Foto: Scanpix
Foreslår pris til Eli Rygg – Vår alles kjære Eli Rygg fortjener Karl Evangprisen, mener Randi Strøm, leder for Seksjon helse og sosial (SHS) i Vest-Agder. Strøm har derfor foreslått henne som kandidat, og håper at det fører til økt interesse og satsing på rusomsorg, psykiatri og barnevern. Eli Rygg er mest kjent fra barnetv, men hun har i mange år også skrevet bøker og holdt foredrag om hvordan vi kan se og forstå barn bedre. Dessuten har hun i mange år arbeidet som miljøarbeider på et ungdomshjem. Hun har arbeidet med barn i snart 40 år. – I dette arbeidet har hun møtt utfordringer som rus, psykisk syke foreldre, vold og overgrep, sier
SHS-lederen i Vest-Agder som syns Eli Rygg har mye å gi de menneskene hun møter. – Jeg ønsker inderlig at hun får denne anerkjennelsen, sier Strøm. Karl Evang-prisen går til enkeltpersoner og organisasjoner som har gjort en stor innsats for folkehelsa og sosiale forhold som har betydning for denne. Prisen ble første gang delt ut i 1981. I fjor var det Landsforeningen for barnevernsbarn og Forandringsfabrikken som fikk prisen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN
Viktig kunnskap forsvinner VERDIG KANDIDAT: – Eli Rygg (bildet) er ærlig, tydelig, åpen og naturlig i møtet med andre mennesker, mener SHS-lederen i Vest-Agder.
Videreutdanning i kreftomsorg Helsefagarbeidere i Nordland har i høst fylt opp en klasse på 30 studenter som tar videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie. Det er Folkeuniversitetet i samarbeid med Nordland fylkeskommune som for andre gang tilbyr denne utdanningen. Fylkeskommunen ser behovet for økt kompetanse og har derfor sørget for at tilbudet er gratis. Utdanningen går over fire semestre med ti dagers samling og undervisning i klasserom hvert semester. Resten av undervisningen og oppgavearbeid foregår på nett. Folkeuniversitetet i Nordland har i samarbeid med NKS også gratis fagskoletilbud innenfor eldreomsorg, rehabilitering og KES psykisk helsearbeid.
Mona Jerndahl Fineide ved Høgskolen i Østfold, avdeling for Helseog sosialfag, har undersøkt hvordan personlig kunnskap blir ivaretatt i den psykiatriske behandlingen. Hun mener erfaringene fra den kliniske hverdagen til helse-
personellet i liten grad kommer med i standardiserte rutiner. – Den vitenskapelige kunnskapen er selvfølgelig et viktig, men den ikke-vitenskapelige kunnskapen er ikke mulig å standardisere, sier KES Jerndahl Fineide Sykepleien.
Tryggere hjemme Stadig flere eldre bor i egne hjem eller i omsorgsboliger. Blant mennesker over 65 år skjer seks av ti ulykker i eller nær hjemmet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener det ofte er lite som skal til for å bedre sikkerheten hjemme. De har derfor oppdatert brosjyren Trygghet i hjemmet for eldre. Nye temaer er blant annet el- og gassikkerhet. Her er informasjon om fallgruver og forBrosjyren fra DS B kan bestilles slag om tiltak utendørs og i alle gratis fra trykk sak@dsb.no ell KES lastes rom innendørs. er ned fra ds b.no.
32 < Fagbladet 9/2012