Fagbladet 2010 08 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

Nr. 8 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Forsidefoto: Fredrik Naumann

Skeive dager – glede, glitter og dypt alvor

: Tema lle ifu Verd rer senio8–12 Side

Side 40–45

Innhold

28

8 14 17 20

Fagforbundet mener det er behov for å tenke helhet i den nasjonale styringen av arkiv, bibliotek og museer. Det blir vanskeligere når ABM-utvikling forsvinner.

Verner verdier

20

TEMA: Verdifulle seniorer Varslingssak ble offentlig sirkus Nå skal det forhandles i bygd og by PORTRETTET: Turboantikvaren

27–38 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 40 FOTOREPORTASJEN: Ute av skapet, ute på gata 46 Hverdagsglede i sorgens Screbrenica 54 Tariffområder utenfor KS

30

FASTE SPALTER 4 4 24 27 36 38 49 52 56 58 59 62

Kulturminner har fått en helt spesiell plass i kommuneplanleggingen i Gran kommune. Kulturminner tas vare på uten at land- og skogbruket blir rammet.

Foto: Eva Kylland

32

Siden sist Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Frivillig å bo på asylmottak?

Seksjonslederen Debatt GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer Oss Kryssord Petit og Quiz ETTER JOBB: Eldfinn Trollvenn

Ustoppelige Jørn Holme Sjansen er stor for at han snart kommer til et kulturminne nær deg. Riksantikvar Jørn Holme lurer på om han falt i samme gryte som Obelix da han var liten. Møt energibunten i Portrettet.

8

Foto: Grethe Nygaard

Verre for museene

Foto: Anita Arntzen

Kirke, kultur og oppvekst

Samsen favner bredt På kulturhuset fins tilbud for alle. Nye aktiviteter kommer, mens andre forsvinner. Samsen har egen facebook-side, de er på twitter og bruker bevisst de sosiale mediene til å rekruttere ungdom.

Foto: Fredrik Naumann

36

Det er frivillig å bo på mottak, men takker du som asylsøker nei til tilbudet og velger å bo privat, mister du også pengestøtten fra UDI, skriver Tine Solberg Johansen i fokusartikkelen.

2 < Fagbladet 8/2010

Senior Anne Grete Jonassen er en av dem som vil fortsette å jobbe. Gevinsten hvis alle utsetter pensjonsalderen med ett år, er beregnet til 20 milliarder kroner på landsbasis.

ISSN 0809-926X

Frivillig eller?

Seniorer gull verdt 60 års kamp

40

I Norge lever lesbiske, homofile, bifile og transpersoner et tryggere liv enn de fleste andre steder i verden. Men det er fortsatt mye å slåss for, og arbeidslivet er en viktig kamparena. Derfor er LO tungt til stede under feiringen av «Skeive dager».

Seniorer – gull verdt 200.000 kroner for hvert år vi venter med å ta ut pensjon (i tillegg slipper de utgifter til opplæring av nye medarbeidere).

De fleste seniorer har fysiske og mentale

«Seniorer defineres som arbeidstakere som utmerker seg ved lang erfaring og høy kompetanse.» evner som ligger over de krav som stilles i arbeidslivet. Eldre er i gjennomsnitt like produktive som yngre, viser forskningen. Læreevnen holder seg også godt gjennom yrkeslivet. Yngre mennesker tar raskere til seg detaljert kunnskap, mens eldre er bedre på å se helheter og sammenhenger. Seniorene har dessuten god omstillingsevne; vi er ikke så tafatte foran pc-en som noen vil ha det til.

Når dette er sagt, og selv om mange av oss er spreke, må vi ikke glemme at noen velger å gå av tidlig fordi de er slitne etter et langt yrkesliv. Andre vil rett og slett bruke livet sitt på noe annet. De må ikke få et negativt stempel fordi de bruker et gode som fagbevegelsen lenge har slåss for.

Derfor er det viktig at seniorpolitikk fokuserer på arbeid som en rettighet for alle. Det lønner seg å utvikle en personalpolitikk som får medarbeidere i andre halvdel av sin yrkeskarriere til å stå lenger i jobben, og virkemidlene er mange – som kortere arbeidstid med full lønn, lengre ferier og arbeidsgivere som ser verdien av å beholde seniorene lengst mulig i jobb.

Ansvarlig redaktør

Tegning: Vidar Eriksen

Det har plutselig gått opp for meg at begrepet seniorpolitikk ikke lenger bare angår generasjonene før meg. Det gjelder også meg. Og det har det gjort lenge. Det er en ny og fremmed tanke; at de eldre plutselig har blitt vi eldre.

Jeg er ikke alene om å føle det slik. I en undersøkelse som Senter for seniorpolitikk gjennomførte i 2008, svarte bare hver fjerde arbeidstaker over 50 år ja på spørsmålet: Tror du at din arbeidsgiver oppfatter deg som «eldre» i arbeidslivet?

Det er ingen klare grenser for når en regnes som eldre eller som senior i arbeidslivet. I enkelte sammenhenger er seniorer definert som 50+, i andre er alle over 45 år tatt med.

Uansett må jeg avfinne meg med at jeg nå tilhører den delen av arbeidsstokken som regnes som seniorer. Det er imidlertid ikke så ille som mange tror. Seniorer defineres som arbeidstakere som utmerker seg ved lang erfaring og høy kompetanse. Vi er verdifulle, og våre arbeidsgivere sparer

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Fagbladet 8/2010 < 3

Siden sist

– Dere skremte KS Frontfigur Ulf Risnes i Tre Små Kinesere etterlyste litt mer fagbevegelse i hoftene. Ellers var stemningen upåklagelig da Fagforbundet Trondheim rett før sommeren oppsummerte streiken.

Forbundsleder Jan Davidsen takket medlemmer og tillitsvalgte: – Misforstå meg rett: Dere skremte KS. Jeg er ydmyk og stolt over kraften dere representerer.

Uten streikeviljen dere viste, kombinert med evnen til å ta ut så mange i streik på en slik måte at vi unngikk voldgift, ville vi ikke ha oppnådd det vi gjorde. Vi har fått et sentralt likelønnsløft og betydelig heving av minstelønna, slo han fast.

Davidsen var særlig opptatt av å sette streiken i en større sammenheng: – Det er et tankekors at vi lever i en tid der forskjellene øker. Fag-

bevegelsen skulle bruke makten til å endre samfunnet i en annen retning. Nå må vi bruke den ikke bare for våre egne medlemmer, men for de arbeidsløse og for den nye underklassen. Både for solidaritetens skyld, og fordi framveksten deres på sikt truer våre egne interesser, sa han.

I dette perspektivet tilla han gjennomføringen av streiken stor vekt: – Takk for at dere ikke sviktet da det gjaldt!

Stemningen var god blant de flere hundre frammøtte medlemmene i Trondheim Spektrum.

Konferansier var leder for Fagfor-

FEIRET MED DANS: Leder for Fagforbundet Trondheim Kristin Sæther og streikeleder Roger Mogseth var først på dansegulvet da Tre Små Kinesere spilte opp.

bundet Trondheim, Kristin Sæther, Hun delte podiet med streikelederne Roger Mogseth og Svein Olav Aarlott og sekretariatsleder Grethe Ramsland. De takket, formidlet minneverdige øyeblikk og oppsummerte.

– Jeg har fått mange henven-

delser fra Unio-medlemmer som var misunnelige på mobilgruppa vår. Gjennom hele streiken brakte de materiell og sjokolade ut til streikevaktene over hele byen, og ble møtt med applaus da de kom, fortalte Ramsland.

Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

Lik behandling?

Regjeringen har foreslått at eierne av private barnehager ikke skal kunne hente ut ubegrenset med overskudd.

Det har skapt liv og røre på høyresiden, som mener at dette er et «svik» mot eierne av kommersielle barnehager. Det utvises et engasjement som hadde vært en bedre sak verdig.

Det kan da ikke være en prioritert oppgave for kommuner, stat og foreldre å sikre størst mulig overskudd for for eksempel finske oppkjøpsfond? Jeg mener vi kan se med stor ro på at deres mulighet til å tjene penger på barnehager i Norge avgrenses til vanlig, god avkastning på investert kapital – slik regjeringen har foreslått.

For at man raskest mulig skulle oppnå full barnehagedekning, ble forholdene for oppstart av barnehager – kommunale og private – lagt svært godt til rette. I tillegg til at staten ville

4 < Fagbladet 8/2010

dekke renter og avdrag på byggelånene til de som bygde barnehager, ble det bestemt at også private aktører skulle få støtte til driftskostnader. Når nå støtten til de private barnehagene trappes ytterligere opp, må de offentlige tilskuddene og foreldrebetalingen

Tilskudd til barnehager skal først og fremst komme ungene våre til gode. i barnehagen komme barna til gode.

Heller enn at investeringsselskaper tjener seg rike på omsorg, skal vi bedre kvaliteten i barnehagen med videreutdanning, utstyr, mer tid per barn og andre tiltak. Økt tilskudd bør også gi rom for anstendige vilkår for de ansatte. Lønns- og arbeidsforholdene er jevnt over dårligere i private barnehager sammenlignet med kommunale. Den 29. juni i år brøt Fagfor-

bundet, Delta og Utdanningsforbundet forhandlingene med PBL-A da tilbudet deres var langt under resultatet i kommunal sektor. Vi vet også at presset om inntjening fører til at regelverket tøyes så langt som råd i forhold til bemanning og antall barn.

Det brukes store ord i denne saken, bl.a. snakkes det om «moral». For meg er det umoralsk at private barnehager som fra felleskassa har fått betalt renter og avdrag på byggelån, i tillegg til driftsstøtte, uten videre skal kunne gjøre om barnehagebygget til boliger og selge videre med enorm profitt.

Tilskudd til barnehager skal først og fremst komme ungene våre til gode.

Jan Davidsen, forbundsleder

Utfordret ITF i klimapolitikken Foto: Kari-Sofie Jenssen

Fagforbundets Asbjørn Wahl utfordret den internasjonale transportføderasjonen ITF til å bidra i klimapolitikken. Hans innlegg møtte motstand, men fikk også støtte.

arbeiderføderasjonens klimapolitikk, og han ble gjenvalgt som nestleder i veitransportarbeiderseksjonen.

Fredrikstad kommune må gi SFO-leder Else Mari Nygaard samme lønn som mannlige ledere i teknisk etat, mener Likestillingsnemnda. Nygaard får i dag mellom 25.000 og 30.000 kroner mindre i lønn enn mennene som er arbeidsledere i seksjon regulering og teknisk drift. Dette bryter med likestillingsloven, mener Likestillings- og diskrimineringsnemnda.

Nygaard har kjempet for saken i tre år, og nå håper hun kjennelsen kan gi ringvirkninger andre steder i PF landet.

økonomiske ressursene, sa han, og trakk fram kampen for å løfte to milliarder mennesker ut av fattigdom.

Får nye jobber

– Vi må gripe sjansen nå når vi har mulighet til å bygge en bedre verden. ITF bør ta ledelsen i denne kampen, sa Asbjørn Wahl fra talerstolen da han åpnet konferansen «Climate Change and Transport» som ble arrangert i forkant av transportføderasjonens verdenskongress i Mexico by i august.

GJENVALGT: Asbjørn Wahl har et radikalt syn på den internasjonale transport-

Tolv punkter Wahl, som er leder i organisasjonen For Velferdsstaten og delegat fra Fagforbundet, gikk til frontalangrep mot markedsliberalismen og understreket hvorfor markedet ikke kan løse klimakrisen. Han har ledet en arbeidsgruppe som la fram rapporten «Transportarbeidere og klimaendring: Mot holdbare transporter med lavere CO2-utslipp».

– Jeg håper dette er starten på en mye mer avgjørende deltakelse fra ITF i kampen mot klimakrisen, sa han og la fram tolv punkter for en rettferdig klimapolitikk.

– Klimakampen må ha et bredt politisk perspektiv og gå hånd i hånd med omfordeling av de

Likelønnsseier i Fredrikstad

Truer arbeidsplasser Robert Scardelletti fra det amerikanske fagforbundet Transport Communications International mente den politikken som rapporten legger opp til, vil true svært mange arbeidsplasser, og sa at det vil være et brudd med fagbevegelsens rolle å stille seg bak en politikk som truer medlemmenes arbeidsplasser.

Wahl fikk imidlertid også mye

støtte, blant annet fra Norsk Transportarbeiderforbund. Forbundsleder Roger Hansen mente at miljøarbeid også er godt fagforeningsarbeid.

Også amerikanere støttet Wahl, blant andre Roger Touissant fra Transport Workers Union: – Det vil kun bli skapt arbeidsplasser innenfor begravelsesbransjen hvis det ikke skjer en kraftig endring i klimapolitikken.

Under selve kongressen ble Asbjørn Wahl enstemmig gjenvalgt som nestleder av ITFs veitransportarbeiderseksjon.

Før påske fikk 15 ansatte i Sykkylven kommune beskjed om at de ville miste jobben på grunn av innsparinger. I sommer har alle fått beskjed om at de vil bli tilbudt nye faste stillinger eller vikariater etter sommerferien.

– Nå ser alt lysere ut, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgt i kommunen, Hans PF Jakob Overå.

Tekst: MARIA WATTNE/PER FLAKSTAD

Et annet Europa er nødvendig Det var overskriften da Europas sosiale forum (ESF) i begynnelsen av juli ble arrangert for sjette gang. Fagbevegelse, miljøbevegelse, kvinnebevegelse og freds- og andre aktivister møttes i Istanbul i Tyrkia til seminarer, kulturarrangement og work-shops.

ESF er den europeiske avleggeren av Verdens sosiale forum (WSF) som hadde sin første samling i Brasil i 2001. Norges sosiale forum (også kalt Globaliseringskonferansen) ble arrangert allerede i 1999.

Globaliseringskonferansen 2010 arrangeres 18–21. november i Oslo.

Tekst og foto: KIRSTI KNUDSEN

Fagbladet 8/2010 < 5

Siden sist

Til angrep med e-post

Wilkinson til Velferdskonferansen

Israels ambassade i Oslo har med stor sannsynlighet fått merke sommerens aksjon signert Fagforbundet Akershus. De startet en e-postkampanje der målet var å fylle innboksen til den israelske ambassaden med protestmail.

Aksjonen startet i kjølvannet av Israels bording av en nødhjelpskonvoi i internasjonalt farvann 31. mai, der 19 aksjonister ble drept.

– Vi satte i gang e-postkampanjen for å holde saken varm. Når slikt skjer, så koker det i media i ei uke. Deretter blir det stille, sier leder av Fagforbundet Akershus, Odd-Haldgeir Larsen.

Et forslag til protesttekst kan hentes på nettsidene til Fagforbundet Akershus, www.fagforbundet.no/akershus/ eller på www.fagbladet.no.

E-postadressen til den israelske ambassaden er: OT israel@oslo.mfa.gov.il

Kvinneandelen i europeiske styrerom er bare på ti prosent. EUs kommissær for fundamentale rettigheter, Viviane Reding, har åpnet for at EU kan få tilsvarende regler som Norge har, med krav om 40 PF prosents representasjon.

Foto: Tom Henning Bratlie/Klassekampen

EU ser på kvinnekrav i styrene

Den britiske professoren Richard Wilkinson er en av flere kjente innledere som kommer til velferdskonferansen i Oslo 13. og 14. september.

men med den amerikanske professoren Michael Apple skal Wilkinson innlede og diskutere utfordringene som vil prege velferdspolitikken i vår nære framtid.

Wilkinsons forskning viser hvordan det er klare sammenhenger mellom folkehelse og sosiale ulikheter. Den viser også hvordan økonomiske forskjeller påvirker og gir negative utslag på en rekke sosiale forhold i samfunnet, blant annet lav levealder, fedmeproblemer, krimi-

nalitet og psykiske problemer.

– Resultatene er så tydelige at vi kan si at ulikhet gir sosiale problemer, sa Wilkinson da han deltok på et frokostmøte i regi av Manifest i februar.

Formålet med velferdskonferansen er å øke kunnskapen om de utfordringene som våre velferdsordninger møter i et stadig mer markedsorientert samfunn og vise alternativer til markedsstyring.

LOs topptillitsvalgte vil også være sterkt representert med seks forbundsledere på konferansen. Den åpnes av LO-nestleder Gerd Kristiansen, og avsluttes med Fagforbundets leder Jan Davidsen som innleder over temaet «Vi skaper alternaTekst: PER FLAKSTAD tivene».

HENGER SAMMEN: Richard Wilkinson blir en spennende innleder på velferdskonferansen. Hans forskning viser at store økonomske ulikheter gir store sosiale forskjeller.

Sam-

Norsk Folkehjelp fikk tv-aksjonen Fagforbundets samarbeidspartner Norsk Folkehjelp har fått tv-aksjonen for 2011. Pengene som blir samlet inn, skal gå til arbeidet med å rydde miner og klasevåpen i Afrika, Asia, Europa og Midtøsten.

6 < Fagbladet 8/2010

Et av solidaritetsprosjektene som Fagforbundet og Norsk Folkehjelp samarbeider om, er kvinner som rydder miner i Laos. Selv om det ennå ikke er avklart hvilke konkrete prosjekter som vil få tvpenger, vil arbeidet i Laos

sannsynligvis være et av dem som får penger fra aksjonen fordi det er snakk om omfattende arbeid og et forholdsvis nytt prosjekt.

Norsk Folkehjelp konkurrerte med ti andre organisasjoner om å få tv-aksjonen. I søknaden la de

vekt på at det skaper trygghet og åpner muligheter for gjenoppbygging og utvikling når miner fjernes fra områder som har vært avstengt på grunn av faren for eksplosiver.

Slagordet for tv-aksjonen er «Fra PF frykt til trygghet».

Foto: Kari-Sofie Jenssen

FORELEGG ETTER ARBEIDSULYKKE Stavanger kommune har fått et forelegg på 200.000 kroner etter at to personer ble skadd i en arbeidsulykke i juni i fjor.

Kommunen var oppdragsgiver for arbeidet, som besto i å skifte et tak på en bygård.

Også firmaet som utførte oppdraget har fått et forelegg i samme størrelse.

TAPER TERRENG Organisasjonsgraden i OECDlandene er halvert siden 1960.

Det er bare i de nordiske landene og Belgia at fagbevegelsen fortsatt holder skansene.

LO-SKIP TIL GAZA BARNEHAGEBLUES: Fagforbundets arrangement med blues for alle barnehagebarna i byen var et populært innslag.

Årets bluesfestival på Notodden bar preg av stor entusiasme fra både arrangører, artister og publikum. 18.000 solgte konsertbilletter betyr også at det kan bli et lite overskudd.

Fagforbundet er generalsponsor for bluesfestivalen. Hovedtillitsvalgt på Notodden, Torodd Meyer, forteller at han i løpet av festivalhelga traff mange medlemmer som fortalte at de var stolte over at nettopp deres forbund sponset en slik festival.

– Det har vært veldig trivelig å gå rundt i Notodden og snakke med så mange fornøyde medlemmer, sier han til Fagbladet.

Kvinner i bluesen Musikalsk sett var det kvinnene i bluesen som sto i sentrum, med blant annet bluesprisen til Rita

Engedalen. Den ble delt ut av Fagforbundets leder, Jan Davidsen, da festivalen åpnet.

– Dette er en meget fortjent pris, kanskje vi til og med er godt på overtid, sa Davidsen.

En rekke sterke kvinnelige artister sto på årets program, blant andre Dana Fuchs, Thoretta Davis, Nora Noor og gruppa Women who cook, ledet av Janiva Magness.

Dialog For Torodd Meyer var det Status Quo som var årets musikalske høydepunkt.

Et annet høydepunkt var Fagforbundets historiske arrangement på Bedriftshistorisk museum og på Telemarksgalleriet, der artisten Oddvar Myklebust serverte gamle arbeidersanger i moderne bluesrock-drakt.

Meyer forteller også at forbun-

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Stor bluesentusiasme

LO-avdelingen i Bergen og Omland planlegger å sende et norsk Gaza-skip med aktivister, politikere og kjendiser for å bryte den israelske blokaden.

To av politikerne som har sagt at de ønsker å være med, er Aps Hadia Tajik og Anette Trettebergstuen.

MANGE SENIORER I JOBB Nesten sju av ti nordmenn i alderen 55 til 64 år er yrkesaktive. Det er skyhøyt over EUgjennomsnittet på 46 prosent.

Yrkesaktiviteten blant eldre arbeidstakere i Norge har gått opp hvert år siden år 2000, viser tall fra Eurostat.

FORNØYD: Hovedtillitsvalgt Torodd Meyer snakket med mange fornøyde medlemmer under årets bluesfestival.

dets dialogkonferanse «Ungdom på kanten» ble et godt besøkt og vellykket arrangement, der konklusjonen var at mange ungdommer trenger større frihet til å velge mer praktiske fag også i ungdomsskolen.

BOLIGER MÅ ENERGIMERKES Etter 1. juli skal energimerking utføres på alle boliger over 50 kvm som skal selges eller leies ut. Energimerket viser hvor energieffektiv boligen er og har en karakterskala fra A til G, der A er best og som gjerne gis til boligtyper som passivhus.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 8/2010 < 7

Tema: Seniorer på jobb

Verdifulle seniorer Anne Grete Jonassen (61) vil slett ikke slutte å jobbe. Hvis alle tenker som henne og jobber et år utover 62 år, sparer Norge over 20 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten hele Norges barnehagebudsjett på 27 milliarder.

Tekst: TITTI BRUN Foto: GRETHE NYGAARD

– Se et skrukketroll, sier Erik. Det er ikke Anne Grete han peker på. Under trestammen yrer de små grå til stor begeistring for ungene i Austrått barnehage i Sandnes kommune. En kommune som aktivt jobber for å beholde sine grånende medarbeidere.

– De er verdifulle, vi klarer oss ikke uten dem, sier personalrådgiver May-Tone Rasmussen. Kommunen har siden 2002 hatt en egen seniorpolitikk med tilskudd og bonusordninger. Det er ikke Sandnes alene om i kommune-Norge. Viktigere er det at Sandnes aktivt jobber for å skape en kultur der seniorene verdsettes som arbeidskraft.

En arbeidskraft som er ønsket og viktig å beholde.

– Sandnes trenger kompetansen, fastslår Rasmussen.

