Page 1

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 6 september 2008

TØFF NOK Forsidefoto: Bente Bjercke

SIDE 36

Sånn gjør vi det ikke her 8 Koma heim 14 Pøbelhjelp fra Nav 28 Ny framtid i Kambodsja 42

>


INNHOLD > Foto: www.colourbox.com

8 14 17 20 27–34 36 42 50

TEMA: Sånn gjør vi det ikke her Koma heim Skolen skaper nytt klasseskille PORTRETTET: Et tegnet liv KONTOR OG ADMINISTRASJON FOTOREPORTASJEN: Et liv i sola Kambodsja mot ny framtid Facebook som jobbverktøy

Foto: Sidsel Hjelme

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 34 Seksjonslederen 44 Debatt 48 KRONIKK: Det er vi som eig offentleg sektor 52 Oss 54 Kryssord 55 Tegneserie og Petit 58 JOBBLIV: Svart belte i barn

Etiske innkjøp Bergen og Stavanger kommuner stiller strenge krav til

Kambodsjas framtid

leverandørene sine. På den måten vil de blant annet unngå

Røde Khmer-fortida kaster fortsatt tunge skygger over Kambodsja. Det er i dag et av verdens fattigste land, og barnedødeligheten er den høyeste i Sørøst-Asia. Smuler fra turistenes middagsbord redder dagen for > disse søsknene i «tempelbyen» Siam Reap.

forhold eller benytter seg av barnearbeid. Og i barnehage-

tjenester fra bedrifter som tilbyr luselønn, dårlige arbeidshagene kan barna i de to byene kose seg med etiske leker.

30 >

42

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

M

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 6/2008

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle


Foto: Bente Bjercke

LEDER

Tekst og melodi: Bøygard Noen ganger er arbeid med på å skape kunst som treffer hjertet. Møt musikersøstrene Bøygard. De er tett på hundrevis av menneskeskjebner i «sprøyteluka» i Oslo. Og er noe så sjeldent som tillitsvalgte med plateslepp.

Foto: colourbox.com

14 >

Generasjon Y Mange unge strevar med å finne seg til rette i arbeidslivet. Altfor få seier frå om maktovergrep og urett. I staden sluttar dei. På vidaregåande skular er det endå verre. Opp mot 40 prosent av elevane på yrkesfaglege liner droppar ut og sluttar. Samstundes slit tusenvis med å få gode lærlingplassar. I vårt forbrukarsamfunn der marknadstenking, individualisme og personleg vinning er dei viktigaste verdiane, er det lett å kjenne seg framandgjort – på feil klode. På 1960-talet førde slik framandgjering til ungdomsopprør. I dag er det ikkje slik. Mange er rett nok

«Er det rom for ungdom i fagforeiningane?»

Farlig arbeidsmiljø Gamle fru Larsen trengte lege, men kollegene hørte ikke på nylig ansatte «Lene». Et dårlig arbeidsmiljø kan være livsfarlig – både for pasienter og ansatte. Helsevesenet trenger 50.000 nye helsearbeidere. Hvordan tar vi imot dem?

8> LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

engasjerte i ulike saker, men dei unge strøymer ikkje akkurat til dei politiske partia. Fagforbundet har ambisjonar om å slåst for desse ungdommane, men fleirtalet er ikkje ein gong fagorganiJOHNNY DAUGSTAD serte. Den blomstrande, spanande ANSV. REDAKTØR og særs mangslungne ungdomskulturen har til no ikkje funne gode nok vekstvilkår i fagrørsla. Generasjon Y, dei som er fødde etter 1980, dominerer den nye ungdomskulturen. Dei er vane med eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Dei er opptekne av verdiar, og dei tek samfunnsansvar, men samstundes vert dei ofte svært skuffa over det tradisjonelle arbeidslivet. Hierarkiske og byråkratiske arbeidsplassar vert opplevd som meiningslause. Arbeidsplassar som ikkje byr på god oppfølging og tydeleg leiarskap, kan ikkje krevje lojalitet frå dei unge tilsette. Dei vil ikkje jobbe i miljø der ulike hersketeknikkar får regjere. Det er fort gjort å slutte om dei ikkje trivst. Fagforbundet må rekruttere mange frå generasjon Y dersom dei skal lukkast med ambisjonane sine. Spørsmålet er om det er rom i fagforeiningane for ungdom som set spørsmål ved gamle sanningar og i tillegg krev å få bruke kreativitet og leik i både jobb og organisasjonsliv? Resultatet kan verte både fornying og vitalisering.

Fagbladet 6/2008 < 3


NYTT

< INNMELDINGSREKORD Fagforbundet mangler nå bare 3104 yrkesaktive medlemmer på å nå 200.000 yrkesaktive medlemmer. Etter rekordinnmelding i juli er Fagforbundet oppe i 300.674 medlemmer. < ÉN PROSENT BISTAND Den rødgrønne regjeringen vil ifølge Dagsavisen innfri løftet i Soria Moria-erklæringen om å øke utviklingshjelpen til en prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) når statsbudsjettet legges fram 7. oktober. < TOMT FOR TILSKUDD Mens kommunene forbereder storinnrykk av flyktninger og asylsøkere, er Husbankens tilskuddskasse i ferd med å gå tom. Flere planlagte boligprosjekter må utsettes til neste år. < KOMMUNALE ASYLMOTTAK – Kommunene bør selv påta seg ansvaret for å drive asylmottak, mener KS-leder Halvdan Skard. Han sier til Kommunal Rapport at dette vil gi vertskommunene bedre innflytelse over etableringen av mottak i sine kommuner. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa mener dette er et godt forslag. < NEI TIL LIKELØNNSPOTT LO-leder Roar Flåthen vil ikke si ja til LO-kvinnenes krav om en milliardpott til likelønn. Men det mannsdominerte EL & ITforbundet stiller seg nå bak kvinnenes krav. 4 < Fagbladet 6/2008

Rekordmange forslag til LO-kongressen Arbeidsliv, internasjonalt samarbeid og livslang læring topper forslagsbunken fra Fagforbundets lokalavdelinger, som har sendt inn hele 474 forslag til LOkongressen. – Det er flott at så mange har engasjert seg, sier Gerd Eva Volden i Fagforbundets ledelse. LO-kongressen, som starter 11. mai neste år, skal stake ut kursen for de neste fire årene. Lokalavdelingene i Fagforbundet har sendt inn flere forslag enn noen gang. – Medlemmer og tillitsvalgte skal ha ros for å være så aktive i samfunnsdebatten. Det er slik vi kan få gjennomslag og være en levende organisasjon, sier Gerd Eva Volden til Fagbladet. Arbeid til alle Punktene som engasjerer mest er arbeid til alle, mer inkluderende arbeidsliv og trygghet i omstillingsprosesser, lønn og arbeidsvilkår, internasjonalt samarbeid og livslang læring. – Mange forslag er i tråd med det Fagforbundet arbeider med både lokalt og sentralt: Retten til heltid, ungdomsgaranti, bedre

Foto: Per Flakstad

< LO ØKER Forbundene i LO økte oppslutningen med 7437 medlemmer i 2. kvartal og har nå 857.332 medlemmer, det høyeste i organisasjonens historie. LOs største, Fagforbundet, økte sitt medlemstall med 2725 i forhold til første kvartal, mens Fellesforbundet fikk en vekst på 1335 medlemmer.

ENGASJEMENT: AU-medlem Gerd Eva Volden setter stor pris på at lokalapparatet i forbundet har engasjert seg som aldri før i forkant av LO-kongressen.

kollektivtilbud for å verne miljøet og utfordringer innenfor sykehussektoren, opplyser Gerd Eva Volden. Forslagsbunken vitner også om engasjement for etniske minoriteter og integrering av innvandrere på arbeidsplassen. Stor aktivitet – Dette er saker som hele uteapparatet er opptatt av. Det er gjort en

god jobb fra nord til sør. En del forslag er likelydende og viser at folk kommuniserer. Nå er det bare å håpe at resten av LO-familien ønsker det samme som vi gjør, sier Gerd Eva Volden, som leder arbeidet med å gjennomgå forslagene. I tillegg til forslag til LOs handlingsprogram er det også kommet inn forslag til punktet om egen organisasjon, vedtektene, den faglig-politiske situasjon og diverse andre forslag. Politisk behandling Arbeidsgrupper av Fagforbundets valgte politikere og administrasjon skal gjennomgå forslagene og forberede politisk behandling i forbundsstyret i september og landsstyret i midten av oktober. – Fagforbundet har sitt eget handlingsprogram som ligger i bunnen når vi behandler forslagene. Vi håper å lande på forslag som kan gjenspeile det vi ønsker å få gjennomslag for på LOkongressen, sier Gerd Eva Volden. Fagforbundet har frist til 1. november med å sende sin innstilling til LO. Tekst: MONICA SCHANCHE

Klar beskjed til Frp Protestene blant befolkningen i Fredrikstad har vært massive etter at Frp-lederen av kultur- og næringsutvalget i byen ønsker å selge den kommunale kinoen. Også andre kulturinstitusjoner lever farlig. I midten av august samlet ungdom og fagbevegelse seg til et protesttog som hadde fått formen til et «likfølge». Det buktet seg fra St. Croix-huset til Fredrikstad kino, der

blant andre hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og LO-leder Tore Leif Gundersen holdt en appell. – Vi har lenge hatt et sterkt kommunalt engasjement rundt byens kulturinstitusjoner som Kulturhuset Blå Grotte, ungdomshuset St. Croix og den kommunale kinoen. Dette er blitt en del av Fredrikstads identitet, sier Gundersen til Fagbladet. – Derfor bobler protestene kraftig opp når Frp vil avvikle det

kommunale engasjementet og selge kinoen. Mange ser på det som å kvitte seg med byens kulturelle arvesølv, fortsetter han. – I tillegg handler dette også om kommunale arbeidsplasser og et ryddig forhold til avtaleverk og spilleregler. Planene om å selge kinoen er verken tatt opp med kommunens administrasjon eller med de ansattes tillitsvalgte, slik hovedavtalen krever, sier Gundersen. Tekst: PER FLAKSTAD


NYTT

Fagbladenes historie

Hedmark har mange elever som dropper ut av yrkesrette utdanning på videregående skole. Et tilbud om skippertakskole om sommeren skal bidra til å rette på det. Sommerskolen i Hamar er spesielt rettet mot elever på yrkesfag som har strøket i et fag de trenger å ha bestått for å få læreplass eller kunne studere videre. I sommer har mellom 30 og 40 elever frivillig tatt opp igjen fag etter skippertaksmetoden, med eksamen midt i august. Årets sommerskole har vært en prøveordning, og avisens lederskribent mener erfaringene er så positive at sommerskolen må etableres som en permanent ordning. Også i Oslo har elever som har strøket i enkeltfag mulighet til å ta dem opp igjen på en sommerskole.

For første gang er LO-fagbladenes mer enn hundreårige historie samlet mellom to permer.

Mer God vakt! I september starter Arbeidstilsynet en ny runde med tilsyn på sjukehusene. Nå skal inspektørene se om tiltakene som ble satt i gang i forhold til tidligere pålegg, virker. KES

Kontaktledd I ett år har Odd Harald Røst hatt permisjon fra sin journalistjobb i LO Media for å samle og granske LO-fagbladenes liv og historie. – De første bladene var, som navnene tilsa, meddelelsesblader. Den røde tråden gjennom alle disse årene og alle disse bladene er behovet for å informere medlemmene, sier forfatteren, og legger til

FORFATTER: Journalist Odd Harald Røst har skrevet historien om LOforbundenes fagblader.

at det fortsatt er slik at fagbladene er den eneste kontakten forbundene har med hovedtyngden av sine medlemmer. Derfor har han heller ingen tro på fagbladenes snarlige død. Røst viser også til at bladene leses av stadig flere og at de har høy tro-

verdighet. Nå henter redaksjonene i en helt annen grad sitt stoff ute på arbeidsplassene blant medlemmene. Det gir helt annerledes, og mye mer spennende blader. Tariff, arbeidsmiljø og yrkesfag Røst tror bladene vil beholde sin forankring i det kunnskapsrike stoffet om aktuelle faglige temaer som lønn/tariffoppgjør, arbeidsmiljø, pensjon, sosial dumping osv. Det er der bladene har sin største styrke. – Fagforbundets utgivelse av yrkesfaglige blader representerer også en utvikling jeg tror flere forbund vil måtte ta inn over seg. Etter en kort tenkepause legger landets aller første fagbladhistoriker til: – Dagens fagblader har høy troverdighet. Det aller viktigste er at den ikke skusles bort. Fagbladene må ikke gå i den fella at de vender tilbake til å bli en slags informasjons- eller propagandaorgan for forbundene. Jeg har sjøl opplevd å ha en slik dobbeltrolle. Det var ingen god løsning. Tekst: EINAR FJELLVIK

Illustrasjonsfoto: Titti Brun

PF

Christian Holtermann Knudsen og Kristiania Typografiske Forening startet utgivelsen av «Typografiske meddelelser» i 1876. I formålet het det: «vil aldrig blive at vække en utidig Opinion mod vore Principaler.» Da Kjemisk Forbund i 1926 startet utgivelsen av Fabrikkarbeideren, skulle bladet være talerør for «en bevegelse som står i kamp for sine ideer og prinsipper, en kamp som stykke for stykke må kjempes, inntil arbeiderklassen er fri».

Foto: Håvard Sæbø

Suksess for sommerskole

Privat barnehage blir kommunal Høyrestyrte Oppegård kommune har vedtatt å overta den private Veltoppen barnehage. Positivt, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgt Liv Randi Eltvik Sæthern. 1. august overtok kommunen ansvar for ansatte og barn i privateide Veltoppen barnehage. Velforeningen som eier barnehagen, har blitt enig med kommunen om at driften av barnehagen overtas av kommunen. – Vi vil helst at alle barnehager skal drives i kommunal regi, så

dette er vi veldig fornøyd med, sier Liv Randi Eltvik Sæthern til Fagbladet. Ti av de 18 barna i Veltoppen barnehage begynner på skolen i høst. Med bare én ny søker i første opptak, ville barnehagen kun hatt ni barn. – Et så lavt barnetall sikrer ikke det nødvendige økonomiske grunnlaget den private barnehagen, forklarer Oppegård kommune på sin hjemmeside. Kommunen overtar dermed arbeidsgiveransvaret for de tre som

nå er ansatt ved Veltoppen, og ansvaret for de barna som i dag har plass i barnehagen. – Selv om kommunen lenge har vært borgerlig styrt, viser dette trekket en kommune som tar barnehagepolitikken på alvor. Det

er positivt og i tråd med det Oppegård har stått for også tidligere på dette området, sier leder i Fagforbundet Akershus, Odd Hallgeir Larsen, til Fagbladet. Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagbladet 6/2008 < 5


NYTT

Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) vil lovfeste et forbud mot å spørre om graviditet og familieplanlegging i en ansettelsesprosess. Et lovforslag skal ut på høring i høst. Bakgrunnen er økt pågang til Likestillings- og diskrimineringsombudet fra gravide som opplever å bli diskriminert i arbeidslivet.

< TIDSPRESS PÅ JOBBEN Hver tredje arbeidstaker opplever at tiden ikke strekker til for å gjøre en god nok jobb. Det er særlig lærere, sykepleiere og omsorgsarbeidere som syns de har for liten tid til å gjøre en skikkelig jobb. Også renholdere, funksjonærer i administrasjon og bibliotek , programmerere og vaktmestere oppgir at tiden blir for knapp, viser en fersk undersøkelse fra NOA.

< PRISHOPP SPISER OPP LØNNA Økte matpriser og høyere bokostnader sluker en stor del av medlemmenes lønnsøkning. Det viser en utregning som SKT-tidningen har gjort sammen med Statistiska centralbyrån i Sverige. En ny lønnsavtale ga SKT-medlemmer i kommunesektoren en lønnsøkning på minst 10,5 prosent i løpet av tre år. Men økning i prisene på blant annet mat, bolig og bensin, gjør at bare 2,7 prosent blir igjen av lønnsøkningen.

< SLAKTER TILTAK MOT FATTIGDOM Regjeringens boligpolitikk får gjennomgå. Mange fattige faller mellom to stoler fordi virkemidlene ikke henger sammen, heter det i en ny rapport. Konklusjonen som trekkes av Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) er klar: Husbankens startlån, boligtilskudd og bostøtte er virkemidler som ikke henger sammen.

< ØKT OVERVÅKNING Bruken av adgangskontroll, kontroll med ansattes e-post og internettbruken øker, viser en stor HMSundersøkelse som Fafo har utført på oppdrag av LO.

