Fagbladet 2008 02 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 2 februar 2008

TO TRINN UNDER Forsidefoto: June Witzøe

SIDE 8 Nå starter lønnsoppgjøret 14 Kampen for AFP 16 Fra forhandling til dialog 20 Velkomen ut i det grøne 30

>

INNHOLD > Foto: Karin E. Svendsen

8 14 16 18 20 27–46 48 54 62

TEMA: Hvorfor er Terje mest verdt?

Nå starter tariffoppgjøret Kampen om AFP Jeg skal skrive igjen Fra forhandlinger til dialog HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: I begynnelsen...

Helsearbeidere uten lønn Usikkert om læreplasser

Foto: Nina Hanssen

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Ta et tak for færre slag 46 Seksjonslederen 57 Debatt 60 KRONIKK: Kampen om valgseieren 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Tull og tøys

Verre enn på lenge Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza hindrer at livsviktig medisin og utstyr slippes inn til palestinerne. Konflikten mellom Fatah og Hamas bidrar heller ikke til lyse framtidsutsikter.

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

M

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 2/2007

393

Trykksak

Med bussen til fjells Pårøyrande får avlastning, og dei som er ramma av demens, får vere i aktivitet. To gonger i veka arbeider dei på landbruksskulen i Vågå, eller dei køyrer ein tur i minibussen. Sidan dagtilbodet starta, er det blitt mange fine turer til fjells eller nedover eit av dalstrøka.

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

30 >

Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 33

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle

Foto: Per Flakstad

LEDER

Utrygg eller motivert

Samarbeid om kvalitet

Skal offentleg tenesteyting lukkast i kampen om arbeidskrafta i åra som kjem, er det ikkje berre ei kraftig auke i løna som må til. Organisasjonar som ikkje meistrar verdsetjande personalarbeid og heller ikkje har leiarar med høg emosjonell intelligens (EQ) vil få store vanskar med å nå sine mål.

Den tid er forbi då leiaren var den som hadde alle svara og så fekk undersåttane berre vere lydige. Moderne organisasjonar har tydelege mål og visjonar, men dei konkrete løysingane vert utforma og utført av dei som sit nærast oppgåvene.

Ein klok leiar ser samanhengen mellom haldning og handling – det må være samsvar mellom det som vert

Etter flere år med tøffe tak mellom ledelse og tillitsvalgte, skal nå alle parter samarbeide om gode tilbud til innbyggerne. Halden er med i kvalitetskommuneprosjektet.

Foto: June Witzøe

20 >

«Ein klok leiar ser samanhengen mellom haldning og handling – det må være samsvar mellom det som vert sagt og det som vert gjort.»

Den lange veien fram Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn har ikke blitt mindre de siste årene. Er deltidsarbeidet synderen, eller kan man legge skylden på fødselspermisjoner? Blir alt bedre hvis vi endrer holdningene våre? Eller skal vi innfinne oss med at menn er mer verdt?

8> 2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

sagt og det som vert gjort. Det er leiaren som har ansvaret for å utvikle JOHNNY DAUGSTAD truverde og tillit gjennom ein likeANSV. REDAKTØR verdig dialog. Nettopp fordi det berre er gjennom medarbeidarane sin innsats at organisasjonen kan nå sine mål.

I tillegg til naudsynt kompetanse og analytiske evner, liknar den sokalla emosjonelle intelligensen mykje på det bestefar min kalla for god folkeskikk. Lukka er at både emosjonell intelligens og folkeskikk kan lærast. Det som særmerkjer dugande leiarar er korleis dei handlar i møte med motsettingar, dilemma og paradoks. Å meistre kompliserte prosessar i ein organisasjon krev sjølvinnsikt og kunnskap om det sosiale samspelet som spelarane krev av sin kaptein.

Lagleiaren har makt til å ta dei naudsynte avgjerdene, men òg makt til å skremme. Dei som er redde, vert handlingslamma, men er dei trygge, tør dei å prøve ut nye ting og utvikle sin kreativitet.

Modige leiarar som kjenner seg sjølve kan skape og utvikle gode arbeidsmiljø. Slike organisasjonar vinn kampen om medarbeidarane. Angstfulle arbeidsmiljø har ikkje livets rett.

(Fagbladet har gitt ut eit nytt temahefte; Personalledelse. Det kan tingast på fagforbundet.no/Nettbutikken. Pdf-utgåve finn du på fagbladet.no)

Fagbladet 2/2008 < 3

NYTT

< PILLETOPPEN Over 13 prosent av hjemmeboende eldre i 80–90-årsalderen tar piller mot depresjon, og dermed topper de statistikken fra Folkehelseinstituttet. < OPSETH UT AV STYRET Tidligere statsråd Kjell Opseth (Ap) trekker seg fra styret i Helse Førde i protest mot de nye innsparingskravene fra Helse Vest.

– Vi blir overstyrt på en måte som er helt i strid med intensjonene i helsereformen, og vi har ikke handlingsrom igjen, uttaler han til NTB. < ANTALL UFØRE ØKER FORTSATT 1,7 prosent flere mottar uføretrygd i dag enn for ett år siden.

Blant unge øker antallet nye uføre med over 6 prosent. Ifølge Nav er imidlertid veksten i uføreavgang i ferd med å flate ut. < SAMISK STATISTIKK Samisk statistikk 2008 inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. I tillegg inngår noe landsomfattende samisk statistikk. Publikasjonen bygger på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå eller på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

4 < Fagbladet 2/2008

– Sikker forsyning viktig – Nettselskapene som har konsesjon må ha tilstrekkelig mannskap til selv å kunne utføre drift, vedlikehold og beredskap på eget nett, mener Fagforbundet og EL & IT Forbundet.

I en felles uttalelse sier de to forbundene at markedsliberalisering og privatisering av strømforsyningen ikke er akseptabel.

brudd en ser hva lokalkunnskap, nærhet til feilstedet og tilgjengelig mannskap betyr for befolkningen som er rammet. Vi har hatt for mange eksempler på strømkunder som har fått store belastninger som følge av lange strømbrudd.

Mye av dette kan spores tilbake til manglende lokalkunnskap og for liten tilgang på kompetente mannskaper, heter det i uttalelsen.

Bygget ned kunnskap De senere årene har en rekke energiselskaper konkurranseutsatt oppgaver innen drift, vedlikehold og beredskap av energinettet til egne juridiske enheter eller selskap uten tilknytning til nettselskapet som har konsesjonen. Samtidig har det skjedd en systematisk overføring av personell fra nettselskapene og over til entreprenørselskapene. På denne måten mener de to forbundene at konsesjonshaverne har bygget ned vital kunnskap og dermed svekket forsyningssikkerheten på det nettet de har konsesjon for.

– Det er i situasjoner med strøm-

NVE skjerper praksisen Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) la etter nyttår fram et rundskriv hvor direktoratet presiserer hvilke regler og omfang som tillates innenfor rammene av energilovgivningen når det gjelder å sette ut tjenester. Fagforbundet og EL & IT Forbundet tolker rundskrivet som en klar innskjerping av den praksisen som har fått lov til å utvikle seg i retning av å skape et privat marked for drift og vedlikehold av denne vitale infrastrukturen.

Forbundene mener rundskrivet fra NVE er et viktig skritt i riktig retning, og at alle omstrukture-

Illustrasjonsfoto: Scanpix

< BEDRE LIVSKVALITET Det finnes ingen sammenheng mellom kortere arbeidsdag og bedre helse, konkluderer Fafo som har oppsummert forsøk med arbeidstidsforkortelser i Norge og Sverige. Samtidig er de fleste ansatte fornøyd med kortere arbeidsdag, og opplever å få mer overskudd når arbeidstida blir redusert.

STRØMNETTET: Konkurranseutsetting har ført til at lokal kunnskap har gått tapt.

ringer og selskapsdannelser som planlegges eller som har funnet sted de siste årene nå må tas opp til ny vurdering. Dette er forbundene svært tilfreds med.

Tekst: PER FLAKSTAD

Forbud mot sosial dumping Fra 1. mars blir det forbudt med sosial dumping i offentlige kjøp av tjenester. En ny forskrift skal sikre de enkelte arbeidstakere normale lønns- og arbeidsvilkår.

– Det offentlige har som oppdragsgiver et særskilt ansvar for å opptre seriøst og motvirke sosial dumping. Derfor stiller vi krav til arbeidsstandarder og forsvarlig arbeidsmiljø for de arbeidstakere som jobber på offentlige oppdrag, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys.

Nå må offentlige oppdragsgivere

beidsvilkår faktisk blir stille krav i sine kontrakoverholdt når kontrakter om at arbeidstakere ten er inngått. er sikret normale lønnsForskriften trer i kraft og arbeidsvilkår. Dette allerede 1. mars 2008, gjelder ved kjøp av og vil gjelde anskaftjenester og bygge- og felser som utlyses etter anleggsarbeider. denne dato. OppdragsGod oppfølgning er givere må dermed ta nødvendig dersom inn informasjon om forskriften skal være et Fornyings og administrakravene i kunngjøeffektivt virkemiddel sjonsminister Heidi ringen eller konkurranmot sosial dumping.

Grande Røys. segrunnlaget. De må Derfor krever forskriften også utvikle rutiner for effektiv også at oppdragsgivere gjennomkontroll og oppfølging. fører nødvendig kontroll for å sjekke om krav til lønns- og arTekst: BRITT ANDREASSEN

Foto: Geirmund Jor

NYTT

– Forstår ikke Bakkes motiver Leder i Fagforbundet, Jan Davidsen, stiller seg uforstående til utspillet fra Fellesforbundets Arve Bakke vedrørende Gerd-Liv Vallas ettermæle som LO-leder.

LO-leder for sin tid – Som LO-leder jobbet Gerd-Liv Valla for å få gjennomført saker som det var enstemmige vedtak om i organisasjonen. Jeg tror ikke at verken Bakke eller Fellesforbundet øker sin egen innflytelse ved å så tvil om andres innsats og betydning.

Davidsen står fast på sin oppfatning av Valla som en særdeles sterk og god LO-leder.

– Gerd-Liv var LO-leder i en viktig tid. Sammensetningen av LOs medlemsmasse endret seg, og det var nødvendig at også LO forsterket og tilpasset politikken og innsatsen til de nye medlemsgruppene, uttaler han.

Kvinneleder – Gjennom de sakene hun valgte å framheve og jobbe for, ble det enklere for blant annet de lavlønte kvinnene i helse- og omsorgsyrkene å se at LO var et alternativ for dem, sier Davidsen, og framhever Vallas innsats i forbindelse med sykelønnsordningen, likelønn, heltid/deltidsproblematikken, sidestilling av skift og turnus, samt den lange valgkampen fram mot Stortingsvalget i 2005.

BLI MED: Ungdommen strømmer til Fagforbundet. Her fra en tidligere ungdomskonferanse.

Sakte men sikkert nærmer Fagforbundet seg 300.000 medlemmer. Økningen er størst blant unge og elevmedlemmer.

Leder Jan Davidsen er godt fornøyd med tallenes tale, og med Fagforbundets satsing på ungdom. Det er blant unge under 30 år og elever og studenter at tilsiget av nye medlemmer er størst.

– Det er tydelig at unge rekrutteres av unge. Fagorganisering gir et sikkerhetsnett i arbeidslivet.

Men i tillegg gir det en god mulig-

het til å påvirke både arbeidsplassen og samfunnsutviklingen som jeg tror og håper de unge tiltrekkes av, sier Davidsen.

Nye rekorder Fagforbundet har aldri vært større enn nå. Det er både ny rekord i antall yrkesaktive og innen pensjonister, total 296.154 medlemmer.

Ikke overraskende er økningen størst innen Seksjon helse og sosial, tett fulgt av Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

– Våre tillitsvalgte gjør en god jobb ute på arbeidsplassene. Jeg tror en av hovedgrunnene til at folk melder seg inn, er at vi har fortsatt med å bygge ut et sterkt lokalapparat. Folk opplever at vi er nære når de trenger det, sier Davidsen.

Tekst: TITTI BRUN Foto: Tiril Flesvig

– Jeg er overrasket over utspillet fra Arve Bakke, og forstår ikke motivene hans, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen i en pressemelding som reaksjon på Bakkes uttalelser om at tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla har fått et langt bedre ettermæle enn hun egentlig fortjener.

Månedens vinner Fagbladet har fått inn en rekke bilder til fotokonkurransen vi lanserte i januar. Vi ba leserne ta bilder av kvalitet i tjenestene.

Noen av de innsendte bidragene er lagt ut på nettsida vår: www.fagbladet.no Månedens vinner er Tiril Flesvig. Hun er verneombud i Liatjønn barnehage på Søm i Kristiansand. Vinnerbildet viser gjengen fra Liatjønn barnehage under en teamsamling på Randøya sommeren 2007. – En kvalitetsdag på jobben, forteller verneombud Tiril Flesvig.

Vinneren får en overraskelse i posten.

Fotokonkurransen fortsetter helt til sommeren. Vi utfordrer medlemmene til å ta bilder av kvalitet – og det kan være flere ting: Et vennlig smil? En uventet vaffelplate? En ekstra telefon for å kunne svare på et spørsmål?

En engasjert diskusjon på pauserommet? En skikkelig fin dag!

Fagforbundet er opptatt av å fremme kvalitet i tjenestene.

Fagforbundets medlemmer er med på å skape denne kvaliteten – hver dag.

Vi vil se ditt bilde av hva kvalitet betyr på din arbeidsplass – gjerne med glimt i øyet. Hver uke kommer vi til å publisere nye bilder i vår nettutgave fagbladet.no. De beste bildene blir trykket i papirutgaven av Fagbladet og premiert.

Bidrag kan sendes til aaslaug.rygg@fagforbundet.no eller 905 49 278.

FR

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Fagbladet 2/2008 < 5

NYTT

< TEST AV NY KREFTBEHANDLING En helt ny form av kreftbehandling skal testes på mennesker, og det er forskere ved Karolinska Institutet i Stockholm som står bak. Behandlingen skal få kreftceller til å selvdø, og dette er et eksempel på den nye målrettede kreftbehandlingen som trolig blir mer og mer vanlig i framtida, melder Sveriges radio. < RASKERE HJELP TIL SYKMELDTE Flere enn 9400 sykmeldte arbeidstakere fikk i løpet av 2007 et behandlingstilbud gjennom prosjektet «Raskere tilbake».

Bare i desember økte tallet på henvisninger med mer enn 2500.

Behandlingstilbudet vil bli trappet opp i år, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet. < STADIG FÆRRE RØYKERE Blant personer i alderen 16–74 år oppga 22 prosent at de røykte daglig i 2007, en nedgang på to prosentpoeng fra 2006. Fra 1998 har andelen gått stadig nedover, og det er ikke minst færre unge som røyker, melder Statistisk sentralbyrå. < ØKT YRKESAKTIVITET Yrkesaktiviteten for befolkningen 15–74 år gikk ifølge Statistisk sentralbyrå opp med 1,5 prosentpoeng fra 4. kvartal 2006 til 4. kvartal 2007. Yrkesaktiviteten var 73,2 prosent, mot 71,7 prosent året før. Kvinner hadde samlet en oppgang på 1,9 prosentpoeng.

For menn økte yrkesaktiviteten med 1,0 prosentpoeng.

6 < Fagbladet 2/2008

Sparekniv mot helsepersonell Viktige tjenester og personell blir radert ut dersom kutt-budsjettet for Rikshospitalet blir vedtatt.

Styret i Rikshospitalet HF foreslår å kutte tolv årsverk for leger, 36 årsverk for pleiepersonell og 11 årsverk for andre grupper. Styret legger opp til at budsjettet vedtas 28. februar.

Rikshospitalet HF er stilt overfor et resultatforbedringskrav på om lag 350 millioner kroner fra 2007 til 2008.

De foreslåtte tiltakene er ikke nok for å komme i økonomisk balanse.

Styret ber derfor administrasjonen legge fram ytterligere tiltak for å redusere bemanningen før endelig budsjettvedtak i slutten av februar.

Men 80 prosent av inntektene til Rikshospitalet er finansiert gjennom aktivitet. Ved å minske aktiviteten, mister foretaket også inntekter. Skal innsparingene virkelig monne, må det gjennomføres store reduksjoner i pasientbehandlingen for å komme i balanse.

Dette kan øke behovet for kostnadsreduksjoner opp mot 600–700 millioner kroner, konstaterer styret ved Rikshospitalet.

Kutter årsverk Styret mener at en kostnadsreduksjon primært må skje ved å kutte i

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< TILRETTELEGGING Andelen kvinner som blir sykemeldt i løpet av svangerskapet er ca. 60 prosent. En studie med utgangspunkt i mor og barnundersøkelsen (MoBa), viser at fraværet kan reduseres når arbeidet tilrettelegges melder Stami.

antall årsverk og variabel lønn. De tillitsvalgte nekter å vedta budsjettet.

– Budsjettet mangler 150 millioner på inndekningen, og det er ikke tydeliggjort hvilke konsekvenser dette får for pasientene.

Vi går imot et budsjett som barberer viktige tilbud til pasientene og forringer kvaliteten på pasientbehandling, utvikling og forskning, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgt Pål Berdal ved Radium- og Rikshospitalet.

Han framholder at de foreslåtte innsparingene kommer etter flere år med omstilling, innstramming

og nedbemanning, samtidig som antall pålagte oppgaver har økt.

Kvitter seg med hjelpepleiere Pål Berdal er sterk kritisk til måten omstillingene nå skjer: – På medisinsk klinikk kvitter de seg med ti hjelpepleiere. Det er bare hjelpepleiere som er blitt overtallige i omstillingsprosessen som nylig ble avsluttet. Det betyr at vi mister mangfoldet, og én gruppe får monopol på pleie av pasientene, sier Berdal, som framholder at dette også bekymrer sykepleierne som er igjen.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Stoppet sykepenger Nav trygd stanset sykepengene med øyeblikkelig virkning fordi legen skrev at sykdommen hadde bakgrunn i en arbeidskonflikt. Nå har Fagforbundet anket saken inn for Trygderetten.

Legen har i senere brev utdypet at arbeidstaker er deprimert og 100 prosent arbeidsudyktig på grunn av

sykdom, og at stans i sykepengene må bero på en misforståelse. Likevel opprettholder Nav avslaget om sykepenger. Nav henviser til Folketrygdloven: «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade.

Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l. gir

NAV: Strengere til sykefravær på grunn av sosiale forhold som skilsmisse eller arbeidskonflikter.

ikke rett til sykepenger.»

Det innebærer at en vanskelig

Foto: Geirmund Jor

JANS HJØRNE

FORVENTNINGSFULLE: Foreldreløse barn i Huambo ser fram til at Fagforbundets barneby blir ferdig.

Nesten i mål Fagforbundets store revervingskampanje for SOS-barnebyen i Angola er i full gang. 99 prosent av målet for innsamlingen er sikret.

De siste tallene Fagbladet fikk med seg før vi gikk i trykken, er at 7272 medlemmer har forpliktet seg til videre støtte. Det betyr totalt 17.741.480 kroner til barnebyen.

– Fantastiske tall som medlemmene i Fagforbundet har all grunn til å være stolt av! Det er første gang vi opplever at noen samler medlemsmassen på denne måten og får til slike resultat. Det blir jo en hel barneby av dette, sier Britt Aasegg i SOS-barnebyer.

På forbundets landsmøtet for snaut to år siden ble solidaritetsprosjektet vedtatt. Fagforbundet garanterte for 18 millioner kroner som skulle finansiere prosjektet

som vil gi forsømte og foreldreløse barn i Huambo i Angola et hjem, skolegang og helsetjeneste. Barna skal få mulighet til å være med å bygge opp igjen et krigsherjet land.

Prosjektet finansieres ved at medlemmer og ansatte (og venner av forbundet) bidrar med en fast månedlig sum i to år.

30 års borgerkrig har etterlatt et land i ruiner og et helt folkeslag som i hovedsak består av barn.

Fagforbundets barneby sørger for at 120 foreldreløse barn får et trygt hjem, 120 barn får gå i barnehagen og 600 barn på skolen.

I tillegg får hundrevis av barn og unge støtte til å klare seg på egen hånd gjennom SOS-barnebyers arbeid i lokalsamfunnet.

livssituasjon på grunn av en arbeidskonflikt eller en skilsmisse ikke i seg selv gir rett til sykepenger.

– Men dersom legen etter en medisinsk vurdering mener pasienten er arbeidsufør – ikke på grunn av, men som en følge av arbeidskonflikten, så oppfyller det vilkårene for sykepenger, påpeker advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet, som nå har anket saken inn for Trygderetten.

Lovens regler er blitt strammet inn for å unngå misbruk av sykelønnsordningen. Samtidig understrekes det at vanskelige livssituasjoner kan utvikle seg til sykdom.

For å få sykepenger, må det dokumenteres at den vanskelige livssituasjonen har utviklet seg til sykdom i medisinsk forstand.

– I dette tilfellet har Nav lagt seg på en for streng fortolkning, sier Rønning-Aaby.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

AFP for alle Alle skal ha rett til en verdig avgang fra arbeidslivet. Alle skal ha rett til en pensjon som er tilstrekkelig til at de kan leve et normalt og godt liv. Ingen arbeidstakere som er slitne skal tvinges til å stå lenger i arbeid enn det de makter – fysisk og mentalt. Arbeidstakere som velger å gå av når de er 62 år fordi de er for slitne til å jobbe mer, er gjerne mennesker som har hatt belastende og tungt fysisk arbeid i mange år. Ofte kombinert med lav lønn og status.

De foreslåtte modellene for AFP-pensjon legger opp til at den lave verdsettingen følger deg inn i pensjonsalderen. Slike ordninger kommer aldri Fagforbundet til å akseptere.

Et av NHOs krav til AFP-modell er at det skal lønne seg å jobbe, og dette standpunktet er framtredende også når politikere diskuterer tidligpensjon. Jo da, Fagforbundet er for arbeidslinjen. Men ikke bare når folk blir eldre og nærmer seg

«Med lav lønn, begrenset opptjening på grunn av deltidsarbeid og høye uføreandeler, er det særlig kvinnene som ikke vil klare å innfri kravene for å benytte AFP.» JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER

pensjonsalderen. Hvorfor ikke tilrettelegge arbeidslivet og verdsette arbeidstakerne hele tiden? Da vil mange flere yrkesgrupper både kunne jobbe heltid og ha krefter og motivasjon til å fortsette etter at de er fylt 62 år. Mest av alt fordi de liker jobben sin, fordi de setter pris på den sosiale arenaen som arbeidsplassen er, og fordi de blir verdsatt og har visshet om at de gjør en viktig jobb.

Vi kan konkludere med at det foreløpig ikke er lagt fram en tilfredsstillende modell for etablering av en AFP-ordning tilpasset ny folketrygd. Fagforbundet krever en ordning som er minst like god som den vi har i dag for de som ikke har mulighet til arbeide lenger enn til 62 år. Med lav lønn, begrenset opptjening på grunn av deltidsarbeid og høye uføreandeler, er det særlig kvinnene som ikke vil klare å innfri kravene for å benytte AFP. Forslagene til AFP-modell og alderspensjon er fjernt fra likestilling mellom kjønnene. Kvinnene vil rammes mest, men forslagene er heller ikke akseptable for de mannsdominerte fagarbeidergruppene som har belastende arbeid. Partene i arbeidslivet har en betydelig utfordring foran seg med å få på plass en tilfredsstillende løsning.

Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet 2/2008 < 7

TEMA

LIKELØNN

LANGT IGJEN Snart kommer Likelønnskommisjonens rapport om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Norge. Den vil blant annet slå fast at forskjellene er like store som de var for ti år siden, selv om mange ord har blitt skrevet og sagt om saken siden den gang.

Hvorfor er det så vanskelig å oppnå likelønn mellom kvinner og menn? Og hva kan fagbevegelsen gjøre med det?

Hvorfor er Terje mest verdt?

Menn tjener 15 prosent mer enn kvinner. Må det være sånn?

Tekst: SANDRA LILLEBØ og EVEN TØMTE Foto: JUNE WITZØE

– Det som er litt dritt, er når jeg har sagt ja til en firetimers vakt en lørdag, og de ringer noen timer senere og trenger Terje til et tolv timers skift, sier Beate Erlandsen Solhaug over kaffekoppen. En kort spasertur unna velter store, våte dampskyer opp fra pipene til Becromal Norways fabrikk. Om en time skal Terje Johannes Solhaug, «gubben», som det heter i Notodden, gå på kveldsskiftet, betjene maskinene som oksiderer aluminiumsfolie med strøm. Folien brukes senere i kon-

8 < Fagbladet 2/2008

densatorer. Becromal øker omsetningen hvert år, og har god bruk for sine ansatte.

