Fagbladet 2007 09 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 9 september 2007

VIL SLÅSS FOR AFP

Forsidefoto: June Witzøe

SIDE 8

– Etikken må på dagsorden 14 Fravær blir nærvær 16 God appetitt på menyen 32 To glade smuglere 54

>

INNHOLD > Foto: Per Flakstad

8 14 16 20 27–42 48 54 62

TEMA: Når jeg blir 62...

– Etikken må på dagsorden Alltid nær PORTRETTET: Kraftdame med kamera HELSE OG SOSIAL FOTOREPORTASJEN: Vel i hamn To glade smuglere Klar for innsats

Foto: Heidi Hattestein

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Hvordan bruke tolk 46 Seksjonslederen 58 Debatt 60 KRONIKK: Nekter lik arbeidstid for skift og turnus 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Stillingen ved te-tid

Husmorsmuglere

Smartere – friskere

Nino (bildet) og Laila fra Georgia har vært i Aserbajdsjan og handlet klær som de skal selge på marked i hjemlandet.

Omsorgsarbeider Siw Stephansen i hjemmetjenesten Tune har lært av renholderne i Sarpsborg å jobbe smartere når hun vasker hos brukerne. Sammen med flere andre tiltak har dette halvert sykefraværet.

40 >

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Ø ME R ILJ

KE

T

M

Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 9/2007

241

393

Trykksak

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72

REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul

Foto: Erik M. Sundt

LEDER

Dei har lova det

Viljesterk og sta

Politikarane har i denne valkampen lova å gjere slutt på tvungen deltid. Med dette har Fagforbundet vunne ein viktig delsiger i kommunevalet. Tidleg i vinter sette forbundet seg som mål at ufriviljug deltid skulle verte ei viktig valkampsak. Gjennom artiklar i bladet og på internett har Fagbladet dokumentert deltidsgalskapen på kvinnedominerte arbeidsplassar. Fagbladet fekk ein straum med tips frå medlemmane om svært små og rare stillingsbrøkar kring i landet. Ei har deltidsstillingar i tre kommunar, ein sekretær har fire ulike arbeidsgjevarar, og ein hjelpepleiar jobbar fast på fem ulike sjukeheimsavdelingar. Med deltidsstilling på 3,28 prosent, er det langt igjen til ein jobb å leve av.

Med kamera som våpen klarte Mari Storstein å få helseministeren til å endre Iplos-registreringen av funksjonshemmede.

Foto: Sissel M. Rasmussen

20 >

TEMA

«Tilsette og tillitsvalde må krevje mykje heiltidspengar på dei kommunale budsjetta.»

Hva skjer med AFP? Gjennom flere lønnsoppgjør har fagorganiserte vunnet retten til å gå av med AFP ved fylte 62 år. Nå ønsker regjeringen å endre ordningen, og forhandlingene med fagbevegelsen kan bli lange og harde.

8>

Fagbladet tar i dette nummeret pulsen på debatten.

2

LAYOUT Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

Meldingane frå medlemmene i Fagforbundet vekte oppsikt, og fleire politiske parti og ulike departement spurde om og fekk meir informasjon.

JOHNNY DAUGSTAD LO og Ap gjekk i vår saman om å ANSV. REDAKTØR sette ufriviljug deltid på dagsorden i valkampen. Statsminister Jens Stoltenberg sa at kommunane må skjerpe seg. «Det er meningsløst at tusenvis av mennesker jobber mindre enn de ønsker når det er så mange uløste oppgaver i samfunnet,» sa han til Fagbladet i juni. Sidan har Sp, SV, RV og dei andre rikspartia kome på bana å lova å få slutt på tvungen deltid.

Til og med Frp har gjort deltid til ei merkesak.

Valet er over, men same kven som har fått fleirtal i kommunestyret, så har politikarane lova å gjere noko med ufriviljug deltid. Tilsette og tillitsvalde må berre skunde seg å krevje handlingsplanar og mykje heiltidspengar på dei kommunale budsjetta.

For desse lovnadane kostar! Men det vil løne seg på alle måtar: Sjukefråveret vil gå ned. Det vert lettare å rekruttere unge til yrket. Dei som jobbar der vert verande. Det viktigaste er at dei eldre og andre som tek imot tenestene vil oppleve ei særs naudsynt oppgradering av kvaliteten.

Men, politikarane er ikkje vande med å tenkje på lang sikt. Difor vil nok mange prøve å trekkje seg frå lovnadane sine. Dei deltidstilsette og Fagforbundet har vunne første runde. No må kreftene mobiliserast for å vinne deltidskampen.

Fagbladet 9/2007 < 3

NYTT

Namsos Trafikkselskap ASA (NTS) som har vunnet konkurransen om nye kontrakter i flest ambulanseområder i Midt-Norge, utbetaler over 40.000 kroner mindre i årslønn enn andre selskap.

– Så langt vi kjenner til, vil NTS tilby en topplønn inkludert tillegg på 321.000 kroner, noe som vil gi oss et kraftig lønnsnedslag, sier Geir Strøm, tillitsvalgt for de ansatte i Hitra Ambulanse AS, til Klassekampen.

< STØRRE KLASSESKILLER Kari Eika har forsket på eldre som ikke har engasjerte pårørende, og hun mener de blir taperne hvis det innføres mer brukervalg i eldreomsorgen, melder NRK.

< POSITIV TIL VARSLING Varslere i offentlig sektor benytter seg langt oftere av eksterne kanaler enn kolleger i private bedrifter. Likevel unnlater fortsatt mange å varsle om kritikkverdige forhold, ifølge en masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

< ETISK HANDEL Initiativ for Etisk Handel og LO holder seminar om fagbevegelsens arbeid for etisk handel i Folkets Hus, Oslo 27. september. Stephanie Barrientos, forsker ved britiske Institute of Development Studies (IDS), vil innlede om virkningene av etisk handel for arbeidstakerne.

< MEDLEMSNEDGANG Fagforbundet har nå 293.189 medlemmer totalt. For første gang i år var det en nedgang i antall medlemmer totalt på 22 siste måned. Det er 191.313 yrkesaktive medlemmer, en nedgang siste måned på 157.

< TELETEAMSTREIKEN OVER I to uker streiket ansatte ved Teleteam i Kristiansand før bedriften skrev under på tariffavtalen med Handel og Kontor. Kontoroverenskomsten med vedlegg for callsenter er gjort gjeldende uten endringer.

Fagbladet lanserer nye nettsider Vi innrømmer det gjerne: Internett har ikke vært noe prioritert satsingsområde for Fagbladet. Men nå har nettsidene våre gjennomgått et ansiktsløft. Vi vil bringe oppdaterte samfunnspolitiske nyheter og utfyllende stoff til artiklene i papirutgaven. Vår ambisjon er at leserne hver dag skal kunne finne noe nytt på Fagbladet.no.

De nye nettsidene er knyttet til LO Medias nettavis FriFagbevegelse.no. Det innebærer at Fagbladet.no vil utveksle stoff med fagblader i LO-systemet, slik at mer rele-

ber og enkeltmedlemmer.

Du finner nettsidene på www.fagbladet.no eller www.frifagbevegelse.no/fagbladet Tekst: EVEN TØMTE

Knusende seier for Ottervik Arbeiderpartiet fikk 43,9 prosent oppslutning i Trondheim, etter at byen i fire år har vært utstillingsvindu for de rødgrønne.

Det ligger til rette for rødgrønt styre i Trondheim også de neste fire åra, etter at Arbeiderpartiet i byen gikk fram over 13 prosentpoeng.

Før valget var det knyttet en del spenning til hvilken dom velgerne ville gi det tette samarbeidet mellom fagbevegelsen og de rødgrønne partiene i byen.

Da resultatet forelå, var det ingen tvil: Velgerne gir Rita Ottervik fire nye år, og partileder Jens Stoltenberg sender sine gratulasjoner: – Oppslutningen om henne og Ap er et resultat av det de har gjort i sine første fire år. Full barnehagedekning, trygghetsalarmer og mye, mye mer. Nå går hun løs på eldreomsorgen, og hun kommer til å ordne opp i det også, sier partilederen ifølge Adresseavisa.

Den største alliansepartneren, SV, gikk på en skikkelig smell.

Rødgrønn skuffelse i Oslo En framgang for Ap veier ikke opp for SVs voldsomme tilbakegang i

4 < Fagbladet 9/2007

vant stoff vil bli tilgjengelig.

Samtidig kommer nettsidene til å inneholde mer stoff fra alle de fire utgavene av det trykte bladet – Helse og sosial, Kontor og administrasjon, Samferdsel og teknisk og Kirke, kultur og oppvekst. Alle papirutgavene vil være tilgjengelig i PDF-format, sammen med Fagbladets yrkesfaglige temahefter.

Redaksjonen i Fagbladet håper å kunne utvikle Fagbladet.no til en kanal for medlemmer av Fagforbundet. Nettsidene vil derfor være åpne for bidrag fra foreninger, klub-

Foto: Scanpix

< LØNNSDUMPING

VINNER: Ikke siden Marvin Wiseths (H) glansdager har en Trondheims-ordfører vært så populær som Rita Ottervik (Ap).

hovedstaden, noe som gjør at det borgerlige flertallet holder seg.

I Tromsø blir det fortsatt rødt flertall. Ap gjorde et brakvalg, mens SV mistet to av tre velgere. RV økte kraftig og ble større enn SV. I sum ligger det an til fortsatt Ap-ordfører.

På landsbasis hadde Ap framgang og fikk knappe 30 prosent av stemmene. SV ble halvert, og fikk knappe seks prosent oppslutning.

Sp står på stedet hvil, mens RV (Rødt) hadde en liten framgang.

Den borgerlige blokken hadde jevnt over framgang: Både Høyre, Frp og Venstre øker sin oppslut-

ning, mens KrF står på stedet hvil.

Det kan borge for flere blå ordførere de kommende fire åra.

Frp øker Landets første Frp-ordfører, Terje Søviknes, fikk 44 prosent oppslutning, men nådde ikke målet om å passere 50 prosent. Også en rekke andre Frp-ordfører får fortsette.

I Risør blir Knut Henning Thygesen RVs første ordfører, etter direktevalg.

Moss er en av kommunene der Fagforbundet har engasjert seg sterkest for et fortsatt rødgrønt flertall, men resultatet var ikke avklart da Fagbladet gikk i trykken.

Tekst: FRODE RØNNING

NYTT

Italienske IBM-ansatte organiserer historiens angivelig første «streik» på Second Life.

Kampformen er ny, men stridens eple virker mistenkelig kjent: Italienske IBM-ansatte er frustrerte over at arbeidsgiveren vil fjerne en bonusordning, som ifølge fagforeningen Rappresentanza Sindacale Unitaria IBM Vimercate (RSU) innebærer et tap på rundt 8000 kroner i året.

Foreningen svarer med å oppfordre til streik – ikke streik slik du normalt tenker på det, men en kollektiv protestaksjon i onlinesamfunnet Second Life.

Second Life blir iblant kalt et spill, men kan bedre beskrives som et brukerstyrt onlinesamfunn. Nærmere ni millioner brukerkontoer er opprettet siden oppstarten i 2003, og både nasjoner og bedrifter har opprettet virtuelle kontorer eller ambassader i Second Life.

IBMs virtuelle forretningssentrum vil nå bli mål for en blokade en gang i løpet av september, varsler RSU. Foreningen oppfordrer IBMansatte og sympatisører til å installere Second Life på sine datamaskiner.

ET

Vil kneble Labourstart Foto: Unison

Streiker i cyberspace

Nettstedet Labourstarts kampanje til støtte for hjemmehjelpere i Nord-London blir forsøkt kneblet.

Hjemmehjelpere i Barnet i NordLondon kjemper for å bevare sine lønns- og arbeidsvilkår. Arbeidsgiveren, den private stiftelsen Fremantle Trust, har gitt beskjed om at lønna deres skal kuttes, arbeidstida utvides og sykelønn og pensjon skal bli dårligere, ifølge fagforbundet Unison.

Støtte på nettet De ansatte har bedt om internasjonal støtte via nettstedet Labourstart. Ifølge nettstedet skal mer enn 8000 personer, hvorav flere hundre fra Norge, ha fulgt oppfordringen.

Fremantle reagerte brutalt på Labourstarts kampanje – først ved å true med injuriesak i England, deretter ved å sparke Unisons tillitsvalgte Andrew Rogers. De kontaktet også Labourstarts internettleverandør 1&1 og sa at de ville bli trukket for retten for ærekrenkelser hvis ikke kampanjen ble avsluttet.

– Feilinformasjon – Vår administrerende direktør Carole Sawyers sendte en veldig høflig e-post til Labourstarts Eric Lee og ba ham om å fjerne det,

DEMONSTRERER: De engelske hjemmehjelperne får internasjonal støtte i sin kamp mot forverrede lønns- og arbeidsvilkår.

fordi informasjonen var unøyaktig, misvisende og muligens ærekrenkende. En kopi av e-posten ble sendt til Labourstarts internettleverandør, som ba om at de fjernet informasjonen i påvente av videre undersøkelser, skriver Fremantles pressekontakt Claire Gajeckyj i en e-post til Fagbladet.

I en erklæring skriver administrerende direktør Carole Sawyers at lønna ikke er kuttet, men at grunnlønna har blitt frosset i tre år, mens sykelønn, ferie og lønns- og helligdagstillegg har blitt tilpasset andre Fremantle-ansattes nivå.

Byttet server – Fremantle truet Labourstart først, men vi har så klar dokumentasjon på at det vi sier er riktig at vi ikke vil bøye oss, forteller Espen Løken, som administrerer den norske utgaven av nettstedet.

Labourstart prøvde å få nettleverandøren til ikke å gi etter, og fikk full støtte fra medlemmenes fagforbund Unison – som organiserer ansatte i offentlige tjenester. Men 1&1 lot seg ikke overbevise.

Fredag 7. september ble Labourstart tvunget til å avslutte kampanjen, men kampanjen fortsetter på ni språk på en australsk server med et nytt navn.

– For Fremantle er dette ris til egen bak. Vi har fått veldig mange reaksjoner etter at dette ble kjent, sier Løken.

«Vi vil ikke bli truet, bøllet med, og vi nekter å holde kjeft på grunn av trusler. Kampanjen fortsetter!» heter det i en pressemelding fra Labourstart, som oppfordrer alle til å gå inn på nettstedet www.wewillnotbesilenced.org for å protestere mot Fremantle.

Tekst: EVEN TØMTE

Flere og flere leser Fagbladet Medlemsbladene i LO øker sin popularitet og blir lest i stadig større grad. Bare 10 prosent sier at de ikke leser medlemsbladet sitt.

Medlemsundersøkelsen LO nylig gjennomførte om medlemmenes medievaner bekrefter at fagbladenes popularitet øker. Dette bekrefter tendensen i leserundersøkelser som Fagbladet har

gjennomført de siste årene. Mer enn 60 prosent er godt fornøyd eller meget godt fornøyd med Fagbladet, og de leser en stadig større del av innholdet. 72 prosent tar seg tid til å lese hver eneste utgave. 36 prosent bruker mer enn en halv time på å lese Fagbladet, og det er en økning på tre prosentpoeng siden 2004, og 12 prosentpoeng i forhold til Arena i 2002.

Fagbladets yrkesfaglige artikler er

mest populære. Dette bekreftes av LOs undersøkelse. Leserne ønsker mer stoff om egen yrkesgruppe og ville helst hatt egne yrkesblader.

Undersøkelsene viser også at Fagbladets samfunnspolitiske artikler blir lest av flere og flere. Profesjonaliseringen av fagbladene skjøt fart for vel 20 år siden da det ene forbundet etter det andre ga fra seg redaktøransvaret til profesjonelle redaktører. Etter innføringen av

redaktørplakaten har bladene sakte, men sikkert økt sin kvalitet og troverdighet.

Fagbladet er forankret i forbundets verdigrunnlag og samfunnspolitiske linje, og bidrar til å skape engasjement rundt om på arbeidsplassene. Mengden av innspill, kommentarer og tips til redaksjonen bekrefter dette.

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

Fagbladet 9/2007 < 5

NYTT < MANGLER ENEROM 222 kommuner har fortsatt dobbeltrom ved sine sykehjem, og 104 av dem har lavere enn 90 prosent eneromsdekning, skriver Nationen. < DOLE PÅ ANKLAGEBENKEN Verdens største fruktkonsern anklages for å ha forgiftet bananarbeidere i 70- og 80-årene. Den farlige giften DBCP ble på 70- og 80-tallet brukt av blant andre selskapet Dole i MellomAmerika. Konsekvensen er at mange bananarbeidere i dag er blitt sterile. < FORNØYD MED SEKSTIMERSDAG Sekstimers arbeidsdag har vært en suksess hos fiskeforedlingsbedriften Sinkaberg-Hansen i Trøndelag. I en rapport fra Sintef går det fram at ledelsen ved bedriften er mer fornøyd enn de ansatte. < MANGFOLDSPRISEN 2007 Fram til 10. oktober kan du melde på din egen eller en annen virksomhet som du mener har utmerket seg gjennom innsats som fremmer etnisk mangfold på arbeidsplassen.

Juryen består av representanter fra HSH, KS, LO, YS, NAV og KIM. Flere opplysninger hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (imdi.no). < UTBRENTHET Mens vi ofte hører om presset og stresset overarbeidede leger og sykepleiere blir utsatt for, er det få som snakker om kjøkkenog rengjøringspersonalets hektiske dager. Men det er disse siste som blir aller sykest av jobben. Det kommer fram i en doktorgradsavhandling som nylig ble avlagt ved Karolinska Institutet i Stockholm.

6 < Fagbladet 9/2007

– Dere kan bry dere mer!

Større engasjement ble etterlyst da Fagforbundets uførepensjonister ble spurt hva det sentrale pensjonistutvalget kan gjøre for dem.

Antall uførepensjonister i Fagforbundet har økt fra 14.000 til 19.000 på et drøyt år. Dette er ei gruppe foreningene må ta bedre vare på, mener Kari Solberg og Milrid Janny Lyngstad. På sentral pensjonistkonferanse i Molde la de to uførerepresentantene fram en spørreundersøkelse utført blant Fagforbundets uføretrygdede medlemmer.

Ikke kontaktet Godt over halvparten svarer at de ikke får innkalling til medlems- eller årsmøter fra fagforeninga. Nesten ingen ble kontaktet da de ble uføretrygdet, for å høre om det var noe foreninga kunne hjelpe med. Blant de som svarer at de kunne tenke seg å gå tilbake til arbeid, er det nesten ingen som har fått hjelp av forbundet eller foreninga til dette.

Nå vil alle fylkene få resultatene fra undersøkelsen, sammen med en beskjed om å gjøre noe for at uførepensjonistene skal bli mer synlige i forbundet. De tillitsvalgte trenger tydeligere opplæring i at pensjonister og trygdede er like viktige i foreninga som yrkesaktive.

NÅDDE FRAM: Uførerepresentantene Kari Solberg og Milrid Janny Lyngstad er fornøyd med mottakelsen av spørreundersøkelse og forslag om handling på pensjonistkonferansen.

Midler til handling Ifølge Solberg og Lyngstads beregninger fra medlemsregisteret er rundt 24 prosent av pensjonistmedlemmene uføretrygdede.

– Da må vi også gjøre noe spesielt for denne gruppa, slo Kari Solberg fast.

Konferansen foreslo et øremerket beløp til uføretrygdede medlemmer. I handlingsprogrammet for 2007–09 understrekes at det er «særlig viktig å nå fram til de yngre pensjonistene, og særlig uførepensjonistene». Det ble også vedtatt at hvert lokale pensjonistutvalg skal velge en kontaktperson som skal bistå nye uføre.

Fattignorge roser forbundet Organisasjonen Fattignorge ønsker å få LO med på laget. Fagforbundet er allerede en viktig støttespiller.

Daglig leder Georg Rønning i Fattignorge er full av lovord om Fagforbundet og forbundsleder Jan Davidsen, som støtter foreningen med pc, litt penger og noe advokathjelp.

– Uten Fagforbundet hadde det ikke gått. Men Jan Davidsen har et genuint engasjement for fattige, et engasjement jeg håper hele LO kan la seg inspirere av, sier Rønning.

– Med mektige LO på laget kan det bli mer fart i sakene. Fattiges sak handler om solidaritet, og er en sak LO burde fronte, mener han.

Organisasjonen har nå to lokallag – i Ålesund og Oslo.

EL

Solberg og Lyngstad tar støtten til forslagene som tegn på en holdningsendring i forbundet.

– Dette tar tid. Men det gjelder ikke å gi opp, understreker Kari Solberg.

Den samme beskjeden går til alle foreninger som har prøvd å komme i kontakt med sine uføre medlemmer, eller har opplevd liten respons på invitasjoner.

Tekst og foto: MARIA WATTNE

Kultmag til kulturarbeidere I disse dager får Fagforbundets medlemmer i kultursektoren magasinet Kultmag i posten for første gang. Kultmag kommer ut seks ganger i året. Abonnementet er et prøveprosjekt ut 2008, for å sikre kulturarbeiderne aktuell yrkesfaglig informasjon.

– Vi håper at magasinet vil inspirere og gi yrkesfaglig påfyll. For Fagforbundet er det viktig å få fram kulturfolkets synspunkter og ideer i samarbeidet med Kultmag. Ta kontakt, for eksempel med seksjonstillitsvalgte, oppfordrer leder Mette Henriksen Aas i Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

MW

NYTT

Jobbtrygghet – en fordel for alle Det blir ikke spesielt mye dyrere å styrke de ansattes rettigheter ved anbudskonkurranser i kollektivsektoren. Det konkluderer en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

Tidligere i år sa samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) at vi ikke skal ha ordninger som gjør at anbudskonkurranser i kollektivbransjen blir vunnet ved hjelp av innsparinger som rammer de ansatte. Nå har hun fått verktøyet hun trenger for å følge opp denne uttalelsen.

Hvis dagens regler for virksomhetsoverdragelse også blir gjort gjeldene når sjåfører må skifte arbeidsgiver etter en anbudskonkurranse, vil det styrke de ansattes rettigheter. Spesielt vil det individuelle stillingsvernet bli bedre, og på den måten er man sikret at eldre og «lite attraktive» ansatte får fortsette i jobben sin uavhengig av hvem som vinner anbudskonkurransen.

– Vi har hele tiden argumentert for at det er fornuftig å innføre reglene om virksomhetsoverdragelse i kollektivsektoren. TØIrapporten dokumenterer fornuften i kravet vårt, sier leder Stein

Heltid skal være normen I valgkampen møtte jeg mange medlemmer, og fikk høre om hvordan de opplever hverdagen på arbeidsplassen sin. De aller, aller fleste er glade i jobben sin, og stolte av det arbeidet de utfører. For de som arbeider i pleie- og omsorgssektoren er behovet for mer tid og flere folk et gjennomgående tema.

Spørsmålet om heltid–deltid ble ofte diskutert, og mange er fortvilet over alle de små stillingsbrøkene som kommunene ansetter folk i.

Mange forklarte at pleie- og omsorgsyrket er så slitsomt at mange ikke orker å arbeide full stilling. Dette er ikke nytt, men det er klart at slik kan vi ikke fortsette å ha det. Det er et krav

ENIGE: Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og seksjonsleder Stein Guldbrandsen i Fagforbundet kan støtte seg på en TØI-rapport om anbud for å sikre ansattes rettigheter.

Gulbrandsen i Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.

– Ved å innføre reglene for virksomhetsoverdragelse kan vi øke de ansattes jobbtrygghet uten at det går ut over lønnsomheten.

Samferdselsdepartementet vil nå arbeide videre med et lovforslag som skal sikre de ansatte i kollektivtrafikken de samme rettighetene som ved virksomhetsoverdragelse, skriver departementet i en pressemelding.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Valla vil ikke ha fallskjerm fra LO – Jeg vil ikke ha en fallskjerm fra LO. Det er ikke noe som er naturlig for meg, sier tidligere LOleder Gerd-Liv Valla til bladet Petro & Industri .

– Jeg har sagt hele tiden, og mener fortsatt at jeg vil tilbake i LO. En så stor organisasjon må klare å takle denne situasjonen. Jeg og Roar (Flåthen)

JANS HJØRNE

må klare å finne fornuftige løsninger på mine kommende arbeidsoppgaver, sier Valla til LObladet.

Dermed understreker Valla nok en gang at hun er motivert for å komme tilbake til Folkets Hus på Youngstorget. Kontoret for avgåtte ledere i 3. etasje står klart.

TME

«Arbeidslivet skal være tilrettelagt slik at arbeidstakerne skal kunne ha hel stilling.» at arbeidslivet skal være tilrettelagt og tilpasset slik at arbeidstakerne skal kunne stå i full stilling. Normen skal være at mennesker som er 100 prosent JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER arbeidsføre, skal kunne ha en 100 prosent stilling uten å slite seg ut. Vi kan ikke være bekjent av å ha organisert eldreomsorgen slik at de som jobber der ikke makter å ha hel stilling.