Jobb gir trivsel – Slutte å jobbe? Nei, jeg har ikke tenkt tanken engang. Jobben holder meg oppdatert, jeg trives altfor godt til å slutte. Jeg 8 < Fagbladet 8/2010

er jo så heldig at jeg er frisk, sier Anne Grete. Hun vil ikke over på avtalefestet pensjon (AFP), men overveier å benytte seg av ordningen som gir seniorer over 62 år full lønn med 90 prosent arbeidstid.

– Kanskje har jeg lyst på litt mer tid for å være sammen med barnebarnet mitt. Jeg har ikke begynt å se på detaljene, men i medarbeidersamtalen får jeg jo vite mer om mulighetene. Faren min jobbet til han var 70 år, så jeg har noe å strekke meg mot.

Brannalarmen går Det er en spennende dag i barnehagen. Det ene rommet skal få varmekabler, og håndverkeren har et begeistret publikum. Borring og saging er skummel fryd for øyne og ører.

Så går brannalarmen.

Anne Grete haster for å hente oppropslista. Dette kan hun etter 25 år i barnehage.

Rolig samler hun og teller sine små. Så toger alle ut av porten.

<

HÅNDTVERKERE INNE: Nysgjerrig publikum ute.

Gevinst: 20 milliarder I 2009 beregnet Econ Pröyry den samfunnsøkonomiske gevinsten av at den forventede pensjonsalderen utsettes. Rapporten ble laget på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk.

Gevinsten er lik den ekstra verdiskapningen som årsverkene gir, pluss reduksjonen i offentlig sektors pensjonsutgifter. Konklusjonen er at en økning i forventet pensjonsalder (enten alders-, uføre- eller avtalefestet pensjon) for dagens 50-åringer vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på mellom 18 og 21 milliarder kroner.

Fagbladet 8/2010 < 9

Tema: Seniorer på jobb

Visste du at: • Bare 22 prosent står i arbeid fram til alderspensjon.

• 40 prosent av de nye alderspensjonistene i 2008 gikk først på uførepensjon. Mens nesten 23 prosent gikk først av med AFP. • Færrest arbeidstakere over 62 år er i privat sektor, bare 4,3 prosent.

• For hver ansatt som utsetter AFP med ett

år, sparer kommunen omkring 200.000 kroner, i tillegg til opplæringsutgifter.

• 87 prosent mellom 40 og 54 år er i arbeid, men det synker til under 66 prosent for dem mellom 55 og 66 år.

Dersom yrkesdeltakelsen hadde holdt seg, ville nesten 140.000 flere mennesker arbeidet.

UNDRING I DET FRI: – Se, et skrukketroll!

Anne Grete har jobbet siden hun var 14 år, og ble 50 før hun tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider.

– Jeg kunne jo mye. Men det var lærerikt å få teorien og derved flere knagger å henge erfaringene på. Dessuten gir jo beviset på kompetanse både lønnsløft og en sikrere ansettelse.

Sparer 200.000 per senior I kommunen jobber administrasjonen med å tallfeste seniorpolitikken. Det er et samfunnsregnskap med mange variabler.

For hver senior som ikke tar ut AFP, sparer kommunen over 200.000 hvert år fra de er 62 til 65. Da er det enkel hoderegning at det lønner seg å investere 50.000 årlig for å få seniorene til å bli værende i jobb.

Sandnes er en av kommunene som har tatt konsekvensene av dette regnskapet og satt av et tilsvarende beløp i Tilrettelegger: Personal- tilskudd og bonusordninger til medarbeidere som står i full stilling etter 62 rådgiver May-Tone Rasmussen. år. Tilskuddene går til alt fra kompe10 < Fagbladet 8/2010

• 1 av 6 seniorer (over 50 år) er blitt oppfordret til å slutte. (KLP-undersøkelse) • I 2000 skapte ulønnet arbeid verdier for 359 milliarder kroner. Det er mer enn oljeinntektene samme år (SSB). Da er husvask, matlaging og omsorg til eget og andres hushold tatt med.

Kilder: KLP, SSB, Econ Pöyry.

BRANNALARMEN GÅR: Opptelling ok.

tanseheving, trening, utstyr på arbeidsplassen – til fridager eller husvask.

Seniorpolitikken er ikke noe som begynner når de ansatte kan gå av. I Sandnes begynner ledernes samtaler med seniorene når de er 55 år.

Målet er å lytte til ønsker og behov enten det gjelder videreopplæring eller hjelpemidler som gjør arbeidsdagen lettere.

Hjernetapping – Det er kostbart å lære opp nyansatte. Det tar fort et halvår før de kan erstatte erfarne medarbeidere, påpeker personalrådgiver Rasmussen.

Og nevner ingeniøren på teknisk som for tiden hjernetappes for kompetansen som er inne i hodet hans. Han er over 70 år og sitter på unik kunnskap om den tekniske utviklingen i Sandnes. Nå jobber han deltid for å legge informasjonen på data og bringe den videre til nye medarbeidere i kommunen.

Bruker lederskolen Seniorpolitikk er også et viktig tema i Sandnes’ lederskole. Men det gjenstår fortsatt markeds-

<

Hva holder deg i jobb, Anne Grete?

1. Å jobbe! Et godt og aktivt arbeidsmiljø der jeg aktivt deltar og trives.

2. Jeg henger meg ikke opp i noe negativt. Og skjer det noe leit, så går jeg videre 3. God helse. Noen gode gener, i tillegg har jeg syklet til jobb i 25 år.

Også hagearbeidet, da!

Fagbladet 8/2010 < 11

Tema: Seniorer på jobb

EN SYKKEL – TO GUTTER: Anne-Grete må hjelpe til.

Seniorpolitikk i Sandnes føring slik at holdningen når ut til alle.

Også Fagforbundets forening har vært en pådriver for en bedre seniorpolitikk.

– Før fikk folk brev når de nærmet seg pensjonsalderen med beskjed om å si opp til rett tid, forteller Marion Haave, leder for Fagforbundet i Sandnes.

– Holdningen blant kolleger var en forventning om at folk skulle slutte fortest mulig. Den holdningen er på god vei til å bli snudd, sier Haave.

Samfunnsregnskap Tilbake i Austrått barnehage går arbeidsdagen mot slutt. Anne Grete gjør seg klar til sykkelturen hjem. Sju kilometer hver dag i 25 år holder henne i fysisk form.

– Jobben er roten til alt godt. Den holder meg årvåken.

Sier damen som debuterte som verneombud da hun var 57, og som før sommeren ble kastet inn i tillitsvalgtarbeid i forbindelse med tarifforhandlingene.

Så tråkker hun av sted til barnebarnet Leon på nesten to år. Og snur opp-ned på tanken om at de unge betaler pensjonen for de gamle. Anne Grete er en av dem som får samfunnsregnskapet til å gå opp; hvert år hun står i jobb etter fylte 62 år, er hun med på å finansiere lille Leons barnehageplass.

12 < Fagbladet 8/2010

Kommunen ønsket å øke andelen over 62 år i arbeid. Målet i 2002 var: 80 prosent yrkesaktive 62–65 år.

Oppnådd.

20 prosent yrkesaktive 65–67 år.

Oppnådd.

Seniorsamtaler med alle 55-åringer om ønsker og behov for å forbli i jobben. Nye samtaler med alle som fyller 62 om ønsker og behov.

Annet hvert år feires alle over 55 år, uansett stillingsstørrelse.

De som jobber mer enn 50 prosent stilling, får informasjon om seniortilskudd og bonusordninger.

Tilskuddsordninger Ordningene gjelder alle som til sammen har minst 50 prosent stilling og ikke benytter seg av AFP. Ansatte som har 80 prosent aktiv stilling kombinert med AFP, omfattes av tiltakene.

Tilskuddene avtales med nærmeste leder, og kan brukes til: • Kompetanseheving • Utstyr på arbeidsplassen • Fellestiltak i enheten • Studietur el. ferietur • Fridager

• Fritak for kvelds- og helgearbeid • Trening i arbeidstiden og medlemskap i treningssenter • Sykkel, massasje • Fritak for nedvask (renhold) • Maling av hus (må skattes) • Vaskehjelp (må skattes) Ansatte som ikke benytter seg av bonus eller tilskudd, kan redusere stillingsstørrelsen med full lønn, men det kan ikke kombineres med AFP: • 62 år: 100 prosent lønn med 90 prosent arbeidstid.

• 63 år: 100 prosent lønn med 85 prosent arbeidstid.

• 64 t.o.m. 66 år: 100 prosent lønn med 80 prosent arbeidstid.

Bonus gjelder for alle som fortsetter å jobbe etter 62 år i mer enn 50 prosent stilling.

Ansatte over 63 år i 100 prosent stilling får en årlig bonus på 18.000 kroner.

Bonus beregnes etter stillingsstørrelse.

For ansatte som ikke benytter seg av seniortilskudd eller redusert arbeidstid, kan bonusen økes til 25.000 kroner årlig.

Ansatte som ikke benytter seg av bonusordningen kan øke tilskuddet til 53.000 kroner.

HeVg dee i^a (% e edeja²gZ bdYZaaZg Funksjonell og lett kvalitet Lettvekts softshell jakker med høy funksjonalitet. Tre-lags softshell tech-kvalitet med membran, som er pustende, vind- og vannavvisende.

Slitesterk overflate med en lett mesh-innerside og mange praktiske lommer.

Sort

Rød

Lys blå

Hvit

Modell 98858

Modell 98859

Softshell jakke S - 3XL

Formsydd softshell jakke S - 3XL

kr. 399,-

kr. 399,-

Lilla

2 stk. er softshell jakk Kun kr. 700,-

Modell 25180 - Monaco

Perfekt passform Topper med god passform i en myk stretchkvalitet, som holder fasongen vask etter vask.

Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: 36 - 46

Sort

Fagbladet 07/2010

Grønn

kr. 299,-

Hvit Sort

Hvit

Modell 25150 - Dublin Modell 23302 Modell 98591 Dame t-shirt med 3/4 ermer XS - 3XL

kr. 149,2 stk. kr. 250,-

Bukse i mikrofiber med to skrålommer, to små lårlommer samt to baklommer.

Borrelås i midjen til regulering.

Innvendig nettfor i hvit bukse.

Unisex.

Dame sportsko med strikk og oppbygd hæl.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit m/grå Størrelse: 36 - 42

kr. 299,-

kr. 329,-

7Zhi^aa e *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd " ]kdg Yj `Vc hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc H_³ijc C²g^c\heVg` Õ +-.. 7VaZhigVcY Õ IZaZ[dc/ *, +. )+ %% Õ IZaZ[Vm/ *, +. )+ %&

Fagbladet 8/2010 < 13

www.sp3.dk

Fritt valg 2 stk. kun kr. 500,-

Lilla

Varslingssak ble offentlig sirkus:

Ordføreren ga pressen fortrolige notater Ansatte i Åsnes kommune varslet om trakassering på arbeidsplassen. Ordføreren svarte med å gi pressen de fortrolige varslingsnotatene.

Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

De involverte hadde ikke trodd at en varslingssak skulle utvikle seg på en slik måte som i Åsnes kommune i Hedmark denne sommeren. Da varslingsnotatet ble innlevert, fulgte en regelrett brudulje med ledelsen, men ingen behandling av innholdet i varslingen.

Varslingen starter 7. april mottok Åsnes kommune et varslingsnotat signert hovedtillitsvalgte fra tre fagforeninger: Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Nito. I notatet rettes kritikk mot ordføreren, som beskyldes for trakassering av ansatte. Det framgår at ansatte i kommunen føler seg mobbet, trakassert og mistrodd i sine stillinger.

I varslingsskjemaet som fulgte notatet, er det krysset av for brudd på lover og forskrifter, mobbing og trakassering, og at det skapes et dårlig arbeidsmiljø.

Ukene som fulgte blir beskrevet som sjokkerende.

Sirkuset starter Rådmann Nils Lindeberg blir satt på saken for kommunen. Han krever å få spesifisert

hvem dette gjelder og når det skulle ha skjedd. Fagforeningene gir et utdypende svar.

I det fortrolige notatet henviser de til en rekke episoder, blant annet da en ansatt til slutt brøt sammen under et møte, ble sykmeldt og søkte seg vekk fra kommunen.

15 dager senere når bruduljene sitt høydepunkt. Ordfører Lars Petter Heggelund (V) innkaller til pressekonferanse. Der lekker han alt sammen for pressen, deler ut de fortrolige varslingsnotatene, tilbakeviser alle anklager og hevder det ikke fins dekning for påstandene.

Politikerkolleger kaster seg inn i manesjen. Kommunens Venstre-, Høyre- og Frp-representanter innkaller til pressekonferanse. De karakteriserer varslingen som et angrep på demokratiet.

– Hadde aldri ventet slik behandling – Sjokkerende. Det sier én av varslerne, som ble identifisert for offentligheten da ordføreren ga pressen de fortrolige notatene.

De tre fagforeningene som representerer varslerne, var enige om å følge boka og kommunens rutiner for varslingssaker. De unnlot

14 < Fagbladet 8/2010

derfor å gå ut i mediene om forholdene, men leverte forskriftsmessig varslingsnotat.

– Jeg hadde aldri ventet den behandlingen som fulgte, sier varsleren.

Gjennom nesten tre år opplevde han det som han og flere ansatte hevder er trakassering. Etter å ha vært sykmeldt en periode, søkte han seg vekk fra kommunen, og jobber

i dag i en annen kommune. Han vil ikke kommentere innholdet og påstandene fra ansatte i varslingen.

– Vi skal ikke gjøre samme feil som arbeidsgiver. Jeg biter heller i meg det som sies offentlig om varslingens innhold, sier han.

– Nå ser vi fram til Arbeidstilsynets granskning, og vi får sagt vårt, sier han.

De skremmer jo vettet av folk som vil varsle.»

RÅDGIVER KNUT ARVE MALVIK

Også den lokale stortingsrepresentanten Gunnar Gundersen (H) raser mot fagforeningene og hevder at det er ordføreren som blir mobbet – ikke de ansatte.

Varslingssaken blir sommerens store konflikttema i bygda. Temperaturen er høy i rådhuset på Flisa de kommende sommerukene, og 2. juli kommer Arbeidstilsynet på banen. I august måned begynner de å granske innholdet i varslingen.

– Skremmer folk – Helt utrolig, sier rådgiver Knut Arve Malvik i Fagforbundets kompetansesenter.

Malvik har lover og avtaleverk i arbeidslivet som spesialområde.

– Jeg hadde aldri trodd at en varslingssak kunne bli behandlet på en slik måte. Åsnes

kommune skremmer jo vettet av folk som vil varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, kommenterer Malvik.

Nå har Arbeidstilsynet to saker å granske – selve varslingssaken samt behandlingen av denne. Malvik har allerede varslet erstatningssak dersom Arbeidstilsynet kommer fram til at kommuneledelsens framgangsmåte kan karakteriseres som ulovlig gjengjeldelse.

Han reagerer sterkt på at ordføreren delte ut varslingsnotatet til mediene, for deretter å trekke innholdet i tvil.

– Slike notater skrives i fortrolighet.

Varslingsnotatet inneholder opplysninger som gjør det lett i en liten kommune å forstå hvem som står bak varslingen, sier Malvik.

– Jeg fulgte ekspertenes anbefalinger Ifølge ordfører Lars Petter Heggelund ble han anbefalt av KS å bringe saken ut i mediene.

– Jeg følte meg rettsløs i forhold til beskyldningene, og søkte råd fra kompetent hold, sier ordfører Lars Petter Heggelund på spørsmål om bakgrunnen for at han gikk ut offentlig med varslingsnotatet. Ifølge Heggelund anbefalte KS-advokat Børge Bennum ham å ta saken ut i media.

Fagbladet 8/2010 < 15

<

Advokat Børge Bennum vil ikke kommentere hva slags anbefaling han ga ordføreren i Åsnes i mai måned.

– Jeg kan bekrefte at jeg har hatt en samtale med ordfører Heggelund, men jeg kan ikke kommentere innholdet i en samtale med en kunde, sier Bennum.

Jeg hadde aldri ventet den behandlingen som fulgte.»

VARSLER

Ville unngå spekulasjoner I et skriftlig tilsvar til Fagbladet utdyper ordføreren bakgrunnen for at saken ble offentliggjort.

– Saken var allerede alminnelig kjent, i og med at varslerne påsto at varslingen hadde støtte av alle arbeidstakerorganisasjonene i kommunen, skriver Heggelund. Han henviser også til at han skal ha fått spørsmål om saken ute blant folk.

– For å unngå spekulasjoner, offentliggjorde jeg alle papirer i saken, forklarer han.

– Vi ble overrumplet Samme dag som Heggelund møtte pressen, fikk formannskapet saken på bordet, dog uten saksdokumenter og uten at saken var på sakskartet.

– Et enstemmig formannskap samtykket i å informere pressen, mener Heggelund.

Det er ikke opposisjonen i Åsnes like enig i: – Jeg ble overrumplet av hele greia. Jeg trodde det dreide seg om å informere politikere og virksomhetsledere, sier Karin Siggerud Olsen (Ap). Hun påpeker at på det tidspunktet ordføreren la fram saken for formannskapet, må pressen allerede ha vært invitert. Pressekonferansen ble nemlig avholdt rett etter formannskapsmøtet.

– En slik sak skal ikke håndteres i mediene.

Det var å gå for langt. En varsler har rett til å få være anonym, mener Ap-representanten.

Ukjent for ledelsen – kjent for ansatte Kommunens ledelse, varslere og fagforeninger har vidt forskjellig oppfatning av om det er forsøkt å reise kritikk før varslingssak eller ikke.

– På tre år har jeg aldri mottatt kritikk. Disse påstandene har ikke vært tatt opp i noen fora, sier ordfører Lars Petter Heggelund.

– Så smeller de altså til med varslingssak, framholder han.

Tilsvarende skriver rådmann Nils Lindeberg til fagforeningene: «Det er beklagelig at varsler har sett seg nødt til å gjennomføre denne formen for å ta opp forhold rundt

arbeidsmiljøet, uten å gå veien om andre måter å henvende seg på.»

Det står i sterk kontrast til hvordan fagforeningenes har oppfattet situasjonen de siste tre år. Ved siden av episodene det henvises til i varslingsnotatet, har Fagbladet kjennskap til at kommunen mottok et bekymringsnotat allerede i mai 2008.

I brevet som ble sendt fra fagforeningen Nito, sies det: «Det er reell grunn til bekymring for opptil flere av de ansattes helsetilstand med kommunens nye styre.» og «... det vises manglende respekt for arbeidslivets spilleregler i kommunen.»

– De burde ikke ha ment noen ting Politikere har sagt sin mening i lokalavisenes spalter hver eneste uke siden varslingssaken ble offentliggjort 18. mai.

– Det burde de ikke ha gjort, mener tidligere ordfører og gruppeleder for Arbeiderpartiet i Åsnes, Frank Bjørneseth.

– Politikere burde verken mene det ene eller

det andre om denne saken, før selve innholdet i varslingen var blitt behandlet og belyst, kommenterer han.

– Opposisjonen i Åsnes er opptatt av at varslingssaker skal behandles i henhold til kommunens retningslinjene for varsling, sier Bjørneseth.

VERN MOT GJENGJELDELSE I tillegg til selve varslingssaken skal Arbeidstilsynet også vurdere hvorvidt reaksjonene fra Åsnes kommune er lovstridig gjengjeldelse. Dette sier arbeidsmiljøloven om gjengjeldelse i varslingssaker: • Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som på andre måter gir til kjenne at han eller hun planlegger eller vurderer å varsle, er lovstridig. Arbeidstaker må likevel tåle saklige motargumenter eller motbevis knyttet til de kritikkverdige forholdene.

• Hvis fremgangsmåten ikke er forsvarlig, gjelder ikke gjengjeldelsesforbudet. Dette betyr imidlertid ikke at en gjengjeldelse nødvendigvis vil være lovlig.

16 < Fagbladet 8/2010

Generelt gjelder at en reaksjon må stå i et rimelig forhold til bruddet på forsvarlighetskravet.

• Arbeidstaker som blir utsatt for ulovlig gjengjeldelse i forbindelse med varsling, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Erstatning for økonomisk tap må eventuelt kreves gjennom rettsapparatet. Dersom arbeidstaker blir oppsagt eller avskjediget på grunn av varslingen, kan det kreves erstatning etter de erstatningsregler som gjelder.

Se mer om varslingsrutiner og -regler på arbeidstilsynet.no

Tariffoppgjøret er ikke avsluttet selv om perioden med forhandlinger, mekling og streik ligger bak oss. Nå er det tid for lokale forhandlinger.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

KLART FOR NESTE RUNDE: Tariffoppgjør er også en kamp mot klokka. Her forhandlingsleder Jan Davidsen og leder i LO Kommune Klemet Rønning-Aaby på vei fra Riksmeklingsmannens kontor under vårens mekling. Nå står lokale forhandlinger for tur.

Nå skal det forhandles i bygd og by - For å få best mulig resultater for medlemmene, forventer vi at det føres en stram regi i de lokale forhandlingene, sier leder i LO Kommune, Klemet Rønning-Aaby.

God innretning Vårens kommuneoppgjør kom omsider i havn etter 13 dagers streik.

- Mange mener resultatet fra de sentrale oppgjørene viser at streiken ikke var verdt noe, men dette er feil, påpeker RønningAaby: - Streiken har gitt et betydelig bedre resultat enn det lå an til på bruddtidspunktet.

Blant annet fikk vi hevet det generelle minstelønnstillegget betydelig for våre medlemmer, ytterligere heving av minstelønnssatsene for mange, og stramme føringer på de lokale forhandlinger.

Men dette handler ikke bare om penger, understreker han. Det handler også om hvordan oppgjøret er innrettet, om fordelingen mellom sentrale og lokale tillegg.

Sentrale føringer Meklingsresultatet i statlig og kommunal sektor inneholder viktige og tydelige føringer for de lokale forhandlingene.

Derfor har de tillitsvalgte som skal forhandle lokalt et spesielt ansvar for å følge opp resultatene fra forhandlinger og mekling overfor arbeidsgiver. Det skal gjøres tilpasninger og justeringer, men forbundets prinsipielle grunnlag vil være det samme.

