Page 1

Forsidefoto: Thor Nielsen/St. Olavs Hospital/Colourbox.com

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

www.fagbladet.no Nr. 3 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet


Innhold

30

Gratis fagskoleutdanning

8 14 18 20

Både tekniske fag og helsefag er blitt gratis på de offentlige fagskolene. Men ikke alle arbeidsgivere legger like godt til rette for videreutdanning.

20

TEMA: – Her begynte samarbeidet Må ha full jobb for å få boliglån Unge uten jobb og håp PORTRETTET: Dødsens alvor

Foto: Werner Juvik

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Fortellingen om Cizzi 50 Modig jordmor fra Afghanistan

FASTE SPALTER 4 4 24 28 40 42 53 56 58 60 61 66 68

Foto: Thor Nielsen

32

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Ein klapp på skuldra Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Mohammed Omer Oss Kryssord Tilbakeblikk ETTER JOBB: Heia Start EN AV OSS: Stikker med et smil

På liv og død – Far døde ikke en stille død. Han sultet og tørstet i hjel, skrev Ketil Bjørnstad. Med det startet han en debatt om hvordan vi avslutter livet til gamle på sykehjem.

8

Bedre helse innen rekkevidde

Alltid en mulighet for trim På Fosen ligger alt til rette for intervalltrening. – Her kan vi bare gå fire minutter i motvind og like lenge i medvind, mener Karin Størseth, folkehelsekoordinator for seks kommuner. Men også innendørs trenes det.

38

40

Vi må aldri undervurdere verdien av ein skulderklapp, skriv fokusforfattar Astrid Styve. Det tek berre to sekund. I tillegg er det heilt gratis.

2 < Fagbladet 3/2012

ISSN 0809-9251

Ein god leiar

Foto: Anita Arntzen

Siden 2008 har Akershus satset på helsesøstre i videregående skole som et ledd i å hindre at elevene dropper ut.

Jobbet deltid – fikk ikke lån

Foto: Thor Nielsen

Vil hindre frafall

Evnen til å samarbeide om både forebygging og behandling er helt nødvendig for å lykkes med samhandlingsreformen. Det både kan og vil de på Fosen.

14

Nei, sa banken da Mette Larsen ville ta opp lån for å kjøpe leilighet. Deltidsjobb ga ikke sikkerhet nok. Mange deltidsansatte er sjanseløse på dagens boligmarked.


Når veien blir til mens vi går dårligere helsetjenester, med en høyere terskel for behandling på sykehus? Vil samhandlingsreformen føre til økt byråkrati og skjemavelde, med tidkrevende

«God helse og forebygging involverer ikke bare helsepersonell.» og unødvendig pengeflytting fram og tilbake mellom kommunene, staten og sykehusene? Og er det en fare for at kommuner i knipe i økende grad åpner opp for kommersielle tjenesteytere? Dette er bare noen av problemstillingene vi må ha med oss når reformen skal fylles med innhold. Skal den bli et framskritt og ikke et tilbakeslag, må vi stille krav til rammebetingelsene. Kommunene må få nok

ressurser til å klare oppgavene. For reformen dreier seg ikke bare om antall liggedøgn på sykehus. Gjennom den nye folkehelseloven er kommunene også pålagt et større ansvar for det forebyggende helsearbeidet, og skal sørge for at befolkningens helse, miljø og trivsel blir bedre. God helse og forebygging involverer ikke bare helsepersonell. Mange av Fagforbundets yrkesgrupper vil være viktige brikker i samhandlingsarbeidet. Det må kommunene ta konsekvensene av, og sørge for at de ansatte får den kompetansen de trenger og den lønna de fortjener.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Samhandlingsreform, helseforetak, vikarbyrådirektiv, folkehelselov, konkurranseutsetting, tjenestepensjon, New Public Management. Bak disse lange bokstavrekkene skjuler det seg politiske beslutninger som får innvirkning på hverdagen vår. Samhandlingsreformen trådte formelt i kraft 1. januar. Den består av et utviklingsprogram som skal gjennomføres over flere år. Et hovedpunkt er å utvikle distriktsmedisinske helsesentre som kan avlaste sykehusene, og sørge for at flere pasienter kan behandles og rehabiliteres så nært hjemstedet sitt som mulig. Intensjonen om å gi oss flere og bedre helsetjenester i nærheten av der vi bor, er god. Men for mange kommuner er det langt fram. Historier om eldre som korridorpasienter på sykehjem har allerede blitt presentert i mediene. Blir det flere av dem fordi kommunene ikke er godt nok rustet til å håndtere det økende ansvaret? Får vi

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagbladet 3/2012 < 3


Siden sist

Kvinner i deltidsfella

Årets beste arbeidsgiver

huskonferanse presenterte Haakon Pedersen og Hilde Haugerud arbeidet for kompetanseutvikling og oppgaveglidning i avdelingene for kontor i medisinsk og kirurgisk klinikk.

– Kampen mot ufrivillig deltid er vår tids viktigste kvinnekamp, mener Ingrid Wergeland. Nylig lanserte hun og Manifest heftet «Deltidsfella». – Altfor mange kvinner har liten økonomisk frihet, opplever pensjonstap, har få muligheter til videreutdanning og liten mulighet til medbestemmelse på arbeidsplassen. Deltidsstillinger må ta skylda for dette, mener Wergeland, som er utreder i forlaget Manifest Analyse. – Da jeg satte meg inn i deltidsproblematikken, ble jeg slått av hvor mye forskning som fins og over antallet artikler som er skrevet om temaet. Men konstruktive løsninger er det lite av, sier Wergeland til HK-Nytt.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Tekst: Martin Guttormsen Slørdal

Merkantilt ansatte ved Sykehuset Vestfold fikk mulighet til utvikling i stedet for å miste jobben. Det er hovedgrunnen til at Fagforbundets pris som årets arbeidsgiver gikk til dette sykehuset. Når oppgaver forsvinner på grunn av ny teknologi, risikere ansatte at også stillingen deres forsvinner. Det opplever nå helsesekretærene og andre merkantilt ansatte ved mange helseforetak. To kontoravdelinger ved Sykehuset Vestfold valgte en helt annen vei. – Ledelsen valgte i stedet dialog med ansatte og tillitsvalgte. De kom fram til tiltak som sørget for kompetanseheving slik at helse-

PRISVINNERE: – Utvikling av ansatte er en viktig lederoppgave, mener Haakon Pedersen (f.v.) og Hilde Haugerud. Her sammen med tillitsvalgte Hilde Hatlo og Geir Tollefsen som nominerte de to.

sekretærene og andre merkantilt ansatte nå kan løse flere oppgaver enn tidligere, sa Jan Davidsen, leder i Fagforbundet, i forbindelse med kåringen av Årets arbeidsgiver. Under forbundets årlige syke-

Vårens viktigste Noen har, litt fleipete, kalt tariffoppgjøret vårens vakreste eventyr. Det er ikke et eventyr, men noe langt mer alvorlig. Tariffoppgjøret har stor betydning for fordelingspolitikken, for arbeidslivet og for livet til de aller fleste. I år vil vi legge ekstra stor vekt på at de med lavest inntekt skal få mest. Også disse arbeidstakerne skal ha god kjøpekraft som de blant annet kan bruke i nærmiljøet og på denne måten være med å bidra til å opprettholde arbeidsplassene. Vi må unngå at enkeltgrupper kommer svært godt ut, mens andre bærer ekstra byrder som følge av en svekket jobbsituasjon. Vi må sørge for at de som er utenfor det etablerte arbeidslivet og som mottar sosialstøtte, får en inntekt som gir mulighet for et anstendig liv og sosial utvikling.

4 < Fagbladet 3/2012

Oppgjøret vi har foran oss blir krevende. Vi har en svært usikker situasjon i Europa og verden for øvrig. Arbeidsløsheten er skyhøy og etterlater hele familier i en ekstremt vanskelig situasjon. En hel generasjon ungdommer i Mellom- og SørEuropa kan bli værende uten jobb. Tariffoppgjøret har stor betydning for fordelingspolitikken, for arbeidslivet og for livet til de aller fleste. Norge er i en annen økonomisk posisjon, men vi kan fort bli rammet. Før vi tallfester kravene våre, må vi se på hvordan de økonomiske rammene blir i privat sektor. Men prioriteringene våre er klare. Vi skal sørge for at alle beholder kjøpekraften de har i dag. Det blir be-

tydelige krav om økte ulempetillegg, uttelling for kompetanse og tilleggskrav for de lavest lønte. Vi vil bruke dette oppgjøret til å få arbeidsgiverne med oss på å forsterke retten til hel stilling og fast ansettelse. Vi krever at de reduserer bruken av vikarer og innleid arbeidskraft. På denne måten bringer vi kampen mot sosial dumping enda sterkere inn i lønnsoppgjøret. Den meget usikre økonomiske situasjonen i verden rundt oss krever at vi løfter blikket. Vi må se utfordringene i samfunn og arbeidsliv i sammenheng og velge de riktige, langsiktige løsningene – også i tariffoppgjøret 2012.

Jan Davidsen, forbundsleder


Den svenske musikeren Mikael Wiehe kommer til Notodden bluesfestival som i år arrangeres for 25. gang. Fagforbundet har i flere år vært hovedsponsor for festivalen som trekker rundt 45.000 besøkende. Ei arbeidsgruppe jobber nå for å samle LO-familien som hovedsponsor for festivalen som går av stabelen 2.–5. august. Forbund og samarbeidende organisasjoner som Norsk Folkehjelp kan delta på stand og aktiviteter under hele festivalen. I tillegg til Mikael Wiehe, kommer også «Damer i blues» til gratiskonserten på ÅR avslutningsdagen.

Støtter dissens mot vikardirektivet – Det er riktig av SV og Sp å ta dissens på vikarbyrådirektivet. Vi håper at dissensen vil presse Ap til å tenke seg om en gang til, sier Jan Davidsen.

Foto: Per Flakstad

Blues med LO-støtte

Fagforbundet ønsker en mest mulig samlet fagbevegelse i kampen for ordnede forhold i bemanningsbransjen. Faste ansettelser må være regelen, vikarer unntaket.

Norsk handlingsrom? Stridens kjerne er vikarbyrådirektivets artikkel 4 nr 1, som sier at det er ulovlig med forbud eller restriksjoner på vikararbeid, men at det likevel kan være lov hvis det er begrunnet i å beskytte vikaransatte, helse og sikkerhet, behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked eller å forebygge misbruk.

DEMONSTRASJONER: En samlet fagbevegelse støtter SV og Sp som vil ta dissens mot Arbeiderpartiets ønske om å si ja til EUs vikarbyrådirektiv.

Enkelte jurister har vurdert dette slik at arbeidsmiljøloven kan beholdes som i dag, med svært strenge regler for når vikarer kan brukes.

Vikar ble fast ansatt etter rettssak – Dommen innebærer at Bodø kommune må øke sin grunnbemanning i stedet for å bruke så mange midlertidig ansatte, mener forbundsadvokat Kjetil Edvardsen, som førte saken for Fagforbundet. Det må også andre kommuner, som denne dommen høyst sannsynlig får konsekvenser for.

Styrket rettigheter Hovedtillitsvalgt Stig Andreassen legger vekt på den prinsipielle betydningen av dommen. − Den begrenser adgangen til å bruke vikarer over lengre tid, og styrker dermed retten til fast ansettelse, påpeker han.

Foto: Ola Tømmerås

En barnehageansatt i Bodø fikk fast jobb etter seirer over kommunen i retten. Kommunen hevder dommen er et pålegg om å innføre vikarpool.

fast ansettelse, slik det står i paragraf 14-9. Lagmannsretten mener at alle de midlertidige kontraktene hun har gått på, viser at kommunen har behov for henne.

Større arbeidsgiveransvar

VIKTIG SEIER: Hovedtillitsvalgt Stig Andreassen.

I løpet av tre år og ni måneder hadde den barnehageansatte 20 ulike ansettelsesforhold for Bodø kommune. Likevel fikk hun avslag på søknaden om fast stilling. Fagforbundet tok saken til tingretten, hvor de tapte, men anket den til Hålogaland lagmannsrett, hvor de vant. Lagmannsretten slår fast at arbeidsmiljølovens hovedregel er

Bodø kommune påpekte at den barnehagesatte hadde jobbet i ulike barnehager i kommunen, og mente det var feil å slå sammen tilknytningene til ulike enheter. Men lagmannsretten slår fast at ulike enheter i kommunen sorterer under samme arbeidsgiver. Bodø kommune hevdet også at kommunen pålegges å opprette en vikarpoolordning, og at det innbærer et pålegg om overbemanning. Her var retten uenig, og så uansett ikke dette som noe problem. Tekst: VEGARD VELLE

Internasjonalt trykk SVs Karin Andersen roser Arbeidsdepartementet for å offentliggjøre de rettslige vurderingene om at arbeidsmiljøloven ikke vil bli svekket, men hun er ikke beroliget. – Jeg er tvert imot blitt styrket i min bekymring om at Norge risikerer å svekke arbeidsmiljølovens bestemmelser om faste ansettelser og vikarbruk hvis vi sier ja til direktivet, sier Karin Andersen. Også NHO mener unntakene i direktivet ikke er sterke nok til å beholde dagens arbeidsmiljølov. De har allerede varslet at de vil bringe arbeidsmiljølovens bestemmelser om vikarbruk inn for Eftas overvåkingsorgan ESA, og om nødvendig inn for Efta-domstolen.

Tiltakspakke –At vikarer og fast ansatte skal likebehandles er vi alle sammen enige om, understreker Andersen. – Derfor er det viktig å få på plass den tiltakspakken som blant andre LO har krevd, uansett hva som skjer med vikarbyrådirektivet, mener SVeren. Tekst: PER FLAKSTAD

og OLA TØMMERÅS

Fagbladet 3/2012 < 5


Siden sist Produktive nordmenn I Europa er det bare nederlendere og tyskere som jobber færre timer i året enn nordmenn, viser en oversikt fra OECD. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling nylig la fram tall over produktiviteten i de europeiske arbeidsmarkedene. Grekerne topper med 2017 arbeidstimer per person i året, mot nordmenns 1413 arbeidstimer. Til tross for at norske arbeidstakere arbeider tredje minst i Europa, så er de mest produktive, målt etter bruttonasjonalprodukt ÅR (BNP).

Ledigheten går stadig nedover

VANN ER VIKTIG: Tillitsvalgte i Østfold er klare for Verdens vanndag. F.v. Sigmund Karlsen, Thor Hauge, Ann-Helen Porsmyr og Lisbeth Kristiansen.

Arbeidsløsheten blant bosatte innvandrere i Norge gikk ned fra 7,1 prosent i november 2010 til 6,1 prosent et år senere. I resten av befolkningen var det også en nedgang i samme periode, PF fra 2,1 til 1,8 prosent.

− Vann bør være en selvfølge

Tidlig arbeidspraksis på helsefaglinja Nå skal de som utdanner seg til helsefagarbeidere få arbeidspraksis fra første dag. Det gleder Raymond Turøy i Fagforbundets Seksjon helse og sosial. Regjeringen vil innføre en helt ny modell for i helse- og sosialfagutdanningen i videregående opplæring. I stedet for to år på skolebenken og to år med praksis, skal det prøves ut en modell der teori og praksis går om hverandre gjennom hele utdanningen – en vekslingsmodell. – Dette er en god måte å lære et praktisk fag. Dessuten blir det lettere for elevene når de får prøve ut i praksis den teorien de leser i skoletimene, sier Turøy. PF 6 < Fagbladet 3/2012

Rent vann rett fra springen. Det er en selvfølge i Norge, men uvanlig i verden. 22. mars markeres Verdens vanndag.

Fagforbundet Sortland arrangerer omvisning på vann- og avløpsanlegg for politikere, og de skal besøke barnehager og skoler. Fagforbundet Herøy Visste du at det går med 1500 oppsøker barnehager, og i liter vann for å produsere én kilo Andøy arrangerer forbundet hvete? 100 ganger mer enn det vannquiz på arbeidsplasser. går med for hver eneste kilo Videre markeres dagen i kjøtt som produseres. Nord-Odal, Larvik og Matvareproduksjon forLardal. Fagforbruker 70 prosent av Klare for Den bundet Vest-Agder verdens vannressurser, på arbeidsinternasjonale skal og 30 prosent av maten plassbesøk og ha vanndagen kaster vi. Matkastingen restand på skoler. 22. mars presenterer en enorm sløsFagforbundet ing med vann. Og nettopp Randaberg har også det er tema for Verdens vannfått tilbakemeldinger dag 2012, som skal handle om fra fagforeninger som vil vann og matvaresikkerhet. dele ut flasker på skoler og barnehager. I Selbu og Trondheim Vann hele dagen blir det også skolebesøk. Lokale fagforeninger i FagforFor helse og trygghet bundet setter vann på dags− Tilgang på rent vann er uhyre ordenen en rekke steder i landet, viktig for folks helse. Det er en med forskjellige innfallsvinkler. selvfølge i Norge, og det må vi ta Det handler om eierskap, rekrutvare på, sier Sigmund Karlsen, tering av ingeniører, matvareleder for Fagforbundets Seksjon sikkerhet og helse.

VERDENS VANNDAG • En internasjonal merkedag for å øke oppmerksomheten om hvor viktig rent drikkevann er. Arrangeres 22. mars hvert år. • Dagen ble først foreslått i 1992, i handlingsplanen Agenda 21 fra FNs konferanse for miljø og utvikling, arrangert i Rio de Janeiro samme år. • Det ble vedtatt at 22. mars skal være verdens vanndag på FNs generalsforsamling samme år.

samferdsel og teknisk (SST) i Fredrikstad. − Vann burde vært en selvsagt rettighet for alle i hele verden, sier Ann-Helen Porsmyr, leder for SST Østfold. I Østfold har de valgt å markere dagen i Fredrikstad med arbeidsplassbesøk på vannverket og på Høgskolen i Østfold, som blant annet utdanner ingeniører sektoren trenger. I tillegg blir det et større arrangement i rådhuset. Tekst og foto: OLA TØMMERÅS


– Tull med helsetall

< KUNNSKAP OM PENSJON Trafikken på pensjonsportalen norskpensjon.no økte med hele 56 prosent fra 2010 til 2011. Nylig fikk portalen besøkende nummer en million siden oppstarten i 2008.

Bjarne Jensen slår beina under myten om at vi i Norge bruker mer penger på helse enn andre land. På bakgrunn av OECDs oversikt over helseutgifter i Europa, er det skapt inntrykk av at Norge bruker mer enn andre europeiske land på spesialisthelsetjenestene. – Men i den oversikten blandes epler og pærer, hevder Bjarne Jensen, professor i økonomi ved Høgskolen i Hedmark.

– Bruker ikke mye på helse

Foto: Kari-Sofie Jensen

Bjarne Jensen var en av innlederne på Fagforbundets sykehuskonferanse. Her viste han at tallene fra OECD gir et fordreid bilde av helseutgiftene i de ulike landene. Mens tallene fra Norge inkluderer kommunale helsetjenester som sykehjem og hjemmesykepleie, er tallene fra andre land utelukkende basert på sykehus. – Slik havner Norge på toppen over utgifter til helse. Men når vi tar bort sykehjem og hjemmetjenester, blir vi liggende omtrent på midten, sier Jensen. Hvis vi sammenlikner utgifter til rene helsetjenester i absolutte tall

< ØKTE SKATTEINNTEKTER

FÆRRE HELSEKRONER: – Vi må holde langtidspleie utenfor for å få et riktig bilde av hva Norge bruker på sykehusene sammenliknet med andre land, mener økonomiprofessor Bjarne Jensen.

Norge enn i de fleste andre land. Siden de kommunale helsetjenestene er regnet inn i ressursbruk på helse, ser det også ut til at om lag 20 prosent av alle sysselsatte i Norge arbeider i spesialisthelsetjenesten. Utregningene til Jensen viser at det riktige tallet er BJARNE JENSEN. 12 prosent. – Bruk av feil tall setter oss i fare ligger Norge på bunnen. Også for å effektivisere spesialisthelsedersom vi korrigerer for vår store tjenestene på feil grunnlag, sier nettoeksport. økonomiprofessoren, som også Høyt inntektsnivå viste at veksten i utgiftene til syke– Vi kan heller ikke se helsehusene har vært synkende siden utgiftene uavhengig av inntektsår 2000. nivået i hvert enkelt land, påpeker – Ressursbruken er faktisk lav i Bjarne Jensen. Han minner om at forhold til andre land med høyt det koster mer å lønne helseinntektsnivå, sier Bjarne Jensen. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN personell i et høyinntektsland som per innbygger, ligger utgiftene i Norge ifølge Jensen på gjennomsnittet i Europa. Dersom vi regner ut fra BNP i de ulike landene,

«Ressursbruken er faktisk lav i forhold til andre land med høyt inntektsnivå.»

Medlemsrekord i Fagforbundet

VERVEGENERAL: Nestleder Geir Mosti i Fagforbundet.

