Issuu on Google+

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

Nr. 5 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

SOFAVELGEREN

VALGETS JOKER SIDE 8–18

Forsidefoto: Erik M. Sundt

Fire nye år? 16 Kampklar langpendler 20 Kjempeomveltning ved sykehusene 32 Raus fattigdom 44

>


INNHOLD > Foto: Monica Schanche

8 16 18 20 27–38 44 50 58

TEMA: Stortingsvalget 2009 Fire nye år? Krever satsing på fornybar energi PORTRETTET: Kampklar langpendler KONTOR OG ADMINISTRASJON FOTOREPORTASJEN: Raus fattigdom Vil leve som andre, som frie mennesker Barnevernsproffer gir råd

Foto: Per Flakstad

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Valget står mellom marked eller styring 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 KRONIKK: Ta de ansatte med på fornyelse og omstilling 60 Oss 62 Kryssord 63 Tegneserie og Petit 66 JOBBLIV: Maskert modning

På f lyttefot

Hamaspolitiker

Ikke-medisinsk personale fra ti fylker flyttes i stor stil

Dr. Mariam Saleh sitter i den palestinske lovgivende forsamlingen for Hamas-partiet «Change and Reform». Hun mener det er vanskelig å bygge opp en demokratisk stat under okkupasjon.

til Sykehuspartner under Helse Sør-Øst. Nærmere 2000 merkantilt personell blir en del av Sykehuspartner i løpet av neste år, og Fagforbundets tillitsvalgte, Inger Åfoss, forsikrer at alle skal beholde rettighetene de har i dag.

32 >

50 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ

T

M

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 5/2009

241

Trykksak

393

ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen kirsti.knudsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm


Foto: Ole Morten Melgård

LEDER

Klar for tøffe tak I oppveksten reiste Kristian Tangen landet rundt i en minibuss for å banke opp jevnaldrende. Men han vet også hvordan han skal få kvinnehjerter til å smelte. Den nyvalgte LO-sekretæren skulle være godt rustet for utfordringene på Youngstorget.

20 > Foto: Erik Sundt

TEMA

Bruk stemmeretten LO har fått politisk gjennomslag for mange av sine saker i inneværende stortingsperiode, var den gledelige meldingen fra NRK 10. august. Ti milliarder kroner er brukt på tiltak som kommer folk flest til gode. Åtte av milliardene er likt fordelt på videreføring av AFP-ordningen og økt satsing på lærlingene. Arbeidsløse har fått litt bedre kår; ventetiden på dagpenger er redusert fra fem til tre dager og feriepengene er tilbake. Sykelønnsordning – kanskje verdens beste – ble reddet i 2006. Mye å rope hurra for, altså, for store deler av befolkningen. Ikke overraskende var høyreleder Solberg raskt ute med en fortørnet kommentar om at regjeringen har vært mer opptatt av å gjøre fagbevegelsen fornøyd enn å prioritere

«I forhold til spørsmål som fagbevegelsen er særlig opptatt av, går det et tydelig skille i norsk politikk.»

Derfor stemmer jeg Fire medlemmer forteller om sine ønsker for samfunnet. Hva er dine ønsker? Eller er du blant dem som sitter i sofaen og tror at din stemme ikke betyr noe? All statistikk viser at da tar du feil.

8> TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no

www.fagbladet.no

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117

Send tips til tips@fagforbundet.no

de viktigste sakene. De viktigste KIRSTI KNUDSEN sakene for hvem, Erna Solberg? ANSVARLIG REDAKTØR Fire dager senere la LO fram svarene på sine 41 spørsmål til partiene. Konklusjonen er klar. I forhold til saker som fagbevegelsen er særlig opptatt av, går det et tydelig skille i norsk politikk, mellom de blå og de rødgrønne partiene. Verken Høyre eller Frp vil bekjempe ufrivillig deltid og midlertidige ansettelser. De åpner dessuten for både en dårligere sykelønnsordning og privatisering av offentlige tjenester. Frp har dempet angrepene mot tariffavtaler i valgkampen, men hevder likevel at siden arbeidslivet nå er så velordnet, bør alle kunne klare seg selv og forhandle på egne vegne. En rekke av landets rikeste menn deltar i kronerullingen til Frps valgkamp. De har ikke for vane å investere hvis de ikke tror at de får noe igjen for det. Alt tyder på at de vil stikke av med brorparten av den skatteletten de borgerlige lover. For vanlige folk gjelder det ikke å la seg besnære og tro at det vi sparer i skatt med en borgerlig regjering, kan oppveie det vi mister. 14. september er det en fare for at hver fjerde stemmeberettigede nordmann unnlater å bruke stemmeretten. Det kan bety slutten for dagens regjering. Vi er mange som taper på det. Derfor – kom dere opp av sofaene og ned fra gjerdene og finn veien til valglokalene. For å stemme. Rødgrønt.

Fagbladet 5/2009 < 3


En undersøkelse har avdekket kraftig underrapportering i Arbeidstilsynets oversikt over dødsulykker i arbeidslivet. Registeret manglet spesielt dødsfall i Forsvaret, innen helse- og sosialtjenesten, veitrafikkulykker og dødsfall i Nord-Norge og på Svalbard. Overfører vi forskernes tall til fjorårets statistikk, var det anslagsvis 75 dødsulykker i fjor og ikke 52 som den offisielle statistikken viser. < ELDRE MISTER FRIDAG Askøy kommune mener ordningen med en fridag i uka for seniorer er for dyr. Nå blir det i stedet fokus på den gode samtalen. Fagforbundets hovedtillitsvalgt, Lasse Nepstad, mener dette er å rasere en god ordning. Han syns dette er trist både for seniorene og omdømmet til Askøy kommune. < STENG USERIØSE BARNEHAGER Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell mener kommunene må bli flinkere til å legge ned barnehager som bryter barnehageloven. En omstridt barnehageeier i Oslo fikk barnehagen stengt ett sted, men flyttet da virksomheten til andre kommuner og bydeler. Det fins ingen karantenetid og ingen system som fanger opp useriøse aktører i sektoren. < MER FRITID FRAMFOR PENGER – Ved tariffoppgjørene framover skulle jeg ønske at LO ville kreve mer fritid i bytte mot økt kjøpekraft, sier tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Hun har gått inn i sin nye rolle som styremedlem i organisasjonen Framtiden i våre hender, og mener mer fritid framfor mer penger på lang sikt er et av de mest effektive svarene på klimakrisen. 4 < Fagbladet 5/2009

Dypt uenig med politiske synsere – Regjeringens politikk kan kanskje virke grå og kjedlig. Men det de leverer er utrolig viktig for landets innbyggere, mener Geir Mosti, første nestleder i Fagforbundet. Politiske kommentatorer slaktet de rødgrønnes valgkampåpning. Den ble karakterisert som grå, uten visjoner, et gjesp og «de misbrukte en sjanse». Fagforbundet er sterkt uenige. Rett i hjerterota – Vi mener regjeringen har levert og vil fortsette å levere. Andre land ser opp til tiltakspakkene regjeringen har kommet med i forhold til den økonomiske krisa. Jeg tror det vil bli en veldig god valgkamp med saker som vil gå rett i hjerterota på folk, sier Mosti. De rødgrønne lover fortsatt troskap og fire nye år sammen. De erklærer at de ønsker en sterk offentlig sektor og bevisst politisk styring. Markedet skal styres og reguleres.

Kamp mot krisa – På en del områder vet vi at regjeringen virkelig står på: i kampen mot sosial dumping, fattigdom og privatisering. Kampen mot arbeidsløsheten blir en hovedsatsing. Ikke minst når den økonomiske krisa sprer seg, mener Geir Mosti. For fagbevegelsen kiler det i ørene når de rødgrønne partilederne sier at gode velferdsordninger skal forsvares gjennom et nært samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet. Frykter Frp De rødgrønne har gjort et krafttak i forhold til barnehagene. De satser store beløp på omsorg, vei og tog. Dette er alle viktige saker for Fagforbundet. – I kampen mot sosial dumping

VALGKAMP: Nestleder Geir Mosti i Fagforbundet har et sterkt ønske om at de rødgrønne får fornyet tillit 14. september.

er fagbevegelsen i ferd med å få noen veldig gode verktøyer. Vi forventer at regjeringen vil fortsette å levere i forhold til de sakene som er viktigst for LO, fastslår Mosti. – Kommer Frp til makten, vil de rasere arbeidsmiljøloven og ordningen med avtalefestet pensjon. De vil rasere arbeidstakernes rettigheter og kaste mange ut i fattigdom. En ting er sikkert: Fagforbundet vil drive valgkamp til siste time før valget, lover Geir Mosti. Tekst: VEGARD VELLE

Lovlig strømgebyr lopper fattige – Vi mener det må bli slutt på at kommunene gjør fattigfolk enda fattigere. Strøm er et basisgode, mener Vigdis von Ely, styreleder i Velferdsalliansen. Velferdsalliansen har satt i gang en kampanje mot de rådyre tilleggsgebyrene som kommer når en kunde ikke betaler strømregningen. Kommunenes kraftselskaper tar helt opp til 3000 kroner i gjenåpningsgebyr for å koble på den avstengte strømmen. Før dette har strømregningen gått til inkasso og påført kunden ytterligere omkostninger. Ikke sjelden blir en strømregning tredoblet. Velferdsalliansen ser på det å

fjerne gjenåpningsgebyrene som en del av fattigdomsbekjempelsen. Nå vil de starte en underskriftskampanje i en rekke utvalgte kommuner og kreve og få saken opp i kommunestyrene. – Det er vår plikt å gjøre politikerne oppmerksom på dette gebyret. I kampen mot fattigdom bør de vanskeligstilte tilbys billigere strøm nettopp fordi de er vanskeligstilte, mener Vigdis von Ely. Tekst: VEGARD VELLE

Illustrasjonsfoto: Per Flakstad

< FLERE DØDSULYKKER ENN RAPPORTERT

Foto: Kari-Sofie Jenssen

NYTT


NYTT

Enda mer til barn og unge Det var fornøyde partiledere som la fram 17 nye punkt for hva de vil gjøre innen kulturpolitikken. Et av målene er at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. – Vi har fulgt opp kulturløftet fra 2005. Nå kommer vi med et nytt løft. Den rødgrønne regjeringen er en regjering for kultur, og vi ser betydningen av kultur, sa statsminister og partileder Jens Stoltenberg. Han pekte på at gjennom fellesskapet og mangfoldet bringes unike enkeltmennesker fram. Barn og unge SV-leder Kristin Halvorsen pekte på inkludering av barn og unge som den ene store nyheten. – Kulturskolen er en del av barn-

Foto: Ingeborg Vigerust Rangul

– Vi har gjort så mye at vi må lage et kulturløft nummer to, sa Trond Giske da han og partilederne fra Ap, SV og Sp la fram Kulturløftet II.

SAMSPILL: Trond Giske spilte blokkfløyte mens Arve Tellefsen akkompagnerte.

dommen for mange. Gleden unger møter der, styrker Norge som kulturnasjon og utvikler talenter. Nå vil regjeringen se på muligheten for å legge til rette for kulturskoletilbud i forlengelsen av skolehverdagen. Halvorsen er også opptatt av å bedre kunstnernes levekår og at åndsverkene skal respekteres og sikres.

– Ingen kunst uten kunstnere, sa partileder Kristin Halvorsen.

Kommunalsjefen i Halden ville innføre den nye turnusen med lange vakter 1. juni i år, selv om Arbeidstilsynet avslo søknaden om å ha vakter som vare lenger enn arbeidsmiljølovens grense på ti timer. Dermed kalte kommunen de tre ekstra timene for pålagt arbeidstid, noe Fagforbundet klaget inn til Arbeidstilsynet. Nå er den nye turnusen stoppet. I stedet sendte Halden kommune i sommer ut et kartleggingsskjema til de ansatte der de kan komme

med ønsker om hvor ofte de syns det er greit å jobbe helger, og hvor lange vakter de kan akseptere. – Arbeidsgiver har nå gjort det vi foreslo at de skulle gjøre for ett år siden, sier lederen i Fagforbundet Halden, Kirsti Rørmyr, til Fagbladet. – Forutsetningen for at vi gikk i dialog med kommunen om ny turnus, var nettopp at de ansatte skulle få komme med sine innspill gjennom en kartlegging. Heller ikke vi ønsker oss tilbake til en ordning med vakt annenhver helg. Hvis kommunen tvinger gjennom det, vil vi få en av de dårligste arbeidstidsordningene i hele landet, og det må være en dårlig valgkampsak, siden Halden har både ordfører og varaordfører fra Arbeiderpartiet, sier Kirsti Rørmyr.

Over 50 av Fagforbundets medlemmer står på rødgrønne lister til stortingsvalget. De fleste av disse vil du møte på fagbladet.no fram mot valgdagen 14. september. Det ligger an til et knallhardt kappløp mellom de rødgrønne og høyresida fram mot valget. Mens noen meningsmålinger viser at de rødgrønne vil få fornyet tillit, er det andre som tyder på at det er alliansen mellom Høyre og Frp som vil innkassere valgseieren.

Regional satsning – Kultur er limet i lokalsamfunnet. Liv Signe Navarsete sa at med en fortsatt rødgrønn regjering vil det bli økt støtte til lokale kulturhus. Regionene skal prioriteres i bevilgninger av kulturmidlene. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Svarfristen var 1. august, og da dette nummeret av Fagbladet gikk i trykken, holdt kommunen på å gå gjennom svarene.

Den spennende valginnspurten kan du følge på Fagbladets nettsider. Fram mot valgdagen 14. september vil du her finne mye valgstoff, og daglig møte nye stortingskandidater som er medlemmer i Fagforbundet. Følg valginnspurten daglig på fagbladet.no

Tekst: PER FLAKSTAD

Tekst: SIDSEL HJELME

Stoppet lange vakter Halden kommune ville at de ansatte i helsesektoren skulle gå vakter på opptil 13 timer, men det har Fagforbundet i byen foreløpig klart å stoppe.

Følg valget på nett

DET ER PÅ TIDE Å

VISKE UT LØNNSFORSKJELLENE Likelønnspott nå - STEM RØDT!

www.roedt.no Fagbladet 5/2009 < 5


NYTT Foto: Ellen Johannessen, Gjengangeren

< TRENGER 90.000 HELSEARBEIDERE Hvert år framover vil det bli økende mangel på helsefagarbeidere og sykepleiere, ifølge SSB. I dag er det rundt 70.000 årsverk med helsefagarbeidere, SSB anslår at behovet kan øke med drøyt 40.000 årsverk i 2030. Fordi mange jobber deltid, betyr det nær 70.000 personer. SSB spår en underdekning på rundt 13.000 sykepleierstillinger i 2030.

< IKKE RENHOLDSANBUD Kommunestyret i Austevoll stemte i sommer ned forslaget om å konkurranseutsette renholdet i kommunen. Lederen i Fagforbundet Austevoll, Kari Suphammer, mener det var viktig at forbundets tillitsvalgte fikk komme med innspill tidlig i prosessen, og at deres innspill fulgte saken fram til politisk behandling.

< NYE KRAV TIL AMBULANSEPERSONELL Nye krav til ambulansepersonell kan føre til færre stasjoner i Sogn og Fjordane. Det kan også føre til at pasienter må vente lenger på hjelp, skriver avisen Firda. Fra og med 1. april neste år skal minst en av ambulansepersonellet i hver bil ha fagbrev. En mulighet for å få tilgang på kvalifisert personell er å ha færre, men større ambulansestasjoner.

< BEDRE HÅNDHYGIENE GIR FÆRRE INFEKSJONER Når alle på sykehuset rengjør hendene som de skal, blir pasientene fortere friske og Ahus sparer millioner. Ved nyttår startet aksjon «Rent sykehus». Målet var å redusere tallet på sykehusinfeksjoner fra 4,5 prosent til under 3. I mai var tallet allerede nede i 2,4. – Jeg er stolt, sier sykehusdirektør Erik Kreyberg Normann til Romerikes Blad.

< FORENING MOT TVANGSSAMMENSLÅING 120 ordførere har meldt interesse for å være med i Lokalsamfunnsforeningen som skal jobbe mot tvangssammenslåing av kommuner. Foreningen ble formelt stiftet og interimsstyre valgt på et møte i Fagforbundets lokaler i Oslo i slutten av juni. 6 < Fagbladet 5/2009

Endelig opphold Et fem års mareritt er over. Mot alle odds klarte indiske Anita Wilhelmsen å få utlendingssaken sin gjennom tre rettsinstanser, helt opp til Høyesterett, som kritiserte Utlendingsnemnda uvanlig sterkt. Som en kasteløs og skilt kvinne ville hun stått helt uten rettigheter i hjemlandet. Som tidligere gift ville hun blitt betraktet som oppbrukt. Systemet var helt feil Fagforbundet i Horten bisto Wilhelmsen i den tøffe perioden, og leder Vigdis Klausen er lykkelig over resultatet. – Jeg syns det var urettferdig at en slik jente skulle skyfles ut av landet. Systemet føltes helt feil. Reglene var altfor firkanta. Fagforbundet i Horten har lært at det nytter å stå på og ikke gi opp, sier Klausen. Mannen dumpet henne Det var som 18-åring hun kom hit med sin norske ektemann. Raskt fikk hun seg jobb i kommunen som nattvakt på et hjem for psykisk utviklingshemmede. Et halvt år før hun ville fått opphold i landet på grunn av ekte-

MARERITTET ER OVER: Anita Wilhelmsen feiret oppholdstillatelsen med blomster og champagne.

skapet, fant mannen seg en annen kvinne og skilte seg fra Anita. Dermed sto hun uten noen rettigheter. Arbeidsgiveren sa hun ikke lenger hadde noen jobb. Og utlendingsmyndighetene ba henne reise hjem. Det var i 2004. Siden den gang har Anita Wilhelmsen kjempet. Vurderte selvmord – Jeg holdt på å gi opp mange ganger. Jeg var veldig langt nede og vurderte å ta livet mitt. Jeg syns myndighetene behandlet meg urettferdig, forteller Wilhelmsen. Heldigvis sto Fagforbundet på hennes side. Og lokalpolitikeren Alf Henriksen (Rødt), som var med på alle møter og alltid var der for henne. De pratet med henne når hun var deprimert og fortalte at

hun ikke måtte gi opp. De startet en kronerulling for å betale rettsomkostningene. Og skrev brev til statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som aldri svarte. Fagforbundet fikk protokollført at Wilhelmsen kunne returnere i jobben dersom hun fikk oppholdsog arbeidstillatelse. Og sørget for at hun hadde ordføreren i ryggen. Innelåst i sju måneder Men det hjalp ikke i tingretten. Etter nederlaget der måtte Wilhelmsen gå i dekning. I sju måneder holdt hun seg innelåst. Det har vært en lang og vanskelig kamp. Jeg er ikke lenger den samme som før, innrømmer hun. Men drømmene hennes ble til slutt oppfylt. Tekst: VEGARD VELLE

Omkamp om arbeidsmiljøloven? Bondevik-regjeringen fikk aldri iverksatt vedtakene om omfattende svekkelser av arbeidsmiljøloven. Men den er ikke fredet for alltid. I tillegg til forverringer i arbeidsmiljøloven, sto også tjenestemannsloven for fall under Bondevik-regjeringen. Både økt bruk av midlertidige

ansettelser og mer bruk av overtid, var vedtatt av de borgerlige. I tillegg ville de utvide normalarbeidsdagen til 13 timer. Vedtakene skulle iverksettes 1. januar 2006, året etter forrige stortingsvalg. Bondevik & co ble avløst av Stoltenberg-regjeringen, som raskt reverserte disse planene. – Blir Siv Jensen statsminister, vil de borgerlige partiene ta opp igjen

forslagene om å svekke arbeidsmiljøloven og fjerne tjenestemannsloven. Sykelønnsordningen vil også bli dårligere, og mer vil bli privatisert og satt ut på anbud, fastslår nestleder Anita K. Solhaug i NTL, og viser til det som står i programmene til de borgerlige partiene. Tekst: ANNE-GRETE LOSSIUS, TJENESTEMANNSBLADET


JANS HJØRNE

Uklart om lovforslag – Det er fortsatt uklart når Arbeidsog inkluderingsdepartementet vil ha ferdig en lovproposisjon om ny yrkesskadeforsikring, sier avdelingsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt, Helge Kjuus til arbeidsmiljø.no. Forslaget har vært på en lengre høringsrunde, og mye av uenigheten dreier seg om årsakskravene, det vil si hvor sannsynlig det er at

Skattekutt = velferdskutt

visse forhold i arbeidet har forårsaket sykdommen eller skaden. Dagens yrkessykdomsliste, som har stått så å si urørt i over 50 år, reflekterer i stor grad det gamle industrisamfunnet, og det har kommet mye kritikk fordi mange av lidelsene forbundet med kvinnedominerte yrker innenfor blant annet omsorg og renhold faller utenfor. PF

Flere kvinner over 50 i arbeid 2,38 millioner er uten jobb i Storbritannia. Men godt voksne kvinner ser ikke ut til å bli presset ut av det britiske arbeidslivet selv om arbeidsløsheten har steget til 7,6 prosent, det høyeste nivået på ti år. Tvert imot er kvinner over 50 år den eneste aldergruppa som har opplevd økt sysselsetting det siste året. Ifølge fersk statistikk var 32.000 flere kvinner i alderen 50 til 59 år i arbeid i mai 2009 sammenliknet med et år tidligere. Det er en økning på 1,2 prosent i absolutte tall. Også i Norge ser eldre arbeidstakere ut til å klare seg relativt godt, særlig kvinnene. I aldersgruppen 50–64 år var det 6000 flere sysselsatte både blant menn og kvinner hvis man sammenlikner andre kvartal i fjor med andre kvartal i år.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Selv om finanskrisen har rammet Storbritannia hardt, er flere britiske kvinner over 50 år i jobb enn for ett år siden. Det er samme tendens i Norge.

ØKT SYSSELSETTING: Eldre kvinner støtes i liten grad ut av arbeidslivet på grunn av finanskrisa.

