbeidet med å utarbeide prosedyrer for å håndtere overgrep mot pasienter sommeren 2011. I januar 2012 ble prosedyrene godkjent av etatsdirektør og distribuert til sykehjemmene i Oslo kommune, både private og kommunale. Samtidig startet prosessen med å innføre prosedyrene ved sykehjemmene, sier etatsdirektør Per Johannessen. – Det er satt i gang flere tiltak for å skape åpenhet og bevissthet om prosedyrene og temaet, legger han til. Fagbladet 12/2012 < 15

Ballongen D Tekst: EIVIND LUND

Illustrasjoner: HALLVARD SKAUGE

et begynte med at jeg begynte å arbeide i en barnehage. Jeg var mektig lei av å jobbe i butikk, og tenkte at jeg sikkert var en sånn type som liker veldig godt å arbeide med mennesker, og barn er jo nesten som små mennesker. Tenkte jeg. Og det var de, for så vidt. Men først og fremst var de jo ikke dét, først og fremst var de smittebærere. Barnehagebarn har en helt fabelaktig evne til å suge til seg alle smittestoffer omgivelsene har å by på, for så å dele dem med alle de møter. Følgelig ble jeg smittet med alt som smitte kan (for barn hører hjemme i smitteland). Jeg var syk hele høsten, og ble veldig, veldig, veldig sliten av å arbeide i barnehage. Så sliten at jeg sluttet. I avskjedspresang fikk jeg et kosedyr med nisseklær. Og et mageonde. Og så vondt gjorde dette mageondet, at jeg ble nødt til å gå til en lege. Også jeg, som aldri går til legen utenom hvis jeg hoster fælt, eller har litt feber, eller har fått et utslett. Legen var heldigvis ikke en sånn overfladisk en, en sånn som bare sier at man må skjerpe seg og sånn. Tvert imot var hun en sånn som sendte folk med ekstra onde mageonder til skikkelig medisinsk oppfølging. Altså til sykehus. Et kryptisk brev fra sykehuset fortalte at jeg skulle møte på angitt sted og tid for «koloskopi». Det sto ikke hva koloskopi var. Det syntes jeg var litt rart, men nå vet jeg jo at hadde de skrevet det i klartekst, hadde aldri noen møtt opp for å bli undersøkt. Og det hadde sikkert vært litt dumt. Videre kunne brevet fortelle at jeg skulle

16 < Fagbladet 12/2012

gå til et apotek og be om opptil flere pakker med noe som het «klyx», og benytte disse i henhold til medfølgende pakningsvedlegg, i et helt døgn før undersøkelsen. Det hørtes harmløst ut, syntes jeg. Litt som fluortabletter. Flux, klyx – udramatiskegreier. Dagen før dagen opprant. Jeg lot være å spise en lang, deilig frokost, siden det også sto i brevet at jeg måtte faste i 24 timer før undersøkelsen. Jeg satt stille og rolig ved frokostbordet, leste avisen, og tenkte på bacon, egg og kaffe. Og drakk vann. Vann var lov. Jeg gikk til apoteket og kjøpte klyx. Damen i kassen så medfølende på meg. Hun skjønte sikkert at jeg hadde vondt i magen, tenkte jeg. Etterpå skjønte jeg at

igjen, bør befinne seg godt utenfor hørevidde. Den første gangen man gjør det, er det helt forferdelig. Senere blir det mye verre. Jeg husker ikke om jeg sov godt natten før undersøkelsen, antakelig tilbrakte jeg natten bevisstløs på badegulvet, men jeg husker at da jeg kom til Lovisenberg sykehus og meldte min ankomst, slet jeg med å huske hva jeg het og hvorfor jeg var der. De fant ut av det. Jeg ble velvillig geleidet til et venterom. Etter den obligatoriske ventingen (det er ikke lov å gå rett igjennom et venterom, selv om det ikke er kø, av innlysende grunner – det må ventes), fikk jeg komme inn i et mindre venterom, som minte om en enmannsgarderobe, men i halv størrelse. En søt, blid kvinne på min egen alder (akkurat det kunne de spart seg, syntes jeg), kom inn og ba meg om å ta av alle klærne og skifte. Jeg tok av alle klærne, og så meg rundt. Tok på igjen underbukse, bukse og t-skjorte, og gikk inn til undersøkelsesrommet, som så ut som et vanlig undersøkelsesrom, bare kanskje fire ganger så stort.

«Følgelig ble jeg smittet med alt som smitte kan (for barn hører hjemme i smitteland).» det ikke var det hun hadde skjønt, det hun hadde skjønt var det jeg ennå ikke hadde skjønt: At jeg skulle gjennom skjærsilden. Klyx er ikke omtrent som flux. Klyx er små flasker med et eller annet som kroppen så til de grader slett ikke tåler. Derfor brukes Klyx, viste det seg, til å tømme magen, tarmene og alle andre deler av fordøyelsessystemet for absolutt alt. Man sprøyter flaskens innhold inn der bak, venter på effekten, og lar naturkreftene gjøre sitt. Det er nemlig sånn det føles – som naturkrefter. Man bør selvfølgelig befinne seg i svært umiddelbar nærhet av et toalett når dette skjer, og alle mennesker man noensinne kan risikere å møte

I den andre enden av rommet, langt der borte, sto det tre–fire helsearbeidere og så forundret på meg. «Du skulle jo skifte?» sa sykepleieren jeg hadde snakket med først, mildt bebreidende. «Ja da, jeg vet det. Men til hva?» Hun begynte å le, førte meg tilbake til mikrogarderoben, og pekte på en liten, blå, brettet papirlapp som lå på den lille benken. «Til den,» sa hun, litt lattermildt.

Jeg så meg om etter et skjult kamera, men fant ingen. Hun forlot meg, og jeg brettet ut papirlappen. Den viste seg å være en «frakk». Jeg tok den på. Den var laget av svært tynt, ganske gjennomsiktig kreppapir, hadde ingen form for lukkeopplegg, og var veldig, veldig snau, på en pussig måte. Den passet liksom fint over skuldrene og på armene og sånn, men foran var den betydelig åpnere enn jeg setter pris på at det eneste klesplagget jeg har på meg er. Jeg fant ut at hvis jeg gikk litt sidelengs og holdt hardt i frakkeslagene, ville jeg i alle fall slippe unna politianmeldelse for blotting. På denne måten gjorde jeg ny entré i det store undersøkelsesrommet. De tre–fire helsearbeiderne langt der borte brøt ut i latter. Jeg skjønte jo at jeg så fullstendig latterlig ut, men hadde vel egentlig håpt at

de skulle være profesjonelle nok til ikke å le høyt og hjertelig i kor. Det var de altså ikke. Min redningskvinne sykepleieren kom meg atter til en slags unnsetning og

En av de andre sykepleierne la meg på en benk, og fortalte meg at nå, nå skulle jeg få klyster. «Jammen,» prøvde jeg. «Jeg har jo…» Mine desperate forsikringer om at det var helt tomt, jeg hadde brukt flaske på flaske med klyx, det var ikke mer å hente, gjorde ikke inntrykk overhodet. «Dette,» sa en av dem, «dette er ordentlig klyster. Klyx er ingenting.» Hun holdt fram en magnumflaske. Jeg besvimte nesten. Men før jeg rakk det, og før jeg rakk å rømme, var flasken tom, og det var så definitivt ikke jeg lenger. «Du må holde deg så lenge du kan,» sa sykepleieren. «Jeg HAR holdt meg så lenge jeg kan,» ropte

«Etterpå skjønte jeg at det ikke var det hun hadde skjønt, det hun hadde skjønt var det jeg ennå ikke hadde skjønt: At jeg skulle gjennom skjærsilden.» fikk stotret frem mellom latterhikstene at jeg hadde tatt frakken på bak–fram. Ny tur i mikrogarderoben, ny retur til det store rommet. Nå med hele baksiden bar, og frakken som en symbolsk tildekking av frontpartiet. Det begynte å ane meg hva koloskopi egentlig innebar.

Fagbladet 12/2012 < 17

«Jeg håpte at jeg kanskje var død, men innså snart at da ville de lagt lakenet over hodet også.» jeg, og nå var det bråhast, «hvor er toalettet?». Hun pekte på et avlukke i den andre enden av rommet. «Jeg rekker ikke helt dit,» tenkte jeg, men jeg måtte jo prøve. Jeg kreket meg ut av senga. Papirfrakken hang igjen litt, men jeg hadde ikke tid til å vente på den. Det ble en stor rift midt foran, men jeg brydde meg ikke om det lenger, jeg måtte bare komme meg på toalettet, jeg løp, eller snarere vraltet kjempefort, det er vanskelig å løpe når man holder seg, og det er hinsides vanskelig å holde seg når man har innholdet av en magnumflaske klyster i endetarmen, og det var ikke minst et nesten uendelig stort gulv, og det svartnet nesten for meg, men jeg rakk det. Jeg kastet døra igjen, brukte ikke en gang tid på å låse, satte meg ned og lot naturkreftene herje. På et tidspunkt var lydnivået så høyt at jeg måtte holde meg for ørene. Det var da jeg la merke til at døren ikke var en ordentlig dør, men en sånn teit dodør med femten centimeters åpning i bunn og topp. De der ute måtte ha hørt alt, like godt som jeg selv. Og akkurat som jeg trodde – da jeg kom ut, sto de der og lo. De prøvde nok å skjule det, men de fikk det ikke til. For å si det mildt. Jeg hadde aldri i mitt liv følt meg mer ydmyket. Jeg ble lagt på benken igjen. «Legg deg over på siden. Nå skal vi føre en slange med et lite kamera opp i endetarmen din.» Jeg besvimte litt. Da jeg kom til meg selv, kjente jeg at de var i gang med akkurat det jeg var sikker på at jeg hadde hørt feil 18 < Fagbladet 12/2012

Åtte, ti, kanskje så mange som tolv søte jenter, akkurat sånne som jeg trodde det ville være fint å være kjæreste med, sto der og så på meg med lattermild forundring og fniste så lavt de kunne. Foran dem sto en lege. Han snakket med «min» lege, og spurte «er det greit for pasienten din at studentene observerer?» Jeg besvimte igjen.

da de sa hva de skulle gjøre. Det med slangen med kamera på. Ubønnhørlig ble slangen skjøvet inn. Flere meter av den, virket det som. «Og nå skal vi blåse opp en liten ballong i endetarmen din, slik at slangen holder seg på plass.» Nå besvimte jeg litt mye. Og kom til meg selv igjen, vekket opp av den helt særegne og veldig markante følelsen av ballong i endetarmen. Jeg visste at jeg hadde nådd mitt livs bunnpunkt. I blå papirfrakk, sosialt død, liggende med baksiden bar på en benk i et latterlig stort rom, i selskap med fire helsearbeidere som fortsatt brøt ut i fniseanfall med jevne mellomrom. Med en ballong i rompa. Verre kunne det simpelthen ikke bli. Jeg prøvde å tenke glade tanker. Om sommerferie, om glade kvelder på kafé. Om jenter. Søte jenter, prøvde jeg å tenke på. I det fjerne hørte jeg glade, kvitrende jentestemmer. De ble sterkere. Dét skulle jeg ikke ha gjort.

Da jeg kom til meg selv, var både slangen og ballongen borte, og noen hadde lagt et laken over meg. Jeg håpte at jeg kanskje var død, men innså snart at da ville de lagt lakenet over hodet også. Jeg skjønte at jeg levde, og jeg skjønte hva som hadde skjedd. Og jeg visste at jeg aldri, aldri, aldri måtte sette mine ben på en fest eller for den saks skyld et hvilket som helst sted der det var sannsynlig at det kanskje ville dukke opp en sykepleierstudine. Noen uker senere fikk jeg resultatene av undersøkelsen. De var negative. Mage og tarmer var i finfin forfatning. Legen sa at mageondet mest sannsynlig var forårsaket av stress. Hun gikk også langt i å antyde at det ikke gjorde så vondt som jeg sa, og at jeg måtte skjerpe meg. Det var først på hjemveien fra legen det begynte å gå opp for meg at det var dette hun hadde ment hele tiden: At jeg måtte skjerpe meg. At det var derfor hun hadde utsatt meg for dette. At «koloskopi» ikke er en vanlig undersøkelse de driver med på sykehus, men en kode som alle i helsevesenet skjønner. En kode som betyr: «Pasienten er en sutrekopp. Gi ham en lærepenge. Og en ballong i rompa.»

fel_19_Layout 1 26.11.12 16.14 Side 19

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Langtidsferie ved Lisboakysten

Reis med hjerte, hjerne og holdning

1DHRĂ„LDCĂ„ %@FAK@CDSĂ„NFĂ„ KA@SQNR

med utflukter i praktfulle Portugal 5DMCĂ„QXFFDMĂ„SHKĂ„-NQFDRĂ„GÂžRSLÂžQJDĂ„NFĂ„TMMĂ„CDFĂ„RDKUĂ„Ă†QDĂ„ GDQKHFDĂ„TJDQĂ„TMCDQĂ„/NQSTF@KRĂ„RNKĂ„ mĂ„LDCĂ„ KA@SQNR QDHRDKDCDQĂ„Ă„C@FDQĂ„

UQDHRDĂ„ Ă„EDAQT@QĂ„Ă„JQ Ă„

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no 3KE Ă„Ă„Ă„Ă„lĂ„.OOKXRĂ„@MMNMRDJNCDĂ„UDCĂ„ADRSHKKHMFĂ„+1 % &

Kulturcruise i Middelhavet

Reis med Fagbladet og Albatros

Roma (Civitavecchia) â€“ Sicilia â€“ Athen â€“ Efesos (Kusadasi) â€“ Kreta â€“ Roma Superpris pĂĽ herlig vĂĽrcruise i Italia, Hellas og Tyrkia. Inkl. helpensjon og driks pĂĽ skipet â€“ med norsk reiseleder, 8 dager Avreise 28. april 2013 kr.

9.990,-

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no Tlf. 800 58 106 â€˘ Opplys annonsekode ved bestilling: LR-FAG

?G<BMDG??G<>GJKACJAF? Gode rĂĽd for en tryggere jul

Bli forsikret og fornĂ¸yd du ogsĂĽ

Det er mye du kan gjĂ¸re selv for en trygg jul. VĂŚr forsiktig ved bruk av levende lys og annen ĂĽpen flamme. Ikke glem gryten pĂĽ komfyren. SĂ¸rg for nye batterier i rĂ¸ykvarsleren og ha slokkeutstyr lett tilgjengelig.

SpareBank 1 har landets mest fornĂ¸yde forsikringskunder â€“ ogsĂĽ etter en skade.* Vi leverer forsikringer til LOfavĂ¸r. Bruk medlemsfordelen â€“ sjekk www.lofavĂ¸r.no

Julegavetips: Gi en sikker jul til dem du er glad i Som LO-organisert fĂĽr du gode priser i Sikkerhetsbutikken. GĂĽ inn pĂĽ www.sikkerhetsbutikken.sparebank1.no Ă…rets julegavetips: Slokkeskum pĂĽ boks

* Norsk kundebarometer 2012, syv stĂ¸rste skadeforsikringsselskap.

Portrettet Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ANDERS VANDERLOOCK

Sør-Afrika har erkebiskop Desmond Tutus regnbuenasjon å leve opp til. I Norge vil biskop Tor B. Jørgensen skape en regnbueteologi.

Regnbuebiskopen Tor Berger Jørgensen Alder: Snart 67 år. Yrke: Biskop. Familie: Gift med lærer og misjonær Anne Marie Berger Jørgensen. Aktuell: Reagerte på Israels bombing av Gaza med å oppfordre til boikott av israelske varer.

Ute blåser det opp til kuling, og regnet pisker mot vinduet til Sør-Hålogalands bispedømmekontor. Idet vi banker på kontordøra avslutter biskopen en samtale med retten, hvor han har tatt to asylsøkere i forsvar mot utkastelse. Før vi har rukket å hilse ordentlig på hverandre, er to viktige biter i Tor B. Jørgensens regnbuesamfunn brakt opp. En mer human asylpolitikk, og kamp mot klimakrisa i respekt for Guds skaperverk. Biskopen har gått sine egne veier siden oppveksten. Noen vil kanskje tro at denne mannen har gjennomgått en fundamental forandring på reisen fra generalsekretær i Det norske misjonsselskapet til radikal LO-organisert biskop. Selv stiller han seg uforstående til en slik antakelse. Tor B. Jørgensen har ikke forandret seg. Han vil heller forandre samfunnet rundt seg. Som skolegutt på Ila i Oslo var han den eneste i kompisgjengen med et bevisst forhold til kirka. Familien, med foreldre og slektninger som hadde misjonert i Afrika, skilte seg ut. Allerede i konfirmasjonstida bestemte han seg for å bli prest. Senere ble han stasjonert i Japan som misjonær. Der ble han del av en bitteliten minoritet som tror på kristendommen. Bidraget til den kristensosialistiske boka Mellom Luther og Marx, gjorde at han nesten

20 < Fagbladet 12/2012

ble sparket ut av Misjonsskolen på begynnelsen av 70-tallet. – Du går stadig egne veier. Liker du å skille deg ut? – Når du sier det sånn, så høres det dumt ut. Jeg vil kanskje heller si at jeg tør å være meg sjøl, sier biskopen. Årene i Japan og Bodø har ikke vannet ut Oslo Øst-dialekta. Han virker like sikker på egne meninger som i sin tro. Men på ett område har han snudd. Mange sier det var drahjelp fra kona som gjorde at Jørgensen endret syn på homofiles rettigheter allerede på 1970-tallet. Da ble han kastet ut fra det gode selskap. Han hadde vært generalsekretær i Det norske misjonsselskap. Nå ville ikke den konservative organisasjonen engang ha sin tidligere generalsekretær som aktiv aktør. – Jeg visste det ville bli sånn, men det er likevel sterkt å oppleve ikke å bli akseptert, sier biskopen, og blir stille for første gang under intervjuet. Ettertenksomt legger han til at ekskluderingen selvsagt ikke kan måle seg med den smerte homofile har vært utsatt for på grunn av kirkas usynliggjøring og nedverdigelse. Biskopens teologvenn bekrefter at særpreget ikke er noe biskopen har lagt seg til i det siste. Tor B. Jørgensen er fortsatt misjonær, bare med et veldig mye større vokabular. Det kommer derfor ikke som en overraskelse at biskopen gjerne vil snakke om Jesus.

