Fagbladet 2011 02 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

Nr. 2 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

rtasjen: Fotorepo

lige n y s u e D ene VM-he4l0t Side

Forsidefoto: Erik M. Sundt

Tema: Vold mot kvinner Stress av 책pne landskap

Side 8

Side 30

Glemmer ikke Benjamin

Innhold

29

8 14 16 18 20 26

Holmlia Bibliotek satser på å forebygge rasisme etter drapet på Holmlia-gutten Benjamin Hermansen. En samling bøker og tegneserier på mange språk opplyser spesielt barn og unge om rasisme.

20

TEMA: Vold mot kvinner Sykler til giret fryser – Vi må våge å se alt – Hør på barna PORTRETTET: Vital vakthund Fikk fast jobb og erstatning

Foto: Anita Arntzen

Kontor og administrasjon

27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 39 40 46 55

30

Klar for ny runde i retten FOTOREPORTASJEN: VM på ski Tyske kommuner tar tjenestene tilbake – Bruk medlemsportalen

FASTE SPALTER

Støyende fellesskap Åpne kontorlandskap er ikke lenger like populært. Forskere mener vi jobber mindre effektivt og trives dårligere.

Tilbud for alle

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Foto: Guro Kulset Merakerås

4 4 24 28 36 38 49 52 56 58 59 61 62 64

34

2 < Fagbladet 2/2011

Etter at Jørgen Kosmo (63) overtok som riksrevisor i 2005, har avsløringene kommet som perler på en snor. Den tidligere stortingspresidenten og statsråden har filleristet mange gamle kolleger i en rekke offentlige institusjoner.

Krisesentre i endring Selvstendig økonomi gjør at stadig færre norskfødte kvinner trenger krisesenterets hjelp.

Men sentrene har like mange beboere i dag som for 25 år siden. Les hvorfor på s 8 –12.

Foto: Pål Andreassen

ISSN 0809-9286

36

Når offentlige tjenester konkurranseutsettes, er det et politisk veivalg. Det fins andre alternativer, skriver fokusforfatterne Fanny Voldnes og Svenn Arne Lie.

Med rett til å avsløre

8

Ringsaker bibliotek har mange planer med flere utradisjonelle aktører. Hovedsatsingen er barn og ungdom, men det voksne publikummet får også sitt.

Ikke fordi vi må

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Privatisering – et politisk veivalg Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum Oss Kryssord Sudoku og Quiz Tilbakeblikk og Petit ETTER JOBB: Full fart mot Birken EN AV OSS: Sumobryter på jobb

14 Sykkelby mot alle odds Kongsberg har bakker, snø og kronglete gater. Like fullt så har de blitt landets nest beste sykkelby.

Her sykles det året rundt.

Likestilling løser problemer faren for at kvinner blir utsatt for overgrep og vold. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har norske kvinner med utdanning og egen inntekt

«På mange områder står likestillingen i Norge på stedet hvil.» mye mindre risiko for å bli mishandlet enn medsøstre uten selvstendig økonomi.

I 2009 bodde 2500 kvinner på norske krisesentre. Tallet har vært stabilt de siste 25 årene. Imidlertid har det skjedd en viktig forandring.

Over seksti prosent av kvinnene som søker hit, er nå fra minoritetsgrupper.

En tredel rømmer fra sine norske ektemenn.

Krisesenterloven fra 2010 pålegger alle kommuner å ha et

krisesentertilbud for både menn og kvinner.

Fra i år skal sentrene finansieres gjennom rammetilskuddet til kommunene. Fagfolk er bekymret for at dette vil gi voldsrammede kvinner et dårligere tilbud, fordi de heretter må konkurrere om midlene med andre sårbare grupper; som eldre, barn og ungdom, syke og rusmisbrukere.

Bare rundt 20 norske kommuner har laget en handlingsplan for å bekjempe vold i nære relasjoner. Det er for få. Kommunene må pålegges å utarbeide en slik plan, og også sørge for at alle deres innbyggere får vite hvilke rettigheter de har.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Forskjellen mellom norske menns og kvinners lønninger har økt de siste tre årene. Kvinnene er overrepresentert i deltidsstillinger, og av de 60.000 som har ufrivillig deltid, er 80 prosent kvinner. Hørt det før? Men så lenge vi ikke klarer å snu utviklingen i riktig retning, må det sies igjen. Og igjen.

På mange områder står likestillingen i Norge på stedet hvil. Det viser likestillingsog diskrimineringsombudets samfunnsregnskap for 2010. Det norske arbeidsmarkedet er et av de mest kjønnsdelte i den industrialiserte delen av verden. Fremdeles er nesten nitti prosent av søkerne til sykepleierutdanningen kvinner. Og selv om over seksti prosent av dagens studenter er kvinner, er åtte av ti professorer menn.

Likestilling er ikke bare et spørsmål om å gi den enkelte mann og kvinne like muligheter. Det er også en forutsetning for å løse mange samfunnsproblemer.

En stor grad av likestilling reduserer

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 319.271

Fagbladet 2/2011 < 3

Siden sist

Foto: Per Flakstad

Flere gassbusser i Sverige En av tre nyregistrerte busser i Sverige går på gass.

Andelen nyregistrerte gassbusser steg til nesten 33 prosent i fjor, og det er en klar økning fra året før.

Også andelen tyngre gasslastebiler økte markant. Årsaken er ifølge «Gassmagasinet» at produksjonen av biogass fra avfall har økt betraktelig i Sverige.

– I mer enn 30 svenske byer kjører bussene på biogass. Til sammen ruller over 32.000 gasskjøretøy på de svenske veiene, og flere er på vei inn i trafikken, sier Anders Mathiasson.

Fagforbundet har i flere år vært en pådriver for biogassbusser i Norge. Det kommunale renovasjonsselskapet Frevar i Fredrikstad

SPONSER: Fagforbundet har betalt merprisen for en biogassbuss i Fredrikstad.

har samarbeidet systematisk med Borgbuss om biogassbusser. Fagforbundet har sponset merprisen på én av selskapets busser, slik at den kunne bruke biogass som drivstoff i stedet for tradisjonell diesel.

Ifølge de miljøvernorganisasjonene som Fagforbundet har

kontaktet, er biogass det mest klimanøytrale drivstoffet som er kjent i dag.

Dersom eldre dieselbusser skiftes ut med gassbusser, er det mulig å oppnå kraftig reduksjon av CO2-utslipp, samtidig som luftkvaliteten blir bedre og partikkelPF utslippene reduseres.

Saastad får ikke stå i stillingen Are Saastad får ikke stå i stillingen som tillitsvalgt ved Aker sykehus inntil saken hans er endelig avgjort. Han er også dømt til å betale 95.000 kroner i saksomkostninger. Kjennelsen fra namsretten gir Oslo universitetssykehus Aker medhold i at Saastad må arbeide ved Ahus i Akershus, dit avdelingen han opprinnelig ble ansatt i, er flyttet.

Da Fagbladet gikk i trykken, var det ikke besluttet om Fagforbundet Aker og Saastad kommer til å anke kjennelsen. Du kan følge utviklingen i saken på PF www.fagbladet.no.

NHO må lytte til seg selv Av og til er det viktig ikke bare hva som sies, men også hvem som sier det. Vi i Fagforbundet har lenge visst at konkurranseutsetting og privatisering egner seg dårlig når man leverer tjenester til fellesskapet. Nå har vi fått uventede allierte.

– Konkurranse gir mer byråkrati, dårligere tilbud og flere statlige kroner til private investorer, slår NHO fast.

Bakgrunnen er at Nav vil sette yrkesrettet attføring ut på anbud, og flere av bedriftene som i dag tilbyr dette, er medlemmer av NHO. NHO har til og med fått laget en rapport som viser at det ikke er noe å tjene på anbud av disse virksomhetene.

– Systemet er egnet til å lage stoler og andre produkter – ikke til å hjelpe mennesker med rusproblemer og psykiske vansker å komme inn i arbeidslivet, sier Johan Martin Leikvoll i NHO. Det er som vi skulle sagt det selv.

4 < Fagbladet 2/2011

I Oslo hører vi daglig om funksjonshemmede unger som verken kommer seg til eller fra skolen til riktig tid, og om voksne som verken kommer seg på jobb eller til fritidsaktiviteter slik de skal. Alt fordi Høyre/Frp-byrådet har gitt ansvaret til et svensk selskap, som hadde det billigste tilbudet. Men noen betaler alltid prisen. Kaoset i TT-tjenes-

Selv om NHO velger å lukke ørene for fakta fra Fagforbundet, kan det hende at de er mer lydhør for argumenter fra egne rekker.» tene er bare det siste i rekken av mange eksempler på hvordan innbyggerne rammes av ideologisk drevet privatisering.

Samtidig med at den ene delen av NHO presenterer gode argumenter og analyser mot konkurranseutsetting,

fortsetter NHO Service ufortrødent sitt arbeid for det motsatte. I mange kommuner ligger deres påstander om store innsparinger til grunn for forslag om privatisering. Påstander som Fagforbundet for lengst har grundig tilbakevist. Likevel driver NHO Service opplæring av Høyre og Fremskrittspartiets kandidater til lokalvalget der de bruker gamle tall og eksempler som om ingen ting hadde skjedd. Jeg foreslår at den ene delen av NHO nå lytter til hva den andre delen sier. Kan hende de er lydhør for argumenter fra egne rekker.

Ellers kunne man jo mistenke NHO for å være mot privatisering når egne medlemmer er best tjent med det, og for når det er penger å hente på det…

Jan Davidsen, forbundsleder

Nå endres to av de viktigste lovene som regulerer helsetilbudet for oss alle. Det må til for å realisere samhandlingsreformen.

To av Norges viktigste helselover skal behandles denne våren. I sitt høringssvar er Fagforbundet positive til at både det forebyggende arbeidet og helse- og omsorgstilbudet skal styres og koordineres nærmest mulig der folk bor. Derimot er forbundet kritisk til finansieringsforslagene.

– Dette er en stor reform som ikke kan knipses på plass. Finansieringen er ikke utredet nok, vi må ta oss tid til en gradvis opptrapping, sier forbundets nestleder Mette Nord.

Fagforbundet støtter heller ikke forslagene til endringer i klage- og vedtaksretten.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Helselover i endring

NY FOLKEHELSELOV Forslaget skjerper kommunenes ansvar for folkehelsearbeidet på alle nivåer. Det er lagt stor vekt på forebyggende arbeid. Ansvaret gjelder på tvers av alle sektorer.

NY HELSE- OG OMSORGSLOV Den nye helse- og omsorgsloven skal erstatte kommunehelsetjenesteloven. I tillegg skal den omfatte de deler av sosialtjenesteloven som omhandler innbyggere som er blitt syke. Forebyggende oppgaver som hittil har ligget under sosialtjenesteloven, blir flyttet til den nye Folkehelseloven.

– Vi vil beholde vedtaksretten hos tilsynsmyndighetene, ikke minst for å sikre brukeren. Dersom

fru Hansen får medhold i at hun har rett til en sykehjemsplass, skal ikke klagen kunne sendes tilbake

til en ny runde i kommunen, påpeker Nord.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Fra husmorpolitikk til familiepolitikk

Tre Arbeiderpartirepresentanter på Stortinget foreslår at Nobels fredspris for 2011 skal gå til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

I 1970 var nesten en halv million norske kvinner husmor på heltid. Og man begynte tidlig: Gjennomsnittbruden var drøyt 22 år gammel, og 93 prosent av alle barn hadde gifte foreldre. Barnehageplass var ukjent for de fleste.

Rapporten Familiepolitikkens historie – 1970 til 2000 (Nova-rapport nr.

1/2011) er spekket med fakta om hvordan Norge i løpet av 30 år utviklet seg fra et «husmorparadis» til et land der barn og jobb er en selvfølge for de fleste kvinner.

Rapporten kan bestilles på SH www.nova.no

De tre stortingsrepresentantene, Martin Kolberg, Tone Merete Sønsterud og Else-May Botten, foreslår at Nobels fredspris for 2011 skal gå til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen.

Forslagstillerne mener at FNbyrået ILO kan spille en avgjørende rolle for å sikre at økonomsk vekst fører til økt sysselsetting og anstendige arbeidsplasser.

De tre peker på at «Organisasjonen, som ble grunnlagt på prinsippet om dialog, inkluderer aktører og interesser fra nord og

Foto: Arbeiderpartiet

Foreslår fredsprisen til ILO

FORSLAGSSTILLERE: Ap-representantene Tone Merete Sønsterud, Else-May Botten og Martin Kolberg mener ILO bør vinne årets fredspris.

sør, fra myndigheter, næringsliv og arbeidstakere og kjenner sosial dialog fra innsiden.»

Forslagsstillerne legger også vekt på at ILO har utgjort en kritisk stemme i forsvar for menneskerettigheter, demokrati og sosial rettferdighet. Samtidig

har ILO insistert på dialog som verktøy for å nå målene.

Forslagsfristen var 1. februar, og prisen deles ut 10. desember. ILO har også tidligere mottatt fredsprisen, i 1969.

Tekst: TORGNY HASÅS, LO-Aktuelt

Fagbladet 2/2011 < 5

Siden sist

Avtale om redusert deltid Fagforbundet og Spekter har inngått en samarbeidsavtale om kompetanse, heltid og samhandling i sykehusene.

Etter 272 dager i streik har det tyrkiske fagforbundet Tümtis undertegnet en avtale med transport- og budselskapet UPS.

Som første arbeidstakerorganisasjon har Fagforbundet inngått en samarbeidsavtale med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.

Det var Anne Kari Bratten, viseadministrerende direktør i Spekter, som gjorde avtalen kjent på Fagforbundets sykehuskonferanse utenfor Trondheim.

Hjelp til å velge

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Hun la fram en rekke prognoser for framtidas helsevesen med spesiell vekt på sykehussektoren.

Vi kan vente oss en manko på 13.000 sykepleiere og 40.000 helsefagarbeidere innen 2030.

– Og det er hvis alle arbeider i full stilling. Og det gjør de jo ikke, sa Bratten.

– Vi må prioritere. Og vi må hjelpe ungdommen til å prioritere, mente hun.

Bratten mener det er viktig å se helheten i helse- og omsorgsarbeidet.

– Men ingen går i fakkeltog for helheten, sier hun. Ett eksempel er

ENIGE OM MÅLENE: Nestleder Geir Mosti og Anne Kari Bratten har undertegnet samarbeidsavtalen på vegne av Fagforbundet og Spekter.

striden om hvilke funksjoner som skal legges til hvilke sykehus. Et annet eksempel på manglende helhetsperspektiv finner hun i organisasjonslivet på sykehuset.

– Vi har 41 fagforbund i sykehussektoren. 39 av dem er profesjonsforbund.

En grunn til at Spekter har inngått en samarbeidsavtale med Fagforbundet, er nettopp at dette forbundet organiserer flest yrkesgrupper, og er åpen for de resterende.

I likhet med Fagforbundet er også Bratten opptatt av at helse

Rusplasser ofret i budsjettkutt Tallet på avgiftningsplasser for rusavhengige i Oslo vil i løpet av et halvt år bli redusert fra 69 til 40. Tillitsvalgte på alle fagområder fortviler over utviklingen.

BEKYMRET: De tillitsvalgte innen rusomsorgen i Oslo er bekymret fordi antall avrusningsplasser er redusert.

6 < Fagbladet 2/2011

Fagforeningsseier i Tyrkia

I forslaget til budsjett for Oslo universitetssykehus blir senter for rus og avhengighetsbehandling pålagt å spare 30 millioner kroner i 2011. Dette innebærer at 12 avgiftningsplasser må

og helsetjenestene er en verdi som ikke fordeles likt i det norske samfunnet.

– De som skriker seg til det, får mer enn de som ikke har høy utdanning og høy inntekt, sier hun.

Avtale – Jeg tror Spekter og Fagforbundet har felles interesser og mål på en rekke områder, sa Bratten, og nevnte arbeidet med blant annet rett person på rett plass, flere heltidsstillinger og kompetanseutvikling.

Avtalen innebærer at streikende ansatte, som ble oppsagt av selskapet, skal tas inn igjen. Streiken ble derfor avsluttet, men kampen for tariffavtale forsetter.

– Streiken brøt ut for ti måneder siden fordi noen av de mest aktive fagforeningsfolkene fikk sparken. Nå er oppsigelsene trukket tilbake, og det er undertegnet avtale om økonomisk kompensasjon. Samtidig er Tümtis anerkjent som fagforening og har rett til å organisere de ansatte i selskapet.

Transportarbeiderforbundet, Fagforbundet, Handel og kontor, Parat og Yrkestrafikkforbundet har bidratt med streikebidrag til Tümtis siden i fjor høst.

Tekst: VEGARD HOLM

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

legges ned 1. mars. Disse plassene kommer i tillegg til de 17 plassene for alkoholavhengighet som ble lagt ned i fjor.

Knut Sandli, tillitsvalgt for Fagforbundet, forteller at folk gråter på telefonen når de ikke får avrusningsplass.

– Vi er redde for at mange i vår pasientgruppe kan komme til å dø som følge av utviklingen med færre plasser og høyere terskel for å få behandling, sier han og tillitsvalgte fra Sykepleierforbundet, Fellesorganisasjonen, Overlegeforeningen og Yngre Legers Forening.

Klinikksjef Øystein Mæland ved Klinikk psykisk helse og avhengighet deler ikke de tillitsvalgtes bekymring.

– Tidligere var det et «først til mølla»-prinsipp ved avrusningsstasjonene, mens samlokalisering av akutt- og avgiftningsapparatet på Aker sykehus nå fører til bedre akuttvurderinger og bedre utnyttelse av den totale kapasiteten, sier han.

– Derfor er det viktig å ikke bare se på antall plasser, men også på hvordan vi utnytter de plassene vi har, sier Mæland til PF Klassekampen.

< – MER MILJØVENNLIGE BORETTSLAG I samarbeid med Husbanken og Enova skal Norske boligbyggelag (NBBL) i løpet av våren besøke norske byer og informere om hvordan borettslag kan spare strøm og samtidig forbedre bokvaliteten, opplyser direktør Helge Skinner i NBBL.

< VIL BEHOLDE TRIKK I TRONDHEIM FULL KONKURRANSE: Oslos friområder og parker skal konkurranseutsettes, blant annet driften av skøyteisen i Spikersuppa. De kommunalt ansatte får ikke være med å konkurrere om oppdragene.

– Mange føler seg utrygge Fra 1. februar ble rundt 90 medlemmer av Fagforbundet overtallige i Friluftsetaten i Oslo kommune. – Selv om de ikke direkte har fått sparken, føler mange seg utrygge, sier Jan-Edvard Monsrud som er leder i Friområdenes Fagforening.

Bakgrunnen for saken er at det borgerlige flertallet i byrådet vedtok å konkurranseutsette driften av parkene og friområdene i Oslo i forbindelse med budsjettet for 2011.

I budsjettframlegget står det at målet er full konkurranseutsetting, og dette skal skje trinnvis uten bruk av internanbud. I praksis betyr dette at Oslos egne ansatte ikke skal få være med å konkurrere om jobbene de så langt har utført.

Sløsing med ressurser Lederen av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden, er oppgitt over at byrådet går så drastisk til verks.

– Friluftsetatens ansatte er fagarbeidere og spesialarbeidere som i årevis har gjort en god jobb med hovedstadens parker og friområder. Nå skal de i stedet flyttes rundt til oppgaver de sannsynligvis ikke har de samme forutsetningene for å klare like godt. Og det bare for at private firmaer skal få gjøre deres gamle jobb.

Krever avtale ved Parkteatret Fagforbundet har i lengre tid forsøkt å forhandle fram en tariffavtale for medlemmene som jobber ved Parkteatret i Oslo, men uten å lykkes. Nå er konflikten sendt til Riksmekleren. Meklingsdatoer er i skrivende stund fastsatt til 10., 11. og 17. februar.

PF Siste oppdatering i saken får du på www.fagbladet.no

Framtida til trikkelinja i Trondheim, Gråkallbanen, skal snart diskuteres. I den forbindelse er beboerne i byen spurt om hva de syns om trikkelinja. 76 prosent av de spurte ønsker å beholde den.

< ANERKJENNER PALESTINSK STAT

– Det er sløsing med menneskelige ressurser. Vi snakker ikke om kvalitet eller pris på arbeidet, bare om den privatiseringsideologien som preger Frp og Høyre, sier Mari Sanden.

Russlands president Dmitrij Medvedev sier at Russland allerede anerkjente en uavhengig palestinsk stat i 1988, og at standpunktet gjelder fortsatt. Dette kom fram da Medvedev besøkte Vestbredden i januar.

Bryter avtale Fagforbundet mener i tillegg at byrådet bryter en avtale med arbeidstakernes forhandlingssammenslutning ved at kommunens egne ansatte ikke får være med å konkurrere om oppgaver som anbudsutsettes.

– Vi har levert inn en uenighet på dette, sier Jan-Edvard Monsrud, og Mari Sanden opplyser at Fagforbundet er innkalt til et møte 28. februar for å drøfte saken.

