Page 1

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Nr. 3 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Jobben tok helsa – ingen erstatning

Side 8 –15

< Får lønnsløft etter Adecco-skandalen Side 16 < Pleier med fjernkontroll Side 30


Innhold

30 Foto: Bjørn Lien

8 16 20 26

20

TEMA: Yrkesskade

Lønnsløft etter Adecco-skandalen PORTRETTET: Matdronninga Svensk glede over norsk suksess

Foto: Werner Juvik

Helse og sosial

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Ingeniør i havgapet 50 En flyktning krysser sitt spor 58 Valgte en omvei for å føde

FASTE SPALTER 4 4 24 28 40 42 53 56 60 62 63 65 66 68

Velvære med fjernkontroll Et elektronisk vendelaken gjør hverdagen mer behagelig for både pleier og pasient. Lakensystemet er lite utbredt, men på Gjøvik har hjelpepleier Bjørn Gallefoss stor glede av hjelpemiddelet.

Vil lære mer

32

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Gammel og sprek Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum Oss Kryssord Sudoku og Quiz Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Meisler fram former EN AV OSS: Våker over skjøre liv

Ekte vare Matdronning, suksessforfatter og tv-stjerne er noen av merkelappene som klistres på Ingrid Espelid Hovig. Selv kaller hun seg helst husstellærer. I sitt 87. år jobber hun fortsatt for fullt fra morgen til kveld.

8

Hjemmetjenesten samarbeider med forskningsmiljøet slik undervisningssykehjemmene har gjort i flere år. Ansatte i Grimstad blir oppfordret til å delta på kurs og videreutdanning. 90 ansatte i pleiesektoren har tatt Demensomsorgens ABC. Tre fagarbeidere i hjemmetjenesten har også tatt videreutdanning i geriatri.

Kvinnehelsa ofres

38

Selv om skyhøye 80 prosent av helsearbeidere blir uføre, nektes de samme sikkerhetsnett og erstatning som asfaltarbeidere. Kvinner ofres når de diskriminerende lovene ikke blir endret.

40

Det er viktig at eldre mennesker er i bevegelse. Helse- og omsorgsarbeidere bør gjøre en innsasts her, mener fokusforfatter Astrid Bergland.

2 < Fagbladet 3/2011

ISSN 0809-9251

Eldre trenger aktivitet

Foto: Per Flakstad

Professor Erik Fosse firer ikke. Medisinskfaglige argumenter må veie tyngre enn hensynet til arbeidsplasser og distriktspolitikk i utviklingen av helsevesenet.

Adecco-skandalen

Foto: André Pedersen

Livskvalitet er viktigst

16

Adecco-skandalen gjorde at Kristine Jelstrup Thomsen (t.v.) og Bente Stokker Knutsen i Oppegård kunne lose Fagforbundets medlemmer ved Greverud sykehjem over i kommunal virksomhet. Det fører blant annet til at mange av dem går kraftig opp i lønn.


Hvem skal betale? Men så enkelt burde det ikke være. Adecco er ikke det eneste bemanningsselskapet som har svin på skogen, og det blir spennende å se resultatet av Arbeidstilsynets pågående undersøkelser.

«Adecco er ikke det eneste bemanningsselskapet som har svin på skogen.» Norge har snart tiårsjubileum på toppen av FNs liste over de landene i verden det er best å bo i. Nå skjer det også en velstandsutvikling i landene i Sør. Det er bra. Men økonomene mener at det er noen som må betale prisen for dette. Det må bli en «neddemping av deltakelsen i den økonomiske utviklingen». Det er mange måter å si det på. Fritt oversatt betyr det at vanlige

folk i Vest må fire på kravene dersom folk flest i Sør skal få bedre levekår. Lønningene og pensjonene må reduseres. I solidaritetens navn. Det er dette Adecco og dets like hjelper til med. De milliardene de samtidig tjener, er det aldri snakk om å redusere. Men reduksjon vil det bli dersom det blir lovfestet at bemanningsselskapenes ansatte skal ha samme lønns- og pensjonsvilkår som de ansatte i kommunalt drevne institusjoner. Da må selskapene nemlig ut med titusener ekstra kroner til sine medarbeidere. Jeg syns dette er en mye bedre løsning. I rettferdighetens navn. Og selv om vi skulle ende i EFTA-domstolen.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Framskritt og velferd er resultat av politiske valg, og vi er ikke tjent med at store internasjonale, kommersielle selskaper overtar omsorgs- og velferdstjenestene. Kloke ord, og det var statsminister Jens Stoltenberg som lot dem falle under årets Fafo-konferanse. Utgangspunktet var avsløringene om arbeidsforholdene ved flere av Adeccos sykehjem i Norge. Nå har Oslo og flere andre kommuner sagt opp avtalene de har hatt med Adecco om drift av sykehjem. Selskapet har tatt selvkritikk, og gjorde offentlig avbikt på en pressekonferanse i begynnelsen av mars. De ansatte skal få tarifflønn og etterbetaling for overtida, og selskapets praksis skal granskes. Selv privatiseringsforkjemperne her til lands var raskt ute med å beklage Adeccos utillatelige oppførsel. De roste imidlertid Oslo kommune for å ha gjort jobben sin; nå er det ordnet opp i saken, og når oppstyret har lagt seg, kan konkurranseutsettingen fortsette som før.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 3/2011 < 3


Kampanje mot diskriminering Norsk Folkehjelp har lansert kampanjen «fordommer fordummer». Den skal bidra til å motvirke fordommer og diskriminering i det norske samfunnet. I forbindelse med kampanjen er det laget en egen facebook-side der Norsk Folkehjelp hver dag legger ut en sak som gruppens medlemmer kan diskutere. Siden har allerede fått 21.000 medlemmer. FN har erklært 21. mars for verdens internasjonale dag mot rasisme, og denne mandagen vil «Fordommer fordummer»-kampanjen bli markert over hele landet. PF

Foto: Karin Svendsen

Siden sist

Ønsker sterkere politisk styring På Arbeiderpartiets landsstyremøte i april vil sentralstyret gå inn for en sterkere politisk styring av sykehusene. Innstillingen fra sentralstyret inneholder sju punkter om sterkere politisk styring, men innenfor dagens foretaksmodell, og uten å vurdere regionforetakenes framtid. Ap har så langt forsvart sykehusreformen fra 2002 som innførte helseregioner og foretaksmodell. Forslaget fra sentralstyret tolkes derfor av mange som en reaksjon på forslaget fra Buskerud Ap til vårens landsmøte om å legge ned helseregionene.

IKKE MISTILLIT: Ifølge Anne-Grete Strøm-Erichsen er ikke forslaget om sterkere politisk styring uttrykk for mistillit til de regionale helseforetakene.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ser ikke bort fra at det kommer til å bli debatt. Hun sier til Dagens Næringsliv at hun støtter forslaget fra sentralstyret, men vil ikke innrømme at den politiske styringen i dag er for svak. Hun mener sentralstyrets forslag

er et uttrykk for at regjeringen har tatt sterkere styring. I forslaget heter det blant annet at sykehus ikke kan slås sammen eller splittes opp uten at helseministeren tar den formelle avgjørelsen. Slike avgjørelser kan i PF dag tas av foretaksstyrene.

Fast ansatt kvalitet Tidlig på 2000-tallet hadde Fagforbundet en kampanje for å sette søkelyset på rekruttering, kvalitet og status i helse- og omsorgstjenestene. Den het Uerstattelige, uvurderlige og underbetalte. På midten av 2000-tallet iverksatte vi kampanjen Sammen for kvalitet. Med oss på laget hadde vi daværende kommunalminister Åslaug Haga og KS-leder Halvdan Skard. Deretter fikk vi Kvalitetskommuneprogrammet som fokuserer på medarbeiderinitiert omstilling og trepartssamarbeid som metode for å utvikle kvalitet og styrke de offentlige velferdstjenestene. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor og hele tre departement undertegnet den historiske avtalen. Siden den gang har kvalitetsarbeidet fortsatt – med stor innsats og gode resultater. Derfor skal vi med styrke avvise beskyldninger om at vi ikke er

opptatt av kvalitet, men kun av lønnsog arbeidsvilkår. Ingen kan tvile på at Fagforbundet både jobber for at alle arbeidstakere skal ha anstendige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår og for god kvalitet på tjenestene. I skyggen av kvalitetsarbeidet og

Fagforbundet mener at offentlige tjenester skal drives i egen regi, og at arbeidsgivere skal satse på egne, fast ansatte. satsingen på kommunens egne ansatte har det utviklet seg et annet arbeidsliv. Her dominerer de private bemanningsbyråene, for eksempel Adecco. De viser forakt for lov- og avtaleverk, for den enkelte arbeidstaker og for kvaliteten på tjenestene som skal ytes. Politikere, ledere i kommuner og sykehus har ikke tatt ansvar – og hvor har de ulike tilsynene vært?

De aller fleste arbeidstakere er stolte av jobben sin, de har et ønske om å levere kvalitet, og de vil bli verdsatt. Fagforbundet mener at offentlige tjenester skal drives i egen regi, og at arbeidsgivere skal satse på egne, fast ansatte for å sikre kvalitet og kompetanse. Gode arbeidsplasser med fornøyde og motiverte medarbeidere gir også god kvalitet på tjenestene. Bemanningsbyråenes utnytting av arbeidstakere er et gufs fra fortida. Det er en trussel mot det seriøse arbeidslivet og den nordiske velferdsmodellen. Offentlige virksomheter må kreve at de som de kjøper tjenester av, forholder seg til gjeldende landsomfattende tariffavtale.

Jan Davidsen, forbundsleder

4 < Fagbladet 3/2011


Har du vinnerlykke?

GOD OFFENTLIG SEKTOR: Petter H. Brubakk fra NHO (t.h.) var enig med Jan Davidsen i at det trengs en god offentlig sektor i Norge. Til venstre utspørrer Kari Anne Moe.

Logger du deg på Fagforbundets medlemsportal, har du sjansen til å vinne både iPhone og gavekort.

– Trenger en god offentlig sektor Fagforbundets leder Jan Davidsen ser gjerne at det offentlige samarbeider godt med privat næringsliv. Men ikke på den måten som de siste ukenes avsløringer viser at Adecco har gjort. Både Davidsen og Petter H. Brubakk, som er leder for NHO næringspolitikk, var skjønt enige om at det verken er det offentlige alene eller bare det private næringslivet som skal sikre

framtidas nordmenn god levestandard og et godt velferdstilbud. Begge er gjensidig avhengig av hverandre. De møttes på scenen under årskonferansen til Manifest senter for samfunnsanalyse. – Vi må ha et samspill, der det offentlige legger til rette for at næringslivet kan etablere seg og utvikle seg. Det offentlig må også bidra til at bedrifter og selskaper kan utvikle produksjonen sin, og ikke bare selge råvarer

eller sende dem av gårde for videreforedling andre steder, men sørger for at de skaper verdier og arbeidsplasser der de kommer fra, sa Davidsen. – Men et slikt samarbeid skal ikke bestå i at private selskaper overtar offentlige oppgaver gjennom å presse lønna og arbeidsbetingelsene ned på ulovlig og helt uanstendig vis, slik vi har fått avslørt de siste dagene, understreket han. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

På www.fagforbundet.no finner du en liten quiz, og alle som svarer på spørsmålene, er med i trekningen av ti Iphoner. Blant medlemmer som er registrert med e-postadresse i medlemsportalen trekker Fagbladet for hver utgave et utvalg på 1000 medlemmer som inviteres til å delta i en leserundersøkelse. Vinneren får et gavekort på 2000 kroner. Vinner i den første leserundersøkelsen ble André Kjellstrup, ITkonsulent i Tromsø kommune. SH

NYTTIG INFORMASJON: Øverst på www.fagforbundet.no kan du logge deg inn på medlemsportalen.

Foto: Walter Andersson

Kronprins Haakon stiller opp for Norsk Folkehjelp FJERNER MINER: Årets tv-aksjon skal gi penger til Norsk Folkehjelps arbeid med å fjerne miner og klasebomber.

Kronprins Haakon har sagt ja til å være høy beskytter for årets tv-aksjon som skal gi penger til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber. Norsk Folkehjelp driver et omfattende arbeid med å rydde miner og klasebomber i Europa, Afrika og Asia. Ett av prosjektene deres er i Laos der de samarbeider med Fagforbundet om å sette opp egne team av kvinnelige eksplosivryddere som kombinerer dette med egen utdanning.

Dette er et av Fagforbundets fire store solidaritetsprosjekter i samarbeid med Norsk Folkehjelp som ble lansert under forbundets landsmøte i 2009. Tv-aksjonen i NRK er verdens største innsamlingsaksjon målt i innsamlede midler per hode og antall deltakere. Hvert år jobber 7000 frivillige med å organisere innsamlingen. Målet er at 100.000 bøssebærer skal besøke samtlige husstander i Norge i løpet av to timer søndag 23. oktober. Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 3/2011 < 5


Foto: Sissel M. Rasmussen

Siden sist

Første Ågestipend Da Åge Aleksandersen fikk LOs hederspris i 2009, valgte han å la pengene gå til en stipendordning for unge musikere i Nicaragua. I februar fikk Carlos Ernesto Bermúdez Estrada det første stipendet. Den unge musikeren fra Nicaragua fikk stipendet under et representantskapsmøte i LO. Carlos Ernesto Bermúdez Estrada (26) ble presentert med Åges datter Line Sofie som tolk. Carlos har spilt gitar siden han var tolv, og jobber i Nicaraguas finansdepartement ved siden av å være svært aktiv i det lokale musikk- og kulturlivet. Han takket alle for invitasjonen til LOs representantskap og

Vant fast ansettelse Ti ansatte i Eidskog kommune i Hedmark har fått faste ansettelser etter at Fagforbundet tok opp saken dere. En av dem måtte helt til Glåmdal tingrett før saken ble avgjort. Men der ble det fullt gjennomslag, og i tillegg til fast stilling, fikk hun også tilkjent erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og oppreisning for tort og svie, forteller hovedtillitsvalgt Odd Sverre Jahren. Fire av de ti fikk raskt fast stilling. For fem av dem løste det seg under en rettsmekling, mens én altså måtte helt til PF tingretten.

6 < Fagbladet 3/2011

spesielt Åge Aleksandersen for at han donerte sine prispenger til et stipendfond. Han kvitterte for stipendet med en nicaraguansk folkemelodi, og til slutt framførte han

en spansk versjon av Åges «Akkurat no» sammen med Åge og Line Sofie. I tillegg til pengene Åge Aleksandersen donerte fra hedersprisen, har LO og Fagforbundet

lagt ytterligere 50.000 kroner hver i stipendfondet som blir administrert av AOF. Fagforbundet er også med i et kulturskoleprosjekt i Nicaragua. Tekst: ODD ARNE OLAFSEN/LO-Media

– Politikerne kan kreve ryddige forhold – Kommunen kan ikke kreve at selskaper som konkurrerer om offentlige oppdrag skal ha tariffavtale, mener byrådet i Oslo, og får støtte fra LOs juridiske avdeling – Dette handler om politisk vilje, og er opp til kommunestyrene å avgjøre, sier Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. Rødt og SV i Oslo foreslår at kommunen skal kreve at tariffavtale med de ansatte blir et av vilkårene for å inngå avtaler med private selskaper om å levere varer og tjenester. Byrådet svarer nei, og får støtte av LOs juridiske avdeling på at et slikt krav vil være i strid med

POLITISK VILJE: Stein Guldbrandsen mener det ikke bare er jussen som avgjør hvilke selskaper kommunene velger å samarbeide med.

norsk forvaltningsrett og med EØS-avtalen. Dermed kan det bli vanskelig

for fagbevegelsen å bruke kommunenes innkjøpsavtaler som brekkstang for å tvinge gjenstridige arbeidsgivere til å inngå tariffavtaler med sine ansatte, skriver Klassekampen. – Dette er sikkert juridisk riktig. Men slike saker handler jo ikke bare om juss, sier AU-medlem i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen. – Selv om kommunene ikke kan gå ut og kreve at selskaper de skal samarbeide med, skal ha ryddige forhold og en tariffavtale, så kan de likevel velge å samarbeide bare med selskaper som har det, fortsetter han. Tekst og foto: PER FLAKSTAD


Deltid gir full ansiennitet

– Dette er en viktig prinsipiell seier, sier nestleder i Fagforbundet Mette Nord. Dersom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) hadde vunnet fram med sitt syn, ville det betydd at barnehageansatte i halv stilling bare hadde fått godkjent halvparten av ansienniteten sin ved lønnsberegning i en ny jobb.

Likt for alle Det var Fagforbundet som stevnet barnehagen og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) inn for arbeidsretten. Etter forbundets mening gjelder tariffavtalens bestemmelser om

Foto: Vegard Velle

Den private barnehagen mente en ansatt i halv stilling bare skulle få et halvt års ansiennitet for hvert år hun arbeidet. Flertallet i arbeidsretten mente imidlertid at også deltid gir full ansiennitet.

VIKTIG: Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord, mener arbeidsretten har tatt en viktig prinsipiell avgjørelse som også har et betydelig likestillingsaspekt ved seg.

ansiennitet for alle i faste stillinger, uavhengig av stillingens størrelse. I forhandlingene mellom organisasjonene har også forbundet hele tida avvist arbeidsgiversidens forsøk på å endre tariffavtalen, og hele tida stått

fast på at hel- og deltidsansatte skal likebehandles.

Viktig likestilling Flertallet i arbeidsretten gir Fagforbundet fullt medhold, og kan ikke se at det skal være opp til arbeidsgivers skjønn å beregne lønnsansiennitet. Etter at en ansatt har tiltrådt, blir ansienniteten godskrevet fullt ut, uavhengig av stillingsstørrelse. Flertallet i arbeidsretten mener det samme prinsippet må gjelde også når lønnsansienniteten skal beregnes for en nyansatt. – Dette er viktig likestillingspolitikk, sier Mette Nord. – Det er særlig kvinner som jobber deltid, og dersom det skulle gi lavere lønnsopprykk når folk bytter jobb, ville det betydd enda lavere lønnsnivåer for yrkesgrupper som er blant de lavest lønte fra før, sier hun. Tekst: PER FLAKSTAD

< BARNEVERNET MED EGEN INFORMASJONSSIDE Barnevernet.no er en ny nettressurs som skal gjøre det enklere å finne relevant kunnskap om barnevernet. Nettstedet ble lansert med en markering på Høgskolen i Oslo i midten av februar.

< FAKTASIDE OM TUNGT ARBEID Arbeidstilsynets har lansert en ny faktaside om tungt arbeid. Der finner du informasjon om hva som bidrar til at arbeidet blir tungt og hva som kan gjøre det lettere. Eksempler på bransjer med mye tungt arbeid er helseog omsorgssektoren, renovasjon og renhold.

< VIL SAMARBEIDE MED RØDE KORS Fagforbundets pensjonistutvalg i Sogn og Fjordane oppfordrer medlemmene til å samarbeide lokalt med Røde Kors og gå inn som frivillige i besøkstjenesten. – Vi har alt å vinne på å samarbeide med Røde Kors, sier fylkesleder Solveig Norevik.

< NYE KUTT I VESTRE VIKEN

Kritisk helsesatire på NRK

Sykehusene i Vestre Viken skal kutte 220 millioner kroner i år. De tillitsvalgte mener det er urealistisk å spare så mye på så kort tid. Runhild Vestby i Fagforbundet forteller at de ansatte er slitne av stadige omorganiseringer og nedskjæringer de siste årene.

Onsdag 30. mars viser NRK den kritiske dokumentarfilmen «Helsefabrikken». Dette er en satirisk og underholdene film som vrir og vender på både det norske, britiske og islandske helsevesenet, og viser hvordan det kan gå når en framtidig helsepolitikk ikke skiller så nøye mellom kroppsdeler og bildeler. Filmen viser hvordan det kan gå når Toyotas samlebåndproduksjon blir modellen for hvordan helsevesenet kan bli mer effektivt. «Helsefabrikken» er produsert av trønderbaserte Faction Film. PF

< TILGJENGELIG FOR ALLE Norge skal være universelt utformet innen 2025. Åtte fylker er valgt ut som pilotfylker som skal arbeide med tilgjengelighet og tilrettelegging for alle innbyggerne sine. De åtte fylkene er Rogaland, Hedmark, Oppland, Østfold, Aust-Agder, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark.

Bildet er gjengitt med tillatelse fra Faction Film.

Fagbladet 3/2011 < 7


Sissel Mortensen (60), Oslo

Dagny Gjøse (55), Sandnes

Tannlegeassistent Sissel Mortensen knadde kvikksølv daglig i flere tiår. Hun fikk etter hvert vondt i ledd, sliter med svimmelhet, søvnproblemer og konsentrasjonen. Hun har vært gjennom massevis av tester og undersøkelser, som bekrefter at hun ble utsatt for kvikksølvforgiftning fra 1967 fram til 1990-tallet. Søkte om å få yrkesskadeerstatning. Søknaden ble avslått, og saken ble anket av Fagforbundets advokater. Etter fem års saksbehandling ligger saken fortsatt i trygdeetaten.

Skadefri hjelpepleier i 20 år. På tampen av en usedvanlig hektisk nattevakt hjelper hun en kollega på naboavdelingen med å løfte en 120 kilo tung pasient. Hun kjenner en vanvittig smerte, men kan ikke slippe taket, for da kan pasienten og kollegaen bli skadet. Fem år senere er hun fortsatt helt ufør. Ingen yrkesskadeerstatning, og dermed heller ikke støtte til behandling og medisiner hun er avhengig av.

Tema: Yrkesskade

Det går ikke alltid over De fleste tror at hvis de blir alvorlig skadet på arbeid, så er det en yrkesskade. Spesielt hvis det skjer akutt midt i en arbeidsoppgave. Det trodde også omsorgsarbeider Jorunn Elin Rørstad. Helt til hun ble lam etter en skade på jobb. Tekst: TITTI BRUN Foto: ANDRÈ PEDERSEN

U

te i Ålesunds gater daler snøen vakkert ned, men klabber seg så ille under Jorunns rullestol at hun ikke kommer seg ut. Det er mange år siden hun kunne trosse brøytekanter og gå tur når hun vil. Ikke siden hun ble båret ut fra arbeidsplassen sin for snart fem år siden. Systematisk skjevfordeling Reglene for hvilke yrkesskader som gir rett til erstatning, er lite endret siden 1957. Fortsatt bygger de på skader som oppstår på mannsdominerte arbeidsplasser. Reglene tar lite hensyn til at i dagens samfunn utføres mye fysisk hardt og belastende arbeid på typiske kvinnearbeidsplasser innenfor helse og omsorg. Det fikk Jorunn Elin Rørstad brutalt erfare i 2006. Hun var på jobb i boligen for psykisk utviklingshemmede, der hun hadde jobbet fulltid i 14 år, og stortrivdes. 8 < Fagbladet 3/2011

Hva er unormalt? Morgenvakta den 20. november 2006 starter omtrent som den pleier. Det er ikke helt unormalt at en av beboerne ikke vil stå opp. – Han hadde vært litt uggen i helgen, og det satt nok litt i. Han prøvde å klype og slå meg da jeg skulle hjelpe ham opp. Jeg måtte passe meg, forteller Jorunn. Akkurat da hadde det kanskje vært lurt om hun hadde bedt om hjelp. Men kollegaen er opptatt med å assistere den tredje beboeren. Han har så kraftige og hyppige epileptiske anfall at han ikke kan etterlates alene. Flere er de ikke på jobb. Vridd arbeidsstilling Jorunn stryker, klapper og snakker med både mild og bestemt stemme, mens hun verger seg mot klyp. Og lykkes etter hvert med å få be-

<


Gry Hansen Knutslien (47), Nord-Aurdal

Bertha Regine Serigstad (69), Stavanger

Knutslien var alene på jobb på et hybelhus innen rusomsorg. Hun følte seg presset av arbeidsgiver til å levere en bekymringsmelding på en som arbeidsgiver visste hadde en truende oppførsel. Han fikk vite om meldingen og oppsøkte henne og truet henne på jobb og privat, fotfulgte henne, tok bilder og ringte. Hun turte etter hvert ikke bevege seg utendørs, utviklet også hjerteproblemer som Feiring-klinikken mener ble framprovosert av påkjenningene. Yrkesskadeerstatning er avslått.