Portrett Tor Berger Jørgensen

fellesskap, solidaritet og rettferdighet, er det utfordringer knyttet til det å være fagorganisert for Jørgensen. Fagbevegelsens kollektive tankegang er

Biskopens engasjement er globalt. Så sent som i høst var han i Palestina og skrev på facebook: «Hebron i går. Jeriko i dag. Tegnene på ønsket om rettferdighet, frihet og framtid for det palestinske folk er ikke lett å få øye på. Men håpet lever om at fornuft og anstendighet en gang skal seire, så israelere og palestinere kan leve sammen i fred.» Kommentarene fra egne facebookvenner kom kontant. «Palestina eksisterer ikke.» «Som kristne er vi kalt til å velsigne Israel og det jødiske folket, ikke drive med propaganda for et palestinsk folk som ikke eksisterer.» Biskopen står på sitt. Og enda litt mer. Han vil i løpet av vinteren fronte en boikottaksjon mot visse israelske varer. – Jeg ser ingen annen utvei enn å oppfordre til boikott for å prøve å vise hvor alvorlig situasjonen er for palestinerne på Vestbredden og i Gaza, sier han.

Fortellingen om den barmhjertige samaritan er blant favorittene. – I dag ville jeg kalt den historien Den barmhjertige muslim. Det er så radikalt, det Jesus gjør i den historien, at vi klarer ikke å forestille oss det, sier biskopen. I biskopens regnbuesamfunn i Bodø finner vi hans muslimske venn, kurdisk flyktning og lokalpolitiker. Han høres ut som en nyfrelst nordlending når han erklærer at Tor B. Jørgensen er «hans» biskop. Dette er tydeligvis en biskop for alle. Muslimer som kristne.

«Jeg ser ingen annen utvei enn å oppfordre til boikott for å prøve å vise hvor alvorlig situasjonen er for palestinerne på Vestbredden og i Gaza.»

Risikoen for at medlemskapet i et LOforbund framstiller ham som mindre politisk uavhengig enn seg kanskje hør og bør for en biskop, tar han med ro. – Kirka har en så lang historie med klar konservativ tilhørighet at mitt forsøk på å skape balanse, må tåles, sier han, og blunker. Det blir mange blunk i løpet av samtalen. Og jommen smiler han ikke like ofte som fredsprisvinneren Tutu også. Medlemskapet i Fagforbundet passer inn i ønsket om å spre det gode budskap. – Jeg vil sende et signal om at jeg ønsker å høre med i en større historisk bevegelse som bidrar til å styrke alminnelige folks rettigheter, sier biskopen. Selv om fagbevegelsens budskap er i sterk samklang med det bibelske budskapet om

ikke alltid like lett å kombinere med Jesu lære og det som står i evangeliet om enkeltmenneskets betydning. Misjonæren våkner til liv når biskopen forteller hvordan han vil påvirke fagbevegelsen med kirkas varhet overfor enkeltmennesket. Det er ikke bare enkeltmennesket som trenger biskopens beskyttelse. Guds skaperverk trenger også omtanke. Biskopen vil ha seg frabedt oljeboring i sitt bispedømme. Det får ikke hjelpe at LOs lokale leder meldte seg ut av kirka etter miljøoppropet mot oljeboring i Lofoten i 2009. – Hva gjør fagbevegelsen når det kommer til miljøvern, kritikk av forbrukersamfunnet og grådighetskulturen? spør biskopen.

22 < Fagbladet 12/2012

Årstid og værforhold gjør fotografering uaktuelt denne novemberdagen hos biskopen. Vi avtaler å møtes neste morgen utenfor Bodø domkirke. Biskopen kommer litt forsinket. Det har blitt speilblank is på veien i løpet av natta, og biskopen sykler uten piggdekk. Med Guds velsignelse kommer han helskinnet fram. Men selv en biskop bruker sykkelhjelm på slikt føre. I løpet av natta har også Gud velsignet Amerika, skal man tro det som blir sagt på amerikansk tv. I Bodø sov biskopen likevel lite. Han satt oppe til klokka ett og sto opp igjen klokka fem for å forsikre seg om at Obama hadde vunnet presidentvalget. Jørgensen smiler ekstra bredt til fotografen denne dagen. Sjansene for fred, som regnbuen også symboliserer, bør tross alt være større med en fredsprisvinner som president.

Fagforbundet er LOs største forbund, på vei mot 340 000 medlemmer

BESTILL Carpe

Diem • 2013-UTGAVEN

Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no Planleggeren er 12 × 18 cm og inneholder kalender, notatblokk, telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i. Refillen inneholder: Kalendarium for 2013, årsplanlegger og notatblokk.

stk. (art. nr 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr 3) komplett sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto Navn:

..................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................................

(BRUK BLOKKBOKSTAVER)

Adresse: Postnr.:

......................................................................

Medlemsnr.:

Poststed:

.........................................................................................

Skriftlig bestilling sendes til: Fagforbundet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Eller bestilles på: www.nettbutikk.biz/fagforbundet Tilbudet gjelder Fagforbundets medlemmer.

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 12/2012 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Kombinasjon verv og stilling SPØRSMÅL: Varaordføreren jobber i kommunen og er verneombud på jobben. Nå er han foreslått som ny Akan-kontakt. Er det sunt med en slik opphopning av verv? Kan han på noe tidspunkt bli erklært inhabil? Undrende

Sølvi Gjerdahl Thomassen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

SVAR: Interessant problemstilling. Arbeidsmiljøloven omtaler ikke slike tilfeller. Men i lovforarbeidene og i veiledningen til forskriften om verneombud og AMU slås det fast at alle skal være valgbare til vervet som verneombud. Så lenge de har vært ansatt i virksomheten i minst to år og ellers er en anerkjent person. Det eneste unntaket som blir nevnt er at arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten, ikke er valgbar. Dessuten anbefaler Arbeidstilsynet at mellomledere verken er med på valgene eller stiller til valg. I ditt tilfelle vil vedkommende både representere arbeidsgiver og være arbeidstakernes talsperson i arbeids-

miljøsaker. Han bør være veldig oppmerksom på mulige habilitetskonflikter. Når du i tillegg forteller at han vil bli ny Akan-kontakt, blir vel dette for mye; her får han ekstra sensitiv informasjon som arbeidsgivere som regel ikke skal ha tilgang til. Kombinasjonen verneombud og Akan-kontakt kan være bra, men trippelkombinasjonen kan lett føre til at

han ikke vil fungere i vervene sine. Hvem vil gå til ham med sine personlige saker, når han også kan instruere linja som arbeidsgiver? Unngå slike kombinasjoner. Sjekk for øvrig forvaltningsloven. Den vil nok kunne hjelpe dere til å drøfte habilitetsproblemet. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Boligsparing for barn Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Noen banker har begynt med boligsparing for barn. Fordeler og ulemper med slik sparing? Håvard

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 12/2012

SVAR: Fordelen med slike sparekonti er høy rente. Du får en høy innskuddsrente, godt over beste boliglånsrente. Ulempene er noen flere. Pengene er bundet til boligkjøp, ellers får du ikke den gode renta likevel. Pengene er altså

låst i ganske mange år. Veldig mye kan skje med en families økonomi fra man starter slik sparing til det blir aktuelt for barnet å kjøpe egen bolig. Ting kan inntreffe som gjør at pengene hadde kommet bedre med til andre ting. Vær også klar over at hvis barnet har stor formue og/eller store renteinntekter, kan dette føre til at barnet ikke får stipend fra Lånekassen. Det er grenser for hvor stor formue

og inntekt man kan ha som student for å motta stipend. Om foreldre sparer til barna på egen konto og ikke på barnets konto, så er det en del ulemper forbundet med det. Blant annet vil sparepengene inngå i et eventuelt skilsmisseoppgjør og i boet ved dødsfall. Hvis foreldrene får økonomiske problemer, kan kreditorene kreve penger fra kontoen. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Forvirrende ferietid SPØRSMÅL: Jeg er ansatt som hjelpepleier i 50,7 prosent stilling på natt ved et kommunalt sykehjem på Sørlandet. På seks uker har jeg tolv vakter med en varighet på ni timer pr. vakt. Jeg jobber hver tredje helg. Jeg er blitt fortalt at jeg har ti ferieskift pr. år. Vi har fått beskjed om at dersom vi velger å ta ut ferien utenom ferieperioden som avvikles seks–åtte uker midt på sommeren, får vi ferie kun én helg. Om vi ønsker fri den andre helgen i friperioden, må vi jobbe den inn på forhånd. Kan dette være korrekt? Jeg har vært ansatt en del andre steder i et langt arbeidsliv, og dette er et forhold jeg aldri tidligere har vært borti. B.K

SVAR: Jeg svarer deg ut ifra at du er omfattet av ferieloven og hovedtariffavtalen mellom KS og LO/Fagforbundet. Ekstraferie for arbeidstakere over 60

x.com colourbo

år har jeg ikke tatt hensyn til. Du opplyser at du er blitt fortalt at du har krav på tiferieskift pr. år. Dette er ikke korrekt. Det skal ikke regnes ferieskift eller timer ved avvikling av ferie. Det er kun hele dager som gjelder. I medhold av ferieloven har arbeidstakerne

krav på 25 virkedager ferie hvert år. I tillegg kommer den avtalefestede ferien med fem virkedager – altså til sammen 30 virkedager hvert år. Virkedager er dagene fra mandag til og med lørdag. Søndagen er ikke en virkedag. Virkedager i ferien som etter en arbeidsordning likevel ville vært fridager for arbeidstakeren, regnes som avviklede feriedager. Alle har krav på fem ukers ferie. For deg som jobber turnus, er hovedprinsippet at ferien legges slik at den samlet dekker en periode hvor det er en rimelig rettferdig fordeling mellom fridager og arbeidsdager. Dersom du blir enig med arbeidsgiver, kan den femte ferieuka deles opp i arbeidsdager. Du har da krav på så mange dager fri som du normalt ville hatt med arbeidsplikt den uka. Du jobber i 50,7 prosent stilling, det vil si at du har krav på ferie i ca. halvparten av vaktene. I henhold til ferielovens § 5.5 har arbeidstakere som arbeider på søndager krav på fri (ulønnet) enten søndagen før eller søndagen etter ferien. Med andre ord kan ikke arbeidsgiver pålegge noen å avslutte arbeidet på søndagen før ferien og gjenoppta arbeidet på søndagen etter ferien. For å få søndagen fri før eller etter ferien, forutsettes at ferien er på minst seks virkedager. Her må du være klar over at tilleggsfritid gitt etter søndagsregelen er ulønnet.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Røyk og snus – hvor omfattende er styringsretten? Fra tid til annen er det mye snakk om hvorvidt arbeidsgiver kan bestemme at det ikke er tillatt å røyke eller snuse i arbeidstida. Noen er fortvilet over hvor mye arbeidsgiver skal bry seg med, mens andre synes det er en lettelse at noen lager klare regler. Nå er det vel relativt godt kjent at arbeidsgiver kan bestemme røykeforbud på arbeidsplassen, men gjelder dette hvis du jobber hjemmefra også? Hovedregelen er at arbeidsgiver i utgangspunktet har styringsrett i forhold til arbeidstakerne mens vedkommende er på jobb. Det betyr at arbeidsgiver kan lede, fordele og kontrollere arbeidet. Arbeidsgiver kan også bestemme at det ikke skal være tillatt å røyke i arbeidstida. Hovedbegrunnelsen er gjerne forankret i ønsket om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men mange vurderer det også etter såkalte eierbeføyelser – altså at arbeidsgiver kan bestemme at det ikke skal røykes på vedkommendes eiendommer. I tillegg argumenteres det ofte med effektivitetshensyn. Et generelt røykeforbud er vanlig på mange arbeidsplasser, men hvor langt går styringsretten? Dersom man bruker privatbil som fremkomstmiddel i arbeidstida, kan arbeidsgiver da bestemme at man ikke har lov til å røyke i egen bil? Hva gjelder hvis man har hjemmekontor eller arbeidsoppgavene innbefatter arbeid langt vekk fra andre og ikke på arbeidsgivers eiendom? Mye taler for at et forbud mot tobakksrøyking ikke kan trekkes så langt som til steder hvor arbeidstakeren ikke plager andre med røykingen, forutsatt at arbeidsgiver ikke har eierbeføyelser over stedet. Dersom det skulle være et røykeforbud i slike sammenhenger, ville dette stride mot EMK art. 8 – respekt for privatlivet. Jeg mener det er viktig å skille mellom snusing og røyking. Sigaretter plager andre i langt større grad enn snus. Dersom arbeidsgiver skulle nedlegge et forbud mot snus, så hadde det vært vanskelig å kontrollere. En kontroll måtte skje ved å be om å få se hva man har i munnen, og det ville være uheldig dersom arbeidsgiver skulle ha en generell mulighet til denne type kontroll. Jeg mener derfor at et generelt snusforbud er i strid med den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) om respekt for privatlivet.

Sølvi Gjerdahl Thomassen, rådgiver i Forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 12/2012 < 25

Hvordan står det til i din kommune?

Hva er alderssammensetningen i din kommune? Hvor mange arbeidsløse, uføretrygdete og barn av enslige forsørgere hører hjemme der? Hvor mange er overvektige? Eller røyker? Hvor høy er dødeligheten, og hva er gjennomsnittsinntekten?

Lurer du på hvordan det står til med folkehelsa i din kommune eller i nabokommunen, titt på folkehelseprofilene laget av Folkehelseinstituttet på http://khp.fhi.no

Verktøy for bedre folkehelse

Se folkehelseprofilene på http://khp.fhi.no

26 < Fagbladet 12/2012

De elektroniske folkehelseprofilene bygger på statistikk fra nasjonale registre som Folkehelseinstituttet har samlet inn og tolket. Her fins opplysninger om levekår, trivsel og forekomst av sykdommer. Meningen er at profilene skal være et verktøy for kommunene og fylkene i arbeidet med å lage oversikter over helsetilstanden i kommunen, slik de er pålagt i den nye folkehelseloven. Profilene fornyes hvert år. Se også statistikkbanken på http://khs.fhi.no.

Skal brukes av alle – Vi har lagt vekt på å gjøre profilene forståelige, nyttige og faglig funderte. De skal kunne benyttes av personer som jobber med alle deler av kommunens planarbeid, ikke bare av folk med helsefaglig bakgrunn, sier avdelingsdirektør Else-Karin Grøholt hos Folkehelsa. Hvem som helst kan gå inn på Folke-

helsas hjemmesider og hente ut folkehelseprofilen for sin kommune eller sitt fylke. Nederst i profilen er «Folkehelsebarometeret». Det viser hvordan kommunen eller fylket ligger an i forhold til resten av landet på 34 ulike parametre. For eksempel når det gjelder levekår, trivsel på skolen, miljø og forekomst av ulike sykdommer. Først får du presentert hovedtrekk i kommunens folkehelse. I bunnen ligger en detaljert oversikt, det såkalte folkehelsebarometeret. Viser barometeret grønt, ligger kommunen bedre an enn landsgjennomsnittet. Viser det rødt, ligger den dårligere an. Viser det gult, ligger kommunen på gjennomsnittet.

Distriktsmester i folkehelse For kommunenes del brukes disse oversiktene til å lage statusrapporter om helsetilstanden i kommunen. Disse kan legges til grunn for videre planarbeid. Med folkehelseprofilen i hånda kan det bli lettere for politikerne å se hvilke tiltak som kan bedre folkehelsa. Kanskje kan folkehelsebarometeret bidra til en positiv lokal konkurranse om å være best på folkehelse.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL og VEGARD VELLE

«Krematørene gjør en svært viktig jobb for miljø og samfunn. De fortjener vår respekt.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Kirke, kultur og oppvekst 쮿 Ser barna som trenger det mest – Dere ser de barna som trenger å bli sett aller mest, sa barnepsykolog Magne Raundalen til de 100 deltakerne på samlingsdagen for menn i barnehage. Likestilling, identitet, mangfold og likeverd var temaene på konferansen.

Side 29

쮿 Språkmiljø framfor kartlegging Sagene bydel vil at dei tilsette i barnehagane skal bruke tida si til å legge til rette for språklæring gjennom spontan leik, framfor individuell kartlegging av språk.

Side 30

쮿 Helse er mye mer enn tredemølle God helse oppnås ikke bare på tredemølla eller ved å spise omega 3. Fokusforfatter og sosialmedisiner Per Fugelli tar til orde for Den gylne middelvei. Side 36

Trivsel og raushet Rause ansatte og trivselsledere blant elevene hjelper barna med å lykkes. Apeltun skole i Bergen har fått Dronning Sonjas skolepris for å praktisere likeverd og inkludering på en fullverdig måte. Side 32 Fagbladet 12/2012 < 27

Foto: Kristian Hansen, Worldskills

Kirke, kultur og oppvekst Ungdomspris til Stavanger Stavanger kommune er kåret til Årets barne- og ungdomskommune. Statsråd Inga Marte Thorkildsen overrakte prisen på 250.000 kroner. Byen har halvert kriminaliteten blant unge under 18 år ved blant annet å gripe raskt og tidlig inn. De har en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet, der Ungdommens bystyre og politiet deltar. De tre siste årene har kommunen hatt et observasjonskorps som besøker barnehager. Målet er å sette inn tiltak så tidlig som mulig. Arbeidsinnvandrere får tilbud om foreldreveiledning fra helsestasjonen, og muslimsk råd hjelper barnevernet med å kommunisere bedre med muslimske IVR innvandrere.

colourbox.com

VINNERE: Edina Omane Brobbey og Christina Monn-Iversen fra Oslo ble norgesmestre for lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Nr. 2 ble Joakim Holm og Malene Axling Madsen fra Telemark, og nr. 3 ble Lene Moniqe Thorsen og Marielle Hageland fra Vest-Agder.

