Page 1

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

www.fagbladet.no

Nr. 5 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Utdanning ikke verdsatt Side 14

En smak av det gode arbeidsliv side 30

Storbritannia raserer offentlig sektor Side 46

Forsidefoto: Werner Juvik

Renhold pĂĽ anbud:

Ansatte ble kasteballer Side 8 â&#x20AC;&#x201C;12


Innhold

Foto: Thor Nielsen

30

8 14 16 18 20

20

TEMA: Arbeidsløs etter anbudskarusell Får ikke lønnstillegg for utdanning Fra uro til rytme Barn på flukt forsvinner fra mottak PORTRETTET: Litt av ei kjerring

Foto: Werner Juvik

Kirke, kultur og oppvekst

27–38 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 40 FOTOREPORTASJEN: Livsviktig vann 46 Store kutt i offentlig sektor

FASTE SPALTER 4 4 24 28 36 38 49 52 56 58 61 62 64

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Når mor ruser seg Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer Oss Kryssord Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Glassklar aktivitør EN AV OSS: Barn + bøker = viktig

Tøff kjerring Forfatter Helene Uri får ut både sinne og irritasjon over menns behandling av kvinner i sin nyeste roman. Kjerringene i romanen går på latinkurs, og Helene Uri har selv forfattet læreboka de bruker.

Fikk prøve sekstimersdag

Tryggere jobbhverdag

8

Foto: Werner Juvik

Fossbrenna barnehage i Namsos har testet sekstimersdagen. Thina Osen konstaterer at nærværet økte med nesten 60 prosent i prosjektperioden.

32

Grimstad kommune tar grep for å redusere jobbvold. Godt samarbeid mellom personalavdeling, vernetjeneste og Nav får ned antall skader og sykefravær.

Tiltak for å bekjempe skolebranner

Renholderne betaler prisen

34

16 renholdere hadde fast jobb i Oslo kommune. Så ble jobben deres lagt ut på anbud, og sju av dem ble overført til anbudsvinneren, Østlandske rengjøring. Men i neste anbudsrunde var Østlandske taperen, og renholderne betaler prisen. Nå står fire av dem uten jobb.

36

Når foreldrene ruser seg, blir barna skadelidende. Fokusforfatteren, som jobber i barnehage, skriver om sin egen erfaring med å vokse opp med en dysfunksjonell mor.

2 < Fagbladet 5/2011

ISSN 0809-926X

Barn av rusmisbrukere

Foto: Werner Juvik

Forsikringsselskaper krever at skoler låser fast søpla si, ikke fordi noen stjeler den, men for å hindre skolebranner.

– Tariffen ble ingen fulltreffer

14

Bjørn Tore Skogli fikk 7000 kroner i lønnstillegg under årets mellomoppgjør, men er ikke fornøyd. Vaktmesteren vil ha full uttelling for utdanningen sin, men nå må han vente til neste vår.


Arbeidsplasser på anbud friområder. De får tilbud om nye jobber, men mange av dem får ikke gjøre det de er utdannet til, selv om de har høy spesialkompetanse på sine områder og har jobbet i etaten lenge. Nå skal de omskoleres.

«Heldigvis er det noen som nå begynner å se fordelene ved å ta tilbake tjenestene i offentlig regi.» Det må være lov å spørre om det er så lurt å kaste vrak på den kompetansen kommunens ansatte har. Tror Oslo kommune virkelig at private aktører kan gjøre jobben bedre? Billigere kanskje, hvis vi ikke regner med utgiftene til å administrere konkurranseutsettingen og det vi

taper på lengre sikt dersom selskapenes krav til fortjeneste går foran kvaliteten på arbeidet. Heldigvis er det noen som nå begynner å se fordelene ved å ta tilbake tjenestene i offentlig regi. Styret i Helse Midt-Norge har nylig vedtatt at det blir slutt på private ambulanser i regionen når kontraktene med de private leverandørene går ut i 2013. Det heier vi på. Vi vil ha et anstendig arbeidsliv og trygge arbeidsplasser. Det får vi ikke hvis vi satser på aktører som er mest opptatt av å tjene seg rike.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Før i tida var en jobb i kommunen den tryggeste du kunne få. Der var alle sikret arbeid til pensjonsalderen, og de som dro på årene, fikk oppgaver de kunne håndtere, selv om helsa og innsatsen kanskje ikke var like god som før. Fremdeles er kommunene trygge og gode arbeidsplasser for mange. Men ikke for alle. Når tjenestene settes ut på anbud, er det slett ikke sikkert at du fortsatt har en jobb du trives med. Eller jobb i det hele tatt. 16 kommunalt ansatte renholdere i bydelen Nordstrand i Oslo fikk oppleve hvordan det er å være brikker i anbudsspillet. Da Østlandske rengjøring overtok renholdet i bydelen i 2004, tok de samtidig over arbeidsgiveransvaret for sju av renholderne. Etter neste anbudsrunde var det ikke bruk for dem. Den lange fartstida i kommunen var ikke lenger noe verdt. I år har 90 ansatte i Friluftsetaten i Oslo blitt overtallige fordi kommunen har vedtatt å privatisere driften av alle parker og

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 5/2011 < 3


Siden sist

– Dagliglivet blir stadig vanskeligere Nylig besøkte fire av Norsk Folkehjelps ansatte i de palestinske områdene og i Libanon Fagforbundet for å fortelle om prosjektene som forbundet er med på å finansiere. Prosjektene er i rute, blant annet er ungdom og kvinner i Libanons flyktningleirer blitt mer bevisst på sine rettigheter, og de er mer motiverte og dyktige til å arbeide politisk med sin egen situasjon. Men dagliglivet, spesielt i Gaza, er fortsatt vanskelig. Kanskje enda vanskeligere enn før. – Israelske myndigheter kontrollerer all inn- og utreise

og alle varer inn og ut gjennom én grenseovergang, forteller Mahmoud Hamada, som var utenfor Gaza for første gang da han besøkte Norge i april. – Vi blir oppfordret til å bygge opp et demokrati, men vi har ingenting å bygge det på. Infrastrukturen er ødelagt, det samme gjelder landbruksområder. Arbeidsløsheten er svært stor, forteller de. Med støtte fra blant andre Fagforbundet, driver Norsk Folkehjelp humanitært arbeid og ulike prosjekter både i Gaza, på Vestbredden og blant de ca. 425.000 palestinske flyktningene i Libanon. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

IKKE ENKELT: Dagliglivet i de palestinske områdene blir vanskeligere. Det er heller ikke enkelt å være palestinsk flyktning i Libanon, forteller Haifa Jammal (t.v.), Amal Akl, Wedad M. Naser og Mahmoud Hamada.

Sosial dumping forener Avisa Klassekampen skriver om at jeg er invitert til Fellesforbundets landsmøte i høst. At Fagforbundets og Fellesforbundets ledere snakker sammen, er ingen stor nyhet, men for medlemmene i de to forbundene er det en god nyhet at lederen for det største forbundet i offentlig sektor skal møte de tillitsvalgte i det største forbundet i privat sektor. Det betyr at vi i enda større grad ønsker å gjøre arbeidstakerrettigheter til en felles kampsak fordi vi forstår den gjensidige betydningen vi har for hverandre. Det siste halve året har gitt oss opprørende saker om utnytting av arbeidere. Arbeidere som har lange arbeidsdager og ingen overtidsbetaling, som har lavere timelønn enn tariffen tilsier og overnatter i kjellerrom. De har ikke faste ansettelser, og de får sparken når de sier fra. Det skjer i offentlig, så vel som i privat

sektor. Et fornyet samarbeid mellom Fagforbundet og Fellesforbundet kan ses på i lys av denne situasjonen. – Det er viktig for oss i Fellesforbundet å kjøre lønnsmottakergruppene sterkere sammen. Verdiskapning er man med på enten man jobber i en privat eller offentlig bedrift, begrunnet leder i Fellesforbundet, Arve Bakke ønsket om et tettere samarbeid.

Vi har felles utfordringer på lønn, pensjon og behovet for å styrke og opprettholde nasjonale tariffavtaler. Og han fortsatte: – Det er motkrefter som ikke vil ha det organiserte samfunnet. Som vil ha verdiskapning, men ikke rettferdig fordeling. De vil skape verdier bare for seg selv og ser på andre bare som en utgift. Skal vi stå imot den typen krefter, må vi stå

sammen og unngå at sektorene splittes. (Klassekampen 5.5.2011) Dette er Fagforbundet helt enig med Bakke og Fellesforbundet i. Vi har felles utfordringer på lønn, pensjon, hva slags arbeidsliv vi skal ha og ikke minst; behovet for å styrke og opprettholde nasjonale tariffavtaler. Vi må ta ansvar for et arbeidsliv hvor alle har sin rettmessige plass. Vi er nesten en halv million mennesker i de to forbundene. Sammen kan vi sørge for at de borgerlige partienes forsøk på å svekke arbeidsmiljøloven nok en gang havner på søppelhaugen. Det er uforståelig dersom disse kreftene skal vinne fram i et år hvor kynisk utnytting av arbeidere har blitt avslørt.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 5/2011


Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen

Slutt på privat ambulansedrift Ambulansetjenestene i Helse Midt-Norge har vært konkurranseutsatt siden 2006. Nå blir 400 ambulansearbeidere en del av foretakets egen drift. Styret i Helse Midt-Norge har vedtatt at det blir slutt på private ambulanser i regionen når kontraktene med de private leverandørene går ut i 1. januar 2013.

Nå får alle ambulanseansatte like lønnsog arbeidsvilkår. GEIR MOSTI

Konserntillitsvalgt Sigmund Eidem er spesielt fornøyd med at de ansatte blir godt ivaretatt når kontraktene med arbeidsgiverne utløper. − I vedtaket heter det at innsourcingen skal behandles som en virksomhetsoverdragelse. Det betyr at de ansatte overføres til

OFFENTLIG DRIFT: 400 ambulanseansatte får Helse Midt-Norge som ny arbeidsgiver fra 2013.

Helse Midt-Norge fra 2013. Vedtaket er en viktig milepæl for Fagforbundet, påpeker nestleder Geir Mosti. − Vårt mål er at alle ambulanseansatte skal være ansatt i det of-

fentlige. Derfor betyr vedtaket i Helse Midt-Norge utrolig mye for oss, sier Mosti. Han framhever at dette også vil være en ubetinget fordel for de ansatte:

− Nå får alle ambulanseansatte like lønns- og arbeidsvilkår, og det er flott at vi har fått dette på plass, mener nestlederen i Fagforbundet. Tekst: SIDSEL HJELME

215.000 fattige i Norge

Nå er vi på Facebook

Den første offisielle oversikten over hvor mange fattige det fins i Norge, viser at drøyt 215.000 defineres som fattige.

Fra og med 20. mai blir Fagbladet å finne på Facebook og Twitter. På Twitter er navnet vårt FagbladetNo. På Facebook får du tak i oss ved å skrive Fagbladet i søkefeltet. Vi vil oppdatere aktuelle nyheter, be om tips og formidle hva journalistene i Fagbladet jobber med. Ros, ris og synspunkter er velkomment. Fagbladet starter også med ukentlige nyhetsbrev, utsendt på tirsdager. Vi lenker til ak-

Regjeringen har valgt et relativt fattigdomsbegrep basert på medianen, det vil si «den midterste» inntekten. Dermed er det de med betydelig lavere innOslo har ikke bare det høyeste tekter enn resten som regnes som antallet fattige, men også den fattige. høyeste andelen som – Det betyr ikke faller inn under Statistisk nødvendigvis at man sulter, sentralbyrås (SSB) definiog det er svært sjelden de sjon: «personer med innmangler helt nødvendige tekt som er lavere enn ting, sier Tone Fløtten, halvparten av medianforsker på fattigdom ved Fafo-forsker Tone Fløtten. inntekten i de ulike forskningsstiftelsen Fafo. regionene». Det gjelder 9,68 Den første tellingen av fattige prosent, eller 54.282 personer, i ble gjennomført i fjor, basert på PF hovedstaden. nordmenns inntekt i 2008.

tuelle saker og til lyd- og lysbildeserier på nettsidene våre, Fagbladet.no. Og vi peker til aktuelle kortfilmer på Youtube. Er du interessert i nyhetsbrevet, gå inn på www.fagbladet.no og VV meld deg på.

Fagbladet 5/2011 < 5


Siden sist

– Oppsiktsvekkende om tannhelsesekretærer vendig med en ny sak der kvikksølveksponert tannhelsepersonell blir prøvet for Trygderetten for å få avklart rettstil- standen. Det var Arbeids- og velferdsdirektoratet som ba Arbeidsdepartementet avklare hvordan de skal forholde seg etter at Trygderetten godkjente helseplagene til en tannlegeassistent som yrkesskade. Inntil det foreligger en ny kjennelse, vil Arbeids- og velferdsetaten ikke fatte noen vedtak i slike saker, skriver Arbeidsdepartementet i en pressemelding.

Foto: Per Flakstad

– Vi har allerede to kjennelser som går i tannhelsesekretærenes favør. I en av dem har en tannhelsesekretær fått godkjent sin skade som yrkesskade, og vi var overbevist om at den ville få betydning for alle dem som nå har sine saker gående i trygdesystemet. I tilVantro legg har vi fått en – Jeg leste pressemeldkjennelse som etter Forbundsadvokat ingen fra departementet vår mening åpner for Anne-Gry Rønningmed vantro, og syns at de som har fått avAaby. dette er oppsiktsvekkslag, kan få prøvet ende og sterkt beklagelig for alle sakene sine på nytt, sier Rønningtannhelsesekretærer som i årevis Aaby. har slitt med helseplager. Nå følte Usikkerhet de at de var blitt hørt, sier AnneArbeidsminister Hanne Bjurstrøm Gry Rønning-Aaby. mener imidlertid at det er nødHun utelukker ikke at Fagfor-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning Aaby i Fagforbundet reagerer sterkt på utspillet fra Arbeidsdepartementet om at det må enda en rettssak til før kvikksølvskadde tannhelsesekretærer får en avklaring.

REAGERER: Fagforbundet mener det er oppsiktsvekkende og beklagelig at Arbeidsdepartementet vil ha nye rettsrunder om kvikksølvskader hos tannhelsesekretærer.

bundet vil prøve å få disse sakene inn for en sivil domstol. – Vi hadde håpet å slippe en slik lang og tung prosess. Men dette er så viktig for dem det gjelder at

vi vil gjøre det som er nødvendig for at de skal få det de etter vår mening har krav på, sier Anne-Gry Rønning-Aaby. Tekst: PER FLAKSTAD

Anklager Sogndal kommune for diskriminering

– Dette har vært en lang og tung kamp, sier Eli Hjelmhaug, tidligere hovedtillitsvalgt i Sogndal. – Både jeg og hjemmehjelperne som frontet saken, blant annet ved å sette igjen egne biler hjemme, opplevde å bli sjikanert.

Har ikke råd Kommunen skylder på økonomi: – Ønsket fra de ansatte har vært 6 < Fagbladet 5/2011

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hjemmehjelperne må bruke egne biler i jobben, mens teknisk ansatte får leasingbiler til disposisjon. Det har fått Fagforbundet til å klage Sogndal kommune inn for Likestillingsog diskrimineringsombudet.

KOSTBART: Hjemmehjelperne i Sogndal mener det er diskriminerende at de ikke får disponere tjenestebiler på samme måte som ansatte i teknisk sektor.

kjent i forbindelse med kommunens budsjettarbeid, men vi har ikke økonomi til å stille tjenestebiler til disposisjon. I stedet har

vi avtalt økt kilometergodtgjørelse på 1,70 kroner mer enn statens satser, sier rådmann Jostein Aanestad til Sogn Avis.

Handler om å bli verdsatt – Vi gikk forsiktig ut og ba om at kommunen leaset en til to biler slik at hjemmehjelperne i fulle stillinger kunne ha tjenestebil. Samtidig opplever vi at folk som blir ansatt på teknisk, ikke engang trenger å spørre om tjenestebil. Det virker som de får en til disposisjon uansett. Sånt er veldig frustrerende å oppleve for oss som har kjempet for å få disponere biler siden 2005, sier Eli Hjelmhaug. – Dette handler om at vi og den jobben vi gjør blir verdsatt av arbeidsgiver, sier den tidligere tillitsvalgte til Fagbladet. Tekst: PER FLAKSTAD


Saastads anke forkastet i lagmannsretten Borgarting lagmannsrett opprettholder avgjørelsen om at Are Saastad ikke får stå i stillingen ved Aker sykehus fram til saken hans er endelig avgjort. Lagmannsretten har også vurdert hovedspørsmålet om hvorvidt Oslo universitetssykehus (OUS) hadde rett til å virksomhetsoverdra Are Saastad fra Aker sykehus

til Akershus universitetssykehus. Konklusjonen i kjennelsen er at OUS har retten på sin side. Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at Saastad er blitt overført til klinikksjefens stab, slik han selv hevder, men fortsatt må anses som ansatt ved alderspsykiatrisk avdeling ved Aker, som ble overført til Ahus 1. januar i år. – Dette er en farlig klassedom,

sier nyvalgt leder i Fagforbundet Aker, Ann Karin Osode. Hun mener lagmannsrettens kjennelse gir arbeidsgiver rett til å gripe inn og overstyre medlemmenes valg av ledere og talspersoner. Fagforbundet sentralt støtter ikke rettsprosessen som foreningen på Aker sykehus har gående mot OUS.

VEOLIA TRANSPORT BLIR NORSK Veolia Transport Norge blir solgt fra de franske eierne til det norske selskapet Transport Holding AS. Fire personer fra ledelsen i Veolia Transport står bak det nye selskapet som vil ha kontroll over 600 busser, ni trikker samt 33 ferger og hurtigbåter.

Tekst: PER FLAKSTAD

ØNSKER AT BRYSTKREFT BLIR YRKESSKADE

Politisk initiativ mot sosial dumping Ap-politikere på Stortinget inviterte fagbevegelsen til et uformelt møte om sosial dumping i transportsektoren. – Dette har høyeste prioritet, sa arbeidsministeren.

KARTLEGGER UFRIVILLIG DELTID

– Vi er glad for at politikerne tar sosial dumping på alvor og viser politisk vilje til å gjøre noe. Men vi har en vei å gå før vi kan snakke om konkrete resultater, sa Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse etter møtet med Tone M. Sønsterud fra transportkomiteen og Thor Erik Forsberg fra sosial- og arbeidskomiteen på Stortinget.

Ønsker innspill – Vi har fått mange rapporter om det vi oppfatter som sosial dumping i transportsektoren. Dette ønsker vi å gjøre noe med, og det er viktig for oss å spille på lag

Fagforbundet øker stadig Ved inngangen til mai rundet Fagforbundet enda en milepæl. Forbundet har nå fått medlem nummer 320.000. Det er en økning på ca 10.000 medlemmer siden siste landsPF møte i november 2009.

Sykepleierne vil be norske myndigheter om å se på om brystkreft som følge av skiftog nattarbeid kan regnes som yrkesskade. Bakgrunnen er nye undersøkelser som viser at kvinner som jobber nattvakter får brystkreft oftere enn andre.

Helse Nord startet i april å kartlegge ufrivillig deltid hos sine ansatte. Alle de fire helseregionene har et mål om redusert deltidsbruken i foretakene. Som et ledd i arbeidet skal de registrere hvem som ønsker å utvide stillingsstørrelsen sin.

FLERE I FASTE OG STØRRE STILLINGER SAMMEN MOT SOSIAL DUMPING: Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund og Arbeidsmandsforbundet ga klare råd til stortingspolitikere om tiltak for å unngå sosial dumping i transportsektoren.

med fagbevegelsen for å få innspill til hva som er de største problemene, hva som kan gjøres, og hvem som kan gjøre det, sa Tone M. Sønsterud.

Vendepunkt – Det er viktig å stille krav i forhold til anbud, og det offentlige som bestiller anbudene, har også et ansvar for at kravene om lønnsog arbeidsforhold blir overholdt, mente Stein Guldbrandsen. Arbeidstakerorganisasjonene

mener at innleie av sjåfører og vikarbyråenes inntog i transportbransjen må begrenses. I tillegg er de opptatt av regionale verneombud og allmenngjøring av tariffavtaler. Organisasjonene er også opptatt av å få på plass regler om solidaransvar, og at tillitsvalgte må få bedre muligheter til innsyn i lønns- og arbeidsforhold. Å stemme nei til EUs vikarbyrådirektiv er et annet viktig tiltak.

De siste månedene har stadig flere ansatte innen pleie, rehabilitering og omsorg i Nittedal fått omgjort sine vikarstillinger til faste stillinger. Samtidig har mange også fått større stillinger.