I 15 år kokte og knadde tannlegeassistenten kvikksølv daglig. Uten munnbind og uten hansker. Etter hvert ble hun utmattet, fikk store smerter i bein og armer, og konsentrasjons- og hukommelsesproblemer. I 1981 ble hun uføretrygdet. Serigstad fikk godkjent saken som yrkesskade av Nav lokalt, men fikk avslag hos Nav sentralt. Nylig stadfestet Trygderetten avslaget. Fagforbundets advokat stevner nå staten ved Nav for lagmannsretten.

NY LIVSSITUASJON: – Jeg føler meg så synlig i rullestol, det holder å fortelle min historie, sier Jorunn Elin Rørstad. Hun ønsker ikke å vise ansikt på foto.

Fagbladet 3/2011 < 9


Jorunn Skare Birkeland (53), Bergen

Oddrun Ella Aurvåg (63), Nerlandsøy

Begynte som tannlegeassistent i skoletannhelsetjenesten i Bergen kommune i 1979. Økende tretthetsfølelse allerede etter få år i jobben. Etter hvert hodepine, kvalme, sviktende hukommelse, kroniske smerter. Søkte om yrkesskadeerstatning, og etter 4,5 års saksbehandling i Aetat (nå Nav), fikk hun avslag. I 2010 var Jorunn til ny utredning hos spesialist. Han er ikke i tvil om at hun har kvikksølvforgiftning. Saken er nå sendt til ny behandling i Nav.

Store mørketall • NOU 2008:11 fastslår at 88 prosent av utbetalingene for godkjente yrkessykdommer går til menn. • Samtidig viser statistikk at innen helse og omsorg starter 80 prosent sin pensjonisttilværelse som uførepensjonist. Også innen kjøkken og renhold viser KLPs uførestatistikk at ni av ti debuterer sin pensjonisttilværelse som uførepensjonist. • Det er store mørketall fordi svært få innen typiske kvinneyrker melder fra om sine skader, fordi erfaring viser at disse skadene ikke blir godkjent som yrkesskader.

boeren opp på sengekanten. Da er dagen i gang for ham, og hun får ham videre på toalettet. Også Jorunns beboer har epilepsi, og han kan dessuten være utagerende. Derfor lar hun døra til badet stå åpen mens hun følger årvåkent med fra rommet. – Kanskje jeg bare burde stått og ventet, undrer Jorunn i dag. Det er lett å være etterpåklok. Det er mange arbeidsoppgaver som skal gjøres, så Jorunn går i gang med å re sengen. Sengetøyet er løsnet etter at en urolig kropp har ligget der hele natta. Det er en tung jobb når madrassen skal løftes for å feste lakenet godt innunder. Jorunn gjør det hele mens hun vrir seg for hele tida å holde øye med at beboeren ikke får et anfall og faller, eller kommer ut for tidlig. Så slår lynet ned. – Jeg trodde, og kan nesten fortsatt tro at det lynte ute. Jeg ser for meg vinduet over senga. Det var en ubeskrivelig smerte. Som bare fortsatte, og ble verre. 10 < Fagbladet 3/2011

<

Jobbet i bolig for psykisk utviklingshemmede. En av de fire beboerne, en voksen mann, var aggressiv, slo og kastet gjenstander og maste uten stopp. Oddrun følte det gikk på helsa løs. Legen konstaterte høyt blodtrykk, men ga henne verken medisin eller sykmelding. I 1999 ble hun akutt dårlig på jobb, og en CT viste at hun hadde hatt flere små drypp. Hun fikk hukommelsestap og konsentrasjonsvansker, ble sykmeldt og etter hvert uføretrygdet. Har søkt om erstatning for yrkessykdom, men fikk avslag i 2008. Saken er anket til fylkestrygdekontoret og senere til Trygderetten, som heller ikke ga Oddrun medhold. Det vurderes å søke på nytt.


Nina Meløysund Kårvand (52), Rognan Jobbet som hjelpepleier på skjermet enhet på sykehjem. I januar 2006 ble hun skadet i albu og skulder av en beboer på sykehjemmet, og saken ble umiddelbart meldt inn som yrkesskade. Behandlet med kortisonsprøyter og fysioterapi uten bedring. Operert i albuen og senere i skulderen. Fikk godkjent yrkesskade, men bare i sykmeldingsperioden. Fikk avslag på søknaden om fortsatt godkjenning av yrkesskade i 2006, og saken ble deretter anket til Trygderetten. I dag, fire og et halvt år senere, venter hun fortsatt på svar.

Fagforbundet mener ... ... at en diskriminerende yrkesskadeordning ikke kan opprettholdes med begrunnelse i at dette vil koste penger. ... at belastningslidelser som følge av tungt og ensidig arbeid må omfattes av loven. ... at skade som skjer på jobb, selv om dette er innenfor det «normale», må godkjennes når det er arbeidet som er årsak til skaden. ... at også belastninger i form av psykiske påkjenninger over tid på jobb må godkjennes. ... at en utvidelse av regelverket vil øke utgiftene, men økningen kan begrenses ved at arbeidsgiver satser forebyggende. ... at målet må være å redusere antall arbeidstakere som faller ut av arbeidslivet pga. skader eller sykdommer som følge av arbeidet, enten det er ulykker eller som følge av belastninger.

Hanne Bredesen Hansen (35), Mandal Under et løft av en lam pasient i mai 2000 glapp pasienten slik at Hanne fikk hele vekta av ham over seg. Hun fikk store smerter, men fortsatte på jobb. En uke senere fikk hun påvist prolaps og ble sykmeldt. Avdelingsleder på sykehuset avviste Hannes initiativ om at det burde meldes inn som yrkesskade. Etter sykmeldingsperioden ble hun tilstått tidsbegrenset uførepensjon. I 2008 tok hun ny kontakt med kommunen, og det ble søkt om yrkesskadeerstatning. Fikk dette godkjent for perioden 2000–2004, men avslag for tida deretter. Avslaget er anket til Trygderetten.

Fortsatt nei til kvinnesykdommer – Per i dag er det ikke tilstrekkelig faglig grunnlag for å føre nakke- og rygglidelser opp på en ny sykdomsliste. Det svarer statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet på Fagbladets spørsmål om yrkesskader som oppstår på typiske kvinnearbeidsplasser kommer med på lista som gir rett til erstatning. Dagens lovverk er også slik at hvis arbeidet ditt normalt er tungt og stressende, så får du heller ikke godkjent yrkesskade. Regjeringen arbeider for tida med å følge opp en høring om en forenkling av yrkesskadeforsikringen generelt. I den forbindelse krever Fagforbundet at også typiske kvinnesykdommer skal inn på lista over sykdommer som gir erstatning. Noe altså Støstad avviser, men han legger til: – Dersom ordningen utvides til å dekke belastningslidelser vil det isolert sett øke erstatningskostnadene. Samtidig blir det mer interessant å satse på forebygging. Jeg vil ikke forskuttere noen konklusjon, men vi har skaffet oss et beslutningsgrunnlag gjennom utredningen som Yrkessykdomsutvalget leverte før jul.

Nei til kvinner – ja til menn ALT TAR SÅNN TID: – Før gikk morgenstellet unna på ett blunk, så føyk jeg på jobb. Nå tar morgenstellet to timer, og da er jeg sliten. Jeg skulle hatt en robotstøvsuger.

Allerede i NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge, ble det påpekt at det må til endringer i yrkesskadeordningene for at kvinner skal få de samme rettighetene som menn. Dagens regelverk gir ikke økonomisk motiv for skadeforebygging, slik som ved mannsdominerte arbeidsplasser. At det gis yrkesskadefordeler, kan synliggjøre arbeidsgiverens ansvar, heter det i utredningen.

Fagbladet 3/2011 < 11


Audhild Hjertås (58), Rana

Tove Laila Bakke Jensen (54), Flisa

Audhild hadde arbeidet på sykehus, sykehjem, innenfor HVPU og i hjemmesykepleien i 15 år da hun kom på attføring i 1997. Skuldrene var utslitt. Etter fire år utenfor arbeidslivet, ville hun prøve seg på det sykehjemmet hun jobbet tidligere. Der ble hun smittet av gule stafylokokker i 2006, som ble godkjent som yrkesskade. I 2008 fikk hun innvilget uføretrygd. Søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk ikke godkjent årsakssammenheng, til tross for erklæring fra en spesialist på infeksjoner.

Tove arbeidet i et bofellesskap for åtte beboere med demens. I 2002 oppdaget Tove at en av beboerne lå i en vridd stilling. Hun hentet en assistent og en sykepleier for å få pasienten, som veide 130 kilo, over i riktig pustestilling. Tove fikk akutte smerter i ryggen. Hun søkte om å få skaden godkjent som yrkesskade, men fikk avslag. To år senere ble saken vurdert på nytt. Hun fikk godkjent yrkesskade og ble tilkjent tidsbegrenset uførstønad beregnet etter særreglene for yrkesskade. Etter fire år stilte Nav krav om ny dokumentasjon og vitner fra åtte år tilbake. Saken er sendt Fagforbundet.

DRØMMER OM VARME: – I år vil jeg til Syden, varmen gjør godt, sier Jorunn. Men det er ikke mulig på hennes uførtrygd. Heldigvis hadde hun noen ekstra midler, men de minker raskt. – Jeg savner å gå tur, det er ikke det samme å kjøre i stol.

12 < Fagbladet 3/2011


Torunn Bjørke (52), Tønsberg

Elin Åshild Melum (58), Flateby

Torunn jobbet som hjelpepleier ved Vestfold sentralsykehus da hun fikk en pasient over armen og fikk en klem/vridningskade. Saken ble meldt av arbeidsgiver som yrkesskade, og Nav godkjente dette. Men verken sykehuset eller Sparebank 1 har godkjent yrkesskaden. Hun er operert, har fått kortison og mye spesialbehandling, uten at det har hjulpet. Det verste for Torunn er å ikke bli trodd. Hun er sendt til mange spesialister, og hatt mange forskjellige saksbehandlere hos Nav. Torunn går nå på arbeidsavklaringspenger, og får bistand av Fagforbundet videre.

Elin jobbet på hjerte/gastro-avdelingen på Ahus i Akershus. En spesielt hektisk arbeidsdag skulle hun hjelpe en pasient med avstivet rygg på toalettet. Hun sa at hun ikke kunne greie det alene, men mannen tok tak i henne for å vise hvordan hun kunne hjelpe ham. Da han rykket tak i henne, falt hun og pådro seg kink i ryggen. Siden har hun slitt med ryggen. Nav godkjente skaden, men avslo yrkesskade på grunn av manglende årsakssammenheng. Nå arbeider hun i 93 prosent stilling i hjemmebasert omsorg i Skedsmo, men er mye sykmeldt på grunn av ryggen.

Fløyet til operasjon Jorunn blir kjørt i ambulanse til sykehuset. – I ambulansen kjente jeg prikking i beina. Det ene beinet lå så skakt at jeg ville rette det ut. Da kjente jeg at jeg ikke kunne bevege det. Jeg husker jeg tenkte at det går nok over. Skaden er for komplisert til at hun kan opereres i Ålesund. Hun blir fløyet til Trondheim og lagt på operasjonsbordet. – Legen kom og spurte om jeg hadde fått igjen førligheten. Første dag, andre dag, tredje dag. Men jeg var like lam. Fortsatt trodde jeg det ville gå over. Konstante nervesmerter Arbeidsgiver meldte skaden til Nav på korrekt vis. Men uten å konferere med Jorunn. – Alle trodde jo at dette var en klar yrkesskade, og ingen tenkte på at detaljer rundt skadeøyeblikket kunne bli viktig. Jeg var heller ikke i stand til å tenke over om det var noe uvanlig som skjedde. Jorunn får avslag fra Nav på at dette var en yrkesskade. Mens hun ligger på sykehuset, går klagefristen ut. Uten at Jorunn vet det. – Jeg hadde mer enn nok med å lære å leve med nervesmertene, og lære meg til å sitte i rullestolen uten å ta overbalanse. Jeg trodde aldri jeg skulle lære å sette på kaffe selv. Avslag på avslag Fagforbundet kom etter hvert inn i saken, og advokaten følger opp slik at saken blir behandlet tross oversitting av fristene. Men Jorunn får avslag i alle ankeinstanser. Nylig var Jorunn på atter en undersøkelse hos spesialisten i Trondheim. – Han sa at det bare utføres omkring 20 operasjoner årlig, med slike skader som jeg har. Og nesten alle etter akuttulykker. Men det visste ikke Jorunn da hun søkte Nav om yrkesskadeerstatning.

– Hvordan tror du livet hadde vært hvis ulykken ikke hadde skjedd? – Da hadde jeg fortsatt jobbet på samme sted. Jeg likte godt jobben, beboerne og kollegene, svarer Jorunn uten betenkningstid. Hun er ofte på besøk på sin gamle arbeidsplass. – Er dine gamle kolleger skremt? – Nei, man tenker ikke at sånt skjer en selv. Og det gjør det jo vanligvis ikke. Farlige løft Men i dag tenker hun oftere på at det kan skje. For å unngå ligge- og sittesår, må hun daglig løfte seg over i en ståstol. En dag falt hun, stolen rullet bort, hun måtte slepe seg på armene bort til alarmen. Hun forklarte vakthavende at hun trengte to pleiere for å løfte henne opp igjen. – Det er veldig tungt å løfte et menneske med lamme bein, og som ikke kan hjelpe til. Likevel kom det bare én kvinnelig pleier. Hun løftet og dro, og på et vis fikk hun meg opp. Tenk om det hadde skjedd noe med henne. Det er ikke rett. – Er du bitter? – Nei, det tjener ikke til noe, jeg er ikke spesielt tungsindig anlagt.

Helsesektoren • I dag jobber hver tredje sysselsatte kvinne, dvs. 426.000 kvinner, innenfor helse- og sosialsektoren. • Halvparten av kvinnene jobber deltid. • De arbeider i et tungt og krevende arbeidsmiljø, og er derfor mer utsatt for helseplager enn andre yrkesaktive kvinner. Kilde: SSB 2009

Fagbladet 3/2011 < 13


Turid Tranø (60), Stjørdal

Petra Schütte (41), Balestrand

De var to som skulle hjelpe en pasient på Malvik sykehjem i 1993, men pasienten fikk et drypp da han skulle reise seg fra toalettet, og falt mot Turid. Hun fikk hele tyngden på arm og skulder, og det smalt helt opp i nakken. Hun ble sykmeldt, og skaden ble i ettertid godkjent som yrkesskade. Senere, da hun fikk ettervirkninger, fikk hun ikke gjennomslag for at det var skadene som var årsak til plagene hennes, tross dokumentasjon fra lege og fysioterapeut på at plagene skriver seg fra skaden hun fikk i 1993. Hun er i dag 100 prosent ufør. Hun har ikke fått yrkesskadeerstatning fordi det påstås manglende årsakssammenheng.

En beboer på sjukehjemmet i Balestrand besvimte, og Petra forsøkte å hindre et stygt fall. Det resulterte i en voldsom strekk i nakken. Det ble konstatert prolaps i nakken. Hun måtte omskolere seg, og hun klarer å jobbe full stilling til tross for konstante smerter. Skaden ble godkjent som yrkesskade, men hun fikk avslag på yrkesskadeerstatning. Trygderetten opprettholdt avslaget, til tross for at retten påpekte flere feil i Navs saksbehandling. Nå vurderer hun å anke Trygderettens avgjørelse til lagmannsretten.

Helsearbeidere uten sikkerhetsnett En asfaltarbeiders belastingslidelser utløser yrkesskadeerstatning. Mens helsearbeiderne får avslag. – Det er skammelig urettferdig. Tror politikerne at helsearbeidere har så rare hobbyer at de er mer utsatt for belastningslidelser? Nestleder i Fagforbundet, Mette Nord, blir opprørt av å høre Jorunns historie. Ikke minst fordi hun vet at det fins mange helsearbeidere som er blitt utsatt for en ulykke som har snudd opp ned på livene deres. – Vi kan ikke godta denne forskjellsbehandlingen. Helsearbeidere må også ha et sikkerhetsnett.

I 2009 ga Høyesterett en mann rett til erstatning etter et 50 kilos løft som gikk galt, fordi det var utslag av en risikofylt arbeidssituasjon. Løftet ble utført sammen med en kollega. Samme år fikk Dagny Gjøse (se side 8) avslag med begrunnelsen at «det er innenfor det som regnes som normalarbeidsoppgave». – Gjøse løftet en halvt lammet pasient på 120 kilo på tampen av en ekstremt stresset nattevakt. De kan jo ikke slippe pasienten, selv i situasjoner de burde tenke på egen helse. Dommen er et slag i ansiktet på alle kvinner som har slitt seg uføre eller blitt skadet etter tunge arbeidsoppgaver i sitt arbeid, sier Nord.

Forebygge rovdrift Jobben tar helsa Nord viser til at helsearbeidere jobber med tunge arbeidsoppgaver knyttet til løft og stell, ofte i stressende situasjoner, og på en dårlig utformet arbeidsplass. – De jobber med mennesker. Pasienter og brukere må tas vare på uansett størrelse og vekt, eller om de er utagerende eller uberegnelig. Slik reglene er, legger staten opp til at man må regne med å bli skadet når man jobber i helsevesenet, sier Nord. Og fortsetter: – Det gjør det heller ikke lett å rekruttere helsearbeidere. 14 < Fagbladet 3/2011

Nestlederen mener manglende utbetaling for yrkesskader i helsevesenet fører til rovdrift av de ansatte. – Så lenge yrkesskadene ikke får konsekvenser, har ikke arbeidsgiverne noe økonomisk motiv for å minimere risiko, slik man gjør i industrien. Det gjelder både i forhold til sikkerhetsrutiner og ikke minst bemanningsplaner. Det gjelder både trusler om vold og belastningslidelser. – Yrkesskadeerstatning skal være et sikkerhetsnett for alle som er uheldige og blir skadet på jobb, fastslår Nord.


Britt Johansen (64), Askøy I mars 2000 var Britt på nattevakt på Kleppestø sykehjem. En pasient fikk en kraftig sleng, og Britt fikk en voldsom vridning i hofta. Hun ble sykmeldt, og Nav godkjente skaden som yrkesskade. Britt var også tillitsvalgt, og i den forbindelse var hun vitne i en rettssak som Askøy kommune var part i. I rettssalen fikk hun et hjerteinfarkt, og konklusjonen fra legen var at dette skyldtes rettssaken, og at det måtte komme av stress. Hun ble sykmeldt lenge, og hadde fortsatt vondt i hofta. Etter hvert fikk hun innvilget 50 prosent uførhet. Britt søkte om yrkesskadeerstatning, men fikk avslag fordi belastningslidelser som stress er unntatt yrkesskadebestemmelsene.

Britt Alfsdatter Lien (62), Elverum Britt ble utsatt for langvaring, passiv røyking på jobb, og ble i 2003 sykmeldt på grunn av astma. Etter hvert ble hun 100 prosent ufør. Hun ble sendt på rundgang til spesialister og trygdekontor. I 2009 leste hun en artikkel om arbeidsmiljøavdelingen på St. Olavs hospital i Trondheim og tok kontakt. Undersøkelsene bekreftet at hun var blitt syk på grunn av røyking. Britt røyker ikke selv. Hun får nå bistand av Fagforbundet til oppfølging og anke til Trygderetten.

Raof Hossain Mohammed (37), Harstad

Jeg hadde mer enn nok med å lære å leve med nervesmertene, og lære meg til å sitte i rullestolen uten å ta overbalanse.

Raof arbeidet med en hjemmeboende, blind person med utviklingshemning. Skaden skjedde i 2004, på vei hjem fra klientens jobb på en vernet bedrift. Klienten ble utagerende, og da Raof og en kollega skulle hindre at han løp ut i veien, falt Raof. Begge ble sendt til sykehus. Raof gjorde alt han kunne for å være på jobb, men var mye syk. Nå er han 100 prosent ufør. To ganger har han fått godkjent saken som yrkesskade. Forsikringsselskapet til Harstad kommune godtok ikke dette, og sendte saken til egen spesialist, som var negativ til yrkesskade – uten engang å ha sett Raof. Saken er nå i Trygderetten.

Kari-Anne Næss (64), Trysil Yrkesskaden skjedde på jobb for 10–11 år siden. Hun hadde lengste vakt på jobb i barnehagen. Ulykken skjedde da hun skulle strekke seg og sette en tung legokasse på ei hylle. Hun kontaktet lege med en gang og ble sendt på røntgen. Overlegen ville ikke operere henne da det var 50 prosent sjanse for at operasjonen ville mislykkes. Skaden ble øyeblikkelig meldt av styreren. Hun var sykmeldt i over ett år. Begynte etter hvert i 50 prosent stilling. Hun ville jobbe, og klarte det fordi hun hadde hviledager innimellom. Fastlegen søkte om uføretrygd, og det ble innvilget. Skaden ble etter hvert godkjent av trygdekontoret som yrkesskade, men hun har ikke fått erstatning fordi Nav mener hun hadde ryggplager før hendelsen. Hun syntes det verste er å ikke bli trodd av Nav, tross at det skjedde på jobb med vitner til stede, og legen har også bekreftet at ryggskaden skyldes hendelsen.

Fagbladet 3/2011 < 15


왎 왎 I mai 2010 skrev Fagbladet om at ansatte ved Ammerudlunden sykehjem jobbet doble vakter uten overtidsbetaling. Sykehjemmet drives av Adecco. 왎 왎 Sykehjemsetatens fagforening tok opp forholdene med både Adecco og sykehjemsetaten i Oslo kommune uten å komme noen vei. I et leserinnlegg i Fagbladet hevdet Adecco-direktør Bård Kristiansen at ingen av de ansatte ved Ammerudlunden kjente seg igjen i Fagbladets beskrivelse. 왎 왎 Da NRK dokumenterte grove brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser i februar, ble det fart i saken. 22. februar brøt Oslo kommune kontrakten med Adecco om drift av Ammerudlunden sykehjem og overførte driften til det kommunale foretaket Oslo Omsorg KF. 왎 왎 I kjølvannet av avsløringene ved av Ammerudlunden har det kommet for dagen liknende forhold også ved de Adecco-drevne sykehjemmene Midtåsenhjemmet i Oslo og Greverud sykehjem i Oppegård. 왎 왎 24. februar vedtok formannskapet i Oppegård kommune å bryte kontrakten med Adecco om drift av Greverud sykehjem. Ifølge rådmann Harald Toft har ansatte ved sykehjemmet jobbet opptil 21,5 timer i døgnet i

enkelttilfeller og opptil 20 dager i strekk uten fridager. Rådmannen mener kommunen aktivt er blitt ført bak lyset av Adecco Helse. 왎 왎 23. februar sa direktør Bård Kristiansen i Adecco Helse opp sin stilling. Han innrømmet at han hadde kjent til forholdene ved sykehjemmene i Oslo og Oppegård i lang tid. 왎 왎 25. februar beslutter Arbeidstilsynet i Oslo å politianmelde Adecco Helse for grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. 왎 왎 De seks Grenland-kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Siljan kommer ikke til å forlenge sine avtaler med Adecco når de går ut 7. april. 왎 왎 I Klæbu i Sør-Trøndelag er det påvist brudd på arbeidsmiljøloven ved det Adecco-drevne sykehjemmet. Kommunen avventer Arbeidstilsynets rapport før det blir bestemt om avtalen med selskapet skal sies opp. 왎 왎 I mars startet Arbeidstilsynet en stor aksjon i bemanningsbransjen. – Vi venter å finne regelbrudd, men vil ikke forhåndsdømme noen, sa direktør Ingrid Finboe Svendsen til Dagsavisen. Aksjonen gjelder i første omgang helsesektoren, men også renholdsbransjen, restaurantbransjen og byggebransjen skal undersøkes.

