Fagbladet 2010 03 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Forsidefoto: Erik M. Sundt

Nr. 3 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

M책tte sl책ss for 책 f책 jobbe SIDE 8

INNHOLD > Foto: Erik M. Sundt

8 14 18 20 26 27–42 44 50 58

TEMA: En syk historie Big business i barnehagene Prosjektet er over, samarbeidet fortsetter PORTRETTET: Angrer ingenting Nærmer seg innflytting KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST FOTOREPORTASJEN: Gir ikke opp Små saumar, store draumar Lavere sykefravær tross færre ansatte

Foto: Heidi Hattestein

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 KRONIKK: Avfall som internasjonal handelsvare 60 Oss 62 Kryssord 63 Petit 66 JOBBLIV: Pudder under brettet

Vegen til fridom Kvinner som sit fengsla i Romania kan «kjøpe» seg kortare straff ved å ta utdanning, gå på kurs eller jobbe i fengselet. Mange av dei insette er narkomane, og dei får hjelp av psykolog og medisinar til å slutte.

I løpet av kort tid skal kinosaler over hele landet digitaliseres. Nøye skjøtede, kilometerlange filmruller erstattes med små harddisker. 35mm-filmframvisere byttes ut med prosjektorer. Kinoen blir opplevelsessenter og ikke lenger bare en kino.

30 >

50 >

Medlemsblad for Fagforbundet

M

Ø ILJ

M E RK

E T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X

241

393

Trykksak

2 < Fagbladet 3/2010

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Foto: Rune Stoltz Foto: ?????????????

Bertiniussen

LEDER

Legg bort pisken

Gir alzheimer et ansikt Hvorfor er alzheimer tabubelagt?

Hemmeligholdet fører til at folk utsetter å få stilt en diagnose. Laila Lanes og tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen sto fram i boka «Skynd deg å elske».

20 > Foto: Erik M. Sundt

TEMA

SI MEG – HVA/bruker han det døve øret/til?

Det døve øret?/Ja, det døve øret.

Nåh – DET DØVE ØRET, det/bruker han/til å høre med.

Når jeg følger sykefraværsdebatten, hender det at Jan Erik Volds dikt fra samlingen Kykelipi rinner meg i hu.

Det er nemlig enkelte som ikke kan få seg til å tro at det store flertall av norske arbeidstakere ønsker å skjøtte jobben sin. De tviholder på riset bak speilet til tross for at undersøkelser og gode eksempler viser at samarbeid og positive virkemidler fører til lavere sykefravær. Det er altså her det døve øret kommer inn.

En stund så det ut som om landets politiske ledelse også var rammet av hørselshemming, men i slutten av februar klarte regjeringen og partene i arbeidslivet å samle seg om en ny IA-avtale. Ikke overraskende var skuffelsen størst på den politiske høyresida da det viste

«Hvordan skal det gå når unnasluntrere kan bruke egenmelding i 24 dager i løpet av ett år?»

God arbeidsmoral Den nye IA-avtalen er blitt mer forpliktende. Den kunne kanskje spart Bente Gjærdingen Hemmingby for den vonde rettssaken

8>

hun måtte gjennom for å få lov til å jobbe.

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 313.623

Send tips til tips@fagforbundet.no

seg at anbefalingen fra den faglige ekspertgruppa om økt bruk av pisk KIRSTI KNUDSEN ikke var fulgt.

ANSVARLIG REDAKTØR Byråd Christine B. Meyer (H) i Bergen sier til Kommunal Rapport: – Det er først og fremst arbeidsgiverne som kan gjøre noe for å få ned sykefraværet (...) Hvis alt skal være avhengig av at partene er enige, spørs det om vi får til noen radikale endringer i det hele tatt.

Dette harmonerer ikke med konklusjonen i Sintefs evaluering av IA-avtalen fra september i fjor: Helsefremmende arbeidsplasser – samhandling gir resultater. Erfaringene fra Kvalitetskommuneprogrammet viser også at samarbeid gir gode resultater.

Utvidet bruk av egenmelding bekymrer mange.

Hvordan skal det gå når unnasluntrere kan bruke egenmelding i 24 dager i løpet av ett år? Uten å betale for det?

I Mandal er de helt gærne. De har innført bruk av egenmeldinger 365 dager i året. Der kan det vel ikke være mange som er på jobb, særlig om sommeren når sola skinner og båtlivet lokker?

Slik er det selvfølgelig ikke. På årets Manifest-konferanse ble tillitsprosjektet i Mandal framhevet. Sykefraværet er redusert fra 9,5 prosent i 2003 til godt under landsgjennomsnittet. Det råder stor enighet i kommunen om at trepartssamarbeidet står helt sentralt. Det nytter.

Hører dere?

Fagbladet 3/2010 < 3

NYTT

< FAGFORBUNDET FORTSETTER VEKSTEN Fagforbundet har nå totalt 311.745 medlemmer, herav 204.349 yrkesaktive. Det er nok en gang medlemsrekord. Bare i 2010 har forbundet vokst med nærmere 1000 medlemmer.

Aller mest øker det i Oslo, Hordaland og Rogaland. < KONFERANSE MOT UFØREKUTT Forsvar dagens uføretrygd arrangerer mandag 22. mars dagskonferansen «Hva skjer med uføretrygda?». Konferansen setter søkelyset på endringene i dagens uføretrygd og har som mål å mobilisere til motstand mot forverring i uførepensjonisters levekår. < 300.000 TIL HAITI Jordskjelvet på Haiti la et samfunn i grus, og behovet for nødhjelp og gjenoppbygging er enormt. Fagforbundets arbeidsutvalg har bevilget 300.000 kroner i støtte til nødhjelp på Haiti. For å sikre effektiv bruk og best mulig utnyttelse av midlene, kanaliseres støtten gjennom Norsk Folkehjelp. < BEKJEMPER SYKEFRAVÆR I tre år har 138 kommuner i Kvalitetskommuneprogrammet jobbet systematisk med sykefravær og nærvær. På regionale sykefraværskonferanser i mars og april deler Kvalitetskommuneprogrammet erfaringer fra arbeidet.

4 < Fagbladet 3/2010

Likelønn og stabil kjøpekraft LOs representantskap har vedtatt følgende fem hovedkrav som legger rammen for forbundenes forhandlinger i vårens tariffoppgjør: • Sikring av kjøpekraften for alle.

• En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og bekjemper lavlønn.

• Strukturelle tiltak rettet mot å fremme likelønn, seriøsitet og lønnsevne i utsatte bransjer.

• Prioritering av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor innenfor sentralt avtalte rammer.

• Trepartsprosjekt i offentlig sektor for nedbygging av ufrivillig deltid.

Likelønn LO er fornøyd med at det er partene selv som skal avklare hvilke grupper som skal prioriteres i likelønnsspørsmålet.

«Det må være enighet om at nye relative lønnsforhold som likelønnstiltak skaper, ikke skal utløse

Illustrasjonsfoto: Anders Hamre Sveen

Likelønn er det store debatttemaet i forkant av årets lønnsoppgjør. Sikring av kjøpekraften for alle er LOs hovedmål.

RAMMER: LOs hovedkrav legger rammene for årets lønnsoppgjør.

kompensasjonskrav fra andre.

Dette er helt avgjørende for at likelønnsprofilen skal få varig virkning for likelønn og ikke bare bli en forbigående heving av enkelte grupper.»

Utleie av arbeidskraft Inn- og utleie av arbeidskraft er et annet område hvor LO ønsker tiltak: «LO vil ha strenge regler for inn- og utleie av arbeidskraft og arbeide for at inn- og utleie skal reguleres på en slik måte at det ikke undergraver prinsippet om faste ansettelser eller medfører forringelse av lønns- og arbeids-

vilkår. Bruken av midlertidige ansettelser må reduseres. Bemanningsforetakene må underlegges strengere kontroll og de ansatte må ha alminnelige avtalerettigheter og ordnede lønns- og avtaleforhold.»

I LOs uttalelse understrekes det at bedriftene må sikres gode rammevilkår, og at frontfagsmodellen er den viktigste mekanismen for sysselsetting og økonomisk bærekraft. For å oppnå dette, mener LOs representantskap at oppgjøret best kan gjennomføres forbundsvist.

Tekst: SVEIN-YNGVE MADSSEN, LO-Aktuelt

Kvinnedagen i hundre torget, og LOs nestleder Gerd Kristiansen var soleklar på sitt ståsted foran vårens tariffoppgjør: hemmelighet, og – Likelønn er et under den kalde brennhett tema i dette krigen møtte kvinnene tariffoppgjøret – og vi som markerte 8. mars har store forventninger! mye motstand. På Gerd Kristiansen, LOs Både til Fellesforbundet 1950-tallet forsvant nestleder. og til alle de andre som feiringen helt. nå skal gå i klinsj med arbeidsOppsvinget kom på 1970-tallet, giverne! Vi skal fjerne urettferdige og i 1978 gikk 20.000 kvinner og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i tog i Norge. menn sa Gerd Kristiansen!

I år var likelønn hovedtema for 8.-marsmarkeringen på YoungsTekst: SIDSEL HJELME

– Likelønn er et brennhett tema i dette tariffoppgjøret – og vi har store forventninger, sa LOs nestleder Gerd Kristiansen under sin 8.-marsappell på Youngstorget.

100 år etter at den internasjonale kvinnedagen ble markert for første gang er det – dessverre – fortsatt nok å slåss for.

8. mars ble etablert som kvinnenes internasjonale kampdag i 1910. I Norge ble dagen første gang markert i 1915, to år etter at norske kvinner fikk stemmerett.

Senere har oppslutningen om dagen variert sterkt. Under andre verdenskrig ble dagen markert i

Foto: Per Flakstad

< TA OSLO TILBAKE LO i Oslo har allerede startet valgkampen for kommunevalget i 2011. Nylig inviterte de medlemmene til møtet «Ta Oslo tilbake fra markedsliberalistene til folket». Hovedstaden har vært styrt av Høyre siden 1995, de siste sju årene sammen med Frp.

NYTT

EU har utpekt 2010 til det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Norge deltar i aktivitetene sammen med 28 andre land, og det nasjonale åpningsarrangementet fant sted i Oslo 9. mars, med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i spissen.

Regjeringen la i 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom, og i fattigdomsåret er målet blant annet å endre folks holdninger til dem som faller utenfor gjennom økt kunnskap om utbredelsen av og årsakene til fattigdom. Et annet mål er å gi personer som er utsatt for fattigdom større kunnskap om hvilke rettigheter og muligheter de har.

KK

Vil øke satsene for sosialhjelp – Regjeringen må snarest innføre en statlig minstenorm for sosialhjelp, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen. Også NHO vil øke satsene.

Dagens veiledende satser må heves til nivå med satsene fra Statens institutt for forbruksforskning (Sifo) og gjøres om til obligatorisk minstestandard, sier Jan Davidsen. Han viser til at LOkongressen i fjor fattet vedtak om en slik minstestandard, og beklager at regjeringen ennå ikke har fått dette på plass.

– Regjeringen har gjort mye for å redusere fattigdommen, men dette er noe som gjenstår, sier han.

Kommunene avgjør Det er kommunene som selv avgjør størrelsen på sosialhjelpen, med utgangspunkt i veiledende statlige satser. Dette fører til at sosialhjelpen varierer fra sted til sted.

Foto: Per Flakstad

Europeisk kamp mot fattigdom

MINSTESTANDARD: Både Jan Davidsen i Fagforbundet og LO-leder Roar Flåthen i LO vil øke satsene for sosialhjelp.

energi til å bruke krefter på å komme deg på jobb, sa direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO Service til Dagsavisen.

Også fra NHO-hold påpekes det at sosialhjelpen er for lav.

– I dag er sosialhjelpen på et så lavt nivå at de som mottar den, strever med å få endene til å møtes. I tillegg er det nesten en dagsjobb å skaffe seg de ytelsene man har rett på. Da har du ikke

Tekst: ODD HARALD RØST, FriFagbevegelse.no

Barnefattigdom står åpenbart ikke øverst på agendaen for landets ordførere. Bare en av tre tok seg bryet med å svare da de fikk spørsmål om hva de gjør for å bekjempe barnefattigdom.

kommuner har svart på brevet. Når bare en tredel av ordførerne har svart på henvendelsen, er det et signal om at barnefattigdom har lav prioritet i kommunene, sier han.

I Fafo-rapporten «Barnefattigdom i Norge» dokumenteres omfanget av barnefattigdom i hver enkelt av landets kommuner. Med dette som bakteppe sendte LOs barne- og ungdomsorganisasjon Framfylkingen og Redd Barna en felles henvendelse til samtlige av landets ordførere.

Ordførerne ble bedt om å svare på hvilke tiltak de hadde iverksatt mot barnefattigdom. Svarene var nedslående, påpeker leder av Framfylkingen, Kristian Tangen: - Bare 160 av landets 430

Reagerer med vantro Bare 31 kommuner oppgir at de har en plan som dekker barnefattigdom. Enkelte kommuner benekter at barnefattigdom er et problem.

For eksempel skriver en Opplands-kommune følgende: «Vi betviler sterkt deres påståtte tall for antall fattige i kommunen.» Dette til tross for at Fafos tall viser at kommunen har 59 barn under 17 år som lever under EUs fattigdomsgrense. Og de er ikke alene.

Også fra Nord-Trøndelag og Rogaland kommer liknende påstander.

Foto: Ole Morten Melgård

Kommuner benekter barnefattigdom

ANSVARSFRASKRIVELSE: – Jeg reagerer med vantro på at noen ordførere avviser at det er fattige barn i deres kommuner, sier Kristian Tangen, leder av Framfylkingen.

– Jeg reagerer med vantro på at kommunene betviler Fafos tall, sier Kristian Tangen.

Kommunene har ansvar En Agder-kommune syns åpenbart ikke at barnefattigdom er deres sak: «Kommunen vurderer det slik at barnefattigdom er en nasjonal utfordring som i mindre grad påvirkes lokalt,» skriver de.

Men fattigdom må bekjempes langs flere akser, påpeker Kristian Tangen: – De overordna og langsiktige tiltakene, som arbeid til alle og gode velferdstjenester, er i stor grad styrt fra sentralt hold. Men det er kommunene som må stå for iverksettelsen av tiltakene.

Ingen norske kommuner kan påstå at de ikke har barnefattigdom, enda mindre at de ikke har ansvar for det, fastslår Kristian Tangen.

Tekst: SIDSEL HJELME

Fagbladet 3/2010 < 5

NYTT < ORDFØREREN BETALER SELV Planen om at Oslos befolkning skulle betale 70.000 kroner for mottakelsen av Fabian Stangs 200 bryllupsgjester i Rådhuset er skrinlagt. Forslaget ble trukket etter at det lakk ut i mediene. < TJENER MER ENN JENS Fem direktører i staten har høyere lønn enn statsministeren.

Veidirektøren, jernbanedirektøren, helsedirektøren, Nav-direktøren og forsvarssjefen danker ut Stoltenberg og hans årslønn på 1.268.400 kroner. < NEI TIL PRIVAT HJEMMEHJELP Nesten ingen av brukerne i Bergen som har fått tilbud om hjemmehjelp fra en privat leverandør, har takket ja. Bare 27 av 2000 brukere har valgt privat hjemmehjelp etter innføringen av fritt brukervalg i hjemmesykepleien, ifølge Bergens Tidende. < LOS TARIFFKRAV LO krever sikring av kjøpekraften for alle, høyere minstelønn, likelønn og nedbygging av ufrivillig deltid under årets tariffoppgjør.

– Kravene ivaretar bredden i LOs medlemsmasse og reflekterer den usikre økonomiske situasjonen, mener Fagforbundets leder, Jan Davidsen. < UNGDOMSLEIR Fagforbundet ungdom arrangerer sommerkonferanse i Stavern 18.–20. juni. Palestinsk fagbevegelse kommer på besøk, og målet er å samle 200 unge medlemmer for å lære om internasjonal solidaritet. Konferansen er gratis for medlemmer av Fagforbundet.

JØR < TARIFFOPPG det forer ril ap Torsdag 8. i statsde bå rt handlingssta et. jør og i KS-oppg

6 < Fagbladet 3/2010

Inspirerer til handling – Vi har blitt pådyttet New Public Management i hele arbeidslivet – fra universitet til hjemmehjelpstjenester og stuepiker. Det er viktig å bygge allianser før liberalismen tar helt over, sa leder Bjørn Willumsen i Fagforbundet Tromsø.

Han ledet en delegasjon på hele 15 tillitsvalgte fra Nord-Norges største fagforening som tok turen til årskonferansen til Manifest Analyse.

Willumsen ønsker at temaene som ble reist på konferansen blir fulgt opp.

– Vi må snu spillet fra avmakt og frustrasjon til ståpåvilje for å slå tilbake nyliberalismen. New Public Management er feil medisin basert på et feil menneskesyn, sa Willumsen.

I hjemkommunen Tromsø er det nylig innført bestillerkontor for hele pleie- og omsorgssektoren. Og det er stadig tilstramning med tids-

press og nye dataprogram for renholderne.

– All utvikling i kommunen er veldig styrt ovenfra. Vi utfordrer de rød-grønne politikerne og administrasjonen til å tenke nytt: Mer medbestemmelse, mer involvering, mer tillit og mer prosess, oppfordrer Fagforbundets Bjørn Willumsen.

– At vi har dratt samtlige

SUKSESS: Bjørn Willumsen fra Fagforbundet Tromsø er inspirert av tillitsprosjektet i Mandal og sekstimersprosjektet i Tine.

seksjonsledere, hovedtillitsvalgte og ungdomsrepresentanten hit til konferansen, er en fantastisk inspirasjon til å drive videre tillitsvalgtarbeid lokalt.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Ingen søndagsskole Med den treffende tittelen «Ingen søndagsskole» har forfatter Arnstein Hølmebakk nå fullført sitt trebindsverk om historien til tidligere Norsk Kommuneforbund (NKF) som i 2003 tok opp i seg Norsk Helse- og Sosialforbund og skiftet navn til Fagforbundet.

Det er hverdagssliterne og foregangsmenneskene som torde kjempe for bedre kår som får plass i bøkene. Først i «Den siste formannen», utgitt i 2001, så i «Velferdsarbeiderne», utgitt i 2004 og til slutt «Ingen søndagsskole», utgitt i februar i år, på 90-årsdagen for det gamle Kommunearbeiderforbundet som ble stiftet i 1920.

Forfatteren skriver levende med NKF-grasrota i hovedrollen. I siste bind møter vi blant andre Gudrun

Viken fra Namsos, og får følge hennes kamp for bedre arbeidsforhold for renholderne.

TREDJE BIND: «Ingen søndagsskole» er siste bind i historien om Norsk Kommuneforbund.

I tredje bind er maktkamp viet stor plass, særlig i forbindelse med NKFs første kvinnelige leder Liv Nilsson. Hun får kreditt for å ha fått forbundets politikk fram i offentligheten. Og for framsynthet når det gjelder nye roller for ansatte i en omstillingsprosess. Inngrodde mannsmiljøer i teknisk sektor mislikte å bli belært, og sendte grovkornet skyts mot forbundslederen som gikk direkte på hennes kvinnekjønn.

Noe skjemmende for tredje bind er at maktkampene om toppverv for en stor del skrives på seierherrenes premisser, der aktørenes tolkninger av andres motiver framstår som fakta uten at dette blir nevneverdig drøftet.

Tekst: MONICA SCHANCHE

JANS HJØRNE

Ja, vi elsker velferdsstaten GOD DIALOG: Ansatte i Mandal kommune misbruker ikke tilliten. De kan bruke egenmelding 365 dager i året, men sykefraværet er redusert.

Satser friskt på sykenærvær I Mandal kommune kan de ansatte bruke egenmelding 365 dager i året. Tillit til de ansatte går som en rød tråd gjennom prosjektet, og sykefraværet er redusert.

I 2003 var sykefraværet i Mandal kommune 9,5 prosent, i 2008 var det redusert til 5,8 prosent. Fortsatt ligger kommunens sykefravær godt under gjennomsnittet.

Mandals tillitsprosjekt ble presentert på Manifests årskonferanse, og tillit til de ansatte framheves som nøkkelen til at sykefraværet er redusere sykefraværet.

Fokus på arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøet sto i fokus i forkant av prosjektet, og de tillitsvalgte har vært sentrale hele veien.

– Det er en stor jobb å endre en hel bedriftskultur, sa prosjektleder Siren Vetnes Johannessen. Hun la vekt på at prosjektet må forankres skikkelig fra topp til bunn. Kommunen har også startet jobbrotasjon, noe som innebærer at de ansatte kan ønske seg andre arbeidsoppgaver.

Dialog Dialogen på arbeidsplassen ble trukket fram som sentral. I Mandal

har man et system med elektronisk egenmelding, og de ansatte melder fra etter tre dager om hvordan det ligger an, for eksempel om sykefraværet ser ut til å bli langvarig. Alle sykmeldte får tilsendt blomster som en liten oppmuntring tidlig i sykeperioden.

– Vi må ha fokus og trøkk hele tida, sa prosjektleder Siren Vetnes Johannessen.

Når det gjelder langtidssyke, har kommunen fokus på kosthold og for eksempel det å gå tur. Fraværet for gravide har i gjennomsnitt gått ned med seks uker.

Folk tar sosialt ansvar I tider med «hjernevask» og biologiens betydning med Harald Eia på NRK, hadde Manifest invitert professor i biologi, Dag O. Hessen.

På spørsmål om det ikke var i strid med menneskets natur å tillate egenmelding 365 dager i året (på grunn av egoistiske mennesker som da ville ta ut mest mulig, red. anm.), svarte han benektende.

Hessen mener at mennesker naturlig tar sosialt ansvar, at gjensidighet står sentralt og at mennesket har et kollektivt og sosialt instinkt.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN, LO-Aktuelt

For knappe to måneder siden ble den store innbyggerundersøkelsen lagt fram, og nylig ble det offentliggjort en rapport hvor det hevdes at kommunene har et vedlikeholdsetterslep på 250 milliarder. Innbyggerundersøkelsen er den største nasjonale undersøkelsen av tilfredshet med offentlige tjenester som er gjennomført noen gang. 94 prosent av de spurte er fornøyd eller svært fornøyd med å bo og leve i Norge. Undersøkelsen viser at det er stor oppslutning om den norske velferdsstaten, og at folk setter pris på tryggheten det gir å ha gode og tilgjengelige offentlige tjenester. Vi har klart å organisere en samfunnsmodell med små forskjeller og effektive tjenester av god kvalitet.

De fleste vet at fellesskapsoppgavene koster, og at dette er noe de fleste av oss bidrar til ved å betale skatt. Skattemoralen i Norge er Det er nødvendig å starte debatten om hvordan vi skal finansiere framtidens velferdsoppgaver. generelt høy, og de gjentakende anbefalingene fra blant annet OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) om at regjeringen må senke inntektsskatten, blir heldigvis ikke lyttet til. Finansminister Sigbjørn Johnsen vil verken senke eller øke inntektsskatten, og viser til den rød-grønne regjeringens løfte om at skattenivået skal ligge fast.

