Issuu on Google+

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

Nr. 6 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

KLAR TIL INNSATS?

Forsidefoto: Dag G. Nordsveen

SIDE 8–15

Etikk på menyen 16 Ansatte betaler for privatisering 33 Mellom læring og lek 48 Farvel til markedet 54

>


INNHOLD > Foto: Eivind Senneset

8 14 16 20 27–46 48 54

TEMA: Offentlig beredskap Svin på skogen? Etikk på menyen PORTRETTET: Roys verden HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Mellom læring og lek Helsepolitisk snuoperasjon

Foto: Nina Hanssen

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Sykepleiere alene på jobb 46 Seksjonslederen 58 Debatt 62 KRONIKK: Velferd i forvandling 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Sykler til fotball-VM

Farvel til markedet Misnøyen med den omfattende privatiseringen av helsevesenet i Skottland var stor. Fagforbundets søsterorganisasjon, Unison, krevde at reformene måtte reverseres. Nå er helsevesenet tilbake i offentlig eie.

Mulig å ta vare på kroppen Gode hjelpemidler og riktig plassering av maskinene reduserer skadelige belastninger. Torunn Greva Heggernes ved Åstveit sykehjem i Bergen syns det er godt at hun slipper å bøye seg for å betjene oppvaskmaskinen.

30 >

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ

T

M

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 6/2009

241

Trykksak

393

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm


Foto: Inger Marie Grini

LEDER

Klassereise Forfatter Roy Jacobsen vokste opp i en av Oslos nye drabantbyer. Ingen i blokka hørte hjemme der, men så gikk det ikke like bra med alle heller. Det er noe som opptar forfatteren og personen Roy Jacobsen mye. Selv er han på fornavn med statsministeren.

20 > Foto: Dag G. Nordsveen

TEMA

Sett miljø på dagsordenen Natt til 31. juli gikk bulkskipet Full City på grunn ved Langesund med 1000 kubikkmeter tungolje om bord. Oljelekkasjen griset til en tolv mil lang kyststripe og et trettitalls verneområder for planter, geologi og fugleliv. Når miljøkatastrofer rammer vårt nærmiljø, skjønner vi alvoret. Det er ikke like lett å skape engasjement når skadene ikke er så opp i dagen eller de oppstår langt borte. Vi syns kanskje ikke at det er så farlig om noen insekter eller strå forsvinner på grunn av utslipp av klimagasser. Men vi vet ikke hvilke konsekvenser dette kan få i framtida. Kanskje går vi glipp

«Kanskje går vi glipp av muligheten til å produsere livsviktig medisin dersom en liten plante fra regnskogen i Brasil blir utryddet?» KIRSTI KNUDSEN

Krisemannskap Hjelpepleierne Kjersti Hildebrandt og Anita Lunden fra Drangedal ble overrasket da de fikk en telefon med forespørsel om å bistå under opprydningen i Langesund, sju mil unna. Nå er de krisemannskap på heltid.

8>

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117

Send tips til tips@fagforbundet.no

av muligheten til å produsere livsANSVARLIG REDAKTØR viktig medisin dersom en liten plante fra regnskogen i Brasil blir utryddet? Da de første tilfellene av den såkalte svineinfluensaen ble påvist i Norge, ble mange redde. Nå ser ikke situasjonen i denne omgang ut til å bli så omfattende som vi fryktet. Men grådige oppdrettere, for eksempel i Mexico, fortsetter å bruke genmodifisering for å avle fram griser med enorme bakbein – og dermed større skinker – slik at fortjenesten blir større. Dyra stues sammen i store haller, og blir jevnlig behandlet med antibiotika for å overleve. Når H1N1-viruset muterer neste gang, kan vi stå overfor langt større utfordringer enn dagens. Klima og miljø var et sentralt tema da vi gikk inn i høstens valgkamp, men det ble mer eller mindre borte da valgdagen nærmet seg. De to partiene som sterkest hadde frontet miljøspørsmålet – Venstre og SV – mistet til sammen tolv mandater. Vi setter vår lit til at den nye rødgrønne regjeringen tar miljøproblemene på alvor. Den vil få mange støttespillere, ikke minst blant kvinnene. Målinger viser at 41 prosent av norske menn går inn for oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Bare 19 prosent av kvinnene er av samme oppfatning. Vi oppfordrer regjeringen til å lytte til kvinnene også i denne saken.

Fagbladet 6/2009 < 3


NYTT

< – TA INN LÆRLINGER Bjørn Brænd mener renholdsbransjen må vise større interesse for å ta inn lærlinger. Brænd, som er daglig leder for forlaget Yrkeslitteratur, syns det er synd at så å si alle som tar fagbrev som renholdsoperatør er praksiskandidater. Av godt over 30.000 lærlinger i fjor, var kun åtte i renhold. Brænd syns bransjen er altfor passive, og mener det er på tide at den begynner å slåss for å få rekruttert ungdom inn i yrket.

< UTREDER SAMARBEID Kommunene i Drammensregionen har utredet samarbeid på de fire områdene skatt, regnskap/lønn, kommuneadvokat og byggesak. Politikerne i Røyken, rådmannen og ledende politikere i Drammen er positive, og det er også toppolitikere i Øvre Eiker og Svelvik.

< – DÅRLIG BEGRUNNET KOMMUNEREFORM Høyre og Venstre foreslo før valget en omfattende overføring av nye oppgaver til kommunene, og en kraftig slanking av antall kommuner. Den nystiftede Lokalsamfunnsforeningen advarer de to partiene – og Frp – mot å haste gjennom en kommunereform. Foreningen mener forslaget er dårlig begrunnet, og at velgerne må få ta stilling til konkrete forslag ved neste stortingsvalg i 2013.

< REISER «GRØNT» OG NESTEN GRATIS Etter at Microsoft-direktør Tommy Ødegaard tok regningen, parkerte mange ansatte bilen og begynte å reise kollektivt. Tiltaket ga umiddelbart resultater. En undersøkelse blant de ansatte tre måneder etter at miljøstøtten ble innført, viser at andelen som reiser kollektivt økte fra 19 til 33 prosent, skriver Dagsavisen. 4 < Fagbladet 6/2009

Høyesterett tolker feil Dersom du er så uheldig å bli syk mens du er midlertidig ansatt, mister du opptjeningstid. Slik dømte Høyesterett i en sak mot et medlem i Fagforbundet. Nå foreslår departementet en lovendring. Dessverre er det for sent for Fagforbundets medlem. Dommen er en svekkelse av stillingsvernet og vil slå urettferdig ut for alle som går på midlertidige kontrakter. Det gjør mange av forbundets medlemmer. – Slik Høyesterett valgte å forstå loven, svekkes stillingsvernet for alle som er syke over en viss periode. Det er svært uheldig, sier advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundets juridiske enhet. Han er klar på at denne tolkningen ikke kan bli stående. – Vi vil kjøre flere saker for Høyesterett, og få nye tolkninger når departementets forslag til ny lovtekst er gått gjennom i Stortinget. Fireårsreglen I 2005 ble det innført en ny regel i arbeidsmiljøloven om at midlertidig ansettelser ikke kunne vare lenger enn fire år.

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

Tidligere var kantina på Sykehuset Buskerud åpen fra 10.30 til 17 i helgene, men for å spare penger, er det bestemt å holde helgestengt. – Vi sparer en hel stilling og omtrent en halv million kroner, sier Hege Thorset, leder for forsyningsseksjonen, og legger til at personen som slutter i kantina, får ny jobb i foretaket.

Fagforbundets medlem hadde vært midlertidig ansatt i tre år og sju måneder da han ble sykmeldt i ett år. Fagforbundet mener at mannen har rett på fast ansettelse, men tapte med dissens 3–2 i Høyesterett. Flertallet la til grunn at medlemmets sykefravær skulle gå til fradrag ved beregning av fireårsreglen. Fagforbundet reagerte sterkt på denne tolkningen og ga uttrykk for det til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID). Øyeblikkelig lovendring Departementet reagerte usedvanlig raskt og sendte allerede før

Tekst: TITTI BRUN

MEDLEMSKUNST: Anna-Brita Bakken er en av de mange medlemmene som har levert inn sitt bilde til vurdering foran Fagforbundets landsmøte.

Kunst på landsmøtet – Vi har fått inn veldig mye kunst i år. Mye er bra og holder et høyt nivå, forteller Signe Solhaug, rådgiver i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Over 1000 delegater og gjester vil se verkene under forbundets fem dager lange landsmøte i november. – Det har blitt en tradisjon å

sommeren ut et høringsforslag til lovendring der det presiseres at fravær ikke skal gå til fratrekk. AID påpeker at et så høyt antall som ti prosent av alle arbeidstakere i Norge er midlertidig ansatt. I helsesektoren er tallet 16 prosent. Det er flest kvinner som i årevis går på midlertidige kontrakter. Departementet ønsker å tvinge arbeidsgiver til å sette dette problemet på dagsorden og foreslår derfor også å legge til en ny regel i arbeidsmiljøloven: Arbeidsgiver skal sammen med de tillitsvalgte jevnlig vurdere bruken av midlertidig ansettelse. Høringsfrist er 17. oktober.

vise medlemmenes kreativitet og kunstneriske anlegg. Det er jo en viktig del av livet å være kreativ, og vi ønsker å vise mangfoldet i kulturen, sier Solhaug.

«Kultur til alle» er Fagforbundets slagord. Og ved å vise fram medlemmenes arbeider, framhever forbundet det kulturelle mangfoldet. VeV

Foto: Per Flakstad

< MISTER KANTINETILBUD


NYTT

Advarer mot ny helsereform – Ønsker vi oss et samfunn der vi hele tiden tenker om ting lønner seg eller ikke? Samhandlingsreformen legger opp til at kommunene ved hjelp av incentivordninger skal tenke som en kapitalist, ved å maksimere profitten for seg selv, mener Kjønstad. Forebygging Den bærende tanken bak regjeringens forslag til ny helsereform er at det offentlige skal stoppe utviklingen av sykdom på et tidligere stadium. Meningen er at hver enkelt kommune skal tenke ut sykdomsforebyggende tiltak. Lokalt skal nyutdannete leger, tverrfaglige team og helsehus bekjempe livsstilssykdommer og ta imot pasienter som er utskrivningsklare fra sykehus. Klarer ikke kommunen å ta imot disse, må den betale regningen. Pisk og gulrot I tillegg kommer en femdel av kostnadene når en innbygger i

Foto: Privat

– Samhandlingsreformen vil skape mange pengetransaksjoner og medfølgende konflikter. Jeg syns det er skummelt at denne pengetenkningen brer om seg, advarer Asbjørn Kjønstad, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Åpent landsmøte

kommunen blir lagt inn på sykehus. Regningen for alle disse nye oppgavene foreslår regjeringen at kommunen skal betale gjennom store, nye pengeoverføringer. Gjennom denne pisk- og gulrotordningen skal kommunene bli stimulert til å finne ordninger som forebygger sykdom. Stort nytt byråkrati – En økonomisk incentivmodell for kommunehelsetjenesten vil kreve et stort byråkrati for å administrere det omfattende betalingssystemet. Det blir nødvendig å etablere konfliktløsende organer for å løse tvister som vil oppstå, hevder Kjønstad. Vil hindre innleggelse Kjønstad er redd kommunene kan ønske å bremse sykehusinnleggelser, siden de må betale en femdel av kostnadene. – I strafferetten har vi et prinsipp om at det er bedre at ti skyldige

Fagforbundets landsmøte er åpent for alle medlemmer. Men av plasshensyn må landsmøtesekretariatet få beskjed innen 2. oktober om du ønsker å delta. Fagforbundets andre ordinære landsmøte avholdes 23.–27. november på Oslo Kongressenter Folkets hus. Landsmøtet starter med Jan Davidsens åpningstale. Også LOleder Roar Flåthen og statsminister Jens Stoltenberg står på talerlista. Påmelding sendes til torill.hamborg@fagforbundet.no VeV

SKEPTISK: Jussprofessor Asbjørn Kjønstad frykter at færre pasienter blir innlagt på sykehus når kommunene skal være med på å betale regninga.

går fri, enn at én uskyldig straffes. Man vil hindre justismord. I helseretten bør det være et tilsvarende prinsipp om at det er bedre at ti pasienter som likevel ville ha overlevd, blir innlagt på sykehus, enn at én pasient dør fordi han ikke får øyeblikkelig hjelp. Kjønstad mener det er en sterk rettsoppfatning i befolkningen for et slikt prinsipp. Tekst: VEGARD VELLE

Legger ned lavterskeltilbud Direktør Eivind Solheim ved Nordlandssykehuset ber styret legge ned Sørfold Bo- og behandlingssenter i Røsvik fra årsskiftet. Det var på et allmøte med de ansatte i midten av september at direktør Solheim kom med nyheten som skapte sjokkbølger hos både brukere og ansatte. – Dette er fryktelig trist for brukerne og oss ansatte, sier Gunn Karlsen, tillitsvalgt i Fagforbundet, til Avisa Nordland. Også ordføreren fortviler over tap av arbeidsplasser og et behandlingstilbud til mennesker som sliter psykisk. PF

Høyre-ordførere fortsetter kvalitetsarbeid Høyre strides internt. Ledelsen i partiet ønsker å vrake Kvalitetskommuneprogrammet. Høyres ordførere i Molde, Øvre Eiker og Bærum er uenige. Høyres kommunalpolitiske talsmann, Bent Høie, ønsker å legge ned Kvalitetskommuneprogrammet. – Vi har vært kritiske hele veien, og jeg ser ikke noen grunn til å videreføre prosjektet. Det er behov for omstilling i offentlig sektor med et bedre tilbud til brukerne, men jeg har ikke noen tro på å la fagfor-

eningene sitte med vetorett i denne typen endringsarbeid, sier han til Kommunal Rapport. Kjernen i Kvalitetskommuneprogrammet er at de folkevalgte, ledelsen og de ansatte skal samarbeide om å bedre tjenestene for brukerne. 138 kommuner og bydeler er med. Høyre-ordførere i kommuner som er med i samarbeidet kjenner seg ikke igjen i Bent Høies beskrivelse av programmet. – Vi har gode erfaringer med Kvalitetskommuneprogrammet. Alt tyder på at vi vil fortsette, sier

Anders Werp, Høyres ordfører i Øvre Eiker. Også Høyres ordfører i Bærum, Odd Reinsfelt, undrer seg over Høyre-utspillet. – Jeg har ikke blitt konsultert av Høyre-ledelsen. Utsagnene til Bent Høie får stå for hans og Høyres regning, sier Reinsfelt. – Vi oppfatter kvalitetskommuneprogrammet som en fornuftig og god måte å samarbeide på, der ingen har vært dirigenter, sier Høyres ordfører i Molde, Jan Petter Hammerø.

Bli synlig Fagforbundsuka nærmer seg, og 2.–8. november vil medlemmer over hele landet sørge for at forbundet er ekstra synlig. På Fagbladets nettsider ønsker vi å vise noen av de aktivitetene medlemmer og fagforeninger bidrar med, og da trenger vi bilder og en kort tekst som sendes på e-post til tips@fagforbundet.no

Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 6/2009 < 5


NYTT < DYR KILDESORTERING Etter mange års politisk diskusjon og gjentatte utsettelser ble det i 2006 vedtatt en ny avfallsplan som skal sikre kildesortering i Oslo. Prosjektet skal etter planen være ferdig i 2011. Den totale kostnadsrammen i 2007 var satt til 1,3 milliarder, nå er den totale kostnadsrammen justert opp til om lag 3,3 milliarder kroner. < FINNER IKKE FRAM Ambulansesjåfører bruker i dag GPS for å finne fram, men en undersøkelse Vårt Land har gjort, viser at 99 kommuner ikke har en eneste registrert gateadresse. Andre kommuner har ikke gode nok registre. < SKEPSIS MOT MOBILBETALING Den nye teknologien som gjør at mobiltelefonen kan brukes som trikkebillett og kredittkort kan raskt bringe oss et langt skritt nærmere det pengeløse samfunn. Datatilsynet er i utgangspunktet skeptisk til de mange mulighetene som åpner seg for ulovlig bruk av opplysningene som etter hvert vil havne i en rekke databaser. < BUSSER I HUNDRE Vegdirektør Terje Moe Gustavsen anbefaler overfor Samferdselsdepartementet å øke i fartsgrensen for ekspressbusser til 100 km/t der det er tillatt. I dag er 80 km/t maksfarten. < USIKRE PÅ ØRETERMOMETER Øretermometer fanger ikke opp feber hos alle pasienter, konkluderer Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Andelen som ble fanget opp, varierte mellom 14 og 64 prosent, men Kunnskapssenteret understreker at tallene er usikre på grunn av at det var små studier. 6 < Fagbladet 6/2009

Store forventninger VALGSEIER: Jan Davidsen ser fram til fire nye år med Jens Stoltenberg som regjeringsleder.

– I tillegg har vi arbeidet med kvalitet i eldreomsorgen, en bedre skole for alle og helseinnsatsen. Dette er områder der jeg forventer at regjeringen takker for fagbevegelsens innsats og velgernes tillit ved å levere, sier Davidsen.

Fagforbundets leder Jan Davidsen er svært godt fornøyd med valgresultatet og med at de rødgrønne partiene fortsetter i regjering. Davidsen berømmer alle som har stått på for å sikre den rødgrønne valgseieren. – Jeg har reist rundt og opplevd innsatsen til våre folk i uteapparatet, og sett den støtten og oppfølgingen de har fått fra sentralt hold. Aktiviteten har om mulig vært enda større enn i 2005. – Jeg må bare få takke og takke og takke igjen alle dem som har bidratt til denne seieren – både ansatte, tillitsvalgte og medlemmer, sier Jan Davidsen.

Mange viktige saker – Hvilke forventninger har du til en Stoltenberg II-regjering? – Først og fremst må innsatsen med å forbedre kommuneøkonomien videreføres slik at kommunene blir i stand til å yte de kvalitetstjenestene som innbyggerne i et velferdssamfunn bør ha. – Deretter er det også viktig å forsterke arbeidet med arbeidstakernes faglige rettigheter og økt medbestemmelse slik at vi kan få til den arbeidslivsreformen som ligger i Arbeiderpartiets slagord: Alle skal med. – Fattigdom og forskjellsnorge er en tredje stor utfordring der jeg forventer at en ny rødgrønn regjering forsterker innsatsen.

Må se på sykehusreformen Davidsen forventer at en ny rødgrønn regjering legger forholdene til rette slik at offentlige tjenester som er helt og fullt privatisert, kan tas tilbake til offentlig eierskap og demokratisk styring. Regjeringen har bestilt en evaluering av sykehusreformen og foretaksmodellen, og Davidsen mener tida er moden for å gjøre noe med regnskapsregler som er mer tilpasset en privat bedrift enn et offentlig tjenestetilbud. – Ved å gjøre noe med sykehusreformen, mener jeg de rødgrønne partiene har store muligheter til å legge et grunnlag for fornyet tillit i kommune- og fylkestingsvalget om to år, og i et nytt stortingsvalg om fire år, sier Davidsen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Ingen streik i energisektoren Partene i mellomoppgjøret for energisektoren ble i midten av september enige om et anbefalt resultat. Meklingen endte med et generelt tillegg på 2925 kroner fra 1. juli år. I tillegg fikk Fagforbundet innfridd sitt krav om at det er bedriftens totale lønnsmasse som skal legges til grunn ved lokale forhandlinger. I dag praktiserer mange bedrifter

i energisektoren en ordning der det er lønnsmassen til medlemmene i den enkelte fagforening som har bestemt hvor stor potten i de lokale forhandlingene skal være. Dette har gjort at Fagforbundets medlemmer i denne sektoren har sakket etter medlemmer i organisasjoner der lønnsnivået har vært høyere. Fagforbundet har ment at denne ordningen ikke har gitt rettferdige resultater i de lokale forhandling-

ene, og fikk gjennomslag for sitt syn i dette oppgjøret. Endringen skal tas inn i hovedavtalen, og vil bli gjort gjeldende fra 2010. I tillegg skal det settes ned et partssammensatt utvalg som skal evaluere gjennomføringen av de lokale forhandlingene i energiavtalen. Dette arbeidet skal være ferdig innen 1. april neste år. Tekst og foto: PER FLAKSTAD


JANS HJØRNE Foto: Kari-Sofie Jenssen

Nye muligheter for våre saker

VINNERE: Fylkesleder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo under valginnspurten.

– Et ja til rødgrønn politikk – Valgresultatet er velgernes ja til en rødgrønn politikk, ikke et nei til noe annet, sier lederen i Fagforbundet Oslo, Mari Sanden. Mari Sanden ble forundret da hun hørte partilederne oppsummere valget. – Det virket som om Frp og Høyre ga Venstre og Kristelig Folkeparti skylda for den rødgrønne seieren. Men de må da ha såpass respekt for de rødgrønne velgerne at de godtar at velgerne har valgt dette fordi de ønsker den rødgrønne politikken, sier hun, og

legger til at hun syns det er strålende at Arbeiderpartiet fikk et så godt resultat. I Trondheim er også fylkesleder Jan Arne Skjerdingstad fornøyd. – Vi var litt spent på resultatet i Trondheim fordi det rødgrønne flertallsstyret har hatt en vanskelig økonomi å styre ut fra. Arbeiderpartiet gikk marginalt tilbake, men ikke mer enn at vi må si oss godt fornøyd under de økonomiske forutsetningene Trondheim har hatt, sier han. Tilfreds er også fylkeslederen i Hordaland, Roger Heimli. – Dette valgresultatet viser at det rødgrønne alternativet, som ikke minst vi i fagbevegelsen var med på å skape, er et levedyktig alternativ med en politikk som velgerne ønsker, sier Roger Heimli. Tekst: PER FLAKSTAD

LO-lederen deltar i årets tv-aksjonen Roar Flåthen blir en av de 100.000 bøssebærerne under årets tvaksjon18. oktober. Årets innsamling går til Care. . De vil bruke pengene fra aksjonen til å hjelpe verdens fattigste kvinner gjennom spare- og lånegrupper, såkalt mikrofinans.

Gruppene styrker ikke bare kvinners økonomi, men også deres stilling i samfunnet. Roar Flåthen skal samle inn penger i sin hjemby Kongsberg. Og fortsatt trengs det flere bøssebærere. Les mer om aksjonen på www.care.no VeV

Takk til alle som har stått på i årets valgkamp. Valgnatta ble en thriller, men det endte godt, og resultatet ble til det beste for velferd, arbeidsliv og det norske samfunnet. Fagforbundet gjennomførte en medlemsundersøkelse i vår. Her var det 68 prosent som sa de ville stemme rødgrønt, og 85 prosent sa at de stolte på at de rødgrønne var best egnet til å sikre et godt arbeidsliv. Sammen med resultatene fra LO-debatten – Et godt arbeidsliv – ga undersøkelsen Fagforbundet mandat til å støtte det rødgrønne alternativet. De neste årene gir nye muligheter, men det vil kreve kontinuerlig politisk arbeid å få gjennomslag for politikken vår, selv om vi Fagforbundet vil prioritere å få en arbeidslivsreform som skaper et reelt likestilt arbeidsliv. har en regjering som sier de vil jobbe med oss. Fagforbundet vil prioritere å få en arbeidslivsreform som skaper et reelt likestilt arbeidsliv. Det er stort behov for arbeidskraft i samfunnet, og det er en skam at så mange som 700.000 står utenfor. Jeg er overbevist om at tusener av disse menneskene kunne gjort et godt og nødvendig arbeid. Målet må være at alle som kan, får muligheten til å delta. Folk i arbeid er i tillegg et viktig redskap for å komme den uverdige fattigdommen til livs. Arbeidslinja må likevel ikke få oss til å glemme de som faktisk ikke kan arbeide. De skal heller ikke være fattige i verdens rikeste land. Mye er gjort av den sittende regjeringa, men det må gjøres mer for å bekjempe fattigdom. De som trenger hjelp, skal ikke stå med lua i handa; sosialhjelpssatsene må opp på Sifo-nivå. Kampsakene i denne valgkampen vil JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER komme igjen og igjen. Fagforbundet er stolt av å bidra til forsvaret av et anstendig arbeidsliv med lovfestet rett til heltid, til kampen mot privatisering og til forsvar av velferdsstaten. Vi skal fortsette kampen mot fattigdom og for miljøet. Derfor må vi alt nå heve blikket og begynne forberedelsene fram til kommunevalget i 2011. Det er bare å brette opp ermene og sette i gang. Fagbladet 6/2009 < 7


TEMA

OFFENTLIG BEREDSKAP

OLJEKATASTROFEN FULL CITY • Lasteskipet «Full City» lå på en vanlig ankringsplass utenfor Langesund natt til 31. juli i år. Skipet slet seg i uværet, med 1000 tonn tungolje om bord. • Mannskapet på 23 kinesere, ble alle reddet. • 80 vernede områder for sjøfugl er rammet av oljesølet, samt badestrender og turområder.

8 < Fagbladet 6/2009


OFFENTLIG BEREDSKAP

TEMA

ENGASJERTE: Kristoffer Gård (19) og Mats Jonas Roligheten (17) vasker stein. De er to av 35 fulltidsansatte på korttidskontrakter med Bamble kommune.