Selv om ingen blir direkte sagt opp, har Jan-Edvard Monsrud fått tilbakemeldinger om at mange av de ansatte er utrygge.

– Mange er redde for at de kan bli tilvist arbeid som de ikke ønsker å ta, og at de kan bli oppsagt hvis de sier nei, sier han.

< ØKT PENSJONISTKONTIGENT Fagforbundets landsstyre vedtok på sitt siste møte før jul å øke pensjonistkontingenten fra 400 til 410 kroner i året. Økningen gjelder fra 1. januar i år.

< KS MED I TRANSPARENCY Kommunenes interesseorganisasjon KS ønsker å melde seg inn i Transparency International Norge. Transparency er en medlemsbasert forening som ble etablert i Norge i 1999, og den har antikorrupsjon som sitt viktigste arbeidsområde.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2011 < 7

Stadig flere minoritetskvinner oppsøker krisesentrene. Norske kvinner går andre steder når mannen slår. Men ikke alle har et alternativ.

Tekst: SIDSEL HJELME

TEMA: Vold mot kvinner

Nye utfordringer for krisesentrene • Fra 2011 finansieres krisesentrene gjennom rammetilskuddet til kommunene. Tidligere har de hatt øremerkede tilskudd over statsbudsjettet.

• Omleggingen gjør at noen krisesentre får lavere tilskudd i år enn tidligere.

• Stortinget har bevilget 15 millioner ekstra som fordeles til kommunene med de største omstillingsutfordringene.

• I fagmiljøene er mange bekymret for at omleggingen vil gi voldsutsatte kvinner et dårligere tilbud fordi de må konkurrere om midler med andre og større, sårbare grupper som eldre, barn og ungdom, syke og rusmisbrukere.

A

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

lisia har vært på flukt fra sin voldelige mann i flere måneder. Hun har flyttet fra krisesenter til krisesenter, men mannen har funnet henne hver gang.

Nå håper hun på ro for seg og sine tre barn.

Alisia er en av stadig flere utenlandske kvinner som finner veien til landets krisesentre. Antallet er fordoblet siden 2001. I samme periode er antallet norske kvinner halvert.

Hentekoner Tre av ti minoritetskvinner som bor på krisesenter er gift med norske menn.

Lin Me er en av dem. Hun holder sitt to måneder gamle guttebarn på armen mens hun koker seg en kopp te på felleskjøkkenet. Det er bare et drøyt år siden hun giftet seg med sin norske mann og flyttet til Norge. Nå er framtida uviss.

På flere krisesentre er det i dag ingen norske beboere. Når utenlandske kvinner er overrepresentert, er det blant annet fordi de tilhører den del av befolkningen som har generelt dårligere kår enn majoritetsbefolkningen. Det er flere alvorlige trusler og grov vold blant sosialhjelpsmottakere,

andre personer med svært dårlig råd, personer med uføre- eller attføringstrygd og arbeidsløse.

Mange av minoritetskvinnene på krisesentrene har bakgrunn fra samfunn eller grupper der forskjellene mellom menns og kvinners status og makt er større enn det som er vanlig i Norge.

Liv i koffert Alisia unnskylder rotet når hun viser oss rommet sitt på krisesenteret. En køyeseng, en madrass, en kommode. Hastig pakkede kofferter og klær på en stol. I en uke har dette vært hjemmet til Alisia og hennes tre barn på tre, fem og sju år.

Dette er det tredje krisesenteret hun og barna har bodd på.

- Jeg håper vi slipper å flytte enda en gang. Det er slitsomt, sier Alisia og stryker det mørke håret bort fra pannen.

Likestilling er veien I en studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), har forsker og sosiolog Wenche Jonassen sett på utviklingen i hvem som er brukere av krisesentrene.

Krisesenter i tall • Antallet kvinner med opphold på krisesenter har ligget stabilt på rundt 2500 i 25 år. I 2009 hadde 2368 kvinner opphold på krisesenter.

• Andelen kvinner med minoritetsbakgrunn har økt jevnt over flere år, i 2009 var andelen 61 prosent.

• Tre av ti minoritetskvinner er gift med en nordmann.

• Kvinner som bor på krisesentrene er i mindre grad yrkesaktive enn kvinner ellers i Norge. 18 prosent jobber heltid, 14 prosent deltid og 33 prosent mottar stønad/trygd/pensjon.

> Fagbladet 2/2011 < 9

TEMA: Vold mot kvinner

«Han kastet meg rundt som en filledukke.»

Historisk • Fram til 1978 var en celle hos politiet det eneste stedet voldsutsatte kvinner og deres barn kunne søke beskyttelse.

• Landets første krisesenter åpnet i Oslo i 1978.

• Krisesenterloven fra 2010 pålegger alle kommuner å ha et krisesentertilbud for både menn og kvinner.

10 < Fagbladet 2/2011

Kvinner som har utdanning og egen inntekt, og som lever i et likestilt samliv, har atskillig mindre risiko for å bli mishandlet enn medsøstre uten selvstendig økonomi. Og de har oftere et valg: - Når vi i dag har færre norskfødte kvinner på krisesentrene, er økonomi den viktigste årsaken.

De har økonomi til å stå på egne bein.

Positive skilsmisser Endrede holdninger til skilsmisse er en annen viktig forklaring, påpeker forskeren: - Det betyr mye at det i Norge i dag er helt greit å skille seg. På 70-tallet var det en skam, mens i dag er det forbundet med større skam om du blir i et mishandlingsforhold enn om du skiller deg.

- Slik kan du godt si at det norske arbeidet for likestilling er riktig vei å gå for å minske risikoen for vold og mishandling.

Møtte drømmemannen Men jobb, utdanning og selvstendig økonomi hjelper langt fra alle. En iskald januarnatt i fjor ble Karin en del av familievoldstatistikken.

Seks år tidligere hadde hun møtt en fantastisk

mann. De delte hverdager, familie, reiser og naturopplevelser. Så begynte han å forandre seg, ble oppfarende og brå, etter hvert også truende. Det viste seg at Karins kjæreste hadde vært psykisk syk i mange år, og at han bare hadde vært i en god periode da de møttes.

Livet ble et mareritt – Jeg var redd og bekymret; jeg så at han mistet grepet mer og mer, sier Karin.

Forholdene hjemme var forferdelige. Selv ble hun så nedkjørt av problemene at hun var sykmeldt i lange perioder. Likevel tviholdt Karin på de gode øyeblikkene innimellom.

- Jeg var «flink» til å se det positive, og fant en slags balanse i vannviddet. Og ifølge ham var det jeg som var syk og som burde vært innlagt.

Til krisesenteret Samboeren hadde aldri gått fysisk til angrep på Karin. Men en lørdagskveld i januar gikk forholdet inn i en ny fase.

- Han kastet meg rundt som en filledukke.

Etter kraftige tumulter kom Karin seg omsider ut

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

hjemmefra og inn i bilen, sterkt forslått og ør i hodet. Men hvor skulle hun kjøre?

- Jeg ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Hos familien min ville han finne meg, og min beste venninne var på hytta. Jeg var helt i sjokk og livsfarlig i trafikken; jeg kjørte på måfå rundt i byen i flere timer.

En kvinnelig drosjesjåfør som sto parkert på en holdeplass, ble redningen.

- Jeg kastet bilen inn foran hennes, løp inn i bilen hennes og ba henne hjelpe meg. I den panikktilstanden jeg var i, var jeg ikke i stand til å ta vare på meg selv.

Drosjesjåføren forsto umiddelbart alvoret, tilkalte politiet, og fra politistasjonen bar det videre til legevakta. Klokka fire om morgenen ble Karin støttet over dørterskelen til byens krisesenter.

rolig mens Karin forteller sin rystende historie. I tida på krisesenteret, og etterpå, ble hun pepret med sms-er som vekslet mellom kjærlighetserklæringer og selvmordstrusler. I denne perioden gjorde samboeren også flere selvmordsforsøk. For første gang kunne Karin dele dette med andre.

Ballast beskyttet ikke Til tross for lærerutdanning, lederjobb og egen leilighet som ballast, havnet Karin i en statistikk hun aldri hadde sett for seg at hun skulle bli del av.

Psykisk sykdom kan ingen verge seg mot.

Ansiktet er alvorlig, øynene mørke og stemmen

Zombie-liv Karin eide selv leiligheten de hadde bodd i, forholdet var definitivt slutt, så da mannen flyttet ut etter to måneder, flyttet Karin hjem.

Allerede etter en uke ignorerte eksen besøksforbudet, sirklet i bil i nabolaget, oppsøkte Karins

Fikk støtte Tilbakemeldingen fra de ansatte på krisesenteret var entydig: Dette er en syk mann.

- Endelig fikk jeg satt dette i perspektiv. Støtten jeg fikk på krisesenteret, både mens jeg bodde der og etterpå, var enestående, og har betydd enormt mye.

Karins mareritt var imidlertid langt fra over, selv om hun var i trygghet på krisesenteret. Det skulle bli verre.

Voldens mange ansikter • Å være redd partneren din eller andre i din nærhet.

• Kontroll, krenkelser eller ydmykelse.

• Manglende rett til å bruke egne penger.

• Å nektes kontakt med familie og venner.

• Å bli fortalt hvor lite verd du er, å bli truet, utskjelt, kritisert eller latterliggjort • Å bli slått, lugget, sparket, dyttet, holdt fast, kastet noe på, truet med noe, tatt kvelertak på.

• Ødeleggelse av noe du eier.

• Sex mot din vilje.

• Å bli truet eller tvunget til å gifte deg.

> Fagbladet 2/2011 < 11

TEMA: Vold mot kvinner

«Uten støtten fra krisesenter, politi og kriseteam hadde jeg ikke stått på beina i dag. Målet er nå å komme tilbake på jobb.»

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

barn og foreldre, søster og svoger, og vekselvis tryglet, tigget og truet.

- Jeg gikk rundt som en zombie, og klarte verken å spise eller sove.

Mens våren våknet rundt Karin, økte det på med trusler og suicidale meldinger, og på forsommeren lyktes mannen nesten med å ta sitt eget liv. Etter et kort opphold på psykiatrisk, ble han utskrevet, og prøvde igjen å ta kontakt med Karin.

Lettelsen Da sommeren i fjor var på hell, fikk Karin telefonen som satte punktum for helvetet hun hadde levd i: Det som en gang var mannen i hennes liv, hadde tatt sitt eget liv – og det på en så utspekulert måte at det rammet hele Karins familie.

Hvordan det skjedde, ber hun om at vi ikke skriver. Likevel: - Jeg kjente en utrolig lettelse. Det er over. Jeg trenger ikke å være redd mer.

Men fortsatt har Karin en lang vei å gå for å finne en normal hverdag.

- Jeg kan ikke få fullrost den hjelpen jeg har fått.

Uten støtten fra krisesenter, politi og kriseteam 12 < Fagbladet 2/2011

hadde jeg ikke stått på beina i dag. Målet er nå å komme tilbake på jobb, det er to skritt fram og ett tilbake. Nå jobber jeg 30 prosent. Og jeg spør meg selv igjen og igjen: - Hvordan kunne det gå så galt?

Nytt liv på vent For Alisia og barna, på flukt fra en voldelig ektemann og far, er framtida satt på vent. Alisia snakker godt norsk, har jobbet i barnehage og lengter etter et liv. Men som trebarnsmor med livet i tre kofferter, er det foreløpig ikke rom for hennes egne behov.

Sønnen Arfan på tre har akkurat fått plass i en barnehage i nærheten av krisesenteret. Forhåpentligvis får datteren på fem også innpass der snart, mens eldstejenta har begynt på sin tredje skole selv om hun bare går i andre klasse. Hvor lenge hun får gå der, er uvisst.

Alisia er mest bekymret for treåringen. Altfor mange ganger har han sett faren bruke vold. Nå frykter hun at sønnen har tatt til seg farens metode for konfliktløsning: Å slå.

Hver fjerde kvinne Ifølge en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå og Fafo har mer enn hver fjerde kvinne opplevd at ektefelle eller samboer har brukt fysisk makt.

Er du eller noen du kjenner utsatt for vold? www.krisesenter.com/ medlemssentre gir deg kontaktinformasjon til krisesentre over hele landet.

Kilder: Krisesentersekretariatet, Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Halongbukten

HANOI LAOS

THAILAND

Hue

Hoi An

KAMBODSJA

VIETNAM Mekongelven

Saigon Can Tho

Vietnam

fra Hanoi til Saigon Opplev vakker natur, livlige markeder, sjarmerende byer og pulserende metropoler - med norsk reiseleder, 14 dager & $# % % !

Dag 1 Avreise fra Oslo Opplevelsene starter med en idyllisk seiltur blant 3 000 Dag 2 Ankomst til Hanoi, kjørsel til Halongbukten gresskledde klipper i den vakre Halongbukten.

Dag 3 Seiltur i Halongbukten, grotter og videre til Hanoi Dag 4 Hanoi. Byrundtur, Sykkeltaxi-tur og vanddukketeater Sü stür den travle hovedstaden Hanoi for tur, etterfulgt av et Dag 5 Tid pü egen hünd i Hanoi og nattog til HuÊ besøk i den gamle keiserhovedstaden HuÊ. Der für vi se de Dag 6

historiske keisermausoleene pü nÌrt hold, før vi für nok en Dag 7 #2 '+ 2 *2!

3-*1%+ *2'.

4+ 5 0#%2+ 2. '5 *41-*4*

Dag 8 Hoi An pĂĽ egen hĂĽnd.

Dag 9

I Hoi An vandrer vi i smale, sjarmerende gater som stĂĽr pĂĽ Dag 10 Cu Chi-tunnellene UNESCOs kulturarv-liste. Reisen fortsetter til Saigon (Ho Dag 11 Mekongdeltaet og Can Tho Chi Minh City), en moderne storby med tydelig forankring i Dag 12

historien.

Dag 13 Tid pü egen hünd og hjemreise Dag 14 Ankomst til Oslo Vi besøker Gjenforeningspalasset, Notre Dame-katedralen og Binh Tay-markedet i byens Chinatown. )% & .

.# ' # %.

Opplev det beste av Vietnam i løpet av to innholdsrike uker!

Eventyret avsluttes i det frodige Mekongdeltaet, der vi i bedagelig tempo seiler pĂĽ smĂĽ kanaler forbi landsbyer,

Kr.

& .! % .$-.* ** ' %#& ' % ) "#

" #%! & #".# . & '

" .'

. . .

. ,. *** ' %#& ' % )

"#

$#& ' . " # ' %#& ' % )

"# . $$+&. ""#"& # . ) . & '

" .

% & ". " ( % % Norsk reiseleder $ $$ & $ % $& % $$ $ Oslo med Thai Airways $ ' & $ & % $$ & %

& % $ $ $ $

!

!

Sykkelbyen Kongsberg

Sykler til giret fryser Det er 14 kuldegrader og én meter snø. Hjemmesykepleier Liv Kristin Håvimb sykler. Hun er på jobb i Kongsberg.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: PÅL ANDREASSEN

K

ongsberg, den bakkete vinterbyen som er mest kjent for sine gruver og sikre snøforhold, er utnevnt til landets nest beste sykkelby. Kun paddeflate og langt mindre snørike Lillestrøm er bedre.

På to år har Kongsberg klatret fra å være middelmådig tilrettelagt for syklister til en av landets aller beste sykkelbyer.

For kaldt er veldig kaldt Utenfor en av hjemmesykepleiens baser triller Håvimb og teamleder Heidi-Lise

DE BESTE OG DÅRLIGSTE

SYKKELBYENE Kåringen ble gjort i regi av Syklistenes landsforbund. Den er basert på intervju av mer enn 2000 syklister i 30 byer.

Bergen har ambisjoner om å komme fra bunn til topp med en firedobling av sykkelreiser innen 2020.

De ti beste: Lillestrøm, Kongsberg, Tønsberg, Kristiansand, Kolbotn, Sandnes, Sandefjord, Hamar, Arendal og Hønefoss.

De ti dårligste: Ålesund, Fredrikstad, Bergen, Oslo, Haugesund, Moss, Sarpsborg, Tromsø, Bodø, Lillehammer og Molde.

14 < Fagbladet 2/2011

Knudsen to kommunale sykler ut i bakgården. Samtlige av hjemmesykepleiens baser i Kongsberg har sykler. Det er ingen tvang å bruke dem, men de fleste gjør det.

Noen sykler uansett vær.

Håvimb og Knudsen er blant dem. Det skal godt gjøres at sykkelen byttes ut med mer komfortable framkomstmidler.

– Vi sykler til det blir for kaldt. Det vil si når gir- og bremsewirer fryser fast. Da lar vi sykkelen stå, sier Knudsen og Håvimb.

Mot alle odds Kåringen av de beste sykkelbyene skjedde på Den nasjonale Sykkelkonferansen i Bergen i fjor. Ikke overraskende var Lillestrøm nummer én. Mer overraskende var nummer to: Kongsberg.

Kongsbergs ordfører Vidar Lande (Ap) bekrefter at utfordringene har vært mange for å gjøre sykkelby ut av Kongsberg. I samarbeid med Statens vegvesen og fylkeskommunen har de opprettet flere titalls kilometer med sykkelveier, en egen sykkelbru for togpendlere og sykkelfelt i det meste av sentrum. Flere planlagte prosjekter skal settes ut i livet.

– Vi har lagt flere handlingsplaner. Målet er sykkelveier fra alle steder der folk bor og til sentrum, samt sykkelfelt i hele sentrum, sier Lande.

Gode sykkelråd Ordførerens råd til andre kommuner er: – Skap entusiasme. De ansatte brenner for sine sykkelprosjekter.

– Tør å gi sykkelen fortrinn, selv om det

ET SYKKELBYNETTVERK kommuner i nett• Kongsberg er en av 71 r. Nettverket ble bye verket norske sykkel se med Nasjonal del startet i 2006 i forbin transportplan (NTP). petansen for tilrettelegg • Målet er å heve kom virkemidler for tiling, informere om nye erfaringer mellom le mid rettelegging og for byer gis dessuten e end kommunene. Deltak ettelegging for sykfaglig oppfølging ved tilr ling. ommuner og Statens • I tillegg er sju fylkesk t. Les mer om vegvesen med i nettverke ykkelby.no. w.s ww på norske sykkelbyer

noen ganger går på bekostning av bilen.

Når flere sykler, kommer alle raskere fram.

– Sørg for skikkelig parkering i sentrum.

Sykkel tar lite plass.

– Skap engasjement i befolkningen. Hver gang Kongsberg åpner en ny strekning, er det folkefest.

Stadig utvikling Når Fagbladet er på besøk, har det nettopp vært snøfall. Sykkelveiene sliter litt med å synes mellom brøytekantene.

FIRMASYKKEL: Hjemmesykepleier Liv Kristin Håvimb i Kongsberg ser ikke noen grunn til å la sykkelen stå om vinteren. Det fins jo gode piggdekk.

– Vi har investert i tilpasset brøyteutstyr for å rydde fortau og sykkelstier. Målet er å holde dem framkommelige hele vinteren, sier Lande, men innrømmer at de ikke klarer å nå målet hver eneste dag – ikke i dag i hvert fall.

Ordføreren har ikke opplevd å kjempe mot byråkratiske hindre eller stivbeinte regler ved realisering av sykkelprosjektene.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Statens vegvesen. De har stilt opp for å finne løsninger fra første stund. Jeg tror de som klager over at det er for vanskelig, ikke har prøvd.

Å sykle seg til et langt liv Du kan leve åtte år lenger dersom du er fysisk aktiv. Det viser ny forskning.

Det vakte oppsikt på Den nasjonale sykkelkonferansen, da assisterende helsedirektør Bjørn Guldvog la fram tallene på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og levealder.

Tallene viser at helsegevinsten ved å sykle jevnlig kan være ti ganger større enn tidligere antatt. Samtidig viser undersøkelsen

at nordmenn er mer inaktive enn noen gang før. Kun 20 prosent av den voksne befolkningen er i regelmessig aktivitet.

– Vi har et bilde av nordmenn som et fysisk aktivt folkeslag. Det er en myte, fastslo Guldvog. Han opplyste at i tillegg til å redusere luftforurensning, støy, redusere bilkøer og klimautslipp, så sparer sykling samfunnet for anslagsvis 80 millioner kroner.

Fagbladet 2/2011 < 15

Barnefattigdom

Fattigdom har en egen evne til å bite seg fast i folks liv. I Simba-prosjektet er målet at familiene skal bryte ut av fattigdomsfella for godt.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

–Vi må våge å se alt I

stua en enslig lyspære i taket, nakne vegger, en tv, ingen sofa. På soverommet en seng til hvert av de tre barna – en tenåring og to under ti år. Mors seng er en tynn madrass på stuegulvet. I kjøkkenskapet én av hver, én kniv, ett glass, én tallerken – og delvis ødelagte hvitevarer.

Slik så det ut hjemme hos en av familiene som nå deltar i prosjekt Simba, et ledd i Drammen kommunes innsats mot barnefattigdom. I mange av familiene er det lite av det de fleste av oss tar for gitt.

SIMBA • Prosjekt for å bekjempe fattigdom blant barn og unge i Drammen.