Det er likevel den totale skatte- og avgiftspolitikken som teller for folks økonomi. Det hjelper lite med et fast nivå på inntektsskatten dersom det kuttes i andre velferdsordninger. Enten det er i barnetrygden, uførepensjonen eller at det innføres økte egenandeler på enkelte tjenester.

Disse indirekte skattene rammer mest de som har minst fra før. Fagforbundet har hevdet, og hevder fortsatt, at det handler om å ha nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle og en rettferdig fordeling av godene.

Jeg leser i mediene at eldre pleietrengende ikke får plass på sykehjem, og at enkelte av dem som får plass må bo på badet. TillitsJAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER valgte i forbundet rapporterer om at kommunene kutter i flesteparten av tjenestene, og at det kun er lovpålagte oppgaver som skal utføres. Derfor er det nødvendig å starte debatten om hvordan vi skal finansiere framtidas velferds- og samfunnsoppgaver. Skal vi opprettholde dagens solidariske finansiering av fellesskapsoppgavene, eller skal vi la det utvikle seg et samfunn hvor det er lommebokas tykkelse som avgjør hvilket tilbud du skal få?

Fagbladet 3/2009 < 7

TEMA

INKLUDERT

En syk historie Bente måtte gå rettens vei for å få lov til å jobbe.

– Det er ikke mulig å finne egnet arbeid til deg, påsto arbeidsgiver. Nå har hun jobbet i to år, full tid fra første dag. Hennes kamp har spart samfunnet for mye penger.

Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

S

ekretær Bente Gjærdingen Hemmingby stikker hodet fram i mottaksluka på avdeling avgiftning narkotika, som ligger på Ullevål sykehus. Med et vennlig smil sluser hun inn den ventende mannen og registrer besøket. Så svarer hun en telefon, før hun fortsetter å jobbe på dataen. Alt med et smil.

Kontoret har vært hennes faste arbeidsplass etter den tøffe rettssaken.

– Jeg ble tatt veldig godt i mot på min første arbeidsdag. Jeg var jo veldig spent.

Men de presiserte at jeg var velkommen, og her har jeg stortrives fra dag én, forteller Bente.

Fagbladet snakket med Bente for to år siden, før hun begynte i den nye jobben. Nå ville vi høre fortsettelsen på hennes arbeidslivshistorie.

Ville jobbe

For drøyt to år siden ble Aker universitetssykehus’ oppsigelse av Bente dømt ugyldig.

En knusende dom. I tillegg til å måtte betale saksomkostninger, ble sykehuset dømt til å betale erstatning for å ha utsatt henne for «en personlig belastning ut over det 8 < Fagbladet 3/2010

vanlige». Da først fulgte Aker opp hennes ønske om å bli omplassert til annet arbeid.

I retten ble hennes lege spurt om han ikke hadde vurdert å uføretrygde henne?

– Nei, svarte legen.

– Hvorfor ikke?

– Fordi hun ikke vil uføretrygdes, hun vil jobbe.

Dugandes dame

Nå er de vonde årene, før saken kom for retten, et gammelt sår, som bare prikker litt en sjelden gang.

– Jeg ble jo kalt udugelig foran en hel rett.

Og selv om jeg vet hvem jeg er og hva jeg står for, så setter det spor. Jeg kan nok fortsatt være redd for å gjøre feil. Da er det deilig at jeg ikke har gjort noen, i hvert fall ikke mer enn andre, ler Bente.

Kollegaen nikker og kaller henne et arbeidsjern.

Kontorleder Heidi Kirkesjøberg nikker også, og gir Bente toppattest.

– Hun gjør en utmerket jobb. Setter seg inn i alt hun trenger. Er imøtekommende overfor både kolleger og klienter. Hun er lojal og pålitelig. <

«INGEN ARBEIDSGIVER MÅ SI AT ALT ER PRØVD NÅR DET IKKE ER SANT.» BENTE GJÆRDINGEN HEMMINGBY

– Hva med tilrettelegging av arbeidet?

– Skulle hun hatt det? Hun har ikke trengt noe så vidt jeg vet. Hun har tilegnet seg alt på vanlig måte. I tillegg er hun blid og fornøyd, sier sjefen.

Tøffe år

Hvorfor ble Bente nesten uføretrygdet – mot sin vilje?

Historien begynner i 1983. Da hun begynte som ungjente i renholdet. På grunn av rygg- og nakkeproblemer ble hun fire år senere omplassert til barnehagen og fast ansatt som assistent samme år. Der stortrivdes hun i åtte år, helt fram til første fødselspermisjon i 1995.

Da ble livet vanskelig. Årene fram til 2000 ble ekstremt tøffe for Bente. Hun hadde mye fravær knyttet til ryggproblemer, og til et kronisk sykt barn, en abort og en dødfødsel.

10 < Fagbladet 3/2010

Etter at hun kom tilbake i jobb, ble det klart at helsa ikke holdt til å fortsette som barnehageassistent.

Arbeidsfør

Bente ønsket seg over i en kontorfaglig stilling. Som IA-bedrift har Aker sykehus en særskilt plikt til å tilrettelegge arbeid.

Det gjorde ikke Aker, på tross av at det er en stor arbeidsplass med mange forskjellige arbeidsoppgaver. Og på tross av at hennes arbeidsevne underveis ble utredet via Nav og anslått til 100 prosent. Arbeidsgiver valgte tvert imot å sende Bente oppsigelsen i posten. Da kontaktet hun tillitsvalgt i Fagforbundet.

– Det skulle jeg gjort mye tidligere, man skal ikke gå alene i møter med arbeidsgiver, man strenger støtte fra noen som ser rettigheter og muligheter.

IA-avtalen på alvor

Bente er lykkelig for hjelp og støtte fra advokater og Nav-kontakten, og ikke minst fra gode tillitsvalgte som fulgte henne gjennom prosessen og på møter med arbeidsgiver. Det ble en lange ferd mot rettssalen.

– Det kan jo ikke bare være plass til A4-folk og de som makter å yte 110 prosent hele tiden. Livet er jo ikke sånn, mente Bente. Hun ble sta og tok opp kampen.

Heldigvis hadde hun også fantastisk støtte fra ektemann og familie.

To og et halvt år etter varsel om oppsigelse slo retten dundrende fast at inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ikke er «på lissom».

Det er ulovlig for arbeidsgivere å late som om de har prøvd å tilpasse arbeid eller skaffe alternativer.

– Ingen arbeidsgiver må si at alt er prøvd når det ikke er sant, sier Bente.

INKLUDERT

TEMA

PROVOSERT: – De fleste vil jobbe. Noen kan ikke 100 prosent som jeg, men vil likevel jobbe noe. De som ikke klarer å jobbe, må få fred, sier Bente Gjærdingen Hemmingby.

– Handler ikke om arbeidsmoral Fagforbundet er fornøyd med den nye IA-avtalen. Sykelønnsordningen ligger fast, og den er mer forpliktende for partene.

Heretter skal ingen måtte gå rettens vei for å få jobbe.

Tekst: TITTI BRUN

D

Samfunnsregnskap

I den nye jobben begynte Bente i 100 prosent stilling fra første dag. To år senere har hun betalt skatt, hun får pensjonspoeng og unngår fattigfella som uførepensjonist. Barna hennes lærer at man jobber og deltar i samfunnet, selv om man kan ha tunge perioder i livet.

Bente stortrives på jobb, hun har evnen til å se menneskene som banker på døra. Noen ganger får hun huden full av kjeft.

– De er fortvilet og frustrert. Det er jo ikke meg de er sinna på. Jeg kunne ikke jobbet her hvis jeg ikke taklet det. Alle skal behandles med respekt. Jeg har tross alt blitt møtt på så mange vonde måter sjøl at jeg vet hvordan man ikke skal behandle folk, oppsummerer Bente sin historie.

Deltid hindrer IA Nord er spesielt fornøyd med at det skal utvikles en felles opplæring i IA-arbeid.

– Opplæringen skal tydeliggjøre hvem som har ansvar for hva, og vil øke forståelsen av IAavtalen både for den enkelte og for samfunnet.

– Vi må parallelt arbeide mot den utstrakte bruken av deltid. Altfor mange jobber i små, faste stillinger, og fyller på med innkallingsvakter. Deltiden begrenser handlingsrommet for arbeidsgiver både i forhold til den enkeltes helse og i forhold til en god rekruttering. Gradert sykmelding blir nesten umulig for disse, og det rammer den enkelte arbeidstaker hardt.

Flere i arbeid Både korttids- og langtidsfraværet er prosentvis stabilt. Norge har også verdensrekord i sysselsetting.

– Da er det tull å snakke om dårlig arbeids-

moral, den er stabil. Men i kroner og øre øker selvfølgelig trygdeutgiftene fordi flere er i arbeid. Det betyr også at flere med helseplager og flere eldre er i arbeid. Det kan øke antall kroner, men ikke i forhold til prosenten av alle som er i arbeid.

Helsedirektøren sa nylig i et radioprogram at 100.000 kroner investert i de med lavest inntekt, gir stor gevinst for folkehelsa.

– Vi vet at det er 12 års forskjell i levealder mellom øst og vest i Oslo. Vi må kutte tullprat om moral; helse handler om hvor sunt du har råd til å leve. Det handler om samfunnsstrukturer, påpeker Nord.

Foto: Trond Isaksen

en nye IA-avtalen som nylig trådte i kraft forsterker partenes ansvar.

Det er også lagt mer vekt på forebygging og et langsiktig systematisk arbeid for å redusere utstøting av arbeidstakere.

– IA-avtalen er et positivt virkemiddel.

Med tanke på den enkelte er det livsviktig å sikre mulighet til å bruke arbeidsevnen. Å være i jobb betyr sosialt samvær i tillegg til trygg økonomi, sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet.

FLERE I ARBEID: – Helse handler om hvor sunt du har råd til å leve, sier nestleder Mette Nord i Fagforbundet Fagbladet 3/2010 < 11

<

TEMA

INKLUDERT

Selvmotsigende mål Gevinsten av økt pensjonsalder er beregnet til ti milliarder i året. Det er mer enn staten sparer på å få ned sykefraværet med 20 prosent.

Analyseselskapet Econ har beregnet at gevinsten av at pensjonsalderen er økt med et halvt år blir ti milliarder kroner i året.

– Altså mer enn staten skal spare ved å få ned sykefraværet

20 prosent, påpeker Magnus E. Marsdal i sin bok Sykelønn ABC. Han legger til: Selvmotsigelsen i IA-avtalen er politisk interessant. Hvis partene lykkes med mål 2 og 3 (flere med redusert arbeidsevne i arbeid og økt pensjonsalder), blir Jo flere som bidrar i arbeidslivet, det ekstremt krevende å lykkes med mål 1 (lavere jo flere har rett til sykefravær). Jo flere 60- og sykelønn. Du får 70-åringer som jobber, jo ikke det ene (flere høyere blir sykefraværet. lønnsmottakere) uten det andre (flere sykelønnsmottakere).

Marsdal peker også på at Norge er i verdenstoppen når det gjelder høy sysselsetting. OECD- tall viser at for aldersgruppa 15–64 år, hadde Norge en sysselsettingsgrad på 78,1 prosent. Sammenhengen er i utgangspunktet meget enkel.

Jo flere som bidrar i arbeidslivet, jo flere har rett til sykelønn. Du får ikke det ene (flere lønnsmottakere) uten det andre (flere sykelønnsmottakere).

Kilder: arbeidstilsynet.no, nav.no, sintef.no, Sykelønn ABC,

Den nye IA-avtalen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA) ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001. Nylig ble avtalen fornyet til 31. desember 2013.

Hovedmålene er de samme, men det er lagt økt vekt på forebyggende tiltak, og det er en mer forpliktende avtale for partene.

Foreløpig er finansieringen uendret, men partene skal fortsette å drøfte fordelingen av utgifter.

Tre hovedmål • Sykefraværet skal reduseres med minst 20 prosent.

• Flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid .

• Den reelle pensjoneringsalderen skal økes. Økt pensjonsalder Sintefs evaluering i juni 2009 viser at nasjonale mål er innfridd for delmål 3, der forventet

• Sykefraværet skal reduseres med minst 20 prosent.

• Flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid.

• Den reelle pensjoneringsalderen skal økes.

12 < Fagbladet 3/2010

pensjoneringsalder har økt med et halvt år. Livsfasepolitikk og fokus på seniorer er best i fylkeskommunal sektor, og svakest der det er færrest seniorer – innenfor privat sektor.

Også sykefraværet er redusert med 5,8 prosent, men det er fortsatt langt fra målet på 20 prosent.

IA-avtalen har fungert dårlig i forhold til å inkludere personer som står utenfor arbeidslivet.

Papiravtale Effekten av IA-avtalen er størst i privat sektor, dernest i kommunal sektor. Likevel er det overraskende at bare 53 prosent av virksomhetene i kommunal sektor hadde fastsatte mål for arbeidet med sykefravær, og det til tross for at 98 prosent av kommunalt ansatte jobber i såkalte IA-virksomheter.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 13 prosent av de ansatte i helse- og sosialsektoren opplyser at de lider av en kronisk sykdom.

Stort potensial Sintef konkluderer med at potensialet i IA-avtalen er stort, men advarer mot å svekke fokus på inkludering og forebygging, fordi det vil bidra til høyere fravær på lengre sikt.

FOR EN BEDRE HVERDAG! Grete Waitz sålen i alle modeller

Art 211 sort str.36-46 hvit str. 36-42

995,-

* , 5 99 Art 400 lilla, sort str.36-42

Art 403 sort str.36-46

NYHET!

NYHET!

699,-

*

Art 314 sort str.36-46

Art 314 hvit str.36-42

NYHET!

NYHET!

* , 5 9 10 Besøk vår nye nettbutikk:

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

*

* , 9 9 6

* , 5 9 10

Art 213 blå, rød str. 36-42 sort str.36-46

E N E G A H E N R A IB Ansatte er livredde for å snakke om arbeidsforholdene.

Brysomme tillitsvalgte blir straffet. Antallet barn på avdelingen strekkes til det maksimale. Big business er på marsj inn i norske barnehager.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

I 2008 ble Barnebygg, den nest største norske barnehagekjeden, ervervet av det finske oppkjøpsfondet Capman Buyout.

Capman er et stort internasjonalt konsern og eier blant annet vikarbyrået Proffice, inkassoselskapet Intrum Justitia samt kylling- og eggprodusenten Cardinal Foods.

Pengene kommer i stor grad fra pensjonsoppsparinger. «Vårt mål er å skape høyere enn normal økonomisk avkastning,» sier investeringsselskapet på sine hjemmesider.

Med de harde kravene til inntjening på et område hvor profitt er et forholdsvis nytt fenomen, følger også arbeidsforhold vi ikke er vant til i offentlig sektor.

noen god støvsugerselger. Jeg var mer opptatt av omsorgen. Jeg tok blant annet inn flere ansatte enn det Espira mener er nødvendig i barnehagen, noe som gjorde det vanskelig for meg å skape et godt overskudd, forteller Leif Nygårdseter, tidligere styrer i Opaker barnehage i Nes kommune.

Faktisk ble alle de tre barnehagestyrerne i Espiras barnehager i Nes kommune skiftet ut i løpet av de to første driftsårene.

Nygårdseter tror blant annet styrerne hadde forventninger som ikke sto i stil til kravene de etter hvert blir konfrontert med av arbeidsgiveren.

Strekker strikken maksimalt

Ingen god støvsugerselger

– Jeg ble tatt veldig hardt og gikk på en psykisk smell som følge av hardkjøret fra Espira. Problemet mitt var at jeg aldri ble 14 < Fagbladet 3/2010

– Ledelsen krevde at vi skulle ta inn så mange barn som mulig innenfor regelverket. Spesielt fra jul og fram til sommeren tok de inn ekstra mange, langt flere enn

barnehagenormen legger opp til, forteller Nygårdseter.

– Faktisk lurte de inn opp til tjue barn ekstra i en fireavdelings barnehage. Dette er mulig uten å bryte regelverket. Selv uten å øke bemanningen.

– Når du er vant til å sette barn i sentrum,

UHOLDBART: Espira driver rovdrift på ansatte for å tjene mest mulig penger, mener tildigere Espira-ansatt Leif Nygårdseter.

Tjener millioner

Ifølge Nygårdseter kjører Espira egne kurs for sine ledere hvor deltakerne lærer hvordan barnehagene skal drives etter deres retningslinjer; kurs som like gjerne kunne vært holdt for industriledere.

– Jeg mener det er feil at privatpersoner skal kunne tjene millioner på omsorgstjenester. Prinsippet om likebehandling mellom kommunale og private barnehager, som regjeringen vedtok i fjor, skaper bare enda større overskudd for private aktører på barnehagemarkedet, sier han.

Nygårdseter er nå tilbake i jobb, men kommer aldri mer til å jobbe i Espira.

Bruk og kast av ansatte

er det alt annet enn lett å omstille seg til et annet sett med verdier. Espira tøyer strikken langt og utnytter alle kriker og kroker i systemet for å tjene maksimalt med penger.

Da blir det vanskelig å drive omsorg. Jeg mener de har feil fokus, sier Leif Nygårdseter.

– Personalpolitikken deres er rå, mener Elisabeth Schjenken Arntsen, Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Drammen kommune.

Hun har nylig jobbet med to ulike saker, hvor ansatte i Espira – deriblant en tillitsvalgt – har fått så sterke beskyldninger rettet mot seg at de ikke lenger orket å jobbe for selskapet.

– Det fins ikke rom for nyanser eller empati. Personalsjefen lytter ikke til de ansatte. Vi sitter igjen med et inntrykk av bruk og kast av de ansatte, forteller Arntsen.

< ESPIRA GRUPPEN AS

• Barnebygg ble i 2008 kjøpt opp av det finske investeringsselskapet Capman Buyout.

• Capman betalte rundt 90 millioner kroner for ca. 60 prosent av aksjene i Barnebygg.

• Skiftet navn til Espira AS våren 2009, og er den nest største barnehagekjeden i Norge.

• Har 60 barnehager og 1800 ansatte.

• Espira Gruppen AS hadde i 2008 en omsetning på 805 millioner kroner.

En vond følelse

Ingen av de to i Drammen orker å stå fram i Fagbladet. Det gjør derimot barnehageassistenten «Anne», som lar seg intervjue anonymt.

– Du skal ha en sterk rygg for å takle presset i Espira. De kjører deg til veggs. Jeg kjenner mange ansatte i Espira barnehager, og de er redde for ledelsen, sier hun.

Hun forteller om en barnehage der de ansatte hvisker og tisker om arbeidsforholdene. Og der de er ansvarlig for 29 barn på en storbarnsavdeling og 25 barn på en 0–4-års-avdeling, langt flere enn normen tilsier.

– Ofte springer du ræva av deg og føler at Fagbladet 3/2010 < 15

<

Setter ikke profitt foran omsorg – Det stemmer ikke at det er vanskelig å få noen tariffavtale i Espira, sier personalsjef Marit Åsrud Larsen i Espira AS. – Straks vi åpner en barnehage, melder vi denne inn i Private barnehagers landsforbund (PBL-A), og vi inngår tariffavtale med Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta. Det stemmer heller ikke at vi ønsker at de ansatte skal melde seg inn i Delta. Vi har tariffavtaler med både Fagforbundet og Delta.

Vi legger ingen føringer, og det er vel knapt noen fagorganisasjon vi samarbeider så tett med som Fagforbundet.

du ikke presterer i det hele tatt. Det er en vond følelse. Å protestere nytter ikke. Da kan du bare finne deg en annen jobb, blir vi fortalt.

Ble refset

– Vi bestemte oss for at vi ville ta opp ulike forhold med styreren og for å organisere oss.

Et slikt møte var uaktuelt, var svaret. Flere av oss bestemte oss for å melde oss inn i Skolenes Landsforbund, men ble da konfrontert med at en slik avtale ikke ville bli tatt hensyn til. Helst ville de ha oss inn i fagorganisasjonen Delta, fikk vi høre.

Både styreren og personalsjef Marit Larsen nektet dem å velge en tillitsvalgt. Anne tror de var skeptiske til den lokale representanten fra Skolenes Landsforbund, som er sterk og har gjennomslagskraft.

– Vi gikk likevel videre med organiseringen og arrangerte et personalmøte etter arbeidstid. Det fikk vi refs for, selv om vi møttes utenfor barnehagen, forteller Anne.

for en dag. Styreren ga meg kjeft i over en time. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke var fleksibel, at jeg var vanskelig og hadde dårlig innflytelse på de andre, og at jeg dro dem med meg i negativ retning, sier Anne.

Mot slutten av møtet fikk hun presentert et brev hun skulle signere. Og signerte i et øyeblikks fortvilelse. Brevet sa blant annet at hun skulle kommunisere positivt med medarbeidere, vikarer og kunder

«OFTE SPRINGER DU RÆVA AV DEG OG FØLER AT DU IKKE PRESTERER I DET HELE TATT.»

Kjeft, kjeft og mer kjeft

– Etter kort tid ble jeg innkalt til et møte med barnehagestyreren. Jeg fikk ingen beskjed om møtetema, men det kom jo 16 < Fagbladet 3/2010

LEIF NYGÅRDSETER

(foreldre). Dersom hun beveger seg ut av avdelingen, for eksempel til kjøkkenet for å hente et glass vann, må hun informere den pedagogiske lederen.

Brysom ansatt

Barnehageassistenten fnyser av slagordet til Espira «Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet, sol – bare sol».

– De tok meg fordi jeg var den som våget å stå fram og snakke på vegne av personalet.

De vil nok helst ha meg vekk, tror Anne.

Er en god lytter – Stemmer det at du i konflikter ikke hører på de ansatte og hva de har å si?

– Nei, en konflikt har minst to sider, og jeg mener at begge parter blir hørt. Jeg har jobbet som personalansvarlig for ulike virksomheter i tjue år og forholder meg til tariffavtalen. Hvis du har snakket med ansatte som hevder at jeg ikke hører på dem, får det stå for deres regning.

– Enkelte ansatte og tillitsvalgte sier de følte seg uønsket i barnehagen etter å ha kommentert kritikkverdige arbeidsforhold.

Hva er din kommentar?

– Jeg har ikke den opplevelsen. Styrer i den enkelte barnehage har et tett samarbeid med de tillitsvalgte. De blir rådspurt og lyttet til.

Det er veldig leit om enkelte går rundt og føler det du sier nå. Hos oss er alle ansatte like viktige.

Inntjening ikke viktigst – Det stemmer ikke at vi setter inntjening foran omsorg. Man blir ikke den beste barnehagedriveren i Norden, som er vårt mål, ved å sette penger foran omsorg. Mange steder i landet er det full barnehagedekning. Og driver vi ikke profesjonelt, sender ikke foreldrene barna sine til oss. Men selvsagt må vi ha et overskudd for å sikre videre drift, sier personalsjef Marit Åsrud Larsen.

