Page 1

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL Forsidefoto: Eivind Senneset

Nr. 6/7 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

Vel bl책st Side 14-19


Helse og sosial

30

Rundt om i hele landet har det blitt arrangert fylkesmesterskap i helsearbeiderfaget. I Stavanger kjempet ni lag om å få komme til NM på Lillehammer i oktober.

Blir enige om løsninger

20

8 TEMA: Biologisk mangfold 14 Streikeviljen ga resultater 20 PORTRETTET: Bestefar blues

27–42 HELSE OG SOSIAL 44 FOTOREPORTASJEN: Møte med Jølster 50 Fotballrulett 53 Dramatisk i demokratiets vugge Foto: Per Flakstad

På vei til NM

Innhold

FASTE SPALTER

32

4 7 24 27 40 42 56 58 60 62 63 66

Økt trivsel, halvert sykefravær og fornøyde brukere er resultatet av at de ansatte i hjemmetjenesten i Ål kommune startet prosjektet «Tettere på».

36

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Ingenting kommer av seg sjøl Seksjonslederen GJESTESKRIBENT: Ingeborg Gjærum Debatt Oss Kryssord Petit og Quiz JOBBLIV: Liv i flammer

Blå toner – rødt innhold Kåre Virud spilte blues før mange visste hva det var, og sang på norsk da alt skulle være på engelsk. Tekstene er om samfunnet – sett nedenfra.

Foto: Torill Funderud

Foto: Erik M. Sundt

8

Grå gullstruper Sanggleden kjenner ingen aldersgrense. Mellom 30 og 40 deltakere møtes ukentlig til korøvelse på Skedsmotun bo- og behandlingssenter. Koret har en profesjonell dirigent, en kulturansvarlig ved pianoet og sangbøker med slitesterke sanger og melodier.

Streikeviljen ga resultater

38 22

Folkehelsearbeidere er en forholdsvis ny yrkesgruppe, men med få muligheter til å få jobb i det offentlige. Selv mener de at deres kunnskap kan spare det offentlige for store summer.

2 < Fagbladet 6-7/2010

Kommunenes arealbruk truer artsmangfoldet. Nesten 2000 norske arter er i fare, men det fins lyspunkter. I Ski har salamanderne vunnet over utbyggerne. Andre steder kjemper fjellrev, klippeblåvinge og elvemuslinger for livet.

ISSN 0809-9251

Lønnsom forebygging

Truet mangfold 14

– Medlemmenes fantastiske streikeinnsats har gjort at vi innfridde kravetet om et sentralt likelønnsløft og et generelt tillegg på minst 7100 kroner, sier forbundsleder Jan Davidsen. Foto: Sidsel Hjelme


Et godt stykke på vei

«Denne streiken var på sin plass. Og tydeligvis helt nødvendig for å komme fram til en akseptabel løsning.» uoverkommelig. Tilbudet fra KS om en milliard til lokale forhandlinger – som motparten ikke hadde bedt om – ble dårlig mottatt, og KS’ leder messet i flere dager om utakknemlige arbeidstakere som ikke ville ta imot en milliard i likestillingens navn.

Den var det ingen som gikk på, selv ikke langt ute på landet, og kampviljen hos Fagforbundets medlemmer holdt gjennom lange dager og netter. Selv om noen av de streikende ble skjelt ut av frustrerte småbarnsforeldre, var det overveiende støtte å få i befolkningen. Denne streiken var på sin plass. Og tydeligvis helt nødvendig for å komme fram til en akseptabel løsning. Den siste dagen i mai ble streikeoverskriftene i mediene avløst av nyhetene om Israels bording av båtene som var på vei til Gaza, om drepte og skadde mennesker. Den israelske ambassadøren til Norge forsvarte angrepet, og israelske myndigheter viste få tegn til beklagelse over det som skjedde. Her hjemme ga noen uttrykk for at streiken i Norge dreide seg om småtterier i forhold til det palestinerne har å slite med. Det er selvfølgelig sant. Men likevel er det to sider av

samme sak. Stikkordet er rettferdighet. Norske arbeidstakere har fremdeles et stykke å gå på likelønnsveien og før de dårligst betalte gruppene får den lønna de fortjener. Men noen mil er tilbakelagt denne våren. Håpet er at det samme er tilfelle i Gaza. Når båtene fortsetter å komme og verdens ledere må reagere, kan det presse Israel til å løsne maktgrepet. Kanskje kan også palestinsk fagbevegelse om noen år konsentrere seg om sin hovedoppgave – å ivareta medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.

Tegning: Vidar Eriksen

I skrivende stund er streiken i kommunesektoren nettopp avblåst. Protokollen er undertegnet, og sannsynligheten for at medlemmene gir sin tilslutning gjennom uravstemningen, er stor. I utgangspunktet virket avstanden mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversida

Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2009: 313.623

Fagbladet 6-7/2010 < 3


Siden sist

I Oslo kommune er det enighet om et forslag til tariffavtale med en klar likelønnsprofil. Mens resten av Kommune-Norge gikk ut i streik, satt Oslo fortsatt i forhandlinger, fredag 28. mai. Etter 36 timer på overtid kom partene fram til et resultat som Fagforbundet Oslo er godt fornøyd med. 21. juni skal resultatet av uravstemningen overleveres til riksmekleren. – I motsetning til KS, skjønte Oslo nødvendigheten av sentrale justeringer for å løfte kvinnelønna. Oslo kommune har opptrådt politisk klokt og som en ryddig arbeidsgiver, uttalte leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. – For første gang på mange år kan vi nesten skryte av kom-

munen, repliserte nestleder i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin. Det ble satt av en sentral likelønnspott på 61,7 millioner kroner i Oslo. Videre er det satt av en pott på 197 millioner kroner til lokale forhandlinger i høst. Alle tillegg er gitt på tabell, og gjelder fra 1. mai. De laveste lønnstrinnene får minimum 6000 kroner. De høyeste lønnstrinnene, fra lønnstrinn 54 og oppover, blir det gitt maksimum 1,8 prosent, som vil gi opptil 14.300 kroner.

Flere forbedringer • Skift og turnus blir sidestilt innen nyttår. • Rett til hel stilling • Tariffestet rett til permisjon for lesbiske og homofile foreldre. • Seniorpolitikken er styrket. • Lørdags- og søndagstillegget

Foto: Monica Schanche

Oslo godtok sentral likelønnspott

RESULTAT: – Vi er godt fornøyd med oppgjøret i Oslo kommune, sier leder av Fagforbundet Oslo, Mari Sanden.

heves fra 35 kr til 50 kr timen. • Kompensasjon for delt dagsverk øker fra 60 kr til 110 kroner dagen. • Kveldstillegget for de som ikke går i en tjenesteplan øker fra 25 kr til 30 kr timen. Tekst: OLA TØMMERÅS

KS refses av sine egne Kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS får stryk av egne lokalpolitikere for håndteringen av årets lønnsoppgjør. Det kommer fram i en meningsmåling som bladet Kommunal Rapport har gjort i forbindelse med streiken blant de kommuneansatte. Over halvparten, 55 prosent, mener KS burde strukket seg lenger i meklingen for å unngå streik. Over halvparten, 54 prosent, mener også det var galt av KS å kreve at store deler av likelønnsmidlene skulle fordeles gjennom lokale forhandlinger. Det er spesielt lokalpolitikere i Arbeiderpartietp og SV som er PF kritiske.

Takk for innsatsen Tusen takk til alle som har streiket. Tusen takk til alle som hjalp til rundt de streikende. Tusen takk til alle som har støttet oss i streiken. Takket være dere ble streiken utrolig godt gjennomført og viste styrken og samholdet i organisasjonen. I to måneder har vi forhandlet, meklet og streiket. Streiken varte i tretten dager, og på det meste var det over tjuefem tusen medlemmer i streik. Medlemmer, tillitsvalgte og administrativt ansatte har stått på for å gjennomføre en vellykket streik. Jeg er overbevist om at uten streiken, hadde vi aldri oppnådd målet om sentrale likelønnsløft og en akseptabel økning av minstelønnssatsene. På grunn av streiken klarte vi å tredoble det generelle tillegget og redusere den lokale potten. Vi har fått en kompetansepott som skal gi uttelling for videreutdanning og realkompetanse.

4 < Fagbladet 6-7/2010

Pengene er en del av det sentrale oppgjøret, men skal forhandles lokalt. Noe av det første vi må ta fatt på, er å planlegge gjennomføringen av de lokale forhandlingene. I løpet av våren har vi hatt mange forhandlinger. Jeg skal være forsiktig

Vi hadde aldri oppnådd målet om sentrale likelønnsløft og en akseptabel økning av minstelønnssatsene uten å streike. med å framheve noen spesielt, men vi kommer ikke utenom frisørene. Frisørene er en kvinnedominert yrkesgruppe i en bransje som er tøff, lavlønt og med lav organisasjonsgrad. Mange av disse arbeidsgiverne har ikke et moderne syn på ansattes lønnsog arbeidsvilkår. Så her har vi også en jobb å gjøre. Resultatet vi fikk, er et formidabelt minstelønnsløft og

kanskje et historisk gjennombrudd for frisørenes rettigheter. Vi skal være stolte over måten tariffoppgjørene har vært gjennomført på og over resultatene. Når jeg likevel ikke er helt fornøyd, skyldes det først og fremst at vi burde fått større forståelse for de spesielle utfordringene kommunesektoren har. Vi krevde lik behandling, men måtte streike for å få det samme som andre. En slik situasjon kommer vi ikke til å akseptere i framtida. Nå skal vi glede oss over et godt resultat og over en organisasjon som dro lasset sammen og viste omtanke, solidaritet og samhold. God sommer!

Jan Davidsen, forbundsleder


Sykehusoppgjøret i mål

Enigheten mellom forbundene i LO og Spekter Helse innebærer et generelt tillegg på 11.000 kroner i året. Ansatte med høyskole pluss en spesialutdanning får et tillegg på 14.000 kroner, mens de som leder ansatte med høyskole eller mer, får et tillegg på 16.000 kroner.

Ny topplønn Alle tillegg gis fra 1. oktober i år. Ansiennitetsstigen for stillinger uten særskilt krav til utdanning er fortsatt på 20 år før en når topplønn på 311.000 kroner. Topplønn for fagarbeidere blir etter ti år 330.000 kroner, for høyskolegrupper 367.000 og for ledere 401.000 etter de nye satsene.

Brukbart fornøyd – I tillegg til økonomien, har vi også fått til mye prinsipielt viktig, blant annet når det gjelder deltid, kompetanse og lønn til tillitsvalgte.

Samling for inkludering Fagforbundet inviterer tillitsvalgte og medlemmer med minoritetsbakgrunn til samling på Sørmarka 25. og 26. august. – Hensikten med seminaret er å etablere en referansegruppe som kan bidra med innspill om

Foto: Monica Schanche

– Med den trange økonomiske rammen som alle årets oppgjør har hatt, må vi si oss brukbart fornøyd med et generelt tillegg på 11.000 kroner til alle, sier forhandlingsleder for forbundene i LO, Geir Mosti, til Fagbladet.

Skal drøfte deltid For dem som arbeider tredelte skift med vakter hver tredje helg, innebærer resultatet at arbeidstida reduseres til gjennomsnittlig 33,6 timer i uka. De tillitsvalgte ved helseforetakene skal nå også tas med i drøftinger når det gjelder bruk av deltidsstillinger. I protokollen heter det følgende: «De lokale parter skal drøfte og utarbeide retningslinjer for bruk av deltidsstillinger.»

hvordan vi kan jobbe målrettet med integrering og inkludering, sier Eddie Whyte, landstyremedlem og nestleder i Fagforbundet Vestfold. – Vi tror vi har få tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. Derfor er seminaret også åpent for medlemmer med innvandrerbakgrunn. Det er viktig at vi samler folk som ønsker å bidra.

To barnehager i Grimstad forblir kommunale selv om det borgerlige flertallet ønsket å selge seg ut.

Vi ønsker å fokusere på hvordan vi skal få flere medlemmer og tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, og da er det naturlig å samle dem som vet hvor skoen trykker, sier Whyte. Vil du vite mer, ta kontakt med Sylvi Nergård (tlf. 23 06 45 44) eller Eddie Whyte (tlf.33 37 95 70).

De ansatte følte seg dolket i ryggen av politikerne i Grimstad. Etter at de i flere år har spart store driftsutgifter ved Storgaten og Grimstad barnehager, ville likevel flertallskoalisjonen, med støtte fra Frp selge dem ut. Men de ansatte og tillitsvalgte samlet støtte fra nesten alle partier, og barnehagene blir kommunale etter at kommunestyret avgjorde saken i slutten av mai. – Jeg er jublende glad, sier Polly Elvin til Fagbladet. Hun har selv jobbet i Storgaten barnehage, men er nå frikjøpt som tillitsvalgt for Fagforbundet. Allerede i 2006 begynte de ansatte i de kommunale barnehagene å arbeide bevisst med innsparingstiltak som også ble godt dokumentert. Men det var ikke nok for de borgerlige politikerne. I fjor ønsket de å kvitte seg med de to små barnehagene, og da plan- og økonomiutvalget hadde møte i mai, var ulike alternativer listet opp, blant annet å selge til de ansatte og salg til et privat firma. – Vi har hatt Fagforbundet sentralt og Kompetansesenteret med på laget og jobbet iherdig. Da saken var oppe i kommunestyret, hadde vi klart å snu fire Venstre-representanter og en Høyre-representant, i tillegg til at Senterpartiet og KrF stemte med venstresida. Dermed var kommunal drift reddet, forteller Polly Elvin.

KK

Tekst: PER FLAKSTAD

ENIGE: Forbundene i LO og Spekter Helse kom til enighet om årets oppgjør rett etter at kommuneoppgjøret var i havn. Fra v.: Fagforbundets rådgivere Helge Sørli og Steinar Nodland, LOs forhandlingsleder Geir Mosti og rådgiver i Fagforbundet Arvid Tønnesen.

– Vi er også enige om å sette ned arbeidsgrupper som skal utrede viktige prinsipper som blant annet vakt på vaktsom, og hvilke lønnstillegg som skal flyte på toppen av minstelønnssatsene, fortsetter han.

Vant kampen mot å bli solgt til private

Kompetanse Oppgjøret innebærer at det ikke skal gjennomføres lokale forhandlinger ved sykehusene i 2010, men partene er enige om at det kan gjennomføres slike forhandlinger i forbindelse med mellomoppgjøret neste år. De lokale forhandlingene har føringer om at det skal legges vekt på endringer som er knyttet til foretakenes kompetansekartlegging, og det skal legges spesiell vekt på videreutdanning for fagarbeidere med tre års utdanning fra videregående skole og for autorisert helsepersonell. Forhandlingene skal også brukes til å rette opp skjevheter som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 6-7/2010 < 5


Siden sist

– Israelsk angrep må få konsekvenser Foto: Scanpix

– Israel er en krigsnasjon som ikke forholder seg til internasjonale spilleregler. Angrepet på nødhjelpskonvoien på vei mot Gaza må få internasjonale konsekvenser, sier Fagforbundets AU-medlem Stein Guldbrandsen. Fagforbundet har gitt økonomisk støtte til arbeidet med nødhjelpskonvoien. Stein Guldbrandsen skulle ha vært om bord på et av skipene, men ble forhindret på grunn av tariffarbeid.

Økonomisk boikott Ni mennesker ble drept og 30 hardt skadet, og Guldbrandsen er opprørt over handlemåten til israelske myndigheter. Han mener det er på tide å blåse nytt liv i diskusjonen om en internasjonal økonomisk boikott av Israel, og at Norge må vurdere å hjemkalle sin ambassadør i landet i protest mot det som nå skjer. Han gjentar også vedtaket i Fagforbundets landsstyre om å trekke ut alle oljefondets investeringer i israelske selskaper. – Nå er det virkelig på tide å

ANGREP: Ni mennesker ble drept da israelske soldater angrep en nødhjelpskonvoi på vei til Gaza 31. mai.

legge nytt press på norske myndigheter for å gjennomføre dette. Norge er leder av giverlandsgruppen for gjenoppbyggingen av Gaza, og bør være toneangivende i kritikken av dette angrepet, sier Guldbrandsen.

Må åpne grensen Stein Guldbrandsen mener nødhjelpskonvoien er en viktig del av

strategien om å få åpnet kanalene inn til Gaza – både for å få mat, medisiner og annen nødhjelp inn, og for å få informasjon om situasjonen ut til det internasjonale samfunnet. – Skal vi få til gjenoppbygging og noen som helst slags utvikling mot en fredelig løsning i dette området, så er vi helt avhengig av å åpne grensene inn til Gaza slik

LO-krangel om bybanen Fagforbundets medlemmer blant de nyansatte ved bybanen i Bergen raser over at forbundet deres ikke får forhandle fram lønns- og arbeidsvilkår. Fjord1 Partner ønsker at de 24 baneførerne skal ansattes på vilkår etter bussbransjeavtalen. Det er LO enig i og har gitt Transportarbeiderforbundet oppdraget å forhandle lønns- og arbeidsvilkår. Men Transportarbeiderforbundet har ikke medlemmer blant de ansatte. Av de 24 ansatte, er 23 medlemmer i Bergen Sporveisfunksjonærers Forening, som er en lokalforening i Fagforbundet.

6 < Fagbladet 6-7/2010

Leder Bjørn Furnes ønsker å forholde seg til avtalene som trikkeførerne i Oslo har. De har en startlønn på 328.000, mens bussbransjeavtalen starter 20.000 kroner lavere. Skifttillegget er på 40 prosent, mot bussbransjeavtalens 20. Ifølge rådgiver Bernt Vederhus ved Fagforbundets kompetansesenter i Hordaland har trikkeførerne arbeidstidsbestemmelser som ivaretar sikkerheten mye bedre enn bussbransjeavtalen. – Vi er rett og slett forbannet på LO som har bestemt dette, sier Vederhus og Furnes til BergensPF avisen.

at det ikke bare er en okkupasjonsmakt som sitter på kontrollen av varer og tjenester og på all informasjon. – Derfor er denne konvoien viktig, og det israelske myndigheter har gjort, er forferdelig. Nå må det internasjonale samfunnet reagere, mener Stein Guldbrandsen. Tekst: PER FLAKSTAD

Høstens politiske høydepunkt Velferdskonferansen 2010 arrangeres 13.–14. september i Oslo, med hovedtema «Vår velferdspolitikk». Gjennom tolv seminarer og to plenumssamlinger tar konferansen opp temaer som finanskrisa, offentlig styring, brutalisering av arbeidslivet, New Public Management, sykehusorganisering, fattigdom i overflodssamfunnet, klimakamp, og hva som kan gjøres for å ta de offentlige KK tjenestene tilbake.


Pensjonsforslag blir ikke vedtatt Regjeringens omstridte forslag til samordning av offentlige og private pensjoner kommer ikke til å bli vedtatt av Stortinget. Det fastslo saksordfører for saken, Steinar Gullvåg (Ap), til stor jubel fra demonstrerende fagforeningsfolk utenfor Stortinget 3. juni. Rett før påske la regjeringen

fram sitt forslag til hvordan det nye, livsvarige påslaget for avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skal samordnes med opptjente rettigheter i Statens Pensjonskasse eller KLP. Flere beregninger konkluderer med at arbeidstakere som har jobbet både i privat og offentlig sek-

VANUNU I FENGSEL Mordechai Vanunu, som satt 18 år i fengsel for å ha lekket israelske atomhemmeligheter, soner nå en ny dom på tre måneders fengsel.

tor kunne tape opp til 50.000 kroner dersom forslaget ble vedtatt. Mange fagforbund, blant annet Fagforbundet, hadde mobilisert til demonstrasjon utenfor Stortinget for å protestere mot forslaget. Demonstrantene fikk høre akkurat det de drømte om av Tekst: LO-AKTUELT saksordføreren.

FRYKTER BRANN MEST To av tre huseiere er mer bekymret for brann enn for innbrudd, vannskade og skadedyr, viser en ny undersøkelse. I løpet av ett år går rundt 70 tapt som følge av brann. Illustrasjonsfoto: Even Tømte

Avslag på kvikksølvsak Trygderetten har igjen avslått å gi yrkesskadeerstatning til en tannlegeassistent som i årevis ble utsatt for giftig kvikksølvdamp. Trygderetten konkluderer med at det ikke kan utelukkes at påvirkningen av giftig kvikksølv kan ha påført kvinnen plager, men at det ikke er tilstrekkelig til å få utbetalt erstatning etter loven. – Det er en skuffende begrunnelse. Dessuten svært beklagelig at Trygderetten ikke legger mer vekt på norsk og utenlandsk forskning, påpeker Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Fagforbundet har over 100 saker som er til behandling i ulike nivåer i Nav og i Trygderetten. – Vi følger opp sakene videre, og vurderer å innhente ytterligere medisinsk dokumentasjon. På tross av at utenlandsk og norsk forskning bekrefter at tannlegeassistenters kroniske plager er forenlige med senskader etter kvikksølvforgiftning, er de ikke godkjent som yrkesskade. Amalgamsaken kalles også for kvinnenes løsemiddelsak. På 1980tallet ble det påvist at mange menn som var utsatt for løsemidler, fikk alvorlige senskader. Etter en lang kamp ble disse godkjent Tekst: TITTI BRUN som yrkesskader.

– KUTT STATLIGE TILSYN Er egenkontrollen i kommunene god nok, kan statlig tilsyn kuttes, mener statssekretær Dag-Henrik Sandbakken (Sp). Han mener egenkontroll er å foretrekke framfor statlige tilsyn.