– Jeg fikk telefon i dag morges, og kunne vært på jobb før ettermiddagsskiftet også, sier Terje. Selv om han jobber full tid og kona 68 prosent, blir det ofte han som sier ja når de ringer fra jobben og vil ha noen til å jobbe ekstra, mens hun tar seg av barna. Det gir mest i lommeboka.

– Kunne tenke meg å jobbe 80 prosent. Da ville jeg ha passe med penger, samtidig som jeg føler at jeg ville hatt hodet over vannet hjemme, sier Bente.

Becromal er ikke lønnsledende i sin bransje. En maskinoperatør i den italienskeide bedriften tjener likevel betydelig mer enn en personlig assistent i pleie- og omsorgstjenesten i Notodden kommune.

LIKELØNN

TEMA

FLERE TRINN UNDER: Beate Erlandsen Solhaug tjener bare 87 prosent av det mannen Terje får i lønn.

Bente og Terje stikker hodene sammen og regner litt på det. Om man baker sammen grunnlønn og skifttillegg eller kvelds- og helgetillegg og deler på antall arbeidstimer, ender de opp med en timelønn på henholdsvis 165 og 143,99 kroner. Beate tjener med andre ord 87 prosent av Terjes timelønn, omtrent akkurat hva den nasjonale statistikken sier.

Ekteparet har også en annen ting til felles med statistikken: Yrkene de har valgt er svært typiske for deres kjønn.

– Av de 36 som jobber i produksjonen, er én kvinne, forteller Terje.

Kvinner tjener 15 prosent mindre enn menn i timen.

Justert for deltid ligger kvinners lønnsinntekt 37 prosent lavere enn mennenes.

Statistisk sentralbyrå (SSB)

– Lønnsgapet mellom kvinner og menn har ligget stabilt siden 1980tallet. Det er en ganske gjenstridig virkelighet, sier Anne Enger.

Til daglig er Enger fylkesmann i Østfold. Nå er hun i ferd med å sluttføre arbeidet med Likelønnskommisjonens rapport. 1. mars skal kommisjonen presentere sitt arbeid om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn for regjeringen – hva som er galt, og

hva man kan gjøre med det.

Enger snakker om «vertikal og horisontal segregering» i arbeidslivet.

Vertikal segregering vil si at gutter og jenter velger ulikt på skolen, og ender opp i ulike jobber som voksne. Horisontal segregering betyr at menn opparbeider seg mer ansiennitet enn kvinner og at flere menn blir ledere.

– Mennene drar fra etter at de har blitt fedre. Lønna er rimelig lik til man er cirka 25 år, så ser vi et gap. Det har gjerne med fødselspermisjon å gjøre.

Da tjener menn litt mer, det blir lettere at det er kvinnene som velger å jobbe deltid, mens mennene jobber mer, får opprykk og høyere lønn, sier Enger.

Resultatet kan man lese i statistikken. Kvinner tjener 84,7 prosent av hva menn gjør i timen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2006.

Men i virkeligheten er lønnsforskjellene større. SSB regner nemlig om deltidsansattes lønn til såkalte «heltidsekvivalenter», altså det de ville ha tjent om de hadde jobbet heltid, for å kunne sammenlikne heltids- og deltidsansattes lønn. Hvis man tar høyde for at kvinner jobber mer deltid enn menn, blir forskjellen større.

(Og nå snakker vi fremdeles bare om lønn. Menn har i tillegg mer kapitalinntekt enn kvinner – særlig noen få, rike menn. Men det er en annen historie.)

Tall fra 2005 viser at norske menn har en samlet inntekt på 408 milliarder kroner, mens kvinner har en samlet inntekt på 258,4 milliarder. Det vil si >

Fagbladet 2/2008 < 9

TEMA

LIKELØNN

Tøffe tak i tariffoppgjøret I januar annonserte forbundsleder Jan Davidsen at årets lønnsoppgjør vil bli tøft.

Dette bekrefter Gerd Kristiansen.

– Bevaring av avtalefestet pensjon vil helt klart være toppsaken. Men vi har et betydelig etterslep i lønnsutviklingen i offentlig sektor, og det er vi nødt til å gjøre noe med, sier hun.

I forkant av LOs representantskapsmøte i februar, hvor premissene for lønnsoppgjøret skal klargjøres, har det vært diskusjoner innad i forbundet om hvor trykket skal ligge.

– Men store uenigheter er det ikke. Og ingen trenger være redd for at likestilling og likelønn skal bli glemt, sier hun.

– Hvordan vil dere bake deltidsproblematikken inn i lønnskravene ved vårens oppgjør?

– Dette krever mer langsiktig arbeid, så å bake heltid inn som et krav i tarifforhandlingene vil ikke være tilstrekkelig i seg selv. Heller ikke lovfesting av heltid mener jeg vil være det rette nå. Jeg tror mye vil være vunnet gjennom holdningsarbeid og samarbeid mellom partene i arbeidslivet.

at kvinner har en samlet inntekt som ligger 37 prosent lavere enn mennenes. Mye av forskjellen kan tilskrives kvinners deltidsarbeid. Når det tas hensyn til arbeidstid og antall utførte timer, tjener kvinner 15 prosent mindre enn menn.

– Det har ofte sammenheng mellom lavlønte og kvinnedominerte yrker, men det er ikke så enkelt lenger.

Forskjellen i timelønn mellom kvinner og menn er størst for de som har mer enn fire års høyere utdanning, sier Enger.

– Det første utredningsarbeidet om lønnsforskjeller mellom kvinner og menn ble gjort allerede i 1949. Hvorfor er dette så vanskelig?

– Jeg er slått av kompleksiteten i dette. Et forslag som virker greit på en måte, kan ha sideeffekter som virker annerledes. Selv om man i prinsippet er enige om målet, er det et komplisert spørsmål med mange motstridende interesser, svarer Enger.

Ulikhetene i inntekt gir også utslag i pensjonsutbetalingene. Kvinner utgjør 60 prosent av alders- og uførepensjonistene, men kvinnenes gjennomsnittlige pensjon er bare 74 prosent av det menn får utbetalt. Ni av ti minstepensjonister er kvinner.

– En av ti menn og halvparten av kvinnene er i dag minstepensjonister.

10 < Fagbladet 2/2008

Kristiansen merker at forventningene fra Fagforbundets medlemmer om et godt oppgjør er store. Helt naturlig, mener hun.

– Sett i lys av samfunnsutviklingen for øvrig skulle det bare mangle om ikke også Fagforbundets medlemmer skal være med. Når man ser hva enkelte toppledere i privat sektor tillater seg å ta ut av verdiskapningen, er det ikke det minste merkelig at også de ansatte vil ha sin del av kaka, sier nestleder Gerd Kristiansen til Fagbladet.

Jeg vil gjerne tilføye for egen del at dette ikke passer med det jeg oppfatter som rettferdighet, sier Likelønnskommisjonens leder.

Ni av ti minstepensjonister er kvinner.

Nav

– De fleste er enige om at kvinner i dag både har rett og plikt til å forsørge seg selv, og å delta i samfunnet på lik linje med menn. Men selv om vi etter hvert har fått en høy andel kvinner i arbeidslivet, jobber mange av disse kvinnene deltid fordi det moderne arbeidslivet er utformet slik at det er vanskelig å få familien til å henge sammen når begge foreldrene skal jobbe fullt. Da er det ofte kvinner som velger å være hjemme – det er mer «naturlig». Selv om dette er i endring, er hovedmønsteret veldig tydelig, sier Jorun Solheim.

Solheim er antropolog og ansatt som forsker ved institutt for samfunnsforskning i Oslo. I høst ga hun ut boken «Kjønn og modernitet», som handler om hvordan framveksten av det moderne industrisamfunnet er

TARIFFOPPGJØRET • Årvisse forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere om lønns- og arbeidsvilkår.

• Årets oppgjør er et hovedoppgjør, det vil si at det forhandles om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalen.

• Den viktigste saken i årets oppgjør er ventet å bli forhandlinger om en ny ordning med avtalefestet pensjon.

• Fagforbundet har dessuten varslet at det vil stille tøffe lønnskrav for sine medlemmer.

vevd sammen med sterke forestillinger om kjønnsrollene.

– Vi tenker om kjønn på en måte som vi har arvet fra tidligere tider, mener forfatteren.

Solheim mener det er en feiloppfatning at kvinner gikk ut i jobb på 1970tallet.

– Mange tror at kvinner alltid hadde vært hjemme inntil da, men i realiteten hadde det bare vært slik de siste 100 eller 200 årene. Derfor er det riktigere å si at kvinner gikk tilbake til arbeidslivet.

– Hvorfor henger dette så sterkt igjen i oss? Hvorfor er det så vanskelig å få til endringer?

LIKELØNN

– Det er jo tusenkronersspørsmålet.

Men når vi ser hva som skjer når mennesker fra andre kulturer kommer flyttende, blir det veldig tydelig at familietradisjonene sitter veldig sterkt i oss. Det holder ikke å flytte til et annet land for å forandre på det.

Kulturen virker rett og slett veldig sterkt på oss.

Antropologen vil ikke våge seg på noen «oppskrift» på hvordan dette kan endres.

– Men de som jobber med å utforme politikken, må på et vis ta høyde for situasjonen slik den er i dag.

Åtte av ti menn vil at kvinner skal få større lønnstillegg for å oppnå likelønn.

Undersøkelse for Norsk Sykepleierforbund

– Den aller største utfordringen når det gjelder å få til likelønn, er å få endret holdningene til lavlønte yrker og kvinnedominerte grupper, sier Fagforbundets 1. nestleder, Gerd Kristiansen.

Et av de viktigste tiltakene for å få til

likelønn er ifølge nestlederen å få flere kvinner over i heltidsstillinger. Kristiansen mener at hvis man klarer å avskaffe uønsket deltid, vil det føre til mindre inntektsforskjeller mellom kvinner og menn. Flere heltidsstillinger er da også et av de viktigste kravene som kom fram under Fagforbundets mange tariffkonferanser i høst.

– Med tanke på tariffoppgjøret, vil sykehusene være avgjørende. Her har vi store forskjeller, noe som henger sammen med at det er her vi finner den høytlønte og mannsdominerte legegruppen.

Et av Likelønnskommisjonens

TEMA

> Fagbladet 2/2008 < 11

TEMA

LIKELØNN

mandater er å utrede hva den såkalte frontfagsmodellen betyr for lønnsforskjellene. Kort sagt medfører frontfagsmodellen at det er hensynet til konkurranseutsatt industri som setter rammen for lønnsoppgjørene. Hvis forhandlingene i industrien medfører en lønnsøkning på for eksempel fire prosent, skal ikke lønnsutviklingen i andre sektorer overstige dette.

Eldar Lior, fylkessekretær for Fellesorganisasjonen (FO) i Aust-Agder, kalte nylig modellen et «fengsel» som hindrer lønnsutviklingen for ansatte i offentlig sektor.

Samtidig anses frontfagsmodellen å være en av årsakene til den norske arbeidslivsmodellens suksess. Ved å være med på å legge til rette for at den konkurranseutsatte industrien skal klare seg i den globaliserte økonomien, viser fagbevegelsen den styrken og samarbeidsviljen som sikrer en fortsatt deltakelse og innflytelse på utformingen av norsk arbeidslivspolitikk.

– Lønnsoppgjørene har gitt et veldig stort etterslep for offentlig sektor, der det er flest kvinner, til fordel for privat sektor, mener forbundsleder Lisbeth Normann i Sykepleierforbundet.

Sykepleierlederen mener at en utvidet frontfagsmodell må legges til grunn for oppgjørene, der flere grupper enn industriarbeiderne er representert. Samtidig er hun overbevist om at lønnsgapet ikke kan tettes innenfor tariffoppgjørene alene.

– Det er en politisk sak som krever politiske tiltak. Vi forventer at Likelønnskommisjonen og regjeringen kommer med en handlingsplan med tidfestede mål og midler til å nå målene.

Gerd Kristiansen tror derimot ikke at frontfagsmodellen som sådan er et hinder for likelønn.

– Jeg tror ikke dette spiller noen stor rolle. Det viktigste er å utjevne forskjeller mellom høyt- og lavlønte, og det er ingen ting som tilsier at dette ikke er mulig innenfor denne modellen, sier hun.

Kristiansen legger til at å gi opp frontfagsmodellen vil kunne ha store konsekvenser for hele den norske økonomien – og dermed også de lavlønte gruppene som for en stor del er organisert i Fagforbundet.

– Vi må se lønna i offentlig sektor i et helhetlig samfunnsperspektiv, oppsummerer hun.

Menn i arbeid jobber i snitt 37,7 timer i uka.

Kvinner jobber 31,3 timer.

SSB

– Jeg har vel hatt høyere lønn enn deg én gang. Nesten godt at det ikke er slik lenger. Det føltes litt rart, sier Bente Erlandsen Solhaug.

Utenfor Becromal Norway har ektemannen iført seg kjeledress og arbeidsstøvler. Hun har fri. De to poserer for fotografen utenfor fabrikken før Terje skal forsvinne inn til kveldsskiftet. En annen forskjell mellom gubben og kjerringa, merker han seg: Terje får arbeidsklær av jobben, mens Bente må holde seg med arbeidstøy selv.

– Det er jo penger det òg, mener han.

– Vil du si at du som mann tjener på at du har den beste lønna?

– Nei. Det vil jeg ikke si. Selv om vi har forskjellig bankkonto, er vi jo sammen om regningene som skal betales.

> LIKELØNNSKOMMISJONEN • Opprettet av likestillingsminister Karita Bekkemellem i 2006.

• Skal analysere og vurdere hva som kan bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Utvalget skal blant annet se på yrkesvalg, heltid/deltidsproblematikk og den norske modellen for lønnsforhandlinger.

12 < Fagbladet 2/2008

• Ledes av Anne Enger, fylkesmann i Østfold og tidligere Sp-leder.

• Fem representanter fra fagbevegelsen og fem fra arbeidsgivernes organisasjoner sitter i en referansegruppe for kommisjonen.

• Skal levere sin rapport innen 1.mars 2008.

• Kommisjonens nettside: www.likelonn.no

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Helgeopphold i vakre Århus!

2 overnattinger + 2 frokoster + 1 to-retters middag med kaffe Scandic Århus

3 dager på

Bare 10 minutter fra Århus' sentrum ligger Hotel Scandic Århus. Fra hotellet har dere kort vei til alle byens spennende tilbud. Se kunst i verdensklasse på ARoS, møt fortiden i Den Gamle By, besøk Danmarks Japanske Have, dra på shoppingtur og nyt kafélivet langs elvebredden. Kjøp Århus Passet og få fri inngang/rabatt til mange av byens attraksjoner.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 12 år NOK 129,- i foreldrenes rom.

kr

Ankomstdatoer: Fredager i perioden frem til 25.04., samt valgfri ankomst i perioden 14.03. - 22.03.2008.

Antall løyper i Geilo: 5

16

9

10

Langrenn: 220 km

999,-

per person i dobbeltrom

Herlige vinterdager på Dagali!

5 overnattinger + 5 frokoster + 5 to-retters middager/buffeer med kaffe 6 dager på Dagali Hotel 24 km fra Geilo Dagali er et lite skisportssted som ligger nær Hardangervidda, 24 km fra Geilo og 3 km fra Dagali skisenter.

Her venter velpreparerte løyper og massevis av alpine utfordringer i de grønne, blå og røde alpinbakkene.

For barna er det en 1,9 km lang akebakke med spesialkjelke! Avstander: Oslo 234 km, Göteborg 529 km.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.

2 barn inntil 15 år halv pris i foreldres rom.

Ankomstdatoer: Søndager i perioden frem til 25.04.2008.

Ankomst frem til 09.03.2008 - pristillegg kr 200,- per person.

fra kr

2.299,-

per person i dobbeltrom

Spar inntil kr 901,-

Foto: Terje Rakke/NTR

Vinterglede i Synnfjellet!

5 overnattinger + 5 frokoster + 5 selvsmurte matpakker + 5 to-retters middager 6 dager på Spåtind Høyfjellshotell Spåtind Høyfjellshotell ligger i Synnfjellet , på fjellplatået mellom Gudbrandsdalen og Valdres. Her kan dere virkelig nyte alle vintergledene på en gang. Naturen rundt Spåtind frister med høye fjell, hvite vidder og glitrende skare, og med et variert løypenett og to skitrekk skulle det være noe for en hver smak.

Avstand til Oslo: 158 km

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.

1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

kr

Ankomstdatoer 2008:

per person i dobbeltrom

• Jan.: 13. 20. 27. • Feb.: 3. 10. 17. 24.

• Mars: 2. 9. 16. 23. 30. • April: 6. 13. 20.

3.399,Spar kr 576,-

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

DTF travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 2/2008 < 13

Nå starter det!

Noen kaller det vårens vakreste eventyr, men mener egentlig beinhardt slit i uker og måneder. Når LO møtes til representantskapsmøte 19. februar, starter årets tariffoppgjør.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

– Forventer et godt oppgjør – Vi er akterutseilt når det gjelder lønnsutvikling, og ligger langt etter de sammenlignbare yrkesgruppene i privat sektor, sier fylkesleder for Fagforbundet i Sør-Trøndelag, Jan Are Skjerdingstad.

Da fylket avholdt sin tariffkonferanse i høst, ble det vedtatt at lønnskravet blant annet skulle inneholde et generelt kronetillegg med justering av minstelønnssatsene med minimum 30.000 kroner.

– AFP er det store, det er helt sikkert. Det er her det er vilje til å gå til streik, fastslår han.

Hvor mye medlemmene vil måtte ofre for å beholde en like god pensjonsordning 14 < Fagbladet 2/2008

som i dag, er han derimot usikker på.

– Det kommer helt an på utgangspunktet. Vi vet jo fortsatt ikke hva som vil bli hovedkravene, og hva slags tilbud vi vil få. Alt må sees i sammenheng, og vi kan ikke ofre alt. Men at folk forventer et godt oppgjør, er det ingen tvil om.

– Vi skal gjennom tjue sentrale oppgjør, sier Ann-Mari Wold, som leder forhandlingsenheten i Fagforbundet.

– Ved forrige hovedoppgjør var vi ikke i mål før like oppunder jul, fortsetter hun, og indikerer dermed at både medlemmer og forhandlere må smøre seg med tålmodighet før resultatene kan telles opp, selv om det er forventet at den største delen av tariffområdene sannsynligvis vil være ferdigforhandlet i løpet av nokså kort tid.

Sist høst holdt Fagforbundet tariffkonferanser i fylkene, og forhandlingsenheten har nå avsluttet oppsummeringen av arbeidet som ble gjort her.

«Ved forrige hovedoppgjør var vi ikke i mål før like oppunder jul.»

Ann-Mari Wold, leder for forhandlingsenheten i Fagforbundet

Fylkene har til dels svært sammenfallende oppfatninger av hva som skal være det aller mest sentrale i årets oppgjør, og etter nitid arbeid har de kommet fram til at følgende punkter skal ha prioritet:

forhandlinger, er det ønske om at føringene skal komme fra sentralt hold, sier Wold, og legger til at Fagforbundet vil ha kompensasjon for lønnsetterslepet i forhold til privat sektor.

3. Etter- og videreutdanning

1. Pensjon

– Folk er opptatt av at vi skal opprettholde pensjonsrettighetene, både når det gjelder avtalefestet pensjon (AFP), tjenestepensjon og særaldersgrenser. I tillegg er mange opptatt av å få på plass flere og bedre seniortiltak, uttaler Wold.

Tariff

– Folk som bruker tid og penger på å forbedre kompetansen sin, forventer en bedre uttelling for dette.

4. Arbeidstid

– Rett til heltid og sekstimersdag er viktige krav. Likeså likestilling av skift- og turnusordninger, sier Wold.

5. Ubekvemstillegg

2. Lønn

– Tariffkonferansene uttrykker at de ønsker flest mulig sentrale forhandlinger, med et generelt tillegg til alle. I den grad det skal holdes lokale

– Har is i magen – Forventningene til årets oppgjør er til dels store, tatt i betraktning utviklingen i samfunnet for øvrig, sier Solveig Løvik Norevik, fylkesleder i Fagforbundet i Sogn og Fjordane.

– Men våre folk har is i magen og er forberedt både på streik og andre ting.

– Tilleggene for helg- og nattarbeid, samt smusstillegget må bli høyere.

ned i lønn når de tar dette vervet. Slik kan det ikke være, sier Wold, før hun bekrefter Jan Davidsens uttalelser om at årets oppgjør kan bli tøft.

– Tilstanden i økonomien tilsier at det er rom for lønnsøkninger, slår hun fast.

Oppsummeringen av tariffkonferansene skal opp i Fagforbundets arbeidsutvalg og forbundsstyre før LOs representantskapsmøte den 19. februar, hvor de inntektspolitiske retningslinjene vil bli behandlet.

Fagforbundets landsstyre vil deretter fatte de endelige vedtakene på sitt møte i mars.

6. Økt instelønn for hovedtillitsvalgte

– Noen av våre hovedtillitsvalgte går

Tariffkonferansen i Sogn og Fjordane gikk inn for en økning av minstelønna til 300.000 kroner årlig.

Helt nødvendig for å opprettholde en sterk offentlig sektor, mener hun.

– Vi ser ofte at vi mister god arbeidskraft i alle ledd til private aktører, understreker Løvik Norevik.

Fylkeslederen mener som mange andre at AFP blir den store prøvesteinen i årets oppgjør.

Fagbladet 2/2008 < 15

– Får det aldri igjen Alle skal kunne gå av som 62-åringer, sier regjeringen. Det er en sannhet med modifikasjoner. Uten AFP er det sliterne som må vente.

Tekst: EVEN TØMTE

Framtida til AFP-ordningen ble ikke mindre spennende etter at det ble klart at Bjarne Håkon Hanssens AFP-utvalg ikke ble enige om noen skisse til ny AFPordning for privat sektor.

Vil den rødgrønne regjeringen risikere å få hele fagbevegelsen mot seg i en streik? Mange par øyne retter seg spent mot vårens tariffoppgjør. Ett av dem er Anita Bråten, 42 år gammel renholdsoperatør og tillitsvalgt for Fagforbundet på Vargstad videregående skole på Lillehammer.

vi vel aldri få igjen. Derfor er det viktig å beholder det vi har, sier Bråten.

Som fagutdannet renholder tjener hun omkring 275.000 kroner i året. Hun har to barn, og valgte fram til hun var rundt 30 å jobbe deltid for å ta seg av dem.

– Da blir jeg et offer for alleårsregelen, sier hun.

Tariff

– Slåss for det vi har

– Det vi gir fra oss denne runden, vil

267.000 i 40 år

Det skal ikke bare være forbeholdt dem med AFP å tre ut av arbeidslivet ved 62-årsalder. Med folketrygdens nye tidligpensjon skal det bli mulig for alle, selv om det vil svi i lomme-

boka. Det skal jo lønne seg å arbeide.

Men fra og med 62 år kan altså alle trekke inn årene – AFP eller ikke – dersom de selv vil.

Men bare tilsynelatende. For å få gå av som 62-åring med folketrygdens opplegg, kreves det nemlig at pensjonen ved fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået. Eller, med andre ord: en opptjening tilsvarende 267.000 i årsinntekt over 40 år.

– Jeg ville gjerne hatt muligheten for å kunne gå av tidlig dersom det viser seg at helsa ikke holder. Uten AFP blir det ikke så lett å få til om du er kvinne, har prioritert unger i noen år og kanskje jobbet deltid etter det, mener Bråten.

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no 16 < Fagbladet 2/2008

815 32 600

Foto: Titti Brun

VIKTIG KAMP: Fagorganiserte er villig til å streike for å sikre en god avtalefestet pensjon. Også våren 2005 markerte fagbevegelsen sitt syn.

forhold til de som går av seint.

2. Valgfri AFP innebærer at det opprettes to parallelle ordninger.

Enten en ordning med høy AFP-utbetaling, uten mulighet til å jobbe ved siden av, eller en lavere AFP med mulighet for ekstrajobbing.

3. AFP som tidligpensjon. AFP blir utbetalt til AFP-pensjonister mellom 62 og 67 år, ingen AFP-utbetaling etter dette. Det vil være strenge begrensninger på mulighet til å jobbe ved siden av. Det vil være mulig å jobbe ubegrenset ved siden av tidlig pensjon fra Folketrygden, men da får en ingen AFP-utbetaling.