I midten av februar rundet Fagforbundet 325.000 medlemmer. 1. mars var medlemstallet 325.187 medlemmer, hvorav 211.030 er yrkesaktive. I løpet av februar var det 350 flere medlemmer som meldte seg inn enn ut. – Vi må bare takke de tillitsvalgte ute på arbeidsplassene. De gjør en utrolig god jobb. Det er viktig å være til stede og

snakke med medlemmene. Det fungerer veldig godt, sier vervegeneral og nestleder i Fagforbundet, Geir Mosti. I en tid med sosial dumping, ufrivillig deltid og privatisering mener Mosti det er svært viktig for medlemmene å ha et sterkt forbund med aktive og kompetente fagforeninger i ryggen. Fagforbundet er fortsatt Norges ÅR desidert største forbund.

God vekst i norsk økonomi har gitt kommunene økte skatteinntekter. Endelige regnskapstall for fjoråret viser at kommunene fikk inn 3,2 milliarder kroner mer i skatt enn det som var lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2011.

< EN AV SJU AMERIKANERE ER FATTIG Ifølge den siste folketellingen i USA lever 47 millioner amerikanere under fattigdomsgrensen. Det tilsvarer litt mer enn hver sjuende amerikaner. 13 millioner amerikanere er registrert arbeidsløse. Rundt 5000 bor i improviserte teltleirer flere steder i USA, ifølge BBC.

< MER FORSKNING PÅ KVINNEHELSE – En rekke studier har vist hvordan internasjonal satsing på kvinners helse, utdanning og sysselsetting gir gode ringvirkninger for hele familier og samfunn. Vi har derfor tatt initiativ til et nytt forskningsprosjekt i regi av WHO, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre som leder prosjektet.

< FÅR IKKE AVVISE KVINNER Etter at det har kommet meldinger om kvinner som er blitt avvist av sine fastleger når de ønsker å ta abort, har Helse- og omsorgsdepartementet presisert at leger har reservasjonsrett mot selve inngrepet, men ikke mot å henvise pasienter videre. De har heller ingen reservasjonsrett mot å skrive ut p-piller.

Fagbladet 3/2012 < 7


Bedre folkehelse er målet Startskuddet for samhandlingsreformen gikk 1. januar. Da kom også folkehelseloven som er en forutsetning for at samhandlingsreformen skal bli vellykket. Den krever at kommuner tenker forebyggende helsearbeid fra barnehage til eldreomsorg. Håpet er at innbyggere skal leve sunt og få mindre behov for behandling.

I februar la Helsedirektoratet fram nøkkeltall for helsesektoren som viser kraftig nedtur for den norske folkehelsa. Siden 80-tallet er blant annet sykelig fedme fordoblet, og diabetes 2 er tredoblet. Statistikken viser at en gjennomsnittlig norsk 15-åring sitter mer rolig enn en 85-åring. Det bekymrer helsemyndighetene.

–HER BEGYNTE SAM 8 < Fagbladet 3/2012


TEMA: SAMHANDLING

Før reiste pasientene fra Fosen til byen og sykehuset. Nå kommer stadig flere spesialister ut til pasientene. Og helsepersonell møtes på video. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

– Det er flott at de kommer hit, syns Anne-Grete Ervik fra Bjugn. Hun sikter til spesialistene som nå tar turen fra sykehuset og ut til Fosen. Før måtte pasientene reise til spesialistene og sykehuset.

TETT PÅ: Daglig leder Berit Wiklund og stykepleier Sissel Hundeide får videoveiledning av Jan Kaare Hansen ved St. Olavs hospital.

ARBEIDET

Fort fram Anne-Grete Ervik er blant dem som kan glede seg over økt samhandling. Hjelpepleieren på 65 år har i mange år vært plaget av revmatisme og slitasjegikt. Sent en fredagskveld i høst fikk hun akutte smerter i buken. – Jeg var redd for både hjertet og hovedpulsåra, sier hun. Hun ble hentet av ambulansen. 15 minutter seinere var hun framme på distriktsmedisinsk senter (DMS). Her ble hun lagt inn til observasjon. Hadde dette skjedd en fredagskveld før Fosen DMS fantes, hadde hun også blitt hentet av ambulansen. Men da SLIPPER Å REISE: – Jeg ville helsepersonellet bestilt syns det er flott at ekstraferje og fulgt henne over spesialistene reiser til oss, så kan de ta prøver fjorden til St. Olavs hospital i og undersøkelser her, Trondheim. Den turen ville sier Anne-Grete Ervik. trolig ha tatt nærmere to timer. – For meg var det godt at de kunne ta alle prøvene her, sier hun. Og heldigvis var årsaken til smertene harmløs. Lokal poliklinikk Anne-Grete Ervik har spart seg mange timer og turer til Trondheim etter at Fosen fikk sitt eget distriktsmedisinske senter. – Jeg har vært hos audiografen flere ganger for å sjekke Fagbladet 3/2012 < 9

<


FULL KONTROLL: Sykepleier Lisa Hansen og hjelpepleier Anne Iversen sørger for at pasientene får behandling i nærheten av hjemmet.

«Den viktigste kapitalen vår er et stabilt personale med god FOSEN Fosen-halvøya i Trøndelag består av åtte kommuner. Seks av disse, Bjugn, Leksvik, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord, har gått sammen om å utvikle et felles helsetilbud for sine totalt 24.000 innbyggere. Innbyggerne i de seks kommunene sogner til fire sykehus, St. Olavs hospital HF, Trondheim og Orkdal, samt sykehusene i Namsos og Levanger.

10 < Fagbladet 3/2012

hørselen og tilpasse høreapparat. Jeg har også hatt time hos andre spesialister, forteller hun. Spesialister på flere felt tar imot pasienter på spesialistpoliklinikken på Fosen fra en dag i måneden til to ganger i uka. Poliklinikken har et av landets bredeste desentraliserte tilbud. Før innleggelse På Fosen jobber de bevisst med kvalitetssikring av behandlingstilbudet som skal gis til befolkningen. – Vi har helt klare prosedyrer for driften – også av sengeposten, sier daglig leder Berit Wiklund. Enkelte pasientgrupper skal ikke behandles på avdelingen. Det gjelder blant annet barn, sykehjemspasienter og pasienter med akutt sykdom i hjerte, hjerne og lunger. – Vi følger nasjonale retningslinjer for behandling av disse pasientene, som skal raskt til sykehus, sier Wiklund.

EGGEN-LAND: – Her holder vi oss til fotballens godfotteori og spiller hverandre gode, sier Berit Wiklund.

Sykdommer relatert til rus eller psykiatri, blir heller ikke behandlet på sengeposten. De tre døgnplassene for observasjon brukes mest til pasienter som har en kjent, kronisk diagnose, men


TEMA: SAMHANDLING FOSEN DISTRIKTSMEDISINSKE SENTER Fosen distriktsmedisinske senter (DMS) har en sengepost, en poliklinisk avdeling og et interkommunalt legevaktsenter. Sengeposten har 13 senger fordelt på tre pasientgrupper: Tre senger for observasjon, seks senger er satt av til etterbehandling og rehabilitering mens fire brukes til spesialistrehabilitering for pasienter etter store ortopediske operasjoner. Liggetid varier fra en til 21 dager, avhengig av behandlingstype. Poliklinikken har per i dag tilbud i kirurgi, gynekologi, gasteroenterologi, ortopedi, lysbehandling, røntgen samt øre/nese/halsspesialist, hudlege, øyelege og audiograf. Sengeposten er samlokalisert med Fosen legevaktsenter med tilstedevakt. I tillegg har avdelingen ansatt egne leger slik at døgnet er dekket med legetjeneste ved sengeposten. Senteret har også tilgang på utvidet laboratorietjeneste. Fosen DMS samarbeider med seks kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag, fire sykehus i to helseforetak, Sea King redningstjeneste, Legevakten for fire kommuner, og flere nasjonale anerkjente forskningsinstitusjoner. Fosen DMS IKS har stort fokus på forskning og utvikling Samarbeidet med Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs hospital HF i Trondheim og Orkdal står i en særstilling.

kompetanse.»

BERIT WIKLUND

som er blitt dårligere. I løpet av ett døgn blir det avgjort om pasienten må legges inn på sykehus. I tvilstilfeller diskuterer personalet på Fosen og St. Olav saken på sin daglige videokonferanse. Fra observasjonsenheten sendes 70 prosent hjem innen tre døgn, de resterende sendes til sykehus. Etterbehandling De fleste sengene på Fosen DMS brukes til etterbehandling etter sykehusinnleggelse. I tillegg er det fire senger for spesialistrehabilitering i ortopedi. – De aller fleste pasientene reiser hjem etter at de blir skrevet ut herfra, sier Berit Wiklund. En oversikt fra St. Olavs hospital i Trondheim viser at kommunene i Fosen-regionen ble fakturert for få liggedøgn for utskrivningsklare pasienter i januar. Fagbladet sjekket kommunene Rissa, Ørland, Bjugn og Åfjord, og foreløpige tall viser at de fikk krav om å betale for totalt fem døgn. Ørland og

Forsker på samhandling

Bjugn ble fakturert for to døgn, Rissa for ett, mens Åfjord ikke ble fakturert. Til sammenlikning har enkelte andre kommuner blitt fakturert for mange titalls døgn bare i januar.

NTNU har i en undersøkelse i seks Fosen-kommuner sett på utfordringer i samhandlingen innad og mellom de seks kommunene.

Øker kompetansen Videokonferanser gir mulighet for daglige, virtuelle legemøter og undervisning av lokalt helsepersonell. Digitale verktøy er ifølge Berit Wiklund en av grunnpilarene for å yte faglig gode og robuste desentraliserte tjenester. – Men den viktigste kapitalen vår er et stabilt personale med god kompetanse, mener hun. For å utvikle kompetansen, har DMS ukentlig undervisning i akuttmedisin pluss to fagdager i året. Undervisningen er også åpen for kommunehelsetjenesten i eierkommunene.

Dette fant de: • Det er utfordrende å lage gode tiltak til spesielle grupper uten at disse virker stigmatiserende. • Kommunene ønsker bedre og mer systematisk erfaringsoverføring fra tiltak som er satt i gang, og som de har gode erfaringer fra. • Tidsnød gjør at forebygging og helsefremmende tiltak ikke prioriteres, selv om de ansatte påpeker at det er dette de ønsker og ser behov for.

Ny avdeling hver uke Sterk interesse for faget, evne til å ta initiativ og ansvar samt vilje til å finne løsninger, er egenskaper Berit Wiklund setter pris på hos personalet. Omtrent halve staben kommer fra sykehus, resten fra kommunale tjenester. Anne Iversen, hjelpepleier med videreutdanning i kreftomsorg, er blant dem som jobber her. – Jeg trives med mange utfordringer og lite rutine. Når jeg har hatt fri et par dager, kan avdelingen være en helt annen enn den jeg forlot. Gjennomstrømningen av pasienter er rask, sier hjelpepleieren. Ingen sololøp På Fosen lever de etter Nils Arne Eggens filosofi om at på et vinnerlag må alle spille hverandre gode. – Vi ønsker å framstå som lagspillere, sier Berit Wiklund. Hun presiserer at alle profesjoner må samarbeide for å nå målene i samhandlingsreformen. Det har de forsøkt i mange år på Fosen, blant annet gjennom samarbeidstiltak i regi av Fosen Regionråd. – Det var her samhandlinga begynte, sier Karin Størseth halvt i alvor. Hun er folkehelsekoordinator for de seks samhandlingskommunene. Å få folk til å spise sunt og bevege seg mer, er et hovedmål. Bedre folkehelse er nemlig et viktig stikkord for samhandlingen.

Dette er gjort: • Satt i gang samarbeid mellom helsesøstre og kommunefysioterapeuter som jobber med barn og unge. • Et prosjekt med forebygging og kompetanseheving innenfor diabetes er i gang.

< Fagbladet 3/2012 < 11


Mange kommuner sliter med store regninger fra sykehusene etter at de fra 1. januar ble pålagt å betale for utskrivningsklare pasienter. Tekst: PER FLAKSTAD

for ov er 200 millio ner

14

av landets 19 helseforetak skrev ut dagbøter på til sammen 19,1 millioner kroner til kommunene i januar, ifølge tall som TV2 har innhentet. Da er blant andre Ahus, som dekker store deler av Akershus og deler av Oslo, ikke med. Kommunene risikerer å betale i underkant av 230 millioner kroner i dagbøter til sykehusene i år hvis de ikke klarer å bygge opp et tilbud til ferdigbehandlede og utskrivningsklare pasienter, melder TV2. I forbindelse med samhandlingsreformen må kommunene nå betale for utskrivningsklare pasienter fra første dag, i stedet for etter ti dager slik det var tidligere.

12 < Fagbladet 3/2012

Store utgifter Vestby i Akershus er en av kommunene som måtte ut med store summer til det lokale sykehuset for utskrivningsklare pasienter i januar. De måtte betale for 80 liggedøgn. – Vi hadde frigjort noen sykehjemsplasser i tillegg til at vi hadde avtaler med nabokommuner. Men kalkylene våre holdt ikke, og nabokommunene fikk mer enn nok med sine egne. Derfor endte vi med så mange liggedøgn, sier lederen for helse- og omsorgsutvalget i Vestby, Henrik Engeseth (H), til Fagbladet. – Vi har allerede klart å få ned antall døgn vi må betale for, men vi må bygge flere sykehjemsplasser. Samhandlings-

reformen handler jo også om å forebygge. Vi ønsker å bruke ressurser på det, i stedet for å løpe etter og betale sykdomsregningene, sier Engeseth. Uenige om pasienter Tallene på utskrivningsklare pasienter fra sykehusene er ikke nødvendigvis endelige tall. I flere tilfeller er sykehus og kommune uenige om en pasient er utskrivningsklar eller ikke, og derfor er det nå etablert en uavhengig nasjonal tvisteløsningsnemnd som skal bidra til å løse saker der det er uenighet om hvilke pasienter kommunene skal betale for. I statsbudsjettet for 2012 er det satt av penger til kommunene for å bygge


Foto: Scanpix

TEMA: SAMHANDLING

Innbyggerne er viktigst Foto: Werner Juvik

− Tilbudet til innbyggerne er det viktigste i samhandlingsreformen. Hittil har det i stor grad vært økonomien som har fått mest oppmerksomhet, sier nestleder i Fagforbundet, Mette Nord. Tekst: SIDSEL HJELME

Nå er det på tide å komme i gang med det langsiktige folkehelsesamarbeidet. For å lykkes, må partene i arbeidslivet involveres i alle ledd av arbeidet med reformen, understreker Mette Nord. − Vi må være med på både overordna avtaler og i det konkrete arbeidet i den enkelte virksomheten. Kommunene må tenke helse i alt de gjør: snøbrøyting og strøing, kvalitet i barnehage og skole, og et godt kulturtilbud. Alt dette er også helse.

Heltid kan gi tidsskille Å satse på hele og faste stillinger er kompetansebyggende i seg selv, mener Mette Nord. − Vi kan håpe samhandlingsreformen blir et tidsskille, at vi får en kultur for heltid i helsesektoren. Heltid er en fordel for alle parter. Den enkelte får mindre belastning og en forutsigbarhet på arbeidslagene. Og ledelsen slipper å bruke tida på å ringe rundt etter vikarer.

Trenger økt kompetanse

opp et tilbud til ferdigbehandlede pasienter og samtidig betale sykehusene for pasienter som blir liggende etter at de er utskrivningsklare. Bekymret for økonomien Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten, det vil si sykehusene, bli gradvis redusert siden kommunene overtar en del av disse oppgavene. – Det er kommunene selv som må vurdere om de skal bruke de tildelte midlene til å bygge opp et tilbud til pasientene, eller bruke pengene til bøter, sier områdedirektør i KS, Helge Eide, til TV2.

Kommunerevisor Annette GohnHellum peker på dårlig økonomi og manglende kompetanse hos de ansatte som to viktige elementer kan svekke intensjonene med samhandlingsreformen. – Det er en risiko for at kommunene velger minimumsløsninger som gjør at pasientene ikke får den behandlingen de har krav på. Det er også en risiko at kommunene nedprioriterer oppgaver som ikke er lønnsomme. Manglende økonomisk handlingsrom kan i verste fall motarbeide samhandlingsreformens intensjon om forebygging, sier hun til kommunal-rapport.no.

Å øke grunnbemanningen og utvikle de ansattes kompetanse er sentrale elementer i reformen som nå må på plass, påpeker Mette Nord. − Alle grupper trenger kompetanseheving. Ikke minst de som ikke har formell utdanning. Dette gjelder en tredel av de ansatte i helsesektoren – og mange av disse kan få fagbrev i løpet av kort tid. − Så langt er kompetansespørsmålet for dårlig ivaretatt. Løsningen er ikke å gjøre om stillinger, men videreutvikle den kompetansen som er der gjennom arbeidsplassbasert kompetanseutvikling og hospitering, sier nestlederen.

Korridorpasienter på sykehjem Fagforbundet har hele tida vært kritisk til oppgjørssystemet i reformen. En av konsekvensene av oppgjørssystemet er at kommunene faktureres for utskrivningsklare pasienter som de ikke klarer å skaffe sykehjemsplass til. Noen kommuner unngår «straffegebyr» ved å plassere pasientene på gangen. − Det er alvorlig at vi nå har fått korridorpasienter på sykehjem. Det forekom ikke tidligere. Det er å redusere kvaliteten både for pasienten og for resten av institusjonen. Slik sett er det stikk i strid med intensjonen i reformen, sier Mette Nord. Fagbladet 3/2012 < 13


ENDELIG RO: Da Mette Larsen fikk full stilling, fikk hun også lån til 70 lyse kvadratmeter i Elverum sentrum.

E

tter 11 års jobbing på sykehjem vet Mette Larsen (33) det meste om prosenter. 21 prosent, 75 prosent, 50 prosent, 80 prosent… Mettes

Må ha full jobb for Å kjøpe egen bolig var ingen selvfølge for Mette Larsen. Deltidsjobben ga ikke sikkerhet nok for banken. Mange deltidsansatte er sjanseløse på dagens boligmarked. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

14 < Fagbladet 3/2012

Etter 11 års jobbing på sykehjem vet Mette Larsen (33) det meste om prosenter. 21 prosent, 75 prosent, 50 prosent, 80 prosent… Mettes stillingsbrøk har hoppet opp og ned som en jojo i mange år. Det samme har inntektene gjort.


Dette gjør E lverum for å redusere ufr ivillig deltid • Kommunen : er med

i «Sammen om en bedre kommun e». Prosjektlede r er under ansette lse. • Skal kartleg ge omfanget av ufrivillig deltid. • Gjøre om m idler fra vikarb udsjettet til faste stillinger. Forslag om å ov er føre halvparten av vikarbudsjette t i hjemmesykeple ien til faste still inger. • Så langt har Moen sykehjem få tt fire «flåtefagarbei dere» som «fly te r oppå» på tvers av av delingene. Det sa m me gjør to stillinge r i hjemmebas er t om sorg.

«Ryktet om at det ikke går an å jobbe hundre prosent i helsesektoren har spredt seg. Nå må vi spre ryktet om at det går veldig greit.»

eller hverdag, jul eller påske. Men å shoppe ekstravakter var ikke sikkert nok for banken. − Stort sett var det mer enn nok vakter, selv om det også var perioder der jeg hadde mindre å gjøre. Jeg kjente på usikkerheten, det var vanskelig å planlegge økonomien.

Skaff egenkapital Etter å ha fulgt med på boligmarkedet, visste Mette at hun måtte ha minst 150.000 kroner mer enn banken tilbød henne for å få en akseptabel leilighet. Men beskjeden fra banken var klar: Hvis du vil ha høyere lån, må du bygge deg opp egenkapital eller skaffe deg en fast, full stilling. − Hvor lang tid ville du trengt på å bygge deg opp en egenkapital på 150.000? − Det spørs jo hvor mange ekstravakter jeg kunne fått. Men med min lønn ville det tatt mange år.

Gunnhild Berteig, tillitsvalgt

å få boliglån For tre år siden var Mette ferdig utdannet helsefagarbeider, hun hadde 66 prosent fast stilling på Moen sykehjem i Elverum, og nå gledet hun seg til endelig å kjøpe sin egen bolig. Men i banken var svaret nedslående.

