5 | 2023
04 Mobiliserer før kommunevalget
06
Fagbladets ti tips for en enklere sommer
21 Ber kommunene skjerpe kriseplanene sine
29 Posten feirer mangfold med regnbuebiler
30 Ansatte vil stoppe skyløsningen Helselogistikk
31 Oslo bevilger 175 millioner til kompetanseløft
62 Kronikk: Er jeg dum som valgte denne jobben?
76 Slik sjekker du hva kollegaene dine tjener
78 Hvor lang ferie kan jeg få, som kun jobber i helgene?
Møllergata 10 0179 OSLO
Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no
Send tips til tips@fagbladet.no
ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no
Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Forsidefoto: Werner Juvik
Kjærestene Øystein og Anniken eier sin egen bolig i et borettslag for utviklingshemmede. Bli med til «Felles framtid».
Fire av ti medlemmer i Fagforbundet har ennå ikke bestemt seg for hva de skal stemme ved høstens kommunevalg. Det kommer fram i en fersk medlemsundersøkelse.
Blant de som har bestemt seg, er partifordelingen ifølge forbundets analyseavdeling omtrent som før tidligere valg, men andelen usikre velgere har økt betraktelig. Før valgene i 2019 og 2021 svarte 30 prosent at de ennå ikke hadde bestemt seg for parti. I år har hele 40 prosent ikke tatt stilling. Ennå.
På pleiehjemmet «Slottet» har skeive fortrinnsrett.
– FØLTE MEG DUM
Men det var før Andry (62) fikk ADHD-diagnosen.
Det kan være ulike grunner til usikkerheten, men en av dem er nok bekymringen for egen lommebok, kombinert med skuffelsen over hittil manglende politiske løsninger på den såkalte dyrtida. Mange av Fagforbundets medlemmer opplever svært trange økonomiske tider uten særlig store utsikter til bedring. I den samme undersøkelsen svarer sju av ti at de uroer seg for økonomien, 13 prosent har bedt om hjelp til å klare nødvendige utgifter og 3 prosent har stått i matkø. Når årets relativt gode lønnsoppgjør ser ut til å bli spist opp av økte priser, er det betimelig å spørre om det virkelig er vanlige folks tur.
Partiene på venstresida, og Arbeiderpartiet spesielt, har gjennom sin lange historie alltid hentet velgere fra fagbevegelsen. Denne støtten kan de ikke lenger kan ta for gitt. De taper terreng, også blant dem de regner som sine egne. I 2021 endte imidlertid 80 prosent av medlemmene i Fagforbundet med å stemme rødgrønt. Hvor de usikre lander i år, gjenstår å se.
At så mange sitter på gjerdet, gir i hvert fall et håp for venstresida. Om de klarer å gjenskape tiltro og oppslutning, er det mange stemmer å hente «hjem».
Kampen om norske byer vil bli knallhard i kommunevalget til høsten. NTB har spurt Ap-toppkandidatene i noen av de største byene om hvordan de skal ta seieren.
TEKST: NTB
OSLO: RØDGRØNT VERSUS BLÅBLÅTT
Ap-byrådsleder Raymond Johansen i Oslo håper velgerne vil la alliansen Ap, SV og MDG, som har styrt byen siden 2015, fortsette ved makten. Ifølge en prognose fra TV 2 står det om ett mandat.
Johansens plan er å vise forskjellen på de rødgrønne og alternativet.
– Høyre går til valg på en gammeldags politikk hvor de vil rekommersialisere eldreomsorgen. 80 prosent av utgiftene på sykehjem, for eksempel, er lønn og pensjon. Da skal de konkurrere på lønn og pensjon, samtidig som vi skal rekruttere flere til å jobbe i omsorgsyrkene. Dette regner jeg med det blir tøff kamp om, sier han.
BERGEN: TRUER MED KOMMERSIALISERING
Også i Bergen er strategien å få fram forskjellene på Arbeiderpartiet og Høyre.
– De vil kommersialisere eldreomsorgen og kutte en halv milliard i kommunekassen med tilhørende kutt i velferdstilbudet til bergensere, sier byrådsleder og førstekandidat Rune Bakervik.
STAVANGER: LOKKER PÅ BARNEFAMILIER I Stavanger er Ap-ordfører Kari Nessa Nordtun populær, men ikke nok til å hindre at Ap stuper på målingene. Hun håper gratis SFO til alle førsteklassinger og sterk næringssatsing skal snu trenden.
TRONDHEIM: PRAKTISK PÅ SKOLEN Ap-ordførerkandidat Emil Raaen i Trondheim lokker med bedre skole dersom Ap beholder grepet de har hatt om makten i Trondheim to tiår.
– Vi skal ha en mer praktisk skolehverdag for elevene. Gjennom å sette av midler til utstyr, verktøy og kompetanse setter vi skolene bedre i stand til å gi gode og varierte tilbud til elevene våre, sier han til NTB. Hele, faste stillinger i eldreomsorgen og bedre tilbud til de eldre står også på plakaten.
TROMSØ: BEDRE FORMKURVE I NORD
I Nord-Norge gjør Ap det markert bedre enn i sør. Det skyldes særlig ordfører Gunnar Wilhelmsens Tromsø, skriver Johan Giertsen på nettstedet Poll of polls. Wilhelmsen nevner byvekstavtalen som en vinnersak. Nylig ble det kjent at regjeringen gir 1,6 milliarder kroner mer til kollektiv, vei og sykkelnett i byen.
Hva er din fanesak?
Vi må slutte å bare fokusere på vekt og tilnærme oss mat med glede. Jeg liker å kalle det matfrihet! Selv om mat kan være vanskelig for mange, skal folk ikke bli stående i restriktive dietter. Jeg snakker om dette ved enhver anledning og alle vil jo snakke om mat. «Burde jeg faste?» Det hører jeg ofte.
Hva er det som driver deg?
I tenårene fikk jeg en ME-diagnose. Jeg gravde meg ned i google og prøvde å gjøre meg frisk med kostholdsendringer. Det ble nesten litt sykelig. Det er mye feilinformasjon der ute. Alt blir svart-hvitt, bra eller dårlig. Sånn trenger du ikke å leve!
Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?
Jeg er en liten brikke i et stort puslespill. Men se på Helsekost Furuseth. Nå vet folk plutselig hva overspisingslidelse er og at det er en spiseforstyrrelse. Det er mange i helsevesenet som trenger dypere kunnskap om mat og spiseforstyrrelser, jeg gjør mitt beste for å bidra der.
NAVN: Ida Holm
ALDER: 30
JOBB: Klinisk ernæringsfysiolog med fire ulike arbeidsplasser
FAMILIE: Singel
TEKST: AGNES BRIDGE WALTON FOTO: KATHRINE GEARDKom deg helskinnet gjennom ferien med Fagbladets
Sol og is blir gris – men ikke hvis du på forhånd stikker pinnen ned i en cupcake-form.
• Skyll med saltvann! (Ferskvann kan gjøre det verre)
• Fjern brenntråder uten å gni eller å skrubbe. (Skrap med kredittkort)
• Så snart som mulig: Senk kroppsdelen ned i varmt vann (40–45°), og hold den der til smerten er borte (inntil 20 minutter)
Del en lime i to og dytt inn nellik-spikre. Plassér den i nærheten av deg selv.
• Ta sol-pauser.
• Bruk klær, hatt og briller.
• Bruk solkrem med minst solfaktor 30 som beskytter mot UVA- og UVB-stråler.
• Bruk en håndfull solkrem for å smøre hele kroppen
• Smør en halvtime før du skal ut – og flere ganger i løpet av dagen. Vær ekstra nøye med lepper, nese, øre og hals (og hodebunnen, hvis du har lite hår på toppen).
ao vr kn ik ided.
Slik lurer du unna verdisakene i en tom solkrem-flaske:
• Kom deg ut av sola!
• Ta en kald dusj!
• Smør deg inn med en rik fuktighetskrem og bodylotion flere ganger om dagen. (Naturellyoghurt skal visstnok også fungere utmerket.)
• Unngå sola i 2–3 dager etterpå.
i itr o så sit på tå ... k!
Pakk den lunkne drikken inn i et vått håndkle. Når vannet fordamper brukes energi, og drikken kjøles langsomt ned. Hold håndkleet vått helt til drikken har blitt kald nok.
Putt telefonen i en lynlås-pose. Det gir god beskyttelse mot sand, vann og annet søl (og berøringsskjermen funger helt som vanlig).
Kilder: Apotek 1, Aftenbladet, Dagbladet, Youtube, Vitusapotek, Boivila.com, Viivilla.no
HAR DU EN JOBB med pensjon i KLP? Da har du «offentlig tjenestepensjon», men vet du hva dette egentlig betyr for deg? Denne pensjonsordningen er nemlig en veldig bra ordning, og som har noen klare fordeler som er spesielt tilpasset deg som jobber i det offentlige.
Skulle du bli syk eller skadet, kan du har rett på uførepensjon og med et tillegg om du har barn under 18. Og det hele er en ferdig pakke som er fremforhandlet av partene i arbeidslivet. Denne kombinasjonen gir deg trygghet og forutsigbarhet til den dagen du selv ønsker å gå av med pensjon.
Om du logger inn på klp.no med bank-ID og sjekker pensjonskalkulatoren, så kan du bli bedre kjent med din pensjon. Hva får du i pensjon om du går av «som normalt»? Og hvordan blir pensjonen
påvirket om du tjener litt mindre eller går av litt senere? Det kan være lurt å sette seg litt inn i hvordan disse tingene påvirker pensjonen din, så du vet hvordan valgene du tar i livet kan påvirke pensjonstiden din.
Og du – uansett om du er ny i arbeidslivet, vel etablert, eller nærmer deg pensjonsalder, så finner du gode råd for økonomi og pensjon på klp.no.
Hilsen KLP, Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap
Snarvei til klp.no
Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap
Paramedic Trond Edvardsen er tillitsvalgt på ambulansestasjonen i Halden. Her har han jobba siden 1996, da kollegaene lå i dobbeltseng på nattevakt og delte på klærne. Det er særlig det gode miljøet blant de 35 ansatte som motiverer ham til å bli. I fjor passerte ambulansestasjonen 50.000 turer i året, ifølge Edvardsen, og akuttoppdragene øker.
1 3 2
AMBULANSEN
Bilen er hovedverktøyet vårt. Den er nødvendig for å kunne utføre jobben; å hente folk. Det hadde vært tungvint å bruke beina.
S 14
De ansatte på fødestua får hørselsskade av høye skrik.
S 18
Katja Regevik forsvarer gamle, omstridte symboler.
S 22
Fagbladet ble med på jobb: Slik arbeider en teatermaler.
RADIOEN
Det er via radioen vi får beskjed om alle utkallinger og hendelser. Uten den hadde det vært vanskelig å få gjort jobben.
KOLLEGAENE
Her representert ved Thomas Hagen. Vi har også faste makkere, noe som er viktig når det skjer noe kritisk, da må man være trygg.
S 26
Studie: Ansatte i åpne kontorlandskap er mer syke enn andre.
Alle» snakker om tilstanden i norske kommuners underjordiske infrastruktur. Forfallet er enormt. Etterslepet vil koste milliarder. Men få snakker om hvem som skal gjøre jobben. Hvem skal drifte nye anlegg for at du med den største selvfølgelighet skal ha vann i krana og avløp som fungerer?
Hvert år fram mot 2029 må det utdannes 134 nye driftsoperatører i kommunal vannsektor
– kun for å opprettholde dagens nivå. Det må inn 41 nye ingeniører og 37 sivilingeniører i året, men antallet går ikke opp. Det synker.
I vann og avløp i Ullensvang kommune sto en lærlingplass tom i vinter.
– Vi fikk ikke søkere i fjor, forklarer kommunalsjef for teknikk og miljø, Randi Karin Habbestad.
Men Ullensvang har et fortrinn: I denne kommunen finnes det i hvert fall lærlingplasser i sektoren. Det er det ikke overalt.
– Det er veldig variert mellom kommunene om de satser på å få lærlinger til vann og avløp,
bekrefter rådgiver i interesseorganisasjonen Norsk Vann, Ingrid Holøyen Skjærbakk.
Halvparten av kommunene rapporterer at de har utfordringer med å skaffe kvalifisert personell, ifølge en rapport fra Norsk Vann.
For Janne Rønning startet karrieren i kommunen ved en tilfeldighet da praksisplasser skulle deles ut på linja for kjemi- og prosessfaget på Odda videregående skole.
– Du burde «ta en for laget», sa læreren.
Begrunnelsen var at Janne hadde fått alle tidligere praksisperioder på kremplassen Boliden – sinkprodusenten i Odda. Alle ville dit. Praksisplassen i kommunen, den stod tom. Kanskje kunne hun ta en periode der, hun som hadde fått den beste plassen hver gang tidligere? Som sagt, så gjort.
Rettferdig, syntes Janne selv også. Ikke visste hun at det skulle bli framtida hennes.
– I dag kan jeg ikke tenke meg å jobbe noe annet sted, forteller Janne da Fagbladet møter henne etter tre år som fast ansatt.
TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK
«Jeg visste ingenting om å jobbe i kommunen.»
JANNE RØNNING, DRIFTSOPERATØR
Medelevene på Odda videregående skjønte ikke helt hva som hadde skjedd da de kom tilbake på skolen etter praksisperioden, og en begeistret kommunal driftsoperatørspire la fram presentasjonen sin. Samme dag tilbød kommunen henne lærlingplass. Den takket hun ja til på strak arm.
– Jeg visste ingenting om å jobbe i kommunen. Jeg hadde ingen aning om at det innebar masse kjemiprosess, ei heller alle de faglige utfordrin-
• Norske vannverk mister gjennomsnittlig en tredel av alt renset drikkevann på vei til forbrukeren.
• Investeringsbehovet er på 330 milliarder kroner de kommende 20 åra.
• Kommunene er pålagt omfattende nye krav til nitrogen- og fosforrensing. I 2019 tilfredsstilte færre enn halvparten av norske kommuner kravene i avløpsdirektivet.
gene driftsoperatørene løser før vannet kommer i krana til folk. Det er variert og omfattende. Vi har ansvar for 120 VA-anlegg, forteller Janne Rønning ivrig mens hun tar oss med til «sitt» vannverk – et av Ullensvangs vannverk som hun har ansvaret for.
Læretida ble avløst av fast jobb i 2020.
TAR VANN I KRANA FOR GITT
Kommunene møter beinhard konkurranse for å få tak i lærlinger. Store bedrifter i industrien og off shore kaster seg over de samme elevene fra kjemi- og prosessfaget som VA-sektoren i kommunen kunne trenge.
– De store arbeidsplassene er flinke til å reklamere for seg. De er synlige og velkjente. Alle kjenner til dem. Kunnskapen blant folk om VA-sektoren i kommunen og hva som gjøres der, er liten. Folk flest vet ikke hvor mange prosesser og arbeid som ligger bak reint drikkevann. De tar vann i krana for gitt, sier Rønning.
TILBYR TRYGGHET OG SPENNING
PLANLEGGER: Dagen starter med planlegging av vedlikeholdsoppgaver, men alltid skjer det noe uforutsett, som krever faglig dyktighet og kreativitet.
– Vi er på utdanningsmessene og viser fram utstyr til lekkasjesøk og slikt. Prøver å vise
VANN- OG AVLØPSSEKTOREN TRENGER FOLK
• Norske kommuner må rekruttere 37 nye sivilingeniører og 41 ingeniører hvert år for å opprettholde dagens nivå. Det går motsatt vei. Antallet ingeniører sank fra 254 i 2013 til 210 i 2020.
• Det er i dag totalt 3039 driftsoperatører i kommunal vann- og avløpssektor. Kommunene vil trenge 134 nye hvert år bare for å opprettholde dagens nivå. De trenger mange flere for nye prosjekter.
• Det er ingen egen utdanning for driftsoperatør i vann og avløp. Det nærmeste er kjemi- og prosessfaget på videregående. I tillegg rekrutteres nye operatører fra andre faggrupper som rørleggere.
• Det tilbys nå et nettbasert VA-studie på Fagskolen Innlandet over fire år, hvor man kan bli fagskoleingeniør.
mangfoldet og de mange spennende oppgavene i kommunen, sier hun.
Men det er ikke lett å kapre motivert ungdom.
– Det er ikke til å stikke under stol at de kan tjene mer i industrien. Selv om grunnlønna ikke er veldig forskjellig, så er mulighetene for godt betalte vakter og overtid høyere i industrien. Vi kan tilby trygghet, et supergodt arbeidsmiljø, varierte og spennende arbeidsoppgaver og god pensjon, men overfor nyutdanna ungdom så er det ikke det nødvendigvis det som vinner fram, sier hun.
For henne selv var trygghet viktig.
– Jeg har to unger og for meg er det alfa og omega å kunne komme hjem når de kommer hjem, forteller hun.
FAGLIG UTFORDRENDE
Janne Rønnings hverdag med vann og avløp starter gjerne med et planleggingsmøte, akkurat i dag avløst av et byggemøte om et nytt prosjekt, et høydebasseng. Deretter vedlikeholdsoppgaver. Ullensvang kommune er etter sammenslåingen med Odda, den største i areal sør for Trondheim. Her er et ledningsnett på 146.000 meter og nesten 120 VA-anlegg å ta vare på.
– Så skjer det alltid noe uventet, noe vi må rykke ut på, forteller hun.
Nå trenger hun kollegaer.
– Jeg ønsker meg motiverte lærlinger eller de litt eldre som er ferdig med tøffe vakter og overtid i industrien. *
miljø, Randi Karin Habbestad, gikk selv fra offshore til kommunal jobb. Det angrer hun ikke på.
Kommuner over hele landet sliter med å få ekspertise til å ta seg av vann, avløp og annen underjordisk infrastruktur.
– Her jobbes det med dataanimering, fjernstyrte biler, kjemiprosesser og teknikk. Det mangler ikke på faglige utfordringer og spennende lærlingplasser. Det er synligheten som mangler, sier rådgiver Ingrid Holøyen Skjærbakken i Norsk Vann.
Interesseorganisasjonen Norsk Vann jobber for vann- og avløpssektoren i norske kommuner. Det er en hjelpeorganisasjon for blant annet tekniske utfordringer og rekruttering.
– Hva må til for å få ingeniører og prosessteknikere til kommunene?
– Ja, hadde vi hatt svaret på det. Privat næringsliv og industri er råsynlige mens kunnskapen om kommunene er liten. Vi trenger rett og slett generell opplæring i befolkningen, sier Holøyen Skjærbakken. Hun er selv sivilingeniør og gikk til Norsk Vann fra stilling som avdelingsleder for kommunalteknikk i Nittedal.
– Rekruttering må på dagsordenen
Hun uttrykte jo bare følelsene sine, men hadde så høy lyd at vi jordmødre gikk ut fra fødestua med ringing i ørene.
Jordmor Ingeborg
Pedersen har jobbet på fødeavdelingen på Nordlandssykehuset i tolv år. Fødselen Pedersen forteller om, ligger flere år tilbake i tid, men har satt livsvarige spor.
– I dag, mange år seinere, hører jeg fortsatt dårlig på det øret som var vendt mot kvinnen, og når jeg møter kollegaen min, forteller hun det samme, sier Pedersen.
MASKINROM OG ROCKEKONSERT
Pedersens erfaring overrasker ikke yrkeshygieniker Lars A. Sæle ved Oslo universitetssykehus.
Tidligere i år fikk han en henvendelse fra verneombudet ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus, som ønsket råd om hørselvern. Flere ansatte hadde dessuten meldt om susing i ørene etter jobb.
Nå har Sæle kartlagt hvor mye støy jordmødre og barnepleiere utsettes for i løpet av ei vakt på fødeavdelingen. Kartleggingen er utført ved at to jordmødre og barnepleiere på hvert skift gjennom ti vakter, har hatt lydmålere festet til uniformen. Sæles målinger viser at jordmødrene og
STØYMÅLER: Yrkeshygieniker Lars A. Sæle har kartlagt støynivået barnepleiere og jordmødre utsettes for på fødeavdelingen på Ullevål sykehus. Resultatene viser at arbeidsgiver bør skaffe sine folk på golvet ørepropper.
barnepleierne på fødeavdelingen i gjennomsnitt utsettes for støy på 73 desibel i løpet av ei vakt. Merk deg ordet «gjennomsnitt». For mens den som jobber i et maskinrom utsettes for jevn støy i åtte timer, er variasjonen i lyden fra en fødende kvinne, stor.