– Ikke verdig avgang

Sliterne må vente

De som ikke oppfyller kravene til opptjening, må vente. Det er foreløpig uklart hvordan avtalefestet pensjon vil påvirke muligheten for å gå av tidlig.

Dersom AFP skal deles ut som et kontanttillegg, slik regjeringen og Bjarne Håkon Hanssen ønsker, vil det for mange lavtlønte være avgjørende om dette tillegget også skal regnes inn i opptjeningen. Dette har regjeringen foreløpig ikke sagt noe om. I stedet tar den sikte på å komme tilbake til nærmere regler for dette når utformingen av AFP og tjenestepensjonsordningene er avklart.

– Fagforbundet organiserer mange lavlønnsyrker. Veldig mange vil bli skadelidende dersom vi ikke får beholde AFP-ordningen, mener Anita Bråten.

Tre modeller til ny AFP

I begynnelsen av februar la AFP-utvalget fram tre ulike skisser til en ny modell for avtalefestet pensjon i privat sektor. Sannsynligvis vil man skjele til disse også når ordningene for offentlig sektor skal utformes.

1. Lik AFP-pott til alle som fordeles ut på alle AFP-årene. Dette vil føre til at de som går av tidligere taper stort i

Åtte organisasjoner i arbeidslivet har deltatt i utvalget, som har vært ledet av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Likevel er misnøyen stor i LO og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene, som krever at en ny AFP ikke skal være dårligere enn dagens ordning. Fagforbundet er særlig opptatt av at AFPordningen må omfatte de store kvinnedominerte yrkene med lav lønn, begrenset opptjening og høye uføreandeler som følge av belastende jobber.

– Vi kan ikke se at de beskrevne modeller fanger opp disse gruppenes behov for en verdig tidlig avgang, tilsvarende dagens AFP. Det blir en betydelig utfordring å få til en tilfredsstillende løsning, sier Fagforbundets leder, Jan Davidsen.

En ny AFP-ordning skal gjelde fra 2010. Hvordan framtidas AFP skal se ut, blir avgjort ved vårens tariffoppgjør.

Fagbladet 2/2008 < 17

–Jeg SKAL skrive igjen Nye uføreregler fra 2004 har gitt en skattesmell for folk som jobber i offentlig sektor. Ragnhild Kittilsen er en av taperne, hun må betale 26.000 kroner mer i skatt over fire år.

Tekst og foto: TITTI BRUN

På farsdagen i 2002 fikk Ragnhild Kittilsen slag – bare 32 år gammel.

Hun ble lam i hele høyre side, fikk dobbeltsyn, ordene stokket seg til uforståelige lyder og hun husket ikke hva hun hadde spist til lunsj tidligere på dagen. Etter lange uker på nevrologisk avdeling ble hun sendt til Sunnaas sykehus for opptrening.

Veien ut av rullestolen har vært tøff og viser et pågangsmot som er få forunt.

Nå står trening av hånda igjen.

– Jeg gir meg ikke før jeg får den til å lystre. Jeg vil kunne skrive igjen, sier Ragnhild bestemt. Hun har tatt opp igjen hobbyen med å brodere for å trene høyrehånden.

– Jeg visste ikke at jeg var så ille sta.

Men jeg gir meg ikke.

Tidsbegrenset ufør

Ragnhild Kittelsen er en av de mange tusen tidligere offentlig ansatte som har fått en skattesmell etter uførereformen i 2004. Fra dette året ble nye uføre delt inn i to grupper: De som fikk varig uføretrygd og de som fikk tidsbegrenset uføretrygd.

Totalt 7500 offentlig ansatte som gikk over på tidsbegrenset uføretrygd har fått svarteper. Ragnhild må betale 6500 kroner mer i skatt hvert år, sammenliknet med en offentlig ansatt som fikk innvilget varig uførestønad.

SKATT BARE PÅ OFFENTLIG ANSATTE Årslønn, kr 209.000 Skatt og avgift ved tidsbegrenset uførhet 39.761 Skatt og avgift ved varig uførhet 33.274 Tap ved tidsbegrenset uførhet 6487

18 < Fagbladet 2/2008

300.000 72.339 60.991 11.348

400.000 108.139 91.991 16.148

For Ragnhild blir dette en skattesmell på 26.000 kroner over fire år.

Det er ikke første gang Kittelsen har måttet kjempe. I 1998 var hun passasjer i en bil som ble påkjørt bakfra.

Nakkeslengen satte henne først helt ut av arbeidet som renholdsoperatør på Ullevål sykehus. Etter hvert greide hun å jobbe 50 prosent, så lenge hun fordelte timene over hele uka.

Så kom slaget. Igjen og enda sterkere fikk hun bruk for sin stahet.

Uroen for framtida var tung.

– Det var en vanskelig periode. På Sunnaas trente jeg som besatt. Jeg visste ikke om jeg kunne bo i leiligheten i firemannsboligen. Det er jo flere trappetrinn opp til inngangsdøra. Jeg dagdrømte om igjen å komme ut i hagen og stelle plantene.

Tungt økonomisk

Men aller verst var angsten for at det skulle bli for dyrt å beholde hus og

«Jeg tar en dag av gangen. Livet blir ikke bedre av å sutre. I dag greide jeg å stryke gardinene til begge kjøkkenvinduene.»

ENDRET SKATTELOV

om de forso at jeg ikke kunne snakke på grunn av slaget, sukker Ragnhild.

Urettferdig skatt

SELSKAPSFUGL: Leif Per sier ikke så mye, men er drabelig god til å etterlikne mobilringetoner. Derfor må Ragnhild Kittilsen skifte ringetone ofte.

hjem. For reduksjonen i inntekten kom brått og var stor. Det gikk måneder før det overhodet kom noen penger.

– Det var en forferdelig tid. Jeg kunne jo ikke snakke ordentlig og ble fort utslitt. Så det var samboeren som måtte ta telefonene til trygdekontoret.

Men de ba flere ganger om at jeg skulle ringe selv. Det virket ikke som

Til slutt kom pengene. Og som de fleste aksepterte Ragnhild det beløpet som kom. Å beregne sine egne rettigheter er nesten umulig, så komplisert er regelverket.

Staten delte i 2004 uføreordningen i to: Alle nye uføre ble enten varig eller tidsbegrenset uføre. Samtidig gjorde staten to grep: Uførestønaden for de tidsbegrensede uføre ble økt, samtidig ble skatten økt. Med ett viktig unntak: De uføre med ytelse fra offentlige ordninger som KLP eller Statens pensjonskasse fikk ikke høyere ytelse.

De fikk bare skatteøkningen.

Forklaringen er enkel. De offentlig ansatte hadde allerede en høyere ytelse – på 66 prosent av den tidligere lønna. De beholdt den samme ytelsen, men fikk skatteøkningen.

• Stortinget vedtok å innføre tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004. Samtidig ble Skatteloven endret fordi stønaden er gjort pensjonsgivende og skal skattlegges som arbeidsinntekt.

• For å kunne beholde nivået på stønaden på dagens nivå ble stønaden, via Folketrygden, økt til omkring 66 prosent av inntekten før uførhet. Denne økningen merker ikke uføre med offentlig tjenestepensjon noe til fordi de allerede har 66 prosent i KLP, Statens pensjonskasse o.l.

• Trygdeavgiften økte fra 3 til 7,8 prosent.

• Konsekvensen er at offentlig ansatte ikke får økt stønaden, samtidig som de skattes hardere.

• De siste fire åra har langt over halvparten av alle som søker uføretrygd fått det bare for en tidsbegrenset periode – på opptil fire år. Etter denne perioden kan det gjøres vedtak om å utvide perioden med enda ett til fire år.

Fokuserer på framskritt

Ragnhild lar seg ikke hisse opp av den nye informasjonen. Men det føles urettferdig.

– Jeg tar en dag av gangen. Livet blir ikke bedre av å sutre. I dag greide jeg å stryke gardinene til begge kjøkkenvinduene. Det har jeg ikke maktet før.

Så det går framover, sier hun og smiler til meg, parakitten Leif Per som sitter stille i buret. Han ble innkjøpt som selskap for Ragnhild mens samboeren er på jobb, etter at livet ble så annerledes enn tenkt.

Fagbladet 2/2008 < 19

Fra forhandlinger til

dialog I Halden har det vært tøffe tak mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Nå skal alle parter samarbeide som likeverdige partnere om et bedre tilbud til brukerne og en bedre arbeidshverdag for de ansatte.

Tekst: PER FLAKSTAD Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

For mange var det kanskje en overraskelse at nettopp Østfold-kommunen Halden ønsket å gå inn i et slikt prosjekt. Kommunen har en flere år lang historie som er preget av bitre konflikter med de tillitsvalgte fra spesielt Fagforbundet. De siste årene har Arbeiderpartiet styrt Halden med støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre, men ett år før kommunevalget i fjor høst takket Frp for seg, og litt senere gjorde Høyre det samme. Valget ga Ap solid framgang i byen.

Nå er det roligere, hverda20 < Fagbladet 2/2008

gen for ledelse og tillitsvalgte preges ikke lenger av like knallharde dragkamper og tøffe forhandlinger.

Og i fjor begynte kvalitetsprosjektet.

Nå skal forhandlinger og dragkamp erstattes med dialog og konsensus, det vil si at alle skal være enige. Det blir en spennende utfordring for alle parter!

Samarbeidsavtale

Allerede i januar i fjor søkte Halden om å få bli med i kvalitetskommuneprosjektet, og byen var blant de 29 første kommunene som 28. mars ble valgt ut i første pulje. Deretter ble Marie Authen ansatt som prosjektkleder, det ble etablert en styringsgruppe

og satt ned prosjektgrupper for de to områdene som skal være med i prosjektet: sykehjemmet og de kommunale barnehagene. Alt dette skjedde før sommerferien.

I tillegg ble det laget en samarbeidsavtale mellom de politiske partiene, administrasjonen og fagforeningene som var involvert i prosjektet, det vil si Fagforbundet, Delta (tidligere KFO) og Utdanningsforbundet.

– Fått et verktøy

Under oppstartkonferansen i august var ordfører Per Kristian Dahl (Ap)

Kvalitetskommuneprogrammet Programmet er regjeringens og kommunalministerens visjon om en aktiv og kompetent kommunal sektor som yter gode tjenester til innbyggerne. Det er et samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene.

Målet for arbeidet er å øke kvaliteten og effektiviteten i tjenestetilbudet og styrke kommunesektorens omdømme gjennom et samarbeid mellom folkevalgte, administrasjon og ansatte.

Fagforbundet har i mange år vært en

synlig stolt over innsatsen så langt: – Gjennom kvalitetskommuneprosjektet har vi fått et verktøy for å omstille oss gjennom samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte, og målet skal være at innbyggerne merker en forbedring. Dette blir svært spennende. De kommunale oppgavene blir stadig mer omfattende og krevende, samtidig som vi hele tiden må balansere en stram økonomi. Vi har klart å stabilisere sykefraværet i kommunen, til og med å redusere det på flere områder, men vi må fortsatt

viktig pådriver i arbeidet med kvalitet i de offentlige tjenestene, og arbeidet ble systematisert i kampanjen «Sammen for kvalitet» som ble lansert i 2004.

Metodikken i kvalitetskommuneprogrammet bygger på flere av de viktigste prinsippene i modellkommuneprosjektet som Fagforbundet har sammen med flere enkeltkommuner.

I løpet av 2007 er 90 kommuner med i programmet. Pulje 1 ble tatt opp 28. mars, mens pulje to ble klar 17. oktober.

Programmet skal gjennomføres i

arbeide hardt for å redusere det ytterligere, sa Dahl.

– Fellesskap

Rådmann Per Egil Pedersen fulgte opp i samme stil: – Vi leter alltid etter metoder som skal hjelpe oss mot målet om stadig bedre tjenester innenfor den økonomske rammen vi har. Kanskje dette er metoden, sa han.

Både enhetsleder Inger Lund Olsen ved Halden sykehjem og enhetsleder for de fem kommunale barnehagene i Halden, Lill Stende, syntes treparts-

tiden fra 1. januar 2007 og fram til 31. desember 2009.

Det er spesielt omsorgssektoren og oppvekstsektoren som skal vektlegges, og samarbeidet må spesielt involvere medarbeidere som møter innbyggerne.

Kommunene skal i all hovedsak bruke egne krefter, med bistand fra prosjektets innsatsteam.

Alle kommunene som er med i programmet må forplikte seg på konkrete mål for å redusere sykefraværet.

samarbeidet hørtes spennende ut: – Samtidig går vi inn i dette med ulike roller, og trepartssamarbeidet blir kanskje selve prosjektet, sa de.

– Nyttig kunnskap

Noen måneder senere møtte Fagbladet igjen Inger Lund Olsen og Lill Stende sammen med medlemmene i de to prosjektgruppene som er satt ned. Det naturlige spørsmålet var: Hvordan går trepartssamarbeidet?

– Vi har fått god tid innledningsvis til å snakke om roller og avklare hver- < Fagbladet 2/2008 < 21

andres posisjoner. Dette ser ikke ut til å bli noe stort problem, og så langt har det vært veldig morsomme og konstruktive diskusjoner, sier Lill Stende.

– Vi har i alle fall fått sagt det vi mener, og vi opplever samarbeidet som veldig ryddig. Dette er en gruppe som jobber sammen, sier Nina Svenningsen, plasstillitsvalgt for Fagforbundet på Bergknatten barnehage.

Wenche Anker-Rasch (H) og Tove Fager (Frp), som er politikere i prosjektgruppene, synes det har vært nyttig å sette seg inn i driften og de daglige utfordringene til de ansatte: – Slik kunnskap har politikere nytte av å ha på alle kommunens tjenesteområder. Vi har i alle fall fått en forståelse av hva arbeidet innebærer, og den kunnskapen tar vi med oss inn i det politiske arbeidet. Men samtidig forholder vi oss alltid til et budsjett der det ikke er penger til alt en gjerne vil.

Nå må denne gruppen spille inn sine bidrag til forbedringer, så får vi se om det også går an å finne penger til eventuelle tiltak, sier de.

– Må få frigitt tid

Enhetsleder Inger Lund Olsen er enig i at trepartssamarbeidet går godt. Hun er opptatt av at de ansatte som får ansvar for prosjektarbeidet ute på arbeidsplassen må få frigitt tid.

– Det er ambisiøse mål som skal gjennomføres, og vi kan ikke forvente at de ansatte skal gjøre hele denne jobben på fritiden. Da tror jeg motivasjonen for å komme med ideer og gjøre en innsats vil falle som en stein, sier hun.

– Jeg har tro på å løfte noe av ansvaret over på de ansatte og vise dem tillit, slik at de får et eierforhold til 22 < Fagbladet 2/2008

Foto: Per Flakstad

SAMARBEID: Som en illustrasjon på trepartssamarbeidet ble samarbeidsavtalen om kvalitetskommuneprogrammet levert i tre eksemplarer. Bak fra v: rådmann Per Egil Pedersen, ordfører Per Kristian Dahl og leder i Fagforbundet Halden, Kirsti Rørmyr. Foran fra v: politiker Wenche AnkerRasch, plasstillitsvalgt Ann-Helen Johansen og barnehagestyrer Hege Kjelvik.

arbeidet. Det er viktig å se mulighetene, og ikke hindringene. Klarer vi å få dette til sammen, vil det bidra til å løfte oss alle, sier Inger Lund Olsen.

– Hvis vi noen gang har fått innflytelse over egen arbeidshverdag, så er det nå! Samtidig har vi fått et selvstendig ansvar for at kvalitetskommuneprosjektet blir vellykket, sier plasstillitsvalgt Ann-Helen Johansen ved Halden sykehjem.

– Nå kan dere klappe

Første november i fjor ble samarbeidsavtalen om kvalitetskommuneprosjektet overlevert i forbindelse med formannskapets budsjettmøte.

Leder i Fagforbundet Halden, Kirsti Rørmyr, har vært en av pådriverne for at Halden skulle søke om å bli kvalitetskommune, og hun avsluttet med å si: – Nå kan dere klappe folkens!

Slik starter de i Halden Halden sykehjem: Skal ha tre prosjekter, ett for hver avdeling. Høsten og førjulsvinteren i fjor ble brukt til forberedelser.

De ansatte inviteres til et møte med idédugnad for å finne ut hvor de mener skoen trykker og hva som finnes av ideer til prosjekter og tiltak. Ideene prioriteres før prosjektene starter opp i løpet av våren.

De ansatte i barnehagene skal samles

til et fellesmøte for å få fram innspill og ideer til prosjekter. I tillegg får de ansatte et skjema fra prosjektgruppen med påstander de skal krysse av i hvilken grad de er enig eller uenig.

Også foreldre skal få et slikt skjema i starten og i slutten av prosjektet. Dermed skal det være mulig å måle effekten av det arbeidet som er gjort når det gjelder kvalitet og omdømme.

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får alle utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend..

• Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr. 12.000,- pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter - inntil kr.3.000,- pr.år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil kr. 2.500,-) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet Dette inngår ikke i ordningen: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalfakturaer med stempel, oblat eller bankutskrift. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver eller andre dekker. Dersom disse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan kun søkes om utdanningsstipend en gang pr.år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1.500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under Utdanningsstipend i boksen på høyre side eller på seksjonenes hjemmesider.

http://www.fagbladet.no Fagbladet 2/2008 < 23

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Overføring av ferie SPØRSMÅL: Når ein overfører ei veke ferie frå 2007 til 2008, når i 2008 er det naturleg at ein avviklar den overførte ferien?

Og, den overførte ferien skal vel ikkje reknast/sjåast med i ferieavviklinga for 2008? Hadde vore flott om eg kan få svar på dette!

Medlem frå Vestlandet

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

KOLBJØRG ØYEN

<

BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

<

SVAR: Plassering av feriefritid er noe en må bli enig med arbeidsgiver om. Det gjelder også overført ferie. Hvis en skal få aksept for sine ferieønsker, kan det innebære at en må unngå spesielt hektiske perioder. Blir en ikke enig, er det i siste instans opp til arbeidsgivers styringsrett når ferien skal tas.

Når det gjelder ordinær avvikling av ferie i ferieåret, heter det i ferieloven at arbeidsgiver i god tid før ferien skal drøfte plasseringen av feriefritiden med den enkelte eller tillitsvalgte. Tilsvarende gjelder for avtalefestet ferie etter tariffavtale.

For overført ferie er det ikke gitt særskilte regler om forhåndsdrøfting av ferieplasseringen, men det er naturlig å se det slik at regelen om drøfting i god tid må gjelde tilsvarende for den.

Den overførte ferien kommer i tillegg til den ordinære feriefritid etter ferieloven og tariffavtalene. For så vidt gjelder feriepengene for den overførte ferien kan arbeidsgiver velge å utsette utbetalingen til ferien avvikles, eller utbetale feriepengene i sin helhet i juni måned i ferieåret (jf. hovedtariffavtalen med KS kap. 1 paragraf 7 pkt. 7.2).

Hans Christian Monsen, juridisk avdeling i Fagforbundet

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Oppsigelse og sykemelding SPØRSMÅL: Jeg har vært ansatt i et kommunalt bokollektiv for psykisk utviklingshemmede i mange år som ufaglært. Der har jeg trivdes godt og har hyggelige kollegaer. Jeg blir snart 60 år og begynner å merke på helsa mi at jeg ikke orker så mye som før. Jeg har nå vært sykmeldt i snart tre måneder og vet ikke når jeg makter å komme tilbake til jobben. Men samtidig er det snakk om innskrenkninger i antall stillinger, og jeg er redd for at jeg står utsatt til i og med at jeg har vært borte så lenge. Kan jeg sies opp så lenge jeg har sykmelding?

Engstelig ansatt i Nordland

24 < Fagbladet 2/2008

SVAR: Paragraf 15-8 i arbeidsmiljøloven omtaler oppsigelsesvern under sykdom, og der slås det fast at «arbeidstaker som er helt eller delvis borte fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom kan ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte».

Så ingen kan si deg opp så lenge sykdommen er grunnen.

Du er på en måte «fredet».

Men samtidig sier også arbeidsmiljøloven i paragraf 23 at «arbeidstaker skal medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner».

I ditt tilfelle, i en alder av 60 år, må du overveie hvilke muligheter du har.

1. Du blir sykmeldt over en tid og skal komme tilbake til jobb. Kommer du da tilbake til din gamle stilling? Hva skjer i mellomtiden?

2. Etter ett år mister du retten til sykepenger og må gjennom «kverna» med rehabilitering, attføring, osv., eller har du da for eksempel mulighet til å få innvilget midlertidig uførestønad?

3. At du er sykmeldt en periode nå, kommer deg såpass at du jobber fram til du er 62 år og kan søke AFP? Hva tror du er best for deg?

Les mer i arbeidsmiljøloven paragrafene 2-3 og 15-8 på www.arbeidstilsynet.no Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

Rente på lån SPØRSMÅL: Jeg bor i Stavanger og er medlem av forbundet. Jeg ønsker å vite hva slags rente jeg får på LOfavør Medlemslån, og hvilke andre bankfordeler får jeg i SpareBank 1 som LO-medlem?

Odd

SVAR: Som medlem av LOfavør bosatt i Stavanger får du en rente fra 6,00 prosent på LOfavør Medlemslån (ordinært annuitetslån). LOfavørmedlemmer betaler ingen omkostninger til banken i forbindelse med opptak av nytt lån eller flytting av eksisterende lån. Dersom banken krever verditakst, vil du få refundert takstutgiftene.

Som medlem av LOfavør kan du også få disse fordelene: • LOfavør lønnskonto og din egen kontaktperson i banken.

• LOfavør høyrentekonto.

Her får du bankens høyeste rente fra første krone du setter inn og 12 frie uttak per år.

• LOfavør forskudd på lønnsgaranti.

• LOfavør konfliktlån.

• LOfavør billån. Bilpantelån med laveste rentesats fra SpareBank 1 Finans.

Med 35 prosent egenkapital er renten 6,75 prosent.

• LOfavør Forsikring.

Skade- og personforsikring til rabatterte priser.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Lån til bil SPØRSMÅL: Vi skal bytte ut bilen med en nyere modell, og ønsker derfor å ta opp et lån.

Et alternativ er å inkludere bilen i boliglånet, men jeg er ikke sikker på om dette er lurt.

Vi vurderer nemlig å pusse opp huset neste år, og kan trenge et lån da også. Vi har ca.

80 prosent belåningsgrad. Bør vi ta opp et eget billån, eller er det best å inkludere bilen i boliglånet?

Anne

SVAR: Det er to ting du bør vurdere før du bestemmer deg for hvorvidt du skal inkludere billånet i boligen eller ta opp et eget billån: For det første må du bestemme deg for hvor raskt du ønsker å betale ned billånet.

Jo raskere nedbetaling, desto mindre må du betale i renter.

Dersom du velger å inkludere bilen i boliglånet, er det viktig at du øker terminbeløpet (nedbetalingen) på boliglånet ditt,

slik at du i praksis nedbetaler bilen i løpet av noen år.

For det andre bør du tenke gjennom hvor stor fleksibilitet du ønsker å ha fremover. Du skriver at du har 80 prosent belåning på boligen din og at du vurderer å pusse opp i løpet av det neste året. Ved å ta opp et eget billån vil du fortsatt være innenfor 80 prosent belåning på boligen og ha økonomisk fleksibilitet når du skal pusse opp.

Med LOfavør Billån får du den beste renten SpareBank 1 Finans kan tilby. Banken tar sikkerhet i selve bilen, og du trenger derfor ikke «bruke» av boligens verdi. For mer informasjon og lånesøknad, kan du gå til www.lofavor.no Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

Må jeg ha medarbeidersamtale?

SPØRSMÅL: På jobben min er det planlagt at vi skal ha medarbeidersamtaler med vår leder i løpet av høsten. Jeg har vært med på medarbeidersamtaler flere ganger før, her på jobben og på andre arbeidsplasser.

Mine erfaringer er delte. Noen ganger har jeg fått en del ut av samtalen, og det vi har snakket om har blitt fulgt opp på en bra måte. Andre ganger synes jeg det har vært bortkastet tid. Det vi har snakket om, har ikke blitt fulgt opp og ingenting har skjedd.

Den lederen vi har nå, har et litt anstrengt forhold til meg.

Dette fordi jeg som verneombud har tatt opp en del forhold på arbeidsplassen som ikke er bra, og dette reagerer han negativt på.

Må jeg delta på medarbeider-

samtalen, eller kan jeg slippe?

