Fagbladet 2007 11 - KON

< SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 11 november 2007

KAN VI KJØPE OSS FRI? Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 8 Deltid og ekstravakt i 20 år 18 Norges første varslerombud 32 Skole bare for de rike 46 Sto opp mot fattigdom 54

>

INNHOLD > 8 14 18 20 27–38 40 46 54

TEMA: Det er alvor i lufta Langt på vei i Fauske Deltid og ekstravakter i 20 år PORTRETTET: Klimakrigeren Lars Haltbrekken KONTOR OG ADMINISTRASJON FOTOREPORTASJEN: Som vi sår, høster vi Skole bare for de rike?

Sto opp mot fattigdom

Foto: Greg Rødland Buick

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Seksuell trakassering 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 KRONIKK: Trondheimsmodellen 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Henger i stroppene

Diskresjon, diskresjon, diskresjon

Lange dager Fører heldagsskolen til utjevning av sosiale forskjeller?

Ikke nødvendigvis, viser erfaringer fra Frankrike.

Professor Thomas Nordahl mener at vi bør tenke mer på skolens innhold før vi øker timetallet.

46 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø M E RK E ILJ T

M

Telefon 23 06 40 00 241

ISSN 0809-9286

2 < Fagbladet 11/2007

393

Trykksak

– Du kan aldri være forsiktig nok. Det var min første leksjon. Når en varsler snakker til meg, går jeg videre med saken under løfte om full diskresjon, sier Ove Tvedt i Kvinnherad, landets første kommunale varslerombud.

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

32 > Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul

Foto: Erik M. Sundt

LEDER

Badar i luksus

Lars Haltbrekken Lederen i Naturvernforbundet er ingen prektigpetter med verdens beste miljøsamvittighet. Men han gjør mer for miljøet enn de fleste av oss.

Foto: Scanpix

20 > TEMA

Den ekstreme veksten i privat rikdom i Noreg må samanliknast med eit ran. Dei siste ti åra har det vore ei dramatisk omfordeling av verdiar. Sidan 1997 har dei ti prosent rikaste teke frå alle andre og auka sin del av samfunnsinntektene med ufattelege 70 milliardar kroner årleg, og dei har no kontroll over ein tredel av samfunnsinntektene. Berre i 2005 hadde den rikaste tidelen ein realvekst i inntekta si på 30 prosent samanlikna med året før. Tala for den fattigaste tidelen var 1,2 prosent.

Om vi nyttar inntektene i fjor som grunnlag, vil det ta eit heilt arbeidsliv før ein hjelpepleiar eller ein brannkonstabel samla har fått ei arbeidsinntekt på ti millionar kroner. For ein toppleier med gjennomsnittsløn tek det berre seks år. Då har vi ikkje rekna med aksjeopsjonar og andre frynsegode.

«Borna til direktørane går ikkje lenger i same klasse som borna til vanlege folk.»

Nå haster det Den ene skremselsrapporten etter den andre ramler ned på norske frokostbord gjennom eter og aviser. Hvordan kan Norge best bidra når verden skal reddes fra klimakrisen?

8> 2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: 302.387

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

Når nær 500.000 nordmenn har fått ufattelege rikdommar mellom hendene, vert det særs synleg i samfunnet. Prangande villaer, hyttepaJOHNNY DAUGSTAD lass, gigantiske fritidsbåtar, bilar i ANSV. REDAKTØR millionklassa og høgt champagneforbruk på dei hippaste resturantane utdjupar og syner den urettferdige ulikskapen. Borna til direktørane går ikkje lenger i same klasse som borna til vanlege folk. Dei kan velje dyre engelske privatskular. Dei satsar på private helsetenester, eldreomsorg og andre løysingar som berre dei har råd til.

Trass i at regjeringa har gjennomført ein storstilt snuoperasjon sidan 2005, manglar det mykje pengar til dei offentlege tenestene. Det er for få tilsette i barnehagane, i eldreomsorga og i skulefridtidsordninga. Det er altfor dårlege fritidstilbod for ungdom, sjukehusa slit og kommunane manglar 3,5 milliardar kroner årleg for å vedlikehalde og setje i stand nedslitne skular, barnehagar, sjukeheimar og andre kommunale eigedomar.

Sjølv med raudgrøn regjering i 2006 auka det private forbruket dobbelt så mykje som det offentlege. Skal det norske velferdssamfunnet bergast, må styresmaktene ta pengar frå dei rike. SV, Senterpartiet og nestleiaren i Arbeidarpartiet opnar for å gjere det gjennom å skjerpe skatten for dei rikaste og for middelklassa. Det er heilt naudsynt. Dei rike sin overdådige luksus er eit trugsmål mot heile samfunnssystemet.

Fagbladet 11/2007 < 3

NYTT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< 100.000 TIL TV-AKSJONEN Fagforbundet bevilget 100.000 kroner til årets tv-aksjon Sammen for barn. Årets aksjon er rettet mot barn berørt av hiv og aids verden over. Flere lokale fagforeninger bevilget også penger til aksjonen. < FÆRRE BLIR UFØRETRYGDET Fra 30. september i fjor til samme tid i år økte antallet som mottok uføreytelser med 5600 personer. Til sammen mottar 331.493 personer uføreytelser, noe som er en økning på 1,7 prosent. Året før var imidlertid økningen 2,8 prosent. < KLP ØKER TRYKKET Samtidig som EU besluttet å innføre nye handelssanksjoner mot Burma, øker KLP trykket på selskaper som har størst risiko for å bli innblandet i korrupsjon eller brudd mot menneskerettigheter. Tidligere har KLP engasjert seg i selskaper som koples til grove brudd mot menneskerettigheter i Burma. < FORDELING AV ORDFØRERE Etter høstens kommunevalg har Arbeiderpartiet nå 181 ordførere, Senterpartiet 87, Høyre 77, Kristelig Folkeparti 25, Fremskrittspartiet 16, Venstre 13, Sosialistisk Venstreparti 6, Kystpartiet 2 og Rød Valgallianse 1 ordfører. I de 23 andre av landets 431 kommuner er det bygdelister og andre tverrpolitiske lister som vant ordføreren. < MER KRANGEL I DET OFFENTLIGE Fire av ti ansatte i offentlig sektor opplever konflikter mellom ansatte og ledelse, mens drøyt tre av ti opplever det samme i privat sektor, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse.

4 < Fagbladet 11/2007

Ny støtte til kvikksølvsofrene Sluttrapporten om kvikksølvskader styrker tannhelsesekretærenes krav om yrkeserstatning.

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen fikk den siste rapporten fra professor Bjørn Hilt ved St. Olavs Hospital i Trondheim, uttalte han at kvikksølveksponering kan ha ført til senskader, og at det er svært viktig at de som har fått helseskader får de rettighetene de har krav på.

Erstatning Mette Nord i Fagforbundets politiske ledelse er tilfreds med at statsråden uten forbehold er enig i at tannhelsepersonell som er blitt utsatt for skadelig kvikksølvdamp, skal få en rettmessig behandling.

– Det kan ikke herske tvil om at sluttrapporten gir grunnlag for at noen av våre medlemmer vil ha rett på yrkeserstatning, sier hun.

Bare i Fagforbundet er det rundt 200 som vil søke yrkesskadeerstatning. Noen har allerede søkt, men sakene deres har ligget i Nav i påvente av rapporten fra St. Olav.

– Nå vil vi begynne å kjøre disse sakene, samtidig som vi også tar opp igjen tidligere saker der medlemmer ikke har fått medhold, sier Fagforbundets advokat AnneGry Rønning Aaby.

Kan saksøke staten I 1987 ønsket LO å senke grensen for tillatt kvikksølveksponering, men fikk ikke gjennomslag for sitt syn.

Selv om yrkesskadeerstatning er den viktigste saken for tannhelsesekretærene, vil Fagforbundet også vurdere om staten eller arbeidsgiverne har et erstatningsansvar.

Så langt har ingen tannhelsesekretærer fått erstatning: – Nå er det viktig at myndighetene erkjenner sammenhengen mellom yrkesaktiviteten deres og helseskadene de har fått, slik at de

slipper å slåss videre, sier advokat Rønning Aaby.

Langvarig virkning Sluttrapporten konkluderer med at det kan være sammenheng mellom tidligere målte verdier for kvikksølv i urin og de helseskadene som tannhelsesekretærer beskriver at de har. Et overraskende funn er at de undersøkte, som arbeidet med kvikksølv for mer enn 20 år siden, fortsatt har større mengder kvikksølv i blodet enn normalt. Dette vil det bli forsket videre på.

Tekst: PER FLAKSTAD

Kleppa refser KS Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS og regjeringen krangler om hvor store kommunens utgifter blir neste år.

Ifølge Kommunal Rapport har KS fått refs av kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa for å stille spørsmål ved Finansdepartementets tall.

KS har bedt Stastistisk sentralbyrå gjøre alternative beregninger av blant annet skattevekst og lønnsvekst neste år, beregninger som betyr større kommunale utgifter enn det statsbudsjettet legger opp til. Dette har irritert statsråden kraftig, og på landsstyremøtet i KS ga kommunalminis-

teren uttrykk for nettopp det. Flere av landsstyrerepresentantene oppfattet refsen som utidig.

Mens regjeringen mener det er nok penger til 2000 flere årsverk innen pleie og omsorg, melder kommuner om kutt og nye runder med effektivisering. ÅR

NYTT

Stopp Bauer-skolene Kunnskapsministeren burde fordømme og stoppe de kritikkverdige forholdene ved John Bauer-skolene, mener nestleder Gerd Kristiansen i Fagforbundet.

– Vi har allerede et lovverk som forbyr private skoleeiere å ta ut profitt. Norske lover forbyr også korrupsjon. Men skolene omgår jo lovverket. Hva er det Bård Vegar Solhjell skal «se på» og «vurdere»?

Han burde være soleklar, sier Gerd Kristiansen.

– Dette er bare enda et eksempel på hva som skjer når private aktø-

rer får lov til å bruke offentlige midler til å levere tjenester som burde komme alle til gode. Selv om det er forbudt å tjene penger på skoledrift, har et privat firma interesse av å drive slik virksomhet. Det burde ikke akkurat overraske noen at de prøver å tjene penger, sier nestlederen.

– Fagforbundet har lenge krevd at det blir forbud mot å ta ut profitt fra barnehagedrift på samme måte som det i dag allerede er forbudt fra å drive skoler. Eksempelet fra John Bauer-skolene tyder på at et lovforbud ikke er nok i seg selv,

understreker Gerd Kristiansen.

I en serie reportasjer har NRK avdekket at ledelsen for den private skolekjeden har tjent millioner av kroner ved å kjøpe ulike tjenester fra leverandørselskaper de selv eier.

Reportasjene bygger på regnskapstall som viser at John Bauerskolene i Oslo og Bergen siden startåret i 2005 har kjøpt tjenester fra eierselskapet John Bauer Norge og selskapet Skolekompaniet for minst 4,85 millioner kroner. Samtidig har friskolekjeden fått 54,7 millioner kroner i statsstøtte for de to første skoleårene.

MW

at det er så vanskelig for ungdom å etablere seg i egen bolig.

Kleppa uttrykker også forventninger til den nye husbankloven, som departementet nå er i ferd med å utarbeide.

– Husbanken er vårt hovedredskap, både når det gjelder bostøtte, tilskudd til etablering, og startlån.

stat og kommune, sier Kleppa.

– Hvilke boligpolitiske tiltak haster det mest med å få på plass?

– Det er to ting: Først å få prøvd ut om det blir økning i antall startlån når risikoen fordeles mellom stat og kommune. For det andre må vi få dekket de åpenbare hullene i bostøtten. Det ønsker vi å få på plass i statsbudsjettet for 2009.

Prøveprosjekt Kommunalministeren tror også at det ville vært en fordel om flere fikk startlån.

– Vi håper det skal skje ved innføring av delt risiko. Per i dag tar staten 25 prosent av risikoen ved sånne lån, mens kommunen tar 75 prosent. I januar vil vi starte et prøveprosjekt i 25 kommuner, hvor risikoen skal fordeles likt mellom

Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

Tekst: NINA SANDÅS/LO-AKTUELT

Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa vil at det skal merkes på statsbudsjettet at det er hun som er ansvarlig for boligsektoren.

Forventninger Kommunal- og regionaldepartementet undertegnet nylig en boligpolitisk avtale med kommunenes interesseorganisasjon KS. Denne forplikter regjeringen blant annet til å stille med relevante tiltak i forhold til kommunene for at disse skal være i stand til å løse boligproblemene.

– Det er et dilemma at mange kommuner har få utleieboliger, og

Skal LO støtte forslaget til ny yrkesskadeordning, må det legges inn dekning for belastningslidelser. LO krever også utredning om slitasjeskader.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår nå at yrkesskadeytelsene i folketrygden oppheves, og at det opprettes en egen arbeidsskadeenhet som avgjør om det foreligger en yrkesskade eller yrkessykdom. Departementets forslag til forenkling tilfredsstiller ikke LO som underkjenner forslaget i sin høringsuttalelse.

LO forutsetter at det allerede ved omleggingen legges inn dekning for belastningslidelser – slik som i Danmark og Sverige. Det må også settes i gang en utredning om slitasjeskader som grunnlag for et lovforslag.

LO kan ikke akseptere at forvaltningslovens strenge innsynsrett skal gjelde for en ny yrkesskadeordning. Videre er LO skeptisk til å la forsikringsselskapene få en sentral rolle i forberedende saksbehandling. Denne oppgaven bør ivaretas av trygdemyndighetene.

I forslaget berøres ikke hvem som skal foreta utmålingen av erstatningen. LO mener det bør skje hos arbeidsskadeenheten.

Departementet tror en omorganisering vil redusere skadelidtes behov for juridisk bistand. LO aksepterer derimot ikke at omleggingen gir innskrenkninger i skadelidtes rettssikkerhet.

Vil ta grep om boligpolitikken Da Kleppa ble utnevnt som statsråd i kommunal- og regionaldepartementet for noen uker siden, uttalte hun at nettopp bolig skulle være en av hennes fremste prioriteringer i den nye jobben. Hun har lenge vært engasjert i kampen for bekjempelse av fattigdom, og håper dette vil merkes i regjeringens utforming av boligpolitikken.

– Folk skal merke at jeg lytter til de som har erfaring, og jeg håper at det skal merkes i statsbudsjettet for 2009.

Avviser ny ordning

Landsomfattende AFP-aksjon LO i Oslo varsler en landsomfattende aksjonsdag for AFP torsdag 22. november.

Det blir demonstrasjon utenfor Stortinget med appeller og overrekkelse av krav til Stortingets

arbeids- og sosialkomite.

Leder av LO i Oslo, Kleiv Fiskvik, oppfordrer til mobilisering og at fagforeninger stiller med faner under markeringen i hovedstaden.

HSN

Fagbladet 11/2007 < 5

NYTT < NETTKVALITET Norge.no vil i høst kvalitetsvurdere nærmere 700 kommunale og statlige nettsteder. Målet er å bidra til utvikling og forbedring av offentlige nettsteder. Resultatene vil bli presentert den 30. november på konferansen Kvalitet på nett 2007, melder norge.no < FINN RIKTIG KONTOR Nettstedet www.norge.no/styresmakter skal gjøre det lettere for alle å finne fram til det riktige offentlige kontoret. På nettstedet er en oversikt over både lokale, fylkeskommunale og statlige etater, inkludert ambassader og domstoler. < NY GENERALSEKRETÆR Petter Eide (48) er ansatt som ny generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Han er utdannet lærer og sosialantropolog, har vært politisk sekretær i SV, informasjonsrådgiver i blant annet Geelmuyden.Kiese, men er mest kjent som profilert generalsekretær i Amnesty International Norge. < YRKES-VM 15. til 18. november deltar 836 yrkesutøvere under 23 år fra 46 land i en fire dagers knallhard konkurranse i Japan. WorldSkills (Yrkes-VM) arrangeres hvert annet år og flere nordmenn er blant deltakerne, blant annet medlemmer i Fagforbundet.

Arrangørene venter 220.000 tilskuere. < DEPPA AV KOLLEGER Personer som føler seg kronisk stresset på jobb, er mer utsatt for depresjon, viser en stor studie på over 24.000 kanadiere.

Av dem hadde fem prosent lidd av alvorlig depresjon det siste året, og mangel på sosial kollegial støtte var en betydelig risikofaktor for både menn og kvinner, melder dinside.no.

6 < Fagbladet 11/2007

Vil selge en god butikk skudd. Dette hadde ikke vært mulig uten innsatsen fra de ansatte, sier Aasen til Dagsavisen, og karakteriserer forslaget fra byrådet som en ren krigserklæring.

– Lykkes de med dette, skal det ikke mye fantasi til for å se at trikk og bane blir de neste salgsobjektene, mener han.

SKUFFET: Marit Sauge, leder i Bussarbeiderklubben i Oslo Sporveier.

Sporveisbussene i Oslo har aldri tjent mer penger enn nå. Likevel foreslår det borgerlige byrådet i hovedstaden å selge dem.

selskapet skal lykkes. Og dette er takken vi får, sier Marit Sauge som er leder for bussarbeiderklubben i Oslo Sporveier til avisen.

I budsjettforslaget for 2008 ber byrådet om fullmakt til å sette i gang en prosess der målet er å selge sporveisbussene og turbussene. Et slikt salg vil berøre omkring 1000 ansatte, skriver Dagsavisen.

– De ansatte har gitt alt for at

Sjokkert Leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA), Rune Aasen, er sjokkert over byrådets forslag.

– Aldri har det gått så bra med de kommunale bussene. De har vunnet flere anbudsrunder i Oslo, og går i dag med et pent over-

Vil kriminalisere sexkjøp LO støtter forslaget fra Justisdepartementet om å kriminalisere sexkjøpere, men poengterer at en lov ikke må komme alene. Andre hjelpetiltak må komme samtidig.

I sitt høringssvar understreker LO at en ny lov ikke må bli en sovepute i bekjempelsen av prostitusjon og menneskehandel.

LO understreker at politiet, påtalemyndighetene og domstolene må bygge opp nødvendig kompetanse og ressurser til å kunne håndheve loven. De legger også vekt på at holdningsskapende arbeid må prioriteres, og at de som befinner seg i sexindustrien får tilstrekkelig hjelp til å komme seg ut.

Hjelp til sikre oppholdssteder, tilbud om skolering og behandling

er blant forslagene. I tillegg mener LO-sekretariatet at sexkjøpere bør motiveres og tilbys hjelp til å slutte å bruke prostituerte.

Regjeringen har vedtatt etiske retningslinjer for statstjenestemenn, mot kjøp av og aksept av seksuelle tjenester. Forbudet gjelder på tjenestereise, både i Norge og i utlandet, også i vedkommendes fritid under oppdrag.

Både LO, flere forbund og en rekke humanitære organisasjoner har vedtatt liknende etiske retningslinjer.

Tekst: SISSEL M. RASMUSSEN

– Nødvendig Ifølge samferdselsbyråd i Oslo, Peter N. Myhre (Frp), er det nødvendig for kommunen å selge bussene nå: – Vi har et bystyrevedtak å forholde oss til som sier at bussdriften i Oslo skal være konkurranseutsatt. Derfor synes vi det er ufordelaktig at kommunen eier et busselskap som deltar i anbudskonkurranser samtidig som vi bestemmer hvem som vinner anbudet, sier Myhre til Dagsavisen.

Forslaget om å selge sporveisbussene skal behandles i bystyret i desember.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Verdensrekord mot fattigdom 43,7 millioner mennesker i 127 land sto opp mot fattigdom 16. og 17. oktober. Dermed ble verdensrekorden fra i fjor grundig slått.

I Norge var deltakerne på Fagforbundets fattigdomskonferanse og på forbundets tariffkonferanse i Vestfold med på den verdensomspennende markeringen som skal minne verdens mektige ledere om hvilke mål de vedtok ved tusenårsskiftet for snart åtte år siden.

Du finner en fyldig omtale av forbundets fattigdomskonferanse lenger bak i bladet. PF

JANS HJØRNE Foto: Sissel M. Rasmussen

– Vil ha rødgrønn vekst

Stolt av å være fagorganisert

Martin Kolberg advarer mot forbruksveksten nå når klimaforverringen blir mer og mer synlig.

Arbeiderpartiets sekretær mener økt skatt bør diskuteres, men understreker at regjeringen holder løftet om 2004-nivå ut stortingsperioden.

– Det er imidlertid rom for omfordeling, i og med at vi har 60–70 milliarder mer å rutte med enn Bondevik-regjeringen.

– Kan skatt bli en vinnersak for den rødgrønne regjeringen ved neste korsvei?

– Det kan bli det hvis velgerne ser at pengene går til gode formål, sier Kolberg og presiserer: – Skattepolitikken kan være ett virkemiddel for grønn økonomi.

Partisekretæren legger til at det også er andre virkemidler som bedre organisering av velferds-

staten, sosial trygghet, lik tilgang til utdanning osv.

Stille revolusjon Kolberg mener det trengs massive tiltak mot klimaforverringen: – Vi må ha internasjonalt forpliktende avtaler, kvotesystem og økonomiske virkemidler nasjonalt.