Vi lykkes med å gjøre kravet om heltid til et viktig tema i valgkampen. Alle partier var enige om at eldreomsorgen ikke er god nok. Uavhengig av politisk farge på kommunestyrene rundt om i landet etter valget, skal Fagforbundet bidra til at arbeidet med kvalitet på tjenestene går hånd i hånd med satsing på bedre arbeidsforhold og kompetanseutvikling for de ansatte.

Mot slutten av valgkampen kom resultatene av Arbeidstilsynets Rett Hjem-kampanje. Den bekreftet at situasjonen for de ansatte i hjemmetjenesten har forverret seg de siste tre årene.

Aller verst er det i Oslo hvor det ble varslet 440 pålegg. Tidspresset er større. Hjemmehjelperne har for lite tid til å utføre oppgavene sine, og må gå fra de eldre før de har gjort seg ferdige. Arbeidstilsynet trekker fram en rekke negative konsekvenser av bestiller-utfører-modellen. Likevel har de borgerlige partiene tro på at mer konkurranseutsetting vil bety bedre eldreomsorg.

Fagforbundet mener det er uansvarlig og uanstendig å overlate omsorgstjenestene til markedet, både av hensyn til de pleietrengende og de ansatte.

Fagbladet 9/2007 < 7

TEMA

FØRTIDSPENSJON

NÅR JEG BLIR 62 ...

Werna Steffensen ønsker å jobbe etter at hun fyller 62 år. Men hun er villig til å streike for å beholde en like god AFP-ordning som i dag.

Tekst: EVEN TØMTE og FRODE RØNNING Foto: JUNE WITZØE

PENSJONER I ENDRING • Folketrygden er allerede endret, og nå starter debatten for alvor om tidligpensjonen AFP. • Den gir mulighet for å gå av fra fylte 62 år. Regjeringen ønsker endringer for at AFP skal passe inn i den nye Folketrygden.

• Fagbevegelsen murrer og ønsker at framtidas 62-åringer skal få en like god AFP som dagens 62-åringer.

8 < Fagbladet 9/2007

FØRTIDSPENSJON

9. mai i år la minst 40.000 arbeidstakere ned arbeidet i en time. Busser, trikker og T-baner sto stille. Faner og folk fylte gater og torg. Minst 158 fagforeninger og bedriftsklubber landet over støttet opp om streiken og parolen «stans pensjonistranet». De streiket for tidligpensjonsordningen AFP, som, sier regjeringen, aldri kommer til å bli helt som før.

Werna Steffensen har sett at flere kolleger har gått av med AFP. – Jeg tenkte til å begynne med at det skulle vært deilig, men har

kanskje fått et mer nyansert syn på det etter hvert. Jeg har ganske god helse, og tenker meg at jeg vil fortsette å jobbe etter at jeg er 62, men ikke i full jobb. Jeg håper ikke det vil bli noe økonomisk problem, sier Steffensen, som er tillitsvalgt for Fagforbundet i Nordland fylkeskommune.

Det norske pensjonssystemet er under ekstrem oppussing. Eller nedbygging, avhengig av hvem du spør. Folketrygden er endret. Nå har turen kommet til AFP, ordningen som har gjort det mulig å gå av med full pensjon som 62-åring. Innen nyttår skal et utvalg med representanter fra regjeringa, arbeidsgiverne og fagbevegelsen legge fram et forslag til en ny tidligpensjonsordning for privat

TEMA

sektor. Høyst sannsynlig kommer man til å skjele til disse også når de offentlige ordningene skal utformes.

Juvelen i kronen

– AFP er juvelen i det norske pensjonssystemet. Det er en ordning som er veldig treffsikker og som gir gode løsninger for de som trenger det mest. De som står nederst på stigen, som har det hardeste arbeidet og som lever kortest, er de som bruker AFP i størst utstrekning og som kommer best ut av ordningen, sier Helge Galtrud til Fagbladet.

Han er leder for Fagforbundet på Lillehammer og sitter i styringsgruppe for aksjonen «Forsvar AFP», som kjemper for å bevare dagens AFP-

>

Fagbladet 9/2007 < 9

TEMA

FØRTIDSPENSJON

ALLE PENSJONENE ENDRES

Det er ikke bare avtalefestet pensjon som forandres. I april vedtok Stortinget hvordan hovedtrekkene i den nye folketrygda skal se ut. Her er de sentrale punktene i reformen som trer i kraft i 2010: • Alderspensjonen skal regnes ut fra inntekten gjennom hele yrkeslivet, ikke de 20 beste av 40 år, som i dag.

• Med økende levealder må den enkelte velge mellom noe lavere pensjon eller høyere pensjonsalder.

• Pensjonistene får lavere «lønnsutvikling» enn de yrkesaktive.

• Pensjonsreformen innebærer en viss omfordeling fra lavlønte til høytlønte.

I tillegg til alderspensjonen må uføretrygda endres. Et forslag til endring ble lagt fram av et offentlig utvalg i midten av mai. Våren 2008 skal dessuten Fagforbundet og LO forhandle med arbeidsgiverne i kommunal sektor om endringer i tjenestepensjonsordningen.

MEKKER PENSJON: 62-åringene skal komme like godt ut som i dag, lover statssekretær Jan-Erik Støstad

ordning. For kamp må til, forsikrer fagforeningslederen.

– Den nye folketrygden bygger på helt andre prinsipper enn det som ligger bak dagens AFP-ordning, slår han fast.

LO-leder Roar Flåthen og sjeføkonom Stein Reegård kjenner pusten fra sine medlemmer i nakken når de setter seg til bords med makta for å diskutere tidligpensjonens framtid.

130 klubber og fagforeninger landet over har sluttet seg til AFP-opprørerne. Blant dem finner man tre fylkeslag av Fagforbundet: Oslo, SørTrøndelag og Akershus.

13. september holdt aksjonistene konferanse, som ble gjestet av

LO-lederne i Oslo og Trondheim og forbundslederne Hans O. Felix (EL&IT), Randi Reese (Fellesorganisasjonen) og Per Østvold (Transportarbeiderforbundet). 8. november aksjonerer de igjen.

Det avgjørende slaget om framtidas AFP står ved neste års tarifforhandlinger. Pensjonsaktivistene i fagbevegelsen er ikke innstilt på å gi ved dørene.

– Det gjenstår å se om utvalget blir enige, og hva de i så fall vil komme fram til, men det er mange på gunnplanet som har innsett at det kan bli nødvendig å streike, framholder Galtrud.

Hvor høy blir pensjonen?

Når Werna Steffensen går av med pensjon, vil hun sitte igjen med omtrent halvparten av hva hun tjener nå. Hun har brukt så mye tid på styreverv at hun ikke får full opptjening i tjenestepensjonsordningen. 53åringen vil ikke tenke for hardt på hvordan regnestykkene skal gå opp ennå. Det er liten vits i. Før hun blir gammel nok til å bli pensjonist, vil systemet for avtalefestet pensjon uansett være forandret. Hvordan er det ingen som riktig vet ennå.

– Jeg regner jo med at det ordner seg, sier hun.

– Dette er mange år til, men jeg tror jeg vil jobbe så lenge jeg kan. Dersom jeg bare skulle slutte brått, ville jeg gått på veggen. Jeg håper jeg kommer til å jobbe videre fordi jeg har lyst til det, ikke fordi jeg er nødt til det, sier datteren Gro Smith.

Steffensen har arbeidet på videregående skole og i næringslivet. Datteren er journalist og tidligere lærer.

– Jeg jobbet noen år som ferie vikar i hjemmetjenesten. Da var jeg utslitt hver dag når jeg kom hjem fra jobben, enda jeg bare jobbet noen uker av gangen. Jeg tror ikke jeg ville holdt ut mange år i det yrket, sier Smith.

Skiftenøkkel i maskineriet

AFP-ordningen skriver seg fra hovedtariffoppgjøret i 1988. LO, med krav fra daværende Jern og Metall i baklomma, presset fram en avtale som gjorde det mulig å gå av med pensjon fra fylte 66 år. Dette skulle gjøre det mulig for sliterne, de som hadde jobber som var så harde at helsa ikke holdt til pensjonsalderen, å gå av tidligere uten å bli uføretrygdet.

Ordningen ble finansiert som et spleiselag mellom arbeidsgiverne og staten.

Siden har alderen sunket jevnt og trutt, senest i 1996, da 35.000 streiket i ti dager og tvang pensjonsalderen ned i 62 år.

Så kom pensjonsreformen. Prognoser om stadig flere eldre i forhold til arbeidsføre skremte politikerne. Dette kunne bli dyrt, særlig fordi ingen politiker var villig til å øke skattene for å finansiere folketrygden i framtida.

Derfor ble Stortinget, minus SV og Frp, enige om å stramme inn i folketrygdens pensjonsordning i 2005.

Beleilig nok ble partiene enige like før valgkampen.

Reformen ble møtt med skepsis i store deler av fagbevegelsen, men

FØRTIDSPENSJON

etter iherdig argumentasjon ga LOkongressen tilslutning til LO-ledelsen og stortingsflertallets linje. Pillen ble sukret med løfter om at AFPordningen skulle videreføres, om enn i en annen form enn før.

– Ingen dårligere enn i dag

– Pensjonsutgiftene er beregnet å øke fra seks til femten prosent av den verdiskapningen i samfunnet innen 2050. Med pensjonsreformen vil vi vel begrense det til tolv prosent. Uten pensjonsreform ville risikoen økt kommersialisering av andre offentlige tjenester, sier Jan-Erik Støstad til Fagbladet.

Statssekretæren i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sitter i arbeidsgruppa som skal berede grunnen for diskusjonen i AFP-utvalget.

Før siste stortingsvalg var han LOøkonom Stein Reegårds nestkommanderende. Nå sitter de to på hver sin side av bordet.

Støstad snakker om å sikre et pensjonssystem som er stabilt nok

til å tåle både ett og flere regjeringsskifter.

– Med pensjonsforliket har vi låst systemet, slik at det er mer robust i forhold til endringer i maktforholdene. Det er viktig at også Høyre støtter AFP gjennom forliket, sier statssekretæren.

Med den nye folketrygdpensjonen blir det mulig for alle å gå av med pensjon som 62-åring. Verken statssekretæren eller noen andre kan

TEMA

nivå som dagenes. Samtidig bør man kunne jobbe ved siden av, lover statssekretæren. Hans sjef, arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen, har lovet det samme i et innlegg i LO-Aktuelt.

Lang vei til enighet

Med den nye folketrygdpensjonen skal det lønne seg å stå lenger i arbeid.

Men AFP-ordningen ligger der som en skiftenøkkel i maskineriet. Hen-

«AFP er juvelen i det norske pensjonssystemet.

Helge Galtrud, leder Fagforbundet på Lillehammer.»

forskuttere hvordan framtidas tidligpensjon vil se ut, men signalene fra regjeringen peker i retning av AFP som et tillegg på toppen av folketrygdpensjonen i 15 år fra pensjonsalderen.

Til alle som har rett til det, uten behov for å søke, med mulighet til å jobbe ved siden av.

– Vi kan bare støtte en ordning hvor sliterne kommer ut på om lag samme

sikten med den var jo nettopp at man skulle kunne gå av tidligere uten å tape pensjon. Dagens AFP og den nye folketrygden trekker i hver sin retning.

AFP-utvalget har dermed fått en hard nøtt å knekke. LOs sjeføkonom Stein Reegård sitter i utvalget, og har mindre tro enn statssekretær Støstad på at fagbevegelse, politikere og

> Fagbladet 9/2007 < 11

TEMA

FØRTIDSPENSJON

AVTALEFESTET PENSJON (AFP)

AKSJONERER: Pensjonsaktivister i fagbevegelsen har bygget et nettverk av over 130 klubber og fagfforeninger landet over.

arbeidsgivere vil enes om en ny ordning.

– Det skal mye til, svarer Reegård når Fagbladet spør om han tror utvalget blir enige om alt.

LO-økonomen tror det kan bli uenighet på enkelte punkter. Det vanskeligste er nivået på ytelsen og den sosiale profilen – hvor stor forskjell det skal være på høyt og lavt lønte, og på lang og kort opptjening.

Lover ingenting

Utvalget skal bare se på AFP-pensjonen i privat sektor. Men også offentlig ansatte bør merke seg hva utvalget kommer fram til.

Rådgiver Rolf Lasse Lund i Fagforbundet vil imidlertid ikke love å slutte seg til deres forslag.

– Vi får se hva utvalget kommer fram til, sier han.

Fagforbundet holder muligheten

>

åpen for ikke å følge utvalgets innstilling, dersom forbundet ikke liker forslaget deres. I så fall blir saken ikke avgjort før i tarifforhandlingene til våren.

– Vi er opptatt av å videreføre den opprinnelige tanken med AFP, nemlig at de som ikke orker å jobbe etter 62 år skal kunne gå av uten å måtte søke om uførepensjon. Da må de ha nok å leve av, presiserer Lund.

Rådgiveren liker ikke det foreløpige forslaget fra Bjarne Håkon Hanssen om at alle med tariffavtale skal få AFP. Han foretrekker at man må søke om AFP-pensjon, slik som i dag. Slik håper han at AFP-pensjonistene i framtida vil kunne få like mye som dagens AFP-pensjonister.

Vi må fordele pengene på de som trenger det. Da vil potten fordeles på langt færre, og det blir mer på hver, sier Lund.

Godt arbeidsmiljø viktigst

Werna Steffensen og datteren Gro er enige om at miljøet på arbeidsplassen er viktigere for dem enn nivået på pensjonsutbetalingene dersom de skal stå lenge i arbeid. Det er om å gjøre å legge til rette for at det går an. At arbeidsplassen er trivelig, og at jobben ikke sliter deg fullstendig ut. Et

AFP-UTVALGET Lederne for ni organisasjoner i arbeidslivet: LO, NHO, UNIO, HSH, YS, Akademikerne, Arbeidsgiverforeningen Spekter og Finansnæringens arbeidsgiverorganisasjon sitter i utvalget, som ledes av arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Utvalget skal foreslå hvordan AFP-ordningene

Tidligpensjonsordning som gjør det mulig å gå av med pensjon fra fylte 62 år.

Man kan søke om AFP hvis man jobber på en arbeidsplass som har tariffavtale der AFP inngår, har fylt 62 år, er i inntektsgivende arbeid og oppfyller gjeldende krav i forhold til tilknytning og oppptjening i folketrygden.

Det fins fem ulike AFP-ordninger; for staten, kommunene, virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO/Spekter), Finansnæringen og LO/NHO. I juni 2007 mottok nærmere 42.300 personer AFP. Det er en økning på nesten ti prosent fra året før, hovedsakelig på grunn av en økende befolkning i aldersgruppen som har rett til AFP. Den nåværende AFP-ordningen skal erstattes med en ny fra 2010.

system som gjør det mulig å trappe ned gradvis. Kanskje legge til rette for mer fritid for dem som er over 60.

Men de vender tommelen ned for en tidligpensjonsordning som gjør at 62-åringer kommer dårligere ut enn i dag.

– Det ville være et dårlig system, mener Steffensen.

– Ville du streike for å bevare en like god tidligpensjon som i dag?

– Tja. Ja, det tror jeg. Det tror jeg faktisk.

i privat sektor kan tilpasses den nye modellen for alderspensjon i folketrygden. Den nye ordningen skal støtte målene for pensjonsreformen, slik at det lønner seg å stå i arbeid etter fylte 62 år.

Dette vil høyst sannsynlig påvirke utformingen av ny AFP-ordning også i offentlig sektor.

Utvalget hadde sitt første møte torsdag 28. juni og skal være ferdig med arbeidet innen utgangen av året.

LES MER PÅ NETT: www.pensjonsreform.no • www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema/Pensjoner.html • www.forsvarafp.no

12 < Fagbladet 9/2007

HELSESKO Grete Waitz sålen i alle modeller

!

T E H NY

Nyutviklet sandal med unike egenskaper!

– produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

n e l a d n a B-s y-Balance WENyhet! nerg

Art 210 nubuk skinn Farge : sort Str. 36-42

Vår pris

Waitz- E

895,Art 211 nubuk skinn Farger: sort eller rød.

Str. 36-42

EN NY SANDAL FOR EN BEDRE HVERDAG:

Såleprofilen reduserer muskel-tretthet og gir mindre belastning på hofter, rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte under fotbuen gir bedre avlastning og økt komfort.

Art. 288 oljet skinn

Art 623 beige/oliven semsket

Beige eller sort.

Str. 35 – 46 Bestselger 2006

skinn. Tex-membran, meget god passform. Str. 36-42.

Leveres også i sort oljet nubuk Str. 36-46.

599,-

549,-

S VA R K O R T

Tlf.: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 E-mail: post@footcare.no For flere modeller se:

www.footcare.no Tillat oss inntil 3 ukers leveringstid. *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg

Ja takk! Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko.

Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris.

Artikkelnr. Farge

Størrelse

Antall

Pris

Navn: .......................................................................................................

Adresse: ....................................................................................................

Postnr.: ....................................... Sted: ....................................................

Tlf.: ............................................ E-post ...................................................

Det er trygt å bestille, – du har full bytte og returrett

Fagbladet 9/07

Foot Care AS SVARSENDING 4330 0093 OSLO

– Etikken må på dagsorden Leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid Blakstad, mener at tilsynsmyndighetene har gjort en god jobb i forbindelse med Ali Farah-saken. – Vår rolle nå er å bidra til å sette etikken på dagsorden, sier hun.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

Oslo, august 2007: En mann blir slått i Tung belastning Det som i mediene kalles Ali Farahsvime, og ligger utslått på bakken da saken, oppleves som en tung belastambulansepersonalet kommer. ning for Oslos ambulansearbeidere.

Mannen er åpenbart omtåket, og Mange har gitt uttrykk for at de føler urinerer på seg selv, ambulansepersoseg stigmatisert, og at de ikke lenger nalet og ambulansen. Ambulansesjåhar tillit – eller de føler seg førene bestemmer seg for stemplet som rasister. ikke å ta ham med til sykeLeder for Seksjon helse og huset. Til slutt tar de pårøsosial i Fagforbundet, Kjellfrid rende ham med seg i en Blakstad, sier til Fagbladet at drosje. På sykehuset får det aller viktigste nå er å sette mannen påvist hjerneblødyrkesetikken på dagsorden. ning. I skrivende stund er – Det har vært for lite fokus det fortsatt usikkert om han på holdninger. Ambulansearvil få noen langvarige Kjellfrid Blakstad beiderne gjør stort sett en skader etter episoden. strålende innsats, men yrkesetikk, I sin rapport som kom i slutten av eller god folkeskikk, må i større grad august, konkluderte Helsetilsynet bli et tema på hver enkelt arbeidsmed at de to ambulansesjåførene plass. Som helsearbeidere skal vi ha hadde hatt en diskriminerende respekt for alle brukere. Det er vi nødt oppførsel – med det som kunne til hvis vi skal få tillit i befolkningen, oppfattes som rasistiske overtoner. De uttaler hun. brøt også retningslinjene ved å la være Blakstad foreslår samtalegrupper å ta med seg en person som hadde med tenkte etiske dilemma som et behov for hjelp. Også ledelsen ved tiltak.

Ullevål har måttet tåle sterk kritikk.

14 < Fagbladet 9/2007

– Jeg oppfatter at tilsynsmyndighetene har gjort en grundig jobb i denne saken. Nå kan vi bidra ved å være med på å sette etikken på dagsorden, sier seksjonslederen.

– Åpenbart mangelfull helsehjelp

Hans Martin Aase er leder av faggruppa for ambulansesjåfører i Fagforbundet. Han sier at Helsetilsynets rapport åpenbart viser at det er blitt ytt mangelfull hjelp.

– Det tar vi avstand fra og beklager.

Det samme gjelder språket som ble brukt overfor pasienten og pårørende.

Aase sier det er vanskelig å si noe om hvem som har det endelige ansvaret, men understreker at man som helsepersonell alltid har et personlig ansvar. Han påpeker imidlertid at det også er snakk om et systemansvar.

Også rapporten fra Helsetilsynet

— Det økonomiske er også moralsk

vektlegger at det i Ali Farah-saken har blitt begått feil både fra de ansatte og fra ledelsens side.

– Umulig å gi garanti

Faggruppelederen sier at det er umulig å garantere for at liknende saker ikke skal skje, men at fagforeningen vil jobbe på alle mulige måter for å forsøke å forhindre det.

– Vi vil bruke funnene i rapporten til å se på om rutiner og prosedyrer er gode nok.

Dette kan være et spørsmål om holdninger, men også om utdanning, ressurser og selvfølgelig medisinske rutiner og prosedyrer, sier han.

– Arbeidspresset på de ansatte i førstelinjetjenesten blir ofte så stort at det fører til at uønskede holdninger utvikler seg, sier Berit Skorstad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bodø. Hun har tidligere skrevet bok om yrkesetikk i helse- og sosialsektoren.

– Som profesjonell hjelper står man ofte overfor et dilemma, nemlig det at det alltid er noen andre som også trenger hjelp. Og når man har et veldig stort press, fører det ofte til at man ønsker å beskytte seg. Men dette ønsket blir ikke rettet mot systemet, slik det burde – tvert i mot utvikles det en forakt for de som trenger hjelp, fordi kravene aldri tar slutt.

Men selv om systemer kan skape holdninger, kommer man ikke bort fra at alle ansatte har et moralsk ansvar. Skorstad understreker at det er mange sider av Ali Farah-saken.

– Det var snakk om en person som var livstruende skadet, og som trengte hjelp. Da lar man ikke vedkommende ligge, verken som medmenneske eller som profesjonell, fastslår hun.

Skorstad mener det er viktig å skape arenaer for å få luftet ut usunne holdninger som ellers lett kan bre om seg i arbeidsmiljøet.

– Men også ledelsen må ta ansvar: Når de vedtar nedskjæringer som gjør ansattes arbeidspress umenneskelig, er det ikke bare et økonomisk spørsmål.

Også for dem dreier det seg i siste instans om etikk.

Fagbladet 9/2007 < 15

Tillitsprosjektet I juni vedtok bystyret i Mandal enstemmig å starte opp et nytt prosjekt – Tillitsprosjektet.

Tidligere i år har Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt dispensasjon fra Folketrygden slik at egenmelding og legemelding blir likestilt. Det betyr at den ansatte får samme oppfølging uavhengig av om han eller hun har brukt egeneller legemelding ved sjukdom.

Antall egenmeldingsdager er ubegrenset opp til ett år. Prosjektet skal avsluttes etter fire år, sommeren 2011. Prosjektet vil få følgeforskning.

Prosjektleder er Siren Vetnes Johannessen.

Leder av styringsgruppa er rådmann Erik Hillesund mens Liv Else Kallhovd fra Fagforbundet er leder av prosjektgruppa.

Alltid nær Nesten uansett livsfase og situasjon er det mulig å være til stede. Kanskje bare en liten stund. Og kanskje bare en sjelden gang. Prosjekt nærvær er basert på at mye fravær kan vendes til nærvær.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

FORNØYD: Venke Kristiansen i Kvisla barnehage har bare gode erfaringer med jobbrotasjon.

Foto: EVA KYLLAND

Det er lettere å ta et skritt ut på grunna enn å hoppe uti. Vissheten om at du kan tre tilbake igjen til tørr grunn gir trygghet. Mandal kommune har åpnet for jobbrotasjon slik at ansatte skal kunne prøve seg i en annen jobb i opptil to år før de tar sjansen på å ta steget fullt ut og si opp sin faste stilling.

En av dem som har prøvd seg, er kokken Kjetil Nordhaug. Han tok et steg og kom til Kvisla barnehage hvor han allerede som treåring begynte sin kommunale karriere.

– En av dem som arbeidet her den gang, er nå en kollega, forteller Nordhaug.

Kjapt bytte

For to år siden ble han oppringt av personalkontoret fordi en av assisten16 < Fagbladet 9/2007

tene i barnehagen ønsket å bytte beite for en periode. I løpet av et par måneder var byttet i boks.

Nordhaug syntes det var fint å kunne skifte arbeidsplass, for han har vært på kommunale kjøkken siden arbeidsuka i 9. klasse. Seinere hadde 33-åringen læretida si på et av kommunens kjøkken, og siden har han vært fast ansatt.

Kokken vil gjerne fortsette i Kvisla barnehage, og arbeidsgiveren har klart å sy sammen ei pakke med full jobb.

Dermed får kommunen beholde den eneste mannen de har i barnehagesektoren.

Vil beholde folk

Venke Kristiansen, daglig leder ved Kvisla barnehage syns jobbrotasjon er helt genialt.

– Vi får inn en ny person som tilfører en masse. Og etterpå får vi tilbake

en ansatt som har fått mange nye impulser, sier hun.

Jobbrotasjonen er ett av mange tiltak som er satt i gang takket være Prosjekt nærvær. I bunnen av alle tiltakene ligger at de ansatte skal bli ivaretatt og fulgt opp for å forebygge sjukdom, redusere fravær og utsette seniorenes avgang.

Prosjektleder Siren Vetnes Johannessen besøker alle arbeidsplasser minst en gang i året. Foran de om lag 30 ansatte ved avdeling 1 ved Mandal omsorgssenter argumenterer hun for at hver enkelt skal ta ansvar. Deretter orienterer hun om hvilke rettigheter de har.