Lånet de kunne tilby, var for lite til å finansiere en akseptabel leilighet i Elverum. Inkludert alle ekstravaktene jobbet Mette i perioder langt mer enn fulltid. Når telefonen ringte, sa hun stort sett ja til å jobbe, uansett om det var dag eller natt, helg

Hjelp fra tillitsvalgt Gunnhild Berteig er plasstillitsvalgt ved Moen sykehjem. Hun er opptatt av at de ansatte skal ha faste stillinger. − Mette er en forsiktig person, og jeg så jo at hun jobba langt over 100 prosent. Og ikke minst, hun arbeidet mange flere helger og kvelder enn oss som gikk i ordna turnus. Derfor maste jeg om at hun måtte finne fram papirene sine så vi kunne se på om hun hadde rett til full stilling etter så mange år. Mette vrir seg i stolen når vi spør hvor mange helger i året hun var på jobb. − Det kunne i hvert fall gå et par måneder mellom hver gang jeg hadde en frihelg. Burde vært automatikk Det skulle ikke vært nødvendig å måtte legge inn krav om fast jobb, mener Fagforbundets tillitsvalgte: − Det burde vært automatikk i at de anFagbladet 3/2012 < 15

<


PRESSET PÅ: – Etter fire år som vikar burde de ansatte automatisk få fast jobb, mener tillitsvalgt Gunnhild Berteig (til høyre). Hun presset på så Mette Larsen fikk full stilling.

satte fikk fast stilling etter fire år, sier Gunnhild Berteig. Mette selv hadde neppe gjort noe med stillingsbrøken uten påtrykk fra sin tillitsvalgte. − Jeg har ikke satt meg inn i reglene over hva jeg hadde krav på. Og hvis Gunhild ikke hadde mast på meg, hadde jeg aldri tenkt på at jeg hadde hatt krav på større stilling. Den tillitsvalgte tror ikke Mette er alene om å være tilbakeholden.

dre Sammen om en be kommune m Kommunal og

mello • Trepartssamarbeid , KS og hovedsammenen regionaldepartem tet bundet, YS, Unio og slutningene ved Fagfor Akademikerne. ng, og programmet vil • 53 kommuner er i ga 12. bli utvidet i løpet av 20 e med: eid arb l • Kommunene ska et ær av - redusere sykefr ltid - redusere uønsket de ruttering. rek og - økt kompetanse

16 < Fagbladet 3/2012

Søk penger

− Når du er avhengig av å få ekstravakter, tenker nok mange at hvis jeg slår i bordet, så får jeg kanskje ikke jobb i det hele tatt. Frihet med full jobb På vårparten i fjor fikk Mette endelig beskjed: Du får full fast stilling i løpet av året. Dermed kunne hun ta turen til banken igjen, og nå fikk hun uten problemer tilsagn om de 150.000 ekstra hun trengte. Noen måneder senere kunne Mette stikke nøkkelen i låsen på sin egen dør i Fagertun borettslag – bare et steinkast fra jobben. 70 lyse kvadratmeter med glassveranda og utsikt mot Hedmarks bølgende åser var hennes. − Hva følte du da du endelig kunne låse deg inn her? − Først og fremst en ro. Jeg har flytta mye – og nå tenkte jeg: Nå skal jeg ikke flytte på mange år. − Før tenkte jeg at det var frihet å gå ekstravakter i stedet for å ha full fast stilling. Nå kjenner jeg at friheten er større når jeg vet når jeg skal jobbe, og hvor mye jeg tjener hver måned.

• Arbeids- og velferdsdirektor atet har utlyst prosjektmidler til reduksjon av ufrivillig deltid. Søknad sfrist 23. mars 2012. • Mer informas jon på Nav.no: tiny.cc/q35xk

Trenger holdningsendring Tillitsvalgt Gunnhild Berteig mener det er på tide med en holdningsendring i helsesektoren: − Hundre prosent stilling i helsevesenet har fått et dårlig rykte. «Jeg orker ikke å jobbe fullt, jeg er sliten nok av å jobbe 80 prosent,» er det mange som sier. − Jeg prøver å snu det: Du blir sliten i 50 og 80 prosent også. Det er ikke slik at du nødvendigvis blir mer sliten av å jobbe fullt. Jo flere du har på en arbeidsplass som jobber fulltid, jo mer oppdatert er du på det som skjer. Du slipper å bruke tid på å finne ut hva som har skjedd med den enkelte pasient hver gang du kommer på jobb. − Ryktet om at det ikke går an å jobbe hundre prosent i helsesektoren har spredt seg. Nå må vi spre ryktet om at det går veldig greit.


Tren mens du går! FITNESSKO

BASIC Sort

BASIC Hvit

SPORT Hvit/blå

SPORT Hvit/rød

SPORT Hvit/rød

WALKMAXX gåstaver med skritteller • Lette aluminiumsrør, 3 ledd • Teleskopiske fra 69 – 135 cm • Avtakbare håndleddstøtter m/refleks • Gummiføtter over stålpigger

Kun

399,-

Før: 999,Nå

599,WALKMAXX fitnessko aktiverer (+ 30%) muskulaturen i legger, lår, rumpe.

Informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Fysiologisk bueformede såle • Kan forebygge cellulitt • Reduserer belastning på ledd og rygg • Fungerer som trenings/arbeids/hverdagssko • Leveres i str. 37 - 45 • Farger: sort, hvit, hvit/rød, hvit/blå • Slitesterk gummisåle med sklisikkert veigrep • Passer både kvinner og menn Sjekk vår nettside for mage-/ryggtrener, vibrasjonstrener, massasjeapparat, romaskin, gymmatte, crosstrener og andre gode tilbud!


쮿 USA • 4,1 millioner registrerte ledige i alderen 16–24 år sommer 2011. • Laveste sysselsettingsgrad siden registreringen begynte i 1948. • Lavt utdanningsnivå (high school) øker risikoen for å miste jobben eller ikke få jobb.

Unge uten jobb og håp

Canada

12,1

75,6 millioner unge i alderen 15–24 år sto utenfor arbeidslivet i 2011. Det er langt flere enn for bare noen år siden. ILO tror ikke på snarlig bedring. Samtidig stiger andelen unge som må ta til takke med jobber som de ikke kan leve av. Andre har bare gitt opp, det anslås at 6,4 millioner unge verken søker jobb eller skole. De er uten håp.

USA

15,5

Tekst: LINE SCHEISTRØEN

Mexico

9,5

쮿 Latin-Amerika

og Karibia • Unge utgjør halvparten av alle arbeidsløse. • 22 millioner er såkalt «NiNis», spansk uttrykk for de som verken jobber eller studerer. • 9 og 12 års skolegang gir liten sjanse i arbeidslivet. • Stor og økende andel jobber i uformell sektor.

쮿 Afrika sør for Sahara

Brasil

Peru

12,3

13,6

Chile

Uruguay

18,1

16,3

• Arbeidsløshet i regionen 12,5 prosent. • Høy sysselsettingsgrad blant Marokko unge (57,5 prosent). 17,4 • Høy andel unge i uformell sektor. • Jenter (18–24) tjener 82 prosent av gutters lønn. • I 2025 vil hver fjerde under 25 år være fra Afrika. Det må etableres 10–15 millioner nye jobber hvert år.

Argentina

18,9

Mauritius

rty Working poveeide re

• 152 millioner unge arb lever i husholdninger som har under 1,25 US dollar dagen (fattigdomsgrensen). De utgjør 24 prosent av verdens arbeids r». takere som er «working poo , • Majoriteten av unge i Sør-Asia Sør for Sahara i Afrika og 3. e, verdensland forsøker å overlev uansett jobb de finner. r• Stor andel i landbruk og i ufo er, mell sektor jobber mange tim til elendig betaling og under dårlige arbeidsforhold.

21,0 Sør-Afrika 40% 20% Global ungdomsledighetsrate 1991–2011 15

10%

12

50%

30%

50,4 Beregnet

9 6 3 0

11,7 11,1 11,4 11,5

12

12,1 12,2 12,5 12,7 12,8 12,9

Kilde: Tall fra ILO-rapporten: Global employment trends for youth/BBC News

13,2

13

12,9 12,9 12,4 11,6 11,8 12,7 12,7 11,6


Sverige

Island

23,2

9,4

Finland

19,6

Norge

쮿 Europa

3,4

Estland Russland • Andelen langtidsledige – uten jobb i 12 måneder eller mer 13,5 21,8 4,7 – er høyere enn for voksne. Latvia Danmark 29,9 • Deltids- og midlertidig arbeid øker. Storbritannia 14,9 Sør-Korea Japan 22,0 Litauen 8,0 • En av fem i alderen 25–34 år i Hellas, Italia, Portugal 8,5 Syriaog Irland 31,1 Spania har droppet ut av skolen før avsluttet videregående Belgia Tyskland Polen 21,6 Jordan 29,3 Macau (Kina) Israel 31,7 21,0 skole. 8,1 6,7 27,8 13,6 Nederland • Økt arbeidsvandring, fra Spania, Portugal, Hellas til først Tsjekkia 8,6 Luxembourg 19,0 Slovakia Romania og fremst Tyskland, fra Irland til Australia og New Zealand. 14,7 Østerrike 35,1 23,4 Frankrike • En av fire unge i EU risikerer å bli fattige eller sosialt 8,3 Ungarn Moldova 23,8 Slovenia marginaliserte. 25,9 12,2 15,2 Kroatia Serbia Bulgaria Kazakhstan

Portugal Forklaring grafikk: Fargen viser andel arbeidsløse i prosent

20% 10%

30%

30,7

40%

26,0

Spania

Italia

49,6

46,1

23,3

Makedonia Tyrkia 54,2

30,1

17,3

Hellas

46,6

50% Malta

Kypros

22,3

12,4

10

20

30

40

50%

쮿 Midtøsten/

Nord-Afrika

Kazakhstan • Arbeidsløshet 4,7 i Midtøsten 26,2 prosent. Sør-Korea 8,5 • ArbeidsSyria 21,6 Jordan løshet i Macau (Kina) Israel 31,7 6,7 Nord-Afrika 13,6 27,0 prosent. • En av fire er arbeidsløse, slik har det vært de siste 20 årene. • Høy ledighet blant jenter, 39,4 prosent i Midtøsten, 34,1 prosent i Nord-Afrika (2010). Jenter gis ikke like muligheter som gutter, korte fødselspermisjoner 40% 20% og sosiale normer. • Økt satsing på utdanning for jenter og gutter har ikke gitt ønsket 50% på ledighetstallene. Høyt utdannede unge finner ikke jobb og 30% utslag % søker jobb andre steder i verden.

쮿 Asia • Arbeidsløshet i Øst-Asia 8,8 prosent. • Arbeidsløshet i Sørøst Asia 13,9 prosent. • Arbeidsløshet i Sør-Asia 9,9 prosent. Japan • Relativt lav ungdomsløshet, men stor andel working poor. 8,0 • Skjult ledighet. Offisielle tall kunne vært doblet hvis inaktive unge var registrert, eksempelvis i Kina. • Øst-Asia har høyest sysselsettingsgrad blant unge i verden. Unge jenter er i jobb i like stor grad som gutter. Timelønnen for jenter i alderen 15 til 24 er 84 prosent av unge gutters. Kilder: UN World Youth Report, ILOs rapporter Global Employment Trends for Youth: 2010 og 2011, FN, Verdens20% banken, OECD, Eurostat, internasjonale nettaviser.

Australia

11,9

10%

30%

New Zealand

16,2

Fagbladet 3/2012 < 19

40%

50%


Portrettet Tekst: TITTTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Er det rart han fikk hjerteflimmer når han har to livsverk på cv-en. Og stadig pirker borti ting vi helst vil slippe å snakke om; nå sist var det farens lidelser på dødsleiet.

Dødsens alvor Ketil Bjørnstad Alder: Snart 60 år. Yrke: Musiker, forfatter, debattant. Aktuell: Skrev om sin fars død.

– Her lever vi farlig, man venner seg til det. Det er verdt det, påstår Ketil Bjørnstad imøtekommende. Vi har nettopp hevet bilen i krappe 45 grader inn i en åpning i et plankegjerde fra den trafikkerte Mosseveien langs Oslofjorden. Med hjertet i halsen og sterk livsvilje har vi klatret ned en lang, bratt, vinterkledd trapp og blitt tatt imot med et forståelsesfullt smil av komponist, musiker og forfatter Ketil Bjørnstad. Og blitt geleidet inn i stua. Med ryggen til Mosseveien ser vi den gråblå fjorden som bølger seg foran stuevinduene. Rett nedenfor nesa ligger strandlinja. Utemøblene stikker opp av snøen som suvenirer fra fjorårets varme. Midt i storbyen slår naturen innover sansene. Her bor og arbeider Bjørnstad. – Jeg merker at jeg er blitt mer engstelig med årene, men underlig nok er jeg også mindre redd for å dø, legger jubilanten til. Han har levd i mange tiår siden han debutterte som konsertpianist allerede som 16-åring. Den fokuserte treningen og alle spilleoppdragene gjorde ham tidlig selvstendig. Generelt lite glad i autoriter; opprørsk trosset han dem som mente å vite hvordan han skulle leve. Et vidunderbarn som spilte hele tiden. Det ble lite skolegang. «Slipp ham løs,» var rådet læreren til slutt ga foreldrene. Sånn ble det. Det ble ingen artium. I stedet ble det katt og kaniner i et tilbake til naturen-liv på en øy utenfor Tvedestrand. 20 personer som søkte et enklere liv med bygg-

20 < Fagbladet 3/2012

suppe og utedo. Noter og bokstaver, samt turneer med Rikskonsertene. I mengder. – Jeg har vært overalt. Bortsett fra Trysil. Av en eller annen grunn har jeg ikke spilt der. Ute på øya begynte vekselbruket mellom ord og toner. Et voldsomt uttrykksbehov har resultert i sånn cirka 40 bøker og rundt regnet 50 plater. I tillegg til at han i perioder skaper stormbølger i samfunnsdebatten. I et avisintervju i 1989 uttalte han: «Vi er høyt utdannende og materielt trygge mennesker, men uten evne eller vilje til å være noe vesentlig for hverandre. Vi er i ferd med å gjøre livet uvesentlig.» Bjørnstad kjenner ikke igjen sitt eget sitat, men nikker ettertenksomt og bifallende til at det kanskje er et ledemotiv i hans produksjon. I arbeidshulen troner flygelet. Mellom malerier, cd-er, bøker og buddhastatuer har en 80 kilos forsterker i elegant design og ditto høyttalere ledet ham inn i en veldig lydteknisk samtale med fotografen. – Jeg lever av lyd, vet du, minner han om. Dette nyåret har det kommet litt i bakgrunnen for ett av Bjørnstads kontroversielle utspill. For et år siden lå faren for døden. Ketil Bjørnstad sa ja til forslaget om terminal pleie, eller såkalt konservativ pleie. Den gang visste han ikke at det innebærer at all næringstilførsel blir kuttet. Faren overlevde på null næring i døgn etter døgn. Var det en feilvurdering av farens livslyst? Bjørnstad ga den vonde opplevelsen ett sørgeår. Men det ble umulig å la være å tenke på at faren kunne ha


«Jeg tror vanligvis det beste om folk. Konflikt er til for å synliggjøre viktige sider av en sak.»

lidd en smertefull død. Far sultet og tørstet i hjel, sju døgn tok det, skrev Bjørnstad i sin kronikk i Aftenposten, og startet en debatt vi vegrer oss mot. Vi skal jo alle dø. – Ja, bekrefter han vennlig. Mange mennesker har tatt kontakt og fortalt veldig ubehagelige historier. – Måten jeg godtok premissene på rammer meg personlig. Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det er en tendens til altfor tidlig terminal behandling, fastslår han. Det er ikke første gang Bjørnstad tar opp omstridte spørsmål. Han er en skikkelig bråkmaker som legger seg ut med både den ene og den andre. Han har tidligere gått løs på helsevesenet i forbindelse med sine egne hjerteproblemer. Han har kritisert forfatterkolleger for nedsnobbing – og oss alle for å følge vår dragning mot bestialske mord og voldelige filmer på fritida. Han kaster ut de mest provoserende utspill, og er tydelig i hva han mener. Likevel framstår han bare som alvorlig og engasjert. Han har en avvæpnende vennlighet som toner ned konfliktnivået. Debatt blir det likevel. – Hvorfor utsetter du deg for dette? – Vi har en forpliktelse til å påvirke, uansett hvilken stemme vi har. Vi kan ikke overlate all samfunnsdebatt til politikerne. Tross høylydte debatter påstår han selv at han er innadvendt. Det er vanskelig å tro når han samtidig er så full av uttykkstrang. Han skriver ofte om nære ting med selvbiografiske trekk. 22 < Fagbladet 3/2012

Han har skrevet jevnt og trutt fra den første diktsamlingen kom i 1972 til fjorårets roman om en mann i omsorgsklemme. De udødelige het den, og kan kanskje ses som et forvarsel. Hans fasinasjon for Kristianiabohemene er kjent gjennom romanen Oda og biografien om Hans Jæger. Bohemtema har også gått igjen i musikken. Albumet Leve Patagonia overrasket ham med å bli en publikumssuksess. Han har spilt med en lang rekke kjente musikere fra Lill Lindfors til Terje Rypdal. – Ikke veldig sjenert, men innadvendt, presiserer han. Tross lengselen etter å uttrykke seg, insiterer han på at han ville ha foretrukket å spille konsertene fra bak et forheng. Likevel har han holdt på å spille for folk i snart 50 år. En normal arbeidsdag starter tidlig med oppvarming – ved flygelet. Fire fuger av Bach, fire etyder av Chopin og en sonate av Prokovjev. – Det tar en times tid. Det er ikke som når jeg var ung. Da var alt under sju timers trening et nederlag. – Men for å nå inn til min egen musikk, må jeg improvisere. Man grubler på ting hele tida. Åpner dører til enkelte rom som ikke er så langt unna avgrunner. – Hva skulle du gjort i stedet for å jobbe med ord og toner? – Å jo, innimellom når jeg ser flykapteiner i cockpiten eller lokførere gå inn i toget, så drømmer jeg om å bytte yrke, sier Bjørnstad og smiler.

Det er likevel ingen han beundrer mer enn helsepersonell. Og lærere. – De er verdens viktigste yrkesgrupper. Jeg har opplevd stort menneskelig engasjement. Men noen har bedre forutsetninger enn andre for å gjøre en god jobb. Det er utrolig personavhengig. I fjor kritiserte han det norske helsevesenets behandling av hans eget hjerteflimmer. – Jeg trodde nesten på at jeg måtte leve med det. Men det er jo tull. Jeg ble helbredet etter en to timers operasjon i Danmark. Det er mye mer effektivt enn all dopen jeg fikk utskrevet. – Det er nødvendig at vi har tillitt til beslutningssystemet. Det er rystende å finne ut at ikke alle er til å stole på. Generelt er det farlig dersom et samfunns tillit til helsevesenet svekkes. Den debatten vil han være med på. Selv når faren er død. Flere ting var tankevekkende med å bli operert i Danmark. Den danske humanismen har et lynne og en sjenerøsitet som er så annerledes enn den norske. Under legevisitten etter operasjonen kommenterte Bjørnstad ølet og snapsen han ble tilbudt et par timer etter operasjonen. Kirurgen svarte at det er viktig å hygge seg også. – Det er noe med å se hele livssyklusen i øynene, sier Bjørnstad, som runder 60 år den 25. april. – Jeg prøver å bli venn med forfallet, og setter ikke utfor noe i full fart lenger. Jeg merker at jeg er mer oppmerksom på farer. Og aller mest skjerpet er jeg i trapper, sier han idet han fører oss til utgangsdøra. Han har vår forståelse der vi med varsomme skritt forlater den trygge hulen, og klatrer tilbake til Mosseveien.


½\_³gYV\ZcY^cWZ]V\Za^\

Spar opp til 25 % - på popuære modeller til arbeid og fritid!