Utdanning skal gi uttelling Det aller viktigste når den lokale potten skal fordeles i høstens forhandlinger, er at folk skal få uttelling for sin kompetanse, understreker Rønning-Aaby.

- Alle som kan dokumentere relevant Fagbladet 8/2010 < 17

<

MER VIL DU VITE asjon

rm Utfyllende info meklingsfinner du i Riks ebok mannens møt rt på ise bl som er pu ndet.no bu or gf .fa w w w tale for av iff ar dt Ny hove 012 –2 perioden 2010 e gt al sv lit til sendes ptember. se av n tte slu i

tilleggsutdanning, etterutdanning, videreutdanning eller spesialutdanning, skal få uttelling for dette.

- Vår hypotese at det er flest kvinner som har slik kompetanse som de ikke får betalt for.

Nå skal disse tilgodeses.

- Realkompetanse skal også være en del av dette, men start med det som kan dokumenteres. Dessverre er dette et vanskelig område å få til, men flere kommuner har gode erfaringer med systemer som dokumenterer slik kompetanse med sikte på lønnsmessig uttelling.

Papirene på bordet - Når du kan legge papirene på bordet og si: Dette har jeg tatt, og dette er relevant for jobben min. Da skal du ha betalt for det.

I årets oppgjør er det først og fremst de som har dokumentert utdanning som prioriteres.

Hvis kommunen allerede har gitt sine ansatte tillegg for spesial- eller videreutdanning, kan imidlertid potten fordeles på annen måte.

- Har du godt utredet realkompetanse, skal dette med.

Dobbelt opp Det sentrale minstelønnstillegget skal ikke spise opp eventuelle kompetansetillegg.

- Alt som er gitt for kompetanse, skal flyte oppå minstelønnstillegget, understreker Klemet Rønning-Aaby.

- Vi skal ikke lenger leve med at folk som har tatt utdanning som er relevant for jobben, ikke får betalt for det.

Lokale forhandlinger i kommunesektoren skal gjennomføres i perioden 15. oktober til 15. desember som én forhandling, men med to virkningstidspunkter for utbetaling.

18 < Fagbladet 8/2010

Oppfølging i KS-området Potten til lokale forhandlinger er på 0,85 prosent som skal gjelde fra 1. august i år, og en pott på 0,25 prosent gjeldende fra 1. januar 2011. Arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler ut over det som ble avsatt sentralt.

Lokale forhandlinger skal gjennomføres i perioden 15. oktober til 15. november.

Til hjelp for lokale tillitsvalgte som skal forhandle i høst, har Fagforbundet utarbeidet et eget policydokument.

Dette er hovedpunktene i dokumentet:

Tillegg for utdanning Det er spesielt viktig for Fagforbundet å kunne oppnå flere og bedre resultater når det gjelder lønnstillegg for relevant og dokumentert spesial,- tilleggs- og videreutdanning og realkompetanse.

Slike lønnstillegg skal prioriteres.

Kartlegging av kompetanse i kommuner og virksomheter skulle vært gjennomført innen 1. april 2009. Der dette er gjort, må tilgang til materialet kunne brukes av tillitsvalgte som grunnlag for forbundets krav.

Der slikt ikke foreligger, må tillitsvalgte kartlegge egne medlemmers kompetanse i samme hensikt. Slik dokumentasjon må være framskaffet i god tid før forhandlingene starter, senest innen 15. september.

Kvinner skal prioriteres Likelønn står sentralt i årets oppgjør, og dette må også følges opp lokalt. Kvinner skal ha en andel som er større enn det fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier.

Lokale lønnstillegg kan avtales individuelt, fordeles til grupper med høy kvinneandel eller brukes til andre lønnsmessige tiltak som fremmer likestilling i virksomheten.

Kvinner i lederstillinger skal prioriteres.

Veiledende norm Følgende norm er veiledende for kompetanse: Om lag 20.000 kroner i lønnstillegg etter ett års relevant videre-/etterutdanning og/eller vurdert realkompetanse. Forholdsmessig lønnstillegg ved kortere varighet.

Informasjon om tariffområder utenfor KS finner du lenger bak i bladet.

Følger lokale forhandlinger tett – Ikke to kommuner er like, fastslår Kaspar Aastvedt. I forkant av høstens forhandlinger skal han kurse tillitsvalgte over hele Vestlandet.

Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Foto: Anders Hamre Sveen

Realkompetanse Selv om lønnstillegg for utdanning skal prioriteres, kan det også kreves tillegg for dokumentert realkompetanse.

Når de lokale forhandlingene i årets tariffoppgjør ruller i gang fra 15. oktober, skal det være et velskolert korps tillitsvalgte som møter arbeidsgiverne i landets kommuner.

Noen av dem som skal sørge for skoleringen er Kaspar Aastvedt, Kari Suphammer og Trude Rosnes Haukås fra Kompetansesenteret Bergen.

Før sommerferien var de inne til rådgiversamling sentralt i Fagforbundet. Deretter på en informasjonsrunde i fylkene, og i ukene framover er det full rulle med kursing av tillitsvalgte i de to vestlandsfylkene.

– I Hordaland og Sogn og Fjordane som vi har ansvar for, blir det minimum seks todagers kurs for tillitsvalgte. De andre fylkene har tilsvarende opplegg, sier Kaspar Aastvedt.

Tillegg på topp Tillegg som er gitt i lokale lønnsforhandlinger skal plusses på ny minstelønn i tariffperioden.

Dette gjelder også for dem som får ny sentral minstelønn som følge av lønnsansiennitet.

Retten til heltid Retten til heltid er strammet opp. Lokalt skal det utarbeides retningslinjer med formålet å øke antall heltidstilsatte. Lokale parter oppfordres til å prioritere arbeidet med å redusere omfanget av uønsket deltid og vurdere å iverksette ulike tiltak.

Uenighet?

Ingen protokoller fra lokalt forhandlingssted skal undertegnes før innholdet er avklart med kompetansesenteret.

Hvis forhandlingene ikke fører til at alle det er stilt krav for får uttelling for spesial,- tilleggs- og videreutdanning etter partenes anbefalte norm, skal forhandlingene brytes og ankes. Ankefristen er 1. desember 2010.

Fornøyde og spente – Vårt inntrykk er at medlemmene er fornøyde med at vi ikke ga oss på det tilbudet som ble gitt fra KS, men gikk til streik, sier Aastvedt.

Nå er mange spent på hvor mye uttelling de vil få på sin egen lønnskonto. Økte minstelønnssatser er noe mange kan se fram mot, og ansatte med 20 års lønnsansiennitet skal fra 1. mai i år ha en grunnlønn på minst 311.200. Dette kommer i tillegg til det generelle tillegget som alle får.

Minst 90 prosent av dem som får glede av dette, er kvinner, viser Fagforbundets anslag – og mange av disse kan få en lønnsøkning på opp mot 18.000 kroner.

veldig mange i kommunal sektor får uttelling for dette, sier Kaspar Aastvedt. Å sørge for at alle som har krav på det får betalt for relevant videreutdanning eller spesialutdanning, blir en viktig oppgave i de lokale forhandlingene. Men også andre tilpasninger må gjøres.

– Dette gjelder for eksempel lønnsmessige tiltak som fremmer likestilling, prioritering av kvinner i lederstillinger og lønnsrelasjoner mellom ledere og dem de er satt til å lede, sier Kaspar Aastvedt og tilføyer: – Kommunene har ulik policy, og ikke to kommuner er like.

Telefonvakt Det er hovedtillitsvalgte og forhandlingsutvalgene lokalt som har ansvaret for lokale forhandlinger, men Kompetansesentrene sørger for å være tilgjengelige for spørsmål både når det gjelder forberedelsene til forhandlingene og rådgivning under forhandlingene.

– Vi har alltid en rådgiver tilgjengelig på telefon under forhandlingene. Og når lokale forhandlinger er sluttført, skal vi følge opp protokollene.

Lokale tilpassninger – Mange har spurt om hvilke skift- og turnusordninger som vil få redusert arbeidstid fra 1. januar 2011. Dette skal drøftes med KS, og vi regner med at det er avklart i god tid før virkningsdatoen. Det ser så langt ut til at ikke så

TRAVEL HØST: Rådgiverne ved Kompetansesenteret i Bergen skal følge opp tariffoppgjøret lokalt over store deler av Vestlandet. Her fra venstre Kaspar Aastvedt, Kari Suphammer og Trude Rosnes Haukås.

Fagbladet 8/2010 < 19

Portrettet Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

Kirkeruiner, uthavner og melkeramper er trygge under riksantikvarens høye beskyttelse. Moderne duppeditter er derimot i fare i nærheten av Jørn Holme.

Turboantikvaren Jørn Holme Alder: 51 Stilling: Riksantikvar Familie: Gift med Merete Guin, tre barn (15, 17 og 22 år) fra et tidligere ekteskap.

Utenfor bilvinduene bølger det fredfylte kulturlandskapet på Øvre Romerike forbi.

Inne i bilen er riksantikvaren in persona lett frenetisk. Jørn Holme klapper seg på brystet. Slår seg på låret. Flytter seg urolig i bilsetet, løfter en papirbunke, slår seg på brystet en gang til.

- Hvor er min mobil?

Han har tre minutter på seg til å ringe inn finpussen på en kronikk til morgendagens Aftenposten før han skal dele ut rause bamsehåndtrykk ved de nyrestaurerte kirkeruinene på Nes. Her er kultursjef, menighetsråd og lokalpresse allerede på plass i pøsregnet – men akkurat nå har Jørn Holme annet å tenke på.

Manusarkene flakser fra baksetet – og der, på vei inn i sprekken mellom sete og rygg er den: mobiltelefonen.

- Det er noen som synes jeg er helt turbo, sier han idet vi ruller inn foran kirkeruinene.

En duracellkanin, ADHD pluss og hyperaktiv er noen av karakteristikkene fra folk som kjenner ham godt. Tett fulgt av svulmende ros over Jørn Holmes gjennomføringsevne.

- Hvor henter du energien?

- Obelix falt i gryta som liten, kanskje gjorde jeg det også. Jeg har alltid hatt en ild i meg, vært veldig entusiastisk, hatt en kraft som ville noe.

20 < Fagbladet 8/2010

- Arbeidstempoet steg enda mer i årene som statssekretær under Odd Einar Dørum.

Når du jobber politisk, får du opp farta – du kan jo bli kasta når som helst.

Tilsynelatende tror Jørn Holme at han har like dårlig tid som riksantikvar. Knapt en måned etter at han tiltrådte embetet kom hans skjellsettende bannbulle mot Bjørvikaplanene. «Historiens dom vil bli hard,» proklamerte han – og gjorde reint bord i norske medier. Resultatet var folkereisning, debatt og ikke minst: justering av de for lengst vedtatte utbyggingsplanene.

- Utspillet var godt planlagt. Allerede i august begynte jeg å jobbe med foredraget jeg skulle holde i november. Så dette var ikke noe retorisk sidesprang.

- Var du forberdt på gjennomslagskraften?

- Nei, det var nesten som en tsunami, mot og med meg. Jeg fikk så mange henvendelser – det var brev, e-poster, telefoner og blomster. «Takk for at du redder byen vår,» sa folk som stoppet meg på gata.

- Bjørvikadebatten har skapt et annet marked for kulturminner. Nå har vi Bjørvika-debatter i hele Norge.

Ikke alle Jørn Holmes utspill får like hjertelig mottakelse. «Det var så jeg nesten måtte kaste opp,» sa 60-årige Tulla fra Brekkestø da riksantikvaren tok til orde for å frede de gamle uthavnene på Sørlandet, <

Fagbladet 8/2010 < 21

Portrettet < Jørn Holme

mens ordførerne på den blide kyststripa raste over sentralmaktas innblanding i lokale forhold.

Men sist uke var Jørn Holme på sørlandsturné, vandret gatelangs og berømmet Kristiansand for det fine torget deres. Og vips – hva skjedde?

- De er i hvert fall blide nå, smiler Jørn Holme.

- Det å få reise rundt og oppleve alt det vi har av kulturskatter i Norge og møte det engasjementet som finnes lokalt, både blant ansatte i fylker, kommuner og i frivillige organisasjoner, gjør at jeg gleder meg til hver eneste arbeidsdag.

Interessen for kulturminnefeltet våknet tidlig. Som tolvåring var Jørn Holme på speidertur til Røros, men ble akterutseilt på kirkegården da resten av troppen kjørte videre med bussen.

Profesjonelt startet engasjementet for alvor mens han jobbet i Økokrim, og der brukte han tiden godt. Foruten å føre en rekke straffesaker mot personer som hadde revet fredete hus eller fjernet unike fornminner, skrev han to bøker og en rekke artikler om kulturminner, og vikarierte også som assisterende riksantikvar før han ble hentet til Justisdepartementet som statssekretær.

- I mange år jobbet jeg to årsverk hvert år, sier Holme.

Ikke uproblematisk for en trebarnsfar, innrømmer han.

- Det sitter i meg at jeg har vært veldig mye borte. Jeg har i perioder vært veldig fraværende. Og når jeg var til stede, var jeg nok mentalt fraværende.

«Når jeg blir voksen, skal jeg sitte på en diamantstol,» erklærte sjuårige Jørn da han og tvillingbroren Geir rigget seg kontor i barndommens klesskap hjemme på Nordberg i Oslo.

- Her hadde jeg en gammel skrivemaskin, og lekte at jeg var advokat i USA. Det var noe av det fineste jeg kunne tenke meg.

Men det går ingen ubrutt linje fra barndomsdrømmen til jusstudiet.

- Jeg hadde et kristent livssyn og ville 22 < Fagbladet 8/2010

gjerne bli prest. Jeg var fascinert av å få tale – uten at noen skulle ta til motmæle, men min mor mente jeg ikke var snill nok til å bli prest.

Kanskje har mor skiftet mening nå. I alle fall er det ikke minst takket være sønnens hjelp at hun fortsatt kan bo i rekkehuset på Nordberg. Midt i sitt hektiske program stiller Jørn Holme på døra med middag til mor to dager i uka.

- Det blir mye Fjordland, da, sier han unnskyldende.

Om oppveksten på Oslo Vest var etnosentrisk, møtte jusstudent Holme mangfoldet i bygdenorge med et smell. Som 21-åring fikk han sommerjobb som lensmannsbetjent i Sogndal.

- Jeg hadde knapt vært utenfor Oslo før og kom dit som en skikkelig selvsikker vestkantgutt i Catalinajakke og hvit BMW. - Jeg begynte på jobb en fredag, samtidig startet Sogndalsdagene, og det strømmet på med fulle folk fra hele distriktet på festivalplassen. Jeg fikk et poltiskilt på innsiden av sossejakka og følgende beskjed fra lensmannen: «Holme, du får spane litt da og gi meg rapport senere.»

Da noen drakk hjemmebrent foran scenen, mente unge Holme at dette var så alvorlig at han måtte gripe inn.

- Dere er arrestert, sa jeg og viste fram skiltet. Det ble en skikkelig slåsskamp, men jeg var stolt som en hanekylling da jeg fikk klikket håndjern på den ene.

- I samme øyeblikk kom det fra scenen et par meter unna: «Hvis æ fikk være sola di...». Randi Hansen sang sommerens store slager. Jeg var avstandsforelsket i ho Randi i månedsvis etterpå.

Lensmannen var imidlertid ikke like begeistret da Holme kom de tilbake til kontoret med mannen i håndjern.

- Jeg holdt på å bli sendt hjem til Oslo.

Han mente jeg var vel aktiv i tjenesten.

Ydmykhet måtte Jørn Holme inn i politikken for å lære: - Noen syntes nok jeg var kjepphøy. Men jeg har aldri følt meg så liten og lært så mye som i den perioden jeg var statssekretær.

- Det sterkeste var møte med mennesker

som var langt nede. Særlig rusavhengige ungdommer. Det sitter i kroppen ennå.

Møtet med en 17-åring med strålende øyne.

Som ligger på Plata og er avhengig av heroin.

Jørn Holme må svelge et par ganger før han går videre: - Disse møtene har vært de viktigste i mitt liv.

Mange, og ikke minst europeiske kolleger, ble forbauset da Jørn Holme gikk fra PST til riksantikvarembetet. Selv er han ikke i tvil om at det var et riktig valg.

- Jeg har gått fra å beskytte demokratiet, vår politiske arv, til å beskytte vår nasjonale kulturarv. Noen syntes det var å gå kraftig ned i status. Men for meg er det gjevere å være riksantikvar. Her kan jeg nesten si hva jeg vil, og mennesker møter meg på en helt annen måte.

Når jeg kom som PST-sjef, var folk usikre og så ned. Nå møter jeg glade mennesker som ser meg rett i øynene.

- Jeg er et mye mer helt menneske nå enn jeg var som PST-sjef.

Spennende tilbud gjennem Fagbladet 9 dager - Egypts underverker og 4 dagers bĂĽtcruise pĂĽ Nilen, inkl. fly, hotell, pensjon, utflukter og reiseleder Pyramidene i Egypt....

Pyramidene i Egypt har fascinert oss i flere tusen ür allerede - og det er ikke helt uten grunn! De majestetiske byggverk tar selv i dag pusten fra oss, ikke bare p.g.a. deres størrelse, men ikke minst p.g.a. det perspektiv de gir oss og den mangfoldige historie de forteller om. Foran pyramidene i Giza vogter Sfinksen, en av verdens største og eldste statuer med sin løvekropp og sitt menneskehode.

Med Airlines Austrian ermoen fra Gard d Presie m e is Cru ises Nile Cru l ia t n e d

Foruten pyramidene i Giza skal vi bl.a. oppleve Det Egyptiske Museum med Tutankhamons gravskatter.

Reisen inkluderer ogsü et 4-netters cruise pü Nilen. Cruiset starter i Luxor og slutter i Aswan. Underveis besøker vi de historiske byene Luxor, Edfu og Kom Ombo. Her finnes mange av de aller fineste severdighetene fra Egypts spennende historie.

Etter cruiset er det en halv dag til disposisjon i selve Kairo.

Pris pr. person i dobbeltrom/lugar

14.295,Prisen inkluderer: t 'MZ 0TMP 8JFO ,BJSP U S t 'MZ ,BJSP -VYPS t 'MZ "TXBO ,BJSP t 'MZQMBTTUSBOTGFST t PWFSOBUUJOHFS QĂ&#x152; )))) Grand Pyramids Hotel i Kairo t PWFSOBUUJOH QĂ&#x152; )))) Hotel Etap Mercure i Luxor t PWFSOBUUJOHFS J MVHBS QĂ&#x152; CĂ&#x152;UFO fra Presidential Nile Cruises t Y GSPLPTU t Y MVOTK t Y NJEEBH t 6UnVLUFS JGÂ&#x201C;MHF QSPHSBNNFU inkl.evt. inngangsbiletter t 4LBOEJOBWJTLUBMFOEF SFJTFMFEFS Avreisedato: t 'SFEBH EFO GFCSVBS &LTQFEJUJPOTHFCZS QĂ&#x152; LS &OLFMUSPNT MVHBSUJMMFHH LS "WCFTUJMMJOHTGPSTJLSJOH LS

8 dager pü Costa Del Sol inkl. fly, helpensjon, utflukter og reiseleder Den spanske solkysten Costa del Sol - har altid stütt høyt oppe pü nordmenns ferie-ønskeliste.

Det gode klimaet med et av Europas varmeste og solrikeste omrĂĽder og nĂŚrheten til Middelhavet, tiltrekker turister hele ĂĽret, bĂĽde til selve kysten og til omrĂĽdet Andalusia med sine mange utfluktmuligheter.

kter: ydepun ø h s t k u Utfl ,

era Antequ a og Estepon eblo Mijas Pu

Vi bor i Benalmadena med den flotte havn hvor store eksklusive lystbĂĽter ligger pĂĽ rad og rekke. Ved havnepromenaden ligger det et eksklusivt shoppingcenter med mange gode restauranter og cafĂŠer hvor du kan nyte livet og utsikten ut over Middelhavet.

PĂĽ vĂĽr ferie til Costa del Sol er helpensjon inkludert og reiselederen stĂĽr til disposisjon med tips og gode rĂĽd for hvordan du kan fĂĽ mest mulig ut av dine feriedager. Ellers er de tre inkluderte utfluktene noe du kan glede deg til.

.FE GPSCFIPME PN VUTPMHUF EBUPFS PH USZLLGFJM %FOOF SFJTF BSSBOHFSFT BW #FTU 5SBWFM TPN FS FO EFM BW %5' HSPVQ .FEMFN BW %BONBSLT 3FKTFHBSBOUJGPOE OS Detaljert program for begge reiser finner du pĂĽ www.dtf.travel.no, HUSK ĂĽ inntaste annosekoden Fagbladet

Bestil nĂĽ pĂĽ 800 30 850 Opplys annonsekoden Fagbladet

Pris per person i dobbeltrom

5.395,Prisen inkluderer: t 'MZ 0TMP .BMBHB U S NFE Norwegian med utreise den PH IKFNSFJTF EFO

t 'MZQMBTTUSBOTGFST t Y PWFSOBUUJOH QĂ&#x152; )))) hotell t Y IFMQFOTKPO JOLM WJO UJM lunsj og middag. t Y IBMWEBHTVUnVLUFS t 4LBOEJOBWJTL SFJTFMFEFS t /Â&#x201C;EWFOEJH CJESBH UJM Danmarks Rejsegrantifond Avreisedato: t POTEBH EFO NBST &LTQFEJUJPOTHFCZS QĂ&#x152; LS &OLFMUSPNTUJMMFHH LS "WCFTUJMMJOHTGPSTJLSJOH LS

Bare spør

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Ola Ellestad Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Ødelagt fryser SPØRSMÅL: Da jeg kom hjem fra ferie, var frysedelen på kombiskapet mitt gått i stykker.

All maten hadde tint og var ødelagt. Hva dekkes av forsikringen min?

Elisabeth SVAR: Din kollektive hjemforsikring dekker fordervede eller ødelagte matvarer hvis fryseren blir ødelagt. I tillegg dekkes eventuell skade på fryser eller kjøleskap «som følge av erstatningsmessig skade på matvarer». Det betyr at hvis de ødelagte matvarene har ført til annen skade på

Men hjemforsikringen dekker ikke reparasjon av frysedelen eller nytt kombiskap, altså det som var selve årsaken til at matvarene ble ødelagt. Det er en sak du eventuelt må ta opp med produsent eller forhandler.

