Fagbladet 2007 12 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 12 desember 2007

Forsidefoto: Greg Rødland Buick

UTESTENGT

SIDE 8

Tariffkrav om AFP og heltid Grøn omsorg i Vågå Businesstanken kveler sykehusene Alt skal vekk

14 30 47 48

>

INNHOLD > Foto: Eivind Senneset

8 14 16 20 27–46 47 48 54 62

TEMA: De som ligger igjen Hovedkrav om heltid og pensjon Jobbdans i tredels takt PORTRETTET: Ikke akkurat hvilepuls HELSE OG SOSIAL Businesstanken kveler sykehusøkonomien FOTOREPORTASJEN: Alt skal vekk Scene fra et europeisk fornuftsekteskap Den sorte diamant

Foto: Scanpix

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Klarer det, i natt også 46 Seksjonslederen 57 Debatt 60 KRONIKK: Tvangsbehandling på børs 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Underjordiske sjeler

Et land, to folk Mer enn 170 dager etter at belgierne gikk til urnene, er landet fortsatt uten regjering. Vil konflikten mellom flamlenderne og vallonerne dele Belgia i to?

Slett ikkje verst...

Livet på institusjon kan vere bra. Men då trengs aktivitet og førebygging. På Såta bu- og servicesenter i Lindås utanfor Bergen er bebuarane ute kvar einaste dag.

32 >

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

M

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 12/2007

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul

Foto: June Witzøe

LEDER

Fagbladet fem år

Ungdomstillitsvalgt Linn Hemmingsen (27) er ungdommelig, aktiv og moderne. Men forbildet er morfar Arvid Jakobsen. Gjennom ham har hun fått inn de gode, gammeldagse idealene for fagbevegelsen.

Foto: Greg Rødland Buick

20 >

Kuttet akuttplassene Planlagt avrusning er bra for dem som kan vente på tur. Men etter at Helse Sør-Øst tok over Oslo kommunes avrusningsplasser, er alle akuttplassene alltid opptatt. Ansatte i gatenære tjenester gruer for vinteren, og kaller situasjonen kritisk for rusmisbrukerne.

8> 2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

I denne utgåva avsluttar vi Fagbladet sin femte årgang.

Dette er ikkje noko stort jubileum, men det er likevel naturleg med ei oppsummering. Har vi lukkast?

For å svar på det, må vi attende og sjå på føresetnadane. Arena og Basis vart lagde ned. Det beste frå begge medlemsblada skulle førast vidare i det nye Fagbladet. I føremålsparagrafen heiter det at bladet skal informere medlemmane om forbundet si verksemd, skrive om arbeidsvilkår og setje søkjelys på stoda i arbeidslivet i samfunnet elles. Fagbladet skal og leggje til rette for ein debatt om hovudstrategiane til Fagforbundet.

Det var med andre ord ikkje lite Fagforbundet venta seg. Gjennom ei medviten satsing på samarbeid med til-

«Det handlar om å setje dagsorden for Fagforbundets viktigaste saker, og utvikle den yrkesfaglege journalistikken.» litsvalde og medlemmar, har redaksjonen fått mange innspel. Svært mange saker har kome på trykk etter tips frå medlemmer og tillitsvalde.

Særleg har det yrkesfaglege stoffet JOHNNY DAUGSTAD vorte populært. Hovudgrunnen til det ANSV. REDAKTØR er at Fagbladet har fått til ei god blanding av fagartiklar, yrkesfaglege reportasjar og ikkje minst utførlege temahefte for ulike bransjar og yrkesgrupper.

Då bladet kom ut fyrste gong våren 2003, var målet å utvikle det beste fagbladet i Norden. Det er kanskje eit stykkje att, men bladet vert allereie rekna som eit av dei beste i norsk fagpresse.

Sjølv om Fagbladet har vunne fire prisar sidan 2003, er det mykje som må utviklast vidare. Det handlar om å setje dagsorden for Fagforbundets viktigaste saker, og utvikle den yrkesfaglege journalistikken.

Fagbladet har lesarar frå 114 ulike yrkesgrupper. Det er difor krevjande å konkurrere med blad som berre skriv om ei yrkesgruppe. Analyser av lesevanane til medlemmene tyder likevel på at Fagbladet har ein lesaroppslutnad som tek inn på profesjonsblada. Sidan vi ynskjer å få fleire til å lese bladet, må vi bli endå flinkare til å lage spanande og interessante artiklar om kvardagen til medlemmene. Innhaldet må vere nyttig og engasjerande.

Vårt største ynskje for året som kjem er endå meir ros og ris, og mange tips.

Redaksjonen ynskjer alle ei god jul!

Fagbladet 12/2007 < 3

NYTT < KLIMAKVOTER Fagforbundet har startet en prosess for å skaffe seg avtaler om kvotekjøp for å gjøre egne flyreiser klimanøytrale. Av LOs 22 forbund er det bare Sjømannsforbundet og Forbundet for ledelse og teknikk som har inngått avtale om kvotekjøp. < JULEPRESANG Gi en minefri skolevei i julepresang, oppfordrer Norsk Folkehjelp. På nettsidene www.symbolskegaver.no/ finner du flere muligheter til ulike priser, blant annet støtte til trening av minehund. < – IKKE RØR SYKELØNNA! Styret i Nordens Faglige Samorganisasjon retter skarp kritikk mot den svenske regjeringen for å ville redusere sykelønna.

Regjeringen setter seg ut over den frie forhandlingsretten når den mener tariffavtaler om sykeforsikringer er ugyldige, mener Samorg. < JULEHANDEL Hvis handletrenden hittil i år fortsetter ut året, vil detaljomsetningsbutikkene omsette for 44,4 milliarder kroner i desember. Fordelt per innbygger vil det si at vi handler for 9477 kroner. < DANSK EURO-STEMME Neste år skal danskene på nytt ha folkeavstemning om de ønsker at euro skal erstatte den danske krona. De skal trolig også stemme over forsvarssamarbeidet, EU-borgerskap og justis- og asylpolitikken. < REGJERINGSSKIFTE – Et historisk valg. Australierne har sagt blankt nei til de konservatives arbeidslov og angrepene på fagbevegelsen og arbeidstakerrettighetene, sa LO-leder, Sharan Burrow, da det var klart at Ap vant valget.

4 < Fagbladet 12/2007

Vil kutte i Fagbladet Fagbladets ansatte protesterer mot å legge Fagbladet inn under informasjonsavdelingen og redusere antall utgivelser.

Forbundsstyret i Fagforbundet diskuterte i oktober en skisse til sammenslåing av organisasjonens informasjonsavdeling med redaksjonen i Fagbladet. Forslaget legger opp til koordinering av stoffvalg og vinkling og jobbrotasjon mellom de to avdelingene, som i dag er to selvstendige avdelinger.

Formålsparagraf I likhet med de fleste medlemsbladene i LO slår Fagbladets formålsparagraf fast at bladet skal redigeres i tråd med redaktørplakaten. Det betyr at redaktøren har en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full frihet til å forme bladets meninger, basert på forbundets verdeier og grunnsyn. Samtidig står redaktøren selv personlig ansvarlig for alt som står i bladet.

Fagforbundets administrative leder Gunnar Gussgard sier til fagbladet Journalisten at forslaget innebærer at Fagbladet legges under informasjonsavdelingen.

Samtidig er det en forutsetning at redaktørplakaten og Fagbladets formålsparagraf skal beholdes.

Bare åtte utgaver Fagbladets redaktør Johnny Daugstad og journalistenes klubbleder Per Flakstad mener imidlertid at forslaget i praksis vil være uforenlig med Fagbladets formålsparagraf og vil bryte ned skillet mellom styrt informasjon fra ledelsen og et redaksjonelt produkt. De frykter at Fagbladets troverdighet kan bli skadelidende, og at det vil få konsekvenser for deres eget medlemskap i fagforening og bransjeorganisasjon.

Norsk Journalistlag, Redaktørforeningen, Fagpresseforeningen, Stiftelsen Fri Fagbevegelse LO Media og Stiftelsen Aktuell deler deres syn.

Samtidig er redaksjonsklubben bekymret over et forslag om å redusere antall utgivelser av Fagbladet fra 11 til åtte og at de yrkesfaglige temaheftene ikke lenger skal produseres av Fagbladet.

Saken skal etter planen avklares i løpet av desember.

Tekst: EVEN TØMTE

Kampklar Kristiansen Avtalefestet pensjon er ikke en lukrativ ordning for late folk, men en mulighet til en verdig avslutning på et langt arbeidsliv, mener forbundets nestleder Gerd Kristiansen.

FANEMARKERING: Nestleder Gerd Kristiansen er klar til kamp for AFP.

Stadig flere krefter i fagbevegelsen opponerer nå mot regjeringens forslag til ny AFP-ordning. Torsdag 22. november var det markerings-

dag flere steder i landet mot reduksjoner i AFP (avtalefestet pensjon).

Arrangør var Aksjon forsvar AFP. I Oslo samlet rundt 60 faner og

NYTT

Foto: Kari-Sofie Jenssen

Topp yrkesutøvere Forbundsleder Jan Davidsen.

Davidsen krever eldreløft Fagforbundets leder Jan Davidsen krever et eldreløft på linje med barnehageløftet. Fagforbundet vil blant annet ha lønnsøkning på 50.000 for alle ansatte i eldreomsorgen og garantert sykehjemsplass til alle som vil ha det.

– Vi mener det er på tide med et eldreløft, slik regjeringen gjorde med barnehagene. De lovet full barnehagedekning, som ble en suksess.

Vi krever at de nå gir en garanti om at alle som vil, skal få sykehjemsplass, sier Davidsen til VG. Regjeringen har mål om 12.000 nye sykehjemsplasser eller heldøgns omsorgsplasser innen 2015. Det er beregnet å koste 24 milliarder kroner.

– Vi mener det er for lite og at opptrappingen går for tregt.

1000 nye plasser neste år er i hvert fall 1000 for lite, sier Davidsen.

HSN

fagforeninger seg foran Stortinget.

Det ble holdt tre appeller – fra Fellesforbundets Stein Aamdal, tidligere leder i Arbeiderpartiet Reiulf Steen, og Fagforbundets første nestleder Gerd Kristiansen.

Sosial utjevning Kristiansen la vekt på AFP som et middel for sosial utjevning, og minnet om de store levekårsfor-

Foto: Tri D. Nguyen

LO-leder Roar Flåthen kom selv til Gardermoen for å ta imot og gratulere deltakerne med toppplasseringer i Yrkes-VM i Japan.

– Dette er et veldig bra tiltak som setter fagopplæring på dagsorden.

Det er skikkelig moro at Norge har så dyktige yrkesutøvere, både i blomsterdekorasjon, møbelsnekkerfag, helsefag og telekommunikasjon, sier LO-leder Roar Flåthen.

Han delte ut gaver og gratulerte de to fagforbundsmedlemmene Marit Vestheim og Ina Jevnheim med fjerdeplassen i helsefag.

Stor utfordring – Kjempeartig! Dette er en veldig fin måte å få fram faget på, sier Marit Vestheim og Ina Jevnheim om det å bli kåret som fjerde best i verden i helsefag under World Skill Competition i Japan.

De forteller om store faglige utfordringer: – Nivået var mye høyere enn i norgesmesterskapet. En del av lagene vi konkurrerte med var sykepleiere, sier jentene. De er begge nyutdannet som hjelpepleiere, og går på påbygning i allmennfag på Mesna videregående skole i Lillehammer.

levelse, og spennende å samarbeide med deltakere fra andre land.

Pasientene har vi felles, sier hun.

Neste verdensmesterskap i yrkesfag blir i Calgary i Canada om to år. – Vi har allerede startet forberedelsene. Under NM i Stavanger blir det uttak til VM.

Unik sjanse Berit Bekkevoll, lærer i helse- og sosialfag på Mesna videregående, var med som ekspert og coach.

– Dette har vært en kjempeopp-

Gode rollemodeller Fagforbundets ledelse i Seksjon helse og sosial, Kjellfrid Blakstad, Signe Hananger og rådgiver Wenche Skorbakk, var også med.

skjellene mellom øst og vest i hovedstaden.

– Det er lett å se forskjellene i samfunnet for de som vil se dem, sa hun, og fortsatte: – Noen gjør jobber som andre ikke vil gjøre. De får dårligere lønn, og betaler prisen for hardt fysisk arbeid med tidligere slitasje på kroppen og dermed kortere levetid.

Derfor er ikke AFP en lukrativ

ordning for late folk, men en mulighet til en verdig avslutning på et langt arbeidsliv. Retten til å arbeide, som regjeringen vil ha gjennom, er lite verdt for den som er sliten.

VINNERE: LO-leder Roar Flåthen gratulerer fagforbundsmedlemmene Marit Vestheim (t.v.) og Ina Jevnheim med 4. plass i Yrkes-VM i Japan.

– Har betalt for AFP Kristiansen understreket hvor viktig AFP-ordningen er for Fagforbundets medlemmer, og minnet om at de fagorganiserte allerede har

– Jentene har gjort en kjempeinnsats, og er gode rollemodeller for at andre skal få lyst til å begynne på det nye helsefaget, sier Wenche Skorbakk.

Mest stolt var kanskje mamma Kristine Håland Vestheim, som møtte opp på Gardermoen.

– Jeg er kjempestolt! Det er flott å få unge, flinke jenter inn i et kjempeflott yrke, sier mammaen, som selv er hjelpepleier ved Brumunddal Bo- og aktivitetssenter.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

betalt for ordningen i tidligere lønnsoppgjør når de har gått med på moderat lønnsøkning mot at pensjonsrettighetene skal bestå.

– En selvstendig AFP-ordning undergraver ikke den nye folketrygden. Derfor er bevaring av AFP en forutsetning for pensjonsreformen – og vi er kampklare, uttalte Fagforbundets nestleder.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Fagbladet 12/2007 < 5

NYTT

Mens man i Norge har vært bekymret for om man kan bruke statsstøtte til å finansiere CO2rensing og lagring på Mongstad, melder EU-kommisjonen at de ikke har penger til å utvikle en slik teknologi. < REGELHJELP.NO Regelhjelp.no skal gjøre det lettere å finne fram i regelverket innen følgende områder: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern, el-sikkerhet, dyrevern, forurensning, industrivern, internkontroll, mattrygghet, plantehelse, produkter og forbrukertjenester. Bransjeorganisasjoner, departement og fem statlige etater står bak nettstedet. < STUDIE AV MOTIVASJON Ansatte i offentlig sektor er mer opptatt av samfunnsnytte enn ansatte i privat virksomhet. Men; de er mindre villig til å stå på ekstra for at organisasjonen når sine mål, viser en studie professor Rune Sørensen ved Handelshøyskolen BI har gjort av arbeidsmotivasjon blant ansatte i offentlig og privat virksomhet i perioden 1989–2005. < PAPPA TAR MER AV KAKA Flere menn tar ut mer enn sine seks uker med foreldrepenger, og det er de eldste fedrene som tar ut mest, viser tall fra Nav. I årets tre første kvartaler var det cirka 30.400 menn som tok ut foreldrepenger. Det er 1600 flere sammenliknet med samme periode i fjor. < HÅRET OPP I RØYK Arvelig hårtap fremskyndes av røyking. Særlig de som røyker mer enn 20 sigaretter om dagen risikerer å bli tynne i toppen raskere, ifølge en undersøkelse, som nylig ble publisert i tidsskriftet Archives of Dermatology.

6 < Fagbladet 12/2007

Mor, far og fagforeningen Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< INGEN CO2SATSING I EU

Fagforbundet styrker sine forpliktelser overfor tillitsvalgte med barn.

– Da jeg skulle dra på et arrangement, måtte jeg alltid spørre om å få rom tilpasset barn, reise på den og den måten, ordne med barnepass. Jeg har alltid fått den tilretteleggingen jeg trengte, men det hadde vært veldig greit om det lå ved innkallingen.

Trine Flatin er småbarnsmor og aktiv i Fagforbundet Telemark fylkeskommune. Som tidligere ungdomstillitsvalgt bidro hun til å sette småbarnsforeldrenes situasjon på dagsorden i forbundet. Nå har det gitt resultater.

– Det skal ikke være noen begrensning å ha barn og være tillitsvalgt, mener hun. Ønsker like vilkår Fagforbundet har tidligere ikke hatt noe standardisert opplegg for tillitsvalgte med barn. Nå har forbundsstyret vedtatt en ordning som skal sikre de tillitsvalgte rett til barnepass på møter og arrangementer som er nødvendige for å skjøtte deres verv. Informasjon om dette skal vedlegges alle innkallinger som forbundet sender ut.

ENKLERE: Fagforbundet vil dekke utgifter til barnepass for at tillitsvalgte skal kunne delta på møter og arrangementer.

– Hvis vi ønsker ungdomsorganisering og like vilkår for alle, må småbarnsforeldre kunne være tillitsvalgte uten at det skal gi dem økonomiske problemer og ytterligere problemer med få dagen til å henge i hop, mener Mette Nord i Fagforbundets arbeidsutvalg. Hun har ledet arbeidet med den nye ordningen, og håper vedtaket kan gjøre det lettere for småbarnsforeldre å takke ja til tillitsverv i Fagforbundet.

Valla eller kaos Håndteringen av Ingunn Yssens oppsigelse, en kontroversiell lederstil og forholdet til Arbeiderpartiet, førte samlet til LO-leder Gerd-Liv Vallas avgang, mener journalist og forfatter Torstein Tranøy.

Hadde ikke Gerd-Liv Valla trukket seg som LO-leder 9. mars i år, ville det oppstått et politisk kaos i LO-ledelsen. Tre av LOsekretærene ville gått umiddelbart, kommer det fram i boka

«Vallas fall».

30. november i fjor sto den første artikkelen om konflikten mellom LOleder Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen, på trykk. En av journalistene var Torstein Tranøy. Nå har han skrevet bok om konflikten.

Jeg har ikke funnet noen bevis

Viktig for unge Tarjei Leistad, nestleder i Fagforbundet Ungdom ser tiltaket som særlig viktig for unge tillitsvalgte, spesielt kvinner, som utgjør en overvekt av Fagforbundets medlemmer.

– Vi ønsker å legge til rette for at småbarnsforeldre kan bli med sammen med barna sine. Det er viktig at vi klarer å bevare dem som tillitsvalgte, mener han.

Tekst: EVEN TØMTE

Torstein Tranøys bok om Gerd-Liv Vallas fall fra jobben som LO-leder.

for at Ap-ledelsen og Ingunn Yssen laget en masterplan for å ta Valla.

Ikke tror jeg på det heller.

Problemet er at flere har brukt avvisningen av den såkalte konspirasjonen til å benekte at Vallas fall også dreide seg om politikk. Det blir helt feil, slår Tranøy fast.

TH

Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen

JANS HJØRNE

RYDDEJOBB: Arendal kommune har redusert antall småstillinger ved sykehjemmene. Målet er mindre slitasje og sykefravær blant de ansatte.

Ryddet til 100 prosent Arendal kommune har mer enn halvert antall stillinger på under 40 prosent ved sykehjemmene.

Nylig lyste de ut 27 nye fulltidsstillinger. Nå skal det ryddes også i bolig- og hjemmetjenesten.

Arendal kommune har tatt en opprydning i helse- og omsorgssektoren. Resultatet er at et stort antall ansatte nå har fått fulle stillinger. 392 stillinger som var på under 40 prosent, er redusert til 188 stillinger.

Ryddejobben startet for et par år siden. Ikke alle tiltak var like populære. Et bystyrevedtak om at alle skal jobbe minimum hver tredje helg, var tungt å svelge for de som jobbet sjeldnere.

– Etter hvert er de aller fleste blitt fornøyde. Vi hatt som mål at tiltakene skal redusere sykefraværet.

Dessuten var kommunen nødt til å kutte ned på deltidsstillingene for å få rekruttert folk, forteller prosjektleder Helene Nilsen.

Vikarer ble faste Hver arbeidsplass har sett på sin vikarbruk, og brukt midler til å omdisponere til faste stillinger.

– Sykehjemmene har fått en ekstra fast person på dag og kveld.

Dersom ansatte blir syke, skal denne personen dekke opp. Bare ved sykdom i helgene skal man ta inn vikarer. Håpet er at oppbemanningen skal lette trykket i hverdagen, slik at det enkelte team greier å holde vikarbruken nede, sier Nilsen.

Mindre administrasjon Flere fast ansatte gir flere fordeler.

Det blir mindre daglig slitasje, og teamlederne bruker mindre tid til å administrere, og får mer tid på å lede.

– Når denne opprydningen er blitt en suksess, er det fordi den har modnet over tid.

I tillegg er det opprettet arbeidsgrupper ute på arbeidsplassene, og Nilsen har selv samarbeidet med ansatte om turnusplanleggingen.

– Nå tar vi fatt på småstillingene også i boliger og hjemmetjenesten.

Vi har stor tro på denne måten å organisere bort deltiden. Prosjektet er også blitt en del av det nasjonale Kvalitetskommuneprogrammet, sier Nilsen.

Tyvenes marked Terra Securities slo seg konkurs. Amerikanske Citibank vil selge fondet til en langt lavere pris enn det kommunene hadde investert. Tilbake står de fire nordlandskommunene Rana, Narvik, Hemnes og Hattfjelldal med massive tap. Før størrelsene på tapene er kjent, har en av ordførerne sagt at dette må dekkes over kommunens budsjetter, og at det kan komme til å gå ut over tjenestene til innbyggerne.

Fagforbundet har allerede sagt klart ifra: Tjenestene til innbyggerne må skjermes, og ingen ansatte skal miste jobbene sine som følge av skandalen.

Ansvaret for det som har skjedd ligger hos Terra-gruppen.

Fagforbundets holdning er at kommunene ikke skal tape en krone på dette. Vi er derfor overrasket over at de 78 spareban-

«Det åpnet seg et stort marked for finansrådgivere fordi kommunene ikke kunne forventes å ha denne kompetanse selv.» kene som eier Terra-gruppen ikke ser det som sin moralske plikt å dekke milliontapene.

JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Mange har gitt kommunepolitikerne ansvaret for det som har skjedd. Men de har ikke gjort noe annet enn det loven gir dem anledning til.

Lovverket som regulerer hvordan kommunene kan plassere penger, ble betydelig liberalisert i begynnelsen av dette tiåret. I forkant av liberaliseringen var det en stor dragkamp om loven.

Kommunaldepartementet hadde sendt ut en forskrift på høring, og tidligere Norsk Kommuneforbund støttet og kjempet for en slik restriktiv forskrift. Departementet bøyde av for press fra blant annet KS, meklerhus og finansinstitusjoner, og la i stedet fram en lov hvor det nesten ikke var grenser for hvilke risikoer som kunne tas med kommunens, dvs. innbyggernes penger. Slik åpnet det seg også et stort marked for finansrådgivere fordi kommunene ikke kunne forventes å ha denne kompetansen selv. Nå ser vi resultatet: «Smarte» rådgivere med stort engasjement for salg og muligheter for personlig vinning, lurte kommunene til å ta altfor stor risiko.

Fagforbundet mener at Kommunaldepartementet må gjøre innstramninger i loven, slik at kommunene ikke kan gamble med inntektene sine. Kommunenes penger skal brukes på innbyggerne, og ikke havne i lomma til grådige rådgivere, meklere og finansinstitusjoner.

Tekst: TITTI BRUN

Fagbladet 12/2007 < 7

TEMA

RUSOMSORG I KRISE Det er en fuktig og kald kveld og Oppsøkende tjeneste sjekker broer og parker etter folk som ikke klarer å ta vare på seg selv.

Helge har vært over 25 ganger til akutt avrusing i sitt liv. Sånn cirka.

– Det har redda meg ofte, sier han og holder seg fast.

Nå har han fått pasientrettigheter av Helse Sør-Øst, men hva hjelper det når «Rusa» ikke har ledig akuttplass fordi det er fullt med planlagte innleggelser.

Tekst: TITTI BRUN Foto: GREG RØDLAND BUICK

De som ligger i 8 < Fagbladet 12/2007

igjen

RUSOMSORG I KRISE <

TEMA

DETTE ER SAKEN

• De som arbeider gatenært med rusmisbrukere som trenger akutt avrusning, fortviler over at rusmisbrukerne ikke får plass på avrusningsinstitusjonene.

• Tidligere eide Oslo kommune hele kjeden av rusrelaterte tiltak, fra akuttstasjonene til videre oppfølging.

• I 2004 overtok Helse Sør-Øst gjennom Rusmiddelreformen alle Oslos akutte behandlingsinstitusjoner.

Rå urinlukt ligger i lufta. Oppsøkende tjeneste i Oslo ser etter dem som er i dypeste nød, utkjørte til grensen av hva kropp og sjel kan makte. Og det er stadig flere som trenger pause fra gata for å overleve. Men etter at Helse SørØst overtok Oslo kommunes akuttavrusning, er de blitt liggende igjen

I 2004 overtok staten via Helse SørØst Oslo kommunes avrusningsplasser. Et enstemmig bystyre protesterte.

Rusmiddeletaten protesterte – til ingen nytte. Staten overtok, men nå står kommunen igjen som taper – uten akutte avrusningsplasser.

