Kronerulling mot datalagringsdirektiv Personvernkjempen Georg Apenes har startet kronerulling for å finansiere rettssak dersom datalagringsdirektivet blir innført i Norge. Tidligere direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, har ikke gitt opp kampen mot datalagringsdirektivet som skal innføres 1. juli neste år.
opposisjonspartiet Høyre for å få flertall for innføringen i Stortinget. Fagforbundet og faggruppe IKT i Seksjon kontor og administrasjon har advart mot at datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov. Fagforbundets ungdom har blant annet engasjert seg i styret i organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet.
Overvåkingsavgift
Digitalt personvern
Direktivet innebærer blant annet at all datatrafikk fra Norges befolkning registreres og lagres i et halvt år. All trafikk som telefon, e-post og hvilke internettsider du besøker blir registrert og lagret. Hvem du ringer til, når du ringer og hvor du ringer fra. Det er teleselskapene som skal betale utgiftene. Det vil si du og jeg gjennom telefonregningen. Det var sterk motstand mot datalagringsdirektivet fra regjeringspartnerne SV og SP. Arbeiderpartiet måtte gå til
Også i flere andre land har datalagringsdirektivet vært prøvd for retten. Både i Tyskland, Tsjekkia og Romania er innføringen kjent ulovlig av domstolene. – Hvis vi ikke vinner i Norge, er det realistisk at vi kan gå videre til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sier Georg Apenes til Aftenposten. Det er foreningen Digitalt personvern som samler inn
penger for å prøve datalagringsdirektivet for retten. Foreningen regner med at de trenger minimum to millioner kroner for å dra saken gjennom rettsapparatet. Tekst: MONICA SCHANCHE
FOR RETT Fagf EN: or enga bundet s j e rt se har data g mo lag t En re ringsdir ektiv ttssa et. k kan om d bely et s Grun trider m se ot n l o men nesk ven og erett konv i ensjo ghetsnen.
Illustrasjonsfotooto: colourbox.com
Grenser for styringsrett Hvor går grensene for arbeidsgivers styringsrett? Det er tema i ei fersk bok fra advokat Mette Borchgrevink.
UTYDELIGE GRENSER: Advokat Mette Borchgrevink har saumfart rettsavgjørelser når det gjelder arbeidsgivers kontrolltiltak mot ansatte.
Grensene for arbeidsgivers styringsrett er et av de mest sentrale problemstillingene i arbeidslivets rettsforhold. Blir arbeidsgivers styringsrett begrenset eller regulert av arbeidstakers og arbeidssøkers rett til personvern? Mette Borchgrevink har gjennomgått norsk rettspraksis på området fra 2000 til 2010. Et tema knytter seg til kravet om at de ansatte skal være informert om kontrolltiltak, og forfatteren har undersøkt hvilke krav domstolen stiller. Dette var særlig aktuelt i en
kjennelse fra Høyesterett i mai 2011. Saken gjaldt arbeidsgivers bruk av opplysninger fra GPS som bevis for å si opp en sjåfør. Forfatteren reiser også spørsmål om jobbsøkere trenger bedre personvern og om psykologiske tester bør reguleres særskilt. Dette arbeidet er skrevet under et forskningsopphold som forfatteren hadde på Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo. Mette Borchgrevink er medlem i Advokatforeningens Lovutvalg for IKT og personvern og arbeider nå som advokat i Kollektivtransportproduksjon AS. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE
Fagbladet 11/2011 < 29