Da Oppegård kommune overtok driften av Greverud sykehjem 16. mars, fikk flere av de ansatte et lønnsløft som de knapt kunne drømt om. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

A

ssistent Bente Finbråten smiler alltid til både kolleger og beboere på Greverud sykehjem. Nå har hun grunn til å smile ekstra bredt. Når kommunen har overtatt driften, går hun over på avtalen som Oppegård har med kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS. Dermed fyker hun opp fra 142 kroner i timelønn til 168,58, som er satsen for en ansatt med over 20 års ansiennitet, men uten formell kompetanse. I tillegg øker ulempetillegget på kvelden med mellom 12 og 23 kroner timen, mens ulempetillegget i helgene øker med 11 kroner timen. Også det hjelper godt på for Bente som har en 80 prosents stilling med én kveldsvakt i uka og vakt hver tredje helg. Mer rettferdig lønnssystem – Dette er veldig deilig for meg, sier Bente. Hun har tidligere jobbet doble vakter når det har vært nødvendig ved sykdom og liknende, men syns hun er 16 < Fagbladet 3/2011

blitt litt for gammel til det. Nå går hun i en ryddig turnus. Hun visste at noen jobbet veldig mye, men ante ikke omfanget av ulovlig arbeidstid ved sykehjemmet før det ble avslørt i mediene. En annen som kommer til å få vesentlig mer inn på lønnskontoen hver måned, er Ingvild Frogner. Hun er for tida sykmeldt på grunn av et lårhalsbrudd, men når hun er tilbake i jobb på et kommunalt drevet sykehjem, har hun gått opp fra 156 kroner til 184,34 kroner timen i grunnlønn. Ingvild jobber mye kvelds- og helgevakter, og med en ny KS-tariff vil hun også få høyere tillegg for disse vaktene. – Jeg har i flere år ment at vi hadde et urettferdig og individuelt lønnssystem ved sykehjemmet, med betydelige forskjeller mellom de ansatte. Dette har vært til stor frustrasjon for meg, men når jeg tok det opp med ledelsen på sykehjemmet, fikk jeg beskjed om at det i blant kunne være sunt å skifte beite..., forteller hun. – Nå gleder jeg meg over at vi får et mer åpent og

MER Å RUTTE MED: Bente Finbråten går kraftig opp i lønn og vakttillegg når Oppegård kommune overtar Greverud sykehjem.


Oslo kommune rydder opp Fagforbundets medlemmer på Ammerudlunden og Midtåsen går over på tariffavtalen som forbundet har med Oslo kommune når sykehjemmene overtas av kommunen. De blir også innmeldt i samme pensjonsordning som de øvrige ansatte i kommunen. – Vi er godt fornøyd med at Oslo kommune rydder opp. Når våre 101 medlemmer går over på de kommunale avtalene, vil det gi dem generelt sett bedre betingelser og en mye bedre pensjonsordning, sier lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. Hun opplyser at forbundet i Oslo nå jobber på spreng for å få oversikt over alle medlemmens arbeidskontrakter og betingelser for å finne ut hva som skal meldes inn som krav til kommunen.

KS vil kartlegge sosial dumping Norske kommuner bruker hvert år store summer på vikartjenester fra private bemanningsselskaper. Nå vil KS ha svar på om pengene går til sosial dumping. – Det er kommunenes ansvar at vikarene får den lønna de har krav på, og at arbeidsmiljøloven overholdes. Vi vil finne ut om kommunene har gode nok systemer for å ivareta dette, sier direktør for arbeidsliv Per Kristian Sundnes, i KS til NTB.

Tidligere Frp-er tror ikke på privat omsorg Eks Frp-politiker i Oppegård, Finn Mobæk, var overbevist om at private selskaper kunne drive sykehjem bedre enn kommunen selv. Men det var før moren hans flyttet til Adecco-drevne Greverud sykehjem. – De ansatte var omsorgsfulle og dyktige. Problemet var at det hele tiden så ut til å være for dårlig bemanning, sier han til Østlandets Blad. – Personlig er jeg litt usikker på om dette med anbud på sykehjem er rette veien å gå. Her er det snakk om liv og helse, sier den tidligere Frp-politikeren.

rettferdig lønnssystem, sier Ingvild, som sammen med Bente Finbråten understreker at de alltid har opplevd arbeidsmiljøet og tonen mellom de ansatte på sykehjemmet som svært god. Vanskelig å dokumentere De ansatte ved Greverud har i stor grad vært individuelt lønnet, og flere har fått mer enn pleieog omsorgsoverenskomsten som det privatdrevne sykehjemmet brukte. Det er derfor ikke alle ved Greverud som kommer til å oppleve tilsvarende lønnsløft som Bente og Ingvild. Alle kommer derimot til å få en mye bedre pensjonsavtale enn tidligere fordi de går over til KS-tariffen. Da Adecco-saken eksploderte med avsløringer av dobbeltvakter og ulovlig overtid på Ammerudlunden i Oslo, var det mange som spurte seg hvorfor organisasjonene ikke hadde reagert på forholdene tidligere. – Vi fikk bekymringsmeldinger fra Greverud, men ingen av de ansatte var villige til å fronte Fagbladet 3/2011 < 17

<


Får tarifflønn og etterbetaling Direktør Anders Øwre-Johnsen i Adecco Norge lover at alle som har jobbet ubetalt overtid skal få etterbetalt det de har krav på. Samtidig lover han at alle som jobber i Adecco skal få tarifflønn. – Vi kan ikke leve med et omdømme om at vi betaler våre ansatte uanstendig dårlig, sa Øwre-Johnsen på en pressekonferanse i begynnelsen av mars.

Helsekroner til Sveits Ammerudlunden sykehjem, der Adecco-skandalen startet, er eid av Oslo kommune, men ble drevet av selskapet Adecco Helse AS Ammerudlunden, som igjen er eid av Adecco Helse AS. Adecco Helse er eid av Adecco Norge AS, som igjen er eid av Olsten Norway AS. Helt på toppen av denne kjeden troner det sveitstiske selskapet Adecco SA der familien Jacobs eier mesteparten gjennom selskapet Jacobs Holding SA. Ifølge FriFagbevegelse utbetalte selskapet nesten 1,4 milliarder kroner i utbytte til eierne i 2009. Adecco Norge har de fire siste årene tilført selskapet 104 millioner kroner i konsernbidrag. Rundt to tredeler av dette kommer fra Adecco Helse.

18 < Fagbladet 3/2011

FORNUFT: Fagforbundets hovedtillitsvalgte, Kristine Jelstrup Thomsen (t.v.) og Bente Stokker Knutsen, håper og tror at Oppegård styres av fornuftige mennesker, og at det derfor ikke blir noen ny konkurranse om sykehjemsdrift.

dette. Derfor var det ikke mulig å gjøre noe. Derimot klarte vi å dokumentere at sykehjemmet hadde en turnus som var ulovlig. Da vi påpekte dette overfor sykehjemmet og kommunen som oppdragsgiver, ble den endret, sier Kristine Jelstrup Thomsen og Bente Stokker Knutsen som begge er hovedtillitsvalgte for Fagforbundet i Oppegård. – Selvsagt burde vi ha gått videre og sjekket timelistene til våre drøyt 30 medlemmer på Greverud. Det kunne ha avdekket og dokumentert de grove bruddene på arbeidsmiljøloven. Men da ville vi ha vært avhengig av hvert enkelt medlem for å få tilgang til listene. – Saken er så alvorlig at vi kanskje burde ha gjort det. Men dette var det umulig å vite før etterpå. Det er alltid lettest å være etterpåklok, sier de. Samtidig har organisasjonene et godt samarbeid med kommunen, og i løpet av de siste årene har de gitt bekymringsmeldinger, selv om de ikke har vært dokumentert. – Jeg tror i alle fall at disse «dryppene» gjorde det lettere for kommunen å handle effektivt og ta en rask beslutning da avtalen med Adecco ble sagt opp, sier Bente Stokker Knutsen.

LA SEG FLAT: Adecco-direktør Anders Øwre-Johnsen lover at alle som har krav på overtid skal få etterbetalt, og at alle skal få tarifflønn.

Den siste tida før kommunen overtok driften av sykehjemmet, har hun brukt mye tid på å utarbeide nye turnuser, slik at de ansatte skal få en mykest mulig overgang, samtidig som alt arbeid skal skje innenfor rammen av lov- og avtaleverk.


Fagbladet har dekket Adecco-skandalen løpende pü nettet. Pü www.fagbladet.no finner du mer stoff og kan følge utviklingen i saken.

Tror pĂĽ fornuft Ifølge Fagforbundets tillitsvalgte skal Greverud drives av kommunen i alle fall ut 2012. Men spesielt Frp i kommunen presser pĂĽ for mer konkurranse. â&#x20AC;&#x201C; Det er takket vĂŚre at Greverud var konkurranseutsatt at kommunen hadde styringsverktøy til ĂĽ avdekke slike grove forhold, sier Jarle Ă&#x2DC;rnebo som er partiets listetopp ved kommunevalget til høsten. BĂĽde Kristine Jelstrup Thomsen og Bente Stokker Knutsen hĂĽper politikerne tenker seg om før de inviterer til ny konkurranse. â&#x20AC;&#x201C; Vi velger ĂĽ tro at det sitter fornuftige mennesker og styrer kommunen, og da er det ikke sikkert det blir noen nye konkurranser om sykehjemsdrift, sier de.

Ikke bare Adecco

Uegnet for konkurranse Fagforbundets nestleder, Geir Mosti, syns ikke Adecco eller andre private selskap som mister kontrakter med sykehjemsdrift, skal fĂĽ noen nye sjanser. â&#x20AC;&#x201C; De forholdene som nĂĽ er avdekket viser den galskapen som vi har advart mot i ĂĽrevis. Pleie- og omsorgssektoren er helt uegnet for denne typen konkurranse, og nĂĽr store internasjonale selskaper skal konkurrere pĂĽ pris, er det nettopp det som nĂĽ er avslørt som blir resultatet, sier han. â&#x20AC;&#x201C; Det er jo ikke sĂĽ mye annet enn de ansattes lønns- og arbeidsforhold det gĂĽr an ĂĽ presse prisen pĂĽ. Dermed er det nettopp det som blir gjort, sier han.

UEGNET FOR KONKURRANSE: Fagforbundets nestleder, Geir Mosti, mener Adecco-saken og avsløringene i ogsü andre bemanningsbyrüer viser at sykehjemsdrift ikke egner seg for konkurranse.

Politisk ansvar Mosti er opptatt av at de siste ukenes avsløringer ikke bare handler om de private selskapene, men om politiske beslutninger. â&#x20AC;&#x201C; I mange kommuner, blant annet Oslo, har det

vĂŚrt en ønsket politikk ĂĽ tillate Adecco og andre selskaper ĂĽ konkurrere om sykehjemsdrift. NĂĽ mĂĽ lokalpolitikerne gĂĽ i seg selv og spørre om det var slike uanstendige forhold de ønsket seg da de stemte for konkurranse, fortsetter Mosti og mener konkurranse om offentlige tjenester og Adeccoavsløringene kommer til ĂĽ spille en viktig rolle i høstens lokalvalgkamp. Samtidig mener han at sentrale politikere i de rødgrønne partiene mĂĽ ta et tydelig grep og vise forskjellen pĂĽ borgerlig og rødgrønn politikk nĂĽr det gjelder offentlig pleie og omsorg. â&#x20AC;&#x201C; Regjeringen klarte ĂĽ stoppe utviklingen med privatskoler i Norge ved ĂĽ lage regler om utbytte. Det samme kan gjøres innenfor pleie- og omsorgssektoren, mener nestlederen. â&#x20AC;&#x201C; Da sier bemanningsselskapene at det ikke er grunnlag for ĂĽ drive sykehjem i Norge? â&#x20AC;&#x201C; Samfunnsmessig sett kan jeg ikke skjønne at det er noe problem, sier Geir Mosti.

Arbeidstilsynet har avdekket brudd pü arbeidsmiljøloven ogsü ved andre bemanningsselskaper. En ansatt fra vikarbyrüet Prosum har vÌrt pü arbeid 103 timer i uka med Bøn sykehjem i Eidsvoll i Akershus. Sykehjemmet er eid og drevet av selskapet Incita som ogsü driver vikarbyrüet Prosum. Flere tilsyn i Incita-systemet har avdekket at det bare unntaksvis er utbetalt overtidstillegg, og at det ikke har vÌrt hvilepauser mellom lange vakter.

Ekstern gransking Adecco har engasjert advokat Jan Fougner (bildet) til ĂĽ lede en ekstern gransking av selskapet. â&#x20AC;&#x201C; Det er tre spørsmĂĽl jeg ønsker ĂĽ finne svar pĂĽ, sier Fougner: Er det flere brudd pĂĽ arbeidsmiljølovgivningen enn de som allerede er avdekket? Er bruddene begrenset til Adecco Helse eller gjelder de ogsĂĽ andre virksomheter? Er bruddene resultat av en serie enkeltstĂĽende feil, eller er de resultat av bevisste beslutninger i Adeccos norske ledelse? Ifølge Fougner kommer granskingen til ĂĽ ta mellom to og tre mĂĽneder.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Vietnam - fra Hanoi til Saigon Opplev vakker natur, livlige markeder, sjarmerende byer og pulserende metropoler ! ! !" !

Halongbukten

HANOI LAOS

THAILAND

Hue

Hoi An

KAMBODSJA

!

Suksess Ekstra avgang

!

!

!

Les mere pĂĽ www.albatros-travel.no/fag

VIETNAM Mekongelven

Saigon Can Tho

  $$ $      !$ $$$$#$" $  $!$ $

Fagbladet 3/2011 < 19


Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK

På denne årstida drømmer hun mest om skrei. Men Ingrid Espelid Hovig har også en drøm om at gamle mennesker skal få spise når de er sultne.

Matdronninga Ingrid Espelid Hovig Alder: 87 år Yrke: Husstellærer, folkeopplyser og forfatter Aktuell: Statens ernæringsråd kom nylig med nye kostholdsråd, de samme som Ingrid Espelid Hovig har misjonert for i alle år.

– Du får skrive at det er Ingrid til høgre! Ingrid Espelid Hovig er akkurat foreviget ved siden av en diger skrei. Hos fiskehandler Fjelberg er det formiddagsstille, og krabbekakene serveres rett fra stekepanna. - Mmm..., sier matdronninga med en inderlighet bare hun kan frambrige over det enkle, det sunne og det ujålete. Det glimter i de blå øynene. Vi er mange som syns at vi kjenner henne etter alle årene i Fjernsynskjøkkenet på NRK. Også den unge servitøren på kaféen tvers over gata. - Ingrid pleier alltid å sitte ved vinduet der. Frogner har vært Ingrid Espelid Hovigs hjemmebane i over 50 år. Her bor hun med fullt navn og nummer i telefonkataogen. Til og med tittelen står oppført, så ingen skal være i tvil; husstellærer. Så kimer det vel både dag og natt? - Nei, det er aldri ubehageleg. Men eg får mange brev og telefonar, og eg prøver å svare så godt eg kan. - Svarer du alle? - Helsingar til bursdagar og slikt, det greier eg ikkje å svare på. Men elles. Til jul får eg jo mange telefonar, særleg om svoren da veit du. Eg drar aldri ut pluggen. - Eg har ei kjensle av at mange meiner at dei kjenner meg. Men det er ikkje eg som er kjendisen, det er maten i Fjernsynskjøkkenet.

20 < Fagbladet 3/2011

Mens folk flest blir stadig feitere, stiller Ingrid Espelid Hovig stadig i fluevektklassen. I motsetning til oss andre, lever hun da også som hun prediker. - Ja, eg gjer det. Eg har det same kosthaldet som vi brukte heime på Askøy, sier hun, og begynner begeistret på leksa vi har hørt før: grovbrød, fisk og grønnsaker, fem om dagen og havregrøt til frokost. Det er lidenskap i hver stavelse, men hun løfter ikke pekefingeren mot kostholdsforfallet i befolkningen. Tvert imot, hun lener seg bare framover og nærmest hvisker over bordet: - Det er altfor mange freistingar. - Eg ser små barn med pengar i lomma som kjem i kiosken og fyller posar med godteri. Eg undrast av og til på kva slags råd dei har fått med seg heimafrå. - Hender det du hvisker dem et lite kostholdsråd i øret? - Nei, gamle damer gjer ikkje slikt. Men kanskje om eg blir 90. Idet vi kommer inn på alderdommen, skjer det plutselig et taktskifte i intervjuet. Ingrid Espelid Hovig blir skarp, og inntar et øyeblikk rollen som intervjuer: - Er fagrørsla oppteken av at det er mangel på helsepersonell? Det er ikkje mange nok hender til å ta seg av dei gamle, men dette blir det berre snakka om før val – då må vi vise at vi verdset dei gamle. - Politikarane veit ikkje kva dei snakkar


Fagbladet 3/2011 < 21


Portrettet

svært rosende ordelag. Og beundringen er gjensidig: - Jamie, ja, han er ein søt og snill mann.

om. Det høyres ut som om gamle er blitt ei belasting, dei er for mange, og dei blir for gamle. Det høyres ut som om dei helst vil bli kvitt dei. Barns matvaner ligger kostholdseksperten særdeles tett på hjertet. I embets medfør har hun besøkt skoler over hele landet, og hun liker ikke det hun ser: - Det er skremmande mange som går heimafrå utan verken frokost eller matpakke. - Ifølje barna hadde ikkje foreldra tid, eller dei var gått på jobb før barna gjekk på skolen. Det er forferdeleg trist å høyre. Eg vet ikkje korleis vi kan klare å endre på det. Askøy-jenta i henne tillater seg et øyeblikk å drømme seg tilbake til barndommens kjøkken, til tryggheten der det alltid var mat å sette på bordet. - Mat handlar om omtanke. Og det er store skilnader. Nokre kjem heim til tomt kjøleskap, mens andre finn ein lapp med «Glad i deg» i matpakka si. I lærerfamilien på Askøy manglet det ikke på omtanke, og én ting var det aldri tvil om: Alle de fem barna skulle ha seg en utdanning. Det var ingen forskjeller på gutt og jente i så måte. Interessen for mat våknet tidlig, og med flere tanter som var lærere, ble veien fram mot Statens lærerinneskole i husstell staket ut tidlig. Her fikk for øvrig unge Ingrid justert kostholdet sitt til å bli enda mer 22 < Fagbladet 3/2011

optimalt – det ble slutt på hvitt i kaffen. - Heime skumma vi alltid fløyten av mjølka, for fløyten skulle vi ha i kaffien. På husstellsskulen var det berre skumma mjølk. Ingrid Espelid Hovig debuterte på NRK i 1956, og i år er det 15 år siden hun ble takket av fra statskanalen. Noe pensjonistliv har hun ikke lagt seg til. Som «ambassadør» for Statens ernæringsråd har hun stadig vært på reisefot, og hun er i tillegg både kokebokforfatter og konsulent på Gyldendal. - Eg har hatt det travelt dei siste åra. Det er eit privilegieum. Eg kjedar meg aldri i

Den som prøver å grave i Ingrid Espelid Hovigs privatliv, kommer ikke langt. - I en alder av 87 år er det kanskje på tide å skrive sin selvbiografi? Hun rister på hodet så de grå krøllene vibrerer. - Det er ikkje aktuelt. Dei som vil vite noko om meg, dei veit det. Eg har ikkje noko spanande å fortelje, og eg kjem aldri til å skrive sjølv. Eg veit ikkje om askøyværingar brukar å skrive sjølvbiografiar, sier hun bestemt. - Når man kan skrive i Snåsa, kan man vel skrive på Askøy? Smilet er tilbake. - Å Snåsa-mannen, han er veldig hyggeleg. Vi er jo på Gyldendal begge to. - Fikk han lagt hånd på deg? - Nei, det kunne ikkje falle meg inn å be han om råd. Eg har vore så heldig at eg ikkje har hatt bruk for det. Alderen ser ikke ut til å tynge Ingrid Espelid Hovig selv. Men hun er bekymret for kostholdet mange eldre blir påtvunget. - Det er sjokkerande at gamle folk ikkje skal få mat fra middag klokka fem til frokost klokka ni neste morgon. Det blir snakka mykje om at gamle er feilernærte og underernærte. Det er klart dei blir underernærte om dei ikkje får mat. Politikere uten forstand på kosthold får det glatte lag: - Frp meiner heimesjukepleien skal bruke 15 minutt på å vaske, lage mat og rydde, men ser ikkje at den gamle også skal ha tid til å få i seg maten. Eg blir verkeleg opprørd over dette. - Frykter du selv hjelpeløsheten? - Eg må berre sjå i augo at ein dag er det min tur. Men eg trur ikkje det ligg til meg å bli deprimert. Ein må ta dagane som dei kjem. Men det er ikkje ei lysteleg framtid. For å seie det som Wenche Foss: Eg har framtida bak meg.

«Frp meiner heimesjukepleien skal bruke 15 minutt på å vaske, lage mat og rydde, men ser ikkje at den gamle også skal ha tid til å få i seg maten.» mitt eige selskap. Når eg skriv bøker, blir det lange dagar, fra tidleg morgon til seint på kveld. Ja, eg må det. Eg jobbar sikkert seint, men eg må bruke dagen. Akkurat nå er det oversettelse av stjernekokk Jamie Olivers siste kokebok som står på programmet, en av de mange unge kokker som omtaler Ingrid Espelid Hovig i


SOKK SOKKER KK KER TPN N IK IKKE KKE 

â&#x20AC;˘

omtanke

â&#x20AC;˘

solidaritet

â&#x20AC;˘

TUSBNN BNN NFS FS TUSBNNFS

samhold 5 SZHHFUFLTUJMFS 5SZHHFUFLTUJMFS

ttUPQQLWBMJUFUUJMMBWQSJT  UUPQQLWB BMJUUFU FUUJ UJMMBWQ QSJT SJT  TWÂ?SU ttTWÂ?SUTMJUFTUFSL SUTTMJUFTUUF FSL L ttLBOWBTLFTQĂ&#x152;ÂĄ$ LBO BOW WBT BTLF LFTQĂ&#x152; ÂĄ$ $ ÂĄ

Sykepleierkonferanse

Sykepleiere i fremtiden â&#x20AC;&#x201C; rett person pĂĽ rett plass Tid:

24. mai 2011

Sted:

Sal A, Oslo kongressenter

MĂĽlgruppe: Sykepleiere i sykehus og kommune. Kostnader:

Fagforbundet dekker utgifter til deltakelse pĂĽ konferansen og utgifter til reise for sine medlemmer. For sykepleiere som ikke er medlemmer i Fagforbundet koster konferansen kr. 1900,-

Møteleder: Sissel M. Skoghaug 10.30

Ă&#x2026;pning v/ Kjellfrid Blakstad, leder i Seksjon helse og sosial sentralt i Fagforbundet, og med i Forbundsstyrets Arbeidsutvalg. Møteleder Sissel M. Skoghaug, leder av Sykepleiernettverket i Fagforbundet. Presentasjon av samhandlingsreformen â&#x20AC;&#x201C; Hvilke økte krav til kompetanse ved samhandlingsreformen v/ Tord Dale politisk rĂĽdgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Qigong, pauseinnslag under konferansen v/Wenche Sanders, instruktør i medisinsk qigong. Etikk v/ Lillian Lillemoen, forsker/dr.polit, Senter for medisinsk etikk, UiO. Smertebehandling hos demente v/ Bettina Husebø, post doktor ved UiB.

