Issuu on Google+

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no

Nr. 9 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Velferdsteknologi:

Trygghet eller trussel? Forsideillustrasjon: Shutterstock

Side 8

•Pensjonskamp på sykehjem SIDE 14•Hjelpes tilbake til hverdagen SIDE 34


Innhold

28

Pris til Nav

8 14 16 18 20

Nav har utviklet nettløsningen DinPensjon som har vakt internasjonal oppsikt. Den har også fått en prestisjetung pris for sin brukervennlighet.

20

TEMA: Velferdsteknologi

– Vi er klare for å kjempe lenge Forsikringsselskapene ville ikke forsikre henne Kastet ut pasienter på dagen PORTRETTET: Karl Eldar Evang

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 48 FOTOREPORTASJEN: Alder ingen hindring

54 Med ryggen mot veggen 66 Håper dommen kan hjelpe andre barn

30

FASTE SPALTER

Foto: Erik M. Sundt

4 4 24 28 40 42 57 59 60 62 64 65 70 72

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Norge bruker for lite på helsetjenester Seksjonslederen Debatt Petit Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Flyter av gårde EN AV OSS: Skaper illusjonen

I familiens fotspor Psykolog Karl Eldar Evang er like samfunnsengasjert som sin far og farfar. Akkurat nå er det papirløse som nyter godt av hans kunnskaper og utrettelige engasjement.

8 Tenker sammen I Bærum har de erfart at ansatte blir tryggere, og pasienter blir utsatt for mindre tvang når de oppretter grupper for etisk refleksjon.

Om ti år slår den store bølgen av eldre over 80 år, innover oss. Vi trenger flere helsearbeidere, i tillegg må vi ta i bruk velferdsteknologi. Hva er det, og hvordan påvirker den hverdagen?

Tone Andersen har vært på rehabilitering og fått hjelp til å bruke egen vilje og styrke til funksjonsbedring. Fra å være lam i hele høyre side, håper hun å bli selvhjulpen.

40

Det er ikke sant at Norge ligger på verdenstoppen i ressursbruk på helsetjenester, skriver fokusforfatter Bjarne Jensen.

2 < Fagbladet 9/2012

ISSN 0809-9251

Myter om norsk helsevesen

Foto: Heidi Lundsgård

Trådløst velferdsnett

34

Foto: Nina Berggren Monsen

Finner kraft

Lik pensjon for likt arbeid

14

Ansatte i private sykehjem streiker fordi de vil bli likebehandlet med offentlig ansatte. I mange år har de hatt lavere lønn og ikke minst mye dårligere pensjonsavtaler.


Moderne tider trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og fysisk og kulturell aktivitet. Den norske befolkningen blir stadig eldre, og flere trenger en form for støtte for

«Vi bør være åpne for å utvikle og prøve ut ny teknologi som skaper trygghet og gir eldre flere valgmuligheter.» å klare seg i hverdagen. Vi bør være åpne for å utvikle og prøve ut ny teknologi som skaper trygghet og gir eldre flere valgmuligheter, ikke minst slik at de kan bo hjemme så lenge de ønsker og er i stand til det. Når den tid kommer, tror jeg at jeg vil foretrekke å bo i hjemmet mitt

så lenge jeg kan. Og at jeg med glede vil ta imot alle hjelpemidler som gjør det mulig. Men det betyr ikke at jeg ønsker en tilværelse der apparatene er min eneste kontakt med omverdenen, bortsett fra teknikerne som dukker opp når teknologien svikter. Tekniske hjelpemidler kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men kanskje gjøre livet litt lettere for både hjelper og bruker. Gjør vi det riktig, kan det til og med hende at hjemmehjelpere og ansatte på sykehjem i framtida får tid til å sette seg ned og ta en kopp kaffe med de gamle mens lille Rulle Robot tar de tyngste takene.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Roboter som utfører husarbeid og mater deg, sensorer som overvåker deg døgnet rundt og helsepersonell som bare dukker opp på dataskjermen. Ensomme eldre som lever i høyteknologiske boliger uten menneskelig kontakt. Er dette framtidas eldreomsorg? Det lille menneskets skremmende møte med ny teknologi er uovertruffent beskrevet i Charlie Chaplins film Modern Times. Hans alter ego Landstrykeren tilbringer arbeidsdagen ved et evig løpende samlebånd. Spisepausa er inndratt og erstattet av en automatisk foringsmaskin. Slik holdes effektiviteten på topp. Når effektivitet og innsparing blir overordnede mål, må menneskelige behov ofte vike. Derfor er det viktig at intensjonen i regjeringens utredning fra 2011 – Innovasjon i omsorg – blir fulgt opp når den nye teknologien tas i bruk. Her står det klart at velferdsteknologien skal bidra til økt

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.16-7 Inngang Munchs gate 0166-7 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2hjelpen@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 9/2012 < 3


Siden sist

Tannhelsesekretærer fikk det samme som kommuneansatte Tannlegesekretærene hos arbeidsgivere som er organisert i Virke har fått 2,7 prosent i lønnstillegg, minimum 12.000 kroner i året. Det er samme resultat som i kommuneoppgjøret. Minstelønnssatsene er endret i tråd med resultatet for de ansatte i kommunene. Tilleggene gjelder fra 31. mai i år. Som kompensasjon for at de ikke har lokale forhandlinger, får tannhelsesekretærene i Virke også et ekstra tillegg på 3000 kroner fra 1. juni. Dette plusses på lønnstillegget på minimum 12.000. PF

Respekt for yrkesfagene – Det er ikke Sosialistisk Ungdom som fremmer disse kravene; det er det yrkesfagelevene som gjør. Det sa SU-leder Andreas Halse da han overleverte kravene fra kampanjen «Respekt for yrkesfag» til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. I to uker har SU, i samarbeid med Fagforbundet Ungdom og Industri Energi, reist rundt i landet og snakket med yrkesfagelever. Målet var å samle inn elevenes egne krav og overlevere dem til kunnskapsministeren. Tre krav som gikk igjen var bedre utstyrsstipender, mer praksis i undervisningen og læreplasser til alle. Halvorsen lovet å følge opp.

2000 UNDERSKRIFTER: – Det er bra at SU og fagbevegelsen vil øke statusen til yrkesfagene, mener Kristin Halvorsen. Til høyre: Anna Tresse, nestleder i SU.

– Vi jobber for å få inn mer praksis for elevene på yrkesfag. Dessuten er partene i arbeidslivet enig i at antall læreplasser skal økes fram til 2015, sa hun. Nestleder Christina Beck Jørgensen i Fagforbundet Ungdom er fornøyd med kampanjen.

– Det er viktig at politikerne hører på framtidas fagarbeidere, sier hun. Totalt ble det samlet inn nærmere 2000 krav fra yrkesfagelever over hele landet i løpet av to uker. TEKST OG FOTO: MORTEN KRISTENSEN

Blå tåke De borgerlige partiene har stor oppslutning på meningsmålingene. Høyre og Fremskrittspartiet sitter i førersetet, mens Venstre og KrF slingrer etter. Framgangen kommer i en tid hvor rødgrønn politikk har gitt landet økonomisk framgang og rekordlav ledighet. Nordmenn flest har en kjøpekraft og levestandard som folk i andre europeiske land bare kan drømme om. De aller fleste av oss har en trygg hverdag, og får vi problemer, vet vi at vi har en velfungerende velferdsstat som er der for oss. Likevel kan det se ut til at folk vil ha et skifte av regjering og politikk ved valget i 2013. Hva er det vi ønsker oss som vi ikke har i dag – og som politikerne kan gi oss? Det spørsmålet tror jeg egentlig ikke at folk flest har tenkt så mye over. Det er mer som om den borgerlige politikken siver som en blå

tåke inn over oss. Ernas nye, myke stemme og argumentasjon skal få oss til å glemme hva hun og partiet hennes står for. Slik Høyres leder framstår i dag, er det stor avstand til den JernErna vi husker fra tiden som kommunalminister. Men husk: Politikken er den samme.

Den borgerlige politikken siver som en blå tåke inn over oss. Dersom høyrepartiene får makt, vil det blant annet bli mindre penger til kommunene og velferdstjenestene. Det betyr høyere egenandeler, færre ansatte og dårligere kvalitet på tjenestene. Eldreomsorgen kommer til å bli konkurranseutsatt og privatisert. Arbeidsmiljøloven kommer til å bli revidert, og regler som beskytter de

ansattes rettigheter, blir enten fjernet eller dårligere. Fagforbundet streiker i disse dager fordi medlemmene våre i kommersielle sykehjem blir rammet av den arbeidsgiverpolitikken som de private bedriftene i NHO Service fører. De har lavere lønn og pensjon enn kollegene sine ved kommunale sykehjem. Dette er sosial dumping. For Fagforbundet er det uakseptabelt at medlemmer i samme yrke og bransje ikke har lik lønn og lik pensjon for likt arbeid. Får vi et blått flertall ved neste stortingsvalg, er det ikke bare et fåtall av arbeidstakerne som får et mer brutalt arbeidsliv. Det som i dag er unntakene, kan fort bli regelen.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 9/2012


Mens ventetida for langtidsbehandling øker og 3000 personer står i kø for behandling, kan 28 behandlingsplasser for sterkt rusavhengige bli lagt ned etter at behandlingssenteret Phoenix Haga tapte anbudsrunden i Helse Sør-Øst.

TRUET: Behandlingssenteret Phoenix Haga trues med nedleggelse. I over 20 år har institusjonen hjulpet unge rusmiddelavhengige å ta tilbake egne liv og reetablere seg i samfunnet.

På tross av at mange rusmisbrukere trenger tid på behandling, legger Helse Sør-Øst nå ned langtidsplasser til fordel for kortidsbehandling, sier Marianne Lislerud, administrativ leder på Phoenix Haga. Helse Sør-Øst forsvarer avgjørelsen med at andre institusjoner etter en samlet vurdering ble vurdert som noe bedre enn Phoenix Haga.

Gode resultater Phoenix Haga ble opprettet i 1990 og kan vise til gode resultater. – Av dem som gjennomfører behandlingen, er sju av ti fortsatt rusfrie fem år etter avsluttet behandling, sier Lislerud. Stiftelsen Phoenix gikk til sak mot Helse Sør-Øst for å få underkjent anbudet, men fikk ikke medhold. Forsøket på å få prøvd saken i lagmannsretten ble

hindret av at Helse Sør-Øst undertegnet kontraktene med de andre tilbyderne allerede morgenen etter at dommen falt.

Satser politisk – Selv om vi ikke får gjort noe mer med dette juridisk, ønsker vi å kjøre saken politisk, fortsetter Lislerud.

Phoenix Haga skal blant annet møte Arbeiderpartiets representanter på østfoldbenken på Stortinget 14. september. – Vi håper på en ekstrabevilgning over statsbudsjettet som kan sikre fortsatt drift, sier Lislerud. Fagforbundet Eidsberg har engasjert seg i saken, og hovedtillits-

– Deltid skremmer unge Mye deltidsarbeid i omsorgssektoren kan skremme vekk de unge, tror forsker. Samtidig som det er stor mangel på arbeidskraft i helsevesenet, er det bare mellom 300 og 400 av tusenvis av elever i helsefagene som velger å begynne å arbeide som helsefagarbeidere når utdannelsen er fullført, skriver Klassekampen. Dette kommer fram i en ny

rapport fra forskningsinstituttet Nifu. – Elevene vet at dersom de blir helsefagarbeidere, blir de låst til deler av sektoren, først og fremst eldreomsorgen, og at det blir mye deltidsarbeid, sier Håkon Høst, en av forskerne bak rapporten. Han mener at fagbrevet som helsefagarbeider har for lav status i helsesektoren. Helse- og oppvekstfag er det mest populære yrkesfaget på

videregående skole med rundt 8000 nye elever denne høsten. Men bare en tredel av dem som

valgt og leder Anne-Jorunn Nilsen, kaller nedleggelsen av 28 langtidsplasser ansvarsløst. – Det Helse Sør-Øst gjør, er helt uforsvarlig og i strid med tidligere politiske vedtak i Stortinget og regjeringen, sier Nilsen. Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

begynte på yrkesfaget høsten 2007, gikk ut i lære. Tendensen bekreftes av undersøkelsen til Nifu, der kun en firedel av dem som går i lære svarer at de faktisk vil bli helsefagarbeidere. De fleste ønsker å gå videre for å utdanne seg til sykepleiere. Fortsetter trenden, vil bare ti prosent av rekrutteringsbehovet bli dekket i årene som kommer. Ifølge Statistisk sentralbyrås prognoser vil Norge i 2035 mangle mellom 45.000 og 57.000 helsefagarbeidere. ANB/FriFagbevegelse

Fagbladet 9/2012 < 5

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Kjøp og salg av rusmisbrukere


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Siden sist

De ansatte skal få snakke polsk – Det skal være lov å snakke polsk på sykehuset Telemark. At ansatte kan flere språk er en ressurs – ikke et problem.

Aktiv med jobben

Foto: Karl Inge Punsvik

1. oktober går startskuddet for Bedriftsidrettens nasjonale høstkonkurranse for arbeidslivet, Aktiv med jobben. Målet er å få flest mulig i fysisk aktivitet. Kampanjen varer til 31. oktober, og alle lag med et snitt på over 30 minutter daglig fysisk aktivitet per deltaker, er med på ukentlige premietrekninger. Påmelding skjer på nettstedet aktivmedjobben.no

Det sier HR-direktør Mai Torill Hoel ved sykehuset Telemark til Fagbladet. Hun beklager sterkt saken der en renholder ble oppsagt og tre fikk advarsel med de hadde snakket polsk i arbeidstida.

Legger seg flat – Denne saken beklager vi på det sterkeste. Det har i ettertid også den aktuelle enhetslederen gjort, sier HR-direktøren. Det jobbet fem polske renholdere ved sykehuset da det oppstod språkkonflikt på jobben. Joanna Renclawowicz kontaktet Arbeids-

tilsynet og Fagforbundet om forbudet. Det endte med oppsigelse. Tre renholdere fikk skriftlig advarsel, men den ble trukket tilbake etter et møte med Fagforbundet.

– Finner løsning Like før Fagbladet gikk i trykken, møtte advokatfullmektig Sebastian Garstecki sykehusledelsen på vegne av den oppsagte renholderen. – Jeg er ganske sikker på at vi finner en løsning, kommenterte Garstecki etter møtet. Garstecki har kontinuerlig et titalls saker for polakker i arbeidskonflikt. Han har aldri opplevd at en ansatt sies opp for å prate polsk i lunsjpausen.

Vurderer å anmelde Narvik kommune Arbeidstilsynet vurderer å politianmelde Narvik kommune, som ignorerte lekkasjer og fuktig inneklima for de ansatte i årevis. Det kommer fram av en tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet.

LUNGESYK: Arbeidstilsynet mener Stig Johansen (bildet) fikk kols og astma fordi Narvik kommune ignorerte dårlig inneklima i årevis.

6 < Fagbladet 9/2012

«Det burde være liten tvil om at forholdene i kjellerlokalene har vært meget dårlige og med stor sannsynlighet har ført til alvorlige helseplager», fastslår rapporten. Bakgrunnen er de alvorlige lungeskadene Stig W. Johansen (56) pådro seg etter å ha jobbet en årrekke i de fuktskadde lokalene. Johansen sliter med både astma og kols. Minst fire andre ansatte har også lungeproblemer. Arbeidstilsynet ser derfor alvorlig på saken.

ansatte tok opp problemene med driftslederen, men Narvik kommune lot forholdene bli verre og verre over flere år, ifølge tilsynsrapporten fra Arbeidstilsynet. «Tilstrekkelige utbedrende tiltak ble ikke gjennomført av Narvik kommune før i 2008, til tross for påviste dårlige inneklimaforhold over mange år tidligere. Inneklimaproblemene blant de ansatte ble ikke tatt på alvor», sier rapporten.

Fortløpende utbedringer Ignorerte problemene I kjelleren lekket taket som en sil. Lekkasjene pågikk i årevis. De

Arbeidstilsynet har fulgt opp med tre pålegg, og venter på svaret fra kommunen.

Prioriterer ledertrening Lise Larsen, leder av Fagforbundet i Helseforetaket nedre Telemark, er opprørt, og Fagforbundet har bedt ledelsen ved sykehuset om å gjennomgå sin personalpolitikk og forbedre personalbehandlingen. HR-direktør Hoel svarer at de jobber kontinuerlig med ledertrening og personalpolitikk, og at de bestreber at alle ledere på sykehuset har kompetanse i å behandle ansatte korrekt. – Likevel så fikk dere en slik sak? – Ledere er til forveksling lik mennesker. De gjør også feil. Derfor er lederutvikling et arbeid som aldri tar slutt, sier Hoel. Tekst: OLA TØMMERÅS

Denne saken er svært alvorlig for den det gjelder, men jeg syns det virker som om vi har tatt forholdene ved Idrettens hus på alvor, sier Wiggo Lauritzen, rådmann i Narvik kommune.

Må dokumentere Arbeidstilsynet tar sikte på å fatte et vedtak i begynnelsen av oktober. – Det er ikke så ofte vi gjør så alvorlige funn, sier Tone Hegghammer, senioringeniør ved Arbeidstilsynet. Tidligere har kultursjefen i Narvik, Randi Melgaard, kommentert at kommunen ikke ser på arbeidsstedet som årsaken til Johansens sykdom. Til det sier Hegghammer: – I så fall sitter hun på mer kunnskap enn både helsemiljøene og vi gjør. Det er noe kommunen må dokumentere. Tekst: VEGARD VELLE


Foto: Telemarksavisa

< EN AV TRE VURDERER Å BYTTE JOBB En fersk undersøkelse fra analysebyrået InFact viser at 36 prosent av norske arbeidstakere kan tenke seg å bytte jobb i løpet av de nærmeste to årene.

< FORSKJELL MELLOM LEDERE OG ANSATTE Flere ledere rapporterer at de oppfatter at klimaet for å ytre seg på arbeidsplassen som bedre enn det de øvrige ansatte gjør. Dette kommer fram i en undersøkelse utført av forskere ved Handelshøyskolen BI.

BEKLAGER: HR-direktør Mai Torill Hoel ved sykehuset Telemark beklager sterkt saken der en renholder ble oppsagt for å snakke polsk.

Smeller til for å få NHO på banen Fagforbundet har varslet at 160.000 kommuneansatte kan gå til sympatiaksjon for de 79 som streiker i private sykehjem. En samlet fagbevegelse finner det urimelig at privatansatte i sykehjemssektoren skal ha dårligere pensjon enn i det offentlige.

– Sympatiaksjon i kommunal sektor er vårt eneste lovlige virkemiddel nå, sier leder av Fagforbundet, Jan Davidsen. Davidsen påpeker at det er begrenset hvor mange som kan tas ut i streik i de private sykehjemmene. – Denne streiken har synliggjort

< STADIG FLERE UFØREPENSJONISTER

hvordan mange sykehjem balanserer på en knivsegg i forhold til bemanning. Det er veldig få som kan tas ut, påpeker han. – Streiken dreier seg om forbundets hovedparole, nemlig likebehandling i arbeidslivet. Nå er det tydelig forskjellsbehandlingen mellom offentlige og private ansatte på sykehjemmene, sier OT Jan Davidsen.

Tar ut hele fedrekvoten underkant av 5 prosent tar ut mer enn de 60 dagene som er maksimal fedrekvote. Fra 1. juli i fjor ble fedrekvoten utvidet fra ti til tolv uker, og statistikken så langt i år viser at utvidelsen har hatt en effekt. – Ved enhver økning i antall uker med fedrekvote, ser vi ut fra statistikken at fedrene også øker sitt uttak i påfølgende år, skriver Nav om de nye tallene. (ANB-NTB)

< LANDETS FØRSTE MOBBEOMBUD Buskerud fylkeskommune skal ansette landets første mobbeombud. Bodil J. Haug starter 1. januar neste år, og hun skal arbeide med elevene på videregående skoler i Buskerud. Stillingen er et toårs-prosjekt.

< KVINNELIGE LEDERE TJENER FORTSATT MINDRE ENN MENN

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Tall fra Nav viser en kraftig økning i andelen av fedre som tar ut hele fedrekvoten. I løpet av første halvår tok fire prosent ut hele kvoten på tolv uker. Til sammenlikning var denne andelen i løpet av første halvdel i fjor på 0,3 prosent. Statistikken viser at halvparten av fedrene med foreldrepenger tar ut opptil 30 dager av fedrekvoten. Drøye 40 prosent tar ut mellom 31 og 60 dager av kvoten, mens i

Stadig flere blir uføretrygdet i Norge, viser nye tall fra Nav. I løpet av ett år har antallet økt med 7700 ved utgangen av juni. Totalt er det nå ca. 310.000 uførepensjonister her i landet.

Ifølge ferske tall fra Norsk Ledelsesbarometer tjener kvinnelige ledere vesentlig mindre enn sine mannlige kolleger. Ifølge undersøkelsen får kvinner 86 prosent av lønna til en mann i samme stilling.

Fagbladet 9/2012 < 7


Tema: Velferdsteknologi

Teknologien kan gi økt velferd, men hva med etikken og jussen? Er Norge klar for å sette GPS på demente? Og for robotmating? Tekst: TITTI BRUN Foto: HEIDI LUNDSGÅRD

Vidunderlig ny verden unnhild Valbjør Løchen (86) i Vågå bor i et høyteknologisk hus. En stor touchskjerm med bilder og lyd hjelper til å holde styr på dagens aktiviteter, avtaler og medisiner. En automatisk stemme minner om at hun har glemt å lukke kjøleskapet, eller slå av komfyren. Gunnhild er testkanin for velferdsteknologiske muligheter. Foreløpig er det ikke fritt fram for at det offentlige installerer teknologien. Det må lovendringer til. Prosessen er i gang, men går med manuell hastighet. Norge utreder seg sakte inn i den digitale framtida. I Danmark er loven endret og teknologien tatt i bruk både i private hjem og på nye høyteknologiske institusjoner.

G

– Jeg vil bo hjemme Gunnhild er født på gården Valbjør, som ble bygget på 1850-tallet. Ingen skulle tro at det tradisjonsrike huset er fullt av tekniske løsninger som gir mulighet til å fortelle Gunnhild alt fra når posten legges i kassa, til å slå på tv-en når Dagsrevyen begynner. Det er installert en fallsensor, som varsler dersom hun faller. Lyset slår seg automatisk på i soverommet og gangen når hun setter føttene på gulvet. Det er god hjelp dersom hun må på toalett om natta. Teknologien skremmer ikke Gunnhild. – Jeg vil gjerne bo hjemme så lenge jeg kan, sier hun. Også sønnen og svigerdatteren som bor på nabogården, føler seg tryggere med de tekniske hjelpemidlene. Eldrebølgen på bygda NOUen Innovasjon i omsorg påpeker at det ikke blir flere eldre over 80 år de nærmeste 8 < Fagbladet 9/2012


Leketøy og rullestoler

– eller?

Over hele verden prøver forskere og teknikere å finne gode hjelpemidler til bruk i pleie og omsorg. Ofte inspirert av teknologien i leketøy og industrielle roboter.

Robotstøvsuger I Odense kommune må alle privatpersoner som skal ha hjemmehjelp kjøpe en robotstøvsuger. Det letter det fysiske arbeidet, og gir tid til andre oppgaver.

Robotkosedyr Denne selen følger deg med blikket. Sitter du taus lenge, kaller den på deg. Den lagrer stemmen din og snur seg etter lys og lyd. Noen aggressive og utagerende demente blir roligere av å kose med den. Kanskje det for noen er et alternativ til neddoping?

ti årene i Norge. I motsetning til resten av Europa, slår ikke eldrebølgen innover oss før år 2025. Andre mener at selv om bølgen ikke har nådd byene, så merkes den allerede i BygdeNorge. Kombinasjonen av økt levetid og fraflytting gir dramatiske utslag. Det blir for få hjelpende pårørende igjen. Når de unge flytter til byene, svekker det rekrutteringen til pleie- og omsorgsyrkene. I tillegg sliter helsetjenesten med at det er lange avstander mellom de hjelpetrengende gamle. Denne utfordringen ville Vågå kommune i Gudbrandsdalen ligge i forkant av.