DÅRLIG KVALIFISERINGSPROGRAM Det statlige programmet som skal hjelpe nyankomne innvandrere ut i jobb, fungerer dårlig for kvinner fra Somalia, Afghanistan og Irak, viser en ny rapport fra Fafo.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 5/2011 < 7


Tema: Konkurranseutsetting

Arbeidsløs etter anbudskarusell Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, ble alle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare seg som best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid. Tekst: SIDSEL HJELME og OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

Å

jobbe i kommunen var gull, syntes Abdi, som vi her kaller ham. I dag er han på jobbjakt, og ønsker ikke å stå fram med navn. Han frykter å spolere framtidige jobbmuligheter. I 14 år sørget han for støvfrie lister og skinnende gulv på Lambertseter sykehjem. De første sju årene som kommunalt ansatt, de neste sju som ansatt i det private selskapet som overtok renholdet. Abdi var en av 16 kommunale renholdere i det som var Lambertseter bydel fram til 2004. Da ble bydelen en del av Nordstrand, og renholdet ble satt ut på anbud. Østlandske rengjøring AS fikk jobben og overtok arbeidsgiveransvaret for sju av de kommunale renholderne. Abdi var en av

dem. Alzira Correia en annen. Hun jobbet som renholder ved flere av bydelens barnehager og sykehjem. Tryggheten forsvant I likhet med mange andre følte Abdi og Alzira at fundamentet i tilværelsen forsvant da jobbene deres ble lagt ut på anbud. – Jeg ble veldig sjokkert og urolig da jeg fikk vite at vi skulle konkurranseutsettes. Jeg hadde jobbet på Lambertseter siden 1996 og trivdes så godt, sier Alzira. – Med jobb i kommunen hadde jeg en trygg tilværelse, god lønn og pensjon. Jeg hadde tre barn og en syk mann, så dette var viktig for meg. Abdi og Alzira fortsatte å jobbe på sine gamle arbeidsplasser, men med ny arbeids-

<

Virksomhetsoverdragelse • Regulert i arbeidsmiljøloven § 16. • Gjelder når virksomhet overdras til en annen arbeidsgiver. • Arbeidsavtale: Rettigheter og plikter overføres til ny arbeidsgiver. • Tariffavtale: Ny arbeidsgiver er bundet av tariffavtale fra tidligere arbeidsgiver, men kan reservere seg. Overførte arbeidstakere har likevel rett til å beholde de individuelle arbeidsvilkårene som følger av tariffavtale hos tidligere arbeidsgiver. 8 < Fagbladet 5/2011

• Pensjon: Hvis pensjonsordninger ikke kan videreføres, skal ny arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får videre opptjening eller en annen kollektiv pensjonsordning. • Valgrett: Arbeidstaker kan velge å fortsette hos opprinnelig arbeidsgiver hvis skifte av arbeidsgiver medfører vesentlige endringer i arbeidsvilkårene. • Tidligere og ny arbeidsgiver skal så tidlig som mulig gi informasjon om og drøfte overdragelsen med arbeidstakernes tillitsvalgte.

BØTTEBALLETT: 16 renholdere ble satt i spill da politikerne bak denne glassfasaden vedtok å sette jobbene deres ut på anbud. (Bildet er manipulert)


Spillet om renholderne 2004: • 16 kommunalt ansatte renholdere ble levende brikker i bydel Nordstrands anbudsspill. • Sju av dem blir overført til Østlandske rengjøring. De fortsetter i samme jobb på samme sted, men med ny arbeidsgiver. • De overtallige tilbys annen jobb i kommunen. 2010: • Ny anbudsrunde. Sju firmaer kniver om å få oppdraget. Royal renhold og Østlandske rengjøring er nesten identiske på pris og kvalitet. Østlandske taper med ett tusendels poeng. • Royal renhold overtar jobben, men ingen av de ansatte fra Østlandske. 2011: • Av de sju renholderne som ble virksomhetsoverdratt fra kommunen i første anbudsrunde, står tre i dag uten fast jobb.

Fagbladet 5/2011 < 9


Tema: Konkurranseutsetting giver. Det var ikke dette de hadde ønsket seg. Eller som Alzira uttrykker det: – Plutselig måtte vi flytte til et privat firma, og jeg ble usikker på hvordan det skulle bli – men jeg hadde ikke noe valg. Abdi har ingenting å utsette på Østlandske rengjøring som arbeidsgiver. Han fortsatte å vaske på Lambertseter sykehjem som før, men skulle gjerne vært foruten usikkerheten som fulgte med da de ble overført. – Lønn og arbeidsforhold var akkurat det samme. Jeg merket ingen forskjell, påpeker han. Pensjonen forsvant Også Alzira jobbet som før i bydelens barnehager og sykehjem det første året etter at hun ble overført til Østlandske. Men hun hadde ikke bekymret seg uten grunn. Da hennes mor døde hjemme i Portugal, føk Alziras blodtrykk til himmels, og hun ble sykmeldt i to uker. Da hun kom tilbake på jobb, fikk hun følgende beskjed: Renholdet i barnehagen og på sykehjemmet der du har jobbet, er overtatt av ISS, så vi har ikke lenger jobb til deg. Dermed fulgte tre år med løsarbeid og vikariater før Alzira igjen fikk fast jobb i Østlandske for et år siden. – Lønna er omtrent som før, men pensjonen er mye dårligere. Men jeg klager ikke, sier Alzira. Begrensede muligheter I prinsippet skal de ansattes rettigheter kunne ivaretas selv om de bytter arbeidsgiver. Stikkordet er virksomhetsoverdragelse (se egen faktasak) – et vanlig krav når kommuner setter tjenester ut til private, sier advokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet.

De ansattes mulighet til å reservere seg og nekte å bli med på lasset i en virksomhetsoverdragelse, er svært begrenset. – Når man får nye arbeidsavtaler, er det viktig å holde kontakt med tillitsvalgte for å sikre at lønns- og arbeidsvilkårene er de samme som før, understreker forbundsadvokaten.

Andre ble reddet Da Østlandske rengjøring AS overtok renholdet i Lambertseter bydel, trengte de bare sju av bydelens 16 renholdere. Overtallige fikk tilbud om andre jobber i kommunen. Fagbladet møter en av dem som fikk jobb i hjemmetjenesten, Balachandran Thillaiampalam.

Bruk og kast av mennesker Slik karakteriserer tidligere hovedtillitsvalgt på Nordstrand, Wenche Dahl, de kommunale renholdernes skjebne. Dahl var hovedtillitsvalgt på Nordstrand i 19 år, fram til hun gikk av i januar i år, og har fulgt omstillingene hele veien. – Politikerne ser ikke rekkevidden av å sette ut tjenestene på anbud. De forestiller 10 < Fagbladet 5/2011

seg at det ikke blir store forandringene for de ansatte. Det blir det, sier hun. Hiver ut sine egne Wenche Dahl blir forbannet når hun snakker om skjebnen til flere av renholderne som har gjort en innsats for kommunen i årevis.

– Det er forståelig at et firma som mister oppdraget ikke kan ha folk gående. Det som er forkastelig, er å sette ut sine egne ansatte i kommunen, slik de gjør i dag. Kjemper for de siste Da kontraktene med Østlandske gikk mot slutten, forsøkte Fagforbundet Nordstrand


Foto: Sidsel Hjelme

– Ikke vårt ansvar De ansatte er ikke kommunens ansvar nå lenger, mener bydelslederen i Nordstrand. Sigbjørn Odden (H) er ikke i tvil om hvor hans ansvar for de ansatte opphører: – Når en kommunal tjeneste legges ut til private, er vi opptatt av å ivareta de ansatte. Når kontrakten utløper, er det ikke like naturlig, sier Odden. Han påpeker at skifte av leverandør, som i dette tilfelle overgang fra Østlandske renhold til Royal renhold, ikke behandles av politikerne i bydelen. – Bydelsutvalget fatter vedtak om at

Hvis neste anbudsrunde går til en ny aktør, er det ingen som tar ansvar for de ansatte lenger, påpeker han. GLAD HUN HAR JOBB: – Lønna er omtrent som før, men pensjonen er mye dårligere, sier Alzire Correia.

– Det var ei vond tid da renholdet skulle privatiseres. Ingen ville bli overført til det private firmaet. De med lengst ansiennitet fikk fortsette i kommunen, forteller han. Selv har Thillaiampalam jobbet 25 år for kommunen, og er i dag i hjemmetjenesten. – Selv om lønna består, så er framtida veldig usikker for dem som blir overført.

Runde nummer to Nordstrand bydel inviterte til nytt anbud da kontrakten med Østlandske utløp 1. november i fjor. Det tapte Østlandske med hårfin margin mot konkurrenten Royal renhold. Finregning på pris og kvalitet ga Royal 9,346 poeng, mens Østlandske endte på 9,345 poeng – ett tusendels

tjenester skal legges ut på anbud. Men etter at tjenestene er privatisert, går ikke vi politikere inn og vurderer overgang fra en leverandør til en annen. Her er det samme praksis for alle tjenester, enten det gjelder IT eller renhold. – I Nordstrand er flere tidligere kommunalt ansatte blitt arbeidsløse etter at bydelen skiftet leverandør av renholdstjenester. Har ikke politikerne ansvar for å ivareta disse? – Når kontrakten med en privat aktør utløper, er de ansatte der ikke lenger kommunens ansvar, sier lederen av bydelsutvalget.

poeng lavere. Dermed fikk Royal jobben. Bydelen krevde ikke virksomhetsoverdragelse i den nye anbudsrunden. Poengsummen var bare et tall for politikerne, men skjebnesvanger for renhol-

å få renholdet tilbake i kommunal regi, men uten gjennomslag. – Det er fire kommunale renholdere i deltidsstillinger igjen. De jobbene kjemper vi for med nebb og klør, sier nestleder Grethe Bergheim i Fagforbundet Nordstrand. Fagbladet 5/2011 < 11

<


Tema: Konkurranseutsetting En skitten bransje

VASKET HER I 14 ÅR: Lambertseter sykehjem var Abdis arbeidsplass i 14 år. Nå er jobben hans overtatt av andre, mens Abdi er arbeidsløs.

derne. Royal kom inn med sine egne folk. Abdi ble arbeidsløs. Østlandske hadde ikke annet arbeid å tilby ham. På jobbjakt Nå leter Abdi etter ny jobb. Han har fått

• Offentlig sektor kjøper årlig renhold for 1,2 milliarder, og har renhold i egen regi for 7,6 milliarder. • Bare et mindretall stiller krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkår når renholdet legges ut på anbud. Dette til tross for at offentlige innkjøpere har et særlig ansvar for å ivareta lønns- og arbeidsvilkår hos sine leverandører (forskrift 8. februar 2008). • Når offentlige virksomheter legger sterk vekt på pris, virker det negativt inn på både tjenestens kvalitet og på arbeidstakernes rettigheter. • En betydelig andel av ansatte i renholdsbransjen opplever uakseptable lønns- og arbeidsforhold. Dette gjelder også renholdere fra virksomheter med oppdrag for offentlige etater. Eksempler på dette kan være at de jobber flere timer enn de får betalt for, ikke får overtidsbetaling og nektes sykepenger ved sykdom.

noen dager i uka som tilkallingsvakt på et sykehjem, men for en mann med tre barn å forsørge, holder det ikke til å betale regningene. Ytterligere to av de opprinnelig kommunale renholderne havnet ufrivillig på

Kilde: Anbud og arbeidstakerrettigheter, Fafo 2011

jobbjakt da Østlandske mistet kontrakten med Nordstrand. – I hele vinter har jeg ringt nesten daglig til Royal renhold og spurt om å få jobb, men de har ikke noe. De hadde egne ansatte som overtok jobbene våre, forteller han.

De ansatte må betale – De menneskelige kostnadene ved omstilling er undervurdert, sier Steinar Westin, fastlege og professor i samfunnsmedisin. Sykdom og uførhet følger svært ofte i kjølvannet av store omstillinger, og mange av dem som rammes dukker etter hvert opp på

12 < Fagbladet 5/2011

ansvarlige kan slå seg på brystet Steinar Westin og andre legers over vellykkede omstillinger, kontor. overføres mange av de ansatte til – Som doktor treffer jeg mange helsevesen og trygdeordninger. av dem som forsvinner ut av – Fordi vi har velferdsordninger arbeidslivet etter en omstillingssom fanger opp slikt, så bomber vi prosess. disse ordningene, mens de som – Et stort samfunnsproblem har ansvaret for konkurranseblir individualisert. Hansen er Steinar Westin utsettingen skjermes. syk. Men han kunne vært i jobb. – Når vi får økte kostnader til sykdom og Mange er arbeidsføre under gitte rammeuførhet, er dette resultatet av prosesser pobetingelser, men vippes av pinnen i en omlitikerne selv har satt i gang, sier Westin. stillingsprosess, påpeker Westin. Mens de


Spar opp til 40% - På populære modeller til arbeid og fritid! Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med kvaliteten - men til meget fornuftige priser.

...gjør dagen din behagelig

Miks som du vi - Spar opp til l Modell 25130 Amsterdam

Modell 25180 Monaco

Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Imitert skinn med innersåle i mikrofiber Fritt valg 2 par kun Farge: Hvit/grå Størrelse: 36 - 42 Normalpris 299,-

Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46 Normalpris 329,-

400,-

40%

Modell 25080 Lisboa Damesandal i ekte skinn med tåstropp og borrelåslukning.Kvalitet: Skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Normalpris 349,-

Fritt valg 2 par kun

500,Modell 25170 Roma

Modell 25210 Napoli Ballerinasko til damer med borrelåslukking over vristen. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris 329,-

Modell 25200 Verona

Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert nubukk Farge: Lys blå m/grå og Navy m/grå Størrelse 36 - 42 Normalpris 229,-

Fritt valg 2 par kun

350,-

Sportssko til damer med elastisk snøring med stopper. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris 329,-

Modell 25190 Milano

Formsydd topp Modell 98508 Ta 3 betal for 2

250,Sort

Hvit

Rød

Azurblå

Navy

Lys blå

Pink

Turkis

Coral

Lys lime

Lilla

Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par (gjelder ikke T-skjorter). Tilbudet gjelder til 30.06.11 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg. Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Formsydd dame t-shirt i 100% bomull. Super myk kvalitet som holder fasong og farge - selv etter mange vask. Str. S-3XL (Hvit og lys blå opp til 4XL) Normalpris 149,-

Praxis AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

Reklamebureauet SP3 A/S

Slip-in til damer med elastisk snøring med stopper. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris 299,-


TARIFFRESULTATER

Får ikke tillegg for utdanning

Det han lærte på skolen har Bjørn Tore Skogli nytte av hver eneste arbeidsdag. Likevel mener arbeidsgiver at utdanningen er verdiløs fordi Skogli avsluttet teknisk fagskole før han ble ansatt som vaktmester i kommunen. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

U

nder årets mellomoppgjør håpet Skogli at utdanningen hans også skulle gi uttelling i kroner og øre. Ikke bare i praksis, slik det har vært hittil. Men slik gikk det ikke. Åtte års venting Med både vaktmesterskole og teknisk fagskole som ballast, føler Bjørn Tore Skogli seg godt skodd for jobben som vaktmester på Nord-Odal sykehjem. Skogli tok opp spørsmålet om uttelling for teknisk fagskole allerede da han begynte i vaktmesterjobben for åtte år siden, og fikk da beskjed om at han måtte ta dette opp i lokale forhandlinger. – Det har jeg prøvd hvert år uten å nå fram. Det eneste tillegget jeg har fått, er for vaktmesterskolen som jeg avsluttet omtrent da jeg begynte her.

I hovedoppgjøret i 2008 var partene enige om at ettårig utdanning skulle gi 20.000 kroner ekstra på lønnsslippen. Både Skogli og hans kollega som er i samme situasjon, trodde da at det skulle være grei skuring, og la fram kravet for arbeidsgiveren på nytt. Men de har hittil ikke fått fem øre. Mekling førte ikke fram – Utdanningen går rett inn i jobben min. Men ved forhandlingsbordet påpekte arbeidsgiveren min at utdanningen var for gammel. Dermed ble det brudd i de lokale forhandlingene, og saken gikk til mekling. Rett før påske kom avgjørelsen fra meklingsmannen, og det var en ny skuffelse. Vaktmestrene fikk heller ikke i denne runden uttelling for teknisk fagskole. – Om det er slik at utdanning fra 1992 er for gammel – ja, så er det mange med

LO stat fikk gjennomslag For første gang siden 2005 unngikk partene i statsoppgjøret å havne i mekling. Staten var først ute i offentlig sektor, og satte standarden også for KS-oppgjøret. Statsoppgjøret gjelder ca. 1400 medlemmer i Fagforbundet, og forbundets representant i forhandlingsutvalget, Geir Mosti, mener resultatet sikrer reallønnsvekst for alle statsansatte, og at LO Stat fikk uttelling på alle hovedkravene. De lavest lønte i staten får et tillegg på 7000 kroner, mens det blir litt ekstra på de lønnstrinnene der de store kvinnegruppene befinner seg. Det er også avsatt 0,15 prosent til lokale forhandlinger – med de samme føringene som PF ble avtalt i fjor, hvor likelønn var sentralt.

14 < Fagbladet 5/2011

utdanning som er gått ut på dato i norske kommuner, sier Bjørn Tore. Odd Rudshaug, sekretær i forhandlingsutvalget i Nord-Odal, er fornøyd med avgjørelsen i tvistedomstolen. Han mener det er riktig at vaktmestrenes krav er avvist. – Begge vaktmestrene tok utdanningen flere år før de ble ansatt her. Nå håper jeg vi har nullstilt oss slik at det bare er utdanning som er avsluttet etter forrige års lokale lønnsforhandlinger som skal gi uttelling. Når ikke fram lokalt I dag er Bjørn Tore Skogli på toppen av lønnsstigen for ufaglærte, noe som etter årets mellomoppgjør gir ham drøyt 325.000 kroner i året. – Vi som tjener minst, får også minst av den lokale potten. Derfor må kompetansetilleggene sikres gjennom sentrale forhandlinger, mener han, og får støtte helt til topps i Fagforbundet. Fasit etter den siste runden med lokale oppgjør i kommunene, var 69 meldinger om brudd, og de fleste av dem handlet om økonomisk uttelling for kompetanse. Viktig tema neste år Fagforbundets leder og forhandlingsleder i LO Kommune, Jan Davidsen, liker denne utviklingen dårlig: – Praksis for de tre siste årene viser at de ansatte ikke får en likeverdig lønnsmessig uttelling for økt kompetanse. Vi krever at KS blir med på et arbeid for å sikre at avtalt uttelling skjer automatisk i alle kommuner. Økonomisk uttelling for kompetanse kommer til å bli viktig ved hovedoppgjøret neste år. Bjørn Tore Skogli er skuffet over at kompetansekravet ikke førte fram. Nå håper han det går bedre i neste oppgjør.


Brudd i Oslo

UTGÅTT PÅ DATO: Utdanningen hans er gått ut på dato, mener arbeidsgiveren Nord-Odal kommune. Dermed får ikke vaktmester Bjørn Tore Skogli tillegg for teknisk fagskole.

Alle får minst 7000 Seks timer før fristen ved midnatt 1. mai, ble partene i kommuneoppgjøret enige om en forhandlingsløsning. De ansatte får et tillegg på minimum 7000 kroner. – Vi er fornøyd med resultatet. Det generelle tillegget er på linje med det de fikk i staten, sier forhandlingsleder for LO kommune og leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. De ansatte i kommunesektoren får et generelt tillegg på 1,72 prosent, minimum 7000 kroner i året. Sammenholdt med tillegg som er gitt tidligere, utgjør resultatet en lønnsvekst på 4,25 prosent. Minstelønnssatsene blir justert i samsvar med de generelle tilleggene. I tillegg blir minstelønn til unge arbeidstakere fra 1. mai hevet til 197.500 kroner for dem under 16 år og til 222.200 for dem mellom 16 og 18 år. Lønn til hovedtillitsvalgte/fellestillitsvalgte blir

også hevet til minimum 347.000 kroner fra samme dato. KS ønsket ikke å forholde seg til kravet om uttelling for tilleggskompetanse siden dette var et mellomoppgjør og bare dreide seg om økonomi. Kravet om kompetanseuttelling vil i stedet bli et viktig tema ved neste års hovedTekst og foto: PER FLAKSTAD oppgjør.

MOTPARTER: Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS (t.v.), forbundsleder Jan Davidsen og KSdirektør Sigrun Vågeng.

Partene i mellomoppgjøret i Oslo kommune klarte ikke å bli enige, og oppgjøret går nå til mekling. Mens kommuneansatte i resten av landet fikk et tillegg på 4,3 prosent, tilbød Oslo sine ansatte 3,7 prosent. – Kommunens tilbud er ikke i tråd med reguleringsbestemmelsene for andre avtaleår, der vi var enige om at kommunen skulle følge lønnsutviklingen til sammenliknbare tariffområder, sier leder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo. – Det er helt uaktuelt for Fagforbundet Oslo å akseptere at ansatte i Oslo skal ha en dårligere lønnsutvikling. Vi har fremmet rimelige krav, tilsvarende rammene i KS- og i statsoppgjøret. – Dette må være politisk motivert, og det tvinger fram en mekling som burde vært helt unødvendig, sier PF Sanden.

Enige i Spekter Fasiten i sykehusoppgjøret er klar: Et tillegg på 2,4 prosent og minst 8000 kroner til alle ansatte fra 1. juni i år. − Et likt kronetillegg gir en god sosial profil på oppgjøret. Det sikrer de lavlønte en bedre lønnsutvikling enn gjennomsnittet, samtidig som vi ivaretar dem med midlere og høyere lønn, sier nestleder Mette Nord. Kompetansetillegg knyttet til videre- og etterutdanning skal flyte på toppen av minstelønnsnivåene. De lokale partene har frist til 1. november med å kartlegge de ansattes kompetanse slik at tilleggene kan utbetales SH fra nyttår. Fagbladet 5/2011 < 15


Mange mennesker med adhd er arbeidsjern, men sliter likevel i arbeidslivet. − Vi trenger god struktur, sier rørlegger Rune Slartmann, som fikk diagnosen først da han var 45 år. Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

ADHD Adhd står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, og er en nevrologisk forstyrrelse i hjernen. Diagnosen innebærer en oppmerksomhetssvikt, med eller uten hyperaktivitet. Mellom tre og fem prosent av alle barn i Norge har adhd; ca to tredeler er gutter. Om lag to tredeler vil ha symptomer også som voksne. Arv er viktigste årsak, men oppvekstsmiljø kan ha betydning. Symptomene kan være impulsivitet, konsentrasjonsproblemer, vanskeligheter med å oppfatte muntlige beskjeder, problemer med å organisere seg selv, uro og rastløshet, problemer med oppgaver som gjentas, en tendens til å grue seg unødig.