6 < Fagbladet 6/2008

Presten vant over biskopene Presten Robert Kanoza vant rettssaken mot Oslo katolske bispedømme. Selv mener han saken bare har tapere. Den historiske dommen slår fast at Kanoza må få tilbake sin stilling som prest i St. Torfinns menighet i Hamar. I tillegg er Oslo katolske bispedømme dømt til å betale ham 30.000 kroner i erstatning og saksomkostninger på 92.400 kroner. Selv om han fikk rettens medhold, følger ikke den katolske presten seg som noen vinner. – Jeg vet ikke hva jeg føler. Men det er ingen vinnere i denne saken. Alle taper på sin måte, sier polskfødte Kanoza til Hamar Arbeiderblad. Striden startet for to år siden, og den har blant annet ført til at Kanoza har vært sykmeldt siden desember 2006. Nå går han på rehabilitering i regi av Nav, og han håper å komme tilbake som prest. I juni i fjor ble han kalt tilbake til Polen, etter problemer som etter hvert utviklet seg til en konflikt mellom Kanoza og medlemmer av menighetsrådet.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< BEDRE FOR GRAVIDE

Ifølge Oslo katolske bispedømme er det den polske ordenen der Kanoza er presteviet som er hans hovedarbeidsgiver. Han ble sendt til Norge for å tjenestegjøre her på vegne av ordenen. Bispedømmet betraktet derfor arbeidsforholdet i Hamar som avsluttet når han ble kalt tilbake til Polen. Fagforbundet har kjørt saken for Kanoza, og mener at arbeidsmiljøloven regulerer arbeidsforholdet, og den hjemler ingen unntak for trossamfunn. I informasjonen til

norske myndigheter er presten ansatt i bispedømmet. Tilbakekallingen til Polen kan ikke forstås annerledes enn at Kanoza blir fjernet fra sin stilling for å løse problemene i Hamar på en enkel måte. I realiteten er dette en oppsigelse, som etter Fagforbundets syn ikke er saklig begrunnet, og det fikk forbundet rettens medhold i. Oslo katolske bispedømme vil anke tingrettens avgjørelse. Tekst: PER FLAKSTAD

Ny runde i lagmannsretten Sandefjord kommune krever frikjennelse i saken der de ble dømt for å ha kurdiske Sabah Magid som ansatt etter at oppholdstillatelsen hans løp ut. Sandefjord kommune ble i fjor ilagt en bot på 80.000 kroner for å ha hatt asylsøkeren i arbeid etter at han fikk avslag på forlenget oppholdstillatelse. Et samlet formannskap ville prøve saken for retten. Sandefjord tingrett halverte boten til 40.000 kroner. Kommunen anket dommen og ble frikjent i Agder lagmannsrett. Påtalemyndighetene anket avgjø-

relsen til Høyesterett. De stadfestet tingrettens dom på 40.000 kroner i bot for brudd på utlendingsloven. Den 20. november i år barker kommunen og påtalemyndighetene på ny sammen i lagmannsretten. Ifølge Sandefjords blad behandlet verken lagmannsretten eller Høyesterett kommunens subsidiære påstand om frifinnelse. Det er dette som nå skal opp. – Vi ber lagmannsretten om å foreta en rimelighetsvurdering av saken, og om kommunen skal dømmes som et foretak. Det har neppe vært meningen fra dem som laget loven å straffe en kommune

NY RETTSSAK: Sandefjord kommune syns det er urimelig å bli dømt for å ha Sabah Magid (bildet) ansatt etter at oppholdstillatelsen hans gikk ut.

som trår litt feil i sin iver etter å integrere, hjelpe og ha omsorg for flyktninger, sier kommuneadvokat Ivar Otto Myhre til Sandefjords blad. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE


JANS HJØRNE

Kan få autorisasjon som helsefagarbeider Stortinget har vedtatt å endre helsepersonelloven slik at også helsefagarbeiderne omfattes av den. Samtidig ble det vedtatt at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere kan få autorisasjon som helsefagarbeidere. Lederen i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS), Kjellfrid Blakstad, er lettet fordi kravet om

Stolte av Fagforbundet

tilleggsutdanning for omsorgsarbeidere som ønsket autorisasjon som helsefagarbeidere, nå har falt bort. Blakstad håper det ikke vil koste noe å skifte autorisasjon. – De som har autorisasjon har allerede betalt for det, så det ville være urimelig om de skulle betale en gang til, mener seksjonslederen. KES

I alt 92 kvikksølvofre har anmeldt sin sak for den danske Arbejdsskadestyrelsen. Det kommer stadig flere saker om kvikksølvforgiftning på Grindstedværket fra tidligere ansatte. De aller fleste kommer fra medlemmer i Fagforbundets søsterforbund 3F. De andre sakene kommer fra Dansk Metal, HK og Dansk ElForbund, skriver det danske Fagbladet 3F. De tilmeldte sakene kommer til Arbejdsskadestyrelsen med henblikk på arbeidsskadeerstatning til ofrene eller deres pårø-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Søker erstatning

rende, og styret har etablert en spesiell arbeidsgang for Grindstedsaken. HN

Til kamp mot sosial dumping Fagbevegelsen i Vestfold har satt i gang et prosjekt mot økonomisk kriminalitet og sosial dumping. Hovedmålet med prosjektet er å bidra til at arbeidsinnvandrere får norske lønns- og arbeidsvilkår, og å drive informasjonsarbeid om lover og regler i arbeidslivet. Opprettelse av tariffavtaler og flere organiserte håper man vil bli resultatet. Prosjektet skal vare ut året og vil legge vekt på å avsløre økonomisk kriminalitet og sosial dumping innenfor transportbran-

sjen, rengjøringsbransjen, hotellog restaurantbransjen og grønn sektor. Prosjektet skal også sette tillitsvalgte på alle nivåer i stand til å oppdage sosial dumping, og vite hvordan de skal kunne rapportere dette inn til riktige myndigheter. LO sentralt støtter prosjektet med 300.000 kroner, noe som gir fagbevegelsen i Vestfold muligheten til å ansatte en prosjektleder i halv stilling, i tillegg til at 3–4 tolker vil være tilknyttet prosjektet. Fri Fagbevegelse

Fagforbundet er en viktig del i det norske samfunnet og arbeidslivet. Uten engasjementet til Fagforbundets mer enn 300.000 medlemmer og tillitsvalgte hadde ikke de offentlige velferdstjenestene vært like gode, mange og selvsagte som de er. Heller ikke lønns- og arbeidsvilkårene, spesielt for lavlønnsgruppene, hadde vært som i dag uten vår innsats. Ikke alle er klar over resultatene våre. Derfor må vi bli flinkere til å fortelle om politikken vår, om målene våre og ikke minst de seirene vi oppnår gjennom langsiktig og målrettet arbeid. Vi har mer enn 16.000 tillitsvalgte spredd over hele landet. I tillegg til alle medlemmene, er det disse som utgjør den største forskjellen. De står på året rundt for at medlemmene skal få de rettighetene og den lønnen de har krav på. For mange år siden satte Fagforbundet fokus på de altfor mange deltidsstillingene, «Uten engasjementet til Fagforbundets mer enn 300.000 medlemmer og tillitsvalgte hadde ikke de offentlige velferdstjenestene vært like gode, mange og selvsagte som de er.» særlig i de kvinnedominerte yrkene. Dette har blant annet medført at mange kvinner som ønsker det, har fått større stillingsprosent og at deltidsarbeidende skal prioriteres når kommunene utlyser nye stillinger. Sammen med de andre forbundene i LO, satte Fagforbundet foten ned for en uthuling av arbeidsmiljøloven. Den nye loven ville blant annet åpnet for utstrakt bruk av midlertidige ansettelser og en lengre normalarbeidsdag. Sist, men ikke minst, i årets forhandlinger klarte vi å sprenge grensen på 300.000 kroner i årslønn for lavlønte arbeidstakere med mer enn tjue års ansiennitet i mesteparten av tariffområdene våre. De gode resultatene er flere, men blir for mange å nevne her. Ennå er det langt fram og mange kamper igjen. Vi nevner blant annet likelønn og kampen for en fortsatt god offentlig pensjonsordning. De stadige truslene fra politiske partier som vil nedbygge JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER den offentlige velferden, er noe Fagforbundet tar på alvor og kjemper mot. I november arrangerer vi Fagforbundsukene. Da skal vi være enda tydeligere til stede på arbeidsplassene og i samfunnet. Vi skal fortelle om medlemmenes og de tillitsvalgtes arbeid og innsats. Vi skal mobilisere alle kreftene våre for å gi så god støtte som mulig til dere som gjør en innsats for Fagforbundet. Vi skal være stolte av Fagforbundet. Det har vi all grunn til. Fagbladet 6/2008 < 7


TEMA

HERSKETEKNIKKER

8 < Fagbladet 6/2008


HERSKETEKNIKKER

TEMA

NN GJØR VI DET IKKE HER... Slarv og baksnakking. Det bare sitter i veggene. Nye ideer slaktes med et blikk. Er du ung og nyansatt, gjør det ekstra vondt. Ikke til å holde ut – og derfor slutter mange. Tekst: TITTI BRUN Illustrasjoner: KARL GUNDERSEN Foto: EVA KYLLAND

Venstrebeinet til gamle fru Larsen på rom 246 er hovent, rødt og varmt. Hevelsen presser på, litt mer hver dag. Hjelpepleier «Lene» er bekymret. Hun følger nøye med, for hun syns det tyder på en blodpropp. Lene formidler bekymringen først til en kollega, så til en annen. Overraskende nok blir hun bare bryskt avfeid. Også når hun overleverer bekymringsmeldingen i rapporten blir hun fullstendig overhørt.

damene følte seg truet. Ikke fordi Lene kunne så mye, bare en slags føre var holdning. Hun skulle ikke komme her og tro hun var noe. – Når jeg foreslo sårstell, så ble det jatta bort. Mens hvis en annen gjorde det, så ble det satt i gang umiddelbart. Det er gått mange år siden hennes første faste jobb på et sykehjem. Da var hun spent på arbeidslivet og ivrig etter å praktisere skolelærdommen og erfaringene hun hadde fra praksisplassene. Hun likte å snakke med de gamle på sykehjemmet. Men det som sitter igjen, selv mange år senere, er de ubehagelige erfaringene som nyansatt.

Første erfaring

I ukjent farvann

– De sjekket ikke en gang mine observasjoner. De sa at jeg tok feil, at jeg var for ny, og at de visste nok bedre. Jeg husker jeg ble helt satt ut på møtet, forteller Lene. Generelt var tonen på jobb lite imøtekommende. Hun opplevde nesten som om de andre voksne

Fagbladet har snakket med mange unge medlemmer som bekrefter at Lenes historie ikke er enestående. Det er mange episoder der de unge og nye føler seg oversett, avfeid og brukt. Det er mange historier om dårlig veiledning. Glemmer vi så fort hvor usikre og vitebegjærlige vi var vår første arbeidsFagbladet 6/2008 < 9

>


HERSKETEKNIKKER Illustrasjonsfoto: coloubox.com

TEMA

«FOR GAMLE FRU LARSEN OG LENE VAR ARBEIDSMILJØET LIVSFARLIG.»

dag? Glemmer vi hvor detaljert og gjentatt vi måtte ha all informasjon? Hvor mye bekreftelse vi trengte fordi vi følte oss usikre og ikke turte vise det? Det er historier om arbeidsmiljø som ikke tar oppgjør med den eller de som bruker ufine metoder. Det handler om ledere som ikke tar ansvar. Ledere som ikke er tydelige. Et dårlig arbeidsmiljø kan faktisk være livsfarlig. Den rette vei

Historiene beskriver arbeidsmiljø der folk raskt føler seg forurettet og arge. Der det viktigste er å lære seg koden og aldri trå utenfor den smale sti. Der begeistring og et friskt blikk blir sett på som en plage som må kureres raskest mulig. Målet er å få de nye raskest mulig inn i støpeformen. – Det er viktig å ha respekt for innarbeidede rutiner, og ikke ødelegge noe som fungerer for pasientene. Det må nyansatte ha respekt for. Men det er viktig å lytte. Det er alltid en grunn til at spørsmål blir stilt. Hvis svaret alltid er «vi har ikke tid, vi gjør det sånn på grunn av tidspress» – er det viktig å ta en gjennomgang av rutinene, sier Linn Hemmingsen, som er


HERSKETEKNIKKER

leder for Fagforbundet Ungdom. Hun er selv hjelpepleier med flere års erfaring fra sykehjem. – Gledesdreperen sier gjerne at den ideen prøvde vi i 2004. Men noen ganger fungerer en idé i dag, selv om den ikke fungerte for fire år siden, påpeker Hemmingsen. Fremmedord og flatlus

Hun takker ennå sin veileder fra praksistiden på sykehuset. Linn kunne spørre om alt uten å føle seg dum. Sykehussystemet brukte mange fremmedord for en stakkars lærling. Etter en rapportoverlevering spurte Linn diskret sin veileder om ikke det var litt rart at den gamle damen hadde fått flatlus. Veilederen brøt heldigvis ikke ut i høylytt latter, men forklarte vennlig at ordet nok var flatulens – og betyr økt luft i magen eller tarmgasser. – Det viktigste er å være oppmerksom på egne fordommer, og være åpen for overraskelser, mener Hemmingsen. Den vanskelige samtalen

På Vågsbygdtunet i Kristian-

EKSEMPLE R

SOM SVIR

Fagbladet h ar snakket m medlemme r om deres ed mange første opplevelser på jobb. He rk et knippe a v de dårlige ommer . En ung ma nn satte foten lig kollega av meg ned mot sla og sladri rving de det gjald ng. Han sa ifra både til t og til led er. hadde gjort det, som je Hvis jeg blitt frosset nte, hadde jeg ut. O msorgsarbei

der (25)

Sykepleiern e bruker oft unødig ma e n Dessuten m ge fremmedord. e ner mange ikke er noe at det n om medisin vits å fortelle oss an dre bytte. Da h mulighet ti a l å forstå n r vi ikke å damen plu tselig er an r den gamle nerledes e slappere. ller Hjelpepleie

r (32)

Som singe l uten barn måtte jeg a dårligste v lltid ta de aktene, i ti til ekstrav llegg akter. Hjelpepleie

r (25)

Skolen forb e hodet ikke redte meg oversom er gått på de sure damene lei av jobbe n. Helsefagarb

eider (21)

sand har gruppeleder Ingfrid Hansen og helsefaglærling Anniken Hamre Løschbrandt hatt medarbeidersamtale og er mange erfaringer rikere – på godt og vondt. – Anniken er en dyktig helsefaglærling. Arbeidsvillig, iderik og artig, forteller Hansen. Likevel foreslo hun at Anniken skulle flyttes fra demensavdelingen og til en vanlig medisinsk avdeling på sykehjemmet. – Du har så mye energi og er så aktiv og vil så mye at det ble for mye i en rolig demensavdeling. Målet var å gi deg mulighet til å bruke deg sjøl og din energi på en bedre måte.

TEMA

MODIG MØTE: Den vanskelige samtalen er enda vanskeligere enn man tror. Gruppeleder Ingfrid Hansen og helsefaglærling Anniken Hamre Løschbrandt.

Øyeblikkets sårhet

Anniken har alltid visst hva hun ville jobbe med. Hun liker eldre, og trives med å gi omsorg. Samtalen førte til at Annikens verden nesten gikk under. – Jeg ble veldig lei meg. Jeg følte meg ydmyket og svekket da jeg startet på den nye avdelingen. Men jeg stortrivdes raskt – også der. Jeg føler meg nyttig og får gode tilbakemeldinger hele tiden, og er tilbudt sommerjobb,

> Fagbladet 6/2008 < 11


TEMA

HERSKETEKNIKKER

lærlingkontrakt og ringes opp for vakter. – Jeg syns nok ikke Ingfrid var varsom nok. Men selv om det var vondt der og da, så håper jeg det i lengden gjør meg til en bedre helsefagarbeider, mener Anniken. Ingfrid Hansen syns Anniken taklet veiledningen veldig bra. – Men jeg skjønner at det negative festet seg mye mer enn det positive. Farlige propper

Gamle fru Larsen på rom 246 ble ikke bedre. Lene allierte seg med en

sykepleier som kalte inn lege. Det viste seg at fru Larsen hadde blodpropp. Hun overlevde fordi hun kom raskt til behandling. Lene sa opp på sykehjemmet uten å ha ny jobb å gå til. Hun orket ikke flere sleivspark og episoder der hun ikke ble tatt alvorlig. Heldigvis ga ikke Lene opp alle sykehjem. Hun fikk jobb der hun nå jobber og stortrives – Det første stedet unner jeg ingen å jobbe. Jeg vet at de fortsatt sliter med arbeidsmiljøet, legger Lene til.

TRENGER 50.000 NYE Allerede i 2030 vil det være behov for 50.000 flere helse- og omsorgsarbeidere. Helse- og omsorgsdepartementets «Omsorgsplan 2015» peker på flere hovedutfordringer i forhold til behovet for omsorgstjenester i framtida. Antall yngre brukere under 67 år er mer enn fordoblet de siste ti årene. Og fram til 2050 vil antallet personer over 67 år også bli fordoblet. Antall demente vil øke fra 70.000 i dag til omkring 133.000 i 2040.

EKSEMPLE R

SOM SVIR

Noen syns ikke det er jobbing hv is man pra ordentlig te gamle. Job b er å gå m r med de fat, vaske e d skylleell ser det ille er rydde mat. Av og til ut hjemme, likevel å ko m se og prate en vi velger med barna stedet for i å rydde. Omsorgsarb

eider (25)

Holdingen er; kom ikke spill gitar. Og; du ska her og lyst til å l ikke ha funksjonsh ta med en av de psy k emmede p å tur, og i h isk fall ikke hje vert m til deg p rivat. Hjelpepleie

r (2

5) Det er allti d seg fri og a noen som ordner vil, noen so vspasering når de m det tas hensyn til mer en noen grunn n andre, uten at det er . Assistent (2 5)

Ja. Det koster litt å investere i et godt arbeidsmiljø


HERSKETEKNIKKER

Avler motangrep – Folk våkner ikke om morgenen og har en bevisst strategi for å krenke andre. De fleste gjør så godt de kan. Så tråkker vi i baret mange ganger, sier psykolog Gro Johnsrud Langslet. Noen av historiene Fagbladet har samlet, beskriver enkeltmennesker som overstyrer og forsurer. Mange vil bruke ord som hersketeknikk om måten å behandle kollegene på. – Jeg er imot å bruke begrepet hersketeknikker. Det låser situasjonen dersom man ønsker en positiv forandring. Kanskje enkeltmenneskers personlighet eller handlingsmønster av og til kan forklare et problem. Men få vil kjenne seg igjen eller være enig i den negative kritikken vi får. Det er sjelden noen vil si at «jeg bedriver hersketeknikk, jeg». Vi forsvarer oss mot kritikken og går gjerne til motangrep, mener Langslet.