Det er en økning i absolutte tall på 1,7 prosent for menn og 1,9 prosent for kvinner. Men også i Norge øker antall eldre, og sysselsettingsprosenten blant menn ligger på samme nivå som for ett år siden, mens den for kvinner har økt med 0,5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser også at det er spesielt menn som er rammet av arbeidsløshet som følge av den økonomiske krisen. Tekst: ANN FREDRIKSEN, LO-AKTUELT

Usikker jobb å være rådmann I løpet av de siste ni åra har 108 rådmenn ufrivillig gått fra jobben. I mange saker er årsaken behovet for en syndebukk, skriver frifagbevegelse.no – Dette er tragisk, det fins ikke annet uttrykk for det som skjer, sier Yngve Øhrbom, rådmann i Nord-Odal og leder av Fagforbundets rådmannsforening. Den har rundt 100 rådmenn og vel 300 andre kommunale toppsjefer som medlemmer. PF

Skattedebatten er framtredende i årets valgkamp. Regjeringen vil prioritere fellesskap framfor skattekutt. Høyrepartiene, med Frp i spissen, vil ha skattelette. Deres skattekuttforslag vil først og fremst bidra til at de rike får beholde mer av pengene sine, mens vanlige arbeidstakere kanskje vil sitte igjen med noen få tusenlapper mer i lommeboka. Mesteparten av dette vil spises opp av høyere egenandeler og økte avgifter. Egentlig er det merkelig at det ikke er åpenbart for de aller fleste at skal vi ha en god offentlig velferd, så må alle bidra gjennom skatteseddelen. Fagforbundet er opptatt av at det fins nok penger til å sikre gode velferdstjenester for alle innbyggere. Likevel skal vi selvfølgelig ikke betale mer skatt enn nødvendig. Det er ikke noe mål å øke skatten, men at det fins nok penger til å løse oppgavene. Vi må Frps skattekuttforslag vil bidra til at de rike får beholde mer av pengene sine. sørge for at de med mest penger er de som bidrar mest til felleskassa, og da må vi ha en solidarisk og progressiv skatt. Skattene skal brukes til omfordeling, og de med lave inntekter skal betale minst. Regjeringen sier at det er et mål at de økonomiske forskjellene skal reduseres. I følge Magnus Marsdal i boka Frp på 1-2-3, var det i 2008 slik at de rikeste én prosent av befolkningen, hadde en større del av inntektskaka enn på 60 år. Slik ønsker ikke nordmenn flest at det skal være. Det er stor oppslutning om rettferdig fordeling, små forskjeller mellom folk og en sterk, offentlig velferdsstat. Andelen fattige øker, og mer enn 70.000 barn i Norge lever i familier med en inntekt som er under fattigdomsgrensa. Det betyr at de ikke kan delta i sosiale aktiviteter på linje med andre barn. Fagforbundet mener at de fattige har rett på sin del av velstanden JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER og at sosialsatsene må økes. Det blir mindre til de fattige hvis det kuttes i skattene. Siden 2005 har det blitt tatt inn over 50 milliarder kroner mer til fellesskapet. Det aller meste er tatt fra de rikeste. Det har gitt oss bedre velferdstjenester. Dette er en utvikling vi ønsker skal fortsette også de neste fire årene. Mitt ønske er at alle medlemmene i Fagforbundet bruker stemmeretten sin den 14. september. Fagbladet 5/2009 < 7


TEMA

STORTINGSVALG 2009

?

Hva slags samfunn ønsker «folk flest»

Mye står på spill under høstens valg, og Siv Jensen & co snakker varmt om at de er partiet for «folk flest». Men er det sant? Kraftige kutt i etablerte velferdsordninger, privatisering av offentlige tjenester og større forskjeller på fattig og rik er noe av det vi har i vente hvis høyresida kommer til makta. På de neste sidene møter du fire ulike representanter for «folk flest». De forteller om sine liv og drømmer – og det handler ikke om høyrepolitikk.

Marit Thorstensen (48) Familie: En voksen datter, mor på 77 år. Stilling: Regnskapssjef i Rauma kommune. Framtidshåp: En godt fungerende velferdsstat.

– Jeg vet hva det koster hvis hver og en av oss må pleie våre nærmeste når de blir gamle og syke, sier Marit Thorstensen. Hun frykter at velferdssystemet vårt står på spill om Fremskrittspartiet kommer til makta. Tekst: SIDSEL HJELME

P

å Skjelbostadtunet står kaffebordet dekket i skyggen av de store bjørketrærne. Aagot Marie Thorstensen (77) har bakt familiens tradisjonelle «svartkake», og gjester som kommer til gards må værsågod benke seg rundt bordet. Herifra ser vi Romsdalsfjorden ligge som et speil foran oss, og i ryggen har vi et brusende fossefall som kaster seg nedover den stupbratte fjellsida. Men det har langt fra vært bare solskinnsdager på Skjelbostad, fortel-

8 < Fagbladet 5/2009

Velferd er ler eldstedatter, Marit Thorstensen. Hun har opplevd utviklinga i det norske velferdssystemet på kloss hold. − Da mormor ble syk, var det mamma som stelte henne. Da pappa

fikk Parkinsons sykdom og trengte mer og mer hjelp, var det også mamma som tok de tunge takene. − Jeg så hvor mye lettere det var å få hjelp da pappa ble syk enn da mormor


STORTINGSVALG 2009

TEMA

Foto: SONDRE HEEN BROVOLD

IKKE BARE SOLSKINN: – Mamma slet seg ut på å pleie mormor og senere pappa. Jeg har sett utviklingen i velferdsordningene og frykter at mye står på spill ved høstens valg, sier Marit Thorstensen. Her sammen med moren Aagot Marie Thorstensen.

ingen selvfølge ble pleietrengende. Likevel slet mamma seg nesten helt ut de siste årene pappa levde, forteller Marit. Nå er mor Aagot Marie kårkone på Skjelbostad, men bidrar daglig med

både matlaging og annet husarbeid. Beina skranter, men foreløpig klarer hun det meste så lenge hun har familie i nærheten som kan hjelpe henne. − Hadde mor bodd alene på gården,

måtte hun hatt hjelp fra hjemmetjenesten, sier Marit Thorstensen. Selv har hun full jobb som regnskapssjef i Rauma kommune, men sliter likevel med dårlig samvittighet om hun ikke

< Fagbladet 5/2009 < 9


TEMA

STORTINGSVALG 2009

kan stille opp hver gang moren trenger hjelp. Den dårlige samvittigheten skulle hun gjerne vært foruten. Om hun selv blir hjelpetrengende en dag, skal det ikke være datterens ansvar. Det har Marit Thorstensen vært bestemt på i alle år. − Jeg har bevisst oppdratt datteren min til ikke å arve min dårlige samvittighet. 48-åringen bekymrer seg foreløpig ikke for sin egen alderdom. − Jeg satser på at jeg skal være frisk veldig lenge, så alderdommen har jeg skjøvet fra meg. − Men når den dagen kommer, håper jeg at kommunen kan gi et tilbud tilpasset mine behov. En godt fungerende velferdsstat er ingen selvfølge, understreker hun: − Det er mye som står på spill ved valget i høst. − Om høyresida kommer til makta, frykter jeg for rettighetene våre som arbeidstakere. Det står om både pensjoner, arbeidsmiljølov og streikerett. Det er ingen selvfølge at vi får beholde dette om Høyre og Fremskrittspartiet kommer i regjering. − I tillegg frykter jeg at overføringene til kommunene blir mindre slik at vi ikke klarer å opprettholde tjenestetilbudet. Vi merket det godt da Erna var kommunalminister. − Noen sier at det bare er å la dem komme til makta så får de se. Men jeg er så redd for hva de kan gjøre i mellomtida. Det kan ta veldig lang tid å rette det opp igjen, sier Marit Thorstensen.

«DET ER MYE SOM STÅR PÅ SPILL VED VALGET I HØST.»

10 < Fagbladet 5/2009

Guri Ulvåg (47) Familie: Sønn på 15 og to voksne barn. Stilling: Ufaglært helsefagarbeider, hjemmetjenesten bydel Gamle Oslo. Framtidshåp: De rødgrønne lovet å utrydde fattigdommen. Nå haster det for Guris del.

– Jeg skammer meg over å være fattig, og det er deprimerende å jobbe så hardt som jeg gjør og likevel ikke komme ut av det, sier Guri Ulvåg. Hun tar alle vakter hun kan få, men fattigdommen slipper ikke taket.

G

uri Ulvåg sprenger det tradisjonelle fattigdomsbildet. Ikke bare fordi latteren sitter løst og det glitrer av energi i de mørkebrune øynene, men aller mest fordi 47åringen har både egen bolig og jobb i kommunen. Likevel strekker ikke månedslønna til. I stedet for å gå til frisøren, bruker hun kjøkkensaksa, og selv om hun har tannverk, kan hun ikke gå til tannlegen. Det verste er likevel at det går ut over barna. – I juni måtte sønnen min ha nye sko fordi han skulle på tur i skogen med klassen. Regntøy fikk han heldigvis låne av en kollega. Nå har jeg 300 kroner å leve for de neste 14 dagene, sier Guri Ulvåg. De siste årene har hun mange ganger kjent sulten gnage uten å ha noe å putte i munnen. – Jeg var arbeidsløs, og måtte gå til

Fast gatebarnas far og hente middag til sønnen min. Det var virkelig skamfullt. – En periode gikk jeg rundt i byen og plukket tomflasker. Jeg sto på t-banestasjonen og ventet til banen kjørte før jeg kikket i søppelkassa. Det


STORTINGSVALG 2009

TEMA Foto: June Witzøe

PÅ UTSIDEN: For Guri Ulvåg står ikke valget mellom ferie eller shopping. – Jeg må velge om jeg skal spise middag hver dag eller la sønnen min bli med på klassetur.

i fattigdomsknipa var så ydmykende, og jeg kjente at der gikk grensen for meg selv. Nå jobber Guri Ulvåg i hjemmetjenesten i Gamle Oslo. Som ufaglært får hun ikke fast stilling, men må nøye seg med vikariat og enkeltvakter. Akkurat nå er hun i 80 prosent jobb,

men hvor lenge det varer, vet hun ikke. – Nå har jeg det bedre enn på mange år. Lønna mi rekker i alle fall til å dekke de faste utgiftene hver måned. Problemet er når det kommer noe i tillegg – og det gjør det alltid.

– Jeg har ikke råd til både middag hver dag og å gi sønnen min det han har behov for. Derfor blir det mye tørt brød den måneden han skal på klassetur. Jeg vil ikke at han skal merke fattigdommen slik jeg gjør det, sier Guri Ulvåg.

< Fagbladet 5/2009 < 11


TEMA

STORTINGSVALG 2009

Å holde fattigdommen skjult går på et vis mens barna er små. Men når de vokser til, blir det verre. – Jeg ville ikke at sønnen min skulle se hvor lite mat vi hadde i kjøleskapet, så jeg smurte mat og satte foran ham. Han ble bortskjemt av det, men slapp i alle fall å oppdage at det ikke var noe å velge mellom i kjøleskapet. – Etter hvert skjønte han jo hvor fattige vi var, og sluttet å spørre etter både mat og annet for ikke å plage meg. – Da blandebatteriet på kjøkkenet gikk i stykker for et par år siden, hadde jeg ikke råd til nytt. I et halvt år tok jeg oppvasken på badet. Fattigdom handler ikke bare om forbruk. Det rammer også ofte det sosiale livet, påpeker Guri Ulvåg. – Jeg sier heller at det ikke passer enn at jeg ikke har råd når noen foreslår at vi skal møtes. Folk tror jeg har det bra, og det vil jeg de skal tro. Rikdommen mange tar som en selvfølge, fortoner seg annerledes når man er fattig. – Når folk sier at ferie, det må jeg bare ha, så sier jeg ingenting. I år skal jeg på min andre ferie på 15 år, og det er fordi faren min betaler alt. – Men nå ser jeg veldig positivt på framtida. Selv om jeg ikke har fast jobb, så vet jeg at det ikke går til helvete neste måned.

«JEG HAR IKKE RÅD TIL BÅDE MIDDAG HVER DAG OG Å GI SØNNEN MIN DET HAN HAR BEHOV FOR.»

12 < Fagbladet 5/2009

Privatisering Mirzo Coric (37) Familie: Gift med Dijana, barna Sara (7) og Eldar (5). Stilling: Bussjåfør i Trondheim. Framtidshåp: At han slipper å bli satt ut på anbud.

– Jeg frykter hva som skjer hvis jobben min privatiseres, sier Mirzo Coric. Høyres politikk gjorde ham arbeidsløs for fire år siden.

N

å frykter busssjåføren anbudsutsetting og tøffere arbeidsdager. – Jeg hadde aldri klart dette uten skikkelig støtte fra kona, sier Mirzo Coric og legger en kjærlig arm rundt skuldrene på sin kjære. På vei til sommerferie hos slekta i Bosnia er humøret på topp hos bussjåføren og tobarnsfaren fra Flatåsen i Trondheim. De siste fire årene har han kjørt buss for Team Trafikk, og roser sin arbeidsgiver for romslige arbeidsforhold med «lønn som fortjent» og frynsegoder som sponsede treningstimer, fotball og bowling.


STORTINGSVALG 2009

TEMA

Foto: ERIK M. SUNDT

SKYGGER OVER LYKKELANDET: Anbudsutsettelse truer arbeidsvilkårene våre, mener Mirzo Coric. Her sammen med kona Dijana og barna Sara (7) og Eldar (5).

truer jobben − Med en stillesittende jobb er det nødvendig å være aktiv for å unngå sykdom. Når treninga støttes av jobben, er det en ekstra oppmuntring, sier Coric, som er å treffe i treningsstudioet to–tre ganger i uka. Nå frykter han at slike goder står på spill. Trondheim kommune skal anbudsutsette deler av busstrafikken, og da barberes alle tilleggsgoder som bidrar til å forebygge yrkesrelatert sykdom og skader. − Vi har kjempet for å bli hørt, og har to ganger gått til politisk streik mot privatiseringen. På papiret kan det nok se billigere ut,

men jeg er ikke i tvil om at det vil vise seg å bli dyrere etter hvert. − Vi har sett det skje andre steder. Men hvorfor skal Trondheim gjøre den samme feilen som andre kommuner har gjort før oss? spør han. Men Mirzo Coric vil nødig klage. For 15 år siden satte han beina på norsk jord første gang. Med seg hadde den unge flyktningen to tomme hender, en sterk kropp og et pågangsmot mange vil misunne ham. Nå vil han helst bare snakke om hvor utrolig fornøyd han er med tingenes tilstand. − Jeg fikk hjelp fra AS Norge fra dag én, og nå betaler jeg tilbake.

– Jeg betaler min skatt med glede, og støtter velferdsstaten helt og fullt. Den er en sikkerhet for meg og familien om jeg skulle bli syk eller arbeidsløs. − Jeg er så fornøyd at jeg kan nesten ikke beskrive det. Den smilende familiefaren har imidlertid ikke bare opplevd lykkelandet Norge. I sju år jobbet han som industrimaler på Fosen. I 2003 var det bråslutt. Coric og over 200 arbeidskamerater på verftet måtte gå. Han mener Høyres daværende næringsminister, Ansgar Gabrielsen, har hovedansvaret for at alle disse arbeidsplassene forsvant på Fosen. − Jeg fikk beskjed om at det kanskje ville ordne seg om to–tre år. Men jeg hadde et nyfødt barn og nybygget hus, og jeg kunne ikke bare sitte og vente. Da jeg fikk mulighet for jobb i Team Trafikk, grep jeg sjansen, sier Coric. Etter hvert flyttet hele familien over fjorden til Trondheim, og etter at også Dijana begynte i full jobb, har barnehageplass for barna vært gull verd. Erfaringen fra Fosen sitter imidlertid i ekteparets ryggmarger, og bussjåføren frykter utviklingen på arbeidsplassen når anbudsrundene om kollektivtilbudet i Trondheim er gjennomført. − Framtida føles usikker. Ikke fordi jeg risikerer å miste jobben. Det blir helt sikkert buss, men det blir ikke det samme hvis jeg må starte på nytt. Det er så lett å rive ned noe som er bygget opp gjennom mange tiår – det gode arbeidsmiljøet vårt, for eksempel.

«JEG BETALER MIN SKATT MED GLEDE, OG STØTTER VELFERDSSTATEN HELT OG FULLT.»

< Fagbladet 5/2009 < 13


TEMA

STORTINGSVALG 2009 Foto: ERIK M. SUNDT

Smulegenerasjonen må også bo Hans Fredrik Strand (30) Familie: Singel Stilling: Jobber i hjemmetjenesten i Sagene bydel, Oslo. Framtidshåp: Håper på en regulering av boligmarkedet så han får råd til å kjøpe egen bolig.

– Jeg får aldri råd til å kjøpe leilighet i Oslo så lenge jeg er alene, sier Hans Fredrik Strand. Han har gitt opp å følge med på hovedstadens galopperende boligpriser. Nå håper han at de rødgrønne vil jobbe fram en regulering av boligmarkedet.

14 < Fagbladet 5/2009

etablere seg i egen bolig er naturlig i min alder, men for – meg er det en umulig tanke, sier 30-årige Hans Fredrik Strand. Han flyttet til Oslo fra Brønnøysund som 19-åring. Da streifet ikke en gang tanken ham om å kjøpe egen bolig. − Men det er akkurat like umulig for meg å kjøpe i dag som det var for 11 år siden. Det har vært en boom i alle disse årene, og prisene har skutt stadig mer i været. − Jeg leier en leilighet til 7150 kroner i måneden, og i tillegg klarer jeg å knipe 600 kroner måneden som jeg sparer til bolig. Det monner lite når en bitte liten leilighet koster godt over en million, sier han småfrustrert. − Med jobb i hjemmetjenesten er det umulig å kjøpe leilighet i Oslo hvis

Å

man er alene, sier Hans Fredrik Strand. Å bytte jobb er likevel ikke aktuelt, understreker han: − Jeg liker å jobbe med folk, og føler at jeg har en jobb som betyr noe. Jeg går hjem fra jobben hver dag og vet at jeg ikke bare har tjent penger, men at jeg har gjort en forskjell i folks liv. Jobb i hjemmetjenesten i Sagene bydel gir Hans Fredrik Strand et helt annet perspektiv på virkeligheten enn det Frp- og Høyrebyrådet i Oslo rådhus har. − Hjemmetjenesten er velferdssamfunnets siste skanse. Vi ser virkelig hvor ille det står til med folk, og jeg ser daglig hvor lite Oslo har å gi. Når eldrebyråd Sølvi Listhaug uttaler seg, er det bare trist, og det hun sier har ikke noe med min hverdag å gjøre.


STORTINGSVALG 2009

TEMA

EN FJERN DRØM: Som 30-åring er det tid for å tenke etablering, men å kjøpe leilighet er en umulig tanke når man er alene og ikke har rike foreldre som kan betale, sier Hans Fredrik Strand.

Besværlig borgerplikt

«FOR MEG ER DET IKKE AKTUELT Å BE FAREN MIN OM HJELP.» legge seg opp penger. Nå er det bare de aller mest vanskeligstilte som blir stua sammen i kommunale boliger. − En kollega som var eneforsørger med to barn, ble kasta ut av tjenesteboligen fordi kommunen skulle selge, og de hadde ikke noe annet å tilby henne, sier Hans Fredrik Strand. Han mener vi i dag har fått et klasseskille mellom de som eier og de som ikke eier egen bolig. Etter mange års boligboom setter han sin lit til at de rødgrønne får fornyet tillit og deretter tar tak for å utjevne dette klasseskillet. − Generasjonen før oss, dessertgenerasjonen, nøt godt av gunstige låneordninger i Husbanken. Vi i smulegenerasjonen må løse problemene selv. Det eneste jeg kan håpe på, er at den økonomiske krisa fører til at jeg kan gjøre et godt kjøp fordi noen andre har gått på en smell. Men bare tanken får meg til å føle meg som en gribb.

I år kan virkelig sofavelgerne bestemme hvem som vinner valget. Et drømmevalg for en som forsker på borgerens valgatferd. Fra åttende etasje på Institutt for statsvitenskap i Oslo sitter professor Hanne Marthe Narud og følger med de politiske sakene som opptar folket, politikerne og mediene. – Nesten 50 prosent bestemmer seg i siste liten, i de siste fire ukene av valgkampen. De eldste er mest trofaste, mens de middelaldrene er i stadig større bevegelse mellom partiene og blokkene. Hjemmesitterne avgjør

håpe at det fortsetter slik, sier Narud med et bekymret blikk mot Europas valgdeltakelse som er sterkere nedadgående enn her nord. Rødgrønn spenning

I skrivende stund fosser Frp fram på meningsmålingene. Hva må de rødgrønne gjøre for å vinne valget? – De må få tvilerne ut av sofaen. De må mobilisere kjernevelgerne sine, og fagbevegelsen. Det er viktig å vinne de unge, men de må heller ikke glemme de eldre. De eldre har hittil vært mest trofaste, men det holder på å forandre seg. Foto: ERIK M. SUNDT

Håpet om å komme inn på boligmarkedet forblir i alle fall en fjern drøm så lenge høyresida sitter ved makta, tror Hans Fredrik. − Skal du inn på boligmarkedet i Oslo i dag, kreves det to lønninger og ofte starthjelp fra foreldre i tillegg. − For meg er det ikke aktuelt å be faren min om hjelp. Jeg kommer fra en stor familie med sju søsken. Tidligere fantes det tjenesteboliger. Da var det stas å kunne få seg en kommunal leilighet, så kunne man bo rimelig og

– Valgdeltakelsen går ned, men fortsatt stemmer over Blokkhopping 75 prosent av befolkningen. De eldre er ikke så trofaste som Professor Hanne Særlig ved stortingsvalg går de en gang var. Nå hopper flere Marthe Narud. folk til urnene. Mens delhelt fra Ap til Frp, og kanskje takelsen er litt lavere ved kommune- og også tilbake i løpet av tre valg. Det gjør fylkestingsvalg. velgeratferden mer uoversiktlig. BlokkAlder, utdanning og til en viss grad overskriding økte på 80-tallet. I 1965 var lommeboka avgjør hvem du stemmer det omkring seks prosent som byttet på. Jo mer du har av alt, jo mer nærmer side. I 2005 var tallet økt til 16 prosent. du deg høyresiden. – Skolevalgene viser hvilken vei Det stopper ikke med det. Alder, vinden blåser. Riktignok stemmer utdanning og størrelse på lommeboka elevene mer på fløyene, men foravgjør også om du er hjemmesitter eller delingen er en god indikator. ei. – I praksis betyr det at hvis alle på Kvinner stemmer østkanten i Oslo stemte like iherdig Like mange kvinner som menn avgir som de på vestkanten, så vil de stemme. Slik har det vært siden folkeavrødgrønne vinne, forklarer Narud. stemningen om alkohol på 20-tallet. Da gikk kvinner av huse for å stemme – og det har de fortsatt med. Men de stemDe eldste er best mer litt mer til venstre enn mennene, De to siste stortingsvalgene stemte 55 og de stemmer for offentlig velferd og prosent av unge mellom 18 og 25 år. Så en sterk offentlig sektor. Fortsatt går få øker deltakelsen sakte. Og fortsatt er de kvinner til Fremskrittspartiet. gamle eldst og gjør sin borgerplikt best. Den store spenningen er om hjem83 prosent av de over 60 år stemmer. mesitterne og vaklende velgere gjør sin – Når folk nærmer seg 30 år og stifter borgerplikt på valgdagene. Svaret får vi familie og får barn, blir de merkbart 14. september. mer engasjert i politikk. Det er jo naturlig, og slik har det alltid vært. Vi får Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet 5/2009 < 15


FIRE NYE ÅR? Høsten blir spennende; først stortingsvalg – så ledervalg på Fagforbundets landsmøte i november. Forbundsleder Jan Davidsen vil helst snakke om valgkampen. Tekst: KIRSTI KNUDSEN Foto: EIVIND SENNESET

Det rødgrønne velgerpotensialet i fagbevegelsen er stort – i Fagforbundet på hele 68 prosent ifølge den siste medlemsundersøkelsen. Problemet er at en firedel av velgerne kan komme til å sitte hjemme valgdagen. – De rødgrønne må få sine velgere opp av sofaen. Det klarer de best ved å understreke egen politikk, ikke ved å klage på eller etterlikne andres, sier Davidsen. – Ta Arbeiderpartiet; kjernevelgerne deres går ingen steder. De setter seg på gjerdet, og kommer ikke ned igjen før de ser en politikk som de kjenner seg igjen i, som angår arbeidsfolks situasjon. Vi må vise betydningen av en bedre kommuneøkonomi, og at skattelette fører til færre penger i offentlig sektor. 16 < Fagbladet 5/2009

Må sikre de rødgrønne

Reaksjonene på regjeringens politiske regnskap tidligere i år varierte fra anerkjennelse til strykkarakter. Davidsen er blant dem som mener at de rødgrønne har oppnådd mye, men han er ikke så opptatt av å regne ut om de har innfridd 50 eller 75 prosent. – Det aller viktigste er at vi i 2005 klarte å få til en ny politisk retning. Nå gjelder det å sikre fire nye år med satsing på solidariske fellesskapsløsninger i forhold til skattenivå, fordelingspolitikk, arbeidsliv, helse og skole. Et arbeidsliv for alle

Jan Davidsens utspill om sekstimersdagen i slutten av juni fikk ikke overveldende støtte. Selv mener han at det er mange gode grunner til å diskutere kortere arbeidstid. – Det er nitti år siden debatten om åttetimersdagen pågikk. Hovedpoenget mitt er at altfor mange godt voksne arbeidstakere er utslitt. Mange har vært dobbeltarbeidende store deler av livet, ikke minst de mange enslige forsørgerne. – Det er mange som mener at vi ikke har råd til dette, og at folk burde jobbe mer – ikke mindre? – Vi har 700.000 mennesker som står utenfor ordinært arbeidsliv – kanskje vi kunne gi rom til flere av dem? For å få ned sykefraværet, kreves det andre ordninger enn dem vi har nå. Sammen med AFP-ordningen vil sekstimersdagen bidra til et arbeidsliv som har plass til alle. Den mektige Jan Davidsen

Når Fagforbundets leder blir omtalt i mediene, er adjektivene mektig og egenrådig flittig i bruk. Han hevder bestemt at han ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.


