Page 1

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

Nr. 8 - 2008 < For medlemmer i Fagforbundet

FORTSATT FORBANNA

Forsidefoto: Anita Arntzen

SIDE 20

Ett øyeblikk er nok 8 Budsjett for mindre forskjeller 14 Festtaler blir virkelighet 16 Prøvestein for Nav-reformen 28

>


INNHOLD > Foto: Thomas Rasmus Skaug

8 14 16 20 27–34 36 42

TEMA: Ett øyeblikk er nok Budsjett for mindre forskjeller Festtaler blir virkelighet PORTRETTET: Sliten nei – jeg er forbanna KONTOR OG ADMINISTRASJON FOTOREPORTASJEN: Et hav av forventninger Angola – inn i en ny tid!

Foto: Karin E. Svendsen

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 34 Seksjonslederen 46 Debatt 50 KRONIKK: Tilbake til fortida med Frp 52 Oss 54 Kryssord 55 Tegneserie og Petit 58 JOBBLIV: En gave til Gamvik

Kvalitet etter Terra De nekter å grave seg ned i Terra-skiten. Ansatte, politikere og administrasjonen i Rana kommune i Nordland velger å se mulighetene og innkassere seire. De konsentrerer seg om å utvikle tjenestene og kommunen.

Halvveis i Nav-reformen Ansatte i Nav møter store utfordringer med omstilling, opplæring og saker som skal løses hver dag. Selv i en presset situasjon er det viktig at ansatte viser gode holdninger til sårbare brukere som Nav-kontorene skal hjelpe til et verdig liv.

16 >

Medlemsblad for Fagforbundet

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 8/2008

M

Ø ILJ

M E RK

E T

POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo 241

393

Trykksak

KONSTITUERT ANSVARLIG REDAKTØR Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 TYPOGRAF Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

28 >

I permisjon: Vidar Eriksen Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle


Foto: Anita Arntzen

LEDER

Glødende gigant Haakon Lie er norgeshistorie, men han nøyer seg ikke med å skue tilbake. Til det er utfordringene i dagens Norge for store, mener 103-åringen. Unges boligproblemer og rusmisbrukernes elendighet er bare noe av det som får kjempen til å gløde.

20 > Foto: Helle Aasand

TEMA

Usukret og bittert Det nærmer seg desember og adventstid. Neste års statsbudsjett skal vedtas. Finanskrisa truer, og økte renter gjør kraftige innhogg i vanlige folks inntekter. Andre kan fråtse i både mat og gaver, de har så høye lønninger at de knapt merker alle renteøkningene. Mot slutten av året kan mange av dem se fram til utbetaling av bonuser – noen på flere millioner kroner. Selv om bankene rystes av finanskrisa, vil bankdirektørene ha sin bonus. De har ikke anstendighet nok til å takke nei. Men vil vi at våre økte renteutgifter skal være med på å gjøre finanstoppene enda rikere? Våpenet vi har, er forbrukermakt. Bruk den og skift bank om du er misfornøyd med den du har. Lojalitet er det bare banken og bankdirektørene som tjener på.

«Vil vi at våre økte renteutgifter skal være med på å gjøre finanstoppene enda rikere?»

Brukt og kastet 88 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Politikerne har laget regler som skyver skadede yrkeskvinner ut av arbeidslivet på 60 prosent av lønna. Det er billigere. Les om hjelpepleier Dagny Gjøse som rammes av denne blodige urettferdigheten.

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Annonsemateriell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 308.117

8>

Mange lurer på hvordan de skal få endene til å møtes. Klarer vi boliglånet denne måneden, og hva må vi kutte ned på for å ha litt ekstra til ÅSLAUG RYGG jul? Har vi i det hele tatt litt ekstra? ANSV. REDAKTØR Mens finanstoppene nyter sine dyre og aromatiske rødviner, overlates de usukrede renteøkningene med en bitter ettersmak til oss. Stortingspolitikerne er enige om mye under finanskrisa, men det er ett viktig og tydelig skille. På godværsdager vil de borgerlige politikerne og næringslivslederne at myndighetene skal holde seg langt unna. Regulering trengs ikke, ikke en gang av grådige finanstopper. Høstens ruskevær i banker og på børsen er en systemkrise, og et grelt eksempel på at markedet nok en gang har spilt fallitt. Høyresida roper på myndigheter som ikke gjør nok for at små og store kapitalister skal få mest mulig profitt. Alt skal legges til rette – ikke av markedet, men av offentlige myndigheter. De rødgrønne kan gjøre det markedet aldri kan, nemlig hindre at finanskrisa fører til stor arbeidsløshet og dårligere velferdstilbud. Sørg for nok overføringer til kommunene, og still krav om både sysselsettingsplaner og inntak av lærlinger. Dermed kan skatte- og oljeinntekter bli brukt til å opprettholde og bedre velferdstilbudet i stedet for at pengene havner i lomma på dem som har mest fra før.

Fagbladet 8/2008 < 3


NYTT

I Lødingen kommune vil pleieog omsorgsleder Tore Fjerdingen fremme flere kontroversielle forslag i forbindelse med neste års budsjett. – Vi ser på muligheten for å samle renholdere og hjelpepleiere i en egen avdeling. Disse skal selge tjenester til eldre hjemmeboende, psykisk utviklingshemmede og beboere i omsorgsboliger, foreslår han. < BARE TRE OM DAGEN Kvinesdal kommune innfører retningslinjer i forhold til røykepauser i løpet av arbeidsdagen. Kommunestyret har vedtatt at ingen ansatte får lov til å røyke mer enn tre ganger per dag, inkludert eventuelle røykepauser i lunsjen. < REGJERINGA SATSAR PÅ NYNORSK Regjeringa set no i verk ei rekkje tiltak for å styrkje nynorsken. Det vil mellom anna bli løyvt seks millionar kroner meir til å støtte produksjon av nynorske læremiddel i 2009 for å sikre at elevane ved skulestart skal få lærebøkene i begge målformer, melder Kunnskapsdepartementet. < JAKTER JOBBSØKERE PÅ FACEBOOK Ordfører Ivar B. Prestbakmo tar Facebook i bruk i jakt på søkere til ledige jobber i Salangen. På nettsamfunnet forteller han om ubesatte stillinger både i Salangen kommune og i øvrig næringsliv i bygda. < LETTERE Å FINNE FARLIGE STOFFER Stoffene glyoksal og glutaraldehyd mistenkes å være kreftfremkallende. Nye og bedre metoder kan måle risikoen ved stoffene, som er stadig mer vanlige i industrien.

4 < Fagbladet 8/2008

– Avskaff fattigdommen – Som stand-in for finansminister Kristin Halvorsen vil jeg bruke pengene til å avskaffe den skampletten som fattigdom er, sa tidligere LO-leder Gerd Liv Valla på Fagforbundets fattigdomskonferanse i oktober. – Fagbevegelsens engasjement er helt avgjørende for å få bukt med fattigdom både nasjonalt og globalt, mener tidligere LO-leder Gerd Liv Valla. – Fattige er først og fremst dem som er uten arbeid, sa Valla og fulgte opp oppfordringen fra en faglig rogalandskonferanse som krever en krisepakke for folk flest, ikke for banksjefene. Det gjelder milliardsatsing på skoler og eldreomsorg, sosial boligbygging og nye milliarder til kommunene. Utfordrer regjeringen Gerd Liv Valla har en klar oppfordring til de rødgrønne:

– Regjeringen må gjøre konkrete grep for dem som sliter. Etabler ikke-kommersielle utleieboliger. Stopp drop-out fra videregående skole, og innfør ungdomsgarantien før 2009. Styrk kvalifiseringstiltakene for å få sosialhjelpsmottakere i arbeid, gi mer penger til Navsektoren, og gjør noe med sosialhjelpssatsene, oppfordret den tidligere LO-lederen.

TALER DE SVAKES SAK: Gerd Liv Valla mener fagbevegelsen spiller en viktig rolle i kampen mot fattigdom.

Fagbevegelsen må trå til Når det gjelder bekjempelse av den globale fattigdommen, har Valla liten tro på at det er nok med tiltak fra verdensbanken og det internasjonale pengefondet.

– Vi må endre maktforholdene. For å greie det, er det den seige innsatsen fra fagbevegelsen som må til, sa den tidligere LO-lederen. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Kan miste lokalt lønnstillegg Kommunalt ansatte risikerer at høstens lokale tillegg blir spist opp av ansiennitetsopprykk, for så å dukke opp igjen 1. mai neste år. Dersom arbeidstakeren får et tillegg på for eksempel 10.000 kroner i lokale forhandlinger, får vedkommende ikke beholde dette når minstelønnen øker på grunn av opprykk til nytt alderstrinn. Det går fram av et regnestykke på KS sine hjemmesider. For enkelte ansatte kan lokale tillegg på over 30.000 kroner forsvinne på grunn av minstelønnsheving før mellomoppgjøret 1. mai neste år. Dukker opp igjen Da dukker det lokale tillegget opp igjen. Dette er sikret i en protokoll fra årets tariffoppgjør: «Lokale

Foto: Kari-Sofie Jenssen

< PLEIERE OG RENHOLDERE I ÉN AVDELING

Spesialrådgiver Steinar Nodland.

lønnstillegg gitt ved lokale forhandlinger per 1. mai 2008 skal i sin helhet komme i tillegg til ny minstelønn per 1. mai 2009 for berørte arbeidstakere.» Spesialrådgiver Steinar Nodland i Fagforbundets forhandlingsenhet er lite fornøyd med at tillegg gitt i lokale forhandlinger forsvinner inn

i et ansiennitetstillegg som arbeidstakeren uansett skal ha utbetalt. – Dette vil bli tatt opp i arbeidsgruppen som nå skal se på hele lønnssystemet i KS, sier Nodland, som har hatt møte med KS om denne saken. – Hemmer lønnsveksten Steinar Nodland mener slike grep hemmer lønnsveksten for de ansatte i kommunesektoren. – I løpet av 2006 og 2007 forhandlet stat og kommune seg fram til samme prosentvise lønnsvekst. Men da tallene fra teknisk beregningsutvalg kom på bordet, viste det seg at lønnsveksten i kommunene var 1,2 prosent lavere enn i staten. Ifølge Nodland beholder arbeidstakere i staten sitt lokale tillegg i 12 måneder når det gis fra 1. mai. Tekst: MONICA SCHANCHE


NYTT

Penger til massasjestol

Verste siden 2003

Fagforbundet Oppegård startet Fagforbundsukene med å gi 8000 kroner til ny massasjestol til renholderne i kommunen.

FOREBYGGENDE: Renholderne fikk 8000 kroner til massasjestol som et ledd i Fagforbundsukene. Fra v: hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Oppegård Kristine Jelstrup, hovedtillitsvalgt og seksjonskoordinator Liv Randi E. Sætern, renholder Baskaran Kandasamy , hovedtillitsvalgt Bente Stokker Knutsen og virksomhetsleder for renhold Anette Garsrud. I stolen renholder Sumathy Manokaran.

fikk mellom 1000 og 8000 kroner, forteller hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Oppegård, Kristine Jelstrup. Lokalforeningen har plukket ut tiltak som berører flest mulig ansatte og som vil ha en varig effekt. På Fagbladets nettsider – www.fagbladet.no – finner du flere saker som viser noen av alle aktivitetene rundt omkring i landet Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Stopp forskjeller i sosialhjelp – Det er urimelig at de veiledende satsene for sosialhjelp ligger 30–40 prosent under anbefalingene til statens eget institutt for forbruksforskning, Sifo. Det sier fagforbundsadvokat Kjetil Edvardsen som også er opptatt av manglende rettssikkerhet for de aller svakeste som ikke kan betale for seg. At det ikke er mulig å få fri rettshjelp for å klage på nivået på sosialhjelp, er urimelig. Dette er saker Fagforbundet vil arbeide videre med, sier forbundsadvokaten. MoS

Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet. 23 38 13 00 | postmottak@vox.no

Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Tilskudd til opplæring Vox lyser ut inntil 27 millioner kroner i tilskudd til opplæring på arbeidsplassen. Bedrifter og offentlige virksomheter kan søke om tilskudd til opplæring i lesing, skriving, regning og grunnleggende data. Opplæringstilbydere og organisasjonene i arbeidslivet kan også søke i samarbeid med en bedrift eller en offentlig virksomhet. Program for basiskompetanse i arbeidslivet skal bidra til at voksne får de grunnleggende ferdighetene som er nødvendig for å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Målet er at ingen voksne skal støtes ut av arbeidslivet på grunn av manglende basiskompetanse. Programmet er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk. Søknadsfrist er 23. januar 2009. Fullstendig utlysning finnes på www.vox.no/bka ( Det tas forbehold om Stortingets bevilgning.)

IMP kommunikasjon | Sviggum

November bringer Fagforbundet ut på torg og arbeidsplasser over hele landet. Noen ryddet opp, andre åpnet stengte kantiner. Flere barnehager fikk bål-vaffeljern – og noen heldige renholdere fikk fotmassasje. Fra 3. til 14. november gikk Fagforbundsukene av stabelen, og det er første gang Fagforbundet satser så mange dager i strekk. Virksomhetsleder Anette Garsrud i Oppegård er takknemlig for pengene som er et godt tilskudd til stolen som skal bidra til å lindre stive skuldre og ømme muskler. – Vi ønsker å forebygge eventuelle helseplager og sykmeldinger hos de ansatte, og alle kommunens 80 renholdere har anledning til å bruke en halv time av arbeidstida til ukentlig massasje, sier Garsrud, som også er medlem av Fagforbundet. – Vi ønsker å bruke Fagforbundsukene på å gi et ekstra tilskudd til arbeidsmiljøtiltak, og vi gikk ut til våre medlemmer og ba dem sende inn søknader på vegne av sine virksomheter. Vi fikk inn over 20 gode søknader, og sju virksomheter

Hovedtillitsvalgt William Gulbrandsen i Fagforbundet har ikke sett et verre budsjettforslag fra rådmannen i Fredrikstad kommune siden kriseårene 2001 og 2002. – Det første som slår meg er at vi vil komme i minus uansett hvor store overføringer vi får over statsbudsjettet. – Jeg vil ikke bebreide kommunens nye rådmann. Han har bare synliggjort den vanskelige økonomien, sier fagforeningslederen for omlag 4000 ansatte i Fredrikstad kommune. – Sånn blir det når det nye politiske flertallet vil prioritere mer i folks lommebøker enn kvalitet på tjenestene som skal utføres, sier Gulbrandsen til Demokraten. PF

Fagbladet 8/2008 < 5


NYTT

Et utredningsutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår at kravet om tredjeåret med allmennfag skal fjernes når yrkeselever søker høyere utdanning. Hvis du har fagbrev fra videregående utdanning, kan du søke deg til et universitet eller en høyskole. Målet med utvalgets forslag er å styrke fagopplæringen i videregående skole.

Gikk av etter regelbrudd Direktøren i Helse Midt-Norge er gått av etter knusende kritikk i en ekstern granskingsrapport. Sju ambulanseselskap har varslet erstatningskrav etter anbudsskandalen. Fagforbundet etterlyser mer åpenhet.

< RISIKO FOR KREFT

Granskingen av anbudsrunden på ambulansetjenesten i Helse MidtNorge konkluderer med at selskapene ble behandlet ulikt, og at det har påvirket avgjørelsen i forhold til hvem som vant anbudet. Rapporten er også sterkt kritisk til at Helse Midt-Norge hemmeligholdt innholdet i avtalen der Namsos Trafikkselskap og Inntrøndelag ambulanse fikk etterbetalt over 80 millioner kroner.

Sykepleiere som jobber mye natt, har høyere forekomst av brystkreft enn andre yrkesgrupper. I enkelte studier har man også funnet at risikoen øker jo lenger man jobber natt. Hvorfor det er slik, ønsker forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, å finne ut mer av.

Lite åpenhet – Ambulansesaken viser at det er for lite åpenhet i helseforetakene, sier Kjellfrid Blakstad, leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS).

< AKSJON I OSLO Oslo kommune har startet en aksjon for å få inn tips om sosial dumping på arbeidsplasser som kommunen – som oppdragsgiver - har ansvaret for. Du kan ringe 800 82775 eller sende SMS til 800 VARSL mellom klokka 09.00 og 15.30 på alle hverdager hvis du kjenner til at slike rettigheter brytes.

Illustrasjonsfoto: Scanpix

< FAGBREV HOLDER

Hun viser til at de viktigste sakene i helseforetakene blir unntatt offentlighet og minner om at Fagforbundet gang på gang har etterlyst større åpenhet i beslutningsprosessene. Styret beklager Administrerende direktør Jan Eirik Thoresen innrømmet feilinforma-

sjon og trakk seg fra stillingen. Rapporten slo fast at styret for Helse Midt-Norge ikke kan klandres for at administrasjonen feilinformerte. I sitt vedtak tar styret konklusjonene til etterretning og beklager kritikkverdig opptreden. Tekst: TITTI BRUN

< TARIFFSTRIDIG TILTAK

< STOPPER ARBEIDET To av ti verneombud stanser farlig drift. Som de eneste i verden bruker norske verneombud sin rett til å stanse farlig arbeid på arbeidsplasser. – Verneombudet har en undervurdert funksjon i norsk arbeidsliv, sier Sintef-forsker Ulla Forseth som har laget en rapport om verneombudenes rolle. Verneombud bruker av og til sin rett til å stanse farlig arbeid, og dette fører ofte til endringer av driften.

6 < Fagbladet 8/2008

Hemmelig om pensjoner En tillitsvalgt på Kongsvinger ble truet til taushet da hun ønsket å søke råd i forbindelse med anbudene av de ansattes pensjoner. Helt i strid med hovedavtalen, sier Fagforbundet. Tillitsvalgt May Britt Sletten i Kongsvinger fikk beskjed om ikke å diskutere anbudene på de ansattes pensjoner med en levende sjel. – Jeg fikk beskjed om at jeg risikerer fengsel derom jeg bryter taushetsplikten, forteller hun i forrige nummer av bladet Oss tillitsvalgte. – Det er ikke i tråd med avtaleverket. Tillitsvalgte skal ha reell påvirkning i spørsmål om flytting av pensjonene, sier rådgiver Klemet Rønning-Aaby i Fagforbundet. Han påpeker at det er i strid med avtaleverket når tillitsvalgte nektes å bruke egen ekspertise.