Løfte fram det positive Hun mener at slik påpeking av hersketeknikker ikke fremmer endring. Tvert imot befester de ofte problemene. Hennes svar er å overse det negative – og i stedet PSYKOLOG: Gro Johnsrud Langslet bygge på det som kan verdsettes. Langslets arbeid er basert på prinsippene i løsningsfokusert tilnærming (LØFT). Det er en tilnærming som legger vekt på å finne ut av hva det er mennesker gjør som virker – og det som er folks ønskemål, framfor deres klagemål. Avgjørende opplevelser Hennes erfaring er at problemer mellom kolleger ikke nødvendigvis har med alder å gjøre. Eldre ansatte er ofte åpne for å lære av yngre og nyutdannede. Proble-

mene bunner heller i at man føler seg lite verdsatt. Langslet peker på fire opplevelser som er avgjørende for å komme videre: • At man føler seg verdsatt. • At man føler omsorg. • At man opplever en suksess hver dag. • At man har det gøy på jobben. Krevende arbeidsplass Langslet påpeker også at sykehjem er en organisasjon med dårlige betingelser for å skape et godt miljø. Ofte har de dårlige lokaler, lite ressurser, høyt sykefravær, høy turnover og mye deltidsstillinger. – Alltid er følelsen der at man skulle rukket mer. I tillegg jobber man med syke og demente som kanskje ikke så ofte gir stimulerende opplevelser og gode tilbakemeldinger. Selv om barnehageyrker også kan være slitsomme, opplever de ansatte oftere positive tilbakemeldinger i samværet med barna og foreldrene.

men; Et godt arbeidsmiljø gir friskere og mer motiverte medarbeidere, kostnadene reduseres og virksomhetene fremstår som mer attraktive arbeidsplasser. Det er ikke så vanskelig å se at det blir god økonomi av det, også. Vi tilbyr våre kunder kompetanse og skreddersydde kursopplegg, og tar ikke betalt for tjenestene. Les mer om KLP og HMS på klp.no/hms

TEMA


Koma heim Med knekk i knærne kommer han fram fra bakom buskene og legger en nyplukket rose på scenen. Så setter han seg og lytter. Tove og Anita Bøygard smiler gjenkjennende. De møtes jevnlig i «sprøyteluka». Tekst: TITTI BRUN Foto: BENTE BJERCKE

– Jeg hadde nok et grådig enkelt syn på hvem som trengte sprøyter, kondomer og sårstell. Jeg blei helt satt ut den første dagen. De var som deg og meg og alle andre. Folk kom i dress eller vanlige klær. De var unge, som vennene mine. Og de trengte bokser med 30 rene sprøyter, og jentene trengte kondomer nok til nattas arbeid, husker Anita. Hun var nyutdannet Steinerpedagog og hadde sin første vakt som miljøarbeider i sprøytebussen. På samme arbeidssted som sosionomstoresøster Tove allerede hadde jobbet i fem år. – Det var så sterkt. Hundrevis av menneskeskjebner kom så tett og ble nære. Jentene på strøket var ekstra vennlige mot meg; «du er ny i luka, du». Sterke møter som også har inspirert søstrene Bøygard i deres låtskriving. Før sommeren holdt de release party for sin nye cd, i en park på Grünerløkka i Oslo. I friluft for at brukerne deres skal kunne være til stede og høre. Og det er de. Noen med knekk. Andre mer anonymt blant publikum. Innimellom sitter også familie og pårø14 < Fagbladet 6/2008

«RØRE VED DEG»: Tove (foran) og Anita på plateslipp på Grünerløkka i

rende til noen av menneskene som søstrene jobber med til daglig. Mange blir berørt av tekstene og melodiene. Noen ganger har brukerne av sprøyteluka behov for å ta en telefon, det kan være til hjelpeapparatet, lege eller familie. Da sitter miljøarbeideren sammen med dem. – Det er ofte såre og vonde følelser vi ansatte kommer i kontakt med. Det er god terapi å skrive, også som grunnlag for debrifing når ting virkelig går inn på oss i jobben, sier Tove. Denne kalde kvelden ringte ei ung jente hjem. – Den gangen skrev jeg ned hele samtalen. Når jeg leste det etterpå, så jeg at det var en sterk billedgjøring av hvordan folk har det.


Oslo.

«Koma heim» er nedtegnelsen av jentas telefonsamtale med moren sin. E berre lurde på om e kunna få koma heim Berre for i nått På nattheimen er det fullt og i kjellar’n på stasjon Er det kaldt og rått E berre lurte mor, for det er endå’kji for seint Og no i kveld er e nesten rein Sprøyteluka er åpen hver kveld fra halv fem til halv tolv. Hver kveld er 4–500 mennesker i alle aldre innom for å få rene sprøyter, kondomer, slå av en prat, komme inn til en

litt lengre samtale, og ikke minst; få stelt hovne, blodige, verkfylte sår. E ha siti heile dagen på Tøyen T-banestasjon E er kald heilt inn te margen Og kroppen er full ta infeksjon Det første de gjør når de kommer på jobb, er å sjekke Blåboka. Den er hemmeligstemplet og nedlåst. Der står det informasjon om barn som er ettersøkt av politiet, barnevernsvakta eller institusjoner. – Vi har total taushetsplikt. Unntaket er barn. Da har vi meldeplikt. Vi kjenner alle nye fjes.

< Fagbladet 6/2008 < 15


PÅFYLL AV SPRØYTER OG SÅRPAKKER: Hver kveld kommer nærmere 500 brukere innom luka der søstrene Bøygard jobber. De kommer for å få bokser med 30 sprøyter, kondomer, sårstell og informasjon om hjelpeapparatet.

Det er riktignok ikke så ofte barna kommer hit, de vet om meldeplikten. – De er kjappe i luka, og vanskelige å få i tale, men vi prøver hver gang. Og det har hendt at vi har valgt å følge etter dem. E ha hovna opp i tryne så e kan’kji tene peng

E ska’kje bli – e ska’kji plage deg med renn

E er blakk og sjuk og lei meg

E ska’kji spørja ette pillu ell peng

Mor – no vil e berre heim

Alt e treng no mor, er ei seng

Søstrene er oppvokst øverst i Votndalen i Ål i Hallingdal. Tove spilte gitar og munnspill. Allerede i 8-årsalderen skrev hun historier til Norsk Barneblad og triste skillingsviser om folk som flytta fra bygdene. Som hestejente i Statene opplevde hun møter med folk som ble syke uten forsikringer og sikkerhetsnett. De måtte selge alt de eide. Det vekket hennes politiske engasjementet. Tilbake i Norge ble hun valgt inn på fylkestinget for Arbeiderpartiet, og satt i sentralstyret for AUF. Etter noen ekstrem-aktive politiske år, møtte hun veggen. Nå har hun valgt å konsentrere seg om musikken i tillegg til jobben. Der er hun tillitsvalgt. Fortsatt er hun brennende engasjert. Også lillesøster Anita skrev fortellinger og dikt. Hun fikk tildelt trekkspill som instrument. Det var veldig gøy – veldig kort. – Hvor kult er det å spille trekkspill som gryende tenåring, sukker hun. Trekkspillet ble solgt i en blakk periode. Dessuten ville hun egentlig alltid synge. Det gjør hun nå, begge synger, skriver tekster og melodier. Anita er tillitsvalgt for Fagforbundet. Og nytt trekkspill er også kommet på plass igjen. – Tonene er vakre på en litt trist måte. E er så slitin – ha’kji sove på fleire døgn Over alt e kjem er døradn stengd Alt bi bedre i morgo om e fær litt søvn

16 < Fagbladet 6/2008

– Vi jobber med smittevern, og vi ønsker at brukerne skal komme ut av det med helsa i behold. Og å gjøre hverdagen litt lettere der de er. For den er tøff, sier Anita. – Alle politikere skulle jobba en kveld i luka, det ville vært lærerikt.

Tilbake i parken på Olav Ryes plass går Bøygard-konserten mot slutten. En deilig parkdag i sola for alle slags folk. Unge. Gamle. Noen med gravide mager. Og et utdrikningslag. Gutta fremst foran scenen har vært att og fram bak buskene et par ganger, andre sitter stille og støtt og lytter. Det gjør godt å bli sunget om – og for. Tekstene er livsnære. Jenta som ba om å få komme hjem; hun fikk komme hjem den kvelden. De så henne aldri igjen i luka. Det kan enten være et godt tegn – eller et dårlig tegn.


Skolen skaper nytt klasseskille Bare halvparten av elevene som starter på yrkesfag fullfører utdanningen. Bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nødvendig for å redusere frafallet, mener lærere og tillitsvalgte. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

På Sandaker videregående skole løper fire lykkelige skolelever ut av det gule klasserommet med vitnemålet i hånda. Det er sommerferie! Da skoleåret startet, var de 18 elever i klassen, men seks av dem har sluttet underveis, og de resterende åtte har stryk i ett eller flere fag eller så stort fravær at de ikke får bestått. Situasjonen på studieprogram for service og samferdsel på Sandaker er ikke unik. Bare halvparten av ung-

dommene som begynner på yrkesfaglige studieprogram i videregående skole fullfører utdanningen. Mangler kunnskap

Skolemyndigheter, lærere og bekymrede foreldre rister på hodet over det store frafallet, og manglende motivasjon hos elevene blir ofte trukket fram som en viktig årsak. – Hvordan kan elevene være motiverte for noe de ikke aner hva er? spør

Emrullah Gürsel, tillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) og selv ungdomsskolelærer. Han mener mye av frafallsproblemene bunner i at mange 16-åringer mangler tilstrekkelig kunnskap og erfaring for å gjøre et yrkesvalg. – Mange vet ikke hva valget deres i videregående skole betyr. De kjenner ikke arbeidslivet og vet lite om hva slags jobber de yrkesfaglige programmene kvalifiserer for.

BEDRE OPPFØLGING: Mange elever i videregående mangler fundamental forståeles for arbeidslivets krav, mener Toril Haraldsen på Sandaker videregående skole.

< Fagbladet 6/2008 < 17


«I stedet for å gjøre noe, dytter myndighetene ansvaret over på individet, så kan den enkelte ungdom gå og skamme seg.» Emrullah Gürsel, ungdomsskolelærer og tillitsvalgt

Ansvarsfraskrivelse

Gjennom faget utdanningsvalg har ungdomsskoleelevene mulighet til utplassering i arbeidslivet, men her er det mange barrierer for en ungdom uten kontakter, framholder Gürsel: – Problemet er nettverket. En ungdomsskoleelev trenger kontakter i arbeidslivet for å få praksisplass, og en del elever har en far, mor, tante eller

onkel som kan hjelpe. En som vet noe om yrket eller kan formidle kontakt. Men mange elever, ikke minst minoritetsspråklige, mangler denne muligheten for å få informasjon eller hjelp til en praksisplass. En erfaring som vil gi dybdekunnskap og bidra til å øke elevenes motivasjon for å ta utdanning. – Man kan ikke kritisere ungdom-

< FRAFALL I VIDEREGÅENDE SKOLE

• 54 prosent av elevene som begynte på yrkesfaglig studieretning fullførte opplæringen (gutter 49 prosent, jenter 61 prosent). • 84 prosent av elevene som begynte på allmennfaglig studieretning fullførte utdanningen (gutter 80 prosent, jenter 88 prosent). • Sammenligner man elever med minoritetsbakgrunn og elever med majoritetsbakgrunn med like karakterer fra grunnskolen og like høyt utdannede foreldre, har minoritetselevene høyere sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring. • Blant førstegenerasjons innvandrergutter fra ikke-vestlige land, er det 70 prosent som ikke fullfører påbegynt opplæring i yrkesfaglig studieretning. Kilde: Statistisk sentralbyrå

18 < Fagbladet 6/2008

mene for å være umotiverte når de ikke en gang får mulighet til å prøve seg, sier Gürsel og fortsetter: – Jeg er så lei av myndighetenes ansvarsfraskrivelse på dette området. I stedet for å gjøre noe, dytter de ansvaret over på individet, så kan den enkelte ungdom gå og skamme seg hvis han eller hun ikke klarer å skaffe seg praksisplass. Nytt klasseskille

– Når en elev selv ikke klarer å skaffe praksis i yrkeslivet, skal vi da akseptere at det ikke går? I så fall blir det de sterkestes rett som får råde, mens de svakeste får lide. Slik skaper vi et nytt klassesamfunn, sier ungdomsskolelæreren. Han mener det er på høy tid at statlige myndigheter tar tak i problemet. – Dette er snakk om strukturelle


PRAKTISK ERFARING: – Hvordan kan elevene være motiverte for noe de ikke aner hva er? spør ungdomsskolelærer og SL-tillitsvalgt Emrullah Gürsel. Han mener skolen skaper nye klasseskiller.

tisk prosess som parallelt med kulturforståelse vil gi elevene nødvendige knagger å henge teorien på, sier Toril Haraldsen. Da hun begynte i lærerjobben for et halvt år siden, kom hun fra næringslivet der hun hadde jobbet med salg og relasjonsbygging. Selgererfaringen var god å ha da hun skulle finne praksisplasser for elevene – for det var ikke enkelt: – Mange bedrifter har dårlige erfaringer med å ta inn ungdom, og da jeg begynte å ringe rundt, skjønte jeg raskt at tabbekvoten var oppbrukt på mange arbeidsplasser. Når jeg kunne gå god for elevene, og tilby arbeidskontrakt og tett oppfølging, åpnet det seg likevel noen muligheter. Men jeg følte meg mange ganger som en støvsugerselger. Og det tok tid – mye mer tid enn jeg hadde forestilt meg, sier Toril Haraldsen. To verdener

hindringer, og det er mer enn rådgiverne og lærerne kan klare. – Vi kan ikke bare ringe til et sykehjem og si at nå har vi noen elever som gjerne vil være der i tre dager. Når bedriftene får utgifter som følge av samarbeidet skole–arbeidsliv, blir det begrensede muligheter. Myndighetene må legge inn penger i stedet for vakre ord. – Skolene trenger hjelp til å finne praksisplasser slik at alle får de samme mulighetene, sier Gürsel. Støvsugerselger

Problemene med å skaffe praksisplasser i ungdomsskolen forplanter seg til neste nivå. På Sandaker videregående skole står Toril Haraldsen foran tavla i det tomme klasserommet. Hun vet mye om umotiverte elever. – Mange elever trenger forståelse og bevisstgjøring av hva som kreves i arbeidslivet. Dette krever en systema-

Selv om jobben med å skaffe praksisplasser var tung, valgte Toril Haraldsen likevel å være selektiv med plassene hun fikk tilbud om: – For at praksisplassene skal ha en verdi, må elevene ha mulighet til å lære noe om arbeidslivet, ikke bare stå i en krok for seg selv og rydde. En praksisplass må bygges opp i fellesskap og samarbeid om tydelige mål, og da kan det være for enkelt å overlate til den enkelte elev å skaffe seg praksisplass. – I dag befinner arbeidslivet og utdanningsmyndighetene seg i hver sin verden, og det er stor usikkerhet på begge sider. Skole og næringsliv må finne sammen for å bygge systematisk kompetanse for opplæring i arbeidslivet, sier læreren som akkurat nå ser fram til å puste ut i sommerferien. Om hun vender tilbake til klasserommet i august er fortsatt uvisst. Næringslivet er også et alternativ for skolefolk.

LÆRERIKT: Praksisplass i butikk var ikke Imen Bouazzatis førstevalg. Erfaring med kundebehandling er likevel nyttig å ha med seg når hun skal utdanne seg videre innen reiseliv.

Mot alle odds Imen Bouazzati har satt seg klare mål – og akter å nå dem. Men bare tre av de 17 klassekameratene hennes fullfører første år på videregående skole. – Jeg søkte service og samferdsel fordi jeg har lyst til å jobbe på kontor etter utdanningen, sier Imen. Høsten 2007 begynte hun på Sandaker videregående skole, og nå på tampen av skoleåret har hun praksis i butikk en dag i uka. På klesbutikken Catch på Furuset Senter står kundene i kø, og Imen kniper litt tid til å la seg intervjue mens hun henger opp nye varer på klesstativene. Helst ville hun hatt

praksisplass på kontor, men det var ikke mulig å få til. Men erfaring fra butikk er også nyttig å ha med seg, mener hun. – Her lærer jeg for eksempel å møte kunder, og det vil jeg også ha nytte av senere. Men det er utrolig slitsomt å jobbe her, smiler Imen, som ikke er fristet til å forandre planene sine og satse på en framtid som butikkmedarbeider: – Jeg har søkt reiselivslinja på Vg2, og håper at jeg kommer inn. Målet mitt er å jobbe i et reisebyrå, sier Imen Bouazzati – som ikke er i tvil om at hun skal fullføre utdanningen på normert tid.

Fagbladet 6/2008 < 19


PORTRETTET «Alt som skjer i serien reflekterer tilbake på meg selv.»

20 < Fagbladet 6/2008


PORTRETTET

Mads Eriksen Alder: 31 Yrke: Serietegner Aktuell: Hver dag i Dagbladet

Et tegnet liv Mads Eriksen ber om 2,8 sekunder av din oppmerksomhet. Tekst: EVEN TØMTE Foto: THOR NIELSEN

– DET HADDE JEG ikke regnet med. Da må jeg hjem og steke vafler, sier Mads Eriksen. Serietegneren har nettopp blitt tatt ved nesen, til alt overmål av russen. Han har ved flere anledninger brukt seriemediet til å gi uttrykk for sin avsmak for korpsmusikk. For en tid tilbake lot han seg imidlertid utfordre: Dersom et musikkorps ville stille seg utenfor leiligheten hans og spille «Imperial march» fra Star Wars, skulle det vanke kaffe og vafler på hele gjengen. Nå har det nettopp tikket inn en tekstmelding med beskjed om å gjøre røra klar. Samtidig håper han å få litt hjelp fra stormtroppvennene sine, slik at musikkorpset kan bli standsmessig tatt imot. Det galaktiske imperiets elitesoldater utgjør en viktig del av Eriksens omgangskrets. Det later han ikke til å ha noe imot. – Livet mitt var rett og slett ikke spennende nok, men det bedret seg da det begynte å komme stormtroppere på døra. Og da den døde gullfisken ble vekket til live igjen. Da var det mye som falt på plass, sier Eriksen. – Har du møtt Darth Vader?