16 < Fagbladet 5/2011

D

et har sittet langt inne, men rørlegger Rune Slartmann har valgt å være åpen om sin adhd-diagnose. Først til noen fortrolige kolleger og etter hvert til sjefene i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Lang vei til diagnose Rune fikk diagnosen først da han var 45 år. Det var samboeren som på en klok måte satte ham på sporet av at de urolige beina, impulsiviteten, søvnproblemene og konsentrasjonsvanskene kanskje kunne ha en medisinsk forklaring. − Etter mye overveiing oppsøkte jeg fastlegen og fortalte om uro som vokste til stress og kaos. Så begynte ballen sakte å rulle. Diagnosen kom som resultat av en møysommelig prosess, som krevde all den konsentrasjon og tålmodighet som Rune ikke hadde. Men han sto løpet ut gjennom

mange og lange tester. Og venting på svar. Det tok halvannet år før det ble klart at Rune hadde adhd. «Sitt stille» «Hvor mange ganger må jeg gjenta det?» Rune ble irettesatt tusenvis av ganger opp gjennom oppveksten. Både uttalt og underforstått sa lærerne at han var dum. For han var jo så urolig. − Jeg var mer hyper enn de fleste. Men en god porsjon flaks og gode venner har gjort at jeg har klart meg og blitt rørlegger, sier Rune. − Selv om jeg har en diagnose, så er jeg en god arbeider. Og det fins mange tusen av oss. Og tusen varianter. Men med god struktur, variasjon og trygghet, har mange en enorm arbeidskapasitet. Runes morgenstund starter med papirarbeid. Han kan ikke starte med kollegakaffe, fordi han må komme raskt i gang med kontorarbeidet.


være en brikke. Jeg har behov for å vite hvordan det går med saker jeg har vært involvert i. Jeg er veldig nysgjerrig, og må vite hvordan det ender: om regninga ble betalt, om testingen av vannmåleren gikk bra. Heldigvis kan jeg spørre funksjonsleder Robert Bjørnstad som vet det er viktig for meg å få svar. Ellers kaster jeg bort mye tid på å gruble hvordan det gikk. Behovet for utfordringer, kombinert med å følge en sak til slutt, gjør at Rune ikke gir seg lett. Når oppgaven er vrien, og verken etat, leietaker eller huseier aner hvordan rør og vannmåler er plassert, gir ikke Rune opp før saken er løst.

«En god porsjon flaks og gode venner har gjort at jeg har klart meg og blitt rørlegger.» RUNE SLARTMANN

Støtte i hverdagen God ledelse har vært avgjørende for å lykkes i jobben. Rune roser funksjonsleder Robert Bjørnstad. − Robert er en trygg og stødig leder, bevisst på målet og ikke for detaljstyrende. Samtidig er han villig til å hjelpe meg å sortere hvis det går i stå, I siste medarbeidersamtale fant Rune og Robert ut at det er viktig at Rune får et kurs i Excel. Datatekniske hjelpemidler som holder orden og oversikt, gir god støtte. INDRE MOTOR: − Det verste som fins er å kjede seg. Jeg holder høyt tempo, men har også stort behov for å trekke meg tilbake, sier rørlegger Rune Slartmann.

− Om morgenen har jeg topplada batterier og styrer konsentrasjonen mot brevskriving og rutinearbeid. Han blir fort sliten av den typen arbeid; det er godt å få det unna på morgenen, så han kan komme seg av gårde på jobber ute. Dette gir også den variasjonen han trenger. På den ene siden stortrives han med utfordringer, på den andre siden må ikke oppgavene bli for overveldende. Da kan han trenge hjelp til å dele opp og prioritere. − Stort sett balanserer jeg dette selv. Innimellom trenger jeg hjelp til å sortere, og til å ta ned én ball av gangen. Så gyver jeg løs med liv og lyst. Gir seg ikke Rune liker å følge oppgavene fra A til Å. − Jeg må se helheten, og er ikke god til bare å

Bite av seg tunga Mange med adhd sliter med impulsivitet. − Når jeg er lei eller sliten, er jeg altfor kjapt ute med en irritabel kommentar. Ordene detter ut, og jeg angrer som en hund etterpå. I arbeidslivet kan impulsiviteten føre til ubetenksomme snarveier, både når det gjelder å følge tjenestevei med saker, men også for å utføre jobben på en forsvarlig måte – ikke minst for ham selv. − Som guttunge så jeg aldri farer og var aldri redd, jeg så ofte ikke konsekvensene. Nå, både fordi jeg er voksen, men også fordi jeg har lært om adhd, er jeg blitt veldig bevisst på å følge rutiner, forteller Rune. Ikke bare medisiner Rune får medisiner, og vet at de hjelper. Spesielt fordi han sover bedre, noe som er et typisk tegn på at medisin og dosering er riktig. − Jeg merker ikke store forskjellen, bortsett fra bedre søvn og at jeg er blitt bedre til å lytte – og til ikke å avbryte så ofte. Jeg tror folk rundt meg blir mindre slitne av min uro. Jeg har ikke så urolige bein lenger, smiler Rune, og legger til: − Men verken for barn eller voksne er medisiner nok. Vi trenger ekstra dyktige lærere og ledere. Adhd må aldri bli en unnskyldning for dårlig oppførsel, men det er en forklaring.

ALT FORSTERKES • De fleste råd til kolleger og ledere i møte med en medarbeider gjelder for oss alle, men for en med adhd er det enda viktigere. Da kan man få et villig arbeidsjern tilbake. • Bygg på sterke sider og interesser. • Benytt skriftlige støttesystemer (tidsplaner, datatekniske løsninger som Excel). • Kontaktperson/fadder. • Bruk av pauser (pause etter 45 minutters møter). • Klar struktur, én oppgave av gangen. • Stort behov for variasjon og utfordringer. • Forberede forandringer, prøve å unngå brå, uforutsette hendelser. • Hjelp til å prioritere. • Redusere distraksjon (ikke åpne landskap). • Klare tilbakemeldinger. • Unngå tidspress, men gi gjerne tidsrammer. • Tydelige tjenesterutiner. • Redusert eller fleksibel arbeidstid. Fagbladet 5/2011 < 17


Barn på flukt

forsvinner fra mottak Nesten 400 enslige asylsøkerbarn har forsvunnet fra norske mottak de siste ti årene. Nå krever Norsk Folkehjelp at asylsøkende ungdom mellom 15 og 18 år kommer inn under barnevernets omsorg. Myndighetene nekter – det «koster for mye». Tekst: LINN STALSBERG Foto: ERIK M. SUNDT

U

teseksjonen møter jevnlig mindreårige som har dratt fra asylmottak og mindre årige som er illegale migranter. – Vi treffer dem i eller i tilknytning til de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum, bekrefter Børge Erdal, leder for Uteseksjonen, som er en del av Rusmiddeletaten i Oslo kommune.

Overføring til barnevernet utsatt 1. desember 2007 ble omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere overført fra UDI til det statlige barnevernet. Dette gjelder ikke for dem mellom 15 og 18 år. Den rødgrønne regjeringen meldte i Soria Moria 2erklæringen at den bebudede overføringen av 15–18-åringene til barnevernet tidligst vil skje i neste stortingsperiode.

18 < Fagbladet 5/2011

Ofre for menneskehandel Det er ingen som har oversikt over hva som skjer med asylsøkerbarn som forsvinner fra mottak. De kan være ofre for bakmenn som krever at de på kriminelt vis tjener inn skyhøy gjeld de har pådratt seg under flukt. Eller de kan være kriminelle omstreifere som misbruker norske mottak, slik politi og utlendingsmyndigheter argumenterer. – Noen av de mindreårige kan etter vår vurdering være ofre for menneskehandel. Problemstillingene utfordrer oss lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden noen av barna er på drift gjennom Schengen-området, sier Erdal. Ønsker barnevernet inn Det er oftest asylsøkerbarn over 15 år som forsvinner. Norsk Folkehjelp mener mye kunne vært løst hvis barnevernet fikk omsorgen for asylsøkerbarn mellom 15 og 18 år, slik de har for dem under 15 år.

– De under 15 år er på omsorgssentra i regi av barnevernet, mens de mellom 15 og 18 år bor på mottak for enslige mindreårige drevet av Utlendingsdirektoratet. Det gjøres en klar forskjell på asylbarn og norske barn på dette feltet, sier Inger Sylvia Johannesson i Verge sekretariatet i Norsk Folkehjelp. Menneskehandel Redd Barnas ungdomsorganisasjon, Press, frykter at flere av asylsøkerbarna som forsvinner kan være ofre for både menneskehandel og annen utnyttelse. I 2008 publiserte organisasjonen en rapport som konkluderte med at nesten 400 barn har forsvunnet fra mottak de siste ti årene. – Barna kan bli utsatt for seksuell utnyttelse, tvangsarbeid eller narkotikasalg. Det er mange ulike måter å betale bakmenn på, sier leder Tirill Sjøvoll, som mener at tett oppfølging fra barnevernets side kan redde mange asylsøkerbarn.

– Barnevernets omsorgssentre for dem under 15 år er langt på vei en suksesshistorie når det gjelder problematikken med forsvinninger. De har tettere bemanning og flere med barnefaglig kompetanse. Barn får ikke så lyst til å forsvinne herfra, forklarer Sjøvoll. Hun forteller at denne kvaliteten koster, og at barna under 15 år i dag er mye dyrere i drift enn dem over 15. Et økonomisk spørsmål Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet bekrefter dette. – Delvis er dette et økonomisk spørsmål. De under 15 år koster fem ganger så mye som de over. Men vi mener at de yngste trenger døgnbemanning og flere voksne. Dessuten er det andre enn barnevernet som kan gi god omsorg, og dette har vi diskutert med Press, sier Lønseth, som


SÅRBARE: Noen av asylbarna som forsvinner fra norske mottak, ender opp i narkotikamiljøet rundt Oslo S.

mener UDIs mottak fungerer bra. Norsk Folkehjelp er kritiske til denne argumentasjonen: – Å prissette et barn er uverdig. Vi ville aldri sagt om norske barn at de er for dyre til å bli tatt vare

på av barnevernet, sier Inger Sylvia Johannesson. For høyt tall Ifølge Justisdepartementet forsvant 65 mindreårige fra mottak i 2010, uten at man har hørt noe

fra dem i ettertid. Lønseth innrømmer at det er et altfor høyt tall. – Vi er helt sikre på at ikke alle disse er ofre for menneskehandel, men det er sannsynlig at noen av dem er det. Justis-

departementet gir klare instrukser til politiet om å prioritere dette, men vi er ikke sikre på om det blir gjort nok, sier Lønseth, som vil se på dette i den kommende stortingsmeldingen «Barn på Flukt».

Vergene maktesløse Systemet rundt mindreårige asylsøkere halter, mener verge Liv Hatland. Hun har selv opplevd at tre av «hennes» har forsvunnet.

SAVNER KOORDINERING: Verge Liv Hatland etterlyser bedre koordinering mellom UDI, mottak og verger når asylbarn forsvinner.

– Dette er gutter og jenter mellom 16 og 18 år, og jeg har vært veldig bekymret for dem, sier Hatland. – Jeg aner ikke om to av dem som forsvant noen gang har kommet til rette, til tross for at

jeg på papiret fortsatt står som verge. Den tredje var i kontakt med politiet, men forsvant igjen. – Hvor svikter det når unge kan forsvinne på denne måten? – Forsvinner asylbarna fra mottaket de bor på, får jeg bare beskjed om at de er borte. Jeg har ikke fått noen informasjon i etterkant om hvilke tiltak som er satt i verk for å finne dem. Jeg føler jeg blir «tatt av» saken, sier Hatland, som savner mer koordi-

nering mellom UDI, politiet, verger og mottak. Hun mener også at vergens rolle er underkjent av myndighetene når de lager rapporter og meldinger om hvordan de skal hindre at så mange forsvinner. – For eksempel har regjeringen nettopp publisert en handlingsplan for 2011–2014 Sammen mot menneskehandel. Her omtales hele 35 tiltak, men vergenes rolle er overhodet ikke nevnt.

Fagbladet 5/2011 < 19


Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK

Vanligvis framstår hun som en urban intellektuell. Ei fin dame, med matchende sko og veske, raskt hode og sikkert språk. Nå trer hun fram som kjerring. Og syns det er tøft.

Litt av ei kjerring Helene Uri Alder: 46 år Familie: Mann og to døtre (14 og 17 år) Yrke: Forfatter Aktuell: Med romanen Kjerringer og språkboka Latin for begynnere

– I min dialekt er kjerring et skjellsord. Noe man sier om damer som ikke er ordentlige «babes», eller om menn som er skikkelig feige. Jeg vil ta ordet tilbake. Gi det et nytt innhold. Jeg syns det er et tøft ord, og hovedpersonene i boka er skikkelig tøffe kjerringer. Språkviteren Helene Uri sitter med bena oppunder seg i sofaen og tekoppen mellom begge hender og analyserer tittelen på forfatter Helene Uris nye roman. Den handler om fire kvinner midt i livet, som treffer hverandre på et kurs i latin og danner en klubb hvis formål er å hevne seg på menn som har behandlet dem eller andre kvinner dårlig fordi de er kvinner. Ofrene deres er bare menn de kjenner, og kjerringenes aksjoner er nøye planlagt og gjennomført med tanke på å ramme mennenes ømmeste punkter – enten det sitter mellom bena eller står i garasjen. Boka er litt krim, litt dameroman og ganske mye feministisk kampskrift. – Boka er helt klart politisk i den forstand at jeg har brukt mitt sinne eller min irritasjon over mannens behandling av kvinnen. Men samtidig er ikke en roman det samme som et debattinnlegg eller en kronikk. Jeg må skrive det som blir den beste historien. Jeg må ta personene dit historien vil at de skal gå, og ikke mot et mål om skape debatt. – Vil du at jeg skal sitte foran vinduet i stedet? Helene Uri avbryter seg selv og henvender seg til fotografen. Unnskylder seg for at hun ikke har tatt på seg noe mer fargerikt. Garderoben her på hytta, som hun kaller sommerhuset med panoramautsikt over Randsfjorden, er ikke så rikholdig som

20 < Fagbladet 5/2011

den hjemme i leiligheten i Oscarsgate. Men hun kan kanskje bytte tekopp for å få litt mer farge i bildet? Hylla over kjøkkenbenken har kopper som dekker hele paletten. Teen er brygget etter alle kunstens regler, med en liten dæsj honning. «Tedrikker» er en viktig del av definisjonen av begrepet Helene Uri, for å låne lingvistenes metode. «Urban» og «akademiker» hører også hjemme her. Og velkledd, sofistikert, kunnskapsrik og effektiv. I løpet av fire år midt på nittitallet giftet hun seg, fikk to barn, avla doktorgrad og ga ut debutromanen. Siden 2001 har hun gitt ut minst ei bok i året, de første fire mens hun fortsatt var i full jobb ved Universitetet i Oslo. Nå har hun en ny roman på vei til trykkeriet og et fagbok-manuskript til vasking på pc-en i annen etasje. Likevel er det langt fra noe oppjaget eller hastig over Helene Uri. Hun er rolig og veloverveid i sine bevegelser og formuleringer. Slipper katten ut når den vil ut og inn like etterpå. Tar telefonen når den ringer for å forsikre seg om at ingen av tenåringsdøtrene hennes trenger hjelp med noe og finner igjen tråden i samtalen like fort som hun finner igjen tekoppen på bordet. – Ja, det er klart jeg har litt kjerring i meg, jeg også. Ellers hadde jeg ikke klart å skrive denne romanen. Men jeg tar det nok mer ut ved skrivebordet enn ved å aksjonere på den måten disse damene i Kjerringer gjør. Etter at hun hadde sagt opp forskerstillingen sin ved Universitetet i Oslo i 2005, fordi hun følte seg på «grensen til trakassert»


Portrettet: Helene Uri

lektor Tor Ivar Østmoe, og boka er lagt opp som en dialog mellom oss to. Vi går på restaurant og på quiz-aften og snakker om ord og uttrykk som stammer fra latin. Selv har jeg fått masse aha-opplevelser underveis.

tok hun det definitivt ut ved skrivebordet. I romanen De beste blant oss beskrev Uri i pinlige detaljer hvordan folk lå seg til høytstående stillinger ved Universitetet og utnyttet posisjonene sine grovt. – Akkurat da jeg satte meg ned og begynte å skrive De beste blant oss, lå det helt klart en god porsjon kjerringaktig hevn i tankene mine. Men det elementet forsvant litt etter hvert som fortellingen tok form, mener Uri. Fem år etter er hun ferdig med debatten om sin egen oppsigelse og romanen som fulgte. Det som står igjen etter bruduljene, er at dette ble et vendepunkt i livet hennes. Det var da hun bestemte seg for å gi opp sin akademiske karriere og bli forfatter på heltid. Hun kastet over bord alt det hun hadde strevd og jobbet for i sitt voksne liv, og det hun hadde drømt om siden hun tråkket rundt på Blindernområdet som tenåring. – Jeg er ikke en sånn som ombestemmer meg i tide og utide. Så det å skulle gå fra en akademisk karriere som jeg hadde drømt om og planlagt i så mange år, til noe så usikkert som å bli frilans forfatter, var et stort skritt å ta. Men jeg har ikke angret et eneste bittelite sekund, sier hun med overbevisning. Foreleseren Helene Uri blir tilfredsstilt gjennom foredrag og lærerengasjementet på forfatterutdannelsen til Norsk barnebokinstitutt. Lingvisten Helene Uri er aktiv som 22 < Fagbladet 5/2011

styremedlem i Språkrådet og medlem av presidiet i Det norske akademi for sprog og litteratur. Hun blir fortsatt invitert til å sitte i panelet når kj-lydens stilling i moderne, muntlig norsk skal debatteres, og hun har skrevet flere faktabøker om språk og til og med et essay med 243 ord for kvinnens underliv. Nå har hun gitt seg latinen i vold. – Det var et merkelig sammentreff. Som et tegn fra en romersk gud, forteller Helene Uri.

Helene Uri blir avbrutt igjen. Denne gangen av en merkelig lyd fra kjøkkenet. Det er katten som har vært ute og fanget mus og som nå kaster opp det uvante måltidet på den nyslipte parketten. Sushi er en ekte bykatt, litt malplassert her ute i den ville naturen på landet. Ikke helt ulikt sin matmor, som på mange måter ser mer veltilpasset ut på høye hæler over Universitetsplassen eller på vei til en urban kafé, enn når hun traver gjennom gresset med sin manns store, svarte støvler. – Jeg har en rural side også, bedyrer Helene Uri, som helt siden hun var barn har tilbrakt alle sine somre på familiens landsted i Romsdalen. Der lekte hun på setra og jobbet i fjøset, fisket og satte garn, renset og sløyet fisk. Hun legger ikke skjul på at det var en stor sorg for henne å selge familiegården for to år siden, selv om det nye landstedet her ved Randsfjorden ligger mye lettere tilgjenglig. Ferskvannsfiske har ikke hun og ektemannen gitt seg i kast med ennå, men de har båt og kajakk, og går mye tur. – Jeg begynner jo å bli en gammel dame, og noe av det hyggeligste jeg vet er å sitte på verandaen og spise god mat og drikke vin sammen med venner, sier Uri. Hun har ikke vært gjennom noen førtiårskrise med hang til å løpe langt eller klatre høyt. – Jeg er ikke noe sportsmenneske. Jeg kommer aldri til å begynne med fallskjermhopping eller fjellklatring. Det nærmeste jeg kommer å gå over en pol, er når jeg sitter ved pc-en og klarer å frigjøre meg helt fra hva andre tenker om meg. Som forfatter kan du ikke sitte og tenke «hva vil mamma si når hun leser denne sexscenen» eller «hva vil folk tro om meg når jeg skriver dette». Å klare å frigjøre seg helt fra slike tanker er vel egentlig ganske tøft, er det ikke?

«Boka er helt klart politisk i den forstand at jeg har brukt mitt sinne eller min irritasjon over mannens behandling av kvinnen.» Hun hadde jobbet med romanen om kjerringene et halvt års tid, og bestemt at de skulle møtes på kveldskurs i latin da hun tok en drink sammen med forlagssjefen i Kagge i fjor vinter. Såkomspørsmålet: – Har du lyst til å skrive en bok om latin for oss? Og slik gikk det til at Helene Uri, samtidig som hun skrev på historien om kjerringene på latinkurs, forfattet læreboka kvinnene i romanen bruker på kurset. – Det har vært veldig artig. Siden jeg ikke kan så mye latin, fikk vi med oss universitets-


å med Alle priser n

! FRI FRAKT

NYHET!

SAN DAL

799 9,--inkl.frakt

Art 401 Turkis. Str. 36-41. Lett og luftig modell med meget god passform.

NYHET!

S A ND A L

699 9,---

inkl.frakt

Art 102 Flower. Str. 36-41.

e t støtdempend Den ekstrem n le ™ så Grete Waitz r! i alle modelle W E B S ANDAL

1.1 150 0,-

r. OBS! Fri retu inkl.frakt

Bestill nå!

Art 213 lilla. Str. 36-42. Finnes også i blå, rød og sort (36-46).

www.footcare.no

Den buede Waitz Energy Balance”sålen gir en rullende bevegelse, som setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

Tlf. 67 97 80 40 post@footcare.no

NYHET!