FORTSATT RØDGRØNN: – En av de store sakene den rødgrønne regjeringen har bidratt til, er at vi fikk på plass trepartssamarbeidet i Kvalitetskommuneprogrammet, sier forbundsleder Jan Davidsen.

– Det er klart at jeg har makt fordi jeg representerer en sterk organisasjon, men det medieskapte bildet har en farlig undertone som for meg er en undergraving av demokratiet i forbundet. Fagforbundet er mektig fordi vi setter saker på dagsorden – takket være dyktige medlemmer og ansatte som holder på hver bidige dag. Forbundet er ikke mye verdt uten sine flinke tillitsvalgte. Temperament

For omverdenen virker det som om forbundslederen er god til å bevare roen gjennom stress og lange arbeidsdager, men det er ingen hemmelighet at mannen også har temperament. – Jeg klarer som regel å tøyle det. Det har med rollen å gjøre, og hva som forventes av meg. Det er ingenting som ergrer meg mer enn når jeg ikke klarer å bevare fatningen. Heldigvis skjer det ikke så ofte, i alle fall ikke utenfor trygge omgivelser. Når det er sagt, håper jeg at folk oppfatter at jeg ofte er engasjert og ikke sint, for det er to forskjellige ting. – Er du impulsiv? – Ja. Davidsen svarer kontant og hopper litt på stolen. – Jeg vet at jeg er altfor impulsiv, derfor prøver jeg bestandig å stagge det ved å være gjennomtenkt. Jeg klarer det stort sett, fordi jeg har kloke folk rundt meg, og jeg vet at det er lurt å gå noen runder med dem før jeg sier eller gjør noe drastisk. Plutselig 60 år

Jan Davidsen fylte 60 år i juli, men han syns ikke at alderen tynger. – Det er rart, men selv om du vet at årene går, er det som om du ikke blir eldre. Selvfølgelig endres du i kraft av erfaringer og opplevelser, men i bunn og grunn forblir du den du er resten av livet. En lærdom vi burde ha fått i

ung alder, er at du ikke må gå og vente på å bli voksen. Det går så fort, og plutselig er du der. Før virket det som om folk på seksti virkelig var gamle. Nå, når jeg er i samme alder, føler jeg meg slett ikke gammel. Klar til gjenvalg?

I midten av mai meldte VG at Davidsen er klar for fire nye år som forbundsleder. Han vil ikke bekrefte utsagnet, men går med på at han ikke er fremmed for tanken. Han liker seg tydelig bedre når vi beveger oss tilbake til politikken og forbundets prioriteringer. – 80 prosent av våre medlemmer har valgt kampen mot fattigdom som

«DET ER NITTI ÅR SIDEN DEBATTEN OM ÅTTETIMERSDAGEN PÅGIKK. HOVEDPOENGET MITT ER AT ALTFOR MANGE GODT VOKSNE ARBEIDSTAKERE ER UTSLITT.» forbundets viktigste sak. Vi må gjøre noe med sosialhjelpsatsene. Retten til heltidsjobb og et anstendig lønnsnivå. Og bolig, ikke minst. De grunnleggende tingene, ikkje sant, klinger det på bergensk innpust før han fortsetter på utpust: – Vi kommer ingen vei hvis alle tenker «Denne saken er viktig – jeg håper at noen gjør noe med den.» Det er flott at så mange av Fagforbundets medlemmer gir fattigdomsbekjempelse høyeste prioritet, men hvis dette skal få effekt, må de også engasjere seg. Vi vet av erfaring at endringene ikke skjer av seg sjøl. Fantomet kan ikke løse problemene for oss, for han er død. Fagbladet 5/2009 < 17


KREVER SATSING på fornybar energi Rødt på den andre. Ingen av de borgerlige partiene ønsker å bekjempe ufrivillig deltid eller privatisering. – De rødgrønne partiene og Rødt har flest svar som sammenfaller med fagbevegelsen. KrF har noen saker hvor det er samsvar. Høyre står ved pensjonsforliket og er positive til foreldrepermisjon og likestilling. Ellers er det betegnende hvor enige Høyre og Frp er. De stiller seg for eksempel ikke bak sykelønnsordningen, forteller LO-lederen.

– Vi kan ikke fortsette å ha et arbeidsmarked som er direkte diskriminerende. Mange kvinner har ikke en lønn å leve av. Altfor mange som ønsker seg en heltidsjobb, får det ikke. Vi hadde aldri akseptert dette på en mannsarbeidsplass, utbasunerer Flåthen. Som selv har jobbet i industrien og vet hva han snakker om. – Kan hende må vi styrke lovverket på dette området. Og så skal vi si til Jens (Stoltenberg) at han må snakke mer om dette, bemerker han.

Ønsker et klassesamfunn

– På et tidspunkt vil fornybar energi ta over for den fossile. Her må de rødgrønne være tydeligere. Norge må bli en pådriver for bølgekraft, vindkraft og solkraft, mener LO-leder Roar Flåthen. Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

Foran valget har LO stilt partiene 41 spørsmål. Med utgangspunkt i disse ønsker organisasjonen å mobilisere medlemmene til engasjement i valgkampen.

Flåthen holder opp en utgave av Klassekampen og viser fram et bilde av Frps Christian Tybring-Gjedde. – Meningene hans reflekterer hva Frp står for – et arbeidsliv uten kollektive forhandlinger, et samfunn der folk står med lua i hånda for øvrigheten. Fra fossil til fornybart

Norge må bygge bro fra fossilsamfunnet til et fornybart samfunn, mener Roar Flåthen. – Hvis Norge skal bli en teknologileverandør til andre land, må de rødgrønne komme med en forsterket handlingsplan for utvikling av fornybar energi. LO har tatt initiativet til et møte om klima i Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité. De nordiske landsorganisasjonene og sosialdemokratene ønsker å være i forkant av klimatoppmøtet i København i desember.

Sykelønnsordningen splitter

Svarene viser følgende hovedbilde: Skillet går mellom Høyre og Frp på den ene siden og de rødgrønne pluss 18 < Fagbladet 5/2009

Direkte diskriminerende

Flåthen er også engasjert i de deltidsansattes rett til heltidsjobb.

Ingen synlig fiende

LO-lederen mener det er mer utfordrende å mobilisere medlemmene ved dette valget enn ved det forrige. – For fire år siden hadde vi en synlig fiende. Bondevik-regjeringen angrep faglige rettigheter, privatiserte skolene og tok feriepengene fra de arbeidsløse. Nå skal vi bidra til å gjenvelge en regjering som har sittet i fire år, men som har gode resultater å vise til. Flåthen mener det er urealistisk at Ap kan styre alene i fire år. – De rødgrønne er det realistiske alternativet hvis vi ikke ønsker de borgerlige ved makten. Her må det jobbes til siste time før valget. De siste dagene kan være avgjørende, tror LOleder Roar Flåthen.

LES MER om LO-undersøkelsen på www.frifagbevegelse.no Fagbladet følger valgkampen på nett – www.fagbladet.no


hva-er-viktig-for-deg.no

Alle skal med


PORTRETTET

«Jeg hadde rett kjønn og rett alder og ble dermed lett synlig – og jeg har også vært i posisjoner der jeg har blitt sett.»


PORTRETTET

Kristian Tangen Alder: 33 år Familie: Samboer med stortingsrepresentant Eva Kristin Hansen. Bakgrunn: Utdannet omsorgsarbeider. Tidligere leder i Fagforbundet Ungdom. Distriktssekretær LO Sør-Trøndelag. Aktuell: Valgt til LO-sekretær på kongressen i mai.

Kampklar langpendler

− Jeg har fått mye juling, men jeg har banka mange også, sier Kristian Tangen med et skjevt smil. LO-toppen er definitivt ikke så uskyldig som han ser ut. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

«Her er Kristian. Han skal dere ha.» Slik ble Kristian Tangen introdusert på sin første arbeidsdag som omsorgsarbeiderlærling i hjemmetjenesten i Trondheim. Forvirringen var total. − På sykehjemmet trodde de jeg skulle være en uke på utplassering, men jeg skulle jo være der i to år, sier Kristian Tangen. Øyeblikkets frustrasjon på vaktrommet tente engasjementet. Noe måtte gjøres – og startskuddet gikk for en lynkarriere som tillitsvalgt. − En ung spjæling med engasjement blir fort henta inn, sier han selv. Karrieren nådde et foreløpig toppunkt da Tangen ble valgt inn i LO-ledelsen på kongressen i mai. Mange mener at klæbyggen er eslet til enda større oppgaver og med tid og stunder kan gå helt til topps på Youngstorget. SELV OM LÆRETIDA i omsorgsarbeiderfaget på mange måter var en skole i hvordan arbeidslivet ikke bør være, var ikke alt like ille. På enkelte områder pekte ungguttens lærings-

kurve rett til himmels allerede på første hjemmebesøk. − Nå er jeg akkurat ferdig med å dusje henne, så nå kan du rulle opp håret, sa min kollega. Da var det bare å gå i gang, ler Kristian Tangen. Så smiler han det skjeve smilet som fikk aldrende trondheimsdamers hjerter til å smelte. − En del var nok litt skeptiske da det kom en ung gutt, og noen ganger måtte jeg bruke ekstra tid på å bygge tillit. Men det var ofte de mest skeptiske jeg fikk et nærest forhold til etter hvert, sier Kristian Tangen. Etter sju år i hjemmetjenesten la han hårrullene i skuffen for å bli tillitsvalgt på heltid. KRISTIAN TANGEN regnes som en av arkitektene bak Fagforbundets Ungdom, og han ledet organisasjonen som i dag teller 28.000 medlemmer. Selv er han tilbakeholden med å snakke i store bokstaver om egne meritter. − Det er mange tilfeldigheter som har ført meg dit jeg er i dag. Jeg hadde

rett kjønn og rett alder og ble dermed lett synlig – og jeg har også vært i posisjoner der jeg har blitt sett. − Medlemsøkningen alene sier ikke nok om hvor vellykket Fagforbundets ungdomssatsing har vært. Vi må gå i dybden og finne ut mer om hva som er potensialet i denne gruppa. I tillegg til rekrutteringen må vi også bygge opp ungdomstillitsvalgte som så kan lykkes med å etablere seg i andre posisjoner i organisasjonen. – Du er vel selv et eksempel på det at man har lykkes? – Ja, slik sett viser vel valget av meg at vi har gjort noe riktig. DA LO-KONGRESSEN i mai klappet Kristian Tangen inn i LOs øverste ledelse, var det mange som hvisket i krokene om at prosessen fram mot valget ikke hadde gått riktig for seg. Klassekampen karakteriserte spillet i kulissene som «rått og brutalt». Men det må sies i klartekst: Ingen mener det var Kristian Tangens skyld. Selv har han heller ikke hørt noen kritiske kommentarer.

< Fagbladet 5/2009 < 21


PORTRETTET < Kristian Tangen

− Jeg har bare fått positive tilbakemeldinger. At det skal ha foregått et uredelig spill, kjenner jeg ikke til. - Når fikk du selv vite at du var påtenkt en posisjon i LO-ledelsen? − Jeg visste det ikke før det sto på nettet. Og det var godt – da rakk jeg ikke å få skjelven for hvilke oppgaver jeg hadde i vente. − Men nå er jeg der, og da er det bare å brette opp ermene. Det er mye jeg må lese meg opp på for å kunne gjøre en ordentlig jobb. Det er nå en måned siden valget, og det er stadig nye bunker jeg må jobbe meg gjennom. Men dermed behøver jeg i hvert fall ikke lure på hva jeg skal bruke tida til på toget og flybussen. TRØNDEREN var sjeleglad for å legge pendlertilværelsen bak seg da han etter seks år i Oslo begynte som distriktssekretær i LO Sør-Trøndelag 22 < Fagbladet 5/2009

for et drøyt år siden. Nå kunne han igjen nyte hverdagen som heltrønder i huset på Persaunet. Etter vårens LO-valg ble trønderlivet snudd på hodet nok en gang. Nå tilbringes ukedagene i samboer Eva Kristin Hansens stortingsleilighet bak Slottet i Oslo. Men så snart det tikker mot helg, settes kursen mot nord. – Hva er det som trekker i Trondheim? − Det er rett og slett godt å komme hjem. Gå ut i hagen, finne noe småtteri å fikle med, grille på plattingen, gå barføtt på plenen, rusle ned til Solsiden og møte venner, sier Kristian Tangen en anelse drømmende. Så tar han seg i det: − Jeg er stygt redd for at det ikke blir så mange slike kvelder framover. Men akkurat i dag skal han klare å knipe seg litt fri, og prioriteringen er klar: – I kveld skal jeg fiske i Nidelva, sier han og kaster et lengselsfullt blikk mot den stille og vakre som slynger seg gjennom trønderhovedstaden. En tur med fiskestanga er ikke et «frikvarter med gutta», men en lidenskap Kristian Tangen deler med samboer Eva. På elvebredden hersker likevel mer tradisjonelle kjønnsroller enn på hjemmebane, røper han: − Å træ marken på kroken – det må jeg gjøre. TO GANGER I ÅRET er det imidlertid bare gutta som gjelder. Kameratgjengen fra Klæbu møtes hver eneste jul og hver eneste sommer til henholdsvis pinnekjøttmiddag og hyttetur uten følge. Sikre kilder røper at organisasjonsmannen Kristian Tangen har vært drivkraften som har sørget for å samle og organisere guttegjengen som ellers i året er spredt over hele landet. Noe av hemmeligheten ligger sannsynligvis i et sinnrikt og omfattende regel-

verk med klare føringer for alt fra timing av familieforøkelser til tykkelse på toalettpapiret. MEN SELV OM Kristian Tangen tar seg tid til tull og tøys med trøndergutta, er han først og fremst et seriøst menneske med et utilslørt engasjement mot det som er urett i verden. Et engasjement som blant annet har fått et rødt lys til å blinke for israelske myndigheter, og også fikk Vest-Saharas opprørspoliti til å kaste ham ut av landet. − Ting skal være rettferdig, og det må kjempes, sier Kristian Tangen. I OPPVEKSTEN var det imidlertid ikke på den politiske arena Kristian Tangen valgte å kjempe – til tross for at røttene var solid forankret i arbeiderbevegelsen gjennom flere generasjoner. I Klæbu var det på brytematta kampene stod, og her gikk det til gjengjeld hardt for seg: − I bryteklubben var det ingen andre i min vektklasse. Enten så måtte jeg bryte mot de som var mye lettere enn meg, og da vant jeg alltid. Ellers brøt jeg mot de som var tyngre og fikk juling. − Men vi hadde mye moro med brytinga. Vi kjørte med minibuss til brytestevner i hele Norge. Det var å kjøre til Møre, få juling, og så kjøre hjem igjen. − Det lengste jeg kom var en andreplass i kretsmesterskapet. Helt til topps kom jeg aldri. Jeg har fått mye juling. Men herregud. Jeg har banka mange også. – Hva drømte du om å bruke livet ditt på den gangen? − Jeg hadde ingen spesielle drømmer. Det var veldig der og da – og slik er det på mange måter fortsatt. Jeg har lite ambisjoner på egne vegne.


 

men; Det finnes mange gode grunner til at så mange mennesker velger å jobbe i det offentlige. Gode pensjonsordninger er definitivt en av dem. I snart 60 år har vi i KLP jobbet med offentlig tjenestepensjon, slik at dere som er kunder hos oss kan gå tilværelsen som pensjonister trygt og optimistisk i møte. Når den tid kommer. Men underveis har vi også utviklet en rekke andre produkter. En meget gunstig skadeforsikring, for eksempel. Gode spareordninger. Og glimrende betingelser på alle typer lån. Dette er produkter du kan nyte godt av allerede i dag. Og i dagene som kommer. Gå inn på klp.no så får du vite mer – både om dagens og morgendagens fordeler.

Foto: Håkan Ludwigson

Fordelene ved å være ansatt i det offentlige blir større etter hvert


BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Kompetanseheving i pleie og omsorg SPØRSMÅL: Jeg er utdannet hjelpepleier med to års tilleggsutdanning på høgskolen innen helse- og sosialfag. For min personlige utvikling har kompetansehevingen vært utbetinget positivt både i arbeid og generelt, men lønnsmessig en gedigen skuffelse. Vi blir forespeilet et lønnstillegg på 10.000 kroner per år for hver bestått eksamen som gir studiepoeng. Men – hvis man er så heldig å få godkjent merutdannelsen (det tar tid), begynner overraskelsene. Grunnlønnen som jeg trodde ville gå opp med 10.000 kroner per år, står på stedet hvil. I stedet gis et karrieretillegg og en ny tittel; spesialhjelpepleier. Dette tillegget regnes ut etter hvor stor stillingsbrøk man innehar – altså er det bare de som jobber 100 prosent som får noe igjen for strevet. Er det bare jeg som reagerer på dette? Anne-Brith

SVAR: Uttelling for kompetanse har ved flere tariffoppgjør vært et viktig krav for Fagforbundet.

Ved tariffoppgjøret i 2008 fikk kompetanse stor oppmerksomhet. Det var enighet mellom KS og LO/Fagforbundet om å sette i verk tiltak for å kartlegge, verdsette og utvikle de ansattes kompetanse i tariffperioden. Frist for kartleggingen var 1. april i år, på grunnlag av resultatet av kartlagt kompetanse skal det opptas forhandlinger med arbeidsgiver om endret lønn for ansatte som kan dokumentere en kompetanse de benytter i sitt arbeid, og som det ikke gis lønnskompensasjon for. Partene

AFP og deltid SPØRSMÅL: Jeg er barne- og ungdomsarbeider og jobber på en skole. Der har vi avtalefesta pensjon. Jeg har i alle år jobbet i ca. 40 prosent stilling. Nå er jeg delvis ufør, og jobber ti prosent. Kan jeg gå av med avtalefesta pensjon om tre år når jeg fyller 62? Skoleassistent

SVAR: Med uførepensjon tilsvarende 30 prosent av full stilling fra tjenestepensjonsordningen, vil du i prinsippet kunne kombinere uførepensjonen med 24 < Fagbladet 5/2009

var også enige om å tilrå følgende normer for lønnstillegg. En økning på ca. 20.000 kroner for et års etter- og videreutdanning og/eller vurdert relevant realkompetanse. For etterog videreutdanning av kortere varighet, benyttes lønnsrelasjonen forholdsmessig, eksempelvis en lønnsøkning på ca. 10.000 kroner for et halvt års varighet. I ditt tilfelle med to års tilleggsutdanning, bør denne kartleggingen og forhandlingene deretter gi uttelling i henhold til meklingsmannens møtebok ved tariffoppgjøret i 2008. De tillitsvalgte der du jobber er de rette til å informere deg om status og framdrift for dette arbeidet. Ann-Mari Wold, fagleder i forhandlingsenheten

uttak av AFP i fra din resterende 10 prosentsstilling. Reglene for dette finner du i hovedtariffavtalen for kommunal sektor, vedlegg 4. Vi vil imidlertid sterkt anbefale deg å kontakte KLP, som har alle data om dine opparbeidede rettigheter i pensjonsordningen. Bare KLP kan gi deg et endelig svar på om du fyller alle vilkårene for uttak av AFP. Fagforbundet anbefaler som hovedregel ikke bruk av AFP når noen ønsker å fratre stillingen på grunn av sviktende helse. Dersom de medisinske vilkårene er til stede, anbefaler vi uførepensjon fremfor AFP. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

AFP-opptjening i utlandet? SPØRSMÅL: Jeg er født i 1953 og jobbet i helsevesenet i Sverige fra 1972 til 2002, hvor jeg også tok hjelpepleierutdannelsen min. Jeg flyttet til Norge i oktober 2002 og begynte å jobbe i hjemmetjenesten i Hurum kommune. Jeg lurer på om Norge og Sverige har en samarbeidsavtale når det gjelder AFP? Kan jeg beregne mine 30 år fra Sverige når det gjelder AFP i Norge? Hilsen fra Tarja

SVAR: Norge har inngått en avtale om tilpasning av trygderegler med alle land som er

Sverige for å ta ut AFP i Norge. Reglene for uttak og beregning av AFP følger den til enhver tid gjeldende tariffavtale innen de respektive tariffområder. Opparbeidede rettigheter fra Sverige kommer i tillegg til dine opparbeidede rettigheter i Norge, men er ikke harmonisert. Det har heller ikke vært meningen med reglene innenfor Norden og EØS.

tilsluttet EØS-området, den såkalte Forordning 1408/71. Nordisk konvensjon og trygd er også tilpasset EØS-avtalen. Intensjonen med Forordning 1408/71 er å sikre at en person som er flyttet til eller oppholder seg i et annet medlemsland, ikke kommer dårligere ut enn en person som alltid har bodd og arbeidet i et enkelt medlemsland. Avtalefestede rettigheter som f.eks. AFP, omfattes ikke av nevnte forordning. Du kan følgelig ikke medregne dine 30 år i

Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten

AFP og jobbe i tillegg SPØRSMÅL: Jeg har jobbet i 100 prosent stilling som hjelpepleier siden 1986. I mars 2005 ble jeg 62 år og gikk i juni over i 50 prosent stilling og 50 prosent AFP. Jeg fikk da vite at jeg hadde anledning til å tjene 15.000 ekstra i året. Fra nyttår gikk jeg over til 100 prosent AFP. Men ingen kunne svare på om jeg fortsatt kan tjene 15.000 kroner. Da jeg tok kontakt med pensjonskontoret, fikk jeg vite at feriepengene som er opptjent i 2008 og skal utbetales i juni 2009, kommer i tillegg til pensjon. Det betyr at jeg overstiger de 15.000 kronene. Jeg jobbet i jula 2008/2009, men fikk først utbetalt lønn i februar. Mitt spørsmål er: Hvorfor er informasjonen så dårlig? På arbeidsplassen fikk jeg vite etter

at jeg hadde sluttet at hvis jeg hadde fått feriepengene utbetalt før nyttår, ble de regnet med på fjoråret. Jeg hadde sett fram til å kunne jobbe bare litt for å hjelpe i en kritisk situasjon, men det er helt utelukket. Jeg blir straffet for å hjelpe når det trengs. Mvh Birgitte

SVAR: Regelen om at du kan tjene 15.000 kroner i tillegg til din AFP-pensjon, gjelder fortsatt. Feriepenger er såkalte «etterslepsinntekter» og skal ikke regnes inn i toleransebeløpet på 15.000 kroner selv om det utbetales året etter at du har tatt ut AFP. Dette gjelder altså feriepenger som utbetales og som har tilknytning til et avsluttet arbeidsforhold/tidligere jobb før overgang til AFP.