SPESIALTILBUD TIL FAGBLADET Nye sommeropplevelser, f.eks. 6 dager til Danmark, Gudbrandsdalen eller storbyweekend i København

hver dag Gratis bowling s 1 glass cava/bru + Velkomst med

t 5 overnattinger t 5 frokostbufféer t Gratis is ved kjøp av

)))) Pejsegården i Jylland, Danmark

t

per person i dobbeltrom

Et av Danmarks mest kjente hoteller - Pejsegården i Brædstrup - hvor et opphold med dansk hygge og varme venter deg. For de lekeglade finnes et vell av fasiliteter, så som lekeplass med hoppepute, bowling og biljard. Med sin beliggenhet midt i noe av Danmarks vakreste natur, er hotellet samtidig et perfekt utgangspunkt med tanke på alle Jyllands sommerattraksjoner: Hele verdens LEGOLAND®Billund, Lalandia - nordeuropas største innendørs badeland, og Løveparken i Givskud.

SPAR 672,-

Ankomst: Søndager 01.04. - 12.05. + 20.06. - 08.08. + 17.10.2010.

I tillegg 12.05.2010.

6 dager kun

1 699,©2010 The LEGO Group

6 dagers sommerferie på )))) hotell nære LEGOLAND®

ffe s middag + ka Inkl. 5x2-retter

6 dager kun

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen.

t t t

middag i restauranten Velkomstmøte med 1 glass cava/brus Gratis bowling hver dag kl. 17.00 Svømmebasseng Gratis parkering hvis ledig

1 barn til og med 8 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 14 år gratis i foreldrenes rom.

iddag/buffé 3 x 2-retters m

4 dager kun

1 499,-

2 899,-

per person i dobbeltrom

per person i dobbeltrom

SPAR 451,6 dager på tradisjonsrikt hotell inkl. halvpensjon Fefor Høifjellshotell i Gudbrandsdalen Vakkert, i Gudbrandsdalens storslåtte natur, med både Jotunheimens og Rondanes stolte fjelltopper rundt seg, ligger det hundre år gamle Fefor Høifjellshotell. Her finner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort, som svømmebasseng og badstue. Det er heller ikke langt til rafting i elven Sjoa (20 km) eller Hunderfossen Familiepark (80 km), hvor du finner Ivo Caprinos kjente og kjære figurer.

Ankomst: Juni: 13. 18. 23. 28. Juli: 3. 8. 13. 18. Aug.: 12. 17. 22.

F.eks. 3

RE HUSK OGSÅ VÅ UD LB TI TE LAST MINU inkl. frokost ld ho pp dagers hotello

Før 1 200,-

NÅ 19lub9,ravel.no/c

Se www.dtf-t

t 5 overnattinger t 5 frokostbufféer t 5 to-retters middager/ bufféer med kaffe t Innendørs og utendørs basseng t Solarium og badstue t Squashbane t Sykkelutleie 2 barn til og med 5 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 15 år kr 1449,- pr. barn i foreldres rom. Maks. 3 barn pr. rom.

SPAR 114,-

Patrik Leonardsson

4 dager i Sveriges golfhovedstad, inkl. halvpensjon Quality Hotel Halmstad i Halmstad, Sverige Langs den svenske vestkysten, syd for Göteborg, ligger kystbyen Halmstad. Både Gyllne Tider og Roxette kommer herfra, noe som har gjort byen kjent, samtidig er den flotte beliggenheten ved Sveriges beste badekyst også et stort trekkplaster, og med hele 9 golfbaner i området er det også lett å forstå at Halmstad går under navnet Sveriges golfhovedstad.

Ankomst: Søndager 25.06. - 22.08.2010.

Ved bestilling, opplys annonsekoden Fagbladet Få flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 800 300 98 Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår.

Reise inngår ikke, med mindre annet er spesifiert. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett).

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

t t t t t t t t t

3 overnattinger 3 frokoster 3 to-retters middag/buffé 9 golfbaner i området Lekeplass Gode shoppingmuligheter Gode barnerabatter 2 km til strand Gratis parkering

2 barn til og med 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 15 år kr 169,- pr. barn i foreldrenes rom. Maks. 2 ekstra senger.

KUN HOS DTF TRAVEL! Angreforsikring: Avbestill uten grunn helt inntil kl. 12 dagen før ankomst.

Fra 79,- per pers.

Prosjektet er over...

Sannsynligvis er Kvalitetskommuneprogrammet over i sin nåværende form. Likevel vil sju av ti kommuner som har startet en dialog mellom de ansatte, administrasjonen og politikerne, fortsette samarbeidet.

Tekst: VEGARD VELLE

Samarbeidet er blitt bedre

I samme undersøkelse svarer åtte av ti kommuner at dialogen mellom de tillitsvalgte, administrasjonen og politikerne har styrket samarbeidet lokalt.

Prosjektleder for Kvalitetskommuneprogrammet, Bjørn Pettersen, er svært fornøyd med resultatet.

– Noe av hensikten med Kvalitetskommuneprogrammet var å etablere trepartssamarbeidet. Det virker det som om vi har klart.

Generelt ser vi at de kommunene og bydelene der partene har vært flinkest til å samarbeide, har fått til mer enn andre, poengterer han.

Kjempefornøyd

Lokalt har mange blitt vunnet for samarbeidsmetodikken.

– Vi er kjempefornøyde og vil fortsette.

18 < Fagbladet 3/2010

Spesielt er dialogen med politikerne svært positiv. Når de blir med på et tidlig stadium, føler de seg bedre informert og støtter prosjekter som senere ender opp til politisk behandling, forteller Vivi A. Nielsen, prosjektleder i Fyresdal kommune.

Antallet omkamper og mengden av frustrasjon har gått drastisk ned i kommunen, fordi partene er enige om sakens forløp når beslutninger tas.

Heltid en rettighet

Kommunen har prioritert retten til fulltidsjobb.

– Vi har fått forståelse for at små stillinger må utvides eller slås sammen med andre brøkstillinger. Ved nyansettelse er vi opptatt av å ansette folk på heltid, forteller prosjektlederen.

Hun mener det økte antallet ansatte på fulltid har forbedret tjenestene og økt kompetansen blant omsorgspersonalet siden flere har fått tid til å gå kurs i arbeidstida.

– Både brukere og pårørende er veldig fornøyde. Brukerne har fått en bedre og mer stabil hverdag. Men også de ansatte er fornøyde, og vi har vist at det er en myte at pleiepersonell ønsker brøkstillinger.

Kurs i klasseromsledelse

Fyresdal kommune har også jobbet med å forbedre omdømmet til skolen. Underveis har kommunen lykkes med å involvere foreldrearbeidsutvalgene.

Bakgrunnen var medieoppslag som viste

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

De aller fleste av de nærmere 200 deltakerkommunene svarer ja på spørsmål om kommunen eller bydelen kommer til å bruke trepartssamarbeid som metode videre.

Det kommer fram i en undersøkelse gjort av Kvalitetskommuneprogrammet.

Kun seks prosent av kommunene som er med i Kvalitetskommuneprogrammet sier de vil legge inn årene. I alt har 360 ordførere, rådmenn og prosjektledere svart.

Utgangspunktet for det såkalte trepartssamarbeidet er at både de ansatte, administrasjonen og lokalpolitikerne skal bli involvert i en dialog for å forbedre de offentlige tjenestene.

...samarbeidet fortsetter at norske skoler lå på bunnen i Europa. Med utgangspunkt i et spørreskjema hvor foreldre ble spurt hva som skulle til for å få en bedre skole, tilbød skolen flere ulike kurs til lærerne, blant annet i klasseromsledelse.

Samarbeidet mellom skole og hjem er bedret.

Lavere sykefravær

BEDRE KVALITET: Fyresdal kommune involverte foreldrearbeidsutvalgene i skolen og fant ut at skolen ville bli bedre hvis lærerne ble kurset i klasseromsledelse.

Dovre er en annen kommune som vil fortsette trepartsdialogen.

– Det viktigste med trepartssamarbeidet er forankringen det gir oss i endringsarbeidet.

Vi får en mulighet til å drøfte felles problemstillinger, sier ordfører Bengt Fasteraune.

Dovre har vært opptatt av å senke sykefraværet og har lykkes, spesielt i de virksomhetene hvor fraværet var høyt.

Forstår hverandre

Også i Strand kommune er samarbeid etablert som metode.

– Kvalitetskommuneprogrammet hjelper oss til å holde fast ved målet om å forbedre

tjenestene våre. Det er nyttig å få ansatte, administrasjon og politikere til å dra sammen og forstå hverandres ulike roller, sier Terje Ersland, prosjektleder for Kvalitetskommuneprogrammet i Strand.

Kommunen har satset på prosjekter knyttet til både sykefravær, oppvekst, omsorg og styring.

I omsorgsprosjektet har kommunen satset på å lage bedre individuelle planer, noe de har mestret. I sykefraværsarbeidet er erfaringen at sykefraværet går ned når folk får levere en egenmelding i stedet for at de må til legen for å få sykmelding. Målet er å stabilisere sykefraværet under seks prosent, og det er kommunen nær ved å klare.

– Ansatte og administrasjon samarbeider godt, men politikerne er nye på denne arenaen. Det har vært utfordrende å få dem til å forstå at vi ikke skal fatte noen beslutninger, men at vi er i en prosess, forteller Ersland.

Lær mer om sykefraværsarbeid Mens sykefraværet generelt økte i arbeidslivet, minsket det i kommunene som var med i Kvalitetskommuneprogrammet.

Fra midten av mars til slutten av april deler Kvalitetskommuneprogrammet sine erfaringer fra tre års arbeid med å senke sykefraværet. På regionale konferanser i Tromsø,

Trondheim, Bergen, Oslo og Kristiansand kommer blant annet Nav, leger og kommuner som har lykkes.

Kvalitetskommunene hadde en nedgang i sykefraværet fra 10,4 prosent til 10,3 prosent fra 4. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. I kommuner som ikke var med i programmet økte sykefraværet fra 9,7 prosent til 9,9

prosent i samme periode, viste sykefraværsdata fra 324 kommuner innsamlet av KS. − Det som går igjen hos dem som lykkes med å senke sykefraværet, er god ledelse, tidlig oppfølging av sykmeldte og søkelys på nærvær, forteller Siren Vetnes Johannessen, spesialrådgiver i Kvalitetskommuneprogrammet.

Fagbladet 3/2010 < 19

PORTRETTET

PORTRETTET

Laila Lanes Alder: 53 år Gift med tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsen Yrke: Journalist/vaktsjef NRK Tromsø Aktuell: Boka «Skynd deg å elske»

Angrer ingenting Hun fant endelig mannen hun elsker.

Nå må hun tåle å miste ham.

Tekst: TITTI BRUN Foto: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

I KNAPPE TO ÅR fikk forelskelsen og kjærligheten vokse før hun fikk vite at hun vil miste ham, sakte, men nådeløst sikkert, til en grusom sykdom – alzheimer. Da var de nygift og i gang med å bygge ut huset de bor i.

Ville hun giftet seg med ham hvis hun visste?

Boka som kom ut sensommeren 2009 svarer et krystallklart ja.

«Det er denne forelskelsen jeg ikke kan holde meg unna.»

«Noen ganger, når jeg kjenner denne kjærligheten mellom oss, lurer jeg på om vi ville vært like glade i hverandre om han ikke var syk.»

«Da kjenner jeg at det haster, det haster å være glad i Jan Henry,» skriver Laila Lanes i boka «Skynd deg å elske». Den forteller hvordan hennes og tidligere fiskeriminister Jan Henry T. Olsens kjærlighetsverden ble

rystet da han fikk demensdiagnosen i en alder av 51 år, bare to år etter at de ble sammen.

LAILA LANES (53) vokste opp i det livskraftige tettstedet Furuflaten i Lyngen kommune i Troms. Med 300 innbyggere rundt seg som alle visste hvem hun var, følte hun seg aldri bortkommen. Det var der hun lærte å stole på seg sjøl. Ei guttejente som hoppet på ski og sparket fotball med gutta.

Selv om hun ikke fikk være med på verken laget eller kamper – hun var jo jente. Tøff, men ikke teknisk. Fotballinteressen gjør at Laila fortsatt hyler fra tribunen på Alfheim stadion når Tromsø skyter mål.

– Far var med på å bygge industribygda Furuflaten. Mor var oppdrageren, stødig og trygg.

Etter reallinja på videregående tok Laila psykologi grunnfag og tysk mellomfag. Bare avbrutt av gjentatte opphold som stuepike og resepsjonist på hotell i Sveits. Og feriejobber som pleiemedhjelper og kontorassistent.

En akkurat passe brokete bakgrunn for å ta media og journalistikk mellomfag i Volda. Og til å bli redaktør i studentradioen før hun begynte i NRK Troms. Og der er hun blitt.

– Hun var ei helt vanlig jente. Glad,

arbeidsom og flink til ikke å ta sorger på forskudd, sier søsteren.

Ingen ting som tyder på at hun var den som skulle være med på å gi alzheimer et ansikt. Det var i mars 2008.

Moren har alltid sagt at det går en nemesis gjennom livet.

– Det kommer en skjebne, en erfaring til de fleste. Min har gjort meg til en bedre person, et dypere menneske, sier Laila og smiler.

HUN NIKKER UMERKELIG til de godt voksne damene og mennene som har sitt faste lunsjbord på kafeen vi sitter. De nikket først. Anerkjennende. Flere av dem er statistisk sett i nærkontakt med et menneske som er dementsyk. 10.000 rammes hvert eneste år i Norge. Det rammer også mange pårørende. Antallet er økende fordi det blir flere og flere eldre. De aller fleste er over 65 år. Men noen får demens i ung alder. Jan Henry er en av dem.

DIAGNOSEN GA FORKLARING på noen rare og merkelige hendelser.

Episoder som Laila i begynnelsen overså, og dessuten tilla Jan Henrys distré vesen. Som når den ihuga TILfansen begeistret jublet når motstan-

< Fagbladet 3/2010 < 21

PORTRETTET < Laila Lanes

deren fikk mål, fordi han ikke klarte å skille mellom de to lagene. Når handleposen inneholdt gulrøtter og epler, mens det sto knekkebrød og ost på handlelappen. Når han ikke greide å holde styr på de enkleste tall.

Folk i Tromsø reagerte mer og mer.

No-fish Olsen var en offentlig person, alle visste hvem den tidligere fiskeriministeren var. Stygge rykter begynte å spre seg.

Til slutt tok det nygift paret sammen beslutningen om å gå ut offentlig: Jan Henry er syk. Han lider av en hjernesykdom. Han har alzheimer. Det er tragisk, men ikke skammelig.

TO ÅR SENERE; lørdagskveld i vinterkalde februar 2010. Hjemme rundt spisebordet sitter Laila og Jan Henry sammen med gode venner og familie.

God mat som Laila har stelt i stand.

Samtalen går. Litt sang. Og diskusjoner, for det er en livlig gjeng med 22 < Fagbladet 3/2010

tydelig uttalte meninger. Argumentasjonen blir mer intens og stemmene høyere. Brått vil ikke Jan Henry mer.

Det blir stressende. Han blir urolig og vil bort og ut. Da henter Laila ham inn igjen. Varsomt setter de seg, holder hverandre i hendene. Måten de setter seg ned på, er sammen på, er full av kjærlighet for hverandre.

Hennes gode venninne blir beveget av det hun ser.

– Da gikk det opp for meg; tenk at jeg måtte bli nesten 60 år før jeg fikk se den kjærligheten. Og se den lykkelige følelsen Laila bærer i seg, som gjør at hun makter å gi, sier Margot.

eller drar bort. Det er ikke så ofte lenger.

– Jeg vet ikke hva som er rett. Det er stunder da jeg vil gi opp. Enhver må kjenne etter selv, og det er mange ting som spiller inn.

Hun peker på at det er mange som gjør tilsvarende valg. Som fortsetter å elske selv om sykdommen er ubønnhørlig.

– Er du ikke redd for hva folk sier om deg?

– Nei, hva skulle jeg være redd for?

Jeg har ikke noe å skjule. Jeg er den jeg er og vil ikke bli noe annet eller større.

– FÅ DISKUSJONER er så viktige at det ikke er mulig å vise storsinn, sier Laila. Hun skjønner at det er vanskelig å forstå for andre at nettopp hun i diskusjoner gir seg så ofte og lett. Men behovet for å markere meninger er mindre viktig enn å ha gode stunder. Skape dem og skjerme roen.

Nyte Jan Henrys hengivenhet som er så stor, og bare blir større. Hvem vet hvor lenge den vil være så målrettet og varm?

Men dette er en ny erfaring som har vokst fram i en overveldende ny livssituasjon.

– Jeg har ikke sett på meg selv som en omsorgsfull person. Men noe er forandret. Av og til er ikke seier det viktigste, sier Laila.

DET ER IKKE BARE lunsjgjengen på kafeen som har reagert positivt på Lailas åpenhet. Hun har fått mange positive henvendelser fra mennesker i hele landet. Folk som ikke lenger blir så flaue når ektefellen eller vennen oppfører seg rart, som nå tør å si at han eller hun er syk. Men også fra par som har lest boka som en kjærlighetshistorie.

Ett par har flyttet sammen igjen etter to års brudd; de lærte å vise mer storsinn overfor hverandre.

Kanskje er det riktig som noen mener; at Laila ikke ante konsekvensene da hun gikk ut mot demenstabuet.

Men så har hun alltid vært god til ikke å ta problemene på forskudd.

– Ting løser seg underveis. Og oppleves annerledes når man kommer til et nytt vendepunkt. Jeg lurte på hvordan det skulle bli når han ikke kunne kle seg selv. Men så kommer tida, og så har jeg vent meg til det. Det er helt andre ting som teller; viktigst er de gode stundene.

«Av og til er ikke seier det viktigste.»

HUN VET IKKE HVOR LENGE de kan bo sammen som nå. På dagtid følger hjemmesykepleien opp Jan Henry. Resten av døgnet er hun alene og støtter seg på familie og venner som stiller opp når hun jobber kveld

Fra t-bane til Metro

Vi deler erfaringer fra tre ĂĽrs mĂĽlrettet arbeid med ĂĽ redusere sykefravĂŚret.

Møt kommuner som lykkes, Nav, leger og andre relevante aktører.

- &

'+ $ ($&

-

*( ! # & %, %! '' / #+ * & " ! &

- $ #

! + '

'+ & *.&' & ( / *$& $&

0' ( 4 4' . 0( 0- 3 25' 4 4' . 0( 20, 2- 4 4. 051 ( 14 4. 051 Kristiansand 29. april MĂĽlgruppe: politikere, ledere, tillitsvalgte og verneombud.

6 . 05, 2+ 4 44 05( 4 4 20 4 20( PĂĽmelding: + 5- $ % 01 ' /05( #

4

Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, er bĂĽde oppgitt og sint over denne mĂĽten ĂĽ bruke kollektivpenger pĂĽ. â&#x20AC;&#x201C; Vi sliter med strømtilførsel som ikke er tilpasset de nye MX-vognene vi kjører med i Oslo.

Vi har heller ikke tilstrekkelig opps tallingsplass til de nye vognene.

NĂĽ har ogsĂĽ hovedverneombudet stanset vaskingen av vogner inne i vognhallen ved verkstedet pĂĽ Ryen.

Hallen er ikke tilrettelagt for slik vask, og det har vĂŚrt branntilløp fordi vann har rent ned i strømførende utstyr. â&#x20AC;&#x201C; Med disse akutte driftsproblemene, velger Ruter ĂĽ be om 95 millioner kroner for ĂĽ bytte navn

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Lavere sykefrav.&

Klart vi kan!

Administrasjonsselskapet Ruter ønsker ĂĽ døpe om t-banen i Oslo til Metro. For ĂĽ finansiere den jobben, har de søkt statlige myndigheter om 95 millioner kroner. pĂĽ t-banen. Jeg har nesten ikke ord! sier en tydelig oppbrakt Aasen til Fagbladet. â&#x20AC;&#x201C; Jeg hĂĽper virkelig statlige myndigheter ser galskapen i dette og avslĂĽr ĂĽ bruke penger pĂĽ noe sĂĽnt, legger han til.

Kommunikasjonsdirektør Christine Holtan Bøgh i Ruter forsvarer navneskiftet. I et innlegg i Dagsavisen skriver hun at det dreier seg om et ambisiøst nytt informasjonssystem som skal gjøre det enklere for de reisende ü orientere seg i kollektivtrafikken.

Hun skriver ogsĂĽ at dette prosjektet ikke skal gĂĽ ut over sĂĽrt tiltrengte investeringer for trikk og t-bane i Oslo.

Tekst: PER FLAKSTAD

Har du ikke benyttet deg av SPESIALTILBUDET med Stena Line enda??

Vi forlenger fristen til 30. april!

Reis fra kun

69,pr. person

$& " &

# $& " ' $# $# ( ( * !

( (' $" " )# %&$ & " " ( " 234 3 51 5( . # ( 2- # ( - 4 + 214 4 4 4 44 4 4 4 $#

' (

$'( $ '

'! $ kvalitetskommuner.origo.no

Bestill pĂĽ www.stenaline.no/saga405 eller ring 02010 og oppgi kode 4P405.

Ship O´Hoi!

Fagbladet 3/2010 < 23

BARE SPØR!

Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

MORTEN HELLAND FORSIKRING Spørsmål om gruppelivsforsikring og stønadsordningen i Fagforbundet.

<

NILS LIE ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

<

HILDE LØKHOLM TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Betale tilbake for mye lønn SPØRSMÅL: Hva gjør man når arbeidsgiver har betalt ut for mye i lønn, for eksempel når man har gått ned i stillingsprosent? Må dette betales tilbake, og i så fall med trekk på neste lønning? Hvordan forholder jeg meg når arbeidsgiver ber om tilbakebetaling?

OA SVAR: Arbeidsmiljølovens § 14-15 2. ledd hjemler et forbud mot trekk i lønn eller feriepenger.

Bestemmelsen oppstiller et forbud mot trekk, med unntak av enkelte tilfeller. Bestemmelsen inneholder seks ulike alternativer, og arbeidsgiver må kunne plassere tilfellet inn under ett av disse for at det skal kunne foretas trekk i lønn.

I dette tilfellet er det bestemmelsens pkt. c) som er aktuell.

Den lyder som følger: «Når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale.»

Arbeidsavtaler inneholder ofte en generell henvisning til at feilutbetalinger kan korrigeres ved neste lønnsutbetaling, dvs. gjennom trekk i lønn. Det hevdes ofte at arbeidskontraktens punkt om trekk i lønn er å betrakte for en slik «på forhånd ... fastsatt skriftlig avtale». Dette medfører ikke riktighet. Et slikt punkt i en arbeidsavtale gir ikke arbeidsgiver direkte rett til trekk i lønn. Det kan hende at arbeids-

takeren er uenig i spørsmålet om tilbakebetaling, og krever således at pengene skal beholdes. En forhåndsavtale kan derfor ikke godkjennes som en erkjennelse av å være skyldig akkurat dette beløpet.

Se om tilbakebetalingsplikten nedenfor. En avtale etter §1415 2. ledd bokstav c) må derfor være inngått etter at feilutbetalingen har funnet sted. Avtalen må ta utgangspunkt i denne konkrete feilutbetalingen, og ikke være generell. Ved for eksempel store feilutbetalinger vil det kunne falle svært uheldig ut dersom slike forhåndsavtaler alltid skal kunne lede til trekk i lønn.