ALLTID BEREDT? Det sannsynlige er at det usannsynlige skjer, sa Aristoteles, og la dermed premissene for beredskapsarbeid verden over 2300 år etter sin død. I etterkant av oljekatastrofen i Langesund er det kommunalt ansatte som drar det største lasset. Lokale ledere applauderer en fantastisk innsats, men er beredskapen god nok? Tekst: LINN STALSBERG Foto: DAG G. NORDSVEEN

>

Fagbladet 6/2009 < 9


STILLER OPP: – Jeg ante ikke at jeg kunne få en telefon fra kommunen og bli spurt om å stille opp som krisemannskap. Det var veldig overraskende, sier hjelpepleier Kjersti Hildebrandt mens hun håndterer kommunens nye jordsolltrommel. I bakgrunnen hjelpepleier Anita Lunden.

jersti Hildebrandt, hjelpepleier fra Drangedal og medlem av Fagforbundet, var en av mange som fikk en uventet telefon. – Det var lett å si ja da de ringte fra kommunen og spurte om jeg ville hjelpe til med opprydningen i Langesund, sier hun. I hjelm og verneutstyr på badestranda i Steinvika i Langesund samarbeider hun med en gravemaskin og renser steiner og grus fra oljesølet etter «Full City»-ulykken som skjedde natt til 31. juli i år.

K

10 < Fagbladet 6/2009

Sivilforsvaret var inne med 140 mann, men ble trukket tilbake. Det samme skjedde med de 120 fra Heimevernet. Samarbeid

Kjersti Hildebrandt avslører at de fleste av kollegene hennes som ble spurt, takket nei. – Mange følte seg vel usikre på hvilke oppgaver vi ville få, sier Kjersti, som i foreløpig to uker pendler sju mil fra Drangedal til Langesund for å bistå i opprydningen. Kjersti arbeider vanligvis deltid i turnus,

men som krisemannskap er det full jobb på dagtid. Økonomisk går det opp i opp, mener hun. Alle kommunalt ansatte som bistår med kriseberedskap, får den lønna de hadde fra før, og reiseutgifter og lunsj blir dekket. Vaktene hennes som hjelpepleier dekkes av andre. Kjersti, som er organisert i Fagforbundet, jobber i Steinvika sammen med «fienden», som Anita Lunden lattermildt kaller seg, også hjelpepleier fra Drangedal, men organisert i Delta.


OFFENTLIG BEREDSKAP

TEMA

ROSER FRIVILLIGE: Varaordfører Andreas Kjær (t.v), ordfører Jon Pieter Flølo og kommunikasjonssjef Vivi Sævik er strålende fornøyde med innsatsen fra frivillige.

helse, som pandemi, Justis innenfor redningstjeneste og politi, Fiskeri- og kystdepartementet innenfor oljeulykker langs kysten og så videre. Håndteringen fra departementene går ofte gjennom direktorater og ut til kommuner. – Det er sant at det er mange aktører på banen når det gjelder nasjonal beredskap, sier Per Kristen Brekke, avdelingsdirektør for utredning og nasjonal beredskap (UON) ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). – Tanken er at beredskap begynner med deg og meg, så vil andre være der for å hjelpe til eller håndtere situasjonen dersom det er nødvendig, sier han. Kommunens folk på jobb

– Jeg ville gjerne stille opp for Langesund da kommunen ringte, det kan jo like gjerne skje en skogbrann i Drangedal der vi trenger hjelp fra frivillige i Langesund, sier Lunden. Beredskap begynner med deg og meg

Beredskapen i Norge bygger på at den som har ansvaret i det daglige, har det også i krise. Ansvaret er fordelt på mange instanser, og ledes av forskjellige departementer og direktorater – avhengig av hva slags krise som oppstår; Helsedepartement innefor

Ordfører i Bamble, Jon Pieter Flølo, (Frp) står på den populære badestranda Steinvika og ser utover havet mot plassen der «Full City» havarerte. Klokka 02 ulykkesnatta fikk han telefon om havariet, og fra egen terrasse seks kilometer unna kunne han lukte olje. Men han var aldri bekymret for beredskapen. – Jeg var helt rolig på at kommunen hadde beredskapsplanene klare, sier han. – I dag er det kommunalt ansatte fra 18 kommuner sammen med 35 heltidsansatte på kontrakt med Bamble kommune som utfører arbeidet med å rydde strender og svaberg fri fra olje, forklarer Vivi Sævik,

BEREDSKAP KOSTER Beredskap koster, og kommunene som låner ut sine ansatte får refundert utgiftene fra Kystverket. Kystverket krever pengene refundert fra forsikringsselskapet til rederiet som forårsaket ulykken. Mottoet er at forurenser skal betale. Om rederiet ikke har god nok forsikring, har staten lovet å dekke resten av kostnadene.

informasjonssjef i IUA Telemark – Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing. Det er IUA Telemark som leder arbeidet i etterkant av «Full City»-katastrofen. Sekretariatet er tillagt Grenland Havn IKS, og havnedirektør Finn Flogstad er også leder for IUA. Han innrømmer at det var fortvilende da Heimevernet ble trukket ut. Dette medførte at de måtte tenke kreativt for å løse problemet. Han forklarer at IUA Telemark var unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser rett etter forliset. Men i dag har de drøftelser med fagforeningene, og vanlige arbeidstidsbestemmelser gjelder for dem som deltar i opprydningen. – Vi har respekt for arbeidsavtaler og har ingen problemer i dialogen med fagforeningene, sier Flogstad. < Fagbladet 6/2009 < 11


TEMA

OFFENTLIG BEREDSKAP

Kontrakter og HMS til alle

Nede ved vannkanten jobber Kristoffer Gård (19) og Mats Jonas Roligheten (17) med å vaske stein. De er to av 35 fulltidsansatte på korttidskontrakter med Bamle kommune. 160 kroner timen, HMS-opplæring, kontrakter og verneutstyr følger med. – Badestranda vår var ødelagt. Vi meldte oss først som frivillige hos Røde Kors, senere ble vi ansatt i dette prosjektet, sier Kristoffer. Han forteller at det ikke var mange som sa ja til å stille opp før det ble penger involvert. – Kommunen måtte ty til penger, mener Mats. Mens kommunen forteller at det også handlet om andre ting: – Vi holdt på i to og en halv uke med lokale, ivrige krefter på frivillig basis. Vi skjønte at vi hadde behov for flere sikkerhetsrutiner, og bestemte oss for å ansette 35 personer, sier varaordfører Andreas Kjær (Sp). Han er enig med Finn Flogstad i at de fikk en utfordring da Heimevernet ble trukket ut. IUA Telemark vil i tida framover erstatte noen av de kommuneansatte med flere frivillige på langtidskontrakt. Dette gjøres for ikke å tappe kommunene for ansatte i viktige tjenesteområder. 12 < Fagbladet 6/2009

MYE GJENSTÅR: – Utfordringen er å holde motivasjonen oppe nå som mediene ikke er så opptatt av oss lenger, sier Finn Flogstad, innsatsleder IUA Telemark.

ER NORGE BEREDT? irektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DBS) skal ha falkeblikk på samfunnssikkerhet og at alle med ansvar er bevisst sin oppgave. DSB er underlagt Justisdepartementet, og de skal informere departementet dersom det er forhold ved beredskapen som bør påpekes. – Men hvem har egentlig ansvar for å utføre selve kriseberedskapen?

D

– Når det gjelder liv og helse, så er det politi, brann- og helsevesen. Når liv og helse ikke lenger står på spill, som nå i Langesund, da tar neste linje over ansvaret, i dette tilfellet Kystverket i samarbeid med kommunene, sier Per Kristen Brekke, avdelingsdirektør for utredning og nasjonal beredskap i DSB. – Er beredskapen i Norge god nok? – Nå har det kommet en ny lov som sier at


OFFENTLIG BEREDSKAP

TEMA

STOR INNSATS FRA FRIVILLIGE Siden «Full City» forliste utenfor Langesund, har det, i regi av IUA Telemark eller Direktoratet for Naturforvaltning, vært engasjert til sammen 336 personer fra 54 kommuner og fem land. De har alle hatt arbeidskontrakter.

sett den brannsjef som faktisk gjorde det. Strandås er sikker på at «hans folk» i Fagforbundet stiller opp når de må, men spør seg om de stiller under en betryggende ledelse, som for eksempel kjenner til påkjenninger de frivillige kan få over tid. Strandås mener beredskapsorganiseringen i Norge må systemtenkes på nytt.

alle kommuner har beredskapsplikt. Det betyr at alle kommuner skal ha planer som skal beskrive hva som kan skje og hvordan det skal hånteres. Men dessverre n��r ikke samfunnssikkerhet og beredskap alltid opp på den politiske prioriteringslista. – Ville du foretrukket et mer tydelig hierarki, for eksempel et eget beredskapsdepartement? – Etter tsunamien i 2004 skjedde det mye. Det ble for eksempel stilt tydelige forventninger til departementene, vi øver mer, og har fått et langt bedre planverk på plass. Norge er et trygt land, mener Brekke. Fagforbundet stoler på sine folk Jan Tore Strandås, leder av samfunnspolitisk enhet i Fagforbundet, er på tross av fornøyde stemmer fra Langesund, ikke fornøyd med dagens kriseberedskap i Norge: – Jeg ser et samfunn som endrer seg fortere

enn planene for beredskap. For eksempel er Forsvaret skrevet inn i mange planer for beredskap, men Forsvaret er ikke hva det en gang var. Men ingen ordfører eller rådmann vil snakke om dette, de er redde for å skremme vettet av folk, mener Strandås, og fortsetter: – I stedet har vi fått en rekke aktører til å utføre oppdraget: Heimevernet, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og ikke minst kommunalt ansatte – som er blitt helt sentrale. Problemet er at disse ikke kan jobbe 24 timer i døgnet over lengre tid. Arbeidsmiljøloven har unntak for katastrofer, men bare i tre–fire døgn. I lokalsamfunn ser vi at folk stiller opp frivillig innledningsvis, men hvis opprydningen tar tid, blir ressursene tappet. Det er en kjempeutfordring. – Kan kommuneansatte beordres ut? – Norske brannsjefer har utskrivingsrett, det vil si at de kan peke på deg og be deg stille opp, og få deg arrestert om du nekter. Men jeg skulle

Mangel på organisering Sigurd Enge, rådgiver og skipper i Bellona siden 1988, er langt på vei enig. – I Langesund så vi svakheter ved beredskapen i alle ledd. Det tok altfor lang tid før ting var på plass. Det er helt klart at Forsvaret burde hatt en mer aktiv rolle i slike situasjoner. De har utstyret, i tillegg til at dette ville være super trening, sier Enge. Han mener det er opplagt at man må bruke frivillige lokale ressurser, og at de har gjort en formidabel jobb som må berømmes. – Det er ikke mangel på utstyr, men på organisering vi har sett under denne katastrofen, sier Enge, – som når en hybrid av kommune og sentral ledelse sammen skal koordinere den akutte første fasen. Enge vil ikke kritisere Kystverket, men mener problemet er politisk ansvarsfraskrivelse, samt mangel på kunnskap hos politikerne om hva slags oljevernberedskap en lang, vanskelig kyst som Norge krever. Utover høsten skal Bellona jobbe inn mot Fiskeri- og kystdepartementet i disse spørsmålene. IUA-sjef og havnedirektør ved Grenland, Finn Flogstad, står midt i olja i Steinvik og vil ikke snakke om beredskapskritikken: – Vi skal ha en evaluering i etterkant. Nå må vi ha fokus på å se framover, sier Flogstad. Les mer om beredskap ved pandemier på neste side. < Fagbladet 6/2009 < 13


OFFENTLIG BEREDSKAP Foto: Tore Meek / Scanpix

TEMA

SVIN PÅ SKOGEN? Noen er redde for en dødelig pandemi, mens andre lattermildt vifter svineinfluensaen vekk som hysteri. Er informasjonen fra myndighetene god nok? Tekst: LINN STALSBERG

nkelte kritikere mener helsemyndighetene har svin på skogen i denne saken. Jon Hilmar Iversen, divisjonsdirektør for primærhelsetjenester i Helsedirektoratet mener at dette er naturlig. – Dersom pandemien hadde blitt verre enn vi hadde forutsett, ville vi fått kritikk. Nå er den langt mildere enn vi trodde og planla for, og det er sikkert noen som er kritiske da også, sier han. Sammen med Nasjonalt folkehelseinstitutt er det direktoratet som leder arbeidet med å takle pandemien. – Kommuner og nasjonen er nødt til å planlegge for en hendelse som kan komme. Svineinfluensaen kan fremdeles bli mer alvorlig. Pandemier kommer ofte langsomt, i to–tre bølger, sier Iversen. Han vil ikke være med på at myndighetene har vært overivrige i beredskapsarbeidet.

E

– Selv i de landene det hele startet, har det ikke blitt så alvorlig som man fryktet. Det er underlig at norsk pandemiberedskap ikke er justert i forhold til dette, sier Solbakk. Han har inntrykk av at helsemyndighetene praktiserer en utopisk nullvisjon og skal sikre seg maksimalt. – Helsemyndighetene er forpliktet til å informere på en nøktern og saklig måte. Her har vi sett at signalene fra norske helsemynFoto: Ståle Skogstad

digheter vært en salig blanding av relevant informasjon og ville statistiske spekulasjoner, mener Solbakk. Han viser til at Danmark har kjøpt inn vaksine til en firedel av befolkningen, mens Norge kan vaksinere alle to ganger. – Når det gjelder vaksinen som nå er under utvikling, er man under tidspress; det betyr at vaksinen vil være mindre utprøvd enn det som er vanlig. Det øker risikoen for at den har uventede bivirkninger og ikke virker så godt som man håper. I tillegg er denne vaksinen tilsatt kvikksølv, og det foregår store diskusjoner om faren ved å bruke kvikksølv som tilsetningsmiddel, sier Solbakk.

– Myndighetene spekulerer

En av dem som mener helsemyndighetene med hell kunne gått mer nøkternt fram i beredskapsarbeidet, er Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetene i Oslo og Bergen. 14 < Fagbladet 6/2009

Legemiddelindustrien er vinner UTYDELIGE SIGNALER: – Helsemyndighetene er forpliktet til å informere på en nøktern og saklig måte, men det har ikke skjedd i denne saken, mener professor Jan Helge Solbakk.

I løpet av høsten får Norge levert 9,4 millioner doser pandemivaksine. Vaksineprodusenten GlaxoSmithKline (GSK) har startet produksjonen, og vaksinen vil sannsynligvis


Foto: Helsedirektoratet

– Vi ville at alle i Norge være klar til bruk i septemskulle kunne vaksinere seg. ber/oktober. Bare tiden vil vise hvem som – Norge har i forhold til folketraff best. tallet kjøpt inn vanvittig mye vaksine. Sammen med andre rike land som Sverige, StorbriLærte av tsunamien tannia og Nederland har Norge På grunn av erfaringene fra vært med på å støvsuge marketsunamien og fugleinfluendet. I fattige land kan mennessaen, er beredskapsplanene ker dø som en direkte følge av at for Norge gode. de rikeste landene har kjøpt inn – Vi har et kriseutvalg som så mye. Jeg har foreslått at vi møtes tre ganger i uka; her bør gi to tredeler av all vaksinen FØRE VÂR: Divisjonsdirektør Jon er medlemmer fra blant til fattige land, slik at de kan få Hilmar Iversen i Helsedirektoratet annet Folkehelseinstituttet, mulighet til å dekke behovet for mener det må planlegges ut fra Statens legemiddeltilsyn sine risikogrupper. Dette forog departementet, sier hva som i verste fall kan skje. slaget har for øvrig utviklingsJon Hilmar Iversen. Han minister Erik Solheim stilt seg positiv til, avslører at andre arbeidsområder i direktorasier Solbakk. tet går noe langsommere nå som mange Jon Hilmar Iversen sier at Norge har gjort hender og hoder er satt til å jobbe med en annen vurdering enn Danmark, som kun pandemien. har kjøpt inn vaksinen til risikogrupper. På kommunalt nivå er alle sektorer bedt

BEREDSKAP VED KRISER Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for hele helsesektoren og for samordning av tiltak og informasjonshåndtering i forhold til andre departementer. Loven om helsemessig og sosial beredskap fra 2000 har som formål å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, blant annet gjennom tjenesteplikt og beordring. Loven gjelder blant annet for den offentlige helseog sosialtjenesten og for private som tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen. Dersom det er nødvendig for å sikre liv og helse, kan departementet treffe en foreløpig beslutning om anvendelse av loven. En slik beslutning skal bekreftes av Kongen så snart som mulig. En beslutning om anvendelse gis for et begrenset tidsrom og maksimalt for én måned. Beslutningen kan gjentas for inntil én måned av gangen. Juridisk avdeling i Fagforbundet kan berolige forbundets medlemmer med at de ser det som svært lite sannsynlig at loven trer i kraft selv om svineinfluensaen utvikles til en pandemi.

om å planlegge et sykefravær på 25 prosent, fordi både barnehager, skoler, transport og samferdsel kan bli hardt rammet om pandemien utarter. Så langt er ikke statistikken på sykmeldinger på grunn av svineinfluensa klar. Fagbladet 6/2009 < 15


< ETISK

• Etisk handel forveksles ofte med rettferdig handel eller fair trade. Da er selve produktet garantimerket. Merket forteller forbrukeren at varen er produsert av sertifiserte produsenter, som for eksempel Fairtrade Max Havelaar eller Rainforest Alliance. • For å bli en Fairtrade-kommune, må det

dannes en bredt sammensatt, lokal styringsgruppe. Et utvalg produkter må være tilgjengelig for forbrukerne i butikker og serveringssteder. Merkede produkter må benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker og liknende. Og det må drives aktivt informasjonsarbeid i kommunen.

www.fairtrade.no

< FAIRTRADE

HANDEL

• Etiske krav beskriver minstestandarder for arbeidsforhold på produksjonsstedet og skal ivareta ansvarlige arbeidsforhold i hele leverandørkjeden. Det legges vekt på kontinuerlige forbedringer. • Til grunn ligger ILOs kjernekonvensjoner. ILO (International Labour Organization) er FNs internasjonale organisasjon for arbeidslivet. De viktigste

Etikk på menyen Kronprins Haakon og 130 deltakere fra hele landet kom til Sauda for å utveksle erfaringer om fair trade og etisk handel. Nå krever deltakerne at etisk handel ved offentlige anskaffelser skal lovfestes. Tekst og foto: TITTI BRUN

Ståle Pedersen leder Fairtradekommune Sauda.

I Sauda har de spist rettferdige bananer helt siden 2006. Da vant de kappløpet om å bli Norges første sertifiserte Fairtrade-kommune. Siden har de hvert år holdt en konferanse for alle som er opptatt av anstendig handel. Årets tema var offentlige anskaffelser. Norges største kunde

Offentlig sektor er Norges største kunde og forbruker. Alt fra kjøkkenutstyr, data, leker, arbeidsklær – til sengetøy og maskiner. Ifølge Statistisk 16 < Fagbladet 6/2009

sentralbyrå handlet det offentlige for ufattelige 272 milliarder kroner i 2007. Kommuner og fylkeskommuner shoppet for 107 av milliardene. Det kan bli

mye fair trade og etisk handel for slike summer. – Vi skal ikke tåle uretten bare fordi den skjer i land langt borte. Hvis ikke


• Medlemsorganisasjonen IEH (Initiativ for etisk handel) er et ressurssenter og en pådriver for handel som fremmer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. • IEH har laget en konkret og

praktisk veileder for hvordan offentlige virksomheter kan lage en handlingsplan for å stille etiske krav til alle leverandører og hvordan kravene kan følges opp. IEH har også konkrete kontrakter brukt av kommuner i Norge og Sverige.

KRONPRINSEN KOM: Ståle Pedersen (til høyre) er kjempeglad for kongelig oppmerksomhet på fair trade og etisk handel. Pedersen er leder for landets første Fairtrade-kommune Sauda.

Norge har råd til å være anstendig i sin handel med utlandet, hvem har da råd? spør Ståle Pedersen, som er leder for Fairtrade-kommune Sauda.

15 Fairtrade-kommuner

Sterke dokumentarer og artikler om hardt barnearbeid, slavekontrakter og reportasjer fra Telenors brudd på

sikkerhetsrutiner har opprørt mange. Kravet om at en kommune skal handle etisk kommer fra flere kanter; politikere, Fagforbundsmedlemmer,

< Fagbladet 6/2009 < 17

www.etiskhandel.no

konvensjonene er forbud mot barnearbeid, retten til fri og uavhengig organisering og retten til kollektive forhandlinger, forbud mot diskriminering og forbud mot tvangsarbeid.


«Vi skal ikke tåle uretten bare fordi den skjer i land langt borte»

Tre deltakere Steinar A. Miland innkjøper Tinn kommune, Telemark

Ståle Pedersen

enkeltpersoner, og ikke minst ungdom engasjerer seg. I dag er det 15 Fairtrade-sertifiserte kommuner. De har forpliktet seg til at deres handel skal skje i tråd med internasjonale konvensjoner som blant annet forbyr barnearbeid. I tillegg holder 41 kommuner på å sertifisere seg. På Fairtrades nettsider ser du om din kommune er i gang. Og får tips til hva du kan gjøre. Juridisk krysspress

Det har vært hevdet at anbudskrav kan komme i konflikt med internasjonale konkurranseregler. Men etter å ha undersøkt med EU-kommisjonene, konkluderte Sveriges kommuner og landsting (SKL) i 2007 med at det er lov å stille etiske krav som kontraktsvilkår. I 2008 konkluderte også en norsk juridisk utredning at det er handlingsrom for å stille etiske og sosiale krav. – Vi ønsker et enda tydeligere lovverk. Derfor ber vi om at regjeringen sørger for at krav til etisk og rettferdig handel blir en del av regelverket for offentlige innkjøp. På samme måte som vi har stiller miljøkrav, påpeker Pedersen.

MILAND ER PÅ jakt etter informasjon og erfaringer for hvordan dra i gang arbeidet med å bli en Fairtradekommune. Han har plassert seg strategisk på alle sider av bordet; som SV-representant har han fremmet saken for kommunestyret, og i tillegg bruker han kanalene som tillitsvalgt i Fagforbundet til å påvirke. – Jeg brenner for det internasjo-

nale arbeidet. Jeg tror alle som er her føler at det er dypt urettferdig å utnytte andres nød for å spare noen kroner. Jeg er her som en del av forberedelsene til å sende en søknad. Og for å skaffe et etisk nettverk i Kommunenorge.

Ewa Rosting Enge innkjøpsleder Vefsn kommune, Nordland VEFSN KOMMUNE vedtok for to år siden å bli Fairtrade-kommune og er like ved å bli sertifisert. – Det kom noen nye kriterier som vi må få på plass. Samtidig er man ikke Fairtrade-kommue en gang for alle. Det skal drives et kontinuerlig forbedringsarbeid. – Det er lurt å satse på flere hester. Kontakt både lag og foreninger, kirke,

næringsliv og skoler for å skape engasjement. Det handler om å skape holdninger og bevisstgjøre folk. – Dagligvarebutikkene er alfa og omega i arbeidet. Varene må tilbys innbyggerne både i de offentlige kontorene og i butikkene. Hos oss har butikkene vært veldig positive.

Gunn-Lise Jacobsen

koordinator av offentlige anskaffelser i KS

Sjur-Ingvar Holgersen innkjøper i Sauda kommune

Kriminelt lav pris

Etisk handel kan gjøre varene dyrere. Det har satt ansatte i krysspress mellom økonomi og etikk. Mange innkjøpere i det offentlige frykter å få sitt innkjøp opp som sak i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa). – Barnearbeid, tvangsarbeid og brudd på HMS-bestemmelser kan føre til billigere varer. Men det er en ulovlig lav pris. Erfaringer fra kommuner som stiller krav, viser at ingen har meldt om begrenset konkurranse, sier Pedersen. 18 < Fagbladet 6/2009

BÅDE JACOBSEN OG Holgersen er opptatt av fair trade og etisk handel. – Mange innkjøpere sliter fordi de dras mellom mange gode intensjoner. De skal handle miljøvennlig, etisk riktig og ikke minst så er de pålagt å handle økonomisk mest fordelaktig.

– Det svikter ofte på oppfølgingen av de etiske kravene man stiller, påpeker Jacobsen. Jacobsen og Holgersen påpeker at det også er viktig å profesjonalisere seg lokalt. Innkjøpssamarbeid over kommunegrensene er bra, samtidig kan verdifull kompetanse lokalt forsvinne dersom innkjøperne får for få saker og for lite tid til å følge opp avtalene.


FOR EN BEDRE HVERDAG! Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet. G R E T E W A I TZ S Å L E N I A L L E M O D E L L E R

T K VÅR NYE NE

T BU

2 Waitz-hælputer gir dynamisk støtte for fotbuen, og assisterer rullebevegelsen.

Bildet viser en gjennomskåret WEB-såle. Sålen er patentert og har 2 års støtdempingsgaranti.

Grete Waitz-innersåle for maksimal støtdemping Texon bindsåle for stabilitet

Vår pris *

Avstivning for å opprettholde sålens rullende egenskap

995,-

Art 311

Beige eller sort Str.36-45

Vår pris *

895,Art 211 Rød eller hvit str.36-42 Sort str.36-46

www.footcare.no

Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

Muligheter overalt

Banktjenester

Som en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra netthandel til billån.