Vi må fordele kaka slik at det blir mindre energiforbruk. Vi snakker om en stille revolusjon i utviklingen av et nytt økonomisk system.

Kolberg vil ha mer samfunnsstyring, men erkjenner at politikerne ikke har alle svarene i dag.

Tekst: STIG H. CHRISTENSEN/LO-Aktuelt

Kjører «gammel ordning» til april Helse Midt-Norge har bedt om at dagens ambulanseordning forlenges fram til 31. mars neste år. Bakgrunnen er bråket mellom de nye anbudsvinnerne og ambulansesjåførene i regionen. Det er kommet inn ti klager i til sammen14 av ambulanseområdene. De nye driverne hadde frist til 1. november med å melde tilbake til helseregionen.

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, krever at helseminister Sylvia Brustad setter en stopper for helseforetakenes konkurranseutsetting av ambulansetjenesten. Fram til nå har helsedepartementet ikke ønsket å kommentere konflikten i Midt-Norge eller andre steder. På direkte spørsmål fra Fagbladet svarer departementet at dette er regionenes og helseforetakenes ansvarsområde.

PF

Davidsen tar ikke gjenvalg Fagforbundets leder Jan Davidsen begynner å se slutten på sin lange faglige karriere. Våren 2009 stiller han ikke til gjenvalg. Det har han sagt ved tidligere korsveier, men denne gangen er det alvor.

– Nå er det behov for nye krefter, sier han til LO-Aktuelt, og mener det.

Jan Davidsen har ledet LOs desidert største forbund siden 1993, og Fagforbundet siden etableringen i 2003.

Les hele intervjuet på www.frifagbevegelse.no/loaktuelt SYM

I løpet av det siste året har Fagforbundet fått 4595 nye medlemmer, og vi er nå 294.000 medlemmer. Så mange har vi aldri vært før, og det er med stolthet vi presenterer tallene. Medlemsveksten skyldes at de tillitsvalgte har stått på i mange viktige saker. Først og fremst handler det om at gode tariffoppgjør med sosial profil er viktig for alle. Medlemmene vet at forbundet står på for heltidsstillinger, for offentlige tjenester av god kvalitet, for fattigdomsbekjempelse og for at den norske velferdsstaten skal være en realitet for alle. Fornøyde, dedikerte og dyktige medlemmer er en stor ressurs for forbundet. Blant de nye medlemmene er det mange ungdommer, forbundet har nå mer enn 25.000 under 30 år. Ungdommen har stor innflytelse, og

«Vi har er spennende samarbeid med Industri Energi om ren energi, for eksempel havvindmøller.» kommer til å sette sitt preg på organisasjonen i stadig sterkere grad.

Det er viktig for Fagforbundet å danne allianser med nye miljøer og organisaJAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER sjoner. Vi har alliansepartnere både i fagbevegelsen, i organisasjonslivet og i forskningsmiljøer. Vi har et nyttig og spennende samarbeid med LO-forbundet Industri Energi om framtidig produksjon av alternativ og ren energi, for eksempel havvindmøller. Vi har mange felles interesser, og er enige om at levedyktige kommuner må ha en levedyktig industri. Fagforbundet og Handel og Kontor har nylig undertegnet en avtale som regulerer hva som skal skje med medlemmene dersom arbeidsgiveren skifter tariffområde. Det legges opp til et utstrakt samarbeid om yrkesfaglig opplæring og tillitsvalgtskolering.

For ca. et år siden ble forbundene som organiserer busssjåfører og arbeidsgiverne enige om en historisk bussbransjeavtale. En slik avtale fremmer ikke kun medlemmenes lønnsbetingelser, men gjør det også enklere å slå tilbake sosial dumping gjennom anbud og konkurranseutsetting. En annen alliansepartner er Utdanningsforbundet. Her jobbes det nå med en samarbeidsavtale om barnehager, SFO og skole.

Disse eksemplene viser betydningen av en sterk fagbevegelse som kan ivareta arbeidstakernes interesser. Vi må bli flinkere til å synliggjøre innsatsen vår, slik at enda flere vil organisere seg, og slik at de som allerede er medlemmer blir stolte av å være fagorganisert.

Fagbladet 11/2007 < 7

TEMA

KLODE I KRISE

Scenarier fra annonserte klimakatastrofer presser politikerne til handling. Men kan kloden reddes gjennom kvoter?

DELTE UT MILJØSERTIFIKAT: Tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy roste barn og voksne i Langløkka barnehage for sitt miljøengasjement.

8 < Fagbladet 11/2007

KLODE I KRISE

TEMA

Det er alvor i lufta Norge skal betale andre land for å kutte utslippene av klimagasser. Men resultatet kan bli økte utslipp både i Norge og andre land.

Tekst: EVEN TØMTE, SANDRA LILLEBØ og FRODE RØNNING Foto: JUNE WITZØE

– Det er litt krise på kloden vår akkurat nå. Det handler blant annet om at vi slipper ut veldig mye av noe som heter CO2, sier Helen Bjørnøy.

Barna i Langløkka barnehage lytter mer eller mindre oppmerksomt. Det er en spesiell dag i dag. Damen fra regjeringen har kommet på besøk for å lære av de små, som denne gangen har vært flinkere enn de store.

Hastverk for kloden

Langløkka barnehage i Nedre Eiker kan tjene som eksempel for resten av Norge. De dårlige klimanyhetene har gjort inntrykk.

– Dette handler om hvordan vi skal greie å opprettholde vår sivilisasjon, sier Rolf Bergersen. Han er ordfører i Nedre Eiker kommune, og en nokså nyfrelst klimaforkjemper.

Langløkka barnehage er den første virksomheten i kommunen som blir miljøsertifisert. Innen utgangen av neste år skal alle deler av kommunen bli sertifisert – i forhold til en rekke miljøkrav. Barna og de ansatte har

allerede tenkt globalt – og handlet lokalt. En barnehage bidrar ikke mye til den globale oppvarmingen, men det reduserte energiforbruket er et lite bidrag til å senke energiforbruket i Norge. På sju år har de kuttet strømforbruket fra 200.000 til 60.000 kwh, en reduksjon på 70 prosent!

Men barnehagen er ikke i mål.

– Vi forventer en ytterligere nedgang på 15 prosent, sier hovedverneombud i Nedre Eiker, Tor Arne Bjørn.

– Denne nedgangen er en naturlig konsekvens av bevisstheten blant de ansatte.

Bjørnøy mener dette prosjektet er et eksempel på hvordan kommunene kan gå foran i arbeidet mot klimaendringene.

– Ikke bare i vårt eget land, men over alt, uttaler hun.

For det haster nå.

Uten virkning?

Norge er blant landene i verden som slipper ut mest klimagasser per innbygger.

> Fagbladet 11/2007 < 9

KLODE I KRISE Foto: Scanpix

TEMA

FORURENSER: Dampen står høyt fra det kulldrevne Huaneng-kraftverket i ytterkanten av Beijing. Det enorme kraftverket genererer strøm til en tredel av byens befolkning.

10 < Fagbladet 11/2007

For å gå framtidsutsiktene i møte har statsminister Jens Stoltenberg erklært at Norge skal bli såkalt «karbonnøytralt» innen 2050. Det innebærer at Norges eksistens i verden ikke skal føre til at konsentrasjonen av klimagasser øker. Selv om man når dette målet, kommer nordmenn til å slippe klimagasser ut i lufta. Men i så fall skal vi betale folk i andre deler av verden for å redusere sine utslipp like mye som vi selv slipper ut.

Dette er mulig gjennom noen sinnrike mekanismer som ble etablert med Kyoto-avtalen: • Kvotehandel.

• Felles gjennomføring.

• Den såkalte «grønne utviklingsmekanismen», også kjent som CDM-kreditter.

Selv om alt i dagligtale omtales som «kvoter», er det viktige forskjeller. Det første tiltaket, handel med kvoter, foregår bare mellom land som har forpliktet seg til utslippskutt (i-landene).

Dette kan sammenliknes med rasjoneringen på varer under og etter andre verdenskrig, bortsett fra at man kjøper og selger rettigheter til utslipp i stedet for merker for smør, kjøtt og melk. Hvor mange kvoter som finnes i markedet er bestemt av myndighetene.

Den grønne utviklingsmekanismen åpner for at Norge og andre i-land kan investere i energitiltak i fattigere land.

Tanken er at Norge kan få godskrevet utslipp tilsvarende den antatte utslippsreduksjonen som følge av tiltaket.

Hvis du synes dette høres innfløkt ut, har du rett. Et sentralt poeng er at ingen egentlig kan vite hva effekten av tiltakene ute er. Klimaeffekten av den grønne utviklingsmekanismen måles opp mot hva man tror utslippene ville vært uten for eksempel norsk støtte til mer effektiv energiproduksjon ute.

I beste fall blir dette kvalifiserte gjetninger.

De neste fem årene skal staten bruke 4,1 milliarder kroner på energiinvesteringer i utlandet, som kompensasjon for manglende kutt her hjemme.

Det er grunn til å spørre hva pengene skal gå til. Forskning viser at mange av tiltakene i utlandet ikke gir så store kutt som en kan håpe på.

Flere av tiltakene kan faktisk øke utslippene av klimagasser.

rettferdig fordeling av utslippene i verden, forklarer forskeren, innebærer at de rike landene må fjerne mellom tre firedeler og 85 prosent av sine utslipp, avhengig av hvilken beregningsmetode man bruker.

– Det betyr at vi like gjerne kan ha visjoner om å fjerne alle utslipp. Med andre ord: alt vi gjør i dag, skal vi prøve å gjøre uten utslipp. Det er utfordringen vi står overfor. Det er påtvingende at vi finner helt andre måter å gjøre allting på. Det betyr at vi må utvikle ny og klimavennlig teknologi, sier forskeren.

Skal vi tro Alfsen, er det altså ingen muligheter for at vi skal klare dette uten teknologiutvikling. Da er det alfa og omega at muligheten til å gjennomføre tiltak utenlands ikke blir en sovepute.

– Norge kan i stor grad bidra ved å gjøre det lettere for andre å kutte, ved å gjøre kutt billigere og ved å være et foregangsland. Men vi har veldig dårlig tid, sier han.

Forskeren har liten tro på at markedsmekanismene kan løse klimautfordringene.

– Markedet for utslippsreduksjoner er innrettet slik at det ikke stimulerer til investeringer i ny teknologi. Det er lite trolig at markedet i seg selv vil være i stand til å utløse nødvendige investeringer i teknologiutvikling fra private aktører.

Alle utslipp må fjernes

Kutt ble økning

– Fram mot 2050 er vi nødt til å halvere verdens utslipp av klimagasser, mens energiforbruket er ventet å øke mellom tre og åtte ganger. Det er et enormt gap som må fylles med klimavennlig energi.

Vi er på seminar hos Statistisk sentralbyrå. Forskningssjef Knut Alfsen snakker om karbonkreditter. En

Frp-leder Siv Jensen er blant dem som er mest ivrig på at Norge skal betale andre land for å kutte utslippene av CO2.

– Å late som om det betyr noe hva vi gjør i Norge, er bare tull og tøys, sa Jensen til VG i midten av mai.

Hun vil heller bruke pengene på å rense kullkraft i Kina.

KLODE I KRISE

TEMA

Foto: Scanpix

Forskerne Solveig ringer i klimatiltak i Glomsrød og Knut Einar u-land ved at myndigRosendahl ved Statistisk hetene kunne kjøpe to sentralbyrå har undertonn utslipp per tonn KLIMAVEKKER: Al Gores film søkt et prosjekt for rende ikke klarer å redu«En ubehagelig sannhet» har sing av kull i Kina, og de sørget for miljøengasjement også sere her hjemme, har gjort skremmende uttaler Rosendahl. i Nedre Eiker. funn.

Han mener også vi Prosjektet gjaldt rensing av råkull i må være kritiske til hvilke prosjekter Kina, som gjør kullet reinere og bedre det investeres i: egnet for forbrenning. Dette ga billi– Er vi sikre på at pengene vi bruker gere transport og økt etterspørsel etter går til prosjekter som ellers ikke ville kull. Effekten ble økt kullforbruk, og vært gjennomført? spør Rosendahl. enden på visa ble økte utslipp av CO2, Flere forskere mener det er probleikke reduserte. matisk hvis Norge skal få godskrevet Energieffektivisering er et typisk kutt fra klimatiltak i u-land som eksempel på et tiltak i den grønne uansett ville blitt gjennomført med utviklingsmekanismen. Kullrenseprolokale midler. sjektet har ikke søkt om å bli godkjent Kutt i Norge innenfor den grønne utviklingsmekaI Langløkka barnehage spiser snart nismen, men kan ifølge forskerne avtroppende miljøvernminister Helen oppfylle kriteriene for å bli godkjent.

Bjørnøy kake med barna. Fagbladet Rosendahl i Statistisk sentralbyrå klemmer inn et spørsmål om usikkermener også at utbygging av vindkraft i heten knyttet til den grønne utviku-land gir en tvilsom klimaeffekt. lingsmekanismen.

Vindkrafta er i seg selv miljøvennlig, – Norge skal bare betale for kreditter men vil den erstatte eksisterende kullsom FN garanterer skal føre til kraftproduksjon? utslippsreduksjoner, svarer Bjørnøy.

Bare delvis, mener Rosendahl.

Miljøvernministeren sier hun har Han mener norske myndigheter bør full tillit til at FNs kontrollapparat investere i klimatiltak i u-land, men at fungerer som det skal. kuttene ikke blir så store som en hadde håpet.

– Det kan være mulig å kompensere for usikkerheten ved norske investe-

Besøket i Langløkka barnehage var for øvrig ett av de siste oppdragene Bjørnøy hadde som miljøvernminister.

Skeptiske

Det eneste partiet som har en uttalt skepsis til kvotehandel og den grønne utviklingsmekanismen (CDM), er Rødt/RV. Leder i Natur og Ungdom, Bård Lahn, sier til Fagbladet at det ikke er noe i vegen med CDM-tiltak i seg selv: – Men det må komme i tillegg. Vi kan ikke tro at vi får med oss store utviklingsland på en avtale om utslippskutt hvis vi ikke viser at vi faktisk klarer å redusere våre egne utslipp.

Det offentlig oppnevnte Lavutslippsutvalget leverte i fjor sine konklusjoner til regjeringen. De mente blant annet at det både er mulig, nødvendig og rimelig å redusere våre hjemlige utslipp med mellom 50 og 80 prosent.

Mange av disse tiltakene baserer seg på eksisterende teknologi, men vil føre til dels omfattende endringer i det norske samfunnet.

>

«ALT VI GJØR I DAG, SKAL VI PRØVE Å GJØRE UTEN UTSLIPP.» Klimaforsker Knut Alfsen

Fagbladet 11/2007 < 11

TEMA

KLODE I KRISE

«DETTE HANDLER OM HVORDAN VI SKAL GREIE Å OPPRETTHOLDE VÅR SIVILISASJON.»

Ordfører Rolf Bergersen

FESTDAG: Det vanket både kake og saft på de unge miljøvernerne da Helen Bjørnøy var på besøk.

Den siste tiden har imidlertid regjeringen fått kritikk for ikke å følge opp anbefalingene. BI-professor Jørgen Randers, som ledet utvalget, sier til Aftenposten at bare én av elleve anbefalinger er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte.

Handle lokalt?

Illustrator: ccolourbox.com

Hva skal Norges satse på? Skal kuttene i klimagassutslipp skje i Norge, eller skal vi forsøke oss på usikre prosjekter i u-land?

12 < Fagbladet 11/2007

USAs tidligere visepresident Al Gore har truffet mange hjemme med sin film «En ubehagelig sannhet», som handler om de dramatiske klimaendringene. Nedre Eiker-ordfører Bergersen var blant dem som ble vekket til et engasjement mot klimaendringene.

– Jeg har ikke jobbet så mye med miljøspørsmål, vedgår han. – Vi har hatt en del Enøk-tiltak, men motivasjonen for det var først og fremst at vi skulle få mer penger i kommune-

PÅ LIVET LØS Jorda blir stadig varmere, og for mange mennesker er klimaendringene bokstavlig talt blitt et spørsmål om liv og død: Tidligere fruktbare områder kan bli ørken.

Isen på Nordpolen kan smelte i løpet noen tiår.

Grønlandsisen smelter mye saktere, men vil øke havstanden med mange meter. Økt vannstand kan ødelegge dyrkbare områder for flere hundre millioner mennesker.

De første skansene mot de mest alvorlige

kassa. Noen store tanker om at det betydde noe for miljøet, hadde vi ikke.

Al Gores film gjorde at Bergersen også så miljøbetydningen av arbeidet de hadde satt i gang. Dermed begynte den berømte snøballen å rulle.

Langløkka barnehage i Nedre Eiker har startet det nødvendige arbeidet for å spare energi og kutte utslipp. Men de store grepene ligger utenfor kommunepolitikernes hender.

Natur og Ungdom-leder Bård Lahn synes det er fint at Norge betaler for kutt i utlandet, men er redd for at dette skal utsette kutt i Norge.

Stoltenberg burde sagt at vi skal ha ett mål for hvor mye vi skal kutte utslippene i Norge, og et annet for hvor mye vi skal bruke på å støtte klimatiltak i andre deler av verden.

Nå risikerer vi at det ene kommer i stedet for det andre, mener Lahn.

– Er det en motsetning mellom kutt i Norge og norsk støtte til energiprosjekter i utlandet?

– Det trenger ikke være en motsetning. Men idet man begynner å regne disse tingene direkte opp mot hverandre, kan det bli farlig, påpeker Lahn.

effektene av klimaendringene kommer til å briste, advarer FNs klimapanel. Forskerne i panelet mener det er «svært usannsynlig» at verden vil klare å begrense temperaturøkningene til under to grader, slik både Norge og EU legger til grunn for sin klimapolitikk. Panelet er kjent for å være konservative og forsiktige i sine anslag, og utviklingen går på en rekke områder raskere enn de legger til grunn selv i sine mest pessimistiske prognoser: Utslippene er større, temperaturen øker raskere, polisen smelter og havet stiger raskere.

I Sysslebäck finner dere hotellet som byr på noe for en hver smak. Vil dere kjenne vinteren på kroppen, er Långberget Sportshotell stedet dere leter etter. Her venter bakkene på de som liker slalåm, snowboard eller telemark. Hotellets restaurant byr for øvrig på en fantastisk utsikt over området.

1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Søndager 06.01 - 30.03.2008.

Ankomst 10.02 - 24.02.2008 – pristillegg 100,- pr person.

per person i dobbeltrom

Vinterferie for hele familien i storslått natur - det er Beitostølen! Alpinanlegget byr på slalåm, telemark, ski-lekeland og akebakke. Dere bor i hyggelige omgivelser ved foten av Jotunheimen, og fra hotellet har dere kort vei til skibakkene, butikkene og utelivet. Avstander: Oslo 222 km, Larvik 314 km.

1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.

2 barn inntil 15 år halv pris i foreldres rom.

per person i dobbeltrom

Foto: Terje Rakke/NTR

søndag 23.12.07, tirsdag 01.01.08, søndager i perioden 06.01. - 09.03., fredag 14.03. samt søndager i perioden 23.03. - 20.04.08.

Ankomst 23.12.07 og 27.01.- 23.03.2007 – pristillegg kr 400,-

Rica Victoria Hotel, med røtter tilbake til 1872, ligger i Lillehammers populære gågate. Rundt Lillehammer finner dere noen av Norges flotteste skiområder, og ikke minst Vinterparken (13 km) - den eneste av sitt slag i Europa. Besøk Lillehammer Olympiapark (1 km), Norges Olympiske Museum og Lillehammer Kunstmuseum. Avstand: Oslo182 km.

1 barn inntil 4 år gratis i foreldrenes seng inkl. frokost. per person i dobbeltrom

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

– tast inn annonsekoden

i tekstfeltet til venstre!

Langt på vei i Fauske Det er gått ett år siden Bjarne Håkon Hanssen åpnet det nye Nav-kontoret i Fauske med brask, bram og skyhøye forventninger. Hvordan har det gått?

IKKE I MÅL: Nav-leder i Fauske, JanÅke Storjord, vet at en del står igjen før prosjektet er i mål, men mener de har kommet et godt stykke på veg.

14 < Fagbladet 11/2007

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: THOR-WIGGO SKILLE

«Om ett år skal folk i Fauske svare at tjenestene har blitt bedre. Brukerne skal oppleve å bli møtt på en god måte, enten de trenger jobb, sykepenger, fødselspenger eller har problemer med rusmisbruk.»

Dette uttalte prosjektleder Jan-Åke Storjord til Fagbladet 2. oktober i fjor da Navs pilotkontor åpnet i Fauske.

Nav-reformen er et av de største prosjektene i offentlig sektor i nyere tid. Den nye etaten, som sammenfatter den tidligere trygdeetaten, Aetat og kommunenes sosialtjenester, disponerer mer enn en tredel av statsbudsjettet. I tillegg bidrar kommunene med store summer over sine lokale budsjetter.

Men Nav-reformens utfordringer ligger ikke bare i finansieringen.