FEIL OM FRP

Omsorgspolitikk for morgendagens eldre I løpet av de neste 30 årene vil antallet eldre over 80 år bli fordoblet. Stiftelsen Norsk Form har i samarbeid med tverretatlig nettverk fra 13 kommuner utarbeidet sju råd som kan være nyttige for kommunenes arbeid innenfor eldresektoren. Det vil bli en stor utfordring for norske kommuner å skape et bedre tilbud. Men det er ikke umulig. Flere kommuner har allerede funnet gode løsninger som også er mer ressurseffektive. De har erfart at sambruk eller naboskap mellom om-

sorgssenter og skole, barnehage eller kultursenter fører til større trivsel både blant beboere og ansatte. De sju rådene er: Tenk samarbeid på tvers av sektorer, velg sentral beliggenhet, la omsorgssenteret bli et lokalt møtested, planlegg for alle på samme sted, skap omgivelser som stimulerer til aktive eldre, skap trivsel og arbeidsglede blant de ansatte, og bruk ny teknologi. Les mer: www.norskform.no/ KK eldrebolgen

Fagbladet skrev i siste nummer at Fremskrittspartiet har foreslått å begrense barnetrygd til maksimalt to barn og at partiet ønsker å redusere sykelønnsordningen og innføre en ubetalt karensdag. Dette er ikke riktig. Begrensningene lå i et forslag til landsmøtet som ikke ble vedtatt.

IA-AVTALE NESTE ÅR Den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, skulle ha trådt i kraft ved årsskiftet, men den reelle og fulle implementeringen kommer først til å skje om et år.

– MENN FORTJENER MER En av tre mannlige ledere mener de fortjener mer lønn enn kvinner fordi de mener menn jobber mer, ifølge en undersøkelse gjort for et rekrutteringsselskap.

Fagbladet 6-7/2010 < 7


Tema: Biologisk mangfold

Sala

8 < Fagbladet 6-7/2010


Bosajo (13) og Tigist (11) kan fortsatt oppleve nyklekkede salamandere hjemme på Langhus. Men mange steder er kampen for de utrydningstruede artene tapt. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

manderjakten Bensekulpen er en unnselig pytt i det lille skogholtet mellom jernbanelinja og den trafikkerte Vevelstadveien i retning Ski i Akershus. Daglig suser tusenvis av mennesker forbi her, de ser kanskje vannet blinke mellom løvtrærne, men de fleste aner ikke at det her svømmer amfibier som ekspertene mener kan være totalutryddet om 100 år. Både små- og storsalamander står på den norske rødlista over truede arter. Men foreløpig er salamanderne i Bensekulpen trygge, til tross for at dammen ligger i et av de mest pressede områdene i hovedstadsregionen der både

bolig- og næringsutbyggere kjemper om arealene. - Her blir det forhåpentligvis aldri bygget, fastslår Anita Myrmæl, miljøvernrådgiver i Ski kommune. Hus eller sommerfugler - Arealbruken er den største trussel mot biomangfoldet i Norge i dag, fastslår Rune Anderaa, daglig leder i Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold). Og dette er i hovedsak kommunenes ansvar, påpeker han: - Det er kommunene som gjennom sine reguleringsplaner styrer arealbruken, men

Fagbladet 6-7/2010 < 9

<


Arter i Norge I Norge er det registrert ca. 40.000 plante- og dyrearter, men det fins mange flere. Anslaget er at Norge har omkring 60.000 ulike arter.

Rødlista Rødlista er en oversikt over norske plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse, er utsatt for betydelig reduksjon eller er naturlig sjeldne. Norges nyeste rødliste er fra 2006 og kommer i ny og oppdatert versjon i løpet av året. Den norske rødlista inneholder 3886 arter, 1988 av disse er utrydningstruet.

Svartelista Noen arter er spredt til områder der de ikke hører naturlig hjemme. Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Norsk svarteliste fra 2007 er den første offisielle oversikten over fremmede arter som er påvist i Norge. 93 av artene på svartelista har høy risiko for å kunne skade det biologiske mangfoldet. Dette er noen av artene på svartelista: kjempebjørnekjeks, kongekrabbe, kanadagås. Rødlista og svartelista finner du på www.artsdatabanken.no. Her finner du også informasjon om hvordan du kan rapportere artsobservasjoner.

Hvor finner du dem? Skog: Nesten halvparten av artene på rødlista (1827 arter) finnes i skogen. Over halvparten av disse er sopp og biller. Jordbruk: I jordbrukslandskapet er det 1330 arter på rødlista. En stor del av disse er biller og sommerfugler. Rundt 700 rødlistearter er fordelt på naturtypene fjell, våtmark, ferskvann, kyst og hav. 10 < Fagbladet 6-7/2010

GRØNT REGNSKAP: Bosajo Berger-Eid (13) og søsteren Tigist (11) lytter intenst når miljøvernrådgiver Anita Myrmæl forteller om kampen for salamanderne i Ski kommune.

ofte lar de utbyggingsinteresser gå foran verneinteressene, sier Anderaa. Slik for eksempel Halden kommune var i ferd med å gjøre da de for tre år siden ville bygge hus og hytter der den sterkt truede klippeblåvingen hadde tilhold. I så fall ville klippeblåvingen miste et av sine to levesteder i hele landet. Dinosaurenes tid Heldigvis kan klippeblåvingen fortsatt flagre i Halden, takket være Miljøverndepartementet som stoppet utbyggingen. Men i fjor kom klippeblåvingen igjen i faresonen. Denne gangen var det i Tvedestrand kommunen gikk inn for utbygging i et område der den ekstremt sjeldne sommerfuglen var registrert. Også her gikk departementet inn og stoppet planene i påvente av en grundigere kartlegging av området. – Eksemplene er mange, sier Anderaa og

forteller at talspersoner for artsvern mange steder blir latterliggjort når de har tatt til motmæle mot utbyggingskåte lokalpolitikere. Men bildet er ikke helsvart, understreker Rune Anderaa. Variasjonen mellom kommunene er stor, og enkelte steder tar de absolutt artsmangfoldet på alvor. Som i Ski, for eksempel. Sabima-sjefen mener kommunen jobber godt og systematisk, og har vist at de i flere tilfeller har latt verneinteressene komme først. Likevel er situasjonen alvorlig, mener han: - Artene utryddes nå i et tempo som kan sammenliknes med da dinosaurene forsvant – og det har vi ikke tatt innover oss. A-klasse Ved Bensekulpen speider Tigist og Bosajo forgjeves utover vannet. Ingen salamandere er i sikte. Men det er garantert ikke utryddet akkurat her, fastslår Anita Myrmæl.


Naturmangfoldåret Plante- og dyrearter har dødd ut til alle tider, men nå skjer tapet av naturmangfold i et stadig høyere tempo. Den nye FN-rapporten Global Diversity Outlook fastslår at ikke bare enkeltarter er truet, men at hele økosoystemer står i fare for å kollapse. Bare i Norge står nesten 4000 arter i fare for å dø ut. 2010 er erklært som FNs naturmangfoldår. I Norge er det Miljøverndepartementet som har hovedansvar for Naturmangfoldåret. På www.naturmangfoldaret.no finner du utfyllende informasjon, link til aktiviteter og en egen blogg.

- Det kan være vanskelig å få øye på salamanderne så tidlig på året som dette. - Men når det blir litt varmere i vannet, kan du se dem lett når de svømmer under vannflaten. Salamanderne har vist seg å trives godt i Ski. Så langt er det registrert 71 forekomster av småsalamander og 20 med storsalamander i kommunen. Og salamanderrikdommen har konsekvenser. Da et annet område i Ski, Berghagen, nylig ble vedtatt solgt til næringsformål, ble en salamanderdam

«skåret» ut av tomten og bevart som kommunal eiendom som skal være tilgjengelig for allmennheten. Noen av salamanderdammene, som Bensekulpen, er klassifisert som A-område, et naturområde som har nasjonal interesse fordi det er registrert både stor og liten salamander der, og også ellers et rikt og variert plante- og dyreliv. Grønt regnskap - Det er ekstremt viktig med langsiktighet i arbeidet med biomangfold. Svært mange

dyre- og plantearter har forsvunnet fordi man rett og slett ikke har visst om dem, sier Sabima-leder Anderaa. Derfor inngår også salamanderne i Ski i en større sammenheng. Hvert år siden 2001 har kommunen lagt fram et «Grønt regnskap» som viser status og utvikling for alt miljøarbeid i kommunen. Og å verne arten alene er ikke nok. Også økosystemet arten lever i, må være intakt for at arten skal være levedyktig. Det betyr at det ikke bare er salamanderdammen som må vernes, men også kantsonen med løv, lyng og busker. Slik kan salamanderen finne seg trygge dvaleplasser når vinteren nærmer seg.

Samarbeid med Naturvernforbundet Fagforbundet inngikk tidligere i år en samarbeidsavtale med Norges Naturvernforbund. – Naturvernforbundet tilfører oss kunnskap. Vi ser ikke for oss at den materielle veksten bare kan fortsette og fortsette. Vi må utvikle oss på andre måter. Vi ønsker en rettferdig fordeling, og vi ønsker å stagge markedskrefter som spiser seg inn på stadig flere områder, sa forbundsleder Jan Davidsen ved signering av avtalen.

Politisk vilje I prinsippet har Ski kommune mye å ta av med 115 kvadratkilometer skog og utmark. Men ikke én kvadratmeter blir utbygget uten at innvirkningen på miljøet er vurdert. Det betyr imidlertid ikke at naturen alltid vinner. Fagbladet 6-7/2010 < 11

<


En naturlov I 2009 fikk Norge en ny naturmangfoldlov. Loven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen. Regjeringen sier i Soria Moria II-erklæringen at de skal: «Bruke naturmangfoldloven aktivt for å redusere antall truede arter på gjeldende rødliste og sikre at de mest truede naturtyper får status som utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.» Direktoratet for naturforvaltning har laget et forslag om arter som skal få økt beskyttelse. Forslaget er på høring med frist 23. juni 2010.

Forslag til prioriterte arter: Fjellrev Rød skogfrue Elvemusling Storsalamander Elvesandjeger Sinoberbille Dverggås Eremitt HVERDAGSNATUR: Å ta vare på mangfoldet betyr at vi også må verne om hverdagsnaturen. Som hvitveisfloret i Tigist og Bosajos nærmiljø på Langhus. I midten kommunens miljøvernrådgiver Anita Myrmæl.

12 < Fagbladet 6-7/2010

og ikke bare pengene når arealer skal disponeres. - Og så langt har det vært bra for salamanderne! Les Grønt regnskap her: www.ski.kommune.no/ Om_Ski/Miljo-natur-og-friluftsliv/ Gront-regnskap1/

Se

Akkurat nå står striden om et industriområde på Taraldrud. Her er den rødlistede vepsevåken observert, men noen reir er ikke registrert i området, og dermed er det ingen garanti for vern. I skrivende stund ligger saken i Miljøverndepartementet som er ansvarlig fordi Taraldrud ligger innenfor markagrensen, og dermed har spesiell beskyttelse. Og i «skogen bak huset» til Tigist og Bosajo er det også byggeplaner. Tross mange protester er det såkalte Q4-området nå solgt, og barna må finne seg en annen tumleplass i årene framover. Men det er ikke bare pengene som styrer, understreker kommunens miljøvokter: - Jeg opplever at det er politisk vilje i kommunen til å ta hensyn til biomangfoldet

ne bilder g e e di n

På www.fagbladet.no markerer vi Naturmangfoldåret med å publisere medlemmenes egne bilder. Har du truede, sjeldne eller særdeles vakre arter eller naturområder i ditt nærmiljø? Send bildet til desken@fagforbundet.no med opplysninger om hvor og når bildet er tatt. De tre beste bildene blir belønnet med ryggsekk fra Fagforbundet.

nd

Honningblom Klippeblåvinge Svarthalespove Dragehode


Bedre forsikringer for deg som er LO-medlem

Campingvognforsikring

Motorsykkelforsikring

BĂĽtforsikring

Med 860 000 medlemmer i ryggen har LO forhandlet frem tre nye forsikringer med spesielt gode betingelser

NYHET Bytt til en bedre forsikring her: Ring 815 32 600, send sms LOF til 26250 eller se: lofavor.no LOfavør-forsikringene leveres av SpareBank 1 Skadeforsikring AS


Tillitsvalgte om streiken og resultatet

– ET STYKKE PÅ VEI

– VANT FANESAK

Signe Rasmussen, Bodø: – I forhandlinger må man jo gi og ta. Resultatet høres ikke så verst ut, og er et godt stykke på vei i forhold til kravene. Medlemmene i Bodø er glad streiken er over, men var villige til å fortsette.

Jan Erik Lillesolberg, Gjøvik: – Det er viktig at vi har fått føringer på fordelingen av den lokale potten, og at den er redusert. Dette er likelønnstiltak og vår fanesak. Vi har opplevd mye støtte og bare positive tilbakemeldinger fra folk.

Streikeviljen ga resultater – De streikende har lagt grunnlaget for resultatene vi har fått, sa forbundsleder Jan Davidsen etter å ha signert protokollen i årets kommuneoppgjør. Tekst: SIDSEL HJELME

Tretten dagers streik måtte til før partene i årets kommuneoppgjør ble enige. Forbundsleder og forhandlingsleder i LO Kommune, Jan Davidsen, er i hovedsak fornøyd med resultatene. - Vi har fått et sentralt likelønnsløft med betydelig økning av minstelønnssatsene, og et generelt tillegg som er nesten tre ganger høyere enn det tilbudet vi opprinnelig fikk fra arbeidsgiversiden. - I tillegg har vi fått en kompetansepott som vi har kjempet lenge for. - Til sammen har vi nå fått en fin helhet og en god balanse mellom lokal og sentral lønnsdannelse, sier Jan Davidsen. Forhandlingslederen er imidlertid også kritisk ved sider av årets oppgjør: - Med sammensetningen av yrkesgruppene og den store andelen kvinner og lavlønte, burde vi hatt en høyere økonomisk ramme enn i de andre oppgjørene. I stedet måtte vi streike for å få det samme som andre tariffområder fikk gjennom forhandlinger eller mekling. Dette er ikke en situasjon vi kommer til å akseptere i framtida, sier Davidsen. Han er ikke i tvil om hvem som skal ha æren for at oppgjøret kom i havn: - Det er de streikende som har lagt grunnlaget for de resultatene vi har fått! 14 < Fagbladet 6-7/2010

HONNØR: Forbundsleder Jan Davidsen gir de streikende medlemmene æren for resultatene i årets tariffoppgjør. Her sammen med hovedtillitsvalgt Kerry Macallan i Tromsø

Dette er resultatene Økonomisk ramme KS-oppgjøret endte med en total økonomisk ramme på nær 3,5 prosent.

Generelle tillegg Alle ansatte som omfattes av hovedavtalen kapittel 4, får et generelt tillegg på 2,1 prosent av

den enkeltes grunnlønn per 1. juli i år. Tillegget skal være på minimum 7100 kroner. Endringene i minstelønnsbestemmelsene innebærer blant annet at ufaglærte med 10 års ansiennitet fra 1. august 2010 skal en ha en grunnlønn på minst 306.000 kroner.


– FIKK ENORM STØTTE

– EN MOTIVASJON

ETTERLYSER HELGETILLEGG

Gudrun Lundal, Kristiansand: – Støtten fra folk har vært enorm. Vi er 900 streikende, men da vi gikk i tog gjennom Kristiansand, deltok mer enn 1200. Resultatet er forholdsvis bra. Våre medlemmer taper mest på lokale forhandlinger.

Britt Ås, Tromsø: – Å få redusert den lokale potten har vært en motivasjonsfaktor i streiken. Det er veldig viktig at vi lyktes på det punktet. Selv med surt vær, så har streikeviljen vært på topp i Troms. Alle var klare for å fortsette om det hadde blitt nødvendig.

Tom Stensby, Elverum: – Det var viktig at vi fikk på plass økonomisk uttelling for etterutdanning, men vi skulle gjerne sett et bedre gjennomslag for helgetilleggene. Det har vi etterlyst i flere år. I Elverum sto 266 medlemmer klare til streik da den ble avblåst.

Foto: Ole Åsheim, Nordlys

Nye minstelønnssatser Etter ti års ansiennitet og i full stilling, er de nye minstelønnsresultatene følgende fra 1. august i år: Stillinger uten krav om utdanning

306.000 kr

Fagarbeiderstillinger og tilsvarende

335.300 kr

Stillinger med krav om høyskoleutdanning 374.500 kr Stillinger med høyskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning

398.000 kr

Stillinger med krav om mastergrad

440.000 kr

Stillinger uten krav om utdanning og med 20 års ansiennitet får flere opprykk fram til 1. mai neste år:

i KS-oppgjøret Arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet skal ikke ha lavere grunnlønn enn 311.200 kroner i full stilling. Høyskoleutdannede får et generelt tillegg på 2000 kroner. Ansatte som omfattes av hovedavtalen kapittel 4C, i hovedsak lærerne, får et generelt tillegg på

1,15 prosent av den enkeltes grunnlønn.

Lokale forhandlinger Et sentralt punkt i årets oppgjør har vært hvor stor del av tilleggene som skulle fordeles sentralt og hvor mye som skulle avsettes til lokale forhandlinger.

1. mai 2010

1. juli 2010

1. mai 2011

311.200 kr

318.300 kr

323.200 kr

Det er nå klart at 0,85 prosent av tilleggene skal fordeles i lokale forhandlinger fra 1. august i år og 0,25 prosent fra nyttår. Arbeidsgiver har anledning til å skyte inn midler utover dette.

skift og turnus. Det innebærer blant annet at de som jobber minst hver tredje søndag, får redusert arbeidstid etter nærmere spesifiserte regler. Dette gjelder fra 1. januar 2011.

Likelønn og kompetanse

Den nye tariffavtalen blir lagt ut på www.fagforbundet.no

I de lokale forhandlingene skal kvinner ha en forholdsmessig høyere andel enn menn av den avsatte potten. Lokale lønnstillegg skal brukes til lønnsmessige tiltak som fremmer likestilling i virksomheten. Kvinner i lederstillinger og ansatte som har relevant spesial-, tilleggs- og videreutdanning skal prioriteres i fordelingen av de lokale tilleggene.

Skift og turnus LO Kommune har fått gjennomslag for sitt krav om å likestille

Uravstemning Meklingsresultatet går nå til uravstemning. Du får informasjon om dette i posten. Alle medlemmene skal sende sin stemme til sin egen fagforening innen 28. juni. Resultatet fra foreningene rapporteres til Fagforbundet sentralt innen 1. juli.

Fagbladet 6-7/2010 < 15


ingen vi ld e m r a v streiken» gforeninger – og a r f r e ld i b «Send oss lle Fagforbundets fa r noen smakebiter. sendte til aar overveldende. Her e responsen v Foto: Inger E. Eftevand Orvin

PORSG og Anne GRroUNØN: Monica E. Eikeng degaard står på krava!

BODØ: Nei til knapper og glansbilder - likelønn nå!

, vi!

amene d r o f r e k i e r st FLORØ: Vi

sen band spiller på TRONDHEIM: Henri Gib

streikemøte


dré Johann essen Foto:Tor An

Førre slår på stor

tromma for stre

iken.

Foto: Helle Aasand.

er noe nytt. t e d om e r ø h il isa v LARVIK: Lokalav

HAUGESUND: Gro

STAVANGER: Vi gir oss ikke!

på torget. eiken. friséer støtter også str hon bic Vi D: AN NS IA KRIST

VÅGAN: Va ffel og kaff e

varmer i de n

iskalde blåst en

.


RØROS: Solidaritetsbesøk fra Bente og Grete i Fag forbundet Holtålen, som serverte streikesveler og brownies!

NEDRE SETE

VarmenSdDeAL: tidsfordriv.

r. e l l e p p a g o g n rkeri a m e n a F : N BERGE

støtte. e d n e k a m ls e HARSTAD: V

TØNSBERG: Fylkeskontore ts vinduer.


BRØNNØY OG VEVELSTAD: Forhandlinger i sneglefart. le karen var meddager. LENVIK: Denne ves nge mamma på streikevakt i ma

kontor e m m e j h = r o eikekont r t S : Y Ø S G Å V

GJØVIK: 400 deltok i demonstrasjonstog 7. ju ni.

STAVANGER: Full oppslutning.


Portrettet Tekst og foto: Per Flakstad

Han har ingen egne barn eller barnebarn. Men i musikken har Kåre Virud en stor familie av entusiaster som bærer videre det han har banet vei for.

Bestefar Blues Kåre Virud Alder: 66 Yrke: Musiker og låtskriver Sivilstatus: Gift med Torunn Aktuell: Pioner for norsk bluesmusikk og inspirasjonskilde for dem som startet Notodden Bluesfestival der Fagforbundet nå har gått inn som generalsponsor.

– Mener du virkelig at vi skal ta bilder her? Vi står midt i arbeidsrommet i det lille huset til Kåre Virud (66) og kona Torunn like utenfor Skien sentrum. Der første etasje med peis og rosemalte bondemøbler gir inntrykk av struktur og ryddig livsstil, bærer andre etasje – med et overfylt skrivebord, gitarer, bøker minidisker og mikrofoner mye annet – mer preg av et menneske med mange jern i ilden. Kort sagt et arbeidsrom, der alt du har bruk for er på plass – et eller annet sted... Telemarkgitaristen har de egenskapene en klok bestefar skal ha. Han er sterk i innhold og mild i formen. Når Kåre Virud konfronteres med at han er noe så unikt som et norsk bluesikon for minst to generasjoner gitarister og musikere, flakker han beskjemmet med blikket og ser til slutt ned i bordet. – Sånt er selvsagt veldig smigrende og hyggelig å få høre. Men jeg kan jo ikke mene noe om det. Du må nesten snakke med andre, sier han. Og det har vi gjort: – Han var en inspirator for oss alle. Uten Kåre er det ikke sikkert det hadde blitt noen Notodden Bluesfestival, sier Espen Fjelle, en av initiativtakerne da festivalen ble dratt i gang i 1988 og en av musikerne i Kåre Virud Band.

