Fagbladet 2011 01 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Nr. 1 - 2011 < For medlemmer i Fagforbundet

Til Norge på kontrakt Slik utnyttes polske arbeidere

Side 8

Tar nye grep mot fedme Side 14

Foreldrene reiser – barna blir igjen Side 46

Sauer sprer glede på sykehjemmet

Forsidefoto: Anita Arntzen

Side 32

28

8 14 17 20

Laget fra Rogaland tok bronse i helsefag under Yrkes-EM i Lisboa.

Når de reiser til VM i London neste år, møter de 14 andre lag.

20

TEMA: – Det var ikke et slikt land vi skulle til Tar nytt grep mot fedme Nytt og fargerikt nettverk PORTRETTET: Sær og synlig

27–38 HELSE OG SOSIAL 40 FOTOREPORTASJEN: På vei til et bedre liv 46 Vokser opp uten foreldre 54 Tålmodighet, håp og tro

30

FASTE SPALTER

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

4 4 24 28 36 38 50 52 56 58 59 60 62

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Administrasjonsmakt mot kontrollmakt Seksjonslederen Debatt Gjesteskribent: Mohammed Omer Oss Kryssord Sudoku og quiz Tilbakeblikk ETTER JOBB: Regi på rekke

Rollen i rampelyset Hun stråler mot oss som programleder på Idrettsgallaen. For en som sliter med angst, er veien inn i rampelyset tøff. Det hjelper at hun dyrker annerledesheten.

Les om Haddy N’jies mange roller i Portrettet.

16 år og læreplass

8

Malin Vik gleder seg til interessante og koselige møter hver dag. 16-åringen gikk rett fra ungdomsskole til læreplass på sykehjem i Bergen. Hvert år får 30 ungdommer samme mulighet.

Blide pasienter og blide ansatte

Uverdige arbeidsforhold

32

På Frøya sykehjem er alle på utkikk etter nye og gode ideer. De ansatte er enige om at aktivitet og engasjement minsker uro og øker trivselen hos pasientene. Villsauer i hagen gjør pasientene glade. – Da blir også vi som jobber her, glade, sier daglig leder Terje-Ørnulf Korsnes.

De siste ti årene har Marte Meo-metoden vært brukt både i alderspsykiatrien og i sykehjem.

Fokusforfatter Marianne Munch har vært med på å utvikle metoden.

2 < Fagbladet 1/2011

Foto: Per Flakstad

36 ISSN 0809-9251

Marte Meo

Michal Traczyk gjorde det få tør. Med lydopptak avslørte renovatøren fra Polen hvordan Adecco skalter og valter med østeuropeiske arbeidere.

Fargerikt nettverk

Foto: Anita Arntzen

Bronse til Norge

Innhold

Foto: Werner Juvik

Helse og sosial

18

I fjor høst samlet Fagforbundet tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn til et landsdekkende seminar. Et sterkt ønske blant deltakerne var et eget nettverk. Nå skal forbundet etablere både det og en egen arbeidsgruppe.

Det angår deg og meg Da Polen og de baltiske landene gikk inn i EU i 2004, økte arbeidsinnvandringen til Norge. Det var bra for oss, for vi manglet folk til å gjøre jobbene. Billigere ble det

«De utenlandske arbeidstakerne sladrer sjelden om dårlige arbeidsforhold.» også. Fordi den utenlandske arbeidskraften ofte tok til takke med lave lønninger og lange arbeidsdager.

Nå øker strømmen av håndverkere fra Latvia og Estland igjen, og stadig flere godtar en timelønn ned mot ti kroner, melder Arbeidstilsynet. De er gjerne ansatt i firmaer fra sitt eget hjemland, som blir underentreprenører for norske selskaper. Andre kommer via internasjonale bemanningsselskaper.

De utenlandske arbeidstakerne

sladrer sjelden om dårlige arbeidsforhold.

De vet at det kan få konsekvenser, at de trolig vil miste jobben og aldri få arbeid i Norge igjen.

Noen få tør å ta til motmæle. Modige Michal Traczyk, ansatt på tremåneders kontrakt som renovatør i selskapet RagnSells i Asker, protesterte mot umenneskelige arbeidsforhold og ble oppsagt på dagen. Da sto han fram i mediene.

Vi trenger flere som ham. Og de trenger vår støtte. Det dreier seg om hva slags arbeidsliv vi vil ha. Om noen skal få lov til å tjene seg søkkrike på rovdrift. Det bør vi bekymre oss over. Vi vet at det er de økte forskjellene som er farlige – ikke det å dele på godene.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Norge går så det suser. Rundt nyttår var økonomene som vanlig på plass med sine vurderinger av det nye året. Enigheten var stor – den nære framtida er lys.

Oppgangen i norsk økonomi fortsetter.

Renta forblir lav, i likhet med arbeidsløsheten. Vårt private forbruk vil øke enda mer.

Ifølge NHO har vi det faktisk så godt at velferden begynner å bli plagsom. På en av årets første dager dukket et nytt moteord opp: velferdsfella. Med andre ord – velferdssamfunnet er noe skummelt, noe vi bør passe oss for.

Du var kanskje ikke oppmerksom på denne trusselen før NHO brakte den på banen? Kanskje du har bekymret deg for andre og langt mer truende feller? Fattigdomsfella? Deltidsfella? Lavlønnsfella?

Blant dem som befinner seg i lavlønnsfella er mange av arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa som kommer hit til landet for å skape seg et bedre liv. Og så blir det kanskje ikke slik de hadde trodd.

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: 319.271

Fagbladet 1/2011 < 3

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Siden sist

Ny runde for bybane-førerne LO-sekretariatet har besluttet å sende organiseringen av bybane-førerne i Bergen tilbake til organisasjonskomiteen.

Da Bybanen i Bergen ble etablert, meldte førerne seg inn i Fagforbundet, mens LOs organisasjonskomité bestemte at det var Transportarbeiderforbundet som skulle ha avtaleretten for dem.

Skinnegående Etter en langvarig behandling av saken, må organisasjonskomiteen nå ta en runde til.

Da det ble bestemt at Transportarbeiderforbundet fikk avtaleretten, hadde Fagforbundet følgende protokolltilførsel: «LO krever at det utvikles og opprettes en tariffavtale for virksomheter som driver skinnegående trafikk. De forbundene som organiserer medlemmene, kan være part i avtalen.»

– Ut fra sekretariatets beslutning om å sende saken tilbake til organisasjonskomiteen, forventer vi at den fatter et nytt vedtak som er svært lik vår protokolltilførsel.

Vi ber også om en rask behandling i komiteen, sier Stein Guldbrandsen, leder i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

Som buss Betingelsene for bybane-førerne i dagens avtale er de samme som for bussjåfører i henhold til bussbransjeavtalen. Førerne ved Bybanen ønsket derimot en avtale som vognførere, på linje med det førerne av sporvogner i Oslo har.

– Det er ikke et nytt kapittel i bussbransjeavtalen vi trenger. Denne problemstillingen kan komme opp også i andre byer, mener tillitsvalgt for Fagforbundet i Bybanen, Jan Erik Hagen.

Tekst: PER FLAKSTAD

ORGANISASJONSSTRID: Førerne ved Bybanen i Bergen vil ha samme betingelser som sporveisførerne i Oslo.

Det viktige arbeidslivet Sammen med Høyre og Fremskrittspartiet maler NHO et bilde av et Norge som ikke har råd til å beholde og fortsette å utvikle velferdsstaten. De bruker begreper som eldre-, migrasjons- og trygdebølge, og mener at de som befinner i disse bølgene er den største trusselen mot velferden.

Argumentasjonen er et forsøk på å bane veien for å kutte i trygde- og velferdsordninger, gi dårligere lønnsog arbeidsvilkår og nedbygge offentlige tjenester. Det er et angrep på solidariteten og selve drivhjulet i et velfungerende samfunn.

Andelen sysselsatte er større nå enn noen gang. Fagforbundet er likevel enig i at for mange står utenfor arbeidslivet, og mener at utfordringen i framtida er å sørge for at arbeidslivet blir mer inkluderende.

Dette vil vi klare med andre virkemidler enn dem som skisseres av

4 < Fagbladet 1/2011

borgerlige politikere. Blant annet ved å stille krav til hvordan arbeidsgivere kan behandle ansatte. For Fagforbundet er retten til hele, faste stillinger og reell mulighet for alle til å stå i arbeid så lenge de ønsker det, et krav.

Menneskesynet som avdekkes i denne saken, er en direkte følge av det arbeidslivet den politiske høyresida i Norge ønsker seg mer av.

Rett før jul avslørte Fagbladet uverdige forhold for polske arbeidstakere som arbeidet for Asker kommune og deres leverandør av renovasjonstjenester. Menneskesynet som avdekkes i denne saken, er en direkte følge av det arbeidslivet den politiske høyresida i Norge ønsker seg mer av.

Utnytting av arbeidstakere kaller vi det, og vi er sjokkert over at kommunale politikere og administrative ledere tillater at slikt skjer. Det holder ikke å gjemme seg bak formuleringer om at det stilles krav til leverandørene, når det er åpenbart for alle at kravene ikke overholdes.

Fagforbundet mener vi trenger folkevalgte som tar ansvar for innbyggere og ansatte. Fram mot valget må de partiene som vil bygge videre på den norske velferdsstaten være tydelige på hva de står for. Innbyggerne må få vite hva politikerne tillater i sitt nærmiljø, slik at de har mulighet til å velge vekk dem de ikke vil ha ved valget i september.

Jan Davidsen, forbundsleder

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Fagblad-reportasje fikk EU-pris Fagbladets reportasje «Adgang forbudt for fattige», har fått EUs journalistpris i forbindelse med fattigdomsåret 2010.

Reportasjen er skrevet av frilansjournalist Ingvill Bryn Rambøl, og den fikk EU-prisen for å ha belyst problemene knyttet til barnefattigdom og sosial eksklusjon. I tillegg til Fagbladet, fikk en TV2reportasje en tilsvarende pris.

Begge ble utdelt ved en seremoni i Drammen like før jul.

Vinnerbidragene fra de europeiske landene deltok i en internasjonal konkurranse under EUs store fattigdomskonferanse i Brussel i desember.

Ingvill Bryn Rambøls norske vinnerreportasje stod på trykk i Fagbladets utgave nummer PF to i fjor.

YRKESSKADE: Første seier for tannlegesekretærer med kvikksølvskader.

Gjennombrudd i kvikksølvsaken For første gang har Trygderetten gitt to tannlegesekretærer medhold i yrkesskade etter å ha blitt utsatt for kvikksølvforgiftning.

Trygderetten godkjente nylig kognitive skader på grunn av kvikksølvforgiftning som yrkesskade. Sakene har vært til ankebehandling i Trygderetten siden i fjor vår.

– Det er gledelig at tannlegesekretærene endelig blir trodd.

Dette må få betydning for mange

av sakene som angår våre medlemmer. Nesten alle har beskrevet kognitive skader og at de har vært utsatt for like mye skadelig kvikksølv, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet.

Håper på fortgang Fagforbundet har saker til behandling både hos Nav og ankeinstansen som er Trygderetten.

All behandling av saker i Nav er stoppet i påvente av konklusjonene fra utvalget som skal se på tannhelsesekretærenes situasjon

på nytt, og spesielt vurdere saksgangen. Dette ble bestemt etter at NRK Brennpunkt før jul tok opp tannlegesekretærers kvikksølvskader.

Sakene, som allerede er anket til Trygderetten, går tydeligvis sin gang. Noen av sakene har ligget i trygderettkø i flere år.

– Fagforbundet har flere saker i Trygderetten. Nå håper vi på en rask og positiv avklaring, sier Rønning-Aaby.

Tekst: TITTI BRUN

Sykehuspartner skal se på de ansattes arbeidskontrakter på nytt.

Før jul sendte Sykehuspartner ut arbeidskontrakter og -avtaler til sine ansatte, og det kom mange reaksjoner. Etter et møte med arbeidstakerorganisasjonene midt i januar, har selskapet lovet å se på kontraktene på nytt.

Ifølge tillitsvalgt Bjørn Holla, sier ledelsen i Sykehuspartner at de ønsker å gjøre tingene på riktig måte og opptre ryddig.

– Jeg synes vi hadde et meget konstruktivt og godt møte, sier han til Fagbladet.

Arbeidskontraktene inneholdt formuleringer som i realiteten betyr at de ansatte ikke har noe fast arbeidssted, men kan flyttes innenfor organisasjonen.

I tillegg var mange ansatte misfornøyde med betingelsene angående reisegodtgjørelse, pensjonsvilkår og vaktordninger.

– På meg virker det som om ledelsen er villige til å imøtekomme kravene våre, sier Holla.

Det er sendt ut ca. 400 arbeidskontrakter. De tillitsvalgte tok tidlig kontakt med medlemmene og ba dem om å ikke skrive under, likevel har rundt 70 ansatte undertegnet og returnert kontraktene.

– Situasjonen er litt vrien. Hvis Sykehuspartner insisterer, har disse 70 en gyldig og bindende arbeidskontrakt med det gamle og omstridte innholdet, sier Bjørn Holla. Han har ikke oversikt over hvor mange av disse 70 som er medlemmer i Fagforbundet.

Tekst: PER FLAKSTAD

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

Opprydning i Sykehuspartner

LOVENDE: Fagforbundet var tidlig ute med å sette søkelys på omstridte arbeidskontrakter, og nå vil Sykehuspartner se på dem på nytt.

Fagbladet 1/2011 < 5

Illustrasjonsfoto: Scanpix

Siden sist

Sykehusreformen under lupen De regionale helseforetakene kan forsvinne når sykehusreformen skal evalueres. Det er Fagforbundets nestleder Mette Nord godt fornøyd med.

at vi fortsatt trenger foretak innenfor sykehussektoren. Men hvordan vi skal organisere det, og hvordan vi skal fordele ansvaret, er jeg gjerne med på å diskutere, sa Stoltenberg.

Forslaget om evaluering ligger i nasjonal helseplan, som nå er ute på høring.

HELSEFORETAKENE: Fagforbundet ønsker en sterkere politisk styring av helsevesenet.

Arbeiderpartiet. Buskerud Ap har vedtatt å sende et forslag til neste landsmøte om å avvikle de regionale helseforetakene. Flere fylker mener det samme.

Også andre partier er kritiske til

Foto: colourbox.com

– Vi har hele tiden ment at sykehusreformen og foretaksmodellen som ble innført i 2001 ikke styrket helsetilbudet, men i Politisk ansvar stedet økte byråMette Nord er opptatt kratiseringen i helseav at en framtidig organisektoren. Det er positivt sering av helsevesenet har at statsministeren nå en klar politisk styring. åpner for å se på andre – Det er viktig at våre måter å organisere helseFORNØYD: demokratisk valgte polivesenet på, sier Nord til Mette Nord tikere har både styringen Fagbladet. og det direkte ansvaret for utformNasjonal helseplan ingen av et så viktig velferdstilbud Det var i Stortingets spørretime som det offentlige helsevesenet, like før jul Jens Stoltenberg åpnet sier hun. for å vurdere framtida til de Økende kritikk regionale helseforetakene: Misnøyen med sykehusforetakene – Jeg er veldig trygg på at er i ferd med å bre seg innad i staten fortsatt skal være eier, og

Omkamp om pensjon LO Kommune vil ha omkamp om pensjonen for offentlig ansatte, men LO Stat og Unio stritter imot.

Få dager før den stor pensjonsreformen trådte i kraft ved årsskiftet, blusset debatten om pensjonsordningene for offentlig ansatte opp igjen.

I et juleintervju med NTB åpnet Jens Stoltenberg for nye forhandlinger – hvis fagorganisasjonene ønsker det.

Statsministeren fikk raskt positiv respons fra LO Kommune: – Det bør settes ned et partssammensatt utvalg under vårens mellomoppgjør som arbeider fram til hovedoppgjøret 2012, sa lederen for LO Kommune, Klemet Rønning-Åby til NTB i romjula.

Han fikk imidlertid raskt motbør fra LO Stat.

6 < Fagbladet 1/2011

– Bruttogarantien er hellig for oss, erklærte LO Stats leder Tone Rønoldtangen.

Også Unio-leder Anders Folkestad var raskt ute og avviste Stoltenbergs invitt.

– Vi kan gjerne snakke om uklarheter, men det må skje på grunnlag av bruttomodellen, sa han.

Tekst: EINAR FJELLVIK, Fri Fagbevegelse

dagens modell. Hvis den rødgrønne regjeringen skulle ønske å fjerne de regionale helseforetakene, vil dette ha bred politisk støtte.

Tekst: PER FLAKSTAD

Vant i Arbeidsretten «Skulder ved skulder»-prinsippet skal gjelde, fastslo Arbeidsretten i en dom rett før jul. Saken gjaldt SFOansatte i Sør-Aurdal og Sarpsborg som jobber ekstravakter på steder med kortere ukentlig arbeidstid enn 37,5 timer.

Vakter på arbeidssteder der det arbeides 35,5 timers uke lønnes som faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde, uavhengig av om arbeidstakeren har en annen stilling hos samme arbeidsgiver.

Les dommen: www.arbeidsretten.no Saksnr. 1/2010 SH.

Ikke lokalt tillegg til uorganiserte

Nordlandskommunen Fauske har oppnevnt et forhandlingsutvalg som fordelte den lokale potten i fjorårets tariffoppgjør på ca 2,6 millioner kroner. Da de ansatte som er organisert hadde fått sitt, var det ikke noe igjen til de rundt 20 uorganiserte.

Ikke urettferdig – Jeg synes ikke de har noen grunn til å følge seg urettferdig behandlet. Det er ikke slik at alle de organiserte har fått tillegg, samtidig som de uorganiserte ikke har fått noe. Det er ikke slik lokale forhandlinger fungerer, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Fauske, Linda Salemonsen, til Fagbladet.

– I Riksmeklerens møtebok står det at de med ett års utvidet formalkompetanse skal ha et tillegg på om lag 20.000 kroner. Vi fikk 18.700 for de medlemmene som

Fagforbundet støtter Wikileaks Forbundet mener at nettstedet fritt må få legge fram den informasjonen de får tilgang på, og at forsøkene på å begrense mulighetene for nettstedet til å formidle informasjon, er et angrep på ytringsfriheten. Fagforbundet har derfor bevilget 25.000 kroner til PF Wikileaks.

VELGER LIKEMENN Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

Da turen kom til de uorganiserte etter lokale forhandlinger i Fauske, var det ingen penger igjen. Dermed ble det nulltillegg.

Innvandrere hindres i å bli ledere fordi over halvparten av norske bedriftsledere helst rekrutterer norske likemenn, viser en undersøkelse som ble presentert i bladet Arbeidsmiljø like før jul.

ØNSKER ETIKKOMBUD

FIKK IKKE TILLEGG: Det ble ikke noe igjen av den lokale potten til de uorganiserte i Fauske.

fylte kriteriene, og 8700 for halvårig kompetanseheving. Dette synes vi var litt snaut, men alle de andre foreningene hadde godtatt oppgjøret, og det lå såpass tett opp til kravet vårt at vi valgte å godta kommunens tilbud, sier Salemonsen.

– Uansett må lokale tillegg til uorganiserte være en sak mellom dem og arbeidsgiver. Hvis de mener organiserte har fått noe lokalt som de også fyller kriteriene

for å få, så kan de jo vurdere å organisere seg, sier hun.

Ingen krav Forhandlingsutvalget i kommunen ledes av varaordfører Kjell Sverre Jacobsen fra Frp. – Når resultatet ble slik det ble, er det ikke fordi vi ønsker forskjellsbehandling. Men det kom ikke noen krav fra de uorganiserte, sier han til Avisa Nordland.

Tekst: PER FLAKSTAD

Vil lovfeste retten til heltid Det er på tide å lovfeste retten til heltid, mener en rekke av Arbeiderpartiets fylkeslag som vil kjøre dette som en kampsak på partiets landsmøte til våren.

Engasjementet startet i Østfoldkommunen Fredrikstad, og har spredd seg til resten av landet.

Etter at fylkesleder Signe Øye i Østfold holdt innlegg om ufrivillig deltid på et landsstyremøte, sendte Vest-Agder Ap ut et opprop til de andre fylkeslagene der de krevde at kampen mot ufrivillig deltid blir den viktigste saken på landsmøtet.

– Vi ba ikke om noe svar, men Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Østfold, Vestfold og Telemark har likevel svart, sier fylkesleder i Vest-Agder, Linda Verdal, til Dagsavisen.

Hun mener det er direkte farlig å la være å gjøre noe med ufrivillig deltid: – Mange jobber ufrivillig deltid, samtidig som det er skrikende behov for flere ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Dette gjelder framtidas tjenestetilbud, derfor vil vi fortsette å kjøre knallhardt i denne saken, sier hun til DagsPF avisen.

– Hvis det offentlige går foran med et godt eksempel, vil det bevisstgjøre forbrukere flest, sier Hannah Eline Ander i ungdomsorganisasjonen Changemaker. Hun mener offentlige innkjøpere har et stort ansvar, og at det bør etableres et etikkombud.

BRUKER MEST STRØM Nord-Norge har avgiftsfritak for strømprisen fordi en lang og kald vinter gir høyere oppvarmingsbehov. Likevel er det østlendingene som har høyest energiforbruk, ifølge Statistisk sentralbyrå.

42 MILLIONER TIL KOLLEKTIVTRANSPORT Samferdselsdepartementet har gitt 42 millioner kroner til ulike tiltak for mer tilgjengelig kollektivtrafikk.

VIL HA TOG PÅ ANBUD Høyre ønsker mer konkurranse i togdriften i Norge. Representanter fra partiet vil fremme et forslag for Stortinget om å konkurranseutsette Kongsvingerbanen.

ROS FRA NORGES BANK Aldri har norsk arbeidskraft vært dyrere. Den nye sentralbanksjefen, Øystein Olsen, roser likevel de norske lønnsoppgjørene. – Partene har tatt ansvar. Selv om lønnsveksten har vært høy, har vi samlet sett hatt en god utvikling i norsk økonomi, sier han til Aftenposten.

Fagbladet 1/2011 < 7

Tema: Sosial dumping

E

n onsdag kveld i november i Asker kommune: Det er snøkaos, søppelkaos og kuldebølge.

Klokka har passert seks på kvelden. Michal Traczyk og makkeren på bilen har jobbet siden halv seks om morgenen. De får beskjed om å jobbe videre.

De to polske renovatørene gjør det få østeuropere med korttidskontrakter tør: De nekter.