Postboks Postboks 333 - 7301 ORKANGER ORKANGER Or Organisasjonsnr. ganisasjonsnr. 878684702

0SESFUFMFGPOo0SESFGBY           FFyll yll inn din bestilling og na navn/adresse. vn/adresse. K Klipp lipp pp ut og postlegg postlegg,, sv svarportoen arportoen er aller allerede ede betalt betalt.. << Kl Klipp ipp ut

 , For ĂŠn pakke med 5 par:

Effektiv drift av sykehus, v/ Erik Fosse, professor og avd.overlege ved Rikshospitalet

Art.nr 111

LLett ett og behagelig - slit esterk slitesterk bomull, 15% poly amid, 5% LycraÂŽ LycraÂŽ 80% bomull, polyamid,

 ,  For ĂŠn p pakke med 5 p par:

Kløfri svÌrt slitesterk K løfri merinoull - sv Ìrt slit esterk

# #MĂ&#x152; MĂ&#x152;

Kløfri K løfri merinoull merinoull, polyamid, 80% mer inoull, 15% poly amid, 5% LLycra ycraŽ

 B Bomullsokk omullsokk ynn ullsok  TTynn ullsokkk  UllXtr UllXtraa sok sokkk

(SĂ&#x152;

4PSU

................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................55-pk -pk................5-pk 5-pk................55-pk -pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................55-pk -pk................5-pk 5-pk................55-pk -pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

33-35 36-39 40-44 45-48

Hvit / /BUVS BUVS

# #MĂ&#x152; MĂ&#x152;

(SĂ&#x152;

4PSU

................55-pk -pk................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................ ... 55-pk -pk................5-pk 5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................55-pk -pk................5-pk 5-pk................5-pk 5-pk................ ... 55-pk -pk................5-pk 5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

Ullsokk

Art.nr 115

ttillsvarer illsvvarrer kkun un 74,50 0 pr par

Vent litt Vent litt,, jeg vil gjer gjerne ne prøvesokk ffør ha en prøvesokk ør jeg b bestiller tillerr, send d pr øve pü bestiller, prøve

Hvit / /BUVS BUVS

Tynn y ullsokk FFarge arge SStørrelse tørrelse

merinoull, polyamid, 60% mer inoull, 35% poly amid, 5% LLycra ycraÂŽ

  ,

33-35 36-39 40-44 45-48

Art.nr 113

ttillsvarer illsvvarrer kkun un 45,80 0 pr par

For ĂŠn p pakke med 2 p par:

Tynn y elastisk bomullsokk FFarge arge SStørrelse tørrelsee

ttillsvarer illsvvarrer kkun un 33,80 0 pr par

Stand-up Pasienter med kroniske lidelser â&#x20AC;&#x201C; Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet v/ Helsedirektoratet

ooPHTĂ&#x152;VMMTPLLFOF P PHTĂ&#x152; HTĂ&#x152;VMMTPL MT L LLFOF LFOF

%VNPUUBSTPLLFOFJOOFOEBHFS % VNPUUBSTPL LFOFJOOFOEBHFS **LLFPQQLSBW SFHOJOHMJHHFSJQBLLFO LLFPQQLSBW SFHOJOHMJHHFSJQBLLFO

w www.ametrine.no ww.ametrine.no

12.45â&#x20AC;&#x201C;13.30 Lunsj 13.30



Nettbutik Nettbutikk: k:

ĂĽ g ogsĂĽ lig errlig pe pp Yp Y ed m r ne rso fo forr pe tess diabete

Størrelse Størrelse

4PSU

-pk 33-35 ................22-pk

 GMBUPWFSUÂ?SOF JOHFOTÂ&#x201C;N 36-39 tGMBUPWFSUÂ?SOF JOHFOTÂ&#x201C;N 40-44 t UZOOPHTWÂ?SUFMBTUJTL tUZOOPHTWÂ?SUFMBTUJTL 45-48 tIFMFNFSJOPVMM tIFMFNFSJOPVMM

................2-pk ................22-pk -pk ................2-pk

GRATIS'3",5 GR ATIS'3",5 5  'SBLUGSJUUJ/PSHF 'SBLUUGSJUUJ/PSHFv ved ed bestilling aavv 5 pakker p ker sok pak sokker ker eller fler flere. e. V Ved ed mindr mindre e an antall tall kkrr 69,- i fr frakt/omk. akt/omk.

EBHFSTGVMMSFUVSSFUU EBHFSTGVMMSFUVSSFUU

V VARENE ARENE SKAL SENDES TIL:

Na Navn: vn: .......................................................................................................................................... ................................................................................................................................................ ...... A Adresse: dresse: .......................................................................................................................................... ............................................................................................................................................

Kvinner og hjertesykdom v/LHL Slutt

Link til pĂĽmelding: http://213.184.194.251/kurspamelding.aspx?fk_id=3059

P Postnr/sted: ostnr/sted: ................................................................................................................................... TTelefonnr: elefonnr:........................................................................................................................................ e-post: .............................................................................................................................................. ... e -post:...........................................................................................................................................

AMETRINE AS

Svarsending 9086 0098 Oslo

Klipp ut >>

18.00

Fagbladet mars 201 2011 1


Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Arvid Tønnesen Tariff Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Uttelling for videreutdanning SPØRSMÅL: Jeg har tatt videreutdanning innen Kropp og selvfølelse, som er et klinisk kompetanseutviklingsprogram om spiseforstyrrelser. Utdanningen ble i sin helhet dekket økonomisk av Helse Midt-Norge i samarbeid med min arbeidsplass, og jeg fikk avspasert arbeidstid fra arbeidsgiver. Jeg har jobbet med spiseforstyrrelser i 13 år, og ser på dette som høyst relevant utdanning for min jobb. Videreutdanningen omfattet 17 kursdager og 50 timer klinisk veiledning fordelt på tre semestre med avsluttende eksamen (bestått). Gir slik videreutdanning rett til økt lønn? ST SVAR: «Dersom det i mellomoppgjøret 2011 gjennomføres B-dels forhandlinger, skal de lokale

parter hensynta de lønnsmessige endringer som følger av kompetansekartleggingen. Dersom det ikke gjennomføres B-delsforhandlinger, skal kostnadene ved slike endringer kartlegges og inngå i lønnsglidningen. Partene anbefaler at slik lønnsmessig endring gis opp til 20.000 kroner for inntil ett års relevant videre-/etterutdanning. For relevant videre-/etterutdanning av kortere varighet ned til tre måneder, benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig.» Din videreutdanning må vurderes i forhold til ordlyden i denne protokollen. Vi vil heller ikke unnlate å nevne at det i samme protokoll er uttalt at lønnstillegg kan gis i perioden. Ta opp saken med tillitsvalgte. Arvid Tønnesen, rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet

Dyr strøm Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Alle snakker om at strømmen blir dyrere enn noen gang i år. Bør jeg frykte høye strømpriser? Og er det noe jeg kan gjøre selv for å holde strømkostnadene under kontroll? Jarle, Levanger

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 3/2011

SVAR: Jeg er ingen spåmann, men det er i hvert fall to ting du kan gjøre for å unngå sjokk når strømregningen kommer: Redusere strømforbruket og bytte til en billig strømleverandør. Å senke innetemperaturen en grad eller to om dagen, og kanskje enda mer om natta, gir garantert utslag på strømforbruket. Det er nemlig oppvarming som utgjør den største delen av strømkostnadene. Varmepumpe og etterisolering er ofte svært lønnsomt, men krever en større investering før du ser at strømregningen krymper. Det er lett å bytte strømleverandør. Den nye leverandøren ordner alt det praktiske for deg. Du kan gjøre som meg, bestille Topp 5-garanti

fra Norgesenergi gjennom LOfavør. Da er du garantert at din kraftpris på årlig basis alltid vil være blant de fem rimeligste i landet. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Pensjonsrettigheter SPØRSMÅL: Hva det vil si å ha «oppsatte pensjonsrettigheter»? SVAR: Når en arbeidstaker slutter i en kommune eller annen virksomhet som har offentlig tjenestepensjonsordning, har vedkommende rett til en oppsatt eller framtidig pensjon når faktisk opparbeidet medlemstid er minst tre år. Oppsatte pensjonsrettigheter omfatter alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon (herunder barnepensjon). En person med oppsatte pensjonsrettigheter vil som hovedregel få sin alderspensjon utbetalt tidligst fra fylte 67 år. Unntaket er de som har sluttet i stilling med særaldersgrense. Selv om særaldersgrensen er 60, 63 eller 65 år, vil en oppsatt rett til alderspensjon ikke bli utbetalt før fylte 65 år. Størrelsen på den oppsatte pensjonen beregnes etter to forskjellige regelsett, avhengig av om arbeidstakeren ble medlem av KLP før eller etter 1. januar 1974. (Statens pensjonskasse før 1. januar 1967.) For eksempel vil fire års medlemskap bli beregnet som 4/30 opptjening. Medlemskap etter ovennevnte datoer følger et annet beregningssystem. Pensjonen vil da bli beregnet etter forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstida vedkommende kunne ha oppnådd ved å være medlem fram til aldersgrensen. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år. Et eksempel kan illustrere dette: A begynte i en offentlig virksomhet da han var 35 år. Han slutter fem år senere. Han kunne ha arbeidet til han var 70 år (stillingens aldersgrense). Han kunne

med andre ord ha oppnådd 35 års medlemstid. Med et oppregulert pensjonsgrunnlag på 400.000 kroner ville hans alderspensjon ved fylte 67 år ha blitt: Kr 400.000 x 0,66 x 5/35 = 37.714 kroner. Pensjonen samordnes med folketrygden, og levealdersjusteres med forholdstallet for vedkommendes årskull. Tilhører vedkommende 1944-kullet er forholdstallet 1,005. Ved å utsette pensjonsuttaket i én måned vil en unngå levealdersjusteringen. Det er viktig at tidligere offentlig ansatte har oversikt over sine oppsatte rettigheter. Det gjelder ikke bare av hensyn til framtidig alderspensjon, men også dersom vedkommende blir ufør. Dersom en er tilstått uførepensjon fra folketrygden, vil en oppsatt rettighet også utløse rett til uførepensjon med samme uføregrad som i folketrygden. Dersom en tidligere offentlig ansatt gjeninntrer i stilling i offentlig sektor, gjenopptas medlemskapet på vanlig måte, og tidligere opptjening medregnes. Det spiller ingen rolle om virksomheten er kommunal, statlig eller annen virksomhet så lenge virksomheten er underlagt overføringsavtalen. Ved endelig pensjonering vil periodene/medlemstida fra flere arbeidsgivere bli slått sammen, og bli lagt til grunn ved beregningen av pensjonen. En slipper med andre ord privat sektors system med separate fripoliser fra ulike arbeidsgivere. Fripoliser er dessuten gjennomgående vesentlig dårligere regulert enn oppsatte rettigheter i offentlige tjenestepensjonsordninger. Arvid Tønnesen, rådgiver

Boligsparing for ungdom i ny bank SPØRSMÅL: Jeg bruker boligsparing for ungdom, BSU, for å skaffe egenkapital til min første bolig. Nå har jeg byttet bank, og da jeg var i den nye banken for å opprette en BSU-konto der, fikk jeg beskjed om at det ikke gikk fordi jeg hadde hatt en BSU-konto i en annen bank tidligere. Stemmer det? Hvilke regler er det egentlig som gjelder? Ida SVAR: Du kan bare opprette BSU-konto en gang. Det er det dessverre mange som ikke er klar over. Hvis det er et år du ikke ønsker å spare, kan du ta en pause i sparingen, men du må altså ikke si opp kontoen. Da får du ikke flere sjanser. Det er imidlertid ikke noe problem å flytte BSUsparingen fra en bank til en annen. Din nye bank ordner det for deg. Hvis BSU-avtalen brytes ved at man sier opp kontoen og bruker pengene til noe annet enn boligkjøp eller nedbetaling av boliglån, må skattefradraget du har fått som følge av BSU-sparingen din betales tilbake. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

i forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 3/2011 < 25


VILLIGE SVENSKER: Fra v: Nils Hillerbrand, Annika Lillemets, Anne Grethe Krogh fra Fagforbundet, Karin Jansson, styrerepresentant i Miljøpartiet de Grønne, Kristen Dalby og Camilla Bendixen fra kvalitetskommunesekretariatet og Valter Mutt.

Svensk glede over norsk suksess Representanter fra Miljøpartiet de Grønne er imponert over hvilke resultater som er oppnådd i norske kvalitetskommuner. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Nyheten og suksessen med kvalitetskommuneprogrammet har nådd Sverige, og i februar var en delegasjon fra Miljøpartiet de Grønne i Norge for å få vite mer om denne måten å organisere kommunale tjenester på. Partiet ønsker å prøve ut blant annet trepartssamarbeid i Linköping kommune, men vil sannsynligvis trenge hjelpe fra lokale velgere i høstens valg for å klare det. Tenker langt fram – Samtidig tenker vi langt framover, og vi er mest opptatt av å engasjere kommunalt ansatte og innbyggerne i Linköping til å tenke annerledes enn dagens organisering, for26 < Fagbladet 3/2011

teller Nils Hillerbrand som er partiets gruppeleder i Linköping. Den svenske kommunen er i dag borgerlig styrt, akkurat som Sverige. Og mange av de kommunale tjenestene blir kjøpt av private selskaper. Men opposisjonen i byen er større enn på riksplan, sier han. – Derfor kan Miljøpartiet de Grønne tenke seg å bruke Linköping som en pilotkommune for å prøve ut kvalitetsprogrammet, sier Annika Lillemets og Valter Mutt, to av partiets riksdagspolitikere. Da de besøkte Fagforbundet for å få råd om hvordan et pilotprosjekt kan startes i Sverige, lot de seg imponere og begeistre over resultatene som er oppnådd i mange norske kommuner. Ikke minst når det gjelder trivsel og redusert sykefravær. Imponert over Mandal Spesielt fornøyd var de med at også borgerlig styrte kommuner hadde gått inn i kvalitetsprogrammet med stor entusiasme. De mente de bidro til å gi programmet og metodene stor troverdighet.

Sykefravær er et like aktuelt tema i Sverige som i Norge, og de svenske representantene gjorde store øyne da de fikk høre at Mandal kommune hadde redusert fraværet betraktelig ved å innføre 365 egenmeldinger i året. KVALITETSKOMMUNEPROGRAMMET • Kvalitetskommuneprogrammet er en avtale mellom staten, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. • Fase I startet 1. januar 2007 og ble avsluttet 31. desember 2009. • Programmet forutsetter at politikere, administrasjon og ansatte i virksomhetene skal samarbeide om å utvikle bedre kommunale tjenester og redusere sykefraværet. • De ansatte i kvalitetskommunesekretariatet har fått korttidskontrakter i Fagforbundet, slik at kunnskapen ikke skal forsvinne før fase II settes i gang. De arbeider nå med å forberede fase II som har fått navnet «Sammen om en bedre kommune».


«En arbeidstidsforkorting er bra for folkehelsa og bra for samfunnet.» Side 42 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Eva Kylland

Helse og sosial  Godt for både pleier og pasient Et elektrisk lakensystem sparer helsa til pleiere som må snu sengeliggende pasienter, og pasientene får bedre velvære ved at lakenet aldri blir skrukkete. Side 30

 Teknologien styrer Professor Erik Fosse mener de viktigste endringene i helsesektoren skjer uten vedtak. Teknologiske muligheter fører til store investeringer. Disse kan ikke forsvares uten sentralisering. Side 38

 Aktivitet og helse Eldre mennesker kan få stor helsegevinst av fysisk aktivitet, skriver professor Astrid Bergland i fokusartikkelen. Side 40

God tid og kjente fjes Janne Flaath jobber i hjemmetjenesten i Grimstad. Hun arbeider hjemme hos flere brukere med demens, og trenger god tid for å trygge nye brukere. For brukere med demens er det viktig at de får besøk av færrest mulig hjelpere. Side 32 Fagbladet 3/2011 < 27


Helse og sosial

Årets arbeidsgiver Fagforbundets pris til årets arbeidsgiver på sykehus gikk til Barneklinikken på Haukeland sykehus i Bergen for Klem-prosjektet. Britt Skådberg var stolt, glad og overrasket da hun mottok prisen som årets arbeidsgiver 2011. Klinikksjefen og Barneklinikken i Helse Bergen fikk prisen for sin innsats i Klem-prosjektet (se Fagbladet nr. 11/2010). Skådberg mottok prisen sammen med avdelingstillitsvalgt Eva Lill Coyle. Klinikkdirektøren understreket i sin takketale at en slik suksess er avhengig av en ledergruppe som brenner for sine ansatte, og medarbeidere som brenner for å gjøre en god jobb for pasientene. – Jeg har derfor lyst å takke alle medarbeiderne på klinikken, sa hun. Skådberg sa at barneklinikken

er i ferd med å gjennomføre et utviklingsarbeid som gjør dem i stand til å stå i endringsprosesser. Prisen består av et bilde og 25.000 kroner. Det er første gang Fagforbundet deler ut denne prisen. Geir Mosti, som leder juryen, sier at kriteriene for å bli vurdert som kandidat, er innsats for godt arbeidsmiljø og

Jeg har lyst å takke alle medarbeiderne på klinikken. BRITT SKÅDBERG

medarbeiderinnflytelse, samt innsats for at rett person kommer på rett plass og tverrfaglig samarbeid. Årets arbeidsgiver 2010 ble overrakt på Fagforbundets sykehuskonferanse på Værnes utenfor Trondheim. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Vakttelefon for fosterforeldre BLOMSTER TIL BERGEN: Britt Skådberg og Eva Lill Coyle fikk blomster, bilde og diplom av Geir Mosti for sin innsats i Klem-prosjektet i Helse Vest.

Sex hele livet De som er ansatt for å støtte mennesker med utviklingshemning, mangler ofte kompetanse i seksuelle spørsmål. Høgskolen i Akershus (HiA) har derfor utviklet tilbud om videreutdanning for alle som arbeider med barn,

28 < Fagbladet 3/2011

unge og voksne med lærevansker. – Sex er fremdeles tabubelagt når det er snakk om mennesker med kognitiv svikt, sier Gerd Hilde Lunde, høgskolelektor ved HiA. Dermed blir de som tar ansvar for brukernes seksuelle helse ofte alene om det på sin arbeidsplass.

Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) i region nord har opprettet en vakttelefon for alle fosterforeldre i Nord-Norge. Alle fosterforeldre som har behov for veiledning i en akuttsituasjon, kan ringe 466 15 900 utenfor ordinær arbeidstid. KES Les mer på nesna.kommune.no

Lunde understreker at normal utvikling inkluderer seksualitet. Hun mener derfor at alle som møter mennesker med spesielle opplæringsbehov, trenger kunnskap om normalutvikling og skjevutvikling for å kunne veilede brukerne. Deltidsstudiet, som går over to semestre med tre samlinger

på inntil fire dager, gir 15 studiepoeng. Opptakskrav er 3-årig helsefaglig, sosialfaglig eller pedagogisk høgskoleutdanning. Søkere over 25 år kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Se Fagbladet nr. 1/2011 om kurs for ansatte med fagutdanning. Tekst: KARIN E. SVENDSEN


Arbeidsmiljøpris til Stryn

Reduserte tjenester

Stryn kommune er vinnar av KLPs arbeidsmiljøpris 2010. Dei fekk prisen for nærvereprosjektet ved Stryn omsorgssenter. Sjukefråveret ved Stryn omsorgssenter er redusert frå 12 til 5 prosent på to år. Arne Spilde, leiar i Fagforbundet i Stryn og Hornindal og hovudtillitsvald i Stryn, har vore med i prosjektgruppa som skulle betre arbeidsmiljøet og auke nærveret. Han fortel at kommunen er ein IA-bedrift, men at dei ikkje hadde nytta dei moglegheitene som følgjer det å vere ein inkluderande arbeidsplass. Prosjektgruppa kartla sjukefråveret og intervjua mange av dei langtidssjukemelde. – Dei som var sjukmelde, sakna å ha ein fast kontaktperson på arbeidsplassen. Vi fann ut at næraste leiar er rett person, fortel Spilde. Alle leiarane har sidan blitt kursa i korleis dei kan møte sjukmelde på ein trygg måte, og dei har fått betre oversikt over kva for tiltak som fins. Kommunen har og utarbeidd ein foldar med informasjon om rutinar for oppfølging av sjukmelde i kommunen. Denne får dei tilsette når dei leverer ei sjukmelding. Tunge løft er grunnen til mange

PRIS FOR FRAMGANG: Arne Spilde møtte Ingrid Eikenes og Knut Leirgulen, tillitsvald og hovudverneombod, på Stryn då omsorgssenteret fekk arbeidsmiljøprisen.

kroniske lidingar mellom tilsette i pleie og omsorg. Seks tilsette ved omsorgssenteret har difor fått opplæring som instruktørar i for-

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

En jobb for deg? Sykehjemsetaten i Oslo kommune har vært på Langerud sykehjem og laget en film om ulike arbeidsmuligheter. De ansatte viser og forteller hva de setter størst pris på ved arbeidet, og det er langt mer enn bleieskift. Det er også sang,

tv-spill og bursdagsfeiring. Målet er å vise ungdom at det å jobbe på sykehjem er meningsfullt, utfordrende og gir gode utviklings- muligheter. Du kan se filmen på sykehjemsetaten.oslo.kommune.no KES

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Foto: Smak 2011

Gull til Kongsberg Christian Andersen Holden og Dag Rasmussen, Vestre Viken HF, er Norges beste institusjonskokker. Norgesmesterskapet ble arrangert i forbindelse med Smak 2011 i februar. Oppgaven til de seks deltakerlagene var å tilberede lunsj og middag med dessert til 12 pasienter på en allmennpsykiatrisk sengepost. Fire av dem skulle ha

flyttingsteknikk slik at alle som arbeider i pleie no blir kursa i dette.

Private leverandører skårer høyere enn Oslo kommune hos brukere av hjemmetjenestene. De er ifølge en brukerundersøkelse mer fleksible, mer presise og bedre til å informere. Roger Dehlin, Fagforbundet Oslo, har selv erfaring fra hjemmetjenesten i hovedstaden. Han mener hovedgrunnen til at kommunen ikke oppfattes som bedre, er at antall ansatte er halvert i løpet av de siste 20 årene. – Da jeg arbeidet i bydel St. Hanshaugen fra 1995, var vi 90 ansatte. Nå er det 20 ansatte, og det uten at tallet på brukere har gått ned, sier han. Dehlin sier denne utviklingen har vært mulig fordi vedtakene er endret. – Folk får hjelp til færre tjenester, og de ansatte har mindre tid til hvert vedtak. – De private har dessuten mulighet til å tilby tjenester som kommunens ansatte ikke har lov til å utføre. De private kan for eksempel pusse vinduer og handle for brukerne, sier Dehlin.

laktovegetarisk kost. Dagsmenyen skal ikke koste mer enn kr. 55 per KES porsjon for alle måltidene. Fagbladet 3/2011 < 29


Pleier med

fjernkontroll Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: BJØRN LIEN

Et elektrisk lakensystem kan spare pleierens kropp. En fjernkontroll styrer lakenet slik at pasienten blir snudd. Pasienten ligger godt på slett laken, og risikoen for liggesår er liten.

H

sier Gallefoss. Han legger til at systemet gjør det mulig for én pleier å stelle tunge pasienter som ellers hadde krevd to pleiere.

jelpepleier Bjørn Gallefoss er en hyppig gjest på soverommet til Aase og Helge Sveen. Som ansatt i hjemmetjenesten er han blant pleierne som jevnlig frekventerer Biri-familiens hjem for å bistå Aase Sveen med personlig stell. Selv har han perioder med dårlig rygg, og er derfor ekstra takknemlig for gode hjelpemidler. – For meg har det vært veldig viktig at hjelpemiddelsentralen har innvilget søknaden om elektrisk vendelaken til blant andre Aase, sier Gallefoss. Sparer ryggen Bjørn Gallefoss, som har over ti års erfaring fra hjemmetjenesten i Gjøvik kommune, demonstrerer gladelig bruken av Vendlet. Det elektriske vendelakenet består av en trommel på hver langside av senga og et laken som dras fra den ene sida til den andre med motorkraft. Pleieren bruker ikke andre muskler enn det som trengs for å trykke på en fjernkontroll, for eksempel når han skal feste pasienten i selen til takheisen. Mens Aase Sveen ligger på ryggen i senga, trykker pleieren på fjernkontrollen. Den ene trommelen går rundt og drar lakenet til seg. Dermed rulles pasienten over på sida, og Gallefoss kan legge selen under henne før hun blir kjørt tilbake til ryggleie. – Når vi ikke behøver å bruke muskelkraft for å snu pasienten, sparer vi ryggen,

30 < Fagbladet 3/2011

Mer selvhjulpen Vendlet kan monteres til de fleste sykesenger. Disse kan pleieren regulere høyden på. Når tromlene ikke er i bruk, kan de senkes slik at de ikke står i veien for pleieren. Ergoterapeuten Kristin Kinge har ukentlig kontakt med Aase Sveen. Som kommunalt ansatt ergoterapeut har hun oppmerksomheten rettet mot både ansatte og brukere. Kinge ser at det elektriske lakensystemet gjør det lettere for pleierne å finne en god arbeidsstilling. – Vendlet er også så enkelt å håndtere at en del brukere kan snu seg selv, eller pårørende kan hjelpe til hvis pasienten ikke har kraft nok i hendene til å bruke fjernkontrollen. Mange ønsker ikke besøk av hjemmetjenesten om natta, og med dette systemet slipper de det, sier Kinge.

SLETT LAKEN: – For pasienter med følsom hud er det viktig at lakenet aldri får en skrukk, sier Bjørn Gallefoss.