HØYTEKNOLOGISK HUS: Velferdsteknologi hjelper Gunnhild Valbjør Løchen (86) i hverdagen, så det blir tryggere å bo hjemme.

80.000 eller 800.000 kroner? Da Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, i fjor tilbød Våga å teste velferdsteknologi i praksis, sa < kommunen ja. Fagbladet 9/2012 < 9


Tema: Velferdsteknologi

HØYTEKNOLOGISK INSTITUSJON: Andreas setter selv sammen ukemenyen og melder seg på aktiviteter på den nybygde boligen i Odense.

– Dette har vi tro på. Vi har økt antallet pilotbrukere som prøver ut tekniske hjelpemidler fra to til fem siden starten i november 2011, sier helse- og omsorgssjef Svein Holen. Han benekter at dette gjøres for å spare penger. – Folk vil bo hjemme lengst mulig. Det er også et nasjonalt mål. Teknologien sørger for et bedre og tryggere liv. Samtidig vet alle helsearbeidere at hvis vi kan legge til rette for mestring, så sparer det offentlige penger på sikt. Det er et enkelt regnestykke. Ifølge Abelia koster installering av datatekniske løsninger 80.000 kroner, en sykehjemsplass koster 800.000 kroner årlig. Loven stenger for bruk På frivillighetssentralen i Vågå sentrum er det installert et utstillingsrom. Der er mange innbyggere innom for å se og prøve utstyret. Ikke minst pårørende. Så lenge lovverket stenger for at det offentlige kan benytte teknologien, er ressurssterke pårørende viktige medspillere. – Teknologien er der, den må bare tilpasses og tilrettelegges. Men lover og regler er et hinder. Det haster å få orden og komme i gang, mener helsesjefen. 10 < Fagbladet 9/2012

Regjeringen har nylig varslet en lovendring i forhold til elektronisk sporing, som GPS. Det åpnes for å bruke GPS på demente, også i offentlig regi. Det er bare en bit av et stort juridisk lovverk som må på plass. Etisk minefelt Teknologien fins, men i forhold til lover og

derved utnyttelse av velferdsteknologi, henger Norge langt etter Danmark. Det utredes og diskuteres for å sikre både personvern og menneskeverdet. En som tross positiv innstilling til velferdsteknologi, forsvarer at myndighetene skynder seg langsomt, er Kjellfrid T. Blakstad, leder for Seksjon helse og sosial i Fag-


dette, svarte hun at det stred mot hennes faglighet, men at hun hadde måttet venne seg til det. Slik skal ikke sårbare pasienter behandles. Et slikt samfunn vil vi ikke ha. Derfor må vi ta oss tid til å vurdere konsekvensene, mener Blakstad. Danmark Helsedirektoratet foreslår å bruke 120 millioner kroner årlig på velferdsteknologi. Nesten en milliard på åtte år, kan høres ut som en stor satsing. Men Danmark har beveget seg mye raskere ut på det trådløse velferdsnettet. Allerede i 2009–2016 satte de av et fond på tre milliarder kroner for å stimulere og ta i bruk velferdsteknologi. Lovene i forhold til GPS og andre varslings- og sporingshjelpemidler, ble endret i 2010. Odense kommune har kommet langt i å ta i bruk teknologiske hjelpemidler som robotkosedyr og telemedisin. Hjemmetjenesten krever at brukerne har robotstøvsugere. Hypermoderne institusjoner Andreas sitter i rullestol, men kan selv låse og åpne døra inn til sitt rom på Munkehatten i Odense. Den toetasjers supernye institusjonen er full av teknologiske hjelpemidler. Heissensorer åpner døra automatisk og kjører til neste etasje. I fellesrommet kan beboerne selv følge med på hvem som ringer på om kvelden. Pleierne kan tilkalles til rommet via bildeskjerm. – Fotballkamp, har mor skrevet, forteller Andreas etter å ha sjekket nettbrettet for ukens aktiviteter. Der kan han se hvem av de ansatte som er på vakt, melde seg på aktiviteter på dagsenteret i nabobygningen, selv velge blant ukens menyer – og ikke minst; kommunisere med lyd og bilde direkte med familien. De kan også gå inn og bestille buss dersom de ønsker å dra på tur.

forbundet. Et studiebesøk til Finland har brent seg fast. På en institusjon for urolige pasienter med fysiske- og psykiske funksjonshemninger, satt bare en pleier vakt – dag og natt. Hun fulgte med pasientene på monitor. Dersom en ble ekstra urolig, tilkalte hun Securitas. – Da jeg spurte henne hva hun syns om

Annen faglighet Institusjonsleder Anette Larsen sier at beboerne ikke har fordommer mot ny teknikk, men opplever at de får bestemme mer. – Våre beboere er mer uavhengige av oss og får bestemme mer over sitt privatliv. Det gir større selvfølelse og økt livskvalitet. Teknikken er god når den brukes riktig, mener Larsen. Hun påpeker at de ansatte må tenke annerledes om fag og jobb. Bort fra det < praktiske, over på relasjonsarbeid.

Apparat for opptrening Et avansert treningsapparat som gir instruksjoner. Med sikkerhetsseter og sperrer. Kan brukes i egentrening på institusjon eller hjemme.

Flyttbar spyl og tørk do Du setter deg ved hjelp av armstøtten, stiller inn temperatur og vips er underlivet spylt og blåst tørt. Mange foretrekker kanskje det framfor å tilkalle en pleier til denne jobben?

Trådløs dørlåser og -åpner Mange rullestolbrukere får ikke låst eller åpnet inngangsdøren uten å tilkalle hjelp. Med trådløs kontroll må pleierne banke på og vente til beboer velger å åpne.

Robotmater Den gir mulighet for noen pasienter å velge maten fra fatet selv, og spise den i eget tempo. Uverdig eller gir det valgfrihet? Prøv å mate noen, gjerne samtidig som du må holde et øye med flere rundt bordet?

Fagbladet 9/2012 < 11


Tema: Velferdsteknologi

Odense Universitetshospital. Hun lyser opp når sykepleieren dukker opp på skjermen. Krogh tar selv alle målinger, og sammen leser de av resultatene. – Dette er sinnsykt smart, mener pasienten. Samtalen her blir mye roligere enn på sykehuset. Det er mye mer personlig og intimt når vi ser hverandre direkte i øynene uten forstyrrelser, sier hun. Krogh har aldri tatt i en datamaskin i sitt liv, men denne håndterer hun med tre knapper.

DIGITALT HJEMBESØK: Kols-pasient Bende Krogh veiledes gjennom dagens målinger av sykepleieren på sykehuset i Odense.

Kols-kofferten I en leilighet i en annen del av Odense pakker pasient Bende Krogh opp kolskofferten. Klokka er 11.00, og hun skal ha sin daglige samtale med sykepleier på

Velferdsteknologi i Norge Norge er ett av landene i Europa som får minst dramatiske endringer i alderssammensetningen. Det blir ikke flere eldre over 80 år de nærmeste 10–15 årene. Det gir tid til å planlegge for den store veksten fra 2025 og framover. Antallet yngre brukergrupper øker, i tillegg til flere eldre med hjelpebehov. Robot- og sensorteknologi kan spare utgifter ved å: • unngå reisetid og korridorvandring ved å bruke bildebasert, mobilt kommunikasjonsutstyr og telemedisin

12 < Fagbladet 9/2012

Veien videre • bruke automater for å legge medisiner i dosetter • benytte robotteknologi for å forenkle vaskerutiner • assistere ved fysisk krevende oppgaver ved stell i seng og forflytning • redusere rutinetilsyn og fysisk overvåkning av helse (diabetes, fallfare) • aktivisere og motivere til fysisk aktivitet og bidra til sosial kontakt med pleiere, brukere og pårørende. • gi løsninger som setter brukere i stand til å mestre flere og nye oppgaver selv.

• Tredoble antall ergoterapeuter fra dagens knapt 700 årsverk til 2100. • Legge velferdsteknologi inn i videregående opplæring av helsearbeidere. • Satse på internopplæring av egne helsearbeidere. • Opprette et sekretariat for kommunal innovasjon som kan koordinere og stimulere utviklingen og bruk av velferdsteknologi. • Lovregulere bruken av varslings- og sporingshjelpemidler slik at de etiske retningslinjene blir tydeligere.

Kilde: NOU 2011:11

– Vi er midt i en periode der vi ansatte må endre vår mentalitet. Da datateknologien kom, trodde alle vi skulle bli arbeidsløse, men teknikken flytter arbeidet over på mer interessante oppgaver.

Syk av sykehus Krogh har som mange kolspasienter, mellom fire og seks innleggelser årlig. Før varte oppholdet åtte–ti døgn. Nå sendes hun hjem etter to døgn, og i løpet av få timer er kolskofferten på plass. – Det er farlig å være på sykehus. Faktisk dør ti prosent av kols-pasientene på grunn av infeksjoner. Det er bedre pleie at pasientene bor hjemme, sier Claus Duedal Pedersen, som er sjef for sykehusets Center for klinisk innovasjon. Nå ønsker sykehuset å tilby pasientene fysisk opptrening via skjerm. Overraskende nok er også psykiatriske pasienter som bor hjemme, godt fornøyd med skjermsamtaler, og det er selve teknologien som gjør at pasientene opplever at de får en bedre oppmerksomhet fra behandlerne. – Vi må endre innstillingen til leger og ledelse, for vi kan gi pasientene bedre og raskere oppfølging, mener Pedersen.


Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-filer

Lagrer musikk

Spiller CD

Spiller plater

Spiller kassetter

Spiller radio

3.499,-

Tilbud nĂĽ:

2.999,-

BESTSELGER! s0LATEHASTIGHETER  OMDRMINs)NNEBYGD!-&- RADIOMEDGODSTEREOKLANG s3PILLERMUSIKKFRAKASSETT #$OGFRA53" MINNEPINNE-0 SPILLERs,AGRERMUSIKKPĂ?53" MINNEPINNE s)NTEGRERTESTEREOHÂ&#x2019;YTTALEREX7ATT0-0/ s4ILKOBLINGSMULIGHETFOREKSTERNEHÂ&#x2019;YTTALEREFORSTERKERNÂ&#x2019;DVENDIG s%KSTERNEAVSPILLINGSENHETERKANTILKOBLESs&JERNKONTROLLFOR#$OG53"MEDFÂ&#x2019;LGERs-ASSIVTHUSIEIKElNĂ?Rs-Ă?LBDH XXĂ?PENT CM

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no

Tlf: 38 26 45 52

Garanti i henhold til kjøpsloven. Se ogsü vüre øvrige produkter


Kan kjempe

LENGE Pleierne på de private sykehjemmene er lei av å gjøre samme jobben som kommunalt ansatte, men med lavere lønn og dårligere pensjonsvilkår. – Vi er klar for å kjempe lenge, sier de. Tekst: PER FLAKSTAD

O

gså Fagforbundets leder, Jan Davidsen, er forberedt på en lang pensjonskamp for medlemmene som er ansatt på privat sykehjem. – Vi har menneskene og de økonomiske musklene. Dere skal få all den hjelpen dere ber om. Hvis NHO Service tror de skal vinne denne kampen ved å trette oss ut, så skal vi vise dem at vi klarer å stå løpet ut, sa Davidsen og høstet applaus på et streikemøte i Oslo 28. august.

Lik pensjon Bakgrunnen for streiken, som startet om morgenen 22. august, er at pleieansatte i private, kommersielle sykehjem ikke har en kollektiv pensjonsavtale. Deres kolleger i kommunale sykehjem har avtale om ytelsesbasert pensjon på 66 prosent av sluttlønn i sin avtale. Offentlig godkjente sykepleiere i private sykehjem har en lovfestet rett til samme pensjon som i det offentlige. Også private sykehjem drevet av ideelle organisasjoner har en pensjonsavtale på linje med det offentlige. Det var denne urettferdigheten Fagforbundet ønsket å gjøre noe med under årets hovedforhandling med NHO Service. NHOs direktør Petter Furulund avviste kravet og viste til at arbeidsgiverorganisasjonen har som prinsipp at det 14 < Fagbladet 9/2012

ikke skal inngås kollektive pensjonsavtaler. Dette skal være en del av de enkelte bedriftenes personalpolitikk, ifølge NHO. Uoversiktlig Streikende pleiere ved Oppsalhjemmet er bekymret for pensjonen sin, og håper streiken vil bidra til at Fagforbundet får gjennomslag for pensjonskravet sitt. – Det er vanskelig å ha oversikt over en privat innskuddspensjon, men vi har hørt at vi ville fått omkring 30.000 mer i året hvis vi hadde hatt den samme ordningen som ansatte på et kommunalt sykehjem, sa Anne Dihle, Bente Thorsen, Jeya Kandasamy, Eva Anne Jensen, Vikram Kapoor og Martha Nerayo. Lettere ble det ikke å holde orden på tall og beregninger etter at NHO-direktør Petter Furulund hevdet at de private innskuddspensjonene er like bra som de offentlige, ytelsesbaserte ordningene. Dette ble imidlertid slått tilbake fra Fagforbundet, som stilte opp på sykehjemmet med et utendørs «pensjonskontor» og regnet ut de enkelte pleiernes framtidige pensjon. Taper 27.000 årlig Etter å ha sett på lønnsslippene og pensjonsbevist til pleieassistent Haregueni Ghebregiorgis, kunne spesialrådgiver og pensjonsekspert Steinar Fuglevaag fortelle at

OVERRASKET: Haregueni Ghebregiorgis (nr. 2 fra h.) har ikke tenkt så mye på pensjon, og ble overrasket da spesialrådgiver Steinar Fuglevaag kunne fortelle at hun vil tape 27.000 kroner i årlig pensjon fordi hun er ansatt på et privat sykehjem og ikke et kommunalt.


Foto: Monica Schanche

Med LO i ryggen LO har gitt de streikende ved private sykehjem sin fulle støtte: – Dere skal vite at dere har 900.000 LO-medlemmer i ryggen, sa nestleder i LO, Tor Arne Solbakken, på en streikefrokost i Oslo. Ifølge Petter Furulund i NHO Service vil NHO nekte å godta en avtale hvis den skulle inneholde en kollektiv tariffestet pensjonsordning. – Da ber de om bråk. Hvis det skjer, kan vi garantere at NHO får den midt i trynet ved første anledning, svarte LO-leder Roar Flåthen.

– Svertekampanje – Det er kun én løsning på denne konflikten, og det er at Fagforbundet legger vekk kravet om tariffestet pensjon slik at vi kan forhandle om lønn og komme til enighet, sier direktør Petter Furulund i NHO Service. Furulund mener streiken er en del av en politisk svertekampanje fra en motpart som ikke ønsker offentlig konkurranse og privatdrevne sykehjem. – LO og Fagforbundet har stilt krav som de vet NHO Service ikke kan gå med på for å stikke kjepper i hjulene for ytterligere konkurranseutsetting innenfor helse- og omsorg, sier han.

hun ville tape om lag 27.000 kroner årlig i framtidig pensjon siden den private innskuddsordningen er beregnet ut fra fastlønn, og ikke omfatter turnustillegget hennes på 3245 kroner i måneden. – Hadde du vært ansatt på et kommunalt sykehjem, ville faste tillegg vært pensjonsgivende, sa Fuglevaag til henne. – Jeg har aldri hatt en anelse om slik forskjellsbehandling. Vi gjør jo de samme arbeidsoppgavene enten vi gir omsorg til de gamle på et privat eller kommunalt sykehjem, sa en overrasket Haregueni Ghebregiorgis.

– Det burde ikke være vanskelig å skjønne hvilken av disse ordningene som gir grunnlag for den mest forutsigbare og høyeste pensjonen, sier Fuglevaag.

Foto: Per Flakstad

Også lønn I tillegg til sykehjem i Oslo og Akershus, er også fire sykehjem i Hordaland tatt ut i streik. – Aleris, som eier sykehjemmene, sparer millioner på dagens pensjonsavtale med de ansatte. Jeg er imponert over streikeviljen, sa Fagforbundets fylkesleder Roger Heimli i en appell da LO i Bergen arrangerte en fanemarkering 5. september. Ved Ravnanger sykehjem Sparing gir pensjon i Askøy kommer for– Pensjon dreier seg, enkelt skjellene mellom privat og sagt, om sparing. Og det som offentlig ansatte tydelig er udiskutabelt er at det fram, siden de privatansatte spares mye mindre i de deler bygg med de komprivate innskuddsordSTOLTE: – Vi er stolt av dere. Kampen dere kjemper angår munalt ansatte. ningene enn i de offentlige oss alle, sa forbundsleder Jan Davidsen på et streikemøte – Denne konflikten ytelsesbaserte ordningene. i Oslo. handler dessuten ikke bare I innskuddsbaserte ordninger om pensjonsordningene, men også om lønn og for spares det mellom 2 og 5 prosent av det du tjener over eksempel ulempetillegg. Også der ligger privatansatte grunnbeløpet i folketrygden (ca. 82.000 kroner red. godt under dem som er ansatt i kommunen, sier leder i anm.), mens det i de offentlige ordningene spares mellom Fagforbundet Askøy, Elsa Heradstveit. 15 og 20 prosent.

Her er det streik OSLO: Lambertseter aldersog sykehjem: 15 Hovseterhjemmet: 10 Paulus aldersog sykehjem: 7 Madserud sykehjem: 11 Oppsalhjemmet: 13 St.Hanshaugen omsorgssenter: 8 AKERSHUS: Risenga omsorgsdrift: 19 HORDALAND: Luranetunet omsorgsdrift: 8 Ravnanger sykehjem: 10 Odinsvei bosenter: 3 Søreide sykehjem: 13

Fagbladet 9/2012 < 15


Ble nektet forsikring Gruppeforsikring er det lite fengende navnet på en forsikring som gjør hverdagen tryggere for medlemmer av Fagforbundet. Fra neste år blir den enda bedre. Tekst: VEGARD VELLE Foto: KJELL INGE SØREIDE

– Sett i ettertid er jeg veldig glad for at jeg tegnet forsikringen, forteller Ragnhild Løkken Haagensen (37), som ble 60 prosent ufør og fikk uføreerstatning gjennom Fagforbundets ordning. Nå jobber hun to dager i uka som renholder i Mandalshallen. Krevde sykeerklæring Haagensen var ung og frisk, sto i full jobb, og tenkte ikke på at det kunne være lurt å tegne en forsikring mot uførhet og sykdom. Så da hun fikk en sjelden blodkarsykdom som gjorde at det ble vanskelig for kroppen å ta opp oksygen, sto hun uforsikret. – Sykdommen føles som å gå på jobben og puste gjennom et sugerør i 7,5 timer, forteller Haagensen. Da hun ønsket å tegne forsikring, ville forsikringsselskapene ikke gi henne den, siden sykeerklæringen viste at hun var syk fra før. Men for å få gruppeforsikringen til Fagforbundet, trengte hun ikke levere noen sykeerklæring. Forsikringsmannen beklaget Hun husker fremdeles forsikringsmannen. – Det er svært synd du ikke kan få noen forsikring, Ragnhild, sa han. – Du kan jo gå ut av kontoret nå og bli påkjørt uten at det har noe med sykdommen din å gjøre. 16 < Fagbladet 9/2012

– Selskapet ville ikke engang gi meg en forsikring med forbehold om sykdommen min, sier Haagensen. Da hun fikk tilbudet om gruppeforsikring gjennom Fagforbundet i 2006, slo hun til med én gang. Det angrer hun ikke på i dag. I 2009 ble hun 60 prosent ufør og fikk utbetalt rundt 180.000 kroner i engangsbeløp. Fått tilbake overskuddet – Jeg hadde ikke noen plan om å bli ufør. Men legen på Rikshospitalet insisterte på at jeg hadde et liv ved siden av jobben også, og at jeg måtte ta vare på meg selv. Helst ville han uførepensjonere meg 100 prosent, men jeg følte meg såpass ung at jeg ikke ville avslutte yrkeslivet allerede, sier Haagensen. Tidligere pleide hun å stå opp i femtida på morgenen og jobbe til klokka 12.10. Så gikk hun hjem og hvilte før hun hentet barna i barnehagen og skolen. Men da hun var bare 34 år sa kroppen nok. Nå jobber hun 40 prosent, det vil si to hele dager i uka, og er svært fornøyd med det. – I dag har jeg et sosialt liv med arbeidskolleger og i tillegg overskudd til mann og barn. Planen min er å holde ut i mange år med dagens jobb og å følge opp ungene, forteller hun.

Sikkerhetsnett Fra neste år får du raskere utbetaling ved uførhet, allerede etter 12 måneder, når sykepengene dine utløper. Så slipper du å vente på et Nav-vedtak som kan komme om flere år. En annen nyhet er at flere får utbetaling ved ulykke. Etter forhandlinger med Sparebank 1 har Fagforbundet forbedret gruppeforsikringen. Gruppeforsikringen består av tre elementer: Ulykkesforsikring, dødsfallsforsikring og uføreforsikring. Ordningen er frivillig, og cirka


IKKE FØRE VAR: Ragnhild Løkken Haagensen var ung og frisk, sto i full jobb og tenkte ikke på at det kunne være lurt å tegne en forsikring mot uførhet og sykdom.

– Kritikken av den gamle ordningen var at uføreerstatningen var for lav. Allerede fra fylte 26 år begynte reduksjonen av erstatningsbeløpet. Nå får du maksbeløpet fram til du er 40, og den laveste erstatningen er høyere enn før (1G), forteller Morten Helland. En fordel med gruppeforsikringen er at ingen spør deg om en helseerklæring som viser at du er sunn og frisk før du får tegne forsikring. Du må ikke gå til en lege som stiller deg 100 spørsmål om helsetilstanden, om du har vært til behandling på grunn av ryggen og om du røyker. Du kan ha med deg en «plage» inn i ordningen og fortsatt få erstatning, forutsatt at du har en periode på minst to år uten sykmelding etter innmelding i ordningen.

Bedre ulykkesforsikring

ved ulykke, uførhet og død 71.000 medlemmer av Fagforbundet har tegnet forsikringen i dag.

Måtte vente i årevis – Før kunne det ta flere år før du fikk utbetalt uføreforsikringen, siden vilkåret var at Nav måtte anse deg som varig ufør først. Nå starter utbetalingen straks sykepengene opphører, vanligvis etter ett år, og varer fram til vedtak om varig uførhet eller du er tilbake i arbeid. – Vi fikk mange telefoner fra folk som var blitt syke, som gikk på arbeidsavklaringspenger og som lurte på hva gruppeforsikringen kunne

gjøre for dem. Det gamle svaret var ingenting. Nå er svaret én prosent av forsikringssummen din hver måned til saken er avgjort hos Nav, forteller Morten Helland, fagansvarlig for forsikring i Fagforbundet.

For lite penger Forsikringen gir rett til erstatning dersom medlemmet blir minst 50 prosent varig ufør som følge av at en sykdom eller en ulykke inntreffer før du fyller 60 år. Erstatningen er en engangsutbetaling som du ikke trenger å skatte av.

Så var det ulykkesforsikringen. Det nye med denne er at du har rett på utbetaling fra 5 prosent medisinsk invaliditetsgrad og oppover. Før var grensen 15 prosent. – Før ville du ikke fått utbetaling dersom korsbåndet røk. Det får du nå, forteller Morten Helland. Ulykkesforsikringen gir rett til utbetaling ved ulykke i fritida. I tillegg til medlemmet selv, omfatter forsikringen også ektefellen eller samboeren, samt medlemmets barn, stebarn og adoptivbarn fram til de er 20 år. Forsikringssummen er på 2.463.660 kroner ved 100 prosent varig medisinsk invaliditet.

Dødsfallsforsikring Dødsfallsforsikringen utbetales som et engangsbeløp på 328.488 kroner til den gjenlevende ektefellen, samboeren eller andre arvinger dersom medlemmet dør. Erstatningen utbetales uansett dødsårsak, og på toppen av eventuelle andre livsforsikringer du måtte ha. Forsikringen opphører ved utgangen av det kalenderåret medlemmet fyller 67 år. Den nye gruppeforsikringen koster 295 kroner i måneden og trer i kraft 1. januar 2013. Eventuelle utbetalinger skjer ikke automatisk, men etter at du kontakter Fagforbundet. Fagbladet 9/2012 < 17


SPEKULANT I OMSORG

KASTET UT pasienter på dagen Parat Omsorg AS begjærte seg selv konkurs og kastet ut alvorlig syke pasienter med få timers varsel. – Opprørende. Sjokkerende. Uhørt. Sier bydeler og kommuner som har hatt pasienter på døgninstitusjonen. – Ikke overraskende, mener tidligere ansatte. Tekst: TITTI BRUN

F

em alvorlig syke langtidsbeboere ble med få timers varsel kastet ut av sine hjem. En torsdag ettermiddag klokka fire låste Parat Omsorg AS dørene etter å ha begjært seg selv konkurs.