Billigere med færre Michal og Piotr var to av fjorten polakker med kontrakt i Adecco, og leid ut til firmaet Ragn-Sells. Ragn-Sells overtok avfallshåndteringen i kommunen 1. november. De vant anbudsrunden med et tilbud som var 20 prosent billigere enn forgjengerens – Veolia.

Der Veolia brukte nitten menn og elleve biler, skulle Ragn-Sells gjøre jobben like effektivt med fjorten menn og åtte biler.

Men de ansatte ingen, og det innleide mannskapet løp ikke like fort som sjefene forventet. Befolkningen i Asker fikk oppleve tidenes søppelkaos.

Ingen bønn Innbyggerne var forbannet. Klagene strømmet på. Kommunen truet med å si opp kontrakten med Ragn-Sells.

Denne onsdags kvelden var nesten en hel rute i et villaområde ennå ikke ekspedert.

Michal og makkeren er slitne, trøtte og kalde etter dagens økt på over tolv timer.

De har jobbet tolv timer om dagen, seks dager i uka, i tre uker.

– Skulle vi tatt enda en rute, ville vi ikke vært på brakka før klokka to på natta. Så var det å starte igjen klokka seks. Det er galskap, mener Michal.

Det mente ikke arbeidslederen fra RagnSells, som skal ha framholdt at det var fullt mulig å fortsette.

Gå på dagen!

Michal dro i steden til brakka, og sov fram til en ny tolvtimers økt neste morgen.

8 < Fagbladet 1/2011

– Det var ikke et slikt land vi skulle til Michal Traczyk startet opptakeren da Adecco ga ham og to kolleger sparken på dagen. Han var lei av å bli herset med.

Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ANITA ARNTZEN

– Det står minst ti klar til å overta jobben din På polske nettsider diskuteres Adecco heftig. Gjengangeren på debattforumene er: «De sa det står ti nye klare til å overta dersom jeg ikke aksepterte vilkårene.»

Nåværende og tidligere polske arbeidere diskuterer sin erfaring med Adecco. Mange er fortvilet over kontraktene.

Noen er lynende forbannet over hva de opplevde. Andre advarer mot å finne jobb gjennom bemanningsselskaper generelt og Adecco spesielt.

Fra artikkelkommentarer da polske nettmedier publiserte saken om oppsigelsene.

Andreass211: Jeg opplevde tilsvarende i Stavanger. Dette skjer over hele Norge.

Winczenzo: De polske sjefene i Adecco er eksperter på å utnytte sine egne landsmenn.

at mennesker blir rike ved å utnytte språkproblemer, kulturforskjeller og manglende kunnskap om arbeidsrettigheter,.

Bizi: Adecco igjen! Ikke overraskende.

Ikke la deg lure av løftene fra Adecco.

MT: Stopp uærlige bemanningsbyråer. Vi kan ikke tillate

MT: Er virkelig Norge det landet det utgir seg for?

<

Fagbladet 1/2011 < 9

Tema: Sosial dumping TILBAKE PÅ RUTA: Michal Traczyk er tilbake i boligfeltet i Asker. Kollegene blir bekymret når de ser «bråkmakeren», og ringer sjefen. De får beskjed om å ikke snakke med Fagbladet.

Påfølgende mandag ble arbeidsforholdet avsluttet. Mens folk flest var mest opptatt av juleforberedelser, ble Michal og ytterligere to polakker innkalt til møte i Adecco.

Adeccos kunde Ragn-Sells hadde klaget.

Representanten fra Adecco presiserer at de må gjøre alt for å tilfredstille kundene. Han vet ikke at Michal har slått på opptaksfunksjonen på mobiltelefonen.

Adecco gir polakkene to valg: Å si opp

Dette er saken • 1. november overtar Ragn-Sells renovasjonen i Asker. De skal drive 20 prosent billigere enn forgjengeren Veolia.

• Ragn-Sells starter med 14 innleide polske renovatører fra Adecco, på tre måneders kontrakter.

• Det lykkes ikke polakkene å hente avfallet fort nok, selv om de jobber tolv timers arbeidsdager.

• Det blir søppelkrise i Asker kommune. Kommunen truer med å si opp kontrakten med Ragn-Sells.

• Ivar Romundstad i Fagforbundet Asker tar tak i saken.

• Fagforbundet anmelder Asker kommune for måten den kommunale tjenesten driftes på.

• Ragn-Sells lover å ansette alle når kontraktene går ut. Lønna justeres opp.

• Like før jul blir det kjent at tre polakker har blitt oppsagt på dagen.

• Michal Traczyk har gjort lydopptak av møtet.

Dette blir offentliggjort. Adecco legger seg flat, og erkjenner oppsigelsene som ugyldige.

Innlegg fra debattforumet www.gowork.pl (fra før saken sprakk i Asker)

10 < Fagbladet 1/2011

selv og få betalt ut uka, eller å bli oppsagt og svartelistet.

– Hvis vi sier dere opp, blir det registrert.

Det vil ikke se bra ut dersom dere skal søke jobb i Norge senere, sier konsulenten på opptaket.

Den eneste begrunnelsen han gir for oppsigelsen er at antallet søppelsekker de har hentet ikke samsvarer med avtalen.

Ikke som vi trodde På det nesten timelange opptaket ber de polske arbeiderne gang på gang om å få jobbe i den to uker lange oppsigelsestida.

De argumenterer med mangel på penger til billetter, ansvar for kone og barn og forestående jul. Det kommer ikke på tale.

Det viser seg senere at litauere allerede sto klare til å overta.

Adecco forklarer at de ikke vil ha folk til å jobbe i oppsigelsestida. Arbeidslysten vil i så fall være redusert, sier han, mens mobiltelefonen til Michal registrerer hele seansen.

– Jeg kjente ikke norske lover og regler, men antok at dette var ulovlig. Det ville det i hvert fall vært i Polen. Derfor gjorde jeg opptaket, sier Michal.

Han har jobbet i utlandet før, i England og i Italia. Der var det ordnede forhold.

– Jeg vet det skal være annerledes enn dette i Norge. Det var ikke dette vi ventet oss. Alt vi ønsket var en normal jobb i Norge.

Hadde en drøm For de fleste polakker starter drømmen om en god jobb i Norge i det som kalles Camp Adecco i byen Szaflary. Dette er Adeccos

Nori: Du må undertegne kontrakt som er på norsk. Du må leie rom til 3500 kroner, og du er heldig om rommet har dør. Jeg delte bad med sju personer. Hvis du klager, får du den verste eller ingen jobb.

XX: Underskriver du kontrakten, sitter du fast i et halvt år.

Pele: Har aldri møtt så fæle mennesker.

rekrutteringssenter, med registrering og muligheter for blant annet norskkurs.

– Vi var der i fire dager. De testet sjåførferdigheter og engelskkunnskaper. En dame fortalte om Norge, om naturen, om arbeidsforhold og regler. Det fristet, forteller Michal.

Tequila: Lær dere språk. Etter et halvt år kan dere drite i Adecco. Vær mer selvstendig!

Lilja: Se opp for Addecco.

Mike: Adecco rekrutterer tusenvis av arbeidere.

Noen vil alltid være misfornøyde.

Adecco • Norges

største b emannin Opprinn gsselskap elig sveit . sisk.

• Omsetn ing 2009 : 4,3 milli kroner. arder • I Norge er Adecc o arbeid mer enn sgiver fo 8000 arb r eidere.

• Totalt i Europa le ier selska 500.000 pet ut i arbeide re.

• Tilbyr a rbeidskra ft i de all yrker. er fleste • Har eta blert rek ruttering læringss s- og op entre i fl pere østeu land. ropeiske

Ragn-Sell s

Like etter oppholdet fikk han beskjed om at han kunne reise. Han måtte være klar i løpet av to dager.

– Vi sa opp jobbene våre i Polen.

Drømmen var å få kone og barn oppover etter et års tid, og tilbringe fem år i Norge.

Det skulle bli bare fem uker.

Przyjazny ja: Det er så stort firma; en vanlig polakk i utlandet har ikke sjanse. Det er menneskehandel.

Przyjazny ja: De behandler oss som søppel på kontoret, så fremt du ikke er der for å sladre på dine venner.

De fleste østeuropeiske arbeidere holder kjeft av frykt for å miste jobben. Michal Traczyk har snakket med både Fagbladet og NRK Dagsrevyen. Han sier: – Noen må snakke nå. Det kan ødelegge jobbmulighetene våre, men vi kan ikke akseptere slike forhold.

Mr.: De kødder med mennesker. Jeg har jobbet der i åtte måneder. Nå har jeg begynt å leve igjen.

• Svensk konsern m ed virkso i Norge, S mheter verige, D anmark, E Latvia og stland, Polen.

• Omsetn ing: 4 mil liarder kro • 2800 a ner. nsatte, hv o rav 230 i • Etablert N orge. i 1989 og vokste kra nom 199 ftig gjen0-tallet.

• Konsern et eies av familien S Dagens k ellberg. onsernsje f, Erik Sell sønn av g b erg, er runnlegg ere Ragna r Sellberg .

Hør utdrag fra lydopptaket og les utskrift på www.fagbladet.no.

Alice27: Jeg vil advare mot å si opp jobben din i Polen, for du er ikke garantert jobb i Norge.

Iwona2203: Jobb ut bindingstida som følger av norskkurset i Polen. Finn deg deretter en annen jobb.

< Fagbladet 1/2011 < 11

Tema: Sosial dumping

VIKTIG INITIATIV: Fagforbundets leder Jan Davidsen møtte Michal Traczyk. – Uten ditt opptak ville vi ikke visst dette, sier han.

– En imponerende innsats – Dette har vi lært mye av, sier leder av Fagforbundet, Jan Davidsen.

Davidsen møter Michal Traczyk i Oslo etter at stormen om oppsigelsene har stilnet noe.

Han sier: – Dette hadde vi ikke visst om uten din dokumentasjon. Det er imponerende det du har gjort.

Et trist møte med Norge Michal forteller Fagforbundets leder om hvordan møtet med Norge forløp. Han forteller om arbeidet, om hvordan de jobbet fra seks til seks fra mandag til lørdag.

Marcinliten: Jeg jobber i Adecco i Norge. Vi kjemper om alt hele tida.

Penger, mat og overtidsbetaling. Vi har blitt truet mange ganger med at det står ti nye klare til å overta.

12 < Fagbladet 1/2011

Hvordan de fikk beskjed om å kjøre uten pauser, om å ikke sette sjåførkortet i lastebilens ferdskriver.

– Vi var ikke spesielt trygge sjåfører i boligområdene i Asker. Det bekymret oss.

Snø, glatte veier, barn i veien, lastebil på flere tonn og trøtte sjåfører er ikke en bra kombinasjon.

Holder ikke lenge – I Norge er det bred enighet om at folk må stå så lenge som mulig i jobb. Jeg skulle likt å se en på 67 år holde ut i jobben deres, sier Davidsen.

Michal Traczyk er 30 år. Han er enig.

Heller ikke ungdom holder mange månedene med slike hverdager.

Wiesiek: De som er smarte, behandler Adecco som venterom, og søker direkte til norske firmaer. Hvis du klager i Adecco, er du plutselig flere uker uten jobb og penger.

– Vi var så slitne at vi om kvelden ofte sovnet i førerhuset mens bilen ble tømt for avfall.

– Det er viktig å påpeke at det er politikerne i kommunen som er ansvarlig for hvordan tjenesten utføres, understreker Davidsen. Ønsker organisering – Polakker i Norge ønsker å organisere seg, mener Michal, og oppfordrer fagforeninger om å ta kontakt med både polske og andre utenlandske arbeidere som kommer hit.

– Det er ikke så lett å ta et initiativ selv når du ikke er fast ansatt og heller ikke kjenner til regler og organisering av fagforeningene, påpeker han.

Amigos: Akkurat nå er jeg i Norge. Jeg jobber for Adecco. Første sjokk var avtalen.

Bindingstid for ett år og ikke et halvt, som det var sagt i Polen. Det ville koste 20.000 kroner å bryte avtalen. Deretter måtte vi si ifra oss overtidsbetalingen.

Amigos: Vi bor ni personer med én vaskemaskin og én komfyr. Det koster 3700 kroner per person. Hvis det ikke er nok å gjøre, blir du sendt på ubetalt ferie til Polen. Flere kurs er obligatoriske, og du må betale for dem.

Da opptaket ble kjent, la Adecco seg flat. Oppsigelsene var en beklagelig feil, sa ledelsen. Uka etter nyttår var tonen en annen.

Første gang Fagbladet kontaktet distriktssjef Kay-Arne Langerud i Adecco, sa han: – Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av tvungen oppsigelse.

Jeg håper virkelig at de opplever at vi er villige til å rydde opp i disse feilene.

KAY-ARNE LANGERUD, DISTRIKTSSJEF I ADECCO

Vi har tvert imot oppfordret dem som sa opp sine stillinger til å ta kontakt med oss dersom de skulle ønske annet arbeid via Adecco.

Så kom opptaket Da opptaket var sporet opp i Polen og ble forelagt Adecco, svarte Langerud: – Vi anser disse oppsigelsene

som ugyldige, og beklager at polakkene har blitt utsatt for slik behandling. Dette er en feil.

Han framholdt at slik jobber ikke Adecco.

– Vi kommer til å gjennomgå grunnleggende arbeidsrett og hvordan man opptrer overfor kolleger og ansatte med alle våre konsulenter på nytt, opplyser Langerud.

På opptaket ringer konsulenten en overordnet når polakkene ikke vil gå på dagen.

– Hvem dette er, er ukjent for meg, sier Langerud.

Om lønningen på 135,5 kroner timen, og på spørsmål om hvilken tariff dette er, sier Langerud: – Vi beklager at vi har gitt dem feil lønn, og korrigerer dette til 138,5 kroner i timen umiddelbart.

Samme linje igjen Rett før julehelga sendte Langerud de tre polakkene en e-post der han beklager det inntrufne, og at de fortsatt er å anse som ansatte i Adecco.

Første uka etter nyttår hadde de fortsatt ikke fått lønn.

Foto: Knut Ingar Hjertaas, Romerikes Blad

Innrømmer at de har gjort feil

VELKOMNE: – De polske arbeiderne er velkomne tilbake til Adecco, sier istriktssjef Kay-Arne Langerud.

En ny konsulent ble satt til å følge opp de tre polakkene.

5. januar mottar de en fratredelsesavtale til signering. Her heter det: «Arbeidstaker mottar sluttvederlag tilsvarende ordinær lønn fram til 17. januar, men først når arbeidsgiver har mottatt et signert eksemplar av denne avtalen.»

Avtalen pålegger polakkene taushetsplikt når det gjelder alle sider ved arbeidsforholdet.

Adecco krever også at de frasier

seg enhver rett til å forfølge Adecco rettslig.

– De får lønna Konfrontert med det siste brevet, sier ledelsen: – De polske renovatørene skal få lønn i kontraktsperioden uten å måtte signere noen fratredelsesavtale. De er også velkomne til nye jobber gjennom oss etter 17. januar, dersom de er interessert, sier distriktssjef Kay-Arne Langerud.

Ragn-Sells: – Vi er riktig dimensjonert i Asker Logistikkdirektør Arne Bakken i Ragn-Sells avviser at de har presset ned prisen ved å redusere mannskap og antall biler.

– Vi har dimensjonert mannskapet i forhold til jobben som

skal gjøres, framholder Bakken.

Bakken viser til at de har større biler enn forgjengeren Veolia.

Ragn-Sells kjører seks biler med to menn på hver samt to enmannsbiler.

– Effektivitetsgevinsten ved å

ha større biler veier opp for antallet arbeidere, mener Bakken.

I desember har Ragn-Sells hatt flere menn i sving, etter at de var nær ved å miste kontrakten med Asker kommune.

Da kritikken braket løs, svarte

Ragn-Sells med å love fast ansettelse til samtlige.

– Fra 1. februar vil vi drifte renovasjonen med hundre prosent egne ansatte i Asker kommune, opplyser HR-direktør i Ragn-Sells, Torgeir Eian.

Tips oss!

Piotrek: Vil du bli lurt, ta deg jobb der.

Kolo: I Polen får du en mappe med 15 grunner for hvorfor å arbeide i Adecco. Jeg kan 15 grunner til at det ikke er verdt å bruke tid på firmaet.

Kolo: Du får en kontrakt, der du takker nei til ekstra betalt for overtid.

Hvis du ikke undertegner, er det en kø av folk som vil overta jobben din.

Klager du, får du sparken.

NM: Du må underskrive et tillegg til arbeidsavtalen der det avtales 48 timer arbeidsuke uten kompensasjon.

Kjenner du til likne nde eksempler fra din kommune?

Send tips til: tips@

fagforbundet.no

Fagbladet 1/2011 < 13

Arbeid og overvekt

Tar grep mot fedme

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANDRÉ PEDERSEN

Snefrid og Lena er to av tusener av nordmenn som falt ut av arbeidslivet på grunn av fedme. Nå bidrar de til å snu trenden og er på vei tilbake til jobb og skole.

S

nefrid Småge klorer seg fast i de gule og grønne takene i klatreveggen. Det er tre meter ned til den grå matta og gulvet i gymsalen. Svetten pipler fram under de lyse krøllene, det brenner i fingertuppene, og melkesyra smyger seg oppover leggmusklene.

Men Snefrid har ingen planer om å slippe taket.

I over ett år har hun vært sykmeldt fra jobben som renholder på Molde videregående skole. Nå er håpet om å komme tilbake til arbeidslivet tent på nytt.

Jojo-slanking Vekta har vært Snefrids verste fiende i flere år, og jojoslanking en fast følgesvenn. Noen kilo ned - enda flere kilo opp - Jeg har prøvd alt. I fjor vår gikk jeg ned ni kilo, men det holdt bare noen måneder. Så var jeg tilbake på samme nivå. Det føltes meningsløst.

Snefrid forteller at hun i lang tid følte seg tom for energi, men hun møtte liten forståelse for at dette hadde helsemessige årsaker.

- Jeg er vel lat, da, tenkte jeg og trodde alt var min skyld.

Jeg hadde ikke energi til å trimme, og la på meg stadig mer.

Det var en ond sirkel.

Muskler og mat For tre uker siden startet Snefrid på ny frisk. Som deltaker i prosjektet Arbeidsretta rehabilitering for overvektige (ARRO) på Muritunet i Valldal har hun syklet, spasert og svømt bort så mange kilo at klærne slenger rundt kroppen.

14 < Fagbladet 1/2011

Helsegevinsten kan imidlertid ikke måles bare i kilo, understreker prosjektleder i ARRO, Anita Dyb. - Vi er mer opptatt av midjemål enn av vekta. Vår anbefaling er fem til ti prosent vektreduksjon i et årsperspektiv, men mange av deltakerne går ned mye mer.

- Heller enn å fokusere på spising, jobber vi med å få til økt aktivitet og økt muskelmasse, sier prosjektlederen.

Trengte et spark For 29-årige Lena Thomassen Olsen startet problemene etter at hun fikk barn for tre år siden. Vekta økte og økte, mens formen ble dårligere og dårligere. Da svangerskapspermisjonen var på hell, og tida for å gå tilbake til jobben som omsorgsarbeider i Trondheim kommune nærmet seg, økte også Lenas bekymringer.

- Herregud, hvordan skal dette gå, tenkte jeg. Og det gikk ikke bra. Jeg fikk betennelser i kroppen, ble tyngre og tyngre, verre og verre. Etter ett år i jobb ble jeg sykmeldt.

Lena hadde vært sykmeldt i over ett år da hun fikk tilbud om å delta i ARRO. - Jeg trengte et spark i ræva, og for min del er dette det beste som har hendt.

Spinner videre Nå sitter Lena på en knallgul spinningsykkel mens Dum Dum Boys dundrer mellom veggene og skal sørge for at hun holder tempoet oppe gjennom hele motbakken.

HØY PÅ NY LIVSSTIL: Nå er det slutt på jojoslankingen, sier Snefrid Småge som strekker seg stadig høyere i klatreveggen. Lena Thomassen Olsen er tilskuer.

To ganger i uka er det faste spinningøkter, men det hender at Lena også tråkker i vei utenom programmet.

- Vi begynte forsiktig. Første dagen var det tøft, jeg hadde vondt i alle muskler i kroppen. Nå er det nivået vi hadde i begynnelsen så lett at det blir kjedelig.

Omsorgsarbeideren merker at aktivitet, kosthold og vekt henger sammen.

- Fysisk har dette opplegget vært fantastisk. Jeg har fått masse, masse energi.

Teller ikke kjøttkaker Alle ARRO-deltakere får sitt eget individuelt tilpassede aktivitetsprogram under oppholdet. En hel dag hver uke er satt av til kostholdsveiledning og matlaging. Deltakerne får tett oppfølging og veiledning, men til syvende og sist er det den enkelte det kommer an på.

Eller som prosjektleder Anita Dyb spissformulerer det: - Det er ikke vår oppgave å passe på om deltakerne spiser en kjøttkake for mye.

Videre oppfølging Hver fjerde nordmann over 40 år er overvektig, og stadig flere faller ut av arbeidslivet etter som kiloene renner på. Det er gjort lite forskning på sammenhengen mellom overvekt og jobb, på hva som kan gjøres for å få overvektige tilbake i arbeid.

ARRO-prosjektet er derfor lagt opp i tett samarbeid med Regionalt senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital i Trondheim, og finansiert av Nav. - Prosjektet er interessant som metodeutvikling, sier Kristin Røvik, som er Navs forlengede arm inn i prosjektet.

Tett oppfølging på hjemstedet er en viktig del av ARRO-prosjektet.

Alle får en fast kontaktperson som skal følge dem opp hjemme, enten hos arbeidsgiver eller i annen arbeidspraksis i de kommende månedene.

Oppfølgingen kan også omfatte kosthold, fysisk Fagbladet 1/2011 < 15

<

Arbeid og overvekt

Målgrupmp:e

Personer so å falle år i fare for rvekt • er eller st runn av ove dslivet på g ei b ar r g fo se n ute jøre til å nyttigg • er i stand et h el h n tiltaket i si ktiv alder • er i yrkesa ge aling fra le • har anbef st helsegevin • kan få en

Resulta ter

• De fle ste tidli gere de tilbake ltakere i arbeid er e ller utda • Vektn nning. edgang på mer enn fem pro sent • Evalu eres fort løpende Econ fra av m til pro sjektperi odens slutt i 2 014.

d Kil

er indeks) smasse p p ro er n (k g BMI menli som sam g n li å m en høyde. vekt og ktig underve 18,5 = r e d psvekt n p u BMI ormal kro n = ,9 -24 g vervekti BMI 18,5 9,9 = o -2 5 2 I e M m B fed r 30 = BMI ove

e: W

HO

Beregn din egen BMI www.bmi-kalkulator.no 16 < Fagbladet 1/2011

aktivitet og livsstilsendring. Slik skal motivasjonen holdes oppe i hverdagen.