– Møtt og møtt. Det er vanskelig å få kontakt der inne i rustningen, og han er jo ikke av de mest pratsomme. Å SKULLE MØTE Mads Eriksen er litt som å treffe en gammel venn. Bortsett fra at man ikke vet hvordan han ser ut, eller hva stemmen høres ut som. Gjennom tegneserien M vet jeg likevel flere pinlige detaljer om denne mannen enn jeg gjør om de fleste av mine egne slektninger. Men jeg vet ikke om de stemmer. Kanskje tar han meg ved nesen? Hva betyr vel intimitet og fortrolighet i våre dager, der Facebook og nettfora har gjort alle til sin egen PR-agent? Jeg setter meg som mål å avsløre Eriksen som en svindler. Løgn, skal jeg si, løgn og forbannet dikt alt sammen. Uinnvidde lesere bør vite at Mads Eriksen er skaper av den selvbiografisk inspirerte tegneserien M, som blir gitt i daglige doser til lesere av Dagbladet og Adresseavisen, i tillegg til et eget blad. Hovedpersonen er Eriksen selv, en serieskaper som trives bedre for lenge siden, i en galakse langt, langt borte, enn blant snarlige dødlinjer og ubetalte regninger. Heldigvis

eller dessverre har han sin samboer, den mystiske Madammen, som hjelper ham å holde minst én fot i bakken i hvert fall halvparten av tida. Star Wars, geek-kultur, livet som serietegner og betraktninger om samliv og sosiale situasjoner er blant de faste ingrediensene i serien, som publiseres på femte året. Dersom du ikke leser M har du kanskje kommet over Eriksens verk i Fagbladet. I sin tid var han en av skaperne av serien Bakleksa. Nå tegnes den av kollega Tore Strand Olsen, etter at Eriksen har viet seg til å iscenesette sitt eget liv i stripeform på fulltid. – Ved å basere serien på meg selv, slapp jeg å finne opp et univers. Egentlig ble det sånn mest fordi jeg hadde dårlig tid. Jeg måtte lage noe i tide til å være med i tegneseriekonkurransen til Dagbladet, forteller tegneren. DET SOM BEGYNTE som en hastverksløsning, viste seg å treffe. M gikk som gjesteserie i Dagbladet så lenge at det etter hvert begynte å bli pinlig. Dermed måtte Eriksen spenne

< Fagbladet 6/2008 < 21


PORTRETTET < Mads Eriksen

på seg harnisket og gå holmgang med selveste Hårek den hardbalne. – Jeg fikk beskjed om at de enten måtte bytte ut M, eller ta den inn som fast serie. Men det drøyde med svaret. Jeg hadde nettopp kjøpt ny leilighet på den tida. Jeg husker at jeg lå første natta i ny bolig, med milliongjeld, og ikke visste om jeg kom til å ha noe å leve av. Da sov jeg ikke så veldig godt. Så våknet jeg om morgenen og hadde fått tekstmelding fra Dagbladet om at de kastet ut han vikingen i stedet. Eriksen insisterer på at serien bygger på en kjerne av sannhet. Likevel faller han fra tid til annen for fristelsen til å smøre på litt ekstra for å gjøre den morsommere å lese. I virkelighetens verden kan det gå uker mellom hver gang han får stormtropper på døra. Samtidig, røper tegneren, opplever han av og til å være fanget av sin egen rollefigur. – Alt som skjer i serien reflekterer tilbake på meg selv. Det er ting jeg ikke kan bruke; rollene er jo ekte personer. Det begrenser meg i en viss grad. Skulle jeg laget serien på nytt, hadde jeg kanskje valgt å konstruere en karakter i stedet. – Hva er det du skjuler for oss? – Madammen er anonym. Det var et vilkår for å bruke henne i serien. De som leser serien vet at hun jobber med noen kjemigreier, men å arts22 < Fagbladet 6/2008

bestemme henne videre får jeg ikke lov til. Jeg styrer unna private ting. M kan være veldig personlig, men ikke privat. Jeg ville ikke klart å lage en serie som Rocky, som er både privat og ganske nådeløst utleverende. M er mer fokusert på tøys og fjas. DA ERIKSEN OG Adresseavisa ble politianmeldt i 2006, var det imidlertid på ramme alvor. Det skjedde etter en stripe der Jesus Kristus erklærte at han kun kjøpte snekkerverktøy hos «Onans Bazaar & Jernvare», og en

meldinger etter det, sier Eriksen. Han virker med ett mer alvorlig. – Skandinavia har et uavklart forhold til religion. Det er ikke noe som skal snakkes om. Det er ingen andre steder i verden hvor man snakker om å være «personlig kristen», for eksempel. Det som var interessant med den anmeldelsen, var at fundamentalistene kom krypende ut av trevirket. Noen mener at Eriksens blasfemiske serier er djevelens verk. Selv mener han at å levere en daglig stripe er både en velsignelse og en forbannelse. – Velsignelsen er at jeg kan la serien handle om akkurat hva som helst. Forbannelsen er at jeg som regel sitter ti–tolv timer hver dag og jobber med serien. Det er to år siden sist jeg hadde ferie. Når alle andre med normale jobber har fri, hender det at jeg blir temmelig lei.

«Livet mitt var rett og slett ikke spennende nok, men det bedret seg da det begynte å komme stormtroppere på døra. Og da den døde gullfisken ble vekket til live igjen.» annen der Guds sønn hang på korset og reklamerte for «Pilatus’ crucifixion cream for manly men – en unik formel med myrra og filisterforhuder». Det ble for mye for den 94 år gamle prestefruen Elisabeth Riiber, som satte politiet på saken. I den påfølgende debatten ble paralleller trukket til Jyllands-Postens beryktete Muhammed-karikaturer. – Jeg fikk en del interessante tekst-

– Du har mange temmelig obskure referanser i serien? – Mort Walker eller Dik Browne, jeg husker ikke helt, sa en gang at en stripe blir lest 2,8 sekunder. Tegneseriestriper er et veldig flyktig medium: Her i dag, borte i morgen. Det gir en veldig frihet. Om det bare skulle være ti lesere som forstår en stripe, kan de 9990 andre lese en ny i morgen. Målgruppa er meg selv.


Serviceutvikling i endringens tid:

Den som har begge beina på jorda står stille!

Servicekonferansen 2008 Clarion Hotel Oslo Airport – Gardermoen, 29. og 30 oktober

Fra programmet:

• Åpningsforedrag ved Siv Jensen • • • • •

Konferansier Marianne Krogness Teknologiske løsninger i serviceutviklingen Servicekontorene etter NAV – hva nå? Service i et mangfoldig samfunn Humor & Kreativitet: Latterlig lønnsomt!

Mer informasjon/påmelding: www.offentligservice.no Kontaktperson: Torbjørn Vinje, tel. 959 63 903, torbjorn@offentligservice.no

Våre samarbeidspartnere:


BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven

KOLBJØRG ØYEN

<

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 6/2008

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Astma og egenmelding SPØRSMÅL: Jeg er en ung mann på 20 år som har fått meg jobb i en kommunal barnehage. Jeg er en del plaget med astma og har derfor benyttet meg av egenmeldinger når jeg har følt meg dårlig. Men her en dag kalte styreren av barnehagen meg «inn på teppet» og spurte meg hvorfor jeg benytter egenmelding så ofte. Jeg forklarte det slik det er, men følte likevel at det ikke ble godtatt. Kommunen er IAvirksomhet, og vi kan benytte opptil åtte egenmeldingsdager om gangen, til sammen 24 dager i løpet av tolv måneder. Men jeg har alltid benyttet bare to eller tre dager. Hvordan skal jeg takle dette på en korrekt måte? Hilsen fornuftig ung mann

SVAR: Det er helt riktig som du skriver i spørsmålet ditt angående rett til bruk av egenmelding i en IA-virksomhet (inkluderende arbeidslivsvirksomhet). Man kan benytte 24 enkeltdager, eller åtte dager sammenhengende to eller tre ganger innenfor 12 måneder. Men har du en langvarig eller kronisk sykdom, kan du eller arbeidsgiveren din søke om «Unntak fra arbeidsgiverperioden». Skjema finner du på www.nav.no/skjema Søknaden blir behandlet hos Nav som eventuelt innhenter helseopplysninger fra legen din. Blir søknaden godkjent, får din arbeidsgiver dekket sykepenger for deg fra første dag du er syk. Det vil si at arbeidsgiver slipper

å betale deg lønn i arbeidsgiverperioden som er på 16 dager. Dette kan føles veldig bra for deg da arbeidsgiver ikke belastes økonomisk av din sykdom. Arbeidsgiver skal fortsatt utbetale sykepengene dine, men vil få refusjon fra Nav. Jeg vil råde deg til å snakke med legen din

først og deretter be om et møte med styreren. Denne ordningen gjelder alle virksomheter, ikke bare de som er tilsluttet IA-avtalen. Vil du lese mer, gå inn på www.nav.no og søk på egenmelding. Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut

Reiseforsikring SPØRSMÅL: Jeg skal til Thailand i fire uker og trenger reiseforsikring. Hva er prisen som LOfavørmedlem? Turisten SVAR: Du kan velge mellom standard eller topp LOfavør reiseforsikring. Prisen for standard er 855 kroner og 1275 kroner for topp.

Forsikringen gjelder i hele verden på reiser av inntil 45 dagers varighet og dekker hele familien (barn inntil fylte 20 år). Forsikringene inkluderer blant annet avbestillingsforsikring. Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Hvordan får jeg fast jobb? SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt som vikar i den kommunen jeg bor i i til sammen åtte år, de siste fire årene sammenhengende uten opphold. Jeg lurte derfor på om ledelsen i min fagforening kunne fortelle meg hvordan jeg kunne få fast jobb. Hun svarte meg at det kun var mulig dersom man søkte stilling i barnehage. Jeg hadde jobbet i skolen de fire siste åra. Dette synes jeg er rart – det var noe jeg ikke ønsket å søke på. Etter at jeg hadde fått fast jobb i barnehagen, spurte jeg personalsjefen om dette. Han mente dette var å lure meg, jeg hadde hatt krav på faste timer i skolen fra i høst dersom ikke hun hadde anbefalt dette.

Føler jeg har blitt lurt til å søke en jobb som jeg ikke kunne tenke meg. Er det noe jeg kan gjøre med dette uten å miste min faste jobb i kommunen? Hilsen Linda

SVAR: Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er at den som er tilsatt, har krav på fast stilling. Skal midlertidig stilling være lovlig, kreves særskilt hjemmel. Den generelle adgangen til midlertidig tilsetting reguleres av arbeidsmiljølovens § 14-9 (1). Etter arbeidsmiljølovens § 14-9 (1), bokstav b) er det adgang til å tilsette midlertidig «for arbeid i stedet for en annen (vikariat)». Jeg legger til grunn at du har vært tilsatt i et reelt vikariat, dvs.

at du har vært i arbeid i stedet for en annen. Arbeidsmiljølovens regler om midlertidig tilsetting ble innstrammet fra 1. januar 2006 ved at det i § 14-9 (5) ble inntatt en bestemmelse som gir arbeidstaker som har vært tilsatt i virksomheten i mer enn fire år samme stillingsvern som en fast ansatt. Dersom det kan konstateres at en arbeidstaker har slike rettigheter etter lovens fireårsregel, må det foreligge saklig grunn for å avslutte arbeidsforholdet. Etter det du opplyser, ville du ha oppfylt dette kravet i sommer, og ville da ha oppnådd stillingsvern på linje med fast ansatte uten å skifte stilling. Siden du nå har søkt jobb og

er blitt fast ansatt i barnehage, kan det trolig være vanskelig å reversere prosessen, men saken har et såpass spesielt forløp at spørsmålet burde tas opp med arbeidsgiver. Jeg har i det jeg har omhandlet ovenfor lagt til grunn at din jobb i skolen reguleres av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Jeg nevner derfor at det etter Opplæringslovens § 10-6 er adgang til å tilsette midlertidig dersom man ikke fyller kompetansekravene som er fastsatt for undervisningspersonell i lovens § 10-1. Opplæringsloven har ingen tilsvarende fireårsregel som arbeidsmiljøloven. Ola J Ellestad, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Arbeidsavtale SPØRSMÅL: Jeg har jobbet som assistent i en barnehage i 80 prosent fast stilling i ca tre år. Jeg jobber fire dager per uke og har fri hver onsdag. Jeg mottar fast månedslønn for denne 80 prosentstillingen.. Fra august i fjor begynte jeg i tillegg å jobbe fast på min ukentlige fridag (onsdagene) også. Dette fordi styrer har ekstra kontordag denne dagen, og har hatt det fast i minst halvannet år. Denne dagen skriver jeg timer for, og får utbetalt på timebasis hver måned (som om jeg er tilkallingsvikar). Når denne dagen faller på en rød dag, får jeg ingen helligdagsgodtgjørelse. Om jeg blir syk og må være hjemme akkurat på en onsdag, så får jeg heller ingen lønn. Altså, min konklusjon er at om jeg skal bli syk, så unngå for all del å bli det på en onsdag. For da taper jeg penger som jeg har

vendt meg til å ha. Men er dette riktig? Vi har ingen skriftlig avtale om onsdagene mine. Vi har muntlig avtale om at jeg skal jobbe hver onsdag og skrive timer. Burde jeg ikke få helligdagsgodtgjørelse og lønn ved sykdom siden dette har pågått lenge og i et helt fast mønster og på ubestemt tid framover? Bør jeg kreve å få skriftlig kontrakt på denne dagen? Mvh. barnehageassistent

SVAR: Selv om du så langt ikke har noen skriftlig arbeidsavtale som tilsier at du skal arbeide fast på onsdager, er arbeidet, slik du framstiller det, av en fast karakter som i praksis innebærer at du arbeider i full stilling.

Arbeidsmiljølovens § 14-6 fastsetter minimumskrav til den skriftlige arbeidsavtalen. Arbeidsavtalen skal være opp-

datert og reflektere det underliggende faktiske arbeidsforholdet. Bl.a. skal det i hht § 14-6 bokstav j) i avtalen opplyses om lengde og plassering av daglig og ukentlig arbeidstid. Med dette som utgangspunkt, vil mitt råd være at du overfor arbeidsgiver, eventuelt med bistand fra tillitsvalgt, krever å få en arbeidsavtale som samsvarer med din faktiske arbeidssituasjon, med andre ord 100 prosent stilling. Derved vil du også få rett til lønn under sykdom og godtgjøring i forhold til helge- og høytidsdager på ordinær måte. Du bør også vurdere å kreve kompensasjon for helge- og høytidsdager som har falt på onsdager for tiden som har gått og fram til en oppdatert arbeidsavtale er inngått. Ola J. Ellestad, forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fagbladet 6/2008 < 25


DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE I forrige utgave av Fagbladet kom vi dessverre i skade for å oppgi feil pris på ferieleilighetene i vår annonse for Rutsker Feriecenter på Bornholm. Som en kompensasjon for dette får Fagbladets lesere, i denne utgaven, et forrykende billig tilbud på noen av våre andre flotte ferieopphold! Vi beklager nok en gang feilen. Foto: Terje Rakke/NTR

Herlige dager på fjellet 3 overnattinger i leilighet Austlid Fjellstue og Hytter på Skeikampen

Kun kr

849,per leilighet til 4 pers.

il 508,nttil nn Spar in

Ta turen til Austlid Fjellstue og Hytter! Fjellstua ligger 3,5 km fra Skeikampen, nær Peer Gynt-veien. Her bor dere midt i smørøyet, hva naturopplevelser og avslapning angår! Enten dere velger å lade batteriene i Fjellstua eller nyte de vakre omgivelsene, er mulighetene mange. Avstander: Oslo 220 km, Lillehammer 40 km. Hotellet tilbyr: Sykkelutleie og badstue. Sluttrengjøring og sengetøy/håndklær er IKKE inkludert. Alle leiligheter har bad/toalett, TV og radio. Ankomst: Valgfri i perioden frem til 02.11.2008. Hytte til 6 personer - pristillegg 250,-

I hjertet av Hallingdal 2 to-retters middager/buffeer

kun 1.649,- per pers. i leilighet

Spar 530,-

2 to-retters middager/buffeer

kun 1.749,- per pers. i dbl.rom

Spar 430,-

Pers Resort i Gol, Hallingdal Her kan hele familien kose seg i Tropicana Badeland, Norges største innendørs- og utendørs badeland. Besøk Middelalderparken og Vassfaret Bjørnepark (59 km). Hotellet tilbyr: Restaurant, bar, pub, innendørs svømmebasseng, vannsklie, SPA-avdeling, nattklubb og lekerom. Ankomst: Fredager i perioden 05.09. - 24.10.2008. Tropicana Badeland

Historisk hotell i Sverige 2 overnattinger 2 frokostbuffeer Kaffe og kake ved ankomst 1 to-retters middag/buffé med kaffe lørdag kveld Hotell Fars Hatt i Kungälv, Sverige I Kungälv, ved Nordre Älv og Bohus festning, ligger 3-stjerners Hotell Fars Hatt, med en historie som går helt tilbake til 1684. Opplev skjærgåren i Marstrand. Avstand til Kungälv sentrum: 0,5 km, Göteborg 17 km. Kun kr

649,-

n dbl.rom.

per pers. i twi

Hotellet tilbyr: Restaurant, biljard, dart og badstue. Alle rom har bad/toalett, telefon og TV. Man innkvarteres i twinrom med to enkeltsenger. Ankomst: Fredager i perioden frem til 21.11.2008 & 02.01. - 29.05.2009.

Spar 465,-

Kan bestilles t.o.m. 01.12.2008. Transport er ikke inkludert i prisen. Gode barnerabatter - ring for mer informasjon. Inkl. sluttrengjøring (ikke Austlid Fjellstue). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret.

Bestill din ferie hos DTF travel på Tlf.: 22 41 84 44 eller www.dtf-travel.no Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET 26 < Fagbladet 6/2008


SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Arena for trivsel Tilsette som er nøgde, snakkar positivt om arbeidsplassen sin. Då er vegen til eit godt omdøme kort. Interne, trivelege arenaer er eitt av fleire middel til å skape seg eit godt rykte. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: GUNN HEIDI NAKREM

Første bod for ein kommune som vil bli populær ute blant folk, er at dei tilsette sjølv er nøgde. Melhus kommune i Sør-Trøndelag har difor utvikla interne arenaer slik at dei tilsette møter kvarandre og den administrative leiinga på nye måtar. Roy Jevard, rådmann i Melhus, fortel at kommunen har nytta ein profesjonell kommunikasjonsrådgjevar mellom anna for å utvikle nyttige og trivelege møteplassar for dei tilsette. <

MELHUS

• Kommunen har litt Trondheim over 14.000 innbyggjarar og sju tettstaMelhus der. Melhus ligg rett sør for Trondheim. Jernbanen og E6 går rett gjennom kommunen frå nord til sør. • Arbeidarpartiet er største partiet med 13 av 38 representantar i kommunestyret. Erling Bøhle er ordførar.

V-seminar

– Alle dei 1500 tilsette er pålagde å møte rådmannen tre timar i året. Saman med kommunikasjonsrådgjevaren køyrer han eit tre timar langt opplegg med video, føredrag og samtale. Dei tilsette vert delte opp i fire grupper, og i løpet av to dagar vert same opplegget køyrt for alle gruppene. – Då fyller vi opp Kulturstova med om lag 400 tilsette kvar gong og syner ein video kor ein av dei tilsette presenterer arbeidsplassen sin for dei andre. Etterpå diskuterer vi eit eller fleire tema som den politiske og administrative leiinga meiner det er naudsynt å fokusere på. Tema på VI-seminaret i fjor var varslarrolla og etikk. VI-kor og -fest

Kommunen har danna sitt eige kor som syng på VI-seminaret og andre samankomstar. Men på den store VI-festen, som går føre seg i februar kvart år, vert også eksterne krefter hyra inn for å underhalde. I fjor var det Arthur Arntzen som snakka om livsglede i arbeidslivet. – Alle 1500 vert inviterte, og vi plar vere om lag 650 tilsette på desse festane, opplyser Jevard.