Telefoni Pensjonssparing

Billån Barneforsikring

Ulykkesforsikring Reiseforsikring Juridisk hjelp

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600

*Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg Tilllat oss inntil 3 ukers leveringstid

K

!

BESØ

TI K


PORTRETTET


PORTRETTET

Roy Jacobsen ALDER: 53 år FAMILIE: Kone og to barn (19 og 21 år)

YRKE: Forfatter AKTUELL: Nylig utgitt romanen Vidunderbarn

Roys verden Roy Jacobsen har gjort det igjen. Han har skrevet om oppveksten på Årvoll på 60-tallet og fått en hel generasjon til å kjenne seg igjen. Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: INGER MARIE GRINI

DET SKJER NOE med språket til Roy Jacobsen når han nærmer seg Sinsenkrysset. Innen han går ut av bilen ved Bjerkebanen skal han kjøpe «passtiller» med trykk på første stavelse og gå en tur innom «dassen». Forfatteren som bor i villa på Nordstrand og har høstet sesongens beste anmeldelser, er fortsatt hundre prosent Årvollgutt. Visst har han lært seg å snakke et nøytralt Oslomål som passer i fjernsynsintervjuer og i debatter på Litteraturhuset. Men når han er hjemme – og Årvoll er fortsatt hjemme selv om han ikke har bodd her på mangeogtretti år – snakker han slik østkantunger gjorde på sekstitallet. Han er her med jevne mellomrom nå, og treffer gamle kamerater fra Traverveien. Han begynner å bli vant til å se igjen blokkene, gatene og gresslettene, og kjenne på minnene de vekker. Det virker ikke fullt så sterkt lenger som det gjorde den gangen

tidlig på nittitallet, da han kom tilbake for første gang etter 15–20 år. Det var like etter at Seierherrene hadde kommet ut, og en journalist tok ham med til den gamle folkeskolen for å intervjue ham der. – Det var veldig vemodig. Jeg følte at jeg fikk hele barndommen midt i trynet. Alle opplevelsene, alle mulighetene som har gått tapt og alle folka som har blitt borte. Her har tida liksom stått helt stille, mens jeg har forandret meg. Eller kanskje har jeg ikke det? ROY JACOBSEN trodde han var ferdig med barndommen. I andre del av Seierherrene hadde han skrevet seg gjennom tiåret da «menn ble gutter og husmødre ble kvinner». Han skulle ikke skrive flere oppvekstromaner fra Årvoll på sekstitallet, trodde han. Men så dukket Finn opp, atten år senere. Finn som bodde sammen med moren sin i blokka ved siden av Roger’n og

brødrene hans i Seierherrene. – Vidunderbarn er ikke noen fortsettelse av Seierherrene, det er en bihistorie. Jeg har hatt denne fortellingen innabords i årevis. Så dukket det plutselig opp en stemme inne i hodet mitt som gjorde at jeg kunne skrive den ned, forklarer Roy Jacobsen. Det var ikke gitt at det skulle bli denne historien som kom ut på Cappelen i høst. Inne i hodet til Roy Jacobsen er det mange ideer som aldri blir noe av. Mange historier fra gata der han bodde som ikke blir fortalt. Men den om Finn og moren hans, som må ta seg av en halvsøster som snur opp ned på hele livet deres, kom altså opp og fram og ble til Vidunderbarn. – Jeg vet aldri på forhånd hvordan boka jeg skriver kommer til å bli. Jeg begynner å skrive, og først etter noen sider ser jeg hvor det bærer hen. Da oppdager jeg at jeg har en masse Fagbladet 6/2009 < 21


PORTRETTET < Roy Jacobsen

også. Faren var aktiv i fagforeningen, som alle de andre fedrene i gata var på den tiden. Men det var ingen enig og tro menighet, ifølge Jacobsen. – Jeg husker hvordan han kom hjem fra møter i fagforeningen og sverget på at han aldri mer skulle stemme på Arbeiderpartiet – de pampene! Men så ble det valg og han gikk og leverte den samme stemmeseddelen som alltid.

passiv kunnskap. Jeg kan for eksempel huske nøyaktig hvordan det høres ut når myntene treffer søla når man kaster på stikka i regnvær. TILVÆRELSENS TILFELDIGHETER har gitt Roy Jacobsen kunnskaper om mer enn drabantbylivet i hovedstaden. Da han forlot Blindern etter et års tid, fordi han fant ut at livet foregikk et annet sted, traff han sin mors kusines mann på morens hjemsted, Dønna. Han var på jakt etter mannskap til hvalfangstskuta si. «Du ska’ no bærre va mæ, Roy. Det blir arti’ førr deg, din byjævel,» sa han. Og Roy ble med og drev vågehvalfangst på Trænabanken og i Vestfjorden. Han var fire vintre på Lofotfiske, og bodde på bestefarens gamle småbruk på Dønna noen år. Han kan bygge hus, sette opp ei hesje og slå med ljå. Derfor kan han skrive kav nordlending og fortelle om fiske og gårdsdrift uten å drive research og slå opp i ordbøker. Han kjenner arbeiderbevegelsen 22 < Fagbladet 6/2009

DET VAR KANSKJE på grunn av denne rørende uenigheten han hadde vokst opp med at den unge Roy aldri fant seg til rette i studiesirklene på venstresiden. – Jeg ble mildt sagt overrasket da jeg fant ut at de som skulle lede oss gjennom revolusjonen, kom fra Frogner og sånne rare steder. Når du kommer fra Årvoll og har en far som kjører gravemaskin, er det litt vanskelig å sitte og høre på en kar fra advokatfamilie fortelle om hvor synd det er på arbeiderklassen. Jeg kjøpte ikke klasseanalysene deres, jeg var opptatt av demokrati og fri vilje, sier Roy Jacobsen, som ble kastet ut av to studiesirkler fordi han mente «feil» ting. NÅ STÅR ROY JACOBSEN med begge beina solid plantet midt i Arbeiderpartiet. Han er ikke så opptatt av å holde sitt valg hemmelig, og har skrevet opprop både for EU og mot Frp. Men når han blir beskrevet som en slags sosialdemokratiets sagaskriver, da blir han litt oppgitt. – Seierherrene og Vidunderbarn beskriver en tidsånd, men er ikke noen hyllest til sosialdemokratiet. Det jeg skriver om det politiske systemet, er langt fra panegyrisk. Når Roger’n og brødrene hans oppdager at

sommerløpet går på idealtid, for eksempel, blir de jo helt knust. SELV OM VELFERDSSTATEN som vokste fram etter krigen, ga Roy Jacobsens karakterer bedre boliger og morsommere ferier, skapte den også mange problemer. – Jeg vet ikke om vi skal se på det med takk eller frustrasjon at myndighetene bygde disse drabantbyene, for eksempel. Det var et risikofylt, sosialt eksperiment. Det ble ikke laget noen konsekvensanalyser, akkurat. Ingen av dem som flyttet inn, hørte hjemme her. I blokka mi var det folk fra Romsdalen og Nord-Norge og Hvalerøyene. De hadde revet opp røttene sine og plantet dem her. Det var nytt for alle. Alle var like rotløse, og ingen kunne lære barna sine hvordan de skulle oppføre seg i dette miljøet. Vi måtte lage vår egen kultur ute i gata. Det er ikke for ingenting at folk sa «tenk at det ble folk av dem også». Roy Jacobsen ble det mer enn folk av. Han har fullført sin klassereise og føler seg like mye hjemme blant høy som lav. Gravemaskinfører-Jacobsen kunne ikke ringe statsministeren når han var misfornøyd med styre og stell. Det kan forfatter-Jacobsen. Han er på fornavn med både Jens og Jonas og serveringsdamen på restaurant Panda’n på Bjerke. Det gikk godt med Roy Jacobsen. Men han husker mange som det ikke gikk så bra med. – Jeg tenker mye på det om dagen. At det er litt for mange av dem jeg vokste opp med som det ikke har gått bra med, sier Roy Jacobsen og blir fjern i blikket. Kanskje det er en av disse stemmene som skal få slippe til neste gang Roy Jacobsen setter seg ned for å skrive en roman.


 

men; Det finnes mange gode grunner til at så mange mennesker velger å jobbe i det offentlige. Gode pensjonsordninger er definitivt en av dem. I snart 60 år har vi i KLP jobbet med offentlig tjenestepensjon, slik at dere som er kunder hos oss kan gå tilværelsen som pensjonister trygt og optimistisk i møte. Når den tid kommer. Men underveis har vi også utviklet en rekke andre produkter. En meget gunstig skadeforsikring, for eksempel. Gode spareordninger. Og glimrende betingelser på alle typer lån. Dette er produkter du kan nyte godt av allerede i dag. Og i dagene som kommer. Gå inn på klp.no så får du vite mer – både om dagens og morgendagens fordeler.

Foto: Håkan Ludwigson

Fordelene ved å være ansatt i det offentlige blir større etter hvert


BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven

<

ANN-MARI WOLD TARIFF Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger..

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Hvor er pengene? SPØRSMÅL: Etter tariffoppgjøret 2008, ble det informert om at ansatte med relevant etterutdanning med minst et års varighet, skulle få ca. 20.000 kroner i tillegg per år fra mai 2008. Vi som er medlemmer i Fagforbundet spør hvor disse pengene blir av, og hva vil Fagforbundet gjøre med dette? Hilsen Astrid og Elin

SVAR: Ved tariffoppgjøret i 2008 ble det som kjent enighet om at kompetanse generelt og etter- og videreutdanning som er relevant for stillingen, skal gi lønnsmessig uttelling. Arbeidsgiver har ansvar for kompetansekartlegging i egen virksomhet, og fristen for kart-

legg finner sted, virkningstidspunkt vil også være en del av forhandlingene. Hvor langt den enkelte kommune har kommet i dette arbeidet, har vi foreløpig ingen oversikt over, men det antas at svært få har gjennomført forhandlinger. Dette bør skje i løpet av høsten, slik at vi i god tid før neste års hovedtariffoppgjør vet resultatet av disse forhandlingene. Når det gjelder status for deres arbeidsplass, bør dere ta kontakt med tillitsvalgte for å få informasjon. Fagforbundet har utarbeidet hefte med tips og råd til tillitsvalgte som et hjelpemiddel i dette arbeidet. Ann-Mari Wold, fagleder, forhandlingsenheten

Ufør og feriedager SPØRSMÅL: Jeg har jobbet som barnepleier/hjelpepleier i Oslo kommune i 33 år. Fra 2001 har jeg vært 25 prosent permanent uføretrygdet. Jeg får 25 prosent uførepensjon fra Oslo pensjonsforsikring AS. Jeg lurer på hvor mange feriedager jeg har rett på i året. Hilsen medlem

SVAR: I henhold til ferieloven har alle krav på feriefritid med 25 virkedager hvert år. I tillegg kommer avtalefestet ferie med fem virkedager, til sammen 30 virkedager hvert år. Med virkedager menes «svarte dager» på kalenderen, inkludert lørdager. Selv om du er 25 prosent uføretrygdet, har du rett til like mye feriefritid. Dersom du ikke 24 < Fagbladet 6/2009

leggingen var satt til 1. april i år. Etter kartleggingen skal det føres forhandlinger lokalt i løpet av tariffperioden om endret lønn og/eller bruk av avansementstillinger. De lokale parter må bli enige om hvordan dette skal gjøres når det skal forhandles og hvor mye som skal gis i lønnstillegg. Det vises i den forbindelse til tilråding om en norm på 20.000 kroner i tillegg for et års etter- og videreutdanning og/eller vurdert realkompetanse. For kortere varighet skal lønnsrelasjonen benyttes forholdsmessig, for eksempel 10.000 kroner for et halvt år. Det må altså gjøres et arbeid med kartlegging og deretter forhandlinger i den enkelte kommune før utbetaling av til-

arbeider seks dager per uke, vil imidlertid noen av feriefridagene falle på dager hvor du har arbeidsfri. For eksempel: Du avvikler ferie i en uke hvor du har arbeidsplikt mandag–torsdag, fredag har du ikke arbeidsplikt pga. uførepensjonen, lørdag er fridag i henhold til arbeidsplan. Du vil da avvikle en ukes ferie, men to av dagene faller på dager du ikke har arbeidsplikt. Dersom det er enighet om å dele opp noe av ferien, vil du ha krav på fri så mange dager som du normalt skal arbeide i en uke. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Gammel AFP-avtale SPØRSMÅL: Jeg viser til Fagbladet nr. 4/2009 hvor det var spørsmål om avtalefestet pensjon (AFP) og uførhetstrygd. Hos Nav står det at disse to ikke kan kombineres, og det er det jeg alltid har hørt. Men i bladet står det at etter gammel AFPavtale kan dette kombineres. Jeg blir 61 år i høst og kan da gå av med AFP i 2010 etter gammel avtale. Siden jeg har vært mye syk de siste årene og ikke klarer å jobbe fullt, skal det søkes om 50 prosent uførhet for meg. Men da får jeg problemer med at jeg ikke kan kombinere dette med 50 prosent AFP. Siden det vil ta sin tid før søknaden om uførhet er behandlet, tenkte jeg at jeg kunne gå ut i 100 prosent AFP når jeg fylte 62 år og ved godkjennelse av ufør bli 50 prosent ufør og 50 prosent AFP. Nå lurer jeg på om dette er mulig? Irene

SVAR: Nav forvalter de alminnelige reglene for AFP og folketrygden, og etter disse reglene kan en ikke kombinere AFP og

uførepensjon fra folketrygden. Arbeidstaker i offentlig sektor, som er medlem i en offentlig pensjonsordning, må også forholde seg til de reglene som gjelder uførepensjon i den offentlige ordningen, f.eks. KLPs regelverk. Den enkelte må derfor undersøke om en er berettiget til uførepensjon fra folketrygden og/eller tjenestepensjonsordningen som et alternativ til AFP. Dersom du er innvilget delvis uførepensjon fra den offentlige tjenestepensjonsordningen, kan du beholde denne ved uttak av en folketrygdberegnet AFP, selv om du må si fra deg uførepensjonen fra folketrygden. Uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningen blir imidlertid

samordnet med AFP. Samordningen vil innebære at du beholder en del av uførepensjonen på toppen av full AFP. Ved fylte 65 år blir det foretatt en ny beregning når du går over på offentlig sektors egen AFPordning, som gir en pensjon tilsvarende 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved full opptjening i full stilling. Før du gjør noe videre, vil vi anbefale deg å ta kontakt med KLP eller den pensjonskassen du er medlem i. Pensjonskassen har oversikt over alle dine pensjonsdata, opptjeningstid, pensjonsgrunnlag med mer og kan gi deg gode råd om hva du bør gjøre. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Tilbakebetaling av inntekten? SPØRSMÅL: For to år siden hadde jeg et uhell og falt hjemme. Først gikk jeg et år sykmeldt, men ble så overført til Nav med søknad om full uførepensjon. Legene og fysioterapeut mente at siden jeg var 62 år, var en langvarig tilbakeføring lite gjennomførbar siden skadene er i muskler og nerver. Jeg har nå gått i over et år uten inntekt fordi Nav mener at jeg må gå på medisinsk behandling

for å få støtte, til søknaden om uførhet er behandlet. Er vi så opptatt av medisinsk behandling i dag at ingenting annet er mulig? Og har jeg krav på tilbakebetaling av dette året uten inntekt, pluss den tiden det tar ekstra før all papirbehandling er gjennomført? Hilsen Helen

SVAR: Det er umulig å si hva som er riktig eller galt i din sak bare ut i fra de opplysningene

du kommer med. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med tillitsvalgt ved din arbeidsplass og be om bistand. Tillitsvalgte vil da, dersom det er hensiktsmessig, oversende saken til Fagforbundet sentralt v/kompetansesenteret for ditt område slik at du kan få en vurdering av vedtakene fra Nav og se om det er noe som kan gjøres videre i din sak. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten

Deltid og sykepenger SPØRSMÅL: Jeg er en ungdom i 20-årene som jobber i en kommunal bolig for psykisk utviklingshemmede. Jeg har bare en liten stilling på under 30 prosent, men jeg tar mange ekstravakter. Mitt spørsmål er retten til sykepenger. Gjelder den for vaktene jeg er satt opp eller den stillingsbrøken jeg har? Og vi som må jobbe i små stillinger, hvilke pensjonsrettigheter har vi? Er det etter stillingsbrøk eller den jobben vi faktisk gjør? Et ungdommelig medlem

SVAR: For at ekstravakter skal gi rett til sykepenger, må vaktene være godkjent skriftlig av den som har myndighet ved institusjonen. Det kan være forskjellige måter dette blir praktisert på, men skriftlighetskravet må overholdes. Ekstravakter gir dermed bedre sykelønnsrettigheter enn den faste stillingen (stillingsbrøken). Kun 30 prosent fast stilling gir ikke rett til medlemskap i pensjonskasse. Hovedkravet er at en skal arbeide i gjennomsnitt minst 14 timer pr. uke for å bli medlem. Gjennomsnittsberegningen foretas etterskuddsvis hvert kvartal, og skal inkludere alt ekstraarbeid, med unntak av overtid, begrenset til 100 prosent stilling. Du bør kontakte tillitsvalgt for å få oversikt over ekstraarbeid du har utført/utfører for å kontrollere om dine pensjonsrettigheter er blitt håndtert korrekt etter hovedtariffavtalen i kommunal sektor. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

Fagbladet 6/2009 < 25


%5' 53"7&- 5*-#:3 #*--*(& '&3*&011)0-% HĂ&#x2DC;STEN 2009 Jul i Tivoli

Kun kr

+VMFTUFNOJOH t  PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTUCVGGĂ? t (SBUJT BEHBOH UJM CBETUVF PH 41"

949,per

. pers. i dbl.rom

Spar 650,-

Kun kr

'BNJMJFNPSP QĂ&#x152; (PM

2099,et pris per leiligh r for 4 persone

Spar 201,-

t  PWFSOBUUJOHFS VUFO QFOTKPO t -FJMJHIFU GPS  QFSTPOFS

$MBSJPO )PUFM $PQFOIBHFO J ,Â&#x201C;CFOIBWO Hotellet er et nytt, flott og moderne innredet hotell. København er en fantastisk by ved juletider. Opplev et overflod av julestemning, bra shopping og lekre kafĂŠer. FĂĽ massevis av julegavetips pĂĽ Strøget eller i de mindre butikkene langs smĂĽgatene i nĂŚrheten. Julemarkedet i Tivoli er et must! (Ă&#x2026;pent 20/11 -23/12 og 26/12 - 30/12.)

-FJMJHIFU QĂ&#x152; 1FST 3FTPSU J (PM )BMMJOHEBM Pers Resort ligger i Gol - midt i Hallingdal. Her kan hele familien kose seg i Tropicana Badeland, Norges største innendørs- og utendørs badeland! Golsfjellet byr pĂĽ flotte turmuligheter, bĂĽde til fots og pĂĽ sykkel.

"OLPNTU Fredager frem til 25.06.2010.

"OLPNTU Fredager frem til 23.10.2009.

t  PWFSOBUUJOHFS t  GSPLPTUFS t  UPSFUUFST NJEEBHFSCVGGĂ?FS

kr 1699,per pers. i dbl.rom.

Spar 301,-

Angreforsikring: per leilighet kr 250,-. Oppholdet inkluderer ikke sluttrengjøring. Dette kan bestilles i resepsjonen mot betaling. Pris fra kr 400,- til 600,- alt etter størrelsen pü leiligheten. Gustav Vigeland's Sculpture Park

Kun kr

)Â&#x201C;TUTUFNOJOH QĂ&#x152; GKFMMFU

1699,l.rom. per pers. i db

Spar 391,-

Kun kr

Bo midt i Oslo

1199,l.rom.

per pers. i db

Spar 196,-

t  PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTU t  NJEEBHFS t *OOFOEÂ&#x201C;ST CBTTFOH

t  PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTU t #FMJHHFOIFU J TFOUSVN NFE FU IBW BW TFWFSEJHIFUFS t 4WÂ&#x201C;NNFCBTTFOH t 3FLSFBTKPOTBWEFMJOH

))) 4QĂ&#x152;UJOE )Â&#x201C;ZGKFMMTIPUFMM /PSE5PSQB Trivelige SpĂĽtind Høyfjellshotell ligger pĂĽ Synfjellet, pĂĽ fjellplatĂĽet mellom Gudbrandsdalen og Valdres, 60 km fra Lillehammer og Dokka. Med peisestue og bar, svømmebasseng, badstue og solarium, kan hotellet by pĂĽ noe for enhver, enten du vil vĂŚre sosial eller bare lade batteriene.

$MBSJPO )PUFM 3PZBM $ISJTUJBOJB Toppmoderne Clarion Hotel Royal Christiania ligger i sentrum av Oslo, i güavstand fra sentralbanestasjonen, Karl Johan og mange av byens severdigheter. Skjem deg bort med det hotellet har ü by pü av innendørs svømmebasseng, badstue, solarium og SPA - tilbud

"OLPNTU Fredager 25.09. - 13.11.2009

"OLPNTU Fredager frem til 12.12.2009 Valgfri 13.12.2009 - 01.01.2010.

Gode barnerabatter â&#x20AC;&#x201C; se www.dtf-travel.no. Kan bestilles t.o.m. 8 dager før ankomst. Besparelsen er i forhold til hotellets ordinĂŚre pris â&#x20AC;&#x201C; med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngĂĽr. Reise inngĂĽr ikke. Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjøp online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling, opplys annonsekoden FAGBLADET FĂĽ flere tilbud pĂĽ

www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44 26 < Fagbladet 6/2009


SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

HMS forebygger

Ut på anbud

Høyere utdanning

Selv om pasientene er blitt tyngre, er det mulig å redusere belastningene for pleierne. Det krever gode hjelpemidler og smarte løsninger.

Hvis ikke kvaliteten på sykehjemmene skal bli dårligere, må lønninger og pensjonsutgifter ned. Ellers er privatisering meningsløst.

Om noen år vil minst halvparten av offentlig ansatte ha høyskole- eller universitetsutdanning. Dette påvirker Fagforbundets yrkesfaglige arbeid.

30 <

33 <

20 millioner til aksjonærene

Kvalitetspris til Nordre Aker

Overskuddet og aksjeutbyttet fra Risenga sykehjem i Asker øker dramatisk. Grunnen er en dårligere pensjonsordning for de ansatte.

På årets Kvalitetskonferanse ble det delt ut tre priser, hver på 30.000 kroner. Nordre Aker bydel i Oslo fikk prisen for fremragende kvalitetsarbeid innen pleie- og omsorgssektoren. Hele 800 politikere og ansatte fra 138 kommuner deltok under årets Kvalitetskonferanse i regi av Kvalitetskommuneprogrammet. 51 av kommunene som har sluttet seg til programmet, hadde på forhånd søkt om pris for sitt kvalitetsarbeid. Kommunene Modum i Buskerud og Vennesla i VestAgder var nominert innen pleieog omsorgssektoren i tillegg til Nordre Aker bydel i Oslo. Kompass for styring Nordre Aker bydel fikk prisen for styringssystemet Kompass. Systemet innebærer at alle brukere har en tjenesteansvarlig. Ved omfattende behov får brukeren også en primærkontakt. Tjenesteansvarlig og primærkontakt sørger for brukermedvirkning og samhandling med lege, sykehus og Nav. Antall ansatte og omfang på tjenestene har vært uendret siden

MOTIVERENDE: − Prisen er en anerkjennelse til alle ledd i arbeidet, sier Britt Dall-Osso, Wenche M. Hansen, Mona Taasen og Preben Winger.

bydelen innførte styringssystemet. Bydelen har likevel oppnådd større tilfredshet blant brukerne og færre avvik og klager. Kompass er utviklet gjennom et samarbeid mellom flere kommuner, Norsk Sykepleierforbund og Høgskolen i Vestfold med Marit Strandquist som prosjektleder. Opplever kvalitet Det var kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa som delte ut prisene på årets Kvalitetskonferanse. Hun understreket at

36 <

kjernen i Kvalitetskommuneprogrammet er å bedre den brukeropplevde kvaliteten, og sa at Nordre Aker har gjort det på en særdeles målrettet måte. I juryen som avgjorde hvem som fikk prisene, satt Eli Johanne Lundemo fra Kommunal- og regionaldepartementet, Aud Gaundal, varaordfører i Steinkjer kommune, Kari Andreassen, rådmann i Grue kommune og Liv Else Kalhovd, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Mandal kommune. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Ivar Romundstad, leder i Fagforbundet Asker, har sett på regnskapstall fra Brønnøysundregisteret og funnet at driftsselskapet for Risenga sykehjem i Asker hadde et overskudd på nesten 20 millioner kroner i fjor. Regnskapene viser at overskuddet har vært økende, og at aksjonærene til sammen har fått utbetalt 46 millioner kroner de siste seks årene. – Hadde det ikke handlet om et privat aksjeselskap, ville nok FrP og Høyre skreket opp om misbruk av skattebetalernes penger. Men jeg venter ikke at de reagerer når kommunale penger går som aksjeutbytte til private, sier en forarget fagforeningsleder. Han opplyser at overskuddet økte med nesten 10 millioner kroner fra 2006 til 2007. Dette henger klart sammen med at Norlandia i 2007 kutta ut tjenestepensjonen for de ansatte og innførte en minimal innskuddsbasert ordning. Dette innebærer at selskapet sparer nesten 30.000 kroner per ansatt, sier han. – De ansattes pensjonspenger går altså til økt aksjeutbytte. Det mener vi i Fagforbundet Asker rett og slett er umoralsk. KES Fagbladet 6/2009 < 27


AKTUELT Foto: Knut Randem/worldskills.no

Dagene gikk for fort Seks ungdommer arbeidet på Kroken sykehjem i sommer. Aksjon sommerjobb 2009 ble presentert på Kvalitetskonferansen i høst.