20 < Fagbladet 6-7/2010

– Han var banebrytende på mange områder. Han spilte blues før de fleste visste hva det var, og han har ikke minst gjort en stor innsats for å gi rock og blues en norsk språkdrakt som passer med sjangeren. Det burde han egentlig hatt enda større kred for. Det Kåre sto for var veldig motstrøms på 60- og begynnelsen av 70-tallet da alt skulle være på engelsk, sier Fjelle. Selv forteller ikke Kåre Virud så mye om dette. Få, om noen, har hørt ham heve stemmen eller med store fakter fortelle om egne bravader. Han lar gjerne andre ta seg av snakkingen. Og når han først tar ordet, er det helst for å si noe positivt om andre. Egentlig trives han best når han kan stå litt bak på scenen og spille gitar. – Som dansemusiker har jeg fått lov til det. Men jeg har jo også en indre drivkraft om å skrive egne låter og framføre dem. Og da blir det litt smalt med instrumentalmusikk. Dermed ble det både tekster og sang. Ikon eller ikke, i Norge var det ikke enkelt å livnære seg som bluesmusiker på 80-tallet. Av og til var det skrale tider, og fra 1986 og fram til 1998 var Kåre Virud noe så vanlig som en saksbehandler ved Arbeidsformid< lingen i Skien.


Fagbladet 6-7/2010 < 21


Portrettet < Kåre Virud

En helt alminnelig kontorist var han likevel ikke; det var musikkformidling han arbeidet med. – Jeg må vel bare tilstå at dette var en periode der det ikke akkurat rant inn med oppdrag. Impresarioer styrte bransjen, og de fikk sine prosenter av den betalingen bandene fikk. Musikerne måtte selv betale overnatting og mat, og det hendte at hver av oss gikk noen hundrelapper i underskudd etter en spillejobb. – Derfor foreslo jeg å starte en formidling i regi av det offentlige, slik Oslo, Bergen og Trondheim hadde, en som ikke var basert på profitt, og der bandene fikk hele honoraret selv, forteller han. Musikken har alltid spilt en viktig rolle i livet til Kåre Virud. Men han måtte helt til den japanske byen Kobe før han skaffet seg sin egen gitar. Det første møtet med musikk var onkelen som spilte fiolin – ofte hjemme hos familien Virud. Da Kåre var fem år, flyttet de fra Notodden til Oslo, og faren kjøpte radio. Trekkspillmusikken som kom ut av den, skapte gode vibrasjoner. Det var imidlertid noe helt annet som virkelig fenget oppmerksomheten. Gjennom sus fra en fjern stasjon, hørte han en dag noe han oppfattet som «Heartbreak Hotel», den 22 < Fagbladet 6-7/2010

første virkelig hitlåten til Elvis. Det var noe av det stiligste unge Kåre hadde hørt. – Der og da bestemte jeg meg for å begynne å spille gitar. Noen gitar ble det ikke da. I stedet dro han til sjøs som 15-åring. – Jeg var skolelei etter framhaldsskolen. Far var kaptein i handelsflåten, og jeg ble med ut som dekksgutt. Først gikk vi til England, deretter til Japan. Da han gikk i land i Kobe, hadde han den første månedslønna i lomma. I en butikk så han en gitar som liknet på den Elvis hadde. Den ble hans første! – På vei tilbake mot Amsterdam forsøkte jeg å lære meg Guitar Boogie, men jeg hadde kjøpt et instrument som var uhyggelig tungspilt. Jeg husker ennå hvordan jeg satt i kahytten og blødde på fingrene, forteller han. Men unge Kåre ga seg ikke, og hans fiolinspillende onkel hjalp ham inn på musikkonservatoriet. Men klassisk gitar ble aldri helt hans greie. I stedet kjøpte han en elektrisk gitar på avbetaling, og etter å ha hørt på plater med blant andre legendene Robert Johnsen og John Lee Hooker, ble musikken mer og mer vridd over til blues. I 1965 var han initiativtaker til bandet «PS blues» på Notodden, et av de første – hvis ikke det aller første bluesbandet i Norge.

Hans første skjellsettende musikkopplevelse var villskap slik Elvis uttrykte den på slutten av 50-tallet. Den andre var ikke mindre vill. Den kom ti år senere fra en keivhendt krølltopp som ga gitarspillet en ny dimensjon. – Jeg satt på andre rad i Tivolis konsertsal i København. Dagen var søndag, og det var 7. januar 1968. På scenen sto Jimi Hendrix og hans band. Det er umulig å finne ord som beskriver den konserten, men den sitter som spikra fast, forteller Kåre Virud. – Konsertplakaten henger forresten i taket oppe på arbeidsrommet, legger han smilende til. Tekstene hans er kommet litt i skyggen av mer kjente ordkunstnere som han har samarbeidet med, blant andre Jan Erik Vold og Lars Saaby Christensen. Men Kåre Virud er også prisbelønnet for eget arbeid. Hans tekst om artisten Blind Lemon Jefferson, som frøs i hjel en vinternatt i Chicago i 1929, fikk i 2004 Europa Bluessenters pris for beste norske bluestekst. – Kongene og keiserne får alltid sitt. Jeg har forsøkt å gi stemme til dem som sjelden får noe oppmerksomhet, en slags samtidsbeskrivelse sett nedenfra, sier han. Selv om han snart nærmer seg den norske pensjonsalderen, har han ingen planer om bare å sitte hjemme og plukke på gitaren til husbruk. – Jeg har en del skisser og planer. Så får vi se hva det blir til. Bluesmusikere er jo gjerne godt oppe i årene før de omtales som «voksne». Også blant rockerne er Kåre Virud i godt selskap. – Du vet – Keith Richards, Stones-gitaristen. – Ja? – Han er 13 dager eldre enn meg.


(MENQL@RINMÄNFÄADRSHKKHMFÄ VVV @KA@SQNR SQ@UDK MN SKE ÄÄÄ .OOKXRÄQDHRDJNCDÄE@F

Riket i Midten Fantastisk kulturreise til Kinas hovedstad, Beijing - 9 dager !KHÄLDCÄSHKÄ*HM@RÄRSNKSDÄGNUDCRS@C Ä!DHIHMF ÄRNLÄLDCÄRHMDÄÄ CTESDQ ÄLDMMDRJDLXKCDQ ÄGHRSNQHRJDÄRDUDQCHFGDSDQÄNFÄRODM

MDMCDÄM¬SHCÄ@KKSHCÄJ@MÄF@Q@MSDQDÄDMÄTENQFKDLLDKHFÄQDHRD Ä !XDMÄATFMDQÄ@UÄGHRSNQHRJDÄRSDCDQÄRNLÄENQSDKKDQÄRHMDÄDFMDÄ TSQNKHFDÄGHRSNQHDQÄNLÄ*HM@RÄSTRDM¬QHFDÄEDQCÄFIDMMNLÄRSNQ

GDSÄNFÄENQE@KK ÄQHJCNLÄNFÄM¾C ÄFKDCDÄNFÄRLDQSD Ä'DQÄE¬QÄCTÄ NOOKDUDÄ#DMÄENQATCSDÄAX Ä,@NRÄL@TRNKDTL Ä#DMÄGHLLDKRJDÄ EQDCRÄOK@RRÄNFÄCDÄÇNSSDÄ,HMFFQ@UDMDÄA@QDÄENQĬÄMDUMDÄMNDM Ä %NQÄL@MFDÄF¬QÄDMÄF@LLDKÄCQ¾LÄHÄNOOEXKKDKRDÄM¬QÄUHÄADR¾JDQÄ #DMÄJHMDRHRJDÄLTQ ÄDSÄ@UÄUDQCDMRÄLDRSÄADQ¾LSDÄAXFFUDQJ ÄÄ 4SNUDQĬÄRSHESDÄADJIDMSRJ@OÄLDCÄCHRRDÄFHF@MSHRJDÄRDUDQCHFGD

SDMD ÄE¬QÄUHÄNFR¬ÄNOOKDUDÄC@FKHFC@FDMÄHÄAXDMÄR¬ÄUDKÄRNLÄO¬Ä K@MCDSÄNFÄRKHJÄDMÄDMDRS¬DMCDÄHMMRHJSÄHÄCDÄTE@SSDKHFDÄJNMSQ@R

SDMDÄNFÄL@MFENKCDSÄHÄCDSÄJHMDRHRJDÄQHJDS 5HÄANQÄO¬ÄDSÄFNCSÄGNSDKKÄLDCÄDMÄRDMSQ@KÄADKHFFDMGDS ÄNFÄ STQDMÄKDCDRÄ@UÄDMÄ@UÄ KA@SQNRÄ3Q@UDKRÄUDKQDMNLLDQSDÄQDHRD

KDCDQDÄLDCÄRODRH@KJTMMRJ@OÄNLÄ*HM@

#@FROQNFQ@L "?E.RKNÄ Ä!DHIHMF "?E MJNLRSÄ!DHIHMFÄNFÄ+@L@Ä3DLODK "?E#DMÄ'HLLDKRJDÄEQDCRÄOK@RR Ä,@NRÄ,@TRNKDTL Ä !XOK@MLTRDDS Ä#DMÄENQATCSDÄAX Ä*TKKG¾XCDMÄNFÄÄ SD GTR "?E3@H BGH Ä'HLLDKDMRÄ3DLODK ÄODQKDL@QJDCDS Ä 3QNLLDS¬QMDSÄNFÄ/DJHMFÄ.ODQ@ "?E"KNHRNMM° E@AQHJJ ÄkMCDÄ KKDDMk Ä,HMF FQ@UDMD ÄDMÄ KNJ@KÄK@MCRAXÄNFÄ#DMÄJHMDRHRJDÄLTQ "?E2NLLDQO@K@RRDS Ä#DMÄNKXLOHRJDÄAXÄNFÄ@JQNA@SHJJ

RGNV "?E/¬ÄDFDMÄG¬MC "?E/¬ÄDFDMÄG¬MCÄNFÄ/DJHMF@MC LHCC@F "?E-@SHNM@KÄ3D@SDQDS ÄGIDLQDHRDÄNFÄ@MJNLRSÄSHKÄ.RKN

 ÄJQ

UQDHRDÄ ÄMNUDLADQÄÄ

+DRÄLDQÄO¬ÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MNE@F 

BEIJING

K I N A

/QHRDMÄHMJKTCDQDQ m $JW-QJM  CGHGLER PKCB11  m 3RkSIRCPMECLRPCCPGFR NPMEP?K

m 'LLIT?PRCPGLEGBCJRBM@@CJRPMK  m $PMIMQRB?EJGE ŽTPGECK¸JRGBCPGFR NPMEP?K

m 1I?LBGL?TGQIPCGQCJCBCP

m JJCQI?RRCPME?TEGDRCP

Det praktfulle Portugal Storslått historisk rundreise i det sentrale Portugal - 7 dager !KHÄLDCÄSHKÄCDSÄRI@QLDQDMCDÄ/NQSTF@K Ä,DCÄTSF@MFROTMJSÄHÄ CDMÄKHKKDÄ SK@MSDQG@URAXDMÄ$RSNQHK ÄHJJDÄK@MFSÄEQ@Ä+HRAN@ ÄCXJ

JDQÄUHÄMDCÄHÄ/NQSTF@KRÄL@MFDÄGHRSNQHRJDÄRDUDQCHFGDSDQ Ä /NQSTF@KÄG@QÄDMÄRSNQRK¬SSÄGHRSNQHD ÄNFÄFIDMMNLÄÇDQDĬQGTM

CQDQÄG@QÄK@MCDSÄU­QSÄDMÄ@UÄCDÄLDRSÄCNLHMDQDMCDÄRI¾E@QSRM@

RINMDMDÄHÄ$TQNO@ ÄÄ#@FDMRÄ/NQSTF@KÄA­QDQÄLDCÄRDFÄGHRSNQH

DMRÄF@MF ÄNFÄHÄL¾SDSÄLDCÄADENKJMHMFDMÄNFÄCDÄRSNQDÄDSMHRJDÄ TKHJGDSDMD ÄJ@MÄL@MÄ@MDÄRONQÄEQ@ÄCDÄSHCKHFDQDÄJNKNMHDMD Ä #DMMDÄQTMCQDHRDMÄS@QÄTSF@MFROTMJSÄHÄMDSSNOOÄCDSÄGHRSNQHRJDÄ /NQSTF@K Ä$SÄ@UÄCDÄL@MFDÄRSDCDMDÄUHÄRJ@KÄADR¾JDÄDQÄAXDMÄ 2HMSQ@ Ä!XDMÄDQÄJIDMSÄENQÄCDMÄQNL@MSHRJDÄ@QJHSDJSTQDMÄRNLÄ CXQJDQÄCDSÄLXRSHRJDÄNFÄCDSÄE@MS@RSHRJD Ä(ÄC@FÄDQÄAXDMÄTSMDUMSÄ @UÄ4-$2".ÄSHKÄDMÄCDKÄ@UÄ5DQCDMR@QUDMÄO¬ÄFQTMMÄ@UÄCDMÄ DMDRS¬DMCDÄ@QJHSDJSTQDM Ä

5HÄG@QÄU@KFSĬÄANÄO¬ÄR@LLDÄGNSDKKÄTMCDQÄGDKDÄQDHRDM ÄDSÄFNCSÄ GNSDKKÄGDKSÄTSDÄUDCÄJXRSDMÄHÄ$RSNQHK ÄNFÄSTQDMÄKDCDRÄ@UÄDMÄ@UÄ KA@SQNRÄ3Q@UDKRÄUDKQDMNLLDQSDÄQDHRDKDCDQDÄLDCÄRODRH@K

JTMMRJ@OÄNLÄ/NQSTF@K #@FROQNFQ@L "?E.RKNÄmÄ+HRAN@ ÄÄ$RSNQHK "?E#@FRTSÇTJSÄSHKÄ+HRAN@ "?E#@FRTSÇTJSÄSHKÄ"@ANÄC@Ä1NB@ Ä2HMSQ@ÄLDCÄ5HK@Ä5DKG@ "?E#@FRTSÇTJSÄSHKĝAHCNR Ä-@Y@Q° Ä!@S@KG@ÄNFÄ%¨SHL@ "?E#@FRTSÇTJSÄSHKÄ2DRHLAQ@ Ä YDSªNÄNFÄ2DSÀA@K "?E#@FRTSÇTJSÄSHKÄ"@RB@HR "?E'IDLQDHRDÄ+HRAN@ÄmÄ.RKN

 ÄJQ

UQDHRDÄ NJSNADQÄÄÄ

+DRÄLDQÄO¬ÄVVV @KA@SQNR SQ@UDK MNE@F 

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Batalha

Fátima

Nazaré Caldas da Rainha Obidos

Sintra Cabo da Roca Cascais

Estoril

Lissabon Setúbal Azetão Sesimbra

/QHRDMÄHMJKTCDQDQ m $JW-QJM *GQ@M?R P

m LCRRCPGBCJR BM@@CJRPMKN¸ 1?L?&MRCJ#QRMPGJ RGJJCEEDMPCLICJR PMK

m &?JTNCLQHMLDPM IMQRMEKGBB?E

m 3RkSIRCPGFR  NPMEP?K

m 1I?LBGL?TGQI PCGQCJCBCP

m 1I?RRCPME ?TEGDRCP


Bare spør Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

Einar Engh Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Unni Rasmussen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Må vaske på våken nattvakt SPØRSMÅL: Jeg jobber våken nattvakt i bolig for psykisk utviklingshemmede, epilepsi og Huntington, alle med store bistandsbehov. Arbeidstida er fra 22.00 til 07.45. Gjennom natta skal brukerne ha tilsyn enten hvert kvarter, hver halvtime eller hver time. Det blir også en del bleieskift. Epilektikerne har til tider hyppige anfall med påfølgende medisinsetting. Vi har i tillegg to brukere som «vandrer». Vi har nå blitt pålagt å vaske alle fellesarealer fem netter i uka. Arealene består av to toaletter, en lang gang, et vindfang, et kontor, et kjøkken og en stor fellesstue på ca. 60 kvm. Avdelingsleder mener at dette er lov, mens jeg mener han ikke kan pålegge meg dette. I arbeidsmiljøloven står det: «Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig.» Er det ikke noe som heter at nødvendig nattarbeid skal legges før 24.00 og etter 06.00? Jeg ser helt klart nød-

tiltak i forhold til dette – det vil si at jeg får en advarsel. Mine spørsmålene er: 1. Kan avdelingsleder pålegge oss å vaske på natt? 2. Kan han gi meg sparken etter advarsler?

SVAR: Det er i utgangspunk-

vendigheten av at det blir vasket, men ikke på natt i tillegg til de andre oppgavene jeg har. Jeg anser det også som uforsvarlig å gå fra brukerne da de ofte får anfall. Det vil i tillegg bli mye bråk som kan vekke brukerne. Jeg er alene på vakt, men sammen med en hvilende som har arbeidstid fra 22.00 til 07.45, men som sover mellom 24.00 og 06.00 og som kun skal vekkes ved behov for bistand. Jeg har nektet å utføre vaskingen, og det blir oppfattet som ordrenekt. Det skal settes inn

tet arbeidsgiver som i kraft av styringsretten bestemmer hvilke arbeidsoppgaver som arbeidstakerne skal utføre. Styringsretten er imidlertid begrenset av lovgivning, tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler. Det er helt riktig at arbeidsmiljøloven § 10-11 andre ledd fastslår at nattarbeid ikke er tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Renhold er ikke noe som er nødvendig å utføre på nettene. I tillegg stiller jeg spørsmål ved om dette er en type arbeid du i det hele tatt kan pålegges. Her vil arbeidsavtalen din kanskje sette noen grenser. Dette gjelder uavhengig av om arbeidet skal utføres om dagen eller på natta. Einar Engh, juridisk avdeling i Fagforbundet

Arvid Tønnesen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der. 24 < Fagbladet 6-7/2010

ÅS

Sluttvederlag SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt som renholder i det offentlige i mange år, men ble uføretrygdet i 2009 – 62 år gammel. Min mann var bussjåfør og ble uføretrygdet i 2001 etter et hjerneslag da han var 63 år gammel. Han fikk utbetalt en sum fra sluttvederlagsordningen. Hvorfor fikk ikke jeg det? Utslitt SVAR: Offentlig sektor har ikke sluttvederlagsordning. Offentlig ansatte som blir uføre, er i stedet sikret en tjenestepensjonsordning som

gir fulle ytelser ved maks opptjening etter 30 år i full stilling. Fulle rettigheter gir 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, som er lik din pensjonsgivende inntekt, i pensjon. Inntil 2006 var tjenestepensjonssystemet i privat sektor lite utbygd. Arbeidstakerne var derfor helt avhengig av folketrygdens ytelser ved sykdom, uførhet og alderdom. Sluttvederlaget er derfor, en viktig økonomisk ytelse for mange privatansatte som rammes av sykdom eller arbeidsløshet. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Ferieavvikling og feriedager Etter et spørsmål om ferieavvikling og feriedager i Fagbladet nr. 4, har vi fått forespørsmål om å utdype svaret:

takere over 60 år, eller er dette en egen avtale for kommunesektoren som gjelder alle ansatte? Tommy

SPØRSMÅL: I Fagbladet svarer Unni Rasmussen at «Etter ferielovens §5 har arbeidstaker krav på 25 virkedagers ferie hvert år, og etter hovedtariffavtalen for kommunesektoren ytterligere fem virkedager.» Det er disse fem virkedagene jeg interesserte meg for. Refereres det her til fem ekstra virkedager med ferie for arbeids-

SVAR: Ekstraferie for arbeidstakere over 60 år er ikke medtatt i mitt svar. Den kommer i tillegg. Etter ferielovens § 5 har arbeidstaker krav på 25 virkedager ferie hvert år. Med virkedager menes «svarte» dager på kalenderen. Det vil si seks dager pr. uke. Feriefritida etter ferielovens bestemmelser blir da fire uker og én dag (Grodagen) pr.

år. I tillegg kommer avtalefestet ferie jf. hovedtariffavtalen i KS kap. 1, § 7. Av nevnte paragraf pkt. 7.4.1. går det fram at den avtalefestede ferien er fem virkedager pr. år. Ferieloven og avtalefestet ferie utgjør derfor til sammen 5 uker x 6 virkedager = 30 virkedager feriefritid pr. år. Imidlertid kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i en uke. Går vi ut i fra 100 % stilling og fem dagers uke, vil dette tilsvare 25 feriedager i året. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Ansvar for medisiner SPØRSMÅL: Jeg er hjelpepleier ansatt i et kommunalt sykehjem. Jeg og alle de andre hjelpepleierne på sykehjemmet er gitt delegasjon for å dele ut medisiner fra ferdiglagt dosett. Vi har gjennomgått et 12 timers grunnkurs i legemiddellære, og har 6 timers oppfølgingskurs hvert andre år. På kurset fikk vi opplyst at vi ikke trengte vite hvilke medisiner som var i dosetten, bare telle at antallet stemte med medisinkort. Nå er det kommet nye regler, hvor vi skal vite hvilke medisiner vi gir, hvorfor vi gir dem og bivirkninger. Vi skal også være med å kontrollere morfindoser. Vi føler at vi ikke er kompetent til å ha dette ansvaret, da vi ikke har hatt særlig mye medikamentlære i vår utdannelse. Vi er også siste ledd som skal kontrollere medisin før pasientene får den utdelt. Vi, som er minst kvalifisert for denne oppgaven, blir satt til å kontrollere at to sykepleiere har gjort

jobben sin, og vi er ansvarlig hvis noen får feil medisin. Vi har fått beskjed om at vi skal få et 12 timers kurs nå, og da må vi bare ta denne oppgaven. Vi har snakket med ledelsen på sykehjemmet og juristen til kommunen. Vi får opplyst at vi må ta kurset og gjøre oppgavene vi blir pålagt, ellers er det oppsigelsesgrunn. Kan dette virkelig være tilfelle? Kan vi pålegges oppgaver som går over vår kompetanse? Jeg mener å ha lært på kursene at vi har rett og plikt til å si ifra når dette skjer. LAa

SVAR: Arbeidsgivers styringsrett defineres ofte som retten til å organisere, fordele og kontrollere arbeidet, samt foreta ansettelser og oppsigelser. I utgangspunktet er det derfor opp til arbeidsgiver å bestemme hvem som skal dele ut medisiner til pasientene. Etter arbeidsmiljøloven § 4-2 andre ledd bokstav e, er arbeidsgiver pliktet til å gi tilstrekkelig

informasjon og opplæring til at arbeidstakerne er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon. I tillegg setter tariffavtalene forskjellige krav til opplæring og kompetanseheving. Jeg har ikke mulighet til å vurdere om det er forsvarlig å dele ut medisiner til pasienter etter et 12 timers kurs. Dersom arbeidsgiver mener et slikt kurs gir tilstrekkelig kompetanse, vil du som arbeidstaker være for-

pliktet til å dele ut medisinene. Unntak vil riktignok kunne tenkes i rene nødrettstilfeller. I ytterste konsekvens vil nektelse av å dele ut medisinene kunne være saklig grunn til oppsigelse. Sakligheten vil imidlertid avhenge av om det var forsvarlig å la hjelpepleiere dele ut medisiner med den opplæring som er gitt. Det er viktig at tillitsvalgte skriftlig gir beskjed til arbeidsgiver om at de berørte arbeidstakerne mener opplæringen er mangelfull og at utdelingen og kontrollen av medisinene som deles ut er uforsvarlig. Einar Engh, juridisk avdeling i Fagforbundet

Fagbladet 6-7/2010 < 25


Gjør det du ogsĂĽ â&#x20AC;&#x201C; flotte vervepremier 01/09 02/09 03/09 04/09 05/09 06/09

2 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 07/09 08/09 09/09 10/09 11/09 12/09

04/09

Koss Porta Pro øretelefoner for Mp3, hifi mm. Brødpose fra Stelton. Ass. farger. Hamburgerpresse fra Sagaform. Hündmikser fra Wilfa. RH 160. Vase fra Rosendahl. Grand Cru, 20 cm høy. Kjevle. Silver top non stick.