Diskusjon blir det først når Vetnes Johannessen utfordrer de frammøtte ved å stille spørsmål ved sjukemeldingen til en som har brukket armen før ferien.

– Hun kan ikke jobbe med den

RESULTATER I MANDAL • Sjukefraværet gikk ned fra 9,2 prosent i 2003 til 7,2 i 2006.

Nedgangen tilsvarer 22 prosent.

• Reell pensjonsalder: Gjennomsnittsalderen for ansatte som er på attføring, er uføretrygdet eller AFPpensjonister var i 2004 på 52,3 år. Tre år seinere var gjennomsnittsalderen 55,2 år.

Prosjekt nærvær SANDKAKER OG PARADIS: – Det var fint å få prøvd noe nytt, synes Kjetil Nordhaug etter å ha tilbrakt hele sin karriere fra arbeidsuka på ungdomsskolen til han var 32 år på ulike kjøkken.

armen. Men hun kan kanskje feriere i stedet for å ta ut sjukmelding?

Prosjektlederen understreker at Prosjekt nærvær ikke er satt i gang for å spare penger, men for å bidra til å bevare vår unike sjukelønnsordning og for at kommunen skal få beholde verdifull kompetanse. Mandal har likevel spart en del ved at folk er mindre sjuke og står lenger i jobben.

Penger, fri og muligheter

For å øke pensjonsalderen har prosjektgruppa plukket ut ansatte over 55 år og spurt hva som skal til for at de vil fortsette etter fylte 62 år. Tre ting peker seg ut; høyere lønn, mer ferie og

Mandal inngår avtale om inkluderende arbeidsliv (IA) våren 2002. Kommunen skal dermed arbeide for å redusere sjukefraværet med 20 prosent, øke den reelle pensjonsalderen og inkludere flere yrkeshemmede.

I november 2003 inviterte kommunen og KLP alle ledere, mellomledere, tillitsvalgte og verneombud til en personalpolitisk dag. Her var fokus på hva som gjør at de ansatte kommer på jobb.

Dagen markerte starten på første fase i Prosjekt nærvær som gikk fram til sommeren 2005.

at de skulle få samme tilbud om utfordringer og oppdatering som yngre arbeidskamerater.

– Hittil har vi ikke kunnet innfri de to første ønskene, men vi prøver igjen, og jeg håper de ansatte over 62 år etter hvert får tre ukers ekstra ferie, sier Vetnes Johannessen.

Prosjektgruppa har også satt fokus

Deretter har Mandal kommune fortsatt med annen fase av prosjektet i egen regi.

Prosjektet er organisert med en prosjektleder og en prosjektgruppe med ledere, tillitsvalgte, hovedverneombud og bedriftshelsetjenesten.

Gruppa konkluderte tidlig med at den største utfordringen var den reelle pensjons-alderen.

Mandal kommune fikk KS´arbeidsmiljøpris på 100.000 kroner i 2004.

I 2006 ble Mandal kommune kåret til årets IA-bedrift i Vest-Agder.

på tidligere ansatte som er blitt uføre.

Disse har fått ny kontakt med og informasjon om kommunen. Slik håper arbeidsgiveren å få dem tilbake og bruke den restarbeidsevnen hver enkelt måtte ha. En del av dem som hadde havnet utenfor arbeidslivet, er nå engasjert gjennom Frivillighetssentralen.

Fagbladet 9/2007 < 17

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

18 < Fagbladet 9/2007

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.

Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Nyheter: Oppdaterte artikler om politikk og samfunn, arbeidsliv og fagbevegelse.

Kommentarer: Kronikker og meninger fra folk i og rundt fagbevegelsen.

Kurs: Informasjon om aktuelle kurs fra Fagbladets annonsører.

Tips oss: Hjelp oss å gjøre Fagbladet til et bedre blad!

Fagartikler: Yrkesfaglig stoff tilpasset din seksjon av Fagforbundet - Helse og sosial, Kontor og administrasjon, Samferdsel og teknisk eller Kirke, kultur og oppvekst.

Papir på nett: Siste og tidligere numre av Fagbladet i PDFformat.

Temahefter: Bestill Fagbladets yrkesfaglige temahefter fra Fagforbundets nettbutikk, eller last dem ned i PDF-format.

Fri Fagbevegelse: Fagbladet.no er blitt en seksjon av Frifagbevegelse.no – LO-bladenes nettavis – med stoff fra en rekke fagblader i LO-systemet.

Velkommen til Fagbladet.no Fagbladet lanserer nye nettsider – bedre og mer omfattende enn før En del av artiklene på Fagbladet.no vil du kjenne igjen fra papirutgaven av bladet. Men du vil også finne stoff skrevet eksklusivt for nettet, oppdaterte nyheter og relevante artikler fra andre LO-fagblader.

PORTRETTET 20 < Fagbladet 9/2007

«I familien min har det alltid vært en selvfølge at jeg skulle være med på det samme som andre. »

PORTRETTET

Mari Storstein Alder: 21 år Yrke: Student og filmskaper Aktuell: Har laget filmen Jakten på Sylvia B om Iplos-registreringen av funksjonshemmede.

Den prisbelønte filmen fikk helseministeren personlig til å endre regelverket.

Kraftdame med kamera Mari Storstein hadde tiltenkt helseministeren skurkerollen i Jakten på Sylvia B. Så viste det seg at virkelighetens «bad guy» var bydelsdirektøren.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

MARI STORSTEIN legger stemmen i småironisk og tungsindig kommentatorleie og introduserer seg selv: – Dette er Mari. Hun er 21 år og funksjonshemmet. Nei… Sterkt funksjonshemmet.

Etter fem minutter i Mari Storsteins kraftfelt har hun sprengt den begrensende karakteristikken i fillebiter. Men dramaturgi er en selvsagt del av håndverket for filmarbeideren som mange vil kjenne igjen fra dokumentaren Jakten på Sylvia B. Foruten å spille hovedrollen som seg selv, sto Mari Storstein også for idé, manus og regi i tett samarbeid med broren Aksel.

– Jeg ville lage en film som var fortalt gjennom meg, der jeg hadde full styring. Når funksjonshemmede omtales i mediene, er det som oftest veldig trist.

Jeg ville gi et annet bilde av hvordan det er å være funksjonshemmet. Livet

er ikke jævlig selv om jeg sitter i rullestol, men det er kjipt når jeg må kjempe mot systemet for å kunne leve et normalt liv.

VI SPOLER TILBAKE til mandag 26. februar. Klokka halv elleve på kvelden ruller Jakten på Sylvia B over tv-skjermen, og 310.000 seere blir vitne til hvordan «systemet» har klassifisert Mari som så svak og hjelpeløs at hun ikke burde gjort annet enn å ligge i sengen sin og stirre i taket hele dagen.

I likhet med tusener av andre funksjonshemmede var Mari registrert i det såkalte Iplos-registeret med de mest intime og personlige detaljer – uten at noen hadde spurt henne. De ansatte i bydel St. Hanshaugen i Oslo hadde vært «snille» mot Mari og gitt henne dårligst score på samtlige av indikatorene.

Med kamera som våpen sparket

Mari i gang kampen mot påtvunget og feilaktig registrering. Jakten på helseminister Brustad var i gang.

BYDEL ST. HANSHAUGEN var første post.

– Jeg fikk vite om Iplos-registeret i august i fjor. Da jeg ringte bydelen, fikk jeg vite at jeg var blitt registrert i mars. Jeg ba om å få se hva som stod der, og fikk en avtale, men hun som skulle vise meg det, dukket ikke opp, forteller Mari.

Dermed bar det hjem til intens telefonresearch.

– Vi ringte 30–40 kommuner, og de fleste sa at de hadde registrert folk på samme måte som i min bydel. Altså uten å spørre den det gjaldt.

– Jeg syntes det var ressurssløseri.

For det første fordi det ble registrert feil, men også fordi jeg mener denne registreringen ikke har noen hensikt. < Fagbladet 9/2007 < 21

Ett av målene med filmen var å få Sylvia Brustad til å stoppe registreringen.

MARIS FILMPROSJEKT ble ikke helt som planlagt.

– Vi trodde Sylvia Brustad skulle være «the bad guy». Så ble det bydelen i stedet, smiler Mari.

Filmscenen der bydelsdirektøren gjemmer seg bak en dør og nekter å uttale seg fordi Maris filmprosjekt «ikke er media», er både til å le og gråte av. Sikkert er det i hvert fall at scenen ikke vil bli trukket fram som eksempel på vellykket mediestrategi på KS’neste kurs i mediehåndtering.

Som dokumentarfilmskaper fikk ikke Mari akkurat førsteprioritet i køen for å nå fram til helseministeren.

Først da hun møtte fram på en konferanse for fugleinfluensa, fikk hun nærkontakt med Sylvia Brustad og fikk hennes kommentar til Iplosregistreringen.

– Det var det som måtte til, sier Mari. Da Jakten på Sylvia B ble vist på tv, gikk Sylvia Brustad umiddelbart ut og beklaget den feilaktige Iplosregistreringen av landets funksjonshemmede.

22 < Fagbladet 9/2007

ALLEREDE FØR RULLETEKSTEN tonet ut, strømmet tilbakemeldingene inn på Mari Storsteins mobiltelefon.

Mange av dem var fra kommuneansatte som selv hadde registrert funksjonshemmede i Iplos.

– Noen sier at de ikke visste at det var galt, andre at de ikke våget å gå imot registreringen av frykt for sine egne jobber.

For mange kommuneansatte er nok Iplos-skjemaet ett av mange papirer.

De fyller det ut og tenker ikke på konsekvensene for brukerne. Men det er menneskene som jobber i systemet som former hverdagen vår, og derfor er det problematisk når lojaliteten hos de kommuneansatte ligger hos arbeidsgiver og ikke hos brukerne.

– Har du hørt noe fra din egen bydel etter at filmen ble vist på tv?

– Etter to måneder ringte de og ville ha en samtale med meg. Om hva jeg syntes om bydelen og slikt. Det trodde jeg faktisk de visste!

FILM HAR VÆRT en viktig del av Maris liv så lenge hun kan huske.

– Jeg og søsknene mine har alltid lekt med kamera, og laget masse filmer om alt mulig tull og tøys.

At film kunne brukes politisk tenkte jeg først for tre år siden. Jeg skulle til utlandet og var avhengig av å ha med to assistenter, og bydelen hadde sagt at de skulle betale. To dager før vi skulle reise, ringte de og sa at de likevel ikke kunne gi støtte. Det var et sjokk, jeg skulle plutselig betale for tre stykker i stedet for én.

Jeg ringte til broren min og sa at dette må vi lage film om. Vi dro opp til bydelen og ble kastet på dør.

– Hvor henter du kreftene til å slåss?

– Jeg blir sint. Når det skjer noe kjipt i mitt eget liv, eller om jeg hører om noe, blir jeg sint, og da får jeg lyst til å lage film.

MARI HAR EN MEDFØDT muskelsykdom, men har aldri latt diagnosen sette dagsorden.

– I familien min har det alltid vært en selvfølge at jeg skulle være med på det samme som andre. Da jeg var liten, gikk jeg på skiskole og lå i pulken mens de andre gikk på ski. Da jeg ble eldre gikk jeg på barneteaterskole sammen med søsteren min.

Da Mari ville søke dramalinjen på videregående, mente skolebyråkratene at hun i stedet burde begynne på allmennfag på en annen skole «for der er det en annen som sitter i rullestol».

– Det er som å si til en med grønne øyne at han burde søke på Berg for der er det en annen med grønne øyne.

Når noen sier til meg at det blir vanskelig, får jeg bare enda mer lyst til å gjøre det. Det er viktig å være beinhard og ikke gi seg, sier Mari som med resultatene fra dramalinjen ettertrykkelig har satt sine motstandere på plass.

Og hun lar seg ikke stoppe med det.

DE SISTE MÅNEDENE har hun jobbet som regiassistent på Det norske teatret, regissert skolerevy, hatt ansvar for å skaffe sponsorer til Teaterhøyskolens sommerteater i Frognerparken, og nå har hun begynt å studere fjernsynsregi ved Høgskolen på Lillehammer – og flyttet hjemmefra for første gang.

Og ikke nok med det: Under Den norske dokumentarfilmfestivalen fikk Jakten på Sylvia B førstepris som beste studentfilm.

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle skje så mye da vi begynte å lage filmen. Men det er jo en viktig film, og alt som har skjedd rundt den er bra for saken.

– Føles det som en seier?

– Ja, jeg må innrømme at det føles som en seier, smiler Mari Storstein.

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

Opplev "Saltkråkan"!

2 overnattinger + 2 frokostbuffeer + 1 to-retters middag lørdag kveld 3 dager på Hotel Carlia i Uddevalla på Sveriges vestkyst Midt i Uddevalla sentrum ligger Hotel Carlia, med koselige gågater, butikker og restauranter rett utenfor døren. Her kan dere shoppe for harde livet, for deretter å roe dere ned på en av de trivelige kafeene.

Uddevallas beliggenhet tilbyr mange utfluktsmål - som f.eks de verdensunike kamskjellbankene ved Bräcke. Det er som å tre inn i "vi på Saltkråkan" på øya Tjørn, hvor Nordiska Akvarellmuseet ligger helt nede ved vannet. Bli sjarmert av fiskebyen Smögen, med sine fiskeauksjoner.

3 DAGER

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng.

kr

1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Tilbudet gjelder med ankomst fredager i perioden frem til 14.12.07 & 11.01. - 20.06.08

749,-

per person i dobbeltrom

SPAR KR 209,-

Vakre høstfarger i Telemark!

2 overnattinger + 2 frokoster 3 herlige høstdager på Gautefall Hotell & Appartement i Drangedal, Telemark Unn dere en tur langs den flotte Telemarkskanalen, som imponerer med sine utallige sluser helt opp til foten av den trolske Hardangervidda. Gautefall Hotell & Apartment er den perfekte base for et avbrekk fra hverdagen! Hotellet ligger i Drangedal sør i Telemark, med avmerkede turløyper innover i skog og mark. Ta også turen til den berømte Heddal Stavkirke (90 km) - som er Norges største stavkirke! På Gatuefall står praktfulle naturopplevelser i kø: Rett bak hotellet ligger "Himmelrike", et gedigent romersk amfi, som viser noe av det vakreste fargespill granitt kan gi. For dere som vil slappe av på hotellet: Ta en forfriskende dukkert i svømmebassenget eller nyt omgivelsene og spill minigolf.

3 DAGER kr

749,-

per person i dobbeltrom

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldres rom.

SPAR KR 331,-

Ankomstdatoer: Tilbudet gjelder med ankomst fredager frem til 26.10.2007.

Foto: Terje Rakke/NTR

Natur og selvpleie!

2 overnattinger + 2 frokoster + 2 middager/buffeer 3 dager på Skogstad Hotell i Hemsedal Ta turen til Skogstad Hotell som ligger i herlige Hemsedal. Hotellet har nettopp gjennomgått en totalrenovering og fremstår i dag i all sin prakt - et perfekt utgangspunkt for en ferie! Hemsedal kalles ofte for "De Skandinaviske Alper". Fjellbygda ligger vakkert til, 625-1920 m.o.h., midt mellom Oslo og Bergen.

Skogstad er et flott utgangspunkt, enten dere vil ha vandre- eller sykkelturer i naturskjønne omgivelser, eller trenger å slappe av og føle den store roen komme.

Gode barnerabatter: Barn nr 1, 0- 5 år gratis i foreldres seng (et barn per familie).

Barn nr 2, 0-5 år Kr100,00 i foreldrenes rom. Barn 0-15 år NOK 250,- i foreldrenes rom.

Barn 6-15 år i eget rom: 25 % rabatt.

Ankomstdatoer: Tilbudet gjelder med ankomst fredager i perioden frem til 26.10.2007.

Slå til NÅ89! 9 kr!

fra Vi har høstferier l.no www.dtf-trave

3 DAGER kr

1.099,-

per person i dobbeltrom

SPAR KR 191,-

Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: Ring

DTF travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 9/2007 < 23

BARE SPØR!

Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

<

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Rett til kurs SPØRSMÅL: Jeg har nettopp overtatt som hovedtillitsvalgt på en mindre arbeidsplass. Hun jeg overtok etter satt som tillitsvalgt en kort tid, og i løpet av den tiden hadde hun en del kurs og opplæring.

Jeg syns det er vanskelig å be om det samme siden arbeids plassen både har anstrengt økonomi og en del sykemel dinger. Samtidig vil jeg jo gjøre en best mulig jobb for dem som har valgt meg.

Har dere noen gode råd til hvordan jeg bør gå fram overfor arbeidsgiver?

Anne Lise, Øst-Finnmark

SVAR: Jeg forstår på spørsmålet ditt at du synes det er vanskelig å be om kurs overfor din arbeidsgiver. Du skriver ikke hva slags virksomhet du er tillitsvalgt i, og svaret kan avvike noe avhengig av hvilken tariffavtale som er gjeldende på din arbeids-

valgte i rimelig utstrekning skal gis tjenestefrihet når de skal delta i fagkurs for å utdanne seg til tillitsvervet. Det er ikke som i kommunal sektor en regel om hel eller delvis lønn, selv om mange private arbeidsgivere velger å betale likevel. Man kan søke organisasjonen sin om stipend dersom det trekkes i lønn fra arbeidsgiver.

Stipendet er i så tilfelle normalt skattefritt.

Som du ser avhenger svaret på ditt spørsmål i noen grad av hvilken tariffavtale som gjelder på din arbeidsplass.

Uansett synes jeg du skal sette deg ned sammen med din arbeidsgiver, slik at dere i fellesskap kan finne en ordning som i rimelig utstrekning tar hensyn til begge parters behov.

Thrine Skaga

Rabatt med LOfavør SPØRSMÅL: Jeg lurer på hvor mye rabatt man får hos Hertz ved leie av bil i Frankrike? Og får jeg rabatt i Norge ved leie av større biler/fl yttebiler?

Håkon D, Melhus

SVAR: Som LOfavør-medlem får du 15 prosent rabatt på leiebil i Frankrike, også om sommeren. Jeg sjekket en uke midt i juli, og da kan du leie en Peugeot 307 eller tilsva-

24 < Fagbladet 9/2007

plass. Rett til fri for kursing som tillitsvalgt er gjerne en forutsetning for å kunne skjøtte vervet. Det er derfor av betydning at det tilrettelegges for dette.

Samtidig er det viktig å se på realitetene i den virksomheten du er ansatt i.

I Hovedavtalen for kommunal sektor heter det i § 3-6 at tillitsvalgte har rett til opplæring som har betydning for deres funksjon som tillitsvalgt, og at det skal legges til rette for dette. Det heter videre at det skal gis permisjon med hel eller delvis lønn. I utgangspunktet har du altså et ubetinget krav om fri med lønn, i alle fall til grunnleggende tillitsvalgtopplæring.

I Hovedavtalen for privat sektor heter det i § 6-9 at tillits-

rende kompaktbil med plass til fem personer for under 1800 kroner uka. Da er alle nødvendige forsikringer og fri kilometer inkludert. Det er en bra pris som jeg tror du skal lete lenge etter for å slå. Vær oppmerksom på at LOfavørrabatten ikke kan kombineres med andre rabatter.

Du får også rabatt på kassebil i Norge. Hertz opplyser at for ett døgn en helg i august

koster det 1247 kroner for en bil med 12–15 kubikkmeter lasterom og som du kan kjøre med vanlig førerkort. Det er litt under 15 prosent av vanlig pris, og inkluderer 400 kilometer, mot 200 kilometer som er standard.

For å få LOfavør-rabatten hos Hertz må du oppgi det såkalte CDP-nummeret: 858691. God tur!

Magne Gundersen, Sparebank1

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Egenandel SPØRSMÅL: Jeg tegnet en standard husforsikring i mai 2006. I et nyhetsbrev jeg hadde lest, sto det angitt en egenandel ved skade på 3000 kroner som et pluss for LO-medlemmer. Men i mitt forsikringsbevis står det oppført en egenandel på 6000 kroner. Hva er det som gjelder hvis jeg får en skade?

Jeg lurer også på om det i SpareBank1-avtalen finnes noen

form for tidsfrister for forsikringsselskapet ved behandling av skadeoppgjør.

Morten B. SVAR: Det ser ut til at du har beholdt den opprinnelige egenandelen på 6000 kroner da du byttet fra en ordinær husforsikring til LOfavør hus. En av fordelene med LOfavør hus er en egenandel på 3000 kroner, mot ordinært 4000. Siden din egen-

adel er høyere enn standard på LOfavør hus, fikk du ekstra 15 prosent rabatt på forsikringspremien. Ved skade er det den forhøyede egenandelen som gjelder. Hvis du vil ha lavere egenandel, kan dette ordnes ved å kontakte nærmeste Sparebank1-kontor. Men da mister du rabatten på 15 prosent.

Hvis du opplever en skade, er

selvfølgelig både du og selskapet interessert i å få det oppgjort snarest mulig. Selv om det ikke gjelder noen absolutt frist for oppgjør, må selskapet betale en forsinkelsesrente hvis behandlingen tar mer enn to måneder.

Denne fristen gjelder fra skaden er meldt og nødvendig dokumentasjon er levert til forsikringsselskapet.

Magne Gundersen, Sparebank1

Forbigått SPØRSMÅL: Jeg hadde vært konstituert avdelingsleder i nesten et år. Stillingen ble lyst ut, og jeg var naturlig nok en av søkerne. Jobben gikk til en annen. Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger på at jeg ikke har gjort en god jobb, så nå er jeg ganske så overrasket.

Jeg vurderer å klage. Hvordan går jeg fram og hvilke moment er det viktig at jeg får med?

Rådvill, Førde

SVAR: Du stiller spørsmål om hvorvidt du har rett til en stilling som du i ett år har vært konstituert i. Jeg kan ikke svare konkret, men jeg skal forklare hvilke regler som er aktuelle, og hvordan man eventuelt kan klage.

Forutsetningen for at problemstillingen er aktuell, er at konstitueringen er reell, altså

at det var en gyldig tilsetting som «vikar» som følge av en annens fravær. I motsatt tilfelle, kan du ha oppnådd stillingsvern

i avdelingslederstillingen, noe som gjør at utlysningen av stillingen i realiteten er en oppsigelse, som skal være saklig.

Under forutsetning av at dette ikke er en problemstilling, blir spørsmålet forskjellig avhengig av om du er ansatt i privat eller offentlig sektor.

I privat sektor er det normalt slik at arbeidsgiver har vid kompetanse til selv å velge sine ledere, under forutsetning av at det ikke vektlegges diskriminerende hensyn. Dette er det regler om i arbeidsmiljølovens kapittel 13. Det heter her at det er forbud mot å vektlegge politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder. Videre er det i < Fagbladet 9/2007 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Thrine Skaga

26 < Fagbladet 9/2007

Alderspensjon og sykepenger Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kraft av andre lover ikke tillatt å diskriminere på bakgrunn av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Under forutsetning av at ingen av disse grunnene er vektlagt, er den alminnelige hovedregel i privat sektor at ansettelseskompetansen (rett til å velge sine ansatte) er forholdsvis vid.

I offentlig sektor stiller dette seg annerledes. De samme forbudene som nevnt ovenfor gjelder også her. Men i tillegg gjelder både et tariffestet og ulovfestet kvalifikasjonsprinsipp, som innebærer at den best kvalifiserte kandidaten skal tilsettes. Den best kvalifiserte vil være den som etter en helhetsvurdering av kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen) er best egnet. Din fungering i stillingen i ett år er et forhold som bør hensyntas i en slik vurdering. Uten å vite mer om de andre kandidatene, målt opp mot deg, er det vanskelig å mene noe om holdbarheten av din arbeidsgivers helhetsvurdering.

Men dersom du ønsker å klage, er det tre veier å gå: For det første kan du klage til Sivilombudsmannen. For det andre kan din tillitsvalgte ta opp forbigåelsen som en tvistesak med arbeidsgiver på grunnlag av tariffavtalen. For det tredje kan du reise sivilt erstatningssøksmål. Du vil da ikke kunne få tilbake stillingen, men erstattet tapet du er påført dersom retten finner at du skulle vært tilbudt stillingen.

Randi Huh er 69 år gammel og ansatt ved et sykehjem i Bergen. Her har hun fast ringevakt. I sommer var hun satt opp på ferieturnus. Siden hun føler seg sprek og gjerne vil være i arbeid så lenge som mulig, jobber hun så mye hun kan.

Som pensjonist mellom 67 og 70 år kan hun tjene inntil 2G uten at pensjonen blir avkortet.

– Dagen før turnusen begynner, faller jeg og brekker skulderen. Sykehjemmet betalte meg for vaktene jeg var satt opp på, men det lokale NAVkontoret vil ikke betale sykepenger, forteller Randi Huh. Huh har klaget på vedtaket og fått nei i to instanser. Men hun vil ikke helt godta at hun ikke har rett til sykepenger når hun mottar alderspensjon.