Når arbeidsavtalen hjemler rett til lønnstrekk, vil denne kunne tilfredsstille kravet om skriftlig avtale under forutsetning av at den følges opp med en erkjennelse fra arbeidstakeren om at denne er

Fagforbundets stønadskasse SPØRSMÅL: Hva er Fagforbundets stønadskasse? Når får man utbetalinger herfra, og hvor mye får man utbetalt? PP SVAR: Fagforbundets stønadskasse er en obligatorisk forsikring med en premie på 15

kroner i måneden. Utbetalingen utbetales til etterlatte ved medlemmets bortgang.

Erstatningen er på 0,2 ganger grunnbeløpet i Folketrygden, for tiden 14.576 kroner.

Morten Helland, forsikringssekretariatet i Fagforbundet

skyldig beløpet. Erkjennelsen må derfor gjelde dette konkrete tilfellet, og en avtale må ta utgangpunkt i arbeidstakers økonomiske evne. Trekket i lønn skal ikke være for inngripende, og det må i tilfelle lages en nedbetalingsplan. I forbindelse med inngåelse av slike avtaler bør man alltid søke råd hos tillitsvalgte.

Når det gjelder erkjennelsen av det skyldige beløpet, oppstår spørsmålet om arbeidstakers rett til å beholde det utbetalte. Under gitte foreutsetninger vil ikke arbeidsgiver ha anledning til å kreve det utbetalte tilbakeført.

Det viktigste kriteriet for dette er arbeidstakerens aktsomme gode tro. Feilutbetalingen må ikke ha vært av en slik art at arbeidstakeren forstod eller burde forstått at det var feil. Plikten til selv å undersøke egen lønnslipp understrekes her. Såfremt arbeidstakeren er i aktsom god tro, vil det være mulig å unngå tilbakebetalingskravet fra arbeidsgiver. Det er flere vilkår som må være til stede, og jeg vil ikke komme nærmere inn på dette her. Jeg poengterer allikevel at dette spørsmålet alltid bør vurderes før det inngås avtale om trekk i lønn. Såfremt slik avtale er inngått, vil det kunne være vanskelig å gå fra denne.

Nils Lie, juridisk avdeling i Fagforbundet

24 < Fagbladet 3/2010

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Kan arbeidsgiver bestemme lege?

SPØRSMÅL: Kan arbeidsgiver bestemme hvilken fastlege, hvilket sykehus eller hvilken tannlege man skal gå til? Jeg fikk beskjed om at jeg måtte velge noen i nærheten av der jeg bor.

Kan man ikke velge dette selv?

PL

SVAR: Arbeidsmiljøloven hjemler i utgangspunktet ikke rett til fri i forbindelse med besøk hos lege eller tannlege. Slik sett vil f.eks. en ordinær kontroll hos lege/tannlege måtte legges utenfor arbeidstiden. Noe annet er

besøk hos lege i forbindelse med sykdom. Der sykdommen leder til en sykmelding, vil jo besøket hos legen være dekket inn av denne.

Ofte inneholder enten tariffavtaler eller personalreglement et eller annet knyttet opp til rett til fri ved legebesøk. Det er ikke uvanlig at disse kan gi arbeidstaker rett til permisjon med lønn for legebesøk etc. Retten til permisjon med lønn kan være knyttet opp til at det ikke er mulig å få legetime utenfor arbeidstid. Det vil være tariffav-

talen/personalreglementet som fastslår hvilke tjenester som kan gi grunnlag for permisjon med lønn. Det tenkes her på om det bare er til lege, eller om også tannlege, fysioterapeut etc. omfattes.

Dersom virksomheten verken har tariffavtale eller personalreglement som hjemler rett til fri med lønn, må arbeidstakeren legge legebesøk etc. utenfor arbeidstiden.

Slik spørsmålet her er formulert, ser det ut til at arbeidsgiver ikke motsetter seg permisjon

med lønn i forbindelse med legebesøk, men at arbeidsgiver ønsker å bestemme hvilken lege arbeidstaker skal anvende. I forhold til arbeidstakerens fastlege kan ikke arbeidsgiver bestemme hvilken dette skal være. Noe annet vil være at arbeidsgiver i utgangspunktet ikke gir fri med lønn for besøk hos lege som er lokalisert uforholdsmessig langt unna. Det er tidsbruken som her er det avgjørende, ikke hvilken lege som brukes.

Nils Lie, juridisk avdeling i Fagforbundet

Hva skal til for å få fagarbeiderlønn?

SPØRSMÅL: Jeg er ansatt som assistent ved en boveiledningstjeneste, og har noen spørsmål i forhold til mine arbeidsoppgaver. Jeg har fått en stillingsinstruks utarbeidet av kommunen om hva som forventes av en assistent. Jeg er også primærkontakt, og har en egen instruks på denne som innebærer mye mer ansvar. For denne oppgaven får jeg 4000 kroner ekstra i året.

Har jeg som avlønnet assistent mulighet til å nekte å ha dette ansvaret?

Jeg har 60 studiepoeng i spesialpedagogikk, og bruker mye av faget i mitt daglige arbeid, men dette får jeg ikke uttelling for i forhold til lønn. Derfor føler jeg at mine ressurser blir «misbrukt». Jeg har hatt kontakt med min lokale forening ved flere anledninger, søkt til personalkontoret i kommunen, til vår virksomhetsleder og til kompetansesenteret uten at dette har hjulpet.

I tidligere bemanningsplaner har det ligget «et ønske om» vernepleier med spesialpedagogikk. Vil dette da si at dersom de

hadde ansatt en vernepleier med dette faget, hadde vedkommende fått et lønnstillegg, mens de kan unnlate å gi meg noe for å ha det samme faget?

For meg virker det som om arbeidsgiver sitter med all makt.

Jeg vet om flere i kommunen som har forhandlet seg fram til fagarbeiderlønn med bakgrunn i ulike kurs og fag de har tatt.

Stine

SVAR: Det går ikke klart fram av innlegget ditt om du har utdanning som vernepleier, men slik jeg oppfatter din beskrivelse har du ikke det. 60 studiepoeng i spesialpedagogikk gir deg en egen kompetanse. I kommunesektoren fastsettes lønn etter stilling, men også ut fra hvilken kompetanse man har. I tillegg er det viktig å se på innholdet i utlysningsteksten da stillingen ble utlyst og hva som står i din arbeidsavtale. Hva som har stått i tidligere bemanningsplaner er ikke så avgjørende i din sammenheng, men altså kravene til stillingen og hvilke oppgaver du er ansatt for å utføre.

Sett i forhold til de momentene jeg har pekt på, vil det ikke være noen automatikk i at du har rett til vernepleierlønn. Det samme gjelder kompetansen i spesialpedagogikk. Derimot får du 4000 kr for å utføre arbeidet som primærkontakt, altså for et ekstra ansvar som sannsynligvis ikke ligger til stillingen. Derimot kan du benytte din kompetanse i spesialpedagogikk. Dette arbei-

det kan du vanskelig nekte å utføre.

Hvis du derimot har utdanning som vernepleier, er ansatt i en assistentstilling og benytter kompetansen kommunen etterspør i arbeidet, kan du fremme krav om høyere lønn i lokale forhandlinger. Det samme kan du gjøre selv om du ikke har vernepleierutdanning, men mener du bruker din kompetanse i større grad enn de 4000 du allerede får.

Lokale forhandlinger foregår vanligvis etter hvert hovedtariffoppgjør hvis partene blir enige om det. Dette vil vi vite mer om etter vårens forhandlinger. Krav fra deg må fremmes gjennom Fagforbundets hovedtillitsvalgte i kommunen du jobber. Lokale forhandlinger skjer i hver enkelt kommune, og det er derfor ingen garanti for at resultatene blir like i hele landet. Forskjellige resultater for like grupper er en av grunnene til at Fagforbundet prinsipielt ikke ønsker slike forhandlinger.

Hilde Løkholm, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 3/2010 < 25

Nærmer seg innflytting Husene står, staben er under opplæring, brønnen er endelig dyp nok. Men møblene står på et tollager i Namibia. Det er ikke grenser for motgang og motvilje mot en SOS-administrasjon som nekter å gi etter for korrupsjonspresset i Angola – et av verdens mest korrupte land.

Tekst: GEIRMUND JOR

Byggeprosjektet har tatt lang tid og har vært svært krevende. Det har vært mangel på fagfolk og byggematerialer. Det har vært store problemer med å få til en trygg og god forsyning av vann. Ved anleggstart fantes det ikke kjørbar vei til Huambo. Det skulle altså gå fem år fra Fagforbundets landsmøte ga sin garanti, til skoler og hus stod ferdige.

ønsket å bidra til driften av barnehagen i Fagforbundets barneby.

– Dette er helt i tråd med vår tenkning rundt solidaritet. Det er fint å ha med medlemmene i tiltak som får helt konkret betydning for noen av de vanskeligst stilte barna i Angola, og dermed kanskje i verden, sier fylkesleder OddHalgeir Larsen i Akershus.

SOS-BARNEBYEN I ANGOLA I 2005 vedtok Fagforbundets landsmøte å garantere for bygging og drift av en SOSbarneby i Huambo i Angola. Området var hardt rammet av borgerkrigen som hadde rast i landet i 28 år, og som sluttet i 2003.

Til nå er det samlet inn om lag 19 millioner kroner blant medlemmene i Fagforbundet.

SOS-barnebyen inneholder: • 12 familiehus med kapasitet til 120 barn.

• Barnehage for 120 barn.

• Skole for 600 elever.

• Sosialsenter med familieprogram som skal bistå 1200 mennesker. Startet i mai 2008.

Ikke hundre, men tusen barn

På grunn av den lange anleggsperioden ble det såkalte lokalsamfunnsprogrammet skutt fram i tid. Dette programmet tar sikte på å hjelpe barn i veldig sårbare familier, ledet av f.eks. besteforeldre eller storesøsken. Det finnes svært mange slike sårbare familier i Angola, og det er avgjørende at de får hjelp til livsopphold og utdanning. Lokalsamfunnsprogrammet til Fagforbundets barneby i Huambo vil omfatte om lag 1200 personer når det er fullt utbygget Fylkene overtar stafettpinnen

Utfordringen nå er å sikre finansieringen av driften av barnebyen. Her har fylkeskretsene blitt utfordret til å ta ansvar for hvert sitt hus, enten alene eller flere fylker i samarbeid. I Akershus har et enstemmig representantskap 26 < Fagbladet 3/2010

OMSORG: Nyansatte barnebymødre er klare for å ta imot de første barna. Her på kurs i barnebyen i Benguela.

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Fra filmrull til harddisk

Den røde sofaen

Solvenn-barnehager

Kinomaskinistenes håndverk med å spole opp og ned filmer, skjøte filmrull etter filmrull og sørge for myke overganger, er snart over.

Alle seksjonene i Fagforbundet og Karrieresenteret i Oslo deler en rød sofa. Herfra informerer de studenter om rettigheter i arbeidslivet.

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder hudkreft. Derfor er det viktig at alle barnehager og skoler har mulighet til skygge i uteområdet.

30 <

35 <

Bedre arbeidsmiljø ga høyere nærvær Nærværet har økt betydelig i Tistedal barnehage og Karrestad barnehage i Halden. Nå gleder de ansatte seg til å komme på jobb.

De to siste årene har arbeidsdagen endret seg mye for barneog ungdomsarbeider Kristin Torp Sjøstrøm i Tistedal barnehage. − For et par år siden spurte lederen min om jeg gledet meg til å gå på jobb og i så fall hva jeg gledet meg til. Jeg svarte at jeg gledet meg til å møte ungene hver dag, men ut over det var det ikke så mye, sier hun.

«Plapring» i gangene og negativitet preget arbeidsmiljøet.

Doblet nærværet Om det er en direkte sammenheng mellom høyere nærvær og bedre arbeidsmiljø, kan ikke styrer Käthe Moe i Tistedal barnehage bevise, men fra 2008 til 2009 ble nærværet økt fra i underkant av 86 prosent til nærmere 93 prosent. − Fortsatt har vi svingninger, men de er ikke like store som før.

De ansatte i fem kommunale barnehager i Halden fikk selv komme med forslag til hvilke prosjekt de ønsket å jobbe med i forbindelse med deltakelsen i Kvalitetskommuneprogrammet.

TOK SATS: Å jobbe med arbeidsmiljø brakte fram mye gørr, men nå er barnehagene Tistedal og Karrestad i Halden inne i en positiv spiral. Fra venstre medarbeider Rita Kristiansen i Karrestad, barne- og undomsarbeider Kristin Torp Sjøstrøm i Tistedal, pedagogisk leder Ragnfrid Gjevingaas i Karrestad, styrer Käthe Moe i Tistedal og styrer Hege Kjelvik i Karrestad.

Målet var at foreldrene skulle oppleve trygghet og trivsel for barna sine, gjennom fysisk og mentalt tilstedeværende ansatte.

Ansatte i de to barnehagene Tistedal og Karrestad kom fram til at de ville jobbe med arbeidsmiljø og holdninger. Mye stress og for få ansatte på jobb var en medvirkende årsak til dårlig arbeidsmiljø i begge barnehagene.

Ut med gørret De ansatte måtte også ta tak i forholdet til hverandre. I Karrestad

plukket de fra hverandre stillingsinstruksen. De satte ord på og ble enige om hvordan de skulle forstå begrepene.

I Tistedal skrev alle ned tre ting de mente fungerte godt og tre ting de mente ikke gjorde det. I bunn og grunn handlet det om enkle ting som å hilse på hverandre og å ta opp problemer direkte med den det gjaldt til rett tid.

Samtidig var sosiale tiltak en stor del av pakken for å bygge gode relasjoner med hverandre.

Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO

36 <

Dom i Arbeidsretten Torsdag 10. februar forelå Arbeidsrettens dom mellom LO Stat og staten ved Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Staten ble frifunnet.

Tvisten gjaldt godtgjørelse for beredskapsvakter, dvs. godtgjørelsen for hvilende vakt (nattvakt) på barnevernsinstitusjoner under Barne-, familie- og ungdomsetaten (Bufetat).

Bufetat var tidligere omfattet av den kommunale hovedtariffavtalen.

I denne tariffavtalen ble beredskapsvakten om natten godtgjort med en tredel av full lønn.

LO Stat krevde at godtgjørelsen for beredskapsvakter skulle settes til l:l, dvs. at hvilende vakt skal godtgjøres med full timelønn, men vant ikke fram.

IVR

Digital læring Norske forlag har siden nittitallet levert digitale læremidler til norske skoler.

Forlagene har et bredt utvalg av digitale læremidler. I dag fins det læremidler for alle trinn og tilbud i nesten alle fag i grunnutdanningen.

Forlagene har noen heldigitale læremidler, men de fleste inngår i læremiddelpakker – for eksempel lærebok, nettside, og lyd-cd.

Les mer på www.digitalressurser.no IVR Fagbladet 3/2010 < 27

AKTUELT

Ubemannet bibliotek ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum – mener at ubemannede bibliotek er en av de tingene som må prøves ut for å gjøre bibliotekene mer tilgjengelige, skriver NTB. I Danmark er over 20 bibliotekfilialer åpne utover kvelden uten at det er personale til stede. I Sverige er ordningen prøvd ut som et pilotprosjekt i Veberöd, et mindre sted øst for Lund. Her er det installert automatisk identifisering ved inngangen, der lånerne blir registrert med magnetstripen på lånekortet og en pinkode, eller med fingeravtrykkleser og pinkode.

Biblioteket i Veberöd holder nå åpent fra klokka 10 til 22, også i helgene. Det er personale til stede fram til klokka 17, enkelte kvelder til klokka 19, men med lengre ubemannede perioder i helgene.

Det er bare personer over 18 år som har adgang til biblioteket i den ubemannede perioden.

Foto: Odd Letnes

Sverige og Danmark har ubemannede bibliotek som er åpne langt utover kvelden. Nå kan de komme også i Norge.

FRAMTIDSVYER: Prosjektkonsulent Kari Bjørklid (t.v.) ser for seg at ubemannede bibliotek kan bli et nyttig supplement i framtida.

Bør prøves ut Avdelingsdirektør Leikny Haga Indergaard i ABM-utvikling er positiv til å prøve ut ubemannede bibliotek. Hun viser til fjorårets bibliotekmelding der det ble understreket hvor viktige bibliotekene er som møteplass.

Da daværende kulturminister Trond Giske la fram meldingen, sa han at han ønsket seg bibliotek med lengre åpningstider, og la tre millioner kroner på bordet til

bibliotek som samarbeider smartere og utvikler biblioteket som møtested.

ABM-utvikling mener at ubemannede bibliotek bør prøves ut for å få utvidet åpningstiden. Men det er viktig å understreke at bemannede og ubemannede bibliotek er to forskjellige ting. Et ubemannet bibliotek må være et supplement, ikke noe som erstatter det bemannede biblioteket. ABM-utvikling har søknader fra flere små bibliotek

Bibliotekoppgaver til Nasjonalbiblioteket Slik NRK er en operativ aktør på mediefeltet med egeninteresser, er Nasjonalbiblioteket en operativ aktør på bibliotekfeltet med egeninteresser.

Ragnar Audunson, professor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo, skriver i Aftenposten at kulturminister Anniken Huitfeldt må forklare hvorfor det ikke lenger er aktuelt at arkivene, museene og bibliotekene må ses i sammenheng.

Kulturministeren har bestemt at bibliotekoppgavene som ABM 28 < Fagbladet 3/2010

(Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) har tatt seg av, skal overføres til Nasjonalbiblioteket.

Det dreier seg om utviklingsoppgaver, forvaltning av midler til prosjekt og utviklingsarbeid rundt om i Bibliotek-Norge og forvaltning av bibliotekloven.

Audunson skriver at Bibliotekmeldingen fra 2009 har ambisiøse mål for folkebibliotekene. De skal utvikles til allsidige digitale og fysiske møteplasser for kultur, litteratur og læring. De skal nå ut til alle befolkningsgrupper, og de skal være arenaer for integrering. Disse

målene krever et slagkraftig statlig bibliotekorgan som kan støtte og stimulere bibliotekene.

Professor Ragnar Audunson peker videre på at i flere tiår var et hovedspørsmål i bibliotekpolitikken hvordan man kunne oppheve dragkampene mellom folkebiblioteksektoren underlagt Kulturdepartementet, og fagbiblioteksektoren underlagt Kunnskapsdepartementet.

ABM, som forholder seg til begge departementene, var ment å være et svar på det.

IVR

som vil utvide åpningstiden, men ikke nødvendigvis slik det er gjort i Danmark og Sverige.

Bibliotekloven slår fast at det skal være et folkebibliotek i hver kommune og at det skal være en fagutdannet bibliotekar. Men åpningstidene reguleres ikke.

Verdt å prøve Prosjektkonsulent Kari Bjørklid ved Deichmanske bibliotek mener at et ubemannet bibliotek ikke vil gi et optimalt bibliotektilbud, men være et supplement til et allerede eksisterende tilbud.

– Det kan virke som en besparing, men mye tilrettelegging må til for å få det til å fungere. Samlinger og lokaler må sikres. Dessuten må jo noen inn for å rydde og legge til rette, sier Bjørklid.

Bjørklid mener at et bibliotek trenger faglig kompetente ansatte.

Men for brukere som trenger et sted å jobbe, et sted med tilgang til mye informasjon, ville et slikt tilbud være perfekt, for eksempel etter vanlig stengetid eller tidligere enn det biblioteket åpner.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Smittefri håndvask Svineinfluensaen har fått flere til å tenke på håndhygiene.

Nå installeres det berøringsfrie kraner i så godt som alle offentlige nybygg.

Det er spesielt på skoler, helseinstitusjoner, i barnehager, og på kjøpesentre at det kommer berøringsfrie kraner.

Her kommer vannet automatisk når du holder fram hendene, og du slipper å ta på et skittent armatur.

PF

AKTUELT

Nyttig kompetanse for jobb i barnehage UÊ*i`>} } Ã Ê>ÃÃ ÃÌi Ì UÊ >À i Ê }ÊÕ }` Ã>ÀLi `iÀ

Diktopplevelse i innboksen Med e-diktet kommer en liten stund til ettertanke eller en passe porsjon humor og glede midt i hverdagen.

Som et ledd i Leseåret har fylkesbibliotekene i Buskerud, Vestfold og Østfold gått sammen om en felles tjeneste; e-diktet. Dette er en diktopplevelse sendt direkte til e-postadresser en gang i uken. Slik får de presentert dikt mottakerne kanskje ikke ville funnet eller lest ellers, og bekjentskaper med nye forfattere kan stiftes.

Prosjektet går ut på å sende gratis et nyskrevet dikt hver uke på e-post til alle interesserte, barnehager, skoler, bibliotek og småbarnsforeldre.

Språkstimulering i førskolealderen er viktig for at barna senere skal lykkes med leseopplæringen.

Rim og regler er en fin måte å leke med språket, kjenne på rytme, lytte og etter hvert ta til seg innhold.

Diktets korte form gjør det lett

anvendelig i en travel hverdag.

Voksendikt sendes til dem som ønsker det. Diktet kan leses for seg selv, eller høyt for andre.

Noe av poenget med e-diktprosjektet er at folk skal få et lite pustehull i hverdagen og bli oppmerksom på mangfoldet innen lyrikken. I tillegg er det en måte å få markedsført og lansert lyrikk på. Norsk lyrikk som enten allerede er utgitt eller som skal til å utgis, kommer i innboksen.

Målet er å få med bredden og vise fram litt av alt.

E-diktet har også en egen facebook-side, som har fått mange tilhengere, i tillegg til mange bloggere som er fornøyd med ordningen.

Den som er interessert i å abonnere på e-dikt, kan gå inn på nettsiden www.e-diktet.no Her registreres om man ønsker dikt som tilpasset barn mellom 3 og 8 år eller voksendikt.

IVR

UÊ Ãà ÃÌi ÌÊ Êëià > «i`>} }

Kombiner jobb og utdanning – og start når du vil

-ÊÃÌÕ` iÃi ÌiÀÊÌ vÊÓÓx È£ääÊÊ « ÃÌ\ÊÃÌÕ` iÃi ÌiÀJ ð ÜÜÜ° ð

Fagbladet 3/2010 < 29

Digitalisering av kinoene kan gjøre kinoene til opplevelsessentre som kan vise musikk, teater og sport fra hele verden.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

inomaskinistene skal snurre film litt til, men håndverket med skjøting og spoling opp og ned skal byttes med harddisker og overføringer via nettverk eller satellitt.

Kinomaskinist Kåre Johansen løper ned vindeltrappa til tredje etasje. Det er noen minutter igjen til reklamen skal gå, og enda litt flere minutter til dagens første film snurrer over lerretet. Nå må han låse opp toalettene, og så skal han rive billetter. Han har ansvaret for to babykinoer og to pensjonistkinoer.

Kåre Johansen har vært kinomaskinist i 40 år.

– En god del av jobben er å spole opp og spole ned. Det er her grunnlaget legges for en vellykket visning, mener han.