Mer aktivitet – Det er gjerne lav aktivitet på sykehjemmene om sommeren. Ett mål med prosjektet var derfor å øke aktivitetsnivået og bedre livskvaliteten til pasientene, forteller Hansen og Bülow Mobakken. Men prosjektet var også en del av et langsiktig rekrutteringsarbeid. – Vi ønsket å øke de unges

GJENNOMTENKT: – Elevene begynte hver dag med planlegging sammen med en veileder. Og hver dag ble avsluttet med refleksjon, forteller Wenche Hansen (t.h.) og Toril Bülow Mobakken.

interesse for å arbeide på sykehjem og å øke kunnskapen om demenssykdommer. Lærerike dager Evalueringen av prosjektet viser at elevene lærte mye om demens og om livet på sykehjem. De sier også at de lærte å omgås gamle mennesker og å behandle alle med respekt. Men elevene syntes dagene gikk altfor fort, og de kunne gjerne ha arbeidet lenger. Også tilbakemeldingene fra pårørende og personalet har vært positive. – Alle synes det har vært mer liv og røre på avdelingene denne

sommeren enn ellers. Og takknemlige og smilende pasienter bekrefter at prosjektet var en suksess, mener Hansen og Bülow Mobakken. Bedre omdømme Også Rissa kommune presenterte et vellykket prosjekt med unge aktivitører som inntok sykehjemmet i sommer. Prosjektleder Kristin Bakøy og personalsjef Geir Are Nyeng kunne fortelle at ungdommen som hadde sommerjobb på sykehjemmet, har fått et langt bedre inntrykk av pleieryrkene enn de hadde fra før. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Helsefagarbeiderne Hege Sveum (t.v.) og Marte Evensen fra Oppland ble møtt av blant andre Rigmor Åsrud i Helseog omsorgsdepartementet og Kjellfrid T. Blakstad i Fagforbundet da de landet på Gardermoen etter å ha vært med i VM for helsefagarbeidere i Canada. – De nådde ikke helt opp til pallen, men det var ikke mange poeng som skilte mellom gullvinnerne fra Singapor og det norske laget som kom på 5. plass, sier Wenche Skorbakk i SHS. KES

RETTELSE: Sonja Waagaard gjør oppmerksom på at det ikke er 20 år siden sist det ble utdannet barnepleiere her i landet slik vi skrev i Fagbladet 5/2009 i forbindelse med opprettelsen av et nytt utdanningstilbud i Østfold. Rud videregående skole og Gjøvik fagskole har begge hatt denne videreutdanninga. I tillegg har det vært diverse nettbaserte muligheter med praksis på sykehus.

Foto: Karin E. Svendsen

Kroken sykehjem i Tromsø tok kontakt med en ungdomsskole for å tilby sommerjobb til elever på 9. og 10. trinn. De fikk 16 søknader, og tre gutter og tre jenter fikk sjansen til å være sammen med pasientene tre timer dagen tre dager i uka i tre uker. De 800 deltakerne på høstens Kvalitetskonferanse fikk presentert en rekke vellykkete prosjekter fra de 140 kommunene som har sluttet seg til Kvalitetskommuneprogrammet. Fagutviklingskonsulent Wenche Hansen og avdelingsleder Toril Bülow Mobakken presenterte Aksjon sommerjobb 2009.

Varm velkomst etter VM

Gratis fagutdanning Den rødgrønne regjeringa legger opp til en årlig bevilgning på minst 75 millioner kroner fra 2010 for å dekke videreutdanning på fagskolenivå for helsefagarbeidere. – Vi har planer for øremerka midler for dette fram til 2015, sa statssekretær Rigmor Åsrud i Helse- og omsorgsdepartementet under åpningen av NKS videreutdanning. Hun tør ikke love at alle som er 28 < Fagbladet 6/2009

interessert og kvalifisert, dermed får gratis fagskoleutdanning. – Vi vet jo ikke hvor mange som vil søke. Foreløpig er det ingen lang kø til fagskolene, men det kan jo tenkes vi får en kø når det blir kjent at utdanninga heretter blir dekket. 600 hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har kommet inn på nettstudiet til NKS. Regjeringas satsing hittil dekker gratis videreutdanning for 2000 fagskoleelever innen helse og sosial i år. KES

HJERTEBARN: – Videreutdanning av helsefagarbeidere har lenge vært ett av mine hjertebarn, og jeg er stolt over at vi endelig kan tilby dem gratis videreutdanning, sier Rigmor Åsrud. Her sammen med Erik Brandt og Wenche Skorbakk.


1\WWLJH SURGXNWHU RJ JDYHU GX LNNH ¿QQHU DQGUH VWHGHU ͞:ĞŐ ŚĂƌ ǀčƌƚ ĨŽƌŶƆLJĚ ŵĞĚ ĞīĞŬƚĞŶ Ɵů ^ŝƌŬƵůĂƐũŽŶƐƚƌĞŶĞƌĞŶ͘ ĞŶ ŚĂƌ ŐŝƩ ƌĂƐŬĞ ƌĞƐƵůƚĂƚĞƌ ŽŐ Ğƌ Ğƚ ŶLJƫŐ ƐƵƉƉůĞŵĞŶƚ Ɵů ƚƌĞŶŝŶŐ͘ ^čƌůŝŐ ŬĂŶ ĚĞŶ ǀčƌĞ ŐŽĚ ĚĞƌ ŬůŝĞŶƚĞŶ ŚĂƌ ǀĂŶƐŬĞůŝŐ ĨŽƌ Ċ ƚƌĞŶĞ ƐĞůǀ͘͘͟ Ͳ DĂŐŶŚŝůĚ &ƌŝƐƚĂĚ͕ &LJƐŝŽƚĞƌĂƉĞƵƚ͕ &LJƐŝŽĚŝƌĞŬƚĞ͘

298

1995

ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϮϲͲϬϰϬ

ƵƚŽŵĂƟƐŬ ǀŝƐƉ ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϭϴͲϬϱϳ ^ŝƌŬƵůĂƐũŽŶƐƚƌĞŶĞƌ &Žƌ Ċ ǀčƌĞ ŚĞůƚ čƌůŝŐ ƐĊ ǀĂƌ ũĞŐ ŐĂŶƐŬĞ ƐŬĞƉƟƐŬ͘ :ĞŐ ŚĂƌ ŚĂƩ ŚŽǀŶĞ ďĞŶ ŽŐ ĊƌĞŬŶƵƚĞƌ ŝ ŵĂŶŐĞ Ċƌ͕ ŵĞŶ ĞƩĞƌ Ċ ŚĂ ůĊŶƚ ƐŝƌŬƵůĂƐũŽŶƐƚƌĞŶĞƌĞŶ ŝ ďĂƌĞ ĞŶ ƵŬĞ Ăǀ ĞŶ ďĞŬũĞŶƚ ƐĊ ŬũĞŶŶĞƌ ũĞŐ ĂůůĞƌĞĚĞ Ăƚ ďĞŶĂ Ğƌ ŵLJĞ ďĞĚƌĞ͘ EĊ ƆŶƐŬĞƌ ďĊĚĞ ũĞŐ ŽŐ ŵŝŶ ǀĞŶŶŝŶŶĞ Ċ ďĞƐƟůůĞ ĠŶ ŚǀĞƌ͘͟ ʹ <ĂƌŝŶ E͕ sĞƐƞŽůĚ͘ ^ůŝŬĞ ŬŽŵŵĞŶƚĂƌĞƌ ŚƆƌĞƌ ǀŝ ŽŌĞ ĨƌĂ ǀĊƌĞ ŬƵŶĚĞƌ ƐŽŵ ŚĂƌ ŬũƆƉƚ ^ŝƌŬƵůĂƐũŽŶƚƌĞŶĞƌĞŶ ĞůůĞƌ ƐŽŵ ďůŝƌ ŽǀĞƌƌĂƐŬĞƚ ŝ ďƵƟŬŬĞŶĞ ŽǀĞƌ ŚǀŽƌ ĞīĞŬƟǀ ƚƌĞŶŝŶŐ ĚĞŶŶĞ Őŝƌ͘ ^ŝƌŬƵůĂƐũŽŶƐƚƌĞŶĞƌĞŶ Őŝƌ ĮŶ ƚƌĞŶŝŶŐ Ɵů ŵƵƐŬůĞŶĞ ŽŐ ƆŬĞƌ ďůŽĚƐŝƌŬƵůĂƐũŽŶĞŶ͕ ƌĞĚƵƐĞƌĞƌ ŚĞǀĞůƐĞ ŽŐ ůŝŶĚƌĞƌ ƐŵĞƌƚĞƌ ŝ ďĞŶĂ͘ DƵƐŬůĞŶĞ ƚƌĞŶĞƐ ǀĞĚ Ăƚ ĞůĞŬƚƌŝƐŬĞ ŝŵƉƵůƐĞƌ ƐƟŵƵůĞƌĞƌ ŵƵƐŬůĞŶĞ ŝ ůĞŐŐĞŶĞ Ɵů Ċ ƚƌĞŬŬĞ ƐĞŐ ƐĂŵŵĞŶ ŽŐ ƐůŝƉƉĞ ŽƉƉ͘ Ğƚ Ğƌ ĞŶŬĞůƚ Ċ ƐƟůůĞ ŝŶŶ ƐƚLJƌŬĞŶ ŵĂŶ ƆŶƐŬĞƌ ƉĊ ƚƌĞŶŝŶŐĞŶ͘ dƌĞŶŝŶŐĞŶ Ğƌ Ɛǀčƌƚ ĞŶŬĞů ŽŐ ďĞͲ ŚĂŐĞůŝŐ ŽŐ ŐũƆƌĞƐ ŝ ŐŽĚƐƚŽůĞŶ ĞůůĞƌ ƐŽĨĂĞŶ͘ Ğƚ Ğƌ ďĂƌĞ Ċ ƉůĂƐƐĞƌĞ ĨƆƩĞŶĞ ƉĊ ĚĞ ƐƚŽƌĞ ĨŽƚŽŵƌĊĚĞŶĞ ƉĊ ƚƌĞŶĞƌĞŶ ŽŐ ƐŬƌƵ ƉĊ͘ DŝůĚĞ͕ ĞůĞŬƚƌŝƐŬĞ ŝŵƉƵůƐĞƌ ƐƟŵƵůĞƌĞƌ ĚĞ ŵĂŶŐĞ ƚƵƐĞŶ ŶĞƌǀĞƚƌĊĚĞŶĞ ŝ ůĞŐͲ ŐĞŶĞ ƐŽŵ ŝŐũĞŶ ƐƟŵƵůĞƌĞƌ ŵƵƐŬůĞŶĞ ƉĊ ƐĂŵŵĞ ŵĊƚĞ ƐŽŵ ůĞƩ ƚƌĞŶŝŶŐ͘ Ƶ ǀŝů ĨƆƌƐƚ ŵĞƌŬĞ ĞŶ ůĞƩ ŬŝůŝŶŐ ŝ ůĞŐŐĞŶĞ͘ ĞƌĞƩĞƌ ŬĂŶ ŵĂŶ ƆŬĞ ƐƚLJƌŬĞŶ ŽŐ ŵĂŶ ŵĞƌŬĞƌ Ăƚ ŵƵƐŬůĞŶĞ ŝ ůĞŐŐĞŶĞ ĂƌďĞŝĚĞƌ͘ / ƟůůĞŐŐ Ɵů ƚƌĞŶŝŶŐ Ăǀ ďĞŶĂ ĨƆůŐĞƌ ŽŐƐĊ ƚƌĞ ĞŬƐƚƌĂ ƚƌĞŶĞƌĞ ŵĞĚ ƐůŝŬ Ăƚ ĂŶĚƌĞ ŵƵƐŬůĞƌ ŬĂŶ ƐƟŵƵůĞƌĞƐ ƐŽŵ ƌLJŐŐ͕ ŶĂŬŬĞ͕ ůĊƌ ŽŐ ĂƌŵĞƌ͘

398 ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϭϴͲϬϵϳ KƉƉůĂĚďĂƌĞ ĞůĞŬƚƌŝƐŬĞ ůLJƐ ƐŽŵ Őŝƌ ƐĂŵŵĞ ŬŽƐ ƵƚĞŶ Ăƚ ĚƵ ƚƌĞŶŐĞƌ Ċ ďůĊƐĞ ĚĞŵ Ƶƚ͘

199 ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϯϬͲϬϵϭ KǀĞƌǀĞŬƚ ŚĂƌ ďůŝƩ ĚLJƌƚ͘ hŶŶŐĊ ŽǀĞƌǀĞŬƚ ŵĞĚ ĚĞŶŶĞ ƐŵĂƌƚĞ ďĂŐĂƐũĞǀĞŬƚĞŶ͘

50 ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϮϭͲϬϮϬ DĞĚ ĚĞŶŶĞ ĊƉŶĞƌĞŶ ĨĊƌ ĚƵ ĞŶŬĞůƚ ŽƉƉ ĂůůĞ ŇƆƚĞͲ ŽŐ ũƵŝĐĞͲ ŬŽƌŬĞƌ͘ ĞŶŶĞ Ğƌ ƵƵŶŶǀčƌůŝŐ͊

Ă ǀŝ ƐĊ ĚĞƩĞ ƉƌŽĚƵŬƚĞƚ ĨŽƌ ĨƆƌƐƚĞ ŐĂŶŐ ďůĞ ǀŝ ƵƚƌŽůŝŐ ďĞͲ ŐĞŝƐƚƌĞƚ͘ KƉƉŝ ĞŶ ŬũĞůĞ ƐƚŽĚ ĚĞƚ ĞŶ ǀŝƐƉ ŽŐ ƌƆƌƚĞ ŝ ƐĂƵƐĞŶ ŚĞůƚ Ăǀ ƐĞŐ ƐĞůǀ ŵĞŶƐ ŬŽŬŬĞŶ ũŽďͲ ďĞƚ ŵĞĚ Ċ ƐƚĞŬĞ ĮƐŬ ŽŐ ŬŽŬĞ ƉĂƐƚĂ͘ ^ĞƩ ǀŝƐƉĞŶ ŽƉƉŝ ĚĞƚ ƐŽŵ ƐŬĂů ƌƆƌĞƐ͕ ƚƌLJŬŬ ƉĊ ŬŶĂƉƉĞŶ ŽŐ ĚĞŶ ĂƵƚŽŵĂƟƐŬĞ ǀŝƐƉĞŶ ƐƚĂƌƚĞƌ ŽƉƉ͘ sŝƐƉĞŶ Ğƌ Ɛǀčƌƚ ƉƌĂŬƟƐŬ ŽŐ ƉĂƐƐĞƌ ďĊĚĞ ĨŽƌ ƉƌŽĨĞƐũŽŶĞůůĞ ŽŐ ĂŵĂƚƆƌĞƌ ƉĊ ŬũƆŬŬĞŶĞƚ͘ ĞŶ ŚĂƌ ƚƌĞ ƵůŝŬĞ ŚĂƐƟŐŚĞƚĞƌ ƐŽŵ ũƵƐƚͲ ĞƌĞƐ ǀĞĚ Ċ ƚƌLJŬŬĞ ƉĊ ƚŽƉƉĞŶ Ăǀ ǀŝƐƉĞŶ͘ ĞŶĂ Ɵů ĚĞŶ ĂƵƚŽŵĂƟƐŬĞ ǀŝƐƉĞŶ ƚĂƐ ůĞƩ Ăǀ ŽŐ ŬĂŶ ǀĂƐŬĞƐ ŝ ŽƉƉǀĂƐŬŵĂƐŬŝŶ͘ sŝƐƉĞŶ ďƌƵŬĞƌ ĮƌĞ ƐƚĂŶĚĂƌĚ  ďĂƩĞƌŝĞƌ͘

149 ƌƚ͘ Ŷƌ͗ 'ϭϬͲϬϱϭ <ƌĞŵƐŵƆƌĞƌ ƐŽŵ ŐũƆƌ ĚĞƚ ĞŶŬĞůƚ Ċ ƐŵƆƌĞ ƐĞŐ Žǀ��ƌĂůƚ ƉĊ ŬƌŽƉƉĞŶ͘

EŽƌŵĂů ůĞǀĞƌŝŶŐƐƟĚ Ğƌ ϯͲϱ ĚĂŐĞƌ͘ sĂƌĞŶĞ ƐĞŶĚĞƐ ŵĞĚ ŐŝƌŽ ŽŐ ĚĞƚ Ğƌ ϭϬϬ ĚĂŐĞƌƐ ĨƵůů ĂŶŐƌĞƌĞƩ͘ WŽƌƚŽ ƉĊ ϯϬ͕ ϲϬ͕ ϴϬ ĞůůĞƌ ϵϴ Ŭƌ ŬŽŵŵĞƌ ŝ ƟůůĞŐŐ͕ ĂǀŚĞŶŐŝŐ Ăǀ ǀĞŬƚ ŽŐ ƐƚƆƌƌĞůƐĞ͘ ĞƐƆŬ ĞŶ Ăǀ ŶŬůĞƌĞ >ŝǀ ƐŝŶĞ ďƵƟŬŬĞƌ͗ Ͳ <Ăƌů :ŽŚĂŶ ͬŐĞƌƚŽƌŐĞƚ Ͳ DĂũŽƌƐƚƵĂ <ŝƌŬĞǀĞŝĞŶ ϱϳ Ͳ >ŝŶĚĞƌƵĚ ƐƚŽƌƐĞŶƚĞƌ Ͳ &ĂƌŵĂŶĚƐƚƌĞĚĞƚ dƆŶƐďĞƌŐ Ͳ 'ƵůƐŬŽŐĞŶ ƐĞŶƚĞƌ ƌĂŵŵĞŶ Ͳ <ƌŝƐƟĂŶƐĂŶĚ ŵĮ sĊŐƐďLJŐĚ Ͳ ^ĂŶĚǀŝŬĂ ƐƚŽƌƐĞŶƚĞƌ Ͳ ^ƚƌƆŵŵĞŶ ƐƚŽƌƐĞŶƚĞƌ Ͳ ^ƚĂǀĂŶŐĞƌ TƐƚĞƌǀĊŐ Ϯϱ

Bestill på tlf: 23 05 14 40

www.enklereliv.no

Fagbladet 6/2009 < 29


TRENGER MINDRE HJELP: Elsa Sofie Salbu bruker gåstolen fram til vaskeservanten. Etter at hun fikk støttebøyle, er det blitt lettere for henne å stå ved vasken.

Gode løsninger

sparer kroppen Pleiepersonalet sitter inne med erfaring som bør brukes før nye sykehjem blir bygd. Ellers risikerer vi at enda flere støpsler og maskiner blir plassert langt unna god arbeidshøyde. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

Alle faste pleiere på Åstveit sykehjem i Bergen har vært her siden åpningen for ni år siden. Og selv om de fleste nå er mellom 50 og 60 år, er det knapt noen sykmeldinger. Eva Lunner er hjelpepleier og leder på en av sykehjemmets seks enheter. Hun mener en grei tone er alfa og omega for trivsel og helse blant personalet og beboerne. – Og så tror jeg personalet her har en høy 30 < Fagbladet 6/2009

smerteterskel. Det skal mye til før det frister å bli hjemme. Sparer kroppen

Men Eva Lunner understreker at det ikke er meningen at personalet skal strekke seg så langt at de arbeider med smerter. – Vi satser mye på å forebygge skader. Godt utstyr og riktig bruk av utstyret redu-


serer belastninger og skader blant personalet. Sykehjemmet ønsker derfor å investere det som trengs for å unngå slitasje blant pleierne. På Åstveit har de derfor hyppige kurs i forflytningsteknikk, og alle enheter har både takheis og Sara-heis. Traller for skittentøy

Hjelpepleier Torunn Greva Heggernes viser også fram to traller som brukes i morgenstellet. – Flere av pasientene våre trenger helskift hver dag. Før dro vi store sekker med sengetøy til skyllerommet. Nå legger vi sekkene på vogna og triller den bort når den er full. Det sparer ryggen, og jeg merker på armene og skuldrene at morgenstellet er blitt lettere, sier hun. Kreative fysioterapeuter

Fysioterapeut Aase Rokne har sammen med designere og pleiepersonell utviklet den vogna som pleierne på Åstveit sykehjem bruker. – Det hele begynte da vi i 2003 ble engasjert av Bergen kommune for å utarbeide ergonomiske krav for nye sykehjem, forteller Aase Rokne som har spesialisert seg innen helse, miljø og sikkerhet (HMS). De to overordnede målene for prosjektet var å avlaste personalet og å øke beboernes muligheter til å klare mer med mindre hjelp. – Gjennom intervjuer med ansatte ved tre sykehjem kartla vi hvilke arbeidsoppgaver < de opplevde som mest belastende. Ett av Fagbladet 6/2009 < 31


RIKTIG HØYDE: – Tidligere stod vaskemaskinen på golvet. Nå er den i likhet med andre maskiner plassert i riktig arbeidshøyde så jeg slipper å bøye meg for å legge i tøyet. Det er helt supert, syns Laila Sørvold.

gjøremålene som pekte seg ut som spesielt belastende, var hjelp til stell ved vask. Dessuten var det mange som opplevde at det ble mye tråkk, gjerne med tung bør i lange korridorer med hardt gulvbelegg, sier Rokne. Resultatet av ergonomiprosjektet er at det er utviklet en tralle som er tatt i bruk blant annet ved Åstveit sykehjem. Det er også utviklet en støttebøyle for vask. Den blir produsert i fire varianter for å kunne brukes sammen med de fleste vanlige vaskeservanter.

– Pasientene får et trygt tak. Med denne støttebøylen er det enkelte pasienter som kan stå alene. For dem betyr det en opplevelse av mestring. For oss betyr det bedre arbeidsstilling ved for eksempel vask nedentil. Samarbeidet går lettere

Pasientene er blitt tyngre de siste årene – på Øvsttunheimen som på de fleste andre sykehjem. – Jeg er alltid med i morgenstellet. Når det er manko på folk, er jeg også med i stell på ettermiddagen. Det er tungt arbeid, så jeg merker det på

kroppen, sier Greta Pettersen. Hun syns derfor det er en stor fordel for personalet om pasientene kan bidra med å løfte seg opp i stående stilling og å holde seg stående. I tillegg til at stellet blir mindre fysisk belastende for pleierne, blir det i mange tilfeller også mer lystbetont for pasienten som trenger mindre hjelp. – Og når pasienten har det bedre, går samarbeidet mellom pleier og pasient lettere. Støttebøylen har i enkelte tilfeller redusert motstanden mot stell, sier Pettersen. Travel hverdag

Hjelpepleier Laila Sørvold mener det er en fordel med hjelpemidler som ikke må hentes. – Hverdagen er travel, og da er det ikke alltid lett å hente hjelpemidler. Støttebøylen bare er der, og den er heller ikke plasskrevende eller i veien for noen, sier hun. Les mer på www.ergogrip.no

Bevarer funksjoner

På Øvsttunheimen, et annet sykehjem i Bergen, har de støttebøyle til vaskeservanten på 25 av de 74 rommene. Greta Pettersen, som er avdelingssykepleier, syns de burde hatt det på alle rommene. – Det er nyttig for mange, og vi kan jo ikke flytte pasientene fordi de trenger dette hjelpemiddelet, eller fordi de ikke lenger har bruk for det, sier hun. Pettersen sier at pleierne bestreber seg på å ivareta pasientenes funksjoner. – Bare det å bevare et naturlig bevegelsesmønster, som for eksempel å kunne stå og pusse tennene, har stor verdi. Avdelingssykepleieren mener støttebøylen bidrar til at pasientene bevarer både stå- og gripefunksjonen. 32 < Fagbladet 6/2009

LETT Å TRILLE: – Vi sparer både armer, skuldrer og rygg med denne vogna, sier Torunn Greva Heggernes. Men Åstveit har ikke vogner nok, så pleierne må i blant også bære skittentøyet til skyllerommet.