Mye av tida ligger lydnivået under grenseverdiene som anses som hørselsskadelige. Men de blir også utsatt for støy som ligger langt over grenseverdiene.
I løpet av vaktene Sæle kartla, gjorde lydmålerne flere ganger utslag på over 120 desibel, noen ganger over 130 desibel. Det er på nivå med lyden fra en sirene eller en rockekonsert. Og en jordmor eller barnepleier er tett på lydkilden.
Hvorvidt lyd er skadelig og gir hørselsskader, kommer an på hvor lenge du blir utsatt for lyden, gjennomsnittlig volum og det høyeste lydnivået. Arbeidstilsynet definerer støy som «uønsket lyd» og deler den uønskede lyden inn i to grupper: Irriterende støy fra for eksempel ventilasjonsanlegg, og skadelig støy fra bråkete omgivelser.
Grensene for når støy i arbeidsmiljøet blir skadelig, deles inn i tre grupper, avhengig av arbeidsoppgaver. Jordmødre og barnepleiere hører ifølge Sæle hjemme i gruppe to: Miljøer hvor det er viktig å føre samtaler eller vedvar-
kvinner lager så mye lyd under fødsel at jordmødre og barnepleiere får hørselsskader, viser en ny rapport.FOTO: PRIVAT
ende høye krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet. Der skal støynivået ikke overstige 70 desibel.
PROPPER TIL BESVÆR
Ingeborg Pedersen kan huske at det for noen år siden var snakk om tilgang på ørepropper, men har aldri sett det på avdelingen.
– Det er mulig at det ligger ørepropper et eller annet sted, og at jeg bare ikke har sett dem. Men jeg kan heller ikke huske å ha sett noen av mine kollegaer bruke det noen gang. – Tror du det hadde hjulpet?
– Nei, jeg tror ørepropper kan skape en
130 dB Fødsel
uønsket distanse mellom oss og kvinnen og hennes partner. For hva er det vi signaliserer til den fødende hvis vi putter propper i ørene? At hun lager så mye lyd at vi ikke liker det? Lydene kvinnen lager forandrer seg underveis og viser oss hvor i fødselsforløpet hun er. Derfor er det viktig at vi bruker alle sansene våre når vi står i en fødsel. Når det er sagt: At jeg føler det sånn, betyr ikke at vi ikke burde brukt en form for beskyttelse av og til.
Nordlandssykehuset opplyser at de ikke har fått inn avviksmeldinger om «nevnte støy» under fødsler det siste året, og derfor ikke har iverksatt tiltak.
Det fins få store studier på støynivået jordmødre utsettes for under fødsel. Unntaket er en svensk undersøkelse fra 2014, utført av forskere fra Sahlgrenska akademiet ved universitetet i Göteborg ved en av Sveriges største fødeavdelinger. Studien viste at støy-
DILEMMA: Jordmor Ingeborg Pedersen er skeptisk til ørepropper og hvordan de kan påvirke kommunikasjonen under en fødsel. Men hun ser ikke bort fra at det tryggeste hadde vært å bruke det.
nivået i nesten halvparten av arbeidstida oversteg 80 dB. 55 prosent av de som deltok i studien opplevde en form for hørselsproblemer.
Funnene er nærmest identiske med Sæles.
– Resultatet av mine målinger viser tydelig at arbeidsgiver bør sette inn tiltak. Jeg vil foreslå at fødselshjelpere utstyres med ørepropper som demper lyd over et visst nivå, i dette tilfellet 60 dB, som tilsvarer lydnivået på en vanlig samtale. Dermed kan jordmødrene og barnepleierne føre en samtale med den fødende, samtidig som de skjermer seg mot skadelig, høy lyd, sier Sæle.
Ingeborg Pedersen meldte aldri fra om ringelydene hun fikk i øret etter den høylytte fødselen.
URSKRIKET: Skrik fra fødende kan komme over 130 desibel, men også det gjennomsnittlige støynivået under fødsel kan utgjøre en risiko for barnepleiere og jordmødre. Baby-skrik har en langt lavere frekvens og utgjør ingen fare for hørselen.
Hun har aldri oppsøkt lege, til tross for at hun har fått dårligere hørsel og er overbevist om at det har sammenheng.
– Vi jordmødre opplever nok urkvinnelyden som naturlig og noe som hører hjemme på ei fødestue. Dessuten tror jeg ikke lyden damene lager, er den som sjenerer oss mest. Den konstante bakgrunnsstøyen fra avsuget på lystgassen og fosterovervåkingen er mer plagsom.
– Hvordan føler du deg når du er ferdig med et skift på fødeavdelingen?
– Hvis du har stått med en fødende kvinne hele vakta, er du ganske sliten i hodet når du går av. Da er det sjelden jeg setter på musikk når jeg kommer ut i bilen. Som regel foretrekker jeg å ha det helt stille. *
Ørepropper må til for arbeidsfolk på fødestua, mener hørselsskade-ekspert Tron Vedul Tronstad.
Forsker og akustiker Tron Vedul Tronstad ved Sintef har doktorgrad i forebygging av hørselsskader.
Han er ikke i tvil om at støynivåene som er målt på fødeavdelingen på Ullevål sykehus kan gi hørselsskader.
– Å bli utsatt for et gjennomsnitt på 73 desibel gjennom arbeidsdagen er høyt, men skal være mulig å tåle, hvis du får hvile etterpå. Blir du utsatt for 120 og 130 desibel, derimot, er det fare for umiddelbar skade, sier Tronstad til Fagbladet.
Risikoen handler både om lydnivå og om at jordmødre og barnepleiere ikke kan velge avstand til den fødende.
HØRSELSEKSPERT MED
HELSETIPS: Forsker Tron Vedul Tronstad ved Sintef anbefaler ørepropper og hvile på stillerom til jordmødre og barnepleiere på landets fødeavdelinger.
– Avstanden til lydkilden er kritisk. Stemmene våre er kraftige når vi tar i, og hvis noen brøler eller hyler 30 centimeter fra øret ditt, kan nivåene bli ekstreme.
Tronstad mener to tiltak kan redusere faren: Ørepropper og nok hvile for ørene.
– Vi vet at totalbelastningen teller og at lyd blir mindre skadelig hvis eksponeringa deles opp. Derfor er det viktig at de ansatte har et stille sted å trekke seg tilbake til i pausene.
Det gjelder også på fritida.
– Hvis du har vært utsatt for mye lyd i løpet av arbeidsdagen, bør du droppe å gå på konsert samme dag.
– Vi kan ikke tillate at nazistenes tyveri av felles kulturminner forsøpler vår oppfatning av eldgamle tegn og symboler, mener museumsleder Katja Regevik.
Kunst, kultur og akademia blir stadig gransket etter tidsåndens standarder.
Anklager om kolonialisme, rasisme, diskriminering og stigmatisering står i dag sentralt når statuer og malerier fjernes eller vekker opphetet debatt, pensum kreves endret, filmer nektes vist eller ord byttes ut i bøker.
Også kulturhistoriske museer opplever at materiale de stiller ut kan være kontroversielt.
– Vi som museum har et samfunnsoppdrag og må tørre å ta de vanskelige diskusjonene. Det kan være krevende mange ganger. Vi kan ikke fjerne gjenstander eller misbrukte symboler, men vi trenger å opplyse om og diskutere dem, sier Katja Regevik.
Hun er avdelingsleder ved Tingvatn fornminnepark, som er en del av Vest-Agder-museet. Gravhaugene og steinsettingene på det gamle tingstedet stammer trolig fra jernalderen og folkevandringstida, altså de første århundrene av vår tidsregning. Deler av feltet kan være enda eldre.
– Vikinggrava som er inni den ene steinringen, antar vi er sekundærbruk av den. Altså at steinringen kom først, forklarer Regevik.
På Snartemosletta rett sør for Tingvatn ble det funnet en rekke mannsgraver rike på gods på ulike tidspunkter. Den siste graven ble oppdaget i 1933, og inneholdt blant mye annet et gulldekorert praktsverd og rester av mønstrede tekstiler fra folkevandringstida.
OMSTRIDTE TØYSTYKKER
Snartemosverdet har fått masse publisitet og ble fort kjent langt ut over landets grenser. De vevde tekstilbåndene, derimot, lå lenge stuet vekk i en skuff. Det skyldes at svastikaen eller hakekorset er et gjennomgående symbol i mønsteret. Dette og andre norrøne symboler ble som kjent brukt
«Det som er viktig å forstå, er at et hakekors i seg selv ikke har noe med nazisme å gjøre.»
KATJA REGEVIK, MUSEUMSLEDER
i propaganda for Nazi-Tyskland og av hjemlige nazister i NS. Og blir fortsatt brukt av nazister den dag i dag.
– Etter krigen snakket ingen om disse tekstilene. Man kan si de ble totalt kansellert, sier Regevik.
Hakekorsets betydning var redusert til nazistenes krig og grusomheter. Men for Regevik er det maktpåliggende at nazistenes bruk av felles kulturminner påvirker vår oppfatning av eldgamle tegn og symboler for alltid.
– Dette vekker alltid store diskusjoner og er materiale som må håndteres med varsomhet og respekt. Nettopp derfor er det viktig å vise fram
PIKKSTEIN: På Tingvatn kan Katja Regevik vise fram en ekte pikkstein eller fallosstein fra jernalderen. De tolkes som fruktbarhetssymboler.
disse tekstilene og sette dem i kontekst. Vi har brukt de siste ti åra på å løfte dem fram og forske på dem.
ANERKJENNELSE
Det handler også om anerkjennelsen av de mennesker som levde da tekstilene ble vevd. På 500-tallet visste de ingenting om nazismen, understreker hun.
– Vi må lage utstillingene for å forstå hvordan vi håndterer dette, og hvordan vi kan lære om fortida. Vårt oppdrag er å fortelle en større historie om gjenstander og bruk av symboler gjennom tidene. Det er vår plikt og vårt ansvar å ta opp
ubehagelige temaer. Symboler er en del av vår felles kulturarv. Nazi-Tyskland misbrukte svastikaen en kort periode og vi kan ikke gi nazismen eierskap til den, sier Regevik, og legger til:
– En gjenstand eller et symbol må eie sin egen historie. Vi kan ikke i etterkant tilegne dem egenskaper som de ikke hadde. De tilhører sin tid.
Tilbakeføring til opprinnelsen blir ikke lettere når nynazister fortsatt misbruker hakekorset. På 9. april for fem år siden ble det heist et nazibanner ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i Kristiansand. Et bygg som under krigen var Gestapos hovedkvarter og brukt som torturkammer. De tre mennene som sto bak ugjerningen, ble frifunnet fordi retten mente hakekors-banneret med påskriften «Vi er tilbake» ikke var en straffbar hatefull ytring.
Regevik synes dommen er uforståelig, men mener de ikke kan la nynazister styre museets historiefortelling.
VAKKERT: En kopi av Snartemosverdet finnes på Tingvatn. Under krigen forsøkte den tyske okkupasjonsmakta å få tak i sverdet, men det var gjemt bort.
Også i norsk kontekst brukte folk hakekorset som et lykke-symbol helt fram til krigen. I Setesdal, for eksempel, ble hakekorset brodert inn i dåpsluer.
Museumslederen tror mange frykter at det å vise fram tekstilene med hakekors, fremmer betydningen symbolet fikk under nazismen.
– Det som er viktig å forstå, er at et hakekors i seg selv ikke har noe med nazisme å gjøre. Det tyske naziflagget er et spesifikt hakekors på en hvit og rød bakgrunn, sier Regevik.
Hun mener krevende temaer og misbrukte symboler verken bør eller kan feies under teppet.
– Vi skal anerkjenne de horrible handlingene som skjedde. Men det er vi mennesker som gir makt til et symbol, og som kan definere hvilke tanker og verdier vi gir det, sier Regevik.
Hun trekker fram korset som eksempel.
– Det mange kristne bærer rundt halsen i dag, er jo egentlig et romersk torturredskap. *
* For de fleste kom det ut av det blå, at både buss, tog og båt blir gratis i Stavanger allerede fra 1. juli i år. Til og med bestillerselskapet Kolombus ble overrumplet da Ap-ordfører Kari Nessa Nordtun sendte ut pressemelding med det glade budskapet. Byen skal bruke 200 millioner kroner for at alle innbyggere i Stavanger skal få reise kollektivt uten å betale ei krone for det, ut 2024.
– Vi visste at flertallspartiene var opptatt av dette, men ikke at det skulle komme et vedtak med en slik tidsfrist, sier Kolumbusdirektør Edith Nøkling til Kommunal Rapport. Nå pågår det en intens utredning for å finne ut hvordan man skal skille mellom passasjerer bosatt i Stavanger, som skal reise gratis, og pendlere eller tilreisende, som altså fortsatt må betale.
* Får EU-kommisjonen gjennom sitt forslag til endringer i forordninger for vaske- og rengjøringsmidler, så kan det bli CE-merking av produktene renholdere bruker. Intensjonen er å forenkle og framtidssikre det eksisterende lovverket, skriver bladet Renholdsnytt. Når et produkt er CE-merket, garanterer produsenten at det oppfyller alle krav i alle direktiver som stilles til typen produkter. I tillegg foreslås digital merking og produktsertifikat for rengjøringsmidlene.
SKJERPES: «Mindre sannsynlig» sto det under overskriften «Flom, jord- og leirras» i Gjerdrum kommunes risikoanalyse fra 2019. Etter store og alvorlige hendelser som det store leirraset på Gjerdrum i 2020, skjerpes arbeidet med beredskapsplaner i de fleste kommuner.
Nesten alle kommuner har gått gjennom beredskapsanalysen sin, men i hver tredje kommune er analysen mer enn fire år gammel. Det holder ikke, mener Direktoratet for samfunnssikkerhet.
* Så mange som halvparten av norske kommuner opplyser at de har hatt alvorlige naturhendelser det siste året. Det har økt forståelsen for beredskap, men likevel sliter mange med å oppdatere beredskapsplaner og de såkalte ROS-analysene, som analyserer kommunens «risiko og sårbarhet». Det er blant funnene i årets kommuneundersøkelse utført av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
– Med hyppigere og mer alvorlige naturhendelser, vil beredskapen bli satt på prøve. Det er viktig at de jevnlig vurderer risikobildet og ny kunnskap, sier direktør i DSB, Elisabeth Aarsæther i en pressemelding.
Kommunene er lovpålagt å ha en ROS-analyse og oppdatere denne minst hvert fjerde år. Beredskapsplanen skal gjennomgås årlig.
Undersøkelsen til DSB viser blant annet dette:
• 99 prosent tilfredsstiller kravet om ROS-analyse og beredskapsplan, men i hver tredje kommune er den eldre enn fire år.
• 29 prosent har beredskapsplan som ikke er gjennomgått siste år.
• Det har blitt mer vanlig å inkludere samfunnssikkerhet i arealplanlegging.
• Forståelsen for beredskapsarbeid har økt, spesielt gjelder dette etter store hendelser.
Teatermaler Toril Skipnes fra Trøndelag teater går konsentrert rundt på et 6 x 8 meter stort maleri. Med malerkosten montert på et langt skaft maler hun rute for rute, kvadrat for kvadrat. I den andre hånden holder hun et ruteark med motivet på.
I teatersalen på Rosendal teater har Skipnes og teatermalerne Anita Gundersen fra Trøndelag teater og Camilla Lilleengen og Frode Holgersen fra Kilden Teater og Konserthus malt tre store malerier over åtte dager. Her er dørene er åpne, og publikum er invitert inn for å se hvordan malingen blandes, penselstrøkene strykes og hvordan bildene blir til.
Motivene er i forkant komponert av kunstneren Signe Becker.
Dette er hennes siste prosjekt som stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo. I prosjektet Over Ævne er det gamle tradisjonsfaget teatermaler blandet med samtidskunsten og er en del av
Trondheims internasjonale scenekunstfestival, Bastard.
Verket handler om prosessen og tiden det faktisk tar å lage et kunstnerisk verk.
– Vi begynner med blanke ark og stiller ut teatermalernes arbeid og prosess. Det er både et håndverk og samtidig et samtidskunstverk, forteller Becker.
Hun forteller at hun har vært fasinert av teatermalerne og maleriets rolle i teateret i lang tid og ville blande det gamle tradisjonsfaget teatermaler med samtidskunsten.
Over Ævne skal reise videre til Meteor Internasjonale teaterfestival i Bergen i oktober med de samme malerne. Motivene vil være nye og planen er å invitere flere teatermalere inn i arbeidsprosessen. På denne måten kan kunnskap deles og den yrkesfaglige kompetansen heves, fordi som i så mange andre håndverksbaserte yrker, kan teatermaler-kunsten bare læres gjennom erfaring.
– Det handler om en kunnskap som kun finnes i en hånd eller i en kropp, en kunnskap som ikke kan artikuleres, men som må læres gjennom
VED Å GJØRETEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD
Fire teatermalere, tre malerier og åtte dager i en stor teatersal på Rosenborg teater. Sammen er de en del av et performativt verk som skal vise fram en utrydningstruet håndverkstradisjon.Navn: Toril Skipnes Yrke: Teatermaler Bor: Trondheim
Jeg bruker følelser og synet. Det jeg føler av sorg og glede. Jeg er maler i sjelen.
TORIL SKIPNES, TEATERMALER
SAMARBEID PÅ TVERS: Det performative verket Over Ævne viste hvordan fire teatermalere fra to ulike institusjoner samarbeidet om å male tre malerier i en teatersal på Rosenborg teater i Trondheim.
BLANDING:
performative verktøy, gjennom gjøring, gjennom det praktiske og fysiske møtet med verktøyene og materialene, sier Becker.
I den store teatersalen er publikumsstolene ryddet vekk. Kaffe, kjeks, nistepakker og seigmenn står på et bord. Det er et jevnt sig av folk som kommer innom, noen flere ganger for å se utviklingen av maleriene.
Teatermalernes grand old lady, Toril Skipnes, har nesten 46 år bak seg i yrket, men noe lignende har hun ikke vært med på før.
Hun går fram og tilbake mellom lerret og malingsspann. Kikker på rutearket sitt, maler, tar en tur opp i stigen eller mesaninen for å få alt på avstand.
– Vi må finne de store linjene. Vi må forestille oss hvordan det vi maler ser ut på avstand. Det blir mange turer opp på mesaninen eller opp i stigen, sier Skipnes.
Hun har bakgrunn fra treårig benksnekker-utdanning ved malerlinjen på yrkesskolen, toårig interiørutdanning og masse kurs.
– Jeg er så gammel at jeg tok kurs for å få en utdanning som teatermaler. Det er ingen egen utdanning i Skandinavia. Vi er utrydningstruet, for det finnes ikke mange av oss.
Jeg har mye frihet. Det er godt å jobbe på et teater i et kunstnerisk miljø og få med seg det som foregår på scenen.
Det er alltid litt travelt, men jeg liker jo det også.
Teatermalerne må beherske mange ulike maleteknikker og stilarter og selv om yrket ikke har utviklet seg så veldig, har mer og mer teknologi kommet inn og truer med å ta over.
– Gode bilder og oppløsning konkurrerer jo litt. Slik er vi jo litt i faresonen, sier hun.
Den lange karrieren startet med et brev fra et søskenbarn som fortalte at det var ledig jobb som teatermaler ved Trøndelag teater. Utdanningen som benksnekker i Oslo gikk mot slutten og Skipnes søkte og fikk jobben i 1977.
Nestorene Anders Krigsvoll og Reidar Aspås tok henne imot, lærte henne opp og ga henne råd. Krigsvoll var en dyktig billedkunstner og en fremragende kolorist i tillegg til å være en svært god tegner. Aspås hadde sin bakgrunn som skulptør og tusenkunstner.
– De hadde ikke fordommer da jeg kom inn som ung jente og loste meg og andre unge gjennom ulike prosjekt. Vi hadde en minneutstilling med verkene til Krigsvoll for ikke så lenge siden.