- Mange føler de tar et skritt tilbake når de reiser hjem. Derfor er oppfølgingen så viktig - at de får hjelp til å møte utfordringene både på jobb og privat, påpeker Nav-rådgiveren.

Videreutdanning De fleste av deltakerne som har vært inne i prosjektet siden oppstarten i mai i fjor, er nå tilbake i arbeid eller utdanning.

- Vi ser ofte at utdanning kan være et godt alternativ, sier prosjektlederen. Slik er det også for Snefrid og Lena. Ingen av dem skal tilbake til sine tidligere jobber som henholdsvis renholder og omsorgsarbeider.

- Det har ligget i kortene lenge at jeg neppe kunne gå tilbake til renholderjobben, men jeg har ikke villet innse det. Etter at jeg kom hit, viste det seg at jeg både har diabetes 2 og søvnapné, noe som forklarer mye av slitenheten og mangel på energi.

- Nå er planen min å starte på barnevernspedagogutdanning til høsten, forteller Snefrid.

Lena har allerede fått plass på helsesekretærutdanningen i Trondheim, og starter der i januar.

Fortsatt tabu Foreløpig finnes ARRO-tilbudet bare i Møre og Romsdal og i Vestfold. Og til tross for at behovet åpenbart er stort, har det vært tungt å få tilstrekkelig antall deltakere inn i prosjektet.

Anita Dyb mener mange i hjelpeapparatet synes fedme er et vanskelig tema å ta opp.

- Fedme er sterkt forbundet med skam, og utfordringen ligger i å ta «den vanskelige samtalen». Det er på tide at tema overvekt omtales og tas fatt i på lik linje med andre livsstilssykdommer som kols og hjerte-karsykdom.

SPINNER SEG SLANKE: Trening og kostholdsendring har gitt Snefrid Småge og Lena Thomassen Olsen ny energi og nytt pågangsmot.

ARRO-prosjektet er også i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen påpeker hun.

- Det er tverrfaglig, forebyggende og bygger på samhandling mellom ulike instanser og nivåer for å finne nye løsninger.

Nye tider Snefrid og Lena forbereder seg nå på å reise hjem etter tre intense uker. De er fast bestemt på å holde gode vaner ved like.

- Nå er det slutt på å sette seg ned og storspise.

Når jeg kommer hjem, har jeg en samboer som støtter meg fullt ut, og jeg skal legge opp aktiviteter jeg liker og synes er gøy. Målet er å trene to-tre ganger i uka, sier Lena.

Snefrid ser også fram til en ny og aktiv tilværelse.

- Jeg vil gjøre noe fysisk hver dag, det blir sikkert mye turer. I hjemkommunen min skal det dannes en gruppe med fem andre som har vært her, og jeg regner med at vi får tilbud om organisert trening.

ARBEIDSRETTET REHABILITERING • Fire ukers døgnopphold der deltakerne følges av tverrfaglig team med lege, psykiatrisk sykepleier, fysioterapeut, idrettspedagog, attføringskonsulent og ernæringsfysiolog. Fokus på arbeid, fysisk aktivitet, helse, motivasjon til livsstilsendring og kosthold.

• Oppfølging i ordinert arbeidsliv i inntil 48 uker. Fokus på funksjonsfremmende aktivitet, karriereveiledning, kognitive endringsprosesser og hverdagsmestring.

Ny het !

Epleblomst – et servise utenom det vanlige!

Kopp, fat, asjett og premier blir dine for

0

,*

Romantiske

Epleblomst Vakre epleblomster pryder hver del i serviset som er av ekte feltspatporselen med en glitrende gullkant i 24 karat. Dekk bordet med Epleblomst og se hvor fint det blir!

Til den fine fødselsdagsborddekningen, det vakre bryllupet eller hvorfor ikke til en romantisk kopp kaffe i hagen.

*

PLUSS PORTO OG EKSP. AVG

+

Alt dette blir ditt for 0,-! verdi Kopp, K fat og asjett

Premie 1 2 vakre lysestaker

+

Premie 2 1 flott vase TOTAL VERDI

498,-

798,399,1695,-

DU BETALER

* 0,-

Garantibevis!

B Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett, og kan kun kjøpes hos Presentex.

B Du får varer i høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

B Åpent kjøp i 10 dager.

B Full bytte- og returrett i 30 dager.

B Ny vare hvis noe skulle være i stykker i leveransen.

Helt gratis!

B Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Du sparer

1695,DIN KUPONG!

JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt mitt første koppesett (kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Epleblomst for kun 0,(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til en fordelspris på 249,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår.

Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de vakre lysestakene (verdi 798,-) med min 3. leveranse og den flotte vasen (verdi 399,-) med min 6. leveranse – helt uten ekstra kostnad.

Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 6 20 20 35. www.presentex.no

0,-

FRANKERES IKKE PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB077K002

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35

Svar innen 7 dager!

Underskrift:

E-postadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Epleblomst og kun én bestilling per husholdning.

Presentex Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Mangfold og fellesskap

E

t fredelig og fargerikt fellesskap er umulig å få til uten å ha fagbevegelsen og LO i ryggen, sier Reza Rezaee, plasstillitsvalgt ved Nav Sagene i Oslo.

Han er en av de 29 tillitsvalgte fra 17 nasjoner som i fjor høst deltok på forbundets seminar for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Etter oppfordring fra deltakerne på seminaret har Fagforbundet nå vedtatt å etablere et eget nettverk med én representant fra hvert fylke.

I tillegg skal det opprettes en arbeidsgruppe som skal jobbe med å verve medlemmer og rekruttere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

Nytt og

fargerikt nettverk

Annerledes problemer – Mange av medlemmene i både Fagforbundet og LO kan ha behov for hjelp som innfødte nordmenn ikke tenker over. Hvis du kommer fra et sted i verden som har sommer på et helt annet tidspunkt enn i Norge, kan det være vanskelig å ta ut sommerferie. Du kan trenge hjelp fra en plasstillitsvalgt for å ordne opp i slike saker, og da er det en stor fordel at den tillitsvalgte enten har minoritetsbakgrunn selv, eller er godt skolert til å forstå denne typen problemstillinger, sier Reza Rezaee.

Reza kom til Norge fra Iran som FNflyktning i 1989. Med dokumentasjon fra hjemlandets universitet fikk han begynne å studere i Oslo. Nå er han cand. mag. med mellomfag i sosiologi.

Siden 1999 har han arbeidet som bomiljøarbeider i sosialtjenesten – nå en del av Nav Sagene. De siste to årene har han vært plasstillitsvalgt for Fagforbundet.

Synlighet Reza Rezaee er stolt av bydelen sin, og vil gjerne intervjues og fotograferes med bydelsmiljøet rundt seg. På jakkeslaget har han en stor pin som forteller om tillitsvervet i Fagforbundet.

– Det er viktig å være en synlig plass18 < Fagbladet 1/2011

Jobben er en viktig arena for integrering. Fagforbundet ønsker å verve medlemmer og rekruttere flere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

bundet og LO blir flinkere til å rekruttere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.

Seminaret i fjor høst viste at viljen er til stede, og nå gjenstår det å følge opp grunnlaget som er lagt. Ting kommer ikke av seg selv. Det trengs innsats her og nå, sier han.

ENGASJERT: Reza Rezaee mener fagbevegelsen trenger flere tillitvalgte med minoritetsbakgrunn, og at den vil spille en svært viktig rolle i kampen for et fredelig og fargerikt fellesskap i Norge.

tillitsvalgt og samtidig sørge for at ansatte og medlemmer blir sett og hørt, sier Reza, som har klart å verve mange nye medlemmer i løpet av to år.

– Derfor er det svært viktig at Fagfor-

Kvinnene er med De fleste av deltakerne på seminaret var kvinner, noe som knuser mytene om at minoritetskvinner ikke kommer seg ut i arbeidslivet og ikke engasjerer seg i faglige spørsmål. De kom fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør, og kunne fortelle at de hadde stor nytte av å møte hverandre og knytte kontakter over fylkesgrensene.

En av dem som er svært glad for vedtaket om det nye nettverket er Eddie Whyte.

Han kommer opprinnelig fra Irland, og har vært tillitsvalgt for Fagforbundet siden begynnelsen av 90-tallet. Han har vært en av drivkreftene i arbeidet med å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn i forbundets arbeid.

FELLESSKAP: Tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn fra hele landet var samlet på seminar i høst. Kvinnene var i flertall. Nå skal det etableres et landsdekkende nettverk. I midten Eddie Whyte, som har vært en viktig drivkraft i arbeidet med å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn i Fagforbundets arbeid.

– Nå går utviklingen i riktig retning, sier han.

Eddie Whyte er enig i at fagbevegelsen kommer til å spille en viktig rolle når det gjelder å likestille folk med forskjellig kulturell bakgrunn.

– Derfor er det viktig at fagforeninger og tillitsvalgte har kunnskap om og et bevisst forhold til dette.

Ut og møte folk Som nestleder i Fagforbundet Sandefjord og representant i landsstyret mener Whyte

det er viktig å starte lokalt, og at det ikke holder å sende ut skriftlig informasjon fra sentralt hold.

– Det er viktig å komme seg ut på SANDEFJORD-MODELLEN Fagforbundet Vestfold har gjennom flere år utviklet en metode for mangfold på arbeidsplassen. Prosjektet er gjennomført i Sandefjord og Tønsberg, og har fått navnet «Sandefjordmodellen». Les mer på fagforbundet.no

arbeidsplassene og møte mennesker direkte. I tillegg er det viktig å etablere møteplasser der folk kan ha et fellesskap.

Vi har jobbet med nettopp dette i Sandefjord i flere år, forteller han.

– Det er sagt mer enn nok fine ord om fargerikt fellesskap. Vi har fått det inn i handlingsplaner og vedtekter. Nå gjenstår det å ta verktøyene i bruk. Det er hvordan vi møter mennesker ute på arbeidsplassene som betyr noe i forhold til integrering, verving og rekruttering av tillitsvalgte, sier Eddie Whyte.

Fagbladet 1/2011 < 19

Portrettet Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Hun er nesten for pen til å være sann. Så pen at man kunne tro hun var blond og dum. Men så er hun altså svart. Og rangert blant de ti mest innflytelsesrike nordmenn med minoritetsbakgrunn.

Sær og synlig Haddy N’jie Alder: 31 år Familie: Samboer Yrke: Journalist, skribent, programleder, musiker Aktuell: Sist som programleder for NRKs idrettsgalla

I NRK-resepsjonen gir verken fornavnet Haddy eller etternavnet N’jie utslag på dataen. Vi prøver ikke en gang mellomnavnet Jatou. Det holder ikke å ha vært programleder for TV-aksjonen, Idrettsgallaen og Grand Prix. Systemet gir ikke utslag før hun selv kommer inn fra vinterkulda med et smil som blender, og med et adgangskort stemplet midlertidig ansatt.

– Jeg er jo frilanser, sier hun og loser oss lommekjent inn og opp i kantina.

– Jeg liker friheten med å være frilanser. Jeg trenger å gjøre mange ting, sier hun vennlig og veloverveid, mens hun deler ut kaffen hun har hentet til oss.

Haddy N’jie gjør mange ting. Slik har det vært helt fra hun var liten jente. Hun danset ballett, spilte piano, var programleder for ungdomsprogrammet Midt i smørøyet og skrev dikt. Og fortsatte med å skrive som frilansjournalist, jobbe i Dagsrevyen – og showe med kabaretgruppa Queendom. Hun skriver musikk og har gitt ut plater. Hun har turnert med Rikskonsertene på ungdomsskoler. Hun har gitt ut barnebok og er spaltist i Dagbladet.

Hun har jobbet og jobbet. Lest og pugget.

– Jeg er kontrollfrik på mine ting. Da er det fantastisk å få jobbe med de dyktigste, sier hun om programlederoppgavene i NRK-regi.

Hun får det til å se lett ut. Men underveis

20 < Fagbladet 1/2011

til TV-skjermens beste sendetid har Haddy overvunnet angsten. Gang på gang. Lært å overleve den. Lært seg å leve med den. I tillegg har hun brukt seg selv, sin egen angst og sin penn til å synliggjøre mennesker med psykiske lidelser.

– Vi er ikke svake mennesker. Du må være sterk for å være psykisk syk.

Men å stå foran millioner av TV-seere, det tør hun.

– Det går helt greit. Det er en rolle.

En rolle hun har kontroll på.

– Hele livet består av roller. Jeg har mange, som er ekstreme i hver sine retninger. Det har jeg det godt med.

Hun trives i rampelyset, så lenge det er planlagt. Etter jobb setter hun seg på Gjøvikbanen og drar ut i den norske granskauens ro til hjemmet på Roa. Hun er mørk og skinnende lys. Hun bærer de lekreste kreasjoner som en dronning; så kryper hun over i kosedressen i hjemmerollen.

Haddy vokste opp i en vanlig boligblokk på Kolbotn utenfor Oslo. Hun er den førstefødte av norsk mor og gambisk far. Etter hvert fikk hun fire yngre søsken, som hun har et tett forhold til.

Hun var et synlig barn i den hvite forstaden. Den gang var det ikke mye fargerikt fellesskap på Kolbotn. Haddy slukte kunn-

Fagbladet 1/2011 < 21

Portrettet: Haddy N’jie

selv hvordan hun skal definere musikken sin.

Kanskje pop eller jazz, og er båssettingen egentlig nødvendig? Hun har gitt ut tre plater, med gode kritikker. Men ikke nok salg til å leve av.

– Jeg er heldig som kan ha en annen jobb å tjene penger på. Musikken er mer sånn som spilles på NRK P2, sier hun med et smil. Blendahvitt.

Hun nikker litt reservert undrende når jeg sier at en kollega påstår at hun er en av verdens beste stemmer i sin sjanger. Jeg vet ikke om hun blir glad eller sjenert.

skap, rett og slett fordi hun likte å lære. Og lyttet til Hamsun og Hemmingway på lydbok-øret. Det var ikke veldig kult. Hun hadde en tung pubertetsdepresjon som varte mange år.

– Jeg hatet ungdomsskolen. I tenårene ville jeg så gjerne passe inn, men jeg fikk det ikke til. Ungdom er en vanskelig tid. Du vil være lik de andre, men føler deg så ulik og alene.

Samtidig skal du ta så mange viktige valg. Jeg vil aldri være 14 år igjen.

Tenåringen fikk brynt seg da hun valgte å begynne på en privat videregående skole i Oslo.

– Det var et kultursjokk. Jeg kommer fra arbeiderklassen, og medelevene kledde seg i bukser til 3000 kroner. Det ble mange unyanserte diskusjoner. Og jeg satt på do og gråt. Sakte forandret det seg og jeg lærte å se menneskene bak.

– Men jeg er veldig takknemlig for at jeg tidlig lærte å jobbe.

Hun har reist på på turneer til ungdomsskoler i alle landets kroker. Noen skoler aner ikke at de kommer. Andre steder møter hun deilig forventning allerede i døra.

– Når du kommer fra Østlandet, tror du det er sentrum. Jeg har skjønt at det avgjørende ikke er om det går 15 eller 500 elever på skolen, men om miljøet er sneversynt eller romslig. Jeg møter mange elever som trenger oppmerksomhet og inspirasjon, og ser at det er mange slitne lærere som ikke har mer å gi.

Men jeg ser også ildsjelene som overfører kraft til elevene.

Når vi ser Haddy på skjermen, strålende og velformulert, er det vanskelig å forestille seg at hun har stammet kraftig. Stammingen har hun også beseiret. Med hard jobbing og – med sang.

– Ja, jeg stammet. Det var fryktelig, for jeg mente og ville si så mye. Jeg tok mye plass.

22 < Fagbladet 1/2011

– Ja, jeg var rar. Det er greit å være rar, mener Haddy.

– Alle er annerledes på sin måte, og livet er ikke smertefritt, det må du tørre å leve med.

Du må bare finne din vei.

Haddy N’jies spekter er bredt. Selv mener hun at alt handler om ett ord: formidling.

Hun har valgt mange uttrykk for å formidle seg og sin kunnskap, sine tanker følelser og stemninger. Også via musikken. Hun vet ikke

Samboeren Fredrik bestemte hun seg for allerede for 13 år siden.

18 år gammel visste hun at det var ham hun ville ha.

– Han skjønte det fort.

Når jeg er sammen med ham, er jeg nær meg selv.

Det var også han som ga henne gitaren da hun slet psykisk i en av sine vanskelige perioder, som hadde gitt utslag i kraftig eksem. Hun trente på grep, og eksemen forsvant. I tillegg fikk hun gjennom ord og musikk gitt uttrykk for det dystre og tunge.

Det gjør hun forsatt. Det er noe sterkt og sårbart i den uventet dype, melodiøse og litt raspende stemmen.

Så leder hun oss ut i vinterlyset; der lar hun rutinert fotografen overta regien. Dette er en rolle hun kan.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Kinas høydepunkter med Fagforbundet Beijings storslütte severdigheter og Terr akottahÌren i den gamle keiserbyen Xian - med Albatros-reiseleder, 9 dager Drømmer du ogsü om en reise til Beijing, vandre pü Den kinesiske mur, stü pü Den himmelske freds plass, besøke Den forbudte by og oppleve den kinesiske kultur? Nü har du muligheten! I tillegg für du anledning til ü se det 20. ürhundrets største arkeologiske funn, TerrakottahÌren i Xian, oppleve en klassisk Tang-teaterforestilling og gü pü oppdagelse pü de spennende markedene.

Det store eventyret er nĂŚrmere enn du tror. Etter en ni SHLDQRĂ&#x201E;Ă&#x2021;XSTQĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E;2 2Ă&#x201E;CHQDJSDĂ&#x201E;EQ@Ă&#x201E;.RKN Ă&#x201E;DQĂ&#x201E;CDSĂ&#x201E;CDMĂ&#x201E;JHMDsiske hovedstad som med sine dufter, menneskemylder, historiske severdigheter og spennende samtid ønsker velkommen til en uforglemmelig ferie i â&#x20AC;?Riket i Midtenâ&#x20AC;?.

2DKUĂ&#x201E;NLĂ&#x201E;*HM@Ă&#x201E;ENQSR@SSĂ&#x201E;DQĂ&#x201E;OQDFDSĂ&#x201E;@UĂ&#x201E;RHMĂ&#x201E;STRDMĂ&#x201E;ÂŹQĂ&#x201E;F@LKDĂ&#x201E; kultur, trenger den moderne verden seg nĂĽ for alvor pĂĽ i raskt tempo. I hovedstadens sentrum kan man i dag se hvordan skyskrapere nĂŚrmest spretter opp av jorden langs de brede gatene, men man kan ogsĂĽ fortsatt oppleve de bakenforliggende maleriske, tradisjonelle â&#x20AC;?hutongerâ&#x20AC;? â&#x20AC;&#x201C; smale, krokete gater og veier med lave, smĂĽ hus som nĂŚrmest lener seg inntil hverandre. *HM@RĂ&#x201E;'žXCDOTMJSDQĂ&#x201E;HMMDGNKCDQĂ&#x201E;@KSĂ&#x201E;CDSĂ&#x201E;CDĂ&#x201E;Ă&#x2021;DRSDĂ&#x201E;CQžLLDQĂ&#x201E;NLĂ&#x201E;ÂŹĂ&#x201E;NOOKDUDĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;DMĂ&#x201E;QDHRDĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;*HM@ Ă&#x201E;'DQĂ&#x201E;EÂŹQĂ&#x201E;UHĂ&#x201E;LDCĂ&#x201E;

oss alle de historiske minnesmerkene fra keisertiden i Beijing og Xian kombinert med et spennende innkikk i den alminnelige kinesers hverdag. Vi garanterer uforglemmelige opplevelser!

Dagsprogram Dag 1-2 UQDHRDĂ&#x201E;EQ@Ă&#x201E;.RKN Ă&#x201E;M@SSĂ&#x201E;HĂ&#x201E;Ă&#x2021;X Dag 2 MJNLRSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;!DHIHMFĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;'HLLDKDMRĂ&#x201E;3DLODK Dag 3 !DHIHMF Ă&#x201E;#DMĂ&#x201E;'HLLDKRJDĂ&#x201E;EQDCRĂ&#x201E;OK@RRĂ&#x201E;mĂ&#x201E;,@NRĂ&#x201E;L@TRNKDTLĂ&#x201E;mĂ&#x201E; #DMĂ&#x201E;ENQATCSDĂ&#x201E;AXĂ&#x201E;mĂ&#x201E;2NLLDQO@KK@RRDSĂ&#x201E;mĂ&#x201E;/DJHMFĂ&#x201E;.ODQ@ Dag 4 Beijing â&#x20AC;&#x201C; Xian. CloisonnĂŠ fabrikk â&#x20AC;&#x201C; ÂťĂ&#x2026;ndeallĂŠen â&#x20AC;&#x201C; Minggravene â&#x20AC;&#x201C; lokal landsby â&#x20AC;&#x201C; Den kinesiske Mur â&#x20AC;&#x201C; nattog til Xian Dag 5 7H@M Ă&#x201E; MJNLRSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;7H@MĂ&#x201E;mĂ&#x201E;LDCHRHML@QJDCĂ&#x201E;mĂ&#x201E;3DQQ@JNSS@G­QDMĂ&#x201E;mĂ&#x201E;KNJ@KĂ&#x201E;K@MCRAXĂ&#x201E;mĂ&#x201E;Â&#x2030;'NSĂ&#x201E;/NS} Dag 6 Xian. Den store villgĂĽspagoden â&#x20AC;&#x201C; bymuren â&#x20AC;&#x201C; muslimsk kvarter â&#x20AC;&#x201C; Tang-teater Dag 7 Xian â&#x20AC;&#x201C; Beijing. Tai Chi â&#x20AC;&#x201C; Tid pĂĽ egen hĂĽnd â&#x20AC;&#x201C; avreise til Beijing Dag 8 !DHIHMF Ă&#x201E;/ÂŹĂ&#x201E;DFDMĂ&#x201E;GÂŹMCĂ&#x201E;mĂ&#x201E;/DJHMF@MC LHCC@F Dag 9 !DHIHMFĂ&#x201E;mĂ&#x201E;.RKN Ă&#x201E;-@RINM@KRS@CHTLĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;GIDLQDHRDĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;.RKN UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;L@IĂ&#x201E; Ă&#x201E;Ă&#x201E;SPESIALPRIS Kr. â&#x20AC;&#x201C; begrenset antall plasser

+DRĂ&#x201E;LDQDĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

(MENQL@RINMĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;ADRSHKKHMF Ă&#x201E;SKE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E;lĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F Opplys reisekode FAG

BEIJING

Xian Shanghai

Prisen inkluderer â&#x20AC;&#x201C; Skandinavisk reiseleder â&#x20AC;&#x201C; Fly Oslo â&#x20AC;&#x201C; Beijing t/r med SAS â&#x20AC;&#x201C; 3RkSIRCP ME CLRPCCP HD NPMEP?K â&#x20AC;&#x201C; 'LLIT?PRCPGLE G BCJR BM@@CJRPMK N¸ EMBC RSPGQRIJ?QQCFMRCJJCP â&#x20AC;&#x201C; &CJNCLQHML KCB SLLR?I ?T JSLQH B?E â&#x20AC;&#x201C; 1I?RRCP ME ?TEGDRCP

Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Anne-Gry Rønning Aaby Juss

Ola J. Ellestad Tariff

Overtid/avspasering etter seminar SPØRSMÅL: Vi skal på personalseminar med overnatting som strekker seg over to dager. Reisen fra arbeidsstedet til seminarstedet tar ca to timer. Mine to spørsmål er: 1. Kan arbeidsgiver pålegge oss å være med på foredrag/gruppearbeid/rollespill m.m. langt ut over vanlig arbeidstid, den første seminarkvelden?