«HVER ANSATT TAPER I SNITT 30.000 ÅRLIG PÅ PRIVATISERING AV SYKEHJEM.» PER EGIL JOHANSEN

Ansatte betaler for privatisering Når sykehjem legges ut på anbud, teller pris og kvalitet likt. – Hvis ikke kvaliteten skal bli dårligere, er det de ansatte som må betale i form av lavere lønn og pensjon, sier Liv Andreassen og Per Egil Johansen i Fagforbundet Sykehjemsetatens fagforening. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ERIK M. SUNDT

– Når det gjelder kvalitet, arbeider de private sykehjemmene veldig bra. De er hele tiden under utvikling, sier Arfang Ceesay. Han har arbeidet på Hovseterhjemmet i Oslo i mange år, først noen måneder som assistent mens sykehjemmet fremdeles var kommunalt, siden åtte år mens Carema driftet det, og nå i ett år etter at Attendo Care overtok høsten 2008. Ceesay, som er hovedtillitsvalgt for de tre sykehjemmene som Attendo

drifter i hovedstaden – Midtåsen og Paulus sykehjem i tillegg til Hovseterhjemmet – sier lønna ligger noe under de kommunale sykehjemmene, men at de på Hovseter har gått opp siden overtakelsen i fjor. Ingen under 260.000

–Lønna var i mange år dårlig, men vi forhandlet oss fram til bedre avtaler i forbindelse med at Attendo overtok. Gjennomsnittslønna er ikke så verst,

men vi ligger fremdeles under lønnsnivået til dem som er ansatt i kommunale sykehjem, sier Ceesay. Som plasstillitsvalgt fører han lønnsforhandlinger på vegne av Fagforbundets nesten hundre medlemmer på Hovseterhjemmet. Lønningene blir fastsatt individuelt, og partene lokalt er enige om at ingen hjelpepleiere skal ligge under en årslønn på 260.000 kroner fra 2010. Per i dag varierer årslønna til assis-

< Fagbladet 6/2009 < 33


Bremseklosser

GOD KVALITET: – Vi er under kontinuerlig utvikling, og kvaliteten blir stadig bedre, sier Arfang Ceesay, tillitsvalgt ved Hovseterhjemmet.

tenter ved Hovseterhjemmet fra om lag 233.000 til 287.000 kroner. Gjennomsnittet ligger på rundt 245.000 kroner. De tilsvarende tallene for hjelpepleiere er 240.000 for dem som ligger lavest, mens de som ligger høyest, tjener 375.000. Gjennomsnittlønna for hjelpepleiere er 274.000 kroner. Sykepleierne tjener mellom 281.000 og 463.000 kroner. For denne yrkesgruppa er gjennomsnittslønna 352.000 kroner. Til sammenlikning er begynnerlønna for assistenter i Oslo kommune i underkant av 253.000, for hjelpepleiere om lag 282.000 kroner og 305.000 for sykepleiere. De som er organisert, ligger noe høyere.

Liv Andreassen og Per Egil Johansen i Fagforbundet Sykehjemsetatens fagforening hevder at forskjellene mellom lønna til kommunalt ansatte og ansatte i kommersielle selskap, er betydelige. – Ansatte på sykehjem som driftes av kommersielle selskaper, har en årslønn som ligger i snitt 30.000 kroner lavere enn tilsvarende lønninger i kommunale sykehjem eller i sykehjem som drives av ideelle organisasjoner, sier de. Lavere pensjon

De to syns det er ille nok at lønnsnivået er lavt ved de privatiserte institusjonene. Men like ille er pensjonssystemet. – Lønna er avgjørende for hvilken pensjon du får. Med lavere lønn blir også pensjonen dårligere. I tillegg kommer at de kommersielle drifterne gambler med pensjonspengene. De to representantene for Sykehjemsetatens fagforening mener at både kommunen og ideelle organisasjoner taper anbud fordi de er bundet av gode pensjonsavtaler for sine ansatte. – Lønn og pensjon er det eneste de kommersielle kan spare inn på for å vinne anbud. Dermed går det ut

over de ansattes betingelser når de kommersielle overtar driften av sykehjem. Pris og kvalitet avgjør

Paulus sykehjem ble lagt ut på anbud første gang i 2002. Pris og kvalitet avgjør hvem som vinner en anbudskonkurranse, og begge deler veide den gang 50 prosent. Nå teller kvalitet 70 prosent og pris 30 prosent. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO) vant anbudet og drev sykehjemmet fra 2003 til ny anbudsrunde i 2008. Deretter overtok det kommersielle selskapet Attendo Care. Gudmund Fosse, rådgiver i Avdeling for Aldring & Kultur i SKBO, arbeidet med kvalitetsbeskrivelsen i denne anbudsrunden. – Vi hadde så å si maksimal skår på kvalitet, så vi vet at vi tapte på pris, sier han. Fosse vil ikke uttale seg om den konkrete anbudsrunden, men mener generelt at langsiktighet og forutsigbarhet er så viktig i sykehjemsdrift at det bør tillegges stor vekt.


REAGERER: – Kommunepolitikerne snikinnfører nye og billigere pensjonssystemer i forbindelse med anbudsutsettelse, mener rådgiver Knut Ousdal i Kirkens Bymisjon.

– Man må ha en viss tidshorisont for å planlegge utviklingen av et sykehjem. Og relasjoner mellom mennesker, som jo er en viktig del av kvaliteten, bygges opp over tid. Derfor bør det etter min mening veie tungt at man allerede er inne, og da særlig hvis man har gjort en god jobb, sier han. Når det gjelder Paulus sykehjem, opplyser Fosse at det ble kåret til det nest beste sykehjemmet i Oslo i kommunens egen kvalitetsundersøkelse i 2006. – Paulus sykehjem hadde et godt rykte mens Kirkens Bymisjon drev det, og vi fikk bekreftet at kvaliteten på sykehjemsdriften var god gjennom pårørende- og ansatteundersøkelser samt offentlige tilsyn. Dette burde også telle i en anbudsrunde, mener Fosse.

PAULUS SYKEHJEM: Kirkens Bymisjon tapte anbudsrunden. Ifølge Knut Ousland kan verken kommunen eller ideelle organisasjoner vinne i konkurranse med kommersielle selskaper så lenge pensjonsutgiftene til de ansatte er en del av pakka.

Pensjon avgjør pris Kommunepolitikerne vrir seg unna utgifter til høye pensjoner gjennom privatisering. – Det er ikke mulig for kommunen eller ideelle organisasjoner å vinne et anbud hvis pensjonsutgiftene ikke holdes utenfor konkurransen, mener Knut Ousdal i Kirkens Bymisjon. Knut Ousdal, rådgiver i Avdeling Aldring & Kultur i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo (SKBO), arbeider spesielt med den økonomiske siden ved anbud. Han bekrefter at de tapte anbudet på Paulus sykehjem på grunn av prisen, og legger til at det er pensjonsutgiftene som gjør at både Oslo kommune og de ideelle organisasjonene ikke er konkurransedyktige på pris. Kirkens Bymisjon har i prinsippet samme pensjonssystem som offentlig sektor ved at de ansatte har avtale om bruttopensjon som sikrer dem om lag to tredeler av sluttlønna fra de går av med pensjon og livet ut. – Før i verden var det slik at Oslo kommune krevde at våre ansatte skulle ha samme lønnsog arbeidsbetingelser og pensjonsordning som kommunens egne folk. Nå har de lempa på dette kravet, og krever bare at de ansatte skal ha normale avtaler, forteller Ousdal. Dyrt for arbeidsgiver Bruttopensjonen er blitt dyrere for arbeidsgiver siden 2004. Arbeidsgiver måtte også tidligere regulere pensjonene til ansatte i takt med endringer i Folketrygdens grunnbeløp. Nytt fra 2004 er at de nå må regulere pensjonene også til tidligere ansatte for alle år de har vært ansatt og så lenge de lever. – Vi vil derfor ha stigende utgifter for alle som er eller har vært ansatt hos oss. Paulus sykehjem gir oss ikke lenger inntekter, men vi må betale for

pensjonen til dem som har arbeidet for oss der. Utgiftene til pensjon utgjorde hele 20 prosent av lønnsutgiftene i SKBOs tilbud på fortsatt drift av Paulus sykehjem. Rimeligere pensjon De kommersielle selskapene opererer med innskuddsbaserte pensjonsordninger i stedet for bruttopensjon. Det betyr at de betaler inn minimum to prosent av lønna til et pensjonsselskap. – Enkelt forklart kan det sammenliknes med å legge pengene på en sparegris, sier Knut Ousdal. Den ansatte velger selv en profil på sparingen; hvordan pengene skal plasseres og over hvor mange år de skal fordeles. Fordelen for arbeidsgiverne er at de ikke behøver å betale noe etter at arbeidstakeren har sluttet i virksomheten. For arbeidstakeren er denne pensjonsformen risikofylt. – Ordningen kan slå begge veier alt etter hvordan det går med avkastningen i det selskapet du velger å plassere pengene. Jo yngre du er når du starter, jo mer tid har du til å spare deg opp et anselig beløp. – De to pensjonsordningene er også forskjellige i den forstand at du får utbetalt bruttopensjonen så lenge du lever. Den innskuddsbaserte pensjonen kan ta slutt før du dør, sier Ousdal. Bakveien Ousdal mener forkjemperne for å legge sykehjem ut på anbud, snikinnfører en ny og mer uforutsigbar pensjonsordning. – En arbeidsgiver som ønsker å endre pensjonsvilkårene, er forpliktet til å forhandle med de ansattes organisasjoner. Når et nytt selskap overtar, har organisasjonene mindre innflytelse, mener Ousdal. Fagbladet 6/2009 < 35


Stadig flere med høy utdanning Flere og flere arbeidstakere har en utdanning fra høyskole eller universitet. Denne utviklingen påvirker også Fagforbundets yrkesfaglige arbeid. Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: Monicha Schanche

– Om ikke så altfor mange år vil folk med utdanning fra høyskole eller universitet utgjøre omtrent halvparten av de offentlig ansatte, sier prosjektleder i Fagforbundets høyskoleprosjekt, Marit Wahlstedt. Livslang læring

Prosjektleder for Fagforbundets høgskoleprosjekt, Marit Wahlstedt.

<

Utviklingen gir Fagforbundet nye utfordringer. Høyskoleprosjektet er ett av tiltakene forbundet har satt i gang for å møte dem. – For Fagforbundet blir det viktig å ta vare på forbundets tradisjonelle medlemmer i offentlig sektor, samtidig som vi forbedrer og videreutvikler det yrkesfaglige tilbudet til medlem-

mer med høyskole- og universitetsutdanning, sier Wahlstedt. – I tillegg er det en minst like viktig oppgave å se på hvordan blant annet den teknologiske utviklingen fører til stadig større kompetansebehov i mange stillinger. I slike tilfeller blir det forbundets oppgave å bidra til at yrkesaktive medlemmer får anledning til å øke både den formelle kompetansen og ikke minst realkompetansen sin. – Når samfunnet generelt – og arbeidslivet spesielt – utvikler seg så raskt som nå, blir forbundets arbeid med livslang læring svært viktig for mange medlemmer, sier Wahlstedt.

«Nye» studenter

��� Denne utviklingen gjør at også studentene har forandret seg, sier Marit Wahlstedt. – Før kom de fra videregående utdanning, var mellom 20 og 25 år og bodde hjemme eller på hybler. I dag er bildet mye mer sammensatt. En student kan godt være en aleneforsørger i 30-årene med mange års yrkeserfaring bak seg, og som enten har permisjon eller som studerer ved siden av jobben. – Dette gjør at utdanningsinstitusjonene må tilpasse studiene til sine «nye» studenter i form av fleksibel undervisning med kveldsforelesninger

FAGFORBUNDETS HØYSKOLEPROSJEKT

• Etablert i august 2008 som et treårig samarbeidsprosjekt mellom seksjonene kontor og administrasjon og samferdsel og teknisk. • Prosjektet skal bidra til yrkesfaglig utvikling og verving. Målet er å verve 4000 medlemmer med høyskole- eller universitetsutdanning fram til 2011. • Sammen med prosjektleder skal faggruppene for

36 < Fagbladet 6/2009

de forskjellige yrkesgruppene bidra til å gjennomføre lokale yrkesfaglige tiltak rettet mot langtidsutdannede. • Prosjektet skal i samarbeid med høyskoler og universitet gi tilbud om konferanser og seminarer over hele landet. • Gjennom prosjektet er det gjennomført en kartleg-

ging av medlemmer med høyskole- eller universitetsutdanning i Seksjon samferdsel og teknisk, og det skal gjennomføres en tilsvarende kartlegging i Seksjon kontor og administrasjon i løpet av året. Statistikken skal blant annet brukes som grunnlag i de lokale lønnsforhandlingene.


Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

eller noen samlinger i året og prosjektoppgaver som kan gjøres på fritiden mellom samlingene, fortsetter hun. Samarbeid

Det er også blitt mer vanlig at utdanningsinstitusjoner samarbeider med organisasjoner. Fagforbundet har for eksempel inngått et samarbeid med Høgskolen i Hedmark om en mastergrad i offentlig ledelse og styring, med hovedvekt på regnskap, økonomi og finansiering. – Økonomisk kunnskap handler ikke bare om privat forretningsdrift, men også om offentlig forvaltning av fellesskapets verdier. I tillegg samarbeider forbundet med flere høyskoler og universitet om kurs og konferanser med forskjellige temaer. Blant annet ble det arrangert en konferanse om

IKT-trender i samarbeid med Universitetet i Agder i april. I oktober skal utdanningsprosjektet i samarbeid med Høgskolen i Bodø arrangere en konferanse om offentlig økonomiforvaltning, og det planlegges et seminar om klimatilpasninger, prisen på miljøkonsekvenser og kommunenes klimaplaner på Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås utenfor Oslo. I Bergen skal det arrangeres en konferanse om organisasjon og styringsmodeller for kommunal virksomhet i samarbeid med universitetet i byen. – Det er viktig å spre konferansene geografisk og knytte oss til ulike høyskoler hvert år. Samarbeidet vi drar i gang, bør kunne fungere som døråpner for fylkesorganisering og fagforeninger rundt om i landet, sier Marit Wahlstedt.

I tillegg til

– Høyskoleprosjektet er både spennende og nødvendig, sier AU-medlem og leder for Seksjon kontor og administrasjon, Gerd Eva Volden. Samtidig understreker hun at den totale yrkesfaglige satsingen ikke blir nedprioritert som følge av et slikt prosjekt. – Det er viktig å se prosjektet ut fra et helhetlig synspunkt. Dette blir i tillegg til, ikke i stedet for, sier Volden. – Vi er hele tiden bevisste på mangfoldet blant våre medlemmer, og på at behovene varierer etter hva man har av formell- og realkompetanse. – Fagskoler og fagbrev er like viktige kompetansetiltak for Fagforbundet som det alltid har vært, men samtidig er det også viktig at vi følger med på endringene i samfunnet, og at alle medlemmene får muligheter ut fra sitt ståsted, sier Gerd Eva Volden.

NYTT PROSKJEKT: Om noen år vil minst halvparten av de offentlig ansatte være utdannet fra høyskole eller universitet.

Fagbladet 6/2009 < 37


Unntakstilstand o En skikkelig hestekur måtte til for å få økonomien på fote i Naustdal. Nå er kommunen friskmeldt og ute av Robeklista. Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL

38 < Fagbladet 6/2009

I 2006 hadde Naustdal kommune 20 millioner i oppsamlet underskudd som måtte dekkes inn gjennom de neste to års budsjett. De ansattes hverdag hadde gjennom ti år vært preget av nedskjæringer, innsparinger og nedbemanning, så fred et par måneder før det ble nye runder med innsparinger og nedskjæringer. Avisoverskrifter som «Klienter lir» og «Kutter ti stillingar» i tillegg til

innføring av kortvakter og fjerning av betalt matpause for turnusarbeidere, preget ansatte og uroet innbyggerne. – Vi var så frustrerte og trodde ikke at vi ville komme ut av det, sier hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet i Naustdal, Ruth Øyra. Slagord som samlende program

Høsten 2006 fikk Naustdal kommune ny rådmann, Anna Elisa Tryti.


Foto: ODD HAUGSBAKK

GAMMELT OG NYTT: Kjartan Slettemark sin skulptur «Budeie med KjARTanroser» skal inspirere til nyskapning og vise at det er lov å tenke annerledes. Skolebarna og seilskuta representerer hver sin tid.

Ute av Robek-lista

Holdningen var at situasjonen måtte løses i samarbeid for at kommunen skulle kunne klare å komme seg ut av det økonomiske uføret. – Tjenestetilbudet ble redusert til et minimum for å betale ned underskuddet samtidig som vi ønsket å komme i posisjon for en ny utvikling. Vi fikk også en avtale med fylkesmannen hvor de ga en krone for hver krone vi sparte. Nå er vi ute av Robek-lista og ser lysere på situasjonen, sier Rolf Kalland, rådgiver i økonomi og personal. Kommunen måtte redusere tjenestetilbudet innen pleie og omsorg, skole og teknisk drift. Kalland sier at det hele tiden var en ufordring å unngå at tilbudet ble kvalitativt dårligere med reduksjonene som ble gjennomført – Som et eksempel ble det innen skolesektoren gjennomført en reduksjon av antall ansatte fra 64 til 41 fra 2003 til 2006. Etter det har kommunen bevisst skånet skolene. Innen pleie og omsorg reduserte vi i samme perioden antall årsverk fra ca. 92 til 68, sier Kalland.

g utvikling – Jeg fikk et godt råd fra fylkesmann Oddvar Flæte. Finn deg et slagord for jobben som må gjøres. Dermed lanserte jeg «Unntakstilstand og utvikling» som samlende program for politikere, administrasjon, ansatte, tillitsvalgte og befolkning. Metoden er samarbeid og dialog, informasjon og motivasjon, samt et godt samarbeid mellom hovedtillitsvalgte og ledere. I tillegg måtte hun ha

evnen til å si nei og ha en streng økonomistyring parallelt med planarbeid og positive prosesser for å posisjonere kommunen for ny utvikling. – Naustdal er geografisk svært strategisk posisjonert midt i det viktigste vekstområdet i Sogn og Fjordane. Vi har lagt stor vekt på å skape et positivt omdømme for kommunen. Her har vi ikke minst profilert kommunen på kunst og kultur, sier Tryti.

MOTIVERENDE LEDER: Rådmann Anna Elise Tryti tror på samarbeid og dialog på alle nivåer for å få til gode, varige endringer i Naustdal.

Verdifulle tillitsvalgte

For å få til disse innsparingene, var det hele tiden fortløpende dialog med tillitsvalgte og ansatte. Det ble satt ned adhocutvalg som kom med sine forslag, og løsninger ble diskutert. Da de nådde den første milepælen, kom de fram til at normalarbeidstid var viktig og måtte med som prinsipp. – Tankegangen om samarbeid må være med fra starten, og ikke når løpet er lagt, mener Kalland. Håkon Myrvang er Ap-ordfører i Naustdal og kan ikke rose de ansatte nok. – De er vår viktigste ressurs. De tillitsvalgte har vært bindeledd mellom kommunen og ansatte.

< Fagbladet 6/2009 < 39


Leder Ruth Øyra i Fagforbundet Naustdal og hjelpepleier Eilin Joleik hadde mange samtaler underveis i prosjektet «Unntakstilstand og utvikling».

– Det sier noe om at de ansatte ses på som verdifulle, sier Ruth Øyra. Hun forteller at rådmann Anna Elise Tryti har vært tydelig og gitt trygghet, tillit og inspirasjon for de ansatte. – Tryti er engasjert og satser på personalet. Hun stilte strenge krav til at vi måtte være med på omstilingsprosessen fra starten av. Folkemøter og frivillig innsats

Selv om problemene var sammensatte, tok rådmannen fatt i det som syntes å være problemene. Ansatte og organisasjonene måtte være med. Media ble brukt. Rådmannen snakket med innbyggerne. Hun arrangerte folkemøter og involverte de frivillige organisasjonene. Rådmann Anna Elisa Tryti roser de frivillige, organisert gjennom Frivillegsentralen, som har lagt ned et stort og uvurderlig arbeid og stilt opp på flere områder, særlig for de eldre. – Suksessen er at vi har det godt og at det er godt å være ansatt i Naustdal. Folk har trodd på det vi jobber med. I en vanskelig situasjon er det lett å bli likegyldig og destruktiv. Vi nådde målet selv om vi kanskje ikke alltid tok den rette veien, men med samarbeid løste vi utfordringene. Da vi startet denne harde prosessen, forventet vi at sykefraværet skulle øke, men slik gikk det ikke. Nå har vi penger på bok, og det er lenge siden sist, sier Kalland. Satser på framtida

Samtidig som kommunen måtte spare, har de også satset på framtida. De ser på gruvedrift i Engebøfjellet, et mineralprosjekt som vil kunne gi flere hundre arbeidsplasser. Skole og barnehage har kommunen også satset på hele veien for å kunne være en attraktiv kommune. – Kunstgressbanen er på plass. Den kostet mye, men folk og idrettslaget 40 < Fagbladet 6/2009

stilte opp. Det har vært en enorm dugnadsinnsats blant de ansatte og tillitsvalgte, forteller Håkon Myrvang. Frivillige har overtatt arbeidsstua på sjukeheimen. – Det er kjekt å være ordfører i en kommune med så godt samarbeid. Da vi kom på Robek-lista i 2003, hadde vi 4,5 millioner i minus på budsjettet. Dette ballet på seg, og vi følte oss handlingslammet. Skulle vi klare

«Godt tillitsforhold, dialog og god informasjon har vært suksessfaktorene.» Anna Elise Tryti

dette, måtte vi ha en dugnad sammen med ansatte, tillitsvalgte og frivillige. Sammen har vi funnet de gode løsningene. Jeg tror det må ligge i bunnen for å lykkes, sier Myrvang. – Vi ble ferdige med innsparingen i 2008. 20 millioner kroner i gjeld er nedbetalt, og vi har fem millioner på bok. Vi er stolte over den jobben som er gjort uten oppsigelser, sier Rolf Kalland. Store, tunge grep

Solveig Norevik, fylkesleder i Fagforbundet Sogn og Fjordane innrømmer at hun var veldig skeptisk da prosessen ble satt i gang.

– Det var store og tunge grep. Hva ville skje med de ansatte, og hvordan ville de tillitsvalgte håndtere situasjonen? Vi fulgte nøye med. Medlemspleien var viktig i denne perioden. – Jeg har prøvd å være optimist hele veien og har hatt håpet om at denne gangen skulle vi lykkes, sier Øyra. Selv om det har vært en krevende omlegging, spesielt inne helse og sosial, har det alltid vært klart at ingen skulle sies opp. Innen pleie og omsorg ble det lagt ned en avdeling, og dobbeltrom ble brukt. Personalet ble på den måten samlet på færrest mulig plan. Underveis i prosessen var det satt opp milepæler. Fagforeningene i helsesektoren var skeptiske til innføringen av kortvakter i turnus på grunn av stort arbeidspress, som igjen kunne øke sykefraværet. Da den første evalueringen kom etter et halvt år, krevde de ansatte og organisasjonene normalarbeidsdagen på 7,5 timer tilbake. Turnusen ble lagt om, og sykefraværet gikk ned. – Vi ble alle tatt på alvor og lyttet til. Det var alltid noen å snakke med i prosessen, og dermed unngikk vi frustrasjoner. Det unike, men avgjørende har vært tilliten vi hele tida har følt. Vi ble tatt med i prosessen fra første spadetak. Avtaler ble holdt og endringer kunne gjøres underveis. Vi var likeverdige parter i praksis, sier Øyra.