– Vi hadde en helhetlig og sammen-

Fagbladet 12/2007 < 9

>

TEMA

RUSOMSORG I KRISE

– Har hun tenner? spør de på Frelsesarmeen når Oppsøkende tjeneste (OT) ber om tørre og rene klær, og får med en startpakke hygieneartikler – inklusive tannbørste.

Helene har igjen lagt seg ned på gulvet hos Blå Kors. Men de skal stenge, og ber OT om hjelp.

Med stor tålmodighet og etter mange telefoner får de Helene opp og med til et hospits. Et slags system er stablet på beina rundt henne.

<

DETTE ER OT

• Oppsøkende tjeneste (OT) er Oslo kommunes team som skal bistå de dårligst fungerende bostedsløse rusmiddelmisbrukerne med å utløse tiltak fra akutt- og lavterskeltilbud.

• Gateteamet oppsøker byens sentrum, foretar hjemmebesøk og følger opp klienter med tunge sosiale og helsemessige tilleggsproblemer.

• Rykker ut på henvendelser fra publikum, pårørende, politi og andre samarbeidspartnere innen helseinstitusjoner.

10 < Fagbladet 12/2007

RUSOMSORG I KRISE

hengende kjede fra det gatenære til spesialistene. Dette fungerte. Så kom rusreformen og tok midlene og avrusningsplassene. Det har ført til at vi ikke lenger har et øyeblikkelig tilbud som fungerer for de svakeste, mener Lilleba Fauske, direktør i Rusmiddeletaten i Oslo.

Mens antall henvendelser til kommunens Oppsøkende tjeneste bare øker, har antall plasser til øyeblikkelig avrusning og hvile blitt redusert til henimot null.

Dårlig tallgrunnlag

Helge slipper lyktestolpen. Svaier, men blir stående. Så løfter han knærne litt ekstra for hvert skritt, og beveger seg sakte og skeivt ut i natta. Han klarer seg – foreløpig. Fotfolket fra Oppsøkende tjeneste (OT) har mange steder de skal innom denne kalde høstkvelden. De bare registrerer at Helge er tilbake i byen – igjen.

Heldigvis greier Helge seg selv en stund til.

For det finnes ikke lenger et system som sikrer at OT kan legge inn ekstremt slitne mennesker til øyeblikkelig avrusning. Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange ganger OT blir avvist når de henvender seg for øyeblikkelig avrusning og pleie.

Umenneskelig

– Vår erfaring etter at Helse Sør-Øst overtok omsorgen, er at det nesten er umulig å få plass direkte fra gata, sier Arve Hoff Jensen, sykepleier i OT. Frelsesarmeen i Oslo bekrefter disse erfaringene, og kaller situasjonen for kritisk. Etter at Helse Sør-Øst overtok er det lange ventelister, opptil åtte uker for å få inn folk til avrusning.

– Situasjonen er blitt helt håpløs. Det er umenneskelig og uverdig, sier Frode Woldsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg på Østlandet.

TEMA

tene og sjekker. Men vet at svaret blir negativt.

– Da står bare legevakta igjen. De tar imot de aller svakeste. En pause fra alkoholen er en måte å overleve på, og det er jo en medisinsk begrunnelse, påpeker Hoff Jensen.

Forstyrrer statistikken

Mange er bekymret for de svakeste rusmisbrukerne. Mange har prøvd å varsle Helse Sør-Øst om mangelen på plasser for de som trenger det aller mest. Mange har prøvd å peke på at det er vel og bra at oppfølgingen er blitt bedre for de som makter å ta en telefon og be om avrusning. Det er flott for dem som greier å vente en uke og har et støtteapparat som sørger for at de kommer seg av gårde til avtalt tid.

Problemet er de som ligger igjen i gatene og på hospitsene, de som ikke fikser Helse SørØsts strukturerte opplegg for avrusning. Den gruppa passer ikke inn i systemet og trekker ned resultatene for gjennomføring og fullføring

«Situasjonen er blitt helt håpløs. Det er umenneskelig og uverdig» Frode Woldsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg på Østlandet

av avrusningen.

– Det er de som ofte avbryter og skriver seg ut, og må komme tilbake både en og to ganger før de gjennomfører. Det er klart det blir mye ut og inn. De forstyrrer statistikken, men vi kan jo ikke la dem ligge igjen. Hva slags samfunn lager vi da. Dette er mennesker i stor nød, sier Hoff Jensen, mens han klyver over plankestabler under motorbrua ved den nye operaen, for å sjekke om noen ligger dødsrusa i skyggene.

Pause fra hundelivet

Lav kroppstemperatur

Oppsøkende tjeneste gruer for vinteren. De gruer for ikke å kunne tilby akuttplasser til mennesker som har rusa seg så hardt at de ligger nede, våte og kalde. Fordi det ikke finnes akuttplasser må de forlate mannen under broa.

For så å returnere et par timer senere for å se hvordan det går. Hvis han fortsatt ligger der, får de ham opp på beina, stikker kanskje en hånd inn i armhulen for å sjekke kroppstemperaturen. Er den for lav og er mannen for rusa til å ta vare på seg selv, så ringer de avrusningsenhe-

Det er en stor og økende gruppe misbrukere i Oslo som ruser seg så hektisk at de sliter seg ut.

– Det er klart det gjør noe med meg når jeg står overfor en som ligger nede, og tenker; han her skulle hatt mat og hvile, men kanskje jeg treffer en som har det enda jævligere. Best å la ham ligge og sjekke hvordan det går på siste runde. Det er en gjeng uten fast adresse og telefon. Den svakeste gruppa, som sjelden eller aldri får til en planlagt avrusning. De må vi også ha rom for. De trenger så sårt en pause fra gata, sier Hoff Jensen.

> Fagbladet 12/2007 < 11

TEMA

RUSOMSORG I KRISE

Halvert antall plasser Oslo kommune hadde 40 akutte avrusningsplasser. Nå sitter de igjen med halvparten etter at Helse Sør-Øst overtok rusomsorgen i 2004.

Oslo kommune hadde 40 avrusningsplasser fordelt på institusjonene Storgata, Montebello og M3. Det var i 2003, før staten ved Helse Sør-Øst overtok kommunenes økonomiske midler og bygninger. Nå er det bare 27 plasser igjen, og de skal dekke hele Helse Sør-Østs område. Parallelt har antall henvendelser økt.

Ingen akutthjelp

I tillegg har Helse Sør-Øst lagt opp til et økende antall planlagte innleggelser for å kvalitetssikre et godt behandlingsopplegg. Men mange av rusmisbrukerne er bostedsløse og makter ikke å ta telefonsamtaler og holde møteavtaler. De får ikke til en planlagt avrusning.

Det er på vegne av disse rusmisbrukerne både Frelsesarmeen og Oppsøkende tjeneste varsler krise.

Mangler oversikt

Fagbladet har brukt en uke med daglige henvendelser til Helse Sør-Øst for å få tall på hvor mange plasser som er holdt av til øyeblikkelig avrusning. De tallene finnes ikke. De eneste tallene som finnes er de som forteller om et gjennomsnitt på pluss–minus 25 prosent av plassene som brukes til akuttinnleggelse innen

12 < Fagbladet 12/2007

24 timer. Ingen plasser er forbeholdt øyeblikkelige avrusninger, slik som Oslo kommune tilbød de aller dårligste før staten overtok.

Kasteball

Også avdelingsleder for Montebello og Storgata er bekymret for de som ikke omfattes eller nås av systemet.

– I samhandling med førstelinjetjenesten og andre deler av spesialist-

helsetjenesten må vi avklare hvem som har ansvar for hva og hvordan vi skal samhandle rundt den enkelte pasient, sier avdelingsleder Anne Beate Sætrang.

– Hvis kommunen skal ta tilbake ansvaret for akuttjenesten, må Helse Sør-Øst også levere tilbake bygninger og midler som de overtok fra oss gjennom Rusreformen, påpeker Lilleba Fauske i Rusmiddeletaten.

Stengte dører overalt Tilgang på akutt avrusning er et problem over hele landet. Stort sett finnes det ikke noe tilbud, og der det fantes en praktisk ordning tidligere, forsvant den da spesialisthelsetjenesten ved helseforetakene overtok.

– Det finnes ikke noe tilbud for de aller dårligst stilte. Der ligger det skjulte ventelister til avrusning og behandling. Det hjelper lite med pasientrettigheter hvis ingen hjelper deg til å bli nykter nok til å søke behandling, sier Anne Loennechen, leder for Strakshuset i Bergen. Hun er også leder for Fagrådet innen rusfeltet i Norge – en paraplyorganisasjon for 150 organisasjoner knyttet til rusfeltet.

– Dette har lenge vært et problem som

er blitt større etter at helseforetakene overtok. Det er også et økende problem fordi gruppen som er dårligst stilt øker.

Trondheim I Trondheim er også antall akutte avrusningsplasser kraftig redusert. I motsetning til de andre fire nasjonale helseforetakene, er Rusomsorgen organisert i et eget foretak i Helse Midt-Norge.

– Heller ikke her er det nok plasser for øyeblikkelig avrusning, og det er lange ventelister for behandling, sier Normann Sandvik, hovedtillitsvalgt i Helseforetaket St. Olav. Nå skal det inviteres til et seminar i regionen om behandling av rusmisbrukere, for alle berørte parter både i rusomsorgen og psykiatrien.

NY

TT O

PPL AG! N

å3

00

HØSTENS BESTSELGER

00!

GERD-LIV VALLA PROSESSEN «…et velskrevet, fascinerende og unikt dokument, som beskriver hvordan det var å oppleve det mest hensynsløse mediekjør i norsk historie. Det er også unikt fordi det gir oss innblikk i politiske prosesser som ellers holdes skjult for offentligheten.»

HALLVARD BAKKE, KLASSEKAMPEN

«…Gerd-Liv Vallas bok gir en enestående innsikt i knallharde politiske prosesser… et sterkt personlig vitnesbyrd… nesten en krimforfatter verdig.»

ARNE STRAND, DAGSAVISEN

«Boken er direkte og redelig, uten parfyme... Det er godt å lese Vallas testamente, fordi det er godt å høre en myndig politisk stemme midt i den offentlige pludringen.»

TROND BERG ERIKSEN, MORGENBLADET

Kr 349,- (ib) Finnes også som lydbok Les mer på www.cappelen.no

Fagbladet 12/2007 < 13

STEMMER: Det var liten uenighet om de viktigste sakene i det kommende tariffoppgjøret. Fylkesleder i Hedmark, Karin Mathiesen, avgir sin stemme. Jan Davidsen observerer.

Hovedkrav om heltid og Medlemmene har sagt sitt om tariffoppgjøret til våren: Pensjon, AFP og retten til heltid blir de store sakene i tillegg til høyere lønn.

Tekst: SANDRA LILLEBØ og PER FLAKSTAD

Fagforbundets ledelse mener det er økonomi til romslige lønnstillegg neste år. Offentlig sektor har sakket etter andre grupper de siste tre årene.

Både leder Jan Davidsen og nestleder Gerd Kristiansen mener at de ansatte i offentlig sektor må få kompensasjon for dette, i tillegg til et oppgjør på linje med frontfagene som forhandler først.

Sammen med de andre i forbundets toppledelse har de vært på fylkenes tariffkonferanser der medlemmene har kommet med sine innspill og krav til tariffoppgjøret.

Fagbladet var med på konferansene 14 < Fagbladet 12/2007

for Hedmark og Oppland på Øyer og på Nord-Trøndelags konferanse i Steinkjer.

Lønn for kompetanse og ansvar

De aller fleste fagforeningene som hadde levert inn krav til tariffkonferansen i Nord-Trøndelag, ønsket at videreutdanning og dokumentert realkompetanse burde gi uttelling i lønn. Dette er også et prioritert krav fra nesten alle avtaleområdene som var representert.

Flere av deltakerne foreslo at dette kan gjøres med en lønnstrapp der

utvidet kunnskap og mer ansvar gir opprykk.

I tillegg var det et ønske fra blant andre deltakerne fra Spekter-området og HSH-området om en utvidet lønnsstige på minimum 16 år.

– Vi har betalt AFP

Avtalefestet pensjon ser ut til å bli det heteste spørsmålet i tariffoppgjøret til våren. Da gruppearbeidet var innlevert, og redaksjonskomiteene i Hedmark/Oppland og Nord-Trøndelag hadde gjort sin jobb, sto AFP fram som den saken de lokale tillitsvalgte var desidert mest opptatt av.

Da AFP ble innført mot slutten av 1980-tallet, var lønnsoppgjørene til gjengjeld moderate. Mange fagorganiserte mener derfor at det vil være et svik fra regjeringen hvis den nå skulle falle bort.

Foto: Sandra Lillebø

«Hvis ikke den rødgrønne regjeringen makter å levere i en så sentral sak som AFP, får de det vanskelig i 2009.»

Forbundsleder Jan Davidsen

sak, får de det vanskelig i 2009, advarte Jan Davidsen fra talerstolen i Øyer.

Helge Galtrud fra Fagforbundet på Lillehammer etterlyste på sin side større klarhet i forbundsledelsens holdning til spørsmålet.

– Heltid er en rettighet

pensjon – Vi skal ikke drive å betale igjen og igjen for noe som allerede er betalt, sa Per Sund fra fylkeskommunen på konferansen i Nord-Trøndelag.

– Hvis ikke den rødgrønne regjeringen makter å levere i en så sentral Foto: Per Flakstad

Uønsket deltid var en av de sakene som ble aller hyppigst nevnt fra talerstolen både i Øyer og i Steinkjer. Det er på sin plass, mener Karin Mathiesen, fylkesleder i Fagforbundet Hedmark.

– I alle kvinnedominerte yrker er dette problemet fortsatt gjeldende.

Men når man bruker argumenter som økonomi, eller turnuser som ikke går opp, da har man ikke satt seg ned for å regne, sier hun når Fagbladet møter henne mot slutten av konferansens første dag.

Hun får støtte av forbundsleder Jan Davidsen.

– Når kvinner tar opp forhold de opplever som problematiske, blir de ofte fortalt at «slik er det bare». For menn finner man løsninger, sa han til forsamlingen med over 180 delegater.

Etterpå presiserte han overfor Fagbladet at det nå handler om å finne fram til konkrete tiltak som kan bakes inn i kravene som skal settes fram når forhandlingene begynner for alvor.

– Er det noen som har styrke til å drive denne saken videre, så er det Fagforbundet, mener fylkesleder i Nord-Trøndelag, Mildrid Finnehaug.

Så godt som alle foreninger i fylket hadde heltid/deltid med i sine innleverte krav.

– Vekk med lokale forhandlinger

HELTID: Gerd Kristiansen kunne registrere at nesten alle på tariffkonferansen i Nord-Trøndelag ønsker krav om rett til heltid.

De siste oppgjørene har arbeidsgiverorganisasjonene forsøkt å flytte en større del av forhandlingene til lokale

oppgjør. Dette er en uting mener Fagforbundets medlemmer.

Gerd Kristiansen understreket i Steinkjer at de tillitsvalgte er forpliktet til å følge opp de sentrale føringene også i de lokale forhandlingene. Hun advarte mot at mange arbeidsgivere forsøker å bruke lokale forhandlinger til å løse saker som ikke skal inn i oppgjøret, og ba tillitsvalgte være oppmerksomme på dette.

– Vi ønsker et sentralt oppgjør, men hvis vi likevel må forhandle om en lokal pott, så skal vi gjøre det med utgangspunkt i at dette er våre penger som vi skal ha vår rettmessige del av, sa Per Sund.

Landsstyret avgjør

Nå skal innspillene samles og koordineres av forhandlingsenheten i forbundet, og dette arbeidet blir grunnlaget for landsstyret når det i mars neste år skal vedta forbundets overordnede krav.

< TARIFFOMRÅDER

• KS: (kommunenes arbeidsgiver-, interesse- og medlemsorganisasjon): ca. 142.000 medlemmer • Spekter (tidligere Navo): ca. 25.000 medlemmer • Oslo kommune: ca. 14.000 medlemmer • HSH (Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon): ca. 5000 medlemmer • PBL (Private barnehagers landsforening): ca. 3000 medlemmer • NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon): ca. 2500 medlemmer • KA (Kirkens arbeidsgiverorganisasjon): ca. 1200 medlemmer • Staten: ca. 950 medlemmer • Samfo (Arbeidsgiverorganisasjon innen forbruker- og boligsamvirket): ca. 340 medlemmer

Fagbladet 12/2007 < 15

Jobbdans i tredels takt Kristin Eriksen har ansatte hos seg døgnet rundt. Likevel trenger 33-åringen bare å forholde seg til tre personer som veksler på jobben hjemme i leiligheten. Det gir henne nære forhold og stabile hverdager.

Tekst: THOR-WIGGO SKILLE Foto: BJØRN ERIK RYGG LUNDE

Mette Tretvik har nettopp hentet Kristin på Enen-senteret, der Kristin har et dagtilbud. Sammen er de i gang med middagsforberedelsene. Medisterpølser skal skape det første snev av julestemning.

– Ellers går det mye i fisk. Kristin liker fisk, slår assistent Mette fast. Og <

«OLJETURNUS» I MOLDE

• Turnus med ei uke på vakt hele døgnet, med unntak av formiddagen der brukeren har et dagtilbud. Deretter to uker fri.

• Passer ofte godt for en som har vedtak på en-til-en heldøgnstilbud. Det gjør at turnusen går greit opp.

• Turnusen gir langt færre personer i tjeneste rundt den som trenger tilbudet.

Dette gir for de aller fleste langt tryggere og mer stabile rammer i tilværelsen. I tillegg blir kommunikasjonslinjene direkte til assistentene mye kortere.

• Noen ansatte kan føle seg faglig alene.

Dette kan bøtes på gjennom faglig kursing og regelmessige personalmøter.

16 < Fagbladet 12/2007

innrømmer at det naturlig nok blir litt forskjell i menyen alt etter hvem av de tre ansatte som er på jobb, og hva de selv liker.

En på – to av

Mette var snar til å søke da tre stillinger ble lyst ut for jobb hjemme hos Kristin. Men så jobbet hun også for Kristin da jobben tidligere lå under kommunal tjeneste. Det nye var at det nå ble opprettet en turnus der bare tre personer skulle veksle i jobben. En uke på – to uker av. «Oljeturnus» på land er kommet for å bli.

– Vi ser kun fordeler. På Kristin merker vi bare at hun er enda mer blid og fornøyd. Selv liker jeg både arbeidsuka og friukene.

Ukene på jobb starter mandag ettermiddag klokken tre. Mandag morgen en uke senere avsluttes arbeidsøkta når Kristin drar til sin jobb.

– Vi har fri hver formiddag fra mandag til fredag, mens Kristin har et dagtilbud på Enen-senteret. I arbeids-

helga er vi imidlertid på jobb hele tiden, forklarer Mette.

Hjemmekos

Kjøkkenkroken i Kristins leilighet har utsikt utover Moldefjorden. Midt i fjellrekka på andre siden reiser Romsdalshornet seg mot vestavinden, og ber om godt vær. Inne veileder Mette slik at Kristin tar aktiv del både i matlaging og pådekking.

– Dette er en vanlig ettermiddag. Vi begynner alltid med å lage middag.

Noen dager drar vi på butikken. Det hender vi drar på diskotek, på kino eller i kirka. En gang i uka er vi i

svømmehallen og på riding. Her hjemme trener vi litt, baker eller hører på musikk. Er det godt vær går vi turer. Og så har vi jo vanlig husarbeid som må gjøres.

Mette trives veldig godt med å jobbe så tett sammen med Kristin.

– I det forrige systemet ble vaktskiftene et uromoment.

En befriskelse

Mens Mette forklarer fordelene av å jobbe tett – og ei uke i strekk, vil også Kristin ha sin del av oppmerksomheta. Mette får en god klem. Det gjør < hun ofte.

Familiebedriften – Vi hadde 24 personer som kom og gikk det første halvåret Kristin bodde i sin nye leilighet. Vi måtte gjøre noe. Vi forsøkte «oljeturnusen» gjennom det kommunale apparatet, men så fort at dette kunne vi organisere bedre selv, forklarer far Harald Eriksen.

Kommunen betaler kostnadene som tilsvarer heldøgnstjeneste. Far Eriksen er selv arbeidsleder, og ansvarlig for den daglige driften, opplæring og oppfølging av de ansatte. Familien Erik-

sen opplever endringen til Kristins nye tilværelse som natt og dag. Alle usikkerhetsfaktorene som rådde er borte.

– Det var mye mer jobb før. Vi kunne aldri slappe helt av. Nå er vi trygge for Kristin. De ansatte kjenner henne ut og inn, og vet hvordan det for eksempel er med medisinering.

Kristin har gått på do siden hun ble tørr som åtteåring. En periode med stadig rek av nye ansatte rundt henne, begynte hun å væte i sengen igjen.

SUPERTILBUD: Tre ansatte sørger for at Kristin Eriksen og foreldrene kan føle seg trygge døgnet rundt. Mette Tretvik (t.h.) er en av dem som går i «oljeturnus»

Fagbladet 12/2007 < 17

– Et lite eksempel på en god endring er at vi før måtte lure i Kristin tabletter. Nå tar hun medisin som ingen ting – det er bare å legge den på bordet foran henne.

Musisk massasje

– Ved å jobbe så tett og kontinuerlig, får Kristin utviklet nye kunnskaper.

Fordi vi gjør ting med kontinuitet og repeterer mye, klarer Kristin stadig å gjøre nye ting.

I gangen henger en bilderamme med et bilde av Mette og et av Enen-senteret.

Mette er på jobb, det er ukedag, og det er dagtilbud på formiddagene.

– Vi har lite sykefravær. To av oss tre har ikke vært syk en eneste gang gjennom de tre årene vi har gått i denne turnusen.

Familierammer

Mette tror ikke denne arbeidsformen egner seg for alle. Man må være innstilt på å være borte ei hel uke. Og helgene kan føles litt lange.

– Selv bor jeg nært Kristin. Over tid har hun blitt godt kjent med min familie, og har fått en ny mormor og morfar i mine foreldre.

Kristin er mye hjemme hos sine foreldre i høytider. Da får den som er på jobb likevel lønn, men ikke tillegg.

Likevel er det de tette arbeidsforholdene med Kristin som gjør jobben så fin. Fordi den positive effekten er så synlig.

Mette spør om Kristin vil høre musikk. Hun begynner umiddelbart å ta noen dansetrinn. Musikk blir man glad av.

– Kristin liker veldig godt å være på konserter. Vi var nettopp på DDE sin

julekonsert. Vi satt helt fremst og kunne nesten ta på musikerne.

Etter middagen er det tid for kaffe.

Det er enda en time til Kristin skal på sin ukentlige ridetime. Under sofakosen vil Kristin gjerne masseres. Andre ganger legger de seg på hver sin sofa og tar en liten middagsstrekk.

– Mange misunner oss denne jobbformen. Den passer i alle fall utmerket for meg, fastslår Mette, mens hun familiekjærlig masserer Kristins føtter med rolige bevegelser.

Hverdagsvals hver tredje uke Mette Tretvik er ansatt som personlig assistent for Kristin Eriksen. Jobben deler hun med to andre. Turnus med en uke på jobb, og to uker fri, har gitt en helt ny hverdag for den aktive trønderdamen.

– Jeg har jo en kjæreste. Han må jo finne seg i at vi ikke sees på ei uke – men det er vel sikkert bare bra, ler hun.

Hjemme bra, hjemme best Arbeidsuken går fra mandag ettermiddag klokken tre til neste mandag morgen klokken ni, tredje hver uke. Turnusen utgjør en hundre prosent stilling, med fri på hverdags-formiddagene i arbeidsuka, og sett i snitt over en tremånedsperiode.

– Jeg føler meg hjemme hos Kristin. Vi har jo en frihet til å leve «vårt» liv. Når jeg har begynt på ei ny uke, blir foreldrene nesten jaget om de kommer innom, for

da er det så lenge siden hun har sett meg, ler Mette.

Familiefølelser Hun har tenkt på om hun risikerer å bli for mye følelsesmessig involvert. Men når hun har fri, kopler hun over i annet modus. Da er det heller ikke noe problem om de skulle møtes tilfeldig.

– På den annen side så hadde ikke en jobb som dette fungert om man ikke tør å knytte seg. Jeg får jo så mye igjen for det selv. Om jeg ikke hadde bydd på meg selv, så hadde det ikke føltes riktig.

Når Mette har friturnus i to uker, hender det rett som det er at hun stikker en tur innom Kristin på besøk.

– Det er rart med det – Kristin blir jo som familie. Og familie stikker man jo innom.

Felles interesser om god kvalitet – Fagforbundets medlemmer og brukerne har felles ønske om god kvalitet på tjenestene, sier Kjellfrid Blakstad.

– Jeg skjønner veldig godt at foreldre og brukerne selv har behov for trygghet for kvalitet på tjenestene. I enkelte tilfeller er høy kvalitet ensbetydende med lavt antall tjenesteytere, sier Kjellfrid Blak-

18 < Fagbladet 12/2007

stad, leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial.

Hun har nylig deltatt på en konferanse i regi av Norsk Forbund for Utviklingshemmede hvor bolig, arbeidsmiljø og turnus var blant temaene.