15/09 16/09 17/09

19/09 20/09 21/09 22/09

Ipod nano 8 Gb mp3-spiller. Barbermaskin Philips Speed XL. 3 skjĂŚrehoder. VĂŚrstasjon laCrosse WS 1600 IT 868 MHz, 100 m rekkevidde. Termometer, hygrosensor, stormvarsel, luftfuktighet, trykk- og vindmĂĽler mm. Damaskduk/juleduk fra Georg Jensen, Danmark. Str. 140 Ă&#x2014; 230 cm. Tivoli reiseradio. Kan kobles til mp3-spiller og CD-spiller. Høretelefoner og lader medfølger. Ass. farger. Austin-figur. Family Circle, 34 cm høy, 32 cm bred. Bronsedekorert.

32/09 06/09

Elektronisk kjøkkenvekt fra Tefal. Veier med stor presisjon opptil 5 kg. Multikutter fra Skil, 4,8 volt. Kutter plast, stoff, gulvbelegg mm. Glassbollesett fra Rosendahl. Grand Cru, str. 15, 20 og 24 cm. Kjøleskapskanne fra Eva Solo, 1 liter. Ass farger. Bilsett. Inneholder slepetau, hansker, lommelykt mm. Ligger i en hendig liten bag. Fritidsøks fra Fiskars, 480 gr, 23 cm lang. Ligger i et etui som kan festes pü beltet.

33/09

10 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 34/09 08/09

35/09

37/09 38/09

10/09

Pannekakejern fra Invite, 24 cm, 1200 w. Verktøysett Xindao. Hammer, skrutrekkere, tenger mm. Ligger i en liten koffert. 17/09 Sirkelsag fra Skil, 1150 w. Modell 5155. Ullpledd fra SpinnerigĂĽrden, Grimstad. (220 Ă&#x2014; 260 cm) Komplett multistepper for effektiv trening. Viser hastighet, treningstid og kaloriforbruk. Lysestake fra Georg Jensen, Danmark. ÂŤGullfargeÂť. Vannkoker fra Tefal. Varmt vann pĂĽ 3 sek rett i koppen. Opptil 65% strømbesparelse. Brødboks m/skjĂŚrefjøl i lokket. Norsk design av Johan Verde. 20/09 Ass. farger. Hodelykt med 8 LED-lys. 70 timers brenntid. Vekt 227 gr. Digitaldetektor fra Bosch. PDO multi. Finner rør, ledninger og metall i gulv og vegger.

Har du spørsmĂĽl vedrørende verving eller vervepremiene â&#x20AC;&#x201C; kontakt Fagforbundet, Mikkel Kleefeld, telefon: 23 06 45 53

â&#x153;&#x201A;INNMELDINGS- OG VERVEKUPONG 









23/09 24/09 25/09 26/09 27/09

Epilator fra Philips HP 6502100 (hĂĽrfjerningsmaskin for damer). Ekstern hardisk fra HP, 320 Gb. Kjede med hjertesmykke i sølv fra David Andersen. Design Efva Attling. Massasjeapparat fra OBH Nordica. Type 6087, med 3,7 m ledning. 3 innstillinger og 3 sett massasjeputer. 2 sengesett fra Høie. Dynetrekk 140 Ă&#x2014; 200 cm. 25/09 Putevar 50 Ă&#x2014; 70 cm.









     

  '),                   *,)0) , --



*-.),

*-.-. 

'!+,$0.(*$'

6- '-*"+ ,-*)), -$!! ,



+*-.



 ,-*)*++'1-)$)" ,-*("!*,/) . !3,.$'")".$'0$''$ #)' . &*)!$ )-$ '. *"$-(-0,(  ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 )"!*,/) . 0$'/)).&-0$-&/)) "$/. ( ' (-*++'1-)$)" ,! &-.$'( ' (-/) ,-6& '- ,*'  ,#0*,!*,/) . !$)) ,. /.' 0 ,$)" )$,,+*-$.$0. $, $ . ( 3$0, .*"-.1,& ( ' (( ) -$). , -- , "!*,/) . 0$'''.$!*,-$&, - "*(. + ,-*)*++'1-)$)" ) &/) )1.. -.$' . 0.'. !*,(3'*". (*..& , )  #)' ,*++'1-)$)" ) $-(-0,(  -. (( '- ) $'*0 )

 



  " ,$))!*,-.3.. ( *"-(.1&& ,$. "!*,/) . /)).&-0$-&)/.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

 .*

) ,-&$!.



     , $-"$0 , , $--. 



'!), .$''$)"+,*- ).

2,-$)). &.



1'&



     



 5,'$)"",.$-



 5,'$)"$)&'/ ,. !06,!*,-$&,$)" ,&, + ,#'03,  ./ ).&, + ,#'03,$)&'/ ,. !06,!*,-$&,$)" ,

 6"-&*'

 )$0 ,-$. .



./$ -. '5,'$)"+'-"'$)%

')'". &-( )!"+,60 ()3,

J<BJAFE1

??\cj\f^jfj`XcJ?J 

?Bfekfif^X[d%JB8 

?JXd]\i[j\cf^k\be`jbJJK 

?B`ib\#blcklif^fggmb\jkJBBF

=PCC<JLK8M;<EJFDM<IM<I Jeg ønsker vervepremie nr.:_________ <kk\ieXme1



=Âľ[j\cj$f^g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1 Gfjkei%1

Pb 7003 St. Olavs plass â&#x20AC;˘ 0130 Oslo â&#x20AC;˘ Tlf.: 23 06 40 00



.. ,)0)

,&

5 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

38/09

Kaffetrakter fra Moccamaster. 1,25 liter. Digitalkamera fra Olympus, FE-5000. Bilnavigasjon fra Garmin. NĂźvi 255 WT. Maglite mag charger. Komplett oppladbar lommelykt for 220v/12v. For hjem og bil. PSP Slimbase fra Sony. Playstation portable.

36/09

4 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 18/09

28/09 29/09 30/09 31/09

3 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom: 13/09 14/09

8 MEDLEMMER â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

Fotos: Kjell Olufsen

1 MEDLEM â&#x20AC;&#x201C; velg mellom:

FAGBLADET 08/2008

VERVEKAMPANJE2010

Det er lett ĂĽ verve

Jk\[1

Kc]%gi%1

Kc]%XiY%1

<$gfjk1

=X^]fi\e`e^1



=X^]fi\e%ei%1











 

 






«Vi har engasjerte fosterforeldre som gjør en formidabel innsats for å gi trygghet og rammer for barns videre utvikling.» Side 42 Kjellfrid T. Blakstad

 Tryggere på jobb

Foto: Jan Inge Haga

Helse og sosial SPENNENDE: – Det har vært utrolig lærerikt og spennende å delta i fylkesmesterskapet, syns Hege R. Skulevold og Hanna B. Sandsmark.

De har fått en arena for å lufte frustrasjoner og finne løsninger. Gjennom tverrfaglige samtaler er de ansatte i hjemmetjenesten i Ål blitt tryggere og mer åpne. Og de er mindre syke. Side 32

 Slitesterk musikk Noen av koristene har mistet språket. Men ordene kommer til dem med melodien. På Skedsmotun bo- og behandlingssenter bruker de musikk for å fremme helse og lette pleien. Side 36

 Forebyggende arbeid Høgskolen i Bergen tilbyr et nytt studie med tverrfaglig tilnærming til helse med fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak. Folkehelsearbeiderne legger vekt på forebygging framfor reparasjon. Side 38

Allsidig test Deltakerne i fylkesmesterskapene i helsefag har vært gjennom en allsidig todagers test. I en realistisk situasjon med publikum og dommere rundt seg, viser kandidatene hva de kan om ulike sykdommer, prosedyrer, kommunikasjon, samarbeid og ergonomi. Side 30 Fagbladet 6-7/2010 < 27


Helse og sosial

Utsattmann.no

Fem tilbud til alvorlig skadde

Forandringsfabrikken åpnet nylig et nytt nettsted for menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Ingen av sykehusene i NordNorge oppfyller de nasjonale anbefalingene for behandling av alvorlig skadde pasienter. Derfor ønsker Helse Nord RHF å bygge opp tilbud til alvorlig skadde ved fem sykehus. Forslaget fra en regional arbeidsgruppe, med representanter fra alle helseforetakene i regionen, er at tilbudet skal etableres i Tromsø, Hammerfest, Bodø, Harstad og Mo i KES Rana.

Menn fra hele landet er med i redaksjonen til Forandringsfabrikkens nye nettsted. Det disse mennene har til felles, er at de alle har vært utsatt for seksuelle overgrep, og at overgrepene har preget dem for livet. De har også det til felles at de har søkt hjelp.

Foto: Karin Svendsen

Trenger respekt

Rådgiver Wenche Skorbakk

Kan bli helsefagarbeider En del hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er i tvil om de kan og bør skifte yrkestittel og konvertere til helsefagarbeider. Wenche Skorbakk, rådgiver i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS), opplyser at alle autoriserte hjelpepleiere og omsorgsarbeidere kan bli helsefagarbeider hvis de ønsker det. – Men hjelpepleierne har en særaldersgrense på 65 år. Det har verken omsorgsarbeidere eller helsefagarbeidere, sier Skorbakk. Informasjon og søknadsskjema ligger på www.safh.no. Ny autorisasjon og yrkestittel KES koster 960 kroner. 28 < Fagbladet 6-7/2010

– Det som ikke hjelper, er å møte bedrevitere. Noe som virkelig hjelper, er mennesker som stiller seg ved siden av deg og undrer seg sammen med deg, sier Ronny Ellingsen. Han har erfaring som kasteball mellom psykiatri og rusomsorg, men har også møtt behandlere som har lyttet. Ellingsen har hele tiden hatt en fastlege som har forstått og hjulpet ham videre. Men den store endringen begynte da han søkte hjelp hos SMIH (Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland). – Ingen har bedre kompetanse enn dem som arbeider på disse sentrene, mener Ellingsen.

NY NETTSIDE: – Vi håper at fagfolk bruker nettsida vår for å øke kompetansen på dette feltet, sier Tomm Erik Østberg og Ronny Ellingsen, som syns overgrepsproblem har for liten plass på de fleste pensumlister.

Offentlig ekspressfart Tomm Erik Østberg har også hatt størst nytte av et lavterskeltilbudet SSMM (Senter for seksuelt misbrukte menn) i Oslo. Han har i perioder over flere år brukt senteret daglig. Erfaringene med fagfolk har vært så ymse. – Enkelte behandlere syns ikke det er så interessant med et offer. Jeg gikk til en psykolog som heller ville snakke om og med over-

griperen. Da kutta jeg ut etter to timer, forteller han. Østberg har også hatt langvarig kontakt med et DPS (distriktspsykiatrisk senter) i Oslo. – De lovte meg time i ekspressfart. Den har jeg nå fått – etter fire måneder, sier Tomm Erik Østberg oppgitt. Les mer på www.utsattmann.no hvis du trenger kunnskap og gode råd. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Venter på tiltak mot dødsbranner Brannvernforeningen krever målrettete tiltak for å redusere antall dødsbranner i boliger. Fra 2000 til 2009 mistet 645 personer livet i brann her i landet. 85 prosent av dødsulykkene skjedde i bolig. – Vi har lenge vært klar over at de fleste dødsbrannene forekommer i boliger, sier Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk brannvernforening.

Han mener myndighetene må etablere en ordning for boligtilsyn rettet mot risikogrupper for å redusere antall branndøde. Risikogruppene, er ifølge Kalheim, blant annet personer over 70 år og personer med redusert boevne. – For de mest utsatte gruppene, bør det innføres forenklede boligtilsyn minst hvert femte år, sier han til brannvernforeningen.no. Kalheim opplyser at regjeringa avga Stortingsmelding nr. 35 om

brannsikkerhet for over et år siden. Der ble det lovet en gjennomgang av brannsikkerheten til særskilte risikogrupper i ordinære boliger og omsorgsboliger. – Vi venter fortsatt på at dette arbeidet skal komme i gang. Dødsbrannstatistikken for 1. kvartal i år, hvor 16 av 19 omkomne i brann var personer over 70 år, viser at det haster, sier Dagfinn KES Kalheim.


Vant i tingretten

Rikslønnsnemnda avviste i mai kravet om at sykepleiere ansatt i NHO Service skal få egen lønnsavtale. Kjellfrid Blakstad lover at Fagforbundet vil bidra til at også sykepleierne får en god avtale.

PF

Tariffavtalen mellom Fagforbundet og NHO Service innenfor pleie og omsorg gikk ut 30. april. Alle Fagforbundets medlemmer i området omfattes av avtalen. Men den inneholder ingen minstelønnsavtale for sykepleierne.

Kjennelse fra nemnda

MIDT IMELLOM: – Vi som arbeider i de prehospitale tjenestene, ønsker en AMK-sentral knyttet til et sykehus. En sentral i Lillesand får ikke nærhet til det faglige miljøet verken i Kristiansand eller Arendal, mener Lars Vereide.

Velger Fagforbundet Lars Vereide og om lag 30 andre ambulansesjåfører ved Sørlandet sykehus Arendal har tatt steget fra Delta til Fagforbundet. – Vi blir ikke hørt når ledelsen gjennomfører endringer som for eksempel funksjonsdeling, sier Lars Vereide. Han opplever at heller ikke hovedtillitsvalgt i Delta, som har kontor i Vest-Agder, og ikke i Aust-Agder, lytter til medlemmene i Arendal. Vereide er en av om lag 30 ambulansesjåfører som nylig meldte seg ut av Delta til fordel for Fagforbundet. Men han understreker at overgangen ikke er et

Foto: Trond Isaksen

– Urimelig avgjørelse

for kondisjon når ansettelsesforholdet som ambulansearbeider skal vurderes, heter det i dommen. Retten kritiserer også testen som sykehuset har brukt, og mener den ikke er godt nok egnet til å si med tilstrekkelig sikkerhet at ambulansearbeiderne ikke kan utføre jobben sin tilfredsstillende.

Foto: Erik Holand, Agderposten

Tre ambulansearbeidere vant saken de hadde anlagt mot Nordlandssykehuset etter at de ble sparket fordi de ikke besto kondisjonstesten. De tre ble oppsagt etter en gåtest som skal si noe om form og oksygenopptak. – Det blir etter rettens mening for snevert kun å fokusere på nivå

uttrykk for mistillit til forbundet Delta. Vereide viser til at flere funksjoner er flyttet fra Arendal til Kristiansand siden funksjonsdelingen i 2003. – Den gang ble det blant annet bestemt at AMK-sentralen skulle bli liggende i Arendal. Nå har ledelsen bestemt at sentralen skal flyttes til Lillesand. Når hovedtillitsvalgt i Delta støtter beslutningen, velger vi å gå over til Fagforbundet. Vereide tror Fagforbundet vil være i stand til å se medlemmenes og pasientenes interesser i begge fylkene. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Da Norsk Sykepleierforbund hadde streiket i elleve dager for å få en tariffavtale med NHO Service, bestemte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm at saken skulle bringes inn for Rikslønnsnemnda. Nemnda avgjorde at sykepleierne skal få samme tariffavtale som Fagforbundets medlemmer samt en garanti om minstelønn. Men sykepleierne i NHO Service-området har ikke fått de samme sosiale bestemmelsene som kolleger på andre områder. Avtalen gjelder heller ikke for sykepleiere ansatt i attføringsbedrifter eller bedriftshelsetjeneste.

Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad

Lønnsavtale for alle Kjellfrid T. Blakstad mener kjennelsen er urimelig, og sier at Fagforbundet i forhandlingene med NHO Service som starter i juni, går inn med krav om at alle ansatte må ha en lønnsavtale. – Vi forutsetter at vi da også får en lønnsavtale for sykepleierne, sier hun. Lederen i Fagforbundets Seksjon helse og sosial ser det som naturlig at Fagforbundet og Sykepleierforbundet, som begge organiserer sykepleiere, samarbeider for å bedre lønnsog arbeidsvilkårene for sykepleierne i NHO Serviceområdet. – Jeg forventer at sykepleierne får like vilkår, selv om vi forhandler fram to selvstendige avtaler, sier Kjellfrid T. Blakstad. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Vold på legevaktene Ansatte i alle yrkesgrupper ved norske legevakter er ofte utsatt for trusler og vold. Det viser en ny rapport fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Dagens Medisin skriver at over halvparten av de ansatte har opplevd trusler, mens en tredel

har opplevd vold. Det er også en overhyppighet av vold og seksuell trakassering rettet mot de yngste av de ansatte, viser rapporten. Systematisk trening og undervisning av ansatte og andre forebyggende tiltak er, ifølge rapporten, ikke gjennomført. KES Fagbladet 6-7/2010 < 29


REELT: Caroline Kleppa får hjelp av lærling Hanna Birgitte Sandsmark under fylkesmesterskapet for helsefagarbeidere i Rogaland. Lærling Hege Rørvik Skulevold hjelper «slagpasienten» Mariann Lie, mens dommerne Olaug Salte Sirevåg og Yvonne Soggermoen vurderer.

– Det har vært utrolig lærerikt og spennende å delta, sa Hege R. Skulevold og Hanna B. Sandsmark etter at de deltok i fylkesmesterskapet i helsearbeiderfaget i Rogaland i begynnelsen av mai. Tekst: BENTE LILL HENRIKSEN Foto: JAN INGE HAGA

For første gang var det Universitetssykehuset i Stavanger (SUS) som stod for arrangementet, som dro fulle hus på tilskuerplass begge dagene konkurransen pågikk. – Arrangementet har bare vært helt fantastisk. Aulaen her på sykehuset var et godt lokale for en slik konkurranse, vi har hatt et stort publikum, deltakerne har vært flinke, og alt har gått etter planen, sier opplæringsleder Ester Waldeland fra opplæringskontoret for lærlinger ved SUS. I alt deltok ni lag fra hele Rogaland i konkurransen. Lærerikt – Dette har vært en spennende måte å lære på, sier Hege R. Skulevold som til daglig er lærling ved lungemedisinsk avdeling 4G ved SUS. Spesielt ser hun positivt på all treningen hun nå har fått i forkant av fagprøven. – Vi fikk vite for en stund tilbake hva slags diagnoser skuespillerne ville ha under mesterskapet, og siden da har sykehuset vært utrolig behjelpelige med å la oss øve, forteller Skulevold. Sammen med sin makker Hanna B. Sandsmark hospiterte hun både på slagposten og på diabetespoliklinikken i tiden fram mot fylkesmesterskapet. – Det har virkelig gitt mersmak å jobbe på sykehuset. Det er bare så gøy, slår de to 19-åringene som representerte SUS i mesterskapet fast. På de ni lagene, som hver bestod av to 30 < Fagbladet 6-7/2010

– Spenne måte å

personer, deltok både elever, lærlinger og utdannede fagarbeidere. I løpet av to dager måtte lagene vise sine ferdigheter foran dommere og publikum i det som var lagt opp som en reell arbeidssituasjon. Oppgaven var å gå inn i en pleiesituasjon hjemme hos en kvinne med redusert

bevegelighet etter slag. Pasientens hjemmeboende tenåringsdatter hadde diabetes. Sykepleiere fra ulike avdelinger ved SUS stilte som pasienter i konkurransen, og sørget for at deltakerne i mesterskapet fikk oppleve en mest mulig reell arbeidssituasjon.