NYHET!

899,-

Art 626

1.150,-

Art 211

Besøk vår nettbutikk og se mange spennende nyheter!

NYHET!

1.250,-

Art 316

Art 906

799,-

Foot Care as Pb 75 | 1471 Lørenskog


Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Unni Rasmussen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Må jeg ta ferie på sommeren? SPØRSMÅL: På min arbeidsplass, et sykehjem, har vi alltid hatt ferie én helg ett år, så to helger året etter. I år får vi ferie bare én helg, og jeg syns det er så vanskelig å finne ut av ferieloven for oss som går i turnus. Hvor mange helger blir vi trukket for osv. Vi blir pålagt å ta fire uker sammenhengende i perioden fra 20. juni til 14. august. Jeg som ikke har skolebarn, syns det har vært greit å kunne reise utenom turistsesongen siden det er både billigere og mindre stressende. S.S.

Ann-Mari Wold Tariff Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

SVAR: Jeg antar at du arbeider på et sykehjem som er bundet av en tariffavtale, og mitt svar baserer seg på det. Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år tar jeg ikke hensyn til i svaret. Du har du rett til følgende feriefritid; 25 virkedager i medhold av ferieloven og 5 virkedager i medhold av tariffavtalen, til sammen 30 virke-

dager = 5 uker. Med virkedager menes «svarte dager» på kalenderen. For arbeidstakere som arbeider etter turnusplan, vil noen av feriedagene kunne falle på dager med arbeidsfri. I slike tilfeller regnes fridagene også som feriefridager. I ferieloven § 5 pkt. 5 − Tilleggsfritid ved søndags- og skiftarbeid, regelmessig arbeidstid m.v., heter det blant annet: «Arbeidstaker som arbeider på søndager, kan kreve å få arbeidsfri enten på søndag som

Boligkjøpeforsikring Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 5/2011

SPØRSMÅL: Jeg er blitt anbefalt å tegne boligkjøperforsikring. Er det noe jeg kan få kjøpt gjennom mitt LO-medlemskap/LOfavør? S. L. SVAR: Jeg skjønner at det kan være behov for å sikre at en stor investering som boligkjøp forløper uten problemer og ekstra kostnader. I dag har ikke LOfavør/SpareBank1 en slik boligkjøperforsikring. Vær klar over at din kollektive hjemforsikring har en bra rettshjelpdekning. Den kan du bruke om du kommer i en privat juridisk tvist, som i forbindelse med et boligkjøp. I visse saker kan du få refundert en betydelig del av advokatutgiftene dine. Husk å ta kontakt med SpareBank 1 Forsikring før du engasjerer advokat for å avklare hva hjemforsikringen dekker. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter ferien». Det er plasseringen av ferien som avgjør hvor mange helger du skal ha feriefritid, og det kan ikke lages lokale regler for dette. Arbeidshelger som kommer i ferien din skal du selvfølgelig ha fri. Du skal ikke behøve å «jobbe inn» helger som er arbeidshelger i ferien, og du skal heller ikke «skylde» helger etter avviklet ferie. Vær imidlertid oppmerksom på at ovennevnte bestemmelse i ferieloven bare omhandler søndag og ikke hele helgen. Du oppgir at dere i år er pålagt å avvikle fire ukers sammenhengende ferie. Hvor mange helger du da vil få feriefri, avhenger av turnusplanen og hvor mange arbeidshelger som blir berørt av ferien. I ferieloven § 6 − Feriefastsetting, endring og erstatning, heter det blant annet: «Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som følger av §§ 7−9.» Med andre ord vil det si at arbeidsgiver kan bestemme at dere skal avvikle fire uker i tidsrommet 20. juni til 14. august. Forutsetningen er imidlertid at dette er drøftet med de arbeidstakere det gjelder og/eller tillitsvalgte. Videre har du krav på å få vite når du skal ha ferie seinest to måneder før den starter. Unni Rasmussen, rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Hva skal til for å få skiftstatus? SPØRSMÅL: Jeg jobber nå kun nattvakter, og lurer på hvor mange timer/vakter jeg må ha på dag og kveld for å oppnå skiftstatus? Jeg har snakket med tillitsvalgt, og forstod at mye var uklart. S. SVAR: For å bli omfattet av de nye arbeidstidsbestemmelsene for tredelt skift- og turnusarbeid, er det et krav at arbeidstaker arbeider etter en rullerende arbeidsplan, der arbeidstida innebærer arbeid på både dag, kveld og natt. Det bør tilstrebes en jevn fordeling av de ulike vakttypene.

Rotasjonskravet vil ikke være oppfylt dersom mindre enn en firedel av arbeidstida er på dag og kveld. I tillegg må arbeidstaker utføre arbeid minst hver tredje søndag. Kravet vil også være oppfylt dersom den enkelte arbeidstaker arbeider i gjennomsnitt hver tredje søndag. For deg innebærer dette at du må ha over en firedel av arbeidstida di på dag og kveld, og i tillegg må du arbeide minst hver tredje søndag. Ann-Mari Wold, fagleder forhandlingsenheten i Fagforbundet

Hvem dekker forsikringen? SPØRSMÅL: Jeg er skilt og har sammen med min datter flyttet inn hos min nye samboer. Må vi ha en egen innboforsikring, eller er vi dekket av samboers forsikring? A.G.

SVAR: Hvis han har en LOfavør kollektiv hjemforsikring, så gjelder den for alle i husstanden. Rent praktisk for deg betyr det at du og datteren din er dekket av hans innboforsikring. Forutsetningen er imidlertid at dere har meldt flytting til Folkeregisteret og står registrert på samme adresse som samboeren. Det er til og med slik at om datteren din etter hvert tar utdanning og bor midlertidig på

en hybel eller liknende, vil hun fortsatt være dekket. Så lenge hun ikke melder flytting, gjelder hjemforsikringen.

Lov og rett på jobben Thrine Skaga, leder av Fagforbundets juridiske avdeling

Arbeidsavtalen, ta den fram og kontroller! I de siste ukene har mediene hatt mange oppslag knyttet til vikarbyråer og manglende håndheving av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Fagforbundet har vært på banen og ment mye i forhold til uverdige arbeidsforhold, manglende avtaler, brudd på arbeidstidsbestemmelser etc. Vi på Forbundsadvokatkontoret har vært aktivt med i forhold til juridisk rådgivning i disse sakene. I kjølvannet av dette har jeg reflektert litt: Erfaringsmessig har mange det samme forholdet til arbeidsavtalen sin som de har til forsikrings- eller pensjonsavtaler. De vet at de har en arbeidsavtale, men hva som står i den, eller om arbeidsvilkårene som praktiseres er i tråd med lov- og avtaleverk, er ikke alle like opptatt av. Arbeidsmiljøloven er en vernelov som skal medvirke til en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon for de ansatte. Med en slik ufravikelig lov til det beste for arbeidstakerne, er det klare grenser for hva arbeidsgiver kan avtale i en arbeidsavtale eller praktisere ellers. Det er blant annet ikke lov å avtale fast overtid, eller at arbeidstakeren ikke skal ha adgang til å ta ut ferie. Det kan være fristende å jobbe mye i perioder, for eksempel å «frivillig» gå doble vakter. Husk da på at lovens arbeidstidsbestemmelser er til for å beskytte deg og din helse! Det er i alles interesse at flest mulig arbeider til de går av med alderspensjon. Tenk langsiktig! Vi erfarer stadig at arbeidsavtaler brytes. Noe av vår jobb er nettopp å rette opp dette i saker vi får inn til vurdering. Sakene rundt vikarbyråene har synliggjort at mye kunne vært oppdaget langt tidligere, og derfor kommer jeg med en generell oppfordring til alle: Ta en titt på arbeidsavtalen din! Det kan ofte være nyttig å stille spørsmål om forhold på arbeidsplassen er i tråd med hva som står i avtalen din, eller om det rett og slett er noe i arbeidsavtalen som du lurer på om kan være riktig. Dersom du har spørsmål som gjelder ditt arbeidsforhold, bør du ta dette opp med din nærmeste tillitsvalgte. Som medlem i Fagforbundet har du en sterk organisasjon i ryggen!

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Fagbladet 5/2011 < 25


Som LO-medlem får du gjennom LOfavør inntil 10% rabatt på leiebil for forhåndsbetalte leier verden over. Oppgi CDP 858691 ved bestilling på hertz.no eller på telefon 67 16 80 00. Som LO-medlem får du også direkte oppgradering til Hertz #1 Club Gold, som normalt krever minst 3 årlige leier. Få Gold-fordeler som raskere leier, raskere innleveringer og gode tilbud allerede fra neste leie ved å registrere deg via linken nedenfor. hertz.com/goldenrol/lofavor

Som

LOfavør medlem får du 20% rabatt på våre sommerpriser på alle Nordic Choice-hoteller i Norge.

For booking gå inn på lofavor.no og velg Nordic Choice Hotels under Ferie og Fritid. Rabatten kan ikke kombineres med andre tilbud.

26 < Fagbladet 5/2011


«Det er vel rimelig at de som utfører mye av den praktiske pedagogikken, kjenner igjen verdien av arbeidet sitt i yrkestittelen?» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Eva Kylland

Kirke, kultur og oppvekst  Stabilitet er godt Thina Osen Geving tror barna har det best med stabilt personale. – Med ekstra forsterkninger var vi lite borte fra jobben, og vikarbruken ble minimal, sier assistenten som har prøvd ut seks timers arbeidsdag i Namsos.

Side 30

 Skolebranner starter i søpla Skolebranner er blitt et stort problem. Mellom 2008 og 2010 ble hver fjerde skole her i landet forsøkt påtent. I Modum kommune tar de problemet på alvor.

Side 34

 Vi må lære å se tegnene Mange barn av rusmisbrukere lider i stillhet. Vi som jobber i barnehage og helsevesen, må bli flinkere til å se etter tegn og ikke være redde for å reagere, skriver fokusforfatteren. Side 36

Lærer å avverge vold Personell som arbeider med utagerende brukere, får opplæring i å håndtere utfordrende atferd. Kunnskap, mer enn muskelkraft, kan løse en konfliktsituasjon og forebygge vold. Side 32 Fagbladet 5/2011 < 27


Foto: Ole Morten Melgård

Kirke, kultur og oppvekst

Ønsker tidlig innsats Endringer i opplæringsloven og omorganisering av Statped, er blant forslagene i stortingsmeldingen «Læring og fellesskap». Assistentene er viet spesiell oppmerksomhet. – Vi ønsker å ha en bred innfallsvinkel til diskusjonen om spesialpedagogikk, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun la fram meldingen i april. Hun tilføyde at et bredt kunnskapssyn, bredt normalbegrep og tidlig innsats vil redusere behovet for spesialpedagogikk senere. Halvorsen trakk fram at ønsker å styrke teamet rundt læreren gjennom blant annet en mer målrettet bruk av assistenter. Det er foreslått en egen bestemmelse om assistenter i opplæringsloven for å definere deres rolle tydeligere. Kunnskapsministeren viste til at antall assistenter i skolen er doblet på få år, og at de er fagarbeidere som utfører en viktig Kunnskapsjobb. Hun minister Kristin frykter at de i Halvorsen. mange tilfeller blir pålagt pedagogiske oppgaver som læreren skal utføre, og viste til at assistentenes oppgaver i dag ikke er presisert i opplæringsloven.

Tiltak i barnehager Departementet går inn for å endre barnehageloven ved å innføre bestemmelser om spesialpedagogikk. Det tas også sikte på at utdanningen skal styrke førskolelærernes kompetanse i å fange opp og følge opp barn med særlige behov. Tekst og foto: SIDSEL VALUM

28 < Fagbladet 5/2011

HELT RUNDT: Erik Aas, assistent med en bachelor i idrett, følger med når de tøffeste av de tøffe tar sine saltomortaler.

– Verdens beste SFO Barna i Charlottenlund SFO er sikker på at de har verdens beste SFO. Det er fordi de får så god mat og får være med på artige aktiviteter. Som på de fleste SFOer fins de vanlige aktivitetene som tegning og forming, utelek, lego, dukker og spill. Men det er noen ting de utmerker seg på. Egen svømmehall, fotballskole tre dager i uka, egen kokk og varmmat på menyen, stor idrettshall og ikke minst mange barne- og ungdomsarbeidere blant de ansatte. – Vi er stolte av den jobben vi gjør, sier Torhild Olsen Husby. Hun er daglig leder for Charlottenlund SFO, Trondheims nest største med 300 barn og 29 ansatte. I alle stillingsutlysninger til Charlottenlund søker de etter barne- og ungdomsarbeidere.

– Det er viktig for SFO med skolerte folk. De ansatte som ikke har fagbrev, oppmuntrer vi til å ta videreutdanning. All utdanning som har med pedagogisk arbeid å gjøre, gir fri med lønn.

Lager egne instrument For å unngå at fjerdeklassingene slutter, får de tilbud om matdager ute, klatring, dukketeater, turer i skogen og snekkerverksted. – Dessuten lager vi instrumenter av gjenbruksmaterialer som vi henter selv på en gjenbruksstasjon. – Målet vårt er at alle barna skal ha lyst til å komme tilbake til SFO dagen etter, og alle skal ha en venn. Olsen Husby skryter av de gode rutinene de har med overleveringsmøter før SFO åpner. Her diskuterer de hvem som skal

gjøre hva og om det er noe de må ta hensyn til denne dagen. I tillegg har de personalmøte en gang i uka.

Barnas fritid Erik Aas har jobbet på SFO i et år. Han er assistent og har en bachelor i idrett. Med Rosenborgs kjenningsmelodier ljomende over høytaleranlegget i idrettshallen får ungene fritt spillerom. Aktiviteter som høydehopp, lek på tjukkas, bandy, bryting og et utall fotballer og spinnville, glade barn herjer i hallen. Aas løper mellom litt gråt på en benk, slåssing som må ordnes opp i og undervisning i høydehopp. – Jeg trives veldig godt. SFO er fritida til barna. Her skal de ha det gøy. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL


Morsomt jobbliv

HMS-humor – Humor er bare en liten del av HMS-arbeidet på en arbeidsplass, sier Werner Fredriksen, prosjektleder for arbeid og psykisk helse. Men han tror inkluderende humor kan bidra til økt trivsel og bedre psykisk helse. Mange arbeidstakere som

Deler tips

– I stedet for fem om dagen i form av frukt og grønt, kan man innføre fem daglige aktiviteter for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet. Og så anbefaler han et glass med «lykkepiller». – I boka Latterlig lønnsomt leste jeg et eksempel hvor ansatte hver morgen møttes for å plukke fram en pille. Alle hadde bidratt med hver sin pille som bestod av en sammenrullet papirlapp med en vits på.

arin Svendsen sfoto: K asjon

Om lag hver femte fraværsdag skyldes psykisk smerte. Rådet for Psykisk helse har derfor satt i gang en kampanje for å fremme et inkluderende arbeidsliv med humor og morsomme tiltak.

LE SAMMEN: – En god og trygg arbeidsplass er viktig for ansattes psykiske helse, sier Werner Fredriksen. Han har tro på et arbeidsliv hvor folk ler sammen og ikke på bekostning av noen.

sliter med psykiske problemer, forsvinner helt ut av arbeidslivet. Noen av dem fordi de opplever å bli skjøvet ut. – Personer med psykiske lidelser har det bedre hvis de kan fortsette å gå på jobb enn hvis de går inn i en passiv tilværelse. Arbeid er også god rehabilitering – så sant ikke de psykiske problemene skyldes jobben, sier Fredriksen. r Illust

Landets morsomste arbeidsplass skal kåres. Rådet for Psykisk helse vet at et trivelig arbeidsmiljø bidrar til mer helse og mindre fravær.

Werner Fredriksen tror det foregår mye morsomt der ute og håper mange vil sende sitt bidrag til post@psykiskhelse.no og bli med i konkurransen. Som eksempler på gode ideer nevner han to tiltak.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

– Fagbrev må telle Fagarbeidere i BUFetat får ikke økonomisk uttelling for fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. Anita Bakkeby er uenig i at hun skal lønnes som miljøarbeider.

Hun mener utdanning som barne- og ungdomsarbeider bør gi økonomisk uttelling fordi den er mer relevant for arbeidet i barnevernet enn andre utdanninger på videregående nivå. Arvid Tønnesen, rådgiver i FagSom ansatt i BUFetat får Anita forbundets forhandlingsenhet, Bakkeby ingen lønnsmessig fordel forstår at ansatte med fagbrev av at hun har tatt fagmener det skal gi uttelbrev som barne- og ling. ungdomsarbeider. – Fagforbundet vil Hun er, i likhet med arbeide for at ansatte alle andre med med fagbrev skal videregående utdanflyttes over på en ning, lønnsmessig annen lønnsstige, sier plassert med stillingshan. Dette vil ikke gi kode 4 i statens lønnsnoen umiddelbar uttelregulativ. ling, men rådgiveren Miljøarbeider Anita – Fagbrevet teller mener det kan gi Bakkeby, BUFetat. ikke i BUFetat. Her blir grunnlag for at barnealle med videregående skole og ungdomsarbeidere får økolønnsmessig plassert som miljønomisk uttelling for fagbrevet ved arbeidere, forteller Bakkeby, miljøneste korsvei. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN arbeider ved Alta Ungdomssenter.

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1 • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

K KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

VIDEREUTDANNING • Barsel- og barnepleie • Psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Eldreomsorg • pleie Kreftomsorg og lindrende • pleie • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

www.aftenskolen.com • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00 w

Fagbladet 5/2011 < 29


En smak av

det gode arbeidslivet De fikk to år med seks timers arbeidsdag. – Vi måtte bare nyte det mens det varte, sier Thina Geving og Vivian Risvik fra Namsos. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

H ULIKE BEHOV: – Kortere arbeidsdag og økt behov for å kunne trekke seg tilbake, er nok størst blant dem som arbeider ute på avdelingene, mener Astrid Smevik.

un snakker på innpust og utpust om den gode tida. Om en nesten to år lang periode da hun hadde rikelig med overskudd hele arbeidsdagen gjennom, og da alt var på stell hjemme. – Vi merket at det var godt for ungene, sier Thina Osen Geving, assistent i Fossbrenna barnehage i Namsos. For etter 17 år i barnehagen vet hun at ingen er i toppform bestandig. Og når folk er slitne, blir lunta kortere. Men det er lettere å bevare fatningen og tålmodigheten i et intenst miljø seks timer om gangen enn i sju og en halv. Lesestund Thina Osen Geving arbeider sammen med førskolelærer Vivian Risvik på avdelingen for de minste barnehagebarna.

LESESTUND: Med flere folk i barnehagen hadde Thina Osen Geving også tid til egne lesestunder. Her sammen med Vivian Risvik (t.v.), Oliver Kaspersen, Aurora Jekthammer Dahle og Håkon Aleksander Aagård Haltnes.

Som pedagogisk leder på avdelingen har Risvik til sammen én arbeidsdag i ubunden tid i løpet av to uker. Denne tida bruker hun på planlegging og faglig oppdatering. Osen Geving som er assistent, har ikke tilsvarende muligheter til å lese seg opp. Unntaket var da barnehagen hadde en periode med ekstra ressurser blant annet for å heve kompetansen hos de ansatte. Arbeidsdagene var kortere, og midt på dagen var de flere på jobb. Da kunne assistentene trekke seg tilbake for å lese en time i uka.

Evaluering • Sluttrapporten for nærværsprosjektet viser at de tre virksomhetene har nådd målet om 30 prosent nedgang i sykefraværet.

30 < Fagbladet 5/2011

• Medarbeiderundersøkelser viser at de ansatte syns at hverdagen har vært mindre hektisk og mindre fysisk og psykisk tung. Dessuten har de hatt en større faglig egenutvikling enn vanlig.

• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KLP og Fagforbundet bidro med til sammen 1,1 millioner kroner. Evalueringsrapporten sier ingen ting om hva som er spart ved lavere sykefravær. Prosjektleder Anita Iversen sier at det ikke har vært et tema.


Nærvær i Namsos Prosjekt Nærvær startet i februar 2009 og varte ut 2010. Tre virksomheter fikk tilført ekstra ressurser. En av dem var Fossbrenna barnehage. Her ble de økte midlene brukt til å prøve ut seks timers arbeidsdag ved å øke bemanningen fra 10 til 12,75 årsverk. Alle kommunale virksomheter i Namsos kunne sende inn søknad om midler til å øke nærværet, heve kompetansen og øke brukermedvirkningen. Ei styringsgruppe valgte ut prosjekter og fordelte midlene. Her satt personalsjefen, helse- og sosialsjefen, enhetsleder for barnehagene og hovedtillitsvalgt for Fagforbundet. Ei prosjektgruppe skulle sørge for framdrift i prosjektet på den enkelte arbeidsplass. Her satt prosjektleder, daglig leder i de tre virksomhetene som fikk prosjektmidler samt hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet og fra Sykepleierforbundet. – Prosjektarbeidet var godt forankret i administrasjonen, men vi ser i ettertid at vi skulle ha arbeidet mer med den politiske forankringen. Det er en lærdom vi må ta med oss, sier Karin Sinnes. Hun representerte Fagforbundet i styringsgruppa.