KURS

Sø e de Sø Krrrea K eat ea ati a ti tiiv tiv vFFoornøøyyd Re Ress sl ursfu fu Ress Re esIvrig ess s ur sf full f ll l SR osial sess Om O Oms mssorgsfull rg gsfull lll Ivrig i Ny ysg sgjerrig gjerrig

Målbevisst v ss sIIvrig tg Iv vrri vrig

Skaff deg innen helsesektoren Sk aff d eg ffagkompetanse agkompetansse inn en h elsesektoren

Vil V il d du u bli bli helsefagarbeider? helsefagarbei a der? NKS til NKS tilbyr byr u utdanningen tdanningen h helsefagarbeider elsefa agarbeider til d deg eg ssom om ø ønsker n er å jobbe m nsk med ed p pleie, leie, omsorg og miljøarbeid helseog Helsearbeiderfaget det o msorg o g mil ljøarbeid i h else- o g ssosialsektoren. osialsektoren. H elsearrbeiderfaget har d et beste fra de utdanningene hjelpepleier og omsorgarbeider, og deg be ste fr ad e tto ou tdanningene h jelpepleier o go msorgarbe eider, o g gir d eg et bredere arbeidsfelt. Utdanningen dekker yrkesteorien og deg b redere arbei dsfelt. U tda anningen d ekker yr kesteorien o g fforbereder orbereder d eg til den prøven. d en ttverrfaglige verrffaglige tteoretiske eoretisk ke p røven. kan hver dag, hele året og kan kombineres Du k an sstarte tarte h ver da ag, h ele år et o g sstudiet tudiet k an k ombin neres med med jobb. jobb. Som medlem av Fagforbundet du kan også S om m edlem a vF agforbun u det ffår år d u 15% rrabatt abatt på sstudieavgiften. tudiea eavgiften. Du k an o gså utdanningsstipend fra Fagforbundet. Utdanningen godkjent ssøke øke u tdanningsstipend fr aF agforbundet. U tdanningen er g odkjent ffor or sstøtte tøtte Lånekassen. iL ånekassen. Se www.nks.no mer S e www w.nks.no ffor or m er iinformasjon. nformasjon.

n pirert Søken ns en nde nde

eat ati a tiv tiv ti v Ress essurs ursfull sf l Krea Kunnsk K unnska u apsr psrrik

UTDANNINGSOVERSIKT Kunnskapskurs

Yrkesutdanning

Fagskole

• Helseassistent • Kommunikasjon • Kost og ernæring • Krisepedagogikk • Ledelse • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

• Helse- og sosialfag • Ambulansearbeiderfag • Barne- og ungdomsarbeiderfag • Fotterapi • Helsearbeiderfag • Helseservicefag • Helsesekretær • Hudpleie • Tannhelsesekretær • Aktivitør • Fellesfag (allmennfag)

• Autismeomsorg • Eldreomsorg • Kreftomsorg og lindrende • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning Videreutdanning • Barsel- og barnepleie • Helseadministrasjon • Psykisk helsearbeid

Ta kontakt på tlf. 73 57 28 00. www.aftenskolen.no e-post: trondheim@aftenskolen.no

AFTENSKOLEN Region 1

Vil redusere antall nødsentraler Ei arbeidsgruppe foreslår å erstatte dagens 110-sentraler og AMK-sentraler med sju eller åtte nye 112-sentraler. For dagens ansatte betyr det en reduksjon på ca 190 årsverk. I dag fins det 23 110-sentraler og 19 AMK-sentraler i Norge. Arbeidsgruppa mener disse kan legges ned og erstattes av sju eller åtte nye 112-sentraler. Gruppa foreslår i en fersk rapport at de geografiske ansvarområdene for de nye sentralene bør ta utgangspunkt i helseregionene. Arbeidsgruppa, som ble ledet av Finn Mørch Andersen i Justisog politidepartementet, mener at politiets 27 operasjonssentraler kan holdes utenfor den nye

nødnummerreformen. Etter arbeidsgruppas mening er det viktigst å integrere fullt ut brannvesenets og helsevesenets virksomhet når det gjelder nødmeldingstjenesten. Det er disse etatene som får de mest kritiske nødmeldingene. Virksomheten i de nye 112sentralene bør ifølge arbeidsgruppa reguleres i en ny lov. Arbeidsgruppa anbefaler at det opprettes et nytt statlig forvaltningsorgan med nasjonalt ansvar for den samlede nødmeldingstjenesten. Det nye organet skal være underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og Politiog justisdepartementet. Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 6/2009 < 41


Fosterforeldre med høye forventninger De skattes som vanlige lønnsmottakere, men har ikke tilsvarende rettigheter. Nå har drøyt tretti kommunale fosterfamilier meldt seg inn i Fagforbundet, og arbeidet for å bedre deres vilkår er i gang. Tekst og foto: LAILA SANDVOLD MACDONALD

– Dette føles bra, forteller Harald Berre fra Notodden, hovedtalsmann for foreldregruppa FosFor og medlem i Fagforbundets faglige arbeidsgruppe for barnevern. Innlysende tanke

Fagbladet møter ham, Morten Vinje, Sondre og Elisabeth Berget, Elin Johansen og Per Jøran Sandstå på Notodden en kveld etter barnas leggetid. De seks utgjør drøyt halvparten av medlemmene i FosFor, og ble kjent gjennom ei veiledningsgruppe i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten (BUFetat). Sammen ble de enige om å jobbe for at de kommunale fosterfamiliene skal få arbeidsvilkår på linje med statlige fosterfamilier. De ble enige om at innmelding i Fagforbundet var en innlysende løsning, siden forbundet nylig har inngått en avtale for statlige fosterfamilier. Sosial dumping

– Hos Fagforbundet snakket jeg med forhandlingsenheten, og jeg fortalte at 42 < Fagbladet 6/2009

kommunale fosterforeldre har en timelønn på under ti kroner. Kan Fagforbundet leve med det? spurte Harald Berre. – Nei, det kan vi ikke. Dette er sosial dumping, svarte spesialrådgiver Arvid Tønnesen i forhandlingsenheten. Dermed begynte snøballen å rulle. FosFor ble straks invitert til et introduksjonsmøte. – Vi møtte en godt forberedt ressursgruppe. De viste en imponerende effektivitet og hadde god kunnskap. De kunne svare på alle spørsmålene vi hadde. De snudde seg lynkjapt rundt for å skaffe oss materiell til en presentasjon på BUFetats samling i Morgedal få dager senere, forteller Morten Vinje. Morgedalsopprøret

Det ble ikke tid til å trykke brosjyrene. I stedet ble de sendt på e-post til Vinje, som skrev ut det nødvendige antall på skriveren hjemme. Under BUFetats samling fikk FosFor femten minutter på seg til å presentere Fagforbundet og fortelle om kontakten organisasjo-

nen hadde hatt med forbundet fram til da. – Responsen var enorm. Vi reiste derfra med 26 innmeldinger. Litt uhøytidelig kaller vi dette for Morgedalsopprøret, forteller Vinje. Mange utfordringer

Nå venter de nye medlemmene ivrig på å se effekten av å ha det største LO-forbundet i ryggen. De ser mange utfordringer, men understreker at fosterbarnas ve og vel har førsteprioritet. – Fosterbarna har med seg ting i bagasjen som andre barn ikke har. De har alle opplevd vonde ting, og sliter ofte med traumer av forskjellig slag, påpeker Vinje. – Det er en av grunnene til at Fosfor har som hovedmål å jobbe for at hvert enkelt fosterbarn skal få en individuell


NYE MEDLEMMER: Foreldregruppa FosFor setter sin lit til at Fagforbundet kan forhandle fram mer ordnede forhold for kommunale fosterfamilier. Fra v: Per Jøran Sandstå, Elin Johansen, Morten Vinje, Elisabeth Berget, Sondre Berget og Harald Berre.

plan og ei ressursgruppe av fagpersoner rundt seg. Både barnet og fosterfamilien må få oppfølging. Fosterbarna både trenger og fortjener en kvalitetssikring av oppveksten sin, legger Berre til.

med en som er litt styrket. Blir økonomien svakere, er det ikke bare fosterbarnet som blir diskriminert, men også familiens egne barn, sier Sondre Berget. Grunnleggende rettigheter må på plass

Kommer ikke utenom penger

Den månedlige godtgjørelsen kommunale fosterforeldre mottar varierer fra kommune til kommune, og med barnets alder. Den regnes ikke som lønnsinntekt, og gir dermed ingen pensjonspoeng. Likevel blir den beskattet som lønnsinntekt. Fosterforeldre tjener heller ikke opp feriepenger, og det kan holde hardt å dekke alle utgifter med de tilskuddene man får, forteller de seks. – Jeg pleier å si det slik: Fosterfamilien bør ikke komme ut av det med en økonomi som er svekket, men snarere

Nå håper de seks foreldrene at LOmedlemskapet skal sikre ryddige vilkår for kommunale fosterfamilier. – Vi vil også ha god bruk for Fagforbundets lokale tillitsvalgte i den enkelte kommune, understreker Vinje. – Grunnleggende sosiale og demokratiske rettigheter må på plass. Vi trenger også juridisk støtte. Fagforbundet vil ha mulighet til å påvirke politisk, og den nødvendige tyngde til å oppnå resultater, mener Vinje. FosFor var aldri ment å bli en stor interesseforening, understreker Berre. – Fra å være en veiledningsgruppe,

er FosFor blitt en pressgruppe. Vi har ingen planer om å vokse. Når Fagforbundet har fått alt på plass for fosterfamilier, kan det hende at FosFor går over til bare å bli en sosial tenketank for medlemmene i den gamle veiledningsgruppa. Er i gang

– Myndighetene har nylig gjort gode grep for å bedre vilkårene for statlige beredskaps- og fosterhjem. Nå er det logisk at man følger opp den kommunale delen. Her finner vi mer enn 80 prosent av landets 7000 fosterhjem. Alle fosterbarn har behov for tett og god oppfølging, sier Mette Nord i Fagforbundets arbeidsutvalg. – Arbeidet er i gang, men vi vil ikke kjøre sololøp. Vi vil invitere Norsk Fosterhjemsforening til samarbeid.

Fagbladet 6/2009 < 43


FOKUS «Sykepleier alene med 153 pasienter» er det tabloidiserte budskapet som serveres i et oppslag i Dagbladet 14. august i år. Det var også utgangspunktet for en offensiv mediekampanje fra Norsk Sykepleierforbund for å fokusere på sykepleiermangelen ved norske sykehjem.

<

HÅKON HØST Forsker ved Norsk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fokusforfatteren mener at videreutdanning av dem som allerede arbeider innenfor pleie og omsorg er en riktig vei for å øke kompetansen i sektoren.

44 < Fagbladet 6/2009

«Sykepleier alene med 153 pasienter» VINKELEN ER IKKE NY; med jevne mellomrom får vi høre om hvor mange pasienter sykepleierne alene har ansvaret for innenfor eldreomsorgen. Det er selvsagt helt legitimt at Sykepleierforbundet arbeider for å øke antall sykepleiere. Måten de gjør det på oppleves imidlertid ofte som en usynliggjøring og nedvurdering av dem som faktisk drar det tyngste lasset for at pasientene ved norske sykehjem skal få sin daglige pleie og omsorg, nemlig hjelpepleiere, omsorgarbeidere og pleieassistenter eller såkalt ufaglærte. I det nevnte avisoppslaget er det heller ikke bare den vanlige usynliggjøringen av disse yrkesgruppene som kommer til uttrykk. I tillegg brukes betegnelser som omsorgssvikt om ufaglærtes arbeid.

167.000 ansatte i pleie- og omsorgstjenesten (SSB). Av disse utgjorde sykepleierne 25.000, eller 15 prosent. 40 prosent, eller 62.000, var hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og annet pleiepersonell med utdanning på videregående skoles nivå, og 11.000 var vernepleiere og annet pleiepersonell med høyskoleutdanning. Det var i tillegg 68.000 ansatte som ikke hadde en godkjent helse- og sosialfaglig utdanning. Dette er en sammensatt gruppe: En stor andel er elever og studenter i helse- og sosialfag, og av de øvrige har mange både mye

MAN BEHØVER IKKE arbeide eller være pasient ved et sykehjem for å se at bildet av hvilke som er de viktige yrkesgruppene er grovt fortegnet i disse oppslagene. Det holder med et besøk. Statistikken for den kommunale pleie- og omsorgstjenesten bekrefter dette. I 2007 var det i underkant av

utdanning og ikke minst lang praksis fra eldreomsorgen. Som jeg skal komme tilbake til, er disse også et svært viktig rekrutteringsgrunnlag for utdanningene.

virksomhets- og avdelingsnivå. Slik sett utgjør de en langt lavere andel enn de nevnte 15 prosent i aktivt pleiearbeid. Sykepleierforbundet mener andelen sykepleiere må økes, fordi de som i dag får plass i sykehjem, ofte er svært syke og har et sammensatt sykdomsbilde, noe som krever et faglig kompetent personell. Det er vel og bra. Problemet er at få sykepleiere ønsker seg til sykehjem, og hvis de likevel skal arbeide her, er det altså helst i lederstillinger. Fram til 2050 skal antall årsverk i pleie og omsorg etter prognosene dobles. St.meld. nr.

«Ønsker man at en større andel av pleierne skal ha høyere utdanning, bør man stimulere den interne rekrutteringen.»

I DEN GRAD sykepleiere arbeider i sykehjem, er det for en stor del i lederstillinger, både på

25 (2005–2006) om framtidas omsorgsutfordringer setter som mål at pleiere med høyskoleutdanning etter hvert skal utgjøre flertallet av de ansatte, noe som vil kreve en femdobling av antallet sykepleiere til pleie og omsorg, i hovedsak eldreomsorgen. Dette framstår i dag som totalt urealistisk.


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

FOKUS

MIN EGEN FORSKNING viser at sykehjemmene allerede gjør mye for å tiltrekke seg sykepleiere, men resultatene er diskutable. Man tilbyr ekstra lønn, egne fagstillinger som er trukket ut av de daglige rutinene med pleie og stell, og man tilbyr stor frihet i valg av stillingsprosent og arbeidstid. Resultatet av disse gulrøttene er at man nok får noe flere sykepleiere i sykehjem, men ikke så mange i det direkte pleiearbeidet, og svært få som vil arbeide i helgene. Derfor er det ikke merkelig at et sykehjem ofte bare har én sykepleier på vakt i helgen. De som må dekke disse ubekvemme vaktene er hjelpepleiere, pleieassistenter og ekstrahjelper.

Det er jo ikke et ukjent fenomen ellers i arbeidslivet at det tunge arbeidet og belastningene systematisk skyves nedover i arbeidsorganisasjonen. Det spesielle for sykehjemmene er at her tilkjennes ikke dem som gjør jobben noen ære for at de holder det hele i gang mens de andre har fri. I stedet blir innsatsen deres enten usynliggjort, eller enda verre: kalt uforsvarlig. Dette gjør det ikke akkurat lettere å rekruttere til eldreomsorgen. HVA KAN MAN GJØRE for å bedre rekrutteringen og heve kompetansen i pleie- og omsorgstjenestene? Rekruttering av ungdom til denne sektoren via videregående eller høyere ut-

danning, er i dag forsvinnende liten – og ikke i nærheten hva den kommende eldrebølgen vil kreve. Da må man ta utgangspunkt i det som tross alt har vist seg å virke. Rekrutteringstallene og evalueringen av Kompetanseløftet 2015 bekrefter nemlig at rekrutteringen av voksne ufaglærte er helt sentral for å holde eldreomsorgen i gang. Det betyr ikke at det blir stadig flere ufaglærte i sektoren. Ufaglærte med lang erfaring er i stedet den viktigste basisen for utdanning av hjelpepleiere, og etter hvert helsefagarbeidere. Ikke nok med det. Stadig oftere utdanner også disse seg videre, til sykepleiere eller vernepleiere.

Behovet for kompetanseheving i pleie- og omsorgssektoren er ikke noe nytt, eller noe som vil være forbigående. I stedet er det noe som må ivaretas kontinuerlig. Framfor et ensidig fokus på å tilføre personell med høyere utdanning utenfra, som i tillegg ofte er lite motivert for eldreomsorg, burde man satse på en systematisk videreutdanning for alle grupper som arbeider eller ønsker å arbeide i sektoren. Avkortet sykepleier- eller vernepleierutdanning for hjelpepleiere og andre med lang praksis fra pleien, kan være en bra begynnelse. I tillegg bør hele arbeidsorganiseringen i sektoren settes under lupen.

Fagbladet 6/2009 < 45


SEKSJONSLEDER

Vil vite hvem som lykkes

Reform-Bjarne Jeg er grunnleggende for samhandlingsreformen. Det vil si at jeg er grunnleggende for samhandling – og jeg tror grunntanken i reformen; forebygging og behandling tidlig og nært, er bra for pasienten og bra for helsebudsjettet. Så må jeg innrømme en ting; når jeg nikkende lytter til at Bjarne Håkon Hanssen snakker om samhandlingsreformen, dukker det opp en snikende tanke om at et delmål er å vise hvor flink politiker Reform-Bjarne er. Han kan å snakke om samhandling. Men det er lettest å snakke om hvor mye dialysebehandling koster, hvem som skal betale for den i framtida og hvor mange flere fastleger vi trenger. Men skal samhandling fungere, må legene henvise mindre, spørre mer og ta mer ansvar for hver enkelt pasient. Det trenger de hjelp til. Skolehelsetjeneste, helsestasjoner og hjemmetjenesten er åpenbare eksempler på sentrale steder å fange opp folk tidlig. Slik at vi slipper å sende folk på sykehus. Dere som jobber disse stedene må få oppfølging og opplæring i Alle som jobber med helsespørsmål i kommunen, eller møter mennesker med potensielle helseproblemer, blir viktige brikker for å få samhandlingsreformen til å fungere. hva det er viktig å se etter. Det må etableres rutiner for hvordan din informasjon og kunnskap skal videre til resten av primærhelsetjenesten. Det er samhandling, og det er her de reelle samhandlingsutfordringene ligger. Seksjon helse og sosial har begynt å se på innholdet i videreutdanningene for å bidra til dette. KJELLFRID T. BLAKSTAD Alle som jobber med helsespørsmål i kommunen, eller møter mennesker med potensielle helseproblemer, blir viktige brikker for å få samhandlingsreformen til å fungere. Mange av de livsstilssykdommene Bjarne Håkon vil forebygge, finner du ikke i en blodprøve. De finner du bare ved å se, og ved å snakke med folk. Spørre om hvordan de har det. Alternativet er at helsebudsjettene blir regulert ved å øke køene til sykehusene – og en bedre oppskrift på privatisering er det vanskelig å se for seg. 46 < Fagbladet 6/2009

Landskonferansen til Seksjon helse og sosial (SHS) går av stabelen 6.–8. oktober på Gardermoen. Den vil samle 100 delegater pluss seksjonsstyret og enkelte gjester. Alle faglige arbeidsgrupper er representert blant delegatene fra fylkene. Solveig Ose kommer for å presentere en undersøkelse som SHS har bestilt fra Sintef. – Vi ønsker å kartlegge kjennetegn på ansatte som lykkes og trives med å arbeide på sykehjem. Dessuten ønsker vi en oversikt over faktorer som tapper de ansatte for

Samspill 2009 Samspillkonferansen for helsefagarbeidere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og sykepleiere i Fagforbundet blir i år arrangert for tredje gang. 19. og 20. oktober samles om lag 100 yrkesaktive medlemmer tilsluttet SHS på Gardermoen. Første dag er felles for alle, og flere sider ved samhandlingsreformen blir belyst av innledere utenfra. Andre dagen er sykepleierne for seg og hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere for seg.

motivasjon, og som dermed får dem til å gi seg før pensjonsalderen, sier seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad. SHS-lederen gleder seg særlig til å dele ut Varmeprisen 2009. – Vi har seks sterke kandidater til årets varmepris, forteller Blakstad. Et viktig tema under landskonferansen blir yrkespolitiske og - faglige utfordringer i løpet av neste landsmøteperiode. Stikkord er yrkesstolthet, kompetanseutvikling og synliggjøring av yrkesgrupper og sektor. KES

Ny seksjonsleder Nordland har fått ny leder i SHS i høst. Ann Kristin Moldjord har overtatt som seksjonsleder i Nordland etter Kirsti Hansen som skal studere. I Akershus slutter Tommy Kristiansen Nettum fordi han har skiftet jobb. Ny leder blir valgt i løpet av september. I mellomtida har Elna Knutsen vært konstituert leder. KES

KES

Miljøarbeidernes rolle Seksjonsleder Kjellfrid T. Blakstad møtte nylig direktør i Barne- og ungdomsdirektoratet (Buf-dir), Ann Marit Sæbønes, og representanter for hennes stab for å diskutere miljøarbeidernes framtidige rolle i etaten. Buf-dir har nylig begynt arbeidet med å utvikle en strategi for kompetanseheving blant de ansatte, og Fagforbundet vil komme med innspill i den prosessen. KES

Verdighetsgaranti Fagforbundet er høringsinstans til regjeringens forslag til ny forskrift om en verdig alderdom. Kommunal- og arbeidsdepartementet har satt 29. oktober som frist for å uttale seg om forskriften til

kommunehelseloven, den såkalte verdighetsgarantien. SHS har invitert blant andre alle seksjonslederne på fylkesnivå til å komme med sine innspill innen 30. september. KES


www.sp3.dk

Edeja²gZ bdYZaaZg

SPAR o " i^a VgWZ^Y d\ [g^i^Y pp til 33%

Fritt valg n fra hele side

2 stk. kun kr. 598,Modell 98859

Modell 98858

Formsydd softshell jakke S - 3XL

Grønn

Modell 23302 Mikrofiberbuks XXS-4XL

Sort Rød

kr. 329,- inkl. mva

Lysblå

Utrolig myk mikrofiberbukse med mange smarte detaljer

Str. S - 3XL

kr. 369,- inkl. mva Softshell jakke som er pustende, vind- og vannavvisende. Gjennomgående glidelås og glidelås ved lommer samt innerlomme. Dame-/herremodell.

Modell 98881 Dame vest Formsydd S - 3XL

kr. 299,inkl. mva

Offwhite

Modell 98858 Herre Modell 98859 Dame

Fagbladet nr. 6 09/2009

Softshell jakke S - 3XL

Vattert vest til damer med gjennomgående glidelås og glidelås ved lommer. Regulerbare snørestropper nede og innerlomme. Formsydd for bedre passform. Fås også til herrer - ikke formsydd - bestil modell 98882.

Modell 25090 - Paris

Modell 25110 - Athen

Modell 25100 - London

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Hvit - Blå Størrelse: 36 - 42

Dame ballerinasko med borrelållukking over vristen. Kvalitet: Skinn Farge: Hvit/grå Størrelse: 36 - 42

Dame sportsko med borrelållukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit/sølv Størrelse: 36 - 42

kr. 299,- inkl. mva

kr. 299,- inkl. mva

kr. 449,inkl. mva

Liten i størrelsen

7Zhi^aa e€ *, +. )+ %% ZaaZg lll#egVm^h#cd " ]kdg Yj `Vc hZ ]ZaZ `daaZ`h_dcZc H_³ijc C²g^c\heVg` Õ +-.. 7VaZhigVcY Õ IZaZ[dc/ *, +. )+ %% Õ IZaZ[Vm/ *, +. )+ %&

Fagbladet 6/2009 < 47


Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: TITTI BRUN

FOTOREPORTASJEN

>

SFO PROFESJONALISERES I SFO er det totalt 7200 årsverk. 1600 av årsverkene utføres av barne- og ungdomsarbeidere, og 780 av årsverkene utføres av lærere eller førskolelærere. Det bor 240.000 barn mellom 6 og 9 år i Norge. Omkring 60 prosent av barna på første til fjerde trinn går til enhver tid i SFO. På alle skoler fins det noen barn som krever ekstra kompetanse hos de voksne for å mestre hverdagen. Derfor har assistentene på skolen og i SFO litt kunnskap om mye – i tillegg til de med fagutdanning. Mange av de ansatte har lest seg opp og tatt kurs innen forskjellige temaer; alt fra fritidspedagogikk, autisme, aspbergers, tourettes, ADHD – til downs og diabetes. Det bare syns ikke alltid. Tall fra SSB

48 < Fagbladet 6/2009

Mellom læring og lek Fisk, dødball, meitemarker og håndvask. Litt om mange sykdommer og syndromer. Trøst og kos. På Ulverud i Nittedal følger SFO-ansatte barna tett.


Marie Eckhoff (7) og assistent Kristin Grøndahl øver litt hver dag med kommunikasjonsmaskinen Roll-talk. De jobber med å lære ordbilder og leker Kongen befaler.

< Fagbladet 6/2009 < 49


– Han ser sint ut i øynene, sier en av gutta. – Er det noe rart da, når det gikk som det gikk, sier lærer Nina Kvigstad, mens hun beveger halefinnen på den døde fisken gjennom luftbølgene i klasserommet. – Jeg har satt et fiskebein i halsen. Øyeblikket av stum beundring brytes av jenta ved siden av. – Jeg har satt en taco i halsen. – Det lukter akkurat som på hytta. – Det stinker. – Seee! Fisken bæsjer. – Næhæ. – Kanskje vi kan klare å klemme ut mer, jubler lærer Nina til ungenes begeistrede tilrop.

< Fagbladet 6/2009 < 51


Marie (7) er utadvendt og forstår det meste. Kristin har lært seg «Tegn til tale» og lærer stadig bort nye ord til Marie og de andre barna. Når Marie lar to fingre renne fra munnen nedover halsen, betyr det at hun er tørst.

Assistent Kim Dung har jobbet på Ulverud SFO i 12 år. – Vi lærer barna mye hverdagskunnskap. Bordskikk. Respekt for hverandre og annerledeshet. Lekerelger. Sosial kunnskap som er viktig for livet. I tillegg til fakta om munkelus, ballspill og hygiene.

52 < Fagbladet 6/2009


Assistent Kristin Brandbu Pettersen fulgte tidligere en gutt med ADHD fra 2. til 8. klasse. – Jeg fulgte ham både på SFO og i skolen, og jeg kjente ham godt. Jeg lærte mye om hvordan jeg kunne hjelpe ham til å mestre; gi konkrete oppgaver og sette klare grenser. Og vise hensyn når han hadde hatt en dårlig natt og var ekstra sliten. Jeg fikk god støtte av spesialpedagogen.


FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG

Helsepolitisk snuoperasjon – Ingenting kom av seg selv. Det var krig. Vi forsvarte det offentlige helsevesen og våre kolleger med nebb og klør, og vi vant, forteller en stolt Margaret Bean, Unison-tillitsvalgt i Glasgow. Tekst og foto: NINA HANSSEN

Skottland har på 20 år gått fra et integrert offentlig helsevesen til eksperimentering med New Public Management, markedsstimulering under Margareth Thatcher og tilbake igjen. Skottland har tatt et kompromissløst farvel til all markedsinnblanding i helsesektoren. Konkurranseutsetting er under full avvikling. Som en prøveordning skal det innføres direktevalg til de regionale helsestyrene. Helsevesenet skal bli mer demokratisk. Det skotske parlamentet avviklet bestiller–utfører-modellen i 1999. Foretaksmodellen ble avviklet i 2004, og heretter var det skotske helsevesenet igjen en del av offentlig sektor. Etter valget i 2007 ga helseminister Nicola Sturgeon (SNP-nasjonalistpartiet i Skottland) klare føringer mot å slippe private inn i helsesektoren. Bredt flertall

I fjor kom direktivet til helsestyrene om at

«myke» støttetjenester som renhold, kantiner og vaskeri skulle utføres av egne ansatte, og at kontrakter med private skal avvikles. – Det er spesielt at det nå er et bredt politisk flertall som mener at det skotske helsevesenet, National Health Service Scotland (NHS), skal baseres på samarbeid og ikke konkurranse. Det er i dag et skattefinansiert offentlig helsevesen gratis for brukerne, og hvor tilgangen til tjenestene er basert på menneskenes behov, forteller regionssekretær Matt McLaughlin i Unison. Han beskriver den helsepolitiske snuoperasjonen i Skottland som en stor seier for fagbevegelsen. I Glasgow er det kun ett eldrehjem med rundt 20 ansatte som fortsatt er på private hender. «The War»

Reverseringen kom ikke av seg selv. Misnøyen med den omfattende privatiseringen av helsevesenet var stor, og det var Unison, Fagforbundets søsterorganisasjon i Skottland, som først

HELST OFFENTLIG: Renholder Lynn Devlin foretrekker å være offentlig ansatt.

reiste kravet om at markedsreformene måtte reverseres. Det skjedde ikke noe før de hadde gjennomført en aggressiv streik mot arbeidsgiverne. Kampen mot markedskreftene i helsevesenet sammenliknes med en militær operasjon. Ved sykehuset The Princess Royal Maternity hospital i Glasgow er det kvinnene som styrer Unisons lokalavdeling. Leder Marie Garrity møter opp med


FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kasserer Julie Ballantyne, rekrutteringsansvarlig Rose Anderson, ledende sykepleier Una Provan og sekretær i foreningen Cathy Miller. De husker godt kampen, som de refererer til som krigen. «The War». Sperret sykehuset

2000 mennesker var involvert i streiken, som primært handlet om lønn, men det var langt mer som sto på spill. – Vi hadde selvsagt flere motiv med lønnskravet. Vi kunne ikke sitte å se på at arbeidsgiverne drev rovdrift på

våre medlemmer. Arbeidsbetingelsene var elendige. Da vi streiket, sperret vi alle inngangene til sykehuset og hadde kun en krisebemanning. – De private firmaene var desperate og fløy inn ansatte fra England for å gjøre jobben til de som streiket. Hvitsnipper samlet søppel, og kvinner på høye hæler vasket gulvene. Det var et komisk syn til tider, humrer lederkvinnen Marie Garrity Fikk dagpenger

Hun forteller at ingen av de som deltok i streiken, tapte noe økono-

misk. Forbundet støttet de streikende med 15 pund per dag, men de fikk også økonomisk støtte fra andre. – Ingen av oss tapte noe da folk i Skottland stilte seg på vår side. De så hva som skjedde. Men vi hadde tatt denne kampen uansett. Vi ønsket et helsesystem som tok vare på folk fra alle lag i samfunnet - uansett bakgrunn, alder og kjønn. Skulle bare mangle at vi kjempet for dette, sier Garrity. Unison fikk også støtte fra fagforeningskolleger over hele Skottland i denne krigen.

< Fagbladet 6/2009 < 55


FRA PRIVAT TIL OFFENTLIG HØYT PRESS: Jordmor Linda Walker er bekymret for stort press på de ansatte.

Kuttet til beinet

På sykehuset i Glasgow var alle støttefunksjoner satt ut til private firmaer, som igjen kuttet til beinet. Ifølge de tillitsvalgte gikk dette igjen ut over arbeidsmiljøet og ikke minst hygienen på sykehuset. En av dem som selv måtte jobbe for private, var vedlikeholdssansvarlig Una Provan. – De var fagforeningsfiendtlige, og det var vanskelig å organisere våre folk. Det ble kuttet til beinet på alle områdene. Folk fikk dårligere lønn og dårligere pensjonsbetingelser, forteller hun.

alle. Disse jentene gjorde en fabelaktig jobb, forteller Bean stolt, og blunker til de tøffe kvinnene rundt bordet. Skyflet rundt

På fødeavdelingen møter vi renholder Lynn Devlin (43). Hun har arbeidet ved sykehuset i 18 år. Hun foretrekker å være offentlig ansatt. Frustrert – Jeg har nå bedre lønn og bedre Dessuten var renholderne veldig frusarbeidsvilkår. Arbeidsoppgavene er trerte fordi de ikke fikk tilstrekkelig definert, og jeg vet hvordan dagen blir. med utstyr til å gjøre rent. Da jeg jobbet for de private, ble jeg – Det er fargekoder i ulike avdesendt hit og dit og hadde stort press linger på sykehus, og det er meningen med langt dårligere at man skal bruke utstyr. Jeg følte meg ulike koster og «Jeg har nå utrygg, sier hun. rengjøringsmidler til I dag er både ulike avdelinger. Det bedre lønn og bedre Devlin og kollegene private firmaet kuttet arbeidsvilkår.» igjen ansatt i det ned på antall koster skotske helsevesenet, og vaskemidler. DessLynn Devlin, renholder etter at de private uten jukset de. Hvis firmaene ble presset ut. Hun føler at renholdere var syke, ble det ikke sykehuset er renere og tryggere for vasket i det hele tatt, forteller hun. alle, både ansatte og pasienter. Kollega Margaret Bean nikker. – Jeg sto i heisen og overhørte tilfeldig en samtale mellom renholderne Jordmødres kamp om at de manglet vaskemidler. Den Avdelingsleder Kathleen Devlin har dagen var det et tilfelle av tuberkulose jobbet som jordmor siden 1986. Hun på en avdeling og derfor stor smittestøttet Unisons kamp for å ta tilbake fare. Renholderne sto uten utstyr. Det sykehusene. Devlin mener situasjovar livsfarlig, forteller hun. nen er blitt langt bedre etter at NHS Etter hvert ble det slutt på helse, overtok ansvaret for hele sykehuset. miljø og sikkerhet (HMS) på arbeids– Det er langt renere nå, og vi er plassen. fornøyd med lokalene. Men det er jo – Vi gjorde alt for å legge press på fortsatt mangel på hender, og presset de private aktørene, rapporterte om alt er stort på de ansatte, sier hun. som ikke ble gjort og la press på dem i Jordmor Elaine Woltherspoon på forhold til å kreve minimumslønn for prematuravdelingen skulle ønske hun 56 < Fagbladet 6/2009

hadde mer tid til å prate med pasientene. Det ønsker også jordmor Ellen Mc Guire. – Noe av det viktigste er å prate med og følge opp kvinnene som kommer hit. Da er det spesielt viktig at vi ikke forhaster oss, men det hender at vi ikke klarer å bruke den tiden vi skulle hatt på grunn av tidspress, forteller hun. Samarbeid

Det er godt samarbeid mellom avdelingene ved sykehuset. Mc Guire sier det er lett å få tak i ekspertise hvis det er akutt behov. Linda Walker på barselavdelingen er ikke fullt så optimistisk. Hun har jobbet ved sykehuset i 29 år, men er bekymret for mangelen på folk og det økte presset på staben. – Presset er større selv om vi kanskje ikke har flere pasienter. De som kommer hit har større forventninger til de ansatte. Da blir det lett stress på jobben. Jeg syns situasjonen er blitt verre, sier hun. EU-direktiv

Kampen er ikke vunnet for all framtid. Den viktigste utfordringen mot den «nye» offentlige skotske modellen kommer fra EUs arbeid med et nytt helsedirektiv. Vil direktivet tvinge fram markedsløsninger som verken politikere eller folket i Skottland vil ha? Det pågår for tida en sterk lobbyvirksomhet mot regjeringen for at de skal si nei til dette direktivet i EU.


Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting) Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.


DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< ARBEIDSLIV

Dyr spesialisthelsetjeneste? Man remjer over at spesialisthelsetjenesten er blitt så dyr og har økt fra ca. 57 milliarder i 2002 til 103 milliarder siste år. Hvor mye av de økte bevilgningene har gått med til å dekke pris- og lønnsvekst, inkludert økte pensjonskostnader? Hva er betydningen av endringer i regnskapsregler knyttet til sykehusreformen? Hvor mye resurser er gått med til å dekke nye oppgaver som de regionale helseforetakene er pålagt i perioden? Vel, når vi ser på hvilke nye oppgaver sykehusene er blitt pålagt fra helsereformen tok til i 2002, så er det vel ikke så rart at kostnadene har økt så mye som de har, eller? Fordi de vesentligste nye

ansvarsoppgavene er bl.a.: • Ansvaret for administrasjon og finansiering av behandlingshjelpemidler i hjemmet. • Gradvis overgang til større finansieringsansvar for opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner. • Administrasjon og finansiering av utenlandsbehandling/ pasientbro. • Ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling. • Gradvis overgang til større ansvar for administrasjon og finansiering av pasienttransport. • Gradvis overgang til større ansvar for finansiering av kjøp fra private laboratorie- og røntgeninstitutt. Administrasjon og finansiering av utbetalinger fra Norsk pasientskadeerstatning. Regnskapsføring av kostnader til å dekke avskrivninger (slitasje på bygninger og utstyr) følger av regnskapsreglene som helseforetakene ble pålagt å følge

JENS OG THORVALD

STOLTENBERG

Samtaler En personlig og engasjert bok med far og sønn i samtaler om livets og politikkens store spørsmål. Kr 329,–

Nå 10 000!

58 < Fagbladet 6/2009

etter sykehusreformen. Kompensasjonen for dette har ikke vært tilstrekkelig til å dekke kostnadene. (Avskrivningskostnader er nå en del av de alminnelige driftskostnadene.) Underbudsjettering av avskrivningkostnadene og pensjonskostnadene er også en av årsakene til underskuddene i sykehusene! Dette går fram av en analyse som Econ Pöyry har gjort for Den norske legeforening i år. I tillegg er Arbeidstilsynets rapport God Vakt med varsel om pålegg (også i UNN), et stort varsku om forholdene for arbeidstakerne i sykehusene. Det er omfattende brudd på arbeidsmiljøloven. De ansatte har fått det verre siden forrige tilsyn i 2005. Dagny Pettersen, medlem i Fagforbundet, Aksjonskomiteen for Narvik sykehus,

< PENSJON

Fagforbundet sier ikke hele sannheten På Fagforbundets hjemmesider er det lagt ut en pressemelding om oppgjøret i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon HSH–HUK området. Men det er utelatt en viktig del av avtalen, som jeg tilfeldigvis fant på hjemmesidene til Fagforbundets motpart; HSH: «Pensjon: Et partssammensatt utvalg skal beskrive om det kan være mulig å være tilknyttet AFP-ordningen i privat sektor i kombinasjon med pensjonsbestemmelsene i de ulike HUKavtalene.» Det er dette kulepunktet under pensjon fra årets mellomoppgjør som Fagforbundets medlemmer ikke har behov for å få kjennskap til. Det kan være en glipp, men en merkelig glipp i så fall.

Min umiddelbare tanke var at dette utvalget er unødvendig. Forhandlerne for arbeidstakerne kunne avvist å delta i et utvalg som eventuelt skal gjøre det mulig å ta fra mange av medlemmene sine rettigheter. Det partsammensatte utvalget skal altså se på muligheten for å være tilknyttet AFP-ordningen i privat sektor (påslag i årlig pensjon), i stedet for den offentlige AFP-ordningen (rett til å gå av fra 62 år uten avkorting i livsvarig pensjon). Det betyr en dårligere løsning for AFP pensjonistene som går på HUKavtalen. På denne måten prøver arbeidsgiver å få ansatte som har offentlig pensjon til å godta store kutt i sine pensjoner ved å gå over på en dårligere avtale som det jo er i det private. I den offentlige AFP så kan du gå av ved 62, og forutsatt at du har 30 års opptjening, få 66 % av sluttlønn når du blir 65 år. Det er noe helt annet enn AFP i det private som har blitt en tileggspensjon til de som er friske og kan jobbe lenge. Det er mange lavtlønte og


DEBATT deltidsansatte blant Fagforbundets medlemmer i HUK-området, Særlig gjelder dette kvinner, og mange av disse vil ikke lenger ha anledning til å gå av ved 62 år om vi mister tilknytningen til den offentlige AFPordningen. Er for eksempel noen av disse medlemmene som rammes av endringen blitt spurt om de vil representere forbundet i dette utvalget? Jeg går ut fra at avgjørelsen vil skje ved neste års hovedtariffoppgjør, så det vil være viktig å forberede seg godt i fagforeningene til våren 2010. Det beste ville vært hvis Fagforbundet trakk seg fra dette utvalget før det eventuelt skal legge fram et råd. Ragnar Leine, medlem Fagforbundet, Private Virksomheters Fagforening, Oslo

< POLITIKK

Ta politikken tilbake Det handler om vår felles framtid. Skal vi beholde kontrollen over den, sikre de som kommer etter oss og over pengene våre, må det som nå skjer stoppes. Som velgere må vi stille politikerne våre en del spørsmål. Vi må ha åpne diskusjoner, lett tilgjengelige politikere og nominasjonsprosesser hvor flest mulige kan delta og påvirke. Hvordan står det så til med kommunen vår? Med fylkeskommunen og de ansatte der? Hvordan er forholdet mellom ansatte og ledelse, mellom politikere og administrasjon? Hva vet vi om måten den politiske ledelsen utfører arbeidet på? Er det samsvar mellom det

som er politisk bestemt og det som er resultatet? Øker byråkratiet? Drukner også vår kommune i dobbeltkontroll av ansatte? Den danske kommunen Rødovre har ansatt en kontrollant til å kontrollere kontrollantene. Og «som har fått nok av regeltyranni og krav til innberetning«, i følge DK–dr innenlandsnyheter. Politikerne overkjøres mer og mer. Eksperter, konsulenter, dataprogrammer og juss tar over. Det er mye snakk om New Public Managmenet (NPM) for tiden. Denne nye tankegangen startet opp da Harlem Brundtland satt i regjering, og var en konsekvens av Thatchers og Reagans politikk. Denne nye typen regnskapsføring innføres uten at det er noen politisk diskusjon om det verken på kommunalt nivå eller er en problemstilling som velgerne kan ta stilling til ved valg. Det innføres i offentlige institusjoner, i statlige som Nav, Posten og NSB, så vel som fylkeskommunale og kommunale bedrifter og selskap. Dette systemet har en innebygget mistillit til de ansatte og har spredd seg til alle offentlige institusjoner, inklusiv Hedmark fylkeskommune. Menneskesynet i NPM gir uttrykk for bevisste strategier som påstås å være avpolitiserte, men er det motsatte. «Arbeidslinja» hos Nav og «stå opp om morran»kravet er avlet fra amerikansk tankegang om arbeidstakere som late og ikke til å stole på. Gjennom belønning og straff skal det nedre samfunnssjiktet oppdras. Dette er markedsliberalismen i et nøtteskall, men kalles effektivisering. I sjukehusene her i Hedmark blir timelister og arbeidslister kontrollert av folk fra ledelsen som sitter i Brummundal. De

ansetter kontrollerere som kontrollerer de ansatte, men legger ned stillinger på Sanderud og ellers i sjukehuset. Og fjerner man ledere på kommunale sjukehjem, hjelper ikke det når stillingene opprettes på ny lenger opp i systemet med andre stillingsbetegnelser og høyere lønn. Antall pasienter gjennom systemet er det som teller, og kvaliteten på behandlingen er uinteressant. Om svingdørspasienter øker antallet pasienter som blir behandlet, betyr det enda mer effektivitet. Dette systemet er det Frp og Høyre vil ha. Målet er privatisering av offentlig sektor. Som eksempel fra Sjukehuset Innlandet: Mangel på ansatte psykologer og leger medfører at mange senger for psykiatrisk pasientbehandling står tomme. Driften går med «overskudd». Deretter

leier man inn fagfolk og får overforbruk. Så legges eksempelvis sikkerhetsavdelingen ned for å spare penger. I et budsjett på mange milliarder kroner har «underskuddet» på 80 millioner (ca. én prosent) enorme konsekvenser for de ansatte og pasientene. Fiktive underskudd kom over natten i regnskapene i sjukehusene da staten overtok. Dette må dekkes med virkelige penger. Dette er målrettet arbeid for privatisering. Og EU-tilpasningen er ikke vanskelig å oppdage og aller minst i fylkeskommunen og statlig virksomhet. I England holder landet på å rakne pga. den omfattende privatiseringen, umoralske politikere og en etter hvert voldsom fattigdom. England har forhold som likner på forholdene i uland. Det er skremmende når vi vet <

Som LO-medlem får du rabatter hos Snap Drive! Følgende LOfavør-medlemsfordeler gjelder på samtlige verksteder: • EU-kontroll kr 290,• 30% rabatt på dekk • 5% rabatt på alle oppdrag som overstiger kr 2500,-* • Ved rent oljeskift betales kun olje og eventuelt filter *Gjelder ikke med andre rabatter eller tilbud.

For mer informasjon om bestilling, se snapdrive.no eller lofavor.no

Fagbladet 6/2009 < 59


DEBATT at dette landet var en modell for oss da vi bygde velferdsstaten her. I England leier staten sjukehusbygninger fra private utbyggere og har mistet kontrollen over utgiftene. Det kalles også offentlig-privat samarbeid (OPS) som også den norske staten syns er flotte greier. KPMG (et privat konsulentfirma) har utarbeidet en glansbilderapport for staten om dette. Brit Alfsdotter Lien, Elverum

(Innlegget er forkortet. Red.)

< ARBEIDSMILJØ

Lovfest retten til heiltid Den 25. og 26. august var leiarane i fagforeiningane i Fagforbundet Sogn og Fjordane samla til leiarsamling i Florø. På denne samlinga vart tema om faste heile stillingar og midlertidig tilsetting mykje diskutert. Det er velkjent at dette er eit stort og utbreitt problem for mange. Dei det råkar aller mest er kvinnedominerte lavtlønnsgrupper, spesielt innafor pleie/omsorgsektoren, reinhald,

barnehagar og SFO. Vi veit at trygt, godt og forutsigbart arbeidsliv gir betre arbeidsmiljø. Folk blir trygge i arbeidssituasjonen – slepp å «jakte» etter stadig fleire vakter, kan planlegge fritida si. Betre helse og mindre stress fører til færre sjukmeldingar, og sjukefråværet går ned. Kvaliteten og kontinuiteten i jobben ein skal utføre blir klart mykje betre når arbeidsgjevar har faste og stabile arbeidstakarar. Arbeidsmiljølova slår fast at arbeidstakar har rett på fast stilling etter fire år. Så veit vi og at trongen for slik arbeidskraft vil auke kraftig i åra framover. Med utsikt for i beste fall mange gonger å få ei stilling på kanskje 20–30 prosent fast, blir rekrutteringa svært dårleg. Derfor er vårt krav til politikarane: Lovfest retten til heiltid for alle som ynskjer det. Det må bli slutt på at nokre av oss – spesielt kvinner – skal stå med «lua i handa» for aller nådigast å be om å få arbeide litt meir, for i det heile tatt å få den inntekta ein har bruk for. Leiarane i Fagforbundet sine fagforeiningar i Sogn og Fjordane.

< PENSJON

Urettferdig pensjonsopptjening Viser til forrige nummer av Fagbladet om urettferdig pensjonsopptjening. Jeg forstår godt at det føles urettferdig ikke å få opptjent pensjonsrettigheter når en jobber mindre enn 14 timer i uka. Jeg har sjøl jobbet 31 år i Gjøvik kommune – de første 12 åra i 33 1/3 stilling, altså 12,5 timer per uke – med to prosents trekk til KLP. Men ved oppnådd pensjonsalder hadde jeg kun 19 års opp-

60 < Fagbladet 6/2009

tjening. Jeg ble altså trukket to prosent av lønna mi i 12 år uten å være innmeldt i KLP. Jeg har heller ikke fått tilbakebetalt pensjonstrekket, og lurer på om dette var vanlig praksis på 1970–80-tallet? I utlysningsteksten var det presisert at det var to prosents pliktig trekk til KLP. Jeg har tatt opp saken med administrasjonen og den lokale fagforeningen, men uten resultat. Skuffet pensjonist

< PLEIE OG OMSORG

Eldreomsorgens dyktige pleiere! Den siste tiden har det vært fokus på antall sykepleiere på vakt i eldreomsorgen. Norsk sykepleierforbund gjør en viktig jobb når de synliggjør bemanningsforholdene i eldreomsorgen. Fagforbundet mener at det er godt at uholdbare situasjoner avdekkes og kommer i medias søkelys. Sykepleierbemanninga skal være tilstrekkelig slik at pasienter, pårørende, arbeidsgivere, sykepleiere og øvrige pleiere opplever trygghet. Dagbladet hadde nylig et oppslag om en rapport som avdekket at eldre på sykehjem ikke får den hjelpen de har krav på fordi sykepleiere utgjør bare 24 prosent av den totale bemanningen på hverdager, og bare 15 prosent i helgene. Vi skal derfor være klar over at eldreomsorgen hadde brutt sammen uten assistenter som stiller opp – de uten helsefaglig utdannelse. Det er de som holder det gående, og de opplever at de ikke får den anerkjennelsen de burde ha. Svært mange ansatte uten helsefaglig utdanning gjør en fantastisk jobb i helsesektoren. Disse må vi ikke miste! Det må i stedet tilrettelegges og stimuleres til helsefaglig utdanning og fagutvikling. Det er helt riktig at vi i fremtiden trenger flere sykepleiere, og at det ikke utdannes tilstrekkelig mange sykepleiere for å møte fremtidsbehovet. Men – det sier seg selv at sykepleiere som eneste yrkesgruppe ikke kan dekke fremtidig behov for helsepersonell. Fagforbundet er overbevist om at det nettopp er flerfaglig samarbeid rundt pasienter som bidrar til helsetjenester av høy kvalitet. Derfor blir det feil å fokusere så ensidig på sykepleierbemanninga i eldreomsor-

gen, for vel så viktig er tilstrekkelig grunnbemanning. Sykepleiere kan i større grad enn andre velge bort ubekvem arbeidstid som for eksempel helg og høytid, og da er det assistenter og hjelpepleiere som tar disse vaktene. Samtidig er det slik at mange sykepleierstillinger i eldreomsorgen står ubesatt. Vi håper at vi i Fagforbundet, sammen med Norsk sykepleierforbund, kan oppfordre sykepleiere til å jobbe innenfor eldreomsorgen og at de jevnere fordeler seg på de ubekvemme vaktene. Et krafttak må til for å stimulere til at flere velger yrkene innenfor eldreomsorgen. Vi trenger for eksempel både flere sykepleiere og helsefagarbeidere. Staten har sørget for at arbeidsgivere kan søke midler gjennom Fylkesmannen slik at ansatte får grunn- og videreutdanning samtidig som de er i jobb. Denne muligheten er ikke alle arbeidsgivere flinke til å benytte seg av. Her har de en kjempemulighet til å sørge for at ansatte forblir i yrket samtidig som de gis karrieremuligheter – altså en vinn-vinn-situasjon! Sissel M. Skoghaug, sykepleier/prosjektleder Fagforbundet og Britt Ås, fylkesleder Fagforbundet Troms

< MILJØ

Overser farlige kjemikalier EUs kjemikaliebyrå ECHA har offentliggjort ei liste med 15 nye kjemikalier man skal være på vakt mot og helst slutte å bruke. Det er vel og bra. Problemet er de over 250 farlige stoffene EU har valgt ikke å ta med på lista, og som miljøorganisasjonene i Europa etterlyser. Kjemikaliene brukes i bl.a. vaskemidler, maling, datamaskiner og leketøy – ofte uten at vi


SOKKER TPN IKKE

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

TUSBNNFS 5SZHHF UFLTUJMFS

t UPQQLWBMJUFU UJM MBWQSJT t TWÂ?SU TMJUFTUFSL t LBO WBTLFT QĂ&#x152; ÂĄ$ PHTĂ&#x152; VMMTPLLFO

Postboks 333 - 7301 ORKANGER Organisasjonsnr. 878684702

Bestill gjerne pĂĽ nett:

www.ametrine.no

%V NPUUBS TPLLFOF JOOFO  EBHFS *LLF PQQLSBW SFHOJOH MJHHFS J QBLLFO

0SESFUFMFGPO    

o

0SESFGBY    

Fyll inn din bestilling og navn/adresse. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt. << Klipp ut LEVERES I PAKKER MED 5 PAR AV SAMME STĂ&#x2DC;RRELSE OG FARGE Alle prisene er inkl. mva.

med andre kjemikalier og at noen â&#x20AC;&#x201C; som barn og gravide â&#x20AC;&#x201C; er mer sĂĽrbare enn andre. Gjennom EĂ&#x2DC;S-avtalen har ogsĂĽ Norge innført EUs kjemikalieregler. Reach er bedre enn de gamle spredte EU-reglene, men med mange farlige hull: Kreftframkallende og hormonforstyrrende stoffer kan fortsatt godkjennes selv om det finnes tryggere alternativer. Produsentene fĂĽr ikke noe aktsomhetsansvar. Regelverket dekker bare 30.000 av de om lag 100.000 stoffene som finnes pĂĽ EU/EĂ&#x2DC;Smarkedet. For nye stoffer som produseres eller importeres med under et tonn per ĂĽr, ble kravene til registrering og testing faktisk dĂĽrligere enn tidligere. NĂĽ stĂĽr kampen om hvordan Reach skal gjennomføres i praksis og utvikles videre. Miljøorganisasjonenes sĂĽkalte ÂŤThe SIN ListÂť (Substitute It Now, altsĂĽ: Erstatt det nĂĽ) er et viktig utspill. Norske miljømyndigheter bør gĂĽ foran og utfordre EUs sendrektighet ved ĂĽ varsle forbud eller restriksjoner pĂĽ mange flere enn 15 av de 267 farlige kjemikaliene. Miljøet og folks helse mĂĽ settes foran konkurranseregler og firmaers fortjeneste.