HJEMMEBESØK: Mariann Lie spiller slagpasient. Hun får hjemmebesøk av Hege Rørvik Skulevold og Hanna Birgitte Sandsmark som skal vise sine kunnskaper innen stell, pleie, aktivisering og obeservasjon av pasienten.

skolebenken, påpeker hun. Hun tror også det gir både deltakerne og tilskuerne et positivt bilde av helsefagarbeidet. – Det er viktig for samfunnet at flest mulig ønsker seg til dette yrket, og vi må derfor gjøre det mest mulig attraktivt, sier Torhild Sandanger.

nde

lære på! Praktiske og teoretiske ferdigheter Oppgavene som lagene skulle utføre, var stell, pleie, aktivisering og observering av pasientene. – Jeg ble litt nervøs da jeg så hvor mange tilskuere det var i salen. Men etter hvert som vi kom i gang med konkurransen,

fokuserte jeg fullt og helt på brukerne, og da glemte jeg alle som satt og så på, forteller Hege R. Skulevold. Deltakerne måtte vise både praktiske og teoretiske ferdigheter, og ble vurdert etter samme kriterier som under fagprøven i helsefagarbeid. Aktuelle temaer var sykdommer, prosedyrer, kommunikasjon, samarbeid og ergonomi. Unik forståelse for yrket – Vi er med på dette arrangementet for å sikre rekrutteringen til yrket, forteller Torhild Sandanger. Hun er leder for Fagforbundets Seksjon helse og sosial i Rogaland. Hun mener at denne metoden, det å konkurrere i en reell arbeidssituasjon, vil gi deltakerne en unik forståelse for yrket. – De unge lærer mye mer her enn på

– Fælt å vente Etter at alle lagene har vist sine ferdigheter i pasientpleie, har dommerne et kort møte for å avklare hvem som har fått flest poeng. Stemningen i salen er spent. Tirild Larsen fra laget til Stavanger kommune var i ilden første konkurransedag, og nå venter hun spent på resultatet. – Det har vært to kjekke dager, og det var spennende å følge med på de lagene som deltok etter oss. Det aller verste med hele konkurransen har vært å vente på dommen, smiler hun. Videre til Lillehammer Så faller dommen, og det laget som går videre til norgesmesterskapet på Lillehammer i oktober, er Edle Sussane Hetland og Solbjørg Byberg fra Dalane videregående skole i Egersund. Jubelen står i taket, vinnerne måper og gliser om hverandre. – Hva jeg føler nå? Nei, det har ikke gått opp for meg ennå, ler Edle Sussane Hetland. Vinneren av norgesmesterskapet for helsefagarbeidere på Lillehammer går videre til den internasjonale konkurransen Worldskills i London i 2011. Fagbladet 6-7/2010 < 31


Samtaler øker trivselen Hjemmetjenesten i Ål kommune tok systematisk i bruk ressursgrupper og veiledningssamtaler med de ansatte. Resultatet er økt trivsel, halvert sykefravær og mer fornøyde brukere. Tekst og foto: STEINAR SUND

Prosjektet «Tettere på» ved Ål bu- og behandlingssenter i Buskerud ble startet for et par år siden i samarbeid med forsker Liv Helene Jensen. – Det var et tydelig behov for oppfølging av personalet, spesielt i forhold til pasienter med sammensatte lidelser og behov. Flere brukere var utrygge, blant annet fordi de måtte forholde seg til mange forskjellige personer fra hjelpeapparatet, forteller prosjektleder Kari Rudningen Fossli Færre klager Etter at hjemmetjenesten startet med ressursgrupper, har mye forandret seg. – Vi ønsket å jobbe mer i grupper basert på enkeltbrukere, sier avdelingsleder for hjemmetjenesten, Anne Hefte. – Vi opprettet tre ressursgrupper som diskuterer hva slags behov brukerne har, og hvorfor de reagerer slik de gjør. De ansatte får luftet tanker og følelser de selv har i møtet med brukerne, og finner i fellesskap løsninger som fungerer. Resultatene meldte seg raskt. – I løpet av et halvt år roet situasjonen seg ganske mye, og brukerne ble tryggere, forteller Hefte. – Det ble færre og sjeldnere klager fra 32 < Fagbladet 6-7/2010

brukerne, samtidig som personalets arbeid ble betydelig lettere. Anne Hefte mener det er viktig å ha en arena der en kan få luftet ut frustrasjoner og diskutere problemstillinger både av praktisk og etisk karakter. Tryggere ansatte Personalet selv er ikke i tvil om at de har fått det bedre gjennom denne måten å arbeide på. – Vi har blitt tryggere i jobben, sier Åse Grøgård. Hun er fornøyd med at de ansatte har fått et forum der det er lettere å ta opp problemer. Det gir større åpenhet rundt arbeidet. I denne perioden har sykefraværet i hjemmetjenesten også gått drastisk ned. Fraværet var på ca. 14 prosent i 2007. – Nå er det på rundt seks prosent, forteller Anne Hefte, som er overbevist om at ressursgruppene har mye av æren for akkurat dette. – Tidligere var mange svært utrygge i forhold til enkeltbrukere. Da er risikoen også større for sykdommer, sier hun. Anbefaler arbeidsformen Ressursgruppene samles i arbeidstida én time i måneden. Koordinator Gudrun Dahl og avdelingsleder Anne Hefte er til stede i alle gruppene


Finner løsninger Forsker Liv Helene Jensen mener metoden med ressursgrupper er effektiv nettopp fordi det er de ansatte selv som gjennom tverrfaglige samtaler finner løsningene.

RESSURSGRUPPE: Ved hjemmetjenesten i Ål i Hallingdal har de god erfaring med å bruke ressursgrupper. F.v. Åse Grøgård, avdelingsleder Anne Hefte, Kristina Gudbrandsgård (alle medlemmer av Fagforbundet), koordinator Gudrun Dahl og foran prosjektleder Kari Rudningen Fossli.

sammen med Liv Helene Jensen. – Vi legger møtene til slutten av arbeidsdagen; av og til må vi bruke vikarer. De som må bruke fritida si på å være med, får avspasering senere. Selv om tiltaket på den måten koster litt, er det verdt det. Gruppene skriver referater fra

møtene, og i tillegg lages det halvårlige oppsummeringer. Dette er viktig for å finne ut hvilke metoder som har effekt og hvilke vi må slutte med, sier Anne Hefte. – Alle her er enige om at vi trygt kan anbefale denne arbeidsformen. Men det er viktig at avdelingslederen og annen ledelse er innstilt på å få det til. Hvis ikke, er det vanskelig å lykkes, mener hun.

Metoden har utgangspunkt i hennes doktorgradsarbeid. Jeg utviklet disse metodene grundig gjennom et fireårig arbeid. Jensen tok doktorgraden på temaet Kvalitetsutvikling i pleie- og omsorgstjenestene i sykehjem og hjemmebaserte tjenester – muligheter og begrensninger. Et praktisk deltakende aksjonsforskningsprosjekt. I sitt arbeid har Liv Helene Jensen hun særlig understreket betydningen av tverrfaglige, lærende samtaler i ressursgrupper rundt pasientene. – Poenget er at de arbeider veldig praksisnært og tar opp det som er vanskelig i arbeidssituasjonen, sier hun. – Gjennom tverrfaglige samtaler og ved å lete seg fram i litteratur eller i de digitale helsebibliotekene finner de svarene selv og kommer fram til praktiske løsninger, sier hun, og mener det er et viktig poeng at de løsningene som tas i bruk ikke er trædd ned over hodene deres. – Løsningene kommer nedenfra, fra dem selv; det er det som er hele cluet, sier hun. Liv Helene Jensen innrømmer at metoden på noen måter er arbeidskrevende. – Den krever at du er åpen for å gjøre ting på andre måter. De ansatte må være såpass fleksible at de kan se andre innfallsvinkler og måter å jobbe på, og være villig til å lære ting på nytt, sier hun. Bortsett fra dette, mener Jensen dette er mulig å få til uten for store investeringer av tid eller penger. – Vi bruker én time pr. måned til samtaler. Stort mindre går det ikke an å bruke på et utviklingsprosjekt, sier hun. – Det er imidlertid uhyre viktig at ledelsen er motivert og er villig til å bruke tid på dette, påpeker Jensen, som tror det er håpløst å gjennomføre et slikt prosjekt hvis personalet i ettertid må overtale ledelsen. Fagbladet 6-7/2010 < 33


FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

KVALITETSKOMMUNER Temahefte nr. 15

For medlemmer i Fagforbundet

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjen-

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

sidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober. Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen. Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til. Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

NYESTE E! T TEMAHEF

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer

erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum. Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006. Her finner du noen av de gode historiene. Nr 16 KLIMAKOMMUNE utforsker ulike tiltak kommunene og de ansatte kan gå i gang med, som et ledd i den internasjonale klimadugnaden. Nyttige tips i arbeidet med energi- og klimaplaner.

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall, og om det gjelder klassesett (25 eks.). Heftene er gratis.


Kurs

Stilling ledig

Lære – for å lære videre

Sykehuset Asker og Bærum

Unikt ettårig opplæringsprogram ved Verdighetsenteret – Omsorg for Gamle Bergen Røde Kors Sykehjem

Vestre Viken helseforetak (HF) leverer sykehus- og spesialisthelsetjenester til 450 000 mennesker i 27 kommuner i Buskerud, Vestfold, Akershus og Oppland. Helseforetaket har 6700 årsverk.

Barsel- og fødeavdelingen

4 samlinger á 3 dager i løpet av ett år Målgruppe: Tverrfaglig personale innenfor eldreomsorg Omfattende kursmateriale | Begrenset til 20 deltakere Forelesere med helt spesiell kompetanse

Spesialhjelpepleier/barnepleier På grunn av oppnådd alder og permisjon i forbindelse med fødsel hos flere ansatte, er det ledig stillinger både faste og vikariater som spesialhjelpepleier/barnepleier. Ulike stillingsprosenter, fra 75 – 50 %, ledig fra 02.08.2010. Barnepleier rullerer mellom barsel og fødeavdelingen. Det er utfordrende og varierte arbeidsoppgaver i en travel og hyggelig avdeling. Kontaktinfo: Kjersti Line Osnes Nordrum, Avdelingsjordmor, tlf. 67 80 94 76.

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finner du på våre hjemmesider www.sabhf.no eller www.finn.no. Referansenr: 676522959. Søknadsfrist: 02.07.2010.

Jobbnorge.no

Kursledelse: Stein Husebø 7. kull har oppstart i september 2010 Informasjon, program og påmelding: www.verdighetsenteret.no tlf. 55 39 77 41

Kursrekken gjennomføres i samarbeid med Fagforbundet

& 7'& 364'5-1..'0 '3 '0 010231(+5 +045+564,10 41/ *$3 7<35 '+& 1) &3'7'5 $7 4.1 $0+5'54(13'0+0) 4+&'0 '5 '3 +00):55 '3 +00):55 ($45 $75$.' /'& 6(&+3 1) 4.1 -1//60' 5+..')) +00):4 &+3'-5'$75$.'3 /'& 6('5$5 1) -1//60'3 '05'3'5 *$3 $7&'.+0)'3 /'& +005+. 2.$44'3 *713$7 2.$44'3 + 1/413)4%$4'3 (1345'3-'&' (145'3*,'/ 364'5-1..'0 *$3 .$0) 53$&+4,10 + $3%'+& /'& %$30 1) 60)' 13 0<3/'3' +0(13/$4,10 1/ +045+564,10'0 4' 888 %364'5-1..'0 01

4.1 $0+5'54(13'0+0) 364'5-1..'0 # $!" %

!

"+ *$3 + &$) 51 )655'3 2: *'0*1.&47+4 1) :3 41/ 53'0)'3 1/413)4%$4' + *7'3 4+0 ($/+.+' (3$ *=45'0 $7 '& 1/413)4%$4' /'0'4 '0 ($/+.+' 41/ + '5 23+7$5 *,'/ /155$3 %$30 '..'3 60)&1/ (13 '0 2'3+1&' 2: (.'3' :3 '5 $3%'+&'5 41/ 4-$. 65(=3'4 7+. 7+3-' +00 2: $..' + ($/+.+'0 '))' 71-4'02'3410'0' + ($/+.+'0 4-$. &'3(13 60&'35')0' -1053$-5 /'& 364'5-1..'0 .$44'3+0)'0 4-$. 7<3' 2.$0.$)5 '55'3 17 1/ %$30'7'305,'0'45'3 ;

" $ /413)4%$4'0 /155$3 ($45 /:0'&.+) )1&5),=3+0) /:0'&'3 + :3'5 /'& '0 :34.=00 2: -3 5+. '55'3 $04+'00+5'5 $54'0 3')6.'3'4 $7 (1.-'539)&'04 )3600%'.=2 *7'3 $/.'5 $3%'+&4)1&5),=3'.4' 5+. 1/413)4%$4'0 5+.47$3'3 45+..+0)

; 1..'-5+7 2'04,10413&0+0) )3622'.+7 1) -1..'-5+7 6.9--'4(134+-3+0) ; !5)+(54&'-0+0) '55'3 7'+.'&'0&' 4$54'3 0:3 %$30'5 %13 + ($/+.+'0 ;

/413)4%$4'0 '3 5+.-0955'5 $7&'.+0) $5'..+55'0 2: 364'5-1..'0 13 1/413)4%$4'0 +00'%<3'3 &'55' &'.5$-'.4' + 122.<3+0) -634 ($45 7'+.'&0+0) 1) &'.5$-'.4' + /=5'3 1) $33$0)'/'05'3

;

!" '0 + ($/+.+'0 41/ /155$3 )1&5),=3+0) -$0 +--' *$ $3%'+& 65'01/ 45+..+0)'0 41/ 1/413)4%$4'

; 7'056'..' ')0' %$30 /: 7<3' '.&3' '00 :3 ; ,=3'5+& (3$ ')'0 %1.+) 5+. 364'5-1..'0 + 4-'3 %=3 +--' 17'345+)' '0 5+/' ; "'& 5+.4'55+0) /: 21.+5+$55'45 (3'/.'))'4

13 955'3.+)' +0(13/$4,10 1/ 45+..+0)'0 41/ 1/413)4%$4' -105$-5'4 $44 +045 4,'( .+0 .$5'%= '..'3 $44 $7& .'&'3 00' 600 $)'0 2: 5.( -3+(5.+) 4=-0$& /'& +0(13/$4,10 1/ ($/+.+'0 4'0&'4 2: /$+. 5+. '.+0#( %364'5-1..'0 01 '..'3 2'3 2145 5+. 4.1 $0+5'54(13'0+0) 364'5-1..'0 551 "$.45$&47'+ 2% 4-'3 ' ! !" ! !"

Fagbladet 6-7/2010 < 35


BLI MED: Kristin Groven Holmboes fyldige sopran leder koret gjennom halve sangboka. Hun forsøker å speile alle koristenes bakgrunn gjennom repertoaret.

Grå gullstruper Fornuftig fottøy tasser etter et lite tog av rullatorer. En etter en dumper de ned på myke stoler. Et par rullestoler må parkeres. Så kan korøvelsen starte. Tekst og foto: TORILL FUNDERUD

Sanggleden kjenner ingen aldersgrense. Kulturansvarlig ved Skedsmotun bo- og behandlingssenter, Liv Karin Bruer, deler ut sangbøker med stor skrift og vet av egen erfaring at man blir glad av å synge. – Jeg elsker å synge i kor! Da jeg begynte å jobbe her, forsøkte jeg meg med mine tre grep på gitaren og ville dra i gang et kor, men jeg så fort behovet for en profesjonell dirigent. Dermed kom Kristin Groven 36 < Fagbladet 6-7/2010

Holmboe inn i bildet, forteller hun. I det samme setter dirigenten i gang med øvelsen. – Hei, dere! Nå må vi få varmet opp, og vi lar døra stå oppe til kafeen så alle kan høre oss! Kanskje vi lokker noen flere inn? Nå vekker vi lungene med ssssssssssss. Og så denne lille sang, den er ikke lang, traller Groven Holmboe oppover og nedover skalaen.

– Dere, det er lysere tider, og vi har en deilig, deilig dag. Skal vi ikke begynne med Alle fugler? Side 28. To åtte. Med freidig mot Og fuglene kommer. Og sommarvind på neste side. Koristene ser atter slike fjell og dalar, og de er en lystig flokk som av sanger og mot har nok. Selvfølgelig må de begeistret erklære at det er ein strålande morgon – å, for ein strålande dag! Dirigenten leder dem på kryss og tvers gjennom sangboka: 58. Fem åtte. 129. En, to, ni. Stive fingre og mysende øyne leter seg fram til rett side. Flere har ønskesanger, og Kristin Groven Holmboe setter seg til pianoet eller med gitaren for å akkompagnere de nære ting og vandrere med freidig mot. De aller fleste er med. Noen få er så redusert at de ikke kan synge, men koser seg med å lytte til kjente toner og nynner kanskje med på en og annen strofe. Eldste korist er 101 år. Og gjennomsnittsalderen?


Synger litt hver dag – Korøvelsene er en kjærkommen avveksling i hverdagen. Alle har et forhold til sang, mener hjelpepleier Karianne Nes Dynna.

KOR OG KOS: Nelly Kjenslie (92) og sykepleier Ingeborg Oustad er enige om at Prøysen har treffende tekster. – Å synge er medisin, det, mener Nelly.

Vi tipper rundt 85, kanskje nærmere 90. Gleden over sangøvelsen er påtakelig. Ja, rørende. Musikalsk møteplass Koret satser friskt. De ga sågar ut en cd for tre år siden. Hver sommer opptrer de i lokalmiljøet på et Syng for livet-arrangement. Selv om den naturlige avgangen er større enn i andre kor, ligger frammøtet jevnt på mellom 30 og 40. I halvannen time øver koret. De fryder seg over Prøysens tekster og Griegs melodier. Halv ett gir de seg, det er tid for mat. Etter en håndsrekning er de fleste på beina og toger ut igjen. Noen er dagpasienter, noen pleiepasienter, noen kommer fra bygda, mens andre bor på lukket avdeling på grunn av demens.

Slitesterk musikk – Når jeg drar hit, pleier mannen min å si «dette er den viktigste jobben din». Jeg tror han har rett. I musikken har man et møtested utenfor tid og rom. Og akkurat det føler jeg at jeg opplever her også, sier dirigent Groven Holmboe. – En musikalsk møteplass som dette bryter ned potensiell ensomhet, og en øvelse her har mange fasetter. Jeg forsøker å trekke med alle. Vi synger om mange stemninger. Noen vare, noen triste, andre muntre sanger. Jeg velger det jeg kaller slitesterk musikk som vi ikke blir lei. Og gjennom repertoaret knytter vi bånd mellom fortid og nåtid, forklarer dirigent Kristin Groven Holmboe.

«Eldste korist er 101 år. Og gjennomsnittsalderen? Vi tipper rundt 85, kanskje nærmere 90.»

Nå jobber hun på en dementavdeling. Karianne og de andre pleierne har ikke alltid tid til å være med på øvelsene selv, men følger gjerne pasientene. Hun ser at det er et positivt innslag og tror at det å synge gir pasientene en viktig mestringsglede. – De gamle har ofte tapt mye – evnen til å gå, stelle seg selv og sånne ting. De mestrer ikke lenger det de gjorde i hverdagen. Men det er viktig fortsatt å klare noe. Sang kan være noe de fremdeles mestrer og har glede av. Mange av beboerne våre har mistet språket, men når de får høre kjente sanger, kommer ordene og de synger med. Det sitter i dem! – Jeg syns at korøvelsene er veldig bra. De er forutsigbare med fast oppvarming, kjente sanger og trygge rammer. For noen år siden bodde det ei dame her som opprinnelig var fra Bergen. Hun var dement og hadde glemt språket, men på hver øvelse sang hun «Jeg tok min nystemte» med høy og klar stemme. Selv bruker Karianne gjerne sang i jobben. – Jeg tror sang og musikk er undervurdert i helsearbeid. Det er klart musikk påvirker oss, og jeg ser at det å bruke musikk er en måte å nå fram til dem som ikke lenger har noe språk. Det varierer litt hvor mye stell og hjelp de demente vil ha, og det er mange hensyn å ta, som forskjellige smerter og personlige ønsker, sier hun. – Jeg synger ofte når jeg steller dem, og da blir roligere, slapper av og mange synger med. Sang følger oss jo hele livet. Ved vår avdeling følger vi mange til livets slutt. Da bruker vi også gjerne beroligende musikk og synger for dem, forteller Karianne Nes Dynna. Fagbladet 6-7/2010 < 37


L

inn Jeanette Knudsen og Øystein Nigar er frustrerte over at det offentlige ikke satser på nyutdannet helsepersonell med spesialkompetanse på folkehelsearbeid. Linn Jeanette er i ferd med å ta en bachelorgrad i folkehelsearbeid, Øystein er ferdig utdannet folkehelsearbeider. – Som folkehelsearbeidere har vi kompetanse som kan bidra til å forebygge livsstilsrelaterte plager og sykdommer. Disse plagene henger nøye sammen med livsstilsfaktorer som kan påvirkes og endres gjennom målrettede tiltak, sier Linn Jeanette Knudsen. Utdanningen ved Høgskolen i Bergen gir kompetanse på helsefremmende og forebyggende arbeid i offentlig og privat sektor. Fanges opp av private Problemet for dem som tar denne utdanningen, er at det ikke fins stillinger i det offentlige etter fullført studium. Studiet er nytt, og den offentlige forvaltningen – og politikerne – har ikke sett potensialet ved den tverrfaglige kompetansen som studiet gir. Det opplevde ikke minst Øystein Nigar. Han var, som det første kullet som ble uteksaminert med bachelorgrad i folkehelsearbeid i fjor, ikke i stand til å få jobb i det offentlige. Det var der han ønsket å bidra med sin kompetanse, men ingen dører åpnet seg. I stedet ble det privat sektor. Nigar jobber i dag for treningssenteret Sprek og blid, og trives med det. Han syns likevel at det er forstemmende at det offentlige ikke satser mer på helsefremmende og forebyggende tiltak. – Etter at jeg var ferdig utdannet, tok jeg kontakt med de fleste kommunene i bergensområdet. Svaret var det samme overalt. De syntes det var interessant, men hadde ingen stillinger å tilby. Det eneste tilbudet jeg fikk, var en 20 prosentstilling, sier Nigar. Lønnsomt å forebygge Det spesielle ved studiet ved Høgskolen i Bergen er den tverrfaglige tilnærmingen til helse med fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak. Dette henger tett sammen med Samhandlingsreformen som nettopp peker på at det lønner seg å fore38 < Fagbladet 6-7/2010

Helsearbeidere fram i lyset – Det offentlige må satse mer på helsefremmende og forebyggende tiltak. Fagpersoner med spesiell kompetanse må inn i det offentlige – i alle sektorer. Tekst og foto: OTTO VON MÜNCHOW


FOREBYGGING: Linn Jeanette Knudsen og Øystein Nigar har studert folkehelsearbeid ved Høgskolen i Bergen og mener at det offentlige må satse mer på forebyggende arbeid.