Randi Huhs dilemma er at hun ikke lenger kan stole på den delen av inntekten som biarbeidet ved siden av pensjonen gir. Før hun ble pensjonist hadde hun gjennom sitt medlemskap i Folketrygden sykepengeforsikring. Etter at hun ble pensjonist har hun ikke lenger den samme forsikringen, selv om hun gjør som politikerne ønsker og står i arbeid.

– Som pensjonist blir jeg oppfordret til å jobbe, og jeg betaler skatt av inntekten min.

Men når uhellet er ute, får jeg ikke sykepenger. Jeg føler meg lurt, sier Randi Huh. I Arbeids- og velferdsdirekto-

ratet er imidlertid konklusjonen klar.

– En bruker som mottar full alderspensjon, har ikke rett på sykepenger. Dette er slått fast i folketrygdloven. Er man mellom 67 og 70 år, og jobber ved siden av en delvis alderspensjon, kan man få sykepenger i 90 dager. Er man over 70 år, får man uansett full alderspensjon og har ikke rett til sykepenger, sier Kristian Heyerdahl, seksjonsleder i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Vi syns det er bra at eldre arbeidstakere velger å stå i jobb. For å unngå at man får utbetalt dobbelt ytelse, er imidlertid regelverket slik at en person til sammen ikke har rett til mer enn 100 prosent ytelse til livsopphold, sier Heyerdahl.

Den 1. januar 2010 trer den nye alderspensjonen i kraft.

Der er det fritt fram å kombinere pensjon og lønn.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Språk i praksis

Smartere og friskere

Sikkerhet

Ved Skogn helsetun i Levanger får elever fra alle deler av verden praktisk opplæring både i norsk og i arbeidslivet.

Ansatte i hjemmetjenesten i Sarpsborg har lært av renholderne å jobbe smartere. Dette og andre tiltak har ført til halvert sykefravær.

Bruk av profesjonelle tolker er nødvendig og et viktig bidrag for å sikre likeverdig behandling i offentlige tjenester.

40 <

Illustrasjonsfoto: Jann Lipka/Samfoto

30 <

44 <

Krever kunnskapsløft Kommunene må ta ansvar for å skaffe læreplasser. Hvis ikke, blir det ikke flere hender og mer kompetanse i eldreomsorgen.

POPULÆRT: Mange ønsket ambulanseutdanning i Oppland.

Populært ambulansefag Den nye ambulanselinja på Raufoss videregående skole i Oppland fikk tre ganger så mange søkere som den hadde plass til.

Oppland hadde ingen ambulanseutdanning på noen videregående skoler, og ideen til en slik linje på Raufoss kom i forbindelse med et seminar om kunnskapsløftet for snart to år siden. Nå er studiet i gang, og de ti første elevene er på plass.

Alle elevene har gått ett år på helse- og sosialfag på forskjellige videregående skoler i fylket.

Samarbeid Kontaktlærer Kari Bjørge Lied sier til Oppland Arbeiderblad at ambulanselinja har en intensjonsavtale med Sykehuset Innlandet. Det er

stort behov for faglært ambulansepersonell, og sykehuset gir skolen rikelig tilgang på utstyr. En av lærerne, Roger Strømsjordet, kommer fra ambulansetjenesten og skal ha seks timer i uka med elevene. Disse timene får de også en av sykehusets ambulanser til disposisjon.

Intensjonsavtalen med sykehuset skal også sikre at elevene får praksis og tilbud om lærlingplass.

De kommer til å bli prioritert når ambulansetjenesten ved Sykehuset Innlandet skal ansette lærlinger.

Skolen har dessuten et godt

samarbeid med politiet, brannvesenet og Høgskolen i Gjøvik.

Fagbrev De ferske ambulansestudentene kommer til å få undervisning i operative funksjoner, akutte sykdommer og grunnleggende ambulansemedisin i tillegg til allmennfag. Det har tatt halvannet år å få alt på plass, men nå er studiet i gang. Faget følger samme mønster som andre yrkesfaglige studieprogram. Elevene får fagbrev etter å ha fullført to år på skole og to år som lærling. Hvis de i tillegg ønsker studiekompetanse, må de ta allmennfaglig påbygning.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagforbundet krever at det tas et krafttak for å styrke kunnskapene til de som arbeider i eldreomsorgen.

En undersøkelse fra Norsk Sykepleierforbund viser at mange kommuner sliter med å rekruttere kvalifisert personale.

– Vår oppfordring til kommunene å satse på de som allerede jobber i eldreomsorgen, sier Kjellfrid Blakstad, leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial.

– Flertallet er hjelpepleiere eller omsorgarbeidere. Det er også mange ufaglærte som har valgt å jobbe innen pleie og omsorg.

Blakstad minner om stortingsmeldingen om Mestring, muligheter (2005 - 2006) hvor regjeringen redegjør for sin plan for å heve kompetansen og rekruttere flere dyktige medarbeidere til pleieog omsorgssektoren. Regjeringen lover å tilby 12.000 voksne fagutdanning til helsefagarbeidernivå innen 2010.

– Det hjelper ikke med planer for etter- og videreutdanning på nasjonalt nivå. Hvis ikke den enkelte kommune mange nye lærlingplasser fort, kan vi se langt etter alle gode mål og fagre løfter, frykter Blakstad.

KES Fagbladet 9/2007 < 27

AKTUELT Illustrasjonsfoto: Thomas Skaug

– Jeg har erfaring med at ulik avlønning og arbeidsvilkår fungerer negativt. Jeg var redd for at oppmerksomheten skulle bli tatt vekk fra de faglige utfordringene.

Beløpet er såpass lavt at jeg skjønner ikke hvorfor alle nye NAVkontorer gjennomfører like lønnsog arbeidsvilkår, sier Fjelde.

Lik lønn for likt NAVarbeid Rådmann Ina Fjelde i Strand kommune i Rogaland har gitt de kommunalt ansatte ved NAVkontoret lønnspålegg. Nå tjener de like mye som sine statlige kolleger.

Strand kommune var det første NAV-kontoret i fylket. Likelønnspolitikken vil nå sannsynligvis legge listen for andre NAV-kontorer i Rogaland. I slutten av august ble Rogalands andre NAV-kontor opprettet i Sauda. Også der vil rådmannen harmonisere lønnen og arbeidsvilkårene for de statlige og de kommunalt ansatte.

Foto: Karin E. Svendsen

Ømfintlig tema – Lønn er noe de fleste biter seg merke i. Jeg ønsket ikke at nye

kolleger skulle gå rundt og være misfornøyde på grunn av store lønnsforskjeller. Derfor gikk jeg inn for at det statlige arbeidsregulativet skulle gjelde for alle, sier rådmann Ina Fjelde. Åtte at de 23 medarbeiderne ved NAV-piloten er kommunalt ansatte.

Uten tilpasningen ville de statlig ansatte hatt både høyere lønn og gunstigere arbeidstider. Ansatte fra den tidligere trygdeetaten og Aetat har for eksempel fri både jul- og nyttårsaften, mens kommunalt ansatte må velge enten eller.

– Den største lønnsforskjellen

mellom to personer med tilsvarende oppgaver, men forskjellig tilknytning var på 40.000 kroner.

Jeg syns det ble vanskelig å praktisere en helhetstenkning når noen ansatte tjente bedre, kunne gå et kvarter tidligere enn de andre og ha ekstra dager fri, forteller Fjelde.

Lav pris å betale Lønnspåslaget har kostet Strand kommune drøyt 100.000 kroner.

Også når det gjelder arbeidstid har rådmannen grepet inn og gitt arbeidstakerne like vilkår, etter den statlige tariffen.

Nytt senter for unge asylsøkere Det første statlige omsorgssenteret for unge asylsøkere åpner i løpet av året.

RETTELSE Vi kom i skade for å bruke feil bilde på side 27 i forrige nummer. Dette er Liv Kari Kvalavåg (t.v.) og Frøydis Rasmussen som arbeider ved Kopparvik virksomhet.

KES

28 < Fagbladet 9/2007

30 enslige asylsøkere under 15 år flytter etter planen inn på Landsverk i Eidsvoll 1. desember. Det statlige barnevernet – Region Øst skal ha ansvar for driften.

Seniorrådgiver Tone Julie Kvikstad ved barne- og ungdomsavdelingen i Barne- og likestillingsdepartementet var til stede på FOs dialogkonferanse i sommer.

Departementet var i gang med

ansettelsesprosessen, og det skal utarbeides opplæringsprogram for de som skal arbeide der.

FO og Fagforbundet har vært blant pådriverne for at asylsøkende barn og unge skal komme inn under barneverntjenesten og få samme rettigheter som norske barn som omfattes av barnevernloven. Nå får barn under 15 år denne retten.

– Men når det gjelder dem over 15 år, er det nødvendig med videre kamp, sier leder i FO Randi Reese til Fontene.

KES

Krangler ikke om småpenger Også ved det nyopprettede NAVkontoret i Sauda blir lønn og arbeidstid harmonisert.

– Vi vil gå inn for at vilkårene skal være like, så langt det lar seg gjøre. Jeg har ikke noe behov for å krangle om noen små kronebeløp hvis det kan bidra til å styrke fellesskapet og gjøre sammenslåingen lettere, sier Nils Moldøen, rådmann i Sauda.

Også han er redd for at ulikelønn kan fjerne fokuset fra NAVs hovedutfordring; å få folk tilbake i arbeid.

– Jeg vet enkelte rådmenn mener lønnsdifferansen burde bli kompensert fra staten, siden beløpet blir en ekstra utgift for kommunen. Men det er ikke mitt fokus, påpeker Moldøen.

Tekst: VEGARD VELLE

Diabetesstudium i Bodø Siden 60-tallet har det vært en tredobling av antall diabetestilfeller i Norge. Høgskolen i Bodø starter i høst, som eneste studiested i Nord-Norge, et eget deltidsstudium i diabetes.

– I Nord-Norge er det veldig få på sykepleiernivå som har etterutdanning i diabetes, så dette tror vi vil bli et betydelig løft, sier Tor Claudi i Sosial- og helsedirektoratet til NRK Nordland.

Nordlandssykehuset har hatt kurs i diabetesbehandling i to år, men studentene har hittil ikke fått studiepoeng. Det får de fra i høst.

KES

AKTUELT

Statistisk sentralbyrås nøkkeltall for spesialisthelsetjenestene viser at antall hjelpepleiere i sjukehussektoren er redusert med vel tre prosent fra 2005 til 2006.

– Dette betyr mindre pleie for hver krone. Vi frykter dessuten for den framtidige rekrutteringen til det nye faget helsefagarbeider, sier leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid Blakstad til Fagforbundets nettside.

KES

Fortsatt hjelpepleierutdanning Mange av dem som i dag arrangerer kurs for voksne ufaglærte, er ennå ikke klar for å legge om til den nye helsefagarbeiderutdanningen.

Kunnskapsdepartementet har derfor åpnet for at det kan arrangeres komprimerte kurs for voksne innen hjelpepleie til og med siste halvår i år.

KES

Omfattende HMS-portal HMS-rådgiver i Larvik, Kai Gustavsen, står bak en omfattende nettportal med systematisert HMS-informasjon.

Nettportalen www.aktivhms.no ble etablert i 2004, og har over to tusen treff daglig. Her kan du finne utfyllende informasjon om helse, miljø og sikkerhet (HMS) innen svært mange bransjer og fagfelt i både privat og offentlig sektor. Du finner dokumentasjon og sjekklister som kan brukes praktisk i virksomhetenes eget HMS-arbeid.

Kai Gustavsen har hovedansvaret for å drifte portalen, men intensjonen er at det skal være interaktivt. Samarbeidspartnere og brukere som er involvert i utvikling av prosjekter og aktivt HMS-arbeid, skal også kunne bidra med innspill og oppdateringer.

– En portal som dette blir selvsagt aldri ferdig, men slik den framstår i dag, skal det være mulig å finne informasjon og kunnskap både til å utvikle HMS-arbeidet og dokumentasjon til å underbygge de

PÅ NETT: HMS-rådgiver i Larvik Kai Gustavsen står bak en omfattende nettportal der folk som arbeider med HMS, kan finne informasjon, tips og dokumentasjon.

spesielle temaer innen HMSarbeid, som for eksempel internkontroll, brannsikkerhet, ergonomi og renhold.

I tillegg inneholder portalen et lenkearkiv der du kan klikke deg videre til blant annet lover og forskrifter, andre HMS-nettsteder og utdypende litteratur om forskjellige HMS-emner.

ansattes argumentasjon oppover i systemet, enten til kommunens administrative ledelse eller til politikere, sier Gustavsen.

Det er laget mye god HMS-dokumentasjon og gjort mye arbeid på dette feltet i mange år, og Gustavsen mener hans oppgave har vært å systematisere kunnskapen og gjøre den tilgjengelig.

Du kan også klikke deg inn på

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Får ikke automatisk autorisasjon

Veiledes om barns rettigheter

Omsorgsarbeiderne får trolig ikke autorisasjon som helsefagarbeidere uten etterutdanning.

Et nytt hefte fra Sosial- og helsedirektoratet gir veiledning til alle som driver med saksbehandling i forhold til barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Heftet Anbefalinger til saksbehandlingsprosessen Lov om sosiale tjenester § 4-2 gir en oversikt over saksbehandlingsreglene for tildeling av tjenester som blant annet brukerstyrt personlig assistanse (BPA), avlastning, støttekontakt og omsorgslønn, melder www.nhf.no, nettsida til Norges Handikapforbund.

KES

Seksjon helse og sosial (SHS) i Fagforbundet har argumentert for at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere automatisk skal få autorisasjon som helsefagarbeidere. Helseog omsorgsdepartementet (HOD) har bedt Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) vurdere spørsmålet.

Deres råd er at hjelpepleiere får mulighet til å søke om autorisasjon som helsefagarbeidere uten at de må gjennom ytterligere opplæring.

Shdir mener dette er faglig forsvarlig ut fra innholdet i utdanningen til dagens hjelpepleiere og helsefag-

Foto: Karin E. Svendsen

Færre hjelpepleiere i sjukehus

VIL LIKESTILLE: Kjellfrid Blakstad, leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial.

arbeidere og arbeidet disse to gruppene er kvalifisert for.

Direktoratet anbefaler derimot

ikke at dagens omsorgsarbeidere får en tilsvarende mulighet. De mener omsorgsarbeiderne trenger tilleggsopplæring innen sjukdomslære og sjukepleie for å få autorisasjon som helsefagarbeider.

Kjellfrid Blakstad, leder i SHS, mener at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere bør likestilles.

– Dersom departementet står fast på at omsorgsarbeiderne må ha ekstra opplæring bør de tilbys en gratis opplæringspakke. De bør også slippe å betale enda et autorisasjonsgebyr, mener hun.

SHS har allerede gitt uttrykk for sine synspunkter overfor departementet.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 9/2007 < 29

Praksisplass

i språk – Jeg lærer så mye, både språket og hvordan arbeidslivet fungerer i Norge. Drømmen er å få fast jobb her på sjukeheimen en gang, sier Germaine Bintu (47) fra Kongo.

Tekst og foto: MAGNHILD ØWRE

Germaine har språkpraksis ved Skogn Språkpraksis kan gi arbeid rom, sier Sundal Leirset. – Vi er like– Å lære seg å bruke norsk i praksis, å helsetun i Levanger to ganger i uka, vel tydelig på at vi driver språkopplælære norsk arbeidsliv, er helt essensisom et ledd i norskopplæringa. Men ring – ikke arbeidsformidling. Men elt. Men skal integrering bli noe annet hun er ikke aleine. Både Louise noen klamrer seg fast, og noen enn en politisk vedtatt floskel, er det Nguayila (43), også fra Kongo, og arbeidsplasser er veldig offensive og nødvendig at arbeidslivet har ledere Nadja Turlapina (46) fra Usbekistan tar ansvar. Det er jo dét dette handler som sørger for at det skjer, sier Toril tropper opp her to ganger i uka for å om også, ledere som tar kollektivt Sundal Leirset, rektor ved Sjefsgården lære seg å snakke og bruke norsk. samfunnsansvar. Det gjør virkelig voksenopplæring i Levanger. De fleste – Det første vi sier når innvandrere Skogn helsetun, fastslår Toril Sundal av de 120 elevene her skal ut i språkkommer hit, er at vi ikke har noen fast Leirset. praksis på en arbeidsplass i løpet av jobb til dem – først må de lære seg Forstår mer den tida de lærer norsk. Per i dag er norsk og så ta utdanning, sier Oline Den dagen Fagbladet besøker Skogn det 50 bedrifter og virksomheter i Kjølsvik, avdelingsleder ved Skogn helsetun, er norsklærer Randi Finsvik Levanger som tar imot innvandrere helsetun. – Men så er muligheten der. på besøk for å sjekke hva Germaine, som vil lære språket; butikker, kantiInnvandrere er minst like velkomne Louise og Nadja har lært i staben som alle andre! siden sist, om overtid, Sjukeheimen på Skogn er fleksitid og avspasering. en lokal spydspiss når det «Skal integrering bli noe annet enn Det viser seg at de har lært gjelder å rekruttere innvanen politisk vedtatt floskel, er det nødvendig en hel del. Alt de lærer, alt drere til arbeidslivet. Her de snapper opp av ny arbeider russere, thaier, at arbeidslivet har ledere som sørger lærdom, skriver de ned i nordmenn, somaliere og loggboka. ugandere side om side. I for at det skjer.»

– Vi gir dem grunnkomdag er det fire fast ansatte Toril Sundal Leirset, rektor ved Sjefsgården voksenopplæring i Levanger petansen, både om språket innvandrere ved Skogn og arbeidslivet. Men det er helsetun, og flere vikarer. ner, bilverksteder, gartneri, fabrikker, først gjennom språkpraksisen at de – Vi har iallfall fem vikarer. Noen er sjukeheimer, osv. virkelig forstår, sier Randi Finsvik. i fast turnus, andre går vakter. Ei – Et språk kan ikke læres bare med – Jeg har for eksempel lært at studerer medisin og tar nattvakter for ørene, mellom fire vegger i et klasse«skiftarbeid» og «skifte arbeid» ikke å spe på studielånet, forteller Kjølsvik.

30 < Fagbladet 9/2007

– Snakk høgt og tydelig, oppfordrer hjelpepleier Randi Gjemble, som gjerne hjelper Nadja Turlapina (t.v.) og Louise Nguayila med norsktreninga.

er det samme, forteller språkeleven Germaine.

– I dag har jeg lært forskjellen på «gåstol» og «gyngestol», sier Louise.

Hun kom til Norge for fem måneder siden, men snakker allerede imponerende godt norsk.

Nadja har vært i Norge i godt over ett år, og har tatt på seg et spesielt ansvar for å veilede Louise – på norsk, sjølsagt.

– Nadja er flink og forklarer hvis det er noe jeg lurer på, sier Louise. I dag hjalp hun en gammel dame med å rulle håret.

– Da sa jeg til Louise at hun måtte skrive de nye orda i loggboka, sånn at hun kan lære dem bedre, forklarer Nadja. Sjøl har hun lært å skrive jobbsøknad.

– Jeg vil utdanne meg til hjelpepleier. Målet er å få jobb her, sier hun.

Lærer av de ansatte...

Det er en travel arbeidsplass, og avdelingsleder Oline Kjølsvik har «egentlig» ikke tid til å ta seg av språkpraktikantene.

– Når de kommer og spør etter meg, tar jeg meg tid, sier hun. – Men de må

i det store og hele stå på egne bein, klare seg sjøl, sammen med dem som jobber her. Jeg trur det kan være nyttig, sier Kjølsvik.

Nyttig er også opplæringa de får gjennom samarbeidet med pleierne på sjukeheimen.

– De er kjempesnille, mener Germaine.

Hjelpepleier Randi Gjemble stiller gjerne opp.

– Det er bare trivelig, det, både for oss og de gamle. Men de er litt for forsiktige. Det er ei utfordring å få dem til virkelig å bruke språket, ta initiativ, snakke høgt og tydelig. Husk, det er mange tunghørte mennesker her, sier jeg til dem. ...og av de gamle

Germaine, Louise og Nadja er med på å lage frokost og lunsj, serverer, mater, ruller hår – ikke minst snakker de mye med de gamle.

– Jeg lærer veldig mye av det. Det kan være vanskelig å forstå gamle damer som snakker trøndersk, men det er bra å lære dialekten. De er snille, men glemmer hele tida hva jeg har sagt, derfor får jeg de samme

spørsmåla igjen og igjen: Hva heter du? Er du gift? Har du mange kjærester? Det er morsomt, og for meg blir det jo som pugging. Veldig nyttig, faktisk, ler Nadja.

– Jeg har lært mye historie også, forteller Germaine. – De gamle damene forteller meg om hvordan det var i Norge før, om mat og kjøkkenredskaper og krig.

Nå er målet, i første omgang, å få sommerjobb på Skogn helsetun.

– Vi får se, smiler avdelingsleder Oline Kjølsvik. – De er iallfall meget behagelige mennesker, og trivelige å ha her, både for oss ansatte og de gamle. Vi har bare gode erfaringer med innvandrere, og det skulle bare mangle om vi ikke skulle ansette noen når muligheten er der, sier Kjølsvik.

Germaine, Louise og Nadja veit at de må lære språket enda bedre. Og at utdanning må til før det kan bli snakk om fast jobb noe sted.

– Jeg drømmer om å få jobb på Skogn helsetun om noen år. Det er et veldig bra arbeidsmiljø her, sier Germaine Bintu.

Fagbladet 9/2007 < 31

God appetitt på menyen På Vardåsen alderspsykiatriske avdeling i Asker har pasientene fått bedre matlyst. Etter et toårig prosjekt med måltider i fokus er nye, smakfulle rutiner på plass.

Tekst: MARIANNE MACDONALD Foto: ERIK M. SUNDT

– Å spise er noe veldig hverdagslig, men samtidig viktig: Vi gjør det jo flere ganger om dagen, sier Bodil McPherson, prosjektleder og avdelingsoversykepleier på Vardåsen < PROSJEKTETS OPPBYGGING

SMAK-prosjektet bestod av flere faser, som alle var på et halvt år: 1. Observasjon og beskrivelse: Hva slags praksis ble fulgt?

2. Systematisk litteratursøk: Hva finnes av forskning på området? Har andre gjort relevante erfaringer?

3. Kritisk evaluering av egen praksis: Noen behov for endringer? Hva har de forskjellige postene lært av hverandre, hva slags informasjon kom ut av litteratursøket? Sette spørsmålstegn ved etablerte tradisjoner og rutiner – sitter alle ved et langbord? I tilfelle, hvorfor?

4. Skriveverksted, konklusjon: Et dokument som inneholdt praktiske tips og tiltak ble utarbeidet.

Det ble holdt månedlige møter der gruppelederne for hver post møttes og diskuterte egne erfaringer. I etterkant holdes konklusjonene og erfaringene ved like.

32 < Fagbladet 9/2007

alderspsykiatriske avdeling. I samarbeid med Høgskolen i Buskerud har avdelingen gjennomført et prosjekt om rutinene rundt mat og servering på institusjonen. Måltider ble valgt som tema fordi det hadde en lav terskel og var et konkret område som er lett å forholde seg til. Prosjektet fikk navnet SMAK: samvær, mat, aldring, kommunikasjon.

– Mat engasjerer store deler av fagpersonellet. Det omfatter jo både ernæring, organisering og estetikk.

Den første delen av prosjektet brukte vi simpelthen på å observere hva vi gjorde, ved å legge merke til hvilke rutiner vi hadde.

Uro

– Vi oppdaget at det var mange forstyrrelser i løpet av måltidene, innrømmer hjelpepleier Vigdis Ness.

– Det var mye privat småsnakking pleierne imellom som foregikk over hodet på pasientene, telefoner ringte og vaskehjelper gjorde rent under måltidene. Legevisitten foregikk tildels samtidig med serveringen, eller

vi delte ut medisiner underveis, og det virket veldig forstyrrende. Vi hadde et skjema som vi krysset av på når vi så slike ting, og vi holdt på med observasjonene i et halvt år.

Observasjonene ledet til praktiske endringer. På en av postene ble spiseplassen rett og slett flyttet, slik at pasientene kunne få servering i mer fredelige omgivelser.

– Prosjektet handler om bevisstgjøring, mener hjelpepleier Trine Ask. – Mye av det vi har funnet fram til visste vi i grunnen godt fra før. Men siden vi brukte tid på å observere hva vi gjorde i praksis, er vi blitt flinkere til å følge opp gode rutiner. Nå sørger vi for eksempel for å bruke noen minutter i løpet av morgenmøtet på å avgjøre hvem som skal være til stede under måltidet. Vi sørger for at det ikke er flere enn to pleiere om gangen, og at ansatte ikke går til og fra. På den måten blir det mer ro i rommet, sier Ask.

SAMLET: – Samarbeid må til, skal pasientene ha et hyggelig måltid, forteller hjelpepleiere Trine Ask, Fredny Salomonsen og Tone Gulbrandsen.

– Vi dekker på ekstra pent når det er helg eller helligdag. Da bruker vi hvit duk og servietter, forteller hjelpepleier Fredny Salomonsen. Siden levende lys ikke er tillatt, bruker avdelingen elektriske «stearinlys», og en blomsteroppsats hører også med. Og pasientene kommer til dekket bord, alt skal være klart når de setter seg.