Store beløp I år har åtte kommuner pensjonsordningen ute på anbud. Alle har hyret inn forsikringsmeklere som kommunens rådgivere. Meklerne kan tjene store penger på å være mellommenn mellom kommune og forsikringsselskap. Noen ganger betaler kommunene meklerne, men like ofte er det selskapene som betaler. Det var bestemt at denne provisjonsordningen skulle forbys, men innføringen av den nye forskriften er utsatt. – Den nye meklerforskriften skulle rydde opp i dette usedvanlig

Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

Rådmannen i Stord ønsker å kutte i kommunens seniortiltak i sitt framlegg til budsjett for neste år. Hovedtillitsvalgt Magne Erstad i Fagforbundet mener rådmannens forslag er tariffstridig. Erstad viser til hovedtariffavtalen der det står at kommunen skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lenger i arbeid.

lurvete systemet. Det burde være innlysende at den som kjøper en tjeneste også skal være den som betaler, sier Rønning-Aaby til Oss tillitsvalgte. Tekst: TITTI BRUN


JANS HJØRNE

Tapte ankesaken Ambulansearbeideren som gikk til sak mot Nordlandssykehuset etter at hun ble avskjediget, tapte ankesaken i lagmannsretten. Kvinnen ble avskjediget etter en akuttur, der arbeidsgiver mente ambulansen ble forsinket fordi ambulansearbeideren fikk en annen til å rykke ut fordi hun snart skulle gå av vakt. Lagmannsretten legger til grunn at slike vaktbytter tidligere var blitt foretatt uten konsekvenser, og at ambulansearbeiderne hadde en tidsramme på ti minutter fra alarmen gikk til de skulle være på vei, men mente ambulansen var blitt forsinket ut over dette, og ga derfor arbeidsgiver medhold. I saken vitnet to ambulansearbeidere, og bekreftet at det kan gå noen minutter fra alarmen går

til ambulansen rykket ut. De ble etterpå tatt ut av arbeid og innkalt til drøftingsmøte. I den forbindelsen sa rådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø, Ole Gustav Haavold, at det var uakseptabelt å ta noen ut av tjeneste på grunn av uttalelser de har gitt for å opplyse en sak i retten. På drøftingsmøtet la arbeidsgiver seg flat og var enig med ambulansearbeiderne og Fagforbundet om at dette ikke var noen sak. Begge er nå tilbake i jobb. I slutten av oktober startet en ny rettssak mellom en ambulansearbeider og Nordlandssykehuset. Denne saken ble avsluttet samme dag med et forlik som ambulansearbeideren, ifølge Haavold, er svært godt fornøyd med. Tekst: PER FLAKSTAD

Risikerer å miste sykepenger Flere tusen sykmeldte svensker risikerer å stå uten rett til sykepenger etter at regelverket ble strammet inn i sommer. De nye reglene for sykepenger i Sverige trådte i kraft 1. juli. De går i korthet ut på at den sykmeldte må prøve arbeidsevnen sin tre ganger i løpet av sykmeldingsperioden. Avisen Dagens Nyheter har sett nærmere på regelverket, og skriver at så mange som 20.000 sykmeldte svensker risikerer å stå uten sykepenger om et halvt år. Etter mer enn ett år med sykepenger uten å være i stand til å arbeide, kan du bare få forlenget perioden med 18 måneder hvis du ikke har en meget alvorlig sykdom. De som ikke har rett til uføretrygd på grunn av varig uførhet, kan bare få sosialhjelp, skriver bladet

Arbeidsmiljø i sin siste utgave. Ifølge Försäkringskassan, svenskenes Nav, må de som sykmeldes gjennom en rehabiliteringskjede i tre ledd: Først har du krav på sykepenger i 90 dager hvis du ikke kan utføre ditt vanlige arbeid. Deretter kan du fortsette å få sykepenger hvis det ikke fins noe arbeid hos din arbeidsgiver som du kan klare å gjøre. Etter et halvt år har du bare rett til sykepenger hvis du overhodet ikke klarer å arbeide i det hele tatt, uansett arbeidsplass. Bare i svært alvorlige tilfeller kan sykmeldingsperioden forlenges ut over de grensene som de nye reglene setter, skriver Arbeidsmiljø. Innstramningene har allerede høstet kraftig kritikk, spesielt fordi de ikke er kombinert med tiltak som kan fange opp mennesker som faller utenfor de nye reglene. PF

Sikker som kommunen Alfred Hitchcock skjønte en viktig ting; forventningen om at noe skummelt skal skje framkaller mer frykt enn å vise fram noe som er skummelt. Den pågående finansuroen er et psykologisk drama som kunne vært signert ham. Daglig hører vi om kommuner som er urolige for hvordan finanskrisen kan komme til å påvirke dem og tilbudet til innbyggerne. De budsjetterer deretter. Vi må ikke stille oss slik at forventningen om de dårlige tidene er med på å gjøre de økonomiske vanskelighetene verre. Derfor er det viktig å gi kommunene økonomisk trygghet, og la nakkehårene til rådmenn over det ganske land legge seg. Fagforbundet mener derfor regjeringen må ta grep om situasjonen blant annet ved å garantere for et eventuelt inntektstap i kommunene som følge av finansuroen, og sikre at kommunene kan låne penger på gunstigste vilkår. Vi må bruke pengene slik at flest mulig får sjansen til å komme seg i arbeid. Og det er uløste oppgaver i kommunesektoren.» Kommunalbanken og Kommunekreditt låner ut penger til kommunene. På grunn av finansuroen har de i høst hatt dårligere tilgang på penger. Det betyr at det koster mer for kommunene å låne penger; noe som igjen betyr mindre penger til offentlig forbruk og investeringer. Regjeringen må sikre at Kommunalbanken og Kommunekreditt har tilgang på penger de kan låne ut. Slik kan regjeringen bruke kommunene som verktøy i en motkonjunkturpolitikk. Vi må bruke pengene slik at flest mulig får sjansen til å komme seg i arbeid. Og det er uløste oppgaver i kommunesektoren vi kan ta tak i. For eksempel mener Fagforbundet at grunnbemanningen i eldreomsorgen kan økes, og at det opprettes flere nye sykehjemsplasser enn planlagt. Vi trenger å få pusset opp skoler og andre kommunale bygninger. Kommunene trenger flere folk og folk med kompetanse. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Kommunene bør ansette folk i utdanningsvikariater, mens de fast ansatte styrker kompetansen gjennom etter- og videreutdanning. Kommunene og det lokale næringslivet må samarbeide om å tilby flere lærlingplasser. Vi har en handlekraftig regjering. Jeg håper den også ser mulighetene kommunene representerer. Dette er ikke en tid for passiviserende frykt. Dette er en tid for aktiv handling. Fagforbundet er klar til å bidra med vårt. Fagbladet 8/2008 < 7


TEMA

YRKESSKADE

ETT テ郎EBLIKK ER 8 < Fagbladet 8/2008


YRKESSKADE

TEMA

Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfteulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstatning. Staten mener det er en skade hun må regne med fordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundet saken til Høyesterett. Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

G

jøse ble skadet i løpet av noen helt bestemte minutter i september 2005, mens hun løftet en pasient. Nav har avslått søknaden om yrkesskadeerstatning. Nå prøves saken for retten. Jeg følger med i Gulating lagmannsrett i Stavanger – som skal avgjøre Dagnys framtid. 88 prosent går til menn

ALVOR: Advokat Anne-Grete

Rønning-Aaby slåss mot urettferdigheten som rammer Dagny Gjøse.

NOK

Kvinner i omsorgsyrker får sjelden yrkesskadeerstatning. Selv om all statistikk viser at så mange som åtte av ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet. Bare to av ti makter å stå i jobben til de blir pensjonister. Normalt arbeidspress, mener staten. Faktisk går 88 prosent av all yrkesskadeerstatning til menn. En rørlegger som forløfter seg fikk erstatning fordi han ble overrasket over at rørene var lengre enn han regnet med. Asfaltarbeideren får erstatning når musklene er ødelagt etter bruk av vibrerende maskiner. Hjelpende hånd

Tilbake til septembernatten 2005. Inne på Rovikheimen sykehjem i Sandnes kommune går Dagny nattevakt – alene med 19 pasienter. De aller fleste er demente. Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun har jobbet i 25 år, uten en skade. Hun elsker jobben sin. Hun har mange vakre minner. Til tider er jobben tøff; når hun er alene med døende. Når hun må bein-

fly hele vakta for å trøste og stelle sine demente pasienter. Pasienter som er din og min mor, far, tante eller venn. Morgenstellet er slitsomt, men det pleier å gå greit. For de hjelper hverandre på tvers av avdelingene. Rødt lys

Men denne vakta er uvanlig. De gamle ringer i ett, ringer fordi de trenger noe eller noen. Både på de andre avdelingene og på Dagnys. Samtidig.

«Jeg så på ansiktet hennes at det gikk galt». ODDNY OSBERG

Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig ut av senga hele natta igjennom – hun har glemt at hun ikke lenger er i stand til å stå. Kommer hun seg ut av senga, så faller hun om. Men det skjønner hun ikke – for hun husker det ikke. Dagny bekymrer seg for at fru X igjen skal brekke beina. For å sikre henne, har Dagny festet snora i pyjamasen hennes. Og fordi fru X er ekstremt

< Fagbladet 8/2008 < 9


TEMA

DAGNYS SKJEBNE:

Hvordan velger retten å tolke lovteksten? Fagforbundets rådgiver Bernth Harry Eliassen bisitter.

YRKESSKADE

urolig og våken det meste av natta, må Dagny stadig løpe og roe henne ned. Dagny er uvanlig sliten når klokka nærmer seg 6.00, og hun skal ta fatt på morgenrunden og være ekstrahjelp med fru B på den andre avdelingen. Fru B må man være minst to om. Rettssal 3 Stavanger 2008

Jeg ser igjen på Dagny Gjøse der hun sitter alene i vitneboksen. Foreløpig helt taus. Hun er en kvinne av få ord og små fakter. Hun har gruet seg til dette øyeblikket. – Jeg er så redd for at jeg sier noe uklart, at de ikke skjønner det. Hun har aldri satt sine bein i en rettssal. Hun har villet trekke seg mange ganger. Hun vil helst ha fred. – Jeg står løpet ut fordi jeg ikke syns staten skal gjøre sånn – ikke mot noen. Hun trodde at når alle parter er enig om at hennes skade skjedde akutt i 10 < Fagbladet 8/2008

«Jeg kan jo ikke leve av 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.» DAGNY GJØSE

det spesielle løftet, så ville hun få yrkesskadeerstatning. Men det fikk hun ikke. – Jeg må jo prøve, for jeg kan jo ikke leve av 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling. I hvert fall ikke nå

som jeg har så store medisinske utgifter, sier Dagny. Nattvakt på hell

Tilbake til natta i 2005. Dagny kikker inn til fru X, som stadig vil krype ut av senga. Hun er fortsatt våken og urolig. Dagny klapper hånda hennes og sier «du må prøve å sove litt nå». Så småspringer hun ned korridoren, låser inne sine pasienter og krysser gangen over til avdeling rød. Og inn til fru B. Der står sykepleieren klar til å sette avføringsmidlet. Men fru B må snus over på siden først. En tanke går til fru X, med en liten bønn om at hun ikke tenker seg ut av senga igjen. Fru B er enorm

Fru B er enorm. Den største pasienten noen har sett på sykehjemmet. Minst 120 kilo. Noen vitner mener hun er


YRKESSKADE

Enda et offentlig utvalg konkluderer med at menn tar kaka – og at det er vanskelig å dokumentere kvinners yrkesskader. Det er blåkopi av hva et annet utvalg sa for ti år siden.

Ekspertutvalget påpeker i NOU: 2008:11 at 88 prosent av yrkesskadeerstatningene går til menn. Likevel mener utvalget at lista ikke er en systematisk diskriminering av kvinners arbeidsforhold og sykdommer. De skriver at denne skjevdelingen «...har ikke etter vår oppfatning noe med kjønnsdiskriminering å gjøre, men er et uttrykk for manglende dokumentasjon

mye mer. Hun har en dobbel rullestol. Fru B er lam i hele venstre side. Hun bor i sitt lille rom med den store sykesenga midt blant de store møblene sine; skjenken, bordet, skapet – alle tingene hun er glad i. Men rommet er lite. Det er trangt for pleierne å snu fru B. Hun fyller hele senga og er trill rund, og nesten umulig å nå over. Særlig fordi sengegjerdet må stå oppe. Pleierne er redd hun skal falle ut hvis det ikke står oppe. Sengegjerdet hindrer Dagny i å løfte på en god måte.

her og piner Dagny i hennes smertehelvete. Her i rettssalen handler det kun om ett spørsmål; har hun hatt en «usedvanlig påkjenning eller belastning som ligger utenfor arbeidets alminnelige ramme eller har oppstått under spesielt vanskelige arbeidsforhold som i seg selv er forbundet med skaderisiko». Ja, mener Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby, som i tre år har anket Dagnys historie gjennom Trygderetten og nå videre til lagmannsretten.

Forkjært

Tøff takling – alvorlig skade

I tillegg er noe er galt med løftekladden og sklilakenet. Uten at de ligger riktig er det vanskelig å snu pasientene. Fru B er umulig å snu. Både sykepleier og Dagny merker at noe ligger feil og retter opp det gale utgangspunktet – nærmest i en og samme bevegelse som de skyver og velter fru B over på siden. Og da skjer det. Øyeblikket som skader Dagny for resten av livet. En lynskarp smerte, som ikke likner på noe hun har kjent. Men hun slipper ikke. Hun kan ikke – det kan skade både pasienten og kollegaen. Så Dagny holder det fatale øyeblikket det tar å bli ufør. Og gir fra seg et smerteskrik. Det er sykepleieren vitne til.

Dagnys advokat viser til dommen der en håndballspiller ble taklet tøft og hardt skadet – hun fikk erstatning. Ifølge dommen var skadene så alvorlige at det viser at taklingen må ha

10 år og like langt

TEMA

for årsakssammenheng i en del typiske kvinneyrker». Utvalget har vurdert saken og «... ikke funnet å kunne anbefale at nakke- og ryggsykdommer inkluderes...» Det er tydeligvis mye vanskeligere å dokumentere kvinners arbeidsskader og sykdommer enn menns. Derfor foreslår utvalget at det bør vurderes. Så da går det kanskje ti år til?

vært en ekstra belastning. Det må da også gjelde Dagny. Skaden er svært alvorlig. Arret som går på tvers foran på halsen er det synlige tegnet på den kritiske operasjonen hun måtte ta. Legen ringte henne den søndagskvelden for tre år siden og sa hun måtte operere umiddelbart mandag morgen. Likevel var det for sent. Skadene er uopprettelige. Overrasket kokk fikk

Advokaten forsetter med å vise til kokken som løftet 10 kilo egg forkjært, fordi noen var knust og hadde festet seg i skaphylla – han fikk også erstatning. For det var jo overraskende at eggene satt fast. Dagny lytter til disse avgjørelsene om andres liv, og jeg kjenner at håpet på hennes vegne stiger. Hun ble jo

<

Rettssal 3 Stavanger 2008

– Jeg så på ansiktet hennes at det gikk galt. Jeg hørte det på Dagnys stemme, forteller sykepleier Oddny Osberg fra vitneboksen. Retten tror henne. Likevel sitter vi

VONDT: Ventetiden er så lang.

Fagbladet 8/2008 < 11


TEMA

YRKESSKADE overrasket over at løftekladd og skilaken lå skjevt. Det må jo være like uventet som at noen egg var knust i brettene?

ALT HENG

Dom i Stavanger 2008

Alt henger sammen med alt. Særlig med kvinner. Og ikke minst mot kvinner. Nesten 90 prosent av all yrkesskadeerstatning går til menn. Sånn må det fortsette, for hvis kvinner også skal få erstatning, så blir det for dyrt for staten.

Men Dagny får ikke medhold. Dommerne er enige om at Dagny ble skadet på jobb. Men de syns ikke hennes arbeidsulykke faller inn under loven. De støtter staten i at dette er en normal nattvakt. Dagny har valgt å jobbe som hjelpepleier, da står hun i en risikojobb der det er påregnelig med skader. Et bittelite lyspunkt er at en dommer tar dissens, men det hjelper ikke Dagny. Nå ligger hennes håp i at Høyesterett tar saken. Hvis hun orker mer da. Slik er det når lovverket er tilpasset arbeidsulykker på mannlige arbeidsplasser. Ble du overrasket? Beklager, men slik er likhet for loven i Norge anno 2008.

Loven om yrkesskadeerstatning bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. Kvinner som jobber i tunge yrker innen helse- og omsorg, er ekskludert fra ordningen. Den gjelder rett og slett ikke for dem. En kokk som løfter 10 kg egg forkjært, får erstatning fordi noen egg var knust. Ikke til forkleinelse for kokken. Løfter man forkjært i arbeidstiden, så er det godt at det fins et sikkerhetsnett. Men det må da også gjelde for kvinner?


YRKESSKADE

ER SAMMEN MED ALT Det må være noe feil når hjelpepleier Dagny Gjøs etter et løft blir ufør for resten av livet – men ikke får erstatning. Selv om både Nav og lagretten er enig om at det skjedde i akkurat det akutte øyeblikket da hun løftet en pasient på over 120 kilo. I perioden 2000–2006 meldte industrien om drøyt 4500 skader, mens helseog omsorgssektoren meldte fra om nesten 5100 yrkesskader. Likevel fikk 111 menn godkjent yrkessykdom, mens det bare var 18 kvinner som fikk godkjenning. Finansnæringens hovedorganisasjon (FNH) regnet ut at det i 2007 ble utbetalt omkring fem milliarder kroner i yrkesskadeerstatning. I april sa adm.dir. Arne Skauge i FHN til Aftenposten at dersom belastingslidelser tas med, så vil utbetalingene øke til nesten det dobbelte.

Det kommer ikke som en bombe. Når 90 prosent av utbetalingene går til menn, så må utbetalingene dobles hvis kvinner skal få del i dette velferdsgodet. Men opplysningen overrasker tydeligvis staten. Det er rett og slett for dyrt å ta innover seg at kvinnene er i arbeidslivet. Det er best å lukke øynene og håpe det går over. Det gjorde det statlig oppnevnte utvalget for ti år siden. Nå har et nytt utvalg tydd til samme løsning. Fagforbundet protesterer kraftig. Fagforbundet nekter dessuten å støtte endringer i yrkesskadeloven før belastingslidelser er tatt med. Belastingslidelser gir normalt ikke rett til erstatning. Unntak er gjort for «sykdommer i armer og hender som er forårsaket av vibrasjoner fra arbeidsmaskiner og verktøy». Det vil si at en

asfaltarbeider får erstatning etter år med vibrerende maskiner, mens en hjelpepleier ikke får etter år med løft av pasienter. Og som sagt; alt henger sammen med alt. Innen helse- og omsorgsyrker avslutter åtte av ti kvinner arbeidslivet som uføre – ikke som vanlige alderspensjonister. En slik statistikk ville blitt kalt uverdig hvis det gjaldt mannsyrker. Samfunnet har sørget for regler som skyver syke og skadede yrkeskvinner ut av arbeidslivet med 60 prosent av lønna – for det betyr det å komme på uføretrygd. Men det opprører ikke staten, selv om den er fryktelig opptatt med å utrede ulikhet. Bare konklusjonene ikke koster noe.

KOMMENTAR: TITTI BRUN

TEMA


Budsjett for mindre forskj Fagforbundet gir den rødgrønne regjeringen en klapp på skulderen for satsing på helse, kommunale velferdstjenester og tiltak for å bekjempe fattigdom fremfor skattelette og privatisering. Tekst: MONICA SCHANCHE

Dette var regjeringens siste sjanse til å innfri forventningene, og de vil bruke mer oljepenger enn vanlig for å oppfylle egne løfter. – Etter tre år med Ap, SV og Sp i regjeringen viser forslaget til statsbudsjett for 2009 at Soria-Moria-erklæringen om satsing på fellesskap og velferd er i ferd med å oppfylles, kvitterer landsstyret i Fagforbundet. I en uttalelse peker landsstyret på at økt satsing på offentlig sektor med byggeprosjekter, vedlikehold, sosial boligpolitikk, samferdsel og infra14 < Fagbladet 8/2008

struktur er viktige bidrag for å sikre sysselsettingen og en stabil økonomi. Bedre kommuneøkonomi

Regjeringens budsjettforslag innebærer en vekst i både frie og samlede inntekter. Dette er et godt budsjett for kommunesektoren og gir rom for større aktivitet. Det er viktig at regjeringen følger utviklingen nøye og styrker kommunesektoren ytterligere dersom den økonomiske situasjonen tilsier det, understreker landsstyret. Forbundet mener videre at fortsatt

satsing på kvalitetskommuneprogrammet og større samordning mellom statlige og kommunale oppgaver vil bidra til en bedre ressursbruk. Dette må følges opp med at arbeidstakerorganisasjonene inkluderes i konsultasjonsordningen, krever landsstyret og henspeiler på en ordning med konsultasjoner mellom regjeringen og kommunesektoren om kommuneopplegget i neste års statsbudsjett. I dag er det bare arbeidsgiverforeningen KS som deltar i disse konsultasjonene.