I slike saker er det viktig å melde skaden snarest mulig, på skadetelefonen 02300. Husk at skadde gjenstander, i ditt tilfelle matvarene, skal holdes tilgjengelig for besiktigelse. fryser eller kjøleskap, så blir også den skaden dekket.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1 Gruppen

Kristine Hansen SKKO Spørsmål som angår yrkesgrupper i Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 8/2010

Pliktig oppmøte på personalmøter SPØRSMÅL: Jeg jobber i pleie og omsorg, som nattevakt med seks ukers turnus. Det er diskusjoner om hvorvidt det er pliktig oppmøte på personalmøter og hvor ofte disse skal avholdes.

I min turnus jobber jeg mange vakter på ti timer over en toukersperiode, og har så en uke langfri. Det samme gjelder for de andre nattevaktene her. Alle er veldig fornøyde med turnusene, og ønsker ingen forandring på det.

Når jeg har langfri pleier jeg å reise bort, enten til utlandet eller på hytta. Det vil si at jeg ikke kan returnere for å delta på et møte som varer mellom to og tre timer. Det er veldig slitsomt å jobbe natt, og det er helt nødvendig for meg å ha en «gulrot» å jobbe mot.

Jeg mener at dersom det

skal være pliktig fremmøte på personalmøter, skal de også være betalt og oppført i turnusen. Ut fra det jeg har fått fortalt, er det Fagforbundet som har laget dette påbudet, og jeg synes det er å motarbeide oss som jobber, fordi det er viktig for arbeidsmiljøet og for å få ned sykemeldingsprosenten at vi har en arbeidssituasjon vi trives med.

Hva sier vedtektene om dette?

GS

SVAR: Utgangspunktet her er at det er arbeidsgiver som fastsetter tidspunktet for og innkaller til personalmøter.

Det forutsettes at dette er drøftet med tillitsvalgte på forhånd.

Personalmøter bør fortrinnsvis legges innenfor den ordinære arbeidstiden.

I turnusbaserte virksomheter

vil det naturlig nok bli slik at denne typen møter kan bli lagt til tidspunkter som for noen arbeidstakere er en fridag i henhold til vedkommendes turnus, noe som gjør at det å innarbeide personalmøter i turnusen for alle arbeidstakere, vanskelig lar seg gjøre.

Dersom arbeidsgiver innkaller til personalmøte, er det å anse som et pålegg om å møte, dvs. at det er pliktig frammøte. Dersom møtet faller på fritid/fridag i henhold til turnusplanen, må medgått tid kompenseres etter tariffavtalens bestemmelser.

Det vil f.eks. kunne være godtgjøring som overtid dersom vilkårene for overtid etter tariffavtalen for øvrig er til stede.

Ola Ellestad, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Veien videre?

SPØRSMÅL: Jeg er en godt voksen barne- og ungdomsarbeider i 100 prosent stilling på skole/SFO. Hva kan man gjøre for å få mer ansvar/lønn.

Det virker som om alt stopper med fagprøven. Vil man mer, så må man begynne på nytt og ta lærerutdanning. Har dere noen råd for hvordan det er mulig å komme seg videre?

Hilde SVAR: Mye avhenger av lokale tilbud og hva som tilbys ved høgskolene for eksempel i samarbeid med og på oppdrag fra kommuner. Også Fagforbundet og Kommunal Kompetanse kan samarbeide med en høgskole for å få til relevante studietilbud. Enkelte steder er det utviklet årsstudier, tatt på deltid over to år som ikke kvalifiserer til en grad, men

som gir et tilbud rettet mot din fagarbeidergruppe. I Hedmark og Buskerud er slike tilbud etablert. Dette kan du undersøke nærmere ved å kontakte høgskolene.

Kommunal Kompetanse tilbyr også et modulbasert studium i barne- og ungdomsarbeid gjennom høgskoler flere steder i landet, og Folkeuniversitetet setter i gang fagskoletilbud for barne- og ungdomsarbeidere. Et fagskolestudium er yrkesrettet, og oppnådd kompetanse skal kunne tas i bruk direkte i det daglige arbeidet.

Botid i Norge før AFP? SPØRSMÅL: Jeg er en dame på 62 år som ønsker å gå av med AFP når jeg blir 65 år.

Jeg har bodd i Norge i 30 år, og har jobbet i kommunen i 27 av dem.

Etter den nye pensjonsreformen som trer i kraft januar 2011, har jeg forstått at man må ha bodd i Norge minst 40 år for å kunne benytte seg av AFP. Gjelder dette både kommunal og privat sektor? Det hadde vært flott å få et klart svar, for jeg har så langt fått mange forskjellige.

FG SVAR: Det er ikke særskilt krav om botid i 40 år i Norge for å kunne ta ut AFP. I den kommunale tariffavtalen er det imidlertid lagt inn visse forutsetninger for å kunne ta ut AFP.

Etter årets hovedtariffoppgjør ble bestemmelsene i hovedtariffavtalen forsterket i forhold til at utdanning skal lønne seg.

Dette er konkretisert i bestemmelsene om lokale forhandlinger.

Kostnader kan du få delvis dekket gjennom Fagforbundets stipendordning. Arbeidsgiver har et særlig ansvar for å tilby kompetanseheving til sine arbeidstakere. Det er positivt for arbeidsgiver å ha arbeidstakere som er ivrige etter å kvalifisere seg videre i jobben sin. Nå utvikles den helhetlige skoledagen, og i den er fagarbeidere som deg sentrale. For alle typer etter- og videreutdanning er det vanlig at dette nå kan tas i kombinasjon med arbeid, men dette må

avklares med arbeidsgiver i forkant. I en del kommuner er det for eksempel utviklet en mulighet for å ta førskolelærerutdanning i kombinasjon med arbeid, der arbeidsgiver deler på kostnadene. Det er ikke et vell av karriereveier i skole/SFO, men det er nå en mye sterkere oppmerksomhet rundt det å ta i bruk den kompetansen som fins, og det blir pekt på behovet for mer kompetanse. Det er en oppgave for både arbeidsgivere og Fagforbundet å arbeide for varierte etter- og videreutdanningsmuligheter for de ulike yrkene.

Noen av vilkårene for dette bør være at det lar seg kombinere med arbeid og uten store kostnader for den enkelte arbeidstaker.

Kristine Hansen, rådgiver i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Det gjelder blant annet krav til tidligere inntekt m.m. Det gjelder både ved fylte 62 og ved fylte 65 år. Dette gjelder alle arbeidstakere som vil bruke AFP-ordningen.

Ut fra de opplysningene du har gitt, er vilkårene for ditt vedkommende oppfylt. Vi forutsetter som sagt at du har hatt en inntekt som tilfredsstiller kravet om uttak av AFP. Ved fylte 65 år vil din pensjon, ved full opptjening (30 år) i full stilling, bli 66 prosent av din pensjonsgivende inntekt.

Det er heller ikke noe krav om 40 års botid for å benytte AFP-privat. For øvrig vil AFP i offentlig og privat sektor fra 1. januar 2011 være høyst forskjellig.

Arvid Tønnesen, Fagforbundets forhandlingsenhet

Fagbladet 8/2010 < 25

Brannsikkerhet i hjemmet Sjekkliste for egenkontroll Undersøk om det er svimerker eller varmegang i sikringsskapet

2

Stram til skrusikringene i sikringsskapet

3

Test røykvarsleren med røyk, eller ved å bruke testknappen Vennligst ikke fjern fra hjem / Please do not remove from home

1

LOfavør jobber for å gi deg gode avtaler og et tryggere hjem i privatlivet. Som et ledd i arbeidet ønsker vi å øke brannberedskapen. Gå inn på www.lofavor.no/stoppbrannen for flere gode råd om hva du kan gjøre for å unngå noen av de vanligste brannfellene hjemme hos deg.

INVITERER TIL ÅRETS KONFERANSE 25. OG 26. SEPTEMBER

ARBEID, LØNN OG MAKT Bindende påmelding innen 10. september til: Kvinner på tvers c/o Fagforbundet Oslo, Postboks 8714, 0028 Oslo.

Tlf: 23 06 46 60 Fax: 23 06 46 61 eller e-post til: kvinner.pa.tvers@gmail.com # &

26 < Fagbladet 8/2010

Foreløpig program lørdag 25. september 09.00 Innsjekking, registrering, kaffe/te 10.00 Åpning med kulturinnslag av Bøygaard 10.25 Minoritetskvinners situasjon v/Lavleen Kaur, kriminolog og kunstner 11.35 Somaliske kvinner i Norge: kontinuitet og endring v/Fatima Ali Mader, leder Somaliland Women Solidarity 12.00 Lunsj 13.00 Utfordringer i arbeidslivet v/Fakhra Salimi, leder Mira ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn.

13.40 Kvinner snakker sammen v/Susan Guerra, forfatter 17.00 Utestunt 17.30 Slutt for dagen

Betaling sendes Kvinner på tvers, konto nr. 9001 12 93602 Fellesforbundet avd 246, PB 8882 Youngstorget, 0028 Oslo Kvittering må vises ved inngangen

Foreløpig program søndag 26. september 10.00 Margrethe Munthe 150 år.

Sanger og historie 10.15 Kritisk blikk på lønnsoppgjøret v/Torill Nustad, Kvinnefronten, hovedtillitsvalgt NTL Universitetet i Tromsø og Claus Jervell, seniorrådgiver Likestillings- og diskrimineringsombudet Summing, spørsmål og diskusjon 12.00 Lunsj 12.45 Videre innspill fra lønnsoppgjøret 14.00 Aktuelle saker fra deltakerne 14.45 Oppsummering og avslutning 15.00 Slutt

For ytterligere informasjon kontakt: Anna Elisabeth Uran, tlf. 23 06 46 60 eller send e-post til: kvinner.pa.tvers@gmail.com

Sted: Ingeniørenes hus, Kronprinsensgt. 17, Oslo Pris: 500 kr betales ved påmelding.

Prisen inkluderer kaffe/te og lunsj lørdag og søndag

«Vi vant fram i vårens tariffoppgjør med lønnskompensasjon for etter- og videreutdanning, både korte kurs, og lange utdanningsløp.» Side 38 Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto: Erik M. Sundt

Kirke, kultur og oppvekst Ikke faglig begrunnet Statens senter for arkiv, bibliotek og museum skal legges ned.

Museene mister det eneste organet for strategisk tenkning innenfor sitt felt. Det bekymrer Fagforbundet. Side 28

Sted for alle Samsen kulturhus i Kristiansand er et gjørested mer enn et møtested.

Det er ungdommenes egne ressurser som er utgangspunkt for aktivitetene. Side 32

Daglige håp For beboerne på asylmottaket er utdelingen av posten dagens viktigste øyeblikk. Har det kommet brev fra UDI? Er det avslag eller innvilgelse? Side 36

Verdifullt kulturlandskap Gran kommune har etter 20 års arbeid fått på plass hensynssoner for kulturlandskapet i sin kommuneplan. Slik har kommunen definert verdier det er viktig å ta vare på. Side 30 Fagbladet 8/2010 < 27

Kirke, kultur og oppvekst

Norske filmdistributører protesterer Norske filmdistributører mener avtalen som skal finansiere digitaliseringen av kinoene i Norge, favoriserer Hollywood-filmer.

Spleiselaget mellom bransjeorganisasjonen Film&kino, de store kinoene og filmdistributørene er lagt opp slik at amerikanske storfilmer slipper billigere unna. Norske distributører mener dette vil gå ut over tilbudet av norske kinofilmer.

Statssekretær i Kulturdepartementet, Roger Solheim, sier til NRK at avtalen isolert sett ikke er god nok til å ivareta kulturpolitiske mål, men at dette kan ivaretas gjennom god oppsetIVR ningsstøtte.

SFO på tvers av grensen SFO-ansatte i Fauske, Saltdal og Sørfold har arrangert allsang på Graddis-grensen sammen med kollegaer fra Arjeplog.

Etter modell fra TV2s sangtreff møttes rundt 600 barn og voksne fra ti SFOer i Nordland fylke og Arjeplog i Sverige til et stort sangarrangement.

SFO-ledere fra Fauske, Saltdal og Sørfold har allerede et nettverk gjennom Regionalt kontor for kompetanseutvikling, RKK. Gjennom dette nettverket er de med i et prosjekt som heter Grenseløst entreprenørskap. Her er også Arjeplog med.

– Vi fant ut at vi ville finne noe spesielt å samarbeide om, og her kom ideen om allsang på grensen, forteller Marit Megård fra Straumen skole.

To artister ble leid inn, Malin Reitan fra Norge og Ola Svensson fra Sverige. Ungene øvde inn fire sanger og dannet et stort kor.

– For meg var dette prosjektet

Foto: Arve Antonsen

%

SANGGLEDE: Vel framme på grensa fikk alle t-skjorte. Hver SFO hadde sin egen farge.

lærerikt på den måten at jeg fikk utfordringer av mange slag.

Ungene fikk bidratt, og vi følte at alle hadde jobbet for dette og kunne ta del i æren av å ha fått til

et slikt arrangement. I tillegg ser vi helt klart at samarbeid og nettverk er nyttig. Dette kunne ingen ha IVR gjort alene, sier Megård.

Ingen medbestemmelse

ner det eneste organet som har til oppgave å tenke strategisk innenfor museumsområdet, kommenterer hun.

ABM-avvikling Et kulturpolitisk prestisjeprosjekt legges ned, og en maktkamp i Kultur-Norge avsluttes.

ABM-utvikling avvikles etter sju års drift, noe Fagforbundet beklager.

Bibliotekdelen går til Nasjonalbiblioteket, minus seks stillinger innen forskning og høyere utdanning, som skal til Kunnskapsdepartementet. Museum og arkiv skal legges til Kulturrådet fra 1. januar 2011. Bibliotekavdelingens 18 årsverk pluss ytterligere sju ble overført Nasjonalbiblioteket 1. juli.

28 < Fagbladet 8/2010

ABM-utvikling ble opprettet i 2003. Da ble Statens bibliotektilsyn, Riksbibliotektjenesten og Norsk Museumsutvikling slått sammen. En politisk visjon lå bak opprettelsen av ABM-utvikling. Et samlet Storting var enige om at de tre feltene, arkiv, bibliotek og museum hadde mye felles rent faglig.

Ifølge kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) ønsker regjeringen med denne omstillingen å etablere sterkere fagmiljøer og styrke forvaltning og rådgivning på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet.

Det mener ikke seksjonsleder Mette Henriksen Aas i Fagforbundet, som er bekymret for omleggingen der ABM nedlegges.

– Med nedleggingen av ABM forsvin-

– Feil endring Henriksen Aas understreker at hun ikke reagerer på endringer generelt.

– Vi er for endringer når vi vet at vi går til noe bedre, men denne endringen gjør kulturministeren helt uten faglige begrunnelser.

ABM hadde ambisiøse mål for å utvikle museene, påpeker hun.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL og OLA TØMMERÅS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

%

Har du fått fnatt?

IRRITABEL HENDELSE: Fnatt er den danske betegnelsen på skabb. På norsk har ordet fnatt fått en noe utvidet betydning. Det ble mye brukt under epidemienes århundre 1820–1920.

Holder du ikke ut kløen? Hva er egentlig fnatt? Det kan du finne ut hvis du går inn på digitaltfortalt.no.

På digitaltfortalt.no ligger det 200 fortellinger knyttet til kulturminner. Digitalt fortalt var ABMutviklings (arkiv, bibliotek og museum) satsing i Kulturminneåret 2009.

ABM-utvikling ønsker at arkiv, bibliotek, museer, frivillige lag og foreninger og andre tar i bruk nettstedet. De vil ha ukjente, spennende, gripende, triste og morsomme historier knyttet til kulturminner. Ønsket er at tjenesten skal vokse seg til en stor fortellingsbase som viser bredden

Årets bygdekino Film&kino har kåret Evjemoen kino i Aust-Agder til årets bygdekino 2010. Prisen får de for sitt lokale engasjement, noe som igjen gir stor tilstrømning til filmene.

Premien er et stipend på 7500 kroner som skal benyttes til å delta på en norsk filmfestival.

På landsbasis har Bygdekinoen rundt 140.000 besøkende per år IVR fordelt på 220 spillesteder.

Hjelp mot tvangsekteskap Nye tall fra Integrerings- og ligger stort sett noe tilbake i mangfoldsdirektoratet for tid. første halvår 2010 viser at Sommeren er høytid for antall henvendelser om tvangsekteskapshentvangsekteskap har økt vendelser, og barnesammenliknet med i og likestillingsminister fjor.

Audun Lysbakken sier Mange unge jenter at det til enhver tid er og gutter frykter for å et kompetanseteam bli utsatt for ektesom kan ta imot henAudun Lysbakken skapsinngåelse mot sin vendelse og bistå vilje. Antall saker der tvangsi akutte og andre henvendelser ekteskap allerede har blitt gjenvedrørende tvangsekteskap. nomført er fordoblet fra Politiet på Gardermoen har samme periode i fjor. Ekteberedskap for tvangsekteskapsIVR skapsinngåelsen i disse sakene henvendelser hele året.

og variasjonen i begrepene kulturminner og kulturarv i mange år framover.

På digitaltfortalt.no fins historien «Vi som en gang var vårt eget folk», skrevet og lest inn av Nina Johanne Rudolfsdatter Pettersen. Dette er dikt om romanifolket som reiste sjøveien sitt forhold til storsamfunnet.

Det går an å høre om det første oppslaget i avisen om spanske-syken i Evje i 1918. Det er også laget en fortelling om da bonde og historieforteller Hans Seland hilste på den amerikanske presidenten.

Finn mer på digitaltfortalt.no IVR

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1 • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

VIDEREUTDANNING • Barsel- og barnepleie • Psykisk helsearbeid

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende pleie • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Se www.aftenskolen.com

e-mailadresse:

Tlf. 73572800

trondheim@aftenskolen.no

www.aftenskolen.com • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Fagbladet 8/2010 < 29

En velkommen verdi Målrettet arbeid over 20 år ga kommuneplanleggerne i Gran kommune et etterlengtet redskap. Nemlig hensynssoner for kulturlandskapet.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

– I kommuneplanens arealdel som ble vedtatt rett før sommerferien, fikk vi definert soner som viser områder hvor vi må ta spesielle hensyn, forteller Øyvind Sørlie, fagansvarlig plan i Gran kommune.

Sørlie er glad for dette redskapet i den nye plan- og bygningsloven for kommuneplanleggere.

– Vi kan tegne inn områder der det er viktig å vise ekstra varsomhet og hvor det for eksempel ikke er ønskelig med hyttebygging.

Sørlie presiserer at hensynssoner ikke skal regulere tradisjonell næringsvirksomhet, men kan brukes til å forhindre etablering av nye boligfelt og andre utbyggingsprosjekter som nye kraftlinjer.

Næringsvirksomhet som jord- og skogbruk er regulert gjennom eget regelverk.

– Innenfor hensynssonene vil kommunen kunne påvirke plassering og utforming av for eksempel nye storfjøs, men vi skal ikke regulere landbruksvirksomheten. Noen grunneiere og bønder frykter at hensynssonene betyr begrensninger og styring av virksomheten, men slik er det ikke. Hensynssonene markerer verdier det er viktig å ta vare på, sier Sørlie.

Bred enighet om vern I Gran kommune er omtrent 90 prosent av arealet LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde).

– I alle år har dette vært markert som «det grønne» på kartet. Med hensynssonene kan vi vise at de 90 prosentene med grønt ikke er et ensartet område.

Sørlie forklarer at Gran kommune nå har

Kulturminnejakt Riksantikvaren har opprettet en egen nettside for kulturminnesøk med over 115.000 registrerte kulturminner; www.kulturminnesok.no/ Kulturminnesøket gir muligheter 30 < Fagbladet 8/2010

tegnet inn to utmarksområder som nasjonalt viktige friluftsområder. Et av dem er Fjorda, som er et rikt vannsystem.

– Her er det verdier å ta vare på. Bonden kan fortsatt drive skogbruk på vanlig måte, men det betyr at det for eksempel ikke kan bli nye, store hytteområder her.

Sørlie sier at kommunen har hatt enkeltsaker som har vært omstridt og møtt skepsis fra landbruket og også fra politisk hold.

– Men etter en grundig kommuneplanprosess med høringsrunder er hensynssonene nå enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Hvem ser hva?

Gjennom hensynssonen fikk kommunen definert grensene for det nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområdet. For Gran kommunes del har en del av problemstillingen vært hva innbyggerne opplever som verdifullt og verdt å ta ekstra vare på.

Kulturminnevern handler ikke bare om å ta vare på det gamle, men at blikket rettes framover. Kampen mot forfall og spørsmål om autentisitet og om stygt og pent.

for å bli bedre kjent på eget hjemsted eller å dra på kulturminnejakt andre steder, til fredede bygninger, fredede kulturmiljøer, verdensarvsteder, kirker, arkeologiske kulturminner og kulturminner under vann. Her fins alt fra kokegroper

og gravhauger til kiosker og bensinstasjoner.

Hver dag kommer det nye til; når fylkeskommuner, byantikvarer, Sametinget og Riksantikvaren legger inn nye registreringer.

måler – Folk opplever nok ulike ting i et slikt kulturlandskapsområde. Noen ser blomster, andre ser kirkespir, andre igjen beite eller røde låver. Vi har i stedsanalysen prøvd å si noe om landskapsrom og variasjon. Folk har ulik opplevelse av hva som bør bevares. Barn ser noe. Eldre noe annet, sier Sørlie.

Olav Aasmundsson Vinje ligger begravd ved Søsterkirkene på Gran. Sørlie er opptatt av om de som kommer for å besøke hans grav, er mest opptatt av hvor han er gravlagt, eller er det også andre ting de ser.

Uavklarte historiske mysterier Gran kommune har vært opptatt av kulturvern i over 20 år. Men stedets historie er mye lenger. Severdigheter og fornminner er tallrike på Hadeland. Halfdan Svarte gikk gjennom isen på Randsfjorden, og Olav Tryggvason skal være født på en øy nord for Brandbu.

På Gran ligger Søsterkirkene fra 1100tallet. Ikke noe annet sted i Norge finner vi to middelalderkirker så nær hverandre.