Skipnes sier det er en utfordrende og spennende bransje å være i. Teatermalerne må prestere hele tiden og henge med og mestre det meste.
– Vi er sjelden i fokus og jobber langt fra scenen. Etter hvert som avdelinger slås sammen, blir vi plassert på verkstedet. Det blir jeg litt fornærmet over. Vi er veldig selvstendige og må kunne alt.
De fire teatermalerne har aldri malt sammen tidligere.
– Dette er et fantastisk prosjekt som virkelig løfter faget. Det er så viktig å møtes på tvers slik vi gjør her. Nå kan jeg se hvordan Toril og Anita gjør det og lære av dem. Det er artig, sier Camilla Lilleengen fra Kilden.
Lilleengen sier at hun synes de to fra Trøndelag teater har en egen human touch som skinner gjennom i arbeidet de gjør.
– Hver hånd har sitt utrykk. Følelsene kommer gjennom. Jeg kjenner godt igjen Frodes verk, sier Camilla og peker på makkeren fra Kilden, Frode Holgersen.
Selv om Anita Gundersen har jobbet sammen med Skipnes i 22 år og gått hva hun kaller Toril Skipnes-akademiet, føler hun seg fremdeles som en lærling.
– Vi må kunne lese farger, ha tålmodighet og jeg er veldig konsentrert når jeg holder på. Bruker kroppen mye når jeg maler, svinger på kroppen. Det er fysisk tungt. Nå er det heldigvis karbon i de lange male-stokkene, slik at det har blitt lettere.
DELER SORG OG GLEDE
Toril går rundt på verket sitt og maler en strek
her og noen linjer der med penselen festet på en lang stokk.
– Jeg bruker følelser og synet. Det jeg føler av sorg og glede. Jeg er maler i sjelen. Egentlig var drømmen å bli arkitekt. Jeg hadde sikkert trivdes som det også. Det er et fint yrke.
MODERNISERT UTSTYR: Arbeidet med å male rute for rute på enorme lerret er fysisk tungt. De tunge male-stokkene har blir lettere med årene og karbon har erstattet tre kobberstifter. Toril Skipnes fra Trøndelag teater i front og Camilla Lilleengen og Frode Holgersen fra Kilden Teater og Konserthus i bakgrunnen.
Yrkesbetegnelsen scenograf er et relativt nytt fenomen i teaterhistorien og har delvis tatt over etter begrepet teatermaler. En scenograf er ansvarlig for det visuelle uttrykket. Det finnes egne studier innen scenografi i Norge.
KILDE: UTDANNING.NO
Kunstnerinteressen kommer fra farmorens familie hvor mange var bygdekunstnere. Flere av dem snekret møbler og drev med dekormaling.
– Som barn merker man hvilke talenter man har. Jeg likte å tegne og satt mye og tegnet sammen med mine søstre og tegnesakene stod alltid framme på spisebordet.
Pensjonisttilværelsen vil hun helst ikke tenke for mye på.
– Jeg er redd for godstolen og iPad-en.
En ting har hun tenkt å ta med seg når hun slutter, som et minne fra karrieren. Det er en gammel malestokk med kobberstifter. Den var gammel allerede da hun begynte i yrket. *
Det er meir sannsynleg med eigenmeldt sjukefråvær på opne kontor. Det viser ei ny studie. Forskarane fann også at å kunne jobbe heime ikkje løyser utfordringar ved ope kontorlandskap.
TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD
Kor er det best å jobbe? Ope kontorlandskap? Eit fast stille og roleg cellekontor for fokusert arbeid? Eller kontorpulten heime der du slepp reising?
No har Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) gjort ei studie av sjukefråvær og kor folk jobbar. Eit av hovudfunna er at fleire som sit på fast plass i ope kontorlandskap melder seg sjuke. Samanlikna med dei som sit på einekontor.
STUDIE AV 4000 ARBEIDSTAKARAR
Forskar og stipendiat Randi Hovden Borge har saman med kollegaer studert kva kontormiljø folk jobbar i og eigenmeldt sjukefråvær. Studia er basert på landsrepresentative data frå SSB si levekårsundersøking om arbeidsmiljø og inkluderer over 4000 arbeidstakarar på kontor.
Rundt 45 prosent av dei i studia jobba på einekontor. Rundt 27 prosent jobba i ope landskap med faste plassar. Arbeidstakarane jobba både i det offentlege og det private.
Stami-forskarane fann at av dei i ope landskap, hadde 56 prosent hatt eigenmeldt fråvær i løpet av dei siste tolv månadene.
• Studia brukar landsrepresentative data frå Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø samla inn av SSB.
• Studia er gjort av Stami-forskarane Randi Hovden Borge, Håkon Andre Johannesen, Knut Inge Fostervold og Morten Birkeland Nielsen.
• Samanhengane er justert for kjønn, alder, utdanningsnivå, lederansvar, og andel arbeidstid ein bruker på kontorarbeid.
• Det fulle namnet på studia er: Office design, telework from home, and self-certified sickness absence: A cross-sectional study of main and moderating effects in a nationally representative sample.
Tilsvarande tal for dei på einekontor var 42 prosent.
– Etter justering for bakgrunnsvariablar som kjønn, alder og utdanningsnivå, hadde tilsette i ope landskap framleis signifikant høgare sannsyn for sjukefråvær enn dei på einekontor, seier Hovden Borge, som er stipendiat innan arbeidspsykologi.
I utvalet dei forska på, hadde både dei på einekontor og ope landskap tilgang på heimekontor.
Forskarane fann at det var rundt 20 prosent meir sannsynleg at ansatte i opne kontorlandskap hadde eigenmeldt sjukefråvær, samanlikna med dei på einekontor.
KORFOR ER DET SLIK?
Hovden Borge trur det er fleire grunnar til auka fråvær i ope landskap. Blant anna større smitterisiko:
– Det er også fleire moglege forklaringar knytt til arbeidsmiljø generelt. For eksempel rapporteres det om mykje støy og forstyrringar i opne kontorlandskap som kan gjere det vanskeleg å konsentrere seg. Dei aller fleste av oss ønsker å gjere ein god jobb. Det å bruke ekstra ressursar
på å utføre arbeidsoppgåvene sine i eit arbeidsmiljø som ein opplever at ikkje er lagt til rette for det, kan vere belastande over tid, seier forskaren.
Ho peikar vidare på at opne kontor er mindre private. Og at det kan vere at folk har lågare terskel for å vere heime når dei er sjuke. Fordi det kan opplevast som ekstra tungt å vere på jobb når ein ikkje kan skjerme seg. Eller for å ikkje smitte andre.
Stami-forskaren meiner det er lurt at arbeidsgjevarar er bevisst på at rimeleg kontorløysingar kan ha ein kostnad:
– For verksemder er det økonomiske aspektet veldig viktig. Arealet kan bli redusert for å spare pengar. Men om vi tek eit større perspektiv på det, er det også slik at ulike kontorløysingar legg opp til veldig ulike arbeidsbetingelser for dei tilsette. Mange rapporterer at dei syns det er meir utfordrande å jobbe i ope landskap. Det kan gje uheldig utslag, som eksempelvis sjukefråvær.
Hovden Borge meiner at noko av det viktigaste studia og anna nyare forsking viser, er at det er viktig at arbeidsgjevarane tenkjer nøye gjennom kva type kontorløysing dei tilsette vil trenge for gjere jobben på best mogleg måte.
I studia fann dei at tilgang på heimekontor ikkje gav mindre forskjellar i sjukefråvær mellom einekontor og ope landskap. I motsetnad til det dei venta.
– Om det er slik at ein opplever utfordringar i ope kontorlandskap, er det viktig at arbeidsgjevar og arbeidstakar jobbar saman for å løyse utfordringane. Funna i studia indikerer at tilgang på heimekontor ikkje nødvendigvis løyser utfordringar med ope kontorlandskap, seier ho.
Ein må med andre ord løyse problema der dei er.
– Sit ein primært på heimekontor fordi ein ikkje føler ein får jobba godt i ope landskap, er ikkje det nødvendigvis positivt. Det riktige er å adressere utfordringane i det opne kontorlandskapet. *
* Regnbuefargene har fått plass på to av Postens elbiler som nå ruller rundt i Oslo. De skal markere at Posten står for mangfold, fellesskap og kjærlighet.
I fjor ga Posten ut skeive frimerker i forbindelse med at det var 50 år siden homofili sluttet å være forbudt i Norge. I år vil bilene fronte Postens tydelige holdninger og standpunkt.
* Midt i mai vedtok Stortinget å grunnlovsfeste samenes status som urfolk gjennom endring i Grunnlovens § 108. Lovdatas grunnlovsversjoner ble oppdatert samme dag.
I tillegg til å grunnlovsfeste samenes status som urfolk ble uttrykket «den samiske folkegruppe» endret til «det samiske folk». Norge ratifiserte ILOkonvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990.
* 1150 skolebibliotekarer har samlet seg bak et opprop for statlig styrking av skolebibliotekene.
Stortinget skal etter planen vedta en ny opplæringslov før sommeren. I det nåværende lovforslaget gjør ikke regjeringen noe for å jevne ut forskjellene i bibliotektilbudet som skoler tilbyr elevene, mener initiativtakerne. Skolebibliotek er et viktig steg på veien for å klare å skape leselyst, sier de.
Et nytt prosjekt vil se på hvordan lokalsamfunn kan få redskap for å oppdage og håndtere barn og unges utfordringer tidligere.
* De nordiske landene er kjent globalt for sine velferdsstater. Likevel er antall barn og unge som faller utenfor skole og fritidsaktiviteter i Norge høyt, og antall henvendelser til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) øker.
Nå vil Kavlifondet og Centre for Evidence and Implementation (CEI) sette barna først, og fornye og forbedre innsatsen i tre lokalsamfunn. Samarbeidskommunene er Hå, Gjesdal og Gausdal.
Visjonen er å forbedre lokalsamfun-
nets innsats på en systematisk og langsiktig måte. Barna først! tar utgangspunkt i barnas behov og hele lokalsamfunnet som ressurs. Kommunene står sentralt, men frivilligheten og det lokale næringslivet er viktige aktører. Tanken baserer seg på at ingen tjeneste eller tiltak kan reparere en vanskelig barndom. Fremfor å sende barn unødig inn i spesialisthelsetjenesten, vil prosjektet sette barna først gjennom å gi lokalsamfunnet redskaper for å oppdage og håndtere utfordringer tidligere.
* De ansatte i Helse Sør-Øst ønsker å stoppe skyløsningen Helselogistikk. Det skjer etter at prosjektet vil koste en milliard mer enn planlagt. Men både Legeforeningen og Fagforbundet/LO ble ikke hørt av flertallet i styret. Helselogistikk skal registrere pasienter digitalt og gjøre det lettere å komme frem til rett avdeling på sykehus. I et styredokument kommer det fram at prosjektet vil koste 1,7 milliarder kroner. Prosjektet vil heller ikke føre til at helseforetaket sparer penger, i hvert fall ikke på en god stund.
– Kostnadene ved prosjektet overskrider de konkrete beregnede gevinstene de neste 8-10 årene. Det totale prosjektet framstår
* Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) anbefaler at det offentlige lagrer sensitiv informasjon på norsk jord. Dette gjelder datasenter og skytjenester av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. NSM tilrår at det blir opprettet regionale og lokale datasentre i Norge. Dette kom fram i NSM sin årlige trusselvurdering i mai. Fagforbundet mener det bør satses på offentlig eide og driftede skytjenester og datasentre for lagring av informasjon om norske borgere.
TERJE ROOTWELT, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I HELSE SØR-ØST
* Fagforbundet-medlemmer som har personalansvar for tre eller flere kan få et halvt års ledertreningsprogram, gratis. Til sammen 18 ledere får plass på ledertreningen, som har både fysiske og digitale samlinger. Det er nå åpnet for å sende inn søknad. Oppstarten er i oktober. Seniorkonsulent Marianne Darre fra AFF, som er en del av Handelshøyskolen, er faglig ansvarlig.
ikke lønnsomt i denne perioden. Det er klart problematisk og uheldig at dette ikke har vært kjent tidligere, sa administrerende direktør Terje Rootwelt til styret 11. mai i år, ifølge NRK.
Både Datatilsynet og ansatt-representantene i styret er i tillegg bekymra over at Helselogistikk vil sende pasientinformasjon til et amerikansk selskap. De frykter at sensitiv persondata ikke blir sikret godt nok og at informasjon om norske pasienter kan havne på feil sted.
Konklusjonen til helseforetaket er ifølge NRK at det «ikke er sannsynlig» at amerikanske myndigheter vil være interessert i eller få innsyn i norske pasientdata.
* Fagforbundet tilbyr sammen med Høyskolen Innlandet studiet Ledelse og digitalisering. Studiet har ei fysisk samling og resten skjer på nett. De fire emnene gir 7,5 studiepoeng hver: Digitale arbeidsformer i organisasjoner, Digital kommunikasjon og sosiale medier, Digital organisasjon og ledelse og Human Resource Management og digital transformasjon. Søknadsfristen er 15. juni og krav er medlemskap i Fagforbundet, generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Oppstart er august 2023.
«Det totale prosjektet framstår ikke lønnsomt i denne perioden. Det er klart problematisk og uheldig at dette ikke har vært kjent tidligere.»
* Høyres Erlend Svardal Bøe sier til VG at han vil stille strenge krav til helsepersonell med pasientkontakt om å vaksinere seg. Norge har et mål om en vaksinasjonsgrad på 75 prosent for helseansatte, men nå vil Høyre gjøre det påbudt. Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) understreker at det er et viktig prinsipp for regjeringen at vaksinering er frivillig.
* Norge har klart flest sykepleiere per innbygger av landene i OECD-samarbeidet. Organisasjonen som består av 36 medlemsland, presenterer i rapporten «Health at a glance» (2021) tall som viser at nordmenn er blant de aller best stilte i verden når det gjelder sykepleierdekning. Mens vi har 17,9 sykepleiere per 1000 innbyggere, har for eksempel Sverige 10,9 og Danmark 10,1.
* Eldreomsorgen i Oslo har vært gjenstand for mye kritikk den siste tida. Men byrådets bevilgning til et kompetanseløft er ikke svar på denne kritikken, hevder Marthe Scharning Lund (Ap) som er byråd for helse, eldre og innbyggertjenester:
– Satsingen er et svar på at vi de neste 20 åra blir flere eldre og færre i yrkesaktiv alder, samtidig blir de eldre sykere og kommunen overtar flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg har vi allerede i dag høy turnover,
mange ufaglærte i sektoren og mangel på søkere til stillinger. Eldreomsorgen skal ha høy kvalitet, da må vi satse på kompetansen til de ansatte, sier Scharning Lund.
Byrådet går fra å bruke ni millioner kroner på kompetanseheving i helse- og omsorgssektoren til 175 millioner kroner. Dette er ifølge Scharning Lund friske penger som tas av fjorårets overskudd på driften og økte frie inntekter. Pengene skal settes i et fond og fordeles over flere år.
* Flere forskningsrapporter de siste åra har vist at lesbiske, homofile, bifile, transog interkjønnpersoner (LHBT) føler seg diskriminert i møte med helsepersonell.
Å avvike fra normen er et tema som har vært læringskrav i helse- og sosialfagene siden 2019. Likevel er dette ikke nødvendigvis med i utdanningsinstitusjonenes studie- og emneplaner, viser en kartlegging fra Oslo Met i 2022.
Oslo bevilger 175 millioner kroner til kompetanseløft i helse- og omsorgssektoren.
For Marianne handler livet om å være i bevegelse - i ordets rette forstand. Bena hennes er alltid i aktivitet; på treningssenteret, på løpeturene og ikke minst når hun leker med barnebarna sine.
Når 56-årige Marianne Christiansen tenker tilbake på det siste året, kan hun fortsatt gjenkalle følelsen i bena. De var tunge som bly og gjennomslitne. Selv om det ikke var første gang hun opplevde problemet, slo det henne helt ut. Lysten til å trene ebbet ut, noe den treningsglade kvinnen likte dårlig.
- Det var spesielt på løpeturene mine, at bena fikk den tunghetsfølelsen. Så jeg fant på forskjellige unnskyldninger for ikke å dra ut, forteller Marianne, som har gjorde mye for å motvirke problemet.
Hun gjorde venepumpeøvelser for å holde blodomløpet i gang, satt med bena høyt og takket ja til alle de løsningene hun ble tilbudt. Men virkningen viste seg å være kun midlertidig.
- Jeg ble så skuffet, hver gang ubehaget kom tilbake. Det var noe skikkelig ”dritt”. Å være i bevegelse er jo et MUST for meg.
Selv om Marianne fortsatt tok en sykkeltur i naturen og trente styrke, ble hun nødt til å gire noe ned. Hodet ville, men kroppen kunne ikke.
En plantebasert løsning
Mariannes tunge ben fortsatte å plage henne. Hun var nær ved å gi opp - da hun kom over en annonse fra Wellvita.
- Jeg har tidligere hatt stor glede av et plan-
teekstrakt fra Wellvita. Det hjalp meg virkelig. Da jeg så at de også har et plantebasert produkt mot tunge ben, var jeg i ekstase. Det måtte jeg prøve! forteller Marianne.
I dag er det nesten 4 måneder siden hun mottok sin første pakke Venolet, og hun er veldig godt fornøyd med ingrediensenes virkning. Bena er tilbake i toppform og Marianne nøler ikke med å ta på seg løpeskoene.
- Jeg er tilbake hvor jeg var for noen år siden –bena mine føles lette igjen! Så mitt råd til deg som opplever tunge og trette ben, er å forsøke Venolet. Det har i hvertfall vært til kjempehjelp for meg… Hvorfor ikke for deg også, avslutter Marianne med et varmt smil.
Venolet er basert på: Rød vinrankeblad/kjerner, som bidrar til en god blodgjennomstrømning i bena, til en normal funksjon av venesystemet, blodårene og kretsløpet. To faktorer som motvirker opplevelsen av tyngde og tretthet i bena. Kan i tillegg forbedre hudens generelle utseende og redusere cellulitt.
Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende blodkar.
Furubarkekstrakt er gjenstand for forskning på virkeområdene.
TUNGE BEN
Følelsen av tunge ben merkes når vi går i trapper eller bærer tungt. Tunge ben forekommer oftere blant eldre og overvektige.
TRETTE BEN
Trette og slitne ben kan vi få når vi har brukt bena mye eller har stått lenge. Du kjenner det kanskje fra en lang arbeidsdag eller en shoppingtur.
Bestill i dag - få 50% rabatt
Prøv Venolet til halv pris for første pakke ved abonnement
Nå kun kr 199,(SPAR 200,-) Frakt kr 39,2 mnd forbruk
BESTILL HER:
SMS: VENOLET 15 til 2210
RING: 37 08 13 00
hverdager kl 8-16
WEB: wellvita.no
FORNØYDGARANTI
MERK!
Ingen bindingstid
Kan betales etter at varen er mottatt Engenes
“BENA FØLTES TRETTE, SLITNE OG TUNGE SOM BLY..”
SINGAPORE 194
JAPAN 193
SVERIGE 191
NORGE 189
USA 188
* Friheten til å reise hvor du vil er begrenset av hvilket pass du har i hånda. Noen gir deg grenseløs frihet. Med det norske, kåret til «verdens vakreste», på baklomma, kan du krysse grenser (visumfritt) til 189 av 227 destinasjoner. Etter pandemien, «de stengte grensers tid», hvor død, frykt og isolasjon satte verdensvandreren i lenker, ble menneskeheten i 2022 smittet av en ny sykdom. Reisefeberen. Etter nærmere to år med drømmereiser lå verden igjen for våre føtter. Men mange hadde i løpet av pandemien glemt passet i rumpetaska. Og utgåtte pass er like gyldig som toalettpapir. Nyinnkjøpte reisesandaler
MEXICO 161
RUSSLAND 117
KINA 81
CUBA 63
AFGHANISTAN 27
ble stående på stedet hvil i en evig passkø. Det ble hyttet med never, og folk så langt etter taxfreekvoter. De som fløy avgårde hadde flaks og satt med seterader aleine. Det papirløse samfunn (90-talls visjonen) var avhengig av lim og spesialpapir som ikke var å oppdrive. Myndighetene fikk sine pass påskrevet. Singapore har per i dag «verdens mektigste pass». Dokumentet fungerer nærmest som en universalnøkkel til 194 av 227 grenser. Men ... pass på å sjekke UDs reiseråd for sikre reisemål, før du sjekker inn bagasjen. Det kan fort bli tull om du ikke er påpasselig.