2. Etter seminarslutt dagen etter skal vi kjøre hjem. Vi kommer tilbake til arbeidsstedet ca. kl 17.30 på en fredag, ca. to timer etter vanlig arbeidstidsslutt, og deretter skal hver enkelt komme seg videre til eget hjem. Burde vi få avspasering/overtid for denne lange arbeidsdagen? Min vanlige arbeidsdag er fra 07.30 til 15.00.

E.F

SVAR: Et alminnelig utgangspunkt er at det ikke utbetales overtid eller timelønn/avspasering for arbeid på kurs/ tjenestereiser.

For de fleste arbeidstakere som dette spørsmålet kan være aktuelt for, er ulempene ved reiser og reisetid ofte kompensert på annen måte. Således bør det ved pålagte kurs være avklart/fastsatt på forhånd en ordning hvorledes eventuelt varighet ut over ordinær arbeidstid skal kompenseres, f.eks. i form av avspasering.

Dersom det ved tjenestereiser/kurs er slik at en vesentlig del av arbeidstida går med til reise til og fra oppdragsstedet, kan det være rimelig at vedkommende får avspasere/ eventuelt får utbetalt ordinær timelønn for reisetid ut over normal arbeidstid. I alle fall den forlengede reisetid i forhold til vanlig reise til og fra bosted og ordinær arbeidsplass.

Ola Ellestad, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser Magne Gundersen Forsikring

Nils Lie Juss Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 1/2011

SPØRSMÅL: Jeg er ansatt som konsulent i en kommune.

Arbeidet er for det meste prosjektbasert. I min arbeidsavtale står det at jeg er unntatt arbeidsmiljølovens kapittel 10, og at jeg derfor ikke har en fast arbeidstid. Stillingen er ikke så forskjellig fra alle andres, og jeg må være på jobb til de samme tidene som de andre. Jeg får ikke overtidsbetalt dersom jeg jobber mye. Ikke får jeg avspasert timer heller. Kan dette være riktig?

O.F. SVAR: Arbeidsmiljøloven har bestemmelser i §10-12 (2) om at arbeidstakere som arbeider i en særskilt uavhengig stilling kan unntas fra enkelte bestemmelser i arbeidsmiljølovens

arbeidstidskapittel. Bestemmelsen er ment å være en snever unntaksregel, og det skal relativt mye til for at den kommer til anvendelse. Når det gjelder ditt konkrete spørsmål, er det vanskelig å svare helt klart, da jeg mangler detaljert informasjon om arbeidsoppgavene.

For at stillingen skal kunne være særlig uavhengig, må arbeidsoppgavene innebære en tydelig og åpenbar selvstendighet eller uavhengighet.

Dette gjelder både hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres.

Stillingens reelle innhold må kartlegges. At arbeidstakeren får høy lønn, betyr ikke nødvendigvis at stillingen er

«særskilt uavhengig». Dette vil kunne være en av flere faktorer som skal vurderes.

At arbeidstakeren har en såkalt nøkkelstilling, er heller ikke avgjørende. Ofte brukes nøkkelstilling om arbeid hvor det er den faglige kompetansen som er viktig for arbeidsgiver, og ikke det at stillingen som sådan gjør arbeidstaker uavhengig.

Hålogaland lagmannsrett vurderte i en sak fra 2008 om en prosjektarbeider var ansatt i en «særlig uavhengig stilling» eller ikke. Arbeidstakeren hadde liten selvstendig beslutningsmyndighet. Arbeidet var prosjektorientert, men mellom prosjektene inngikk arbeidstakeren i den alminnelige

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 OSLO E-post: barespor@fagforbundet.no

Forsikring når en flytter ut Hva skal til for å få SPØRSMÅL: yrkesskadeerstatning?

Hvordan er reglene for kollektiv hjemforsikring når to ektefeller flytter fra hverandre og bare den ene er LO-medlem?

Tom

SVAR: LOfavør kollektiv hjemforsikring gjelder i utgangspunktet for medlemmets husstand. Når ektefeller flytter fra hverandre, følger forsikringen medlemmet.

Men i en periode på inntil to måneder gjelder forsikringen for både ny og gammel bolig, uavhengig av hvem som flytter ut.

Den av ektefellene som ikke

arbeidsstyrken. Under prosjektarbeidet var arbeidstida styrt av prosjektenes framdrift, og ikke «...av hans egne vurderinger eller ønsker om når det var ønskelig eller hensiktsmessig å arbeide.» Domstolen kom til at arbeidstakeren ikke styrte arbeidstida, og han kunne komme under et betydelig press for å ferdigstille prosjekter som arbeidsgiver hadde påtatt seg.

Arbeidstakeren ble i denne saken ikke regnet for å ha en særlig uavhengig stilling.

Forholdet til prosjektarbeid ble kommentert i forarbeidene til arbeidsmiljøloven av 1977 (NOU 1992: 20 side 152). Det ble uttalt her at prosjektarbeidere «… i utgangspunktet ikke er unntatt fra arbeidstids-

er LO-medlem, får altså inntil to måneder på seg til å kjøpe en ny innboforsikring. Denne fristen er absolutt, så i praksis er det bare å skaffe seg en hjemforsikring med en gang for den som ikke lenger er dekket.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen

reglene. Dette må gjelde selv om arbeidstakeren skulle ha en stilling som linjeleder eller liknende mellom prosjektoppdragene. Vurderingen av eventuelle unntak må prinsipielt gjøres i forhold til de konkrete arbeidsoppgavene.»

Selv om stillingen er regnet for å være særlig uavhengig, må arbeidsgiver ivareta vernebestemmelsene i aml. §10-2.

En arbeidstaker som har arbeidet ut over alminnelig arbeidstid, og som feilaktig har lagt til grunn at han/hun var omfattet av unntaksbestemmelsen i aml. §10-12 (2), vil kunne ha krav på overtidsbetaling.

Nils Lie, juridisk avdeling i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleier og ble skadet på jobb i forbindelse med at en pasient falt over meg. Jeg har etter dette hatt store smerter i ryggen, og er nå blitt ufør.

Nav har godkjent skaden som yrkesskade, men har likevel ikke godtatt at min uførhet skyldes yrkesskaden.

Jeg har vært i jobb hele tiden før skaden, og det er først nå, etter denne yrkesskaden at jeg har hatt ryggplager.

Hvordan kan dette være riktig?

TL SVAR: For yrkesskadesaker er det flere vilkår som må være oppfylt før en erstatning eventuelt kan utbetales. Det grunnleggende er at man har fått godkjent skaden som yrkesskade. Slik godkjennelse foreligger i din sak.

Det neste spørsmålet er om yrkesskaden har medført uførhet eller varig medisinsk men, dvs. om det er en nødvendig årsakssammenheng mellom dine plager i dag og yrkesskaden. I utgangspunktet baserer dette seg på medisinske vurderinger.

Nav/forsikringsselskapet vil i slike tilfeller innhente informasjon fra fastlege eller andre, og tidligere sykehistorie blir gjennomgått.

Dersom du har hatt tilsvarende plager før skaden skjedde, vil dette bli vektlagt av Nav/forsikring.

Det er derfor viktig at du tar kontakt med fastlegen din slik at han/hun kan hjelpe deg med å dokumentere at

hele eller i hvert fall deler av din uførhet må ha sin årsak i yrkesskaden.

For yrkesskader er det viktig at man oppsøker lege med én gang man har vært utsatt for en arbeidsulykke.

Dette vil være viktige bevis senere i en yrkesskadesak.

Ikke tenk at skaden ikke var så ille, eller at ting går over.

Om ikke annet, så ta en telefon til legen og be om at telefonsamtalen blir dokumentert i legejournalen.

Det viser seg ofte at en skade er mer omfattende etter som tida går, særlig når det gjelder rygg-/nakkeskader. At det går tid før man oppsøker lege første gang etter en skade, vil bli brukt imot en senere i en eventuell erstatningssak.

Det er også viktig at man fortsetter å gå til legen for plagene dersom disse fortsetter. Grunnen til dette er at det ofte kan ta lang tid før man faller helt ut av arbeidslivet, og Nav vil vektlegge om det gjennom legejournalen både kan dokumenteres en akutt skade (at man oppsøkte lege i tilknytning til skaden), og om det er brosymptomer mellom skaden og uførheten (at denne skaden/plagene har vedvart hele tiden fram til man faller ut av arbeidslivet).

Dette er et stort problem i mange yrkesskadesaker, og gjør det vanskeligere å få gjennomslag i Nav og hos forsikringsselskapene. Dette er derfor svært viktig!

Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 1/2011 < 25

ÅPNET: Jan Davidsen (til høyre) og Angolas ambassadør i Norge, Domingos Culolo, foretar en symbolsk snorklipping for å markere at Fagforbundets SOS barneby i Huambo er åpnet.

– Omtanke og solidaritet i praksis Like før jul ble forbundets SOS barneby i Angola offisielt åpnet. En synlig stolt Jan Davidsen kunne slå fast at Fagforbundets medlemmer gjør en innsats som har stor betydning for mennesker i et annet land.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Dette er et håndgripelig tegn på Fagforbundets solidaritetsarbeid. Med finansieringen av barnebyen har våre hedersord – omtanke og solidaritet – fått et konkret innhold, sa forbundslederen.

Han var spesielt stolt av at forbundets medlemmer ikke bare har sagt ja til å finansiere barnebyen, men at de også har gått inn som faddere og sikret den videre økonomiske driften.

Ser framover Barnebyen har vært i drift en stund. Nå bor det 27 barn her; de eldste er rundt ti år, og den yngste bare noen dager gammel. 57 barn går i barnehagen, og 1515 barn er 26 < Fagbladet 1/2011

elever på skolen som er bygget i tilknytning til barnebyen. Det er også startet et familieprosjekt, der mange av mødrene får hjelp, og mulighet for skolegang.

Angolas ambassadør, Domingos Culolo, takket både Fagforbundet og medlemmene for solidariteten bak barnebyen i Huambo, og tok de frammøtte med på en liten historietur.

Angola var portugisisk koloni helt fram til 1975, og senere herjet en blodig borgerkrig i 26 år, til det ble en fredsløsning i 2002.

– Vi er en ung nasjon, og vi har vært gjennom vanskelige år. Nå ser vi framover med en ny optimisme, og jobber hardt for å ut-

vikle demokrati og få til en sosial og økonomisk utvikling i Angola, sa han.

Viktig solidaritet En av fadderne for barnebyen er Tatjana Pereira Devold. Hun har angolansk mor og norsk far, og tilbrakte noen av barneårene sine i Angola. Etter at hun flyttet tilbake til Norge, har hun besøkt landet flere ganger.

– Jeg var i Huambo i 1992, da det fortsatt var krig i landet. Vi møtte fillete og sultne barn som var alene og på vandring, og inntrykkene ble noen ganger så sterke at jeg måtte seg med ned på gulvet i bilen for å skjerme meg for alt jeg så og opplevde.

– Fagforbundet solidaritetsarbeid i Huambo er flott og viktig. Dere har gitt flere av barna der en mulighet til trygghet og gode oppvekstvilkår, sa hun.

Til slutt foretok Jan Davidsen og Angolas ambassadør Domingos Culolo en symbolsk snorklipping foran en modell av barnebyen.

Siden det var rett før jul, var den laget av pepperkakedeig. Modellen ble senere auksjonert bort til inntekt for barnebyen.

«Aldersgjennomsnittet i den norske befolkningen øker, og vi vil i tida framover trenge langt flere helsefagarbeidere enn vi har i dag.» Side 38 Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Foto: Thor Nielsen

Helse og sosial Unik mulighet til 30 unge Bergen skal ta inn 30 lærlinger i helsefag rett fra ungdomsskolen hvert år framover. Ungdommene får en mulighet til å skaffe seg en utdanning gjennom mye praksis og litt teori. Og kommunen sikrer seg nyttig arbeidskraft. Side 30

Sunn sex Folk som arbeider med personer med utviklingshemning, trenger kompetanse på seksualitet. Høgskolen i Akershus tilbyr korte kurs til ansatte i blant annet barnehager, skoler og boliger. Side 29

Metode som virker Marte Meo-metoden har vært brukt i forhold til personer med demens de siste ti årene, med gode resultater. Fokusforfatter Marianne Munch har vært med på å utvikle metoden innenfor alderspsykiatri og demensomsorg.

Side 36

Sau i hagen engasjerer Ansatte på Frøya sykehjem så sammenhengen mellom passivitet og pasientenes formålsløse vandring. Siden har de innført en rekke miljøtiltak. Blant annet tusler naboens villsau og andre sauer rundt i hagen. Side 32 Fagbladet 1/2011 < 27

Foto: WorldSkills Norway

Helse og sosial

Musikkterapi i eldreomsorgen Grieg-akademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) tilbyr gratis kurs og rådgjeving ved nyetablering av musikkterapistillingar i eldreomsorgen i Hordaland.

Når musikkterapistillinga er etablert, kan dei søke om økonomisk stønad til innkjøp av instrument. G.C. Rieber Fondene har nyleg løyvd 100.000 kroner til det nyoppretta fondet.

GAMUT er oppretta i samarbeid med Bergen Røde Kors sykehjem, Løvåsen undervisningssykehjem og NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus.

Les meir på www.helse.uni.no eller ta kontakt med Liv Gunhild Quale liv.qvale@uni.no for KES meir informasjon.

Master i aldring Høgskolen i Gjøvik starter opp Norges første mastergrad i aldringskunnskap.

– Det er nødvendig med en helhetlig tilnærming for å forstå aldring både som et sosialt, psykologisk og kroppslig fenomen, sier professor Tor Inge Romøren til skolens nettsider.

Master i gerontologi (aldringskunnskap) fikk Nokutgodkjenning sommeren 2010, og høsten 2011 vil det første kullet starte opp ved Høgskolen i Gjøvik (HiG). I gerontologien studeres aldringen i et utviklingsperspektiv.

Gerontologi og livsløpsforskning er i dag nært knyttet til hverandre.

Les mer på www.hig.no.

Her finner du også søknadsKES skjema fra 1. februar.

28 < Fagbladet 1/2011

Bronse i helsefag Edel Susanne Hetland og Solbjørg Byberg fra Rogaland kom på pallen under EM i Lisboa.

Neste år reiser de til London for å delta i VM. Den siste tida før Europamesterskapet i helsefag trente de norske kandidatene tre ganger i uka.

Målet var gull, men det var ingen skuffelse å spore hos jentene etter konkurransen. Å komme på pallen i Lisboa var stort.

– Vi er helt skjelvne. Tenk at vi kom på tredjeplass i helsefaget, wow! Edel Susanne Hetland og Solbjørg Byberg var over seg av begeistring etter premieutdelingen.

De var egentlig ikke helt fornøyd med sin egen innsats før det ble klart at de hadde tatt bronse.

– Men vi gjorde det visst kjempebra. Dette kan vi være stolte over, sier de til World Skills nettside.

– Ja, tenk at vi kom på tredjeplass i et EM. Det er helt uvirkelig.

Fin gevinst – Dette er gevinsten for all innsats vi har lagt ned i dette, sier Edel Susanne Hetland.

Hun jobber på Stavanger Universitetssykehus, mens Solbjørg Byberg er ansatt i Eigersund kommune. De sier medaljen har inspirert dem til å gjøre en enda bedre helsefagjobb i tida framover, og de håper pasientene vil merke det.

EM-deltakerne målte blodtrykk, behandlet astmapasienter og

SMAKER GODT: – Bronse er godt, syns Edel Susanne Hetland og Solbjørg Byberg.

diabetikere, utførte førstehjelp samt hjerte- og lungeredning.

Kandidatene ble målt på prosedyre, ergonomi, hygiene og samarbeid både med pasienten og som behandlingsteam.

De laget også en plakat med tema ungdom og alkohol.

De norske jentene skal neste år delta i VM i London. Der vil de møte 14 andre lag.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Les mer på www.worldskills.no

Norsk overekspert Yvonne Soggemoen, som har vært ekspert og støttespiller for det norske laget, er nå valgt som sjefsekspert på området helse og sosial i Europa. Det var ekspertene fra de sju deltakerlandene som valgte Soggemoen til denne oppgaven. Rollen som sjefsekspert innebærer at hun før neste EM om to år vil lede arbeidet med å utarbeide oppgaver og kriterier ved dømming.

Soggemoen, som er utdannet sykepleier, har lang erfaring med voksenopplæring og yrkesopplæring internasjonalt og i Rogaland fylkeskommune. Hennes første oppdrag som sjefsKES ekspert vil være under EM i 2012.

Sunn sex for alle Økt kompetanse blant ansatte kan trolig bidra til at personer med utviklingshemning får et sunnere seksualliv.

Mange ansatte i barnehager, boliger, skoler og dagsentre mangler kompetanse til å veilede mennesker med spesielle opplæringsbehov i seksuelle spørsmål.

Høgskolen i Akershus har derfor utviklet en etterutdanning for ansatte som arbeider med mennesker med kognitiv svikt.

– Vi tror økt kompetanse blant personalet kan bidra til færre overgrep mot funksjonshemmede, færre tilfeller av skjevutvikling og et bedre seksualliv for tjenestemottakerne, sier Peter Zachariassen, Hilde Lunde og Wenche Fjeld, som alle er tilknyttet høgskolen.

mangler mange boliger og skoler rutiner for hvordan ansatte skal håndtere en mistanke om overgrep på en av deres brukere.

Det er først når det blir avdekket overgrep, at dette blir et tema. Da er det bedre å få økt kompetanse og bevissthet slik at de ansatte blir i stand til å utvikle rutiner før noe sånt skjer.

Utsatt Mennesker med funksjonshemning er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre. Likevel

Sykehus i navnet Hvis kirurgisk eller indremedisinsk kirurgi forsvinner fra et sykehus, er det stor risiko for at også turnuslegene uteblir. For å få godkjent sin turnustjeneste, må nemlig legen arbeide på et sykehus med disse to funksjonene. Det er Jarl-Magnus Kikut Moen som i Hardanger Folkeblad gjør oppmerksom på dette.

«Når kirurgisk akkuttfunskjon avvikles og siste kull turnusleger pakker kofferten og drar, vil Odda sjukehus kun eksistere i helseministerens realitetsfjerne retorikk om at ingen lokalsykehus vil legges ned,» skriver Kikut Moen. KES

Sunn utvikling Zachariassen, Lunde og Fjeld ønsker også å forebygge skjev-

utviklet seksualitet blant mennesker med spesielle opplæringsbehov. De tror ansatte med faglig kompetanse på seksualitet kan veilede når for eksempel en ungdom blir overveldet av egne drifter.

– Vi vet jo at lystene kan ta en retning som vi ikke ønsker. Det mest vanlige er nok at folk i mangel av gode løsninger bruker lite hensiktsmessige og direkte skadelige gjenstander når de onanerer. Men skjevutvikling kan

FAGLIG ANSVAR: – Sex bør kunne være et tema på linje med tannpuss og hygiene, mener Peter Zachariassen, Hilde Lunde og Wenche Fjeld.

også føre til at lystene blir rettet mot barn eller føre til voldelige situasjoner.

Det tre dager lange kurset Seksualitet og funksjonshemning arrangeres neste gang i månedskiftet februar/mars.

Se også www.hiak.no Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Buskerud Arbeiderparti vil avvikle helseforetakene Et enstemmig styre i Buskerud Arbeiderparti forslår at partiets landsmøte neste år går inn for å avvikle de regionale helseforetakene.

Rett før jul fremmet Kristelig Folkeparti et forslag i Stortinget om å legge ned de regionale foretakene og samtidig fryse alle omstillingsprosesser i lokalsykehusene.

Mange steder i landet raser kampen om de lokale sykehusene, om oppgavefordeling

mellom sykehus, og om planer om å legge ned akuttfunksjoner og fødeavdelinger.

– Buskerud Arbeiderparti mener de regionale helseforetakene framstår som et byråkratiserende mellomledd i helsepolitikken. Systemet gir rom for at helsebyråkratiet kan overstyre og trenere politiske beslutninger. Derfor stiller et enstemmig styre seg bak et forslag om å avvikle de regionale helseforetakene og overføre deres oppgaver til departe-

mentet og de lokale helseforetakene, sier lederen i Buskerud Ap, Bjørn Tore Ødegården til Klassekampen.

Også lederen i Møre og Romsdal Arbeiderparti, Trond Seth, er åpen for å se på sykehusstrukturen: – Vi bør ha et system der politikerne i større grad enn i dag tar beslutningene, sier han til Klassekampen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 1/2011 < 29

Ny vei til utdanning

Direkte fra ungdomsskole til sykehjem Noen lærer best ved å kombinere praksis og skole.

Bergen tilbyr derfor 30 unge å gå direkte fra ungdomsskolen til lærebedrift.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

M

alin Vik og Marie Hindnes har valgt en litt uvanlig vei til fagbrev som helsefagarbeidere.