• Barneperspektiv og foreldreperspektiv står sentralt.

• Helhetlig, koordinert og brukerorientert bistand.

• Brukers erfaringer er en viktig kompetanse i utviklingsarbeidet.

• Utviklingsarbeidet skal foreløpig fortsette i 2011.

• Telemarksforskning følger prosjektet (aksjonsforskning).

16 < Fagbladet 2/2011

Tøffe møter Prosjektmedarbeiderne i Simba, Heidi Jøndahl Nilsen og Heidi Braathen, hadde mange års erfaring fra henholdsvis barnevern og sosialtjeneste som ballast da de begynte å jobbe i Simbaprosjektet. Møtet med fattige barnefamilier i Drammen ble likevel kraftig kost.

- Vi og mange andre i tjenesteforvaltningen har møtt og samarbeidet med familiene i ulike situasjoner i mange år. Vi har jo visst at mange har dårlig råd. Men vi har ikke sett hvor alvorlig det er. Vi har aldri gått grundig inn i familiens samlede levekår og avdekket hvor elendige forhold mange barn lever under.

Utad så barna velstelte og fine ut, men det var fordi mor vasket barnas tøy hver kveld og tørket det over ovnen. Da Heidi og Heidi kom på besøk til den tomme leiligheten, så de en annen virkelighet.

- Når vi nå fokuserer på materielle levekår,

boligsituasjon, utstyr i hjemmet, tilgang til pc, internett osv, og gjør denne kartleggingen sammen med familien, ser vi at flere familier lever under svært vanskelige forhold, sier prosjektmedarbeiderne.

«Fattigdommen spiser meg innenfra,» sa en fullstendig utslitt mor som nesten hadde sluttet å spise.

Kartlegging Så langt er 24 drammensfamilier med totalt 49 barn med i prosjektet. Første fase i familienes kontakt med Simba skjer i form av en grundig kartleggingssamtale. Her er levekår, kontakt og erfaringer med hjelpeapparatet, materiell og utstyr tema, men også familienes ressurser, talenter og drømmer.

For mange av familiene er dette en ny erfaring.

Som en av deltakerne sier om sine tidligere møter med hjelpeapparatet: «Det er ingen som har spurt hva jeg tenker og hva jeg vil. (...) Jeg har blitt sløvet. (...) etatene har ikke snakket sammen, de gjør alt hver for seg. Og de sjekker ikke ut med verken meg eller hverandre.

Jeg har ikke bestemt noen ting, andre har bare gjort det.»

I Simba er det brukerne som bestemmer retningen for arbeidet, og etter tre måneder gjennomføres en erfaringssamtale med familien der stikkordene er «gjort, lært, lurt».

Barnets synsvinkel Barne- og familieperspektivet er sentralt i utviklingsarbeidet i Simba, og arbeidet blir doku-

mentert og systematisert i tett samarbeid med Telemarksforskning.

- Et poeng med Simba er å vinne erfaringer, og da er det viktig at vi utforsker nye praksisformer, sier Ranveig van der Meij, prosjektleder for Simba.

Prosjektmedarbeiderne er ikke bundet av tradisjonelle forvaltningsroller. Heidi og Heidi opplever at de jobber mer intensivt og direkte i forhold til den enkelte familien. Blant alle elementer som må til for å lykkes, er tid og penger avgjørende, understreker de.

- Vi stiller oss til rådighet i forhold til tid, og går mer personlig inn i sakene. Og vi har ikke behov for å beskytte oss slik vi hadde tidligere. Dette kan ha sammenheng med at vi får en annen kontakt med familiene når vi møter dem i deres hjemmemiljø, og vi tror de oppfatter at vi møter dem med åpenhet, er lyttende og viser respekt.

Finne veien ut Forsker Karin Gustavsen fra Telemarksforskning følger Simba-prosjektet tett. Hun påpeker at tjenesteforvaltningen kan låse folk fast i hjelpeløshet. Årsaken er at svært mye av innsatsen mot fattigdom skjer i form av det Karin Gustavsen kaller kompenserende tiltak. Dette er tiltak som skal avhjelpe barns opplevelse av fattigdommen i hjemmet, for eksempel at barna tilbys ferie og fritidsaktiviteter som betales av frivillige organisasjoner, kommune eller andre enn foreldrene selv.

Til tross for slike tiltak, fortsetter familiene å leve i fattigdom.

- Målet med Simba er å bistå familiene på en slik måte at de kommer ut av fattigdommen, sier forskeren. - Vi skal våge å se alt. Og det forplikter å vite.

FRIAKTØRER MOT FATTIGDOM: - Vi skal våge å se alt. Og det forplikter å vite, påpeker aktørene i Simbaprosjektet. Fra venstre Karin Gustavsen, Heidi Jøndahl Nilsen, Heidi Braathen og Ranveig van der Meij.

> Fagbladet 2/2011 < 17

Barnefattigdom

Fattigdomsåret 2010 er over, og antall fattige barn i Norge bare øker. Det er nå jobben begynner, mener fattigdomsårets ambassadør, Maria Reklev.

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL

– Hør på barna!

Foto: Arbeidsdepartementet

D

18 < Fagbladet 2/2011

rammen, desember 2010: Union scene er pyntet med blomster og full av ansatte i Nav, Arbeidsdirektoratet og organisasjoner som jobber mot fattigdom. De markerer avslutningen på Det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. De feirer vellykkede prosjekter som har fått flere i arbeid og som har fått ungdommer vekk fra gata og inn på skolebenken.

Denne iskalde førjulsuka offentliggjør også forskningsstiftelsen Fafo, som står bak avslutningskonferansen, nye tall som viser at stadig flere norske barn vokser opp i fattigdom.

100.000 norske barn lever i familier som har så lav inntekt av de faller under fattigdomsgrensa.

Bønn til Nav-ansatte - Disse barna fortjener å bli hørt!

Appellen fra talerstolen er Maria Reklevs. Til daglig er hun organisasjonssekretær i Landsforeningen for barnevernsbarn, men i hele 2010 har hun fungert som ambasMaria Reklev, organisasjonssadør for Fattigdomsåret. I sitt aller sekretær i Landsforeningen siste oppdrag som ambassadør for barnevernsbarn. retter hun en tydelig bønn til de Nav-ansatte som sitter foran henne i salen i Drammen.

- Snakk med barna. Spør hvordan de har det, hva de gjør på fritida og hva de gjerne vil gjøre.

Husk at ifølge FNs barnekonvensjon skal alle handlinger som berører barn ha barnets beste som

sitt grunnleggende hensyn. Det gjelder også vedtak om sosialhjelp.

Ingen som lytter Både i sitt daglige virke i Landsforeningen for barnevernsbarn og som ambassadør for fattigdomsåret har Maria Reklev snakket mye med Navansatte og andre som møter folk som lever i fattigdom. Hun har inntrykk av at det hører til sjeldenhetene at barn blir lyttet til.

- Det er ingen rutiner og ingen kultur for å snakke med barn i disse offentlige instansene. Særlig i Nav virker det som en veldig fremmed tanke.

Det syns jeg er underlig, med den kunnskapen vi har om barn som lever i fattigdom. Vi vet at de er så lojale overfor foreldrene sine at de slutter å fortelle om sine ønsker og behov. At de etter hvert unnlater å fortelle om bursdagselskaper. At de sier at de ikke har lyst til å spille fotball lenger. Hvis de som sitter på Nav-kontorene hadde tatt seg tid til å snakke med hele familien, og ikke bare med mor eller far, ville de kanskje avdekket andre behov og truffet andre vedtak.

Ikke råd til trening Reklev forteller at hun for litt siden fikk høre om en ung gutt som var et stort fotballtalent. Han måtte slutte på treninga fordi foreldrene ikke lenger hadde råd til kontingenten. Nå er gutten i ferd med å havne på skråplanet.

- Tenk om Nav hadde vært så våkne at de hadde snakket med ham! Da kunne de kanskje bidratt med penger til treningsavgiften. Tenk hvilken fo-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Fattigdomsåret

rebyggende verdi det ville hatt! Når man unnlater å snakke med dem problemet gjelder, fratar man seg selv muligheten til å gjøre en god jobb, mener Reklev.

Barnas behov Ifølge statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet skal hensynet til barnet være retningsgivende når støtten til livsopphold beregnes.

– Regjeringen legger stor vekt på at barn i økonomisk vanskeligstilte familier skal ha en så normal oppvekst som mulig. Blant annet er fritidsaktiviteter og fritidsutstyr til barn definert som et kjerneområde i livsoppholdet. I ny lov om sosiale tjenester har vi tydeliggjort at kommunene skal ta særlig hensyn til barns behov, sier hun.

Trenger føringer Maria Reklev tror det må mer til for at barna skal bli hørt. Det å snakke med barna, og kanskje også ha en liste over standardspørsmål, bør bli en systematisk del av kontakten mellom hjelpeapparatet og familier som mottar sosialhjelp og annen støtte, mener hun.

- I en hektisk hverdag på sosialkontorene er det lett å nedprioritere det som ikke er pålagt og det man ikke blir målt på. Derfor kan det godt hende det trengs føringer fra ledelsen, og kanskje et skjema der man må krysse av for at man har snakket med hele familien. Jeg utfordrer myndighetene til å prøve ut dette på et par Navkontorer og se hvordan det fungerer.

2010 var det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Europeiske ledere har undertegnet en felles erklæring med mål om å redusere antall fattige i Europa med 20 millioner innen 2020.

Her hjemme var målet for fattigdomsåret å øke kunnskapen, endre holdninger og finne nye måter å arbeide på.

– Fattigdomsåret har bidratt til å få fram tiltak som hjelper. Nå skal vi bruke det vi har lært til å fortsette å kjempe mot fattigdom og sosial eksklusjon, sier statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet.

Fagbladet 2/2011 < 19

Portrettet Tekst: PER FLAKSTAD Foto: ANITA ARNTZEN

Jørgen Kosmo var svært ung da faren døde, og måtte tidlig lære seg å ta ansvar.

Vital vakthund Jørgen Hårek Kosmo Alder: 63 Familie: Gift, to barn og fire barnebarn Aktuell: Riksrevisor siden 2005.

Har bidratt sterkt til å vitalisere kontrollorganet med friske utspill i mediene som har skapt debatt rundt virksomheten i mange offentlige institusjoner.

En intervjuavtale med riksrevisor Kosmo er ikke noe du ordner kjapt og greit på kort varsel. Mannen er stadig på farten, og avtaleboka hans er alltid full i lang tid framover.

Det er foredrag, konferanser, og ikke minst pressekonferanser der riksrevisjonens siste funn skal avsløres for et sultent pressekorps.

Kosmo klarer som regel å fôre dem med det de vil ha. Han pakker ikke budskapet inn i myk bomull, men bruker uttrykk som «deprimerende», «nestenkatastrofe» og «ute av kontroll». Det gir svære titler og mye oppmerksomhet rundt riksrevisjonens rapporter.

Han har filleristet Nav, Norsk Tipping, Oljefondet, psykiatrien, sykehusene, og nå i januar Utenriksdepartementet for manglende kontroll med norske bistandsmidler.

Derfor er han en opptatt mann. Og derfor har Riksrevisjonen fått en helt annen plass i folks bevissthet enn tidligere.

Mange mener denne vitaliseringen av det de før oppfattet som et grått og kjedelig kontrollorgan, først og fremst er Kosmos fortjeneste.

– Den største fornyelsen i vår institusjon er Jørgen Kosmo og hans evne til å levendegjøre de funnene vi gjør, har ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen i Riksrevisjonen sagt til Dagens Næringsliv.

Den tidligere bygningsarbeideren tar imot med et robust håndtrykk, og tar medievant regi når fotografen plasserer ham der hun mener det blir best bilder under intervjuet.

Dressen er nøytral i fargen og smalstripet, og skjorta uformelt åpen i halsen.

20 < Fagbladet 2/2011

Kosmos og dress er for øvrig et tema som gjorde ham til «kjendis» en kort stund tidlig på 90-tallet. Som forsvarsminister stilte han i gult på sitt første Nato-toppmøte, noe som fikk partifelle Einar Førde til å komme med karakteristikken «utseende som en italiensk lommetyv».

Dressen var fin, den. Problemet var at alle de andre hadde mørk dress, så den norske forsvarsministeren lyste bokstavelig talt opp på det obligatoriske gruppebildet.

Dressen var forresten ikke gul, men beige.

Det var fotografenes blitslys som gjorde den så grell i fargen. Og den henger fortsatt i skapet hjemme i Horten...

Diaklekten avslører at riksrevisoren trådte sine barnesko i nord, nærmere bestemt i Fauske. Allerede som 11-åring mistet han faren sin, og gjennom det lærte han tidlig å ta ansvar, og hva trygghet i hverdagen betydde.

– Jeg ble svært knyttet til mor, som ble enke med små barn for andre gang. Velferdstilbudet til aleneforsørgere var ikke så godt utbygd på 50-tallet som i dag, så vi skjønte tidlig at det ble forventet at vi bidro med det vi kunne, forteller Kosmo.

Selv giftet han seg tidlig. Han ble tømmerlærling og flyttet til Horten på 70-tallet, for der var det jobb å få.

Kosmo jobbet som bygningsarbeider i ti år, den siste tida som heltidstillitsvalgt, før han ble «oppslukt» av lokalpolitikken. Han ble medlem av bystyret i Horten fra 1976, og var både varaordfører og ordfører, før han ble

Portrettet: Jørgen Hårek Kosmo

– Utdøende er kanskje litt overdrevent, humrer han. – Og hvorvidt jeg er «verneverdig» får andre mene noe om. Det blir feil å rangere én type erfaring foran en annen.

Enhver må gjøre det beste ut av den bagasjen de bærer med seg.

– Men selv er jeg glad for den bakgrunnen jeg har, og at jeg kunne ta med kunnskap om hvordan arbeidslivet fungerer inn i politikken. Hvis ledersjiktet både i politikken og arbeidslivet for øvrig rekrutteres for smalt, vil det på lang sikt ekskludere en del av befolkningen fra å ta ansvar, sier han.

valgt inn på Stortinget som fast representant i 1985.

Samfunnsengasjert har han alltid vært, men det var spesielt den nye arbeidsmiljøloven, som ble vedtatt første gang i 1977, som for alvor dro ham inn i politikken: – Det var fantastisk morsomt å få være med på å jobbe med en lov som ivaretok de ansattes rettigheter når det gjaldt helse og arbeidsmiljø for øvrig. Fagbevegelsen var jo sterkt inne i bildet, og vi som engasjerte oss, fikk anledning til å bidra med å utforme vårt eget framtidige vern, forteller han entusiastisk.

– Arbeidet ga meg virkelig troen på at det nytter å engasjere seg! sier Kosmo.

28 år senere, foran valget i 2005, syntes han imidlertid at nok fikk være nok i politikken, og sa nei til gjenvalg på Stortinget.

– Jeg hadde vært med lenge, og opplevde vel at de politiske diskusjonene som blusset opp i media ikke var om de sakene jeg syns er de mest vesentlige, for å si det sånn, sier han diplomatisk.

– Men jeg hadde ikke lyst til å pensjonere meg! Til det var jeg altfor ung, fortsetter han og ler.

Bak seg hadde han en lang politisk karriere som en av Arbeiderpartiets mest markante profiler på 90-tallet. Karrieren nådde en foreløpig topp i 2001 da han ble utnevnt til 22 < Fagbladet 2/2011

stortingspresident. Kosmo har også flere perioder som statsråd. Han har vært forsvarsminister to ganger og arbeids- og administrasjonsminister. En snau måned som fungerende justisminister har han også fått med seg.

«De ressurssterke tar saken, hever stemmen og blir hørt. Men hva med for eksempel psykiatrien, barnevernet og Nav?» For sitt arbeid som stortingspresident, mottok Kosmo i 2005 Storkors av St. Olavs Orden, og han var da den første stortingspresidenten i nyere tid som fikk denne høythengende utmerkelsen. Samme året ble han også tildelt Storkors av svenske Nordstjernen.

Han kom fra fagbevegelsen og bygningsbransjen, og slik sett representerer han det mange mener er en utdøende og verneverdig art, nemlig politikere som har solid yrkeserfaring og et ståsted i det praktiske arbeidslivet.

Han er i gang med sin andre periode som riksrevisor. Da han under en av sine månedlige «Jørgens halvtime» med alle de ansatte i kantina nevnte at han tok en ny periode, reiste de seg og ga ham en spontan, stående applaus.

– Hvordan tror du riksrevisjonens avsløringer de siste årene påvirker skattemoralen til folk?

– Jeg tror at folks vilje til å betale den skatten de er pålagt øker når de vet at myndighetene ikke kan skalte og valte med skattepengene uten at noen kontrollerer dem og passer på at de blir brukt slik det var ment, sier han.

– Når pårørende får beskjed om at de ikke bør søke sykehjemsplass til foreldre fordi det uansett ikke er plass, så er noe riv ruskende galt. Det er i alle fall ikke på denne måten offentlige ledere skal sørge for at ventelistetallene ser «penere» ut. Da er det viktig at noen sier ifra.

– De ressurssterke tar saken, hever stemmen og blir hørt. Men hva med for eksempel psykiatrien, barnevernet og Nav? – Vi har mange svært dyktige mennesker her. Og de gjør en svært viktig jobb, sier Kosmo kontant.

Vår tilmålte tid er ute, og riksrevisoren blir med heisen ned for å stå ute i kulda noen minutter og tilføre kroppen noe den absolutt ikke har bruk for.

– Jeg syns ikke du skal skrive om det, sier han. At han ennå ikke har klart å kutte røyken, er noe han definitivt ikke er stolt av.

6 dagers Danmarksferie tett på København PWFSOBUUJOHFS t GSPLPTUCVGGFFS (SBUJT NBU PH ESJLLF UJM CBSOB (SBUJT USÌEM TU JOUFSOFUU t N UJM CBEFTUSBOE

6 dager

1 978,per pers. i dbl.rom

Fra eksklusive Quality Hotel Marina i Vedbæk, skuer du utover Øresunds bølger og den lille øya Hven. Måltidene inntas med utsikt over Øresund. 500 meter fra hotellet går toget inn til København, men det venter også opplevelser i nærheten av hotellet: Alle slottene, Louisiana, Danmarks Akvarium og andre perler - som området er så rikt på!

Ankomst 2011: Juni: 24. 29. / Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29. / Aug.: 3. 8. 13.

1 barn til og med 8 år gratis i forældres seng. 2 barn til og med 12 år gratis i egen seng. Max 3 børn i værelset. *Inneholder: Barnebuffé eller middag med is og så mye brus/saft de ønsker under middagen.

Gjelder for barn, når foreldre spiser middag i restauranten.

G dr r a t i ik k s m e t at i l b og ar n a*

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngår ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Bestill nå på 800 300 98 eller www.dtf-travel.no Opplys annonsekoden Fagbladet Se hele vårt utvalg på www.dtf-travel.no

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 2/2011 < 23

Bare spør Fagbladets ekspertpanel

Ferieavvikling

Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

SPØRSMÅL: Noen av de ansatte i min avdeling får ikke avvikle hele siste ferieuke, fordi det ikke er trukket nok timer for å dekke tapet arbeidsgiver får.

Vi bruker et system som heter «Notus». I uker der arbeidstakere har arbeid på søndager, legges avviklet feriedag inn på søndagene og ikke på F1dagen. Dette betyr at arbeidsgiver forholder seg til arbeidsdager i turnus og ikke virkedager som loven og avtaleverket tilsier. «Ikke flere virkedager enn gjennomsnitt arbeidsdager» blir også gjort gjeldende for de fire første ferieukene.

Ferien er ikke drøftet med tillitsvalgt, men det er ikke det viktigste her, da det er systemet jeg stiller spørsmål ved. Jeg tror systemet brukes i flere kommuner, og jeg har inntrykk av at det anses som rettferdig.

Det ble satt opp ønsker om ferie hele den femte ferieuka, men arbeidsgiver setter opp to feriedager, og sier at nå blir det ikke flere arbeidsdager. Og med dette sier nei til mer ferieavvikling. Gjennomsnitts-

Eksperter i dette nummeret:

Unni Rasmussen Tariff

Anne-Gry Rønning Aaby Juss

Magne Gundersen Forsikring

24 < Fagbladet 2/2011

Skiller partene i arbeidslivet på ordinær helg og høytidsdager?

SVAR: Først og fremst – det er ikke et datasystem som styrer hvordan ferie skal avvikles.

Det er det ferieloven og tariffavtalene som gjør. Dersom systemet som kommunene bruker ikke er tilpasset lov og avtaleverk, må det gjøres noe med systemet, eller kommunene må slutte å bruke det.

Så til spørsmålene dine: I og med at du viser til kommunene, så forutsetter jeg at du er ansatt i en kommune, og mine svar er i forhold til det. Svarene er også

Betalingsanmerkning SPØRSMÅL: Hva er konsekvensene av å få en betalingsanmerkning?

AGL

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

beregningen av den siste ferieuka er ikke aktuell.

Det er bestemt at vi ikke kan avvikle ferie i uker med f.eks.