Samkjøringen mellom de tre ulike tjenestene, med ansatte fra tre ulike kulturer i statlig og kommunal sektor, har blitt sett på som en minst like

viktig rundingsbøye før prosjektet kan sies å være i mål.

Opplæring på direkten

Arnfinn Hansen, som er avdelingsleder for mottaksenheten ved Nav Fauske, trekker fram nettopp sammensmeltingen av de tre kulturene som noe av det som har lykkes best.

– Det har gått veldig bra. Det er ingen som tenker på at noen av oss er statlig og andre er kommunalt ansatte.

På det faglige feltet er det derimot litt som står igjen.

– Mye av opplæringen skjer jo også på direkten. Det tar tid, og slik må det også være.

– Gjør yrkesstoltheten at det er vanskelig å gi slipp på sin spesialitet?

– Jeg tror mange av oss synes det er greit å ha en forankring i et område vi kjenner spesielt godt. Det gjør oss

FORNØYD: Ruben Emil Hansen er storfornøyd med det nye Nav-kontoret. – Jeg kan ikke komme på noe som kan bli bedre, sier han.

LETTERE LIV: Livet er enklere for MS-pasient Annika Hartvigsen når hun slipper å løpe fra et kontor til et annet for å få hjelp.

er det vi hele tiden prøver å ha i fokus, slår Hansen fast.

– Finner opp kruttet

tryggere i jobben å vite at det er enkelte ting vi kan til fingerspissene.

Men det har ikke noe med yrkesstolthet å gjøre, og jeg synes ikke det er problematisk at andre jobber med mitt spesialfelt.

– Det er mennesker vi skal ta oss av.

Det er det som er viktigst for oss, det

Avdelingslederen er overbevist om at de fleste brukerne har fått et bedre tilbud.

– De fleste har ikke behov for veldig sammensatte tjenester – de kommer fordi de leter etter jobb, eller fordi de har vært på sykehus og skal levere reiseregning. For dem er det omtrent som før. Men de som har veldig

sammensatte behov, har helt klart fått et bedre tilbud.

– Vi har jo måttet finne opp kruttet gang på gang. Da pilotprosjektet startet opp, var det ikke lagt så mange føringer fra sentralt hold. Derfor måtte vi finne løsninger på egen hånd, for så å legge om rutiner igjen når føringene først kom. Men slik er det å være pilot, sier han.

– Lett å finne løsninger

Uttalelsene bekreftes av Jan-Åke Storjord, som nå leder det ett år gamle Nav-kontoret.

– Vi har kommet langt, men det er < fortsatt mye som skal på plass, sier Fagbladet 11/2007 < 15

han når Fagbladet konfronterer ham med fjorårets uttalelser.

Han sier at de foreløpig ikke har foretatt noen brukerundersøkelser som kan bekrefte at brukerne har fått et bedre tilbud, men at han har fått innspill som indikerer at mange merker forbedringer. Noen få har uttrykt misnøye.

– Det at alle tjenestene nå er under samme tak, gjør at vi lettere finner de gode løsningene.

– Utfordringen vi opplever som pilotkontor, er at vi kom tidlig inn i prosjektet, før alle retningslinjer fra sentralt hold var på plass. Vi har mange omstillinger å ta hensyn til, og må bruke mye ressurser på å lære opp de ansatte i nye arbeidsområder og datasystemer.

Samtidig som vi gjør dette, skal vi fortsette å gi brukerne det tilbudet de har krav på.

Storjord mener at de stort sett har fått god oppfølging fra Nav sentralt.

– Selvfølgelig kunne vi alltids ønsket oss mer ressurser, men i forhold til de eksisterende rammevilkårene synes jeg vi har en god kontakt.

Varmepumper fra

Roligere og åpnere resepsjon En av de største diskusjonene innad i staben da Nav-kontoret skulle åpne i Fauske i fjor, var om man skulle velge åpen løsning i resepsjonen. Ansatte som kom fra sosialkontoret, var svært skeptiske til denne løsningen, fordi de hadde erfaringer med enkelte brukere som kunne være brutale. Wenche Furumo var

en av dem som helst hadde sett at veggene ikke ble revet ned – men nå har hun skiftet mening.

– Konfliktnivået har helt klart blitt dempet, sier hun.

– Nå er det mer åpent, man møter andre folk. Dessuten er det ingen som ser at du skal på sosialen.

– Lettere å hjelpe brukerne våre – Det er blitt lettere å hjelpe folk fram i systemet, sier sosialkurator Renate Stene.

– All den nødvendige kompetansen er på huset. Det er utvilsomt en stor fordel.

Tidligere var hun ansatt på sosialkontoret. Da Nav-kontoret åpnet, hadde hun derfor ikke erfaring med alle typer saker Nav skal håndtere, og det hender fortsatt at hun møter områder hun ikke har erfaring fra.

Oftest forsøker hun å innhente kompetansen selv, andre ganger – i spesielt kompliserte saker – sender hun brukeren videre til noen på huset som kjenner området bedre.

– Det er tunge fagområder og store lovverk vi skal håndtere. Å lære alt vi trenger innen alle de feltene er ikke gjort i en håndvending, sier sosialkurator Renate Stene.

- din beste varmekilde!

Reduser dine oppvarmingskostnader med inntil

70%

Vi gir deg det beste markedet har å by på: Trygg handel med 5-årig serviceavtale Effektive og stillegående varmepumper Moderne design med den nyeste teknologien Mer komfort og bedre økonomi Kvalitet og sikkerhet i alle ledd

Ring telefon 31 90 97 20 For mer informasjon: logg deg inn på www.lofavor.no

16 < Fagbladet 11/2007

Nyheter: Oppdaterte artikler om politikk og samfunn, arbeidsliv og fagbevegelse.

Kommentarer: Kronikker og meninger fra folk i og rundt fagbevegelsen.

Kurs: Informasjon om aktuelle kurs fra Fagbladets annonsører.

Tips oss: Hjelp oss å gjøre Fagbladet til et bedre blad!

Fagartikler: Yrkesfaglig stoff tilpasset din seksjon av Fagforbundet - Helse og sosial, Kontor og administrasjon, Samferdsel og teknisk eller Kirke, kultur og oppvekst.

Papir på nett: Siste og tidligere numre av Fagbladet i PDFformat.

Temahefter: Bestill Fagbladets yrkesfaglige temahefter fra Fagforbundets nettbutikk, eller last dem ned i PDF-format.

Fri Fagbevegelse: Fagbladet.no er blitt en seksjon av Frifagbevegelse.no – LO-bladenes nettavis – med stoff fra en rekke fagblader i LO-systemet.

Velkommen til Fagbladet.no Fagbladet lanserer nye nettsider – bedre og mer omfattende enn før En del av artiklene på Fagbladet.no vil du kjenne igjen fra papirutgaven av bladet. Men du vil også finne stoff skrevet eksklusivt for nettet, oppdaterte nyheter og relevante artikler fra andre LO-fagblader.

Deltid og ekstravakt En av vår tids viktigste likestillingspolitiske saker kan bli avgjort i en bygd innerst i Hardanger.

Tekst og foto: SANDRA LILLEBØ

Solen har ennå ikke kommet over de høye fjellene som omkranser den lille bygda Granvin. Ute er det høstkaldt og klart, og trafikkstøyen kan ikke sies å være påtrengende. Men midt i Hardangeridyllen, i kantina til sjukeheimen, pågår en rettssak som illustrerer et av vår tids viktigste like-

stillingspolitiske spørsmål.

I vitneboksen sitter Sissel Varberg.

Hun er 42 år, og har arbeidet i kommunen i 20 av disse. De siste fem årene har hun jobbet i snitt 85 prosent stilling, men til tross for dette er hennes faste stilling som pleieassistent på bare 26,5 prosent – noe som

ALVORLIG: Rettssaken i Granvin vil få store konsekvenser for arbeidshverdagen til Sissel Varberg (t.v.), Margrete Osa Hausnes og Inger Haugtun.

18 < Fagbladet 11/2007

i 20 år tilsvarer at hun jobber fast annenhver helg. I tillegg har hun et sykevikariat annenhver onsdag.

– Jeg trives i jobben, sier hun til retten i begynnelsen av partsforklaringen.

Hun sier at hun setter pris på det gode miljøet og utfordringene arbeidet gir henne. Men disse 20 årene har også medført andre utfordringer, som hun gjerne kunne vært foruten. Som aleneforsørger for en gutt har inntektene fra ekstravaktene vært helt nødvendige for å få økonomien til å gå rundt. Da er det ekstra vanskelig å si nei når arbeidsgiveren ringer for å få henne til å steppe inn i siste sekund – selv om det betyr at hun må hive seg rundt for å organisere barnevakt på like kort tid. Den teoretiske muligheten til å si nei er i praksis borte når man er avhengig av inntekten.

Ufrivillig

– Det har egentlig ikke vært så veldig frivillig, sier hun. – Man tar det man kan for å få full lønn. Å være ekstravakt betyr å jobbe når de andre ikke kan, eller vil. Derfor har Sissel Varberg aldri hatt høst- eller vinterferie sammen med sønnen.

Varberg er ikke alene om å ha det slik. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå <

TIL SAK FOR HELTID

• Fire ansatte ved Granvin sjukeheim har gått til sak mot kommunen for å få fast ansettelse på heltid.

• De fire har jobbet i kommunen i opp til tjue år.

• Tillitsvalgt i Granvin, Ingrid Sæbø, mener man kan forvente liknende saker hvis de fire kvinnene vinner fram.

• Det er ventet at behandlingen av saken kan ta tid, men det er uvisst når dommen vil foreligge.

jobber 109.000 nordmenn uønsket deltid, de fleste i omsorgsyrker.

Mange av disse er deltidsarbeidende kun på papiret. For praksis kan se ganske annerledes ut, og det er derfor Varberg og hennes tre kolleger, Inger Haugtun, Margrete Osa Hausnes og Carina Thorstrøm, har gått til sak mot kommunen. De fire har jobbet i kommunen i mellom 13 og 20 år, og alle jobber langt mer enn det som er kontraktsfestet. Saken, som skal avgjøres i Hardanger tingrett, har blitt omtalt som en test på om arbeidsmiljølovens bestemmelser i forhold til fast ansettelse er god nok.

Ikke så lett

Tillitsvalgt på Granvin sjukeheim, Ingrid Sæbø, uttaler i sin vitneforklaring at det siden januar kun er tre dager hvor sjukeheimen ikke har brukt ekstravakter.

– Hva er problemet med å sette disse ansatte inn i faste vakter når man ser hvor stort behovet er, sier hun retorisk, og konkluderer selv: – Dette er utnytting av deltidsansatte.

Men hvor mye skal man kreve av en kommune med knapt 1000 innbyggere?

Helse- og sosialleder i Granvin, Halvard Bjørgo, representerer kommunen i saken. I likhet med de ansatte poengterer han at dette ikke er noen bitter strid, men at man er uenige om sakens faktiske innhold. I sin partsforklaring sier han at kommunen alltid har gjort sitt beste for å gi flere en større stillingsbrøk når det har vært mulig.

– Men dette er som regel bare mulig når vi får flere stillingshjemler eller når noen går av med pensjon. Det skjer ikke så ofte i en så liten virksomhet.

Rammene er ikke alltid som man ønsker, sier helse- og sosialarbeideren.

Sikker på seier – Arbeidsgivers plikt til å tilby fast ansettelse er fastslått i arbeidsmiljøloven i mye sterkere grad enn mange er klar over. Derfor er det vanskelig å forstå at vi ikke skal vinne denne saken, sier Fagforbundets advokat, Kjetil Edvardsen. Han mener Granvin kommune har et faktisk behov for de fire kvinnene på heltid.

– Er dette en prinsipiell sak?

– Nei, så lenge det er et tema som tidligere er behandlet i Høyesterett, kan man ikke si det rent juridisk sett. Men det er helt klart en sak som har stor betydning for mange.

Prinsippspørsmål Edvardsen sier at man tidligere har vurdert liknende problemstillinger høyere opp i rettssystemet, men at det er enkelte særtrekk ved denne.

– Det er spesielt at disse fire kvinnene har vært ansatt på deltid i såpass lang tid. Det er også interessant at saken blir reist i en såpass liten kommune. Det vil gjøre det prinsipielle spørsmålet om hvem som skal ta risikoen for usikkerheten rundt behovet for arbeidskraft veldig tydelig. I alle mannsdominerte yrker synes det å være aksept for at det er arbeidsgiver som har risikoen, mens det i kvinneyrker er motsatt. Det er faktiske grunner relatert til kjønn som gjør situasjonen slik den er, fastslår Edvardsen.

BESTEMT: Fagforbundets advokat, Kjetil Edvardsen, blir overrasket om de fire kvinnene ikke når fram i retten.

Fagbladet 11/2007 < 19

PORTRETTET «Sivil ulydighet kan bidra til å utvikle demokratiet.»

PORTRETTET

Lars Haltbrekken

Klimakrigeren

Alder: 36 år Stilling: Leder av Norges Naturvernforbund Aktuell: Har i 20 år kjempet utrettelig for miljøet. Nå har også verden for øvrig fått øynene opp for klimakrisen.

Han fyrer med pellets, driver matauk i skauen og sykler til jobben. Slik sett kunne Lars Haltbrekken framstått som en ekte miljøpurist. Hvis det ikke var for de 1000 Dylan-platene og de altfor mange flyreisene.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

DEN DØENDE amaryllisen på Lars Haltbrekkens skrivebord står som et monument over det truede artsmangfoldet. Og det er mer enn en sliten potteplante som bidrar til undergangsstemningen på kontoret til Naturvernforbundets toppsjef. Her henger bildene på snei, her er barnetegningen så falmet at tegneren selv neppe ville vært bekjent av den, og de mørkeblå gardinene hadde definitivt sine beste dager en gang i forrige århundre.

Sjefen sjøl er imidlertid fresh nok.

Ja, akkurat i dag er Lars Haltbrekken faktisk en anelse mer oppglødd enn ellers. Det er fem minutter siden Nobelkomiteens Ole Danbolt Mjøs kunngjorde at fredsprisen gikk til Al Gore og FNs klimapanel, og Lars Haltbrekkens mobiltelefon kimer uavbrutt.

Det er VG, det er NTB, og det er Aftenposten i rask rekkefølge, og Lars Haltbrekken gjentar seg selv igjen og igjen. Sier han er glad, at prisen er viktig, at årets fredsprisutdeling vil løfte klimasaken opp på et enda høyere nivå.

MENS INTERESSEN for klimaspørsmål mildt sagt har vært svingende både hos politikere og folk flest, har

Lars Haltbrekken glødet ustoppelig siden han som 17-åring lot seg verve til Natur og Ungdom i Trondheim.

Det var langt fra bare den røde afrosveisen som gjorde at Lars Haltbrekken raskt ble lagt merke til både i miljøbevegelsen og blant makthaverne i Trondheim.

– Hvorfor var det miljø som vant kampen om din oppmerksomhet?

– Jeg har alltid hatt stor glede av naturen. Oppveksten min var preget av den norske turtradisjonen, med søndagsturer både sommer og vinter.

Matauk gjennom bærplukking og fiske var en naturlig del av det.

– I utgangspunktet var det kanskje tilfeldig at jeg meldte meg inn i Natur og Ungdom, men siden jeg kom inn der har engasjementet bare vokst, sier Haltbrekken.

hvert ble bøtene så mange at den unge aksjonisten måtte i fengsel.

– Jeg satt i Trøgstad kretsfengsel i en måned – og det var den kjedeligste måneden i mitt liv. Men det var en erfaring jeg ikke ville vært foruten.

Fangetilværelsen brukte Haltbrekken til å ta fram bøkene til statsvitenskap grunnfag som han tidligere knapt hadde rukket å åpne. Men fengselsstraffen var ikke lang nok til at han rakk å komme gjennom pensum, og Naturvernforbundets leder har dermed ingen fullført høyere utdanning.

– Har du savnet å ha mer formell utdanning?

– Nei, jeg har aldri hatt tid, og har aldri savnet det. Men jeg kommer nok til å råde mine barn til å ta utdanning, sier tobarnsfaren.

PROTESTLEIRER, LENKER og aksjoner var i lange perioder hverdagen for Lars Haltbrekken, og politiet jobbet hardt for å tøyle aksjonistene. Bøtene hopet seg opp, til tross for at unge Haltbrekken prøvde ulike strategier for å slippe unna. En gang gjemte han seg i et skap da politiet kom på døra.

– Jeg hater å innrømme det – men politiet fant meg i det skapet. Det ble en heller pinlig affære, ler han. Etter

I DAG er aksjonisttilværelsen erstattet av fast jobb og familieliv på Grünerløkka.

– Er det tenkelig at du kunne gå tilbake til aktivistrollen og havne i fengsel igjen?

– Jeg utelukker ikke at det kan skje.

Er saken viktig nok, kan det være riktig å bryte loven.

– De største forbrytelsene i menneskeheten har skjedd med loven i

< Fagbladet 11/2007 < 21

PORTRETTET < Lars Haltbrekken

hånd. Jødeutryddelsene er ett eksempel på det. Alle fordømmer dem i dag, men den gang de skjedde var det mange som ikke protesterte.

– En parallell finner vi også i Altautbyggingen. Aksjonistene ble dømt for oppvigleri, men blir sett på med respekt i dag.

– Jeg mener at sivil ulydighet kan bidra til å utvikle demokratiet.

LARS HALTBREKKEN har sørget for å gi god plass til miljøengasjementet også på hjemmebane. Her huserer han nemlig sammen med Silje Schei Tveitdal som etterfulgte ham som leder i Natur og Ungdom, og nå er rådgiver for SVs stortingsgruppe og mor til hans to barn på tre og sju år.

I heimen er det ikke bare den utslippsvennlige pelletskaminen som bidrar til miljøet. Den viktigste innsatsen på miljøfronten står sannsynligvis morgenfuglen Lars Haltbrekken for: Flere ganger i uka serverer han sin kone kaffe og ferske aviser på sengen.

I tidsklemma har imidlertid Haltbrekken måttet svelge en av sin ungdoms flaggsaker; at han aldri skulle ha bil.

Den går på biodrivstoff, men ytterligere detaljer akter han ikke å gå ut med: – Merket får du ikke. Jeg vil ikke drive reklame. Det beste er om folk ikke kjøper bil!

– FØLER DU ET PRESS om å leve en prektig og absolutt utslippsfri tilværelse?

22 < Fagbladet 11/2007

– I media møtes vi ofte med at vi bør leve 100 prosent i tråd med idealene. Men jeg er neppe verken bedre eller dårligere enn alle andre.

Det er viktig å fokusere på hva hver og en kan gjøre for å redusere utslippene, men vi må ikke flytte fokus bort fra de politiske overordna områdene, understreker Haltbrekken.

Miljøforkjemperen synes miljødebatten rett og slett kan bli for moraliserende innimellom: – Når vi lurer på om vi skal ta sykkel eller bil til jobben, og myndighetene samtidig gir tillatelse til utslipp av en million kubikkmeter CO2 – da blir valget smått.

Dermed har Haltbrekken heller ikke det minste problem med å forstå at mange foretrekker fly framfor tog når de skal ut på tur. Han gjør ofte det samme selv.

– Nattoget fra Oslo til Bergen koster 1000 kroner, fly koster 400. At mange da velger å fly, er et politisk ansvar, og ikke noe som kan knyttes til den enkeltes moral.

– Jeg har ingen tro på at verden drives framover av dårlig samvittighet.

Men hver og en av oss bør slå seg på brystet for hvert lille skritt vi tar for å redusere utslippene.

– Så hva er dine skritt?

– Jeg sykler til jobben. Men det er ikke bare av miljøhensyn, det er fordi det er mest praktisk.

I det hele tatt ønsker ikke Lars Haltbrekken å framstå som en prektigpetter.

– Tanken på miljøet ligger der hele tiden, men jeg gjør ikke alltid de rette valgene.

– Hva er din største miljøsynd?

– At jeg lever i et vestlig land og forbruker langt mer av verdens ressurser enn jeg burde. Jeg har 1000 Bob Dylan-plater – bare der tar jeg mer

enn min andel, smiler han uten at vi ser spor av anger.

Dylan-dyrkingen bunner imidlertid ikke i felles ideologi, understreker Haltbrekken: – Noen snakker om Dylan som protestsanger, og det var han kanskje en gang tidlig på 1960-tallet. Nå tror jeg han er relativt reaksjonær, men han lager utmerket musikk og skriver utmerkede tekster, sier Lars Haltbrekken.

Både kulturelt og ideologisk står Haltbrekken utvilsomt nærmere en annen av sine musikalske helter, Hans Rotmo. En nær forestående Rotmokonsert får trønderblodet til å bruse nesten like heftig som nye prognoser fra FNs klimapanel.

– Det ligger mye miljøvern i Vømmøl-tekstene, sier Haltbrekken og peker på at Hans Rotmo har vært en viktig alliert for miljøbevegelsen. En av mange.

– Jeg skjønte tidlig at vi måtte søke støtte fra andre for å nå fram med kravene. Fagforbundet, som vi startet samarbeidet med under gasskraftsaken, har vist seg å stå nær oss i mange saker. Hele forbundet har satt miljøsaken på dagsorden, og slik sett skiller det seg klart fra en del andre LOforbund.