Fra perm til skjerm Ønsket om å samle all verdens kunnskap i ett verk har vært felles for alle leksika opp gjennom historien. «All verdens kunnskap – leksikon fra perm til skjerm» er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og forskningsprosjektet «Encyklopedisjangeren i et paradigmeskifte» ved Universitetet i Oslo. Med dagens nettleksika er encyklopedisjangeren tett på å være à jour. Men fremdeles er det eksempler på at det er vanskelig. For kort tid siden hadde Hellas stadig en blomstrende økonomi ifølge IVR Wikipedia. 28 < Fagbladet 12/2012

– Vi lærte mye underveis Edina Omane Brobbey og Christina Monn-Iversen tok gull i NM i barne- og ungdomsarbeiderfaget. De to læringene fra Oslo var Yrkes-NMs yngste gullvinnere i år. Begge fylte nylig 18 år. I motsetning til de fleste lagene, kjente de ikke hverandre særlig godt før de begynte å øve. Lærlingene i Barne- og ungdomsarbeiderfaget (BUA) er kjempefornøyd med at de har fått være med i Yrkes-NM. – Det var spennende å få oppgavene. Og det var interessant og lærerikt å se alle de andre lagene i arbeid, syns de to vinnerne. Sølv gikk til Telemark som var representert ved Joakim Holm og Malene Axling. Lene Thorsen og Marielle Hageland fra Vest-

Agder kunne reise hjem med hver sin bronsemedalje.

Flotte representanter Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst, var på Lillestrøm under norgesmesterskapet, og hun så de fleste lagene i aksjon.

– Jeg er imponert over hvordan de arbeider. Ikke bare vinnerne, men alle sammen var flotte representanter for faget vårt, syns seksjonslederen. Henriksen Aas er også stolt over at BUA-deltakerne satte sitt preg på hele arrangementet ved å være seg selv. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Har søkt om yrkes-EM i 2018 Kristin Halvorsen ble så inspirert på Yrkes-NM at hun allerede uka etter søkte om at Norge skulle få arrangere EM i yrkesfag 2018. – Jeg oppfordrer dere alle til å følge NM i yrkesfag neste år, sa Kristin Halvorsen på Fagforbundet og Spekters felles konferanse om fag- og yrkesopplæring. Selv ble kunnskapsministeren så inspirert av NM at hun der og da bestemte seg for å forberede den norske søknaden om å få arrangere EM i yrkesfag i 2018. – Mesterskapene setter søkelyset på yrkesfagene og hever statusen deres, mener Kunnskapsministeren.

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Menn som gode forbilder Likestilling, identitet og mangfold og likeverd var stikkordene for samlingsdagen for menn i barnehage som ble arrangert i Sarpsborg. Barnepsykolog Magne Raundalen var første forleser, og for ham var dette en historisk dag. I løpet av sine 43 år som psykolog hadde han aldri forelest for så mange menn. Over 100 stykker deltok på konferansen som fylkesmannen i Østfold sto bak. – Dere er den viktigste gruppen som fins i Norge i dag. De som ser de barna som trenger det mest.

Risikoaggressive ROLLEMODELLER: En god miks av menn og kvinner i barnehagene gir barna den beste barndommen.

på barne-, gutte- og mannepsykologi. Og kjønnsrolleproblematikken. Han fortalte at det mest brennbare innenfor kjønnsrolleforsk-

Årets forbilde Herbie Skarbie Kawuma i Asker er Årets forbilde. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har gitt ham prisen for hans evne til å engasjere og motivere barn og unge. Han vokste opp i Uganda hvor dans og musikk har vært den store lidenskapen siden han var ung. Herbie Skarbie Kawuma lærte å danse på egen hånd, og hadde Michael Jackson som sitt store forbilde. I dag jobber han på SFO i Asker og ved Asker kulturskole. Kawuma driver også et barne-

ningen nå, er at det i rike land er høy grad av likestilling og brobygging mellom kjønnsrollene. Men menn har blitt tøffere og mer risikoaggressive, mens

hjem i Uganda der 18 barn får et sted å bo, og mulighet til skolegang. Prisvinneren blir beskrevet som en vaksine mot mobbing fordi han klarer å se hvem som trenger litt ekstra oppmerksomhet, og inkludere dem i fellesskapet. Prisen går til en voksen med innvandrerbakgrunn som er en rollemodell for barn og ungdom. Med prisen ønsker departementet å løfte fram personer som engasjerer seg i barn og unges livssituasjon, og som gir av sin egen fritid til dem. Det er åttende gang denne IVR prisen deles ut.

Tydelige voksne Trondalen barnehage i Fredrikstad har hatt et eget prosjekt om likestilling. Siden de startet i 1997, har de jobbet aktivt med å rekruttere og ansette menn i barnehagen. – Vi har mange menn ansatt, men det er ikke slik at kvinnene sitter og perler sammen med jentene, mens mennene herjer med guttene, sier styrer Kristin Merete Epland. Barnehagen fikk likestillingsprisen for 2005 av Fredrikstad kommune, og Fredrikstad kommune fikk likestillingsprisen fra Kunnskapsdepartementet i 2006 for jobben med å rekruttere flere menn til barnehageyrket. – Trondalen barnehage har hatt en aktiv rolle i begge disse prisene, noe vi er stolte av. Epland sier at kvalitet handler om at kvinner og menn jobber sammen. Dette ble viktig for dem ved nyansettelser i barnehagen. – For oss handler det om at menn og kvinner skal fokusere sammen om å gi barn den beste barndommen. Sammen skal vi oppdra barn, og vi skal være tydelige voksne, sier Epland. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Foto: BLD

Raundalen er ikke så bekymret for det brede lag av Norges barn. Heller ikke for barna som er kommet inn i barnevernet. Men han er bekymret for de barna som ikke er oppdaget og som bor bak lukkede dører. Barnepsykologens plan for samlingsdagen var å se nærmere

kvinner er blitt mer empatiske og snillere.

PRISVINNER: Statsråd Inga Marte Thorkildsen delte ut prisen Årets forbilde til Herbie Skarbie Kawuma I Asker.

Fagbladet 12/2012 < 29

– Hos oss ska l språk gå fram miljø for ind ividue kartleg ll ging av språk, Jenny seier Øberg , faglei Sagene ar ved barneh a ge, og fram e viser i avdel ing kry med sp dra råkstim uleran de verkem iddel.

Tekst: INGELIN WESTEREN Foto: ERIK M. SUNDT

et er tidleg måndagsmorgon på avdeling Storebjørn, men ein solid mengde klossar er allereie strødd utover golvet av Saikou Sanneh (4 år) og Krystian Kupiec (5 år). – Dette er ein Y! fortel Krystian kameraten sin. Nei, det er ein Ø! repliserer Saikou. Dei har forma bokstavmønster av klossane på golvet, og dei går til namneskilta sine for å undersøke om bokstaven dei har laga er å finne i Krystian sitt namn. Ingen vaksne er til stade, men det er tydeleg at barna har glede av og erfaring med leik med bokstavar og klossar. Spontan leik – Språkmiljø skal inspirere til spontan leik. Barnehagen skal tilby eit miljø, materiell og voksenpersonar som stimulerer til utforsking og læring, meiner fagleiar Jenny Øberg, og får støtte frå pedagogisk leiar for dei store bjørnane, Anders Knuten. I samlingsstunda samlar Knuten barna i ein sirkel rundt seg på golvet, og ulike barn får i oppdrag å henge opp namnelappar for dag og månad og ulike teikningar brukas til å prate om korleis været er. Gutane og jentene vert telt, og pinnar vert lagt utover golvet for å vise kor mange dei er til saman. – Kor mange stolar treng me, dersom me skal leike stolleiken i dag? spør Knuten, og barna undersøker pinnar og tenker seg godt om. Målretta arbeid Stolar med namnlappar setjast opp, og barna dansar rundt i dei lyse og solfylte lokala midt på Torshov i Oslo, på ei avdeling der det yrer av fargar, skilt, bilde og bokstavar. Knuten og Øberg har nyleg fått eit verktøy frå

30 < Fagbladet 12/2012

Sagene bydel for å arbeide målretta med språk i barnehagen. Verktøyet er ein plan som inkluderer ulike tema; kartlegging av språkmiljø; kartlegging av språkferdigheiter; samarbeid med foreldre og fleirspråklegheit. – To gonger i året skal barnehagane kartlegge språkmiljøet sitt, og uttrykke kva vi gjer i barnehagen på det aktuelle tidspunktet, og kva tiltak som kan setjast inn, forklarar Øberg. Inne på avdeling Storebjørn kan ein sjå korleis ulike språkstimulerande tiltak er satt ut i praksis, ved at stolane har namneskilt, plakatar med blomar og fiskar har fått namn på seg, og ved at dei tilsette forklarar ord, pratar tydeleg og konkret, og organiserar leikar og er på golvet saman med barna. Fleirspråkleg På veggen over lesekroken, heng eit verdskart med flagg og bilde av barn på mange ulike kontinent. Det vitnar om ei mangfaldig og samansett avdeling, med mange tospråklege barn. – Tospråklegheit er ein rikdom for oss, seier Anders Knuten, og får støtte frå fagleiar Jenny Øberg. – Prosjekt knytta til språk og identitet må inn i kvardagen, inn på avdelinga, og ikkje berre vere enkelttiltak, meiner ho. – Det er vidare svært viktig for oss å skilje mellom språkforseinking og språkvanskar på den eine sida, og det at tospråkleg utvikling av og til fylgjer ei anna norm enn hjå einspråklege barn, seier Knuten. – Spesifikke språkvanskar er meir sjeldan, og når me observerer dette, har me låg terskel for å nytte oss av hjelpa til spesialpedagogane i bydelen, seier pedagogisk leiar Anders Knuten.

G SJ O ikou LUN : Sa R A STAV g Luna BOK eh o dt Sann as Grun e is d r å a c b Va m kar o . snak t og leik ma

eBarn ALE: rbeidar T M SA msa illep ngdo og u Gathe S il t Kaja ttar y l z kom Martine e eli igo m r d A o R . Bak egui Jaur Østrup.

T: OLVE PÅ G isk leiar gog n Peda rs Knute e r d a n r A unt oppm Kupiec. n a i t Krys

Fagbladet 12/2012 < 31

På Apeltun skole i Bergen er visjonen at de vil se stjerner. For å få til det, er de avhengig av rause ansatte som vet hvor de står og som hjelper barna med å lykkes.

Trivsel for alle Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

– Rektor! Hei rektor! Se på meg, rektor! Barna på småtrinnet flokker seg rundt Kristi Odeen, rektor på Apeltun skole, når hun går ute i skolegården. – Hei Mathias, så flink du er. Han har nemlig satt ny rekord på hoppestokken med 1002 hopp. De fleste av dem med bare en hånd på

PERSONLIG REKORD: Mathias har satt ny rekord i hoppestokkhopping med 1002 hopp uten å ramle av. 32 < Fagbladet 12/2012

stokken og den andre nonchalant i siden. Rektor Kristi Odeen kan navnene på de fleste av de 385 barna på skolen. Lunsjen spiser hun sammen med elever, og etterpå pugger hun navnene. De store passer de små For å passe på at de yngste barna har det bra og trives på skolen, har de mobbefrie trivselsledere fra 5. trinn som organiserer ulike leker. En av dem er Tobias på 10 år. – Jeg passer på at alle har det bra, og at de har noe å gjøre i friminuttet. De leker alt fra robot og professor til ulike ballspill. Karoline, Andrea og Karl sitter sammen med ham ved bordet i kantina. Karoline ramser opp hvorfor hun er fornøyd med skolen. – Inneklimaet, maten, friminuttene. Karl trekker fram idrettshallen, kunstgressbanen og ikke minst at han kan være sammen med vennene sine. Denne gjengen med femteklassinger er ikke eldre enn at de husker at det var litt skummelt å begynne på skolen. Derfor passer de litt ekstra på de yngste i friminuttene. Klare og tydelige Apeltun skole er en baseskole. For at det skal fungere, har skolen klare og tydelige grenser og spilleregler for samværet. – Vi skal ikke kjefte på barna hvis de gjør noe de ikke skal, men for eksempel spørre dem om de visste at det ikke var lov til å løpe i gangen. Så kan de gå tilbake og vise at de kan gå og ikke løpe. Odeen sier at på skolen skal alle ha respekt for barnets egenart. De voksne skal ha tydelige grenser og vise omsorg. – Det gjelder alle de ansatte, fra barneveiledere og renholdere til lærere og rektor. Alle de ansatte skal ha felles verdier og visjoner. Barna skal få være stjerner

PUGGER NAVNENE: I lunsjpausa setter rektor Kristi Odeen seg sammen med elever og spiser. Slik blir hun kjent med alle sammen og lærer seg navnene deres.

Ingen utenfor Redd Barna samarbeider med rundt 30 norske skoler om et program som heter «Ingen utenfor». Før oppstart, ba de barn om råd og om hva som er det verste på skolen. Ett svar gikk igjen: «Mobbing og å bli holdt utenfor. Det er det verste med skolen.» Derfor handler «Ingen utenfor» om nettopp det. At ingen skal bli mobbet eller holdt utenfor. På «Ingen utenfor»-skolene samarbeider voksne

og barn for å skape en best mulig skolehverdag for alle. Av Redd Barna får de voksne på skolen hefter fulle av aktiviteter, og trening i å bruke dem. Elevene må få sjansen til å fortelle de voksne på skolen hva som er viktig for dem. De voksne i skolen må lytte, og ta på alvor det som blir sagt. Les mer på reddbarna.no

innenfor sitt område, og vi som voksne må være rause. Vi skal ikke bare tenke på vår egen jobb, men på hele fellesskapet. Perlesertifikat og russ På Apeltun har alle som jobber på SFO yrkestittelen barneveiledere. SFO-leder Kristin Dyrkolbotn og gruppelederne Lisbeth Karlsen og Hein Lie har alle SFO som arbeidsplass. – Vi er stolt av skolen vår og av læremiljøet. Lærerne er flinke til å involvere oss. Selv om vi er barneveileder og ikke lærere, får vi jobbe selvstendig. Jeg vet at mange

er usikre på rollen sin, men her på skolen er vi ikke det, sier Dyrkolbotn. I starten skjermes 1. klassingene fra de andre elevene for å skape trygghet og for at de skal lære seg rutiner og regler på baseskolen. De store elsker å lære de små. For å beholde læremotivasjonen til de eldste, kan de ta ulike sertifikater, som perlesertifikat, ansiktsmalings-sertifikat eller spillsertifikat. Med dette kan de organisere leker for 1. klassingene. Elevene på 4. trinn er dessuten russ. De lager russekort, -luer og har egne knuteregler. – Dette gleder de seg veldig til. Det er en overgangs-

KLAPP KLAPP: Rutemønsteret i skolegården brukes i matematikkundervisningen når elevene har sin ukentlige uteskole. Klappeleker duger den også til.

Fagbladet 12/2012 < 33

TRYGGE I ROLLEN: Hein Lie, Kristin Dyrkolbotn og Lisbeth Karlsen på skolefritidsordningen mener at både barn og ansatte har det godt på Apeltun skole.

markering av at de skal flytte over til noe annet, sier SFO-lederen. Konfliktløsning Oppstår det konflikter eller noe skurrer blant barna, arrangerer SFO barnemøter. – Da kan vi for eksempel samle alle jentene på ett trinn. Det er lettere åpne seg når det ikke er så mange samlet. Voksne er til stede og styrer møtene. Vi spør om hva de tenker vi kan gjøre med situasjonen som har oppstått, hvordan ulike tiltak kan settes i gang, forteller Karlsen. Hein Lie forteller at i 1. klasse går konfliktene mest på «Jeg kom før deg, det var min tur først-diskusjoner». De løses med stein/saks/papir og enighet om å godta at den som vinner er først. Populær mikrofon – Skolen har mange stjerner. En gang i måneden samles alle på skolen, og et trinn har ansvaret for å fremføre egenvalgte numre. De elsker å snakke i mikrofonen, sier SFO-lederen. SFO har også fokus på ryddige garderober. Når barna skal inn til fruktpause, må de ta en kikk i garderoben og rydde opp hvis det er rotete. Det har med trivsel å gjøre. For barna og for de ansatte, mener Dyrkolbotn. – Alle har det godt her, både store og små. Foreldreskolen Ute i skolegården er det satt opp en stor hinderløype finansiert av tippemidler. Elevene har egen ballbinge, klatretau i skogen, og barna har lov til å klatre i trærne. Det høyeste også. Stylter står oppstilt langs 34 < Fagbladet 12/2012

veggen, og de har en egen hytte som er satt opp av sløydelever som et elevprosjekt. – Skolegården er tilgjengelig for nabolaget etter skoletid, og den brukes ofte. Vi har ikke vært utsatt for hærverk. Foreldrene bor i nærheten, og alle passer på, sier rektor Kristi Odeen. Før barna starter i første klasse, arrangerer skolen en egen foreldreskole. Da lærer foreldrene om skolens ulike rutiner og forventninger. – Vi får motiverte og trygge foreldre. Vi får fortalt dem at ungene skal kunne kle på seg selv, at det er viktig å lese for barna, og at barna må tåle et nei. Positive foreldre er en styrke. Løfter blikket Odeen sier at de vil være i forkant på skoleforskning. De har etablert gode nettverk med andre skoler. Lærerne har vært i Newcastle og i Canada og besøkt kommuner som har snudd seg fra å være taperkommuner til å bli vinnere. – Det gjelder å løfte blikket og se ut. Nå skal vi følge opp filosofien til James Nottingham. Han kommer fra Newcastle og skal forelese om hvordan vi kan hjelpe barn til å lære bedre. Ansatte og elever ved Apeltun er også med og bygger skole i Uganda. Ikke for å lære å synes synd på ugandiske barn. Men for å lære hvordan andre har det og gjør det. – Våre elever vil møte et multikulturelt samfunn med flere språk, konflikter og miljøutfordringer. Jeg er opptatt av hva ungene utdanner seg til. Hva de er opptatt av og hvilke holdninger de har. Det er viktig at barn møter ulike nasjonaliteter, sier rektor Kristi Odeen.

TRIVSELSPROGRAMMET Rundt 700 skoler bruker Trivselsprogrammet. Målet at Trivselsprogrammet skal kunne bidra til å redusere mobbing og høyne trivselen. Skolene oppfordres til å ha egne opplegg for å avdekke og håndtere mobbesaker. Nominasjonsvalg av trivselsledere avholdes to ganger i året. Trivselsledere velges anonymt av de andre i klassen på grunnlag av om de er vennlige og respektfulle mot alle andre elever. Hvis en klasse nominerer en kandidat som kontaktlærer mener er involvert i mobbing eller utfrysning, skal læreren utsette elevens kandidatur til neste valgperiode. Dette gjelder for eksempel «negativt populære» elever som har nok venner i klassen til å bli valgt, men som holder enkeltelever utenfor leken. Les mer på trivselsleder.no

colourbox.com

Fagskoleutdanning kombinert med jobb Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Barn pĂĽ flukt Stadig flere barn i verden flykter fra krig og konflikt, og daglig fĂĽr barn pĂĽ flukt sine rettigheter brutt.

standssenter og Nobels fredssenter, sier Kristian Tangen, leder i Framfylkingen.