- Når du er med på moten

Modell 25180 - Monaco Dame-/herresandal med borrelåslukking. Imitert skinn med innersåle av ruskinn. Sort: Str. 36 - 44 Hvit: Str. 36 - 46

Vattert damejakke i myk nylonkvalitet med kanalsydd fyll. Denne modellen er designet i et moteriktig look og sitter perfekt. Lime

Sort

Fritt valg kr. 329,2 par kun kr. 500,-

Azur

Modell 98891 Formsydd damejakke. Str. S - 3XL

Lilla

Fritt valg kr. 399,2 stk. kun kr. 700,-

Modell 25200 - Verona Dame sportssko med elastisk snøring med stropper Farge: Sort og hvit Str: 36 - 41 FOA

Rød

Fleece-jakker Perfekt til både innen- og utendørsbruk. Er produsert i mikro polar-fleece som gjør at du unngår ”nupper”. - Super myk og lekker kvalitet. - Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster. Sort Rød Mocca Lys blå Navy Lilla

Modell 98804

Modell 98802

Dame fleece jakke Formsydd Str. S - 3XL

Fleece jakke Str. S - 3XL Sort opp til 5XL

Modell 99604

Modell 99387 2-veis stretchkvalitet

Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Fritt valg Meget funksjonell både til 399,-/349,trening, arbeid og fritid. 2 par kun Fås i sort, rød og hvit. kr. 700,Str. XS/36 til 4XL/50

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden, og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.04.2012 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no - hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Praxis Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Marketsquare

Fritt valg kr. 329,2 stk. kun kr. 500,-


Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Kan arbeidsgiver bestemme ferien? SPØRSMÅL: Jeg jobber på en liten enhet ved et sykehjem. De som jobber ved andre enheter får sommerferie tidlig eller sent annethvert år. Ved vår enhet, derimot, er det bestemt at vi hvert eneste år må ta ferie fra uke 27. I år starter den uka 2. juli. Dette er én uke før fellesferien starter. Kan kommunen tvinge oss til å ta ferie så tidlig i år etter år?

taker eller med vedkommendes tillitsvalgt. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tida for ferien. Arbeidstaker har krav på å få beskjed om

Undrende

Unni Rasmussen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 3/2012

når ferien skal avvikles senest to måneder før ferien tar til. I medhold av ferieloven § 7 kan arbeidstaker kreve at hovedferien på 18 virkedager (3 uker) avvikles sammenhengende i perioden 1. juni til 30. september. Ut ifra dine opplysninger og de ovennevnte lovhenvisninger er svaret derfor at kommunen kan bestemme at ferien avvikles slik du nevner. Unni Rasmussen, rådgiver i

SVAR: Av ferieloven

forhandlingsenheten

§ 6 fremkommer det at arbeidsgiver skal drøfte fastsetting av ferie og ferielister med den enkelte arbeids-

Taper jeg noe på å jobbe i to kommuner SPØRSMÅL: Jeg jobber i har to forskjellige kommuner. Jobber i 50 og 44 prosent faste stillinger og har litt ekstravakter. Dette jeg har gjort i nesten 11 år, og jeg lurer på om jeg taper pensjonsopptjening, ferie eller andre ting i forhold til de som jobber 100 prosent i en og samme kommune? TG

SVAR: En kommune er en selvstendig arbeidsgiver. Når arbeidsforholdet er fordelt på to kommuner, betyr det at du må forholde deg til to arbeidsgivere. Dette gjelder også pensjonsopptjeningen og beregningene ved endelig pensjonering. Du skriver at du i de siste 11 år har hatt 50 prosent stilling i en kommune og 44 prosent stil-

ling i en annen kommune. I sum er dette en høy stillingsprosent. Hvis vi forutsetter at du ved endelig pensjonering fortsatt har samme stillingsprosenter og har 30 års opptjeningstid i de kommunale pensjonskassene, vil du være temmelig nær full tjenestepensjon samlet sett. Beregningene foretas separat ut ifra den stillingsbrøken du har hatt i den enkelte kommune. Dette gjelder selv om begge kommuner har samme pensjonsleverandør, f.eks KLP. Med samme leverandør, er det derimot som regel uproblematisk å få utbetalt pensjonene på samme lønnsslipp. Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får nødvendig feriefritid. Dette er ferielovens

hovedprinsipp. Feriepenger opparbeides gjennom lønn for arbeid. Du opparbeider rett til feriepenger hos to arbeidsgivere, og har selvsagt også full rett til feriefritid hos begge arbeidsgivere. Selve ferieavviklingen kan imidlertid by på problemer. Verken lov eller avtaleverk gir noen formell drøftingsrett med sikte på å avvikle ferie på sammenfallende tidspunkt hos to arbeidsgivere, for eksempel innenfor hovedferieperioden juni – september. En kan derfor risikere å få fastsatt ferie i hovedferieperioden hos en arbeidsgiver, og arbeidsplikt hos den andre arbeidsgiveren på grunn av manglende koordinering i ferieavviklingen. For arbeidstakere over 60 år er situasjonen en annen. Du kan selv bestemme tiden for avvikling av ekstraferien. Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsavdelingen


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Radon på arbeidsplassen SPØRSMÅL: Det har vært mye snakk om radon og kreftfare, men mest for boliger. Fins ikke radon på arbeidsplassene, og er det regler for dette? Nysgjerrig

SVAR: Det siste først: Arbeidstilsynet har nylig gitt ut en veileder om stråling av radon på arbeidsplassen (AT best. nr. 605), men Arbeidstilsynet har ingen egne forskriftsfestede grense- og tiltaksverdier for radon på arbeidsplasser og arbeidslokaler. Radonnivået i lufta på arbeidsplassen avgjøres hovedsakelig av grunnen som bygningen står på, byggets tetthet mot grunnen, ventilasjons- og trykkforhold i innelufta og lokalenes etasjenivå over bakken. Radon er derfor en faktor i det ytre miljøet som ved å trenge inn på arbeidsplasser og i arbeidslokaler blir en faktor i arbeidsmiljøet. Arbeidsgiveren må kjenne til om arbeidslokalene er bygget på radonholdig grunn, og plikter å vurdere radonnivået på arbeidsplassen. For arbeidsplasser og lokaler som ligger høyere enn tredje etasje, kan man gå ut fra at radonnivået er marginalt, og at man ikke trenger måling. Ved måling kan arbeidsgiveren benytte de anbefalte radonnivåene for bygninger som er gitt av Statens strålevern. Disse kartleggingene

må legges fram for AMU og vernetjenesten til behandling. Viser målingene at nivået er over det forsvarlige, må arbeidsgiveren gjennomføre tiltak. Det er ikke praktisk mulig å «skjerme seg» fra radongassen når den først fins i innelufta. Derfor må man først og fremst hindre at radon trenger inn på arbeidsplassen. Tekniske og fysiske tiltak bør i størst mulig grad rettes mot en identifisert radonkilde. Tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen kan være tetting av flater som grenser mot grunnen for å hindre at luft og vann trenger inn, ventilasjon og endring av trykkforhold, og trykkredusering/ventilasjon av grunnen under bygningen. I påvente av permanente løsninger som hindrer inntrenging av radon, kan man vurdere midlertidige organisatoriske tiltak som for eksempel redusert oppholdstid og omdisponering av rom og lokaler. Økt ventilasjon kan også ha god effekt ved at den ikke bare reduserer støv, men også tynner ut radonkonsentrasjonen. Radon fins naturlig i grunnen og fører til økt kreftrisiko. Det er all mulig grunn til å foreta fornyet kartlegging av forekomsten i de mer utsatte deler av landet.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

Skal jeg varsle, og hvordan? Utvikling og endringer både innen teknologi og ellers i arbeidslivet har tvunget fram behov for klare regler for hvordan ansatte skal kunne varsle om kritikkverdige forhold på jobben. I økende grad bygger dagens teknologisamfunn opp forsvarsmekanismer for å forhindre at sannheten kommer ut. Dette fører til usunne bindinger, dårlige beslutninger, maktmisbruk og avhengighetsforhold. Kommer ikke sannheten ut, vil demokratiet svekkes! For å fremme åpenhet, og å få fram fakta på en bedre måte, kom det i 2007 inn nye regler i arbeidsmiljøloven. Det kom også inn en vernebestemmelse som skal hindre at arbeidsgiver skal kunne gjengjelde med å si opp arbeidstakeren som har varslet. Reglene hjemles i arbeidsmiljølovens §§ 2-4,2-5 og 3-6. Varslingen må skje på en hensiktsmessig måte. Det vil si at det som hovedregel ikke er anledning til å gå rett til media for eksempel. Man skal varsle gjennom de varslingsrutiner som arbeidsgiver er forpliktet til å etablere. Vanligvis skal kritikkverdige forhold meldes til nærmeste overordnet. Noen ganger er nærmeste leder var innblandet, og da må medarbeideren varsle til instanser over det igjen. Hvem det er og hvorledes man skal gå frem, skal følge av varslingsrutinen. Hva er det så det vanligvis varsles om? Det foreligger forskjellige varslingskategorier, men de sakene vi får inn til vurdering, er vanligvis knyttet til arbeidsmiljøproblematikk. Disse er som regel krevende å saksbehandle blant annet fordi de har mange følelsesmessige sider som kan være vanskelig å bevise. Når vi får slike saker til vurdering, skyldes det påstand om at man er utsatt for gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Å bevise sammenhengen mellom varslingen og gjengjeldelsen er ofte vanskelig. Dette oppleves naturligvis som utladende og ødeleggende for den som har vært modig og sagt ifra. Betydningen av å ha aktive arbeidstakere som sier ifra når man ser at noe er feil, er svært viktig. Men oppfordringen er: Følg rutinen. Si ifra gjennom de riktige kanaler, og vær saklig hele veien! Sørg for å samarbeide med tillitsvalgt og vernetjenesten underveis.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Fagbladet 3/2012 < 25


Reis med hjerte, hjerne og holdning

Indias mange ansikter

 ( /# /  "  ) /%/ "  ) ' %(

Rundreise i Nord-India - til Sikhernes hellige by, Mahar ajernes Jaipur og underverket Taj Mahal - med Albatros-reiseleder, 10 dager /. -,+*),(',*$,#*. .*#," !#"

!*,- $)-

" *,!- ., $)- " ," *. ,,!- ., " ,* " * #)-* *!$,

,,.

$),,!-

.,)*,

',)*$,!#*$,' .-*, , *#)$, " +',. ,$!*

,# ),)*!,*" !*, , $)- , ,)*!,$#) *" ! ,.$ )*!,)$*#, $*, *. - , +#- !" ,# (#, " !# -" ,,. #*.! .,!*$!,# ,*$,* *$! #. -, ,+. *, ,"#! *$)," *#, #*,(. " " *#,, #,* #,*. -$ *$,#*+). *" ,.* #,* " +,',( ,*$,$ *$,!- ") . *#)

#)*,$ .)* *#,

Amritsar ,," ,)*!,+*!-

*#, *,#-

#)$,.

$)#*!,#),"

" *$" , )*($!#,*#, +#- !" #" ,$!" !- " *, .$*, ,,)*!, ,. ). .,, , . ,)*!,+#. " *, +" . *!," +, .*, *!,#,,$" , $). -$" " !#,$*),,! -$)#*$, -!,+#,,+..-$*#, , . *). " !*- $*#, !" !#'. *#, , . ,*$,#,,#+$,+$,

   

       

 (&' %' # Dag 1 # * -" * , # , " . Dag 2 $ + " ! ,! -., * . - , $ ) - ,/ # Dag 3 * . -, ,! ,! -., + # -! " # , .., * ! , .$ * ,! * + ( * ., ,$ Dag 4 + # -! " # , * ! , .$ * ,! * + ( * ., " * " * # * + $ -* $ Dag 5 + # -! " # , , -( # , -) ,( ' ,* * Dag 6 -( # , + * # , # ! , -! , . Dag 7 -( # , , ! * ( # , - # -, , # Dag 8 # , #!, , , . Dag 9 # , , * . - , " * ) " + -) ) Dag 10 * . -, , " .

+,$*,*. *!,!-

 +'  ( /  // /!'  /

#$*!, #,*$,$)"

/. $!,#*.!*+(

!," (* .,)*!,+$

" -*. !,(',)*$,!#*$,,," +*$!. *,,)#,

+,*$,+! -,"

',!,(',.

$)*!,-

,)*!,

!#*,

*!,

$

DELHI Agra

$ ) ! # . ,/ ! ,) * $ ,"

#*

$ , ' $ ) * , ,+

# * ) "( . ""* $

(

# * $ ,

Jaipur

$ * , #* $

INDIA

'  ( $/ $!" *' '

             

  

    

      

  

                             





$ %' # ( %$/%/( ) ""$ /) " / / / /./, ,, ") ' %(  ) ' +"  $%   &%( ) /$ % ") ' %( ) ' +"$%/&&"-( /$$%$ ( !%/ +/ ( )  " "  $ /   # "  /  / 


«Det er du som jobber i det kommunale barnevernet som vet best hva som er rett bemanning.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Thor Nielsen

Helse og sosial  Gjør hverandre gode Godt voksne studenter med lang yrkeserfaring får større selvinnsikt og lærer mye av hverandre på Veiledningsfaget ved Fagskolen i Oslo. Arbeidsgiverne får enda dyktigere medarbeidere. Side 30

 Populære helsesøstre Videregående skoler i Akershus satser på skolehelsetjenesten for å hindre frafall. Elevene er svært fornøyd med tilbudet, de føler det betryggende, bruker det i stor grad og har stor tillit til helsesøster. Side 38

 God leiing løner seg Det løner seg for ein leiar å ta godt vare på dei tilsette. Trivsel på jobben gjev tryggleik og godt humør, og tryggleik og latter gjev god helse. Fråværet minskar, og effektiviteten aukar, skriv fokusforfattar Astrid Styve. Side 40

Høyt og lavt i full fart Ungene på Fosen har både en trollskog og en jungelskog som er perfekt for fysisk utfoldelse. Det er helt i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen hvor forebyggende folkehelse er svært viktig. Side 32 Fagbladet 3/2012 < 27


Helse og sosial

Tverrfaglige demensteam Over halvparten av norske kommuner har nå et demensteam. En undersøkelse fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse viser at disse kommunene fanger opp pasienter med demens tidligere, pluss at de er raskere med utredning og aktivitetstilbud. – Det er gledelig at flere leger nå deltar i demensteamene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i en kommentar til undersøkelsen som viser at et demensteam vanligvis består av lege, sykepleier og hjelpepleier. KES

HÅRREISENDE: – Vi føler oss urettferdig behandlet, men har endret på alt Arbeidstilsynet ba oss endre på, sier Gunnar Holter og Jon Sanvold.

Fulle brukere sjikanerer hjemmehjelperne Halvparten av danske pleiere i hjemmebaserte tjenester og sykehjem har kontakt med brukere som drikker mer enn Sundhedstyrelsens anbefalte grense på 14 alkoholenheter i uka for kvinner og 21 for menn. I enkelte tilfeller er alkoholinntaket langt høyere, og fire av ti pleiere har opplevd situasjoner de syns er ubehagelig. Det kan være brukere som ikke vil ha på seg rent tøy selv om det er avføring og urin i det. Mange har også opplevd seksuelle tilnærmelser fra alkoholiserte brukere. Det er Fagforbundets søsterorganisasjon FOA som står bak undersøkelsen hvor over 800 hjemmehjelpere er intervjuet. Eksperter og fagforbund i Danmark oppfordrer dem som opplever ubehag ved hjemmebesøk til å KES bryte tabugrenser og si ifra. 28 < Fagbladet 3/2012

Barnevernsfirma slår tilbake Ditt tiltak AS har leid inn konsulenter i stedet for å ansette folk. Nå retter de seg etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Fagforbundet kritiserer selskapet og Oslo kommune som har leid tjenester fra firmaet. Etter et tilsyn i fjor påla Arbeidstilsynet barnevernsfirmaet Ditt tiltak AS å rette opp 11 forhold i bedriften. Mest omfattende var kravet om å ansette en rekke av de innleide konsulentene.

Pro forma-konsulenter Ditt tiltak A/S driver blant annet 16 frivillige, skreddersydde barnevernstiltak for ungdommer med store atferdsvansker i Oslo kommune. 35

konsulenter, inkludert barnevernspedagoger, miljøterapeuter og miljøarbeidere, er knyttet til bedriften.

Omfattes av loven Arbeidstilsynet ber bedriften ansette konsulentene. – Tilknytningsforholdet likner ordinært arbeidstakerforhold. Da bør disse ansettes, slik at de kan beskyttes av vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven, sier Morten Kjerstad Larsen, avdelingsleder i Arbeidstilsynet. – Jeg har vært sikker på at det å knytte til seg konsulenter er lov, siden bransjen har praktisert dette i flere år, sier daglig leder Gunnar Holter. Ditt tiltak AS har likevel valgt å samarbeide med Arbeidstilsynet, og de vil ansette

noen av dem som i dag er konsulenter.

Pulveriserer arbeidslivet Nestleder Mette Nord i Fagforbundet, er derimot kritisk til den måten Ditt tiltak A/S har organisert sin virksomhet. – Permanent bemanning med midlertidig arbeidskraft underminerer både arbeidsmiljøloven og tariffavtalene. Alle ender opp som sin egen lykkes smed, sier hun. Nord syns måten Ditt tiltak AS har utnyttet systemet på, er graverende. – Ille er det også at Oslo kommune har gitt firmaet oppdrag selv om firmaet bryter arbeidsmiljøloven, mener Mette Nord. Tekst og foto: VEGARD VELLE


Setter pris på lærlingene i Hole Hole kommune er så glad i lærlingene sine at de spanderer tur til Kiel på dem. Lærlingene i helsefag får også en måned i Spania. – Lærlingene gjør en god jobb. Derfor ønsker vi å satse på dem og gi dem et faglig tilbud, sier Elmer Berg, personalsjef i Buskerud-kommunen. Ifølge Berg er de den kommunen i Buskerud med flest lærlinger. Fylket har som mål at hver kommune skal ha én lærling per 1000 innbygger, mens Hole har 20 lærlinger på 6000 innbyggere, altså 14 mer enn målet.

BELØNNER LÆRLINGENE: Une Grefsrud, Elmer Berg og helsefaglærlingene Jenny Guldbrandsen, Morteda Sharif, Cathrine Solvang, Stina Henriksen, Stine Strand, Lidun Grøtåsen og Anders H. Røysted er klar for en sosial og faglig tur til Kiel.

– Enheter som tar i mot lærlinger i Hole, får et tilskudd på 6000 kroner, sier Berg.

Satser på ungdommene

Store problemer blir små

– Det å ta inn lærlinger er en måte å rekruttere på. I tillegg til Kielturen, sender vi helsefagarbeiderne på en måneds praksis til et norsk sykehjem i Spania. Vi gir også tilskudd til sertifikat for alle lærlinger som trenger bil i jobben sin, sier personalsjefen. Berg mener at lærlingordninger må forankres både administrativt og politisk for å lykkes.

De 14 lærlingene innenfor helsefag, barne- og ungdomsarbeiderfaget og it har med seg Une Grefsrud, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, som reiseleder på turen. I tillegg har de følge med et par fagarbeidere og nyvalgt ungdomstillitsvalgt i kommunen.

Bruk av rusmidler er den vanligste grunnen til tilbakekalling av autorisasjon blant helsepersonell. Stortingets helse- og omsorgskomité foreslår derfor en endring i helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven. Hvis en ansatt nekter å avgi prøve ved mistanke om bruk av rusmidler, kan helsepersonell likevel ta prøve, om nødvendig med bistand fra politiet. En enstemmig komité støtter forslaget og mener dette vil bedre kontrollmulighetene og gjøre det lettere å avsløre rusmiddelbruk i KES helsevesenet.

«Vi ønsker å satse på lærlingene og gi dem et faglig tilbud.» ELMER BERG de kan komme til meg hvis det er noe på arbeidsplassen som ikke er bra, mener hun.

Illustrasjonsfoto: Sidsel Hjelme

Hjelp fra politiet

Grefsrud har gode erfaringer fra en tilsvarende tur for to år siden. Hun sier at terskelen for å prate sammen om vanskelige, arbeidsrelaterte tema, ikke blir så vanskelig når man blir kjent. – Lærlingene blir tryggere på at

Tekst og foto: INGEBORG RANGUL

Boligmangel punkterer rusbehandling Rustjenesten i Sandnes hadde i fjor kontakt med 94 hjemløse brukere. Hjemløsheten er et skudd for baugen på rusbehandlingen. – Vi risikerer at hele behandlingsløpet er bortkastet, sier Randi Mobæk, leder i Seksjon unge voksne ved psykiatrien i Helse Stavanger. Hvert år behandler helseforetaket 800 rus- og psykiatripasienter. I fjor kom 45 av dem fra Sandnes. Avdelingsleder for Fagteam rus i Sandnes, Bente Lyse, er ikke helt enig i det negative bildet. Hun sier at 12 rusavhengige i fjor fullførte behandlingen, og at bare en av dem ble utskrevet til hospits. Resten bor i ettervernstiltak eller private boliger. Sykehuset fastholder likevel at boligmangelen legger et faglig hinder. Spesialisthelsetjenesten i Rogaland jobber nå med å få på plass en garanti om bolig inn i kontraktene de gjør med kommunene om ruspasienter. Tekst: EIRIK DAHL VIGGEN

Øker grunnbemanningen

NYTT PROSJEKT: Averøy kommune øker grunnbemanningen for å redu sere uønsket deltid.

Deltidsansatte ved Averøy sykehjem får større stillinger i et prosjekt med økt grunnbemanning. Av de 162 som arbeider deltid, ønsker 41 større stillinger. Bente Sundalsfoll, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, har lenge arbeidet for et slikt prosjekt. Nå er hun glad for at hun har fått gjennomslag, og for at forbundet sitter i prosjektgruppa. Prosjektet ved Averøy sykehjem er tredelt. Ved en avdeling skal grunnbemanningen økes. I tillegg skal alternative turnusordninger kartlegges og prøves ut ved minst to arbeidssteder. Det tredje tiltaket er å utdanne ufaglærte til helsefagarbeidere. – Dette blir et veldig spennende prosjekt som skal gå over ett år, sier Bente Sundalsfoll. Kommunen har fått 1,5 millioner kroner til prosjekPF tet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Fagbladet 3/2012 < 29


Vokser med veiledningsfaget – Når sjefene velger å satse på oss, vil vi yte ekstra tilbake, sier fire samstemte helsearbeidere og veiledningsstudenter ved Fagskolen i Oslo. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

H

ver torsdag møtes fire voksne kvinner til klasseundervisning. Ledelsen på sykehjemmet på Vinderen der Torun Moen arbeider ved siden av studiene, legger til rette for utvikling. Torun har allerede tatt fagene aktiv eldreomsorg og psykisk helsearbeid. – Nå er jeg i gang med mitt tredje helsefag. Arbeidsgiver får en dyktigere og mer lojal medarbeider tilbake, smiler hun. Ulik støtte Alle arbeidsgivere er ikke like velvillige med å tilrettelegge for videreutdanning. Tolv studenter møtte til studiestart, men åtte har falt fra underveis. Liv Siri G. Iversen er en av dem som fortsetter selv om hun må bruke egen fritid. – Jeg går turnus i en psykiatribolig i Oslo

30 < Fagbladet 3/2012

kommune og får bare fri én lesedag. Det er slitsomt å gå rett på jobb etter en skoledag, medgir Iversen. Men hun er bestemt på å fullføre. – Arbeidsgiver bør se hvilken verdiskapning utdanningen kan føre til. Med mye omstillinger i kommunen trengs det folk med allsidig kompetanse, mener hun. Bedre selvinnsikt Ragnhild Johansen er tidligere helsesekretær og arbeider i et forsterket fosterhjem. – Veiledningsstudiet er absolutt relevant. Jeg har tidligere jobbet i hjemmesykepleien, og ville hatt nytte av studiet der også. Hver torsdag er det skoledag. Da står hun grytidlig opp for å ta toget fra Tønsberg til Oslo. – Jeg bruker flere hundre kroner i reise-

penger. Det hadde jeg ikke gjort hvis det ikke var verdt det, sier hun og fortsetter: – Jeg opplever en modningsprosess, en reise i bedre selvinnsikt. Det gjør noe med meg både faglig og personlig. Og veiledning kan brukes og kombineres med det meste. Torhild Berg er den fjerde helsearbeideren som tar veiledningsstudiet. Hun arbeider i Ski kommune på et dagsenter med aktiviteter for mennesker med psykiske og sosiale problemstillinger. – Det er en del hjemmearbeid og oppgaver, men for meg er faget viktig. Det handler om å møte folk der de er, uansett om de er gamle eller unge, og å bistå folk til å ta kvalifiserte valg, sier Torhild. Personlig utvikling Torun Moen syns hun vokser både faglig og som menneske. – Jeg satte meg hos en beboer som gråt. Ved å stille spørsmål slik vi lærer her, kunne jeg få henne til å finne sin egen løsning. Gamlemor på 93 var fornøyd. Tidligere hadde jeg trolig bare trampet inn og ut igjen, reflekterer Torun.