I DENNE SEKSJONEN:
S 42
Møt Jahn-Tore Fjeldstad – ombudet som helst vil bli overflødig.
S 48
Hva skjer med det gode lønnsoppgjøret? Spiser prisene opp alt?
S 58
Andry Tøgersen (62) fikk endelig diagnosen, og alt falt på plass.
S 64
Diana Abdi er stjernevikar i helsebemanningsbransjen.
* En vagabond er en evig omreisende/omstreifende person som ikke har noe hjem, men som reiser hvor vedkommende finner det for godt. Selv om vagabonder ikke har et fast hjem, regnes de ikke som hjemløse. Vagabondene var ofte kledt i uniformsjakker med mengder av medaljer eller skilt, så de klart skilte seg fra hjemløse. Filmverdenens mest kjente vagabond må være Charlie Chaplin. I stumfilmen Landstrykeren («The Tramp») fra 1915 spankulerer han på gentlemannsvis med sin karakteristiske bowlerhatt og stokk og prøver å tjene til livets opphold.
• Borettslag for utviklingshemmede i Stange kommune med ti beboere. Ferdigstilt 1. april 2016.
• 10,75 årsverk. 14 fast ansatte i ulike stillingsstørrelser, i tillegg til helgevikarer og ferievikarer.
• Privat initiativ fra foreldre, samarbeid med kommunen. Fikk støtte av Husbanken. Beboerne eier sine egne leiligheter.
• Navnet Felles Framtid henspiller på at beboerne skal bygge ei framtid sammen, bli hverandres familie.
• Beboerne og foreldrene møttes gjennom det private tilbudet Grobunn i Stange.
• Har en egen vennegruppe som står for ulike markeringer/fester i løpet av året.
Øystein Norstad (29) ber oss ta av oss skoa. Mandag er vaskedag. Vinylen skinner i den 50 kvadratmeter store leiligheten med takhøyde på fire meter, moderne innredning og gjennomgående lysinnslipp.
– Jeg kjøpte den for en og en halv million, tror jeg, sier Norstad.
– Vi trives her på Felles Framtid, legger han til.
Norstad har ni gode naboer i borettslaget der han og de andre utviklingshemmede eier leilighetene sine selv. Rundturen som omfatter soverom, bad og åpen stue- og kjøkkenløsning er fort unnagjort, mens Norstad forteller om hverdagen med jobb på Åkershagan opplærings- og aktivitetssenter i Stange. Her snekrer han fuglebrett, benker og bord for salg i butikken Ellemelle, vever tepper – et av dem henger på veggen ved
siden av sofaen – og så er det håndballen på Storhamar, da. En sjelden gang har han tid til å stikke innom barndomshjemmet.
– Jeg liker å være sammen med mine flotte foreldre, forsikrer han med et blikk mot mamma Merethe Klæboe, som har vært en av pådriverne bak bygningen vi står i.
– BEKYMRINGSFULLE UTVIKLINGSTREKK
Det tydeligste tegnet på at beboerne trives her er at de heller vil tilbringe tida i egen leilighet enn hjemme hos foreldrene, mener Klæboe.
Mange utviklingshemmede bor ufrivillig hjemme til langt opp i voksenalder. Boligmangelen i denne gruppa er stor og kun ti prosent eier sin egen bolig. Til sammenligning eier 80 prosent av den øvrige befolkningen hjemmet de bor i.
Reformer, utredninger og forankring i menneskerettighetene har ikke bidratt
til en bedre bosituasjon for utviklingshemmede i Norge.
Professor Jan Tøssebro har siden 80-tallet viet karrieren til samfunnsvitenskapelig forskning om funksjonshemning. Han har forsøkt å finne svar på hvordan det ser ut der politikken treffer bakken og mener utviklingen på mange områder har gått feil vei.
– Det har vært noen veldig bekymringsfulle utviklingstrekk. Det ene er boligøkonomien til utviklingshemmede: Økte husleier sammen med redusert eller totalt bortfall av boligstøtta, sier Tøssebro.
Bofellesskapene er også blitt større, stikk i strid med HVPU-reformen,
statlige og politiske føringer. Men på ett område går det riktig vei, ifølge professoren: Flere eier sin egen bolig.
– Fra staten legges det mer tyngde i de ordningene som har eksistert lenge, men som folk har vært utrygge på om er gode nok. Det foregår også en policyendring i kommunene. Mange kommuner tenkte at det å eie selv var å «snike i køen», mens de i dag i større grad ønsker eierskap velkommen. For noen er nok dette en måte å løse plassmangel på, sier Tøssebro.
SKEPSIS I KOMMUNEN
I borettslaget Felles Framtid har ti beboere realisert drømmen om å eie
«Det har vært noen veldig bekymringsfulle utviklingstrekk.»
JAN TØSSEBRO, PROFESSOR
SPREK ARKITEKTUR: De har lagt ned mye jobb, men i dag er foreldrene Pål Henning Berg og Merethe Klæboe glade og stolte over resultatet. Tre forslag kom inn i arkitektkonkurransen da Felles Framtid skulle bygges. Det var bred enighet om å gå for det som lå lengst unna institusjonsestetikken.
egen bolig, men ikke uten hindringer. Kommunens skepsis var en av dem. Åtte år skulle det ta fra ideen ble sådd til bygget sto ferdig 1. april 2016. På rådhuset i innlandskommunen kan kommunalsjef for helse og mestring Tove Nordli Selnes bekrefte at det regjerte en viss skepsis før første spadetak ble tatt.
– Dette var nytt, det var ikke mange andre som hadde gjort det før oss. Vi hadde ingen erfaring med det, forklarer hun.
Kommunalsjefen syntes også at prioriteringen av tjenestene ble etisk krevende: Så snart boligen sto der, hadde beboerne krav på kommunens omsorgstjenester.
– Mens andre med store behov kom lenger ned i en prioriteringsrekkefølge, sier Selnes.
Alle utviklingshemmede har krav på omsorgstjenester, uavhengig av hvor og
hvordan de bor. De som bor hjemme hos foreldrene, får ofte pleie av familien. Dermed er de ikke en utgift på kommunens helse- og omsorgsbudsjett. Noen av disse står i kø til å få leilighet i et bofellesskap.
– Hvordan opplever du at Felles Framtid fungerer i dag?
– Min oppfatning er at det fungerer veldig bra. Jeg oppfatter at de som bor der er fornøyde, samarbeidet med foresatte og verger fungerer bra, og jeg oppfatter at det fungerer bra for de ansatte, sier Selnes.
Hun avviser ikke at kommunen vil ta større del i denne typen prosjekter i framtida. Men enn så lenge må initiativet komme fra og jobben gjøres av foreldrene.
– Det som er viktig for kommunen er at vi er delaktig i prosjektet, slik at vårt ansvar som arbeidsgiver blir ivaretatt. Leie eller eie er ikke viktig for oss. Det
• Det finnes flere eksempler på kommuner som har tilrettelagt for at utviklingshemmede skal kunne eie sin egen bolig. I Tromsø har de fra 2015 bygd boligklynger, der det er selveierleiligheter for denne gruppa.
• I Trondheim var det også et initiativ fra foreldre som fikk kommunen på banen med formål om å eie.
• I Bergen vedtok bystyret Boligløftet i 2020. Det skal etableres rundt 130 boliger for utviklingshemmede de nærmeste åra, noe kommunen regner med at vil fjerne boligkøen for denne gruppa. Kommunen samarbeider med utbyggere og foreldre.
• I Stjørdal har kommunen ganske nylig bygd et leilighetsbygg hvor beboerne kjøper seg inn i et borettslag. Flere utviklingshemmede har dessuten kjøpt leiligheter i ordinære leilighetsbygg og får tjenester av ambulerende team.
• I Brumunddal flytter sju utviklingshemmede inn i et splitter nytt borettslag i juni. Dette er finansiert ved at hver beboer har fått startlån fra Husbanken sammen med et tilskudd som følger med dette. I tillegg har prosjektet fått et lite kommunalt tilskudd og beboerne har noe egenkapital. Prosessen ble starta i 2020. Foreldrene gjorde avtale med en utbygger som hadde en tomt. Interessen for å besette stillingene har vært stor: 178 søkere på 19 stillinger.
KILDE: SINTEF-RAPPORT, 2021 OG ESTEN HELSØ (BRUMUNDDAL)
«Å eie bolig betyr at sønnen min ikke kan tvangsflyttes til et annet bofellesskap.»
MERETHE KLÆBOE, MOR
• Vær utholdende og tålmodige. Ikke gi opp, selv om dere møter motstand.
• Det er ikke økonomien det står på, men engasjementet.
• Få politikerne på laget. En mors tale til kommunestyret ble utløsende for støtten til Felles Framtid.
• Kommunen må godkjenne prosjektet og være med som byggherre hvis dere skal få tilskudd fra Husbanken.
• Tenk praktisk: Sett i bakspeilet skulle de ansatte ønska seg større plass, et møterom, blant annet, og foreldrene ønska seg litt mer lagringsplass i leilighetene. (Men dette er småpirk.)
er kvaliteten på tjenestene, boligen, og gode arbeidsforhold for våre ansatte vi er opptatt av, poengterer Selnes.
Aprilsola tar forsiktig tak i de store vindusflatene i fellesrommet på Felles Framtid. Avdelingsleder Marthe Thorsen Lande ser mot hagen. Bare litt tålmodighet nå så kan de sitte ute og føle at de har et forsprang på ferien. Lande har jobba her siden bygget sto ferdig. Hun syntes det var inspirerende å være med på å starte noe nytt. Det var hun ikke alene om. Over 100 søknader
kom inn på de rundt ti stillingene i 2016. Selv om oppgavene til de ansatte er de samme som i en kommunal bolig, er likevel Felles Framtid litt annerledes. Noe av det de har lagt vekt på er balansen mellom beboernes alenetid og det å dyrke fellesskapet. Beboerne rullerer på å lage mat, og med langbordet som midtpunkt i fellesrommet fungerer måltidene som magneter på dem som bor her.
Henning Hansen er en erfaren helsefagarbeider. Han har jobba i andre bofellesskap der fellesskapet nesten har vært fraværende.
– Mange steder er brukerne mest på sitt eget rom. Miljøet blir veldig bra her, når alt er bygd rundt måltider, det å kunne drikke kaffe og se på TV sammen, sier Hansen.
Også de ansatte nyter godt av fellesskapstanken. De jobber tettere på hverandre, forteller helsefagarbeideren.
– Her er hele gjengen sammen, sier Hansen om hvordan ansatte og beboere forholder seg til hverandre.
– TRENGER IKKE VÆRE RIK
Det er flere av de ansatte som har jobba her siden åpningen i 2016. Men i åtte år
før beboerne kunne invitere til innflyttingsfest la foreldrene ned et nitid arbeid. Da de fikk kommunen med på laget, åpnet muligheten seg for å søke støtte fra Husbanken som ga lån og tilskudd til å oppføre bygget. Lånet ble overført på beboerne da borettslaget sto ferdig. Det var en forutsetning at den økonomiske belastningen ikke var større enn at de kunne håndtere det.
Et annet viktig prinsipp er at kun konsumprisindeksen ligger til grunn for verdiøkningen, slik at andre med utviklingshemming har råd til å kjøpe seg inn hvis noen må selge.
Interessen for bygget har vært stor, og i kjølvannet har det vært mumlet om «sniking i køen» og «rikmannsprosjekt».
– Det er det ikke, sier Merethe Klæboe bestemt.
Styreleder og pappa Pål Henning Berg forteller at byggeprosessen har vært
• Gi lån til kommuner og private aktører som skaffer utleieboliger for vanskeligstilte.
• Gi lån og/eller tilskudd til kommunen ved etablering av omsorgsboliger til leie eller eie.
• Kommunen kan også etablere borettslag og selge ut boligene. I tillegg til investeringstilskudd til kommunen kan Husbanken da gi lån til borettslaget (fellesgjeld). Om kommunene i tillegg gir startlån og eventuelt kommunalt boligtilskudd, kan utviklingshemmede med lave, men stabile inntekter få mulighet til å eie sin egen bolig.
KILDE: HUSBANKEN
«Mange steder er brukerne mest på sitt eget rom. Miljøet blir veldig bra her.»
HENNING HANSEN, HELSEFAGARBEIDER
krevende, men at det ikke har vært økonomiske muskler som har ført dem i mål.
– Engasjementsmessig må man være
• Artikkel 19 i FN–konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne fastslår at statene har plikt til å sikre at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de vil bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform».
• I november i fjor kom en ny stortingsmelding: St.meld. 8 «Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett». Her refererer regjeringen fra Hurdalsplattformen; de vil at flere skal få mulighet til å eie eget bosted. Og: «Personar med utviklingshemming skal ha like moglegheiter til å flytte ut av familieheimen når dei blir vaksne, til ein god bustad dei har valt sjølv. Regjeringa vil at det skal vere mogleg for fleire å eige sin eigen bustad.»
ressurssterk, men du må ikke være rik for å ha engasjement, sier Berg.
Han mener Felles Framtid burde inspirere flere i Kommune-Norge.
– Hadde jeg vært kommunen, ville jeg hatt mange flere sånne prosjekter. Da kunne jeg brukt pengene på andre prosjekter enn å binde kapitalen i svære bygg som koster en del å vedlikeholde.
Bygningen er nå borettslaget sitt ansvar. Kommunen står kun for tjenestene til beboerne.
EN BEKYMRING MINDRE
Å bekymre seg for barna er alle foreldres lodd, men for mødre og fedre til barn med utviklingshemming ligger bekymringen som en konstant grunntone gjennom livet. Borettslaget har gjort den litt svakere.
– Å eie bolig betyr at sønnen min ikke kan tvangsflyttes til et annet bofellesskap, fordi kommunen mener det er hensiktsmessig eller som noen sier, at de skal «optimalisere tjenestetilbudet». Hva nå enn det måtte innebære, sukker Klæboe.
– Jeg vet at han får lov til å bo her så lenge han kan.
Mestring, selvfølelse og trygghet er andre ord hun bruker for å forklare hva det innebærer for sønnen Øystein å eie boligen sin.
– Og så er vi beskytta på den måten at
hvis det skal komme inn noen andre her, så skal det være av samme karakter og funksjonsart. Det er nedfelt i borettslagets vedtekter. Det kan for eksempel ikke flytte inn noen med rusproblemer. Dette skaper forutsigbarhet, sier Berg.
Ute i hagen løfter Merethe Klæboe på en krukke og lar vannet renne ut. Snart skal livet bryte opp i det lille drivhuset som hagegruppa har sørget for. Helt fra starten har samarbeidet mellom ansatte og foreldre vært tett. Det har vært positivt og av stor betydning, mener Marthe Thorsen Lande.
– De kjenner barna sine best, sier avdelingslederen.
På innsiden trekker beboerne ut av leilighetene og inn i fellesrommet. En liten gjeng setter seg rundt langbordet med helsefagarbeider Henning Hansen. I et hjørne av sofaen tar Øystein Norstad et godt tak rundt kompisen Tord Ringnes.
– Han har jeg kjent i 25 år, siden barnehagen, forteller han.
Gjengen rundt spisebordet er på god vei gjennom brødskivene når Olav Bugge Bakken avbryter:
– Det er helt greit at dere intervjuer meg!
Bakken er også i mediebransjen, kan han fortelle, og har dessuten mye å formidle om livet her i Felles Framtid.
KJØKKENGROOVE: Måltidene er et høydepunkt.
– Men det viktigste er kjærligheten, da, oppsummerer han om stedet der han bor – en taggete huskropp som stikker selvsikkert opp av jorda i et ellers anonymt norsk byggefelt. *
• Rundt 20 prosent av de voksne (over 18 år) utviklingshemmede bor hos familien. Andelen som blir boende lenge hjemme er betydelig større blant barn av personer som har innvandret til Norge.
• Eierandelen blant utviklingshemmede ligger på rundt 10 prosent, ifølge den nasjonale strategien for sosial boligpolitikk. I resten av befolkningen ligger eierandelen på rundt 80 prosent (SSB).
• Med HVPU–reformen fra 1991 ble utviklingshemmede flyttet fra institusjonene og til alminnelige boliger.
• Trenden de siste åra er at bofellesskapene blir større. Jan Tøssebro gir eksempler på opp mot 25 beboere. Dette
er stikk i strid med intensjonen bak reformen, statlige og politiske føringer.
• Utviklingshemmedes boligøkonomi er sterkt forverret de senere år. Husleia har omtrent doblet seg siden 2001 (i faste priser), mens bostøtten nærmest er faset ut, ifølge Tøssebro.
I 1994 mottok rundt 85 prosent bostøtte, mens det i 2021 er redusert til godt under 20 prosent. Summen de mottar er også mindre.
• En betydelig andel av utviklingshemmedes inntekt går til å dekke boligutgifter. Om lag 40 prosent av inntekten (trygden) brukes til å bo. SSB definerer en «høy boutgiftsbelastning» til mer enn 25 prosent av inntekten.
KILDER: «ALLE TRENGER ET TRYGT HJEM. NASJONAL STRATEGI FOR DEN SOSIALE BOLIGPOLITIKKEN (2021–2024)», RAPPORTEN «UTVIKLINGHEMMEDES BOSITUASJON 2021» OG ARTIKKELEN «TRENDER I UTVIKLINGSHEMMEDES BOSITUASJON, 1994–2021»
TOVE NORDLI SELNES, KOMMUNALSJEF FOR HELSE OG MESTRING
«Dette var nytt, det var ikke mange andre som hadde gjort det før oss.»
NAVN: Jahn-Tore Fjeldstad
ALDER: 46
FAMILIE: Kone, barn og en aldrende fuglehund
YRKE: Nav-ombod
AKTUELL: Agder har landets
førebels einaste Nav-ombod men
snart kan eit nasjonalt ombod kome på plass.
Eg venta i alle fall tre månader for lenge med å gå til legen. Eg hugsar legen vart likbleik under undersøkinga. Det var like før organsvikt, seier Jahn-Tore Fjeldstad.
I 2006 var han i slutten av tjueåra og student i heimbyen Tromsø. Brått og uventa skulle kursen framover i livet bli staka ut.
Ambulansen var ikkje tilgjengeleg, så Fjeldstad fekk beskjed om å ta seg til sjukehuset i drosje. Men han var student, og ganske blakk, så han tok bussen. På vegen stakk han innom jobben for å beklage fråværet. Da han endeleg kom fram, var det like før leiteaksjonen starta.
Etter open hjartekirurgi vart Jahn-Tore tidleg utskriven frå sjukehuset. Med ny kunstig hjarteklaff og samansydd brystkasse.
– Dei neste seks vekene skulle eg verken sitte i bil eller buss, for om det vart bråbrems hadde brystkassa og organa mine blitt knust.
Problemet var at fastlegen heldt til på den andre sida av øya. Legen skreiv i sjukmeldinga at han ikkje hadde møtt opp, men var nyleg utskriven frå sjukehuset. Nav avslo søknaden om sjukepengar.
For fyrste gong i livet hadde Jahn-Tore lagt opp litt sparepengar. Dei vart det fort slutt på. – Eg møtte opp på Nav for å forklare. Eg heva stemma og var frustrert – eg hadde jo ikkje pengar igjen. Da fekk eg beskjed om at eg skulle roe meg ned, «ikkje kom hit til oss med den tonen». Eg har tenkt mykje på korleis det kjendest når ein av brukarane eg jobbar med blir skulda for å vere vanskeleg eller til og med trugande.
Med erfaringa frå sjukdomsperioden fersk i minnet, og etter ein kort periode som tilsett i Pasientreiser, søkte Fjeldstad jobb i Nav.