– Jeg fikk høre historier som kan bekrefte at brukerne får det bedre når de har en liten gruppe mennesker å forholde seg til. Det innebærer av og til

vakter som er så lange at det kreves dispensasjon fra arbeidsmiljøloven.

– På den annen side må vi som fagforbund også ta andre hensyn. Vi må forsvare arbeidsmiljøet og lov- og avtaleverket. Derfor må vi vurdere hver enkelt sak når det er snakk om å gi dispensasjon for eksempel i forhold til arbeidsmiljøloven, sier Blakstad.

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.

Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

CARPE DIEM – 2008-utgaven Planleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet.

Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2008, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Fagforbundet er LOs største forbund med i underkant av 300 000 medlemmer.

Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter.

stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Skriftlig bestilling til: Fagforbundet

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pb 7003 St Olavs plass

0130 Oslo

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post: torill.hamborg @fagforbundet.no

Fagbladet 12/2007 < 19

PORTRETTET ÂŤFor meg har engasjementet aldri handlet om status eller posisjonerÂť

PORTRETTET

Linn Hemmingsen Alder: 27 år Bosted: Tromsø Aktuell: Nyvalgt leder av Fagforbundets ungdomsutvalg

Ikke akkurat hvilepuls Man skal ikke skue hunden på hårene, heter det. Å vurdere en ungdomspolitiker ut fra hårfargen er heller ikke så smart.

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: JUNE WITZØE

– NÅR GÅR DU for ledervervet i Fagforbundet?

Linn Hemmingsen kaster hodet bakover så det blonde håret danser rundt det leende ansiktet: – Jeg visste du kom til å spørre om noe sånt!

FAGFORBUNDETS nyvalgte ungdomsleder har klare blå øyne, et vinnende smil, og – ikke minst – hårfargen som er berømt eller beryktet, eller begge deler.

Men blodet som renner gjennom kroppen hennes er rødt! Og det går gjennom et hjerte som banker fort og hardt av engasjement – for dem som ikke har rent vann, for dem som ikke har ei lønn å leve av, for miljøet rundt oss, for dem som sliter med å få lærlingplass og jobb... Lista er lang over dem Linn gjerne vil gjøre en innsats for.

Hun er stadig på farten, alltid i gang med et eller annet, og hun liker å ha mange baller i lufta samtidig. Slik har hun vært helt fra hun var liten.

Det er ikke godt å si når dette hjertet

pumper på hvilepuls. Sannsynligvis ganske sjelden.

FOR SEKS ÅR SIDEN var hun plasstillitsvalgt for Norsk Helse- og Sosialforbund ved Kroken sykehjem i Tromsø. Derfra bar det videre som fylkesdelegat, som representant i et sentralt ungdomsutvalg med medlemmer både fra tidligere NHS og NKF, før hun i 2003 ble nestleder i Fagforbundets ungdomsutvalg med kontorplass i Oslo. I august ble hun valgt til ungdomsleder.

– Når går du for selve toppen? gjentar vi når ansiktet hennes igjen begynner å falle tilbake i normale folder.

– For meg har engasjementet aldri handlet om status eller posisjoner. Jeg er ganske spontan, og gjør det jeg synes er meningsfylt, spennende og morsomt. Akkurat nå handler det om å bidra til å bygge opp Fagforbundets framtidige tillitsvalgte, de som skal bære forbundet videre framover. Det er dette som er viktig for meg.

Jeg pendler mellom Oslo og

Tromsø, der jeg akkurat har flyttet inn i ny leilighet. Arbeidet som ungdomstillitsvalgt gjør at jeg må forsake mye kontakt med familie og venner.

Dagene blir lange og hektiske, og hvis meningen med alt dette var en eller annen karrieremessig posisjon i framtida, så ville jeg ikke synes det var verd strevet.

Jeg må ha tro på det jeg driver med, sier Linn.

LIKEFRAM HAR HUN VÆRT helt fra hun var liten. En gang ble foreldrene innkalt til en alvorlig samtale i barnehagen. Vesle Linn ville nemlig være kjæreste med alle, og en av guttene hadde kommet hjem og fortalt at han var redd denne jenta som ville være kjæreste og kysse!

Hun var stadig forelsket opp gjennom barneårene, og utslagene kunne bli riktig dramatiske, som da hun hadde kranglet med kjæresten på barneskolen. Da klassen skulle på skitur like etter, ville hun vise at utfordringen med å hoppe om kapp

< Fagbladet 12/2007 < 21

PORTRETTET < Linn Hemmingsen

med ham på ski var noe hun kunne ta på strak arm.

Så endte det selvsagt med at hun tok i for hardt. Hun endte på trynet, og måtte hentes av legehelikopter. Det var dramatisk mens det sto på, men resultatet – en helt alminnelig hjernerystelse – sto kanskje ikke helt i forhold til dramatikken...

Noen moteslave var hun ikke i ungdomsårene. Sammen med venninner fant hun gjerne hverdagsklærne sine på loftet, blant morens bortlagte saker.

SKOLEFORESTILLINGENE var som skapt for henne, med sang, skuespill og ikke minst dans. Hun befant seg sjelden bakerst i ensemblet, og når det var lenge til neste skoleopptreden, stilte familien tålmodig opp som publikum.

Men den utadvendte, skoleflinke og likeframme jenta bar på en vond hemmelighet. Hun hadde utviklet frykt for å lese høyt fra en tekst, og dette ga henne store problemer.

22 < Fagbladet 12/2007

– I starten skjulte jeg det ved å lære tekstene utenat. Etter hvert gikk jo ikke det, for tekstene ble for lange.

Heldigvis klarte jeg å fortelle om vanskene mine, og da fikk jeg god hjelp både hjemme og på skolen, forteller Linn.

Løsningen ble å la henne lese skuespill, for da kunne hun gå inn i en rolle, og ikke lese høyt som «seg selv».

Da hun gikk på videregående, lærte hun seg å snakke ut fra stikkord i stedet for ferdigskrevne manus.

– Jeg fikk faktisk skryt fordi jeg var flink til å bruke egne ord på oppgavene som skulle framføres. Sånn sett klarte jeg med den gode hjelpen jeg fikk å snu problemet mitt til å bli en styrke, forteller hun.

I dag bruker hun manus som er skrevet på normert bokmål, som hun gjør om til sin karakteristiske Tromsødialekt mens hun snakker.

– I tillegg trekker jeg fra og legger til underveis, og det er akkurat det som skal til for å holde frykten for manuset unna.

DET VAR EN ANNEN FRYKT – de sitrende debutnervene – som herjet i kroppen da hun sto på fylkesmøtets talerstol en februardag i 2002. Hun hadde vært uforsiktig nok til å si noe om hjelpepleiere og yrkesstolthet på et forberedelsesmøte, og endte med en unison oppfordring om å gjenta det i en større forsamling.

På første benk satt daværende NHSleder Tove Stangnes, og bakerst satt ei blek og skjelvende jente, mens to kolleger strøk henne over ryggen og var redd hun skulle besvime.

Men hun gikk fram, og startet med å si at dette var hennes debut. Da skjedde det noe: – Jeg bare kjente hvordan redselen gikk over til å bli noe nær en nytelse.

Jeg hadde noe viktig å si, noe som andre ville høre på, og jeg kunne stått på den talerstolen resten av dagen!

For meg som tillitsvalgt var dette en viktig milepæl i livet, sier Linn.

SITT SOSIALE ENGASJEMENT har hun arvet etter spesielt sin morfar, Arvid Jakobsen (80). Han var i alle år tillitsvalgt i Norsk Postforbund, og han er en god historieforteller som lærte Linn om krigen og om landet som i fellesskap måtte bygges opp igjen etterpå, og ikke minst om hvordan alle nytilsatte ble tatt med til fagforeningskontoret for å organisere seg.

– Mange av dagens unge har ikke slike besteforeldre, og får ikke med seg denne viktige delen av historien.

Derfor lar de seg besnære av ideene om å være sin egen lykkes smed, og har ikke forutsetningene for å skjønne at prisen de betaler er en oppsmuldring av fellesverdiene rundt oss.

Jeg har vært heldig som fikk med meg alt dette fra morfar, forteller Linn.

Som skilsmissebarn tilbrakte hun mye tid sammen med besteforeldrene. Ikke minst da de flyttet inn i nabohuset det året Linn fylte seks år.

Jeg elsket å være hos dem. I barnehagen hadde jeg sydd ei dokke som de brukte som «portvakt». Når den sto i vinduet, sov de, ellers var det fritt fram. Og det kunne være greit med en slik ordning, for jeg var ei morgenfrisk jente, som gjerne kunne forlange frokost ved firetiden...

– Morfar er mitt store forbilde, sier Linn. – Både fordi han lærte meg verdien av samhold og fellesskap, men også fordi han er et kjærlighetsmenneske. Han har aldri vært redd for å vise hvor glad han er i mormor, og han har alltid tatt i et tak når det var snakk om klesvask og støvtørking. For meg som kommer fra et skilsmissehjem, er også dette viktige verdier å få med seg videre i livet, sier Linn. Nå er hun alvorlig.

K U R S I FA G F O R B U N D E T

Fagforbundets sentrale kurs i 2008 Arrangør: Fagforbundet sentralt v/Organisasjonsenheten Alle kurs vil bli annonsert på tillitsvalgtnettet. Der vil også flere opplysninger og søknadskjemaer til de enkelte kursene bli lagt ut.

Kostnadene ved kursene dekkes av Fagforbundet sentralt.

Skolering unge medlemmer og unge tillitsvalgte( + - 30år) Tid: 28. jan. – 1. feb. 2008 Kurssted: Gardermoen Hvem kan søke: 1 ung tillitsvalgt og 1 med minoritetsetnisk bakgrunn ( tillitsvalgt eller medlem) fra: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder.

Tema: Verving og Håndbok for ungdomstillitsvalgte Søknadsfrist: 14. des. 2007

Skolering unge medlemmer og unge tillitsvalgte( +/- 30år) Tid: 15.– 19. sept. 2008 Kurssted: Rica Hell, Stjørdal Hvem kan søke: 1 ung tillitsvalgt og 1 med minoritetsetnisk bakgrunn ( tillitsvalgt eller medlem) fra: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.

Tema: Verving og Håndbok for ungdomstillitsvalgte Søknadsfrist: 4. aug. 2008

Fase 3 Tid: 2.–7. mars og 1.–6. juni 2008 Kurssted: Rica Hell, Stjørdal Hvem kan søke: Tillitsvalgte som har gjennomført Fase 1 og 2 og har vært tillitsvalgt i min. 3 år.

Tema: Aktuelle politiske saker, kvalitet i egen organisasjon, dynamikk i organisasjonen, prosjektarbeid, kompetansegivende kurs del 1.

Søknadsfrist: 15. jan. 2008

Instruktørkurs for modul Ideologi - samfunnskunnskap og arbeiderbevegelsens historie.

Tid: 31. mars– 2. april 2008 Kurssted: Sørmarka Hvem kan søke: En Instruktør fra hvert fylke som vil undervise i modul Ideologi, samfunnskunnskap og arbeiderbevgelsens historie.

Søknadsfrist: 15. feb. 2008

Instruktørkurs, Pedagogikk Tid: 19.–21. mai 2008 Kurssted: Sørmarka Hvem kan søke: Instruktører som ikke har pedagogisk opplæring og nye instruktører som ønsker å undervise tillitsvalgte.

Tema: Tillitsvalgtskolering i Fagforbundet Mål med skoleringen: Instruktørenes rolle. Pedagogikk – Å lære – å lære bort Søknadsfrist: 4. april 2008

Instruktørkurs, Turnus Tid: 21.–23. mai 2008 Kurssted: Sørmarka Hvem kan søke: Instruktører som vil undervise i turnus. Minimum en fra hvert fylke.

Tema: Fleksible arbeidstidsløsninger, turnusplanlegging, oppsett av turnusplan, lærerveiledning og arbeidshefter.

Søknadsfrist: 4. april 2008

Kompetansegivende kurs i fagforeningsarbeid og teamledelse Trinn 1 Tid: 12.–15. oktober 2008 Kurssted: Honne hotell, Biri Hvem kan søke: Tillitsvalgte som tidligere har gjennomført Fase 3 (før 2006) Tema: Det vil bli innføring i sentrale teorier omkring prosessen i forhandlinger og begreper og

teorier omkring organisatorisk kommunikasjon. Kompetansegivende kurs i fagforeningsarbeid og teamledelse er kombinert med et Høgskolestudium og går over 3 trinn. Kurset vil gi studiepoeng ved avlagt eksamen.

Det må søkes på nytt til Trinn 2. For dere som ønsker å søke videre til Trinn 2, må det påregnes en del arbeid hjemmefra, siden store deler av dette kurset er nettbasert.

Søknadsfrist: 29. august 2008

Veilederkurs for erfarne instruktører del 1 Tid: 10.–12. nov. 2008 – del 2 vil bli gjennomført i januar 2009.

Kurssted: Sørmarka Hvem kan søke: Instruktører som trenger pedagogisk påfyll, er åpen for nytenkning og har erfaring som instruktør.

Tema: Læring, veiledning og Coaching, kursplanlegging, metodikk/gjennomføring av kurs, evaluering, kommunikasjon, læringsarenaer, organisasjonsutvikling, andre pedagogiske temaer.

Søknadsfrist: 1. okt. 2008

Deltakerne vil bli tatt opp som kursdeltakere etter en helhetsvurdering og etter en prioritering fra eget fylke. Med forbehold om endringer.

Henvendelse vedrørende kursene bes sendt pr. mail til: organisjonsenheten@fagforbundet.no

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 12/2007 < 23

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

<

KOLBJØRG ØYEN BEDRIFTSFYSIOTERAPEUT Spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Lån til påbygg SPØRSMÅL: Jeg skal bygge på huset og har gjort avtale med byggmester om dette. Jeg må låne en million kroner. Samlet lån fra før er ca. 130.000 kroner. Vi er en familie på to voksne og to barn og har en samlet inntekt på ca. 850.000 i året. Hvilken rente vil jeg få på et slikt lån? Verdien på boligen i dag er rundt to millioner.

Jarle A.

SVAR: Du har ingen problemer med å få og betjene et nytt lån på en million kroner. Med sikkerhet godt innenfor 60 prosent av verdien/taksten, er du sikret bankens beste rentebetingelser.

Siden du skal bygge på huset, trenger du nok et byggelån først.

Da får du innvilget et samlet lånebeløp, men du betaler bare rente av det beløpet du til enhver tid har brukt. Et byggelån fun-

Magne Gundersen, SpareBank1 Gruppen

Lønnsansiennitet og PBL SPØRSMÅL: Jeg snakket med styrer i en barnehage tilknyttet Private Barnehagers Landsforbund, PBL, om en ansatt som mangler noen år på lønnsansienniteten. Personen er fagarbeider og har tidligere jobbet i ungdomsskolen, og var da også fagarbeider og lønnet som det.

Styrer sjekket med PBL, og de sier dette ikke teller fordi jobben var i ungdomsskolen og dermed ikke er relevant for jobben i barnehagen.

Slik jeg leser tariffavtalen med PBL, så skal dette telle så lenge stillingen var fagarbeider og lønnen deretter. Leser jeg tariffavtalen rett?

Monica, Oslo

24 < Fagbladet 12/2007

gerer slik at du sender regningene fra byggmester, håndverkere og andre til banken, som så ordner med betalingen. Når du er ferdig med byggingen og alle regninger er betalt, gjøres byggelånet om til et ordinært boliglån.

Nå som rentene endres til stadighet på grunn av rente-

økningene til Norges Bank, kan jeg ikke si eksakt hvilken effektiv rente du får. Men gjennom LOfavør er du sikret lån til gunstige betingelser i Sparebank 1. Du vil blant annet slippe etableringsomkostninger for boliglånet (inntil 1500 kroner). Og hvis banken krever takst, refunderes taksthonoraret når lånet utbetales.

SVAR: I tariffavtalen skilles det mellom stillinger uten krav til utdanning og øvrige stillinger.

Ansatte i stillinger uten krav til utdanning får godskrevet all tidligere privat og offentlig tjeneste fullt ut. For de andre godskrives bare tidligere offentlig og privat tjeneste som er av betydning for stillingen.

I dette tilfellet er det spørsmål om praksis fra en ungdomsskole er av betydning for arbeid i barnehage. Jeg går ut fra at vedkommende var ansatt i stillingen på vanlig måte, og at det ikke var en del av læretida i forbindelse med utdanningen.

Hva som er av betydning for stillingen kan tolkes både vidt

og strengt. Slik jeg ser det, vil all praksis med barn være relevant for arbeid i barnehage.

Arbeid med ungdom krever en annen måte å arbeide på enn i barnehagen, men kan likevel gi et godt grunnlag for å forstå mindre barns utvikling og behov. Det er også et faktum at barn befinner seg på ulike modenhetsnivå, og allsidig praksis vil styrke jobben i barnehagen. Jeg vil anbefale at bestemmelsen tolkes vidt og positivt.

Hilde Løkholm

fagbladet.no

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Ryggsmerter

Innboforsikring på hytte SPØRSMÅL: Jeg lurer på om LO-forsikringen dekker hytta i Trysil eller om det kun er hjemmeadressen hvor vi har innboforsikringsdekning. Jeg har tegnet egen innboforsikring i Gjensidige for hytta, da jeg ikke fant ut på beskrivelsen om hytter/fritidsboliger er tilknyttet denne LOforsikringen.

Tove B.

SVAR: Den kollektive hjemforsikringen du har gjennom ditt LO-medlemskap gjelder for ditt faste bosted. I vilkårene (pkt 2.1) står det uttrykkelig at forsikringen ikke gjelder for fritidsbolig. Du må altså ha en egen forsikring for innbo i hytta. Likevel vil ting som midlertidig tas med på hytteturen være forsikret under din kollektive hjemforsikring.

Magne Gundersen, SpareBank1 Gruppen

SPØRSMÅL: Jeg har lenge vært plaget med smerter i korsryggen. Disse blir ofte verre når jeg sitter over tid. Jeg har et arbeid hvor jeg sitter mesteparten av dagen foran datamaskinen. Jeg har lurt på om det er noe med arbeidsstillingen min eller måten jeg jobber på som gjør at jeg får mer vondt når jeg er på jobb. Jeg har spurt sjefen min om hun kan skaffe en fysioterapeut som kan se på arbeidsplassen min. Men jeg får til svar at det koster for mye og at jeg må finne ut av det selv.

Hun sier at hun er villig til å høre på meg hvis jeg kommer med gode forslag. Hva kan jeg gjøre selv, og har jeg noen rettigheter i denne forbindelse? Jeg er redd for at jeg ikke orker å gå på jobb hvis det fortsetter slik som nå.

Thomas, Steinkjer

SVAR: Nav kan tilby «Arbeidsplassvurdering ved fysioterapeut/ergoterapeut». Det er et tilbud for sykmeldte arbeidstakere eller arbeidstakere som står i

fare for å bli sykmeldt. Slik jeg forstår spørsmålet ditt kommer du under det sistnevnte. Ordningen er gratis og gjelder for bedrifter som ikke er tilknyttet egen bedriftshelsetjeneste.

Din arbeidsgiver eller du selv kan ta initiativ til arbeidsplassvurderingen. Dere må forespørre det lokale Nav-kontoret.

Alle Nav-kontor har oversikt over fysio- eller ergoterapeuter som er kvalifisert til å foreta arbeidsplassvurderinger.

Fysioterapeuten eller ergoterapeuten foretar funksjonsvurdering og arbeidsplassbesøk og rapporterer til Nav lokalt. Arbeidsgiver bør være til stede eller være tilgjengelig ved

arbeidsplassbesøket. Etter arbeidsplassvurderingen vil arbeidsgiver få tilbakemelding fra Nav, slik at forslag og anbefalinger kan følges opp av leder.

Jeg anbefaler deg at du tar dette opp med lederen din og at dere blir enige om hvem som tar kontakt.

Du kan lese mer om ordningen på www.nav.no Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helse- og miljøarbeid MNFF

Endrede oppgaver SPØRSMÅL: Jeg har vært ute i fødselspermisjon fra jobben i åtte måneder, og skal tilbake neste måned. I mellomtiden har det skjedd store endringer på arbeidsplassen min.

For det første har vi fått kontorlandskap. Mine kolleger har fått komme med sine innsigelser, men jeg er ikke blitt spurt. Jeg har en hørselsskade som gjør at jeg får problemer med mange ulike lydkilder rundt meg. For meg tror jeg at det å sitte i kontorlandskap

vil bety en forringelse av min arbeidssituasjon.

Dessuten har ansvarsområdet endret seg. Også dette uten at jeg har fått komme med mine synspunkt.

Har arbeidsgiver lov til å gjøre dette? Hvordan kan jeg eventuelt gå fram for å påvirke?

Ine Marie, Østlandet

SVAR: Her er du inne på noen problemstillinger om endringer under lengre fravær som sikkert mange kan kjenne seg igjen i.

Lengre permisjoner vil typisk føre til at kontakten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver/ledelse svekkes eller blir helt borte under fraværet. På mange måter er det også meningen at arbeidsforholdet da skal legges på vent, henvendelser fra arbeidsgiver kan virke utidig.

For tillitsvalgte kan det også by på utfordringer å være orientert om og skulle ivareta fraværende kollegers interesser.

Et utgangspunkt er at alle arbeidsforhold endrer seg, og at

alle parter må avfinne seg med at arbeidsoppgaver og ansvarsområder kommer og går. Men det gjelder bare innen visse grenser. Grensene for hva en arbeidstaker må avfinne seg med av endringer er i første rekke gitt av arbeidsavtalen. Det vil si arbeidsavtalen i vid forstand, ikke bare skriftlig nedfelte arbeidsvilkår, men også tolkninger av denne som for eksempel kan ha kommet til uttrykk gjennom hvordan avtalen har < blitt praktisert. I fravær av Fagbladet 12/2007 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Hans Christian Monsen, advokat i Fagforbundet

26 < Fagbladet 12/2007

Pensjonspoeng fra utlandet?

59-åringen er opprinnelig fra Sri Lanka. Han har vært i arbeid her i landet de siste 20 årene, og nå lurer han på om han har opparbeidet seg pensjonspoeng fra jobber før han kom til Norge.

Fra 1987 hadde C. Gopalaratnam midlertidig arbeid ved flere arbeidsplasser, og fra juni 1990 har han vært i fast arbeid. I Sri Lanka arbeidet han 13 år ved en papirfabrikk, så på et privat verksted i tre år, deretter som selvstendig næringsdrivende i seks måneder.

Klarer ikke 40 yrkesaktive år – Nå lurer jeg på hvordan pensjonen min blir kalkulert og hvor mye jeg får i pensjon. Kan jeg gå av med avtalefestet pensjon etter 62 år? Hvis dette skjer, hvordan blir da pensjonen min? Hvis jeg fortsetter å arbeide etter fylte 65 år, blir det da mindre pensjon og vil jeg tape penger på grunn av det? under Gopalaratnam.

Han ønsker å arbeide til han er minst 65 år, men likevel vil han ikke klare å arbeide de obligatoriske 40 årene i Norge. Derfor lurer han på om de yrkesaktive årene fra Sri Lanka regnes med.

Ditt lokale Nav-kontor For å begynne med det siste spørsmålet først, vil ikke arbeidsår i Sri Lanka bli medregnet ved beregning av norsk pensjon. Det er det eneste konkrete svaret Nav kan gi.

– For å få mer konkret vei-

Illustrasjonsbilde: Thomas R. Skaug

eksplisitt regulering i arbeidsavtalen er det vanlig å si at stillingens grunnpreg i hvert fall må ligge fast, eller at arbeidstaker kan motsette seg vesentlige endringer. Hvis ikke du kjenner igjen jobben din når du kommer tilbake, er det mye som tyder på at endringene har gått for langt.

Stillingsvernet etter arbeidsmiljøloven er knyttet til arbeidsog ansvarsområde slik det kan utledes av arbeidsavtalen, ikke bare det å ha en jobb å gå til.

Men, som det framgår av de vage kriterier som her er angitt, utenom de klare ytterpunkter, blir det en relativt stor gråsone.

Det er på denne bakgrunn umulig å si noe om endringen av ansvarsområde i ditt tilfelle vil gå for langt eller ei.

Overgang til kontorlandskap kan det på generell basis neppe innvendes noe imot, så lenge de ansatte har fått komme med sine synspunkter. Dette er et ordinært utslag av arbeidsgivers styringsrett. Men med ditt hørselsproblem blir det annerledes.

Alle har etter loven krav på et «fullt forsvarlig» arbeidsmiljø (§ 4-1), tilrettelagt under hensyntagen til den enkeltes forutsetninger (§ 4-2). Det virker det ikke som du vil få. Du bør derfor fremme krav om slik tilrettelegging med sikte på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for deg, gjerne gjennom verneombud og/eller tillitsvalgte.

Mangelen på informasjon og rådspørring du har opplevd under din permisjon bør virke som et ekstra argument for å legge forholdene til rette for deg.