Kristi Himmelfart, da arbeidstaker har krav på å få denne dagen tilbake. Skiller partene i arbeidslivet på ordinær helg og høytidsdager?

MH

SVAR: Det betyr at et krav mot deg står oppført som ubetalt i registrene til kredittopplysningsselskapene. De fleste som gir lån eller kreditt, sjekker disse registrene før de gir lån eller kreditt.

Med en betalingsanmerkning får du normalt verken lån eller kreditt. Videre

nektes du normalt kredittkort, handlekreditter, kjøpekort, mobilabonnement og andre tjenester som har et element av kreditt eller etterskuddsbetaling.

Konsekvensene av en betalingsanmerkning er altså ganske store. Men når kravet er gjort opp, skal anmerkningen slettes umiddelbart.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

basert på arbeidstakere som har vært ansatt hele året og derav har krav på full feriefritid.

Det skal ikke regnes timer ved avvikling av ferie. Det er kun hele dager som gjelder.

I medhold av ferieloven har arbeidstakerne krav på 25 virkedager ferie hvert år. Med virkedager menes «svarte» dager på kalenderen. I tillegg kommer den avtalefestede ferien med 5 virkedager – altså til sammen 30 virkedager.

Virkedager i ferien, som likevel ville vært fridager for arbeidstakeren, regnes som avviklede feriedager. Likeledes vil lørdager være feriedager for de som arbeider mandag til fredag hver uke.

Det er viktig å skille på feriefritid og feriepenger. I kommunal sektor blir feriepengene utbetalt i juni måned, samtidig som det trekkes for all ferie.

Arbeidstakere som ikke arbeider 100 prosent stilling, har likevel krav på full feriefritid. For noen kan dette medføre at en eller flere feriedager avvikles på dager som er arbeidstakers fridager.

At søndag eller lovbestemte helge- eller høytidsdager ikke går inn i begrepet virkedager, får den følge at feriefraværet forlenges med 1 dag for hver slik dag under feriens løp. Det vil si følgende: Er det enighet om at en arbeidstaker skal avvikle en ukes sammenhengende ferie den uken det er Kristi Himmelfart, forlenges ferien med 1 dag. Dette er trolig årsaken til at dere ikke får ta ferie den uken. I henhold til ferieloven er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles, men med de begrensninger som framkommer av loven.

Hvis du med den femte

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Yrkesskade – skatt SPØRSMÅL: Jeg fikk i fjor utbetalt erstatning fra forsikringsselskapet i forbindelse med yrkesskade. Nå har jeg fått varsel om restskatt på mange tusen. Er ikke erstatninger i forbindelse med yrkesskade skattefrie?

OP

ferieuka mener den avtalefestede ferien, så heter det i hovedtariffavtalen blant annet følgende: «Arbeidstaker kan kreve at den avtalefestede delen av ferien gis samlet innenfor ferieåret jfr. ferieloven § 7 nr. 2, slik at en ukes sammen-

SVAR: En erstatning i forbindelse med yrkesskade består ofte av ulike deler, og dette vil framgå av brevet fra forsikringsselskapet. Det kan være erstatning til dekning av utgifter, erstatning for varig medisinsk men, erstatning for lidt inntektstap og engangserstatning for framtidig inntektstap.

Etter skatteloven § 5-1 skal fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet beskattes.

I utgangspunktet vil derfor enhver utbetaling kunne være skattepliktig. For erstatning gjelder det imidlertid særlige regler.

Engangserstatning for framtidig inntektstap som følge av at man er blitt helt eller delvis arbeidsufør, er ikke skattepliktig.

Dette gjelder både erstatning beregnet etter yrkesskadeforsikringsloven og engangserstatning i henhold til tariffavtale.

Når det gjelder erstatning som skal dekke tapt inntekt fram til utbetalingstidspunktet (tap i erverv), vil dette imidlertid stille seg annerledes. Erstatningen skal jo da erstatte inntektstap, og dermed regnes dette som fordel vunnet ved arbeid som er skattepliktig etter skatteloven § 5-1.

Erstatning som skal dekke utgifter eller framtidige utgifter, er også skattefritt.

Dersom du er tilstått engangserstatning for varig medisinsk men eller oppreisning, vil heller ikke dette regnes som skattepliktig. Dette er erstatning for ikke-økonomisk skade, og dermed utenfor inntektsgivende arbeid eller aktivitet. Skattefritaket gjelder uavhengig av om erstatningen betales i form av periodiske ytelser, slik tilfellet er for menerstatning etter folketrygdloven § 13-17.

Renter av erstatningsbeløp er derimot alltid skattepliktig.

Dersom du har fått etterbetalt erstatning med renter, vil du dermed bli beskattet for dette utbetalingsåret.

Erstatningsutbetalingen kan også innebære at det påløper formueskatt.

I en del tilfeller, f.eks. ved minnelig oppgjør med forsikringsselskapet, vil inntektstap og tap i framtidig erverv,

hengende ferie oppnås». For øvrig framkommer det også av ferieloven at arbeidstaker ikke kan kreve å få ferien avviklet i enkeltdager. Arbeidstaker kan kreve å få tre uker sammenhengende hovedferie (sommerferie). Videre kan arbeidstaker i

medhold av ferieloven kreve å få restferien (fjerde ferieuka) avviklet sammenhengende.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan imidlertid bli enige om å dele opp restferien og den avtalefestede ferien. Deles ferien i enkeltdager vil arbeidstakere

eventuelt også andre poster, bli slått sammen i en post ved utbetalingen. Da må det foretas en skjønnsmessig fordeling på hva som er skattepliktig og hva som er ikkeskattepliktig del.

Erstatningsbeløpet er skattepliktig det år det utbetales, jf. skatteloven § 14-3.

Dette kalles det såkalte «kontantprinsippet» og gjelder også ved utbetaling av lønn eller annet. Dette kan imidlertid innebære at man utbetalingsåret overstiger innslagspunktet for toppskatt.

Dersom man selv ikke kan lastes for den forsinkede utbetalingen, vil det kunne virke særlig urimelig å fastholde hele skatte- og avgiftskravet. Ligningsmyndighetene har praksis for å kunne lempe skatten etter ligningsloven § 9-12 og slik at skatt og trygdeavgift settes ned til det beløp de ville utgjort dersom erstatningen var blitt utbetalt i opptjeningsåret. Det er viktig at du selv søker om slik skattelemping.

Det samme gjelder ved utbetaling av renter, og hvor renter tillagt øvrige inntekter innebærer at effekten av skattebegrensning ved lav inntekt blir redusert.

Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling i Fagforbundet

med deltidsstilling og/eller de som arbeider etter skift/ turnusplan ha krav på så mange feriedager som de normalt ville hatt arbeidsdager den uka.

Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 2/2011 < 25

Fikk fast jobb og erstatning

En barnehageassistent fra Vestfold har fått rettens medhold i at hun har krav på fast jobb i barnehagen der hun var midlertidig ansatt.

Retten mener at hun også skal ha 150.000 kroner i erstatning.

Tekst: PER FLAKSTAD

karakteriseres som ordinær drift i arbeidsmiljølovens forstand.

Retten kom imidlertid til at det ikke er noe ekstraordinært ved å ta seg av barn med nedsatt funksjonsevne som barnehagen var forpliktet til å ta inn. I tillegg la retten vekt på at kvinnen også deltok i mye av det daglige arbeidet med de andre barna.

Retten konkluderte derfor med at hennes midlertidige kontrakter var ulovlige, og at hun er å betrakte som fast ansatt i barnehagen.

«Formålet med reglene om midlertidig ansettelse er å hindre omgåelse av arbeidsmiljølovens regler om stillingsvern. Slik retten ser saken, er det nettopp dette barnehagen har forsøkt i dette tilfellet,» heter det i dommen.

OMGIKK REGLENE: Tønsberg tingrett mente en privat barnehage forsøkte å omgå reglene om stillingsvern da en assistent ikke fikk ny kontrakt. Nå er hun fast ansatt.

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

D

ommen fra Tønsberg tingrett er knusende for den private barnehagen der Vestfold-kvinnen hadde arbeidet på kontrakter siden 2006.

I juni i fjor fikk kvinnen beskjed om at hun ikke ville få noen ny kontrakt når den gamle løp ut. Hun hadde da vært midlertidig ansatt i nesten fire år, og ville hatt krav på fast stilling hvis hun hadde fått fortsette.

I stedet ansatte barnehagen to yngre assistenter.

Kvinnens ansvar var i første rekke å arbeide med et barn som hadde nedsatt 26 < Fagbladet 2/2011

funksjonsevne. I tillegg var hun en del av barnehagens alminnelige grupperessurs, og hadde samme stillingsinstruks som de øvrige ansatte.

Ulovlig Også private barnehager har plikt til å gi barn med spesielle behov fortrinn ved opptak, men de har også krav på ekstra penger for dette. Barnehagen hevdet derfor i retten at kommunens tilskudd er ekstraordinært og midlertidig, siden det følger hvert barn.

Derfor kan ikke arbeidet med disse barna

Erstatning Den private barnehagen ble også dømt til å betale kvinnen 150.000 kroner i erstatning.

Dette er delvis en erstatning for tapt inntekt i perioden fra 1. august til 31. desember i fjor. Selv om hun har hatt annet arbeid i denne perioden, mente retten hun skulle ha dekket noe av lønnstapet ved at hun ikke kunne arbeide i barnehagen.

En del av erstatningen er oppreisning for tort og svie. Dette er begrunnet i at arbeidsgiver blant annet har lagt fram informasjon med konfidensielle medarbeidersamtaler.

Retten mener at måten arbeidsgiver har håndtert saken på samlet sett har vært en betydelig belastning for kvinnen, og at hun derfor har krav på erstatning.

«Vi må kreve kjøreregler for elektronisk kommunikasjon og nettvett i hele organisasjonen.»

Side 38 Seksjonsleder Gerd Eva Volden

Foto: Erik M. Sundt

Kontor og administrasjon Vasker for luselønn Innkjøpere i Oslo kommune bør følge bedre med på private leverandører etter avsløringer om renholdere som vasker skoler for en lønn langt under tariff. Side 28

For store fellesskap I Trondheim eiendom sitter 60–70 kolleger sammen i åpne kontorlandskap. For mange betyr det stadige avbrytelser i arbeidet og forstyrrende støy. Men det betyr også utveksling av nyttig kunnskap. Side 30

Når privatisering blir valgt Private overtar offentlige velferdsoppgaver. Private aktører beriker seg på offentlige penger, ofte på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår, skriver fokusforfatterne Fanny Voldnes og Svenn Arne Lie. Side 36

Samarbeider med mange Biblioteket i Ringsaker gjemmer seg ikke vekk. De søker stadig nye samarbeidspartnere. Mange er utradisjonelle. Side 34 Fagbladet 2/2011 < 27

Betydningsfulle byområder Riksantikvarens register over 230 byområder av nasjonal kulturhistorisk interesse er gjort offentlig.

Nå kan du selv gå inn og se om området du bor i er av nasjonal betydning.

Registeret betyr ikke at alle områdene skal fredes, men Riksantikvaren ønsker å si tydelig fra om at her må man ta særlige hensyn i byutviklingen.

Kunnskap om egen by er viktig for å kunne delta i lokal debatt om utviklingen på eget hjemsted.

Derfor ønsker Riksantikvaren at informasjonen skal være tilgjengelig for alle som interesserer seg for byhistorie. De håper at mange aktører innen byutvikling vil ha glede av registeret. Riksantikvaren håper å bidra til at kulturminnene i enda større grad får bli et premiss når byer skal vokse videre.

Områder i 75 norske byer er med i registeret, som skildrer norsk byhistorie i opptil 1200 år.

Databasen er tilgjengelig på IVR www.ra.no/nb

Årets klimakommune Tingvoll kommune er Møre og Romsdals beste kommune til å redusere klimautslipp. I hvert fall ifølge juryen i Klimakampen, en konkurranse i regi av Møre og Romsdal fylke. Klimakampen er en konkurranse mellom kommunene, regionene og bedrifter.

Enkeltpersoner kan delta for å sanke klimapoeng til sin kommune, og bedrifter deltar ved å iverksette flest mulig tiltak for å OT redusere utslipp.

28 < Fagbladet 2/2011

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Kontor og administrasjon UTNYTTING: Byrådet og innkjøpere i Oslo kommune kjøper tjenester fra private renholdsselskap som ikke betaler de ansatte tarifflønn.

Vasker for luselønn Renholdsselskaper som har oppdrag i det offentlige, betaler de ansatte langt under tarifflønn.

rengjøringsfirmaet Askeladden AS drev sosial dumping på.

politiker Ivar Johansen (SV) i sin blogg.

Sosial dumping

Må rydde opp

Renholdere ved Helse- og sosialombudet i Oslo, Utlendingsnemnda, Norges Vassdragsog energidirektorat (NVE) og Oslo kommune får for lite i lønn, avslører Dagbladet.

LO-advokat Einar Stueland sier til avisen at lønna etter loven skal ligge på tariffbestemt minstelønn, 148,56 kroner i timen.

Renholderne som vasker på Sogn videregående skole får kun 120 kroner timen. Det til tross for at NHO allerede i 2009 tipset Oslo kommune om at

Byråd Stian Berger Røsland så i likhet med revisjonsfirmaet Deloitte ikke noe galt. Hans svar til finanskomiteen var: «Askeladden A/S er en av de 23 leverandørene kommunen har samkjøpsavtale med og som Deloitte nylig har revidert.

Deloitte har ikke funnet avvik av betydning hos Askeladden.»

– Dagbladet dokumenterer, med lønnsslipper, at Askeladden den gang som i dag driver med sosial dumping på Sogn videregående skole, og betaler sine ansatte godt under tarifflønn, påpeker bystyre-

– I to år har ordfører og byrådet hatt mulighet til å rydde opp slik at renholdere i Oslo-skolen ikke tvinges til å leve med en årslønn på godt under 200.000 kroner når vi trekker fra de ukene skolene er stengt.

Hvordan kan det ha seg at byrådet, selv ikke når de får konkrete tips, ikke er i stand til å rydde opp i grov underbetaling og kontraktsbrudd? spør Johansen, som også er sentralstyremedlem i kommunenes interesseorganisasjon KS. Tekst: MONICA SCHANCHE

Taper millioner på omorganisering Ved å innføre bestillinger og små aksjeselskap etter modell fra det private næringsliv i kollektivtransporten, skulle Oslo

kommune spare penger. I stedet er det blitt et pengesluk.

En ny rapport fra konsulentfirmaet Rokade slår fast at kom-

munen taper 55 millioner kroner årlig på omorganiseringen, avOT slører NRK.

Avklarer datalagring før påske Datalagringsdirektivet innebærer at all datatrafikk om hvem du ringer, hvorfra og når, og hvilke sider du besøker på nettet blir lagret fra et halvt år til to år.

Tilhengerne mener det vil lette politiets arbeid med å bekjempe alvorlig kriminalitet. Motstanderne mener det er inngrep i personvernet, og mistenkeliggjøring av en hel befolkning.

Ett års lagring Rett før jul gikk regjeringen inn for at datalagringsdirektivet inn-

S S A R T

lemmes i norsk lov, og at all datatrafikk lagres i 12 måneder. SV og Sp har tatt dissens.

Arbeiderpartiet er derfor avhengig av støtte fra Høyre for å få flertall.

Høyre har lenge sittet på gjerdet, men har gjort det klart at forslaget ikke vil få partiets støtte slik det nå foreligger. Tidligere leder i Datatilsynet, Georg Apenes (H), har truet med å melde seg ut dersom Høyre aksepterer regjeringens forslag.

STOPP! Fagforbundet og LO motsetter seg EUs datalagringsdirektiv. Leder Linn Hemmingsen i Fagforbundet Ungdom engasjerer seg også i styret i den tverrpolitiske organisasjonen Stopp Datalagringsdirektivet, DLD.

To dagers høring Transport- og kommunikasjonskomiteen har satt av to dager til en høring i februar.

Komitéleder Knut Arild Hareide

opplever daglig undertrykking og krenkelser av ytringsfriheten. For dem blir trass ofte en eksistensiell og kunstnerisk overlevelsesstrategi.

Kapittel hadde rundt 10.000 besøkende i fjor.

Dette er en årlig festival som arrangeres av Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus.

Kapittel er Norges nest største litteraturfestival, og holder et sterkt fokus på internasjonal litteratur og samfunnsspørsmål, særlig ytringsfrihet.

Festivalen har som mål å bringe nye litterære stemmer til sitt publikum, og å være en arena for et bredt og spennende nasjonalt og internasjonalt felt av skjønnog faglitteratur.

legger opp til en bred høring der mange berørte parter vil komme til orde. Komiteen tar sikte på å avgi sin innstilling 7. april, slik at

saken kan voteres over i Stortinget før påske. Høyres Ingjerd Schau blir saksordfører for saken.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Foto: Monica Schanche

EUs Datalagringsdirektiv bør ikke innføres i norsk lov, mener Fagforbundet.

i Stavanger

Illust rasjo nsfo to:

colou rbox .com

Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, arrangeres 21.–25. september og har trass som tema.

Temaet skal signalisere en form for motvilje, motstand, eller gjenstridighet.

Festi- valen ønsker å slå et slag for litteraturen som blir skrevet på tross av rådende oppfatninger og maktstrukturer.

Mange forfattere og kunstnere

MARKERING: Fakkeltoget 26. januar samlet 5000 deltakere for å minnes Benjamin Hermansen.

Minnes Benjamin ti år etter I januar var det ti år siden det rasistiske drapet på Benjamin Hermansen. I hele januar arrangerte Holmlia bibliotek en utstilling for å forebygge rasistiske holdninger blant ungdom.

Utstillingen holdes på bakgrunn av alt arbeidet biblioteket har gjort for å fremme antirasistiske holdninger etter drapet på Holmlia-gutten.

For ti år siden mottok biblioteket en gave fra antirasistisk senter på 20.000 kroner.

Det var begynnelsen på ARI, bibliotekets spesielle antirasistiske informasjonssamling.

Biblioteket har en samling på 500 titler på 12 forskjellige språk med bøker og tegneserier for å opplyse spesielt barn og IV ungdom om rasisme.

IVR

Fagbladet 2/2011 < 29

Åpent kontorlandskap

Lang og blandet

ERFARING I Trondheim kommune er det åpent kontorlandskap over hele fjøla. Meningene om hvor bra dette fungerer, er delte.

Tekst og foto: GURO KULSET MERAKERÅS

I

landskap. Men det er viktig å huske at støy ikke er bare Trondheim eiendom sitter rundt 100 ansatte som støy. Det er også informasjon, noe som er nyttig i en jobber med kundebehandling, vedlikehold, økolærende organisasjon. Den andre store utfordringen er nomi, administrasjon, drift og prosjektering av varme og ventilasjon, som alle opplever forskjellig, sier kommunens bygningsmasse. han.

– Vi har lang erfaring med denne formen – Jeg tror mye løser seg hvis alle blir flinkere til for organisering av arbeidsplassen. Lang, å dele opp arbeidsdagen sin. Vi bør beog noe blandet erfaring. Disse landnytte fleksirom eller stillerom mye mer skapene er litt for store og litt for aktivt. Her i Trondheim kommune åpne. Jeg og mine kolleger har har vi ikke de typiske stillebrukt mange år på å lære oss rommene som er små telefonå sitte i landskap. Som alt bokser med plass til én annet er det noe man kan t person. Vi så fra andre steder il trene seg opp i, sier t s kap fram s d n la at disse blir lite brukt, og e rådgiver Per Moen. n r åp e innenfo d Lenge ble n e r kom fram til vår egen løsTil tross for årelang jø g seste salig g n e in t n k e s d ning – fleksirom – som har r trening, opplever en del o som Nå sier f r. e g g o in n e plass til tre–fire personer. ansatte støy som en s iv kontorlø dre effekt in m r li De kan brukes til små belastning. Moen syns b at vi enn på p a k s resultater d spontanmøter eller av én det høres rimelig ut når n i åpent la ikke person som ønsker å trekke m o s e forskere har kommet fram g mer syke t man evel er de seg tilbake, forklarer Singsaas. til at medarbeidere blir ik L ke r. o t n ko lytte tilba f å g e s mindre produktive i lande kan tenk oret.

Størrelsen viktig skap (se egen sak s. 32). cellekont il t Singsaas er overbevist om at åpent – Det stemmer godt overens landskap er kommet for å bli, men med min opplevelse av situasjonen, påpeker at det må tilpasses og justeres etter sier han. hvert som man samler erfaringer.

– Vi ser at det er lurt å dele opp i mindre fellesskap.

Fleksirom Noen av våre landskap har 60–70 ansatte i samme rom.

Noen pulter lenger bort finner vi eiendomsutvikler Åge Det blir for stort. Mellom 12 og 24 kolleger er bedre.

Singsaas. Han har jobbet med gjennomføring av åpne Vi har også erfart at det er hensiktsmessig å ha få ulike landskap, og var med i en prosjektgruppe som flyttet arbeidsfunksjoner i hvert landskap, fastslår eiendoms900 kommunalt ansatte i landskap for noen år tilbake. utvikleren.