Og nå haster det for hele verden å få øynene opp, understreker Haltbrekken før han igjen blir avbrutt av en ilter ringetone. Naturvernforbundets leder tar sats før han gir Dagbladet onelineren de er ute etter akkurat i dag: «Årets fredsprisutdeling vil løfte klimasaken opp på et enda høyere nivå.»

– Mister du noen gang troen på at det nytter?

– Nei – men av og til føler jeg en desperasjon for å få gjort ting. Og få gjort det veldig fort.

Fagbladet nr. 11/2007

BARE SPØR! Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

<

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Gravferdsstøtte SPØRSMÅL:Min stebror døde i sommer. Han etterlot seg verken kone eller barn. Hans søster er også død, så igjen sitter jeg og hans svoger. Ingen av oss har hatt noe særlig kontakt med hverandre de siste årene.

Stebroren min var i alle år medlem av Fagforbundet og tidligere Kommuneforbundet.

Av andre medlemmer har jeg hørt om gravferdsstøtten. Hvem av oss gjenværende kan og bør søke om denne støtten?

Oddvar, Kristiansand

SVAR: Fagforbundets Stønadskasse er en utbetaling til etterlatte ved medlemmets bortgang.

Forsikringssummen er på 1/5 G

arvinger, dvs. avdødes onkler, tanter, fettere og kusiner.

Her stopper slektsarven, dvs. at barn av fettere og kusiner, oldeforeldre, tremenninger o.l. arver ikke. Inngifte personer arver helle ikke i noen av arveklassene.

Som svar på ditt spørsmål, er verken du eller svogeren berettiget utbetalingen etter loven.

Dersom det finnes barn etter din stebrors avdøde søster, vil den/de ha rett på utbetaling under Fagforbundets Stønadskasse.

Et skjema for melding om dødsfall fås ved henvendelse til Fagforbundet.

Hanne Madsen

Egen barneforsikring?

SPØRSMÅL: Jeg er medlem i Fagforbundet, gift og med tre små barn. På Fagforbundets hjemmesider leser jeg om barneforsikring, men jeg er svært i tvil om hvorvidt jeg bør tegne en slik. Nav skal jo hjelpe oss med tilpasning av hus hvis barnet utsettes for en ulykke og vi skulle trenge å gjøre om huset.

Hvorfor ser det likevel ut til å være behov for egen barneforsikring? Er en slik forsik ring noe dere anbefaler?

Elisabeth H, Oslo

SVAR: Det er riktig at Nav dekker hjelpestønad/grunnstønad, men det vil antakelig kun dekke et minimum. Hvis barnet rammes av en alvorlig sykdom eller ulykke, kan det bli en stor belastning for familiens økonomi.

24 < Fagbladet 11/2007

(grunnbeløpet i folketrygden per 1. januar hvert år), som for tiden er 12.578 kroner. Utbetalingen inngår ikke i dødsboet og er ment som stønad til begravelse.

Gjenlevende ektefelle/samboer, livsarvinger, testamentarvinger eller øvrige arvinger etter loven har rett til utbetalingen. Disse er begunstiget i den rekkefølgen som her er nevnt.

Når det gjelder slektsarveretten, er arverekkefølgen delt opp i følgende tre klasser: • Livsarvinger, dvs. barn, barnebarn osv.

• Foreldre, søsken og nevøer/nieser.

• Besteforeldre og deres livs-

Som LO-medlem gjennom Fagforbundet har du blant annet fordeler i LOfavør Barneforsikring som kan tegnes individuelt.

Barneforsikringen dekker varig invaliditet som følge av sykdom eller ulykke og ved barns død. I tillegg dekker forsikringen tannlege- og legebehandling som følge av ulykke, dagpenger ved sykehusopphold, ombygging av bolig og installering av hjelpemidler i boligen.

Du må selv vurdere ditt behov og ønske om å tegne en slik forsikring.

Du kan lese mer om vilkårene og fordelene med LOfavør Barneforsikring under www.lofavor.no.

Hanne Madsen

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Nakke- og skuldersmerter SPØRSMÅL: Etter mange år som bussjåfør begynner jeg nå å merke på kroppen den ensformige arbeidshverdagen. Jeg kjenner smerter som stråler fra nakke og skuldre, og har hatt lengre sykeperioder med fysioterapibehandlinger.

Hvilke øvelser kan jeg gjøre i arbeidshverdagen når jeg en sjelden gang har et lite «friminutt»? Og hva kan jeg gjøre før og etter arbeidshverdagen?

Jeg vil helst stå i arbeid så lenge som mulig.

hvordan du skal få skapt mer variasjon i arbeidshverdagen og fritida di?

Jeg vil anbefale deg å finne en form for fysisk aktivitet som du liker. Jeg ville ikke ha satset kun på noen få øvelser, men på aktiviteter

Ole Petter, Østlandet

SVAR: Jeg har stor forståelse for at du begynner å merke på kroppen mange år som bussjåfør.

Slik jeg kjenner yrket, kan arbeidet som bussjåfør være både ensformig og til dels stressende.

Jeg går ut fra at selve arbeidsplassen din, sjåførsetet, er godt tilrettelagt for deg. Det er vel ikke der problemet ligger heller. Spørsmålet ditt er

Kolbjørg Øyen, bedriftsfysioterapeut, spesialist i helseog miljøarbeid MNFF

Reiseforsikring og barn SPØRSMÅL: Min sønn på 18 flyttet på hybel og meldte adresseforandring. Ut fra vilkårene til LOfavør Topp reiseforsikring forstår jeg at min sønn er dekket av forsikringen til han blir 20 år. Stemmer det? Jeg får nemlig motstridende beskjeder når jeg spør om dette.

Nina N., Askim

SVAR: I utgangspunktet er det slik at når man etablerer seg selvstendig utenfor hjemmet,

som innbefatter store muskelgrupper i kroppen. Det kan være alt fra å gå raske turer, gå på ski, trene på helsestudio eller en eller annen form for gruppeaktivitet. Det anbefales å få økt puls og god blodgjennomstrømning i muskulaturen. Det er dokumentert at ved fysisk aktivitet frigjøres det endorfiner som er kroppens egen smertestillende medisin.

For eksempel kan du planlegge en rask, kort tur før du begynner på tidlig skift. Og begynner du seinere på dagen, kan du planlegge mer intensiv trening før jobben eller på kveldstid. Ikke hver dag, men to–tre ganger i uka er tilstrekkelig.

Før du starter med intensiv trening, vil jeg anbefale deg å ta det opp med fysioterapeuten du har gått til behandling hos eller hos din fastlege.

skal det tegnes egen reiseforsikring. Intensjonen med bestemmelsen om at «Egne barn som ikke bor hos sikrede også er omfattet av forsikringen» er utarbeidet med tanke på barn av skilte foreldre.

Dette har jeg sjekket med SpareBank 1 Skadeforsikring, og beskjeden er klar: Ordlyden skal følges. Derfor er din sønn dekket fram til han fyller 20 år, selv om han har meldt flytting.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

Hva lønner seg?

SPØRSMÅL: Jeg har også et spørsmål om reiseforsikring.

Ved å benytte LOfavør kostet Topp reiseforsikring ca. 1100 kroner. Men hvis jeg ikke benytter meg av LO favør, koster den samme forsikringen kun 718 kroner. Derfor bestilte jeg en vanlig forsikring til meg og en til min sønn, og dermed betalte jeg 1436 kroner i stedet for 2200 gjennom LOfavør.

Hvorfor blir reiseforsikringen dyrere gjennom LOfavør?

Nina N., Askim

SVAR: Jeg skjønner godt at du lurer og er en smule forvirret.

LOfavør reiseforsikringen er ikke dyrere for deg. Den er billigere! Dessuten er det stor forskjell på forsikringene.

Den vanlige forsikringen som du kjøpte, dekker bare reiser i Europa og gjelder kun for én person. Det er en av forklaringene på den lave prisen. I tillegg har du fått rabatt fordi du har flere forsikringer i SpareBank 1.

LOfavør reiseforsikring dekker reiser i hele verden og gjelder for hele familien. Dere hadde < Fagbladet 11/2007 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

Medlemslån SPØRSMÅL: Det kommer stadig forespørsler om LOfavør medlemslån. Mange lurer blant annet på hvordan de skal gå fram for å få medlemslån til gunstig rente.

SVAR: Medlemslån med gunstige betingelser til bolig er en av de mange fordelene som ligger i LOfavør. Du kan flytte lånet til SpareBank 1 og Sparebanken Vest, eller ta opp nytt lån, og slippe omkostninger til banken.

Hvis banken krever takst, får du refundert takshonoraret når lånet blir utbetalt. Og bruker du EiendomsMegler 1 til salg av bolig eller fritidsbolig, får du et spesialtilbud på 25 prosent rabatt på ordinær meklerprovisjon ut året.

Gjør banken eller mekleren oppmerksom på at du er LOfavør-medlem når du tar kontakt. Da får du de gunstige betingelsene.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom SpareBank 1 Gruppen

26 < Fagbladet 11/2007

Midlertidig ansettelse og vikariat Solveig, som bor i en by på Vestlandet, har spørsmål om midlertidig ansettelse og vikariat.

I over fire år har hun hatt nesten sammenhengende vikariat og midlertidige stillinger i ulike kommunale selskap og i kommunen Arbeidsoppgavene har for det meste vært saksbehandling og annet kontorarbeid. I tillegg har hun hatt et vikariat i forbindelse med opprettelsen av det nye servicekontoret i kommunen.

Vikariatet hun er i nå går ut ved slutten av året.

I vinter er det ei som skal gå av med pensjon i kommunen.

Denne stillingen kunne Solveig tenke seg å søke dersom den blir lyst ut Det er en stilling som er ganske lik flere av de jobbene hun tidligere har hatt.

Vestlendingen har ikke mye utdannelse, men flere års erfaring. Derfor lurer hun på om hun har noen form for rettigheter etter å ha jobbet for kommunen så lenge.

Fast ansettelse, men…

Kaspar Aastvedt, rådgiver ved Kompetansesenteret i Bergen, sier at det ikke er mulig å gi et konkret svar på spørsmålene. Til det har de for lite opplysninger, men de kan svare på et generelt grunnlag.

– Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at ansatte skal fast ansettelse, men det er gjort unntak for midlertidig ansettelse.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

altså klart dere med reiseforsikringen fra LOfavør. Og det hadde blitt langt billigere enn to vanlige forsikringer med rabatt.

LOfavør-forsikringen er svært god, noe som undersøkelser og tester i media viser. Den er en såkalt kollektiv forsikring, der prisen er den samme lave for alle LO-medlemmer. Derfor får du ikke samlerabatt om du kjøper denne forsikringen på toppen av andre forsikringer fra SpareBank 1.

Blant unntakene er «For arbeid i stedet for en annen eller andre (vikarer)».

Oppsigelsesvern – Dersom Solveigs arbeidsavtale er innenfor unntakene i arbeidsmiljøloven, vil det midlertidige ansettelsesforholdet kunne være lovlig. Arbeidsgiver kan da avslutte arbeidsforholdet ved å gi en måneds skriftlig melding om fratredelsestidspunktet.

Aastvedt sier videre at hvis Solveig har arbeidet i ulike kommunale selskap i denne perioden og hatt en og samme arbeidsgiver, vil hun ha krav på et oppsigelsesvern i arbeidsforholdet sitt.

Som midlertidig ansatt vil

Solveig også kunne ha fortrinnsrett til ledig stilling som hun er kvalifisert for, men dette gjelder ikke arbeidstakere i vikariater.

Ta kontakt med tillitsvalgt – Vi vil anbefale at Solveig tar kontakt med tillitsvalgte og får bistand til å vurdere ansettelsesforhold og hvilke rettigheter hun har i henhold til arbeidsmiljølovens og tariffavtalens bestemmelser, sier Aastvedt.

Kaspar Aastvedt sier og at dersom tillitsvalgte er i tvil om rettigheter, vil den tillitsvalgte kunne søke bistand hos Kompetansesenteret og eventuelt få en juridisk vurdering av saken dersom hun ønsker det.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Etiske krav

Vekk fra ensomheten

Uønsket atferd

Tromsø kommune ønsker å stille etiske krav om at selskaper de skal inngå kontrakt med for eksempel ikke er registret i skatteparadiser.

De sitter på forskjellige arbeidsplasser, men har de samme systemene og utfordringene. Derfor dannet de merkantilt ansatte i Moss et nettverk.

Trakassering, og spesielt seksuell trakassering, er et alvorlig problem i arbeidslivet. Atferden må være systematisk for å defineres som trakassering.

30 <

36 < Illustrasjonsfoto: Thomas Rasmus Skaug

29 <

Likebehandling – Det viktigste ved en rekrutteringsprosess er at søkerne likebehandles og får en forsvarlig saksbehandling. I utlysningsteksten må det derfor fremkomme at papirsøknad aksepteres dersom kommunen ikke tilbyr bistand til elektronisk søknad. Dette for å sikre at potensielle søkere ikke blir utestengt, mener Gerd Eva Volden, leder for Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

Tekst: VEGARD VELLE

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Søkerne skal likebehandles

Allerede for tre år siden innførte Gjøvik et elektronisk system for jobbsøkere. Det vil si at jobbsøkerne fyller ut et skjema på internett i stedet for å skrive en papirsøknad.

– Administrasjonen av søknadene blir mye lettere. Vi sparte minst ett årsverk på å gå over fra papirsøknader til elektroniske søknader, opplyser personalsjef Marit Lium Dahlborg i Gjøvik kommune.

Søknaden avvist Ikke alle er like godt kjent med at kommunen tilbyr internett-hjelp på kommunens servicetorg. Tone

Lise Roska søkte jobb i Gjøvik kommune, men fikk søknadspapirene i retur og beskjed om at hun måtte levere elektronisk.

Ga opp – Det synes jeg lite om. Det er ikke alle som har data og i Internett, sier hun til Oppland Arbeiderblad.

I svarbrevet fikk hun oppgitt en kode for å fylle ut en elektronisk søknad. Roska har ikke internett hjemme og oppsøkte Nav på Dokka for å få hjelp.

– Da de skulle fylle inn koden, sto det at den var opptatt. Da ga jeg opp. På Nav sa de jeg kunne ringe rundt til de forskjellige avdelingene. Jeg fikk to sider med oversikt over avdelinger. Det ble for dyrt og tungvint.

Papirsøknader må aksepteres Både Sivilombudsmannen og Fagforbundet setter som krav at

Alle mennesker trenger å bli sett.

– At alle er høflige og vennlige gjør noe med en arbeidsplass, mener Anne Gerd Samuelsen.

– Privat velger vi hvem vi vil omgås. Men på jobben er vi prisgitt sjefens ansettelser. Anne Gerd Samuelsen er opptatt av de 200.000 som går på jobb uten glede. Samuelsen er daglig leder for et konsulentfirma med endringsprosesser i arbeidslivet som spesialfelt. I oktober innledet hun på Fagforbundets samspillkonferanse.

– Din og min væremåte har effekt. Enkelte mennesker gjør meg trygg. Andre får meg til å føle meg som den dummeste jenta i klassen.

Da blir jeg utilgjengelig, ufordragelig og arrogant, sier hun.

– Alle mennesker trenger å bli sett, hørt, forstått og akseptert. Å bli oversett, neglisjert og avvist er vondt for alle. Det skulle vært avskjed på grått papir til kolleger som ikke hilser når de kommer på jobb.

– Vi har alle et ansvar for hvordan mennesker rundt oss har det.

For at noen henger seg, og for at noen blir kvalme fordi de skal på jobb. Det skal ikke mer enn ett frittgående offer til for å forsure miljøet på en arbeidsplass, understreker Samuelsen.

TIL DISPOSISJON: Både Sivilombudsmannen og Fagforbundet forventer at søkere som ikke klarer å sende søknad elektronisk, må få hjelp av kommunen.

Fra årsskiftet innfører de fem kommunene Gjøvik, Nordre og Søndre Land samt Østre og Vestre Toten et nytt system der de bare mottar jobbsøknader elektronisk.

God morgen!

de som ikke har mulighet til å sende søknad elektronisk, må få hjelp til dette.

Også utlysninger som henviser til fullstendig utlysningstekst på virksomhetens hjemmeside, er problematiske og vil utelukke søkere som ikke har nødvendig kompetanse og tilgang til internett.

Fagbladet 10/2007 < 27

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

AKTUELT

Jobbstopp for revisorer Fra første januar 2008 får ikke kommunerevisorer lenger lov å revidere kommunale pensjonskasser.

Ifølge Kredittilsynet dreier dette seg om en opprydning i revisorreglene.

– Saken har blitt liggende, og regelendringen skulle ha vært gjennomført. Kommunen kan ikke revidere egne foretak, heller ikke pensjonskasser, sier Anne Merethe Bellamy, avdelingsdirektør i Kredittilsynet.

– Bare revisjonen ikke har kommunen som eier og forretningsfører, er den i samsvar med revisorloven. Hvorvidt vi med de nye reglene tapper kommunen for kompetanse er det vanskelig for Kredittilsynet å ha noen formening om. Vi forvalter loven etter beste evne, sier Bellamy.

Kjøper ikke argumentet Må stå fritt – Jeg har full respekt for kommune– Jeg betviler ikke den enkelte revisorers vilje og evne til å opptre kommunerevisors objektivitet, men uavhengig, og kjøper sett utenfra er ikke ikke argumentet om at dagens praksis overkommunale revisorer bevisende nok. Det er sitter for tett på hensynet til uavhengkommunen, sier John J. ighet, betydningen av Syre, styreleder i De at revisoren ikke har selvstendige kommubånd til pensjonskasnale pensjonskasser sen og står helt fritt, (DSKP). som gjør at vi nå DSKP representerer skjerper inn. pensjonskassene til 17 I likhet med praktikommuner, to fylkesseringen for kommuKRITISK: Bjørn Bråthen, kommuner og tre internale aksjeselskaper, daglig leder for NKRF kommunale e-verk, kan større revisjonssom til sammen forvalter 70 milliardistrikter på visse vilkår fortsatt der kroner. revidere pensjonskassene.

KOMMUNEREVISORER: Kredittilsynet har satt ned foten for kommunerevisorer, som ikke lenger får revidere kommunale pensjonskasser.

– Jeg oppfatter ikke at det er noe privatiseringsmotiv som ligger bak de nye reglene. Men det er et paradoks at en revisor er akseptabel straks han oppretter et eget selskap. Vi snakker med andre ord ikke om kompetansen, som da er identisk i begge tilfeller. Kredittilsynet er etter mitt skjønn for opphengt i organisasjonsformen.

Kampen ikke over Også Norges kommunerevisorforbund (NKRF), som representerer revisorer som reviderer kommunal og fylkeskommunal virksomhet, er kritiske.

– Utvilsomt står kommunerevisorene nær eierne av pensjonskassene, men vi har systemer i dag som kompenserer for dette, sier Bjørn Bråthen, daglig leder for NKRF. Forbundet har ikke gitt opp kampen.

– I forbindelse med innføringen av det nye EU-direktivet om revisjon ønsker vi å skape en forståelse for at kommunerevisorene er tilstrekkelig uavhengige, selv om de har en tilknytning til kommunen, sier Bjørn Bråthen i NKRF. Tekst: VEGARD VELLE

IT-bransjen skjerper klimakravene IT-bransjen slipper ut like mye drivhusgasser som flyselskapene. Grønn IT er et nytt initiativ der IKT-næringen setter fokus på energi- og klimabesparende tiltak.

– Vi er ydmyke når vi nå setter fokus på klimautfordringen i vår egen næring. Vi erkjenner at vi er en del av problemet, men vi er også en del av løsningen når det 28 < Fagbladet 10/2007

gjelder klimautfordringen, mener generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff.

Høye ambisjoner Ambisjonene er høye. Deltakerne forplikter seg til å redusere energibruken og andre negative klimaeffekter, både gjennom teknologi de selv utvikler og bruker, og gjennom løsninger de tilbyr kundene.

Bransjen skal jobbe for å bevisst-

gjøre virksomheter om miljøvennlig datateknologi.

Bakgrunnen er flere rapporter som tyder på at mye kan gjøres for å bidra til et bedre miljø gjennom energisparing innen IKT-bransjen.

Beregninger viser at hele verdikjeden for fremstilling, transport, salg og drift av IKT-utstyr står for et utslipp av drivhusgasser som tilsvarer utslippet fra hele verdens luftfart.

Ressurssenter opprettet Et eget websted, www.gronnit.no, er opprettet som et merkenøytralt ressurssenter for rapporter, statistikk, råd og veiledning rundt temaet klima og IKT. Nettstedet er planlagt som et forum for IKTNorges og medlemsbedriftenes aktiviteter, konferanser og myndighetskontakter.

Tekst: VEGARD VELLE

AKTUELT

En ny undersøkelse, med sammenstilt tallmateriale fra 1200 forskjellige norske nettsteder, gir et pålitelig inntrykk av den norske internettbrukeren.

Tallmaterialet er levert av Online Services og gjelder for september 2007. Den viser hvilke skjermoppløsninger, nettlesere og plattformer som er gjengs.