Har du derimot ekstrainntekter, selv om det er sporadiske arbeidsforhold, etter uttak av AFP, vil du måtte holde deg innenfor begrensingen på 15.000 kroner. Men dette er regler som gjelder så lenge du følger den folketrygdberegnede AFP-ordningen. (Fra 62 til fylte 65 år.) Ut fra de opplysningene du har gitt, er du hjelpepleier og har dermed aldersgrense 65 år. Du kunne ha valgt å gå av med vanlig alderspensjon ved fylte 62 år såfremt din alder og tjenestetid var 85 år. Dersom du valgte å gå av ved fylte 62 år med AFP fordi dette ga det beste økonomiske resultat, gjelder regelen om 15.000 som toleransebeløp. I mars i år fylte du 66 år. Allerede fra fylte 65 år kan en gå over på ordinær alderspensjon og dermed gå klar av begrens-

ingsregelen på 15.000 kroner. (Men spørsmålet er om du oppnår høyere pensjon ved gå fra folketrygdberegnet AFP til ordinær beregnet alderspensjon og at vilkårene for øvrig er oppfylt.) I kommunal sektor (KS-området) kan en fra det tidspunktet (ved fylte 65 år og pensjonen er beregnet etter reglene for tjenestepensjon i kommunal sektor) arbeide ubegrenset i privat sektor uten trekk i pensjonen. Fortsetter en hos tidligere arbeidsgiver eller i KS-området, kan en arbeide inntil 167 timer pr. kvartal uten at alderspensjonen reduseres. Dette er regler din arbeidsgiver bør kjenne til og kunne informere om. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 5/2009 < 25


%5' 53"7&- 5*-#:3 ,+Â?34&-7'&3*& HĂ&#x2DC;STEN 2009 Foto: Kirsti Hovde

0QQMFW )VOEFSGPTTFO QĂ&#x152; TJUU CFTUF t  PWFSOBUUJOHFS t .PEFSOF PH LPNGPSUBCMF MFJMJHIFUFS 2VBMJUZ )PUFM  3FTPSU )VOEFSGPTTFO Quality Hotel og Resort Hunderfossen ligger i naturskjønne omgivelser pĂĽ Hunderfossen, bare 400 meter fra inngangen til Hunderfossen Familiepark. Dere bor i moderne og komfortable leiligheter, med tilgang til alle fasilitetene. Besøk ogsĂĽ Jorekstad Fritidsbad og Barnas GĂĽrd. Avstander: Lillehammer 15 km, Oslo 200 km.

Kun kr

ighet pr pers. i leil til 6 pers.

Foto: morten@brun.no

770,-

"OLPNTU  "VH   t 4FQU    Okt.: 4. 11. 18. 25.

Kun kr

799,l.rom.

per pers. i db

Spar 554,-

-JWMJHF "BMCPSH

t  PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTUCVGGFFS t 4FOUSBMU IPUFMM J "BMCPSH TFOUSVN t ,PSU WFJ UJM +PNGSV "OF (BEF t )PUFMMFUT OÂ?SNFTUF OBCP FS "BMCPSH ,POHSFTT PH ,VMUVSDFOUFS

Foto: GĂśran Assner - GĂśteborg & Co

Pristillegg 23.08 - 30.08 2009 kr. 200,- per. leilighet.

Kun kr

1.049,l.rom.

per pers. i db

Storbyen GĂśteborg

Spar 204,-

t  PWFSOBUUJOHFS NFE GSPLPTU t  UPSFUUFST NJEEBH MÂ&#x201C;SEBH LWFME

2VBMJUZ )PUFM "BMCPSH /PSEKZMMBOE %, Nordjylland â&#x20AC;&#x201C; Quality Hotel Aalborg ligger i Aalborg sentrum, kun 500 meter fra togstasjonen. Gled dere til shopping, kafĂŠliv, teater, gallerier, gode spisesteder og Jomfru Ane gades vertshusmiljø. Hotellets nĂŚrmeste nabo er Aalborg Kongress og Kulturcenter, som byr pĂĽ spennende konserter og musikaler!

)))) 'JSTU )PUFM ( TFOUSBMU J (Ă&#x161;UFCPSH 4WFSJHF Det flotte First Hotel G ligger nĂŚr fornøyelsesparken Liseberg, og kun 100 meter fra Nordstan, som er Skandinavias største shoppingsenter. Gled dere til ĂĽ oppleve denne hyggelige byen ved skjĂŚrgĂĽrden, med museer, kulturelle arrangementer, utsøkte restauranter og tradisjonsrike konditorier. Rekreasjonsavdeling pĂĽ hotellet.

"OLPNTU Fredager frem til 18.12.2009. Valgfri ankomst i perioden 09.10. - 16.10.2009.

"OLPNTU Fredage i periodene 28.08 - 23.10 & 06.11 - 18.12.2009. &LTUSB EÂ&#x201C;HO NFE GSPLPTU LS  

DTF travel hjelper deg med bestilling av bĂĽde oppholdet og bĂĽtreisen pĂĽ tlf. 22 41 84 44.

Barnerabatter â&#x20AC;&#x201C; se www.dtf-travel.no. Besparelsen er i forhold til hotellets ordinĂŚre pris â&#x20AC;&#x201C; med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngĂĽr. Transport inngĂĽr ikke. Bestill senest 21/11 2009. Ekpedisjonsavgiftmaks 85,-, kjøp online og spar 20,-! Husk angreforsikring fra 69-/voksen, barn halv pris. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling opplys annonsekoden FAGBLADET FĂĽ flere tilbud pĂĽ

www.dtf-travel.no eller 22 41 84 44 26 < Fagbladet 5/2009


SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

God praksis

Uryddig

Krevende omstilling

Blivende sosionomer motiverer klienter som ikke søker eller får god nok hjelp andre steder. Studentene får til gjengjeld nyttig praksis.

Sporveisbussene får kritikk for uryddig forretningsdrift for avtaler som er gjort med selskapets innkjøpssjef på begge sider av bordet.

Tusenvis av lønns-, personal-, regnskapog IKT-medarbeidere i Helse Sør-Øst skilles ut og får Sykehuspartner som ny arbeidsgiver.

28 <

30 <

Sjokkrapport om Nav

32 <

KA-oppgjøret i havn

Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus Skaug

Store helseskadelige arbeidsbelastninger og utilstrekkelig medvirkning er blant konklusjonene Arbeidstilsynet trekker etter å ha ført tilsyn ved 25 Nav-kontorer.

Forhandlingene med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, KA, er ferdig. Ny avtale gir samme pensjonsløsning som i KS-oppgjøret.

Tilsynet har i løpet av vinteren og våren sjekket arbeidsmiljøet i NAV etter å ha mottatt en rekke henvendelser om arbeidsmiljøbelastninger. Pålegg fra Arbeidstilsynet Dommen fra Arbeidstilsynet er hard: Tilsynet har funnet forhold som de vurderer som brudd på arbeidsmiljøloven. Det er særlig tre punkter som framheves: • Store og helseskadelige arbeidsbelastninger. • Utilstrekkelig medvirkning. • Manglende kartlegging av arbeidsmiljøkonsekvenser ved bruk av midlertidig ansatte. Flere tiltak Nå pålegger tilsynet Nav å kartlegge omfanget av de uheldige arbeidsbelastningene og å iverksette flere tiltak. Tiltakene skal evalueres våren 2010. Nav pålegges også å iverksette tiltak for å styrke de ansattes medvirkning. For å følge utviklingen nøye, skal Arbeidstilsynet delta som observatør i møter i arbeids-

ARBEIDSMILJØ PÅ ALVOR: Tillitsvalgte er glad for Arbeidstilsynets fokus på arbeidsmiljø og midlertidige tilsettinger, og de mener Nav må få tilført mer ressurser for å greie oppgavene.

miljøutvalget i Nav fram til evalueringen neste år. Misforhold – Vi er ikke overrasket. Dette er helt i samsvar med de tilbakemeldinger vi har fått, sier leder Jarle Berge i Norsk Tjenestemannslags landsforening i Nav. Han er godt fornøyd med at Arbeidstilsynet tvinger Nav til å prioritere arbeidsmiljøet, og ikke som nå: Ensidig fokusering på nedbygging av saksmengdene. Rapporten peker på at det er

misforhold mellom oppgaver og ressurser i etaten. – Skal vi rette opp dette misforholdet, må Nav få økte ressurser, fastslår Berge. Han er glad for at tilsynet nå griper fatt i den utstrakte bruken av midlertidig ansatte. – Vi har lenge jobbet for at de midlertidige skal tilsettes fast, og pekt på at midlertidige tilsettinger utgjør et arbeidsmiljøproblem, avslutter han. Tekst: ANNE-GRETE LOSSIUS,

Forhandlingsløsningen innebærer at pensjonsordningen blir videreført på lik linje som i KS-oppgjøret og i staten. Økonomien i mellomoppgjøret ble forhandlet i fjorårets hovedoppgjør. Det innebærer at alle får en lønnsøkning på tre prosent, eller minimum 9000 kroner fra 1. mai i år. Etter at kirkelige tjenester ble utskilt fra kommunenes ansvarsområde, ble det dannet et nytt tariffområde med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. I tariffoppgjørene har man gjennom forhandlinger anvendt midlene slik at de fanger opp særskilte behov innenfor kirkelig sektor. Fagforbundets medlemmer som arbeider i kirkelige fellesråd, menighetsråd, menighetsbarnehager og institusjoner omfattes av denne avtalen.

>

fagbladet.no

Tjenestemannsbladet

Fagbladet 5/2009 < 27


AKTUELT Foto: Eivind Senneset

REFLEKSJON: – Vi prøver å stille spørsmål og samtale med klientene slik at de selv kommer fram til smarte løsninger på problemene sine, sier Ståle R. Vikeby, sosionomstudent og frivillig ved BUS. Her sammen med kollegene Helene Fredheim og Ida Taugard Bakken.

Sin egen løsnings smed Sosionomstudentene i Bergen motiverer brukerne til selv å finne løsninger. De unge sosialrådgiverne har tid og nettverk til dem som ikke finner fram i systemet. – Det er lett å gi råd, men vi skal jo helst mobilisere klienten til selv å finne løsninger. Det er Ståle R. Vikeby som på denne måten formulerer sin rolle som hjelper. 19-åringen fra Mysen i Østfold er en av ti sosionomstudenter ved Høgskolen i Bergen som arbeider frivillig ved BUS (Bergen uavhengige sosialrådgivning). Siden januar har han tatt imot klienter en ettermiddag i uka sammen med Helene Fredheim, Ida Taugard Bakken og Linn Hartvedt. De fire er et team, og de er alltid to studenter i møte med brukerne. Lav terskel De som oppsøker BUS, er ifølge Vikeby mennesker som sliter i systemet, folk som ikke vet hvor de skal henvende seg for å få hjelp, og som kanskje har vært innom hjel28 < Fagbladet 5/2009

peapparatet uten å få den hjelpen de har krav på. – Folk kommer hit, så det er tydeligvis behov for et slikt lavterskeltilbud, sier Vikeby. Etter noen måneder med frivillig arbeid og en elleveukers praksisperiode ved BUS, har han likevel gjort seg noen tanker om hvorfor studentene fyller et behov. – Vi har mange klienter som tenker at deres problem er en fillesak, og som derfor syns det er vanskelig å oppsøke Nav. Men hit

kommer også mennesker som ikke har fått gjennomslag hos Nav. Det er jo en kjent sak at du skal ha høy kompetanse for å bruke det ordinære hjelpeapparatet. Dessuten er det sjelden de gode historiene kommer fram, og mange har derfor et negativt inntrykk av Nav. – Men vårt viktigste fortrinn er nok at vi har tid. Klientene opplever at vi bruker den tida som trengs på hver enkelt sak, og at de får god hjelp her, sier sosionomstudenten.

Gir teorien mening Ståle R. Vikeby og de andre sosionomstudentene som arbeider ved BUS, møter mange ulike utfordringer gjennom sine klienter. – Uansett hva folk kommer for, ser vi ofte at det ligger noe bak det de først legger fram. Enkelte trenger noen å snakke med, andre har alvorlige psykiske problemer, forteller Vikeby. Han begynte selv med stor ydmykhet og spurte seg selv hva han som 19-åring kunne bidra med. – Men jeg har lært mye, særlig gjennom møtene med klientene, og jeg føler jeg har utviklet meg, sier han. – Og så er det jo litt pedagogikk oppi det hele. Vi har fast veiledning to timer i uka, pluss at vi kan kontakte veilederne når vi trenger det. I tillegg har vi en ressursgruppe med fagfolk som vi ringer når det er noe spesielt. Høgskolen i Bergen sørger for driften av BUS, mens Bergen kommune støtter tiltaket med gratis tolketjeneste. Tekst: KARIN E SVENDSEN

Lov mot diskriminering Diskrimineringslovutvalget foreslår en ny samlet lov mot diskriminering. Samtidig vil utvalget både utvide og styrke vernet mot diskriminering. Likestillingsloven kom for 30 år siden med forbud mot diskriminering på grunn av kjønn. Men diskriminering og likestilling handler ikke bare om kjønn, men

også om etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Det skal som i dag være forbudt å diskriminere noen på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn eller alder. Utvalget går inn for å utvide

vernet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering eller politisk syn til å gjelde på alle områder, og ikke bare i forhold til arbeid og bolig som i dagens lovverk, opplyser Barne- og likestillingsdepartementet. Utvalgets flertall foreslår at loven også skal gi et vern mot forskjellsbehandling av andre liknende forhold ved personer.


AKTUELT

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

En rekke kommuner er i gang med å utvikle svært brukervennlige byggsakstjenester. Utbyggere vil kunne levere byggsaken digitalt og følge saken til den er ferdigbehandlet. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har bevilget 3,3 millioner kroner til en storsatsing på digital fornying i kommunene. En stund så framdriften i byggsaksprosjektet ut til å stagnere grunnet manglende statlig satsing. Nå er det fullt trykk igjen. Raske forbedringer i vente – Så langt har vi bygget grunnmuren til de digitale byggsakstjenestene. Nå går vi i gang med overbygningen, sier Kristin Barvik, prosjektleder for fem kommuner i Stavanger-regionen. Prosjektet for en heldigital byggesaksbehandling, såkalt eBygg, er i stor grad drevet framover av Fagforbundet og Forum for innovasjon. Trettitre store og små kommuner samarbeider og har investert i digitale kartverk. Populært med innsyn Nå skal kartsystemene kobles opp mot sak- og arkivsystemene i kommunene. Dermed kan

brukerne sende inn høringsuttalelser til egne og andres saker. I tillegg får de innsyn i sakens framdrift, fra den er levert til ferdigbehandlet. – Innsynstjenesten blir utrolig mye brukt og er svært populær i Stavanger, sier Barvik. Du kan se på uttalelsene fra naboene, fra kommunelegen, fra miljøinstansene og fra fylkesmannen. Raskere og bedre Forhåpentligvis vil byggsaker kunne behandles fortere gjennom den

Dette vil gjelde særlig urimelig eller usaklig forskjellsbehandling av for eksempel overvektige, personer med omsorgsoppgaver, rusavhengige, straffedømte eller transpersoner. Forslaget innebærer også et sterkere diskrimineringsvern for eldre. Det er i dag forbud mot NY LOV: Diskriminering handler ikke bare om kjønn, men også om etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering og alder. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

digitale behandlingen. Byggsaksmyndighetene trenger ikke ta imot og godkjenne søknaden. Det kan servicekontoret gjøre, godt hjulpet av dataverktøyet byggsøk. – Det viktigste nå blir å holde engasjementet oppe i kommunene. I tillegg jobber vi med å få en god dialog med systemleverandørene slik at vi ikke låser oss i forhold til å videreutvikle tjenestene, sier Barvik. Innen utgangen av 2011 skal digital byggsak være en realitet. Tekst: VEGARD VELLE

diskriminering på grunn av alder i arbeidslivet. Uvalgets flertall mener at diskrimineringsforbudet også bør gjelde på andre områder i særlige urimelige eller usaklige enkelttilfeller, for eksempel med hensyn til prioriteringer i helsevesenet og forsikringstjenester. Det foreslås samtidig en generell adgang til å sette aldersgrenser i lov, forskrift eller tariffavtale. Denne utredningen skal ut på bred høring. IVR

Gledelig satsing – Bevilgningen på 3,3 millioner til eBygg betyr fornyet kraft i arbeidet med å innføre digitale løsninger og bedre kvalitet i byggsaksbehandlingen, sier konsulent Kari Granlund i forbundets Seksjon kontor og administrasjon. Hun har vært primus motor i dette arbeidet fra Fagforbundets side. Granlund peker på at det gjennom eBygg er etablert regionsamarbeid tre steder i landet; Smartkommunene i StavangerGLEDELIG: – Dette er regionen, ny giv for mer effektiv Orkidé på plan- og byggsaksNordmøre behandling, sier og Såte i konsulent Kari GranØsterdalen. lund i Fagforbundet. – Fagforbundet har vært en aktiv samarbeidspartner med fokus på å involvere de ansatte ved forming av endringsprosessene. Gjennom den første fasen i eBygg har kommunene utviklet et tett samarbeid og gjort nødvendige grunninvesteringer i infrastruktur. I fase 2, som nå har fått støtte fra Difi, vil fokus være å ta ut enda flere gevinster av disse grunninvesteringene, sier Kari Granlund. MoS

20 millioner til IKT-fornying 52 prosjekter i til sammen 145 kommuner har fått tildelt midler for å utvikle nye eller bedre elektroniske offentlige tjenester i kommunesektoren. Det er fordelt 20 millioner fra regjeringens tiltakspakke mot finanskrisen til digital fornying i kommunene og for å sikre at den elektroniske samhandlingen i kommunesektoren og med staten blir bedre, melder www.regjeringen.no. MoS Fagbladet 5/2009 < 29

Foto: Monica Schanche

Byggsaker mer tilgjengelig


Bussjef på begge sider av bordet Kommunerevisjonen kritiserer ledelsen i Sporveisbussene i Oslo for uryddig drift etter at tidligere innkjøpssjef Erik Anderson satt på begge sider av bordet da flere avtaler ble inngått. Tekst: PER FLAKSTAD

I rapporten fra Kommunerevisjonen heter det at koblingen mellom Andersons private forretningsdrift og Sporveisbussene framstår som uryddig. Kritikken er spesielt rettet mot Anderson, administrerende direktør Tore Berg og Helge Leite som var driftsdirektør i perioden fra 2002 til 2007 som rapporten fra Kommunerevisjonen omhandler. Etter at tillitsvalgt og observatør til styret, Jan Erik Skog, tok opp Andersons roller, og saken ble fulgt opp av Fagforbundets styrerepresentanter Stein Guldbrandsen og Rune Aasen, fratrådte Erik Anderson sin stilling høsten 2004.

30 < Fagbladet 5/2009

Kritiserer tre forhold

Kommunerevisjonen ble koblet inn etter at partiet Rødt i Oslo laget et notat i april 2008 med påstander om flere kritikkverdige forhold rundt Sporveisbussene AS. Rødt kom med påstander om seks forskjellige forhold, og Kommunerevisjonen finner grunn til å komme med kritikk i tre av dem: • Sporveisbussene leier anlegg og parkeringsplass i Persveien utenfor Oslo sentrum. Erik Anderson var dominerende eier i selskapet som leier ut anleggene da avtalen ble inngått. Nå eier han selskapet alene. • Da det skulle bygges spiserom for de ansatte og leiearealene skulle oppgra-

deres, ble Kolbotn Bygg og Rørleggerservice satt på jobben uten noen form for anbudskonkurranse. Firmaet gikk underveis konkurs, og bokettersyn resulterte i 16 merknader, flere av dem svært alvorlige. Innehaveren, som hadde fakturert Sporveisbussene for totalt 15 millioner kroner, var tidligere ilagt konkurskarantene. • Erik Anderson var deleier i et selskap som Sporveisbussen leide hybler fra i Risløkkveien. I tillegg har to personer som har vært deleiere i firmaer sammen med Anderson, utført oppdrag for Sporveisbussene gjennom egne firmaer. Anderson har selv attestert flere av fakturaene. Når det gjelder Rødts påstander om kritikkverdige forhold i kjøpet av Arctic Express Buss og Reisebyrå, konsulentinnleie og skifte av pensjonsordninger, fant Kommunerevisjonen ikke grunnlag for kritikk. Leide av seg selv

Bussanlegget i Persveien ble leid av Bjørnson Biloppretting AS som dispo-


nerte anlegget gjennom en leieavtale med Hans Svarstad Hansen. Erik Anderson eide 60 prosent av dette selskapet fram til 2005. Fra og med 2006 eier han selskapet alene, ifølge Brønnøysund-registeret. Det var administrasjonen i Sporveisbussene som i 2002 foreslo å leie anlegget. Ingen andre tilbud ble innhentet. Styret var kjent med at Anderson hadde store eierinteresser i utleiefirmaet, og tok derfor noen forbehold i vedtaket. Forholdet mellom Sporveisbussene og Anderson skulle avklares, og administrasjonen skulle undersøke om det var mulig å leie direkte fra Hans Svarstad Hansen eller eventuelt å kjøpe anlegget. Dette ble ikke fulgt opp. Driftsdirektør Helge Leite skrev et notat til styret at man hadde undersøkt muligheten for å leie direkte, men blitt «avvist». I ettertid viste det seg at administrasjonen ikke fikk kontakt med Hansen som på det tidspunktet var i utlandet. Ifølge Leites notat skulle også Anderson avvikle sitt eierskap i Bjørnson Biloppretting. Dermed skulle leieavtalen være uproblematisk. Denne

opplysningen skulle ha framkommet på et møte mellom Anderson, Leite og Tore Berg. Det ble ikke skrevet noe referat fra møtet, og det er heller ikke dokumentert på annen måte. Først i 2004 fikk styret informasjon om at Anderson fortsatt var en dominerende eier. Dette skjedde etter at Sporveisbussene hadde leid et tilleggsareal. Ifølge styreleder Arne Wasa ville styret ikke ha godkjent denne avtalen hvis det hadde vært kjent med at Anderson fortsatt eide Bjørnson Biloppretting. Kommunerevisjonen kritiserer administrasjonen for ikke å ha fulgt opp styrets vedtak og for ikke å ha forsikret seg om at styret fikk korrekt informasjon. Uten anbud

Kommunerevisjonen kritiserer også administrasjonen i Sporveisbussene for å ha delt ut store og kostbare oppdrag uten å hente inn anbud, og skriver at grunnlaget for å engasjere Kolbotn Bygg- og rørleggerservice framstår som uklart og lite gjennomtenkt. Kommunerevisjonen mener administrasjonen burde ha anstrengt

seg mer for å få tak i en entreprenør som var mer solid. Når det gjelder hyblene som ble leid av firmaet Erik Anderson var deleier i, mener Kommunerevisjonen at leieforholdet var helt greit med tanke på pris og standard, men at det likevel framstår som uryddig. Manglet rutiner

I sin avslutningskommentar skriver Kommunerevisjonen at innkjøpssjefen var en viktig premissleverandør for hva Sporveisbussene skulle kjøpe inn, og at selskapet ikke hadde en gjennomført rutine for å hente inn flere anbud før store investeringer. I tillegg har tilbud og avtaler ikke vært mulig å skaffe fram. Kommunerevisjonen mener det er kritikkverdig at selskapet i perioden fra 2002 til 2006 ikke hadde rutiner som sikret kontroll med innkjøpsfunksjonen. Sporveisbussene har nå fått laget både styreinstruks, og instruks for direktør og ansatte som forplikter dem til å følge morselskapets etiske retningslinjer.