– Eg liker visst å jobbe i utskjelte organisasjonar, ler han.
Fjeldstad «stortreivst» i mange år i Nav Tromsø med ein sjef som hadde fokus på respekt for brukarane. Men den tidlege entusiasmen for å finne gode løysingar for folk i vanskelege livssituasjonar, vart etter kvart erstatta med motløyse.
– Arbeidet vart meir og meir spesialisert for at vi skulle få behandla søknadane raskare. Vi skulle berre uttale oss om vårt ytingsområde, og spesialiseringa gjorde det vanskelegare å hjelpe brukarane.
Sommaren 2021 fekk Demokratane i Agder,
TEKST: AGNES BRIDGE WALTON FOTO: KJELL INGE SØREIDE– og så miste jobben.
REKLAME: Fjeldstad brukar jakka for å vise at han finst når han er ute blant folk eller, som her, når han er på Stortinget for å snakke med politikarar.
med Vidar Kleppe i spissen, gjennomslag for eit krav dei hadde fremma i årevis: Ved hjelp av litt politisk hestehandel i budsjettforhandlingane fekk dei fylkestinget med på laget, og stillinga som landets fyrste Nav-ombod vart oppretta.
Det gigantiske modernistiske fylkeshuset, eit tidlegare sjukehus som står halvtomt og snart skal tømmast heilt når fylkeskommunen flyttar til meir moderne lokale, rugar over landskapet.
– Vi må gå rundt på baksida, seier Jahn-Tore Fjeldstad.
For sjølv om Agder stolt skiltar med landets einaste Nav-ombod, er kontoret hans lagt til eit beskjedent blått trehus i hagen. Han har høyrt at han deler huset med ei gruppe skjelett som lever etterlivet i limbo: for gamle til å gravleggast, men for unge til å bli kulturminne.
I arbeidstida skal Fjeldstad vere tilgjengeleg
for Nav-brukarane i fylket. Halvparten av befolkninga fekk ei utbetaling frå Nav i fjor, så det dreier seg om ganske mange menneske. Da er det greitt å ikkje miste bakkekontakta høgt der oppe i betongblokka.
– Det var 163 som tok kontakt med meg i fjor. Av fleire millionar vedtak. Så det er mykje som fungerer. Men vi, og da meiner eg samfunnet, kan bli mykje flinkare. Eg får spørsmål frå folk som ikkje kjem gjennom til Pasientreiser, Skatteetaten, kommunale bustadar. Folk ringer fordi dei treng hjelp.
Når det ikkje går bra, er det mykje som står på spel. Derfor sit Fjeldstad oftast ikkje stille på kontoret. Han har lagt sin elsk på den minst populære elbilen i fylkeskommunen, ein tilårskommen Nissan Leaf, og reiser fylket rundt for å gjere det han meiner er den viktigaste delen av jobben: Å møte brukarane der dei er – både i livet og geografien.
Nav-ombodet kan verken søkje eller klage på vedtak for brukarane, men kan gi råd og rettleiing som hjelper dei å bli høyrde i eit system som han beskriv som så komplisert at mange på innsida også slit med å orientere seg.
– Det er sjeldan eg seier til ein brukar at dei burde klage. Det skjedde berre åtte gongar i fjor, trur eg. Og eg har hindra mange klager gjennom å forklare kvifor vedtaket vart som det vart, seier Fjeldstad.
Nokre av historiene set djupe spor. Han er særleg stolt og rørt når han fortel om unge liv som er forandra etter at dei tok kontakt med ombodet.
Eit ungt par som har klart å kjøpe bustad etter at ein av dei fekk arbeidsavklaringspengar, og ei jente som sleit med kompliserte følgjer etter ei valdtekt.
– Nav avslo søknaden hennar om arbeidsav-
«Nav hatar meg. Eller, nei. Nokre av rettleiarane elskar meg. Men leiinga meiner at stillinga mi ikkje burde eksistere.»FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD
klaringspengar (AAP) fordi ho hadde rett på sjukepengar og dermed ikkje kunne velje yting. Men regelen har eit unntak: Sjukepengegrunnlaget var så lågt at ho faktisk burde ha rett til å velje AAP likevel. Ingen hadde tenkt på unntaket og rekna på det. Dessutan hadde ho ikkje fått sjukepengar og Nav viste ho til sosialen. Ho var desperat.
Fjeldstad såg korleis feilen hadde oppstått og ville finne ei rask løysing. Etter nokre år i gamet har han gode triks. Men dei kan han ikkje avsløre.
– Du kan seie at eg opplyste Nav om unntaket og bad dei rekne ut sjukepengegrunnlaget, slik at vi fekk i gang ei ny vurdering raskt, seier Fjeldstad og smiler lurt.
Generelt skulle han ønske at dei tilsette i Nav var flinkare til å snakke med kvarandre på tvers av spesialområda. Det kunne løyst mange problem.
– Før var det noko som heitte kompetansekø. Da kunne ein rettleiar ringe til ein spesialist internt og få råd, seier han.
I ein gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten (NOU 2023:11) står det at tilbodet vart lagt ned fordi rettleiarane brukte det til «regelverksforståelse og systemløysingar, og ikkje berre til brukarrelaterte spørsmål».
– Det gir jo ikkje meining, seier Fjeldstad.
Som kritikar og kommentator på utsida av systemet er han ikkje alltid populær med dei som sit på innsida.
– Nav hatar meg. Eller, nei. Nokre av rettleiarane elskar meg. Men leiinga meiner at stillinga mi ikkje burde eksistere. For dei er eg i beste fall eit supplement og i verste fall ei urokråke.
Direktør i Nav Agder, Øyvind Vedal, skriv til Fagbladet at «dette er langt unna korleis vi opplever Nav-ombodet og korleis vi sjølve vil bli oppfatta» og presiserer at Fjeldstad absolutt har ei viktig rolle.
Han legg til at Nav jobbar med å forbetre tenestene, og «lyttar til det brukarar og Navombodet gir oss av innspel». Han legg til at Nav «tar tilbakemeldingane frå Fjeldstad på alvor».
KVA SKAL TIL?: Organisasjonskartet for Nav pryder kontorveggen. Fjeldstad lurer ofte på kvifor kolonnene ikkje kan prate meir med kvarandre.
Ifølge Fjeldstad er den verste delen av rolla den tida han bruker på å snakke med media og politikarar om kvifor eit nasjonalt ombod må kome på plass – snarast. Aller helst vil han vere med brukarane, og er «kjempenervøs» i samtale med journalistar.
HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?
Det var da Top Gun kom ut, så det var jagarflypilot.
HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?
Når eg får beskjed om eg har gjort ein endring for nokon, liten eller stor.
HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?
Foreldra mine hadde kafé. Vi hadde avtale med eit firma som flaug tyskarar til Tromsø for å sjå midnattssola med midnattssolgaranti, og eg stod der i oppvasken midt på natta som 11-12-åring.
HVEM BØR SKJERPE SEG?
Alle må skjerpe seg.
HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?
Spør, vær nysgjerrig.
HVA ER TYPISK NORSK? Syting!
– Det irriterer meg at media ikkje klarer å stelle seg sakleg til Nav. Det var ikkje Nav som dømde folk til fengsel for å ha fått støtte i utlandet, det var det rettsvesenet som gjorde. Media peikar alltid ut Nav og det bryt ned tillita. Er det ikkje noko som skurrar når skattebetalarane finansierer eit ombod som hjelper dei å nå fram til ein institusjon som dei også finansierer?
Dette har Fjeldstad grubla på:
– Eg har kome fram til at det er viktig å ha uavhengige ombod for å fange opp folk som treng bistand med kompliserte saker. Byombodet i Fredrikstad og Brukar- og pasientombodet i Viken jobbar mykje med Nav og har vore viktige inspirasjonskjelder.
Før han får ein sjef i form av eit nasjonalt ombod, må Jahn-Tore Fjeldstad leve med å vere eit unikum. Og på lang sikt har han eit enno større ønske.
– Draumen er å kunne seie til fylkestinget i Agder at Nav fungerer så godt at det ikkje lengre er behov for meg. Da håpar eg dei kan finne ein ny jobb til meg, så eg slepp å gå på Nav. *
«Det irriterer meg at media ikkje klarer å stelle seg sakleg til Nav. Det var ikkje Nav som dømde folk til fengsel for å ha fått støtte i utlandet, det var det rettsvesenet som gjorde.»
Notodden Blues Festival er Norges største bluesfestival, og viden kjent som «Europas beste bluesopplevelse».
På Notodden kan du gjennom 3 dager, fra 3.- 6. august, oppleve det beste som finnes innen norsk og internasjonal blues.
Du får 20 % i medlemsrabatt.
Det er duket for en konsertopplevelse av de helt store når den folkekjære artisten Jonas Fjeld med band kommer til årets «Somliga-konsert» når
Notodden Blues Festival 2023 avsluttes søndag 6. august.
Festivalens tradisjonelle gratiskonsert «Somliga går med trasiga skor» er et samarbeid med norsk fagbevegelse tilknyttet LO og er et elsket arrangement under festivalen.
Ek S tra trygghE t:
Betaler du med ditt LOfavør Mastercard har du billettforsikring inkludert. Les mer på lofavor.no/kredittkort
Nd: Har du spørsmål eller konkrete saker du ønsker å diskutere med noen?
– Møt oss på LO stand midt i byen, fra torsdag til og med lørdag, fra kl. 10.00 - 18.00.
Bestill via lofavor.no/ferie og fritid eller i LOfavør-appen.
… men spiser prisstigningen opp økningen?
Pengesummene har vært store i lønnsforhandlingene hittil i år. Lønnsoppgjøret for de kommuneansatte sikret alle med hele stillinger et lønnstillegg på minst 26.300 kroner i året.
I Oslo fikk alle ansatte minst 32.600 kroner.
Oppgjøret startet med en streik, etter at LO og NHO ikke ble enige om lønnstillegget for de industriansatte. Siden årets mellomoppgjør var et samordnet oppgjør, gjaldt det også Fagforbundets medlemmer i private virksomheter med NHO-avtale. Fagforbundsmedlemmer ansatt i Blindeforbundet var blant dem som streiket. Streiken ble kortvarig og endte med en ramme på 5,2 prosent og med en ny fordeling som gjorde at de som tjente minst ble løftet mer enn det NHOtilbudet som LO gikk til streik på.
Både LO-leder Peggy Hessen Følsvik og Fagforbundets leder Mette Nord var fornøyd med resultatet og kalte det for en seier.
SPRENGTE RAMMEN
Allerede før lønnsoppgjørene begynte, annonserte Mette Nord at de kommuneansatte måtte få mer enn det såkalte frontfaget i industrien. Det fikk hun gjennomslag for, med støtte fra LO-lederen. Resultatet for de kommuneansatte ble 5,4 prosent. Mette Nord var fornøyd med å ha fått i havn et godt kommuneoppgjør uten at partene
måtte be riksmekleren om hjelp. Resultatet sikret alle ansatte et lønnstillegg på minst 26.300 kroner i året. Alle tillegg ble også gitt sentralt i tråd med Fagforbundets og LO Kommunes krav.
– Vi hadde satt oss som mål at arbeidstakerne med lave inntekter skulle komme bra ut. Det er de som sliter mest med økte priser og bekymringer for egen økonomi. Det har vi greid. Vi har sikret lavtlønte tillegg på linje med privat sektor. LO Kommune hadde likevel ønsket en enda tydeligere lavlønnsprofil i kommuneoppgjøret, men dette var så langt vi greide å komme, sier Mette Nord.
Også kommunenes interesseorganisasjon KS var fornøyd.
HADDE SATT OSS SOM MÅL AT ARBEIDSTAKERNE
REKORDHØY PRISVEKST: Diagrammet viser endring i konsumprisindeksen (KPI) fra april 2022 til april 2023. KPI er et mål som viser prisendringer på varer og tjenester som kjøpes av husholdninger.
– For KS har det vært viktig å finne balansen mellom kommunesektorens behov for å rekruttere og beholde ansatte med kompetanse, og et oppgjør som sektoren har økonomisk evne til å bære. Jeg er fornøyd med at vi sammen har klart å bli enige om en god, samlet løsning i lønnsoppgjøret, med en ramme på 5,4 prosent. Den gir et løft til både lavtlønte og høyt utdannede, og
alle får reallønnsvekst, sier KS-direktør og forhandlingsleder Tor Arne Gangsø.
OSLO SPRENGTE FRONTFAGSRAMMEN
I Oslo har de kommuneansatte fått et lønnstillegg på minst 32.600 kroner etter at partene ble enige om en forhandlingsløsning. Rammen for oppgjøret er på 5,4 prosent.
– Dette er et historisk høyt tillegg i et
mellomoppgjør og gir en lønnsvekst for alle medlemmene våre, sier Roger Dehlin, leder i Fagforbundet Oslo.
– Det er selvfølgelig ikke alle deler av avtalen vi er like fornøyde med, men helheten gjør at vi har kommet til enighet. Det har vært viktig for oss å sikre en solidarisk profil, og med en tydelig lavlønnsprofil er dette noe vi kan leve med, sier han.
Oslo er et eget tariffområde med et lønnssystem som er annerledes enn i de andre kommunene. Alle på lønnstrinn 36 eller høyere fikk et tillegg på 6 prosent i stedet for kronetillegg.
Samtidig som det er gitt rekordmye penger i årets mellomoppgjør fortsetter prisene å stige. Da Statens institutt for forbruksforskning oppdaterte sin forbrukskalkulator i mai, var utgiftene til en eksempelfamilie med mor, far og to barn på fem og elleve år økt med over 32.000 kroner fra februar i fjor til februar i år.
Det tekniske beregningsutvalget anslo før lønnsoppgjørene startet i vår at prisøkningen ville bli 4,9 prosent. Det betyr at rammene i årets ulike oppgjør vil gi de ansatte økt kjøpekraft, det vil si mer å rutte med. Men i etterkant ser det ut til at prisstigningen bli høyere enn anslått. Noe av det som har økt mest i pris er matvarer. Selv om mange økonomer tror at prisveksten vil avta ut over året er det likevel usikkert om årets lønnstillegg vil gi den økte kjøpekraften som LO i utgangspunktet krevde. *
Etter streik kom partene fram til dette resultatet: Generelt tillegg til alle
Lavlønnstillegg
Lavlønnstillegg for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett
Overenskomster uten lokal forhandlingsrett og lavere lønn enn industriarbeideren
Oppgjøret omfatter rundt 185.000 medlemmer i LO-/ NHO-bedrifter. Siden dette var et samordnet oppgjør, gjelder resultatet Fagforbundet-medlemmer i private virksomheter med NHO-avtale.
Trygdeoppgjøret ga pensjonistene et resultat på 8,54 prosent. I kroner og øre betyr det at en person med 450.000 i pensjon får en økning på 38.250 kroner, mens en pensjon på 300.000 øker med 25.500 kroner. Grunnbeløpet i folketrygden økes med 7143 kroner til 118.620. Det er dette beløpet som brukes til å beregne og regulere pensjoner og trygdeytelser, og økningen tilsvarer 6,41 prosent.
Pensjonistene fikk en kraftig nedgang i realinntekten sin i fjor. Det vil si at prisstigningen ble høyere enn økningen på pensjonen. Siden regjeringen bommet på sine anslag i fjor, blir dette kompensert i årets trygdeoppgjør.
Dersom lønnsveksten eller prisveksten blir høyere eller lavere enn regjerings anslag i revidert budsjett i år, vil dette bli korrigert igjen i trygdeoppgjøret i 2024.
De sentrale forhandlingene med Spekter endte med et sentralt tillegg på 14.625 kroner til alle. I tillegg fikk alle med en årslønn under 490.242 kroner et ekstra tillegg på 5850 kroner. I etterkant er det forhandlet mange avtaler på virksomhetsnivå. Blant annet fikk alle ansatte uten formell kompetanse, ansatte med fagbrev og ansatte med fagbrev pluss autorisa-
sjon på sykehusene et generelt kronetillegg på 23.000. Ansatte med høyskole- eller universitetsnivå pluss eventuell tilleggs- eller spesialutdannet fikk et lønnstillegg på 5 prosent. Det ble også avtalt et nytt lønnstrinn for alle ansatte med fagbrev og 16 års ansiennitet slik at ingen av dem skal ha en årslønn på under 500.000 etter 1. oktober.
Resultat: + 25.350 kr + 13 kr
Bussbransjeavtalen er en avtale med både NHO og Spekter som arbeidsgiverorganisasjoner.
Dansens Hus i Oslo:
Den Norske Opera & Ballett:
Østfold Internasjonale Teater:
Operaen i Kristiansund:
KULTURINSTITUSJONER + 34.000 kr + 30.000 kr + 35.400 kr + 29.000 kr
Generelt kronetillegg
Etterregulering ga pensjonistene over 8,5 prosent
Generelt kronetillegg
Alle ansatte:
I tillegg skal 15 prosent av oppgjøret settes av til lokale forhandlinger.
Ansatte i posten ...
... som tjener under 517.778
... som tjener over 517.778
Generelt kronetillegg
Ansatte i Bring Home Delivery:
Generelt kronetillegg
Alle ansatte i hele stillinger:
Ansatte med ...
Alle ansatte:
Generelt kronetillegg
Ansatte i Bring Warehousing ...
Med to eller flere relevante fagbrev:
... som tjener under 480.000 ... lønnstrinn
Generelt kronetillegg
Alle ansatte:
... som tjener over 480.000 ... lønnstrinn
Generelt kronetillegg
(Minstelønnssatsene heves med samme beløp)
Vaktsatsene økes med 20 kroner i timen
Generelt kronetillegg
26.300 kr + 32.000 kr + 1 lønnstrinn
Oppgjøret gjelder ansatte ved følgende teatre: Brageteatret, Carte Blanche, Den Nationale Scene, Det Norske Teatret, Det Vestnorske Teateret, Haugesund Teater, Hålogaland Teater, Kilden Teater og Konserthus, Nationaltheatret, Nordland Teater, Oslo Nye Teater, Riksteatret, Rogaland Teater, Teater Ibsen, Teater Innlandet, Teater Vestland, Teatret Vårt, Trøndelag Teater og Turnéteatret i Trøndelag.
Ansatte i kommunenes konkurranseutsatte selskaper eller kommunale aksjeselskaper i stillinger uten særskilt krav om utdanning
Ansatte i fagarbeiderstillinger
Ansatte i fagarbeiderstillinger med fagskole
KGenerelt kronetillegg
Unormerte stillinger får et tillegg på 5 prosent . I tillegg skal det settes av 1,2 prosent til lokale forhandlinger.
Kan jeg hjelpe deg med noe, Kirsten? Har du nok sigaretter?
Luftkvaliteten i Kirsten Refsings leilighet røper at svaret på det siste spørsmålet – hvert fall inntil for et øyeblikk siden – er «ja».
Sykepleierstudent Letizia Arregghini (23) tar likevel en liten leteaksjon på avlastningsbordet ved Refsings rullestol. Refsing selv beholder roen:
– Det går fint, jeg har fortsatt fire eller fem pakker, men du må gjerne hjelpe meg med å bestille nye, sånn at jeg slipper å spørre datteren min. Hun maser alltid om at jeg røyker for mye.
Det var ikke frihet til å røyke – eller drikke – når hun vil og så mye hun vil, som gjorde at Kirsten Refsing (74) etter to blodpropper ønsket seg til det kommunale pleiehjemmet «Slottet» på Nørrebro i København. Akkurat dét hadde hun antagelig kunnet gjøre på et hvilket som helst dansk sykehjem. Avgjørelsen om å søke plass her, handlet om et frihetsbehov som stikker atskillig dypere:
• LGBT+ (eller LHBT som vi bruker i Norge) er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Plusstegnet skal inkludere alle andre seksualiteter.
• Cis-kjønnet betyr «på den samme siden», og brukes om personer som identifiserer seg med kjønnet de er registrert som.
• Ikke-binære betegner personer som identifiserer seg med et annet kjønn enn mann eller kvinne, med begge kjønn eller opplever flytende kjønnsidentitet. Kan også vise til personer som ikke identifiserer seg med noen kjønnskategori.