Likestillingsparadoks

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

eller Sysselsetting mot fattigdom

Fagforbundet frykter økt arbeidsløshet. Kommunene må utarbeide sysselsettingsplaner, bruke IA-avtalen og sette i verk ordninger som er etablert for å bekjempe fattigdom og ekskludering fra arbeidsmarkedet, mener Fagforbundet. Fagforbundet peker spesielt på forslaget om å bevilge midler til 68.000 tiltaksplasser, og økt satsing på kvalifiseringsprogrammet som det viktigste enkelttiltaket for å utjevne og redusere sosiale forskjeller. Forbundet peker også på at økt innsats innen rusområdet, flere utleieboliger til vanskeligstilte og økt minstepensjon på til sammen 1,2 milliarder er

omsorgspermisjon i tillegg. – Når fødselspermisjonen bringes inn i fordelingsregnestykket, innebærer det at far i realiteten gis et fortrinn til å ivareta foreldreskapet, mens det for kvinner er helseperspektivet som skal ivaretas. Det er også nødvendig at fedrenes rett til selvstendig opptjening av foreldrepenger styrkes, understreker Fagforbundet i en uttalelse.

tiltak som understreker den sosiale profilen i budsjettet. Også forslag om at 50.000 flere husstander vil motta bostøtte og økning av sosialhjelpssatsene med fem prosent mer enn prisstigningen, er viktige bidrag for dem som har aller minst. – For å sikre verdighet og forutsigbarhet for sosialhjelpsmottakere, er det imidlertid vesentlig at det innføres et felles regelverk og praksis for tildeling av økonomisk sosialhjelp, understreker landsstyret. Ungdomsgaranti

At regjeringen kommer med en garanti som sikrer ungdom under 25 år jobb i form av arbeidsmarkedstiltak, er viktig for de ungdommene som i dag går ledige. Spesielt gjelder dette unge funksjonshemmede og innvandrerungdom. Derfor er det skuffende å se at regjeringen innfører garantien delvis, gjennom arbeidsmarkedstiltak, men unnlater å gi en rett til utdanning for dem mellom 20 og 24 år, heter det i uttalelsen fra forbundets landsstyre.

Vår pris *

995,-

Art 311 Sort str.36-45 Beige str.36-42

NYHET!

Vår pris *

895,-

Art 211 Rød str.36-42 Sort str.36-46

Vår pris *

895,Art 211 Hvit str.36-42

www.footcare.no E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

*) +porto/oppkravsgebyr

Fagforbundet er positiv til at fedrekvoten økes, men peker på at fedre dermed får en lengre lovfestet foreldrepermisjon enn mødre. Etter dagens regelverk er den tiden som er forbeholdt mor av helsemessige årsaker tilsvarende den tiden som er forbeholdt far for å ivareta foreldreansvaret. Men mens kvinnens fødselspermisjon går inn i den totale rammen, kommer fars

Fagbladet 8/2008 < 15


Festtaler blir virkelighet De velger å se framover og fokusere på alt det de får til. Styringsgruppa for kvalitetskommunen Rana er et verktøy for å vende Terra ryggen og konsentrere seg om visjoner for framtida. Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

På Bydrift er endringene størst etter at Rana ble modell- og kvalitetskommune. – Her har også trivselen økt mest, ifølge hovedtillitsvalgt Tore Jakobsen. Han tar tak i en av verkstedsarbeiderne som han betegner som en av våre poteter for å spørre åssen det går.

< KVALITETSKOMMUNER

• Programmet gjennomføres i tiden 1.1.2007 til 31.12.2009. Det støttes av staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene. • I den enkelte kommune samarbeider de folkevalgte, administrasjonen og de ansattes fagforeninger. • Målet med samarbeidet er å øke kvaliteten og effektiviteten på kommunale tjenester. • Spesielt prioriteres omsorgs- og oppvekstsektoren. Et særskilt mål er å redusere sykefraværet. • Måler er at over halvparten av landets kommuner skal med i programmet.

16 < Fagbladet 8/2008

– Det går djevelsk godt, flirer poteten Kurt Vonheim og slenger seg inn i førersetet på en av bilene til Bydrift. Tre parter – to avtaler

Rana har vært modellkommune siden november 2006, men arbeidet gikk tregt inntil 11. april i år. Da undertegnet partene en avtale om trepartssamarbeid og ble enige om å søke om å bli med i Kvalitetskommuneprogrammet. Trepartssamarbeidet ble markert med åpen dag i byens svømmehall. Siw Østerdal, også hovedtillitsvalgt i Rana, inngikk samtidig en uformell treparts trimavtale med ordfører og rådmann. De skulle møtes i svømmehallen klokka seks en dag i uka. Foreløpig er hun den eneste av de tre som har oppfylt denne avtalen. – Da går det bedre med samarbeidet for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, sier hun. Østerdal er svært fornøyd med den omorganiseringen kommunen har gjennomført på kultur og teknisk. – Bydrift er en ny avdeling som vi i

Fagforbundet lenge jobba for å få etablert, forteller hun. – Det var nødvendig med en omorganisering for å utnytte maskinparken bedre og for å få til et tettere samarbeid mellom avdelingene. Nye muligheter

Da Bydrift ble opprettet tidligere i år, fikk avdelingen med 75 årsverk ansvar for vei, vann, parkering samt park- og idrett. Erfaringene så langt viser at synergieffekten av maskinbruken er blitt større. Men det har også åpnet seg muligheter for å bruke personalet på en mer effektiv måte. – Ett eksempel er parkeringsetaten som alltid har problemer med å få tak i ferievikarer fordi de ikke kan ta inn helt ukjente mennesker, sier Tore Jakobsen. I sommer spurte arbeidsgiver en av dem som ellers arbeider med veianlegg, om han kunne tenke seg å jobbe med andre ting på som-


meren. Etter to ukers opplæring gjorde han nytte for seg på parkering. – Slik blir de ansatte mer anvendelige, og arbeidet mindre ensidig. Dessuten er det jo godt å erfare at det ikke er farlig å prøve noe nytt. Og ikke minst

sen, legger vekt på et annet fortrinn med Bydrift. – Vi har et eget plankontor. Når vi prosjekterer anbud på et nytt anlegg, er det ikke et skrivebordsprodukt. De som siden skal drifte det nye anlegget,

«Det var nødvendig med en omorganisering for å utnytte maskinparken bedre og for å få til et tettere samarbeid mellom avdelingene.» Siv Østerdal å se at man lykkes, sier Jakobsen. – Vi i Fagforbundet har også en stipendordning som vi kan bruke på å utvide medlemmers kompetanse når det er behov for det, legger han til. Som eksempel på hvordan stipendordningen kan brukes, nevner han en av de ansatte anleggsgartnerne som skal ta et sertifikat som gir henne kompetanse til brøyting på vinteren. Leder for Bydrift, Bjørn Bech Hans-

har vært inne med sin praktiske kompetanse slik at de ikke i ettertid finner mangler og grunner til å klage. Før og etter Terra

Et tydelig eksempel på fordelene ved å samordne arbeidet og maskinene i Bydrift er kommunens tre store fotballprosjekter. Kommunestyret vedtok i vår en plan for å stanse flukten fra grusbanene i utkanten og inn mot

gressbanene nær sentrum. I juni begynte arbeidet med tre gressbaner på Gruben, og allerede i september ble anlegget åpnet. Til våren får en annen utkant av kommunen ny gressbane, og neste høst står kommunens nye stadion ferdig. Krafttaket for fotball på alle nivåer koster til sammen 68 millioner kroner. – Fotballpresidenten trodde aldri vi skulle klare dette, sier leder for Bydrift, Bjørn Beck Hanssen. – Det var før Terra. Etterpå trodde han i hvert fall ikke vi skulle få det til, legger han til. Oppgavene blir løst gjennom et samarbeid mellom kommunen ved Bydrift og de lokale idrettslagene. Kostnadene ble delt på tre. – Bydrift går inn med kompetanse, maskiner og arbeidskraft, mens idrettslagene bidrar med dugnadsinnsats. Den tredje inntektskilden er tippemidler, forklarer Beck Hanssen.

FORNØYD: – Folk setter pris på blomstene, og det er hyggelig når de sier ifra, mener Anita Lauvås. Her sammen med leder i Bydrift, Bjørn Beck Hanssen.

Fagbladet 8/2008 < 17


FRAMTIDA: – Vi blir stadig bedre, og ender nok opp som et regionalt senter, mener ordfører Geir Waage i Rana. Siw Østerdal og Tore Jakobsen syns det er en passende ambisjon.

Vil bli stor

Ordføreren i Rana, Geir Waage, vil også fokusere på muligheter og seire. – Vi er gode, og vi gjør festtalene om til virkelighet. Vi har ambisjoner om å bli et regionalt senter for søndre del av Nordland, sier han. – Og da trengs mer enn et vinmonopol og en kinarestaurant. Det kan bli en utfordring, men ordføreren er fast bestemt på å holde alle lyspunktene i fokus. – Vi skal legge veien utenom sentrum, og vi skal utvide byens parkområder. Industrien har store planer her, og arbeidsløsheten er lav. Om noen år kan vi ha mangel på arbeidskraft, noe som var helt utenkelig for få år siden. Vilje til endring

Geir Waage representerer Arbeiderpartiet som har flertallet i kommunestyret sammen med Senterpartiet og SV. Etter valget inngikk de en avtale om at endringer skulle skje i samarbeid med fagbevegelsen. – Som kommunens øverste tillitsvalgt må jeg jobbe for å finne best mulig løsninger for innbyggerne. Da må jeg stille kritiske spørsmål ved tjenestetilbudene, og kanskje må vi kutte noe for å frigjøre ressurser til noe annet. Men for at løsningene skal bli best mulig, er det en forutsetning at fagforeningene er med. Det er de tillitsvalgte som har best kontakt med de som står i førstelinja. Han mener kommunen har et system for å fange opp gode ideer. 18 < Fagbladet 8/2008

– Styringsgruppa for modellkommunen, og siden for kvalitetskommunen, møtes jevnlig og går gjennom prosjekter og tiltak. Siw Østerdal er fornøyd med at ordføreren åpnet sitt første møtet i partsammensatt utvalg med å lese høyt fra hovedavtalen. – Det er ingen selvfølge at den politiske ledelsen er klar over at vi har et avtaleverk som vi må forholde oss til. Jeg syns det er betryggende at ordføreren kjenner hovedavtalen og til og med viser til den, sier hun. De tillitsvalgte betrakter trepartssamarbeidet som en mulighet til en rekke vinn-vinn-løsninger. – Kommunen har forpliktet seg til ikke å privatisere. Vi har på vår side etablert en god holdning til omstilling. Det er ikke de store skippertakene som skal til, men jevne og kontinuerlige endringsprosesser for at tjenestene skal bli stadig bedre, mener Tore Jakobsen. Siden valget i 2007 har Rana rekommunalisert brøyting og IKT. Mer populær

De to hovedtillitsvalgte merker godt at innbyggerne i Rana har fått en annen holdning til kommunen som tjenesteleverandør. – Folk betrakter oss som en del av kommunen og tar tak i oss hvis de har noe på hjertet, sier Tore Jakobsen. – Vi er mye ute og fungerer som termometer på stemningen. Før bestod minst 70 prosent av henvendelsene av syting og klaging. I løpet av et halvt år

har vi klart å snu stemningen. Nå er det gøy å komme ut og treffe folk. De er fornøyd og skryter av det vi får til. Anita Lauvås arbeider som anleggsgartner og er mye ute i byens parker. Hun bekrefter Jakobsens inntrykk. – Her forleden kom en eldre mann bort og takket meg. Jeg lurte jo på hva han mente, og det viste seg at mannen takket for de nydelige amplene vi hadde hengt opp gatelangs. – Og så la han til at når han så hva pengene gikk til, ville han heretter betalte skatten med glede. De dro ikke kniven

Geir Waage kom fra fylkestinget og direkte i ordførerstolen etter valget i 2007. Like etterpå fikk han Terrasaken i fanget. – Jeg har ikke hatt anledning til å være så mye ute i kommunen som jeg hadde ønsket, sier han. Bare i løpet av de tre siste dagene har han hatt besøk av statsministeren, åpnet nytt renseanlegg og tre fotballbaner. I tillegg til at han har ledet et kommunestyremøte hvor avskjedspakka til forrige rådmann ble behandlet. – Men for ei stund siden var jeg ute i byen en tur. Da opplevde jeg å bli tiltalt som Terra-gubben av noen fra Bydrift. Jeg inviterte meg opp til dem, og jeg åpnet med å si: «Dere kan spørre eller dra kniven.» Ordføreren forklarte blant annet at utgiftene som Terra-saken hadde påført kommunen, skal tas av fondsmidler, at egenandelene ved investeringer derfor vil bli lavere, og at dette innebærer økt press på drift. Han er fremdeles i god behold og har egentlig ingen unnskyldning for ikke å oppfylle sin del av trimavtalen. Han trenger kanskje bare en påminnelse...


Har du noe du skal sende, har vi løsningen som passer Bring Mails spesialitet er å løse bedrifters behov for å sende post – på en enklest mulig måte. Uansett om du vil nå ut til en eller en million, har vi løsningen som passer. Se bring.no/mail eller kontakt vår kundeservice på telefon 04045. bring.no/mail

Fagbladet 8/2008 < 19


PORTRETTET «Når den første furua på tomta faller, da er’n Haakon dau.»

20 < Fagbladet 8/2008


PORTRETTET

Håkon Lie Alder: 103 Aktuell: Medlem i Fagforbundet i 82 år.

Sliten nei – jeg er forbanna! Haakon Lie har levd med bare én lunge mesteparten av livet. Som 103-åring kan han fortsatt ta pusten fra de fleste. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

VIRAKEN RUNDT Haakon Lies bursdagsfeiring, bokslipp og tv-opptreden har lagt seg. Høvdingen er tilbake i hverdagen, og mange vil si at det er akkurat slik de drømmer om å ha det i alderdommen: Et klart hode, et brennende engasjement og den hjelpen du trenger for å bli boende hjemme. Selv rister han på hodet. – Det er ikke mye igjen. N’Haakon sitter i gettoen her ute og har ikke mye mer han skulle ha sagt. – Halve Norge skiftet mening om jagerflyene etter at du uttalte deg på tv, så en viss innflytelse har du vel? Tristessen er borte på et øyeblikk: – Ja, så du det? Da holdt jeg på å dette på ryggen! ALDEREN OG MERITTLISTEN tatt i betraktning kunne man kanskje innbille seg at Haakon Lie ville roe seg litt ned nå. At han ville lene seg bakover i sin lysegrå sofa i det vakre hjemmet på Ulvøya, at han ville skue utover de ruvende furutrærne og på Oslofjorden, og at han ville nøye seg med å la tankene sveipe over livsverket sitt. Den som har vært innenfor Haakon Lies kraftfelt vet at det neppe kommer til å skje.

MYE AV 103-åringens engasjement knytter seg til ungdommen og til framtida. Ikke minst rusmisbrukernes vanskjebne i velferdsnorge. Sist vinter ba han ett av barnebarna trille ham i rullestolen til byens bakgater. Bare tanken på menneskene han møtte der får kjempen til å synke sammen. – I Norge har vi dobbelt så mange dødsfall på grunn av overdose som i resten av Europa. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre med det, sier Haakon Lie, som ellers er kjent for å være mer handlekraftig enn de fleste. KONTRASTENE i menneskers livsvilkår ble tidlig tydelige for gutten fra Bjerregaardsgate. Som den eneste i søskenflokken på fem, fikk han anledning til å gå gymnaset – og derifra gikk det strake veien til universitetet. Han ville heller bruke kroppen: – Jeg slutta etter tre måneder. Da fikk jeg på meg beksømstøvlene og kom meg ut i skauen. Å organisere seg var en selvfølge for 21-åringen. – Den gang var tonen at hvis du var en god sosialist, så betalte du ikke bare partimedlemskapet, du var fagorganisert også, sier Haakon Lie. Han har hentet fram den blå medlemsboka

fra Norsk Kommuneforbund som dokumenterer medlemskap fra 26. februar 1926. Kameratene på koia i Nordmarka var ikke like begeistret over fagbevegelsen. EINAR Gerhardsen, var sekretær på Aps Oslokontor. Han ble med inn på skauen, og dermed ble det fart i det fagligpolitiske arbeidet. – Jeg husker stiftelsesmøtet. Vi lå i etasjesengene, og n’Einar sto på gulvet og snakket. Alle som var der meldte seg inn i Kommuneforbundet. For hans eget vedkommende ble imidlertid tømmerhoggertilværelsen kortere enn planlagt. – Som så mange andre på den tiden fikk jeg tuberkulose. Martin Tranmæl, som på det tidspunktet var i LO-sekretariatet, hadde sett den unge skogsarbeiderens organisatoriske evner, ståpåvilje og usedvanlige talegaver, og ga ham i oppdrag å bygge opp opplysningsog kulturarbeidet i arbeiderbevegelsen. – Alt dette var som et eventyr, sier Haakon Lie. På spørsmål om hva han er mest stolt av å ha vært med på,

< Fagbladet 8/2008 < 21


PORTRETTET < Håkon Lie

svarer han AOF uten å nøle. Og alt vi fikk utrettet skyldtes hjelp fra Kommuneforbundet. ET MØTE MED Haakon Lie fortoner seg som en samfunnsfagtime i særklasse. Ikke bare husker han og kan fortelle, han var der også når mange av 1900-tallets store begivenheter utspilte seg. Han besøkte skyttergravene under den spanske borgerkrigen, han kjempet mot nazistene under 2. verdenskrig og mot kommunistene i etterkrigstiden. Han har aldri sittet verken på Stortinget eller i regjering, men som partisekretær i Arbeiderpartiet gjennom 24 år fikk han større innflytelse enn de fleste. Navnet Haakon Lie gir også negative assosiasjoner for mange. Han regnes som en av arkitektene bak overvåkingen av venstreradikale i etterkrigstida, og blikket mørkner betraktelig når dette bringes på bane. – Vi må huske at dette var en helt annen tid, og andre folk enn i dag. Men det som er sikkert, er at dette pågikk altfor lenge. ETTER MER ENN førti år i begivenhetenes sentrum ble Haakon Lie pensjonist i 1973. – Nå må jeg finne noe å gjøre, ellers blir jeg ikke til å være i hus med, sa jeg til kona. Så da kjøpte vi en skog22 < Fagbladet 8/2008

teig, en traktor, graver og motorsag, og så sto jeg i skauen og hogg halve året. Resten av året bodde vi i Florida, forteller Haakon Lie som med pensjonisttilværelsen også startet sin karriere som forfatter. – Jeg hadde ei kone som var mer intelligent enn meg. Hun samlet alt materialet, og jeg skrev åtte bøker. – Du har selv hogget tømmer til huset? – Ja, takbjelkene hogget jeg ute i Enebakk. – Men du gikk aldri løs på furutrærne på tomta her? – Nei, det skal jeg si deg, at den dagen du ser den første furua faller her, da er’n Haakon dau! SELV OM BÅDE statsminister, partisekretær og andre sentrale personer stikker innom, er det de Haakon Lie kaller sliterne som oftest tar turen til eneboligen på Ulvøya. – Før i tida var sliterne i Norge slike som a’ mor. Husmødrene på smågårdene som måtte fø fram ungeflokken, hyppe poteter og mjælke kuer. Og det var slit den tida vi måtte trekke fram tømmeret med muskelmakt – I dag er det omsorgsarbeiderne som er sliterne. Det kommer forskjellige hjemmehjelpere her, men bare én av dem er over 50 år. Du ser at de løper her inne for å bli ferdige på

en time, sier Haakon Lie, som takker sliterne for at han fortsatt klarer seg hjemme. – Kvart på sju ringer klokka, og da ruller n’Haakon ut av senga. Så er det et kunststykke å komme seg på badet over de jævla dørstokkene. Deretter er det å komme seg over flere dørstokker og inn på kjøkkenet så n’ får kokt grauten sin. – Etter hvert kommer hjemmesykepleien og hjelper meg å få på støttestrømper, så er det gymnastikk og så er det jobben – Aftenposten og Dagsavisen som kommer på døra hver dag. Og Economist og Newsweek en gang i uka. Men det går så smått. – Tenker du på døden? – Nei, den har jeg aldri tenkt på. Det er bare noe som kommer. – ER DET NOE DU angrer på når du tenker tilbake? – Nei, jeg angrer ikke det jeg har gjort, men kanskje på noe av det jeg ikke har gjort. Som i lederstriden mellom n’Jens og n’Thorbjørn. Da sto jeg på Jens sin side, men jeg skulle ha sagt at de burde trekke seg begge to etter det kolossale valgnederlaget. – Og det var en kardinalfeil at jeg ikke hadde hjerte til å skrike opp om den altfor høye oljeutvinningen. Men det er et jag etter mer og mer, sier Haakon Lie, og det lyner i blikket når han kommer inn på energipolitikken. – I vinter flommet det over av vann, mens strømprisen ble doblet. Vi burde ha et system der de som bruker lite strøm betaler mindre per kilowattime, mens de som bruker mye betaler mer. De som har strøm i oppkjørselen og flombelysning på hytta bør betale regninga, sier Haakon Lie harmdirrende og knytter neven. Så blir han stille en lang stund. – Er du sliten? – Sliten nei – jeg er forbanna!