vinn-vinn-situasjon for enkeltindividet og for samfunnet som helhet. Både Nigar og Knudsen understreker at folkehelsearbeid og forebyggende arbeid er nyttig i alle sektorer. Folkehelsearbeidernes kompetanse kan anvendes på enkeltpersoner, grupper, bedriftsnivåer, hele sektorer og på samfunnsstrukturer. Det som særpreger folkehelsearbeidere med Knudsens og Nigars kompetanse, er nettopp den helhetlige og strukturelle tilnærmingen til folkehelse.

bygge sykdom i forkant i stedet for å reparere i etterkant. Problemet er bare at helsenorge ennå ikke har tatt innover seg dette faktum, noe som gjenspeiler seg i frustrasjonen hos studentene som satser på studier i helsefremmende og forebyggende arbeid. – Når vi kommer ut på arbeidsmarkedet, er det ingen som har hørt om oss. Ingen vet hva vi kan, eller hva som skiller oss fra sosionomer, fysioterapeuter, helsesøstrer eller andre helsearbeidere, bemerker Linn Jeanette Knudsen. Sparer samfunn og individ «Folkehelserapporten 2010» som ble lagt fram tidligere i vår, viser at de fleste nordmenn dør av kroniske, ikke-smittsomme

sykdommer som hjerte- og karsykdommer eller kreft. Andre kroniske lidelser som er utbredt i befolkningen, er psykisk sykdom, muskel- og skjelettsykdommer, fedme, kols og type 2-diabetes. For de fleste dreier det seg om livsstilsrelaterte sykdommer. – Gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak har vi muligheten til å spare mange mennesker fra å leve med helseplager og øke deres livskvalitet. Samtidig kan vi spare samfunnet for enorme økonomiske belastninger på lengre sikt. Både indirekte gjennom arbeidskraft og økt produksjon, men også direkte gjennom lavere utgifter til behandling og rehabilitering, understreker Linn Jeanette Knudsen. – Å møte utfordringene vi står overfor med gode folkehelsetiltak vil altså være en

Langsiktig perspektiv – Vi kan gå inn og jobbe på individuelt nivå, samtidig som vi kan gjøre strukturelle analyser på samfunnsnivå. Vi kan redusere sjansene for å utvikle livsstilssykdommer. Vi kan hjelpe til med å identifisere de største risikofaktorene. Vi kan se på strukturelle faktorer som underbygger eller motvirker den generelle folkehelsen, sier Øystein Nigar. Linn Jeanette Knudsen trekker fram eldrebølgen som et eksempel. Dersom folkehelsearbeidere kan medvirke til at den generelle helsen blir bedre, vil det kunne redusere pleiebehovet i framtida. Det gir både en samfunnsmessig, økonomisk gevinst og bedrer livskvaliteten for den enkelte. Men det tar tid å redusere pleiebehovet for eldre. Knudsen og Nigar syns at 20årsperspektivet mangler i politikken. For det er der hunden ligger begravd. Politikere ønsker dokumenterte resultater – på kort tid. Det er ikke mulig innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid. – Det som trengs er at det offentlige endelig satser på folkehelsearbeid – med et helhetlig perspektiv, avslutter Linn Jeanette Knudsen. Fagbladet 6-7/2010 < 39


Fokus

På samme måte som menn tidligere tok det som en selvfølge at kvinner fikset barn, mat og hjem, tar de politisk ansvarlige i dag det som en selvfølge at kvinner skal redde en eldreomsorg i krise – uansett betingelser.

Ingenting kommer av seg sjøl Runar Bakken Forsker og førstelektor ved Høgskolen i Telemark.

Om elleve år må 40 prosent av jentekullene fra videregående skole velge en utdanning som kvalifiserer til arbeid i den kommunale pleieog omsorgssektoren. Jeg vil anmode de ansvarlige for sektoren om å ta inn over seg at rekrutteringskrisen henger sammen med et foreldet syn på kjønn. Underbemanning, underbetaling og underkvalifisering er tre rekrutteringshemmende arbeidsvilkår som gjør at unge menn, men i stadig sterkere grad også kvinner, vender den kommunale pleie- og omsorgssektoren ryggen i valget mellom ulike utdanningstilbud. Tidligere ante ikke menn hva det ville si å holde et hjem i orden, hvordan middagen ble til eller hva det i det daglige innebar å ta seg av barn. Denne arven lever videre blant politisk ansvarlige myndigheter – ikke i forhold til hjemmet, men til sykehjemmet og hjemmesykepleien. Dette tradisjonelle synet på kvinners arbeid i hjemmet er som en nisse som er blitt med på lasset ut i offentlig sektor. Derfor er cirka 95 prosent av de som jobber i sektoren, kvinner. Derfor tjener de 85 prosent av hva menn med tilsvarende utdanning og ansvar i privat sektor gjør. Derfor jobber cirka 50 prosent i deltidsstillinger. Derfor er cirka 30 prosent uten formell kompetanse. Norge er et av de mest likestilte

40 < Fagbladet 6-7/2010

land i forhold til deltakelse i utdanning og arbeidsliv, men et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Vi kan komme et godt stykke på vei i avskaffelsen av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet dersom offentlig sektor moderniseres slik at den kommer på høyde med andre deler av arbeidslivet. En modernisering må bryte med den nedarvede tanken om at arbeid i den kommunale pleie- og omsorgssektoren er «naturbestemt» for kvinner. Moderniseringsstrategien må ha som mål å endre arbeidsbetingelsene i tråd med endringene som har skjedd i

omsorgssektoren. Hva innebærer så konkret en modernisering? Det innebærer at følgende strategitiltak gjennomføres innen 2020: 1. Lønningene for sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere må heves til nivået for ansatte med tilsvarende utdanning i privat sektor. Verken grunnlønna, eller den utstrakte bruken av små stillingsbrøker, vitner om at de ansvarlige for sektoren mener at de som jobber i sektoren, skal kunne forsørge seg sjøl. 2. Det må etableres en norm hvor fast jobb og full stilling blir en selvfølge. Hovedprinsippet må være

«Norge er et av de mest likestilte land i forhold til deltakelse i utdanning og arbeidsliv, men et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa.» arbeidslivet for øvrig og mellom kjønnene de siste 40 årene. Det er i dag nær sagt blitt en selvfølge at unge menn og kvinner deler omsorgen for hjem og barn likt. Moderniseringen vil måtte bidra til at de konservative kjønnsog arbeidsnormene som eksisterer opphører. Hvorfor det? Jo, det er den eneste måten å sørge for at framtidige generasjoner vil ønske å utdanne seg og arbeide innenfor den kommunale pleie- og

at de ansatte i pleie- og omsorgssektoren må jobbe fulltid, minimum i 80-prosentstillinger. Unntak er vikarer, studenter eller lærlinger som kvalifiserer seg for arbeid i sektoren. Økte stillingsprosenter er en forutsetning for at ansatte skal kunne forsørge seg sjøl og en forutsetning for at kvaliteten på arbeidet skal kunne heves. 3. Grunnbemanningen i kommunal sektor må økes, ikke reduseres, slik tendensen er i dag. Dette kan


Illustrasjon: Vidar Eriksen

bare skje gjennom å øremerke statlige midler til kommunene siden kommunene også sliter som følge av finanskrisen. En økning i grunnbemanningen er en forutsetning for å øke stillingsbrøkene. Dette slår Helsedirektoratet fast i sin sluttrapport nr. 4 (2008). 4. Kompetansen må systematisk heves i alle ledd. Ikke minst blant ledere og dem som ikke har formell kompetanse. Det å være kvinne kan ikke automatisk kvalifisere for jobb i sektoren. Forestillingen om at kvinner, fordi de er kvinner, på mystisk vis kan mestre arbeid med syke, gamle mennesker med sammensatte lidelser, lever fremdeles – ikke minst blant politikere. Når tiltakene 1–4 har begynt å virke, er det avgjørende viktig å systematisk rekruttere menn til sektoren. Jeg er overbevist om at kompetanseutvikling og de øvrige tiltakene er nøkkelen til å åpne sektoren for menn med kompetanse.

Dersom moderniseringstiltakene gjennomføres innen 2020, er det ingen grunn til at kommunal pleieog omsorgssektor ikke skal kunne ha lik andel menn og kvinner innen 2025/30. En modernisering av sektoren krever at tiltakene får virke sammen. Deltidsproblemet henger sammen med lønnsproblemet. Grunnbemanning henger sammen med deltidsproblematikken. Gjennomføring av disse fem strategiske moderniseringstiltakene kan ikke den enkelte kommune ta fatt i alene. Det som trengs, er en nasjonal, politisk styrt moderniseringsprosess. I seg selv vil den gi støtet til en endring som vil medføre at sektoren fremstår som attraktiv for unge arbeidstakere, og et sted hvor de gamle – som har ofret seg for fellesskapet – kan få et siste godt sted å være. Fagbladet 6-7/2010 < 41


Seksjonsleder

Samspill høsten 2010

Barnevernet på vei ut av krisa? De siste uttalelsene til barneminister Audun Lysbakken kan i alle fall tyde på at vi er på rett vei. I Stavanger Aftenblad anslo han nylig at barnevernet skulle få 1500 nye stillinger innen 2014. Det er som musikk i ørene for Fagforbundets medlemmer i barnevernet. Statsråden anerkjenner ressursmangelen og er modig nok til å sette ord på hvor alvorlig situasjonen er – og han setter viktige saker som ferieog pensjonsordninger og ulike støttetiltak i fosterhjemmene på dagsorden. Han framhever en stor og viktig gruppe som lenge har vært gjemt og glemt i forhold til faglig og økonomisk støtte, nemlig fosterforeldre i kommunalt oppdrag. Vi har engasjerte fosterforeldre som gjør en formidabel innsats for å gi trygghet og rammer for barns videre utvikling. Fagforbundet organiserer medlemmer i alle deler av barnevernet. Medlemmer som i en årrekke har stått i førstelinja på de kommunale barnevernskontorene. Vi har engasjerte fosterforeldre som gjør en formidabel innsats. Et velfungerende fosterhjem er det beste tilbudet vi har til barn som ikke kan bo hos sine familier. Det har lenge vært regjeringens uttalte politikk at KJELLFRID T. BLAKSTAD fosterhjemmene er et satsingsområde, og nå vil Lysbakken følge opp og virkeliggjøre målsetningene med konkrete tiltak. Bra! Fagforbundet jobber for å styrke fosterhjemmene økonomisk og sikre dem god faglig oppfølging fra det profesjonelle barnevernet. Dessuten trenger alle fosterbarn og fosterforeldre veiledning og gode tilsynsordninger. Vi ser med forventning fram til oppfølgingen av barneministerens utsagn. Vi trenger en tøff og modig forkjemper som kan hjelpe til med å beskytte de mest utsatte av våre barn og unge. 42 < Fagbladet 6-7/2010

Samspillkonferansen for sykepleiere og helsefagarbeidere (herunder hjelpepleiere og omsorgsarbeidere) blir i år lagt til Scandic Gardermoen 25. og 26. oktober. Det overordnede temaet blir Samhandlingsreformen. Både Helse- og omsorgsdepartementet, KS, Spekter og HSH (Hovedorgan-

isasjonen for handel og tjenester) er invitert til å delta. Dette er fjerde gang forbundet arrangerer Samspillkonferansen hvor sykepleiere og helsefagarbeidere har hvert sitt program den første konferansedagen, men samles om felles program andre KES dagen.

Ny faglig arbeidsgruppe SHS har nedsatt Faglig arbeidsgruppe for psykisk helse og rus. Gruppa er sammensatt av medlemmer med variert erfaring fra første- og annenlinjetjenesten. De arbeider med å utvikle yrkesfaglig materiell til Fagforbundets medlemmer innen psykisk helse og rus. Gruppa jobber også med kompetansehevingstiltak knyttet til yrkesetisk refleksjon. KES

FAGGRUPPE: Terje Listheim (bak t.v.) leder arbeidsgruppa som ellers består av Unni Molund, Bjørn Roger Knutsen, Hege Marie Grøndalen og (foran) Rita Benjaminsen. Jonny Skogsrød var ikke til stede da bildet ble tatt.

Kreativ Omsorg 2011 Neste vår arrangerer SHS i samarbeid med LHL (Landslaget for hjerte- og lungesyke) og Pensjonistforbundet Kreativ Omsorg for sjuende gang. Konferansen blir lagt til Tromsø. – Etter at vi har vært i Hamar, Kristiansand, Bergen og Trondheim er nå turen kommet til Tromsø, sier Hermann Albert, primus motor bak det årlige slaget for de gode ideer innen kommunale helsetjenester. – Nå skal vi vise fram god, kreativ praksis fra vår nordlige landsdel, sier rådgiveren i SHS. Albert har allerede fått et tilbud fra konferansehotellet Rica Ishavshotell, slik at de deltakerne som ønsker å forlenge oppholdet, KES får redusert pris på overnatting, med eller uten følge.

Ledere i SHS SHS faglige nettverk for ledere vil arrangere en konferanse for ledere ansatt i helseog sosialsektoren 8. og 9. november i Fagforbundets lokaler i Oslo. Det overordnede tema vil være KES kvalitet og ledelse.

Under paraplyen Fagforbundet har etter anbefaling fra styret i SHS sluttet seg til paraplyorganisasjonen Fagrådet innen rusfeltet i Norge. Fagrådet består av andre fagforbund, frivillige organisasjoner, brukerorganisasjoner og private og en offentlig behandlingsinstitusjon. KES


Livet er mer enn jobb I over 100 år har LO gjort deg trygg på arbeidsplassen. Det skal vi selvsagt fortsette med. Men, det som er viktig for oss, er at du føler deg trygg også når du ikke er på jobb. Derfor har vi utviklet et fordelskonsept som skal gi deg bedre økonomiske betingelser og et tryggere hjem.

Med LOfavør trenger du ikke bekymre deg over om du har en god avtale med banken, om du kan få de riktige forsikringene, eller hvem du kan kontakte hvis du trenger advokathjelp. Vi har allerede forhandlet fram de beste avtalene for deg.

Les mer om dine muligheter som LO-medlem på www.lofavor.no

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.


For mange er Jølster i Sogn og Fjordane ein kommune dei køyrer gjennom på veg til andre stadar. For andre er bygda paradis på jord.

Irene og Camilla Sunde si bursdagsfeiring.

Møte med Jølster 32 nye jølstringar vart fødde, medan 36 forlet denne verda. Møt kvardagen i bygda gjennom året 2008. Foto: ODDLEIV APNESETH Tekst: TITTI BRUN og ODDLEIV APNESETH

44 < Fagbladet 6-7/2010


fotore portas jen

Stiftin ga Fri tt Or midla r for å d lyste i 20 06 ut blåse doku m liv i n orsk Oddle entarfotog r afi. Fo iv Ap neset tograf mente h yns re eit kte å s a m doku Den n funn gjenn aturle om ei ge sta prosje t år. d e n for kt var eit s heimk ommu likt Jølste nen r.

Ove «me garda» Hjellbrekke, sauebonde og revyprest.

Poliovaksine i 10. klasse.

» Fagbladet 6-7/2010 < 45


Arne Årdal på 1. mai.

202 dansarar på seniortreff.

46 < Fagbladet 6-7/2010


Jølster fekk besøk av ein bjørn. Den var ikkje velkommen, og måtte bøte med livet. Landinga av den døde bjørnen var ei av hendingane som samla flest menneske – i tillegg til 17. mai-feiringa.

Røde Kors hjelpekorps – elveredning.

» Fagbladet 6-7/2010 < 47


Kai Helge Aalhus i siloen med fotballkort og øl.

Innvandrarfamilien Mahad Sheik.

48 < Fagbladet 6-7/2010


728 reveskinn. No er det slutt. Nikolai Årdal sitjande framfor siste levering frå livsverket sitt.

Pangstart på året for 4H-klubbene i Jølster. Arild Øygard, Tommy Gryttingslien og Håvard Heggheim. Fagbladet 6-7/2010 < 49


Framtidsdrømmen

Fotballrulett Famara Jarju drømmer om å få en sjanse. En sjanse til å spille fotball i Europa. En sjanse han vil ofre alt for. Tekst: TURID G. SPILLING Foto: ERIK M. SUNDT

D

agen er på hell, og endelig kan Famara Jarju (14) gjøre det han har ventet på hele dagen, nemlig spille fotball. Når fotballskoene er på, er det ingenting som kan distrahere ham. Ikke den forestående eksamenen i geografi, ikke imamens påminnelse om bønn som strømmer ut av tårnet til en moské like ved, og heller ikke sandfluene som svirrer rundt tinningen. – Mitt aller høyeste ønske er å bli fotballproff. Jeg elsker fotball, jeg vil gjøre hva

som helst for å lykkes, sier Jarju mens han gnir den finkornete sanden ut av øynene og løper bort til en gjeng unge spillere. Den europeiske drømmen Hver dag etter skolen møter Jarju en vennegjeng på en stor slette i Serrekunda i Gambia. Det fins ingen mål eller oppstrekinger, men ved hjelp av sko og flasker deler gjengene området seg imellom. Ballen går raskt fra fot til fot. Alle har de samme drøm – drømmen om å bli proff.

HÅP: For Famara Jarju (t.v.) og mamma Awa Jammeh vil en proffkarriere i Europa være mye mer enn en yrkesmulighet – det kan også være familiens eneste mulighet ut av fattigdommen. 50 < Fagbladet 6-7/2010

Jarju er langt fra den eneste fotballspilleren som fantaserer om et liv som kjendis, med økt status, muligheter og penger. Suksesshistoriene om de som har kommet gjennom nåløyet, farer over sandslettene, og hvert år forlater tusenvis av unge afrikanske spillere familie, venner og skole for å spille fotball i Europa. Men få av dem opplever at gresset er grønnere på den andre siden av Middelhavet. Menneskehandel De siste årene har de gamle europeiske kolonimaktene blitt kritisert for igjen å ha tatt veien til Afrika. Denne gangen gjelder det ikke politisk dominans og europeiske protektorater, men kampen om å sikre seg unge talentspirer. Presidenten i det internasjonale fotballforbundet (Fifa), Joseph S. Blatter, uttalte til Financial Times i 2003 at europeiske fotballklubber driver «sosial og økonomisk voldtekt ved å rane utviklingslandene for de beste spillerne deres». En kikk på spillerne til de afrikanske lagene som deltar i årets VM i Sør-Afrika, viser at flesteparten spiller i utenlandske klubber. Særlig etter at toppklubbene i England løsrev seg fra det nasjonale fotballforbundet, og dannet aksjeselskapet FA Premier League i 1992, har handelen med spillere på tvers av kontinenter økt. Både fotballakademier og mer eller mindre seriøse agenter lokker unge gutter til å under-


TIDLIG KRØKES: Sandsletten i Serrekunda har vært starten på karrieren for flere av Gambias fotballproffer. Famara Jarju (i midten) håper å finte seg frem til Premier League.

skrive kontrakter med løfte om en lovende framtid i en europeisk fotballklubb. – Hvert år produseres tusenvis av tapere og sosiale problemer som følge av denne industrien, sier Per Ravn Omdal i Norges Fotballforbund. Omdal har tidligere jobbet i både Fifa og Uefa, og har arbeidet mye med denne problematikken. – Siden årtusenskiftet har Fifa jobbet med å få i gang mer effektive overgangssystemer, og det er nå bred tilslutning internasjonalt om et forbud mot alle overganger for spillere under 18 år, forteller han, og viser til en undersøkelse fra Italia i 2000: – Bare der var det over 5000 afrikanske spillere, og kun en promille av dem fikk den proffkarrieren de var blitt forespeilet. De fleste hadde heller ikke papirene i orden. De ble brakt dit av agenter, klubber, foreldre eller lykkejegere, og jeg mener mange av disse tilfellene er ren menneskehandel.

Usikker framtid Jarju trikser. Ballen danser rolig opp på hodet, ned på foten, opp på nakken, ned på foten, opp på knærne, og ned på foten. Han enser ikke solens stikkende stråler. Moren, Awa Jammeh, står bøyd over ildstedet foran huset og rører i glørne med en kvist. Hun er den andre konen til Jarjus far. Jarju har fire søsken med felles foreldre og fem eldre søsken med samme far. Ingen har jobb. – Jeg skulle gjerne sett sønnen min på landslaget. Ja, til og med i utlandet. Det er veldig viktig for meg at barna mine får gå på skole, men hva utdanner de seg til her? spør moren og lar blikket vandre over det tørre, flate landskapet. – Om han bare får sjansen til å komme seg til Europa, vil han bli en internasjonal stjerne. Og når han lykkes, håper jeg han kan hjelpe meg med dette, sier hun og kikker på de løse mursteinene som venter

<

LÆREVILLIG: Lillebror Mustapha Jarju øver inn et brassespark, i håp om at han en dag blir like god som storebror Famara. Fagbladet 6-7/2010 < 51


FORBILDER: Når afrikanske spillere gjør suksess i europeiske storklubber, kommer drømmen litt nærmere for gutta i Toulandas video-cinema. Her følger de trofast med sine helter i Chelsea og Liverpool.

på at familien skal få penger til å kjøpe sement. Fotball er penger Gambia er et av verdens fattigste land, og er rangert som nummer 168 av 182 land på FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI). Denne målingen tar hensyn til både inntekt, utdanning og mulighetene for et langt og sunt liv. I april 2009 vant det gambiske landslaget for spillere under 17 år (U17) African Cup of Nations. For å gjøre ekstra stas på spillerne, ga president Yahya Jammeh en påskjønnelse på over 260.000 kroner til hver. Fotball, som tidligere bare ble sett som en sosial aktivitet, blir nå først og fremst betraktet som en god yrkesmulighet. Derfor fylles strendene hver ettermiddag av unge spillere som vil utnytte tiden det er fjære. Presidenten i Gambia Football Association (GFA), Seedy MB. Kinteh, har et klart mål: Å utvikle flest mulig spillere, så unge som mulig, og sende dem til Europa. – Fotballspillere er landets viktigste ambassadører. De har vært med på å sette Gambia på kartet. Nå vet endelig folk i utlandet hvor Gambia er. Før trodde alle vi sa Zambia, sier han spøkefullt. Kinteh er stolt av at det nå er over 50 52 < Fagbladet 6-7/2010

gambiske spillere i utenlandske klubber. Det er de lokale klubbene og akademiene som har ansvar for overgangene og forhandlingene med spillerne, og GFA har ikke noe regelverk eller prosedyrer som regulerer dette. – Men vi prøver å holde kontakt med spillerne gjennom telefon eller e-post, opplyser Kinteh. Stjerner i sikte VM i fotball arrangeres i Sør-Afrika fra 11. juni til 11. juli. I tillegg til å være en stor fotballfest er VM et enormt utstillingsvindu. Selv om Gambia ikke kvalifiserte seg, er ikke entusiasmen mindre blant Jarju og hans venner. Det er tirsdag og tid for Champions League-visning i Toulandas video-cinema. Jarju må strekke hals for å se forbi ungguttene som sitter tett i tett på radene av gamle skolepulter. Han fester blikket på en liten tv i enden av rommet som viser en kamp mellom de britiske lagene Chelsea og Liverpool. Først når en av de små blå prikkene scorer lagets første mål, ser han bort fra skjermen. – Det var Didier Drogba. Fra Elfenbenskysten. Kjempegod, sier han kjapt og myser mot tv-en igjen. Det lille rommet har nakne, hvite vegger.