– Det er en del utfordringer knyttet til støy i åpne

Åpent relse f – p a k s d lan else? n n a b r o f r elle

30 < Fagbladet 2/2011

DELTE MENINGER: Rundt et luftig glassamfi ligger landskapene tett hos Trondheim eiendom. Vidar Furunes (t.h.) opplever at kontorlandskapets støynivå gir hodepine og en lite effektiv arbeidsdag, mens Per Moen trives godt.

Bråk og hodepine Vi fortsetter turen gjennom landskapet sammen med Per Moen. Kolleger hilser og slår av en prat.

– Det blir en del trafikk. Og når vi er ute og går, har vi vanskeligere for å huske på at andre jobber.

Da prater vi gjerne litt høyere og opptrer annerledes enn når vi sitter ved pulten, påpeker Moen. Han har selv erfart at det kan bli altfor mye hyggelig prat i omgivelsene.

– Der jeg satt før, føltes som om vi var i ventehallen på Gardermoen. Da blir det vanskelig å konsentrere seg. Men jeg kunne aldri i livet tenke meg å flytte tilbake til cellekontor. Det ville blitt for ensomt.

>

Fagbladet 2/2011 < 31

Åpent kontorlandskap

Mindre produktiv og mer stresset Vi jobber mindre effektivt og trives dårligere når vi sitter i landskap, sier forskerne. Vel kommuniserer vi mer med våre kolleger, men mye av praten har lite med jobb å gjøre.

K

nut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo har doktorgrad på kontorarbeidsplasser med intensivt skjermarbeid. Med god oversikt over den samlede, internasjonale forskningen på feltet, fastslår han at dommen over åpne landskap er temmelig enstemmig.

– Den er unisont negativ. Forskerne har hatt vanskeligheter med å finne positive effekter på trivsel, produktivitet eller samarbeid, sier han.

Dette stemmer dårlig overens med den allmenne oppfatning. Åpne landskap har ord på seg for økt informasjonsflyt, samarbeid og kreativitet.

– Det er dessverre ikke gjort noen forskningsfunn som tyder på at dette er riktig, sier Fostervold. Det viser seg at vi i mange tilfeller får så stort behov for å skjerme oss med skillevegger og ørepropper at kollegene slett ikke blir mer tilgjengelige i et åpent landskap.

Vinninga opp i spinninga Mange føler at de kommuniserer mye i kontorlandskapet. Men når forskerne går inn og undersøker systematisk hva de faktisk gjør, viser det seg at det er kommunikasjon som ikke bidrar til økt effektivitet.

– Det er jo den jobbrelaterte kontakten vi ønsker mer av. Skillet mellom dette og «trivelig prat» er ikke alltid så greit å trekke. Det kan være én forklaring på hvorfor forskningsresultatene ser annerledes ut enn manges opplevelse av situasjonen, sier Fostervold.

Det er gjort store, internasjonale studier på konsekvensene av åpent landskap. En av dem, publisert i Asia Pacific Journal of Health Management, kan dokumentere at produktiviteten går ned i åpne landskap.

Undersøkelsen viser også at stressnivået og støybelastningen er et stort problem for de ansatte. Det samme gjelder følelsen av å være overvåket.

Som om ikke dette skulle være nok, er ansatte i landskap mer utsatt for smittsomme sykdommer. Forsker Vinesh Oommen og det internasjonale teamet som står bak denne studien, konkluderer med at den økonomiske besparelsen arbeidsgiver gjør på landskapslokaler sammenliknet med cellekontor, går tapt i høyere sykefravær og lavere produktivitet.

Selv om denne undersøkelsen er gjort i land som skiller seg kraftig fra norske forhold, mener Fostervold at resultatene i stor grad vil være gyldige også her til lands.

FORSKNING: Knut Inge Fostervold ved Universitetet i Oslo har bred kompetanse på ulike kontorløsninger for intensivt pc-arbeid. All forskning tyder på at vi blir mindre effektive i åpent landskap enn i mer lukkede kontorløsninger, fastslår han.

Foto: Kristin Svorte

32 < Fagbladet 2/2011

• Hvor lenge har du sittet i landskap?

• Hva er fordelene ved å jobbe i landskap?

Kravet om fleksible kontorløsninger vil være der i framtidas arbeidsliv, men jeg etterlyser mer bruk av kombinasjonsløsninger. Knut Inge Fostervold

Greit for noen Knut Inge Fostervold arbeider med et forskningsprosjekt som leter etter forklaringen på hvorfor noen takler åpent landskap bra, mens andre strever.

– Kanskje finner vi noe som gjør at vi kan forutsi hvem som vil takle støyen best. Men prosjektet tar lang tid, for vi har problemer med å rekruttere arbeidsplasser til å delta i undersøkelsen, forteller Fostervold, og oppfordrer ledere som mener dette er et viktig tema om å ta kontakt.

Forskeren understreker at han ikke er noen prinsipiell motstander av kontorlandskap.

– En del arbeidstakere vil ha nytte av denne organiseringen. Der mange jobber med samme oppgave, kan det være bra å sitte tett. For arbeidstakere med rutinearbeid, viser forskningsresultatene ingen redusert trivsel i landskap. Men i jobber som krever mye konsentrasjon og oppmerksomhet, ser vi at hukommelseskapasiteten og produktiviteten går ned.

Kravet om fleksible kontorløsninger vil være der i framtidas arbeidsliv, mener Fostervold. Men han etterlyser mer bruk av kombinasjonsløsninger, som tar med det beste både fra åpent landskap og fra cellekontor.

– Mange sier «hvis jeg har behov for å konsentrere meg, sitter jeg bare hjemme en dag». Jeg stusser over at samfunnet ikke tar denne diskusjonen: Er det bra eller dårlig at arbeidsplassene blir utformet slik at vi må sitte hjemme for å konsentrere oss om jobben vår?

ved pulten

• Og ulempene?

• Hva ville du svart om du ble tilbudt eget kontor?

• Nei! Jeg ville ha savnet det å sitte sammen med andre folk.

Rådgiver Torild Breigutu • Tretten år • Den største fordelen er at vi som jobber med samme oppgaver, sitter nær hverandre. Det gjør at vi kan løse en del utfordringer der og da. Og erfaringsoverføringen glir lett.

• Jeg ser nesten bare fordeler, jeg.

• Jeg ville takket nei, det er garantert!

Kvalitetskoordinator Lill Monica Frisk • Tre år.

• Rask tilgang på informasjon.

•Det kan bli mye støy når mange snakker i telefonen samtidig. Jeg opplever at dagsformen avgjør hvordan jeg takler dette. Av og til må jeg gå i stillerom for å greie å konsentrere meg.

• Det kommer litt an på.

Dersom jeg hadde fått tilbud om å dele kontor med tre–fire andre med samme arbeidsoppgaver, ville jeg sagt ja takk.

Controller Arild Houen • Fire år.

• Det er enkelt å spørre dem rundt deg som jobber med det samme. Vi plukker opp ting vi ikke ville fått med oss ellers. Og så gir det jo sosiale gevinster.

• Det kan være en del støy som forstyrrer. Selv løser jeg dette ved å ha musikk på øret.

snapper opp. Bråk, forstyrrelser og mange unødvendige spørsmål. Det er lettere å avbryte en kollega framfor å finne ut av ting selv. Avbruddene forstyrrer konsentrasjonen slik at man jobber mindre effektivt.

• Jeg ville sagt ja, men kunne gjerne delt kontoret med dem jeg jobber tettest med.

Regnskapscontroller Ingrid Kvelstad

Konsulent Torbjørn Lauritsen • Fire–fem år.

• Muligheten til å samarbeide med kolleger som har de samme oppgavene som en selv.

• At du hører mer enn du har godt av. Det er ikke selve støyen, men det at man oppfatter hva folk sier, som er forstyrrende.

• Jeg vet ikke. Hvis jeg skulle sagt ja, måtte det vært tilrettelagt for at det var lettvint å komme seg til kolleger for å utveksle meninger og be om faglige råd.

• Seks år.

• Man får med seg litt mer.

Misforståelser på grunn av informasjon man delvis Fagbladet 2/2011 < 33

Ordet

i sentrum

Biblioteket i Ringsaker lever etter mottoet at det er bedre å miste en bok enn å miste en låner.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

Sidsel Ødegård møter blikket ditt og smiler idet glassdøra til biblioteket og servicekontoret åpner seg. Ødegård er kundebehandler på servicekontoret og ser rett på alle som kommer inn. Her hersker det ingen tvil om at man er velkommen.

Stadig nye planer Det nyoppussede lokalet i Moelv ligger i det gamle herredshuset, en funkisperle fra 1955.

Forbi skranken er lokalene er lyse, store og rene med innbydende sittegrupper og bøker som frister til lesing. Opp trappen til barne- og ungdomsavdelingen står fargerike sekkestoler for dem som vil slappe av samtidig som de benytter bibliotekets mange tilbud.

Biblioteket i Ringsaker tilbyr alt fra flerkulturell strikkeklubb, lesesirkler til RINGSAKER BIBLIOTEK • Seks avdelinger: Moelv, Brumunddal, Furnes, Nes, Brøttum, Mesnali.

• 13 ansatte, ikke alle heltid.

• 159.000 utlån i året.

• Kommune på 32.000 innbyggere med landbruk og industri som hovednæring.

• Lavt utdanningsnivå i kommunen, og mye drop out fra skolen.

34 < Fagbladet 2/2011

dataopplæring. Du kan ha samtalemøter med forfattere om temaer som spenner fra kroppsfiksering til samfunnsansvar.

Kommunens næringsavdeling arrangerer frokostmøter om etikk og ledelse.

Biblioteksjef Mette Westgaard sier at alle initiativene og ideene hennes fører til at mange baller virvles opp.

– Gode kollegaer sier heldigvis fra når nok er nok, ler hun.

Utradisjonelt samarbeid Biblioteket er sammen med to andre bibliotek nominert til Årets bibliotek 2010.

Nytenkende og kreativ, sier juryen om biblioteket. I tillegg arbeider de målbevisst for å framstå som attraktive og inspirerende, og de stimulerer innbyggernes nysgjerrighet og vitebegjær.

– Vi må fange opp ting som skjer og selge oss inn til nye brukere. Hele tiden henvende oss til folk som tradisjonelt ikke er brukere, sier Westgaard.

Biblioteket samarbeider med aktører utenfor den tradisjonelle biblioteksfæren.

I forbindelse med Byfest 2010 arrangerte biblioteket en «lyrisk opera-gourmetaften» sammen med RingsakerOperaen og Hamar Catering.

– Folk kommer ikke hit av seg selv. Vi må ut og markedsføre oss. Løfte blikket og stikke oss fram. Hvis vi ligger lavt, blir vi glemt.

STADIG NYE IDEER: Hege Gjerdbakken på fat boy, Elisabeth Frankmoen og Linda Brandal i sofaen og Mette Westgaard i bakgrunnen. Sammen bobler de over av ideer til nye prosjekter og samarbeidspartnere.

Barn og ungdom til biblioteket Hovedsatsingen er rettet mot barn og de har ansvaret for bøkene i barnehagebibliotekene.

De har arrangert Barnetimer i 30 år. Både barnehagene og barn som ikke er i barnehage, kommer til Barnetime ukentlig i Brumunddal, månedlig i Moelv og sporadisk på Nes for å synge, lese og leke.

Når barn og foreldre tar med bøker hjem, blir avstanden mellom hjem og bibliotek mindre.

– Vi skreddersyr bokpakker til barna, forteller Hege Gjerdbakken.

Hun er ansvarlig for barne- og ungdomsavdelingen og satsingen Bokprat. Hun

BRA FOR ALLE: Mette Westgaard og Sidsel Ødegård setter pris på samarbeidet.

Alt for publikum – Serviceveien blir til mens vi går.

Oppgaven vår er å møte folk og være et lyspunkt.

Bibliotekets avdeling Moelv har felles skranke med servicesenteret og Nav. Det hele begynte med at biblioteksjef Mette Westgaard så at biblioteklokalet i Moelv var modent for renovering. Det var også ønske fra rådmannsavdelingen om et servicekontor i første etasje.

– Nå hadde vi mulighet til å få til noe.

Samarbeidet med servicesenteret kom fort på plass. Vi så også behovet for å få med Nav i dette samarbeidet.

Møteplass

møter ungdom i klasserommet og prater om litteratur.

– Vi tar gjerne fram nyere litteratur som kanskje er ukjent for mange og snakker rundt temaet. For de yngste blir det mye høytlesing og mindre prat.

Hun mener det er avgjørende at barna og ungdommene liker boka selv.

– Vi får ikke barna til å lese noe de ikke vil selv.

Ordet i sentrum Det er en jevn strøm av barn, ungdom og voksne innom biblioteket. I en sofagruppe sitter to jenter og arbeider med en skoleoppgave. En gutt sitter bøyd over tastaturet

på en pc, mens to andre spiller interaktiv bowling i spillrommet.

– Vi er en møteplass. Her er det ikke bare bøker. Vi må jobbe mot skoler for å få tak i de barna som ikke blir tatt med hit, forteller Westgaard.

21. mars går Litteraturuken av stabelen for femte år på rad. Prosjektet er et samarbeid mellom skolene og biblioteket, og i fjor nådde de ut til 1800 elever. Ti skoler har forankret litteraturprosjektet i planverket sitt.

Penger får de gjennom den kulturelle skolesekken. Elvene får møte forfattere, kunstnere og illustratører. Alle er folk som jobber med ord.

Publikum har fått utvidede åpningstider, og de ansatte har muligheter for å dekke opp for hverandre ved sykdom.

Her henger det ikke lenger en lapp på døra med «stengt på grunn av sykdom».

Resultatet er bedre tjenester for innbyggerne. Flere kommunale tjenester er samlet på et sted. Lokalene er lyse og trivelige og tilbudet bredere.

– Vi har fått til en viktig møteplass for innbyggerne i Moelv, mener Westgaard.

Mer liv og røre – Jeg har fått et større kollegialt miljø.

Jeg skjønner litt mer av biblioteksektoren, men jeg tar ikke på meg å anbefale bøker, sier kundebehandler Sidsel Ødegård.

– Nå kan publikum låne bøker og søke bostøtte samtidig. Vi samarbeider fint, og jobber mot mange av de samme brukerne og kan skape gode tjenester.

Fagbladet 2/2011 < 35

Fokus

I debatten om velferdssamfunnets framtid, snakkes det ofte om økonomiske nødvendigheter når det i virkeligheten er politiske veivalg vi står overfor.

Privatisering – et politisk veivalg Fanny Voldnes Leder av Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet

Svenn Arne Lie Rådgiver i Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet

Saker som handler om politiske prioriteringer, interessemotsetninger og omfordelingsspørsmål skjules ofte bak argumenter om at dette er nødvendig, og at det ikke fins alternativer. Privatiseringsdebatten er et eksempel på dette.

I en årrekke har oppgaver som må løses for befolkningen i Norge blitt delt mellom det offentlige og det private. Imidlertid har private aktører i de siste 20-30 årene overtatt stadig flere oppgaver som før var definert som velferdsoppgaver i regi av offentlig sektor. Disse oppgavene har blitt konkurranseutsatt, privatisert og definert som en omsettbar vare som skal kjøpes og selges i markedet. Pleie og omsorg, helse, skole, transport, barnevern, energi, strømforsyning og barnehage har blitt forretningsdrift.

Dette har skjedd gjennom ulike virkemidler. Forvaltningen er blitt oppdelt og tjenester utskilt i egne selskaper eller avdelinger som må drive lønnsomt. Ansvar og beslutningsmyndighet er flyttet fra politisk nivå til ledelsesnivå i virksomheter og etater, som må konkurrere med private aktører. Et annet virkemiddel som åpner opp for private aktører, er offentlig–private samarbeidsprosjekter (OPS).

Det er godt dokumentert at disse og flere andre virkemidler tilrettelegger for privatisering, noe som igjen fører til omfordeling av verdi-

36 < Fagbladet 2/2011

skapningen i samfunnet og større forskjeller blant folk. Det tas ut profitt fra områder som før var definert som ikke-kommersielle, offentlige velferdsgoder. I mange tilfeller er denne profitten finansiert av skattebetalerne.

Da det politiske løftet om full barnehagedekning skulle innfris, fikk vi en lov som åpnet for private barnehager. Loven regulerer i liten grad organisering og kontroll av bruken av offentlige midler, samtidig som den åpner for en komplisert selskapsorganisering.

Konsekvensen er at barnehager helt lovlig er etablert i uoversiktlige selskapsstrukturer som gjør at

på bekostning av ansattes pensjonsordninger og lønns- og arbeidsvilkår.

Fagforbundet har sett nærmere på hva som skjer med de offentlige tilskuddene til private barnehager.

På Sørlandet lokaliserte vi et ektepar som driver tre barnehager, og som mottar ca. 15 millioner kroner årlig i offentlige driftstilskudd. Arbeidskraft, eiendom og drift er skilt ut i egne underselskaper, der inntekter og utgifter faktureres mellom selskapene.

Kommunen har i praksis mistet oversikt og kontroll med hvordan disse barnehagepengene brukes.

Regnskapstallene tyder på at

«Gode systemer for politisk styring og demokratisk kontroll av tjenestene er den beste garantien for å få mest mulig velferd ut av hver krone.» offentlige tilskudd går rett til private. Innsyn og kontroll er så godt som umulig.

Dette dreier seg om norske barnehageselskaper, og kommer i tillegg til de store internasjonale selskapene som er etablert i skatteparadiser, og som For Velferdsstaten skrev om i Private sugerør i fellesskapets kasser. Store offentlige tilskudd går rett til private eiere og ikke til barnehagedrift, og dessuten

ekteparet i 2008 hentet ut i underkant av 3,5 millioner kroner fra den offentlig finansierte barnehagedriften.

Vi vet ikke nok om omfanget av denne typen praksis. Dette er en stor del av problemet. Ifølge Brønnøysundregistrene var ca. 4800 virksomheter registrert under forretningskoden «barnehage» i 2009.

Barnehagene var organisert i flere

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Bare en barnehage

Inkasso AS Inkassoselskap

Holding AS Morselskap

Barnehage 2 AS Barnehageselskap

Leier eiendom

Barnehage 1 AS Barnehageselskap

Barnehage 3 AS Barnehageselskap og arbeidsformidling

Kjøper arbeidskraft fra

Eiendom AS Eiendomsselskap

Offentlige investeringstilskudd til bygging av barnehage

ulike selskapsformer, og kun et fåtall av disse selskapene hadde levert inn regnskap dette året.

De drøyt tusen barnehage-ASene i Brønnøysundregistrene sto i 2009 oppført med en samlet egenkapital på 900 millioner kroner. Vanligvis har aksjeselskaper en etableringskapital på 100.000 kroner, noe som betyr at barnehage-ASene kan ha opparbeidet seg en egenkapital gjennom driften på 800 millioner kroner. Hvor er kontrollen med disse pengene?

Barnehagesektoren er så godt som hundre prosent finansiert med offentlige skattepenger. De totale offentlige overføringene til barnehagesektoren var i 2009 på 24,3 milliarder kroner. Private barnehager mottok samlet sett 11,7 milliarder kroner av dette, altså omtrent halvparten.

Offentlige tilskudd til drift av barnehage

Innsyn i og kontroll med hvordan disse pengene brukes, er helt nødvendig. Dette er fellesskapets penger, og av demokratiske hensyn er det påkrevd å ha et robust regelverk og gode tilsynsordninger, slik at kontrollen kan gjøres så enkel som mulig. Dette er ikke godt nok i dag.

Alternativet til at private overtar og profitterer på disse tjenestene, er at det offentlige driver tjenestene i egenregi i tråd med den norske modellen, hvor ansattes medbestemmelse, politisk styring og demokratisk kontroll er sentralt.

Ansatte som kjenner virksomheten bør være selvskrevne i arbeidet med utformingen av tjenestene for å gjøre ting enklere og mer effektivt, i tillegg til at kommunal drift av tjenestene ikke forstyrres av lønnsomhetsfokus.

Gode systemer for politisk styring og demokratisk kontroll av tjenestene er den beste garantien for å få mest mulig velferd ut av hver krone.

Dette er god samfunnsøkonomi.

UOVERSIKTLIG: Flere private barnehageaktører organiserer virksomheten i mange selskaper for å få mest mulig profitt ut av de offentlige tilskuddene.

Troen på private løsninger er sterk, og drevet fram av ønsket om nye områder hvor profitt kan tas ut. NHOs offensiv den siste tida om å bruke private aktører i stedet for at kommunene driver tjenestene selv, må forstås på denne bakgrunnen.

Med en så sikker inntektskilde som kommuner, kan vi vente oss flere framstøt framover, nå som det skal satses på eldreomsorg. Det er ikke økonomiske nødvendigheter som driver disse prosessene fram, men politiske veivalg. Valg av løsninger handler om ideologi. og vi skal ikke sitte stille og se på at velferdsstaten forvitrer.

Fagbladet 2/2011 < 37

Seksjonsleder Studentseminar på Finse

Ansatte i alle virksomheter som jobber med informasjon, har i dag mange kommunikasjonskanaler. Dette gjelder for så vidt også saksbehandlere, personalmedarbeidere, arkivmedarbeidere og alle som har tilgang på e-post og internett.