PENSJON: De lokale Nav-kontorene kan hjelpe til med å beregne hva man får i pensjon, og på Navs nettsider kan en pensjonskalkulator være til nytte

ledning rundt sin egen pensjon, anbefaler vi å kontakte sitt lokale Nav-kontor, sier Hilde Olsen, direktør for Pensjon og ytelser i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Olsen forklarer at det er et vilkår at man har fylt 67 år for å ha rett til alderspensjon. Pensjonens størrelse er avhengig av antall år med bosetting i Norge etter fylte 16 år og antall år med inntektsgivende arbeid i Norge fram til og med det året man fyller 66.

Kalkulator på nettet – På internettsiden www.nav.no kan man under stikkord «Pensjon» finne en pensjonskalkulator der man selv kan legge inn korrekt informasjon om sine egne forhold og få ut en serviceberegning av sin alderspensjon etter dagens regler, sier Olsen.

– Et forslag til ny AFP-ordning skal foreligge i god tid før hoved-

oppgjøret i 2008. Det er derfor vanskelig å si noe om hvilke rettigheter man vil ha når man fyller 62 år i 2010, sier Hilde Olsen.

Mer fleksibilitet Reglene i det nye pensjonssystemet, som trer i kraft fra 2010, blir langt mer fleksible enn dagens regelverk.

– Blant annet blir det mulig for alle å gå av med pensjon fra fylte 62 år, og det blir mulig å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting av pensjonen, forklarer Hilde Olsen.

For å motivere folk til å stå lenger i arbeid, utformes regelverket i det nye pensjonssystemet slik at det lønner seg å arbeide lengst mulig. Pensjonen til den enkelte vil derfor bli høyere jo lenger man arbeider.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Innvandrer som sjef

Satser på menn

Fei den bort!

Folk med minoritetsbakgrunn når sjelden toppstillinger i kommunene. Nå må disse satse på personer med minoritetsbakgrunn.

I samarbeid med Høgskolen i Telemark har et bo- og behandlingssenter i Skien satset på å rekruttere menn. Og mennene kom.

Hva gjør du når du prøver å feie sjalusien under teppet, men fremdeles kjenner den vonde følelsen? En mulighet er rollespill.

39 <

Etterlyser politisk styring Sykehuset Østfold må kutte 60 årsverk i tillegg til de sparetiltakene de allerede har satt i gang for å komme i økonomisk balanse. Dette får de ansatte til å se rødt.

Sunndal kommune åpner snart en ny sjukehjemsavdeling for personer med demens. Alle de 24 som skal ansettes, får hundre prosent stilling.

politikerne våkner og ser at forretningsmessige styringsverktøy ikke egner seg i en sektor som skal gi helsetjenester til befolkningen. Nå mener Bjørnson det haster med å få til en ny kurs, og tror dette er helt avgjørende hvis man skal få et rødgrønt flertall også ved valget i 2009.

– Ap-politikerne er feige og vil ikke innrømme at de har etablert noe som ikke fungerer, sier han, og refererer til Sylvia Brustads uttalelser om at det er nok penger i denne sektoren.

Tekst og foto: NINA HANSSEN

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

HØYT FRAVÆR: Sykefraværet er på 9,5 prosent. Det er et sykdomstegn, mener hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet Sykehuset Østfold HF, Ambjørn Bjørnson.

Galskap – Galskapen startet i 2001 da helseforetakene ble etablert, og sykehusene ble hektet av den politiske styringen. Siden foretaksreformen ble innført, er det kuttet og skåret på alle kanter. Vi føler oss sviktet av den rødgrønne regjeringen som lar dette skje, sier han.

Han har merket seg at de rødgrønne ikke har gjort noen grep for å endre foretaksmodellen, men tvert imot sier at sykehusreformen både var nødvendig og vellykket.

Han lurer på når de sentrale

Bare heltid

På bakgrunn av løftene foran kommunevalget oppfordret Fagforbundet politikerne til å endre på bemanningsplanen slik at alle som fikk jobb ved kommunens nye demensavdeling, skulle få full stilling. Flertallet i kommunestyret stemte for en slik løsning.

Områdetillitsvalgt i Pleie- og omsorgstjenesten, Sissel Bjørnhjell, opplyser at Fagforbundet og de andre store arbeidstakerorganisasjonene er involvert hele veien i alle ansettelsessaker i kommunen.

– Vi arbeider nå for å få tak i 12 personer med høgskoleutdanning og like mange med fagbrev innen helse- og sosialfag.

Bemanningen skal være lik både midtuke og helg. Den opprinnelige bemanningsplanen skal følges, men politikerne ønsker at differansen som oppstod fordi alle skal ha full stilling, skal brukes til å styrke tjenesten i de andre avdelingene og dekke opp for fravær i hele tjenesten. Politikerne vil også at det skal utarbeides turnusplaner i samarbeid med tillitsvalgte som skal være forutsigbar for de ansatte.

– Vi har nå fått en unik mulighet til å prøve ut noe vi har drømt om i mange år, sier Bjørnhjell.

– Begeret er fullt. Vi har ikke flere stillinger å avse. Sykefraværet er nå på 9,5 prosent. Det mener jeg er et sykdomstegn for denne organisasjonen, sier en opprørt hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Sykehuset Østfold HF, Ambjørn Bjørnson.

Tillitsvalgte er gisler I løpet av året forsvinner 160 årsverk, og de er pålagt å kutte ytterligere 60 årsverk i budsjettet for 2008. I disse dager selger de også sykehusets barnehage, og det er varslet enda flere innstramninger. Bjørnson er én av de ansattes representanter i styret, men føler seg som et gissel uten særlig mulighet til å påvirke beslutninger.

– Ansattes representanter har liten mulighet til å påvirke. Det meste er bestemt før vi kommer til møtene. Overskriften er alltid besparelse, og da blir vi helt maktesløse.

42 < Foto: Dag Nordsveen

36 <

Fagbladet 12/2007 < 27

Foto: Bjørn Erik Larsen

AKTUELT

Utdanner seg til arbeidsløshet – Jeg anbefaler ungdommer å tenke seg nøye om før de utdanner seg til helsesekretær. De utdanner seg til arbeidsløshet, mener Kjersti Fiksdal. Selv vurderer hun å få seg helsesekretærjobb i Danmark.

Ny digital teknologi gjør at ledelsene ved mange sykehus kutter ned på antall helsesekretærer. Det gjelder også i Bergensområdet, hvor Kjersti Fiksdal bor.

De tre siste årene har hun søkt på enhver ledige helsesekretærstilling, inkludert vikariater på minst et halvt år. Nå har hun gitt opp å søke.

De få jobbene som fins, formidles via bekjentskaper.

Søknader i søpla – Flere ganger har jeg fått beskjed om at sekretærstillingen er besatt, allerede før søknadsfristen er gått ut. Det betyr at søknadsbunker går rett i bosset. Jeg føler at utlyserne misbruker folks tid. I utgangspunktet burde alle søkere stille likt, mener Fiksdal.

Hun har gjort det til en sport å

ringe og sjekke seriøsiteten i utlysninger. Ikke sjelden utlyser arbeidsgivere fjortendagersvikariater. Aller helst skal søkerne være unge.

– Det virker som om arbeidsgiverne mener jeg er utgått på dato.

Vi tar kontakt med deg, men ser helst etter noen yngre, er en respons jeg har fått. Legene vil helst ha en grei sekretær som ser pen ut, hevder den 44 år gamle helsesekretæren.

Startet på nytt Som en konsekvens av vanskene med å skaffe jobb, har Fiksdal startet utdanningsløpet på nytt.

Om ikke lenge er hun ferdig utdannet hjelpepleier. Hun har også fått seg jobb på et sykehjem i Bergen, som pleieassistent.

– Hjelpepleierutdanningen tar jeg for å få et papir og en jobb. Mye av de helsefaglige kunnskapene har jeg fra før. Det ligger jo innbakt i helsesekretærutdanningen.

Til Danmark – Som hjelpepleier blir jeg ikke arbeidsløs, om jeg så blir hundre år.

FOR GAMMEL: Det virker som om arbeidsgiverne mener jeg har gått ut på dato, sier helsesekretær Kjersti Fiksdal (44).

Men aller helst skulle jeg ønske jeg kunne jobbe som helsesekretær, sier Fiksdal.

Fiksdal vurderer derfor å søke seg til Danmark. Også der innføres

ny digital teknologi, men helsesekretærene verdsettes på en annen måte. Helsesekretærene er nemlig en sterkt etterspurt gruppe.

Tekst: VEGARD VELLE

32 vil ha heltidsjobb Fagforbundet i Holmestrand har nylig undersøkt hvor mange deltidsansatte som ønsker større stilling. 162 medlemmer i deltidsstillinger mottok spørreskjemaet. Undersøkelsen viser at 32 deltidsansatte ønsker full jobb. Hvis alle som ønsker det, får full stilling i Holmestrand kommune, betyr det mer enn 16 nye årsverk.

20 medlemmer ønsker mer å gjøre, og 35 vil ha det som i dag. KES

Lærer akuttmedisin i simulator I midten av februar neste år står et nytt akuttmedisinsk opplæringssenter klar til bruk ved Olav Duun videregående skole i Namsos.

Det nye senteret vil selvsagt bli flittig brukt av elevene på ambulanselinja ved skolen, slik at de skal stå best mulig rustet til å møte den virkeligheten som venter dem i arbeidslivet. Men mesteparten av tiden skal opplæringssenteret brukes til kurs av grupper innen akuttmedisin, for eksempel ambu28 < Fagbladet 12/2007

lansedrivere, turnusleger, brannvesen, politi og sivilforsvaret.

Simulere reelle situasjoner – Vi snakker om en fordeling på 30 prosent skolebruk og 70 prosent annen bruk. Vi opplever blant annet god respons fra Helse NordTrøndelag og helseregion MidtNorge, og vi har en partnerskapsavtale med sivilforsvaret, sier utviklingsleder ved skolen, Harald Einvik til Fagbladet.

– For tiden er det mangel på akuttmedisinsk personell over hele

landet. En av fordelene med et slikt senter er at vi kan simulere forskjellige reelle situasjoner som gjør at vi kan intensivere og forkorte den akuttmedisinske utdanningen til personell som fra før har erfaring fra helsearbeid, sier Einvik.

I senteret er det mulig å simulere en trafikkulykke med bilvrak, sjåfører og passasjerer. Det er også bygget opp et hjemmemiljø og et rom som simulerer en ambulanse.

Her er det mulig å trene på hendelsene fra de akutt oppstår, via transport og behandling i ambulan-

sen, og situasjonen rundt mottak på sykehuset.

To millioner En elektronisk dukke kan simulere alt fra blodtrykksfall til temperaturfall, og elever eller kursdeltakere kan se seg selv på video etterpå for å analysere og vurdere sine egne valg i den akutte situasjonen.

Det er til nå investert rundt to millioner kroner i opplæringssenteret som etter planen skal være i drift fra 15. februar neste år.

Tekst: PER FLAKSTAD

AKTUELT

Kvikksølv godkjent som yrkesskade

– Vi er kjempefornøyd på tannhelseansattes vegne. Nå er det slått fast at eksponering for kvikksølv kan føre til yrkesskader, sier Mette Nord i forbundets arbeidsutvalg.

For mye deltid Deltid har vært et tema på møter mellom tillitsvalgte og institusjonslederne i Storfjord kommune i Troms. Tidlig i høst ble de enige om å danne ei gruppe som skulle kartlegge bruk av deltid og ønske om høyere stillingsbrøker samt foreslå tiltak for å få bukt med uønsket deltid. Maria Figenschau var en av Fagforbundets to representanter i gruppa.

– Kartlegginga viste at 75 prosent av de ansatte ønsker en høyere stillingsbrøk, forteller hun. Hele 23 ansatte ønsker 75 prosent stilling eller mer.

– Nå har politikerne fått et grunnlag for å føre en mer verdig arbeidsgiverpolitikk. Jeg håper de forstår at sånn som dette kan vi ikke ha det, sier Figenschau.

Hovedtillitsvalgt i Storfjord kommune syns kommunen har mange gode grunner til å legge om til større stillinger.

– Nå har vi en uoversiktlig arbeidssituasjon, og brukerne har mange å forholde seg til.

Det har også lederne. Skal vi rekruttere og beholde kompetansen, må vi kunne tilby heltidsstillinger, mener Figenschau.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Brev til Nav Arbeids- og inkluderingsdepartementet skal sende brev til Nav og allmennlegene om at disse sakene skal behandles og utredes som mulig yrkesskade. Det er ikke dokumentert at alt tannhelsepersonell har fått skader, men noen kan ha fått senskader.

– Eksponeringen for kvikksølv kan ha ført til senskader hos enkelte. Det tar vi veldig alvorlig,

og disse menneskene skal bli undersøkt og få de rettighetene de har krav på, fastslo statsråd Bjarne Håkon Hanssen da han møtte partene i arbeidslivet, Nav og Statens institutt for arbeidsmiljø nylig.

Forske mer Ministeren oppfordrer tannhelsepersonell som mener de har fått skader, om å ta kontakt med sin

fastlege for å bli henvist til arbeidsmedisinsk vurdering.

– Disse menneskene skal bli møtt på en skikkelig måte. Vi utarbeider nå informasjon til alle fastleger og til Nav, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Departementet vil også sette i gang ny forskning for å imøtekomme usikkerheten om rapportering om misdannelser hos barn.

Tekst: TITTI BRUN

Den gode dagen Departementet la nylig fram Demensplan 2015. – Dette er et nyttig verktøy for oss tillitsvalgte på kommune- og fylkesnivå, mener Tove Strandbakke, nestleder i Fagforbundet Telemark.

Foto: Dag Nordsveen

Senskader etter å ha blitt utsatt for kvikksølv skal behandles som yrkesskade, slår arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen fast. Fagforbundet jubler over avgjørelsen.

Demensplan 2015 Den gode dagen er en del av oppfølginga av Omsorgsplan 2015 og Stortingsmelding 25 (2005-2006) om framtidas omsorgsutfordringer.

Bedre tilbud – Alle kommuner har plikt til å gi hjemmeboende demente et dagtilbud, sa helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad da hun lanserte planen i november.

Ifølge statsråden bør det videre bygges små enheter tilpasset personer med demenssjukdommer på sjukehjemmene.

– Det trengs også flere ansatte med bedre utdanning, sa statsråden.

Opplysningsjobb Tove Strandbakke, nestleder i Fagforbundet Telemark og leder i SHS (Seksjon helse og sosial) i samme fylke, deltar i en temagruppe for helhetlig plan for en styrket demensomsorg som Helseog omsorgsdepartementet har nedsatt for å følge opp omsorgsplanen. Hun oppfordrer tillitsvalgte til å bruke både omsorgsplanen og

GODT VERKTØY: Alle som utformer politikken lokalt, bør kjenne demensplanen.

Vi tillitsvalgte bør bruke den for å tydeliggjøre lokale mangler og behov, mener Tove Strandbakke.

demensplanen i møte med arbeidsgivere og politikere lokalt.

– Demensplanen synliggjør at dagens omsorgstjeneste ikke i tilstrekkelig grad er bygd og tilrettelagt for mennesker med demens.

Den har fokus på tre viktige hovedsatsningsområder: dagaktivitetstilbud, bedre tilpassede botilbud og økt kunnskap og kompetanse. Nå har vi fått en plan som setter fokus på hvilke tiltak som må legges til rette for både pårørende og brukere. Planen er med på å sette fokus på opplæring, aktiviteter og bemanning i forhold til brukere med demens, helt i tråd med forbundets syn på hva som skal til

for å sikre kvalitet på omsorgen vi skal yte til demente og pårørende.

Lokale utfordringer Strandbakke mener en av oppgavene til Fagforbundet lokalt blir å gjøre planen kjent blant administrative leder og politikere som planlegger og vedtar planer for demensomsorgen i hver enkelt kommune.

– Det blir en utfordring å gjøre planen så kjent at de som skal vedta kommunebudsjettene er kjent med innholdet i planen. Og vi må bruke den som et verktøy for å synliggjøre lokale utfordringer i forhold til regjeringas mål.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 12/2007 < 29

Valiumsnippar frå Vågå Gerd Gjesling Sandbo og Magnhild Råstad treff kvarandre to dagar i veka for å bake. Dette er ein del av grøn omsorg i Vågå kommune.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Varme, vande hender trillar bollar. Dufta av nybakte rundstykke siv sakte ut or omnen. Og i bakebollen ligg kringledeigen og ventar og veks.

Det er bakedag på kjøkenet til Magnhild Råstad. Garden hennar ligg eit par kilometer frå Vågåmo, og etter avtale med kommunen kjem tre brukarar hit kvar veke. Gerd Gjesling Sandbo er ein av brukarane. Ho 30 < Fagbladet 12/2007

er her på måndag og onsdag. Av og til er dei utomhus, men som oftast finn dei på noko inne.

Mest baking

I dag skulle dei ha plukka bær, men det regna i natt.

– Så det får bli ein annan gong, meiner Gerd. For henne er visst det like greitt.

– Gerd likar best å bake, så det blir mest av det, fortel Magnhild.

Når deigane er sett til heving, dekkjer dei bordet og et formiddagsmat. Då er det også tid for ei oppdatering.

– Dei har gått tom for bakst på Frivilligsentralen. Dit leverer me fast, så i dag bakar me berre for dei, opplyser Magnhild. Ho kan også fortelje at dei har fått tinging på to fyrstekaker.

– Men det har ikkje nokon hast. Vi tek det når det passar, legg ho til.

sjokoladekake, eplekake og sukkerbrød.

Fram til fødselsdagen kan det kome inn fleire tingingar. For ryktet om den gode baksten har spreidd seg.

– Mange vil ha oss til å bake når dei skal ha selskap og andre samkome. Det er artig, tykkjer Gerd og Magnhild.

– Kanskje blir det for travelt til at vi kan ut i skogen og plukke bær, undrar Gerd.

Godt rykte

Nervedag

Og det kan det bli ei stund til.

For Gerd minner om at no er det berre to veker til fødselsdagen hennar. Ho vil servere både

Kjøkenet på Råstad er fast leverandør av bakst til den internasjonale psykiatridagen, eller nervedagen som han heiter i

STILLINGSMARKEDET

Oslo kommune Bydel Bjerke LEKKER: – Arbeidet er unnagjort og omnen varm.

No må me stille klokka og vente og håpe, seier Magnhild Råstad (t.v.) og Gerd Gjesling Sandbo.

Hjemmetjenesten

Hjelpepleier/omsorgsarbeider med videreutdanning i geriatri eller psykiatri Utlysningsnr 142028. F.o.m. 01.02.2008 . Fast 100% stilling Veitvet distrikt. Lønnsramme 1012, ltr. 24-34. Arbeid kun dagtid og hver 4 helg.

Bydel Bjerke har 25 000 innbyggere. Hjemmetjenesten holder til på Årvoll og har samordnet hjemmesykepleie og praktisk bistand under felles leder. Vi er geografisk inndelt i 3 distrikt, med to soner på hver. Hver sone består av sykepleiere, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og hjemmehjelpere. Bydel Bjerke satser på kvalitet gjennom deltakelse i Kvalitetskommuneprogrammet. Vi har egne faggrupper innen sår, geriatri, egen kreftsykepleier og fagutvikling i et engasjerende og trivelig miljø.

Ansvars og arbeidsområde: Yte helhetlig pleie og omsorg til brukergruppen, samt opplæring i dagliglivets gjøremål.

Koordinere tjenestetilbudet til målgruppen.

Vågå. Då blir det servert nervebollar og valiumsnippar på Frivilligsentralen.

– Dei som et slikt, blir nok glade og rolege, meiner dei to bakstekjerringane.

Fast stilling

Etter tre år som vertskap for brukarar som ønskjer ein aktiv kvardag på garden, er Magnhild Råstad no fast tilsett i Vågå kommune. Ho arbeider saman med brukarane tolv timar kvar

veke. Det svarer til ein 32 prosent stilling. I tillegg betaler kommunen leige slik at garden får ei næringsinntekt.

Kompetanse: • Autorisert hjelpepleier/omsorgsarbeide • Videreutdanning i geriatri eller psykiatr • Relevant praksis • Krav til førerkort

Fyller disken

Kontaktperson: Avd.spl. Ann-Christin Andersen, tlf. 23 43 97 00.

Etter to timar ved bakstefjøla og komfyren, reiser Gerd tilbake til Vågåmo. Ho har med seg tre fat med ferdig bakst som skal ned til Frivilligsentralen. No kan dei igjen fylle opp kafédisken med fersk kringle og velduftande bollar og rundstykke.

< INN PÅ TUNET

• Tilrettelagde tilbod på gardsbruk er tilpassa interesser og funksjonsnivå til kvar enkelt brukar. Brukarane kan ta del i den vanlege gardsdrifta eller vere med på andre aktivitetar inne eller ute.

• Personar med utviklingshemming er største brukargruppe, men nokre kommunar har også tilbod til personar med psykiske lidingar og rusmisbrukarar. Vågå kommune i Oppland er ein av få kommunar som har eit slikt tilbod til personar med demens.

• Dei fleste fylka har eit eller fleire tilrettelagde tenestetilbod på private gardsbruk. Inn på tunet-tiltak er ofte resultat av prosjekt som landbruksavdelinga hos fylkesmannen har vore med å starte.

• Gardbrukarane og kommunen samarbeider om utviklinga av dei einskilde tenestetilboda.

For meir informasjon: www.innpaatunet.no

Søknadsfrist: 21.12.2007 Søknad med CV sendes: Hjemmetjenesten Bjerke Øivinds vei 2, 0590 OSLO. Merkes med Utlysningsnr 142028.

Bydel Bjerke Erich Mogensøns vei 38, 0594 Oslo

www.oslo.kommune.no

http:// www.fagbladet.no Fagbladet 12/2007 < 31

Møter livet der ute På Såta bu- og servicesenter er dei ute i sansehagen kvar dag og på tur ein gong i veka.

Fysisk aktivitet er god førebygging.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET

– Veit du kva me skal gjere i dag? Me skal ut på tur.

– Fantastisk. Det var ei glede å høyre.

Inger Fosse Dalland er innom romma til dei som skal vere med på langtur. Torsdag er turdag på Såta buog servicesenter i Lindås kommune.

Dei 12 bebuarane på skjerma eining vert fordelte på tre grupper alt etter kor lang tur dei klarer.

Alle treng stimuli

Fosse Dalland har vore miljøterapeut her i snart åtte år. Før ho tok utdanning som aktivitør, arbeidde ho mange år som hjelpepleiar. Ho har alltid vore oppteken av at bebuarane skal få mest mogleg frisk luft, fysisk aktivitet og kulturopplevingar.

– Me som arbeider i helsevesenet, må vere medvitne om at fysisk aktivitet er godt, og livsviktig – ikkje berre for den fysiske helsa, men og for psykisk helse og velvære, meiner ho.

Når aktivitøren sjølv vert gamal, vil ho heller ta sjansen på eit beinbrot enn å sitje passiv i årevis.

– Det er så stor helsevinst i eit aktivt 32 < Fagbladet 12/2007

liv at fysisk aktivitet burde vere ein del av tiltaksplanen. Dette har me snakka om å få til her. Får me til det, må me ha ei grunngjeving dersom pasienten ikkje har vore ute..

På tur med stokk

– Nokre av bebuarane er fysisk spreke.

Nokre treng støtte, andre treng hjelpemidlar når dei skal røre på seg, fortel Fosse Dalland.

– På torsdagsturane har me tre alternative turar. Nokre kan kanskje berre røre litt på seg ute i sansehagen.

Andre er litt sprekare, og kan gå på gangvegen utanfor. Men dei fleste blir med på langturen rundt vatnet – med eller utan stokk. Nokre av dei treng rullator eller rullestol på delar av turen, men så lenge dei kan gå litt innimellom, blir dei med. Gruppene vert sett opp ut frå dagsforma til den einskilde.

– Me må ha i bakhovudet at ingen skal tvingast. Men me spør heller ikkje om dei har lyst, då er svaret ofte «nei».

Det er ikkje alltid lett å forstå kva tilbodet inneber. Me inviterer, eller prøver å lokke med «kom skal du få sjå!».

– Ein gong sette eg i gong med å lage ei hesje utafor her. Eg kunne det slett ikkje, og det tok ikkje lang tid før ein av mennene ikkje orka å sjå på dette kløneriet mitt, og reiste seg opp for å gjere det skikkeleg. Ei kvinne på over nitti år sette frå seg rullatoren og hjelpte også til. Målet var nådd, frå passivitet til engasjement og deltaking!

Servering i Tankegangen

For å få til ein tur kvar veke, flyttar dei andre gjeremål i avdelinga. Om det til dømes er tidkrevjande å bade ein av bebuarane, blir det gjort ein annan dag. Det tek tid å førebu turen, og det er viktig ikkje å skape for mykje uro.

Før turen samlast folk etter kvart som dei er ferdig kledde. Dei sit i gangen som Anfinn Sætre ein gong døypte til Tankegangen. På veggen heng mellom anna bebuarane sine eigne gullkorn i glas og ramme:

«Hugs: Om skinnet eldast og blir gamalt, kan sinnet vera ungt – og har minst same behov som før til å ha det moro og ha eit fellesskap.»