Skjermoppløsning Det lønner seg fremdeles å designe for 1024-pixlers oppløsning i bredden. Nærmere to av fem brukere har fremdeles ikke større oppløsning enn dette.

Bredformatskjermene kommer også for fullt, med 16 prosent av brukerne som kan se 1280 pixlers bredde på skjermen, men ikke mer enn 800 pixlers høyde.

Microsoft dominerer Når det gjelder nettleser, er Internett Explorer det klart dominerende valget, med rundt 80 prosent av brukerne. Drøyt én av ti benytter Firefox.

Ikke bare nettleser, men også operativsystem er det i hovedsak Microsoft som leverer. Nesten tre av fire brukere anvender Windows XP. I tillegg sitter 17 prosent av brukerne med Windows 2000 eller Windows NT. Apple går fram

Apple/Mac har en markedsandel på 3,75 prosent av norske nettbrukere. Det er en viss fremgang fra tidligere år, melder nettredaktor.no.

Tekst: VEGARD VELLE

fagbladet.no

Stor mangel på helsesekretærer I Norge har innføringen av elektroniske pasientjournaler blitt et argument for å redusere antall helsesekretærer. I Danmark er det motsatt.

Det er tilløp til krisestemning på danske sykehus. Over 1000 helsesekretærstillinger står ubesatt, viser en undersøkelse fra Arbejds-

markedsstyrelsen.

Nest etter elektrikere og tømrere er sekretærer den gruppen av arbeidstakere det er størst mangel på. Også hjelpepleiere og sykepleiere er i manko. Men mest kritisk er altså knappheten på helsesekretærer.

Helsevesenet er en av de yrkesområdene der mangelen på folk

går hardest ut over produktiviteten. Nesten halvparten av arbeidsgiverne sier at de kunne behandlet flere pasienter dersom de ubesatte stillingene var besatt.

Bare fiskeribransjen og bransjen «foreninger, kultur og renovasjon» er hardere rammet av mangel på arbeidskraft.

Tekst: VEGARD VELLE

Etiske krav i Tromsø Tromsø kommune ønsker, etter press fra organisasjonen Attac, å unngå selskaper som er registrert i skatteparadis.

Tromsø har bedt kommuneadvokaten undersøke om etiske krav er i strid med loven om offentlige anskaffelser.

Saken ferdigbehandlet Nå har kommuneadvokaten ferdigbehandlet saken, men svaret er ennå ikke offentliggjort.

– Det blir spennende å se hva kommuneadvokaten har kommet fram til, og hvordan den nye ordføreren forholder seg til et slikt initiativ, sier Eik Kolstrup i Attac Tromsø til Klassekampen.

Ingen krav Slik loven er nå, er det eneste kravet for å få kontrakt med kommunen at man skal vinne anbudsrunden. Ingen etiske krav eller krav om åpenhet stilles rundt selskapsstrukturer.

Attac er blant annet kritiske til at Tromsø har en avtale med telekommunikasjonsselskapet Ventelo, som opererer gjennom British Virgin Islands. Skattedirektoratet etterforsker Ventelo for skattefusk, etter en avsløring i Dagens Næringsliv.

Bidrar ikke til fellesskapet – Tromsø må gjøre en vurdering i forhold til Ventelos eiere. De har

mulighet til å ta ut så stort utbytte at Ventelo betaler lite eller ingenting i skatt. Siden eierne har gunstige skatteforhold, kan dette gjøre at verdiskapningen ikke kommer fellesskapet til gode, mener Kolstrup.

I Norge er det meningen at skatteloven skal tette igjen slike hull.

I praksis fungerer ikke dette fordi myndighetene ikke har en oversikt over hva selskapene faktisk betaler i skatt, eller hvordan de bruker internprising.

Støtte fra bistandsministeren Kolstrup håper nå at Tromsø kommune vil stille klare, etiske krav til selskapene de gjør avtale med. I så fall blir de den første kommunen som innfører et slikt regelverk. Og med støtte fra øverste, politiske hold. Erik Solheim har i avisa Vårt

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Den norske webbrukeren

SKATTEPARADISER: Tromsø kommune ønsker å stille krav til selskaper om ikke å lure unna skattepenger i skatteparadiser.

Land oppfordret Kommune-Norge til å utfordre EØS-regelverket på dette punktet.

– Kampen mot skatteparadis må være en felles europeisk innsats.

Det er en god start hvis Tromsø kommune utfordrer regelverket. Da vil andre kommuner følge etter, sa bistandsministeren.

Tekst: VEGARD VELLE

Pasientsystemet lekker Etter tips fra pasientombudet i Vestfold skal Datatilsynet kontrollere Sykehuset i Vestfolds rutiner rundt journalbehandling.

Sykehuset innrømmer selv at journalbehandlingen ikke er god nok slik den er i dag.

– Vi er ikke fornøyd og har jobbet lenge for å få til endringer, sier

fagdirektør ved sykehuset, Halvdan Aas, til NRK. – Sykehuset har ikke fått på plass et godt nok journalsystem, og for mange personer har tilgang på informasjon om pasientene. Det betyr at uvedkommende kan skaffe seg pasientinformasjon, sier overingeniør Helge Veum i Datatilsynet.

VeV Fagbladet 10/2007 < 29

Ikke lenger ensomme svaler – Endelig har vi merkantile har fått et felles møtested, sier Anne-Mette Waglen, skolesekretær ved Hoppern skole i Moss kommune.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Merkantilt ansatte i Moss har gjort noe med sin faglige ensomhet. Flere ganger i året kommer de nå sammen i felles nettverkssamlinger og diskuterer faglige utfordringer og mulige løsninger.

– Det finnes ikke så mange eksterne kurs som er spesielt tilpasset merkantile. Kursene som finnes er også ofte veldig dyre. Derfor er vi ikke så godt vant når gjelder å få gå på kurs. Nå har vi tatt initiativet til å gi hverandre faglig input. Drøyt tretti personer deltar, og tilbakemeldingene tyder på at tiltaket er noe de fleste har savnet, mener Anne-Mette Waglen.

Eneste ansvarlige

– De merkantilt ansatte er ofte ensomme svaler. Vi er ofte de eneste som utfører vår oppgave på arbeidsplassen. Det kommer en jevn strøm av 30 < Fagbladet 11/2007

< START EGET MERKANTILT NETTVERK 1) Få med deg noen ildsjeler som tenner på ideen.

2) Søk støtte hos nærmeste ledere.

3) Be om et møte med personalsjefen, økonomisjefen eller liknende, og presenter ideen.

4) Ansvaret for å organisere nettverkssamlingene bør ligge hos en sentral kommunal enhet, for eksempel organisasjonsavdelingen

e-post med informasjon om nye regler, rapporter og rutiner knyttet til disse oppgavene. Av og til er jeg usikker på om jeg tolker instruksene riktig. Da er det uheldig at jeg blir sittende alene uten å kunne konferere med andre, mener hun.

Lett å mistolke

– En enorm informasjonsflyt og stor pågang, blant annet på telefon, gjør at vi sjelden har mulighet til å sette oss i ro og mak for å forstå nye pålegg, instrukser og regelverk. Det er mye som kan mistolkes. Når vi først tror vi gjør ting riktig, er det ikke sikkert at det er tilfelle likevel, sier Waglen.

Tidligere fikk lederne informasjon om endringer og nye rutiner via ledernettverket. Informasjonen skulle de videreformidle til de merkantilt ansatte.

– Når vi mottar annenhånds informasjon, er vi avhengig av at den som skal formidle informasjonen selv har forstått hva saken gjelder. Hvis ikke ender vi opp med at rutiner og reglementer praktiseres forskjellig på de ulike arbeidsplassene, forteller Waglen.

I det merkantile nettverket får deltakerne felles informasjon som det er

NYTTIG INITIATIV: I Moss har de merkantilt ansatte tatt initiativet til et nettverk slik at de kan bistå hverandre med daglige hverdagsutfordringer. Fra venstre nettverkskoordinator Elin Nygaard Opperud, lagkoordinator Åge Jørgensen og skolesekretær Anne-Mette Waglen.

viktig for kommunen å nå ut med.

Deltakerne får direkte tilbakemeldinger og svar på spørsmål de kanskje ellers ikke ville stilt.

– Vi sitter på forskjellige arbeidsplasser, men har de samme systemene og de samme utfordringene.

Samlingene gjør det enklere å ta kontakt med både organisasjonsavdelingen, økonomiavdelingen eller kolleger når vi står fast, sier Anne-Mette Waglen. Økt trivsel

Koordinator for merkantilt nettverk, Elin Nygaard Opperud, mener nettverket er en vinn/vinn-situasjon for kommunen. Det merkantile personalet får et viktig samlingssted, og kommunen sparer penger ved ikke å sende ansatte på dyre, eksterne kurs.

– Vi har fått en kanal ut til de

merkantilt ansatte. Før sendte vi bare e-post, og den kunne lett bli misforstått, forteller Opperud.

Det merkantile nettverket fører også til at lønningskontoret ikke mottar mange likelydende telefoner med spørsmål om nye regler.

– Det er for tidlig å måle de store resultatene av nettverkssamlingene.

Alt kan dessuten ikke måles i kroner og øre, for eksempel at folk trives bedre på jobben. At folk kommer tilbake til samlingene er et godt tegn, mener Anne-Mette Waglen.

Faglige avklaringer På første samling fikk de merkantilt ansatte opplæring i ferieloven og kommunens nye skjema for personalmelding. På andre og tredje samling var temaene blant annet korrekt registrering av fravær og kjøring av lønnsrapporter. I tillegg kom en ekstern foredragsholder som ga en innføring i KPS, en del av Kommuneforlagets infoserie på internett.

– Framover vil vi sannsynligvis ha flere eksterne foredragsholdere. Flere samlinger vil dessuten bli mer spesialtilpasset enkelte gruppers behov. Generelle temaer som kan passe for alle, for eksempel om motivasjon og hvordan unngå belastningsskader, er også aktuelle, mener Anne-Mette Waglen, skolesekretær og idémaker til det merkantile nettverket.

Fagbladet 11/2007 < 31

o:

t Fo

An

n ør bj

H

øi

vik

– På personalsamlinger pleier jeg å si at hvis dere ikke vet hva et varslerombud er, ser han sånn ut, sier varslerombud Ove Tvedt.

Tekst: VEGARD VELLE

Kvinnherad ble landets første kommune med et varslerombud. Det skjedde for omtrent ett år siden. Siden da har Ove Tvedt mottatt mellom fem og ti varsler. Han mener likevel fore-

Første sykehus med eget

PIONER: Ove Tvedt er Norges og Kvinnherad kommunes første varslerombud.

Som første sykehus i landet får Haukeland et eget varslerombud. Ombudet kan være på plass ved årsskiftet, og skal ta imot meldinger fra ansatte om kritikkverdige forhold.

Hovedverneombud i Helse Bergen, Leif Johnsen, synes det er flott at helseforetaket nå får sitt eget ombud for varslere.

– Dette ser jeg veldig positivt på. Det handler om å skape en kultur for åpenhet. Ved å

bygging er den viktigste delen av jobben.

–Varslerombudet skal sikre at ansatte kan varsle om kritikkverdige sider ved organisasjonen, for eksempel straffbare, ulovlige eller uetiske forhold. Den ansatte skal på en lojal måte kunne varsle om kritikkverdige forhold, uten frykt for represalier, påpeker Tvedt.

Aldri forsiktig nok

Ifølge den nye arbeidsmiljøloven har arbeidstakeren rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Loven sier videre at gjengjeldelse er forbudt.

Ove Tvedt er fra før hovedvernombud i Kvinnherad kommune. Jobben som varslerombud kan han bruke opptil femti prosent av tiden sin på.

–Du kan aldri være forsiktig nok.

Det var min første leksjon. Når en varsler snakker til meg, går jeg videre med saken under løfte om full diskresjon. Varsleren skal ikke bli røpet.

På personalsamlinger spør folk om hvordan de kan være sikre på at de vil forbli anonyme dersom de varsler.

– Folk må stole på at jeg ikke røper dem. Det handler om tillit. Etter et

besøk på en arbeidsplass kan det ta lang tid før varsleren tar mot til seg og oppsøker meg. En varsler trengte et helt år på å bestemme seg. Vedkommende fryktet det kunne få konsekvenser for stillingen.

Oppsøker sjefen

Tvedt går til nivået over den det blir varslet mot. Gjelder varselet en ansatt, går han til virksomhetslederen. Er varselet rettet mot virksomhetslederen, går han til rådmannen. Er det rådmannen som faller under mistanke, går Tvedt til ordføreren. Og er det ordføreren som blir ankla< get, går varslerombudet til media.

ombud opprette et slikt ombud, sendes det et tydelig signal om at en ønsker at ansatte skal varsle om kritikkverdige forhold, sier Johnsen til Bergens Tidende.

– Jeg tror det blir enklere når en har et ombud å henvende seg

til, spesielt for dem som ikke ønsker eller føler seg trygge nok til å si fra om kritikkverdige forhold til ledelsen, tillitsvalgte eller verneombud, sier Johnsen.

Også Haukeland-direktør Stener Kvinnsland er glad for at

Helse Bergen skal få landets første varslingsombud i sykehussektoren.

– I en så stor organisasjon vil det alltid finnes tilfeller der folk føler at det er vanskelig å komme gjennom med kritikk. Det skal

være trygt for alle ansatte å varsle om kritikkverdige forhold i Helse Bergen, sier Kvinnsland.

Også Ullevål sykehus har planer om å opprette et varslerombud, men Helse Bergen er først ute.

Fagbladet 11/2007 < 33

– Også den det varsles mot skal ivaretas. Jeg må undersøke at det ikke er snakk om en hevnakt – en slags takk for sist. Derfor tar det ofte litt tid før saken kommer opp. Jeg forsøker å samle bevis nok til å føre en sak.

Maktmisbruk

Tvedt tar imot varsel om maktmisbruk, habilitet, korrupsjon og mobbing. Rundt om på arbeidsplassene i kommunen henger oppslag med informasjon om varslerombudet, pluss kontaktinfo.

– Jeg har heldigvis hatt lite å gjøre. Heller ikke har jeg måttet gå til politiet med noen saker ennå. Tipsene har så langt handlet om uheldige forhold i arbeidsmiljøet, ikke økonomiske misligheter.

Tvedt er engasjert som varslerombud i to år. Deretter skal ordningen evalueres.

– Opprinnelig så jeg for meg at en jurist burde bekle stillingen. I dag ser jeg det som en fordel at varslerombudet er en de ansatte kan identifisere seg med. En det føles lett å kontakte.

Overrasket over ryddighet

Når han trenger å konferere med noen, ringer Tvedt til veilederen sin ved Handelshøyskolen BI i Oslo, Heidi von Weltzien Høyvik. Hun er professor i etikk og ledelse.

Høyvik foreslo på et lederseminar at Kvinnherad skulle opprette et varslerombud. Rådmannen falt for ideen og ønsket den realisert raskest mulig.

Ikke minst på grunn av de nye varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft fra 1. januar i år.

– Mest overrasket er jeg over ryddigheten i kommunen. De få sakene jeg har blitt varslet om, har vært enkle å greie opp i, sier Ove Tvedt.

Kan motta gaver For å hindre misbruk av myndighet har Kvinnherad kommune laget etiske retningslinjer for virksomheten.

Retningslinjene starter med å slå fast at kommunen «skal oppleves som redelig, åpen og ærlig i all aktivitet og virksomhet. Omdømmet skal tuftes på kvaliteten i tjenesteytingen og resultater av arbeidet med samfunnsutvikling».

Når det gjelder gaver, står det at en ansatt kan motta gaver, men at det skal gjøres en konkret vurdering av gaven, og at verdien ikke kan overskride 700 kroner.

«Moment i vurderingen skal være: gavens verdi, sedvane i bransjen, formål med ytelsen, mottakerens stilling og offentlig kjennskap til gaven/ytelsen. Nærmeste overordnede foretar vurderingen.»

Ingen kranglefant En varsler identifiserer seg med de positive verdiene på sin arbeidsplass og har en dyp lojalitet til organisasjonen.

Det sier professor ved BIs senter for etikk og ledelse, Heidi von Weltzien Høivik til NTB. Hun legger til at forskning viser at en varsler er en person som har lang fartstid i en organisasjon og med en sterk profesjonell holdning.

Sterk reaksjon – Det utløser derfor en sterk reaksjon når vedkommende opplever uetiske handlinger, sier hun.

Eksempler kan være straffbare forhold som korrupsjon eller ulovlige og uetiske 34 < Fagbladet 11/2007

forhold knyttet til tjenesteproduksjonen eller organisasjonen og arbeidsmiljøet.

Varslere prøver først å gå tjenestevei fordi de vil at det skal skje en endring til det bedre. Hvis det ikke fører fram, må personen gå ut med sin informasjon til utenforstående.

Hvem varsler Alle kjenner til den vanskelige arbeidstakeren som lager problemer. Men det er ikke denne personen som nødvendigvis blir en varsler.

– Det er ingenting som tyder på at det er en overrepresentasjon av kranglefanter blant varslerne, sier Høivik.

Hun finner ikke noe belegg i forsk-

ningen om at kvinner varsler oftere enn menn.

Varslerombud Det er ikke alltid sjefen, fagforeningen eller hovedverneombudet er riktig mottaker for opplysninger om kritikkverdige forhold.

Høivik mener det er viktig at bedriften eller organisasjonen løser saken internt.

Hun foreslår at bedriftene har egne varslerombud der ansatte kan varsle om kritikkverdige forhold uten frykt for represalier.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

TVERRFAGLIG SAMARBEID YRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKK

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

LEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

KJÆRLIGHETENS LANDSKAP UTVIKLINGSHEMMEDE OG SEKSUALITET – YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 9-2007

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider

NYTT

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og TEMAHEF kommunestyremøter direktesendt til TE! egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser og møte mer ekstremt uvær.

Nr 11/07 MODIGE MØTER fokuserer på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med ungdom. Se mulighetene. Styrk sterke sider. Kjenn deg selv. Mye respekt og ikke minst kjærlighet.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

FOKUS Det fins ingen nøyaktig oversikt over hvor ofte seksuell trakassering forekommer på norske arbeidsplasser, men det er et alvorlig arbeidsmiljøproblem.

<

LINDA WENDELBERG Psykolog og seniorinspektør i Arbeidstilsynet Oslo Denne artikkelen handler om maktmisbruk og seksuell trakassering i arbeidslivet.

Artikkelen er tidligere publisert i Arbeidervern.

36 < Fagbladet 11/2007

Seksuell trakassering TRADISJONELT defineres trakassering som at en person blir utsatt for systematisk uønsket atferd. I en slik situasjon vil det ofte være maktubalanse mellom den som utøver og den som blir utsatt for den uønskede atferden, for eksempel ved at den ene parten er den andres overordnede. For at atferd skal defineres som trakassering, må den være systematisk og pågå over tid. Enkeltepisoder faller utenfor denne definisjonen, med mindre enkelthendelsen er av alvorlig art, som for eksempel voldtekt.

Et vanlig eksempel på seksuell trakassering fra arbeidslivet er som følger: En kvinne inngår et forhold til sin nærmeste leder, som er gift. Kvinnen eller mannen ønsker etter hvert å avslutte forholdet. Kvinnen opplever plutselig å bli fratatt arbeidsoppgaver og oversett.

Hun konfronterer sjefen på nivået over ham hun hadde et forhold til. Dette resulterer i at de to sjefene blir enige om å støte kvinnen ut av organisasjonen. Kvinnen tilbys sluttpakke, eller blir bedt om å si opp. Den trakasserende atferden pågår

helt til kvinnen på eget initiativ slutter i virksomheten.

I virksomheter som har mange uformelle maktsentra vil seksuell trakassering ofte kunne fremstå via gruppedynamiske prosesser. Dette innebærer at grupper av personer utsetter en eller flere personer for atferd som opprettholdes via kommunikasjon i de uformelle nettverkene. Denne struktureringen innebærer at en eller flere personer kan bli utsatt for til sammen mange enkeltepisoder, men fra ulike personer i ett nettverk. Denne form for atferd

SEKSUELL TRAKASSERING trenger ikke nødvendigvis å innbefatte seksuell atferd. Personer kan bli utsatt for negativ ikke-seksualisert atferd som likevel skyldes kjønn eller seksualitet. Det kjønnsmessige og seksuelle perspektivet forutsetter ikke at partene har forskjellig kjønn.

Seksuell trakassering på arbeidsplassen er ofte subtil.

Partenes opptreden kan være skjult, og arte seg på en slik måte at bare de involverte forstår den. Bakgrunnen for slik maktbruk er god innsikt i den andre

«Trakassering kan oppstå når det er maktubalanse, for eksempel ved at den ene parten er den andres overordnede.» er vanskelig å endre kulturelt fordi den formelle ledelse ofte ikke har oversikt over og har makt overfor de uformelle maktsentra. I tillegg omgjøres atferden til gruppedynamiske prosesser som gjør det vanskelig å ansvarliggjøre enkeltpersoner selv om noen vil være uformelle ledere.

som person. Det er også rom for gjensidighet i maktbruken.