Vi sender gaven til den du holder av!

Gå inn på gavepakken.no og se våres utvalg av store og små overraskelser. Det har aldri vært lettere og glede den du holder av. På Gavepakken.no kan du sende gaver til alle døgnets timer uansett om du befinner deg i Trondheim eller sitter på en oljerigg i Nordsjøen. Det er enkelt og greit. Velg dine gaver og vi pakker inn og leverer for deg.

Bestill

CARPE DIEM – 2009-utgaven

Send mail til: nettbutikken@fagforbundet.no Planleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet. Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat. Refillen inneholder: Kalendarium for 2009, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Fagforbundet er LOs største forbund med over 300 000 medlemmer. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter.

stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skriftlig bestilling til: Fagforbundet Pb 7003 St Olavs plass 0130 Oslo

Fagbladet 8/2008 < 23


BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Redusert stilling SPØRSMÅL: Jeg har valgt å jobbe i redusert stilling for at hverdagen med små barn skal bli litt enklere. For tiden jobber jeg 60 prosent. Hvordan vil dette påvirke min fremtidige pensjon? Kommer jeg mye bedre ut hvis jeg jobber i 80 prosent stilling? Ungt medlem

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

KOLBJØRG ØYEN

<

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

SVAR: Redusert stilling vil kunne medføre lavere pensjon. I offentlig sektor må en ha 30 år i full (100 prosent ) stilling for oppnå full pensjon. 80 prosent er bedre enn 60 prosent, men ideelt bør en planlegge yrkeslivet slik at minst 30 år er opptjent i full stilling. Vi kan illustrere dette med noen eksempler. Dersom pensjonsgivende inntekt er på 320.000 kroner, vil tjenestepensjonen ved full opptjening (30 år i 100 prosent stilling) bli: kr 320.000 x 0,66 =

kr 211.200 i årlig pensjon. Dersom arbeidstakeren hadde hatt 30 år i 80 prosent stilling, ville pensjonen blitt kr 320.000 x 0,66 x 0,80 = kr 168.960. Ved 60 prosent stilling gjennom hele yrkeslivet, blir pensjonen kr 320.000 x 0,66 x 0,60 = kr 126.720. I siste eksempel vil ren tjenestepensjon faktisk ligge lavere enn minstepensjon for enslig, som per 1. mai 2008 er 136.296 kroner. Ofte vil en arbeidstaker ha hatt varierende arbeidstid – både heltid og

deltid – i løpet av yrkeskarrieren. Dersom vedkommende har hatt heltid og deltid innenfor 30 års opptjeningstid, beregnes en gjennomsnittsprosent av full stilling. Dersom en har vært medlem i offentlig tjenestepensjonsordning i mer enn 30 år, får en alltid beholde de beste årene. En arbeidstaker som har 30 år i 100 prosent stilling og 8 år i 50 prosent stilling, vil få full pensjon. Årene med lav stillingsprosent utover 30 år, medregnes ikke. Vedkommende får da full pensjon. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Røde dager og turnus Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 8/2008

SPØRSMÅL: Jeg jobber i en 70 prosent stilling som dagarbeider, men for å få større stilling, søkte jeg også en 18 prosent stilling på avlastning for barn. Der er jeg turnusarbeider, og jeg jobber kun torsdag fra 15.00 til 20.00 pluss en lørdagskveld på seks uker. Som dagarbeider har jeg jo fri på alle røde dager, men som turnusarbeider jobber jeg også de røde dagene. På torsdager er det kun to barn og to ansatte, men det ene barnet kommer aldri når det er skoleferie som høst-, jul- og vinterferie eller når det faller på rød dag. Det jeg og min kollega har gjort, er å ta fri den dagen,

og jobbet inn når det har vært lite personell i helger. Dette syns vi ikke er noen god løsning, da vi hele tiden blir skyldig timer. Vi jobber da time mot time, og det blir ikke tatt hensyn til eventuelt tillegg i helger eller røde dager. Hva blir det mest riktige å gjøre, møte på jobb og finne andre arbeidsoppgaver? Eller har vi mulighet til å ta fri når det faller på rød dag? I min 70 prosent er ferien bestemt, jeg må ta tre feriedager til påske og to i romjulen, men jeg må jo på jobb de torsdagene, og ville foretrukket å ta de feriedagene en annen gang. Jeg har fått beskjed om at i 18 prosent

stilling opparbeider jeg meg ikke så mange feriedager, men det burde jo være fem dager slik at jeg kan ta fem hele ferieuker? De to stillingene er i samme bygning med samme leder, men det er to forskjellige avdelinger. Jeg har lest kommunens turnusregler, men syns ikke jeg fant svar på akkurat dette. Hedda

SVAR: I henhold til arbeidsmiljøloven §14-5 skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsavtalen skal blant annet inneholde lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid, jf. AML §14-6 j).


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Attføring og rettigheter SPØRSMÅL: Jeg er fast ansatt i Oslo kommune som barnehageassistent. Jeg ble syk i 2003 og fikk innvilget yrkesmessig attføring. Sammen med arbeidsgiver og Nav arbeid ble vi enig om en handlingsplan hvor målet var å utdanne meg som sosialarbeider eller barnevernspedagog. Jeg klarte ikke å nå målene – høgskolen ble en for stor utfordring. I 2008 søkte jeg om arbeid med bistand via en attføringsbedrift. I dag er jeg i praksis hos sosialtjenesten hvor målet er å få meg en merkantil stilling. Arbeidsgiverenheten forteller at jeg kun blir prioritert til å søke stillinger i Oslo kommune når jeg er ferdig attført. Jeg har fått innvilget attføring fram til 2011. Målet med arbeid med bistand er å komme i arbeid når man fungerer i arbeidspraksis.

I tillegg skal det, jf. AML §103, utarbeides en arbeidsplan (turnusplan) dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet. Arbeidsplanen (turnusplanen) skal vise hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsavtalene dine gir deg både arbeidsrett og arbeidsplikt. Arbeidsplanen (turnusplanen) skal alltid følges, for endring av arbeidsplan gjelder spesielle frister/bestemmelser jf. AML. Dersom arbeidsgiver ikke ønsker å benytte seg av din arbeidsplikt ut i fra de arbeidsavtaler og den turnusplan du har, så skal du ikke trekkes i

Jeg føler at jeg får lite informasjon av tillitsvalgt i Fagforbundet i min bydel. Hva slags rettigheter har jeg som arbeidstaker? Jeg føler at jeg fort kan bli gratis arbeidskraft for min arbeidsgiver siden jeg får attføringspenger.

Jeg har heller ikke mulighet til å jobbe i barnehage på grunn av mine helseproblemer. Har ikke arbeidsgiver et ansvar for å hjelpe meg videre? Hilsen en som trenger å vite sine rettigheter

SVAR: Jeg forstår det slik at du fortsatt har et ansettelsesforhold som barnehageassistent til Oslo kommune, men at du har vært sykmeldt siden 2003 og deretter vært i et attføringsopplegg i samarbeid med Nav og Oslo kommune. Ellers har du rettigheter til annet arbeid i Oslo kommune, men etter det jeg forstår er det nettopp det som nå forsøkes ved hjelp av Nav i forhold til en merkantil stilling. Imidlertid har ikke arbeidsgiver plikt til å tilby annet arbeid

lønn. Imidlertid kan det hende at du må utføre andre arbeidsoppgaver enn det du vanligvis gjør dersom det ikke er behov for deg i din opprinnelige stilling. Endrede arbeidsoppgaver skal i så fall være på «samme nivå» og innenfor samme tidsrom som du etter arbeidsavtaler/turnusplan skulle ha arbeidet. Dersom dere blir enige om å forskyve arbeidstiden, skal du ha utbetalt for forskjøvet arbeidstid, så fremt du er omfattet av en tariffavtale som har bestemmelser om dette. Unni Rasmussen, rådgiver i

utover det du er kvalifisert for og har helse til. Hvor grensen går for arbeidsgivers forpliktelser til å stille annet arbeid til disposisjon, må vurderes i hvert enkelt tilfelle konkret. I ditt tilfelle er det ut fra det som er opplyst forsøkt siden 2003 med utdanning og ulik arbeidspraksis, men der utdanningsforsøket strandet. Da gjenstår arbeidspraksis med sikte på at du kommer tilbake til ordinært arbeid uten attføring, og der det nå synes aktuelt med merkantilt arbeid. Dersom dette synes å bli vellykket, og Oslo kommune tilbyr deg en slik stilling, må det antas at de har oppfylt sine forpliktelser. Det er i alle fall ut fra det som er opplyst, neppe slik at du har krav på noe mer fra Oslo kommune som arbeidsgiver. Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling Fagforbundet

AFP og medlemskontingent SPØRSMÅL: Jeg har sluttet i min jobb i Bergen kommune og har gått over på avtalefestet pensjon (AFP). Jeg vet at jeg fortsatt kan være medlem, og det vil jeg gjerne, men hva og hvordan blir det da med betaling, og hva dekker den ? Vennlig hilsen Hilda

SVAR: Du skal betale pensjonistkontingent på 300 kroner pr. år. Kontingenten går til å dekke kollektiv hjem – inklu-

dert innboforsikring. Du får gratis gruppelivsforsikring, og etterlatte får en utbetaling på ca. 11.000 kroner ved dødsfall. I tillegg får du gratis medlemskap i Norsk Pensjonistforbund, noe som inkluderer medlemsbladet Pensjonisten, og du får selvfølgelig Fagforbundets medlemsblad Fagbladet. Hilsen Mohammed Singhateh, pensjonist.

forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 8/2008 < 25


R E G L E S ST

BE

Julegavetips L TIL S E B 0 OG 15 6 stid: G g RIN 3 14 g åpning 10-16 2 a n la lørd tr a 0, Eks rd. 8-2

Husk at de fleste av våre produkter kan broderes med navn, de er førsteklasses kvalitet og de er rimelige. Altså fyller de alle krav på flotte, personlige julegaver som stolt skal legges under årets juletre!

Hve

Sett navn på julegavene dine! De flotteste julegavene til hele familien finner du på internett:

www.scandinavianlife.no Alltid åpent alle dager – 24 timer i døgnet. Også weekend! Scandinavian Life AS, Postboks 333 Alnabru, 0614 Oslo


SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Nav-reformen halvveis

Lofot kultur

Samler kompetanse

Nav-reformen innebærer store omstillinger for de ansatte som samtidig skal løse saker hver dag og hjelpe sårbare brukere til et verdig liv.

En illustrert bok med kulturminner fra Lofoten er et godt verktøy for offentlige etater og vanlige folk. Og et tips til andre kommuner.

Narvik kommune samler alle arkivfunksjonene på ett sted. Dermed kan arkivmedarbeiderne dra bedre nytte av hverandres fagkunnskaper.

28 <

30 <

Master i kommuneregnskap Fagforbundet undertegnet nylig en avtale med Høgskolen i Hedmark om gjennomføring av en ny mastergrad i forvaltning av kommunale finanser. Fagforbundet bevilger over en million kroner til det nye økonomistudiet. Fagforbundet har sammen med Forbundet for kommunekasserere (NKK) satt i gang et arbeid for å utvikle en master i kommunal finansforvaltning (MOFF). Økonomistudiet har en ramme på 1,1 millioner kroner. Målet er å bygge opp et godt faglig tilbud i kommuneregnskap, med studiestart høsten 2009. Fagforbundet har bevilget 400.000 kroner for inneværende år og 700.000 til neste år, opplyser administrativ leder Fredrik Hellstrøm i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon (SKA) til Fagbladet. Motstå privatiseringspress Hellstrøm framholder at det lenge har vært diskusjon om kommunalt regnskap skal føres på samme måte som privat regnskapsførsel. Fagforbundet mener det vil øke privatiseringspresset, og forbundet ønsker å skape en gruppe av fagutdannede som kan forsvare det kommunale regnskapssystemet. Professor Bjarne Jenssen ved

33 <

Nav Notodden inspirerer – Jeg er sterkt kritisk til todelt ledelse. Et Nav-kontor bør ha én felles enhetlig ledelse, sier Olav Kasland, leder av Nav Notodden.

– Etter hvert kan dette også bli aktuelt for institusjonsledere, etatssjefer, rådmenn og andre på ledernivå som skal lage budsjett og lese regnskap, sier Ihle. Han understreker at det er et stort behov for utdanning. Etter at kommunalhøgskolen ble lagt ned, er det i dag ingen kompetansegivende utdanning på området. – Kommende kommunekasserere får opplæring i resultatregnskap og kurs på selve arbeidsplassen. Fagforbundet mener det ikke er godt nok. Derfor har vi inngått dette samarbeidet med Høgskolen på Rena og NKK, sier Arnfinn Ihle.

Olav Kasland framholder at en todelt ledelse fra både statlig og kommunal side kan fungere så lenge lederduoen er enige. Men så snart det oppstår uenighet, kan dette bli konfliktfylt. Kasland har bakgrunn som sosionom og er tidligere generalsekretær i Mental Helse. Han sitter også i rådmannens ledergruppe i kommunen. – Det er viktig å forankre Navkontoret politisk og overfor fagforeningene, sier Kasland. Han hadde ønsket seg at staten og KS hadde ryddet opp i ulike lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte ved etableringen av Navkontorene. For å få kontoret til å fungere best mulig uten for mye gnisninger, har han innført tilnærmet like ordninger når det gjelder arbeidstid. Mens saksbunkene hoper seg opp på mange Nav-kontor, greier Notodden-kontoret jevnlig å få blanke skrivebord takket være villighet til overtid og ekstra dugnad med betalt barnevakt for ansatte som trenger barnetilsyn under dugnadsøkten, ifølge Kasland.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Tekst: MONICA SCHANCHE

NYTT STUDIUM: Målgruppa for masterstudiet er i første omgang fylkeskasserere, kommunekasserere og ansatte ved kemnerkontor, mener Arnfill Ihle i Seksjon kontor og administrasjon.

Høgskolen på Lillehammer vil undervise på masterstudiet, i tillegg til økonom fra NKK og lærerkrefter ved Høgskolen i Hedmark. Skikkelig kvalitetsstempel – Vi satser på høy kvalitet på denne økonomiutdanningen, sier Arnfinn Ihle, kommunekasserer i Fitjar kommune og styremedlem i SKA. I første omgang er det snakk om å få i stand et deltidsstudium. I lengre perspektiv tenker vi oss et heltidsstudium, sier Ihle. Målgruppen for studiet er i utgangspunktet fylkeskasserere, kommunekasserere og ansatte ved kemnerkontor.

Fagbladet 8/2008 < 27


Kvalifiseringsprogram:

Prøvestein for Nav-refo – Vi må lykkes i å kvalifisere utsatte grupper til arbeid og aktivitet. Nav-reformen står på spill hvis vi ikke får til kvalifiseringsprogrammet, sier Per Inge Langeng, fungerende direktør i avdeling for levekår og sosiale tjenester i Nav. Tekst: MONICA SCHANCHE

Per Inge Langeng tok for seg utfordringer i Nav-reformen og kvalifiseringsprogrammet på Nav-konferansen i regi av Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon (SKA). < MÅL FOR NAV-REFORMEN

• Flere i arbeid og færre på stønad. • Velferdstjenestene skal bli bedre tilpasset den enkelte brukers behov. • Mer effektiv forvaltning av tjenestene. • Aetat og trygdeetaten er slått sammen til Arbeids- og velferdsdirektoratet under Arbeids- og Inkluderingsdepartementet. • Den kommunale sosialtjenesten integreres i det lokale Navkontoret, og innen utgangen av 2009 skal det opprettes felles Nav-kontor i alle kommuner.

28 < Fagbladet 8/2008

Nav-direktøren ser medvirkning fra brukerne selv som helt avgjørende. – Kvalifiseringsprogrammet er tuftet på at brukerne får innflytelse, understreket Langeng. Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging, også der veien fram kan være lang og usikker. Programmet er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom. Tre reformer

Nav-reformen er nå i sin mest krevende fase, med store omstillinger for de ansatte som samtidig skal løse

saker hver dag. Det er reist mye kritikk i media som er berettiget, innrømmer Langeng. Det er særlig de med krav om barnebidrag og midlertidig uføretrygd som må vente lenge på svar. – Selv i en presset situasjon er det viktig at de ansatte viser gode holdninger til sårbare brukere som Navkontorene skal hjelpe til et verdig liv, påpeker Nav-direktøren. Han understreker at det her ikke bare dreier seg om én reform, men tre. Nav-reformen, pensjonsreformen og reformerte helserefusjoner. Alt dette innebærer ny organisering, arbeidsprosesser, nye regler og lov-


Foto: Monica Schanche

Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus Skaug

GJØR SITT BESTE: Christina Andersson i Faggruppe Nav i Fagforbundet diskuterer arbeidstrening og kvalifisering med Navs Per Inge Langeng. Nav-leder Notodden, Olav Kasland, følger interessert med.

Arbeidsavklaring

rmen givning, nye kompetansekrav og nye ikt-systemer. Samtidig skal de ansatte besvare ti millioner telefonsamtaler årlig. Personlig oppmøte fra brukerne utgjør flere millioner besøk årlig, mens de ansatte behandler 22 millioner dokumenter i året. Halvveis i reformen

Konferansen ble holdt på et tidspunkt der en er halvveis i gjennomføringen av Nav-reformen, den største politiske forvaltningsreformen i nyere tid. Fagforbundet er enig i at de statlige etatene trygdeetaten og arbeidsformidlingen skal slås sammen og lokalt flytte sammen med kommunenes sosialtjeneste. – Innbyggerne skal ha én dør å forholde seg til. Det er viktig å slippe å løpe fra kontor til kontor, sier SKAleder Gerd Eva Volden, som selv har arbeidet på kommunalt sosialkontor.

Per Inge Langeng redegjorde blant annet om den nye ordningen med arbeidsavklaringspenger, som skal erstatte rehabilitering, attføring og tidsbegrenset uførestønad fra 1. mai 2009. Arbeidsvurdering skal bli obligatorisk i forkant. – Vi har store forventninger til at dette kan bli en innretning i å møte og se brukeren. Arbeidsevnevurdering krever opplæring og trening. Det dreier seg ikke bare om registrering. Relasjonsbiten må også på plass, sa Langeng. Det gjelder også når brukerne skal vurdere sin egen arbeidsevne gjennom et egenvurderingsskjema. – Mange brukere klarer ikke å gjøre det selv. Dette skal være et samspill mellom bruker og ansatt til å få en felles forståelse, sa Langeng. Summer om utfordringer

Deltakerne summet friskt om utfordringer og erfaringer fra arbeidsplassene. Nye kolleger og oppgaver inspirerer, men mange syns de får for lite tid til å ta i bruk det de lærer på grunn av arbeidspress. Flere ønsker seg mindre åpne kontorlandskap og flere stillerom for å møte brukerne på en god måte.