I dag er Borgny Hellem her for å vere saman med mannen sin på tur, slik ho brukar vere. Medan dei siste gjer seg klar, serverer ho vatn til dei som alt er ferdig påkledde, og hjelper til med å pakke ryggsekken med frukt og vatn. Mat til endene må sjølvsagt også med. Den gamle militærmannen Anfinn, som har ein kjapp replikk i dei fleste situasjonar, tykte det hadde passa betre med whisky.

Familie er ein ressurs

STILLE: Anfinn Sætre går like godt åleine som i flokk. Då finn han ein utkikkspost veleigna for både observasjon og refleksjon.

På veg ut av døra møter me også Knuthild Ruskedal, dotter til Klara Ruskedal. Ho vil også gjerne vere med i dag.

– Det er svært kjekt at skyldfolk kjem og blir med på tur. Dei er ein

SKYLDFOLK OG TILSETTE: Både skyldfolk og tilsette gjer det mogleg å kome seg på tur. Sylvia Eng (fremst), Inger Fosse Dalland, Ingolf og Borgny Hellem, Anfinn Sætre, Ingrid Jacobsen og Anna Alvær.

ressurs. Difor er det viktig at dei opplever å verte rekna med og inkluderte.

– Turen blir ei heilt anna oppleving når pasientane får med seg sine, meiner Fosse Dalland. Tapet av fellesskap med slekta blir ikkje så stort.

– Glatt føre er einaste grunnen til å droppe turen, meiner Fosse Dalland.

Ho har planar om å lage ei løype innandørs eller arrangere trappetrim når dei ikkje kan gå ut.

Vedlikehald

Etter nær åtte års arbeid for å auke den fysiske aktiviteten, har personalet på Såta arbeidd seg fram til ei felles haldning. Dei er samde om at det er godt for dei gamle å vere aktive.

– På ein sjukeheim veit personalet at bebuarane etter kvart vil bli svakare.

Men i staden for at dei gamle får vere inaktive og passive, må den einskilde pleiar bevisst motarbeide svekking < Fagbladet 12/2007 < 33

ling. Å oppretthalde funksjonar er jo ei viktig del av behandlinga.

Det gjer ein skilnad om sjukeheimen har ein aktivitør eller ikkje. Såta bu- og servicesenter var til dømes ein av dei fyrste sjukeheimane i Hordaland med sansehage. Og dei har fått ei kulturstove. Dei har og innandørs trim to gonger i veka. Og ikkje minst: Alle bebuarane på skjerma eining kjem ut på tur kvar veke heile året.

UT PÅ TUR: Bebuarane på Såta har skog og vatn i nærleiken. Rundt vatnet ligg gangvegen som gjer det lett å kome fram.

gjennom fysisk aktivitet og naturlege stimulansar. Det kan gjerast gjennom små og større aktivitetar og enkle tiltak, meiner Fosse Dalland.

– Me ser gong på gong at ein god spasertur er effektiv for å få i gang ein problemmage og få uro ut av kroppen.

Fosse Dalland og kollegaene hennar er opptekne av at dei ikkje skal sy puter under armane på bebuarane.

– Eit menneske som kan gå ved eigen hjelp, skal ikkje takast under armen og bli støtta når han går. Slik blir han fort usjølvstendig og avhengig av støtte. Me må vere vakne for kva bebuaren kan klare, og konsentrere oss om å oppretthalde funksjonar.

Elles lagar vi lett nye problem.

Det handlar om å leve

Det har vore ein lang prosess å skape ei sams haldning om at ein treng å vere aktiv heile livet.

– I byrjinga kunne eg til dømes møte argumentet om at bebuaren er for trøytt til å gå ut. Ein annan var redd for at dei gamle skulle få lungebetennelse.

– Denne tenkinga har me lagt bak oss. Om vi kler oss godt, og er i rørsle, er risikoen for å få lungebetennelse mindre ute enn inne. Mange bebuarar på sjukeheimane får pneumoni, men det er sjeldan det er den friske lufta som er årsaka. Eg trur oftare det er av di dei er passiviserte og i dårleg form og difor har eit svakt immunsystem.

– Ein må våge at noko kan skje. Eg trur alle er samde i at det er betre å vere uheldig på tur, enn aldri meir å få kome på tur. Dette handlar om eit verdig liv, om å få leva, seier aktivitøren.

Helsegevinst

VIL GJERNE SMAKE: Anna Alvær observerer katten som luskar på endene.

34 < Fagbladet 12/2007

Fosse Dalland er einaste aktivitøren på Såta bu- og servicesenter. Etter hennar meining skulle kvar sjukeheimsavdeling hatt ein person som var ansvarleg for sansestimuli.

– Ein miljøterapeut kan saman med dei andre tilsette syte for stimuli og førebygging gjennom fysisk aktivitet.

Alle kan bruke seg sjølv utover dei reine pleieoppgåvene på ein slik avde-

Møter verda

Vel ute, er det mykje å sjå på, høyre og snakke om. Etter nokre minutt er heile følgjet komen ned til vatnet.

– Mange eldre misser så mykje når dei kjem på institusjon. Men verda ligg rett utafor døra, seier aktivitøren og peikar utover vatnet.

– Sjå katten som ligg og lurer på andungane.

Alle følgjer med og veit at katten er sjanselaus. Anfinn Sætre morar seg over at endene erter katten ved å symje mot han og snu like før dei når land.

– Her er livet som kjem imot oss.

Her får sansane heilt naturleg stimuli.

Og alt er gratis, påpeiker aktivitøren.

Etter ein kilometer eller så er det pause på benkane. Eit følgje frå barnehagen passerer, og dei eldre tykkjer det er triveleg å møte den oppveksande slekt.

– Når me er ute på tur, er det så mykje å snakke om. Og me som er med som fylgje, prøver å snakke om det som kan vere interessant for alle.

Me prøver å sjå og høyre kvar einskild.

Dette er ikkje tida for privat snakk pleiarane imellom. Som alltid må me ha fokus på bebuarane og prøve å skape inkluderande samtaler, seier Inger Fosse Dalland.

– Livet på institusjon er ikkje så verst når det er innhald i dagane.

KURS

K U R S I FA G F O R B U N D E T

Seksjon Helse- og sosial Buskerud

Ammeveiledning trinn III og IV Bidra til å dempe ammepresset ved å øke din kompetanse slik at du raskere finner årsaken til et ammeproblem og kan gi forskningsbasert veiledning.

Målgruppe: Helsesøstre, sykepleiere, jordmødre, barnepleiere og andre som gir ammeveiledning.

Tid: Trinn III: 1. april. Trinn IV: 2. april 2008 Sted: Konferanselokalene i Forskningsveien 2A, ved Rikshospitalet, Oslo.

Dette er kurs III og IV i en rekke på 4 trinn som kan følges enkeltvis.

For program og påmelding se: www.rikshospitalet.no/ammesenteret

Landsdekkende konferanse for barnepleiere Tema: • Medfødte syndromer og misdannelser: ved lege Alf Meberg • Kromosomfeil og syndromer • Misdannelser i mage- tarmkanalen • Misdannelser i urinveiene • Tverrkulturell kompetanse. Hvordan skape gode møter i fødsel- og barsel- omsorgen? Ved høyskolelektor/ jordmor Synne Holan • Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom. Ved overlege/ spesialist i barn- og ungdomspsykiatri Hege Borge.

Det tas forbehold om endring i tema.

Sted: Storefjell Resort Hotell, Gol Tid: 16.– 18. april 08 Kursavgift: Medlemmer: kr 2700 Ikke medlemmer: kr 3500

Spørsmål vedrørende kursinnhold kan rettes til Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Elisabeth Tufte på telefon 23.07.54.08

Begge prisene inkluderer opphold i dobbeltrom og helpensjon f.o.m. lunch t.o.m. lunch fredag (enkeltrom mot tillegg). Medlemmer i Fagforbundet kan søke Fagforbundet sin stipendordning.

Nasjonalt kompetansesenter for amming driver forskningsbasert arbeid for å fremme amming og kunnskap om morsmelk, blant helsepersonell og foreldre, myndigheter og media, i inn- og utland.

Påmeldingsfrist: 14. februar 2008 Påmelding til: Fagforbundet Buskerud Skjema for påmelding ligger på www.fagforbundet.no/shs Utfylt skjema sendes til: fylke_buskerud@fagforbundet.no Eventuelt til: Fagforbundet Buskerud, Haugesgt. 1, 3019 Drammen, Fax: 32891413

http://

Eventuelle spørsmål stilles til: Kristine Bjella Stavn, Seksjon helseog sosial Fagforbundet Buskerud tlf: 32898090/91108811 Giro sendes etter påmeldingsfristens utløp. Dette er en bekreftelse på at du har kommet med på kurset.

www.fagbladet.no

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider

• • • • • • • • • • • • •

Barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider Fotterapeut Ortopeditekniker Helsesekretær Tannhelsesekretær Farmasitekniker Hudpleier Design og håndverk Aktivitør Fellesfag (allmenne fag) Hjelpepleier Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Legemiddelhåndtering • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Fagbladet 12/2007 < 35

Toppen er proppen Nå skal personer med innvandrerbakgrunn inn i kommunenes toppledelser. Det har KS bestemt.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: JUNE WITZØE

28 personer deltar for tiden i et kandidatnettverk for mangfold i ledelse.

Programmet er kommet i stand etter at Kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KS) har bedt alle landets kommuner om å finne personer med minoritetsbakgrunn til å delta i et program for ledertrening. Ønsker forbilder

PÅ LEDERKURS: Det at jeg er innvandrer hindrer meg ikke i å komme videre. Jeg er i ferd med å legge bak meg innvandrerkomplekset, sier Shanthini Srikaran ved Valentinlyst helseog velferdssenter i Trondheim.

På et lekkert hotell i Asker sitter derfor motiverte innvandrere fra hele landet og lar seg lede av stramme, hvite damer fra KS med lederbakgrunn. Praten går livlig. Kommunenorsk ledersjargong blir ikledd kledelig sørlandssomalisk, nordlandstamilsk og delvis vestlandsalbansk dialekt, alt etter hvem som tar ordet.

– Målet er å motivere deltakerne til å ta et skritt videre på karrierestigen i kommunen sin. Vi ønsker å skape ringer i vann, synlige forbilder, sier KS-direktør Gudrun Grindaker.

For drøyt et år siden vedtok KS at organisasjonen ville «jobbe for mangfold i ledelse og synlige nøkkelposisjoner».

Hun legger ikke skjul på at knappheten på arbeidskraft gjør at kommunene må bli flinkere til å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn.

Ute av skapet

– Nå vil jeg ut av skapet. Dette kurset bidrar til at jeg tør å satse på en admi36 < Fagbladet 12/2007

SKAL OPP OG FRAM: 29 kandidater med innvandrerbakgrunn skoleres for tiden til å bli toppledere i norske kommuner.

nistrativ karriere, sier Shanthini Srikaran ved Valentinlyst helse- og velferdssenter i Trondheim.

Srikaran begynte som pleieassistent og videreutdannet seg innen sykepleie og psykiatri. Senere avanserte hun til fagkoordinator.

– Ansvaret har gjort meg mer utadvendt. Jeg er i ferd med å legge bak meg innvandrerkomplekset. Det at jeg er innvandrer hindrer meg ikke i å komme videre. Jeg håper dette programmet gir meg faglig inspirasjon, ideer og råd.

Spriker for mye

Fagleder og deltaker Arulnesan Marianayagam, fra Sortland, er mer ambivalent til lederprogrammet.

– En skulle ikke behøve slike tiltak

for å løfte noen grupper opp, men jeg forstår at det trengs. Et problem med dette kurset er at bakgrunnen til de tilstedeværende spriker for mye. Jeg skulle ønske at folk i større grad var sortert etter kompetanse. Det eneste deltakerne her har felles er at vi ikke er født i Norge. Jeg har mer behov for ledertrening enn lederoppmuntring, mener Marianayagam.

Engasjer deg

Blant foredragsholderne er Famara Alieu Sanyang, seksjonssjef i Nav Helsetjenesteforvaltning øst.

– Personer med flerkulturell bakgrunn deltar i svært liten grad i organisasjonslivet. De tenker at organisasjonsarbeid ikke vil bety noe for deres framtid. Og satser kanskje

< KANDIDATNETTVERKET • KS har initiert programmet «Neste steg, kandidatnettverk for mangfold i ledelse».

• 29 ressurspersoner og ledertalenter med innvandrerbakgrunn fra 20 kommuner deltar.

• Nettverksprogrammet varer i ett år, med fire samlinger.

• Målet er å motivere deltakerne til å ta et karrieresteg videre i kommunen.

• Deltakerne skal bli flinkere til å bygge nettverk, utvikle og lede prosjekter, forstå og håndtere kommunal oppgaveløsning, kommunisere godt, veilede andre og lede seg selv.

Sjelden sjef En undersøkelse fra KS viser at 97,7 prosent av lederne i landets kommuner er Blenda-hvite.

heller på utdanning og gode karakterer.

Flere studier viser at organisasjonene knytter mennesker sammen og gir trening i å delta i felles beslutningsprosesser. Organisasjonene gir deltakerne mulighet til å påvirke på ulike arenaer.

– Jeg mener nettverksbygging via organisasjonsarbeid ikke må undervurderes. Min vei til lederjobben har i stor grad kommet gjennom engasjement i frivillige organisasjoner. Dette har blitt godt mottatt alle de stedene jeg har arbeidet, sier Sanyang.

Folk med minoritetsbakgrunn når sjelden toppstillinger, det vil si rådmann, kommunalsjef eller etatssjef.

Den samme undersøkelsen viser at bare 13 prosent av kommunene har ikke-vestlige innvandrere som virksomhetsledere i for eksempel barnehage eller sykehjem. I Oslo, der en firedel av innbyggerne har innvandrerbakgrunn, har kun 18 av 225 folkevalgte representanter minoritetsbakgrunn.

Utenfor rekkevidde Folk med innvandrerbakgrunn søker i liten eller ingen grad på lederstillinger eller nøkkelposisjoner i kommunesektoren.

– I liten grad henvender kommunene seg til personer med innvandrerbakgrunn. Det vitner om et stort potensial.

I den grad kommunene prøver å nå frem til personer med minoritetsbakgrunn er det gjennom stillingsannonser. Og det er for dårlig, mener

forskerne Helle Sekkesæter og Christian Skattum i Asplan analyse.

Svært få kommuner har utviklet tiltak eller prosjekter for å rekruttere innvandrere til lederstillinger. Kun en av fem kommuner har laget et personalpolitisk dokument for rekruttering av folk med minoritetsbakgrunn til lederstillinger.

Og bare 16 kommuner har gjennomført konkrete tiltak.

– Generelt er brukere som har vært i kontakt med innvandrere i forbindelse med tjenesteyting mer positive enn de som ikke har hatt noen slik kontakt. De som har hatt innvandrerkolleger er mer positive enn de som ikke har hatt det, understreker Sekkesæter og Skattum.

Bekymret minister Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) sier til Aftenposten at tallene i undersøkelsen gir grunn til bekymring.

– Innvandrerbefolkningen utgjør nesten ti prosent av befolkningen i Norge, og således burde de utgjort ti prosent av topplederne i kommunen også.

Fagbladet 12/2007 < 37

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

TVERRFAGLIG SAMARBEID YRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKK

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

LEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

KJÆRLIGHETENS LANDSKAP UTVIKLINGSHEMMEDE OG SEKSUALITET – YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 9-2007

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider

NYTT

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og TEMAHEF kommunestyremøter direktesendt til TE! egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser og møte mer ekstremt uvær.

Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn deg selv. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

Bakkane bo- og behandlingssenter i Skien er nettopp åpnet, og på en av avdelingene er nesten halvparten av pleierne menn.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: DAG NORDSVEEN

Mange menn I november flytta 24 beboere inn på somatisk avdeling på et flunkende nytt Bakkane bo- og behandlingssenter i Skien. I ansettelsesprosessen oppfordret kommunen menn til å søke. Også MiO (Menn i Omsorgsyrker) med base på Høgskolen i Telemark annonserte etter menn. Og mennene kom.

På en av postene er det nå like mange mannlige som kvinnelige pleiere.

Her blir det bra

Hjelpepleier Lasse Sander og sjukepleier Svenn Salvesen har begge fått jobb på Varpekollen post. I likhet med de fleste menn innen pleie- og omsorgssektoren har også de erfaring fra kvinnedominerte arbeidsplasser, og syntes det var fristende å søke seg til en institusjon som ville etablere et blanda miljø.

– Det er vanskelig å markere seg hvis du er alene som mann et sted. Og det er jo synd, mener Sander.

Salvesen tror det blir et bedre arbeidsmiljø, og at det er en fordel for beboerne at så pass mange menn arbeider der.

– Vi er jo forskjellige og kan utfylle hverandre. Jeg tror det er positivt at både feminine og maskuline væremåter og kommunikasjonsmåter er representert, sier han.

at vi kommuniserer forskjellig med beboerne. Vi vil nok bringe andre tema på banen enn kvinner stort sett gjør. Kanskje er vi også litt mer praktiske.

Ettertrakta

Rekruttere og beholde

Jan Otervik, snart ferdig utdannet hjelpepleier, er alene mann på Utsikten. Men i og med at det er flere menn på de andre postene, er han ikke redd for rollen som enslig svale.

Leder for avdelingen synes de ansatte har fått en gyllen anledning til å skape et helt nytt og godt miljø.

– Innimellom slaga med innflytting, brannøvelser og innredning har vi snakka mye om hva vi vil, forteller Gro Lobben-Seth.

– Folk er engasjerte, og vi er enige om at beboerne skal behandles individuelt så langt det er mulig. Vi er også enige om at vi skal være blide og være ok mot hverandre og beboerne uansett om vi har en god eller mindre god dag.

– Og så tror jeg det er en stor fordel for alle at vi har fått så mange mannlige pleiere. I og med at vi har fått så mange, håper jeg også vi får beholde dem.

Helge Svare, som er tilknyttet MiO-prosjektet ved Høgskolen i Telemark, vil undersøke om den store andelen mannlige ansatte har noe å si for miljøet og kvaliteten på tjenestene.

«Jeg tror det er en stor fordel for alle at vi har fått så mange mannlige pleiere.»

Gro Lobben-Seth

– Jeg har erfaring fra arbeid i bolig, og følte meg ganske så ettertrakta.

Mange brukere setter pris på å møte en mannlig pleier. Det tror jeg også gjelder blant eldre.

Otervik er enig med Sander og Salvesen i at menn har noe å tilføre bo- og behandlingssenteret.

– Det handler om

MASKULINT MILJØ: Lasse Sander (f.v.), Jan Otervik og Svenn Salvesen er enige om at menn har mye å tilføre en sjukehjemsavdeling.

Fagbladet 12/2007 < 39

Musikk for hver især Den musikalske hukommelsen er noe av det siste demensrammede mister. Derfor kan musikk fungere som en port inn til personligheten når den er tilslørt av demens.

Tekst og foto: ELLEN BAALSRUD

VELLYKKET: – Vi opplever musikkprosjektet som verdifullt både for beboerne og for den jobben vi gjør, sier Eva Stigen (t.v.) og Henny Bendiksen.

40 < Fagbladet 12/2007

Musikksmaken blir ikke borte med åra. Det som kan bli vanskelig, er å gi uttrykk for hva slags musikk man liker og hva man helst vil slippe å høre.

Frognerhjemmet er ett av flere sykehjem i Oslo hvor de har tatt i bruk metoden «Individualisert musikk» for å gjøre hverdagen for brukeren litt triveligere. Eva Stigen og Henny Bendiksen er hjelpepleiere ved en av pleieavdelingene. Begge har vært på

kurs i regi av Geria – Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri – og praktiserer metoden så godt det lar seg gjøre i hverdagen.

Kartlegging

– Første skritt er å kartlegge den enkelte beboers musikksmak, sier Eva. Til det har de god hjelp av en spesiallaget cd.

– Kartleggingen gjøres en-til-en inne på rommet til den enkelte beboer. På forhånd har vi sørget for å få en uforstyrret halvtime, og vi har forberedt beboeren på det som skal skje. Vi har så en hyggelig stund mens vi prater og spiller musikkeksempler i ulike genre. Vi følger et fast opplegg som vi har lært oss utenat. Dermed kan vi være helt konsentrert om personen vi har foran oss.

Henny viser hvordan hun forholder seg deltakende i situasjonen: lyttende, kommuniserende, oppmuntrende.

– Det gjelder å sanse det som ligger usynlig mellom en selv og den andre, sier hun. Beboeren svarer på sin egen

måte. Det kan være med følelser, med skjerpet holdning, med tegn på kontakt, med ord eller sang. Det kan komme masse informasjon. Noen har jo levd med musikk hele livet. De har spilt, sunget, danset. Det kan også komme opp triste minner og tårer.

Det er spennende. Man får et nytt bilde av den personen man har foran seg. Dersom musikken ikke fenger, klikker vi videre til neste spor. Observasjonene noterer vi siden på et eget skjema. Som regel strekker ikke halvtimen til, og vi må gjøre kartleggingen i flere etapper.

Iverksetting

– Hva skjer når dere har kartlagt musikkpreferansene til en beboer?

– Da gjelder det å bruke den nye kunnskapen i hverdagen, sier Henny.

Det kan gjøres ved at vi legger opp til en lyttestund for vedkommende til faste tider. Erfaringene fra lyttestundene blir også registrert slik at vi kan bygge på dem siden.

– Vi bruker dessuten gjerne musikk

INDIVIDUALISERT MUSIKK: Metoden er utviklet gjennom to prosjekter som er gjennomført ved sykehjem i Oslo.

Geria – Oslo kommunes ressurssenter for demens og alderspsykiatri – har laget et opplæringsprogram og en dobbelt-cd som rommer kjente eksempler fra 12 ulike musikalske genre. De lager nå en sangbok i storskrift som vil være et nytt hjelpemiddel i metoden.

Fra Geria kan man bestille: • Musikkpreferanse-cd med veiledningshefte.

• Rapporten «Individualisert musikk i eldreomsorgen - et prosjekt ved tre sykehjem i Oslo» (2001).

• Rapporten «Når musikk skaper kontakt – om utviklingen av metoden Individualisert musikk» (2006) Les mer om Gerias musikkarbeid på www.geria.no eller ta kontakt på tlf.

22 11 77 52 eller 23 0161 57, e-post: geria@radhuset. oslo.kommune.no KARTLEGGING: Henny Bendiksen deltar aktivt med samtale, bevegelser og sang for å oppmuntre sin medlytter til engasjement.

i gitte situasjoner for å få ting til å gli enklere, legger Eva til. – Ved å få beboeren med på en sang hun kjenner eller sette på musikk hun liker, kan vi få til bedre samarbeid i stell, for eksempel. Her går nytte og velvære sammen i en god blanding.

– Hvordan finner dere tid til dette i en travel hverdag?

Her veksles det blikk som antyder at dette ikke alltid er enkelt.

– Ideelt fungerer det sånn at vi setter av tid til kartlegging og lytting når vi planlegger, sier Henny.

– Noe av vitsen er at det hele er satt litt i system. Det er viktig at ledelsen vet at vi driver med dette og støtter opp om det. Metoden «Individualisert musikk» er tatt opp på informasjonsmøter og personalmøter. Ideen må spres og holdes varm. Da blir det

lettere å sette av den tiden som trengs.

Det arrangeres også nettverksmøter, slik at folk på ulike institusjoner som holder på med musikk, kan treffes, sier Henny.

– Har dere budsjett til å kjøpe inn den musikken beboerne liker?

– Vi har fått i stand et cd-bibliotek her på sykehjemmet. Der kan avdelingene låne cd-er etter behov. Dessuten kan vi tipse pårørende om musikk som kan egne seg som gaver.

Ikke bare for sangfugler

– Må man ha et spesielt forhold til musikk for å praktisere denne metoden?

– Jeg er egentlig ikke særlig opptatt av musikk og har aldri spilt noe instrument. Men jeg kan synge! sier Henny.

– Noe av vitsen er at dette skal alle kunne gjøre. For meg er det mer sånn at jeg liksom drister meg til å ta noen strofer. Men når jeg ser at det faktisk setter i gang noe, så blir jeg inspirert til å fortsette. Men det viktigste er få beboeren på gli. Gi litt, og så er hun i gang, sier Eva. – Og så dreier det seg ikke minst om å la folk få slippe å høre musikk de faktisk ikke liker, minner Henny om.

– Vi er blitt mer bevisste når det gjelder musikk og lyd på avdelingen.

Radioen står ikke og durer og går lenger. Ikke tv-en heller. Noen beboere blir veldig stressa av lyd som de ikke kan forholde seg til, sier de to hjelpepleierne.

Men musikk hører med i et menneskeliv – fra begynnelsen og helt til slutten.

Fagbladet 12/2007 < 41

VARME: Pia Brandt og Kevin Lakomy er et par som er flinke til å gi hverandre gode ord både på filmen og i virkeligheten.

Kost eller rollespill Sjalusi er en utfordring for de fleste av oss. To danske seksualveiledere og fem unge funksjonshemmede har laget en dokumentar om denne vonde følelsen.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: NINA LEMVIGH-MÜLLER

– Dere har vært supergode!