Like i nærheten ligger også middelalder-

KARTKJENNER: Øyvind Sørlie er fagansvarlig plan i Gran kommune og levende opptatt av kulturminnevern. Han er veldig glad for hensynssoner, et etterlengtet redskap for kommuneplanleggere.

huset Steinhuset; ingen vet hva det opprinnelig ble brukt til.

Sørlie ser helt klart fordelen med å være en forholdsvis stor kommune. De har brukbar bemanning og ansatte som er interessert i kulturminnevern.

– Et problem i mange små kommuner er at ansatte får ansvaret for kulturvern, miljøvern og landbruk, men har kanskje problemer med å rekruttere gode fagfolk.

Samtidig med kommunalt selvstyre, må myndighetenes lover – også når det gjelder vern av kulturminner – implementeres.

VERNEBEGREPER I LOVVERKET Hensynssone: Bestemmelse i plan- og bygningsloven som brukes for å markere verdifulle objekter og områder som har lokal og regional kulturminneverdi.

I kulturminneloven finnes to hovedtyper fredning: – fredning ved lov (automatisk fredning) – fredning ved vedtak (vedtaksfredning) I plan- og bygningsloven oppnås vernestatus gjennom regulering til hensynssone.

Fredning etter kulturminneloven blir i første rekke brukt til å sikre kulturminner eller -miljø som er av vesentlig nasjonal verdi.

Kilde: Riksantikvaren

Fagbladet 8/2010 < 31

STED FOR ALLE: Nina Malmgren er leder for Samsen kulturhus. Det har hun vært i elleve år. Hun er stolt av det proffe stedet de har bygd opp og bredden i aktivitetene de tilbyr.

Nytt liv i slakteriet Til Samsen kulturhus i Kristiansand kommer ungdom som vet hva de vil.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: EVA KYLLAND

I klatrehuset nærmer Aleksander, Maja og Marthe seg taket. Dansesalene fylles av hip-hopere og salsadansere. På den rytmiske scenen Bingen har Hans Petter Grimstad Gyldenskog eksamenskonsert i trommer.

Myldrer av ungdom Samsen kulturhus ligger i de gamle lokalitetene til Agro Sam slakteri. Skiltene i det 6000 kvadratmeter store huset over fem nivåer viser vei til opplæring og opplevelser. Slaktehallen er et navn som er beholdt etter at siste slakting fant sted i 1986.

Overalt er det trapper, ungdommer på vei til eller fra Bingen, filmverkstedet, Rock32 < Fagbladet 8/2010

eriet, keramikkverkstedet, Gateakademiet, Skateboxen, Kulturskolen eller Garasjen.

Kafé Natmanden gir rom for pustepauser.

– På folkemunne het bygget Samsen, og vi har valgt å beholde navnet som folk har et forhold til, forteller Nina Malmgren, leder for kulturhuset.

Hit kommer ungdom mellom 15 og 25 år for å drive med sport, spille i band, danse og lage film. Klatrehuset har løyper i ulike vanskelighetsgrader.

– Dans har fått et voldsomt oppsving etter alle danseprogrammene på tv. Det dannes nye dansegrupper hele tiden. Vi har vel 15-16 ulike grupper nå. Vi leier også ut noen av lokalene til ulike formål, og mange grupper driver sine egne aktiviteter i huset.

POPULÆRT: Aleksander Andersen, Maja Berthelsen Lindgren

Da har vi ikke det direkte ansvaret for kvaliteten. Men det er viktig å kommunisere våre forventninger til de ulike brukergruppene. Hva de har lov til og ikke, sier Malmgren.

ATTRAKTIV SCENE: Hans Petter Grimstad Gyldenskog, fra Universitetet i Agder, har eksamenskonsert i trommer på den spesialbygde Bingen scene.

SILKETRYKKLINJA: Per-Arthur Hanssen er leder av Gateakademiet og tror på fordomsfrie møter med de enkelte ungdommene. På Gateakademiet mener de ansatte at enkeltindividet lærer best ved å produsere og arbeide med oppgaver på en praktisk måte.

og Marthe Heldal Christiansen mot toppen i klatrehuset.

Siste skrik Kulturhuset skal være tilrettelegger for kulturaktiviteter som de unge skaper selv. Derfor får ungdommene på Samsen muligheter for å bygge seg en kompetanse innenfor

radio, medier og kunst som kan brukes i eventuelle skolevalg eller jobb senere i livet.

– Vi skal ha datakoblinger, Mac og programvare. Og dette har kommunen prioritert. Kulturhuset satser mer på teknisk infrastruktur enn på fancy lokaler. Derfor får ungdommene prøve seg på det absolutt siste i ikt-utstyr, sier Malmgren.

Kamera- og redigeringsutstyr er kostbart og tipp topp moderne. Utlån og bruk er basert på gjensidig tillit. Huset er sonebasert, med alarmer og vektertjeneste.

Likevel er det eneste de ansatte har opp-

levd så langt at noen må minnes på røykeforbudet.

Samsen driver også Bingen scene, med ungdommene som medarrangører. Her har Turboneger og Big Bang hatt konserter, men det er flest lokale aktører som bruker scenen.

– Vi har en proff scene med proft utstyr fordi vi mener det er viktig, forteller Malmgren.

Samsen-imaget – Ungdomsmiljøet er flerkulturelt; det er helt naturlig at det er slik. Huset er åpent Fagbladet 8/2010 < 33

<

for alle, men vi har potensial til å nå flere og bredere grupper, sier Malmgren.

Noen opplever stedet som lukket. Malmgren mener dette kanskje skyldes at Samsen ikke er et drop-in-sted. De fleste kommer hit med klare mål og interesser.

Samsen har egen facebooside, de er på twitter og bruker bevisst de sosiale mediene. De henger også opp plakater om de ulike tilbudene rundt om i byen.

En telling fra 2007 viste rundt 75.000 brukere. Malmgren sier det er vanskelig å

telle, siden huset har mange inngangsdører og brukere med egne nøkler.

– Samsen lever og er dynamisk. Nye aktiviteter kommer til; andre forsvinner. Vi er vel størst i landet og har mange kulturelle ytringer. Det er alltid noe som skjer her.

Gateakademiet gir ungdom et alternativ Gateakademiet er et alternativt opplæringstilbud i praktisk-estetiske fag med tilbud for ungdom som mangler et ønsket tilbud om utdanning eller arbeid.

– Vi jobber som et filmcrew og lærer masse, sier Magne Strand.

Han er dypt konsentrert, og sjekker fjell og sminkede mennesker i egenproduserte kostymer som flimrer over skjermen.

Magne Strand går går på Foto+Filmverkstedet, og er i sluttfasen med en backstage- og musikkvideo for Faanefjell, en folkemetallgruppe. Strand gikk på Gateakademiet for to år siden og har begynt på igjen i år.

– Jeg trives veldig godt. Et kjempefint tiltak som jeg vil anbefale alle som ikke vet hva de skal gjøre. Balansen mellom krav, forventninger, samarbeid i små grupper og tett oppfølging passer meg bra.

Avklaring Etter et år på Gateakademiet, med undervisning i kreative, praktisk-estetiske fag, finner over 80 prosent av ungdommene tilbake til videregående opplæring igjen.

– Vi pleier å si at året hos oss er en avklaringsarena. Elevene får tid og mulighet til å ta bevisste valg om hva de vil gjøre i framtida, sier Per Arthur Hanssen, leder av Gateakademiet.

– Vi hadde en elev som var fast bestemt på å bli fotograf. Etter et år var det iallfall sikkert at det skulle hun ikke bli. Hun ble kulturarbeider.

Ingen drop-out – Skal man forhindre at ungdom dropper ut av videregående skole, må vi fange opp dem som sliter allerede på barne- og ungdomsskolen, påpeker Per-Arthur Hanssen.

– Ingen kaller meg en drop-out hvis jeg slutter 34 < Fagbladet 8/2010

OPPDRAG SNART UTFØRT: Kim-Arly Karlsen fra folkemetallgruppa Faanefjell og Magne Strand, elev på Gateakademiet, er i sluttfasen av arbeidet med musikkvideoen.

i jobben min i kommunen. Derfor bruker vi heller ikke det uttrykket om elevene som går her. Videregående skole er fremdeles frivillig.

Hvis ungdom sier de ikke vil mer på videregående skole, skal de tas på alvor, mener Hanssen.

– Det fører i alle fall ofte til en refleksjon hos den enkelte.

Det er seks til åtte elever på hvert verksted.

Elevene tar på seg oppdrag, og de som tar bilde- og videoredigering har blant annet gjort ferdig et bestillingsverk fra sosialetaten om barn som pårørende.

Positiv handling Gateakademiet bruker konsekvenspedagogikken til den danske pedagogen Jens Bay, som fokuserer på at sosial læring er viktigere enn det faglige. Alt i livet får en konsekvens, også det man ikke gjør.

– Hverdagen er ikke mye lotusstilling og røkelse, mer konflikt og konfrontasjon. Det kan kalles dialog hvis man vil det, sier Hanssen.

– Konflikter kan ha positivt fortegn, sier Hanssen, og med det mener han at konflikter kan sette i gang prosesser hos eleven, og ofte føre ofte til forandring i væremåte og handling.

GATEAKADEMIET • Alternativt skoletilbud for unge mellom 16 og 25 år • 25 elever, og drives av Kristiansand kommune • Gir alternativ opplæring med verkstedene Foto+Film, Ide+Trykk, Form+Design og Musikk+Musikkproduksjon.

• Elevene rekrutteres via oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen og Nav. • Etter ett år gir Gateakademiet kompetansebevis, men elevene kan ta ytterligere ett år i kombinasjon med skole eller arbeid.

• Opplæringen er etter den enkeltes behov og nivå • Er en del av det totale tilbudet i Samsen kulturhus.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

KVALITETSKOMMUNER Temahefte nr. 15

For medlemmer i Fagforbundet

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom.

Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

NYESTE E! T TEMAHEF

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer

erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006.

Her finner du noen av de gode historiene.

Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no.

Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.

Fokus

Et rom som er mindre enn mitt eget barneværelse, var det første jeg fikk se da jeg begynte å jobbe på asylmottak.

Frivillig å bo på asylmottak?

Tine Solberg Johansen Kommunikasjonsrådgiver i Norsk Folkehjelp. Hun har tidligere arbeidet på asylmottak.

– Her flytter en familie på fire personer inn i morgen, fortalte mottakslederen meg. Mor, far og to jenter på ni og seksten år.

Familien og deres forhold til «oss på kontoret», til resten av samfunnet og til norske myndigheter, ble en god illustrasjon på en mottaksarbeiders daglige utfordringer. Utfordringer som ofte har sitt opphav i rammevilkårene for mottaksdrift.

Det andre jeg lærte som mottaksansatt, var at det var frivillig å bo på mottak. Men takker du som asylsøker nei og velger å bo privat, mister du også pengestøtten fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Et fåtall får innvilget arbeidstillatelse.

Så den eneste lovlige inntektskilden asylsøkerne har rett til her i landet, faller med andre ord bort hvis de takker nei til mottak.

Dette var det ikke like lett å formidle da familien på fire skulle innkvarteres på det tjuefem kvadratmeter store værelset som skulle bli deres hjem. De tjuefem kvadratmeterne jeg som barn hadde helt for meg selv, skulle være hele familiens spisestue, tv-stue, soverom, lekerom, lekseplass og påkledningsrom, samt «koserom» for mor og far. Kjøkken og bad måtte familien dele med 25 andre.

– I no sleep because people cook in the night. Make much noise, fortalte barnefaren meg neste morgen.

– I’m sorry. If people want to cook they cook, svarte jeg på det

36 < Fagbladet 8/2010

som etter hvert ble mitt foretrukne annetspråk – «mottaksengelsk».

Mannen trakk oppgitt på skuldrene, ristet på hodet og gikk tilbake til sitt tjuefem kvadratmeter store hjem.

Ingen dag er lik når du jobber på asylmottak, fordi du arbeider med mennesker. Mennesker fra hele verden, som har opplevd krig og katastrofe, er plassert på knøttsmå rom i gamle sykehusbygg, militærleirer eller hoteller. Ofte bor de der i mange år, med minimalt med penger og uten mulighet til arbeid.

Men det er også en rekke ting som blir rutiner for de ansatte. Du tilbringer opptil en time hver dag med ventemusikk på telefonen mens du forsøker å booke legetimer, snakke med Nav eller likningskontoret. Du forsøker å forklare et UDI-brev, som er skrevet på

Han er først i køen av alle som kravler seg ut av senga ved lunsjtid i håp om at kanskje, kanskje i dag, har det kommet brev fra UDI. – Yes, here’s something, sier jeg og rekker ham et brettet A4-ark.

Han åpner det.

– Aiai, what is this, sier han og ser ned på lappen.

– It’s a message from office telling you to change your clock. The clocks go one hour back on Sunday, forklarer jeg.

– Aiaiai, I think letter from UDI and then office just tell me to change my clock. Aiaiai, sier han og rister på hodet.

Idet han er i ferd med gå, kommer en kvinne smilende inn på kontoret. Smilet blir øyeblikkelig gjenkjent av de andre i postkøen.

– You got stay? spør en av dem.

«Da jeg arbeidet på mottak, tenkte jeg at mange av de utfordringene jeg møtte daglig, kunne vært løst med en minimumsstandard for mottak.» advokatnorsk, på mottaksengelsk.

Du diskuterer med beboerne hvem som er den neste på vaskelista, eller hvem som skal ha ett av to busskort som deles av over hundre asylsøkere. Sist, men ikke minst, tilrettelegger du for beboernes viktigste øyeblikk på dagen: – Do I have post, spør barnefaren.

– Yes, sier hun med et enda bredere smil. Alle gratulerer.

– Why she get stay? spør barnefaren. – She came after me.

Han svarer selv: – She lucky. Me no luck. She just lucky, humrer han for seg selv og går tilbake til hjemmet sitt.

Det varer ikke lenge før han igjen

Foto: Werner Anderson

står i resepsjonen. Denne gangen med et fat fullt av mat hans kone har laget.

– For office, smiler han. – You good people. My wife cook for you.

– So it’s not you who cooked, spøker en annen kvinnelig beboer idet hun går forbi. Begge ler.

Neste morgen møter jeg ham igjen på miljøarbeiderrunden på huset.

– Hei, du bra? spør han meg.

– My wife wants to wash cloths, but no machine. Since two days no machine. How four families and many single people share two washing machines, fortsatte han.

– Det kan vi løse med en vaskeliste, er jeg i ferd med å si, men tenker plutselig på da jeg selv bodde i studentkollektiv, og hvor frustrerende jeg syntes det var ikke å ha tilgang på vaskemaskin når behovet oppsto.

Da jeg arbeidet på mottak, tenkte jeg at mange av de utfordringene jeg møtte daglig kunne vært løst med en minimumsstandard for mottak, som minimumskrav for kvadratmeter per beboer, et definert krav til aktivitet for beboere og antall ansatte per beboer. Hvis familien hadde hatt et rom stort nok til å snu seg i, tilgang til eget kjøkken og

bad, og hyppigere tilgang på vaskemaskin, ville det spart barnefaren for mange «aiaiai»-er og mye hoderisting, og kontoret for følelsen av maktesløshet.

Men det rørende, og det som gjør at det er verdt å jobbe på mottak, til tross for bosituasjonen, er humoren og håpet beboerne alltid holder fast ved. Du har ikke vært på en skikkelig fest før du har feiret toårsbursdag på et asylmottak. Da pakkes fellesrommet fullt av beboere, musikken settes på maks og hijaber blir til magedansbelter mens alle bekymringer ristes ut på dansegulvet.

GØY I GANGEN: Mange asylmottak er gamle sykehus, militærleire og hoteller, men barn vet å sette pris på og slå seg løs i de lange, nakne korridorene.

Fagbladet 8/2010 < 37

Seksjonsleder

Frukter fra kunnskapens tre Det er bare noen dager siden jeg fant ut at jeg har levd i en villfarelse hele mitt liv. Frukten som Eva ga til Adam i paradiset, var etter all sannsynlighet ikke noe eple. I urteksten står det bare at det var en frukt, og forskerne skal visstnok tro at et granateple egentlig er kunnskapens frukt. Husker du: Frukten som ga oss evnen til å skille mellom rett og galt, slik bare Gud tidligere hadde kunnet.

Dermed har eplet fått en ganske ufortjent status i verdenshistorien. Det er uten tvil den mest omtalte frukten. Hva var det Newton fikk i hodet da han skjønte hvordan gravitasjonskraften virket, og hvilken frukt ble Wilhelm Tell tvunget til å skyte av sin sønns hode; eplet. Vi snakker både om stridens eple og altså litt ufortjent, kunnskapens eple.

Men det er verken epler eller syndefallet som står på min agenda i dag. Det er kunnskap. Vi vant fram Vi vant fram i vårens tariffoppgjør med lønnskompensasjon for etter- og videreutdanning.» i vårens tariffoppgjør med lønnskompensasjon for etter- og videreutdanning, både korte kurs, og lange utdanningsløp. Tar man et kurs på f.eks. tre måneder, har man rett til en lønnskompensasjon på inntill 5000, det dobbelte for kurs over et halvt år.

Det må settes fram krav, og det må forhandles, og sikkert er det at det blir mange dragkamper rundt på arbeidsplassene.

Men det rokker ikke vet at vi har fått dette inn i tariffavtalen. Vi har satt av penger til dette i de lokale forhandlingene, og partene er innforstått med at her skal det tas tak.

METTE HENRIKSEN AAS Derfor blir det viktig at dere som allerede har tatt relevant opplæring og ikke har fått kompensasjon for det, tar kontakt med de lokale tillitsvalgte.

Like viktig er det at alle dere som føler at dere kunne trenge et faglig påfyll, for det første står på for å få den aktuelle opplæringa, og for det andre stiller krav om ekstra betalt for innsatsen. Det er gøy og utviklende å lære noe nytt, men det er også i arbeidsgivers interesse at vi alle sammen er motiverte og faglig på topp. Derfor sier jeg; bruk høsten til noe nyttig og utviklende, gå på kurs!

38 < Fagbladet 8/2010

Likestilling i barnehagen Likeverd og likestilling mellom kjønnene skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet i barnehage og grunnopplæring.

Barnehager og skoler skal etter rammeplan for barnehagen og læreplaner for grunnopplæringen og opplæringsloven integrere likestilling i sin daglige virksomhet.

23.–24. september arrangeres en erfaringskonferanse for ansatte i barnehage og grunnopplæring om likestilling på Hamar. Fylkesmannen i Hedmark er arrangør.

Konferansen tar opp jenter og

gutters livssituasjon i dag og i et framtidsperspektiv. Hva skjer når ungdom velger bort skolen og når barnehagen gjennom tiltak som «tidlig innsats» skal bidra til å løse noen av de utfordringer som møter elevene senere i skoleløpet.

Konferansen er organisert med foredrag i plenum første dag og med muligheter for valg av alternative seminarer den andre dagen, i tillegg til samlinger plenum. Les mer på http://fylkesmannen.no/hoved.as px?m=5392&amid=3240213 IVR

Til Russland for aidsbarn Fagforbundet Sør-Trøndelag reiser første uka i september til St. Petersburg. Der skal de blant annet besøke sykehuset som har ansvaret for barna i Fagforbundet Sør-Trøndelags prosjekt OT «Aksjon aidsbarn i Russland».

Barnevern i barnehagen SKKO skal arrangere en dialogkonferanse for ansatte i barnehage og barnevern sammen med SHS. – De ansatte i barnehagene og de ansatte i barnevernet har forskjellig kompetanse og arbeider innenfor ulike rammer. Men de arbeider alle for å legge forholdene best mulig til rette for barnas positive utvikling, sier Mette Henriksen Aas, leder i SKKO. Hun legger til at SKKO og SHS arrangerer denne konferansen for at de ansatte begge steder skal få lære av hverandres kompetanse, rammer og muligheter.

– Målet er at de i langt større

grad skal jobbe sammen for barnet, sier seksjonslederen. Hun viser til nye forskrifter som er ment å senke terskelen for at ansatte i barnehager tar kontakt med barnevernet når de har mistanke om at et barn har behov for oppfølging derfra.

Det vil bli plass til om lag 40 deltakere fra hele landet på konferansen som er lagt til 15. og 16. november i Fagforbundets lokaler i Oslo. Interesserte kan kontakte sin seksjonsleder i fylket. Ønsker du mer informasjon om konferansen, kan du kontakte kristin.skogli@fagforbundet.no KES

Sammen for integrering Medlemmer av Fagforbundet som arbeider med integrering, inviteres til en konferanse i regi av Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO) og Seksjon helse og sosial (SHS).

Det er Fagforbundets Faggruppe integrering som arrangerer den to dager lange konferansen 8. og 9. november på Sørmarka utenfor Oslo.

Blant temaene er kommunikasjon og makt, antirasistisk verktøykasse, yrkesetisk refleksjon og kjønn og familie. Interesserte kan ta kontakt med sin fylkesseksjonsleder. Frist for påmelding er 15. september. Konferansen er gratis, og Fagforbundet dekker reise og opphold.

Har du spørsmål om konferansen, kan du kontakte kristin.skogli@fagKES forbundet.no eller trygve.natvig@fagforbundet.no

FAG F O R B U N D E T HORDALAND Seksjon Helse og Sosial

(MENQL@RINMĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;ADRSHKKHMFĂ&#x201E; VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN SKE Ă&#x201E; Ă&#x201E; Ă&#x201E; .OOKXRĂ&#x201E;QDHRDJNCDĂ&#x201E;E@F

FATTIG OG RIK 6. oktober 2010 kl. 18.00â&#x20AC;&#x201C;19.30.

STED: Egget, Studentsenteret i Bergen, Parkveien 1 pü Nygürdshøyden.

Riket i Midten

$*231 Ă&#x201E; 341

%@MS@RSHRJĂ&#x201E;JTKSTQQDHRDĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;*HM@RĂ&#x201E;GNUDCRS@C Ă&#x201E;!DHIHMFĂ&#x201E;mĂ&#x201E; Ă&#x201E;C@FDQĂ&#x201E;

Temakveld ved professor Kjell Underlid, HiB som vil gi oss et nÌrbilde av norsk fattigdom. Hvordan enkeltmennesker opplever sin fattigdom. Hva følger med fattigdommen? Professoren har skrevet flere bøker som er nyttig for helse- og sosialarbeidere, miljøarbeidere og andre som jobber med mennesker og fattigdom til daglig.