Dette innebærer at både de som er i en formell maktposisjon, og de som ikke er i en slik stilling kan komme til å utøve subtil makt.

De som er i en underlegen posisjon kan bruke sin seksuelle makt til å oppnå fordeler fra den

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

FOKUS

med makt. Den som er i en maktposisjon kan bruke makten til å oppnå en seksuell relasjon.

ARBEIDSPLASSEN er blitt en arena hvor mange mennesker treffes, og hvor det dannes intime og tette bånd. Makt er i praksis vanskelig å definere når parter er i tette relasjonelle bånd. Det må i disse tilfeller skilles mellom makt som er knyttet til arbeidsplassen, og makt knyttet til parforholdet.

Det å være i en dårlig relasjon er ikke det samme som å bli seksuelt trakassert selv om kjæresten jobber på samme arbeidsplass.

Dette gjelder også dersom den ene har mer makt enn den andre i det organisatoriske hierarkiet. Dersom den ene imidlertid blir utsatt for særbehandling i form av avansement,

lønn, opplæring, oppsigelse, trakassering, tap av muligheter, neglisjering fordi vedkommende er i denne relasjonen, eller har avsluttet forholdet, kan maktforholdet slå ut i seksuelt trakasserende atferd.

Avslutning av relasjoner på arbeidsplassen kan føre til konflikter. I slike tilfeller er det viktig å skille mellom hva som faller innenfor og utenfor bedriftens ansvarsområde. Bedriften er ansvarlig for den enkelte arbeidstaker. Den må opptre separat overfor individene, og ikke ta hensyn til relasjonen som sådan. Det stiller seg derimot annerledes dersom den ene part etter avslutning av relasjonen begynner å trakassere den andre på arbeidsplassen.

Trakassering i denne forbindelse kan for eksempel være at det

settes ut rykter om den andre part til kolleger.

DET ER IKKE FORBUDT å innlede et forhold til en kollega.

Det fins heller ikke noe forbud mot å inneha mer makt enn andre. Dersom den ene parten er avvisende, mens den andre øver press, er forholdet ikke lenger gjensidig. Det vil imidlertid ofte være ubalanse i kontaktfrekvens og dynamikk i innledende fase av relasjoner, så det å vurdere hva som er overtredelse av grenser er vanskelig.

Det foreligger som regel aldri en relasjon over lang tid uten at det er en viss grad av gjensidighet.

Gjensidigheten er ikke nødvendigvis fysisk eller synlig for andre. Etablering av frykt er et eksempel på dette. Dersom en person har skremt en annen i så

stor grad at enhver assosiasjon til denne personen vil vekke frykt hos den andre, er de relasjonelle og psykiske prosesser selvgående.

Dersom den ene parten har formell makt over den andre i form av å være leder, kan dette oppfattes som uheldig av de som står utenfor relasjonen. Det er som oftest ikke gode følelser overfor medmennesker som er problematisk, men eventuell maktbruk som følge av følelsesmessige bindinger. Flørt og ønsket oppmerksomhet mellom mennesker som innebærer bekreftelse, krever gjensidighet.

Dersom det utvikles kultur på arbeidsplassen hvor bekreftelse på en selv som seksuelt vesen er sentral i forbindelse med utøvelse av makt eller ledelse, er dette et faresignal.

Fagbladet 11/2007 < 37

SEKSJONSLEDER

Mer kunnskap i jobben

Medvind Seksjon kontor og administrasjon styrker seg. Medlemstallet øker.

Jeg har i de siste dagene vært på fylkesseksjonsledersamling, og debatten viser at det skjer mye ute i fylkene. Aldri har fagtilbudet på kontor- og administrasjonssiden vært større enn nå, sjøl om mange sikkert ønsker seg enda flere og bedre yrkesfaglige tilbud. De kommer.

Tillitsvalgte i fagforeningene og i fylkene jobber hardt og målretta for dette. Fagforbundet satser mye på å gi medlemmene i de ulike seksjonene et tilbud som er tilpasset de yrkesgruppene de tilhører, samtidig som vi selvfølgelig ivaretar

«Godt og tålmodig arbeid fra våre tillitsvalgte, og god reklame gjennom fornøyde medlemmer, er oppskriften for å fortsette veksten.»

GERD EVA VOLDEN

helheten og solidariteten mellom yrkesgruppene. Det er det som gjør oss til en ekte fagorganisasjon.

Men; for at tilbudet skal utvikles og få en god kvalitet, er det viktig at dere som er medlemmer i seksjonen kommer på møtene og gir innspill som kan gjøre oss enda bedre. Det er dere som vet hvor skoen trykker.

Jeg er overbevist om at kvaliteten i det vi gjør i vår arbeidshverdag blir bedre, og jobben enklere om vi får faglig påfyll.

Fagforbundet kan – og skal – være en pådriver overfor arbeidsgiverne når det gjelder opplæring og kompetanseheving, samtidig som vi tilbyr kurs og konferanser i egen regi.

Våre kaffekurs som er tilpassa folks behov for korte innføringer i ulike faglige tema, er populære. Og samarbeidet med Kommunal Kompetanse gjør at vi også kan tilby omfattende videreutdanninger, som for eksempel høgskolestudiet i offentlig saksbehandling. På hjemmesidene våre finner du informasjon om det vi har å tilby: www.fagforbundet.no/ska Det er god grunn til å gratulere oss sjøl med medlemsveksten. Vi seiler i medvind. Godt og tålmodig arbeid fra våre tillitsvalgte, og god reklame gjennom fornøyde medlemmer, er oppskriften for å fortsette veksten. Vi tåler godt å bli enda flere.

38 < Fagbladet 11/2007

Mange ønsker faglig utvikling.

Kommunal Kompetanse tilbyr kurs i offentlighetsloven, i praktisk personaljuss, i forvaltningsrett og saksbehandling, i serviceledelse, om personalkonflikter og trakassering i arbeidslivet, i grunnleggende ledelse og om nettverk.

Kurset «offentlig saksbehandling» starter på nytt i januar 2008.

Høgskolen i Hedmark tilbyr nå studium i «Endringsledelse og økonomi».

Ved å gå inn på: www.kommunal-kompetanse.no kan du finne flere gode tilbud, de fleste er på deltid slik at de kan kombineres med jobb.

Medlemmer av Fagforbundet kan søke om stipend.

VeV

Stopp i medlemsnedgangen Over lengre tid har det gått nedover med medlemstallene i Fagforbundets Seksjon kontor og administrasjon (SKA). Dette er nå stoppet opp.

– Målet er å komme på offensiven og øke antall medlemmer igjen. Vi tror blant annet et forslag om økt satsing på høgskolegruppene kan bidra, samtidig så er det viktig med de daglige dryppene i kantina. Her tror vi det kan være mange potensielle medlemmer, mener Fredrik Hellstrøm, leder i SKA. Hellstrøm tror seksjonen må satse på å bli lagt merke til.

– Seksjonens representanter og medlemmer bør markedsføre seg og holde små kaffekurs. Vi bør vise til gode forsikringer. Vi må synliggjøre betydningen av de tillitsvalgte og forbundets kamp for gode tariffer.

På landsbasis har Fagforbundet nå 293.817 medlemmer, noe som er ny rekord.

VeV

Rett til fravær av vold og makt Likestillingsutvalget i Fagforbundet Vestfold arrangerer 11. desember et kurs om retten til fravær av vold og makt.

Kurset er beregnet på alle, men er spesielt tilpasset tillitsvalgte.

Innledere er blant andre Anne Rygh Pedersen fra Justisdepartementet og politimester Marie Benedicte Bjørnland ved Vestfold politidistrikt. I tillegg kommer psykologer fra Stiftelsen Alternativ til vold.

Seminaret er gratis for medlemmer av Fagforbundet Vestfold.

PF

Sjarmen som våpen Fagforbundet Oslo arrangerer også et kurs om vold 11. desember. Kurset har tema «Sjarmen som våpen» og handler om kommunikasjon og konflikthåndtering.

Det er spesielt beregnet på yrkesgrupper som kan bli utsatt for trusler og vold på arbeidsplassen.

Kurset har forelesere fra Politihøgskolen i Oslo.

PF

God lærlingstatistikk mangler Faggruppe 3, yrkesfaglig opplæring og utdanning, etterlyser statistikker som gir eksakt og god informasjon om hvor lærlinger ender opp.

Gruppa vil be Utdanningsdirektoratet ta initiativ til framtidig statistikk som vurderer inntaket av lærlinger etter type foretak.

Faggruppa vil også se nærmere på mandatet i det regjeringsnedsatte utvalget som skal se på fagog yrkesopplæringen i videregående opplæring (Karlsen-utvalget).

Fagforbundet vil komme med innspill til utvalget.

VeV

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.

Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

CARPE DIEM – 2008-utgaven Planleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet.

Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger, to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord og uttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendariet er lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2008, årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Fagforbundet er LOs største forbund med i underkant av 300 000 medlemmer.

Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale og private virksomheter.

stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Skriftlig bestilling til: Fagforbundet

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pb 7003 St Olavs plass

0130 Oslo

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post: torill.hamborg @fagforbundet.no

Fagbladet 11/2007 < 39

Foto: ERIK M. SUNDT Tekst: TITTI BRUN

FOTOREPORTASJEN

>

VERDENS STØRSTE SKULPTURPARK: • Kristiania kommune kjøpte Frognerparken i 1896. Prisen var 700.000 kroner, i dagens valuta ville det utgjort over 40 millioner.

• På det lengste og bredeste er parken en kilometer. Den inneholder 212 skulpturer.

• Norges største rosepark med 14.000 roser av 150 ulike arter.

• Årlig plantes det 40.000 løk og 20–30.000 sommerblomster.

• Det er 3000 trær – noen 250 år gamle, og 900 meter hekk.

• Friluftsetaten ved Park og Idrett Oslo KF er ansvarlig for forvaltning og drift.

• Om vinteren preparerer Friluftsetaten skiløyper. Det gjør parken antakeligvis til verdens eneste der du kan nyte en skitur i et skulpturlandskap.

• Frognerparkens venneforening ble stiftet i 1971, først og fremst for å kjempe mot politikernes plan om å legge en firefelts motorvei gjennom parken.

Vedtaket ble fattet!

40 < Fagbladet 11/2007

SOM

– Jeg blir ikke lei meg når jeg spar opp sommerblomstene.

Neste uke skal vi jo plante løk, sier gartner Matthew Wells. Og legger til: – Men det er vemodig å stenge fontenen. Da blir parken stille. Dessuten er det årets verste jobb å rengjøre den for slam og dritt. Kaldt er det også, mener spesialarbeider Bjørn Dalskau.

VI SÅR, HØSTER VI

> Fagbladet 11/2007 < 41

– Vigeland visste nok hva han gjorde da han anla et to–tre meters vannfall under fontenen.

Buldringen gir en følelse av å stå ved en ekte foss.

– Om vinteren må vi håndspa hele trappa opp til Monolitten.

– Hovedfontenen høytrykkspyles ukentlig. Til bråkete fortvilelse for turister. Det er den minst takknemlige jobben, men vi tar pauser så publikum får ro.

42 < Fagbladet 11/2007

> Fagbladet 11/2007 < 43

– Jeg har NRKs Sånn er livet på øret. I dag er det om fødselsdepresjoner, sier Una Christophersen, sesongarbeider og student i samfunnsgeologi.

44 < Fagbladet 11/2007

– Vi får mye medfølelse når vi rydder søppel. I mai og juni jobber vi 16 personer hele formiddagen med å rydde etter folk.

Fagbladet 11/2007 < 45

FRANSK HELDAGSSKOLE

Bare for de rike?

Ti timer på skolen er ikke uvanlig for små franskmenn. – Et godt tilbud for de privilegerte, sier lærer Laurence Bagnost.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

Debatten om heldagsskolen går for fullt i Norge. Mange politikere håper at lengre skoledager skal jevne ut forskjellene, blant annet fordi en større del av barnas hverdag blir formet av den offentlige skolen, og i mindre grad av de ulike hjemmene.

I Frankrike har lange skoledager vært virkeligheten i generasjoner. Men har det ført til større utjevning?

Påtakelig stillhet

Vi går opp de rødmalte trappene i École élémentaire Alphonse Baudin i Paris. Lite vitner om bråk eller konsentrasjonsvansker. Stillheten som regjerer er tvert imot påtakelig, med tanke på de mange smårollingene som befinner seg bak dørene. Det er først idet vi svinger inn i korridoren som ligger på vår høyre side, og nærmer oss døren med det lille vinduet, at vi hører en mannsrøst. Den tilhører Nicolas Fédélich, i ferd med å diktere dagens setninger til de 22 åtteog niåringene han er klassestyrer for.

46 < Fagbladet 11/2007

Skolens rektor, Flora Battestini, har fulgt oss helt fram. Hun åpner døra for oss, og idet vi går inn, reiser ungene seg straks og står helt stille ved pultene sine – nesten.

Klokka er ni, og skoledagen er en halv time gammel.

– Vi pleier å starte dagen med diktat, forklarer Fédélich, mens han går rundt i klasserommet og dikterer ord, delsetninger og setninger.

«I dag.» «Får vi besøk.» «Av norske journalister.»

Ressurssterke barn

Timen etter står matte på programmet. Oppgavene er kompliserte, og både journalist og fotograf har problemer med flere av dem. Er dette virkelig nivået franske åtteåringer pleier å ha?

– Dette er veldig ressurssterke barn, forklarer Fédélich.

– Foreldrene har som regel gode jobber – de er leger, ingeniører og liknende – og har derfor gode inntek-

ter. Det at ungene får med seg en stor kulturell kapital hjemmefra, gjør selvfølgelig jobben min mye enklere. I denne klassen holder vi et nivå som andre først begynner på når de går i sjuende eller åttende.

Velstående bohemer

Vi befinner oss i nabolaget til «les bourgeois-bohèmes» – de velstående bohemene – i Paris’ 11. distrikt. Her er elevene dobbelt privilegerte. I tillegg til at de fleste kommer fra middelklassefamilier, vedtok regjeringen for noen år tilbake at hovedstaden skulle være utstillingsvindu for Frankrikes «eksellense», og fostre elever som kunne fronte republikken på best mulig måte. Denne satsingen har flere fordeler. Blant annet har Paris-skolene universitetsutdannede gym- og musikklærere, mens det i andre deler av landet er grunnskole-

lærerne selv som står for denne spesialiserte undervisningen.

– Så det er ikke bare elevene som nyter godt av pengene, sier Fédélich.

– Også for lærerne er det langt mer behagelig.

Skoledagen begynner klokken 8.30, og den første pausen er ikke før klokken er over ti. Den dagen Fagbladet er på besøk, ser det likevel ikke ut til at noen av barna har problemer med å holde konsentrasjonen oppe i morgentimene, og det er læreren som må minne ungene om at friminuttet har begynt for ti minutter siden.

– Vi får ta det igjen, smiler Fédélich.

begynner halv ni, og varer til halv fem.

I tillegg går mange på ulike skolefritidsordninger og leksehjelp før og etter ordinær skoletid. Det er slett ikke uvanlig at smårollinger på seks år er på skolen fra åtte om morgenen til seks om kvelden.

Bra for de som har det bra

VANSKELIG: École élémentaire Alphonse Baudin holder et høyt faglig nivå.

Skoledag fra åtte til seks

Den franske skolemodellen er internasjonalt anerkjent for sitt høye kunnskapsnivå, som mange mener henger sammen med lange skoledager og høyt arbeidspress. Karakterene gjør

KONSENTRERTE: – Barna må sove og spise godt for å klare å henge med hele dagen, sier lærer Laurence Bagnost.

sitt inntog i første klasse, og de som ikke har oppnådd kunnskapskravene innen skoleårets utgang, risikerer å måtte gå en klasse om igjen.

En vanlig skoledag for franske barn

Nå er friminuttet over, og klassen deles i to. Halvparten skal jobbe med historie, mens vi blir med den andre delen av klassen og gymlærer Laurence Bagnost inn i idrettshallen som ligger i bygget ved siden av skolen.

– Akkurat på denne skolen er det veldig bra for ungene, sier Bagnost.

Av erfaring vet hun at det ikke er tilfelle alle steder.

– Ungene på denne skolen takler de lange dagene bra fordi de har et godt og variert tilbud, sier Bagnost, og

< Fagbladet 11/2007 < 47

FRANSK HELDAGSSKOLE

konklusjonen var slett ikke så entydig som mange politikere kanskje hadde håpet på.

VIKTIG LEK: Variasjon hjelper til med å holde motivasjonen oppe.

legger til: – I tillegg spiser og sover de godt hjemme, slik at de er i form til skoledagen. Men slik er det ikke for alle, sier hun med ettertrykk, og viser til at de elevene som sliter med ustabile hjemmeforhold får ekstra problemer med å følge med gjennom de lange dagene. Derfor blir det ekstra viktig at skolen kan sørge for at elevenes primære behov blir dekket gjennom de lange dagene.

Kantine – nesten for alle

Klokken tolv, når gymtimen er over, er det tid for to timer lunsjpause. I Fédélichs klasse spiser de fleste barna i kantinen, mens andre blir hentet hjem av foreldre eller besteforeldre, eventuelt av en aupair.

Samtlige franske skoler, fra barnehagenivå til videregående, har kantineordning for elevene. Den er ikke gratis, men foreldrebetalingen blir beregnet ut fra familiens inntekter. De som tjener mest, betaler nesten full pris, mens de fattigste kun betaler en liten egenandel. Men da Bagnost tidligere jobbet i et fattigere område utenfor Paris, opplevde hun at barn likevel gikk sultne hele dagen fordi foreldrene ikke hadde råd til å være med på kantineordningen.

– For noen familier utgjør 30 euro (220 kroner) en stor del av månedsbudsjettet, sier hun.

48 < Fagbladet 11/2007

«ET POLITISK PROSJEKT» – Heldagsskolen i Norge er mer et politisk enn et faglig prosjekt, sier professor Thomas Nordahl. Han mener at heldagsskolen ikke er noen garanti verken for sosial utjevning eller mer kunnskap.

– Det er lite forskning som tyder på at et heltidstilbud i skolens regi vil gjøre noen forskjell når det gjelder læringsutbytte, sier Thomas Nordahl til Fagbladet. Nordahl er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, og står sammen med Nova-forsker Cay Gjerustad bak rapporten om heldagsskolen fra 2005.

Rapporten ble laget på oppdrag fra Utdanningsdepartementet, og skulle gå gjennom det som fantes av norsk og internasjonal forskning om heldagsskolen. Forskerne var spesielt opptatt av om heldagsskolen kan bidra til å løse de utfordringene norsk skole står overfor når det gjelder sosial ulikhet og læringsresultater. Blant annet sammenliknet de antall undervisningstimer med resultatene fra de såkalte Pisa-undersøkelsene for å se om flere timer ga bedre læring. Og

Allmenne endringer ikke nok – Det finnes lite forskning som klart kan dokumentere at heldagsskole, leksehjelp, større variasjon av aktiviteter og så videre i seg selv bidrar til å redusere forskjellene mellom de ulike gruppenes læringsutbytte, sier Nordahl, og fortsetter: – Sannsynligvis vil det tvert imot være nødvendig med mer selektive tiltak rettet mot spesifikke grupper enn allmenne endringer i skolen.

Nordahl ser også flere betenkeligheter ved heldagsskolen.

– Med lengre skoledager vil vi frata foreldrene noe innflytelse over barnas oppdragelse og læring. En annen ting er at det kan være sånn at ulike foreldre vil tolke tilbudet på forskjellig måte. Mens foreldre med høy utdanning kan tenke at de uansett må hjelpe barna sine fram i skolesystemet, kan andre grupper tolke det som om det offentlige har tatt over og at de kan ta det med ro. Dermed kan man få helt motsatte resultater av det som var intensjonen.

Innholdet viktigst Nordahl mener også at vi må ta inn over oss at det er mange barn og unge som har store problemer med skolen – de opplever liten mestring, eller kan være isolerte og ensomme.

– Spørsmålet er om de får det bedre ved å være flere timer i skolen. Etisk kan det være problematisk, sier han, før han avslutter: – All forskning tyder på at det er innholdet i skolen som teller. Antall timer eller bygninger er underordnet i den sammenhengen. Derfor er det er viktig at vi får en diskusjon om hva heldagsskolen skal være, og at vi ikke bare plusser på timer på den skolen vi har fra før.

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< ORGANISASJON

Studietilbud gjennom Fagforbundet Fra hjemmesidene til Fagforbundet ble jeg oppfordret til å øke min kompetanse gjennom studier og kurs. Her er det muligheter for meg og mine kollegaer, tenkte jeg. Etter diverse forsøk på å finne ut av hvor og hvordan jeg skulle melde meg til disse, samt søke stipendier, fant jeg arrangøren. Ytterligere forespørsler, i arbeidstida, ledet meg til rette vedkommende for påmelding. Jeg meldte meg på og sendte søknader lokalt og sentralt til seksjonen jeg tilhører om nødvendig støtte.