Seksualveilederne Janne Liliendal og Simon Simonsen har sammen med fem voksne utviklingshemmede laget film om sjalusi. Etter premieren på Kosten og Jalousien i København deler de ut blomster og diplomer til de øvrige deltakerne.

– Takk for at dere har vært så ærlige og modige. Det har virkelig vært deilig å samarbeide med dere.

Gjør vondt

De to danske seksualveilederne er kjærester både privat og i filmen. I Kosten og Jalousien får vi se situasjoner 42 < Fagbladet 12/2007

hvor også de kan bli sjalu. lige følelser, ikke lar seg feie under Liliendal og Simonsen har i lang tid teppet. Vi må alle arbeide med sjaluarbeidet sammen med de sien når den dukker opp. fem andre skuespillerne i Og kanskje blir vi aldri mannegrupper, kvinneferdig med den. grupper og grupper for par.

Mye humor – Sjalusi er ett av flere Kosten og Jalousien er bygd problemer som vi arbeider på reelle erfaringer i og med i grupper for utvikutenfor gruppa. Deltakerne lingshemmede ungdomspiller rollespill uten mer og voksne, forteller manus, så skuespillerne Simonsen.

Janne Liliendal: – Vonde følelser må fram i lyset... må improvisere i hver – Dette er en smertelig enkelt situasjon. Resultatet følelse som kan ramme oss er mange gode, impulsive og overalle. Og de aller fleste har vel erfart at raskende replikker. Humring og latter sjalusien, i likhet med andre ubehage-

VERDT ET FORSØK: Bo Jørgensen prøver først å se om han kan bli kvitt sjalusien ved å feie den under teppet.

PÅ SKJEKKER´N: Camilla Jørgensen er ute for å undersøke markedet og treffer to unge menn som begge gjør inntrykk.

Løsning

Pia Brandt har vært sammen med Kevin Lakomy i tre år. Nå er det snart to år siden de ble ringforlovet. Han er en ung mann som ikke sjelden vekker preget derfor naturlig nok premieren interesse hos damene. Det har derfor hvor de fleste publikummere var vært flere situasjoner hvor kjæresten familie, venner og pedagoger. hans har vært plaget av sjalusi.

Filmen åpner med at Bo Jørgensen, På filmen kommer Camilla bort til en av de fem skuespillerne Kevin og legger an på med utviklingshemning, ham. Først uten at han bokstavelig talt feier sjalureagerer. Men Pia reagesien under teppet. I neste rer. Hun blir lei seg. I scene sitter hele gruppa løpet av samtalen rundt samlet for å ta stilling til om denne scenen finner det er mulig. deltakerne fram til en – Det er pinlig, men også løsning som alle kan leve godt å snakke om sjalusi og med. ... for at vi skal kunne få den ut, mener Camilla I neste scene kommer arbeide med dem, mener Jørgensen.

Camilla igjen bort til Simon Simonsen.

– Man kan ikke feie sjaluKevin. Nå reagerer han sien under teppet, slår hun fast. med å peke på ringen og be henne ta Pia Brandt ser lenge på Camilla, bort hånda si fra hans. Det må hun nikker og støtter budskapet. Det gjør finne seg i, og Pia er fornøyd. også de andre rundt bordet.

Pia og Kevin er enige i at rollespill – Camilla har rett. Du blir ikke kvitt er en god måte å takle sjalusien på. sjalusien på den måten.

Etter mange måneders arbeid med

< MORSOM OG NYTTIG

Sjalusi er et tema som for mange er vanskelig å snakke om. Samtidig er det av og til helt nødvendig å bearbeide sjalusifølelsen. Filmen Kosten og Jalousien kan være til hjelp for eksempel i boliger eller grupper for utviklingshemmede.

Den kan bestilles fra ser-i-os.dk. Den koster 200 danske kroner + moms.

temaet, har Pia sluttet å få veldig vondt når hun blir sjalu. Nå tar hun saken opp med Kevin. Og når han kan bekrefte sin kjærlighet, får hun det godt igjen.

Etter sjalusidramaet mellom Kevin, Pia og Camilla får vi se hvordan det går når den single unge damen skal ut og sjekke. Det blir mange vanskelige valgsituasjoner for både Camilla og de to mennene, Bo Jørgensen og Robert Roslundh, som hun nå må velge mellom. Og de unge mennene slipper heller ikke unna den vonde følelsen av sjalusi.

Fagbladet 12/2007 < 43

FOKUS Dette kommer til å bli en travel vakt. En pasient ligger for døden, der er pårørende som er vel informert om situasjonen. Dersom noe skjer i løpet av natta, trenger ikke nattvaktene kontakte bakvakta eller lege. Dette er et såkalt «ventet dødsfall».

< En HJELPEPLEIER på natt

Artikkelen er hentet fra et dagbokprosjekt som ble unnfanget på en tillitsvalgtsamling i Telemark i 2001. For å ha kvalitet i tjenestene, trengs fagkunnskap, medmenneskelighet, engasjement og ikke minst en arbeidsgiver som legger til rette. Tidligere publisert i Basis nr. 12/2001.

44 < Fagbladet 12/2007

Klarer det, i natt også VI PLEIER Å VÆRE to hjelpepleiere på nattvakt og en sykepleier som bakvakt. Denne natta er jeg som hjelpepleier sammen med en ung, flink hjelpepleierelev som har tatt en ekstravakt.

Hun har aldri vært på natta før, men er heldigvis godt kjent på avdelingen. Klokkene ringer – noen må ha hjelp for å komme på wc, andre er tørste, noen vil rett og slett bare prate, får ikke sove.

Jeg går innom rommet hvor det sitter pårørende. Ordner litt for pasienten, konstaterer for meg selv at et liv er i ferd med å ebbe ut. Informerer de pårørende så godt jeg kan. De må bare ringe på dersom det skulle være noe. Tilbyr dem litt kaffe og noe å bite i, noe de er svært takknemlige for.

På vei til kjøkkenet går jeg forbi et rom hvor jeg hører noen roper. Kjenner et stikk i hjertet av dårlig samvittighet for at jeg ikke har vært innom her tidligere. Pasienten er veldig glemsk og har ikke evnen til å ringe på selv. Han har mange plager, og nå ser jeg at han har store smerter. Han har også mistet taleevnen slik at han ikke kan forklare seg. I tillegg til alle

plagene har han prostatakreft og får ikke late vannet ved egen hjelp. Ligger med kateter, og jeg ser nå at det er tett. Må foreta en blæreskylling i håp om at det åpner. Dersom ikke det hjelper, vet jeg at det må settes i gang andre tiltak; kontakte bakvakta og eventuelt lege.

Vi klarer det – også denne gangen. Smertene avtar umiddelbart. Det gjør godt å se uttrykket i øynene hvor takknemlig han er

vegger, nattbord og gulv. Ser fortvilelsen i øynene til pasienten, prøver å se mennesket også i denne situasjonen.

Pasienten er dement, men oppfatter mye i nuet. Prøver å sette meg inn i hans situasjon, vanskelig å tenke tanken helt ut.

Han virker nå fornøyd, svarer greit på mitt spørsmål om hvordan han har det nå. «Godt,» sier han med et smil om munnen og et lite glimt i øyet. «Jeg er så

«Min kollega er både fortvilet og sliten.

Hun gir uttrykk for at hun er usikker på sitt valg av yrke.» for at vi klarte å hjelpe ham så fort. Gir litt drikke og noen trøstende ord og lover å komme inn igjen for å se til ham.

GÅR TIL SKYLLEROMMET, fornøyd med at nå har han det iallfall så godt han kan ha det.

Kjenner en mistenkelig lukt fra et rom hvor døren står på gløtt.

Her har det gått aldeles «galt i sengen». Dette er sjauearbeid.

Trer på oss gummihansker, vasker hele pasienten, skifter på hele sengen, vasker seng, noe

glad for at jeg har så mange fine damer,» sier han. Jeg tenker at mannfolk er mannfolk uansett hvilken situasjon og alder de er i. Litt humor må vi få lov til å ha!

JEG SER DET RINGER på rommet hvor pårørende sitter. På vei nedover gangen tenker jeg at her trengs det en helt annen form for omsorg. Jeg kjenner ikke pårørende så godt, men er veldig godt kjent med pasienten. Er nå glad for at jeg har pratet mye med ham tidligere, både om

FOKUS Illustrasjonsfoto: colourbox.com

livet og døden. Pårørende er bekymret: «Far er blitt noe urolig og virker redd.» Jeg setter meg ned ved siden av sengen og tar ham i hånden. Han klarer å gi uttrykk for at han ikke har fysiske smerter, men er redd for det som skal skje. Jeg sitter der, begynner å nynne på en sang som jeg vet han er så glad i.

Kjenner grepet i handa blir svakere, føler angsten avtar, føler at han er tryggere nå! Kjenner en tåre nedover mitt eget kinn og ser hva pårørende har å streve med. Skjønner nå at det ikke er så lenge igjen. Det er stilt – hører klokkene ringer ute på avdelingen, tenker på min kollega som springer, hun er ung og uerfaren, vil helst slippe å være her. Det går ennå en halv time. Snart stilner pusten, det er over nå – helt stille og udramatisk. Jeg ordner litt av det praktiske – finner en hvit duk og et

lys til nattbordet, gjør det litt pent rundt den døde. Nå er det pårørende som trenger min omsorg. Dette er deres første møte med døden, og de har et stort behov for å prate. De velger å være på rommet, men er veldig takknemlige for mitt nærvær.

KLOKKEN ER SNART FIRE om morgenen, og de pårørende drar hjem. Nå har det stilnet på avdelingen. Vi setter oss ned for å spise nista og drikke en kopp kaffe. Min kollega er både fortvilet og sliten. Hun gir uttrykk for at hun er usikker på sitt valg av yrke. Føler at hun ikke har strukket helt til i natt. Er usikker og redd for dette med døden. Jeg forsøker å gi noen oppløftende ord slik at hun blir motivert til å gå videre. Husker at jeg også var redd og usikker. Etter en stund bestemmer hun seg for at hun vil inn på rommet til den døde.

Jeg følger henne bort til sengen og ser at hun er stolt av seg selv som har klart dette. Hun har aldri sett noen døde før.

Etter en stund med prat føler jeg at hun er motivert til å gå videre og forbli i dette yrket, iallfall en stund til. Jeg forklarer at det er ikke så urolig og travelt hver natt. Snart er det morgen, og vi må gå runden – inn til alle sammen og se at alt er i orden.

Noen må også snus slik at de ikke blir såre. Andre er våkne og vil opp. Noen er kaffetørste.

Snart kommer dagvaktene og rapporten om nattens hendinger må skrives. Alt er bra på avdelingen, og alt har liksom gått så greit. Det er ingen som ser på meg at jeg er sliten og har brukt veldig mye av meg selv for at situasjonen er som den er nå.

Avdelingsleder er opptatt av fordeling av oppgaver utover dagen, og er lite opptatt av hvordan vi

nattvaktene har det. Vi blir ønsket «vel hjem og sov godt».

PÅ VEIEN HJEM har jeg tid til å tenke over min arbeidssituasjon.

Jeg er takknemlig for at jeg har en mann som har full jobb, jeg har en deltidsstilling som ikke på noen måte er stor nok til å dekke mine utgifter. Vi hjelpepleiere får ofte bare små deltidsstillinger. Det er liksom ikke bruk for oss mer. Skulle heller vært sykepleier.

Kjenner en klump i halsen når jeg tenker på om jeg har gjort denne natten bedre for noen.

Er hjemme nå, og blir møtt i gangen av min mann som har nykokt kaffe til meg. Han spør bare: «Har du hatt en slitsom natt?» Han vet at han bare får et ja til svar. Er takknemlig for at jeg snart kan sove og at jeg tross alt har en jobb å gå til som jeg er så glad i.

Fagbladet 12/2007 < 45

SEKSJONSLEDER

Trenger dokumentasjon

Få matlukta tilbake Matlukta må tilbake i sykehjemmene. Kravet kommer denne gang fra eldrerådet i Harstad som mener at kommunen må flytte matlagingen fra sentralkjøkkenet til nye Bergsodden sykehjem som kommunen skal bygge. Jeg kjenner ikke til administrative og praktiske argumenter for eller imot dette konkrete prosjektet, men sjelden har jeg vært mer enig i prinsippet.

Hvem har ikke fått vann i munnen når liflige dufter av god mat sprer seg i rommene og alle sanser forteller at nå er det snart mat. Det er vel ingen som helst tvil om at matlukt skjerper appetitten og setter fart i fordøyelsen.

Jeg spør, men samtidig vet jeg svaret inderlig godt: De som ikke opplever dette er beboerne i mange norske sjukehjem. Årsaken er at det ikke er noen matlukt. Det lages ikke mat i flertallet av norske sjukehjem i dag. Maten kommer plastpakket og antiseptisk fra et sentralkjøkken. Maten kan sikkert være bra nok den, og det kan være gode drifts-

«Har vi mistet noe vesentlig på veien mot effektiv produksjon av næring for våre sjukehjemsbeboere?» messige grunner til å lage mat på denne måten. Det er sikkert både rasjonelt og rimelig.

KJELLFRID T. BLAKSTAD Men er det til beste for de eldre?

Vi vet at mange eldre mister matlysten og sliter med å få i seg nok næring. Vi vet at enkelte beboere lider av underernæring, og vi vet at det er mange grunner til det. Men vi vet også at det er sosialt og samlende å lage mat sammen. Vi vet at den gode matlukta som sprer seg når maten lages, er viktig for matlyst og appetitt.

Jeg forstår at et hardt presset personale ikke kan pålegges enda flere oppgaver uten å få tilført nye krefter, men jeg holder fast på spørsmålet mitt: Har vi mistet noe vesentlig på veien mot effektiv produksjon av næring for våre sjukehjemsbeboere?

Eldrerådet i Harstad begrunnet sitt standpunkt med at også regjeringen legger stor vekt på mat og måltider. I stortingsmelding 25 heter det: «I mange kommuner er det stor debatt om nedlegging av små institusjonskjøkken til fordel for store industrikjøkken og ordninger for matombringing i stedet for at tillaging av middagsmat er en oppgave for hjemmetjenesten. For de fleste er måltidene også en sosial og kulturell begivenhet i hverdagen.

Det bør det også være for omsorgstjenestens brukere, enten de bor hjemme, i omsorgsbolig eller på sykehjem. Det må derfor settes fokus på behovet for større valgfrihet og bedre kvalitet på denne delen av omsorgstjenestens virksomhet.» Tiltredes!

46 < Fagbladet 12/2007

Fagforbundet har mottatt mange henvendelser fra tannhelsesekretærer som har mistanke om at deres helseplager kan ha sammenheng med kvikksølveksponering.

Rapport 2 og sluttrapporten fra forskningsprosjektet ved St. Olavs Hospital, Trondheim, ved professor Bjørn Hilt ved NTNU, ble fremlagt 30. oktober og bekrefter funnene i delrapport I om at det er sammenheng mellom tidligere eksponering for kvikksølv i arbeidet som tannhelsesekretær og kognitive helseskader.

– Vi har tidligere bedt dem som har helseplager, og som har mistanke om at plagene skyldes kvikksølveksponering, tar kontakt med sin fastlege for å få vurdert om det er grunnlag for en henvisning til spesialist, sier Hermann Albert, rådgiver i Seksjon helse og sosial (SHS).

– De arbeidsmedisinske avdelingene ved Universitetssykehusene har stor pågang, og vi trenger medisinsk dokumentasjon for å kunne si

om det er grunnlag for å søke yrkesskadeerstatning, sier Albert. Fagforbundet vil bistå medlemmer som kan dokumentere at de har helseplager som har sammenheng med kvikksølveksponering.

Fagforbundet jobber nå for å få forankret forskningsresultatene i de medisinske miljøene. Det er også viktig å få ut informasjon til Nav kontorene. Forbundet møtte arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

– Her understreket vi nødvendigheten av at departementet utarbeider gode retningslinjer til Navkontorene for behandling av kvikksølvsakene. Det blir også viktig å sørge for tilstrekkelige ressurser ved de arbeidsmedisinske avdelinger slik at sakene ikke blir unødvendig forsinket, sier Gerd Kristiansen, nestleder i Fagforbundet.

Kristiansen er svært fornøyd med at Fagforbundet har fått gjennomslag for sine synspunkter hos statsråden (se også aktueltsidene). KES

Fagforbundet ønsker høgskoleutdanning KFO har spredd et feilaktig rykte om at Fagforbundet ikke ønsker at ambulansepersonell skal få adgang til utdanning på høgskolenivå. Det var på et møte i Faglig Råd for helse- og sosialfag, et råd som skal gi råd til Utdanningsdirektoratet om utdanning i videregående skole og fagskolene, at Fagforbundets representant ble misforstått.

– Faglig Råd ikke har noe mandat i forhold til videreutdanning på høgskolenivå. Derfor er det naturlig at vår representant argumenterer for en best mulig utdanning innen fagskolesystemet, sier Hans Martin Aase, leder for Fagforbundets faggruppe for prehospitale tjenester.

– Fagforbundet må holde seg innenfor mandatene i de ulike fora vi er representert. Men vi vil benytte alle passende anledninger til å argumentere og arbeide for en

videreutdanning innen ambulansefaget på høgskolenivå. Dette synet er forankret i styret i Helse- og sosialseksjonen i forbundet og i forbundets arbeidsutvalg, sier Aase.

Han minner om at Fagforbundet var en av drivkreftene bak etableringen av en nasjonal formell ambulanseutdanning i Norge.

– Fagforbundet var også en av initiativtakerne til pilotprosjektet med høgskolestudium i Paramedic ved Høgskolen i Lillehammer, og vi vil selvsagt fortsette å arbeide for en formalisert videreutdanning innen ambulansefaget på høgskolenivå, sier han.

Misforståelsen om Fagforbundets holdning i dette spørsmålet oppstod ved at en av de politiske rådgiverne i KFO feilsendte en epost som var ment å være intern.

KES

Kvalt av å tenke butikk Hadde sykehusene fulgt samme regnskapsregler som kommunene, ville underskuddene vært betydelig lavere enn i dag.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

En enorm gjeld gjør at mange frykter for økonomien i sykehusene. Siden sykehusreformen i 2002 har gjelden akselerert, og beveger seg mot ufattelige 18 milliarder kroner.

Professor Bjarne Jensen mener det er feil bruk av regnskapsprinsipper som har ført sykehusene ut i økonomisk uføre. Han mener forretningsmessige regnskapsprinsipper på sykehusene, etter samme modell som i næringslivet, gir et bilde av den økonomiske situasjonen i helseforetakene som er direkte misvisende.

– Ikke konkursbo

– Hadde man brukt regnskapsprinsippene fra kommunene, hadde sykehusene kun gått med underskudd ett av årene siden 2002. Regnskapsprinsippene sykehusene bruker gir et misvisende bilde av helsesektoren vår.

Klart de har brukt for mye penger, men helsesektoren er ikke noe konkursbo.

Tvert imot har vi et velfungerende helsevesen, framhever Jensen, som er professor ved Høgskolen i Hedmark.

Han står bak et forskningsprosjekt som tar for seg økonomistyring i offentlig virksomhet, og har sett på hvilken betydning det har.

– I det offentlige er målet å få mest mulig gjort for bevilgningen. Forretningsmessige regnskapsprinsipper har som drivkraft å maksimere overskudd. En del virksomhetsområder egner seg ikke for marked, konkluderer Jensen.

Tro på markedet

Såkalt New Public Management (NPM) vinner stadig terreng. NPM

betyr kort fortalt at det private markedet utfører tjenester, som det offentlige bestiller og betaler.

Jensen mener det er ideologien bak som er drivkraften. At NPM og forretningsmessige regnskapsprinsipper like mye er en politisk retning. Et ønske om å tjene penger på offentlig virksomhet. < REGNSKAPSPRINSIPPER • Tidligere brukte sykehusene offentlige regnskapsprinsipper. Veldig forenklet vil det si at de fikk tilført bevilgninger fra de folkevalgte, og behandlet pasienter ut fra hvor mye penger de hadde fått.

• I dag styres sykehusene etter forretningsmessige regnskapsprinsipper. Det vil si etter samme modell som næringslivet hvor det å tjene penger er viktigst.

– Det dreier seg om en ny økonomisk tenkemåte, hvor poenget er overskudd. En viktig drivkraft bak reformene er at det er mye penger å tjene.

Pådriverne har store interesser. Det er ikke bare i Russland dette skjer, kommenterer Jensen.

Kontrollen forsvinner

Jensen er ikke bare bekymret for regnskapsprinsippene og NPM. At den folkevalgte kontrollen med velferdstjenestene forsvinner, mener han er like alvorlig.

– Den demokratiske kontrollen forsvinner. Denne tenkemåten overfører beslutningsmyndighet fra folkevalgte til administrative organer, flytter fokus bort fra velferdstenkningen, sier Jensen.

Tekst: KRISTIAN BRUSTAD, Aktuell

Fagbladet 12/2007 < 47

Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: EVEN TØMTE

FOTOREPORTASJEN

>

Alt skal vekk Norsk økonomi går godt.

Næringslivet teller stadig flere penger, og kraftig lønnsvekst driver forbruket til værs.

De siste ti årene har hver enkelt av oss gått fra å kaste 274 til 414 kilo avfall i året. Ett kilo og 134 gram hver dag, ikke medregnet det vi kaster på jobben.

Mye av det ender opp her.

Køen strekker seg langt ved gjenvinningsanlegget på Brobekk, særlig i helgene. Noe blir gjenvunnet.

En del blir deponert. Mye blir kjørt over til forbrenningsanlegget vegg i vegg, der verdier for millioner går opp i røyk.

Også dette smører økonomien.

48 < Fagbladet 12/2007

Fagbladet tok turen til Oslo kommunes gjenbruksstasjon på Brobekk.

Her tar renovasjonsetatens folk imot og sorterer vårt avfall, før det sendes videre til gjenvinning – eller forbrenning. Her er et utvalg av det vi fant.

LIVET ER EN LEK. Med plast, plysj og PVC. Importen av leker er doblet seg siden 1990. Det kjennes snusfornuftig og moraliserende å spørre om barna har fått det dobbelt så morsomt.

Fagbladet 12/2007 < 49

>

MANGE AV MØBLENE som dumper i «Brennbart»-konteineren har sett sine bedre dager.

Andre er det vanskelig å finne noe å utsette på. Men når det kjøpes møbler og husholdningsartikler for 21.000 kroner per hode hvert år, må noe komme ut i den andre enden.

50 < Fagbladet 12/2007

> Fagbladet 12/2007 < 51

52 < Fagbladet 12/2007

MED OMLØPSHASTIGHETEN på elektroniske varer, er de gjerne nest siste skrik allerede når de blir kjøpt. Likevel er det meste som leveres inn fullt funksjonabelt, og haugene av kassert elektronikk er kanskje de som vokser raskest på Brobekk. Skaden begrenses noe ved å gjenvinne metallet og plasten, men de fleste dingsebomsene kommer aldri i nærheten av noen gjenbruksstasjon.

Fagbladet 12/2007 < 53

POLITISK KRISE

Scene fra et europeisk fornuftsekteskap «Unionen er vår styrke,» heter det i Belgias nasjonale valgspråk.

Men under en ulmende flamsk nasjonalisme er det stadig vanskeligere å få øye på en belgisk identitet.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Småbyen Halle, en knapp halvtimes kjøretur sørvest for Brussel, ligger badet i høstsolen. Gatene er så stille at man nesten kan høre løvet falle fra trærne. Men roen bedrar: denne søvnige flamske kommunen er midt i smørøyet av en politisk prosess uten sidestykke i belgisk historie.

Den 10. juni i år gikk innbyggerne i Halle, samt resten av belgierne, til urnene for å velge sin nasjonalforsamling. Men i skrivende stund, over 170 dager senere, er landet fortsatt uten regjering. Kort sagt bunner dette i konflikten mellom flamlenderne i landets nordlige del og wallonerne i sør som har vedvart med varierende styrke i landets snart 180 år lange historie.

– Språkstriden mellom de to landsdelene blir ytterligere komplisert av de underliggende klassemotsetningene, sier Laurent de Briey, som er politisk filosof og underviser ved universitetet i Louvain. Han fortsetter: – Tidligere dominerte den fransktalende overklassen, slik at flamlenderne delvis fant sin identitet i en slags underdog-posisjon. Selv om 54 < Fagbladet 12/2007

< BELGIA • 10,5 millioner innbyggere, hvorav cirka fire millioner er fransktalende, seks millioner nederlandsktalende og en liten minoritet på under 100.000 har tysk som morsmål.

• Monarki under kong Albert II, og ble erklært uavhengig i 1830. Tidligere har landet, eller deler av det, tilhørt Romerriket, Østerrike, Frankrike og Nederland.

• I lang tid etter uavhengigheten var de fransktalende dominerende. Etter hvert har det nederlandske språket vunnet fram.

• Brussel er en fransktalende enklave i et ellers nederlandsktalende Flandern. De to befolkningsgruppene kjenner ofte dårlig til det andre språket, og man opererer med to separerte medieoffentligheter.

denne overklassen nå har slått over til nederlandsk, og det fransktalende Wallonia er langt fattigere, henger følelsen igjen.