Opprørende behandling Etter det Fagbladet kjenner til, ble en pasient fra Modum med hjem til en av pleierne. De fire andre pasientene ble akutt overført til andre bosteder. Det er bydelene Sagene og Østensjø i Oslo som er ansvarlig for disse pasientene. – Dette er en sjokkerende måte å legge ned en institusjon på, sier Eva Salomonsen, leder for tiltakssenteret i bydel Østensjø. Bydelsdirektør Knut Egger i Sagene bydel har heller ikke noen gang hørt om en så øyeblikkelig stenging av en omsorgsinstitusjon. Bydelene og Modum kommune vurderer å forfølge saken rettslig. Dårlig lovverk Selv om både bydeler og Fylkesmannen i Buskerud nylig hadde vært i kontakt med Parat Omsorg, kom meldingen om at den skulle stenges overraskende. – Måten dette er gjort på, er under enhver kritikk og går på rettssikkerheten løs. Det er opprørende behandling av de mest vergeløse. Ingen får alvorlige likviditetsproblemer i løpet av ett døgn, sier seniorrådgiver Ellisiv Hegna hos Fylkesmannen i Buskerud. Hun 18 < Fagbladet 9/2012

var ansvarlig for akuttilsynet ved Parat Omsorg i sommer. Hun påpeker at det er kommunenes ansvar å sikre forutsigbarhet, men hun ser også at kommunene ble satt i en vanskelig situasjon som følge av den plutselige stengingen. Hvem som helst kan starte en omsorgsinstitusjon, det fins ikke lover som regulerer det å opprette et selskap som legger inn anbud på pasienter. – Når det oppstår en sak som dette, blir det tydelig at det er et behov for en rettslig regulering. Det må politikerne merke seg, sier Hegna. Politisk ansvar Libe Rieber-Mohn i Oslo Ap sier det er fullstendig uakseptabelt at behandlingstrengende mennesker ble kastet på dør. – Én side av saken er at institusjonen framstår som svært useriøs, en annen side er at det sittende byrådet i Oslo nekter bydelene å etablere egne tilbud. Bydelene blir tvunget ut på det private markedet. Anbudspolitikken fører til at det kjøpes tjenester der de er billigst, men ikke alltid best. Rieber-Mohn påpeker at det i denne saken kan det se ut som verken kontroll eller oppfølging av bydelenes brukere har fungert godt nok. Fagbladet har på telefon og e-post bedt om å få kommentarer fra Parat Omsorg, men har ikke fått svar.

DETTE ER SAKEN: • Parat Omsorg AS i Nedre Eiker i Buskerud var en privateid døgninstitusjon. • Pasientene var på anbud, og kommuner betalte millionbeløp for institusjonsplassene. • Tidligere har Fagbladet skrevet om institusjonen der 30 medarbeidere er sparket eller har sluttet de siste par årene. • Eier, styreleder og daglig leder er Øyvind Hornnæss. • Han har flere konkurskarantener bak seg, knyttes til skippersertifikatet som Kjell Inge Røkke fikk trøbbel med, er innkalt i forliksrådet på grunn av manglende utbetaling av lønn, og fikk en tingrettsdom til forretningsdriften i 2011. Hornnæss har anket dommen. • Parat Omsorg skylder tidligere ansatte og oppdragstakere lønn og honorar. • Les alle sakene på fagbladet.no


– En pølsefabrikk kan stenges med få timers varsel. Men det er uhørt å behandle pasienter som pølser. Den private institusjonenskulle ivareta pasienter på vegne av samfunnet.

Krav om regulering Nestleder Mette Nord i Fagforbundet er opprørt. – Denne sjokkerende saken er en konsekvens av at pasienter settes på anbud som om de var en vare. Ingen mennesker skal oppleve å kastes ut av sine hjem uten varsel. Spesielt ikke alvorlig syke mennesker som virkelig trenger forutsigbarhet.

mange stygge saker fått lover som regulerer drift av barnevernet. Nå må det raskt komme lover som sørger for

Farlig frislipp Nord har aldri tidligere hørt om at en døgninstitusjon er begjært konkurs av eier og stengt med så kort varsel. – Det er totalt uforsvarlig. Dette er en konsekvens av privatiseringen av offentlige institusjoner. Omsorg blir butikk, drevet av profittjakt, uten hensyn til pasientene. Nord mener at Stortinget må gripe inn ved at helse- og omsorgsoppgavene tas tilbake i egen regi for å få kontroll og forutsigbarhet. Uansett må det rettslige reguleringer til så ikke alle og enhver kan starte slike institusjoner. I fjor åpnet regjeringen for at private kan få investeringstilskudd for å bygge institusjoner for det offentlige. – Denne saken viser hvilken farlig vei politikerne har begitt seg ut på. Vi har etter

Nestleder Mette Nord.

at ikke flere pasienter sviktes på denne måten, fastslår hun.

Advarer mot markedsbod Statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og sosialdepartementet peker på at kommunene må overvåke avtaler med private. – Saken viser utfordringen når lokale folkevalgte bestemmer seg for å åpne omsorgstjenestene for aktører som har profitt som et stort motiv. Det viser at en bedrift faktisk kan gå konkurs, noe som ikke kan skje med en kommunal institusjon. Det er noe av grunnen til at regjeringen advarer mot å lage marked av helsetjenesten, sier Øie.

Fagbladet 9/2012 < 19


Portrettet Tekst: LINN STALSBERG Foto: ERIK M. SUNDT

Psykolog Karl Eldar Evang er så aktiv for papirløses rettigheter på facebook at mange mener han fortjener en journalistpris.

Sterk i sak – mild i form Karl Eldar Evang Alder: 50 år Yrke: Psykolog Familie: Gift, tre døtre på 8, 11 og 16 år. Aktuell: Frivillig psykolog ved helsesenter for papirløse.

Men kan dette milde vesenet som rolig smiler seg gjennom folk i kaffekø på Majorstua virkelig være riktig person? Denne typen som er så fryktløs i debatter? Så sterk og urokkelig i kampen for papirløse flyktninger, utrettelig i arbeidet for å få deres situasjon på dagsorden. Sak etter sak deler han med sine 2000 facebookvenner. Kan han som er så sterk i sak, virkelig være så myk i form? – Hvis man oppfører seg skikkelig, fungerer facebook. Her får jeg forespørsler fra mediene om å snakke om papirløse. Jeg har kommet i dialog med politikere og fått til samtaler. Jeg bruker facebook helt målrettet. Det virker nesten som om det er et mål hos sentrale myndigheter å legge temaet rundt papirløse dødt. Men på facebook sprer jeg informasjon om dem, blant dem som interesserer seg og blant dem som burde interessere seg, sier Karl Eldar Evang. I år har Evang vært med på å starte opp en asylpolitisk organisasjon for grasrota som heter Foreningen av tolvte januar, og her fungerer han som pressetalsmann. Han har også skrevet ett kapittel i en bok av Kari Gellein og fotograf Tine Popp om asylbarn i Norge, som kommer ut gnå i september på Humanist forlag. Men Evang driver ikke bare teori. Han vil, i likhet med sin navnebror og farfar, den store folkeopplyser og helsedirektør Karl Evang, gjøre noe helt praktisk med saken. Derfor jobber Evang, når han ikke er på facebook eller driver privat psykologpraksis, som frivillig på Helsesenter for papirløse som i fjor fikk Amnestyprisen.

20 < Fagbladet 9/2012

– Det er mange problemstillinger ved dagens innvandringspolitikk jeg ikke kjenner godt nok, men dagens linje er for streng. Vi ser mange tragiske tilfeller blant papirløse, men myndighetene nekter å diskutere dem, noe som er helt absurd, for på andre politiske felt diskuteres enkelttilfeller hele tida. Derfor løfter han selv fram enkelttilfeller, igjen og igjen, slik at vi alle tvinges til å se et mønster. Vi kan mistenke at han er av typen det er umulig å bli uvenn med, men det har ikke alltid vært slik. Etter en voldsom konfrontasjon med rektor da han gikk i første klasse på gymnaset, sluttet han, og begynte i stedet på Forsøksgym. Her, i det nokså rølpete miljøet blant medelever som Michael Krohn, Anders Giæver og Joachim og Christoffer Nielsen, bestemte unge Evang seg for å lede en anti-hasjkampanje. – Jeg ble sett på som veldig straight, og mange var sinte for den hasjsaken. Men det var på Forsøksgym jeg lærte mye om engasjement. Hele skolen kunne reise til Sandvika i samlet flokk for å konfrontere en nynazist. – Du er ikke redd for en konflikt eller ti? – Jo, i det nære og personlige er jeg nok det, men når vi snakker sak, blir det en annen arena. På Forsøksgym lærte vi dessuten at alt var mulig, vi kunne bli og gjøre det vi ville, bare vi ville. – Likevel valgte du nokså forutsigbart psykologi etterpå, og gikk på en måte i helseskoene til både din far og din farfar. – Ja, hehe, jeg gjorde det. Men den gang så


Portrett: Karl Eldar Evang

syntes jeg at jeg tok et veldig selvstendig valg! De var jo leger alle sammen, mens jeg valgte psykologi. Faren min var litt i tvil rundt valget mitt, var ikke psykologi mindre vitenskapelig enn medisin? Det er i etterkant jeg ser at familien har preget meg mer enn jeg trodde. – Får man mye selvtillit av å vokse opp i en slik sterk familie? – Det står nok sterkt i min slekt at vi skal drive det til noe og ha en aktiv posisjon i samfunnet. Men dette betyr ikke at man som person ikke kan være usikker. Det skal ikke mye til før du har surret deg helt bort. I 2009 kom Evang over nyheten om at Kirkens Bymisjon ville starte et helsesenter for papirløse flyktninger som ikke ellers har rett på helsehjelp i Norge. Erna Solberg og andre reagerte med å ville kriminalisere virksomheten. Daværende statssekretær Libe Rieber-Mohn frarådet bymisjonen å starte med dette. – Det gjorde meg veldig sint at politikerne reagerte på denne måten. Jeg var opprørt over at Norge ikke tar sitt humanitære ansvar for denne gruppa, sier Evang. – Hva var det som provoserte politikerne så voldsomt? – Jeg undrer meg selv over det. Det er som om de mest sentrale politikerne ikke kan være i samme rom som en papirløs, til forskjell fra andre marginaliserte grupper. Politikere må bruke andre bilder mener Evang. De må minne oss om solidaritet, eller få inn klasseperspektivet. – Også fagbevegelsen må enda mer på banen for de papirløse, og ikke bare for asylbarna. Jeg syns faktisk de har en plikt til dette. Papirløse flyktninger blir grovt utnyttet og tråkket på som arbeidskraft, og ingen beskytter dem. Dette rammer både de papir-

løse direkte, og på sikt kan det påvirke sider ved norsk arbeidsliv. Her har fagbevegelsen kunnskap, ressurser og kraft til å bidra, mener Evang. Han forteller at i Sverige fins det et faglig senter for papirløse, og dette burde inspirere fagbevegelsen her. Evang kommer personlig nær mange papirløse flyktninger. Han spiser middag med dem, men har ikke tilbudt overnatting hjemme hos seg selv; i utkanten av Ullevål Hageby, der han bor sammen med sin psykiater-kone og tre døtre på 16, 11 og 8 år. – Jeg må ikke sprenge familie helt, sier han om det, smertelig klar over at engasjementet hans kan gå over styr. Den store Karl Evang, sier folk. Lege, folkeopplyser og embetsmann. Helsedirektør i 34 år og initiativtaker til Verdens helseorganisasjon (WHO). Radikal tenker i Mot Dag-gruppa. En del av del av kretsen rundt

«Det står nok sterkt i min slekt at man skal drive det til noe og ha en aktiv posisjon i samfunnet.»

22 < Fagbladet 9/2012

avisa Orientering på 1950-tallet. Det var også han som tok initiativ til Norsk Folkehjelp, gjennom Spaniahjelpen på 30-tallet. – Litt av en farfar å ha dette her. Hvordan har han påvirket deg? – Jeg bodde på hybel hjemme hos dem etter at han ble syk. Selv kunne han ikke snakke lenger, men bestemor var veldig opp-

tatt av å fortelle meg om ham og hans virke. Som barn husker jeg ham som fryktelig travel, og at bestemor begrenset besøkene fordi han skulle jobbe. Men han sendte oss postkort fra rundt om i verden, og vi så ham på tv, så vi skjønte at han var noe. Også fru Gerda Evang var lege, men tonet ned sin karriere for å støtte mannen, slik kvinner i hennes samtid så ofte gjorde. – Ville helsedirektør Evang slått et slag for papirløse om han levde i dag? – Det tror jeg. Vi har begge en grunnplanke i vårt politiske virke om at helse er viktig i et samfunn. Og at farfaren hele tida ligger der i bakhodet, fikk Evang bekreftet da han selv gikk i psykoanalyse: farfaren dukket ei tid opp i hans indre hver gang han skulle ta et viktig valg: Hva ville farfar ha gjort? – Opplever du at du jobber motstrøms eller medstrøms som aktivist for papirløse? – Jeg føler at jeg jobber medstrøms, men at det er kraftige motstrømmer. – Blir du noen gang beskyldt for å være naiv? – Ja, men da gjelder det å ha kunnskap for å møte en slik påstand. Ofte møter man vulgære argumenter fra motparten, som at disse «ikke er papirløse, for de har jo masse papirer»». Det er tomme argumenter og veldig provoserende. At en gruppe mennesker lever på utsiden av samfunnet, ofte på luselønn uten oppsigelsesvern, der alt myndighetene gjør er å jakte på dem, det er uverdig. At vi får en slik gruppe iblant oss, påvirker samfunnet på et dypere plan.


- Comfort stretch - Friske farger i funksjonell kvalitet En ny serie, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombinerer bomullens absobergingsevne og stretchen elastisitet med polyesterens slitestyrke, anti-krøllegenskaper og fargeekthet. 47% bomull/47%polyester/6% EOL-stretch Modell 20213/26213 Dame tunika. Formsydd XS - 4XL

kr. 369,- inkl. mva

Turkis

Cerise

Lilla

Hvit

Sort

Modell 25200 - Verona

Modell 25180 - Monaco

Dame sportssko med elastisk snøring med stropper. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse 36 - 41

Dame-/herresandal med borrelåslukking Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrrelse: 36-46

kr. 329,- inkl. mva

kr. 329,- inkl. mva Fritt valg 2 par kun kr. 500,-

Fritt valg 399,-/349,2 par kun kr. 700,Modell 99604

Modell 25090 - Paris Dame sandal i skinn med innersåle av ruskinn. Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva Fritt valg 2 par kun kr. 800,-

Modell 99387

2-veis stretchkvalitet - Sporty og funksjonell Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid. Fåes i Sort, rød og hvit. Str. XS/36 - 4XL/50

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker.”

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 enheter. Tilbudet gjelder til 30.09.12 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg. Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Praxis Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Fagbladet 7/2012

Navy


Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Siv Kjøllmoen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Alenearbeid SPØRSMÅL: På vår arbeidsplass planlegger de nå å endre arbeidstidsordningen slik at flere må jobbe alene på kveldstid. Jeg ser av arbeidsmiljølovens paragraf 4-1 at det skal vurderes om det er særlig risiko ved alenearbeid. Hvor går grensene, og hvem skal vurdere dette? OL SVAR: Risikovurdering er ikke alene opp til arbeidsgiver å vurdere. Man tar utgangspunkt i at det er en felles vurdering av hvilke faktorer som har betydning for arbeidstakerne i både positiv og negativ forstand. Altså en form for gruppearbeid. Hvordan tiltakene som følger av en risikovurdering blir fulgt opp, har sammenheng med hvordan vurderingen er foretatt. Jeg mener dere må starte der; hva skal til for at alenearbeidet kan utføres på forsvarlig vis, både ut fra en fysisk, psykisk og velferdsmessig vurdering? Er det enkelte faktorer som er oppfattet som klart negative, er man forpliktet til å rette opp disse? Men det kan også være slik at hver enkelt faktor isolert sett virker grei nok, men at

totalbildet likevel blir i drøyeste laget. Altså at summen av enkeltfaktorer fører til at arbeidstakerne kan oppleve situasjonen som uholdbar. Et annet punkt i arbeidsmiljøloven, paragraf 4-2, understreker nødvendigheten av at vi har behov for kontakt med andre når vi jobber. Gjennom daglig kommunikasjon og kontakt får vi tilbakemeldinger om hvordan vi utfører jobben, får korreksjoner og får del i hele arbeidet. Blir vi derimot ensomme i jobbutførelsen og isolerte på ubekvemme tider av døgnet, øker risikoen for at vi over tid opplever at vi ikke mestrer jobben, blir mindre motiverte og gjør flere feil. Det er ikke godt for noen. I mange tilfeller vil de aller fleste kunne takle en periode med å jobbe alene. Men med en

gang det er snakk om kundeeller pasientbehandling av den vanskeligere sorten, eller håndtering av penger, vil risikobildet gå mot det negative. Da kreves det konkrete tiltak for å avdempe den uønskede situasjonen. Alenearbeid er ikke forbudt, men krever en særlig risikovurdering. Den vurderingen er dere sammen om, gjerne med en oppsummering i arbeidsmiljøutvalget. Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 9/2012

Eiendeler i to boliger SPØRSMÅL: Jeg kjøper snart ny bolig, men før jeg selger den gamle, kommer jeg i en kort periode til å ha eiendelene mine begge steder. Dekker hjemforsikringen begge steder, eller må jeg ha en midlertidig forsikring? LH SVAR: Dette er ikke noe problem. Den kollektive innboforsikringen dekker ting som midlertidig – inntil tre år – befinner

seg utenfor forsikringsstedet som ledd i flytting og på nytt bosted etter flytting. Det vil si at selv om du i en kort periode har to boliger hvor du har litt innbo i den ene boligen og litt innbo i den andre boligen, så er alt dekket. Du trenger derfor ikke en ekstra forsikring for denne perioden. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Utregning for nattevakter SPØRSMÅL: Jeg arbeider som nattevakt på en regional sikkerhetsavdeling. På vår avdeling er det faste nattevakter. Vi jobber 33,5 timers uke og ti timers vakter klokka 21.15 til 07.15. Ved utregning av F3 i høytidsturnusen, for eksempel andre påskedag, blir ikke den regnet som helligdag ved utregning av F3. Begrunnelsen er at hovedtimetallet er på neste dag. Jeg trodde at døgnskillet var klokka 22.00 søn- og helligdager. I og med at vi begynner klokka 21.15, mener vi at den skal telles med ved utregningen av F3. Dette har vært en evig krangel, og det hadde vært fint å få en avklaring. NRM

SVAR: Arbeidsmiljølovens hovedregel er at alle så vidt mulig skal ha fri søn- og helgedager. I den utstrekning driften tillater det, gis arbeidstakerne derfor fri på helge- og høytidsdager. På din arbeidsplass må det derimot være ansatte på jobb til enhver tid. Arbeidsmiljølovens § 10-8(4) sier at arbeidstakere som har utført søn- eller helgedagsarbeid skal ha det følgende søneller helgedagsdøgnet fri. Loven sier videre at man i de store høytidene kan foreta en gjennomsnittsberegning. På den måten kan man oppnå en sammenhengende fritid ved at man har minst halvparten av søn- og helgedagene i perioden fri. Fritid som gis på helgedager i henhold til lovens minimumsbestemmelser, eller fordi driften tillater det, markeres med F3 – helgedagsfridag. Arbeidsmiljølovens § 1010(1) sier at søn- og helgedager starter fra dagen før kl. 18.00 og varer til kl 22.00 samme dag.

Det betyr at andre påskedag varer fram til andre påskedag klokka 22.00. En nattevakt som starter klokka 22.00 natt til en hverdag etter en søn- eller helgedag, blir derfor ikke regnet som en helgedag i lovens forstand, heller ikke de to timene før midnatt. En slik vakt kommer derfor ikke inn under beregningen av F3-dager. I ditt tilfelle begynner du 45 min. før helgedagsdøgnet i lovens forstand avsluttes. Du kan således kreve disse 45 minuttene fri, hvis driften tillater det, men må jobbe de resterende timene av vakta di, da disse faller utenom lovens definisjon av helgevakt. Siv Kjøllmoen, rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet

Forsikre rasekatt SPØRSMÅL: Jeg har akkurat kjøp en rasekatt. Er det mulig å forsikre katten, og hva vil denne forsikringen eventuelt dekke? SG SVAR: LO-medlemmer kan gjennom LOfavør kjøpe en egen hunde- og katteforsikring. Du har dekning gjennom denne forsikringen om katten dør eller må avlives som følge av sykdom, skade, blir borte eller får livsvarig nedsatt bruksverdi. I tillegg dekkes veterinærutgifter og opphold på dyrehospital for inntil 15.000 kroner for behandling på grunn av sykdom eller skade. Prisen på forsikringen vil variere ut fra hvor mye katten er verdt.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Midlertidig ansatt? Vi får mange saker der den ansatte hevder å ha gått i et ulovlig midlertidig arbeidsforhold, og krever fast ansettelse. Mange kjenner til problemstillingene der noen får tilbud om en midlertidig arbeidsavtale. Så starter de opp, blir godt kjent med kolleger, og så blir de vant til situasjonen og tenker kanskje ikke over at de er midlertidig ansatt før datoen hvor engasjementet går ut, kommer. Mange fortsetter å ha en midlertidig ansettelsesavtale i årevis uten å reflektere så mye over om dette gir dårligere rettigheter enn om du var fast ansatt. Arbeidsmiljølovens hovedregel er at en arbeidstaker skal ansettes i fast stilling. Det fins unntaksbestemmelser for når en stilling kan være lovlig midlertidig. Dersom arbeidsgiver trenger en vikar fordi medarbeidere er fraværende, eller det skal utføres arbeidsoppgaver som ikke er av fast og varig karakter, så kan den midlertidige avtalen være lovlig. Men det er begrensninger for hvor lenge slike midlertidige ansettelser kan vare før det må vurderes om det skal ansettes fast. Vi ser at det er veldig mange arbeidsgivere som bruker midlertidig ansettelse langt utover lovens grenser. Noen gjør det helt bevisst, andre fordi det er uenighet om hvor grensen for lovlig midlertidighet går. I tillegg er det også mange midlertidig ansatte som aksepterer en midlertidig arbeidsavtale fordi de tror at de må akseptere det, eller fordi de vil være greie mot arbeidsgiver. Vi kan jo stille spørsmålet: Er dette riktig? Det er vel ikke blitt slik i Norge at midlertidige ansatte skal finne seg i at arbeidsgiver bryter loven – og er det riktig at den midlertidig ansatte skal være grei med arbeidsgiver og heller håpe på at det en eller annen gang løser seg også for dem? Utviklingen må ikke gå denne veien. Det er viktig å kreve sin rett. Så dersom du er midlertidig ansatt og lurer på om du er i en situasjon der du egentlig kan kreve fast ansettelse, ta kontakt med tillitsvalgt på arbeidsplassen og få situasjonen din vurdert.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Fagbladet 9/2012 < 25


å med Alle priser n

NYHET!

! FRI FRAKT

inkludert den nye støtdempende GRETE WAITZ-SÅLEN

% 100 NTETT

ETT •MEGET L OD •MEGET G M R O F S S PA

VAN

6-47 ntrasitt str. 3 Art. 630 A

1.150,-

36-46 rt/grønn str. Art. 630 So

1.150,-

la str. 36-42

ntrasitt/lil Art. 631 A

1.150,-

Den nye GRETE WAITZ-S SÅLEN Ekstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue.