35 mm-versjonen av Avatar-filmen kommer i to kartonger og veier 40 kilo.

Kartongene inneholder åtte 600-metersruller som skal skjøtes sammen.

K

Kåre Johansen vet at publikum får med seg dårlige overganger. Dessuten må overgangene mellom bilde og lyd være så myke som mulig.

– Avatar koster milliarder av dollar å lage.

Da skal det bare en dårlig maskinist til for å ødelegge filmopplevelsen for publikum.

Store framskritt

– I dag tar det halvannen til to timer å laste ned en digital film. Om noen år vil det være mulig å laste ned filmen fra et nettverk eller satellitt til dataservere i kinoen, forteller administrerende direktør i Drammen kino, Steinar Johansen.

For to år siden startet prøveprosjektet med å digitalisere norske kinoer. Drammen kino er en av 16 kinoer som ble med på dette.

Utbyggingen av de digitale kinoene skal etter planen starte våren 2010 og er ment å ta to år.

lse. Filmen skjøtes og spoles.

kinooppleve nsen legger grunnlaget for en god

Joha AVGJØRENDE: Kinomaskinist Kåre

Digitalisering av en kino koster rundt 700.000 kroner per sal, og et tredimensjonalt (3D) anlegg kommer på 150.000 til 200.000 kroner i tillegg.

– Nå som Unique Cinema Systems har vunnet kinoanbudet, skal vi sette oss ned og lage framdriftsplaner. Mange skal digitalisere, og vi vil forsøke å være så langt framme i køen som mulig. For vår del er det viktig å være tidlig ute. Mange filmer vil kun lages digitalt. Vi har bare én digital sal så langt, og det vil begrense vårt repertoar, forklarer kinodirektøren.

Han forteller at 3D-filmer bare kan vises i digitaliserte kinosaler. Drammen kino har investert 250.000 kroner i 3D, og besøkstallene for denne versjonen av Avatar eksploderte.

– 3D er et absolutt konkurransefortrinn, mener Johansen.

< Fagbladet 3/2010 < 31

DIGITALISERT KINO Digital kino er et system for digital distribusjon, lagring og gjengivelse av spillefilm med internasjonalt akseptert kinokvalitet.

Bildet på lerretet vil stå helt i ro, og alle avspillinger av filmen vil ha samme kvalitet.

Lyden blir bedre og et eget kommentarspor for blinde og synshemmede kan også lages.

Filmer vil kunne komme raskere til små kinoer.

Alle kinoer vil bli lagt om i løpet av en toårsperiode. Da må alle kinoer gå over til digitalt utstyr.

De fem største Hollywood-studioene har forpliktet seg til å støtte digitaliseringen av norske kinoer økonomisk. Det er første gang Hollywoodstudioene inngår landsdekkende avtale på denne måten. Norge har en homogen kinostruktur, med økonomisk sterke eiere i kommunene. Derfor er det trygt å satse på Norge.

KILDE: Film&kino

SNURR FILM: Jobben er gjort, alt er sjekket og filmen Invictus om Mandelas kamp for et forent Sør-Afrika er i gang.

Kinodirektøren snakker varmt om bedret kvalitet på bilde og lyd. Bedre enn kinogjengerne er vant til.

– Nå booker vi en film gjennomsnittlig for ei uke av gangen. Med digital film kan vi for eksempel ha en sjangerdag i uka.

Behov for datakompetanse

Når 35 mm-epoken er over, vil Drammen kino beholde en eller to 35 mm-framvisere som for eksempel filmklubben kan benytte.

En filmrull har 15–20 års varighet, mens digitale filmer vil vare evig. 35 mm-framvisere varer evig, mens det digitale utstyret må skiftes ut etter 5–10 år.

Steinar Johansen forteller at de opplevde litt tull i starten og noen avlysninger. Men dette har gått seg til.

– Systemet kan krasje. Skjer det noe med 35 mm-filmframviseren, kan det som regel fikses på kort tid. Men med den digitale serveren blir feilrettingene ofte mer omfattende, sier han.

Med digitaliseringen vil ingen stillinger endres eller kuttes, men kompetansen endres, og etter hvert vil det bli behov for mer datakompetanse.

Prosjektorene kan også brukes til andre type overføringer, for eksempel opera fra Italia eller fotballkamper.

– Kino kan bli et opplevelsessenter, ikke bare kino, mener de.

Kinomaskinist Kåre Johansen sier at digitaliseringen er en del av framskrittet som er kommet for å bli. Han har vært med på en stor del av Norges kinohistorie, som å gå fra analog lyd til stereolyd.

Filmrull i gulvet

Mer enn bare kino

En stor fordel med digital film som kinodirektøren og kinomaskinisten kan enes om, er at filmene vises med digitale kinoprosjektorer som har meget høy oppløsning.

32 < Fagbladet 3/2010

– Min ærbødige påstand er at en ny 35 mm-kopi uten striper, som man er flink til å ta vare på, matcher en digital film.

Kåre Johansen sier likevel at han forstår filmbransjen. De slipper å produsere 35 mm-kopier, noe som koster rundt 20.000 kroner per kopi, mot en digital harddisk som koster mellom 3000 og 5000 kroner.

– Og dette vil etter hvert bli billigere.

Distribusjonen vil også gå lettere. I dag har vi en bil som henter og leverer filmruller i Oslo. Harddisken kopierer vi i løpet av et par timer før vi kan sende den fra oss igjen.

Men det blir vemodig å ikke springe rundt med ruller. Nå er yrket et håndverk.

DIMENSJONER: Om kort tid bytter kinomaskinist Kåre Johansen ut de store filmrullene med små harddisker og overføring fra nettverk.

Drammen kino har kjørt digital reklame i ti år. Det er nettbasert og styrt fra Bergen.

Filmen Invictus i sal 5 skal begynne om kort tid, og maskinisten tar en siste sjekk på filmrullen, slår av lys og oppdager at reklamen ikke kommer, så han må sende musikk.

– Det er Kåre her fra Drammen kino. Jeg får ikke opp reklamen på sal 5. Jeg har prøvd med både bønn og bannskap, sier han i telefon med reklamedistributøren i Bergen.

Slikt skjer. Dette er utenfor hans kontroll, men filmen vil gå som vanlig. Hver film kontrolleres ti ganger. Kåre Johansen går rundt i fjerde etasje på Kino City i Drammen og sjekker og er hele tiden på alerten.

– Når de som har betalt er såre fornøyd, da har vi gjort jobben vår. Det er enormt mye arbeid som ligger bak hver film som vises.

Med digitaliseringen vil det bli en enklere hverdag, men også en kjedeligere vil jeg tro, sier han.

Da han jobbet ved Asker kino, mistet han en hel filmrull med mange kilometer ferdigskjøtet film i gulvet.

– Det verste var at det var en premierefilm.

Jeg holdt på hele natta med å ordne opp og skjøte, og håpet at jeg ikke laget en ny film.

Til høsten blir Kåre Johansen 67 år, og han teller på knappene om han skal slutte eller jobbe mindre.

–Vi har det ypperste av alt utstyr her, og det er moro.

Selv ser han ikke mye film på kino. Han gjorde det da han bare hadde ansvaret for en eller to saler.

NYE TIDER: Kinodirektør Steinar Johansen er glad for at Drammen kino er blant landets første kinoer med en digital kinosal. Nå vil han være først i køen for å digitalisere de andre salene.

– Nå blir det bare starten og slutten.

Dersom en tittel har solgt godt, kjøper jeg dvd-en etter noen år.

Tar vare på historien

Den rutinerte kinomaskinisten forteller at en filmframviser skulle vare en kinomaskinists levetid. Han er opptatt av kinoteknikkens historie og har en pen samling med maskiner stående på kinoen.

– Det er viktig å ta vare på historien så alle kan se hvordan det var før i tida. På 60-tallet, da jeg begynte, var det ikke så viktig om vi kunne kjøre film, men om vi kunne slukke en brann. Vi måtte fornye sertifikatet i nærvær av lensmann og brannsjef.

Kåre Johansen forteller at de hadde kullstifter i lampehuset som måtte håndmates under filmen. Han savner ikke den tida, men mener historien er viktig å ta vare på.

– Jeg er nysgjerrig på faget og de ulike maskintypene. Hjemme har jeg mye faglitteratur.

Han er ikke glad for at den gamle kinostrukturen er i ferd med å dø ut og at kinoene frigjøres fra kommunes budsjettet.

– Det var et kvalitetstempel at kommunen bestemte. Dette er et system Norge har hatt i generasjoner. Folk kunne gå på kino over hele landet for en forholdsvis rimelig penge.

Nå er det blitt for mye kremmervirksomhet.

Det kulturelle blir glemt.

Fagbladet 3/2010 < 33

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

KVALITETSKOM M U Temahefte nr. 15

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.

Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

SISTE !

TE TEMAHEF

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

NER

For medlemmer i

Fagforbundet

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom.

Se mulighetene. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Deltid er mest brukt i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Du får tips om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøy for best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordan man lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommuneprogrammet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006.

Her finner du noen av de gode historiene.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

INFORMASJON: – Vi informerer om retter og plikter i arbeidslivet, sier (f.v.) Jan-Edvard Monsrud (Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk (SST) i Oslo), som står på stand sammen med Sikin Jynge fra Karrieresenteret, Stine Aksnes (SST) og Helge Sporsheim (Seksjon helse og sosial).

Møtes ved en rød sofa Studenter ved Høgskolen i Oslo kan ukentlig sanke informasjon om sine retter og plikter i arbeidslivet.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Hver uke deler Karrieresenteret ved høgskolen og Fagforbundet sine kunnskaper med studentene. Den røde sofaen er blitt et møtested selv om ingen lenger kan sette seg i den. Nå er den bare et bilde bak standen til Karrieresenteret og Fagforbundet i Oslo.

Men studentene ved Læringssenteret strømmer likevel til for å få informasjon om hvilke rettigheter de har i arbeidslivet.

Jan-Edvard Monsrud, hovedtillitsvalgt og leder for Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk (SST) i Oslo, opplyser at de har kontakt med 20–30 studenter i løpet av to timer på stand. Dette semesteret er han selv og andre fra Fagforbundet og Karrieresenteret ute på et av byens læringssentre.

Mange arbeider

– Karrieresenteret gjorde en undersøkelse blant Oslo-studentene og fant at sju av ti arbeider deltid ved siden av studiene, forteller Sikin Jynge som til daglig arbeider ved Karrieresenteret i Oslo.

Undersøkelsen bekreftet også at studentene ikke visste nok om retter og plikter i arbeidslivet. Det var bakgrunnen for at Karrieresenteret, Ungdomsutvalget i LO og seksjonene i Fagforbundet Oslo gikk sammen om informasjonsprosjektet Den røde sofa.

Mangler kontrakt

Jan-Edvard Monsrud opplyser at lønn, feriepenger og sykelønn er blant de mest aktuelle temaene.

– Mange mangler arbeidskontrakt; andre har kontrakt og lurer på om den holder mål, forteller han.

Ansatte ved Karrieresenteret og tillitsvalgte

i Fagforbundet svarer på det meste. Dukker det opp spørsmål de ikke kan håndtere på stående fot, tar de det med videre og svarer på e-post. Studentene kan også sende spørsmål til denrodesofa@fagforbundet.no. Dessuten kan de få med seg nyttig informasjonsmateriell.

Blir synlig

Gjennom informasjonsprosjektet Den røde sofa kommer Fagforbundet i kontakt med høgskolestudenter i mange fag, som for eksempel ingeniør-, sykepleier-, samfunnsfags- og bibliotekstudenter. På spørsmål om Fagforbundet får mange nye medlemmer fra høgskolegruppene gjennom dette prosjektet, svarer Monsrud at dette ikke er stedet for aktiv verving.

– Men synliggjøring bidrar jo til rekruttering selv om det ikke er hovedmålet med dette informasjonsarbeidet, sier han.

Fagbladet 3/2010 < 35

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

– Barnehager må ha skygge – Det er viktig at alle barnehager og skoler har mulighet til skygge i uteområdet. Det bør inn som nytt punkt i forskriften om miljørettet helsevern for barnehager og skoler, sier rådgiver Mona Stensrud i Kreftforeningen.

Tekst: SIDSEL VALUM

Vi nordmenn hiver gjerne av oss klærne og blotter vinterblek hud straks sola kommer tilbake etter en lang vinter. Bråsoling etter måneder i vintermørke er den viktigste grunnen til at så mange i Norge får hudkreft, ifølge Kreftforeningen.

På verdenstoppen

– Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder hudkreft. Bare Australia og New Zealand, som er mer solrike land enn Norge, har flere tilfeller av hudkreft, slår rådgiver Mona Stensrud i Kreftforeningen fast.

UV-stråling fra sola er den viktigste årsaken til hudkreft. Så mange som 300 mennesker dør av hudkreft i Norge hvert år.

Rundt 1200 nordmenn får årlig den alvorlige hudkreftformen føflekkreft.

– Det er viktig å øve inn gode levevaner tidlig. Vi har derfor prioritert barn, småbarnsforeldre og unge i vårt solarbeid.

Helsestasjoner, barnehager og skoler er viktige samarbeidspartnere for å nå denne målgruppa, sier Mona Stensrud.

Mangler skygge

Mange barnehager mangler god nok solskjerming til at barna kan oppholde seg ute uten risiko for å bli solbrent, viser en spørreundersøkelse Kreftforeningen har 36 < Fagbladet 3/2010

gjennomført. Av 157 barnehager svarte 40 prosent nei på spørsmålet om de har god nok solskjerming utendørs. Undersøkelsen ble gjort i februar 2009 blant cirka 300 barnehager.

– De dagene da det er størst fare for at barna kan bli solbrent, er det også ofte for varmt å oppholde seg inne i barnehagen. Det er viktig at barna kan være ute og i aktivitet også på solrike dager, uten å risikere å bli solbrent, sier Mona Stensrud.

Kreftforeningen anbefaler barnehager og skoler til å plante trær, unngå å hugge trær og å bygge skyggetak eller levegg. Å henge opp et solseil eller liknende kan også være et alternativ.

Vil endre forskrift

Kreftforeningen ba i et brev til Helsedirektoratet i slutten av juni 2009 om endring i «Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.v.», for å sikre skyggemuligheter når det bygges nye barnehager og skoler.

Formålet til forskriften er å bidra til at

VÆRHJUL: Mange barnehager bruker Kreftforeningens værhjul med pil for å gjøre barna bevisste på når de bør beskytte seg mot sola.

miljøet i barnehager og skoler og andre virksomheter fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og å forebygge sykdom og skade.

Den omfatter både lokaler og uteområder.

Det er kommunene som har ansvar for at bestemmelsene i forskriften blir overholdt.

I brevet til Helsedirektoratet foreslår Kreftforeningen at det allerede i planarbeidet

UV-STRÅLING OG HU DKREFT

Ultrafiolett stråling (UV -stråling) er den viktigs te ytre risikofaktor vi kjenner for utvikling av hudkreft. Kra ftige og gjentatte solforbrennin ger, spesielt i ung alder, øker risikoen for hudkreft sen ere i livet. En stor del av sykdomstilfellene kan forb ygges dersom man lykk es i å endre solingsvanene i risi koutsatte deler av befolk ningen.

Omtrent fem prosent av hudkrefttilfellene har sam menheng med arv/gener. Kro nisk eksponering av UV -str åler, slik for eksempel de som arbeider utendørs får, ser ikke ut til å ha sammenheng med økt risiko for føflekk reft.

UV-strålingen er spesiel t intens på høyfjellet, næ r ekvator og på plasser med stor åpen horisont. Snø og san d reflekterer UV-stråling, og gjør at ekstra beskytt else kan være nødvendig.

Kild e: Kreftforeningen

VISSTE DU AT bruker • kroppen produserer vitamin D også når vi solkrem. i sola • de med lys hud trenger bare noen minutter D. in vitam av vet for å dekke dagsbeho nok vita• jo mørkere hud, jo mer sol trengs for å få min D. ing • barn med lys hud trenger ekstra hyppig smør med solkrem. e i livet.

• solforbrenning øker faren for hudkreft sener lyse. enn sola mot bedre tter • fargerike klær besky faktor er som , ttelse besky els • solkrem bør ha midd tbesky ha bør den og ) ttelse 15 (angir UVB-besky telse mot UVA. og ører.

• solhatten bør også beskytte barnets nakke av løpet i oblet seksd er kreft • forekomsten av føflek de siste 30 årene.

Kilde: Kreftforeningen

Foto: Sidsel Valum

i forbindelse med bygging og rehabilitering av barnehager og skoler bør inn et punkt med krav om skyggemuligheter, og at det i forbindelse med tilsyn bør sjekkes at det fins forsvarlige skyggemuligheter.

«Solvenn»-barnehager

Kreftforeningen startet i 2008 en informasjonskampanje for å øke bevisstheten om beskyttelse mot skader fra sola i barnehager.

Alle barnehager ønskes velkommen til å registrere seg som «Solvennbarnehager» på Kreftforeningens nettsider.

– Vi ønsker ikke å skremme barna fra å nyte sola. Vi trenger alle sol, særlig i et så solfattig land som Norge. Men det er viktig å

SOLVETT: Mona Stensrud i Kreftforeningen ber Helsedirektoratet om forskriftsendring for å sikre at alle barnehager og skoler har muligheter for skygge.

lære barn tidlig når sola kan være skadelig, sier Mona Stensrud.

Kreftforeningen oppfordrer barnehagene til å lage sin egen «solpolicy», og å følge «Barnas solvettregler» når sola står høyt på himmelen i sommerhalvåret: Ha mulighet til å leke mer i skyggen, ha på lette klær og å bruke solkrem med faktor 15.

Kreftforeningen har utarbeidet informasjonsmateriell som barnehager kan få tilsendt gratis. På nett kan de ansatte i barnehagen lære å sjekke UV-indeksen for å beskytte huden når den er tre eller høyere.

I sommerhalvåret er Kreftforeningens værplakat et nyttig hjelpemiddel i barnehagen.

Fagbladet 3/2010 < 37

SEKSJONSLEDER

Lokal aktivitet fram mot Yrkes-NM

Ikke alltid det andre kinn Det er noe fint i budskapet om nestekjærlighet og raushet i oppfordringen om å snu det andre kinnet til når noen slår.

Sitatet er lenger: Om noen tar fra deg kappen, så nekt ham heller ikke skjorten, heter det. Det er fint, men det har ikke så mye med fagforeningspolitikk å gjøre.

Jeg har lett fram dette sitatet i anledning at Fagforbundet teoLOgene ble ti år for litt siden. TeoLOgene er forbundets fagforening for prester, som ble stiftet etter en uenighet med Presteforeningen. Fagforbundet teoLOgene mener at det å være prest er en jobb som alle andre når det gjelder rettigheter, arbeidsbetingelser og forholdet til arbeidsgiver. Prester i Fagforbundet vil være solidariske med fellesrådsansatte og andre medarbeidere i kirken. Det høres kanskje ikke så spesielt ut, men grunnleggende arbeidstakerrettigheter er ikke alltid en selvfølge innen kirke og gravferd.

Prester i Fagforbundet vil være solidariske med fellesrådsansatte og andre medarbeidere i kirken.

Det er over 100 år siden kirkegårdsarbeiderne i Bergen og Oslo begynte å organisere seg. En av de eldste foreningene våre er Gravferdsetatens fagforening i Oslo. I Bergen heter en av foreningene rett og slett Fagforbundet Kirke.

Kirkelig ansatte har kjempet for sine rettigheter og stått sammen på tvers av fag og ansvarsområder. Det er ikke uten grunn at Fagforbundet også er den største arbeidstakerparten i KA-området med kirketjenere, kontoransatte, kirkegårdsarbeidere, kirkeverger og andre grupper ansatte.

Men selv om vi står sterkt, har vi METTE HENRIKSEN AAS mye å gå på. Ansatte innen kirke og gravferd kommer også i konflikt med sine arbeidsgivere. De kommer til oss, enten det er til TeoLOgene eller en av de andre fagforeningene som organiserer ansatte innen kirke og gravferd. Og de skal få hjelp og et godt yrkesfaglig tilbud. Til det trenger vi et solid tillitsvalgtkorps, også innen kirken. Vi er på vei, men her er det langt igjen.

La det ikke herske noen tvil, vi kan være både milde og snille, men hvis noen urettmessig går løs på ett eller flere av medlemmene – så slår vi tilbake.

38 < Fagbladet 3/2010

Arbeidet med barne- og ungdomsarbeiderfaget på Yrkes-NM i oktober 2010 går videre. Det er etablert en arbeidsgruppe i Fagforbundet, og det knyttes kontakter i fylkene med sikte på lokal aktivitet fram mot Yrkes-NM. I februar møttes fylkeslederne i Oslo. Dessuten har det vært et møte på Lillehammer hvor ansvarlige så på arenaen for konkurransen.

Yrkes-NM arrangeres hvert annet år og gir unge under 23 år mulighet for å konkurrere innenfor sine fag. I år vil nærmere 30 fag gjennomføre yrkeskonkurranser på Lillehammer 18.–21. oktober.

Fagforbundet/SKKO har igjen meldt barne- og ungdomsarbeiderfaget på konkurransen. Dette er en svært god mulighet til å synliggjøre og profilere faget. Det gir dessuten anledning for Fagforbundet til å vise at de er opptatt av faget og lærlingene, og det gir muligheter for verving.

I 2008 deltok for første gang

barne- og ungdomsarbeiderlærlinger på Yrkes-NM. Hvert lag bestod av to lærlinger, og de viste at det er fullt mulig å ha en god og seriøs konkurranse innen faget.

På samme måte som ved en fagprøve skulle lagene planlegge, gjennomføre og evaluere oppgaver i forhold til barn og unge.

Dommere vurderte arbeidet og avgjorde hvem som vant.

Hvert fylke oppfordres til å finne en ansvarlig og sette sammen en arbeidsgruppe for å gjennomføre skole- og fylkeskonkurranser for første års lærlinger innen faget.

I hvert fylke skal det planlegges og gjennomføres lokale konkurranser innen 1. juni. Fylket melder til Fagforbundet/SKKO hvem som er kontaktperson i fylket og hvilket lag som har vunnet/er plukket ut i fylkeskonkurransen.

Les mer om konkurransene på www.worldskills.no eller www.yrkesnm.no IVR

Mot mobbing Manifest mot mobbing er inne i sitt avsluttende år, og de diskuterer nå hva manifestpartene kan gjøre sammen dette året og om hvordan engasjementet skal føres videre. Fagforbundet er en av flere organisasjoner som er med.

Den administrative arbeidsgruppa for Manifestet er også bedt om å være referansegruppe for prosjektet «Bedre læringsmiljø» ved siden av arbeidet med Manifest mot mobbing.

Fagforbundet inkluderer manifesttemaer på ulike konferanser, alle fagforeninger er informert om kampanjen og oppfordret til å følge opp. I tillegg er det gitt informasjon om Manifest mot mobbing via ulike kanaler i Fagforbundet.

IVR

Stiller seg ikke bak røykeforslag Organisasjonen Tobakksfritt vil forby røyking på utendørs serveringssteder, og på bussholdeplasser og togstasjoner. Da NRK Dagsrevyen omtalte forslaget i februar, ble det sagt at Fagforbundet støttet det. Dette er ikke riktig, ifølge forbundets informasjonsavdeling.