– En god frokost er ofte det samme som en god dag, spesielt i en hverdag der det å spise et måltid er en av de få aktivitetene du har i løpet av dagen.

Derfor prøver vi å unngå uro og forvirring, og å legge til rette for et hyggelig miljø, sier Salomonsen – Måltider gir også anledning til å observere veldig mye om pasientens tilstand, påpeker hun.

– Dette er ikke en langtidsinstitusjon. Femti prosent av pasientene våre sendes hjem, de andre drar videre til sykehjem. Hvordan de fungerer under måltidene er en verdifull hjelp i vurderingen av allmenntilstanden deres. Vi ser om de er i stand til å smøre maten selv, om de trenger hjelp til å spise, om de klarer å rydde vekk tallerken og bestikk etterpå. Kort sagt forteller måltidene oss mye om deres kognitive evner.

Forskning om måltider

Neste fase av prosjektet var å søke etter litteratur i databaser på nettet for å se hva slags forskning som fins om emnet.

– Det fins veldig få artikler, spesielt om mat og eldre med psykiske lidelser Det som er, handler stort sett om

presentasjonen av måltidet, om estetikk. Det er lite informasjon om mer praktiske, konkrete temaer. Vi ville gjerne fokusere på rutinene rundt måltidene i stedet, forteller Ask. Det er ikke dermed sagt at de ikke er opptatt av at måltidene på Vardåsen skal se attraktive ut.

Individuell tilpasning

Avdelingen har pasienter med flere forskjellige psykiatriske lidelser, og et mindretall av pasientene har demens.

Alle er over 67 år og har en eller annen form for kognitiv svikt, som psykose, forvirring, angst eller depresjon. Utredning av pasientenes

< Fagbladet 9/2007 < 33

Praktiske råd og tips Erfaringene fra SMAK-prosjektet har ført til en liste med enkle, lett gjennomførbare råd som alle bidrar til et bedre og roligere miljø under måltidene: 1. Sørg for at bordet er dekket før pasientene kommer.

2. Avgjør på forhånd hvem av pleierne som deltar under måltidene, sørg for at det ikke blir gåing til og fra.

3. Hvordan sitter pasienten – skjermet, utsatt?

4. Foretrekker pasienten et fellesskap, eller å sitte alene?

5. Ikke del ut medisiner under måltidene – ta det heller etterpå!

6. Ikke sett på vaskemaskinen før måltidet er over.

7. Ikke radio eller tv på!

8. Folk som trives sammen bør sitte sammen ved måltidene.

9. Unngå unødig støy og uro: prating mellom pleierne, telefoner, rengjøring eller reparasjoner.

tilstand er årsaken til oppholdet. Siden de pleietrengende har så forskjellige diagnoser, fører dette til en stadig tilpasning og justering til hver enkelts behov.

– Vi er veldig oppmerksomme på vandrerne. Demente har en tendens til å ville reise seg fra bordet. De liker ikke å sitte stille lenge. Så da har vi litt «fingermat» klart til dem. De får en sammenbrettet brødskive i hånden. På den måten er det ingen fare for at de går sultne, forteller Salomonsen – Det dreier seg om å tilpasse oss

etter behovene til hver enkelt pasient, understreker hjelpepleier Tone Gulbrandsen.

– Vi er opptatt av å følge med. Vi finner fort ut at noen av pasientene våre trives bedre med å spise alene, mens andre er mer sosiale. For noen er det fint å sitte ved et langbord i fellesskap med andre pasienter, mens andre, spesielt angstpasienter, spiser på rommene sine fordi det fungerer best for dem.

Appetitt og helse

Det er ikke bare omgivelsene som må fungere. Pasientens generelle helsetilstand kan være avgjørende for hans eller hennes appetitt.

– Magen må være i orden, påpeker Fredny Salomonsen.

– Og munnhygienen er også viktig.

Vi må ta hensyn til om pasienten har protese eller egne tenner, og vi må sørge for at rensligheten er god. En protese som ikke er skikkelig tilpasset, kan gi smerter, og noen av pasientene kan ha det vondt på grunn av råtne tenner. Begge deler gjør appetitten 34 < Fagbladet 9/2007

SOSIALT: Noen pasienter trives med å sitte sammen med andre, mens for noen er det bedre å være alene.

dårlig, så det er noe vi følger med på.

– En pasient kom til oss fra et sykehjem fordi han hadde gått ned 20 kilo uten at de kunne skjønne hva som var galt. Vi oppdaget nokså raskt at han hadde sopp i munnhulen og nedover halsen, så han spiste ikke fordi det gjorde vondt, forteller Trine Ask. Prosjektet har først og fremst ført til at kunnskap som allerede fantes på postene, er blitt systematisert og gjort til rutine.

– Kontinuerlig opplæring er blitt en del av hverdagen, forteller Vigdis Ness.

– Vi forklarer ekstravakter og vikarer hvordan vi gjennomfører måltidene her, og ikke minst hvorfor. Dessuten har vi en perm der behovene for hver enkelt bruker skrives ned, slik at vikarene vet hvordan det skal være.

Når pasientene først blir lagt inn, blir de også spurt om hva slags mat de liker og ikke liker.

– Spesielt er det viktig å spørre om hva de ikke liker, understreker Gulbrandsen.

– Og det er stort sett fisk og grøt!

STILLINGSMARKEDET

Vi har rehabilitert Skogvollveien 10 E/F i bydel Bjerke.

Skogvollveien 10 e/f skal bli en boenhet med 14 beboere med utviklingsforstyrrelser/autisme og ulike funksjonshemminger.

Enkelte leiligheter vil være barneboliger. I oppstarten vil kursing og opplæring av personalet bli vektlagt. Har du lyst til å være med i en spennende oppstartsfase, der du kan bidra til utforming av et fagmiljø med fokus på den enkelte beboers ressurser og behov, er dette en mulighet for deg.

Vi søker derfor: Utl.nr. 135073. 3-årig Miljøterapeut 3 stillinger 100% ltr. 27-39.

Utl.nr. 135075. 3-årig Miljøterapeut deltid 4 stillinger 40-80% ltr. 27-39 Utl.nr. 135077. 1-årig Miljøterapeut deltid 4 stillinger 45–75% ltr. 21-31.

Utl.nr. 135083. Assistenter/miljøterapeut deltid, helg x 7 ltr. 16-28/27-39.

Kvalifikasjonskrav: Kvalifikasjonskrav følger av relevant stillingsbeskrivelse.

I miljøterapeutstillinger søker vi fortrinnsvis vernepleiere, men andre med helse- og sosialfaglig bakgrunn kan søke.

Helgestillinger kan søkes av både miljøterapeuter og ufaglærte.

Erfaring fra arbeid med ulike sammensatte utviklings- og funksjonshemminger er en fordel. Kunnskap og erfaring i forhold til målrettet miljøarbeid vektlegges. Skriftlig og muntlig fremstillingsevne og datakunnskaper er ønskelig. Personlig egnethet vektlegges.

Arbeidsoppgaver: Arbeidsoppgaver følger av relevant stillingsbeskrivelse.

Felles ansvars- og arbeidsoppgaver for større stillinger: • Delta i direkte miljøterapeutisk arbeid.

• Ansvar for utarbeidelse og evaluering av dagsplaner og tiltak.

• Ha primærkontaktansvar og delta i primærgruppa.

• Samarbeide med pårørende/hjelpeverge.

Vi kan tilby • Gode påvirkningsmuligheter og hyggelig arbeidsmiljø.

• For 80% og 100% stillinger er det arbeid hver 4. helg.

• Relevante kurs.

• En engasjert personalgruppe og spennende utfordringer.

• Fokus på fagutvikling.

• Veiledning av fagkonsulent.

Snarlig tiltredelse.

For alle stillinger gjelder forbehold om godkjenning fra bydelsdirektør. Søknader returneres ikke.

Har du spørsmål, ta kontakt med Elin Snildal eller Manuela Deiss på telefon 23 43 93 25/26.

Søknad med CV, Vandelsattest og relevante attester merkes utl.nr. og sendes Boenheten, Skogvollvn. 10 E/F 0580 Oslo, innen 28.09.2007

Bydel Bjerke Erich Mogensøns vei 38, 0594 Oslo

www.oslo.kommune.no

Enebakk kommune

Enebakk kommune ligger bynært i Akershus, fire mil øst for Oslo sentrum, og har 9600 innb. Kommunen er i en spennende og fremtidsrettet utviklingsfase der det satses på nettbaserte tjenester,offentlig servicetorg og kvalitetssikring av tjenester.Vi ønsker derfor å knytte til oss medarbeidere med initiativ og gnist, og som ser utvikling som noe inspirerende og positivt.Enebakk kommune er en IA virksomhet og har ca 430 årsverk.

Mer om kommunen finner du på :www.enebakk.kommune.no

HOS-avdelingen Ignagard Sykehjem

Hjelpepleier / omsorgsarbeider nattstilling • Ledig 50 % fast hjelpepleier / omsorgsarbeider nattstilling. Arbeid i turnus hver 4. helg.

Vi ønsker å gi våre beboere en god tilværelse. Omsorg og god pleie vektlegges. Ønskede kvalifikasjoner: • Autorisert hjelpepleier / omsorgsarbeider • Interesse for eldreomsorg • Engasjement, trygghet og selvstendighet • Fleksibilitet • Gode norskkunnskaper skriftlig og muntlig • Personlig egnethet Vi kan tilbyr deg arbeid i et godt arbeidsmiljø med gode kollegaer Elektronisk dokumentasjonssystem Profil Vi støtter videre / etterutdanning.

Tilsetting skjer på de vilkår som fremgår av gjeldende lover og avtaler. God pensjonsordning i KLP. Lønn etter avtale.

For nærmere informasjon om stillingen, kontakt enhetsleder Unni Bøhler Tlf: 64 99 20 00.

Søknad med bekreftede kopier av vitnemål og attester, samt CV, merket 2007/655 sendes innen 1. oktober 2007 til Enebakk kommune, Postmottak, 1912 Enebakk eller e-post: postmottak@enebakk.kommune.no

frantz.no

Oslo kommune Bydel Bjerke

Attester returneres på forespørsel.

Nettverk for barn av psykisk syke Sørlandet sykehus HF har fått ansvaret for å sette sammen et kompetansenettverk for å samle, systematisere og formidle kunnskap til alle fagmiljøer som møter barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre.

Nå vil helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad prioritere disse barna høyere. Målet er at tjenestene skal kunne identifisere og følge opp de barna som trenger det på en mer systematisk måte.

– I Soria Moria-erklæringen sier vi at vi vil arbeide for at

barn og unge av psykisk syke og rusavhengige foreldre skal få oppfølgning og hjelp. Som en oppfølgning av dette, iverksetter vi i år en større satsing på tiltak for disse barna, sier Brustad til Helserevyen.

– Sørlandet sykehus har gjennom mange år vist stort engasjement på dette området.

Det har derfor vært naturlig å legge et nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre hit, mener statsråden.

KES

Fagbladet 9/2007 < 35

NYUTDANNET: Pilotdeltakerne Margot Skarsgard (undervisningsinspektør), Knut Thorvaldsen (lærer), Monika Egge, Kristin Morgestad, Britt Sollie, Linda Bjørkli, Vigdis Flatla, Marianne Olstad, Karin Pedersen, Marianne Åsen, Ramona Narvesen, Annelise Brunstad Stubberud, Arne Gauksrud og Berit Hungerholdt (lærer).

HEDRET: Avdelingsleder for pleie og omsorg, Cecilie Øyen (i midten) hedret initiativtakerne Marit Lorentsen Smeby (t.v.) og Margot Skarsgard.

Møter eldrebølgen med ringer i vann De lærde strides om når bølgen slår inn for fullt, men de er enig om at når det skjer, vil det være for lite helsepersonell til å møte utfordringene.

Tekst og foto: ELI BONDLID

Jevnaker kommune har tatt konsekvensen av at eldrebølgen kommer. I 2005 startet et unikt pilotprosjekt for utdanning av ufaglærte. Nå har 11 hjelpepleiere tatt eksamen etter et opplegg få i Norge har maken til.

– Bare Langerud sykehjem i Oslo har hatt et liknende prosjekt. Vi dro dit for å lære, og vi adopterte noe av det teoretiske undervisningsopplegget. Resten skreddersydde vi selv, tilpasset pilotbedriften Jevnaker omsorgs- og rehabiliteringssenter (Jors), sier undervisningssykepleier Margot Skarsgard.

Sprer seg

Pilotprosjektet fikk den dekkende tittelen «Som ringer i vann», og prosjektet har allerede spredd seg. Ringerike kommune starter til høsten opp to klasser, nesten en blåkopi av det ved Jors.

I juni var Jevnakers ordfører Hilde 36 < Fagbladet 9/2007

E. Brørby Fivelstad og rådmann Knut Sønju til stede på festen for å hedre de 11 som har fullført hjelpepleierutdanningen i Jevnaker. Begge var mektig imponerte og berømmet Margot Skarsgard og Marit Lorentsen Smeby, initiativtakerne som nedla utallige timer med å sette sammen en unik og godkjent hjelpepleierutdanning.

En gruppe på 13 elever startet opp i februar 2005. Fire av dem ble rekruttert gjennom aetat. De andre hadde faste stillinger i ulike sektorer innen pleie og omsorg fra før, men uten godkjent utdanning. Viktige samarbeidspartnere har vært Jevnaker kommune, samt kommunene Gran og Ringerike, Oppland fylke og Opus (Opplærings- og utviklingssenter).

Skrikende behov

Jevnaker har, i likhet med andre kommuner, svært mange ufaglærte som jobber innen helse- og pleiesektoren. Målet med prosjektet var både kompetanseutvikling og rekruttering.

Prognosene viser stor mangel på kvalifisert helsepersonell. Allerede fra 2010 er det spådd at eldrebølgen vil slå inn for fullt.

– Mangelen på helsepersonell vil bli skrikende. Vi har allerede nå mange flere lidelser å behandle enn før, og vi opplever en sterk økning i antall pasienter. Kortere liggetid på sykehusene og at stadig flere behandles poliklinisk er noe av årsaken, sier Margot Skarsgard.

Kunnskapsløftet

Jors har vært pilotbedriften for opplæringen. Deltakerne har hatt praksisplass i 50 prosent stilling. To år og to måneder varte utdanningen, med seks teoritimer annenhver onsdag, samt selvstudium hjemme og i grupper. All den nye lærdommen har kommet til nytte i praksisplassen, og det har også ført til positive ringvirkninger på arbeidsplassen.

– Jeg er sikker på at prosjektet ville gledet Øystein Djupedal. Det er i tråd med Kunnskapsløftet, som vektlegger at teori og praksis går parallelt, sier Skarsgard.

Stor etterspørsel

I høst starter en ny klasse.

– Antall elever begrenses av hvor mange praksisplasser vi har og av økonomi, sier Skarsgård. Hun skryter av motet til de 11 nye hjelpepleierne som har hjem, familie og lån, men likevel våget å satse på utdanning i godt voksen alder.

– I sum er erfaringene svært positive. Det skjer noe der man velger å satse på kompetanse og går nye veier, konkluderer Margot Skarsgard.

KURS

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi

• • • • • • • • • • • • •

VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider

Barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider Fotterapeut Ortopeditekniker Helsesekretær Tannhelsesekretær Farmasitekniker Hudpleier Design og håndverk Aktivitør Fellesfag (allmenne fag) Hjelpepleier Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Legemiddelhåndtering • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

K U R S I FA G F O R B U N D E T

Fagdag om

Psykisk helse, alzheimer og demens Fagforbundet på Lillehammer inviterer til fagdag

Veier til egen bolig NFUs boligkonferanse 2007. En konferanse med søkelys på ulike boløsninger og tjenestetilbud for personer med utviklingshemning.

Sted: Quality Hotel Gardermoen Tid: 12. og 13. november 2007

www.nfunorge.no

Foredragsholdere: Sverre Bergh: «Hukommelsessvikt, demens og alzheimer, hva er forskjellen. Symptomer ved ulike demenssykdommer.»

Geir Selbæk: «Demens og psykiatriske sykdommer i sykehjem, dagens situasjon og fremtidige perspektiver.»

Sted: Quality Hafjell Hotel, Øyer Tid: Onsdag 7. november 2007 kl 09.00 - 16.00 Pris: Kr 200,– Medlemmer av Fagforbundet Lillehammer går gratis Påmelding: Fagforbundet Lillehammer tlf 61 05 09 83 epost: fagforbundet@lillehammer.kommune.no Frist for påmelding: 15. oktober 2007

www.fagbladet.no Fagbladet 9/2007 < 37

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Regn med svangerskap Flere sykehus tilrettelegger for at gravide blir i stand til å jobbe lenger før de går ut i svangerskapspermisjon.

I Norge blir om lag 70 prosent av alle gravide sykmeldt i perioder i svangerskapet. Harstad sykehus satte i 2005 i gang et prosjekt for å legge til rette arbeidsforholdene slik at flere kunne bli i arbeid lenger.

I gjennomsnitt arbeidet den gravide ti uker lenger enn før tilretteleggingen. Løsningen var enkel; en samtale mellom avdelingsleder og den ansatte klargjorde hva som måtte til.

tillitsvalgt Bjørn Wølstad-Knudsen ved Ullevål Universitetssykehus.

Prosjektet er partssammensatt med representanter fra både ledelsen og de ansatte. De skal gå gjennom arbeidsforholdene ved hele sykehuset. Målet med prosjektet er å vurdere hvilke tiltak som kan settes i gang i de forskjellige livsfasene til de ansatte for å lette arbeidet når det er nødvendig.

Positivt på Ullevål – Her har vi nettopp satt i gang et livslinjeprosjekt, forteller hoved-

Lang vei å gå Det er ikke like positivt alle steder, mener Ebba Wergeland,

Skole på nett Oslo kommune arrangerer nettbasert undervisning for ufaglærte voksne. Etter to års deltidsstudium er de ferdig utdannet hjelpepleiere.

Oslo kommune ønsker å kvalifisere ufaglærte helsearbeidere for å

38 < Fagbladet 9/2007

beholde medarbeidere med lang og god arbeidserfaring. I fjor høst åpnet helsebyråd Sylvi Listhaug undervisningstilbudet for 24 elever.

Ufaglærte helsearbeidere i alderen 26 til 53 år er nå i full gang med å fullføre det toårige løpet som ender opp i fagbrev som hjelpepleier.

Deltidsutdanningen er et samarbeid mellom FB Fjernundervisning og Folkeuniversitetet på Romerike (FU). Elevene samles fire ganger per semester. Kurset er åpent for alle med minst fem års yrkeser-

spesialist i arbeidsmedisin ved Arbeidsmiljøinstituttet. Forholdene varierer mye fra institusjon til institusjon.

Hun råder arbeidsgiverne til å sørge for tilstrekkelig stor grunnbemanning. Videre understreker

hun at avlastning av gravide ikke må føre til økt belastning på andre ansatte. Bedriftens graviditetspolitikk bør etter hennes mening forankres på et nivå som kan ta avgjørelser.

Tekst: ÅSTA YGGESETH

skal studere. I begynnelsen skrev faring fra pleie- og omsorgssektojeg tungt og vanskelig, men nå går ren. For dem som har allmenndet lettere. fagene fra grunnkurs og VKI i yrkesGlenn Andersen (38) har arbeifag eller tilsvarende, er kravet to års det som hjemmehjelper i 14 år, og praksis. jobber nå med pleie og stell av – Studentene er positive, og pasienter. tonen mellom dem Foto: Per Flakstad – Jeg begynte på dette er god. Gruppen er opplegget fordi jeg ønsker svært sammensatt å ha en utdannelse i med kvinner og ryggen. Det er i hvert fall menn, etnisk ikke lønna som driver norske og innvanmeg, humrer han. drere, unge og godt – Overgangen er stor voksne, forteller for en som ikke har sittet koordinator Heidi på skolebenken på mange Munthe Kaas ved år. Jeg har slitt en god del, FU Romerike. Hun STUDENT: Hjemmehjelspesielt med dataen – jeg syns elevene har per Glenn Andersen klart seg godt utdanner seg som hjelpe- er på en måte dataens svar på Tufte – helt grønn! gjennom det første pleier på nettet.

Heldigvis får jeg god hjelp året. hjemme og har lært mye Carina Østli (29) om data underveis. har i flere år jobbet som pleiemedGlenn Andersen legger til at han hjelper. Hun jobber nå i 50 prosent syns kommunikasjonen studentene stilling ved siden av studiet. i mellom er vanskelig. – Det er liten – Jeg er alenemor og hadde nok aktivitet i forumet. Det er synd, for ikke klart dette dersom jeg hadde det er her vi skal jobbe sammen vært i full jobb. Jeg har måttet legge mellom samlingene. til side andre aktiviteter og lage meg en plan for når og hvordan jeg Tekst: ÅSTA YGGESETH

De slår barn i hjel med it På et sykehus for barn i byen Pittsburgh i USA steg dødeligheten voldsomt etter at elektronisk pasientjournal (EPJ) ble tatt i bruk. Oppsiktsvekkende historier endte i mediene: De slår barn i hjel med it.

Professor Joan Ash, ved Universitetet i Oregon har undersøkt forløpet, og det var ikke bits og bytes som infiserte pasientene. Derimot medførte digitaliseringen til en omlegging av arbeidet. Noen av de nye rutinene fikk fatale konsekvenser.

For eksempel lot ambulansesjåførene være å ringe til sykehuset når de var på vei inn med barna, fordi det betydde dobbeltarbeid.

Opplysningene skulle også registreres på pc-en ved ankomsten.

Vidt forskjellige resultater Joan Ash mener en grunnleggende feil var ikke å involvere de ansatte i innføringen av den nye teknologien. Bruken av EPJ kan medføre større dødelighet blant pasientene.

– De sosiologiske aspektene har stor betydning og kan avgjøre om igangsettingen blir en suksess eller

mindre vellykket. Andre sykehus, der de ansatte har blitt involvert fra starten, har opplevd vidt forskjellige resultater, sier Ash til Lægesekretær NYT. Slo av datamaskinene På en avdeling betydde EPJ fire timers merarbeid per dag. Overarbeidet utmattet personalet, som rett og slett lot være å bruke de elektroniske skjemaene.

Først da tok ledelsen affære. De dikterte at systemet skulle brukes, men lovte samtidig at problemet skulle løses. Ukentlige møter ble holdt for å følge utviklingen, og sammen utviklet de ansatte og ledelsen tidsbesparende arbeidsmetoder.

Avhengig av systemet Elektronisk informasjon medfører mindre ansikt til ansikt-kommunikasjon, og dermed økt avhengighet til systemet. Når personalet taster inn opplysningene, forventer de at andre ser informasjonen og reagerer. Men det er ikke nødvendigvis tilfelle.

– Det tar lang tid å innføre EPJ, fordi det innbærer vidtrekkende endringer. Når teknologien er innført, slutter ikke utilsiktede hendelser. Forebygging av disse er en prosess som må fortsette så lenge systemet er i bruk, mener Joan Ash.

Populære Pobulære modeller - til arbeid arbejdeogogfritid fritid Soft shell dame jakke Modell 98852 Farge: Sand og turkis S - XXL

kr. 449,Inkl. mva

Mikrofiber fritidsbukse Modell 23302 Farge: Sort XS - 4XL

kr. 279,Inkl. mva

En virkelig smart fritidsjakke med mange detaljer i 100% polyester, som ikke bare er slitesterk, men også pustende, vind- og vannavvisende.

Et kvalitetsprodukt til en fornuftig pris. Fås også til herrer.

Tekst: VEGARD VELLE

Modell 25020 Tenerife

Modell 25030 Murcia

Modell 25040 La Santa

Kvalitet: Skinn med microfiber såle Borrelåslukking Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41

Kvalitet: Skinn med uttagbar såle og strikk over vristen.

Farge: Hvit/lys blå Størrelse: 36 - 42

Kvalitet: Skinn med uttagbar såle, strikk og borrelåslukking.

Farge: Hvit Størrelse: 36 - 42

kr. 299,- inkl. mva

kr. 249,- inkl. mva

kr. 299,- inkl. mva

Bestill på telefon 57 69 46 00 eller på www.praxis.no hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeids- og fritidsklær, samt fottøy.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Fagbladet 9/2007 < 39

Friskere med ny kunn Omsorgsarbeider Siw Stephansen i Sarpsborg har lært av renholderne i kommunen.

Sammen med flere andre tiltak har dette bidratt til å halvere sykefraværet blant de ansatte i hjemmebaserte tjenester.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

40 < Fagbladet 9/2007

Sarpsborg kommune har hatt prosjektet «Et friskere liv på jobb» gående i rundt ett år, og det skal pågå fram til 30. juni 2008. Prosjektet omfatter 14 ansatte i hjemmebaserte tjenester og ca. 130 mennesker i virksomheten for renhold og vaskeri. Allerede nå kan kommunen måle gode resultater av de forskjellige tiltakene i prosjektet.