Kulturforskjeller mellom statlig regelstyring og kommunalt skjønn er en utfordring. Flere ønsker dessuten at realkompetansen de har blir oppvurdert gjennom realkompetansevurdering. Ulike betingelser

Ulik lønn og arbeidsbetingelser er kilde til frustrasjon. De statlig ansatte går på statlig avtaleverk og er beskyttet av tjenestemannsloven, mens de kommunalt ansatte har sitt oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven og har sine lønns- og arbeidsforhold knyttet til hovedtariffavtalen med KS. Flere av deltakerne ønsker seg ett felles lønns- og avtaleverk. Randi Røvik i Fagforbundets samfunnspolitiske avdeling er ikke overbevist om at det vil være til det beste når det gjelder ansettelsestrygghet og rettigheter. Hun oppfordret de tillitsvalgte til å finne fram til gode løsninger ved de lokale Nav-kontorene, og til et nært samarbeid mellom de tillitsvalgte fra Fagforbundet, Fellesorganisasjonen og Norsk Tjenestemannslag. – Opprett LO-utvalg lokalt, og bruk medbestemmelsesretten når nye Navkontor skal utformes, er Fagforbundets oppfordring til sine medlemmer. Fagbladet 8/2008 < 29


Kulturminner som ble bok Først av sitt slag; kulturminneplanen for Lofoten er lettlest, hendig og informativ enten du jobber i kultur- eller teknisk etat. Både automatisk fredede, vedtaksfredede og nyere tids kulturminner har fått plass. Tekst: TITTI BRUN Foto: KULTURMINNEPLAN FOR LOFOTEN

Dette er historien om en kulturminneplan som ble så folkelig at flere enn fagfolk fortjener å lese den. Boka er full av foto og kan brukes som en reisehåndbok i Lofotens historie. Den er innbundet i plast for å tåle vær og vind. I sommer sendte kulturvernavdelingen i Nordland fylkeskommune den til sine samarbeidspartnere både kommunalt og regionalt, og til politiet. Så vidt kulturvernsjefen vet, er boka den første av sitt gjennomillustrerte slag. Spør først – grav senere

Den er et viktig skritt for å verne om kulturminner i et spesielt utsatt område. < KULTURMINNER

Forvaltningen av kulturminner skiller mellom nyere tids kulturminner og automatisk fredede kulturminner. De automatisk fredede har et lovvern: • Arkeologiske levninger fra før reformasjonen i år 1537. • Samiske kulturminner eldre enn 100 år. • Bygninger eldre enn fra år 1650. • Skipsfunn eldre enn 100 år. • Kirker som er listeført av Riksantikvaren.

30 < Fagbladet 8/2008

– Lofoten er en turistmagnet. I så pressede områder skjer det ofte store endringer. Vi ønsker å være tydelige og forutsigelige premissleverandører i samfunnsplanleggingen. Dette er et viktig verktøy for kommunene. Vi håper de raskere søker råd. Dessverre opplever vi jo fra tid til annen at kommuner blir politianmeldt for brudd på kulturminneloven, sier kulturvernsjef Egil Murud. Første avtrykk

I Lofoten er det registrert over 1000 steder med automatisk fredete kulturminner. Lofoten og Vesterålen var isfritt allerede for 13.000 år siden og det er en teoretisk mulighet for at de første jegergruppene holdt til i Lofoten. De første kjente sporene etter middelalderens fangstfolk er omkring 11.000 år gamle. Historien kan leses ut fra gravrøyser og gårdshauger, kirker, marine kulturminner og bergkunst. Strekmenneskene i hulemaleriene i Moskenes kommune er anslått til å være 3000 år gamle.

FREDET: Hov i Vågan kommune er et godt bevart gårdsmiljø fra jern- og middelalder. Der er det automatisk fredete kulturminner (røde prikker) og nyere tids kulturminner (hvit sirkel). Hele kulturminneområdet er markert med røde streker.

Hele Henningsvær er avgrenset med rødt, og de hvite sirklene som markerer nyere tids kulturminner,


KUBEN: Svolvær bibliotek er tatt med som et nyere tids kulturminne.

REGISTRERT: Kjerkvågen–Vesterskaret er automatisk fredet og et kulturminne fra nyere tid. Kirkestedet er fra 1100-tallet.

Kulturminneregister Foto: Titti Brun

ligger tett i tett. Men så er fiskeværet også med over områder Norge holder på å foreslå for Unesco som verdensarvsted (World Heritage List). Moderne spor

Også moderne og ofte omdiskutert arkitektur er tatt med i boka. Svømme- og idrettshallen på Leknes er tatt med som et eksempel på nyere tids kulturminne. Også det kubeformede biblioteket i Svolvær er avbildet. – Vi valgte ut 186 nasjonale og regionale viktige minneområder. Grensene har vi markert på luftfoto. Rød prikk betyr automatisk fredet. De er lovmessig sikret med en minimumsone på fem meter. Nyere tids kulturminner er markert med hvite ringer, forteller Murud. Nybrottsarbeid

Det har tatt lang tid å sortere, fotografere og gjennomgå alle minner. Og

Muruds råd til andre som skal ta fatt, er å utnytte eksisterende arkiver og materiale mest mulig før man reiser ut. – Det er alltid et spørsmål om å finne det riktigst mulig utvalget. Det er viktig med nok kunnskap. Og selv om kartleggingen tar tid, så er den tidsbesparende på sikt. Han oppfordrer alle til aktiv bruk av Askeladden-arkivet hos Riksantikvaren. – Jo mer vi legger inn i databasen, dess mer kan vi etter hvert hente ut. Her kan kommunene på et tidlig tidspunkt hente viktig informasjon før de sender sakene til den regionale kulturminnemyndigheten for endelig behandling, mener kulturvernsjef Egil Murud. Den nitidige kartleggingen har ikke skremt avdelingen; nå er de i gang med å kartlegge minner i Sør-Helgeland.

I tillegg til verneplaner og lokal kunnskap er det to offentlige kulturminneregistre som må konsulteres i forbindelse med plan- og byggesaker. • Sefrak (Sekretariatet for registrering av faste kulturminner) er et register for nyere tids bygninger fra år 1650 til 1900. • Askeladden er en database over alle automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner og -miljøer, og ble etablert under Riksantikvaren i 2004. • Basen er tilgjengelig for alle som jobber med forvaltning av kulturminner; både sentralt, regionalt og i kommunene. • Et nyttig verktøy også i saksbehandlingen av areal-, bebyggelsesog reguleringsplaner. • Man kan søke etter objekter og kart. • Formålet er å få alle opplysninger fra papirkart som finnes rundt om i landet – over i databasen.

Fagbladet 8/2008 < 31


FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen. Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse? Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen. Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen! Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø. Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser og møte mer ekstremt uvær. Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn deg selv. Mye respekt og ikke minst kjærlighet. Nr 12/08 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Den systematiske bruken av deltidsstillinger er størst i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker. Nr 13/08 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Ofte blir strategier og mål bestemt uten å ta konsekvensen av dette, og temaheftet inneholder flere tips til hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum. Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)


Samler arkivkompetansen

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

– Dette er spennende. Nå kan vi dra nytte av hverandres kompetanse på en bedre måte, sier arkivkonsulent Anne Pettersen til Fagbladet. Vi treffer henne på en samling på Gol der styret og faggruppene i Seksjon kontor og administrasjon (SKA) diskuterer mål for 2009. Anne Pettersen satt tidligere på rådhuset i Narvik og ivaretok arkivfunksjonene der. Etter samlokaliseringen sitter nå fem arkivarer sammen i første etasje i teknisk rådhus. – Vi stiller på likefot, deler ansvar for spesielle hovedområder og har felles ansvar for at det skal bli bra og fungere, sier Anne Pettersen. Felles ansvar

Hun forteller at arkivmedarbeiderne har arkivansvaret for alle enhetene i kommunen, som for eksempel barnehager, skoler, areal og byggesak, utvikling, lønn og personal.

De har delt 57 enheter mellom seg. Alle enhetene er like viktige, og de som jobber her er likeverdige. Hvilke utfordringer det er i jobben? – Saksarkivet er elektronisk. Vi har mange utfordringer som nyetablerte i et team, og det er viktig å lære å bruke og utnytte hverandres kunnskaper og erfaringer. Noen er gode på sine felt, andre er gode på andre ting. Det er noe av poenget med å flytte sammen – å samle kunnskap og lære av hverandre, sier Anne Pettersen.

Foto: Monica Schanche

Arkivfunksjonene i Narvik kommune ble i høst samlet på ett sted. Dermed er også fagkunnskapen samlet.

ENTUSIAST: Anne Pettersen, arkivkonsulent i Narvik kommune og leder i Faggruppe arkivarer i Fagforbundet.

Faglige tilbud

Anne Pettersen leder Faggruppe arkivarer i Fagforbundet. – Arkivaren er en faggruppe som har vært glemt, uten status. Arkivering har vært oppfattet som noe en har gjort ved siden av andre ting. Derfor er det bra at Fagforbundet nå har faglige tilbud til arkivarene, sier Anne Pettersen. Selv var hun deltaker på Fagfor-

bundets store konferanse for arkivmedarbeidere tidligere i år. Særlig miljøinnslaget gjorde inntrykk: Å bli bevisst strålefaren fra øretelefon og mobil. – Å bruke mobil som vekkerklokke er uheldig, særlig hvis du plasserer den rett under hodeputen, sier Anne Pettersen. Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 8/2008 < 33


SEKSJONSLEDER

eBygg nominert

Kjenner du Karlsen? Mange gjør nok det. Karlsen er et ganske vanlig navn i Norge. Men Karlsen-utvalget er det kanskje ikke så mange som har hørt om. Det regjeringsoppnevnte utvalget har nylig levert en utredning om fag- og yrkesopplæringen i Norge. Det er spennende lesning. Utvalget som har navn etter lederen, Rolf Jørn Karlsen fra Fellesforbundet, har lagt fram 80 forslag til forbedringer av fagopplæringen. Mange av dem handler om å hindre frafall fra utdanning, som er en av de største utfordringene vi har. Blant annet foreslår utvalget at alle elever som ikke får læreplass etter videregående trinn 2 (VG2), skal ha rett til to års yrkesfaglig opplæring, og at Vi må ha systemer som gjør det mulig å utvikle evnene til alle og ta vare på det mangfoldet vi har i skolen. fylkeskommunene skal pålegges å kartlegge utstyrssituasjonen på skolene. Den tida er forbi da 16-åringer dro til sjøs når skoletrøttheten tok overhånd. Derfor må vi mer enn noen gang ha systemer som gjør det mulig å utvikle evnene til alle og ta vare på det mangfoldet vi har i skolen. Vi er glad for at den sittende regjeringa har tatt tak i denne viktige delen av utdanningssystemet, men det innebærer også at vi må engasjere oss. Fagforbundet starter nå prosessen med å vurdere de enkelte forslagene, og dette vil danne grunnlaget for vårt høringssvar til Kunnskapsdepartementet. Arbeidet med å forbedre fag- og yrkesopplæringen vil fortsette inn i neste stortingsperiode. Det er viktig at GERD EVA VOLDEN vi også på dette området har ei regjering som er lydhør overfor fagbevegelsen, det vil si et fortsatt rødgrønt flertall etter valget i 2009. Styret og administrasjonen i Seksjon kontor og administrasjon skal gå nøye gjennom utredningen og se hva den kan innebære for våre fag. Men det er ingen grunn for deg som er interessert, å sitte stille og vente. Vi vil gjerne ha ideer og innspill. Utredningen finner du på nettsidene til Kunnskapsdepartementet. 34 < Fagbladet 8/2008

Faggruppen på IKT-området var samlet i Trondheim i forbindelse med Nokios-konferansen 15.–17. oktober. Konferansen speilet det som rører seg av prosjekter og tenkning på IKT-området i offentlig sektor, og gevinstrealisering i itprosjekter var et hovedtema under konferansen. Det var bred enighet om behovet for samarbeid om gjenbruk av systemer, løsninger og modeller i det offentlige. Nettopp på grunn av prosjektets store gjenbruksverdi, var eBygg 2009 nominert til årets Fyrlyktpris. Fyrlyktprisen deles ut til offentlige virksomheter som gjennom fremragende it-anvendelse kan stå som forbilde for andre. eBygg tok en solid 3. plass, mens 1. plassen gikk til BEST ved Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. MW

IKT-samarbeid Faggruppen på IKT-området har holdt møte om videre i planlegging av det faglige innholdet i Fagforbundets IKT-konferanse i 2009. Faggruppen ønsker å vektlegge tema som berører flest mulig av våre medlemmer i IKT-funksjoner, og er blant annet opptatt av områdene virtuelle kommuner, samhandlingsmuligheter på kommune- og fylkeskommunenivå, datasikkerhet, kommunikasjon og gevinstrealisering i offentlige IKTprosjekter mer generelt. Faggruppens innspill vil bli diskutert videre med Universitetet i Agder, som er vår samarbeidspartner i gjennomføringen av konferansen. MW

Fagdag om omstilling Fagforbundet inviterer til fagdag om omstilling i kommunal sektor den 20. november. Hovedtema for konferansen er Fagforbundets omstillingsmodell, modellkommunemetodikk og kvalitetskommuneprogrammet. Samlingen er tenkt som et møtested for samtale

mellom arbeidsliv og studenter. Tilbudet retter seg særlig mot studenter på bachelorstudiet i administrasjon og ledelse, rådmenn, personalsjefer og andre ansatte med lederstillinger i Osloområdet. MW

Fagdager for sekretærer Sekretærer er en av yrkesgruppene Seksjon kontor og administrasjon skal vie særlig oppmerksomhet i forbindelse med forbundets plogspissprosjekt. I den anledning inviterer Faggruppen til en samling 8. og 9. desember. Det er viktig at de som deltar kan danne utgangspunkt for et sekretærnettverk i fylkene. KG

eForvaltningskonferanse Det har vært vanskelig å finne en dato som har passet viktige innledere. Konferansen er derfor flyttet fram til 28. og 29. januar 2009. Temaene er fortsatt personvern og IKT, og andre spørsmål tilknyttet IKT i offentlig sektor. MoS

eBygg med i forskningsprosjekt eBygg blir en del av et forskningsprosjekt, der dette prosjektet skal framstå som et alternativ til privatisering av offentlige tjenester. Dette viser at vi her har et prosjekt som blir tatt på alvor også av forskere som ser på samfunnsutviklingen. Fagforbundet og SKA har ved deltakelsen vist at vi er med på å utvikle offentlig sektor og presser på for nye og gode løsninger som gir større effektivitet og bedre kvalitet innenfor rammen av det offentlige. Det er også flott å se at man i prosjektet har klart å få med tillitsvalgte i ulike utvalg som tidligere har vært lukket for våre tillitsvalgte. Det er NIFU-STEP som står for forskningen. FH


DTF TRAVEL TILBYR SPENNENDE PAKKEREISE TIL CUBA

CUBA Playa Varadero

12 DAGER K UN 12 dagers pakkereise i Cuba inkl. fly, visum, utflukter og hotell

16.499,per pers. i db l. rom.

Havanna - det kommunistiske Cubas fargerike metropol - gir deg en fantastisk opplevelse i form av et pulserende byliv, unik arkitektur, flotte severdigheter, og den helt spesielle caribiske atmosfÌren, som krydres med eksotiske toner, som hele tiden høres i byen. Pü denne rundturen vil du fü en opplevelse av Cuba som du aldri vil glemme. Santa Clara og Sancti Spiritus gir deg en fornemmelse av hvordan hverdagen er i utkanten av Havanna.

PĂĽ deres reise i Cuba bor De pĂĽ 3-stjerners hotell: )BWBOOB NFE  PWFSOBUUJOHFS t 4BOUB $MBSB NFE  PWFSOBUUJOH 5SJOJEBE NFE  PWFSOBUUJOHFS t 7BSBEFSP NFE  PWFSOBUUJOHFS

Deltakerantall: Denne reise gjennemføres ved en gruppe pü min. 20 deltakere. Avreise: 2. mars 2009.

Torre M

anac

a- Trin idad

Inkludert i prisen: t Fly T&R Oslo/Gardermoen flyplass - Amsterdam og Amsterdam - Havanna med flyselskap: KLM /Martin Air t "MMF TLBUUFS PH BWHJGUFS t "MMF PWFSOBUUJOHFS QĂ&#x152; TUKFSOFST IPUFMM t 5SBOTQPSU GMZQMBTT  IPUFMM US t 4LBOEJOBWJTLUBMFOEF SFJTFMFEFS TPN FS med pĂĽ hele turen t .Ă&#x152;MUJEFS J IFOIPME UJM QSPHSBNNFU t (VJEFEF UVSFS PH USBOTGFS TPN CFTLSFWFU J programmet t 7JTVN UJM $VCB

Se utfluktprogrammet og ytterligere informasjon pü www.dtf-travel.no Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Med forbehold om hotellendringer (dersom dette forekommer, vil endringen i sü fall skje til samme, eller bedre kvalitet), utsolgte datoer og trykkfeil. Avbestillingsforsikring: kr 825,- per person. Reiseforsikring kan kjøpes. Enkeltromtillegg tilkommer. Denne reisen gjennomføres ved en gruppe pü min. 20 deltakere. Teknisk arrangør: Check Point Travel A/S

For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44 Se flere gode reisetilbud pĂĽ www.dtf-travel.no â&#x20AC;&#x201C; tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 8/2008 < 35


Foto og tekst: BENTE BJERCKE

FOTOREPORTASJEN

>

I Kirkenes løftes blikket fra russiske fisketrålere til russiske oljesupplyskip. Nå står slaget om havet og havnene. Om olje, fisk, forsvar og miljøvern. Norges framtid kommer nordfra, og den ligger i hvordan vi forvalter Finnmark. Hva blir igjen og hvem skal ha gevinsten når Finnmark plyndres for sine naturressurser og kyststriper – turbokapitalister eller finnmarkingene sjøl?

Et hav av forventning I Kirkenes er det storpolitikk i hvert bølgeskvulp. I havna dominerer russiske fisketrålere, men det russiske oljeeventyret, av noen også kalt oljehelvetet, lurer om hjørnet. Hva skal havet bringe – olje eller fisk? 36 < Fagbladet 8/2008


Vikingbrygga ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig. Nå er den havn for russiske spøkelseskip.

Havneinspektør Knut Mikkelsen dirigerer et prøveboringsskip fra Shtokmann-feltet.

>

Knut Mikkelsen og Petter Aule venter på å fortøye en russisk fisketråler. Fagbladet 8/2008 < 37


Kirkenes havnedistrikt strekker seg over ti mil. Havnevesenet har ansvaret for at forlatte spøkelseskip holder seg flytende både i fiskeværet Bugøynes og i Kirkenes havn. Spøkelseskipene og russiske trålere som ligger i havn og venter på fiskekvoter, er en del av hverdagen.

38 < Fagbladet 8/2008


Kirkenes er vestens siste ankerfeste mot Russland. De russiske olje- og gassforekomstene pü Shtokmannfeltet ligger like langt unna havna i Kirkenes som fra havna i Murmansk. De første skipene fra oljefeltet Shtokmann er innom Kirkenes havn for forsyninger. Russerne vil produsere olje og gass de neste 40 ürene, og det blir en stor utfordring for oljevernberedskapen langs finnmarkskysten.

>

Fagbladet 8/2008 < 39


Isbryteren «Kraft Johanssen», til vanlig bare kalt «Kraft’n», holder råkene åpne når isen legger seg i Kirkenes havn.

En ny fortøyning. Det grove tauverket trevler opp henda.

40 < Fagbladet 8/2008


«Scarus» innerst ved kaia er forlatt. De andre russiske fabrikktrålerne venter på nye fiskekvoter. Kampen om kvotene er hard, ikke bare i Russland. Finnmarks kystfiskere og småsjarker kjemper også for retten til å fiske.

Fagbladet 8/2008 < 41


OPTIMISME I BARNELANDET

Angola – inn i en ny tid! – Shoeshine, today Madam? Den lille gutten med fillete bukser bryr seg ikke om jeg går i sandaler. Hver dag tropper han opp med sin fille og en liten boks med voks. Tekst og foto: NINA HANSSEN

Gutten på trappa utenfor hotellet vårt i Sumbe er bare en av mange millioner barn i Angola som vokser opp uten verken familie eller et sosialt sikkerhetsnett. Landet, som ligger mellom SørAfrika og Kongo, er et av landene i verden med yngst befolkning. Halvparten er under 18 år. Samtidig er forventet levealder for kvinner 38,9 år og for menn 36,9. En hel generasjon er utryddet på grunn av en 30 år lang borgerkrig, og infrastrukturen er ødelagt. Barnelandet

Det mest iøynefallende i dette vakre landet i sørlige Afrika, er alle babyer og barn overalt. Barn som smiler. Barn som gråter. Barn som vinker. Barn som vil pusse skoene våre eller selge oss noe. Barn som er med mamma på jobb. På det lokale markedet litt utenfor Sumbe, sitter Anna i skobutikk. Hun sitter og ammer minstemann på et teppe med små skohauger, mens hennes andre to gjemmer seg bak stativet med t-skjorter. 42 < Fagbladet 8/2008

Anna snakker portugisisk, men har lært noen ord på engelsk og forklarer at hun har ni barn og to barnebarn. Det er ikke uvanlig på landsbygda her. Det er vanskelig å få tak i prevensjon, og i gjennomsnitt føder hver kvinne sju barn. Rikt, men fattig!