Til sammen ni ungdommer i Bergen deltar i et prosjekt rettet mot ungdommer som syns de har gått lenge nok på skolen etter ungdomsskolen. Marie og to andre har i tillegg gått ett eller flere år på videregående. Nå arbeider to gutter og sju jenter som lærlinger fire dager i uka, og går på skolen én dag.

Gleder seg – Jeg har alltid hatt lyst å hjelpe mennesker, forteller Malin. Og i løpet av 10. klasse be-

stemte hun seg for å bli helsefagarbeider.

Siden hun ikke hadde lyst å gå mer på skole, passet det bra at kommunen tilbød henne en lærekontrakt med bare én skoledag i uka.

– Jeg liker å arbeide med mennesker, og gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier hun. Siden hun ikke er mer enn 16 år, er hun ennå ikke med i stell, men hun ser på og lærer av det. Hun hjelper også noen av pasientene under måltidene. Men det meste av dagen går med til å snakke med folk.

– Det er veldig koselig å høre dem fortelle om hva de har gjort tidligere i livet, syns Malin.

15 innvandrere tar fagbrev hvert år Bergen kommune har om lag 30 prosent ufaglærte i helsesektoren. Det er bakgrunnen for et samarbeidsprosjekt mellom kommunen og Nav, hvor 15 personer med innvandrerbakgrunn hvert år får tilbud om årskurs. Mennesker som har små stillinger eller har tatt en del vikariater i helsesektoren, får tilbud om kurset Helsearbeiderfag med norskopplæring og grunnskolefag.

30 < Fagbladet 1/2011

Veien helt fram til fagbrev varierer fra to til seks år. Nav finansierer yrkesopplæringa, i tillegg til at elevene får betaling under utdanningsløpet.

Tilbudet har eksistert siden 2008, og de første fra pilotprosjektet kan ta fagprøven våren 2011.

Alle får tilbud om minst 75 prosent stilling ved bestått fagprøve.

TRENGS I ARBEIDSLIVET: – Vi ønsker å bygge ungdommene opp til å bli samfunnsborgere som tar ansvar, sier Tony Rakner.

Lærer mer De to lærlingene er glad for at de er på skolen bare én dag i uka. De tror de lærer mer på Midtbygda sjukeheim enn de ville ha gjort om de gikk fem dager i uka på skole.

– Det er et veldig bra miljø her, sier Marie Hindnes. Hun merker at de ansatte på sjukehjemmet er vant til å ta imot lærlinger og studenter.

– De vet hvordan de skal behandle ungdommer, og de tar godt vare på oss, sier hun.

God oppfølging Det er Yrkesopplæringsavdelingen i Bergen kommune som har utviklet tilbudet til de ni ungdommene. Prosjektleder for helsefag, Tony Rakner, opplyser at de hadde plass til

KOSELIG PÅ JOBB: – Det er interessant å snakke med de gamle, mener Malin Vik. Her sammen med Lilly Mikkelsen som trives sammen med ungdommer.

30 lærlinger, men fordi tilbudet er helt nytt, fikk de bare ni søkere sist høst. Han håper å fange opp flere neste år. For det er mange unge som helst vil ut i arbeidslivet etter ungdomsskolen, og han føler seg trygg på at det er over 30 hvert år som kan tenke seg – og som passer til – helsearbeiderfaget.

– Vi vil gjøre alt vi kan for å legge til rette slik at de klarer å fullføre, sier prosjektlederen. Han syns det er spennende å se om alle klarer det fireårige løpet.

– Vi har større muligheter til å følge opp lærlingene enn skolen og lærebedriftene har, sier en optimistisk prosjektleder.

Teori og praksis hånd i hånd Noen mennesker lærer best og forstår bedre teori når de samtidig får arbeide med faget.

Det er utgangspunktet for Bergen kommunes prosjekt for å rekruttere ungdomsskoleelever som lærlinger i helsefag.

Kommunen tilbyr en opplæringskontrakt som går over fire år. Første semester tjener lærlingene ingen ting, men resten av læretida får de lønn. I løpet av de fire årene får de arbeide på ulike lærebedrifter slik at praksisen blir tilstrekkelig variert til at de får fagbrev. Lærlingene har en fast faglig leder

ved Yrkesopplæringsavdelingen, og faglige veiledere på hvert lærested. Med én skoledag i uka i fire år kommer lærlingene også gjennom pensum på VG1 helse- og sosialfag og VG2 helsearbeiderfaget. De får kompetansebevis for VG1 og VG2, og de får tilbud om å ta tilleggsfag for å få full studiekompetanse i løpet av læretida. Alle lærlingene får tilbud om fast stilling i Bergen kommune ved bestått fagprøve, men arbeidsgiver har foreløpig ikke gitt noen løfter om stillingsstørrelse.

Fagbladet 1/2011 < 31

Aktivitet demper mistrivsel og uro

Sauer vekker minner Mange og gode ideer dukker opp når alle er opptatt av å engasjere pasientene. På Frøya har sykehjemmet fått sau på lægd.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: THOR NIELSEN

Pasientene er samlet rundt frokostbordet.

Blikkene vandrer gjerne mot vinduet. De ti villsauene som går og gresser utenfor, sørger for at det stadig er bevegelse der ute.

Og inne sitter de gamle og observerer og kommenterer.

Ikke bare oppbevaring Frøya sykehjem har prøvd ut mange forskjellige miljøtiltak de siste par årene.

Sauene er ett av dem. Pasientene blir engasjert, og uroen blant dem som er rammet av demens, har går merkbart ned.

– Vi vil ikke at dette skal være et venterom, sier sykepleier og virksomhetsleder Terje-Ørnulf Korsnes.

Lite å gjøre – mye uro Terje-Ørnulf Korsnes forteller at han selv og resten av personalgruppa ble bevisst på verdien av miljøtiltak gjennom Gjennombruddsprosjektet i 2008 (se ramme). Den gang hadde de mange urolige pasienter.

Pasientene hadde det virksomhetslederen betegner som uønsket atferd.

– Det betyr ikke at pasientene var et

Vi tok en kikk på timeplanen, og ble overrasket over hvor lite som skjedde her.

TERJE-ØRNULF KORSNES

problem for oss, understreker Korsnes.

Men noen av pasientene på Frøya kunne betegnes som vandrere.

– Når pasienter vandret formålsløst fram og tilbake, skjønte vi jo at de ikke hadde det godt, og at det måtte være noe de manglet, sier han.

Personalgruppa følte seg overbevist om at mye av rastløsheten og vandringen oppstod fordi pasientene hadde for lite å gjøre.

– Vi tok en kikk på timeplanen, og ble overrasket over hvor lite som skjedde her, minnes Korsnes.

Noe måtte gjøres. De ble etablert en prosjektgruppe, med Terje-Ørnulf Korsnes, lege Eli Crozier og hjelpepleier Berit Sivertsen, for å halvere uønsket atferd og motorisk uro.

Mindre bruk av pauserom Berit Sivertsen forteller at de har to flinke aktivitører på sykehjemmet. Men to mennesker kan ikke alene aktivisere nærmere 60 pasienter.

Da pleierne ble bevisst på at mistrivsel og uro kunne skyldes inaktivitet, tok de tak i sin egen bruk av pauserommet.

– Nå bruker vi det bare når vi har pause.

Ellers er vi sammen med pasientene, forteller hun.

Leseombud og sittedans Miljøtiltakene som ble innført i forbindelse med Gjennombruddsprosjektet, har siden preget Frøya sykehjem. Frivillige pensjonister fungerer som leseombud. Hver uke kommer fem–seks pasienter for å lytte og samtale om et bestemt tema.

Enda flere lar seg rive med de to dagene i uka pleierne setter på en fengende melodi og leder an i sittedansen.

FANGER OPPMERKSOMHETEN: Også personalet må følge med på hva som skjer der ute. F.v. TerjeØrnulf Korsnes, Eli Crozier og Berit Sivertsen.

32 < Fagbladet 1/2011

Ikke tid til visitt Eli Crozier kan skrive under på at for enkelte pasienter er sittedansen blitt ukas høydepunkt. Som lege kjenner hun best

GLEDER SEG: Olaf Rudolfsen, Arvid Mikkelsen og Einar Johansen tar seg gjerne en tur ut for å mate sauene. De får følge av Berit Sivertsen, Toril Rabben Ervik og Kristine Kristiansen.

rollen som en etterlengtet gjest når hun banker på hos en pasient. Hun ble derfor en smule paff da hun en dag kom inn til en som skulle på sittedans en times tid senere.

«Kommer du nå? Jeg har ikke så god tid.

Det er snart sittedans.»

– Når sittedansen var viktigere enn legevisitten, skjønte jeg at vi hadde funnet et tiltak som traff, sier hun.

Saft og syltetøy Prosjektgruppa lyktes med å involvere alle som har en rolle ved sykehjemmet. Ikke bare alle fagprofesjoner, men også ufaglærte og pårørende ble inkludert i arbeidet med å finne fram til nye miljøtiltak. Dermed ble alle opptatt av å finne nye måter å aktivisere pasientene på.

To ansatte tok for eksempel med seg et

Samhandling for mindre bruk av medisin God legedekning kan bidra til at hele personalgruppa blir bevisst på at unødvendige medikamenter ikke brukes.

Frøya sykehjem prøver hele tida å holde medisinbruken nede.

– Erfaringen viser at mye av den medisinen som blir brukt for uro, ikke har den tilsiktede effekten, sier Eli Crozier, lege ved Frøya sykehjem.

Hun sier det er blitt høyere terskel for å be om medikamenter etter at de ansatte er blitt mer opptatt av å aktivisere pasientene.

– Jeg har ofte dialoger med pleierne, og de er blitt flinke til å si fra når vi kan trappe ned eller ta bort en medisin.

– Vi har god samhandling på bruk av medikamenter, og bevisstheten er høy på hva som fungerer og hva som er meningsløs medisinbruk, sier Crozier.

par spreke damer hjem til den ene for å plukke bær. For de eldre kvinnene var det selvfølgelig en stor opplevelse.

Også villsauene kom etter at alle ansatte ble opptatt av nye tiltak.

Gjenkjennelse – Tingenes verdi er knyttet til minner og til de følelsene som vekkes, mener TerjeØrnulf Korsnes. Gjøremål og fenomener som tilhørte hverdagen i pasientens tidligere livsfaser, er lettest å kjenne igjen.

Korsnes tror det ligger terapi i gjenkjenning, og ivrer for de små bagatellene.

De fleste pasientene på sykehjemmet har vokst opp og bodd på småbruk på Frøya eller på øyrekka utenfor. Gårdsdrift og fiske har hørt til hverdagen deres.

– Derfor er det en begivenhet når en av pasientene får besøk av noen fra øyene som har med seg måsegg, sier Korsnes.

Terje-Ørnulf Korsnes betegner også sauene som en detalj.

– Men det er en viktig detalj.

Fagbladet 1/2011 < 33

<

Pasientene får noe å være opptatt av. Vi merket ganske fort at pasientene rettet oppmerksomheten mot det som skjedde utenfor vinduet, forteller han.

Sykehjemmet fikk ifølge Korsnes en utrolig god pris på gjerdet, og mange pleiere engasjerte ektefellen sin for å sette det opp på dugnad. En nabo tilbød seg å låne bort sauene sine, som lever av graset på baksida av sykehjemmet.

– Alt i alt var forslaget så billig og godt at jeg måtte bare bøye meg, sier virksomhetslederen.

For frøyværingene fins ingen sykehus rundt neste sving. Da blir høy kompetanse og godt utstyr på sykehjemmet ekstra viktig.

Dialyse på sykehjemmet – Vi vil gjøre mest mulig her, sier virksomhetsleder på Frøya sykehjem, Terje-Ørnulf Korsnes. Han mener transporten til Orkanger eller Trondheim, på henholdsvis 12 og 16 mil, er lang og strevsom for eldre mennesker. Dessuten hender det at veien er stengt.

Frøya sykehjem har derfor opprettet en egen dialyseavdeling som brukes både av beboerne og kommunens øvrige dialysepasienter. Pasienter fra nabo34 < Fagbladet 1/2011

Den norske Legeforeningen har siden 1998 stått i spissen for en rekke gjennombruddsprosjekter på utvalgte områder. I 2008 gjennomførte de med støtte fra blant andre Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund 24 prosjekter for å øke effektiviteten og bedre kvaliteten ved landets sykehjem.

Du kan lese mer om modellen for kvalitetsforbedring på www.ihi.org.

Du finner også reportasjer om andre gjennombruddsprosjekter i tidligere nummer av Fagbladet eller på våre nettsider www.fagbladet.no Livet fortsetter på sjukeheimen, fra Tjæråhagen bofellesskap i Rana, Nordland, nr 1/2009 Bedre liv med mindre medisiner, fra Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter i Oslo, 8/2009 Kols krever raske tiltak, fra Tasta sykehjem i Stavanger, nr. 2/2010

En sau på fanget Det er Berit Sivertsen glad for. Hun og de andre pleierne merker godt at de gamle er interessert i sauene. Pleieren som kom inn i dagligstua og så en av de gamle sitte med et lam på fanget, ble likevel forbløffet.

– Etter at sauene ble utplassert utenfor sykehjemmet, er det blitt lettere å få de gamle med seg ut. Det er god underholdning å mate en villsau, sier hun.

Pasienter som er sengeliggende, men som ser godt, vil gjerne ha senga stilt slik at de kan følge med på hva sauene foretar seg.

Også sykehjemslegen ser verdien av villsauene og deres evne til å engasjere pasientene. I forbindelse med en helsesjekk, skulle hun teste synet til en av pasientene.

– Da pasienten så ut av vinduet og kommenterte sauen som gikk og gresset femti meter unna, var det klart at synet ikke var så verst, smiler Eli Crozier.

KURSTILBUD

Slipper lang reise Frøya sykehjem har en visjon om å bli et av landets beste. Da må kvaliteten være god. Ett mål er at beboerne må reise minst mulig til sykehus.

Gjennombrudd

kommunen Hitra er det også plass til.

Korsnes er temmelig sikker på at pasientene har det best på sykehjemmet hvor personalet kjenner dem. De får også oftere besøk av pårørende når behandlingen skjer i nærmiljøet.

God legedekning Sykehjemmet på Frøya har i mange år har hatt høy legedekning. Bruken av legevakt har gått ned, og Korsnes er ikke i tvil om at de har valgt en riktig vei. Han er derfor glad for at også kommunens politikere har forståelse for å prioritere legedekningen på sykehjemmet høyt.

Den økte legedekningen har også bidratt til færre sykehusinnleggelser.

– Kvaliteten er blitt bedre, og samtidig har vi spart penger, hevder Korsnes.

AFTENSKOLEN Region 1 • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

VIDEREUTDANNING • Barsel- og barnepleie • Psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende pleie • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

www.aftenskolen.com • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Kurs

KONFERANSE Hotell Bondeheimen i Oslo 10. – 11. mars 2011

Nasjonalt kompetansesenter for amming

Ammeveiledning trinn III og IV

Arnfin Vigrestad Per Inge Torkelsen Merima Maja Brkic Svein Tore Marthinsen Arne Jensen Frank H. Aarebrot Trond-Viggo Torgersen Synnøve Kvamme Helge Andre Njaastad Vetle Wang Soleim Janne Johnsen Liv Signe Navarsete Trond Blindheim Jorunn Osland Einar Schibevaag Helen Frøyseth Janne Nerheim Gunnhild Berge Stang

Dette kurset vil bidra til å øke din kompetanse slik at du raskere finner årsaken til et ammeproblem og kan gi forskningsbasert veiledning.

Dette er kurs III og IV av fire som kan tas enkeltvis.

Hovedtema: Tiltak ved liten vektoppgang og ved for lite melk, amming av premature barn og kengurumetoden Målgruppe: Helsesøstre, sykepleiere, jordmødre, barnepleiere og andre som gir ammeveiledning.

Tid: Trinn III: 21.mars. Trinn IV: 22. mars 2011 Sted: Thon Hotel Vika Atrium, Oslo

– då gidde me kanskje stemma

Konferanseavgift (utan overnatting), lunsj begge dagar og middag torsdag 11. mai: kr 2.700

Påmelding innan 10. februar 2010 til

Overnatting på Hotell Bondeheimen 10.

–11. mars: kr 900

MEIR INFORMASJON og FULLT PROGRAM: www.LNK.no

e-post: seminar@garborg.no eller telefaks: 52 79 04 81

NB! Nytt lokale fra tidligere kurs!

For informasjon, program og påmelding: www.oslo-universitetssykehus.no/ammesenteret velg: kurs og konferanser Spørsmål om kursinnhold kan rettes til Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Anna-Pia Häggkvist tlf. 23 07 54 09 eller anna-pia.haggkvist@oslo-universitetssykehus.no Nasjonalt kompetansesenter for amming driver forskningsbasert arbeid for å fremme amming og kunnskap om morsmelk, blant helsepersonell, myndigheter og media, nasjonalt og internasjonalt.

NTNU OG HIS T I TRONDH TR ONDH E I M T I L BYR H Ø ST E N 2 0 1 1 YR KE SF SFAG AG L Æ R E R U T D AN N IN ING I

HELSE- OG SOSIALF SOSIALFAG AG Mer inf info: o: www www.ntnu.no/studier/byrk .ntnu.no/studier/byrk eller www.hist.no www.hist.no Du søker søker på www www.samordnaopptak.no .samordnaopptak.no

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING – BACHELOR OPPTAKSKRAV:

Det skapende universitet

Bli yrkesfa yrkesfaglærer glærer Studér hjemmefra

Velg Velg utdanning innen opplæring og under undervisning. visning. Gi deg selv en tryggere tr ygg ere framtid på arbeidsmarkedet.

Jobbmuligheter Det trengs mange nye yrkesfaglærere i videregående skole i åra som kommer. Opplæring blir også stadig viktigere i bedrifter og virksomheter. Er du stolt av faget ditt og vil dele kunnskapen din med andre, bør du satse på yrkesfaglærerutdanning nå.

Flere ben å stå på Tar du denne utdanningen, får du dobbel yrkeskompetanse. Det GIR DEG ÛERE VALGMULIGHETER ÛERE kombinasjonsmuligheter og større trygghet med tanke på framtida.

Studér hjemmefra Studiet er samlingsbaser t med tre ukesamlinger i Trondheim rondh hver t semester. Praksisen kan tas på ditt hjemsted msted hvis det kan skaff affes praksisplasser. Studiet er også nettbaser baser t.

S AR . M tanse 1 e IST mp FRtudiekoril S AD ll s . ap KN nere e 15 SØ en ge øker

s ! t RK ere u rige MEor søk Øv f

Fagbladet 1/2011 < 35

Fokus

«Edith Nehrum» er en 83 år gammel kvinne som har bodd en del år på sykehjem. Hun har en demensdiagnose.

Marte Meo i demensomsorgen

Marianne Munch Geriatrisk sykepleier, har en master i kliniske hjelperelasjoner og er ansatt ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus. Hun har bidratt til å utvikle Marte Meo-metoden innenfor alderspsykiatri og demensomsorg.

Edith har vært lærer og bodd alene hele sitt liv. Hun er glad i dyr, har alltid hatt hund, og har vært lokal leder for dyrebeskyttelsen.

Hun har deltatt i Sosialistisk Ungdomskor, både som sanger og som frivillig.

Edith Nehrum har alltid vært opptatt av å være velstelt. Hun er selvstendig og vil klare seg på egen hånd, men ifølge pleierne legger hun seg ofte med klærne på. Hun har vannlatingsproblemer, slik at hun kan ligge våt i sengen om morgenen. Enkelte pleiere forteller at hun nekter å stå opp, fordi hun mener hun allerede har stelt seg.

Ofte går to pleiere inn til henne.

Når de forsøker å reise henne fra sengekanten, roper hun på hjelp og spytter og slår. De må stelle og vaske henne under høylytte protester. Enkelte ganger klager hun over at det gjør vondt.

Edith har osteoporose. For å opprettholde funksjonsnivået og forebygge avkalkning av skjelettet, er bevegelse viktig. Tilsynslegen og pleierne mener at hun ikke har samtykkekompetanse til å forstå sitt eget behov for nødvendig helsehjelp, og det vurderes å fatte vedtak om bruk av tvang slik at hun kan stelles to ganger i uka.

Flere tillitskapende tiltak, som å utsette stellet, synge for henne på badet eller spørre om hun vil ha hjelp, har vært forsøkt uten at det har endret situasjonen.

36 < Fagbladet 1/2011

Marte Meo-metoden baserer seg på utviklingspsykologi, og bidrar til å styrke kommunikasjons- og relasjonskompetansen rundt personer med særskilte behov. Filmopptak av dagligdagse samhandlingssituasjoner benyttes som verktøy i veiledningen.

Metoden er prøvd ut på demensfeltet siden 2000. Det legges opp til korte filmopptak med påfølgende veiledning. På bakgrunn av filmene gjør Marte Meo-veilederen en interaksjonsanalyse.

I det første filmopptaket av morgenstellet ligger Edith godt under dyna idet hjelpepleier Karen

Edith har det, hvilken støtte hun får av Karen, og hvordan hun reagerer på Karens verbale og ikke-verbale tilnærming.

Klippet som viser at Edith reagerer negativt, blir ikke vist, men veilederen kommenterer at Edith viser motstand når hun får spørsmål hun ikke forstår. Rammebetingelser som godt og varmt rom og at Edith får saft, blir kommentert av personalet. Veilederen tar opp spørsmål om bruk av smertestillende, siden Edith gir utrykk for smerter og er plaget av benskjørhet.

Den første veiledningen tar ca én

«Målet er at omsorgspersonene skal gjøre mer av det som fører til mestring og gode opplevelser.» kommer inn. Ediths motstand starter ikke før hun får spørsmål om dusj og stell. Det skjer når hun sitter på sengekanten og Karen vil ha henne med ut på badet.

I Marte Meo-metoden vektlegges de øyeblikkene på film som viser godt samspill. Målet er at omsorgspersonene skal gjøre mer av det som fører til mestring og gode opplevelser.

I den første veiledningen får personalet anledning til å studere Ediths kroppsspråk, ansiktsutrykk og utsagn fram til hun sitter på sengekanten. Sammen reflekterer de omkring hvordan det ser ut som

time. De påfølgende tar ikke mer enn et kvarters tid.