Slottet er Danmarks første sykehjem med LGBT+-profil.
– For meg handler ikke dette om det seksuelle, men mer om en holdning til hvem man er og hvordan man har det. Jeg ønsket å bo et sted uten fordommer. Her treffer jeg folk med erfaringer som ligner mine og som forstår hva jeg snakker om. Det er godt, sier Refsing.
Professoren i japansk har vært gift tre ganger, født fire barn og vært leder for japanske studier ved universiteter i København, Hong Kong og Tokyo. Hun har forsket på det nesten utdødde japanske språket ainu, skrevet flere bøker og blitt slått til ridder av Dannebrog.
Hun var godt over 40 da hun forsto at annerledesheten hun hadde følt på hele livet, kunne ha med legning å gjøre.
– Hva gjorde du da?
– Egentlig ingenting. Eller: Jeg oppsøkte et par unge piker jeg var fascinert av, men det gikk ikke så bra, så jeg konsentrerte meg heller enda hardere om forskning og barn.
Først etter at hennes tredje ektemann døde i 2014, tillot Refsing seg å undersøke følelsene sine nærmere. Sammen med datteren fant hun blant annet ut at en roman hun hadde skrevet
«Jeg ønsket å bo et sted uten fordommer.»
KIRSTEN REFSING, BEBOER PÅ «SLOTTET»
Midt i København ligger Nord-Europas eneste pleiehjem med fortrinnsrett for skeive. Her føler lesbiske Kirsten Refsing (74) seg fri.
om en kvinnelig lærer i et lesbisk forhold, kanskje ikke var helt uten rot i virkeligheten.
Regnbueflagget vaier mykt i vårbrisen foran den staselige teglstensbygningen i «De gamles by» på Nørrebro. Foran hovedinngangen ønsker et regnbuefarget kattedyr og en Pegasus velkommen. I solveggen venter en fargerik benk. Den fargerike velkomsten skal symbolisere pleiehjemmets «åpne armer». På Slottet skal alle typer mennesker bli godt tatt vare på.
Da Slottet ble utnevnt til København kommunes første sykehjem med LGBT+ profil i 2015, hadde de skeives interesseorganisasjoner jobbet i flere år med å overbevise politikerne. Historiene om eldre som rømte tilbake i skapet fordi de følte seg utrygge var blitt for mange.
Ved oppstarten hadde Slottet én åpen homoseksuell beboer. I dag er circa 15 prosent av 111 leiligheter bebodd av en LGBT+-person. Det er omtrent dobbelt så mange som forskerne anslår at gruppa utgjør i befolkningen.
Man må ikke være skeiv for å få sykehjemsplass på Slottet, men skeive har fortrinnsrett. Man må heller ikke være skeiv for å jobbe her, men mengden uoppfordrede søknader viser at
pleiehjemmet tiltrekker seg både skeive helsearbeidere og frivillige.
– Normkritisk er et ord vi bruker mye, sier norske Ellen Marie Hatlem, som har vært leder for en av Slottets tre avdelinger siden 2017.
– Det betyr at man ikke skal ta noen ting for gitt, at verden ikke er svart-hvit eller består bare av kvinner eller menn. Derfor er vi ikke opptatt av hvilken kategori folk tilhører, heller ikke i personalgruppa. Folk er seg sjøl, sier Hatlem, men forter seg å legge til at det er lov å være nysgjerrig:
– Det er bedre å spørre enn å gjøre noe dumt. For eksempel kan det være greit å sjekke hvordan folk vil bli tiltalt: Foretrekker de hun, han, hen, de, dem, dere… Det er ikke alltid lett det der, sier hun og deler et lite triks:
– Jeg bruker rett og slett navnet til folk. Hovedforskjellen mellom Slottet og et «vanlig» pleiehjem, er ifølge Hatlem høyden under taket.
– Vi skal romme mangfold, både når det gjelder beboere og ansatte. Den som skal bo eller jobbe her må tåle å treffe menn i damekjole. Hvis du er firkanta, enten det gjelder legning eller hudfarge, så er det nok bedre å bo eller jobbe et annet sted, sier Hatlem, som er utdannet fysioterapeut og inntil 2017 var leder for avdelingen for ryggmargsskadde på St Olavs Hospital i Trondheim.
Da søkte hun permisjon og flyttet med sin danske ektemann til København. Planen var å se dagene passere fra et sykkelsete i et år. Så kom hun over en jobbannonse fra København kommune.
– Jeg hadde verken jobbet med eldre eller hørt om prosjektet, men falt for regnbueflagget og en nydelig annonsetekst som handlet om å romme
alle typer mennesker. Dette er faktisk den mest spennende jobben jeg har hatt.
IKKE SKUMMELT
I tillegg til leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, fysioterapeuter og renholdere, kan Slottet skilte med sexolog, ernæringsfysiolog, makeup-artist og designer.
De to sistnevnte er henholdsvis LGBT-ansvarlig og kulturkoordinator. For tida har de fullt opp med forberedelsene til årets høydepunkt: Slottets egen Pride-fest. Utenfor kulturkontoret i fjerde etasje står den mobile regnbuebaren klar med gulldraperinger og flagg, og Danmarks høyeste drag-dronning, Miss OTB («One Tall Bitch»), har allerede meldt sin ankomst. Etter fjorårets heidundrende fest insisterte hun visstnok på å komme tilbake, både på julebingoen og til årets Pride-markering.
Det hender at de ansatte får spørsmål om det ikke er skummelt for de «vanlige» pleiehjemsbeboerne å bo med «bøsser» (dansk slangut-
«Hvis du er firkanta, enten det gjelder legning eller hudfarge, så er det nok bedre å bo eller jobbe et annet sted.»
ELLEN MARIE HATLEM, AVDELINGSLEDERFAST FESTGJEST: Miss OTB – One tall bitch drag queen of Copenhagen – er fast gjest på Slottet.
trykk for homofile menn, red.anm.). Det er det visstnok ingenting som tyder på.
– Alle aktiviteter på huset er felles og samtlige fem pleiehjem i De gamles by inviteres til Pridefesten, sier Hatlem stolt.
En rosa koffert stappfull av sexhjelpemidler og en skjønnhetssalong på hjul er blant arbeidsverktøyene til de ansatte. Den rosa kofferten brukes både i undervisning av personale og i en-til-en-samtaler med beboere.
Hatlem ser ikke bort fra at det snakkes mer om sex på Slottet enn på andre pleiehjem.
– Man slutter ikke å tenke på sex eller føle selv
ET HJEM: Den italienske sykepleier-studenten Letizia Arreghini ønsket egentlig praksis på et sykehus, men havnet på Slottet. Det er hun glad for. Hun elsker å prate med beboer Kirsten Refsing, og har fått et nytt syn på hvordan et sykehjem kan være. – Slottet er først og fremst et hjem, ikke et slags sykehus, slik sykehjemmene er i Italia, sier hun.
om man kommer på pleiehjem. Alle med et bankende hjerte har behov og lyster. Det gjelder både 100-åringer og mennesker med demens, selv om de kanskje ikke klarer å uttrykke seg like godt lenger.
De ansatte strekker seg langt for å hjelpe beboerne med å få tilfredsstilt sine lyster –innenfor gjeldende lover og regler.
– Vi kan for eksempel ikke formidle kontakt med en gledespike, men vi kan fortelle at de eksisterer og finne et telefonnummer, slik at den som har lyst selv kan ta kontakt.
Hva beboeren gjør på sitt eget rom er en privatsak, så lenge det ikke er til hinder for nødvendig pleie.
«Man slutter ikke å tenke på sex eller føle selv om man kommer på pleiehjem. Alle med et bankende hjerte har behov og lyster.»
ELLEN MARIE HATLEM, AVDELINGSLEDER
BEVISST OMSORGSARBEID: Norske Ellen Marie Hatlem elsker det tverrfaglige arbeidsmiljøet og lederjobben ved en av avdelingene på Slottet. Jørgen Ravn Leonhardt Grimm Juncher er pleiehjemmets LGBTQ+ kulturkoordinator. Kompetanse? Make up-artist og retoriker.
Alle ansatte på Slottet kurses i språk og holdninger. De aller fleste får en aha-opplevelse.
Alle nyansatte på pleiehjemmet Slottet må gjennom et kurs i tre bolker med LGBT+ Danmark. Hensikten er å bevisstgjøre medarbeiderne og gjøre dem normkritiske. Ifølge avdelingsleder Ellen Marie Hatlem definerer dét som ikke å ta noe for gitt, men gå ut fra at verden verken er svart-hvitt eller består av kun kvinner eller menn.
Ansatte med fartstid kan når som helst slenge seg på for å friske opp kunnskaper.
ANNET LIVSLØP
Pedagogisk konsulent og kursleder Julia Skov i LGBT+ Danmark minner om at eldre LGBT+-personer ofte har levd i en helt annen kontekst enn unge i dag.
– Mange har bestrebet seg på å være «usynlige» og gå under radaren, eller hatt et helt annet livsløp enn majoritetsbefolkningen. Det kan ha betydning både for hva slags nettverk de har og hvilken relasjon de har til familie og andre.
Skov forteller at deltakerne ofte blir overrasket av hva eldre LGBT+-personer har opplevd.
KOFFERTLIV: På Slottet er de ansatte stolte av å «tenke koffert». Den rosa kofferten kan være med både i gruppesamtaler og en-til-en samtaler.
BARN AV REGNBUEN
Halvannet år etter at hun flyttet inn, synes Refsing det er mye som er traurig med å bli gammel. Blant annet at hun ikke lenger kan bevege seg rundt som hun vil og ofte må ta til takke med TV i stedet for kino.
Tilværelsen som eldre homofil og livet på Slottet har hun ingenting å utsette på: Hennes fire barn og seks barnebarn har for lengst akseptert at bestemor har funnet seg selv, og hun kan ha besøk av hvem hun vil, når hun vil.
– Egentlig kan jeg ikke tenke meg at det er vanskelig å være gammel og homofil noe sted i Danmark i dag, men på dette pleiehjemmet er det nok ekstra fint, sier Refsing. *
– Mange er ikke klar over at de tidligere ble sett på som psykisk syke, eller hvilken betydning det har hatt for livene til eldre LGBT+-personer.
GOD NYSGJERRIGHET
«Hva betyr cis-kjønnet ?», «Hvorfor er det flere som identifiserer seg som ikkebinære?», «Hvor mange LGBT+ -personer fins det?»
Spørsmålene er mange når Julia Skov holder kurs på Slottet. Det er hen glad for:
– Heldigvis er mange svært nysgjerrige på temaet og vil gjerne ha kunnskaper og forstå ord, begreper og pronomener.
De vil rett og slett føle seg «påkledd» i møte med eldre LGBT-personer og bli mer bevisst på hvordan de gjennom språkbruk kan skape trygge fellesskap.
– På hvilke felt er helsearbeiderne mest usikre?
– Mange helsearbeidere er redd for å si noe galt eller bruke feil ord. Her møter de dessuten på et dobbelt tabu fordi seksualitet er noe det sjelden snakkes om, sier Skov.
SOL I SINNET: For litt over ett år siden gikk Andry Tøgersen til fastlegen på Gran. Nå går hun ukentlig både til psykolog og til gruppesamtaler, og er veldig glad for hjelpen hun har fått.
«Jeg følte meg rett og slett dum.»
droppet ut av ungdomsskolen for å vaske togvogner. Først i januar i år fikk hun vite hva hun slet med.
eg har alltid følt at det var noe. Men jeg har aldri visst hva, sier Andry Tøgersen (62).
I fjor vinter falt noe på plass. Hun satt i stua i eneboligen på Gran, med en kopp kaffe, utsikt over Hadelands buktende landskap og et ukeblad. En artikkel fanget interessen. Det sto om impulsivitet, manglende konsentrasjon og hyperaktivitet. Det hørtes så kjent ut. Hun ringte straks til fastlegen. Derfra fikk hun en henvisning til DPS, kort for distriktspsykiatrisk senter. Utredningen var grundig og tok flere måneder. I januar var diagnosen klar. Hun har ADHD.
– Det var et sjokk. Jeg fikk meg en i fleisen. For det var jeg ikke forberedt på, beskriver hun.
IKKE BARE GUTTER
Så mange av hennes livslange problemer falt på plass innenfor den medisinske samleboksen. Alle de gangene hun ble høylytt. Spøkene hun ikke forstod. Samtaleemnene hun ikke ville forlate. Vanskene med å lære.
• 3 til 5 prosent av alle barn blir diagnostisert med ADHD. Bare en fjerdedel er jenter.
• Skjevheten forklares ofte med at gutter i større grad har et høyere aktivitetsnivå, mens jenter i større grad har oppmerksomhetssvikt, noe som er vanskeligere å oppdage.
• Fram til 1994 var ADHD-diagnosen forbeholdt barn og unge. I Norge fikk voksne tilgang til behandling med medikamenter i 2005.
• Legemidler med metylfenidat øker mengden signalstoffene i hjernen. Effekten kan sammenlignes med amfetamin.
KILDE: STORE NORSKE LEKSIKON
Huske. Beholde venner. Kjæreste.
– Jeg er veldig glad for at de har funnet ut hva dette er. For da vet jeg hvorfor jeg bare svarer ut i det blå og ikke alltid tar gode beslutninger. Det har vært ganske vanskelig. Nå vet jeg at det ikke er hodet mitt det er noe gærent med. Det er bare ADHD som står i veien, sier hun.
Mange vil nok se en gutt som flyr høyt og lavt, forstyrrer og har utestemme, når de hører om ADHD. Og det kan ofte stemme. De aller fleste som får diagnosen er nemlig unge gutter. Kanskje er det fordi jentene er vanskeligere å oppdage?
– Vi jentene er mer stille og sitter med ting inni oss. Men jeg har det med at jeg plukker på ting, på hender og vifter med tærne og alt det der. Jeg har det med at hodet mitt jobber hele tiden, sier Tøgersen.
Både jenter og voksne kan være hyperaktive. Men ofte er det på innsiden. Tidligere ble dette definert som ADD, men er nå en av flere former for ADHD.
BLIR UTMATTET AV TANKENE
Små tegn, som fiklende hender, viftende tær,
mye prating og blikk som stadig søker ut nærmeste vindu, kunne ha avslørt henne. Hun slet på skolen, var hos leger og psykologer. Ingen så det åpenbare.
– Hvorfor er det ingen som har sagt noe til meg? Tatt tester på meg? Ja, for det var vel noen som måtte merke at det var et eller annet. Men ingen har gjort det. Og det gjør meg egentlig sint, sier hun.
I en alder av 62 har hun endelig fått hjelp. Nå møter hun hos psykologen sin en gang i uka. Denne våren startet hun på kurset Pegasus, hvor gruppesamtaler er et viktig element. Og hun finner støtte i Facebook-grupper med andre likesinnede.
I medisinske termer beskrives ADHD med en mangel på signalstoffet dopamin. Kommunikasjonen mellom hjernecellene er svekket og det blir vanskelig å skille mellom viktige og uviktige tanker. Tankekjøret kan være utmattende.
– Det går hele døgnet, når jeg sover også, egentlig. For jeg gir liksom ikke slipp på det. Da er jeg like sliten når jeg våkner som da jeg la meg. Jeg klarer ikke å lade opp batteriene ordentlig, sier hun.
I noen tilfeller kan medisiner være en del av løsningen. Systematisk utprøving har gjort at Tøgersen har funnet noe som hjelper. Det gjenoppretter noe av den kjemiske ubalansen i hjernen.
– Nå har jeg fått roet det ned litt, med tablettene og terapien. Jeg har ikke det samme tankekjøret som før. Og det er veldig fint. For da blir jeg ikke fullt like sliten lenger, sier hun.
Problemene oppsto på barneskolen. Minner om lekser som ikke lot seg gjøre, har brent seg fast.
– Mamma lot meg ikke gå ut før jeg var ferdig. Det var gjerne ti spørsmål jeg skulle svare på. Og når du sitter der og skal lese, og hører at ungene leker ute. Det går en halvtime. Så en time, kanskje en og en halv. To timer. Det var fryktelig, sier hun.
Skolesekken var blytung, minnes hun. For å være sikker på ikke å glemme noe, hadde hun
med alle bøkene. Med hjelp av noen spesialtimer og masse vilje kjempet hun seg gjennom barneskolen. Det kunne bli noe av henne.
– Jeg drømte om å bli advokat. For det var liksom veldig flott. Og da møter du så mange folk og kan reise rundt omkring. Og så ville jeg gjøre gode ting for andre mennesker, sier hun.
Håpet brast tidlig på ungdomsskolen. Da flyttet hun sammen med moren fra Ski til beste
«Jeg har det med at hodet mitt jobber hele tiden.»
vestkant i Oslo. På Ullern var det enda vanskeligere å være en som skilte seg ut.
– Jeg begynte i sjuende klasse, men det ble jo nesten bare skulk. Jeg er skilsmissebarn og mamma jobbet på Vestbanen og vaska tog. Det var jo ikke noe særlig. For det var fine folk og foreldrene hadde høye stillinger og alt det der. Så jeg ble på en måte holdt utenfor, sier hun.
I tillegg kom vanskene med å lære. Det ble for
FYSISK AKTIVITET:
Tøgersen prøver så ofte hun kan å gå de få kilometrene til Gran sentrum, og bruker de minste ærend som unnskyldning.
mye. I løpet av sjuende klasse sluttet hun å møte opp.
– Jeg følte meg annerledes enn alle andre, fordi jeg slet med ADHD, som jeg ikke visste noe om da. Jeg følte meg rett og slett dum. Og jeg ble lei av ikke å klare ting, sier hun.
Istedenfor å gå på skole, begynte hun å jobbe sammen med moren som renholder for NSB.
– Det var veldig ordentlig, for da tjente jeg penger, og de var veldig hyggelige de jeg jobbet med. Jeg redde senger, vasket tog og kontorer. Jeg trivdes egentlig godt, sier hun.
Hennes bane var lagt. Hun hoppet raskt over på en annen jobb, så en til. Hennes første langvarige jobb, var som renholder på en fritidsklubb i Oslo. Den beholdt hun i ti år. De siste 20 årene i arbeidslivet jobbet hun på en vaktmestersentral. Til sammen ni trappeoppganger skulle vaskes.
– Jeg hadde en vasketralle med bøtter og mopper som jeg dro etter meg mellom bygningene. Sommer som vinter. Og jeg gikk opp de fem etasjene med våte mopper, en for hver etasje. Det er ikke slik som nå, når du så vidt fukter dem. Det var ordentlig dupping, minnes hun.
For fire år siden ble Tøgersen ufør. Et langt liv som renholder har slitt på sener og ledd. Hun har vært gjennom flere operasjoner i skuldre og armer. Hun er mye sliten.
– Det er sånn at når du ser tilbake, for jeg gjør jo det, da er det mye som kunne vært annerledes. Jeg kunne kanskje hatt en annen jobb, og ikke vært utslitt og ufør, sier hun.
Hun ser utover de brungrønne åkrene som bukter seg mellom Hadelands åser. Nede i den mørke jorda presser tusenvis av spirer seg opp mot sollyset. Skogen blir farget flekkete lysegrønn av bjørketrærne som slåss mot de mørke barnålstrærne.
– Jeg må jo bare ta det herfra og videre. Jeg er jo veldig glad for at jeg har fått den diagnosen og har fått hjelp. For da skjønner jeg hvorfor ting har skjedd i livet mitt. *
eg er sykepleier. Enda verre, faktisk, jeg er spesialsykepleier, 4,5 års utdannelse etter videregående. Dum som et brød, som valgte det yrket, tenker du kanskje, for hva sitter jeg igjen med?
EI MIDDELS GOD LØNN, elendige arbeidsforhold til alle døgnets tider (alle årets dager), umenneskelige turnuser, altfor lange vakter, altfor mange vakter, uforsvarlig lav bemanning og atskillige helseplager påført av nevnte arbeidsforhold.
Dette er hva media forteller oss daglig, ofte representert av sykepleiere som står fram for å snakke ned yrket sitt.
Det må de selvfølgelig få lov til. Mange sliter i helsevesenet, og hverdagen er nok slitsom for mange med turnusarbeid og altfor få folk på jobb.