I realiteten så godt som alle SKAmedlemmer.

Dette er en spennende utvikling som åpner for rask flyt av informasjon og effektiv kommunikasjon – i teorien.

I praksis er det mange snubletråder.

I media er det side opp og side ned om nettvett for barn og ungdom. I SKA er vi opptatt av at også informasjonsfolk og alle andre som jobber på nett i offentlig sektor, må ha de samme nettvettreglene.

Vi har en streng personvernlov i Vi må kreve kjøreregler for elektronisk kommunikasjon – og nettvett i hele organisasjonen.»

Norge – men uten forsvarlig bruk av nettet, kan loven være nytteløs.

Det samme gjelder hva som skal journalføres og arkiveres for ettertida.

Det er en kjensgjerning at svært mange henvendelser og «brevutveksling» i dag går via e-post. E-post som slettes og ikke blir tatt vare på for dokumentasjon i videre saksgang.

Med jevne mellomrom kommer GERD EVA VOLDEN det oppslag om personopplysninger på avveie, dokumenter som ikke er arkivert og e-poster med kompromitterende innhold.

Pinlig er det i beste fall – ødeleggende for dem det gjelder i verste fall.

Fagforbundet sine tillitsvalgte og SKA-medlemmer må kreve at det ved innføring av nye arbeidsverktøy og nye oppgaver må legges til rette for grundig opplæring. Arbeidsgiver skal ta dette på alvor – men der de ikke gjør det, må vi som arbeider med nettbaserte løsninger og sosiale medier ta vårt ansvar.

Vi må kreve kjøreregler for elektronisk kommunikasjon – og nettvett i hele organisasjonen.

38 < Fagbladet 2/2011

Rådmenn i mediene Ledelse av komplekse organisasjoner og rådmannen i pressen og på sosiale medier. Det er hovedtema når Fagforbundet innbyr til Rådmannskonferanse 11.–12. april i Bergen.

Konferansen er lagt opp slik at deltakere som ønsker det, kan gå rett over i Styringskonferansen som Universitetet i Bergen og Fagforbundet arrangerer fra 12.–13. april. MoS

Fagskole for kontor

Distriktskonferanser Seksjon kontor og administrasjon tar sikte på å arrangere flere konferanser utover året.

Blant annet for sekretærer, arkivarer, personalmedarbeidere, ledere, IKT-medarbeidere og servicetorgansatte.

Flere av konferansene vil bli delt opp og holdt ute i distriktene, slik at flere medlemmer får mulighet til å delta.

Blant dem er økonomiseminar i Trondheim 23.–24. februar, fagdager for kontoransatte i Bodø 5.–6. april og fagdager for helsesekretærer på Værnes MoS 27. april.

Samarbeid med Fagakademiet Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon (SKA) ønsker tettere faglig samarbeid med Fagakademiet (tidligere Kommunal Kompetanse). Sammen ser de på muligheten for et todagers kurs i vederlagsberegning, som mange medlemmer etterspør.

Et ønske er å få til ulike kurs der Fagforbundets medlemmer

colourbox.com

Muligheter og utfordringer

Finse-seminaret 2011 er et fagtilbud for studenter knyttet til universitet og høgskoler i Bergen og Oslo med omland.

Etter et vellykket seminar i fjor, vil Fagforbundet også i år arrangere seminar på Finse, som ligger på Bergensbanen midt mellom Oslo og Bergen.

Fagforbundet i Oslo og Hordaland og Fagforbundet Ungdom deltar i forberedelsene sammen med Seksjon kontor og administrasjon.

– Det er plass til 30 studenter, og vi legger opp til både faglige og sosiale aktiviteter, forteller Marit Wahlstedt som leder Fagforbundets MoS høgskolesatsing.

får tilbud om å delta til redusert pris.

Det jobbes også tett om et kurs som gir inntil 15 studiepoeng innenfor Velferdsrett» Planen er at dette skal komme MoS i gang fra høsten 2011.

Seksjonen vil samarbeide med Arbeidernes Opplysningsorganisasjon (AOF) og LO-forbundet Handel og Kontor for å prøve å få til en fagskole innenfor kontorsektoren.

– Vi har også startet arbeidet med å se på muligheten for å opprette et eget fagbrev for arkivmedarbeidere, opplyser administrativ leder Fredrik Hellstrøm i seksjonens ukentlige MoS nyhetsbrev.

Grønn forvaltning Fagforbundet og Universitetet for miljø og biovitenskap arrangerer en felles konferanse 5.–6. april. Målgruppe er ingeniører, arkitekter, samfunnsplanleggere, rådgivere og studenter. Tema er klimautfordringer og grønn forvaltning.

MoS

Klar for ny runde i retten Sykepleier Aina Frantzen fortsetter kampen mot Tromsø kommune. Hun lar seg ikke skremme av at en tøff runde i tingretten endte med tap.

Tingrettsdommer avsa en dom som gikk helt og fullt i kommunens favør.

– Dommen er rett og slett absurd, sier leder av Fagforbundet Tromsø, Bjørn Willumsen.

Han beskriver resultatet fra tingretten som et grotesk uttrykk for småbyjustis.

– Makt er lik rett. Den lokale dommeren har valgt minste motstands vei, mener Willumsen.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANITA ARNTZEN

Er ikke i tvil – Jeg vet hva jeg har opplevd, og jeg har mange med meg som har opplevd tilsvarende på samme arbeidsplass, sier Aina Frantzen.

Dommen kom som et sjokk, men Frantzen tvilte aldri på at hun ville gå for anke. I januar kom klarsignalet fra Fagforbundet om at forbundet finansierer en ny runde i retten.

– Nå bretter vi opp ermene og går på igjen. Jeg har ikke tvilt et sekund på at dommen må ankes, sier hun.

S

aken mellom Aina Frantzen og Tromsø kommune er anket til Hålogaland lagmannsrett. Fagforbundet støtter Aina fullt ut i hennes kamp for oppreisning etter at hun har blitt psykisk ødelagt av mobbing på jobb.

Aina Frantzen har vært borte fra yrkeslivet de siste fem årene. Psykiatrisk sakkyndige mener hun vil trenge to år på å legge saken bak seg, og sannsynlig ende som femti prosent varig ufør.

Absurd dom Tingrettsdommer Unni Sandbukt satte både rapport og uttalelser fra psykiatrisk sakkyndige til side. Ifølge dommeren var sakkyndige å anse som subjektive. Det samme valgte hun å gjøre med samtlige vitneutsagn.

I domsavsigelsen velger hun å tro at samtlige vitner hadde snakket med hverandre og koordinert sine uttalelser. Rettssaken gikk uten lekdommere.

KJEMPER VIDERE: Ansatte i Tromsø kommune har opplevd en rekke utstøtingssaker ved enkelte av kommunens enheter. Aina Frantzen gikk til retten og tapte, men er klar for ankesaken.

Feil lovanvendelse Advokat Thomas Hansen anker saken til lagmannsretten og begrunner anken med at det er brukt feil bedømmelse av faktiske forhold og feil lovanvendelse.

I anken legger han vekt på

at dommeren har sett bort fra sakkyndiges vurdering, forklaring fra Frantzens fastlege og vitnet psykiater Knut Iversen. Hansen mener det er feil bevisdømmelse når deres faglige vurderinger av Frantzens legejournal blir satt til side for tingrettens egne tolkninger.

I anken blir det også hevdet at tingretten har lagt feil lovanvendelse til grunn for å hevde at det ikke er påvist klanderverdig saksbehandling fra Tromsø kommunes side.

Se også Fagbladets reportasjer fra Tromsø i nr. 10/2009 eller på fagbladet.no

40 < Fagbladet 2/2011

Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: SIDSEL HJELME

fotorep o

rtasjen

VM på ski

23. feb ruar – 6 • 21 øv . mars elser •

60 nasjo • 300.0 ner • 6 00 tilsk 50 utøv uere • er 30 ansa etaten sørger tte i Fril e • Oslo fo u r ft snø og skommu løyper ne har investe kroner r t 1,8 mil i det ny liarder e anleg • State get. n har b idratt m ed 110 million er kron er.

HÅNDMÅKER: Snøen må håndmåkes inntil glassveggen oppover hele bakken. Det blir mange tunge spadetak for spesialarbeider Joakim Thygesen.

PREPPEMESTER: Ingen kjenner hoppbakken bedre enn Stian Pedersen. Han tilbringer hele arbeidsdager med å preparere unnarennet i nye Holmenkollbakken.

Fagbladet 2/2011 < 41

LØYPEKUNST: En del av snøen som kom tidligere i vinter, fjernes for å legge en såle av kunstsnø i VM-løypene.

42 < Fagbladet 2/2011

LASS PÅ LASS: Thomas Jensen har stålkontroll på tilhengertippen.

BRATT JOBB: Hellingsvinkelen i unnarennet er 35 grader, og hittil i år har vaieren som holder preppemaskinen røket to ganger.

– Da er det bare å gi full gass, sier Stian Pedersen.

KANONVAKT: Snøkanonene har murret dag og natt i to måneder. I alt 110.000 kubikkmeter kunstsnø produseres til VM.

Fagbladet 2/2011 < 43

KOLLEN-GENERALEN: Ă&#x2DC;yvind Johansen (i midten) har jobbet i Friluftsetaten siden 1976.

Her i diskusjon med kollega Tom Monsrud (t.v.) og sportssjef i VM, John Aalberg.

44 < Fagbladet 2/2011

ﾂｫNorthug klarer ikke ﾃ･ ta gull uten oss.ﾂｻ ﾃ郎VIND JOHANSEN, FRILUFTSETATEN

Fagbladet 2/2011 < 45

Uriks: Fra privat til offentlig

Fram og tilbake er like langt.

På 1990-tallet var det høyeste mote å privatisere kommunale bedrifter. Nå vil mange kommuner og delstater kjøpe dem tilbake.

Tekst og foto: TERJE I. OLSSON

E

n tydelig rekommunaliseringstrend har feid over Tyskland de siste to–tre årene. En rekke bedrifter som opprinnelig var eid og drevet av det offentlige, men som ble privatisert mellom 1990 og 2005, blir nå vurdert overtatt av det offentlige igjen. Dette gjelder særlig innenfor vannforsyning, energiforsyning, kollektivtransport, renovasjon og rengjøring.

På flere av disse feltene ble opptil 90 prosent av bedriftene privatisert. På andre områder, som tekniske etater, barnehager, park og idrett og kulturinstitusjonene, var aldri privatiseringsbølgen så framtredende.

Her er sjelden mer enn 10–20 prosent av virksomhetene private.

46 < Fagbladet 2/2011

Nyliberalistisk eufori – Etter Murens fall i 1989, og innlemmelsen av DDR i Forbundsrepublikken året etter, var det en sterk nyliberalistisk eufori over hele Tyskland, sier Thomas Herbing. Han er sekretær i kommunalavdelingen i det tyske LO-forbundet Verdi, som organiserer ansatte i privat og offentlig tjenesteytende sektor.

Herbing sier at privatiseringen i det tidligere Øst-Tyskland raskt slo over også på offentlige bedrifter og virksomheter i det tidligere Vest-Tyskland. Dette falt sammen med reduserte offentlige budsjetter og sparetiltak i kommunalsektoren i hele Tyskland. Privatisering ble sett på som ledd i spare- og moderniseringstiltakene.

– Den trenden vi nå ser i mange kommuner og delstater til å rekommunalisere disse bedriftene, er ikke uttrykk for at det går så bra i kommunal sektor. Budsjetter skjæres til beinet, og ofte blir politiske ønsker om å rekommunalisere bedrifter stanset av at kommunene ikke har penger, sier Thomas Herbing.

Ikke billigere, ikke bedre Erfaringen mange kommuner og delstater har høstet de siste 10–15 årene med å privatisere tradisjonelt offentlige oppgaver, er at privat drift verken er billigere eller bedre.

– I noen tilfeller er det billigere, for eksempel innenfor renhold, men det skyldes at de private selskapene betaler sultelønninger, sier Herbing.

– Derimot fins det en rekke eksempler på at kommuner som tar tilbake mange av oppgavene, utfører dem billigere eller til samme pris som private, og med vesentlig bedre kvalitet. I tillegg gjenerobrer kommunene muligheten til selv å styre og kontrollere tjenestetilbudet.

Herbing understreker imidlertid at rekommunaliseringen også har krevd at kommuner og delstater nøye gjennomgår virksomhetene og optimaliserer driften.

1000 konsesjoner fornyes Energiforsyningen er det feltet der det skjer mest i tyske kommuner for tida. Fram til 2015 skal over 1000 konsesjoner fornyes, og minst 35 nye elverk er under planlegging, deriblant et nytt kommunalt elverk i Hamburg, Tysklands nest største by.

Alle konsesjoner må lyses ut i et lysningsblad – det tyske Generalanzeiger. Omfatter konsesjonen energifor-

PROFITT: Berlin solgte 49,9 prosent av byens vannverk i 1999 til Veolia og RWE. Firmaene har tatt ut store fortjenester. I desember åpnet de et nytt pumpeverk i sentrum, men innbyggerne er misfornøyd med stadig økende vannpriser.

syning til mer enn 100.000 kunder, må det i tillegg lyses ut i hele EU. Mens elverkene ble privatisert over hele Tyskland på 1990-tallet, ønsker mange kommuner og delstater nå å kjøpe dem tilbake. Diskusjoner om ulike former for rekommunalisering eller kommunalt deleierskap pågår nå i Dresden, Berlin, Stuttgart, Bielefeld, Darmstadt, Duisburg, Karlsruhe, Hannover, Nürnberg og andre steder.

I mange kommuner er misnøyen med privateide elverk stor. En undersøkelse gjennomført av finansvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Leipzig viste at over 15 prosent av kommunene er misfornøyd.

– Jeg tror mange av kommunene heller vil ha disse inntektene selv, sier Herbing.

Vannforsyning er et annet felt der privatiseringsbølgen slo kraftig inn. I lengre tid har det pågått en kamp om å rekommunalisere vannverket i Berlin (BWB). Etter at byregjeringen i Berlin i 1999 solgte 49,9 prosent av aksjene i BWB til Veolia og RWE, har det vært hevdet at vannet i Berlin er blant det dyreste i hele Tyskland. Byregjeringen valgte også å hemmeligstemple salgskontrakten. Dermed har påstander og spekulasjoner rundt privatiseringen florert.

Dreier seg også om penger På energisiden tror imidlertid Verdi-sekretær Thomas Herbing at det også dreier seg om penger. Kommunene og delstatene har sittet på sidelinjen og sett at private selskaper tjener gode penger.

Underskriftskampanje I fjor høst pågikk det en underskriftsaksjon for å få en folkeavstemning om offentliggjøring av salgskontrakten fra 1999. Omtrent samtidig med at aksjonen hadde samlet nok

VERKEN ELLER: Thomas Herbing i Tysklands nest største fagforbund, Verdi, mener at privat drift mange steder verken er billigere eller bedre enn når kommunene utfører oppgavene.

> Fagbladet 2/2011 < 47

Uriks: Fra privat til offentlig

Vellykkede eksempler

DYRT OG DÅRLIG: Store deler av snøbrøytingen i tyske byer er satt ut til private. Kvaliteten er dårlig, og publikum klager.

underskrifter til å kunne kreve folkeavstemning, ble alle dokumenter lekket og offentliggjort på nettsidene til Berlin-avisen taz.

Folkeavstemning ble det likevel den 13. februar, for i loven står det at dersom sju prosent av de stemmeberettigede støtter kravet om folkeavstemning, så må det avholdes.

Likevel kommunalt vann?

Tilhengerne av folkeavstemning, det såkalte Berliner Wassertisch, mener at folkeavstemningen ikke er overflødig, selv om det ikke er så mye å stemme over lenger når det gjelder åpenhet. De peker på at offentliggjøring av salgskontrakten, som blant annet sikrer de private selskapene minimum ti prosent profitt årlig, vil lede til debatt om full rekommunalisering av vannverket.

Det blir imidlertid et politisk spørsmål, og kan komme i forgrunnen ved valgene på nytt senat og byregjering i Berlin i september.

Den regjerende overborgermester Klaus Wowereit (SPD) avviste riktignok i første omgang enhver tanke om rekommunalisering med henvisning til at byen ikke har penger, men etter hvert har kravene om rekommunalisering av offentlige bedrifter økt 48 < Fagbladet 2/2011

i styrke internt i det sosialdemokratiske partiet. Dessuten sitter Wowereit i regjeringskoalisjon med venstresosialistene Die Linke, og disse går for rekommunalisering nesten uansett hva det gjelder.

Kollektivsystemet I vinter har det igjen blusset opp en diskusjon om å rekommunalisere S-Bahn, som er ryggraden i Berlins kollektivsystem. S-Bahn ble i sin tid solgt til det statlige jernbaneselskapet Deutsche Bahn, men Deutsche Bahn har planer om børsgang og privatisering, og har de siste årene gjennomført beinharde sparetiltak for å «gjøre seg lekker» forut for en mulig børsnotering.

De siste par årene har selskapet levert overskudd til sine statlige eiere på over fire milliarder kroner per år.

Kritikerne hevder at denne sparepolitikken er årsaken til de katastrofale tilstandene på kollektivnettet i Berlin i vinter, og krever at byen kjøper det hele tilbake.

Avgjørende valg Fra fagbevegelsen og fra ansatterepresentanter kommer det kritikk fordi mange forutså flere av de problemene som har fulgt i privatiseringens kjølvann.

Det fins allerede en rekke eksempler på vellykkede rekommunaliseringer. Og selv SPD-lederen i Berlin, Michael Müller, innser at ikke alt lar seg løse med private ordninger. «Vi har lært at private ikke per se kan gjøre alt bedre,» sier Müller.

Mye vil avgjøres etter valgene i september.

Freiburg og Dortmund har rekommunalisert rengjøringen av kommunale bygg (utvendig og inne).

I Freiburg var de private billigere, men det oppsto stadig irritasjon over dårlig kvalitet på arbeidet.

Etter at kommunen igjen har overtatt eget renhold, og lagt helt nye driftsplaner, regner de med å spare 800.000 euro i året.

Også i Dortmund var irritasjonen stor over kvaliteten på det private renholdet.

Kommunalt utført renhold er litt dyrere, men de velger likevel den løsningen.

I Saarbrücken ble renovasjon, gaterenhold og kloakk privatisert i 2003, men utviklet seg til en finansiell katastrofe. Byen har nå tilbakeført oppgavene til kommunale bedrifter.

I Hannover er bygningskontrollen igjen på kommunale hender, og kommunene SoltauFallingbostel i Niedersachsen, med 140.000 innbyggere, har rekommunalisert renovasjonstjenesten.

En rekke andre eksempler fins, som ambulansetjenesten i Kreis Heinsberg.

Debatt Illustrasjonsfoto: colourbox.com

MIDTØSTEN

Kampanje for Israel Israelske myndigheter forsøker å rekruttere dansker som kan være med og spre et positivt bilde av Israel. Her hjemme har vi som mottar Fagbladet grunn til å tro at den samme kampanjen for lengst er i gang i Norge.

Hver gang det blir presentert en artikkel som kommenterer Israels overgrep mot den palestinske befolkningen, kan du være sikker på at i neste nummer vil det komme et leserinnlegg eller flere som etterlyser «objektivitet». Med det menes at vi skal sette likhetstegn mellom overgriper og offer. Felles for disse kommentarene er at de suverent ser bort fra alle FNrapporter og bekymringsmeldinger fra Amnesty, Human Right Watch, Røde Kors med flere.

Israelvennene tyr også ofte til en særegen form for logikk, som vi fra en annen kultur har vondt for å henge med på.

Harald Andresen er en av disse.

I sitt innlegg i Fagbladet nr.11, skriver han bl.a. om seksdagerskrigen: «Riktignok var det Israel som gikk fysisk til aksjon først, men da hadde nabolandene så godt som erklært landet krig.» (Tyskland brukte omtrent den samme begrunnelsen for angrepet på Polen i 1939.) Med det utgangspunktet er det kanskje ikke merkelig at han senere i innlegget hevder at: «...okkupasjonen har araberlandene seg selv å takke for. Det må da være totalt meningsløst å forlange at Israel gir tilbake områder vunnet i forsvarskrig til fienden...»

Ja ha, kanskje Norge burde kreve råderett over deler av New Foundland? Leiv Eiriks-

son med flere holdt jo på der for drøye 1000 år siden. Byen York i England er også grunnlagt av norske vikinger. Det er i det hele tatt mest «synsing» i innlegget til Andresen. Av den grunn bør det føyes til noen kalde fakta. Som for eksempel at før FNs delingsplan for Palestina ble presentert, eide jødene sju prosent av landet.

Delingsplanen til FN ga jødene 54 prosent, en økning på 800 prosent!