Det andre filmopptaket avtales ti dager etter det første. Det gir personalet tid til å jobbe med tiltakene som er valgt. Opptaket viser at Edith i større grad får benevnt det som skal skje, i stedet for å få spørsmål. Når hun kommer så langt som til sengekanten, får hun sitte der en liten stund mens Karen viser henne bilde av en hund. De prater litt om det, og Karen – som selv har hatt hund – forteller om en morsom episode slik at de ler sammen.

Karen sier så: – Nå kan du reise deg, Edith!

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Edith reiser seg og blir med ut på badet. I det øyeblikket Karen sier at hun skal få hjelp til å dusje, forandrer Edith utrykk. Hun blir sint og sier at hun vasker seg hver dag og derfor ikke vil dusje. Hun snur, og går i full fart inn på rommet og setter seg i stolen.

Veilederen lar personalet på nytt få studere Ediths reaksjoner. Hvorfor er hun villig til å samarbeide fram til hun får høre ordet dusjing, og hva er årsakene til at hun da reagerer negativt? En av pleierne lurer på om Edith har vært vant til å stelle seg foran vasken.

Før neste filmopptak blir de enige om å fortsette å vektlegge kontaktetablering og gjerne snakke om dyr, eller om sang og musikk. Personalet skal fortsatt informere trinnvis i

stedet for å stille spørsmål. Ikke nevne ordet dusj, men la Edith sitte foran vasken når hun steller seg, mens de sammen synger eller nynner en sang de vet hun liker.

Edith skal også fortsette med smertestillende plaster som tilsynslegen ordinerte, ettersom dette ser ut til å ha en positiv effekt.

Det siste filmopptaket blir gjort uka etter, og i veiledningen senere samme dag ser personalet at Edith samarbeider i stedet for å motsette seg morgenstellet.

Personalet sier at de selv er blitt mer bevisst på hva Edith prøver å utrykke med sin væremåte. Avdelingslederen mener at personalet i større grad er oppmerksomme på detaljene i stellet, fra eget kroppsspråk og stemmeinntoning til hvilke

ord som blir brukt. Veiledningen resulterer i at det ikke blir aktuelt å arbeide videre med vedtak om bruk av tvang i morgenstellet av Edith.

Marte Meo-metoden kan anvendes i situasjoner der pasienter viser motstand eller utfordrende atferd, samt for å vurdere effekten av ulike miljøbehandlingstiltak.

Metoden brukes i dag så vel i alderspsykiatrien som i sykehjem.

Det fins i hovedsak tre utdanninger i Marte Meo-metoden innenfor demens og alderspsykiatri.

Mer informasjon om metoden og utdanning, se www.olaviken.no.

Artikkelen er forkortet, og kan leses i sin helhet på www.fagbladet.no

Fagbladet 1/2011 < 37

Seksjonsleder

To av Fagforbundets yngre medlemmer utgjorde helsefagarbeiderteamet under yrkesmesterskapet Euroskills, som ble arrangert i Lisboa i Portugal. De hadde trent lenge og grundig, og vant bronsjemedaljen i helsefag.

Det var inspirerende å følge kandidatene fra fylkeskonkurranser til Yrkes-NM og Yrkes-EM. Fagforbundet er stolte av innsatsen deres, og vi skal følge nøye med når de drar til Yrkes-VM – WorldSkills – som går av stabelen i London i oktober.

Yrkesmesterskapene er gode anledninger til å synliggjøre helsefagarbeiderne gjennom mediedekningen som følger med slike mesterskap. De som deltar i yrkesmesterDet er viktig å synliggjøre for de unge at det er spennende å jobbe med omsorg. skapene får økt stolthet over yrket sitt.

Yrkesmesterskapet begynner på skolenivå. Det er både et godt verktøy for verving og en god mulighet for den enkelte til å øke sine ferdigheter. Her gjennomføres det rollespill, og alle elevene får prøvd seg både som pasient og som pleier.

Aldersgjennomsnittet i den norske befolkningen øker, og vi vil i tida framover trenge langt flere helsefagarbeidere enn vi KJELLFRID T. BLAKSTAD har i dag. Det er viktig å synliggjøre for de unge at det er spennende å jobbe med omsorg. Skal vi få til det, er det blant annet nødvendig å styrke skolenes rådgivertjenester.

Statusheving handler så klart om mer enn yrkeskonkurranser, som for eksempel kampen mot ufrivillig deltid, kampen for høyere lønn og kravet om flere læreplasser. Forhåpentligvis vil den økte oppmerksomheten som skapes gjennom yrkesmesterskapene føre til at flere skjønner hvor viktig det er med flere helsefagarbeidere, og at det er nødvendig å gjøre yrket mer attraktivt for å sikre økt rekruttering.

38 < Fagbladet 1/2011

Sykehussektoren er blitt som en ny verden etter reformen i 2002. Nye strukturer og kjappe beslutninger stiller store krav til tillitsvalgte innenfor sektoren. Fagforbundets nasjonale sykehuskontor skal skape oversikt gjennom å koordinere arbeidet.

Fagforbundet var tidlig ute med å tilpasse organisasjonen til sykehusreformen i 2002. Den gang ble det opprettet politiske regionale koordineringsledd for helseregionene. Ett kompetansesenter i hver region har sekretariatsansvar for det regionale koordineringsleddet.

Nasjonalt sykehuskontor Siden i sommer har Inger Åfoss arbeidet som leder for sykehuskontoret.

– Sykehuskontoret skal binde de regionale koordineringsleddene i hver helseregion nærmere sammen, og koordinere Fagforbundets sykehusarbeid på ulike områder, sier hun.

Det var Fagforbundets landsmøte i 2009 som vedtok å opprette et nasjonalt sykehuskontor. Sykehuskontoret skal blant annet sørge for at alle tillitsvalgte i sykehussektoren er godt kjent med forbundets politikk.

– En viktig oppgave blir å samarbeide med de regionale koordineringsleddene i Fagforbundet, sier Inger Åfoss.

Dette betyr blant annet å bidra til at informasjon om hva som foregår i hver region, blir lett tilgjengelig for styrerepresentantene og konserntillitsvalgte i de andre helseregionene.

Foto: Karin E Svendsen

Synliggjøring og statusheving

Skaper litt orden i en kaotisk verden

TRYGGE TILLITSVALGTE: –Vi skal skape en møteplass for våre tillitsvalgte og styrerepresentanter i sykehussektoren, sier Inger Åfoss.

To skritt foran Viktige vedtak fattes kjapt i sykehusstyrene. Tillitsvalgte og styrerepresentanter må derfor alltid bevege seg i forkant.

– Ett eksempel er at Helse Vest har vedtatt å ikke legge de prehospitale tjenestene ut på anbud, sier Inger Åfoss.

– Den dagen samme tema kommer på bordet et annet sted, gjelder det at våre folk er godt forberedt. Hva mener Fagforbundet, hvordan arbeidet de tillitsvalgte i Helse Vest før dette styrevedtaket, hvilke argumenter ble brukt?

Hun nevner også at det pågår mange prosjekter både regionalt og flerregionalt. Dette krever koordinering ute i regionene og internt i hele Fagforbundet.

– I tillegg til å holde seg à jour på styresaker og prosjektarbeid, må våre folk ute også forholde seg til styringsdokumenter, strategiplaner og økonomiske føringer fra departementet, sier lederen for sykehuskontoret i Fagforbundet.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Drømmeforhold pü Fefor Høifjellshotell 930 m.o.h.

Ferier pü Fefor Høifjellshotell inkl. halvpensjon

Du kan velge mellem disse ferier: VINTERWEEKEND: 2 overnattinger med 2 frokostbuffeer og 2 to-retters middager/buffeer

Fefor Høifjellshotell i Gudbrandsdalen

Kun

Ferie i Gudbrandsdalens storslütte natur. Pü det hundre ür gamle Fefor Høifjellshotell har du büde Jotunheimens og Rondanes stolte fjelltopper rundt deg. Her finner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort, som svømmebasseng og badstue. Det fristes med snøsikre kuldegrader, lune peisestuer og deilig tradisjonsrik meny. Likeledes et sammenhengende løypenett pü 630 kilometer, fra 960 m.o.h. til høyfjellet pü 1517 m.o.h. En vinter og püskeopplevelse som ligger sydog solvendt, og i püsken gjøres det ekstra stas pü gjestene med püskemeny og mange püskeaktiviteter büde inne og ute.

1 653,- per pers. i dbl.rom

Spar 537,-

Ankomst: Fredagene 28.01. - 15.04.2011.

VINTERFERIE: 5 overnattinger med 5 frokostbuffeer og 5 to-retters middager/buffeer Kun

3 016,- per pers. i dbl.rom

Spar 334,-

Ankomst: Alle søndager 23.01. - 10.04.2011.

PĂ&#x2026;SKEFERIE: 3 overnattinger med 2 frokostbuffeer og 2 to-retters middager/buffeer Kun

2 285,- per pers. i dbl.rom Ankomst: 22.04.2011

Det er ogsĂĽ gode barnerabatter pĂĽ disse feriene, sjekk vĂĽr hjemmeside eller ring for mer info.

PĂ&#x2026;SKEFERIE: 4 overnattinger med 4 frokostbuffeer og 4 to-retters middager/buffeer Kun

3 695,- per pers. i dbl.rom Ankomst: 20.04.2011

Inkl. sluttrengjøring. Reise inngür ikke. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. pü nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

#FTUJMM OĂ&#x152; QĂ&#x152; FMMFS XXX EUG USBWFM OP t 0QQMZT BOOPOTFLPEFO 'BHCMBEFU t 4F IFMF WĂ&#x152;SU VUWBMH QĂ&#x152; XXX EUG USBWFM OP

Brannsikkerhet i hjemmet Sjekkliste for egenkontroll Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

2

Stram til skrusikringene i sikringsskapet

3

Test røykvarsleren med røyk, eller ved ü bruke testknappen Vennligst ikke fjern fra hjem / Please do not remove from home

1

LOfavør jobber for ü gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi ü øke brannberedskapen. Gü inn pü www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode rüd om hva du kan gjøre for ü unngü noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

Fagforbundets barneby

tasjen r o p e fotor

y arneb b s t e idrar. rbund mer b , m Fagfo e l ed ge m ha vis av barne Tusen atet er en g lt ole o Resu en sk ehus. amili tolv f

På vei til et bedre liv I 2005 vedtok Fagforbundet å bygge en barneby. Nå står den der, og 120 barn har fått et hjem. Takket være Fagforbundets medlemmer som har samlet inn 20 millioner kroner.

Foto: BJØRN-OWE HOLMBERG Tekst: TITTI BRUN

40 < Fagbladet 1/2011

Barnebyen i Huambo i Angola minner oss om at vedtak nytter. 320.000 medlemmer gir styrke – også til å huse foreldreløse barn.

Fagbladet 1/2011 < 41

Fagforbundets barneby

Tolv familiehus med plass til 120 barn. Foreløpig har det flyttet barn inn i seks av husene. De ansatte er opptatt av at ungene skal passe sammen og at de gradvis skal bli kjent med hverandre og de voksne.

42 < Fagbladet 1/2011

Barnebyen f책r bidrag fra hundrevis av fagforeninger og tusenvis av medlemmer. Fagforbundets fylkeskontor har bygget hvert sitt familiehus, samt barnehagen. Oslo Sporveiers Arbeiderforening har tatt ansvar for skolen. Fagforbundets administrasjon har betalt administrasjonsbygget.

Fagbladet 1/2011 < 43

Fagforbundets barneby

Skolen har plass til 600 elever og best책r av 18 klasserom og to bygg med spesialrom. Den er en del av grunnskoletilbudet i Huambo. Barnehagen har plass til 120 barn. Den gir barna et tilbud, i tillegg til to m책ltider om dagen.

44 < Fagbladet 1/2011

Vil du vite mer eller bidra: www.fagforbundet.no/barnebyen

Fagbladet 1/2011 < 45

Østeuropeere på jobb i Vest

VOKSER OPP

UTEN FORELDRE Mens de voksne er i Vesten og jobber, vokser flere hundre tusen barn i Øst-Europa opp uten foreldrene. Som i Jekabpils i Latvia, der to små jenter sitter på farmors kjøkken og lurer på når foreldrene kommer tilbake.

Tekst og foto: BÖRGE NILSSON/Textra

a verdensøkonomien var på topp, var det mange i Øst-Europas nye EU-land som grep sjansen og benyttet seg av bevegelsesfriheten sin. Den gangen var drivkraften at det syntes på dem at de hadde penger når de kom hjem.

– Jeg husker at sønnen min snakket om det med avsmak. Han sa at det var det siste han skulle gjøre. Men så ble det sånn likevel, sier farmor Irena, der hun sitter ved kjøkkenbordet i et boligområde i Jekabpils i Latvia.

Manglende lønn På den tiden var sønnen nygift og hadde jobb som snekker. Kona hans jobbet i et reklamebyrå, og for lånte penger hadde de nettopp kjøpt sin første leilighet til familien på fire.

Så slo finanskrisa til for fullt. Sønnen fikk ikke lenger utbetalt lønn på jobben. Det samme skjedde på svigerdatterens jobb.

46 < Fagbladet 1/2011

– Våren 2009 var det skikkelig ille. De klarte å få solgt leiligheten til en pris som dekket gjelda, men det var også alt.

Uten jobb, penger og leilighet tok de kontakt med en arbeidsformidler i Riga, og fikk kontrakt på å plukke frukt i Storbritannia.

Barna hos farmor De to døtrene på fire og seks år flyttet til farmor i Jekabpils.

– Det var i september 2009, og foreldrene skulle være borte i tre måneder, sier farmor Irena.

Nå er det oktober 2010. Foreldrene har gått fra den ene lavtlønnede jobben til den andre. Først pakket de frukt på et lager. Nå er hun servitør på en restaurant, mens han er gartner. Siden de reiste, har de vært hjemme to ganger.

Den eldste jenta har begynt på skolen, mens den yngste er i ferd med å lære seg alfabetet i barnehagen. Foreldrene snakker med dem på telefonen noen ganger i uka.

Gråter om kvelden Hvordan reagerte barna da mamma og pappa dro sin vei?

– Først gikk det ganske bra. De visste at det var lite penger, og at foreldrene var nødt til å jobbe. Foreldrene skulle jo være borte bare i tre måneder, sier Irena.

At oppholdet ble lenger, har vært vanskelig.

– Jentene er lei seg om kveldene, gråter og lengter etter dem.

På jobben, på en skole like i nærheten, der hun er lærer, ser farmoren flere barn i samme situasjon.

SAMMEN IG JEN: Julia Panova klarte ikke å være borte fra datteren Ksenia i tre måneder. Og Ksenia savnet mammaen sin, selv om mormor og morfar bodde i leiligheten.

– Ofte henter foreldrene barna til seg etter et par år. Men da må de ha en jobb der de tjener tilstrekkelig.

Problemer på skolen I 2008 jobbet det 74.000 latviere i VestEuropa. Mer enn 5000 barn ble etterlatt hjemme i Latvia. I andre nye EU-land dreier det seg om flere hundre tusen barn.

Ruta Silapetere, doktorand i sosialt arbeid ved Daugavpils universitet, har undersøkt hvor mange etterlatte barn som har fått problemer på skolen i landets fattigste del – fire kommuner i det østlige Latgale.

43 prosent av barna oppnådde dårligere resultater på skolen, og fikk atferdsforstyrrelser, etter at foreldrene forlot dem.

Situasjonen førte til dårligere selvfølelse, aggressivitet, innesluttethet og vanskeligheter med å komme overens med kamerater og dem som passer dem.

Mister motivasjonen Ruta Silapetere kaller det den andre emigrasjonsbølgen.

– Den første var da folk prøvde lykken for å tjene raske penger mens jobbene var mange og godt betalt. Den andre ser vi nå.

Som en siste utvei når hele den nasjonale økonomien har kollapset.

Ruta ønsker å ta seg av de forlatte barna på skolen. Ett stort problem er at barna ikke føler at det er noen mening i å prøve å mestre skolearbeidet når foreldrene er borte.

– Det er flere som forlater Latvia nå. Alle kjenner noen som har reist. Men jeg håper at foreldrene i større grad tar med seg barna sine og utvandrer «på ordentlig», sier hun.

Foreldrene får skylda Alle Fagbladet har snakket med, synes det er galt at barna skal betale prisen for den beFagbladet 1/2011 < 47

<

Østeuropeere på jobb i Vest

vegelsesfriheten. Ingen legger imidlertid skylden på de rike landene i vest som vil ha billig arbeidskraft. I stedet feller de en hard dom over foreldrene.

– Foreldrene tar ikke hensyn til barnas beste. De tenker ikke på barnas fremtid, sier Ruta Silapetere.

Ikke alle klarer å bli i utlandet. Julia Panova i Narva i Estland hadde vært arbeidsløs i to år da en kusine skaffet henne en jobb i Tyskland. En pensjonist med lam ektefelle trengte hjemmehjelp som jobbet svart.

Julia jobbet sju dager i uka, tre måneder i strekk. Hun bodde hos familien, sto opp klokka seks og lagde frokost, matet og vasket. Ved lunsjtid var det den samme rutinen. Og til middag.

Dessuten ryddet og vasket hun i huset.

enda bedre enn i Polen, sier 49-årige Halina, som kommer fra en by vest i Ukraina.

I ti år har hun vasket svart i polske hjem, men har nettopp fått arbeidstillatelse og kan nå betale skatt av inntekten sin.

Hun jobber seks dager i uka, ti timer hver dag.

– I fjor jobbet jeg sju dager i uka, ofte tolv timer om dagen, sier hun.

Ødelegger familieforholdet Ett problem er den lave lønna.

I beste fall får vaskehjelpen 31 kroner i timen, ofte bare 10 zloty, som tilsvarer drøyt 20 kroner.

– Det er altfor lite. Men må vi, så jobber vi for det også, sier hun.

Vennen Natalia nikker. Til sammen forsørger disse to helt eller delvis tolv familiemedArbeidsløs UKRAINERE I POLEN: I Warszawa er ikke rengjøringshjelpen som jobber lemmer hjemme i Ukraina.

For dette fikk Julia 5000 kroner svart, polsk. Der er hun ukrainsk. Natalia og Halina har gjort rent i polske – Da jeg reiste fra datteren svart i måneden. Problemet var hjem i ti år, og har etterlatt barna i Ukraina. min, var hun sju år. Det er at datteren Ksenia ikke kunne klart at forholdet vårt er blitt være med. fjernere, sier Halina.

Mor har sagt at jeg bør reise til Tyskland – Hun bodde sammen med foreldrene – Dette har ødelagt familien vår, og det er igjen, men jeg tror ikke jeg greier det. mine i leiligheten vår, men hun savnet meg i ferd med å ødelegge flere. Datteren min Ksenia er helt sikker i sin sak. Hun vil ikke så veldig. Jeg klarte tre måneder. Deretter var reiser fra to barn på tre og seks år i Ukraina at mamma skal jobbe i Tyskland mer. jeg hjemme så lenge pengene strakk til. for å gjøre det samme som jeg gjør her. Det Hun visste at den neste reisen ville bli den er ikke bra for familiens framtid, sier Natalia.

Ukrainere i Polen siste.

Og de synes det er galt at barna havner i Det er ikke bare fattige latviere, estlendere og – Jeg kunne bare ikke være borte fra klemme når ukrainere gjør rent i Polen, polakker som har hatt nytte av den nye Ksenia. polakker gjør rent i Sverige og svensker gjør muligheten til å reise utenlands. Også rike I stedet fikk hun jobb på en fabrikk i rent i Norge. latviere, estlendere og polakker kan få billig Tallinn, og ukependlet dit mens Ksenia fort– Jeg synes at alle lands myndigheter burde hjelp i huset ved å bruke enda fattigere satt bodde hos foreldrene hennes. ordne det slik at man kan bli værende i sitt russere eller ukrainere.

– Nå har jeg vært arbeidsløs i ett og et halvt eget land og forsørge seg selv der. Dette er – Det er naturlig at vi vasker i Polen, og at år. Det siste året har jeg levd på Ksenias ikke riktig, sier Halina. polakkene reiser til Sverige. Der er det jo barnebidrag og penger fra foreldrene mine.

48 < Fagbladet 1/2011

"#.

Debatt KONKURRANSEUTSETTING

Private sugerør i fellesskapets kasse?

Når Fagforbundet melder seg på i debatten om de privates rolle i tjenesteproduksjonen, er omgangen med fakta det første som får lide. Jeg hadde ventet større redelighet fra en viktig samfunnsaktør.

I Fagbladet nr 11/10 er det Attendo Care som får unngjelde. Linn Herning bruker oss som eksempel på hvor galt det går når kommuner konkurranseutsetter. Hun hevder at fylkeslegen måtte gripe inn på Midtåsenhjemmet etter at beboere, ansatte og pårørende hadde meldt om kritikkverdige forhold på grunn av lav bemanning og få faglærte på jobb.

Dette refererer til oppslag i Aftenposten rett før kommunevalget i 2007. Herning unnlater å si at verken Fagforbundets eller Sykepleier-

MIDTØSTEN

Tid for å endre fokus?

Denne overskriften kom til meg da jeg leste artikkelen i Fagbladet øverst på s. 4 i nr. 11/2010, der Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse er fornøyd med at Norge trakk seg fra OECDs turismekonferanse i Jerusalem. Selvsagt har han lov til å mene det. Grunnen for at man trakk seg, skal være de kompliserte forholdene rundt Jerusalems politiske status. Sannelig har det skjedd mye i denne byen gjennom dens ca. 4000 års historie – ingen tvil om det.

50 < Fagbladet 1/2011

Fagforbundet om NHO-notat: FJERNT FRA VIRKELIGHETEN: Per Egil Johansen og Mariann Hagen mener NHOs påstander om at det ikke kan sies noe sikkert om ulike lønns- og arbeidsbetingelser i privat og offentlig omsorg, er virkelighetsfjernt.

– Feilaktige påstander

– En utfordring til kommunene

Kommunene kan spare mange titalls millioner på å konkurranseutsette offentlige tjenester. Dette påstår NHO i sin sjarmoffensiv overfor norske kommuner.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Arbeidsgiverorganisasjonen NHO Service sier de ønsker å heve nivået på debatten om offentlig ressursbruk. Jeg syns ikke notatet fra NHO bidrar til det, sier leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. Han mener tallene og påstandene fra NHO er helt ubrukelige som grunnlag for politiske beslutninger.

Nå pågår budsjettbehandlingene i kommunene, og svært mange lokale Høyreog Frp-politikere kommer til å hente argumenter fra NHO-notatet for å få konkurranseutsatt kommunens tjenester.