Er det noen hensikt å ha en medarbeidersamtale mellom to som ikke har god kommunikasjon?

Hilsen ansatt

SVAR: Verken arbeidsmiljøloven eller forskrifter til loven pålegger arbeidsgiver å ha medarbeidersamtaler. Arbeidsgivers plikt til å ha medarbeidersamtaler kan likevel knyttes til lovens bestemmelser om tilrettelegging av arbeidet for å gi den enkelte en rimelig personlig og faglig utvikling. Et hovedpunkt i denne bestemmelsen er at arbeidstakerne skal medvirke ved tilretteleggingen av arbeidet.

En måte for arbeidstakerne å bli hørt på, er gjennom slike type samtaler.

Det følger av arbeidsmiljø-

lovens (aml.) paragraf 2-3 at arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølgning av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og også delta i det organiserte verne- og miljøarbeidet i virksomheten. Ettersom arbeidstakerne er pålagt å medvirke ved tilretteleggingen av arbeidet og under henvisning til arbeidsgivers generelle styringsrett, plikter arbeidstaker å møte på medarbeidersamtale.

Medarbeidersamtaler kan også være et virkemiddel for arbeidsgiver i forhold til å oppfylle kravene i bl.a. aml. paragrafer 3-1- og 4-2. Disse paragrafene pålegger arbeidsgiver å sørge for en løpende kartlegging av det eksisterende arbeidsmiljø i virksomheten med hensyn til risikoforhold, helsefarer og velferds- < Fagbladet 2/2008 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Beordring på jobb

Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling i Fagforbundet

26 < Fagbladet 2/2008

Når er det ordrenekt ikke å stille på jobb utenom ordinær arbeidstid?

– På min arbeidsplass har vi en beordringsliste som skal bli brukt i «krisetilfeller». Jeg anser meg selv som en ansvarsbevisst arbeidstaker og sjekker beordringslista innimellom for å orientere meg om hvor jeg står i forhold til å bli ringt etter, forteller et medlem.

Likevel skjer det at de som står før henne på lista kan være borte av vektige grunner. Da rykker andre raskere fram på lista uten at de er så godt forberedt på det.

Ordrenekt?

– Siden jeg har en krevende jobb i helsevesenet, så ser jeg fram til de få dagene jeg har fri. Og de har jeg allerede bestemt meg for å bruke til å gjøre ting jeg liker, eller bare slappe av. Spørsmålet er om det er ordrenekt ikke å kunne komme fordi jeg er i selskap og har inntatt alkohol, er på hytta to timer unna eller passer barnebarn?

Medlemmet lurer på om hun skal møte opp med promille i blodet, ta med seg barnebarna eller måtte kjøre hjem fra hytta fordi hun er beordret på jobb?

Vektige grunner eller uforsvarlighet – Blir du som arbeidstaker beordret, sier hovedtariffavtalen (HTA) § 6.2 og arbeidsmiljøloven § 10-6 at overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. I tillegg sier arbeidsmiljøloven §10 at arbeidstaker har rett til fritak. Har

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

forhold, og iverksette de nødvendige tiltak ut fra dette. Arbeidsgiver skal dessuten organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og øvrige forutsetninger.

For å kunne gjøre dette, er det viktig at arbeidsgiver får de nødvendige opplysninger fra arbeidstakerne. Dette kan imidlertid gjøres på flere måter (spørreundersøkelser osv.).

Hvordan eventuelle medarbeidersamtaler skal løses i praksis er ikke regulert i loven, og det finnes ikke noe standardisert skjema som kan benyttes. Her, som i internkontrollen i virksomheten for øvrig, må dette tilpasses virksomheten og de ansatte.

Dersom det er dårlig kommunikasjon mellom en overordnet og den ansatte, kan det stilles spørsmål ved hvor hensiktsmessig en medarbeidersamtale vil være.

Medarbeidersamtalen er forutsatt å være fortrolig, og det innbefatter også at partene har tillit til hverandre. Dersom man har som mål selv å få det bedre på jobb, kunne påvirke egen arbeidssituasjon eller bedre forholdene mellom kolleger og/eller ledelse, vil medarbeidersamtalen være et viktig verktøy.

Det er imidlertid viktig at man er godt forberedt til samtalen (f.eks. enige om å bruke felles skjema), at det skrives referat fra samtalen og at partene er enige om innholdet, oppfølgningsansvar og eventuelle frister.

BEORDRING: Kan man nekte å stille på jobb dersom man har selskapspromille?

du helsemessige eller vektige sosiale grunner, kan du be om fritak. Overfører vi dette til dine eksempler, så er pass av barnebarn en vektig sosial grunn.

Mens hytta eller selskap ikke er det, sier Hans Christian Monsen i juridisk avdeling i Fagforbundet.

– Har man inntatt alkohol kan man ikke godt stille med selskapspromille. Skal man stå på liste for å være tilgjengelig for arbeidsgiver i fritida, så er det en vaktordning som skal kompenseres etter HTA. Arbeidsgiver plikter også ellers fritak hvis arbeidet kan utføres av andre eller arbeidet kan vente.

Dette betyr at hvis arbeidstakeren blir ringt opp på fest, så kan en si at arbeidsgiver må finne en annen. Hvis en får pålegg om å møte, men nekter uten vektig grunn, og arbeidsgiver truer med oppsigelse hvis en ikke møter, kan manglende oppmøte være ordre-

nekt som gir saklig grunn for oppsigelse.

– Da må du ringe tillitsvalgt og be om råd om hvorvidt det er lurt å stå hardt på å nekte å komme på jobb, råder Monsen.

Lav grunnbemanning Arbeidsmiljøloven sier i § 10-6 om overtid at «Arbeid utover avtalt arbeidstid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det».

– På denne arbeidsplassen kan det se ut som om grunnbemanningen er for lav. Dermed er det mer bruk av overtid enn loven tillater.

Monsen viser til en dom fra Høyesterett (dom av 21. september 2006) som omhandlet en midlertidig ansatt ambulansesjåfør. Den sier at virksomheten må ha forsvarlig grunnbemanning av fast ansatte.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Turnusbråk

3-2-1

Lettere å finne

Tillitsvalgte i Kongsberg vil stevne kommunen inn for Arbeidsretten hvis de ikke rydder opp i ulovlige turnuser.

Tiltak for å bedre arbeidsmiljøet og redusere sjukefraværet skal prøves ut ved 21 sjukehjem landet over.

Geria har samlet informasjon om hjelpemidler for personer med demens. Informasjonen fins i perm og på nett.

37 <

38 <

42 <

– Fiktive underskudd i sykehusene Foto: Kari-Sofie Jenssen

Feil bruk av regnskapsprinsipper har ført sykehusene ut i et økonomisk uføre. Men underskuddene fins først og fremst på papiret, mener professor Bjarne Jensen.

– Det sies at helseforetakene er et konkursbo, men helseforetakene våre er ikke noe konkursbo. Tvert imot har vi et velfungerende helsevesen, sier Bjarne Jensen, professor ved Høgskolen i Hedmark.

På konferansen «Helsereform – utfordringer og løsninger» i januar presenterte Jensen en rapport med samme tittel som konferansen. Rapporten retter skarp kritikk mot regnskapssystemene i helseforetakene.

– Forretningsbaserte regnskapsmodeller gir et feil bilde av situasjonen. Resultatet blir en økt opptatthet av lønnsomhetsberegninger på bekostning av pasientenes behov, dårlig økonomistyring og svekket politisk styring over sykehusene, anklaget Jensen.

Kalkulerte underskudd Dersom sykehusene hadde fulgt samme regnskapsregler som kommunene, ville dagens enorme underskudd ikke vært der.

I stedet for et akkumulert

SKEPTISK: Bjarne Jensen, professor ved Høgskolen i Hedmark.

underskudd på 18 milliarder kroner for perioden 2002 til 2006, ville man ifølge Jensens anslag ha et akkumulert resultat på 7,5 milliarder før renter og avdrag, eller 3,3 milliarder etter (avhengig av tempoet i gjeldsnedbetalingen). Hovedårsaken til forskjellen er at helseforetakene etter disse forretningsmessige regnskapsprinsipper opererer med avskrivninger, en kalkulert størrelse Jensen mener er lite hensiktsmessig ut fra helseforetakenes formål.

– Man leker forretning Kombinert med en oppfatning om at Norge bruker uforholdsmessig mye penger på sykehussektoren, fører det til et vedvarende press for stadig rasjonalisering og krav om mer effektiv drift.

– Man får et rasjonaliseringspress på bakgrunn av litt fiktive regnskaper. Man leker forretning med noe som ikke er forretning mener høgskoleprofessor Bjarne Jensen.

Tekst: EVEN TØMTE

Utreder skift og turnus Etter at det skar seg for en gruppe der partene i arbeidslivet skulle utrede skift og turnus, er det nå satt ned et ekspertutvalg.

LO har en politikk for å likestille skift og turnus. LO-sekretær Trine Lise Sundnes sitter i referansegruppa sammen med andre representanter fra arbeidslivet. Ekspertutvalget under ledelse av økonomen Steinar Holden, er nylig kommet i gang med arbeidet og skal ha en innstilling ferdig 1. oktober.

– Det fine med mandatet er at utvalget skal se skift og turnus i sammenheng med deltid, sier Sundnes. Hun peker på at likestilling mellom skift og sammenlignbar turnus og retten til heltidsstillinger er viktige likestillingsog likelønnskrav som LO har fremmet en rekke ganger.

LO-sekretæren er opptatt av at arbeidet, særlig innen helse og omsorg, kan organiseres på en annen måte.

– Hvis man legger om organiseringen og baserer seg på 100 prosent stillinger, er det mye å hente, mener hun. I tariffavtalene har helkontinuerlige skift 33,5 timer i uka, mot 35,5 for tredelt turnus.

Kravet er at disse skal likestilles med 33,5 timer for begge.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN

Fagbladet 2/2008 < 27

AKTUELT

Sveio har bestemt seg for å ta inn fire lærlinger til høsten.

Fagforbundet i kommunen har arbeidet i mange år for å vinne forståelse for at det er nødvendig.

Sigrun Bøe Perez er strålende fornøyd etter mange års arbeid for å få Sveio kommune i Hordaland til å ta inn lærlinger.

– Det har vært en eviglang kamp å få kommunen til å skjønne at det blir krise om fem–seks år når mange hjelpepleiere går av for aldersgrensa, sier Bøe Perez, seksjonsleder, fagforeningsleder og hovedtillitsvalgt i kommunen.

Sammen med ungdomstillitsvalgt i kommunen møtte hun rådmannen for å forberede deltakelse på LO Sunnhordlands utdanningskonferanse i slutten av januar.

Representantene fra Fagforbundet syntes kommunen da måtte ha noe å tilby.

– Resultatet ble at kommunen til høsten vil ta inn tre lærlinger innen helsefag. De er garantert minst 50 prosent stilling og et stipend på 10.000 kroner. Det blir også plass til en lærling innen barne- og ungdomsfag. Denne lærlingen får stipend, men ikke noe løfte om stilling.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Uenighet om Iplos Fagforbundet og brukerorganisasjonene frykter for at taushetsplikten brytes hvis Iplos-registreringen blir som direktoratet ønsker.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Lærlinger i Sveio

Fagforbundet, Funksjonshemmedes fellesforbund, Norsk handikapforbund og Norsk pensjonistforbund har siden mai 2007 vært med i ei arbeidsgruppe i Sosial- og helsedirektoratet. Gruppa skulle endre og videreutvikle Iplos (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk). Nå er samarbeidet avsluttet, og direktoratet avslutter endringsarbeidet på egen hånd.

Stor uenighet – Det har vært stor uenighet mellom direktoratet og organisasjonene, og våre synspunkter ble inntil midten av desember ikke alltid tatt med i direktoratets referater fra arbeidsgruppas møter, forteller Siri Bøgh, rådgiver i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS).

Ett av stridsspørsmålene har vært om brukernes diagnose skal registreres. Direktoratet ønsker en registrering, mens organisasjonene mener dette kan få en rekke uheldige konsekvenser, blant annet svekket taushetsplikt.

Rettsvern – Hensynet til pasientens rettsvern tilsier at diagnosene holdes utenfor Iplos-registeret, sier Bøgh som har deltatt i direktoratets arbeidsgruppe.

Fagforbundet er heller ikke enig med direktoratet når det gjelder håndtering av uenighet mellom tjenestemottaker og fagpersonell om hva som skal registreres.

– Vi mener pasientens rett til samtykke best ivaretas ved at det er de selv som avgjør hvilke opplysninger som er relevant, sier Kjellfrid Blakstad, leder i SHS. Hun mener ansatte i pleie og omsorg vil bli stilt overfor vanskelige faglige og etiske dilemmaer dersom de må registrere opplysninger mot den enkelte brukers vilje.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Brustad møtte fadderelev Sylvia Brustad har vært fadder for Marianne Søbakken siden i sommer. Da Brustad var i Hedmark i januar, møtte hun eleven fra helseog sosialfag ved Storhamar videregående skole på Sætre aldershjem.

De to har hatt kontakt via interVISTITT: – Vi elsker å ha Marianne hos oss, betror Ella Øyen omsorgsministeren.

Foto: Rune Hagen/Østlendingen

28 < Fagbladet 2/2008

nett siden i sommer, og Søbakken ble nå invitert til Oslo og departementet.

– Vi trenger flere som deg, sa omsorgsministeren ifølge Østlendingen da de møttes.

Den kommende helsefagarbeideren har vært lærling på et sjukehjem i Spania, et bofellesskap i Elverum og er nå på et sjukehjem i samme kommune.

KAS

AKTUELT

Kreativt

Kjempeløft for lærlinger Våler kommune i Østfold øker antall lærlinger fra en til fem i 2008.

– Vi har ikke vært flinke nok på dette området tidligere, men nå tar vi altså et skikkelig løft, sier ordfører Kjerstin Wøyen Funderud til Moss Avis.

Kommunen har til nå bare hatt en kokkelærling ved sykehjemmet i Kirkebygden. I tillegg til å videreføre denne plassen blir det opprettet fire læreplasser til høsten. Da får tre helsefagarbeidere og en barne- og ungdomsarbeider læreplass i Våler.

– Vi gleder oss til å komme i gang til høsten, og jeg tror det vil gi et faglig løft på sykehjemmet, sier ordføreren til lokalavisa.

KAS

Ny utdanning innen barselog barnepleie I november startet den foreløpig eneste Nokut-godkjente fagskoleutdanningen innen barsel- og barnepleie opp ved Østfold fagskole i Sarpsborg. Ved oppstarttidspunktet var det oversøkning til de 30 plassene, men nå er 26 studenter godt i gang. Studentene har lang og bred erfaring fra helsesektoren, og er autoriserte hjelpeleiere eller tilsvarende.

Vi har fått klare signaler fra helseforetakene om at det er akutt behov for slik kompetanse, sier avdelingsleder Aud Larsen ved skolen.

Undervisningen er en dag og en kveld per uke og går over to år.

Dette er spesielt tilrettelagt for at studentene skal kunne være i jobb samtidig.

KAS

2008 I april samles helsearbeidere for fjerde gang til KreativOmsorg.

Denne gang i Kristiansand med besøk til Spesialsykehuset for Rehabilitering.

KreativOmsorg 2008 er lagt til Kristiansand, og 9. og 10. april vil 200 deltakere fra hele landet få anledning til å hente inspirasjon til livsglede og godt arbeidsmiljø. Her blir presentert mange kreative tanker og praktiske løsninger som helsearbeidere kan plukke og ta med tilbake til egen arbeidsplass.

Rehabilitering og eldreomsorg I løpet av konferansen skal deltakerne besøke Spesialsykehuset for Rehabilitering (SSR) like utenfor Kristiansand sentrum. Friluftsliv i rehabiliteringsarbeidet vil være et hovedtema.

Ansatte ved Bråta bo- og aktivitetssenter i Drammen presenterer egen arbeidsplass og egne kreative løsninger. De vil fortelle om sitt eget kultur- og aktivitetstorg, samarbeidet med ungdomsskolen og frivillige, puben, sanserommet

TRADISJON: Deltakerne på Kreativ omsorg-konferansene besøker alltid ett eller flere steder med gode tjenestetilbud. Dette bildet er fra et besøk på Huskestua ved Klukstuen omsorgssenter i Hamar i 2005.x

og mye mer. Fagutviklingssykepleier Marit Økern skal presentere tilbudene for pasienter med lungesjukdom ved Glittreklinikken.

Mange muligheter Konferansen vil vise noen av de mange mulighetene for bedre tjenester som allerede er i bruk.

Viktige tema blir i år som i fjor videoveiledningsmetoden Marte Meo og Livsglede for eldre. I tillegg kommer Jytte Karlsson og Bente Aasen fra Forbundet Seniordans for å gi et innblikk i en aktivitet som bidrar til både fysisk og psykisk velvære.

Deltakerne på KreativOmsorg 2008 vil også få møte Ola Schrøder Røyset, en helt vanlig fjortis – med

ti mødre, som hans mor sier. Hilde Schrøder Røyset skal sammen med sønnen fortelle hvordan det kan være å få institusjonen inn i hjemmet.

Alle interesserte er velkommen til KreativOmsorg 2008. Medlemmer av Fagforbundet kan søke om yrkesfaglig stipend som gir inntil 50 prosent støtte av egne utgifter.

Du kan melde deg på konferansen på kreativomsorg.no.

Har du spørsmål om konferansen, kan du ta kontakt med hermann.albert@fagforbundet.no eller erna.hansen@fagforbudnet.no i Fagforbundet Seksjon helse og sosial.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Pasientombud i kommunene Regjeringen foreslår å utvide pasientombudsordningen til også å gjelde kommunale helseog sosialtjenester. – Svært positivt, sier Fagforbundets leder for Seksjon helse og sosial, Kjellfrid T. Blakstad.

I praksis betyr forslaget at både brukere og pårørende til brukere som for eksempel ikke er fornøyd med tilbudet fra et kommunalt sykehjem eller andre tjenester, kan klage til et ombud i stedet for til

kommunens administrasjon, fylkeslegen eller Helsetilsynet.

– Dette blir en stor forbedring for alle som trenger tjenester fra flere nivåer i helsetjenesten og langvarig oppfølging. Over 100.000 mennesker får kommunale pleie- og omsorgstjenester, og disse får nå et ombud som skal være deres talerør overfor kommunene og arbeide for deres interesser og rettssikkerhet, sa statsminister Jens Stoltenberg da forslaget ble presentert.

– Vi synes forslaget fra regje-

ringen er svært positivt. Dette er helt i tråd med hva Fagforbundet uttalte da saken var ute til høring, sier forbundets leder for Seksjon helse og sosial, Kjellfrid T. Blakstad.

Tekst: PER FLAKSTAD

RETTELSE Fokus-forfatter i Fagbladet nr. 1/08, Jack Wang, er seksjonsleder i Seksjon helse og sosial i Vestfold og ikke fylkesleder som han feilaktig ble titulert. Vi beklager.

Fagbladet 2/2008 < 29

Menneske med ein demenssjukdom har mange tap bak seg og treng eit løft. Dagar på eit gardstun eller i fjellet styrker fysiske, sosiale og mentale funksjonar. Eit slikt dagtilbod gjev også dei pårøyrande eit pustehol.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

30 < Fagbladet 2/2008

Ho stig ut av minibussen, og den kalde vinden treffer kinna og tek tak i skautet. Ho vender om og set seg inn att. Gunhild (80) meiner ho har det betre inni bussen enn utanfor i dag.

Saman med fire andre frå dagsenteret for personar med demens har ho vore med bussen frå Vågåmo til Tesse i nabokommunen Lom.

Vegen har svinga seg vestover og oppover, og temperaturen er ein heilt annan enn nede i dalen. Men Jenny (79) og Leif (82) syns det er godt å komme ut og røre på seg. Dei følgjer vegen vidare, småpratar om alle sætrene som ligg her oppe, og undrar seg på om vegen fører heilt bort til Vestlandet.

Men no er det lenge sidan frukost.

Dei vender om og treffer dei andre ved bussen. Jorunn Heier, sjukepleiar og turleiar, har funne ei stove som kan gje ly for vinden. Ivar (82) opnar grinda og blir galant ståande og helse kvar og ein velkomen.

Mat og trim

Jorunn har førebudd måltidet. No byr ho fram ferdigsmurt lefse, eplebitar og kaffi. Serviettar og glas har ho òg tatt med.

– Eg ordna dette medan Ragnar Olderløkken køyrde rundt og henta alle deltakarane, fortel ho.

Sjukepleiaren nyttar høvet til å servere litt mat med næring og frukt når gruppa treffas.

– Kosthaldet til heimebuande med demens er ofte mangelfullt, særleg for dei som bur åleine.

To dagar i veka møtes dei for å vere ute og i aktivitet. Henting og heimkøyring er ein del av aktivitetsdagen. Og ofte nyttar dei kommunens minibuss også til å køyre ut på tur.

– Uansett om vi køyrer ut eller blir på Klones vidaregåande kor vi samlas, er vi alltid ute og i aktivitet ei stund.

Fysisk fostring blir ikkje mindre viktig med alderen, seier Jorunn Heier.

Grøn omsorg

Jorunn Heier, som har tatt vidareutdanning som demenssjukepleiar, er koordinator for demensteamet i Vågå kommune. Ho har også arbeidd med grøn omsorg for heimebuande som har fått ein demensdiagnose, sidan dette aktivitetstilbodet blei oppretta for seks år sidan.

Dagtilbodet har heile tida hatt base på Klones vidaregåande skule. For nokre år sidan hadde dei fleire liner på skulen, mellom anna helse og sosial. No er det berre landbruksline att. Gruppa kan bruke verkstad, fjøs, gymnastikksal og utarealet på skulen.

Demenssjukepleiaren er den einaste tilsette som har vore engasjert i dette dagtilbodet heile tida. No har ho med seg Ragnar Olderløkken ein gong i veka. Han er snikkar og miljøarbeidar, < Fagbladet 2/2008 < 31

«Dette har framfor alt med livskvalitet å gjere.

Men det er også ein økonomisk fordel for kommunen.»

SVEIN HOLEN, helse- og sosialsjef i Vågå

men fungerer også som sjåfør. Den andre dagen blir ho assistert av ein aktivitør. Tidlegare har både ein ergoterapeut, frivillige, ein aktivitørlærling og elevar frå helse- og sosiallina på skulen vore knytt til dette grøne tilbodet.

Balanse

vare på dei sterke sidene hos den einskilde brukar og grensene for kva han eller ho kan ha glede av å vere med på.

– Vi prøver og feilar heile vegen. Ein gong reiste vi til dømes til Gjende for å ro ut og fiske. Mange av dei som den gongen var med, hadde vore ivrige fiskarar tidlegare. Men det synte seg diverre at dei ikkje lenger klarte å ro, fortel ho.

– Målet vårt er at kvar og ein etter ein dag i grøn omsorg skal oppleve at brukaren har meistra noko, at han eller ho har betydd noko for dei andre Velkomen og har kjent glede, fortel Jorunn Kvar dag i denne grøne omsorgsHeier. Ho har heile tida i bakhovudet gruppa byrjar med at Jorunn ønskjer at dette er menneske som har opplevd velkommen ved å møte blikket, handmange tap og nederlag. helse og nemne namnet til – Vi prøver å finne aktikvar og ein. vitetar som brukarane kan – Stemninga er alltid særs meistre, noko dei har god når vi er saman, fortel halde på med før og som ho. dei framleis har interesse – Brukarane er hyggelege for, seier ho. mot kvarandre, og dei liker – Det er til dømes popugodt å snakke tull, eller å rive lært å arbeide her på kjeft, som det heiter her. garden. Mange har sjølv Slikt blir det mykje moro GODE KJENSLER: – Vi gått på skulen i ei tid då av. På bussturen tilbake til prøver å tilby aktivitetar folk kanskje var vande Vågåmo seier Gunhild, som som kan gje opplevingar alltid har ein kjapp, ertande med meir orden enn no.

«Det er ikkje slik det skal av meistring og suksess, og treffande replikk, meir seier Jorunn Heier. sjå ut på ein landbruksenn ein gong at «det var skule,» sa ein av brukaikkje så ilt meint som det var rane ein dag då vi var ute og raka og sagt». rydda. Dei kjende verkeleg at dei Og då minibussen møter ein bil, gjorde noko nyttig den dagen. vinkar Leif. Dei andre spurde om det Eit døme på kor vanskeleg det er å var ein kar frå Lom. vete kva kvar enkelt kan og ikkje kan, – Nei, det kan ikkje ha vore det. Han er mannen som ikkje lenger klarte å helste tilbake, svarer vagværen med smøre brødskiva si sjølv. glimt i auget.