LEIDE AV SEG SELV: Erik Anderson var innkjøpssjef i Sporveisbussene og dominerende eier i utleieselskapet da anlegget i Persveien ble leid i 2002. Fagbladet 5/2009 < 31


OPPSPLITTING: Lønns- og personalmedarbeiderne på Rikshospitalet er allerede skilt ut. 1. september blir de fleste medarbeiderne i IKT-avdelingen overført til Sykehuspartner.

Kje TARIFFAVTALEN MED SPEKTER HELSE GJELDER Alle medlemmene som overføres til Sykehuspartner skal beholde dagens rettigheter. En lønnsøkning på 3,1 prosent, minimum 9000 kroner fra 1. september, skal gis til alle som omfattes av overenskomsten. – Lønn og pensjonsrettigheter som den enkelte har opparbeidet seg, skal hver og en ha med seg, sier Fagforbundets koordinator Inger Åfoss. Det gjelder også reservasjonsretten mot å bli overført, og retten som er nedfelt i arbeidsmiljøloven om fortrinnsrett i ett år til stilling en er kvalifisert til, understreker hun. Noen ansatte i sykehusene i Helse Sør-Øst har medlemskap i Oslo Pensjonsforsikring, andre i Statens Pensjonskasse eller KLP. Alle viderefører rettighetene de har i dag ved virksomhetsoverdragelsen. Sykehuspartner er omfattet av tariffavtalen mellom Fagforbundet og arbeidsgiverforeningen Spekter, der både lønn og pensjonsforhold ble avtalt mellom partene i vår. Denne tariffavtalen gjelder fram til neste hovedtariffoppgjør våren 2010.

32 < Fagbladet 5/2009


Illustrasjonsfoto: Bjørn-Owe Holmberg/Samfoto.

jempeomveltning for personal og IKT Alle sykehusene i Helse Sør-Øst skal skille ut ansatte innenfor lønn og personal, IKT, innkjøp og logistikk. Heretter skal sykehusene bestille tjenestene hos Sykehuspartner, i en bestiller–utførermodell. Det dreier seg om en kjempeomstilling for tusenvis av medarbeidere. Tekst: MONICA SCHANCHE

– Det er viktig for oss å sørge for at alle beholder rettighetene sine i denne omstillingen, sier Fagforbundets koordinator Inger Åfoss til Fagbladet. Hun er frikjøpt på heltid for å bistå de tillitsvalgte som er midt oppe i en prosess der medlemmer blir utsatt for virksomhetsoverdragelse – fra sin nåværende arbeidsplass på et helseforetak og over til Sykehuspartner. Helse størst

Omleggingen berører alle ikkemedisinske tjenester i det regionale helseforetaket Helse Sør- Øst som er landets største arbeidsplass. Helse Sør-Øst er alene dobbelt så stort

som de tre andre regionale helseforetakene i landet til sammen, og strekker seg over ti fylker med 57.000 ansatte i 13 helseforetak. I år og neste år skal de aller fleste medarbeidere med administrative oppgaver i Hels Sør-Øst overføres til Sykehuspartner som er etablert som en egen driftsenhet under det regionale helseforetaket. Det gjelder lønn og personal, som nå kalles HR (human resource), IKT, innkjøp og logistikk. Regional koordinering

– Fagforbundets utfordring i forhold til den nye arbeidsgiveren Sykehuspartner er at vi har medlemmer i 21 forskjellige fagforeninger . Derfor har vi opprettet et regionalt koordineringsledd, med Fagforbundets leder i Oslo, Mari Sanden, som leder, mens jeg er koordinator på heltid og skal bistå tillitsvalgte, opplyser Inger Åfoss. De tre konserntillitsvalgte i Helse Sør-Øst

< Fagbladet 5/2009 < 33


«Vi er skeptisk til en utvikling der ikke-medisinske tjenester flyttes ut av sykehusene.» INGER ÅFOSS, Fagforbundets koordinator i Helse Sør-Øst

deltar aktivt i det regionale koordineringsleddet og er tett knyttet til koordinator. Skiller ut tusenvis av HR- og IKT-folk

Sykehuspartner startet med om lag 300 ansatte som ble overført fra det tidligere Helse Sør. Lønns- og personalmedarbeiderne på Ullevål sykehus ble overført fra 1. april i år, og holder til i en ny driftsenhet på Skøyen utenfor Oslo. Fra 1. september i år blir 500 medarbeidere overført når størstedelen av

TRYGGHET: – Alle medlemmer beholder rettigheter de har i dag, sier Inger Åfoss i Fagforbundet

IKT-folkene fra helseforetakene i regionen blir skilt ut. Tilbake i sykehusene blir ansatte som skal ha bestillerkompetanse og følge opp tjenesteavtaler og leveranser fra felles tjenesteleverandør. Sykehuspartner blir arbeidsgiver for over 2000 medarbeidere når stort sett alt merkantilt personell fra helseforetakene i regionen skal være overført innen 1. desember i 2010. Vil trygge medlemmene

Utskilling av medarbeidere i stor stil fra sykehusene er omstridt. – Sykehuspartner er fortsatt underlagt det regionale helseforetaket. Det er en fordel framfor et aksjeselskap utenfor forvaltningen i forhold til innsyn og medbestemmelse. Men samtidig er vi skeptiske til å flytte ikke-medisinske tjenester ut av sykehusene. Alle jobber utfyller hverandre, mener Inger Åfoss. – Arbeidsgiver gir uttrykk for at Sykehuspartner er såkalt medarbeiderstyrt. Vi håper at vår medvirkning skal være like sterk som den har vært i sykehusene. Et formelt avtaleverk og sterke kollektive avtaler gir den beste tryggheten for våre medlemmer. For å få innflytelse, er det viktig at folk ser verdien av å være organisert, sier Inger Åfoss.

Flere driftssteder i regionen Sykehuspartner har hovedkontor i Drammen, med driftssteder i Grimstad, Porsgrunn og Tønsberg. Innlandet har lokaler i Brumunddal. Det er også nylig etablert et driftssted på Skøyen. Sykehuset i Østfold skal etter planen overføre sine HR-folk innen oktober 2010. Universitetssykehuset i Akershus skal overføre sine innen 1. april 2010. Medarbeiderne fra Sunnaas går over fra nyttår, mens personell fra Aker, Asker og Bærum kommer 1. oktober i år.

34 < Fagbladet 5/2009

– Sykehus – Når det nå er vedtatt at Sykehuspartner skal være felles tjenesteleverandør for IKT-tjenester, må vi gjøre alt vi kan for at de lykkes og at kvaliteten sikres, sier Aage Olsen, spesialkonsulent i seksjon for medisinske servicetjenester på Rikshospitalet. Aage Olsen skal ikke over til Sykehuspartner, men er blant dem som skal være igjen med kompetanse til å bestille tjenestene. – Ville Rikshospitalet være bedre tjent med å beholde en samlet IKT-avdeling? – Et sykehus på Rikshospitalets størrelse, samt Ullevål og Aker, ville alle hatt fordel av å ha alt på egen tomt. Men siden det er en beslutning fra regionen om å skille ut og bygge opp en sentral organisasjon, vil alle sykehusene i regionen være avhengig av at den leverer best mulig tjenester, sier Olsen. – Når du skiller ut 70–80 prosent av IKT-avdelingene, har du gjort en irreversibel beslutning. Å mislykkes vil bety katastrofe for sykehusene, sier Olsen, som også engasjerer seg i Fagforbundet på Rikshospitalet for å få dette til.


BLIR HØRT: – Vi tillitsvalgte føler vi er godt tatt med og blir hørt, sier Cathrine Lund i IKTavdelingen på Rikshospitalet.

er sentral i omorganiseringen som nå berører mange medlemmer. – Det er mye som skal samordnes på samme tid, sier hun og nevner både overgang til felles tjenesteleverandør og samkjøring av IKT-systemene.

partner MÅ lykkes Han framholder betydningen av at IKTavdelingene i de tre sykehusene i Oslo Universitetssykehus samarbeider på tvers. – De har liknende behov, og må koordinere og kvalitetssikre i én bestilling, og ikke kjøre parallelle løp som kan forvirre Sykehuspartner. Enorm innsats og prislapp Aage Olsen understreker at arbeidet med å få samkjørt IKT-biten på de tre sykehusene er enorm, både når det gjelder innsats og prislapp. – Det har flagret milliardbeløp for å få gjort de nødvendige grep, sier Olsen. Ett prioritert mål er å få etablert et felles klinisk informasjonsgrunnlag for Oslo Universitetssykehus som skal på plass innen 1. juni neste år. – Vi har ikke tid til å sette oss ned og gruble for mye. Det er bare å stå på, sier Olsen. Fagforeningene har innflytelse – I kakofonien av prosesser har vi greid å samle alle fagforeningene i tre sykehus. Det er flott, og er en vekker overfor

ledelsen i regionen som ser at vi er engasjert og tar ting på alvor, sier Aage Olsen og fortsetter: – Fagforeningene får mer og mer innflytelse i store omorganiseringsprosjekter. Det er bra. Plasstillitsvalgt Cathrine Lund på IKTavdelingen er Fagforbundets representant i SIO-prosjektet – strategisk IKT i Oslo Universitetssykehus. Hun opplever at ting går ryddig for seg. – Tillitsvalgte har et godt samarbeid med ledelsen og ikke minst med fagforeningene som har satt seg godt inn i prosessen, sier Cathrine Lund. – Vi tok initiativ til å samarbeide med fagforeningene på Ullevål og Aker siden vi skal bli en enhet. Vi har hatt tre samlinger hittil med plasstillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og klinikktillitsvalgte. Vi inviterte også hovedtillitsvalgt i Sykehuspartner som har kommet med nyttig informasjon, opplyser Cathrine Lund. Vi finner henne i et åpent kontorlandskap i Forskningsveien 2B, der IKT-avdelingen på Rikshospitalet holder til. Selv skal hun ikke over i Sykehuspartner, men

Medlemmene i fokus Cathrine Lund er opptatt av å ta medlemmenes synspunkter med i prosessen. – Hver 14. dag har vi tillitsvalgte møte med IKT-sjefen. Vi har kommet med våre synspunkter som han har lyttet til. I tillegg har vi informasjonstavle, nyhetsbrev, intranett, og en e-postadresse der folk kan spørre om ting de lurer på. Også uorganiserte har henvendt seg til foreningen med spørsmål. – Verneombudet har stilt opp for dem, og vi har også vært behjelpelig med informasjon, sier Cathrine Lund, som kan fortelle om vekst i medlemstallet siden denne prosessen begynte. – Det har nok noe med trygghet å gjøre. De ser vi er et bindeledd mellom medlemmene og ledelsen, og at vi er synlige. Det oppfattes som positivt, sier Cathrine Lund. Spennende styringsgruppe for IKT Catrine Lund er en av tre tillitsvalgte som er med i styringsgruppa for samordning av IKT i Oslo Universitetssykehus. Her sitter hun sammen med konserntillitsvalgt for Nito i Helse Sør-Øst, hovedtillitsvalgt for Sykepleierforbundet på Rikshospitalet, mens hun selv representerer Fagforbundets medlemmer. – Det er gøy å være med og ha et overordnet blikk. Med i styringsgruppa er også viseadministrerende direktør Kristin Wieland i Helse Sør-Øst, IKT-direktøren, IKT-ansvarlig i Oslo Universitetssykehus og flere representanter for fagmiljøene. Det er spennende, og vi får anledning til å ta opp ting som kan dukke opp underveis, sier Cathrine Lund. Fagbladet 5/2009 < 35


FOKUS Den rødgrønne regjeringen lovet stans i privatisering og konkurranseutsetting. Men markedstilpasning skjer fortsatt. Regjeringens forvaltningsmelding viser liten vilje til endring. Kvalitetskommuneprogrammet er derimot en praktisk offensiv mot markedsreformer.

<

HELENE BANK seniorrådgiver i For velferdsstaten Fokusforfatteren mener at et konstruktivt trepartssamarbeid mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte er løsningen for å utvikle kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet.

36 < Fagbladet 5/2009

Valget står mellom marked eller styring KVALITETSKOMMUNER var svar på et kupp. Et globalt kupp der konkurranseutsetting og privatisering ble presentert som eneste vei til fornying av offentlige tjenester, en ideologi som mistenkeliggjør offentlig ansatte. Internasjonale institusjoner og avtaler presser politikere videre i markedsrettingen. Sterke fagorganisasjoner har gjort konkurranseutsetting og privatisering til fyord i den politiske debatten. Fagforbundet var hjernen bak dagens kvalitetskommuneprogram. Kjernen i arbeidet er fornying av offentlig sektor. En bedre kommune skapes med aktive og fornøyde ansatte og innbyggere. Den rødgrønne regjeringen har videreført arbeidet med formalisert trepartssamarbeid, brukermedvirkning og forskere som har fulgt og studert resultatene i kommunene. Men trollet har flere hoder. New Public Management (NPM) innebærer frie brukervalg, konkurranse, bestiller–utførermodeller og lønnsomhetsregnskap for å fremme videre markedsretting. I 2005 lovet den rødgrønne regjeringen stans i

privatisering og konkurranseutsetting. Men tidligere tiltak lever sitt eget liv. FORVALTNINGSMELDINGEN skiller mellom virksomheter som er en «del av staten som rettssubjekt» og de som ikke er det. Regjeringen tolker det slik at EUs konkurransepolitikk gjelder for den siste typen selskap, som for eksempel særlovsselskap, statsforetak, helseforetak, statlige aksjeselskap og stiftelser. I stedet for å skjerme offentlig sektor mot EUs konkurranseregler, skriver regjeringen at «Statlege verksemder som opererer i ein marknad i konkurranse med andre, bør

Alternativet ville være å definere sentrale offentlige tjenester som såkalt «egenregi». I EUretten er det en offentlig tjeneste der konkurransepolitikken ikke gjelder. Nytt norsk lovforslag om vann og avløp er et slikt eksempel. LØNNSOMHETSREGNSKAP og bestiller–utførermodeller innføres for at offentlige tjenester skal kunne sammenliknes med private. Metoden fører blant annet til at markedspriser blir lagt til grunn for offentlig eiendom. Dermed oppstår fiktive underskudd på leie av egne lokaler som må dekkes opp over driftsbudsjettet. Senter for

«Vi må kreve at det utvikles permanente ordninger som kan hindre og forsinke markedsliberalistene.» organiserast som selskap. Statlege verksemder som opererer i ein marknad, og som òg skal fremme viktige sektorpolitiske omsyn, bør organiserast som statsføretak.»

statlig økonomistyring (SSØ) i Finansdepartementet anbefaler bruk av lønnsomhetsregnskap i stat og kommuner. Skal vi tro finansministeren, lover hun nå at regjeringen ikke vil bruke


Illustrasjonsfoto: Per Flakstad, bildet er manipulert.

FOKUS

slike regnskapsformer i framtida. Dagens kontantprinsipp er egnet for offentlig virksomhet. LO jobber med å videreutvikle slike modeller, men dette burde være en jobb for regjeringen. NPM ER STYRING gjennom mistillit. Detaljstyring, bestiller–utførermodeller, tester som ikke nødvendigvis er relevant for verken jobben som utføres eller innbyggernes følelse av tilfredshet, stjeler tid og ressurser fra møtet mellom ansatt og innbygger. Det øker de ansattes følelse av ikke å mestre. Det innebærer en brutalisering av arbeidslivet og gir flere sykmeldinger. Stortingsflertallet (unntatt H og Frp) ba «regjeringa vurdere tiltak som kan bidra til sam-

arbeid, innovasjon, kompetanseutvikling og ansatte- og brukermedvirkning, som middel til effektiv ressursbruk,» og «… legge økt vekt på kvalitative mål i styringen av statlige virksomheter». Igjen viser kvalitetskommunenes trepartssamarbeid vei: Den bærende ideen bak kvalitetskommuneprogrammet er at det er mer å hente i et konstruktivt samarbeid lokalt mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte i forhold til utvikling av kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet. REGJERINGEN har i denne perioden redusert hastigheten på markedsrettinga, men den har ikke bygget bolverk mot at privatisering kan skje med et pennestrøk under en eventuell

ny regjering. I Stortinget er det store ideologiske forskjeller i synet på offentlig sektor. Høyre, Venstre og Frp ønsker mer utskilling av offentlig virksomhet og mer privatisering. Høyre og Frp foreslår dessuten at regjeringen skal anbefale kommunene å gi private utfordringsrett, det betyr rett til å utfordre kommunale tjenester ved å tilby lavere pris. VI MÅ KREVE at det utvikles permanente ordninger som kan hindre og forsinke markedsliberalistene. I stedet for markedsstyring under SSØs veiledning, må vi kreve et Senter for offentlig utvikling som bistår med å utvikle kvalitetsreformer med medvirkning basert på tillit. • Et bolverk mot videre konkur-

ranseutsetting kan skje ved at flere offentlige tjenester drives i såkalt «egenregi», der EUs konkurransepolitikk settes ut av kraft. • Gi ansatte innflytelse og likeverdig medvirkning ved at formalisert trepartssamarbeid videreutvikles gjennom en permanent ordning. • Utvikle kvalitativ måloppnåelse og opplevde forbedringer slik Kvalitetskommuneprogrammet har gjort. Stortingskomiteens flertall ber om at regjeringen griper fatt i dette. • Regjeringen må gripe sjansen til å avvikle all bruk av lønnsomhetsregnskaper som drives fram av SSØ og rendyrke egne metoder for fornying, kvalitet og effektivitet av offentlige tjenester. Fagbladet 5/2009 < 37


SEKSJONSLEDER

Vellykket seminar i personalforvaltning

Velg utdanningslinja Praksis, praksis, praksis. Det var kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell sitt budskap da han la fram stortingsmelding nr. 44 (2008–2009), «Utdanningslinja», den 12. juni i år. Han presenterte fire nye tiltak for ungdom som ønsker å velge en yrkesfaglig og praktisk utdanningsvei. I meldinga varsles et nytt, praktisk fag i ungdomsskolen (arbeidslivsfag ), bedre tilrettelegging for bedriftsbasert fagopplæring (praksisveien), yrkesfagopplæringen skal få sterkere forpliktelser til å yrkesrette fellesfagene, og det skal også vurderes om læreplanene for fellesfag bør endres for yrkesfaglige studieprogram. Fagforbundet er glad for at landet har ei rødgrønn regjering som tar utdanning på alvor, og vi er fornøyd med Retten til utdanning, læreplass og arbeid må stå sterkt i samfunnet vårt. stortingsmeldinga som styrker den yrkesfaglige opplæringa. Frafallet i videregående opplæring, spesielt innen yrkesfag, er en av de faktorene som skaper negativ sosial ulikhet i Norge. Regjeringa vil styrke fagutdanninga gjennom å tilføre de offentlige godkjente fagskolene 400–450 plasser i 2009. Videre vil de opprette et nasjonalt råd for fagskolene som skal samarbeide med Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY). Et slikt råd vil gi fagskolene en tydeligere rolle gjennom markedsføring og utforming av fagskolene som et utdanningsalternativ, særlig til profesjonsutdanninger i høyskolesystemet. Dette er et forslag som FagforbunGERD EVA VOLDEN det gir sin helhjertede støtte. Retten til utdanning, læreplass og arbeid må stå sterkt i samfunnet vårt. Regjeringa har lovet å jobbe sammen med oss i fagbevegelsen for å sikre at denne retten er reell for alle, uavhengig av bosted og økonomi. Fagforbundet ønsker å arbeide videre sammen med de rødgrønne på veien mot et samfunn der utdanningslinja gjelder alle. Derfor er det viktig at medlemmene våre bruker stemmeretten sin slik at det skjer. 38 < Fagbladet 5/2009

Seksjon kontor og administrasjon holdt gratis seminar om personalforvaltning i Oslo 15. juni for 50 deltakere. Deltakerne arbeider i personalstillinger, som ledere eller som tillitsvalgte. Avdelingsleder Fredrik Hellstrøm tok for seg Fagforbundets personalpolitiske grunntanker, mens Liv Stien Ulvmoen fra Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo innledet om strategisk personalforvaltning. Hun gjennomgikk blant annet den strategiske plattformen for Oslo kommunes personalpolitikk, og viste hvordan de har utarbeidet både arbeidsgiverprinsipper, ledelsesprinsipper og medarbeider-

prinsipper. Noe av det viktigste er hvordan en organisasjon kan styre ressurser og kompetanse. Personaldirektør Geir Davidsen snakket engasjert om organisasjonsutvikling og ledelse, og så nærmere på lov- og avtaleverket som er rammeverket for alt personalarbeid. Vi ble også kjent med medlemmene i Faggruppe personal, som i tillegg til å introdusere temaene, også utfordret deltakerne til et spennende gruppearbeid om hvordan man kan løse noen av dilemmaene man støter på som personalmedarbeider. Tekst: Marit Wahlstedt