Verdi kr. 349,-

r. OBS! Fri retu

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

Bestill nå! www.footcare.no Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Inkludert Art. 646 Antrasitt Str.36-46

Grete Waitzsålen

1.250,-

Art. 211 Lilla Str.36-42

1.150,-

Art. 253 Koboltblå Str.36-42

799,-


«Gjør du samme jobb, skal du ha rett til samme pensjon, lønn og arbeidsvilkår.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Erik M. Sundt

Helse og sosial  Funksjonshemmede holdes utenfor Stiftelsen Stopp diskrimineringen mener at hvis myndighetene hadde sørget for universell utforming, ville flere funksjonshemmede vært i arbeid. Side 29

 God etikk hindrer tvang Systematisk etikkarbeid er nødvendig for å sikre gode holdninger og hindre tvang. En gruppe for etisk refleksjon kan fungere som en trygg havn, en arena for kreative diskusjoner og kilde til gode løsninger. Side 30

 For lite til helsetjenestene Problemet er ikke at Norge bruker for mye ressurser på helsetjenester. Problemet er at vi i forhold til vårt inntektsnivå bruker mindre enn det vi har behov for, skriver fokusforfatter Bjarne Jensen. Side 40

Bedre liv med økt selvstendighet Rehabilitering øker livskvaliteten for pasienter og sparer kommuner for utgifter til helsetjenester og praktisk bistand. Rehabiliteringstilbudet i spesialisthelsetjenesten er kostnadsfritt for pasientens hjemkommune. Side 34 Fagbladet 9/2012 < 27


Foto: Torill W. Sandanger

Helse og sosial

GULL

til Nav Nav har vunnet en internasjonal pris for nettløsningen DinPensjon. – Det er fortjent, sier leder Venke Anny Nes i Fagforbundets faggruppe for Nav-ansatte. Internasjonale IKT-aktører har fått øynene opp for Navs nettløsning, som gjør det mulig for arbeidstakere i Norge å søke og få innvilget sin pensjon på sekunder. Nav ble tildelt prisen av Computerworld International, under mottoet A search for new heroes i kategorien Human services. Juryen er spesielt imponert over at den enkelte kan få ordnet sin pensjon gjennom en selv-betjeningsløsning. Juryen framhever også at brukerne kan få beregnet pensjon fra både privat og offentlig sektor. IKT-direktør Nina Aulie i Nav gikk selv opp på podiet da pris og heder ble utdelt i Washington i USA. – Jeg er stolt av våre ansatte og DinPensjon, og for anerkjennelsen fra det internasjonale fagmiljøet. Vi har lykkes med å lage tjenester

STOLTE: Fagforbundets faggruppe for Nav-ansatte er stolt over den internasjonale prisen til DinPensjon. Fra venstre: Gry Lægreid Sørensen, Vest-Agder, Venke-Anny Nes, Aust-Agder og Terje Egrem, Vestfold.

som er bra for brukerne og som har samfunnsmessig betydning både nasjonalt og internasjonalt, sier Aulie til Navs nettside.

Til å stole på Prisen faller også i god jord blant Nav-ansatte. – Det er hyggelig at Nav endelig får positiv oppmerksomhet, sier Gry Lægreid Sørensen, Nav-konsulent i Vennesla i Vest-Agder. Hun håper at prisen vil bidra til at flere vil ta i bruk DinPensjon. – Når folk begynner å stole på at de kan finne opplysninger selv

Effektiv verving Fire tillitsvalgte hadde en effektiv vervedag på Universitetet i Stavanger. 20 nye studenter meldte seg inn i løpet av dagen. – I tillegg til at vi informerte om Fagforbundet og seksjonen vår, arrangerte vi en quiz, forteller Torill W. KES Sandanger, leder i SHS i Rogaland.

DAG FOR VERVING: Synnøve Haugland (f.v.), Sissel M. Skoghaug og Ruth Lima møtte sykepleierstudentene i fadderuka.

28 < Fagbladet 9/2012

med dette programmet, vil det bli besparende, både for dem og for oss. Det er viktig at det finnes et slikt redskap 24 timer i døgnet.

«Vi har lykkes med å lage tjenester som er bra for brukerne.» Midler fra drift Lægreid Sørensen opplyser at Nav overførte om lag 260 millioner kroner fra drift til IKT i forbindelse

med de nye reglene for alderspensjon som ble innført i fjor. – Det førte til sterk nedbemanning på kontorene. Det er positivt at vi nå ser resultatene av denne omprioriteringen, sier hun. Ifølge Navs egne tall har 52.800 personer benyttet seg av DinPensjon ved søknad om alderspensjon siden tjenesten ble lansert. Det er om lag 40 prosent av alle krav om alderspensjon. Av disse fikk om lag 60 prosent behandlet sitt krav med noen få tastetrykk. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE


Foto: Sissel M. Rasmussen

Stor fare for underernæring Underernæring reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet og gir økt dødelighet. – Det kan få alvorlige konsekvenser dersom de lovpålagte systemene ikke er på plass, sier Bente Kne Haugdahl, rådgiver i Sosial-, helse- og barnevernavdelingen i Nord-Trøndelag etter tilsyn ved sykehjem og hjemmetjeneste i fem kommuner. Fire av de fem kommunene manglet tiltak for å forebygge og behandle underernæring hos KES eldre.

I BEIT: Arbeidsgivere er redde for å ansette funksjonshemmede. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er i beit for effektive virkemidler for å inkludere flere.

Demens på fagskolenivå AOF Midt-Norge tilbyr videreutdanning i eldreomsorg med særlig vekt på demens. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) godkjente læreplanen for to år siden, men først nå har Sør-Trøndelag fylkeskommune sørget for at fagskoleutdanningen blir gratis. Dermed har interKES essen for studiet økt.

Tilpasset praksis Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har undersøkt praksisordningene ved fagskolene og konkluderer med at ordningene i stor grad er tilpasset det faglige innholdet i studiet, studentenes yrkeserfaring og mulighet for permisjon fra jobben. Undersøkelsen omfatter alle fagKES skoleutdanningene.

Mangler verktøy for å inkludere alle En pessimistisk arbeidsminister vedgår å mangle gode grep for å få flere funksjonshemmede i arbeid. Men hun må tåle krass kritikk for ikke å teste ut funksjonshemmedes egen medisin; universell utforming. – Alle roper på effektive virkemidler. Ja, kom med dem, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm på et seminar hos Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) nylig. Hun innrømmet at holdningene hun møter hos arbeidsgivere og konkurransen fra importert arbeidskraft, har gjort henne middels optimistisk. Bjurstrøm uttrykte forståelse for at arbeidsgivere minimerer risiko når de ansetter, og mante

viser at arbeidsgivere er redde for svekket effektivitet og økte kostnader.

Risikosport

– Det er en risikosport fordi dere ikke sørger for universell utforming, sa Berit Vegheim fra til realistiske forhåpninger og stiftelsen Stopp diskrimineren edruelig debatt om funkingen. sjonshemmede og arbeid. Hvis samfunnet utformes Redde arbeidsgivere i tråd med prinsippene for Bakteppet for seminaret var to universell utforming, kan for nye Afi-rapporter. Den første er eksempel bygg, kollektivtranen samfunnsøkonomisk analyse sport, uteområder og IKT-syssom konkluderer med at det vil temer brukes av alle. Da er det ikke risikabelt å ansette en rulle«Alle roper på effektive virkestolbruker eller en midler. Ja, kom med dem». synshemmet. Arbeidsminister HANNE BJURSTRØM Under debatten presiserte Bjurstrøm være lønnsomt å få flere funkat hun har tro på sin egen sjonshemmede i jobb. Hvis fem sysselsettingsstrategi. prosent flere kommer i arbeid, – Nesten halvparten av alle vil det gi en gevinst på om lag funksjonshemmede kommer i 13 milliarder kroner over ti år. arbeid selv. De som står utenfor, Den andre rapporten er en er blant dem som har utfordstudie av arbeidsgiveres risikoringer i forhold til arbeidslivet. Tekst: SOLFRID RØD, Fontene vurdering ved ansettelse. Den

Fagbladet 9/2012 < 29


SNAKKER MER, JOBBER BEDRE Når ansatte møtes til refleksjon, finner de løsninger på etiske utfordringer. I Bærum har de redusert bruk av tvang. Tekst: KARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

B FORSTÅELSE: – Uansett alder og kulturell bakgrunn kommer vi fram til en felles forståelse av hva som er problematisk. Anne-Sofie Theimann.

eboere som ikke vil spise, ikke pusse tennene, ikke ta medisinene sine, og som er redd for dusjen. Daglig kost, tenker du kanskje om du er pleier på et sykehjem. Men om de er aldri så dagligdagse, er slike situasjoner utfordrende. For både mat, medisiner og god hygiene er nødvendig. Samtidig som du både kjenner og vet at tvang er riv, ruskende galt. Noen kommuner og tjenestesteder har erkjent at slike dilemmaer ikke er den enkelte pleiers ansvar alene. Og mange pleiere har erfart at når flere kommer sammen og tar tak i slike utfordringer, finner de ofte gode løsninger. På Solbakken bo- og behandlingssenter i Bærum samles mellom seks og åtte sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere og pleieassistenter annenhver uke til refleksjon over etiske dilemmaer.

Leders ansvar Avdelingsleder Anne-Sofie Theimann sørger for at alle som arbeider på avdelingene Furukroken og Almehagen blir invitert til etisk refleksjon en gang i blant. – Noen syns nok at de selv ikke trenger det, men dette er noe alle har nytte av, sier avdelingslederen med overbevisning. I likhet med fire andre på sykehjemmet har Thei30 < Fagbladet 9/2012

mann tatt både grunnkurs i etikk og veiledningskurs i etisk refleksjon for å kunne lede refleksjonsgrupper. Annenhver uke inviterer hun en liten gruppe til en times refleksjon. – Det er ikke obligatorisk å delta, men vi som er avdelingsledere, må legge til rette slik at alle kan være med. Derfor er det viktig at etisk refleksjonsarbeid er forankret hos alle lederne, mener hun. Trygg atmosfære Anne-Sofie Theimann leder refleksjonsgruppa og sørger for at deltakerne hver gang behandler en reell eller hypotetisk situasjon som alle kan kjenne seg igjen i. Hun sier det er viktig at antall deltakere ikke er for stort, slik at alle kjenner seg trygge. – Jeg presser ingen til å legge fram et dilemma eller til å ta ordet. Men jeg håper at han eller hun som ikke sier noe i dag, blir inspirert til å si noe neste gang. Avdelingslederen opplever at alle som har deltatt i etisk refleksjon, har hatt nytte av det. – Og særlig hvis de har våget å legge fram noe de selv syns er vanskelig, sier hun. Nyttige forskjeller På Solbakken arbeider mennesker i alle aldre og med bakgrunn fra mange land. – Det er fint med ulike aldersgrupper og ulik


Etikkarbeid i Bærum

TAR SEG TID: Syney Paulits, Mona S. Karshe, Novabelle L. Medrand, Eline Salen, Gerd Rustad og Aziz Charils møtes til etisk refleksjon sammen med Anne-Sofie Theimann.

Metode for etisk refleksjon Senter for medisinsk etikk (SME) ved Universitetet i Oslo (UiO) har utviklet et verktøy som ansatte i Bærum kommune bruker i sine refleksjonsgrupper. Et skjema med fem spalter fylles ut av hver deltaker. Første spalte er viet fakta om problemet, i

kulturell bakgrunn. Det gir mange innfallsvinkler til en problemstilling. Dessuten får vi anledning til å gi en innføring i vår kultur til dem som ikke har vært her så lenge, sier Anne-Sofie Theimann. Hun mener det er viktig at de ansatte har en felles forståelse av hva som er problematisk, og hva som er akseptable handlemåter. – Etter at vi startet refleksjonsgruppene, opplever jeg en mye høyere grad av bevissthet omkring tvang, sier hun. God tross alt På Solbakken har de ansatte lang erfaring med å ta opp utfordringer i refleksjonsgruppa, og de har funnet løsninger på mange problemer. Bruk av tvang er et stort tema. Det samme er forholdet til pårørende.

Bærum kommune har drevet systematisk etikkarbeid i mange år. Gerhard Heilmann har vært med å utvikle et grunnkurs i etikk og et kurs for veiledere i grupper for etisk refleksjon. Han underviser også selv på kursene. – Skolering og øvelse kan gi kompetanse til å velge i vanskelige situasjoner, sier spesialrådgiveren i HR-utviklingsenheten i Bærum kommune. Selv om han vet at helsepersonell ofte står i situasjoner hvor ingen løsning er helt tilfredsstillende. – Men det hjelper å reflektere i stedet for bare å følge rutiner, mener han. Dessuten er det ifølge Heilmann så mye mer spennende å reflektere over det vi gjør enn å gå på autopilot. Om lag 1500 ansatte i kommunen har tatt grunnkurset i etikk, og over 100 har tatt veiledningskurset. Du finner et lengre intervju med Gerhard Heilmann og hans kollega Edel Johanne Austli Børslett i Fagbladets temahefte om miljøarbeid som kom ut i mai i år.

neste spalte skriver man opp hvem som er involvert. De to neste spaltene fylles ut med henholdsvis verdier og formelle regler som påvirker mulige løsninger. Til slutt fyller deltakerne ut en spalte med mulige tiltak. Gruppa bestemmer også hvem som skal ha ansvar for gjennomføring av tiltak.

– Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo (UiO) har utviklet et godt verktøy for å definere problemet, samle innspill fra flere og komme fram til handlingsalternativer, mener Theimann. Gruppa bruker vanligvis under en time på å komme til enighet om hvordan de skal løse et problem. – Vi samler alle temaene i en egen perm. Dessuten skriver vi det inn i pleieplanen til hver enkelt pasient, slik at alle følger opp. Like viktig som nytten av etisk refleksjon, er kanskje økt kompetanse og selvtillit. – Vi har vel alle vært i situasjoner hvor vi har opplevd ikke helt å få det til. Da er det godt å få bekreftelse på at du har gjort det bra i en situasjon som faktisk var helt håpløs, sier AnneSofie Theimann.

LEDERS ANSVAR: – En god leder setter av tid og rom for etisk refleksjon. Gerhard Heilmann

Fagbladet 9/2012 < 31


Foto: Scanpix

Foreslår pris til Eli Rygg – Vår alles kjære Eli Rygg fortjener Karl Evangprisen, mener Randi Strøm, leder for Seksjon helse og sosial (SHS) i Vest-Agder. Strøm har derfor foreslått henne som kandidat, og håper at det fører til økt interesse og satsing på rusomsorg, psykiatri og barnevern. Eli Rygg er mest kjent fra barnetv, men hun har i mange år også skrevet bøker og holdt foredrag om hvordan vi kan se og forstå barn bedre. Dessuten har hun i mange år arbeidet som miljøarbeider på et ungdomshjem. Hun har arbeidet med barn i snart 40 år. – I dette arbeidet har hun møtt utfordringer som rus, psykisk syke foreldre, vold og overgrep, sier

SHS-lederen i Vest-Agder som syns Eli Rygg har mye å gi de menneskene hun møter. – Jeg ønsker inderlig at hun får denne anerkjennelsen, sier Strøm. Karl Evang-prisen går til enkeltpersoner og organisasjoner som har gjort en stor innsats for folkehelsa og sosiale forhold som har betydning for denne. Prisen ble første gang delt ut i 1981. I fjor var det Landsforeningen for barnevernsbarn og Forandringsfabrikken som fikk prisen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Viktig kunnskap forsvinner VERDIG KANDIDAT: – Eli Rygg (bildet) er ærlig, tydelig, åpen og naturlig i møtet med andre mennesker, mener SHS-lederen i Vest-Agder.

Videreutdanning i kreftomsorg Helsefagarbeidere i Nordland har i høst fylt opp en klasse på 30 studenter som tar videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie. Det er Folkeuniversitetet i samarbeid med Nordland fylkeskommune som for andre gang tilbyr denne utdanningen. Fylkeskommunen ser behovet for økt kompetanse og har derfor sørget for at tilbudet er gratis. Utdanningen går over fire semestre med ti dagers samling og undervisning i klasserom hvert semester. Resten av undervisningen og oppgavearbeid foregår på nett. Folkeuniversitetet i Nordland har i samarbeid med NKS også gratis fagskoletilbud innenfor eldreomsorg, rehabilitering og KES psykisk helsearbeid.

Mona Jerndahl Fineide ved Høgskolen i Østfold, avdeling for Helseog sosialfag, har undersøkt hvordan personlig kunnskap blir ivaretatt i den psykiatriske behandlingen. Hun mener erfaringene fra den kliniske hverdagen til helse-

personellet i liten grad kommer med i standardiserte rutiner. – Den vitenskapelige kunnskapen er selvfølgelig et viktig, men den ikke-vitenskapelige kunnskapen er ikke mulig å standardisere, sier KES Jerndahl Fineide Sykepleien.

Tryggere hjemme Stadig flere eldre bor i egne hjem eller i omsorgsboliger. Blant mennesker over 65 år skjer seks av ti ulykker i eller nær hjemmet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener det ofte er lite som skal til for å bedre sikkerheten hjemme. De har derfor oppdatert brosjyren Trygghet i hjemmet for eldre. Nye temaer er blant annet el- og gassikkerhet. Her er informasjon om fallgruver og forBrosjyren fra DS B kan bestilles slag om tiltak utendørs og i alle gratis fra trykk sak@dsb.no ell KES lastes rom innendørs. er ned fra ds b.no.

32 < Fagbladet 9/2012


Foto: Karin E. Svendsen

Konkurranse Vinn flotte premier til en verdi opptil 2990,Elektrisk massasjesete verdi 2990,-

Tempurpute verdi < 1500,-

FAGLIG RÅD: Wenche Skorbakk og Trygve Natvig er Fagforbundets representanter i Faglig råd for helse- og oppvekstfag.

Faglig råd for helseog oppvekstfag Kunnskapsdepartementet oppnevner de faglige rådene for fagog yrkesopplæringa. Hvert fag eller fagområde som kan ha læretid i bedrift, skal være knyttet til et faglig råd. Departementet avgjør hvilke faglige råd som skal opprettes, størrelsen og hvilket faglig felt det enkelte området skal dekke, i tillegg til reglementet til rådet. Rådene er rådgivende organ og representerer ressurser i de enkelte utdanningsprogrammene. De skal arbeide for å utvikle kvaliteten i fagene og se trender

og utviklingstrekk som dekker arbeidslivets, den enkeltes og samfunnets framtidige behov for kompetanse. Medlemmene i faglig råd for helse- og oppvekstfag kommer fra ulike arbeidstakerorganisasjoner i tillegg til KS, kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon. Fra Fagforbundet sitter avdelingsleder Trygve Natvig i Seksjon kirke, kultur og oppvekst og rådgiver Wenche Skorbakk i Seksjon helse og sosial. IVR

UTDANN DEG I TILLNÆRMING OCH BERØRING originalmetoden

NÅ FINNES DEN TAKTILE ORIGINALMETODEN I NORGE

Taktipro, originalmetoden Taktil massage, lindrer smerte, angst, uro og gir bedre søvn også for spesielle tillstander som f.eks. demens, funksjonshindringer, hjerneslag og palliativ omsorg. Denne anerkjente originalmetoden har dokumenterte gode effekter. Det har dukket opp mange etterfølgere, mer eller mindre komplette, men hvorfor ikke lære seg det beste ? To heldager med en spesialutdannet lærer. Alt som behøves er inkludert: komplett litteratur, instruksjoner og hudolje. I SARPSBORG 6-7 nov. Avgift: 3750 Nok. Overnatting separat

10 fotpleiepakker fra Gehwol Verdi 821,- pr. pk.

Hva vet du om Banda? 1. Har Banda nettbutikk? 2. Fører Banda helsesko? 3. Hva heter fagbladet Bandakjeden utgir? 4. Har Banda produkter på blåresept? 5. Hvor mange Banda-butikker finnes det i Norge? Svar på www.banda.no, eller pr post til: Bandakjeden, Kongsveien 94, 1177 Oslo Svarfrist 15.11.2012 Mer enn 50 Bandabutikker over hele landet, finn din lokale bandagist på www.banda.no eller ring oss på tlf: 23 38 48 58 Noen av våre leverandører:

Tel: 906322 94 alt. 0046-70-848 27 00 mail: info@taktil.se

   

 



  

   www.

www.banda.no

Fagbladet 9/2012 < 33


g i l g a D

BEDRING

Det kunne ha vært et mareritt. Men det var virkelighet. Tone Andersen var plutselig lam i høyre side. Etter ett år med rehabilitering og intens egentrening kan hun bevege seg fritt i egen leilighet og kle på seg selv. Nå trener hun på å stryke tøy. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

E

n maikveld i fjor ble Tone Andersen rammet av hjerneslag. Etter å ha ligget et par timer på gulvet, fikk hun tak i mobilen og ringte det siste oppringte nummeret. Til naboen som tok telefonen, klarte hun bare å si «kom». 67-åringen fra Gol i Hallingdal ble sendt i hui og hast med helikopter til Ringerike sykehus. – Jeg var blitt lam i hele høyresida, og kunne verken snakke eller svelge, minnes hun. Etter det har Andersen vært jevnlig til observasjon på Drammen sykehus, og hun har hatt to opphold på Vikersund Kurbad – Senter for rehabilitering og mestring. Hun har trent nesten hver dag på egenhånd. I kommunen har hun fysioterapi en gang i uka. – Jeg merker nesten daglige framskritt når jeg er inne på rehabilitering, forteller hun. Her har hun daglig fysioterapi og ergoterapi. Hun trener blant annet på aktiviteter hun får bruk for hjemme. Hittil har hjemmetjenesten hjulpet henne med å smøre mat og henge opp og brette tøy. Når hun reiser hjem fra kurbadet for andre gang, vil hun prøve å klare seg uten praktisk bistand.

Setter egne mål Tone Andersen var på Vikersund Kurbad i ni uker etter jul. I sommer fikk hun sju ukers rehabilitering. Hun har vært tilknyttet enheten for komplekse og sammensatte lidelser fordi hun har leddgikt i tillegg til de funksjonstapene som fulgte med hjerneslaget. I løpet av første uke av hvert opphold møter alle pasientene sitt team hvor hun eller han setter mål for oppholdet samt timeplan. – Målene som pasienten selv definerer, er utgangs34 < Fagbladet 9/2012

punkt for all behandling her, sier Hanne Ludt Fossmo, fysioterapeuten til Tone Andersen. Da Andersen kom inn til rehabilitering i vinter, var høyre fot fremdeles lam, og hun hadde spasmer i foten og hånda. Hun kunne for eksempel ikke holde spisebestikket. Musklene i skuldra fungerte ikke, så skuldra hang ned og gjorde vondt som om den var gått av ledd. – Jeg hadde to mål: Jeg ville trille mitt første oldebarn når det ble sommer, og jeg ville være mest mulig selvhjulpen, forteller hun. Mer selvhjulpen Da Tone Andersen kom tilbake for rehabilitering i sommer, syntes hun selv at hun langt på vei hadde nådd målene. – Jeg har ennå ikke vært ute og trillet lille Nathaliel, men jeg kan holde ham, sier hun fornøyd. Målene for hennes andre rehabiliteringsopphold er å klare flere daglige gjøremål uten hjelp. – Etter det forrige oppholdet klarte jeg å fylle og tømme vaskemaskinen. Nå er målet mitt å kunne henge opp det rene tøyet, forteller hun. Derfor trener Andersen på å få kontroll med musklene i høyre arm slik at hun både kan henge opp tøy og stryke det etterpå. Selv snakker hun til armen for å få den til å lystre. Pleierne gir henne massasje hver kveld for å lindre spasmene i arm og fot. Hele mennesker Behandlerne på Vikersund Kurbad jobber tverrfaglig og danner et miniteam rundt hver pasient. Pasienten har også en kontaktperson som fungerer som bindeledd til

Rett til rehabilitering – Dessverre er det slik at pasienter som har et rehabiliteringspotensial, ikke er klar over mulighetene, sier Ann Helene Skyberg, administrerende direktør ved Vikersund Kurbad. Hun oppfordrer derfor helsepersonell til å informere pasientene om hva som fins av tilbud. – Vi måler funksjonsnivået til pasientene når de kommer og ved avreise. Og jeg er ikke i tvil om at rehabilitering fører til langt bedre livskvalitet både for dem som kan bli boende hjemme lenger uten eller med noe bistand, og dem som kan gå tilbake til arbeidslivet, sier Skyberg.