Sterke sammen Dette var noe av det rundt 50 barn mellom 8 og 18 ĂĽr fra Framfylkingen lĂŚrte om pĂĽ Barnekonferansen 2012. De fĂ¸rste dagene var det rollespill og innledninger for ĂĽ sette seg inn i temaet Barn pĂĽ flukt. Deltakerne fikk mĂ¸te politikere, stille krav og spĂ¸rsmĂĽl til dem. Halvparten av barna pĂĽ konferansen var pĂĽ Refstad asylmottak for mindreĂĽrige asylsĂ¸kere for ĂĽ snakke med barna som er pĂĽ flukt og bli kjent med dem og deres situasjon. Den andre halvparten lĂŚrte mer om rettferdighet.

Tenke selv Framfylkingen har FNs barnekonvensjon som et utgangspunkt og en rettesnor. â€“ Med barnekonferansen Ă¸nsker vi ĂĽ sette vĂĽre medlemmer i stand til ĂĽ bli samfunnspĂĽvirkere og selv vĂŚre med pĂĽ ĂĽ utforme de sakene de mener er viktige. Under barnekonferansen har vi hatt foredrag og gruppearbeid om det ĂĽ vĂŚre pĂĽ flukt og sĂ¸ke asyl. Vi har besĂ¸kt et transittmottak, Norads bi-

â€“ Mens dere gĂĽr pĂĽ skole, gratis og sĂĽ lenge dere vil, er det 200 millioner barn som stĂĽr uten skolegang og som i stedet mĂĽ arbeide. De gĂĽr pĂĽ jobb akkurat som mamma og pappa gjĂ¸r, sa Tangen til deltakerne. Han kom med eksempler som at skoene, som noen kanskje har pĂĽ beina akkurat nĂĽ, er laget av disse barna. â€“ Er vi alle med og engasjerer oss, da blir vi sterke. Derfor er det viktig at dere sier fra om hvordan dere vil ha det.

Kom med krav Barnekonferansen ble rundet av med paneldebatt, og deltakerne utarbeidet krav og innspill til statsministeren, justisministeren og barne-, likestillings- og inkluderingsministeren. Blant kravene er at det skal vĂŚre mye mer aktivitet, minst en aktivitet hver dag, pĂĽ asylmottak. Asylbarna som kommer alene skal bli tatt i mot som om de er vĂĽre foreldres barn og vĂĽre sĂ¸sken og at alle skal fĂĽ svar pĂĽ sĂ¸knaden sin fortere.

t1TZLJTLIFMTFBSCFJE Gra t,SFGUPNTPSHPH tis utd MJOESFOEFQMFJF an nin t3FIBCJMJUFSJOH g! t#BSTFMPHCBSOFQMFJF t"MESJOH IFMTFBLUJWPNTPSH ,MBTTFSPNTCBTFSUVOEFSWJTOJOHQĂŒ EFMUJELPNCJOFSUNFEKPCCTÂ“LOĂŒ FortlĂ¸pende opptak. Studiesteder: LillestrĂ¸m og Oslo. Se vĂĽre nettsider for info om oppstartsdato.

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Les mer pĂĽ: www.utdanningskonferansen.no IKT i opplĂŚringen

Lekende, lĂŚrende og skapende prosesser med IKT i barnehagen 14. februar 2013 â€“ Scandic Bergen City ~ Skapende bruk av IKT i barnehagen ~ Digital smĂĽbarnskultur - nye veier til lek, utforsking og lĂŚring ~ Hvordan lykkes med IKT og digitale verktĂ¸y i barnehagehverdagen? ~ Vi handler, vi dokumenterer, vi skriver ~ Skapende virksomhet med iPhone i barnehagen

Barbro Hardersen

ArrangĂ¸rer

MedarrangĂ¸rer

Marianne Undheim

Ida M. Knudsen

Ann Hege Waterhouse

Partnere

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Fagbladet 12/2012 < 35

Fokus

En av de største helsestudio-kjedene i Norge heter Sats. Her pumper individet jern, og enkeltmennesket løper på tredemølle. Det er vel og bra.

Folkehelse – folkets helse? Per Fugelli Professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo.

Nå tar også Norge sats gjennom ny lov om folkehelse og samhandlingsreformen – men her er helsesatsingen klokere. Folk skal saktens stimuleres til å trene, men vi vet at helse kommer av gammelnorsk heill som betyr helhet. Derfor omfatter arbeidet for folkehelsen politiske prioriteringer, helsetenkning i plan og forvaltning, engasjement av frivillig sektor, synliggjøring av helsebetydning i yrker som ikke ser på seg selv som helsearbeidere, og ikke minst: Levende helsedebatt blant folk flest. Helse oppstår der hvor menneskene bor, arbeider, elsker og leker, fastslår Verdens helseorganisasjon i en spretten definisjon. Det er ikke mange som bor, arbeider, elsker og leker i apotekene eller sykehusene. Derfor oppstår ikke helse der. I det medisinske hus reparerer vi sykdommer. Vi skaper ikke helse. Wildafsky, en amerikansk samfunnsmedisiner, oppfant den berømte 90–10 regelen. Han påstår at 90 prosent av kreftene som påvirker folkehelsa i et land, befinner seg utenfor legekontorene og operasjonsstuene. Medisiner, vaksiner, gips og sårstell har bare 10 prosent innflytelse på folks helse. 90 prosent av helsa vår blir til ute i jungelen, ute i livet sjøl, i nabolagene, på arbeidsplassene, i samfunnet. La oss se på noen av disse helsekreftene som ikke kan skrives ut på medisinsk resept: • Utdanning former helsa til folk

36 < Fagbladet 12/2012

mer enn omega 3, antioksidanter og tredemølle. En politikk som sikrer tilgang på utdanning i pakt med anleggene dine, fremmer både individets og samfunnets helse. Skolen er kanskje vårt viktigste helsehus. • Likestilling. Å skape og fordele verdighet og frihet klokt mellom kvinner og menn er politisk medisin av første klasse. • Trygghet ved sykdom, uførhet og for etterlatte ved død bygger helse. Vi kaller det folketrygden. • Trygghet ikke bare ved sykdom, men også til hverdags, er nødvendig.. Derfor er trygghetsarbeiderne i brann, redning og politi leverandører av helse. • «Mellom jamningar helst er eg nøgd,» sier nordmannen i Mellom bakkar og berg utmed havet. Folkehelsa er god i land med små

• Oppvekstkår former plastiske kropper og følsomme sinn. Barnehager og skoler som skaper trygghet i flokk, tro på egne krefter og håp, bygger helsas grunnmur. • Familier som får til det gylne triangel: Kjærlighet, frihet og tilhørighet skaper mennesker som får leve lenge og godt i landet. • Et raust samfunn som ser og godtar deg som du er og som er glad i mangfold, fremmer helse både i mennesket og i fellesskapet. Rasisme og intoleranse ødelegger helsa både til sender og mottaker. Å bli kastet mistanke, skam og mindreverd på fordi du har en annen gud, en annen hud enn flertallet, bryter ned helsa til folk. Å få melding om at din kjærlighet er syndig og skeiv, stjeler sjøltro og helse fra homofile og lesbiske.

«Helse kan ikke reduseres til et spørsmål om enkeltindividets valg av riktig livsstil.» forskjeller mellom folk. I samfunn med mange rike og mange fattige oppstår mer aggresjon, vold, selvforakt og nådeløshet. • Arbeid er en av helsas kilder. Sikker jobb med mening og medinnflytelse styrker helsa. Sterke fagforeninger styrker folkehelsa. • Kultur og kunst gir livet spenning, gåte, nytelse og helse. Derfor er kulturarbeiderne også helsearbeidere.

• Nå må vi ikke glemme at mennesket også er biologi. Kosthold, rent vann, orden på søppel og kloakk, ren luft og godt inneklima påvirker helsa til store og små. Derfor er teknisk etat også helseetat. De som holder rent for oss, jager bakteriene ned i bøtta og suger støvet bort fra lungene våre, er like viktige for helsa som kirurgene på Rikshospitalet.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Når forskere spør folk hva de ønsker seg mest i verden, svarer de: God helse. Det enkelte mennesket kan prøve å oppfylle dette ønsket ved sunn livsstil, likevekt mellom arbeid og hvile og gode forhold innrammet av kjærlighet, familie og venner. Men fellesskapet, lokalmiljøet, arbeidsplassen og kommunen kan også gjøre mye for å fremme folks helse. Derfor er det lovende at Norge nå vil satse sterkt på folkehelse. Jeg tror vi gjør klokt i å følge disse veiene mot bedre folkehelse: Det er Den gylne middelvei som fører til helse. Vi må ikke la helseidealet bli så blankt at de fleste får flekker. Vi må ikke gjøre livsstilskravene så høye at mange kommer til kort. Vi bør holde oss med et raust helsebegrep som også rommer feil, sykdom og fare.

Det helsefremmende og forebyggende arbeidet i Norge i dag er ensidig rettet inn mot individet. De politiske rammevilkårene for helse og sykdom har fått liten oppmerksomhet. Forbedring og utjevning av levekår er avgjørende, og derfor kan ikke helse reduseres til et spørsmål om enkeltindividets valg av riktig livsstil. På godt og vondt er helse så vel som livsstil i betydelig grad en følge av de rammevilkår den enkelte lever under. Ikke bare livsstil, også samfunnsstil, påvirker helsa. Utsatte grupper må derfor få særlig investering i helse. Risiko, sykdom og tidlig død ruller som ekko gjennom de fleste forebyggingsprosjekter. Livets lyse sider blir omskapt til varseltrekanter. Vi bør legge mer vekt på å markedsføre gladhelse. Helse er også glede,

overskudd, fred og ro. Helse er trygghet og skjønnhet i natur- og kulturlandskap. Vi må gi utviklingsrom til de helsemuligheter og helsekrefter som bor i menneskene. Også de som lever «feil», skal gis verdighet og mot til forsoning eller forandring, på sine egne vilkår, ikke målt mot gullstandarden fra Helsedirektoratet. Et godt helsemotto kan vi låne av den italienske forfatteren Camille Paglia: «Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan og le av resten.» Siv Jensen har rett (ikke si det til noen) når hun formulerer Fremskrittspartiets slagord: Vi er ikke like, vi er unike. Menneskene er ulike, og livssituasjonene er ulike. Derfor må helsene våre få være ulike. Vi må erkjenne at der er 5.045.611 helser i Norge.

Fagbladet 12/2012 < 37

Et uvanlig yrke De er ikke mange, og de har et yrke de sjelden snakker om i sosiale lag. Et yrke omspunnet av myter, ispedd uhygge. Å være krematør er uvanlig og krevende. Døden er et daglig følge, sorgen likeså. Krematørene gjør en svært viktig jobb for miljø og samfunn. De fortjener vår respekt. Likevel forteller noen medlemmer at det kan være rent ut ubehagelig å snakke om hva de driver med. Å snakke om døden og hva som skjer med kroppen etterpå, er noe mange syns er vanskelig. Seksjonsstyret i SKKO besøkte nylig det nye krematoriet i Vestfold. Også blant oss var det noen som var skeptiske til kremasjon, eller likbrenning, som det ble kalt. Besøket fikk folk til å revurdere disse holdningene. For Fagforbundet er det viktig å jobbe for å avmystifisere krematøryrket, slik at ansatte kan rette ryggen og føle yrkesstolthet som oss andre. Krematørene gjør en svært viktig jobb for miljø og samfunn. De fortjener vår respekt.

Kremasjon, av det latinske cremo, «forbrenne», er prosessen der døde brennes og asken samles i en urne. Ifølge Snorre Sturlason var det vanlig for nordmenn å la seg kremere til langt opp i vikingtida. Den moderne kremasjonsbevegelsen i Norge startet på slutten av 1800-tallet, som en reaksjon på helsespørsmål og plassbehov i de voksende byene. Mange kommuner sliter med overfylte gravplasser også i dag. Ofte får ikke personer som vil gravlegges i kiste ligge på den gravplassen de helst METTE HENRIKSEN AAS vil. Og familien kan få en lang reise til gravstedet. For å hindre at kirkegårdene blir fulle, må langt flere velge plassbesparende urnenedsettelse i framtida. Én kistegrav rommer åtte urner. I 2011 ble 37 prosent kremert på landsbasis. I Stor-Oslo og Bergen ble flere enn sju av ti kremert. Jeg oppfordrer folk til å ta et standpunkt til kremasjon. For pårørende er det en lettelse når den avdøde har sagt fra om sine ønsker på forhånd. Og like viktig er det at de som tar den tunge jobben med å følge oss på siste reis, får den takken og respekten de fortjener. De bør kunne føle stolthet over yrket sitt. 38 < Fagbladet 12/2012

Oktoberkonferansen I løpet av to dager fikk 70 tillitsvalgte innenfor Seksjon kirke, kultur og oppvekst fra hele landet lære mer om en rekke faglige temaer. Didrik Hægeland fra Tøyen DPS foreleste om rus og vold i familier og samfunn, og hvilke symptomer og konsekvenser dette kan gi. Odd Haldgeir Larsen fra arbeidsutvalget i Fagforbundet innledet om godt fagforeningsarbeid, og Bente Kåsa fra sektorpolitisk enhet snakket om samhandlingsreformen. Hun mener vi alle har et felles ansvar for å påvirke reformen i den retningen vi vil ha den. – Folkehelse starter hos helsesøster og i barnehagene, sa Kåsa.

På programmet ble også «Politikk for likestilling» presentert av førstekonservator Thomas Michael Walle. NOUutredningen dokumenterer likestillingsutfordringer i lys av klasse, etnisitet og livsløp. I tillegg ble det arrangert parallellseminar innenfor områdene kirke/gravferd, oppvekst og kultur. Landskapsarkitekt Åse Skrøvset som nettopp har tiltrådt som Norges nye kirkegårdskonsulent var også til stede. Stillingen rådgiver i gravplassaker er plassert under Tunsberg bispedømmekontor, men hun har oppgaver knyttet til alle landets elleve bispeIVR dømmer.

Kirkelig samling Fagforbundet har arrangert en nasjonal samling for medlemmer i kirke- og gravferdsområdet. Deltakerne på seminaret representerte alle områder i kirken, fra prester, kirketjenere og kirkeverger til medlemmer fra kirkegård og gravplass. – Fagforbundet ønsker å være toneangivende også innenfor KA-området, sa leder av Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Mette Henriksen Aas, da hun åpnet konferansen. Biskop Tor Jørgensen fra SørHålogaland bispedømme snakket om folkekirka i fram-

Foto: Titti Brun

Seksjonsleder

tida, og hva som ligger i begrepet folkekirke. Øystein Dahle fra KA, Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon tok for seg den pågående prosessen med ny kirkeordning. Jurist Martin Hill Oppgaard fra Kommunal og regionaldepartementet tok for seg utfordringer omkring gravferd og IVR seremoni.

Offentlig utvalg om gravferd Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal se på enkelte rettslige og økonomiske spørsmål på gravferdsområdet. Utvalget skal blant annet utrede økonomisk likestilling mellom kremasjon og kistegravlegging, utvidelse av retten til grav utenfor bosteds-

kommunen og behovet for endringer i systemet knyttet til avgifter og annen betaling ved gravferd. Avdelingsleder Trygve Natvig i Seksjon kirke, kultur og oppvekst representerer Fagforbundet i utvalget. IVR

nr. 8 - 2012

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

– Eg har alltid hatt ein draum om å skriva ei barnebok, men har hatt noko som kanskje har likna på ei frykt for sjangeren, i alle fall ei ærefrykt.

Dette seier barnebokdebutanten Inger Bråtveit. Les intervjuet med henne og finn tips til mange gode leseopplevingar i vår andre Les for meg - utgåve i år. TEKST: JUDITH SØRHUS LITLEHAMAR

Klara kan mykje rart om mat

AV: JUDITH SØRHUS LITLEHAMAR

Bokmeldingar

Av Teresa Grøtan Skald 2012

Denne boka gjev svar på mange kloke spørsmål om mat. Klara får vere med bestemor og bestemor i gardsbutikken deira, og der finn ho ut mykje rart både om kor maten kjem frå og korleis ein lagar maten. Teresa Grøtan har også skrive boka Klara kan mykje rart om klede. Med desse historiene viser ho barna verdifull kunnskap som diverre held på å forsvinne i gløymeboka. Det blir viktigare og viktigare å vise borna at maten ikkje kjem frå frysedisken på butikken. Visste du at jordbær eigentleg ikkje er bær, men falsk frukt, at honning er biespytt, eller at ein må ha løype i mjølka for å lage ost? Klara veit alt dette. Besteforeldra er flinke til å svare på alle spørsmåla hennar, og me får lov til å vere med henne og bestemora på besøk til så vel eit ysteri som ein ekte sjokoladefabrikk. Denne boka vil gje grobotn til mange samtalar om mat og matvanar med borna. Dette er kunnskap både ungar og vaksne vil ha glede av. Ja, kanskje er det overraskande fakta i boka også for dei vaksne som les høgt for borna? Boka kunne vore illustrert på ein litt meir spanande måte, og framsida kan kanskje framstå som litt rotete. Men her er det innhaldet, den gode historia og alle dei overraskande faktapunkta som er drivkrafta. Å få kundar til ein liten gardsbutikk er ikkje alltid like

enkelt. Vil Klara klare å få kundane til å besøkje bestemor og bestefar sin butikk?

Monster i mørket og Monsterpest Av: Kalle Güettler, Rakel Helmsdal og Áslaug Jónsdóttir Skald 2012

I denne serien finn me også bøkene Nei! sa Veslemonster og Store monster græt ikkje. Her møter vi Veslemonster og Storemonster, som blir sjuke av monsterpesten og fryktar at skumle tjuvar skal bryte seg inn hjå dei. Heile tida er det vennskapet som reddar dei. Det er vennskapet som gjer at Veslemonster kjem med blomar, frukt og kaldt vatn når Storemonster er sjuk, og når skumle tjuvar går rundt dørene, er det godt å ha Storemonster på besøk. Serien skapar eit bilete av ufarlege og sjarmerande monster, monster som sjølve er redde for skumle skuggar på utsida av vindauga, og som blir glade for sjukebesøk når dei blir ramma av monsterpesten. Det viser oss at alt som høyrest farleg ut, ikkje nødvendigvis er det. Teikningane er akkurat passe mørke og skremmande, men alltid med ein fargerik vri. Blant anna fører monsterpesten med seg eit utslett med rosa prikkar. Dei små lesarane vil fort kjenne seg att i korleis det er å vere sjuk og ikkje minst mørkeredd. Og raskt vil dei bli glade i monstera med alle sine redslar og kvardagslege utfordringar.