– ARBEIDSGIVERNE MÅ SE VERDIEN I FAGSKOLENE – Legg til rette for økt fagkompetanse, oppfordrer Helge Sporsheim i Fagforbundet i Oslo. – Arbeidsgivere som nekter ansatte studiepermisjon, må tenke nytt. Helge Sporsheim ivrer for å gi flere mulighet til videreutdanning. Fagskoletilbudet er for lite kjent, også blant forbundets egne medlemmer, mener han.

KOMPETENTE: Kunnskapen vi får på Fagskolen kommer både arbeidsgiver og tjenestemottakerne til gode, mener Liv Siri G. Iversen, Torhild Berg, Torun Moen og Ragnhild Johansen.

Forskjellsbehandling – Mange tror at tilbudene bare er for tekniske fag og helsefag, men Fagskolen i Oslo har fag som er like aktuelle for barne- og ungdomsarbeidere, helsesekretærer og tannhelsesekretærer. De to fagene Veiledning og Helseadministrasjon er midt i blinken og er svært aktuelle i forbindelse med samhandlingsreformen, understreker han. Lite midler til vikarer og vansker med å få turnusene til å gå opp, kan være utfordrende for arbeidsgivere, men Sporsheim er opprørt over forskjellsbehandling blant ansatte som tar utdanning. – Noen får permisjon med lønn, mens andre må bruke av egne fridager.

Kartlegg kompetansen Sporsheim etterlyser kompetansekartlegging, samarbeid og fleksibilitet slik at ansatte på alle nivåer får kompetanseheving. – De som tar videreutdanning, må få kompetansetillegg slik det er nedfelt i tariffavtalen. Arbeidsgiver får jo nytte av den økte kompetansen, mener Sporsheim. – Fagskolepoeng og høgskolepoeng er motiverende for å holde seg faglig à jour. Helsepersonell er pliktig til å holde seg faglig oppdatert etter helsepersonellloven, poengterer Sporsheim. Han oppfordrer fagforeningene om å gjøre fagskoletilbudet kjent. – Tillitsvalgte må bidra til at medlemmene får tilrettelagt arbeidssituasjonen. De plasstillitsvalgte skal være talspersoner for medlemmer som vil ta fagutdanning. Og ikke minst fortelle om Fagforbundets stipendordning sier Helge Sporsheim.

De fire deltakerne er inne i andre studieår, og tar avsluttende eksamen til våren. – Vi var oppe til eksamen etter første året også, og det greide vi bra alle sammen, forteller kvinnene. – Jeg har utrolig gode studiekamerater. Vi utveksler erfaringer og lærer av hverandre. Faglærer Kirsti Nordhaug er også flink til å dele sine erfaringer med oss, forteller Torun Moen. Kjekt med datakunnskap Det er nødvendig å ha noe grunnleggende datakunnskap for å begynne på faget. Skolen tilbyr tre dager frivillig dataundervisning før studiestart. – Det kan anbefales på det sterkeste, sier Torun. – Vi leverer alle oppgaver på Fronter. Og jeg har greid det med hjelp av dere, sier hun til medstudentene sine.

KVALITET: Fagskoleutdanning er midt i blinken for våre medlemmer, sier Helge Sporsheim i Fagforbundet Oslo.

Fagbladet 3/2012 < 31


På Fosen har de samhandlet om å forebygge helseplager lenge. Barn, unge, voksne og eldre kan boltre seg i alt fra jungelskog til terapibad. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

F

ire gutter på full fart opp bakken fra barnehagen til jungelskogen. Her trener de balanse på stokker og tau. Av og til får de låne hånda til Berit Ingesdatter Hegvik. Da slenger de seg som Tarzan nesten en halv meter ned. Victor, Ludvik, Marius og Steffen har nettopp blitt for store for trollskogen. Den er for de minste. Nå er det jungelskogen med enda større utfordringer som gjelder. – Ingen har ennå kommet helt over burmabroa, forteller Berit, en av de 35 ansatte i Futura barnehage, og peker på en fire meter lang stokk som henger ganske så løst mellom to trær og ingen tau på sida. Råtten råll De fire guttene er blant de 155 barna som har både trollskogen og jungelen hundre meter unna barnehagen. Etter ei stund med løping og balansegang i jungelløypa forsvinner ungene ut på skattejakt. En av dem kommer tilbake med et gammelt blikkfat. Noen greiner fungerer 32 < Fagbladet 3/2012

TARZAN: Jungelskogen ved Futura barnehage byr på mange muligheter, fra løping, klatring og balansetrening til musikkøvelse.


FOLKEHELSE FOSEN Kommunene Bjugn, Leksvik, Rissa, Roan, Ørland og Åfjord dannet i 1995 Folkehelse Fosen. De har til sammen 25.000 innbyggere og fungerer på mange måter som en helsekommune. Fosen-kommunene har felles næringstilsyn, samfunnsmedisiner, miljøhygieniker og folkehelsekoordinator. De samarbeider også med Nettopp Fosen og prosjektet Digitale Fosen. Fagfolk i de ulike kommunene har samarbeidsprosjekter rettet mot diagnoser som kols, diabetes, fedme og kreft.

som trommestikker. En annen har funnet ei tomflaske som fort blir til mikrofon, og et nytt band stemmer i med Råtten råll fiskeboll, Råtten råll bæsjeboll… Sosiale forskjeller i helse Karin Størseth er fysioterapeut og har vært folkehelsekoordinator for de seks Fosen-kommunene siden 2010. Trollskogen og jungelen er åpen for alle, og alle barnehager og skoler på Ørland sendte to hver til jungelkurs for å lære mer om sammenhengen mellom helse og det å være i bevegelse. – Vi må begynne med de små. Det er viktig å utjevne de sosiale helseforskjellene blant barn og unge, sier hun. Ungdom trener ungdom I kjelleren på Ørland medisinske Senter er det både terapibad og treningsrom. Også alle ansatte i kommunen kan trene gratis her.

16 år gamle Christian Wangsmo er blant dem som jevnlig frekventerer studioet. Han fikk som barn en smertefull hoftelidelse. En passiv tilværelse med krykker og rullestol førte til at kiloene rant på. Men da han som ti-åring fikk en diagnose og beskjed om å trene opp musklene rundt hofta, snudde utviklingen. Nå har han trent bort både fett og smerte. I tillegg til å løfte vekter, løper han gjerne 3,5 kilometer på kvelden, og en ettermiddag i uka kommer han hit på Sportsmix for å trene sammen med andre ungdommer. Sportsmix er resultat av et samarbeid mellom Fysak, Ørland ballklubb og Fosen videregående skole. Elevene fra idrettslinja er trenere for mellom tre og fem ungdommer. To og to elever leder deltakerne i ballsport og styrketrening. – Men hvorfor kommer ikke flere? – Vi gjorde en tabbe fra begynnelsen ved å lage et opplegg for overvektige. Deltakerne ble stigmatisert, sier

TERAPIBAD: – Torsdagen er hellig for oss, sier f.v. Alfhild Wullum, Tordis Hustad, Unn Lund Grøtan, Molla Vik, Kari Kobberød og Anne Foss som i åtte år har møttes i bassenget for å trene og hygge seg.

< Fagbladet 3/2012 < 33


TUNGT NOK: Christian Wangsmo har kvittet seg med både fett og smerter siden han begynte å trene.

SIRKELTRENING: De var mer enn overvektige og utrente for fem år siden. Nå møtes de en gang i uka.

Karin Størseth. Nå ønsker hun å markedsføre tilbudet som åpent for alle ungdommer som liker bevegelse.

DEN NYE FOLKEHELSELOVEN Ny folkehelselov fra 1. januar i år. Før lå ansvaret for forebyggende folkehelsearbeid hos helseavdelinga i kommunen. Nå har rådmannen ansvaret, og folkehelsearbeidet skal gjennomsyre alle kommunale planer. 34 < Fagbladet 3/2012

Fosnafolket i bevegelse Bevegelse og vektkontroll forebygger en rekke sjukdommer. På Fosen forsøker de å inspirere alle: zumba for de unge og spreke, line dance for dem som ikke er fullt så kjappe. En egen gruppe for overvektige trener ukentlig på Helsehuset. Det var Karin Størseth som startet gruppa for fem år siden. Over 30 kvinner og menn som ikke hadde rørt seg nevneverdig på ei stund, ble med. – De fikk krampe, og du skulle hørt og kjent vinden da vi løfta buken fra golvet. Det ble mye fising og fliring, minnes hun. Nå er gruppa selvdreven og treninga en helt annen. De ti–tolv damene som fremdeles henger med, løper i full fart opp og ned alle trappene på Helsehuset. – Det er ikke lenger noen frøken-gym. En av deltakerne gikk ned fem kilo. Da hun var nede i 120 kilo, kunne hun gå tilbake til jobben. Da var hun fornøyd, smiler Karin Størseth. Reformen krever kompetanse Mens folkehelsekoordinatoren sammen med fagfolk i alle Fosen-kommunene motiverer og organiserer for langsiktig forebygging, arbeider andre for innbyggere som

OPPLÆRING: Helsearbeiderne på Fosen møtes jevnlig på videokonferanser til faglig oppdatering. I dag underviser diabetessykepleier Sissel Hyllmark (t.h.) i injeksjonsteknikk.

allerede er rammet av diagnoser som kommunene gjennom samhandlingsreformen fra nyttår fikk et større ansvar for. En gang i måneden møtes helsearbeidere fra kommunehelsetjenesten i de seks samarbeidskommunene i et virtuelt møterom for å lære. Fjernundervisningen er en del av den telemedisinske satsinga Nettopp Fosen. Det virtuelle møterommet brukes for møter, konferanser og undervisning, men også for rådgivning når noen i kommunen trenger kontakt med legevakt eller spesialist.


Til pleiepasienter SQP-safe (tidl. HK-safe) SQP-safe brukes til pleiepasienter som kler av seg SQP-safe üpnes i ryggen med glidelüs, som er plassert slik at den kan üpnes helt ned pü leggen Forandringer og justeringer kan gjøres etter avtale Produseres i 100 % bomull Farger: Hvit, blü og rød Leveres i alle størrelser, ogsü til barn

Kontakt Snartemo Quality Products AS 4590 Snartemo Tlf.: 38 34 86 55

FORBILDE: Christian Wangsmo gjør akkurat det politikerne ønsker nür han trener for ü kvitte seg med og forebygge helseplager.

Hjemmeside for brosjyrer og bestilling: www.snartemoquality.no E-post: post-at@snartemoquality.no Kontaktperson: Ingrid Liland Refsnes

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Sammen tross forskjeller Helseprofilene fra www.helseinfo.no viser at det er noen forskjeller mellom de seks FosenFEDME: â&#x20AC;&#x201C; Det er ikke maten som gjør kommunene. oss feite. Det er inaktiviteten, mener â&#x20AC;&#x201C; Ă&#x2DC;rland kommune har Karin Størseth. mer diabetes, arbeidsløshet og litt mistrivsel i skolen, mens Bjugn har mange unge funksjonshemmede, opplyser folkeelsekoordinator Karin Størseth. Hun forteller at hver kommune har en folkehelsekontakt, og at denne inviteres til folkehelsegruppa i kommunen for ĂĽ høre hva folk mener hver enkelt kommune kan gjøre alene, og hva de bør samarbeide med en eller flere andre om. â&#x20AC;&#x201C; Alle kommunene gjør mye bra i tillegg til det vi gjør sammen, mener Størseth. Hun berømmer for eksempel Fysak-koordinatoren i den minste av kommunene, Roan, som kjøpte en flatskjerm, en trenings-dvd og arrangerte husmorgymnastikk.

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus t"MESJOH IFMTFBLUJWPNTPSH Gra t3FIBCJMJUFSJOH tis t#BSTFMPHCBSOFQMFJF utd an t,SFGUPNTPSHPH nin g! MJOESFOEFQMFJF t1TZLJTLIFMTFBSCFJE ,MBTTFSPNTCBTFSUVOEFSWJTOJOHQĂ&#x152; EFMUJELPNCJOFSUNFEKPCCTÂ&#x201C;LOĂ&#x152; Fortløpende opptak. Studiested Lillestrøm.

folkeuniversitetet.no tlf: 03838 Fagbladet 3/2012 < 35


Kurs

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1 • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

BYGG VIDERE PÅ DET DU HAR... FAGSKOLEUTDANNING INNEN HELSEFAG 0*$10$22$2 '95$0$ 32#!--(-& %.0 #$& ,$# 50*$1%!& %0! 4(#$0$&6$-#$ 1*.+$ $++$0 +!-& 0$+$4!-2 /0!*1(1 0! '912$-

/+!-+$&&$0 1*.+$- %9+&$-#$ 2(+"3# .4$0

!"# ! " - #!& .& $- *4$+# /0 3*$ 7 !% ! ! 7 ! ) 7 ! !" ! 7 ! 7 " !

"$

60 /6 #$+2(#

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

VIDEREUTDANNING • Barsel- og barnepleie • Psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende pleie • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

!

! *.-2!*2 ,$# 1*.+$- %.0 -80,$0$ .//+51-(-&$0 .& 19*-!#11*)$,! ( ! !" (+"3# (&!-&1$22$1 -60 2(+120$**$+(& !-2!++ 19*$0$ '!" ! ++$ /+!-$0 $0 *!11$-

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse

06*$095 $++$0 /6 2$+$%.&.#*)$-2 .& "$0$22(&$2 +6- .& 12(/$-# ( 6-$

!& $&

!

'22/ %!&1*.+$ .12%.+#%* -.

www.aftenskolen.com • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

U T D A N NING N I N G STIL S T I L BUD BUD

FAGSKOLE Demensomsorg D De Dem mensomsorg og alderspsykiatri • For F helsefagarbeidere/ omsorgsarbeidere/hjelpepleiere om o msorgsa • Fleksibel Flek eksib ibel og nettbasert • Praksis is på å egen arbeidsplass • Deltidsutdanning Deltid dsutd td danning over 2 år dann NOKUT • Godkjent Godkje Go dkj dkjentt av N NO OK OKUT KUT

Opptak Op ptak t fra fra 1. mars. m s. F mar Fortløpende ortlø t pende o opptak pptak t fram fram til 1. mai. S ttudie iestartt i slu tte en av augus t. Studiestart slutten august.

Oslo kommune

Fagskolen i Oslo Videreutdanning innen helse- og sosialfag Fagskolen i Oslo tilbyr 2-årig videreutdanning på deltid innen: - Eldreomsorg - Psykisk helsearbeid - Veiledning - Helseadministrasjon Ingen studieavgift. Søknadsfristen er 15. april

Informasjon, Informasjon, o opptakskriterier pptak aksk krit i errier i og søknadsskjema: søknadsskjema:

www.aldringoghelse.no www w.aldr .ald ldrringog ingoghelse.no ing Ytterligere Y tterligere o opplysninger pplysninger y in ysnin på ttelefon elefon 33 34 19 50

36 < Fagbladet 3/2012

www. fagskolen.oslo.no


Kurs

Fagskoleutdanning i Helse- og sosialfag for bl.a. hjelpepleiere, helsefagarbeidere og omsorgsarbeidere Møt utfordringene i samhandlingsreformen med fagskoleutdanning i

Ing en gi ft! kur sav g e -Mel d d p å!

KREFTOMSORG OG LINDRENDE PLEIE REHABILITERING HELSE OG ALDRING, -AKTIV OMSORG

Fagskolen Innlandet tilbyr i samarbeid med Bjørkelangen, Rud og Strømmen videregående skoler fagskoleutdanning som deltidsstudium over to år finansiert av Akershus fylkeskommune. Fagskole er yrkesrettet høyere utdanning som bygger på videregående opplæring.

Det vil bli gitt kurs i IKT og studieteknikk ved oppstart. Krav til opptak er fullført videregående opplæring på utdanningsprogrammet Helse- og sosialfag. Søkere kan også tas opp til studiet etter kriterier for realkompetansevurdering. Søknadsfrist er 15. april på www.vigo.no, eller på papirsøknad direkte til skolen fram til 1.juni. Søknadsskjema for Kreftomsorg og lindrende pleie finner du på www.bjorkelangen.vgs.no Rehabilitering på www.rud.vgs.no og Helse og aldring,- aktiv omsorg på www.strommen.vgs.no For å få tilsendt søknadsskjema eller mer informasjon, kan du kontakte Anne Kongshavn på Bjørkelangen vgs. 63854430, Anne Liv Bjerkreim på Rud vgs. 67176321 og Bente Dretvik på Strømmen vgs. 64845104.

Fagbladet 3/2012 < 37


Akershus satser på helsesøstrene Skolehelsetjenesten kan være med på å forebygge at unge faller ut av skolen. Likevel er tilbudet mange steder nærmest fraværende. I Akershus går de mot strømmen og satser for fullt. Tekst: ELISABETH ARNET Foto: WERNER JUVIK

H

elsesøstrene Kari Rogstad, Hilde Tønnesen og Heike Tutturen ved Ås videregående skole syns de har verdens mest spennende jobb. De har tid til å følge opp enkeltelever over lengre tid og til å jobbe tverrfaglig med andre ansatte på skolen. – Å hindre at elever dropper ut av skolen, er et av våre mål. Det er viktig å komme på banen tidlig; utfordringen er å fange opp dem som er i faresonen. Noen ganger tar 38 < Fagbladet 3/2012

lærerne kontakt, andre ganger tar de kontakt sjøl, sier Rogstad. – Elevene er veldig flinke til å ta vare på hverandre. Noen ganger kommer de for å snakke om en venn de er bekymret for, eller de får med seg vedkommende til samtale, sier Tønnesen. Fylket tar ansvar Skolehelsetjenesten er i utgangspunktet kommunenes ansvar. Men i Akershus ønsket

fylket å styrke den. Fylkespolitikerne la 40 millioner kroner på bordet over fire år mot at kommunene ikke skar ned sine allerede eksisterende tilbud. Satsingen, som skulle være en merinnsats, startet i 2008 og skulle vare fram til sommeren, men tiltaket fortsetter med friske midler fra fylket. På Ås videregående har satsingen ført til at de gikk fra et tilbud på tre timer to ganger i uka, til nå å ha 140 prosent helsesøsterstil-


PRESS: – Elevene lever under et enormt press om å være vellykket på alle områder i livet, mener helsesøstrene Heike Tutturen (t.v.), Hilde Tønnesen og Kari Rogstad.

Tidlig satsing på forebygging – Skolehelsetjenesten har en utrolig viktig samfunnsoppgave, sier Sissel M. Skoghaug, leder av Fagforbundets nettverk for sykepleiere.

Skoghaug, som er sykepleier og styremedlem i forbundets Seksjon helse og sosial.