Rådmannen sjølv og heile leiargruppa hans utgjer festkomiteen. Dei 30 byrjar med å gjere klart til fest klokka 12 og ryddar til neste morgon. Då har dei tilsette fått ein god middag, topp underhaldning og levande dansemusikk for ein hundrelapp. Dagleglivet

GODT RYKTE: – Dei tilsette og det dei seier om kommunen, er avgjerande om kommunen skal få eit godt omdøme, meiner Roy Jevard, rådmann i Melhus kommune.

Rådmannen vitjar også alle dei 23 verksemdene i kommunen kvart år. – Då møter eg dei som er på jobb, og vi har ein dialog på utfordringane dei tilsette har. Jevard er oppteken av at også brukarane av kommunens tenester, det vil seie innbyggjarane i Melhus, skal ha eit godt inntrykk av kommunen. – Vi har som mål at lokalavisa skal få minst ei god historie frå oss kvar veke. Alle verksemdsleiarar har difor ansvar for å tipse Trønderbladet når noko skjer. Kommunen har nytta ekstern hjelp for å utvikle nettsidene sine og ein kommunikasjonsplan – Vi bruker den eksterne kommunikasjonsrådgjevaren 12–15 timar i året. Elles har vi utvikla kompetanse slik at vi sjølv kan drifte nettsidene, kontakten med innbyggjarane og media, seier rådmannen. Fagbladet 6/2008 < 27


PØBELPAPPA: Eddi Eidsvåg samarbeider med Nav for å få skakkjørte ungdommer på rett kjøl.

Pøbelhjelp fra Nav Gjennom Pøbelprosjektet håper Nav Sandnes å få unge som har sluttet skolen i gjenge igjen. «Pøbelpappa» Eddi Eidsvåg er samarbeidspartner. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: MARIE VON KROGH, STAVANGER AFTENBLAD

Gjennom flere år har Eddi Eidsvåg gjennom sitt eget bakeri hjulpet ungdom med en trøblete bakgrunn tilbake til arbeidslivet. Nå er prosjektet utvidet, og har etablert tett samarbeid med Nav Sandnes. Utvidelsen betyr en ny mulighet for unge i faresonen, og er et viktig supplement til eksisterende tilbud, mener avdelingsleder ved Nav Sandnes, Ole-Morten Mjelva Pettersen, som også er koordinator for Pøbelprosjektet i Nav. Motivasjonskurs

Normalt har Nav lite med oppfølging av denne ungdomsgruppa å gjøre. Ungdom som har rett til videregående opplæring, er fylkeskommunens oppfølgingstjenestes ansvar. – Men tilbud om jobbklubb eller ordinære praksisplasser dekker ikke < PØBELPROSJEKTET • Motivasjonskurs og arbeidstrening for unge som har droppet ut av videregående skole. • Samarbeidsprosjekt mellom Nav Sandnes og «pøbelpappa» Eddie Eidsvåg. • Ungdommene er rekruttert via sosialkontor, barnevern og direkte henvendelser. • Tett oppfølging av den enkelte i to år. • Første kull på 22 unge startet i prosjektet i april. 18 av disse er nå ute i praksis, og to har fått lærekontrakt.

28 < Fagbladet 6/2008

alles behov. Noen trenger tettere oppfølging, understreker avdelingsleder Mjelva Pettersen: – Ungdom som er skolelei skaffer seg gjerne en jobb, men vi ser at mange av dem ikke får gode erfaringer fra arbeidslivet. Gjennom

«Vi stiller med kursene og tar hele administrasjonen, men oppfølging av ungdommene må skje lokalt.» Eddi Eidsvåg

Pøbelprosjektet håper vi å forebygge at skoletrøtte ungdommer går på nok et nederlag når de begynner i jobb. I Pøbelprosjektet starter ungdommene med et seks ukers motivasjonskurs, som på mange måter har en «oppdragende» form. Her tar vi tak i det helt grunnleggende, som skole og arbeidsliv forutsetter at de unge har fått med seg hjemmefra. Men mange unge i dag mangler elementær kunnskap om arbeidslivets krav, og på motivasjonskurset begynner vi helt fra begynnelsen på dette, sier Nav-koordinatoren.

Følges tett

De fleste av de 22 ungdommene som begynte på motivasjonskurset hadde «rota til» livet sitt, og mange var i starten på en ruskarriere. Nå har 20 av dem fullført motivasjonskurset og er ute i praksis, og to av dem har tegnet ordinær lærekontrakt. Men jobben er ikke avsluttet av den grunn. Det er i oppfølgingsfasen den virkelig store forskjellen ligger, og pøbelpappa Eidsvåg slipper ikke ungdommene han har tatt tak i: – Den første praksisuka ringer vi ungdommene hver eneste dag, og en gang i uka besøker vi dem på jobben, forteller Eidsvåg. Resultater på vei

Målet er skolegang eller fast jobb for alle deltakere på sikt. – Mange av deltakerne i prosjektet er lei av skolen. Samtidig prøver instruktørene i prosjektet å formidle at det er lurt å ha noe skolegang i bunnen, og to av ungdommene har allerede nå bestemt seg for å begynne på skole igjen, sier Mjelva Pettersen fra Nav. Men uansett om ungdommene begynner i ordinær jobb eller skole, skrives de ikke ut av prosjektet, men følges opp gjennom hele toårsperioden. Hvert halvår er de inne for


Foto: Scanpix

Velg din seksjon og skriv inn søkeord

Kontorsekretær

Fagbladets

kvalitetsarkiv «påfyll» og justering av sin egen handlingsplan. I Sandnes var det flere søkere enn plasser til første kull i Pøbelprosjektet, men om det videreføres er foreløpig ikke avklart. Også andre Navkontorer snuser på muligheten for å starte opp tilsvarende tilbud, men noen avgjørelse er ikke tatt.

Eddi Eidsvåg lover at det ikke skal stå på ham om tilbudet skal utvides: – Vi er klare til å sette i gang tilsvarende opplegg over hele landet. Vi stiller med kursene og tar hele administrasjonen, men oppfølging av ungdommene må skje lokalt, sier Eddi Eidsvåg.

Fagbladet skriver om kvalitet i offentlig sektor i hvert eneste nummer. Du finner hundrevis av artikler i et arkiv på nettsida vår: fagbladet.no Velg din seksjon og søk på et tema eller en yrkesgruppe.

Fagbladet 6/2008 < 29


Illustrasjonsfoto: Scanpix

Etiske krav til leverandørene Flere kommuner viser vei og stiller etiske krav til leverandørene sine. Bergen og Stavanger er med i et nyskapende pilotprosjekt for å hindre barnearbeid og annen utbytting. Tekst: INGUNN HARALDSEN

Det offentlige kjøper varer og tjenester som ofte er produsert under elendige arbeidsforhold i fattige land. Det kan være alt fra barnehageutstyr og møbler til tekstiler og arbeidsklær. Kommunene Bergen og Stavanger vil nå stille krav om arbeidsforhold og -miljø til sine leverandører. Offentlige forbilder

– Det offentlige er en betydelig kunde, og vi har derfor stor påvirkningskraft, forteller Kjartan Møller, innkjøpssjef i Stavanger kommune Våren 2007 fikk Stavanger <

ETISKE RETNINGSLINJER

• Etiske retningslinjer er basert på internasjonalt anerkjente FN- og ILOkonvensjoner. Det offentlige bør stille følgende hovedkrav til leverandører: • Intet tvangsarbeid. • Rett til fagorganisering og kollektive forhandlinger. • Ikke barnearbeid.

30 < Fagbladet 6/2008

• Ingen diskriminering. • Ingen brutal behandling. • Sikre og hygieniske arbeidsforhold. • Lønn å leve av. • Rimelig arbeidstid. • Regulære ansettelser. • Respekt for eiendomsrett og miljø.

kommune en alvorlig vekker. I en TV2-dokumentar ble det påstått at indiske arbeidere som foredlet stein til Tusenårsstedet i Stavanger, arbeidet under høyst kritikkverdige forhold. I dag deltar de sammen med Bergen kommune i et pilotprosjekt om etiske innkjøp i offentlig sektor. Initiativ for etisk handel leder prosjektet som er finansiert av Barne- og likestillingsdepartementet. Offentlig sektor er landets største kunde og forbruker. I 2006 kjøpte offentlige virksomheter tjenester og varer for om lag 315 milliarder kroner. Innkjøpsloven pålegger at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte: – Jeg kan ikke se annet enn at etisk handel bidrar til dette. Tjenester fra bedrifter som tilbyr sine ansatte luselønn, elendige HMS-forhold og urimelig lange arbeidsdager bør vi unngå, hevder Møller. Etiske retningslinjer

Prosjektet om etiske innkjøp skal munne ut i en veileder for offentlige

innkjøpere. Her kan du lese om hvilke etiske krav som kan stilles, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Kravene er basert på internasjonale anerkjente FN- og ILO-konvensjoner samt nasjonal lovgivning. Disse innebærer blant annet nei til barnearbeid, en lønn å leve av og sikre arbeidsforhold. Bergen kommune har stilt etiske krav i anbudskonkurransen for levering av leker og idrettsutstyr.


ETIKK I KOMMUNENE: Svært få kommuner stiller etiske krav til leverandører. Dermed risikerer de å støtte opp om barnearbeid.

Stavanger skal i gang når konkurransen for kommunens møbler lyses ut. – Vi ser for oss at politikerne blir forelagt de etiske retningslinjene allerede i år, forteller Møller. Stavanger kommune vil deretter satse på kompetansebygging innad. Møller forteller at de ansatte skal kurses, bevisstheten skal styrkes og innkjøpsenhetene samkjøres.

Fornøyde leverandører Ifølge det svenske fagforbundsbladet TCO-tidningen, har én av ti svenske kommuner etiske retningslinjer for innkjøp. Bare en håndfull av Norges 430 kommuner har fattet vedtak om at det skal stilles etiske krav. Rådgiver Magne Paulsrud i Initiativ for etisk handel (IEH) tror prosessen går

sent i Norge fordi offentlig sektor mangler kunnskap. – Vi møter ofte holdningen om at etisk handel både er vanskelig og ressurskrevende å gjennomføre. Noen kommuner vegrer seg også på grunn av et uklart regelverk. Innkjøpsloven krever at konkurransen skal være rettferdig. Noen kommuner

< Fagbladet 6/2008 < 31


VEILEDER: Initiativ for etisk handel skal lage en veileder for offentlige innkjøpere. Den blir et nyttig hjelpemiddel når varer og tjenester skal bestilles, for eksempel leker og idrettsutstyr.

frykter muligens stevning for retten dersom anbyder føler seg tilsidesatt av en som kan ivareta de etiske retningslinjene. Mer rettferdig konkurranse Paulsrud tilbakeviser frykten. Han opplyser om at det nylig er kommet en juridisk utredning som konkluderer med at det er et betydningsfullt handlingsrom for å stille etiske krav i offentlige innkjøp:

«Uten etiske krav risikerer vi å tildele kontrakter til useriøse leverandører på bekostning av de seriøse og lovlydige.»

illustrasjonsfoto: colourbox.com

bekostning av de seriøse og lovlydige, hevder Paulsrud. – Hvis dette skjer, er det faktisk brudd på regelverket. Mariestad kommune i Västra Götaland var den første kommunen i Sverige som stilte etiske krav til leverandørene allerede i 2001. Kommunen har enda til gode å havne i retten. – Noen leverandører ønsket til og med kravene velkommen. De andre sluttet bare å levere anbud, forteller innkjøpsansvarlig Sibylle Mendes til TCO-tidningen. – Det ville være helt absurd om leverandører åpent innrømmet at de fremmet utbyttende arbeidsforhold, legger Paulsrud til.

RÅDGIVER: Magne Paulsrud, Initiativ for etisk handel

Ikke vanskelig eller dyrt Hittil har verken Bergen eller Stavanger kommuner funnet etiske krav særskilt vanskelig eller dyrt. Diana Snibsøer, rådgiver i innkjøpsavdelingen i Bergen kommune, mener at hovedansvaret ligger på leverandøren: – Vi stiller kravene, og leverandøren har ansvar for at de følges opp. Vi har muligheten til å ta stikkprøver underveis. Men det er ikke vi som skal reise til produksjonslandene for å gjøre dette. Da leier vi inn ekstern hjelp, forteller Snibsøer. Trafikksjef Anders Roth i Göteborg kommune fremhever at det ikke er spesielt dyrt å handle etisk. Kommunen legger inn mye ressurser på å kontrollere leverandørene i produksjonslandene: – Det er ikke kontroller eller krav som krever ressurser. Det er helt andre ting som drar prisene opp; dramatisk prisøk-

ning på f.eks. olje, byggekostnader eller forsinkelser i byggeprosjekter. I det totale budsjettet på en levering, er etiske krav en dråpe i havet, konkluderer Roth. – Hvilke kontrollmuligheter har kommunene? – Vi krever at våre leverandører skal rapportere hvorvidt de følger ILO-konvensjonene. Vi kan også utføre eksterne kontroller eller kreve at produsentene følger internasjonale sertifiseringskrav. Om leverandøren ikke følger opp, kan vi ilegge dagbøter, redusere prisen eller kreve erstatning, forteller Møller. Snibsøer legger til at etiske krav er et nytt område for begge parter: – Vi ønsker å bidra til et fruktbart samarbeid under hele kontraktsperioden. Dialog er derfor viktig. Vi vil dele vår kunnskap med leverandørene, avslutter Snibsøer.

Magne Paulsrud, rådgiver i Initiativ for etisk handel

– Det er snarere diskriminerende ikke å stille etiske krav, nettopp fordi den offentlige oppdragsgiveren risikerer å tildele kontrakter til useriøse leverandører på

<

IEH

• Initiativ for etisk handel (IEH) leder pilotprosjektet «Etiske innkjøp i offentlig sektor», som finansieres av Barne- og likestillingsdepartementet. LO er en av medlemsorganisasjonene i IEH. • Som en del av prosjektet skal IEH utvikle en veileder for offentlige innkjøpere. Denne vil vise hvilke etiske krav som kan stilles, hvor i anskaffelsesprosessen de bør stilles og hvordan kravene kan etterprøves. Veilederen skal ligge på internett, og denne vil jevnlig oppdateres med eksempler. IEH har også startet en kampanje for å øke bevisstheten blant politikere og innkjøpere i offentlig sektor om viktigheten av å stille etiske krav. IEH er et ressurssenter og pådriver for etisk handel. Nettadressen er www.etiskhandel.no

32 < Fagbladet 6/2008


FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder. Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen. Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse? Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer

NYTT TEMAHEF TE!

med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø. Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser og møte mer ekstremt uvær. Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn deg selv. Mye respekt og ikke minst kjærlighet. Nr 12/08 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som har avviklet tvungen deltid. Den systematiske bruken av deltidsstillinger er størst i helse- og omsorgssektoren, men er også omfattende i andre kvinnedominerte yrker. Nr 13/08 PERSONALLEDELSE legger vekt på at medarbeideren er den viktigste ressursen for å få utført kommunens oppgaver. Ofte blir strategier og mål bestemt uten å ta konsekvensen av dette, og temaheftet inneholder flere tips til hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)


SEKSJONSLEDER

Studiestart Høgskoler og universitet rundt om i landet er nå i gang med høstsemesteret. Mange studenter må bruke mye tid og krefter for å skaffe seg tak over hodet. Det er ikke akseptabelt. Studiestedene med hjelp fra kommuner og regjering, må gjøre mer. Det burde være en selvfølge at alle studenter får tilbud om gode og rimelige bosteder mens de studerer. Fagforbundet tilbyr ikke studenter boliger, men vi tilbyr mye annet. Medlemskap i Fagforbundet og LO er et naturlig valg for studenter ved høgskoler og universitet. For en årskontingent på 500 kroner, får studentene blant annet innboforsikring, hjelp i konfliktsituasjoner i forhold til arbeidsgivere og tilbud på andre LO-Favørforsikringer. Vi har mange langtidsutdannede i medlemsmassen vår, og vi ønsker flere. Gjennom kvaliteten i det som tilbys, sikrer vi studentene en god framtid og landet dyktige fagpersoner. Seksjon kontor og administrasjon satser derfor mye på disse gruppene av medlemmer. Et konkret resultat av denne satsinga er et tilbud om deltakelse i et studie i velferdsrett som starter rett over jul. Dette er et samarbeid med Høgskolen i Oslo. Vi har også nylig ansatt en medarbeider som skal lede et prosjekt hvor målet er å styrke det faglige tilbudet til langtidsutdannede. Dette blir spennende, og jeg er sikker på at forbundet vårt vil bli enda mer attraktivt for arbeidstakere med utdanning fra høgskoler og universitet. Et lite hjertesukk til slutt. Jeg leser og hører at det pågår en debatt om utviklingen av de ulike studiestedene. Vi har i dag både høgskoler og univerGERD EVA VOLDEN sitet, men i enkelte regioner i landet ser det ut til å være knyttet større prestisje til det å ha et universitet enn til å ha en høgskole. Da må jeg spørre: Er det ikke omfanget av tilbudet og kvaliteten i dette som bør være tema for debatten, og ikke navnet på lærestedet? Etter min mening må vi konsentrere oss om arbeidet for å gjøre fagene som tilbys studentene best mulig. Gjennom kvaliteten i det som tilbys, sikrer vi studentene en god framtid og landet dyktige fagpersoner på de ulike områdene av samfunnet. 34 < Fagbladet 6/2008

Meld deg på velferdsstudiet! Nå nærmer søknadsfristen seg: Den som er først til mølla får studietilbud om Velferdsrett til redusert pris. Søknadsfrist er 15. oktober. – Meld deg på nå, oppfordrer Karin Lund i SKAadministrasjonen. Fagbladet skrev før sommeren at Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon (SKA) tilbyr utdanning i velferdsrett i samarbeid med Høgskolen i Oslo. Studiet starter våren 2009 og gir ti studiepoeng. Fagforbundet har sikret seg 20 studieplasser til redusert pris. – Vi oppfordrer medlemmene om å søke. Dette er et kjempetilbud, og passer godt for flere, sier Karin Lund og nevner blant annet medarbeidere på alle nivåer ved Nav-kontorene. God kompetanseheving Velferdsrett er 1 av 16 moduler innenfor et velferdsstudium, der en kan bygge seg opp kompetanse på sikt. – Våre medlemmer er stort sett folk som er i jobb, og har ikke all verdens mulighet til å studere ved siden av. Modulen velferdsrett går over et halvt år og er overkommelig, mener hun. Studiet er organisert med to samlinger, hver på tre dager, med selvstudier før og etter samlingene. Etter vårens tariffoppgjør er det en bestemmelse i KS-tariffen om at kompetansehevende tiltak også skal gi lønnskompensasjon. Lokal lønnsøkning – Det må forhandles lokalt først, men det er nå sterkere føringer på dette i KS-sektoren, framholder Karin Lund. I tariffavtalen er satsen for et halvt års kompetanseheving 10.000 kroner. – Medlemmene er opptatt av lønnskompensasjon, og slik sett

Førstesekretær Karin Lund i Seksjon kontor og administrasjon.

bør det være mer attraktivt å søke studiet nå, mener Karin Lund som kommer med denne oppfordringen: – Ta kontakt med kommunen eller fylkeskommunen og få dem til å gi studiestøtte. Det er ingenting i veien for å avtale på forhånd at gjennomført studium skal gi lønnskompensasjon. Gjør også din nærmeste leder oppmerksom på at du vil søke, og at det er en fordel å få litt tid på jobben til dette. Å kombinere teori med praksis i jobben gir større læringsutbytte. Studiet er åpent, og fagforbundsmedlemmene vil få et viktig nettverk, understreker Karin Lund. Gi beskjed til SKA Hun framholder at det er viktig at medlemmene gir Fagforbundet beskjed når de søker, slik at de kan få den avtalte studierabatten. I tillegg kan deltakerne søke om studiestipend fra forbundet. Ønsker du å søke studiet må du selv søke elektronisk på Høgskolen i Oslo sine hjemmesider – www.hio.no – og klikk deg fram til «Videreutdanninger og halvårsstudier – Vår – Velferdsrett». Der ligger også et eget søknadsskjema for Fagforbundets medlemmer. Og gi samtidig beskjed til Karin Lund: karin.lund@fagforbundet.no, telefon 23 06 43 33. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE


Gode forsikringer for deg som er LO-medlem

Spar inntil 25 % Vår pris *

995,10 %

NYHET!