Klassemotsetninger

Men ikke bare henger følelsen igjen: den forsterkes. Dagens krise er på mange måter en naturlig konsekvens av det politiske jordskjelvet som kom på nettopp Louvain-universitetet i 1968: Flamske akademikere truet med å kaste ut sine fransktalende kolleger for å få full språklig dominans. I stedet endte det med at wallonerne selv trakk seg ut, og dannet et helt nytt, fransktalende universitet 30 kilometer unna.

Saken veltet den daværende regjeringen, og sørget for at samtlige politiske partier ble delt i to. Partier som egentlig var enige ideologisk, delte seg i en flamsk og en wallonsk del, og det ble innført et nytt valgsystem som sørget for at wallonerne skulle stemme på «sine» partier, mens flamlenderne skulle stemme på sine.

Hvilket bringer oss tilbake til Halle.

En av de største kildene til konflikt i dagens regjeringsdannelse, handler nettopp om hvem innbyggerne her, og i kommunene rundt, skal stemme på.

Brussel, som er en fransktalende enklave inne i Flandern, sørger for et

Foto: Scanpix

jevnt tilsig av fransktalende innbyggere til de flamske forstedene. Inntil nylig fikk disse fransktalende avgi stemme til «franske» partier inne i Brussel, en ordning de wallonske partiene har kjempet hardt for å beholde. Da det flamske flertallet i regjeringsforhandlingene likevel skar gjennom en votering for å endre denne regelen, forlot de fransktalende partiene bordet, og mannen som ble utpekt som den eneste mulige statsministeren i et splittet Belgia, måtte gå til kong Albert II og innrømme at oppgaven var for vanskelig. Kongen på sin side har oppfordret partene til

fortsatt dialog, men i skrivende stund er situasjonen svært spent.

dern uten å ha lært nederlandsk, koster han likevel på seg et kort smil og «au revoir».

Full kontroll

For øyeblikket ser det ut til at flamlenderne har alt under kontroll i Halle: All skilting er på flamsk, og det er dét språket som praktiseres i byens butikker og kaféer.

– Vous parlez francais? (Snakker du fransk?) våger jeg meg frampå i tobakksforretningen.

Innehaveren irriterer seg tydelig over den frampå og attpåtil fransktalende journalisten, men etter å ha forsikret seg om at jeg ikke bor i Flan-

Ond sirkel

– I alle koalisjonsregjeringer har det vært en balanse i hvor mange som er representert fra hvert språkområde.

Det vi ser nå, er at avstanden mellom partier som i utgangspunktet var like, har blitt veldig store. Systemet er laget for å skape spenninger, sier de Briey.

Filosofen mener at belgisk politikk har blitt trukket inn i en slags sentrifugalkraft, hvor forskjellene mellom partiene styrker opinionsforskjellene i <

REDD SOLIDARITETEN! I november gikk tusenvis av belgiere ut i gatene for å demonstrere for et fortsatt samlet Belgia.

Fagbladet 12/2007 < 55

Foto: Scanpix

POLITISK KRISE

ELSKER, ELSKER IKKE, ELSKER: 1 flamlender + 1 walloner = 2 belgiere, fastslår denne plakaten fra en demonstrasjon i november.

56 < Fagbladet 12/2007

befolkningen, noe som i sin tur har ført til endringer i det politiske systemet – som igjen er med på å synliggjøre ulikhetene mellom partiene.

Blant annet derfor mener de Briey at Belgia er et godt eksempel på hva som skjer med nasjonalstatene når globaliseringen slår rot.

– Stat og nasjon er ikke nødvendigvis lenger to sider av samme sak, og det finnes nesten ikke lenger samfunn basert på felles verdier. Å finne sammen med likemenn i mindre grupperinger, slik det er tilfelle i Flandern, gir individet en større følelse av sikkerhet. Og den flamske nasjonalismen blir ytterligere styrket fordi den får drahjelp fra språkstriden.

lenge siden, er at det rett og slett ikke finnes noe alternativ. Det ville blitt uhyre vanskelig for alle, også utenom spørsmålet om hva som eventuelt skulle skje med Brussel, som i dag er en fransktalende enklave i Flandern.

På kort sikt ville Wallonia mistet femten prosent av sine inntekter – noe som ville vært dramatisk for en region som allerede er så preget av økonomiske nedgangstider. På lengre sikt ville det allerede svært tettbygde Flandern fått problemer med plassmangel og mangel på arbeidskraft. I tillegg kommer alle de juridiske og geopolitiske spørsmålene. Hvordan skal for eksempel EU eller Nato forholde seg til et uavhengig Flandern?

Alternativ til Belgia?

Redd solidariteten!

Meningsmålinger som er utført i Flandern den siste tiden, viser at opp mot halvparten av flamlenderne ønsker at Belgia skal bli delt i to. Enda flere tror at en slik deling vil komme.

De Briey bekrefter at deling er en mulighet politikerne er nødt til å vurdere i dagens situasjon. Men han tror ikke det er særlig sannsynlig.

– Den viktigste grunnen til at belgierne ikke har gitt opp landet sitt for

For de Briey er altså Belgia ett land, og belgierne én nasjon, fordi det ikke finnes noen reelle alternativer. Men fagbevegelsen har et litt mer positivt syn på saken.

Rafael Lamas er ansatt i FGTB, som er en av tre hovedsammenslutninger i belgisk fagbevegelse. Han tror fortsatt at det finnes en belgisk nasjonalfølelse.

– I dagens debattklima er det en

tendens til å understreke skillelinjene.

Men vi må ikke glemme at vi gjennom historien har klart å skape et system basert på solidaritet. Belgia er en sosial stat som har blitt til gjennom viktige kamper.

Derfor er FGTB en av initiativtakerne til kampanjen Sauvons la solidarité/Red de solidariteit (Redd solidariteten), som har samlet inn nærmere 80.000 underskrifter for et fortsatt samlet Belgia.

«Alt vi har i Belgia i dag, har vi oppnådd sammen,» heter det på kampanjens hjemmeside.

Splitt og hersk

Joseph Nouls, en flamsk bartender i Halle, er enig.

– Vi er først og fremst belgiere, er det første han sier når vi spør ham om den pågående politiske krisen.

– Delingsspørsmålet er politikernes greie, noe de har funnet på for å tilrane seg mer makt. Det er en form for splitt og hersk-teknikk, sier han.

De Briey har et noe annet syn.

– Spørsmålet om Flanderns uavhengighet fikk en stor plass i valgkampen. Men sannsynligvis var det mest av strategiske årsaker, og ikke fordi de flamske politikerne virkelig vil det. Jeg tror de ble ganske redde da de oppdaget hvor mange flamlendere som i meningsmålinger svarte at de virkelig ønsket en deling, sier han, og legger skjelmsk til at man uansett ikke trenger flertall for å gjøre revolusjon.

– Men i dette tilfellet tror jeg ikke revolusjonen kommer. Belgia kan sammenliknes med et fornuftsekteskap, hvor paret ikke deler seng, lever hver for seg, men har et elsket, felles barn – Brussel – som ingen vil ta sjansen på å miste.

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< TRADISJONER

Jul på krita Desember har blitt forbrukersamfunnets største og mest heseblesende fest. Vel å merke for oss som har råd til å henge med. Det er særlig i desember kontrastene blir synlige. Julemåneden er sannelig ikke noe for amatører.

For desember kan være så mangt. Det er travle desemberdager med julehandel som handelsnæringen er helt avhengig av. Det forventes 7,5 prosents økning i år. Og vi spiser og drikker på julebord for to milliarder! Men desember er noe mer enn dansen rundt gullkalven. Folk betaler gjerne flere hundre kroner for å gå på advents- og julekonsert. Artistene fyller kirkene, og tilhørerne får høre om Josef, Maria og det lille barnet i krybben. Mange synger til og med de gamle, kjære julesangene. For det er lov i julemåneden. Desember gjør noe med oss. Vi minnes barndommens jul, tradisjonene og alle forventningene.

Og når vi i forbindelse med høytiden blir spurt om hva som betyr mest for oss, blir vi ofte litt forlegne. Vi vet ikke riktig hva vi skal svare. Alt vi har nevnt er av betydning og er vevd sammen i vår jul. Derfor ønsker vi ikke noe svar. Vi vil at jul skal være jul, men legger forskjellig innhold i feiringen. For jul kan være så mangt!

Advent og julehøytiden åpner opp. Desember rører ved noe av det dypeste i oss. Vi får kontakt med det religiøse som resten av året ligger gjemt bak låste dører.

Og denne delen av livet er noe vi sjelden snakker med andre om, selv om det i de senere årene for enkelte kjendiser har blitt nærmest obligatorisk å fortelle om den religiøse dimensjon i livet.

Vi er sammensatte mennesker

som lever sammensatte liv. Men det er viktig at vi våger å leve livet i et bredt spekter i hele dets mangfold. De gamle norske folketradisjoner og den kristne høytiden i desember viser jo nettopp motsetningene og mangfoldet!

Og mens vi klapper i hendene og synger «så glad er vi», er det mange som ikke klarer å slippe gleden helt løs. For under juletreet, hvis de har råd til å kjøpe det, er det få pakker. Og de som ligger der, er kjøpt på krita.

Knut S. Bakken, prest, tillitsvalgt i TeoLOgene, Fagforbundet

< ORGANISASJON

For Fagforbundets skyld Det er blitt kjent at forbundsstyret i Fagforbundet har til behandling et forslag om å samordne Fagbladets redaksjon og forbundets informasjonsavdeling. Jeg håper og tror forbundsstyret ser at dette ikke vil gagne forbundet vårt, og avviser forslaget.

Det er viktig å ha klart for seg

at de to enhetene vi snakker om, er svært ulike. Informasjonsavdelingen ser det enkelt og greit som sin oppgave å gjøre forbundets politikk og utspill kjent, slik de vedtas av forbundets ledende organer. Fagbladets oppgave er derimot å omtale hele forbundets virke og politikk journalistisk, følge samfunnsutviklingen på våre områder og å bidra til nyanseringer og debatt.

Jeg er selv av dem som har merket at dette er en forskjell.

Når Gaustadklubben i noen sammenhenger har hatt et annet syn på strategi og politikk enn forbundsledelsen, har det til tider vært vanskelig å få oppmerksomhet om vårt syn i forbundets informasjonskanaler.

Man finner derfor dessverre lite om psykiatri på Fagforbundets nyhetsside på nettet. Fagbladet, både under avdøde redaktør Sverre Fredheim og nåværende redaktør Johnny Daugstad, har på sin side ofte gitt – og tilbudt – spalteplass til våre synspunkter.

Jeg kjenner mange som setter pris på at vi har fått komme til orde, selv om de ikke alltid har vært enige med oss i sak.

Arbeiderbevegelsen skal være et redskap for forandring. Til dette trenger vi et forbund som dyrker mangfold. Debatt er faktisk ikke farlig, men tvert imot en forutsetning for å styrke Fagforbundet som kamporganisasjon – i en tid da det er mer bruk for oss en noensinne.

Fagbladet bidrar til å øke mangfoldet i LOs største forbund. Jeg er usikker på om det gjelder forbundets informasjonsavdeling, som i noen sammenhenger ser ut til å ha forvekslet balansert informasjonsformidling med å drive et enøyd avskrivningsbyrå. Kanskje forbundsstyret kan ta tak i dette?

Are Saastad, leder i Gaustadklubben, avd.

651 Fagforbundet Aker universitetssykehus

< TARIFF

Krav om rettferdig arbeidsliv og AFP Vi går igjen mot et nytt tariffoppgjør. Vårens vakreste eventyr kan virke langt unna, men arbeidet hos partene er allerede godt i < gang.

Fagbladet 12/2007 < 57

Vi i Fagforbundet Telemark mener at vi i denne sammenheng må ha fokus på å kreve løsninger og resultater som vil føre til et enda mer rettferdig arbeidsliv som er tilgjengelig for alle.

Som et forbund som i stor grad organiserer arbeidsfolk som utfører velferdstjenester for befolkningen, er vi opptatt av sammenhengen mellom gode offentlige tjenester, et rettferdig arbeidsliv for alle og fornøyde brukere. Kort sagt, for at velferdstjenestene skal bli optimale for brukerne, er det viktig at arbeidstakerne i dette systemet har tilfredstillende arbeidsforhold.

Det er viktig ikke å glemme at selv om vi skriver år 2007, kan vi dessverre fortsatt ikke skilte med at målet om lik lønn mellom menn og kvinner er oppnådd. Kvinner ligger fortsatt 13 prosent under menn i lønn, samlet sett. Fagforbundet Telemark forventer at det fortsatt bestrebes å nå målet om likelønn.

Tariffkonferansen, Fagforbundet Telemark

< POLITIKK

Sosial rettferdighet?

Jeg så et tv-program der Jens Stoltenberg diskuterte AFPreformen med en av fagforeningene i LO. Stoltenberg var da ganske klar på en del ting, nemlig at de som går av med AFP ved 62 års alder ikke kan forlange det samme i pensjon som de som står i arbeid til fylte 67 eller 70 år. Stoltenberg kalte det for sosialt urettferdig overfor de som sto i arbeid til fylte 67/70 år og kanskje lengre dersom disse ikke skulle få mer enn de som gikk av tidlig. Dette er jeg selvfølgelig helt enig med Stoltenberg i. Man skal gjøre sin plikt 58 < Fagbladet 12/2007

og kreve sin rett, og at 62åringer skal gå av ved fylte 62 år og forlange det samme som de som står i arbeid til fylte 67 eller 70 år, finnes det ingen sosial rettferdighet i.

Det jeg derimot har store problemer med å forstå, er det makkverk av et vedtak som sier at fra 2008 skal 67-åringer få arbeidsinntekten sin ut i sin helhet (minus skatt), mens 68og 69-åringene fortsatt skal trekkes i skatt pluss 40 prosent av arbeidsinntekt av all inntekt over 2G. Med andre ord skal disse to årskullene subsidiere fordelene til de som fyller 67 år i 2008. Å kalle dette «sosialt rettferdig» tror jeg Stoltenberg og de rødgrønne skal få stor problemer med både overfor meg og resten av det norske folk. Dette virker veldig lite kreativt. Hvorfor ikke gå til motsatt ende og gi de som har fylt 68 og 69 år denne fordelen? De av dem som fremdeles er i arbeid, har allerede i dag betalt tilbake til samfunnet 40 % av arbeidsinntekten over 2G i henholdsvis 1 og 2 år. Dette kaller jeg «sosial rettferdighet». Det beste er selvfølgelig at alle tre årskull får den nye fordelen med trekkfrihet, men dersom en ikke har råd til å gi denne fordelen til alle tre årskull, bør en prioritere de to eldste årskullene Dersom det skulle være noen sannhet i uttrykket «gjør din plikt og krev din rett» er mitt forslag til ordning den mest rettferdige og selvfølgelige.

Det som også forundrer meg er at jeg ikke har hørt et pip fra LO om den type makkverk av sosial urettferdighet en vil innføre nå. Jeg trodde også at LO skulle være en garantist for at slik sosial urettferdighet ikke skulle kunne forekomme.

Jeg har i år med de 40 prosentene over 2G tilbakebetalt over 50 prosent av min pensjon.

Arthur Brun, Bergen

Illustrasjonsfoto: Dag G. Nordsveen/Samfoto

DEBATT

< TARIFF

Minstenorm for bemanning i pleie og omsorg Vi krever at det settes en minstenorm for bemanning i pleie og omsorg. Dette vil redusere ønska og «uønska» deltid, øke kvalitet på tjenestene og redusere sykefraværet.

Kommunesektoren har fått bedre økonomi med den rødgrønne regjeringa. Det sies at vi allerede er på vei mot regjeringens mål om 10.000 nye årsverk. Men har alle kommunene prioritert å bruke sine økte midler for å realisere økt bemanning i pleie og omsorg?

Ansatte i denne sektoren lurer mange ganger på hvor de nye årsverkene er. Vi har eksempel på en kommune i nord der budsjettene er økt, men de har likevel lavere bemanning enn i fjor i eldreomsorgen.

For at det skal være en rettferdig fordeling mellom kommunens sykehjem, så fordeles pengene slik at det er satt en fast pris per sengeplass ut fra billigst drevne sykehjem i kommunen.

Dette er 50.000 kr mindre enn hva et av sykehjemmene brukte per seng forrige år.

Hvis de da har 60 sengeplas-

ser, så vil det totale budsjettet være tre millioner lavere enn det de måtte bruke året før. Altså er man tvunget til å drive billigere enn før.

Når det da er slik at nesten 90 prosent av pengene går til å lønne arbeidstakerne, så sier det seg selv at det er her det må spares. Da kan man godt forstå frustrasjonen til ledere og øvrige ansatte i forhold til å se politikken i praksis. Det er altså opp til hver kommune selv å vurdere hvor de økte statlige overføringer skal brukes.

Det er de sykeste og mest pleie- og omsorgstrengende som får plass på sykehjem. De eldre skal bo lengre hjemme og skal som alternativ til sykehjem få den hjelpen de trenger i sin opprinnelige bolig eller i omsorgsbolig. Meningen er god, men det forklarer hvorfor beboere i sykehjem er svært hjelpetrengende.

Stortingsmelding nr. 25 og veileder for legetjenester i institusjon viser til hvordan legekontorene i sykehjem må utstyres og brukes.

Dette bidrar til at sykehjemmene egentlig kan drives som små minisykehus.

Samtidig møter man utviklinga i spesialisthelsetjenesten, som har behov for å skrive pasientene tidligere ut fra sykehus.

DEBATT mulig å gjøre en god jobb – der de har tid og ressurser til å gjøre en jobb de selv kan være stolte av.

Tariffkonferansen, Fagforbundet Troms

< ORGANISASJON

Støtte til redaksjonen i Fagbladet Fagbladet slik vi kjenner det i dag er en viktig og nødvendig del av norsk fagforeningspresse.

Vi er derfor sterkt bekymra over de planene ledelsen i Fagforbundet har for redaksjonen av bladet. Vi har forstått at planene er å legge redaksjonen inn under informasjonsavdelinga i forbundet, og at journalistene skal rullere som informasjonsmedarbeidere og journalister.

Det er ikke forenlig med redaktørplakat og vær-varsom-plakat.

Blir dette gjennomført, vil det være umulig for Fagbladet å fortsatt ha den posisjonen det har nå. Både medlemmer i Fagforbundet og opinionen vil miste et viktig organ for journalistisk spørsmålsstilling. Samtidig vil ledelsen i Fagforbundet svekke sin posisjon i opinionen og blant medlemmene. En ledelse som ikke ser verdien i at ens eget fagblad arbeider ut fra redaktørplakat og vær-varsom-

< POLITIKK

Barn skal ikke sy mine klær Barn skal ikke sy mine klær, de skal gå på skole.

Igjen melder avisene om at barn lager varer under forhold under enhver kritikk for en stor forretningskjede. Denne gangen er det kjeden GAP. Barnearbeid som gir billige varer i andre verdensdeler er en menneskeskapt sosialdarwinisme som vi tillater fordi vi ikke ser den. Barn skal ikke gjøres til uvitende små voksne for at jeg eller andre i Norge skal ha billigere klær. Barn

plakat, mister troverdighet både innad og utad.

En organisasjon som ønsker god kontakt med medlemmer og respekt i opinionen, trenger både en profesjonell informasjonsavdeling og et blad redigert etter selvstendige redaksjonelle kriterier. Ingen av disse kriteriene oppfylles med en slik rullering. En journalist som også skal være informasjonsmedarbeider, har ikke troverdighet verken på vegne av seg sjøl eller på vegne av bladet. Fagforbundet vil dermed bli ansvarlig for å utradere et kompetent og dyktig pressefaglig miljø.

Journalistklubben i Utdanning ved leder Kirsten Ropeid Redaktør i Utdanning Knut Hovland

< TARIFF

Tariffkrav for turnusarbeidere I årevis har vi snakka om likestilling av skift og turnus. Synes det nå er på tide å stille konkrete tariffkrav for de som jobber i de turnusordningene vi har i sykehus og kommuner. Fagforbundet Lillehammer har sendt inn et krav om endring i arbeidstidsbestemmelsene i KS-avtalen.

Fellesbestemmelsenes § 4.2.3 endres til: «Turnusordninger der

ordinært arbeid utføres minst hver tredje søndag og i gjennomsnitt 7 timer pr. uke (for en full stilling) mellom kl.

20.00 og 06.00 skal ha 33,6 timer/uke.»

Det kan sikkert diskuteres om formuleringen er presis nok, kanskje skulle vi si at 1/4 eller 1/5 av arbeidstida utføres mellom kl 20.00 og 06.00? Eller kanskje et annet timetall, f.eks. 8 timer mellom kl 20.00 og 06.00?

Hovedpoenget vårt er at med en slik bestemmelse vil sannsynligvis de fleste som jobber typiske tredelte turnuser med arbeid hver tredje søndag, de som jobber bare nattevakt i ordninger med faste nattevakter og toskiftarbeider med mange kveldsvaker, få redusert arbeidstid. De som jobber «bare» hver tredje søndag og ingen eller få timer mellom 20.00 og 06.00 ville fortsatt ha 35,5 timer pr. uke.

Dette kravet blir i første omgang kostbart for arbeidsgiverne fordi det betyr redusert arbeidstid for tusenvis av ansatte. I neste omgang kan det gi redusert sykefravær og bidra til at færre blir utslitte før ordinær pensjonsalder.

Håper på debatt om kravet.

Helge G. Galtrud, leder Fagforbundet Lillehammer

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Tidligere het det at pasienten var ferdigbehandlet, da de ble utskrevet.

Nå er pasienten utskrivningsklar eller utskrivningsbar (les flyttbar). Kommunene er etter lov nødt til å gi nødvendig hjelp til de som trenger det, også de som skrives ut fra sykehus selv om de fortsatt er under behandling.

I neste rekke krever dette flere arbeidstakere med den rette kompetansen til å ivareta de som enten reiser hjem eller legges inn på sykehjem.

De ansatte i sektoren opplever å måtte jobbe raskere med flere oppgaver. De opplever ikke å få fullført et arbeid som de kan si et godt nok. De har ikke tid til å ivareta hver enkelt svært hjelpetrengende pasient eller beboer.

De har en utdanning hvor de lærte hva god pleie og omsorg er, og de kommer ut i et arbeidsliv der det er langt mellom «liv og lære». Sykefraværet er høyt.

De færreste har helse til å stå i slikt arbeid fram til pensjonsalder. Noen «velger» deltid fordi arbeidsforholdene gjør det for tungt å arbeide full stilling.

Færre velger å utdanne seg til et yrke i pleie og omsorg. De unge velger en utdanning der de er sikret arbeid i full stilling med god lønn og gode arbeidsvilkår.

De velger et yrke hvor det er

skal ikke ofres for deres families fattigdom.

Barn som holdes i fattigdom for deres foreldres fattigdoms skyld, er strukturell arvesynd. Vi har plikt til å motarbeide dette gjennom vårt forbunds politikk.

Kommuner i Norge kan være med på å stoppe ranet av barndom og skolegang ved å sette etiske krav i anbudene sine. Fagforbundet kan bidra til dette gjennom samarbeidet for offentlig kvalitet, ved rettferdssans hos aktive medlemmer samt i Fagforbundets arbeid for FNs tusenårsmål.

Barns rettigheter er vår plikt, ikke bare i Norge, men over alt i verden.

Mikkel Kleefeld, medlem, Oslo

Fagbladet 12/2007 < 59

KRONIKK Når institusjonsplasser for ungdom legges ut på anbud, er det barna og deres familier som taper. Tyrili nekter å bli med på statens budrunder og pengespill!

<

ULF JENSEN Leder for Tyrilistiftelsen

TURID WANGENSTEEN Nestleder i Tyrilistiftelsen Kronikkforfatterne mener anbudskonkurransene i barnevern og rusomsorg ødelegger tilbudet for utsatt ungdom, og hindrer nødvendig samarbeid med dialog og kompetanseutvikling mellom ulike institusjoner og det offentlige barnevernet.

60 < Fagbladet 12/2007

Tvangsbehandling på børs VI HAR VÆRT i konkurranse.

Konkurranseutsetting heter det visst. Anbud vil de fleste kalle det. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har lagt ut kjøp av institusjonsplasser for ungdom. Hørt det før – «Bestemor på anbud og stoppeklokkeomsorg»? Våre barn legges også ut for salg. Private aktører, både kommersielle tiltak og ideelle organisasjoner/stiftelser, er invitert til å delta. To kriterier ligger til grunn når plasser skal kjøpes – kvalitet og pris – men slett ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

Vi konkurrerer om tjenester til barnets beste. Statens egne institusjoner er unntatt. Kravene som skal oppfylles, stiller det enkelte tiltak overfor et ensidig ansvar, staten bestemmer kriteriene og fastsetter prisen.

Etter flere hundre tvangsplasseringer gjennom 27 år, vet vi i Tyrili mye om hvilken smerte og ekstreme livsuttrykk som må takles og håndteres.