– Sånne dager var det også lettere å gå på jobb når jeg visste at arbeidsdagen bare varte i seks timer, sier hun. Folk kom også raskere tilbake på jobb etter sykdom og operasjoner. Risvik hadde for eksempel en ryggoperasjon i denne perioden, og gikk tilbake til jobb etter sykmeldingen på sju uker. Med lengre arbeidsdager, regner hun med at denne perioden hadde vart lenger. – Den lesestunden er noe av det jeg savner mest etter at prosjektet er avsluttet, sier Osen Geving. Siden de var en ekstra person på jobb halvannen time midt på dagen, hadde de også bedre tid til å avvikle pauser og til å legge ungene. Mindre fravær Vivian Risvik syns en av de store fordelene ved ekstra bemanning i barnehagen var redusert behov for vikarer. For uansett hvor flinke folk de får inn, er de gjerne fremmede for ungene. – Barn er jo skeptisk til fremmede, så vi som kjenner barna, må være til stede hele tida, sier hun. Med ekstra ressurser i barnehagen var det også lettere å klare seg når noen var syke. Dessuten gikk sykefraværet blant de faste ned, og særlig korttidsfraværet. – De dagene jeg begynte halv elleve, og ikke var helt i form, hadde jeg tid til å komme meg i løpet av morgenen, forteller Thina Osen Geving.

Fossbrenna barnehage • 15 årsverk, 41 barn. På Mummi går ni barn på ett og to år. Lille My har 10 barn på to og tre år. 19 barn fra tre til seks år går på Hemulen. • Hver avdeling har fire førskolelærere og assistenter fordelt på tre årsverk. I prosjektperioden var de alltid minst to på hver avdeling, og fire midt på dagen fra kl. 11.15 til 12.45.

Alt på stell hjemme Både Vivian Risvik og Thina Osen Geving hadde det enda bedre enn vanlig på jobb mens prosjektet pågikk. – Men jeg merket det nok enda mer i forhold til hjemmesituasjonen. Hun begynte enkelte dager senere enn ellers. Da fikk hun unna husarbeidet eller en treingsøkt før hun gikk på jobb. På ettermiddagene hadde hun mer overskudd til å følge egne barn på deres aktiviteter. Men ikke alle i Fossbrenna barnehage var like begeistret. Astrid Smevik, som er virksomhetsleder, syns hun brukte mer tid enn ellers på å sette opp turnuser. Og på andre avdelinger var det enkelte som ikke likte å legge om arbeidsdagen. – Omstillinger krever at vi også omstiller oss i hodet. Det kan for mange være vanskelig. Så nye arbeidstidsordninger må forberedes godt og lenge for å bli vellykket, mener Osen Geving. Fagbladet 5/2011 < 31


Mindre

jobbvold i Grimstad

De er blitt lugget, sparket og slått på jobben. Nå lærer de hva de kan gjøre for å redusere volden Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: EVA KYLLAND

I

− Vi har brukere som ofte kan føle avmakt, og derfor ty til vold. Det er viktig å forstå hvorfor det skjer, og å behandle alle med respekt, sier Rugstad. Han ber deltakerne stille seg på to rekker. Den ene står i ro, den andre nærmer seg sakte. Hva er nært nok for god kommunikasjon? Hver og en får kjenne på sin egen nærgrense og respektere den andres. For en bruker av kommunale tjenester, er det viktig å møte en trygg person med trygge grenser.

nger Lise Melbye arbeider på spesialskole med elever som kan ty til vold. Sammen med kolleger er hun på kurs for å lære å håndtere utfordrende atferd. Ikke ovenfra og ned Grimstad kommune har registDeltakerne arbeider to og to rert 200 voldsepisoder siste året. sammen. En sitter i en stol, den 39 av dem betegnes som alvorandre står rett overfor. − Prøv dere lige. Nå tar kommunen grep. fram til en posisjon som gir en Kommunestyresalen i Grimmer likeverdig kontakt, oppstad er gjort om til treningsarena fordrer Rugstad. Med som kursdenne dagen. Et tjuetalls ansatte leder denne dagen er Geir Arne som arbeider med urolige Oland, som også er miljøarbeider brukere, har fått en halv dag fri Rådgiver Synnøve i boveiledertjenesten. fra vanlige arbeidsoppgaver. Lassen ved Nav Kursdeltakerne lærer å gi biDe skal lære å forebygge og Arbeidslivssenter i stand med sokker og sko ved å håndtere en voldssituasjon. Aust-Agder. plassere den andres strake fot på Deltakerne entrer kommunesitt eget kne, noe som gir nok avstand til å styresalen i ledig treningstøy. En etter en avverge slag. Og de lærer grep for å ta kommer de fra boveiledertjenesten, fra kontroll over en person når det er påkrevd, demensavdeling, fra spesialskoler, psykiatri uten at noen blir skadet. Grepene skal og kommunens resepsjon. De får alle prøve være lette å lære og lette å huske. Verneseg i øvelser som skal avverge vold. ombudet − Blir du trygg på situasjonen, vil det i oppseg selv begrense voldsbruk, sier Arne Rugfordrer til stad. Han er hovedverneombud i Grimstad etisk rekommune, og har tatt initiativ til opplegget fleksjon. «Håndtering av utfordrende atferd» – Bruk aldri smerte som straff! Opptre (HUA). Han arbeider selv i boveiledertjeskånsomt og på en minst mulig innnesten med hovedsakelig personer med gripende måte. Vi legger ikke ned en psykisk utviklingshemning, og han har fått person hvis vi kan avverge vold med et mange slag og spark selv.

32 < Fagbladet 5/2011


ledsagergrep og lede personen bort. Og vi legger selvsagt ikke en 80-åring med demens i bakken, sier Arne Rugstad. Pass på egen sikkerhet Han oppfordrer de ansatte til å tilkalle en kollega dersom en situasjon blir for vanskelig å håndtere alene. Når det blir nødvendig å sette eller legge noen ned, tar den ene kontroll, mens den andre holder bak til personen har roet seg. Deltakerne bytter roller, og får kjenne på de følelsene som melder seg når de selv blir tatt kontroll over. − Dersom du blir lugget og dratt av sted, må du passe på å støtte nakken din slik at den ikke blir vridd fram og tilbake. Det kan føre til nakkeskade, advarer Rugstad, som lærer bort teknikker for å komme fri fra en som

Håndtering av utfordrende atferd (HUA) Grimstad kommune har satt i gang et prosjekt med sikte på å forebygge og redusere sykefravær, og begrense skader og utrygghet i personalgrupper som er utsatt for utfordrende atferd, vold og trakassering. Det er etablert ei egen ressursgruppe på fem personer som får intensiv opplæring med fokus på ansattes og brukeres sikkerhet og integritet. Opplæringen skjer i samarbeid med Verge Opplæring AS i Oslo, som er spesialister på området. Ressursgruppa arrangerer praktiske treninger, og de veileder andre yrkesgrupper på forskjellige arbeidssteder. I boveiledertjenesten har personalet fått lagt jevnlig trening inn i turnusen for å vedlikeholde kompetansen, og de har dermed ikke lenger behov for ekstra personell til rene vaktoppgaver.

holder fast i håret, biter seg fast i armen eller tar kvelertak.

Ikke bare rå muskelkraft – Med opplæring og trening kan også små kvinner gjøre samme jobb som større menn. Dette er ikke bare muskelbuntenes arena. Riktig teknikk er viktigere enn muskelkraft, sier Rugstad. Tidligere på dagen har deltakerne fått innføring i hvilket lovTAR KONTROLL: Miljøverk som gjelder: arbeider Inger Lise straffeloven, sosialMelbye lærer grep for å ta kontroll over en person tjenesteloven, grunnnår det er påkrevd, uten skoleloven. Og ikke at det gjør vondt. minst arbeidsmiljøKyndige kursledere er loven, som skal verne hovedverneombud Arne de ansatte og Rugstad (i midten) og miljøarbeider Geir sikre et forsvarArne Oland som blir lagt lig arbeidsmiljø. i bakken. Deltakerne er fornøyd med utbyttet av denne treningsdagen. – Å lære øvelser som ikke gjør vondt, å komme seg ut av en situasjon, og få vite hva som er lov og ikke, sier Inger Lise Melbye, som er miljøarbeider for elever som har vanskelig for å uttrykke seg og derfor kan bli utagerende. God miks − Oppskriften på hvorfor opplegget fungerer bra, er

et unikt samarbeid mellom kommunen, personalansvarlig og vernetjenesten her i Grimstad. Og med Fagforbundet, som har stått for et av kursene om dette temaet, understreker verneombudet. – Selv om kommunen har lite penger i kassa, satser de forebyggende. Det setter vi stor pris på, sier Arne Rugstad. Han berømmer Navs arbeidslivssenter i AustAgder som bidrar med tilretteleggingstilskudd. Helhjertet støtte fra Nav – Dette er til og med bedre enn jeg hadde forestilt meg, utbryter rådgiver Synnøve Lassen ved Nav Arbeidslivssenter i AustAgder når hun ser deltakerne i aksjon. Nav har bevilget tilretteleggingstilskudd, og Lassen har tatt turen fra Arendal for å se med egne øyne hvordan opplegget virker. − Grimstad kommune er en IA-bedrift. Vi syns dette er et strålende eksempel på et samarbeid med kommunen, og et verneombud i front for å få ned sykefravær og en tryggere hverdag på jobben, sier Synnøve Lassen.

DETTE KAN DU GJØRE • Be personalavdelingen ta initiativ til opplæring for å avverge vold. • Søk tilretteleggingstilskudd fra Nav Arbeidslivssenter. • Sett av tid til jevnlige øvelser. • Tilpass virkemidlene til situasjon, person og alder.

Fagbladet 5/2011 < 33


2010 ble det store skolebrannåret. Påsettelse av brann er nesten blitt dagligdags i norske skoler. Tekst: VEGARD VELLE Foto: WERNER JUVIK

R

ektoren ved Søndre Modum ungdomsskole er ekstra bekymret for brannpåsettelser i feriene. Da er det ingen som overvåker skoleområdet. – Spesielt hvis vi har gjennomført en utvisning eller en politianmeldelse, blir jeg nervøs for at noen kan ønske å ta hevn på skolen, innrømmer rektor Ann Elisabeth Gunnulfsen. Og hun blir lettet etter hver ferie når hun ikke har mottatt telefon fra brannvesenet. Hver fjerde skole Hver fjerde skole har opplevd minst én påsatt brann, eller forsøk på dette, de siste tre årene, ifølge Norsk brannvernforening. Det rapporteres om minst 320 tilfeller årlig.

BØR SIKRES BEDRE: Disse containerne står godt unna skolen, men er ikke innestengt eller fastlåst.

34 < Fagbladet 5/2011

Flere av skolebrannene har blitt påtent via søppelcontainere ved siden av skolebygningen. Forsikringsselskaper krever derfor nå at skoler flytter søppelcontainerne minst åtte meter unna skolebygningene og gjør dem umulige å flytte på. Ofte er det lek eller ubetenksomhet som har ført til de verste storbrannene, men store verdier går opp i røyk, og hele lokalsamfunn blir sterkt berørt. Brannpåsettelser Modum kommune har ikke opplevd noen skolebranner. Men også der har det vært hendelser, som viser at de må ta problemet på alvor. – På en av naboskolene, Stalsberg skole, tente en elev på søplebøtta på toalettet, forteller Steinar Berget, varabrannsjef i Modum kommune. Utenfor Modumhallen var det noen barn som tente på en søppelcontainer en. Heldigvis tok det ikke fyr i idrettshallen. Men containeren og alt innholdet brant opp, og det ble et hull i asfalten. Falske alarmer For en stund siden gikk det et rykte om at det gikk an å puste på alarmen og utløse den. I etterkant fulgte noen utrykninger fra brannvesenet. Også på den videregående skolen ved siden av, Rosthaug videregående

SKOLEBRANNER • I snitt er det 190 branntilløp på skoler hvert år, mange er påtent. • 32,3 prosent av skoler med over 300 elever har opplevd en eller flere påsatte branner i perioden 2008−2010. • Ungdomsskoler med mange elever i storbyene er helt klart mest utsatt. • Ungdomsskoler har størst sjanse for brann, dernest barneskoler og videregående skoler. • Påtente branner blir ofte omfattende. • I 2010 måtte KLP erstatte tap etter skolebranner til en verdi av ca. 150 millioner kroner.

skole, var det en stund ukentlige utrykninger. Skoletrette elever, som ønsket seg fri fra timen, utløste alarmen. – Etter nyttårsaften fyrte elevene opp fyrverkeri, kinaputter og grisehyl i flere uker etterpå. Og raketter er ikke ufarlige, siden de kan starte en brann der de faller ned, sier Gunnulfsen. – Nå har vi opprettet en konto på 6000 kroner. Dersom elevene ikke utløser noen falske alarmer, går pengene til en pølseeller tacofest for hele skolen. I etterkant har vi ikke hatt noen problemer med falske alarmer, sier Ann Elisabeth Gunnulfsen. Må låse søppelcontainerne Søndre Modum ungdomsskole har fjernet søppelstativene som hang ved tredøra. Og satt søppelcontainerne i god avstand fra


FOREBYGGER: Rektor Ann Elisabeth Gunnulfsen og varabrannsjef Steinar Berget inspiserer brannsikkerheten på Søndre Modum ungdomsskole.

skolebygget. Men containerne er ikke sikret eller fastlåst. KLP har derfor pålagt skolen å gjøre det umulig å dytte disse bort til skoleveggen. Skulle det bli en brann med utgangspunkt i containerne og disse står usikret, vil kommunen få avkortet erstatningsbeløpet. – Siden kravet om fastsikring kom på tampen av fjoråret, har ikke kommunen bevilget penger til dette formålet. Men jeg regner likevel med at vi skal klare å ha avfallscontainerne sikret før sommerferien, sier vedlikeholdsleder Helge Kleiv i Modum kommune.

• Avfallscontainere stilles på låsbart rom eller låses fast langt unna selve skolebygget. • Sørg for tidlig varsling, her kan utplassering av detektorer være et viktig redskap. • Hold fasader opplyst og mest mulig synbare for omverdenen. • Ha sprinkelanlegg i bygget. • Fjern brennbart materiale i nærheten av skolebygget. • Hold best mulig oversikt over utfordringer

Ønsker overvåkning Varabrannsjef Steinar Berget er positiv til alle tiltak som kan forhindre brann. Skolen tar faren på alvor ved å gjennomføre

brannøvelser, ved å holde rømningsveiene åpne og gjennom raskt å utbedre hærverk, for eksempel tilstopping av doer eller tagg-

BRANNSIKRING AV SKOLER

ing, som får skolen til å se sjuskete og utrivelig ut. Rektoren er likevel klar over at muligheten for en skolebrann henger sammen med hvor hardt ungdomsmiljøet er i bygda. Hun er derfor opptatt av å skape en best mulig kontakt mellom elever, foreldre og lærere. Samarbeid og tillit legger i motsetning til straff og konsekvens en demper på harde fronter som kan få elever til å ønske å ta hevn, mener hun. På ønskelisten står kameraer. På en av naboskolene, Sysle skole, har de montert kameraer for å overvåke uteområdet. – Det er ingen tvil om at kameraer hjelper. Vi var en stund utsatt for en del tyverier på teknisk sentral, men da vi satte opp kameraer, stoppet dette, forteller Helge Kleiv.

Fagbladet 5/2011 < 35


Fokus

Jeg vokste opp i et såkalt møblert hjem. Vi hadde bøker i bokhyllene, og mamma var den peneste dama i blokka. Men noen ganger var ikke mamma mamma. Jeg kjente henne ikke igjen. Hun ville ikke stå opp, og hun var sint og stygg.

Når mor ruser seg Anita Tveit Har arbeidet som barneog ungdomsfagarbeider i 25 år. Nå er hun også deltidsstudent ved Høgskolen i Oslo, og er ferdig utdannet førskolelærer i juni.

Var det min skyld at hun var så sint? Hva hadde jeg gjort galt? Jeg husker at jeg ba til Gud om at mamma ikke måtte være rar i dag. De dagene hun var rar, måtte jeg liste meg rundt, hysje på lillesøster og lage maten vår selv. Pappa var mye ute og reiste i jobben, og når han kom hjem og mamma var rar, ble han lei seg. Jeg så det så tydelig. Han ble stiv i ansiktet og snakket nesten ikke til oss. Derfor håpet jeg at mamma skulle bli seg selv igjen før han kom hjem, for da kunne vi spise hennes gode mat, le og ha det koselig sammen. Jeg holdt meg inne når mamma var rar. Jeg passet på lillesøster og håpet at ingen ringte på døra slik at de kunne se hvordan vi hadde det. Da jeg begynte på skolen, var jeg også hjemme og passet på lillesøster når mamma var rar. Jeg hadde barneastma, og mamma skrev i meldingsboka at jeg hadde vært syk igjen. Frøken var verdens snilleste. Jeg lurte på hvordan det ville ha vært hvis hun hadde visst at mamma noen ganger ikke var seg selv? Kanskje hun ikke ville synes at jeg var flink mer? Jeg likte skolen, og geografi var det beste jeg visste. Tenk alle de stedene jeg kunne reise til når jeg ble stor! Jeg husker godt den dagen jeg forstod hva som var i veien med mamma. Det regnet ute, og jeg fant

36 < Fagbladet 5/2011

en tom brennevinsflaske i gummistøvelen min som stod bak døra på badet. Mamma var full! Fylliker var farlige. De var voksne menn som ikke vasket seg og som ravet rundt i gatene og skremte folk. Min mamma? Var mamma en fyllik? Klassevenninnene mine kunne aldri være med meg hjem rett fra skolen. Bare når mormor, som jeg kalte Mommo, var på besøk. Når hun var på besøk, var alt trygt og godt, og jeg var varm av glede inni meg. Hun var enda snillere enn frøken. Da jeg ble litt eldre, fikk jeg en rull med femtiøringer av mormor, slik at jeg kunne gå ned til telefonkiosken i gata og ringe til henne når mamma ble full. Jeg hadde lært meg telefonnummeret utenat, og jeg

skjønt noe! Hvor var mine venninners foreldre? Hvor var naboene? Var vi så flinke til å skjule elendigheten? Eller er vi alle så redde for å bry oss at vi ikke våger å gripe inn når vi ser at noen har det vanskelig? Betyr familiens ære og anseelse mer enn barns oppvekstvilkår? Jeg har senere også forstått at rusproblemer er så tabubelagt selv i dag at barn synes det er lettere å snakke om incesterfaringer enn om rusproblemer i familien. I barneloven og barnevernsloven står det at alle barn har krav på omsorg og omtanke fra dem som har foreldreansvaret, og at de ved vanskjøtsel har krav på hjelp til rett tid. Dette er vel og bra, men hva hvis

«Er vi så redde for å bry oss at vi ikke våger å gripe inn når vi ser at noen har det vanskelig?» sa det inni meg hver kveld før jeg sovnet, slik at jeg ikke skulle glemme det. Rullen med femtiøringer var mormors og min hemmelighet, og hver gang jeg ringte, kom hun så fort hun kunne. Etter at jeg ble voksen har jeg ofte undret meg over hvorfor ingen grep inn. Det er ingen tvil om at min søster og jeg ble utsatt for omsorgssvikt. Noen måtte da ha sett og

ingen melder fra om det de ser eller har mistanke om? De fleste tilfeller av omsorgssvikt og vanskjøtsel foregår innenfor husets fire vegger. I motsetning til i min barndom, går 88,5 prosent av alle barn nå i barnehage, ifølge Statistisk sentralbyrå i september 2010. Vi som arbeider i barnehagene har et overordnet ansvar for å melde fra til barnevernet hvis vi har mistanke om at et barn lider


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hva skal vi se etter? I en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning fra desember 2009 anslås det at om lag 50.000−150.000 barn bor sammen med personer med risikofylt alkoholforbruk. Faresignalene vil være ulike fra barn til barn, og varierer med alder. Dette er eksempler på signaler som barn kan gi: • Tristhet, mangel på mimikk, konsentrasjonsproblemer.

under omsorgssvikt. Ifølge barnehageloven har vi også opplysningsplikt til barnevernet hvis vi har mistanke om dette. Men hva skal vi se etter? Synlig fysisk mishandling er lett å se, men hva med de barna som lider i stillhet? Mange barn av rusmisbrukere er stille og snille barn, som kanskje ikke får så stor oppmerksomhet. Men selv ikke når

• Motorisk uro, angst, ufrivillig vannlating og avføring (hos de minste barna). • Problemer med venner og sosial tilhørighet, følelsesmessig ustabil, ekstremt pliktoppfyllende. • Manglende matpakker, klær, gymtøy. Dårlige eller skitne klær. Manglende tilbakemeldinger fra foreldre på meldinger hjem, skoleoppgaver og liknende. Høyt fravær, manglende hjemmearbeid. • Konfliktfylt samspill med foreldrene. Foreldre som viser liten medfølelse med barnet eller i

foreldrene er nyktre, klarer barna å slappe av. De går på nåler og bare venter på nedturen. Barna må også ofte ta på seg en voksenrolle, og ta ansvar både for seg selv og andre familiemedlemmer. De får et umenneskelig ansvar uten å ha erfaring og forutsetninger til å forstå egne følelser. Min mormor var den eneste som så meg. Vi som arbeider med barn på ulike områder - enten det er i

liten grad har sin oppmerksomhet rettet mot barnet. Barn kan også kompensere for foreldrenes manglende omsorg ved å være overdrevent ansvarlige og tilpasningsdyktige. Har du mistanke om at alt ikke er som det skal være, så bli ikke beroliget av slik atferd. Det kan være barn som ikke får lov til å være barn, men blir små voksne, noe som er et vanlig fenomen i familier med rusmiddelproblem eller psykisk sykdom. Kilde: Bäcklund et al. 2010/Voksne for barn

barnehagen, SFO, skolen eller i helsesektoren - kan være den ene som ser disse barna. Vi må våge å kjenne på magefølelsen og våge å stille de vanskelige spørsmålene. For å kunne gjøre noe for barn av rusmisbrukere, må vi også synliggjøre problemet i større grad. Tabuet må bort, og vi må erkjenne at rusproblemer oppstår i alle samfunnslag, og at alle familier kan bli rammet. Fagbladet 5/2011 < 37