– Då me var ute for å arbeide med ved ein dag, vart vi difor gledeleg overKan takke pårøyrande raska over at han faktisk var i stand til Kriteria for å bli med i dagtilbodet er å kløyve. at brukaren er vurdert av demensteaDet er ei utfordring både å sjå og ta met i kommunen, at han eller ho har 32 < Fagbladet 2/2008

ein merkbar mental svikt, bur heime og at gangfunksjonen framleis er intakt.

Tilbodet blei oppretta då fleire innbyggjarar under 65 år blei ramma

KAFFEKOS: Det vart plass til alle i den vesle hyttekroken i le for vinden.

Til no har elleve brukarar vore med i gruppa.

– På den eine sida har dette vore ein fristad for brukarane. Her skal dei vere seg sjølve og sleppe alt som kan minne om prestasjonspress, seier Jorunn Heier.

Og kanskje like viktig: Det er eit avlastingstilbod til dei pårøyrande.

– Det er tungt å vere saman med eit menneske med demens heile døgeret heile veka. Når ektefellen får høve til å følgje eigne lyster og behov to gonger i veka, er det klart at dei sparer krefter og kan ha mannen eller kona heime mykje lenger enn dei ville ha klart utan dette tilbodet.

Verdt prisen

av demens på 1990-talet. Etter initiativ frå pårøyrande og med støtte frå helseog sosialsjefen i kommunen, blei fyrst demensteamet etablert og sidan aktivitetstilbodet til dei som var ramma.

Helse- og sosialsjefen har heile tida vore ein varm forsvarar av det grøne omsorgstilbodet. For han veg det tungt at innbyggjarane har ein juridisk rett til tilrettelagde tilbod når dei får behov for det.

– Dette har framfor alt med livskvalitet og etikk å gjere. Dei som er ramma av sjukdom, får det betre med slike tilbod, meiner Svein Holen.

– Dei pårøyrande treng også eit pustehol og har krav på avlasting, seier han.

Helse- og sosialsjefen meiner også at tiltaket er god økonomi for kommunen.

– Dette er eit billig tiltak for seks-sju brukarar. Dei er stort sett ute, og kommunen bruker mindre enn eit

årsverk på å aktivisere dei og halde funksjonsnivået ved like. Slik utset vi trongen til sjukeheimsplass.

Kor store summar kommunen sparer, er ikkje lett å slå fast. Men ein plass på dagtilbodet kostar om lag 50.000 kronar i året medan ein sjukeheimsplass kostar meir enn det tidobbelte.

– Eg har snakka med pårøyrande som meiner dei har vore i stand til å ha ektefellen heime eit år eller halvanna lenger takk vere grøn omsorg. Så det er truleg høge summar vi sparer på dette aktivitetstilbodet, seier Holen. < INN PÅ TUNET

Tilrettelagde tilbod på gardsbruk eller ute i naturen er tilpassa interesser og funksjonsnivå til kvar enkelt brukar. Brukarane kan ta del i vanleg gardsdrift eller vere med på andre aktivitetar inne eller ute.

Personar med utviklingshemming er største brukargruppe, men nokre kommunar har også tilbod til personar med psykiske lidingar og rusmisbrukarar.

Vågå kommune i Oppland er ein av få kommunar som har eit slikt tilbod til personar med demens.

Dei fleste fylka har eit eller fleire tilrettelagde tenestetilbod på private gardsbruk. Inn på tunet-tiltak er ofte resultat av prosjekt som landbruksavdelinga hos fylkesmannen har vore med å starte.

Tiltaka vart tidlegare kalla for Grøn omsorg.

For meir informasjon: www.innpaatunet.no

Kjelder: Elin Fjaslestad, Jorunn Heier, Tove Kleiven: «Så bra at eg trefte på døkk».

Grøn omsorg, Dagsenter for personar med demens, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. 2002 Elin H. Aarø Strandli: «Den beste dagen på mange år».

Dagtilbud for personer med demens i Grønn omsorg, Forlaget Aldring og helse. 2007

Fagbladet 2/2008 < 33

KURS

Utnytt din fagkompetanse Med denne utdanningen kan du arbeide med yrkesfagopplæring i helse- og sosialfag i skole, ved opplæringskontor og innen opplæring i arbeidslivet.

Yrkesfaglærerutdanning i helse- og sosialfag:

Praktisk lærerutdanning Er du fagarbeider innen et helse- og /eller et sosialfaglig yrke, kan yrkesfaglærerutdanningen i helse- og sosialfag gi deg flere jobbmuligheter.

Opplæringen ved høgskolen er samlingsbasert med 8 - 12 ukesamlinger i året. I løpet av studietiden gjennomføres 12 uker med pedagogisk praksis i skole eller annen opplæringsvirksomhet. I tillegg er det 12 uker med yrkespraksis.

Du kan lede yrkesfaglig opplæring i skole og arbeidsliv samtidig som du tar vare på din yrkeskompetanse.

Studiet kan tas på deltid eller heltid. Om du vil, kan du senere bygge ut med en mastergrad innenfor fagområdene i studiet.

Vil du lede yrkesfaglig opplæring i skole og arbeidsliv?

Les om studiet på www.hiak.no/yfhs

• Dagklasser

• Kveldsklasser

KURSTILBUD

• Fjernundervisning

• Nettforelesninger

AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Legemiddelhåndtering • Kosthold og livsstil • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Krisepedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner • Utviklingspsykologi • Kommunikasjon • Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Fotterapeut • Ortopeditekniker • Helsesekretær • Tannhelsesekretær • Farmasitekniker • Hudpleier • Aktivitør • Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no/trondheim • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Digitalt bibliotek for barnevern Et nytt nasjonalt og digitalt bibliotek er opprettet: Biblioteket for barnevern og familievern.

Den nye tjenesten er gratis og åpen hele døgnet. Ved å logge deg inn som ny bruker får du tilgang til ulike fagtidsskrifter, forskningsrapporter og rettskilder. Tjenesten vil også bidra med kunnskap i møte med brukere i barne- og familievernet.

Bibliotekets tjenester er tilgjengelig for alle, og trolig spesielt nyttig for fagfolk, interesseorganisasjoner, andre bibliotek og brukere i barne- og familievernet.

Du kan også sende spørsmål til en bibliotekar på bibliotek@bufdir.no Det nye biblioteket har nettadresse www.nbbf.no MoS

34 < Fagbladet 2/2008

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse tilbyr Fagskoleutdanning i demensomsorg og alderspsykiatri

Søknadsskjema og informasjon:

KURS

NTNU og HiST i Trondheim tilbyr 3-årig yrkesfaglærerutdanning fra høsten 2008

MERK! SØKNADSFRIST 1. MARS

TEKNIKK- OG INDUSTRIELL PRODUKSJON | HELSE- OG SOSIALFAG | RESTAURANT- OG MATFAG

for søkere uten generell studiekompetanse

3-årig yrkesfaglærerutdanning Mer info: www.ntnu.no/studier/byrk eller www.hist.no

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING - BACHELOR OPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarende.

Minimum to års relevant yrkespraksis.

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Et yrke for framtida

Jobbmuligheter Det trengs flere fagarbeidere og flere nye yrkesfaglærere i åra som kommer. Opplæring blir også stadig viktigere i bedrifter og virksomheter. Er du stolt av faget ditt og vil dele kunnskapen din med andre, bør du satse på yrkesfaglærerutdanning.

Flere ben å stå på Tar du denne utdanningen, får du dobbel yrkeskompetanse.

Det gir deg flere valgmuligheter, flere kombinasjonsmuligheter og større trygghet med tanke på framtida.

Tett samarbeid med skoler og bedrifter NTNU og HiST inngår partnerskap med skoler, bedrifter og virksomheter for å sikre at utdanningen blir praksisnær og relevant for videregående skole og for bedrifter.

Studer hjemmefra Studiet er basert på samlinger i Trondheim. Storparten av praksisen kan tas på ditt hjemsted forutsatt at det kan skaffes praksisplasser.

Respons reklamebyrå

Velg utdanning innen opplæring og undervisning. Gi deg selv ei tryggere framtid på arbeidsmarkedet.

Utdanningen kvalifiserer for spennende jobber: Yrkesfaglærer i videregående skole Lærer i relevante fag på 5.-10. trinn i grunnskolen Opplæringsjobber innen næringslivet Medarbeider på opplæringskontor

Fagbladet 2/2008 < 35

BYGG VIDERE PÅ DET DU HAR Grip muligheten. Ta et steg videre. Velg fagskolen Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag er en spennende, meningsfull og utviklende utdanning som gir mange karrieremuligheter videre. Utdanningen har som overordnet mål å utdanne høyt reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard.

DELTID OG NETTSTØTTET UTDANNING

Fagskolen i Gjøvik, telefon 61 14 54 00 Fagskolen i Vestfold, telefon 33 0790 00 Fagskolen Tinius Olsen, telefon 32 86 76 00 Fagskolen i Oslo, telefon 23 46 41 00 Fagskolen Telemark, telefon 35 56 93 50 Østfold Fagskole, telefon 69 97 33 00

36 < Fagbladet 2/2008

Sjekk hvilke linjer den enkelte fagskolen har på:

H

HELSE- OG S0SIALFAG

Psykisk helsearbeid Eldreomsorg Helseadministrasjon Rehabilitering Kreftomsorg og lindrende pleie Yrkesfaglig veiledning Barsel og barnepleie Rus- og avhengighetsproblematikk

www.one-stop.no Foto: Runar Nes/Grønli gruppen

KURS

Turnus til Arbeidsretten Foto: Pål Nordseth

Etter flere år med ulovlige turnuser i Kongsberg kan saken ende i Arbeidsretten.

Tekst: KARIN SVENDSEN

For ett år siden hadde 34 seksjoner i Kongsberg kommune turnuser som ikke kunne godtas av tillitsvalgte. I mars i fjor ga Fagforbundet i Kongsberg arbeidsgiver frist til 1. februar i år for å ordne opp. Hvis ikke arbeidsgiver hadde innført lovlige turnuser ved alle arbeidsplasser i løpet av trekvart år, ville forbundet ta saken til Arbeidsretten.

Antall ureglementerte turnuser er blitt betraktelig lavere siden den gang.

Men fremdeles er det minst åtte–ti seksjoner uten godkjent turnus.

Jobber med saken

– Kommunen sier at de er i prosess og ber oss vente til april. Men arbeidsgiver har vært klar over at fristen var 1. februar i lang tid, og det holder ikke å si de jobber med saken, mener Johan Christian Hammer, en av to hovedtillitsvalgte i kommunen.

Turnusen ved mange seksjoner har ikke blitt sendt inn til de tillitsvalgte på mange år fordi arbeidsgiver visste at de ikke kunne godkjennes.

Høyt sjukefravær

Grunnen til bråket om turnusene er ifølge Fagforbundet Kongsberg at kommunen ikke har satt av nok penger til forsvarlig drift av pleie- og omsorgssektoren.

– Driften er skjært til beinet. De har ikke penger til god nok bemanning.

Underbemanning fører til ulovlige turnuser med blant annet mange

korte vakter, sier Hammer, som legger til at pengene renner ut for å dekke opp for høyt sjukefravær.

Gjennomsnittlig sjukefravær ligger på mellom 16 og 18 prosent i pleie- og omsorgssektoren. Enkelte seksjoner er oppe i 25 prosent. Det blir selvsagt store arbeidsbelastninger over tid når en firedel av arbeidsstokken jevnt over er borte. I tillegg kommer problemet med å skaffe faglært arbeidskraft.

Det er også stor gjennomtrekk mange steder, og kommunen har problemer med å skaffe kvalifisert personale. Resultatet er at få faglærte ofte må følge opp ferske folk.

Konsulenter

De ansatte mistet overlappingstid og tid til personalmøter etter at kommunen engasjerte konsulentfirmaet Part AS i 2003. Mange har heller ikke hatt medarbeidersamtaler på flere år. Og så ble altså turnussystemet rasert.

– Kommunen skulle spare, og de ansatte mistet møtepunkter for utveksling av informasjon og faglig oppdatering. Resultatet er elendige arbeidsforhold og lav kvalitet på tjenestene. Og nå ser det ut som vi må gå rettens vei for at kommunen skal holde seg til lov- og regelverk, sier Hammer.

Fagforbundet Kongsberg hadde ved utgangen av januar fremdeles ikke fått turnuslistene fra alle seksjonene i kommunen.

LOVSTRIDIG: – Av de turnuslistene vi har fått, er minst åtte fremdeles uakseptable, sier Johan Christian Hammer, hovedtillitsvalgt i Kongsberg kommune.

Fagbladet 2/2008 < 37

Sammen for et godt arbeidsmiljø 21 sjukehjem fra hele landet skal delta i et omfattende prosjekt for å finne fram til tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet og redusere sjukefraværet.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Det kan komme mye godt ut av bråket rundt sjukelønnsordningen og konflikten mellom regjeringen og LO. Arbeidstilsynet skal nå sette i gang og lede et omfattende prosjektarbeid for å finne tiltak som kan bedre arbeidsmiljøet. Prøveprosjekter skal utarbeides og prøves ut i kjøttbransjen og ved sjukehjem.

John Egeli, nestleder i Seksjon helse og sosial (SHS), sitter i Arbeidsgruppa sjukehjem. Gruppa har nylig vedtatt mål og tiltak som skal gjennomføres i 21 sjukehjem over hele landet.

38 < Fagbladet 2/2008

<

3-2-1

3 parter innen 2 bransjer skal samarbeide om å nå 1 mål, nemlig bedre arbeidsmiljø.

Partene er statlige og kommunale myndigheter, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene innen kjøttbransjen og sjukehjem.

eller omvendt. Fokuset vårt er derfor litt annerledes enn regjeringens, men målet om bedre arbeidsmiljø kan vi likevel enes om, sier Egeli.

I løpet av februar vil 21 sjukehjem bli invitert til å delta. Egeli regner med at de aller fleste som får sjansen til å delta, vil være interessert.

Attraktivt

Ulike fokus

– Vi vil ha fokus på bedre arbeidsmiljø for at arbeidstakerne skal ha en bedre hverdag. Det er ikke alltid sånn at lavt sjukefravær betyr godt arbeidsmiljø,

– Lederne og ansatte vil få mulighet til å arbeide med det de selv blinker ut som et problemområde på sin arbeidsplass, og de vil få muligheter til å delta på konferanser og nettverkssamlinger,

Stami og Nav er med Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) skal gjennomføre en nullpunktsundersøkelse våren 2008, altså kartlegge situasjonen før prosjektene starter. De skal i løpet av 2009 sammenlikne de sjukehjemmene som har vært med i prosjektet, med like mange sjukehjem i

en kontrollgruppe for å se om tiltakene har hatt noen effekt.

Nav skal bidra med informasjon om plikter, rettigheter og muligheter for for eksempel tilrettelegging ved sjukdom og funksjonsnedsettelse. Arbeidstilsynet vil tilby hjelp til den enkelte arbeidsplass for å forebygge skader.

Organisering av arbeidet Arbeidstilsynet fikk i fjor i oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) å sette i gang og lede et prosjekt for å få ned sjukefraværet.

Rådet for Arbeidstilsynet, hvor blant annet LO er representert, utgjør styringsgruppa.

Prosjektgruppa består av representanter for både kjøttbransjen og sjukehjemmene.

John Egeli fra Fagforbundet sitter her sammen med representanter for Norsk Sykepleierforbund, KS, Oslo kommune og Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH).

sier Fagforbundets representant i arbeidsgruppa.

Egeli mener det er en stor fordel å være med fordi hvert enkelt sjukehjem får anledning til å arbeide med det de selv ser på som utfordringer.

– For de ansatte er det også en fordel at John Egeli. arbeidsgiver forplikter seg til å samarbeide med tillitsvalgte og verneombud på arbeidsplassen.

I Arbeidsgruppa sjukehjem sitter John Egeli og Siri Bøgh, rådgiver i SHS. Arbeidsgruppa sjukehjem har vedtatt mål og tiltak som skal gjennomføres ved 21 sjukehjem over hele landet. I løpet av februar vil det være klart hvilke sjukehjem som blir med.

Ved utgangen av 2009 skal prosjektgruppa levere en sluttrapport til departementet.

Partene vil da presentere en del forslag på tiltak som i løpet av prosjektperioden har skapt et bedre arbeidsmiljø

Dame tunika Formsydd Modell 19213 XS - 4XL

kr. 329,inkl. mva

Penger kommer

En ny behagelig serie hvor komfort,

Ett problem er at arbeidsgruppa ikke vet hva de kan tilby deltakerne før etter at revidert nasjonalbudsjett er vedtatt på forsommeren.

– Jeg regner med at utgifter til deltakelse på møter vil bli dekket.

Forhåpentligvis kan vi også tilby midler som dekker frikjøp av ansatte som skal delta på møter i tilknytning til prosjektet, sier Egeli.

design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet med en kombinasjon av 48% bomull/48% polyester/ 4% EOL-stretch. Alle modellene i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask. Bestill den nye katalogen på telefon 57

69 46 00 eller e-post firma@praxis.no. Du

kan se alle våre nyheter og hele kolleksjonen av fottøy og arbeidsklær på

www.praxis.no

Praxis A/S Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01 E-post firma@praxis.no · www.praxis.no

Fagbladet 2/2008 < 39

STILLINGSMARKEDET

100 elever og 20 kommuner Diakonhjemmet Sykehus AS har funksjon som lokalsykehus for ca. 115 000 innbyggere innen indremedisin, generell kirurgi og psykiatri. I revmatologi og revmakirurgi har sykehuset sentral- og regionsykehusfunksjon. De psykiatriske avdelingene ligger på Vinderen i Oslo og på Søndre Borgen i Asker. Diakonhjemmet Sykehus AS er et non-profit aksjeselskap eid av stiftelsen Det Norske Diakonhjem, som er en diakonal stiftelse innen Den norske kirke. Sykehuset selger sine tjenester til staten ved Helse Sør-Øst RHF.

SHS Møre og Romsdal har sammen med helse- og sosialavdelingen og utdanningsavdelingen i fylket samt Ålesund og Molde kommuner og Aksjon Helsefagarbeider arrangert en rekrutteringskonferanse.

Motivet var å få flest mulig av elevene på VG2 helsearbeiderfag til å søke læreplass i stedet for allmennfaglig påbygging. 100 elever, 14 lærere og representanter fra 20 kommuner deltok på konferansen. KES

Sommervikarer I forbindelse med ferieavviklingen til sommeren søker vi sommervikarer til våre ulike avdelinger ved sykehuset; • • • • •

Akuttmottaket og Observasjonspost Intensivenheten Kirurgisk avdeling Medisinsk avdeling Revmatologisk avdeling

Les mer om stillingene på www.diakonsyk.no hvor vi har fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema.

40 < Fagbladet 2/2008

Gjennombrudd på sjukehjem Fagforbundet har takket ja til en invitasjon fra Den norske lægeforening om å delta i styringsrådet og ressursgruppa for foreningens gjennombruddsprosjekt i sjukehjem. Forbundet vil bidra med inntil 250.000 kroner til gjennomføring av prosjektet, og SHS følger opp arbeidet. Hjelpepleierne Trine Børresen fra Oslo og Gudrun Lundal fra Kristiansand sitter som Fagforbundets representanter i ressursgruppa. Avdelingsleder Signe Hananger fra SHS er Fag-

forbundets representant i styringsrådet.

Legeforeningens gjennombruddsprosjekt skal bidra til kunnskapsbasert bedring av helse- og omsorgstjenestene for eldre og sjuke på sjukehjem samt bidra til bedre samhandling mellom sjukehus og sjukehjem.

Erfaringene viser ifølge styret i SHS at legeforeningens gjennombruddsprosjekter gir unike muligheter til å etablere tverrfaglige læringsnettverk.

KES

Foto: Gøril Egset

Psykiatrien bygges ned Helse Nordmøre og Romsdal fortsetter nedbyggingen av psykiatrien. Fagforbundet må trolig kjøre en rekke saker i Arbeidsretten.

Tekst: KARIN SVENDSEN

Helse Nordmøre og Romsdal har sendt beskjed til 148 ansatte ved psykiatrisk avdeling på Hjelset om at de helt eller delvis er overtallige. De står i fare for å miste jobben sin, eller de kan bli flyttet til andre avdelinger.

de ansatte har fått tilbud om en sluttpakke med lønn i fem måneder.

– En slik ordning kan vi ikke anbefale. De fleste har jo en oppsigelsestid på seks måneder, og da blir det bare rart å tilby lønn i kortere tid enn det, mener han.

planen ble vedtatt bare en måned før politikerne kom med i styret i 2006.

– Det var helt bevisst. For noe sånt ville politikerne aldri gått med på.

Til Arbeidsretten

Mange forsøk

Marius Granås, rådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter i Trondheim, har i møte med dem som har fått varsel om oppsigelse, sagt at forbundet vil bringe hver enkelt sak inn for Arbeidsretten.

Egset mener de ansatte og pasientene er sviktet av ledelsen.

– Styrelederen i Helse Nordmøre og Romsdal har gått med på en nedtrappingsplan som innebærer at vi skal

Fagforbundet i Helse Nordmøre og Romsdal har vært i departementet og møtt statssekretær Wegard Harsvik uten at det ifølge Egset kom noe ut av det.

– Vi har også, sammen med Norsk Sykepleierforening og Legeforeningen, fått Roar Eilertsen i De Facto til å lage en rapport om utviklingen av psykiatritilbudet i regionen. Den er svært kritisk, for nedbyggingen på Hjelset innebærer en enorm forringelse av tilbudet til psykiatriske pasienter i området.

Fagforeningene har tidligere fått igjennom at revisjonen så på hvordan helseforetaket brukte de midlene som skulle gå til psykiatrien.

– Det viste seg at pengene ble brukt til mye annet, som for eksempel nedbetaling av gjeld, sier Egset.

Mange eldre

– Dette gjelder stort sett hjelpepleiere og assistenter, men også noen sekretærer og noen få sjukepleiere, forteller Knut Ivar Egset, foretakstillitsvalgt i Helse Nordmøre og Romsdal.

Han opplyser at ledelsen har inngått avtale med Personalhuset om at de som selv sier opp jobben, kan få hjelp til å finne en ny jobb.

– Men mange av dem som er rammet, har passert 60 år og har følgelig små muligheter til å finne seg

«Det viste seg at pengene ble brukt til mye annet, som for eksempel nedbetaling av gjeld.» KNUT IVAR EGSET en ny jobb. De mister også rett til AFP og fordelene ved særaldersgrensa hvis de mister jobben nå.

Foretakstillitsvalgte forteller også at

kutte med 75 millioner kroner i løpet av fire år i stedet for fem år som var den opprinnelige planen.

Han legger til at nedtrappings-

PSYKIATRI: – Det er langt mellom opptrappingsplanen for psykiatri og virkeligheten i Helse Nordmøre og Romsdal, mener foretakstillitsvalgt Knut Ivar Egset.

Fagbladet 2/2008 < 41

alma demenssykes gode hjelper Når hverdagslige gjøremål blir vanskelige, er det ikke alltid like enkelt å vite hvilke hjelpemidler som finnes. Det har Geria, Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri, gjort noe med.

Tekst: MARIANNE MACDONALD

Geria har samlet informasjon om ulike hjelpemidler som de har lagt ut på nettet og samlet i en perm som har fått navnet Alma.

– Alma skal være for alle: for pårørende, for leger, for studenter, og for de som har fått demensdiagnose og gjerne vil ha hjelpemidler, sier Sidsel Bjørneby i Geria, som var ansvarlig for å utarbeide permen.

At permen fikk navnet Alma er ikke tilfeldig. Det er et gammeldags damenavn som passer for brukergruppen, men det er også en forkortelse for «Alzheimermateriell».

– Gode hjelpemidler skal fungere som en støtte. De må aldri bli en erstatning for pleie.

Hjelpemidlene skal hjelpe de demenssyke til å klare så mye som mulig, så lenge som mulig, 42 < Fagbladet 2/2008

og de kan også bidra til velvære, sier Bjørneby Permen består av to deler. Den første delen er praktisk informasjon om vurdering av hvilke behov brukeren har og på hvilket grunnlag hjelpemidlene bør velges. Det gis tips om hva slags oppfølging brukerne bør få når hjelpemidlene har blitt anskaffet, og en samlet oversikt over rettigheter, kontaktinformasjon og nyttig litteratur.