Angola er et rikt land med en fattig befolkning. Utenfor kysten pumpes det opp olje, og landet har blant annet diamanter, kobber, gull og bauxitt. Norsk næringsliv har forlengst oppdaget det afrikanske landet. Mellom 60 og 70 prosent av all høyteknologi knyttet til oljeproduksjonen og montert på havbunnen i Angola, er forsket på, utviklet og produsert i Norge. StatoilHydro begynte sin virksomhet her i 1993 og hadde ved utgangen av 2006 investert ca. 40 milliarder kroner i oljeutvinning. Den norske stat hadde i 2006 inntekter fra skatt og aksjeutbytte på disse selskapenes virksomhet her som var om lag like stor som den samlede norske bistand til Afrika. Er det slik at Norge gir med

KONTRAST: Den ivrige gutten utenfor hotellet ved stranda i Sumbe pusser gjerne turistenes sko for noen kwanzaer.

den ene hånda og tar med den andre? Tidligere NRK-korrespondent og Appolitiker Halle Jørn Hanssen mener dette er et dilemma. – Norge har investert så mye i Angola at det er for sent å snu. Nå må vi få mer trøkk på den politiske dialo-


OPTIMISME I BARNELANDET SKOSELGER: 9-barnsmamma Anna selger sko på det lokale markedet i Sumbe for å ha råd til å sende barna på skolen, men de tre minste er med mamma på jobb.

< ANGOLA

Hovedstad: Luanda (bildet over). President: José Eduardo dos Santos Største byer: Huambo, Lubango, Lobito, Benguela, Cabinda Språk: Portugisisk (off. språk), ovimbundu, kimbundu og andre bantudialekter. Flateinnhold: 1 246 700 km2 Folketall: 14–15 millioner (her strides ekspertene) Befolkningsvekst: 2,8 prosent Kilde: UDs landsider

gen. Angola har i dag et regime som lenge har favorisert seg selv og sine. Korrupsjon er et gjennomgripende samfunnsproblem. Tre av fire angolanere lever i ekstrem fattigdom. Vi bør øremerke bistandsmidler i større grad. Fordelingspolitikk er så vidt jeg vet et ukjent begrep for den politiske eliten, sier han til Fagbladet. Han slår fast at til tross for naturressursene, er Angola blant de fattigste landene i verden. To tredeler av befolkningen lever på et beløp tilsvarende omtrent 11 kroner per dag.

Det overordnede målet for det norske offisielle engasjement i Angola i perioden 2006–2010, er å bidra til godt styresett, økt kvalitet til utdanning, respekt for menneskerettigheter og en forsvarlig ressurs- og inntektsforvaltning gjennom kapasitetsstyrking av institusjoner og organisasjoner. Jon Vea er stolt over det norske engasjementet i landet og er også optimistisk på Angolas vegne. – Veksten i 2008 forventes å bli på 35 prosent. Mistet en generasjon

Engasjert ambassadør

I Luanda deler den norske ambassadøren Jon Vea hus med StatoilHydro. Utenfor i vinden, leker det norske flagget med StatoilHydro flagget. Den tidligere lederen for internasjonal avdeling i NHO og leder for NHOs Brussel-kontor syns ikke det er problematisk å sitte så tett på StatoilHydro.

Vea har med egne øyne sett den enorme fattigdommen i landet og innrømmer at utfordringene er mange, men ser også at mulighetene er store. – Høy økonomisk vekst og stor oljeproduksjon gjør Angola til et attraktivt land å investere i, sier han. I sitt møte med president Jose Eduardo Dos

Santos la Vea vekt på hvorfor det er viktig at myndighetene forplikter seg til å jobbe for en sosial utvikling. – Mange undervurderer hva det vil si å gjenoppbygge et land etter 30 års krig. Husk bare på gjenoppbyggingen av Norge etter andre verdenskrig. Angola mistet en hel generasjon under krigen. Tilbake sitter enorme barneflokker uten noen familie, eller med besteforeldre som prøver å ta vare på dem. Dette vil koste landet 30 milliarder amerikanske dollar.. – Men jeg ser en politisk vilje. Blant annet har regjeringen forpliktet seg til å skape minst 1,3 millioner nye arbeidsplasser innen 2012. De har også sagt at de vil satse på helse og utdanning, forteller han. Analfabetisme

I dag er analfabetismen i landet høy. Blant kvinner er den rundt 65 prosent. Av barn på landsbygda går bare rundt

< Fagbladet 8/2008 < 43


OPTIMISME I BARNELANDET

FATTIG: En sliten arbeider sitter utenfor den gamle togvogna ved den amerikanske ambassaden i Luanda.

40 prosent på skole. Dette skjer til tross for at regjeringen nå bruker mer penger på utdanning. – Regjeringen er inne i en rundkjøring, og de kan enten fortsette å kjøre i ring eller finne en vei ut og fram, sier Vea. Han mener blant annet at å styrke det sivile samfunnet er avgjørende for Angolas vei fra et krigsherjet land til et rikt og velfungerende demokrati.

Han mener fagbevegelsens bistandsorganisasjon Norsk Folkehjelp gjør en kjempeinnsats for å styrke det sivile samfunn og rydde miner i landet.

blusset opp igjen. Kampen om naturressursene er en av årsakene til at forrige valgrunde brøt sammen. Årets valg til nasjonalforsamling er kritisert av opposisjonspolitikerne og av EUobservatørene. I oktober ble den nye regjeringen annonsert av den sittende president José Eduardo dos Santos. 214 av de 220 nyvalgte i nasjonalforsamlingen var til stede da statsministeren presenterte 33 nye statsråder og to statssekretærer. Andelen kvinner er 28,5 prosent, men målet er minst 30 prosent. Elektroingeniør António Paulo Kassoma (57) fra Huambo ble statsminister. Fra landsbygda til Luanda

Rett fram i rundkjøringen

I september i år gjennomførte Angola sitt første valg på 16 år. Forrige gang, i 1992, ble ikke andre runde gjennomført da den langvarige borgerkrigen

Regjeringspartiet Popular Movement for the Liberation of Angola (MPLA) lovte før valget å gjenoppbygge infrastrukturen som ble ødelagt i borgerkrigen og som gjør kommunikasjon

Fagforbundets barneby gir håp Fagforbundets SOS-barneby i Huambe skal hjelpe de svakeste barna i Angola og mange familier i nærmiljøet. Når prosjektet er ferdig, skal det bestå av 12 familiehus, en barnehage for 100 barn, en skole for 500 barn og et sosialsenter med medisinsk tilbud. Vedtaket om å bygge en egen barneby i Angola ble fattet på landsmøtet i 2005, og siden da har medlemmer og ildsjeler stått på for å samle inn penger til bygging av en

44 < Fagbladet 8/2008

barneby og drift i fem år framover. Den 22. august i 2006 satte fire tillitsvalgte det første spadetaket i Huambo.

verst stilte barna, de som ikke har andre til å ta vare på dem, som får plass i barnebyen. I tilknytning til barnebyen skal det etableres tiltak som skal komme hele lokalsamfunnet til gode. SOS-sosialsenteret vil spesielt hjelpe familier ledet av barn eller bestemødre og familier rammet av hiv og aids.

For de fattigste Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen har vært i Huambo og er optimistisk og stolt av prosjektet. Hun er glad for at forbundet valgte å støtte nettopp Angola. Les mer om Fagforbundets barnebyprosjekt på: Barnebyen vil gi et nytt www.fagforbundet.no/forsida/Kampanjer/Barnebyen/ hjem til foreldreløse og Mer om SOS-barnebyer på www.sos-barnebyer.no forsømte barn. Det er de


vanskelig. Disse problemene har fått millioner av angolanere til å flytte fra landsbygda til hovedstaden Luanda. President dos Santos understreket i sin tale at det er viktig for den nye regjeringen å brette opp ermene og starte det store gjenoppbyggingsprosjektet. Han oppfordret statsrådene til mindre prat og mer hardt arbeid. Målet er at verden snart skal se et nytt Angola. Selv om økonomien i Angola er god, mangler den unge befolkningen så å si alt. Gutten med tøyfilla bryr seg ikke mye om hva politikerne sier eller gjør. Han er mest opptatt av å få noen kwanzaer slik at han og lillebroren får seg noe å spise i kveld. De slitne lakkskoa mine trenger nok en puss likevel. Jeg titter på gutten som er i samme alder som 8-åringen hjemme. – Yes. I want shoeshine tonight!

Obrigado! Den tilsynelatende gamle damen kommer meg dansende i møte. Hun strigråter, og det tar noen sekunder før jeg skjønner at det er gledestårer. Jeg skjønner ett ord; obrigado – takk! Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Vi står på tunet til et falleferdig hus på landsbygda i Angola. Damen er Deolinda Cassova, 45 år. Vi har aldri sett hverandre før, men hun vet hvem vi er. Vi er representanter for et fagforbund langt nord som har stilt penger til rådighet til lokalsamfunnsprogrammet hun nyter godt av. Det har holdt liv i familien hennes. Fagforbundskyllinger

TAR FORM: Fagforbundets barneby er i ferd med å bli virkelighet.

Det er ikke små utfordringer Deolinda står overfor etter at mannen døde for tre år siden. Hun har hatt ansvaret for hele familien på åtte mennesker. En av dem, en fjortenåring, er alvorlig sjuk av malaria. Hun er kastet ut av huset hun har bodd i, og bygger nå et nytt hus med egne hender sammen med ungene. Heller ikke det hadde gått uten hjelpen fra nord, får vi vite. – Livet er totalt forandret. Nå får jeg hjelp til å forsørge ungene, til å kjøpe bølgeblikk til taket på huset mitt, og jeg har fått kyllinger som skal gjøre det lettere for oss å forsørge oss selv. En total omveltning, sier hun. Vi er fire fra Fagforbundet som møter Deolinda. Jeg blir beskjemmet over takknemligheten hun viser oss. Det er vanskelig å

forstå at den beskjedne hjelpen hun har fått, kan bety så mye. Hjelp til selvhjelp

Lokalsamfunnsprogrammet er en del av Fagforbundets barneby i Huambo, som nå tar form. Programmet tar sikte på å nå ut til familier som er drevet enten av besteforeldre, aleneforeldre eller eldre søsken. Fullt utbygd skal lokalsamfunnsprogrammet gi tilbud til om lag 1200 personer. Målet er å gi hjelp til selvhjelp slik at familiene etter hvert kan greie seg selv. Målet er også å få flere unger inn på skolen som SOS bygger litt utenfor Fagforbundets barneby. Deolinda er klar på at unger bør gå på skole, men det er lettere sagt enn gjort. Bare én av ungene hennes går på skolen. De andre kan ikke. Eldstemann må hjelpe mor med å skaffe penger, storesøster har fått et eget barn og må passe det, den ene gutten fikk ikke fortsette på grunn av malariaen, og veslejenta Rosalina er for liten. Men hun skal begynne på den nye, flotte skolen som er under oppføring. Det er sikkert, stråler Deolinda, full av energi og tro på livet.

Foto: Geirmund Jor

Fagbladet 8/2008 < 45


DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< TARIFF

Alternativ til lokale forhandlinger? Åpent brev til ledelsen og forhandlingsutvalget i Fagforbundet. Vi kan oppsummere et generelt veldig bra oppgjør for de store gruppene av våre medlemmer, assistenter/arbeidere og fagarbeidere med ti års ansiennitet og lenger. All honnør til Fagforbundet på alle plan for dette resultatet! Vi kommer likevel ikke unna å rette et skarpt søkelys på det som kalles lokale forhandlinger, og hvor potten i år er på formidable 1,6 prosent pr. 1. mai: Etter det vi kan se, så forsvinner nå samtlige av de personlige tilleggene våre medlemmer rundt om i landet fikk i de lokale

forhandlingene høsten 2006, med det resultatet at noen bare får ned mot 2,5 prosent lønnsøkning i år. Og det er mye penger det er snakk om. Ca. 40 prosent av våre medlemmer i Tromsø kommune mister nå mesteparten av de nærmere fem millioner kronene som vi klarte å forhandle fram til dem sist høst. Vel 8300 kroner i snitt til hver. Kan noen forklare logikken her? Den første informasjonen fra forbundet sentralt etter at resultatet var klart, var feil: Fagarbeidere og hjelpepleiere får 25.000 kroner, ble det sagt, uten forbehold. Det ble ikke opplyst at personlige lokale tillegg kom i fratrekk her. Per i dag har ingen fra sentralt hold meddelt medlemmene dette sørgelige faktum. De lokale marerittene av noen «forhandlinger» som fagfor-

eningene og arbeidsgiver ennå en gang skal slite seg gjennom, handler altså ikke om annet enn å kives om et forskudd på neste hovedoppgjør for enkelte av våre medlemmer. For da salderes disse lokaltilleggene som en del av resultatet der. Og sammen med pengene fra forrige hovedoppgjør, forsvinner også alle

intensjoner og føringer som partene sentralt la inn i forhandlingene. Hvem i alle dager har funnet opp dette systemet i kommunesektoren? Fagforbundet er generelt mot lokale forhandlinger, og det er bra. Men vi må konstatere at våre forhandlere i praksis «kjøper» dette hodeløse opp-

Når du forsikrer bedriften din skal du selvfølgelig tenke pris


DEBATT legget, gjennom å anbefale det – også i dette oppgjøret. Arbeidsgiverne synes sjølsagt det er glimrende at de kan saldere deler av hovedoppgjørene to ganger med de samme pengene, kalt avsetninger til lokal pott. Men synes vi det? Og ennå lurer noen på hvorfor vi i kommunene blir hengende etter lønnsmessig...! Fagforbundets forhandlingsutvalg bør straks se nærmere på disse forholdene, og be om en ekstrarunde med arbeidsgiver med sikte på å få til en protokolltilførsel om at personlige tillegg gitt i de lokale forhandlingene skal komme på toppen av (i tillegg til) de sentralt tilståtte lønnstillegg. Dagens system er uverdig og vanskelig å akseptere, både for medlemmene, fagforeningene og, skulle man anta, også for arbeidsgiverne på lokalplanet.

Man har da vettigere ting å bedrive tida med enn å bruke store ressurser annenhver høst til å slåss om forskudd på neste hovedoppgjør. Ber om at noen fra sentralt hold i Fagforbundet svarer på dette, og om man overhodet har diskutert løsninger og alternativer til dagens høvelig absurde system, kalt lokale forhandlinger i kommunesektoren. For styret i Fagforbundet Tromsø Kommune avd. 177, Bjørn Willumsen, leder

< STATSBUDSJETTET

Stort og viktig løft i fattigdomssatsinga I denne regjeringsperioden har 200.000 flere mennesker kommet i jobb. Årets trygdeoppgjør ga et historisk løft for både minstepensjonister og unge

uføre, takket være organisasjonenes egen vilje til omfordeling. Dette er to viktige saker i kampen mot fattigdom. I årets statsbudsjett bevilges det 1,249 mrd kroner til Handlingsplanen mot fattigdom. Bostøtta har fått en betydelig heving og blir på over en milliard kroner i årsvirkning. Hevinga av bostøtten betyr at mellom 40.000 og 50.000 flere får rett til ordningen. Dette er veldig viktig fordi boutgiftene har økt mye. At alle nå kan søke bostøtte og at kravet til inntektskilde eller hvor boligen er finansiert tas bort, er svært bra. Likeså at det skal bygges 1500 rimelige utleieboliger. Sosialhjelpssatsene økes med fem prosent mer enn forventet prisstigning. Vi skal fortsette å jobbe for å øke satsene opp til nivå med Sifo-satsene. Sammen med en opptrapping på kvali-

fiseringsprogrammet vil dette gi et nødvendig og riktig tilbud til mange som kan komme i jobb og få mer langsiktig hjelp. Kvalifiseringsprogrammet er et hovedvirkemiddel i innsatsen mot fattigdom. Et av hovedmålene er å få flere som har stått lenge utenfor arbeidslivet i arbeid, og å redusere bruken av sosialhjelp som langtidsytelse. 300 millioner mer til rusbehandling er også veldig gledelig og nødvendig, og en viktig del av fattigdomssatsinga. Målet er at rusmiddelavhengige skal tilbys den hjelp, behandling og rehabilitering de har behov for, samtidig som det rusforebyggende arbeidet skal styrkes. Med dette budsjettforslaget blir de årlige bevilgningene til rusfeltet økt med til sammen 685 mill kroner siden 2006. I tillegg til handlingsplanen er en av bærebjelkene i innsatsen <

KF62 DINAMO Foto: Øivind Haug

men;

Ja da. Pris er viktig. Og vi i KLP kan love deg konkurransedyktige priser når du velger vår skadeforsikring. Men vi kan love deg mer enn det. Vi kan love deg forutsigbarhet og trygghet. Vi kan love deg råd og hjelp når du trenger det, også når det gjelder forebyggende tiltak. Og aller viktigst; vi kan love deg at vi holder det vi lover. Vi vet at det ikke finnes noen snarveier. Gå inn på klp.no/forsikringer, så får du vite mer.


DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

mot fattigdom at vi nå løfter minsteytelsene i folketrygden. Som en gjenytelse for organisasjonenes vilje til omfordeling i vår, følger vi nå opp ved å øke minsteytelsene med 2,1 mrd kroner. Pengene kommer i trygdeoppgjøret, og vi når målet om at minstepensjon til enslige skal utgjøre to ganger grunnbeløpet (G) fra 1. mai 2010. Minsteytelsene for rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og overgangsstønad for enslige forsørgere heves også til 2 G. Og; vi har passet på å endre reglene for skatt og bostøtte slik at økt minstepensjon ikke skal føre til skatt eller mindre bostøtte. Karin Andersen, stortingsrepresentant SV, leder av Arbeids- og sosialkomiteen

< ORGANISASJON

Takk for god hjelp Jeg vil rette en takk til de flinke saksbehandlerne i forsikringssekretariatet i Fagforbundet. En saksbehandler kontaktet meg og gjorde meg oppmerk48 < Fagbladet 8/2008

som på at min gruppelivsforsikring ennå var gjeldende etter at sykdom inntraff. Jeg hadde da hatt en gruppelivsforsikring som innbefatter uførhet og død i 15 år, men presterte å si denne opp etter lengre tids sykemelding for første gang i mitt liv og 33 år som yrkesaktiv i helsesektoren. Jeg ender opp som 50 prosent ufør og sender alle papirer til Fagforbundet der en våken saksbehandler ser at min forsikring var gjeldende i sju måneder etter at min første langtidssykemelding startet.

Søknad til Trygg Vesta blir så sendt via forsikringskonsulent i forbundet og etter en kort tid fikk jeg forsikringen utbetalt. Igjen en stor til Fagforbundets forsikringssekretariat. Med vennlig hilsen fornøyd medlem

< SAMFERDSEL

Retten til en trygg arbeidsvei

Fagforbundet Sunndal støtter sine medlemmer i kravet om rassikring av riksveg 70, Oppdølsstranda. Etter at raset gikk søndag 24. august har Sunndal kommune blitt delt i to. Fagforbundets medlemmer utfører tjenester på vegne av Sunndal kommune til innbyggerne på begge sider av raset, og mange er avhengig av å kunne reise flere ganger daglig. Raset har ført til store utfordringer for å kunne opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne. Fagforbundet Sunndal krever en trygg arbeidsvei for sine medlemmer og en rassikker skolevei for deres barn. Gi dem og alle andre som må krysse rasstrekninga en trygg arbeidsdag. Med solidarisk hilsen Fagforbundet Sunndal v/Sissel Bjørnhjell, Seksjon samferdsel og teknisk v/Ingrid Viseth, Seksjon kirke, kultur og oppvekst v/Anne Grethe Kjelstad, Seksjon

Åpent brev til Møre og Romsdal fylke v/fylkestinget og samferdselsminister Liv Signe Navarsete

kontor og administrasjon v/Inger Johanne Høydal, Seksjon helse og sosial v/Ingunn Ørbog

< ORGANISASJON

Stopp «privatiseringen» av Sørmarka! Fagbevegelsens røtter har alltid vært sterkt knyttet til Sørmarka. Sånn må det også fortsette å være i framtida. Sørmarka er ikke stedet hvor markedskreftene skal råde, men stedet hvor vi i fellesskap skal bygge en sterk LO-organisasjon, gjennom

skolering av våre medlemmer og tillitsvalgte, på tvers av forbundstilhørighet!