Seksjonsleder

Medlemstallet øker

Navnebytte til nytte De er driftige og løsningsorienterte, finnes i titusentalls over hele landet, jobber med barn, men blir ikke alltid verdsatt som fortjent. Hvem er de? Assistenter i barnehager og SFO – en yrkesgruppe med omtrent like mange forskjellige bakgrunner som enkeltindivider. Noen tar videreutdanning og blir barneog ungdomsarbeidere eller førskolelærere, mens andre blir i assistentstillinga og tilegner seg stadig mer realkompetanse. I Seksjon kirke, kultur og oppvekst har vi diskutert om assistenttittelen gir tilfredsstillende dekning for det de jobber med – og svaret er nei. Siden det er et godt prinsipp å komme opp med et alternativ når det er noe man ikke er fornøyd med, har vi avholdt en navnekonkurranse i egne rekker. And the winner is pedagogisk medarbeider. Det er fort å tenke at ordet pedagogisk bør reserveres dem som legger de overordna planene. Men ordet har flere sider ved seg. Det er vel rimelig at de som utfører mye av den praktiske pedagogikken, kjenner igjen verdien av arbeidet sitt i yrkestittelen? Pedagogikk er ifølge leksikon et fagområde som tar for seg spørsmål knyttet til undervisning og oppdragelse, læring og utvikling. Faget har både en teoretisk og praktisk side. Teoretisk dreier det seg om å beskrive og drøfte oppdragelse og undervisning i forhold til individ, samfunn og kultur. Praktisk dreier det seg om ulike undervisnings- og oppdragelsestiltak for å legge til rette for tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter, holdninger, normer og verdier og METTE HENRIKSEN AAS for utvikling av ulike sider ved menneskets personlighet. Intet mindre. Da er det vel rimelig at de som utfører mye av den praktiske pedagogikken, kjenner igjen verdien av arbeidet sitt i yrkestittelen? De som kler på, pusler, perler, aker, synger, forteller historier, filosoferer og er til stede der det trengs når det trengs. Tittelen beskriver dem på en god måte: Pedagogisk fordi de utfører mye av den praktiske pedagogikken, medarbeider fordi de støtter opp om førskolelærerens og fagarbeiderens arbeid. Vi er i startfasen av å ta den nye tittelen i bruk – hjelp oss å spre den som ild i tørt gress! 38 < Fagbladet 5/2011

Andelen fagorganiserte i landets private barnehager har fått et oppsving når den tre måneder lange vervekampanjen avsluttes. Andelen ligger på 20 prosent, men det er ventet en liten økning etter hvert som etternølerne melder seg. 54 frikjøpte ververe har besøkt så godt som alle private

barnehager i alle fylker. De fleste barnehagene ble glade for å få besøk av Fagforbundet, og flere steder ble det arrangert pizzamøter utenom arbeidstid eller samtaler i forbindelse med personalmøter. I løpet av kampanjen har Fagforbundet fått nærmere IVR 900 nye medlemmer.

En skrivende hånd Årets Nordnorske bibliotekkonferanse går snart av stabelen i Alta. Ytringsfrihet er en av de røde trådene i år. For NBF er lovverket som regulerer begrepet ytringsfrihet, og som gir mulighet til å tenke og ytre egne meninger, veldig viktig. Temaet diskuteres daglig i ulike sammenhenger, også i forhold til nye digitale og sosiale medier. Dette er en annen rød tråd i konferansen. Flere og flere tar i bruk ulike sosiale medier, og da er det viktig å være varsom, vise hensyn og etikk, og ikke minst respekt. Rekkevidden i disse mediene er mye større enn de fleste er vant til, og kan gjøre større skade enn mange aner omfanget av.

FRIE YTRINGER: Tenk, men skriv hva du vil. Ytringsfrihet er en rød tråd på bibliotekkonferansen i Alta.

I denne sammenhengen har bibliotekene både i dag og i framtida en viktig rolle som demokratisk arena og som informasjonsformidler. Konferansen går avstabelen i Alta 24.– 26. mai. En fullstendig oversikt over konferansen fins IVR på www.nbfnord.no.

Budsjettkurs for kirkeverger Den 6. juni tilbyr Fagforbundet en sterkt subsidiert kursdag med fokus på budsjettarbeid for både medlemmer og ikkemedlemmer. Deltakerne vil få inngående kjennskap til hvordan man skal lage et godt budsjett for kirken, samt betydningen av dokumentasjon og hvordan dette skal presenteres for rådmann og kommunestyre.

Foreleser er Asbjørn O. Pedersen. Han har solid regnskaps- og revisjons-bakgrunn, har arbeidet som økonomisjef og rådmann og kommunalsjef. Mer om kurset og påmeldingsskjema finner du på www.fagforbundet.no /skko Men vær raskt ute. Påmeldingsfristen er 23. mai. IVR


POWERTREK II

MAGE-/RYGGTRENER

Effektiv kaloriforbrenning gir vektreduksjon og god kondis!

Flat mage til sommeren! Elektrisk muskelstimulering (EMS)

STRAM OPP KROPPEN

Nå 1.499,-

ODU

KT

P Rm vist på TV so

før 1.999,-

Nå 599,-

Plassbesparende sammenleggbar

før 1.199,-

Inkl. monitor og trinnløs motstandsreg.

Komplett

Kun 999,-

J A DA

SWI N G

J A DA

Avtagbar sykkelkurv

Sykkel- og handlekurv

Sykkel- og skulderveske

Kun 599,-

Kun 499,-

Leveres også i marmor-grå!

Kun 599,-

FITNESSKO Basic sort

Basic hvit

Sandal hvit

Sport hvit/rød

Sport hvit/blå

Sandal sort

Nå 599,før 999,-

Alle våre produkter har 2 års garanti i henhold til kjøpsloven!

Mer informasjon og bestilling:

www.powermaxx.no eller ring 38 26 45 52

DigiDesign as

Aktiverer (+ 30%) og strammer muskulaturen i legger, lår, rumpe. Fysiologisk bueformede såler reduserer belastning på ledd og rygg.


Fotoreportasje

40 < Fagbladet 5/2011


Foto: KEN OPPRANN Tekst: TITTI BRUN

[1] Hun er en av mange som må hente vann inn til leiren hun nå bor i, etter jordskjelvkatastrofen i Port au Prince, Haiti. [2] Klesvask i Liberia. [3] Oppdrettsfarm i nasjonalparken Halong Bay utenfor Hanoi, Vietnam.

1

2

H

alvparten av jordas befolkning – nesten 3,5 millioner – har ikke tilgang til skikkelige sanitære forhold, en av seks har ikke rent drikkevann. Forskere er enige om at det er nok vann til å dekke våre behov, men tilgangen er ekstremt skjevt fordelt. Et av FNs tusenårsmål er å halvere andelen av dem som ikke har tilgang til rent vann og skikkelige sanitærforhold. Med fire år igjen til 2015, begynner det å haste. Situasjonen er bedre enn for 20 år siden, og hvis utviklingen fortsetter, vil 86 prosent av befolkningen i utviklingsland ha tilgang på rent drikkevann innen 2015.

> 3

Fagbladet 5/2011 < 41


Fotoreportasje

[4] En «vannavgift» må betales til den som til enhver tid kontrollerer vannposten i Goma, Kongo. [5] Nordøst i Kambodsja er ulovlig utvinning av edelstener storbutikk. Vann pumpes opp fra bakken for å skille sand fra edelstenene. [6] Mannen i rullestol får hjelp til å gjøre seg klar til fredagsbønnen ved universitetet i Teheran, Iran. 4

42 < Fagbladet 5/2011


O

ver halvparten av menneskene i verden lever langs vassdrag som er delt mellom to eller flere land. Vannkonflikter vil føre til stigende kriser dersom det internasjonale samfunnet ikke løser problemene. Fram mot 2050 vil verdens befolkning stige til rundt ni milliarder mennesker. Mengden vann derimot, vil holde seg relativt konstant. Vannet du bruker ved ett toalettbesøk, er nok til en hel dags forbruk for et menneske i et utviklingsland.

> 5

6

Fagbladet 5/2011 < 43


Fotoreportasje

H

vem som har kontrollen over vannet, avgjør pris og tilgang. I EUs vanndirektiv står det at vann ikke er en vanlig handelsvare, men en verdi som skal beskyttes og forsvares. Multinasjonale selskap ivrer for privatisering av vannforsyningene og innføring av genmodifiserte vekster som trenger mindre vanning. Vann er en ekstremt lukrativ vare – og går ikke plutselig av moten. I tillegg øker etterspørselen, både til privat forbruk og til matproduksjon. Så langt har prisene en tendens til å stige i de landene hvor private inviteres til å overta. 7

8

44 < Fagbladet 5/2011


[7] Beboerne må hjelpe seg selv når brannen raser i en bygård i Phnom Penh, Kambodsja. De beskyldte brannvesenet for å kreve penger for å skru på vannet. [8] Snauhogst i Himalaya fører til økende antall flommer i Bangladesh. [9] Verdens viktigste matvare. Rismarker i Øst-Timor. 9

Fagbladet 5/2011 < 45


Tjenester forsvinner i Storbritannia

Britene rammes av budsjettkutt og høy arbeidsløshet, og offentlig ansatte går en tøff tid i møte. Store nedskjæringer er varslet i løpet av de neste fire årene. Tekst: ANDREAS WALSTAD

Offentlige tilbud forsvinner Ferske tall fra Office for National Statistics viser at det nå er over 2,5 millioner arbeidsløse i Storbritannia, eller åtte prosent av den yrkesføre befolkningen. Dette er de høyeste tallene på 17 år. - Bare i England og Wales vil 140.000 kommunale jobber bli borte i løpet av dette året. Med disse jobbene forsvinner også flere av de offentlige tilbudene. Regjeringen stenger blant annet dagsentre for eldre og uføre. Du må virkelig være gammel og skrøpelig for i det hele tatt å få hjelp. I tilegg stenges biblioteker, og til og med offentlige toaletter, sier Ann Mitchell, talskvinne for Unison. 46 < Fagbladet 5/2011

Tvilsomt om pengene strekker til Selv om budsjettet for helsetjenesten øker noe de neste årene - med 0,4 prosent fram til 2015 – frykter Unison at dette ikke er nok. En stadig eldre befolkning, dyrere medisiner og teknologi er faktorer som gjør at flere tviler på om pengene vil strekke til. I tillegg har regjeringen varslet at de vil forsøke å presse igjennom reformer via The Health PRIVATISERINGSIVER: Statsminister David Cameron utenand Social Care Bill, som vil for 10 Downing Street sammen med tidligere britisk statsåpne for private aktører. Forminister Margaret Thatcher. slaget går ut på at det settes en nasjonal maksimumstariff – Å tvinge fram konkurranse og samtidig for helsetjenestene; dermed åpner markedet kaste pris inn i konkurransebildet i den for priskonkurranse. offentlige helsetjenesten, vil alltid være ødeleggende. Å gjøre dette i en tid der det Katastrofalt er enormt press på offentlig økonomi, og Den britiske legeforeningen, The British mens de ansatte må takle store strukturelle Medical Association (BMA), er svært forandringer, kan vise seg å bli katastrofalt, kritisk til reformen, ettersom de frykter sier legeforeningen i en offentlig uttalelse. at den kan føre til redusert kvalitet på de Forbundet sier også at regjeringen vil offentlige tjenestene National Health pålegge NHS å spare inn 20 milliarder Service (NHS). Foto: Andrew Parsons

D

a den borgelige koalisjonsregjeringen i Storbritannia la fram nasjonalbudsjettet 23. mars i år, ble det bekreftet at offentlig sektor vil oppleve budsjettkutt på 19 prosent i snitt de neste fire årene, med unntak av budsjettene for helse og u-hjelp. Fagforbundet Unison frykter at så mange som 750.000 arbeidsplasser i offentlig sektor legges ned innen 2015.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

i offentlig sektor


Budsjettet 2011 • Storbritannias regjering – en koalisjon mellom de konservative og liberaldemokratene – har satt seg som mål å redusere landets underskudd. I fjor var underskuddet på 11 prosent av nasjonalproduktet. • Regjeringen ønsker å spare inn 95 milliarder pund innen 2015–16. Det betyr blant annet nedskjæringer i trygdeordninger og frysing av lønn for offentlig ansatte i to år. • Det antas at mellom 330.000 og 750.000 arbeidstakere i offentlig sektor vil miste jobben i løpet av de neste fire årene.

pund før 2014–2015 ved hjelp av effektivisering. – Dette har allerede resultert i nedskjæringer i antall tjenester og ansatte, noe som har direkte innvirkning på pasientpleien, påpeker BMA. Mister jobben Ifølge Royal College of Nursing (RCN) planlegger regjeringen å kutte 27.000 stillinger i den offentlige helsetjenesten i Storbritannia. Kuttene vil blant annet ramme

sykepleiere, jordmødre, hjelpepleiere, leger og ansatte i administrasjonen. – De ansatte i helsevesenet er ikke bare bekymret over at de kan miste jobbene sine; de tenker også på hvordan de skal takle situasjonen hvis de blir værende, og hvordan de kan holde tjenestene åpne, sier RCN-sjefen dr. Peter Carter. Andre eksperter hevder at prisen ved å ta yrkesaktive ut av arbeid blir høy i form av trygdeutbetalinger og lavere forbruk generelt, og at det er langt fra sikkert at

det vil skapes nok arbeidsplasser i privat sektor til å kompensere for kuttene i offentlig sektor. Uenighet Ikke alle er enige at utsikten for økonomien i Storbritannia er dyster på lengre sikt. Brian Hilliard, sjeføkonom i Societe Generale, tror arbeidsløsheten vil toppe seg på 8,5 prosent i løpet av 2011 som følge av nedskjæringer i helse, forsvar og offentlig administrasjon. Fagbladet 5/2011 < 47

<


Foto: RCN

Tjenester forsvinner i Storbritannia

– Produsenter i privat sektor er i vekst som følge av gode eksporttall blant annet for ingeniørartikler til utlandet, sier Hilliard. Vekst i privat sektor vil dempe arbeidsløsheten de neste tre–fire årene, tror han. – Nedskjæringene i offentlig sektor har vært nødvendige. De har blant annet hjulpet til å opprettholde markedets interesse i britiske obligasjoner. De dypeste kuttene vil komme i år og i mindre grad til neste år, sier Hilliard. Lønninger fryses Andre økonomer mener at det er vanskelig å forutsi hvilken innvirkning kuttene i offentlig sektor vil ha på lengre sikt. Regjeringen har bestemt at lønningene for offentlig ansatte skal fryses i to år, men ifølge Institute for Fiscal Studies (IFS) har offentlige ansatte siden 2008 hatt høyere lønn og bedre pensjonsordninger enn ansatte i privat sektor. IFS poengterer imidlertid at nedskjæringene er de mest drastiske siden andre verdenskrig. Av 29 ledende industrialiserte nasjoner, er det bare Irland og Island som må foreta dypere kutt, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

MARKEDSSTYRING: British Medical Association (BMA) er misfornøyd med at regjeringen prøver å presse fram reformer som vil øke konkurransen om pasientene på prisgrunnlag. De frykter redusert kvalitet på helsetjenestene.

– Grådig banksektor Mange reagerer på at det utbetales store bonuser til ledelsen i banker og finansielle institusjoner – banker som ble reddet av statlige midler under finanskrisa. Sjefen for Royal Bank of Scotland (RBS), Stephen Hester, ble nylig grillet av flere parlamentsmedlemmer etter at han mottok en lønnspakke på ufattelige 7,7 millioner

pund. Staten – ved hjelp av skattebetalernes penger – overtok 84 prosent av RBS’ aksjer i 2008 da banken slet økonomisk. – Offentlig sektor er pålagt å betale for bankenes dumskap og finansielle aktørers grådighet. Det er kvalmende å se på at banksjefene mottar bonuser mens offentlig sektor lider, sier Ann Mitchell i Unison.

Økt outsourcing til private Den britiske regjeringen har satt som mål at offentlige tjenester i økende grad skal outsources, det vil si at tjenestene betales av det offentlige, men utføres av private selskaper, sosiale stiftelser eller frivillige. Eksempler på dette, i tillegg til helsetjenesten, er drift av skoler, offentlig administrasjon og

brannvesen. Forslaget bygger på argumentet om at økt konkurranse om tjenestene vil kostnadseffektivisere offentlig sektor. Signalene om økt outsourcing har fått den britiske fagbevegelsen til å reagere kraftig, blant annet fordi den frykter at det blir for mye fokus på pris i stedet for kvalitet.

– Når statens rolle reduseres, er de store businesskreftene de eneste vinnerne – foretakene som tror at prinsippene bak å drive et vellykket supermarked eller lavkostnadsflyselskap kan overføres til offentlig sektor, sa Len McCluskey, generalsekretær i fagforbundet Unite, i en uttalelse nylig.


Debatt SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

MIDTØSTEN

Nei til politikk i Fagbladet Et fagblad skal inneholde fag, ikke politikk. Da hjelpepleierforbundet hadde eget fagblad, fikk vi tilsendt blad med temaer om fotpleie, afasi, o.l. Er det politikk i Fagbladet, så er det nedrakking av Israel. Les boka «Sønn av Hamas» av Mosab Hassan Yousef. Hvor ble det av pengene Arafat fikk og nå Hamas? Flyktningene har det ikke bedre. Barn blir lært opp til å hate i Gaza. Er det helt greit for dere som legger all skyld på Israel? I min Bibel står det Ingen er god uten en – Gud. Sjeik professor Abdul Hadi Palazzi, som er muslimsk og lever i Italia, sier at en må fremme Israels sak for å fremme det ekte islam mot islamsk ekstremisme. Han sier at hele landet Israel tilhører jødene. Videre sier han et Koranen gir Israel rett på hele landet sitt og til å forsvare seg. Ville vi like at andre land skal bestemme om vi får lov til å rive bygg f.eks. i Oslo? Israel får nå kritikk for dette i Øst-Jerusalem. Byens nye ordfører Nir Barkat vil bygge det moderne Jerusalem. Boligprogrammet likestiller jøder og arabere – gir plass for den unge generasjon med 50.000 nye boliger. PLOs bestefar, stormuftien av Jerusalem, Mohammad Amin al-Husayni, valgte nazistenes sak under krigen. Nazistene lovet muftien å slakte jødene i

Palestina, akkurat som i Europa. Muftien sa til Hitler at islam og fascismen hadde mange felles verdier. Siden vi alle bor i denne verden, kjøp «Skjebnedagen» av Malcolm Hedding. Ydmyk deg/dere til å lese i Bibelen. Gjennom den får dere bekreftelse på at jødene eier Israel, grenser står også nevnt. Det står at de har motgang pga. deres mange avguder. Hadde det ikke vært for nåden/korsfestelsen, ville vi vært i samme situasjon. Rigmor

UTTALELSE

Pensjoniststoff i Fagbladet Fagforbundet har 320.000 medlemmer. Av disse er det ca. 87.000 pensjonister og uføre. Vi betaler vår kontingent til fylte 75 år for å opprettholde våre rettigheter i Fagforbundet. Det gjør vi så gjerne. Men da forlanger vi å bli «hørt» i Fagbladet. Sjelden eller aldri er det informasjon – artikler – eller spaltestoff som omhandler pensjonistene. Fagbladet har riktignok bilder fra jubileer og turer, og det er greit nok. Men langt fra tilfredsstillende for pensjonistene. Skal vi følge med i samfunnet – må Fagbladet også inneholde aktuelle saker som berører pensjonistene i forbundet. År etter år – på årskonferansen og halvårskonferansen for alle fylkene − har det kommet kritikk på at Fagbladet

ikke inneholder noe «stoff» for pensjonistene. Det er nå på høy tid at det sentrale pensjonistutvalget «fronter» denne viktige saken, og tar initiativ overfor forbundet slik at Fagbladet også blir et fagblad for våre pensjonister. Fagforbundet er kollektivt tilmeldt Pensjonistforbundet, og det er bra, for da får vi Pensjonisten. Et fagblad som er svært populært. Men Pensjonisten kan ikke erstatte vårt eget Fagblad. Årskonferansen for pensjonister og uføre i Østfold krever nå at det sentrale pensjonistutvalget setter spalteplass for pensjonister i Fagbladet på dagsorden! Årskonferansen for pensjonister og uføre i Østfold

ORGANISASJON

Vil inn i stønadskassa Da vi gikk fra Helse- og sosialforbundet til Fagforbundet, fikk vi tilbud om diverse forsikringer og medlemskap i stønadskassa. Jeg klarte å krysse av feil, og reserverte meg fra stønadskassa. Feilen oppdaget jeg noen dager etter svarfristen. Jeg tok kontakt med forbundet i håp om at dette kunne rettes opp, men det var ikke mulig. Jeg blir trukket hver måned, og får tilbakebetalt en gang i året. Jeg har hatt kontakt med folk i forbundet, og de sier at det ikke er mulig å få omgjort dette. Jeg får til svar at det er lover/regler som styrer dette. Har også spurt om jeg kan melde meg ut av forbundet, og så melde meg inn igjen. Heller ikke det er mulig – reservasjonen vil følge meg. Min tillitsvalgte i kommunen får samme svar. Har en følelse av at jeg har gjort en straffbar handling.