Bruk skallen! sa pappa Åberg Av: Gunilla Bergström Cappelen Damm 2012

Alle kjenner historiene om Albert Åberg og pappaen, så langt er 30 bøker om Albert gjevne ut i Noreg. Bruk skallen! sa pappa Åberg er den siste som er gjeven ut, og ho kom ut samstundes både i Noreg og i Sverige. Albert og Milla lagar sin eigen versjon av Star Wars – i riddartida. Dei byggjer ein heil landsby med skattekiste og våpenlager berre for å imponere dei store søskenbarna som kjem på besøk. Men søskenbarna Bing og Benny blir ikkje så imponerte. Dei har fått seg leiketøy som store barn har, både mobiltelefon og robotbil. Når robotbilen øydelegg landsbyen til Albert og Milla, er slåstkampen i gang, og pappa Åberg må gripe inn. Albert og Milla synest det er urettferdig at pappa Åberg kjeftar på dei og vil straffe dei – det var jo ikkje dei som starta det heile. Men kva skjer eigentleg? Får dei straff? Eller lurer pappa Åberg Bing og Benny? Bøkene om Albert Åberg er alltid stappfulle av moral, også denne. Det er ikkje lov å slå barn, og det er viktig å bruke skallen, å tenkje seg om når ein skal prøve å gjere noko rettferdig. Slike moralske tema kan fort bli for påtatte i ein tekst og kan verke mot sin hensikt dersom ein ikkje klarer å flette desse spørsmåla inn i handlinga. Elles blir dei berre liggande på utsida. Men boka om Albert Åberg skuffar ikkje, kanskje aller mest fordi me

forventar ein moralsk ende på boka. Teikningane er kanskje litt trauste, men signaliserer også at det er ei koseleg historie. Albert Åberg har dessutan særtrekka sine i behald, slik at mange vil kjenne han att. Framsida, derimot, kunne ein gjort betrakteleg meir ut av. Boka passar best for dei frå 6 år og oppover.

Prins Storm Av Ingunn Røyset Illustrert av Annlaug Auestad Skald 2012

Dette er ei fargerik biletbok der me møter vesle Storm, ein gut som føler at han ikkje blir teken heilt på alvor. Veslesøstera meiner han ser ut til å vere frå ein annan planet, bestefaren at han bør klyppe seg, og tanta at han er for vill. Berre fordi håret hans står til alle kantar, og at han har litt mykje energi. Storm sjølv er derimot overbevist om at han er ein ekte prins – og ein marsbuar. Marsbuarar har nemleg antenner på hovudet, og ein modig musketer kan ikkje sitje og greie håret, han må i staden balansere på sofaryggen og svinge sabelen. Boka har store og rause illustrasjonar, i varme fargar. Illustrasjonane klarer godt å fortelje historia om Storm sin kamp for å få vere seg sjølv og høyre til i familien. Og når det stormar som verst og alle meiner noko om han – at han må til frisøren, at han må klare å sitje stille, og at han ser ut som eit bustetroll –, ja då er det det beste av alt at ein kan krype opp i mor sitt fang og få trøyst. Målgruppa for boka er born

i alderen 3–6 år. Dei fleste vil nok kjenne seg att i situasjonen der ein ikkje alltid passar like godt inn.

Rosas buss Fabrizio Silei Illustrert av Maurizio A.C Quarello Frå italiensk ved Guri Vesaas Samlaget 2012

På nattevakt Av : Tone Nørvåg Samlaget 2012

Dette er den andre boka om politihunden Falk og politidama Hanne. Bøkene er lettleste, og dei spanande historiene fenger. I denne boka skal Falk og Hanne på nattevakt, noko som skal vise seg å bli ei særs spanande natt. For det første held dei på å køyre ned Simon, sonen til dokter Bakken, som syklar på vegen utan lys, og når oldemor til Simon trur ho er vitne til eit innbrot i butikken Juvelen, blir det verkeleg spanande. Det er godt driv over historia og fleire spenningstoppar å gle seg til. Samstundes er teksten skriven i ei så enkel og lett språkdrakt at historia er lett å fylgje med i og lese for dei fleste. Boka passar best for jenter og gutar mellom 8 og 10 år, men kan nok fint lesast høgt for dei som er mindre, òg. Omslaget kunne gjerne vore meir spanande enn det er, kanskje blir uttrykket litt for enkelt til å fange målgruppa. Teikningane inni er òg tradisjonelle, men byggjer godt oppunder forteljinga. Boka gjev eit godt bilete av ekte politiarbeid, og det er lett å sjå at forfattaren arbeider som politi på Sunnmøre og kjenner stoffet godt. Spesielt kjekt er det at politiet sitt fonetiske alfabet står på innsida av omslaget. Det er ikkje sikkert alle dei vaksne lesarane heller kjenner til det.

Ærefrykt for barneboksjangeren Inger Bråtveit gjev no ut barneboka Kven er snillast av far og mor? på Flamme forlag, noko som blir forlaget si fyrste barnebok. AV: JUDITH SØRHUS LITLEHAMAR

Her møter me Knut, som er på sjukehuset, men som aller mest tenkjer på far og mor: Kven er eigentleg snillast av far og mor? – Eg har alltid hatt ein draum om å skriva ei barnebok, men har hatt noko som kanskje har likna på ei frykt for sjangeren, i alle fall ei ærefrykt. Etter kvart har frykta måtta vike for bodskapen som eg ikkje lenger kunne og ville brenne inne med, seier Bråtveit, som tidlegare har gjeve ut to romanar og ei diktsamling for vaksne. Ho har tidlegare fått Nynorsk litteraturpris og Kritikarprisen. Historia om Knut triggar lesaren til å stille same spørsmålet: Kven er snillast av far og mor? Spørsmålet er både umogleg og utidig, men når me fyrst har stilt oss dette spørsmålet høgt eller inni oss, opnar spørsmålet opp for eit ras av andre spørsmål. Og kanskje eit ras av erkjenningar også, undrar Inger Bråtveit.

Litterært, skranglete univers Boka er skriven for born frå fem år og oppover, men forfattaren meiner ho også passar for vaksne som ennå minnest korleis det er å vere barn, eller som har barn rundt seg. – Korleis er det å skrive for born kontra for vaksne? – Eg kjenner at eg må vere meir direkte og konkret når eg skriv for barn. At historia må vere tydeleg, men med ein bodskap som både er tydeleg og tvitydig. Eg har brukt mykje tid på å byggje opp eit litterært, skranglete univers, der kriteria for logikk, fornuft og form bryt med mange av kriteria som elles finst i den litterære verda, seier Bråtveit, som legg til at det likevel kanskje ikkje er så veldig annleis å skrive for barn enn å skrive for vaksne.

Kritiske lesarar – Det viktigaste er uansett å ta lesaren og det litterære universet, anten ho er barn eller vaksen, på alvor, slår ho fast. – Korleis er borna som lesarar, trur du? – Kritiske, og dei vil ha konkrete svar på spørsmålet som boka stiller: Kven ER snillast av mor og far, då? Då kan det vere godt å ha mor og far i nærleiken, som kanskje kan snakke saman med barnet og opne opp for ein vidare horisont. Men då må den eine klappe att DS-en og den andre setje PC-en i kvilemodus. Inger Bråtveit legg ikkje skjul på at ho også arbeider med andre prosjekt. – Det gjer eg, og eg har stor tru på eit litterært vekselbruk innanfor ulike sjangrar. Denne saka har òg stått på trykk i LNK-avisa nr 5 2012

Rosas buss er ei fantastisk og varm historie om rasisme, hat og mot til å kjempe for rettane sine, men òg ei historie om redsel og svik. Ikkje minst er dette ei bok som det er viktig å ta seg med inn i framtida. For å løyse utfordringane som kjem, er det viktig å kjenne fortida. Me møter Ben og bestefar, som er på veg til Henry Ford-museet. På vegen fortel bestefar historia om den farga kvinna Rosa, som i 1955 nekta å reise seg for dei kvite på bussen. Bestefar var sjølv på bussen og såg korleis Rosa slåst for rettane sine. Raselovane kravde nemleg at dei farga skulle reise seg på bussen for dei kvite. Dei farga fekk heller ikkje kome inn på dei same kafeane, og dei fekk ikkje same lønna som dei kvite. Rasisme og hat er vanskelege tema, men denne varme historia kan opne mange dører, både for dei yngste og dei litt eldre lesarane. Teikningane er detaljrike og litt mytiske. Dei ber preg av å vere bilete frå ei anna tid og tek lesaren med seg til eit litt ukjent terreng. Dette er ei av dei historiene som ein bør høyre og ikkje minst fortelje. For barna er det viktig å få eit bilete på korleis ein bør stå opp for rettane sine, og kva som kan skje når me er redde for det ukjente. Det er alltid ein buss som

passerer gjennom livet til kvar og ein av oss. Du må halde auga opne og ikkje miste din, seier bestefaren i boka. Boka høver best for dei mellom 6 og 9 år.

www.pirion.no PIT PA R I O N

DEI NYNORSKE BARNESONGANE Nynorske songar er ein flott måte å verta kjend med språket på. Og songtekstane me lærer i barndomen, er gjerne av dei tekstane me hugsar best, livet gjennom. Nynorsksenteret lanserte nyleg den flotte, nyskrivne barnesongen Dagane, der diktaren Hilde Myklebust har skrive eitt vers om kvar av dagane i veka. Songen kan lastast ned gratis frå vevsida til Nynorsksenteret: www.nynorsksenteret.no/dagane/

Songen går inn i ein lang tradisjon med fine barnesongar på nynorsk, og i spalta mi vil eg denne gongen presentera fem av dei nynorske barnesongfavorittane mine. Nokre av dei hugsar eg frå eigen barndom, andre er nyare, men alle er lett tilgjengelege via Spotify og Wimp.

Okken Bom

tonesetjinga hans av Hovland-diktet «Kveldssong for deg og meg» må vel seiast å stå i ei særstilling. Songen finst òg tolka som teikneserie på www.nynorsksenteret.no/teikneseriar/kveldssong.html

Per Spelmann Det fine med klassikarar som Per Spelmann er at dei gjerne finst i mange ulike, gode innspelingar, og Per Spelmann er ikkje noko unntak. Du har alt frå den irske folkrock-tolkinga til gruppa Tempest, til Fantorangen si sjarmerande tolking på NRK Super. Og visste du at Helge og Rune med The Stringers i 1966 spelte inn ein rockeversjon?

Kråkevisa Kråkevisa er ein av dei få songane som eg både har likt i barndomen, ungdomen (der eg stort sett tykte andre barnesongar var barnslege) og vaksen alder. Songen er ein gamal ballade som finst i mange variantar, både her til lands og i nabolanda våre, og han finst sjølvsagt i mange innspelingar, mellom anna i ei stemningsfull tolking med Morten Harket (frå plata Kvirrevirrevitt) og i verdsmusikk-tolking med gruppa Vindrosa.

Den skotske barnesongen «Aiken Drum» har vore omsett til både nynorsk og bokmål. Den nynorske tolkinga, med Olav Stedje som vokalist, kom opphavleg på Rocken Bom-plata tidleg på åttitalet, men har nyleg kome ut i ny innspeling på plata Alle våre barnefavoritter (framleis med Olav Stedje som songar). Nynorskutgåva læt friskare enn bokmålsutgåva, mellom anna takk vera fleire synkopar i melodien. Skilnaden er faktisk so stor Nede på stasjonen Arild Torvund Olsen at eg framleis godt hugsar korleis eg, då eg gjekk Plata Kvirrevirrevitt inneheld fleire fine tolkingar i barneskulen, reagerte med sjokk og vantru då ein av kjende barnesongar, og den beste er Good Time lærarvikar spelte bokmålsutgåva for oss. Okken Bom skulle jo vera Charlie si blues-inspirerte tolking av «Nede på stasjonen». Teksten tøff og på nynorsk, ikkje keisam og på bokmål. er på nynorsk (med nokre dialektinnslag), og musikken underbyggjer heile tida teksten, anten toget gassar opp eller gassar ned. Kveldssong for deg og meg Songen er rett og slett tøffare enn toget. Odd Nordstoga har laga mykje bra for born, med Svingensongen, Vårsong og Bestevenn-plata som nokre av høgdepunkta, men

FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TWITTER

Frå 2013 går Pirion vekk frå tingingsordning og trykt utgåve. Men me er framleis å lesa på pirion.no og i Fagbladet. Følg oss på facebook/pirion og @avisapirion på Twitter.

PiRion

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION8/2012, 13. årgangen – ISSN 1502-3036

Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 84, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@pirion.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

KVINNER OG YRKESSKADER • 88 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Lov om yrkesskadeerstatning bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. Kvinner i omsorgsyrker er ekskludert. Staten regner alle ulykkesskader som noe kvinnene må regne med når de jobber i helsevesenet. • En asfaltarbeider får erstatning for belastningslidelser etter langvarig bruk av vibrerende maskiner. Typiske kvinneskader som belastningslidelser er rett og slett unntatt. • Samtidig viser statistikk at innenfor helse og omsorg starter 80 prosent sin pensjonisttilværelse som uførepensjonist. • Fagforbundet jobber aktivt for å få endret lovverket slik at også skader i forbindelse med tunge løft og belastningslidelser skal regnes som yrkesskader.

ENDELIG gjennombrudd Etter sju år og sju runder i rettslige instanser, har en enstemmig tingrettsdom gitt henne medhold: Hjelpepleier Dagny Gjøse (bildet) har rett på yrkesskadeerstatning. Tekst: TITTI BRUN

løpet av ett sekund i 2005, ble Dagny Gjøse ufør. Et fatalt løft av en 130 kilo stor, delvis lam pasient, i en svært stresset nattevakt ble skjebnesvangert. I dét sekundet hjalp det ikke at Gjøse hadde vært skadefri gjennom 25 år i yrket. Likevel har det tatt sju år og like mange rettsrunder, før hun endelig har fått medhold i kravet om yrkesskadeerstatning.

arbeidsgiver ansvarlig for den risikoen som de ansatte utsettes for, forklarer Anne-Gry Rønning-Aaby, Fagforbundets advokat som har fulgt Gjøse den lange veien. – Dette er et ekstremt viktig gjennombrudd for erstatningsskader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser. I tillegg viser den at arbeidsgiver er pliktig til å organisere arbeidet på en forsvarlig måte, sier hun.

Arbeidsgivers ansvar Denne dommen er enstemmig. Gjøse ble skadet under en arbeidsprosess som pågikk under spesielt vanskelige og risikofylte arbeidsforhold. Skaden oppsto plutselig, og er ikke en belastningslidelse. – Rettens avgjørelse betyr at når arbeidsrutinene er så nære faregrensen for skade, er

Sju lange år I Sandnes sitter Dagny Gjøse og holder pusten. Nå håper hun dommen blir stående, så hun får erstatning og får dekket støtte til behandling og medisiner hun er avhengig av. – Jeg er glad, og fatter ikke at det er sant. Men jeg tør ikke juble før ankefristen er ute i desember.

Hun er dypt takknemlig for støtten fra advokat Rønning-Aaby og Fagforbundet gjennom de tunge årene. – Jeg har mange ganger hatt lyst til å gi opp og hadde aldri stått løpet ut uten Fagforbundet, sier Gjøse. Risikoyrke Dommerne har alltid vært enige i at Dagny Gjøse ble alvorlig skadet akkurat i det øyeblikket den septembernatta i 2005. Men i og med at Gjøse har eget valgt å jobbe som hjelpepleier, er det hennes ansvar ikke å få skader. Nå sier dommen at løft av mennesker er forskjellig fra gang til gang. Dessuten kunne ikke Gjøse velge bort arbeid. Hun måtte løfte den 130 kilo store pasienten og måtte løpe da alarmen ble utløst av den nyopererte, demente pasienten. Denne natta var situasjonen så spesiell at retten ikke frikjenner arbeidsgiver for erstatningsansvaret. Les mer om Gjøse og yrkesskader på fagbladet.no Fagbladet 12/2012 < 43

NM I YRKESFAG: 280 ungdommer konkurrerer om 책 bli Norges beste yrkesfagarbeidere. Ambulansearbeiderne Ola Sigurd Stense, Miriam Jacobsen, og Sarah Cristensen i aksjon.

Fotoreportasjen Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

PÅ STARTSTREKEN: Helsearbeiderne Marita Puntervoll og Tonje Soldal.

Høy

puls

For åpen mikrofon kjemper de om å bli best til å sette teori ut i praksis. Etter tre beinharde finaledager på Lillestrøm, kan tre par kalle seg norgesmestre i yrkesfag. STOPPEKLOKKA GÅR: Oppgaven er «Helsefremmende arbeid blant ungdom». Planlegg, fang inn ungdom her på messa, gjennomfør aktiviteten og evaluer dere selv. Dere har 28 minutter. Bronsevinnere i barne- og ungdomsarbeid, Lene Moniqe Thorsen (t.v.) og Marielle Hageland (t.h.).

> Fagbladet 12/2012 < 45

Fotoreportasjen

«Nå har vi konkurrert i tre dager. Nervene kommer når mikrofonen settes på. Men så glemmer vi alt rundt oss.» Helsefagarbeiderne Ingrid Bakkan og Linda Didriksen

AKUTT SKADE: Intetanende helsefagarbeidere må trå til og hjelpe en blødende festdeltaker som er falt om på golvet. Hurtig, men rolig legger de pasienten i sideleie. Bandasjerer. Pasienten besvimer. De tilkaller ambulanse, informerer om puls, pust, hudtone, alt mens de roer festdeltakerne. De har også et øye med unggutten den skadde jenta kranglet med. Han sitter nedfor, beruset og med ei knust flaske i hånda.

46 < Fagbladet 12/2012

DET BESTE MED Å DELTA: Vi har lært så mye av hverandre, svarer alle deltakerne unisont. Her gires kampviljen opp på bakrommet der finalistene venter på tur. Marte Victoria Odding, Therese Tønder Pettersen, Amalie Henriksen og Stine Kipperberg.