Sionistene ventet heller ikke på godkjennelse fra FN før de opprettet staten Israel. Opprettelsen var også startskuddet til en storstilt etnisk rensing som utviklet seg til rene massakrer. En av dem skjedde i Deir Yasin, hvor en avdeling ledet av seinere statsminister og fredsprisvinner Menachem Begin, myrdet 250 menn, kvinner og barn. Allerede mot slutten av 1948 hadde sionistene oppnådd første del av målsettingen: Palestinerne var blitt en minoritet i sitt eget land.

Det vil kreve for stor plass hvis jeg skal gå nærmere inn på den historiske og politiske utviklingen etter dette, men alle med et åpent sinn vil med bare en relativ overfladisk gjennomgang kunne konstatere at Israel aldri har villet fred. Israel (som er verdens fjerde største

militærmakt og den eneste staten med ikke definerte grenser) vil ha land. Sionistene ønsker et Stor-Israel.

Israel er det landet som har fått flest FN-resolusjoner imot seg. Det har de aldri brydd seg om så lenge de har støtte fra verdens suverent største militærmakt, som av sitt bistandsbudsjett gir ti prosent til Israel, alt til militære formål.

Svein Lochner er også en av dem som er til å stole på når Israel skal forsvares. Det skjer på samme måte: Synsing og en virkelighetsforståelse som er helt bortenfor alt hva FN og menneskerettsorganisasjoner rapporterer. Jeg merket meg at han siterte en arabisk journalist som mente at «...de fleste palestina-arabere i Øst-Jerusalem ønsket å leve under israelsk styre fordi dette gir dem større trygghet og bedre sosiale ytelser sammenlignet med de som bor på Galilea og Samaria, den såkalte Vestbredden.»

Da vil jeg spørre: Kan det ha noe med at 53 prosent av palestinerne lever under fattigdomsgrensen, mens det bare er tilfelle for 16,5 av jødene, at antall statlige byggeprosjekter som iverksettes for jødiske borgere er 13 ganger høyere enn for arabiske borgere, og at det ikke er etablert en eneste arabisk by eller landsby i Israel

siden staten ble opprettet? Et lovforslag som skulle sikre lik tildeling av land ble stemt ned i Knesset.

Siden Lochner siterer en arabisk journalist, kan jeg sitere en israelsk. Den israelske regjeringen har vedtatt å innføre en lov om at ikke-jøder som vil bli statsborgere, skal sverge ed til Israel som en «jødisk og demokratisk stat». I den forbindelse skrev Gideon Levy fra sin faste kommentarspalte i avisen Haaretz: «Husk denne dagen. Det er den dagen Israel skiftet karakter. Som et resultat kan den også kalle seg Den jødiske republikken Israel på samme måte som den islamske republikken Iran.» Han avsluttet med følgende salve: «Fra nå av blir vi boende i et nytt, offisielt godkjent, etnokratisk, teokratisk, nasjonalistisk og rasistisk land.»

Boikott Israel! Øivind Svarstad (fagorganisert siden 1966)

TARIFF

Ikke lokale tillegg til organiserte Jeg ser av Fagbladet nr. 1/2011 at uorganiserte i Fauske kommune ikke fikk lokale tillegg. Vi er flere fast ansatte pleiere ved Tjærahågen Bofellesskap i Rana kommune som aldri har fått lokale tillegg. Mange av oss går ufrivillig deltid. Ikke har vi betalt matpause heller, på tross av at vi må være til stede under hele vakta.

Vi har gjennom mange år tatt hånd om våre mest pleietrengende, og vi får ofte positive tilbakemeldinger på den omsorg og hjelp vi gir.

Likevel blir vi aldri tilgodesett ved lokale forhandlinger selv om vi hvert eneste år betaler flere tusen kroner i fagforeningskontingent. Kanskje våre Fagbladet 2/2011 < 49

<

Debatt Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Oddny Gilberg

PENSJON

Hvor mye jobber medlemmene i Fagforbundet?

Det har vært noen utspill om hvor god eller dårlig offentlig pensjon er for lavlønte som arbeider deltid. Når en skal vurdere hvordan pensjonsordningene slår ut for Fagforbundets medlemmer, er det viktig å vite hvor mange av våre medlemmer som jobber heltid og hvor mange som jobber såkalt kort og lang deltid.

Jeg vil anbefale både forbundet og de enkelte fagforeningene om å gjøre det samme som vi har gjort i Fagforbundet Lillehammer; se på egne medlemmer hvordan fordelinga er. Vi sjekket lister vi får fra arbeidsgivere i forbindelse med lønnsforhandlinger, og vi tok en dobbeltsjekk på kontingentinngangen for å fange opp de som jobber mer enn den stillingsprosenten de er ansatt i.

Noe som kjent er veldig vanlig i helsesektoren.

Vår konklusjon er at vel 60 prosent av medlemmene jobber heltid. Av de deltidsansatte er det deltid på minst 75 prosent som er mest vanlig. Av de forholdsvis få som jobber halv stilling eller mindre, er det mange som er på delvis AFP eller er delvis uføre, altså har de jobbet mer tidligere. Det kan også se ut som om en økende del av de medlemmene som jobber deltid, jobber forholdsvis lang deltid. Det er mer vanlig å jobbe fire dager i uka enn to – for å sette det litt på spissen.

Dette stemmer godt med det vi vet fra undersøkelser som gjelder kvinners yrkesdeltakelse generelt.

Helge G. Galtrud, Lillehammer

ØKONOMI

Kredittkort – en fattigdomsfelle?

Lett tilgjengelige penger på et kredittkort kan for mange bety kortvarig lykke og i stedet være første steg til et liv i fattigdom.

Er økonomiske problemer et samfunnsansvar? Ja, mener jeg!

INTEGRERING

Mannekengene på Grønland På VG Nett kunne vi rett før nyttår lese at muslimske kvinner skulle møtes på Grønland i Oslo for å øve på å gå med niqab i det offentlig rom. LO-nestleder Gerd Kristiansen (Ap) jubler over initiativet, og mener det er en kjempeidé.

Som medlem av LO i 44 år og Oslo Ap i 30 år, deler jeg ikke Kristiansens begeistring. Jeg blir tvert imot veldig skuffet og lei meg.

Vi er nå i et veldig viktig valgår, med kommunevalg til høsten. Vi skal velge hvem som skal styre hverdagen vår, noe

50 < Fagbladet 2/2011

Lovverket forplikter kommunene å forebygge sosiale problemer. God forebygging vil etter min mening være snarest å få på plass et gjeldsregister.

Statsråd Audun Lysbakken sa til Forbrukerrådet i juni i fjor at økt forbrukergjeld kan bli en fattigdomsfelle, og at regjeringen derfor vil styrke forbrukernes rettigheter.

Som frivillig student i BUS (Bergen uavhengige sosialrådgiving) møtte jeg mange som hadde økonomiske problemer etter bruk av kredittkort. Å ha økonomiske problemer kan

som er spesielt viktig for oss som er kommunalt ansatte. Vi tåler ikke fire nye år til med «blårussen» i byrådskontorene i Oslo rådhus. Da trenger vi ikke slike utspill som LOs nestleder kom med. Det er nok av dem som opptrer som nyttige «idioter» for Frp. Disse muslimske kvinnene på Grønland sier med sin fremtreden klart ifra at de ikke ønsker å integrere seg i det norske samfunnet. Men å høste av samfunnsgodene vil de nok ikke sette seg imot.

På vegne av de gamle sliterne som har bygd landet, kunne det vært interessant å sette søkelyset på levealdersjusteringen som slår inn ved fylte 67 år. Lar det allikevel bli med tanken.

Frustrert LO- og Ap-medlem

oppleves vanskelig og kan innvirke fysisk og psykisk på en persons helse. I hvor stor grad problemene virker inn på den enkelte, kan være avhengig av personlige ressurser, sosiale nettverk og livssituasjon.

Flere og flere lar seg friste av ukritisk reklame og låner penger uten sikkerhet. Dersom du betaler avdraget en dag for sent, er det gjerne en rente på 39 prosent. Flere må derfor ta opp gjeld i nye kredittkort for å kunne betale terminbeløpene på gamle kort.

Ser en på antall nye personer Illustrasjonsfoto: colourbox.com

uorganiserte kollegaer i Fauske kommune har skjønt noe vi andre ikke har skjønt?

som mottar sosialhjelp fra 2007 til 2009, viser det en økning på hele 34,9 prosent (Statistisk sentralbyrå).

I følge professor i psykologi Kjell Underlid ved HIB, blir ofte mennesker med dårlig økonomi stående utenfor fellesskapet. De har ikke økonomi til å delta på helt vanlige fritidsaktiviteter, og det fører igjen til at flere fattige også blir ensomme.

Unge mennesker som har kredittgjeld vil kunne ha store problemer med å etablere seg den dagen de skal kjøpe seg en leilighet.

Et gjeldsregister skal vise hvor den enkelte kunde har tatt opp lån. Bankene skal da kunne vurdere om det er forsvarlig for kunden og ta opp flere lån.

Ove Rønhovde, leder for gjeldsrådgivningen i Bergen kommune, opplyser at mange får rådgivning. Nav har også opprettet et landsdekkende lavterskeltilbud på tlf: 800 45 353. Tjenesten er gratis og skal bidra til at den som trenger hjelp, skal komme raskere i gang med å løse sine betalingsproblemer. Må en bruke mobiltelefon, vil rådgiverne ringe tilbake.

Gry Nævdal Bolstad, sosionomstudent ved Høgskolen i Bergen, HIB og medlem i Fagforbundet

UTTALELSE

Nye skatteregler Vi ser med sterk bekymring på, og er sært kritiske til forslaget fra Finansdepartementet vedrørende nye regler for skattlegging av pensjonister. Det er særlig punktet som går på å øke trygdeavgiften på pensjonsinntekt fra 3,4 prosent til 4,7 prosent som rammer hardest og som vil få størst konsekvens for den enkelte.

Prinsippet i forslaget er at

pensjonistene selv skal dekke kostnadene ved en «omfordeling» av skatten, det blir på en måte øremerket skattepenger, og det blir i så fall en ny måte å tenke på. Dette er et prinsipp vi ikke kan støtte.

Det ser ut til at forslaget er innrettet slik at de som enten går av med en middels inntekt og som kanskje av forskjellige årsaker ikke har helse til å stå svært mye lenger i jobb, må betale for dem som da er i stand til å jobbe ut over pensjonsalder. De som orker dette, får etter forslaget fra Finansdepartementet et lavere skattetrykk ved å både jobbe og motta pensjon. Dette er urimelig sett med våre øyne.

Det vil så fall virke slik: De som har god helse, god jobb og gjerne høy inntekt, får mest betalt av dem som ikke har de nødvendige forutsetninger for å stå lenger i jobb. Dette er med på å utvikle et 2/3 samfunn og det er på ingen måte det vi forbinder med solidaritet og fellesskap!

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

tjenestene. Brukerundersøkelsene tar bare hensyn til de friskeste brukerne, og har en svarprosent på 14 %. Hele notatet er bygget på tall verken NHO-service eller SSB kan stå inne for.

Det som er dokumentert, er at ansatte hos disse kommersielle aktøren har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn ansatte i offentlig sektor.

Fremtiden er privat, sier administrerende direktør Petter Furulund i NHO Service. Med bakgrunn i slike uttalelser og tallgrunnlag, oppfatter Fagforbundet Telemark at dette er en

ren politisk propaganda for å få et sugerør inn i fellesskapets kasse.

Dette betyr i praksis at noen får avkastning på investert kapital og kan putte penger rett i lomma, på bekostning av velferdssamfunnet.

Fagforbundet Telemark

www. fagbladet.no

Vedtatt på pensjonistkonferansen i Telemark

UTTALELSE

Tenk på et tall NHO Service har uttalt at kommunene kan tjene 18 milliarder ved å konkurranseutsette offentlige tjenester, dette kommer frem i notatet «Ressurs- og effektivitetsanalyse».

Fagforbundet Telemark mener at dette notatet bygger på udokumenterte og useriøse påstander. Dette bekreftes også av KS som mener dette er mer politikk enn fag.

Fagforbundet Telemark er skremt over at politikere på høyresiden, både lokalt og sentralt, ukritisk bruker dette for å fremme sin egen politikk.

Det er ikke dokumentert at det er bedre kvalitet på disse

Det Det gjelder gjelder å ffølge ølge m med ed i tiden tiden Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

Vii ønsker deg som jobber med kommunale og of V offentlige fentlige tjenester velkommen på vår våree kompetansetiltak.

Vi tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier Vi over hele landet, for eksempel: – Bar Barnene- og ungdomsarbeid 15 studiepoeng – Bli dus med of offentleglova fentleglova – HMS 40-timer – Grøntanlegg i park og hage Les om vår våree tilbud på

ffagakademiet.no agakademiet.no Fagbladet 2/2011 < 51

Gjesteskribent

Til tross for endeløse forskningsrapporter om klimaendringene, er det stadig flere som ikke helt tror på klimaproblemet. Som mener det er overdrevet eller at forskerne tar feil.

Kald vinter i varm verden Ingeborg Gjærum Miljøverner, student og rådgiver i BursonMarsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

«Kalde vintre forvirrer Norge» kunne Aftenposten melde for få uker siden. For til tross for at regjeringen i november fikk overrakt en rapport om hvordan klimaendringene vil ramme Norge, og til tross for at verdens land i desember var samlet til klimatoppmøte, er det mange som drar lua godt nedover øra og lukker ute både kulda og klimaforskerne mens de mumler at litt oppvarming hadde i grunnen ikke skadet.

Og kanskje er det ikke til å undres over at folk tviler. For det er jo kaldt! Når det vi kjenner på kroppen er at november var 3,9 grader under normalen, er det lett å overse at om vi ser på hele verden, var gjennomsnittstemperaturen 0,73 grader over normalen i den samme måneden. Kald vinter, varm verden – det henger da ikke på greip?

Det henger heller ikke på greip at politikere og statsministre både her i Norge og i resten av verden snakker alvorstynget om verdens største utfordring – klimakrisen – uten å gjøre nevneverdig for at krisen løses. At de reiser til Arktis for å se isen smelte, for så å reise hjem for å slippe oljeindustrien til i nye havområder eller velsigne en ny veiutbygging.

For mange av oss er det vanskelig å tro at det kan være så farlig som høye herrer i dress hevder, når de ikke gjør noe for å løse problemet.

52 < Fagbladet 2/2011

Da verdens børser raste og ordet finanskrise sto i krigstyper over avisforsidene, slengte regjeringer verden over milliardene på bordet.

Krisepakke ble et ord på alles lepper. Og alle visste vi innerst inne at finanskrisen var en fis i evigheten sammenliknet med de alvorlige konsekvensene klimaendringene kan føre med seg – enten det er her i Norge eller i resten av verden. Øysamfunn kan forsvinne, mange kan miste muligheten til å dyrke mat, sykdommene kan lettere spre seg og de alvorlige katastrofene kan bli flere. Når de store endringene først har skjedd, kan det være for sent å angre på at vi i 2011 ikke fikk ut fingeren og reduserte utslippene.

Det er fristende å tro på dem.

Tenk så deilig om det bare var tull alt sammen! Slik kan vi si om mye.

Tenk om sjokolade var sunt, så bra det ville vært. Eller om trening var oppskrytt. Det hadde vært noe!

Men tar du sjansen?

De fleste av oss må bare ta det forskerne sier for god fisk. Vi er ikke selv klimaeksperter, og må stole på dem som er det. Jeg tror ikke det er tilfeldig at klimafornekterne ofte er menn i sin beste alder og litt til. Hva har de å tape?

Det er ikke dem som må betale prisen når vi etter hvert ser temperaturen stige og endringene bli enda tydeligere enn i dag.

«Når de store endringene først har skjedd, kan det være for sent å angre på at vi i 2011 ikke fikk ut fingeren og reduserte utslippene.»

For klimaets krisepakke uteblir.

Stigende temperaturkurver er åpenbart ikke så farlig for verdens ledere som fallende børskurver.

Med kalde vintre er det ikke bare boblejakkene og OL-floka som våkner til live – også klimafornekterne dukker opp. De som har gjort det til sin fremste kamp å hindre at vi gjør noe for å stanse klimagassutslippene. Som mener klimaforskerne tar feil, og at miljøbevegelsen farer med løgn.

Risikoen er liten for dem, men stor for mange av oss andre. Den er stor for dem som bor i fattige land, der klimaendringene allerede kjennes på kroppen. Den er stor for dem som kommer etter oss. Å ta klimakrisen på alvor, handler om hva slags sjanser vi er villige til å ta for dem som kommer etter oss. Se for deg at du står ved et islagt vann med ungene dine, og de vil gå på skøyter denne vinterdagen.

Det står ti eksperter på isen ved

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

siden av deg og advarer mot å la ungene gå utpå, fordi isen er utrygg.

En ellevte mener det er helt ok – bare send dem av gårde. De færreste lar ungene sine ta på seg skøytene den dagen.

Og det er dette det handler om.

Hvor lenge vi kan håpe på at forskerne tar feil. Hvor lenge kan vi fortsette å late som vi tar forskerne på alvor, mens vi fortsetter som før, enten det er ved å utsette løftene om rensing av gasskraftverkene, ved å bygge motorveier eller bore etter nye oljefunn.

Det er mer enn lov å undres over kalde vintre på den varme kloden.

Og forskerne har svar på hvorfor det er sånn. For å si noe om klimaet, må vi se på den globale gjennomsnittstemperaturen over minst fem til ti år.

– Vi kan ikke konkludere med

verken oppvarming eller nedkjøling basert på en enkelt måned, ett enkelt år eller ett enkelt land, sier Pål Presterud, direktør på Cicero – Senter for klimaforskning.

Det er forståelig om du undres over hvilken skuff Stoltenberg putter klimaengasjementet i når oljelobbyen banker på døra. Vi er mange som lurer på hvordan verdens ledere kan bruke det ene klimatoppmøtet etter det andre til å prate, mens utslippene øker for hver dag som går.

Men det gjør ikke ansvaret som hviler på hver av oss noe mindre.

For når sterke krefter jobber for at vi alle skal stikke hodet i sanden og håpe klimakrisen blir borte dersom vi later som den ikke er der, så er det du og jeg – klimaforskere eller ikke – som må overbevise naboen, dama på butikken eller onkelen vår

om at det fremdeles er grunn til bekymring, og at det haster mer og mer å få utslippene ned.

Enten du selv er klimaforsker, miljøverner, interessert i miljø eller bare litt bekymret: Nå gjelder det. Jo færre som er opptatt av at klimakrisen må løses, desto mindre miljøpolitikk får vi. «Det e ittnå som kjæm tå sæ sjøl,» sang Vømmøl – og det er sant i klimapolitikken.

De siste årene viser at det trengs mer, ikke mindre, press dersom Norge skal ta ansvar i miljøpolitikken, og få våre utslipp ned.

«Men sammen så veie vi fleire tonn, med littgrann hjølp, gjer det lite grann monn.»

Din hjelp trengs nå – i miljøorganisasjonene, som press på politikerne dine, og til å overbevise flere om at er mulig og nødvendig å løse klimakrisen.

HANDLING FRAMFOR PRAT: – Verdens ledere bruker klimatoppmøtene til å prate, mens utslippene øker for hver dag som går. Folk flest må mobiliseres for å få handling, mener gjesteskribenten.

Fagbladet 2/2011 < 53

Sentrale kurs i Fagforbundet omtanke solidaritet samhold

Ansatterepresentanter i styret for Interkommunale selskap (IKS) Foretak og AS - også private.

Fagforbundets representanter i lokale AOF-styrer

Tema: Selskapets organisering, styret og styrerepresentasjon, ansatterepresentanter og valg, styremøte, ansvar, rolle og oppgaver, habilitet, taushetsplikt, Fagforbundets politikk, budsjett, økonomi, målstyring, påvirkning, alliansebygging, adm. og politisk behandling, investering og driftsbudsjett, årsregnskap.

Tema: Ansvar, rolle, regnskap, budsjett, samarbeid og erfaringsutveksling.

Hvem kan søke: Ansatterepresentanter i styrer for interkommunale selskaper, foretak og AS. Alle tariffområder. Andre tillitsvalgte i fagforeningen.

Tid: 23.– 24. mai 2011 Kurssted: Keysersgt 15.

for Supertanker

Søknadsfrist: 29. mars 2011

Søknad sendes på eget søknadsskjema til organisasjonsenheten@fagforbundet.no.

Søknadsskjema ligger på tillitsvalgtnettet.

Fagforbundet dekker kostnadene for kursdeltakerne.

Tid: 3.–4. mai 2011.

Kurssted: Keysersgt. 15 Hvem kan søke: Nyvalgte representanter i AOF-styrene lokalt.

Søknadsfrist: 8. april 2011

n Lurer du på dine ferierettigheter? n Eller hvem som er din tillitsvalgte?

NYTTIG DATA: Barna får leke med spill, mens SFO-leder Jørgen Melbye har god bruk for informasjonen på Fagforbundets medlemsportal.

medlemsportalen Fagforbundets medlemsportal får godkjentstempel av Jørgen Melbye, leder ved SFO på Solheim skole i Lørenskog.