For ĂŠn pakke med 5 par:

Art.nr 111

145,-

Tynn elastisk bomullsokk Farge Størrelse

33-35 36-39 40-44 45-48

tillsvarer kun 29,- pr par Tynn elastisk bomullsokk 80% bomull, 15% polyamid, 5% LycraÂŽ

For ĂŠn pakke med 5 par:

195,-

Farge Størrelse

Kløfri merinoull - svÌrt slitesterk 60% merinoull, 35% polyamid, 5% Lycra

Vent litt, jeg vil gjerne ha en prøvesokk før jeg bestiller, send prøve pü

ÂŽ

R Bomullsokk R Tynn ullsokk

Hvit /BUVS

#MĂ&#x152;

(SĂ&#x152;

4PSU

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

Tynn ullsokk

Art.nr 113

tillsvarer kun ,- pr par

33-35 36-39 40-44 45-48

Hvit /BUVS

#MĂ&#x152;

(SĂ&#x152;

4PSU

................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

GRATIS '3",5

'SBLUGSJUU J /PSHF ved bestilling av 5 pakker sokker (ĂĄ 5 par) eller flere. Ved mindre antall kr 69,- i frakt/omk.

 EBHFST GVMM SFUVSSFUU

VARENE SKAL SENDES TIL:

Navn: ................................................................................................................................................... Adresse: .............................................................................................................................................. Postnr/sted: ...................................................................................................................................... Telefonnr:........................................................................................................................................... e-post:................................................................................................................................................. Fagbladet sep-09

Klipp ut >>

AMETRINE AS

Heming Olaussen, leder i Nei til EU

Svarsending 9086 0098 Oslo

forbrukere kjenner til det. Stoffene kan forürsake kreft, endre arvestoffet DNA og skade forplantningen. Enkelte av stoffene er direkte giftige og brytes sent ned, slik at de samles opp i naturen og gir langvarige skader. Miljøorganisasjonene mener EU mangler ambisjoner. Derfor har de lagt frem en egen liste pü totalt 267 stoffer som er hormonforstyrrende, kreftfremkallende eller spesielt skadelig pü andre müter. Listen er utarbeidet av svenske ChemSec i samarbeid med büde europeiske og amerikanske miljøorganisasjoner. Kravet er at EU mü fjerne disse stoffene fra markedet og bidra til ü finne alternativer. Nü har EU altsü valgt ü peke ut bare 15 av disse stoffene. 252 farlige stoffer er oversett, selv om stoffene er valgt ut fra kriteriene i EUs eget kjemikalieregelverk Reach. Hensynet til handel er tydeligvis satt over miljøet og folks helse. Farlige kjemikalier fra produkter dukker opp igjen i husstøv, regnvann, dyr og i vür egen kropp. Det er godt dokumentert. I praksis er det umulig ü bruke farlige stoffer slik at de ikke utgjør fare for mennesker eller miljø. SÌrlig nür man tar i betraktning vekselvirkninger


KRONIKK En sterk velferdsstat er viktig for å hindre stadig større sosiale forskjeller og økende fattigdom. Men det dreier seg også om folks innflytelse over eget liv og egen arbeidssituasjon.

<

ASBJØRN WAHL Daglig leder i aksjonen For velferdsstaten, og rådgiver i Fagforbundet. I sin bok Velferdsstatens vekst – og fall? viser kronikkforfatteren hvordan maktforholdene er endret etter den markedsliberalistiske offensiven på åttitallet, og hvordan sterke kapitalinteresser motarbeider velferdsstatens støttespillere – som fagbevegelsen.

62 < Fagbladet 6/2009

Velferd i forvandling HVA SKJER med velferdsstaten? Er den i vekst og framgang, eller er den utsatt for angrep? Svaret avhenger av hvilken oppfatning man har av velferdsstaten. Oftest defineres den som en sum av offentlig budsjetter og institusjoner. Ser vi imidlertid på velferdsstatens framvekst som resultat av store folkegruppers kamp for å bedre sine livsbetingelser, blir dette for snevert. Vi må derfor legge an et bredere perspektiv. Det dreier seg om folks muligheter til å påvirke og styre sine egne livsbetingelser. Det dreier seg om makt og innflytelse til å påvirke arbeidslivets innhold og organisering. Angrepene på velferdsstaten dreier seg derfor ikke bare om å privatisere og skjære ned på ordninger, noe som oftest skaper de største konfliktene. Vel så viktig er organisatoriske endringer som gradvis endrer velferdsstatens innhold. Dette er en utvikling som knapt nok diskuteres. I min bok Velferdsstatens vekst – og fall?, som kom på Gyldendal i vår, identifiserer

jeg følgende sju områder hvor denne endringsprosessen er i full gang: AT VELFERDSSTATEN SVEKKES, betyr ikke at alle rammes, men at forskjellene mellom dem som har og dem som ikke har, øker. Mange kan i snever forstand vinne på at velferdsstaten undergraves, blant annet gjennom skattelette. De får bedre boliger, større hytter og

utsettes for i et markedsøkonomisk system. Først og fremst gjelder det inntektssikring ved sykdom, arbeidsløshet og alderdom, men også tilgangen til gratis helsetjenester. Etterkrigstidas sosiale bolig- og energipolitikk bidro dessuten vesentlig til å redusere den enkeltes økonomiske risiko. Når disse områdene nå har blitt tilbakeført til markedet, har risiko igjen blitt individualisert.

«Velferdsstaten bidro til omfordeling på tre nivåer – fra privat til offentlig, fra kapital til arbeid og fra de rike til de fattige. På alle disse områdene har omfordelingen snudd.» raskere biler. Andre taper, og taper stort. Fattigdommen øker. Helseforskjellene blir større. De sosiale forskjellene gjenskapes og styrkes i skolen. Dette skjer i Norge i dag. SENTRALE DELER av velferdspolitikken dreier seg om å beskytte individer og grupper mot ulike former for risiko man

HELT SIDEN arbeiderbevegelsens barndom, har mye av kampen dreid seg om å skjerme seg mot konkurransepresset og markedets uforutsigbarhet. En stor del av økonomien ble tatt ut av markedet og underlagt demokratisk, folkevalgt styring. Arbeidstakerne ble skjermet mot de verste formene for utbytting gjennom tariffavtaler og lover


KRONIKK

av kunstige markeder ved konkurranseutsetting og gjennom ordninger der pengene følger brukeren. Dermed rettes oppmerksomheten og incitamentene i økende grad mot hva som lønner seg i snever privatøkonomisk forstand. Gradvis undergraves fellesskapsløsninger og velferdsstatens verdier.

(arbeidsmiljølov, ferielov, sysselsettingslov), samt offentlig arbeidsformidling. Gjennom avregulering og særlig gjennom arbeidslinjepolitikken blir dette snudd helt rundt – i form av økt eksponering mot markedet. VELFERDSSTATEN bidro til omfordeling på tre nivåer – fra privat til offentlig, fra kapital til arbeid og fra de rike til de fattige. På alle disse områdene har omfordelingen snudd. Dette er blant de mest dramatiske

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

tilbakeslagene vi har opplevd i velferdsstatens utvikling de siste par tiårene. Siste utviklingstrekk går ut på at også den omfordelingen som er innebygd i selve velferdsordningene, svekkes. I det nye pensjonssystemet skal det bli større samsvar mellom

hva vi betaler inn og hva vi får igjen. Resultatet er voksende forskjeller i samfunnet. KRITIKKEN MOT de universelle ordningene kommer jevnlig opp: De er ikke treffsikre nok. Kampen mot fattigdommen må

skreddersys eller målrettes mot dem som har behov for de ulike tiltakene, sies det – altså behovsprøving. Den universelle, sosiale boligpolitikken har blitt omgjort til en statlig veldedighetspolitikk – basert på behovsprøvd bostøtte. Med behovsprøvingen kommer de stigmatiserende og nedverdigende sidene ved denne politikken igjen. MARKEDSTENKNINGEN kommer stadig sterkere inn i de offentlige velferdsordningene. Det skjer gjennom New Public Management, gjennom nye regnskapssystemer, bestiller–utfører-modeller, etablering

MAKTUTREDNINGEN var klar i sin konklusjon: Makt er overført fra demokratiske organer til markedet og rettsapparatet. Hensynet til kapitalens frie etableringsrett og frie konkurranse undergraver befolkningens mulighet til selv å bestemme over sitt samfunn og sine livsvilkår gjennom demokratiske prosesser og beslutninger. Kapitalens trusler om utflagging undergraver arbeidstakernes innflytelse og makt i arbeidslivet. Fleksibiliseringen har svekket både den enkelte arbeidstakers og fagorganisasjonenes makt. TIL SAMMEN fører disse endringene til en innholdsmessig forvandling av velferdsstaten. Den undergraves som instrument for omfordeling. Den svekkes som redskap til å skjerme folk fra markedets utrygghet og konkurransepress, og bidrar snarere til å presse fram økt eksponering mot markedet. Her ligger den største trusselen mot velferdsstaten i dag – og utviklingen har allerede kommet langt. Fagbladet 6/2009 < 63


OSS

Lang og tro tjeneste

Seksjonsarbeid på tvers av generasjoner

Fagforbundet Stavanger, avd. 019, Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO), arrangerte «bestemorkurs» for bestemødre med barnebarn på tvers av seksjonene. God relasjonsbygging mellom barn og voksne er et viktig fagområde for denne seksjonen. Alle med små barn får tips om hvordan oppnå bedre kvalitetstid sammen med unger ved hjelp av enkle midler. 13 forventningsfulle bestemødre med sine håpefulle små barnebarn møtte til kurs på Lundsvågen naturskole i idylliske omgivelser på Hundvåg. Her måtte bestemødre til pers. Ett par ski med fem par bindinger var utgangspunktet for bestemor-skituren på gress. Her gjaldt det

å gå i takt og å vite forskjell på høyre og venstre fot. Noen bestemødre hadde store problemer – til lått og løye for store og små. Så gikk turen videre gjennom skogen til andre siden av øya. Her fikk alle instruksjon og opplæring i hvordan vi tenner bål uten bruk av tennvæske. Både unger og vokse ble satt til å smi opptenningsved. Vi la en flat stein over flammene og la tynne biffstykker oppå. Det smakte fortreffelig. Alle ungene fikk også grille hver sin pølse. Deretter var det tid for krabbefisking, men dessverre uten fangst Så ble en stor fallskjerm i alle regnbuens farger tryllet fram. De voksne måtte gjemme seg under den, mens ungene prøvde å trylle bort bestemødrene – uten å lykkes. Deretter byttet de roller, og heldigvis var ikke bestemødrene noe bedre til å trylle. Deretter spiste vi litt igjen, og ungene stekte pinnebrød over bålet før turen gikk hjemover med storfornøyde barn og bestemødre. En uforglemmelig tur i godt vær og hyggelig samvær med store og små. Tusen takk til Fagforbundet, avd. 019. To fornøyde bestemødre.

På Fagforbundet Oppdals årsmøte ble medlemmer med 25 og 40 års medlemskap hedret for lang og tro tjeneste. Jubileumsmerker og blomster ble utdelt til fra venstre Marit Tande (40), Signy Loe (25), Birgit Hage (40), Rolf Westman som sto for utdelingen, Jorun Bjørndal (25) og Miriam Morken (25). 25-årsjubilantene Rigmor Blikken og Sidsel Ø. Owesen og 40-årsjubilantene Anna K. Forbregd og Solveig Lyngen var ikke til stede under utdelingen. Tekst: Rolf Westman

25-årsjubilant Fagforbundet avd. 297 Gloppen hadde årsmøte der Grethe M. Gausdal (t.v) fikk sølvnål og blomster for 25 års medlemskap. I midten Solveig Norevik, leder i Fagforbundet Sogn og Fjordane, som sto for overrekkelsen. Til høyre leder Bjørg Skarstad. Tekst: Bjørg Skarstad

Sekretærlunsj Fagforbundet Berg avd. 329 inviterte sine medlemmer med stillingstittel sekretær til lunsj under markering av sekretærenes dag i slutten av april. Markeringa på dagen blei kjempegodt mottatt og frister til gjentakelse. Tekst: Unni Antonsen

64 < Fagbladet 6/2009


KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Historisk sus Fagforbundet Karmøy markerte sine 25-årsjubilanter og et medlem med 40 år i LO på Norvegen historiesenter med middag, blomsteroverrekkelse samt omvisning og film. Det var totalt 19 gjester til stede, en av disse var 40-årsjubilanten, Ruth Martinsen.

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

De andre som ble markert var: Turid Dybdahl, Unn Nerberg, Astrid Munthe, Gerd Holmedal, Gerd Marie Gramstad Hantho, Sally Alne, Audhild Huland, Bergliot Sivertsen, Astrid Landa, Elfrid Hovda, Ruth Valentinsen, John Oa, Karin Angelund, Aud Vikane, Ingebjørg Kalstø, Oddrun Nordbø, Liv Svendsen, Sissel Nilsen.

Jubilerende trøndere Fagforbundet Orkdal og Agdenes feiret sine jubilanter på Bårdshaug herregård. Sju medlemmer fikk merke og blomster for 25 års medlemskap i forbundet og Anne Mari Andaas mottok gullmerke for 20 års fartstid som tillitsvalgt. Bak fra venstre: Margit Kjelstad, Kjell Fandrem og Svein Henry Berdal. Foran fra venstre: Anne Mari Andaas, Astrid Hukkelås, Birgit Dalen, Solveig Claussen og Ada Sognli.

Tekst: Mette Sevland

40-årsjubilanter I slutten av mai arrangerte Oslo Sporveiers Tekniske Arbeidslederforening (OSTAF) avd. 096 en tilstelning på Hotell Continental for foreningens 40-årsjubilanter. Fire av foreningens medlemmer ble tildelt LOs 40-årsmerke med diplom. Fra venstre: Jack Pettersen, Roy Rasmussen, Ørnulf Holstad og Svein Brodshaug. Ørnulf Holstad kom helt fra Karlstad i Sverige for å motta merket, og styret i OSTAF registrerer med glede at 40-årsmerket fremdeles betyr mye for mange. Tekst: Arnt Olsen

40-årsjubilanter: Olga Brodahl (t.v.), Inger Nilsen, Bjørn Thorstensen, Rolf Løvstad, Steinar Solberg, Øyvind Christoffersen og Knut Paulsen.

Nestleder Terje Strømsnes (t.v.) delte ut gullmerke til Jan-Edvard Monsrud, leder av Friområdenes Fagforening og til styremedlem Trond Enkerud for 20 år som tillitsvalgt.

[Merkefest]

Friområdenes Fagforening i Oslo sørget for høytidelig markering av medlemmer som har vært 25 år i forbundet, Tekst: Jan-Edvard Monsrud 40 år i LO eller 20 år som tillitsvalgt. 25-årsjubilanter: Stein Arne Nilsen (t.v.), Andreas Simonsen, Anne-Karin Dehle, Tron Frydenberg, Berit Randi Jørgensen, Ellen Løvseth, Ivar Stenberg, Asle Mandt, Trygve Juul Beck, Karl Olaf Høyem, Rune Ingjer, Rune Bruberg, Astrid Tokerud og Morten Jensen.

Tekst: Signe Solem

Fagbladet 6/2009 < 65


KRYSSORD Foto: colourbox.com

«Av skade blir man ikke klok, man blir skadd.»

Hermod © 195 Dram 12-2008

Avis

Stundom

Konstant

Grinda

Side

Travel

Rett

Overse

Myldre

Mynt

Drysse

Utover

Belegg

Nyte

Omtale Hisse

Slagside

Polit. parti

Sliter

Overkomme

Drikk Pike navn

Lende

Orginal

Lei

Kontroll

Bar

Fotdelen

Busk

Varmekilde Avsanne

EtterLøvtre komme

Oppdage

Fisk

ELSE MICHELET

Gods Tråle

Kampere

Isende

Reiser

Snekker redskap

Pike navn

Eske

Brann

Kjas

Mann

Feste

Beskytt

Ekte

-else

Belte

Land Svar

Smurt

Frukt

Oksygen

Frukt

Brann

Molekyl

Åte

Oppdrag

Pike navn Bekvem

Gutte navn

Trøtt

Mine

Losjere

Slette

Rusmiddel

Gjennom

Yttrium

Envis

Østerrike

Emne

Drikk

Bore

Værbitt

Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 20. oktober! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 6/2009

B E D I N A B U R U G H

V A D M E L

A R E V I D E B R L N I K E T S T L E E R D E

A A R B E I O D S K B A Y M E P D J A G T

G L D R B E I S N D E O F D L E L A R Å K S T E A L S U S T S K E O K H V E

E N D D E R S A T R R E F N O J E E M Å L L K H V Y T L Å L S S E

P E N G E L Ø S

I L E E S V N I N G N E U T N E M A N R S Å T E N E T N A O R N L R I S E I N N I E G E N R V E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Kjellfrid Gunvor Bråten 2687 Bøverdalen Aud Larsen 4631 Kristiansand Kaia Østli 1642 Saltnes


TEGNESERIE

PETIT

Samhandling

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

Magerøya. Bare smak på navnet. Og Honningsvåg. Tenk å kalle seg noe så søtt så langt nord. Honningsvåg er kommunesenteret i Nordkapp. På Magerøya er det ingen vekster over en halv meter. Alt er blåst bort – eller spist opp av reinsdyra som trekker ned i de tre sentrumsgatene. Se opp for uvær – og ned for reinsdyrdritt. Honningsvåg klorer seg fast langs havna, som har daglig ankomst både av Hurtigruta og cruiseskip. Ut i vindkastene strener euroborgerne for å oppleve verdens nordligste punkt. (Selv om det er en offentlig hemmelighet at punktet slett ikke ligger der.) Her legger hvite svaner med turkise pynteborder til kai. Lekkert. Med italienere, tyskere, spanjoler og japanere på jakt etter fuglefjell, havørn, midnattssol og nordlys. Mens turistbussene legger i vei ut i naturen, kan du på den lokale restauranten bli servert torsketunger, mens tv-skjermen høylytt sender fotballkamp til begeistret jubel eller dødsalvorlig sorg når ballen treffer feil fot. Her er det lett å finne en mann som kan forklare hvorfor den lille losbåten fysisk angriper det store cruiseskipet. Gang på gang krasjer den inn i siden som en mus mot en elefant. De hvite cruiseskipene mangler sterke nok sidepropeller, må vite. De fysiske lovers verden er overraskende enkle, noen ganger. Kommunelegen i Honningsvåg sliter med helt andre størrelser; kjønnsstatistikken. Den er langt skjevere enn noen sjøgang. Her bor det 18 prosent flere menn enn kvinner. Er det rart det går galt på flere av Finnmarks statistikker? Helse- og omsorgsministeren skulle sittet her da han pønsket ut den siste reformen for å bedre helsa. Samhandlingsreformen handler om å flytte pasienter og penger fra sentrale strøk ut i lokalsamfunnene. Kanskje skulle den heller handlet om å friste damer til utkantene så de slutter å følge de hvite svanene sørover? TITTI BRUN Fagbladet 6/2009 < 67


ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01 Internett: www.fagforbundet.no E-post: post@fagforbundet.no Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61 Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71 Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21 Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/forsida/Fylkene/ Buskerud/

Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 6/2009

Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 7

13. OKT

30. OKT

NR. 8

24. NOV

11. DES

NR. 1

5. JAN

22. JAN

NR. 2

2. FEB

19. FEB


ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON  Helse og sosial (SHS)  Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

 Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

 Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

 Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 62 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

 Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

 Helse og sosial (SHS)  Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

 Samferdsel og teknisk (SST)  Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT  Arbeidsledig

 Pensjonist

 Ufør

 Permisjon uten lønn

 Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 6/2009 < 69


JOBBLIV «Skulle jeg dø, dør jeg i det minste til god musikk».

70 < Fagbladet 6/2009


JOBBLIV

Knut Erling Wedul Yrke: Utekontakt og fritidsleder Jobbsted: Bydel Østensjø i Oslo Hobby: Sykler langt og lenge Sivilstand: Samboer Alder: 47

Sykler til fotball-VM – En gang i Kina var det så kaldt at jeg mistet følelsene i armer og bein. Jeg klarte verken å trå eller gire, og stoppet ved et unnselig hus. Med fingerspråk forklarte jeg eierne at jeg desperat trengte en balje med lunkent vann til å tine opp beina. Knut Erling Wedul skal til Sør-Afrika på sykkel. Fra Nordkapp til Kapp det gode håp. De første 9000 kilometerne til Kairo tar hundre dager. De neste 12.000 kilometerne til Cape Town tar nye 120 dager. Derfra skal han sykle ritt sammen med femti andre syklister. De tøffeste sykler EFI – every fucking inch. Ingen buss. Ingen tog. Bare pedal. – Nevøen til kona mi lager hjemmesida som jeg oppdaterer underveis. Først ønsket jeg å kalle den kapptilkapp, men navnet var opptatt. Da foreslo kona å døpe den midtlivskrisen.no. Nå heter den Nordkapp2capetown.com, forteller Knut Erling. Målet er å komme fram til SørAfrika sommeren 2010, akkurat tidsnok til fotball-VM. – Jeg har vært på tre VM før. Vanlig-

vis kjøper jeg billettene på svartebørsen. Denne gangen har jeg reservert billetter til sju kamper, inkludert finalen. Knut Erling Wedul jobber som utekontakt i Oslos bydel Østensjø. Han har vært fritidsleder og jobbet forebyggende med blant annet naziungdom. Oppdraget med nazistene fikk en gruoppvekkende start. Ei uke etter første arbeidsdag ble Benjamin Hermansen drept av nazister. Etterpå patruljerte nazistene i uniform i bydelen hans. – Det gikk an å hjelpe dem. Vi gikk på fengselsbesøk, og de fikk seg utdanning og jobb. Senere organiserte han hvite busser til Auschwitz. Det endte med sju besøk i konsentrasjonsleiren. Knut Erling liker seg i smørøyet, og har arrangert Bøler LAN dataparty tolv ganger.

– Jeg fortalte ungdommene at jeg ordner en datalinje her og en internettkabel der. Alt i mellom fikser dere. I tillegg sørget jeg for pizza, cola og sikkerhet. Knut Erling har en medfødt hjertefeil som gjør at han har blitt operert to ganger og fått nye hjerteklaffer. – Jeg håper å få kontakt med folk underveis. Men er også glad i å lytte til musikk. Jeg spurte en annen syklist om han ikke syns det var farlig med ipoden på øret. Trailere kom og strøk ham på skuldrene. Nei, jeg hører dem, mente han. Og skulle jeg dø, dør jeg i det minste til god musikk. Etter den samtalen plugget også Knut Erling inn sin musikkavspiller. Nå er han underveis til Cape Town. Etter først å ha montert speil på styret. Tekst: VEGARD VELLE Foto: MIGUEL ANTHONY LORNE

Fagbladet 6/2009 < 71


B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Nisseglede finnes også som komplett middagsog grøtservise! De vakre motivene er skapt av kunstneren Malene Vetlejord.

Garantibevis!

B Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. B Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

B Åpent kjøp i 10 dager. B Full bytte-/ returrett i 30 dager. B Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt! B Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Kopp, fat, asjett og premier blir ditt for

0

,*

Jnyuhlee-t!

Du sparer

2145,-! pr emie 1

kaffe

lysestaker

Nisseglede, vårt vidunderlige juleservise, uleservise, finns nå endelig som kaffeservise! Det er et servise som virkelig ånder tradisjon og juleglede. Med nte sin fine form og sine juleglade motiver samt den elegante kantdekoren med gullgnistrende stjerner, er serviset en Svar innen virkelig fryd for øyet. Alt i aller høyeste kvalitet!

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine lysestakene

0

(verdi 1098,-) med min tredje leveranse, og den flotte vasen (verdi 549,-) med min sjette leveranse helt uten ekstra kostnader.

,-,,--

PRESENTEX BETALER PORTOEN! NFB071K001 NF

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

E-postadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning.

verdi

FRANKERES IKKE

Presentex

PORTO OG EKSP. AVG

JA TAKK! Jeg bestiller mitt første koppesett (kopp, fat ogg j ttt) i det d t vakre k serviset i t Nisseglede Ni l d for f kun k 0,0 ((ord. d pris p i 498,-). 498 ) asjett) Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned til den gunstige prisen 199,- (ord. pris 498,-), så lenge jeg selv ønsker det, eller til jeg har mottatt 12 koppesett. Moms inngår. Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

vase

A dette blir Alt b ditt for kun kr 0,-!

*PL PLUSS



pr emie 2

+

7 dager!

DIN JULEGAVEKUPONG!

Nissegled Nisseglede g de har 3 motiver på koppe esettene og koppesettene et separa at motiv for separat serveringsdelene serveringsdelene.

Kopp, fat og asjett

498,-

2 vakre lysestaker

1098,-

+ Premie 1 + Premie 2 1 flott vase

TOTAL VERDI

DU U BETALER

549,2145,-

0,* 0,-

Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 62 20 0 35. www.presentex.no


Fagbladet 2009 06 - HEL