BLODIG GRATULASJON: – Hvis jeg blir dårlig, skal jeg kontakte dere, sa helseminister Jonas Gahr Støre, mens han kikket litt urolig på den blodige hånda til en av gullvinnerne.

> Fagbladet 12/2012 < 47

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERE: Edina Omane Brobbey og Christina Monn-Iversen tok gull.

48 < Fagbladet 12/2012

Fotoreportasjen

EM TIL NORGE: I det fjerde Yrkes-NM har Fagforbundet medlemmer i helse-, ambulanse- og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Det blir jubel når Kristin Halvorsen bekrefter at Norge søker EM i yrkesfag i 2018.

FØRSTE NORGESMESTRE: Gode lærere og dyktige veiledere har fått oss hit, jubler Shawn Simmons og Patrick Wilberg, som er Norges aller første gullmedaljevinnere i ambulansefaget.

POENGENE: Flere av dommerne er tidligere norgesmestre.

Fagbladet 12/2012 < 49

Sexslaver Menneskehandel

trues til taushet

Stadig flere ofre for menneskehandel dukker opp i Norge. Men norske myndigheter klarer ikke å gi dem god nok oppfølging. Tekst: ANJA KRISTINE SALO og IDA SØRAUNET WANGBERG Foto: MARTINE GRYMYR

– Jeg måtte ha sex med menn som ville gjøre helt syke ting. Hver gang jeg satte meg inn i en bil, visste jeg at jeg kunne komme til å dø. «Tanja» er ett av rundt 300 ofre for menneskehandel som hvert år oppdages i Norge. Hun reiste fra en håpløs situasjon i Baltikum, og håpet en kort tid som prostituert i Oslo skulle bli løsningen. I stedet ble hun slave for den baltiske mafiaen. – For mafiaen var vi bare kjøtt som skulle selges. Du er ikke et menneske; alt på kroppen din har en prislapp.

å få opphold i Norge. Men bolig er det verre med. Når Kari går på visninger, spør ofte huseierne hvor hun kommer fra. – Når jeg svarer Nigeria, blir jeg satt lenger ned på lista. Karis hjemby, Benin City, er hovedleverandøren av nigerianske jenter til det europeiske prostitusjonsmarkedet. Det er vanskelig å finne arbeid der, og mange foreldre velger derfor å sende døtrene sine til Europa for å brødfø resten av familien.

Skremmes med voodoo Før avreise inngår madammen, som betaler reiseutgiftene, en pakt med jentene. Den forsegles med et voodoo-rituale. Fingernegler, kjønnshår, urin og blod fra jentene pakkes inn. Jentene lover at de skal betale gjelda de skylder, og at de ikke skal kontakte politiet. Dersom de ikke holder løftene, vil sykdom eller død ramme dem eller familiene deres. Jenta Kari kom til Norge sammen med, nektet å fortelle politiet hva som hadde skjedd. Hun var redd voodooen ville ta livet av henne. Dermed fikk hun ikke bli i Norge. HJELPER OFRE: Esohe – Det siste jeg har hørt, er at hun jobber på Aghatise, leder organisagata i Italia, forteller Kari.

Kontaktet politiet Etter å ha blitt truet på livet av den latviske mafiaen, kontaktet Tanja politiet. De hjalp henne i sikkerhet på et krisesenter utenfor Oslo. Der søkte hun om refleksjon – en periode på seks måneder der mulige ofre for menneskehandel får midlertidig opphold mens de bestemmer seg for om de vil anmelde bakmennene. Tanja har ventet i over to år på at politiet skal skaffe nok bevis til å føre saken hennes for retten. Hvis hun får vitne, er sjansene store for å få opphold i Norge. Utlendingssjonen Iroko. loven åpnet for dette i 2012. Men i stedet har hun nettopp fått vite at saken hennes er henlagt, på grunn av manglende bevis. Saken hennes er langt fra unik. Nesten 90 prosent av menneskehandelsakene som anmeldes, blir henlagt. Noen får hjelp I Kirkens Bymisjons lokaler på Grønland sitter ett av få ofre som har fått god oppfølging. «Kari» bor på Lauras hus, et forsøksprosjekt der Kirkens Bymisjon huser åtte ofre for menneskehandel. Der har hun hatt det bra, men nå vil hun komme seg videre i livet. Siden barnet hennes har norsk far, er sjansene gode for 50 < Fagbladet 12/2012

Nådeløse forhold – I Italia er forholdene nådeløse, forteller Esohe Aghatise. Hun leder organisasjonen Iroko, som følger opp ofre for menneskehandel i Torino. – Jeg har hjulpet kvinner som har fått varme strykejern direkte på huden. Jeg har møtt mindreårige jenter som måtte sys nedentil fordi de revnet, etter å ha blitt voldtatt av bakmennene i flere døgn i strekk, sier Aghatise. Hun besøker Oslo for å få norske myndigheter til å slutte å sende ofre for menneskehandel tilbake til Italia. Siden mange nigerianere kommer til Italia før Norge, returneres de dit, i tråd med europeiske innvandringsregler.

«Hver gang jeg satte meg inn i en bil, visste jeg at jeg kunne komme til å dø.» «TANJA»

De glemte guttene

På skyggesiden av det norske samfunnet jobber nordafrikanske gutter som lommetyver og narkolangere. I rollen som både offer og kriminell, møter de et norsk hjelpeapparat ute av stand til å ta vare på dem.

Tekst og foto: MARTINE GRYMYR

Rammet av krisa De italienske hjelpetiltakene er hardt rammet av kuttene i offentlig sektor. UDI mener likevel det er forsvarlig å returnere ofre for menneskehandel til Italia. – Den økonomiske situasjonen i landet har ført til at enkelte hjelpetiltak er redusert, men ut fra det vi har fått opplyst, er det nasjonale beskyttelsesprogrammet sikret funksjon. Vi legger derfor til grunn at returnerte asylsøkere kan få beskyttelsestiltak, sier fagsjef i UDIs asylavdeling, Dag Bærvahr. – Vi har ingenting å tilby disse kvinnene. Det virker som om UDI ikke vil se virkeligheten i øynene, sier Esohe Aghatise.

Midt i Oslos paradegate står et tjuetalls unge menn i store boblejakker. Det er ingen hemmelighet hva som utveksles mellom raske hender. – Her, i krysset mellom Skippergata og Karl Johan, står det gjerne mange. Før hadde de sin faste møteplass utenfor Oslo S, men etter en politioffensiv spredte miljøet seg, forklarer Mari Utheim i Uteseksjonen i Oslo. Sammen med kollega William Parkinson patruljerer hun jevnlig sentrumsgatene, i jobben med oppsøkende sosialt arbeid rettet mot barn, unge og yngre voksne i rusog kriminalitetsmiljøet. Etter hvert kjenner igjen de fleste ansiktene. Det er gutter som dette; unge, alene og med tvilsomme forbindelser, som gjerne er det stereotypiske bilde på et ungt offer for menneskehandel. Spesielt fra nordafrikanske land som Algerie og Marokko kommer mange. Noen er gatebarn som

reiser til Europa i regi av kriminelle bakmenn, andre blir sendt av sine foreldre. Felles for dem alle er at de havner i en gruppe ofre som mange – også norske – styresmakter ikke klarer å håndtere.

En oversett gruppe Barnevernstjenesten i bydel St. Hanshaugen har ansvaret for barnevern i Oslo sentrum. Seksjonssjef for oppvekstseksjonen, Børge Njå, og fagkonsulent Espen Eriksen mener gruppa med mindreårige ofre for menneskehandel ofte blir oversett. – De nigerianske prostituerte er den største gruppa identifiserte ofre, og den mest synlige, men disse guttene er mange flere i antall, sier Njå. Fra ankomst i Norge er veien ofte kort til gatene i hovedstaden. I starten av oppholdet går gjerne turen innom et mottak som tar imot enslige asylsøkere mellom 15 og 18 Fagbladet 12/2012 < 51

Menneskehandel

år. Men det tar som regel ikke mange dagene før guttene forsvinner ut igjen.

– Mange av dem ser heller ikke på seg selv som barn. Det var noe de var da de var åtte, ikke når de er 15, sier Utheim.

Ønsker seg jobb De fleste av disse guttene reiser ikke ut i Europa for å være asylsøkere. De vil jobbe. De kommer seg gjerne til land som Italia, Hellas og Spania, og så tar de det derfra. Så godt som alle kommer landeveien fra Sør-Europa til Norge. Men selv om Norge kan virke fristende fra utsiden, møter mange en tøffere virkelighet når de først kommer inn i landet. – Det er ikke så lett å få seg svart arbeid i Norge, fordi markedet er veldig lite. Så ender de opp med å selge hasj på gata, forklarer Utheim i Uteseksjonen. Etter at det ble satt fokus på rusmiljøet i byen, har mange av de mindreårige gått over til lommetyverier. Nå er det helst de eldste guttene som står bak narkotikasalget. De yngste napper iPhonen fra jakkelomma di når du går ustø hjem fra byturen. – Politiet har en liste over mindreårige gjengangere, og disse gutta topper den, forklarer kollega Parkinson. I slike tilfeller blir barnevernet involvert, men ofte blir hjelpen avvist av guttene. De har gjerne dårlige erfaringer med myndigheter. 52 < Fagbladet 12/2012

Definerer seg ikke som offer Til tross for at de befinner seg i det folk flest vil kalle en begredelig livssituasjon, er det ikke nødvendigvis slik at ungdommene som havner på gata i Oslo ser på seg selv som ofre. For barnevernstjenesten er det faktisk en utfordring å få identifisert denne kategorien som ofre for menneskehandel. – Mange tenker at guttene velger det selv, mens jentene er ofre, forklarer Børre Njå. Han tror at guttene også tenker slik. – En mann fra en forholdsvis macho kultur, selvbevisst og språksterk, ser ikke på seg selv som noe offer. Loven om barnevernstjenester fikk i juni en ny paragraf som åpner for tvangsplassering av antatte ofre for menneskehandel. Njå har tro på at den vil kunne hjelpe mange. – Det er for å få dem ut av en menneskehandelssituasjon og beskytte dem mot eventuelle bakmenn. Men vi vil fremdeles stå overfor den utfordringen det er å motivere dem til å ta imot hjelp, sier han.

OPPSØKENDE: Marit Utheim og William Parkinson i Uteseksjonen møter mange unge, utenlandske gutter som livnærer seg som lommetyver eller narkolangere. Guttene stoler ikke på noen myndigheter, og vil sjelden ha hjelp.

OFFISIELLE TALL Politidirektoratet anslår at 274 personer ble fulgt opp som mulige ofre for menneskehandel i Norge i 2011. De er fordelt på 52 nasjonaliteter, men Nigeria, Romania og Litauen er blant de nasjonalitetene som er hyppigst representert. Av de 274 personene var 65 antatt mindreårige, 191 voksne kvinner og 18 voksne menn.

Debatt

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

POLITIKK

Markedsterrorister I Fagbladet nr. 10 leste jeg artikkelen «Markedsretting svekker demokratiet». I oktober så jeg et program på NRK2 om den finske EUkommisjonæren Olli Rehn og andres arbeid med å redde euroen. Der ble det bl.a. konkludert med at krisa i SørEuropa nå gjør svært mange i middelklassen til fattige. Det betyr at en del av befolkningen blir meget rike, og svært mange blir svært fattige. I tillegg er det en fare i at så mange av de unge arbeidsføre ikke har mulighet til jobb og et normalt liv. Dette ville øke faren for et ustabilt Europa, med svært liten respekt for de politikerne som har ført Europa inn i dette uføret, enten direkte eller indirekte ved at de ikke tøylet kapital- og markedskreftene. De nasjonalistiske kreftene i mange land i Europa

og deres framgang, ble nevnt som symptomer på dette. Jeg har tenkt litt på hva som skal til av enorme skader fra de ustyrte kreftene i kapital og marked, samt skatteparadiser, for at vi skal kunne kalle de verste for «terrorister». De ødelegger nå liv og verdier for mye mer enn de verste materielle terroristene som blir fengslet og dømt. Noen politikere kommer også etter hvert i denne gruppa av hensynsløse mot sin egen og andres befolkning. Har vi andre verdinormer for penger og politikk enn det vi har for fysiske skader på liv, mennesker og verdier? Hvorfor kalles de stedene som svindler vekk enorme samfunnsverdier for «skatteparadiser»? Eva Joly har arbeidet med hvordan vi skal unngå at personer og firmaer internasjonalt og lokalt, forsøker å unndra enormt store deler av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP) fra skattlegging. Jeg så også på svensk tv at

børshandel nå mer og mer blir gjort av datamaskiner med selvlagede programmer for å tjene masse penger på å handle meget fort i markedet. Hastigheten var over 1000 handler i sekundet for de beste, og hastigheten øker raskt. Det er ikke mulig å konkurrere manuelt i dette markedet, så langt jeg forstår, og det er handel i de mer langsiktige investeringene som blir igjen til de som ikke har disse datamaskinene og muligheten til å programmere dem. Børsene bruker mye tid på å forsvare seg mot ulovlige børshandler foretatt av disse datamaskinene. Kanskje har vi også vært godtroende her i Norge om vennetjenester som kanaliserer enorme verdier og inntekter til venner og kjente i makthierarkiet? Hvorfor er det også så lett å forlate sin sosiale samfunnstenkning i politiske verv og gå over til motpartens kapitalisme, eller bli kriminell i høyt ansette jobber i det norske samfunnet? Hva gjør at en lavt på rangstigen får fengsel for mindre tyverier o.l., mens politifolk og militære får skatteamnesti for å spionere for den amerikanske ambassaden i Norge?

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Ole-Kristian Fladby

SKOLEKRAV

Matematikken skal ikke få ødelegge

RASKE PENGER: Superraske datamaskiner er i ferd med å overta aksjehandelen, og børsene må bruke tid på å forsvare seg mot ulovlige handler.

Det var som å lese om meg selv da jeg leste debattinnlegget fra «Mattevrak» i Fagbladet nr. 10. Det var på en måte «godt» å se at jeg ikke er den eneste som har slitt og fremdeles sliter med matematikk. Min interesse og kunnskap for matte avtok allerede i 8. klasse. I 7. klasse gikk det forholdsvis greit, men året etter

gikk det ikke bra. Og det ble ikke lettere på videregående. Det og det at jeg valgte feil linje, gjorde at jeg slutta på videregående som 17-åring. Det skulle vise seg å være veldig dumt. Jeg begynte å jobbe som assistent i barnhage, fordi jeg ikke visste hva jeg ville bli. Som 24-åring tok jeg barne- og ungdomsarbeiderutdanningen for voksne, men gikk ikke opp til fagbrevet fordi jeg ikke hadde nok praksis (dette var i 2004). Så flyttet jeg, og «glemte» at jeg hadde gått denne skolen. Etter mange år borte, flyttet jeg tilbake til hjemkommunen min for snart to år siden. Skulle melde meg på barne- og ungdomsarbeiderutdanningen på nytt fordi jeg trodde at teorien jeg hadde tatt sju år tidligere, ikke var gyldig. Men det var den, og jeg tok fagbrev i januar i år. Jeg var stolt som en hane da jeg hadde klart det. Etter en stund kjente jeg at alle årene med jobb blant barn i barnehage, skole og SFO ikke ga meg det samme som før. Jeg hadde ikke noe mer å gi, følte jeg, og begynte å vurdere høgskole igjen. Jeg søkte i 2011, men kom ikke inn. Jeg søkte på nytt i år, men kom ikke inn pga. manglende generell studiekompetanse. Det var et lite nederlag, spesielt med tanke på at nå hadde jeg endelig funnet ut hva jeg ønsket å bli. Å jobbe som fagarbeider i barnehage, skole eller SFO er en viktig og veldig bra jobb, men for meg personlig er det ikke nok «resten av livet». Jeg vil gjerne komme meg videre. Det at jeg ikke har videregående skole, avgjorde at jeg ikke kom inn. Det hjelper ikke med 11 års arbeidspraksis og fagbrev når jeg ikke har den forbaskede matten! Så da fant jeg ut at det er på tide å ta de seks Fagbladet 12/2012 < 53

manglende fagene fra videregående nå. Derfor har jeg bestemt meg for å bruke to år på dette faget nå. Tar engelsk og samfunnsfag som privatist før jul. Leser og gjør oppgaver for meg selv, og møter opp på skole til eksamen. Mitt eneste mål er å stå i alle fag. Klarer jeg det ikke nå, prøver jeg på nytt i juni. Norsk, matte og naturfag er de tyngste fagene, og de trenger jeg undervisning i. Jeg har begynt å spare penger til privatskole. En av skolene har flere mattekurs, dvs. at det fins tre ulike «grader». Jeg skal ta det mattekurset for oss som må ha matte inn med teskje. Snakket med skolen, og sa at jeg var elendig i matte, og jeg ble anbefalt å bruke et helt år. To år for å få generell studiekompetanse høres kanskje mye ut. Men jeg har endelig funnet ut hva jeg vil studere, og det at jeg bruker to år, er for ikke å stresse meg selv opp og for å få noenlunde bra karakter. Mitt råd er: Ikke gi opp! Kontakt flere skoler, forklar din situasjon og hvor mye hjelp du trenger. Ingen mål er uoppnåelige! Jeg vet at jeg kommer til å slite med matte selv, men er fast bestemt på å komme inn på høgskole i 2014! Niklas, 31 år, barne- og ungdomsarbeider med drømmer

SKOLEKRAV

Jeg overvant matteskrekken Etter å ha lest innlegget fra «Mattevrak» (Fagbladet nr.10), fikk jeg veldig lyst til å svare og komme med noen råd som jeg håper vil oppmuntre dere som sliter på dette området til ikke å gi opp. Selv tok jeg voksenopplæring for å skaffe meg studiekompetanse fordi jeg følte et sterkt 54 < Fagbladet 12/2012

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

UOVERKOMMELIG: Mange ungdommer dropper ut av videregående eller lar være å ta høyere utdanning fordi de sliter med matematikken.