#@FROQNFQ@L "?E .RKNĂ&#x201E; Ă&#x201E;!DHIHMF "?E MJNLRSĂ&#x201E;!DHIHMFĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;+@L@Ă&#x201E;3DLODK "?E #DMĂ&#x201E;'HLLDKRJDĂ&#x201E;EQDCRĂ&#x201E;OK@RR Ă&#x201E;,@NRĂ&#x201E;,@TRNKDTL Ă&#x201E;!XOK@MLTRDDS Ă&#x201E;#DMĂ&#x201E; ENQATCSDĂ&#x201E;AX Ă&#x201E;*TKKGžXCDMĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;SD GTR "?E 3@H BGH Ă&#x201E;'HLLDKDMRĂ&#x201E;3DLODK Ă&#x201E;ODQKDL@QJDCDS Ă&#x201E;3QNLLDSÂŹQMDSĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;/DJHMFĂ&#x201E; .ODQ@ "?E "KNHRNMM° E@AQHJJ Ă&#x201E;kÂ?MCDĂ&#x201E; KKDDMk Ă&#x201E;,HMF FQ@UDMD Ă&#x201E;DMĂ&#x201E;KNJ@KĂ&#x201E;K@MCRAXĂ&#x201E;NFĂ&#x201E; #DMĂ&#x201E;JHMDRHRJDĂ&#x201E;LTQ "?E 2NLLDQO@K@RRDS Ă&#x201E;#DMĂ&#x201E;NKXLOHRJDĂ&#x201E;AXĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;@JQNA@SHJJ RGNV "?E /ÂŹĂ&#x201E;DFDMĂ&#x201E;GÂŹMC "?E /ÂŹĂ&#x201E;DFDMĂ&#x201E;GÂŹMCĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;/DJHMF@MC LHCC@F "?E -@SHNM@KĂ&#x201E;3D@SDQDS Ă&#x201E;GIDLQDHRDĂ&#x201E;NFĂ&#x201E;@MJNLRSĂ&#x201E;SHKĂ&#x201E;.RKN

PĂĽmelding kursweb Fagforbundet Hordaland.

Innen 27. september 2010.

Temakvelden er gratis og ĂĽpen fĂĽr alle.

Spørsmül kan rettes til seksjonsleder Sigrun Bøe Perez, tlf. 470 28 230 eller e-post: sigrun.boe.perez@fagforbundet.no

UQDHRDĂ&#x201E; Ă&#x201E;MNUDLADQĂ&#x201E; Ă&#x201E;JQ Ă&#x201E;

+DRĂ&#x201E;LDQĂ&#x201E;OÂŹĂ&#x201E;VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN E@F

Reis med hjerte, hjerne og holdning

BLI MED! NORGE ANNO 2010: Presset mot velferdsstaten og markedsrettingen av offentlig sektor fortsetter i stat og kommuner. Byrükratisering, kontrollregimer, lønnsomhetskrav og mistillit til de ansatte øker. For ü snu trenden trenger vi kunnskap, motmakt og alternativer!

ÂŤVĂĽr velferdspolitikkÂť

Høstens politiske høydepunkt!

Vi skal utfordre MENNESKESYNET I MARKEDSSAMFUNNET. Vi skal se pĂĽ ulike sektorer og finne grep som er viktige for ĂĽ MĂ&#x2DC;TE DE NYE UTFORDRINGENE. Samtidig skal vi se pĂĽ fellesnevnere som gjør at vi kan jobbe sammen og STĂ&#x2DC;TTE HVERANDRE I KAMPEN for ĂĽ styrke DEMOKRATISK STYRING OG KONTROLL pĂĽ bekostning av markedskreftenes snevre lønnsomhetsmĂĽl.

Det mistillitsregimet som ligger innebygd i New Public Management demotiverer og skaper motstand, mens deltakelse, medvirkning og innflytelse FREMMER STOLTHET, VERDIGHET OG ANSVAR.

VELFERDSKONFERANSEN 2010 Tid: 13.â&#x20AC;&#x201C;14. september 2010 Sted: Oslo Kongressenter (Folkets hus), Oslo Pris: 1 500 kr (inkluderer lunsj begge dager â&#x20AC;&#x201C; ikke overnatting). Arbeidsløse, trygdede og studenter betaler 300 kr.

PĂĽmeldingsfrist: 6. september 2010 PĂĽ: www.velferdsstaten.no

fagbladet.no Fagbladet 8/2010 < 39

jen s a t por e r o mp , bifile ogste fot a k rs homofilenn de fle ært å 60 iske, liv e har v esb ggere n det er l e ry rd lev et t e n. M eve org soner verde or lik N I i er pf er. der am ighet nsp tra re ste ang k t t e r l and en like og

DA HUN MØTTE HENNE: Gro Larsen (til venstre) og Mia Kile.

SØSTER KNUT: Sykepleier og fagforbundsmedlem Knut Eriksen fra Kirkenes bruker en uke av ferien sin hvert år til frivillig innsats på Skeive dager. Her sammen med LOs distriktssekretær Kari Hauge.

40 < Fagbladet 8/2010

UTE AV SKAPET UTE PÅ GATA Skeive dager er et fyrverkeri av farger, glede og seksualitet – men også av dypt alvor. Et høydepunkt for aktivister og støttespillere som kjemper hverdagskampen for homofiles likeverd i hver avkrok av landet.

Foto: FREDRIK NAUMANN Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 8/2010 < 41

DE SOM GIKK FORAN: Uten veteraner som Wenche Lowzow og Kim Friele hadde det blitt trangt i skapet.

42 < Fagbladet 8/2010

LO MED TYNGDE: Med en veteranbrannbil fra Oslo Brannvesen var LO godt synlig i homoparaden.

I fjor fikk de Homofrydprisen, og i år var det debatt, quiz og LO-kafé på Rådhusplassen.

Fagbladet 8/2010 < 43

UTFORDRER: Bare et fåtall muslimske homofile tør å stå åpent fram.

44 < Fagbladet 8/2010

1972: Homoseksualitet blir avkriminalisert i Norge.

1982: Norges første homotog marsjerer ned Karl Johan.

1993: Partnerskapsloven vedtas, og lesbiske og homofile par får samme rettigheter og plikter som heterofile par har gjennom ekteskapet.

1998: Homofile og lesbiske inkluderes i en egen anti-diskrimineringsparagraf i arbeidsmiljøloven.

2008: Stortinget vedtar en felles ekteskapslov som gir lesbiske par og homofile par mulighet til å gifte seg. Lovendringen gir også adopsjonsprøvingsrett for samkjønnede par og rett til assistert befruktning for lesbiske par .

Fagbladet 8/2010 < 45

Håp og forsoning Femten år etter folkemordet begraves fremdeles døde som nylig er blitt identifisert. Den splittede befolkningen deler skjebne. Naboene i Srebrenica støtter hverandre.

De legger fortida bak seg og retter blikket framover.

Tekst: MARTIN ROSENGREN Foto: LARS NYMAN

Hverdagsglede Mannen med bereten slår etter servitrisen med krykka. Hun vil ikke servere ham – kredittverdigheten hans har nådd bunnen.

Krykka er kun en hårsbredd fra å treffe haka hennes, men hun blunker nesten ikke engang, i trygg forvissning om at han ikke slår for å treffe henne.

Mannen med bereten er døvstum. Han måler opp en dram mellom tommel og pekefinger, og beveger hendene som om han fører en skje mot munnen. Han vil ha brennevin og mat. På røde rappet.

Servitrisen rister på hodet igjen, men med et glimt i øyet.

– Han der har godt med penger. Han vil bare drive litt gjøn med henne, hvisker en av de andre gjestene til oss.

Leger gamle sår – Er dere fra Nederland? roper en lettere bedugget mann lengst borte i det ene hjørnet av restauranten.

Det var nederlandske FN-soldater fra det underbemannede og sparsommelig utstyrte «Dutchbat» som ikke greide å beskytte befolkningen under den bosnisk-serbiske offensiven de skjebnesvangre sommerdagene for 15 år siden.

– De skjøt oss i ryggen, tsjetnikerne, roper den beduggede mannen, – og nå sitter jeg og skåler sammen med guttene deres. De er vennene mine. SKÅL! – Har du mistet noen?

Et fullstendig unødvendig spørsmål å stille. Alle har mistet noen i Srebrenica. Ofte finner kristne bosniske serbere og muslimske 46 < Fagbladet 8/2010

i sorgens Srebrenica

VONDE MINNER: Ungdommen er framtida.

Mange hus står fremdeles tomme. Overalt er det kulehull i fasadene.

bosniere noe felles nettopp i det at de deler hverandres skjebne som innbyggere i denne istykkerrevne byen. Naboer støtter hverandre for å få hverdagen til å flyte lettere.

Kan ikke hate et helt folk – De holder sammen og kjemper side om side, sier Emina Krzovi .

– Det er svært rørende. De vanlige sivile

som aldri bar våpen, var raske til å finne hverandre igjen etter krigen.

Emina Krzovi er engasjert i flere prosjekter som skal gjøre det enklere for folk å ta seg tilbake til de avfolkede bosniske krigsområdene. Blant mye annet har hun jobbet med å etablere kommunale sentre for lokal utvikling i Srebrenica. Ved disse sentrene får de som velger å komme tilbake, hjelp med alt fra juridisk rådgivning til å forsøke å finne fast arbeid.

– Befolkningen her retter heller blikket framover enn å tenke på fortida. I lengden blir det for tungt å hate et helt folk.

«Gjerningsmannen som gjorde det, har et navn» er et vanlig utgangspunkt i Srebrenica, sier Emina Krzovi. – Det gjelder general Mladi like mye som den enkelte soldat. Alle gjerningsmenn har et navn og bærer et personlig ansvar.

Tatt på senga Mange bosniere har fortalt hvordan borgerkrigen tok dem på senga. Til tross for at folk fulgte urolighetene på tv, var det få som ante at massakrene og brannene skulle spre seg til deres egen by. De ble tvunget til å flykte til skogs, hals over hode, uten å få tatt med seg noe som helst.

GLIMT I ØYET: Mannen med bereten får ikke kreditt av servitrisen.

Bosnjaker og bosniskserbere blander seg med hverandre på restauranter og arbeidsplasser, 15 år etter folkemordet i Srebrenica.

På slutten av borgerkrigen hadde omkring 50.000 flyktinger samlet seg i Srebrenica.

Ikke fordi byen ga noe egentlig vern – og mangelen på mat og medisiner var alarmerende – men som en følge av det dypt menneskelige psykologiske trekket at vi mennesker gjerne søker sammen når det oppstår stor fare.

I juli 1995 ble byen beleiret av den bosnisk-serbiske hæren, og general Ratko Mladi erklærte at «nå er det slutt på tyrkerveldet».

Folkemordet Resten er allerede historie, selv om detaljene fremdeles er gjenstand for etterforskning.

FN-bataljonen så seg tvunget til å kapitulere, og overleverte tusenvis av muslimer som hadde søkt beskyttelse ved basen i nabolandsbyen Potocari.

De neste dagene ble kvinner og barn skilt

Kvinner i sorg Den 11. juli er offisiell minnedag etter massakren. Hver minnedag begraves nyidentifiserte ofre. Identifiseringsarbeidet vanskeliggjøres av at gjerningsmennene har gravd opp og flyttet massegravene for å fjerne sporene.

Dermed finnes det ofte DNA fra ett og samme offer i flere forskjellige graver. I sommer ble det begravd 775 døde som er identifisert i løpet av det siste året.

ut og busset ut av området. Menneskesorteringen var opptakten til det største enkeltstående folkemordet i Europa etter andre verdenskrig. Srebrenica med omegn ble sentrum for det vanvittige massedrapet, men jakten foregikk også i fjellene og sko-

gene, hele veien tilbake til de muslimskkontrollerte områdene.

Krigspsykologene har lyttet til grusomme vitnesbyrd. Blant annet om hvordan skadde personer ble brukt som lokkemat i åpent terreng. Skytterne i skogsbrynene holdt tilbake Fagbladet 8/2010 < 47

<

Massakren i Srebrenica, 1995

KVINNEFELLESSKAP: Felles lunsj i kakefabrikken.

Srebrenica ble «Kvinnenes by» etter 1995, men kjønnsfordelingen på fabrikken, med 20 kvinner og to menn, begge sjåfører, skyldes på ingen måte mangelen på menn. – Ingen bosnisk mann, uansett om han er arbeidsløs eller ikke, vil bake kaker, forteller direktøren, Hajrida Djozi.

med de dødelige salvene inntil flere mennesker våget seg fram for å hjelpe de lidende.

Flere dager etter kapitulasjonen nådde de første flyktende overlevende muslimskkontrollert område. Nyheten kunne spres til omverdenen, selv om det fremdeles skulle komme til å ta tid før omfanget av tragedien virkelig ble kjent.

Nasjonalitet ingen betydning Den lille byen klatrer opp en skråning. Øverst oppe i bakken, der bebyggelsen tar slutt, ligger den anonyme fabrikkbygningen «Gusto e Sapore». Bedriften leverer kaffebrød og kaker til hele Bosnia-Hercegovina.

– Nye medarbeidere vurderes etter evner.

Nasjonaliteten har ingen betydning, forteller Hajrida Djozi, som er direktør for kakefabrikken.

Her jobber et tjuetalls kvinner. Arbeidstida tar hensyn til både ortodokse og muslimske helger og høytider. Arbeiderne får i overkant 48 < Fagbladet 8/2010

av 2000 kroner i måneden for det strevsomme skiftarbeidet. Ikke én eneste av kvinnene ved fabrikken er fagorganisert.

Men arbeidsgleden og kameratskapet er ikke til å ta feil av. Tolken greier ikke å oversette raskt nok til å få med seg alle vitser og glade utbrudd som ropes på kryss og tvers mellom bakebordene.

Forsiktig optimisme Forsoningen mellom menneskene i byen har gitt Hajrida Djozi håpet tilbake. Samtidig motarbeides forsoningen fra høyeste politiske hold. Ifølge Djozi gjør de nasjonalistiske politikerne fra begge etniske leirer alt de kan for å nøre opp under hat og konfrontasjon, for dermed å trygge sine egne posisjoner. Framtida ligger imidlertid i ungdommens hender. Derfor er hun likevel optimist.

– Menneskene her er fantastiske. Vi kan bli det beste landet i verden. Vi har gjort svært dumme ting, men nå er det opp til ungdommen å ikke gjenta feilene.

Ved lunsjtid neste dag sitter mannen med bereten igjen på restauranten. Nå med en renskrapt tallerken og et fullt glass foran seg.

Krykka er på behørig avstand.

Han ser fornøyd ut.

Krigen i Bosnia-Hercegovina startet i april 1992. I mars 1993 lovet den øverstkommanderende for de nederlandske FN-styrkene UNPROFOR å gi Srebrenica beskyttelse. I juli 1995 angrep bosnisk-serbiske styrker, og FN-styrken kapitulerte.

Ved UNPROFOR-basen i nabolandsbyen Potocari ble alle muslimske menn mellom 16 og 60 år sortert ut. Kapitulasjonen felte den nederlandske regjeringen i 2002.

Hollandske FN-veteraner plages av vanskelige skyldfølelser, og mange har vendt tilbake til Srebrenica i et forsøk på å oppnå forsoning med innbyggerne. Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag, ICTY, har på juridisk grunnlag definert massakren som folkemord.

Serbia og Beograd har sluttet med den tidligere fornektelsespolitikken.

Serbias president Boris Tadi deltok ved minneseremonien i Srebrenica på tiårsdagen, den 11. juli 2005.

Den tidligere bosnisk-serbiske presidenten Radovan Karadzi ble arrestert i Beograd i 2008, og rettssaken pågår fremdeles. Ratko Mladi , øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske armeen under massakren, er ennå ikke pågrepet.

Dødstallene er anslått til omkring 8000 mennesker.

Debatt Illustrasjonsfoto: colourbox.com

LIKELØNN

Som fortjent?

Innlegg i forbindelse med Fagbladets leder, ført i penn av ansvarlig redaktør, Kirsti Knudsen, nr. 4, 2010.

Kvinner jobber mindre enn menn, og får mindre betalt.

Kvinner jobber like mye som menn, og får mindre betalt.

Kvinner jobber mer enn menn, og får mindre betalt.

De får mindre betalt fordi de tar seg av barna sine. Sine? Er ikke menn involvert her da? Er de ikke fedre til disse barna?

Og så det berømmelige forsørgeransvaret. Jepp. Det er visst mennene som bærer den byrden, så derfor bare må de ha bedre lønn enn kvinnene.

Hva med alle de kvinnene som har aleneansvaret (les: forsørgeransvaret alene) for barna sine, hvor mannen slipper unna med 400 kroner i måneden, fordi han tjener for lite?

(Beløpet er ikke oppdiktet!)

Endatil blir beløpet trukket av bruttoinntekten, så han slipper å betale skatt på dette beløpet.

Hva med en liten innbetalingspott? HÆ? Ja, at hver og en av oss betaler inn en liten «barneskatt» fra vi begynner i jobb? Det trenger ikke være mange kronene, for man kan jo tenke seg at 1 krone x 2 millioner arbeidstakere, faktisk blir to millioner kroner.

At stat og kommune får innbetalt denne «skatten», og at den øremerkes. Ja, den øremerkes til utbetaling for kvinner som begynner i jobb igjen etter endt svangerskapspermisjon, og/eller når de velger å begynne igjen senere. At dersom de jobber minimum seks timer daglig, i barnets generelle barnehagetid, og valgfritt 2+2 år i grunnskolen, totalt innenfor tidsrommet det året barnet går ut 10. klasse, får de lønnstil-

skudd på to timer slik at de oppnår fulltidslønn. (Lønnstilskuddet pr. time skal tilsvare den timelønnen hun og de andre arbeidstakerne i denne jobben faktisk har, med de tillegg hun hadde hatt rett på, som en vanlig arbeidstaker.)

Hvorfor 2+2 år i grunnskolen? Fordi det kan være behov for barnet å ha mor hjemme i denne fasen i livet, (eller far når mor ikke kan). At disse fire årene ikke er sammenhengende, fordi vi glemmer at 13–16-åringer faktisk kan ha større behov for å ha en voksenperson hjemme enn hva vi tror. Dette vil pågå i en periode på 10–15 år for hver kvinne, ut fra hvor mange barn hun får og hvordan årene kan overlappes.

Selvsagt er det ikke slik at arbeidsgiver skal kreves for disse pengene. Mange bedrifter ville ikke hatt råd til det. Selv ikke stat og kommune ser ut til å ha råd til å betale det for sine ansatte (annet enn i prøveperioder).

Hvorfor skal vi som ikke har barn være med og betale? Fordi vi som ennå ikke har barn, normalt sett vil få barn, og da vil nyte godt av disse midlene.

Fordi vi som er ferdig med barn, trolig vil få barnebarn og oldebarn som vil nyte godt av midlene. Fordi samfunnet generelt har godt av at mor og barn er mer sammen. Vi trenger

ikke alle de nøkkelbarna som i dag er uten tilsyn og risikerer å bli tungt belastet av et eller annet før det blir oppdaget av noen.

Min venninne, Vivi, sier, og har sagt det i mange år: «Kvinner stiller ikke krav; dette går igjen i de kvinneyrker jeg har jobbet i. Menn stiller krav.»

Vi kvinner er for redde, eller vi er bare glad for den jobben vi får, for hvem har egentlig bruk for oss? Usikkerheten rår, spesielt når vi har vært hjemme i noen år. Da tør vi ikke engang søke jobb før pengemangelen i familien er prekær. Selv høyt utdannede kvinner får disse tankene.

Still krav! Våg å stå opp for deg selv og dine medsøstrer!

Organiser deg! Vær aktiv i organisasjonsarbeid, om du har hode for det! Ikke mobb eller snakk stygt om dine kollegaer!

Skvær opp og glem saken, slik gutta gjør! Gå inn for overfor nevnte «barneskatt». For barna er «skattene» våre, og det er for disse skattene kvinner mister litt av arbeidsfartstiden sin.

Ikke la kvinnene fortsette med å bli straffet fordi de velger å føde våre felles barn, våre framtidige arbeidstakere, våre hjelpere når vi selv ikke klarer mer, vår etterslekt.

LHM

(Innlegget er forkortet. Red)

ORGANISASJON

Er grunnorganisasjonene viktigst?

Fagforbundet har passert 300.000 medlemmer med god margin, og er et stort og mektig forbund. Det skal vi være glade for. Samtidig må størrelse og makt balanseres innad i et slikt fellesskap.

Vår egen forbundskultur kan bli seg selv nok. Fagforbundet har i dag til sammen flere hundre ansatte sentralt, i fylkene og i kompetansesentrene. I tillegg kommer det store antallet tillitsvalgte på heltid i fylker og sentralt. Dette er en kjemperessurs for oss. Faren er samtidig stor for at det sentrale apparatet får vokse uhemmet på bekostning av grunnorganisasjonene.

Jeg har tidligere tatt til orde for å snu pyramiden. I Fagbladet nr. 7/2004 skrev jeg blant annet dette: «Det er i fagforeningene vårt gigantiske forbunds største kompetanse finnes, ikke i Kristian August gate, i fylkesledelsene og i kompetansesentrene. (…) I altfor stor grad er ledernivåene våre i dag preget av å være selvgående mekanismer uten kontakt med medlemmene. Skal våre ledere gjøre seg fortjent til de svært gode lønningene sine, må de bli grunnorganisasjonenes tjenere.»

Rent bortsett fra at forbundets hovedkontor siden den gang er flyttet til Keysers gate, er det god grunn til å gjenta denne advarselen. Det ligger ingen nedvurdering av kompetansen til våre dyktige sentrale medarbeidere i dette. Det er et varsku om ikke å miste forbundets viktigste organer av syne – fagforeningene våre, der medlemmene er.