I tillegg til innsparinger, påstår NHO at kvaliteten på tjenestene blir den samme, og at det ikke kan sies noe sikkert om de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser vil bli endret.

Fjernt fra virkeligheten – Helt feil, og fullstendig virkelighetsfjernt, mener to av Fagforbundets tillitsvalgte i Oslo, Per Egil Johansen og Mariann Hagen.

Mariann Hagen var tidligere hovedtillitsvalgt i Norlandia Care Omsorg og ansatt ved Oppsalhjemmet i Oslo. Nå er hun plasstillitsvalgt på Lilletøyen sykehjem som drives av Oslo kommune. Hun mener det gir et uriktig bilde av virkeligheten når NHO påstår at kvaliteten blir den samme

når et privat selskap omorganiserer driften for å redusere utgiftene.

– Da kommunen drev Oppsalhjemmet, hadde vi sju renholdere, én i hver etasje.

Etter at Norlandia overtok, ble antall renholdere redusert til to. Vi fikk mange klager fra pårørende og ansatte om dårligere hygiene, forteller hun.

– I tillegg ble antall årsverk blant de omsorgsansatte redusert med fem, og sykepleierne ble omorganisert i fagteam uten tilknytning til avdelingene. Ved sykdom ble de puttet inn i turnusen for å fylle hullene.

Store forskjeller Da Mariann byttet jobb til det kommunale Lilletøyen sykehjem, gikk hun ned ett lønnstrinn, men opp ca. 10.000 kroner i lønn.

– NHO har forhandlet lønn og andre ytelser for ansatte ved private sykehjem i mange år, så lønn og arbeidsbetingelser er noe de burde kjenne godt. Dessuten er det bare å sammenlikne protokollene fra de siste oppgjørene for KS- og NHO-oppgjørene for sykehjemsansatte. De viser en betydelig forskjell. Dette vet NHO. Jeg syns det er grovt manipulerende når de påstår at det ikke kan sies noe klart og sikkert om forskjellene på lønn og pensjon, sier

nestleder i Sykehjemsetatens fagforening i Oslo, Per Egil Johansen.

– Vi sitter på gjennomsnittstall som viser at lønnsforskjellene mellom kommunale og private sykehjem i Oslo ligger mellom 30.000 og 100.000 kroner. NHO viser til lokale forhandlinger som skal gi de ansatte på privatdrevne hjem noe mer, men vår erfaring er at dette ikke fungerer, sier Per Egil Johansen.

SJOKKERT: Rådgiver Linn Herning ble sjokkert over blant annet manglende kilder da hun gikk gjennom NHOs notat.

14 < Fagbladet 12/2010

– Og da har vi ikke tatt med pensjonsytelsene. De er vanskelig å få oversikt over, siden private selskaper stadig bytter ordninger. Grovt sett kan vi i alle fall plusse på drøyt 50.000 kroner for offentlig ansatte, mener Johansen.

Usikre tall «Tenk på et tall» heter notatet der Fagforbundet har gått gjennom tallene fra NHO Service.

– Jeg ble rett og slett sjokkert da jeg gikk gjennom materialet fra NHO, sier rådgiver Linn Herning i For Velferdsstaten og en av dem som står bak Fagforbundets motrapport.

– NHO bruker kommunens egne Kostratall for å beregne utgiftene på blant annet sykehjemsdrift. De skriver at slike tall ikke er helt nøyaktige, men konklusjonene deres er uten forbehold.

– Kommunene har svært ulike måter å rapportere på, og dette påvirker resultatet.

Vi har sammenliknet budsjett og regnskapstall for Bergen og Trondheim med NHOs

tall. I Bergen snakker vi om en forskjell på 800 millioner kroner. Dette viser at NHO har en svært lettvint omgang med tall, sier Herning.

Bruk de rødgrønne lokalt Jan Davidsen oppfordrer Fagforbundets tillitsvalgte over hele landet til å bruke forbundets «Tenk på et tall»-notat, der regnestykkene plukkes fra hverandre og påstandene tilbakevises.

– Vi ser hvordan NHO Service samarbeider med Høyre og Fremskrittspartiet for å få kommunene til å legge til rette for mest mulig private løsninger på offentlige tjenester. Det er viktig at våre tillitsvalgte tar kontakt med de rødgrønne partiene lokalt og arbeider sammen med dem i kampen mot anbud og konkurranseutsetting.

– Sammen kan vi demme opp for den privatiseringsbølgen som NHO og de borgerlige partiene forsøker å oversvømme oss med, sier forbundslederen.

– Først og fremst vil jeg si at dette notatet ikke nødvendigvis er laget med tanke på at kommunene skal konkurranseutsette mest mulig. Det vi ønsker, er at kommunene skal se på utgiftene sine og organisere tjenestene mest mulig effektivt gjennom den metoden NHO betegner som «beste praksis», sier faktasjef i NHO, Lasse Tenden.

– Om det er private selskaper eller kommunens egne ansatte som gjør jobben, er i denne sammenhengen ikke vesentlig, fortsetter han, og legger til at selvsagt er NHO Service en interesseorganisasjon for private tjenesteleverandører.

Han avviser at NHO bruker usikre tall på en tendensiøs måte for å fremme privatisering i kommunene: – Vi bruker Kostra-tall fordi det er tilgjengelige, offisielle tall. Vi redegjør i notatet for at de har usikkerhetsmomenter ved seg, spesielt når vi går ned på kommunenivå. Samtidig er det slik at noe trekker utgiftene opp, andre ting reduserer dem. På landsbasis mener vi dette jevner seg ut, slik at tallene gir et korrekt bilde av økonomien.

– Når det gjelder de ansattes lønnsog arbeidsforhold, har vi god oversikt over dette gjennom de avtaler NHO Service har med blant andre Fagforbundet. Vi står inne for det som er skrevet i notatet, og mener vi har god dekning for innholdet, sier Lasse Tenden.

Fagbladet 12/2010 < 15

Faksimile fra Fagbladet nr 12/2010.

forbundets medlemmer på Midtåsenhjemmet kjente seg igjen i det som ble skrevet.

Vi tok kontakt med Fylkeslegen etter det vi opplevde som urimelige påstander, og bad om gjennomsyn. Fylkeslegen vurderte alle sider ved sykehjemsdriften og skrev i sin rapport: «Helsetilsynet i Oslo og Akershus har etter en vurdering av saken kommet fram til at Midtåsenhjemmet

Men hva angår turisme til Israel, og da også Jerusalem, kan være grunn til å tro at Guldbrandsen har «sovet i timen». Turiststrømmen til Israel er stadig økende. Fra januar til juli år besøkte 1,6 millioner turister landet. En økning på 39 prosent fra året før, ifølge tilgjengelig info på internett. Fra Norge går det mange ganger i året fullastede charterfly til Israel, Og i tillegg reiser mange med ordinære rutefly. Det er da temmelig sikkert at de aller fleste av disse turistene legger turen om Jerusalem. Nettopp derfor burde Norge ha deltatt i denne konferansen. Jeg håper at man også har fått med seg at mange volontører fra vårt land gjør

ikke kan sies å ha hatt en uforsvarlig drift gjennom sommeren 2007…». Konklusjonen var at Helsetilsynet ikke fant at Midtåsenhjemmet hadde handlet i strid med helselovgivingens bestemmelser. Etter grundig tilsyn fant de ikke grunnlag for å gi verken avvik eller merknader.

Herning skriver så at «byråd Sylvi Listhaug bekreftet at Attendo Care hadde mistet

tjeneste i sosiale institusjoner, overnattingssteder og i andre sammenhenger, et eller annet sted i Israel, og også i Jerusalem.

Etter min vurdering må grunnen til Gulbrandsens holdning være at han sammen med venstresiden i Europa har valgt å gå til sengs med og alliere seg med en politisk ideologi der Israel som et demokratisk land er hoggestabbe, og lynavleder for arabisk vanstyre, elendige levekår og usseldom. Han – og venstresiden for øvrig – burde engasjere seg i kvinneundertrykkelse og fravær av menneskerettigheter for vanlige borgere i mange av de arabiske landene. I disse dager

kontrakten om fortsatt drift av et annet sykehjem på grunn av dårlig kvalitet». Norlandia Omsorg overtok driften av Madserud sykehjem fra Attendo Care fra 3.9.2007.

Begrunnelsen i tildelingsbrevet knyttet seg til at Norlandia tilbød gunstigere drift.

I 2008 fikk Attendo Care tildelt driften av Paulus sykehjem og Hovseterhjemmet, begrunnet med at «Attendo Care innga et tilbud som holdt opp mot kvalitet og pris ga det mest fordelaktige tilbudet» (Sykehjemsetaten i Oslo, 16.6.08).

Attendo Care hadde ikke fått begge disse kontraktene dersom vi ikke holdt god kvalitet på våre sykehjem. I brukerundersøkelsen i Oslo kommune for 2009 ble Paulus sykehjem kåret til det 4. beste sykehjemmet i Oslo.

Herning hevder at de private aktørene er lukket for innsyn.

I tråd med våre kontrakter skal vi være åpne for tilsyn, revisjoner og andre som vil kikke oss i kortene. I Oslo innebærer

leser vi om forfølgelse og drap av kristne i flere av dem.

Og hva med menneskerettighetene i for eksempel Tyrkia, som er et land med stor tilstrømming av turister fra Norge. Her er også en sak for den politiske ledelsen i Fagforbundet. Dette er selvsagt ikke politisk korrekt, og derfor tør man vel ikke det. Men det er ingen skam å snu – som det heter i fjellvettreglene. Det er heller ingen skam å endre fokus hva angår venstresiden og Israel. Som hjelp for en eventuell endring, anbefales at politisk ledelse kjøper inn og leser noen eksemplarer av somalieren Ayaan Hirsi Alis bøker: «Mitt liv, min frihet» og «Nomade». Lykke til!

Sluttelig vil jeg takke Svein Lochner og Harald Andersen (Fagbladet nr.

11/2010) for deres utmerkede debattinnlegg om Israel/Palestinakonflikten.

Jeg deler synspunktene deres. Derfor er det ingen grunn for meg å gjenta det dere har skrevet. Hva angår denne sak, ser jeg også fram til at Fagforbundet og LO tar et skikkelig oppgjør med sin utrolig ensidige fordømmelse av Israel. Vi er etter hvert svært mange som ikke lenger kan akseptere at man år etter år «kjører» samme fordømmende linje.

Sigve Djursvoll

snitt like mye eller mer enn tilsvarende i kommunen, men variasjonen er riktignok større enn i det offentlige.

Sykefraværet hos oss ligger i snitt lavere eller på nivå med tilsvarende i kommunalt drevne sykehjem. Tall fra NHO viser at dette er tilfellet også ved andre konkurranseutsatte virksomheter. Vi betaler folk sykepenger, også utover 6 G, og gir 133 prosent ved arbeid på helligdager i likhet med det offentlige. Vi har tariffavtale med Fagforbundet, hvor vi ligger langt over det minimum avtalen angir.

Vi tjener ikke penger på bekostning av fellesskapet. Hvis vi sparer kommunen for mange tusen kroner på hver sykehjemsplass vi drifter, har vi bidratt til at kommunen har flere midler å bruke til beste for fellesskapet. Vi er for velferdsstaten, og tror på godt samarbeid.

Kari Tøsse, regionsjef i Attendo Care AS

HELSE

Psykiatri og rettssikkerhet Som en konsekvens av vanskjøtsel i det offentlige helsevesenet, har jeg fått ødelagt flere år av mitt liv. Jeg har vært tvangsinnlagt, urettmessig straffeforfulgt, feildiagnostisert og feilmedisinert. Dette har jeg etter hvert skjønt ikke er noe enkelttilfelle. Saken min ligger nå hos Norsk Pasientskadeerstatning etter at min klage til Helsetilsynet førte frem.

Jeg ønsker å reise en debatt om hvorvidt man må finne seg i å bli feilaktig behandlet av det offentlige, uten å ha noen som helst mulighet til å forsvare seg.

Jeg har opplevd overgrep fra førstelinjen og forvaltningen i en kommune, og har vært utsatt for «svært uforsvarlig behand-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

dette kvalitetsrevisjon ved alle sykehjem, objektive indikatormålinger fire ganger i året og årlige bruker- og pårørendeundersøkelser. Vi har kontraktsoppfølging med Sykehjemsetaten to ganger i året.

Det er politisk oppnevnte tilsynsutvalg i alle bydeler, og de utfører to anmeldte og to uanmeldte tilsyn pr år. Hvilket belegg har Herning for å hevde at privat drift går «på bekostning av brukerne gjennom redusert kvalitet»?

Herning fortsetter med at private «tyner de ansatte gjennom mer intensivt arbeid, med lavere lønn og pensjon. Til slutt kommer regningen…i form av økt sykefravær med uføretrygd som endestasjon». I våre interne medabeidertermometer (anonym nettbasert undersøkelse) scorer våre medarbeidere 4,1 i snitt på at de trives på jobb på en skala fra 1 til 5.

Vi vil at det skal lønne seg å gjøre en god jobb, slik det også er i alle andre deler av privat sektor. Våre ansatte tjener i

ling» (sitat Helsetilsynet i Hedmark) ved et av de største sykehusen på Østlandet.

Finnes det ingen sanksjonsmuligheter? Hvorfor skjer det så lite i forhold til brudd på rettssikkerhet, pasientrettigheter og helse- og sosialtjenesteloven? Brukere av disse tjenestene, og ubemidlede, har en lav stemme i samfunnet; de blir ikke hørt. Men er det dermed slik at de ikke har noe å komme med som samfunnet kan ha nytte av?

Alle kan gjøre feil, til og med hjelpearbeidere og offentlige tjenestemenn. Det er når dette ikke innrømmes, når feilene i stedet blir forsøkt dekket over, at det blir vanskelig. I ettertid ser jeg at de burde vist interesse for å vite mer om saken ved å innhente uhildet dokumentasjon, og invitert meg til å beskrive hvordan jeg opplevde situasjonen. De kunne ha sett på hvilke tiltak som faktisk ble iverksatt av andre i ettertid og som hjalp. Dette kunne bidratt til viktig lærdom for dem som gjorde feil. Og når man gjør feil, og det i tillegg blir bekreftet av

Helsetilsynet, er det da ikke naturlig at man tar kontakt med personen og beklager?

Som bruker i et system ville jeg da ha opplevd å bli tatt på alvor, respektert og kunne dratt veksler på mine ressurser for å komme på beina igjen. Det å anerkjenne et menneskes ressurser som noe verdifullt, er etter mitt skjønn god samfunnsøkonomi. Det jeg opplevde var at min kompetanse og mine ressurser fortløpende ble undervurdert og forringet.

Dette snudde ikke før jeg kom ut av fylket. Da ble jeg sett og hørt, slik at jeg selv kunne ta tak og komme meg gjennom en svært vanskelig periode av mitt liv. Dette skjedde imidlertid utenom det offentlige tilbudet.

Om jeg hadde blitt tatt seriøst tidligere, ville konsekvensene blitt betydelig mindre. Jeg har et ønske om at mine erfaringer kommer andre til gode. Vi trenger alle å bli sett og hørt, og alle trenger anerkjennelse. Ikke minst er dette viktig i sårbare og vanskelige perioder av livet.

Hågen Haugrønningen

Innlegget er forkortet (red.)

SI DET I FAGBLADET Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Fagbladet 1/2011 < 51

Gjesteskribent

Langvarig fattigdom, stress og krig påvirker barns intelligens, og derfor også deres framtidsutsikter.

Marerittet fortsetter i Gaza Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

Hans Olav Lahlum Historiker og forfatter, kommentator og debattant.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

52 < Fagbladet 1/2011

Det tyske magasinet Der Spiegel trykte 6. september 2010 en artikkel av Jörg Blech med tittelen «Studier viser at oppfostring er minst like viktig som naturen». Artikkelen omhandler resultatene fra en banebrytende studie av intelligens.

Tidligere trodde vi at intelligens var 80 prosent genetisk betinget.

De nye funnene viser imidlertid at minst 50 prosent av en persons intelligens faktisk er betinget av miljøfaktorer. Mer spesifikt: Jo større belastningen er, desto mer blir den mentale utviklingen satt tilbake.

Psykolog Richard Nisbett ved Universitetet i Michigan, sier det slik: – Under annen verdenskrig begynte noen barn i Nederland skolegangen sent på grunn av nazistenes okkupasjon. Konsekvensene var skjebnesvangre. Disse barnas gjennomsnittlige IQ var sju poeng lavere enn hos barn som nådde skolepliktig alder etter okkupasjonen.

Nazistenes forfølgelser og den andre verdenskrig i Europa påvirket en hel generasjon barn. Israels okkupasjon av Palestina har vart i om lag seks tiår, og flere generasjoner palestinske barn er blitt påvirket både fysisk, psykisk og materielt.

I september 2007 la FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) fram en under-

søkelse fra Gazastripen som viste en strykprosent på nesten 80 på fjerde til niende klassetrinn, med opptil 90 prosent stryk i matematikk.

I januar 2008 rapporterte Unicef at skoler i Gaza hadde lagt ned energikrevende undervisningstilbud som IT, laboratorieundervisning og fritidsbeskjeftigelser. Dette ble tatt opp i en BBC-rapport fra mars 2008: «Gazastripen: En humanitær implosjon».)

Krig, fattigdom, stress forårsaket av økonomisk og personlig usikkerhet som følger med okkupasjonen; en konstant knapphet på grunnleggende ting som mat, skikkelige sanitærforhold, vann og legehjelp; en konstant trussel

effekt fattigdom, vold, våpen og frykt har på de barna som lever under slike forhold. Gaza er bykjernen på steroider. Barna her må ikke bare beskytte seg mot gjenger; de må også gjennomleve angrepene – vanligvis midt på natta – fra verdens fjerde mektigste militærmakt.

20 prosent av barna i Gaza lider av posttraumatisk stressyndrom, ifølge Gaza Community Mental Health Programme (GCMHP).

Ytterligere 13 prosent er diagnostisert med depresjon.

GCMHP bekrefter også at forekomsten av sykdom, atferdsproblemer og psykologiske traumer har mangedoblet seg blant Gazas barn, med økt forekomst av autistisk atferd, sengevæting, suging

Barna her må ikke bare beskytte seg mot gjenger; de må også gjennomleve angrepene – vanligvis midt på natta – fra verdens fjerde mektigste militærmakt. om militære angrep; manglende bevegelsesfrihet og manglende rettigheter – dette er den virkeligheten barn i Gaza møter hver dag.

En virkelighet som også foreldrene og besteforeldrene deres har levd med hele livet. Dette er Gaza – det evige marerittet.

Lærere som jobber med risikoelever i bykjernene rundt om i verden, kan skrive under på hvilken

på tommelfingeren, neglebiting, voldelighet, gjenoppleving av krigsscener i kjente nabolag, mørkeredsel, redsel for åpne plasser, panikk ved lyden av flydur, og manglende interesse for å delta i sosiale aktiviteter og gruppeaktiviteter.

Psykiatere og allmennpraktiserende leger i Gaza ser at foreldre ofte ikke innser hvor traumatiserte

Foto: Mohammed Omer

barna deres er. Mange prøver å takle sin egen smerte og eget stress, og forsømmer eller utsetter ofte å søke behandling.

I tillegg kommer det stigmatiserende aspektet ved å oppsøke psykologisk behandling for seg selv og barna sine. Palestinske og arabiske samfunn har liten sans for offerrollen, og det å søke hjelp blir ofte ansett som ensbetydende med å innrømme at man er maktesløs, og derfor et offer. Når en pasient oppsøker en lege, sier han aldri at han er deprimert. Han sier heller at han har hodepine.

I september 2010, nesten to år etter Israels krig mot Gaza, besluttet dr. Jamil Al Tahrawi, en

universitetsforeleser i sosialpsykologi, å analysere tegningene til barn i Gaza for å prøve å vurdere omfanget av de psykiske traumene deres. Han ba 455 barn om å tegne hva de selv ville.

Mer enn 82,3 prosent tegnet bilder som var direkte relatert til israelske angrep. Tegningene viste palestinske motstandskjempere, israelske soldater, stridsvogner, bulldosere, sykebiler, helikoptre, F16-fly og førerløse israelske droner.

Barna brukte hovedsakelig lyse farger i tegningene sine, og unngikk de mørke, som om de var redde for dem. Dr. Al Tahrawi og andre leger i Gaza så i disse tegningene en tydelig indikasjon på traumer etter

krigsforbrytelser, tilsvarende dem som omtales i dommer Richard Goldstones rapport for FNs menneskerettighetsråd.

Mens Israel fortsetter sine angrep, fortsetter marerittet for innbyggere i Gaza. Mange barn er redde for å sove, redde for å leke og redde for å gå på skolen.

Barnas historier er naturligvis tunge å lytte til. Men som enhver far eller mor vet, oppleves barnas smerte dobbelt så sterkt for foreldrene som har ansvaret for å ta seg av dem. Når alt kommer til alt, er det begrenset hva man kan oppnå med bare kjærlighet.

Fagbladet 1/2011 < 53

Jobbskaping for kvinner i Gaza

D

en palestinske kvinnen har mange planer for sin framtidige honningproduksjon. Etter en stund formerer biene seg. Da blir det fem kuber til.

– Dette er spennende. Jeg har aldri drevet med bier tidligere. Biene mates med sukker, og så nyter de sitrustrærne i lunden her, forteller hun.

Når det etter hvert blir flere kuber, må hun leie et jordstykke å ha dem på. Dette er hun godt i gang med å planlegge.

Omye Zoùrb følges opp av prosjektkoordinator Sahbaa’ Elawa, og får den hjelpen hun trenger i starten. Etter fire måneder kan hun begynne å ta ut honning – kvalitetshonning som hun kan få godt betalt for. Er hun heldig, får hun rundt 90 kroner kiloen.

Skaper jobber Foreløpig er Omye Zoùrb blant de 85 prosentene av Gazas befolkning som er avhengig av internasjonal nødhjelp.

Arbeidsløsheten er stor, og det er vanskelig å skaffe seg et levebrød.

Derfor har Fagforbundet og Norsk Folkehjelp gått sammen om å skape varige jobber for de fattigste av de fattige. 80 kvinner får hjelp til å begynne med produksjon av egg og kyllinger, ale opp kaniner, drive honningproduksjon eller dyrke grønnsaker i små drivhus.

Kvinnene er eneforsørgere med store familier. De får opplæring og oppfølging.

Målet er at de etter hvert skal klare seg selv.