Økonomiseminar Konferanse om styring og ledelse i Bodø Utfordringer ved offentlig økonomiforvaltning står på dagsorden når Fagforbundet og Høgskolen i Bodø i fellesskap arrangerer konferanse i Bodø 26.–27. oktober. – Vi skal blant annet se på bruk av periodiseringsprinsippet i offentlige virksomheter, kommunale økonomistyringssystemer, kvalitetsmål i styring og måling av offentlig tjenesteproduksjon, krav til ledelse og omstilling, internkontroll, kommunal finansforvaltning og korrupsjon, forteller administrativ leder Fredrik Hellstrøm i SKA. Konferansen holdes på Høgskolen i Bodø. Framtredende foredragsholdere er riksrevisor Jørgen Kosmo, RVs korrupsjonsjeger Erling Folkevord, økonomiprofessorene Bjarne Jensen og Norvald Monsen og leder av Fagforbundets Faggruppe personal, Helga Bornø. Fagforbundet dekker alle utgifter til konferanse og måltider, men reise og overnatting må ordnes og betales av deltakerne selv. Konferansen er åpen for alle. Vi holder av 25 plasser til Fagforbundets medlemmer med gjester og 20 plasser til studenter. MoS

Fagforbundet og Universitetet i Bergen arrangerer en felles konferanse 22.–23. oktober om styring i offentlig sektor. Sentrale temaer er kommunen som organisasjon og institusjon, og styringsmodeller i offentlig sektor. Blant foredragsholderne er Audun Offerdal, Per Lægreid, Jacob Aars, Anne Lise Fimreite og Haldor Byrkjeflot. Konferansen holdes på Grand Hotell Terminus i Bergen og er åpen for alle. Ordinær deltakeravgift er 1900 kroner. For Fagforbundets medlemmer er deltakeravgiften 1500, og dekker konferansen og alle måltider. MoS

Sekretærkonferanse i høst Seksjon kontor og administrasjon planlegger en fagkonferanse med vekt på faglig utvikling for sekretærer nå i høst. Innholdet vil være nyttig for de fleste i sin daglige jobb, slik at arbeidsgiver bør kunne dekke deltakeravgiften. MoS


FAGFORBUNDETS VALGSIDER

Plass til alle

Velg framtid a

Firebarnsmor Hanne Johnsen Brenden gjorde sin første barnehageerfaring i 2000. – Da de to eldste skulle inn i barnehage, sto vi på venteliste. Etter en stund fikk vi tilbud, men i to forskjellige barnehager. De lå én mil fra hverandre, ler Brenden. Hun takket nei. Til slutt fikk hun plass i to barnehager som lå nærmere hverandre. Nå er det tvillingene Karoline og Emilie (41/2) som er i barnehagealder. Denne gangen bød det ikke på problemer å få plass. Løten kommune har fått full barnehagedekning. – Jeg var lenge hjemme med tvillingene, og søkte ikke om plass før de fylte tre år. Da fikk jeg tilbud med en gang – i samme barnehage, sier Brenden. Hun er fornøyd med tilbudet og at barnehagen har naturen som bakhage. – Ungene smiler når vi kommer om morgenen og når vi drar hjem på ettermiddagen, og de ansatte tar seg tid til oss foreldre, forteller Brenden. Hun tar videreutdanning som helsesekretær, og til høsten blir det hel plass til tvillingene. – Det har blitt både billigere og flere barnehageplasser, og det er bra, men det blir likevel tøft økonomisk nå som vi skal ha heldagsplasser, sier Brenden. Strengere krav Barneveileder og Fagforbundets tillitsvalgte i Jønsrud barnehage, Lise Norrøne, har jobbet i barnehage siden 1994. – Har du merket forskjeller under de rødgrønne? – Kommunen satser på barne-

Fornøyd: – I barnehagen lærer Karoline og Emilie så mye om dyrelivet at det er jeg som spør dem om ting, smiler firebarnsmor Hanne Johnsen Brenden. hage, og de har fått til full barnehagedekning. I neste periode forventer jeg midler som kan brukes til å heve kvaliteten ytterligere. Øverst på ønskelista står et økt vikarbudsjett. – Det hadde også vært deilig med en fast person på kjøkkenet, så kunne vi få vært enda mer

sammen med barna, sier Lise Norrøne. Når det gjelder kvalitet og opplæring, mener Norrøne at det har skjedd noen forbedringer. – Den nye rammeplanen som kom i 2006, stilte tydeligere krav til oss ansatte, og det likte jeg. Da fikk alle kurs i de sju områ-

dene i rammeplanen. De handlet blant annet om IKT, barns medvirkning, kultur og likestilling. Kursene gikk over flere år og inspirerte mange, forteller Norrøne. Men Fagforbundets tillitsvalgte i Jønsrud barnehage skulle gjerne hatt mer faglig påfyll.


FAGFORBUNDETS VALGSIDER

1

Fagforbundets elleve Fagforbundets krav: En kompromissløs kamp mot arbeidsløsheten. Rødgrønn politikk: Arbeid til alle er jobb nummer én. Den rødgrønne regjeringa har delt ut krisepakker for å bekjempe ledigheten og opprettet flere tiltaksplasser for å gi arbeidsledige muligheten til å få ny kompetanse og komme tilbake i jobb.

2

3

Frp-politikk: Det er den enkeltes oppgave å skaffe seg arbeid. Lavere skatter og avgifter er, sammen med et mer fleksibelt arbeidsliv, de beste virkemidlene for å få et effektivt og velfungerende arbeidsmarked.

Fagforbundets krav: En styrket kommuneøkonomi. Velferdstilbudet må opprettholdes og videreutvikles Rødgrønn politikk:Fortsatt satsing på den offentlige velferden gjennom å forbedre kommunenes økonomi. Statsbudsjettet skal brukes til velferd som eldreomsorg, skoler og barnehager, ikke til å gi skattelette til dem som har mest fra før.

Frp-politikk: Vi har ikke funnet noe om sosial dumping i Frps program. Det står at arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift.

Fagforbundets krav: En sterkere innsats mot fattigdom, nasjonalt og internasjonalt Rødgrønn politikk: En sterk velferdsstat er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. Barn i familier som lever på sosialstønad skal ha selvstendig rett til aktivitetsstøtte. Norsk bistand til utviklingsland skal være minst 1 prosent av BNI.

5

6

Frp-politikk: Alle mennesker har ansvar for å sørge for seg selv, sin inntekt og sin livskvalitet. Unntatt er de som av helsemessige årsaker ikke kan klare dette selv. Statlig bistand bør begrenses og effektiviseres.

Fagforbundets krav: En rettferdig fordeling av godene Rødgrønn politikk: De rødgrønne vil utjevne økonomiske og sosiale forskjeller. Et rettferdig skattesystem, mer styring av samfunnets ressursser, et arbeidsliv med plass til alle og gode velferdsordninger skal bidra til mer rettferdig fordeling. Ressursene må fordeles slik at alle har likeverdige sjanser til å skape seg et godt liv.

Frp-politikk: Enkeltmennesket har selv hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste, men det offentlige skal ha et sikkerhetsnett for dem som ikke er i stand til å greie seg selv. Likevel vil Frp øke bevilgningene til kommunene.

Fagforbundets krav: Like vilkår for alle i arbeidslivet og ingen sosial dumping Rødgrønn politikk: Den rødgrønne regjeringa har vedtatt to handlingsplaner mot sosial dumping, og forbedret Arbeidstilsynets muligheter til å føre kontroll. Vil beholde mulighetene til å allmenngjøre tariffavtaler, så man ikke kan underbetale utenlandske arbeidstakere. Vil innføre solidaransvar for lønn, og ytterligere forbedre Arbeidstilsynets kontrollmuligheter.

4

Frp-politikk: Frp vil ha lavere skatter, og prioriterer dette framfor velferd. Lavere skatter gir lav uttelling for de med lav inntekt, for de med midlere inntekt gir det mer, og for de virkelig rike gir det millioner av kroner. Gapet mellom de som har mye og de som har lite forsterkes.

Fagforbundets krav: Et godt vern på jobben gjennom en sterk arbeidsmiljølov. Nei til fleksibilitet som går på bekostning av ansattes liv og helse Rødgrønn politikk: Arbeidsmiljøloven er det beste vernet for arbeidstakere. Arbeidsmiljøloven innført av de rødgrønne gir arbeidstakere vern mot midlertidige ansettelser, og gir fagbevegelsen bedre mulighet til å jobbe for heltid. Loven skal beholdes og styrkes.

Frp-politikk: Frp stemte for å svekke arbeidstakernes rettigheter ved å innføre 13 timers normalarbeidsdag og åpning for 60 timers uke. Frp vil også åpne adgangen til å ansette midlertidig i langt større grad. I partiprogrammet sies ingenting om rett til hele stillinger.


FAGFORBUNDETS VALGSIDER

krav til partiene 7

Fagforbundets krav: Et organisert arbeidsliv med kollektive avtaler, streikerett og sentrale lønnsforhandlinger Rødgrønn politikk: Den norske modellen er grunnlaget for dagens arbeidsliv og velferdssamfunn. Dagens system med sentrale tariffavtaler der partene i arbeidslivet forhandler om lønn skal opprettholdes. Streikeretten skal ikke svekkes.

8

Frp-politikk: Flere av det offentliges oppgaver må overlates til enkeltmenensker, privat virksomhet og frivillige organisasjoner.

9 Fagforbundets krav: En sosial boligpolitikk slik at alle har råd til en anstendig bolig Rødgrønn politikk: De rødgrønne har utvidet bostøtteordningen så flere har råd til å bo i egen bolig. Låneramma til Husbanken er økt og startlån har førsteprioritet. Regjeringa har som mål at flest mulig som ønsker det, skal kunne eie boligen sin. Det skal også bygges flere boliger for unge og studenter.

Fagforbundets krav: Mer folkestyre, mindre marked Rødgrønn politikk: De rødgrønne partiene vil styrke demokratiet både lokalt og regionalt. Demokratiet må bestemme mer, og markedet mindre. Makt og avgjørelser må desentraliseres slik at flest mulig kan ta del i og medvirke til samfunnsbygginga.

Frp-politikk: De sentrale tariffavtalene har for stor innflytelse. Frp vil bort fra den norske modellen og over til et system med lokale avtaler og individuelle lønnsforhandlinger. Streikeretten skal begrenses.

Fagforbundets krav: Ingen privatisering eller konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Det offentlige skal ha ansvaret for velferdstjenestene Rødgrønn politikk: Det offentlige skal eie og drive de viktige velferdstjenestene som helse, eldreomsorg og skole. Alle innbyggere skal ha lik rett til tjenestene uten å måtte tenke på lommeboka. I stedet for profitt til private bedrifter, bør skattepengene gå til å skape bedre tilbud til innbyggerne.

10

Frp-politikk: Fremskrittspartiets program inneholder ikke noe om boligpolitikk. Markedet bestemmer.

11

Frp-politikk: Frp vil ha sterkere grad av lokaldemokrati, men vil legge ned fylkeskommunen. Frps økonomiske politikk derimot bygger på markedsøkonomi og et fritt og uavhengig næringsliv med fri flyt av varer og tjenester.

Fagforbundets krav: Miljøvennlige kommuner og grønn kollektivtrafikk Rødgrønn politikk: De rødgrønne vil gjennom bedre kommuneøkonomi gjøre alle norske kommuner i stand til å lage og gjennomføre miljøhandlingsplaner. Det satses på energiøkonomisering. Tilknytning til fjernvarme og utfasing av oljefyring som oppvarmingskilde er blant tiltakene som kan skape klimanøytrale kommuner. De rødgrønne går inn for biogass til buss og lokal tungtrafikk, og vil starte arbeidet med høyhastighetstog.

Frp-politikk: Frp mener det er for tidlig å si om klimaproblemene er menneskeskapte, og vil vente og se hva som skjer før de kommer med tiltak. Sier ingen ting om biogass, og vil ikke ha høyhastighetstog.

n

k u r B mm ste

e t t ere


FAGFORBUNDETS VALGSIDER

Bedre arbeidsliv, bedre liv

ygt r t t g e sliv l e V eid arb

Verdien av fast ansettelse og en forutsigbar, lovlig turnus er nesten ikke til å forklare. Det er forskjellen på å ha et liv og ikke å ha et liv. Det er dette det dreier seg om for ekteparet Turkaj. Hjelpepleieren Servete (midten) og omsorgsarbeideren Naser (t.v.) kom til Halden som flyktninger fra Kosovo i 1992. Begge har vært tilknyttet Halden kommune, med stillinger i henholdsvis 22 prosent og 65,73 prosent. Kartlegging og krav – Vi måtte være tilgjengelige i tilfelle de ringte og ville ha oss på jobb. Enda verre var det å ringe og spørre om det var en ledig vakt. Vi var alltid bekymret for månedens

inntekt. Vi har fire barn å forsørge, forteller Naser. Servete tok affære. Hun er medlem i Fagforbundet og var klar da forbundet ville sjekke medlemmenes ansettelsesforhold. Leder i Fagforbundet Halden, Kirsti Rørmyr (t.h.) forteller at de startet med Halden sykehjem, der Servete jobber. – Servete ga oss papirer og lønnslipper. Vi kartla hvordan hun hadde jobbet de siste fire åra og regnet ut gjennomsnittet. For Servete ble det 80 prosent. Hun har tatt utdanning som hjelpepleier i perioden. – Vi krevde fast ansettelse i 80 pro-

sent for henne etter paragraf 14.9 i arbeidsmiljøloven, forteller Kirsti. Servete fikk Naser til å melde seg inn i forbundet, og Kirsti beregnet arbeidstida hans også. – Naser hadde ikke hatt ferie på ni år, og gjennomsnittet hans kom godt over 100 prosent, enda han hadde tatt fagbrev på kveldstid. Arbeidsgiver hadde brutt lover og regler i årevis, sier Kirsti.

energi. De er med på idrettsarrangement og drar på turer i helgene. Naser sier at det nå er en glede å komme på jobb og at han har masse energi. – Når jeg har fri, kan jeg bare slappe av og ikke bekymre meg. Jeg vet jeg kan betale boliglånet og utgiftene, sier han. Servete forteller at arbeidsmiljøet på sykehjemmet også har blitt mye bedre etter at mange har fått Nytt liv faste ansettelser og høyere stilEkteparet Turkaj er takknemlige lingsprosent. for jobben Fagforbundet har gjort. – Nå er alle trygge og vi slipper å Barna har fått foreldre med ny konkurrere om ekstravaktene.


F

Senterpartiet vil sikre velferd og vekst i hele landet • Norge skal bli en stormakt innen fornybar energi. Vi vil skape 40 000 nye arbeidsplasser ved å bygge ut vindkraft, vasskraft, bølgekraft og bioenergi. • Lønnsgapet mellom kvinner og menn skal rettes opp. Vi vil ha en likelønnspott for kvinnedominerte yrkesgrupper. • Pendlerne skal komme seg på jobb – og i tide! Vi vil sørge for raskere jernbane og bedre vedlikehold av riks- og fylkesveier. • Lokal velferd skal bygges ut med 40 000 nye årsverk innen skole, helse og omsorg innen 2013. • Flere lærere framfor flere timer og nye reformer i norsk skole. • En offensiv landbrukspolitikk vil sikre reiseliv og transportnæring og skape nye distriktsarbeidsplasser. www.SENTERPARTIET.no

Fagbladet 5/2009 < 43


Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: TITTI BRUN

FOTOREPORTASJEN

>

UNIKT FATTIGHUS Fattighuset på Grønland i Oslo er drevet av – med – og for fattige, som det eneste i Europa. Alt arbeid er frivillig og drives av medlemmene selv. Medlemskapet er gratis. Det er også mulig å være økonomisk støttemedlem. Hver dag møter mellom 15 og 25 frivillige opp for å rydde og ordne før utdeling av mat og klær. Hver dag kjører frivillige ut og henter mat og klær som samarbeidspartnere har pakket klart til de kommer. Det holdes medlemsmøter en gang i måneden, og medlemskafeen er åpen onsdag og torsdag. Fagforbundet er en støttespiller for Fattighuset.

44 < Fagbladet 5/2009


Raus fattigdom På Fattighuset gir de. Først tar de imot – så deler de videre. Mat, klær og nærvær.

Johanna Engen og Aino Nesjan har slett ikke mistet humøret. Men Johanna husker første gang hun lusket ned til Fattighuset etter mat. Neste gang satt hun litt før hun dro hjem igjen. Nå kommer hun for samværet og muligheten til å gi tilbake. – Nei, jeg har ikke alltid vært fattig. Jeg har aldri vært rik, men fattig ble jeg først etter at jeg ble uførepensjonist, sier Johanna. – Det er ikke bare de som tigger som er fattige. Jeg kan spasere gjennom hele byen uten at folk ser at jeg er fattig. Fattigdom dreier seg om ikke å kunne delta i samfunnet, og å være avhengig av hjelpetiltak.

< Fagbladet 5/2009 < 45


De frivillige kommer nĂĽr de kan. De fleste sliter med noe i livet, og dagsformen varierer. Men noen stiller hver dag. Det gir en rytme og mening i tilvĂŚrelsen. Det er alltid nok folk til ĂĽ rydde, hente varer og tilordne matog klesutdelingene.

46 < Fagbladet 5/2009


Hver fredag står 200 mennesker i matkø. Noen fordi kontoen er helt tom. Andre for å ha det lille ekstra som letter hverdagen. I dag begynte folk å stille i kø i halv ti-tida. Matutdelingen åpner klokka tolv. Noen slår ihjel ventetida med et slag sjakk. Fattigdom kan gnage på anstendigheten. – Av og til blir folk litt desperate. Da gjør vi dumme ting som å snike i køen og bli grådig.

<

– Partiene som tør heve sosialsatsene til Sifo-nivå, vinner valget, mener Johanna. (Statens institutt for forbruksforskning anbefaler en minimumssats for hva folk trenger for å leve, men den er ikke lovpålagt, og få kommuner følger anbefalingene.)

Fagbladet 5/2009 < 47


«Barn av fattige lærer raskt ikke å ønske seg noe.» Johanna

– Du blir syk av å være fattig. Det tar så mye tid. Du blir deprimert og utafor når du ikke kan delta. Helsa blir heller ikke bedre av at fet og usunn mat er billigere enn helsegod næring.

48 < Fagbladet 5/2009


For noen år siden deltok Johanna på en fattigdomskonferanse i Irland. – Folk ble forbausa da de hørte at jeg kom fra The Poorhouse (Fattighuset) i oljelandet Norge.

Fagbladet 5/2009 < 49


–Vi vil leve som andre, som frie m – Demokrati er en vanskelig øvelse under okkupasjon. Det har mange erfart før oss, og det erfarer vi nå, sier dr. Mariam Saleh som representerer hamaspartiet «Change and Reform» i den palestinske lovgivende forsamlingen. Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Dr. Mariam Saleh (55) ble valgt inn i den lovgivende forsamlingen etter at Hamas vant det palestinske valget i 2006. Hun satt som minister for kvinnesaker i Ismail Haniyehs hamas50 < Fagbladet 5/2009

regjering fram til Fatah-presidenten Abbas avsatte den i 2007. Selv har hun fått føle på kroppen hva det kan innebære å arbeide som politiker under okkupasjon.

Pågrepet

Dr. Saleh ble pågrepet en novembernatt i 2007. Klokka hadde så vidt passert ett, og familien sov da de israelske soldatene tok seg inn i hjemmet deres. Telefoner og en pc ble beslaglagt, og selv ble hun puttet i en celle uten vinduer. – De tok klokka mi, og jeg hadde ingen følelse av om det var dag eller natt. Jeg tror ikke jeg sov på flere døgn, forteller hun. Først etter sju måneder i administrativ forvaring ble hun løslatt 15. juni


TRO PÅ FRAMTIDA FRAMTIDSHÅP: Den viktigste utfordringen for dr. Mariam Saleh og de andre palestinske politikerne er å gi folk tro på framtida.

ennesker i fjor, uten at hun på noe tidspunkt var dømt for å ha gjort noe ulovlig. – Min eneste forbrytelse var jeg tilhørte et parti og en bevegelse som vant valget i 2006. Jeg var en av flere hamaspolitikere som ble straffet for å utøve demokrati, sier hun. Mange i fengsel

Ifølge Mariam Saleh er rundt 40 av de totalt 132 representantene i den lovgivende forsamlingen fengslet. De fleste av dem er hamaspolitikere. Men fengsling og forvaring gjelder med-

lemmer fra alle partier, understreker hun. Det er ikke lett å være hamaspolitiker. Mariam Saleh har reiseforbud, og kan derfor ikke besøke dem som har valgt henne eller drive valgkamp når det skal holdes nye valg. Siden Israel og mange andre land har stemplet Hamas som en terrororganisasjon, er det også mange som ikke vil komme til hennes kontor fordi det er overvåket. De er redde for å bli stemplet som terrorister og få problemer med israelske myndigheter og soldater.

og de som har en jobb, sliter daglig med å komme seg gjennom sjekkpunkter på veien til og fra arbeidsstedet. Bøndene har ikke tilgang på nok vann, og israelske myndigheter legger hindringer i veien for å eksportere varer utenlands. De subsidierer sine egne produkter slik at de er billigere enn våre. Dermed sliter vi også på hjemmemarkedet. – Hvordan tror noen det er mulig å bygge opp en stat og utvikle demokrati under slike forhold? undrer Mariam Saleh.

Saboterer demokratiet

Sterke kvinner

Mariam Saleh tar imot Fagforbundets representanter og Fagbladet i et moderne kontorlokale i sentrum av Ramallah. En klassisk hvit hijab framhever ansiktstrekkene hennes. I det ene hjørnet, bak en litt tilårskommen pc, står det palestinske flagget. Hun snakker engasjert – med armene i stadig bevegelse – men samtidig lavmælt. Hun har en personlig utstråling som gjør henne intens, men ikke pågående. – Vår aller viktigste oppgave er å skape endringer som gir befolkningen en litt bedre hverdag, og som får den til å tro på at vi beveger oss i riktig retning. – Valget i 2006 fikk skryt av alle uavhengige observatører. Derimot var Israel og mange andre land misfornøyd med resultatet. Vår demokratiske seier er blitt underkjent på en måte som gjør det vanskelig å representere folket som har valgt oss. – I tillegg ligger okkupasjonen som en knugende hånd over oss og saboterer arbeidet vårt. Folk føler seg ufrie. De er redde. Mange har ikke arbeid,

Som tidligere minister for kvinnesaker er hun opptatt av de palestinske kvinnenes situasjon: – Kvinnene har et stort press på seg. De skal holde familien sammen, skaffe mat og passe på barna. All tid går med til å få hverdagene til å henge sammen, og da sier det seg selv at det

«Vår aller viktigste oppgave er å skape

endringer som gir befolkningen en litt bedre hverdag.»

blir vanskelig å komme seg videre. – Vi har også et kjønnsrollemønster som kanskje ikke er i takt med vår moderne tid. Jeg skulle gjerne sendt noen av våre kvinner til Norge – både for å vise fram hvilke sterke og flotte kvinner vi har, og for at de skal ta med seg impulser fra Norge. – Samtidig er det ikke bare kjønnsrollene, men situasjonen under en okkupasjon som hindrer våre kvinner i å gjøre noe ut av livene sine. De besitter stolte håndarbeidstradisjoner

< Fagbladet 5/2009 < 51


TRO PÅ FRAMTIDA

som mange av dem kunne ha utviklet til en liten inntekt. Men når det ikke er mulig å selge produktene noe sted, blir også slike prosjekter nytteløse. – Skal vi komme oss videre, må vi få på plass folks basisrettigheter, vi må få på plass et fungerende arbeidsliv og vi må få i gang et næringsliv. Og vi må ha et arbeidende parlament der ikke mange av politikerne sitter i fengsel. – Så lenge disse forutsetningene saboteres av en okkupasjonsmakt, er det fryktelig vanskelig å utvikle et fungerende demokrati, sier Mariam Saleh. Se på årsakene

«Vi ønsker å

bygge samfunnet på fredelig vis.»