3 forsikringer (eller hus+bil)

5% Bankkunde

Art 311 Sort str.36-45 Beige str.36-42

15 % 4 forsikringer

20 % 5 forsikringer + eKunde Gjelder skadeforsikring. En av forsikringen må være hus-, hjem- eller bilforsikring

Vår pris *

895,-

Art 211 Rød str.36-42 Sort str.36-46

Vår pris *

895,Art 211 Hvit str.36-42

Kontakt LOfavør på MedlemsTelefon 815 32 600 eller se www.sparebank1.no/forsikring

www.footcare.no E-mail: post@footcare.no Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

*) +porto/oppkravsgebyr

Du som er LO-medlem får gode forsikringer gjennom SpareBank 1. Med Kollektiv hjemforsikring, sannsynligvis Norges beste hjemforsikring, er du godt på vei til å bli helkunde og oppnå gode rabatter.

Fagbladet 6/2008 < 35


Foto og tekst: BENTE BJERCKE

FOTOREPORTASJEN

Et liv i sola Menneskebibliotek, feminisme, Palestina. En klode i krise og et forbruk i vekst. For tredje året på rad samlet Fagforbundets ungdom seg til sommerkonferanse i Stavern.

36 < Fagbladet 6/2008

Sola stekte og alle ble litt rødere. Utenpå, også. Først kom Gerd-Liv Valla, så kom en israelsk okkupasjonsmur.


>

Hud møter hijab i menneskebiblioteket.

Menneskebøker fjerner fordommer. Fagbladet 6/2008 < 37


En israelsk okkupasjonsmur av tøy og rollespill gjorde Stavern om til Vestbredden. Ydmyket, usikre og midt i solsteiken står to rader med mennesker og venter. Lyshårede til venstre, mørkhårede til høyre.

38 < Fagbladet 6/2008


> To rekker med mennesker ribbes systematisk for verdighet. Veien fram til etterlengtet lunsj sperres av en mur og en uforutsigbar kontrollpost. Fredfylte Stavern blir Vestbredden â&#x20AC;&#x201C; en nervøs masse av stillhet.

Fagbladet 6/2008 < 39


â&#x20AC;&#x201C; Ingen klassekamp uten kvinnekamp. Ingen kvinnekamp uten klassekamp, sa Gerd-Liv Valla, som ble møtt med klem og konferansedeltakernes kameraer.

40 < Fagbladet 6/2008


Selv supermenn bruker solkrem.

Sommernatten varte evig, samtalene og solidaritetsfølelsen enda lenger.


UT AV FATTIGDOMMEN

Kambodsja mot ny framtid Kambodsja er et av verdens fattigste land. Mange ungdommer ser på turistindustrien som veien ut av fattigdommen, og engelskkunnskaper står høyt i kurs. Tekst og foto: SIDSEL HJELME

– Hello! How are you? Ralha Jupah møter oss med et strålende smil idet vi kommer inn i den lille klesbutikken i en av Siam Reaps støvete gater. Da Ralha ble født for 21 år siden, var den lille kambodsjanske byen ukjent for de fleste. I dag strømmer turistene i en jevn og ustoppelig strøm gjennom byen på vei til templene i Angkor Wat noen kilometer unna. Turismen er i dag landets viktigste inntektskilde, og med turiststrømmen har mulighetene for et nytt liv åpnet seg for Ralha. På et lite bord i hjørnet av butikken ligger læreboken i <

KAMBODSJA

Styresett: Konstitusjonelt monarki. Folketall: 13,6 millioner. En tredel av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og lever på mindre enn en amerikansk dollar per dag. Høyeste barnedødelighet i Sørøst-Asia, 82 av 1000 barn dør før det fyller fem år. Aktuelt: Rettssakene mot de gjenlevende Røde Khmer-lederne starter i høst.

42 < Fagbladet 6/2008

engelsk, og hun benytter ethvert ledig minutt til å lese og pugge gloser, og hver eneste utenlandske kunde som en kjærkommen anledning til å lære enda mer. Med engelskkunnskaper og hardt arbeid håper Ralha at hun kan jobbe seg ut av fattigdommen hun er født inn i og etter hvert få seg en god jobb i turistindustrien. Hardt arbeid

Henrettelser, etnisk rensing, tortur, sult og tvangsarbeid var Røde Khmerregimets midler for å føre landet tilbake til år null. De lyktes langt på vei: Da regimet falt i 1979, var en av fire kambodsjanere døde, og landet lå i ruiner. Røde Khmer hadde stor innflytelse i landet til midt på 1990tallet. Kambodsja er i dag et av verdens fattigste land, og ifølge Unicef lever en tredel av befolkningen på mindre enn en amerikansk dollar per dag. Dagens myndigheter satser hardt på utdanning for å gjenoppbygge landet, med det resultat at de fleste barn begynner på skolen.

Problemet er at fattigdommen tvinger mange, og i særdeleshet jenter, ut av skolen igjen. Men Ralha er blant de heldige: – Jeg har gått fem år på skole, forteller Ralha, som gjerne skulle fortsatt å gå på skole. Men familien som består av henne selv, mor og en yngre bror, har til sammen en månedsinntekt på 75 amerikanske dollar, så da må det jobbes. Etter fem timer i butikken, går Ralha til ettermiddagsjobb i en barnehage, og først når den stenger er det tid for en times engelskundervisning. Tett tak

Selv har Ralha aldri vært noe annet sted enn i Siam Reap, men hun føler seg likevel privilegert. – Vi bor i barnehagen der både mor og jeg jobber. Når barna går hjem, kan vi rulle ut våre egne matter, forteller Ralha. Å ha tak over hodet som holder tett når regntiden kommer, innlagt vann og strøm er ingen selvfølge. Over 70 prosent av befolkningen i Kambodsjas byer lever i slumområder, og underog feilernæring er et stort problem. Mulighetenes kappe

For unge menn kan munketilværelsen by på nye muligheter. Noen år som munk har lange tradisjoner i Kambodsja, og også Pol Pot hadde et tempelopphold i sine unge år. Det hindret


UT AV FATTIGDOMMEN

FRAMTIDSHÅP: 21-årige Ralha Jupah håper at hun med engelskkunnskaper og hardt arbeid kan jobbe seg ut av fattigdommen hun er født inn i.

– Dette er første gang jeg snakker engelsk med utlendinger, betror Nuon oss. Han forteller at han kommer fra en fattig landarbeiderfamilie med mange barn. – Familien har ikke penger så jeg kan gå på skole, men som munk kan jeg skaffe meg utdanning, sier Nuon, som ikke ser for seg at han skal leve som munk hele livet: – Jeg lever kanskje som munk i fem år, og deretter håper jeg å få jobb som turistguide, sier Nuon før han forsvinner videre inn i templets gallerier for de tusen Buddhaer. Rettsoppgjør

ikke at han erklærte landets 60.000 munker som en pariakaste da han kom til makten. Ved Røde Khmerrikets fall var det ingen levende munker igjen, og de fleste av templene lå i ruiner. I dag er buddhistmunkene å se overalt.

I tempelruinene i Angkor Wat lyser munkenes knallgule kapper mot de 800 år gamle ruinene. – Jeg har vært i templet i et år, men i dag har jeg fri, forteller 17-årige Nuon, som er på besøk i det gamle Khmerrikets hovedsete for første gang.

Selv om unge kambodsjanere helst skuer framover, er oppgjøret med landets dystre fortid langt fra over. Pol Pot døde i 1998 uten å ha fått sin straff, men flere av de gamle Røde Khmer-lederne lever fortsatt, de fleste er over 80 år gamle. En FN-støttet spesialdomstol ble opprettet i 2006, og de første rettssakene starter etter planen nå i høst. Dommerfullmektig Andreas M. Kravik har vært FN-praktikant i tribunalet i Kambodsja. – Rettssakene vil kunne legge grunnen for varig forsoning og fred i landet. Tribunalet gir Røde Khmers ofre anledning til å være med som sivile parter i rettssakene, og tusentalls kambodsjanere har allerede meldt seg på. TV- og radiosendingene fra tribunalet følges av stadig flere, og kambodsjanske aviser er fulle av omtale om de forestående rettssakene. – Kambodsjanerne følger altså nøye med på domstolens arbeid. Verdenssamfunnet bør gjøre det samme når lederne for et av historiens mest brutale regimer nå endelig bringes for retten, sier Kravik.

SER MULIGHETER: Som munk får jeg mulighet til å ta utdanning, sier 17-årige Nuon, som etter noen år i orange kappe satser på en framtid som turistguide.

Fagbladet 6/2008 < 43


DEBATT < SYKEHUSREFORMEN

Bekymringsmelding fra et lokalt sykehjem Enhet Klæbu sykehjem skal spare ca. to millioner kroner for driftsåret 2008 etter vedtak i Klæbu kommunestyre i 2007. Partene lokalt ble enig om å spare på bl.a. innleie av vikarer ved å anvende ikke betalt spisepause og samtidig ikke leie inn der det er mulig og forsvarlig. Nå har vi kommet til juni måned og kan meddele offentligheten erfaringene. Først – hvem er det egentlig som skal takke de ansatte ved sykehjemmet dersom de oppnår de økonomiske målsettinger? Nye innsparinger fra neste budsjettår for at de var så flinke i 2008? Klæbu er jo den kommu-

nen som yter mest i eldreomsorgen ut fra Kostra-tall (kommunal og statlig rapportering for økonomi). (Adressa – 2008). Hva med et kurs for politikere i å lese Kostra-tall på en ordentlig måte? Den måten som fanger opp tallene bak tallene – før man svelger fakta. Økonomer opererer med ordet bunnlinje for hva som er økonomisk forsvarlig. Hvilket ord skal vi benytte for sliten humankapital (arbeidende mennesker i tjenesteproduksjon)? I dag arbeider delte stillingsandeler opp mot hel stilling. Bra vil noen si, men det er faktisk en årsak til at en del arbeidstakere arbeider i for eksempel 75 % stilling. Er bunnlinjen der hvor ryggen smerter mest og samvittigheten er størst for å strekke til – noe som ofte ender med sykmelding! Ved sykehjemmet er det

mange sykmeldte – også langtidssykmeldte. Dermed turneres mange vikarer uten betalt spisepause. Selv om man tenker positivt, er det en del uheldige sidevirkninger. Arbeidstakere som har legitim rett til ubetalt pause, sitter på samme pauserom som de med betalt pause. Når klokkene ringer, må de med betalt pause være veldig bevisst på at de øvrige skal sitte, fordi pausen deres er ubetalt. Praktisk? – komisk? – arbeidsmiljøfremmende? God følelse av verdsetting når det er mange vikarer og mange dårlige pasienter for de som holder seg friske? En annen innfallsvinkel forteller om delegerte ansatte med stor samvittighet som sitter og ringer etter ekstravakter pga av ledighet i turnus. Dette arbeidet gjør flere av de ansatte med respekt å melde. Bekymringsfullt er at det

ofte tar lang tid å skaffe folk. Hvem taper på det? Det blir pasientene som mister oppmerksomhetstid. Altså en ytterligere innsparing i form av pleieressurs, som ingen har forutsett… Kan ikke andre ringe da? Hvem skal nå det være? Nå ringer flere ansatte etter andre ansatte som har ledig tid og samvittighet… Da er vi tilbake til utgangspunktet – de med redusert stillingsandel arbeider nesten 100% og de med 100% og er sykepleiere arbeider også ekstra – bakvakter / hjemmevakter. Det nye nå er bruk av ordet beordring. Selv en som arbeider 100 % må forholde seg til slike «trusler». Det er legitimt å ha fri og man stiller opp, men alt har en grense for oppmerksomhet. Det ser ut som bunnlinjen er nådd ved Klæbu sykehjem. Skal vi laste noen? Ikke


DEBATT enhetslederen – hun gjør jobben sin med å finne innsparinger. Alle andre ved sykehjemmet? Neppe, de gjør så godt de kan. Det er kun høy arbeidsmoral og godt arbeidsmiljø blant de fleste ansatte, som holder det hele sammen. Men til hvilken pris og hvor lenge orker ansatte og forholde seg til rammevilkårene gitt av politikere som leser Kostra – uten filter? Fagforbundets slagord er omtanke, solidaritet og samhold. Vi ser med bekymring på slitasjen av ansatte over tid. Omsorgsyrket er krevende, men også faglig interessant. Slike rammevilkår vil forvitre arbeidsstokken og kan samtidig skremme bort rekrutteringen til yrket. Resten er opp til politikerne i kommunen. Ingvar Sund og Tore Schei, Fagforbundet 611 Klæbu

< SYKEHUSREFORMEN

Direktørlønninger og styrepamperi Som ansattrepresentant i et helseforetaksstyre – valgt av de sykehusansatte på liste fra Fagforbundet – ligger det i sakens natur at jeg skal representere fagbevegelsens verdier og politikk. Det betyr også at jeg har ansvar for å innhente min fagforenings synspunkter på saker jeg er med å behandle i styret. Samtidig har jeg rett til hjelp når jeg står fast, både fra fagforeningen og fra forbundet mitt. Ikke minst gjelder det råd og veiledning til hva som bør og skal være vår politikk i styringen av helseforetakene. Jeg er derfor glad for å kunne slå fast at Fagforbundet utvil-

<


somt er det beste helseforbundet i Norge, med en svært konsistent politikk på sykehusområdet og med en godt etablert og vel fungerende organisasjon for utforming og utøvelse av politikk. De fylkesvise sykehussamlingene, de regionale koordineringsleddene for styrerepresentantene, forbundets aktive og drivende sentrale sykehusgruppe, de årlige sykehuskonferansene på Sørmarka og våre ledende tillitsvalgtes engasjement, tømrer vårt forbund rundt sykehuspolitikken på en imponerende måte. Ingen kan anklage Fagforbundet, som landets tydeligste motstander av sykehusreformen, for ikke å ta reformens praktiske konsekvenser på alvor! På ett område mangler Fagforbundet likevel politikk, og slik har det merkelig nok vært siden sykehusreformen ble etablert i 2002. Hva skal forbundets styrerepresentanter i foretakene mene og foreta seg med en av reformens klareste – og etter mitt syn mest motbydelige – utslag; nemlig de stadig økende direktørlønningene, og ditto styrehonorarene? Det er styrene som fastsetter sykehusdirektørenes lønn. Jeg mener det er åpenbart at vi bør begrense de skyhøye direktørlønningene. To ganger har jeg derfor, som den eneste i mitt styre, stemt mot å heve lønna til Akers direktør, først fra 1 million til 1.030.000, og nå i våres ytterligere 70.000 opp, til 1,1 millioner. Jeg har begrunnet min stemmegivning med at direktørens lønn ligger for høyt sammenliknet med de lavest lønte på sykehuset. Forholdet er 1:5! Jeg har samtidig understreket at min stemmegivning ikke har med direktørens innsats å gjøre, men er uttrykk for et prinsipielt syn om at en sykehusdirektør ikke bør tjene like mye som landets statsminister – slik 46 < Fagbladet 6/2008

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT

jeg trodde vårt forbund også mente. Men når jeg begge gangene har etterlyst en felles politikk og argumentasjon for vårt syn i de organene jeg deltar i forbundet, har svarene jeg har fått vært ulne. Jeg har ikke fått noen råd, selv om vi utad er mot ledernes lønnsfest. Med andre ord er det opp til den enkelte styrerepresentant å avgjøre saken. Hvorfor kan ikke forbundet ha en klar politikk også på dette området, som vi har det i forhold til privatisering, outsourcing og nedskjæringer? Enda vanskeligere synes spørsmålet om styrehonorarene å være. Honorarene spratt voldsomt i været da sykehusreformen ble etablert. Litt avhengig av helseforetakenes størrelse, får vi som styrerepresentanter nå rundt 10.000 kroner for hvert styremøte, enten vi deltar på møtene eller ikke. For mitt foretaksstyre dreier deg seg årlig om

92.000 kroner i honorar. Vel er det en del arbeid forbundet med å sitte i et styre, det skal jeg ikke underslå. Men dette er likevel en helt uhørt honorering for en tross alt begrenset jobb. For ansattes representanter kan man føye til at styrearbeidet stort sett foregår i arbeidstida. Og viktigere – vi sitter ikke i styrene som enkeltpersoner, vi sitter der som tillitsvalgte, valgt på lister på vegne av Fagforbundet. Med andre ord er ikke vår drivkraft for å sitte i styrene å styrke vår egen lommebok. Forbundet advarte mot høye styrehonorarer før reformen ble vedtatt, men deretter ble det stille. Etter å ha luftet spørsmålet om en felles politikk og opptreden en rekke ganger, uten å få annen respons enn at dette må jeg finne ut av selv, må jeg derfor konstatere at på dette området har ikke Fagforbundet valgt å ha noen politikk. Resultatet er selvfølgelig at det skal mye

til å protestere som enkeltstående styrerepresentant – selv om mange ganske sikkert føler situasjonen som ubehagelig. Derfor er det kanskje heller ikke så rart at jeg så vidt vites er den eneste av landets styrerepresentanter som så langt har valgt å frasi meg honoraret, og i stedet innbetaler netto utbetalt beløp til min klubb og fagforening, som igjen deler pengene ut blant annet via et utdanningsfond for fagforeningens medlemmer. Ved å gjøre dette som enkeltperson framstår man jo lett som idealist. For meg er dette tvert om en politisk handling. Jeg foretrekker å bli kalt sosialist. Praktisk er det også: Å frasi meg honoraret gir økt integritet i jobben med å være de ansattes – og befolkningens – ombud i sykehusstyret. Jeg kan i større grad framstå som uten bindinger i sykehusstyret. Det som er synd, er at Fagforbundet, ved å unnlate å ha politikk på et område som til en viss grad er til fordel for oss selv, står i fare for å miste noe av vår viktige troverdighet som konsekvente motstandere av sykehusreformen og uegennyttige forsvarere av velferdsstaten. Are Saastad, leder i Gaustadklubben/Fagforbundet Aker universitetssykehus og ansattes representant i styret for Aker universitetssykehus HF

< ORGANISASJON

Takk til tillitsvalgt Jeg vil rette en stor takk til Fagforbundets tillitsvalgt Ally Nyheim i Helse Finnmark i Hammerfest. Du hjalp meg i en sak som jeg aldri hadde klart å vinne fram alene. Takken rettes gjennom Fagbladet fordi du fortjener at også andre kan se hvor dyktig du er. Takknemlig medlem


BILLÅN

Gode lånebetingelser og rask behandling. Er du ferdig med scooteren og klar for bil har vi gode alternativer for deg som er LO favør medlem: - Billån Ekstra - trygghet om noe uforutsett skulle skje - På Egne Hjul - lån uten krav om kaskoforsikring av bilen - LO favør Billån - fortsatt blant markedets beste billån

www.lofavor.no

50 øre

pr. liter hos Shell! Fordi vi er så mange, får vi gode tilbud. Enkelt og greit. Som LO-medlem kan du benytte deg av LOfavør sine fordeler og rabatter. Du får 50 øre i bonus på betjente Shell-stasjoner i perioden 1. – 14. september. Hos Shell sparer du bonus med ditt forbunds medlemskort. Gjennom LOfavør får du minimum 25 øre pr. liter i fast fordel hos Shell.