Noen av heltene er foreviget med svart tusj: Michael Ballack, Drogba og John Obi Mikel. Jarju liker å komme hit og se fotballkamper. Mest for å lære av proffene. Etter noen spenningsfylte minutter ender kampen uavgjort, og ute har mørket hvisket ut de smale stiene mellom de lave husene. – Jeg vet jeg kan klare det, sier Jarju, og ser opp på den klare stjernehimmelen. – Jeg må bare øve og øve, helt til jeg kommer med på U17. Når jeg kommer dit, vil agentene se meg, og neste stopp blir Europa. Jeg må klare det – for meg og for familien.

Kjøp og salg Ifølge Fifas overgangsregler må spilleren være over 18 år før han kan selges eller kjøpes over landegrenser. Hensikten med reglene er å beskytte barn og unge. Men det er noen unntak for EU-land, hvor det under visse omstendigheter tillates overgang fra 16 år. Det fins ingen offisiell statistikk over hvor mange spillere som blir sendt tomhendt hjem etter prøvespill i Europa, eller blir dumpet uten offisielle papirer eller penger. Men det har vært antydet fra ulikt hold at opptil 20.000 unge afrikanske fotballspillere lever på gata i Europa.


Dramatisk i demokratiets vugge Despina får lønnskutt, mannen hennes står i fare for å miste jobben, og leiligheten i Athen sentrum kan ryke. Slik rammer pengekrisa offentlig ansatte i Hellas. Tekst: ELINDA LABROPOULU Foto: GIORGOS MOUTAFIS

I KJEMPER: Som offentlig ansatt kjenner Despina

Koutsoumba den greske finanskrisa på kroppen.

en gate så trang at bilene bare så vidt kommer gjennom, ligger Despina Koutsoumbas leilighet som en liten oase i Atens travle sentrum. Bokhyllene i stua er fulle av titler om politisk teori og arbeiderbevegelsen. De fleste bøkene kan spores tilbake til Despinas studentdager, da hun studerte arkeologi og ble en aktivist på venstresida. Despina (36) bor her sammen med sin mann og deres fem år gamle datter. – Det kan imidlertid komme til å endre seg snart. Med de nye innstramningstiltakene kommer lønna mi til å bli 2200 euro lavere i år, forteller hun.

Mannen hennes, som underviser på universitetet på timebasis, risikerer å stå uten jobb etter sommeren, ettersom det er annonsert en reduksjon av antall akademiske stillinger som en del av innstramningspakka. – Hele inntekten hans kan bli borte, og da må vi leve på bare mi lønn – 1300 euro i måneden. Det betyr selvfølgelig at vi må endre livsstil og muligens flytte. Kanskje flytter vi til svigerforeldrene mine. Jeg aner ikke hvordan vi ellers skal få endene til å møtes fram til situasjonen i Hellas blir bedre.

< Fagbladet 6-7/2010 < 53


LEILIGHET I FARE:

Lønnskutt og usikkerhet kan gjøre at Despina og familien må flytte fra sin egen leilighet og hjem til svigerforeldrene.

Lønningene fryses Staten har vedtatt å fryse lønningene til samtlige arbeidstakere i offentlig sektor, som utgjør 23 prosent av arbeidsstokken. Dette er ett av innstramningstiltakene som er innført siden nyttår, i et forsøk på å redusere landets enorme underskudd. Myndighetene har også varslet at mange kontraktsarbeidere i offentlig sektor vil miste jobben. De årlige bonusene, som ble utbetalt som lønninger for 13. og 14. måned, er også fjernet, sammen med en rekke andre bonusordninger. Ifølge Despina har en offentlig ansatt arkeolog i Hellas en begynnerlønn på 950 euro i måneden. – En med 35 års erfaring kan komme opp i 1550 euro. Ikke akkurat belønning for lang og tro tjeneste. De nye tiltakene omfatter også en momsøkning fra 21 til 23 prosent. Avgifter på blant annet alkohol, drivstoff og tobakk har steget med ti prosent. – Alt blir dyrere og dyrere. Ikke bare kommer vi til å tjene mindre, men tingene vi ønsker å kjøpe, koster også mer. Dette er ikke noen måte å leve på, sier Despina.

54 < Fagbladet 6-7/2010

Rammer de svakeste Det er ikke bare skatter og lønninger som berøres. Pensjonene blir også kuttet, selv om noen av dem allerede er så lave som 500 euro i måneden. Skolevesenet ligger i ruiner, så mange foreldre prøver å få barna sine inn på privatskoler. Dette bekymrer Despina, ettersom innstramningene gjør en «god utdannelse» altfor dyr for foreldre med hennes inntektsnivå. Fagforeningene har beskrevet tiltakene som urettferdige og utålelige for de ansatte. Spyros Papaspyrou, som leder tjenestemannsforbundet Adedy, har gjentatte ganger uttalt at innstramningene bare rammer grekere med lav inntekt. – Det fins andre ting staten kan gjøre før den tar penger fra en pensjonist som tjener 500 euro i måneden, sier han. Generalstreiker Siden nyttår har fagforeningene organisert fire generalstreiker i protest mot tiltakene. Femte mai døde tre bankansatte etter at demonstranter satte fyr på en privat bank som holdt åpent på tross av generalstreiken.

Despina var én av to som holdt et gedigent banner og ropte slagord mot myndighetene av full hals, i spissen for en gruppe demonstrerende offentlige tjenestemenn. – Det er urettferdig at offentlig ansatte må betale regningen for kaoset som har oppstått på grunn av korrupsjon og favorisering av venner og familie, sa hun da. Hun står for det hun sa, og peker på at Hellas’ kulturbudsjett, som også omfatter alt som har med arkeologi å gjøre, beløper seg til 0,3 prosent av BNP. Korrupsjon – Siden OL i Athen i 2004 har kulturbudsjettet blitt redusert hvert år. Dette bidrar selvfølgelig ikke til å styrke turismen heller, i en tid der inntektene fra turisme er avgjørende for å fylle opp statskassa. Turisme er fremdeles en av landets tre viktigste sektorer, ved siden av skipsfart og jordbruk. Dette har gitt Hellas tilnavnet «den trebente hesten» i disse krisetider, med ulovlig skatteunndragelse og massekorrupsjon som en integrert del av systemet. Ifølge Transparency International


var Hellas i 2009 blant Europas ti mest korrupte land, på linje med Bulgaria og Romania. Svært mange mener at korrupsjonen bidro til å utløse den greske gjeldskrisa – og korrupsjonen har mange ansikter. – Problemet er at i Hellas har fagforeningene svært tette bånd til de politiske partiene, og derfor snakker ingen åpent om korrupsjon. I mange tilfeller har foreningene bidratt til å dekke over en rekke lyssky handlinger. Ifølge Despina er koblingene til partiene fremdeles hovedgrunnen til at færre mennesker demonstrerer mot Det internasjonale pengefondets innblanding og innstramningstiltak, enn i land som Island. – I Hellas er det mange som er skuffet over fagforeningene. De ønsker å demonstrere og si sin mening om det som skjer, men de vil ikke gjøre det under et fagforeningsbanner. Mange tror at fagforeningslederne forhandler med politikerne for å oppnå høyere posisjoner i partirekkene. Folk sier ifra Hun fingrer nervøst med koppen og høres plutselig ulykkelig ut. – I mange år snakket ikke grekerne om det som skjedde, delvis på grunn av politisk turbulente tider og de uheldige og tette båndene. Nå har det imidlertid gått så langt at folk føler de må si fra, fordi de blir bedt om å betale regningen. Hun tar sin egen arbeidsgiver, Kulturdepartementet, som eksempel. – Det er bare en håndfull mennesker som i løpet av årene har sagt fra om de mange, svært dyre eiendommene som tilhører departementet, og som har blitt pusset opp med statlige midler og bare står der uten å bli brukt. I stedet har vi betalt enorme leiesummer for å huse ulike avdelinger. Dette blir nå skåret ned på, ettersom det er et press for å spare penger.

Flere demonstrasjoner – Vi vet at det kommer flere tiltak, så vi må fortsette. Dessuten kommer vi til å fortsette til noen av tiltakene som allerede er vedtatt, blir trukket tilbake. Alt sammen er krisetiltak som strider mot gjeldende lover. Dessuten kan de ikke gi resultater. Reduserte lønninger og pensjoner er ikke veien ut av krisa. Det hjelper heller ikke å ta opp slike enorme lån som setter Hellas i bunnløs gjeld. Krisa dreier seg om statsgjeld, så det løser ingenting å pådra seg enda mer gjeld, mener Despina. Planen er derfor å fortsette streikene. – Vi kommer til å prøve å koordinere ytterligere med andre fagforeninger innenfor EU, men også andre steder. Hele den sørlige delen av EU-området står overfor liknende farer i dette spekulantspillet. Det dreier seg ikke bare om Europa. Dette er en global krise, og i krisetider er det flere land som vil måtte låne mer. Vi ønsker ikke et system der landene låner penger fra internasjonale spekulanter, mens arbeidstakerne må betale regningen, sier Despina. Drastiske endringer Hvis det ikke går som hun håper, har hun alltids smykkene. Hun viser meg øreringene som hun og naboen har laget sammen. – Hvis alt annet går galt, blir vi rett og slett nødt til å forandre livet vårt.

Kanskje prøver jeg meg som smykkemaker, smiler hun. Så dukker det besluttsomme uttrykket fram i øynene hennes igjen. – Dette er demokratiets vugge og hjemlandet til noen av verdens største tenkere. Derfor passer det kanskje bra at endringene starter her, mener Despina Koutsoumbas.

Det er urettferdig at offentlig ansatte må betale regningen for kaoset som har oppstått på grunn av korrupsjon og favorisering av venner og familie. DESPINA KOUTSOUMBA

Fagbladet 6-7/2010 < 55


Gjesteskribent

Hvem skal ha lov til å mene noe i debatten om oljeboring utenfor Lofoten? Må du ha tørrfisk mellom tenna, nordnorsk blod og stamtavla i orden for å være meningsberettiget?

Ta ballen, ikke søringen Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. 쮿 Fagbladet starter i dette nummeret en ny spalte med faste gjesteskribenter. Framover kan du følge:

Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza.

Reiulf Steen Tidligere leder for Arbeiderpartiet,

Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet.

Uklokt og uhørt. Det var Odd Eriksens kommentar til Oslo Arbeiderpartis vedtak om å gi Lofoten, Vesterålen og Senja varig beskyttelse mot oljeborene. Han var provosert over at «de sitter på en kafé i Oslo og bestemmer hvordan vi skal forvalte kysten her i Nordland». Han er ikke den første som klager over at noen sør for Bodø våger å ytre seg om Norges viktigste miljøsak. For ett år siden kunne vi lese at ordføreren i Vestvågøy, Jonny Finstad, er lei av at Oslo-baserte politikere og miljøvernorganisasjoner tar nordlendinger til inntekt for nei-synet og vil nekte nordlendinger å utnytte olje- og gassressursene i regionen. Han sier han «synes ikke vi ukritisk burde tillate at miljøpolitiske krefter i Osloområdet tar oss til inntekt for sitt syn». Jeg har selv vært en slik «miljøpolitisk kraft i Oslo-området». Jeg har reist rundt i Nordland for å forsvare lofottorsk og klimaofre, men med feil klær (dongerijakke, ikke allværsjakke), trillekoffert (som durer der du går rundt i Svolvær på jakt etter busstasjonen), ung, jente, oppvokst ved Mjøsa og verst: Med feil dialekt. Se for deg bildet og finn én feil: Undertegnede. Det er sikkert strategisk lurt å framstille oljemotstanderne som en

56 < Fagbladet 6-7/2010

ung hipstergjeng som tar seg en kaffe latte på Grünerløkka mens de skriver leserbrev til Lofotposten. En gjeng romantiske tree-huggers som helst vil se sjark i solnedgang når vi ferierer i ei rorbu nordpå. Men det er løgn. Eriksen og Finstad vet det. Natur og Ungdoms lokallag i Lofoten og Vesterålen er lys levende nordnorsk ungdom som mener noe om framtida for seg selv og for området de kommer fra. De sier nei til oljevirksomheten. De kjemper side om side med Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Fiskere og reiselivsnæring som frykter for jobbene sine, er med på laget. Det er mange som ikke helt finner rytmen i oljevalsen Finstad og Eriksen vil by opp til.

I ei tid da verden desperat leter etter måter å få bukt med klimakrisen på, der vi diskuterer hvordan vi skal nå en utslippsfri verden i løpet av de neste tiårene, er det ikke bare et lokalt anliggende om vi skal la oljelobbyen slippe til i enda et havområde. Oljeindustrien er allerede Norges største forurenser. Å la den få fortsette å utvide, betyr at vi legger til rette for forurensning i mange år fremover. Dersom regjeringen sier ja til oljelobbyens planer, vil det fremdeles ta minst ett tiår før oljeplattformene er på plass i lofothorisonten. Ved midten av dette århundret, når klimaforskerne sier at verden må bruke fornybar og utslippsfri

«Å satse på oljeboring i nye havområder er å satse på at vi mislykkes i arbeidet for å stanse klimaendringene.» Og engasjementet vokser over hele landet. Når Oslo Ap og mange med dem i vår engasjerte seg i saken, er det jo nettopp fordi det ikke bare er et spørsmål om «hvordan vi skal forvalte kysten her i Nordland», slik Odd Eriksen sier. Lofoten og Vesterålen er et spørsmål om hva slags Norge vi ønsker oss. Det er et veivalg for framtida.

energi, skal Norge fremdeles forsøke å få solgt fossil og forurensende energi til resten av verden. Å satse på oljeboring i nye havområder, er å satse på at vi mislykkes i arbeidet for å stanse klimaendringene. Dersom vi løser klimakrisen, vil det nemlig ikke være bruk for Odd Eriksens lofotolje. Det er heller ikke bare et lokalt


Illustrasjonsfoto: Scanpix

anliggende hvordan vi behandler fiskeriressursene våre. Havområdene det her er snakk om, er fødestua til den siste store torskebestanden i hele verden! Vi snakker om framtida til Norges viktigste fornybare næring. «Sameksistens med olja i sårbare områder er ikke mulig. Vi er verdens dyktigste fiskere. Dersom myndighetene skal fortsette å gjøre plass til oljevirksomheten, så klarer vi ikke fortsette fisket. Her er de nødt til å velge,» sa Nils Myklebust, tidligere leder i Sogn og Fjordane Fiskarlag da han besøkte Vesterålen i fjor. Myklebust tjente sine første kroner for mer enn 40 år siden der Statfjord A-plattformen står i dag, og understreker at det glansbildet som er tegnet av forholdene mellom

olje- og fiskerinæring i Nordsjøen, ikke har rot i virkeligheten. Skal vi ofre arbeidsplasser i fiskerinæringen for noen tiår med oljejubalong? Skal vi ofre en viktig matressurs og framtidig inntektskilde ved å plassere oljeborene i matfatet? Når fiskerne snakker, er det grunn til å lytte. Andre det er grunn til å lytte til i denne saken, er ungdommen. Det er dem som risikerer å måtte klare seg uten lofottorsk; det er dem som vil måtte ta konsekvensene av at dagens politikere ikke vil forholde seg til klimaproblemet. Det er kanskje et tegn når ungdomspartiene fra Rød Ungdom til Unge Høyre ber oljeindustrien holde seg unna.

Det er lenge siden jeg forsto at å kjøpe kaffe latte i Lofoten er offlimits hvis du kommer sørfra og mener noe om oljeboring. (For tro det eller ei – de selger det også i Lofoten, selv om menn i dress med oljelobbyens visittkort på innerlomma prøver å få det til å høres ut som et merkelig Oslo-fenomen.) Men det er usant og urettferdig å fremstille oljemotstandere som et søringsfenomen. Hvis Eriksen, Finstad og deres allierte mener de har en god sak – hvis de mener fiskerne tar feil, hvis de mener svaret på klimaendringene er mer oljeboring – ja, så møt oss til debatt om saken. Det er på tide å gå etter ballen, ikke søringen.

Fagbladet 6-7/2010 < 57


Debatt

Foto: Albert H. Collett

Organisasjon

Neglisjert og oversett Jeg er tidligere medlem av Fagforbundet og har jobbet i private barnehager i snart 12 år. I like mange år har det kommet ulike fagforeningsledere til mine arbeidsplasser med paroler om solidaritet og at vi må stå sammen, alle må ta i et tak for fellesskapet, osv. Det jeg også gang på gang opplever, er at vi som arbeider i private barnehager, blir sett ned på av Fagforbundet, neglisjert og oversett. Det fins folk i private barnehager som ikke tar ut utbytter og som faktisk jobber for at barnas hverdag skal være den beste de kan få. Det fins folk i private barnehager som ønsker å stå sammen med andre i kampen for likelønn og generelt høyere lønn i kvinnedominerte yrker, men så lenge vi tydeligvis ikke er med i deres solidaritetspakke, så skjønner jeg de fleste private arbeidstakeres ønske om å stå utenfor Fagforbundet. Når det gjelder det utbyttet dere alltid maser om er så stort, så kan jeg påpeke at det private utbyttet faktisk er mindre enn det tapet de kommunale barnehagene har i løpet av ett år. Tom Jørgensen

Organisasjon

Skuffet Da streiken var et faktum, hadde trondheimsavdelingen et meget informativt kveldsmøte i Trondheim Spektrum. Mange frammøtte fikk grei og konsis informasjon om streiken – årsaken og hvordan man skulle forholde seg videre. Jeg dro hjem fra dette møtet med en 58 < Fagbladet 6-7/2010

STREIKEVILJE: Olav Tryggvason fikk selskap av tre tusen møtedeltakere med stor streikevilje på Trondheim Torg.

positiv holdning til virkemiddelet i denne omgang. Men: Da det første streikemøtet ble avholdt på Nova kino i Trondheim, fikk jeg en sjokkopplevelse da fylkeslagets nestleder med begge hender løftet over hodet, startet sin «tale» og brølte fra talerstolen: «Gratulerer med dagen!!! Vi er i streik!!!» Jeg, og mange med meg, synes dette var en svært skuffende oppførsel av en nestleder. Det er da vel ingenting å gratulere hverandre for? Jeg følte meg flau over hennes holdning og oppførsel, og ønsket plutselig at jeg ikke var organisert i en forening som hyller seg selv i en slik situasjon, og hvor en slik aksjon skal feires. Jeg syns det er trist at vi er i streik. Jeg forstår godt hvorfor, tar mine streikevakter og håper på en snarlig løsning og forståelse for våre krav, men det må da kunne gå an å oppføre seg normalt og ikke feire denne situasjonen? Torunn B. Thoresen, Trondheim

Energipolitikk

Vår kraftmarknad er eit bedrag Kraftsituasjonen er god: Produksjonen av vasskraft dekker forbruket. Stabil produksjonskostnad på 3–4 øre per kWh. Dei tre siste åra 33,8 TWh til overs – tilsvarande 55 Altakraftverk. Viss vi eit år må importere kraft, legg kraftmarknaden vår prisen for importkraft på alt forbruk det året. Det betyr ein kraftpris frå det dyraste varmekraftverket i eit av dei land vi samkøyrer med, i praksis Norden og tilgrensa land mot sør og aust. Det er abonnentane til den såkalla alminneleg forsyning som blir ute for dette (hushald, tenestyting og vanleg industri). For fire år sia vart det nødvendig å importere ein kraftmengde som svara til 0,4 prosent av det samla forbruket. Etter prisen på dansk kolkraft, ville denne importen ha kosta 189 millionar kroner, mens med

vår «kraftmarknad» vart det 12,5 milliardar kroner. Rein fiskalskatt! Liknande har skjedd i tidlegare år. Straumabonnentane her i landet er eit tolmodig folkeslag! Eit uavklart særsyn er elles dei store variasjonane i straumprisen her i landet også i år utan kraftimport. I 2009 hadde vi 9,2 TWh til overs. Ein snau månad uti 2010 klaga vi over nedtappa magasin. Er det inga samfunnsmessig vurdering og styring med regulerte vatn? Det er eit sjukdomsteikn at landet no er delt inn i prissoner for straum. Vi har nok straum, men får han ikkje fram. Statkraft har ei utfordring; alle vil ha straum, men ingen vil ha kraftliner. Manglande kapasitet på kraftliner let seg løyse, men det tar altfor lang tid. Kraftuføret her til lands er menneskeskapt. Vi har knytt oss til ein oppdikta, felles kraftmarknad for Norden. Det passar ikkje for vårt land. Det er ikkje berre alminneleg forsyning som blir ramma av ein kraftmarknad som ikkje fungerer. Frå Salten i nord til Lista i sør arbeidar det etter siste teljing 28.000 personar med å omskapa straum til aluminium, ferrolegeringar, silisium, kjemikaliar og foredling av tremasse. Direktør i Statoil, Allexandra Bech Gjørv, skriv i ein kronikk i Aftenposten at Noreg hevdar seg i verdstoppen innan materialvitskap og metallurgi. Opphavleg hadde denne industrien billig, lokal kraftforsyning. Men i dag er dei gode «industrikontraktane» forbode etter EUs statsstøttereglar. Derfor må denne industrien ut å konkurrere med skiftande kraftprisar her i landet og i utlandet. Med vårt utgangspunkt ville


debatt@fagforbundet.no Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom.