Hvor er motvekta til medias, og enkelte organisasjoners, konstante negative vinkling?
Jeg har prøvd kontorlivet også, og det var, unnskyld uttrykket: Dritkjedelig!
Det passet meg rett og slett ikke.
Turnus sluker mange helgedager i et år, men det gir også rom for fjellturer uten kø en tirsdag, man kan drikke vin på en hvilken som helst ukedag, og ta ei langhelg på hytta uten å måtte ta fri fra jobb.
Jeg forstår at småbarnsforeldre sliter med turnus, men kanskje må du da i en periode gjøre noen andre valg. Det er ikke nødvendigvis turnuslivet som er problemet, alltid. Så enkelt, og så vanskelig, kan akkurat det være.
JEG HAR JOBBET I hjemmesykepleien og på sykehjem, med mennesker i alle aldre, med multiple utfordringer. Å møte de hjemmeboende på kanskje 90–100 år, mange med en rekke kroniske sykdommer, stort hjelpebehov, demens, psykiske lidelser – og ingen sykehjemsplass i sikte – var hjerteskjærende. De er fortsatt her, inni meg et sted.
Jeg jobbet på kreftavdelinga i fire år, først som student og så som sykepleier. Jeg tenkte at hvis jeg ikke maktet å jobbe der, så skulle jeg ikke bli sykepleier. Den ultimate test, altså.
DET FINS FAKTISK SYKEPLEIERE som både trives i jobben sin, og som ALDRI kunne tenke seg å jobbe med noe annet. Sykepleiere som elsker turnuslivet og aldri har ønsket seg «ni til fire»-jobb.
Jeg satt på sengekanten sammen med en mann i sin beste alder, som fikk beskjed om at det dessverre ikke var
Det er mye å klage over i helsesektoren – men yrket har mye å være glad i, også.
mer helsevesenet kunne gjøre for ham. Han så meg rett inn i øynene da legen fortalte dette, et desperat og vantro blikk fylt av angst. Det traff meg som ei slegge i magen.
«Reis hjem og lag minner til familien din», var ordene han fikk med seg ut døra.
Han «fikk» seks uker, og paradoksalt nok var han en av de jeg anser som ganske heldig, tross alt. Han hadde levd i 60+ år, og fikk tid til å ta farvel. Noen får ikke startet livet før det er over.
AT ALARMEN GÅR på min avdeling, kan bety at en fødsel har gått galt i de aller siste minuttene av svangerskapet. Det kan stå om liv. Sekundene teller.
Vel vitende om at vi kan havne i en av de største tragediene folk kan oppleve, kommer vi inn i rommet. Der er det gjerne et foreldrepar, og en hel rekke jordmødre og gynekologer som jobber febrilsk med et bitte lite, nyfødt menneske uten livstegn.
Vi tar over, og gjør det vi kan for å få i gang pust og hjerteslag. Det går dessverre ikke alltid bra.
Når jeg skriver dette, vet jeg med 100 prosent sikkerhet at ingen lønn i verden kan veie opp for følelsen vi står med, og går hjem med, når vi ikke makter å hente den lille tilbake til denne verdenen.
Når vi må overbringe dødsbudskapet til foreldrene, som for en time siden så fram til det første, lykkelige møtet med sitt nyfødte barn.
HVOR MYE VILLE DU ha hatt i lønn for å stå og gjennomføre livreddende behandling på ei perfekt lita fullbåren jente, mens foreldrene hulker i sjokk ved siden av deg?
Ingen bør være i tvil om at sykepleiernes lønn IKKE samsvarer med det ansvaret vi har. For de som lurer: Jeg har over 20 års erfaring som sykepleier, og årslønna er 602.000 kroner.
Mye penger. Men det avspeiler kanskje ikke alltid ansvaret jeg har på jobb.
Men det hjelper faktisk lite å ha ei god lønn hvis du ikke trives på jobb.
Nå er det snart sommer, og nei, jeg ser ikke fram til sommerferieavviklinga. Halv bemanning og nokså ofte full avdeling er en slitsom kombinasjon, ingen tvil om det.
Men det skal ikke få definere resten av arbeidsåret mitt. Jeg trives som spesialsykepleier!
JEG HÅPER JEG kan gå av med pensjon om noen år, fortsatt relativt frisk og rask, mett av arbeidsliv og sulten på nye opplevelser, med en følelse av at jeg tross alt gjorde en forskjell for ganske mange mennesker. Min innsats teller, selv om ansvaret jeg har ikke nødvendigvis avspeiles i lønna. Skulle jeg valgt jobb etter lønn, burde jeg valgt et yrke innen olje, eller finans. Mannsdominerte yrker der man paradoksalt nok ikke jobber med mennesker, liv og død, men likevel anses som MYE viktigere lønns- og samfunnsmessig enn oss som gjør det.
Men igjen: Jeg hadde kjeda meg i hjel. * INNLEGGET ER FORKORTET. RED.
Hvor er motvekta til medias, og enkelte organisasjoners, konstante negative vinkling?
Vikarane tener betre, får betalt reise og bustad, og vil
ikkje ha den faste jobben din. Men berre dei tøffaste klarer seg. Møt Kooperativ Bemanning sin stjernevikar.
Sjukepleiaren stig opp frå ein jacuzzi i gjennomvåte kvite arbeidsklede og leopardbikini. Ho preppar sprøyter og dansar gjennom Stavanger sentrum medan ho syng: «When everything is upside down, we can make a change.
The biggest adventure we can have. Loving others. Helping others.
I won’t be afraid! I will follow you.»
Bak låta «Dancing Nurses in Norway» står sjukepleiaren og multitalentet Diana Abdi (33) – stjernevikaren til Kooperativ Bemanning og selskapets uoffisielle ansikt utad.
EI STJERNE BLIR FØDD
Våren 2021 tar Diana Abdi det fyrste steget i retning det norske eventyret. På Karolinska Sjukhuset i Stockholm jobbar sjukepleiaren på covidavdeling under den andre bølga. Diana kjenner seg utbrend.
Ho set seg på kafé og googlar vikarjobb i Noreg.
– Eg snakka fyrst med eit stort byrå som nesten ikkje kunne tilby betre lønn enn vi hadde i Sverige. Men eg kom i kontakt med andre som hadde reist med Kooperativ Bemanning og sa det var bra.
Kooperativ er eit av landets største bemanningsbyrå for sjukepleiarar. Selskapet leverer ein stadig straum av utanlandske sjukepleiarar til desperate norske kommuner, og har blitt ein betydeleg post på mange kommunale budsjett.
Kommune-Noreg blir stadig meir avhengig av bemanningsbyrå som Kooperativ Bemanning AS for å ha nok helsepersonell. Ei kartlegging frå 2021 viste at kommunane brukte 1,76 milliarder kroner på vikarbyrå, ein oppgang på 37 prosent fra året før.
Vikarane seier at dei tener betre enn sine fast tilsette kollegaer. I tillegg får dei betalt reise og bustad. Likevel er det berre dei tøffaste som klarer seg.
Diana og ein annan vikar tar fly til Oslo. Der ventar ei veke på karantenehotell utanfor
TEKST: AGNES BRIDGE WALTON MARTE BJERKE OG RØNNAUG JARLSBOGardermoen, utan kontakt med omverda. Det blir den fyrste i ein serie med opplevingar som Diana beskriv som tøffare enn forventa.
Etter at dei er erklært friske reiser sjukepleiarane vidare med fly til Bodø, så hurtigbåt til Steigen.
Stockholmarane har aldri vore på ein så avsidesliggjande plass før. Men no står dei på ferjeleiet og ser ut mot havgapet, 67,7 grader nord. Her skal dei vere i åtte veker.
– Eg forstod ikkje da at eg hadde hamna midt ute i ingenstads, seier Diana.
Det blir eit vanskeleg fyrste møte med det norske arbeidslivet.
– Du blir utsliten. Vi jobba mykje og opplevde at arbeidet ikkje var godt fordelt. Det kunne gå ei heil veke der vi berre gjorde arbeidsoppgåvene til ein helsefagarbeidar. Og Steigen ligg langt frå eit sjukehus, så vi måtte jobbe «old school». Alle prøver må sentrifugerast og så sendast til Bodø. Det kan ta fleire dagar å få svar. Vi hadde ikkje vore med på ein slik prosess før. Folk synest vi var dumme som ikkje kunne det.
I tillegg seier Diana at ho reagerte på kor mykje av arbeidet som framleis blir gjort for hand, med penn, papir og permar.
Steigen kommune skriv i eit tilsvar til Fagbladet:
«På grunn av mangel på medarbeidere kan det dessverre bli stor belastning på både fast ansatte og vikarer.»
Kommunen skriv at dei også har gjennomført ei betydelig omorganisering i nyare tid, for å «tilrettelegge for at sykepleiere i størst mulig grad skal bruke arbeidstida si på oppgaver der det er behov for deres kompetanse».
«Vi fekk ein villa av Kooperativ, vi grilla på terrassen etter jobb, det var chill.»
Da Diana skreiv kontrakt med Kooperativ Bemanning hadde Kristofer Janiec, som eig selskapet, sagt at ho alltid kunne ta kontakt dersom det var noko. Kooperativ bryr seg om vikarane sine og har døgnopen vakttelefon, sa Janiec.
Isolert, overarbeidd og «lite deppig» i Steigen bestemmer Diana seg for å ta ein prat med sjefen.
Dei finn raskt tonen. Ho fortel at Steigen ikkje har vore nokon dans på roser. Dei kjenner seg ikkje heilt velkomne på arbeidsplassen og merkar at dei fast tilsette er leie av å lære bort nye rutinar til stadig nye vikarar.
Og ikkje minst: All den vakre naturen, fjellturane og havbrisen som Kooperativ lokkar med i pene reklamefilmar og sjukepleiarselfiar på Instagramsida @kooperativbemanning, er utilgjengeleg. Dei har jo ikkje bil.
Så Kristofer Janiec sender ein bil til Steigen.
Etter åtte veker seier Diana at ho kjende seg
EVENTYR: Sjukepleiarkarriera har brakt Diana Abdi Noreg og verda rundt. FOTO: PRIVAT
ferdig med Noreg og vikarlivet. Men Janiec har andre tankar. Han føreslår eit oppdrag med vaksinasjonsprogrammet i Stavanger. Diana, som har sagt opp jobben i Stockholm før ho reiste, gir byrået ein ny sjanse.
– Vi hadde ikkje førebudd oss på å vere i Stavanger heile sommaren, men oj, så bra vi hadde det. Vi fekk ein villa av Kooperativ, vi grilla på terrassen etter jobb, det var chill.
Den sommaren, som Diana beskriv som «skitmysig», fekk ho hovudrolla i ein kortfilmserie som skulle promotere Kooperativ på Instagram.
Gjennom fire små reisereportasjer får vi sjå Diana som drikk prosecco, et fisk, snakkar med lokalbefolkninga, drar på båttur på ein fjord og preppar vaksiner. Livet i Noreg ser ut som ein fest.
To år seinare er Diana framleis eit ansikt utad for Kooperativ – den uoffisielle stjernevikaren til selskapet.
Og i dag verkar det som om Kristofer Janiec
ikkje heilt klarer seg utan henne. Når Fagbladet ringer skal ho til Warszawa for å møte han. Dei har fleire prosjekt på gong saman, seier ho.
Når han skal sende nyrekrutterte sjukepleiarar til avsidesliggande plassar som Steigen, ber han ofte Diana om å ta ein prat med dei fyrst:
– Eg er ikkje redd for å seie det slik det er. Det er tøft. Sjølv om eg elskar denne jobben og kjenner at eg har hamna heilt rett, er dette ikkje for alle. Det er betre at dei får høyre det frå meg, enn at dei ikkje veit kva dei går til.
FRÅ STJERNEVIKAR TIL KONKURRENT
– Mange er i Noreg ein sommar eller ein sesong, så får dei nok, seier Diana.
Ho varte mykje lenger.
– I Noreg jobba eg så mange timar eg kunne for å tene pengar, og fordi det ofte ikkje var så mykje anna å gjere på dei meir avsidesliggjande plassane. Og eg har ein veldig stor arbeidskapasitet. Kristofer seier det til meg, «ingen jobbar som du, Diana».
Men Diana fortel at ho ikkje heilt klarte å legge utbrentheita frå Stockholm bak seg, og etter kvart innsåg ho at tida som vikar, med stadig nye arbeidsplassar, kollegaer og raske vendingar, skulle ta slutt. Ho mønstra på som
cruise ship nurse og reiste på jordomsegling. Når Fagbladet ringer, er det berre nokre veker til ho skal til sjøs på eit nytt eventyr – denne gongen på middelhavscruise.
Kristofer Janiec prøver å dytte stjernevikaren i ei ny retning:
– Kristofer meiner at eg burde starte eit eige byrå. Han seier eg er knallgod på rekruttering og har det som skal til for å lykkast i bransjen. Og det er noko eg tenker på, altså, men entreprenørskapet er ein risikosport. Du kan ikkje hoppe i det utan ein god plan. *
INSTA-REKLAME: Kooperativ Bemanning bruker flittig sosiale medium for å lokka med betalt reise til den norske rivieraen. FOTO: PRIVAT
• Stiftet i 2011. De første kontraktene med norske kommuner underskrives i 2012.
• Startet som et kooperativ og ble drevet som et ideelt aksjeselskap. Alt overskudd skulle føres tilbake til de ansatte. Endret formål og ble et kommersielt selskap i 2017.
• Har de siste tre åra hatt en økonomisk vekst på 198 prosent, ifølge Dagens Næringsliv.
• Salgsinntekter på 147,4 millioner kroner i 2021. Årsresultatet var på 28 millioner kroner. Selskapet har en egenkapital på 40,2 millioner kroner.
• Fra 2018 til og med 2021 tar Kristofer Janiec totalt ut i overkant av 13,7 millioner kroner i lønn, bonuser, godtgjørelse og utbytte.
• Selskapet er heleid av Kristofer Janiec som også er daglig leder.
KILDER: REGNSKAPENE TIL KOOPERATIV BEMANNING AS, PROFF FORVALT, DAGENS NÆRINGSLIV
Svosj – så har sommeren kommet til Kristiansand, Norges palmehovedstad.
Tidlig en tirsdag morgen kjører to små lastebiler inn til sentrum av Kristiansand med palmer på lasteplanet.
– Vi er veldig glade i palmene våre her i byen, sier Arnvid Sejnæs, avdelingsleder på parkvesenets gartneri på Lund.
Sammen med Mario Heredero og Vidar Andersen kom han grytidlig på jobb for å få de 800 kilo tunge palmene opp på lasteplanet og i kortesje gjennom byen.
Samtidig skal også 200 kasser og 400 bøtter med blomster plasseres ut i byen.
Innbyggerne på vei til jobb, barnehage og skole skal få føle at nå er sommeren her. Palmene er sol og sommer i den norske Sydenbyen.
Gjennom vinteren står de varmekjære palmene trygt og varmt inne på gartneriet. Her får de godt stell og pass gjennom vinteren. Dagen før de får komme ut på Bystranda og skape sydlandsk stemning, har de fått sommerstussen. De kan vise seg fram fra sin beste side.
Tilbake på gartneriet står 15 små palmer som skal leies ut til festivaler før de også skal pryde sommerbyen.
1 NÅ BLIR DET SOMMER: Fagarbeiderne Mario Heredero og Vidar Andersen har kjørt palmer fra gartneriet på Lund til Bystranda i Kristiansand før og sommerlasten kommer trygt fram.
2 HEKTISKE DAGER: Arnvid Sejnæs er avdelingsleder i parkvesenet i Kristiansand og deltar aktivt for å få de 800 kilo tunge palmene satt ut i byen.
3 MILJØVENNLIG: Jeanette Topland har ansvaret for nytteplanter på gartneriet i Lund og i år unngår de alt av gift og sprøytemidler og bruker nyttedyr som spiser opp skadedyrene.
4 MYE LOGISTIKK: Gartner Merethe Eiklid og sommervikar Anna Johansen har plantet og vannet, stelt, merket og systematisert alle plantene som skal settes ut i byen.
Palmene ble satt ut i byen på slutten av 1990tallet og byen skulle få et eksotisk preg. Palmer kan leve i mange år, og så langt har alle palmene som ble satt ut i blomsterbyen overlevd.
Logistikken bak er nøye gjennomtenkt. I mars starter plantingen av titusenvis av sommerblomster som skal ut i blomsterbed, blomstertårn og blomsterkasser. Så bæres bøtter og kasser merket hvor de skal kjøres ut til sol- og temperaturtilvenning et par dager før alt kjøres ut til glede for byens innbyggere og turister.
Blomsterbyen er et spleiselag mellom kommunen, Kvadraturforeningen og næringsdrivende. *
1 FASTE PLASSER: Avdelingsleder i parkvesenet Arnvid Sejnæs har ansvaret for å frakte palmene en etter en fra lastebilplanet og ut på Bystranda.
2 SURE GREIER: Appelsintrærne i forgrunnen skal også ut i byen. De som lurer seg til å ta en appelsin får straffen med det samme for dette er en skikkelig sur type.
«Vi er veldig glade i palmene våre her i byen.»
ARNVID SEJNÆS, AVDELINGSLEDER PÅ PARKVESENETS GARTNERI
S 76
Slik kan du lett sjekke hva kollegaene dine tjener.
S 78
Hva skal til for at jeg kan gå av med tidligpensjon?
S 79
Hvor lang ferie får jeg som jobber bare i helgene?
S 82
Rosenhoff skole, Oslo, Juni 1957. ... så fort de sprang. Jentene (ikke på bildet) sprang ut en annen dør til skolegården, som var inndelt i en gutte- og jentedel, der overlærer Frieda Dalen passet på at guttelus ikke blandet seg med jentelus. Utenfor porten ventet sommerferie. Langbukse ble erstattet av shorts og skjørt. Tær sprang ut av skoa og fotsålene fikk sommertræler. Skrubbsåra som ble arr fortalte seinere historier om en viktig
fotballkamp i bakgården der du skåra vinnermålet etter en sklitakling på asfalten. Eller da du sykla uten hender for å imponere Beate og hu ikke lot seg imponere fordi du kælva og gråt og hu blei sammen med en som var tre år eldre. I 2023 venter en helt annen timeplan. Evige friminutt. Ekstratimer på sosiale plattformer og valgfag alle døgnets timer. Alt å gjøre og ingenting å finne på. Ikke stå og heng - det er sommer!
ANDRÉ MARTINSEN407.002
var medlem i Fagforbundet i begynnelsen av juni. Det er 7027 flere enn på samme tid i fjor.
Ellen Svantesen digger å kjøre bil. Jo større, dess morsommere.
Inkl. 2x5retters meny
Arendal Herregaard Spa & Resort
• 2 x overnattinger m. frokost
• 2 x 5 eller 3-retters meny / buffé
Fantastisk pakke!
Jylland, Aabybro
SPAR OPP TIL 251,- 3 dager fra 1379,-
Miniferie i Aabybro
• 2 x overnattinger
• 2 x frokostbuffé
• 2 x 3-retters meny/buffé
• Inkl. energitillegg
• Gratis internett og parkering
SPAR
791,3 dager fra 2179,-
Superselger i Norge!
• 1 x alkoholfri velkomstdrink
• 2 x entré til spa-avdeling
Sjarmerende kysthotell
SPAR OPP TIL 911,-
3 dager fra 2199,-
Nyt fjellheimen
Skinnarbu Nasjonalparkhotell
• 2 x overnattinger
• 2 x frokostbuffé
• 2 x 2-retters meny/buffé
• 1 x kaffe til å ta med
• Gratis parkering
Vi tilbyr både på Risskov Bilferies mange gode tilbud!
risskov.no 32 82 90 00
Hverdager mellom 09 – 17.
Husk bestillingskoden:
Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.
Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,Spar ift. hotellets egen pris
SPAR OPP TIL 1.116,3 dager fra 1129,-
Vestlandet, Stavanger
25 min fra Stavanger
• 2 x overnattinger
• 2 x frokostbuffé
• 1 x 2-retters meny
• Gratis parkering
• Gratis internett
Sørlandet, FærvikHøyresida har varslet at de vil gjennomføre omfattende privatisering av eldreomsorgen og andre velferdstjenester dersom de vinner makta i kommunene ved valget i september. Dette er dårlig nytt for pasienter og brukere, men også for de ansatte.