Blant de ansatte i hjemmetjenesten har sykefraværet i løpet av det siste

BEDRE: Leif Rødin syns det er hyggelig at Siw Stephansen har fått en enklere arbeidshverdag gjennom prosjektet «Et friskere liv på jobb». Blant hjemmehjelperne er sykefraværet halvert på ett år.

Lært mye nyttig

skap året sunket fra 25 prosent til 13, det vil si en halvering. Selv om renholderne så langt ikke kan vise de samme oppsiktsvekkende resultatene, har effekten totalt sett vært så god at kommuneledelsen har begynt å planlegge flere av tiltakene også i andre deler av kommunen enn dem som i dag omfattes av prosjektet, forteller attføringsrådgiver Kathe Strømberg Antonsen.

Tidligere måtte omsorgsarbeider Siw Stephansen vaske med det utstyret brukerne hadde til rådighet. Hun husker ikke med noen stor glede tilbake på gulvkluter som skulle vris, tunge bøtter som måtte bæres, og ikke minst alle gangene hun måtte bøye seg helt ned til gulvet for å sette på og ta av kluter.

Nå slipper hun alt dette!

Med Fagbladet på slep skal hun denne dagen på besøk til Leif Rødin (75), som flyttet inn i en trygdebolig for to og et halvt år siden. Hjemme hos Leif står et moderne moppeskaft og en statisk støvmopp. Resten av utstyret har Siw i den røde ryggsekken sin.

– Vi har gått på kurs hos renholderne, og de lærte bort mye nyttig, forteller hun. Blant annet vet Siw hvordan hun skal støvsuge med slangen bak seg for ikke å belaste rygg og armer mer enn nødvendig.

Moppeskaftet kan stilles inn etter hennes høyde, slik at arbeidsstillingen blir best mulig, og engangsmoppene festes med borrelås, slik at hun løfter dem opp og kan dra dem av uten å bøye seg.

Renholdskjemien bærer hun med seg i en liten spruteflaske. Det dreier seg bare om noen millilitre, som hun blander med vann hjemme hos brukeren. Ingen vits i å belaste ryggen ved å bære vannet med seg hvis hun kan slippe.

Trening

Leif Rødin savner ikke lukten av grønnsåpe: – Nei, jeg syns disse nye greiene lukter like godt. Kanskje bedre, humrer han.

75-åringen syns det er kjekt at Siw har fått en lettere arbeidshverdag: – Jeg har jo samlet opp litt av hvert gjennom et langt liv. Det blir fort litt

trangt i en liten trygdebolig, og kanskje ikke så lett å komme til for å vaske. Da er det fint å vite at utstyret er godt tilrettelagt for at jobben skal bli enklest mulig, sier han.

Siw Stephansen selv er godt fornøyd med utstyr og nye rutiner.

– Jeg merker at jeg orker mer, og at jeg samtidig blir mindre sliten, forteller hun.

I tillegg til opplæring og nye utstyrspakker, har de ansatte i hjemmetjenesten også fått tilbud om blant annet pranatrening i arbeidstiden. Det handler om rolig trening og avspenning, og Siw kjenner skuldrene synke behagelig ned mens hun holder på.

Flere av de ansatte har bedt om at treningen fortsetter også etter at prosjektet er avsluttet.

Satset riktig

Leder i Fagforbundet Sarpsborg, Eva E. Johansen, er godt fornøyd med prosjektet så langt: – Vi har fått gode tilbakemeldinger fra de ansatte, og når sykefraværet går ned blant de ansatte i hjemmetjenesten, så viser det at vi har satset på mange riktige tiltak, sier hun.

Johansen mener det er viktig at prosjektet har konkrete tiltak som kan gi målbare resultater. Bare på den måten kan kommunen videreføre det som virker og droppe det som eventuelt ikke har så god effekt.

Samtidig minner hun om at en ikke bare må se på tallene i statistikken, men også huske på at bak hvert tall ligger det en menneskeskjebne.

Gjennom mer kunnskap og trening har mange av våre medlemmer fått et bedre liv – både på jobb og privat. Det er svært viktig, sier hun.

Resultater oppveier utgiftene

Bakgrunnen for prosjektet var bekymringsmeldinger fra bedriftshelsetjenes-

< Fagbladet 9/2007 < 41

FORNØYD: Virksomhetsleder Solbjørg Johansen (t.v.), leder i Fagforbundet Sarpsborg, Eva E. Johansen og attføringsrådgiver Kathe Strømberg Antonsen er godt fornøyd med prosjektet så langt.

ten «Hjelp 24» og trygdeetaten om høyt sykefravær innenfor virksomheten renhold og vaskeri og blant hjemmehjelperne. I tillegg var kommunens forsikringsselskap KLP bekymret over den høye andelen uføretrygdede blant disse yrkesgruppene.

– Vi tenkte inkluderende arbeidsliv, og ville gjerne bidra i et prosjekt med det som utgangspunkt, forteller Eva E. Johansen. Kommuneledelsen i Sarpsborg syntes dette var en klok framgangsmåte, og slik ble prosjektet utviklet. Det er finansiert delvis med prosjektmidler, og også med støtte fra KLP. – I utgangspunktet hadde vi satt av 300.000 kroner, men totalsummen vil nok komme opp i en halv million kroner, sier attføringsrådgiver Kathe Strømberg Antonsen og virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester Tune, Solbjørg Johansen. Begge mener imidlertid at resultatene så langt – spesielt for de ansatte i den hjemmebaserte tjenesten – oppveier utgiftene.

Viktig kunnskap

Renholderne har vært aktivt med i prosjektet, både når det gjelder råd og

veiledning av hjemmetjenesten, og som rådgivere når det gjelder renholdspakken for hver hjemmehjelper som Sarpsborg har forhandlet seg fram til hos kommunens leverandør av renholdsutstyr.

Så langt kan det virke som om det er renholderne som har gitt og hjemmehjelperne som har fått.

– Samtidig mener vi at prosjektet har vært viktig for renholderne, blant annet fordi de ser at de sitter på kunnskap som er viktig og som andre har bruk for. Vi håper de føler seg mer verdsatt og at den mestringsfølelsen de får ved å lære opp andre bidrar til at de trives bedre og står lenger i jobben sin, sier Kathe Strømberg Antonsen, Solbjørg Johansen og Fagforbundets leder Eva E. Johansen.

I tillegg til mestringskurs, sosiale treff og trening i arbeidstiden, skal det nå settes i gang et tilbud om massasje to ganger i uka som en del av prosjektet for å se om dette kan bidra til å redusere sykefraværet ytterligere.

Organiseres som prosjekt Sarpsborg kommune har etter hvert fått god erfaring i å organisere arbeidet i kommunen som prosjekter. Leder i Fagforbundet Sarpsborg, Eva E. Johansen, syns dette er en god måte å organisere arbeidet på.

– Prosjektene er organisert på fire nivåer: Øverst er kommunesjefene som området for prosjektet hører inn under.

Deretter har vi en styringsgruppen, som hovedregel er dette hovedarbeidsmiljøutvalget. Under der har vi en referansegruppe og en styringsgruppe. I begge

42 < Fagbladet 9/2007

BORRELÅS: Med nytt moppestativ og engangsmopper med borrelås slipper Siw Stephansen å bøye seg når hun skal skifte mopp.

disse gruppene sitter representanter for både ledelsen og tillitsvalgte, forteller hun.

– Gjennom å organisere arbeidet slik, kommer vi tillitsvalgte tidlig inn i arbeidet. Det er også ofte enklere å ta opp vanskelige ting internt i en prosjektgruppe. Dessuten får de hovedtillitsvalgte gjennomgå den samme lederopplæringen som alle kommunens ledere.

På den måten snakker vi samme språk og har en felles plattform å diskutere ut fra. Etter mitt syn bidrar dette til at vi har en god tone og et godt samarbeid, selv om vi selvsagt kan være uenige og ha konfrontasjoner, her som andre steder, sier Eva E. Johansen.

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

TVERRFAGLIG SAMARBEID YRKESFAGLIG TEMAHEFTE

YRKESETIKK

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 2-2005

LEDELSE

YRKESFAGLIG TEMAHEFTE 3-2005

NYTT TEM

AHEFTE!

KJÆRLIGHETENS LANDSKAP UTVIKLINGSHEMMEDE OG SEKSUALITET – YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 9-2007

Y R K E S FA G L I G E T E M A H E F T E R Nr 1/05 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidig respekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2/05 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon om mellommenneskelige forhold, makt og avmakt og etiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3/05 LEDELSE setter søkelys på hva som skal til for at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver. Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4/06 HYGIENE OG SMITTEVERN kommer med innspill til hvordan vi kan motvirke sykehusinfeksjoner og hindre utbrudd av antibiotikaresistente mikrober.

Nr 5/06 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordan renhold, helse, miljø og sikkerhet må ses i sammenheng, slik at hele samfunnet kan dra nytte av renholdskompetansen.

Nr 6/06 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andre bruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7/06 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!

Nr 8/07 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Interaktive skjema, internettsøknader, digitaliserte sykehus og kommunestyremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9/07 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbeider med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

Nr 10/07 VARMERE, VÅTERE, VILLERE utfordrer kommunene til å stille seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser og møte mer ekstremt uvær.

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken. Oppgi antall og om det gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

FOKUS Det er et stort og bekymringsfullt underforbruk av tolk i offentlig sektor i Norge. Alle skal ha lik tilgang til offentlige tjenester, men dette er vanskelig å etterleve uten bruk av tolk for dem som ikke snakker norsk.

<

BENTE NYGÅRD Tidligere ansatt ved den kommunale Tolketjenesten, Kristiansand Fokusforfatteren gir gode råd om hvorfor det er viktig å bruke profesjonelle tolker for å sikre likebehandling.

44 < Fagbladet 9/2007

Hvordan bruke tolk EN TOLK har særdeles gode ferdigheter i to språk og inngående kjennskap til samfunnsforholdene i begge språksamfunn.

Tolken har taushetsplikt og skal bare oversette det som blir sagt der og da, uten å legge til eller ta bort noe. Tolken skal ikke utføre andre praktiske oppgaver i forbindelse med oppdraget, som å ta en telefon, fylle ut skjemaer eller følge klienten til andre kontorer osv.

Man bør bruke tolk når samtalepartene mangler et fellesspråk som de kan kommunisere forsvarlig på. Man bør alltid bruke tolk når viktig og personlig informasjon skal gis muntlig til en som ikke forstår norsk, eller fra en som ikke forstår norsk.

Ved første samtale med brukeren er det særlig viktig å bruke tolk for å avverge eller oppklare misforståelser med en gang.

Ut fra dette møtet kan en bestemme om en ønsker å bruke tolk i fremtiden også.

Gjennomføres dette konsekvent, kan det spare deg for mye tid senere.

Spør du brukeren om den ønsker tolk, kan det hende du får et negativt svar, men et negativt svar bør ikke nødvendigvis være utslagsgivende for ditt valg.

Brukeren kan overvurdere egne språkferdigheter fordi det stort

sett går greit i hverdagen. Men det er noe annet å snakke om offentlige tjenester og sammensatte temaer i en samtale med deg. Brukeren er gjerne litt nervøs for denne samtalen, og da er det ekstra vanskelig å finne de rette ordene og forstå det som blir sagt.

VI SKAL HA ETNISK likestilling i Norge, og alle skal få likeverdige offentlige tjenester.

Forvaltningsloven sier at begge parter skal ha mulighet til å uttrykke seg, bli forstått og å forstå den andre. Loven sier videre at saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. For å gi og få inn god informasjon, er det i mange tilfeller nødvendig å bruke tolk for å etterleve rådende lover.

profesjonalitet, brukermedvirkning og kvalitetssikring av etatens tjenester.

Bruk av tolk er ett av flere midler for å hindre forskjellsbehandling av individer i et samfunn. Kapasitetsmangel skal ikke ramme minoritetsspråklige på en systematisk skjev måte.

Offentlige tjenester er like for alle i den utstrekning de er like tilgjengelig for alle.

MANGE BRUKERE som ikke er helt stø i norsk, tar gjerne med seg en slektning som kan oversette, men her er problemene mange. Hvordan kan du vite at kravene rundt taushetsplikt, habilitet og informasjonsplikt blir overholdt? Du kjenner ikke til maktforholdet mellom brukeren og slektningen, så

«Bruk av tolk er ett av flere midler for å hindre forskjellsbehandling av individer i et samfunn.»

Offentlige institusjoner skal utføre sine tjenester profesjonelt. Det er den profesjonelle part som sitter med ansvaret for prosessen, altså etaten/den ansatte, og som også må ta støyten for feil som kan skje ved kommunikasjonssvikt. Ved bruk av tolk ivaretar du hensynet til

hvordan kan du være sikker på at ikke slektningen siler/fordreier informasjonen?

Det stod nylig i en avis om en datter som besvimte da hun ble bedt om å fortelle sin kreftsyke mor at hun hadde en måned igjen å leve. Barn skal ikke belastes med oppgaver de

Illustrasjonsfoto: scanpix.no

FOKUS

verken har forutsetning for å klare eller har godt av å bli utsatt for. Det er forskjell på å tolke i butikken og i offentlige sammenhenger. Dessuten sier mange foreldre at de ikke kan snakke åpent om saker når barna tolker for dem.

HVIS DU SPØR brukere om de har forstått, svarer de ofte bekreftende, selv om de ikke har det. Da er det viktig å be ham/henne om å gjenta det som er blitt sagt. Mange innvandrere som ikke behersker språket, reagerer med å bli passive og tause. De sliter med å finne de rette ordene, og kan også være usikre på hvilke reaksjoner de kan bli møtt med fordi de ikke behersker høflighetstale og riktige tiltaleformer.

Språk, skikker, religion, normer og verdier, hvordan man

uttrykker seg, og hvordan man oppfører seg, er kulturelt og språklig betinget. Vi er ofte blinde for våre egne kulturelle referanserammer. Risikoen for misforståelser øker når partene ikke kan kommunisere på samme språk. Fattigdom og lite skolegang kan bidra til mangelfulle kunnskaper, noe som igjen skaper misforståelser og klasseforskjeller. Det er ofte et gap mellom det brukeren ønsker og det etaten kan tilby – dette gapet får gjerne merkelappen kulturforskjeller. Ofte faller innvandrerbefolkningen mellom flere stoler, de enkelte etatene samarbeider ikke, og man opplever å ikke få adekvat hjelp. Det kan føre til at man blir «vanskelig», noe som også blir stemplet som kulturelt betinget. Dermed kan det tilsløres at tjenestetilbudet ikke fungerer.

TOLKEREGISTERET (www.tolkeportalen.no) inneholder 440 tolker, og det blir stadig utvidet. Her finner du de best kvalifiserte tolkene i Norge. Det stilles meget høye krav for å bli autorisert tolk. Eksamenen er i regi av Universitetet i Oslo.

Det finnes seriøse og useriøse aktører på markedet. En lite kompetent tolk kan gjøre vondt mye verre. Du har et stort ansvar for at samtalen skal bli god og at begge parter får utbytte av seansen. Her er noen enkle kjøreregler.

• Bestill tolk i god tid.

• Finn ut eksakt hvilket språk eller hvilken dialekt som trengs.

• Tenk ut, og skriv gjerne ned hva du vil si, hva du vil vite, og hvordan du skal spørre om dette.

• Snakk direkte til brukeren.

Bruk jeg-form og du-form: «Jeg

lurer på om du/dere …» Tolken formidler tilbake i jeg-form.

• Bruk nøytrale og enkle ord som er lette å forstå. Ikke bruk lange setninger, og ta hyppige pauser, slik at tolken kan få oversatt etter hvert.

• Se an den du snakker med, og ikke bruk et akademisk språk til en som knapt har gjennomført grunnskolen. Gjør det heller ikke for enkelt når du snakker med en som har større forutsetning for å forstå.

• Det er din oppgave å snakke så tydelig at den andre part forstår det som er sagt, uten bearbeiding eller forklaring fra tolkens side. Alt du vil ha ut av informasjon eller få formidlet videre, har du selv ansvaret for.

• Sett av god tid når du skal ha en tolkesamtale, den tar gjerne dobbelt så lang tid som en samtale uten tolk.

Fagbladet 9/2007 < 45

SEKSJONSLEDER

Seksjonen og tariffoppgjøret

Veien til god eldreomsorg Et nytt valg er over, og alle de politiske partiene «bød de eldre opp til dans», som en avis skreiv. Nå går det meste sin vante gang, og nyhetsoppslag om krise i eldreomsorgen vil sikkert fortsette, og mange vil fortsatt være bekymret for om syke og gamle får nødvendig hjelp.

Til tross for elendighetsbeskrivelsen journalistene liker å meske seg i, skjer det mye bra i eldreomsorgen.

Fagforbundet har egne nettsider om KreativOmsorg med eksempler på god omsorg. Fagforbundet har mange medlemmer som kjenner seg bedre igjen i de gode historiene enn i skrekkoppslagene mediene presenterer.

Men det er ikke lett. De siste åra har kommunene fått ansvar for flere eldre. De som før ble behandla i sykehus, får nå mer behandling og pleie i hjemmet. Kommunene har plikt til å sørge for nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester til innbyggerne.

Styret i Fagforbundets Seksjon helse og sosial (SHS) har hatt møte med alle SHS-lederne på fylkesnivå. Dette årlige fellesmøtet ble avholdt i Kristiansand i midten av mai. Ett av temaene var hvilken rolle seksjonen har i forbindelse med tariffoppgjør, og hvilke saker som er av særlig betydning ved det kommende oppgjøret.

Deltakerne er enig om at seksjonens rolle er å bidra til å fokusere på yrkesfaglige temaer som er av betydning for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår.

– For SHS innebærer dette at vi må se på de yrkesgruppene som sokner til seksjonen vår og vurdere hva som er viktig å slåss for, sier Kjellfrid Blakstad, leder i SHS.

Seksjonsstyret og -lederne mener det er tre krav som peker seg ut.

– Vi må slåss for å beholde særaldersgrensene som gjelder yrkesgrupper i vår seksjon og for at nye yrkesgrupper, som for eksempel helsefagarbeideren, også blir omfattet av denne ordningen.

Blakstad trekker også fram krav om at medlemmene får kompensasjon for kompetanseutvikling samt fortsatt kamp mot ufrivillig deltid.

– Vi oppfordrer seksjonstillitsvalgte på alle nivå om å ta aktivt del i tariffkonferansene i høst.

Punktene over er et utgangspunkt for gode diskusjoner som angår våre yrkesgruppers vilkår. Men andre bidrag ønskes selvsagt også velkomne, sier Blakstad.

KES

Samspill i seksjonen «Flere hender hjelper bare hvis de ansatte har nødvendig kompetanse.»

Så hva skal vi gjøre med eldreomsorgen? Noen kommuner satser på mange sykehjemsplasser, KJELLFRID T. BLAKSTAD mens andre hovedsakelig gir hjemmetjenester. Senter for økonomisk forskning (NTNU) har sammenliknet kommuner med forskjellig organisering. Hjemmetjenesteorienterte kommuner hadde lavere ressursbruk enn de som satset på mange sykehjemsplasser. Likevel kunne det ikke påvises at tilbudet til pasientene ble dårligere. I institusjonsorienterte kommuner er beboerne ganske selvhjulpne, mens hjemmetjenesteorienterte kommuner har sykere pasienter på institusjonene.

Er «flere hender» veien til god eldreomsorg? Flere hender til å utføre arbeidet hjelper bare hvis de ansatte har nødvendig kompetanse. Det er betenkelig at politikere er så lite opptatt av kompetanse og rekruttering. Debattene går rundt stoppeklokkeomsorg, fritt brukervalg og kroner og øre. De eldre og hjelpetrengendes behov settes lite i fokus.

Det er mennesker vi snakker om – med ulike diagnoser og funksjonsnivå. Målet er forutsigbarhet og kvalitet for pasienten, enten hjelpen gis i sykehjem eller hjemme.

Veien til god eldreomsorg går via rekruttering av helsearbeidere til hele stillinger i kompetente fagmiljøer.

Sissel Skoghaug har ledet programkomiteen som skal arrangere en felles konferanse for sjukepleiere og hjelpepleiere i Fagforbundet.

Første dagen blir felles for de to yrkesgruppene. Temaene her blir arbeidsglede, helsefagarbeideren og etiske retningslinjer.

Konferansen går av stabelen i Bergen 15. og 16. oktober. SHS sentralt dekker deltakelsen for en sjukepleier og en hjelpepleier fra hvert fylke, men seksjonen i fylket kan sende flere for egen regning. KES

Nytt håp Nyere forskning viser at det kan være en sammenheng mellom helseplager blant tannhelsesekretærer og kvikksølvpåvirkning i arbeidet. Forskningsarbeidet ved St. Olavs hospital i Trondheim blir trolig avsluttet innen 1. november.

Fagforbundet har mange medlemmer som har arbeidet i tannhelsepleien, og har sendt ut

informasjonsbrev til disse. Her blir de oppfordret til å melde sin sak.

Hittil har i underkant av 200 medlemmer fulgt oppfordringen, og forbundets kompetansesentra følger opp hver enkelt.

Den som koordinerer dette arbeidet i Fagforbundet, er Vibeke Bråten. Andre kontaktpersoner i Fagforbundet er rådgiver Hermann Albert og advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

AGRA

Arbeidsgruppe blir referansegruppe Styret i SHS ønsker at den faglige arbeidsgruppa for yrkesetikk heretter blant annet skal fungere som referansegruppe for Signe Hananger, administrativ leder i SHS, når hun representerer Fagforbundet i Helse- og omsorgsdepartementets etikkprosjekt hvor

hovedmålet er at yrkesetikk får større oppmerksomhet ute på arbeidsplassene.

Arbeidsgruppa kan også brukes når seksjonen eller fagforeninger på lokalt nivå arrangerer fagdager med yrkesetikk som tema.

KES

Servicekonferansen 2007 Thon Hotel Oslo Airport - Gardermoen, 25. og 26. oktober

God offentlig service - finnes det?

f o r r å b e d r e o ff e n t l i g s e r v i c e !

10

NAV eForvaltning

Veien til Norges beste servicekommune MinSide eBygg

Omdømme Utfordringer og muligheter Hva viste spørreundersøkelsen?

Hvem har lykkes?

Sas Braathens Bedre dager på jobben Kommunikasjon og arbeidsglede

Noen av våre samarbeidspartnere:

htr.no

Påmeldingsfrist: 25. september 2007 Mer informasjon og påmelding: www.fosk.no

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

Foto: PEDER OTTO DYBVIK

FOTOREPORTASJEN

>

Vel i hamn

KAIKONSTRUKSJONANE er bygd for å tåle store påkjenningar. Tusenvis av store lastebildekk sikrar trygg fendring til både småbåtar og store skip.

Det er ikkje lenge til neste båt skal leggje til her. Olav Sulebakk og Audun Magerholm har berre eit par timar på seg for å skjere laust det øydelagde lastebildekket og feste eit som toler påkjenninga som kaifender. Dei skiftar ut om lag 100 av dekka kvart år.

Det er berre storhavet som skil Ålesund frå Grønland, Island, Amerika og England. Skipstrafikk har hatt ein sentral plass så lengje det har budd folk ved Ålesundet. Hamna er i dag ei av dei viktigaste på Vestlandskysten og ei sentral eksporthamn for fiskeprodukt, møblar og avansert skipsutstyr.

Liggetida skal vere kortast mogeleg. Difor må Ålesund og omegn havnevesen sikre at alt er på stell og verkar slik det skal. Det er vedlikehaldsformann Olav Sulebakk og vedlikehaldsarbeidar Audun Magerholm som syt for både store og små reparasjonar.

Den naturlege hamna gjev godt vern mot storbårene og sterk storm i kasta. Det toler hamneanlegga godt, men når ekstremvêret set inn med orkanar eller stormflod, er det ikkje så mykje ein kan gjere før uvêret har lagt seg.

48 < Fagbladet 9/2007

ÅLESUND LIGG på fem øyar og har sjøen kring seg på alle kantar.

Det er kaianlegg på nesten kvar einaste meter med strandline. Meir enn 12.000 båtar og skip opp til 60.000 bruttotonn legg til kvart år.

>

Fagbladet 9/2007 < 49

KVART ÅR vert det lasta og lossa over ein million tonn over kaianlegga til havmevesenet i Ålesund.

TURISTSKIPA har vitja Ålesund og fjordane innanfor sidan slutten av 1800-talet. I år frakta Hurtigruta og turistskipa 65.000 passasjerar til byen.

Dei store turistskipa bunkrar vatn i store mengder. Dei største fyller 800.000 liter vatn i tankane sine.

50 < Fagbladet 9/2007

TRASS I at sjøtransporten er betre for miljøet, aukar landtransporten mykje meir en sjøtransporten. Regjeringa har lova å satse på sjøtransport, men framleis vantar dei naudsynte investeringane.

– Styresmaktene må også gjere noko med avgiftspolitikken som i dag gjer landtransporten meir lønsam, meiner hamnekaptein Svein Kåre Aune.

ÅLESUND er Noregs største eksporthamn for fisk.

>

Fagbladet 9/2007 < 51

– MED TO SVÆRE båtar på same tid, må vi improvisere for at begge kan legge til ved den inngjerda og terrorsikra kaia. Då må vi ut med småbåt for å hente trossene, fortel Olav Sulebakk.