La meg ta et eksempel: Det er ikke nødvendigvis en klok Fagbladet 8/2010 < 49

<

Debatt

Are Saastad, leder i avd. 651 Fagforbundet Aker universitetssykehus

FAGBREV

Livserfaring er kompetanse Etter elleve år som bussjåfør føler jeg nå at jeg kan kjøre buss, og jeg representerer mange kollegaer med samme bakgrunn som meg selv. Jeg er 65 år gammel og har tidligere vært ansatt i servicebransjen i de fleste årene av mitt liv. Jeg har teknisk utdannelse innen bil og to fagbrev i det yrket. Da jeg for elleve år siden begynte å kjøre buss, startet jeg på en ny karriere. Begynnerlønnen min 50 < Fagbladet 8/2010

representerte den gang det laveste lønnstrinnet på bransjens ti års ansiennitetsskala. I mange år opparbeidet jeg meg jevnt og trutt ansiennitet. Så en dag ble målet nådd, og jeg opplevde å motta full lønn som sjåfør, uten fagbrevtillegg. Til tross for all min yrkeserfaring og elleve år bak bussrattet, så var jeg allikevel ikke helt for fagmann å regne.

Ok, du er for gammel nå, tenkte jeg – du må finne deg i å ha litt lavere lønn og fullføre livsløpet i den stilen du holder på. Samtidig var jeg overbevist om at det jeg representerte var på høyde med en med fagbrev.

Jeg hadde problemer med å forstå at fagbrevkompetansen som sådan, for å være bussfører, ville gi kunder og bussselskap noe bedre enn det jeg kunne gi.

Nå er det på tide at organisasjonene starter arbeidet for de som kommer etter meg med samme problematikk. Lang yrkeserfaring, har hatt service som sitt viktigste mål i mange år, og på den måten viderefører til dagens kunder det som fremdeles er det viktigste; service – og for min yrkesgruppe også det å utføre miljøvennlig transport.

Når det gjelder fagbrev som sjåfør (bussfører) eller i et uttall andre bransjer, så sliter jeg med å forstå at få år i yrket, gjerne også med kort livserfaring, uansett skal motta en tyngre lønningspose enn kolleger som har mange års ansiennitet, og i tillegg lang erfaring fra livet og andre yrker. «Arbeidere» med lang fartstid, både i livet og ellers, bør møtes til samme nivå i lønningsposen på et eller annet tidspunkt.

Det er vondt å høre når en tillitsvalgt i organisasjonen min ytrer synspunkt om at et fagbrev som sjåfør er altover-

veiende det viktigste for lønn, uansett i forhold til øvrig erfaring. Jeg beklager at jeg ikke kan være enig med vedkommende på det punktet.

Jeg inviterer ansatte fra alle bransjer som rammes av ovennevnte problematikk om å stå fram. Det er klart at mange av dere er «fagarbeidere». Det synes forunderlig at ikke din fagforeningsleder tar fatt i problemstillingen, det forventes uansett nå.

Håkon Repstad, Kristiansand

MIDTØSTEN

Boikott Israel I Fagbladet nr. 5 får jeg noen spark fra Svein Lochner i forhold til mitt forslag om boikott av Israel som jeg gjerne vil svare på. Jeg baserer ikke min konklusjon kun på en studietur til Vestbredden i januar i år. Jeg har fulgt konflikten i hele mitt voksne liv, og baserer min konklusjon på at boikott er det eneste fredelige virkemiddelet som ikke er tatt i bruk. Derfor må dette prøves.

Når det gjelder Gaza og blokade, så er det påfallende at Israels forsvarere i Norge faktisk er mer katolske enn paven.

Hørte nettopp på nyhetene at den israelske regjeringen vur-

derer å lette på blokaden. De innrømmer jo at det er en blokade av Gaza, mens i Norge blir dette nærmest avfeid som tull.

Oppramsingen som Lochner gir over varer som kommer ut og inn i Gaza er bare noen tall som kastes fram, og som uansett om de er korrekte eller ikke, ikke rokker ved det faktum at Gaza er beleiret og at Israel kontrollerer alle grenser, og at de blokkerer mange varer fra å slippe inn. Og ikke minst er det uhyre vanskelig for mennesker å komme ut og inn.

Vi fikk klar beskjed når vi var i Palestina at å komme inn i Gaza, var umulig for oss.

Nylig traff jeg tilfeldigvis en palestiner som bor i Norge, og som er fra Gaza. Han var nektet å reise tilbake til sin familie der. Hans eneste håp er at når han har bodd i Norge lenge nok til å få norsk statsborgerskap, kan han kanskje få muligheten til å reise hjem for å treffe sine kjære.

Men det viktigste ved blokaden er kanskje at framtida er blokkert for folket i Gaza. De har ingen håp og ser ingen framtid for sine barn, slik som situasjonen er nå. Når Lochner mener at lidelsene i Gaza kommer av at Hamas har Illustrasjonsfoto: Kirsti Knudsen

fordeling av ressursene når forbundsapparatet aktivt rekrutterer erfarne lokale tillitsvalgte til sentrale stillinger. Av og til kan det være ganske ødeleggende for fagforeningene.

Det tar mange år å bygge gode fagforeningsmiljøer. Fagforeningsstyrene og de tillitsvalgte skal tømres sammen for å stå for en støyt, og være skolerte og tøffe nok til å møte angrep på medlemmene. Det er også i kommuner, bydeler, etater og helseforetak kampen for velferdsstaten utkjempes. Det krever samhold, kameratskap og fellesskap. En for alle, alle for én.

Fagforbundets fagforeninger har heldigvis mange dyktige tillitsvalgte. Men vi har på ingen måte for mange. Forbundets ledelse på ulike nivåer må derfor være ytterst varsomme med en rekrutteringspolitikk som i praksis undergraver fagforeningenes mulighet til å slåss for medlemmene. Headhunting av grunnorganisasjonenes nøkkeltillitsvalgte må gjøres med varsomhet. Det er dessverre altfor mange eksempler på det motsatte.

debatt@fagforbundet.no Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom.

ELDREOMSORG

Lokket med mat «Velkommen til grøtfest.

Hilsen Haugvolls nye venner.»

Det var en invitasjon jeg fikk som ny beboer ved Bofellesskapet på Haugvoll.

Det var et trivelig band som spilte til allsang med «Blåveispiken» og andre kjente og kjære sanger.

Så kom andakten som var litt annerledes med «Ja, vi elsker». Grøten, som var god, ble velsignet med bordbønn. Den gamle skikken

kontroll, så faller det på sin egen urimelighet. Hamas ble faktisk valgt på demokratisk vis, etter krav fra Vesten. Men etter dette demokratiske valget, nektet Israel og Vesten å anerkjenne Hamas sin valgseier.

Terje Håland har også et innlegg i samme nummer, der han slenger ut en del påstander.

Han mener tydeligvis at alt som kommer fra Israel er sannhet, mens alt annet er løgn. Slike påstander blir det ikke god debatt av. Vi må huske at i alle år har Israels versjon av historien vært dominerende i Norge.

Norge har vært det mest israelvennlige landet i Europa. Da vi prøvde å diskutere denne konflikten på 70-tallet, ble vi spyttet på og kalt nazister.

Det er først de siste fem–seks årene at vi har fått en mer kritisk vinkling på konflikten i norske media. Og den vinklingen har Israel selv sørget for med sine stadig mer voldelige aksjoner, ikke minst gjennom bombingen av Gaza for 1 1/2 år siden, og bordingen av skipene på vei til Gaza nå.

med takk for maten, ble glemt. Det var en svært liten porsjon grøt. Det var greit for min del, den var nemlig for søt for en diabetiker. Så kom kaffen med wienerbrød med mye melis på. Fatet gikk forbi uten at jeg som diabetiker kunne forsyne meg.

Deretter var det litt mer underholdning og utlodning.

Så fikk jeg en enda større overraskelse, ja, nærmest sjokk. Da kom nemlig «Fader vår», og vi ble velsignet av en diakon med løftet hånd som ved en gudstjeneste i kirken. Det var her

Egentlig er ikke denne konflikten så komplisert. Et land okkuperer et annet land. Og denne okkupasjonen er ganske blodig og hard. Dette er i strid med all internasjonal rett og må derfor opphøre snarest. Når Israel i alle år har oversett vedtak og resolusjoner fra verdenssamfunnet om å gjøre slutt på okkupasjonen, må verden ta i bruk andre fredelige virkemidler, der boikott er ett av dem.

Ole R. Berg

ORGANISASJON

Tillitsverv og Frp Ang. kong Salomo og Jørgen Hattemaker-teori og praksis.

Svar til Arnt Olsen.

Så bra at du reagerer på mitt innlegg i Fagbladet nr. 5. Det er en del du sier i ditt svar til meg som er direkte usant, og som derfor ikke kan stå uimotsagt.

For det første : Du overraskes over at jeg ser på det å være hovedtillitsvalgt ( HTV) som en jobb og ikke et valgt tillitsverv.

At det er et valgt tillitsverv ligger faktisk i ordet, så det trodde

jeg mener man gikk langt over streken. Jeg opplevde det som blasfemi. Man blander ikke på denne måten alt i en eneste lapskaus. De gamle blir lokket med rømmegrøt, og opplever tvangsmisjonering.

Det man kunne ha gjort, var å avvikle andakten en halvtime i begynnelsen, og så kunne grøtfesten starte med underholdning, utlodning, osv. De som ville avstå fra andakten, kunne møte opp da. Det ville blitt hyggeligere for alle.

Linnea Lockertsen

jeg du forsto. Men du skal vite at vervet faktisk også innebærer en del jobb. Vervet er ofte delvis lønnet, og det forventes selvsagt at du gjør en god jobb.

De timene i uka jeg hadde frikjøpt tid, rakk slett ikke til det som var mitt verv, og som var forventet av meg, nemlig det å være tilgjengelig for medlemmene når de hadde behov for det. Og det gjaldt ikke bare de to kontordagene som jeg var lønnet for, men også lørdager, søndager, påskeaften, nyttårsaften, tidlig morgen, sen kveld, i tillegg til mange møter med arbeidsgiver.

Men, for at du ikke skal misforstå: Jeg likte det og sto gjerne på for medlemmene. Telte slett ikke timer, men koste meg når jeg kunne være til hjelp. Et tillitsverv er et tillitsverv, og selvfølgelig er jeg ydmyk overfor det. Det skulle bare mangle.

For det andre: Du sier at dere ikke kan nekte LO-medlemmer å stemme Frp, (heldigvis kan dere ikke det,) men at dere må forhindre at Frpere blir valgt som HTV i Fagforbundet, eller

som du sier: Opptrer som nyttige idioter for Frp. Dette syns jeg er temmelig frekt. Jeg, og andre HTVer, var/er selvfølgelig ikke nyttige idioter for noe politisk parti. Vi jobber for Fagforbundets medlemmer. HTV vet hva han/hun skal forholde seg til, og det er bl.a. lover, avtaleverk, prinsipp- og handlingsprogram. En HTV skal ikke som en nyttig idiot drive politisk propaganda selv om Fagforbundet gjerne ser at man gjør nettopp det (for de riktige partier vel å merke ). Som HTV gjorde jeg aldri det.

For det tredje: Du sier at det må være noe mer enn «Gud og sånn» som avgjør hvilket parti man blir medlem av. Selvfølgelig har du helt rett i det. Dette var bare én av mange årsaker til at jeg valgte å snu. Det ville fylle et helt nummer av Fagbladet hvis jeg skulle forklare alle årsakene, og det er det neppe noen som er interessert i (ikke jeg heller).

Det er fint at du heier på medlemmene i Fagforbundet Ringebu. Vi (for jeg er faktisk også medlem der) trenger støttespillere. Så takk skal du ha.

At du heller ikke forstår min overgang fra SV til Frp, at dette ligger over din forstand, forundrer ikke meg, og akkurat det tar jeg med stor ro.

Grete Fristad Brendhagen (mangeårig,og fremdeles selvfølgelig medlem i Fagforbundet)

Fagbladet beklager På debattsidene i Fagbladet nr. 5/2010 har redaksjonen kommet i skade for å sette navnet til Ragnar Steinstad fra Skien under et innlegg til støtte for Israel.

Innlegget er ikke skrevet av Steinstad. Han er tvert imot en markert motstander av Israels blokade av palestinerne.

Fagbladet 8/2010 < 51

Gjesteskribent

Om morgenen den 16. mai lot den Hamas-styrte regjeringen på Gazastripen bulldoserne rulle inn i flyktningleiren i Rafah i det sørlige Gaza.

Hamas jevner hus med jorda Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Har mottatt Martha Gellhorns journalistpris og Norsk PENs Ossietzky-pris.

< Fagbladet startet i forrige nummer en ny spalte med faste gjesteskribenter. Framover kan du følge:

I en underlig tolkning av ekspropriasjonsretten – myndighetenes rett til å overta privat eiendom til offentlig bruk – hevdet regjeringen at den handlet i sin fulle rett på grunn av innbyggernes manglende byggetillatelser og det offentlige behovet for tomteareal. I dette tilfellet skulle arealet brukes til bygging av universitetet Dawaa and Humanitarian Science College.

Maskinene, som vanligvis forbindes med israelske okkupasjonsstyrker, begynte umiddelbart å rive husene. Beboerne forteller at de fikk svært kort varsel – noen ble ikke varslet overhodet.

Reiulf Steen Tidligere leder for Arbeiderpartiet.

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet.

Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja.

52 < Fagbladet 8/2010

Mange av boligene tilhørte gazaboere som mistet hjemmene sine i det israelske angrepet på Gaza – operasjon Cast Lead – i desember 2008 og januar 2009.

Etter det 22 dager lange blodbadet kunngjorde Hamas-regjeringen at den ville tillate gjenoppbygging av mer enn 1000 boliger. Mange av disse ble bygget med sement smuglet gjennom tunneler fra Egypt til Rafah.

Før angrepet, i november 2008, hadde imidlertid Hamas’ statsminister Ismail Haniyeh øremerket arealet for bygging av et nytt universitets- og idrettsområde til vitenskapelige og humanitære formål.

Problemet var at vedtaket som ble kunngjort etter angrepet, ikke opphevet det opprinnelige vedtaket.

Uvitende om dette satte huseierne i gang med gjenoppbyggingen. Og den 16. mai kom bulldoserne.

31 familier på til sammen 190 mennesker ble hjemløse. Beboere som prøvde å hindre rivingen av hjemmene sine, ble banket opp med stokker og geværkolber.

Som om ikke det var ille nok, hevder representanter for Hamasregjeringen at husene ble rasert «fordi de ble bygd på offentlig grunn og uten byggetillatelser». I mer enn 40 år har titusener av palestinere i okkuperte områder fått hjemmene sine rasert av israelske styrker på liknende grunnlag. De kan neppe ha forestilt seg at deres egen regjering skulle gjøre det samme.

offentlig grunn, må ha grønt lys fra myndighetenes eiendomsorgan, Lands Authority, og tillatelse fra byeller kommunestyret.

Da Hamas vant parlamentsvalget i januar 2006, var det en generell positiv tone til ethvert boligbyggeprosjekt som ble ansett som en protest mot den israelske okkupasjonen. Før 2005 måtte familiene som bodde i nærheten av jødiske bosetninger på Gazastripen, leve med daglige bomberaid fra Israels militære styrker og angrep fra bosetterne. Etter at Israel oppløste de ulovlige bosetningene, ble disse familiene sett på som helter. Nå er imidlertid trusselen utenfra blitt erstattet med en trussel innenfra.

«31 familier på til sammen 190 mennesker ble hjemløse. Beboere som prøvde å hindre rivingen av hjemmene sine, ble banket opp med stokker og geværkolber.»

Ifølge borgermester Issa Al Nashar i Rafah er boligrivingen fortsatt et brennhett tema blant mange menneskerettighetsgrupper.

I et intervju med Washington Report gir han imidlertid klart uttrykk for at de revne bygningene var ulovlig oppført og dermed måtte ses på som «angrep på offentlig eiendom». Alle som skal bygge på

Dr. Ibrahim Ibrash, som er professor i statsvitenskap ved Al Azhar-universitetet i Gaza, beskriver Hamas’ husrivingspolitikk som «maktbruk på bakken». Ikke bare er det «ulovlig», tilføyer han, men «timingen er uheldig ... selv om rivingen hadde skjedd under en internasjonalt anerkjent regjering, i motsetning til under en de facto-

Foto: Imad Omer

regjering, ville det være uakseptabelt i en tid hvor tilgangen på byggematerialer er knapp».

Valgperioden for Hamas-representantene utløp i januar i år, men i fraværet av nyvalg blir de sittende ved makta. I Ramallah på Vestbredden sitter Mahmoud Abbas fortsatt som president for Den palestinske selvstyremyndigheten (PNA), etter at han vedtok en ettårig forlengelse av presidentmandatet som utløp 9. januar 2009.

Etter det demokratiske valget i januar 2006, som ble beskrevet som rettferdig og fritt av USAs eks-president Jimmy Carter og andre internasjonale observatører, er palestinerne som lever under israelsk okkupasjon nok en gang under et styre som ikke er lovlig valgt.

Både lokalt og internasjonalt må Hamas tåle stadig sterkere kritikk for rivingen og for bruken av dødsstraff. I april ble to palestinere henrettet på grunnlag av mistanke om landssvik. Den 18. mai kunngjorde Hamas’ innenriksminister at tre palestinere som ble dømt for mord i 2005, var blitt henrettet ved skyting samme morgen. Ministeriet hevdet at henrettelsene var i tråd med palestinsk lov, men PNA i Ramallah gikk hardt ut og erklærte dem «urettmessige og ulovlige» fordi de ikke var godkjent av deres øverste leder – altså Abbas – slik loven krever.

Hamas har planlagt riving av omkring 200 flere hus i tiden som kommer. Familier som bor i disse områdene, venter i redsel, usikre på om de har et sted å bo neste dag.

For familiene som mistet hjemmet sitt den 16. mai, er datoen ekstra smertefull. Dagen før var nemlig sørgedagen som markerte at det var gått 62 år siden Nakba, den etniske rensingen av Palestina og opprettelsen av staten Israel i 1948.

En annen ironisk side ved historien er at Hamas-regjeringen, som ufortrødent følger planen og fortsetter destrueringen av bygninger i det sørlige Gaza, nå har overlevert nøkkelen til den første av over 1000 boliger som skal gjenoppbygges øst i byen Jabalia, til den nye eieren. For familiene som mistet sine hjem i Rafah den 16. mai, er det imidlertid en mager trøst at én palestinsk familie får et nytt hjem av Gazas herskende parti. Mange av dem opplever situasjonen som et nytt Nakba – bare at det denne gangen er deres egen regjering som står bak.

HJEMLØSE: En palestinsk familie leter etter eiendeler etter at huset deres ble jevnet med jorda etter ordre fra Hamas-regjeringen.

Fagbladet 8/2010 < 53

Gjør det du ogsĂĽ â&#x20AC;&#x201C; flotte vervepremier 01/09 02/09 03/09 04/09 05/09 06/09

2 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 07/09 08/09 09/09 10/09 11/09 12/09

04/09

Koss Porta Pro øretelefoner for Mp3, hifi mm.

Brødpose fra Stelton. Ass. farger.

Hamburgerpresse fra Sagaform.

HĂĽndmikser fra Wilfa. RH 160.

Vase fra Rosendahl. Grand Cru, 20 cm høy.

Kjevle. Silver top non stick.

15/09 16/09 17/09

19/09 20/09 21/09 22/09

Ipod nano 8 Gb mp3-spiller.

Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjĂŚrehoder.

VĂŚrstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100 m rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmĂĽler mm.

Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark.

Str. 140 Ă&#x2014; 230 cm.

Tivoli reiseradio. Kan kobles til mp3-spiller og CD-spiller.

Høretelefoner og lader medfølger. Ass. farger.

Austin-figur. Family Circle, 34 cm høy, 32 cm bred.

Bronsedekorert.

32/09 06/09

Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal.

Veier med stor presisjon opptil 5 kg.

Multikutter fra Skil, 4,8 volt.

Kutter plast, stoff, gulvbelegg mm.

Glassbollesett fra Rosendahl.

Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm.

Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger.

Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm.

Ligger i en hendig liten bag.

Fritidsøks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang.

Ligger i et etui som kan festes pĂĽ beltet.

33/09

10 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 34/09 08/09

35/09

37/09 38/09

10/09

Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w.

Verktøysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm.

Ligger i en liten koffert.

17/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w.

Modell 5155.

Ullpledd fra SpinnerigĂĽrden, Grimstad.

(220 Ă&#x2014; 260 cm) Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk.

Lysestake fra Georg Jensen, Danmark. ÂŤGullfargeÂť.

Vannkoker fra Tefal. Varmt vann pĂĽ 3 sek rett i koppen.

Opptil 65% strømbesparelse.

Brødboks m/skjÌrefjøl i lokket.

Norsk design av Johan Verde.

20/09 Ass. farger.

Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr.

Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi.

Finner rør, ledninger og metall i gulv og vegger.

Har du spørsmĂĽl vedrørende verving eller vervepremiene â&#x20AC;&#x201C; kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53

â&#x153;&#x201A;INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG

23/09 24/09 25/09 26/09 27/09

Epilator fra Philips HP 6502100 (hĂĽrfjerningsmaskin for damer).

Ekstern hardisk fra HP, 320 Gb. Kjede med hjertesmykke i sølv fra David Andersen.

Design Efva Attling.

Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer.

2 sengesett fra Høie. Dynetrekk 140 Ă&#x2014; 200 cm.

25/09 Putevar 50 Ă&#x2014; 70 cm.

' ), *,) 0) , --

*-.),

*-.-.

'! +,$0 . (* $'

6 - '- *" + ,-*)), -$!! ,

+*-.

,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*, /) . !3, .$'" )" .$' 0$' '$ # ) ' . &*)!$ )-$ '. *" $ - (-0 , ( ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*, /) . 0$' /)). &-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , * ' , #0*, !*, /) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $ , , +*-$.$0. $ , $ . ( 3 $0 , . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*, /) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. - .$' . 0. '. !*,(3' *" . (*.. & , ) # ) ' , *++'1-)$)" ) $ - (-0 , ( -. (( '- ) $ '*0 )

" , $))!*,-.3.. ( *" - (.1&& , $ . "!*, /) . /)). &-0$- & ) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

.*

) ,-&$!.

, $ -"$0 , , $ --.

'! ), .$''$)" +,*- ).

2,-$)). &.

1'&

5,'$)" ", .$-

5,'$)" $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" , &, + , # '03, ./ ). &, + , # '03, $)&'/ ,. ! 06, !*,-$&,$)" ,

6"-&*'

)$0 ,-$. .