HELHETLIG REHABILITERING Behandlingstilbudet ved Vikersund Kurbad bygger på lovens definisjon av begrepet rehabilitering, de ulike fagdisiplinene og en teori om selvbestemmelse (Selv-Determination Theory). Det er grunnleggende at alle mennesker har rett til blant annet å bestemme sine mål for behandlingen. Det innebærer at pasienten selv spiller en avgjørende rolle i rehabiliteringsarbeidet. Motivasjon betraktes som et grunnleggende element i ethvert individs ønske om framgang og endring, både hos pasienter og ansatte.

det tverrfaglige teamet. Kontaktpersonen kommuniserer også med hjemkommunen. – Vi er bevisst på at mennesker som kommer til behandling, ikke bare er pasienter; de er hele mennesker, sier Lisbeth Vesetrud, tidligere kvalitetsleder og nå konsulent ved rehabiliteringssenteret. Derfor er helsepersonellet supplert med blant annet sosionomer som en del av det tverrfaglige teamet. Sosionomene kan blant annet informere pasientene om ytelser fra og tiltak i regi av Nav og kommunen. De kan også veilede pasientene i spørsmål om økonomi, bo- og familiesituasjon. – Pasientene får dessuten tilbud om samtaleterapi og støttesamtaler. Det er ikke sjelden at mennesker opplever stor sorg, og at de trenger støttesamtaler når de har mistet funksjonsevnene, sier hun.

Indre og ytre ressurser For å styrke pasientens muligheter til bedring, forsøker syke- og hjelpepleiere og terapeuter å kartlegge og utnytte det pasienten har av indre og ytre ressurser. Stahet og utholdenhet er eksempler på egenskaper som kan brukes i trening. – Mange av pasientene trenger motivasjon, og da er det viktig at vi legger merke til og skryter av de små framskrittene, sier fysioterapeut Hanne Ludt Fossmo. Pasientene motiverer også hverandre og trener sammen utover det grunntilbudet behandlerne gir. Da Fagbladet kom til rehabiliteringssenteret, sto to karer med staver ved inngangen. Ti minutter senere hadde de fått selskap av en hel gjeng som var på vei mot slalåmbakken.

EGENTRENING: – Jeg trener også hjemme for å finne balansen og få tak i musklene, men det er vanskelig å gjøre ting riktig uten veiledning, syns Tone Andersen. Her sammen med Hanne Ludt Fossmo.

< Fagbladet 9/2012 < 35


TIDKREVENDE: Ingrid Kopland er en av 17 ansatte på kjøkkenet. Her lages mat som tilpasses hver enkelt pasients behov.

Slik fungerer både behandlere og medpasienter som ytre ressurser. Pleiere og terapeuter hjelper også pasienten til å dra nytte av indre og ytre ressurser etter at de er kommet hjem. Før behandlingsoppholdet er ferdig, kartlegger de om pasientens mulighet til videre behandlings- og treningstilbud. De prøver å stimulere treningslyst og å kartlegge aktivitetstilbud og frivillige organisasjoner i pasientens nærmiljø.

I tillegg til at syke- og hjelpepleiere og terapeuter møtes i tverrfaglige møter for å komme fram til best mulig behandling for hver enkelt pasient, får de jevnlig tilbud om internundervisning. Tema kan være Huntingtons sykdom, revmatisme, diabetes, hjertesykdommer eller kombinasjoner av ulike lidelser.

Mange dietter For noen pasienter er hensikten med oppholdet å forebygge funksjonsfall, for eksempel pasienter med alvorlig grad av progredierLærer av hverandre ende sykdommer som blant annet Ikke bare pasienter, men også de revmatologiske sykdommer, MS og ansatte opplever den tverrfaglige Huntington. Andre har som mål å arbeidsmetoden som nyttig. Else kunne flytte tilbake til hjemmet, Paulsen har siden 1993 arbeidet TVERRFAGLIG: Hjelpepleier som hjelpepleier ved rehabiliterings- Else Paulsen liker samarbeidet mens personer i yrkesaktiv alder kan ha som mål å komme tilbake til senteret. Hun arbeidet tidligere i med andre yrkesgrupper. arbeidslivet. slagteamet, men er nå med i teamet Kjøkkensjef Monica Haslene understreker at som tar seg av pasienter med komplekse og kosthold er en viktig del av rehabiliteringstilbudet. sammensatte lidelser. De underviser også grupper av pasienter i ernæring – Jeg har fått med meg mye ved å se på hvordan og riktig kosthold. Fem kokker og 12 assistenter de andre arbeider, sier hun. Ingen pasienter er like sørger for at pasientene får velsmakende måltider eller trenger akkurat samme behandling, men tilpasset deres behov. variasjonene på enhet for komplekse og sammen– For at vi skal gjøre en god jobb for pasientene, satte lidelser er kanskje ekstra store. må vi ha et godt samarbeid med legene og med – Her kan pasienter ha hofteslitasje og deprekontaktpersonene til hver enkelt pasient, sier Hassjon, eller de kan ha diabetes og en hjertelidelse, lene. forteller hun. 36 < Fagbladet 9/2012

Kommunen må følge opp Hvis pasienten kommer fra sykehus til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, koster det ingen ting for hjemkommunen. Pasientens hjemkommune betaler heller ikke for behandlingen dersom fastlegen søker om rehabilitering gjennom den sentrale enhet for rehabilitering ved det regionale helseforetaket. Kommunens kostnader er derfor hovedsakelig knyttet til oppfølging etter behandling ved et rehabiliteringssenter. I de fleste tilfeller kreves at kommunen stiller opp – gjerne med hjemmesykepleie, fysioterapi eller hjelpemidler. – For at oppholdet på Vikersund Kurbad skal ha langtidseffekt, er mange av pasientene avhengig av oppfølging fra kommunen, sier Lisbeth Vesetrud. – Vi ønsker at tiltak skal være på plass når pasienten kommer hjem, men ikke alle kommuner klarer det.


Kurs

Bli HELSEFAGARBEIDER – med ABC til fagbrev

KURSTILBUD KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Ledelse • Pedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk

Det er nå mulighet for ansatte i helse- og omsorgtjenesten som ikke har helsefaglig utdanning, å bli helsefagarbeider gjennom bedriftsintern opplæring. Deltakelse i studiegrupper med Demensomsorgens eller Eldreomsorgens ABC, gir mulighet for å starte på utdanning som fører fram til godkjenning som helsefagarbeider. Utdanningen er en satsing i Kompetanseløftet 2015 og er gratis for deltakerne. Organisering ™Ukesamlinger ™Nettforlesninger ™Oppgaveløsning og selvstudium ™Veiledning på egen arbeidsplass

VIDEREGÅENDE SKOLE • Aktivitør vg2 • Barne- og ungdomsarbeider vg2 • Helse- og sosialfag vg1 • Helsearbeiderfag vg2 AFTENSKOLEN Region 1 Se vår hjemmeside: www.aftenskolen.com www.nettskol1.no

Tidsperspektiv ™Avhenger av deltakerens tidligere kompetanse

Ta kontakt: Prosjektleder Marta Reggestad, tlf 977 50 643 Mail: marta.reggestad@aldringoghelse.no Opptak telefon 33 34 19 50 www.aldringoghelse.no/?PageID=4034

NettSkol1 E-post: trondheim@aftenskolen.no post@nettskol1.no

Tlf 73572800 www.aldringoghelse.no

Konferanse: UTVIKLING AV KUNNSKAP I PRAKSIS Gruppen multisyke eldre vokser, og pasientene skal generelt og i stadig større grad få sin helsehjelp i kommunene i nært samarbeid med spesialhelsetjenesten. Senter for Omsorgsforskning Sør v/Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder inviterer til konferanse over temaet

UTVIKLING AV KUNNSKAP I PRAKSIS – systematisk observasjon og vurdering av helsetilstand på tvers av forvaltningsnivå Dato: 14. november 2012 Sted: Høgskolen i Telemark, avd. Porsgrunn Deltakeravgift: kr. 550,Påmeldingsfrist: 31. oktober til www.omsorgor.no For mer informasjon, se våre hjemmesider: www.omsorgsor.no eller ta kontakt med koordinator Kirsti Rosenvold Bruun på tlf. 35 57 54 42 Senter for omsorgsforskning – Sør er ett av i alt fem regionale sentre i Norge opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet med hovedformål å styrke praksisnær forskning og utvikling. Senteret er fysisk lokalisert med en avdeling ved Fakultet for helse- og idrettsfag (UiA) i Grimstad og en avdeling ved Høgskolen i Telemark, Fakultet for helse og sosialfag i Porsgrunn. Geografisk nedslagsfelt er fylkene Vest-Agder, Aust-Agder. Telemark, Vestfold og Buskerud.

+ % ('

"" "

#% & ,&'

# &#&

%

%

6 &* & & % 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' )'#, / ++#, -% -* 6 % '#!&#% # " % " $ 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' / ++#, -% 8,0!#/% 6 , % "" " %(& 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' / ++#, 6 ' % " 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' 8,#$-00 -% /3') 6 %& # %" $ 9 .* ,* %1 -..01 /1 ' / ++#, 1" ,,',%#, #/ %-")(#,1 3 -)21 #*1'"021" ,,',% $$' & % ) 2**$8/1 3'"#/#%5#,"# -..*7/',% $/ 012"'#/#1,',% &#*0# -% 0-0' *$ % 12"'#1 #/ %/ 1'0 1%'$1#/ 1'* !8)#/ -% $-/!/2)0+ 1#/'#** )-++#/ ' 1'**#%%

*$

)-,1 )1 $-/ .5+#*"',% -% +#/ ',$-/+ 0(-, #**#/ "/ ++#, $-*)#2,'3#/0'1#1#1 ,-

Fagbladet 9/2012 < 37


Kunnskapsløft

for ufaglærte

Mange ufaglærte blir kastet ut i arbeidshverdagen i helsevesenet uten tilstrekkelig opplæring og kunnskap. Det ønsker sykepleier Ann-Kristin Johansen å gjøre noe med. Tekst og foto: KAREN GUNNES

M

ålet er at det skal bli en nasjonal, og helst internasjonal, standard på kunnskapen som de ufaglærte bør tilegne seg i pleie- og omsorgsyrket. I dag er det rundt 60.000 ufaglærte pleieassistenter, og de fleste har ingen utdanning i helsefag. Kunnskapen de tilegner seg er derfor særlig viktig. Bygger på egen erfaring Ann-Kristin Johansen startet selv som ufaglært pleieassistent som 18-åring etter bare fire timer med opplæring. – Det ble et brutalt møte med arbeidslivet. Jeg glemmer aldri mine første opplevelser fra sykehjemmet der jeg jobbet. Vi hastet fra rom til rom, og rådvillheten var stor flere ganger. Mangel på kunnskap når det dukket opp

38 < Fagbladet 9/2012

vanskelige situasjoner, gjorde at vi ble utrygge og redd for å miste kontrollen. Jeg forstod raskt at jeg ikke stod særlig sterkt siden ingen hørte på en ufaglært og påståelig assistent, sier Johansen. Hun tok etter hvert sykepleieutdanning, og har hele tida vært nysgjerrig og fascinert av læringsprosesser. Dette er utgangspunktet for at hun nå er i gang med å utvikle et verktøy som skal kvalitetssikre kunnskapen blant ufaglært helsepersonell. Kunnskapsbank Drops Assistant heter verktøyet som snart er klar for programmeringsfasen. Ann-Kristin Johansen er med på å utvikle en applikasjon for en digital kunnskapsbank. Grunnopplæringen består av sju fagmoduler som skal gjennomføres før man kan få et arbeidsbevis. Deretter


Gledelig med mer kompetanse VIL ØKE KOMPETANSEN: Ann-Kristin Johansen satser alt på å bedre kunnskapsnivået blant ufaglært helsepersonell. Derfor bidrar hun til å utvikle nye kompetanseverktøy.

– Målet er selvsagt å ha fagkunnskap i alle ledd, og Fagforbundet jobber for at flere skal se nytteverdien og høyne sin egen arbeidskompetanse ved hjelp av mer utdanning, sier Fagforbundets leder i Trondheim, Kristin Sæther. Lover og avtaleverk stiller stadig høyere krav om kunnskap og kompetanse, og Sæther ønsker alle måter å hente ut kunnskap på velkommen. – Drops-applikasjonen virker som en fenomenal måte å få kunnskap på, og hvis det samtidig kan motivere til mer læring, er det

ingenting som er bedre enn det, sier Sæther. Hun mener det må være et mål at nytilsatte i helseinstitusjoner uten formell kompetanse må gjennom en standard opplæring. – Kvaliteten på tjenestene innenfor helse bør være standardisert. Jeg oppfatter at det er mer fokus på kvalifisert arbeidskraft i dag enn tidligere, og internskolering er et godt verktøy for å høyne kompetansen, ifølge Sæther. Av Fagforbundets 4000 medlemmer i Trondheim, er 850 ufaglærte. Av disse er 161 i helsetjenesten.

– Vi har vært opptatt av visualisering, sier Johansen. Hun mener den viktigste modulen er holdninger og etikk – hvordan vi oppfatter hverandre som mennesker. Gjennom filmer som Ann-Kristin Johansen og filmselskapet Helmet og Tight Interactive har laget, vises eksempler på å vise respekt.

FØRSTEHJELP FOR ALLE: Ann-Kristin Johansen demonstrerer hvordan lett tilgjengelig informasjon og kunnskap kan brukes via smarttelefon.

kan man ta fatt på nye utfordringer, og få inspirasjon til videre læring. – Målgruppa er i alderen 18 til 60 år, og det har vært viktig å kunne nå alle disse på én plass. Løsningen ble faktisk å ta i bruk en spillverden der de motiveres og belønnes underveis, sier Johansen.

Online opplæringsarena Opplæringen Drops Assistant er online, og det skal ikke være noen begrensninger på hvor applikasjonen kan brukes. – Det fins ingen ferdig teori fra før, så vi forankrer alt i grunnleggende sykepleie og helsefaglitteratur. Vi prøver å filtrere og tilrettelegge så mye som mulig. Vi knytter også kontakt med utviklingssentra for sykehjem og hjemmetjenesten. Disse fungerer som styringsgrupper for å velge ut hva det er assistentene skal kunne, forteller gründer Johansen. I tillegg skal det være et forum med døgnbemannet helsepersonell som kan svare på spørsmål så raskt som mulig. Det nye verktøyet skal etter planen lanseres i desember. Vant pris Firmaet Dynamisk Helse, som Johansen er grunnlegger av, har allerede utviklet en førstehjelpsapplikasjon, Drops Førstehjelp, for iPhone. For arbeidet med Drops ble Ann-Kristin Johansen årets oppfinner og fikk Smartprisen 2011 fra tidsskriftet Sykepleien, KS og kompetansenettverket Innomed. Fagbladet 9/2012 < 39


Fokus

Helsemyndighetene, med flere helseministre i spissen, påstår at Norges ressursbruk på helsetjenester er verdens nest høyeste. Dette er feil og misbruk av statistikk.

Norge bruker for lite på helsetjenester Bjarne Jensen Professor i økonomi ved Høgskolen i Hedmark.

Når vi sammenlikner rene helsetjenester, og holder sykehjem og hjemmesykepleie utenom, er Norge på gjennomsnittet for europeiske land og lavere enn andre land med vårt inntektsnivå. Veksten i ressursbruken til helsetjenester er også langt lavere enn veksten i vårt private forbruk. Per innbygger hadde vi i 2011 lavere utgifter i faste priser enn i 2003. Problemet er derfor ikke at vi bruker for mye ressurser på helsetjenester. Problemet er at vi i forhold til vårt inntektsnivå bruker mindre enn det vi etterspør og har behov for. Dette er hovedårsaken til at vi kriger om nedleggelse av lokalsykehus og om hvordan våre helsetjenester skal utbygges og utvikles. Tallene som beskriver våre høye helseutgifter, kommer fra OECD. Det er to store feilkilder i disse tallene: For det første registrerer Norge utgifter til langtidspleie (sykehjem, hjemmesykepleie m.v.) som helseutgifter, mens mange andre land, deriblant våre naboland Sverige og Finland, registrerer dem som sosiale utgifter. For å gjøre helseutgifter sammenliknbare, må vi altså se på helseutgifter eksklusive langtidspleie. Den andre feilkilden er knyttet til måten helseutgiftene i norske kroner omregnes til en felles valuta på, hvor det er korrigert for for-

40 < Fagbladet 9/2012

skjeller i landenes pris- og lønnsnivå. Dette gjøres ved hjelp av kjøpekraftspariteter. Eurostatt (EUs statistikkbyrå) lager slike kjøpekraftspariteter blant annet for bruttonasjonalprodukt (BNP), offentlig konsum og helsetjenester. Når OECD bruker kjøpekraftspariteten for BNP for å regne ut størrelsen på våre helseutgifter, blir det feil. Virkningen av dette er at for land med lavt lønnsnivå blir ressursbruken i beregningene for lav (eksempler er østeuropeiske land), mens i land med høyt lønnsnivå blir ressursbruken overvurdert. Siden Norge er blant de landene med aller høyest inntektsnivå, fører det til en

Av de nordiske landene bruker Sverige litt mer enn Norge, mens vi bruker litt mer enn Danmark og Finland. Med andre ord ligger vi omtrent på gjennomsnittet for europeiske land og ikke dobbelt så høyt, slik for eksempel statssekretær Robin Kåss i Helsedepartementet påstår. Etter 2003 har økningen i de norske helseutgiftene (eksklusive langtidspleie) vært langt lavere enn for eksempel veksten i det private konsumet. De rene helseutgiftene per innbygger var i 2003 på 27.393 kroner i faste priser (2005-priser). I 2011 er nivået lavere – 27.078

«Er det noen som helst fornuft i å møte denne utfordringen med å bygge ned lokalsykehusene?» kraftig overvurdering av ressursbruken i Norge. Dersom vi tar utgangspunkt i OECDs tall for 2009, og korrigerer for de nevnte feilkildene, viser tallene for europeiske land følgende: En del mellomeuropeiske land, som Sveits, Nederland, Tyskland og Frankrike, har høyest ressursbruk per innbygger. Norge, sammen med de andre nordiske landene, er i et mellomsjikt.

kroner i henhold til Statistisk sentralbyrås statistikk for helseutgifter. Noen vil tolke dette som en riktig utvikling, og at helsereformen i 2002 har gitt de resultatene vi ønsket. Jeg tror imidlertid ikke det kan være tvil om at disse tallene viser at vi har nedprioritert helsesektoren. Den demografiske utviklingen med flere eldre, den medisinsk-teknologiske utviklingen med bedre og flere behandlings-


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

muligheter, og det forhold at vi er blitt stadig rikere, skulle tilsi at vi satset mer på helsetjenestene i 2011 enn i 2003. Vår nåværende helseministers store bekymring synes å være å skaffe nok personell til helse-, pleieog omsorgstjenestene. I så godt som alle presseorganer uttalte hun i slutten av november 2011 at 20 prosent av norsk sysselsetting var i helsetjenestene. Hun konkluderte med at om dette fortsatte, ville hver tredje nordmann bli ansatt i helsesektoren. Hvis dette er riktig, er det grunn til bekymring. Men igjen har dette lite med virkeligheten å gjøre. Helseministeren har rett i at nærmere 20 prosent er ansatt i helse- og sosialsektoren. Men saken

er at denne sektoren omfatter mye mer enn helsetjenester og pleie og omsorg. Her regnes også med barnehager, barneparker, skolefritidsordninger, fritidsklubber for barn og ungdom, arbeidstrening for ordinært arbeidsmarked, sosiale velferdsorganisasjoner og varig vernet arbeid. Antall årsverk i helse-, pleie- og omsorgstjenester utgjør bare litt over halvparten av det ministeren hevder, nemlig 11,4 prosent. Igjen er uttalelsen mer eventyr enn seriøs analyse. Bare som følge av befolkningsutviklingen vil behovet for sykehustjenester på landsbasis øke med vel 40 prosent fram til 2030 (Sintef, 2011). For Oslo og Akershus er økningen på over 60 prosent.

Med et sånt utgangspunkt må det være grunn til å stille spørsmålet: Er det noen som helst fornuft i å møte denne utfordringen med å bygge ned lokalsykehusene? Analyser viser at disse sykehusene løser flertallet av helselidelser som trenger sykehusundersøkelser og behandling, på en kvalitativ god og ikke minst kostnadseffektiv måte. De gir befolkningen sykehustjenester med kortest reisetid, og er krumtappen for å få til en god samhandling mellom de mer høyspesialiserte sykehustjenestene og kommunehelsetjenesten. Rapporten som dokumenterer dette finnes på http://www.nb.no/idtjeneste/URN :NBN:no-bibsys_brage_29935.

Fagbladet 9/2012 < 41


Seksjonsleder Artig alvor på Sykepleierkonferansen

I skrivende stund har Fagforbundet helsearbeidere ute i konflikt. Sykehjemsansatte i private, kommersielle sykehjem fronter kampen for likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår og pensjonsbetingelser. Arbeidsgiverne vil ikke innfri kravet om likebehandling mellom ansatte på samme sykehjem, eller mellom ansatte på kommersielle og kommunale sykehjem. Vårt ståsted er klart: Gjør du samme jobb, skal du ha rett til samme pensjon, lønn og arbeidsvilkår. Streiken er et resultat av tarifforhandlinger som brøt sammen, og en konkret konflikt om tariffavtale. På lang sikt fører arbeidsgiversidas holdninger til mye mer. I Dagsavisen i slutten av august kunne vi lese at Norge vil mangle 59.000 helsefagarbeidere i 2035 (SSB). Det betyr at vi hvert år framover må utdanne 4500. I dag Gjør du samme jobb, skal du ha rett til samme pensjon, lønn og arbeidsvilkår. utdanner vi bare noen få hundre. Fagforbundet gjør en solid jobb for å rekruttere og dyktiggjøre helsearbeidere, blant annet gjennom det yrkesfaglige arbeidet. Gode helse- og velferdstjenester krever solid bemanning og kompetente ansatte. En stor gruppe ansatte, de såkalt «ufaglærte», er våre medlemmer. Ufaglært er et lada ord, og vi liker det ikke. Vi ønsker at både realkompetanse og formalkompetanse skal verdsettes. Vi mener det er arbeidsgiver som KJELLFRID T. BLAKSTAD i fremste rekke skal dyktiggjøre sine ansatte, og kvalitetssikre virksomheten. De ansatte er ikke problemet, men uviljen fra arbeidsgiver mot å bruke ressurser på kurs, opplæring og videreutdanning. Svært mange av de 60.000 ansatte uten formell helsefaglig kompetanse har solid realkompetanse, og noen tar utdanning ved siden av jobben. Hvis NHO Service sin lønns- og pensjonsfilosofi vinner fram, blir det umulig å rekruttere helsefaglig personell i framtida. Med det bakteppet er streikegrunnlaget for den pågående streiken skremmende. 42 < Fagbladet 9/2012

– Vi fikk svært gode tilbakemeldinger etter fjorårets konferanse, og denne tror vi skal bli minst like god, sier Sissel M. Skoghaug, leder i Sykepleiernettverket. Hun legger til at det fortsatt er ledige plasser, og at forbundet dekker reise- og konferansekostnadene for medlemmer. Også studenter kan delta KES gratis.

Snart 100.000 medlemmer i SHS

En lærerik kveld i Haugesund

Om kort tid vil Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) passere 100.000 medlemmer. Styret i SHS er fast bestemt på å markere begivenheten. – Dette er stort, og det skal feires, lover Kjellfrid Blakstad. Men før hun og resten av styret vet hvem som blir medlem nummer 100.000 og hvilket fylket hun eller han tilhører, er det vanskelig å planlegge KES feiringa mer konkret.

SHS Rogaland tilbyr sine medlemmer et gratis kurs om samhandlingsreformen med fokus på de nye helselovene som trådde i kraft ved årsskiftet. Målgruppa er i første rekke sykepleiere og vernepleiere. Det er Lillian Eriksen fra forbundet sentralt som kommer til Haugesund 18. oktober for å forelese om de nye lovene.

