Nye kakestykker Fagbladet vil spore opp Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. Tar du kaka? spurte vi. Dette svarte Kristin Hatlestad: «Kaken min er variert, fem forskjellige kakestykker har jeg nå, et nytt for hver dag i uken. Ett kakestykke er fast, dette vil jeg smake på til jeg går av med pensjon, de fire andre må jeg satse på å få smake på i forskjellig mengde, det avgjøres kanskje hvert halvår eller hver barnehagesesong. Hvis jeg gjør en god jobb med alle fem kakestykkene, har jeg kanskje sikret meg fem jobbkakestykker neste høst. I perioder har jeg færre faste kakestykker, men noen godteribiter som jeg fyller opp magen med. Jeg får til og med betalt ved å skrive timeliste, så hvis jeg er fleksibel nok, får jeg stadig smake så jeg blir 100 prosent mett.»
mens barna var små. Men nå er de voksne og har flyttet ut, og hun benytter den ekstra tiden til å jobbe mer, tjene mer – og samle opp noen kjærkomne pensjonspoeng. – Jeg ser at i en familiesituasjon kan det være greit å jobbe deltid. Men den dagen man er avhengig av å ha en full inntekt, blir det helt feil. Man klarer
«Jeg har nå jobbet i et år i min 11,7 % stilling, ser ikke ut som jeg får noe større stilling de neste årene heller. Vestlending
seg jo ikke med knappenåler og glansbilder. Dessverre er det ikke alltid mulig å få en jobb man kan leve av. Hatlestad er overbevist om at man aldri ville fått menn til å jobbe på denne måten. – Dette er et kvinneproblem, fastslår hun. – Får jeg nytt vikariat?
En dag i uken går Hatlestad til sin faste jobb som kontormedarbeider i en barnehage. De andre fire dagene fylles opp med vikariater – to på kontor, en i en småbarnsavdeling og en tredje i avdeling for barn i alderen 3–6 år. Slik har det vært de siste fem årene.
Og tross alt – hun føler seg nokså privilegert. – Alle jobbene mine er veldig trivelige, og jeg liker meg godt der jeg er, sier hun til Fagbladet. Usikkerheten oppleves likevel som en utfordring. – Jeg får som regel vikariater som varer en barnehagesesong, men vet aldri hvor jeg kommer til å jobbe neste høst. Full oversikt?
Å omstille seg til en helt ny jobb hver dag, krever også sin kvinne. – Det er jo ikke alltid jeg husker akkurat hva som skjedde for en uke siden, forteller Hatlestad. < Fagbladet 5/2007 < 17