Påmeldingen er bindende for betaling, men ensidig avlysning av studier høyst mulig. Etter råd sendte jeg søknad om stipend. I en retur av disse ble det informert om at jeg først måtte betale og begynne på kurs og studier for så å søke mulig støtte som bare kan være 50 prosent av utgiftene.

Prinsipielt og politisk er dette betenkelig for en organisasjon som rekrutterer mange lavlønnsmedlemmer: • Når det utlyses tilbud om å øke kompetansen, bør dette primært gjelde medlemmer som jo ofte er lavtlønnede og ikke kan/har mulighet for å legge ut mange tusen kroner i forskudd. Den økte kompetanse skal jo kunne medføre bedre jobb og mulige lønnskrav. At det bare gis støtte til halvparten av utgiftene, betyr at medlemmet må betale den andre halvdelen. Igjen lavtlønt!

• Politisk betyr dette at det bare er medlemmer som har tid og finansielle muligheter for å gjennomføre slike tilbud. Som tilhørende en lønnsgruppe på assistentavlønning er det umulig å prioritere lønnen til kompetansebygging som dette uten en

ektefelle/samboer med god lønn. Fagforbundet bør vel ha en sosial grunnlinje i sitt arbeid? At det er satsingsområde å rekruttere medlemmer fra høgskolenivå skaper fort et dilemma i og med en potensiell interessekonflikt i arbeids- og lønnsområdet.

• Det er en fare for at en organisasjon basert på medlemmer blir så byråkratisk at bare søknadsskjemaet er lengre enn en selvangivelse! Fagforbundet må også passe på å ikke stivne i et mønster hvor mye ikke blir gjennomført fordi orienteringen om hva og hvordan er så innviklet.

Jeg avsluttet kurset og meldte meg av til studiet neste år.

Tore Bergstrøm, tillitsvalgt i Seksjon samferdsel og teknisk

< HELSE

Når skal nye sjukehus bygges?

De fleste vil vel svare: Når det er behov for det, utbyggingen kan finansieres og man kan regne med å ha penger til å drive det

nye sjukehuset. Behovet må i første rekke vurderes ut fra de krav befolkningen i vårt land har til et godt og likt sjukehustilbud, men behovet må også vurderes ut fra arbeidsforholdene for dem som arbeider i sjukehusene, både arbeidsmiljøet og mulighetene for å arbeide rasjonelt og effektivt.

I den tiden fylkene hadde hovedansvaret for å bygge sjukehusene, og det gjelder omtrent hele vår sjukehushistorie fram til 2002, ble vurderingen av behovet for investeringer i sjukehus gjort lokalt i fylket med god hjelp av den medisinske ekspertise man hadde i fylket og med råd fra sentrale helsestyremakter. Vedtakene om investeringer i sjukehusene ble gjort i fylkestingene, som også var ansvarlig for finansieringen og for driften.

Investeringene omfatter nye sjukehus, påbygg, ombygginger og utstyr. Det øverste politiske fellesorgan i fylket kunne vedta en plan for disse investeringer og tidfeste når de burde gjennomføres. Det var kort veg fra befolkningen, fagfolkene og de

ansatte, interesseorganisasjonene og kommunene til fylkestingets organer og medlemmer. Og fylkestingene hadde medlemmer som forsto seg bedre på sjukehusdrift enn rikspolitikere flest. Behovsituasjonen i sjukehussektoren nådde fram til dem som hadde beslutningsansvaret og også ansvaret for økonomien.

Sjukehusene måtte prioriteres, og de ble prioritert. Ordførerne i fylket satt i fylkestinget og ila kommunene økte skatter for å bygge sjukehus, og vertskommunene påtok seg tunge forpliktelser. Da fylkene i 1976 mistet retten til selv å kunne påvirke sine årlige skatteinntekter, fortsatte fylkestingene ut fra befolkningens behov, og innen trange statlig fastsatte rammer, å prioritere sjukehusene så sterkt at det gikk ut over videregående skoler, fylkesveger og samferdsel ellers.

Man fikk et finansieringssystem som ikke gjorde det mulig å få kanalisert befolkningens villighet til å betale for de helsetjenester de ønsket. Det ser man av hva folk i land med i det vesentlige privat helsevesen er villig til < Fagbladet 11/2007 < 49

DEBATT i motsetning til for eksempel samferdselssektoren der Stortinget hvert fjerde år får seg forelagt og behandler Nasjonal transportplan der det detaljert blir fastlagt investeringsrammer og hvilke veganlegg, jernbaneanlegg, flyplasser m.v. som skal bygges i de nærmeste fire årene og med perspektiver for en tiårsperiode.

Det er selvsagt vanskelig for Helsedepartementet, som eier og overordnet styrer av de regionale helseforetakene, å skaffe seg tilstrekkelig oversikt over situasjonen i hele landets sjukehusdrift og spesialisthelsetjenesten ellers, slik at det kan legges fram en plan over nødvendig investeringsvolum og spesifiserte utbyggingstiltak i hvert av de nærmeste fire år framover. Men det er på ingen måte vanskeligere enn den oppgaven Samferdselsdepartementet har med utarbeidelsen av Nasjonal transportplan. Og sjukehussektoren er på samme måte som samferdselsårene en viktig del av samfunnsbyggingen som regjeringen og Stortinget må ha et hovedansvar for. Man kan ikke løpe fra dette ansvaret ved å lage et «liksom-marked» gjennom foretaksmodellen.

De enkelte helseforetak og

< UTTALELSE

Alle familier er like mye verdt Landsmøtet i Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon støtter en felles ekteskapslov og oppfordrer Stortinget til å vedta en ekteskapslov som gir samme rettigheter til likekjønna og ulikekjønna par.

Framfylkingen mener at partnerskapsloven var et viktig steg på veien mot et samfunn med like rettigheter for homofile og heterofile, men at tiden nå er kommet for å fjerne et av de få formelle skillene mellom homofile og heterofile. Framfylkingen ser

50 < Fagbladet 11/2007

regionale foretak trenger langsiktige investeringsrammer som grunnlag for sin langtidsplanlegging. Vi snakker tross alt om den største verdiskapings- og velferdsskapingsbedrift i landet.

Men disse rammer må være politisk forankret i stortingsvedtak. Vedtakene i helseforetakene blir ellers som skrift i sand. Som det nå er, famler sjukehussektoren i blinde om de kommende investeringer.

Kåre Ellingsgård, tidligere fylkesrådmann i Møre og Romsdal og Ap-politiker

< MORAL

Sutring og de gamle dyder De gamle idealene i kongeriket er i ferd med å rakne. Kanskje tiden nå er moden, ja overmoden for en moralsk vekkelse for de gamle idealene eller dyder som de gamle snakket om; ærlighet, redelighet, mot, tapperhet og nestekjærlighet. Jeg tror det fremdeles er mye ressurser til et mer rettferdig og varmt samfunn dypt nede i den norske folkesjelen. Og denne røsten er langt viktigere enn stemmene til børsen! Derfor reagerer vi på skjulte bankkonti i Sveits og gleder oss over at Oslo liknings-

ingen grunn til at det bør være et skille basert på legning, og at ekteskap bør kunne inngås mellom to samtykkende voksne uavhengig av kjønn.

I dag er det mange barn som vokser opp hos foreldre av samme kjønn. Disse barna har ikke de samme juridiske rettighetene som andre barn. En felles ekteskapslov vil sikre disse barna bedre juridisk og ikke minst sende et signal om at deres familie er like mye verdt som andres.

I dagens samfunn finnes flere ulike familieformer enn den tradisjonelle kjernefamilien og ulike måter å leve på må respekteres og behandles likeverdig.

Rita Lekang, landsleder i Framfylkingen

kontor har registrert 17 nye saker hvor folk har meldt inn formuer som har vært skjult for norske skattemyndigheter. Og vi lurer på om etikk er et fremmedord når oljeselskap inngår internasjonale avtaler. Tåler Sagas avtale som Hydro overtok dagens lys? Og er det flere avtaler der rask fortjeneste er det eneste motiv som må frem i lyset?

Dagens næringslivsledere burde få en innføring i de sju dødssynder. Det som i middelalderen var en last, ja en dødssynd, har nå nærmest blitt en dyd. For grådighet og griskhet har liksom noe med moderne ideer og tenkemåter å gjøre. Det er et interessant eksperiment å forestille seg at en middelalderlig munk steg opp av sin grav og ble konfrontert med det moderne mennesket. Munken ville sikkert bli overrasket over at det som for ham var en last, for oss nærmest er en dyd. For den moderne næringslivsleder handler det jo om viljestyrke, mot og kreativitet, evnen til å skape noe nytt og oppnå rask økonomisk gevinst, koste hva det koste vil!

Våre forfedre bygde på solide verdier som nå må læres på ny og vedlikeholdes. På arbeidsplass, skole, i familien og i Illustrasjonsfoto: colourbox.com

å betale. Den store feilen man gjorde ved fylkesreformen i 1976 var at man lot fylkene ha ansvaret for den meget store og kostbare helsesektoren uten at fylkene hadde myndighet til å påvirke sine inntekter. Disse ble ensidig fastsatt av en stat som ikke forsto utgiftsbehovet, «som ikke forsto hvor skoen trykket for de hadde den ikke på».

Gjennom fem års statsdrift av sjukehusene er det nå høstet ganske bitre erfaringer om kostnader og kompleksitet ved sjukehusdriften i landet.

På ett felt har det vært en klar tilbakegang. Det gjelder noe så viktig som langtidsplanleggingen av sjukehusutbyggingen i landet. Det burde være grunn til å vente at staten grep fatt i dette straks etter overtakelsen. Men det ble ikke gjort og er heller ikke gjort siden. Dette har ført til at vi i dag vet mindre enn noen gang om hvor mye som skal investeres, hvor og når det skal investeres i sjukehus i årene som kommer.

Staten pålegger kommunene og fylkene å utarbeide langtidsbudsjetter eller økonomiplaner for flere år framover, men staten selv har ingen langtidsplaner for den største offentlige virksomheten som drives i landet. Dette

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

DEBATT

rer godt nok i det som på mange måter har blitt et sutresamfunn hvor vi bare krever. For det er en selvfølge i et av verdens rikeste land!

Vi mister kontakten med det dypeste i oss hvis vi ikke stiller spørsmål om hva som virkelig betyr noe for oss og hva vi lengter etter. De energiske og handlekraftige dyder må bli en naturlig del av vår hverdag.

I et samfunn hvor ansvarsfølelsen forsvinner og vi har nok med oss selv og vårt, vil egoismen og egeninteresser seire over fellesskapet! Vi trenger en moralsk vekkelse for å få skape kreativitet, nytenkning og oppfinnsomhet for et varmere og mer inkluderende samfunn hvor vi som borgere bryr oss og tar ansvar. Vi vil på sikt ikke overleve som nasjon hvis verdier kun skal måles i kroner. Og vi vil ikke overleve uten at vi som borgere bidrar med vårt til fellesskapet.

Vi er alle opptatt av framtiden, for det er der vi skal tilbringe resten av livet. Derfor må verdier som rettferdighet, fellesskap, omsorg og kjærlighet bli mer enn honnørord. Jeg tror at vi

både som enkeltmennesker og folk gjennom ansvar, delaktighet, solidaritet, ja det å bry seg om andre får overskudd og blir

Vox forvalter utviklingsprogrammet Basiskompetanse i arbeidslivet og andre tilskuddsordninger til voksnes læring.

Vi analyserer og dokumenterer kompetansebehov.

Vi arbeider for å heve grunnleggende ferdigheter hos voksne og har ansvar for læreplanen i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere. Vox har spisskompetanse på voksnes rett til utdanning, herunder dokumentasjon av realkompetanse. Vox eies av Kunnskapsdepartementet.

Vox Pb 6139 Etterstad 0602 Oslo 23 38 13 00 postmottak@vox.no

Knut S. Bakken, medlem i Fagforbundets TeoLOgene

(Innlegget er forkortet. red.)

Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Tilskudd til opplæring Vox har lyst ut 25 millioner kroner i tilskudd til opplæring av arbeidstakere i grunnleggende ferdigheter innenfor lesing, skriving, regning og data. Det tas forbehold om Stortingets bevilgning.

Søknadsfrist er 15. januar 2008.

Fullstendig utlysning finnes på www.vox.no I år oppfordrer vi spesielt arbeidslivsorganisasjonene til å søke sammen med en bedrift eller offentlig virksomhet.

Det kan søkes om tilskudd til: • opplæring av ansatte i grunnleggende ferdigheter • motivasjons- og kartleggingsarbeid med henblikk på opplæring • videreutvikling eller styrking av opplæringstiltak som tidligere har fått større fra programmet Tilskuddet kan gjelde en eller flere ferdigheter i kombinasjon.

Programmet er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk.

IMP Kommunikasjon | Sviggum

vennekretsen, i lag og foreninger og gjennom politisk virksomhet fikk de en livserfaring og en trygghet bygget på verdier og normer. Det er dette limet som etter min mening nå er i ferd med å løsne.

Vi er opptatt av oss selv og vårt og blir stadig mer likegyldige.

Men hvorfor bry seg? Det er jo det offentliges oppgave, både hjemme og ute. I et samfunn hvor ansvarsfølelsen forsvinner og vi har nok med oss selv og vårt, vil egoismen og egeninteresser seire over fellesskapet! Og det er det som er ferd med å skje i en tid preget av individualisme og selvrealisering!

Her i landet har vi et velutviklet velferdssamfunn hvor den offentlige sektor spiller en stor rolle. Det vil den fortsatt gjøre.

Selvsagt er det viktig med et finmasket sikkerhetsnett. Vi skal vite at hjelpen er der hvis vi virkelig trenger den. Men det blir et problem hvis sikkerhetsnettet er så fint at det nærmest fungerer som en sovepute.

Vi må være ærlige nok til å innrømme at balansen mellom det personlige ansvar og fellesskapet/det offentlige ikke funge-

gladere borgere. Men skal vekkelsen resultere i et varmere samfunn, kreves det et samspill mellom mange aktører, borgerne selv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner.

Jeg er ikke så redd for å bli kalt moralist. Jeg forkynner gjerne moral og ber gjerne om en moralsk vekkelse i et samfunn hvor etikk ikke lenger er noe medfødt, men må læres og vedlikeholdes, både for enkeltmennesker, organisasjoner og storkonsern som StatoilHydro.

Men moral må forkynnes i kjærlighetens språk, ikke med løftet pekefinger. For det er bare i kjærlighet vi kan bygge broer mellom kulturer og tenne håp, ja, leve etter de gamle dyder som kan skape et varmere og mer inkluderende samfunn.

Fagbladet 11/2007 < 51

KRONIKK I Norge har den rødgrønne regjeringen satt ned foten for markedstenkningen. I Sverige har borgerlige regjeringer innført en markedsliberalisme som de sosialdemokratiske regjeringene har tilpasset seg.

< HALLVARD BAKKE

Siviløkonom, skribent og tidligere statsråd De rødgrønne vant kommunevalget i Trondheim mye takket være det tette samarbeidet med fagbevegelsen, og regjeringen har litt å lære av denne modellen.

52 < Fagbladet 11/2007

Trondheimsmodellen DET ER SOM REGEL interessant å lese hvordan norske forhold blir vurdert utenfra av kompetente observatører. Det gjelder i høyeste grad den svenske redaktøren Aron Etzlers bok «Trondheimsmodellen» med undertittel «Radikala framgångshistorier från Norge och Nederländerna». Som tittelen varsler, ser Etzler på det vellykkede samarbeidet i Trondheim mellom partiene på venstresiden og fagbevegelsen. Han tar også for seg det sosialistiske partiet i Nederland, som i motsetning til mange andre venstrepartier i Europa, har fått en raskt økende oppslutning. Med utgangspunkt i Soria Moria-erklæringen mener Etzler dessuten at Norge har Europas mest radikale regjering, igjen et resultat av et nært samarbeid mellom de politiske partiene og fagbevegelsen.

Etzler har skrevet sin bok på bakgrunn av det svenske riksdagsvalget i fjor, der Sverige fikk en borgerlig fireparti-regjering.

Men erfaringene fra Norge og Nederland viser at det ikke er noen naturlov som sier at en radikal venstrepolitikk er umulig å føre, at fagforeninger er foreldede eller at politiske partier er

dømt til stadig å miste medlemmer.

I SVERIGE har det vært slik, skriver Etzler, at borgerlige regjeringer har skjøvet samfunnet i markedsliberal retning, som de etterfølgende sosialdemokratiske regjeringene stort sett bare har tilpasset seg. Det som har skjedd i Norge viser at dette ikke er skjebnebestemt.

Det går an å snu utviklingen.

Men det er ikke nok bare å bli enige om en regjeringsplattform for at også Sverige får en regjering etter norsk modell.

Det er feil av tre grunner. Det første og viktigste var det som skjedde før valget i 2005, en bred bevegelse som arbeidet iherdig for å forandre opinionen, som presenterte alternativ og tok strid. For det andre har det norske LO en betydelig friere rolle enn LO i Sverige, der det er utenkelig at en LO-leder kan spille den rollen Gerd-Liv Valla gjorde i Norge. Man har heller ikke noe som tilsvarer det norske Fagforbundet, et stort svensk fagforbund for offentlig ansatte som tar kampen opp mot privatiseringer. Og for det tredje er det svenske miljøpartiet

langt fra like progressivt som Senterpartiet i Norge når det gjelder offentlig velferd.

Også i Sverige kan utviklingen endres, mener Etzler, men det kommer ikke til å gå uten at de store organisasjonene på venstresiden endrer seg: LO, sosialdemokratene og venstrepartiet. Hittil har de alle bidratt til at situasjonen for venstresiden i Sverige er dårlig, ifølge Etzler.

SOSIALDEMOKRATENE har i mange år vært ansvarlige for at de økonomiske skillene i Sverige har økt. Det begynte med den store skattereformen på begynnelsen av 90-tallet og sluttet med avskaffelse av arveavgiften. Sosialdemokratenes økonomiske politikk har gjort det å eie aksjer mer lønnsomt enn å arbeide.

Mange av beslutningene som har revet i stykker velferdsstaten, friskolesystemet, avreguleringen av elmarkedet, uthulingen av arbeidsretten, er tatt av borgerlige flertall. Men få av dem har vært reversert når sosialdemokratiske regjeringer har overtatt.

LO har i for stor grad latt seg lede av sosialdemokratenes interesse framfor medlem-

KRONIKK

«Regjeringen har en jobb å gjøre hvis Trondheimsmodellen skal bli en suksess også på landsbasis.»

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

menes. Særlig gjelder det pensjonsreformen. LO har også vært splittet når det gjelder privatiseringer i den offentlig sektoren, og har derfor bare kunnet sitte og se på når borgerlig politikk har undergravet de fagorganisertes vilkår og slitt i stykker velferdsstaten.

Venstrepartiet er også ansvarlig for en hel del av de forverringer som skjedde under 90tallet. De er verdensmestere i å komme med forslag, men er et parti som absolutt ikke kan prioritere, og derfor aldri har hatt tilstrekkelig energi til det vesentlige.

ETZLERS BOK kom før høstens kommune- og fylkestingsvalg, som i noen grad kan leses som velgernes dom over så vel samarbeidet i Trondheim, som den rødgrønne regjeringen. I Trondheim økte Ap, SV, RV og Sp sin stemmeandel med til sammen 3,9 prosentpoeng i forhold til forrige kommunevalg. Også i forhold til stortingsvalget økte partiene med 1,2 prosentpoeng. På landsbasis var det tilbakegang i forhold til forrige lokalvalg på 2,3 prosentpoeng, og i forhold til stortingsvalget på 2,5 prosentpoeng.

Nå må det tas med at ved

valget var det en tendens til at de som vant i 2003 fikk fornyet tillit. Det skjedde ikke bare i Trondheim, men også i byer med borgerlig styre.

I Oslo gikk H, Frp, V og KrF fram med 3,0 prosentpoeng i forhold til valget i 2003, og 1,3 prosentpoeng i forhold til stortingsvalget.

Noen har anført at regjeringspartier alltid går tilbake i de etterfølgende lokalvalgene, og at tilbakegangen for de rødgrønne denne gangen var mindre enn i de fem foregående lokalvalgene, og langt mindre enn under de to Bondevik-regjeringene. Det er

imidlertid en mager trøst, siden regjeringspartiene også har gått tilbake ved det neste stortingsvalget, med unntak av i 1993.

Siden de rødgrønne vant med hårfin margin i 2005, tåler de ikke noen tilbakegang hvis de skal beholde makten.

VALGET VAR DERFOR en klar seier for Rita Ottervik & Co i Trondheim, mens regjeringen fortsatt har en jobb å gjøre hvis Trondheims-modellen skal bli en suksess også på landsbasis i 2009. Mange kunne nok ønske at de rødgrønne tar noen flere litt mer dristige grep.

Fagbladet 11/2007 < 53

Sto opp mot fattigdom De sto utenfor Stortinget med armen hevet, men denne gangen gjaldt det ikke egne krav, men å stå opp for de fattige i verden.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagforbundet valgte å bruke FNs dag mot fattigdom til å arrangere en egen konferanse, og til å være med på en verdensomspennende aksjon til støtte for det globale arbeidet mot de uverdige forholdene som verdens aller fattigste lever under.