52 < Fagbladet 9/2007

PÅ WWW.ALESUND.HAVN.NO kan du sjekke vêrtilhøva i Ålesund akkurat no. Då er det greitt at Audun Magerholm har tørka web-kameraet reint for sjøsprøyt og støv.

HURTIGRUTA er både frakteskute og turistskip.

PÅ 1950- OG 60 TALET var det sildeflåten som dominerte hamna i Brosundet. No er sundet gjestehamn for lystbåtar. Olav Sulebakk tykkjer at å køyre vekk rusk og rask frå gjestehamna er fin avveksling til tungarbeidet med sjaklar og skjerebrennar.

Fagbladet 9/2007 < 53

HUSMØDRE OVER GRENSA

To glade smuglere Toget nærmer seg grensa mellom Aserbajdsjan og Georgia idet de to kvinnene begynner å stappe nyinnkjøpte klær nedi buksene. Hva foregår?!?

Tekst og foto: HEIDI HATTESTEIN

Vi er på nattoget mellom Tbilisi og Baku. Bak disse eventyrlige navnene skjuler det seg to hovedsteder. Se for deg verdenskartet. En tarm av land, klemt inn mellom Svartehavet og Kaspihavet, forbinder Midtøsten med det enorme, russiske riket. Her ligger blant annet Georgia og Aserbajdsjan, og det er i disse to landene man finner hovedstedene Tbilisi og Baku.

Mellom disse to byene går det nattog av den gode, gamle typen. Firemannskupeene er brune og trange, og vognene blir varmet opp med kull.

Et svare leven

I kupé 7 er det hektisk aktivitet. Laila og Nino er på vei hjem igjen til Georgia etter en handletur i nabolandet.

Kvinnene har store vesker fulle av klær som ikke engang er pakket ut av plastikken; hansker, sko, gensere, bukser, t-skjorter.

Det knitrer livlig i plastikken når de pakker ut klærne og kler på seg lag etter lag. Mindre ting som hansker og 54 < Fagbladet 9/2007

lommetørklær forsvinner ned i bh-en, som blir stadig yppigere. Det samme blir hoftene og lårene.

Eneste problemet er at det er uhyggelig varmt i kupeen. Kvinnene blir rødere for hvert plagg de pakker rundt kroppen. De holder et svare leven og spøker høylydt mens de holder på med dekkoperasjonen.

Kontrabande

Selv ligger vi i overkøyene og venter i spenning på hvor mye av innholdet i veskene det virkelig går an å ha på kroppen samtidig. Innimellom kommer vi med oppmuntrende tilrop, uten at det synes å hjelpe. Kvinnene klarer langt ifra å gjemme alt.

– Kan du ta denne, spør Laila og rekker en blodrød genser til en av oss.

Nino har allerede presset kroppen inn i en tilsvarende.

– Nei, forresten. Glem det, føyer hun fort til og trekker genseren til seg.

Spørsmålet gjør oss betutta. Vi vil

gjerne hjelpe, men vi kan vel ikke gjøre oss skyldige i smugling på reise i Sentral-Asia. Eller kan vi?

– Unnskyld, sier vi oppriktig beklagende.

– Ah, det gjør ingenting. Kontrabande, ler de, og fortsetter ufortrødent.

Kontrabande: Varer det er forbudt å innføre og selge i et land. Farlige sko og bluser som skulle vært fortollet.

Klærne skal nemlig selges på markedet i Tbilisi.

Det er vanskelig å bli særlig opprørt.

Det er ikke akkurat narkotika de to kvinnene smugler. Det er god business å gjøre innkjøpene i Aserbajdsjan. Klærne koster omtrent halvpar-

ten så mye i Aserbajdsjan som i Georgia, kanskje fordi Aserbajdsjan ligger hakket nærmere Asia?

Det er ikke første gang Laila og Nino tar turen. De har passene fulle av stempler. To glade husmorsmuglere. De vet hva de gjør. Og det vet tollerne også, skal det vise seg; de tar sin del av kaka.

Skumle tollere

I øyeblikket står to av dem og troner over oss. Den ene er en pratsom kar med et ironisk glimt i øynene. Han ser ut til å gjennomskue situasjonen umiddelbart, men vi tør ikke helt å stole på ham.

I forsøk på å snakke engelsk

snubler han i preposisjonene, og holder på å le seg i hel av sitt eget vidd da han spøkefullt ber oss være forsiktige; det kan fort være at vi må inn på kontoret i stedet for at toalettsakene må ut av ryggsekkene. Men han gir oss kvittering på at bagasjen er ok.

De to husmorssmuglerne troner på setene ved siden av oss, som to michelinmenn. Tolleren vinker dem med seg, det blir de som trekker innloddet i dag.

Hele tiden kommer Tengiz (12) innom kupeen med rykende varm te til oss. Han har vært på ferie i Baku sammen med mammaen sin, og er på vei tilbake til Tbilisi.

– Jeg har computer, sier han og

vinker oss inn på sin egen kupé hvor han drar fram joysticken til et tv-spill, skikkelig stolt.

Noe skjer

Like etter begynner det å svirre et rykte på toget. Noe er i veien slik at vi må vente på grensa i minst fire timer, og ikke 50 minutter som rutetiden tilsier. Det hersker forskjellige teorier om hva som er grunnen, alt fra feil på lokomotivet til at vi må vente på et annet tog. Laila og Nino er tilbake i kupeen, så de er i alle fall ikke opphav til forsinkelsen. Derimot bærer de sterkt preg av den. Det er fremdeles like varmt i kupeen, og svetten spretter fra pannene deres. Men fremdeles

HUMOR: Nino og Laila ler og skråler mens de holder på med dekkoperasjonen.

< Fagbladet 9/2007 < 55

HUSMØDRE OVER GRENSA LAG PÅ LAG: Nino gjemmer klær på kroppen for å slippe å fortolle dem. Det er ulidelig varmt i kupeen, og så snart toget setter seg i bevegelse, flekker hun dem av seg.

smiler og tøyser de.

Georgiske kvinner henger ikke så lett med nebbet.

– I Georgia er det kvinnene som styrer familiene, forteller en venninne i Tbilisi, Thea Shanidze, noen dager senere. – Vanligvis bor mannen hjemme hos mor hele livet, også etter at han har giftet seg. Kona flytter inn og får svigermor med på lasset. Å ta seg godt av mann og barn er tradisjonelt den viktigste oppgaven til georgiske kvinner. Det gjør dem sterke, gjestfrie, ærlige og optimistiske. De vil alltid finne en løsning, forklarer hun.

– Men du har jo allerede signert at bagasjen er ok, sier det norske reisefølget og rekker fram kvitteringen.

Feil svar. En irritert nyve dukker opp i ansiktet på den pratsomme. Vi skynder oss å gjeninnta den underdanige holdningen som enhver omgang med tollere krever.

– Narkotika, påstår de, og ber oss tømme bagasjen. Husmorssmuglerne, som bare har håndveskene igjen etter at tollerne konfiskerte resten av bagasjen i første runde, vrenger ut leppestifter og kammer.

Det er tydelig at Nino er flinkest til å snakke. Hun tøyser og flørter med den pratsomme, uten på noe tidspunkt å vippe over til å bli frekk.

– Selvsagt har vi ikke narkotika.

Laila er mer tilbaketrukket.

Omsider får tollerne nok og etterlater oss i kaoset av sjampoer og skitne truser.

Money talks

Etter nesten fem timer rykker toget og setter seg i bevegelse. Umiddelbart blir det hektisk aktivitet i underkøyene. Laila og Nino drar gensere opp av buksene og flekker av seg alle klærne på overkroppen til de står i bare bhene. Noen håndfuller derifra også, og så er de tilbake i normal størrelse.

De smiler lykkelig.

– Hvor ble resten av klærne av, spør vi.

– Tollerne tok dem.

– Nei, så synd, sier vi vantro.

– Isssj. Om et par dager reiser vi den lille halvtimen tilbake til grensa og henter dem, sier de sorgløst.

– Og så gir vi tollerne litt penger, føyer Nino og Laila til, og begge gnir tommelen mot pekefingeren i det internasjonale tegnet for «money talks»...

Skumle tollere 2

Åpenbart begynner tollerne å kjede seg. Den pratsomme kommer tilbake med den stumme skyggen sin.

Vi får beskjed om å hoppe ned på gulvet alle fire og finne fram bagasjen som vi hadde pakket ned igjen under setene. Vi stanger rundt i den trange kupeen og prøver å finne en plass å sette føttene. <

<

GEORGIA

Areal: 69 500 kvadratkilometer Hovedstad: Tbilisi Befolkning: ca. 5 millioner Religion: ortodoks kristendom.

Levestandard: I Sovjettida levde georgierne bedre enn de fleste i det enorme riket. Land-

56 < Fagbladet 9/2007

BRUNT OG TRANGT: Mellom Baku og Tbilisi har nattogene firemannskupeer. Konduktøren stiller gjerne opp på bilde.

bruk sørget for at de hadde mat. I dag er bildet noe annerledes. Høy arbeidsledighet og borgerkrig gjør at fattigdommen har økt, spesielt i hovedstaden. BNP per innbygger er ca.15.300 kroner.

ASERBAJDSJAN

Areal: 86.600 kvadratkilometer Hovedstad: Baku Befolkning: ca. 8 millioner Religion: sjia-islam Levestandard: Forskjellene i Aserbajdsjan er voldsomme.

Mens en liten elite gjør gode

penger på oljen, sliter folk flest med å få endene til å møtes.

Korrupsjonen er enorm. BNP per innbygger er ca. 20.800 kroner.

Kilde: Eurasianet.org

DEBATT < LÆRLINGER

Skaff flere lærlingbedrifter Leser stadig i aviser og fagblader om den nye helsefagarbeiderutdanningen. Ser av det som står i artiklene at det fins mye feil informasjon og negativ omtale.

Derfor ønsker jeg å skrive et par ord – det fins nemlig flere sider av samme sak. I media er det en kultur for å vektlegge det negative, og den positive siden havner ofte i skyggen.

Den nye helsefagarbeiderutdanningen er en ny yrkesfaglig utdanning som erstatter tidligere hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene. Utdanningsforløpet innebærer to år på videregående skole og deretter to år som lærling i kommunen.

Etter to år som lærling vil det avleggest en fagprøve, der lærlingen skal vise gjennom en praktisk prøveform at lærlingen er kvalifisert til fagbrev. For den ferdig utdannede helsefagarbeideren fins det mange veier videre for dem som ønsker videreutdanning.

Kritikken jeg har lest, går i hovedsak på lærlingforløpet.

Bekymringen grunner i det at en lærling ikke har et «elev–lærer»forhold, lærlingen er en ansatt i kommunen med de plikter og rettigheter som følger. Det er en feilaktig tolkning at uten lærer vil lærlingen ha mindre faglig utvikling. Jeg jobber selv som instruktør for lærlinger, og ser selv den enorme utviklingen lærlingene har. Lærlingene har en opplæringsperm som skal sikre dem en bred faglig utdanning. Kommunenes opplæringskontor jobber kontinuerlig med å utvikle både lærlingene og instruktørene (lærebedriften).

Jeg som instruktør jobber tett med opplæringskontoret for å kunne gi lærlingene tilpassede og utfordrende arbeidsoppgaver, 58 < Fagbladet 9/2007

TAS VARE PÅ: Helsefagarbeiderlærling Marianne Søbakk i Elverum har helseminister Syliva Brustad som sin fadder.

Illustrasjonsfoto: Maria Wattne

som skal gi dem den faglige vekst som forventes av fagplanen.

Helsefagarbeiderne kommer til å bli en stor andel av arbeidstakerne i helsevesenet i fremtiden. Derfor ligger utfordringen i å sikre lærlingene gode kvalifiserte lærebedrifter. Det å være en godkjent lærebedrift vil også være en stor ressurs for bedriften og dens ansatte, fordi en lærling stadig vil utfordre med kritiske spørsmål og nye tenkemåter. Kommunens opplæringskontor er stedet å henvende seg for dem som har spørsmål om lærlingordningen.

Oppfordrer alle som vil vite mer om helsefagarbeiderutdanningen til å gå inn på www.helseogsosial.no, www.utdanning.no eller www.mittvalg.net Katrine Tengesdal, Tasta sykehjem, Stavanger

< PENSJON

Uforståelig pensjonsreform!

Dagens vedtatte pensjonsreform, og kommende vedtak om eventuell endret AFP-ordning, framtrer mer eller mindre uforståelig for «mannen i gata». Det er svært uforståelig at

kommende pensjonister i vårt rike oljeland skal bli straffet økonomisk. For straff er det når vi snakker om en betydelig reduksjon i pensjonen.

Det blir hevdet et sted mellom 20–40 prosent nedgang. Videre havner vi i det nye systemet i langt større grad som minstepensjonister fordi opptjeningstiden er lengre. Da venter en brutto månedspensjon for minstepensjonistene, før skatt, på ca. 10.000 kroner per måned med dagens kroneverdi. Fratrukket skatt sitter du og jeg igjen med ca. 6000–7000 per måned.

Og det skal dekke alt av utgifter!

Flere og flere lever som enslige, over halvparten lever i enslige husstander i hovedstaden. Skal disse leve av framtidens pensjon alene, ja da skal man jammen smøre tynt på brødskiva! Sannheten er at mange kommer til å ta opp lån, eller selge boligen sin i pensjoniståra for å få det økonomiske til å gå opp. Slik vil mange strevsomme liv ende i fattigdom.

Pensjonsreformens «far» Sigbjørn Johnsen la til grunn for de framtidige lavere pensjonsutbetalingene at oljefondet skulle ha et visst nivå i 2030. Da jeg gikk på et LO-kurs i vår om den nye pensjonsreformen, bekreftet to sentrale LO-økonomer at olje-

fondnivået for framtidige pensjoner antakeligvis blir nådd allerede i 2013 pga. av høye oljepriser de siste åra. Med denne lyse økonomiske framtida kunne vi i stor grad opprettholde dagens nivå for pensjonene, som er langt bedre for vanlige arbeidsfolk enn hva pensjonsreformen varsler.

Det er paradoksalt at den nye pensjonsreformen straffer de med midlere eller lavere inntekter ekstra hardt. At ikke det er tatt selvkritikk, er uforståelig!

Videre tok regjeringa bort skattefritaket for innbetalt frivillig pensjon i mai i fjor. Er det noen som trenger å innbetale til frivillig pensjon for å få det økonomiske til å gå rundt i framtiden, så er det i alle fall de grupper som i snitt tjener under 350.000 i året, og har kortere opptjeningstid enn 40 år. Det er varslet at denne ordningen skal reinnføres neste år, men da med et maksbeløp på 15.000 per år, nesten bare en tredel av hva som var mulig tidligere. Alt dette gjør at den vanlige mann og kvinne bør tenke enda tidligere på hva de ønsker å gjøre for å møte pensjonisttilværelsen. Økonomisk lys blir den ikke.

Fagforbundet må si klart ifra at dagens AFP må bestå. De foreslåtte endringene kan ikke under noen omstendighet gås med på. I vår jobbet LO for seint i forhold til Stortingets og regjeringens tidsplan. For 2008 og avstemming om eventuell ny AFP-ordning må Fagforbundet langt tidligere på banen. Bjarne Håkon Hanssen og resten av regjeringen må få klar beskjed i god tid, ikke 14 dager etter at Stortinget har vedtatt ny AFPordning!

Det er positivt etterlyst engasjement fra LO-organiserte i denne saken. Å diskutere denne saken er også av LO-lederen sett på som riktig og viktig. Da jeg først tok opp denne saken i

DEBATT vinter, haglet støttemeldingene inn fra de mange tillitsvalgte i Skoleetatens Fagforening. Det var i realiteten ikke først og fremst en støtte for mitt initiativ, men et felles manifest for at Fagforbundet nå skal slåss for at den framtidige AFP-ordningen blir ivaretatt på dagens nivå.

Seinere får vår fagforening også brette opp skjorteermene for en ny kamp og reforhandling av selve pensjonsreformen. For var det noen som trengte applaus og bedre vilkår, er det våre medlemmer som samfunnet aldri hadde klart seg uten.

Du og jeg trenger applaus og dytt i ryggen. Ikke beinkrok fra politikerne.

Sindre Nørgaard, vaktmester Bogstad skole, Oslo

< ELDREOMSORG

Hvordan vil vi selv ha det?

Vi har snakket om dette noen ganger rundt kaffekoppen på vaktrommet. Og de fleste har bestemte meninger om dette: Vi vil legge oss når vi selv vil.

Stå opp når vi selv vil.

Spise hva vi vil og når vi vil.

Dusje hver dag, osv.

Dette er de fleste enig om.

Men hva er det da som gjør at vi ikke tilbyr det samme til våre kjære beboere/pasienter?

Jeg vil gå så langt å kalle det Illustrasjonsfoto: Nina Lemvigh-Müller

for strutsementalitet.

Høsten 2006 var vi noen fra min hjemplass som hadde det privilegiet å få besøke Lotte pleiehjem i København. Thyra Frank, som er bestyrerinne på dette berømte og viden kjente hjemmet som huser 23 beboere, derav 11 demente og 12 tungt pleietrengende, stilte seg selv og hennes ansatte det samme spørsmålet, hvordan ville de ha det når de ble gamle? Og svarene uteble ikke, og de var ikke i tråd med hvordan Lottes pleiehjem den gang ble drevet.

Konsekvensen av denne spørreundersøkelsen ble at institusjonen ble gjort om til et hjem i ordets rette forstand.

Ingen faste rutiner, kun middagen midt på dagen. Alt på beboerens premisser, kjæledyret fikk lov å være med når de flyttet inn, de bestemte selv fargen på veggene på rommet.

Sydenturer to ganger i året, som ble finansiert av å sette av litt penger i måneden ifra beboerens lommepenger. De sparte også på mye mindre bleieforbruk enn vanlig. De gikk oftere på toalettet med dem, og som Thyra selv sa, det er billigere å dra i toalettsnora enn det er å bruke bleier.

Og når det gjaldt sydenturene fikk hun ofte spørsmål om det var noen hensikt i å sende senile demente på ferie, de husket jo ingen ting allikevel. Svaret Thyra da gav var, skal de avlegge eksamen når de kommer hjem? Det hele handler om øyeblikkets gleder!

Varme, tilstedeværelse, en god klem, en hånd å holde i var viktigere enn kluten, sier hun.

Ingen sovemedisin, et glass portvin og kos langt utover kvelden løste alle søvnproblemer!

Ja vi spør oss, hvordan få dette til, og Thyra Frank svarer villig vekk på alle våre spørsmål Hjemmet er kommunalt drevet og det er 21 ansatte (det

skulle vært 23), men fordi hun hele tiden har måttet slåss i mot systemet er hun som hun selv sier «straffet» med to årsverk.

De ansatte har fleksi arbeidstid, de begynner på ulike tidspunkt og går også hjem på ulike tider.

På aftenvakt kommer det to arbeidere kl. 15.00 som jobber til kl. 23.00, mens en kan jobbe til kl. 24.00, 01.00 alt etter behov.

Personalet er «hearthuntet» og ikke «headhuntet» som hun selv utrykker det. Men trivselen blant de ansatte er stor med et sykefravær på under én prosent.

De ansatte er mine perler, sier hun og hender det at de ringer kvelden i forveien og ber om fri til en sydentur de har fått billig så gjør hun alt for å få det til.

Videre sier hun at god pleie handler om sunn fornuft, og alle innenfor vårt fag burde stille seg

spørsmål om hvordan ønsker jeg selv å få det når jeg blir gammel? Svaret på dette bør være en målestokk for vårt arbeid.

Spørsmålet vårt helt til slutt, hva gjør vi med alle tanker, inntrykk og ideer når vi kommer hjem. Svaret Thyra Frank gir oss er: Begynn med å ta av de store papirsmekkene, si ifra når det snakkes negativt. Selv om det ikke alltid er lett, så er vi nødt til å være ærlige og våge å si ifra når det er ting vi reagerer på.

Thyra Franks budskap må vi ta på alvor, få hodet opp av sanden. Vi må slutte å hele tiden skylde på penger og dårlig bemanning. Dette handler om en holdningsendring, og det er helt gratis.

Liv Qvale, hjelpepleier

< UTTALELSE

Flere blir minstepensjonister Årskonferansen til Seniorklubben i Fagforbundet beklager sterkt at forbundet har godtatt den såkalte indekseringen i pensjonsreformen, hvor framtidige pensjoner utregnes etter vanlig lønnsvekst pluss prisutvikling, delt på 2. Alle pensjoner, bortsett fra minstepensjonene, skal reguleres i retning av minstepensjon, med stadig flere minstepensjonister som resultat.

Vi føler nå at pensjonistene er blitt salderingsposten i reformen! Pensjonistene har ikke streikerett, men vi har stemmerett.

Det som nå kan skje, er at de partier som fronter pensjonistenes pensjonsutvikling etter 2010 – i positiv retning for oss og framtidige pensjonister, kan få langt flere stemmer enn hva de ellers ville ha fått, bl.a. Fremskrittspartiet.

Fra Norsk Pensjonistforbund foreligger utregning på hva pensjonistene kunne tapt, med foreslåtte ordning, i pensjonsutbetaling over en periode, fra 1993 til 2005, med 109.000 kroner i pensjon fra Folketrygden, ville tapet bli 154.248 kroner.

Vi kan ellers vise til engasjementet til Norsk Pensjonistforbund, som har startet en underskriftskampanje mot den dårlige reguleringen av pensjoner fra 2010. Her vil mange av Fagforbundets medlemmer underskrive. Årskonferansen ber Fagforbundet revurdere sin godkjenning av reformen når det gjelder indekseringen. Det er en lite verdig holdning forbundet vårt her har til sine medlemmer.

(Innlegget er forkortet.)

Astri Stenehjem Berg, leder i Fagforbundets seniorklubb

Fagbladet 9/2007 < 59

MINISEMINAR I forbindelse med at Kommunal Kompetanse er 10 år, ønsker Region Øst å invitere

deg som har tid til å senke skuldrene i et 3 timers miniseminar med Petter Hoff: Klar tale, humor, alvor og faglig påfyll som griper direkte inn i din virkelighet!

Petter Hoff tar utgangspunkt i at vi som mennesker har grunnleggende behov for stabilitet, forutsigbarhet, forankring og identitet. På den annen side har vi behov for å forbedre oss, teste våre grenser, ta i bruk ressurser og evner, og være kreative og nyskapende.

Videre viser han hvordan vi med vår indre dialog kan forandre nederlag til suksess, og hvordan vi kan nyttiggjøre denne frie energien som ligger i oss.

Dato 22.10.2007 23.10.2007 30.10.2007 31.10.2007 01.11.2007

Pris Kr. 690,Kr. 690,Kr. 690,Kr. 690,Kr. 690,-

Klokkeslett 12.00 – 15.30 12.00 – 15.30 12.00 – 15.30 12.00 – 15.30 12.00 – 15.30

Karl Johans gate 18C

www.jaipur.no

• Nyåpnet, fantastisk beliggenhet, sober og moderne.

• Komfortable priser og høy kvalitetsmat.

Forrett: fra kr 49,– Hovedrett: fra kr 99,– Bordbestilling: Tlf: 22 42 53 11 Mob: 450 35 043 Fax: 22 42 53 12 995 88 496 E-mail: post@jaipur.no

10 år!

- Vi kiler hjernen din.

Sted Norsk Vegmuseum, Hunderfossen - Oppland Oslo Kongressenter, Youngstorget Rådhuset i Rakkestad, Østfold Kulturhuset/Rådhuset, Jessheim - Akershus Rådhuset i Tynset, Hedmark

Indian restaurant

Påmelding 27.09.2007 27.09.2007 27.09.2007 27.09.2007 27.09.2007

For fullstendig invitasjon, se: www.kommunal-kompetanse.no - Region Øst.

Verdt å besøke!

Du er hjertelig velkommen!

Fortell hvor du har sett annonsen, så får du en overraskelse!

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600

Se våre nye nettsider

fagbladet.no Fagbladet 9/2007 < 57

KRONIKK Arbeidsgiverne sier det blir for dyrt å likestille turnus og skift. Deltidsarbeidende kvinner i turnus må bære belastningen selv.

<

BJØRN WILLADSSEN Sosiolog og rådgiver innen organisasjon og arbeidsmiljø Kronikkforfatteren mener det er all mulig grunn til å sidestille skift og turnus, slik som fagbevegelsen krever.

Det kan også legge til rette for å ta tak i problemene med ufrivillig deltid. Artikkelen er tidligere publisert i magasinet Aktuell.

60 < Fagbladet 9/2007

Nekter lik arbeidstid for skift og turnus DESTO MER BELASTENDE arbeidstidsordningen er, desto kortere skal arbeidstiden være.

Derfor har skift- og turnusarbeidere kortere arbeidsuke enn andre. Men kan for eksempel turnus i helsesektoren sidestilles med helkontinuerlig skift i industrien?