Sparer plass Aase og Helge Sveen bekrefter at de ikke behøver hjelp om morgenen for at hun skal få i seg dagens første medisiner. Aases mann senker tromlene, slakker litt på lakenet og kjører opp hjertebrettet slik at hun kan sitte og skylle ned tablettene. En annen fordel for ekteparet er at sykesenga ikke trenger noen friplass på sidene. Den kan stå helt inntil ektefellens


seng, og hindrer derfor ikke de to i å ha fysisk kontakt. Forebygger sår Bjørn Gallefoss er like opptatt av pasientens ve og vel som av sin egen helse. For ham er kanskje det største fortrinnet med Vendlet at brukeren opplever større verdighet. – Den sparer pasientene for vår hersing med kroppen deres, forklarer han litt spøkefullt. Han mener bestemt at pasienten blir behandlet mer skånsomt og behagelig ved bruk av det elektriske vendelakenet sammenliknet med andre snulaken. En annen fordel er at lakenet alltid ligger helt jevnt. – Blir lakenet skrukkete, kan en følsom kropp fort få smertefulle liggesår, sier hjelpepleieren. Systemet virker dessuten forebyggende i

forhold til trykksår fordi det er så enkelt å endre pasientens stilling. Dermed blir han eller hun oftere snudd. Lite utbredt Ergoterapeuten i Gjøvik er overbevist om at langt flere hjemmeboende brukere og sykehjemspasienter burde hatt dette hjelpemiddelet. – Vendlet er ikke så utbredt, men etter min mening er det ett av de viktigste tekniske hjelpemidlene vi har for mennesker med betydelig grad av bevegelseshemning og stort bistandsbehov, sier Kristin Kinge. Siden det elektriske lakensystemet ikke er så godt kjent, er det for eksempel ikke mange saksbehandlere på hjelpemiddelsentralene som har solid kunnskap om produktet. – Derfor er det så viktig at ergoterapeuten sender en omfattende og grundig begrun-

KROPPSKONTAKT: Aase Sveen og Bjørn Gallefoss er enige om at kroppskontakt er bra selv om det er godt å bli snudd ved hjelp av en fjernkontroll i stedet for rå muskelkraft.

nelse for anskaffelsen når han eller hun søker om lakensystemet til en bruker. Bjørn Gallefoss har en svigermor som har hatt stor betydning for at dette hjelpemidlet nå brukes i flere hjem. Hun stelte to funksjonshemmede sønner i mange år, og oppdaget Vendlet allerede i 1986. – Hun skjønte det fra dag én at dette var et viktig hjelpemiddel, og siden har hun stått på for at flere skal få dette vendelakenet som betyr lettere og behageligere stell både for bruker og pleier. Hjemmetjenesten i Gjøvik har brukt Vendlet siden 2009. Gallefoss og Kinge understreker at systemet krever grundig opplæring av pleiepersonalet. Fagbladet 3/2011 < 31


Tradisjon for fagutvikling Hjemmetjenesten i Grimstad kommune fikk i 2009 rollen som undervisningshjemmetjeneste (UHT) i Aust-Agder. Inger Johanne Bolstad, leder for Fagog utviklingsavdelingen (FoU) i Grimstad, tror kommunen ble valgt fordi de

32 < Fagbladet 3/2011

har erfaring med Feviktun som undervisningssykehjem (USH) siden 2006, og fordi kommunen satser så sterkt på kompetanseheving. – Vi har lenge satset mye på undervisning, sier Bolstad. Og kommunen har ifølge FoU-lederen ikke redusert innsatsen for å bygge kompetanse til

tross for dårlig kommuneøkonomi. – Vi har vært nødt til å slanke organisasjonen, men vi har heldigvis en kommunalsjef som er opptatt av kompetanse, og som har vært i stand til å forsvare FoU-avdelingen. Grimstad har også opprettet tre koordinatorstillinger i 50–60 prosent.

En av koordinatorene har ansvar for det palliative arbeidet, en for demensomsorgen, mens den tredje koordinerer innsatsen til kommunens frivillige. – Slike stillinger blir lett borte i dårlige tider, men vi har mye igjen for å beholde dem, mener Bolstad.


FORANDRET MEG: – Jeg har lært mye om hva jeg skal si og hvordan jeg skal oppføre meg i ulike situasjoner. Og jeg opptrer nok annerledes nå enn jeg gjorde før jeg tok videreutdanning, sier Janne Flaath.

Tid til å bygge tillit Flere hjemmeboende med demens stiller krav til kunnskap og klokskap i hjemmetjenesten. En god hjelper må også ha nok tid til å gjøre brukeren trygg. Og personer med demens skal møte så få hjelpere som mulig. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

F

or de fleste hjelpere er det ofte en utfordring å få brukere med demens inn i dusjen. En mulighet er å gå over til full kroppsvask uten dusj. En annen mulighet ligger i endret kommunikasjon. Janne Flaath ordlegger seg på en annen måte nå enn hun gjorde tidligere. Før spurte hun om brukeren ville dusje. Nå forteller hun brukeren at i dag skal hun hjelpe ham eller henne å dusje.

årsskifte Ved siste T og USH H U lle skiftet a utviklingsnavn til kehjem og r sy senter fo etjenester m m hje 011 ladet 2/2 (Se Fagb 8). s. 2

Skape trygghet Tre omsorgsarbeidere og hjelpepleiere i hjemmetjenesten i Grimstad har tatt videreutdanning innen demensomsorg. En av dem er Janne Flaath, som har arbeidet 11 år i byens hjemmetjeneste. Hun merker godt at behovet for kompetanse på demens stadig vokser. – Flere og flere blir boende hjemme med demens, sier hun. Flaath vet ikke eksakt hvor mange av brukerne som har en demenslidelse, men mener det er under halvparten. Etter ett år med nettbasert undervisning og samlinger ved Fagskolen aldring og helse (se Fagbladet

2/2011: Til stades med alle sansar) er omsorgsarbeideren blitt bedre til å hjelpe brukerne. – Jeg har fått mer kompetanse og vet mer om hvordan jeg skal forholde meg til brukere med demens, sier hun. Vekke tillit En hjelper med høy kompetanse sørger for at brukeren føler seg trygg. – Det viktigste er at han eller hun får tillit til meg, mener Janne Flaath. Hun sier det er nødvendig å gå forsiktig fram for å bygge tillit og å gjøre en ny bruker trygg. Første gang hun besøker en bruker, er hun derfor veldig rolig, og hun tar seg tid til å sitte ned og prate med ham eller henne. – Som regel vil de ikke ha assistanse. Da forteller jeg litt om hva jeg kan hjelpe til med, sier Flaath. Erfaringen hennes er at de fleste etter hvert syns det er greit å få hjelp. Når brukeren først slipper hjemmetjenesten inn, må hjelperne passe på at brukeren ikke føler seg overkjørt i sitt eget hjem. Fagbladet 3/2011 < 33

<


SPENNENDE: – Det koster, men det er veldig interessant å få være med på å utvikle tjenestene, mener Inger Johanne Bolstad (t.v.) og Anna Særnmo.

Utvikling på mange felt

«Samarbeidet med forskere har gitt mange interessante erfaringer – både innen etikk, alternativ medisin og filmproduksjon.» Enhetsleder Anna Særnmo – Jeg stiller ikke så mange spørsmål, men oppfordrer dem til å vise meg hvor de har forskjellige ting og hvordan de løser forskjellige oppgaver i huset, forteller hun. Flaath er også bevisst på at brukeren får fortsette å gjøre det han fremdeles mestrer. Han skal ikke hjelpes til hjelpeløshet. – Å overta oppgaver som han er i stand til å utføre selv, er en form for overkjøring. Få hjelpere Janne Flaath mener nøkkelen til gode tjenester er at personer med demens treffer få hjelpere. Bare da kan de føle seg trygge. – Jeg merker at det er bra for dem at vi er så få som mulig. Fra begynnelsen klarer vi å organisere det sånn at en ny bruker treffer de samme gang på gang. Men etter hvert får dessverre også brukere med demens flere hjelpere, sier Flaath. En ting er brukerens opplevelse av trygghet ved å se et kjent fjes. En annen fordel ved få hjelpere rundt hver bruker, er at hjelperne blir bedre kjent med brukeren og dermed lettere får med seg tegn på endringer. 34 < Fagbladet 3/2011

– Etter at jeg videreutdannet meg, ser jeg fortere tegn på utviklingen av de ulike demenssykdommene. Dessuten vet jeg mer om hvilken hjelp de vil få behov for etter hvert. I begynnelsen trenger hjemmeboende med demens kanskje hjelp til morgenstell, påkledning, rengjøring og matlaging. Etter en stund kan det bli nødvendig med flere besøk i løpet av dagen, blant annet for å sjekke at de får i seg maten. Frivillige Omsorgsarbeideren i Grimstad skulle gjerne hatt mer tid sammen med hver bruker. – Det hadde vært fint om jeg kunne ha satt meg ned og pratet litt med dem, og kanskje gått en tur. Men det har vi ikke tid til, sier hun. Mange av brukerne har heldigvis familie og venner som kommer på besøk. – For dem som ikke har pårørende, kobler vi inn Frivillighetstjenesten eller Røde Kors besøkstjeneste, forteller omsorgsarbeider Janne Flaath.

Grimstad har vært modellkommune for demens siden 2007, og Feviktun undervisningssykehjem har vært med i prosjekter som omfattet pårørende, utredning av demenssykdommer og dagtilbud knyttet til Helsedirektoratets tre demensfyrtårn. Anna Særnmo, enhetsleder på sykehjemmet, opplyser at de har arbeidet mye med KS-prosjektet Flink med folk, og at mange ansatte har vært engasjert i etikkprosjektet Hjerte–Hode–Hender. Enhetslederen sier sykehjemmet jobber mye med etisk refleksjon, og at mange ansatte er blitt mer bevisst på medisinsk og helsefaglig etikk i løpet av de siste årene. – Ansatte får regelmessig tilbud om å delta i tverrfaglig refleksjonsverksted, sier hun. Universitetet i Agder driver forskningsprosjektet SEEK (Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen) sammen med ansatte. Prosjektet er toårig. Hele 90 ansatte har deltatt i eller er med i studiegrupper som arbeider med Demensomsorgens ABC. Nesten like mange ansatte har vært gjennom Eldreomsorgens ABC. Alle ansatte får tilbud om undervisning en til to timer et par ganger i uka. Dette er praktisk rettede kurs hvor de som arbeider på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten melder inn behov for temaer. Sykehuset tilbyr også de ansatte i kommunen en halv fagdag to ganger i året. – Tilbudet om kompetanseheving til ansatte er stort, og på grunn av stram økonomi er det mye som må foregå på fritida, forteller Særnmo. De ansatte får hver måned et nyhetsbrev hvor de kan orientere seg om alle tilbudene om kompetanseheving. Ansatte i hjemmetjenesten er ofte langt unna, og kan ha problemer med å delta.


Spar opp til 25% - på populære modeller til arbeid og fritid!

Modell 21224 Softshell jakke XS - 4XL Farve: Sort + marine

Modell 21225 Dame softshell jakke. Formsydd XS - 4XL Farve: Sort + rød + marine

kr. 499,- inkl. mva

kr. 499,- inkl. mva

Reklamebureauet SP3 A/S

Super smarte jakker med mange detaljer. Bl.a fleecefor, vanntette glidelås og avtakbar hette i en funksjonell og slitesterk stretchkvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes hele året. - Et kvalitetsprodukt som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

2 stk. er sh soft ell jakk,0 0 Kun kr. 8

Fagbladet 3/2011

Sofshell-jakker

½\_³gYV\ZcY^cWZ]V\Za^\

Fleece-jakker Perfekt til både inne- og utebruk. Er produsert i mikro polarfleece som gjør at du unngår ”nupper” - myk og lekker kvalitet. -

Sort Rød Mocca

Fritt valg 2 stk./par Kun kr. 500,-

Lys blå Navy Lilla

Modell 98804 Dame jakke Formsydd S-3XL

Modell 98802 Unisex jakke S-3XL Sort opp til str. 5XL

kr. 329,- inkl. mva

kr. 329,- inkl. mva

Modell 25180 - Monaco Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46

Modell 25200 - Verona Sport- og fritidssko til damer med elastisk snøring med stopper Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og Hvit Størrelse: 36 - 41

kr. 329,- inkl. mva 2 par kun kr. 500,-

kr. 329,- inkl. mva 2 par kun kr. 500,-

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.04.11 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Oppgi kampagnekode A1-2011

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Modell 23302 Mikrofiberbukse XS - 4XL

kr. 329,- inkl. mva 2 par kun kr. 500,-

Praxis AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand


Kurs

UTDANNINGS U T D A N N I N G S TILBUD TILBUD

FAGSKOLE

Fagbrev eller fagskoleutdanning?

D Demensomsorg De Dem mensomsorg og alderspsykiatri • For F helsefagarbeidere/ omsorgsarbeidere/hjelpepleiere om o msorgsa

Vi gjør det mulig for deg å kombinere jobb og utdanning gjennom fleksible utdanningsmodeller.

• Fleksibel Flek eksib ibel og nettbasert

Fagbrevutdanning innenfor: • Helsefagarbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Salg, service og sikkerhet

• Praksis is på å egen arbeidsplass • Deltidsutdanning Deltid dsutd td danning over 2 år dann NOKUT • Godkjent G dkj Go Godkje dkjentt av N NO OK OKUT KUT

Fagskoleutdanning innenfor: • Kreftomsorg og lindrende pleie • Eldreomsorg

Opptak mars. Fortløpende opptak Op ptak t ffra ra 1. mar m s. F orttlø t pende o pptak t fram fram til 1. mai. Studiestart slutten august. S ttudie iestarrt i slu tte en av augus t. Informasjon, opptakskriterier søknadsskjema: In formasjon, o pptak aksk kriterrier i og s øknadsskjema:

Oppstart høsten 2011. Du finner mer informasjon på våre hjemmesider, www.nrs.tm.no Ta kontakt for ytterligere opplysninger på telefon 35 02 78 60

www.aldringoghelse.no www w.aldr .ald ldrring ingoghelse.no ingog Ytterligere Y tterligere o opplysninger pplysninger ys ing på ttelefon ysnin elefon 33 34 19 50 F

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1 • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

K KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse VIDEREUTDANNING • Barsel- og barnepleie • Psykisk helsearbeid

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING INNEN HELSE- OG SOSIALFAG

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende pleie • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Få økt kompetanse, mer innflytelse og nye utfordringer

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

www.aftenskolen.com • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00 w

36 < Fagbladet 3/2011

ved Kristiansund videregående skole og fagskole

Helse- og sosialfag innen psykisk helsearbeid • Inntakskrav er fagbrev eller 5 års relevant yrkespraksis. • Deltid over 2 år med skole én dag hver uke. • Skolestart august 2011 • Søknadsfrist 15. april 2011 på www.vigo.no

For nærmere opplysninger, ta kontakt med: Kristiansund videregående skole - Fagskolen Tlf. 71 57 05 00 - www.krsund.vgs.no


? T T Y EenN O este. N d n nt annet E t e n T n Rære noe heltinag. Vi tilbyr bftloamsorg. Æ L DU dagen, v er i endr id og kre

ig be ne N E den e r som stad lig miljøar p a D k I s g e S godkjent kunonppdatert i yerakrbeid, tverrfa E G r! e N g deg hels m er r o n k e s s i d LE t l e k e o kan d stlandet h rasjon, psy ge tr e fag åØ nist I all lene p helseadmi o k s g Fa en r i inn studie

or N r e nnesk

atis

t gr e m lsend kolene.no i t r å f e s og nn a 2223 å www.fag d l i t t G u p s FA Vi SMS r besøk os Send re brosjy

, elle

OSLO | PORSGRUNN | GJØVIK | FREDRIKSTAD | HORTEN | KONGSBERG


Foto: Scanpix

Sentralisering er best for de sykeste Erik Fosse frykter at pasienter vil bli skadelidende om hensynet til arbeidsplasser og distriktspolitikk skal avgjøre sykehusstrukturen. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Les mer fra Fagforbundets sykehuskonferanse på side 28 og på www.fagbladet.no 38 < Fagbladet 3/2011

– Min solidaritet vil alltid gå til de sykeste pasientene. Ikke til lokalsamfunn eller til sysselsettingen. Men så er jeg heldigvis ikke politiker. Erik Fosse fikk ri sine kjepphester på Fagforbundets sykehuskonferanse 2011. Han tok turen 20 år tilbake i tid, da pasientene lå på sykehus til de kunne reise hjem og klare seg selv. Til i dag da pasienter blir definert som utskrivningsklare selv om de verken kan gå eller stå. Framskritt og sentralisering En av Erik Fosses kjepphester er at den teknologiske utviklingen tvinger fram masseproduksjon og sentralisering. Avansert medisinsk utstyr krever store investeringer som bare kan forsvares ved hyppig bruk. Dermed vil den medisinske behandlingen bli konsentrert på de sykehusene som har mest moderne utstyr. Andre sykehus må sende pasientene bort. Derfor vil sentraliseringen av sykehusfunksjoner fortsette, uavhengig av politiske vedtak. Investering i teknologi er begrunnet i ønsket om stadig økt kvalitet på den medisinske

behandlingen. Derfor er det ifølge Erik Fosse verken realistisk eller ønskelig med en uendret sykehusstruktur. Retten til et kortere liv – Den teknologiske utviklingen tvinger fram sentralisering. Små sykehus kan ikke levere det samme produktet og like gode resultater som de store, mener han. Fosse konkluderer med at demonstrasjonene for å bevare lokalsykehusene derfor også er fakkeltog for retten til et kortere liv. Og han savner en modell for styring som kan skjære gjennom og ta medisinskfaglige hensyn tross sterkt lokalpolitisk press. Erik Fosse har gjennom sitt arbeid ved Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus, og ved sykehuset i Al-Shifa i Gaza opparbeidet seg en faglig og politisk autoritet som tillater ham å bære fram budskap som kan oppleves som både truende og provoserende. Ingen stiller spørsmål ved hans integritet og solidaritet med pasienter og ofre. Men alle får noe å tenke på etter en tur på hans kjepphester.


FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller

Art 211 sort str.36-46 hvit str.36-42

Art 213 blå, rød, lilla str.36-42 sort str.36-46

* , 5 99 Art 400 lilla, sort str.36-42

Art 403 sort str.36-46

* 699,-

* , 9 9 6 Art 314 sort str.36-46 hvit str.36-42

* , 5 9 10

Art 625 blå str.36-42

NYHET!

* , 9 79 Besøk vår nye nettbutikk:

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

* , 5 99 -


Fokus

Eldre mennesker har godt av fysisk aktivitet. Den positive virkningen vedrørende fysiske, psykiske og sosiale forhold er godt dokumentert.

Gammel og sprek Astrid Bergland Professor ved Høgskolen i Oslo, avdeling helsefag

Eldre utgjør en stadig større andel av befolkningen. Begrepet eldre defineres forskjellig. Seniorer, eldre og eldste eldre brukes om ulike aldersgrupper. Eldre vil i denne artikkelen si personer over 65 år. Fysisk aktivitet, og det å ha et velfungerende muskel- og skjelettsystem, er viktig for å opprettholde et uavhengig liv og hindre institusjonalisering. Aktive personer opplever flere år uten nedsatt funksjon enn passive personer. Kroniske sykdommer er oftere knyttet til inaktivitet enn selve aldringsprosessen. Og nedsatt funksjon er ofte et resultat av kombinasjonen arv, sykdommer, livsstil og aktivitetsmønster. I en undersøkelse blant 3069 hjemmeboende kvinner og menn mellom 55 og 80 år, rapporterer de som klarer å gå én kilometer eller mer om mindre smerte, bedre helse og bedre opplevelse av egen mestring. For å øke egeninnsats og motivasjon i forhold til fysisk aktivitet og trening, vil holdning, oppnåelse av egne mål og kroppslig velvære spille stor rolle for et vedvarende engasjement. Studier viser store positive mentale konsekvenser av trening, og flere peker på at fysisk aktivitet betyr økt velvære. En persons fysiske aktivitetsnivå er påvirket av faktorer som hva han eller hun kan gjøre, hva som må gjøres, og hva personen ønsker å gjøre. Hva en person ønsker å gjøre,

40 < Fagbladet 3/2011

påvirkes av personlighet, interesser og humør, og har nødvendigvis en stor innvirkning på personens fysiske aktivitetsnivå. Å være fysisk aktiv kan bety å ha et velfungerende muskel- og skjelettsystem, noe som er viktig for å være uavhengig, selvhjulpen og ikke på institusjon. Helse og livskvalitet påvirkes av de fysiologiske endringene som følger med økende alder. Eldre rapporterer at fysiske forandringer og helsebegrensinger er det mest negative de har opplevd de siste 20 årene. Opprettholdelse og bedring av fysisk form er derfor viktig. Bedre funksjonell kapasitet kan hjelpe eldre til i større grad å være uavhengig av hjelp, og til at de lettere opprettholder samvær med

Det er store forskjeller i funksjonsevne blant mennesker av samme kjønn og alder, og forskjellene øker jo eldre vi blir. Det fins 90-åringer med bedre bevegelsesevne enn en gjennomsnittlig 70-åring. Alderen alene forklarer ikke denne funksjonssvikten. Med aldring skjer en reduksjon av blant annet maksimal aerob (utholdende) arbeidskapasitet, muskelstyrke, og motorisk og nevral kontroll. Flere av endringene, for eksempel i muskel- og skjelettsystemet, har negativ innvirkning på den fysiske prestasjonsevnen, som en gradvis reduksjon i styrke og muskelmasse. Med alderen blir også senene mindre elastiske. Dette fører til redusert bevegelighet og bevegelseseffektivitet. Eldre er slik sett mer

«Kroniske sykdommer er oftere knyttet til inaktivitet enn selve aldringsprosessen.» familie og venner. Bevegelsesfunksjonen hos eldre påvirkes av aldersendringer og av sykdom. Selve aldringsprosessen påvirkes av ulike og sammenvirkende faktorer som genetisk disposisjon, livsstil og kroniske sykdommer. Individuelle forskjeller innenfor hver av disse tre faktorene kan sannsynligvis forklare den store variasjonen i funksjonsevne og forskjeller i mulighetene for å bedre helsetilstanden.

utsatt for sykdommer og funksjonsreduksjon, fordi de har mindre reservekapasitet av fysiske ressurser. Det vil si at de har få ekstra fysiske ressurser ut over det som kreves i daglige gjøremål. Inaktivitet får derfor større konsekvenser for eldre enn for yngre voksne. Fysisk aktivitet kan deles inn i fire dimensjoner som alle vil ha innvirkning på det totale energiforbruket:


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Typen aktivitet, og dens intensitet, hyppighet og varighet. Fysisk aktivitet og trening er forskjellige begrep. Fysisk aktivitet defineres av Bouchard og kollegaer som «all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur, som gir energiforbruk med en betydelig økning ut over hvilenivået». De samme forfatterne definerer trening som «strukturert, planlagt og regelmessig fysisk aktivitet som har til formål å forbedre eller vedlikeholde en eller flere deler av fysisk form». Trening blir et sentralt begrep når det gjelder opptrening av tapte funksjoner. Det er vist at fysisk aktivitet og trening ikke bare reduserer risikoen for blant annet

slag, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og krefttyper, men vil også ha en positiv effekt på funksjonsevne og sykdomsutvikling hos personer med allerede etablerte sykdommer. I litteraturen understrekes det at eldre personer som er inaktive eller har sterkt nedsatt funksjon, vil oppleve en positiv innvirkning, selv med en liten økning av aktivitetsnivået. Fysisk aktivitet og trening blir viktigere jo eldre personen blir. Fysisk aktivitet bør integreres i de daglige gjøremålene, og helse- og omsorgsarbeidere bør forsøke å bidra til selvstendighet, aktivitet og deltakelse under stell og terapibehandling.

Motivasjonsarbeid knyttet til fysisk aktivitet er en sentral oppgave for alle som samhandler med eldre mennesker. De gamle er ikke en homogen gruppe der alle har samme behov, og treningen må gi mening.