Del to inneholder en oversikt over hjelpemidler sortert etter tema. Alle de 17 leverandørene av hjelpemidler blir bedt om å oppdatere informasjonen. Geria tar vare på adressene til alle som skaffer seg permen, og de kontakter kundene når ny utgave er klar. Permen koster 200 kroner for ansatte og pårørende i Oslo.

For andre er prisen 300 kroner.

Et utvalg hjelpemidler Mobiltelefon EASY 5 En forenklet mobiltelefon med fem taster. Fem telefonnumre legges inn, og hver tast tilsvarer et av de innlagte numrene.

Brukeren kan ikke ringe andre numre eller sende eller motta tekstmeldinger, men telefonen er svært enkel å betjene.

Sporingshjelpemiddel med GPS og GSM Liten sender på størrelse med en fyrstikkeske, til hjelp for dem som har lett for å gå seg bort. Senderen har en «panikk-knapp» som sender SMS til opptil fem innlagte telefonnumre – tekstmeldingen inneholder en anmodning om hjelp, og stedet brukeren befinner seg på oppgis. Det er også mulig å spore hvor senderen befinner seg ved å sende en SMS-melding til den.

Foto: Maranne MacDonald

ALMA-ENTUSIASTER: Sidsel Bjørnebæk (t.v.) og Ellen Wasserfall.

Comsys Picturephone Telefonen, som har store taster, kan brukes som en vanlig telefon, eller hver tast kan programmeres med et bestemt nummer. Hver tast kan også forsynes med et bilde, slik at brukeren av telefonen kan trykke på bildet til den vedkommende ønsker å ringe til.

mye, eller pasienter som har dårlig helse. Alarmen kan bidra til at fall eller illebefinnende oppdages raskere.

Sengevakt Det finnes mange typer sengevakter, som alle har som mål å varsle pårørende eller hjelpere når brukeren går ut av sengen om natten. Noen kan instilles med en forsinkelsestid, slik at pasienten har tid til å gå på toalettet uten at det sendes alarm. Dersom brukeren legger seg tilbake i sengen, avstilles alarmen. I motsatt fall sendes varsel videre. Typiske brukere er demenssyke som vandrer

Natt- og dagkalenderen En liten elektronisk kalender som i tillegg til dag og dato viser om det er morgen, dag, kveld eller natt. Dette er til hjelp for demenssyke som ikke er sikker på om det er dag eller natt, og det kan forebygge at de for eksempel ringer pårørende eller går ut om natten.

Musikkseng Musikksengen fungerer spesielt fint for de som har nedsatte sansefunksjoner.

Lydbølger fordeles jevnt i madrassen, og sengen har regulerbar ryggstøtte, slik at brukeren kan velge mellom å ligge og å sitte. Sengen er fylt med polysterenperler og leveres med forsterker og volumkontroll.

Forglemmegei-kalenderen Kalenderen viser dag og dato på en elektronisk skjerm, og er et nyttig hjelpemiddel for de som kan miste oversikten over hvilken dag det er. Dersom strømmen brytes, kommer likevel riktig dag og dato opp igjen når strømmen på nytt kobles til.

Spesialdukker Dukkene er 56 centimeter lange, ganske tunge, og illuderer blikkontakt.

Alle ser forskjellige ut og er kledd i moter fra tidligere tider. De er tatt i bruk ved et sykehjem i Oslo med stort hell: Dukkene vekker minner, viser seg å være et godt utgangspunkt for samtaler, og kan også virke beroligende på urolige pasienter.

Fagbladet 2/2008 < 43

FOKUS God fysisk form viser seg å være en god forsikring mot slag. Nok fysisk aktivitet kan halvere risikoen.

<

ANDREAS R. GRAVEN Forskningsjournalist I denne artikkelen beskrives hvordan god fysisk form kan halvere risikoen for slag. Hurtig sykehusinnleggelse ved slagsymptomer kan forhindre minst 1000 hjerneslag i året.

Artikkelen er tidligere publisert på www.forskning.no

Ta et tak for færre slag FOLK SOM ER i god fysisk form etter fylte 40 år, kan halvere risikoen for slag, sammenlignet med de som for eksempel ikke klarer å gå ubesværet i trapper eller å løfte skikkelig. Dette ifølge en ny studie fra University of Cambridge, England, som ble publisert i tidsskriftet Neurology i desember.

Samtidig viser en annen engelsk studie at flere hundre slagtilfeller kunne vært unngått årlig – hvis folk som opplever drypp, transitorisk iskemisk attakk (TIA), hadde kommet raskere til spesialist. Forskere ved University of Manchester, England står bak dette forskningsarbeidet, som nylig ble publisert i Journal of Neurology Neurosurgery and Psychiatry.

ENKELTE HAR HEVDET at «fourties is the new thirties».

Med tanke på at slagrisikoen øker med alderen, kunne man kanskje ønsket at de hadde rett?

Uansett; det gjelder å holde seg aktiv, hvis slagrisikoen skal holdes nede når middagshøyden passeres – og vel så det, ifølge studien fra University of

44 < Fagbladet 2/2008

Cambridge. Her undersøkte forskerne 13.615 menn og kvinner i alderen 40–79 år i tidsrommet 1993–1997. Ingen av dem hadde da hatt slag, hjerteinfarkt eller kreft.

Et og et halvt år etter undersøkelsesperioden ble deltakerne bedt om å levere inn et skjema der de selv rapporterte sin fysiske helse. Da skulle de for eksempel svare på om de klarte å bære posene hjem fra matbutikken, i hvilken grad de orket å gå i trapper, og om de kunne løfte og bøye seg. Senere fulgte

alder, kjønn, kroppsmasseindeks, høyt blodtrykk, kolesterol, røyking, diabetes, fysisk aktivitet, sosial klasse, alkoholforbruk og luftveisfunksjon.

«Personer som rapporterte om god fysisk helse hadde betraktelig lavere risiko for å få slag,» fastslår studiens forfatter Phyo Kyaw Myint ved University of Cambridge i England. Han sier at folk som er i elendig form representerer en høyrisikogruppe for å få slag.

«Denne fysiske funksjonstesten kan identifisere tilsyne-

«Folk som er i elendig form representerer en høyrisikogruppe for å få slag.» forskerne opp i 2005 ved å kartlegge hvor mange som hadde blitt rammet av slag.

Folk som scoret i toppsjiktet (den øverste firedelen) på den fysiske funksjonstesten hadde 50 prosent lavere risiko for å rammes av slag enn de som fikk de laveste testskårene. Disse funnene forble uforandret etter at forskerne hadde justert for

latende friske menn og kvinner som har økt slagrisiko, og som kan dra fordel av forebyggende behandlingsformer,» mener Myint.

Phyo Kyaw Myint legger ikke skjul på at dårlig fysisk form også kan bety underliggende helseproblemer som for eksempel kronisk betennelse – som igjen kan føre til hjerte- og

Illustrasjon: colourbox.com

FOKUS

karsykdom. Å øke den fysiske aktiviteten, og det å spise mer frukt og grønnsaker, kan også bidra til å redusere faren for slag, sier forskeren. Faktisk kan folk helt ned i 20-årsalderen få hjerneslag, men det er svært uvanlig. Risikoen øker betydelig med alderen, og slag er noe som oftest rammer eldre mennesker.

I Norge er to av tre slagpasienter over 70 år, ifølge helsenytt.no NÅR EN PERSON rammes av TIA, på folkemunne kalt drypp, kan symptomene være flere.

Ikke sjelden inntreffer lammelse eller nummenhet i den ene delen av ansiktet, og armen på samme side. Det som skjer ved et TIA er i praksis at blodforsyningen til deler av hjernen blir midlertidig nedsatt.

Professor og nevrolog David Russel ved Rikshospitalet har

uttalt til Dagens Medisin (24.11.2005) at folk som får et TIA må legges inn med en gang som øyeblikkelig hjelp, på lik linje med pasienter med brystsmerter. Dette kan forhindre minimum tusen hjerneslag årlig. Ifølge Russel har tidligere forskning vist at rundt fem prosent av de som rammes av TIA får hjerneslag i løpet av de første to dagene, og 12 prosent innen 30 dager.

< HJERNESLAG

• Slag skyldes ofte et hjerneinfarkt, ved at blodåren går tett eller fordi en blodpropp fra en innsnevret åre plutselig løsner og føres til hjernen.

• 12.000–15.000 personer får hjerneslag i Norge årlig. Et nytt slag inntreffer hvert 40. minutt. Cirka 20 prosent av slagpasientene dør, 40 prosent har alvorlige restskader.

• Hjerneslag er den hyppigste årsaken til invaliditet, og den tredje hyppigste dødsårsaken i befolkningen.

Kilde: Haukeland universitetssykehus

< DRYPP/TIA

NORTHSTAR Study. Journal of Neurology

• Transitorisk iskemisk attakk (TIA): Et TIA-anfall (drypp) varer vanligvis i få minutter. Symptomer og tegn på TIA minner om dem vi finner i en tidlig fase av et hjerneslag: • Plutselig svakhet, en unormal følelse, eller lammelse i ansiktet, en arm, et bein – typisk på bare den ene siden av kroppen. Slørete/bablende tale, eller vansker med å forstå andre. Plutselig blindhet i deler av synsfeltet, noen ganger som om en grå eller svart gardin faller ned og dekker feltet.

• Svimmelhet, tap av balansen eller tap av koordinasjonsevnen. Du kan ha ett eller flere TIA-anfall, og de tilbakevendende symptomene og tegnene kan være de samme eller nye.

Neurosurgery and Psychiatry. Publisert første

Kilde: www.pasienthåndboka.no

Referanser: P.K. Myint, et al. Physical health-related quality of life predicts stroke in the EPIC-Norfolk.

Neurology ; 69: 2243 (11. desember 2007) Johann R Selvarajah , et al. Prognosis in patients with transient ischaemic attack (TIA) and minor stroke attending TIA services in the North West of England: The

gang; online 22. november 2007

Fagbladet 2/2008 < 45

SEKSJONSLEDER

Balansekunst

Alt kan registreres Iplos. Det er forkortelsen på pasientregisteret som kommer til å styre hverdagen for alle som jobber med helse og omsorg.

Her skal måles og veies. På millimeteren. Intimhygiene, funksjonsnivå, påkledningsevne og diagnoser. Alt skal med. I følge myndighetene skal pasientregisteret brukes til å øke kvaliteten på tjenestene som tilbys. Jeg tror ikke helt på det.

Pasientregisteret skal for eksempel ikke registrere hvilke behov pasientene har for å kunne delta i samfunnsaktiviteter, hvor mange glass rødvin man kunne tenke seg i uka, eller hvor ofte man vil besøke familien. Det registrerer ikke når søknader blir sendt, slik at man kan måle hvor lang tid det tar før man får hjelp.

«Det nye skjemaveldet vil reise seg som en mur mellom pasient og helsearbeider.»

Vi som jobber i pleie- og omsorgssektoren jobber der for pasientene. Det er de som skal ha KJELLFRID T. BLAKSTAD det bra. Det nye skjemaveldet vil reise seg som en mur mellom pasient og helsearbeider. Tillit, trygghet og dialog blir erstattet av avkrysningsbokser.

Med andre ord – dette er ikke et register for mottakerne av helsetjenester. Det er et register for tilbydere av helsetjenester.

Registeret bryter grunnleggende rettigheter vi mennesker har.

For det første har alle rett på helsetjenester, også de som nekter å registrere seg i Iplos. Derfor er det helt uholdbart at det ikke er noen mulighet for å reservere seg mot å være med i registeret.

For det andre uthuler registeret prinsippet om helsepersonell–pasient-konfidensialitet, fordi diagnoser skal legges inn i registeret.

På toppen av dette er registeret pseudonymisert, ikke anonymisert. Derfor kan man ikke registrere hva den enkelte trenger, men man kan for eksempel finne fram til tidligere diagnoser som ikke har noe med dagens pleiesituasjon å gjøre. I små gjennomskinnelige samfunn gir ikke dette nok personvern for pasientene.

Jeg mener prinsipielt at myndigheter bør ha en god grunn til å samle og beholde informasjon – og be om tillatelse for hver gang informasjon innhentes. Det omvendte prinsippet er innført med Iplos.

46 < Fagbladet 2/2008

SHS Nordland arrangerte to dagers kurs for ambulansepersonell i Bodø i slutten av januar. Deltakerne ble blant annet skolert på helsepersonelloven og pasientrettighetsloven. Andre temaer var unntaksmuligheter og rettigheter i forhold til vaktsystem og aktsomhetsbegrepet i vegtrafikkloven.

John Grimsby foreleste også over temaet balansekunst i ambulanse.

SHS i Nordland ville med disse to fagdagene gi mulighet både til å tilegne seg ny kunnskap og tid, rom og inspirasjon til refleksjon.

KES

Europa til Ålesund SHS skal arrangere en faglig konferanse for EPN (Europeen Practical Nurses) i Ålesund i juni. Gjennomgående tema for konferansen vil være livsglede og arbeidsmiljø. Mia Vabø, som har forsket på arbeidsvilkår i hjemmetjenesten i de nordiske landene, vil være en av foreleserne. Det endelige programmet skal være ferdig innen 1. mars.

KES

Tvang i psykiatri Seksjon helse og sosial (SHS) skal sammen med en rekke brukerorganisasjoner, Norsk Psykologforening og Norsk Psykiatriforening være representert i programkomiteen for årets dialogseminar på Falstadsenteret i Sør-Trøndelag. Senteret er et minnested og senter for menneskerettigheter. Johnny Skogsrød, seksjonsansvarlig i helseforetak Nedre Telemark, representerer SHS i programkomiteen.

Tre av Fagforbundets tillitsvalgte deltok på Falstadsenterets dialogseminar i november. Hovedtema var bruk av tvang i psykiatri.

KES

Folkeskikk i Oppland SHS Oppland skal arrangere en fagdag om folkeskikk og usikk på jobben. De har engasjert psykolog Jan Atle Andersen til å forelese om konflikthåndtering. Målet med fagdagen på Reinsvoll er å gi konkrete og anvendbare kjøreregler for at nag, sinne, fortvilelse, frustrasjon, angst, bitterhet og lidelse kan vike plassen for de konstruktive tilnærmingene kolleger i mellom, ledere i mellom og mellom leder og medarbeider.

KES

Hjelp til kvikksølvskadde SHS har en egen nettside for kvikksølvsaken. Her finner du nyheter og brev som er sendt ut til medlemmer som seksjonen regner med har arbeidet med kvikksølv. Rådgiver i SHS, Hermann Albert, understreker at Fagforbundet, i motsetning til Delta (tidligere KFO), hjelper alle medlemmer som mener de har tatt skade av arbeidet med kvikksølv.

– Dersom ett av våre medlemmer ikke får medhold hos Nav, overtar vi saken, sier Albert.

– Den eneste forutsetningen for at du skal få hjelp fra Fagforbundet, er at du oppsøker primærlegen din og får en rekvisisjon for en undersøkelse.

Når saken er sendt og behandlet i Nav, følger vi hver enkelt sak videre. KES

ambulansepersonell.no Seksjon helse og sosial minner om nettstedet ambulansepersonell.no, nettstedet for AMK- og ambulansepersonell organisert i Fagforbundet. Der finnes aktuelle nyheter, tips for faglig oppdatatering og ikke minst et mye brukt debattforum.

AH

Foto: GREG RØDLAND BUICK Tekst: TITTI BRUN

FOTOREPORTASJEN

>

Det blir født 133 millioner levende barn (63 %) i verden i løpet av et år.

Antallet provoserte aborter årlig er 46 millioner (22 %), mens spontanaborter og dødfødte barn er 32 millioner (15 %).

Hvert år dør mer enn 530.000 kvinner i forbindelse med graviditet og fødsler. Det betyr en kvinne hvert minutt.

36 prosent av alle fødsler i verden er ikke registrert.

Det betyr at 50 millioner barn begynner livet uten noen formell identitet.

Statistisk sentralbyrå, Unicef og Norad

I begynnelsen...

I 2006 ble det født 58 500 barn i Norge.

1850 av dem ble født på Sykehuset Buskerud HF, der har Fagbladet fulgt barnepleiere som jobber døgnet rundt for å ta imot små, nye menneskebarn.

> 48 < Fagbladet 2/2008

TEAM: Jordmor, barnepleier og sykepleier jobber sammen om 책 hjelpe mor og barn.

Her barnepleier Solveig Skjolden og nybakt mor Anne Kristin Svendsen.

BYTTET ROLLER: I dag er Anne Kristin og Jørn Anders Svendsen nybakte foreldre. Vanligvis jobber Anne Kristin som barnesykepleier.

> Fagbladet 2/2008 < 51

ALT VEL: Barnet har gispet inn sine første selvstendige åndedrag.

Jordmor konsentrerer seg om mor, og barnepleier Janne Kronstrand veier, måler og steller den nye verdensborgeren.

OMVENDT SMITTEBEVISSTHET: Vi tar aldri med klær fra sykehuset ut i samfunnet.

ALVOR OG LATTER: Nettopp satt sju ansatte på knærne i pauserommet, mens de fant sin egen bekkenbunn og beskrev for hverandre hvordan de fant den.

52 < Fagbladet 2/2008

NYTT LIV – HVER DAG: Jeg vil ikke bytte; i 21 år har jeg jobbet her i tredje etasje, sier Janne Kronstrand.

Fagbladet 2/2008 < 53

KRISE I GAZA

Medisiner og livsnødvendig medisinsk utstyr slippes ikke inn i Gaza. Flere operasjonsstuer på sykehusene er stengt. Samtidig kutter de palestinske selvstyremyndighetene lønningene til helsepersonell.

Tekst og foto: NINA HANSSEN

Helsesektoren på Gazastripen er i krise etter Israels sanksjoner. Det er slutt på rundt 100 livsviktige medisiner, inkludert antibiotika og oksygen.

Støtte fra Norge

Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza fortsetter, mens palestinerne har et begrenset selvstyre gjennom de palestinske selvstyremyndighetene (PA). Hamas vant valget i 2006, men 54 < Fagbladet 2/2008

da var statskassen tom. De ble nemlig boikottet av det internasjonale samfunnet, og Israel stoppet også pengeoverføringene. Selvstyremyndighetene hadde ikke penger til å betale de mer enn 120.000 offentlig ansatte.

Regjeringen ble oppløst, og i mars i fjor ble det dannet en samlingsregjering på Vestbredden med Mahmoud Abbas som president. Stor misnøye førte til at Hamas brøt ut og overtok

makten på Gazastripen. Siden 14. juni 2007 har derfor palestinerne i praksis hatt to regjeringer, den offisielle PA på Vestbredden som styres av Fatah og en lokal regjering i Gaza som styres av Hamas. Vanlige folk skvises mellom disse.

Det internasjonale giversamfunnet forholder seg kun til Vestbreddenregjeringen, men presidenten har ingen støtte fra regjeringen i Gaza.

KRISE I GAZA

LEK: Det er få barn i gatebildet i Gaza by på grunn av uroligheter. Små barn holder seg stort sett innendørs. Framtida er usikker for alle i Gaza.

LEDIGHET: Etter at Hamas overtok den politiske styringen og grensen til Israel stengte, er det vanskelig for unge menn å skaffe seg en jobb. Det er stor arbeidsløshet på Gazastripen.

leger og sykepleiere forsvinner. Behovet for helsepersonell er større enn noensinne på Gazastripen, og omtrent daglig kommer det rapporter om blodige sammenstøt eller bombeangrep der sivile blir skadet. Sju mennesker ble drept under minnemarkeringen av treårsdagen for Yasir Arafats død i Gaza by i november. 94 ble skadet.

Norsk støtte?

Forbrytelser mot engler

Det Fatah-dominerte PA, under ledelse av statsminister Salam Fayyad, kuttet lønningene til ytterligere 3000 offentlig ansatte i Gaza etter at Hamas overtok styringen i juni. Og før jul kuttet de lønnen til ytterligere 1000 helsearbeidere på Gazastripen.

Dette misliker fagforbundet for offentlig ansatte i Gaza (The Gaza Strip civil servants union) sterkt.

Forbundet kaller beslutningen for en forbrytelse mot barmhjertighetsengler (angels of mercy), personer som redder og behandler syke og skadde uavhengig av politisk ståsted.

Forbundet frykter at lønnskuttet og sanksjonene kan føre til at kvalifiserte

Jonas Gahr Støre sier til Fagbladet at han forbereder overføring av norsk støtte til samlingsregjeringens driftsbudsjett via det palestinske finansdepartementet.

– Dette er sårt tiltrengte midler som forhåpentligvis vil gå til lønninger av offentlig tjenestepersonell som har vært uten lønn i lang tid, sier han.

Den norske regjeringen holder fast på kravet overfor Israel om å frigi tilbakeholdte palestinske midler, og ønsker å forbedre sikkerheten til både den palestinske og israelske sivilbefolkningen.

De stadige rakettangrepene mot Israel mener også Gahr Støre er uakseptable. Utenriksministeren

mener det er et stort problem at det palestinske folket er splittet og at ikke alle stilte seg bak fredsinitiativet på Midtøsten-konferansen i Annapolis.

Konferansen resulterte i en felles erklæring fra den israelske statsminister Ehud Olmert, den palestinske president Mahmoud Abbas og USAs president George W. Bush.

– Partene forpliktet seg til fredsforhandlinger med sikte på å oppnå en endelig fredsavtale i 2008, og prosessen fortjener full støtte fra det internasjonale samfunnet. Norge har gjennom mange år gitt betydelig støtte til palestinsk institusjonsbygging og kapasitetsutvikling som et ledd i utviklingen av en palestinsk demokratisk stat, forteller han.

Så fikk også Norge i oppdrag å lede giversamfunnets koordinering av midler til de palestinske selvstyremyndighetene framover.

– Tidligere har det ikke vært mulig å overføre midler til regjeringen, men nå er det etablert en mekanisme for overføring av penger til budsjettstøtte, sa en optimistisk Gahr Støre foran giverkonferansen for Palestina som ble holdt i Paris før jul.

< Fagbladet 2/2008 < 55

KRISE I GAZA ESELTRANSPORT: Det er snart tomt for bensin, så mange benytter seg av eseltransport. Mange skoler er stengt på grunn av mangel på lærere. Skoleveien er ikke trygg, men elevene holder motet oppe til tross for okkupasjonen.

giverne etablerer et fond for budsjettstøtte, til drift av sykehus og skoler og Målet med giverkonferansen var å til lønninger til helsepersonell og stable på beina tilstrekkelig finansielærere. ring for de kriserammede palestinske – Vi må sende en beskjed til Gaza selvstyremyndighetene. Gahr Støre og de 1,5 millioner innbyggerne som hadde med seg en sjekk hjemmefra, nå trenger arbeidsplasser, og lovet norsk støtte på 760 sosiale tjenester og medimillioner kroner i 2008. sinsk hjelp at de ikke er – Fortsatt økonomisk glemt av det internasjonale tilbakegang i det palestinske samfunnet. Vi må også området kan svekke framsørge for at de offentlig gangen i fredsbestreansatte får utbetalt belsene. Det er derfor svært lønningene sine, sa Jonas viktig at internasjonale Gahr Støre til sine internagivere nå bidrar, sa Støre. sjonale kolleger i Paris.

Han lover å videreføre dette USIKKER: Laila Bayoumi nivået for hele perioden er lokal fagorganisert og 2008–2010. jobber som tolk i Gaza by. Palestinsk forsoning?

I løpet av konferansen Gahr Støre tror derimot bladde giverlandene til sammen opp ikke det kan oppnås en varig politisk over 40 milliarder kroner fordelt over løsning dersom man ikke samtidig får tre år. Hvor mye som faktisk betales til en palestinsk forsoning. ut, gjenstår å se. For 2008 er summen – Palestinerne må selv ta tak i dette.

3,4 milliarder dollar, hvorav rundt 1,1 Et samlet Palestina kan bare ha én milliarder skal gis som direkte sentral myndighet under presidentens budsjettstøtte. Men foreløpig er ingen ledelse, sier han og innrømmer at hele penger utbetalt, og utenriksminister fredsprosessen er krevende.