Foto: Karin E. Svendsen

Kamp om faglig anerkjennelse

SHS har god erfaring med å samle sykepleierne i Fagforbundet til faglige og politiske foredrag og diskusjoner. 12. november møtes sykepleiere i sykehus og kommuner samt sykepleierstudenter på Gardermoen for å høre om morsomme leger, kompetanseløftet og motivasjon. De møter også en bedriftslege med gitar når Pål Brenno skal snakke om motivasjon. Kåre Hagen vil snakke om innovasjon i omsorg, mens Per Fugelli kommer for å fortelle om sine personlige erfaringer som pasient. Jorunn Sundgot Borgen skal informere om hva vi faktisk vet om ernæring, fysisk aktivitet og helse. Dette er den andre store sykepleierkonferansen i regi av Fagforbundet.

Sissel M. Skoghaug.

Fortsatt samarbeid med Verdighetssenteret Fagforbundet viderefører sin støtte på tre millioner kroner årlig til Verdighetssenteret ved Røde Kors sykehjem i Bergen. En tredel av bidraget er øremerket en nyopprettet prosjektstilling til en helsefagarbeider ved senteret. Fagforbundet var med på å opprette Verdighetssenteret i 2007, og har til nå bidratt med 15 millioner kroner, hovedsakelig til utdanning av helsepersonell i terminalpleie og frivilKES lighetsarbeid.

KES


Annonse Annonse

informasjon fra

Vi stiller opp for hverandre Siden LO ble etablert i 1899 har grunntanken vært at vi står samlet og at vi stiller opp for hverandre. Fra utsiden er det nok jobben vi har gjort for å sikre arbeidstakeres rettigheter og vilkår som har fått mest oppmerksomhet. Men det har også vært viktig å gi medlemmene trygghet i privatlivet. Allerede i 1967 kunne vi tilby vår egen innboforsikring. LOfavør Kollektiv Hjem er med årene blitt landets beste innboforsikring både i forhold til innhold og pris.

Selv om behovene endrer seg, og velferdssamfunnet i dag tar hånd om mye, er det fortsatt en viktig oppgave for LO å bidra til medlemmenes trygghet, også i privatlivet. Grunntanken er som i 1899, å stå samlet og stille opp for hverandre. I dag har vi samlet produkter og tjenester som trygger medlemmene i privatlivet under en paraply – LOfavør.

I denne utgaven av Informasjon fra LOfavør er temaet personlig økonomi. Forbrukerøkonom Magne Gundersen gir oss råd og tips til hvordan vi kan få god kontroll på familieøkonomien gjennom relativt enkle tiltak. Du vil blant annet få informasjon om hvordan du kan bruke et familiebudsjett for å få oversikt over egen økonomi.

Det er tidkrevende, dyrt og slitsomt å stå alene når du skal orientere deg i jungelen av forsikringer, banktilbud og strømavtaler. Havner du i en privat konflikt eller trenger juridisk hjelp privat er det ikke lett å finne en dyktig advokat uten at kostnaden blir stor.

I denne utgaven kan du også lese et intervju med tømrer Magnus Myhr, som er organisert i Fellesforbundet. Når han blir kontaktet av telefonselgere passer han umiddelbart på å varsle at han er LO-medlem og har kjøpt tjenester gjennom LOfavør. Da forstår de at de ikke kan gi ham et bedre tilbud og legger på røret. Det er et godt tegn.

Gjennom LOfavør bruker vi vår forhandlingsstyrke til å sikre gode og konkurransedyktige avtaler innen områder som er viktige for oss i privatlivet. Det er ikke nødvendigvis kun snakk om lav pris. Innholdet i tjenestene vi forhandler fram er vel så viktig. Flere har opplevd etter et forsikringsoppgjør at en forsikring ikke nødvendigvis er en god forsikring. LOfavør gir oss trygghet for at innholdet er av høy kvalitet og at prisen vi betaler for tjenesten eller produktet er konkurransedyktig.

Jeg håper at du finner mye nyttig informasjon på de følgende sidene og at du vil sende oss dine kommentarer via www.lofavor.no

LOs nestleder Gerd Kristiansen overtok ansvaret for LOfavør i 2011. Siden har hun engasjert seg sterkt i arbeidet for å gi LOs medlemmer trygghet privat gjennom best mulig avtaler. Foto: Trond Isaksen.

Gerd Kristiansen

1


– Etabler gode økonomivaner En rotete privatøkonomi kan oppleves som både slitsomt og krevende. Forbrukerøkonom Magne Gundersen fra SpareBank 1 har hjulpet flere personer med å rydde opp i økonomien, blant annet som ekspert og rådgiver i programmet ”Luksusfellen” på TV3. I dette eksklusive intervjuet med Informasjon fra LOfavør gir Magne Gundersen deg råd og tips til hvordan du kan få bedre oversikt over familieøkonomien.

Samarbeid om økonomi Det å forholde seg til økonomi i et parforhold kan være både vanskelig og utfordrende. Gundersen slår fast at det er viktig å samarbeide om økonomi og være enige om hvordan pengene skal brukes. Og han anbefaler at begge har tilgang til regningskontoene i sin nettbank.

– For å få en tryggere og mer oversiktlig økonomi er det viktig at man gjør en del tiltak og etablerer gode vaner, sier Gundersen. Ett slikt tiltak kan være å sette opp et budsjett. Et budsjett er en plan for hvordan du skal disponere pengene dine. Lett med budsjett På nettsidene til Statens Institutt for Forbruksforskning, www.sifo.no, er det svært lett å lage et enkelt husholdningsbudsjett. Både enkle og mer avanserte budsjettmodeller finnes også på bankenes hjemmesider. Ellers er det bare å google ”privatbudsjett”. Da kommer det fram mange fiks ferdige oppsett for et husholdningsbudsjett. Gundersen anbefaler også å bruke nettbanken aktivt for holde oversikt og kontroll over økonomien. For å gjøre det enkelt er det lurt at flest mulig av faste utgifter og regninger går som automatiske trekk fra en konto. Dette ordner man selv i nettbanken ved å opprette Avtalegiro i nettbanken for flest mulig av regningene. – Det kan være lurt å opprette en egen konto for de faste utgiftene, både de som kommer hver måned og de som kommer sjeldnere. Denne kontoen vil ikke gå i null hver måned, men når regningene kommer, vil det alltid være penger å betale med.

– For mange fungerer det godt å ha en fast tid i uka til å gå gjennom økonomien. Sett av en halvtime for å gå gjennom regningsbunken, registrere betalinger i nettbanken, sjekke saldo og forfallsregisteret og planlegge neste ukes innkjøp. En fast økonomihalvtime er ofte nok til at begge blir oppdatert på den økonomiske situasjonen, sier Gundersen. Et budsjett kan være vanskelig å følge om man ikke har kontroll på hva pengene blir brukt til. Et godt tips er å bruke bankkortet til flest mulig av innkjøpene. Da er det lett å følge med på kontoutskriften for å sjekke forbruket. Gode handlevaner Mange bruker mye mer enn de er klar over på mat og dagligvarer. Årsaken er manglende planlegging og mye impulskjøp. – Med gode handlevaner er det mulig å spare mye, samtidig som kjøleskapet blir like fullt som før, sier Gundersen. Hans oppskrift er enkel, men effektiv: Lag en måltidsplan for hele uken, skriv handleliste og følg denne listen når du er på butikken. En hovedhandling i uken er nok, i tillegg til noe supplering av varer du plutselig går tom for. – Poenget er at når du går sjelden i butikken og bare kjøper det som står på handlelista, så blir det slutt på dyre og unødvendige impulskjøp, sier Gundersen.

SLIK SKAFFER DU DEG BUDSJETTVERKTØY: Få bedre oversikt over økonomien din med LOfavørs budsjettkalkulator: Du kan laste ned appen gratis i Appstore eller Google Play. SIFOs Referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter www.sifo.no, klikk på ”Standardbudsjett”. Sjekk bankenes hjemmesider. Her finner du både enkle og avanserte budsjettmodeller.

2

GODE TIPS NÅR DU HAR DÅRLIG RÅD: 1) Ikke kjøp på avbetaling 2) Ikke ta opp nye kortsiktige lån eller kreditter 3) Betal regningene ved forfall 4) Ikke kjøp eller bestill noe for penger du ikke har 5) Spare først, og så bruke 6) Ikke ta private lån 7) Ingen nye prosjekter som koster penger 8) Om dere er to: Vær åpen og samarbeid om alt som har med regninger og økonomi å gjøre 9) Hjelp hverandre til å spare 10) Si NEI til nye utgifter

GODE HANDLEVANER: Ønsker du å redusere forbruk og utgifter? Da er det mye å spare på gode handlevaner. Her er noen praktiske tips: Skriv handleliste. Ikke kjøp mer enn det som står på lista, med mindre dere har glemt en nødvendig vare. Handle heller stort og sjeldent enn lite og ofte. Jo oftere du handler, desto større er faren for å plukke med seg noe ”ekstra”. Unngå dagligvarekjøp på bensinstasjonen, i kiosken osv. Si opp alle medlemskap og abonnementer som ikke er helt nødvendige. Ikke hoppe på tilbud om gratisvarer eller velkomstgaver, som binder til senere kjøp. Selv om det er mulig å melde seg ut etter at du har mottatt varene, er det en fare for at det blir glemt og du ender opp med nye utgifter. Det er dyrt å spise og/eller drikke ute på restaurant. Lag heller mat og kos dere hjemme.


Annonse Annonse

Engangsinvesteringer som barnevogner og sånt er ikke billig. Nå har vi begynt å legge av penger i en bufferkonto for å forberede oss på at ungen blir større, forteller en lykkelig far. Magnus og Sissel oppdaterer budsjettet sitt fortløpende. Kommer det en ny regning legger de den inn i budsjettet og ser da om de må knipe inn på andre budsjettposter. Lønningene kommer inn på lønningskonto, og så går det et større trekk over til en regningskonto hver måned. De har på forhånd beregnet størrelse på regningene som skal dekkes fra kontoen, slik at det månedlige trekket er stort nok. Har du noen råd til andre som vil ha like god kontroll på økonomien som deg?

Budsjettpluss ble nytt hus – Vi drev og leide og lurte på hvor penga forsvant hen. Så kom vi til et punkt hvor vi måtte ta et valg, fortsette å leie eller kjøpe, forteller tømrer Magnus Myhr (26). Magnus og hans samboer Sissel hadde lenge drømt om eget hus i Elverum, men var usikre på om de hadde råd. Så laget Magnus og Sissel et budsjett.

– Vi satt opp en oversikt for å se om vi hadde råd til å kjøpe hus. Her la vi inn hva vi fikk inn av inntekter og diverse utgiftsposter, kommunale avgifter, forsikringer, mat og klær. Det ble pluss så da ble det et lite hus, forteller Magnus. Men først måtte de ta en tur til banken og sikre seg et huslån. Han tok med budsjettet til SpareBank 1. Magnus er medlem i Fellesforbundet så de fikk et gunstig tilbud gjennom LOfavør. – Vi brukte budsjettet som argument da vi søkte om lån, og la fram våre dokumenterte utgifter. Banken synes det var veldig allright. De så at vi hadde innsikt og at vi kunne styre økonomien vår, og da fikk vi det lånet vi ba om, forklarer Magnus. Det var en stor dag for Sissel og Magnus da de fikk tilslaget på et lite hus i Elverum. Men de sluttet ikke med budsjettdisiplinen selv om huset var kjøpt. Og godt var det, for etter et års tid bestemte de seg for å flytte til Hamar. Da var det godt å kunne gå til banken med en oppdatert oversikt over familieøkonomien.

– Vi kjøpte oss et hus med utleiedel i Hamar. Banken ordnet mellomfinansiering basert på vårt oppgraderte budsjett, sier tømreren. Så endret livet seg igjen. 8. mai i år ble Sissel og Magnus lykkelige foreldre til en datter. Med et slikt ansvar blir det spesielt viktig å ha kontroll på økonomien. – Da vi fikk unge så la vi til nye bokser i budsjettet. Da så jeg at jeg måtte stramme til her og der for å få det til å gå rundt.

– Man må bruke en kveld eller to på å gå gjennom status, verre er det ikke. Ta vare på betalte fakturaer, og ha en egen mappe for ubetalte og en for betalte fakturaer. Da kan du gå tilbake og se hva du har betalt og dele det opp i månedlige summer til bruk i budsjettet. Hva når du har budsjettet på plass? Hvordan sørger du for å få ting til å gå rundt? – Sjekk alltid hva ting koster, se om du kan få det billigere et annet sted. Hent inn tilbud fra banker og forsikringsselskaper og strømleverandører. Selv foretrekker jeg det som er billig over tid, jeg løper ikke etter lokketilbud. Heldigvis er det lett å undersøke alternative tilbud på nett, forteller Magnus. Magnus Myhr har ofte brukt tilbudene han får via LOfavør. – Jeg synes LOfavør-tilbudene er gode. Når telefonselgerne ringer sier jeg at jeg er LO-medlem med LOfavør, og da gir de seg som regel. Det er ingen av selgerne som har slått LOfavør-tilbudene enda, gliser Magnus.

BANKPRODUKTER FRA LOFAVØR SpareBank 1-bankene tilbyr rådgivning, og de til en hver tid beste produktene til deg som er medlem av et LO-forbund. Du får fordeler på brukskonto, sparekonto og boliglån. På brukskontoen får du gratis uttak i SpareBank 1 sine minibanker og gebyrfri bruk av bankkort til kjøp av varer og tjenester i inn og utland. På sparekontoen får du den høyeste renten banken tilbyr fra første krone. Boliglånet er også gebyrfritt ved etablering, og du kan refinansiere så mye som en gang i året uten ekstra omkostninger. I tillegg kan du få BSU konto med ekstra gode betingelser. Husk også at dersom behovet skulle oppstå kan du søke om konfliktlån og forskudd på lønnsgaranti. Les mer på www.lofavor.no.

Vår samarbeidspartner SpareBank 1 har dyktige rådgivere som kan gi deg en gjennomgang av økonomien din. Send økonomi til 2440 for å bli kontaktet av en rådgiver

3


Annonse Annonse

3

Bruk kredittkort med vett hadde ikke greid oss uten kortene i lommeboken, og brukt riktig kan kortet gi deg større sikkerhet. Forbrukerombudet og samtlige banker anbefaler for eksempel at du benytter kredittkortet når du handler på Internett. Det er med andre ord viktig å bruke vettet når vi bruker kredittkort.

På gata

Hva er ditt beste tips til noen som har problemer med privatøkonomien?

På kortvett.no kan du lese om alt fra hva det koster å ha et kredittkort, hva du gjør om du får betalingsproblemer, om sikkerhet og beskyttelse samt riktig og gal bruk av kredittkort. På www.kortvett.no får du råd og tips om riktig bruk av kredittkort.

Det er over 2,6 millioner kredittkort i Norge, og hver nordmann har i snitt vel 10.000 kroner i gjeld til kredittkortselskapene. Vi

Kortvett.no er en tjeneste utviklet av uavhengige rådgivere for LOfavør. Rådgiverne vil hjelpe deg slik at du kan bruke kredittkortet ditt riktig, og unngå fellene. De svarer også på spørsmål om økonomi, sikkerhet og betalingsproblemer.

TRINH TRAN

– Ikke overdrive pengebruken, og ikke bruke penger du ikke har på konto.

Enklere med budsjettet i lomma Nå har vi gjort budsjettering enklere for deg. LOfavørs budsjettkalkulator for mobil gir deg rask og enkel oversikt over økonomien din. Du kan justere postene ettersom du lærer mer om utgiftene dine, og du kan dele budsjettet med samboeren din hvis du vil. Applikasjonen er gratis, og kan lastes ned i Appstore eller Google Play.

SANNA LJUKKONEN

– Et godt tips er å sette opp et budsjett med inntekter og utgifter slik at man får et overblikk over sin egen økonomi.

Regn med lav strømpris En våt sommer har sørget for fulle vannmagasiner over mesteparten av landet. Dermed har strømprisen vært svært lav. Stina Johansen i Nord Pool forteller til Stavanger Aftenblad at strømmen i midten av juli kun kostet én fjerdedel sammenlignet med strømprisen på samme tid i fjor. Kraftbørsen Nord Pool selger strøm til energiverk i hele Norden. I midten av juli ga de nesten strømmen vekk. 6,9 øre per kilowatt time kostet strømmen da. I fjor på samme tid kostet strømmen hos Nord Pool 27,8 øre per kWh.

Men det er store forskjeller på prisene som landets over 100 strømleverandører vil tilby forbrukerne i høst og vinter. LOfavør tilbyr LO-medlemmer prisgaranti gjennom samarbeidet med NorgesEnergi. LARS BAYER

– Vår LOfavør-garanti gir deg en kraftpris som på årlig basis alltid vil være én av de 5 rimeligste målt mot en representativ referanseliste over konkurrentene våre, sier Monica Liland, partneransvarlig i NorgesEnergi. Listen dekker 4 av 5 av landets husstander.

Ring Medlemstelefonen 815 32 600 – tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum 0106 Oslo

4

@

– Mitt beste tips er å skaffe seg oversikt over hva du har og hva du bruker. Deretter bør man lage et budsjett med forbruket sitt, slik at man kan gjøre justeringer om det trengs.

http://www.lofavor.no/

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

Telefaks 21 02 89 50


Bilforsikring med fordeler utenom det vanlige Raskere opptjent bonus Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

14.09

B

O FIRE NETTER BETAL FOR TO! HELE FAMILIEN

FRA KR

3.798*

Fire netter inkl. frokost og fem dagers entré til parkene.

Bestill senest 14. okt. Ved bestilling oppgi kode “FAGBLADET”

La barnslige drømmer bli virkelige og reis til Disneyland® Paris. Møt Disneys kjente og kjære figurer, opplev fantastiske show og parader og kjør karuseller dagen lang! *2 voksne og 2 barn under 7 år, overnatting i 4 netter inkl. frokost og 5 dagers entré til parkene, f.eks. 11. - 15. nov. Tilbudet gjelder for ankomst i periodene 8. nov. - 20. des. 2012 og 4. jan. - 25. mars 2013. Vi tar forbehold om ledige hotellrom.

© Disney

Bestill på www.dtf-travel.no eller tlf. 800 300 98

www.dtf-travel.no

Fagbladet 9/2012 < 47


Fotoreportasjen

120 deltakere rullet og gikk ut i løypa fra rådhuset til kulturhuset på Lørenskog. Alle kom i mål – heiet fram av ung energi.

48 < Fagbladet 9/2012


Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

«Første året undervurderte vi viljen, og ikke minst konkurranseinstinktet.» Ergoterapeut Trude Krogsvold

< Fagbladet 9/2012 < 49


Fotoreportasjen

Fem barnehager stiller som heiagjeng i løypa. 50 < Fagbladet 9/2012


Bremsene er strammet, utstyret er oljet og justert, og det er satt ut ekstra rullestoler i motbakkene. Gutta på hjelpemiddellageret

Miljøarbeider Mona Christiansen Lundberg, helsesekretær Janne Larsen og fysioterapeut Aina Kristin Paulsen fra Rehabsenteret.

– Mot i brøstet og gratis vann, smiler Barbara Elisabeth Andersen (89) med leopardhansker og vinnerinstinktet på plass.

<

Fagbladet 9/2012 < 51


Fotoreportasjen

52 < Fagbladet 9/2012


Ordfører Åge «Elvis» Tovan tar imot på målstreken.

60 elever fra Mailund videregående skole har «Livsglede for eldre» som fordypningsprosjekt, og stiller som ledsagere.

RULLATORFESTIVALEN arrangeres for tredje året på rad av Lørenskog kommune. Deltakerne er 60+, og teller både hjemme- og institusjonsboere. Etter konkurranser og aktiviteter i løypa, er det mat og underholdning i kulturhuset.

Jenny Jensen drar i gang allsangmuskelen med hjelp av Dag Løkling Vang.


Rasering av fagbevegelsen

MED RYGGEN MOT VEGGEN Til tross for de største arbeiderprotestene på over 60 år, blir fagforeninger i Wisconsin fratatt forhandlingsretten. I USA gjøres offentlig ansatte til syndebukker for kapitalismens krise. Tekst og foto: MAGNUS E. MARSDAL

T

enk deg at Stortinget plutselig forbyr kollektive forhandlinger om pensjon, arbeidstid og arbeidsvilkår for alle i offentlig sektor. At fagforeningene kastes ut av alt som har med tvister og oppsigelser å gjøre. At 200.000 mennesker protesterer i gatene, men blir overkjørt. Det har allerede skjedd. Ikke i Norge, men i den amerikanske delstaten Wisconsin, som har 5,5 millioner innbyggere.

krav til saklig begrunnelse. Ledelsen kan si: «Rydd pulten din og kom deg ut i løpet av ti minutter.» Det skjedde med en venn av meg, forteller lærerveteranen.

Fagbevegelsen pekes ut som fiende Selv om pleiere, lærere og renholdere er ganske uten skyld i den kapitalistiske finanskrisa, veltes regningen i mange land over fra private storbanker til offentlige budsjetter. Det konservative magasinet The Economist, som leses av direktører, investorer og politikere over Angrep på offentlig ansatte hele Vesten, blåste i februar 2011 til kamp for Det var delstatsguvernøren Scott Walker fra sin mørkeblå kriseløsning: «Krig mot fagforhøyrepartiet Republikanerne som lanserte eningene i offentlig sektor.» Ifølge The angrepet på de offentlig ansatte tidlig i 2011. Economist er offentlig ansattes fagforeninger Med et pennestrøk ville han fjerne over 50 «skattespisere», mens de ansatte oppfattes år gamle forhandlingsrettigheter. som «en overprivilegert elite» i en offentlig Begrunnelsen var den samme som brukes sektor hvor «inkompetansen er epidemisk». for lønnskutt og masseoppsigelser i Hellas – Jeg tror dette angrepet kommer fordi og andre europeiske land: Økonomisk krise høyresida lukter blod. De ser at de kan knuse og budsjettproblemer. fagbevegelsen helt ned til nesten ingenting, – Men det var bare et påskudd. Selv om fagforeningene ville gi økonomiske inn- NYE TIDER: – Nå kan de si sier tillitsvalgt for bygningsarbeiderne i Madison, Peter Stern. rømmelser, nektet Walker å forhandle. Han opp hvem de vil når de Fagbevegelsen i USA står med ryggen mot var hele tida ute etter våre grunnleggende vil, uten krav til saklig begrunnelse, forteller veggen. Reallønningene for arbeidsfolk flest rettigheter, sier Eric Liljequist, mangeårig lærerveteran Eric har stått stille i 40 år. Mens nær 40 prosent tillitsvalgt for lærerne i Wisconsins hoved- Liljequist fra Madison. av landets ansatte var fagorganiserte midt på stad Madison. 1950-tallet, er andelen nå nede i rundt 11 prosent. I Det svenskklingende navnet er typisk for en delstat der privat sektor er 93 prosent uorganisert. Det er bare i svært mange har norsk og svensk utvandrerbakgrunn. offentlig sektor at fagbevegelsen holder noenlunde stand. Liljequist forteller at høyresidas vedtak forbyr kollektive Derfor settes støtet inn der. forhandlinger om arbeidstider, arbeidsvilkår, pensjon, – Men nå kan de ha vekket den sovende bjørnen, sier helseforsikring, oppsigelser og andre tvister. I tillegg Peter Stern. For motstanden ble sterkere enn guvernøren ryker oppsigelsesvernet. hadde regnet med. – Nå kan de bare si opp hvem de vil når de vil, uten

54 < Fagbladet 9/2012


MAKTA MIDT IMOT: Aktivister fra offentlig sektors fagforeninger har helt siden opprøret i februar 2011 samlet seg ukentlig til kampsang utenfor The Capitol – delstatsbygningen i Wisconsins hovedstad Madison. Her synger de for å bli kvitt guvernør Scott Walker.