Trodde forbundet var opptatt av å ha fornøyde medlemmer og av å løse problemer selv om et medlem har gjort en feil. May

INTEGRERING

Kollektiv mobbing Jeg tror alle og enhver flere ganger har møtt noen som er blitt mobbet, eller kanskje har de vært en mobber selv. Det er ikke vanskelig å legge merke til at det skjer, men likevel er det så mye hysj, hysj rundt det. Vi feier det under teppet. Skjer ikke her, nei. Vi er inkluderende. Kanskje vi bør stille oss selv spørsmålet om jeg er inkluderende. Eller er jeg en mobber? Eller kanskje vi skal gi slipp på «det var jo ment som en spøk!». Heldigvis er det noen årvåkne foreldre som lett oppfatter mistanker om at barnet muligens blir mobbet. Og det er utrolig bra! Men hva med dem som ser at barnet deres er selveste «mobberen», hva gjør de med saken? Men det vanskeligste er nok å forklare en voksen at du mobber meg. Når mobbingen blir kollektiv, så er det vanskelig å gjøre noe med det. Har du ikke hørt om pakistaneren med fire barn som ikke får leie leilighet fordi han er pakistaner? Eller om Ali som ikke får jobb siden han heter Ali! Jeg er så lei av dette. Hvor lang tid må det gå før Ali blir regnet som fullverdig i dette samfunnet uten å henvise til at foreldrene hans er fra Pakistan, og det er sikkert derfor han... Stopp! Ja, la oss ikke fortsette på denne setningen. Eller at det er så enkelt å henvise til at siden han er muslim, så... Stopp! La oss ikke komme med slike påstander. La oss ikke falle i den fella igjen og igjen når «utlendingen» blir førstesidestoff om han blir tatt for Fagbladet 5/2011 < 49

<


Debatt noe ulovlig. Hvis Ola Nordmann gjør noe ulovlig, blir det mindre oppmerksomhet. Det havner ikke ofte på førstesida. Når kommer det positive ved å ha Ali her i landet til å havne på førstesida? Hvor ofte kommer det til å bli eviglange debatter om at, ja, thank God, nå er pakistanske gutter og jenter foran nordmenn når det gjelder å ta høyere utdannelse. Før var jentene litt foran guttene, men nå er også guttene blitt opptatt av at kunnskap er makt. Og det er helt vanlig at norsk-pakistansk ungdom tar høyere utdannelse. Et bra resultat, men hvorfor stoppe her? La oss sammen gjøre det enda bedre. Når kan vi ha en debatt om dette? Vi har mye å lære av hverandre! La oss ta med oss det positive, og forbedre den negative mentaliteten om «de» og «oss». Hvorfor havner det på førstesida av Dagbladet når en muslim slutter å gå med hijaab, men

alle hysjer ned at flere og flere norske jenter begynner å gå med hijaab? Rekk opp hånda den som ikke har hørt noen si at islam er kvinnefiendtlig. Pussig at norske jenter blir muslimer da! Media har et stort ansvar. Ikke minst hvis «Ali» gjør noe bra. Da er det plutselig den flotte norske gutten som har gjort noe fantastisk. Men når samme gutt finner på noe dumt, nei, da er det «Ali» − den pakistanske eller muslimske gutten som har gjort noe forferdelig. Hvorfor er det slik? Dette er offentlig, kollektiv mobbing. Hvorfor kan vi ikke alle være lagspillere og hjelpe hverandre til å bli flinkere uten å rakke ned på hverandre, uten å henge ut noen, uten å tenke «vi» og «dem»? Jeg håper inderlig vi kan finne en løsning på dette, og at vi sammen kan bli gode medborgere og gjøre Norge stolt av å ha oss som borgere. En osloborger

MIDTØSTEN

Hvem mangler kunnskap? På 50-tallet ble det i Drammen holdt et debattmøte om kristendommen. Deltakere var bl.a. Åge Samuelsen og Arnulf Øverland. Samuelsen viste med Bibelen i hånda til de «sannheter» som var å finne i den. Øverland startet sitt innlegg med: «Jeg frykter ikke de mennesker som bare har lest én bok.» Jorun Paulsen serverer i sitt forsvar for Israel (Fagbladet nr. 3) en serie udokumenterbare påstander. Hun oppfordrer meg til å skaffe meg kunnskap, men den eneste form for kildehenvisning, er å finne i slutten av innlegget hennes: «Les Joan Peters Fra uminnelige tider − der får du historien.» At hun henviser til akkurat den boka, er meget påfallende. Det var nemlig den historikeren Norman Finkelstein (barn av

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

MIDTØSTEN

Til jødehaterne i Fagbladet Har dere ikke en gang gangsyn? Dere er jo fullstendig blinde. Så mye antisemittisme og løgnpropaganda og for ikke å snakke om historieløse skulle man ikke tro fantes i 2011. Kanskje det er pga. ensidig propaganda i NRK og andre medier der den mørkerøde venstresida dominerer. Råder dere alle til å trekke opp nisselua og lese boka «Antisemittismen i Norge, bak den humanitære masken» av Manfred Gerstenfeld. Den er skikkelig dokumentert. LO har lagt seg på en fullstendig uheldig utenriks-

50 < Fagbladet 5/2011

MIDT-ØSTEN: Fagbladet, Fagforbundet og LO er fullt av antisemittisme og løgnpropaganda om jøder, mener Elfi Edsberg.

politikk. Da Mads Gilbert kom hjem fra Gaza med all den løgnen i kofferten og meldte seg inn i LO, fikk han

bevilget mange millioner til Gaza i flere år. Når en løgn gjentas mange nok ganger, tror dessverre folk at det er sannheten. Hvorfor ikke bruke de pengene her hjemme innen helse og omsorg? Husk at vi fagorganiserte har mange forskjellige syn innen politikken, så hvorfor da velge den ensidige slagsiden som her har blitt gjort? Fagforbundet skulle hatt en nøytral, stø kurs hvor alle skulle føle de satt trygt. Dere har nok også mistet en del medlemmer pga. dette. Hadde jeg vært yrkesaktiv i dag, hadde jeg valgt en mer nøytral organisasjon. Så fram igjen med Jaffa appelsiner, de er de beste i hele verden. Elfi Edsberg, pensjonist

Holocaustoverlevende foreldre) tok for seg under sin doktorgradavhandling fra Princetonuniversitetet. Han gjennomgikk hver eneste fotnote, og kom til den slutningen at boka var en monumental forfalskning. Han fikk støtte fra en rekke framtredende akademikere. For eksempel anmeldte Israels ledende historiker på palestinsk historie, Yehoshua Porath, boka i The New York Book of Review. Han mente at den var en samling høysionistiske myter bygget på selektiv kildebruk og uholdbare tolkninger. I tillegg har kjente israelske historikere som Benny Morris, Avi Shlaim, Shlomo Ben-Ami og Illan Pappe implisitt støttet Finkelsteins kritikk. Lanseringstidspunktet for Peters bok er også verdt å merke seg. Den kom ut i 1984, rett etter at Israels invasjon av Libanon hadde påført landets første PR-katastrofe. I Norge kom den først ut i 2003, året den andre intifadaen fant sted, nok en PR-katastrofe for Israel. Ellers er innlegget til Paulsen preget av de vanlige klisjeene til Israel-lobbyen. Jeg skal ha «et hat mot et bittelite land i Midtøsten som kjemper for å overleve, omgitt av fiendtlige arabere på alle kanter som gjør alt de kan for å gjøre livet uutholdelig for det jødiske folk». Jeg tror hun satt med solbriller i tunnelen da hun leste innlegget mitt. Fikk hun ikke med seg at dette bittelille landet som ikke har definerte grenser og som besitter atomvåpen, er verdens fjerde største militærmakt og verdens tredje største våpendistrubutør. «Israel er en hær med et land,» sa Ruth Hiller, New Profile; Israel, under konferansen om ytringsfrihet i Israel på Litteraturhuset i Oslo 12. mars i år. Landet har en luftstyrke som er dobbelt så stor som de


franske og britiske styrkene til sammen, og de mottar nesten ti prosent av USAs bistandsbudsjett. NĂĽr det gjelder den palestinske staten som ifølge Paulsen aldri har eksistert, er den allerede anerkjent de jure av 130 land. Jorun Paulsen skriver: ÂŤNĂĽr du henviser til resolusjoner fra FN-organer, vil jeg nevne at flertallet i disse organer er arabere og dermed ønsker Israel bort fra jorden.Âť Utrolig pĂĽstand! Mener hun at majoriteten i FNs generalforsamling er arabere? I 30 ĂĽr har det internasjonale samfunn i hovedsak stĂĽtt samlet om hvordan Israelâ&#x2C6;&#x2019;Palestinakonflikten skal løses: En tostatsløsning og at Israel trekker seg tilbake fra det palestinske omrĂĽdet okkupert siden 1967. Resolusjonene kommer ĂĽrlig og blir vedtatt med et sted mellom 150 og 160 stemmer for og mellom 3 og 6 mot. Jeg skrev i mitt forrige innlegg at opprettelsen av staten Israel var startskuddet til en storstilt etnisk rensing. Det kommenteres pĂĽ følgende mĂĽte av Jorun Paulsen: ÂŤAt Israel drev med etnisk rensing og at palestinerne ble en minoritet i ÂŤeget landÂť, viser at du ikke kjenner historien.Âť Norman Finkelstein skriver i

PRIVATISERING

Fast ansatt kvalitet Jan Davidsen skriver i Fagbladet nr. 3/2011 under denne overskriften. Han forteller bl.a. om Fagforbundets forskjellige kampanjer det siste tiüret, og dette syns jeg selvfølgelig er veldig bra. Han sier at Fagforbundet mener at offentlige tjenester skal drives i egen regi og at arbeidsgiver skal satse pü egne, faste ansatte. Videre kommer en beskrivelse av de private bemanningsbyrüene. Det er selvfølgelig en negativ beskrivelse. Det hadde selvfølgelig vÌrt fint om det hadde vÌrt slik, men dette er ikke virkelighetens verden. Vi opplever underbemanning og tildels høyt sykefravÌr, og da er det nødvendig ü bruke vikarer. Hvis man er heldig, fins vikarer pü tilkalling, men de kan vÌre vanskelig ü fü tak fordi mange av dem kanskje allerede gür i vikariater. Det fins ogsü vikarbyrüer. Noen følger pü enkelte punkter ikke loven, men de aller fleste er seriøse og bra. Büde private og offentlige skal selvfølgelig følge lover og regler, og i det siste har det vÌrt

sin bok Til Israels forsvar?: Alle seriøse forskere medga nü (slutten av 1980-tallet, min tilføyelse) at de arabiske radiosendingene var et sionistisk püfunn og at palestinerne var blitt utsatt for etnisk rensing i 1948. (s10, norsk utg.) Jeg kunne sitert fra Human Rights Watch, Amnesty Inter-

snakk om noen som ikke har gjort det (Adecco). Imidlertid er det avdekket at offentlige institusjoner ogsü bryter loven, men dette er det ikke snakket sü høyt om. Det gjelder bl.a. pü A-hus, med flere tusen lovbrudd det siste üret. I Trondheim, som er Ap sitt utstillingsvindu, opplever man at vikarer i hjemmetjenesten utgjør sü mye som tre fulle stillinger i müneden. Konkurranseutsetting er bare positivt. Det fins mange eksempler pü at dette fungerer utmerket. For eksempel har Os i Hordaland et sykehjem som drives büde kommunalt og privat. I den ene etasjen er det kommunen som er driver, i den andre etasjen er det Aleris omsorg. Dette fungerer aldeles utmerket. Alle er fornøyde; büde pasienter, pürørende og arbeidstakere i begge etasjene. Konkurranse gjør at alle gjør en utmerket jobb. Jeg skulle ønske at man hadde fokus pü det som er bra og fungerer i stedet for ü vÌre sü redd for konkurranse. Om jeg trengte sykehjemsplass, hadde jeg ikke vÌrt redd for ü velge et sykehjem som for eksempel var drevet av Aleris.

national, B`Tselem, Physicians for human rights-Israel, som alle er ubetinget enige om at palestinske fanger er blitt systematisk mishandlet og torturert, og at det samlede antall nĂĽ sannsynligvis er oppe i titusener. Jeg kunne ha skrevet om de mange drapene pĂĽ steinkastende barn, tortur av barn,

Grete Fristad Brendhagen

angrep pĂĽ ambulanser, drap pĂĽ helsepersonell, tortur med døden til følge, osv. Det moderne Israels historie er forstemmende og deprimerende for alle andre enn sionister og deres tilhengere. Ă&#x2DC;ivind Svarstad (fagorganisert siden 1966, nĂĽ ogsĂĽ provosert pensjonist)

Innlegget er forkortet. Red.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

USAs svingende Sørstater Memphis

En reise gjennom musikken, historien og det sørlige USA Bli med pü en musikalsk reise til USAs fantastiske Sørstater! ( &( ' !$ ' &%$ &' (#&'

TENNESSEE

Atlanta AL ABAM A M ISSISSIPPI

Natchez

' &%$

&(

) ! &

&'

((

' (

Nashville Lynchburg Chattanooga

L OUISIANA

GEORGIA

Montgomery

New Orleans

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

  $$ $      !$ $$$$#$" $ $!$ $

Fagbladet 5/2011 < 51


Gjesteskribent

Da etterdønningene av revolusjonen i Egypt spredte seg gjennom Midtøsten, var spenningen til å ta og føle på blant palestinerne innesperret i kystenklaven Gaza.

Gaza frykter for framtida Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

52 < Fagbladet 5/2011

Mange lurte på hvem egypterne ville velge til ny leder etter president Hosni Mubaraks avgang – eller om det egyptiske folket overhodet ville få ta stilling til dette. På grunn av blokaden som Israel innførte overfor Gaza da Hamas vant det frie og rettferdige valget til palestinsk lovgivende forsamling i januar 2006, har Gazas tolv kilometer lange grense mot Egypt vært stengt mesteparten av de siste fem årene. Innrømmelser fra israelske funksjonærer og avsløringer offentliggjort av WikiLeaks har bekreftet at blokaden og isolasjonen av Gaza i virkeligheten er ment som en kollektiv avstraffelse. Innbyggerne i Gaza følte derfor både beundring og bekymring da egypterne demonstrerte for retten til demokrati og selvbestemmelsesrett. De fant inspirasjon i å se mennesker fra alle samfunnslag samle seg for å gjøre krav på politisk frihet gjennom folkemakt, og i egypternes vilje til å si «nå er det nok» til et undertrykkende regime. Innbyggerne i Gaza håpet at deres egyptiske naboer, i motsetning til dem selv, skulle få lov til å velge sine ledere uten frykt for straffetiltak, og at verden ville respektere egypternes valg. Ønsket om at Mubaraks regjeringstid skulle opphøre, var imidlertid ikke enstemmig i Gaza – selv om det er Egypt som håndhever

blokaden på grenseovergangen ved Rafah. Enkelte fryktet til og med at situasjonen i Gaza kunne bli forverret, ettersom Egypt ved flere anledninger har vist medfølelse og lettet på blokaden. De hevdet at president Mubarak praktiserte en hårfin balansegang, der han ignorerte enkelte av palestinernes aktiviteter samtidig som han samarbeidet med Israel om håndhevelse av blokaden og motarbeidelse av våpensmuglingen inn til Gazastripen gjennom tunnelene. Gaza har en befolkning på 1,6 millioner mennesker, hvorav nesten 70 prosent er under 18 år. Før juni 1967, da Israel innledet seksdagerskrigen og okkuperte Vestbredden og Gazastripen, var Gaza en livlig og selvforsynt middelhavsenklave med mindre bedrifter, fiske, tekstilindustri og landbruk.

påvirke dem. Endringer har tross alt ikke vært gode nyheter for regionen de siste tiårene. Denne gangen er det den egyptiske hærens overkommando som står bak endringene ved å tillate 300 palestinere å krysse grensen ved Rafah daglig. For mange av innbyggerne representerer dette en delvis gjenåpning av grensen for et begrenset antall, først og fremst pasienter med legeattest på presserende helseproblemer samt studenter og personer med bosettingstillatelse utenlands. De siste årene har representanter for Hamas’ virkelige regjering stort sett blitt nektet å reise fra Gaza. Det nye etter revolusjonen er at en rekke Hamas-funksjonærer siden april har fått lov til å reise til møter i Tyrkia, Egypt, Syria og Sveits. Den egyptiske hæren kontrollerer landet

«Ønsket om at Mubaraks regjeringstid skulle opphøre, var imidlertid ikke enstemmig i Gaza.» I dag lever anslagsvis 80 prosent av innbyggerne under fattigdomsgrensa på under to dollar om dagen samt donasjoner fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Mange av innbyggerne i Gaza er bekymret for hvordan en ny egyptisk regjering vil

fram til september; da skal det etter planen gjennomføres nyvalg. Under den egyptiske 18-dagersrevolusjonen førte sikkerhetssituasjonen på grensen mellom Egypt og Gaza til at bensinstasjonene i Gaza ikke fikk nye for-


Foto: Mohammed Omer

syninger av drivstoff, noe som medførte lange køer og høye priser. Gaza var i ferd med å gå tom for drivstoff og sto overfor en situasjon der drosjer, sykebiler og andre livsnødvendige tjenester snart ville gå i stå. Nå er det mangelen på kokegass fra Israel som er kritisk i Gaza. Store deler av befolkningen må sende gassflaskene gjennom tunnelene til fylling i Egypt. Denne løsningen er lite tilfredsstillende – både for tunneleierne, som har liten fortjeneste på virksomheten, og for befolkningen, som må vente lenge før gassflaskene kommer tilbake. Under «Operasjon støpt bly» (det

israelske kodeordet for Gazakrigen) ødela den israelske hæren store deler av infrastrukturen i Gaza, noe som i særlig grad gikk ut over vann- og kloakksystemene. Resultatet er at husholdninger som har råd, koker drikkevannet. Uten kokegass blir det imidlertid umulig å sørge for rent vann til seg og sine. Den beste løsningen for de fleste i Gaza er selvfølgelig at det kommer en egyptisk regjering som krever at Israel opphever beleiringen langs grensen mellom Gaza og Egypt, og tillater innførsel av grunnleggende nødvendighetsgoder gjennom vanlige grenseoverganger.

Den største frykten blant de fleste av innbyggerne i Gaza er utvilsomt at Israel invaderer Gazastripen på nytt og okkuperer grensen mellom Egypt og Gaza ved Rafah. Befolkningen setter imidlertid pris på det lovende standpunktet til den egyptiske utenriksministeren Nabil Elaraby, som har advart Israel mot militære aksjoner mot Gazastripen. Gazas innbyggere snakker imidlertid sjelden om framtida. I stedet sier de «insha’Allah» (om Gud så vil) og håper at alt går bra, og at familiene deres ikke vil lide nød. De fleste har nok med å overleve fra dag til dag.

UNDER JORDA: På grunn av Israels blokade må mange livsnødvendige varer til Gaza fraktes gjennom tunnelene.

Fagbladet 5/2011 < 53


Utlysning av midler til solidaritetsarbeid 2011/2012 Årlig avkastning av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og fylkeskontor kan søke. Tildeling fra fondet vil som utgangspunkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet. Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til: • Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått. • Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap. Søker må fylle ut søknadsskjema. Budsjett vedlegges søknaden. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til: Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16 e-post: ingunn.eriksen@fagforbundet.no Søknadsfrist: 6. juni 2011 Søknaden sendes til: Fagforbundet, v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Rimelig overnatting og ferie i Bergen til alle Fagforbundets medlemmer Vi gjentar suksessen fra i fjor Bergens Sporveisfunksjonærers Forenings feriehjem på Askøy utenfor Bergen tilbyr alle medlemmer i Fagforbundet et rimelig alternativ til ferie og overnatting. Her er 11 koselige hytter, alle med sjel. Alle har innlagt vann og noen har toalett. Eget moderne toalettanlegg med dusjer, vaskemaskin, toalett, tørketrommel og fryseboks. Båter til fri disposisjon, grillplass, store friområder med lekeapparater og fiskemuligheter. Hyttene er fullt utstyrt, og fra 4 til 16 sengeplasser. Her er god plass, egen kai og flytebrygge i naturskjønne omgivelser. Vi tilbyr alle Fagforbundets medlemmer 10 prosent rabatt både på uke- og helgeleie.

Velkommen til 90 år med fagforeningshistorie. 54 < Fagbladet 5/2011

Ta kontakt med Linda Bjørkaas, tlf. 55 27 02 41, mob. 916 15 682 Øistein Jahn, tlf. 55 13 41 17, mob. 932 39 332 Se også: www.feriehjemmet.com


Golf og ferie ved Mälaren

Spar inntil 1489,-

PWFSOBUUJOHFStGSPLPTUCVGGFFS NJEEBHFSCVGGFFSNFELBGGF HSFFOGFFQÌ7ÊTUFSÌT(, 

1 999,per pers. i dbl.rom

Quality Hotel Västerås ligger rolig til nær et friluftsområde, ca. 2,5 km utenfor selve sentrum av Västerås. Når du bor på hotellet, får du 1 gratis greenfee på Västerås Golfklubbs 18-hullers bane. Banen er en typisk parkbane, småkupert og i fin stand. Banen ligger langs Svartåen i gangavstand fra hotellet, og den er bare 1 av ialt 8 baner i nærheten av Västerås. Du er ved idylliske Mälaren med fine strender og over 300 øyer. Avstander: Stockholm ca. 100 km, Gøteborg ca. 370 km. Ankomst 2011: Juni, juli og august 2 barn t.o.m. 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 15 år gratis i egen seng (på forespørsel). Ved to betalende voksne eller én voksen som også betaler enkeltromstillegg, bestilles på tlf. 800 300 98.