Jonas Gahr Støre mener det er grunn – Det er en intern maktkamp, til å behandle summen med nøkterntendenser til oppløsning og dyp fortvihet. lelse blant vanlige palestinere, sier – For Norge har det vært viktig å gi han. palestinerne mulighet til igjen å styre Laila Bayoumi er lokal fagorganisert egne budsjetter. Det trengs langsiktig og jobber som tolk i Gaza by. Hun utvikling og kapasitetsbygging. Sambekrefter håpløsheten i Gaza. tidig må humanitær bistand opprett– De som har penger kan fortsatt holdes, mener Støre. Norge foreslo at kjøpe seg hjelp, men de fattige blir Stable på beina

56 < Fagbladet 2/2008

hardt rammet, og minst 50 personer har dødd som en direkte årsak til at det ikke er helsetilbud. I Gaza har mange lærere blitt sparket fordi de har sympatisert med Fatah.

– Den største katastrofen er at svært mange mennesker er rammet av depresjon og håpløshet. Det gjelder ikke minst offentlig ansatte som sitter hjemme mens sykehus og skoler står uten personale, forteller hun. Laila Bayoumi tror ingen av Paris-overføringene fra giverne vil komme til Gaza.

Heller ikke frivillig ungdomsarbeider Sohad Muf er særlig optimist.

Hun beskriver situasjonen i Gaza som en katastrofe.

– Vi har ingenting. Ikke arbeidsplasser, ikke lønn, ikke elektrisitet til tider, ingen åpne grenser, ikke helsetilbud, ingen sjokolade eller god mat.

Jeg håper 2008 vil forandre livet vårt, sier hun til Fagbladet.

< TO OMRÅDER

SelvstyreadmiLibanon nistrasjonen ble Beirut opprettet på Syria Gazastripen og deler av VestVestbredden bredden i 1994.

Jerusalem Gaza Bakgrunnen var Israel Oslo-avtalene Jordan mellom Israel og palestinerne.

Avtalene fastslo at de to områdene skal behandles som en samlet enhet. Vestbredden er litt større enn Oslo og Akershus, og har vel 2,2 millioner innbyggere.

Gazastripen er på størrelse med Mjøsa, og har henimot 1,5 millioner innbyggere.

DEBATT < ORGANISASJON

Forbundets kontingent Dette er et svar på debattinnlegget fra Helge G. Galtrud om kontingenten i Fagforbundet i Fagbladet nr. 1/2008.

Kontingenten i Fagforbundet er satt til 1,45 % av inntekten for alle medlemmer. Maksimumsbeløpet er 407 kroner. Dersom fagforeningen har lokal tilleggskontingent vil total maksimumskontingent være tilsvarende høyere. 50 fagforeninger har søkt om og fått innvilget lokal tilleggskontingent.

Forbundet har prosentkontingent, slik at jo mindre medlemmet tjener, jo mindre betaler de. Dette er bevisst valgt av landsmøtet som en solidarisk ordning. Medlemmene betaler kontingent etter samme prosentsats. Dette er et rettferdig system som kommer de som tjener aller minst til gode.

I tillegg til prosentkontingenten kommer obligatoriske forsikringer som LO Favør kollektiv hjem 61 kroner (innbo- og løsøreforsikring), Fagforbundets stønadskasse 15 kroner (engangsutbetaling ved medlemmets død som tilsvarer 1/5 G), OUO-fondet 21 kroner (inntektene i fondet disponeres bl.a. til utdanningsstipend til medlemmer som tar etter- og videreutdanning). Til sammen er fastbeløpet som blir lagt til prosentkontingenten 97 kroner.

Medlemmene betaler fastbeløp for kollektive forsikringer.

Dette er ikke lagt inn i prosentkontingenten da beløpet dekker det forsikringen koster per medlem. Forsikringene gir fullverdige utbetalinger uavhengig av stillingsstørrelse.

Ved innmelding får alle medlemmer et tilbud om gruppelivsforsikring. Den dekker uførhet, ulykke og død. Det er anledning

Eks 1 kr 28.023,40 pr mnd Pr mnd Pr år Fagforeningskontingent, kr Kollektiv Hjem/innboforsikring, kr Stønadskassen, kr OUO-kontingent, kr = Sum, kr - Skattelette = 3150* 28% = 882* kr = Sum, kr Pr dag, kr

407,00 61,00 15,00 21,00 504,00 73,50 430,50 14,35

4884 732 180 252 6048 882 5166

Eks 2 kr 11.000,- pr mnd Pr mnd Pr år

Eks 3 fra 01.03.08 kr 30.633,70 pr mnd Pr mnd Pr år

159,50 61,00 15,00 21,00 256,50 73,50 183,00 6,10

444,00 61,00 15,00 21,00 541,00 73,50 467,50 15,58

1914 732 180 252 3078 882 2196

5328 732 180 252 6492 882 5610

* Fagforeningskontingenten gir fradrag i alminnelig inntekt. Hvis denne inntekten skattes med 28 prosent, betaler medlemmet 882 kroner mindre i skatt som følge av dette fradraget. (3150* 28% = 882).

Bryter vi opp regnestykket, vil medlemskapet i Fagforbundet koste disse medlemmene henholdsvis kroner 14,35, 6,10 og 15,58 per dag når skatteletten trekkes fra.

til å tilmelde seg denne ordningen uten legeerklæring. Forsikringen koster 270 kroner per måned. Det er anledning til å reservere seg mot den. Dersom man reserverer seg og ønsker medlemskap senere, kreves det legeerklæring.

OUO-kontingenten er utdannings- og opplæringsfond som skal være med på å sikre etterog videreutdanning for medlemmene i Fagforbundet. Støtten tar utgangspunkt i dokumenterte utgifter og er uavhengig av stillingsstørrelse. Medlemmene kan søke om støtte til: • Utdanning ved universiteter og høgskoler.

• Utdanning i videregående skole og grunnskole (ny sjanse).

• Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer.

• Praksiskandidatopplæring.

• Yrkesfaglige kurs.

Landsstyret vedtok i møtet 12. desember 2007 at beregningsgrunnlaget for maksimalt kontingentbeløp endres fra tilsvarende lønnstrinn 45 i statens lønnsregulativ til lønnstrinn 50.

Beregningsgrunnlaget reguleres årlig i henhold til lønnsutviklingen i medlemsmassen. Endring av beregningsgrunnlaget for maksimalt kontingentbeløp gjelder med virkning fra 1. mars

2008. Det er en forholdsvis liten andel av våre medlemmer som har lønn som overstiger grensen for maksimalkontingent.

I tabellen over vises tre eksempler på utregning av kontingent.

Eks. 1 viser medlem som tjener over grensen for maksimumskontingent.

Eks. 2 viser medlem som tjener under grensen for maksimumskontingent.

Eks. 3 viser medlem som tjener over maksimumskontingent etter 1. mars 2008.

Anne-Grethe Skårdal, 2. nestleder i Fagforbundet

< SYKEHUS

Omkamp om sykehusene Ifølge uttalelser fra LOs 2. nestleder, Geir Mosti, slik de er gjengitt i pressa, ønsker ikke fagbevegelsen en omkamp om fortaksmodellen. Langt fra alle i fagbevegelsen er enige med Mosti om det.

Med utgangspunkt i bl.a. flere formuleringene i Fagforbundets handlingsprogram er det vel ganske langt på veg riktig å si at vi ønsker omkamp om foretaksmodellen. Erfaringene siden Fagforbundets landsmøte i 2005 har ikke akkurat svekket kravet

om å gjøre noe med modellen. I Oppland har LO, Fagforbundet og Legeforeningen stått sammen i politisk streik under paroler som er sterkt kritiske til foretaksmodellen.

To sitater fra Fagforbundets handlingsprogram 2005–2009: Fagforbundet vil: «Arbeide for at spesialisthelsetjenesten igjen kommer under sterkere demokratisk styring og reell folkevalgt kontroll.»

«Fagforbundet arbeider for en sterkere nasjonal styring med spesialisthelsetjenesten. Foretaksorganiseringen og det øvrige rammeverk spesialisthelsetjenesten styres etter må endres.

Forbundet krever en forpliktende plan for å sikre et likeverdig tilbud til alle, og en avklaring når det gjelder framtidig sykehusstruktur. En forpliktende handlingsplan for sykehusaktiviteten sammen med klare retningslinjer for lokalsykehusene er nødvendig for å videreføre et kvalitativt godt helsevesen. Fagforbundet vil arbeide for at bevilgningene til spesialisthelsetjenesten står i samsvar med de oppgaver og tjenester som skal utføres.»

Helge G. Galtrud, leder LO i Sør-Gudbrandsdal

< Fagbladet 2/2008 < 57

DEBATT

Tre feil i SV SV har tre feil. Det ene er at det sosiale sjiktet som leder partiet er født med en sølvskje i munnen. Det gjør blant annet at politikken er preget av misforstått tøffhet. Som tilhenger av Erik Solheim husker jeg ham med gru, hans lovprising av en av de hardeste kritikere av SF og seinere SV, nemlig Haakon Lie. Solheim hadde tro på at «tøffhet» var svaret. Denne holdningen preget også SVs partisekretær, som i medlemsbladet framsto med whisky og sigaretter.

SV kommer til å gå på et gedigent valgnederlag i 2009 hvis dagens ledelse fortsetter. SV har vært ledet av politikere som Finn Gustavsen og Hanna Kvanmo.

Tenk om disse hadde levd og hatt Åslaug Haga og Jens Stoltenberg som partnere? Da hadde arbeidsfolk fått sperrer mot å gå til Frp. Eldreomsorg er det tredje feltet der SV ikke leverer. Jeg husker spørsmål fra en venninne: Har hun små barn nå? Det var myntet på Halvorsens opptatthet av barnehager om en sektor preget av store mangler.

Nylig fikk vi fortalt om eldre og syke som ble plassert på lager eller i dusjen. Eldreomsorgen trenger en «grunnlov». Når jeg sjøl blir en livlig 100-åring i 2050, er det en halv million 80åringer.

Fagforbundet, som organiserer 80.000 av de 120.000 ansatte i omsorgssektoren her i landet, har skjønt dette poenget. De går nå ut og krever lovfestet rett til sykehjemsplass for alle som har behov for det, på lik linje med rett til barnehage, skolegang, sykelønn, osv. I tillegg vil Fagforbundet ha et lønnsløft for sine medlemmer som monner, slik at det skal bedre rekrutteringen til yrket.

58 < Fagbladet 2/2008

Mitt fagforbund, Fagforbundet, sier bl.a. at «Alle eldre og uføre skal ha tilgang til gode helsetjenester, riktig pleie og varm omsorg, eiet og drevet av det offentlige.

Det skal være geriatriavdelinger på alle sykehus (spesialisthelsetjenesten).

Det må sørges for fullverdig legedekning med geriatrisk kompetanse ved sykehjemmene.

Det er godt å lese slike vurderinger.

Hans Jacob Jacobsen, uførepensjonist, tidligere rådgiver i Fagforbundet

< HELSEVESENET

Hvorfor ble det ikke slik jeg trodde?

Jeg tenker ofte på hva det var jeg ikke fikk til av det jeg trodde på.

Det er noe så enkelt som yrket jeg valgte. Dette hører egentlig historien til, men det er som med historier flest. De tar egentlig aldri slutt. Dette er egentlig

< ORGANISASJON

Forbundets stipendordning Tore Bergstrøm hadde et innlegg i Fagbladet nr. 11 hvor han utrykker misnøye med Fagforbundets praktisering av stipendordningen.

Forbundet utdeler 16 millioner kroner i stipend i året. Det gjøres etter bestemte regler og retningslinjer som er vedtatt i forbundets politiske organer.

Forbundets intensjon med ordningen er nettopp det som Bergstrøm mener, nemlig å være et godt håndslag til de av våre medlemmer som ønsker å øke kompetansen sin ved å ta en eller annen form for utdanning/kurs.

ikke så alvorlig kanskje, men det gir meg tanker jeg ønsker å dele med noen.

Nesten daglig kan jeg og alle andre lese i avisene om den elendige eldreomsorgen og helsevesenet. Det kommer stadig nye «livreddere» som skal frelse oss alle til en bedre tilværelse.

Nå er det en såkalt «Lottemodell» fra Danmark som skal gi ny giv til de gamle. Det er vel greit nok. Men hvem i vår kultur er så opptatt av ølet, vinen og alt det som hører til i festlig lag?

Vet ikke om det er helt i tråd med dette å bli 80–90 år. For noen for all del. Og det blir meget interessant at det ikke skal brukes bleier. Håper maten er god, godt kokt etc. slik at bakteriene ikke tar en tur innom hjemmet, hvor alt etter hvert skal bli en lang dags ferd mot det gode liv.

Nå blir jeg sikkert kalt både negativ og lite motivert. Helt sikkert riktig. Og den er grei. Men det som jeg ikke kan være med på etter nærmere 40 år i eldre-

Utgiftene den enkelte har ved å ta en utdanning skal ikke fullfinansieres gjennom stipendet. Det vil bli en egenandel for den enkelte siden vi dekker 50 prosent av de faktiske utgiftene opp til en bestemt sum. Det med faktiske utgifter er viktig. Det betyr at de må være betalt av stipendsøker. Da skal ikke stipendsummen innberettes.

Og det skal ikke skattes av det.

Vi er klar over at utdanning ikke er gratis. Og noen vil ha vanskeligheter med kostnadene for dyre utdanninger.

Forbundet kan ikke forskuttere den enkeltes utgifter, men vi har i noen tilfeller funnet løsninger innenfor rammene av våre regler og som stipend-

omsorgen, er at de eldre ikke står i fokus, men eliten av de som skal realisere eldreomsorgen. På noe de tror er riktig.

Det er ikke mange eldre som blir spurt om hva de har lyst til eller ønsker. Det er ingen «mote» å snakke om det som skal komme; døden og forholdet til den. En oppsummering på det livet de har levd. Der fins ingen traumeteam til å ta vare på deres psyke. Er det ingen som tenker på at disse som er på sykehjemmene i dag levde under krigen? Både kvinner og menn kjempet sine kamper for fedrelandet. Men ingen spør dem om de vil snakke om dette?

Kunne det ikke heller vært satt på dagsorden et lite stykke norgeshistorie om våre gamle og deres sjel. Slik at de kunne få fred i sjela og kanskje så glede seg over dette berømte glasset med vin eller øl.

Jeg er så trøtt i min egen sjel på alt dette som ikke gikk så greit med eldreomsorgen. Se på dem som de menneskene de er www.colourbox.no

< POLITIKK

søker har vært fornøyd med.

For 2007 var det nesten 3500 som fikk innvilget stipend.

Dette er en flott medlemsfordel!

Bjørn Christiansen, avdelingsleder i Fagforbundet

DEBATT og slutt å lage alt så morsomt.

For det er ikke så morsomt å bli gammel. Det ville være mer omsorg å ta del i den gamles tanker og vyer enn bare å fylle på med nye ideer.

Det er så mange aktører som skal realisere seg selv. Få et klapp på skulderen for den fantastiske jobben og alle de gode ideene de har. Men ingen som kommer med alt dette har verken vært gammel eller levd lenge nok til å forstå. Det er ikke bare å ta turen til Danmark for å få nye ideer. Var det noen av de eldre fra sykehjemmet som var med på turen?

Jeg sier snart takk for meg til eldreomsorgen. Det blir tungt å forlate det som har gitt meg noe.

Livet sammen med de gamle.

Nå sitter jeg selv på første rad på generasjonsbildet. Jeg kan ikke se så voldsomme forandringer i eldreomsorgen på de årene jeg har jobbet der. De samme behovene er der hos den som er gammel og syk. Det er bare svingdøren som går fortere og fortere.

Vi møtes på den andre siden alle sammen.

Lise M. Laro

< RUSOMSORG

Trenger mer enn ord Jeg leste artikkelen om Morten Basenau i forrige nummer av Fagbladet, og føler at jeg bare må skrive noen ord om rusomsorg.

Jeg jobber selv i rus- og psykiatrihelsetjenesten (kommunalt), og møter mange rusmisbrukere og de utfordringer det fører med seg. Jeg trives godt i jobben og får mye tilbake også.

Regjeringen sa i Soria Moriaerklæringen at rusomsorg skal styrkes; det skal være flere bevilgninger slik at man kan få mer ressurser til å hjelpe/fange opp de som har et rusproblem.

Faksimile fra Fagbladet nr 1/2008

Men hva er det jeg opplever?

Jo, at det ikke blir flere ressurser til å hjelpe det økende problemet, det blir stadig flere og yngre ungdommer som kommer i kontakt med rusen. Noen ganger føler man seg hjelpesløs når det ikke blir opprettet nye/flere stillinger. Overtid er et fremmedord (det blir for dyrt, er noe man stadig hører). Rusmisbrukerne har også rettigheter på lik linje med de som lider av en somatisk sykdom.

Artikkelen om Morten i Fagbladet, en mann som har hatt et rusproblem i 20 år, fikk meg til å reagere. Det tar tid å komme seg gjennom en slik prosess, men Helse Sør-Øst vil korte ned behandlingstiden på Tyrili til ni måneder. Latterlig – etter 20 år med daglig rusmisbruk kan man ikke sette en «dato» for når behandlingstiden er over. Syns det er respektløst overfor de misbrukerne som virkelig vil komme seg ut av misbruket.

De trenger hjelp og støtte, ikke nedskjæringer i behandlingstid.

Nå må kommunepolitikerne og fylkespolitikerne handle, ikke komme med fine ord uten at det skjer noe.

Jeg ønsker Morten Basenau lykke til!

Bente Anita Strøm, Nord- Trøndelag

< HELTID/DELTID

Ønsket deltid – en marginal gruppe?

Jeg jobber innen helse- og sosialomsorgen i Bærum kommune, i 25 prosent stilling. Etter skriveriene i Fagbladet å dømme burde jeg være misfornøyd og bare lengte etter full stilling.

Men slik er det ikke, og jeg tror ikke jeg er alene om denne oppfatningen.

Nå er jeg ufaglært miljøarbeider i en kommunal bolig, og ja, jeg tar ekstravakter for å spe på økonomien. Men for meg er denne stillingen kun en basis i økonomien. Jeg vet at det kommer penger inn fast hver måned. Ut over det er jeg en kro-

Indian restaurant

nisk frilanser, driver eget firma og jobber dessuten som musiker og privat gitarlærer, noe som gir inntekt, om enn noe ustabil.

Jeg er svært fornøyd med å jobbe deltid, fordi jeg har flere jern i ilden, og vil benytte tid til andre ting enn fast lønnsarbeid.

Et annet moment er luksusen av å kunne si nei til en ekstra vakt.

Det gir meg en god følelse av frihet, og får meg til å kjenne at jeg er min egen herre og bestemmer over min egen tid. For meg er det viktigere enn å knokle 37,5 timer pr uke, året rundt.

I januar var jeg noen dager i Frankrike. Utenom turnus. Jeg trengte ikke ta ut ferie, jeg bare sa fra at det var ingen vits å ringe meg de dagene. Dette er for meg en viktig frihet. Jeg ser ikke på full, fast stilling som en hellig ku, samtidig som jeg forstår de som gjerne ville hatt høyere stilling og blir avspist med prosenter i årevis. Jeg tror de kan snakke med sine kolleger; kanskje de eldre med voksne barn og nedbetalt gjeld kunne tenke seg å jobbe litt mindre. Da må det være mulig å bytte stillinger?

Det gjelder å være kreativ og ikke stivne i et spor hvor full, fast stilling er det eneste som teller. Og jeg er sikker på at jeg ikke er alene om denne oppfatningen. «Fast jobb er for folk som ikke har noe å gjøre.»

Karl Johans gate 18C

Jens Magnus

www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober og moderne • Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,– Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043 Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: post@jaipur.no Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

Fagbladet 2/2008 < 59

KRONIKK Helt siden de rødgrønne vant valget i september 2005 har det pågått en kamp om innholdet i seieren. Nå, et snaut år etter Gerd-Liv Vallas fall, kan det se ut som om høyresiden i alliansen har fått full kontroll. Fortsetter det slik, kan de rødgrønne tape valget i 2009.

< BENT SOFUS TRANØY

Førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap, Universitet i Oslo.

Kronikkforfatteren beskriver kampen for de rødgrønnes valgseier i 2005. Han spår at regjeringen kan tape valget i 2009.

60 < Fagbladet 2/2008

Kampen om valgseieren PROBLEMET er avstanden mellom retorikk og politikk.

Venstre-Stoltenberg er ikke helt ulik en annonse fra Elkjøp. Full av lokketilbud for å få deg inn i butikken. Årene med regjeringsmakt har vist oss at høyresiden – kretsen rundt Stoltenberg, Fellesforbundet og utvalgte toppbyråkrater – i hovedsak ønsker en lyseblå politikk. Til vedvarende skuffelse for dem som fikk dem i posisjon.

Media elsker å analysere politikken som et maktspill, men vi får vite mindre om hva som står på spill. Hva er grunnlaget for den ideologiske kløften som går tvers gjennom den rødgrønne alliansen?

ikke minst hvilken inntekt du har, påvirker ditt syn på saker og ting? Samfunnet i stort – hvilke problemer som er mest påtrengende og hva som er gode løsninger – ser annerledes ut fra en direktørstol i en halvprivatisert bedrift enn fra gulvet på et sykehjem – eller fra et skrivebord på Blindern for den saks skyld.

Ser vi bort fra Fellesforbundstoppene, er det et kjennetegn ved høyresiden i den rødgrønne alliansen at de mangler annen

LA OSS BEGYNNE med dem som av og til kalles for direktørvenna til Jens. Da det stormet som verst rundt arbeiderpartilaget med det tilgjort forfinede navnet «Christiania», forsøkte de å framstille seg selv som ofre for fordommer og diskriminering. Men er det urimelig å tro at hvem du omgås, hvor du arbeider, hva du jobber med – og

forankring enn den de har i sin egen vennekrets. Deres biografier spenner riktignok fra DNAadel til tilpasningsdyktig innflytterungdom. Men ideologisk er dette mennesker uten fortid. Til gjengjeld er de mer enn vanlig opptatt av egen framtid. Materielt og karrieremessig.

Et annet kjennetegn er at de er eksperter på mediehåndtering.

Politikk er lik kommunikasjon, og kommunikasjon er lik form.

Innholdet er det mindre viktig med. Som reklamefolk – og som alle lyseblå sosialdemokraters ultimative forbilde Berlusconivennen og seks millioner kroner i året Wall Street-lobbyisten Tony Blair – kan de mest ambisiøse av dem tenke seg å selge nesten hva som helst. Aller best er de likevel når de er destruktive. Når de tar sine motstandere gjennom media. Slik ble de kvitt Jagland og Valla. Gi dem litt å

«Gode løsninger ser annerledes ut fra en direktørstol enn fra gulvet på et sykehjem.» jobbe med (Jaglands ordkløneri og Vallas kantete og autoritære stil), og venne-, kjæreste-, nabo-, eksmann- og -konegjengen fra Akersgata sørger for at skredet løsner.

IDEOLOGISK er høyre-Ap preget av noen få ulne prinsipper. Ett av dem er stor tro på markedet som fordelingsmeka-

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

nisme. Dette gjelder i stort der man omfavner ideen om privat eiendomsrett – og ikke fellesskap – som forvaltningsprinsipp, og kjøp og salg av kvoter hva nå enten det gjelder fisk eller forurensning. Det gjelder også i smått, der man stort sett ser ting fra bedriftsøkonomisk perspektiv. Et perspektiv som benyttes både på aksjeselskaper (som StatoilHydro) og på virksomheter som skal presses til å ligne mest mulig på bedrifter (som sykehusene).

Et annet prinsipp er skepsis til

offentlig sektor og offentlig ansatte. Vi må hele tiden moderniseres og omstilles, hvis ikke kommer markedet – som egentlig er mer effektivt – og tar oss.

Dessuten forventer stadig rikere borgere stadig bedre service, helst uten at det skal koste mer: – Så tar vi en runde til med omstillinger dere. Privat sektor er rik, og offentlig sektor må omstille og spare. Dette er helt ok for de lyseblå. Og når folk flest er så rike, må også Aptopper få lov til å unne seg litt luksus.

MEN HVA SKULLE venstresiden gjort hvis den slapp til?

Her er noen forslag: 1) Ta på alvor alt snakket om at den nordiske modellen er effektiv – fordi vi samarbeider så godt her, fordi vi har tillit til hverandre, fordi de sosiale avstandene er små – på alvor.

Gå gjennom pensjonsreformen, Nav-reformen, skattepolitikken og alle de nye mistillitsbaserte måle-, veie-, kontroll- og overvåkingssystemene som offentlig ansatte utsettes for, med det mål for øyet å minske forskjeller og å

øke tilliten mellom mennesker.