Fagforbundet er med i Organisasjonen Røykfritt, forslaget som ble nevnt i Dagsrevyen, er ikke tatt opp med Fagforbundet.

PF

nr. 2 - 2010

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

– Kvar er trollet?

Spenninga stig, og barna peikar. I Øyrane barnehage blir dei yngste barna inviterte med i dialog rundt lesinga. Dette gjer ungane kompetente, meiner forskar Ingeborg Mjør.

TEKST

OG FOTO:

INGRID HILLESTAD

© Åslaug Sniltsveit

SKAPER engasjerte LESARAR…

…har DIALOG rundt –Når dei vaksne forventar at barna skal vere aktive og gå i dialog, så gjer dei nettopp det. Ungane ven seg til å ta stilling og til å reflektere over det dei les. Dette er dei tente med både på kortare og lengre sikt, seier Mjør.

Hanne Spilde engasjerer seg i og skaper dialog rundt lesinga for dei yngste barna i Øyrane barnehage.

o disputerte i desember med avhandlinga Høgtlesar, barn, bildebok.

Vegar til meining og tekst. I avhandlinga har pedagogen og forskaren, tilsett ved Universitetet i Stavanger, analysert videoopptak av ungar på mellom eitt og to år som blir lesne for av vaksne.

H

© Astrid E. Hjelmeland

Ingebjorg Mjør har forska på korleis bøkene kan vere med på å aktivere barna sine eigne erfaringar.

LÆRER SPRÅK

– Barnehagen kan spele ei nøkkelrolle for dei barna som ikkje har lesing som ein del av heimekulturen.

(Ingeborg Mjør)

© Ingrid Hillestad

Sjølv om desse minste ungane knapt har språk, er dei aktive med peiking og kroppsspråk, og når dei snakkar, er dei avhengige av vaksne som støttar og forstår dei ut frå situasjonen dei er i. Dette erfarer Hanne Spilde, nyutdanna pedagog ved ei av småbarnsgruppene i Øyrane barnehage i Arna

ved Bergen. Ho opplever korleis høgtlesinga stimulerer språkutviklinga hos dei yngste.

– Vi har dialog med ungane om bøkene sjølv om dei ikkje har så mykje språk. Dei peikar. Etter ei stund kan dei seie ordet for

det dei peikar på, forklarer Spilde.

Ho får støtte av Mjør: – Høgtlesinga og den litterære teksten representerer eit meir avansert språknivå. Slik blir dette noko barnet kan strekkje seg etter.

b bøkene Utfordringar i teksten er med på å bygge opp barnet si evne til å fortelje, seier forskaren.

FÅR KOMPLEKS FORSTÅING

tivt for ungane si interesse og forståing å aktivere eigne erfaringar.

HØGTLESAREN RETTLEIAR

Høgtlesaren får mykje fokus i Det å lese same boka om avhandlinga til Mjør, og ho igjen og om igjen kan også interesserer seg for strategiane vere stimulerande for dei han eller ho tar i bruk. Dei fleste To av eventyra står på minste. frigjer seg frå teksten og fortel programmet i barnehagen – Dette gir ungane ei meir meir fritt, både i ord og med bruk dette halvåret. Dei blir kompleks forståing, forklarer Mjør. lesne om igjen og om igjen. av kroppsspåk.

Dette halvåret er det eventyr – Høgtlesaren rettleiar ungane som står på programmet i Øyrane barnehage. i korleis dei skal forstå, seier Mjør, det kan Berre to eventyr blir lesne i løpet av eit halvår. dreie seg om logiske samanhengar, humor og No er det Bukkene bruse dei arbeider med. dramatikk, og barn lærer å sympatisere med Barna lærer kjenneteikn ved sjangeren og ved hovudpersonane. forteljestrukturen, og dei blir stadig meir Noka nøyaktig oppskrift på korleis engasjerte, erfarer pedagog Spilde. Ein annan høgtlesaren bør gå fram, har forskaren ikkje ting dei lærer gjennom lesinga, utdjupar komme fram til. Det finst fleire lesemåtar.

Mjør, er samanhengar I avhandlinga kallar ho mellom fiksjon og eigne høgtlesarane sine for – Dei vaksne speler ei erfaringar og interesser. motiverte høgtlesarar. nøkkelrolle for korleis Det er nettopp dette BARNA KJENNER barn utviklar seg som som er viktig, meiner SEG IGJEN lesarar, held Mjør fram. Mjør: at dei vaksne er Mjør er oppteken motiverte og enga(Ingeborg Mjør) sjerte når dei les for av korleis nettopp bøkene dei små. kan vere med på å aktivere – Ein må forvente deltaking frå barna og barna sine eigne erfaringar. Informantane positivt stadfeste dei når dei er aktive. Dei hennar las mellom anna ei bok som heiter Påls smokk. Mjør ser korleis barn responderer vaksne speler ei nøkkelrolle for korleis barn utviklar seg som lesarar, held Mjør fram. ved å vise at dei sjølve har eit personleg og kanskje emosjonelt forhold til det å bruke smokk. Ein gut tok til dømes sin eigen smokk ut av munnen og la han oppå eit bilete av smokken i boka.

I videoopptaka ser ho korleis dei vaksne speler aktivt på barna sine røynsler. Dei seier til dømes til ungen medan dei les: «Du har også smokk. Sant det er godt med smokk?». Vidare viser dei til erfaringar med dyr, leik og aktivitetar, alt etter kva som rører seg i biletboka.

Vaksne synest å meine at det betyr noko posi-

BARNEHAGEN VIKTIG Informantane hennar høyrer alle til den såkalla utdanna middelklassen. Dei blir såleis ikkje heilt representative for befolkninga elles.

Mjør sine informantar har lesing som ein viktig del av heimekulturen. Ikkje alle har det.

Pedagogen i Øyrane barnehage erfarer at det kan vere utfordrande å få med dei ungane som ikkje les heime.

– Barnehagen kan spele ei nøkkelrolle for dei barna som ikkje har lesing som ein del av heimekulturen, framhevar Mjør.

Gjennom den dialogiske høgtlesinga kan barnehagen gjere sitt for å støtte barn si utvikling når det kjem til språk, refleksjonsevne og sjangerforståing.

Rampete Robin – Lydbok Av Francesca Simon Omsett av Dagny Holm, lest av Espen Beranek Holm 2009 Rampete Robin feirar Halloween på sin eigen måte; han driv både foreldre og barnevakter til vanvit og plyndrar Gretne Grete sin hemmelege klubb. Robin fortener nemleg namnet sitt, han er rett og slett rampete.

Det er Espen Beranek Holm, mest kjent som komikar frå program som Hallo i uken i NRK P2 og TV-programmet Løvebakken på NRK, som fortel historiene om Rampete Robin på lydbok. Han har eit imponerande og variert repertoar av stemmer og fortel med eit så sterkt engasjement at ein lett kan leve seg inn i historia. Og alt saman er gjort med ein ekte guteaktig og rampete tone. Dette er historier mange små gutar kjenner seg att i.

Her er mange karakterar å bli kjent med, og alle har dei skildrande namn. Storebror Perfekte Peter likar å leggje seg tidleg og gjer aldri noko gale, Nifse Nina er barnevakta som alle fryktar, medan Gretne Grete aldri blir i godt humør. Det er lett å finne tydelege karaktertrekk i personane, noko som gjer at det er lett å skilje mellom karakterane, også for dei minste. Samstundes blir det kanskje litt for lettvint? Ingen er vel alltid sinte eller alltid snille?

Historiene er tøffe og passar nok best for gutar og jenter frå 5-årsalderen og oppover.

Lydboka varer i nesten ein time og er delt inn i fleire små kapittel. Kvart kapittel har ei eiga historie, slik at ein ikkje treng å høyre heile boka samanhengande.

Forteljingane er også humoristiske, og det er tett mellom dei gode poenga som får deg til å le. Rampete Robin er truleg ei forteljing heile familien kan ha glede av å høyre på i bilen. Eller kanskje det kan bli ei kjekk lita lyttestund i barnehagen?

Judith Sørhus Litlehamar

Returdresse: Pirion Næringsbedet i Vatlandsvåg 4235 Hebnes

B www.pirion.no

P I T PA R I O N

NYORD I EIT KULTURELT MANGFALD? Her om dagen fekk eg høyra ei forteljing frå ein barnehage. Ei jente på 5 år sat og teikna. Det er forresten naudsynt å nemna at foreldra til denne jenta kjem ifrå Afrika. Altså, jenta hadde teikna ei teikning, og ho gjekk bort til ein vaksen og overrekte teikninga som gåve. Det er òg viktig å nemna at denne vaksne er av norsk opphav. «Her er eit bilete av deg når TRUDE HOEL ER: du har det fint,» sa universitetslektor ved Nasjonalt senter for jenta. «Å, så flott,» sa leseopplæring og leseden vaksne. «Kva er det forsking, Lesesenteret, ved Universitetet i Stavanger eg gjer, då?» «Du ligg

D

på stranda og solar deg, for det likar folk med hudfarge å gjera,» svara jenta.

«Folk med hudfarge»... Har ikkje alle folk hudfarge, då? Rett nok vil hudfargen variera. Nokon har lysebrun hudfarge, medan andre går over i mjølkekvit; nokon har ein gyllen glød medan andre har eit meir blåleg skjær. Dette veit sjølvsagt alle. Det er altså ikkje hudfargen som har endra seg, men meiningsinnhaldet i ordet hudfarge har skrumpa inn og blitt til éin særskild farge.

Hudfarge er no nemninga som blir brukt om fargenyansen me finn mellom aprikos og off-white.

«Kan du senda hudfargen?» høyrer ein når ungar sit og teiknar saman. Og alle veit kva slags farge som blir etterspurd. Dette gjeld ikkje berre barn. Etter at eg blei merksam på nyordet (som altså ikkje har eit

nytt uttrykk, men eit nytt innhald), har eg òg sett at fargeblyantar i velassorterte hobbybutikkar er kategoriserte under same nemning. Her ligg raud, oransje, aprikos og hudfarge fint delt opp i kvar sine boksar med prislappar på.

Eg synest ikkje det er greitt at ordet hudfarge berre skal gjelda for éin spesifikk farge. Derfor har eg bestemt meg for å prøva å gjera folk merksame på skiljet. Når eg høyrer folk bruka ordet på feil måte, kan eg til dømes spørja: Hudfarge, seier du.

Kva slags hudfarge meiner du då? Er det kanskje bleik du meiner? Å snakka om hudfarge kan kanskje vera med på å gjera oss meir bevisste – både på språk og på anna mangfald.

Korleis skapar me ein kulturbarnehage?

OM KURSET

vaksne kan ta med seg i sitt vidare arbeid.

Pirionkurset passar for både små og store grupper. Kurset varar mellom 6 og 8 timar.

Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i kulturformidling for tilsette i arnehage og småskule og elles andre som arbeider med små OM PIRION barn.

Stiftinga Pirion gir ut kulturKurset skal vere Ole Brum, avisa Pirion åtte gonger i med å bevisstgjera Ola Tveiten eller Barbie, året. Me bidreg og fast til dei vaksne på kor hentar barna Fagbladet, seksjon kyrkje, kva kultur ein kultur og oppvekst, åtte opp levingar frå? ønskjer å forgonger årleg. Pirionkursa er midle og syne koreit tilbod me har til alle, heilt uavleis den lokale kulturen og Ole hengig av abonnement. historia er eit godt grunnlag for dette.

Brum, Samstundes blir det praktiske øvingar som dei

PiRion

OM KURSHALDARANE

Kurshaldarane våre har brei erfaring frå folkemusikk, forteljarstudium, kulturskule og kulturliv generelt.

KONTAKT: Vil du tinga kurs eller få meir informasjon, ta kontakt med Astrid Eidhammer Hjelmeland: tlf: 52 79 04 84 / 97 19 47 88 (måndag og tysdag mellom 9 og 15) epost: pirion@norsk-plan.no

PiRion -kurs

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION 1/2010, 11. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: pirion@norsk-plan.no Korrektur: Dag Gjerde Formgjeving: Salikat design

PIRION ER STØTTA AV, KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid 2010/2011 Årlig avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid.

Forbundets fagforeninger og fylkeskontor kan søke. Tildeling fra fondet vil som utgangspunkt ikke overstige egne avsatte midler til prosjektet.

Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land.

Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til: • Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått.

• Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema.

Budsjett vedlegges søknaden.. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundets solidaritetsfond fås ved henvendelse til: Kompetanseenheten Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16 e-post: ingunn.eriksen@fagforbundet.no Søknadsfristen innen 1. mai 2010 Søknaden sendes til: Fagforbundet, Kompetanseenheten v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer.

Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 3/2010 < 43

Foto: RUNE ERAKER Tekst: MONICA LARSEN

FOTOREPORTASJEN

>

2005: Manuel Zelaya fra det liberale partiet PLH ble valgt som president i Honduras.

Bekjempelse av fattigdom, korrupsjon og styrking av demokratiet var kampsaker.

2009: Zelaya ville endre grunnloven for å gi større grad av demokrati og økte rettigheter for utsatte grupper. Forslaget ble stoppet av høyesterett, og et militærkupp ble initiert.

28 juni ble Manuel Zelaya ført ut av landet ved militær makt, og Roberto Micheletti ble innsatt som president.

Daglige, fredelige demonstrasjoner organisert av «Den nasjonale motstandsfronten mot kuppet». Fagforeningene er fundamentet i motstandsbevegelsen.

21. september returnerte Zelaya til Honduras og søkte tilflukt i den brasilianske ambassaden. Demonstrasjonene økte i styrke og omfang.

2010: 27. januar ble Porfirio Lobo valgt som ny president.

Manuel Zelaya forlot Honduras for å leve i eksil i Den dominikanske republikk.

44 < Fagbladet 3/2010

Gir ikke opp Aktivistene i motstandsfronten mot presidentkuppet på Honduras i fjor har trappet ned på de daglige demonstrasjonene i hovedstaden Tegucigalpa. Men de har ikke gitt opp kampen.

Den kuppede presidenten, Manuel Zelaya, innførte i fjor 60 prosent økning av minstelønna. I tillegg la han fram et grunnlovsforslag som skulle gi økt demokrati og økte rettigheter.

Motstandsfronten mener det er disse endringene og forslagene som førte til kuppet. Kupp-

makerne hevder Zelaya ønsket å forandre grunnloven for å fjerne dagens forbud mot gjenvalg. Generalsekretæren i Honduras forente arbeidere, Israel Salinas, holder fast ved at kampen ikke er over før en grunnlovgivende forsamling og demokrati er innført i Honduras.

> Fagbladet 3/2010 < 45

ENGASJEMENT: På kjøkkenet hos bonden Claros Gomez og Isidora, i Ojos de Agua, er politikk ofte diskusjonstema.

46 < Fagbladet 3/2010

OPPLYSNING: Det jobbes nå aktivt med informasjonsarbeid blant bønder for å øke bevisstheten rundt kuppet og den politiske situasjonen.

POPULÆR: Las Minitas er et av de fattigste strøkene i Tegucigalpa. Den avsatte presidenten er populær blant de fattige blant annet fordi han hevet minstelønna og satset på sosiale programmer for landets mange fattige.

> Fagbladet 3/2010 < 47

Arbeidsløsheten i Honduras har økt dramatisk det siste halvåret.

Statistikker viser at det etter kuppet er rundt 840.000 nye arbeidsløse.

Dette har igjen ført til økt vold og fattigdom.

Disse bildene er fra nasjonaldagen 15. september 2009, og også denne dagen demonstrerte motstandsbevegelsen mot kuppet.

48 < Fagbladet 3/2010

Fagbladet 3/2010 < 49

VEGEN TIL FRIDOM

Små saumar, store Simona (30) er blitt rusfri i Targsor kvinnefengsel i Romania, og ho broderer religiøse ikon for å korte ned på straffa.

Målet er å stå stødigare på eigne bein når ho blir sett fri om eitt år.

Tekst og foto: HEIDI HATTESTEIN og MARIT BENDZ

Vi møter Simona på cella, som ho deler med sju andre jenter. Ho sit i den eine overkøya som er «territoriet» hennar; det er ikkje mykje privatliv i Targsor kvinnefengsel. Cellene er møblerte med fire køyesenger og ei hylle. Det er knapt med skåpplass og minimalt med rom for personlege eigedelar.

Rosa kosebamsar

Targsor kvinnefengsel i byen Ploiesti i Romania er ei pastellfarga verd.

Overalt er det plysjsengeteppe og kosebamsar. Det er søte tøflar og klokker i alle fasongar. Dei viser sekunda som sleper seg av garde og blir til år og rynker i ansikta. Det er det fengsel handlar om.

<

TARGSOR KVINNEFENGSEL

• 600 innsette, derav 19 menn.

• Rundt 60 prosent av dei innsette er romfolk. I fengselet er romfolket ein majoritet, i samfunnet er dei ein minoritet; 2,5 prosent av ei befolkning på drygt 22 millionar er rom.

• Drygt 200 tilsette. Forutan fengselsbetjentane er det ein psykolog, ein sosialarbeidar, fem lærarar og ein prest.

50 < Fagbladet 3/2010

TRONGT PÅ CELLA: Kring 60 prosent av dei innsette i rumenske fengsel tilhøyrer romfolket.

– Eg sonar fire år for tjuveri etter eit mislukka forsøk på å skaffe pengar til dop, seier Simona og ler. Det gjer ho ofte. Ho er ei glad jente.

– Eg var narkoman då eg fekk dommen på fire år, men eg er heilt rein no. Eg fekk oppfølging med medisin og psykolog her i fengselet, fortel ho på godt engelsk.

Det finst krefter i EU/EØS som jobbar for å hjelpe straffedømde ut av den kriminelle laupebana.

Besøk langvegsfrå

Ein solrik dag i mai 2009 har ei gruppe frå Noreg, Danmark, Belgia og Romania funne vegen til Targsor. Dei er med i eit EU-program som går under namnet Grundtvig-prosjektet Panel.

Deltakarane jobbar med læring i

fengsel ut ifrå tanken om at innsette best bruker soninga til å utdanne seg og/eller få arbeid. Statistikken er eintydig: Utan ein jobb å gå til, eller ein plass å bu, kjem dei straffedømde fort attende i fengsel. Særleg om det er dop med i biletet. Og det er det for kvar tredje fange i Targsor.

Faktisk er narkotika eit relativt nytt fenomen i Romania. Landet har i rekordfart gått frå å vere ein hermetisk lukka tumleplass for Ceausescu (1968–1989) til å bli eit EU-land i 2007. Landet har opna seg for omverda på godt og vondt, inkludert den internasjonale narkotrafikken.

Broderer seg til fridom

Simona tek ikkje utdanning i Targsor.

– Akkurat no er det ikkje plass, men eg håper eg kan begynne til hausten.

VEGEN TIL FRIDOM

draumar

Førebels jobbar eg, seier ho og held opp eit strameibroderi.

Kvinnene produserer dei i stor stil, og dei vert blant anna selde på utstillingar. Kvinnene får løn, og dei «tener» dagar og reduserer straffa. Det er betalinga for å setje seg på skulebenken eller å jobbe under soninga.

– Det er ingen tvang. Gulrota er at dei innsette tener pengar og dagar, seier fengselsdirektør Mihaela Puscaz.

I årevis har ho jobba for å gjere det lettare å ta utdanning i fengsel, først i Justisdepartementet, og no med å setje ideane ut i praksis, blant anna som ein del av Panel-prosjektet.

70 prosent analfabetisme

Targsor er det einaste kvinnefengselet i Romania. Rundt 600 straffedømde sonar her, inkludert 19 menn som er handplukka til å ta dei aller tyngste

taka innanfor fengselsmurane.

Kvinner sonar generelt kortare straffer enn menn; dei er skuldige i «mildare» lovbrot. Dei fleste kvinnene i Targsor er dømde for tjuveri og ran, og nokre få for drap, stort sett på ektemenn og svigersøner.

– Tre kvinner sonar livstid i Targsor.

Under Ceausescu fanst det ikkje livstidsfangar; dei vart avretta, seier tryggingssjef Celestin Branzan.

NY START: Simona var narkoman, no broderer ho seg mot eit nytt liv etter fire år innafor murane.

< Fagbladet 3/2010 < 51

VEGEN TIL FRIDOM TEKSTILVERKSTADEN: Kan du ikkje ta bilete av meg? Kanskje nokon i Noreg ser det og får lyst til å gje meg noko? smiler denne anonyme dama.

Dei som ikkje ønskjer å ta utdanning, kan delta på kurs og aktivitetar i alt frå teikning til hårstell. Eller dei kan arbeide, mellom anna på gardsbruket som ligg innanfor murane, eller på klesfabrikken som innimellom er i drift, avhengig av ordrebøkene. Dei er i augneblinken tomme som følgje av finanskrisa.

Svangerskapspermisjon

Den største utfordringa når det gjeld utdanning i rumenske fengsel er at 70 prosent av dei innsette ikkje kan lese og skrive, storparten av dei romfolk.

– Dei får tilbod om ein «second chance education», det vil seie 1. til 4. klasse på eitt år, fortel fengselsdirektøren.

Skepsis i Panel Etter fengselsbesøket er fleire av Paneldeltakarane skeptiske til det dei fekk sjå i Targsor kvinnefengsel.

– Det er noko mørkt som vi ikkje får tak på. Ei av kvinnene sa at dei ikkje får velje kva celle dei vil bu på, og ei anna klaga på at det var knapt med mat, seier ein representant frå Danmark.

– Tek du med besøkande på rotekottet? spør ein belgiar.

52 < Fagbladet 3/2010

Targsor har éin psykolog, altfor lite i følgje fengselsdirektøren.

– Vi skulle gjerne hatt fleire psykologar, men vi har ikkje midlar til det.

Mange av kvinnene har psykiske problem som følgje av dopbruk, at dei har mista omsorg for born, eller at borna avviser dei, seier ho.

– Får born bu med mødrene i fengselet? spør ein av Panel-deltakarane.

– Nei, det er ikkje mogleg på grunn av plassmangel. Om ein innsett er eller blir gravid, får ho svangerskapspermisjon i eitt år.

– Dei smarte vert gravide med andre ord, tullar Panel-deltakaren.

Svaret må dessverre bli: Det er ikkje godt å seie kor mykje av fengselskvardagen som var pynta på i framkant av Panel-deltakarane sitt besøk.

– Det er heilt tydeleg at dei innsette ikkje vert behandla med respekt, seier Susanne Mose Holm frå Danmark.

– Vi buste inn på cellene og til og med på sjukestova, der ei kvinne låg midt i ei gynekologisk undersøking, seier ho, tydeleg provosert.

Tilhøva i rumenske fengsel er likevel betre i dag enn under Ceausescu.

– I dag har fengselsbetjentane ei heilt anna

– Ja, innrømmer fengselsdirektøren.