52 < Fagbladet 5/2009

Hun blir konfrontert med terroriststempelet som Hamas har fått i vesten. Mariam Saleh avviser ikke at Hamas har stått bak voldelige aksjoner, men mener det er viktig å se på hva slags situasjoner de springer ut ifra. – Mediene viser resultatene, men sier ingenting om årsakene. De går ikke i dybden av hva det palestinske folket har gjennomlevd de siste 60 årene. Vi ønsker å bygge samfunnet på fredelig vis, men okkupasjonen, undertrykkingen og alle hindringene som gjør at hverdagene ikke fungerer, har gjort noen voldelige, sier hun. Mariam Saleh håper Norge og flere andre land kan presse Israel til å godta grensene fra 1967. Uten en slik aksept ser hun ingen mulighet for den tostatsløsningen som mange lands myndigheter håper på. – Men det viktigste, gjentar hun, – er de små framskrittene i folks hverdag, de som får dem til å tro på framtida.

BAK STRØM: Bak disse strømgjerdene produserer israelske bosettere sine jordbruksvarer. Ved hjelp av et eksportkontor kan varene være i Europa på ti timer. Israelerne kan hindre palestinere i dagevis med å få ut sine grønnsaker, sier Basma Smirat.

– Livsgrunnlaget vårt raseres systematisk Bøndene i Jordandalen bekrefter den situasjonen som dr. Mariam Saleh beskriver. Dette er et varmt område som egner seg godt til jordbruk, men bøndene er avhengige av vann fordi det regner lite. – Vannet renner i rør under føttene våre, men israelske myndigheter styrer det inn i sine bosettinger og sine jordbruksområder. Prøver vi å bore en egen brønn, borer de et nytt og dypere hull i nærheten slik at vårt vann forsvinner, sier Basma Smirat, som er koordinator og talsperson for organisasjonen Jordan Valley Solidarity. Vann er ikke det eneste problemet, forteller han. – Israelske myndigheter har opprettet et eksportkontor i dalen, og

det sørger for at frukt og grønnsaker kan være på det europeiske markedet i løpet av ti timer. Vi har derimot store problemer med å få varer ut av landet. Ofte går det så lang tid at frukt og grønnsaker er ødelagt før alle tillatelser er i orden. – Vi opplever også at israelske myndigheter subsidierer varer slik at de blir billigere enn våre. Dermed blir vi utkonkurrert også på hjemmemarkedet, sier han. I tillegg har vi fem sjekkpunkter i dalen. De åpner klokka seks om morgenen og stenger klokka ti om kvelden. Basma Smirat forteller at mange er flyttet ut av dalen fordi livsgrunnlaget systematisk blir rasert. – Dette er et ledd i den store planen til israelerne, sier han. Organisasjonen har egen nettside: www.jordanvalleysolidarity.org


DEBATT < ARBEIDSLIV

Diskriminering av ansatte med fortrinnsrett Bufetat, region Midt, praktiserer en personalpolitikk som etter vårt skjønn innebærer at ingen ansatte som ikke har en 3-årig barnevernfaglig eller pedagogisk høyskole, får benyttet seg av de bestemmelsene som ligger i § 14.3 i arbeidsmiljøloven. Slik vi ser det, utelukkes en hel stillingsgruppe fra de mulighetene §14.3 gir. Vi vil også minne om hva Bufetat personalreglement §3, pkt.3 sier om deltidsansattes rettigheter med hensyn til fortrinnsrett til utvidelse av stilling. Vi etterspør med dette arbeidsgivers hjemmel for å utlukke en hel stillingsgruppe fra rettighetene i arbeidsmiljølovens §14.3. Vi er selvsagt innforstått med kvalitetsforskriftene om minst 50 % andel ansatte på institusjonene med relevant høyskoleutdanning, men i de tilfeller arbeidsgiver tilstreber en høyere andel av høyskoleutdannede, som samtidig innebærer en diskriminering av stillingsgruppen 1486 miljøarbeidere på en og samme institusjon, reagerer vi på dette. Vi tør minne om at mange av våre medlemmer både er dyktige medarbeidere med lang erfaring, og har opparbeidet høy realkompetanse over flere års tjeneste. Etter det vi har fått kjennskap til, har region Midt en policy om at 100 % stillinger i turnus på institusjonene skal være forbeholdt de høyskoleutdannede. I så tilfelle etterspør vi arbeidsgivers hjemmel for denne policyen. Hvis dette medfører riktighet, vil vi bringe saken videre til partene på virksomhetsnivå for videre avklaringer.

Til orientering kan det opplyses at kun én av fire av våre medlemmer med stillingskode 1486 har 100 % stilling, og slik rekrutteringspolitikken praktiseres i Bufetat region Midt, har de små muligheter til å få utvidet sine stillingsprosenter. Børre Svendsen, regiontillitsvalgt Fagforbundet Bufetat, reg.midt.

< YRKESLIV

Mann i omsorgsyrke Hvordan er det å være mann i et omsorgsyrke, og hvorfor velger man et slikt yrke når en har vært i et mannsdominert yrke tidligere? Det kan være flere grunner til det. Nedskjæring på tidligere arbeidsplass, lyst på noe nytt, idealisme, eller rett og slett at man finner ut at mennesker er interessant å jobbe med. Som mann på et sykehjem er det alltid positivt med blandet kjønn, og spesielt ved tunge løft er det enklere å rope på en mann enn å rigge til en heis. Jeg syntes det var svært interessant å jobbe med eldre mennesker, og tålmodigheten til denne gruppen mennesker er svært stor, og en smule idealisme var også positiv til denne eldre pasientgruppen. Jeg syntes ikke det var feminint å jobbe på sykehjem, selv om jeg kom til kort når det gjaldt hår og krølltenger. Men vi hadde mye annet en mann kunne brukes til; sårskift, opptrening, tur i svømmebasseng, følging til arbeidsstue. Må jo ta med at 44 pasienter også skulle ha det daglige stell og etiske rammer rundt måltidene, som er viktig på et sykehjem. Som mann på et sykehjem, var det et godt sted å være. Det var artig å gå på jobb når det var så mange takknemlige beboere. Jeg hadde stort sett bare positive

erfaringer mens jeg jobbet på sykehjem. Men omsorgsyrket er så mangt, og hvordan er det å være mann i rusomsorgen? Tålmodigheten, toleransen og ydmykheten settes på en alvorlig prøve. Tidligere jobbet jeg i kommunale sykehjem, og nå har jeg prøvd å jobbe i to store kristne organisasjoner som har spesialisert seg på rusomsorg. Her råder hierarkiet i aller høyeste grad, og det kan i perioder være vanskelig å utføre et faglig godt arbeid. Det er vanskelig å bli hørt. Lurer på hvorfor man ikke går i dybden på hvorfor Ola Nordmann ruser seg. Ofte har det vært en del traumatiske opplevelser i barndommen, og andre psykiske årsaker som ligger bak. Hvordan er da rollen som mann i et slikt miljø? Jeg har en fordel med en allsidighet som gjør at jeg kan kommunisere med de fleste

brukere, og det er jo positivt i hvert fall i forhold til menn. Når vi ser hvordan rusomsorgen fungerer, må det da gå an å tenke i nye baner og ikke bruke masse ord, møter og penger på noe som ikke fungerer, men tenke nye, radikale tanker. Det primære for et menneske er at det er til nytte i en eller annen form, og da må aktivitet være et stikkord som går igjen, og da mener jeg alle former for både fysisk og psykisk aktivitet. La de få idealistene vi har igjen få slippe til med sine ideer, og ikke la byråkratene fullstendig overta behandlingen av disse menneskene. For tillit og trygghet får de først etter at du har jobbet med brukerne over noe tid, og først da kan vi komme inn med nye positive impulser som kan føre til noe bedre livskvalitet, og kanskje noen kan bli rusfrie på sikt. Når jeg ser tilbake på de <

GJØR DET RETTE VALGET Følg den spennende valgkampen i Dagsavisen

«Den beste dekningen av årets valgkamp får du i Dagsavisen!» Arne Strand, politisk redaktør

VALGKAMPTILBUD

3 mnd 599,25% rabatt Send SMS «Avis» til 2030 crm@dagsavisen.no 815 34 000

Fagbladet 5/2009 < 53


DEBATT forskjellige grensene i helsevesenet, og på de institusjonene jeg har jobbet, syns jeg rusomsorgen kommer dårligst ut i forhold til profesjonelle arbeidsområder, mens geriatrien kommer best ut. Kai Fagerbakke

< POLITIKK

Inntektssystemet i et verdiperspektiv Vi skriver dette innlegget på grunnlag av frustrasjon over vår kommunes økonomiske tilstand, men også fordi vi er inspirert av en del tanker vår rådmann har presentert i en del fora. Øvre Eiker er en kommune med 16.350 innbyggere og med et budsjett på 750 millioner kroner. Det høres kanskje mye ut, men det kan vi slå fast med det samme: Det er langt fra nok! Hvis vi sammenlikner oss med kommuner som Lier og Kongsberg, får vi atskillig mindre å rutte med fordi vår skatteinngang er lavere. Er folk i Eikerbygdene mindre verdt enn folk flest i riket?

< PENSJON

Urettferdig pensjonsopptjening Jeg er en kvinne på 62 år som bor alene. Fra jeg var 30 år, jobbet jeg heltid som hjelpepleier. Har jobbet både på sykehus, i hjemmesykepleien og sykehjem. For ca. åtte år siden sluttet jeg i full stilling på sykehjemmet. Jeg hadde valget mellom å si opp eller å bli uføretrygdet. Full jobb på sykehjem fram til 65 år er ikke mulig på grunn av helsen. Jeg søkte og fikk et vikariat på en røntgenavdeling. Jeg

54 < Fagbladet 5/2009

Realitetene rådmannen vår presenterte er som følger: Vi har et inntektssystem som - har som en grunnleggende filosofi at de som tjener mest skal ha det beste velferdstilbudet. - inspirert av denne filosofien, innebærer det at de kommunene med størst sosiale utfordringer gjennomgående får minst penger. - innebærer at førskolelærere, hjelpepleiere, bussjåfører, folk i serviceyrker, industriarbeidere er lite interessante som innbyggere. Investorer, aksjemeklere osv. derimot er svært interessante. - innebærer at vi i nær framtid ikke kan påregne at vi får et likeverdig velferdstilbud i riket. - umuliggjør forutsigbarhet og dermed økonomiske styringsmuligheter. Vi er mange som for øvrig savner en klar politisk begrunnelse for at de kommunene som (delvis på grunn av inntektssystemet) har de største sosialpolitiske utfordringene skal ha de laveste inntektene. Mange politikere tenker makroøkonomi. Vår oppfatning

kom meg både fysisk og psykisk på det året, og fikk jobb på en sykehusavdeling, men jeg fikk dessverre bare 75 prosents stilling. Har i disse åtte årene som har gått prøvd å søke meg opp i hel stilling flere ganger uten hell. De ansetter sykepleiere når hjelpepleiere slutter Jeg jobber nå i 75 prosent stilling på sykehuset og i tillegg vakter i hjemmesykepleien. Problemet er at jeg ikke får opparbeidet pensjonsrettigheter i kommunen. Det kreves 14 arbeidstimer i uken. Dette er kvinnediskriminerende og veldig urettferdig! En av sliterne som trives i jobben

er at dette gjør at forskjellene blir skjeve. Hadde inntektssystemet bygget på fordeling per innbygger i stedet for skattepenger, hadde vi i Øvre Eiker kommune hatt atskillige flere millioner å rutte med. Vi skulle gjerne hatt en samtale med politikere på Stortinget, og fått en forklaring på hvorfor man ikke kan gjøre noe med inntektssystemet. Vi i Øvre Eiker syns i hvert fall at slik det fungerer i dag, er det blodig urettferdig. Knut Sjulsen, Fagforbundet Øvre Eiker og Cicilie Mette-Lund, Utdanningsforbundet Øvre Eiker

< YRKESLIV

sittegrupper rundt omkring hvor folk kan jobbe på pc, ha gruppearbeid, høre på musikk, prate, ta seg en kaffekopp, spill på x-boks og pc. Popkonserter har vi også hatt midt i åpningstiden, så ting er ikke som de (kanskje?) en gang var! Men fortsett gjerne med å skrive om oss! Vi er faktisk et av de siste stedene hvor det er gratis å være, og ingen forlanger en forklaring på hvorfor du er der. I tillegg har du tilgang til omtrent hele verdens viten innen alle fagområder. Pc-er er til gratis disposisjon. Musikk og noter og dvd kan du også låne med deg. Er det ikke flott? Og aldeles gratis! Anne-Sofie Rabe Bøe, musikkavdelingen

Yrende liv på biblioteket Det er flott at Fagbladet skriver om de norske folkebibliotekene. Men; i årevis har vi slitt med oppfatningen om at det skal være stille på biblioteket og at vi som jobber der er små, grå, bebrillede mus med pekefingeren klar til å hysje på folk i vårt triste, nedslitte lokale. Vi gjør alt vi kan for at ulike grupper skal trives på biblioteket, og derfor innreder vi slik at det for eksempel finnes lesesal/leseplasser i en rolig del av biblioteket. Men biblioteket er også en møteplass med rom for prat, latter, lek og opplevelser. Jeg tror aldri jeg har hørt noen bibliotekbrukere klage på at det høres at det er mange folk på biblioteket. Jeg opplever vel heller at det er de som ikke er så ofte på biblioteket, men kanskje husker tilbake på et trist bibliotek i sin barndom, som holder liv i myten om at det er stille på biblioteket... På biblioteket «mitt» har vi skoleklasser og barnehager på besøk nesten daglig året rundt. Vi har bokkafé, elgitar og keyboard til bruk på biblioteket,

Bærum bibliotek

< PENSJON

De lavlønte er teite Det er egentlig underforstått når en haug med menn i dress på tv, alle med lønninger rundt millionen, prøver å forklare oss at ny folketrygd og regjeringas opplegg for offentlige tjenestepensjoner egentlig er mye bedre for lavlønte slitere enn de ordningene vi har hatt. Vi skjønner jo ikke vårt eget beste. Uvitende journalister og såkalte kommentatorer opptrer som lydige mikrofonstativ for den arrogante eliten. Jeg kan forsikre både statsministeren og hans støttespillere om at mange av oss lavlønte har brukt de siste åra på å svette oss igjennom tykke utredninger og pensjonshåndbøker for å forstå den nye folketrygden. Mattelærere med gode kunnskaper i bruk av regneark, har hjulpet oss med å gjøre beregninger av alle mulige modeller, forslag og varianter. Det vi finner er foruroligende. Den nye folketrygden innebærer i tillegg


DEBATT til at den skal redusere statens utgifter med 20 prosent omfordeling fra de med lav lønn, dürlig helse og lav levealder til de med høg lønn, god helse og høg levealder. Pensjoner har blitt studert og diskutert pü hundrevis av møter landet rundt de siste münedene. Det er etter hvert mange tillitsvalgte og fagforeningsmedlemmer som kan mye om pensjoner. Vi vil ha oss frabedt ü bli frakjent evnen til ü forstü vürt eget beste. Det konstrueres fra eliten teoretiske idealpensjonister som skal bevise fortreffeligheten i de nye pensjonsreglene. Problemet er at disse sannhetsbevisene ikke minner mye om det yrkeslivet vi pü grunnplanet kjenner. Hvor mange lavlønte kvinner har jobba i full jobb i over 43 ür? Aldri redusert arbeidstida pü grunn av omsorg for barn? Aldri

vÌrt arbeidsledig? Aldri vÌrt langvarig sjuk? Aldri tatt utdanning, ikke engang yrkesutdanning og pü toppen av det hele vÌrt pü topplønn fra første dag i arbeidslivet! Et slikt liv mü du nemlig ha hatt for ü komme sü godt ut som departementenes regnemestere für det til i sine modeller. For sikkerhets skyld pleier de ogsü bare ü ta med første üret som pensjonist, slik at en ikke ser virkningen av høgere pensjonsalder, sükalt levealdersjustering, og underregulering av pensjonene i forhold til yrkesaktives inntektsutvikling, sükalt indeksering. Omtrent alt som er av svakheter i de gamle ordningene er etter vüre utregninger og analyser enda verre i forslaga som pensjonsforlikskameratene pü Stortinget har kokt i hop. Unntakene fra denne hovedregelen er de svÌrt fü av oss

arbeidsfolk som oppfyller krava til ÂŤdepartementenes idealpensjonistÂť. Helge G. Galtrud, Lillehammer

< UTTALELSE

Samhandlingsreformen Fagforbundet Telemark mener det er viktig ü sette fokus pü kvalitetsutvikling av helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Det er viktig slik at vüre medlemmer kan utføre disse tjenestene pü best müte. Det som er gledelig ved samhandlingsreformen, er at de pasientene som er tapere i helsetjenestetilbudet i dag, skal satses pü og bli tatt pü alvor. Dette gjelder for eksempel eldre kvinner med kroniske sykdommer som gür i skytteltrafikk mellom sykehus, sykehjem og sykehus

TOSCANA

DTF TRAVEL TILBYR SPENNENDE PAKKEREISE TIL ITALIEN

Fly - Hotell - Stort utfluktsprogram - 8 dager!

Toscana er balsam for kunst- og naturelskeres sjeler. Her finnes ufattelige kunstskatter og et vidunderlig landskap med høye, slanke sypresser, bredkronede pinjetrĂŚr, gamle, krokete oliventrĂŚr, sĂĽ langt øyet kan seâ&#x20AC;Ś I tillegg er det en fantastisk utsikt over sjarmerende, maleriske byer og middelalderborger. Toscana er rett og slett ensbetydende med inntrykk og opplevelser ut over det vanlige.

Program:

Dag 1: Dag 2: Dag 3: Dag 4: Dag 5: Dag 6: Dag 7: Dag 8:

Ankomst. Utflukt til byen Assisi. Italiensk marked. Besøk i byen Firenze. Italias grønne hjerte - Büt-tur pü Trasimeno-sjøen Utflukt til byen Siena. Utflukte til Montepulciano og Montalcino. Avreise.

igjen. Ă&#x2026;rsaken til skytteltrafikken mener man ligger i feil og mangler i systemet. Derfor mĂĽ helsetjenesten henge sammen i en helhet hvor det samhandles, og hvor man retter oppmerksomheten mot forebygging og tidlig intervenering. Ett av tiltakene er ĂĽ gi sykehjemmene et løft gjennom en omdisponering av legeressursene, dette er fornuftig. Fagforbundet Telemark vil advare mot at dette nok en gang blir en reform som vil dreie seg om økonomiske og juridiske systemer, istedenfor fokus pĂĽ kvalitetsutvikling og bedre helseomsorgstjenester. Fagforbundet Telemark jobber for at vi skal ha offentlige velferdstjenester av god kvalitet, samtidig som vĂĽre medlemmer har et trygt og godt arbeidsmiljø. Fylkesmøte Fagforbundet Telemark

Inkludert i prisen: t 'MZ US GSB 0TMP UJM 1JTB Dere flyr med Norwegian Air t "MMF TLBUUFS PH BWHJGUFS t  Y PWFSOBUUJOH pĂĽ Hotel Rossana i kurbyen Chianciano Terme t  Y GSPLPTU t  Y NJEEBH t  Y MVOTK  PH  PH  EBHFO

t "MMF VUGMVLUFS JGÂ&#x201C;MHF QSPHSBNNFU t 4LBOEJOBWJTL SFJTFMFEFS QĂ&#x152; IFMF SFJTFO

8 dager Kun

9.895,per pers. i dbl. rom.

Avreisedatoer: %FO  PLUPCFS  med Norwegian Air. #FTUJMMJOHTGSJTU 

Se utfluktprogrammet og ytterligere informasjon pĂĽ

www.dtf-travel.no

Dobbelrom med balkong kan füs mot tillegg: kr. 400,00 (kun begrenset antall) Enkeltromstillegg kr 1.050,-. Avbestillingsforsikring: per voksen kr 490,-. Reiseforsikring kan kjøpes. Obligatorisk avgift til Reisegarantifonden kr 30,- per person. Tekniske Arrangører: Best Travel A/S. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44 Se flere gode reisetilbud pĂĽ www.dtf-travel.no â&#x20AC;&#x201C; tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 5/2009 < 55


KRONIKK Det borgerlige flertallet i Oslo har ikke forstått betydningen av å ha ansatte på lag for å utvikle best mulig kommunale tjenester.

<

IVAR JOHANSEN Bystyremedlem for SV i Oslo Kronikkforfatteren tar til orde for at de ansatte må aktivt med i kommunens omstillingsarbeid for å sikre best mulige tjenester.