2) Ikke overlat for mye av klimapolitikken til finansmarkedene. All erfaring forteller oss at slike markeder er full av spekulasjon, innsidehandel, manipulasjon og ikke minst ustabilitet (kvoteprisene kommer til å fare opp og ned). Mobiliser til en nasjonal dugnad i fellesskapsprosjekter og kollektive goder.

Lag en plan med 500 tiltak på 500 dager eller noe annet medievennlig. Gjør noe stort: Legg nye jernbanespor for i hvert fall det dobbelte av hva StatoilHydrofusjonen koster (det skulle bli mange milliarder over noen år).

Gjør noe smått: Puss opp et busskur.

3) Følg opp Viktor Normans utspill i skattepolitikken, ikke gjør som Roar Flåthen og forsøk å slå det i hjel. Det private forbruket har vokst raskere enn det offentlige i flere år. Det er ingen naturlov at det må være sånn. Hele det makroøkonomiske styringsregimet må tenkes gjennom.

4) Klimaforliket viste for n’te gang at oljeindustrien får det som de vil i møte med våre politikere. Ta en debatt om hvorvidt Norge skal være et oljeselskap med et politisk system som haleheng, eller et demokrati som også disponerer over oljeressurser.

HØYRE-AP STYRER oss mot et sikkert valgnederlag. Men kanskje det ikke er så farlig for dem? På fire år har de fått statssekretær, minister og rådgiver og sånt på cv-en. Det er vel i grunnen på tide å komme seg videre og cashe inn?

Fagbladet 2/2008 < 61

Usikkert om læreplasser Jentene på Sandaker videregående skole skal søke om læreplass i helsearbeiderfaget om en knapp måned, men Helse Sør-Øst har fortsatt ikke oversikt over hvor mange plasser som er opprettet.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: ERIK M. SUNDT

– Vi trenger litt action, sier de fem jentene Fagbladet møter en vinterdag på Sandaker videregående skole i Oslo. De er snart ferdige med to år på skole, og skal som første kull etter innføringen av det nye helsearbeiderfaget ut i lære til høsten. I løpet av de to årene har de fått forsøke seg i praksis ulike steder, og de levner liten tvil om hva som frister mest når de skal velge yrkesvei.

– Det er hyggelig å jobbe på sykehjem, men det skjer ikke så mye der.

Jeg har lyst å jobbe med alle aldersgrupper, men spesielt med barn, sier Marianne Rønningen Myhre. Carina Christensen er enig. Hun har allerede bestemt seg for å ta videreutdanning innen barsel, kreft og lindrende pleie, og få seg jobb på sykehus.

4000 plasser

Sykehuset er drømmearbeidsplassen for alle de fem, og Chinyere Anugweje har allerede bestemt seg for å bli 62 < Fagbladet 2/2008

sykepleier. Når de andre fire går ut i lære til høsten, starter hun på allmennfaglig påbygning for å få studiekompetanse.

Kanskje er det like greit. For i skrivende stund er det lite som tyder på at alle som ønsker seg læreplass på sykehus fra høsten av, vil få det som de vil.

– Beregninger Fagforbundet har utført, viser at det samlet sett vil være behov for 4000 læreplasser for helsefagarbeidere i helseforetakene hvert år fra høsten av. Men foreløpig ser det dårlig ut, sier ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet, Linn Hemmingsen.

Ikke tallfestet

For kort tid siden sendte Helse- og omsorgsdepartementet sine konkrete krav til de regionale helseforetakene gjennom de såkalte oppdragsdokumentene. I dokumentet som ble oversendt Helse Sør-Øst, heter det at «Helse Sør-Øst skal etablere et riktig antall og kvalitativt gode praksis-

plasser for elever/lærlinger/studenter i grunnutdanning og turnusplasser for turnuskandidater i turnustjeneste».

Videre slås det fast at «Helse SørØst skal gjennom samarbeid med fylkeskommunene bidra til at det etableres et tilstrekkelig antall læreplasser – med et særlig fokus på ambulansearbeiderutdanningen og den nye helsefagarbeiderutdan-

TEORI OG PRAKSIS: – Et tredje år på skole frister egentlig ikke, sier Marianne Rønningen Myhre, Karoline Fagerli, Ivana Turkalj og Carina Christensen. Chinyere Anugweje satser på en karriere som sykepleier, og begynner på allmennfaglig påbygning til høsten.

GÅR VIDERE: Carina Christensen har allerede bestemt at hun vil spesialisere seg og jobbe på sykehus.

ningen». Dokumentet tallfester imidlertid ikke hvor mange plasser det er snakk om.

uttaler HR-direktør Marit Kobro i Helse Sør-Øst.

Hun sier til Fagbladet at det er de enkelte foretakenes oppgave å kartlegge og implementere kravene departementet stiller i oppdragsdokumentet, og at det også er disses oppgave å ta inn lærlinger.

– Regionhelseforetaket vil komme med et samlet styringsbudskap der vi vil bruke kompetansen fra de helseforetakene som har jobbet mest systematisk med dette, blant andre Sykehuset Sørlandet og Sykehuset Stavanger som gode eksempler, uttaler hun.

Intensjoner

Store forskjeller

– Det er vår intensjon å legge til rette for at vi skal få de læreplassene det er behov for. Det er behov for helsefagarbeidernes kompetanse, ikke minst når det gjelder samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten,

Helse Sør-Øst har ikke tallfestet behovet for læreplasser, men en foreløpig kartlegging viser at det er forskjeller i hvor godt de ulike sykehusene er forberedt på å ta imot og lære opp de nye helsefagarbeiderne.

– Departementet sier det er regionhelseforetakenes oppgave å få på plass tilstrekkelig antall læreplasser. Dere sier det er sykehusenes. Hvem har ansvaret?

– Vi har alle et felles ansvar. Det er riktig at departementet i oppdragsdokumentet har pålagt oss å sørge for at det er tilstrekkelig antall lærlingplasser til disposisjon. Men det er det enkelte helseforetak som må gjøre denne jobben. Vår oppgave er å etterprøve det sykehusene gjør, sier Kobro.

Ungdomstillitsvalgt Hemmingsen frykter at manglende læreplasser kan sette hele det nye helsearbeiderfaget i fare.

– Å tilby elevene et tredje år på skole i stedet for læreplass, slik man kanskje må gjøre, er ikke et fullgodt alternativ. Man lærer faget på en helt annen måte når man er i praksis, enn det man gjør fra skolebenken. Det viser seg også at arbeidsgivere foretrekker å ansette elever som har vært i lære framfor de som kommer rett fra skolen.

< HELSEFAGARBEIDEREN

• Helsefagarbeideren erstatter de tidligere hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne.

• Etter fullført fagbrev kan helsefagarbeideren jobbe i spesialisthelsetjenesten, i psykisk helsevern på alle nivåer, samt i institusjoner og varierte omsorgs- og behandlingstilbud i kommunal og privat sektor.

• For å oppnå autorisasjon kreves det allsidig praksis.

• Beregninger Fagforbundet har utført, viser at det vil være behov for 4000 læreplasser på sykehus hvert år fra og med høsten 2008.

Fagbladet 2/2008 < 63

Foto: Dag Nordsveen

OSS

Jubilanter i Horten NY OPPGAVE: – Hovedoppgaven min framover blir å jobbe med den nye felles nettportalen til kommunene i Grenlandsområdet. Det gleder jeg meg virkelig til å gyve løs på, sier Ingrid Eikland.

Alle skal bli hørt og sett en telefon hun nettopp har hatt.

Hun møter oss med dette store, Det var foreldrene til barna i gode smilet vi alle liker å bli kommunens barnehage som møtt med. Også de som stikker ønsket å stelle i stand en tilstelinnom servicekontoret i Siljan, ning, og trengte stort lokale. er sikkert takknemlig for den – Jeg måtte forklare at de ikke velviljen som ligger bak det kan være flere enn vennlige uttrykket.

150 mennesker der Ingrid Eikland < ARBEIDSGLEDE på grunn av regler har nå full stilling INGRID EIKLAND for brannsikkerhet. ved servicekontoServicemedarbeider Da gjelder det å få ret hvor hun Siljan kommune problemet presensammen med to tert på en måte som kolleger sluser skaper forståelse for begrensgjennom alle henvendelser fra ningene. Selv om resultatet av de om lag 2500 innbyggerne til henvendelsen ikke ble som kommunens politikere og forventet, håper jeg at de som ansatte. ringer føler seg ivaretatt og møtt – Det er viktig å skille mellom på en grei måte. det vi kan hjelpe med her, og det – Mange tror også at et vi må sende videre til andre folk servicekontor yter service på alle i kommunen med annen kompeområder. En gammel dame tanse, sier hun. ringte for eksempel sist vinter og – Og uansett hva slags forelurte på om vi kunne komme å spørsel folk kommer med, skal måke for henne. Det er egentlig de oppleve at de blir hørt og ikke kommunens oppgave, men sett. Utfordringen er å gjøre dem heldigvis hadde teknisk etat fornøyd også når vi ikke kan gi mulighet til å hjelpe et dem det svaret de hadde ønsket menneske som satt innesnødd. seg.

Som eksempel nevner Ingrid Tekst: KARIN E. SVENDSEN

64 < Fagbladet 2/2008

Fagforbundet Horten avholdt sin årlige markering for sine jubilanter i november.

Av de inviterte møtte 11jubilanter med 25 års medlemskap i Fagforbundet og fem jubilanter med 40 års medlemskap i LO. Arrangementet ble feiret på LOsenteret med en god middag og sosialt samvær. Alle jubilantene fikk utdelt merker og roser som symbol på sitt medlemskap. De som ikke kunne komme, har fått tilsendt merkene sine i posten.

Vi gratulerer alle våre trofaste medlemmer.

Følgende var til stede: 25-årsjubilantene Randi Helland, Astrid Heggedal, Else Kristine Johansen, Gerd Heggum, Elisabeth Aker Stenvang, Målfrid Karlsen, Anne Kristine Kjær, Sonja Annie Hennø, Odd Bekkevold, Arne Karlsen og Trond Andreassen 40-årsjubilanter: Else Reidun Rørby, Tore Mikalsen, Tore Roy Janitz, Anna Lysvoll og Ola Været

Seniorlaksen

Jenny Knutsen, Edel Vie, Solveig Årvik, Inger Dvergsdal, Marit Kolbeinsen.

3. rekke f.v. Sigrun Paulsen, Inger M. Nilsen, Ragnhild L. Olsen, Grethe Sæle, Rigmor Ingebrigtsen, Bente Nilsen, Kirsten A. Pedersen, Åse Skjelbred, Hjørdis Pedersen, Inger Fosse, Aud Myrvold.

4. rekke f.v. Perly Lihelle, Maud Amundsen, Jan S. Johnsen, Tove Ramstad, Marit Komle, Per Komle, Ruth Lygre og Eva Johannsen.

Her kommer et bilde av pensjonistene i Fagforbundet Laksevåg som møtes en gang i måneden. Jeg er veldig stolt av å få lov til å være leder for en alle tiders gjeng. Vi er 34 damer og to menn som er aktive medlemmer i Seniorlaksen.

1. rekke f.v. Emmy Svanvik, Kitty Skreping, Berit Storhaug, Eli Johannesen, Eli Thidemann og leder Liv Walde.

2. rekke f.v. Agnes Johansen,

Tekst: Vigdis H. Klausen

Tekst: Liv Walde

KONTAKT OSS! tips@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Jubileumsfest Fagforbundet Harstad hadde en trivelig sammenkomst for våre jubileumsmedlemmer i desember.

Bak f.v.: Willy Engvik, Odd Jarle Løvås, Svein M. Klausen, Øystein Jacobsen, Odd Gunnar Roksø, Trygve Abelsen og Knut Arne Hansen.

Foran f.v.: Liv Jorunn Pettersen, Åse Paulsen, Gunnvor A. Hopshaug Toften, Turid Nordby, Gunnvor Olsen og May Einem.

Odd Jarle Løvås og Svein M. Klausen fikk utmerkelse for 40 år i LO. Tekst: Rolv H Sareussen

Årets tillitsvalgt

Tekst: Eddie Whyte

Avd. 104 Trøndelag teatertekniske fagforening har gjort stas på sine jubilanter med diplom, nål og blomster. Magnar Haugen (t.v.) ble hedret for 25 års medlemskap i forbundet, og Torleif Kaspersen for 40 års medlemskap i LO. Begge to har vært aktive i fagforeningsarbeid i mange år.

Tekst: Grete Yri Auestad

Merkeutdeling Fire nåler med diplom for 25 års medlemskap i NHS/NKF, nå Fagforbundet, pluss like velfortjente blomster ble delt ut på årsmøtet i avd. 078 Risør, Gjerstad og Vegårdshei. De glade mottakerne er fra venstre Bjørg Myrland Østerholt, Alma Vika, leder Kjell Skarheim, Aud Bjørkholt og Anne Marie Saga.

Tekst: Kjell Skarheim

Foto: Håkon Vold

Fagforbundets Andreas SchytteLarsen mottok LOs Tillitsvalgtspris i Vestfold for 2007. Prisen ble utdelt på fylkekonferansen for hans mangeårige innsats som tillitsvalgt.

Schytte-Larsen har vært LOmedlem siden 1964 og ble først valgt som tillitsvalgt ved Horten Verft i 1967. Nesten 20 år senere ble han valgt som tillitsvalgt for Horten Kommunale forening. I mellomtiden har han hatt en rekke forskjellige verv. Ved opprettelse av Fagforbundet i 2003, ble han valgt som leder. Han har også vært medlem i forbundets fylkesstyre.

Prisvinneren har nedlagt mye arbeid, og selv om han ble pensjonert for snart tre år siden, er han fortsatt aktiv i fagbevegelsen der han er leder for koordineringsleddet i VIB-klubben.

Jubilerende trøndere

Senter for informasjon – Kanskje ville vi ha snakka om fleire – Litt spesielt er det vel at eg sit her aleine samfunnsspørsmål. Og kanskje litt meir om saman med ni kvinner i forskjellig alder. Og det sport. Fotball er jo blitt eit fyord mellom er koseleg, seier Kjell Egil Solbø, hovudvernekvinner, så kom ikkje her og diskuter fotball, ler ombod i Stavanger kommune. Akkurat i dag sit han. han forresten åleine. Alle dei andre er på møte, Han syns ikkje det er noko problem å seie heilt til Britt Hana kjem innom ein tur. ifrå når han kjenner seg utafor som Sjølv om han kosar seg, syns einaste mannen. han nok også det kan bli vel < MIN MATPAUSE – Viss ikkje eg som verneombod mykje kvinnepreik i blant.

KJELL EGIL SOLBØ kan gje beskjed på ein grei måte, – Det går på barnebarn, slanHovudverneombud i kan eg ikkje vente at andre skal vere king, mat og strikkeoppskrifter, Stavanger kommune i stand til det, seier han. smiler den einslege hanen i Og han skundar seg å leggje til at flokken. det ikkje er noko stort problem.

Solbø kunne nok ønskje å få fleire menn å – Stort sett fungerer matbordet som ein snakke med i pausen.

informasjonssentral. For her sit alle dei hovudtillitsvalde i kommunen. Og vi er blitt flinke til å informere kvarandre slik at alle er godt informerte om det som skjer på dei ulike arbeidsplassane.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 2/2008 < 65

KRYSSORD

«Før så yngre eldre ut, nå ser eldre yngre ut.»

IVAR WALLENSTEEN

Foto: www.colourbox.com

Bebygg-

Hermod © 143 11-2007

Lide

Brensel

else

Stivne

Slepe

Bor

Forklarte

Falle

Blomst

Tall

Kum Slokne

Ape

Rusdrikk Del

Ruske

Rusdrikk

Gram

Hvilte

Enkelte

Kjerne Nær

Plage Overgang

Selvisk

Stats bedrift

Skjønner

Fostre

Erte Avsond-

ret

Nese

Vent

Brosje

Organi-

Nedbør

sasjon Tau

Bergart

Adelsmann

Avlsdyr Pike navn

Drikk

Streben

Gutte navn Hovedstad

Vekt fork.

Lat

skap Kalkulere

kjeftig

Baske Enestå-

ende

Fortære

Rim

Barnslig

Klovn

Mynt fork.

Nyte

Fugl

VINNERE av kryssord nr. 11

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 2/2008

Oppdrett

Verktøy

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 15. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

ADRESSE

Tekke

Ytret

Skrik

Begynne

NAVN

Stykke

Smelter

Inneholde

To

Fugl

Mester-

Opp-

Tulle

Likt Gjøre klar

Lure

Ustelt

Avlevere

Jeg

S Y M P A R E O L E L L A L E R S T O R M Å M E R A S T O P P O M E

T

R E S T E R

F H A V F I L M L E G G R A G L U P I V D R E V D E A E T N T O N F O L L E A D I L T E L

B A R E N E N M P U U N K L T E E

E R R B D E S T N A P S Å J O K N I N U R L A O E D E

E K R Ø I

L O

S P E D E L F S T V E G N

H V A L R O S S E Y A A

L I E N T T U S I O N D V I I G R K T E I L E I G E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Britt Halten 2640 Vinstra Liv K. Skogen 1182 Oslo Hildur Lønne 5073 Bergen

TEGNESERIE

PETIT

Nasjonalsanger Hvis du skal være helt ærlig, kjenner du egentlig melodien til den tsjekkiske nasjonalsangen? Eller den finske? Hva med Ungarn, Østerrike, Belgia? Eller enda vanskeligere: Chile, Tsjad, Sør-Korea...

Tenkte meg det, ja.

Da har du det omtrent som meg.

Egentlig finnes det ikke så mange nasjonalsanger – eller rettere sagt nasjonalsanger som vi alle sammen husker.

Vi har vår norske, selvsagt! «Ja vi elsker» har fulgt oss hele livet. Vi husker flaggheisinger, skolefrokoster, barnetog, vaiende flagg og 17. maitaler. Og vi husker ikke minst noen av nasjonens stolteste idrettsøyeblikk, der det norske flagget langsomt stiger opp i den høyeste stanga mens tvkameraet zoomer inn ansiktet til en rørt idrettshelt med blanke øyne.

Er det rart de aller fleste av oss elsker den sangen?

Slik er det neppe med den russiske hymnen. Når den ljomer majestetisk ut over idrettsarenaen, er vi som regel slått, det vil si ikke vi, men de norske utøverne. Vi bare føler det som om det var oss, selv om vi bare satt i sofaen og brølte at nå fikk de norske for f.... begynne å ta i!

Men uansett hvor skuffet vi er, vi husker den russiske. Det skal den ha!

Så er det den franske. Ikke spør meg hvorfor vi husker akkurat den, og ikke så mange andre. Det bare er sånn.

Den engelske husker vi også. Men den gjelder liksom ikke fordi den er «Kongesangen» og ikke en nasjonalsang for oss.

Vi husker også den amerikanske.

Personlig har jeg et nært og sterkt forhold til akkurat den. Jeg synes den forteller mye om USA, om deres ledere og deres politikk.

Det er nemlig slik at for meg blir «The Star-Spangled Banner» aldri noe annet enn slik Jimi Hendrix tolket den på slutten av 60-tallet – som et bombeflyangrep over Vietnam.

PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2008 < 67

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 2/2008

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 3

28. FEB

17. MARS

NR. 4

30. APR

19. MAI

NR. 5

29. MAI

16. JUNI

NR. 6

14. AUG

1. SEPT

NR. 7

18. SEPT

6. OKT

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

SEKSJON

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift

Fagbladet 2/2008 < 69

JOBBLIV

«Her i barnehagen lever jeg ut galskapen.»

JOBBLIV

Stein Mæhlum Yrke: Barnehageassistent Jobbsted: Bamsebo avdeling i Oksval barnehage på Nesodden Hobby: Notorisk sportsmann, sykling og gode filmer

Tull og tøys – Sykling har tatt store deler av mitt liv. Jeg har syklet styrkeprøven 26 ganger.

Stein Mæhlum er norsk mester, han har syklet på landslaget og deltatt i gateløp i inn- og utland. Det har blitt en del gateløpsseiere etter hvert, men nå har han gitt seg med aktiv sykling.

Det går mest i spinning for å holde formen ved like.

– Jeg vil holde pulsen så høyt som mulig. 110–120 tråkk i minuttet på spinningsykkelen.

Nå ser han veldig fram til at norsk sykkelmesterskap for veteraner ser ut til å gå av stabelen på Nesodden den 28. juni.

– Det skal bli artig.

Mæhlum vokste opp som enebarn på 15–20 ulike steder i Norge. Faren var prest, og Mæhlum skulle gå i hans fotspor, men avsluttet studiene etter 1. avdeling på teologisk fakultet. Da dro han til Tenerife i to uker, og tvilen fikk sin rettmessige plass.

– Det var min mest aktive periode som syklist. Dro vel i spann det der.

I tillegg til syklingen blir det mye avislesing og livssynprogram på tv.

Dessuten liker han ukommersielle filmer med en kvalitet som overgår amerikanske filmer. Som enebarn har han alltid savnet søsken.

– Jeg kommer godt overens med barn, og det er kanskje derfor jeg har valgt å jobbe i barnehage.

Mæhlum har jobbet som barnehageassistent på Nesodden siden 1994, og før det sju år ved en personalbarnehage på Aker sykehus.

– Det blir 20 år i barnehage. Nå er jeg yngst på min avdeling. Lillegutt kaller de meg, jeg med mine 54 år.

Mæhlum synes arbeidshverdagen har endret seg de 20 årene han har holdt på. Alt skal gå så fort.

Tidspress, produktivitet og hastighet preger hverdagen til mange av foreldrene.

– Foreldrene vil ha kvalitetstid og unngå konflikter. Det blir mye bruk av lokkemidler og endeløse kamper.

Mæhlum mener at barnehagepersonalet har en lettere grensesettingsjobb enn foreldrene.

– Vi har en profesjonell avstand til barna og er bedre i stand til å være konsekvente over tid. Vi kan tåle gråt når vi skjønner at barnet bare prøver å få viljen sin. Som far gikk jeg ofte i baret selv.

Både i barnehagen og på fritiden sier Mæhlum at han er en notorisk tulleog tøysekar.

– Her i barnehagen lever jeg ut galskapen. Jeg liker å leke og være morsom.

Humor, glede, tull og tøys. Slik skal det være.

Samtidig skal dette balanseres opp mot voksenrollen.

For Mæhlum er det viktig ikke å miste sin autoritet og myndighet overfor barna.

– Viser jeg ekte glede og engasjement, går det rett hjem hos barna.

Stoler de på meg, er det lett å korrigere dem.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

Fagbladet 2/2008 < 71

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

garantibevis Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex.

Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem. Åpent kjøp i 10 dager.

QUALITY

Full bytte/returrett i 30 dager.

Ny vare hvis PORCELAIN noe er i stykker ved leveransen.

Helt kostnadsfritt!

Du har minst 5 års garanti etter kjøp.

påskefryd består av 6 vidunderlige påskemotiv!

Møt våren med skjønne Påskefryd!

Skap dine egne påsketradisjoner med vårt stemningsfulle servise Påskefryd. Å feire høytider med familie og venner gir livskvalitet og minner for livet. I påsken ønsker vi våren velkommen, vi pynter hjemmene våre med påskepynt og påskeris, vi maler egg sammen med barna og møtes for en hyggelig stund rundt det dekkede bordet. Med Påskefryd dekker du et hyggelig og innbydende påskebord som ønsker gjestene dine hjertelig velkommen.

Påskefryd er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.

MIDDAGSTALLERKEN 26 CM

Begynn å samle nå, så får du kjøpe ditt første kuvertsett for 0‚- pluss porto.

ASJETT 21 CM

og en asjett En tallerken premiene sammen medtt for kun kan nå bli di

0

,*

Du sparer

1847,-!

Påskekupong!

Svar innen 7 dager!

JA TAKK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydelige servise Påskefryd for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene.

Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

ASJETT OG MIDDAGSTALLERKEN FRANKERES IKKE

0

JA!

Jeg svarer innen 7 dager og får den den nydelige linduken (verdi 649,-) med mitt andre kuvertsett og den vakre gratengformen (verdi 949,-)tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad.

,-

*PLUS

PORTO

PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB065M004

Presentex

Adresse: Postnr./Sted:

249,-

Premie 1 NYDELIG GUL LINDUK 140 x 250 cm

Premie 2

649,949,1847,-

VAKKER GRATENGFORM TOTAL VERDI:

Navn:

T lf. n r:

Alt dette blir ditt for kun 0,-!

DU BETALER

* 0,-

Borddekking til alle anledninger

*PLUSS PORTO

U n d e rs k rift :

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Påskefryd og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no