Det vet Janlee Oracion, som er helsefagarbeider på Madserudhjemmet i Oslo. Sykehjemmet var drevet av private eiere sist høyresida styrte kommunen. Da det rødgrønne byrådet kom til makta, tok de Madserudhjemmet tilbake i kommunal drift. Da vi var på besøk for ei stund sida, fortalte Janlee at det aller beste med at kommunen overtok, var at det ble mulig å ta fagbrev på jobb, og slik få bedre lønns- og arbeidsvilkår.
Helsefagarbeider Qendresa Krasniqi og tillitsvalgt ved Oppsalhjemmet. Dette er det siste sykehjemmet som
Oslo-byrådet har tatt tilbake i kommunal drift. Qendresa forteller at hun har kollegaer som har gått opp 50.000 og 80.000 kroner i årslønn. Selv har hun fått nesten 150.000 kroner mer, fordi kommunen også har gitt henne uttelling for fagbrevet hun har skaffet seg.
Høyre og NHO påstår nå at de skal stille krav om at de ansatte skal ha gode lønns- og arbeidsvilkår når de skal sette tjenestene ut på anbud. Da blir spørsmålet: Hvorfor viser all vår erfaring at lønna går ned og pensjonen blir dårligere? Høyresida hevder også at privatisering vil gi bedre kvalitet. Hvorfor ender vi likevel alltid opp med at de ansatte får lavere lønn og pensjon, når det er nettopp de ansatte som står for innholdet og kvaliteten i tjenestene?
Svaret er enkelt: Velferdstjenestene våre er skapt av mennesker, og derfor
er den største kostnaden lønn. Et privat, kommersielt selskap skal kunne tjener penger. Derfor må de kutte i lønns- og pensjonsvilkårene til de ansatte, for å få den profitten de vil ha.
Argumentene mot privatisering er enda sterkere enn før. Nå er det nemlig mangel på kvalifisert arbeidskraft, og særlig helsevesenet vil mangle enda flere i åra framover. Da kan ikke den sårt tiltrengte arbeidskrafta brukes til å skape profitt for eiere av private selskaper. De ansatte må gi god velferd til syke, eldre og barn i den offentlige velferden.
Dette er mennesker, ikke business, er budskapet til helsefagarbeider Yahya Alizada, som nylig ble intervjuet av Fagbladet. Han er tillitsvalgt for Fagforbundet ved Oppsalhjemmet i Oslo. Yahya har helt rett i at privatisering går ut over beboerne, gir frustrerte pårørende og rammer de ansatte på gulvet.
De seinere åra har de fleste norske kommuner vært styrt av de rødgrønne partiene. Dette har gitt en trygghet for at velferdstjenestene ikke skal bli privatisert, og mange kommuner har tatt tjenester tilbake i offentlig drift. Dersom høyresida vinner valget, vil dette endre seg.
Fagforbundet mener at alle skal være trygge på at fellesskapet skal eie og drive eldreomsorgen og andre velferdstjenester. De som jobber her skal ha gode lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Både brukere, pårørende og ansatte må slippe utryggheten som stadige anbudsprosesser skaper. Tid og krefter må heller brukes på å øke bemanninga og styrke de ansattes kompetanse.
Derfor blir høstens kommunevalg så viktig for Fagforbundet. Jeg vil oppfordre deg til å bruke stemmeretten din, og til å stemme på et parti som jobber mot privatisering og profitt i velferden. *
Argumentene mot privatisering er enda sterkere enn før.
Jobbar du i det offentlege, kan du enkelt sjekke kva dei rundt deg har i løn – med lova i hand.
TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD
ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN
Jobbar du for ein kommune, fylkeskommune eller staten? Då har du ei moglegheit ikkje mange er klar over og brukar: Du kan få vite det aller meste om kven som tener kva på jobben din.
Framgangsmåten har til no for det meste blitt brukt av gravejournalistar og enkelte tillitsvalde.
Men den enkle metoden er noko absolutt alle kan ta i bruk.
BE OM INNSYNJournalist Vegard Venli har brukt metoden mange gonger. Han har blant anna vunne Den store journalistprisen og SKUP-prisen.
– Om ein helsefagarbeidar eller Nav-tilsett ønsker å finne ut kva kollegaene tener for å sjekke om dei har rett løn, kva gjer dei då?
– Då kan du be om innsyn i kva kollegaer i samanliknbare stillingar tener. På di avdeling eller i ein annan kommune.
– Korleis gjer du det reint praktisk?
– Du skriv ein epost til postmottaket om at du gjerne ønsker å få vite kva den eller dei personane i den stillinga tener. Du treng ikkje gjere det meir komplisert enn det, seier Venli.
I skatteliste-søk får dei du søker beskjed om kven som har «snoka». Slik er det ikkje om du vil vite kva offentleg tilsette tener. Der kan du be om innsyn anonymt.
– SAMARBEID MED TILLITSVALD
Om veldig mange sender innsynskrav frå anonyme epost-adresser, kan det skape støy, åtvarar Venli. Han ber folk vurdere å samarbeide med ein tillitsvald.
– Den tillitsvalde kan ta på seg den rolla og skrive at han eller ho lurer på om ein tilsett har rett løn, og ønsker difor å be om innsyn. Ein må ikkje gjere det slik, men når ein deler grunnen, er det lettare å forstå innsynskravet. Ein unngår slik at folk blir unødvendig stressa. Det er likevel ingen grunn til stress. Det er ikkje ei privatsak kva offentleg tilsette tener i Norge.
Venli viser til «Lov om rett til innsyn i dokument
i offentleg verksemd», også kalt offentleglova: – Alle kommunar, eksempelvis, er underlagt offentleglova. Der er utgangspunktet at alt er offentleg, med mindre det følger ein heimel. Det finst ikkje heimel i lov i Norge for å halde hemmeleg kva offentleg tilsette tener. Alle kan krevje innsyn og offentleglova er heilt blind for kven som kan få innsyn.
Første gongen Venli sende inn innsynskrav om løn, sjekka han ein ordførar.
– Då fann eg at han fekk utbetalt 160.000 kroner meir enn han hadde krav på.
HAR TRE DAGAR PÅ Å SVARE
Etter at du har sendt eposten med innsynskrav, skal du ifølge lova få svar i løpet av tre dagar.
Avslag kan klagast vidare til statsforvaltar (tidlegare fylkesmannen, red.anm.) på manglande behandling på innsynskrav.
Ikkje alt er offentleg. Informasjon om bankkontonummer, fagforeiningsmedlemskap og bidragstrekk, til dømes, er ikkje offentleg informasjon og kjem inn under teieplikta. *
OM DU ER TILLITSVALD OG VIL HJELPE EIT MEDLEM:
Tittel: Innsynskrav løn Eg er tillitsvald og ønsker å finne ut om eit medlem har rett løn. Difor søker eg om innsyn i løna til denne/ desse personane....... (fyll inn namn)
Retten til innsyn følger av offentleglova.
Ser fram til positivt svar, beste helsing (ditt namn og tittel).
KORLEIS FINN DU RETT ADRESSE?
OM DU ER PRIVATPERSON:
Tittel: Innsynskrav løn Eg ønsker å finne ut om eg har rett løn. Difor søker eg om innsyn i løna til ..... (fyll ut namnet på den eller dei du vil vite kva tener).
Retten til innsyn følger av offentleglova.
Ser fram til positivt svar, beste helsing..... (fyll inn ditt namn. Du kan vere anonym, om du ønsker).
Epostadressa finn du på nett. Søker du på «postmottak» og namnet på kommunen, fylkeskommunen eller arbeidsplassen, finn du adressa lett.
«Det finst ikkje heimel i lov i Norge for å halde hemmeleg kva offentleg tilsette tener.»
VEGARD VENLI, GRAVEJOURNALIST
Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.
Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.
?Jeg har jobbet i samme kommune siden 1984. Jeg er nå 60 år og tenker å gå av når jeg er 63 år. Jeg lurer på hvordan jeg går fram når jeg skal gå av med pensjon med 85-årsregelen.
K.H.U.SVAR: For deg som har jobbet lenge i kommunen, så oppfyller du i utgangspunktet retten til alderspensjon etter 85-årsregelen, forutsatt at du har en stilling med særaldersgrense. Når det gjelder søknad om pensjon og eventuelt hjelp til konkrete beregninger, så må du ta kontakt med den kommunale pensjonskassen der du bor.
Hvilke stillinger som har særaldersgrense i kommunesektoren, finner du på denne nettadressen: www.ks.no/fagomrader/lonn-og-tariff/ tariff-2020/b-rundskriv-2020-stillinger-med-saraldersgrense/
Du skriver at du er 60 år, og det betyr at du enten er født i 1962 eller 1963. Og det får betydning for hvilke regler som er aktuelle. Dersom du er født i 1962, beholder du reglene slik de har vært tidligere.
Dersom du er født i 1963, er ikke de endelige reglene for særalderspensjon og AFP endelig avklart. Og svaret blir derfor påvirket av dette. Selve 85-årsregelen er i og for seg
ger til sammen er minst 85 år.
grei. Den kan beskrives slik: Hvis du har en stilling med aldersgrense 65 år eller lavere, såkalt særaldersgrense, kan du fratre med pensjon fra tjenestepensjonsordningen inntil tre år før denne aldersgrensen hvis summen av din alder og samlet medlemstid i KLP eller andre offentlige tjenestepensjonsordnin-
Eksempel: En helsefagarbeider som er født i 1962 eller tidligere og med aldersgrense 65 år, kan fratre 62 år gammel med alderspensjon hvis vedkommende har vært medlem i minst 23 år (62 + 23 = 85). Dersom man ved 62 år allerede har 30 års opptjeningstid, vil man ha rett til full pensjon, dvs. 66 prosent av sluttlønn. For de som er født i 1963 og senere, er som sagt reglene ikke avklart. Pensjonsordningen i offentlig sektor ble endret med virkning fra 1.1.2020. Men reglene for hvordan særalderspensjon og AFP skal fungere er ikke endelig avklart. Vi håper at det skjer i løpet av dette året slik at de som er født i 1963 og senere kan få mer presise svar på sine pensjonsrettigheter. Dette kommer vi nok tilbake til senere, men dette gjør det litt vanskelig å være presis på hvordan reglene blir, inkludert om hvorvidt 85-årsregelen blir videreført for disse årskullene.
Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i forhandlingsenheten
Redigering: Per Flakstad
Illustrasjoner: Lars Fiske
Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo
E-post: barespor@fagforbundet.no
Steinar Fuglevaag Pensjon
Spørsmål om pensjon og pensjonsordninger.
Kollegaene mine som jobber 100 prosent, har fri fem uker fra deres vakter per år. Jeg har 35 prosent stilling og jobber bare helger fra omtrent 08.30 til 21.00. Hvor mange helger skal jeg ha fri fra mine vakter per år når jeg vil ta ferie? Regnes det på forskjellige måter dersom jeg må dele ferien i to omganger?
V.T.
SVAR: Vi bruker å si at vi har fem ukers ferie i Norge. For å forstå hva som regnes som ferie må vi se til ferieloven. Ferieloven sier at alle har krav på 25 virkedager ferie. Det er fire uker (mandag til og med lørdag) pluss en dag. I tillegg gir tariffavtalen oss krav på fem virkedager ferie. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager. Det vil si at virkedager som etter turnusen likevel ville vært fridager regnes som ferie og går til fradrag i antall feriedager.
Jeg har tatt utgangspunkt i at du har en turnus der du jobber annenhver helg.
Hvis du skal ha ferie i tre uker, kan du ta ferie der arbeidshelga er i første og tredje ferieuke. Arbeidsgiver kan kreve at du kommer på jobb søndag, siste ferieuka. I et slikt tilfelle har du krav på ferie ei helg til.
Tar du derimot ferie i fire uker og du har arbeidshelg i første og tredje ferieuke, har du tatt ut all ferien din.
Siv Karin Kjøllmoen Tariff Spørsmål om tariffavtaler og forhandlinger.
Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LO favør og Sparebank 1.
Årsaken til at det blir slik er at man alltid tar ut ferie på ulike uker i turnusperiodene. Ettersom du har kun arbeidshelger vil du ha krav på ca. to helger ferie.
Siv Karin Kjøllmoen, spesialrådgiver i forhandlingsenheten
?På grunn av kansellert fly ble hjemreisen fra ferie to dager forsinket. Dekker reiseforsikringen tapt arbeidsfortjeneste for de to dagene?
T.J.
SVAR: Nei, reiseforsikringen dekker dessverre ikke tapt arbeidsfortjeneste. Ved kansellering av en flyavgang vil det være flyselskapet som har ansvaret og vil dekke eventuelle merkostna-
der, som for eksempel utlegg til mat og overnatting. Men heller ikke flyselskapene gir kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom
ANSVARLIG REDAKTØR
Eva Ler Nilsen
eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Telefon 90 58 24 68
REDAKSJONSSJEF
Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no
Telefon 91 19 89 72
NETTREDAKTØR
Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no
Telefon 91 15 82 22
UTVIKLINGSREDAKTØR
Vidar Eriksen
vidar.eriksen@fagbladet.no
Telefon 95 79 46 93
JOURNALISTER
Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no
Telefon 99 53 22 24
Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no
Telefon 90 77 83 97
Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no
Telefon 90 61 77 86
Bjørn A. Grimstad bjorn.grimstad@fagbladet.no
Telefon 41 46 98 94
Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
Telefon 41 56 66 23
Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no
Telefon 97 78 74 74
Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no
Telefon 99 15 43 14
Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no
Telefon 90 92 03 02
Agnes Bridge Walton agnes.bridge.walton@fagbladet.no
Telefon 48 12 73 51
Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no
Telefon 99 69 78 30
TYPOGRAF
André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no
Telefon 48 00 35 41
KONSULENT
Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no
Telefon 41 54 98 46
ANNONSER
Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund
Telefon 90 61 63 07 huser@salgsfabrikken.no
TRYKKERI
Ålgård Offset AS
MILJØMERKET
2041 0652 Trykksak
NO - 4660
KONTROLLERT OPPLAG
1. HALVÅR 2022: 391.468
Sommeren er her, og det betyr hagetid for veldig mange. Men det er kanskje ikke alle som drar hagearbeidet like langt som Graeme Watson.
Hage er for mange rekreasjon og avkobling fra hverdagen. Enten du har hus med hage, kolonihage eller parsellhage som du deler med andre, gjør det noe med deg å se frø som spirer og planter som gror.
Men vi lar det sjelden gå sport i det sånn som britene gjør. Og bra er kanskje det.
Britene konkurrerer om alt: Lengste gulrot, største gresskar (noen ganger er det faktisk størrelsen det kommer an på), og i tillegg en rekke «skjønnhetskonkurranser» med peneste roser, fineste samplantinger og dekorasjoner. Alt!
Og det er her Graeme Watson kommer inn i bildet:
6. august 2019 veide han inn et stikkelsbær på 64,83 gram. Det er verdensrekord, sirlig oppført i Guinness Book of Records.
Watson tilhører ærverdige «The Egton Bridge Old Gooseberry Society», en forening som har røtter tilbake til tidlig på 1800-tallet. Hele ti ganger i løpet av sin karriere som stikkelsbærdyrker har han blitt Champion i foreningens årlige konkurranse.
Og da snakker vi selvsagt om systematisk arbeid der ingenting overlates til tilfeldighetene. Han leker ikke verdensrekordholder i stikkelsbær!
Alle buskene står under vanntette presenninger. Mottoet hans er at bærene skal ha akkurat det de trenger akkurat når de trenger det. Sommerferie er det ikke snakk om. Bærene skal følges opp fra start til mål, før han sammen med en utsendt kontrollør klipper dem av og legger dem inne i en foret boks av lakkert edeltre.
På selve konkurransedagen blir de veid på en gammeldags skålvekt med små gylne lodd før vinneren kåres.
Mange vil si at dette er å dra hageentusiasmen litt langt.
Så du får heller kose deg med sommerhage på ditt nivå, uten å tenke på at du må sette av hele sommeren i håp om å bli kretsmester i gresskar.
PER FLAKSTAD
TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE
Ellen er ofte bak rattet på vei til jobb, møter eller henting og levering.
– Jeg elsker å kjøre. Kanskje er det bare reisen i seg selv. Bare det å suse av gårde og være fri. I en buss eller et vogntog får jeg mye mer oversikt og sett mye mer enn i en vanlig bil.
Ellen tok det omfattende sertifikatet sitt på Blakstad Yrkesskole, etter at det ikke var mer arbeid for henne på kontoret på Aust-Agder Trafikkselskap.
– Der hadde jeg vært som poteten og jobbet med alt fra regnskap, sentralbord, kantine og som bussvertinne på Sørlandsbussen. Så det var noe innen dette jeg ville jobbe med.
Å suse nedover på kontinentet med vogntog lot seg ikke gjøre med barn hjemme. Derfor tok hun små oppdrag i omegn for venner og bekjente som hadde brukt opp hviletiden sin, slik at jobben kunne bli gjort. Jobb som bussjåfør på ettermiddag og kveld lot seg heller ikke kombinere med privatlivet. Dessuten var ikke jobben som bussjåfør helt innertier.
– Jeg ville ikke kjøre buss, med alt ansvaret jeg da ville fått for alle om bord. Det var ikke noe for meg den gangen.
NAVN: Ellen Svantesen ALDER: 53 år STILLING: Barne- og ungdomsarbeider i en barnehage, sensor i BUA-faget
FAMILIE: To barn og et fosterbarn
BOSTED: Froland
HOBBY: Å kjøre – helst store kjøretøy
Hun ble spurt om å være vikar i barnehagen og der ble hun. Ellen videreutdannet seg til barne- og ungdomsarbeider. Hele tiden har hun valgt å passe på å fornye det omfattende sertifikatet.
– Jeg får brukt sertifikatet mitt av og til i jobben også. Minibuss er det jeg av og til kjører nå – i Fagforbund-sammenheng eller på familieturer.
Onklene kjørte buss og langtransport og Ellen fikk være med på både lange og korte turer. På turen til Nürnberg i Tyskland sammen med en fetter, var det så travelt at Ellen trodde de kom til å kjøre fra henne hvis hun brukte for lang tid på badet. Så hun børstet ikke håret på ei uke og kom hjem med store floker og måtte klippe seg kort.
– Jeg har ledd mye av det. I ettertid.
I fjor var hun på familietur i Sverige med stor minibuss. Alle var veldig fornøyde med å være samlet i en buss og ikke hver for seg i småbiler. Onklene var glade for at de ikke behøvde å kjøre selv lenger.
Drømmen nå er å være sjåfør på turbusser i inn- og utland.
– Da får jeg opplevelsen også. Jeg liker å se nye plasser og oppleve ny kultur. *
Selv om interessen for store kjøretøy kostet Ellen Svantesen hårmanken i tolvårsalderen, blir hun aldri lei av å kjøre.
Jeg har ledd mye av det. I ettertid.
Gressklipper DLM 1826
Selvgående motorgressklipper med oppsamler, sideutkast, bakre utkast og mulcher-funksjon. Klippebredde 460 mm, effekt 2,6 kW / 3,5 hk. 18-486
329,-
Gjerdenetting, PVC, 1x10 m Vedlikeholdsfri. Av galvanisert Ø 1,8 mm tråd, belagt med PVC.
Smart!
+250,Montert og klar!
2990
Planteklemme, 12 stk
Støtter plantene dine raskt og enkelt, uten binding/knyting. Passer meget godt til for eksempel tomatplanter og klatreplanter. 14-2037
Siluett av rovfugl!
9990
Hekksaks, teleskop
Teflonbelagte skjær, bladlengde 200 mm. Justerbare teleskoparmer, 705 - 840 mm. 14-2131
Maurboks, 2-pk. Egnet for innendørs bruk da verken bruker, barn eller husdyr er i kontakt med middelet. 14-2309
699,-
Fugleskremsel, teleskop Med 7 meter lang, teleskopisk glassfiberstang, fem meter line og bakkefeste.