– Vi har fleire døme på kvinner som syter for å bli gravide igjen i løpet av permisjonen. Éin av dei innsette her har fått sju born i løpet av soninga…

Draumane får du ikkje

Dei innsette i Targsor har rett på ti–fem besøk kvar månad, alt etter kor strengt regime dei sonar under. Likevel har Simona aldri hatt besøk av dei to borna sine på sju og fire år, i følgje ho fordi barnefaren meiner at fengselet vil verke altfor skremmande på dei.

I løpet av intervjuet snakkar Simona aller mest om borna. Om at ho vil kjempe for foreldreretten, og at ho ønskjer å gje dei eit betre liv i eit anna land enn Romania. At borna ikkje veit kvifor ho er i fengsel.

– Og eg har aldri selt dop, tek ho opp at fleire gonger, intenst.

Simona har ikkje sett borna på tre år, ei æve av tid, ei æve av dagdraumar som ingen gitter kan ta frå henne.

Berre eitt år til no, så er ho fri.

innstilling. Men vi har enno ein lang veg å gå, og vi gjer vårt beste med dei midla vi har, seier fengselsleiinga.

I 2006 vedtok Romania ei lovendring som jamstiller utdanning med arbeid i fengsla, slik at begge delar gir same rettar. <

GRUNDTVIG-PROSJEKTET PANEL

• Treårig EU-prosjekt, vert no vidareført i

to år til.

• Handlar om formell og uformell under-

visning i fengsel.

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< SYKEFRAVÆR

Sosiale helseforskjeller Kjære Jan Davidsen. I Fagbladet nr. 1/2010 hadde du diverse kommenterer om hvordan statistikker viser oss hvor skjevt vi har kommet ut når vi nå diskuterer sykefraværet. Du ser også på klassetilhørighet og muligheter for et verdig liv og arbeidsliv, svenske sykefraværsregler mm.

Så i siste avsnitt setter du fingeren på diverse forhold som kan være med på å få ned sykefraværet.

Det er vel ikke så mange av oss fagorganiserte som er uenig i dette. Dette er jo et tema som har en tendens til å komme på banen ved hvert tariffoppgjør, hvor en eller annen Jens hyler opp om hvor høyt sykefraværet er blitt.

Man kan sikkert mene mangt og mye om sykefraværet, men noe som forundrer meg er at oppegående mennesker, som jeg regner deg blant, ikke med ett ord plasserer ansvaret for mye av sykefraværet, og for at mange blir uførepensjonister, der det hører hjemme.

Når Jensemann går ut mot de syke og uføretrygdede, kan jeg godt forstå at han toer sine hender og hvorfor han ikke med ett ord nevner hvor mange prosent sykefraværet kunne gått ned med, eller hvor mange som kunne vært spart for å gå over på uføretrygd, hvis sykehuskøene og andre køer i helsevesenet kunne vært avviklet. For dette er jo hans ansvarsområde. Er ikke det like naturlig å ta fram dette som at vi peker på ansvaret til den enkelte arbeidstaker?

Noen har fortalt meg at Jesus sa til Gud: «Herre tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

Skulle jeg gi noen gode råd til Gud, måtte det være: «Herre

tilgi dem ikke, for de vet så inderlig vel hva de gjør.»

Jan Davidsen, jeg har en del spørsmål som jeg ønsker du skal ta opp med Jens ved neste veiskille hvor sykefraværet kommer på dagsorden: • Hvorfor må en vente så lenge for å komme til lege/spesialist?

• Hvorfor må en vente opptil et år og i noen tilfeller lenger, for å komme inn til behandling på et sykehus?

• Hvor mange kunne vært tidligere i arbeid ved tidlig rehabilitering?

• Hvor mange går over på uførepensjon fordi de ikke fikk rehabilitering, eller kom for sent inn i rehabiliteringsprosessen fordi de måtte stå i kø?

• Hvor mange går over på uførepensjon pga. årsaker som inntreffer som et resultat av å stå for lenge på vent, uansett behandling?

• Hvor mange dør i ventekø, eller som et resultat av å ha ventet for lenge?

Asbjørn Eriksen, en alderspensjonist som i liten grad har belastet helsevesenet

< MIDTØSTEN

Forbundets solidaritetsprosjekt for Palestina I Fagbladet nr. 1/10 er det referert en orientering som Mads Gilbert har gitt landsstyret i forbindelse med et solidaritetsprosjekt.

Denne legen har gjennom hele 2009 fått meget stor oppmerksomhet for sine skildringer i forbindelse med siste Gaza-krig. Derfor skal jeg ikke kommentere noe av det som han har sagt i forsjellige fora.

Derimot vil jeg komme med andre opplysninger, som Fagbladet ikke har kommet med for å balansere all ensidig informasjon som NRK og andre medier til stadighet fôrer oss med.

Følgende burde Fagbladet gitt oss informasjon om i forbindelse med Gaza-krigen: Over et lengre tidsrom bygde iranske krigsplanleggere enorme anlegg med rakettsiloer, bunkere og sambandstunneler over et areal på ca. 80 km2 i Gaza. De var

plassert under/ved nær sagt annenhver sivil bygning – som for eksempel skoler, barnehager, hospitaler og moskeer. I en bunker i byen Hom i NordSyria, satt over 400 rakettkontrollører som skulle fjernstyre utskytningen av de forhåndsinnstilte rakettseriene. Noen «sov i timen» slik at man ikke fikk avfyrt dette arsenalet. I løpet av de første timene av luftkrigsfasen ødela Israels Air Force ca. 80 prosent av siloene og 98 prosent av styringssystemene.

Videre kan opplyses at iranske militæreksperter hadde forhåndsinnstilt raketter som hadde til formål å ødelegge en israelsk radarstasjon i Negevørkenen. IAF ødela også disse rakettene i løpet av den første fasen av krigen. Hensikten med denne informasjonen er at man skal være oppmerksom på at man også i Gaza var vel forberedt på å slå kraftig til.

I referatet har man nevnt Goldstone-kommisjonen. I den forbindelse har man «glemt» å informere om at FN har fjernet kritikken som var reist mot < Fagbladet 3/2010 < 53

DEBATT Foto: Ole R. Berg

Hamas. Norge skulle forlatt møtet i FN – sammen med andre demokratiske stater, men var redde for å ta konsekvensene av det.

Hva er Palestina? I Fagbladet og andre mediers terminologi benyttes det om landområdene Judea og Samaria og i tillegg Gaza som er navnene på landområdene helt fra oldtiden.

Navnet Palestina betyr filisternes land – som var jødenes bitreste fiender. Filisterene er borte. Noe å tenke på når man bruker navnet Palestina i den mening som Fagbladet forstår det.

For å få en mer balansert informasjon om denne tragiske konflikten, bør landsstyremedlemmene sørge for at det ved første anledning blir innbudt en person som har et noe annet syn på konflikten enn det som synes å være enerådende i LO-systemet. Undertegnede kan i den

< MIDTØSTEN

Feilaktig om Israel Jeg ble meget overrasket da jeg leste om urolighetene mellom Israel og Palestina i artikkelen «Rystende foredrag fra Palestina» i Fagbladet nr. 1/2010. Hvordan Israel blir fremstilt som den store syndebukken i forhold til «uskyldige» Palestina.

Saken er mer kompleks enn det her blir gitt inntrykk av.

Fagbladet har også tidligere fremstilt Israel feilaktig. Mitt råd er at dere setter dere bedre inn i historien til jødene før dere skriver neste gang.

Ellers er det mange interessante og lærerike saker som blir tatt opp i Fagbladet.

Med vennlig hilsen TBF

54 < Fagbladet 3/2010

forbindelse opplyse at mange medlemmer er på kollisjonskurs med Fagforbundet i denne saken. Det er viktig at man til enhver tid forsøker å informere om aktuelle politiske konflikter.

Men maken til ensidig fremstilling som Fagbladet har bedrevet gjennom mange år hva angår ovennevnte, ja, det skal man lete lenge etter.

Vennlig hilsen Sigve Djursvoll

< MIDTØSTEN

Boikott Israel En delegasjon fra LO-forbund i transportsektoren – Fagforbundet, Jernbaneforbundet og Transportarbeiderforbundet – har vært på studietur til Palestina. Vi møtte både høy og lav i det palestinske samfunnet. Samtlige understreket hvor viktig det er at vi kom ned for å se med egne øyne hvordan situasjonen er. Vi fikk møte offisielle representanter for selvstyremyndighetene, sentrale og lokale fagforeningsfolk, andre aktivister på grunnplanet og mange «vanlige» folk.

Okkupasjonen var det dominerende tema i alle samtaler. Den overskygger alle aktiviteter, blant annet de faglige. Å drive fagforening i Palestina er noe annet enn det vi driver med. Med opptil 70 prosent arbeidsløshet blant medlemmene i transportsektoren, sier det seg selv at det blir lite kontingentpenger å drive arbeidet for. De lokale fagforeningen vi snakket med hadde da også ganske kummerlige forhold å jobbe under. Få ansatte og få frikjøpte tillitsvalgte, til dels dårlige lokaler og mangel på utstyr. Men de klaget ikke.

Mange av aktivistene hadde vært fengslet, men fortsatte arbeidet når de var ute igjen. Nærmere 900.000 palestinere har vært i israelske fengsler, deriblant tusenvis av barn.

STENGSEL: Den flere meter høye israelske muren hindrer palestinerne å leve et normalt liv.

Vi bør diskutere flere mulige konkrete prosjekter for å gi fagbevegelsen litt drahjelp. Men som de aller fleste understreket: Det viktigste er at dere er her og kan fortelle hvilke forhold våre medlemmer lever under, og hvilke virkninger okkupasjonen har på hele samfunnet.

Vi fikk se hvordan muren deler landet opp i biter, hvordan den deler landsbyer og bydeler i Jerusalem i to og hvordan den ødelegger og vanskeliggjør dagliglivet for de aller fleste. Vi fikk se «bypass roads», som er egne veier for israelerne mellom deres områder med piggtråd og gjerder på begge sider, som også vanskeliggjør livet for palestinerne. Vi fikk se gamle og nye «settlements», som stadig bygges ut på palestinsk område.

Vi fikk se hvordan israelske settlere (okkupanter kalte palestinerne dem) tok over hus og leiligheter inne i byene, eller bygde leiligheter oppå palestinernes hus. Vi fikk møte noen av dem som var kastet ut av husene sine i Jerusalem, som israelske okkupanter hadde

overtatt. Vi fikk møte enker etter palestinere som var skutt av israelske soldater, noen foran øynene på sine egne barn i deres egen leilighet.

Vi fikk se fullt bevæpnede israelske soldater på alle kontrollpunkter langs veiene, i byene, foran moskeene og på hustakene. Det var omtrent slik mine besteforeldre har fortalt fra krigen i Norge. Vi fikk se at de kunne stoppe hvem som helst, hvor som helst for å kontrollere papirer og identitetskort. Vi ble også stoppet på et kontrollpunkt, og ble nektet å komme gjennom fordi vi kom fra «feil retning».

Rutebussen vår ble stoppet midt på gata, og en ung palestiner ble lempet ut og inn i militærbilen pga. av feil med papirene hans.

Men vi møtte også et folk som var fulle av pågangsmot og optimisme, og som var utrolig vennlige og som helst ville leve et vanlig liv i fred. De fleste hadde tro på at en gang i framtida må okkupasjonen ta slutt og de vil få styre sitt eget land. Men alle understreket at det vil kreve at verdenssamfunnet presser

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Israel, fordi israelerne ikke frivillig vil gi fra seg det som de har erobret. De offisielle palestinske representantene oppfordrer til boikott av alle varer som var produsert i okkuperte områder, mens grasrotaktivistene påpeker hvor vanskelig dette er fordi det er umulig å kontrollere, og vil ha full boikott av staten Israel.

Hovedkonklusjon: Den systematiske forskjellbehandlingen, undertrykkelsen og diskrimineringen av palestinerne var synlig på alle områder. Den totale israelske kontrollen var tydelig nesten over alt. I løpet av minutter kan de stenge av hele Vestbredden om de vil. Den systematiske utvidelsen av israelske områder foregår hele tiden. I Jerusalem blir det stadig verre å være palestiner, og de blir også færre innenfor byens grenser.

Gaza er fremdeles nesten hermetisk lukket.

Noe av det verste er å leve med daglig trakassering og ydmykelse som nesten alle palestinere opplever. Det å måtte søke om alt du skal foreta deg, og aldri vite om du får svar. Og om du får avslag, så fins ingen begrunnelse eller ankemulighet. Det å være prisgitt israelske soldater på 19–20 år, med ladd gevær og all makt over deg og dine. Du har kort sagt ingen rettigheter.

Så hva kan vi gjøre her hjemme?

Vi må få ut informasjon og kunnskap om det som skjer og hvor ille situasjonen er. Men også informasjon om at palestinerne ikke har tenkt å gi opp. Vi må sørge for at de over 50 norske firmaer, som fremdeles har interesser i okkupert område, blir presset til å trekke seg ut.

Og vi må gå i spissen for å få i gang en total internasjonal boikott av staten Israel.

Ole R. Berg

(Innlegget er forkortet. Red.)

< MIDTØSTEN

Rystende påstander Jeg ser i Fagbladet nr. 1/2010 at lege Mads Gilbert har holdt foredrag for landsstyremedlemmene om Palestina.

Mitt første spørsmål er: Hvor er det? Det var en gang et navn på et landområde, men det er to tusen år siden. Det neste spørsmålet må bli: Er det ingen i Fagforbundet som kontrollerer at Gilbert snakker sant? Da kan vedtak bli gjort på grunnlag av usannheter. Ikke en gang Hamas har påstått at 90 prosent av de drepte i Gaza var sivile.

Det israelske forsvaret har dokumenterte opplysninger om de drepte, sjekk tallene deres.

F.eks. hevder en norsk forsker at Israel lå «godt over gjennom-

< ORGANISASJON

Fagforbundet innfrir ikke løftene Heller ikke Fagforbundet er redelig i sin reklame for hvor fantastiske tilbud dere har dersom man blir medlem.

Som tidligere medlem i

snittet» når det gjaldt krigføring i henhold til gjeldende internasjonale lover.

Gilberts venner, Hamas, er terrorister og bruker sivilister og sivile fasiliteter i krigføringen.

De brukte til og med de norske legene som levende skjold.

Hamas beslagla en hel avdeling i Shiva-sykehuset, der legene jobbet, og etablerte sin kommandosentral der. Dette visste Israel om hele tiden, men kunne ikke gjøre noe med det. (Andre hadde kanskje gått til aksjon).

Den norske opinionen, og Fagforbundet med den, velger sine informanter etter sitt politiske ståsted. Dette er uredelig.

Vennlig hilsen Kjell Ove Kleivenes, Molde

< MIDTØSTEN

Rettferdig deling av land Petter Eide har et innlegg i Fagbladet nr. 2/2010 om Midtøsten. Han gjør samme feilen som Kåre Willoch; han ser seg blind på våpenhvilelinja fra 1967, som om det var fred i området før den tid. Det var det ikke. Israel ble proklamert som egen stat 14. mai 1948. Allerede natta til 15. mai kastet armeer fra flere arabiske land seg over den nye staten og ville knuse den. Noe de ikke greide. Slik har det holdt på siden, og slik vil det holde på

Norsk Sykepleierforbund trodde jeg oppriktig talt på at det dere skriver er til å stole på når det gjelder juridisk hjelp.

Når det stilles spørsmål om hjelp i en bestemt sak, er det ikke mulig å få noe hjelp fra dere. Da er det all verdens utenomsnakk og bortforklaringer.

hvis ikke verdenssamfunnet tar opp hele Palestina-spørsmålet fra oppgjøret etter første verdenskrigen av. Det var da Folkeforbundet i Genève ga Palestina-begrepet faste grenser.

Det hadde det ikke hatt fra tidligere.

Palestina-protektoratet ble opprettet, og Storbritannia «fikk» det og Egypt. Palestina skulle være et hjemland for jøder og arabere. I 1922 lot Storbritannia araberne få eneherredømme over alt land østenfor Jordan-elva. Området fikk navnet Transjordan. I 1946 ble staten Jordan proklamert innenfor grensene Transjordan hadde omfattet. Staten Jordan dekker tre firedeler av Palestina. I 1947 delte FN området vestenfor Jordan-elva mellom jøder og arabere. Araberne hadde nå fått først tre firedeler av Palestina, og så 45 prosent av den gjenværende firedelen. Hvor er den rettferdige delingen mellom folkeslagene?

For å gjøre uretten mot jødene delvis god igjen, må verdenssamfunnet ta tak i delingen på nytt. Det minste er å gjøre Jordan-elva til grenseelv, og så la alle jøder ta bopel vestenfor denne grensa, og la alle arabere ta bopel østenfor Jordan-elva.

Det økonomiske oppgjøret kunne overlates til Haagdomstolen som voldgiftssak.

Hallvard Kvæven, Sirdal

Det at jeg var medlem i et annet forbund tidligere, er visstnok også et problem.

Siden jeg ikke fikk noe hjelp der, er det umulig å forstå at man ikke kan få hjelp til en anke til Nav eller til Trygderetten fra Fagforbundet.

Men Jan Davidsen kan kanskje fortelle meg hvorfor.

Brit Lien

Fagbladet 3/2010 < 55

KRONIKK I slutten av mai 2007 eksploderte flere tanker ved bedriften Vest Tank i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Etterforskningen tyder på at bedriften høsten 2006 importerte farlig avfall ulovlig.

<

ROLV RYNNING HANSSEN Rådgiver i Internasjonalen for stats- og kommuneansatte (Iska)

Avfall har blitt en internasjonal handelsvare. Mye av giftavfallet dumpes i utviklingsland med store gevinster for både norske og utenlandske profitører.

Avfall som internasjonal handelsvare ØKOKRIM TOK UT TILTALE mot bedriften og siktet det internasjonale handelsselskapet Trafigura. Rettssaken mot bedriften er avsluttet, men ingen dom har blitt avsagt.

Hendelsen i Gulen er det mest innlysende norske eksemplet på hvordan avfall har blitt en internasjonal handelsvare og konsekvensene det kan få.

Trafigura, som er verdens tredje største råvareforhandler, ble også saksøkt av 31.000 personer etter at giftavfall fra et skip ble dumpet i området rundt Elfenbenskystens største by Abidjan i 2006. Giftavfallet som eksploderte ved Vest Tanks anlegg i Gulen i Sogn og Fjordane i 2007, kom fra et annet av Trafiguras skip.

FN konkluderte nylig med at det fins sterke bevis for at giftdumpingen i Elfenbenskysten har ført til minst 15 dødsfall og flere alvorlige sykdomstilfeller.

Trafigura gikk til slutt med på å betale i alt 270 millioner kroner i erstatning til personer som hevder giftavfallet har gitt dem helseplager.

BEHANDLING AV FARLIG avfall har fått stor oppmerksomhet internasjonalt, og etter hvert har

56 < Fagbladet 3/2010

industrialiserte land fått relativt strenge regelverk som gjør det kostbart å håndtere farlig avfall på lovlig måte. Avfallsbesittere i land som Norge kan spare store beløp på å eksportere avfallet ulovlig til land med dårligere regelverk eller lite effektiv kontroll. At bedrifter som lever av å behandle avfall får sine inntekter når de mottar avfall, mens utgiftene til behandling kommer etterpå (omvendt økonomi), bidrar dessuten til at useriøse aktører tiltrekkes bransjen.

og eksport av avfall regulert gjennom avfallsforskriftens kapittel 13.

EKSPORT AV FARLIG AVFALL tillates kun hvis et land mangler behandlingskapasitet, eller avfallet går til gjenvinning. Mengden av eksportert farlig avfall fra Norge ble allikevel nesten doblet fra 2007 til 2008, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Et spesielt svart kapittel for Norge er eksporten av gamle skip til opphugging i fattige land. Dagbladet publiserte i 2008

«Afrika og Asia har blitt en søppelfylling for vestens elektroniske avfall, og arbeidere på fyllingene er daglig utsatt for en cocktail av giftige kjemikalier.»

Baselkonvensjonen er en internasjonal miljøavtale om farlig avfall. Den forbyr eksport av farlig avfall fra OECD til land utenfor OECD. Også grensekryssende transport av farlig avfall mellom OECD-land skal bare skje når bestemte vilkår er oppfylt og de berørte lands myndigheter har gitt sitt samtykke. I Norge er import

en artikkelserie om norske redere som «tjener rått på en industri som invalidiserer og dreper unge menn».

Gamle skip, fulle av asbest, PCB og tungmetaller, sendes til land som India og Bangladesh.

Tankmagnaten John Fredriksen tjener penger på unge gutter som hugger skip til en daglønn på mellom fem og ti kroner –

KRONIKK

tr us Ill

: jon as

r Pe

Rag

y kleb Mø nar

grensninger er viktig. Mens vi stadig vekk snakker om kortreist mat, vil vi nå få mer og mer langreist energi.

nærmest totalt uten sikkerhetsutstyr. Selve symbolet på slik spekulativ avfallsbehandling er det gamle skipet SS Norway, som ble hugget opp i India.

ET ANNET VIKTIG OMRÅDE er eksport av elektronisk avfall. Verdens rike land eksporterer miljøproblemer til Afrika og Asia, sier Greenpeace i en rapport. Afrika og Asia har blitt en søppelfylling for vestens elektroniske avfall, og arbeidere på fyllingene er daglig utsatt for en cocktail av giftige kjemikalier.

Kun 25 prosent av e-søppelet fra EU tas hånd om på skikkelig vis. Vi vet ikke sikkert hva som skjer med resten av søppelet, men mye ender i utviklingsland.

Aftenposten viste i en artikkel i fjor hvordan norske selskaper sender gammel elektronikk i retning Afrika, og at stadig mer ulovlig søppel blir tatt i tollen.

Drivkreftene er helt klare: Det er mye å tjene på å selge gammelt utstyr videre, eller dumpe det uten å betale for dumpingen.

Eksporten går ikke bare til Afrika – også Russland er mål for søppeleksport.

DET VEDTATTE avfallshierarkiet i EU (og dermed Norge) innebærer først en minimering av avfallsmengden, deretter gjenbruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og til slutt deponering.

Men søppel har blitt en viktig råvare i energiproduksjonen.

Energiprodusentene vil brenne så mye som mulig for å produsere energi. Dermed blir det slik

Teknisk Ukeblad beskriver: «Finanskrisa har skapt en stor nedgang i avfallsmengden i Sverige, og norsk søppel strømmer nå i stadig større mengder over grensa.» I samme artikkel uttrykker daglig leder i Bergen interkommunale renholdsverk at de ikke kan konkurrere med svenske avfallsanlegg om søppel til forbrenning.

Spørsmålet om eksportbe-

DE STORE multinasjonale selskapene som driver med energiforsyning, forsøker også å posisjonere seg med virksomhet innenfor avfallsbransjen. Mest kjent er Veolia.

Internasjonal handel med avfall – farlig eller «ufarlig» – dreier seg om å skape profitt. Enten ved å unngå avgifter og kostnader til forsvarlig behandling, eller ved å skaffe nok avfall for energiproduksjon.

Det betyr at aktørene ønsker avfall med så høy brennverdi som mulig, selv om det betyr at forbrenningen flyttes noen hakk høyere i behandlingshierarkiet.