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no

815 32 600


KRONIKK Kven skal eige velferdsstaten? Er det framleis folket sin eigedom? Kvifor er det då fleire og fleire unge som ikkje opplever det slik?

<

JOHAN BROX Økonomistudent, fekk andrepremien i Aftenposten sin kronikktevling i vinter. I denne artikkelen spør kronikkforfattaren om velferdsstaten er ferd med å smuldre opp – privatisert og utan tillit.

Det er vi som eig offentleg sektor VÅREN 2001 FEKK vi ein brosjyre frå Olje- og energidepartementet i postkassa. I brosjyren stod det at statens oljeselskap Statoil skulle noterast på Oslo Børs, slik at vanlege folk, til dømes far min, for fyrste gong kunne eige ein del av oljeeventyret. Kjøp aksjar i Statoil og vert medeigar i Noregs største selskap, var bodskapen. Far min såg lenge på brosjyren, før han heiv han. «Kva er dette for tøys,» sa han, «eg trudde folket eigde 100 prosent av Statoil allereie. Og når staten sel ut ein tredel til bankar og oljesjeikar, presenterer dei det som min gylne sjanse?» Denne episoden seier noko viktig om omgrepet eigarskap. Medan regjeringa Stoltenberg I meinte at staten ikkje representerte vanlege folk og at eit heilstatleg Statoil difor ikkje var folket sin eigedom, meinte far min at det staten eig, det eig folket. PÅ DET REALPOLITISKE plan tok far min feil. Dei siste åra Statoil var heilstatleg var det ikkje slik at kontora deira i Stavanger vart nedrent av

48 < Fagbladet 6/2008

styringsvillige folkevalte med klare ordre frå veljarane. Statoilstyret var då som no ein stat i staten og sytte for at direktiva heller gjekk frå Stavanger til Oslo enn omvendt. Ymta politikarane frampå om å verne områder i Barentshavet av omsyn til miljøet og fiskerinæringa, troppa Statoils lobbyistar opp på Stortinget for å sikre at dette ikkje vil gå ut over forventa profitt. Vi nordmenn kan ikkje slå oss på brystet og seie at vi lev i eit

typen praksis vi må til livs. Når venstre- og høgresida pratar om «den nordiske modellen», pratar dei som regel om dei materielle tenestene. Einingsskolen, helsevesenet, storleiken på trygdene og så bortetter. Interessante diskusjonar, men dette er ikkje velferdsstaten. Dette er skalet til velferdsstaten. Kjernen er at kvar og ein av oss kjenner at vi eig offentleg sektor. At det er vi som bestemmer. At uterommet i byen finst for at eg skal treffe vennene

«Vi kan ikkje slå oss på brystet og seie at vi lev i eit demokrati så lenge eigenrådige, byråkratiske apparat forvaltar eigedomen vår.» demokrati så lenge eigenrådige, byråkratiske apparat forvaltar eigedomen vår. På fleire frontar synest det som om dei øydsler han vekk: Omsettelege fiskekvotar tek frå oss fisken. ESAdommen mot heimfallsretten tek frå oss vassdraga. Privatiseringa og fusjoneringa av StatoilHydro tek frå oss olja. SKAL FAGRØRSLA STYRKE velferdsstaten, er det denne

mine i staden for at reklameselskapet JCDecaux skal treffe meg. Då treng vi andre bystyre enn det vi har i dag. I Oslo, Bergen og Stavanger må Ap og SV sjå kva lokallaga deira får til i Trondheim, ta tak i kragen til både borgarlege parti og internasjonale reklameselskap og kaste dei på dør. Politikarar handlar innafor det dei sjølv har lært og det som ekspertane lærer dei. Ein


KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

på dugnaden. Min fyrste tanke var: Det er dette som skjer med heile det norske samfunnet. Samfunnsmedlemmane vert reduserte til «brukarar» – dei betaler ein slant til stat og kommune og får ein tilmålt mengde tenester igjen. Dei deltek ikkje på dugnad. Dei treff ikkje naboane sine. Og ein velferdsstat utan fungerande nabolag, er som eit tre uthula av sopp: Kvifor skal eg betale skatt for å halde liv i gratispassasjerar og farlege narkomane?

samfunnsøkonomisk tommelfingerregel har vore at uavhengige aktørar alltid utfører samfunnsoppgåvene meir effektivt enn demokratiske organ. Bussane i Stavanger må til dømes bli drivne av eit fransk selskap fordi dei dag og natt freistar å kutte kostnadane for å vinne neste anbodsrunde. NYARE FORSKING er i ferd med å velte denne måten å tenke på. I Danmark har fleire forskarar gått saman om SoCapprosjektet, som kartla samsvaret

mellom «sosial kapital» og økonomisk vekst i 21 land. Sosial kapital er summen av den daglege kontakten mellom samfunnsborgarane og tillita dei har til kvarandre og til samfunnet generelt. Funna var eintydige: Jo meir einskildmenneska identifiserar seg med institusjonane, jo større er den økonomiske veksten. Danmark kan såleis ha skattar og lønnsnivå i verdsklasse, og jamvel vere ein av verdas mest konkurransedyktige økonomiar (World Economic Forum).

I Noreg har økonomen Kalle Moene starta prosjektet Equality, Social Organization and Performance (ESOP) som også vil undersøkje desse sidene av den nordiske modellen. Ein nærliggande konklusjon er at outsourcing og konkurranseutsetting smuldrar opp offentleg sektor og svekker tillita til denne. Då eg starta økonomistudiet, leste eg ei undersøking som synte at dersom burettslag innførte bøter på dugnadskulk, ville folk heller betale bota og med det kjøpe seg fri frå å delta

EG ER SAMD med høgresida i at folk treng insentiv for å jobbe, og at det beste insentivet er ei kjensle av eigarskap, av eigeninteresse. Men der høgresida berre forstår privateigde aksjar som motiverande eigedom, meiner eg at det finst eit vell av kollektive eigarskapsformer som fagrørsla må byggje vidare på. Vi må jobbe for å styrke gjennomsiktig, demokratisk offentleg eigarskap, slik at eg som ung mann ikkje treng kjøpe ein sprayboks og tagge ned rådhuset for å kjenne at eg har sett merke på byen min. Fagrørsla må òg syte for at folk ikkje berre har lønningar å leve for, men også at dei trefst og lærer å stole på kvarandre. Kvifor kan ikkje dei lokale klubbane sette opp ungdomsklubbar, idrettshaller eller amatørteater? Det er først då vi byrjar eige velferdsstaten. Fagbladet 6/2008 < 49


Facebook som jobbverktøy – Ved å lage et event på Facebook, nådde vi 450 mennesker uten at det kostet kommunen et øre, sier samfunnsutvikler Kjartan Thoresen i Kvinnherad kommune. Tekst: SIDSEL HJELME

NYTTIG VERKTØY: Samfunnsutvikler Kjartan Lund i Kvinnherad kommune bruker Facebook både i jobben og på fritida.

50 < Fagbladet 6/2008

Historiene og de negative sidene ved Facebook er mange. Om folk som har utlevert seg selv og andre, som flagger sine dårlige venner, og som attpå til har mistet jobben fordi de har vært på Facebook i arbeidstida. Men nettsamfunnet kan også by på nye muligheter. Stadig flere bruker Facebook som et verktøy for å nå mange på en kjapp og direkte måte. En av dem er samfunnsutvikler Kjartan Thoresen i Kvinnherad kommune. Event for utflyttede

Da 26-årige Kjartan Thoresen fikk ansvaret for kommunens «Kome heim»-arrangement som skulle friste utflyttede kvinnheredsungdommer til å flytte hjem igjen, valgte han å gå nye veier for å nå målgruppa. – I likhet med andre småkommuner sliter vi med å nå ungdommer

fra 18 til 30 år. Svært mange av disse har flyttet til Oslo eller Bergen for å gå på skole, så vi når dem ikke med en annonse i lokalavisa, og heller ikke nødvendigvis med annonser i de store avisene. Men på Facebook er det noe annet – der er så å si alle med, og det byr på et enormt sosialt nettverk, sier Kjartan Thoresen. I stedet for dyre annonser valgte han å satse på Facebook som budbringer. – Jeg laget «Kome heim»-arrangementet som et event på min egen Facebook-profil, og sendte invitasjon til samtlige av mine venner og ba dem spre den videre til sine nettverk. – Snøballen rullet, og da arrangementet gikk av stabelen i Bergen i april, møtte over 70 ungdommer fram, og det er vi svært godt fornøyd med. Proff eller privat?

Kjartan Thoresen har utelukkende fått positiv respons fra kolleger og samarbeidspartnere på at han valgte en såpass ubyråkratisk og personlig måte å invitere på.

– Det er jo et lite problem at det er litt uklart om det er jeg, Kjartan, eller Kvinnherad kommune som inviterer til møte med musikk og pizza. Men dette var et skudd fra hoften for å se om det fungerte – og det gjorde det, slår han fast. Flere av de som ble invitert på møtet, har i dag flyttet, eller er på vei til å flytte tilbake til Kvinnherad etter fullført utdanning. Om dette har andre årsaker eller om det var Facebook-eventet som var det avgjørende, vet initiativtakeren foreløpig ikke. Kommunene må uansett være åpne

Slik bruker vi Facebook Førsteamanuensis ved NTNU, Berit Skog, vet mer om norske Facebookbrukere enn de fleste. Hun har undersøkt hvordan 1000 unge bruker nettsamfunnet.


for å bruke nye kanaler, mener han. – Vi må være offensive for å nå fram til ungdommen. I dag er det en demokratisk utfordring å nå de unge, og vi må møte ungdommen på deres arena. Facebook og tilsvarende nettsamfunn byr på nye muligheter, for her er så å si alle med. Derfor er Facebook et naturlig verktøy å bruke også i jobbsammenheng, og jeg kommer helt sikkert til å fortsette med det, sier Kjartan Thoresen. Organisasjoner og aksjoner

Stadig flere får opp øynene for at Face-

book har potensial for å være mer enn en sosial koseklubb. Aksjonsgrupper som mobiliserer for viktige og uviktige saker dukker opp ustanselig. Det vakte oppsikt da protestaksjonen mot bensinprisene fikk over 100.000 medlemmer på rekordtid, og i kjølvannet av denne dukket motaksjonen «Oss som har større drømmer enn

– Utgangspunktet mitt var at mediene var raskt ute med å slå opp de negative sidene ved Facebook, samtidig som stadig flere meldte seg inn. Jeg ønsket å finne ut hva som gjør det attraktivt og interessant å være med, sier Berit Skog. – En viktig grunn til Facebooks popularitet er åpenhet, og at du selv kan ha kontroll med hvem som har tilgang til profilen din, mener forskeren. Blant ungdom over 17 år hadde 80 prosent

lavere bensinpriser» opp. Også i organisasjonslivet har mange oppdaget at Facebook er nøkkelen til å nå målgruppene. Leder Linn Hemmingsen i Fagforbundet ungdom har for lengst sørget for at ikke bare hun selv, men også Fagforbundet ungdom har fått sin egen Facebook-profil. – Så å si alle våre medlemmer har egen profil, og på Facebook når vi flere enn på vanlig epost fordi mange ungdommer skifter mailadresser ofte. Det er på Facebook vi treffer ungdom, det er en sosial møteplass og velegnet for å spre informasjon om ulike arrangementer. Her kan man få informasjon om hva som skal skje, og vi kan lage egne grupper, sier Linn Hemmingsen. Hun har planer om å utvikle Fagforbundet ungdoms Facebook-aktiviteter ytterligere. Mange har pekt på faren for uønsket eksponering på Facebook. Dette har også vært diskutert i ledergruppa i Fagforbundet ungdom.

av de spurte egen Facebook-profil, mens i aldersgruppa 13–16 år var 60 prosent på Facebook. De fleste bruker Facebook til å sende meldinger eller skrive på veggen til andre, men svært mange bruker også Facebook til å invitere til events. De eldste brukerne i undersøkelsen var de ivrigste til å invitere til events. – Ved å opptre med åpen identitet kan en finne igjen gamle kjente. Facebook gir dermed oppdatert kunnskap om gamle venner og klas-

sekamerater. Terskelen for å ta kontakt via sms eller ved å ringe er langt høyere. Reunionelementet er derfor en viktig forklaring på Facebook-suksessen, sier Skog. Mange bruker også Facebook som en arena for nettverksbygging ved å lage interessegrupper, eksempelvis etter fagmiljø eller fritidsaktiviteter. Dette nettverket kan representere en viktig sosial kapital som en kan dra nytte av for å få informasjon, tips om ledige jobber, altså også en fremtidskapital, sier Berit Skog.

Fagbladet 6/2008 < 51


OSS

Setter pris på sekretærene Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord, Seksjon kontor og administrasjon, gjorde stas på noen av våre sekretærer 28. april. Vi inviterte sekretærene til lunsj i kantina på rådhuset. Her infor-

merte vi litt om ståa i lønnsforhandlingene og delte ut reklameeffekter. En flott gest til våre sekretærer som det ble satt stor pris på! Tekst: Dordy Mehl og Lillian Johnsen

VARIERT: Institusjonslærling Renate Johannesen syns det er moro å lære mye om dietter.

Overtok etter broren Og hun skal være lærling her i – Her på Folldal Bo- og serviceett år til. Når hun er ferdig med senter er det så utrolig godt lærlingperioden sin, får hun arbeidsmiljø, skryter Renate fagbrev som institusjonskokk. Johannessen. – Det var ikke vanskelig å få Hun trekker fram alle sine lærlingplass. Tilbugode kollegaer som det kom før jeg hun kan prate med < ARBEIDSGLEDE søkte. Det er om alt mulig. Fra RENATE mangel på kokkepersonlige ting til JOHANNESSEN lærlinger. mat, bruk av råvaInstitusjonslærling Egentlig skulle rer og andre faglige Folldal Bo- og Renate begynne og praktiske saker. servicesenter som lærling i – Vi lærer av forsvaret, men da hverandre, syns jeg. tilbudet om lærlingplass i Folldal På kjøkkenet og vaskeriet er kom, valgte hun det. de til sammen ni ansatte, hvorav – Jeg ville være i Folldal litt to er lærlinger. Og bare damer. lenger. Da jeg gikk på skolen, – Vi serverer middag til bodde jeg to år i Tynset, og nå brukerne både i kantinen og ute ville jeg hjem igjen. Hele famipå bygda. Jeg føler virkelig at jeg lien bor her. Dessuten ville hun får god kontakt med brukerne lære mer om dietter, noe hun her. Vi skravler godt sammen. føler at hun virkelig lærer her Tilbakemeldingene jeg får på sammen med kollegaene sine. maten er stort sett skryt. Vi er jo – Jeg har alltid visst at jeg ville mange forskjellige som lager jobbe på kjøkken. Og lærlingplasmat og har vel vår måte å gjøre sen overtok jeg etter broren min. det på, sier Renate. Renate har jobbet på Folldal Tekst og foto: INGEBORG VIGERUST RANGUL Bo- og servicesenter i ett år nå.

52 < Fagbladet 6/2008

Rådgiver Lillian Eriksen i Fagforbundets Seksjon helse og sosial sammen med lokale tillitsvalgte.