Aktivitet og helse Det fins ikke et enkelt svar på hvor mye fysisk aktivitet som er nødvendig for å oppnå helsegevinst i form av bedre funksjon, forebygging av sykdomsrisiko eller bedring av helseplager. Anbefalinger for eldre fra Verdens Helseorganisasjon som kom i 2010, kan du lese på: http://whqlibdoc.who.int/publications/2010/9789241599979_eng.pdf

Fagbladet 3/2011 < 41


Seksjonsleder

Fylkeskonferansar i SHS:

Forsøk med seks timer Fagforbundet har som mål å få på plass seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Det er for øyeblikket ingen forsøk med sekstimersdagen i regi av regjeringen. Det er bare å sette i gang. Regjeringens egen Soria Moria-erklæring sier jo faktisk at man skal ha prøveprosjekter med seks timers arbeidsdag. Vi veit fra tidligere forsøk at innføring av sekstimersdagen får en rekke positive følger. Det har gitt bedre kvalitet på tjenestene, arbeidsmiljøet har blitt bedre og sykefraværet har gått ned. Tidligere prosjekter viser også at en arbeidstidsforkorting fører til at færre går av med AFP. En arbeidstidsforkorting er bra for folkehelsa og bra for samfunnet. Foreldre får mer tid til barna sine. Det blir En arbeidstidsforkorting er bra for folkehelsa og bra for samfunnet. mindre utstøting fra arbeidslivet. Det er dessuten helt i tråd med veien til et mer bærekraftig samfunn at ikke all produktivitetsøkning tas ut i mer lønn. Det er fornuftig at vi også tar ut noe av dette i mer fritid. En arbeidstidsforkorting vil også kunne føre til bedre kvalitet i tjenestene. Tar vi sliterne innen helse- og omsorgssektoren som eksempel, så er det åpenbart at de ville kunne yte en bedre tjeKJELLFRID T. BLAKSTAD neste med en kortere arbeidsdag. Dette forutsetter så klart at man øker grunnbemanninga. I Spekter-området har nå Fagforbundet og Spekter inngått en avtale om at man skal arbeide aktivt for å redusere omfanget av deltid. Jeg mener at en naturlig konsekvens av denne avtalen må være at det settes i gang forsøk med seks timers arbeidsdag innen Spekter-området. Tidligere forsøk med seks timers arbeidsdag har bare vart i ett eller to år. Det er ikke lenge nok. Vi trenger forsøk med seks timers arbeidsdag som strekker seg over lengre perioder slik at vi virkelig kan måle effektene. 42 < Fagbladet 3/2011

ATTVALD: Seksjonskonferansen i Sogn og Fjordane valde Kari Daltveit att som leiar.

– Verdiane våre skal vere synlege Raymond Turøy møtte tillitsvalde innan seksjonen i Sogn og Fjordane i februar. Han inviterte til samarbeid om kåring av Heile Noregs helsefagarbeidar. I Sogn og Fjordane møtte Raymond Turøy, nestleiar i Seksjon helse og sosial (SHS), for fyrste gong folk som ikkje var udelt positive til kampanjen for å kåre landets beste helsefagarbeidar. Kampanjen skal gå fram til november, og føremålet er mellom anna å auke rekrutteringa til yrket. – For å få til det, må dei som allereie arbeider som helsefagarbeidarar, sjølv syne kor stolte dei er av dei verdiane dei representerer og jobben dei gjer, seier Turøy. Nestleiaren og resten av det sentrale SHS-styret har vitja seksjonskonferansane i alle fylka på nyåret.

Gode arbeidsplassar Nokre av deltakarane på seksjonskonferansen i Sogn og Fjordane frykta at nokon ville kjenne det urimeleg om nokre få utøvarar av yrket blei framheva som best. Raymond Turøy syntes det vart ein interessant debatt, og han var særs nøgd med konklusjonen. – Vi er samde om at ein god helsefagarbeidar er avhengig av at også kollegane er gode utøvarar av yrket. Ingen arbeider og utviklar seg aleine. Difor er det naturleg å klappe

fram den eine samstundes som vi gjer stas på heile arbeidsplassen, seier han.

Hugs nattarbeidarane Verving har og vore eit tema på fylkeskonferansane. – De gjer ein fantastisk jobb, men eg trur vi kan bli endå betre, sa Turøy. Han meiner mange avdelingar er best på å verve medlemmar på dagtid. – Men vi må ikkje gløyme dei som arbeider på natta. Dei har ofte lite kontakt med kollegar, og blir takksamde for litt merksemd, sa Turøy.

Må få prøve yrket Raymond Turøy er oppteken av å rekruttere ungdom til helsefagarbeidaryrket. Han oppmoda dei tillitsvalde til å ta godt vare på dei elevane som vert utplasserte i arbeidsveka. – Dei skal ikkje vaske golv. Dei må få ei kjensle av kva yrket handlar om. Les meir om Heile Noregs Helsefagarbeidar i Fagbladet nr. 10/2010 (s.46) og nr. 2/2011 (s.42). Du finn og informasjon på www.fagbladet.no og meir på www.helenorgeshelsefagarbeider.no Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN


JUBILEUMSTILBUD TIL FAGBLADET n Inkl. 1/2 pensjo

6 SOMMERDAGER PĂ&#x2026; SOLSKINNSĂ&#x2DC;YA I Ă&#x2DC;STERSJĂ&#x2DC;EN - BORNHOLM

2 955,per person i dobbeltrom

))) Strandhotel AbildgĂĽrd Opplev Bornholm, den frodige danske øya i Ă&#x2DC;stersjøen! Hotellet er intet mindre enn et lite ferieparadis. Glade feriegjester kommer tilbake ĂĽr etter ĂĽr - og det er den spesielle stemningen, opplevelsene og den varierte naturen som trekker folk hit. Hvem kan vel motstĂĽ de lange turene i skog og mark og smaken av den kobberfargede røkte silden servert med en kald øl til? Hotel AbildgĂĽrd var tidligere en epleplantasje og ligger bare et steinkast fra havet og strendene. Samtidig nĂĽr du alle øyas severdigheter pĂĽ kort tid: Middelalderfestningen Hammershus, Rundkirken ved Ă&#x2DC;sterlars og Svaneke, hvorfra man kan seile til Christiansø pĂĽ 35 minutter. Her kan du og familien oppleve masse, som for alltid vil vĂŚre gode sommerminner.

SPAR  t5 overnattinger t5 frokostbuffeer t5 middagsbuffeer tĂ&#x2DC;l, vin og mineralvann ad MJCJUVNLM tTa selv kaffe i Cafeen tRom med minikjøkken

Ankomst 2010: Valgfri i perioden 01.05 - 21.09.2011. Ankomst 20.05 - 20.06 & 15.08 - 31.08.2011 pristillegg kr 200,- per person. Ankomst 25.06 - 27.06 & 01.08 - 10.08.2011 pristillegg kr 400,- per person. Ankomst 02. 07 - 27.07.2011 pristillegg kr 500,- per person.

Gode barnerabatter: 1 barn til og med 2 ĂĽr gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 15 ĂĽr kr 899,- per barn i egen seng. Ved to betalende voksne.

6 DAGERS SOMMERFERIE PĂ&#x2026; SOLSTRAND UTENFOR BERGEN

6 dager fra

tFredelig beliggenhet tGratis parkering ved døren

6 DAGERS SOMMERFERIE MED DE FINESTE STRENDENE OG ALLE ATTRAKSJONENE

r/buffeer Inkl. 2 middage

slo Inkl. ferge t/r O

6 dager kun

6 dager fra

5 795,-

2 395,-

per person i dobbeltrom

SPAR 545,-

t5 overnattinger

per person i dobbeltrom

t5 overnattinger

t5 frokostbuffeer

t5 frokostbuffeer

tNJEEBHFSCVGGFFS

tUPSFUUFSTNJEEBHFS

tVelvĂŚreavdeling med fjordutsikt, bygget opp rundt temaene renhet og enkelhet

t#JMJOLMQFST0TMP'SFEFSJLTIBWOUS med Stena Line og 4-sengs lugar ved nattoverfart

tKort vei til Bergen og Flesland )))) Solstrand Hotel & Bad ved Bjørnefjorden Solstrand Hotel & Bad ble bygget i 1896 og siden 1929 har familien Schau-Larsen drevet Solstrand med sterkt engasjement og omsorg for gjesten. Hotellet er et glimrende utgangspunkt for utflukter büde til Bergen, til Baroniet Rosendal og Folgefonna. I hotellets velvÌreavdelingen kan du fü massasje, bad og innpakninger, samt ulike behandlinger for ansikt, føtter og hender. Utenfor er det en 100 mül stor park med duftende roser, epletrÌr, mange turstier og strand. Ankomst: Valgfri i perioden 20.06 - 10.08.2011 Gode barnerabatter: 2 barn til og med 3 ür 2 099,-per barn i foreldrenes seng. 2 Barn til og med 11 ür 2 797,- per barn i egen seng. 2 barn til og med 15 ür 3 599,- per barn i egen seng. Maks. 2 barn pr. rom. Ved to betalende voksne.

SPAR  tYCPXMJOHDPNQBDUHPMG t1 entrĂŠbillett per rom til Enghave dyrepark

Søgürden Brørup i Danmark Søgürden Brørup er et røykfritt hotell med eget bowlingsenter. I omrüdet rundt hotellet ligger det to 18-hullers golfbaner. Ellers er dere perfekt plassert i forhold til massevis av aktiviteter og severdigheter: Det er ikke langt til LegolandŽ (32 km), Givskud Zoo (60 km) og vestkystens flotte sandstrender, som strekker seg sü langt øyet kan se. I Esbjerg (ca. 50 km) kan dere besøke fiskerimuseet, hilse pü de gigantiske hvite menn, som skuer ut over havet, dra pü handleturer eller ta fergen over til Fanø. Ankomst: Mandager - fredager i perioden 30.05 - 26.08.2011. (Avreise fra Oslo med Stena Line kvelden før.) Mü bestilles innen 31.03.2011. Ankomst i juli müned - pristillegg kr 300,- per person. Kan ogsü bestilles uten ferge til 2 098,Gode barnerabatter: 1 barn til og med 4 ür gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 13 ür kr 1149,- per barn i egen seng. Maks. 2 barn per rom. Ved to betalende voksne.

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngür ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. pü nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

#FTUJMMQĂ&#x152;XXXEUGUSBWFMOPt Opplys annonsekoden Fagbladet


Fotoreportasje

Ingeniør i havgapet 44 < Fagbladet 3/2011


På Dønna, øykommunen utenfor Sandnessjøen, kan de ikke bare ansette en ingeniør. Han eller hun må kunne det meste; oppmåling og utredning like godt som å mekke, sveise, feie, måke og slukke branner. Foto: HANS PETTER SØRENSEN Tekst: OLA TØMMERÅS

Arbeidsdagen er i gang i havgapet på Helgelandskysten. Avdelingsingeniør Dagfinn Ness Andreassen skal inspisere vannreservoaret i fjellet. Teknisk sjef, bygningssjef og brannsjef Jan Erik Pedersen demonstrerer fjernovervåkning av anlegget som sørger for vannforsyning til tre øykommuner.

< Fagbladet 3/2011 < 45


Fotoreportasje

Avdelingsingeniør Dagfinn Ness Andreassen sjekker en kum før vi tar fatt på veien til vannreservoaret som ligger en times fottur opp i fjellet. På benken i verkstedet bak brannbilene, på veien til fjells, blir en aktuell karoppmåling diskutert. Løsning blir funnet kjapt. Fjellet venter.

46 < Fagbladet 3/2011


Reservoarene på Dønna forsyner ytterligere to øykommuner med ferskvann – Løkta og Herøy – som er for flate til egne reservoar. De er helt avhengig av vannet i fjellene på Dønna og en vannledning som er lagt på havbunnen, på nesten 400 meters dyp – det dypeste i Europa.

<

Fagbladet 3/2011 < 47


Fotoreportasje

Skolebygningene har fått et splitter nytt og moderne fyringsanlegg med varmegjenvinning, som driftes av den lille etaten.

Etter en times fjelltur bærer det inn i selve demningen. Alle muligheter for lekkasjer må avdekkes. Demning og reservoar blir fotografert for å registrere eventuelle endringer. (Bildet nede t.h.).

48 < Fagbladet 3/2011


I fjor var det krise. Demningen lakk. Ferskvannet forsvant på både Dønna og Løkta. Ingen kjøretøy er laget som kan klatre opp hit. Løsningen ble å fly opp en gravemaskin i deler med helikopter. Så snart jobben var gjort, kom regnet, og vannet var tilbake i øykommunene.

Fagbladet 3/2011 < 49


EN FLYKTNING KRYSSER SITT Da staten Israel ble opprettet i 1948, ble hundretusener av palestinere flyktninger i Gaza, på Vestbredden og i naboland. Foreldrene til Wafa Yassir var blant dem som dro til Libanon. Tekst og foto: INGER SANDBERG

50 < Fagbladet 3/2011

F

amilien til Norsk Folkehjelps stedlige representant i Libanon måtte flykte fra Jaffa, en vakker gammel havneby sør for Tel Aviv. De slo seg ned i Beirut, der Wafa ble født. – De fikk ingen forvarsler om hva som var i ferd med å skje i 1948. Til tross for rykter om massakrer kom det likevel som et stort sjokk for palestinerne i området at de måtte flykte, forteller Wafa. Det eneste familien rakk å få med seg, var noen få klær og smykker. Turen foregikk i en liten båt full av desperate mennesker, i uvær, øsregn og høy sjø. – Mine besteforeldre bodde i Beirut. I en så prekær situasjon var det avgjørende at de kunne gi familien min både psykologisk og økonomisk støtte. Far måtte skjule at han var palestiner, og greide å skaffe seg en jobb ganske fort.


Urix: Palestinske flyktninger KARATE KID: Fatima Marouf Faran (18) har trent karate fra hun var to år gammel. Hun bor i Barja, en liten landsby i fjellet en halvtime nord for Beirut. Hun er med i prosjektet «Ungdom kan» som Fagforbundet gir økonomisk støtte til. – Gi oss sjansen til å lykkes! er hennes budskap til oss i Norge.

SPOR Kunne ikke vende tilbake Ett av de mange ryktene som verserte, var at palestinerne som måtte flykte til Libanon, snart kunne vende hjem og få tilbake jorda si. Historien har vist at dette var alt annet enn sant. – Familien min har fortsatt et hus i Jaffa, men som palestiner kan jeg ikke reise dit. Dette er en stor sorg for meg; slik det er for alle palestinere, både her i Libanon og i andre land. Vi kan ikke vende tilbake til de opprinnelige røttene våre. Det gir for alltid en klangbunn av sorg i våre liv. I 1995 giftet Wafa seg med en libanesisk sosiolog. Ekteskapet ga henne rett til libanesisk statsborgerskap, men hun kan likevel ikke reise til Israel. Libanesiske statsborgere er heller ikke velkomne der, på grunn av et langvarig ytterst anspent forhold mellom de to landene.

Stort ansvar i ung alder Wafa Yassir fikk tidlig et stort familieansvar. Da hun var 17 år, døde moren av kreft. Faren mistet både sin livsledsager og jobben på samme tid, og kollapset fullstendig. – Samtidig med skolegangen STOR SORG: I over 60 måtte jeg både trøste en deprimert år har familien til Wafa far og passe på fem yngre søsken. Yassir og hundre Den eldste broren min reiste til tusener av andre palestinere levd i eksil. USA for å studere, og jeg følte meg De måtte flykte da forlatt og helt alene i verden. Men staten Israel ble oppheldigvis var besteforeldrene våre rettet i 1948. her i Beirut til stor hjelp også i Foto: Werner Andersson denne tunge tida. Vi greide å bli en lykkelig familie igjen, selv om mor døde altfor tidlig. Palestinske familier holder sammen; det har hjulpet mange av oss gjennom store prøvelser. – Far er heldigvis en solid fighter og kom seg opp igjen. Han startet et lite kosmetikkfirma som ga nok inntekt til at jeg fikk studere på det amerikanske universitetet i Beirut. Som mange andre palestinere valgte jeg handel og administrasjon. Palestinerne i Libanon er nektet adgang til et stort antall yrker, men handel og administrasjon er blant dem de får lov til å ha. Wafa fikk tidlig jobb som forskningsassistent på et prosjekt for å kartlegge landets naturressurser, og senere i et internasjonalt prosjekt om palestinernes situasjon i Libanon, Syria, Jordan og Egypt. Israelsk invasjon Massakrene i de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila i juni 1982 vil for alltid bli stående som en stor skamplett på Israels historie i Libanon. Under beskyttelse av israelske soldater gikk libanesiske falangister inn i leirene i Beirut. På få dager ble trolig over 3000 sivile brutalt slaktet ned – foran en lamslått verden. Mange nordmenn husker en gråtende Odd Karsten Tveit som kastet opp i ren avsky over hva han måtte rapportere hjem til nyhetene i NRK. Massakrene kostet senere Ariel Sharon hans daværende post som Israels forsvarsminister. Ikke akseptert I 1984 møtte Wafa tilfeldigvis ildsjelen Egil Hagen, som startet opp Norsk Folkehjelps arbeid i Libanon. – Han spurte om jeg ville hjelpe til med å få i gang

FAGFORBUNDET STØTTER Norsk Folkehjelp ble engasjert i Libanon etter den israelske invasjonen i 1982, og støtter i dag lokale organisasjoner som fremmer rettighetene til palestinske flyktninger, spesielt kvinner og unge. Flyktningbefolkningen mangler livsviktige tjenester og faller utenfor sosialtjenesten. Fagforbundet støtter Norsk Folkehjelps arbeid i Libanon med én million kroner i året over fire år. I prosjektet «Kvinner kan» går støtten til partnerorganisasjonene General Union of Palestinian Women og Association Najdeh, som arbeider for at palestinske kvinner skal delta og få større innflytelse i samfunnslivet i flyktningleirene. I prosjektet «Ungdom kan» får palestinsk ungdom muligheter til å komme sammen og arbeide for sine rettigheter. Fagbladet 3/2011 < 51

>


Urix: Palestinske flyktninger

PALESTINSKE FLYKTNINGER: Fra Sabra bydel i Beirut, hvor mange palestinere bor. Flyktningleiren Shatila ligger like ved. Den er mest kjent fra massakrene i september 1982 da et omstridt antall palestinske flyktninger ble brutalt slaktet ned av libanesiske falangister. Massakren var støttet av israelske styrker som hadde omringet leirene. Forsvarsminister Ariel Sharon fikk avskjed på grunn av denne massakren.

yrkesopplæring i flyktningleirene. Henvendelsen gjorde meg godt, alle oppmuntret meg til å ta jobben, og jeg takket ja. Nå fikk jeg bruk for den kompetansen jeg hadde fra forskning, administrasjon og økonomistyring. Men jobben var ikke uproblematisk. – Folk i flyktningleirene aksepterte meg ikke, fordi jeg ikke kom fra en leir selv. Det var tungt for meg. Men jeg har alltid vært litt sta, og det kan jo komme godt med i slikt arbeid! Wafa smiler skjevt. – Etter hvert ble jeg akseptert, og bidro blant annet til etableringen av yrkesopplæring i handels- og kontorfag ved en av skolene i Shatila. Yrkesopplæring har senere fortsatt å være en av bærebjelkene for Norsk Folkehjelps arbeid, ved siden av rehabilitering av funksjonshemmede, bekjempelse av vold mot kvinner og bedring av helse- og miljøforholdene i flyktningleirene. En annen viktig sak er å få til anerkjennelse av flyktningenes rett til retur til hjemlandet sitt etter over 60 år. Et skritt i riktig retning De offisielle tallene er noe usikre, men de libanesiske myndighetene oppgir at det bor ca. 425.000 palestinske flyktninger i landet. Det som imidlertid er sikkert, er at palestinerne som gruppe mangler grunnleggende demokratiske rettigheter: De har ikke stemmerett, en rekke yrker 52 < Fagbladet 3/2011

er stengt for dem, og de har ikke rett til å eie eiendom. – Det palestinske spørsmålet har lenge vært et tabu i libanesisk politikk. I fjor åpnet imidlertid statsminister Fuad Seniora for en dialog om våre rettigheter. Han opprettet en palestinsk–libanesisk dialogkommisjon, ledet av en libaneser, sier Wafa. Det er fortsatt langt igjen til mål, men Wafa mener at denne kommisjonen likevel er et klart skritt i riktig retning. – Vi ser en aktiv mobilisering fra sivilsamfunnet for palestinske rettigheter, og får også støtte fra enkelte libanesiske politiske partier og organisasjoner. Viktig politisk seier Mange av Norsk Folkehjelps partnere, ILO og andre har arbeidet aktivt for å presse fram flere demokratiske rettigheter for palestinerne i Libanon. – Vi har jobbet veldig hardt med dette lenge. Omsider kan vi nå glede oss over en liten, men viktig seier: I august i fjor vedtok parlamentet visse lovendringer som gir palestinerne rett til å ha flere yrker, sier Wafa. – Dette var en god start, understreker hun. – Nå jobber vi med å påvirke libanesisk fagbevegelse til å åpne opp for palestinske arbeidere, særlig blant ingeniører og sykepleiere. Neste utfordring blir å få gjort noe med vår manglende rett til å eie eiendom.

FOLK FORANDRER VERDEN 1. mai-aksjonen «Folk forandrer verden» er fagbevegelsens årlige innsamlingsaksjon. I år går midlene til palestinske flyktninger. Over fire millioner statsløse palestinske flyktninger lever i dag i Midtøsten, etter 62 år i eksil. Verdenssamfunnet har vist liten vilje til å sette deres rett til å vende tilbake på dagsordenen. Det er derfor behov for et økt fokus både på de palestinske flyktningenes rettigheter, deres daglige utfordringer og støtte til deres mobilisering for sin sak.


Debatt FAGUTDANNING

Fagarbeider som bussjåfør Så var det gjort. Jeg er blitt fagarbeider som yrkestrafikksjåfør (persontransport), og jeg er stolt. Jeg gikk opp som privatist etter praksisparagrafen, og ønsker her å formidle erfaringen min til alle andre busssjåfører, organiserte eller ikke, som har bruk for den og som

kan tenke seg å gjøre det samme som jeg gjorde. Nå tjener jeg tusen kroner mer i måneden. Kjempebra, når en fra tidligere lønnes etter «nederste trinnet» på yrkesstigen. Nedverdigende, når en tenker på ansvaret man har gjennom arbeidsdagen, med over nitti mennesker om bord og krav til høy service og stramme rutetider. Det økende publikumsbelegget er flott å registrere, men du verden, det

ORGANISASJON

Fornuftig pengebruk? Unnskyld meg – dette er tullete pengebruk i Fagforbundet. Nylig mottok jeg til min store overraskelse, og etter hvert ergrelse, diplom og sølvmerke tilsendt fra Fagforbundet som takk for 25 års medlemskap. Jeg sender alt i retur med ønske om at pengene jeg betaler inn går til mer fornuftige prosjekter.

setter virkelig krav til oss i førerstolen. I framtidige forhandlinger må det bli et unisont krav om at sterkere forhandlingsledere bidrar til endringer av betydning. Utvilsomt, fordi jeg sammenlikner meg med ansatte i luftfarten, på skinnegangen eller på bølgan den blå, som transporterer de samme menneskene. Så til utdannelsen. Jeg er 65 år. Jeg meldte meg opp som utdanningssøker til Vest-Agder

Leste en nydelig reportasje i Fagbladet nr. 1 om «vår» SOS-barneby i Angola. Min oppfordring er: Send heller pengene dit. Ikke bruk tid og penger på ting som bare havner i en skuff. Medlemmer som gjerne vil ha pin, kan bestille og kjøpe den selv. På min jobb var det ingen av de jeg spurte som ville brukt den – tankevekkende! Inger Marie Swensen

MED 900 000 MEDLEMMER MÅ VI TENKE PÅ DET MESTE Gjennom j LOfavør f få får d du fforsikringer ik i som gir i deg bedre dekning. Hent dine fordeler på lofavør.no Du kan også ringe medlemstelefonen på 815 32 600 eller sende SMS: Send LOT (Ditt postnr.) til 26250

fylkeskommune sommeren 2010, etter opplæringslovens §3-5. Enkelt sagt gir den anledning til å gå opp til fagprøve om du har tilstrekkelig praksistid i faget. Med andre ord; har du jobbet som bussfører i fem år, så er det bare å sette i gang. Meld deg opp i ditt fylke. Få eventuelt hjelp av opplæringskontoret på stedet, eller benytt PrivatistWeb som jeg gjorde. Frist for oppmelding er to ganger i året. Første gang i år blir innen 15. september, med skriftlig prøve i november/desember. I mellomtiden kan du lese på egenhånd, og forberede deg så godt du ønsker. Jeg leste i bøkene Veien til førerkortet og Transport og Logistikk. De benyttes av VG2-linja på videregående skole (Service og samferdsel). Jeg forsøkte å skaffe det kunnskapsnivået jeg mente var nødvendig for å

<


Debatt bestå den skriftlige eksamenen. Jeg hadde fem timer til å skrive om yrket mitt. Avgiften jeg betalte, var i overkant av tre hundre kroner, og jeg bestod prøven. Dermed mottok jeg etter noen uker Kompetansebeviset for videregående opplæring i yrkessjåførfaget. Neste skritt var å skaffe meg oppmeldingspapirer til den praktiske prøven, fylle ut disse og betale prøveavgiften på 730 kroner, og sende alt tilbake til Vest-Agder fylkeskommune. Etter en tid mottok jeg dato for avvikling av den praktiske prøven, og jeg bestod. Sett i gang, kjære kollega. Det hjelper på selvtilliten å heve en tyngre lønningspose, som for meg i dag representerer et langt billiv, derav tolv år som bussjåfør. Avslutningsvis; arbeidsgiveren min, Nettbuss Sør A/S, refunderte utgiftene jeg hadde hatt. Takk for en trivelig jobb. Ta kontakt med meg om du ønsker, og jeg kan gi deg utfyllende opplysninger om hvordan jeg gikk fram. Håkon Repstad, bussfører i Kristiansand

KONKURRANSE

Svar til Attendo Care AS Kari Tøsse i Attendo Care AS gikk i Fagbladet 1/2011 høyt på banen med angrep på min kronikk «Er framtida privat?». Hun skriver: «Når Fagforbundet melder seg på i debatten om de privates rolle i tjenesteproduksjonen, er omgang med fakta det første som får lide.» Jeg får starte med å oppklare en faktafeil. Jeg representerer ikke Fagforbundet, men alliansen For velferdsstaten der Fagforbundet er en av flere medlemmer. Eventuelle feil og mangler står for For velferdsstatens og min regning. Så til saken om Midtåsen54 < Fagbladet 3/2011

Fagforbundet om NHO-notat: FJERNT FRA VIRKELIGHETEN: Per Egil Johansen og Mariann Hagen mener NHOs påstander om at det ikke kan sies noe sikkert om ulike lønns- og arbeidsbetingelser i privat og offentlig omsorg, er virkelighetsfjernt.