./ $ -. '5,'$)"+' - " '$)%

' )' ". &- ( ) ! "+,60 () 3,

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I Jeg ønsker vervepremie nr.:_________ <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1 Gfjkei%1

Pb 7003 St. Olavs plass â&#x20AC;˘ 0130 Oslo â&#x20AC;˘ Tlf.: 23 06 40 00

.. ,) 0)

,&

5 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

38/09

Kaffetrakter fra Moccamaster.

1,25 liter.

Digitalkamera fra Olympus, FE-5000.

Bilnavigasjon fra Garmin.

NĂźvi 255 WT. Maglite mag charger. Komplett oppladbar lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil.

PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.

36/09

4 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 18/09

28/09 29/09 30/09 31/09

3 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 13/09 14/09

8 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

Fotos: Kjell Olufsen

1 MEDLEM â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

FAGBLADET 08/2008

VERVEKAMPANJE2010

Det er lett ĂĽ verve

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

<$gfjk1

=X^]fi\e`e^1

=X^]fi\e%ei%1

Tariffområder utenfor KS Resultatet i KS-området, som er omtalt på sidene 18–19, legger rammer og føringer for de fleste andre tariffområder som Fagforbundet forhandler innenfor.

Forhandlingsmodellen i Spekter forutsetter som hovedregel at partene forhandler både sentralt og lokalt (A- og B-delsforhandlinger). I helseforetakene ble det i år ikke ført B-delsforhandlinger og heller ikke avsatt midler til å føre forhandlinger i det enkelte foretak.

Spekter Helse

Statlig tariffområde

Spesielt om ambulansepersonell Relevant kompetanse ut over grunnutdanningen til stillingen skal vurderes lønnsmessig dersom det er klart at kompetansen nyttiggjøres. Paramedic-utdanningen er et viktig kompetansehevende tiltak for ambulansepersonell.

Kvinnedominerte grupper gis et lønnsløft på rundt 300 millioner kroner.

I tillegg skal det forhandles lokalt, og kvinner skal ha en større andel av avsetningen enn det fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier.

Uttelling for kompetanse Som en del av mellomoppgjøret i 2011 skal det gjennomføres B-delsforhandlinger. Her skal de lokale parter prioritere lønnsmessige endringer knyttet til kompetansekartlegging.

Resultatet bygger i hovedsak på resultatet i KS, og det er avtalt samme avsetning til lokale forhandlinger, og med de samme føringene.

Tredelt turnus For tredelt turnusarbeid gis kompensasjon for arbeid på natt, søndag og helgedag på en bedre måte enn tidligere, slik at dette er i samsvar med endringer i arbeidsmiljøloven.

Arbeidsgrupper Det skal nedsettes arbeidsgrupper som skal kartlegge bruken av bestemmelsene om vakt på vaktrom. Det skal også kartlegges kostnader knyttet til kravet om at arbeidstakere som utsettes for vold av pasient/klient på fritida skal omfattes av yrkesskadeforsikring. I tillegg skal det kartlegges hvilke lønnsmessige tillegg som bør flyte på toppen av minstelønnsnivåene.

Oslo kommune Oslo kommune har en egen lønnstabell. Også her er det vektlagt at sentrale justeringer og forhandlinger skal ha en likelønnsprofil.

På lønnstabellen ble det gitt et høyere kronetillegg i lønnstrinn der kvinneandelen er svært høy.

HSH–HUK-området

NHO-området Frisøroverenskomsten. Frisørene skal opp på samme lønnsnivå som fagarbeidere i frontfangene, og lønna knyttes til lønnsnivået for fagarbeiderne i verksted og industri.

I tillegg ble det avtalt at frisørene skal beholde gjennomsnittslønna når de er syke eller har tilrettelagt arbeid.

Bussbransjeavtalen ble reforhandlet i mars/april. Etter mekling ble resultatet et generelt tillegg, økt kompensasjon for kompetanseutvikling, bedre vilkår for delt skift og et eget sjåførtillegg. En sentral problemstilling under meklingen var krav om at bussbransjens lønnsnivå skal være mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Forhandlinger i høst: Pleie- og omsorgsoverenskomsten (avtale nr.

481), Ambulanseoverenskomsten (avtale nr.

118), Overenskomst for Norges Blindeforbund, Oslo Kino, Hero Norge m.fl. (avtale nr. 453), Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), Trygge Barnehager (FUS AS), HSH boligbyggelag, HSH Tannhelse, HSH Kino og SGS 1701 Særavtale for konkurranseutsatte bedrifter

Mekling i høst: Private Barnehagers Landsforbund – Arbeidsgiverseksjonen (PBL-A), Samfo, KS bedrift – Energiavtalen.

Det ble ført forhandlinger i disse områdene i juni måned, som alle endte med brudd. Mekling gjennomføres i løpet av august–september.

Mer informasjon om datoer for gjenstående forhandlinger og meklinger på

fagforbundet.no

Landbrukets arbeidsgiverforening Dyrepleiere og klinikkassistenter får et generelt tillegg på 7100 kroner. Minstelønnssatsene er endret tilsvarende det generelle tillegget fra samme dato.

I tillegg er det endringer vedrørende godtgjøring for ubekvem arbeidstid.

Fagbladet 8/2010 < 55

Oss

Verdig markering Fagforbundet Meløy avviklet sitt årsmøte i januar. Vi har tradisjon på å avslutte årsmøtet med middag og sosialt samvær, og i den forbindelse blir våre jubilanter med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO spesielt invitert for å motta nål og diplom.

På bildet ser vi foran fra venstre våre tre 40-årsjubilanter: Magnar Hammer, Torunn Olufsen og Emma Edvindsen, og 25-års jubilantene Ruth Bakke og Leif Bergli. Bak fra venstre 25-årsjubilantene Kitty Andersen og Per Mikalsen.

Etterlysning

Det er 40 år siden elevkullet 1969/70 gikk ut fra Sanitet Oslo. Skal vi sam sforeningen les alle sammen til jubileum? Kont Grethewest@gm akt meg på e-pos ail.com eller mob t iltlf. 926 07 925.

Tekst: Grethe We

stgård

Tekst: Astrid Olsen

Fest for jubilanter i Ski

Fra venstre: Ricard Adams fra Odal, Asle Lorc-Falk fra Eidskog, Petter Eide og May Britt Sletten fra Kongsvinger var hoved-ansvarlige for arrangementet.

Fagforbundet Ski inviterte våre 14 jubilanter med ledsagere til middag, sju av dem har vært medlem i 40 år i LO og sju 25 år i Fagforbundet. Dessverre var det ikke alle som kunne komme.

Leder i Fagforbundet Akershus, Odd Haldgeir Larsen, delte Tekst: Gunn Korsbøen denne kvelden med oss.

Antirasistisk markering Norsk Folkehjelp i Glåmdalsregionen arrangerte i samarbeid med LO og Fagforbundet i Eidskog et møte på antirasismedagen 21. mars. Generalsekretær Petter Eide var dagens taler, og kulturskolen i Eidskog, ei gruppe ungdommer fra Afghanistan og ungdommer sørget for kulturelle innslag. Rundt 80 personer storkoste seg Tekst: Odd S. Jahren under arrangementet.

56 < Fagbladet 8/2010

Fra venstre leder i Fagforbundet Akershus Odd Haldgeir Larsen, Berit Veiby, Gunvor Åserud, May Grethe Rosenberg, Ågot Johnsen. Bak f.v. leder i Fagforbundet Ski Gunn Korsbøen og Sophie Mørstad.

Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundets nordligste fagforening Fagforbundets medlemmer på Svalbard stiftet landets nordligste fagforening i januar.

Fra å være en type klubb blir medlemmene nå ivaretatt av en fagforening med egne inntekter. De fleste medlemmene overføres fra Fagforbundet Tromsø, men noen overføres også fra Fagforbundet UNN Tromsø.

Som hovedtillitsvalgt ivaretar Heidi Lund medlemmene etter avtaleverket med bistand fra Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø ved behov.

Tekst og foto: Thor Ivar Kristiansen

25-ÅRSJUBILANTER: Inger Aandalen, Laila Andersen, Solfrid Helen Vallesæter Dyrvang, Anne Lise Johansen, Randi Kolbergsrud, Jenny Arnhild Lyshaugen, Elisabeth Løkken, Liv Torunn Mosengen, Else Sofie Nordberg, Hilde Synnøve Pettersen, Gudveig Randen, Eva Ringen, Aslaug Lovise Skyberg, Gunnborg Smestad, Marit Stenvold, Inger Øverby og Vigdis Øverstuen her sammen med leder i Fagforbundet Oppland, Svend Morten Voldsrud.

Merkeutdeling på Gjøvik Fagforeningen fikk Fagforeningsspillet 1. mai i hilsningsgave fra forbundet. Styret i Fagforbundet Svalbard er fra venstre kasserer Grete Janita Bossart, sekretær Karin Lockert, hovedtillitsvalgt/styremedlem Heidi Lund og leder Rune Seljevold. Fra Fagforbundet Troms deltok leder Britt Ås og opplæringsansvarlig Berit Rustad.

Fra medlemsmøtet i Fagforbundet Svalbard.

Fagforbundet Gjøvik har hatt merkeutdeling for medlemmer som har vært medlemmer i 40 år i LO og 25 år i Fagforbundet. Det var ni medlemmer som skulle ha merke og diplom for 40 år i LO og 40 medlemmer som skulle ha merke for 25 års medlemskap i Fagforbundet, men ikke alle hadde anledning til å møte.

Merkeutdelingen ble foretatt av leder Svend Morten Voldsrud.

40-årsjubilantene Inger Berg, Ragnhild Sandvold og Tove Skjønhaug hadde ikke anledning til å komme. Det hadde heller ikke 25-årsjubilantene Solveig Ingvaldsen Aas, Else Marie Andersen, Dagny Elise Bakke, Bodil Brekken, Dagny Engum, Anne May Erichsen, Randi Finstuen, Anne-Mina Hagen, Kari Hegge, Anne Lise Iversen, Astrid Landgraff, Ester Linnerud, Turid

40-ÅRSJUBILANTER: Torild Aga, Inga Marie Austdal, Bent Midthjell, Geir Solberg, Aase Sørlie og Borgar Voldengen sammen med leder i Fagforbundet Oppland, Svend Morten Voldsrud.

Mellerud, Christin Ramstad, Magnhild Ringsveen, Elene Røisli, Valborg Røstad, Else Margot Skaugerud, Kirsten Skogli, Anne Marie Skraastad, Elna M. Solheim og Mona E. Torp.

Tekst: Jan Erik Lillesolberg

Markering i Orkdal/Agdenes Fagforbundet Orkdal/Agdenes inviterte medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet og medlemmer med 40 års medlemskap i LO til markering på Bårdshaug Herregård. I tillegg ble Dagrun Solheim Krogstad markert med gullmerke fra forbundet for 20 års innsats som tillitsvalgt.

Fra venstre: Jørleiv Fagerholt, Solveig Mælen, Sigfred Næss, Birgit Espen, Ole Johan Hansen, Ruth Solveig Monsen, Marit Solbu, Anne Snøsen, Mary Stølhaug, Jostein Meås og Åshild Brevik. Dagrun Solheim Krogstad (sitTekst: Signe Solem tende foran).

Fagbladet 8/2010 < 57

Kryssord Kartotek

Hermod

Drikk Sint

Innta

Hes

Om12-2009 gang

© 258

Ordknapp

Rygg

Belære

Komisk

Inndra

Gutte navn Snor Hvilte

Orket

Bort

Krype Selv

Dyr

Tall

Utbryte

Væske Bringe Delika-

Grus

Agent

Pike navn

Sjenerøs

Skrekk

tesse

Skli

Periode

Man Begynner

Nedtrappe

Plagg Ensemble Hunndyr

Toneart

Gutte navn

Lege fork.

Polit. parti Østerrike

Bildel

Gutte navn

Hovdyr

Lett

Retning

Praktfull

Bar

Tall fork.

Blomst

Pike navn

Humre

Polit.-

parti

Uran

Ukjent sak Emballasje

Fortære

Dekke

Løyer

Tall

Anfallet Opplyse

Artikkel

Sport

Løpe

Pike navn

Tel

Grov

Tokt

Sykdom

Latter

Gutte navn

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 9. september.

Merk konvolutten «Kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OSLO

Fugl

VINNERE av kryssord nr. 4

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET 58 < Fagbladet 8/2010

Nedbør

Lavine

Opptøyer

Overta

Mynt fork.

F O S T E H R Ø V B E L

R D R Y R I E A K P E E S M M E A L R N T Y N E

K O S K K E L G U E I E N T R S O Å R L L E I V F I

V E R I T U V E G B Y I L V P S Å A S S K Å K F E Ø V R A G E R R E

F D R A R I S B A R E Y T T A E I L N E I G S F J E I K G E U L L R Y

S T E V E S K L R E K T K E I L L I E G D N E

M I N N E S O T A D E L V I S

N T E H A U R F Ø Y R H I E L T P E I L L T E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Marion S. Olsen 4870 Fevik Liv Thomassen 7650 Verdal Eivind Tvedt 1850 Mysen

Petit Per Flakstad

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

?

Quiz

Lover og avtaler – begreper

Internasjonale organisasjoner

1. Er lobbyvirksomhet det samme som korridorpolitikk?

2. Hva ligger i begrepet outsourcing?

3. Hva er politisk streik?

1. Hvilken internasjonal organisasjon forkortes ILO? 2. Er ILO en del av EU-systemet?

3. Hvor ligger hovedkvarteret til ILO?

Kjente personer – politikk 3 poeng: Født i Christiania i 1905. Utdan-

Kultur

net forstmann. Sentral Ap-politiker i en årrekke. Medstifter av AOF der han var sekretær 1932–40.

2 poeng: Skrev flere erindringsbøker med brodd mot samtlige politikere, blant annet Slik jeg ser det. Selv etter fylte år var han aktiv i samfunnsdebatten.

1 poeng: Sekretær i Ap 1945–1969. Drev en intens kampanje mot kommunister og venstrefløyen i Ap.

1. Hvem kalles ofte for fabrikkjentenes dikter?

2. Hvem skrev Den fjerde nattevakt?

3. Per Sivle skrev i 1891 en av de første norske arbeiderromanene. Hva heter den?

Hovedorganisasjoner 1. Er LO større enn Unio, YS og Akademikerne til sammen i antall yrkesaktive medlemmer?

2. Hvilken hovedorganisasjon er Norsk Lektorlag tilsluttet?

3. Hvor stor andel av norske fagorganiserte er medlemmer i LO?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

ha trøst eller trygghet. Mødrene har lest høyt for oss fra de barnebøkene vi husker, de har vasket skrubbsårene våre, og de har tålmodig lyttet når vi har hatt noe å fortelle. Store ord som de store blant oss syntes var viktig å si. Små ord som de små gjerne ville si uansett.

Lover og avtaler – begreper 1. Ja 2. Utskilling eller utkontraktering av funksjoner, aktiviteter og/eller ressurser fra en virksomhet.

3. Streik av kort varighet, vanligvis for å påvirke politiske myndigheter i en bestemt sak. Kan gjennomføres i tariffperioden når tariffstreiker ikke er tillatt.

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

«Alle som er store, har en gang vært små.»

Mødrene våre blir et slags referansepunkt i livet. Det stedet vi kommer fra – bokstavelig talt!

De har oppdratt oss og preget oss, og vet bedre enn noen andre hvem vi er. Men ikke nødvendigvis hvor vi har gått eller hvor vi skal i vår streben etter å komme videre.

Hvis det er noen som får oss til å tenke etter hvor vi kommer fra og hvem vi faktisk er, så er det mødrene våre.

Derfor tror jeg også store menn og kvinner av og til må stoppe opp og se seg litt tilbake og kjenne på hvor de kommer fra. Akkurat som små menn og kvinner.

Mens de virrer litt retningsløst rundt et sted i livet – og savner moren sin.

Kjente personer – politikk Haakon Lie

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

store menn, små menn, store kvinner og små kvinner.

Alle som er store, har en gang vært små. Og alle som er små, har en gang vært enda mindre.

Den gangen var det godt å ha et trygt fang å krype opp i når du ville

Internasjonale organisasjoner 1. International Labour Organization (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen) 2. Nei, men av FN-systemet 3. Genève

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Store menn ser seg ikke tilbake.

Ikke store kvinner heller, for den saks skyld.

De skal bare én vei, og det er videre.

Små menn vil også gjerne se framover, enten det er mot nye seire, eller kanskje mot nye nederlag. Små kvinner også.

Vi mennesker er litt pussige sånn.

Vi blir så opptatt av å komme oss videre og framover. Vi vet hvor vi skal, eller ikke hvor vi skal. Men uansett har vi det travelt med å komme dit.

Bare en sjelden gang glipper det for oss, og vi stopper opp og reflekterer over hvor vi kommer fra, hvor vi står i livet akkurat nå, og hvor veien skal gå videre.

Og vi har alle våre mødre, både

Kultur 1. Oskar Braaten 2. Johan Falkberget 3. Streik

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Mødrene våre

Hovedorganisasjoner 1. Ja 2. Akademikerne 3. Ca. 51 prosent

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 8/2010 < 59

Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 8/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 9

31. AUG

17. SEPT

NR. 10

28. SEPT

15. OKT

NR. 11

26. OKT

12. NOV

NR. 12

23. NOV

10. DES

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON 쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

쎻 Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

쎻 Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr. 쎻 Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Mobil

쎻 Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

쎻 Samferdsel og teknisk (SST) 쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT 쎻 Arbeidsledig

쎻 Pensjonist

쎻 Ufør

쎻 Permisjon uten lønn

쎻 Attføring Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 8/2010 < 61

Etter jobb Tekst: Ola Tømmerås Foto: Helle Aasand

Når Eldfinn Austigard går hjem fra jobb, våkner hulder og troll til liv.

Eldfinn Trollvenn Eldfinn Austigard Alder: 55 Jobb: Kulturleder i Hjelmeland kommune Hobby: Treskjærer

Har du hørt om huldra som var så sint, så sint fordi ingen mennesker la merke til henne lenger? De så verken henne eller troll. Menneskene hadde ikke lenger tid, de hadde det så travelt at de ikke ensa trolla rundt seg.

Først kom den frustrerte huldra, så kom Eldfinn Austigard. På dagtid er Eldfinn kulturleder i Hjelmeland kommune; på kveldstid skaper han og kniven trollfigurer av alle slag − store og små. Nå lever trolla i skogen utenfor Årdal, i Eldfinns eventyrsti.

Eldfinn brakte folket tilbake til huldra eller trolla til folket − alt ettersom. Ingrediensene var en trollskog, uendelige timer treskjæring, en litt gal kulturleder og en usedvanlig stor dose fantasi.

I dag står 43 trollfigurer av alle slag langs eventyrstien. I tillegg følger skogen selv

nysgjerrig med på besøkende; den har øyne på hver tue og stubbe. Om dagen står trolla stille som trefigurer skal, til glede for store og små. Om natta våkner de til liv. Det er stien bak huldra, en sti ingen mennesker har laget, et tydelig bevis på.

– Der kommer alle trolla gående med huldra i front så snart sola går ned, forklarer Eldfinn.

Eventyrstien i Årdal er aldri markedsført.

Ikke så mye som en avisannonse, verken på papir eller nett. Likevel skrev mer enn 6000 besøkende i gjesteboka i fjor. En av dem var prinsesse Märtha Louise, som fortalte eventyr fra trollskogens bittelille scene, en scene så vakker at selv Telenor Arena blekner. − Eventyrstien er en trimløype for sansene.

Et sted der voksne og barn skal ha god tid; tid til å åpne sinnet og tid til å fortelle eventyr for barna, forklarer Eldfinn.

– Jeg lette aldri etter trollskogen. Skogen fant meg. Den utfordra meg og sa at her skal troll våkne til liv, forklarer Eldfinn.

Langs stien har han hengt opp en rekke dikt, sagn og eventyr, noen kjente, andre mindre kjente. I enden av stien, ved en benk der voksne og barn kan ta en pause, ligger Eldfinns historie om den frustrerte huldra.

Og leser du den, så finner du kanskje svaret på hva som kom først, huldra eller eventyrstien. Eldfinn Trollvenn svarer selv: – Tja, vel. Vet du, det vet jeg faktisk ikke.

62 < Fagbladet 8/2010

Fagbladet 8/2010 < 63

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Epleblomst – et servise utenom det vanlige!

Ny het !

Kopp, fat, asjett og premier blir dine for

0

,*

Vakre epleblomster pryder hver del i serviset som er av ekte feltspatporselen med en glitrende gullkant i 24 karat. Dekk bordet med Epleblomst og se hvor fint det blir! Til den fine fødselsdagsborddekningen, det vakre bryllupet eller hvorfor ikke til en romantisk kopp kaffe i hagen.

verdi

498,-

Kopp, fat og asjett

Premie 1

+

Epleblomst

Du sparer

1695,-

798,399,1695,-

2 vakre lysestaker

Premie 2 1 flott vase TOTAL VERDI

DU BETALER

*

PLUSS PORTO OG EKSP. AVG

+

A dette blir Alt ditt for 0,-! d

DIN KUPONG!

0,-* SSvar iinnen 7 dager!

JA TAKK! Jeg ønsker å få tilsendt mitt første koppesett (kopp, fat og asjett) i det vakre serviset Epleblomst for kun 0,(ord. pris 498,-). Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til en fordelspris på 249,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker eller til jeg har fått 12 koppesett. Moms inngår.

Kun porto 49,- og eksp.avgift 29,- kommer i tillegg.

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de vakre lysestakene (verdi 798,-) med min 3. leveranse og den flotte vasen (verdi 399,-) med min 6. leveranse – helt uten ekstra kostnad.

0,-

FRANKERES RES IKKE PRESENTEX EX BETALER R PORTOEN! N!!

N

NFB077K001 N

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Romantiske

Underskrift:

E-postadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Epleblomst og kun én bestilling per husholdning.

Presentex

Garantibevis! !""Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett, og kan kun kjøpes hos Presentex. !""Du får varer i høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

!""Åpent kjøp i 10 dager. !""Full bytte- og returrett i 30 dager. !""Ny vare hvis noe skulle være i stykker i leveransen.

Helt gratis! !""Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no