Fagdag om deltid Fagforbundet Vestfold inviterte til en todelt fagdag midt i april. Temaene på dagsorden var Kvalitetsprogrammet og kampen mot

ufrivillig deltid – «Kan kvalitet forenes med uønsket deltid?». Fagdagen ble avholdt i Tønsberg og fikk besøk av innledere fra Fagforbundet sentralt. Tekst: Eddie Whyte

Hedret trofaste medlemmer Fagforbundet Hemnes har hedret trofaste medlemmer med utdeling av Fagforbundets 25-årsnål og LOs 40-årsmerke. Foreninga arrangerte en hyggelig sammenkomst med middag og koselig samvær. Fra venstre: Jenny Svartvatn (40), Ragnhild Tverå (25), leder Tove Buskli, Pernille Fjeldavli (40), eldrekontakt Karen F. Breimo, Vally

Lillebjerka (25), Aud Lyeng (25), Anette Wie (40) og Kristine Ressem (25). Disse var ikke til stede: 25-årsjubilantene Gunhild Ellingsen, Sigfrid Iversen, Laura Oldernes og Tor Roghell, og 40-årsjubilantene Hallvard Almbakk, Ingvild Antonsen, Irene Lenningsvik og Tove Lien. Tekst: Rina Tverrå


KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubilanter i helseforetaket Fagforbundet Helseforetak Vestfold inviterte sine medlemmer som skulle ha 25-årsmerke fra Fagforbundet og de som skulle ha LOs 40-årsmerke til en sammenkomst på Tolboden Mathus i Tønsberg i april. Distriktssekretær Per Kristian Finstad i LO Vestfold holdt et flammende innlegg om å stå sammen, og fremhevet hvor viktig LOs arbeid er for blant

annet likestilling, helse og miljø, et bedre arbeidsliv og demokratiet. Distriktssekretæren delte ut 40årsmerke fra LO til Rakel Evensen og Erna Fossum Svendsen (bildet). Fylkesleder Merete Dahl delte ut Fagforbundets 25-årsmerke, og alle jubilantene fikk utdelt en rose fra nestleder Kari Asmyhr. Tekst: Eddie Whyte

Kursgjeng fra Trøndelag Her kommer et bilde av gjengen fra Nord-Trøndelag som i vår fullførte Fase 2 grunnopplæring for tillitsvalgte i Fagforbundet. Opplæringen har gått over tre uker, fordelt over tre samlinger. Sittende f.v. kursansvarlig Nanna Marit Dyrendal og Arnt Kjøglum. Bak f.v. Daryvosh Shirazi, Renate

Oddøy, Helen Moum, Elin Austmo, Rakel Elise Anderson, Elisabeth M. Olsen, Camilla Refsnes og Sølvi Bakk. Bak f.v.: Tor Olav Bakkenget, Eva Mari Karlsen, Grete Elin Meistad, Eva Rise og Tone Angelo. Tillitsvalgte fra Meråker vil takke alle sammen for ei trivelig tid sammen!

To historiske dager på Sørmarka Det var en historisk dag da Det Sentrale Pensjonistutvalg (DSU) inviterte til uførekonferanse på Sørmarka med 39 uførerepresentanter fra Fagforbundet fra hele landet. Også Fagforbundets pensjonistsekretariat ved Wigdis Walbeck og Anne-Britt Weum var til stede. Konferansen ble ledet av DSUs uførerepresentant Kari Solberg og hennes vara Milrid Lyngstad.

To representanter fra Nav var til stede, men der følte størsteparten av de uføretrygdede at disse ikke hadde mye å tilføye. Generalsekretær i Pensjonistforbundet, Harald Norman, innledet om hva NPF gjør for de uføretrygdede? Han hadde et flott innlegg, og viljen

Lang og tro tjeneste

til å gjøre noe for de uføretrygdede var klart til stede. Han påpekte også at han hadde vært inne på Fagforbundets nettsider, og der sto det ikke mye (ingenting) om denne gruppen. Så her må vi i felles-

skap komme fram med tanker og ideer vi kan arbeide videre med. Et klart signal fra samtlige deltakere er at dette må gjentas! Tekst: Kari Solberg

Ernst Karlsen (t.h.) fikk overrakt Fagforbundets gullmerke med diplom for lang og tro tjeneste (over 20 år) som tillitsvalgt både lokalt og på fylkesnivå. Han er i dag pensjonist, men er fortsatt aktiv i lokalforeningen – Fagforbundet Bø og Sauherad avd. 255 – som han var leder for i mange år. Fylkeslederen i Telemark, Vidar Stang, sto for overrekkelsen. Tekst: Vidar Stang

Fagbladet 6/2008 < 53


KRYSSORD

«Lærdom er en skatt som følger sin eier overalt.»

Hermod

Ransake

Mot11-2007 tager

Bekvem

Artikkel

Uttalte

© 148

Merkverdig Oksygen

Mynt fork.

KINESISK ORDTAK

Østerrike

Gutte navn

Falle

Tall Kilevink Omkomme

Spiss

Tallord

Kry Engelsk Utsyn

Rett

Rimet

by

Ren Te

Overgrep Tysk by

Dekorert

Pattedyr

Retning

Plikt

Fyldig

Pike navn

Månefase

Instru-

ment

Naturlig

Person.

pron.

Over

Skred

Trasig

Skjære

Land Endog

Rolig

Tall I tu

Teppe

Aspirant

Oppnevne Løp

Forme

Donerte Mester-

Matt Nedbør

Blant

Iherdig

Enslig

Avis

Krepere

skap

Fugl

Gutte navn

Grinda

Artikkel

Tråkk

Bibelsk

person

Avl Trist

Fordi Odde Liketil

Åk

Løvtre Flatemål

År

Enkel

Oppvarter

Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 20. september! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Sjy

VINNERE av kryssord nr. 3

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

54 < Fagbladet 6/2008

U N D E M A R U T S E V A D I S I N A T G H E V E

R H I A E N R S P P O L I L S

M B E U G O D T S E K S Y N M A L I O L D M I S O G U N K T E I N A E L L I B M A B E F E

A N D R N E S E S A O T S L E O N G S L Y A N R D

S R E E N H S I N U R R E N E R M E H I U S U M P E H U T E S K V

S T O R S L A G E N

R O M A

E A K L D I E N A R O R V T I A K N T E L I D G O F V E R E L R T E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Tove Strand Andersen 7725 Steinkjer Ingrid Froestad 5142 Fyllingsdalen Gunnhild S. Rygh 7822 Bangsund


TEGNESERIE

PETIT

Fast forward Når kan du levere? spør de. Jeg føler meg sviktet, sier hun. Kommer du på tirsdag? lurer de på. Hva er det med dere egentlig? vil noen vite. Kjøp denne tannpastaen, sier de. Du har tre nye meldinger. Hvorfor gjør du det på denne måten? Kommer dette egentlig til å ordne seg? Hvorfor har du aldri tid til å leke med meg mer? Sjekk ut denne her. Vi må snakke om forholdet vårt. Klokken tre i morgen er det et veldig viktig informasjonsmøte. Har mobiltelefonen din innebygget GPS? Skulle ikke du vært på jobb nå? Hva mener du om det siste årets prisøkninger på mat sett i lys av EU og USAs biodrivstoffpolitikk, for ikke å snakke om vår egen? Det lekker på badet. Denne buksa passer meg ikke. Skal du være med å ta en øl? Deadline var faktisk på onsdag. Noen har skrevet på veggen din. Har du egentlig snakket med henne om dette her? Du kunne ikke tenke deg å støtte Sjømannskirken med noen slanter, vi kunne virkelig ha bruk for ditt bidrag? Alle voksne er dumme. Skal vi ta en kaffe en dag? Hva kommer du til å gjøre nå? Er du positiv og målbevisst? Stopp, jeg vil av! Det nytter ikke, vi må ha fullt trøkk fram mot premieren på torsdag, har du forresten fikset de der bøylene? Du kan ikke gå hjem nå, klokka er jo ikke tolv engang. Jeg liker ikke denne maten. Kan ikke du ringe meg i morgen, så finner vi ut av det? Du burde reise til Kirgisistan en gang. Takk for interessen, dessverre ikke denne gang. HardulysthardulovOgforrestenharvispesialtilbudpåhøyttaleredenneuka gaømølkaø caa dmf a, ma,.m fdgfd g mafd.,mg .,fgs. Hallo, det var visst feil nummer, tut tut tut tut tut tut tut tut. Og dessuten har du ikke renset takrenna heller. Jeg tror jeg går og legger meg i badekaret med en whisky og en bok. Her er så underlig. Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

EVEN TØMTE

Fagbladet 6/2008 < 55


ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et. Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

56 < Fagbladet 6/2008

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 7

18. SEPT

6. OKT

NR. 8

27. OKT

17. NOV

NR. 1

6. JAN

23. JAN

NR. 2

17. FEB

6. MARS


K U R S I FA G F O R B U N D E T

Kursoversikt for Fagforbundets sentrale kurs i 2008 Arrangør: Fagforbundet sentralt v/Organisasjonsenheten Alle kurs vil bli annonsert på tillitsvalgtnettet. Der vil også flere opplysninger og søknadskjemaer til de enkelte kursene bli lagt ut. Kostnadene ved de fleste kursene dekkes av Fagforbundet sentralt. Kompetansegivende kurs i fagforeningsarbeid og teamledelse Trinn 1

Fase 2 - lover og avtaler, særløp for små tariffområder

Tid: 12. – 15. oktober 2008 Kurssted: Honne hotell, Biri Hvem kan søke: Tillitsvalgte som tidligere har gjennomført Fase 3 (før 2006) Tema: Det vil bli innføring i sentrale teorier omkring prosessen i forhandlinger og begreper og teorier omkring organisatorisk kommunikasjon. Kompetansegivende kurs i fagforeningsarbeid og teamledelse er kombinert med et Høgskolestudium og går over 3 Trinn. Kurset vil gi studiepoeng ved avlagt eksamen. Det må søkes på nytt til Trinn 2. For dere som ønsker å søke videre til Trinn 2, må det påregnes en del arbeid hjemmefra siden store deler av dette kurset er nettbasert. Søknadsfrist: 3. september 2008

NB! Dette kurset har en egenandel som fagforeningene skal dekke.

Tid: 20. – 24. oktober 2008 Kurssted: Norlandia Gardermoen Egenandel: Kr. 5000,Hvem kan søke: Alle tillitsvalgte på avtaleområdene PBL, KA, Spekter;Staten, HSH og NHO som ikke har gjennomført Lover og avtaler særløp i Fase 2- skoleringen . Tema: Ansettelser, oppsigelse/omplassering, forhandlinger, lønn, ferie og fritid, pensjon, sykelønn, forsikringer og yrkesskade, medbestemmelse, arbeidstid. Søknadsfrist: 5. september 2008

Nye Instruktører – Nytt kurs i styre/seksjonsarbeid TID: 17. – 19. november 2008 Kurssted: Sørmarka Hvem kan søke: 2 fra hvert fylke. En

instruktør fra seksjonsstyret og en fra fagforeningsstyret med gode kunnskaper om Fagforbundet som organisasjon, forbundets prinsippog handlingsprogram, vedtekter, styre- og seksjonsarbeid. Bør ha/eller være villig til å ta pedagogisk opplæring for instruktører! Hvis du ikke har gjennomført pedagogisk opplæring, meld deg på dette kurset 10. – 12. september. Tema: Hvordan lykkes med seksjonsarbeid og styrearbeid i fagforeningen? Søknadsfrist: 26. september 2008

Veilederkurs for erfarne instruktører del 1 Tid: Del 1: 19. – 21. januar 2009. Del 2 : 4. – 6. mars 2009 Kurssted: Ikke bestemt Hvem kan søke: Instruktører som trenger pedagogisk påfyll, er åpen for nytenkning og har erfaring som instruktør.

Tema: Læring, veiledning og coaching, kursplanlegging, metodikk/gjennomføring av kurs, evaluering, kommunikasjon, læringsarenaer, organisasjonsutvikling, andre pedagogiske temaer. Søknadsfrist: 30. november 2008

Instruktørkurs for modul Ideologi – samfunnskunnskap og arbeiderbevegelsens historie. Tid: 2.– 4. desember 2008 Kurssted: Sørmarka Hvem kan søke: En Instruktør fra hvert fylke som kan undervise i modul Ideologi, samfunnskunnskap og arbeiderbevegelsens historie. Må ha gode kunnskaper om fagbevegelsen, ha erfaring som instruktør, ha verv i organisasjonen og har/være villig til å ta pedagogisk opplæring for instruktører. Søknadsfrist: 10. oktober 2008

Søknaden skal godkjennes av egen fagforening og fylke og sendes på eget søknadsskjema til Fagforbundet, Organisasjonsenheten, Postboks 7003 St.Olavs Plass, 0130 Oslo. Deltakerne vil bli tatt opp som kursdeltakere etter en helhetsvurdering og etter en prioritering fra eget fylke. Med forbehold om endringer. Henvendelse vedrørende kursene bes sendt pr. mail til: organisjonsenheten@fagforbundet.no eller tlf: 23064513 og 23064613.

Ny bok om FAGBLADENES HISTORIE O D D

Av Odd Harald Røst

H A R A L D

R Ø S T

TIL MEDIEHUS FA G B E V E G E L S E N S FA G B L A D E R F R A 18 76 T I L 2 0 0 8

Pris kr 299,ffor bestilling: liv@aktuell.no eller telefon 23 06 22 77

Fagbladet 6/2008 < 57


JOBBLIV

«Når jeg ser ungene lære, kjenner jeg at jeg gjør noe bra.»


JOBBLIV

Stig Arne J. Gundersen Yrke: Assistent i skole/SFO Jobbsted: Svolvær barne- og ungdomsskole Hobby: 3. dan svart belte i Tae kwon do Sivilstand: gift, fire barn Alder: 25 år

Svart belte i barn AISA!!! Gjennom kampropet henter Stig Arne J. Gundersen fram den siste styrken fra mellomgulvet – den som gir sparket en uimotståelig kraft. En konsentrert eksplosjon. Han har tross alt 3. dan, svart belte. Hans Tae kwon do-form er OL-gren. Den kvalifiserer for fysisk fullkontakt. Det kan være farlig. Vest, hjelm og tannbeskytter er påbudt. Men Stig Arne stiller ikke til fysisk kamp, han bare trener. Styrke og selvkontroll. Det har han gjort siden han var 11 år. Firebarnsfaren stiller frivillig som trener for 60 barn to ganger i uka. Den tredje økten trener han sammen med voksne. Det er etter at tvillingene Johan og Johanne (2 1/2) og Hilja Eufemia (1) ble født. Hun er oppkalt etter søskenbarnet til tipptippoldemor som var av kvænslekt. Før alle egne barn kom til verden, trente han seg selv og Lofoten-barna fem ganger i uka. – Kampsport er 50 % fysisk og 50 % psykisk stryketrening. Forvirra unge som trener jevnt, finner seg sjøl. Du finner roen og det styrker psyken. Han er lunt tilstedeværende og oppmerksom – og virker ikke lett å vippe av pinnen. Ikke vanskelig å

forstå at han har kontroll – også på skolen der han jobber som assistent. Veien til svart belte er kort. I hvert fall i forhold til å få full pott med ni dan. Den 10. er en æresdan man først kan oppnå etter at man er død. Første dan følger med svart belte. Andre dan kan først oppnås etter minimum to år. Tredje dan først etter tre år og så videre. Nå har han nesten fire års trening og sosial innsats før han kan gradere til fjerde dan. Med svart belte kan du teknikkene. Gjennom trening til dan trener du mønster og formasjoner. Men dan-ene er likevel uoppnåelige dersom du ikke driver en aktiv sosial og idrettslig innsats for sporten. Stig Arne har trent barn og unge fra han var 16 år. – Jeg liker mennesker, og liker å kjenne hvem de er, da må jeg kjenne meg selv. Skrev jeg at han også er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet i Vågan? Ikke rart han berømmer kona for

hennes tålmod. Hun har til og med sydd drakter til tvillingene. Og så lenge de blir med når pappa trener, er det ikke umulig at Stig Arne vil greie å gradere seg til 9. dan. Etter det er det andre som avgjør om han oppnår også den 10. Tekst: TITTI BRUN Foto: THOMAS JENTOFT

Fagbladet 6/2008 < 59


B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo

Nyhet! • Nyhet! • Nyhet! • Nyhed! • Nyhet! • Nyhet! • Nyhet! • Nyhet! • Nyhet! • Nyhet! • Nyhet! • Nyhet!

EKSTRA STOR MIDDAGSTALLERKEN – 28 CM

EKSTRA STOR FORRETTSTALLERKEN – 23 CM

Du sparer

Middags-, forrettstallerken, og premier blir ditt for

0

,,--

1894,-!

*

Nisseglede Ni Nis N isse is seeg seg gled led ede fi ede finn nnn nnes n også som komplett grøtservise! De motiven vvakre vak akkre re m mo mot ot otiv ive ive ven eer skapt av kunstneren Malene Vetlejord.

Alt dette blir ditt for kun kr 0,-! verdi

DIN JULEGAVEKUPONG!

JA TAKK! Jeg vil bestille mitt første middagskuvert i det vakre Nisseglede kr 398 398,-). Deretter får k serviset i t Ni l d for f kun k kr k 0,0 ((verdi di k ) D tt få jeg en ny middagskuvert hver måned til den gunstige prisen kr 269,-, så lenge jeg selv ønsker, eller til jeg har fått 12 middagskuvert. Moms inngår. Kun porto kr 49,- og eksp. gebyr kr 29,- kommer i tillegg. JA! Jeg svarer innen 7 dager og får de fine T-lysestakene ”Nisse på snøball” (498,-) med min andre middagskuvert og den utsøkte linduken (598,-) eller det vakre serveringsfatet (998,-) med min tredje matkuvert, helt uten ekstra kostnader. Jeg velger:

Rød linduk

Serveringsfat

0,-

k Velg mellom du og serveringsfat

Navn:

649,-

Eller

Vakkert serveringsfat, 34 cm

998,1894,-

TOTAL VERDI TOT

* 0,-

Garantibevis!

*PLUSS

PORTO O OG EKSP. AVG

Borddekking til alle anledninger

Utsøkt rød linduk, 140 x 250 cm

DU BETALER

NFB071M001 NFB07 71M00

Presentex

Adresse:

498,-

(Med sserveringsfat)

PRESENT PRESENTEX BETALER BETALE PORTOE PORTOEN!

Fagbladet 6/08

2 stk T-lysestaker, nisser på snøball, 20 cm høye

+ Premie 2

premie 2 FRANKE FRANKERES IKKE

398,-

+ Premie 1

Julen skaper forventninger, gode minner og en herlig stemning. stemnin . l med d familie f l og venner med d god d mat og h l sammVi samles hyggelig ullt vær. Da er det ekstra trivelig å duke både festlig og stemningsfullt. premie 1 Opplev en tradisjonsrik jul med juleserviset Nisseglede og la den være til glede i mange år fremover. 20 cm høye

Svar innen 7 dager!

Asjett og middagstallerken

Alle vå våre åre produkter pro er unike og produsert pro odusert med eksklusiv enerettt og ka kan derfor kun kjøpes fra Pre Presentex. ✿ Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem.

✿ Åpent kjøp i 10 dager. ✿ Full bytte-/ returrett i 30 dager. ✿ Ny vare hvis noe er i stykker t kk ved d leveransen. Helt kostnadsfritt! ✿ Du har minst 5 års etterkjøpsgaranti.

Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Nisseglede og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no

Fagbladet 2008 06 KON  

Fagbladet 2008 06 - Seksjon kontor og administrasjon

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you