– Feilaktige påstander

– En utfordring til kommunene

Kommunene kan spare mange titalls millioner på å konkurranseutsette offentlige tjenester. Dette påstår NHO i sin sjarmoffensiv overfor norske kommuner. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service sier de ønsker å heve nivået på debatten om offentlig ressursbruk. Jeg syns ikke notatet fra NHO bidrar til det, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. Han mener tallene og påstandene fra NHO er helt ubrukelige som grunnlag for politiske beslutninger. Nå pågår budsjettbehandlingene i kommunene, og svært mange lokale Høyreog Frp-politikere kommer til å hente argumenter fra NHO-notatet for å få konkurranseutsatt kommunens tjenester. I tillegg til innsparinger, påstår NHO at kvaliteten på tjenestene blir den samme, og at det ikke kan sies noe sikkert om de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser vil bli endret. Fjernt fra virkeligheten – Helt feil, og fullstendig virkelighetsfjernt, mener to av Fagforbundets tillitsvalgte i Oslo, Per Egil Johansen og Mariann Hagen. Mariann Hagen var tidligere hovedtillitsvalgt i Norlandia Care Omsorg og ansatt ved Oppsalhjemmet i Oslo. Nå er hun plasstillitsvalgt på Lilletøyen sykehjem som drives av Oslo kommune. Hun mener det gir et uriktig bilde av virkeligheten når NHO påstår at kvaliteten blir den samme

når et privat selskap omorganiserer driften for å redusere utgiftene. – Da kommunen drev Oppsalhjemmet, hadde vi sju renholdere, én i hver etasje. Etter at Norlandia overtok, ble antall renholdere redusert til to. Vi fikk mange klager fra pårørende og ansatte om dårligere hygiene, forteller hun. – I tillegg ble antall årsverk blant de omsorgsansatte redusert med fem, og sykepleierne ble omorganisert i fagteam uten tilknytning til avdelingene. Ved sykdom ble de puttet inn i turnusen for å fylle hullene. Store forskjeller Da Mariann byttet jobb til det kommunale Lilletøyen sykehjem, gikk hun ned ett lønnstrinn, men opp ca. 10.000 kroner i lønn. – NHO har forhandlet lønn og andre ytelser for ansatte ved private sykehjem i mange år, så lønn og arbeidsbetingelser er noe de burde kjenne godt. Dessuten er det bare å sammenlikne protokollene fra de siste oppgjørene for KS- og NHO-oppgjørene for sykehjemsansatte. De viser en betydelig forskjell. Dette vet NHO. Jeg syns det er grovt manipulerende når de påstår at det ikke kan sies noe klart og sikkert om forskjellene på lønn og pensjon, sier

nestleder i Sykehjemsetatens fagforening i Oslo, Per Egil Johansen. – Vi sitter på gjennomsnittstall som viser at lønnsforskjellene mellom kommunale og private sykehjem i Oslo ligger mellom 30.000 og 100.000 kroner. NHO viser til lokale forhandlinger som skal gi de ansatte på privatdrevne hjem noe mer, men vår erfaring er at dette ikke fungerer, sier Per Egil Johansen.

SJOKKERT: Rådgiver Linn Herning ble sjokkert over blant annet manglende kilder da hun gikk gjennom NHOs notat.

14 < Fagbladet 12/2010

– Og da har vi ikke tatt med pensjonsytelsene. De er vanskelig å få oversikt over, siden private selskaper stadig bytter ordninger. Grovt sett kan vi i alle fall plusse på drøyt 50.000 kroner for offentlig ansatte, mener Johansen. Usikre tall «Tenk på et tall» heter notatet der Fagforbundet har gått gjennom tallene fra NHO Service. – Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg gikk gjennom materialet fra NHO, sier rådgiver Linn Herning i For Velferdsstaten og en av dem som står bak Fagforbundets motrapport. – NHO bruker kommunens egne Kostratall for å beregne utgiftene på blant annet sykehjemsdrift. De skriver at slike tall ikke er helt nøyaktige, men konklusjonene deres er uten forbehold. – Kommunene har svært ulike måter å rapportere på, og dette påvirker resultatet. Vi har sammenliknet budsjett og regnskapstall for Bergen og Trondheim med NHOs

tall. I Bergen snakker vi om en forskjell på 800 millioner kroner. Dette viser at NHO har en svært lettvint omgang med tall, sier Herning. Bruk de rødgrønne lokalt Jan Davidsen oppfordrer Fagforbundets tillitsvalgte over hele landet til å bruke forbundets «Tenk på et tall»-notat, der regnestykkene plukkes fra hverandre og påstandene tilbakevises. – Vi ser hvordan NHO Service samarbeider med Høyre og Fremskrittspartiet for å få kommunene til å legge til rette for mest mulig private løsninger på offentlige tjenester. Det er viktig at våre tillitsvalgte tar kontakt med de rødgrønne partiene lokalt og arbeider sammen med dem i kampen mot anbud og konkurranseutsetting. – Sammen kan vi demme opp for den privatiseringsbølgen som NHO og de borgerlige partiene forsøker å oversvømme oss med, sier forbundslederen.

– Først og fremst vil jeg si at dette notatet ikke nødvendigvis er laget med tanke på at kommunene skal konkurranseutsette mest mulig. Det vi ønsker, er at kommunene skal se på utgiftene sine og organisere tjenestene mest mulig effektivt gjennom den metoden NHO betegner som «beste praksis», sier faktasjef i NHO, Lasse Tenden. – Om det er private selskaper eller kommunens egne ansatte som gjør jobben, er i denne sammenhengen ikke vesentlig, fortsetter han, og legger til at selvsagt er NHO Service en interesseorganisasjon for private tjenesteleverandører. Han avviser at NHO bruker usikre tall på en tendensiøs måte for å fremme privatisering i kommunene: – Vi bruker Kostra-tall fordi det er tilgjengelige, offisielle tall. Vi redegjør i notatet for at de har usikkerhetsmomenter ved seg, spesielt når vi går ned på kommunenivå. Samtidig er det slik at noe trekker utgiftene opp, andre ting reduserer dem. På landsbasis mener vi dette jevner seg ut, slik at tallene gir et korrekt bilde av økonomien. – Når det gjelder de ansattes lønnsog arbeidsforhold, har vi god oversikt over dette gjennom de avtaler NHO Service har med blant andre Fagforbundet. Vi står inne for det som er skrevet i notatet, og mener vi har god dekning for innholdet, sier Lasse Tenden. Fagbladet 12/2010 < 15

Faksimile fra Fagbadet nr 1/2011

hjemmet, der Tøsse anklager meg for manglende faktagrunnlag. Alle påstander som jeg kommer med er godt dokumentert i For velferdsstatens hefte «Private sugerør i fellesskapets kasser», som ligger tilgjengelig på www.velferdsstaten.no for alle som selv vil se. At det har vært et etterspill der fylkeslegen konkluderte med at Attendo Care AS ikke hadde handlet lovstridig på Midtåsenhjemmet, undergraver ikke bekymringene fra ansatte, brukere og pårørende i 2007. Det er langt mellom lovstridig kvalitet og dårlig kvalitet. Jeg har aldri påstått at Attendo Care AS er dømt for å handle lovstridig. Jeg gjenga derimot bekymringene som kom fram i Aftenposten, og fra Arbeiderpartiveteran Håkon Lie, som selv bodde på Midtåsenhjemmet vinteren før han døde. Dessuten det faktum at fylkeslegen ble koblet inn i saken. Tøsse avviser også at Attendo Care AS tapte anbudet på Madserud sykehjem på grunn av kvalitet. Dette gjør hun ved å vise til at Attendo vant to andre anbudsrunder: «Attendo Care hadde ikke fått begge disse kontraktene dersom vi ikke holdt god kvalitet på våre sykehjem.» Dette er et merkelig

argument. Det er stor forskjell mellom å beskrive god kvalitet i et anbudsdokument, og det å levere god kvalitet over tid. I tillegg er det her snakk om ulike sykehjem. Det at Attendo Care AS kan levere anbudsdokumenter som forespeiler god kvalitet på framtidig drift av to sykehjem, kan vel ikke føres som bevis for at de faktisk gjennomførte god kvalitet på et helt annet sykehjem? Ettersom Tøsse anklager meg for unnlatelsesskyld, vil jeg gjerne påpeke noen av de temaene hun selv unngår. Først angående forhold for de ansatte. Det er bra dersom Attendo har lavt sykefravær og lønner sine ansatte «langt over minimum» i tariffavtalen med Fagforbundet. Det er mulig at de ansatte da kommer opp på et nivå som gjennomsnittlig likner det offentlige. Dette er dessverre vanskelig å etterprøve, og kan som Tøsse selv nevner avsløre store forskjeller mellom de ansatte. Men hvorfor skriver Tøsse kun om lønn, og ikke om pensjon? For det er i pensjonsavtalene de største forskjellene mellom offentlige og kommersielle aktører finnes. Og hvordan kan Tøsse påstå at Attendo Care AS ikke tjener penger på bekostning av felles-

skapet når selskapet i løpet av tre år (2007–2009) hadde et samlet årsresultat på 40 millioner kroner? Kanskje er det ikke så rart at Tøsse ikke nevner hvem som eier Attendo Care AS, men dette er en relevant opplysning i debatten. Attendo Care AS sitt svenske morselskap, Attendo Care AB, har flere ganger blitt solgt og videresolgt mellom ulike investeringsselskaper. I dag eies det av IK Investment partners, som ved flere anledninger i svensk presse har blitt avslørt som ivrig bruker av skatteparadis. Det er gledelig dersom ledelsen i Attendo Care AS har tro på velferdsstaten, slik Tøsse beskriver. Men at internasjonale investeringsselskaper brenner for fellesskapsløsninger, og ikke er ute etter å tjene penger, tror jeg nok det blir vanskeligere å overbevise folk om. Til sist vil jeg ta Tøsse på ordet. Hun skriver: «I tråd med våre kontrakter skal vi være åpne for tilsyn, revisjon og andre som vil kikke oss i kortene.» Da vil jeg gjerne få innsyn i Attendo Care AS sine regnskap, lønns- og pensjonsvilkår og bemanningsplaner for hvert enkelt sykehjem de driver. Dette har andre kommersielle aktører nektet oss innsyn i, så her har Attendo Care mulighet til å gå foran med et godt eksempel. Linn Herning

MIDTØSTEN

Boikott av Israel – for hva ? Innlegget til Øivind Svarstad i Fagbladet nr. 2/2011, er tråkig lesing. Det første jeg tenkte da jeg leste det, er hva i all verden har Israel gjort mot deg? Hva er årsaken til ditt hat mot et bitte lite land i Midtøsten som kjemper for å overleve, omgitt


av fiendtlige arabere på alle kanter som gjør alt de kan for å gjøre livet uutholdelig for det jødiske folk. Det er daglige terroranslag fra Hamas og Fatah og fra de såkalte «palestinerne». Det finnes ikke, og har aldri eksistert et palestinsk folk. Langt mindre en palestinsk stat. Det er arabere som har innvandret fra de omkringliggende statene, og det var Arafat som diktet opp den betegnelsen, og som kjent er det slik at hvis en løgn blir gjentatt ofte nok, blir den til «sannhet». Jeg ser at du anklager Harald Andresen og andre israelvenner for å bruke en «særegen form for logikk». Det er mulig at vi sitter på større kunnskap om saken enn dere som bare hører palestinaarabernes versjon. Med hensyn til begrepet om at Israel har okkupert Judea og Samaria, vil jeg be dere om å

skaffe dere kunnskap før dere går ut og dømmer. I 1948 ble Israel overfalt av de omkringliggende araberstater, og Jordan okkuperte Judea og Samaria og Øst-Jerusalem (det som i dag kalles Vestbredden). Egypt okkuperte Gaza, og okkupasjonene varte i 19 år, fram til seksdagerskrigen i 1967. Da Israel på nytt ble angrepet, klarte Israel å gjenerobre de områdene som Jordan hadde okkupert, samt Gaza som Egypt okkuperte. Jordan og Egypt hadde derfor ingen eiendomsrett til områdene. Da blir jo kravet om tilbakelevering bare propaganda, og brukt av palestinerne og den norske venstresiden for å hjernevaske sine tilhengere. Og det har de i sannhet klart når vår regjering trykker terrororganisasjonene til sitt bryst og krever at Israel skal gi fra seg land til en palestinsk stat.

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Jordan er en palestinsk stat. Og sett i lys av Jordans 19-årige okkupasjon av Vestbredden, må de palestinaarabere som bor der, være jordanere. Begrepet palestinere kan for øvrig brukes både om jøder og arabere som bodde på dette landområdet. Jordan ble opprettet på de landområdene som var tiltenkt et jødisk nasjonalhjem. Israel ble avspist med et område på størrelse med Hedmark fylke. Er det noe å misunne dem? Når du henviser til resolusjoner fra FN-organer, vil jeg nevne at flertallet i disse organer er arabere, og dermed ønsker

Vi er LOfavørs forsikringsselskap. Hva betyr det for deg? Først og fremst kan du være sikker på å få forsikringer med gode vilkår. Du kan også føle deg trygg på å få rask og god behandling hvis uhellet er ute, for SpareBank1 Forsikring har Norges mest fornøyde kunder etter skade. • Bedre dekning på forsikringene • Ta kontakt, vi beregner hva det koster og hjelper deg å bytte.

Les mer om forsikringer og hent dine fordeler på lofavor.no Medlemstelefon: 81532600 eller SMS: Send LOT [Ditt postnr.] til 26250

Israel bort fra jorden. Deres mål er å utradere hele Israel og det jødiske folk. (Ikke så ulikt Hitler.) Når du sier at Israel ikke ønsker fred, forteller det meg at du ikke kan noe om historien. At Israel drev med etnisk rensing og at palestinerne ble en minoritet i «eget land» viser at du ikke kjenner historien. Palestina har aldri vært en egen stat eller land. Les Joan Peters «Fra uminnelige tider» – der får du historien. Støtt opp om Israel – det eneste demokratiet i Midtøsten. Jorun Paulsen


Gjesteskribent

Tidlig i mellomkrigstida snakket man i norsk arbeiderbevegelse om «de magre menn» – menn som kom opp til høye nasjonale verv etter å ha startet ute på industriarbeidsplassene, og etter i oppveksten å ha kjent nøden på egen kropp.

Tor med hammeren Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant. < Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

Den siste av dem ble en mann som nå igjen har vært mye i avisspaltene: Tor Aspengren. Historien om «Tor med hammeren» er historien om barnearbeideren fra Christiania Spigerverk som ble en av Norges mektigste menn og en av historiens viktigste LO-formenn. Tor Aspengren ble født i Aker 1. februar 1917. Faren Gothard Aspengren var en svenskfødt jernarbeider som arbeidet ved Spigerverket i ei hard tid: Den store jernstreiken i 1923–24 tvang mange arbeiderfamilier ut i ren sult og nød. For Tors familie fulgte en større tragedie da faren i 1925 omkom i en arbeidsulykke. Tor og hans fire søsken vokste senere opp på ett rom sammen med moren Thora, som holdt sulten unna barna ved å ta seg arbeid som vaskekone på Spigerverket. Der begynte også Tor selv sitt yrkesliv – som 14-åring. Hans samfunnsengasjement startet med inntrykkene fra farens død og morens slit. Kampen for tryggere arbeidsforhold og bedre sosiale ordninger opptok tidlig den unge Tor. I årene etter krigen ble han først klubbformann på Christiania Spigerverk, og så formann for Oslo Jern og Metall. Han fant en læremester i forbundet Jern og Metalls omstridte formann Josef Larsson, som i 1951 fikk Tor ansatt ved forbundskontoret.

56 < Fagbladet 3/2011

Ved Larssons avgang i 1958 ble den 41 år gamle Aspengren valgt som hans etterfølger, og han fikk raskt en sterk stilling i både fagbevegelsen og Arbeiderpartiet. LOformannen Konrad Nordahl måtte ved sin avgang i 1965 svært motvillig akseptere nestformannen Parelius Mentsen som etterfølger. Aspengren ble imidlertid ikke bare valgt til ny nestformann, men også til LOs representant i DNAs sentralstyre. Da Mentsen falt for aldersgrensen i 1969, var Aspengren den selvsagte etterfølgeren. Aspengrens maktovertakelse innvarslet ny framgang for LO, som typisk nok fikk sin første handlingsplan samme år. Gjennom Aspen-

anstrengte økonomi økte avhengigheten av LO. I EF-striden ble Aspengren en mer utålmodig og uforsonlig jamann enn partiformannen Trygve Bratteli, og en aktiv pådriver for at regjeringen skulle stille kabinettspørsmål til folket. Mens nederlaget i EF-avstemningen og regjeringens påfølgende avgang ble begynnelsen til slutten på Brattelis karriere, rokket det knapt Aspengrens posisjon. I 1974 presset Aspengren en motvillig partiformann Bratteli til å tvinge ut Arbeiderbladets landsmøtevalgte redaktør Reidar Hirsti. Enda mer kontroversielt var det at LO-formannen arbeidet aktivt for

«Til slutt modererte han sin skepsis til kvinner i toppstillinger.» grens åtte år som formann økte medlemstallet med rundt 100.000. Hans største seier ble likevel den lenge planlagte innføringen av bedriftsdemokratiet, som sikret ansattes medbestemmelse i bedriftene. Aspengren nølte ikke med å benytte seg av muligheten til økt politisk innflytelse som åpnet seg dels fordi DNA våren 1971 overtok regjeringsmakten, og dels fordi partiets og Arbeiderbladets

å framtvinge avgangen til DNAs partiformann – som også var Norges statsminister. Aspengren anså at Bratteli hadde vært en av norsk arbeiderbevegelses dyktigste menn, men at han mye som følge av helsemessig svekkelse ikke lenger fungerte godt. Vi ser igjen den karakteristiske Aspengren: Hva han anså å være i fagbevegelsen og partiets interesse, fikk forkjørsrett framfor nær sagt alle menneskelige hensyn.


Arkivfoto: Heiko Junge/Scanpix

Aspengren selv ble trygt sittende til han falt for aldersgrensen i 1977. Han ble den siste av de magre, unge menn fra mellomkrigstida. Mot slutten ble han også en konservativ mann ute av pakt med tida. Bedriftsdemokratiets far framsto som autoritær overfor opposisjonen og yngre generasjoner i fagbevegelsen, og ble ingen aktiv pådriver for nye saker som miljøvern og likestilling. Aspengren hadde i 1979 vendt seg mot både statsminister Nordli og partiformann Steen, og så heller ikke den unge nestformann Gro Harlem Brundtland som et alternativ. Ved Nordlis avgang i 1981 ønsket Aspengren typisk nok den eldre Rolf Hansen som statsminister, men uten å nå fram.

Årets oppslag om Aspengren har vært knyttet til et etterlatt intervju, hvor han blant annet omtalte fylleepisoder i DNA på 1970-tallet. Aspengren sto for det nærmest militante avholdsidealet fra Martin Tranmæl. At han var lite forståelsesfull overfor alkoholproblemer hadde også preget hans forhold til forgjengeren Mentsen. Aspengrens opplysninger styrker imidlertid at en viktig årsak til DNAs problemer siste del av 1970tallet, var en ukultur for alkoholmisbruk, som ikke var avgrenset til daværende partiformann. I prosessen rundt valget av sin etterfølger, støttet Aspengren nestformann Odd Højdahl – og synes å ha ment at saken dermed burde

være avgjort. Højdahl var kontroversiell både grunnet sin bakgrunn fra privat sektor, og fordi mange oppfattet ham som arrogant. Valget av den dialogorienterte Tor Halvorsen som ny LO-formann, ble dermed også et oppgjør med lederstilen fra Aspengrens tid. Etter avgangen fra LO ble Aspengren sittende som styreformann i Statens industrifond og som medlem av Arbeidsretten til 1987, og deretter fire år i Oslo bystyre. Til slutt modererte han sin skepsis til kvinner i toppstillinger, og i 2001 støttet han Gerd-Liv Vallas overtakelse som LO-leder. Hans siste år ble formørket av en smertefull kreftsykdom. Tor Aspengren døde i Oslo, byen hvor han hadde levd hele sitt liv, 23. juni 2004.

MAKTGLAD: Lederstilen i LO endret seg i 1977 da Tor Aspengren gikk av som LO-formann.

Fagbladet 3/2011 < 57


Kritisk til kutt Folkebevegelsen for lokalsykehusene er svært kritiske til at myndighetene vil sentralisere fødslene og legge ned fødeavdelinger i distriktene. – Helsetilsynet har skapt inntrykk at av det er farligere å føde på små enheter enn på store sykehus. Men det fins ikke dokumentasjon på dette, det er bare synsing, påpeker talsperson for Folkebevegelsen for lokalsykehusene, Bente Øien Hauge. Hun er selv bosatt i Lærdal, og kjenner en rekke eksempler på at fødestua her har betydd forskjellen på liv og død både for mor og barn. Cirka en gang i året har fødestua i Lærdal reddet liv under fødsler der det har oppstått akutte situasjoner som morkakeløsning eller navlestrengsframfall. – Det er kvaliteten på fødetilbudet som må være avgjørende, ikke hvor mange fødsler de har i året. Derfor må myndighetene se på kvaliteten på det enkelte fødested, ikke legge ned fødselstilbud på grunn av synsing på generelt grunnlag. – Absolutt alle jeg snakker med sier at de helst vil føde i Lærdal. Jeg har også hørt om unge som ikke vil flytte hjem til Indre Sogn og ta over gården hvis fødestua i Lærdal nedlegges. – Det er ikke slik at alle komplikasjoner kan forutsees. Da kan vi ikke være avhengig av å sende fødende av gårde i ambulanse på rasfarlige veier, mener Bente Øien Hauge.

Valgte en omvei

for å føde

Å se dagens lys i busslommer og på fergeleier er ingen sensasjon i Luster innerst i Sognefjorden. Flertallet av de fødende velger likevel å kjøre til sykehuset i Førde, og ikke til fødestua i Lærdal når riene kommer. Det betyr en time ekstra på veien. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ARNE EITHUN

- Med to minutter mellom riene var det ikke usannsynlig at det kunne blitt fødsel langs Veitastrondvatnet, sier Silje Christine Indrebø Nygård. Da yngstesønnen Julian meldte sin ankomst i fjor sommer, var både hun selv og samboer Kurt bak rattet usikre på om de ville rekke fram til sykehuset i Førde i tide. Fra gården i Veitastrond er det to og en halv times kjøretur til sykehuset i Førde. En time lenger enn til fødestua i Lærdal. Silje har likevel ikke vært i tvil om hvor hun skulle føde: Det måtte bli Førde.