Må være synlige

Skoghaug syns det er viktigst å fokusere på innHelsedirektoratet vil ha økt satsing på skoleholdet i tjenesten. Skolehelsetjenesten må samhelsetjenesten, men ønsker ikke nasjonale bearbeide tettere med lærere og rådgivere, og manningsnormer. Direktoratet har på oppdrag helsesøstrene må være synlige og til stede for å fra departementet lagt fram en utbygge tillit hos elevene. I tillegg må viklingsstrategi for skolehelsetjede få tilbud om videreutdanning nesten. Der nøyer de seg med å som gir økt terapeutisk kompresisere og utdype de eksisterende petanse, mener hun. forskriftene. – Det forebyggende arbeidet må – Vi må få fram tydelige konsebegynne allerede i ungdomsskolen. kvenser av ikke å satse på det tverrOvergangen til videregående er tøff faglige forebyggende arbeidet. Men for mange unge. Prestasjonspresset ressursbruken er det opp til de lokale er stort, og elevene måles og veies Sissel M. Skoghaug politikerne å avgjøre, etter tett dialog på alle bauger og kanter. Fokuset på med ledere, tillitsvalgte og elever, som bedre hele mennesket er blitt borte, sier Sissel M. kjenner behovet for tilstrekkelig bemanning, sier Skoghaug.

veiledning og ordne p-piller. Noen av elevene kommer innom første gangen for en liten filleting, for å se an dem som jobber der, før de virkelige problemene kommer på bordet. – Mange sliter psykisk. De lever under et enormt press om å være vellykket på alle områder i livet. I tillegg er det krav om at de skal være tilgjengelig døgnet rundt. Noen må få hjelp til å skjerme seg mot dette, for eksempel lære seg å skru av mobilen om natta, sier Tutturen.

ling. I tillegg har de skolelege to timer i uka. Skolen har rundt 1100 elever. Andre skoler i Akershus har prioritert å ansette også andre yrkesgrupper i skolehelsetjenesten, som for eksempel psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Sliter psykisk En skolehelsesøster gjør stort og smått, fra å dele ut plaster og smertestillende, til å informere om kjønnssykdommer, prevensjons-

Fokus på mestring Helsesøstrene hjelper elevene til å kartlegge og sortere, og sender dem sms-er når de ikke møter. Noen er på døra så ofte at de må få hjelp til å begrense behovet for en prat; andre får praktiske oppgaver de skal gjennomføre, som for eksempel å skrive brev til mor eller far når kommunikasjonen er vanskelig. Støttesamtaler med fokus på mestring og konflikthåndtering er en sentral del av tilbudet elevene får. – Kan dere dokumentere at denne satsingen har ført til mindre frafall? – Nei, vi har ikke tall på det. Mye av arbeidet vi gjør er vanskelig å måle, og

resultatene kan være veldig langsiktige. Det gjør det vanskelig å argumentere overfor politikerne. Men vi ser det jo i hverdagen; vi har mange vi har fått igjennom, sier Tutturen. En gang i uka møter helsesøster i spespedgruppa, som består av PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste), rådgivere, administrasjon og miljøarbeider. Mange av sakene de jobber med der dreier seg om å forebygge frafall fra skolen. Fornøyde elever I en statusrapport til fylket i fjor kommer det fram at styrkingen av skolehelsetjenesten ved de videregående skolene har svart til forventningene. Elevene uttrykker stor tilfredshet over tilbudet, de føler det betryggende, bruker det i stor grad og har stor tillit til helsesøster. Det er for tidlig å si om styrking av tilbudet har ført til mindre frafall og bedre gjennomføring av skolegangen. Likevel mener de fleste skolene at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid med frafall. Reportasjen er en redigert utgave av en reportasje i bladet Velferd nr 6/11. Fagbladet 3/2012 < 39


Fokus

Som leiar for ti tilsette erfarer eg kor viktig det er å fylgje opp kvar og ein av dei når det gjeld utvikling, evne til å utføre arbeidsoppgåver, opplæring i tråd med utviklinga og ved sjukdom.

Ein klapp på skuldra Astrid Styve Leiar i asylmottak, utdanna hjelpepleiar og tidlegare tillitsvalt i Helse- og sosialforbundet. Har ein bachelor i marknadsøkonomi og internasjonal leiing.

I det store og heile dreier personalleiing seg mykje om HMT (helse, miljø og tryggleik), overblikk, fleksibilitet og omsorg. Som leiar har ein teke på seg oppgåver som ein er pliktig å overhalde og fylgje opp. Sjølv om mange arbeidsplassar har HMT-ansvarleg, er ikkje denne alltid kvalifisert til å utføre oppgåvene, men valt gjennom avstemming. Og sjølv med opplæring krev det mange års erfaring i arbeidslivet for å kunne sette seg inn i arbeidstakar sin situasjon. Desse utvalte gjer ein god og pliktoppfyllande jobb, men har ofte ikkje nok tid til råderett. Difor må leiaren ha falkeblikk over det heile for å fylgje opp at alle får behova dekka, sjå til at kvar og ein meistrar oppgåver og ansvar, at alle trives, at ingen fell utom gruppa, og leiar må gjere seg tilgjengeleg utan formelle krav. Open kommunikasjon er stikkordet. Dessverre er det mange leiarar som ikkje har oppdaga gevinsten ved å passe godt på sine tilsette. Ikkje berre gjev det gevinst i betre helse, men synergieffekten er stor. Når medarbeidarane trivs på jobb, vil dei glede seg til neste arbeidsdag, dei vert sterkare knytte til kvarandre og får større ansvarskjensle for eigne oppgåver. Trivsel gjev tryggleik og godt humør, og trygg-

40 < Fagbladet 3/2012

leik og latter gjev god helse. Fråværet minskar, og dermed aukar effektivitetsnivået. Det gir resultat. Og resultatet og botnlinja må leiar svare for. Og her kjennes det at vi stundom kjem mellom borken og veden, fordi vi skal tilfredstille konsernsjefen. Konsernsjefen er ikkje alltid så opptatt av HMSdetaljane på golvet (kva veit vel han?…), og det kan være ei utfordring for ein leiar å formidle kor avgjerande det er for resultatet at personalet vert godt ivareteke. Det er viktig å investere i gode kontorstolar og godt arbeidslys, nok varme i romma, gode hjelpemiddel som ikkje er gått ut på dato og opplæring på desse. Og litt ekstra i ny og ne som ei god kake eller litt frukt på bordet. Alle slike ting kostar pengar, men vil gje personalet gode arbeidsvilkår og kjensla av å bli tekne på alvor. Men det beste er ofte gratis. Nemleg ein klapp på skuldra i forbifarten. Aldri undervurder verdien av eit skulderklapp. Det tek to sekund! Dette gjev også trivsel, motivasjon og sjølvkjensle. Og god helse. Alt heng nemleg i hop på ein arbeidsplass. Akkurat som i krop-

pen vår, der fysikken og psyken er to deler i ein kropp. Svikter den eine delen, så svikter snart den andre også. Dette har mange av oss opplevd. Når sjukdommen rammer ein tilsett, skal ikkje leiar analysere sjukdom eller person. Det er leiars oppgåve å fylgje regelverket og dei etiske og moralske retningslinjene for situasjonen. Leiaren skal fylgje opp denne personen som sit heime, gjerne sende ein blome, og ringje kvar fjortande dag. Sei nokre utvalte, trøystande ord som fjernar dårleg samvit eller tungsinn, slik at den sjuke skal vite at alle tenkjer på ho, og har omsorg og forståing for situasjonen. Uansett kva bakgrunn for sjukdomen er. Ein leiar skal være raus, ikkje dømmande. Vidare bør ein være open for at vedkommande kan ta kontakt når som helst. Ein bør også oppmuntre resten av personalgruppa til å vise omsorg og medkjensle, og opplyse om det som er naudsynt. Dette hindrar spekulasjonar i «korridorane». Stå saman og aldri døme nokon, er mottoet. Sladder er forbode, og skal gripast fatt i av leiar med det

«Ein leiar skal være raus, ikkje dømmande. »


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

same. Det er viktig å innføre nulltoleranse på sladder, som skaper splitting i personalgruppa og eit usunt miljø. Det vil nesten alltid være ein person som liker å skape litt blest, ofte gjennom sladder og bakvasking. Det har leiaren eit stort ansvar for å fange opp og slå ned på. Leiaren bør altså være ein omsorgsperson på arbeidsplassen. På eit overordna nivå som er vedteke, sett i system og nedfelt i arbeidsreglementet – med tiltak – slik at kvar og ein i personalgruppa er

sikra at dei vert sett og høyrt. Berre ved slik kvalitetssikring kan me få eit godt arbeidsmiljø, ein fullstendig utnytting av kapasiteten til den enkelte og dermed auka effektivitet. Dette er ei investering for heile samfunnet. Dermed kjem vi til problemstillinga om kven som er eigna til å drive personalleiing og vere sitt ansvar bevisst på dette nivået. Til sjuande og sist ligg hovudansvaret kanskje på den som har ansvar for tilsetjinga av leiaren. Det nytter nemleg ikkje berre med gode eksamenspapir i administrasjon og

leiing når mennesket står i fokus. Det seier seg nesten sjølv at utan arbeidserfaring, eller erfaring med arbeid «på golvet», har ein ikkje kjent på kroppen korleis ting kan opplevast, og burde heller ikkje vore leiar. Slik kunne vi kanskje unngå å trakke på små arbeidsmaur som ofte jobbar mykje meir effektivt enn dei som står i krokane og kviskrar (jf. innlegg i Fagbladet nr.12/2011). Personalet er nemleg den viktigaste ressursen me har. Utan pliktoppfyllande arbeidsmaur, stoppar bedrifta opp. Fagbladet 3/2012 < 41


Seksjonsleder

Ja takk til bemanningsnorm i barnevernet De kommunale barnevernstjenestene er for dårlig bemannet. Fagforbundets medlemmer rapporterer jevnlig om for mange saker per ansatt. De ansattes arbeidssituasjon er truet, og det gir dårligere kvalitet på arbeidet. Mye kan bedres med en forsvarlig bemanningsnorm. Barnevernsarbeiderne skal ha tid til planlegging og refleksjon, prøving og feiling. De skal ha tid til å bygge relasjoner med barna og deres familier, og det må legges til rette for at ansatte kan ta ansvar for også de sakene som skal ha høyest prioritet – saker med barn som lever med overgrep og alvorlig omsorgssvikt. De tunge, omfattende og krevende sakene. En bemanningsnorm er et viktig styringsverktøy for lederen for å forhindre gjenDet er du som jobber i det kommunale barnevernet som vet best hva som er rett bemanning. nomtrekk og sykmeldinger. Lederen må legge til rette for at de ansatte kan ta ansvar og jobbe godt med familier som trenger omfattende og langvarig hjelp. Et stabilt, erfarent og kompetent personale er grunnleggende i kontakt med barna. Det fins ikke to like barnevernssaker. Noen tar lang tid og er krevende, mens andre krever KJELLFRID T. BLAKSTAD mindre ressurser. Det er vanskelig å tallfeste en bemanning som tar høyde for alle variasjoner og eventualiteter. Det er allikevel viktig å utvikle normer som kan være veiledende – og som kan justeres ved behov. Det er du som jobber i det kommunale barnevernet som vet best hva som er rett bemanning. På forbundets nettsider for barnevernsansatte www.fagforbundet.no/barnevern har vi lagt ut et skjema hvor vi ber deg om å sende oss dine innspill. Det er avgjørende for Fagforbundet å holde kontakten med deg som ansatt for at vi skal få den kvaliteten vi ønsker i barnevernstjenesten. 42 < Fagbladet 3/2012

Gjør stas på sosialarbeideren – Kjernen i sosialarbeiderens rolle er å se hele mennesket. En bruker er så mye mer mangfoldig enn en diagnose eller et problem, sier Unni Molund i Fagforbundets faggruppe i psykiatri og rus. Tredje tirsdag i mars er sosialarbeidernes dag – i år 20. mars. Fagforbundets faggruppe for psykisk helse og rus gratulerer og oppfordrer alle til å gjøre stas på de som er engasjert i sosialt endringsarbeid. – Dette er ei viktig gruppe i kraft av den jobben de gjør, sier Unni Molund i faggruppa. Selv er hun utdannet vernepleier og arbeider som psykisk helsearbeider i Sørreisa kommune i Troms. Her oppsøker hun innbyggere med psykiske lidelser eller rusproblemer.

Sosiale vesen Unni Molund forteller om stor trivsel og flotte opplevelser i jobben som sosialarbeider. – Det er godt å bidra til at mennesker som har levd isolert, og som føler seg stigmatisert, kommer ut og blir synlige på stadig flere arenaer, syns hun. – Vi er jo alle sosiale vesen, og først når folk møter folk, ser vi hva de har å by på, sier sosialarbeideren som prøver å skape flest mulig situasjoner hvor en bruker opplever mestring og gode møter med andre mennesker.

Endring er krevende Molund tror nøkkelen til å lykkes i jobben som sosialarbeider blant annet ligger i ydmykhet. – Etter hvert som jeg er blitt eldre, er det blitt lettere å kjenne igjen meg selv i de

VIKTIG ROLLE: – Alle som driver sosialt endringsarbeid, kan kalle seg sosialarbeidere, mener Faggruppa og Unni Molund.

menneskene jeg møter. Jeg vet at det er mye mer som er likt mellom dem og meg enn det som skiller oss. Av og til er det tilfeldigheter som avgjør hvem av oss som blir bruker og hvem som blir hjelper, mener hun. Sosialarbeideren fra Sørreisa vet at endringsprosesser er vanskelige. – Vi har vel alle prøvd å legge bort en vane eller gå ned en kilo og sett at ikke det er så lett. Det er selvsagt enda vanskeligere for dem som skal legge om hele livet.

Mange veier Sosialarbeider er ikke en beskyttet tittel, og mange utdanningsløp kan føre til en jobb hvor endringsarbeid er en viktig bestanddel. Tittelen favner derfor alle som bistår i endringsprosesser blant barn, unge, voksne og gamle. Innholdet i stillingen, mer enn faglig bakgrunn, er ifølge Unni Molund avgjørende for om du kan kalle deg sosialarbeider. Faggruppa vil arrangere en to dager lang fagkonferanse for sosialarbeidere i september. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN


Bilforsikring med fordeler utenom det vanlige Raskere opptjent bonus Lavere egenandel etter skade

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

14.09

med Alle priser nå

! FRI FRAKT

799,Art 253 Str.35-42 Finnes også i sort

1.150,Art 211 Str.36-42 Finnes i flere farger

r. OBS! Fri retu

Bestill nå! www.footcare.no Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!


Fotoreportasjen Foto og tekst: Jacqueline Hellmann

Jacqueline Hellmanns og Cizzis fotoprosjekt «från andre sidan längtan» var utstilt på museet Fotografiska i Stockholm sommeren 2010. Om prosjektet sier Hellmann: I desember 2008 begynte jeg å fotografere med en forventning om å kunne redde Cizzi. Jeg tenkte at jeg skulle hjelpe henne og alle andre som lider. Men alle mine brev og samtaler om hvor bra livet kan være, gjorde ikke utslag. Jeg kunne ikke hjelpe henne. Det eneste jeg fikk var bilder. Slik begynte denne fortellingen om Cizzi. Når jeg fotograferer Cizzi, kan jeg se noe som jeg ikke ser i virkeligheten. Ofte snur jeg meg bort og ser ikke i søkeren når jeg tar bildet. De fotoene blir sterkest. Jeg forstår at jeg trenger kameraet for å se henne på ordentlig. Hennes indre. Og sånn er det kanskje ganske ofte.


Fortellingen om Cizzi Cizzi og jeg er 22 år, vi har vært venner i ni av dem. Jeg hadde kjent Cizzi i tre år da hun plutselig begynte å skjære seg i armene. Hun ble lagt inn på barnepsykiatrisk. Nå i dag, seks år senere, er hun fortsatt syk. Hun er som en hvilken som helst jente. Bortsett fra at hun lider av angst og er ekstremt selvskadende. Akkurat nå bor Cizzi i sin egen leilighet med to assistenter som er sammen med henne – døgnet rundt. Hun forsøker så godt hun kan å leve et vanlig liv. Fagbladet 3/2012 < 45


– Nå først innser jeg hvor utestengt jeg er fra min familie. De har gått videre. Mens jeg har vært innelåst, har de skaffet seg et liv uten meg. For jeg var aldri der.

46 < Fagbladet 3/2012


Fotoreportasjen

– Jeg er matet gjennom sonde i fem år, og anoreksien er blitt sterkere. Flere selvmordsforsøk. Selvskadingen har forsterket seg. Jeg skjærer dypt. Jeg har måttet sy sammen senen i den ene hånden.

– Jeg ble innlagt fordi jeg veide for lite. Det var det eneste de kunne bevise. Men at jeg ville dø, kunne ingen se eller forstå.


Fotoreportasjen

– Det fins mennesker som er beredt til å kjempe med meg gjennom dette her. Jeg vet at noen elsker meg, på ulike måter, men det er ikke lenger nok.

48 < Fagbladet 3/2012


– Jeg ønsker at noen kunne klemme meg og si at alt kommer til å bli bra. At jeg kommer til å greie å leve slik en 22-åring skal gjøre.

Fagbladet 3/2012 < 49


Illustrasjonsfoto: Scanpix

«Å gjenoppbygge samfunnet etter mer enn 30 års krig, er ikke en jobb som kan gjøres i løpet av ett eller to år.» Jordmor FEROZA MUSHTARI

JORDMOR: – I Afghanistan er normal fødselsvekt 2,5–3 kilo. Så store nyfødte som dette ser jeg sjelden, sier jordmor Feroza Mushtari om Gustav Vigelands skulptur «Fosteret» på Barneplassen i Vigelandsparken.


Modig jordmor – Å, der er det mange babyer! utbryter Feroza Mushtari på engelsk, med et stort smil. Den lille, vevre kvinnen peker på og beundrer de mange bronsestatuene i Vigelandsparken i Oslo. Tekst: SIDSEL VALUM Foto: ERIK M. SUNDT

F

eroza Mushtari (26) er en modig kvinne som har trosset mange farer for å utdanne seg og jobbe som jordmor i Afghanistan. Tidligere ledet hun jordmororganisasjonen AMA – Afghan Midwives Association. Mangel på jordmødre Gustav Vigelands visjon om livets begynnelse vekker spontan begeistring hos jordmoren, som er pbesøker Norge etter invitasjon fra Den norske Afghanistankomiteen, Den norske jordmorforening og Fokus – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål. Hun har vært sentral i arbeidet med å bygge opp organisasjonen for jordmødre i hjemlandet og å utdanne flere jordmødre, som det er stor mangel på i det krigsherjede landet. – Å gjenoppbygge samfunnet etter mer enn 30 års krig, er ikke en jobb som kan gjøres i løpet av ett eller to år. Det er et langsiktig prosjekt. De største utfordringene er å redusere mødre- og barnedødeligheten. Vi trenger flere jordmødre og andre helsepersoner i førstelinjetjenesten, sier Mushtari. Verdens farligste land Mens vi rusler gjennom en av Oslos største turistattraksjoner, forteller hun om seg selv og sitt arbeid som jordmor og leder for AMA. Altfor få som fødes i Afghanistan får muligheten til å oppleve syklusen av fødsel, å bli voksen, få egne barn og å eldes og dø i høy alder. Ifølge en

Unicef-rapport fra 2009 er Afghanistan det farligste landet å bli født i, spesielt for jenter. Feroza Mushtari vokste opp under taliban-styret. Hun bestemte seg tidlig i tenårene for å bli jordmor. En gang kledde hun seg ut som gutt for å følge en nabokvinne som trengte hjelp på sykehus på grunn av en vanskelig fødsel. Taliban-styret tillot ikke kvinner å oppsøke sykehus uten å være i følge med en mann. Med farens store hatt trukket over hodet og et sjal rundt skuldrene, greide hun å passere militære sjekkpunkter i drosje uten å bli avslørt. Hennes innsats resulterte i at nabokvinnen fikk nødvendig hjelp til fødselen. Det var da Feroza Mushtari bestemte seg for å bli jordmor. Hun greide det – takket være en far som støttet henne. Jordmorsatsing I 2002 begynte Feroza Mushtari på jordmorutdanningen ved Malalai-sykehuset i Kabul, i det første utdanningsprogrammet for jordmødre etter Talibans fall. Hun forteller at hun siden da har tatt imot rundt 500 barn. Hun har jobbet i 17 av de 34 provinsene i Afghanistan. For regjeringen i Afghanistan er det et mål å utdanne flere jordmødre, og å redusere barne- og mødredødeligheten. Jordmororganisasjonen AMA er en viktig brikke i dette arbeidet. Organisasjonen ble stiftet i 2005, og organiserer 1600 jordmødre i 27 av de 34 provinsene. Ifølge den afghanske regjeringen er både mødreFagbladet 3/2012 < 51

<


Kilder: Wikipedia, WHO og Den norske Afghanistankomiteen. Kazakstan

AFGHANISTAN

Uzbekistan Kirgisistan Turkmenistan

Tadsjikistan

AFGHANISTAN IRAN

PAKISTAN SAUDI ARABIA

OMAN

INDIA

• Cirka 29 millioner innbyggere. • Analfabetisme på cirka 70 prosent. • Færre enn hver femte fødsel gjennomføres med kyndig hjelp. • Per 100.000 fødsler dør 1800 kvinner i barsel (WHO, 2008). • 80 prosent av kvinner som dør i barsel kunne vært reddet med kvalifisert hjelp. • Spedbarnsdødeligheten i Afghanistan er

en av de høyeste i verden med cirka 257 døde pr. 1000 levendefødte. • Halvparten av alle barn under fem år lider av mangelsykdommer. • Hvert femte barn dør før de fyller fem år. • FNs tusenårsmål nummer fire har som mål å redusere spedbarnsdødeligheten og barnedødeligheten for barn under fem år med to tredeler fra 1990 til 2015.