To ukers okkupasjon Walker lanserte sitt drastiske lovforslag 11. februar 2011. De fleste synsere mente at motstand var nytteløst. Men det trodde ikke de femti medlemmene av Teaching Assistants’ Association som dagen etter guvernørens utspill laget en liten protestmarkering, med hjemmelagde plakater To dager senere marsjerte de til «stortinget» i Wisconsin – den ærverdige, hvite State Capitol inne i Madison sentrum. Over tusen stykker møtte opp. Da brannmennene dukket opp i hjelmene sine under slagordet «Firefighters for Labor», eksploderte forsamlingen i jubel. Så kom fagforeningene fra privat sektor. Så kom bønder langveisfra, til støtte for arbeiderne. Skoleelever gikk ut i streik, til støtte for lærerne sine. Den voksende forsamlingen banet seg vei inn i delstatsbygningen. Med soveposer og liggeunderlag okkuperte de folkets egen bygning i over to uker. Solidaritetspizza En uke etter at de første femti hadde samlet seg på universitetsplassen, var hundre tusen mennesker samlet til protest. Avisene kalte delstatsbygningen «arbeidernes katedral». Aktivistene inne i det staselige bygget fikk hver dag mat brakt fra den lokale Ian’s Pizza, betalt av sympatisører. Solidaritetsbestillingene kom ikke bare fra alle 50 delstater, men fra 58 ulike land. Det ble bestilt pizza fra Tahir-plassen i Kairo, fra aktivistene i den arabiske våren. De største demonstrasjonene samlet mellom 150.000 og 200.000 mennesker. Markeringene var større enn de største under Vietnamkrigen. Men Scott Walker hørte aldri på folkemassen som omringet og okkuperte delstatsbygningen. Han brydde seg lite om meningsmålingen som viste at 61 prosent av amerikanerne var imot å svekke forhandlingsretten til offentlig ansatte. Republikanerne kjørte vedtaket igjennom. Likevel opplever mange innen fagbevegelsen opprøret i Wisconsin som en seier. Bjørnen har begynt å røre på seg. Fagbladet 9/2012 < 55

<


OKKUPERT OMRÅDE: På det meste samlet fagbevegelsen 200.000 demonstranter i og utenfor delstatsbygningen i Madison, Wisconsin. Her blåser aktivister til kamp mot guvernøren som fjernet offentlig ansattes forhandlingsrett.

En million underskrifter Etter at vedtaket ble kjørt igjennom, samlet aktivistene i Wisconsin inn nær én million underskrifter, som utløste nyvalg på guvernør Walker. Da svarte milliardærene i USA med å sende enorme pengesummer til Walkers valgkamp – mer enn 30 millioner dollar (over 180 millioner kroner). 70 prosent av midlene kom utenfra delstaten. Det tyder på at kampen mot offentlig ansattes fagforeninger er høyt prioritert av overklassen i USA. Milliardærenes penger ble brukt på en flodbølge av tv-reklamer og til reklameskriv i alle postkasser som fortalte de tusen hjem hvor fantastisk godt guvernøren har lykkes. Og med milliardærenes hjelp, overlevde Walker nyvalget 5. juni i år. Fagbevegelsen hadde tapt igjen. – Men han er den beste medlemsververen vi har sett på mange år, smiler Peter Stern. Kampen har skapt entusiasme og engasjement. Nye aktivister Opprøret i Wisconsin har også engasjert en ny generasjon aktivister. I den hektiske sluttspurten på valgdagen 5. juni møtte jeg studenten Fiona Cahill, som organiserte dør-til-dør-aksjoner for å få velgerne til å stemme. – Jeg er stolt over å ha vært med på noe av det største og mest spennende som har skjedd her noen gang, sier Cahill, som selv ikke er fagorganisert. – Men dette handler om de grunnleggende rettighetene våre, som sykelønn og oppsigelsesvern. Noe av det beste med denne kampen er hvordan vi har klart å samle alle mulige slags folk, både fagorganiserte og uorganiserte, pensjonister, skoleelever og studenter. Bygningsarbeider Peter Stern mener fagbevegelsen må forberede seg på harde tider. Han tror en aggressiv høyreside vil fortsette å bruke de økonomiske krisetidene som påskudd for å angripe faglige rettigheter. – Da må vi klare å holde sammen. Heldigvis har kampen i Wisconsin skapt et mye sterkere samhold mellom fagbevegelsen i privat og offentlig sektor. Krigen vi har vært igjennom har lært oss at vi har en felles fiende. 56 < Fagbladet 9/2012


fel_HELSE_KIRKE_57-59_Layout 1 13.09.12 14.04 Side 57

Debatt UFĂ&#x2DC;RETRYGD

Den glemte gruppa NĂĽr jeg skriver om den glemte gruppa, sĂĽ tenker jeg pĂĽ etnisk norske kvinner, de som har jobbet i sĂĽkalte lavlønnsyrker (helse, omsorg, renhold, oppvekst), men som tross lav status er nødvendige i samfunnet. Problemet er nĂĽr disse kvinnene blir syke før oppnĂĽdd pensjonsalder. Da mĂĽ de leve pĂĽ 10.000â&#x20AC;&#x201C;11.000 kroner i mĂĽneden. Vi snakker om en lønnsfest i Norge, og jeg mener at det er riktig at folk skal ha betalt for jobben sin. Men hva med dem som pga. sykdom ikke lenger kan jobbe? Er det realistisk ĂĽ tro at noen blir ÂŤfriskÂť bare inntekta er lav nok? Mange av disse kvinnene er medlemmer i Fagforbundet, men lite eller ingenting blir gjort for ĂĽ bedre levekĂĽrene deres. Vi kaller oss verdens rikeste land, men det gjelder sĂĽ klart ikke alle. Dersom sĂĽ var, ville jo institusjoner som Fattighuset og Frelsesarmeen vĂŚrt overflødige. Denne gruppa har ogsĂĽ store sykdomsutgifter. SĂŚrfradraget for sykdomsutgifter skal fjernes, noe som gjør det enda verre for denne gruppa. Hva vil kompensasjonen bli? Ingenting? Sannsynligvis økt skatt. Ă&#x2026;revis i Nav-systemet med rot, papirer som forsvinner, tiltak pĂĽ alle bauger og kanter, behandlinger, ĂĽrevis med venting pĂĽ behandling, manglende kunnskap om regler, gjør at man blir psykisk knekt â&#x20AC;&#x201C; i tillegg til sykdom ellers. Mange har egen bolig uten luksus, men likevel skal dette beskattes. Burde ikke boligskatt vĂŚrt behovsprøvd? Dersom det er slik at lav inntekt skal gjøre folk ÂŤfriskeÂť, sĂĽ

SI DET I FAGBLADET er det en total misforstüelse! Da bør de som ikke lenger kan jobbe, ha en inntekt som er tilstrekkelig til ü betjene de nødvendigste utgifter. Men tross lav inntekt, sü øker skattebelastningen for dem som har minst fra før. Kan dette kalles solidaritet? Ikke slik jeg ser det. Solidaritet og inkludering bør vel omfatte alle grupper i samfunnet? Vet at noen kommuner har opprettet treffsteder for mennesker i denne situasjonen (pü privat initiativ), men man mü selvsagt ha en viss porsjon selvtillit for ü lede en slik gruppe, noe mange mister totalt som uføretrygdet! Men det ü kunne treffe folk i samme situasjon uten ü føle seg stigmatisert pga. sykdom, er sikkert et godt tilbud. Jeg skulle ønske noen ville rette søkelys pü denne gruppa kvinner ogsü. Sü er det noen i Fagforbundet som kan vÌre interessert i de glemte kvinners levekür? Er spent pü svar! Anonym

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer â&#x20AC;&#x201C; maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til ĂĽ kutte i manuskriptene. Navn og adresse mĂĽ oppgis, ogsĂĽ nĂĽr navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

torien gür framover, og siden debatten har stilnet, kan det vÌre nyttig ü minne om grunnlaget for abortloven: Abort var ulovlig, ofte med dødelig utgang for mange kvinner, slik det enda er i mange land. Nød og dypeste fortvilelse gjorde at kvinner gikk til mer eller mindre dyktige leger og hjelpere, og fikk utført abort. Noen ble ogsü presset av barnefedre. Tragisk og utnyttende, og med døden som nÌr følgesvenn. Abortloven krevde først at søknader skulle behandles i nemnder. Det førte til ulik praksis og uverdig behandling av kvinnene.

Heldigvis har tidene endret seg, og heldigvis gĂĽr aborttallene ned. Abort er ingen ÂŤquick-fiksÂť. Det er valg som følger kvinner hele livet, valg som blir tatt i den dypeste kval, men som der og da er det rette. Regjeringen har iverksatt og fulgt opp flere tiltak, blant annet i form av seksualveiledning til unge i skole og helsetjeneste og økt tilgjengeligheten til prevensjon. Handlingsplanen 2010â&#x20AC;&#x201C;2015 skal bidra til enda fĂŚrre aborter. For Arbeiderpartiet skal ikke abort vĂŚre et middel til ĂĽ avbryte svangerskap av frykt for at barnet ikke skal kunne leve

Reis med hjerte, hjerne og holdning

POLITIKK

FĂŚrre aborter Den gode trenden med nedadgĂĽende aborttall fortsatte i 2011. Andelen som tar abort er nĂĽ den laveste i tenĂĽringsgruppa siden 1979, da registreringen startet. Ă&#x2026; velge om man skal avbryte et svangerskap er preget av vanskelige vurderinger og avveininger. Mange velger ĂĽ fortsette svangerskapet, mens noen konkluderer med at de vil avbryte det. Bakgrunnen for valgene kan vĂŚre mangfoldige, men ingen er lettvinte eller enkle. For Arbeiderpartiet er det viktig at valget skal og mĂĽ vĂŚre kvinnens. Ingen kvinner skal bli presset til ĂĽ fullføre et svangerskap, eller til ĂĽ foreta svangerskapsavbrudd. His-

Langtidsferie ved Lisboakysten

1DHRĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; %@FAK@CDSĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; KA@SQNR

med utflukter i praktfulle Portugal 5DMCĂ&#x201E;QXFFDMĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;-NQFDRĂ&#x201E;GžRSLžQJDĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;TMMĂ&#x201E;CDFĂ&#x201E;RDKUĂ&#x201E;Ă&#x2020;QDĂ&#x201E; GDQKHFDĂ&#x201E;TJDQĂ&#x201E;TMCDQĂ&#x201E;/NQSTF@KRĂ&#x201E;RNKĂ&#x201E; mĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E; KA@SQNR QDHRDKDCDQ Ă&#x201E;Ă&#x201E;C@FDQĂ&#x201E;

 

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;EDAQT@QĂ&#x201E;Ă&#x201E;JQ Ă&#x201E;

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no 3KE Ă&#x201E;Ă&#x201E;Ă&#x201E;Ă&#x201E;lĂ&#x201E;.OOKXRĂ&#x201E;@MMNMRDJNCDĂ&#x201E;UDCĂ&#x201E;ADRSHKKHMFĂ&#x201E;+1 % &

Fagbladet 9/2012 < 57

<


godt i samfunnet, og jeg vil ha et rausere samfunn. Vi vil ha gode velferdstjenester som kan behandle, gi omsorg til og støtte barn og familier med spesielle behov. God og brukerbasert rådgiving er viktig. Rådgivingen vi har i dag, er for medisinsk og genfokusert. Brukerorganisasjoner bør engasjere seg mer, og bli invitert av sykehus og jordmortjeneste i større grad enn i dag. Kloke foreldre, som har tatt vanskelige og forskjellige valg, kan være gode lytteposter. Dette bør bli et viktig element i revideringen av abortloven. I vår higen etter vellykkethet og konkurranse, gjør vi kanskje rommet og plassen mindre for dem som er litt annerledes. Rausheten må omfatte også kvinnene som velger abort. Fordømmelse er aldri langt unna. Det trenger disse kvinner mindre av. Respekt for deres vanskelige valg kan vi alle bidra med. Kari Henriksen, stortingsrepresentant Ap

FORSIKRING

Uføreforsikring relatert til tariffavtale Som medlem av Fagforbundet og med tidligere arbeidsgiver med tariffavtale, er man dobbelt forsikret i forhold til arbeidsulykker/skader. Den skadeforsikringen folk kjenner til, er den pålagte arbeidsgivers ansvarsforsikring. En mindre kjent forsikring, er den som man får gjennom at bedriften har en tariffavtale. Disse er like store i sum, men har en stor forskjell når det kommer til utbetaling. Fra arbeidsgivers forsikring vil du ved normal uførhet bare få litt over det halve av den tariffrelaterte. Etter en skade på jobben, 58 < Fagbladet 9/2012

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Debatt

PENSJON

Pensjonistoppgjøret vs. lønnsoppgjøret Årets tariffoppgjør er nå i havn, og partene kom til enighet om en ramme på i overkant av 4 prosent. Pensjonistoppgjøret er også klart, med en økning på 3,67 prosent. Men tro ikke at pensjonistene får dette tillegget. Det blir fratrukket 0,75 prosent. Dette virker kanskje ikke så mye, men det betyr at pensjonen bare øker med 2,89 prosent. Og det er finurlig utregnet. Ett eksempel: Alderspensjon pr. 30. april 2012 på kr 300.000 + 3,67 prosent. Økningen er 11.010 kroner. Summen av tidligere pensjon og økningen blir 311.010 kroner. Det er fra dette beløpet trekket på 0,75 prosent blir foretatt, slik at det blir en reduksjon på 2333 kroner. Den nye pensjonen blir dermed bare 308.677 kroner, en økning på 8677 kroner – dvs. 2,89 prosent. Dette resultatet kaller Pensjonistforbundet på sin hjemmeside «et oppgjør på jevne». Vi må lengre tilbake enn til 2005 for å finne et dårligere oppgjør for pensjonistene. For ordens skyld kan opplyses at pensjonistorganisasjonene ikke forhandler med regjeringen om pensjonistoppgjøret. Det blir foretatt drøftinger for å beregne rammene for oppgjøret. I disse drøftingene deltar flere av pensjonistorganisasjonene.

kontaktet jeg en advokat som ikke gjorde som han burde, vente på Navs avgjørelse. Dette var i forhold til arbeidsgivers forsikring. Jeg tapte kravet. Jeg hadde nå mistet troen på en erstatningsutbetaling. I etterkant av dette tar jeg kontakt med mitt lokale Fagforbund, som viser meg til en advokat i nærområdet. Jeg ringer denne, som tar saken som no cure, no pay. I løpet av denne prosessen blir jeg erklært 100 prosent ufør. Denne advokaten fortalte at den tariffrelaterte forsikringen vil gi automatisk utbetaling ved Navs prosentvise

Vi krever at framtidige oppgjør for pensjonistene fastsettes etter at lønnsoppgjøret for de yrkesaktive er avsluttet. Myndighetene har tidligere lovet at det skal være samsvar mellom lønnsoppgjør og pensjonistoppgjør. Slik det er nå, øker bare forskjellen. Pensjonistutvalget i Fagforbundet Sør-Trøndelag og pensjonistutvalget i Fagforbundet Trondheim

uførhetsprosent, noe som viste seg å stemme. Hadde jeg godtatt den første advokatens forslag, ville jeg fått anslagsvis 600.000–800.000 kroner i erstatning. Men med hjelp fra forbundet, fikk jeg full utbetaling, nesten 1,2 millioner kroner. Det problematiske hos den første advokaten, var forsikringsselskapets vurdering av saken. I den tariffrelaterte var dette ikke deres bord, og selv om de prøvde seg, var dette noe som min andre advokat avviste. Pengene kom. Den utbetalingen jeg fikk, dekker ikke mer enn tapt for-

tjeneste. Den dekker ikke konsekvensene av skaden, dvs. at jeg nå må kjøpe tjenester jeg før gjorde selv. Navs menerstatning er jeg fremdeles ikke ferdig med, da de ville ha ny vurdering av skadeprosent. Denne er tydeligvis ikke koblet til Navs tidligere vurdering. Uten en pågående lege og en advokat som fulgte opp saken, hadde dette tatt lengre tid, til en høyere psykisk kostnad. Min opplevelse er krenkende mistenksomhet fra Nav: Gjentatte krav om bekreftelse på tidligere dokumentert tilstand. Rot med dokumenter. Underkjennelse av


dokumenterte skader, ved å kreve nye tester. Manglende informasjon om prosessen. Måten jeg møtte dette på, var å distansere meg fra prosessen, se på den som en jobb som ikke vedkom meg selv. Det var en nyttig holdning. Jeppe Pettersen

MIDTØSTEN

Farget syn på Midtøsten I fjor ble jeg pensjonist, og hadde da vært medlem av Fagforbundet i 12 år. Fikk jo Fagbladet med jevne mellomrom, og nesten hver gang var det enten leserbrev eller redaksjonsstoff fra Midtøsten. Nesten alle var mot Israel og for Palestina. Er det ingen med ansvar i bladet som reagerer på den skjeve fremstillingen!? Aldri et positivt ord om Israel. På møter i Fagforbundet opplevde jeg stadig at foredragsholderen snakket negativt om

Israel og at «vi» måtte boikotte varer fra landet. Israel gjør sikkert mye feil, men det gjør da virkelig motparten også! Det blir aldri nevnt! Hvorfor klager ingen på Egypt, de har jo også grenser til Palestina, men holder dem for det meste stengt for palestinere! Og hvorfor skrives det ikke et ord om situasjonen i Syria!? Det er fordi kristendommen og ordet om Jesus kommer fra Israel, det tror jeg er grunnen! Det er ikke alle som stemmer Ap som er medlem av Fagforbundet, ta hensyn til det i deres reportasjer! Harald Evensen

MIDTØSTEN

Ingen ende på anklager Når jeg leser innleggene fra enkelte «palestinaarabiske» venner, blir jeg helt oppgitt over hvor idiotiske og usaklige inn-

leggene er. De viser en helt fraværende kunnskap både om den nære historie og tidligere historie fra Midtøsten. De bygger sine argumenter på oppdiktede historier fra sine såkalte palestinske venner, og deres eneste mål og mening er å egge til hat mot det eneste demokratiet i Midtøsten. Denne gangen tar Arnstein Vada til orde for hvor forferdelige israelske fengsler behandler de arabiske fangene. De får ikke studere mens de soner straffen sin.! Tenk det! Dette er mordere og terrorister som soner fordi de har drevet terror, har drept og skadet mange jøder i Israel. Jeg tror nok de fleste fangene foretrekker israelsk fengsel, framfor å sitte i jordkjellere på Gazastripen eller hos PLO (slik som Galith satt). Der blir det nok ingen artium eller universitetsutdannelse. Du snakker om at de skriver ut bøter for «regelbrudd» osv. for å utarme de palestinske

selvstyremyndighetene. Men de pengene har jo PA fått av bl.a. Norge, flere ganger i året, og det er snakk om store summer. Forresten kan jeg opplyse deg om at PA betaler fangene lønn under soningen i israelske fengsler, og jo større forbrytelse, desto høyere lønn. Derfor må PA ha rimelig god økonomi. Det er kanskje på tide at de begynner å klare seg selv. Det må de jo hvis de vil bli en egen stat. Vi i verdenssamfunnet kan ikke fortsette å sende penger til en stat som bruker så mye til våpen og raketter. Og som lyver når de sier at de ønsker fred. De ønsker ikke fred, men å utslette Israel. Jeg begriper ikke at verdenssamfunnet og vår regjering gidder å ha disse «samtalene» med Abbas. Han har ikke et øyeblikk tenkt å arbeide for fred. Men Norges regjering er jo så naive og godtroende at man kan begynne å lure på hvor de befant seg da vettet ble delt ut. Jorun Paulsen

Historier Tidligere satt det alltid en mann på en søppelkasse ved jernbanestasjonen der jeg går av for å komme på jobb. Han leste ivrig i en avis; om det var dagens eller en fra torsdagen før, vet jeg ikke. Ved siden av ham sto en handlevogn, og oppi vogna lå det en stor bunke med aviser. Hvorfor hadde han alle disse avisene? Samlet han på dem? Det er da ikke pant på papir? Eller kanskje han samlet på historier, slik som Abel Ask i teaterstykket «Mine barnslige venner» av Lars Vik. Abel klipper ut fantastiske historier, som den om katta som gikk over halve landet og kom helskinnet hjem. Han systematiserer dem og pugger dem.

Utenfor stasjonen hastet en mann forbi meg. Han haltet. Hvorfor gjorde han det, tenkte jeg – og så begynte jeg å dikte en historie. Jeg tror det må ha vært advent. Familien hadde dårlig råd, og mannen skulle ut i skogen for å stjele et juletre. De hadde bare en gammel – ikke helt skarp øks – så han måtte være forsiktig så den ikke skled av stammen og traff foten, tenkte jeg. Men bonden som eide skogen ville selvsagt ha alle trærne sine for seg selv. Så han hadde kjøpt moped med piggdekk, og nå var det kona på gården som patruljerte fram og tilbake på skogsveien. Og der sto altså mannen, som hørte

mopeden knatre forbi – med piggdekk – akkurat idet han sto tvekroket i snøen for å skjule seg, samtidig som han hugget til. Og da skled selvsagt øksa av stammen og traff ham i leggen. Det var derfor han haltet, tenkte jeg. Hvordan historien endte, om han ble oppdaget og om familien fikk seg juletre, vet jeg ikke. For jeg hadde kommet fram til kontoret, og måtte begynne å tenke på andre ting. Men en historie ble det jo, og sånn er det med historier. Noen leser du, og andre lager du selv. PER FLAKSTAD

Fagbladet 9/2012 < 59


Gjesteskribent

Nedtellingen er i gang. Det gjenstår bare tolv måneder til stortingsvalget i 2013. De første nominasjonene til valglistene er alt klare, og så godt som alle de andre blir det i løpet av tre måneder.

Håp for de rødgrønne? Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Sjansene til gjenvalg synes fortsatt ikke gode for den rødgrønne regjeringen. Alle meningsmålingene gir et klart borgerlig flertall, og mange av dem viser endog at Høyre og Frp kan få flertall alene. Det er en lang vei fram til et nytt rødgrønt flertall. Den kan fortone seg stadig mer som en politisk ørkenvandring. At 22. juli-kommisjonen kritiserte statsministerens kontor og to Ap-styrte departementer, var ikke den starten Jens Stoltenberg ønsket seg den siste høsten før stortingsvalget. Regjeringen har likevel fortsatt et håp og noen gode kort på hånden. Velgerne beveger seg raskere enn noen gang, og andelen av dem som kan tenke seg å stemme på et av de tre regjeringspartiene, er fortsatt høy. Statsminister Stoltenberg, utenriksminister Støre og flere andre sentrale statsråder har fortsatt høye personlige popularitetstall. Og det er stor usikkerhet og mange ulike scenarioer i en situasjon hvor også KrF og Venstre kan risikere å falle under sperregrensen. Skulle det skje, kan de rødgrønne få flertall på Stortinget med under 45 prosent av stemmene. De rødgrønnes beste kort er likevel verken velgerfluktuasjonen, statsministeren eller sperregrensen. Det er at de tre rødgrønne partiene har en ting velgerne vil bli stadig

60 < Fagbladet 9/2012

mer opptatt av jo nærmere valget kommer, og som de borgerlige ennå ikke har. Nemlig et klart og realistisk flertallsalternativ. Velgerne i Norge er blitt mer opptatt av flertallsalternativer, og går med det inn i en større vesteuropeisk trend. Valgene i Sverige både i 2006 og 2010 ga seier til den siden som hadde det mest troverdige flertallsalternativet. Det samme gjorde også valgene i Norge i 2005 og 2009. Det finnes fortsatt motstandere av det rødgrønne regjeringsprosjektet i Norge innenfor alle tre partier, men illustrerende nok da på ulike premisser. Bare litt satt på spissen, vil de interne kritikerne i SV ikke være i noen regjering i det hele tatt, kritikerne i Sp vil være i

Hva skjer så på borgerlig side? Høyre blir etter alt å dømme det største partiet, og vil helt sikkert gjerne i regjering etter åtte år i opposisjonens avmakt. Men mens alle de andre på borgerlig side kan og vil samarbeide med Høyre, er det akkurat like uklart nå som i 2009 hvem som ellers kan og vil samarbeide med hverandre der. Frp har i prinsippet vært åpen for samarbeid med sentrumspartiene i minst 20 år, men er like lenge blitt avvist – og synes nå å være ganske lei av å bli det. KrF og Venstre kjemper fortsatt med sitt store dilemma, der ungdomspartiene og andre viktige pressgrupper i begge partier vil åpne for samarbeid med Frp, mens store grupper på venstrefløyen i begge partier kan både se og stemme rødt hvis så skulle skje.