Ink

l. 1

**Bestilles på hotellet i god tid før ankomst på tlf. +46 21 303 800. Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

gr

ee

nfe e

Bestill nå på 800 300 98 eller www.dtf-travel.no Opplys annonsekoden FAGBLADET Se hele vårt utvalg på www.dtf-travel.no

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående videregående skole skole og og grunnskole grunnskole (ny (ny sjanse) sjanse) •• EtterEtter- og og viderevidereutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp-læring læring •• Yrkesfaglige Yrkesfaglige kurs kurs •• LeseLese- og og skrivekurs skrivekurs med med data data Kategori Kategori 1: 1: Alle Alle typer typer grunn-, grunn-, etteretter- og og videreutdanninger videreutdanninger på på helhel- eller eller deltid deltid som som er er formelt formelt kompetansegivende kompetansegivende (eks. (eks. gir gir studiepoeng) studiepoeng) eller eller har har en en varighet varighet på på 80 80 timer timer eller eller mer. mer. Det Det utbetales utbetales halvparten halvparten av av egne egne dokumenterte dokumenterte utgifter. utgifter. Det Det utbetales utbetales inntil inntil kr. kr. 12.000,12.000,- pr. pr. kalenderår. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige Kortvarige yrkesfaglige yrkesfaglige kurs kurs med med en en varighet varighet på på Kategori 2: mindre mindre enn enn 80 80 timer. timer. Det Det utbetales utbetales halvparten halvparten av av egne egne dokudokumenterte menterte utgifter. utgifter. Det Det utbetales utbetales inntil inntil kr. kr. 3.000,3.000,- pr. pr. kalenderår. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) •• Merutgifter Merutgifter til til opphold opphold utenfor utenfor hjemmet hjemmet (kun (kun overnatting) overnatting) Følgende Følgende dekkes dekkes ikke: ikke: •• Tapt Tapt arbeidsfortjeneste arbeidsfortjeneste •• Reiseutgifter Reiseutgifter •• Diett/mat Diett/mat Det Det er er krav krav om om orginaldokumentasjon orginaldokumentasjon på på alle alle utgifter utgifter ii tillegg tillegg til til dokumentasjon dokumentasjon på på hva hva arbeidsgiver arbeidsgiver eller eller NAV NAV dekker. dekker. Dersom Dersom disse disse ikke ikke dekker dekker noe, noe, skal skal dette dette også også bekreftes. bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro Med dokumentasjon regnes giro med med kvitteringstrykk/oblat, kvitteringstrykk/oblat, utskrift utskrift fra fra bankkonto, bankkonto, detaljbilde detaljbilde fra fra nettbanken, nettbanken, samt samt kvit kvit-teringer teringer fra fra bokhandel bokhandel el. el. Det Det kan kan kun kun søkes søkes om om utdannings utdannings-stipend stipend til til en en utdanning utdanning en en gang gang pr. pr. kalenderår. kalenderår. Søknaden Søknaden må må fremmes fremmes før før utdanningen utdanningen er er avsluttet. avsluttet. Det Det behandles behandles ikke ikke søknader søknader hvor hvor egne egne utgifter utgifter er er mindre mindre enn enn kr. kr. 1500,-. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet. www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 5/2011 < 55


Oss

UT PÅ TUR: − Alle kommunar skulle hatt ein barnehagebuss, og alle ungar skulle hatt høve til å komme ut i naturen, meiner Steinar Fjellkårstad.

Kjenner alle med barnevogn ARBEIDSGLEDE:

Steinar Fjellkårstad Sjåfør på Barnehagebussen i Stryn kommune

Steinar Fjellkårstad står utafor barnehagebussen og tek imot 5-åringane etter kvart som dei er ferdige med å kle seg og pakke sekken. Dei legg sekkane frå seg i bagasjerommet og stig inn i bussen. Kvar dag reiser 21 ungar saman med sjåføren og tre eller fire andre vaksne ut på tur. Fire av dagane er dei største borna med. Femte dagen får nokre av dei mindre kjøre ut med barnehagebussen i Stryn. Fjellkårstad har vore bussjåfør i barnehagen i litt over to år. Før det arbeidde han på bilfabrikk og reparerte mellom anna bussar. Han har mellom anna vore med på å sette inn vindauga på denne bussen før han kom i bruk som barnehagebuss. Det var den gongen kommunen skulle auke talet på barnehageplassar, og ikkje hadde råd til å bygge nytt. Frå Sverige henta barnehagesjefen ideen om å kjøpe inn ein 56 < Fagbladet 5/2011

buss i staden for å byggje nytt. Då bussen var ferdig for levering til kommunen, trengte barnehagen ein sjåfør. − Eg hadde vore lenge i industrien, og hadde lyst å skifte jobb, fortel Fjellkårstad. Han søkte utan å vite kva dei ville ha. − Men dei ville ha meg, seier han nøgd. Kanskje av di han hadde vore fosterforelder i mange år, og av di han er friluftsmann og er godt kjend i området og van med å vere ute. − Og så hadde eg over 50 år med livserfaring, minner han om. Livet er endra på mange vis frå han arbeidde i industrien til no. − Før kjende eg alle førarar av store kjørety. No kjenner eg alle med barnevogn. Og han syns kvar dag saman med ungane er ei gåve. − Ein kan ikkje ha det betre enn å vere saman med ungar i skogen, meiner Steinar Fjellkårstad. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Pensjonisttur til Telemark Sist høst dro pensjonistgruppa i Fagforbundet Stovner avd. 641 på tur til Bondal og Gaustatoppen i Telemark. Her er de reiseglade foreviget i godværet. Tekst: Magnhild Berg

Følgende 25-årsjubilanter var til stede under markeringen: Tore Andersen, Ruth Helene Bjørnnes, Sidsel Øverbø Gudevold, Berit Gunheim, Aud Hansen, Bjørg Hansen, Elsa Johanne Hansen, Inger Lise Hansen, Siv Hilde Hansen, Øystein R. Hansen, Terje Haraldsen, Aud R. Håbu, Heidi Jamissen, May Britt Janster, Finn Erik Johansen, Solveig Johansen, Solveig Karlsen, Aina Kristoffersen, Wenche Sture Larsen, Erna Marqvardsen, Svein Nilsen, Grethe Olofsson, Berit Olsen, Ivar Olsen, Grethe Opstad, Elisabeth Rådahl, Rita Sletten, Berit Sveberg, Eivor Sveberg og Anni Winter, samt leder av Fagforbundet Fredrikstad.

Jubilanter i Fredrikstad Fagforbundet Fredrikstad arrangerte erkjentlighetsfest for medlemmer som har vært med i 25 år i forbundet og 40 år i LO. Tekst: Gerd Nordaas Følgende 40-årsjubilanter ble hedret på festen: Bjørg Berge, Johannes Dahl, Per Edvardsen, Eyrunn Fredriksen, Erik Gudevold, Liv Jacobsen, Ragnhild Jensen, Bjørge Johannessen, Else Marie Johannessen, Bjørg Johansen, Anne Pettersen, Ingar Pettersen, Svein Erik Solberg og Ivar Otto Vold, samt leder for Fagforbundet Fredrikstad, William Gulbrandsen.


Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundet tok initiativ til ein særs velluka inspirasjonskveld for alle tilsette i Voss kommune. Over 600 var til stades.

75-årsjubileum på Voss Nå er det 35 år siden vi var ferdige barnepleiere ved Norges Røde Kors barnepleierskole i Vikersund/Asker/ Tønsberg (1976). Er det ikke på tide med en gjenforening? Ta kontakt med: Janne Apenes 934 26 396 janneapenes@yahoo.no, Eva Kristiansen 930 46 298 evakri@live.no, Brit Tone Krüger 918 84 549 tone.kruger@gmail.com eller Nina W. Fosen 909 83 379 Tekst: Nina Wenche Fosen nwfosen@online.no

Fagforbundet Voss, eigentleg Voss Kommunale Faglag, vart 75 år i desember 2010. For å få flest mogeleg medlemmer til å koma, måtte me finna ein god føredragshaldar, og hypokonderprofessor Ingvard Wilhelmsen vart kontakta. Me tok kontakt med Voss kommune for å høyra om det kunne vore ein idé med eit samarbeidsprosjekt. Alle partar tykte dette var ein god idé. Professor Ingvard Wilhelmsen hadde eit fantastisk føredrag på 1 1/2 time, og innfridde alle for-

ventningar. Han er oppteken av at me må vera sjef i liva våre og sjef over tankane våre. Han poengterte at me er fri til å bestemma kva me vil tru og tenkja. Han utfordra den enkelte i forhold til bekymringar og oppfatningar ein kan laga seg i tankeverda – er det no slik det er? Han brukte humor, tilhøyrarane kjende seg att og kunne le over daglegdagse situasjonar og førestellingar. Kvelden vart ein inspirasjonskveld, ein oppmuntrande kveld som det var vel verdt å få med seg. Tekst: Bjørg Håland Stensø

Heder og ære i nordfylket Jubilanter ble hedret på årsmøtet i Fagforbundet Holmestrand/Hof i slutten av januar. Vi hadde 16 medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 9 medlemmer som har vært 40 år i LO. De jubilantene som hadde anledning til å møte, fikk gullmerke eller sølvnål, diplom og blomster med takk for lang og tro tjeneste. Tekst: Haldis Granbakken

Merkeutdeling i Flakstad

40-ÅRSJUBILANTER: f.v. Inger Røyneberg, Anders S. Pedersen, Karin Olsen og Anne Kalleberg.

Onsdag 15. september inviterte Fagforbundet Flakstad sine 25-årsjubilanter til middag og kaffe på Ramberg gjestegård. Til høyre jubilanten Astrid Øvrevalle og leder Vibeke Ringvej Holm. Jubilantene Inger Anna Johnsen, Randi Aasli og Toril Samuelsen kunne dessverre ikke være til stede. Tekst: Vibeke Kristine Ringvej Holm

25-ÅRSJUBILANTER: f.v. Haldis Granbakken, Solveig Berum, Else Heien, Ingunn Hoel, Marit Kristine Auen og Jorunn Kihlstrand.

Fagbladet 5/2011 < 57


Kryssord NORDISK MESTER I LIKESTILLING

PLANTE UTENRIKS(UMIGRESS) NISTER

PASSENDE

REGJERINGEN ER DET

DEL AV BORTGRUVE FALLER

BY

FORLATT

UFS

PRELOVPOSISJON BRYTER

EKVIPERE

NITRIST

BIVÅNET

FLATEMÅL HØYNET

BY I NEDERLAND

EN JAMES

KREV

DISNEYFIGUR

HUG

PUST

VEILEDER

FATTE

DUK

ØY, OG STAT

ANTENNER

BILDEL

STYRE

KAN TRAFIKK VÆRE

100

DERNEST

UVISSHET VIL DE FLESTE AV OSS HA

NAB. HARDGUMMI FARTØYET AKSEPT

BØNNFALT

FORHØYNING

FJELL I BERGEN

FRYKT

HØY FJELLTOPP DYSTER

EN BEHN

FISK

PCMERKE

AM. ORGANISASJON

MUSIKKSTYKKE RAPTUS

LEKEN BRIE STÅR DAGLIG- KRØLLALFA VARE FOR

MYE OMTALT I MEDIA PLUSS

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

HVILESTUND

MØBEL

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 20. juni! Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

58 < Fagbladet 5/2011

UTSYN

FULE

INTEGRERING

NÅR MOTTOK DU BLADET?

FARTØY

ETAT, FORK.

HALVRÅTTEN

POSTNR./STED

KASJOTT

RENOMME

NABOER

INDIANER

ADRESSE

KAN RUND DIA- LANDSMANT BY VÆRE

AM. PRESIDENT

HENGE MED HODET

POTETSORT

NAVN

KABARET

PIANOET

FORFATTER

DANSK M. NAVN

STEV

EN HEEP GRUSBANKE

BINDEORD

SPANSK ARTIKKEL

VASSE

NATURPRODUKT

DATAUTTR.

VÆRER FINSK M. NAVN

HISSIG

FLOSSE

AVTRE SPRENGSTOFF

TRAU

GIKK FOR LANGT

VINNERE av kryssord nr. 2 Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Lene Solberg Beachy 3033 Drammen Margrete Næss 7670 Inderøy Lill M. Theodorsen 1472 Fjellhammer


for Supertanker

Nå har alle råd til å ikke finne seg i det. Er du medlem i et LO-forbund kan du få din egen advokat, også privat. Advokatforsikring koster 110 kroner i måneden og gir deg hjelp hvis du trenger juridisk bistand. Les mer på lofavor.no, send sms ADVOKAT til 2440 eller ring 815 32 600.


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Odd Haldgeir Larsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

60 < Fagbladet 5/2011

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 53 TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 70 ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no, Tlf. 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

ANNONSEFRISTER Blad

NR. NR. NR. NR.

6/7 8 9 10

Ann.frist

Utgivelse

31. MAI 9. AUG 6. SEP 4. OKT

17. JUNI 26. AUG 23. SEP 21. OKT


Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Sjefen i melkebutikken og hennes sekretær Den første formannen i Kommunale Funksjonærers Landsforening, Ingrid Vartdal Thorsen, mente selv at hun manglet organisasjonserfaring. Men yrkeserfaring hadde hun rikelig av.

D

a Thorsen i 1964 ble håndplukket av Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL) som interimformann for de ennå uorganiserte hjelpepleierne, innvendte hun: - Men jeg har jo ingen praksis i foreningsarbeid. Organisasjonstalent og ditto erfaring hadde imidlertid den unge organisasjonssekretæren Odd Tore Svensen i det såkalt gule KFL. Det var han som valfartet til Aker og Ullevål og personlig vervet de første nyutdannede hjelpepleierne, med høytidelige løfter om at det nye forbundet skulle være upolitisk og ideologisk tuftet så langt fra LO som overhodet mulig. Garantert uten et arbeiderparti på toppen, til beroligelse for engstelige ektemenn som ringte og ville vite hva kona nå hadde rotet seg borti! Da det konstituerende møtet året etter vedtok å stifte Hjelpepleiernes Landsforening (HLF), valgte de Ingrid Vartdal (senere Thorsen) som sin første formann. Om hun var blank i foreningsarbeid, hadde hun desto mer verdifull yrkeserfaring. Allerede før krigen var hun utdannet barnepleier i Ålesund. - Der ble jeg sett på som en slags krisehjelp, fortalte hun senere. - Da jeg oppdaget at noen samaritter med et kort kveldskurs fikk et lønnstrinn mer enn meg med full ettårig barnepleierutdanning, meldte jeg meg på det 2. kullet i hjelpepleierutdanningen på Ullevål. Godt voksen og ferdigutdannet i 1963, var Ingrid endelig i ordnede arbeidsforhold og modnet i organisasjonstanken. – Vi så at Kommuneforbundet var flinke til å forhandle for andre yrkesgrupper, men ikke for oss hjelpepleiere. – Jeg hadde full jobb fra åtte til fire på sykehuset, så det var bare om ettermiddagen og kvelden jeg kunne gjøre jobben

GRATULASJONER: Helsedirektør Karl Evang og Ingrid Vartdal Thorsen på årsmøtet i 1966.

som formann. Uten Odd Tore Svensen hadde det aldri gått de første årene. – Var det noe jeg sjøl ikke kunne bistå medlemmene med, spurte jeg Svensen. Han tok seg av det organisatoriske, og jeg det faglige, oppsummerte Vartdal det symbiotiske forholdet de styrte etter. For å holde kontakten med medlemmene som strømmet til i takt med utdanningen av stadig flere hjelpepleiere, ble det vedtatt å utgi et eget tidsskrift slik Norsk Kommuneforbund og sykepleierne hadde. Første nummer av «Hjelpepleieren» kom i 1967, og det var nærmest selvsagt at Odd T. Svensen ble redaktør. På få år var det blitt utdannet over 5000 hjelpepleiere, og HLF hadde alt vokst seg større enn KFL. Mens moderforbundet merket at de hadde fått en uregjerlig gjøkunge i redet, var tida også moden for at hjelpepleierne ville finne veien videre på egne vinger. Sitt eget rede fant de i en nedlagt melkebutikk i Rostedsgate i Oslo, dit også Svensen flyttet med på lasset med skrivebord og kokeplate. Han var nå blitt ansatt som generalsekretær, og er verdt et eget kapittel i denne serien om Fagforbundets første pionerer.

Trygghet på anbud Mange husker sikkert ikke Alan Bartlett Shepard, til tross for at han var først. Det vil si, helt først var han egentlig ikke. For russeren Jurij Gagarin var den aller første – hvis vi ikke regner med den stakkars hunden Laika. Men Shepard var den første amerikaneren. Og det er selvsagt viktig. Spesielt for amerikanerne. For 50 år siden var han den første amerikaneren som ble sendt ut i rommet med fartøyet Mercury-Redstone 3. Senere var John Glenn den første amerikaneren som fløy i bane rundt jorda, og han ble vel enda mer kjent enn Shepard. Den mest kjente ble selvsagt Neil Armstrong, det første mennesket på månen. Dere vet han med: «Et lite skritt for meg, et stort steg for menneskeheten». Eller for amerikanerne, da... Alan B. Shepard kom seg også til månen med Apollo 14. Og der oppe var han faktisk helt først. I god amerikansk tradisjon var han det første mennesket som spilte golf på månen, overflate. Og det er jo viktig for en nasjon der utrolig mange mennesker har opphøyd det til en naturopplevelse å rusle rundt på kortklippet gress med huller i. Så kan du spørre hva alt dette har med anbud å gjøre? Jo, Alan B. Shepard ble senere spurt om hva han tenkte på da han satt i Mercury-raketten rett før oppskytingen 5. mai 1961. Og da svare han: – Jeg tenkte på at hver eneste del av hele raketten var produsert av den med det laveste anbudet... Per Flakstad

Fagbladet 5/2011 < 61


Etter jobb Tekst: SIDSEL HJELME Foto: BJØRN HANSEN

Store glassplater omskapes til fargesprakende fat under Kristins skarpe blikk og lynkvasse glasskjærer. Gjenstandene hennes setter farge til bursdager og bryllup – og til livet selv.

Glassklar aktivitør Kristin Brevig Alder: 48 år Stilling: Aktivitør Arbeidssted: KB22 – dagsenter for psykisk helse, Kristiansund Hobby: Glassdesign

62 < Fagbladet 5/2011

- Jeg har jobbet som aktivitør i 25 år, og for at jobben skal være artig, må du fornye og oppdatere deg hele tida, sier Kristin Brevig. For ti år siden meldte hun seg på kurs i fusing, eller glasskunst, for å få inspirasjon i jobben. I stedet ble det en ny lidenskap i livet. - Umiddelbart skjønte jeg at dette var min greie, noe jeg ville fordype meg i. Jeg kjøpte fullt utstyr og innredet glassverksted i en bod hjemme. Her ble det ryddet plass til ovn, en stor arbeidsbenk og glasskjærere og slipere av ulikt slag. Siden den gang har et mylder av fargesprakende skåler, fat og andre skjøre glassgjenstander blitt til i boden på Nordlandet i Kristiansund. I verkstedet står store fargede glassark stablet mot veggene. Rundt omkring står kasser med store og små glassbiter som hun kan fråtse i gjennom skaperprosessen. Den starter med å skjære ut hovedformen – enten det skal bli skål, fat eller en annen form. Deretter lages dekoren. - Med mange års erfaring og flere kurs, kan jeg nå kombinere ulike teknikker og skape nye uttrykk. Jeg tegner figurer, legger lag på lag, får glasset til å boble, eller forme seg. Råmaterialet er alltid glassplatene som Kristin kjøper hos leverandøren som holder til bare en kort biltur unna.

- Å dra dit er som å gå i godtebutikken. Jeg kommer alltid hjem med mye mer enn jeg hadde tenkt. Mesteparten av det Kristin lager omsettes via jungeltelegrafen i hjembyen, men hun har også hatt flere utstillinger. I fjor sommer stilte hun ut sammen med kunstneren Håkon Bleken, og blir det ny sommerutstilling i år. - Jeg har også hatt store produksjoner. Jeg laget for eksempel 30 glassfat som premier da NM i svømming ble arrangert her i Kristiansund. Ellers er bestillinger på bryllupsgaver en type oppdrag Kristin gjerne går løs på. - Da lager jeg fatene slik kundene ønsker. For eksempel var det et par som hadde tre barn og hund, han var opptatt av gamle biler, hun av blomster. Da var jobben å flette dette sammen. Slike oppdrag er artige både for meg og for den som gir. Også på bryllupsbordet til byens store sønn, Ole Gunnar Solskjær, var et stort fat fra Kristins hånd – den gang med motiv fra fiskeværet Grip. Skapertrangen har fulgt Kristin helt siden barndommen, og er ikke blitt mindre med årene. - Jeg blir glad av å bruke farger. Også i tøffe perioder. Da er det fint å jobbe i verkstedet og forsvinne helt inn i arbeidet. Det er min terapi.


B-Postabonnement

Foto: Anita Arntsen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 320.000 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

BARN+ BØKER=VIKTIG

Leser du mye, blir du en god leser. Dette vet Marianne Arnesen Eidsvik, og hver eneste dag jobber hun for å skape leseglede hos tromsøbarna. Marianne jobber på barneavdelingen i Tromsø bibliotek, og er en av 1213 bibliotekansatte i Fagforbundet.

Fagbladet 2011 05 - KIR  

Fagbladet 2011 05 - Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you