T

og barnedødeligheten synkende, men sikre tall og statistikker mangler. – Også Taliban får barn – Hva er de største problemene du har opplevd i arbeidet ditt? – Den manglende sikkerheten er det verste. Mange ganger er det vanskelig å komme fram til sykehus, og kvinner dør i mange tilfeller på veien dit for å føde. Mangel på grunnleggende kunnskap om helse er også et stort problem. Mange kommer altfor sent til lege med helseproblemer som kunne vært behandlet på et tidlig stadium i svangerskapet. Utdanning, og særlig utdanning av jenter, er noe av det vi har størst behov for i dag. – Er Taliban en trussel for jordmødres arbeid? – Jordmødre møtes med stor respekt, og vi har stor støtte i Afghanistan for våre internasjonale prosjekter. Også Taliban trenger jordmødre. Også de får barn, sier Feroza Mushtari og ler. Lav fødselsvekt – Denne er fullbåren, konstaterer jordmoren når vi kommer til den runde Barneplassen nedenfor broen, med skulpturen «Fosteret» i naturlig størrelse på en sokkel i midten. Skulpturen representerer begynnelsen på den historien Vigeland med sin skulpturpark forteller om livets syklus, ifølge informasjonen fra Vigelandsmuseet. – Barna som fødes i Afghanistan er sjelden så store. I Afghanistan er normal fødselsvekt 2,5– 3 kilo, sier Mushtari tankefullt, mens hendene rører ved ansiktet til bronsefiguren. Livet hennes er fullt av barn, både på jobb og privat i samvær med familien, forteller hun. – Jeg elsker babyer! Da jeg studerte for å bli jordmor, ble jeg irettesatt av min overordnede som fant meg i spedbarnsavdelingen på slutten av dagen og ikke på kirurgen hvor hun hadde bedt meg være. Jeg måtte bare innom og hilse på de nyfødte hver dag, smiler Feroza Mushtari. 52 < Fagbladet 3/2012

A

RESPEKT: Afghanske jordmødre er høyt respektert, også av Taliban.


Debatt MIDTĂ&#x2DC;STEN

Flere hakk i plata? Ă&#x2DC;yvind Svarstad, du gĂĽr kritisk og uforstĂĽelig ut i ditt innlegg mot noe du kaller ÂŤIsraellobbyen i FagbladetÂť. Mener du virkelig at enkeltmedlemmer i Fagforbundet, som ikke har den ÂŤpolitisk korrekteÂť meningen om Midtøsten og som har en annen mening enn forbundsledelsen, ikke bør fĂĽ si imot? NĂĽr noe som sies eller skrives, er direkte usant, sĂĽ mĂĽ det vĂŚre min og andres demokratiske rett ĂĽ korrigere, uten ĂĽ bli oppfattet som noe lobby. Jeg ble mer enn overrasket over det du sĂĽ pĂĽ din angivelige tur til Israel i november 2011. Enten har du ikke vĂŚrt der, eller sĂĽ har du hatt en guide med svĂŚrt livlig fantasi. Du skriver: ÂŤBare palestinerne har vanntanker pĂĽ takene, sĂĽ det er lett og ser hvor de bor. Herrefolket morer seg med ĂĽ skyte hull i disse.Âť Alle hus i Israel har vanntanker ute, som oftest pĂĽ taket. Jeg er i Israel treâ&#x20AC;&#x201C;fire ganger i ĂĽret fordi jeg er med i ulike prosjekter. Min egen leilighet i Israel har ogsĂĽ tank pĂĽ utsiden. I Hebron bor det jøder, men ikke pĂĽ toppen av arabiske hus. De bor i et avgrenset omrĂĽde med gjerde fordi palestinske ungdommer kastet stein og flasker inn i bosetningen. Flyktningleirer er det dessverre fortsatt, men bare pĂĽ de omrĂĽdene som den palestinske selvstyremyndigheten har kontroll over. Israel har flere steder bygget nye boliger i umiddelbar nĂŚrhet for ĂĽ fĂĽ de som bor i leirene til ĂĽ flytte inn i bedre boliger. Fram til i dag har selvstyremyndighetene nektet dette, bl.a. fordi de gjennom FN fĂĽr tilsendt flere millioner ĂĽrlig for ĂĽ opprettholde disse. I tillegg brukes leirene som propagandatiltak for ĂĽ sverte Israel.

Vann i Israel er det knapphet pü. Men det fordeles likt pü alle, sü du har ingen dekning for din püstand om at palestinaaraberne kun für 20 prosent av vannressursene. Da jeg var i Israel i november, feiret alle muslimer Id. Mange hundre muslimske familier kom da til Israels ferieby, Eilat. Det var püfallende hvor naturlig alt var mellom jøder og muslimer, harmonisk og fredelig. En slik opplevelse stür i grell kontrast til medias framstilling, samt de mange enkeltpersoner som ønsker ü framstille jøder sü negativt som mulig. En trist og farlig utvikling, sÌrlig for de fü jøder som fortsatt bor her i Norge. Derfor var det utrolig godt ü høre statsministeren komme med sin uforbeholdne unnskyldning overfor jødene pü grunn av Norges medvirkning til jødedeportering til utrydningsleirene under andre verdenskrig. Svein Lochner, tillitsvalgt i NKF/FF i mer enn 40 ür

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer â&#x20AC;&#x201C; maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til ĂĽ kutte i manuskriptene. Navn og adresse mĂĽ oppgis, ogsĂĽ nĂĽr navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Har ikke Svein Lochner vÌrt pü den okkuperte Vestbredden? Forsøk ü ta kontakt med lokalbefolkningen, gjerne uten innblanding fra okkupasjonsmyndighetene Jeg syns det er ille ü mütte püpeke at du skriver mot bedre vitende: I Hebron bor det jøder, men ikke pü toppen av palestinske hus. Dette er ny tale. Jeg sitter med en VG-artikkel fra 2007 foran meg: Statsrüd og turist. Her retter journalist Harald Berg SÌvereide kritikk mot

davÌrende forsvarsminister Strøm-Erichsen fordi hun under et besøk i Israel, ikke fant tid til ü ta den korte kjøreturen til Hebron. Det hun ville fütt se der var: Hver dag kaster israelske bosettere ekskrementer, skitne bleier og annet søppel i hodet pü sine palestinske naboer i Hebrons gamleby. Et par hundre jødiske bosettere har i en ürrekke boret seg fast inne blant den palestinske befolkningen og ser helst at 120.000 palestinere forsvinner fra jordens overflate.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

MIDTĂ&#x2DC;STEN

Flere mark i stridens eple? Jeg kan ikke se at jeg i mitt innlegg: Flere hakk i plata (Fagbladet nr. 1/2012) navngir Svein Lochner noen steder, men det er tydelig at han kjenner seg truffet nür jeg skriver om Israellobbyen. Sü truffet at han insinuerer at jeg kanskje ikke har vÌrt i omrüdet. VÌr trygg, det har jeg, bortsett fra at jeg under nesten hele oppholdet befant meg pü det omrüdet som til nü er anerkjent de jure av 126 land under navnet Palestina. I de omrüdene vi besøkte og reiste i, kunne vi tydelig se at palestinerne hadde vanntanker pü sine tak, bosetterne ikke.

( * !$ 1 avgang for $ +

Sommer i Himalaya

 ,&##$ '* +) 1+ !+&* #1# ,$ +,) 1' 1%"* ++!* #1 "$ $1!1  ')  &!1 &#$ 1* +') .'( ( '$ 1!1 $! 01%1& ') * #1) !* $ ) 1 1 )





 -) !* 1  11 1#)  1

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

Informasjon og bestilling: info@albatros-travel.no $ 1 1 1 1/1(($.* 1&&'&* # '1-1* +!$$!& 1 

Fagbladet 3/2012 < 53

<


I hvert fall fra Hebron. Så langt har de jødiske ekstremistene lykkes å gjøre livet surt for sine palestinske naboer, med passiv bistand fra israelske soldater. Mange orker ikke mer og flytter. Eldre palestinske kvinner får stadig slengt «hore» etter seg av små israelske barn og deres mødre. Det er sterk kost når lederen for Israels minnesmerke over Holocaust, Yad Vasheim, uttaler at det palestinerne opplever nå minner ham om den behandlingen jødene i Europa ble utsatt for forut for annen verdenskrig.» Et spørsmål til Lochner: Hvordan kan du ha unngått å se dette? Du skriver også: «Vann i Israel er det knapphet på. Men de fordeles likt på alle som bor i Israel. Så du har ingen dekning for din påstand om at palestina-araberne får kun 20 prosent av vannressursene.» Nå er jeg ikke alene om denne påstanden. Etter som tida går, er det gått opp for flere med meg at Oslo-avtalen på 1990-tallet er et eksempel på medienes feilrapportering bak Israels og USAs maktbruk i Palestina. «Fredsprosessen» handlet aldri om å skape fred, men først og fremst om å gi Israel sterkere kontroll over de okkuperte områdene med verdenssamfunnets anerkjennelse. Som den finske tegneren og forfatteren Henrik Tikkanen sa det allerede på 1980-tallet: «Det finnes en grense for alt, unntatt for Israel.» I 1995 forsikret en av «fredsarkitektene», Shimon Peres, det israelske folket: «Avtalen gjør at det fortsatt vil være på israelske hender. 73 prosent av landet i (de okkuperte) områdene, 97 prosent av sikkerheten og 80 prosent av vannet.» (Jerusalem Post, 26. august 1995.) 54 < Fagbladet 3/2012

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Debatt

GATEBILDE: Gittertakene beskytter palestinerne mot søppel og murstein som israelere kaster fra boligene de har bygget oppå de palestinske.

Svein Lochner påstår at Israel har bygget nye boliger til flyktninger, men at selvstyremyndighetene nekter dem å flytte til. Her var det mye rart. Det er ikke selvstyremyndighetene som driver leirene. Det gjør Unwra, som mottar penger fra giverland gjennom FN. At Israel flere steder har bygget nye boliger til folk i flyktningleirene var i hvert fall nytt for min kontaktperson i Norsk Folkehjelp og andre jeg har kontaktet for en eventuell verifisering. Kan Svein Lochner dokumentere denne påstanden, eller er det nok en historie hentet ut fra løgnens blå eventyrskog? Øivind Svarstad, pensjonisttillitsvalgt, og fagorganisert siden1966

VIKARBYRÅDIREKTIVET

Ap og vikarbyrådirektivet Fagbladet skriver skjellsettende i nr. 2/2012: «Et enstemmig LO-sekretariat ber regjeringen om å legge ned veto mot EUs vikarbyrådirektiv.»

Imidlertid er det pr. 2. mars bare SV og Sp i regjeringa som støtter LO i denne særs viktige saken. Ap står på de blå liberalisters side. Nok en gang. For i de seinere åra har Jens Stoltenberg kjørt til høyre i mye av regjeringas politikk. De selvstendige helseforetakene var det også Jens som stod bak i 2001. Og det til klare innsigelser fra fagbevegelsen som kunne dokumentere at liknende systemer allerede var prøvd i utlandet med heller nedslående resultat. Men ville statsministeren høre? Og i dag er det en hard hånd som styrer i dette blåliberalistiske systemet. Ledere og styremedlemmer, mange plukket fra «næringslivskameratene», hever imidlertid årslønn og styrehonorarer på mellom en og to millioner kroner. Distriktene marginaliseres stadig mer i dette grelle pengesystemet. Bl.a. må fødende kvinner i stor grad påregne opptil tre–seks timers reise. Det er med andre ord også et kvinnefiendtlig system. Eksemplene på uklok politikk er mange, ikke minst den plutselige pålagte avgifta for biodiesel for to år siden. Det spente beina under ny biodieselsatsing for den snart nedlagte papirprodusenten Follum på Hønefoss. Den ukloke avgifta nedla også en splitter ny biodieselfabrikk i Fredrikstad, seks måneder etter at miljøvernminister Erik Solheim åpnet fabrikken med flagg og hornorkester. Men da var det valgkamp… Så mitt retoriske spørsmål blir: Hvor lenge kan LO sitte og se på at vår egen trygghet og framtid blir håndtert med en tildels uklok og høyredreid politikk fra statsministeren? For det er ikke fagbevegelsen og en rekke distriktspartilag i Ap Jens Stoltenberg forsvarer,

men EUs blåmann-politikk som vil gjøre arbeidere og funksjonærer enda mer usynlige, og lemfeldig behandlet. Ja, kort sagt vingeklippe LO. Er det slik vi vil ha det? Og når fagbevegelsen ikke viser hardere muskler enn sterkt neddempede protester når Jens’ parti styrer, hva har vi da i vente fra en eventuell borgelig regjering i framtida? Sindre Nørgaard, plasstillitsvalgt i Utdanningsetatens fagforening, avd. 072

KIRKEREFORM

Kirken – allemannseie også i framtida? Kundegaranti er noe næringslivet opererer med. Vi skal vite at vi har fått den varen vi har bestilt. Også i kirken opplever vi av og til at «kunden» mener de har krav på garanti. Stadig flere opplever kirken som en bedrift som har noe å selge. Derfor er det viktig å markedsføre seg som en «serviceminded» bedrift som strekker seg langt for å tilfredsstille brukerne, eller skal vi kalle dem kunder? Den religiøse tilhørigheten og aktiviteten er mer «seiglivet» enn det statistikken over antall kirkebesøkende viser. For kirken er noe langt mer enn halvtomme bygg søndag formiddag. Særlig er barne- og ungdomsarbeidet bra i mange menigheter. Og det er jo kirkens framtid. Religionen vil fortsatt blomstre i Norge, men det er en tro uten tilhørighet. Den er som mange andre livsområder blitt privatisert og leves ikke ut i et fellesskap. For våre forfedre var nettopp det å komme sammen viktig. Det er det ikke for oss. Mange nordmenn tenker ikke så mye på tro og den rette lære til daglig, men ønsker å opprett-


Illustrasjonsfoto: Titti Brun

holde sitt medlemskap i Den norske kirke. Nür noen spør om hvorfor han ikke melder seg ut av Den norske kirke, vet han ikke helt hva han skal svare. Pü mange müter kan kirken sammenliknes med en brannstasjon. Vi vet at den er der. Og den rykker ut nür det er nødvendig, som den gjorde 22. juli. Det gir oss en viss trygghet at den er der nür vi trenger den. Den tar min sorg, min religiøsitet og mine lengsler pü alvor. Norske borgere er pü mange müter myndiggjorte mennesker som ikke finner seg i hva som helst. Men de er tradisjonsbundet og vil ogsü trenge en forankring i framtida. All uroen i det offentlige rom gjør noe med oss. Vi blir usikre og søker etter et fast holdepunkt, en forankring. Kirken kan ogsü i framtida vÌre et fast holdepunkt!

GRUNNLOVSENDRING: Kirkens bünd skal gradvis løsrives fra staten, og debattanten er opptatt av at kirken fortsatt mü strekke seg langt for ü vÌre üpen for folk flest.

Kirken mĂĽ aldri glemme menneskene den er satt til ĂĽ tjene. Den skal strekke seg langt, men det er visse grenser. Jeg har for eksempel en gang blitt spurt om ĂĽ foreta en vielse i et soverom sĂĽ brudeparet kunne kaste seg i senga etter ĂĽ ha svart ja. Selvsagt skal kirken vĂŚre nĂŚr

sine medlemmer og yte service! Jeg tror kirken har noe ü lÌre av nÌringslivet, i hvert fall den delen som fremdeles er serviceinnstilt og setter brukeren i sentrum. Men helt markedstilpasset kan kirken aldri bli. Da opphører den ü vÌre kirke! Men kanskje skulle ogsü kirken utarbeide en type

serviceerklÌring med kundegaranti, selv om vi sikkert bør kalle det noe annet. For den norske borger er kvalitetsbevisst og vet hva han vil ha. Men det er ikke sikkert han vil fü det han ønsker fra kirken i framtida. Etter grunnlovsendringen pü forsommeren løses kirkens bünd gradvis fra staten. Det langsiktige mül for Den norske kirke er ü bli en fri folkekirke. Det er viktig at alle medlemmer, ogsü de passive, mü sikres sine rettigheter. Rettigheter har blitt en vanlig müte ü sikre kvaliteten pü offentlige tjenester, som f.eks. pasientrettighetsloven. Staten har hittil gjennom kirkeordningen bidratt til at de kirkelige tjenester er allemannseie. Slik er det ikke sikkert det vil bli i framtida. Knut Sand Bakken, seniorprest og medlem teoLOgene

  

             

      

   



Turen inneholder sol, kulturr,, historie, spa, thermal og matopplevelser DAG 1: Flyreise Norge â&#x20AC;&#x201C; Antalya. Transport til hotellet i Side.

Vi flyr fra To Torp rp!

DAG 2: Informasjonsmøte. Etterpü tar vi en orienteringstur for ü bli litt kjent med omgivelsene i Side/Manavgat. Vi tilbyr spabehandling ng.

DAG 3: Avreise til Pamukkale som er kjent for sine hvitkalkede terrasser med helsebringende thermalvann. Her besøker vi den antikke byen Hierapolis som har det største gravstedet i Anatolia, og det vil bli mulighet foret bad i Kleopatras basseng med thermalvann. Overnatting i Pamukkale der hotellet har thermalbasseng. DAG 4: Vi drar pü heldagsutflukt til Efesus, som var den viktigste havnebyen i Lille-Asia under romertiden. Her für du se det store Celsiusbiblioteket og andre spennende byggverk, gater og torg, som alle er nÌrmere to tusen ür gamle. Flere kjente skikkelser fra Bibelen skal ha hatt tilhold her, som Paulus, evangelisten Johannes og jomfru Maria.

Prisfest P risfest vüren v üren 2012 FFørpris ørpris kkr.r. 5160,-

NĂ&#x2026; KUN

2222,-

DAG 5: Vi setter kursen mot Antalya. Pü veien besøker vi en teppelandsby der det blir mulighet for ü fü et godt tilbud pü ull, bomull og silketepper. Vi nyter utsikten til Taurusfjellene og den storslütte naturen. DAG 6: I dag besøker vi de godt bevarte ruinene av den antikke byen Perge, som ogsü er besøkt av St Paulus i bibelsk historie. Vi vil i dag besøke et eller flere steder hvor man kan kjøpe rimelige gull- og skinnvarer. Det er ogsü her mulighet for ü reparere eller rense eget gull. Vi nyter lunsjpausen med utsikt over de berømte Karpuzkaldiranfossene. Det blir overnatting i Belek-regionen pü 5 stjerners all inclusive hotell. DAG 7: Dagen er til egen disposisjon. Benytt sjansen til ü nyte hotellets fasiliteter og den gode maten og drikkene, alt inkludert. Det blir mulighet for ekstra utflukt eller spa for de som ønsker det. DAG 8: Transport til flyplassen, hjemreise til Norge.

  

         

      www.hittravel.no â&#x2013;  tlf: 48 19 22 22 â&#x2013;  post@hittravel.no Fagbladet 3/2012 < 55


Gjesteskribent

Det USA-finansierte barneprogrammet Shara’a Simsim, den palestinske versjonen av Sesam stasjon, ble et av de første ofrene for budsjettkuttene fra den amerikanske kongressen i 2012.

Stopper finansiering av palestinsk barneprogram Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Hannah Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

56 < Fagbladet 3/2012

Barneprogrammet er ett av flere utdannings- og underholdningstilbud til palestinske barn som i de siste årene har fått støtte gjennom

det amerikanske bistandsdirektoratet USAID. Mange palestinere ser bortfallet av finansieringen som en straff for Palestinas forsøk på å bli anerkjent som stat av FN i 2011. Budsjettkuttene får også negative følger for barnas generelle utdanningstilbud, og for helsevesen, renovasjon og flere offentlige tjenester på Vestbredden og i Gaza. Kareem og Haneen, akkurat som Bernt og Erling i Sesam stasjon, er to fargerike dukker som leverer et budskap til palestinske barn om toleranse, nestekjærlighet, godt naboskap og rettferdighet. Serien har blitt en kilde til håp for familier i en barsk hverdag med vold, hat og sult. Det er derfor trist at programmet nå er blitt ofret i den voksende krisa mellom Washington og Ramallah. Shara’a Simsims prosjektleder, Layla Sayegh, sier at det er de palestinske barna og familiene deres som påvirkes mest av dette. Men det går også ut over skuespillerne, manusforfatterne og produsentene av denne palestinske versjonen av Sesam Stasjon, som har mistet jobben sin. Til tross for

at Shara’a Simsim er del av det globale franchiset, sier prosjektlederen at de ikke er i stand til å produsere flere episoder på grunn de høye produksjonskostnadene. Shara’a Simsim ble første gang vist i 1996. Programmet har tatt flere lengre pauser for å skaffe penger. Fra 2008 har USAID dekket så å si alle produksjonskostnadene. Én enkelt votering i den amerikanske kongressen stoppet støtten som var ment å vare ut 2014. I dag står det en gang så travle studioet for Shara’a Simsim i Ramallah tomt. Skuespillerne og filmteamet mener de blir straffet av politiske årsaker. Den palestinske arbeidsministeren Ahmed Al

gressen. Trusselen om dette kom før palestinernes forsøk på å bli anerkjent som stat i september 2011. Det var imidlertid ikke før Unesco, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, valgte å inkludere Palestina med fullt medlemskap, at den amerikanske kongressen og regjeringen straffet både Unesco og det palestinske folket. En talskvinne for USAs utenriksdepartement sa etter voteringen 31. oktober at en utbetaling på omtrent 60 millioner amerikanske dollar ikke ville bli sendt til Palestina. Sytti år gamle Safia Abdelrahman Abu Fsefes er redd hun blir rammet. Hun er blant de titusener i Gaza

«Sesam stasjon har blitt en kilde til håp for familier i en barsk hverdag med vold, hat og sult.» Majdalwi i Ramallah støtter vurderingen deres, og hevder at bortfallet av økonomisk støtte til barneprogrammet er en politisk beslutning – i Israels favør. En rekke viktige offentlige tjenester beregnet på å hjelpe eller utdanne folk, er blitt rammet av vedtaket i den amerikanske kon-

som ikke er flyktninger, og som derfor ikke er berettiget til flyktningprogrammer sponset av FN. Med den fortsatte beleiringen og blokaden av Gaza, er hennes familie avhengig av en månedlig matrasjon som administreres gjennom de palestinske myndighetene. Fire sekker mel, noen kilo melke-


Foto: Mohammed Omer

pulver, ris, noen liter olje og litt linser hvert kvartal er det som holder Safia og storfamilien hennes i live. Nå er hun redd for at dette vil stoppe. Familien må også skaffe penger til å betale leie for huset de har bodd i siden familiens bopel ble ødelagt under Israels «Operation Rainbow»-angrep på Rafah i mai 2004. Safia har tolv barnebarn som går på skole i Rafah, den største byen på den sørlige delen av Gazastripen. I tillegg til at budsjettkuttene i den amerikanske kongressen får negative følger for

utdanningssystemet, går det også ut over helsevesenet. Når Safia eller andre i familien er syke, er sykehuset drevet av myndighetene det første hun henvender seg til. Dersom det blir borte, er det en katastrofe for alle i området. Den norske legen Mads Gilbert beskriver den amerikanske kampanjen med påtvungen innsparing som en straff som minner om en slags «kroppslig avstraffelse» mot palestinerne for å ha gått til FN for å søke anerkjennelse som egen stat. Nesten halve befolkningen i Israel og på de okkuperte områdene

er palestinere. USA gir rundt 500 millioner amerikanske dollar i året direkte til de palestinske myndighetene. Staten Israel, en av de 25 rikeste nasjonene i verden, mottar den største enkeltbevilgningen av amerikansk utviklingshjelp, rundt tre milliarder amerikanske dollar årlig. I sitt knøttlille, dårlig utstyrte kjøkken koker Safia litt bønner, noen squash, gulrøtter og poteter – hun vet godt at hun og barna ikke har råd til kjøtt. Og rundt henne fortsetter budsjettkuttene.