Ja, mener arbeidstakerorganisasjonene, inkludert LO. I mange år har de stilt krav om at turnusarbeidere skal ha samme lengde på arbeidsuka som ansatte i helkontinuerlig skiftarbeid, i praksis en arbeidsuke på 33,6 timer. Men kravet har så langt ikke blitt innfridd.

I mange virksomheter går produksjonen sju dager i uka, døgnet rundt. Dermed oppstår det behov for skift- eller turnusarbeid. I industrien er helkontinuerlig skift vanlig fordi bemanningsbehovet stort sett er det samme døgnet rundt, uka i gjennom. Innen helse og omsorg svinger behovet for bemanning med det som er den naturlige døgnrytmen for pasienter og brukere, og følgelig vil bemanningsbehovet variere gjennom døgnet og uken. Den naturlige døgnrytmen for pasienter og brukere medfører også

at skift og vakter i disse sektorene starter og slutter på andre tidspunkt enn i industrien – og det slår uheldig ut for turnusarbeiderne med dagens regelverk.

ARBEIDSMILJØLOVENS regler tar utgangspunkt i to typer skiftordninger; døgnkontinuerlig og helkontinuerlig. I døgnkontinuerlig skift stopper produksjonen i helgene, og kan også dreie seg om en toskiftsordning uten nattarbeid. Helkontinuerlig innebærer, som navnet sier, skift både på natten og i helger og høytider.

Arbeidsmiljøloven fastsetter 38 timers arbeidsuke for døgnkontinuerlig skiftarbeid og 36 timers arbeidsuke for helkontinuerlig. I dag sidestilles turnus med døgnkontinuerlig skift, men spørsmålet er om det ikke er mer rimelig å regne det som helkontinuerlig skiftarbeid.

Den avtalte, tariffestede arbeidstiden er kortere enn arbeidsmiljølovens, henholdsvis 35,5 for døgnkontinuerlig og 33,6 timer for helkontinuerlig.

Saken handler med andre ord om en arbeidstidsreduksjon på 1,9 timer pr. uke, eller rundt 2,5 arbeidsuker i året for den enkelte.

NÅR FOR EKSEMPEL Arbeidstilsynet skal avgjøre om en turnus kan anses som sammenlignbar med helkontinuerlig skift, vurderes både hvor mye nattarbeid som inngår i turnus og hvor mange vekslinger det er mellom ulike skift.

Helkontinuerlig skiftarbeid inneholder 539 timer nattarbeid og 231 søndagsarbeid per år etter den definisjonen som Arbeidstilsynet bruker.

I praksis inneholder ikke turnusplaner nok timer med ubekvem arbeidstid på natt og søndager i forhold til denne definisjonen av «helkontinuerlig».

Det rettes flere innvendinger mot denne regnemåten. For det første må det påpekes at turnusordningene rammes av nattarbeidsdefinisjonen i arbeidsmiljøloven.

Nattskift i industrien kan for eksempel starte klokken 21.00 eller 22.00 og slutte klokken 06.00. Da faller hele arbeidsperioden innenfor arbeidsmiljølovens definisjon av nattarbeid som er perioden fra 21.00 til 06.00. Innen helse og omsorg følger vaktskiftene den naturlige døgnrytmen til pasienter og brukere, og kan for eksempel

KRONIKK

«Helsemessige og sosiale belastninger er de samme enten man kaller det skift eller turnus.»

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

medføre at en nattevakt er lagt til perioden 22.30–08.00, noe som gir færre timer innenfor arbeidsmiljølovens definisjon av nattarbeid. De færreste vil vel hevde at de to siste timene av turnusarbeiderens nattevakt er mindre belastende enn de foregående, men det gjør dagens tolking av regelverket. Over et helt år blir det mange timer nattskift som turnusarbeideren mister i et slikt timeregnskap slik reglene i dag er utformet.

ET HOVEDFORMÅL med arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne har en arbeidstid som ikke påfører dem og deres nærmeste familie unødige helsemessige og sosiale belastninger, heter det i arbeids-

miljølovens forarbeider. At nattskiftene, uansett om de slutter 06.00 eller 08.00, bryter med den naturlige døgnrytmen for mennesker, er det neppe uenighet om. Når den biologiske klokken som vi alle er utstyrt med, forstyrres på denne måten, vil for eksempel hormonet melatonin, som styrer søvn og våkenhet, bli produsert på en annen måte. Dette gir effekter på andre kjemiske stoffer i kroppen og vil kunne gi uheldige helseeffekter.

Dette er det antakelig heller ikke uenighet om. Helsemessige og sosiale belastninger er de samme enten man kaller det skift eller turnus.

STORTINGET var inne i saken siste gang i 2004. Da ble ballen sendt over til partene i arbeidslivet, som tok oppfordringen og satte seg ned for å prøve å komme fram til en ny definisjon av «sammenlignbart turnusarbeid». Men organisasjonene ble ikke enige. Fra arbeidstakerorganisasjonene kom det imidlertid følgende forslag: Tre-delt turnus, som vil gi rett til 33,6 t/uke, er arbeid hvor vaktene skifter mellom dag, kveld og natt, og innebærer arbeid minst hver 3. søndag. Summen av kveld, natt og søndag skal utgjøre minst 1/3 av antall vakter.

Likestilling av turnusarbeid og helkontinuerlig skiftarbeid i tråd med arbeidstakerorganisasjo-

nenes forslag er beregnet til å omfatte sju prosent av alle årsverkene i kommunale syke/pleiehjem, og i tillegg mange innen helse og omsorg for øvrig.

Det store flertall er kvinner. Det sier seg selv at det blir betydelig arbeidskraftressurs som «går tapt» ved likestilling av helkontinuerlig skift og turnus. Det innbærer selvfølgelig kostnader, men i dagens arbeidsmarked blir det nok først og fremst spurt om hvor skal vi ta hendene til å utføre det tapte arbeidet fra?

Svaret er åpenbart. Innen helse og omsorg jobber svært mange deltid, og svært mange av dem ønsker seg større, gjerne heltids stillinger. Her ligger det med andre ord til rette for å ta tak i to utfordringer på samme tid.

Fagbladet 9/2007 < 61

VERVETUR: Alfonso Castro rakk så vidt å prøve seg på torskefiske i Troms. Best resultat hadde han likevel med å fiske nye støttespillere til barnebyen.

Klar for innsats – Nå starter vi opp virksomhet i SOS-barnebyen i Huambo selv om byggingen er forsinket, sa den nasjonale direktøren for barnebyene i Angola, Alfonso Castro, da han besøkte fagforbundet siste uka i august.

Tekst og foto: GEIRMUND JOR

Besøket var et ledd i barnebykampanjen. Nasjonal direktør Alfonso Castro og styreleder Antonio Chitanda deltok på et seminar i Oslo, besøkte forbundsstyret og hadde medlemsmøter med fagforeninger i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

I stedet for å vente på at bygningene 62 < Fagbladet 9/2007

kommer opp, vil SOS i første omgang sette i gang arbeid i slummen i Huambo, byen der barnebyen skal ligge. Utallige familier består av forlatte og foreldreløse barn. Enten har foreldrene dødd under krigen eller av sykdom og fattigdom. Disse barna lever enten sammen med besteforel-

dre, med en annen slektning eller de lever helt alene.

De får hjelp med mat, husrom, skole og klær, og prøver å sette de få voksne som finnes i stand til å ta vare på disse barna.

– Vi trenger ikke selve barnebyen for å komme i gang med dette, vi vil

«Vi vil så fryktelig gjerne komme i gang med det arbeidet som Fagforbundets medlemmer har satset så mye omtanke, solidaritet og samhold for å få til.»

så fryktelig gjerne komme i gang med det arbeidet som Fagforbundets medlemmer har satset så mye omtanke, solidaritet og samhold for å få til. Vi tar med oss deres verdier som fundament for det arbeidet vi skal drive, sa Alfonso Castro.

Krevende byggeprosjekt

Verdifullt

På seminaret i begynnelsen av uka fikk Fagforbundet ros av statssekretær Raymond Johansen Utenriksdepartementet.

– Jeg er imponert over hva dere får til, sa han og la til at det også er en utfordring for norske myndigheter å legge til rette for at regjeringen i Angola skal greie å forvalte sin oljeformue slik at den kommer folket til gode. Slik er det ikke i dag. De overordnede tallene for angolansk økonomi viser en nasjon i rask utvik-

Daglig leder i SOS-barnebyer i Angola, Alfonso Castro, hadde i alt ni møter med Fagforbundets medlemmer i løpet av fire hektiske dager.

ling. Likevel er Angola et av de land i verden med høyest barnedødelighet, flest analfabeter, høyest dødelighet av malaria og flest invalidiserte etter

miner. De fattige i Angola har det ekstremt vanskelig og får ikke del i rikdommen. Det er en betydelig utfordring, sa Raymond Johansen.

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

Verver: _______________________________Tlf:_______________

– Jeg skulle så gjerne ha vist dere bilder av anleggsmaskiner og byggevirksomhet, sa Castro. Årsaken til at det har tatt så lang tid å komme i gang er sammensatt, men det har mye med at landet vårt er så herjet av sporene etter krigen. Veiene er fulle av bombekrater og veiskulderen er minelagt.

Lastebilene må bokstavelig talt kjøre i grøfta i 40 mil for å komme trygt fram. Flere entreprenører har sett på prosjektet og kommet til at det er så vanskelig å frakte byggemateriale at de ikke vil ta det på seg. Men vi skal greie det. Jeg garanterer at vi skal bygge barnebyen, sa han.

Reguleringsplanene er klare, og nå handler det om å finne en entreprenør som kan bygge solide hus.

– Vi må være trygge på at den som skal bygge setter opp bygninger med lave vedlikeholdskostnader og som fungerer godt for de som skal bo i dem, sa Castro.

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER.

Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

Fagbladet 9/2007 < 63

OSS

Pensjonister på sommertur

Liker kundekontakt særlig til enslige alders- og De aller fleste som finner veien uførepensjonister, kan være inn til konsulent Tove Grøtte urimelige.

Rathke i Boligetaten blir veldig – Det er sårt for de som får fornøyd når de får hjelp og avslag. Ekstra ille er det når støtte. både kunden og jeg opplever at – Folk som kommer hit har reglene slår lave inntekter urettferdig ut. og lite å rutte < ARBEIDSGLEDE Mange syns det med, enten det er vanskelig å er pensjonister, TOVE GRØTTE RATHKE klage, men da uføre eller Konsulent ved Boligetaten følger vi opp og barnefamilier. i Bergen fyller ut papirene.

Når de får Selv etter 20 år i kommunen innvilget støtte, så er det selvtrives hun i jobben. Hun har følgelig en viktig støtte til en jobbet flere steder i hovedadtrang økonomi. De blir glade ministrasjonen, på plasser der og jeg blir glad, sier Grøtte hun bruker sin evne til å holde Rathke og viser til at over orden på tall og frister. Kontak120.000 husstander fikk ten med kundene, gode kollebostøtte via Husbanken i fjor – ger og god stemning på jobb og omkring 6000 av disse gjør arbeidsdagen lett å husstandene ligger i Bergen. I komme gjennom. Dessuten 2006 ble det bevilget over 2,2 skal jobben fortsette å ligge i milliarder kroner i støtte i sentrum av Bergen, og der er Norge. det godt å være.

Hun vil ikke dvele lenge ved avslagene. Noen av reglene, Tekst og foto: TITTI BRUN

64 < Fagbladet 9/2007

6. juni dro 42 deltakere på sommertur i regi av pensjonistutvalget i Fagforbundet Ullensaker. Reisen gikk fra Jessheim og Kløfta til Strømstad, hvor vi spiste lunsj. Deretter tok vi båt ut til øya Alaska, der vi fikk omvisning og ble fortalt om Hilma Wounsch, en eventyrlysten fiskerdatter fra strøket.

Hun dro til Amerika for å finne gull, 26 år gammel, og kom hjem som 60åring i slutten av 1920-årene. Da hadde hun arvet deler av øya hvor hun bygget opp sitt paradis – Alaska. Vi tok Color Line til Sandefjord og derfra kjørte vi hjem! En fantastisk fin tur i deilig sommervær.

Tekst og foto: Astri Stenehjem Berg

Jubilanter på Tjøme Fagforbundet Tjøme har gjort stas på sine jubilanter. Fra venstre Tore Jørgensen 40 år i LO, Grethe Madsen, Brita Olsen, Ester Bergan, Lilian Andersen – alle 25 år i forbundet, Gerda Bjørgan (40 år) og Aslaug Christensen (25 år). Britta Jonhassen, Astrid Nilsen, Ingrid Marthiniussen og Anne Veili var ikke til stede under utdelingen.

Tekst og foto: Jorunn Madsen

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fortjent heder Vellykket lavvotur Medlemmene i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Tromsø ble invitert på lavvotur i begynnelsen av juni. Det var grilling, allsang og samvær til langt ut på kvelden, ei trivelig samling som er blitt en tradisjon for medlemmene i denne seksjonen. Seksjonsleder Turid Bratteng var godt fornøyd med oppslutningen.

35 medlemmer stilte opp, og som vanlig var det May Widdicombe som sto for storartet matservering.

Tekst: Bjørn Willumsen

Med forbundsleder Jan Davidsen til stede arrangerte Nord-Norges største fagforening –Fagforbundet i Tromsø – en høytidelig og verdig markering av medlemmene med lang og tro tjeneste i fagbevegelsen. Begivenheten fant sted i kantina på Rådhuset, der det var pyntet til fest. Samtlige av de inviterte fikk merker, diplomer og roser som takk for 25 eller 40 års medlemskap i Fagforbundet/ LO. Det var underholdning og allsang, og det ble en svært trivelig stund for de frammøtte. Det var en stolt forbundsleder som gratulerte veteraner i Fagforbundet med 25 og 40 års medlemskap. Forsamlingens eldste var 88 år unge Odd Mathisen, som fikk gullmerke fra LO for 40 års medlemskap.

Tekst: Bjørn Willumsen

Forbundsleder Jan Davidsen (t.v.) sammen med 40-årsjubilantene Kay A. Haugholt, Aslaug Edøy, Asbjørg Johannesen, Egil Sollund, Gudrun Pedersen, Bjørg Kristoffersen, Arne Vollstad, Harry Lorentsen, Knut A. Schneider, Erling Moe og Odd Mathisen.

25-årsjubilantene i Fagforbundet Tromsø sammen med forbundsleder Jan Davidsen.

Ny hovedbrannstasjon I vår ble den nye hovedbrannstasjonen i Bergen åpnet med pomp og prakt. Den gamle brannstasjonen var en ombygd hestestall fra 1888, så det nye bygget har vært etterlenget i mange år. Under den offisielle åpningen framførte skuespiller Helge Jordal en spesialskrevet prolog som du kan lese på Fagbladets nettsider: www.fagbladet.no

Som å vende hjem hun har arbeidet nesten 20 år i en Drømmejobben fant hun i Kvisla privat barnehage. Men Kvisla har barnehage da arbeidskontoret i hele tida stått for Mandal fant en henne som noe praktikantjobb til < MATPAUSE spesielt. henne.

– Da jeg for et år – Det skulle INGER GULBRANDSEN siden begynte her være et halvt år på Barne- og ungdomsarbeiigjen, var det som å tiltak, men jeg ble der i Kvisla barnehage, komme hjem, der i fire år, fortelMandal kommune smiler hun. ler Inger Og ut fra kontoret stikker Gulbrandsen. Etter denne periodaglig leder Venke Kristiansen den har hun tatt fagbrev for hodet ut: barne- og ungdomsarbeider, og

– Og det er vi sjeleglad for!

Inger er overbevist om at makan til arbeidskolleger og miljø som på Kvisla, fins ikke. Og makan til lunsjpause er det nok heller ikke alle som klarer å skape.

– Vi er som regel fire voksne og 15–20 barn rundt bordet. Alle vasker hendene før vi setter oss, før vi begynner å spise, synger vi en sang. Vi er nøye på god bordskikk, men det betyr ikke at det er

stille rundt bordet. Både voksne og barn kan fortelle det de har lyst, og vi har mange fine samtaler.

Stemningen er alltid veldig god.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EVA KYLLAND

Fagbladet 9/2007 < 65

KRYSSORD

«Når ingenting er sikkert, er alt mulig.»

Kvinne-

500

jeger

Fartøy

Utsikt

Databeh.

Hermod © 108 11-2006

Bekreft

Tufs

Spania

Kuriositet

Person

Forma- Kravsjon full

From

Bankett

Kant

Tall fork.

Sår

Tøvet

Gutte navn

Polit. parti

Båt

Insekt

Overklasse

Morgen

Kost Innta

Bakverk Lever

List

-else

Styreform

MARGARET DRABBLE

Lyd

Rusmiddel

Rekke

Hvile

Rappe Sinn

Aksel Nær Redsel

Forlede

Studerer Stilne

Avslutte

Omfangs

Stykke-

Over

-rik

vis

Tråkle Patte

Tall

Skade

Bevokte

Bomme

Hast

Bevis

Lysbilde Svar

Leken Kjør Bal

Bart

Etui

Enslig

Fugl

Spott Eksempel Artikkel

Tekke

Gruppe Vent

Tall Bånd

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 15. oktober!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

-ord Akt

VINNERE av kryssord nr. 5

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 9/2007

Moderne

Skjells

Land

Over

Tigget

Skur

K J O R E D F E S T E

E D E R E G P E R L I R I M E N E V O R N R T E

U N E N S E L V I L I G O N A D E U D S V O A S V K A

U S A B O T D E L I A G M A U V O L B E K E T R F H E L E Y R S T V I T T K B E S T A L E R E N

V I G S R O U M M E R R I K R S R Y E M T T T E

S S T O K R S L A G E N Å K N I T N R

D A

V E L S Y R L I G

A D E L S S T A N D T A U S

A L T A A R A K E N N E L

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Kirsten Laugtug 7500 Stjørdal Lillian Løvlie 3748 Siljan Jan Vasshus 4306 Sandnes

TEGNESERIE

PETIT

Her har vi det bra – Her har vi det bra, har vi ikke?

Hjelpepleieren legger en kameratslig hånd på skulderen til den gamle damen på sykehjemmet. Hun glor olmt tilbake.

– Nei, vet du hva! Dette er jo et djevelsk dødskammer, dette her, smeller hun og griper hardere om rullatoren.

Hjelpepleierens hudfarge antar brått en blekere tone. Hun er svært klar over at det står en journalist halvannen mener bak henne, med penn og notisblokk i hendene og spissede ører, som plutselig syns sykehjemsbesøket har blitt langt mer interessant.

– Nei, det må du ikke si, prøver hun seg. Til liten nytte. Den gamle damen har fått et publikum.

– Men jeg syns jo det! Alle bare ligger her og klør seg på diverse steder. Jeg vil ha liv og røre, jeg, men det er det lite av her, fortsetter hun.

Hjelpepleieren ler nervøst.

Jeg har lovet ikke å fotografere eller utlevere noen av beboerne på sykehjemmet. Mange av dem er ikke klare i hodet. Men denne damen har i hvert fall klare meninger.

– Jeg kommer opprinnelig fra Bergen, forteller hun meg.

– Men så kom det en kar.

– Og dermed flyttet du hit? Forsøker jeg. Svaret treffer meg som et prosjektil.

– Pøh! Tror du jeg hadde flyttet til denne dumme byen for en mann?

Jeg har alltid fått de karene jeg har lyst på, fnyser hun.

(Og spist dem levende, tenker jeg uten å si det.)

Så spør hun meg for fjerde gang: – Men hvem er du, da?

EVEN TØMTE

Fagbladet 9/2007 < 67

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 8819, Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. 23 06 27 70 Faks 23 06 27 71 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 9/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 10

27. SEPT

15. OKT

NR. 11

25. OKT

12. NOV

NR. 12

22. NOV

10. DES

NR. 1

3. JAN

21. JAN

NR. 2

31. JAN

18. FEB

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 9/2007 < 69

JOBBLIV «Vi må bli kvitt myten om at cricket er en innvandreridrett».

JOBBLIV

Shabaz Tariq Alder: 58 Yrke: Personalkonsulent i Kollektivtransportproduksjon AS Sivilstatus: Gift, to barn Fritid: Cricketpioner i Norge.

Styreleder og trener i Friends CK, dommer, dommerutvikler og med i klagenemnda norsk cricket.

Stillingen ved te-tid For rundt 35 år siden tok Shahbaz Tariq og to kamerater med seg cricketutstyr til Norge, og slik kom verdens nest største idrett hit. Nå er Norge et av de mest lovende landene i Europa.

Stemningen er ikke akkurat elektrisk, men noen få tilskuere har tatt turen til Ekebergsletta i Oslo for å se andredivisjonskampen mellom Søndre Nordstrand CK og United CK. Shahbaz Tariq skulle egentlig ha dømt kampen, men har overlatt oppgaven til andre.

I stedet har han tatt turen for å forklare hva cricket er.

Shahbaz Tariq er en av cricketpionerene i Norge. Han har vært aktiv siden tidlig på 70tallet, og en av pådriverne for å bygge opp sporten her i landet. Han var lagkaptein på Sentrum CK, som utviklet seg til å bli et av de beste lagene i Skandinavia, og etter at han ga seg som spiller i 1992, har han vært aktiv som styreleder i samarbeidsutvalget for cricket. For tiden er han styreleder og trener i Friends CK, og han underviser også kommende cric-

ketdommere. Selv ble han autorisert som dommer i 1986.

13. mai 2007 kommer for alltid til stå som en milepæl i livet hans. Da vedtok Norges Idrettsforbund å oppta cricketforbundet som et eget særforbund.

– Vi var mange som ble glade, men jeg ble gladest av alle.

Det får ingen lov å protestere på!

Cricket er en gammel sport, som hadde en voldsom utvikling på 1600og 1700-tallet. Det var en overklasseaktivitet, som gjerne ble kombinert med piknikk på landet.

Fruene konverserte og stelte med maten, mens herrene spilte cricket.

Kampene var tradisjonelt lange, med pauser ved lunsj og te-tid. Derfra kommer uttrykket «scoreboard at

tea-time», eller på norsk: Stillingen ved te-tid.

Fortsatt spiller ti testnasjoner såkalte testkamper over fem dager, men i internasjonale turneringer spilles det endagskamper. De er mer intense og spennende.

Norge har rundt 4500 medlemmer i criketforbundet, og 600 av dem er aktive spillere som fordeler seg på lag i tre divisjoner. I fjor vant Norge B-EM og rykket opp i A-gruppa.

– Vi har hatt en god utvikling, men vi står overfor mange utfordringer. Vi må få flere baner med bedre fasiliteter, og mulighet til innendørstrening om vinteren. Vi trenger sponsorer og samarbeidspartnere, og her håper jeg opptaket i idrettsforbundet kommer til å spille en positiv rolle.

– Vi må også bli kvitt myten om at dette er en «innvandreridrett». Cricket er morsomt og spennende for alle! sier Shahbaz Tariq.

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: ERIK M. SUNDT

Fagbladet 9/2007 < 71

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

N

Elsker du også engler? Gå inn på www.christinaschollin.com eller se in i butikken; Christina’S Bod & Salong, Storkyrkobrinken 11, Gamla Stan, Stockholm.

Engler – visst finnes de!

yh et!

Med inspirasjon fra Christina Schollin har vi skapt vårt nye fantastiske servise Englevakt! julia

Engler er et bilde på det vakre og gode i livet. Vi har skapt dette fantastiske serviset Englevakt – med 7 vakre motiver. ida og en asjett En tallerken premiene sammen med tt for kun kan nå bli di

ASJETT IDA 21 CM

0

,*

elin

emma

MIDDAGSTALLERKEN JULIA 26 CM.

+

Alt dette blir ditt for kun 0,-!

maja

sara

ASJETT OG MIDDAGSTALLERKEN VERDI:

Englevakt er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.

Design – kunstner Roy Lagerstedt

Svar innen 7 dager!

*PLUSS

✗

NYDELIG RØD LINDUK 150 x250 cm VERDI: TOTAL VERDI:

649,1393,-

0

* 0,-

*PLUS

,-

PORTO

PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB064M002

creativehomes

Presentex

Adresse:

Premie 2

FRANKERES IKKE

JA! Jeg svarer innen 7 dager og får den vakre vasen med mitt første kuvertsett og den nydelige linduken tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad (verdi 1144,-).

Navn:

249,495,-

DU BETALER

Englekupong!

Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydelige servise Englevakt for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,- så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene. Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

VAKKER VASE VERDI:

1393,-!

PORTO

JA TAKK!

Premie 1

Du sparer

garantibevis ✿ Alle våre produkter er unike og ✿ Full bytteprodusert med eksklusiv enerett, /returrett og kan derfor kun kjøpes fra i 30 dager.

Presentex. ✿ Ny vare ✿ Du får varer av høyeste kvalitet – hvis noe er i hvert produkt er nøye kvalitetsstykker ved levekontrollert og merket med ransen. Helt kostnadsfritt!

Presentex’ kvalitetsemblem. ✿ Du har minst 5 års ✿ Åpent kjøp i 10 dager. etterkjøpsgaranti.

Borddekking til alle anledninger

Postnr./Sted: Tlf. nr:

Underskrift:

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Englevakt og kun én bestilling per husholdning.

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo.

Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no