Disse ungdommene er uhyre sårbare og har omfattende og sammensatte problemer knyttet til rus- og spilleavhengighet, atferd, psykiske lidelser, vold, kriminalitet, omsorgssvikt, sosial mistilpassing m.m. Dette er ungdommer som plasseres etter barnevernlovens tvangs-

paragrafer 4-24, 4-26. Dette krever solide, erfarne og kunnskapsrike medarbeidere som klarer å holde ut med og holde fast i den enkelte ungdom, uten selv å gå i oppløsning. Det tar tid og kunnskap å bygge opp en erfaringskompetanse som sikrer en høy barnevernsfaglig kvalitet.

NÅ SKAL TILTAKENE tyne hverandre i konkurransen om å vinne fram. Vi skal veies og vurderes opp mot hverandre.

Her gjelder: vinn eller forsvinn!

Vi som arbeider med medmennesker som trenger behandling og omsorg, lever av kunnskap. Vi må ta del i hverandres erfaringer, teoretisk forståelse og

hva vårt tilbud omfatter. Tross alt står det om å vinne eller tape, og det er EØS-regler som gjelder.

Dette gir ringvirkninger som går langt ut over konkurransen om kroner og øre. Det skaper en ny og fremmed mentalitet.

Hvem tror at det er til barnets beste og at det fremmer kvaliteten at vi som moderne «torgkjerringer» blir tvunget til å tilby billigst mulig tjenester? Et av resultatene kan bli ufaglige løsninger som å ta ungdom med på hytter i fjellet for avrusning og skjerming mot rømming, fordi det i verste fall koster 15.000 kroner per døgn på offentlig avrusningsinstitusjon.

En kostnad det enkelte tiltak må

«Den barnevernsfaglige kompetansen som steg for steg er bygget opp gjennom år, er i ferd med å gå tapt.» forskning. Vi er avhengige av å ha en åpen kommunikasjon og et nært samarbeid der vi utveksler ideer og holder hverandre oppdatert. Anbudsrundene forutsetter at vi ikke snakker sammen, det er forbudt å utveksle informasjon om pris og andre «bedriftshemmeligheter». Vi må holde kortene våre tett til brystet så ingen hører eller vet noe om

betale av framforhandlet pris.

Det sier seg selv at avrusningsopphold over flere døgn vil slå beina under enhver aktør. Eller man skjærer så langt ned på antall ansatte og på aktivitetstilbud som overhodet mulig.

ER DETTE EN UTVIKLING vi ønsker? Betyr dette at den barnevernsfaglige kompetansen som

KRONIKK

steg for steg er bygget opp gjennom år, er i ferd med å gå tapt, til tross for gode resultater?

Bør staten ta over all institusjonsdrift selv? Tilsier historien at dette har vært vellykket?

Ingeborg Marie Helgeland har skrevet en doktorgradsavhandling (2007) som omhandler ungdom fra Buskerud som ble plassert i ulike barnevernstiltak på begynnelsen av 1980-tallet.

Hun konkluderer med at for ungdom med størst problemer, har det å bo i forsterkede fosterhjem og ruskollektiver gitt en sjanse til å komme ut av et negativt spor. Ungdom som har vært i institusjon har klart seg dårligst: Dette er ungdom som har opplevd mange brudd, og som har lite tillit til voksne. Det tar tid å opparbeide tillit, og det er viktig at de voksne regner med at dette tar tid i starten. Å utvikle gode relasjoner handler om stabilitet og konti-

nuitet. Tilbudene må ofte vare over flere år. Det finnes ingen kjappe løsninger.(Hentet fra forskning.no, 11.02.2007) VI VET AT DET ER til oss ungdommene blir søkt når offentlig omsorg svikter eller tilbudet ikke strekker til. Og det forventes at vi skal tilby et langt mer omfattende og helhetlig behandlingstilbud til en langt lavere pris enn det de offentlige tiltakene opererer med.

Etter å ha deltatt i flere anbud de siste fem åra er det vår erfaring at prisen er avgjørende. De som legger ut kjøp av plasser sitter med all makt. De stiller krav til alle deler av tilbudet, og de bestemmer hva det skal koste. De har alle fullmakter til avslutte kontrakten dersom de vurderer at kvaliteten på kjøpt tjeneste ikke er god nok. En kvalitet som muligens ikke er

mulig å gjennomføre fordi tiltaket har blitt presset ned på den prisen de opprinnelig la.

Det forventes at vi går inn i et spill som i beste fall hører hjemme i en tyrkisk basar. Start høyt, for så å gi kjøperen rom for å prute slik at de sitter igjen med følelsen av å ha presset prisen maksimalt ned. Tyrili ville ikke være med det statlige barnevernet i et slikt spill om ungdommers liv, så vi tapte kampen om de plassene!

VI TRENGER GJENSIDIG samarbeid mellom ulike aktører i feltet, Bufetat, kommuner og offentlige og private tiltak, dersom vi skal tilby et helhetlig og godt barnevernsarbeid.

Anbudskonkurransene er i ferd med å ødelegge dette samarbeidet, men staten har et valg. EØSreglene gir faktisk åpning for å inngå direkte avtaler med ideelle

organisasjoner og stiftelser.

Tyrili, Klokkergården, Fossum, Hiimsmoen og Leon er eksempler på private stiftelser som tilbyr behandlingsplasser for ungdom. Felles for oss er at faglighet, nytenkning, mangeårig samarbeid med barnevernet, lang historie og erfaring står i høysetet – ikke penger og profitt. Et eventuelt overskudd går tilbake til videre utvikling av tilbudet. Her er det ingen enkeltpersoner som tjener seg rike på ungdommers elendighet.

Nettopp derfor nekter Tyrili å bli med på statens budrunder og pengespill! Vi har lange tradisjoner hvor private tiltak sammen med offentlig barnevern har utviklet ny forståelse, ny kunnskap og nytt innhold. Et samarbeid som har vært preget av åpne diskusjoner, dialog, kreativitet og hvor vi har hatt nytte av hverandres kunnskap og styrker.

Fagbladet 12/2007 < 61

Den sorte diamant – en bearbeidet krise Arbeidsgivere legger vekt på teoretisk og yrkesspesifikk kompetanse. De glemmer den sorte diamant; personlig kompetanse.

Tekst og foto: TITTI BRUN

Gamle mennesker peker ofte på seg selv og sin høye alder og sier de har lang livserfaring. Men hva er forskjellen mellom erfaringer og livserfaringer. Alle har erfaringer. Selv sjuåringen rommer erfaringer i sin lille kropp. Barnet har kanskje foreldre som er skilt, opplevd sykdom eller en flytting. En skilsmisse kan bli en vond erfaring, men den kan også bearbeides og dermed bli et positivt vendepunkt – en livserfaring.

Sjelesørger og veiledingsansvarlig i Kirkens SOS i Oslo, Esther Marie Lier,

VENDEPUNKT: Livserfaringer er erfaringer som setter spor, sier veileder og sjelesørger Esther Marie Lier.

Glimt fra en veiledning «Personlig kompetanse er motsatt av janteloven; det handler om at du kan noe og er noe.»

har jobbet med frivillighet i over 30 år.

Som ansvarlig for veiledning av frivillige ble hun mer og mer nysgjerrig på hva som gjør frivillige til gode samtalepartnere i kriser. Det resulterte i hovedfagoppgaven i yrkespedagogikk med tema «Når livserfaring blir realkompetanse», og overbevisningen om at bearbeidede kriser er en skinnende diamant. Den har gått fra å være en sort stein, der kutt og tilsliping gir den spesielle glansen.

Krise som springbrett

Hovedoppgaven baserer seg på en undersøkelse blant frivillige fra tre forskjellige organisasjoner. Først spurte Lier hva de frivillige selv mente gjorde dem til gode samtalepartnere.

Tross forskjellige yrker og bakgrunn, toppet livserfaring lista, høyere enn utdanning, praksis og veiledning.

Lier fulgte opp med å be dem om å fortelle tre viktige opplevelser fra livet.

Det ble historier om avgjørende vendepunkt og livskriser. Og alle intervjuobjektene poengterte at det aller viktigste var at krisene var bearbeidet.

– Det spennende skjer i det øyeblikket lærdommen tas i bruk. Da skjer oppreisningen, da er livskrisen blitt foredlet og blitt til din personlige kompetanse, sier Lier.

Hun peker på at mange at intervjuobjektene var stolte av sin personlige kompetanse. Også på veiledningskursene ser hun at folk retter ryggen når de faktisk innser hva de har gått

gjennom, at de har lært noe som kan komme andre til gode.

– Personlig kompetanse er motsatt av janteloven; det handler om at du kan noe og er noe.

I veiledningen jobbes det ofte med en samtale den frivillige har hatt. Veiledningen brukes til å bevisstgjøre og reflektere over praksis. Spørsmålet kan være hvilken personlig kompetanse brukte jeg, og hvilken kunne jeg brukt?

Jeg snakket med en som var deprimert. I begynnelsen lyttet jeg godt, var til stede i samtalen. Jeg ble opptatt av det vedkommende fortalte. Jeg hadde stor empati fordi fortellingen hans grep meg. Men så mistet jeg noe av kontakten.

Veileder

Hva skjedde?

Skjult skatt

Forskeren Greta Marie Skau beskriver i sin modell for profesjonell kompetanse en likesidet trekant som består av den teoretiske, den yrkesspesifikke og den personlige kompetansen.

Lier støtter at livserfaring som kompetanse er en personlig kunnskap, og at den personlige kompetansen også er viktig i yrkesutøvelsen.

Hun mener altfor få arbeidsgivere ser og utnytter menneskers livserfaring.

Arbeidsgivere spør som regel etter teoretisk og faglig kunnskap, og verdsetter den personlige kompetansen altfor lavt.

– Nå er det ikke så enkelt å spørre direkte etter folks bearbeidede livskriser i et ansettelsesintervju, men det er likevel en viktig del av egnethet for en jobb. Hva med å spørre etter livserfaringen? Det er fullt mulig å løfte de ansattes personlige kompetanse inn i arbeidshverdagen, poengterer Lier.

– Forhistorien til de skinnende diamantene er jo en krise, en smerte.

Hva om arbeidsgiver ikke vil ha folk med en skinnende, bearbeidet smerte?

– Da kunne de like gjerne kjøpe maskiner, da får de roboter. Og det er jo ikke det de er på jakt etter, sier Ester marie Lier.

Du var til stede og ble berørt.

Og nær, sa du...

Hva hindret deg?

Hvilken personlig kompetanse brukte du i samtalen?

Per

Etter hvert merket jeg at samtalen gikk i stå. Han begynte å gå i ring og gjenta.

Da ble nok jeg veldig løsningsorientert.

Da gikk samtalen fra å være god og nær til å bli distansert?

Ja, men så ville jeg absolutt komme med løsninger. Jeg kunne i hvert fall stilt litt mer åpne spørsmål.

Jeg ble nok litt irritert av gjentakelsene. Jeg viste ikke mye respekt når jeg tenker meg om...

Jeg lyttet og var nær, men så ble jeg opptatt av løsninger. Kanskje kunne jeg blitt litt lenger i hans smerte.

Jeg vet jo at for en som er deprimert hjelper det ikke å få mange forslag, det er viktigere å være til stede. Jeg kunne brukt mer av min evne til medfølelse til bare å være sammen med ham.

Fagbladet 12/2007 < 63

OSS

Livskvalitet i hverdagen Fagforbundet Hamar avd. 139 ønsket å vise hvor lite som skal til før det betyr mye for enkelte, og arrangerte en bytur for noen beboere i trygdeleilighetene i Parkgården.

Fagforeningen har store forventninger til de lovnader som ble gitt både sentralt og lokalt i høstens

valgkamp. Friske penger bør bety bedre kvalitet på tjenestene i kommunen for brukere og ansatte.

For oss er det viktig å få større stillinger, slik at brukerne får færre å forholde seg til og ansatte får en stilling de kan leve av.

Tekst: Torill Engeland

Viktig møteplass ter Astrid Lindgrens 100-årsjubi– Vi er en viktig møte plass for leum. innbyggerne. Spesielt for nye Bibliotekarene passer på at nordmenn som blir introdusert besøkende ikke bare møter til biblioteket gjennom skolen, bokrygger, men ser forsidene sier Liv Rosland, bibliotekar i som innbyr til leselyst hos dem barne- og ungdomsavdelingen som søker skatter i bokhyllene. ved Kristiansand bibliotek.

– Vi har også oppsøkende Kristiansand er kåret til både tjeneste til gamle og syke som årets kulturkommune og barnefår bøker på døren, og en av og ungdomskommune. Bibliotebibliotekarene er ket forener begge < ARBEIDSGLEDE klarert til egen deler, og ligger tjeneste med midt i sentrum av LIV ROSLAND formidling av bøker byen.

Bibliotekar i barne- og ungdomsavdelingen ved til fengslet, opplyser – En slik treffKristiansand bibliotek hun. plass er viktig for – Vi jobber også ungdom, mener opp mot skolene. Lærerne kan Liv Rosland, som synes det er bare ringe, så får de bøkene de gøy å veilede unge som søker trenger til undervisningen. stoff til oppgaver, enten det er Posten kommer og henter og på nettet eller de vil fordype seg bringer via avtale som undervisi bøkenes verden. ningssektoren har inngått, fortel– Ungdom er viktig. Det gjeller hun. der å holde på leserne, slik at de Biblioteket inneholder også en unge har lyst til å fortsette å voksenavdeling og en avis- og være lånere. Her er internett tidsskriftavdeling, som har stort også viktig. Det gjør at vi kan utlån. holde på barn og unge til de blir – Politikerne har stelt noenvoksne og kan bruke biblioteket i lunde bra med oss, sier Liv studier og jobb, og til de selv får Rosland, som forteller at biblioegne barn, sier Rosland. teket også har godt besøkte filiaSammen med kollegene har hun ler i bydelene. gjort i stand en fin utstilling i forbindelse med barnebokforfatTekst og foto: MONICA SCHANCHE

Pensjonisttur Fagforbundet Flora-Bremanger pensjonistgruppe arrangerte busstur til Gardasjøen i høst. 55 livlige pensjonister deltok, de fleste fra Sunnfjord, men også noen fra Selje og Høyanger. Turen var meget vellykket, og på bildet er deltakerne samlet utenfor hotellet vi bodde på i Riva del Garda.

Tekst og foto: Alf Roy Johannessen

Tariff på dagsorden 34 av 109 medlemar møtte opp då Fagforbundet Kvam og Fusa avd. 422 innkalte til medlemsmøte for å diskutere tariffoppgjeret 2008.

Tekst: Ragnhild Rykkje

64 < Fagbladet 12/2007

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Tillitsvalgtkonferanse 18.–19. oktober arrangerte vi konferanse for over 50 tillitsvalgte i Fagforbundet Ullevål universitetssykehus fagforening. Fagforeningens handlingsplan 2008 var første tema, og det kom inn mange nyttige, gode og kreative innspill.

Organisasjons- og evalueringsprosjektet, evaluering av egen fagforening var neste tema. Gruppene ble bedt om å komme med både positive og negative betraktninger av lokal forening. Resultatet av dette gruppearbeidet blir viktig i det videre arbeidet med prosjektet.

Siste dag gikk med til å behandle

Skolerte sørtrøndere

forslag til tariffkrav for 2008.

I tillegg til disse temaene ble alle gruppene bedt om å dikte en sang.

Denne skulle omhandle fagforeningen og styret. Den skulle også

ha et fremmedspråklig vers som alle på gruppa måtte lære seg.

Dette ble et særdeles morsomt og annerledes avbrekk utpå kvelden!

23 tillitsvalgte fra Fagforbundet Sør-Trøndelag har fullført Fase 2. Vi har nå mange dyktige og godt skolerte tillitsvalgte som står vel rustet til å ta fatt på alle oppgavene og utfordringene som venter i fagforeningene.

Tekst: Judtih Refsnæs

Tekst: Rita Sleipnes

Jubileum i Østfold sen, Inger Kristiansen, Åse Ranheim, Ragnhild Sannes, Jane Kristine Grav, Aase Ø. Andersen, Inger Johanne Eriksen, Sidsel M. Johansen.

Saken er uten bilde fordi fotografen i Sarpsborg Arbeiderblad ikke ville at det skulle bli brukt andre steder enn i avisa.

Tekst: Lindis Johansen

Pensjonisttur til Strømstad Fagforbundet Ringsaker avd. 264 ved pensjonistutvalget arrangerte tidlig i høst busstur til Strømstad. 62 deltakere installerte seg på Laholmen hotell, og nesten alle var med på dagstur til Koster. Hjemturen gikk via Color Line til Sandefjord.

Tusen takk til pensjonistutvalget for turen.

Tekst: Ernst-Kristian Thomassen Foto: Thor-Wiggo Skille

Fagforbundet Sykehuset Østfold HF har feiret sine medlemmer med 25 års medlemskap i fagforeningen og 40 år i LO. 40 år: Finn Antonsen.

25 år: May-Rita Olsen, Berit Hammerstrøm, Sylvi Ruud, Margrethe Grothe, Anne Margrete Rettvin, Liv Marit Evensen, Mona Halvåg, Lindis Johan-

Gratulerer med dagen! folk kom og hentet lønningsposen i skranken. Siden gjorde Den 4. juni 1962 begynte 22 år gamle Arvid Karlsen ved dataalderen sitt inntog. kommunekassa i Fauske. Planen var at han skulle være der Karlsen er glad for den utviklingen, men i matveien er i fem år.

45 år og noen måneder senere møter han heller tradisjonell. < MIN MATPAUSE Fagbladet ham i kantina i kommunens – Det blir ikke akkurat så mye pasta, rådhus. I dag fyller han 67, og skal gå av med innrømmer han. Til lunsj har han stort sett ARVID KARLSEN pensjon over nyttår. spist brødskiver. En tid lot han også være å Lønningskonsulent i – Jeg ble gift her, og siden ble jeg her, sier spise lunsj når han var på jobb.

Fauske kommune han, som en forklaring på at oppholdet i – Jeg kan klare meg lenge uten mat, men kommunen ble lenger enn forutsett. når jeg spiser, spiser jeg nok, ler han – og Tidene har forandret seg siden 1962, og arbeidsoppgaforsyner seg med nok et stykke velfortjent bursdagskake. vene med den. Da han begynte, foregikk alt manuelt, og Tekst: SANDRA LILLEBØ

Fagbladet 12/2007 < 65

«I julen har man tid til å ha tid.»

KRYSSORD

Skepsis

Klosett

Hermod Russer © 111 11-2006 Naut

ASTA LIE ISAACHSEN

Overklasse Moderne

Opptog

Padler Tokt Skli

Ledd

Møbel

Norge

Fil

Hjørne

Inventar

Baklengs Hele

Løye

Lotteri

Kollega

Rekke

Fugl

Tallord

Pike navn

Avis

Latter

Latrine

Krengning

Organi-

Spiss

sasjon Lyd

Formue

Bånd Grepet

Karakterløs

Referanse

Legems-

Tegning

Spania

delen

Anfall

Asen

Pike navn

Redsel

Dumrian Gutte

Man

navn

Streben

Latter Kle

Bu

Streife

Norsk elv

Tigget

Spor

Rigge

Herkomst

500

Nebb

Lege fork.

Mangt

Mester-

skap

Dempet Bakken

Nedbør

Utslått

Pluss

Problem

Bibelsk

Feste

person Fisk

Mengde

Løsningen på kryssord nr. 12 må være hos oss innen 15. januar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 12» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE av kryssord nr. 9

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 12/2007

D E M O K T E R R E N D E N E S S P E N E A S N E S K E S E N E E E N

J E E N T E F B U R A T O R B R T E R A K E K O M S U D T

T U F R I R N S A R T R B I Å T T E I T A P K Å N T I T E D A N R D

V E Y D B T Ø Y Y S E T T I L T I D

L F R E S T O T Y T E

L E K O R M Ø P Y E G E T Ø H L U R

T A M

A D E L D I A S F J E L L S E A L I T I V B A B L E I I N V I E L S E D

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Grethe Kyte 5700 Voss Ilse Olsen 4367 Nærbø Kari Valle 5750 Odda

TEGNESERIE

PETIT

Større enn meg selv

Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen

Inger Hagerup skrev en gang et berømt barnedikt om mauren, som var akkurat passe stor og fylte seg selv ut – både på langs og på tvers.

Hun avsluttet diktet slik: Er du større enn deg selv, kanskje?

Og vi humrer litt barnslig over det naivt gode spørsmålet.

Selvsagt er ingen større enn seg selv. Ikke en gang prinsesser eller styresjefer i Statoil-Hydro. Selv om de har prøvd hardt...

Vi tror at den folkekjære dikteren på elegant vis har formulert en komplisert naturlov med enkle ord. Hun har satt tingene på plass en gang for alle!

Men så er det jeg får trassen i meg.

Og jeg samler alt det motet som trengs når et lite og ubetydelig hverdagsmenneske skal si en Mester imot.

Og så sier jeg: Nei! Jeg er større enn meg selv. Du er også større enn deg selv.

Ikke stup i ett og hele tiden, selvfølgelig. Men noen ganger, av og til, og i små stunder som er så korte at vi knapt har tidsbegreper for å registrere dem, da er både du og jeg større enn vi ellers er.

Når en tanke plutselig slår oss, kanskje en idé som forandrer hele tilværelsen. Når vi har lest og tatt inn over oss noe som er mye klokere enn vi hadde klart å tenke ut selv. Når det med ett slår oss hvordan noe henger sammen, og vi er i stand til å forstå det.

Akkurat da er jeg større enn meg selv, og det er du også.

Så vokser vi øyeblikkelig etter, og blir like store som vi er igjen. Akkurat slik den populære dikteren skrev.

Men vi er blitt bittelitt større enn vi var fra før.

Og det kjennes ganske fint.

Per Flakstad

Fagbladet 12/2007 < 67

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 12/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 1

3. JAN

21. JAN

NR. 2

31. JAN

18. FEB

NR. 3

28. FEB

17. MAR

NR. 4

3. APR

21. APR

NR. 5

30. APR

19. MAI

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 12/2007 < 69

JOBBLIV

JOBBLIV

Grethe Eriksen Yrke: Hjelpepleier Jobbsted: Hjemmesykepleien i Hønefoss og Hov omsorgsdistrikt Sivilstatus: Gift Hobby: Julenisser

Underjordiske sjeler Hun måtte vekke nissene tidlig i år – for en liten pressevisning. Egentlig kommer de ikke klatrende ut av nissekommoden før uti julemåneden.

– Kommer de fram for tidlig, kan det bli for lenge av det gode, mener Grethe Eriksen. Hun har samlet nisser i 40 år. Nå har hun plukket ut et assortert utvalg fra skuffene der stue-, peisestue- og kjøkkennissene sover det meste av året.

– Noen er nissemennesker og andre er englemennesker. Jeg koser meg med nissene, og liker å pynte til jul.

Det er mye arbeid, for det må gjøres ordentlig sånn at det ikke bare blir rot.

Det tar et par dager å sette fram de hundre rødkledde, samt et par stykker i mer utenlandsk klesdrakt. I tillegg skal sleden med de vinterkledde stå ute sammen med fjøsnissen som lyser opp inngangstrappa til julefest på Hønefoss.

Grethe har en egen landsby av barn og barnebarns produksjon opp gjennom årene.

– Barnebarna har i alle år vært med

og pyntet til jul. Det hører med.

Nå er de blitt 13 og 9 år, sier Grethe.

Mon tro om vi ikke aner en ørliten lettelse over at de er blitt så store at barnesinnet ikke lenger tar skade av at mormor endrer littegranne på deres plasseringer. For nissene er jo vant til å ha sine faste plasser, og kan bli lei seg når partneren plutselig har flyttet til peishylla sammen med en helt annen nissedame.

– Nei, jeg har aldri kastet noen, det blir som å hive ut en bit av sjela.

Grethe elsker å gjøre det hyggelig også for beboerne i trygdeboligen der hun jobber. Hun pynter gjerne til jul hvis de spør.

– Da ber jeg dem alltid å vise meg hvor tingene er og hvor de vil ha det. Folk blir så glade, de er veldig takknemlige. Det er ikke mye som skal til.

– Du vet, hvis noen er litt masete, så har det med sykdommen å gjøre.

Ingen vil være vanskelig, mener Grethe, og mens hun varsomt putter en støttende arm rundt nissefar, legger hun ettertenksomt til; – Nei, jeg ser ikke for meg at jeg blir et hespetre når jeg blir gammel.

Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK. M. SUNDT

Fagbladet 12/2007 < 71

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Min Side Pensjon er en eksklusiv internett-tjeneste for deg som er pensjonsforsikret i KLP. Her kan du finne ut hvor mye pensjon du har opptjent til nå. Du kan også beregne hva din fremtidige pensjon vil bli. Og er det andre ting du lurer på i forbindelse med dine pensjonsrettigheter og muligheter, så finner du svarene her.

RASKT OG ENKELT Gå inn på www.klp.no - og logg deg inn på Min Side Pensjon. Her finner du det du vil vite om en av markedets beste pensjonsordninger – og hva den innebærer for akkurat deg. Raskt og enkelt og når som helst. Er du ikke litt nysgjerrig?

Foto: Thorenfeldt

Har du sjekket hva pensjonen din blir?