Fagbladet 3/2012 < 57


Oss Vital 100-årsjubilant Tirsdag 1. november fylte Ingeniørvesenet arbeiderforening i Trondheim 100 år. Da ble det servert kake på alle medlemmenes spiserom, (54 stk), og det var medlemsmøte i pensjonistklubben. Fredag 11. november ble 100-årsjubileet feiret med middag og fest der totalt 180 deltok. En historisk utstilling med blant annet protokoller, gamle redskaper, faner og bilder møtte gjestene ved inngangen. Historieforfatter Anders Kirkhusmo har skrevet fagforeningens jubileumsbok «Hundre år for fellesskapet». Han var en av flere gjester Tekst: Jubileumskomiteen som hilste jubilanten.

Oppmuntring på Ringerike Som tillitsvalgt for assistenter og fagarbeidere i Dalsbråten barnehage ønsket jeg å gi våre medlemmer en liten oppmuntring etter en tøff høst. Jeg søkte Fagforbundet Ringerike om penger til å kunne gi en rose til hvert medlem. Gleden var stor da jeg i sammen med

opplæringsansvarlig i Fagforbundet Ringerike, Magnus Langstrand, kunne dele ut en bukett roser til hver, og en marsipankake de kunne kose seg med i pausa. Jeg vil rette en stor takk til Fagforbundet Ringerike som gjorde Tekst: Lillian Simensen dette mulig.

Markering i Gloppen

Fra venstre: Nestleder Ragnhild Jordheim, jubilantene Ole Ødegård, Tormod Røren, Bjørg Røren, Bjørg Bråthen og Reidun Thorsnes og leder Jorunn Ulviksbakken

Jubilanter i Hemsedal Fagforbundet Hemsedal avd. 593 hedret sine 25- og 40-årsjubilanter i forbindelse med årsmøtet i januar. De jubilantene som ikke var til stede – Arne Dekko,

Gudrun Larsen, Elisabeth Gyllensten, Mary Jordheim, Gudvei Halbjørhus og Margit Anderdal – har fått blomster og diplom levert hjem av leder.

Fagforbundet Eide 40 år Fagforbundet avd. 529 Eide feiret sitt eget 40-årsjubileum i forbindelse med årsmøtet i januar. Festmiddag, kaffe og kaker sto på programmet, og trofaste medlemmer ble hedret. Fire medlemmer fikk overrakt 40årsnål, og sju fikk 25-årsnål. I tillegg fikk 24 medlemmer en håndmalt blomstervase for lang og tro tjeneste. Tekst: Carita Naas Langnes

58 < Fagbladet 3/2012

Tekst: Emma Jansson

Helga Osa (i midten) har vært medlem i forbundet i 25 år, og på årsmøtet til Fagforbundet Gloppen avd. 297 fikk hun blomster, nål og diplom av leder i Fagforbundet Sogn og Fjordane, Solveig Norevik (t.v.) og leder i Fagforbundet Gloppen, Bjørg Skarstad.

Vi har ytterligere åtte jubilanter i år, men de hadde ikke anledning til å møte. Tekst: Bjørg Skarstad


Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Renholderne feiret seg selv Mandag 5. desember var renholdernes dag, og Fagforbundet Fredrikstad inviterte til markering på Lisleby samfunnshus. Rundt 80 stykker meldte seg på arrangementet. Kommunen var med på laget, og ga oss fri fra kl. 11. Lena Myrberg fra HMS-avdelingen fortalte oss om viktigheten av fysisk aktivitet. Deretter ble vi med på minitrimmen. Vi svingte på armer og bein, hoppet og spratt mellom bord og stoler. Her fikk vi varme i kroppen og myket opp lattermusklene.

Neste ut var Rune Smittil, representant fra vår leverandør av kjemi- og renholdsutstyr. Han fortalte om renholdets historie, helt fra Sunnhedsloven og fram mot framtidas renhold med nanoteknologi. Hovedtillitsvalgte Lisbeth Kristiansen og Sigmund Karlsen gratulerte oss med dagen, og ønsket oss lykke til videre i jobben vår som renholdere. Så var det gaver til alle: kaffekrus med Fagforbundets logo. Etter pause fikk vi en guidet tur i Tanzania med Ann Helen

80 renholdere får løst opp musklene i minitrimmen.

Porsmyr. Hun fortalte og viste bilder fra et besøk i regi av Fagforbundet. Bildene fra en fødeavdeling viste nyfødte med luene vi har strikket og sendt av gårde.

25- og 40-årsjubilanter i Tromsø

40-årsjubilanter: Fra venstre Jonny Lekang, Harold Johnsen, Jan Konrad Wiesener, Roald Karlsen, Brith Forsa og Hanna Bjørvik.

Fagforbundet Tromsø kommune avd. 177 samlet fagforeningens jubilanter til ei markering før jul. Fagforeningslederen framholdt i sin hilsen at det er summen av medlemmene som gir fagbevegelsen styrke, og han takket jubilantene for trofast medlemskap gjennom mange år. Etter utdeling av diplom og jubileumsmerker, allsang og sosialt samvær, ble det hele avrundet med en fantastisk julebuffé. Alt i alt en fortjent heder til veteraner i fagforeninga! Tekst og bilder: Bjørn Willumsen

Luene hindrer at barna får store væsketap etter fødselen. Alle ble oppfordret til å strikke flere luer, og strikkeoppskrifter ble delt ut. Tekst: Kristin Gjerløw

Hedret totninger Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte i januar. I tillegg til vanlige årsmøtesaker, hedret vi trofaste medlemmer med henholdsvis 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. n kke ettersba orten P Tekst: M

40-årsjubilaner: merkeutdeler Morten Pettersbakken (t.v.), Reidun Grøtberg, Svanhild Lien, Svein Bakken, Inger Engejordet og gjest Bjørg Hageløkken.

Lunsjtreff for jubilantene Fagforbundet Levanger inviterte alle jubileumsmedlemmene til lunsj. Vi hadde i år 33 med 25 års medlemskap og 16 som har vært 40-år i LO. Arrangement på dagtid har helt klart resultert i at flere kommer for å motta utmerkelsen. Ikke alle sammen kom i år heller, men

totalt var det nesten 50 oppmøtte på arrangementet som ble holdt i forbindelse med et møte i pensjonistgruppa! Tekst: Vegard Granaune

25-årsjubilanter: merkeutdeler og leder for Fagforbundet Vestre Toten, Morten Pettersbakken (t.v.), Inger Johanne Aannerud, Per Olav Engen, Bodil Iversen, Gerd Malterud, Haldis Molstad, Hilde Synstelien, Aud Thorsbakken, Aud Torrunn Degvold og gjest Bjørg Hageløkken fra Fagforbundet Oppland. Fagbladet 3/2012 < 59


Kryssord Hermod Rik

Tall fork.

Fortære

© 363

Beholder

Troende

12-2011

Innsjø

Oppkvikke Løvtre

Lengde-

Dum

mål Fusk

Binde

Tøy

Utslett

Flatemål

Artikkel

Lur

Fortrylle Polit. parti Stimulans

Publisitet

Folkevalgt

Bonde redskap

Bukt Anlegg

Viser

Bråk

Drøy

Land

Ape etter Land

Kalle

Gjøre klar

Månefase

Klokke

Legems-

Retning

del Anfall

Norsk by

Utallig

Kjør

Anno Svensk by

Gjennom

Forbryter

Anslå

Dessert

Husgeråd

Hyle Drikk

Myndig

Erkjenne

Slit

Hevde

Forsørge

Far

50

Bekreft

Fluor

-else

Bakken

Tel

Rydde

Jevn Rygg Gutte navn Mynt fork.

Kjøre

VINNERE av kryssord nr. 12

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 60 < Fagbladet 3/2012

ment

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

NAVN

Instru-

Rede

R E T T E R L M A T R E

F E I D E

R I P E

E N S L I E G N N R A T R I

F D E M T E N N G E R M O T G A E N L M E T Ø V E R

S O S I A L I S M E

B U R E L D E M B E L N E R E I S K K N A K I F T Ø N E G I K A L N G S T E N Y N O E D M T T E J E I

E T R E S U R A N T N N E E L D E T M Y A R R K K I S D U K U R

U K A R G O M I Å T I N E E R Y D E R E E N Y E F S N O P R I B S E R E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Lilly Stenberg 4324 Sandnes Wenche Bertheussen 4020 Stavanger Josefine Kvalsund 6098 Nerlandsøy


Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 Ø ILJ

M E RK

E T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Wiggen, «Lenin» og «Trotskij» Selv om funksjonærene ble stående utenfor da kommunearbeiderne stiftet eget forbund, manglet det ikke på framsynte aktivister blant «hvitsnipper» som ønsket å gjøre felles sak med arbeiderne.

P

ionerer blant sporveisbetjeningen i de store byene gikk i spissen for å samle alle offentlig ansatte i én felles fagbevegelse. I en rekke etater, kommunale «vesener», verk og virke, brøt det fram en livlig organisasjonsbygging blant funksjonærer og tjenestemenn tidlig på 1900-tallet. I Kristiania var de fremste entreprenørene Andreas Bøe og Tygo Opsand, som begge hadde bakgrunn som fattigforstandere. Både Opsand og Bøe var politisk aktive i Bestillingsmændenes Socialdemokratiske forening. I ledelsen der satt også Adolf Indrebø, som senere skulle bli Oslos ordfører og finansminister i Nygaardsvolds regjering. I denne sammenheng trekkes de fram fordi de i januar 1917 var med å stifte Kristiania Kommunale Tjenestemænds Landsforbund. Betegnelsen forbund indikerte at de hadde et videre siktemål enn bare en hovedstadsforening. I Trondheim er det framfor noen Johan M. Wiggen som var foregangsmannen. Han var bestyrer ved arbeidskontoret i byen, men også hans vei til funksjonærstatus hadde gått gjennom arbeiderbevegelsen. I Trondheim Arbeiderparti var han veteran og en av lederne, med plass både i bystyre og formannskap. Han var kjent for sine lederegenskaper, og en personlighet som

lønnsmessige akterutseiling fra den framgangsrike kampen Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) førte, som var drivkraften for både trønderne og Kristiania-foreningen. Foruten gründernes politiske overbevisning og engasjement. Året etter sto dannelsen av Kommunale Tjenestemænds Landsforbund for tur, der våpendragerne Bøe og Opsand, tidligere kjent og beryktet som «bestillingsmennenes Lenin og Trotskij», ble de ledende sammen med bl.a. Adolf Indrebø. Da de drev igjennom at det nye forbundet ble innmeldt i PIONER: Johan M. Wiggen var en av de AFL, hadde de imidlertid første som arbeidet for samling av alle gjort opp regning uten vert. kommuneansatte i ett forbund. Dette var ikke grasrota blant funksjonærene moden for! forente kontant stil med en Og opposisjonen som vokste lyrisk åre. Den fikk utløp både i fram førte til splittelse, særlig i kampdikt og prologer ved de Kristiania. store anledninger. Det sies at Tygo Opsand, som stilte seg i bestyrer Wiggen på kort tid forspissen for et konkurrerende vandlet arbeidskontoret i byen forbund utenfor Landsorganisafra landets dårligste til et av de sjonen, ble ekskludert både fra beste! forbundet og Arbeiderpartiet. Som en dyktig general fant For KTL endte det imidlertid han viktige allierte blant de mest godt, da det temmelig ribbede kampvillige i brann- og politifunksjonærforbundet i 1923 korpsene i Trondheim, og i fusjonerte med kommunenovember 1918 ble Trondhjem arbeidernes forbund. Under Kommunale Tjenestemænds navnet Norsk KommuneforForening stiftet. På den tida var bund, skulle de offentlige både politifolk og lærere komtjenestemennene etter hvert munale tjenestemenn. Ellers var vokse til en maktfaktor i LO. det dyrtida og funksjonærenes Arkivfoto

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 3/2012 < 61


Sommerens vakreste eventyr! Vi ønsker deg velkommen til Fagforbundet Ungdoms sommerkonferanse i Stavern 15.–17. juni! Lær om politikk, solidaritet og samhold! I tillegg til faglige verksteder og foredrag blir det stand-up, dj-er og mye annen moro. Meld deg på i dag! Frist: 1. mai. ungdom.fagforbundet.no/stavern

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid 2012/2013 Årlig avkastning av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og fylkeskontor kan søke. Tildeling fra fondet vil som utgangspunkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet. Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.

62 < Fagbladet 3/2012

Det kan gis støtte til: • Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått. • Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap. Søker må fylle ut søknadsskjema. Budsjett vedlegges søknaden. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til: Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16 e-post: ingunn.eriksen@fagforbundet.no Søknadsfrist: 1. mai 2012 Søknaden sendes til: Fagforbundet, v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo


FYLLES UT AV NYE MEDLEMMER

Tlf. mobil eller privat

Prosent

1

Tlf. pr.

Merk at du ikke får vervepremie for å verve elever.

Fagforening

Sted

Tlf. arb.

Postnr.

Adresse

Fornavn

Etternavn

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

Fag/linje

Studiested/lærlingplass

Fagforen.nr.

E-post

Fødsels- og personnr.

Planlagt eksamen/fagprøve (mnd/år)

 Student, kr 250 per halvår, inkludert LOfavør forsikringer  Høgskole  Universitet  Lærling, gratis  Lærling inkludert LOfavør forsikringer, 250 per halvår  Elever under 20 år (gratis) 1  VG1  VG2  VG3  Elever under 20 år, kr 250,- per halvår, inkludert LOfavør forsikringer 1  VG1  VG2  VG3

Stilling

Tlf.nr.

01/11 02/11 03/11 04/11 05/11 06/11

FYLLES UT AV STUDENTER OG LÆRLINGER

Fylke

Yrke

Arbeidssted

Arbeidsgiver

05/11

FYLLES UT AV ALLE YRKESAKTIVE

02/11

Underskrift

04/11

Dato

01/11

 Jeg er innforstått med og gir samtykke til at Fagforbundet unntaksvis kan utlevere mine personopplysninger.

Personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt og i samsvar med Personopplysningsloven. Fagforbundet vil unntaksvis kunne gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelser o.l. der hvor forbundet finner at utleveringen bidrar positivt i arbeidet med å ivareta og styrke medlemmenes interesser. Fagforbundet vil alltid forsikre seg om at personopplysningene kun benyttes til det avtalte formål, og at mottakeren behandler opplysningene i samsvar med bestemmelsene i loven.

Poststed

03/11

E-post

Postnr.

Adresse

Stift her

Medl.nr. F Y L L E S U T A V F A G F O R B U N D E T

INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

Fødsels- og personnummer (11 siffer)

Fornavn

Etternavn

Stift her

VERVEKAMPANJE2012

ved verving av 1 medlem kan du velge mellom disse flotte premiene: Koss øretelefoner Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl Rosendahl Grand Cru vannkaraffel Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Fotos: Kjell Olufsen

Verv en kollega

Det er lett å verve og flotte vervepremier

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

06/11

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 eller e-post: verving@fagforbundet.no

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørnsgate 1 (Aasegården) – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 3/2012

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørnsgate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR.

4

27. MARS

20. APRIL

NR.

5

30. APRIL

18. MAI

29. MAI

15. JUNI

7. AUG

24. AUG

NR. 6/7 NR.

8


6 dagers Danmarksferie tett på København PWFSOBUUJOHFStGSPLPTUCVGGFFS .BUPHESJLLFUJMCBSOB t5SÌEM“TUJOUFSOFUU NUJMCBEFTUSBOEt(SBUJTQBSLFSJOH

KUN

1 999,per pers. i dbl.rom

SPAR 785,-

Fra eksklusive 'JSTU )PUFM .BSJOB i Vedbæk, skuer du utover Øresunds bølger og den lille øya Hven. Måltidene inntas med utsikt over Øresund. 500 meter fra hotellet går toget inn til København, men det venter også opplevelser i nærheten av hotellet: Alle slottene, Louisiana, Danmarks Akvarium og andre perler - som området er så rikt på! Valgfri ankomst 22/6 -12/8 2012. Gode barnerabatter - se www.dtf-travel.no *Inneholder: Barnebuffé eller middag med is og så mye saft de ønsker under middagen. Gjelder for barna, når foreldrene spiser middag i restauranten.

Ma t t i l og d ba r ik rn ke a*

Avbestill helt uten grunn med vår angreforsikring, fra kr. 79,-. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsavgift maks. kr 89,-. Se betingelser på www.dtf-travel.no.

Bestill nå på 800 300 98 eller www.dtf-travel.no Opplys annonsekoden Fagbladet Se hele vårt utvalg på www.dtf-travel.no

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 3/2012 < 65


Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: KJELL INGE SØREIDE

Selv i vinterkulda stiger stemningen når snekker Kjell Nesland drar i gang supporterropene. Det fins ingen sjenanse når det kommer til fotballfryd.

Heia Start Kjell Nesland Alder: 50 år. Jobb: Snekker ved Eiendom og byggservice i Kristiansand kommune. Fritid: Fotballsupporter Start (og Juventus).

66 < Fagbladet 3/2012

Kjell slenger Start-skjerfet over skulderen, capsen er allerede på plass. Han setter i gang med gode, gamle «Alt for laget» og «Heia Start» så naboene til byggeplassen strømmer til vinduene i kvadraturen i Kristiansand sentrum. – Nei, når det kommer til fotball, stiller jeg opp for fotografene. Det er jo bare moro, og god reklame for laget, smiler han. Dette har han gjort før. Da laget rykket med mot Lyn, var han på førstesida av VG. Det tyngste fanbeinet står i Start. Der ble det plantet allerede i barndommen. – Før, da jeg fulgte klubben på kamper utenbys, satt vi to–tre stykker på toget. Nå setter vi opp egne busser, det er klart det blir mer stas. På 1970-tallet var han med på å starte fanklubben. Lagfargene gult og svart, kombinert med noe fryktet og sterkt, pluss den berømte Dyreparken i nærheten – navnet måtte jo bli Tigerberget. I 2005 skiftet fanklubben navn til Menigheten, med et skjevt

blikk til de mange menighetene på Sørlandet – og tross alt; fangjengen er en forsamling. Men etter navneendringen har det gått jevnt nedover. Nå vil klubbstyret børste støv av gamlenavnet og håper supporterne vender tilbake. – Det ene er like greit som det andre, det viktige er å få med flere motgangssupportere, mener Kjell. Det andre fotballbeinet hans står underlig nok i Juventus. Fra Torino i Italia. Men kanskje ikke så overraskende når vi ser Kjells begeistrede armbevegelser som forsterker tilropene som runger utover denne iskalde formiddagen. Det faller tydeligvis helt naturlig. – Jeg bare likte dem. De scoret mål og tetta igjen. De vant. Og fotball handler jo om å vinne, ikke sant? – Hvor ville du gå hvis du skulle bytte lag? Han blir helt stille. Jeg har tydeligvis stilt et ikke-spørsmål. – Det blir som en familie. Og den forlater han ikke, verken den norske eller den italienske.


B-Postabonnement

Foto: Anita Arntzen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 325.000 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

STIKKER MED ET SMIL Astrid Marie Hansen (46) kjenner de fleste som er innom laboratoriet og resepsjonen på Longyearbyen sykehus. I over ti år har hun tatt imot svalbardbefolkningen, de fleste unge og spreke. Turistene som oppsøker henne, har som regel glemt medisinen sin. Astrid Marie er en av 1599 helsesekretærer som er med i Fagforbundet.


Fagbladet 2012 03 - HEL  

Fagbladet 2012 03 - Seksjon helse og sosial

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you