det vere galskap om vi stelte oss slik at denne store og viktige industrien forsvann til utlandet. Viss vi tar nokre politiske grep, kan ingen konkurrere med oss når det gjeld elektrisk energi. Vår kraftsituasjon er som skapt for ein innanlands kraftmarknad. Det ville gi stabil og riktig kraftpris utan subsidiar – som både alminneleg forsyning og kraftkrevjande industri var tent med. Ein gjennomgang av energilova er nødvendig – plent slik det står i Soria Moria-erklæringa: «Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven der blant annet lovens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgås, med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon.» Litt krafthistorie kunne kanskje passe no. I Høgre–sentrumsregjeringa frå 1989 vart senterpartisten,

den sta og effektive Eivind Reiten, olje- og energiminister. På stutt tid utforma han eit lovforslag som skulle legge grunnlaget for ein fri marknad for kjøp og sal av kraft. Høgresida likte Reitens forslag. Venstresida var skeptisk, men det gjorde ikkje stort. Dei var i mindretal. Så drog Reitens statssekretær til senterpartigruppa på Stortinget for å få klarert saka. Og så fortel historia at det eigentleg gikk svært så glatt. På denne tida herja nemleg ein epidemi av hestehoste over landet. Ikkje uventa la hestehosteepidemien beslag på mesteparten av engasjementet i dette historiske gruppemøtet. Då statssekretæren mot slutten av møtet fekk lagt fram sitt ærend, vart energilovforslaget godtatt utan kommentar. Og slik gikk det til at vi fekk verdas mest liberale energilov. Berre senterpartisten Eivind Reiten kunne greidd ein slik bragd! Ingen høgrestatsråd hadde fått Senterpartiet med på dette. Osvald Medhus

Organisasjon

Teori og praksis Jeg viser til debattinnlegget om forskjellene mellom folk (Jørgen Hattemaker og Kong Salomo) i Fagbladet nr. 5 2010, ført i pennen av en tidligere mangeårig hovedtillitsvalgt (HTV) i Fagforbundet Ringebu. Det som først overrasker meg, er at vedkommende ser på HTV som en jobb, og ikke et valgt tillitsverv. Som tillitsvalgt er du inne den ene dagen, og den neste dagen kan du faktisk være ute. Så ydmyk må man være som tillitsvalgt. Som offentlig ansatte må vi skjønne at det egentlig er politikerne som er våre arbeidsgivere, noe som er spesielt viktig ved kommunevalg. En må ikke være rakettforsker for å forstå det. Vi kan selvfølgelig ikke nekte LO-medlemmer og stemme Frp, men vi må forhindre at Frp-ere blir valgt som HTV i Fagforbundet. Eller sagt på en annen

måte: Vi ønsker ikke at noen HTV skal opptre som nyttige idioter for Frp, selv om det er frivillig. Etter min mening må det være noe mer enn «Gud og sånn» som avgjør hvilket parti man blir medlem av. Det holder ikke bare å lese partiprogrammer. Det er stor forskjell mellom teori og praksis. Bare se til hovedstaden hvor Frp har sittet i byrådet i mange år, altfor mange år etter manges mening. Etter og ha lest innlegget fra Grete Fristad Brendhagen som ville fortelle sin historie, er jeg veldig glad for at det er medlemmer i Fagforbundet Ringebu som tar ansvar. Jeg heier på dere. Til Jørgen Hattemaker vil jeg si: Overgangen fra Sosialistisk Venstreparti til Fremskrittspartiet skjønner jeg ikke, det ligger utenfor min forstand. Nå er jeg heller ingen HTV, men bare én av Fagforbundets fire fagforeningsledere i Fagforbundet i Sporveien. Arnt Olsen, Oslo

Veien fram? I 1936 og 1937 utkom et ganske spesielt tidskrift – Nordahl Griegs «Veien Fram». Nå gjenskaper Fagbladet en spalte med samme navn, og jeg har fått den ansvarsfulle oppgave å fylle denne spalten med stoff som kan være viktig i den tankekampen som foregår i verden. Akkurat som Nordahl Griegs tidsskrift, skal denne spalten kaste et undersøkende lys over det samfunnet vi lever i – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Legg merke til at spaltens tittel har et spørsmålstegn. Dette har en ganske spesiell mening. Ethvert menneske har sin oppfatning av samfunnet – hva som skjer

og hvorfor det skjer. Det kan vi kalle menneskenes livssyn, filosofi eller rett og slett tanker. Slik er det også med meg. Min hverdagsfilosofi er bygget på to mennesker som tilsynelatende står langt fra hverandre: jesustradisjonen og den marxistiske tenkning. Men like sikkert som vi har en slik hverdagsfilosofi, vil vi fra tid til annen se med kritiske øyne på hva vi selv tenker. Derfor spørsmålstegnet. Det er ikke denne spaltens hensikt å tre ferdige livssyn eller «dogmer» ned over hodet på dem som leser. Tvert om! Hensikten er å gi lesere stoff til eget bruk, til egen bear-

beidelse, ut fra egen hverdagsfilosofi. Det er bare på denne måten vi kan avgjøre om vi vil godta det vi erfarer, det vi ser og det vi leser – for eksempel i presse og på tv. Dette betyr at jeg vil forsøke å være med på å hente fram drømmen og håpet i en verden som ser ut til å ha gått av hengslene. Men som er den eneste vi har!

Veien fram? Odd Holtenes Andreassen

Fagbladet 6-7/2010 < 59


Oss

FRA HØYRE: Gunhild Benterud, Anne Knapkøien, Åse Svendsen bak disken og de fire kvinnene fra Våler Skurlag; Pernille Dammen, Anna Bølla, Margit Bækkelund og Randi Nymoen.

Spesiell 8.-marsmarkering I Våler kommune i Hedmark og på Braskereidfoss ble det holdt en verdig markering av kvinnedagen med tog appeller, kaffe og kaker. Initiativtakere var Anne Knapkøien og Åse Svendsen, og elleve kvinner gikk i tog med tre paroler, og undertegnede ble spurt om å holde appell. En av kvinnene, Randi Nymoen, var en av 13 kvinner som ble sagt opp ved Våler Skurlag i 1975. Ytterligere tre av de sju gjenlevende, oppsagte kvinnene

40-årsjubilant Johan Utnes (t.h) og LOsekretær Jan Elvheim.

møttes, så det ble en minnerik stund. Disse kvinnene har vært med på å skrive nasjonal kvinnehistorie, og sympatisører over det ganske land samlet inn tusenvis av underskrifter. Tekst og foto: Gunn Marit Nilsen

25-årsjubilantene Randi J. Hansen (t.h.) og Olga Karlsen.

Jubilanter ved UNN Harstad sykehus Fagforbundet UNN Harstad sykehus har holdt årsmøte der vanlige årsmøtesaker sto på dagsorden, og dessuten ble det delt ut nåler for 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i forbundet. LOsekretær i Troms, Jan Elvheim, sto 60 < Fagbladet 6-7/2010

for utdelingen. 40-årsjubilant Karin Johansen og 25-årsjubilant Aud Eva Valle var ikke til stede. Årsmøtet bevilget 1000 kroner til jordskjelvsofrene på Haiti. Tekst: Randi Steinli Pedersen

25-ÅRSJUBILANTER: Lillian Johansen, Inger Andersen, Rigmor Nordengen, Kerstin Lund, Kåre Elvik, Else Marie Gjerdingen, Ragnvald Granaas, Berit Hauger, Solveig H. Gundersen, Grete Stie, Inger Nordhagen, Tordis De Paoli, John Merli, Karin W. Nilsen, Knud Knudsen, Solfrid Irene Brenna, Liv Heder, Lisbeth Mjanger, Liv Johansen, Herborg Sunde og Svein F. Johansen sammen med Iren Bekkevold, leder i Fagforbundet Skedsmo og fylkesleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet Akershus.

40-ÅRSJUBILANTER: Kari Andresen, Roald Hansen, Tor Aase, Karsten Lauritzen og Svanhild Fredriksen sammen med Iren Bekkevold fra Fagforbundet Skedsmo og Odd Haldgeir Larsen, Fagforbundet Akershus.

Merkeutdeling i Skedsmo Fagforbundet Skedsmo avd. 731 har hedret sine medlemmer som har 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Jubileumsmedlemmene ble spesielt invitert til årsmøtet, der de fikk velfortjente Tekst: Jeanette Østvang Foto: Nina Jeppesen Johnsgård blomster, diplom og nål.


Kontakt Oss! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Glåmdølinger på Stortinget I februar dro 23 tillitsvalgte fra Fagforbundet i region Glåmdal til Stortinget for å diskutere aktuelle saker med politikerne fra Hedmark. Av ulike årsaker var det bare Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og Arbeiderpartiets Tone Sønsterud som hadde anledning til å møte oss. Vi tok opp saker som heltid/deltid, IA/sykelønnsordningen, lærlingtilskudd og trainee, pensjon og Nav-reformen. Politikerne lovde å ta med alle innspill fra Fagforbundet tilbake til sine grupper.

Etter møtet fikk vi en omvisning på Stortinget. Dette er andre gangen Fagforbundet i regionen besøker Hedmark-politikerne på Stortinget.

25-årsjubilanter

Tekst: Mona Vangen

Skrekkblandet fryd Fagforbundet Nome består av 604 medlemmer, og på årsmøtet denne gangen meldte 200 av dem seg på. Det vanlige har vært rundt 100 årsmøtedeltakere. Da sjokket hadde lagt seg, var det bare å hive seg rundt og organisere på best mulig måte. Jubilantene fikk sin oppmerksomhet som seg hør og bør (bildet). Med dette oppmøtet kan vi se fram til kommende møter i Fagforbundet Nome med skrekkblandet fryd.

25-årsjubilanter

Tekst: Eva Nordh og Bente Kåsa

Pensjonistutvalgets 25-årsjubileum Pensjonistutvalget i Ingeniørvesenets arbeiderforening i Trondheim har arrangert jubileumsfest med 49 festdeltakere på Høvringen Vertshus i Melhus. Pensjonistutvalgets leder Hilda Sundfær holdt en velkomsttale der hun tok for seg foreningens historie. Leder av Ingeniørvesenets arbeiderforening, Roger Mogseth, var invitert som gjest, og i sin tale ga han Pensjonistutvalget skryt. Hilda Sundfær er kjent som en blid og hyggelige «ambassadør» for Pensjonistutvalget. Også andre inviterte gjester hilste jubilanten. «Artigkall»-Morken sørget for underholdningen med å fortelle historier uten mening. Gjestene lo

40-årsjubilanter

Heder og ære i Østfold Styret i Pensjonistutvalget Fagforbundet Ingeniørvesenets arbeiderforening. Fra venstre: Kjell Benjaminsen, Johan Vigtil, Olav Årvåg, Kåre Torevik, Georg Sveen, Arne Aspaas. Foran leder Hilda Sundfær.

så det var vankelig å få med seg alt som blir sagt. Etter middagen var det kaffe med avec, musikk og dans, og alle

kunne storkose seg, Takk til Pensjonistutvalget for en flott feiring av jubileet.

Fagforbundet Fredrikstad avholdt erkjentlighetsfest for medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO på Fredrikstad Handelsstand. Tekst: Gerd Nordaas

Tekst: Johan Vigtil

Fagbladet 6-7/2010 < 61


Kryssord

Drivstoff

Sjødyr

Avsond-

ret

Hermod © 257 12-2009

Konk Selsom

Donerte

Pålegg

Ustø Nemlig

Magasin

Vannstoff

Uprøvd Frukt Grønnsak Organ

Dyrelåt

Pedal

Skjær

Streben

Elendighet

Interjeksjon

Yter

Rimet

Lokk

Mann

Fugl Hovedstad

Bibelsk

Likeså

person

Spiste

Fotdelen

Smuss

Elskov

Fjell

Tall fork. Inderlig

Løvtre

Byrde Fryd

Fullkomne

Plugge

Land

Innta

Gud

Hån

Dressere

Byge

Falne FotRolig

gjenger

Tekke

Fugl

Gram Kåt

Slette Addere

Fortolke

Rusle

Kjekk

Bonde

Tall

redskap

Orkester

Tall

Overkomme

Verk

Løsningen på kryssord nr. 6-7 må være hos oss innen 1. august! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Spor

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET 62 < Fagbladet 6-7/2010

Enslig

Nyte

Spotte

Ordstrøm

Iskald

Pike navn

Art

Belegg

Våpen

Kjør

N B Y T T Å R S

G D I A R U

U F R ÆR E E D

S O V N E

U R O K K E F L E V E I R A G T S E N K E E L L R S E T E T E T D R E L

A E D U D E L L Y S K S V Y T E A R U N N D E L E V I T E N L A E G L E V

K S V V E I S E N G E I L L E I L D E

S J A T T E R I N G

S A K S

O N Ø M R I E R E D R E N E R Ø F M I K O S P S N Å E N R B U E T L E J G A G N K A L Y V I L L J E D O T A N N

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Alf Klingan 9010 Tromsø Marie Lindskog 2040 Kløfta Målfrid Skårnes 5136 Mjølkeråen


Petit Titti Brun

Kjøkkenliv

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 50 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Ø M E RK E ILJ T

M

241

393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Spørsmålene er hentet fra boka Arbeidslivsquiz og fra 1. mai Fagforeningsspillet, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag i samarbeid med flere forbund.

 Lover og avtaler – arbeidsmiljø 1. Må alle arbeidstakere bruke påbudt verneutstyr?

2. Fra hvilket år ble de såkalte varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven gjort gjeldende? 3. Når kan en arbeidstaker avbryte sitt eget arbeid på tross av instruks fra overordnet?

 Kjente personer – politikk 3 poeng: Født i 1928 i Fredrikstad. Varaordfører i Asker 1971–1975 etter et «kvinnekupp». Sosialist og professor i sosialpsykologi. 2 poeng: Første leder av Sosialistisk Venstreparti (SV) og stortingsrepresentant fra 1973. 1 poeng: Hennes faglige innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur og økonomi. Kjent for å ha identifisert «de fem hersketeknikkene» i 1979.

?

Quiz

 Internasjonale spørsmål – EU 1. Er Slovakia med i EU? 2. I 2004 ble Kypros og Malta med i EU og

i tillegg sju østeuropeiske land. Nevn fem av disse landene. 3. I 2007 fikk EU to nye medlemsland. Hvilke?

 Kultur og medier – arbeiderlitteratur 1. Hva het forlaget som grupperinger rundt Sosialistisk Folkeparti og Orientering etablerte på 1960-tallet? 2. Forlaget Oktober ble etablert av AKP (m-l) på 1970-tallet. Hvem eier forlaget nå? 3. Hva heter stiftelsen som produserer LO-Aktuelt og en rekke av LO-forbundenes fagblader?

 Organisasjoner – forkortelser 1. Hvilken politisk organisasjon har forkortelsen NKP?

2. Hvilket LO-forbund bruker forkortelsen FLT? 3. Hvilket LO-forbund bruker forkortelsen NFF?

Svar:

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

aktive mennene. De som påstår at alt går etter planen. Det er visst bare å vente. Og kanskje jeg en dag får se dem? Foreløpig har vi bare inngått en forlovelse. Den er tidsberammet til

 Lover og avtaler – arbeidsmiljø 1. Ja 2. 2007 (1. januar) 3. Hvis arbeidstakeren mener at arbeidet ikke kan fortsette uten å medføre fare for liv og helse.

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

 Kjente personer – politikk Berit Ås

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

«Foreløpig har vi bare inngått en forlovelse. Den er tidsberammet til to uker.»

to uker. Det er en polygam forlovelse. På telefonen snakker jeg daglig med Lasse, Sven, Ole og Olav. Hvem som gjør hva, har jeg mistet oversikten over. Jeg tror de bytter arbeidsoppgaver bare for å øke spenningen. Den sitter i magen min. For hvordan skal dette ende? Alle venner spør om jeg har dagbøter i kontrakten. Jeg var ikke klar over at det måtte stå i en forlovelsesavtale. Noen forhold må vel ligge mellom linjene. Men vennene er veldig bekymret. Jeg prøver å holde følelsene i sjakk og håper på en handlekraftig framdrift. Jeg ser fram til å starte mitt nye liv med mitt tilkommende kjøkken. Svaret kommer: Neste uke.

 Internasjonale spørsmål – EU 1. Ja 2.Polen, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Tsjekkia, Slovenia 3. Bulgaria og Romania

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Håndverkerne har nøkkel og dukker opp hver dag. Plutselig er det sparklet og pusset, og støvet legger seg igjen utover hele leiligheten. Vips en dag var både tak og vegger hvite, uten at verken jeg eller sønnene har møtt de fysisk

 Kultur og medier – arbeiderlitteratur 1. Pax (opprettet 1964) 2. Aschehoug forlag 3. Stiftelsen Fri Fagbevegelse – LO Media

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Har du hørt om henne som var gift tre ganger, men fortsatt er jomfru? Første gangen giftet hun seg med en politiker – og han lovte og lovte og lovte. Andre gangen giftet hun seg med en arkitekt – og han planla... Tredje gangen tenkte hun det var lurt med en mer fysisk aktiv mann og giftet seg med en håndverker. Men han sa bare: Neste uke! Jeg har riktignok ikke giftet meg med en håndverker, bare sluppet dem løs på kjøkkenlivet. Resultatet er at det har vært helt borte en uke. På stua står ett tonn eller kubikk eller hva det nå heter – med innpakkede skuffer, skap og hvitevarer. Alt dekket av fint, hvitt støv. Også brødet som står i et utilgjengelig hjørne. Det hele er ganske så upraktisk og udelikat.

 Organisasjoner – forkortelser 1. Norges Kommunistiske Parti 2. Forbundet for Ledelse og Teknikk 3. Norsk Fengsels- og friomsorgsforbund

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

Fagbladet 6-7/2010 < 63


Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen. Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 servicetorget Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Kompetansesentrene Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Fylkeskontorene Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 6-7/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 8

3. AUG

20. AUG

NR. 9

31. AUG

17. SEPT

NR. 10

28. SEPT

15. OKT

NR. 11

26. OKT

12. NOV


Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON 쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

쎻 Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

쎻 Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr. 쎻 Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Mobil

쎻 Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

쎻 Helse og sosial (SHS) 쎻 Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

쎻 Samferdsel og teknisk (SST) 쎻 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT 쎻 Arbeidsledig

쎻 Pensjonist

쎻 Ufør

쎻 Permisjon uten lønn

쎻 Attføring Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 6-7/2010 < 65


Etter jobb Tekst: Titti Brun Foto: Werner Juvik

I arbeidstida er han brannmann. På fritida styrer han flammene og smelter sammen de edleste metaller til skinnende smykker.

Liv i flammer Oscar Eliassen Alder: 42 Jobb: Brannmann Hobby: Gullsmed Sivilstand: Gift og fire barn i alderen 7–19 år.

Oscar Eliassen lever godt med å kombinere alle sine varme fag. De kan brukes til så mangt. På veien fra blikk til gull fant brannmannen også sin kone. Sjuåringen i huset er ikke i tvil; han skal bli det samme som far: blikkenslager, brannmann og gullsmed. Nede i kjelleren i huset i Sandefjord brenner et stearinlys. Oscar sitter konsentrert med brenneren. Varsomt smelter han sammen delene i det egendesignede smykket. Med over 500 varmegrader er gullet skapt om til en ring. Når dekoren skal festes, må slagloddet, det som binder delene sammen, ha et lavere smeltepunkt. Ellers ender både dekor og ring i en uestetisk klump. – Flammen må slippes før det blir rødt og bobler. Følelsen for smeltepunktet ligger i

hendene, sier Oscar, før han slukker lys og brenner. Gassen bærer han opp og ut til en egen beholder. Han er jo brannmann. – Det er forbudt å ha gassbeholdere i kjelleren. Det skal ingen ta meg på, sier han med et stort smil. Han jobbet som blikkenslager, men ble arbeidsløs. Så fikk han jobb i en gullsmedbutikk. Derved var det gjort. Han stortrivdes med verkstedjobbinga. Så mye at han tok en treårig utdanning som gullsmed i Fredrikstad. Det ble hett på flere måter. Der møtte han også sambygdingen som ble hans kone. Parallelt med skolen fullførte Oscar også svenneprøven som blikkenslager. Det er godt å ha flere bein å stå på, insisterte Oscars far. Og far fikk rett: Underveis i studiene vikarierte Oscar på brannstasjonen, år etter år. Og fikk etter hvert fast jobb – fordi han jo var blikkenslager. I utstillingsperioder brenner det døgnet rundt på verkstedet. Men trangen til å skape blusser stadig opp. I hagen står selvlagde stålgrå bord. I stua står et bord på rustet, lakkert jern. Plata la han en måned i sjøvann for å få den riktig rusteffekten. For ikke bare gull er kult.

66 < Fagbladet 6-7/2010


B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller Art 211 sort str.36-46 hvit str. 36-42

Art 213 lilla, blå, rød str. 36-42 sort str.36-46

NY FARGE!

* , 5 99 Art 403 sort str.36-46

Art 400 lilla, sort str.36-42

NYHET!

NYHET!

699,-

*

* , 5 9 10

699,-

*

Art 314 sort str.36-46

Art 314 hvit str.36-42

NYHET!

NYHET!

* , 5 9 10 Besøk vår nye nettbutikk:

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

* , 5 99 -

Fagbladet 2010 06 - HEL  

Fagbladet 2010 06 - Seksjon helse og sosial

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you