Morten Aasen (Handel og kontor, Region

Deltakere ved LO-skolen, Sørmarka 18.

095), Monica Johansen (Norsk Transport-

Andersen (Fellesforbundet avd. 708), Øst), Henrik Sveen (Fellesforbundet avd.

sept. 2008. Anders Føreland (Fellesfor-

arbeiderforbund avd. 028) Kirsti Grinde

bundet avd. 854), Kristine Jelstrup

(Fellesforbundet avd. 250), Michel Gyøry

(Fagforbundet avd. 344), Rolf Jensen

(NAF avd. 142), Roger Jacobsen (Handel

(Fagforbundet avd. 065), Rune Tønnesen

og kontor) og Knut Larsen (Handel og

(Fellesforbundet avd. 708), Lars-Erik

kontor, Region Øst)


50 øre pr. liter hos Shell! Fordi vi er så mange, får vi gode tilbud. Enkelt og greit. Som LO-medlem kan du benytte deg av LOfavør sine fordeler og rabatter. Du får 50 øre i bonus på betjente Shell-stasjoner i perioden mandag 17. - søndag 23. november. Hos Shell sparer du bonus med ditt forbunds medlemskort. Gjennom LOfavør får du minimum 25 øre pr. liter i fast fordel hos Shell.

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600

K U R S I FA G F O R B U N D E T

Tillitsvalgtskolering - Fase 3 Fagforbundet vil, med forbehold om budsjettgodkjenning, arrangere Fase 3 kurs vinter/vår 2009. Kurset er siste del av Fagforbundets grunnskolering for tillitsvalgte, og danner grunnlaget for å kunne søke på LO-skolen. For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering Fase 1 og Fase 2 eller tilsvarende fra de tidligere forbundene, og ha vært tillitsvalgt i minimum 3 år. Unge tillitsvalgte oppfordres til å søke! Kurset avholdes: Uke 07, 08.-13. feb. 2009 på Rica Hell, Stjørdal Uke 17, 19.-24. april 2009 på Honne, Biri Uke 1 Fase 3 kurset gjennomføres over 2 uker med en prosjektperiode mellom kursukene. Innholdet i del 1 er i hovedsak organisasjon, kommunikasjon og strategisk innflytelse. Uke 2 Kurset er delt inn i 2 sekvenser. Kompetansegivende del 1 fra søndag til onsdag. Kurset fortsetter med framlegging av prosjektoppgavene. Kompetansegivende del 1: Innholdet tilsvarer Trinn 1 på kurset Kompetansegivende kurs fagforeningsarbeid og teamledelse. Det vil bli innføring i sentrale teorier omkring prosessen i forhandlinger og begreper og teorier omkring organisatorisk kommunikasjon. Innholdet i disse temaene tilsvarer Trinn 1 på kurset Kompetansegivende kurs i fagforeningsarbeid og teamledelse. Kompetansegivende kurs i fagforeningsarbeid og teamledelse er kombinert med et Høgskolestudium og går over tre trinn. Kurset vil gi studiepoeng ved avlagt eksamen. Mer informasjon om Høgskoletilbudet vil bli gitt i løpet av kurset.

Med forbehold om godk jenning av budsjettet for 2009 arrangeres:

Veilederkurs for erfarne instruktører del 1 og 2 Tid: Del 1: 19.-21. januar 2009. Del 2: 4.-6. mars 2009 Kurssted: Sørmarka Hvem: Instruktører som trenger pedagogisk påfyll, er åpen for nytenkning og har erfaring som instruktør. Tema: Læring, veiledning og coaching, kursplanlegging, metodikk/gjennomføring av kurs, evaluering, kommunikasjon, læringsarenaer, organisasjonsutvikling, andre pedagogiske temaer. Søknadsfrist: 30. november 2008

Instruktører til nytt temakurs i konflikthåndtering Tid: 2.-4. mars 2009 Kurssted: Sørmarka Hvem: Instruktører som har erfaring og har/eller er i ferd med å gjennomføre veilederkurset for erfarne instruktører. Tema: Hvordan reagerer du i en konfliktsituasjon? • Egen konfliktadferd • Hva er en konflikt? • Hvordan oppstår konflikter? • Konflikt i grupper • Makt • Håndtering av konflikter

Søknadsskjema ligger på tillitsvalgtnettet og Søknaden sendes egen fagforening.

Kurset kan kombineres med veilederkurset del 2 som gjennomføres 4.-6. mars. Instruktører som tidligere har gjennomført veilederkurset oppfordres også til å søke.

Søknadsfrist: 1. desember 2008

Søknadsfrist: 30. november 2008

Fagbladet 8/2008 < 49


KRONIKK Når Fremskrittspartiet på meningsmålingene er blitt Norges største parti, er det for lengst på tide å ta et oppgjør med partiets holdning til fagbevegelsen.

<

HARALD BERNTSEN Magister i historie og forfatter. Kronikkforfatteren advarer mot Frps fagforeningsfiendtlige program som inneholder holdninger også arbeidsgiverforeningen NHO langt på vei støtter.

Tilbake til fortida – med Fremskrittspartiet MENS SIV JENSEN & co ellers er i stand til å snu kappa etter nær sagt hvilke som helst vinder, har partiet – fra første stund og fram til i dag – konsekvent programfesta at det liberalistiske idealet det har om et såkalt fritt arbeidsmarked, ikke kan fungere så lenge «monopolliknende» organisasjoner som LO og NHO inngår sentrale avtaler mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Avtaler om lønns-, arbeids- og tilsettingsforhold virker best når de oppnås ved enighet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i den enkelte bedrift. Lønnsnivået er ei sak som frivillig og «fritt» bør avgjøres mellom den enkelte arbeider og den enkelte arbeidsgiver på grunnlag av produktivitetsutvikling og inntjening – uten innblanding fra andre, det vil si fra fagforeninger eller liknende. PARTIET FRAMSTILLER dette som helt nye tanker, men de er heller å sammenlikne med gammalt skvip på nye flasker. Da major Vidkun Quisling i 1933 danna det nye partiet

50 < Fagbladet 8/2008

Nasjonal Samling, tok den norske Føreren straks til orde for å sette en stopper for landsomfattende tariffoppgjør og kollektivavtaler. Quisling argumenterte med at sentrale lønnsforhandlinger var uheldige fordi LO da kunne ta de økonomisk sterkeste bedriftene til inntekt for sine krav, mens arbeidsgiverne kunne vise til de svakeste som grunn til å holde igjen.

fordel av det som bedriftens aktionærer, mens de som er tilknyttet en svakere, bør hjelpe til å arbeide den frem.» Dette var i følge Quisling et utslag av den solidariteten i bedriftslivet, interessefellesskapet mellom arbeidere og arbeidsgivere som var «den nye tids hovedtanke». På det samme grunnlaget ga Quisling full støtte til skogeiernes og andre arbeidsgiveres

«Fremskrittspartiet har programfesta tiltak som for alle praktiske formåls skyld undergraver streikevåpenet.» Quisling ville at lønningene i stedet skulle fastsettes lokalt, ut fra lønnsevnen til den enkelte bedrift. Quisling ville kort sagt erstatte klassekamp og klassesolidaritet med samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidere på den enkelte bedrift. Som han sjøl sa det: «De arbeidere som er tilknyttet en økonomisk velstillet bedrift, bør ha den samme

steile motstand mot å undertegne kollektive avtaler med skogsarbeidere og andre arbeidergrupper som LO på denne tida målbevisst organiserte for første gang. Han var tilhenger av enkeltindividets rett til å velge «fritt» uten press utafra, og av det uttrykket denne retten fikk i streikebryterorganisasjonen Arbeidets Frihet. Og han støtta de nye arbeiderfiendtlige lovene


KRONIKK

som begrensa arbeidernes rett til å ta i bruk boikott og blokade for å tvinge gjenstridige arbeidsgivere til å inngå tariffavtaler. I TRÅD MED DETTE tok Carl I. Hagen på slutten av valgkampen i 1993 til orde for lovforbud mot landsomfattende fagforbund. Dette forslaget er ikke gjentatt i Fremskrittspartiets program, og partiet har heller ikke, som Quislings Nasjonal Samling, gått inn for et generelt lovforbud mot arbeidskonflikter. Men på et seminar ved Institutt for statsvitenskap ved Oslo-universitetet i september 2008, har paritets nestformann Per Sandberg uttalt at partiet går inn for lovforbud mot bestemte streiker som for eksempel den siste lærerstreiken og sommerens streik i Avinor. Hvilke streiker skal da være tillatt? Fremskrittspartiet har dessuten programfesta tiltak som for alle praktiske formåls skyld undergraver streikevåpenet. Det er all grunn til å ta partiet på alvor når det går inn for at «arbeidsgivere [bør] gis større anledning til fritt å ansette nye arbeidere til erstatning for dem som sier opp sine arbeidsavtaler enkeltvis eller kollektivt». Det vil i klartekst kort og godt si: Til å gjøre bruk av streikebrytere under arbeidskonflikter. Partiet har komplettert denne legaliseringa av streikebryteri, også under lovlige konflikter, med å gå inn for at lokale fagforeninger må ha lovfesta rett til å nekte å delta i landsomfattende

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

streiker hvis de ønsker det. Det er ellers godt kjent at Fremskrittspartiet – i samsvar med Bondevik-regjeringas arbeidslivslov – går inn for at overtidsordninger og andre arbeidsvilkår må kunne avtales lokalt, og de vil ha full lokal lønnsfastsetting i kommunene.

I DAG STÅR Fremskrittspartiet ikke lenger aleine med et klart fagforeningsfiendtlig program. Etter at det anbefalte forslaget blei stemt ned av 65 prosent av LO-medlemmene i privat sektor ved tariffoppgjøret i 2000, utarbeidet et utvalg innen NHO et utkast til et arbeidsgiverpolitisk

program som åpent og systematisk tar sikte på det samme, og som nå – ifølge NHO-lederen Finn Bergesen – er vedtatt som offisielt program for arbeidsgiverorganisasjonen. Den samme Bergesen har for øvrig – på det samme seminaret som Frps Sandberg var til stede på ved Oslo-universitetet i september i år – bekrefta at han ikke bare var motstander av uravstemninger ved tariffoppgjøret i 2000, men alltid har vært og vil være det. Med andre ord: Skal det være en fagbevegelse, må den være toppdirigert. I sitt arbeidsgiverpolitiske program viser NHO til at i dagens globaliserte økonomi må norsk næringsliv konkurrere med land der det ikke fins fagorganisasjoner og kollektivavtaler. Fagforeninger og tariffavtaler – sentrale som lokale – er derfor blitt gammaldags luksus som svekker konkurranseevnen, og som derfor må erstattes med i siste instans individuelle avtaler. I likhet med Frp vil altså det hypermoderne NHO i virkeligheten tilbake ikke bare til tida før den første landsomfattende tariffavtalen her i landet, Verkstedoverenskomsten av 1907, men til den lykkelige urtilstanden da det verken fantes fagforeninger eller kollektivavtaler i det hele tatt. Sammen byr de på ei utfordring som landets fagorganiserte ikke kommer utenom å takle. Fagbladet 8/2008 < 51


OSS

Uforglemmelig tur Aktiv karriere På et medlemsmøte på UNN Harstad sykehus takket vi av vår mangeårige leder i Norsk Kommuneforbund og fra 2003 leder i Fagforbundet, Sigrid Furu Berg. Sigrid har vært aktiv tillitsvalgt i godt over 30 år, både på fylkesplan og lokalt på Harstad sykehus. Hun har hatt mange tillitsverv; f.eks. medlem av arbeidsutvalget, studieleder, kasserer og leder i fagforeninga som i perioder ble kombinert med vervet som hovedtillitsvalgt. Sigrid har deltatt på mange landsmøter, og under markeringa sa fylkesleder Sylvi Nergård at hun husket godt da Sigrid sang fra talerstolen. Sigrid er delvis pensjonist nå og sitter i styret vårt som pensjonistrepresentant. I tillegg er hun politisk engasjert i Harstad Ap. På markeringa beskrev Sigrid

Nyvalgt leder i Fagforbundet UNN Harstad Randi Steinli Pedersen (t.v.) overrekker gavekortet til Sigrid Furu Berg.

organisasjonshistorie, en historie vi skulle ønske vi kunne dele med flere. Hun er også oppfordret til å skrive bok. Spesielt ble hun hyllet for å ha talt jentenes sak, kjørt dem fram i fagbevegelsen, noe som ikke alltid hadde vært like lett. Hun ble også betegnet som en «mor» som spesielt tok vare på nye tillitsvalgte og viste omtanke for medlemmene. Sigrid ble også hyllet som verver nummer én. Hun fikk overrakt blomster og bilde fra Fagforbundet Troms og fra Fagforbundet UNN Harstad et gavekort som takk for mange års innsats til medlemmenes beste. Tekst: Randi Steinli Pedersen

Fagforbundets Seniorutvalg i Bergen har vært på en femdagers tur til Stavanger og Lysefjorden med parken Flor og Fjære. Det var en uforglemmelig tur for oss alle. Vil gjerne sende en hilsen til alle som var med og takke for samværet. Tekst: Kari Solberg

Sekretærmarkering Ni medlemmer i Fagforbundet Hurum avd. 150 markerte Sekretærenes dag i. april med hyggelig og aktivt samvær på Oslofjorden Grønsand Gård Golfsenter! Vi spiste pizza, spilte golf og hadde en koselig kveld med også faglige diskusjoner. Deltakere fra venstre: Ann-Karin Aulie, Ingrid Teigen, Ingrid Johannesson, Jorunn Engh Gundersen, Torill Lislerud, Wenche Kråkeland, Bjørg Ugstad og HTV Randi Dahl Jørgensen. Lederen i Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Hurum, Anne Grete Jagland, sto bak kameraet. Tekst og foto: Anne Grete Jagland

Solidaritet i Nepal Norske LO-medlemmer går i bresjen for å skaffe strøm ved et sjukehus i Rolpa i fjellheimen i Nepal. Helselag til Nepal har tatt initiativ til å bygge et mikrovannkraftverk på 16 kilowatt for sjukehuset. Vi samler inn penger – først og fremst i fagbevegelsen. I skrivende stund har vi fått inn 150.000 kroner, men målet er å samle inn 250.000 kroner i løpet av året.

Med Fagforbundets «omtanke – solidaritet – samhold» (OSS) i tankene, oppfordres foreninger til å kaste seg inn i stafetten! Det er selvfølgelig også mulig for privatpersoner å bidra. Oversikten over hvem som har bidratt til nå og annen informasjon fins på www.helselagtilnepal.no Bevilgninger sendes til Helselag til Nepals innsamlingskonto: 6045.09.15745. Tekst: Per Martinsen

Fantastisk høsttur Fagforbundet Årstad pensjonistgruppe hadde en fantastisk høsttur til Øygarden og Sund i september. Vi besøkte bl.a. Kystmuseet i Øygarden og Nordsjøfartmuseet i Telavåg. En uforglemmelig tur for oss alle. Tekst: Kari Solberg

52 < Fagbladet 8/2008


KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fra Tromsø til Sri Lanka

Jordbær på 5-årsdagen I forbindelse med Fagforbundets femårsdag feiret Fagforbundet Mandal-Lindesnes bl.a. med å dele ut jordbær i alle barnehagene vi har medlemmer i. Dette er barna i Kvisla barnehage som koser seg med gode bær. Vi delte ut 180 kurver med jordbær i 13 barnehager lokalisert i kommunene Mandal og Lindesnes, både kommunale og private barnehager. Tekst: Liv-Else Kallhovd

Merkejubilanter Fagforbundet Orkdal/Agdenes avd. 342 inviterte til en bedre middag for sine merkejubilanter. Av 22 inviterte var det 12 tilstede. På bildet ser vi bak fra venstre: Kari Landrø, Ingunn Blåsberg, Eva H. Bang, Inger Eline Børset, Randi Løkstad, Bjørn Solemsløkk, Erik Mjønesaune og Gosse Romkes. I midten: Gerd Helen Grøttvik. Foran fra venstre: Dagrunn Krogstad, Kari Sæthre og Hjørdis Mathisen. Kari Sæthre og Hjørdis Mathisen mottok hedersmerke for 40 års medlemskap i LO, mens de øvrige fikk 25årsmerke for medlemskap i forbundet.

Etter tsunamien jula 2004 bevilget årsmøtet i Fagforbundet Tromsø 90.000 kroner fra solidaritetsfondet til å bygge et samfunnshus på Jaffnahalvøya på Sri Lanka. Bakgrunnen er at foreningen har mange medlemmer fra Sri Lanka, og tsunamien gjorde et voldsomt inntrykk. Byggingen av samfunnshuset har skjedd i regi av Forut, og byggeaktiviteten har vært rammet av de økende krigshandlingene. Men nå er samfunnshuset klart! I tillegg bevilget vi 10.000 kroner til et barnehjem i Batticaloa på østkysten av øya. Solidaritetsfondet i fagforeningen ble bygget opp gjennom lokal ekstrakontingent i noen år etter storstreiken i 1986. Tekst: Bjørn Willumsen

Foto: Dag G. Nordsveen

Tekst: Signe Solem

Glad i gamle vært glad i gamle mennesker. Hun har frisert eldre mennesker Kari Meen tar imot åtte–ti på Gulset sykehjem og hjemmekunder hver dag. Noen av dem boende i bokollektiv i 30 år. Kari har fast time hver uke, andre hver Meen er fremdeles glad i jobben fjortende dag, og en del kommer og har ikke kjent noe til de yrkesinnom med ujevne skadene som er mellomrom. vanlig blant frisører. < ARBEIDSGLEDE – Beboerne er – Jeg innbiller meg KARI MEEN alltid nydusja og vel at trivsel har mye å si Frisør ved Miljøavdforberedt når de for helsa. Og jeg tror lingen, Gulset sykehjem kommer hit. Jeg tror kanskje det er mer i Skien det er viktig å givende å arbeide her oppleve at man enn i en vanlig fremdeles går til frisøren. Her får salong, sier hun. de en-til-en kontakt, og når de Hun forteller om den gode kommer tilbake til avdelingen, får kontakten hun som barn hadde de ekstra oppmerksomhet fordi med sine egne beste- og oldeforde er blitt så fine og velstelte. eldre, og sier at hun alltid har

– Det er ikke mindre viktig å få stelt håret selv om de gjerne har lite igjen når de kommer hit, mener frisøren på Gulset. Kari Meen selv syns det er både hyggelig og morsomt å småprate med kundene. – De har levd lenge og har mye interessant å fortelle.

Men ikke alle er like enkle. – Noen lider jo av demens. For dem kan det være vanskelig å sitte stille til behandlingen er over. Det hender de er på full fart opp av stolen og ut av salongen. Da løper jeg etter for å få fjernet rullene i håret. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 8/2008 < 53


KRYSSORD

«Aller mest ensom kan du være når du aldri er alene.»

Hermod Fabel11-2007 aktig

© 150

Ordstyrer

AKSEL SANDEMOSE

Brudd

Pluss

FN

Polit.-

Mynt fork.

Hast

Armslag

Enorm

Lever

Krenke

Bekymre

parti

Landskjent

Medvirke

Utsikt

Tall fork.