Utviklingsminister Erik Solheim var en av innlederne på konferansen.

Fred og politiske verktøy

– Det viktigste vi kan gjøre er å bidra til fred, sa Solheim. – Krig og fattigdom henger uløselig sammen. Et annet stort problem er det vi kaller

54 < Fagbladet 11/2007

KOM TIL OSS: – Bruk deres kunnskap og erfaring til å hjelpe oss der vi er, bad Ntokozo Mbhele, Iskas prosjektkoordinator for det sørlige Afrika.

ressursforbannelsen. Mange svært fattige land i Afrika er rike på naturressurser og råvarer, men pengene de får for dette går andre steder enn til å bygge opp infrastruktur og bidra til økonomisk vekst som kommer befolkningen til gode.

Utdanning er også helt grunnleggende, og det er viktig at vi ikke bare

hjelper land med å bygge skoler, men at vi også hjelper dem til å få i gang en lærerutdanning slik at skolene faktisk kan brukes. Til slutt har vi helsetiltak.

Aids har gjort at mange land har mistet svært mange i sin mest arbeidsføre alder. I tillegg til de menneskelige lidelsene, har dette også bidratt til en økonomisk tragedie i disse landene, sa ministeren.

– Vi må fortsette å gi økonomisk bistand, men penger er ikke nok til å skape den selvforsterkende veksten som er en forutsetning for at landene skal løfte seg ut av fattigdommen. Vi må kombinere dette med politiske verktøy som bidrar til at alle får glede av en økonomisk framgang.

Solheim sa også at det ikke var riktig å svartmale utviklingen de siste tiårene: – Bare siden jeg ble født har gjennomsnittsalderen i verden steget fra 46 til 67 år. Tidligere regnet vi at halvparten av jordens

befolkning var virkelig fattige, nå er vi nede i 20 prosent. Slik sett ser vi at det går i riktig retning. Men jeg innrømmer selvsagt at det gjenstår mange og store problemer som vi må jobbe videre med.

– Kom til oss

Ntokozo Mbhele er Iskas prosjektkoordinator for det sørlige Afrika, med base i Johannesburg. Hun fortalte hvordan folks rettigheter systematisk er bygget ned, og at fagbevegelsen i disse landene er splittet og har liten innflytelse og makt. Hun hadde en appell til de norske organisasjonene: – Vi har en vanskelig jobb. Vi skal selge holdninger og verdier, og da trenger vi deres hjelp. Mer enn økonomisk støtte, trenger vi at dere kommer til oss. Bruk kunnskapen deres og erfaringen til å jobbe sammen med oss under våre forhold. Vis oss hva vi kan gjøre der vi er, bad hun.

være del av en generasjon som ønsker å bekjempe ekstrem fattigdom. Vi står oppreist fordi vi ber om rettferdighet, ikke om almisser. Verdens ledere har gitt oss sitt ord på at de skal bekjempe fattigdom. De vet hva som trengs. Det som gjenstår er politisk vilje. Derfor står vi her i dag, sa nestleder i Fagforbundets ungdomsutvalg i Nordland, Suzanne Pettersen.

Hun hadde tre krav til norske politikere: Norsk bistand må snarest opp på én prosent av bruttonasjonalinntekt.

Norge må arbeide for at de fattigste landene får slettet gjelden sin.

Støtten til

Verdensbanken må fryses inntil den fraviker kravet om privatisering for at land skal få økonomisk støtte.

Glad for ungdommen

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, er svært glad for at mange ungdommer deltok på konferansen.

– Dette er en kamp som aldri tar slutt, derfor er det viktig at stadig nye engasjerte mennesker brenner for denne saken. Jeg håper at dette blir mer enn en markering, men like mye noe som bidrar til å legge grunnlaget for et sterkere globalt samarbeid, sa Davidsen.

Sto opp foran Stortinget

Foran Stortinget sto alle deltakerne med hvite bånd og armen i været som en symbolsk handling for å minne verdens ledere om tusenårsmålene som.

– Vi er stolte over å

HEVET ARM: Jan Davidsen var en av dem som sto med hevet arm på FNs dag mot fattigdom for å minne verdens ledere hva de har lovet de fattige.

Fagbladet 11/2007 < 55

OSS

Jubilantar i vest 1. juli 2007 hadde Gudrun Eikeland 40-årsjubileum som medlem i forbundet i Jondal. Ho hadde arbeidsdagen sin på Jonatunet, og melde seg inn i Fagforbundet medan ho var der.

Ho fekk besøk i heimen av hovedtillitsvald Harald Prestegard, dataansvarleg Anders Ellingsen og kasserar Elna Sofie Storegjerde. Dei hadde med diplom, gullnål, blomar, jordbær, is og kaffi.

Systera hennar, Anny Ellingsen

(25-årsjubilant i år), var og med på å heidra jubilanten.

Tekst og foto: Elna Sofie Storegjerde

POPULÆR: – Folk synes bedene med hanekam kantet med sølvblad er flott, sier Hilde Karin Hanen.

Det som vokser og gror – Jeg har alltid vært opptatt av Hjemme har hun et lite frimerke det som vokser og gror, og jeg til hage. Men som anleggsgarttrives absolutt best ute i felten. ner i Mandal kommune får hun Vinteren bruker de ni ansatte i grave, plante, vanne og stelle i parkvesenet blant annet til å byens to rundkjøringer, noen beskjære busker, midtrabatter og < ARBEIDSGLEDE hekker og trær, og meter på meter i de hogger og skuffer Mandals offentlige HILDE KARIN snø. Men som stedparker.

HANSEN fortreder for driftsle– Vi prøver hver Anleggsgartner i Parkvesenet, Mandal der må hun av og til vår noen nye plankommune sitte inne på et ter. Når vi tar dem kontor. opp om høsten, – I løpet av vinterhalvåret vurderer vi hvor godt de har tatt lager og reparerer vi også bord seg ut gjennom sommerhalvåret og benker til friområdene. Jeg og hvor lettstelte de har vært. kan ikke si jeg liker å snekre, Det er artig når vi som nå setter men jeg kan da frese kanter og ut hanekam. Det er en litt uvanskru, sier hun. lig, men dekorativ plante. Vi har Som gartnere flest bruker hun fått mange reaksjoner på den. en del av vinteren til å glede seg Folk spør hva det er, og de fleste til våren og ny plantetid. synes den er fin.

Hennes private frimerke får Hilde Karin trives godt i komtrolig ikke full oppmerksomhet munen. Her er ordna arbeidsforfør Hilde Karin må gå av med hold, og hun får være mye ute. pensjon.

Bortsett fra ett år på et hagesenter har hun arbeidet i kommuTekst: KARIN E. SVENDSEN nen siden 1986. I 1988 ble hun Foto: EVA KYLLAND ferdig utdannet anleggsgartner.

56 < Fagbladet 11/2007

Blomster og shopping 36 medlemmer i Seksjon helse og sosial Mandal–Lindesnes deltok på en flott tur til Flor & Fjære og Ikea i slutten av mai. Tusen takk til alle sammen.

Tekst og foto: Tanja Berg Pedersen

Åsta Jensen fikk diplom og nål for 25 års aktivt medlemskap overrakt hjemme.

Inger Johanne Karlsen fikk diplom og nål for 25 års aktivt medlemskap overrakt på arbeidsplassen.

Jubileum i Røst Fagforbundet Røst skulle dele ut jubileumsnåler for 25 års aktivt medlemskap på årsmøtet, men ingen av jubilantene var til stede, så utdelingen foregikk hjemme og på jobb. Hans Edmund Isaksen er en av dem som har fått diplom og nål i sølv, men han er ikke fotografert.

Tekst: Vigdis Jensen

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Nytt sentralt pensjonistutvalg Fagforbundet avholdt sin sentrale pensjonistkonferanse i Molde i slutten av august. Et nytt styre ble valgt, der ledervervet gikk til tidligere nestleder Bjørg Solheim fra Førde. Hun har lang erfaring som tillitsvalgt og fylkesleder i tidligere Norsk Hjelpepleierforbund og Norsk helse- og sosialforbund.

Hun har sittet fire år i sentralt pensjonistutvalg, de siste to åra som nestleder. Bjørg Solheim har vært pensjonist siden 2002, og er hjelpepleier av yrke.

Avtroppende leder Reidar Tjøstvold ble takket av med både blomster og rosende ord. Han hadde hatt ledervervet siden 2003.

Tekst og foto: Maria Wattne

Valgkamp i Odda

28 forventningsfulle tillitsvalgte fra Fagforbundet Telemark var i juni på studietur til Sverige og Finland for å få en større politisk bevissthet om de to borgerlig styrte nabolandene.

Det ble en flott studietur til ettertanke. Nå skal vi ta lærdom av våre nordiske fagforeningsvenner og jobbe videre med ny motivasjon.

Les mer fra studieturen på www.fagbladet.no

Torsdag 6. september satte Fagforbundet Hordaland inn eit ekstra støt i valgkampen i Odda. Ti arbeidsplassar fekk besøk av Gry Nevdal Bolstad frå Seksjon helse og sosial og Knut Jørgen Kvilhaugsvik frå Seksjon kirke, kultur og oppvekst i fylket.

«Bruk røysteretten» var hovedparolen på eit eige utarbeida flygeblad – der dei raudgrøne partia vart marknadsført. Fagforbundet sine spørsmål til dei politiske partia og flygeblad med Fagforbundet sine klimakrav vart også lagt ut på arbeidsplassane.

Forbundet sine utsendte vart tatt i mot på ein svært god måte av tilsette og tillitsvalde. Det var særskildt kjekt å få tala med medlemmene i Røldal. Dei er eit døme på lokalt engasjement og medvitne haldningar.

Tekst: Marianne Nilsen

Tekst: Knut Jørgen Kvilhaugsvik

Det nye styret: Foran i midten leder Bjørg Solheim (Sogn og Fjordane) og nestleder Jon Åse (Telemark). Bak f.v. Gunvor Reidarson (Vestfold), Karnlisbeth Haarseth (Oslo), Kari Solberg (Hordaland), Bjørg Hageløkken (Oppland), Magnor Birger Arntzen (Nordland), Berit Lynnebakken (Akershus) og Ola-Erik Sivertsen (Sør-Trøndelag).

Studietur til Sverige og Finland

Svart kaffi heile dagen regåande skule. Kommunane samarbeider Han plar ete meir næringsrikt, helse- og sosialmed Nav, og me klarer å hanke inn nesten alle sjefen i Vågå kommune. Men i dag vart det dei om lag hundre elevane som kvart år dropberre svart kaffi fram til klokka tre på ettermidpar ut av skulen. dagen. Den kringla han åt då, er heller ikkje av Ein annan god grunn til å hoppe over eit det slaget næringsekspertane rår oss til å ete næringsrikt måltid i dag, var eit møte i styret mykje av. for Frivilligsentralen.

– Men godt var det, meiner Svein Holen.

Frivilligsentralen på Vågåmo held Han er så vidt innom fyrste dag til i eit nytt og moderne bygg som på Vågå-seminaret, ei årleg < MIN MATPAUSE vart reist utan å bryte med den samling der politikarar og byråSVEIN HOLEN lokale byggetradisjonen. kratar frå småkommunane Helse- og sosialsjef i – Så vidt eg veit er Vågå einaste bytter idear og inspirerer kvarVågå kommune kommune som har bygd nytt hus andre til lokal vekst og utvikling. for å gje plass til Frivilligsentralen, – Dagen starta med eit møte seier Holen. Og etter engasjementet å døme, på Otta i Oppfølgingstenesten for elevar i vida-

er han sikkert viljug til å ofre fleire måltid for den sakens skuld.

– Her er mellom 50 og 60 engasjerte frivillige, og dei legg ned mange timar kvar veke. Eg er sikker på at det løner seg å satse på frivillige, og eg tykkjer dei fortener eit fint hus.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 11/2007 < 57

KRYSSORD

«Det vanskelige med å bli gammel er at man ikke har vært der før.»

Hermod Felle Mester-

© 110

skap

11-2006 Bolig

Midtpunkt

Løsaktig Moderne

Sjødyr

Lever

FINN CARLING

Signe

Kullseile

Rekke Flanke Tonn Åpning

Mester-

Skrik

skap

Uruguay

Tilstand

Pirrende Orke

Organi-

sasjon Pøbel

Lager Gass

Medlid-

enhet

Myldre

Opphold Pusse

Varsel-

signal

Lur

Rike Pike navn

Belære

Hylle

Polit. parti Juvel

Foss

Fokk

Faktisk

Regnfrakk

Person.

Rikke

pron.

Person.

pron.

Pike navn

Følgelig

Levning

Tøy Blåse

Røre

Holde munn

Månefase

Legems-

del

Lyd Konkur-

ranse Lyskilde Pattedyr

Larve

Blokkere

Tall

Bekreft

Lyskas-

-else

ter

Uhygge-

Hyle

lig

Røst

Gutte navn

Grus

Avis

Spotte

Lose

Løsningen på kryssord nr. 11 må være hos oss innen 30. november!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 11» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

58 < Fagbladet 11/2007

Østerrike Tygge

VINNERE av kryssord nr. 8

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN

Italia

Gutte navn

Mani

Hvorvidt

Ikke

Linje

H Å S M U E N D

N D H N A U U S L K E R E I A S D T B E B U U R O E

E T T T E D

T T I L N Æ R Ø M V E T Ø K R T E N N E I N

D F A S A M K S K Ø Y E K L R T G O G A G A V M E N L E E S S V E N I

O R R O N U A L K E A T T T Ø E Y N S T E Y T V E E N N E E N D

Å T B R E F F E N I R T I L D D R E

R U G E

K A T R I N E

I G A N G S E T T E A U R E

A V E T U I L I K S K A P

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Marla Hiim 5172 Loddefjord Anne Kristine Jakobsen 8370 Leknes Torleif Imsland 4027 Stavanger

TEGNESERIE

PETIT

Tarot Min venninne skjenker sitt tredje glass rosévin og setter seg ivrig foran pc-en.

– Ikke at jeg egentlig tror på det, fniser hun. – Det er bare for moro skyld.

Det er hun som har tømt det meste av flasken så langt, og med lettere oppgitt mine bøyer jeg meg ned ved siden av henne og ser uinteressert inn i skjermen. Hun klikker på en virtuell kortstokk som ligger foran henne, velger seg ut tre elektroniske kort.

En kort tekst kommer til syne.

– Pokker, sier hun og tømmer glasset.

– Tror du virkelig at det betyr noe? spør jeg, forundret over at hun som vitterligen alltid hadde bedre karakterer enn meg, lar seg rive med av noe så ... fjernt.

– Prøv du da, ber hun, og skyver flasken og tastaturet mot meg.

Jeg sukker. Bare en gang. Det betyr jo ikke noe.

Det blinker i rosa og svart foran meg.

«Vil han la høre fra seg?» lyder spørsmålet på skjermen. Jeg konsentrerer meg, puster dypt og velger tre virtuelle kort fra en, altså, virtuell bunke. Maskinen surrer, kortene snurrer.

«Fortvil ikke. Om noen dager vil situasjonen være avklart,» lyder den korte beskjeden.

Avklart? Hva pokker mener hun (det må jo være en spådame, ikke sant?) med det?

– Kanskje han ikke har mulighet til å avklare situasjonen, roper jeg frustrert, og forsyner meg ubeskjedent av rosevinen.

– Kanskje du kan spørre om forholdet deres har en framtid, foreslår min venninne.

Minutter senere lukker jeg frustrert eposten min, for tredje gang på en time.

– Tror du virkelig han kommer til å ringe, spør jeg patetisk og sjekker for sikkerhets skyld om flasken kan være utstyrt med hemmelig bunn.

– Jeg vet ikke, gjesper venninna mi og kryper ned i gjestesengen. – Men du har da internett-tilgang på kontoret?

SANDRA LILLEBØ

Fagbladet 11/2007 < 59

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Postadr: Storgata 33 C,0184 Oslo Besøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.

Tlf. 23 06 44 80 Faks 23 06 44 85 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

60 < Fagbladet 11/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 12

22. NOV

10. DES

NR. 1

3. JAN

21. JAN

NR. 2

31. JAN

18. FEB

NR. 3

28. FEB

17. MAR

NR. 4

3. APR

21. APR

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 11/2007 < 61

JOBBLIV

«Det er en frihetsfølelse som slår alt.»

JOBBLIV

John Bjørnback Alder: 38 år Yrke: Platearbeider/sveiser Jobbsted: Bodø Bydrift Sivil status: Gift, to barn Fritid: Paragliding – og kiting på vinteren

Henger i stroppene – Det hender jeg flyr av gårde etter lunsj – om forholdene er perfekte. John Bjørnback snakker bokstavelig når han takker Bodø Bydrift for gode fleksitid-regler.

For seks år siden valgte fagarbeider John Bjørnback å gå fra det private næringslivet til jobb i Bodø Bydrift.

Platearbeideren fikk gunstige arbeidsvilkår og høyere lønn.

– I dag lokker private bedrifter med høyere lønn. Det er arbeidsmarkedet som styrer, smiler 38-åringen lurt, og påpeker at han faktisk har takket nei til et par forespørsler om å bytte beite.

Han trives der han er. Utfordringene i arbeidshverdagen er både varierte og interessante.

– Vi har både veianlegg og pumpestasjoner som skal vedlikeholdes. Inne på verkstedet sveiser jeg på alt fra fotballmål og snøploger til lastebiler og lekeapparater. Vi reparerer, konstruerer og bygger om. Dykkerne er i ferd med å kjøpe ny båt. Det blir noe ombygging på den, eksemplifiserer bodøværingen og gir inntrykk av at

han allerede er klar til å gå i gang med utfordringene.

Etter år med sveiselukt og metallklang trives han som aldri før. Kanskje fordi arbeidstiden er fleksibel.

– Om jeg sveiser på en snøplog midt på sommeren, så henger ingen over skuldra og skal ha den ferdig til dagen etter, smiler han.

Så når muligheten byr seg, hekter han tjuekilos-sekken på ryggen og basker seg opp på nærmeste fjelltopp.

Der folder han ut nylonduken før han retter nesa mot vinden og løper av sted. Før bena har nådd stupkanten, har vingen fått løft – og tid og rom blir borte.

Når Bjørnback henger under paraglideren, gjerne med passasjer, og midnattssola stryker horisonten bak øya Landegode, er han ett med naturen og frihetsfølelsen.

– Vi flyr mye på nordavind og vestavind her i Bodø. Og den har vi nok av, ler rekordholderen for distanseflyging i Nordland.

65 kilometer, fra svenskegrensen og helt ut til Straumen i Sørfold.

– Der inne flyr vi på termikk – solvarmet luft som stiger opp fra mørke områder på bakken. Da kan du skru deg hundrevis av meter rett opp.

Bjørnback takker kona for at hun orker å hente ham på de merkeligste landingssteder.

– Det er sjelden jeg lander der jeg har tenkt. Det er godt vi har to biler, ler den erfarne tandempiloten i Bodø Hang- og paragliderklubb.

Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

Fagbladet 11/2007 < 63

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Billigere enn dette kan det ikke bli! Vi selger direkte uten mellomledd.

Julefred under halve prisen! nå!

Begynn å samle

Koppesett!

149,*

Du får den samme lave prisen gjennom hele abonnementet!

Verdi 498:-!

KOPP, SKÅL OG ASJETT! Ord. pris 498,-

Hurtigsvarpremie!

Svar innen 9 dager!

2 vakre lysestaker, verdi 790,-!

Julefred virkeliggjør dine drømmer om den perfekte borddekningen!

✗

0

,-

70% T! RABAT

Julefred er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.

Julegavekupong!

JA TAKK! Jeg vil få tilsendt mitt første koppesett i det

vakre serviset Julefred for kun kr. 149,-. Deretter får jeg et nytt koppesett hver måned for kun kr. 149,- så lenge jeg selv ønsker, eller til jeg har fått alle de 12 koppesettene. Dessuten får jeg i den 3. forsendelsen min hurtigsvarpremie, 2 vakre lysestaker (verdi kr. 790,-), helt uten ekstra kostnad.

Mva inkludert. Kun porto kr. 49,- og eksp.avgift kr. 29,- kommer i tillegg.

+ PORTO

0,-

PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB052K003

Presentex

Postnr./Sted: Tlf. nr:

PREMIE VERDI:

790,-

KOPPESETT VERDI:

498,-

TOTALT:

1288,-

DU BETALER:

149,-

FRANKERES IKKE

Navn: Adresse:

Alt dette blir ditt for 149,-!

garantibevis ✿ Alle våre produkter er unike og ✿ Full bytteprodusert med eksklusiv enerett, /returrett og kan derfor kun kjøpes fra i 30 dager.

Presentex. ✿ Ny vare ✿ Du får varer av høyeste kvalitet – hvis noe er i hvert produkt er nøye kvalitetsstykker ved levekontrollert og merket med ransen. Helt kostnadsfritt!

Presentex’ kvalitetsemblem. ✿ Du har minst 5 års ✿ Åpent kjøp i 10 dager. etterkjøpsgaranti.

Dukning för alla tillfällen

Underskrift:

Mailadresse: Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr. 200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Julefred og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no