56 < Fagbladet 5/2009

Ta de ansatte med på fornyelse og omstilling FORBEDRINGSARBEID er en kontinuerlig prosess i enhver organisasjon, men av og til kan det være klokt å mobilisere hele organisasjonen i en noe mer grunnleggende gjennomgang av virksomheten – trekke inn ansatte på alle nivåer for å se på avbyråkratisering og smartere måter å jobbe på. Målet må være å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte. Innbyggerne skal merke forbedringer, slik vi blant annet har sett det i Kvalitetskommuneprogrammet. Derfor laget jeg et privat forslag til et forbedrings- og effektiviseringsprosjekt i Oslo kommune. Et førsteutkast gikk bredt ut i Fagforbundets lokale (og sentrale) ledd, og jeg fikk inn rundt 50 kloke innspill. Slik jeg ser det, er det noen viktige forutsetninger for gode forbedringsprosesser: • Forbedringsarbeidet skal utvikles nedenfra og opp, med en aktiv mobilisering av de enkelte tjenestestedene. • Prosessen skal ha en klar forankring i egen organisasjon. • De ansatte skal involveres som

idébærere, bli medspillere i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av endringene. • Forslagene rapporteres til lokalt partssammensatte utvalg som for eksempel arbeidsmiljøutvalg (AMU) eller medbestemmelsesutvalg (MBU). • På bynivå bør prosjektet forankres i det sentrale AMU. • Prosjektets resultater oppsummeres sentralt for å sikre at kunnskap av overføringsverdi for andre virksomheter blir ivaretatt. DET KAN INNEBÆRE at de deltakende virksomheter foretar en kritisk gjennomgang av • alle statistikk- og rapporte-

tanke på å flytte myndighet/ansvar nedover i organisasjonen. • møtestrukturer, for å se på hvem som deltar og hvorvidt informasjonsdeling, drøftinger eller beslutninger kan skje på mindre ressurskrevende måte. • vedtaksforberedelse for å avklare hvorvidt det brukes mest tid på de viktigste sakene, eller om det burde foretas en forflytning av ressurser. • andre mulige avbyråkratiserende eller forenklende tiltak. SLIK JEG SER DET, bør slike prosjekter gjennomføres sammen med egne ansatte, blant annet for å sikre at kompetansen forblir innenfor virksom-

«For oss som ønsker en sterk offentlig sektor, er sektorens evne til omstilling, fornyelse og effektivisering helt grunnleggende.» ringsrutiner for å vurdere om noe er overflødig, kan forenkles, kan slås sammen med annen rapportering eller eventuelt gjøres mindre arbeidskrevende. • ledernivåer og ansvar, med

heten. Det er naturlig at de deltakende virksomheter tilføres ekstraordinære budsjettmidler slik at den/de som leder prosjektet kan frigjøre tid til forbedringsprosjektet. Det bør vurderes å inngå


KRONIKK

produktivitetsavtaler som gir den enheten/gruppa som gjennomfører forbedrings/effektiviseringstiltak en viss andel – eksempelvis en tredel av innsparingen – som kan brukes for eksempel til kompetansehevingstiltak. Med dette som utgangspunkt, fremmet jeg følgende forslag i Oslo bystyre: «I løpet av 2009 startes et prosjekt hvor fem utvalgte virksomheter foretar en totalgjennomgang av sin virksomhet med sikte på mulig avbyråkratisering, forenkling og avklaring på hvorvidt virksomheten kan jobbe smartere. De ansatte skal involveres som idébærere og gjennom parts-

samarbeidet bli medspillere i forhold til planlegging, gjennomføring og vurdering av endringene.» BYSTYRETS BORGERLIGE flertall (partiene Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti) ville slett ikke ha noe slikt prosjekt. Høyres bystyremedlem, Per Trygve Hoff, viste til at når partiet ikke støttet SVs forslag, var det fordi forslaget «peker på gode og sunne utviklingstiltak byrådet allerede er i gang med og som de oppfordrer sine etater til å gjennomføre». Høyres, Fremskrittspartiets og Venstres flertallsmerknader i

bystyrets finanskomité viser hva de tenker på: • Budsjettvedtakenes effektiviseringsuttak. • Effektiviseringsnettverkene. • Benchmarking. • Arbeidet med konkurranse og kvalitet. • Brukervalg. • Offentlig/privat samarbeid (OPS). I tillegg peker partiene på reformer som eiendomsreformen, bydelsreformen, selvstyre i Osloskolen, omorganiseringen av Sporveien og opprettelsen av Sykehjemsetaten. MITT FORSLAG var noe helt annet: Et prosjekt for forbe-

dring, avbyråkratisering og forenkling, basert på mobilisering av kommunens viktigste ressurs – de ansatte. Basert på at den som har skoen på, best vet hvor den trykker, og at vi ved å mobilisere til en idémyldring på den enkelte arbeidsplass kan få fram masser av gode ideer om hvordan vi kan forbedre kommunen. Dette er et utviklingstiltak byrådet i Oslo slett ikke er i gang med. Det er nesten det motsatte av den opplisting de borgerlige partier i finanskomiteen viser til. Nesten hele lista fra finanskomiteens flertall er ovenfra og ned-prosesser. Veldig mange av dem er basert på det ideologiske mantraet om markeds- og konkurransetenkning. Dersom forbedrings- og effektiviseringsarbeidet i stedet ble forankret i et samspill mellom ledelse og ansatte, og hvor endringsforslagene vokste opp nedenfra, ville vi skape varige endringer som krever færre omkamper. FOR OSS SOM ØNSKER en sterk offentlig sektor, er sektorens evne til omstilling, fornyelse og effektivisering helt grunnleggende. Selv borgerlige politikeres klokkertro på New Public Management, OPS og konkurranseutsetting bør ikke hindre dem i å se at offentlig sektor trenger den kraften en omstilling på lag med de ansatte representerer. Fagbladet 5/2009 < 57


Siden Rick fylte 15 år har han bodd på fem barnevernsinstitusjoner, i to fosterhjem og ett beredskapshjem. Nå håper Rick at barnevernet vil lære av hans erfaringer. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MORTEN BRUN, Forandringsfabrikken

«Barnevernsproffene» er en gruppe ungdommer i alderen 14 til 19 år med en erfaringsbakgrunn de færreste heldigvis kan matche: En oppvekst

< BARNEVERNSPROFFENE

• 24 unge i alderen 14–19 år. • Har bodd på mange ulike barnevernsinstitusjoner. • Prosjektet er gjennomført i regi av Forandringsfabrikken.

58 < Fagbladet 5/2009

under barnevernets omsorg med mange vonde erfaringer underveis. De fleste har flyttet sju–åtte ganger, mange har flyttet mye mer. Nå står de fram med sine historier. Håpet er at barnevernet vil lære av deres erfaringer. Ingen bitterhet

− Jeg står her fordi jeg vil si min mening nå i stedet for å gå rundt og være bitter om ti år, sier Rick Prezotti (18).

Hans publikum er blant andre politisk rådgiver Tord Dale i Barne- og familiedepartementet, leder av Stortingets familie- og kulturkomite, MayHelen Molvær Grimstad, og ellers representanter fra hele BarnevernsNorge med direktør Ann-Marit Sæbønes i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i spissen. Selv de mest hardbarka toppbyråkratene satt med blanke øyne da Rick og sju andre ungdommer fortalte kortversjonen av sine høydramatiske liv.


FORMIDLER ERFARINGER: Barnevernsproffene har mange vonde opplevelser bak seg. Nå håper (fra v.) Hedda, Rick, Sandra, Lukas, Anne Mette og Daniel at barnevernet vil lære av deres erfaringer.

− Som en liten jente på 12–13 år har du ikke godt av å bli hentet av politiet. I flere tilfeller brukte de både pepperspray og håndjern. − Jeg ble mer og mer usikker, stolte mindre og mindre på de voksne. Jeg ble utagerende, inneslutta, rusa meg og fikk sosial angst, forteller Hedda. Lytt til oss!

Barnevernsproffenes viktigste råd til myndighetene er at de unge må bli hørt. I stedet for bare å lese journaler om alt det gale du har gjort, bør personalet lytte til ungdommene: − Vi trenger voksne som vil bli kjent med oss og være sammen med oss. Ikke dem som først vil lese om hvem vi er i mappene våre. Selv om vi har det vanskelig, gjør dumme ting, er frekke og vanskelige, sliter med rus eller andre ting – så er det våre liv. Vi vet selv mye om hva som vil hjelpe oss. Ta bekymringsmeldinger seriøst

Flyttet uten forvarsel

− Jeg har bodd på åtte institusjoner på to år, men jeg fikk aldri vite om flyttingene på forhånd. Og hver gang jeg skulle flytte, var det politi inne i bildet, forteller Sandra Kristiansen (16). − Jeg håper min historie kan bidra til at andre kan forstå hvordan det er for oss som opplever dette, sier Sandra og kommer med dagens «understatement»: − Det har vært litt slitsomt. Ble utagerende og fikk angst

Hedda Rui (18) har vært under barnevernets omsorg siden hun var 10, og har også mange vonde flyttehistorier i bagasjen. Historier som setter spor:

Bekymringsmeldinger fra familie, skole eller barnehage må alltid tas seriøst, påpeker ungdommene: – Hadde bekymringsmeldingene blitt tatt seriøst, hadde jeg hatt det mye bedre i dag, fastslår Rick. Allerede da han var to år, hadde han kontakt med barnevernet, men ble likevel boende hos mor til han var ti, og deretter hos far til han var 15. Deretter startet runddansen mellom institusjoner og flere rømninger innimellom.

TIL HELSEVESENET: Etter turbulente år under barnevernets omsorg, starter Rick Prezotti nå på helsefagarbeiderutdanningen.

Ny start som helsefagarbeider

− Jeg har mistet mye, både av skolegang og venner opp gjennom årene, sier Rick. Men nå føler 18-åringen at han har tatt tilbake kontrollen over sitt eget liv. Vendepunktet kom da han flyttet til Klokkergårdenkollektivet for et år siden. I disse dager er han klar for en ny start. − Nå flytter jeg hjem til Steinkjer. Jeg har fått jobb på sykehjem, og planen er å utdanne meg til helsefagarbeider.

Barnevernsproffenes råd til barnevernet • Lytt til oss. • Ikke lag for store institusjoner. • Ikke bland ungdommer med og uten rusproblemer på samme sted. • Grensesetting er viktig, men må ikke brukes bare for å utøve makt eller straffe oss. • De ansatte må bry seg, slik at de unge knytter relasjoner med dem. • Samarbeid med de unges familier. • Flytting må i størst mulig grad unngås. Fagbladet 5/2009 < 59


OSS

75 år i Odda Over 350 medlemmer var til stede da Fagforbundet Odda feiret 75årsjubileum. 37 medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 67 medlemmer med 25 års medlemskap i forbundet ble hedret med jubileumsmerker og diplom. Tekst: Jorunn Nysveen

Medlemmer med 40 års medlemskap i LO.

Medlemmer med 25 års

medlemskap i forbundet.

Jubilerende telemarkinger Fagforbundet Helseforetak nedre Telemark, avd. 201, delte ut diplomer og merker til medlemmer som har vært 40 år i LO og 25 år i Fagforbundet. Disse var på årsmøtet: 40-årsjubilantene Steinar Flid, Reidun Lillefjære og Anne-Brit Paulsen. 25-årsjubilantene Bjørg Marie Ajer, Hildegunn Kleivskås Bugge, Wiveke Sundli Elstrøm, Lina Synnøve Eriksen, Rigmor Holm og Inger Oterkil. Leder av foreningen, Marianne Ellefsen er også med på bildet. Tekst: Anne Grethe Sneltvedt

Jubilanter i Hemne På årsmøtet i Fagforbundet Hemne ble to av i alt fem 25-årsjubilanter hedret med nål, diplom og blomster. Jubilantene Oddbjørg Bjerksæter og Inger Johanne Steinveg med leder Kari Schei som foretok utdelingen, i midten. Tekst: Synnøve Hellevik

Stor stas på jubilantene Fagforbundet Øksnes avd. 134 har avholdt årsmøte, og tradisjonen tro ble jubilanter invitert spesielt. Det var i år 14 jubilanter, og 10 av dem var på møtet. De fikk overrakt sølvnål og blomster av leder i foreningen. Etter møtet ble det sosialt samvær og middag på stedets hotell. Tekst og foto: Eirik M. Rødsand

Foran fra venstre: Gunn K. Mortensen, Karin B. Andreassen og Ann Mari Jakobsen. Bak fra venstre: Marit Hansen, Torild Endresen, Britt Brun, Jul Are Pettersen, Solveig Schønningsen, Hans Berntsen, Mildrid Andersen og leder Eldrid Nilsen.

60 < Fagbladet 5/2009


KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Hedret trofaste medlemmer

Tekst: Tom Stensby Foto: Frode Pedersen.

Foto: Jorunn Silseth

Fagforbundet Elverum har hedret trofaste medlemmer med utdeling av fagforbundets 25-årsnål og LOs 40-årsmerke. Foreningen hadde et hyggelig årsmøte med middag og koselig samvær Sittende foran fra venstre: Ola Skjefstad og Karin Schulstadsveen, begge med

40 års medlemskap i LO. Bakerst fra venstre: Aage Thorleif Otterstad, Turid Dahlberg og Per Arne Syljeset, alle med 25 år i fagforeningen. Øvrige med 40 års medlemskap i LO som ikke var til stede, var Reidun Enger, Margit Nordhagen og Grete Søberg. Øvrige med 25 års medlemskap i fagforeningen som ikke var til stede, var Ingrid Enberget og Solveig Husa.

Pensjonisttur til Møre To busser med pensjonister fra Fagforbundet Oppdal har vært på tur til Bud på Møre. Både kaffe og middag ble servert, og de fikk vite mye om krigens dager ved Ergan kystfort og krigshistorisk museum.

Hjemturen gikk over Averøya og Atlanterhavsvegen i strålende vær. Takk til Fagforbundet Oppdal som betalte hele kalaset. Tekst: Rolf Westman

Ragnhild Avset (til venstre) fra Averøy er medlem nr. 16.000 i Fagforbundet Møre og Romsdal. Gjenvalgt fylkesleder Mariann Brandstad er synlig stolt over milepælen.

Medlem nr. 16.000 Fagforbundet Møre og Romsdal har fått sitt medlem nr. 16.000. Ragnhild Avset heter kvinnen som var spesielt invitert til Fagforbundets fylkesårsmøte i Molde. Avset ble utdannet hjelpepleier i 2008, og er medlem av Fagforbundet Averøy. Hun arbeider ved Eide sykehjem og Averøy bofellesskap. Hun fikk overrakt effekter og gavesjekk. Medlemsverver Mariann Engvik var også invitert.

40 år i LO På Fagforbundet Øygarden avd. 121 sitt årsmøte fekk Ingvarda Johnsen utdelt nål og diplom for 40 års medlemskap i LO. Ingvarda Johnsen i midten, saman med leiar i Fagforbundet Øygarden, Solveig Rong, og hovedtillitsvald Thor Wilthil. Tekst: Solveig D. Rong

Merkeutdeling På årsmøtet i Fagforbundet avd. 468, Haugesund sjukehus personal forening, fikk 25- og 40årsjubilantene overrekt diplom, rose, gavekort og nål. Tekst: Elisabeth Fjeldheim Knutsen

Fagbladet 5/2009 < 61


KRYSSORD

«Uten frihet til å kritisere, er ros bare smiger.»

PIERRE BEAUMARCHAIS

Foto: Espen Bratlie/Samfoto

Hermod

© 194

Virke

12-2008

Tidspunkt

Streif-

Pike navn

Trave

tog

Fager

Flora

Impulsiv

Byrde

Skal Lusing Norsk forfat.

Vent

Hast

Ubetenkt

Ordstrøm

Horde

Rekke

Avskye-

lig

Klø Løyer

Nøye

Plikt

Spotte

Databeh.

Enkelte

Lovbryter

Drikk

Krum

Munn

Toneart

Utrop

Tom

Artikkel

Stimulere

Bøs

Hovedstad

Person Jordart

Slektning

Gode

Plaske

Vektklasse

Avis Oppdrett

Fosfor

Gutte navn

Rar

Adelsmann

Tau

Person.

Sprett

Tel

pron.

Lag

Blink Plagget

Imidlertid

Am. stat

Stykke

Signe

Organi-

sasjon Nei Hale

Fot

FN

Spania

Fengsel

Opplær-

ing

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. september! Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 2

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 5/2009

H E L I O M I U N E P R E

D E R A R V L E G N E I V E M O F E T E

R G A E G E N A R T E N N Y V Å H E H E L G Å G R E R A N N O V I S S E D L I G J E S E I K V O G N I V I T E N G R E R A S E N N T D N G S T E R S S T J E L E K H A L L T I U T Y S K E O P U S R E R

P E R S O N E L L

N Ø K E K R D E L I O R A D N M M A R U A L R I V Y S I J U S O L E T

M Ø N E R V Ø S I T E T I

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Grete Harkjerr 6060 Hareid Grete Engen 3340 Åmot Kari Sletholt 9511 Alta


TEGNESERIE

PETIT

Sykkelkultur København er en by som virkelig har en sykkelkultur. Helt sikkert kan det samme sies om flere andre byer, men det er spesielt der jeg har lagt merke til alle menneskene som bruker sykkelen til sine daglige gjøremål. På Østlandet rundt Oslo fins det ingen sykkelkultur. I alle fall ikke en som jeg er i stand til å oppfatte. Riktignok ser jeg mange som er ute med sykkelen sin. Men de sykler ikke, de trener! De suser forbi på bilveien, gjerne på fargesterke tohjulinger til noen titusener, og med ditto bekledning – som heftige gratisreklamer for dem som sponser de store sykkellagene som de samme iherdige treningstråkkerne ligger på sofaen og ser på tv når «Frankrike rundt» arrangeres. Det er ikke småtteri som skal til for å ta seg en sykkeltur. Du trenger spesialsko som du klikker på plass i pedalene, spesialtrøye, spesialbukse med ekstra polstring, spesialhansker uten fingre, og gjerne en matchende hjelm med god lufting og aerodynamisk spoiler foran. Det siste er forresten ikke helt sant, men bare noe jeg tror fordi hjelmene ser sånn ut... Og for dem som faktisk bruker sykkelen til noe nyttig, for eksempel til og fra jobb, må de selvsagt ha en spesialsekk med plass til jobbklær og håndkle. Transportetappen er jo en del av treningen, så da må de dusje før arbeidsoppgavene kaller. Slik er det ikke i København. Der kommer ulastelig antrukne herrer syklende med kontormappen liggende i kurven foran. Kvinnene sykler gjerne i kjole eller drakt, og syklister av begge kjønn har ofte barnesete både foran og bak. Sykkelen er ikke noe trendfenomen som de trenger masse utstyr for å bruke. De setter seg på og bruker den til jobben, til butikken, til barnehagen, til fest... Sykkelen er en del av hverdagslivet deres – på en helt annen måte enn den er blitt her. Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

PER FLAKSTAD

Fagbladet 5/2009 < 63


Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent, søke stipend en gang pr. kalenderår.

Lese- og sk rivekurs Lese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert datatekniske hjelpemidler pr. kalenderår. Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg til dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat, utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvitteringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdanningsstipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Muligheter overalt Som en av LOs 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra hotell til telefoni. Hotell

Folkeferie

Bilforsikring

Reiseforsikring

Ulykkesforsikring

Telefoni Kredittkort

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600


Bruk stemmeretten Hรธyresiden angriper dine jobbrettigheter 4J OFJ UJM QSJWBUJTFSJOH BOCVE PH LPOLVSSBOTFVUTFUUJOH

 +"

ย /&*

4UZSLF LBNQFO NPU TPTJBM EVNQJOH HKFOOPN TPMJEBSBOTWBS PH VUWJEF JOOTZOTSFUUFO GPS UJMMJUTWBMHUF

 +"

ย /&*

+B UJM GBTU BOTFUUFMTF ยฌ PH JOOTLSFOLF NVMJHIFUFOF UJM NJEMFSUJEJHF BOTFUUFMTFS

 +"

ย /&*

-0 LSFWFS LMBSF TWBS GSB QBSUJFOF * TPNNFS TQVSUF WJ QBSUJFOF PN IWPSEBO EF TUJMMFS TFH UJM EF WJLUJHTUF TBLFOF GSB -0T NFEMFNTEFCBUU 3FTVMUBUFU ยนOOFS EV Ql XXXMPOP 7J WJM GPSUTBUU IB FU TUPSUJOHTยบFSUBMM PH FO SFHKFSJOH TPN KPCCFS NFE PTT ยฌ JLLF NPU PTT


JOBBLIV


JOBBLIV

Torill Nystuen Veflingstad Utdanning: Teknisk tegning, søm, idéhistorie, medievitenskap, markedsføring, grafisk design Jobbsted: Førstesekretær ved Språk- og voksenopplæringssenteret i Sarpsborg Hobby: Masker Sivilstand: Gift og et barn

Maskert modning Mange lag måtte avdekkes før maskene dukket opp. Nå tror datteren at alle mammaer syr, tegner, maler og lager masker når de ikke er på jobb. Torill Nystuen Veflingstad vokste opp i en verden i Østerdalen der snusfornuften regjerte. Og det ble lagt mer vekt på hva man ikke kunne gjøre enn hva man kunne prøve ut. – Jeg vil til livs at andre sier hva du ikke kan gjøre. Det blir så sterkt når man er ung, umoden og sårbar. Det er viktig at man får utvikle seg og tørr prøve – selv om man ikke har det største talentet innen feltet, fastslår førstesekretæren. Der hun sitter på en typisk kontorplass, bak skjerm, dokumenter og løsark. Men bakenfor der igjen henger et selvskapt maleri i himmelblått og solfarger. Det flate lerretet er brutt opp av tråder og tøybiter. – Når datteren min foreslår noe, sier jeg bare; det kan vi prøve, og så kan vi se om du liker det, sier Torill. Hun har nettopp flyttet til Fredrikstad etter 43 år i Hedmark og Oppland. Hun fant ut at hun ikke klarte å revolusjonere Elverum, samtidig som hun var overmoden for noe nytt.

Da spurte ektemannen hva som hindret henne i å flytte på seg? Det spørsmålet har gjort ham til helgependler. Valget falt på Fredrikstad; et livlig kultursted som har tatt åpent imot den glade amatøren. – Jeg er så heldig å ha en dynamisk livsledsager. Det er fantastisk når man har en nær som fjerner filtre som slører blikket. «Jeg skal til Syden,» sier han når han helgependler ned til oss. Hun har alltid tegnet og sydd. Hun har også jobbet som selvstendig illustratør. Nå har hun slått seg til ro med trygg jobb kombinert med en aktivt skapende fritid.

– Etter å ha malt på flate lerret i mange år, vokste behovet for å bruke hendene. Lysten til å bruke stoffer og å sy kom fram igjen. Og begynte å forme masker. Hun har allerede hatt to salgsutstillinger. – Hvorfor masker? – For et snusfornuftig spørsmål, smiler Torill. – Som en kunde sa; jeg bor alene og blir så glad når masken hilser på meg hver gang jeg kommer inn døren hjemme. Nå satser hun på et maskeradeball i Fredrikstad – hennes nye arena. Tekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

Fagbladet 5/2009 < 67


B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Nisseglede finnes også som komplett grøtservise og kaffeservise! De vakre motiven er skapt av kunstneren Malene Vetlejord.

EKSTRA STOR MIDDAGSTALLERKEN – 28 CM

Middags-, forrettstallerken, og premier blir dine for

Julen skaper forventninger, gode minner og en herlig stemning. Vi samles med familie og venner med god mat og hyggelig samvær. Da er det ekstra trivelig å duke både festlig og stemningsfullt. Opplev en tradisjonsrik jul med juleserviset Nisseglede og la den være til glede i mange år fremover.

0

,,-*

EKSTRA STOR FORRETTSTALLERKEN – 23 CM

Du sparer

1994,-!

Garantibevis!

pr emie 1

B Åpent kjøp i 10 dager. B Full bytte-/ returrett i 30 dager. B Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt! B Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

DIN JULEGAVEKUPONG!



(verdi109 8,-) med min andre middagskuvert og de 2 grøttallerkene (verdi 498,-) med min tredje matkuvert, helt uten ekstra kostnader.

PRESENTEX BETALER PORTOEN! NFB071M002 NFB0

Navn: Adresse: Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

E-mail: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning.

Presentex

PORTO OG EKSP. AVG

0

*PLUS

*PLUSS

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine lysestakene

FRANKERES IKKE

,-

pr emie 2

Alt dette A dett blir b ditt ffor k 0 kun kr 0,-!

PORTO OG EKSP. AVG

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert (asjett d t vakre k serviset i t Ni l d ffor k Nisseglede kun k kr 0 0,idd ll k ) i det og middagstallerken) (verdi kr 398,-). Deretter får jeg en ny middagskuvert hver måned til den gunstige prisen kr 249,-, (verdi kr 398,-) så lenge jeg selv ønsker, eller til jeg har fått 12 middagskuvert. Moms inngår. Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg.

+

Svar innen 7 dager!

*PLUSS

B Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. B Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

PORTO OCH EXP.AVG

Asjett og middagstallerken A

+ PPremie 1 + Premie 2 2 lysestaker

2 grøttallerker TOTAL VERDI

DU BETALER

verdi

398,-

1098,498,1994,-

0,,*

Borddekking til alle anledninger

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 62 20 0 35. www.presentex.no


Fagbladet 2009 05 - KON