Buthana Dhair har også fått et glimt av håp. Hun er en annen av de 80 kvinnene som har fått hjelp gjennom prosjektet Jobbskaping for kvinner. Nå driver hun med kylling- og eggproduksjon. Hun har 14 barn, tre med store handikap.

Prekær helsesituasjon Mange Gaza-innbyggere føler ikke annet enn håpløshet. Industrien i Gaza er bombet sønder og sammen. Bygningsmaterialer finnes ikke. Israels bombing har ført til en forverring av matvaresituasjonen, og folk mangler husly og strøm.

Det er mangel på rent drikkevann, og befolkningen står overfor alvorlige helse54 < Fagbladet 1/2011

Tålmodighet, håp og tro Omye Zoùrb (37) er tålmodig og takknemlig. Det er håp. Hun har fått hjelp til å skaffe seg fem bikuber.

Nå kan hun forsørge åtte barn og foreldrene sine.

Tekst og foto: KARI-SOFIE JENSSEN

problemer. Ett av dem er «Blå baby-syndrom», som skyldes for mye nitritt i blodet, vanligvis fordi barna får morsmelkerstatning blandet med nitratforurenset brønnvann. Barn med fysiske og psykiske handikap sees overalt.

Rystende – Undertrykkingen og apartheidsystemet i Palestina må oppleves for at vi skal forstå rekkevidden, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets arbeidsutvalg, etter en sjudagers reise i palestinske områder i Midtøsten.

VED MUREN: Jan Helge Gulbrandsen skjønte ikke rekkevidden av Israels undertrykkelse av palestinerne før han så det med egne øyne.

– Det er tøft å se hvordan palestinerne fratas både livsgrunnlaget og livsverket sitt, og samtidig hindres i å skape seg noe nytt i Gaza. Det er også hardt å se hvordan palestinerne sakte, men sikkert skyves ut av ØstJerusalem, sier han.

Delegasjonen fra Fagforbundet besøkte Gaza, Ramallah og Øst-Jerusalem for å se på arbeidet forbundet på forrige landsmøte vedtok å støtte.

Utestengt fra egen jord Stein Guldbrandsen, også fra forbundets arbeidsutvalg, fikk med seg opplevelser og øyeblikk som rystet. Møtet med den palestinske bonden i landsbyen Bi`ilin på Vestbredden er noe han ikke glemmer. Bondens oliventrær befinner seg på den ene siden av piggtrådgjerdet israelerne har anlagt, mens han bor på den andre siden.

– Bonden er prisgitt de israelske soldatene og om de gidder å slippe ham gjennom porten i gjerdet, sier Guldbrandsen.

Egentlig var bonden blant de heldige, og hadde tillatelse til å passere mellom klokka sju om morgenen og fem om ettermiddagen. Nå er det innhøsting. Han har ingen til å hjelpe seg, og verken traktor eller eselkjerre.

– Olivenene må bæres i bøtter gjennom

SAMMEN FOR PALESTINERNE Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har begge en lang tradisjon for internasjonal solidaritet. Fagforbundet har bevilget 18 millioner kroner til Folkehjelpa fordelt på fire år. Støtten skal gå til palestinere i Palestina og Libanon, og bidra til å aktivisere og skolere medlemmer i Fagforbundet.

denne porten, forteller Stein Guldbrandsen opprørt.

Hver fredag demonstrerer palestinerne i landsbyen fredelig mot bygging av muren.

Og hver fredag blir demonstrasjonen møtt med tåregass.

Motkraft Fagforbundet støtter også et prosjekt sør i Gaza for unge, framtidige ungdomsledere.

Godt utdannet ungdom får videreutdanning for å styrke sin identitet som palestinere og for at de skal få selvtillit nok til å tro at de kan skape endring.

Disse unge gjør en god jobb blant andre unge i Rafah-området (tunnelområdet i sør), hvor det blant annet kommer inn mye narkotika. Narkotikamisbruk er i ferd med å bli et stort problem blant ungdom i Gaza, hvor femti prosent av befolkningen er under 16 år.

BIRØKTERSKEN: Omye Zoùrb (37) er en av 80 kvinner i Gaza som har fått hjelp gjennom Fagforbundet til å skaffe seg og familien et levebrød.

Stjerneskudd Al Nayzak – på norsk «Stjerneskudd» – er et prosjekt Fagforbundet støtter i ØstJerusalem. Barn som vokser opp i denne delen av Jerusalem, går som regel i israelske barnehager og skoler. Skal de videre på universitetet, må de flytte fra Øst-Jerusalem.

Det er det Israel ønsker: Å gradvis drive den palestinske befolkningen ut av ØstJerusalem.

En motkraft til dette er prosjektet Al Nayzak. Foreløpig får 140 barn utdanning gjennom organisasjonen. Barna er håndplukket. De har dyktige veiledere som jobber med palestinsk poesi, litteratur, kultur, musikk, språk og andre rene skolefag.

Håpet er at disse barna vokser opp og blir i Jerusalem.

Fagbladet 1/2011 < 55

Foto: Thor Nielsen

Oss

ENDRINGSARBEID: – Vi bruker motiverende intervjuer for å forsterke motivasjonen for endring, forteller Sissel Krokstad.

Motiverer til endring ARBEIDSGLEDE:

Sissel Krokstad Hjelpepleier med videreutdanning i psykiatri ved ATA-senteret i Verdal

– Samtalene her blir litt annerledes enn på et kontor, mener Sissel Krokstad og viser fram et hjemmekoselig kjøkken på den gamle gården Reinsvoll søndre. Småbruket like ved Verdal sentrum brukes som arbeids- og aktivitetssenter for mennesker med rusproblemer.

Hjelpepleieren syns hun er heldig.

– Jeg får arbeide med akkurat det jeg har lyst til, og jeg jobber sammen med mange fine folk, sier hun.

Sissel og kollegene hennes ser at brukerne har godt av tilbudet.

– De holder seg rusfrie når dagene får struktur, sier hun.

Restaurering av små56 < Fagbladet 1/2011

bruket er en metode for å rehabilitere folk. I løpet av et par år har en av de fire gruppene ved senteret malt og snekret i stand det ene værelset etter det andre.

Mange rom er ferdige, men det hjemlige preget er godt bevart. Andre aktiviteter er friluftsliv, skogsarbeid, vedproduksjon og rydding av kommunens friluftsområder.

– En av suksessfaktorene er samtalene på naturlige arenaer, sier Sissel.

Kommunikasjonen blir preget av at folk gjør noe sammen, eller av at de samles ved kjøkkenbordet eller rundt bålet. Når kvisten ikke vil ta fyr, teller en fjern fortid i speideren mer enn et fagbrev. Rollene viskes ut, og nærmer seg likeverdighet.

– Slike situasjoner gir mulighet for målrettede samtaler, sier Sissel.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

HMS-konferanse

Fagforbundet Østfolds HMSutvalg har arrangert konferanse for verneombud der temaene var verneombudets rolle i HMSog IA-arbeidet, ny IA-avtale, og verneombudet som den andre tillitsvalgte.

53 verneombud deltok. Flere

ønsket å være med, men det var dessverre ikke plass til alle.

Tilbakemeldingene er at dette var en bra og lærerik dag som ga håp om at Fagforbundet fortsetter å fokusere på verneombudene også i framtida.

Tekst: Nils-Jørgen Kraft

Feiring i Mandal Den europeiske dagen for hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere ble feiret på Mandal sykehjem 26. november.

Temaet for dagen var «Omtanke er framtidas medisin». Fagforbundet og Schmidts dampbakeri hadde sponset kake til fornøyde arbeidere på dagvakt.

Over 100.000 hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere utgjør kjernetroppene i landets helse- og omsorgstjenester. Av disse er nesten 80.000 organisert i Fagforbundet.

FORNØYDE MEDLEMMER: Hjelpepleier Reidun og sykepleier Lene fra avd. 1.

KAKEFEST: Kaka ble delt ut av tillitsvalgt på avd. 4, Anne Mette Foshaugen, og leder i seksjon helse og sosial i Fagforbundet Mandal/Lindesnes, Tanja Berg Pedersen.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Lang og tro tjeneste Årsmøtet i Fagforbundet avd 078 Risør, Gjerstad og Vegårshei ble holdt på Holmen gård i Gjerstad. Det ble delt ut gullmerker, sølvnåler, diplomer og blomster til medlemmer og tillitsvalgte som takk for mange års innsats.

JUBILANTER: 40-årsjubilant Anne Lise Bjørlo og 25-årsjubilantene Solfrid Lid Adamsen, Randi Winje og Eva Grepperud.

VELFORTJENT: Leder Kjell Skarheim og nestleder Olav Smestad fikk gullmerke for 20 år som tillitsvalgt av fylkesforeningens nestleder, Doris Standal.

GLADE MOTTAKERE: Fem av medlemmene fikk nåler og diplom for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Fra venstre: Ane Kristine Løyte, Liv Bjørg Såmundsen, Egil Sollie, Rigmor Tvedt og Turid Andresen.

Merkeutdeling i Nordre Vestfold Fagforbundet Nordre Vestfold hadde merkeutdeling i slutten av november. Ni medlemmer skulle ha sølvmerke for 25 års medlemskap i forbundet, og to skulle ha LOs merke i gull for 40 års medlemskap.

Jubilantene ble invitert til en liten sammenkomst på Gamle Fridtjof i Svelvik, hvor det ble servert nydelig mat, kaffe og kake.

40-årsjubilant Per Lid Adamsen måtte dessverre melde avbrudd på grunn av sykdom, men hans kone Solfrid var til stede og lovet å sørge

GULLNÅL: Anne Lise Bjørlo fikk LOs merke i gull for 40 års medlemskap.

for at han mottar gullnålen sammen med våre beste hilsener og ønske om god bedring.

Tekst: Eddie Whyte

Jubilanter i Hammerfest

LOs 40-årsnål ble delt ut til medlemmer i Fagforbundet avd 115. Fra venstre: Geir Hansen, Aud Sundquist, Svein Evald Lind og Jan Halvorsen

Mange av Fagforbundets medlemmer i avd 115 Hammerfest fikk 25-årsnåla.

Fra venstre Per Altmann Dahl, Svein Arne Andresen, Geir Bjarne Mauno, Ragnhild Nakken, Frank Nilsen, Linda Skjellanger og Åse Mortensen.

Fagbladet 1/2011 < 57

Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 10. februar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 10

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 58 < Fagbladet 1/2011

O M K A I R R O M T E H N N I F S N Y K N L E V E

L F E R Å K R E H K U T R E

G I S T A R I S A T N D E Ø M Y A R A Ø V N

I T A L I E N R E O R

K E R I R I N T I D S E O E N R K E J I T S Ø H A V P A S P I S T P T E A S E R D I A N E V E R

Ø R L Y S P E T T E L E E G P P O L I E S S E T I I D Å S E R K R E

A N U T L O Y R S I E T R E T K J A N E U S N

T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

G K I B E U N D R E

Magne Andersen, 3024 Drammen Herlaug Brødreskift, 7510 Skatval Bodil Holden, 4029 Stavanger

Hjernetrim

MIDDELS

LETT

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ă&#x2DC; ILJ

M E RK

E

T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fyll ut de tomme feltene slik at büde de loddrette og vannrette radene, samt hver av boksene med 2x3 felter, inneholder alle tallene fra 1 til 6. Løsninger sudoku pü side 61.

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Ola Tømmerüs ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50

Spørsmülene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

?

Quiz

Historie â&#x20AC;&#x201C; politikk

Hjernebry

1. AUF har hatt 21 ledere siden 2. verdenskrig.

Hvilke tre av disse har ogsĂĽ vĂŚrt statsminister?

2. Hva het Norges første kvinnelige statsrüd (Gerhardsens første regjering etter krigen)?

3. Hva het forsvarsministeren fra Bondepartiet som satte inn militĂŚret mot arbeidere i konflikten pĂĽ Menstad i 1931?

1. Hvor mange nordmenn flyktet til Sverige under 2. verdenskrig?

2. Hvilken kjent kvinnelig arbeiderforfatter brukte pseudonymet KĂĽre P? 3. Hvem var Jimmy Hoffa?

Kjente personer â&#x20AC;&#x201C; fagbevegelse 3 poeng: Født i 1950, utdannet mekaniker og arbeidet ved Kongsberg VĂĽpenfabrikk før han ble klubbformann og forretningsfører i Kongsberg Jern og Metall.

2 poeng: Satt i forbunds- og landsstyret i Jern og Metall. Var hovedkasserer i Fellesforbundet 1992â&#x20AC;&#x201C;2001. Valgt til første nestleder i LO i 2001.

3 poeng: LO-leder fra mars 2007. Gjenvalgt som leder pĂĽ kongressen i 2009.

Likestilling og mangfold 1. I hvilket tiür fikk LO og NHO pü plass den første avtalen om likestilling som en del av hovedavtalen?

2. Hvor mange kvinner er det i LOs valgte ledelse etter valgene pĂĽ kongressen 2009?

3. Hvilken dato markeres den internasjonale kvinnedagen?

LO 1. Hva var det opprinnelige navnet pĂĽ LO da organisasjonen ble stiftet?

2. Hvor mange fagforbund er tilsluttet LO? 3. Hvor stor andel av alle norske fagorganiserte er medlemmer i LO?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Historie â&#x20AC;&#x201C; politikk 1. Trygve Bratteli, Thorbjørn Jagland og Jens Stoltenberg.

2. Kirsten Hansteen fra Norges Kommunistiske parti.

3. Vidkun Quisling

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Kjente personer â&#x20AC;&#x201C; fagbevegelse Roar FlĂĽthen

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Hjernebry 1. 47.000 2. Nini Roll Anker 3. Leder av det amerikanske Transportarbeiderforbundet Teamsters. (Antatt myrdet av mafiaen i 1975.

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Likestilling og mangfold 1. 1980-tallet (1981) 2. Fire kvinner (og tre menn) 3. 8. mars

REDAKSJONSSJEF Ă&#x2026;slaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

LO 1. Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon, navnet endret i 1958 2. 21 3. Ca. 51 prosent

ANSVARLIG REDAKTĂ&#x2DC;R Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 1/2011 < 59

Tilbakeblikk Tekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Mange veier til Rom Ordspråket om at Rom ble ikke bygget på én dag, passer godt når vi ser tilbake på Fagforbundets stiftelseslandsmøte, en junidag i 2003.

L

ike før århundreskiftet søkte Norsk Helse- og Sosialforbund (NHS) og Norsk Kommuneforbund (NKF), som sammen for å bygge det nye forbundet.

Utgangspunktet til disse to pionérorganisasjonene var så ulikt som tenkes kan. Fra midten av 1960-årene, da begge var samtidig på banen som aktører i samfunnslivet, framsto de i offentligheten oftere som antagonistiske motpoler enn som representanter for lønnstakergrupper med viktige fellesinteresser.

I årevis fikk politiske, ideologiske og kulturelle motsetninger overskygge saker medlemmene med fordel kunne stått sammen om, særlig overfor politiske myndigheter og arbeidsgivere i en tid med økt press for privatisering av offentlig virksomhet. Ikke desto mindre hadde begge forbund vokst frem til å bli «storesøstre» i sine respektive hovedorganisasjoner YS og LO, og de ble først og fremst identifisert med disse.

Da Hjelpepleiernes Landsforening ble stiftet i 1965, var det med det høyredominerte Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KLF) som fødselhjelper.

KFL – i mange år ledet av den sentrale høyrepolitikeren Berte Rognerud – var stiftet i 1930-åra som en motvekt mot LO og den politiske arbeiderbevegelsen. Dette medvirket til at hjelpepleiernes forbund erklærte seg som upolitisk fra starten av.

Det senere Norsk Hjelpepleierforbund (fra 1995 Norsk Helse- og Sosialforbund) ble snart en suksesshistorie. De mangedoblet tilslutningen gang på gang, fra det hundretalls kvinner som hadde deltatt fra stiftelsen. Og fra å være en liten organisasjon uten forhandlingsrett, brøt forbundet ut av KFL så snart det ble stort nok til å stå på egne ben. Med YS som en foreløpig hovedorganisasjon, fant forbundet snart

60 < Fagbladet 1/2011

Foto: Fagforbundets arkiv

stavelig talt ektefødt barn av LO (den gang Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon).

Samtlige av de 26 foreninger som var representert ved stiftelsen i 1920 var utgått fra Arbeidsmannsforbundet. NKFs pionérer var således alle garvede fagforeningsfolk, mange med fartstid fra før LO ble stiftet i 1899.

De organiserte kommunearbeiderne var sterkt bevisst sin klassebakgrunn, og skulle de første årene sågar ha seg frabedt å stå i samme forbund som funksjonærene selv de var LO-organisert.

Det var først da Kommunearbeiderforbundet (NKAF) i slutten av 1923 ble slått sammen med Kommunale Tjenestemænds Landsforbund, at funksjonærene slapp inn i rekkene: Det er i dette spenningsfeltet mellom fagbevegelsens organisasjoner i og utenfor LO vi også finner pionérene og veteranene som la grunnen til det som De to forbundene som sammen stiftet Fagforbundet til sjuende og sist ble fagi 2003, hadde høyst ulikt utgangspunkt – politisk, ideologisk og kulturelt. bevegelsens desidert største forbund. Mange av dem var fargerike og spennende personligheter, både politisk og som mennesker. sin egen politiske plattform. I praksis Fagbladet vil fremover bringe en serie gjorde NHS og Kommuneforbundet gjenportrettskisser av disse foregangsmenn og nom 1990-årene stadig oftere felles sak i – kvinner. Hvem var disse pionérene, hva kampen for medlemmenes interesser. kjennetegnet tiden de virket i og hvor ville Politisk hadde Kommuneforbundet et de hen med sin innsats for fellesskapet? stikk motsatt utgangspunkt, som et bok-

Internett: www.fagforbundet.no

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 â&#x20AC;˘ Faks 23 06 40 01

Det gjelder ü følge med i tiden Kommunal Kompetanse har byttet navn til Fagakademiet.

Vi ønsker deg som jobber med kommunale og offentlige tjenester velkommen pü vüre kompetansetiltak.

Vi tilbyr 700 aktuelle kurs, konferanser og studier over hele landet, for eksempel: â&#x20AC;&#x201C; Mat og ernĂŚring â&#x20AC;&#x201C; Studier i veiledning og coaching â&#x20AC;&#x201C; Elektriske anlegg i offentlige bygg â&#x20AC;&#x201C; Hvordan takler vi arbeidslivet 2010? Konferanse Gardermoen Les om vĂĽre tilbud pĂĽ

fagakademiet.no

Servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Bli medlem!

Send SMS med kodeord Fagforbundet medlem til 1980 LĂ&#x2DC;SNING SUDOKU

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist NR. 2 1. FEB NR. 3 1. MARS NR. 4 29. MARS NR. 5 3. MAI

Lett Utgivelse 18. FEB 18. MARS 15. APRIL 20. MAI

Middels

postdirektivet.no Si nei til postdir postdirektivet ektivet â&#x20AC;&#x201C; støtt oppropet oppropet pĂĽ

Dyrt

www.postdirektivet.no www ww w.postdirektivet.no

Vil du at det skal bli dyrere ĂĽ sende brev?

DĂĽrlig Mener du det er riktig ĂĽ gi folk et dĂĽrligere posttilbud?

lig t d n e fi s t k i r t Dis istriktene vid og nĂŚringsli lk fo t a u d il V ? er for mindre skal betale m

Fagbladet 1/2011 < 61

Etter jobb Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Hun var 50 år da hun første gang kledde seg i tyll og deltok i NM i linedance.

Individuelt. Hun var livredd og tenkte hun var klin gæern.

Regi på rekke Torun Hopland Alder: 56 år Arbeidsplass: Bibliotek og SFO på Hvalstad barneskole i Asker kommune Sivilstand: Gift, voksne barn Bor: Sætre i Buskerud Fritid: Linedance

62 < Fagbladet 1/2011

– Jeg er nok ikke så redd for å dumme meg ut, ler Torun Hopland.

– Shuffle, vrikk, to til venstre, kryss, turn, rock, shuffle en, shuffle to, chasse, kick, steg.

Trinnene kommer på inn- og utpust.

Koreografien er vrien. Omkring 20 damer kledd i svart treningstøy jobber dypt konsentrert for å få med seg føttene. Helt likt og på linje.

– Gikk det bra? spør instruktøren utover salen i Sem grendehus i Asker.

Damene sukker andpustent; dette er fysisk krevende.

– Repetisjon. Ja takk, svarer de unisont, mens de vrenger av seg gensere, tørker svette og drikker vann. Så skrus musikken opp. På et øyeblikk er damene tilbakestilt på linje. Igjen og igjen.

Torun så en annonse om linedance da hun var 49 år. «Det har jeg lyst til å prøve.»

Dermed ble hun bitt av linjebasillen. Det er nå sju år siden.

– Det er så gøy. Det er herlige jenter her.

For ikke å snakke om at kropp og hode får kjempetrening. Det er mentalt sunt å huske og kombinere trinn. Attpåtil i forskjellige retninger. Godt for hjernen, det, misjonerer Torun.

Linedance er en sammensetning av mange danser som innvandrere brakte med seg til Amerika. I Norge forbinder mange dansen med cowboyvarianten, inntil det på 1990-tallet ble dannet stadig flere linedanceklubber, slik som Toruns Rock Back Dancers. Trinn fra cha-cha-cha, rock, disco, vals, swing, latin, smooth og lilt noen av kombinasjonene.

– Når det går i ball og vi lager uorden i rekkene, kaller instruktøren det for personlige variasjoner. Deilig er det, stråler Torun før hun atter en gang stiller på rekke. Det gjør hun to kvelder i uka. Skal de danse show, blir det ekstra trening i helga.

Om dagen hun jobber på SFO og biblioteket på Hvalstad barneskole. I tillegg til barne- og ungdomsarbeiderfaget har hun studert fritidspedagogikk og barne- og ungdomslitteratur.

– Skolebiblioteket er hjertebarnet mitt.

Det er så mange typer barn, sier hun begeistret. Og legger til: – Elevene vet ikke at jeg danser. Det er min greie, det.

Men nå får de kanskje vite det?

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass

Fagforbundet har 317.740 medlemmer.

De representerer over 100 yrker, som alle trengs for 책 holde hjulene i gang i store og sm책 virksomheter over hele landet.

Fresende vaktmester Bela Csorba p책 Marienlyst videreg책ende skole i Drammen er en av forbundets 5656 vaktmestre.

Foto: Werner Juvik

EN AV OSS

0130 Oslo