behov for å skaffe meg mer formell kompetanse på høgskolenivå for å få flere muligheter i arbeidslivet. Jeg var kommet opp i 40-åra og hadde fagutdanning, men så at arbeidslivets krav om høyere utdanning hadde meldt seg for fullt. Utfordringen min var også at jeg mislikte matte til de grader, og følte at det var mye jeg rett og slett ikke forsto. Og hva skulle man bruke dette til? Jeg utsatte dette prosjektet i flere år, før jeg meldte meg på voksenopplæring på deltid og begynte med matte og norsk. Jeg må innrømme at etter de første kveldene på mattekurset, var jeg så frustrert at jeg nesten grein og lurte på hvordan jeg skulle klare å gjennomføre dette. Jeg vurderte å ta privattimer på enkelte områder for å komme meg gjennom. Jeg visste at dette ville være en god investering for framtida. Men så ble det tilrettelagt for «studieverksteder» der vi kunne få individuell veiledning og undervisning i faget, og da slapp jeg privattimer. Min redning var at jeg ikke måtte mestre absolutt alle elementene i mattefaget. Eksamen

skulle innholde en del oppgaver, og vi måtte ikke svare på absolutt alt, men kunne velge ut de oppgavene vi følte at vi mestret nok til å gi tilstrekkelig karakter. Jeg konsentrerte meg om de områdene jeg følte at jeg hadde rimelig oversikt over. Jeg tror helt sikkert at det må være noen områder der du, Mattevrak (og mange andre), kan mestre nok til å få bestått, altså minst karakteren 2. Hvis dere benytter dere av tilbudet om studieverksted på videregående skole, og til og med noe privatundervisning fra noen dere kjenner som er god i matte og som vil gi billig eller gratis hjelp, så tror jeg virkelig en bestått karakter er innen rekkevidde. Selv fikk jeg bare en to-er, men ble likevel lettet da det hele var over. Heldigvis fikk jeg mange bra karakterer i andre fag slik at jeg fullførte voksenopplæringen og skaffet meg studiekompetanse. I 2011 var jeg ferdig utdannet vernepleier. Det var en enda større utfordring enn matten, men å beherske den matten jeg måtte for å kunne fullføre mitt prosjekt, gjorde meg bedre i stand til å klare høyskoleutdanningen, ikke minst modulen som innebar medikamentregning. Mye av mattefaget er som et fremmedspråk, spør du meg, men vi kommer dessverre ikke

utenom matte hvis vi skal videre. Vi må bare satse nok til å bestå eksamen. Lykke til! Daniel Gjelstad

EØS-AVTALEN

Folk flest er forbannet Stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap) påstår at det er liten interesse hos «hvermansen» for å diskutere EØS, og legger skylda på media og vanlige folk. Media holder seg selvfølgelig inne med makta så lenge det er formålstjenelig. Nå er det vel heller slik at Svein Roald Hansen mer enn de fleste har bidratt til å legge lokk på all diskusjon, og Ap generelt har gjort sitt ytterste for å legge lokk både på informasjon om EØS og diskusjonen om avtalen. Vi vet at EØS-komiteens arbeid ble hemmeligholdt i flere år. Vi vet også at når kunnskapen om avtalen øker og erfaringen med EØS tilsier at denne er dårlig for Norge, klarer ikke lenger Ap å stoppe diskusjonen. Folk flest er forbannet på avtalen. Prisen på avtalen dreier seg om mange milliarder som Norge ellers kunne brukt innenlands.

Helt fra 1977 har Norge hatt tollfri adgang til EU for indu strivarer, og denne tollfriheten vil opprettholdes ved overgang til en handelsavtale. Da slipper vi alle direktivene og forordningene fra Brussel, ESA og Eftadomstolen som dømmer etter Romatraktatens fire friheter og som har blitt nettopp den tvangstrøya nei-folket sa i 1972. Sveits, som har handelsavtale med EU, har ingen begrensing på handelen. Kjenner ikke Ap-toppene til WTOs internasjonale rammeverk for handel? Høyre og de andre ja-partiene kjenner heller ikke dette høres det ut som. Gahr Støre har deltatt i forhandlinger og har sågar underskrevet videreutvikling av avtalen uten å informere Stortinget. I Aps ånd kan man si. Det merkelige og skremmende er at verken Fagforbundet eller andre LO-topper klarer å ta inn over seg at ingen forskning viser at EØS har særlig mye å si for den positive utviklingen i Norge, det handler eventuelt om svært lite og vanskelig målbart. Til og med i Europautredningen innrømmer de dette, men flertallet presterer likevel å si at «for flertallet fremstår det likevel som klart at gevinstene for Norge har vært betydelige»! Europautredningen viser nok en gang at NOUer brukes som boltreplass for jafolket. Dersom EØS hadde slike fantastiske virkninger for Norge, hvorfor er ikke utviklingen den samme ellers i EUs indre marked? Det er åpenbart for alle som kan lese at det går svært dårlig i EU. Jeg lander nok en gang ned på at ja-folket ønsker seg EØS fordi de får innført en markedsliberal politikk som de ellers ikke ville fått inn i

landet. Det er nok kunnskap nå om hvordan avtalen virker, så det kan ikke være mangel på sådan. For meg er det åpenbart at Arbeiderpartiets ledelse plages av en holdning til oss velgere om at vi ikke er til å stole på. Vi har jo erfart at det er det motsatte som er tilfelle. Avtalen er blitt en pest og en plage for folk flest, men for Ap, Høyre og andre samfunnstopper har jo ikke det noe betydning siden de uansett sitter øverst ved bordet og blir servert først. Da kan man også tillate seg å la være å bry seg om hva folket mener fordi man føler seg høyt hevet over vanlige folks hverdag. Representant for hvermansen, Brit Lien, medlem i Fagforbundet

LESBARHET

Diskriminering av svaksynte Jeg har ringt, jeg har skrevet brev til blant annet tillitsvalgte, ukeblader og aviser, men får ingen svar, så nå prøver jeg deg, Jan Davidsen. Jeg gråter over at vi som synshemmet eller blinde ikke blir hørt eller sett i dagens samfunn. Det jeg mener, er at alt i dag som skal fremheves, blir lagt på en farget bakgrunn. Dette kan ikke vi svaksynte lese fordi skrifta blir borte i fargen. Er bakgrunnen veldig gul, så skjærer den vondt i øynene. Ellers er det mye viktig informasjon med meget liten skrift som er uleselig for de godt seende, hører jeg. Dere er ikke noe bedre i Fagbladet da det der er mye uleselig på farget bakgrunn. Hvorfor blir ikke vi synshemmede hørt? Er det fordi vi ikke er vørt?

God reise til Paradis Bay Evigheten! Det er lenge det, sa mannen som gjorde det til kunst å reklamere for flaskepant. Kloke mennesker er gode å ha. Når de samme kloke menneskene forteller om sine engstelser og mindre strålende sider, blir de enda bedre å forholde seg til. Det er en trøst at også kloke mennesker på mange vis er akkurat som deg og meg. Når jeg for eksempel våkner enkelte morgener, og dagen er så blank at den skjærer i øynene, da er det godt å vite at også kloke mennesker er matte i sjela. Og når uklare drømmer og halvtenkte tanker kverner rundt i ring – uten å komme noen vei, er det godt at også kloke mennesker er krøllete til sinns. Da kan vi møte blanke, nystrøkne mennesker i blanke og nystrøkne klær uten å bøye nakken og mumle: Unnskyld at jeg fins. For oss som er litt engstelige – særlig etter at det er blitt mørkt, fins det også trøst. Heller ikke forstandige og kloke mennesker står opp av senga hvis de hører en mann med trebein som går fram og tilbake på loftet. Nei, de blir under dyna og venter på at morgenlyset skal fjerne uvesenet. Akkurat som meg – og kanskje deg… For hvis vi går opp og ser etter, ville vi jo ikke se noen ting. Og når vi kommer tilbake i senga, og vi fortsatt hører mannen med trebeinet, så ville vi vite at det gikk en usynlig mann med trebein på loftet. Akkurat som om det er noe bedre å sovne til! Så jeg sier takk til kloke menn som trøster meg med sånt. Og som forteller om tegninger og streker på sin elskedes ansikt på en måte som gjør at vi ikke blir redde for å eldes. Og som får oss til å tro på at noen ganger er det all right, selv om vi har våre tunge stunder. Så tusen takk, Odd Børretzen, for at du var så klok, og at du tok deg bryet med å formidle din underfundige og lune klokskap til oss. Hils Joshua Slocum, som viser deg vei til utstikker 9 og sier: There you can stay. Jeg ønsker deg en god sistereis til Paradis Bay. PER FLAKSTAD

Kari Skartlien, 66 år

Fagbladet 12/2012 < 55

Sopp eller vei? Er det mulig å overbevise deg om at soppen bør stå i veien for veien?

Sopp i veien? Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

56 < Fagbladet 12/2012

Den lille, rare soppen fettkjuke har fått sine «15 seconds of fame». Det er fordi vi bare kjenner til tre steder der fettkjuke fins i Norge. Og på Romerike, ett av stedene den lever, skal det bygges en vei. Regnestykket er enkelt: Bygger vi en vei oppå soppen, dør den ut på ett av tre steder, og sjansen for at den forsvinner helt fra norsk natur, øker dramatisk. Men er det så farlig, tenker du kanskje? Det spørsmålet får vi ofte i Naturvernforbundet, og svaret er ja. Ikke overbevist? I valget mellom en vei og en sopp, er det ikke lett å formulere i et kort slagord hvorfor hensynet til soppen bør gå foran. Det krever en forklaring – og her gjør jeg et forsøk. Vi er avhengig av naturen. Det er lett å si, men vanskelig å tro på når det vi føler oss avhengig av i hverdagen er datamaskinen, bilen, ektefellen, pengene, kaffen og mobiltelefonen. En rik natur gir oss de tingene vi er enda mer avhengig av, men som vi ikke skjønner at vi savner før de er borte: Ren luft, rent vann, mat, medisiner, sikring mot ras og oversvømmelser, og materialer til hus og klær, for å nevne noe. Ta for eksempel elvemuslingen, en liten pusling som er truet av utryddelse, mye på grunn av den storstilte vannkraftutbyggingen vi har hatt her i landet. Elvemusling er

ingen delikatesse for menneskene; det er ikke derfor vi bør ta vare på den. Men den er med på å rense vannet i elva, og rent vann er vi avhengig av. Det er samspillet mellom artene, hvor hver og en har sin plass og funksjon, som står i fare om vi utrydder en av dem. Det er dette samspillet som gir oss ren luft, ren jord, rent vann og alt det andre vi trenger. Gitt at vi er enige om at mennesket er avhengig av en rik natur og sammenhengene i den for å overleve, hvordan sikrer vi den i

De fleste plante- og dyrearter er ikke nødvendigvis så sjarmerende vesener. Kanskje det føles trist å tenke på at det ikke lenger skal finnes pandaer, isbjørner, regnskog, pingviner og gorillaer, men hva med fettkjuka, krypsekkdyret, grå buktkrinslav og Lamprothamnium papulosum? Artene som er stygge, uformelige og små, og med navn bare en forsker kan elske? Disse er det lett å overse, men det er akkurat slik naturmangfoldet ser ut. Også de populære dyrene vi kjenner – som vi ser på tv og henger opp bilder av – er avhengig av disse

«Hvis ikke naturen kan gi oss vann, mat og medisiner – hvor skal vi da hente dette?» praksis? På engelsk kaller vi det «web of life» – livets nett. Det høres kanskje hippieaktig ut for mange av oss, men det er et godt bilde. Naturen henger sammen på så intrikate måter at vi ikke forstår halvparten engang. Det handler om hvem som spiser hvem, hvem som beskytter hvem, kort sagt hvordan vi alle er avhengig av mangfoldet. Dersom vi ikke vet hvordan trådene henger sammen, kan kutting av én enkelt tråd føre til at deler av nettet rakner og at nettets funksjon svekkes eller ødelegges.

mer ukjente slektningene, som aldri kommer seg på verken Discovery Channel eller Ut i naturen. Det er i tilsynelatende små spørsmål om veien og soppen vi avgjør om vi tar vare på naturen eller ikke. Det vil ikke dukke opp én eneste stor avgjørelse der vi får sjansen til å bestemme oss. Hvis det var sånn, kan det godt hende at mange hadde valgt rett. Men dessverre er det alle de tusenvis av små og store avgjørelser som tas hver dag, i kommuner over hele landet

Foto: Bjørn Frostad, Samfoto

Gjesteskribent

SJELDEN SOPP: Flere kjukesopper, som denne storkjuka, er på rødlista over utrydningstruede arter, en av dem står i veien for en planlagt veitrasé på Romerike.

risiko tar vi for oss selv. Hvis ikke naturen kan gi oss vann, mat og medisiner – hvor skal vi da hente dette?

og i lokalmiljøer over hele verden, som påvirker naturmangfoldet. Det er også de mange tusener av avgjørelser som til sammen har brakt oss dit vi er i dag: På kanten av stupet. Bare i regnskogen forsvinner det over 100 arter hver eneste dag, og vi aner ikke konsekvensene.

Forskerne sier vi står foran en utryddelse like stor og dramatisk som da dinosaurene forsvant. Den eneste forskjellen er at denne gangen må mennesket ta hovedskylden. Og det er vi som blir taperne. En fattigere natur er en farligere natur. Jo flere strenger vi klipper over i livsnettet, jo større

Å utrydde én plante eller et dyr er ikke nødvendigvis det samme som å utrydde bare denne ene arten. Det kan bety at vi tar med ti–tolv andre arter i samme gravemaskinskuffe. I skogene, der de fleste truede plantene og dyrene i Norge bor, forsvinner hele rekker av planter og dyr når de gamle trærne fjernes. Næringskjedene og sammenhengene er så spesialiserte at forrykker vi én ting, faller dominobrikkene. Det fins insekter som bare lever på sopper som bare lever på liggende, døde trær over en viss alder. Disse insektene er en del av det kompliserte mangfoldet. I 1969 fant den franske mikrobiologen Forel en sopp på Hardangervidda. Soppen er liten, klumpete, stygg og med en guffen farge, men det er herfra stoffet cyklosporin, som i dag brukes i medisiner som skal sikre vellykkede organtransplantasjoner, først ble hentet. Dette er et av mange eksempler på hvor mye vi kan miste ved å utrydde arter i naturen. Hva om vi hadde bygget veier over soppen og utryddet den før vi visste hvor verdifull den var? Fagbladet 12/2012 < 57

Foto: Oddleiv Apneseth

Oss

Jubilanter: Foran f.v. Agnes Ludvigsen og Kjersti Borge Aase. Stående fra v. Rune Landsvik, Do thi Hien, Harry Johannessen, Ørnulf Jensen, Torgeir Frøland, Åge Nilssen, Grete Haukås, Gilbert Mentzoni, Bjørg Teigland, Rune Norevik, Sidsel Dingsør og Per Krydsby.

Jubilerende bergensere

ALT MÅ STEMME: – Eg liker å arbeide med tal, og bruker den tida som trengs for at alt skal stemme, seier Aud Espe Haraldsen.

ARBEIDSGLEDE:

Aud Espe Haraldsen Konsulent ved økonomiavdelinga i Eid kommune

Etter 24 år i jobben trivst ho like godt både med arbeidsoppgåvene og kollegaene, Aud Espe Haraldsen. – Eg er veldig glad i tal, og arbeider gjerne lenge for at alt skal stemme, seier ho. Det skal ikkje vere ti kroner for lite eller for mykje til slutt. For at alt skal stemme på øret, må ho vere pirkete. Er det noko som ikkje stemmer, gjev ho ikkje opp før ho har funne feilen. – Hovudoppgåva mi er rekneskap, fortel ho. Aud arbeider med rekneskap for kommunen, Eid kyrkjelege fellesråd og Eid fjordvarme KF. Frå slutten av juni 2012 tok Eid kommune over føringa av rekneskapet til Selje kommune og Selje kyrkjelege fellesråd. 58 < Fagbladet 12/2012

Kommunerekneskapet skal vere ferdig og rapporterast innan 15. februar kvart år. Ein månad seinare er fristen for fellesrådet. Difor er det hektisk på økonomiavdelinga frå årsskiftet til midten av mars kvart år. Annan kvar månad må dei også levere momsoppgjer. Men ho trivst med tidsfristar, for ho likar å ha stort tempo, og det er kjekt å ha mykje å gjere, fortel Aud. For å kontrollere alle rekneskapa, må ho sjå på alle sidesystema; rekneskapet for barnevern, sosialtenesta, pleie og omsorg og skule må avstemmast opp mot hovudsystemet. – Viss alle sidesystema er rett førte, scanninga, fakturahandsaminga og dei manuelle bilaga rett førte og posterte, då unngår vi dei ti kronene i pluss eller minus, seier Aud. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto: Fagforbundet

Alt er på stell

Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst i Bergen har gjort stas på sine medlemmer med 25 og 40 års medlemskap i fagforening og LO. De som var til stede fikk utdelt nål, diplom og blomster. I tillegg fikk Kjersti Borge Aase gullnål og diplom Tekst: Ole J. Steen for å ha vært tillitsvalgt i 20 år. Gratulerer til alle.

Fagdag: Fagforbundet Vestfold tar i bruk humor også i omstillingsprosesser.

Humor i omstillingsprosesser To hundre ivrige medlemmer i Fagforbundet møttes til en felles fagdag i Tønsberg. Fagdager på tvers av yrkesseksjonene har blitt en tradisjon i Vestfold. Buktaleren Jan-Robert Henriksen var hovedattraksjonen, og temaet var betydningen av humor i omstillingsprosesser. – Budskapet var tydelig: Humor er

viktig også i omstillingsprosesser. Vi må tenke positivt. Det er nemlig bare du selv som kan gjøre omstilling ok for deg, sier Kari S. Bergkåsa, fylkesleder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst. – Det var mye latter i salen selv om temaet var seriøst. Vi fikk mange tankevekkere, sier hun. Tekst: Eddie Whyte

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Foto: Øyvind Svarstad

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

FN-kafé for barnebyen

Faglig og hyggelig pensjonistsamling Den årlige konferansen for pensjonisttillitsvalgte i Fagforbundet Oslo hadde blant annet Carsten O. Five som innleder om testamente og arv. Anne Hanshus fra Pensjonistforbundet fortalte om Fredericiamodellen i Danmark. I tillegg gjennomgikk de 28 deltakerne fra 15 forskjellige fagforeninger handlings-

planer med tips om aktiviteter, forberedelse til årsmøter i fagforeningene og informasjon fra Pensjonistforbundets landsmøte. Som vanlig var det en faglig, hyggelig og varierende samling som viste at det er mange pensjonister som har et høyt engasjement. Tekst: Anna Elisabeth Uran

Jubilanter i Drammen Fagforbundet Drammen, avd. 021 Seksjon kirke, kultur og oppvekst har hatt merkeutdeling for 25- og 40-årsjubilanter. Markeringen ble holdt i Folkets Hus i Drammen tirsdag 18. oktober. Tekst: Kari Ebbesen

Jubilanter: Liv Gjertsen (foran f.v.) Ellen Jordanger Ryghseter, Anita Brennsund, Arnhild Marit Hansen og Grethe Bjerknes Werner. Bak f.v.: Seksjonsleder Kari Ebbesen i SKKO og Elisabeth S. Arntsen, leder i avd. 021.