I 2008 vedtok EU sitt nye rammedirektiv for avfall. Her blir forbrenning av avfall betraktet som gjenvinning dersom energiutnyttelsesgraden er over 60 prosent. Dette vil plassere forbrenning høyere opp i avfallshierarkiet og føre til at effektive forbrenningsanlegg vil blir enda større pådrivere for handel med avfall.

Fagbladet 3/2010 < 57

Lavere sykefravær...

Renholderne i Vaksdal er oftere på jobb enn før.

Kommunen var en versting, men på to år ble sykefraværet redusert med 21 prosent.

Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO

Den lille kommunen på 4100 innbyggere senket sykefraværet med 20,8 prosent de to første årene de var med i Kvalitetskommuneprogrammet. Vaksdal er en av tolv innsatskommuner i programmet med særlig søkelys på sykefraværet. Kommunen har 500 ansatte.

Halverte arbeidsstokken

Endringsprosessen begynte allerede for seks år siden, da renhold ble opprettet som egen enhet. Innen renhold er sykefraværet generelt høyt, og i Vaksdal var det på hele 33 prosent høsten 2003.

Samme år overtok Toni Søndergaard som leder i den nyopprettede enheten. Han hadde klare tanker om hva han ville oppnå og begynte på en omfattende omstillingsprosess. På få år er det meste forandret. − Vi måtte redusere budsjettet med to millioner kroner og kuttet flere stillinger. I prosessen med å legge om ble det enda mer negativt en periode. Plutselig snudde det, forteller han.

Nå er sykefraværet på 6,5 prosent blant renholderne, mens enheten, som også inkluderer drift, er helt nede på 4,6 prosent.

58 < Fagbladet 3/2010

På de samme årene er arbeidsstokken redusert fra 44 til 20 personer. Antallet stillinger er redusert med 11 til 15,8 hele stillinger.

Frustrerte og usynlige renholdere

Før renhold ble en egen enhet, følte de ansatte seg usynlige. De jobbet om kvelden, og de fleste hadde deltidsstillinger. Elin Sandnes har gått opp til full stilling. − Jeg syns det går helt fint. Jeg tror nok det kan være tyngre å jobbe i pleien, sier hun.

Med egen leder på renhold, ble det plutselig noen som hadde øye bare for dem. I starten brukte Toni Søndergaard mye tid på å se hvordan de jobbet. − Mange jobbet fryktelig tungt og nærmest på autopilot. For eksempel tørket en ansatt støv i den samme vinduskarmen tre dager på rad. Jeg spurte om det virkelig var nødvendig, sier han. Nå har de ansatte selv fått mer ansvar for å se hvor det trengs rengjøring.

Klagde på jobben

Før jobbet de en og en, men nå jobber de alltid sammen i team. Kompetanseøkning, forbedring av utstyret, endring av arbeids-

... tross færre ansatte tidene, myndiggjøring av de ansatte og holdningsendringer har forbedret arbeidsforholdene. Dette er med på å forklare den kraftige nedgangen i sykefraværet til tross for færre stillinger enn før, ifølge Søndergaard. Hovedverneombud og teamleder Anne-Britt Knutsen har samarbeidet tett med lederen. − Vi har vært enige om kurs og metoder, og det har vært en god dialog mellom leder og ansatte hele veien. Takhøyden har vært

FOREBYGGER: Innkjøp av arbeidssko til renholderne i Vaksdal har gjort underverker for slitne rygger og bein, mener f.v. Elin Sandnes, Linn Helen Midtun, Lill Erika Larsen og Renate Helgesen Jordal.

stor. Vi har hele tiden kommet med egne innspill, sier hun. Økning av stillingsprosentene og omleggingen fra å jobbe alene til å jobbe i team har vært de viktigste sakene. − Vi har jobbet mye med holdninger: Til hverandre, til kommunen og til brukerne.

Når holdningene endret seg, innså vi at det var vår egen skyld at vi ikke hadde skaffet vikarer tidligere. Ikke rart at ingen ville jobbe sammen med oss når vi sto på butikken og klagde over jobben vår. Men nå har vi fått mer ansvar, vi har vært nødt til å begynne å bruke hodet når vi gjør rent. Vi føler at vi gjør en viktig jobb, sier hun.

− Det luktet ikke rent på samme måte lenger, maskinene var uvant, og det ble felt noen tårer på den tiden, minnes hun og smiler. Nå brukes det bare 50 liter såpe i året, mot 600 liter for få år siden.

Alle ansatte kurses jevnlig. De som vil, har fått tilbud om å ta fagbrev. Det passet imidlertid ikke for alle. Derfor har enheten laget egne kurs, i tillegg til at teamlederne kurses eksternt. To dager i året er alle renholderne på tur sammen. − Alt som kan forebygges, skal forebygges.

Vi har fått arbeidsklær og sko med støtdemping. Før gikk vi rundt med alle slags rare sko, gjerne sko som var utslitt. Mange hadde dårlige rygger. Det er blitt mye bedre, sier Søndergaard.

Følger opp sykmeldte

Satser på forebygging

I dag vaskes det med topp moderne utstyr i Vaksdal. Det var vanskelig å gå over til mikrofiber, bruke mindre såpe og mer maskinelt utstyr, forteller Knutsen.

Når noen på enheten blir syke, kalles de inn til en samtale. I samtalen forsøker leder og ansatt i fellesskap å finne ut om arbeidet kan tilrettelegges for en periode. Legen blir alltid tatt med i vurderingen.

− For eksempel kan lett arbeid som å legge sammen tøy på vaskeriet være et alternativ.

Folk ønsker ikke å være sykmeldt. Vi har nå dannet en HMS-gruppe som tar saken dersom noen sliter, forteller Søndergaard.

Det er gjort en rekke grep for å forebygge sykefraværet.

Sist høst arrangerte kommunen et kurs over seks dager for langtidssykemeldte. − Målet med kurset var ikke å få alle ut i jobb igjen, men som arbeidsgiver ønsket vi å gjøre noe for dem som er langtidssykmeldte og vise at de ikke er glemt selv om de ikke er på jobb. Kanskje bidro kurset til bedre livskvalitet. Da er det ikke kronene som teller, sier prosjektleder Bjørg Djukastein.

De 12 deltakerne har gitt positive tilbakemeldinger på kurset, der de blant annet hadde søkelyset på å snu problem til løsning og mestring, bli bevisst egne ressurser, fysisk aktivitet og sosialt fellesskap med andre i samme situasjon.

Vaksdal vant Kvalitetsprisen 2009 for sitt arbeid med sykefravær. Fossmark håper at kommunen klarer å holde trykket oppe når prosjektperioden er over.

Fagbladet 3/2010 < 59

Foto: Irene Hegge Guttormsen, Agderposten

OSS

Jubileumsfest i Arendal

RETT FRAM: – Det som er så flott med unger, er at de er så åpne og ærlige, syns Jo Vegard Grønseth.

Tilbake til ungene kunne ha mistet ham for godt Han foretrekker organisert frileik. etter bare ett års praksis på Ute eller inne. Jo Vegard GrønRøros. seth trives i samtale med barna – Kommunen sa opp folk for å på golvet i Aastahagen barnespare. Jeg var sist ansatt og hage. Og han er glad for at måtte gå først. barnehagen ligger sånn til at Da fulgte noen utearealet kan benyt< ARBEIDSGLEDE hektiske år i reisetes hele året. Om livsbransjen. Jo vinteren er det bare JO VEGARD Vegard arbeidet å kle på seg og gå GRØNSETH først på hotell, rett ut i akebakken.

Barne- og ungdomssiden som reiseSkøytebane har de arbeider i Trondheim kommune leder for skandiogså i nabolaget. Og naviske turister i tre enda mer lettvint er intense, men lærerike og det i sommerhalvåret. morsomme sesonger i Hellas, – Vi har et flott turterreng her, Spania og Tyrkia. og jeg nyter det hver årstid har å – Det var fantastisk morsomt by på, sier 30-åringen fra Haltmed stor aktivitet så å si hele dalen 13 mil sør for Trondheim. døgnet.

Jo Vegard har alltid visst at han Men så møtte han kjærligville arbeide med mennesker, og heten og vendte hjemover. Nå begynte på grunnkurs helse og har han samboer i Trondheim. sosial etter ungdomsskolen.

Og han er tilbake til barnehage– I løpet av det året ble det hverdagen. klart for meg at jeg ville arbeide – Jeg er strålende fornøyd med med barn, og jeg utdannet meg livssituasjonen og med arbeidstil barne- og ungdomsarbeider. miljøet her. Og jeg er glad for at Erfaringene til den unge fagjeg igjen får lov å til være i lag arbeideren kan gjerne inspirere med unger, sier han. til noen tanker omkring kjønnskvotering. For barnehagenorge Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

60 < Fagbladet 3/2010

Fagforbundet Arendal avd. 241 har arrangert jubileumsfest for å hedre sine 40- og 25-årsjubilanter. Invitasjonen gikk ut til 66 medlemmer som skulle ha 25-årsmerke og 4 medlemmer som skulle ha LOs 40årsmerke. De som kom, fikk overrakt merket, diplom, en rose og solidaritetsbevis til Fagforbundets barneby. Jubilantene som ikke hadde anledning til å komme, har fått tilsendt dette i posten.

Foran fra venstre: Marie Tønnevold, Martha Gran, Kari Lærum,

Aud Lunner, Inger Margethe Madsen og Grete Knutsen.

Andre rad fra venstre: Hilde Hagli, Kari Bjørg Samuelsen, Reidun Edvardsen, Thorild Ellingsen, Astri Bjørkli, Åse Thorbjørnsen, Gunvor Frida Myhren og Liv Vigdis Eie. Bak fra venstre: Anna Nordheim, Gunvor Pedersen, Inger Pedersen, Signe Marie Tinghaug, Ruth Haugslien, Turid Olsbu, May Jorunn Omdal, Kari Deila og Ena Thorbjørnsen.

Tekst: Elin Berntsen

Jubilerende bergensere Bergen Sporveisfunksjonærers Forening avd. 046 har arrangert merkefest for 25- og 40-årsjubilanter.

Det ble en fin feiring for 25årsjubilanten Svein Simonsen og

40-årsjubilantene Gustav Hansen, Bjørn Fjeldberg, Geir A. Hansen, Valter Marthinussen, Jon A. Misje, Øyvind Christiansen, Jan E. Birkelid og Svein Grimstad. Tekst og foto: Bjørn Furnes

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Svømmekurs FORAN FRA VENSTRE: 40-årsjubilantene Edmund Fagerli, Karin Reppen, Liv Gilde, Oddbjørg Pedersen og Reidar Isaksen. I midten: 25-årsjubilantene Elin Jørgensen, Solveig Mikalsen, Lisbeth Myreng, Tove Strandskog, Anne Karin Bjørkeng, Lisbeth Nytræ, Greta Iversen og Rolf Martinsen.

Bak: Anne Lise Nicolaisen, Ninni Amundsen, Gudrun Bowitz, Helga Martinsen, Toril Kristiansen, Unni Ovesen og Jon-Are Pedersen.

Fagforbundet avd. 545 Rennebu har arrangert svømmekurs for medlemmene våre. Tolv glade damer deltok på opplæringen som gikk over ti ganger i løpet av høsten.

Det har vært så vellykket at vi starter med ti nye ganger til våren.

Tekst: Kari Aftreth

Jubilantmarkering i nord Fagforbundet avd. 194 Harstad hadde før jul en koselig sammenkomst på Grand hotell der frammøtte jubileumsmedlemmer fikk utdelt sine utmerkelser for langt medlemskap Fagforbundet. Til sammen 13 medlemmer har 40 års medlemskap i LO, og 24

medlemmer har 25 års medlemskap i Fagforbundet. Fagforbundet Harstad har som tradisjon denne utdelingen hvert år like før jul. Mange medlemmer er spredt utover hele landsdelen, men mange var med under markeringen.

Tekst: Rolv H. Sareussen 25-årsjubilantene Bodil Kvarsnes (t.v.), Randi Korsgaard, Signy Fjærli, Felicidad Voldvik, Torill Skjelstad, Martin Thomassen, Martha Bjørnenakk.

Sittende foran: Agnes Skog.

Mange jubilanter i Bodø Fagforbundet avd. 131 Bodø arrangerte årsfest for Fagforbundets pensjonister. Invitert var også 38 medlemmer som skulle ha sølvnål for 25 års medlemskap i Fagforbundet og ni personer som skulle ha gullnål for 40 års medlemskap i LO. Tekst: Stig Andreassen

FRA VENSTRE: Eva Holbek, Britt Martinussen, Ulf Moland, Synnøve Berg, Randi Johansen, Turid Strømsnes, Mildrid Hansen, Irene Baraa, Wenche Larsen, Beate Johansen og fremst May Jansen.

Jubilantmarkering Fagforbundet Saltdal delte ut jubileumsmerker til medlemmer med 25 og 40 års medlemskap. Alle hadde en koselig kveld med god mat og godt selskap.

Tekst: Lindis Pettersen

40-årsjubilantene Torgeir Kvarsnes (t.v.), Alf Jacobsen, Kjell Støver og Sigurd Johnsen. 40årsjubilantene som ikke var til stede: Bjarnhild Johnsen, Georg Eiterjord, Torbjørg Jerimiassen, Aina Johnsen og Sigmund Solvær.

KRYSSORD

«På en annens skuldre er byrden lett.»

Kjøretøy

Sår

Merkverdig

SPANSK ORDTAK

Hermod Metall

Mester-

Tallord

skap

© 253

Forsik-

Rygg

12-2009 ring

Gram

Innsnevre

Tirre Tenke

Land 500 Nitrogen Bosted

Elsker-

Tufs

Vri

inne

Mester-

skap

Gå

Kjør

Person.

Fordi

pron.

Kommune Innrømme

Fugl

Likevel

Kjerr

Kjas

Pike navn

Beleiring Moderne

Nabolag

Besynderlig Polit. parti

Prøve Skjønn

Fiske utstyr

Tysk by Lure Dyd

Syk

Fiske utstyr Brenne-

Kam Skade

Tall

Usårlig

Gulp

vin

Lykkelig

Sinn

Lumpen Krem

Line Pike navn

Side

Gnom

Leie

Mester-

Bryderi

Skjønn Kamp

Bløtdyr

skap

Bevege Klister

Oksygen Spania

Mishandle

Nedbør

Stykke

50

Mette

Løvtre

Kropp

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Ransake

VINNERE av kryssord nr. 8

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 3/2010

Artikkel

Hud

V A P P B E N D N I K I S

N L I R O S J S A T Å L I T T E E R E T

G A S T R O N O M

L R A D I V I Ø N E L D E R E D K A A R N D R O S L A S E T Ø V R S A S E N E S F R E U E R S G O D I N I M U

K O R S K E T D N I R N T A O S Y R T E K K R U T E E K T A T J U M S

A S R V V Å R E K R Ø E T E S U E B L Å R

K J O R ÆR I U G N E R V E I B I R E L R E E I

N I

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

T E R

Signe Heggøy 5418 Fitjar

R E L I G I Ø S

Johnny Rønning 3534 Sokna Elsa Skogmo 8003 Bodø

PETIT

Barneskirenn!!

Så har de 21. olympiske vinterleker vært historie en stund. Dessverre, mener noen.

Gudskjelov! mener andre.

Som de tv-slavene mange av oss har utviklet seg til å bli, har vi selvsagt fått med oss full pakke med direktesendinger, opptak, repriser, høydepunkter og høydepunktenes høydepunkter osv. osv.

Vi har også fått noen nye udødelig uttrykk.

Jeg spår at «is i rubben», i forskjellige varianter, kommer til å bli en klassiker i mange år. Selv om Odd-Bjørn Hjelmeset sannsynligvis gikk Norge ut av gullkampen i herrestafetten, sørget han i alle fall for en smule fornyelse av norske ord og uttrykk.

Det skal han i hvert fall ha!

Selvsagt har vi også fått nye og ulike

skirenn», begynte i stedet å leke gjemsel når varianter av «Hva følte du da?» eller «Hva det ikke gikk helt som det skulle. føler du nå?». Og, siden alle idrettsutøvere Den gamle æreskodeksen om å vinne og har fått fagutdanning i å tenke positivt, tape med samme sinn, er selvsagt bare tull starter de selvsagt alle svarene sine med noe og tøys. Vi snakker negativt: «Neeei, alt om mennesjeg følte vel at det «Den gamle æreskodeksen om tross ker som for å bli best gikk ganske ok...»

Bortsett da fra å vinne og tape med samme sinn, forsaker mesteparten av det vi andre syns Odd-Bjørn Hjeler selvsagt bare tull og tøys.» gjør livet verd å leve. meset, som ikke Da er det lov å være hadde hatt is nok i skuffet når det går dårlig. Fryktelig skuffet. magen, og ble litt for aggressiv i rubben.

Derimot går det an både å vinne og tape Petter Northug jr. var derimot høyt oppe med verdighet. før OL, deretter lagt nede, før han var høyt Den som ikke klarer det, har kanskje ikke oppe igjen. nådd den personlige modenhet som kreves Mannen som tidligere har hånet konkurfor å delta i noe annet enn barneskirenn. rentene og kalt konkurranser for «barnePER FLAKSTAD

Har du godkjente røykvarslere?

Røykvarslere redder mange liv hvert år. Sjekk hva du har, ikke alle selger godkjente røykvarslere. De skal være merket med DSB 235, DBE eller CE. Er røykvarslerne mer enn ti år anbefaler både leverandør og forsikringsselskaper at de byttes ut.

2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE

Før 1311,-

(Deltronic PR 1211)

-

983, inkl.

porto

4,kr. 8

Seriekoblede røykvarslere ” ”snakker” kk ” sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen.

2 X FRITTSTÅENDE DE RØYKVARSLERE MED BRANNHEMMENDE SPRAY

Før 631,(Deltronic PS 1201)

Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS.

NÅ!

Kun for LO medlemmer Bestilles på: www.lo.tryggogsikker.no

NÅ!

-

333, inkl.

port

-

84, o kr.

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen.

Nestleder: Mette Nord Nestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Tore A. Jakobsen.

Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21 SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 3/2010

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 4

6. APRIL

23. APRIL

NR. 5

7. MAI

28. MAI

NR. 6/7

1. JUNI

18. JUNI

NR. 8

3. AUG

20. AUG

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 3/2010 < 65

JOBBLIV

JOBBLIV

Gro Espeseth Grøtjorden Alder: 50 år Jobbsted: Saksbehandler, fagavdeling for sentraladministrasjon og fellesfunksjoner i Nore og Uvdal kommune, Buskerud Fritid: Står snøbrett

Pudder under brettet – Når jeg mestrer det, klarer andre det også. Jeg har tenkt å stå på snøbrett til jeg er 70 år og ikke lenger makter å stå oppreist, sier Gro Espeseth Grøtjorden.

– Jeg har ikke sett noen andre damer på min alder som står snøbrett. Men man trenger jo ikke begrense seg selv om man blir eldre. Første gang jeg prøvde, i en alder av 44, var jeg helt utkjørt. Så tenkte jeg søren heller.

Dette skal jeg lære meg.

Mens andre går langrenn, ville Gro gjøre noe mer utradisjonelt. Som regel skjer det hjemme i skibakkene i Uvdal.

– Hvis man får litt fart på snøbrettet, får man bedre balanse. Det er akkurat som når du sykler. Går det sakte, er det vanskeligere å holde balansen.

Gro står såkalt goofy, hun står motsatt vei av hva som er vanlig, det vil si med høyrebeinet først.

– Jeg kan jo aldri bli noen Terje Håkonsen, men det er jo ikke målet heller. Ungene skryter og sier jeg er flink.

I jobben og i vervet som opplæringsansvarlig i Fagforbundet blir det gjerne mange og lange møter,

inkludert helge- og kveldsjobbing.

På grunn av all tiden inne, setter hun friluftslivet høyt. Ikke minst får hun vært mer sammen med ungene.

Både de fire barna, de fire svigerbarna og barnebarnet på tre år står på snøbrett.

– De tør mer enn jeg, og jeg er ikke akkurat noen boardercrosser som knuffer vekk venner og konkurrenter for å kjøre fortest, men jeg er ikke redd for å kappkjøre med barna og svigerbarna for å komme først ned bakken.

Hvis bakken er veldig bratt, det er mye is eller veldig kaldt ute, er det ikke så fornøyelig. Men off-piste, utenfor bakken, kjører hun gjerne.

Helt til sesongslutt, så lenge det fins en snøflekk igjen i bakken.

– Min aller beste snøbrettopplevelse foregikk utenfor løypenettet i Kongsberg skisenter. På toppen av bakken var det ingen trær, bare løs og fin puddersnø, men før jeg visste ordet av det, føk jeg i full fart mellom stammene. Jeg hylte og skreik ned gjennom hele skogen, men klarte å holde meg på brettet til bunnen av bakken. Det var moro.

Etterpå var det rett opp igjen.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR LINDSETH

Fagbladet 3/2010 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

HeVg dee i^a (% e edeja²gZ bdYZaaZg Softshell Smart jakke med mange detaljer. Bl.a. fleecefor, vanntette glidelåser og avtagbar hette i en funksjonell og meget slitesterk stretch-kvalitet.

Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes året rundt.

– Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

Sort

Marine

Rød

Modell 21224

Modell 21225

Herre Softshelljakke Farge: Sort - Marine - Rød Str. XS - 4XL

Dame Softshelljakke Farge: Sort - Marine - Rød Str. XS - 4XL

kr. 499,-

kr. 499,-

Modell 25090 - Paris

Modell 23302

Modell 25020 - Tenerife

Damesandal med meget myk og fleksibel yttersåle.

Mulighed for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: 36 - 42

Unisex bukse i myk mikrofiber med mange smarte detaljer bl.a. borrelåsllukking i sidene for perfekt passform.

Farge: Hvit og sort Str. XXS - 4XL

Kvalitet: Imitert skinn med mikrofiber såle Borrelåslukking Farge: Hvit Str. 36 - 41

kr. 449,-

kr. 299,-

kr. 329,-

Fagbladet nr. 3 10/2010

2 stk. er softshell jakk ,0 Kun kr. 70

Fritt valg fottøy - bukse eller 400,2 par kun kr.

Modell 25100 - London Dame sportsko med borrelåslukking .

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit/sølv Str: 36 - 42

www.sp3.dk

kr. 299,-

- 2 par kun kr. 700,“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

B^`h hdb Yj k^a " 9j `Vc [g^ii WZhi^aaZ WaVcYi VaaZ kVgZcZ e h^YZc d\ [ g hZak[³a\Za^\ gVWVii e Vai " YZghdb Yj WZhi^aaZg b^c^bjb ' YZaZg i^ahVbbZc# I^aWjYZi \_ZaYZg i^a %&#%)#'%&% d\ Yj ]Vg [jaa gZijg" d\ WniiZgZii ^ &) YV\Zg#

7Zhi^aa e *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd " ]kdg Yj `Vc hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc

EgVm^h 6gWZ^Yh" d\ ;g^i^Yh`a²g 6$H H_³ijc C²g^c\heVg` +-.. 7VaZhigVcY