LANGT TIL SYKEHUS: Fra gården i Veitastrond er det to og en halv times kjøretur til fødeavdelingen på Førde sykehus. 58 < Fagbladet 3/2011

- For meg var det avgjørende at det var nærmere resten av familien som bor i Førde og Vågsøy. For dem var det mye lettere å komme på besøk i Førde enn i Lærdal, to fergereiser unna, sier Silje. Flertall velger omvei Hvert år er det mellom 40 og 60 fødsler i Luster kommune innerst i Sognefjorden. Kommuneoverlege Knut Cotta Schønberg har ikke eksakte tall for hvor kvinnene føder, men er likevel sikker på hva flertallet gjør: - De fleste velger å føde i Førde. – Hvorfor reiser de lenger enn de må? - Førde har et komplett sykehus, barnelege på døgnvakt, nyfødtavdeling med vakt og andre spesialiteter. - På den forsterkede fødestua i Lærdal er personalsituasjonen en annen. Den er drevet som en rullerende vikarstafett. Ingen gynekologer er ansatt der, men fire gynekologer som er ansatt andre steder, driver fødestua på skift. Vaktordningen innebærer blant annet at gynekologene går inntil 168 timer sammenhengende alene på vakt. Ambulansefødsel? Flere innbyggere i Luster kommune har sett dagens lys i busslommer og på fergeleier på vei til føden. Silje trodde også en stund at hun kanskje kunne havne i statistikken over ambulansefødende.


FØDSLER I SPILL

- Vi var litt smånervøse da vi kjørte nedover vegen her, men det gikk fint. Og da vi ble møtt av ambulanse med jordmor i Sogndal, følte jeg meg trygg på at det skulle gå bra. Og det gjorde det. Julian holdt seg på plass til ambulansen var vel innenfor sykehusporten.

FORETREKKER SYKEHUS: Silje Christine Indrebø Nygård mener trygghet er viktigere enn kjøretid når man skal føde. Her med samboer Kurt Heggestad og sønnene Noah, Linus og Julian som alle er født på Sentralsykehuset i Førde.

God beredskap er avgjørende – Med lange avstander og dårlige veier må man godta at noen føder på veien, mener kommuneoverlege Schønberg. - De aller fleste reiser i ambulanse når de skal føde, og vi har en god jordmorberedskap som gjør at de fleste har jordmor med på turen til sykehuset. Når det er behov for det, har vi også imøtekjøring med anestesi og fødselslege. Gode systemer er avgjørende for fødselsberedskapen i distriktene. Å føde underveis er ingen god opplevelse, men det er trygt, understreker Schønberg. - Det er nesten aldri kritisk med ambulansefødsler. Det er de lette fødslene som skjer på denne måten.

Trygghet for alle Kommuneoverlegen i Luster understreker at det ikke er hans oppgave å velge fødested for kvinner som ikke er i noen risikogruppe. Men om noen spør om råd, er han klar: - Da sier jeg at de bør dra til Førde. Jeg uttaler meg fra et medisinskfaglig ståsted. De politiske vurderingene får politikerne ta. Alle Siljes tre fødsler har vært normale, og slik sett kunne hun like gjerne født på et sted med lavere beredskap enn på sykehuset i Førde. Likevel ville hun valgt Førde igjen om det skulle bli flere barn i familien. - På en større fødeavdeling er vi tryggere i tilfelle noe likevel skulle skje under fødselen, sier Silje Christine Indrebø Nygård.

• Helsedirektoratet har foreslått nye krav til kvalitet i fødselsomsorgen. • De regionale helseforetakene har meldt inn sine planer. • Dette er noen av kuttforslagene: Fødeavdelinger nedlegges i Nordfjordeid, Orkdal, Narvik og enten Molde eller Kristiansund. Fødestuer nedlegges i Lærdal og Mosjøen eller Brønnøysund. Gynekologstillinger kuttes ved fødestuene i Odda og i Gravdal i Lofoten. • Forslagene ligger nå på helseministerens bord. • Regjeringen legger fram en nasjonal fødselsplan, med omorganisering og kutt i fødetilbudene, i løpet av våren. • Innad i regjeringen er det stor uenighet om planene.

Fagbladet 3/2011 < 59


Oss

Jubilanter på Toten Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte onsdag 26. januar der vi hedret Fagforbundets medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og 40 års medlemskap i LO. 40-årsjubilantene Elevine Bjerke, Olga Engeroen og Ragnhild Solbakken var ikke til stede. Det var heller ikke 25-årsjubilantene Gro Arntzen, AnneMarie Dalheim, Siv Eriksen, Torunn Fosslien, Aud Pettersson, Karianne Steina, Bodil Sveum, Astri Helene Sørlien og Marit Thorvaldsen.

40-ÅRS JUBILANTER: F.v. Julie Svendsen, Jostein Rød, Anne Marie Kjellevold, Kåre Fiveland og Signe Haugen

40 ÅR I LO: Fra venstre: leder av Fagforbundet Vestre Toten Morten Pettersbakken sammen med jubilant Åse Nyhus og leder av Fagforbundet Tekst: Morten Pettersbakken Oppland Svend Morten Voldsrud

25-ÅRSJUBILANTER: F.v. Kari Langholm, Astrid Solheim, Anne Gerd Amdal og Marta Rødsås.

Merkedryss i Sauda 17 jubilanter var invitert til årsmøtefesten i Fagforbundet Sauda – ti 25-årsjubilanter i Fagforbundet og sju 40-årsjubilanter i LO. Ni av disse deltok på jubileumsfesten. 40-årsjubilantene Gudrun

Jensen og Modgunn Søndenå og 25-årsjubilantene Helene Langholm, Helene Haraldsen, Kristin Farkas, May Lis Einarson, Berit Undheim og Jorunn Grindheim var ikke til stede. Tekst: Wenche-Lill Frette

25 ÅR I FORBUNDET: Fra venstre: Mona Lerud Leirdal, Hilde Hoel, fylkesleder Svend Morten Voldsrud, Anne Karin Hagen, Gerd Karin Skjellerud, Toril Lønhaug, Astri Sandmo, Elin Stenberg og foreningsleder Morten Pettersbakken.

Blomster og merker på Ringerike Fagforbundet Vestre Viken avd. 749 arrangerte medlemsmøte på Ringerike Sykehus der 40- og 25-årsjubilantene var invitert. Leder i fagforeningen, Gunn K. Johansen, delte ut merker, diplom og blomster. Av de inviterte møtte en som har vært medlem i LO i 40 år og seks som har vært medlem i forbundet i 25 år. Jubilantene er Greta Torsteinsen, Arne Sagløkken, Eli Pedersen, Torill Gomnes, Iren Erstad, Inger Borgen og Synnøve Aspholt. Tekst: Karen Remmen Olsen

60 < Fagbladet 3/2011


Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Hedret trofaste medlemmer Fagforbundet Elverum avd. 163 har avholdt årsmøte der vi hedret seks trofaste medlemmer med LOs 40årsnål i gull og 17 medlemmer med Fagforbundets 25-årsnål i sølv. Foreningen hadde et hyggelig fullsatt årsmøte med middag, kaffe, kaker, utlodning og koselig samvær. Sittende foran med 40-årsnål og diplom er Jøran Øvre. Stående fra venstre Arne Willy Fossum, Astrid Thingstad, Reidun Lukashaugen, Jorunn Tvedt, Berit Jordet, Solfrid Palerud, Aud Jorid Warmdahl, Håvard Venstad og Geir Arne Grafsrønningen. Øvrige med 40-årsnål som ikke var til stede under markeringen var Ragnhild Dellerud, Susanna A. Zora Fjellvik, Eldbjørg Nilsen, Magnhild Silihagen og Berit Silkebækken. Heller ikke 25-årsjubilantene Åse Grafsrønningen, Hans Hammer, Ruth Holtmoen, Ingrid Kristiansen, Kari Aasen Rundberget, Grete Skjerve, Torill Synstad og Sissel S. Syversen var til stede. Tekst og foto: Tom Stensby

JUBILANTER: F.v. 40-årsjubilant Thea Salltkjel og 25-årsjubilantene Solveig Vedvik, Else Marie Oksholen, Atrid Willams, Roald Svoren, Finn Melsether og Gunhild Eliassen.

GJORT STAS PÅ: Medlem nr. 450 i Fagforbundet Vågsøy, Ingvill Sandøy (t.v.), fikk overrakt blomster og et gavekort på 500 kroner av leder Turid Strand.

Merkeutdeling

Jubileumsmarkering i Vågsøy

Fagforbundet Kvæfjord avd. 417 hedret sine jubilanter på årsmøtet i januar. Her var det utdeling av 25-årsmerker, og et av våre trofaste medlemmer fikk 40-årsmerke som medlem av LO. Fra venstre Paula Rørnes, Vivian Berg Gamst, Siv Jorid Strand, Randi Lillehaug Johansen, Ingunn Børkeng Pedersen og Torstein Olstad. I forkant står 40-årsjubilanten Tekst: Siv Jorid Strand Fridlaug Bendiksen.

Fagforbundet Vågsøy, avd. 239 har avholdt årsmøte med 70 medlemmer til stede. Årsmøtemiddagen samlet enda flere. Under årsmøtet ble det delt ut merke for 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i forbundet. Anna Liseth, Kåre Liseth, Bjørg Loen Refvik og Ingrid Vedvik var ikke til stede under Tekst: Harald Ellingsen utdelingen.

Heder i Namsos Fagforbundet Sykehuset Namsos avd. 336 hadde årsmøte med over 50 frammøtte. Foreningens leder gjennom de 20 siste årene, Ingegjerd Sandberg, hadde frasagt seg gjenvalg. Hun ble hedret med gullmerke og diplom for sin lange innsats i Fagforbundet. I tillegg ble Willy Knobloch hedret for 40 års medlemskap i LO og Gerd Aglen for 25 år i forbundet. Tekst: Hege Trana

Jubilanter i nord Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord delte ut diplom, nål og blomst til sine 25-årsjubilanter i forbindelse med årsmøtet i slutten av januar. Fra venstre Birgith Ellingsen, Unni Mari Sørnes, Elly Margrethe Breimo og foreningsleder Dordy Tekst: Elsa Solvang Mehl. Fagbladet 3/2011 < 61


Kryssord

MIDTLINJE

AREAL

DIFFUS

BRA

PREP.

AVSTAND

FAGFORBUND

FULLSTENDIG

MANN BAK COGNACMERKE

FUGL

BETLE

GROV FIL FATTE DUK

BEITE

M.NAVN

SVULM

FUGE

TRANG

KIVET

GRANNE

AULA

HAGE

TSARINA

PÅK

TANKE

SURRER

ANTE

K.NAVN

VELTALENDE

DRETT

FRI

FANDEN

SYLINDER

AM. GENERAL

SUM PINE

EDELGASS

DOKUMENT

FUGL ONNEGEARBEID MYTT

MUSE STIFTET 1887

KOLLE

KJEM. SYMB. STRÅ

SKJEBNEBESTEMT

SKAMLØSE

DOKTRINE

LEDD

ARME

MOTVILJE

TVKANAL

NEDBØR

HÅLKE POPGRUPPE VRIS

STÅR FAGFORBUNDET BAK

EN DALGLISH GRESSET

UFULLENDT VERK

JERNTID

EN MUNK LEGG PÅ

LIKE

KRATT

PLUSS BILBY I USA

YTE

REKKE

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET?

VRINSK

ODELSTINGSPRESIDENT FRA AP

© 2011 T. W-N.

SVI

VINNERE av kryssord nr. 12

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN

SENGEHALM

RANTE

TANGE

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 1. april! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

62 < Fagbladet 3/2011

NØLER

REPTIL

LIKELØNN ER DET

RUGLET FORRYKT

SA

BELEGG

BLEST

SOSIAL RETTIGHET

BRIE

KJENT VENSTREMANN

BRÅK

KOMPONIST

FJELLKJEDE I EUROPA

KAN KROPP SLØVVÆRE SINN

AVTINT BLOND MARK

U N D E N A R G H E D R T R E T I N V A I S E T V R E

R V E G G

D

T R V I N N V R I V I S I K A S S M Å R L I D I T E N

F A D I Ø N E V N M I K A S Ø R E K N R D U R E N E D I T E M O S L U K I L

P O R S K E E S K I R D L E L I N E N T J R E A R E P E L

R A S J O R G V A D A E L L L A T E N E D R E G I E E T F L I I O N E P J R Ø F I O V E S A A

N Å E D M U N D K R E T S

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Thor Christian Eriksen 1782 Halden Aase Jensen 1791 Tistedal Dagrun Meltveit Røgnes 4130 Hjelmeland


Hjernetrim

MIDDELS

LETT

3 8 6 2 1

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

5

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

8 2 9 4

1

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50

3

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

?

Quiz

 Film og teater

 Arbeidsliv

1. Hvilket yrke fikk Chaplins rollefigur i filmen Modern Times? 2. Hvilket yrke hadde Chaplins rollefigur i filmen Diktatoren, der han blir forvekslet med diktatoren Hynkel? 3. Hvem hadde regien i den norske filmen Adjø solidaritet dra 1985?

1. Gjelder arbeidsmiljøloven for skoleelever? 2. Hvilken sektor i arbeidslivet kalles ofte for «grønn sektor»? 3. Har barn under 13 år lov til å jobbe i Norge?

 Kjente personer – politikk og samfunn 3 poeng: Han ble født i 1879 i Malvik i Sør-Trøndelag. Var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet 1916– 49. Landbruksminister i den første Ap-regjeringen i 1928. 2 poeng: I 1935 inngikk Ap det såkalte kriseforliket med Bondepartiet, og han ble statsminister i den nye regjeringen. 1 poeng: Under 2. verdenskrig ledet han eksilregjeringen i London. Han gikk også under tilnavnet Gubben.

 Likestilling og mangfold 1. Når ble innvandringsstoppen innført i Norge? 2. Har vi lovfestet minstelønn i Norge? 3. Hvem var Norges første kvinnelige finansminister?

 Yrker – kjente personer 1. Fra hvilken industrigren kom tidligere LO-leder Tor Aspengren? 2. Hva var yrket til Tor Halvorsen, tidligere LO-leder? 3. Hva jobbet Trygve Bratteli med før han ble politiker?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

5

 Film og teater 1. Samlebåndsarbeider – filmen var en kritikk mot taylorismen 2. Herrefrisør 3. Svend Wam og Petter Vennerød

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

6

 Kjente personer Johan Nygaardsvold

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

3

 Arbeidsliv 1. Nei, men opplæringsloven gir alle elever i grunnskolen og videregående rett til «eit godt fysisk og psykososialt miljø». 2. Jordbruk, skogbruk og gartneri 3. Nei.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

6 7 4 2 5

9 8 8 3 1

 Likestilling og mangfold 1. 1975 2. Nei, men det er allmenngjorte tariffavtaler innefor enkelte bransjer og områder 3. Kristin Halvorsen (tiltrådte i 2005)

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

6 4 3 1 8 9 5 4 7 6 2 6 3 5 4 7 3 5 6 9 4 2 7 8 3 6 2 4 1 7 8 9 4 8 1

2

5

 Yrker – kjente personer 1. Jern- og metallindustrien (Christiania Spigerverk) 2. Rørlegger ved Norsk Hydro på Herøya i Telemark 3. I hvalfangst og som bygningsarbeider.

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 3/2011 < 63


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

64 < Fagbladet 3/2011

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

LØSNINGER SUDOKU Lett

6 9 2 3 1 5 7 8 4

5 7 3 8 4 6 2 9 1

4 1 8 9 2 7 3 6 5

7 3 6 5 8 9 1 4 2

1 5 9 2 7 4 6 3 8

8 2 4 6 3 1 9 5 7

9 6 1 7 5 8 4 2 3

2 8 7 4 6 3 5 1 9

3 4 5 1 9 2 8 7 6

9 1 3 5 4 7 6 8 2

5 4 2 8 1 6 3 7 9

6 7 8 9 2 3 4 5 1

3 9 1 4 6 5 8 2 7

7 8 6 1 9 2 5 4 3

2 5 4 7 3 8 1 9 6

Middels

8 6 9 2 5 1 7 3 4

1 2 7 3 8 4 9 6 5

4 3 5 6 7 9 2 1 8

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 4

29. MARS

15. APRIL

NR. 5

3. MAI

20. MAI

NR. 6/7

31. MAI

17. JUNI

NR. 8

9. AUG

26. AUG


Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Organisasjonsbygger av rang Elsa Brattli (1916–2002) var ikke den første lederen i Hjelpepleiernes Landsforening, men denne pioneren omtales ikke uten grunn som «de organiserte hjelpepleiernes mor».

S

tende tre måneders turné for å gjøre forom mange av sine medsøstre, var Elsa bundet kjent, opprette nærkontakt med Brattli langt fra noen ungdom da hun medlemmene og framfor alt drive sin høyst som en av de første kunne kalle seg personlige vervekampanje. utdannet hjelpepleier i Norge. Diplomet Med tog, buss, fly og hurtigrute trålet hun fikk hun som 47-åring fra det andre kullet helsenorges institusjoner landet rundt. På på Aker i 1964, og året etter var hun med reisen brakte hun med seg ferdigskrevne på å stifte Hjelpepleiernes Landsforening. brev til 35 sykehus og 16 Hennes bakgrunn skilte hjelpepleierskoler hun seg likevel fra den «gjengen aktet å besøke. av voksne damer» som på – Ei uke før jeg kom, 1960-tallet var med å etapostla jeg brevet, og fire blere en ny yrkesgruppe i dager senere ringte jeg helsevesenet. De trengtes og avtalte tid med sykefor å ivareta den direkte husene og undervisomsorgen for eldre og syke ningslederne. På denne og andre deler av grunnmåten ble jeg godt pleiesektoren, som den tramottatt overalt, fortalte disjonelle sykepleien ikke hun i sitt reisereferat. lenger rakk over eller fant Innen hun overtok forutfordrende nok. Fra 1962 SUPERVERVER: Elsa Brattli reiste land mannsklubba samme startet myndighetene egne åtte måneders hjelpepleier- og strand rundt og vervet medlemmer høst, hadde landsfortil Hjelpepleiernes Landsforening på eningen vokst til over skoler, for å kvalifisere for 1960-tallet. 2000 medlemmer fra de eksempel hjemmeværende første 100 ved stiftelsen. Fru Brattlis solohusmødre som ville ta skrittet ut i arbeidsturné var starten på en eventyrlig vekstlivet. Som en midlertidig løsning, nærmest. periode, som bare fortsatte etter hennes Siden oppveksten på Notodden utviklet åtte år som hjelpepleiernes leder. Brattli en medmenneskelig omsorgsinteresse Elsa Brattli var en idealist og personlig som strakte seg langt utenfor sin egen kristen, som fra sitt ståsted var en markant familie. På flere steder hun kom til å bo motstander av samarbeid med LO og den rundt om i Sør-Norge, var hun kjent som politiske arbeiderbevegelsen. Men hun en ildsjel som engasjerte seg i alt fra huskes som en raus og romslig person, og organisering av hjelpeaksjoner for flykten leder som var både myk og sterk. ningbarn til et rekonvalesenthjem, som hun – Hun hadde en utrolig karisma og utdrev i Telemark sammen med sin mann. stråling, og var skapende og kreativ. Ideene Brattlis unike evner som organisator var fosset ut av henne! Elsa var en ekte sagnomsust alt før hun ble valgt til HLs gründer, sier folk som jobbet tett sammen formann (som det het!) på generalforsammed henne på 1970-tallet. lingen høsten 1969. I januar samme år la hun på egen hånd ut på en landsomfat-

Hvem vil ha den billigste hora? Det nye arbeidslivet har inntatt kongeriket, og de fleste av oss sitter måpende og velfødde i sofakroken og rister på hodet. Slik vil vi ikke ha det! I det nye arbeidslivet er arbeidsstokken innleid på kontrakt, det jobbes dobbelt- og trippelvakter uten overtidsbetaling, og «hjemme» er i kjellerrom og brakkerigger. Men hvor lenge husker vi SykepleierBarbara som fortsatt betaler 5000 kroner hver måned til Adecco selv om hun har sluttet å jobbe for selskapet for lenge siden? Hvor lenge husker vi Renovasjons-Mikael som kjørte 14-timersvakter uten pauser med tunge renovasjonsbiler i boligstrøkene i Asker? Og hva med Svenske-Johanna som kom til Klæbu for å jobbe, og ble innlosjert på et pasientrom i samme gang som pasientene sine? Bestemor er på anbud for lenge siden, og det er også ungene våre, veiene våre, parkene våre og psykiatriske pasienter. Og med på lasset følger Barbara, Mikael, Johanna og arbeidstakere som må klore seg fast i arbeidslivet så lenge de orker. Barbara, Mikael og Johanna er noen av dem som betaler prisen når Kommune-Norge stadig oftere går på billigsalg for å shoppe tjenester hos dem som kan levere til laveste pris. Men hvor går grensen? I Ålborg får funksjonshemmede hjelp av kommunale seksualveiledere til å kontakte prostituerte. Og nå har byens seksualveiledere på eget initiativ begynt å anbefale bestemte prostituerte. Om norske kommuner hadde tilsvarende tjenester, skulle prostitusjonsoppdragene også vært ute på anbud? Og ut fra veletablert anbudspraksis ville jobben gått til den som hadde lavest pris. Da er det bare ett spørsmål som gjenstår: Hvem vil ha den billigste hora? Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 3/2011 < 65


Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Hun legger på i leire – og hogger bort i stein og tre. På intens jakt etter et uttrykk og en form hun ser for seg inni hodet.

Meisler fram former Trine Schønberg Alder: 47 Stilling: Miljøarbeider Arbeidssted: Kirkens Bymisjon Enga bo- og omsorgstilbud for rusmisbrukere Fritid: Skulptør og origami (papirbretting)

66 < Fagbladet 3/2011

Lette bankelyder strømmer ut fra Atelié Malmøgata på Rodeløkka i Oslo. Trine Schønberg står innpakket i forkle, arbeidshansker, munnbind og vernebriller, og dunker rytmisk på stemjernet. Sakte tar ideen hennes form. Trestokken hun jobber med, stammer fra et 100 år gammelt epletre som måtte hogges i hagen på jobben. Hun dyrker hobbyen i atelieet som tilhører lærer og skulptør Hilde Rodahl. Der tilbringer Trine timevis under kyndig veileding. – Det er inspirerende å ha noen som pusher og tilrettelegger. Det kreves mye kunnskap for å bruke riktig verktøy på rett

materiale. Jeg har litt maskinskrekk, og veldig respekt for de store selvgående sakene. Når diamantslipere og luftkompressorer slår gjennom lufta, er det en sosial taushet som rår. – Så blåser jeg meg ren for støv før jeg går på jobb. Levebrødet tjener hun som miljøarbeider i Kirkens Bymisjon Enga, som er et bo- og omsorgstilbud for rusmisbrukere. Drømmer du om å leve av kunsten? – Nei, dette er hobbyen min. Penger tjener jeg et annet sted, sier Trine. Det har nylig vært nye anbudsrunder på Enga, og Kirkens Bymisjon vant, men på enda tøffere vilkår. – Det skaper mye uro, og fører til nedskjæringer og oppsigelser. Jeg er bekymret for hva konkurranseutsetting fører til både for brukere og ansatte. Trine er født i Unjárga-Nesseby kommune i Finnmark. Omtrent midtveis sørover, på videregående i Stjørdal, startet interessen for form og farge. Men reisen stoppet ikke der. På slutten av 1980-tallet dro hun rundt i Asia, og livnærte seg som engelsklærer, statist i B-filmer og servitør. Før hun tilbrakte noen år i Australia som skiinstruktør; der folk går både Birkebeinerrenn og på telemarksski. – Hele veien har jeg alltid drevet med form og modellering, alt fra tegning til origami (papirarbeider). Men nå har jeg slått meg på tre og stein, smiler Trine, og vipper vernebrillene på plass igjen.


B-Postabonnement

Foto: Helge Hansen

Returadresse: Fagforbundet Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Fagforbundet har 318.771 medlemmer. De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

VÅKER OVER SKJØRE LIV: Det er natt på Barneklinikken ved Haukeland universitetssykehus, men Eva Lill Coyle må være like årvåken enten hun jobber dag eller natt. Hun er en av 45.499 hjelpepleiere i Fagforbundet.

Fagbladet 2011 03 - HEL  

Fagbladet 2011 03 - Seksjon helse og sosial

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you