Orke

Husdyr

Trivsel

Kjøretøy

Kvinne

Løvtre

Nedbetale

Skjær

Anfall

Kant

Fisk

Drikk

Kyndig

Intensitet

Fugl

Dorsk Land

Snor

Addere Anfall

Antrekk

Ordstrøm

Hunndyr

Tone

Opprop

Lengte

Belegg

Jentefut Rensemiddel

Hertil

Farlig

Lære Fugl

Gast

Utsøkt

Styre

Bosted Bedrift

Gjøre klar

Fugl

Rett Mot

Rygg

Rydde

Virak

Person.

pron. Stiger Hylle

Mottager

Oksygen

Plass

Grei

Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 15. desember! Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Dyrke

VINNERE av kryssord nr. 5

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

54 < Fagbladet 8/2008

B E D I N A B U R U G H

V A D M E L

A R E V I D E B R L N I K E T S L E T E R D E

A A R B E I O D S K B A Y M E P D J A G T

G L D R B E I S N D E O F D L E L A R Å K S T E A L S U S T S K E O K H V E

E N D D E R S A T R R E F N O J E E M Å L L K H V Y T L Å L S S E

P E N G E L Ø S

I L E E S V N I N G N E U T N E M A N R S Å T E N E T N A O R N L R I S E I N N I E G E N R V E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Turid Olsen 3970 Langesund Irene A. Folgerø 9019 Tromsø Jorunn Strand 6590 Tustna


TEGNESERIE

PETIT

Kvartalsoppgjør Jeg har ikke kjøpt flatskjerm. Til stor fortvilelse for tenåringssønnene. Det betyr null i utgifter. Så det er vel en gevinst i regnskapet? Jeg har solgt bilen til redningsmannen som kom da bilen begynte å tro at den var en drage hver gang vi var ute og kjørte. 5000 kroner kan selvfølgelig ses på som mye penger, men ikke riktig nok til en ny bil. Men akkurat passe til å kjøpe en ny, fin sykkel. Den er betalt kontant, og det er jo et pluss? Faktisk har jeg betalt alle årets regninger uten å gå konkurs. Nå gjenstår bare to måneder til budsjettårets slutt. Det skal nok gå bra. Altså; å være i økonomisk balanse må jo regnes som en fordel? Tredje kvartalsoppgjør står på lista over dagens affærer. Jo, jeg fører definitivt økonomisk balanse på pluss-siden. Glade sommeropplevelser, gode familiemøter og en livfull langhelg med venninner – flust av minner som forrenter seg. Jeg har dessuten gått turer noen ganger. I hvert fall nok til å ha sett både skog og sjø i hver årstid. Det må jo regnes som et godt utbytte? Det begynner å demre for meg at kvartalsregnskap er kjekt å lage. Det er vel derfor børsgutta hiver seg over oppgjørene hvert kvartal? Jeg har sett tre teaterstykker og et par flere kinoer. Jeg har lest mange romaner. Det er jo ren fortjeneste. Så langt – alt vel. Oppsummeringen går i pluss. Jeg har trent tilnærmet noe som kan kalles regelmessig. Alle gangene jeg trente, likte jeg det etterpå. Det er jo et pluss og nesten som en dyd å regne. Og bare fordi vekta øker, kan man vel ikke mene at jeg skal føre regnskap over alle gangene jeg ikke gikk inn i treningshallen? Bunnlinja viser altså på alle måter at jeg faktisk har vokst, nå tre firedeler ut i 2008. Da kan vel ikke økt vekt regnes som et minus? Tekst: Tormod Løkling

Tegning: Tore Strand Olsen

TITTI BRUN

Fagbladet 8/2008 < 55


Prisgaranti på strøm og 250 kr i rabatt! Eksklusivt tilbud til alle LO-medlemmer Fordi vi er så mange, får vi veldig hyggelige priser. Enkelt og greit. Som LO-medlem kan du benytte deg av LOfavør sine fordeler og rabatter. NorgesEnergi tillbyr TOPP 5-GARANTI – en prisgaranti som gjennom hele året sikrer deg en av landets beste strømavtaler. Alle nye kunder med LO-medlemskap får 250 kr (inkl. mva) i rabatt på første faktura. Kampanjen gjelder i perioden 10. november t.o.m 21. desember. Finn ut hvordan du kan kutte strømutgiftene dine og bestill på lofavor.no/norgesenergi.

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alle utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs LO har satt i gang et stort nasjonalt prosjekt hvor LOs utdanningsfond fullfinansierer et 30-timers lese- og skrivekurs med særlig vekt på datatekniske hjelpemidler for LO-medlemmer med lese- og skrivevansker. Fagforbundet vil gjerne støtte opp om sine medlemmer som tar slike kurs ved å gi de samme betingelsene for støtte som LOs utdanningsfond gir, nemlig p.t kr. 8500,-. Fra høsten kr. 10.000,-. Stipendreglenes bestemmelser om 50% finansiering gjelder altså ikke her. Dette fordi forbundet mener at det er viktig for våre medlemmer at de som ikke har tilstrekkelige lese- og skrivekunnskaper må få anledning til å skaffe seg disse som en del av basiskunnskapen. AOF arrangerer slike lese- og skrivekurs. Søknadsskjema brukes på vanlig måte. Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på heleller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter inntil kr.3.000,- pr.år. Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblat eller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid. Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1.500,-. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen på høyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

56 < Fagbladet 8/2008


EcjWda[

>aÂľi [\k [l f^jÂ&#x201A; Ă&#x2020; Ă&#x2022;fkk\ m\im\gi\d`\i '(&'0

')&'0 '*&'0 '+&'0 ',&'0 '-&'0

&*%&/

Bfjj GfikX Gif Âľi\k\c\]fe\i ]fi Dg*# _`]` dd% 9iÂľ[gfj\ ]iX Jk\ckfe% 8jj% ]Xi^\i% EXeX iXjg&i`ma\ie% 8jj% ]Xi^\i% ?Â&#x201A;e[d`bj\i ]iX N`c]X% I? (-'% MXj\ ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# )' Zd _Âľp% Ba\mc\% J`cm\i kfg efe jk`Zb%

) D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

*(&'0 &,%&/

* D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(,&'0 (-&'0 (.&'0

)/&'0 )0&'0 *'&'0

'.&'0 < '.&'0 <c\bkife`jb c\bkife`jbbaÂľbb\em\bk]iXK\]Xc% baÂľbb\em\bk ]iX K\]Xc% M\`\id\[jkfigi\j`jafefggk`c M\`\i d\[ jkfi gi\j`jafe fggk`c &-%&/ , b^% '/&'0 Dlck`blkk\i ]iX Jb`c# +#/ mfck% Blkk\i gcXjk# jkf]]# ^lcm$ Y\c\^^ dd% '0&'0 >cXjjYfcc\j\kk ]iX Ifj\e[X_c% >iXe[ :il# jki% (,# )' f^ )+ Zd% ('&'0 aÂľc\jbXgjbXee\]iX<mXJfcf#(c`k\i% ('&'0 B BaÂľc\jbXgjbXee\ ]iX <mX Jfcf# ( c`k\i% 8jj ]Xi^\i% ((&'0 9`cj\kk% @ee\_fc[\i jc\g\kXl# _Xejb\i# cfdd\cpbk dd% C`^^\i ` \e _\e[`^ c`k\e YX^% ()&'0 =i`k`[jÂľbj ]iX =`jbXij# +/' ^i# )* Zd cXe^% '&%&/ C`^^\i ` \k \kl` jfd bXe ]\jk\j gÂ&#x201A; Y\ck\k% (*&'0 (+&'0

/ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

GXee\bXb\a\ie ]iX @em`k\# )+ Zd# ()'' n% M\ibkÂľpj\kk O`e[Xf% ?Xdd\i# jbilki\bb\i\# k\e^\i dd% C`^^\i ` \e c`k\e bf]]\ik% '-%&/ J`ib\cjX^ ]iX Jb`c# ((,' n% Df[\cc ,(,,% Lccgc\[[ ]iX Jg`ee\i`^Â&#x201A;i[\e# >i`djkX[% >iÂ&#x201A;kk# jki% ))' s )-' Zd% Bfdgc\kk dlck`jk\gg\i ]fi \]]\bk`m ki\e`e^% M`j\i _Xjk`^_\k# ki\e`e^jk`[ f^ bXcfi`]fiYilb%

+ D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

(/&'0 CCpj\jkXb\ (/&'0 pj\jkXb\]iX>\fi^A\ej\e#;XedXib% ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% ½>lcc]Xi^\ž% (0&'0 Xeebfb\i]iXK\]Xc%MXidkmXeegÂ&#x201A; (0&'0 M MXeebfb\i ]iX K\]Xc% MXidk mXee gÂ&#x201A; * j\b i\kk ` bfgg\e% Fggk`c -, jkiÂľdY\jgXi\cj\% )'&'0 9iÂľ[Yfbj d&jba´i\]aÂľc ` cfbb\k% Efijb [\j`^e Xm Af_Xe M\i[\% (&%&/ 8jj% ]Xi^\i% )(&'0 f[\cpbkd\[/C<;$cpj%.'k`d\ij )(&'0 ? ?f[\cpbk d\[ / C<;$cpj% .' k`d\ij Yi\eek`[% M\bk )). ^i% ))&'0 `^`kXc[\k\bkfi]iX9fjZ_%G;Fdlck`% ))&'0 ; ;`^`kXc[\k\bkfi ]iX 9fjZ_% G;F dlck`% =`ee\i iÂľi# c\[e`e^\i f^ d\kXcc ` ^lcm f^ m\^^\i%

*)&'0 **&'0

Dg*$jg`cc\i ]iX JXdjle^# / >Y d\[ =D$iX[`f% JcXeb f^ e\kk% 9XiY\idXjb`e G_`c`gj Jg\\[ OC% * jba´i\_f[\i% M´ijkXjafe cX:ifjj\ NJ (-'' @K /-/ D?q# (''d i\bb\m`[[\% K\idfd\k\i# _p^ifj\ejfi# jkfidmXij\c# cl]k]lbk`^_\k# kipbb$ f^ m`e[dÂ&#x201A;c\i dd% ;XdXjb[lb&alc\[lb ]iX >\fi^ A\ej\e# ;XedXib% Jki% (+' s )*' Zd% K`mfc` i\`j\iX[`f% BXe bfYc\j k`c Dg*$jg`cc\i f^ :;$jg`cc\i% ?Âľi\k\c\]fe\i f^ cX[\i d\[]Âľc^\i% 8jj% ]Xi^\i% 8ljk`e$]`^li% =Xd`cp :`iZc\# *+ Zd _Âľp# *) Zd Yi\[% 9ifej\[\bfi\ik%

(' D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

)*&'0

<g`cXkfi ]iX G_`c`gj ?G -,')('' _Â&#x201A;i]a\ie`e^jdXjb`e ]fi [Xd\i % )+&'0 <bjk\ie _Xi[`jb ]iX N\jk\ie ;`^`kXc# *)' >Y% ),&'0 Ba\[\ d\[ _a\ik\jdpbb\ ` jÂľcm ]iX ;Xm`[ 8e[\ij\e% ;\j`^e <]mX 8kkc`e^% )-&'0 XjjXja\XggXiXk]iXF9?Efi[`ZX%Kpg\-'/.# )-&'0 D DXjjXja\XggXiXk ]iX F9? Efi[`ZX% Kpg\ -'/.# d\[*#.dc\[e`e^%*`eejk`cc`e^\if^*j\kk d\[ *#. d c\[e`e^% * `eejk`cc`e^\i f^ * j\kk dXjjXja\glk\i% ).&'0 ) j\e^\j\kk ]iX ?Âľ`\% ;pe\ki\bb (+' s )''Zd% )'' Zd% (+%&/ Glk\mXi ,' s .' Zd%

BX]]\kiXbk\i ]iX Iljj\c ?fYYj% (#+ c`k\i ` ^cXjj# ki\ f^ jkÂ&#x201A;c% *,&'0 ;`^`kXcbXd\iX ]iX Fcpdglj% =<$*,' N`[\% *-&'0 9`ceXm`^Xjafe]iX>Xid`e%EÂ&#x2022;m`),,NK% *-&'0 9`ceXm`^Xjafe ]iX >Xid`e% EÂ&#x2022;m` ),, NK% *.&'0 D X^c`k\dX^Z_Xi^\i%Bfdgc\kkfggcX[YXi *.&'0 DX^c`k\ dX^ Z_Xi^\i% Bfdgc\kk fggcX[YXi cfdd\cpbk]fi))'m&()m%=fi_a\df^Y`c% cfdd\cpbk ]fi ))'m&()m% =fi _a\d f^ Y`c% */&'0 GJG Jc`dYXj\ ]iX Jfep% GcXpjkXk`fe gfikXYc\%

?Xi [l jgÂľijdÂ&#x201A;c m\[iÂľi\e[\ m\im`e^ \cc\i m\im\gi\d`\e\ Ă&#x2020; bfekXbk =X^]fiYle[\k# C`jY\k ?Xcmfij\e# k\c\]fe1 )* '- +, (,

@EED<C;@E>J$ F> M<IM<BLGFE>         

  ' ),                .. ,)0) *,)0) , -*-.),

*-.-. 

'! +,$0.(*$'

6- '- *" + ,-*)),  -$!! , +*-.  ,-*)*++'1-)$)" , -*( "!*,/) . !3, .$'")" .$' 0$' '$  #)' . &*)!$ )-$ '. *" $ -(-0, (   ,-*)*++ '1-)$)"-'*0 ) "!*,/) . 0$' /)).&-0$- &/)) "$ /. ( ' (-*++'1-)$)" , ! &- .$' ( ' (-/) ,-6& '- , *'  , #0*, !*,/) . !$)) , . /.' 0 ,$)" ) $,, +*-$.$0. $ , $ . (  3 $0, . *" -.1,& ( ' (( ) - $). , -- , "!*,/) . 0$' ''.$ !*,-$&, - " *( . + ,-*)*++'1-)$)" ) &/)  )1.. - .$'  . 0.'. !*,(3' *" . (*..& , )  #)' , *++'1-)$)" ) $ -(-0, (   -. (( '- ) $ '*0 )   " , $))!*,-.3.. (  *" -(.1&& , $ . "!*,/) . /)).&-0$- &) /.' 0 , ($) + ,-*)*++'1-)$)" ,

.*

) ,-&$!.

         , $-"$0 , , $--. 

'!), .$''$)"+,*- ).

2,-$)). &.

1'&

           5,'$)" ",.$ 5,'$)" $)&'/ ,. !06, !*,-$&,$)" , &,  + , #'03,  ./ ). &,  + , #'03, $)&'/ ,. !06, !*,-$&,$)" ,

 6"-&*'

 )$0 ,-$. .

./$ -. '5,'$)"+'-"'$)%

J<BJAFE1

? ?\cj\ f^ jfj`Xc J?J

')'". &-( )!"+,60 ()3, ? Bfekfi f^ X[d% JB8

? JXd]\i[j\c f^ k\be`jb JJK

? B`ib\# blckli f^ fggmb\jk JBBF

=PCC<J LK 8M ;<E JFD M<IM<I A\^ Âľejb\i m\im\gi\d`\ ei%1VVVVVVVVV <kk\ieXme1

=Âľ[j\cj$ f^ g\ijfeei%1

=fieXme1 8[i\jj\1

GY .''* Jk% FcXmj gcXjj Â&#x203A; '(*' Fjcf Â&#x203A; Kc]%1 )* '- +' ''

).%&/

*+&'0

,&

, D<;C<DD<I Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

<ejei0 A`[bb Ebk\i[d

( D<;C<D Ă&#x2020; m\c^ d\ccfd1

Gfjkei%1

Jk\[1

Kc]% gi%1

Kc]% XiY%1

=X^]fi\e`e^1

<$gfjk1 =X^]fi\e%ei%1

=8>9C8;<K '/&)''/

Ieb_ZWh_j[j

M<IM<B8DG8EA<)''0

IWc^ebZ

;\k \i c\kk Â&#x201A; m\im\


JOBBLIV «Her har vi tid til å leve, og moroa ordner vi sjøl.»

58 < Fagbladet 8/2008


JOBBLIV

Bente Grøtte Olaussen Alder: 46 Sivil status: Skilt, to døtre og ett barnebarn. Jobb: Hjelpepleier på Helsesenteret i Mehamn, Gamvik kommune og frikjøpt som hovedtillitsvalgt halvannen dag i uka.

En gave til Gamvik Vil du værra med meg hjæm i natt? synger hun og skåler med resten av Mehamnbordet. Vi er noen stykker som har tatt turen over til nabokommunen for å være med på musikkfestivalen i Kjøllefjord og blant annet høre Knut Reiersrud. Selv kom jeg med Hurtigruta et par timer tidligere og kjenner ingen på Norkynnhalvøya, eller i hele Finmark for den saks skyld. Bente er den som tar tak i meg for å høre hvem jeg er. Når hun får høre at jeg arbeider i Fagbladet, utbryter hun på trøndermål: – Nei, no blei æ stolt! Æ e hovedtillitsvalgt i Gamvik. Et øyeblikk holder hun på å renne over av politikk. Hun ser så mange tegn til at velferdsstaten blir rasert. Og manglende forståelse for at det skal mye mer til for å drive gode skoler og barnehager i grisgrendte strøk enn ellers. Men så kommer hun på at nå er det fest med god musikk, dans og vodka med eplecider… og synger videre... – Ska vi sov i samme seng i natt? Også hennes gode venn ordføreren er med på musikkfestivalen. Etter

hans beskrivelse å dømme er hun å betrakte som Trondheims gave til Gamvik. Hun er den som tar tak i nye folk og sørger for at de ikke blir sittende aleine om kveldene. For her er stor gjennomtrekk av fiskere, lærere og helsearbeidere, og det er ofte nye fjes å se i gata. Når Bente møter innflyttere, inviterer hun dem med på det som skjer. Og rett som det er henger hun opp invitasjon til kollegene på helsesenteret og sender ut sms til resten av bygda. «Pizza på Lorden klokka 17 på lørdag. Alle er velkommen!» Og Lorden, som stort sett holder stengt, åpner dørene og serverer pizza og vin. Sånt er populært, og de fleste som ikke har vakt, de kommer.

De fleste kommer også når det er Musikkfestival i Mehamn siste uka i juli hvert år. Og når det er slutt på dagens og kveldens program, er det etterpåfest. Utendørs i fint vær, og i dårlig vær gjerne hos Bente. Men når klokka nærmer seg åtte på morgenen, er det slutt på å værra med mæ hjæm i natt. Nå er det på tide at folk finner hjem til sitt eget hus eller sin egen båt. Hvorfor en trønder blir her oppe med tre soldager i mai og åtte i juni? – Jo, her er masse, masse gode mennesker. Og de er der når du trenger dem. Og så vet hun jo at her kan hun fortsette å feste, synge og danse disko så lenge hun lever. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ALF HELGE JENSEN, Finnmarken

Fagbladet 8/2008 < 59


Billigere enn dette kan det ikke bli! Vi selger direkte uten mellomledd.

Englevakt under halve prisen! nå! Begynn å samle Du får den samme lave prisen gjennom hele abonnementet!

Koppesett!

149,*

Verdi 498:-!

KOPP, SKÅL OG ASJETT! Ord. pris 498,-

julia

ida

elin

emma

maja

sara

"

Hurtigsvarpremie! Svar innen 9 dager!

70% RABAT

T!

2 vakre lysestaker, verdi 990,-! Englevakt er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull. Design – kunstner Roy Lagerstedt

0

,-

Englekupong!

JA TAKK! Jeg vil få tilsendt mitt første koppesett i det vakre serviset Englevakt for kun kr. 149,-. Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned for kun kr. 149,- så lenge jeg selv ønsker, eller til jeg har fått alle de 12 koppesettene. Dessuten får jeg i den 3. forsendelsen min hurtigsvarpremie, 2 vakre lysestaker (verdi kr. 990,-), helt uten ekstra kostnad. Mva inkludert. Kun porto kr. 49,- og eksp.avgift kr. 29,- kommer i tillegg.

Alt dette blir ditt for 149,-! + PORTO

PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB064K001

Presentex

Postnr./Sted: Tlf. nr:

Borddekking til alle anledninger

Underskrift:

Mailadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Englevakt og kun én bestilling per husholdning.

TOTALT: 1488,-

DU BETALER: 149,-*

FRANKERES IKKE

Navn: Adresse:

PREMIE VERDI: 990,KOPPESETT VERDI: 498,-

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett, og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex’ kvalitetsemblem. Åpent kjøp i 10 dager.

Full bytte-/ returrett i 30 dager. Ny vare hvis noe er i stykker ved leveransen. Helt kostnadsfritt! Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 6 20 20 35. www.presentex.no

Fagbladet 2008 08 - KON  

Fagbladet 2008 08 - Seksjon kontor og administrasjon

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you