«Regjeringen har likevel fortsatt et håp og noen gode kort på hånden.» regjering med helt andre partier – mens kritikerne i Ap vil være i regjering uten noen andre partier. Kritikerne vil i alle tre partier være i soleklart mindretall også på landsmøtene i 2013. Partilederne har for lengst sikret støtte for at det rødgrønne samarbeidet er det eneste realistiske regjeringsalternativet i 2013.

Så svaret på hva som skjer med det borgerlige regjeringsalternativet, er tolv måneder før valget fortsatt at ingen kan svare – og at ingen vet når de vil kunne gjøre det. Det kan i disse dager være på sin plass å avslutte med en rask sammenlikning til landet med årets mest omtalte valg – USA. Forutset-


Foto: Tor Erik Schrøder, Scanpix

ningene er sant nok svært ulike. Norge har et parlamentarisk demokrati med mange flere partier, fagbevegelsen spiller en langt større rolle her, og hele den politiske kampsonen befinner seg to hakk lenger til venstre. Likevel kan det være nyttige lærdommer å trekke fra USA. Demokratenes kandidat Barack Obama har også slitt på meningsmålingene nesten helt siden han ble valgt, men har i valgkampen nå likevel gode sjanser til gjenvalg. Han vinner i tilfelle ikke på et treffsikkert politisk innhold, for Obama står til venstre for de aller fleste

velgerne i USA. Han vinner heller ikke på hva han har fått gjennomført, for det er ikke så mye annet enn en fortsatt upopulær helsereform. Vinner Obama i USA i 2012, er det fordi han fremstår som den mest ansvarlige og trygge statslederen, fordi han er den mest karismatiske valgkampkandidaten – og fordi opposisjonen både hva angår politikk og person har slitt med å få fram et troverdig alternativ. Skal Stoltenbergs rødgrønne koalisjon kunne vinne stortingsvalget i Norge i 2013, må de klare

det Obamas demokratiske koalisjon klarte i USA i 2008 – nemlig å skape nok engasjement og mobilisering, ikke minst blant unge og velgere fra lavinntektsgrupper som ofte har hatt lav valgdeltakelse. Det handler ikke bare om å mobilisere velgerne til å møte opp på valgdagen, men om å mobilisere flest mulig sympatisører til mest mulig aktiv deltakelse tidligere i valgkampen. I denne store mobiliseringskampen kan støtten fra fagbevegelsen bli et mulig trumfkort for de rødgrønne i Norge – selv i 2013.

TROVERDIG: De rødgrønne partilederne framstår som et klart regjeringsalternativ, men må også mobilisere velgerne for å vinne stortingsvalget neste høst.

Fagbladet 9/2012 < 61


Oss

HJELPER TIL: Åsmund Sigmundstad opnar dørene for dei lokale musikarane som skal underhalde på kveldens møte om folkehelse. Han sjekker også teknikken før folk slepp inn.

– Alle skal trivast ARBEIDSGLEDE:

Åsmund Sigmundstad Dagleg leiar i frivilligsentral i Hjelmeland kommune

Åsmund Sigmundstad arbeider i ein distriktskommune med plass til fleire innbyggjarar. – Jobb er viktigast for at folk flyttar hit. Men eg trur også at fritidsaktivitetar er avgjerande for om dei trivst og blir buande, seier frivilligkoordinatoren i Hjelmeland kommune. Sigmundstad skal tene alle dei 2800 innbyggjarane. I fire år har han vore koordinator for frivillige organisasjonar og tiltak i denne vidstrakte rogalandskommunen. Før det har han vore både kateket og lærar. Han har difor vidareutdanning i matematikk, munnleg forteljing og nærmiljøutvikling frå Høgskulen i Volda. – Jobben min er å vere med på å utvikle lokalsamfunnet, seier Sigmundstad. Ei viktig oppgåve er å informere nye innbyggjarar om kva kommunen kan by på. 62 < Fagbladet 9/2012

Og så prøver han å motivere frivillige og organisasjonar til å dra med seg dei som er nye. – Sjølv om vi er ein liten kommune, har vi i fleire år busett flyktningar. Frivilligsentralen arbeider mykje med integreringsarbeid, fortel han. Sigmundstad er glad for at mange av dei er blitt buande i Hjelmeland. – Nokre har fått jobb, og medan dei ventar på arbeid, er det greitt at dei har ei meiningsfull fritid, meiner frivilligkoordinatoren. – Og så veit me jo at det er mykje lettare å få ein jobb dersom ein har eit sosialt nettverk, legg han til. Viss nokon har lyst å gjere noko, kan frivilligsentralen vere til hjelp. – I fjor ville til dømes ein familie arrangere open julekveld. Dei kom til meg, og eg hjelpte til med organiseringa. Det vart ein fin kveld med 12 gjestar. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

I midten av mars arrangerte Fagforbundet Østfolds pensjonistutvalg konferanse for våre uføre medlemmer. En stor forsamling på 46 medlemmer deltok. Kari Solberg, som er forbundets uførerepresentant i det sentrale pensjonist/uføreutvalget, ga en god innføring av den nye uføre-

trygden som trer i kraft fra 2015. Rune Ramsli fra Fagakademiet holdt en engasjerende forelesning om trivsel og motivasjon. Deltakerne håpet på flere slike tiltak, for det er lett at uføre mister kontakten med arbeidskolleger og ikke minst tilhørigheten til fagforTekst: Ranveig Bjønnes eningen.

På årsmøtet i Fagforbundet Sund avd. 680 ble 25-årsjubilantene hedret med merke, diplom og blomster. Det var i alt ni jubilanter, og fem av dem møtte på årsmøtet. De som møtte opp var Berit Fjelde Folkestad, Ingeborg Førde, Marta Telle, Gerd Karin Økland og Jorunn Kausland. Laurense Kallestad, Grete Jensen, Nina Marie Limevåg og Evy Golten Tekst: Ingunn Rossnes var ikke til stede.

I forrige nummer var det feil telefonnummer til Helga-Brit som etterlyste medstudenter fra kull 51 (1982) ved Aker hjelpepleierskole, og som ønsker å samle alle til 30-årsjubileum i Oslo. Riktig tlf.nr til Helga-Brit er 415 10 962.


Fagforbundet Gran inviterte sine pensjonister til sommertur med Skibladner fra Gjøvik til Hamar, med besøk på Domkirkeodden og -ruinene. De 50 medlemmene fikk en orientering om båtens 150-årige historie. Vel framme i Hamar spaserte de langs Strandpromenaden fram til Domkirkeodden, hvor de ventet oss med lunsj på Hamarstua. Etterpå fikk vi

Fagforbundet avd. 029 Oslo Sporveiers Arbeiderforening hadde gleden av å hedre både 25- og 40årsjubilantene med merkefest i midten av mai. Her ble det utdelt diplomer og nåler, etterfulgt av en bedre middag. Vi gratulerer!

omvisning i borggården og domkirkeruinene av en svært dyktig guide. Middag ble servert under båtturen tilbake til Gjøvik, og praten gikk livlig rundt bordene (bildet). Vi takker turleder og hennes medhjelpere for en hyggelig og fint tilrettelagt tur. Vi takker også forbund og lokalavdeling for midler som stilles til disposisjon for oss pensjonister. Tekst: Eugene Granheim

markering i Oppegård Vi i AFPU-utvalget i Fagforbundet avd. 344 Oppegård, inviterte til fest for våre 25- og 40-årsjubilanter. Vi feiret med koldtbord, kaker og kaffe og en høytidelig overrekkelse av merker, innrammede diplomer og roser. Tekst: Ambjørg Myrvang

Tekst: Linda Sørensen

Foran f.v.: 40-årsjubilantene Astrid Sæthern og Karin Andersen. Bak f.v.: 25-årsjubilantene Anne Brit Pedersen, Ellen Iversen, Solveig Waage, Liv Hustad, Randi Kristine Ulvøy og Margrethe K. Sæthern.

Fagbladet 9/2012 < 63


Kryssord Elev Synlig

Drikk

Løyer

Hermod © 368 Latter 12-2011

Masse

Fartøy

Gutte navn

Dum

Anmode

Kortspill Ende

Rekke

Ukjent

Rett

Gymnast

Rett I tu

Lemfel-

Mot

dig Laglig

Ansten-

dig

Pike navn

Nedbør Tekke

Tall fork.

Kjæreste

Utflukt

Laste Dra

Jevnt

Nedbør

Uhederlig Klage

Avl

Siktede

Rett

Tilsløre

Bakside

Lekke

Rettlede

Pakning

Siste

Iskald

Mate

Dempet

Snekker redskap

Sjøbegrep

Plagg FN Ferske

Fisk Pålegg

Klokke

Ustyrlig

Klage

Skur Vrøvl

Kjærlig

Utrop

Forsik-

ring Forfølge Månefase

Lovprise Måleenhet

Matemne Regn Frankrike

Null

Begavelse

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 10. okt! Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Reprimande

Klar

VINNERE av kryssord nr. 5

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 64 < Fagbladet 9/2012

Kysk

S Ø V E L A S E

R G E I N D D K E I S T M E T E D E R

V I V I N D U B T Y R E L I G L E D E S F T E K S E L K L A F Y R I G Y R I N G F R E T T E R

B R E H A R S T S J E T O A N N G G O E L L D R E B A R B R E N I

B R E G J E I O S T B R R E E N A N E V V I I N A

E I Å T T L E G O N R E N A N A F G R E U T T E O A K N G G A S S V

B M E S U T N Y D R E T R E T P K R I Å T T J E A L

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Ingrid Måløy 8209 Fauske Nils Kant 2345 Ådalsbruk Ruth Jansen 1614 Fredrikstad


Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme Permisjon Nina Monsen nina.monsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-70 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 6-73 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

241

Ø M E RK E ILJ

T

M

Trykksak

393

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Et «Donau-monarki»? «Vi har fått noget tilfelles med det gamle Donau-monarki, hvor man hadde en ni–ti nasjonaliteter samlet i et rike.» Slik oppsummerte Gunnar Sethil den skarpe debatten på den ikke helt harmoniske samlingskongressen i 1925.

B

akgrunnen for forbundslederens lett resignerte sammenlikning med keiserriket Østerrike-Ungarn, som var gått i oppløsning etter verdenskrigen, var at kommunearbeiderne på få år var slått sammen med sporveisforbundet, de kommunale tjenestemennene og med brannfolkene. Parallellen med det forliste dobbelt-monarkiet var treffende nok, med sterkt sprikende organisasjonskulturer som skulle smeltes sammen. På den ene side hadde man tjenestemennene, «som steiler bare man nevner ordet tariff og er bange for enhver samrøring med arbeiderne. På den annen side arbeiderne, som ikke vil ta hensyn til den forandrede situasjon. Alle, som ikke er så gode organisasjonsfolk som de er selv, har intet i forbundet å gjøre,» uttrykte Sethil. Anleggsarbeideren Sethils personlighet og evne til å få ulike grupper til å trekke sammen, hadde mye til felles med hans nære forbundsfelle Ole O. Lian, som loset Landsorganisasjonen samlet gjennom de politiske splittelsesårene. I motsetning til de tre arbeiderpartienes bitre innbyrdeskamp, manet han fram parolen «alle kommunale lønnstakere inn i organisasjonen». Å lede et slikt konglomerat av et forbund, krevde selvsagt hårfin balanse mellom fasthet og fleksibilitet.

KAMPFELLER: Den aldrende Gunnar Sethil (1872–1941) omgitt av sine nærmeste våpendragere i mellomkrigstida. F.v. Eugen Johannessen, Torbjørn Henriksen, O.C. Moe og Per O. Breidahl.

På bildet ser vi Sethil omgitt av kampfeller og veteraner i særklasse. Tross ulike utgangspunkt yrkesmessig og politisk, utgjorde dette femkløveret en sterk enhet i å bygge opp NKF til det største og mest mangfoldige i LO. Den aldrende forbundsgrunnleggeren, som ble regnet som «høyre-sosialist», flankeres her av sin etterfølger, parkarbeideren Torbjørn Henriksen og veiarbeideren Eugen Johannessen, begge opprinnelig glødende revolusjonære. De to på høyre flanke er henholdsvis O.C. Moe og Per O. Breidahl. Moe var med i forbundsledelsen fra sammenslåingen med Sporveisforbundet

i 1921, og hadde en fargerik yrkesbakgrunn som skogs- og fløtningsarbeider, underoffiser, vognfører og sporvokter ved Trondheim Sporveier. Breidahl var en av lederne i Kommunale Tjenestemænds Landsforbund, og satt i NKFs forretningsutvalg helt til 1939, da det historiske bildet antakelig er tatt. Han var også en av stifterne og første formann i Lysverkenes Funksjonærforening. Som de andre var han også aktiv i politikken, bl.a. som drivkraft i Arbeidernes lytterforbund, en massebevegelse av arbeiderradioklubber som bidro til å få Nygaardsvolds arbeiderregjering på plass. Fagbladet 9/2012 < 65


Håper andre barn får bli Siste helg i august ble spesiell for den lille familien Gazul Bahadori i Tromsø. Mor, far og ti år gamle Yalda kunne sove trygt for første gang siden januar. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM

F

redag 17. august falt dommen i Oslo tingrett: Familien Gazul Bahadori får bli i Norge. Avslaget fra Utlendingsnemnda (UNE) er opphevet. Dommen fra Oslo tingrett slår fast at UNE ikke har gjort tilstrekkelig vurdering av barnets beste. Det betyr at ti år gamle Yalda ikke lenger behøver å frykte for å bli skilt fra sin far Jabar Bahadori. Hun og mor skulle sendes til mors hjemland Moldova, mens far skulle returneres til Afghanistan. Kan sove trygt Fagbladet møter familien og deres støttespillere i asylmottaket i Tromsø, to dager etter at dommen falt. Fortsatt har de problemer med helt å forstå at de har seiret i retten. Etter at de mottok endelig avslag med utreiseplikt 27. januar i år, har de levd i frykt for tvangsutsendelse. Den kunne blitt effektuert når som helst på døgnet. – Hodet forstår det, men ikke kroppen – ikke helt ennå. Hjertet mitt skjelver fortsatt, sier Yaldas far Jabar Bahadori. Det er 17 år siden han reiste fra Afghanistan og traff Maria i Moldova. Der aksepteres ikke ekteskap mellom kristne og muslimer. De måtte reise. De fikk Yalda mens de søkte asyl. Siden den gang har de kjempet for å få leve sammen. – Vi fikk vårt største ønske oppfylt, sier Maria Gazul. Nå håper hun dommen deres

66 < Fagbladet 9/2012

kan påvirke andre familier so er i samme situasjon. – Det må være plass til asylbarna og deres familier i Norge, mener hun. – Takket være venner Venner og lokale støttespillere har ringt og stukket innom for å gratulere. Det er travelt i den lille leiligheten. Familien Gazul Bahadoris sak kom for retten takket være lokale ildsjeler. De dannet støttegruppe og samlet inn 100.000 kroner til rettssaken. Blant annet har Fagforbundet lokalt bidratt til å gjøre rettssaken økonomisk mulig. Hver lørdag formiddag i hele år har støttegruppa holdt stand i gågata i

Barn på flukt I sommer la regjeringen fram stortingsmeldingen Barn på flukt. Der presiseres det at barns beste og tilknytning til riket skal tillegges et grunnleggende hensyn, men det legges ikke fram forslag om noen nye regler. Per 1. mars 2012 oppholdt 1046 barn med avslag seg i Norge. 449 av disse er såkalt lengeværende med mer enn tre år i landet. Flere er født her. 83 har bodd mer enn ti år i Norge. I fjor kom det 9053 asylsøkere til Norge. Av disse var 2359 under 18 år. 858 var mindreårige som kom uten sine foreldre. De siste tre årene har Norge uttransportert 1780 barn – blant dem 319 enslige mindreårige.

Tromsø med underskriftskampanjer og innsamlingsbøsse. – Det er dem vi takker. Det er våre støttespillere som har gitt oss oppholdstillatelse i Norge, ikke myndighetene. Det er dem vi kan takke for at vi nå kan sove godt, sier Maria Gazul. Kampen fortsetter Leder av Fagforbundet i Troms, Britt Ås, og Helge Hole har ledet støttegruppa. De var rørt til tårer etter dommen i familiens favør, men samtidig vet de at kampen ikke er over. – Vi vil ikke ha et samfunn der folk må ha støttegrupper og rettssak for å få rettferdig behandling, sier Britt Ås.

FULL SEIER: Maria Gazul, Yalda og Jabar Bahadori foran, kan nyte trygghet, opphold og muligheten til å sove godt. Bak medlemmer av støttegruppa, Britt Ås, Ronja Trolie og Helge Hole.

Prinsippsaker Yaldas sak var første sak som gikk for retten etter at stortingsmeldingen om barn på flukt ble lagt fram i sommer. I høst er det be-


BARE GLEDE: Fortvilelse snudd til glede. Maria Gazul, Yalda og Jabar Bahadori.

Aksjoner for asylfamilier

rammet ytterligere to saker der utfallet kan få betydning for asylbarna i Norge. I oktober er saken til Nathan (6) fra Bergen berammet for retten. Nathan er født og oppvokst i Norge og skal utvises med familien til Etiopia.

I løpet av året skal også Høyesterett ta stilling i saken til ti år gamle Verona, født og oppvokst på Rjukan, men tvangsutsendt med familien til Bosnia-Hercegovina 27. mars i år.

Rettsapparatet i bevegelse – Rettsapparatet har etablert en praksis der barns beste tillegges større vekt, konstaterer advokat Arild Humlen, som førte saken for familien Gazul Bahadori. Dette var den sjuende saken han førte der barn med sterk tilknytning til Norge skulle utvises. Han har vunnet i fem saker, én venter på behandling i Høyesterett. Humlen mener det er på tide at UNE beveger seg i samme retning som de rettskraftige dommene. – Vi har igjen fått bekreftet at UNE ikke har

gjort tilfredsstillende vurderinger av barnas situasjon. Det er tydelig at den barnefaglige kompetansen hos utlendingsmyndighetene må styrkes, kommenterer Humlen. I oktober fører han saken for Nathan og hans familie i Bergen, som skal utvises til Etiopia. – Det var mange spesielle forhold i saken med Yalda og hennes familie. Nathan-saken er klarere. Den vil være svært viktig for å danne rettslig presedens overfor de øvrige asylbarna, sier Humlen.

En rekke støttegrupper er i gang over hele landet for barnefamilier som skal utvises: Bergen: Nathan (6 år) er født og oppvokst i Norge. Nathans familie skal utvises til Etiopia. Foreldrene har vært i Norge i ti år. Rettssaken begynner i slutten av oktober. Nesodden: Firebarnsfamilien Dar fra Pakistan fikk et pusterom tidligere i år. UNE lovet at de ikke effektuerer utvisning før ankesaken er avgjort. Namsos: Barna Piriyanka (11 år) og Pirunthusan (7) gikk i januar i år i kirkeasyl sammen med sin mor Sivalatha Piratheepan. De skal utvises til Sri Lanka. Bardu: Yafet Takel (5 år) er født og oppvokst i Norge. Sammen med sin mor Rahel Takel skal han returneres til Etiopia. Rjukan: Ni år gamle Verona Delic er født og oppvokst på Rjukan. 27. mars ble hun og familien tvangssendt til BosniaHercegovina. Saken skal til Høyesterett. Ski: Nimra (8 år), Fahra (12 år) og Salman (15 år) og deres foreldre har bodd i kirkeasyl i Betel i Ski i to år. De skal utvises til Pakistan etter sju år i Norge. Hamar: Mohamad Abdallah Taleb (14 år) og mor Sana Taleb (36) skal utvises til mors hjemland Syria etter åtte år i Norge. Oppland: Adrian Xhela (18) fra Kosovo kom som 13-åring sammen med mor og lillebror til Norge. De flyktet fra trussel om blodhevn. Bodø: En 25 år gammel kvinne fra Eritrea var offer for menneskehandlere. Hun ble 2. april tvangssendt ut av Norge sammen med sitt halvannet år gamle barn.

Fagbladet 9/2012 < 67


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 9/2012

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 10

25. SEPT

12. OKT

NR. 11

16. OKT

9. NOV

NR. 12

20. NOV

7. DES

NR. 1

2. JAN

18. JAN


FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Tlf. mobil eller privat

Prosent

1

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Tlf. arb.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

 Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer  Høgskole  Universitet  Lærling, gratis  Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår  Elever under 20 år (gratis) 1  VG1  VG2  VG3  Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1  VG1  VG2  VG3

Stilling

Tlf.nr.

01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/11

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/11

Underskrift

04/11

Dato

01/11

 Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

Poststed

03/11

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2012

ved verving av 1 medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve og flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/11

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00


Etter jobb Tekst: PER FLAKSTAD Foto: EIVIND SENNESET

– Når alt stemmer, er løpingen nesten som en ut av kroppen-opplevelse, der alt går av seg selv.

Flyter av gårde Merete Vågheim Tellevik Alder: 39 Sivilstand: Gift, fem barn Jobber: Hjelpepleier i Kvam herad Hobby: Trener – med hovedvekt på å gå og løpe Aktuell: Deltok i løpet Trondheim– Oslo på forsommeren, og skal være med i 24-timers løpet på Bislett i desember.

70 < Fagbladet 9/2012

For drøyt ti år siden hadde Merete Vågheim Tellevik født sitt tredje barn, og magen var fullstendig tom for muskler. Det bestemte hun seg for å gjøre noe med, og hun begynte å gå. Deretter begynte hun å løpe. Og det har hun holdt på med siden – bortsett fra et avbrekk på noen få år da hun fødte to barn til. På forsommeren i år forsøkte hun å løpe fra Trondheim til Oslo, men måtte gi seg underveis fordi hun fikk nærkontakt med en gammel skade. Målet er å løpe 200 kilometer på 24 timer. Hjelpepleieren fra Kvam herad i Hordaland har aktive dager. Hun går vikariater i

kommunen som til sammen innebærer bortimot full stilling, og på fritida blir det mye trening. – Jeg går mellom 10 og 20 kilometer i uka, og løper omtrent like langt. Etter de to siste fødslene har jeg også trent mye styrke, og de øvelsene tar jeg gjerne mens jeg lager middag eller hjelper de eldste ungene med leksene, forteller hun. – Neppe mye tid til å se såpeserier på tv? – Hehe, serier ser jeg ikke på av prinsipp. Men etter en aktiv dag, kan jeg godt kose meg med en film eller god musikk på kvelden, sier hun. – Har du alltid løpt? – Slett ikke, jeg hatet gym på skolen. Det var først etter min tredje fødsel i 2001 jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe for at kroppen ikke skulle forfalle. Framgangen kom raskt, og da jeg etter et års tid kom i mål på et 63kilometers løp i Bergen som nummer tre av fire kvinner, var jeg bitt av basillen. Dermed ble det mye gåing og løping både utendørs og på tredemølla hjemme, forteller hun. I desember skal hun delta på 24 timersløpet på Bislett i Oslo. Hun har deltatt én gang tidligere, og da løp hun 124 kilometer. – Målet er en gang å klare 200 kilometer i et løp, men dit er det et stykke. – Det fins ingen bedre følelse enn når du kommer i en slags flow-tilstand der løpingen går av seg selv og du flyter av gårde. Det er nærmest som en slags ut av kroppen-følelse. – Andre ganger kan det være et virkelig blodslit. Men det er likevel verd det, når du kjenner at du tøyer dine egne grenser og når nye mål, sier Merete Vågheim Tellevik.


B-Postabonnement

Fagforbundet har 327.000 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

SKAPER ILLUSJONEN Martin Didrichsen er scenearbeider ved Trøndelag Teater i Trondheim. Når publikum lever seg inn i stykket og opplever at de befinner seg på vide vidder eller inne i trange smug, så har Martin vært med på å skape illusjonen gjennom å montere opp kulissene. Dessuten er det viktig at alt er solid slik at både skuespillere og scenearbeidere er trygge. Martin er en av 869 medlemmer i Fagforbundet som arbeider med film- og teaterteknikk som lyd, lys, søm og kulisser.

Foto: Ole Morten Melgård

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo


Fagbladet 2012 09 - HEL