Tekst og foto: TITTI BRUN

– Nettsidene er brukervennlige og lette å finne fram i, og de blir stadig bedre. Nå kan jeg raskt sjekke spørsmål jeg har, og de jeg får fra kolleger. Vanligvis har ikke folk pugget avtaleverket. Men plutselig trenger du å vite noe fra ferieloven eller tariffavtalen, sier Melbye.

Din tillitsvalgt Melbye er spesielt fornøyd med inngangsbildet som gir god oversikt over hovedpunktene. I øverste linje ligger «Mitt medlemskap», med navn på din tillitsvalgte.

– Her i Lørenskog er foreningene heldigvis raske med å oppdatere sidene, så alle navnene stemmer.

Plikter og rettigheter ligger også i øverste linje.

Han er glad han slipper å lete i tekst etter lenkene.

– Jeg slipper å lese alt jeg ikke har bruk for akkurat i øyeblikket, men kan klikke meg rett inn på lenkene. Her ligger de lett tilgjengelig med ferieloven, tariffavtaler, hovedavtalen og andre regler for arbeidslivet. Dessuten er det lett å ta utskrifter.

Være forberedt Daglig har Jørgen Melbye ansvar for 155 SFO-barn og 18 ansatte. Her er mange deltidsansatte med mange ulike spørsmål.

For en tid tilbake dukket overtallighetsspøkelset opp, og da var det viktig å være forberedt og å forstå permitteringsreglene.

– Heldigvis ble det ikke noe av, men det er godt å vite hvor informasjonen fins.

Favoritt På åpningsbildet er det også en kalender.

– Den er nyttig, enten det handler om å flytte ferie, eller tidsfrister i forhold til personalreglementet.

Melbye har lagt til nettsiden som en av sine favoritter.

– Da får jeg den raskt opp, og kan kikke innom aktueltsidene. Det var der jeg først fikk vite at de planlegger å si opp 100 ansatte i Friluftsetaten i Oslo. Før det kom i avisa, sier Melbye.

SÅNN GJØR DU • Gå til fagforbundet.no – der står brukerveiledningen: • Trykk for «Ny bruker» av Medlemsportalen.

• Registrer deg med medlemsnummeret. Det finner du på LO-favørkortet eller bak på Fagbladet.

• Du trenger også ditt postnummer.

• Lag ditt eget brukernavn og passord.

• Oppgi en e-postadresse.

• Fyll ut tegnene som vist, og trykk på «registrer».

• Du får så en e-post med kode for aktivering.

Fagbladet 2/2011 < 55

Foto: Eva Kylland

Oss

25- og 40-årsjubilanter på Stovner FULL SKURR: – Av og til synger jeg med. Det er ingen fornøyelse for kollegene, så de truer med å sende meg på sangkurs, forteller Anne-Kristin Håkedal.

En kjempegrei borkis ARBEIDSGLEDE:

Anne-Kirsten Håkedal Kokk Birkenes kommune

Om jeg kunne få epostadressen din?

– Kjempegrei.

– Har du en epostadresse?

– KJEMPEGREI! Det gikk enda et øyeblikk før jeg skjønte at dette var begynnelsen på epostadressen hennes. Den adressen som vi selv kan bestemme hva vi skal hete, og hvilket bilde vi vil presentere av oss selv.

Anne-Kirsten Håkedal syns kjempegrei er treffende på henne. Det syns også andre borkiser, folk fra Birkenes.

Alltid blid og grei, både på jobb og når hun går gjennom bygdas ene gate.

– Jeg elsker å gå nedover stripa og treffe folk. Det er jo litt rusk på alle småsteder. Men det overser jeg og lever lykkelig i min egen verden, sier hun.

56 < Fagbladet 2/2011

Ofte vender hun bygda og bygdedyret ryggen og reiser på festival.

– Jeg reiser land og strand rundt på musikkfestivaler, forteller 45-åringen.

På kjøkkenet på Birkenes sykehjem står en tilårskommen radio med Bruce Springsteen på full guffe.

– Her er vi alene, så vi spiller på full skurr, smiler kokken. De som er alene, er kjøkkensjef, to kokker og en lærling. Den andre kokka og Anne-Kristin har lekt sammen siden de var små, og gikk i samme klasse på skolen. For 22 år siden begynte de omtrent samtidig på kjøkkenet.

Anne-Kristin bodde i både Arendal og Oslo før hun kom tilbake til Birkenes.

– En morgen satt jeg med en kopp kaffe ute på trappa. Da bestemte jeg meg for aldri mer å flytte fra Birkenes.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Torsdag 2. desember inviterte Fagforbundet sine 25- og 40-årsjubilanter til kaffe og kaker på Nedre Fossum gård.

På bildet sitter våre 40 årsjubilanter Anne Karin Jonsbøl og Synnøve Myrvold.

Bak står Ann Kristin Reinhardtsen (fungerende leder) og våre 25-årsjubilanter Marit Bævre, Anne Karin Pedersen, Ingunn Lervik, Kirsti Andresen, Sissel Gotheim, Turid Gjørung og Tekst: Rigmor Holen Kari Bjørndal.

Etterlysning Nå er det 30 år siden vi gikk ut fra Ullevål hjelpepleierskole (1980). Alle som kjenner seg igjen på bildet og som har lyst til å treffes igjen, må ta kontakt med Tove Eidså Rike, tlf. 900 38 929, e-post brike@c2i.net eller Anne Amdal, tlf. 901 13 405, e-post anne.amdal@sshf.no Tekst: Tove E. Rike

Jubilanter i Eidskog Fagforbundet Eidskog avd. 193 har delt ut merker og diplomer til medlemmer for 25 og 40 års medlemskap.

Bak fra venstre: Eva Lindalen, Åse Larsen, nestleder i Fagforbundet Hedmark og merkeutdeler Arne Granvoll, Beate Kristiansen, Ann Christin Grorud, Berit Åsberg (40 års medlemskap i LO) og Hilde Glader.

Foran fra venstre: Mina Dammen, Geir M. Melbye og Leif Bekkengen.

40-årsjubilant Ragnhild Nymoen og 25-årsjubilantene Borghild Stenslet,

Mildrid Vollan, Ole Einar Nygård, Astrid Rognhaug, May-Britt Ekeheien, Randi Martinsen og Vibeke Øiseth kunne dessverre ikke være til stede.

Tekst: Odd S. Jahren

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Kakefest

Utmerkelser i Harstad Fagforbundet Harstad hadde i desember en festaften for våre jubileumsmedlemmer. Til sammen 42 medlemmer skulle motta en utmerkelse – 24 medlemmer har 25 års medlemskap i forbundet og 18 har vært med hele 40 år i LO. Dette ble markert med en festlig julemiddag og koselig samvær.

Følgende jubilanter var til stede denne kvelden: Bertha Pedersen, Elly Nikolaisen, Irene Eriksen, Magne Hansen, Mary Johansen, Oddny Håndstad, Ruth

Bornø Johansen, Ruth Aas, Solveig Brodtkorb, Thea Myhre, Ann Sylvi Hansen, Annbjørg Skoglund, Anny Kristiansen, Aud Bruun, Eva Granås, Eva Kvanli, Kari Simonsen, Kjell Haugnes, Lillian Mathisen, Rigmor Fagerland, og Ruth Langstrand.

Foran er fylkesleder i Fagforbundet Troms, Britt Aas (t.v.) og opplæringsansvarlig for hele fylket, vårt eget medlem Berit Rustad.

Frøydis Vedahl (t.h.), leder i Fagforbundet Farsund og tillitsvalgt for Seksjon helse og sosial, hadde bestilt kake til Hjelpepleierdagen i november. Den serverte hun på sin arbeidsplass i hjemmesykepleien. Også avdelingene i omsorgssenteret, deriblant tillitsvalgt Cicilie Jensen, fikk en smakebit. Ansatte ved legevakten fikk også nyte godt av initiativet.

Tekst: Elin Lunde

Tekst: Rolv H. Sareussen

Pensjonister til Berlin Fagforbundet Flora/Bremanger pensjonistutvalg dro på tur til Berlin 23.–30. august. Vi var 25 deltakere med på den opplevelsesrike turen, men to var ikke til stede da bildet ble tatt. Vi hadde en kjempetur, og nå håper vi at vi får en fin tur i år også, og at vi får med oss enda flere reiseglade pensjonister.

Tekst: Roger Eltvik

Superverver Fagforbundet Trondheim hadde i 2010 ekstra vervepremie til den som vervet flest medlemmer i 2010.

Torill Samdahl stakk av med seieren, og ble vinner av en Midtbysjekk på 5000 kroner. Hun har vervet åtte nye medlemmer på Ringen barnehage hvor hun også er tillitsvalgt. Tekst: Edvin Helland

Fagbladet 2/2011 < 57

Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 10. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 11

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN O

ADRESSE POSTNR./STED

B S T

NÅR MOTTOK DU BLADET? 58 < Fagbladet 2/2011

D R T I V G A P R D D B J Ø R N Y A U R A N E R E L S O D I L E P D R E G E A E E R N U N N F L S A R G E I E D H E M M

I M D F A N E R L I D O T E S B H R A V O K E S E L J V Æ Y R R E E

L E O R T E A S T A V K Y

E S I A P S E

T T V I Å R A S K J U K V E L I K L N K K E P Ø R V E I K E D R T I B Y T U S P O R T R E

A N M E L D E L S E

T E E

O

R U O V L E E N D N E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Edith Holm, 3189 Horten Brit Kvia, 4041 Hafrsfjord Britt Watne, 4621 Kristiansand

Hjernetrim

MIDDELS

LETT

3 8 6 2 1

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø ILJ

M E RK

E T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

5

Fyll ut de tomme feltene slik at både de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 3x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 9. Løsninger sudoku på neste side.

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

8 2 9 4

1

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50

3

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

Kjente personer – oppnavn 1. Hvilken tillitsvalgt og politiker ble kalt Leppa fra Grorud?

2. Hvem ble kalt den siste proletar?

3. Hvilken norsk statsminister hadde oppnavnet Gubben?

Kjente personer – politikk og samfunn 3 poeng: Han ble født i 1926. Begynte sin politiske karriere i AUF, der han blant annet var redaktør av Fritt Slag. Var sentral i det såkalte påskeopprøret, hvor utbrytere fra Ap vedtok en resolusjon mot USAs atompolitikk.

2 poeng: Redaktør av ukeavisen Orientering, som særlig opponerte mot den norske Nato-politikken.

1 poeng: Sammen med andre ekskluderte medlemmer fra Ap var han i 1961 med på å danne Sosialistisk Folkeparti (SF), og samme

?

Quiz

år ble han valgt inn på Stortinget. Han var parlamentarisk leder for SV fra 1973 til 1977.

Arbeidersanger 1. Hva kalles sangene som sjøfolk på seilskuter sang for å holde takten i arbeidet?

2. Hvem ga ut albumet The times They Are A-Changin’ i 1964 – et album med sanger mot rasisme og fattigdom?

3. Lillebjørn Nilsen har skrevet en moderne «rallarvise». Hva heter den?

Hvem er organisert hvor?

1. Kan du nevne tre av fire forbund som organiserer bussjåfører?

2. Hvilke to forbund organiserer de ansatte på Flytoget?

3. Hvilket LO-forbund organiserer frisører?

Avtaler og tariff 1. Hva blir ofte kalt arbeidslivets grunnlov?

2. For hvor mange år gjelder hovedavtalene?

3. Hvor lang er vanligvis en tariffperiode i Norge?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

5

Kjente personer – oppnavn 1.Torbjørn Berntsen 2. Yngve Hågensen 3. Johan Nygaardsvold

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

6

Kjente personer – politikk og samfunn Finn Gustavsen

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

3

Arbeidersanger 1. Sjanti (engelsk shanty) 2. Bob Dylan 3. Ola Tveiten

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

6 7 4 2 5

9 8 8 3 1

Hvem er organisert hvor?

1. LO-forbundene Norsk Transportarbeiderforbund, Norsk Jernbaneforbund og Fagforbundet, og Yrkestrafikkforbundet i YS 2. Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund 3. Fagforbundet

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

6 4 3 1 8 9 5 4 7 6 2 6 3 5 4 7 3 5 6 9 4 2 7 8 3 6 2 4 1 7 8 9 4 8 1

2

5

Avtaler og tariff 1. Hovedavtalen 2. Fire år 3. Vanligvis inngås toårige tariffavtaler med mulighet til å forhandle om lønnsregulering midtveis i perioden.

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 2/2011 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

60 < Fagbladet 2/2011

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

LØSNINGER SUDOKU Lett

5 7 8 1 4 6 3 2 9

1 3 2 8 7 9 5 4 6

9 4 6 2 3 5 7 1 8

3 2 5 6 8 4 9 7 1

7 1 4 3 9 2 6 8 5

6 8 9 5 1 7 4 3 2

4 9 1 7 5 8 2 6 3

2 5 3 4 6 1 8 9 7

8 6 7 9 2 3 1 5 4

2 7 9 1 5 4 3 6 8

5 6 3 8 9 7 1 2 4

4 8 1 2 3 6 7 9 5

9 3 2 5 4 1 8 7 6

6 1 7 3 8 2 4 5 9

8 4 5 6 7 9 2 1 3

Middels

3 9 8 7 1 5 6 4 2

1 5 6 4 2 8 9 3 7

7 2 4 9 6 3 5 8 1

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 3

1. MARS

18. MARS

NR. 4

29. MARS

15. APRIL

NR. 5

3. MAI

20. MAI

NR. 6/7

31. MAI

17. JUNI

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Jordnær, visjonær og stø som fjell Da Gunnar Sethil i 1920 ble valgt til Kommuneforbundets første formann, hadde han alt to tiår på baken som en av fagbevegelsens mest erfarne tillitsmenn.

S

plass i sekretariatet, og fungerte en periode ethil var foregangsmannen framfor også som LOs hovedkasserer. noen i organiseringen av de komDa Norsk Kommuneforbund ble stiftet, muneansatte. Han var av husmannsvar Sethil den selvskrevne leder, på tvers av ætt fra Solør, og på tross av trange kår, fikk de skarpe ideologiske motsetningene som han gå på landbruksskole. splittet arbeiderbevegelsen under kriseMen arbeidet som agronom på Hedmarks årene i mellomkrigstida. Hans personlige storgårder lå ikke for hans sosiale legning, autoritet og samlende lederog han var snart å finne på Foto: Fagforbundets arkiv skap har hovedæren for at vei- og jernbaneanlegg forbundet holdt stillingen, rundt om på Østlandet. mens tusener av medlemAllerede i 1895, samme år mer i LO ellers rant bort som Arbeidsmandsforsom erter av en sekk. bundet (NAF) ble stiftet, Sethil ble ofte sett på som ledet han sin første streik en særegen autodidakt blant anleggsarbeiderne på blant fagbevegelsens Blakerbanen. pionerer, ikke minst på Anleggsarbeidet førte grunn av sine store kunnGunnar Sethil til hovedskaper om litteratur og staden, og i den nystiftede historie. Han var særdeles Landsorganisasjonen skrivefør, og en glimrende skulle det bli god bruk for agitator, forteller og forhans erfaring og egenmidler av fagorganisaskaper. Som formann i sjonens historiske oppgave.

Kristiania Sten-, Jord- og PIONER: Gunnar Sethil (1872Det kunne være noe Cementarbeideres forening 1941) ble valgt til Norsk Kommonumentalt over hans var han i 1902 på muneforbunds første formann på landsmøtet i 1920. slagferdige metaforer, noe barrikadene som «ordleserne av fagbladet Komfører» for den første munearbeideren, stadig erfarte. Med demonstrasjonen gjennomført av arbeidsretorisk kraft kunne han rive av seg billedløse i byen. I spissen for et opptog på 2000 lige uttrykk som dette, i en av de første utgikk marsjen til Stortinget, der Sethil la gavene av bladet: «Der spørges undertiden, fram kravene for presidenten, og deretter hvad har fagorganisasjonen utrettet? Ja, til bystyret og borgermesteren. man kunde vel like saa snart spørge: Hva Samme år ble Sethil valgt inn i ledelsen har solen utrettet?» av NAF, som på den tida var det viktigste Og han svarer selv at «likesom man kort forbundet i LO, med over halvparten av og godt kan si at solen har git lys, varme og medlemmene. Politisk var dette en avgjørliv, kan man kort si, at fagorganisasjonen ende tid både for landet og arbeiderbeveghar git arbeiderens liv innhold. Fra en elsen. Sethil tok del på bred front, og under pariakaste som alle så ned paa har unionsoppløsningen satt han både i DNAs arbeideren svunget seg op til en klasse i sentralstyre og bystyret i Kristiania. Som samfundet, som maa regnes med». kommunearbeidernes talsmann hadde han

Museumsvoktere Hva er det egentlig som er så gærnt, med det!?

Den opphissede diskusjonen kunne selvsagt vært et underholdene tv-innslag, der to seriøse personer krangler og skjærer grimaser til hverandre foran en million seere i beste sendetid.

Men det var ikke det. Tvert imot var det to helt alminnelige mennesker som sto ute i kulda en førjulskveld og diskuterte heftig, selv om det ikke var noen tv-kameraer til stede.

Sånt skjer faktisk av og til.

Hva var det hun hadde blitt så indignert for?

Jo, hun hadde slumpet til å fortelle at hun var medlem av Fagforbundet, og den andre – en mann av typen «nok om meg, la oss snakke om deg.

Hva synes du om meg?» – hadde hoverende påpekt av hun var en jævla museumsvokter, en som var imot alle Fremskritt til beste for menneskeheten.

Jeg ville ikke bli innblandet i noe politisk bråk, så jeg gikk. Men jeg fortsatte å tenke. Det må jo være lov...

For er det egentlig negativt å bli kalt museumsvokter? Er alt på et museum egentlig så håpløst gammeldags?

Eller er et museum et sted der nettopp ny teknikk tas i bruk for å bevare alt vi liker og setter pris på av ting vi gjerne vil ha med oss videre inn i framtida?

Så vidt jeg har fått med meg, er mange av våre museer veldig spennende steder som ligger helt i forkant når det gjelder forskning og teknologisk utvikling.

Og, tenkte jeg til slutt. Det må da være mye bedre å vokte et museum, som jo pleier å være solide bygg med godt fundament, enn å hegne om et luftslott!

PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2011 < 61

Etter jobb Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN

Magne er ikkje smitta av Birkenbasillen. Han er opphavet til den. I år stiller han på startstreken for 13. gong.

Full fart mot Birken Magne Hoel Alder: 61 år Stilling: Elektromontør ved Tafjord Kraft AS, Valldal Sivilstand: Sambuar med Bente Fritid: Går Birken for 13. gong.

7. trippeldeltaking – skirenn, sykkelritt og løp. I tillegg frivillig arbeid for Valldal IL.

62 < Fagbladet 2/2011

- Dette er føre for gamle ski!

Magne Hoel spenner frå der snøen enno kjempar for å vinne over blåbærlyng og småstein. Han håper den snøfattige delen av vinteren snart er over.

Magne starta første gong i Birkebeinerrennet i 1994, og sidan har det balla på seg slik at han no er med både på renn, løp og sykkelritt over fjellet frå Rena til Lillehammer.

I snitt trenar han tre-fire gongar i veka året rundt. Tysdag er det lysløypa, torsdag er det fellestrening med sirkel og styrke, og i tillegg eit par treningsøkter i helgane.

- Det nyttar ikkje med skippertak. Eg må trene jamt heile året for å henge med.

Drivkrafta er gleda over å røre på meg, seier Magne, men innrømmer at det også ligg eit lite konkurransemoment bak innsatsen: naboen.

- I fjor var han tolv sekund før meg, året før 37, så eg har tatt litt innpå, smiler Magne, som

går fleire turrenn kvar sesong. Han har også vore med på fleire store utanlandske renn.

Marcialonga i Italia for to år sidan er eit førebels høgdepunkt og freistar til gjentaking.

- Å delta i renn er også sosialt, fordi vi reiser fleire saman, og det skjer mykje utanom sjølve rennet.

- Det kostar å ha ein slik hobby?

- Ja, eg har kjøpt to par nye ski og sykkel til komande sesong, så det går ein del til utstyr. Så kjem reise og deltakaravgift i tillegg.

- Kva er det verste som kan skje under rennet?

- Det er når du må smørje om undervegs. Då ser du ei elv av løparar som renn forbi deg.

– Du er 61 år; kor lenge kan du halde på?

- Eg må i alle fall halde ut til eg er 65. Då kjem eg i ei klasse som får starte tidleg, og dermed er vi sikra ei god løype.

– Kor mange kilometer i løypa blir det i løpet av ein sesong?

- Nei, det veit eg ikkje.

- Du skriv vel opp når du trenar?

- Ja, eg gjer det.

– Men då veit du vel kor langt du går?

- Nei, eg har aldri summert, ler Magne og forsvinn på ein ny runde i lysløypa.

Birken-rennet går 19. mars. Følg Magne eller andre du kjenner på http://resultatservice.birkebeiner.no

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass

Foto: Ole Morten Melgård

0130 Oslo

Fagforbundet har 318.287 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

SUMOBRYTER PÅ JOBB

Sivert Aas jobber på Boxåpner kultursenter i Trondheim. Han er en av 9544 barne og ungdomsarbeidere i Fagforbundet.