Hvert år arrangerer vi kafé i Myre bedriftsbarnehage i Vesterålen i forbindelse med FN-dagen. De 39 barna inviterer med seg foreldre, slekt og venner til ei koselig formiddagsstund. Inntektene går til barn i andre land, og i år hadde personalet bestemt at vi ønsker å støtte Fagforbundets barneby i Huambo, Angola. Seks av ti fast ansatte er organisert i forbundet. Vi fikk inn hele 21.600 kroner fra salg av kaker, lodd og produkter som barna har vært med på å lage. Alle kakene er det personalet som baker, og to av de ansatte har dessuten strikket barnelester og -votter som ble solgt til inntekt for barnebyen. Foreldre og personalet leverer én gevinst hver til loddsalget, og i tillegg får vi en gevinst fra de aller fleste bedriftene på Myre. Det er nok ikke lett å si nei når vi går runden med de søte små. Tekst: Eirin Hansen

Verneombudets dag Onsdag 31. oktober møttes 40 av 42 verneombud i Kragerø til en samling etter at kommunestyret 25. oktober vedtok innkjøps- og ansettelsesstopp. Hovedverneombudet orienterte om bekymringsmeldingen som er sendt Arbeidstilsynet, og rådmannen orienterte om kommunens økonomi. Den 31. oktober var også verneombudets dag, og den ble feiret ved at Fagforbundet spanderte marsipankake Tekst og foto: Gry E. Nilsen på oss.

Fagbladet 12/2012 < 59

Kryssord Hermod Vanadium

Innven-

dig

Svensk Stats bedrift 12-2011 by

Tall

Rabbel

Lettsindig

Ikke

Myldre

Tråkle Kåt Utsyn Bedrag

Kjører Gjenklang

Nitrogen

Våpen Påle

Leketøy

Beite

Gutte navn Drive

Svensk Imidlertid by

Lovbryter

Rogn

Hevn

Kry

Bar

Halte

Rydde opp Tekke

Oppdrette

Europeer Musikk-

verk

Artikkel Instru-

ment Nytte

Fiske utstyr

Portugal

Hest

Enslig

Observere Lindring

Fugl

Hunndyr

Moderne

Mehe

Juling

Enkelte

Preke

Lute Begynn-

Slepe

Ukjent

ende

Smiler Slagsted

Tall

Bar

Hvorvidt

Grov

Molekyl

Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 10. januar! Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Gretten

VINNERE av kryssord nr. 9

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 12/2012

Bort

Tokt

Avart

NAVN

Utarme Brenne

Innsmett

Våpen

Donerte

Løvtre

Galt

skap

Prise

Henstille

Jod

Mester-

B E T I I S K

L E I L S E N Y N E T Ø Y S M E T T E

B L S O T T L M A I L I G T A L T D D E K R U N N U B ÆR E E R I E V N

A A S T P P E I U R N A N N N T A E V L A S I L T N I G O K S K N T E E R

E N S E T U S

S Y T E

G P R A P T U S K R R I V R A E T S U T Æ P R A Å L I G G E D F S

U M B O K E S G R A A V N G E R U T S I V E

V E I L E Y D R E

A L G I D

E R I K

T Å K E L E G G E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Knut B. Carlsen 4551 Farsund Nina Megård 1481 Hagan Svein Erik Solli 8516 Narvik

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme Permisjon Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

241

Ø M E RK E ILJ

Trykksak

393

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Askeladden – Han var som Askeladden. Kom like fra vedboden og veikanten, men klarte likevel å målbinde prinsessen. Fordi han hadde tatt med seg alle de ønsker og krav som han fant hos sine klassefeller. Slik talte veteranen Gunnar Ousland om livsverket til Torbjørn Henriksen ved hans bisettelse i 1955. NKF-lederens gamle motstander fra splittelsesårene på 1920-tallet visste å berømme innsatsen til en av arbeiderbevegelsens aller betydeligste entreprenører for det den var verdt. Den gang visste alle hvem Henriksen var, mens et lite tilbakeblikk fra i dag bare kan gi en anelse om mannens utrolig brede virkefelt. Ikke bare livsverket, men også hans eget liv hadde noe eventyrlig over seg. Mens bergenske tjuagutter eller skårunger fra ishavet ble besunget ut for sine frodige gemytt, var n’Torbjørn kort og godt en vaskekte gategutt fra Sagene. På fabrikkene langs Akerselva i Kristiania fant han tidlig både skyteskår og krutt, og fikk snart kjennemerke i fagbevegelsen for sitt djerve humør og sin kjappe, ofte uvørne replikk. Det siste gjorde ham legendarisk på godt og vondt som dirigent på adskillige LO-kongresser. Med både mor og far som kommunearbeidere, måtte selvsagt Torbjørn ut i arbeidslivet lenge før konfirmasjonsalderen. Fra luking og planting på løkkene langs elva, kom han i formerlære på «Myrens» og på Spigerverket, før han fikk hyre på en hvalfanger på vei til Sør-Georgia og Antarktis. Hvalfangsten fra ei seilskute ble en hard skole, der kosthold og

han kommunefolkets fremste «byggmester». Det er nesten ikke tall på alle vervene han skjøttet, ved siden av sine tre tiår som nestleder og leder i forbundet. Under mottoet Uvitenheten – arbeiderklassens største fiende tok han initiativet til Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), som han drev igjennom på LO-kongressen. I en mannsalder satt han i LOBETYDNINGSFULL: Høvdingen Torbjørn Henriksen sekretariatet, og (1892–1955) ledsaget av Kong Haakon og ordnesten like lenge fører Brynjulf Bull ved Folketeatrets åpningsvar han med i den forestilling i 1952. Bak skimtes kronprins Olav. mektige samarbeidskomiteen mellom LO og DNA. sanitære forhold fikk flere av Og han var en av de viktigste armannskapet til å stryke med av kitektene bak valgseieren i 1935 tyfus underveis. som ga oss den første arbeiderEtter å ha overlevd sesongen, regjeringen av noe varighet. ble han gartner og parkarbeider Foruten AOF og arbeiderhøyi Oslo. Jobben i kommunen de skolen på Sørmarka, finner du de første årene besto i å være bjørnemest håndfaste byggverkene som passer på St. Hanshaugen, i et står igjen etter ham på Youngsmenasjeri av villdyr som var torget; i form av Folketeaterbygbyens stolthet rundt 1. verdensningen og Folkets Hus. Vi kan krig. Der rakk han å starte Parklike godt omdøpe torget til vesenets arbeiderforening, før han Torbjørn Henriksens plass. For sammen med sine revolusjonære hvem var vel Young? En spekukumpaner Eugen Johannessen og lant, en slavedriver og kjent som Einar Gerhardsen rakk å bli byens største horebukk. Og som kastet ut fra NKFs stiftelsesmøte. tilfeldigvis eide denne byløkka for I 1923 byttet Henriksen plass 200 år siden. med Gerhardsen som forbundets sekretær, og fram til sin død var Fagbladet 12/2012 < 61

Annonse

informasjon fra

Høytid for brann Adventstiden er en kald og mørk periode hvor vi henter frem lysene, tenner i peisen og steker og baker mer enn resten av året. Sammen med et høyere strømforbruk betyr dette økt risiko for brann i hjemmet. Brannvernforeningen melder om omtrent 50 prosent flere boligbranner i jule- og nyttårsuka enn resten av året. Det er flere ting du kan gjøre for å sikre boligen bedre, for eksempel å skifte batteri i røykvarslere. Husk at 1. desember er røykvarslernes dag. Det er en fin anledning til å teste at de virker som de skal. Les mer om enkle, men viktige regler du bør ha i hjemmet på lofavor.no, hvor du blant annet finner en enkel og effektiv beredskapsplan til hjemmebruk. Kilde: http://www.brannvernforeningen.no/ og lofavor.no

Tryggest i landet Det er ingen hemmelighet at våre medlemmer har landets beste innboforsikring – LOfavør kollektiv hjem. Så velkjent er det at konkurrerende forsikringsselgere gir opp når de forstår at de snakker med et forbundsmedlem tilknyttet LO.

Beredskapsplanen kan du laste ned på www.lofavor.no

Heldigvis slipper de fleste å oppleve det, men når uhellet først er ute, er det trygt å vite at skadeoppgjøret er av like høy kvalitet som resten av forsikringen. I denne utgaven av Informasjon fra LOfavør forteller Frank Dybvad om sitt skadeoppgjør. Som medlem i et LO-forbund har du allerede LOfavør Kollektiv hjemforsikring inkludert i medlemskapet. Forsikringen dekker hele husstanden, og dermed er nesten halve Norges befolkning forsikret. Ikke alle er klar over hvor godt forsikret de er. Ønsker du mer informasjon, ta en titt på www.lofavor.no. Send oss også gjerne dine kommentarer og gode historier til post@lofavor.no Med beste hilsen

Gerd Kristiansen

fakta

LOfavør Kollektiv hjemforsikring

Norges beste innboforsikring eies av forbundene og leveres av samarbeidspartner SpareBank 1 Forsikring. Den gir deg blant annet følgende fordeler: Alt innbo og løsøre i hjemmet ditt er forsikret. Ingen øvre forsikringssum. Typiske uhell dekkes.

Enkeltgjenstander er forsikret for inntil kr 300 000,Lav egenandel, kr 3000,-

Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg, er medlem av NJF, NLF eller er elevmedlem. Dersom to eller flere i husstanden din har LOfavør Kollektiv hjemforsikring, betaler du ingen egenandel ved skade på innbo.

Annonse

– Alt gikk kjempegreit. De kom allerede dagen etterpå. Etter et par dager var nesten alt i orden. Teppene måtte byttes, men sofaen kunne heldigvis renses. TV-en og stereoen måtte sendes bort for totalrens, så det tok litt lengre tid, forteller Frank. – De jobbet med nedvaskinga i en hel dag. Jeg så aldri en faktura for jobben, sier han. Men Frank fikk ikke slappet av så lenge i kjellerstuen sin. Et par måneder etter ble det oppdaget en lekkasje inne i betongveggen i huset deres. Et avløpsrør var lekk, sannsynligvis fordi en tidligere nabo hadde boret fast noen bademøbler i betongveggen på andre siden noen år tidligere. Eneste løsning var at betongen ble meislet opp for å finne og utbedre lekkasjen.

– Det så temmelig svart ut Da Frank Dybvad gikk inn i kjellerstuen sin på Flatåsen i Sør-Trøndelag en vårdag i år, fikk han seg en ubehagelig overraskelse. Hele rommet var dekket av et tjukt belegg med sot. Tidligere på dagen hadde feiervesenet vært innom for å feie pipa og Frank hadde stengt alle spjeld og luker slik han skulle. – Jeg skjønte jo at det var i forbindelse med feiinga at kjellerstuen ble dekket av sot, og ble ganske

fortvila. Det var itt no særlig, sier Frank. Soten hadde satt seg på alt. Sofaer, tepper, vegger, TV og stereo. Det var ikke noe poeng i å forsøke å vaske det bort. Frank er organisert i Fagforbundet og hans samboer er i Postkom. Dermed har begge LOfavør Kollektiv hjemforsikring. Frank ringte Sparebank 1 Forsikring og forklarte saken. Fordi begge har forsikringen, slipper de også egenandelen på 3 000 kroner.

– Badet vårt var nesten nytt, bare 3 og et halvt år gammelt, sier Frank. Alt måtte brytes opp. Det endte med en fullstendig rehabilitering og vi måtte bo på hotell i fjorten dager, sier Frank, som nok en gang måtte slå nummeret til forsikringsselskapet. – Servicen var like god som sist. Alt ble dekket, inkludert hotelloppholdet, forteller Frank. – Det snakkes jo mye om det på arbeidet, at ingen greier å matche forsikringen vi har gjennom LOfavør. Nå fikk jeg dessverre bevist det. Forsikringen var kjempegod. Men det visste jeg jo egentlig fra før.

Økonomisk rådgivning Det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. Høy befolkningsvekst og lav boligbygging presser prisene i været, samtidig som vi har historisk lave renter. Boligsparing for ungdom (BSU) er en super spareform for deg som er mellom 18 og 34 år. Her får du gode renter, samt skattefradrag på inntil 4 000 kroner i året om du sparer maksbeløpet på 20 000 kroner. Som medlem får du en god rentefordel på 0,25 prosentpoeng på toppen av den allerede høye BSU-renten du får hos vår samarbeidspartner SpareBank 1. For å opprette eller flytte en eksisterende BSU-konto, ta kontakt med din nærmeste SpareBank 1-bank.

Ferie Nordmenn reiser mer og mer, og vi bestemmer oss tidlig for hvor vi skal på ferie. Hele 7 av 10 planlegger lengre feriereiser i inntil et halv år i forveien. Da er det greit å vite at LOfavør har solide partnere som tar vare på dine feriereiser, både i inn- og utland. LOfavør Feriereiser gir deg 5 % rabatt på en rekke reiser. Les mer på lofavor.no Visste du at du som medlem får fordeler hos Rica Hotels og Nordic Choice Hotels? Hos Nordic Choice Hotels får du den beste tilgjengelige pris på overnattinger. Dette innebærer blant annet 20 % rabatt på alle kjedens norske hoteller. Hos Rica Hotels får du fast lavpris for dobbeltrom med frokost til 995,- fra fredag til mandag. SpareBank 1 leverer gode reiseforsikringer slik at du og familien kan være forsikret hele året, i hele verden.

De mest fornøyde kundene Norsk Kundebarometers siste undersøkelse viser at SpareBank 1 Skadeforsikring har landets mest fornøyde kunder. De er LOfavørs samarbeidspartner på forsikring. Undersøkelsen ble offentliggjort i mai 2012. På andre og tredjeplass kommer henholdsvis Gjensidige og If. Norsk Kundebarometer (NKB) er et forskningsprgram som gjennomføres ved Handelshøyskolen BI.

Kilde: Aftenpostens reiselivsundersøkelse og lofavor.no

Ring MedlemsTelefonen 815 32 600 - tast 3 så 2

lofavor.no

LOfavør Postboks 778 Sentrum,0106 Oslo

post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 12/2012

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 1

2. JAN

18. JAN

NR. 2

29. JAN

15. FEB

NR. 3

26. FEB

15. MARS

NR. 4

2. APRIL

19. APRIL

FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Tlf. mobil eller privat

Prosent

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Tlf. arb.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer Høgskole Universitet Lærling, gratis Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår Elever under 20 år (gratis) 1 VG1 VG2 VG3 Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1 VG1 VG2 VG3

Stilling

Tlf.nr.

01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/11

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/11

Underskrift

04/11

Dato

01/11

Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

Poststed

03/11

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2012

ved verving av 1 medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve og flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/11

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

✂

Etter jobb Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EVA KYLLAND

Omsorg på jobb og omsorg på fritida. For Lenette Bebe er det en livsstil å ta seg av mennesker.

Negler, hud og omsorg Lenette Bebe Alder: 46 år Jobb: Omsorgsarbeider ved Iveland bygdeheim og Evje sykeheim. Hobby: Hjemmebesøk med manikyr, hudpleie, fotterapi og frivillig på senter for rusavhengige.

66 < Fagbladet 12/2012

Lenette har tatt fram manikyrutstyret for å demonstrere teknikker i hvordan hun lager proffe negler. Kollega Amporn Stendal på Iveland bygdeheim skal snart glitre på fingrene. Når Lenette reiser hjem fra jobb, er det nettopp dette hun som oftest gjør. Hun pakker utstyr for manikyr, hudpleie eller fotterapi, for så å reise på hjemmebesøk til dem som ønsker det. Denne typen hobby krever kompetanse. Lenette ble ferdig utdanna som fotterapeut med stipend fra Fagforbundet i juni i år. Hun har en lang rekke kurs i å pleie så vel hud som negler. Det er mulig hun åpner en egen salong en gang. I mellomtida gjelder hjemmebesøk på fritida, bortsett fra en gang i måneden: Da stiller Lenette opp med hjelpende hender på SoN-senteret i Kristiansand, et senter for rusavhengige. På senteret gis det gratis tjenester, og Lenette stiller opp med fotterapi. – Jo da, det går litt i ett, medgir Lenette. Men det er ikke et problem. – Jeg trives med å være i aktivitet. Å møte folk gir meg energi, det gir meg et kick. Å møte mennesker på helt forskjellige plan

gjør at jeg forstår dem bedre. Aktivitetene utfyller hverandre, forklarer hun. Forskjellen på å tilby fotterapi i et senter for mennesker som har falt utenfor samfunnet, og på å stelle neglene til en brud foran bryllupet, kan vel knapt være større. Og nettopp dette, forklarer Lenette, gir et bedre utgangspunkt i det daglige omsorgsarbeidet på sykehjemmene. – Omsorgsarbeid er tøft. Vi knyttes til mennesker som faller fra. Å møte mennesker på andre plan er sunt. Det letter og utfyller det daglige arbeidet, men jeg lærer også mye på fritida som hjelper meg i jobben, sier hun. Mens herdemaskinen surrer over de nylakkerte neglene til Amporn, forteller Lenette at helsa er begynt å skrante. – For ei tid tilbake begynte arbeidet på sykehjem å gå ut over ryggen, og gjorde at jeg måtte redusere til 80 prosent stilling. Da kom ideen om å fylle opp resten av tida med fotterapi. Jeg trengte flere bein å stå på. Fra andre siden av bordet høres et langt «wow». Amporn har akkurat tatt hånda ut av maskinen til Lenette. Det glitrer i neglene på dagligstua i sykehjemmet.

B-Postabonnement

Foto: Anita Arntzen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har over 330.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

KLAR FOR JULAS BUDSKAP Torunn Sørensen (56) er diakoniarbeider ved Svalbard kirke. Nå i desember skal hun reise rundt til fangststasjoner, til Ny-Ålesund og Barentsburg for å formidle julas budskap i mørket på 78 grader nord.

All pages: