Fagbladet 2007 05 - HEL

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 5 mai 2007

Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 14

Fem dager, fem jobber 16 Aktiv framtid 32 Gatelangs i Paris 52

>

INNHOLD > Foto: Greta Dalen

8 14 16 20 27–38 39 51 52 58 66 67

TEMA: Slipp barna løs Med vårsola kom lønnstillegget Fem dager, fem jobber PORTRETTET: Han som våger HELSE OG SOSIAL Miljøbevisst fritid Overskudd til mer enn jobb FOTOREPORTASJEN: Gatelangs i Paris Rettferdig frukt Blir du med barnebyen i to år til?

Minneord over Arne Born

Foto: Eva Kylland

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Mellom barken og veden 38 Seksjonslederen 61 Debatt 64 KRONIKK: Skaper ny underklasse 68 Oss 70 Kryssord 71 Tegneserie og Petit 74 JOBBLIV: Med hue i motoren

Ny jobb hver dag Hva gjør man når det ikke fins noen hele stillinger å søke på? Som Kristin Hatlestad fra Kristiansand: tar fem forskjellige 20-prosentstillinger.

Drømmer blir virkelighet En egen enhet i Trondheim kommune har som mål at alle sosialhjelpsmottakere raskt skal få hjelp. Aller viktigst er det å sørge for at unge under 30 år kommer i aktivitet tilpasset den enkeltes behov.

16 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 5/2007

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

32 >

Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul

Foto: Erik M. Sundt

LEDER

Framleis billege utlendingar

Erik den vågale Erik Hillestad våger der andre enten tier eller ikke tør. Lederen av Kirkelig Kulturverksted er sterkt troende. Han tror på Gud, og på dialog og forsoning på tvers av kulturer og religioner.

Foto: Tom Benjaminsen

20 >

TEMA

Full barnehagedekning Regjeringens mål er full barnehagedekning i løpet av året. Noen kommuner satser mer enn andre, og i Tromsø har mer en nitti prosent barnehageplass. Fagforbundet er også opptatt av å sikre innholdet i barnehagene, og krever at det satses på flere

8>

og kvalifiserte voksne.

2

LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

Kjell Olufsen kjell.olufsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 47

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

0

0

7

Regjeringa fremja i byrjinga av mai fleire gode forslag til endringar i arbeidsmiljølova som skal førebyggje sosial dumping. Diverre vert ikkje eit av dei viktigaste krava frå LO innfridd. Regjeringa vil ikkje at oppdragsgjevar skal påleggast eit solidaransvar for løns- og arbeidsvilkår for innleidd arbeidskraft. Difor vil det framleis vere mogeleg for oppdragsgjevarane å fråskrive seg alt ansvar, sjølv om dei nyttar leigefirma som underbetaler utanlandsk arbeidskraft.

Billeg austeuropeisk arbeidskraft har i praksis ført

«Yrke som vert utsett for import av billeg arbeidskraft får låg status og låg løn.» til lønsreduksjonar i fleire bransjar.

Mangelen på tariffavtalar, useriøse arbeidsgjevarar og i mange høve lovlause tilsetjingsvilkår har ført til låge løner og utnytting av arbeidstakarar frå JOHNNY DAUGSTAD inn- og utland. Underbetalte leigearbeiANSV. REDAKTØR darar frå andre land har vore nytta i industrien i mange år. Industrikonsern, som Aker Yards, vil til dømes ta inn rumenarar til 70 kroner i timen.

Når regjeringa sine framlegg til endringar i arbeidsmiljølova ikkje kan stogge slike avtalar, opnar det for sosial dumping i stor stil.

Forslaget om å importere meir enn 100.000 helsearbeidarar frå utviklingsland, syner at problemet også kan vere på full fart inn i offentleg sektor.

Yrke som vert utsett for import av billig arbeidskraft, får låg status og låg løn.

«Dette er lett å se i andre land, der import har vært praktisert i lang tid, som i det britiske helsevesenet, der pleiepersonalet er så drastisk underbetalt at Noreena Hertz har satt i gang innsamling for å hjelpe dem,» skriv Ottar Brox i ein kronikk lenger bak i bladet.

Beste mellomoppgjer nokon gong, er det mange som kallar resultatet av tarifforhandlingane denne våren. Det er ikkje sikkert det blir slik i åra som kjem. Dersom ikkje regjeringa innfører tiltak som får slutt på sosial dumping, er det lite truleg at vanlege folk vil oppleve reallønsauke i framtida.

Storstilt arbeidskraftimport og sosial dumping kan øydeleggje det norske velferdssamfunnet.

Fagbladet 5/2007 < 3

NYTT

Talet på medlemer i landsomfattande arbeidstakarorganisasjonar utgjorde vel 1.547.000 personar ved utgangen av 2006.

Dette var ein auke på i underkant av 30.000 personar frå 2005, melder Statistisk sentralbyrå. < SVAK OPPGANG I SYKEFRAVÆRET Det legemeldte sykefraværet holdt seg uendret på 5,8 prosent fra 4. kvartal 2005 til 4. kvartal 2006, og det egenmeldte gikk opp fra 0,9 til 1,0 prosent.

For kvinner gikk sykefraværet opp fra 8,4 til 8,6 prosent, mens fraværet for menn var uendret på 5,4 prosent, melder Statistisk sentralbyrå. < TI YRKER MED MEST STRESS • Bryggeripakkere • Fysio- og ergoterapeuter • Pleiepersonale • Legesekretærer • Ufaglærte elektronikkarbeidere • Barne- og ungdomsskolelærere • Bokholdere og revisorer • Pedagoger • Omsorgsarbeidere • Leger og tannleger Kilde: Nationale Forskningsinstitut for Arbejdsmiljø, Danmark

< TI YRKER MED MINST STRESS • Offentlig ansatte sjefer • Lagerekspeditører • Elektrikere • Lager- og havnearbeidere • Pedagogmedhjelpere • Dagpleiere (familiebarnehage for barn 0–3 år) • Mekanikere • Nærings- og nytelsesmiddelarbeidere • Sykepleiere • Tømrere og snekkere Kilde: Nationale Forskningsinstitut for Arbejdsmiljø, Danmark

4 < Fagbladet 5/2007

Godt resultat i Navo Helse Fagforbundets nestleder Gerd Kristiansen er fornøyd med mellomoppgjøret ved helseforetakene.

Foto: Kari-Sofie Jenssen

generelt tillegg på 4,6 prosent fra 1. august, mens ansatte i stillingsgruppe 5 får et generelt tillegg på 5,3 prosent fra samme dato.

Dessuten blir det gitt Ansatte i stillingsgrupet eget tillegg på 1 pene 1, 2 og 3 i Navo prosent for ansatte i Helse får et tillegg på til Gerd Kristiansen er sammen 13.000 kroner. tilfreds med oppgjøret stillingsgruppe 4 og 5 med ansiennitet på 16 år Minstelønnssatsene blir i Navo Helse. eller mer. hevet tilsvarende. Det – Vi er godt fornøyd med resultamedfører at en ansatt i stillingstet av forhandlingene med Navo gruppe 1 fra 1. juli får ei minsteHelse, sier forhandlingsleder for lønn på 266.000 etter ti års ansienLO-forbundene, Gerd Kristiansen i nitet.

Fagforbundet.

Ansatte i stillingsgruppe 4 får et

LO-forbundene og Navo ble enig om at det ikke skal være lokale forhandlinger. Tre YS-forbund, deriblant Radiografforbundet, vil få fastsatt sin lønnsøkning gjennom lokale forhandlinger.

Det ble også enighet om å sette ned et partssammensatt utvalg som skal kartlegge omfanget av, og årsakene til, bruk av deltid i helseforetakene.

– Dette vil gi oss et faktagrunnlag for en videre oppfølging av deltidsbruken, sier Gerd Kristiansen.

Tekst: FRODE RØNNING

Foto: Per Flakstad

< 30.000 FLEIRE FAGORGANISERTE

Streiket for AFP – Pensjon er en viktig sak. Stå på! De ansatte i Oslo Sporveier møtte stort sett vennlige og forståelsesfulle folk da trikkene og t-banene sto en time i hovedstaden.

Onsdag 9. mai gikk over 150 fagforeninger over hele landet til en times politisk streik for AFPordningen (avtalefestet pensjon).

Utenfor Nationaltheatret stasjon delte Rune Aasen og Sveinar Bones, leder og nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, ut løpesedler sammen med plasstillitsvalgt i verkstedenheten, Per Martinsen. De møtte stor forståelse, og mange ga dem et klapp på skulderen og beskjed om å stå på for pensjonskravene.

Noen løp rutinemessig forbi, men enkelte av dem – flere unge – bråsnudde og kom tilbake for å hente en løpeseddel da de hørte det dreide seg om pensjonsreformen.

GEMYTTLIG: De fleste var positive til den politiske streiken til forsvar for AFP.

Merker opprøret Initiativet til aksjonen kommer fra LO i Trondheim: – Vi tar NHOs desperate forsøk på å stemple en soleklar politisk streik som tariffstridig som et godt tegn på at de begynner å merke opprøret mot en pensjonsreform som gjør det uvisst om arbeidstakere i framtida skal få en verdig slutt på arbeidslivet, sier lederen for LO i Trondheim, Arne Byrkjeflot, til Klassekampen.

– Viktig markering Kravene for aksjonen er blant annet at de som går av med AFP ikke skal få redusert pensjon i forhold til

dem som går av når de er 67, og at aldersgrensen for å oppnå full pensjon ikke skal heves til 70 år.

Videre krever aksjonistene at alderspensjonen ved 67 år skal være på samme nivå som nå, og at det fortsatt skal være 30 års opptjening for full pensjon i det offentlige.

– Pensjonsspørsmålet kommer med full tyngde i hovedoppgjøret neste år. Derfor mener jeg det er viktig å markere oss allerede nå i en sak med så stor betydning for medlemmene. Dette er en sak vi virkelig kommer til å slåss for, sier Rune Aasen.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

NYTT

Nå slipes spareknivene igjen – Det er et rent helvete å gå som såkalt overtallig, uten å vite om du får ny jobb eller når det kommer en oppsigelse. Jeg kaller dette for organisert mobbing, forteller Sigmund Eidem, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet på sykehuset.

St. Olavs og Helse Midt-Norge sliter med store underskudd og dårlig økonomistyring. Nå skal 300 millioner kroner spares i løpet av året, lyder kravet fra regjeringen.

Samtidig krever den at aktivitetsnivået på sykehuset opprettholdes.

Dermed har sykehuset tatt ostehøvelen i bruk. 180 årsverk i fjor, og i år skal dobbelt så mange vekk. De ulike avdelingene er i ferd med å identifisere «overtallige» ansatte, og en del har allerede godtatt sluttpakker.

Nå har Helse Midt-Norge redusert sluttpakkene fra åtte til fem måneder. Eidem kaller det «smålig», og håper folk setter ned foten og takker nei til sluttpakkene.

Varsler rettssaker – Først skal flest mulig overtallige omplasseres innen egen klinikk.

Deretter leter vi etter ledige stillinger i hele sykehuset, før vi tilbyr frivillige ordninger. Først etter disse tiltakene må vi gå til oppsigelser, skriver sykehusdirektør Gunnar Bovim i internavisa Pulsen.

Fagforbundet har på sin side varslet at de vil gå til arbeidsrettssak for å få stoppet oppsigelser.

Arbeidstilsynets kampanje «God vakt» i fjor ga St. Olavs flere pålegg. Et av dem var å sikre at ressursene sto i forhold til arbeidsoppgavene som skulle utføres. De tillitsvalgte mener at innsparingene nå fører til at situasjonen mellom

Foto: Scanpix

St. Olavs hospital skal spare 300 millioner kroner i løpet av året.

Da må noen miste jobben, mens de som blir igjen må jobbe enda hardere.

SETTER NED FOTEN: Fagforbundet vil gå til arbeidsrettssak for å få stoppet eventuelle oppsigelser ved St. Olavs hospital

ressurser og oppgaver bare blir verre. Blant annet har belastningen på pleiepersonalet blitt større etter at det har blitt kuttet i viktige støttefunksjoner. Årets arbeidsmiljøundersøkelse viser at mer enn to av tre ansatte opplever stress i sin arbeidssituasjon.

Sykehusene byråkratiseres

Skjult nedbemanning De tillitsvalgte har fått gjennomslag for sitt krav om å opprette en «vikarpool», som de håper vil føre til at færre må gå. Det forhandles i skrivende stund om hvordan poolen skal organiseres.

Samtidig mener Eidem det foregår en skjult nedbemanning når bruken av mertid og overtid reduseres.

– Mange er formelt ansatt i små stillingsbrøker, selv om de i praksis jobber opp mot hundre prosent.

Når de opplever at det blir færre ekstravakter å få, er det en form for skjult nedbemanning som er ganske vanskelig å forholde seg til, sier den hovedtillitsvalgte.

I løpet av fem år, fra 2001 til 2005, har antall årsverk innen somatikk på sykehuset økt med 24 prosent. Mens antall hjelpepleiere sto tilnærmet stille, og service og teknisk ble redusert, økte antall årsverk i administrasjon og kontor med hele 44 prosent. Også antall sykepleiere har økt, med 28 prosent.

Det går fram av en oversikt utarbeidet av Fagforbundet, som baserer seg på tall fra Statistisk sentralbyrå. Bak tallene ligger blant annet utflytting av personal- og lederansvar til hver enkelt av klinikkene på sykehuset i 2003.

De siste årene har penger blitt

Antall årsverk til administrasjon på St. Olavs hospital i Trondheim har økt med 44 prosent siden sykehusreformen. pumpet inn i sykehuset, uten at behandlingen av pasienter har økt tilsvarende. Driftskostnadene ved somatikk økte i 2005 med 20 prosent. Veksten i DRG-poeng (brukes for å måle aktiviteten ved sykehusene) var i samme periode bare tre prosent. I 2006 økte de samme driftskostnadene med ytterligere 8,3 prosent, mens veksten i DRG-poeng er på kun 1,3 prosent.

Helseutgiftene i Norge er doblet på under ti år, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2006 ble det brukt nesten 40.000 kroner per innbygger på helse.

Tekst: EVEN TØMTE

Tekst: EVEN TØMTE

Fagbladet 5/2007 < 5

NYTT

< FYSISK AKTIVITET I følge arbeidsmiljølovens § 3-4 skal arbeidsgiver vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne som et ledd i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Målet er å redusere effekten av inaktivitet på arbeidsplassen.

Kilde: Arbeidstilsynet

< KOSTRÅD MOT SYKDOM Fem av de sju viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer er relatert til kosthold.

Hjerte- og karsykdommer og kreft forårsaker hver henholdsvis ca. 40 prosent og 25 prosent av alle dødsfall i Norge, ifølge Sosial- og helsedirektoratet. < FÆRRE MINSTEPENSJONISTER Samtidig som antallet pensjonister øker, blir det stadig færre minstepensjonister. Ifølge NAV er årsaken blant annet et høyere lønnsnivå og at flere kvinner er i arbeid. De «nye» pensjonistene har hatt større mulighet enn de som er eldre til bedre opptjening. < FÆRRE MOTTAR KONTANTSTØTTE Ved utgangen av mars 2007 var antall mottakere av kontantstøtte 55.575. Dette er en nedgang på 13,8 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Det er også en nedgang på 14,1 prosent i antall barn det utbetales kontantstøtte for. Antall barn i kontantstøttealder er tilnærmet uendret i perioden.

Kilde: NAV 6 < Fagbladet 5/2007

Kirken må følge likestillingsloven Foto: Hilde Unosen, Dagsavisen

< FLERE ELDRE I ARBEID For aldersgruppene 67–74 og 55–66 år økte andelen i arbeidsstyrken med henholdsvis 4 og 1,5 prosentpoeng fra 1. kvartal 2006 til 1. kvartal 2007, viser nye tall fra Arbeidskraftundersøkelsen. For hele befolkningen 15–74 år var veksten 0,3 prosentpoeng, skriver Statistisk sentralbyrå.

Biskop Olav Skjevesland vil slutte å fjerne søknader fra homofile prester. I stedet vil han gjøre en påtegning. TeoLOgene oppfordrer kirken til å følge likestillingsloven i ansettelsessaker.

Biskop Skjeveslands beslutning om ikke lenger å fjerne søknader fra homofile kom etter at Fagforbundet i et skarpt brev kritiserte biskopen for at han fjernet søknaden fra Anne Borchgrevink.

Biskop Skjevesland står imidlertid fortsatt fast på at Anne Borchgrevink ikke er reell søker fordi hun lever i partnerskap.

– Enten jeg napper ut søknaden eller gjør en påtegning, er resultatet det samme: Jeg følger Kirkemøtets flertall som går mot ansettelse av homofile prester som lever i partnerskap, har Skjevesland uttalt til Dagsavisen.

TeoLOgene følger opp – Den praksisen biskop Skjevesland nå slår inn på, har biskop Kvarme fulgt tidligere. Vi kan ikke nekte bis-

UTESTENGT: Fagforbundet vurderer søksmål dersom den lesbiske presten Anne Borchgrevink igjen blir diskriminert av biskopen.

kopen å skrive i en påtegning at vedkommende lever i partnerskap, men Anne Borchgrevink har rett til å bli representert av sin fagforening i tilsettingsmøte i bispedømmerådet, sier sekretær Vidar Vik i TeoLOgene i Fagforbundet.

– Vi vil følge nøye med og se hvordan saken blir håndtert videre.

Vi må forholde oss til likestillings-

loven i kirken. Over halvparten av biskopene har understreket at likestillingsloven skal gjelde. Det er svært uheldig at det blir en særpraksis i enkelte bispedømmer, som her i Agder og Telemark, sier Vidar Vik. TeoLOgene skal drøfte denne saken spesielt på neste styremøte 21. mai.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Tøffere for fagbevegelsen i Frankrike Det går mot tøffe tider for fransk fagbevegelse etter at konservative Nicolas Sarkozy ble valgt til landets nye president, med 53 prosent av stemmene.

Sosialistpartiets kandidat Ségolène Royal, som var den første franske kvinnen som kvalifiserte seg til andre runde i presidentvalget,

måtte dermed se seg slått.

Roy Pedersen er leder i Oslo Bygningsarbeiderforening og har hatt tett kontakt med fransk fag-

Stilling som rådgiver Ved Fagforbundets hovedkontor i Oslo er det ledig stilling som rådgiver for snarlig tiltredelse. Stillingen inngår i forhandlingsenheten i forbundets sentrale sekretariat.

Søknadsfrist: 8. juni 2007 Hele utlysningsteksten finner du på hjemmesidene www.fagbladet.no og www.fagforbundet.no

bevegelse i en årrekke. Han mener at Sarkozy representerer et markant skille med tidligere borgerlige presidenter. I sine perioder som minister, har Sarkozy hatt flere åpne krangler med avtroppende president Jacques Chirac. Sarkozy er langt mer USA-vennlig enn Chirac, og ligger lenger til høyre i den økonomiske politikken.

– Fransk fagbevegelse går tøffe tider i møte, sier Roy Pedersen.

Sarkozy har blant annet lovet å innskrenke streikeretten ved å lovfeste et minimumstilbud til publikum under streiker innen offentlig transport. Han vil også gjøre arbeidslivet mer fleksibelt og løse opp i 35-timersuken.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

NYTT

Enda en pris til Fagbladet Fotograf Kristin Rødland Buick og Fagbladet fikk nylig Fagpressens fotopris for fotoreportasjen Feier uten floss, som ble presentert over seks sider i nummer 11/2007.

Ungdom velger Fagforbundet

> Foto og tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK

FOTOREPORTASJEN

I en meget skarp konkurranse der juryen bedømte 35 forskjellige bidrag, gikk Fagbladets fotoreportasje om feieren Mohammed Alawi til topps. Juryen begrunnet prisen på følgende måte: «Vinneren av Fagpressens fotopris 2007 viser fotografiske arbeider av en meget god kvalitet. Bildene forteller en levende historie over seks sider.

Fotoreportasjen viser virkelighet og temperatur og forteller alt med sine visuelle signaler.»

JANS HJØRNE

Hvert år oppstår det omtrent 3600 pipebranner i Norge.

Pipebranner behøver ikke utvikle seg til større branner, men i eldre hus kan pipa sprekke ved en pipebrann og antenne hele huset.

Polifoniske ringelyder strømmer inn i feiebilen når huseiere har spørsmål om sot i pipa. Soten er det blitt mye mindre av enn før, og flosshatten tas bare på når det er parade.

Det er lenge siden feieren var styggen som kjøpte småbarn til tvangsarbeid i Charles Dickens London.

I dag tilbringer feieren kun 20 prosent av arbeidstida med å feie piper. Resten er branntilsyn. Hovedoppgaven er å øke brannsikkerheten ved å sjekke piper, ildsteder, brannmur, slokningsutstyr, røykvarslere og trekk. Feieren er brann- og redningsetatens informasjonskanal til folket.

Satser på foto – Det har vært fantastisk flott å få jobbe som fotograf i Fagbladet. Her er det en redaksjon som satser mye

FEIER uten floss

Du har ikke bedt ham komme. Behovet for ham kjennes ikke prekært. Han må inn i huset mens du er på jobb. Når feieren melder sin ankomst, bør vi kanskje forbinde det litt mindre med styr og litt mer med livredding.

på god fotokvalitet.

Jeg setter også meget stor pris på det samarbeidet jeg har hatt med desken, sier prisvinner Kristin Rødland Buick.

Den samme fotoreportasjen fikk også fotoprisen som ble delt ut av LOs Forening for Fagblad og informasjon LOFF i mars i år.

Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

Ungdommen strømmer til Fagforbundet opplever økt tilstrømning av ungdommer – noe som gir vekst i medlemstallet.

Fagforbundet får stadig flere medlemmer, og det ble satt ny medlemsrekord i april. Ved utgangen av måneden var 291.902 personer medlem i Fagforbundet. Økningen er spesielt sterk i den yngste aldersgruppa – under 30 år.

– Dette er en bekreftelse på at fagbevegelsen oppfattes som moderne blant ungdom, mener ungdomstillitsvalgt Kristian Tangen i Fagforbundet.

Unge øker mest I aldersgruppa under 30 år har Fagforbundet 24.819 medlemmer – en økning på 346 så langt i år. Forbundet øker bare i gruppene under 30 år og i gruppa over 60 år. I de andre aldersgruppene er det nedgang i medlemstallet så langt i år.

Ungdomstillitsvalgt Tangen gleder seg over økningen i den yngste gruppa.

– Vi opplever at vi har høy troverdighet i vårt arbeid med å bedre arbeidsforholdene for ungdom.

Fagforbundet har 18.000 tillitsvalgte som ivaretar medlemmenes interesser, sier han.

Satser på høgskolene Tangen forteller at Fagforbundets folk rundt om i landet er svært aktive i å oppsøke videregående skoler for å verve medlemmer.

Medlemskap er gratis for elever og lærlinger.

– Til høsten ønsker vi også å bli mer synlige på høgskolene, forteller Tangen.

Prisen for studentmedlemskap er 500 kroner, og inkluderer innboforsikring.

Tekst: FRODE RØNNING

Fagforbundet satte ny medlemsrekord i april, og vi teller snart 292.000 medlemmer. Det er ekstra gledelig at statistikken viser at vi øker mest i aldersgruppa under tretti år. Dette viser at ungdom oppfatter Fagforbundet som troverdig og fagbevegelsens verdier som moderne og viktige. Fagorganiserte ser at forbundets arbeid fører til bedre lønns- og arbeidsvilkår, og at det føles trygt og nødvendig med en støttespiller i arbeidslivet. Riktignok er det ikke alle saker vi får resultater i fort nok, men fordi vi er mange, jobber hardt og er godt organisert, opplever vi å få gjennomslag for mange av sakene våre.

Ser vi på tariffoppgjørene i 2006 og 2007 under ett, kan vi oppsummere at de har ført til solid real-

«Ungdom oppfatter Fagforbundet som troverdig og fagbevegelsens verdier som moderne og viktige.» lønnsøkning. For eksempel har minstelønna til fagarbeidere med minst ti års JAN DAVIDSEN, ansiennitet økt med 26.000 kroner i periFORBUNDSLEDER oden 30. april 2006 til 1. mai 2007.

Fagforbundets kontinuerlige arbeid for å sette den uakseptable bruken av deltid på dagsorden, gir resultater. Arbeidsmiljøloven er endret slik at kvinner i deltidsstillinger har fortrinnsrett til full stilling hvis det blir noe ledig på deres arbeidsplass. Enkelte kommuner har satt i gang prosjekter med å få vekk uønsket deltid, og de oppnår gode resultater.

Vi lover å øke innsatsen ytterligere med å gjøre heltid til en rettighet, og beholde deltid som en mulighet for de som ønsker det.

I seksjonene i Fagforbundet arbeides det med saker som er av stor betydning for medlemmene. Det er fremforhandlet en bussbransjeavtale som vil gi et betydelig lønnsløft. Fagforbundet er ledende i arbeidet med elektronisk plan- og byggesaksbehandling, og er en av initiativtakerne til prosjektet eBygg 2009. Helsefagarbeiderutdanningen er blitt en realitet, og vi har spilt en viktig rolle for å sikre gode læreplaner.

Og sist, men ikke minst, medlem og vikarprest Svein Josefsen fikk merke betydningen av å ha en sterk fagforening i ryggen da biskopen i Oslo ønsket ham fjernet på grunn av seksuell legning. Godt tillitsvalgtarbeid førte til at medlemmet vårt fikk ny arbeidsavtale, og det kom klart fram at kirken fortsatt har en jobb å gjøre med å rydde opp i arbeidsgiverpolitikken sin.

Fagbladet 5/2007 < 7

TEMA

KVALITET I BARNEHAGENE

Ă&#x2026;PNE GRENSER: Ingen vet helt hvor barnehagen slutter og boligfeltet begynner.

8 < Fagbladet 5/2007

KVALITET I BARNEHAGENE

TEMA

Slipper barna løs Alle barn som vil, skal få barnehageplass i løpet av året, sier regjeringen. Hva slags tilbud er det vi slipper ungene våre løs i?

Tekst: EVEN TØMTE Foto: TOM BENJAMINSEN

U

t fra et rekkehus i Brinkveien i Tromsø myldrer et virvar av unger i fargerike kjeledresser. Hoiing og barnelatter flyter ut i marssola.

Her og der tusler en voksen omkring og prater med barna.

Ungene virker mer interessert i journalistene som har kommet på besøk.

– Kom, skal jeg vise deg hvor jeg bor, sier en pjokk og traver av gårde langs bilveien uten å vente på svar, bort fra barnehageområdet.

– Kan du gå hjem mens du er her i barnehagen, da?

– Ja, da. Vi bor i den samme veien, skjønner du, forklarer han.

– Kan du gå inn i huset ditt også?

– Nei. Ikke inn.

På veien blir gutten avskåret av postbilen. Han stopper for en prat. Flere av barna stormer ut i veien og flokker seg rundt den røde bilen mens de framfører høylytte krav om gummistrikker. Postmannen deler rund-

hvor langt de kan gå. Det kan være vi håndet ut før han setter seg inn og må innsnevre området litt enkelte starter motoren igjen. Ungene trekker dager. Om sommeren er de over alt. fornøyd i sine strikker, og en stakket Brinken barnehage er en værbitt stund glir jeg ut av rollen som nøytral veteran. Barnehagen ble startet for 29 observatør og formaner dem om ikke å la seg meie ned av bilen. De ansatte i år siden av foreldre i nabolaget, stort sett ansatte på sykehuset barnehagen ser som ikke hadde noe sted å ubekymret ut. Biler og gjøre av ungene. Lokalet er veier er ungene vant til. en vanlig rekkehusleilighet, Som den eneste uten gjerde, med dør rett ut barnehagen i Tromsø, mot den rett nok lite trafikhar ikke Brinken noe kerte veien. De bestemte seg gjerde. I stedet slipper for ikke å se på det som noe de barna fritt rundt i ODD ARILD KNUTSEN problem. Etter hvert har de boligfeltet, som beitegjort en dyd av en nødvendyr. Så langt har ingen dighet. Det manglende gjerdet er en forsvunnet. viktig del av barnehagens pedagogiske – Har du ikke noe gjerde, har du tenkning. ikke noe gjerde å rømme over. Det Reglene viser seg å være ulike for de handler også om å gjøre barnehagen forskjellige barna. Ikke alle kan gå like så attraktiv at ungene ikke vil stikke langt. av, sier assistent Odd Arild Knutsen.

– Vet barna hvor langt de har lov til – Blir ikke det urettferdig?

Knutsen drar på det. å gå?

– Sånn omtrent. Vi lager avtaler om – Barna er vant til det. Hva er rett-

«Har du ikke noe gjerde, har du ikke noe gjerde å rømme over.»

< Fagbladet 5/2007 < 9

TEMA

KVALITET I BARNEHAGENE

Kompetanse Regjeringen vil bruke 62 millioner kroner til kompetanseutvikling i barnehagene.

– Vi forventer at kommunene følger opp med sine bevilgninger, sier kunnskapsminister Øystein Djupedal.

20. mars la ministeren fram den første kompetansestrategien for barnehagesektoren. Fire fagområder blir prioritert i strategien: språkmiljø og språkstimulering, barns medvirkning, samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole og pedagogisk ledelse.

– En slik strategi er avhengig av ressurser. Dette må ikke ta lang tid å implementere, mener Mette Henriksen Aas, leder av Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

10 < Fagbladet 5/2007

ferdighet, egentlig? Det viktigste er ikke at alle skal behandles likt, men at alle får mulighet til å utfolde seg.

Kinderegg

Dette skal egentlig handle om storpolitikk. Om et av regjeringens høyt hengende valgløfter: full barnehagedekning i løpet av året. Regjeringen vil ha full barnehagedekning med høy kvalitet til lav pris. Et barnehagepolitisk kinderegg. Men hva skjer med kvaliteten når det bygges barnehager hals over hode?

Tromsø har bygget i et rasende tempo. De siste fem årene har andelen barn mellom ett og fem år i barnehage økt fra to tredeler til mer enn nitti prosent, godt over gjennomsnittet i landet. Størsteparten av utbyg-

gingen er det kommunen selv som har stått for. Seks kommunale og tre private barnehager ble bygget i 2005 og 2006. I år og neste år er det foreløpig planlagt ytterligere tolv kommunale og to private barnehager.

Skiltet foran kommunale Workinnmarka barnehage noen steinkast unna, proklamerer stolt at den er en del av det store barnehageløftet. De nye, kommunale barnehagene kalles modellbarnehager og rommer mellom 60 og 80 barn. Kommunen ønsker barnehager som er så fleksible at de kan ta i mot de barna som søker plass uansett alder.

I stedet for atskilte avdelinger har barnehagen «baser» – en garderobe og et rom som disponeres av 14 barn og tre eller fire voksne. Leken foregår

KVALITET I BARNEHAGENE

TEMA

SAMSPILL: Eline og Inger har begravd

stridsøksa, uten at styrer Geir Arne fortalte dem hvordan de skulle gjøre det.

Vil satse på fagarbeidere – Jeg var skeptisk til modellbarnehagene til å begynne med, men endret mening etter hvert.

Jeg så fordelene dette førte med seg, sier Vivi Jacobsen Sandberg, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Tromsø.

Hun uttrykker glede over Tromsø kommunes satsing på å bygge ut barnehager, og har tvilt seg fram til at modellbarnehagene er en god idé. Noen kritiske innvendinger har hun likevel. Organiseringen av modellbarnehagene innebærer at det blir et halvt barn mer per ansatt enn i de øvrige barnehagene – 3,5 i stedet for 3. Slik sparer kommunen stillinger og penger.

Samtidig har kommunen vært lite opptatt av å legge til rette for at assistentene i

i store, åpne fellesrom som kan Reggio Emilia-inspirerte pedagogiske brukes av barn i alle aldre. Barna flyter metoder i barnehagene. Sju barnefriere mellom ulike grupper og hager i Tromsø, tre kommunale og konstellasjoner. fire private, har på eget initiativ sluttet – Man er nødt til å samarbeide mye seg til nettverket. på tvers. Det går ikke an å lukke seg – Reggio Emilia er en måte å tenke inne på sin base. Det krever at man er på. Det innebærer et syn på barn som fleksibel og god til å kompetente samarbeide. Jeg kunne mennesker, med ikke tenke meg å gå mulighet til å være tilbake til en vanlig med på å skape sine barnehage, forteller egne læringsarenaer, styrer Lena Benjaminforteller initiativsen. taker Randi Lise LENA BENJAMINSEN Groholt.

Ser til Italia Navnet skriver seg fra en italiensk Både kommunale Workinnmarka og by som i tiden etter andre verdenskrig private Brinken er en del av et nyopputviklet sine særegne pedagogiske startet Reggio Emilia-nettverk, som metoder. Oppsummert i slagordform møtes for å bytte erfaringer og utvikle dreier metoden seg om barns

«Jeg kunne ikke tenke meg å gå tilbake til en vanlig barnehage.»

barnehager og skoler kan ta fagbrev, mener Sandberg.

Tromsø kommune har vedtatt at fagarbeidere skal prioriteres, og har satt av en million kroner til å styrke kompetansen i de kommunale barnehagene. Samtidig arbeides det med en plan for å rekruttere flere førskolelærere.

Sandberg savner de konkrete resultatene.

I de kommunale barnehagene i Tromsø jobber det 186 ufaglærte assistenter og 45 barne- og ungdomsarbeidere og barnepleiere.

Sandberg tror ikke situasjonen er nevneverdig annerledes i de private.

– Det er ikke nok at det nevnes i kompetanseplanen at flere bør oppfordres til å ta fagbrev. Kommunen må vise at de faktisk vil gjøre noe med dette, sier Sandberg.

medvirkning. Ungene skal trekkes med som beslutningstakere. Ordet medvirkning står også sterkt i den nye rammeplanen for barnehagene som trådte i kraft i fjor høst. Barns rett til medvirkning er blitt lovfestet.

– Den nye rammeplanen sparket oss i gang. Da jeg leste den, tenkte jeg at dette er som å lese om Reggio Emilia, sier Groholt.

Hvis du er i tvil, si ja

– Det handler mye om å tørre å involvere ungene i å legge premissene for sin egen hverdag. De skal ha muligheter til å velge hva de vil holde på med, være med å sette mål, forteller styrer Geir Arne Bakken i Brinken.

Samtalen avbrytes av skingrende hyl, slik bare treåringer klarer. På en

< Fagbladet 5/2007 < 11

TEMA

KVALITET I BARNEHAGENE

Krever flere voksne – og flere fagarbeidere Fagforbundet er redd alle de nye barnehagene fylles med barn uten at det følger med nok voksne. Mette Henriksen Aas, leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet utfordrer nå kommunene: – Vi må ha flere voksne i barnehagene, og vi ønsker flere fagarbeidere.

Hun viser til at det er vanskelig for kommende

FULL DEKNING: Regjeringen vil at alle barn som vil, skal ha tilbud om barnehageplass i løpet av året.

haug med snø sitter to rasende jenter.

– Jeg vil sitte der! Eline tok fra meg plassen, hikster Inger og peker på en hvit flekk med snø ved siden av seg.

Oppå sitter Eline, like rasende.

Bakken setter seg ned.

– Prøv å se bak dere. Ser dere den store haugen? Det er nok av plass der, prøver han seg.

Hylene tiltar i styrke. Styreren klør seg i hodet.

– Da må dere hjelpe meg, for jeg vet ikke hvordan vi skal løse dette. Har dere noen forslag?

Gråt.

– Da får dere sitte og gråte litt, så

barne- og ungdomsarbeidere å skaffe seg lærlingplass. Samtidig skriker sektoren etter kvalifisert arbeidskraft.

Fagforbundet mener kommunene må legge bedre til rette for at assistenter kan ta fagbrev, og at barnehagene er aktive i den interne veiledningen av ansatte.

kommer jeg tilbake om en stund, sier være ute i sola eller leke innendørs. han og vender seg tilbake til meg.

Den siste tida har barna jobbet med – Det viser seg ofte at begge har et ulike språk. Prosjektet startet etter at snev av rett, sier de voksne snappet opp Bakken. I bakgrunat dette var et samtalenen har jentene emne blant ungene. plutselig tørket – Unger er akkurat tårene og hektet seg som voksne: Hvis de på assistent Linda. ikke får være med og Snart kommer de bestemme noen ting, bort til oss med blir de vanskelige å leke GEIR ARNE BAKKEN store smil om med. Hvis de spør om munnen. noe, har vi som hovedMens vi snakker, tasser noen av regel at vi skal kunne forklare hvorfor ungene inn og ut av inngangsdøra bak vi sier nei. Hvis ikke, sier vi ja, foross. Barna bestemmer selv om de vil klarer Bakken.

«Det handler mye om å tørre å involvere ungene i å legge premissene for sin egen hverdag.»

Barnehagedekning 235.000 barn hadde plass i barnehage i desember 2006. Det er en økning på 11.500 barn eller 5,1 prosent fra 2005, ifølge Statistisk sentralbyrå.

80,4 prosent av alle barn mellom ett og fem år hadde barnehageplass, en økning på 4,2 prosentpoeng fra året før. For aldersgruppen 3–5 år var tallet 92,8 prosent.

Private barnehager sto for den største økningen av antall barn. Offentlige barnehager hadde en økning i antall barn på 37 prosent, mens private barnehager hadde en økning på 63 prosent. Totalt er alle barn i barnehage fordelt på henholdsvis offentlige og private barnehager med 54 og 46 prosent.

Regjeringens mål er å sikre full barnehagedekning i løpet av 2007.

12 < Fagbladet 5/2007

HELSESKO Grete Waitz sålen i alle modeller

!

T E H NY

n e l a d n a B-s y-Balance WENyhet! nerg Waitz- E

Nyutviklet sandal med unike egenskaper!

– produsert på egen fabrikk uten fordyrende mellomledd.

Art 210 nubuk skinn Farge : sort Str. 36-42

Vår pris

895,Art 211 nubuk skinn Farger: sort eller rød.

Str. 36-42

EN NY SANDAL FOR EN BEDRE HVERDAG:

Såleprofilen reduserer muskel-tretthet og gir mindre belastning på hofter, rygg og knær. Dynamisk gelenkstøtte under fotbuen gir bedre avlastning og økt komfort.

Art. 288 oljet skinn

Art. 294 oljet skinn Farge: rust 35-42 Nå med justerbar bakrem !

Beige eller sort.

35 – 46 Bestselger 2006

NYHET!

549,-

549,-

S VA R K O R T

Tlf.: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 E-mail: post@footcare.no For flere modeller se:

www.footcare.no Tillat oss inntil 3 ukers leveringstid. *Porto/oppkravsgebyr kommer i tillegg

Ja takk!

Jeg ønsker å bestille Grete Waitz helsesko.

Skriv inn artikkelnr., farge, størrelse, antall og pris.

Artikkelnr. Farge

Størrelse

Antall

Pris

Navn: .......................................................................................................

Adresse: ....................................................................................................

Postnr.: ....................................... Sted: ....................................................

Tlf.: ............................................ E-post ...................................................

Det er trygt å bestille, – du har full bytte og returrett

Foot Care AS SVARSENDING 4330 0093 OSLO

TARIFF Ny minstelønn 0 år

Stillinger uten særskilt krav om utdanning 217.100 265.800

Likelønnsprofil i staten

Fagarbeiderstillinger og tilsvarende 243.200 281.000

Ansatte i staten får 9500 kroner i gjennomsnitt. Kvinnedominerte grupper kommer best ut.

Totalrammen for oppgjøret er på om lag 4,8 prosent. Det tilsvarer et gjennomsnittlig løft for de statsansatte på 9500 kroner, selv om det ikke betyr at alle ansatte får så mye.

Alle som befinner seg i stillinger i lønnsrammer får ett ekstra lønnstrinn.

Ettersom flest kvinner befinner seg i slike stillinger, vil dette bidra til å jevne ut lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

– Det er ikke mulig å utjevne hele forskjellen på en gang, men dette er et skritt i riktig retning, sier LO Stats leder Morten Øye.

Det er også avsatt midler til lokale forhandlinger, 0,2 prosent.

Statsoppgjøret omfatter rundt 900 av Fagforbundets medlemmer.

Stillinger med krav om høgskoleutdanning 281.500 320.400 Stillinger med krav om høgskoleutdanning med ytterligere spesialutdanning 300.900 337.300 Stillinger med krav om mastergrad 322.000 380.800

Med vårsola

Løft for lavlønte i Oslo Ansatte i Oslo kommune får minst 9000 kroner i lønnstillegg i år.

– Vi er godt fornøyd med tariffoppgjøret. Oppgjøret har en god profil som kommer lavt og midlere lønte til gode og gir alle våre medlemmer vesentlig økt kjøpekraft. Vi er også fornøyd med at det ikke blir lokalt lønnsoppgjør i år, sier leder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo.

Alle ansatte i kommunen får et tillegg på minst 3,1 prosent av lønna fra 1. mai 2007.

Ingen får mindre enn 9000 kroner.

Oslo fører egne tarifforhandlinger og er derfor ikke omfattet av oppgjøret i KS-området.

Totalrammen for oppgjøret i Oslo er på om lag 4,9 prosent, inkludert overheng og glidning.

14 < Fagbladet 5/2007

10 år

Årets mellomoppgjør gir en solid lønnsvekst for ansatte i kommunene og fylkeskommunene.

Tekst: EVEN TØMTE

Mari Sanden, Fagforbundet Oslo

Foto: ERIK M. SUNDT

– Kjempedeilig. Nå føler jeg at jeg får litt igjen for strevet. Dette er jo ikke et veldig overbetalt yrke, sier assistent og tillitsvalgt Silje Johannessen. Hun smiler mot sola og fotografen.

Det varmer i solveggen ved Nesoddtunet bo- og servicesenter. De ansatte koster på seg noen brede glis: Det er vår, og lønnsforhandlingene i KS-området er avsluttet.

Fra 1. mai får de kommuneansatte: • Et generelt tillegg på 7500 kroner til alle.

• Et ytterligere tillegg på 1,4 prosent på toppen av dette.

Lønnsoppgjøret innebærer at en fagarbeider med full ansiennitet får

en lønnsøkning på 11.700 kroner.

Høgskoleutdannede med full ansiennitet vil få plusset på lønna med 12.200 kroner, mens ufaglærte vil få 11.500 kroner mer i lønningsposen.

Knapper og glansbilder

– Det er flott. Egentlig ikke til å tro.

Alle her var kjempefornøyd da de fikk høre resultatet, sier Tove Andersen.

Hun er hjelpepleier og tillitsvalgt i hjemmesykepleien, som har base i samme bygg som sykehjemmet.

Andersen har en arbeidsdag med høyt tempo og stort ansvar. På en dagvakt er hun gjerne innom 10–11

TARIFF

kom tillegget mennesker. På en kveldsvakt kan det bli det dobbelte.

– Innimellom føler jeg at vi jobber for knapper og glansbilder, sier hun.

Men ikke akkurat i dag.

Noe av lønnsveksten må hun belage seg på å betale i økte renter på lånet.

Ifølge Norges Banks prognoser fra mars kommer renta til å bli hevet fire ganger til i løpet av året, slik at den er på fem prosent ved nyttår. Bankenes boliglån ligger gjerne et prosentpoeng høyere enn dette.

Likevel blir det en god slump igjen.

Jan Davidsen, som ledet lønnsforhandlingene for de kommuneansatte i LO, mener man må flere tiår tilbake for å finne et oppgjør som har gitt like god reallønnsvekst.

Lav arbeidsløshet gir høy lønn

– Mellomoppgjørene har stort sett pleid å være fastlagt. Jeg hadde aldri

trodd vi skulle få mer enn 7500 kroner, sier Morten Linhard. Han er assistent på Nesoddtangen skole og skolefritidsordning, og leder Fagforbundet på Nesodden ved siden av jobben.

Linhard tror den lave arbeidsløsheten er en viktig grunn til at lønna går opp. Arbeidsgiverne må gi mer for å trekke til seg kompetente ansatte.

– Vi merker det spesielt på vikarer.

De vokser ikke på trær lenger, sier han.

I kommunene og fylkeskommunene endte lønnsoppgjøret med en

<

LØNNSVEKST: Silje Johannessen og Tove Andersen gleder seg over tykkere lommebøker.

ramme på mellom 4,8 og 4,9 prosent.

Lønnsveksten i offentlig sektor er for første gang på lenge større enn i privat sektor.

– Det er på tide. Det trengs for å rekruttere folk til å jobbe og ta utdanning til disse yrkene. Det skal lønne seg å jobbe i offentlig sektor, men det gjør det egentlig ikke. Ingen tar slike jobber for pengenes skyld, mener Silje Johannessen.

– Må man være idealist for å jobbe i kommunen?

– Man må trives i jobben sin. Se forbi pengene, svarer hun.

ÅRETS LØNNSOPPGJØR

• Årets tariffoppgjør er et såkalt mellomoppgjør, det vil si at det bare blir forhandlet om lønn.

• Oppgjøret i KS-sektoren, det vil si kommunene og fylkeskommunene, omfatter rundt 360.000 ansatte.

NY MINSTELØNN FOR UNGE ARBEIDSTAKERE: • Yngre enn 16 år: 173.700 • Fra 16 år til 18 år 195.400

Fagbladet 5/2007 < 15

Fem dager, fem jobber 16 < Fagbladet 5/2007

– Dette er nesten som å være frilanser, sier Kristin Hatlestad fra Kristiansand. Hun får jobbkabalen til å gå opp – med fem ulike 20-prosentstillinger.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: EVA KYLLAND

– Jeg har en mistanke om at jeg skal klare å holde tempoet til jeg går av med pensjon, sier Kristin Hatlestad til Fagbladet.

– Men jeg tenker en del på hva som kan skje om jeg blir langvarig syk.

Hva har jeg krav på da?

Skal man tro de mange brev, e-poster og telefoner som kom til Fagbladets redaksjon da vi i forrige nummer søkte etter Norges minste deltidsstilling eller rareste deltidskabal, er Hatlestad langt fra den eneste som stiller seg akkurat dét

spørsmålet. Dessverre er det ofte først når man kommer i en vanskelig situasjon at fraværet av rettigheter for deltidsarbeidende blir tydelig.

Et kvinneproblem

Hatlestad føler seg likevel rimelig trygg for øyeblikket.

– Heldigvis er jeg allerede trygt etablert med familie og god økonomi, slik at jeg vet at jeg klarer meg med mindre inntekt.

I mer enn 20 år jobbet Hatlestad deltid for å få tidsklemma til å gå opp

Nye kakestykker Fagbladet vil spore opp Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. Tar du kaka? spurte vi.

Dette svarte Kristin Hatlestad: «Kaken min er variert, fem forskjellige kakestykker har jeg nå, et nytt for hver dag i uken.

Ett kakestykke er fast, dette vil jeg smake på til jeg går av med pensjon, de fire andre må jeg satse på å få smake på i forskjellig mengde, det avgjøres kanskje hvert halvår eller hver barnehagesesong. Hvis jeg gjør en god jobb med alle fem kakestykkene, har jeg kanskje sikret meg fem jobbkakestykker neste høst. I perioder har jeg færre faste kakestykker, men noen godteribiter som jeg fyller opp magen med. Jeg får til og med betalt ved å skrive timeliste, så hvis jeg er fleksibel nok, får jeg stadig smake så jeg blir 100 prosent mett.»

mens barna var små. Men nå er de voksne og har flyttet ut, og hun benytter den ekstra tiden til å jobbe mer, tjene mer – og samle opp noen kjærkomne pensjonspoeng.

– Jeg ser at i en familiesituasjon kan det være greit å jobbe deltid. Men den dagen man er avhengig av å ha en full inntekt, blir det helt feil. Man klarer

«Jeg har nå jobbet i et år i min 11,7 % stilling, ser ikke ut som jeg får noe større stilling de neste årene heller.

Vestlending

seg jo ikke med knappenåler og glansbilder. Dessverre er det ikke alltid mulig å få en jobb man kan leve av.

Hatlestad er overbevist om at man aldri ville fått menn til å jobbe på denne måten.

– Dette er et kvinneproblem, fastslår hun.

– Får jeg nytt vikariat?

En dag i uken går Hatlestad til sin faste jobb som kontormedarbeider i en barnehage. De andre fire dagene fylles opp med vikariater – to på kontor, en i en småbarnsavdeling og en tredje i avdeling for barn i alderen 3–6 år.

Slik har det vært de siste fem årene.

Og tross alt – hun føler seg nokså privilegert.

– Alle jobbene mine er veldig trivelige, og jeg liker meg godt der jeg er, sier hun til Fagbladet.

Usikkerheten oppleves likevel som en utfordring.

– Jeg får som regel vikariater som varer en barnehagesesong, men vet aldri hvor jeg kommer til å jobbe neste høst.

Full oversikt?

Å omstille seg til en helt ny jobb hver dag, krever også sin kvinne.

– Det er jo ikke alltid jeg husker akkurat hva som skjedde for en uke siden, forteller Hatlestad. < Fagbladet 5/2007 < 17

«Tenk på all kunnskapen og erfaringene vi sitter inne med, som ikke blir brukt på riktig måte.»

150 nye i heltid Etter mangeårig påtrykk fra de tillitsvalgte i Kristiansand, satser nå kommunen på flere heltidsstillinger.

Medlem Nord-Norge

– Men jeg skriver som regel ned det jeg holder på med og hva jeg har jobbet med. Da blir det lettere å gå tilbake uka etter. En del av tingene er jo også de samme fra sted til sted, og noen ting er faste og skal gjøres på alle arbeidsplassene – som å ta unna fakturaer og løse personaloppgaver.

Men selvfølgelig kommer det alltid noe nytt jeg må forholde meg til.

– Tror du dette er en effektiv ressursbruk av tiden din?

– Jeg gir hundre prosent hele uka, kanskje til og med mer enn jeg ville gjort i en 100 prosent fast stilling – for jeg er jo faktisk avhengig av at lederne fortsatt vil ha meg neste gang det dukker opp et vikariat. Og skal jeg først gjøre noe, må det være skikkelig.

Hatlestad har tidligere vært i full, fast stilling.

– Da har man full oversikt, og er helt trygg på hva som foregår. Slik jeg jobber nå, tok det litt tid før jeg godtok at jeg ikke kan holde greie på absolutt alt.

Hun tar en pause, og konstaterer: – Som sagt, så smaker alle kakestykkene like godt. Å kombinere kontor og barn er i grunnen ganske trivelig.

Nesten 500 deltidsansatte innen helse og omsorg i Kristiansand ønsker heltid. I løpet av 2007 vil 150 av disse få oppfylt ønsket om full stilling.

– Dette utgjør en økning på 60 nye årsverk, sier en fornøyd hovedtillitsvalgt Riitta-Liisa Koskela. Heltid til alle de 477 ansatte som ønsker det, tilsvarer om lag 200 årsverk.

– Det er et politisk vedtatt mål at alle som ønsker det, skal få full stilling innen 2009. Hvis vi ser det i forhold til regjeringens mål om 10.000 nye årsverk innen sektoren, tilsvarer 200 nye stillinger 165 prosent oppfyllelse av målet i vår kommune.

Koskela berømmer kommunens politikere for at de tar deltidsproblemene på alvor.

– Kommunen viser i praksis at de mener alvor når de sier at deltid skal være en mulighet og heltid en rettighet. Enhetene har omdisponert 50 prosent av vikarmidlene, og politikerne har bevilget 54 millioner fordelt på fire år for å øke antall heltidsstillinger og bedre kvaliteten i omsorgssektoren, sier Koskela.

Også leder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial er begeistret over satsingen i kommunen.

– Kristiansand har virkelig skjønt hva som må til for å dekke behovet for personell, rekruttering og bedre kvalitet på tjenestene, sier Kjellfrid T. Blakstad.

TAR DU KAKA?

FØLG MED PÅ WWW.FAGBLADET.NO

18 < Fagbladet 5/2007

Fagbladet vil spore opp Norges minste eller merkeligste stillingsbrøk. Finner vi den på jobben din?

Fram til 10. juni vil Fagbladet presentere eksempler på faste deltidsjobber med snodige stillingsbrøker. Listen vil bli oppdatert ukentlig på www.fagbladet.no.

Har du en lav stillingsbrøk? Er du nødt til å ta vakter på ulike arbeidsplasser for å få en lønn å leve av? Har du noen rare eksempler fra deltidsnorge? Da vil vi gjerne høre fra deg!

Beste tips belønnes med en flott hengekøye.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

TIPS OSS! Kontakt oss på tips@fagforbundet.no eller skriv til Fagbladet, pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo (merk konvolutten «deltid»).

Du kan også ringe 23 06 44 68 eller 23 06 44 48.

Storbyhelg 99 kr!

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE

5 overnattinger + 5 frokoster 5 toretters middager/buffeer 6 dagers sommeropphold på

©2007 LEGO Gruppen

Sommer midt i Danmark!

(2 hotellovernattinger med frokost) KUN for PLUSmedlemmer – bli medlem NÅ! www.dtf-travel.no

Hotel Medi i Ikast på Midtjylland

Når sola skinner, mens gylne kornåkre bølger i vinden og folk farter til de flotte danske sandstrendene, ja, da er Danmark selve Sommerlandet! Midt på Jylland ligger Ikast, godt plassert blant alle Jyllands attraksjoner: Ta turen til Vesterhavets sandstrender (68 km), som strekker seg så langt øyet kan se.

Opplev LEGOLAND® Billunds fascinerende verden i miniatyr (54 km), friluftsmuseet Den Gamle By i Århus (70 km) og alle de ville løvene i Givskud (45 km). Deres hotell ligger på Rådhuspladsen i Ikast, og fra hotellet er det kun 500 meter til vannlandet, Ikast Svømmecenter.

Gode barnerabatter: 2 barn inntil 6 år kr. 299,- i foreldrenes seng.

6 DAGER kr

1.999,-

pr. person i dobbeltrom

2 barn inntil 12 år halv pris i foreldres rom.

SPAR KR 1.106,-

Ankomstdatoer: Juni: 3. 17. 24. 29. / Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29. / August: 5. 20. 26.

Billett til Legoland er ikke inkludert i prisen.

Kystferie i Danmark!

5 overnattinger + 5 frokostbuffeer 6 dager på det eksklusive Quality Hotel Marina på Strandvejen

6 DAGER kr

2.249,-

Deres hotell i Vedbæk skuer utover Øresunds bølger og den lille øya Hven. Fra solterrassen kan dere ane konturene av svenske Landskrona. Her er alt lagt til rette for livsnytelse i luksuriøse rammer. Måltidene inntas med utsikt over Øresund, og siden kan dere slappe av i hotellets bar og nattklubb. Trening får dere på trimrommet eller over et slag med bordtennis! Hotellet ligger rett ved en av Øresundskystens livligste marinaer, hvor dere kan oppleve et herlig folkeliv. For dere som vil ha storbyopplevelser: 500 meter fra hotellet går toget inn til København. Men området rundt hotellet har også attraksjoner: Her finner dere bl.a. flere slott, Louisiana og Danmarks Akvarium.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 4 år gratis i foreldrenes seng.

pr. person i dobbeltrom

1 barn inntil 15 år gratis i egen seng.

SPAR KR 776,-

Ankomstdatoer: Mai: 27. / Juni: 3. 10. 17. 24. / Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. / Aug.: 5. 12. 19. 26.

Foto: Terje Rakke/NTR

Skövde – Natur og severdigheter!

5 overnattinger • 5 frokoster 6 dager på Quality Hotel Prisma i Vest-Sverige Deres hotell ligger i vakkert til, ved den lille byen Skövdes oase, Boulognerparken. Herfra er det bare en kort spasertur inn til Skövdes trivelige gågater. Området rundt byen byr på natur- og fritidsopplevelser, sommer som vinter. Her finner dere trimløyper og innsjøer, hvor man kan bade og fiske. Tranornas Hornborgasjön kommer dere til etter bare 20 min med bil, og etter en times bilkjøring, kan dere besøke det 700 år gamle Läckö Slott, som er et av Vest-Sveriges mest populære severdighet. Tilbake på hotellet kan dere nyte godt av svenskenes sans for velsmakende måltider.

God tur!

6 DAGER kr

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 7 år gratis i foreldrenes seng.

1.299,-

pr. person i dobbeltrom

Ankomstdatoer: Juni: 25. 30. / Juli: 5. 10. 15. 20. 25. 30. / Aug.: 4. 9. 14. 19.

SPAR KR 830,Ekskl. miljøtillegg. Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF

travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Fagbladet 5/2007 < 19

PORTRETTET

«Verden ser annerledes ut enn hva mektige mennesker ofte vil ha oss til å tro.»

PORTRETTET

Erik Hillestad Stilling: Daglig leder i Kirkelig Kulturverksted Aktuell: Uredd plateprodusent som har fått flere priser. Gir ut alternativ musikk med både norske og utenlandske artister.

Han som våger Frykten er et mektig våpen som maktmennesker bruker effektivt for å få det som de vil. Men Erik Hillestad vil det annerledes.

Tekst: PER FLAKSTAD Foto: ERIK M. SUNDT

OM MORGENEN 29. januar 2002 våknet Erik Hillestad (55) opp med en tale av USAs president George W. Bush tumlende rundt i hjernen. Noen ord hadde brent seg fast i hukommelsen: «Irak, Iran, Nord-Korea og deres terroristallierte utgjør en ondskapens akse.»

– Bush ønsket å skape en «fiende» av USA ved å spille på folks frykt. For amerikanske myndigheter var dette en del av spillet som gjorde at de senere kunne invadere Irak og styrte Saddam Hussein, sier Hillestad.

Selv ble han ikke redd, men sint!

– Jeg bestemte meg for å reise til disse områdene og vise at verden ser annerledes ut enn hva mektige mennesker ofte vil ha oss til å tro, forteller han.

Det ble starten på et langt plateprosjekt. Erik Hillestad startet i Palestina der han hadde kontakter fra før. Han hadde bestemt seg for å bruke kvinnelige sangere til å formidle de menneskelige verdiene i de «onde» statene.

Da han hørte sangeren Rim Banna synge en vuggesang, forsto han at dette skulle handle om kvinner som

med kjærlighet og omsorg synger sine barn i søvn.

Resultatet ble «Lullabies from the Axis of Evil», et prosjekt som få trodde lot seg gjennomføre. Men Erik Hillestad torde å prøve, og han greide det.

Platen stanset ikke krigen i Irak, men den fikk i alle fall mange til å stoppe opp og tenke gjennom om det var riktig å tro på det fiendebildet som var skapt.

DEN DAGLIGE LEDEREN i Kirkelig Kulturverksted er et spontant menneske som kan reagere nærmest på refleks. For enkelte av prosjektene hans har det bare gått en måned fra idé til ferdig produkt.

Men sprinteren kan også være utholdende. Han klarer å ta vare på det spontane engasjementet som plutselig bobler opp, og beholder det lenge etter at de fleste av oss andre har glemt hva saken handlet om. Erik Hillestad brukte to år på vuggesangene. Nå er han i gang med et annet prosjekt: «Songs across the Walls», som først blir ferdig neste år, etter nesten tre års arbeid.

– Temaet er det samme som et skuespill med samme navn, og handler om alle murene vi mennesker er i ferd med å bygge mellom oss. Den mellom Israel og de palestinske områdene i Midtøsten er bare ett av mange eksempler rundt i verden. Ofte handler disse murene – eller gjerdene – om hvordan den rike delen av verden forsøker å beskytte seg mot at fattige skal komme og ta del i deres rikdom, forteller Hillestad.

HAN TROR PÅ DIALOG og respekt over alle slags murer. Der mange ønsker at kirken skal være et fyrtårn som står opp med Sannheten og Den Rette Lære, foretrekker Hillestad kirken som en favn som er åpen og inkluderende.

Derfor har han latt Sondre Bratland synge samler på samme plate som pakistanske Javid Bashi synger hellige sufisanger med bakgrunn i islam. Og derfor har kunstavdelingen i Kirkelig Kulturverksted smykket ut et muslimsk bønnerom vegg i vegg med et kapell ved Universitetet på Blindern.

< Fagbladet 5/2007 < 21

PORTRETTET < Erik Hillestad

– Det nye multikulturelle – og multireligiøse – samfunnet vi er på vei mot, kommer til å gi oss mange spennende, og kanskje vanskelige utfordringer. Hvordan kirken skal møte dette nye, er for mange fortsatt et åpent spørsmål. Jeg ønsker en dialog, men jeg mener vi må ha et sted å ta dialogen fra, sier Hillestad.

– Som troende kan jeg ha respekt for andre troende, selv om vi ikke nødvendigvis tror på det samme.

Troen er likevel noe vi har felles. Da mener jeg det er viktig å ha det fellesskapet som utgangspunkt i stedet for å være opptatt av forskjellene og skape frykt ved å fordømme hverandre, sier han.

I august skal en kristen mann gifte seg med en muslimsk kvinne i Kulturkirken Jacob – uten at noen av dem har tenkt å gi opp sin personlige tro.

– Vi må bidra til å skape allianser på tvers av religionene. Jeg tror dette er den riktige veien å gå, sier Hillestad.

EN SLIK FORSONENDE holdning er det slett ikke alle i kirken som deler.

Erik Hillestad har aldri vært redd for å utfordre etablerte sannheter, slik maktmennesker ønsker å etablere dem. Og opp gjennom årene har han provosert mange, både i kirken og utenfor: 22 < Fagbladet 5/2007

Det ble for eksempel bråk da han høsten 1982 framførte «Dans med oss, Gud!», om en gruppe ungdommer som bryter seg inn i en kirke for å holde fest med Vårherre. De både drakk og bannet, mens Dagsrevyen filmet. Erik Hillestad hadde brukt to år på å skrive stykket. Han brukte bare natten på å bli en folkefiende i kirkekretser.

Men mye har skjedd i kirken siden.

Konservative krefter har ikke lenger så stor makt. Kirken er blitt åpnere og mer inkluderende.

– Hvis vi i Kirkelig Kulturverksted har klart å gi et bidrag til denne utviklingen, er jeg glad for det. Samtidig er det blitt mye vanskeligere å provosere folk, sier Erik Hillestad.

Det er nesten så vi hører ham sukke.

HAN HAR EN SOLID arv å føre videre. Morfaren, Sigvart Engeset fra Ørsta, var salmedikter, moren var musikkterapeut, og faren Olaf var prest.

Om presten fortelles det at han ville ha vært en «rockeprest» hvis bare begrepet hadde vært oppfunnet på hans tid, tidlig på 60-tallet. Dessuten gikk det mest i jazz når han arrangerte rytmegudstjenester.

Men på samme måte som sønnen, opplevde også Olaf massiv motstand mot det han holdt på med. Og likheten mellom far og sønn er ganske slående. Ingen av dem var redd for å gå nye veier, og begge var sterke i troen på det de gjorde.

Faren døde i januar 1974, bare ni måneder før Kirkelig Kulturverksted startet innspillingen av sin første plate, «Lukk opp kirkens dører». Den er innspilt til minne om Olaf Hillestad og inneholder hans salmetekster.

ERIK HILLESTAD tror på en folkekirke, et sted der mennesker kan gjenkjenne seg selv og sine liv i det som fortelles og vises. Nettopp derfor må kulturen være en viktig del av kirken.

– Av denne grunn tror jeg vi fortsatt har behov for en statskirkeordning i Norge. Jeg er redd for at vi kunne fått en for stor grad av innavl i kirkens lederskap hvis den blir overlatt til seg selv, og jeg betrakter statens og kommunenes rolle som et korrektiv og en slags kompensasjon for det demokratiske underskuddet som kirken har i dag, sier Hillestad.

NOK ET LITE SPARK. Opprøreren fornekter seg ikke. Han våger å utfordre hvem det skal være – enten de er prester eller presidenter.

Men hva er han selv redd for?

– Populismen som er i ferd med å utvikle seg i vår del av verden. Vi er i ferd med å kaste gamle verdier og erstatte dem med en hyperkommersiell måte å tenke på, der alt som kan gi kortsiktig gevinst er det som teller.

Store deler av pressen er i praksis aktive pådrivere i dette, og kulturen trivialiseres på en måte som jeg mener er ødeleggende for menneskeverdet. Se bare på hva de største avisene er opptatt av på sine førstesider. Dette er en utvikling som virkelig skremmer meg, sier Erik Hillestad.

IDET VI SKAL GÅ begynner det å summe i elektriske motorer, mens kirken blir merkbart mørkere. Effektive blendingsgardiner siger sakte ned over de høye vinduene, og konturene av det massive treverket i prekestolen og alterringen viskes ut. Så bades koret i rødt og grønt scenelys.

Kulturkirken er klar til konsert!

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.

Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid Avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til solidaritetsarbeid og internasjonalt arbeid, og alle Fagforbundets organisasjonsledd kan søke om midler fra fondet.

Målsettingen med tiltakene må være å øke solidaritet og samarbeid mellom grupper av mennesker eller fagorganiserte/tillitsvalgte på tvers av landegrensene.

Prosjekt som har til hensikt å gi selvhjelp til grupper av mennesker, kan også gis støtte.

Støtten kan omfatte hjelp til utvikling av arbeidsplasser og faglig tiltak. Prosjekt som omfatter faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering vil bli prioritert.

Typer tiltak det kan gis støtte til: • Prosjektstøtte til solidaritetsarbeid i andre land • Støtte til studiereiser i utlandet i forbindelse med besøk til egne prosjekt • Støtte til studiebesøk av samarbeidspartnere fra andre land. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

• Støtte til spesielle arrangementer som Fagforbundets organisasjonsledd avvikler i Norge, der det er deltakelse fra andre land.

Søknadsfristen er 12. juni 2007.

Søknaden sendes til: Fagforbundet Kompetanseenheten v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo Søknadsskjema fås ved henvendelse til Kompetanseenheten, Ingunn Eriksen, Tlf 23 06 46 16 e-post. ingunn.eriksen@fagforbundet.no

Fagbladet 5/2007 < 23

BARE SPØR!

Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

Hvor mye kan jeg jobbe etter fylte 70 år?

SPØRSMÅL: På Bare spør-sidene i Fagbladet nr. 3/2007, var det et spørsmål om hvor mye man kan jobbe som pensjonist uten å få trekk i pensjonen. Dette trenger en oppfølging.

Hvor mye kan man jobbe etter fylte 70 år uten at det får betydning for den pensjonen man mottar fra offentlig pensjonskasse?

Vil det være en prosentvis avkorting på pensjonen i forhold til antall timer pensjonisten har vært i jobb, eller vil hele pensjonsbeløpet bli borte?

Dersom det er slik at medlemmer mister sin pensjon

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

<

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

24 < Fagbladet 5/2007

dersom de jobber ut over 168 timer i kvartalet, så må også det komme fram i Fagbladet.

Hilsen Erna Kvernberg, hovedtillitsvalgt Stokke

SVAR: Etter fylte 70 år er det ingen grense for hva den enkelte kan tjene i forhold til folketrygden.

Dersom en tidligere offentlig ansatt arbeider i offentlig sektor etter fylte 70 år og får betalt etter tariffavtalen, blir det foretatt trekk i tjenestepensjonen. Ta kontakt med din pensjonskasse om dette.

En viktig presisering er således at en må gå på pensjonistvilkår for å unngå trekk.

Hanne Madsen

Skal ikke loven beskytte henne?

SPØRSMÅL: For cirka et år siden ble min kollega sykmeldt fordi hun måtte foreta en operasjon.

Det viste seg at det som egentlig skulle være en grei operasjon, ble veldig komplisert, og hun måtte opereres flere ganger. Hun har nå gitt beskjed om at hun må reopereres igjen for å kunne bli bedre. Hun vil derfor bli borte en god stund til.

Hun har vært sykmeldt i ett år, og jeg har skjønt på avdelingslederen vår at det vurderes å si henne opp. Her er det snakk om en kollega som virkelig jobber for å bli frisk igjen og som har et stort ønske om å beholde jobben

sin. Er virkelig loven slik at arbeidsgiveren kan si henne opp slik situasjonen er?

Hilsen en som ønsker å få en god kollega tilbake

SVAR: Arbeidsmiljøloven (aml) §15-8 sier at en arbeidstaker er vernet mot oppsigelse på grunn av sykdom i de første 12 månedene. Likevel er det ikke slik at arbeidsgiveren automatisk kan si opp vedkommende når dette året er gått.

En oppsigelse krever saklig grunn og må vurderes etter de vanlige regler for oppsigelse (aml §15-7). Arbeidsgiveren plikter å vurdere sykdomsbildet til din kollega, for eksempel om

det er utsikt til bedring og om det er tilrettelagt for henne på arbeidsplassen ( aml § 4-6).

Det må også foretas en avveining mellom de ulempene det vil være for bedriften om din kollega fortsetter å være ansatt kontra den belastningen det blir for henne å miste jobben sin nå.

Dersom arbeidsplassen din er en IA-bedrift, vil det også være aktuelt å vurdere om elementer knyttet til denne avtalen er fulgt opp.

Din kollega bør kontakte tillitsvalgt. Det vil være en fordel dersom det blir en dialog med arbeidsgiver angående saken så tidlig som mulig.

Thrine Skaga

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Fast eller flytende rente?

SPØRSMÅL: Dere har sikkert skrevet om det mange ganger, men jeg lurer på hva som er lurest av fast eller flytende rente. Nå som renta bare stiger og stiger, sier noen at det er lurt å binde. Men andre sier at det lønner seg med flytende rente. Vi har et ganske stort lån på huset, men det går greit siden kona også jobber.

Magnar S., Vennesla

SVAR: Det er ikke rart at du blir forvirret når rådene spriker så mye! Her skal du få et råd av meg, og så håper jeg at du kan ta det valget som er riktig for deg.

Det er lurt å binde renta på det meste av lånet hvis du ikke tåler at renta stiger med to prosentpoeng.

Norges Bank har sagt at renta skal opp med ytterligere om lag ett prosentpoeng i år og kanskje et halvt et til neste år. Men de har overrasket før og kan

gjøre det igjen. Derfor kan økningen bli enda større.

Tåler du to, men ikke tre prosent, så er du i grenseland. Da kan du vurdere å binde for eksempel halvparten av lånet ditt. Hvis du fint klarer å takle en renteoppgang på tre prosentpoeng, så synes jeg du kan ta det helt med ro.

Hvis du binder renta, vil du sannsynligvis betale noe mer i renter totalt sett enn om du hadde fortsatt med flytende rente. Det er fordi flytende rente over tid i gjennomsnitt pleier å være lavere enn den faste renta. Ekstrakostnaden for fastrente kan du se på som en forsikringspremie mot uforutsette renteøkninger.

Men ikke bind renta på hele lånet.

Gjør du det, mister du muligheten til å betale ekstra avdrag i bindingsperioden.

Gjelder kollektiv hjem i utlandet?

SPØRSMÅL: Jeg spør egentlig på vegne av en arbeidskamerat fra Polen. Han er fagorganisert, og gjennom medlemskapet har han en kollektiv hjemforsikring. Det han lurer på, er om forsikringen bare gjelder i Norge eller om den også gjelder for hjemmet i Polen, der familien hans bor.

Truls K., Verdal

SVAR: Beklager å måtte skuffe deg og din arbeidskamerat. Kollektiv hjemforsikring gjelder i Norge og resten av Norden, men ikke i andre land.

Din arbeidskamerat er dermed dekket for innboet på sitt bosted i Norge, men ikke i Polen.

Arbeidstakere fra Norden som har kollektiv hjemforsikring gjennom sitt norske fagforbund, er derimot dekket både der de bor i Norge og i hjemlandet.

Magne Gundersen, Sparebank1

Magne Gundersen, Sparebank1

Må jeg ha medarbeidersamtale?

SPØRSMÅL: På jobben min er det planlagt at vi skal ha medarbeidersamtaler med vår leder i løpet av høsten. Jeg har vært med på medarbeidersamtaler flere ganger før, her på jobben og på andre arbeidsplasser. Mine erfaringer er delte. Noen ganger har jeg fått en del ut av samtalen, og det vi har snakket om har blitt fulgt opp på en bra måte.

Andre ganger syns jeg det har vært bortkastet tid, fordi det vi har snakket om ikke har blitt fulgt opp og ingenting har skjedd.

Den lederen vi har nå, har et litt anstrengt forhold til meg.

Dette fordi jeg som verneombud har tatt opp en del forhold på

arbeidsplassen som ikke er bra, og dette reagere han negativt på.

Må jeg delta på medarbeidersamtalen, eller kan jeg slippe?

Er det noen hensikt å ha en medarbeidersamtale mellom to som ikke har god kommunikasjon?

Hilsen ansatt

SVAR: Dine spørsmål og erfaringer er det nok mange som har felles med deg. For å starte med dine spørsmål: Jeg har ikke hørt om noen som har nektet å være med på en medarbeidersamtale. Men jeg har snakket med mange som har gruet seg eller som ikke ser hensikten med den, vært skuffet < Fagbladet 5/2007 < 25

DIN JOURNALIST

VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Gunlaug Strønen

@

www.fagbladet.no

26 < Fagbladet 5/2007

Unødvendig papirmølle Hvorfor kan ikke hele betalingen på sykehjemsopphold trekkes fra trygden, undrer en pårørende.

Min kone er på sykehjem, med gode mennesker som gjør en topp jobb, ofte under vanskelige forhold, skriver mannen og fortsetter: En gang i året blir jeg bedt om å sende inn kopi av min kones skatteoppgjør og likning for foregående år. Ut fra disse papirene beregnes en sum – «betalingsgrunnlag» – som så blir utsatt for kommunal regnskapsteknikk på høyt nivå og fratrekkes 25 prosent på noe, 75 prosent på noe og 15 prosent på noe annet. Dermed får tallkunstnerne fram en sum som min kone kan disponere. Dette trekkes fra nettoinntekt, og svaret blir «månedlig oppholdsbetaling».

Betalingen blir fastsatt til 7130 kroner som skal innbetales ved at min kone trekkes 6523 kroner av trygden. I tillegg får vi hver måned krav på restbeløpet, i vårt tilfelle 607 kroner som jeg må bruke bank eller post for å betale.

Papirmølle Oslo-mannen skriver videre at et slikt krav får alle pensjonister på sykehjem. Men vi må jo undres: Hvorfor alle disse blanketter, alle disse posteringer i offentlige regnskap, hvorfor disse enkelte giroer å passe på at alt blir betalt, med varsel om gebyr om det ikke blir gjort i tide? Hvorfor trekkes ikke hele beløpet fra trygden? For

Illiustrasjonsfoto: colourbox.com

etterpå og som har «silt» ut hva de syns det var vits i å ta opp.

Medarbeidersamtale mellom to som «ikke har god kommunikasjon» kan bli en utfordring for begge. På den andre siden kan medarbeidersamtalen kanskje bli en situasjon der dere kan finne en bedre tone og rydde opp i eventuelle misforståelser?

Erfaringer viser at det er lite vond vilje, men mange misforståelser i arbeidslivet. Du må forberede deg godt og tenke igjennom hva du mener det er verdt å ta opp og på hvilken måte.

Medarbeidersamtaler har vært undersøkt og diskutert i mange sammenhenger. En ny spørreundersøkelse viser at over halvparten av deltakere i medarbeidersamtaler var misfornøyd med samtalen. Dette fordi ting de hadde blitt enig med lederen om ikke ble fulgt opp.

Undersøkelsen ble gjort i offentlig og privat sektor blant 4000 ansatte. En annen side ved dette temaet, er at mange ledere ikke har god nok opplæring i hvordan de skal gjennomføre en medarbeidersamtale på en god måte. Gjennomført på en god måte og av en flink leder, kan medarbeidersamtaler være ett av flere virkemidler for å skape et godt arbeidsmiljø.

IRRGANGER: Det er vanskelig å forstå offentlige regler for betaling av sykehjemsopphold. Autogiro kan være en praktisk løsning.

pensjonisten blir det jo ett fett.

Kanskje kunne det offentlige spare noe her, og heller bruke pengene et sted hvor de trengs.

Alt dette er nok i henhold til regler og lover, men hvorfor er disse slike tilsynelatende dumme, arbeidskrevende og fordyrende for alle.

Jeg har henvendt meg til funksjonærer, politikere og en avis, men svarene blir enten «slik er loven» eller «god dag mann, økseskaft» eller ingenting. Er det mulig at Fagbladet, som min kone fortsatt får, kan skaffe et svar? spør pensjonisten.

Ekstra inntekter Trond Jensrud, fraksjonsleder for Ap i helse- og sosialkomiteen i Oslo kommune, forklarer: – En betaler 85 prosent av det en får utbetalt fra folketrygden til syke-

hjemsopphold, her 6523 kroner.

Det er dette bydelen har lov til å trekke. Videre skal det også trekkes av tilleggspensjon og andre inntekter, i dette tilfellet 607 kroner. Slik reglene er i dag, kan ikke bydelen trekke mer enn de gjør, opplyser Jensrud.

Han ser det kan være grunn til å ta det opp politisk. Da må trolig forskriften for sykehjemsbetaling endres. Den er fastsatt sentralt, og ligger utenfor det bydel og kommune har noe med.

Avtalegiro – Men det fins en praktisk løsning som bestillekontoret i Stovner bydel anbefaler: Ta med neste giro til banken og få dem til å opprette autogirotrekk. Det er enklere enn å endre statlige forskrifter, sier Trond Jensrud.

Tekst: MONICA SCHANCHE

SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Ta makta

En dose kultur

På helsa løs

Sykepleiere og andre fagfolk har vært for passive overfor nye styringssystemer. Systemene forskyver maktrelasjonene vekk fra fagfolkene, mener forsker.

Vestre Toten kommune samarbeider tett med frivillige organisasjoner for at beboere ved to sykehjem skal få stimulerende opplevelser.

Konsekvensene for den psykiske helsen til hjelpepleiere kan bli stor hvis lederne gjør en dårlig jobb, viser en omfattende undersøkelse.

28 <

30 <

36 <

Kartlegger kvikksølvskader Mange av Fagforbundets medlemmer mener de er utsatt for senskader som følge av kvikksølveksponering i arbeidet. – Saken kan være langt mer alvorlig enn man har trodd, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby.

Foto: Per Flakstad

Det var to Brennpunkt-programmer på NRK1 i 2005 som først rettet oppmerksomheten mot kvikksølveksponeringen tannhelsearbeidere ble utsatt for gjennom 1970- og 1980-tallet.

– Et par saker kom opp for domstolene, men tannhelsesekretærene ble ikke trodd på at kvikksølvet kunne være den sannsynlige årsaken til plagene de hadde levd med i årevis, sier Rønning-Aaby.

Svekker kognitive funksjoner Rådgiver i Fagforbundet, Hermann Albert, står bak koordineringen av arbeidet med kvikksølvsaken. Ifølge ham dreier de aller fleste plagene seg om svekkelse av hjernens kognitive funksjoner.

– Det kan være i forhold til hukommelse, konsentrasjon eller motorikk, sier han.

Dette bekreftes av overlege Bjørn Hilt ved St. Olav Hospital i Trondheim. Han leder forskningsprosjektet som ble satt i gang av Arbeids- og inkluderingsdepartementet i etterkant av de to Brennpunkt-programmene. Prosjektet la fram den første delrapporten i februar. Del to av rapporten skal ifølge planen være ferdig i løpet av sommeren.

– I våre undersøkelser er det

HJELP OG STØTTE: Over hundre tannhelsearbeidere har tatt kontakt med Fagforbundet fordi de mener de har fått kvikksølvskader. Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning Aaby regner med at det blir enda flere.

funn som taler i én retning. Mens vi ikke finner at tannhelsearbeiderne har mer av andre typer sykdommer, finner vi at de oftere har kognitive funksjonsproblemer enn det som er tilfelle i kontrollgruppen, sier Hilt.

Følger opp Anne-Gry Rønning-Aaby sier at Fagforbundet foreløpig har fått inn over hundre saker, men at hun

forventer at det blir flere.

– Fagforbundet vil følge dette nøye opp i forhold til medlemmene, sier hun, og fortsetter: – Dersom sluttrapporten er like klar på årsakssammenheng mellom kvikksølveksponering og varige plager, er det mange som kan ha rett til erstatning, sier Rønning-Aaby, og legger til at saken har høy prioritet i Fagforbundet.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Nyttig nettverk Fagforbundets Sykepleiernettverk har nå kontaktpersoner i alle fylker.

Sissel M. Skoghaug, sjukepleier og medlem av styret Seksjon helse og sosial (SHS), er nettverkets kontaktperson inn i styret.

– Vi som har dannet nettverket, håper det blir et nettverk med interessante debatter og utveksling av nyttige erfaringer, sier hun.

Nettverket har til nå vært en pådriver i arbeidet for å utvikle klinisk fagstige for sjukepleiere. SHS sentralt vil administrere fagstigen, men trekke inn ressurspersoner fra nettverket ved behov.

Skoghaug er opptatt av at seksjonsstyrene i fylkene vedlikeholder kontakten med sjukepleierne.

– Fagforbundet er innstilt på å verve og serve høgskolegruppene.

Da er det jo en fordel å bruke oss ved skolebesøk, temadager og i diverse vervearbeid, mener Skoghaug.

Hun opplyser videre at forbundets sjukepleiere fra neste år får en egen almanakk med sjukepleierprosedyrer, blodprøveverdier, oversikt over vanligste sjukdommer og symptomer i tillegg til fakta om Fagforbundet og etiske retningslinjer.

Nettverket vil først og fremst arbeide med en stor sjukepleierkonferanse som skal avholdes i løpet av året.

Tekst: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 5/2007 < 27

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

AKTUELT

Beholder vaskeri Sykehuset Innlandet vurderte i vinter å selge både Oppland Vaskeri og Hedmark Vaskeri. Nå er planene skrinlagt.

– Det blir ikke fremmet noen sak om salg, sier kommunikasjonsdirektør Ingerlise Ski til Gudbrandsdølen Dagningen (GD).

Fagforbundet i Lillehammer reagerte svært negativt på planene om å selge vaskeriene. Oppland Vaskeri går med overskudd, og de tillitsvalgte var redd for at en ny privat eier ville gi dem en dårligere tariffavtale utenfor KS-området.

Dette gjelder ikke minst de ansattes pensjonsavtaler.

Forbundet lokalt har derfor jobbet aktivt for å påvirke beslutningen om å kvitte seg med vaskeriene.

Leder i Fagforbundet Lillehammer, Helge Galtrud, sier til GD at han er fornøyd og lettet over at planene om å selge vaskeriene er droppet.

Sykehuset Innlandet eier de fleste aksjene i Oppland Vaskeri.

Flere kommuner, blant annet Lillehammer og Gausdal, er medeiere.

Tekst: PER FLAKSTAD

Garantert kort ventetid Regjeringen vil gi en ventetidsgaranti i spesialisthelsetjenesten for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet.

– Ventetiden på behandling varierer i dag mellom 0 og 221 dager. Ingen skal nå vente mer enn 90 dager, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

– De som trenger raskere hjelp, skal fortsatt ha rett til det, sier hun og legger til at alle henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal vurderes innen ti virkedager.

KES 28 < Fagbladet 5/2007

Datamaskiner tar over makta Datasystemer bidrar til at verdiene i helse- og omsorgssektoren i økende grad defineres innenfor en økonomisk logikk. Systemene tilslører en politisk dagsorden.

utviklingen og bruken av et databasert informasjonssystem i helse- og omsorgstjenesten i Trondheim kommune i perioden fra 1987 til 2003.

De databaserte styringssystemene bidrar til en økende økonomisk dominans.

– Det er på tide å trekke helseog omsorgssektorens fagarbeidere med i utviklingen av it-systemene, sier Kåre Lines til Helserevyen.

Passive fagfolk – Datasystemene gjør noe med maktrelasjonene som fins i organisasjonen og forskyver tyngdepunktet vekk fra fagfolkene, sier Lines.

Han mener sykepleiere og andre fagfolk til nå har vært for passive til hvordan styringssystemene utvikler seg.

Forsket på Trondheim Lines forsker ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Nylig publiserte han doktorgradsavhandlingen «Management information systems in health care politics and the dynamics of legitimacy».

Forskningsprosjektet omhandler

Utilsiktede effekter – Organisasjonsendringer drevet ut fra rasjonelle normer er fylt av utilsiktede effekter, overraskelser, konflikter og kriser.

Rasjonalitetens makt ligger i å

skjule at denne mangfoldige og uryddige delen av organisert virksomhet ikke diskuteres. De politiske dimensjonene oppfattes ikke som politikk av aktørene i feltet, heter det i avhandlingen.

New Public Management Lines tar et oppgjør med idégrunnlaget for de økonomiinspirerte it-systemene – New Public Management.

– It-systemene skal primært bidra til effektivitet, men det er slående at det fører til framveksten av nye organisasjonsrutiner, organisasjonsenheter og stillinger.

Dette er et kostnadskrevende prosjekt hvor ingen har oversikt over hvor mye ressurser som er brukt.

Tekst: VEGARD VELLE

AKTUELT

Et temahefte om utviklingshemmede og seksualitet distribueres med denne utgaven av Fagbladet.

Retten til privatliv og muligheten for et seksualliv er en viktig rettighet for alle. Ansatte som arbeider med utviklingshemmede, har en nøkkelrolle i å bidra til et seksualvennlig miljø.

For at ansatte ved institusjoner eller tjenesteytere for mennesker med utviklingshemning skal kunne bidra til et seksualvennlig miljø, må arbeidsgiverne sørge for å utvikle en seksualpolitikk. Det forutsetter at alle ansatte må ta stilling til hva som er grunnlaget for et seksualvennlig miljø.

Men hva er den enkelte ansatte komfortabel med å snakke om?

Kan alle pålegges å jobbe med dette? Hvordan skal de ansatte få nødvendig fagkunnskap?

Disse og en rekke andre viktige spørsmål blir belyst gjennom fagartikler og reportasjer som tar for seg erfaringer fra Skandinavia.

JD

Full fart i rett hjem Rundt 70 medarbeidere i Arbeidstilsynet er nå i full gang med tilsyn i hjemmetjenestene. Tilsynene i mange av landets kommuner startet i februar og skal være avsluttet innen utgangen av juni.

– Vi er svært spent på arbeidsmiljøet i hjemmetjenesten, tre år etter forrige tilsynsrunde. Vi håper tiltakene kommunene da arbeidet med, har redusert de uheldige belastningene, sier prosjektleder Edle Utaaker i Rett Hjem.

Hun opplyser at tilsynet vil ha full oversikt over situasjonen til høsten.

KES

Fikk lærling fra Fagforbundet Da helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad besøkte Fagforbundet for å høre om NM i helsefagarbeid, ble hun landets første fadder for en lærling i det nye faget.

Nå kan Brustad selv følge læretiden til første kull helsefagarbeidere.

– Fagforbundet vil gi deg muligheten for selv å følge en lærling i dette faget. Helsefagarbeid skal binde sammen første- og andrelinjen i helsetjenesten, sa Kjellfrid T. Blakstad, leder i Fagforbundets Seksjon helse og sosial før Sylvia Brustad fikk overrakt den kommende helsefagarbeideren Marianne Søbakken.

Fagforbundet sender nå stafettpinnen videre til lokalpolitikere og ledere i helseforetakene. Det må opprettes nok læreplasser til de

Foto: Maria Wattne

Seksualvennlig miljø

FADDERORDNING: Helseminister Sylvia Brustad lover å besøke helsefagarbeiderlærling Marianne Søbakken på Elverum i løpet av læretida.

kommende elevene i helsefagarbeiderfaget.

– Lokalpolitikere må være med på å sikre at det blir nok læreplasser, sa Sylvia Brustad, og la til at hun har gitt denne meldingen videre i partiapparatet. Hun syntes

fadderordningen var en god idé og gleder seg til å følge opp lærlingen.

– På denne måten kan jeg følge tettere med på hva som skjer, sa Brustad.

Tekst: MIKKEL KLEEFELD og MARIA WATTNE

Slutter som direktør i UNN Knut Schrøder ved Universitetssykehuset Nord-Norge slutter som sykehusdirektør.

Fagforeningsleder i Fagforbundet og hovedtillitsvalgt på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Lill Vera Pedersen, sier hun fikk kaffen i halsen da hun fikk vite om oppsigelsen til den markante sykehusdirektøren Knut Schrøder.

– Jeg gikk helt i gulvet da jeg leste om det, innrømmer hun. Men sier samtidig at hun respekterer hans avgjørelse og hans begrunnelse for avgangen.

– Alle vi tillitsvalgte har hatt et godt forhold til ham. Vi kommer til å savne ham, sier Pedersen.

Hun mener at ansvaret for dårlig økonomi for sykehusene ligger hos statsråd Sylvia Brustad, og syns det er kjempetrist at UNN mister en så sterk og samarbeidsvillig sykehusdirektør

Det er ingen tvil om at det er en av landets mest markante sykehusdirektører som velger å kaste inn håndkleet. Knut Schrøder, som nylig fikk Den kongelige norske St. Olavs orden for sitt lange virke, er mest kjent for å sette pasienter og ansatte ved UNN i første rekke.

Schrøder har vært en krass kritiker av millionkuttene i Helse

Nord og helseforetaket UNN. Han har flere ganger advart mot at kutt vil få så store konsekvenser for pasienttilbudet at de ikke lar seg gjennomføre. Millionunderskuddene ved UNN er en evig hodepine, og i år handler det om å kutte 175 millioner kroner.

Tekst: NINA HANSSEN, Aktuell

Fagbladet 5/2007 < 29

Slipp kulturen inn Engasjerte frivillige sørger for at beboerne ved to sykehjem i Vestre Toten kommune får stimulerende opplevelser flere ganger i uka.

Tekst og foto: MARIANNE MACDONALD

<

TOTEN-DOSE

• Prosjektet ble startet høsten 2004, omfatter Gimle sykehjem på Bøverbu og Raufosstun sykehjem på Raufoss.

Prosjektet er finansiert av fylkeslegen.

• Hensikten er å øke aktivitetsnivået på sykehjemmene, og derigjennom bidra til bedre helse gjennom økt trivsel og velvære for beboerne.

• Aktivitetene organiseres av lag og foreninger, samt frivillige og pårørende.

• En ukeplan med oversikt over de forskjellige aktivitetene legges ut på nettet slik at pårørende og ansatte får oversikt.

• Omsorgssjefen og kultursjefen i kommunen samarbeider om prosjektet, og det er opprettet en egen prosjektlederstilling.

En landsomfattende undersøkelse viste at det ikke er nok aktiviteter for de eldre på sykehjemmene, forteller Paul Ravlo, kultursjef i Vestre Toten.

Sammen med omsorgssjefen og fylkeslegen tok han initiativ til prosjektet «Slipp kulturen inn».

Målet for prosjektet er å aktivisere beboerne ved to av sykehjemmene i kommunen.

– Det var viktig å få med oss både de pårørende og de ansatte. Vi ville ikke træ noe ned over hodet på dem.

Derfor involverte vi dem i arbeidsgrupper sammen med prosjektlederen. Målet har hele tiden vært å skape en bedre hverdag for de eldre, å vitalisere dem og å gi økt trivsel, forteller Ravlo.

Lokalt engasjement

SPRER KULTUR: Grethe Solbakken (t.v.), Elin Haugen, Unni Hellerud og kulturkontakt Irene Hoff sørger for gode kulturtilbud for de eldre.

30 < Fagbladet 5/2007

Prosjektleder Kari Håkerud er enig i at de ansatte er sentrale: – Det er utnevnt egne kulturkontakter på hver avdeling. Kulturkontaktene er et sentralt bindeledd. Gjennom dem får jeg tilbakemeldinger, de kommer med ønsker og forslag, og samarbeidet med dem gjør organiseringen mye lettere, forteller hun.

For det er mye som skal organiseres. I løpet av ei vanlig uke er minst tre kvelder avsatt til kulturelle aktiviteter. Bidragsyterne er først og fremst lokale lag og foreninger. Kulturskolen kommer innom med en danseforestilling eller en teateroppsetning, hundeklubben har dressuroppvisning, eller gammelbilklubben tar de eldre med på kjøreturer i distriktet.

– Jeg liker alt, forteller beboer Ruth Nordby. Spesielt satte hun pris på

karnevalet som både de ansatte og beboerne kledde seg ut til. Trekkspillklubben er også en fryd å høre på når de kommer på besøk.

System

Aktivitetene organiseres ved hjelp av en aktivitetskalender som ligger på kommunens hjemmesider på nettet.

Siden over 40 foreninger er involvert, er aktivitetsplanen forskjellig fra uke til uke.

– Det var mange initiativ fra lokale interesserte før også. Men nå er det satt i system, og alle vet når de skal komme. På den måten har vi en jevn tilstrømning av tilbud for de eldre, forteller Håkerud.

For det er viktig at aktivitetene skal være et tilbud, og ikke en plikt.

– Vi lærer beboerne bedre å kjenne gjennom dette prosjektet. Du lærer veldig fort hvem som ikke vil være med når diakonforeningen holder andakt, for eksempel, sier kulturkontakt Elin Haugen.

Resultater

Prosjektet har gitt klare positive resultater for de eldre.

– Vi merker at kultur er god medisin, sier Haugen.

– Ofte er det første spørsmålet fra de eldre om morgenen om det er noen aktiviteter i dag. De snakker også gjerne lenge i ettertid om arrangementer vi har hatt. Dessuten er de pårørende mer til stede siden arrangementene også er åpne for dem.

Prosjektet knytter lokalsamfunnet, pårørende og sykehjemmet nærmere sammen.

Foto: Leif Arne Holme

LÆRLINGER: Steinkjer er blant de flinkeste i Nord-Trøndelag når det gjelder å skaffe læreplasser.

Her datalærling Per Jørgen Knutssøn.

Èn av få lærlinger Per Jørgen Knutssøn i Steinkjer er heldig som har fått læreplass. LO kan gjøre mer for å sikre flere unge lærlingplass, mener tillitsvalgte i Fagforbundet.

Tekst: VEGARD VELLE

– LO står i fare for å bli satt på sidelinja når det gjelder fagopplæringen.

Hvis ikke LO får ut fingeren, tar Arbeiderpartiet innersvingen på LO, sier Kristian Tangen, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet.

Ifølge Tangen følger ikke LO opp vedtaket fra den forrige LO-kongressen om å lovfeste læreplasser. Han peker på at Arbeiderpartiets landsmøte nylig vedtok en rekke tiltak for å øke antall læreplasser.

Mange unge opplever å ikke få fullført utdanningen sin på grunn av mangel på læreplasser. Både i LO og på venstresiden øker derfor presset om sterkere virkemidler for å få til flere plasser.

Krav til anbydere

I landsmøtedokumentet «Kunnskap og fellesskap» går Ap inn for å utrede

en sterkere rettighetsfesting av lærlingplasser.

Videre mener landsmøtet at lærlingtilskuddet til arbeidsgiverne må økes.

Redusert arbeidsgiveravgift og en gjeninnføring av kvalitetssikringstilskuddet bør vurderes. Videre bør det kunne stilles krav til at bedriftene er lærebedrifter ved offentlige anbudskonkurranser, sier dokumentet.

Sterk utålmodighet

– Heller ikke Ap foreslår et lovvedtak.

Jeg tror flertallet på LO-kongressen ønsket flere læreplasser, ikke en lovparagraf. Forbundene er mer opptatt av realiteter enn av formaliteter, hevder LO-sekretær Tor Arne Solbakken.

Han kan vanskelig se for seg hvordan dagens frivillige samarbeidsordning om lærlinger kan gjøres om til et lovpåbud.

– LO-kongressens vedtak om å lovfeste læreplasser må tolkes som utålmodighet, heller enn en reell strategi for å få flere læreplasser.

Solbakken har mest tro på høyere lærlingtilskudd, holdningsendring i kommunene og å jobbe opp mot politiske myndigheter.

Staten dårligst

Ifølge Arbeiderpartiet er staten og fylkeskommunen dårligst til å ta inn lærlinger.

– Kommunene bør ta imot minst én lærling per 1000 innbyggere.

Et mål for antallet lærlinger i staten må tallfestes.

Behovet for lærlingplasser er spesielt stort i helse- og omsorgssektoren. Sykehusene må ta et større ansvar for å ta inn flere lærlinger, heter det i landsmøtedokumentet.

Fagbladet 5/2007 < 31

< ARBEID OG KOMPETANSE

• Enheten for arbeid og kompetanse (AK) er en del av den totale helse- og velferdstjenesten i Trondheim kommune. Enheten har 65 ansatte.

• Hovedintensjonen er at alle sosialhjelpsmottakere, og særlig de under

30 år, raskt skal i aktivitet tilpasset den enkeltes behov. Det blir ingen utbetaling av sosialhjelp før møtet med enheten.

• AK er delt inn i fire bydelsteam og et byomfattende team.

• De fleste henvisningene kommer fra kommunenes forvaltningsorgan, og enheten er bindeleddet mellom ulike tiltaksarrangører som for eksempel skole, Fretex, Norservice, Amokurs.

• I 2006 var om lag 1200 deltakere i kontakt med enheten.

• Intern arbeidsutprøving (for de som ikke får et eksternt tilbud) har som hovedmål å aktivisere deltakerne.

De trener på å møte til avtalt tid og å «snu døgnet». Det er om lag

100 plasser hvor de kan velge mellom snekkerverksted, skomakerverksted, utegruppe, gjenbrukssentral, møbelgruppe, transport, aktivitetsstue, kunstgruppe.

• Trening av sosiale ferdigheter består bl.a. av felles frokost hver dag, felles lunsj en gang i uka, sosiale aktiviteter, allmøter, gruppearbeid, arbeidsfellesskap.

• Pr. februar 2007 har enheten jobbet med 920 deltakere. 769 er overført fra i fjor, mens 122 er henvist i år. I løpet av de to første månedene i år har 154 personer avsluttet sitt forhold til AK. Av disse er 23 prosent nå i ordinær jobb.

Aktiv framtid Unge sosialklienter kommer i jobb og aktivitet. Ungdommen blir møtt med respekt og får hjelp til å realisere drømmene sine.

Tekst og foto: GRETA DALEN

NYTTIG ARBEID: Monica Hammer reparerer sko fra en av de 30 skobutikkene i Trondheim.

Tillitsvalgt Randi Pedersen (t.v.) og leder Gjermund Ringsrød.

32 < Fagbladet 5/2007

– Vi ønsker at inkluderende arbeidsliv også skal være for dem som har begrenset arbeidskraft. Samfunnet har bruk for alle, men forholdene må av og til legges til rette. Vi har mestring for de unge som et mål, med veiledning, arbeidspraksis og kompetanseøkning står de bedre rustet, mener leder Gjermund Ringsrød i Enhet for arbeid og kompetanse i Trondheim kommune.

I mange år jobbet han som sosionom og leder for sosialkontor, men det er nå han føler at han får brukt kunnskapen sin ved å veilede unge sosialhjelpsmottakere ut i jobb og aktivitet igjen.

Historien om Arbeid og kompetanse startet for flere år siden, men det er først etter en omorganisering i 2004 at det virkelig ble fart i sakene.

På Heimdal fikk de leid et stort lokale med plass for tiltakskoordinatorer i åpent landskap, lagringsplass til gjenbrukssentralen, et verksted til skomakerdrift og snekring og en del mindre kontorlokaler til ulike prosjekter. Her får de som ikke får plass i ordinær jobb, muligheter for å komme i gang med ulike aktiviteter.

Det kan være fra to timer i uka og opptil 50 prosent stilling.

Handlingsplan

– Når en ungdom blir henvist til Arbeid og kompetanse, i første rekke fra forvaltningskontorene, samarbeider tiltakskoordinator og ungdommen om å lage en handlingsplan. Ungdommene er sjelden jublende glad eller motivert når de kommer, og det er vår oppgave å motivere hver enkelt. Vi har

FINGERNEM: Andre Jensen Ursin reparerer en av om lag 1200 pcer som kommer inn til enheten.

Rundt 30 prosent blir reparert og gitt til skoler og barnehager, de andre blir destruert på en forsvarlig måte.

et mangfold av aktiviteter som passer de fleste, og vi stiller krav. De får ikke utbetalt sosialhjelp før de møter oss og blir enige om et opplegg, sier Ringsrød.

– Alle har drømmer, sier gruppeleder Karin Lysø. – Vi jobber tett opp mot deltakerne våre. Ja, vi sier

deltakere, det er slutt på klienter og brukere. Ungdommen er deltakere i sitt eget liv. Vi har allmøter og oppfordrer alle til å si sin mening. På den måten kan vi bli enda bedre fagfolk, sier Lysø.

– Vi slipper ikke ungdommene før vi vet at de klarer å stå på egne bein.

Tidligere var det vanlig at sosialklienter ble henvist fra det ene kontoret til det andre. Nå samler vi alle løse tråder til én, forteller tiltakskoordinator og tillitsvalgt Randi Pedersen.

– Vi får stadig bevis på at ungdommen lykkes etter at de har vært innom < enheten. – Mange kommer på besøk Fagbladet 5/2007 < 33

Ungdom med håp – For første gang er jeg blitt møtt med respekt fra hjelpeapparatet. Nå øyner jeg håp for framtida, sier Renè Michael Samuelsen, 22 år.

– Her får jeg gjort det jeg klarer og har lyst til. Noen dager setter sykdommen meg ut av spill, men jeg vet at de stoler på at jeg kommer tilbake.

Jeg føler en trygghet som gjør at jeg skal klare dette.

PRAKTISK ARBEID: Kenneth Lysaker skulle gjerne fortsatt å jobbe på gjenbrukssentralen, men nå satser han på å bli langtransportsjåfør.

Som liten gutt drømte han om å bli pilot. Etter videregående ble han syk og måtte søke sosialhjelp for å klare seg økonomisk. Det var ikke det han hadde forventet seg av livet. Men en litt udefinerbar sykdom satte ham ut av spill. Han ble sendt fra det ene kontoret til det andre og møtt av lite forståelsesfulle kuratorer som satt på andre siden av bordet.

– Det var en forferdelig vandring. Alle saksbehandlerne hadde en dårlig dag på jobb, i alle fall opplevde jeg det slik.

Forferdelig. De så ikke meg, de spurte ikke om hvordan jeg hadde det og hva jeg ville. Heldigvis er dette nå historie.

Renè Michael Samuelsen jobber nå 20 prosent, blant annet på sentralbordet og ved å organisere ulike aktiviteter. Det innebærer at han må forhandle seg fram

til gratis inngang for de unge sosialklientene som ikke har råd til å gå på kunstutstillinger eller å bowle.

På rett vei Kenneth Lysaker, 24 år, er en av få som er blitt overført fra Nav arbeid. Der gikk han i tre år på ulike tiltak. I løpet av tre måneder ved Arbeid og kompetanse har han funnet ut hva han vil, og nå får han hjelp til å realisere sine drømmer.

– Jeg skulle gjerne ha jobbet her på gjenbrukssentralen, men har fått beskjed om at det er umulig. Jeg har alltid drømt om å bli langtransportsjåfør. Om ikke lenge starter jeg med å ta sertifikat, og etter det håper jeg å få jobb, sier Kenneth.

Han roser enheten for at de har klart å få ham på riktig spor.

for å vise at de har fått jobb, en kjæreste, en baby, noe som er viktig i livet deres, noe de har lyst til å dele med oss.

Suksess

Og at de lykkes tror de skyldes mange faktorer, men ikke minst det de kaller interne tiltak, som skomakerverksted, gjenbrukssentral, grafisk verksted.

Ringsrød reiser land og strand rundt for å fortelle om Trondheimsmodellen, og det er mange som kommer til Arbeid og kompetanse for å lære om hvordan de klarer å få unge sosialklienter tilbake i jobb.

– Vi leker ikke arbeid. Ungdommen får prøve seg på reelt arbeid i for eksempel gjenbrukssentralen. I fjor tømte vi et stort kontorbygg for Trondheim kommune. Kommunens enhe34 < Fagbladet 5/2007

STILLES KRAV: Ungdommene må lage en handlingsplan over egne arbeidsoppgaver og møte opp til avtalt tid for å få sosialhjelp.

ter fikk tilgang til å plukke ut møbler og inventar de hadde bruk for, og vi fraktet inventaret til deres nye kontorer. Resten ble først forsøkt gitt bort til frivillige organisasjoner, noe ble sendt til Estland, og resten står hos oss på Heimdal. Vi sørget også for at det som ikke var brukbart, ble forsvarlig kildesortert og kastet, sier Ringsrød.

Det er ikke bare gjenbrukssentralen

som er en ordentlig arbeidsplass, skomakerverkstedet sørger for at om lag 30 skobutikker i Trondheim får reparert sko.

Tillitsvalgt Randi Pedersen forteller at alle ansatte ved Arbeid og Kompetanse jobber sammen, uavhengig av faglig bakgrunn. – Vi har alle noe å bidra med, sier hun og legger til at også deltakerne har sine tillitsvalgte.

NM for yrkesfag Til høsten er det NM for yrkesfag i Stavanger, og for andre gang omfatter mesterskapet også helsefagarbeidere. Framtidas arbeidskraftbehov krever storsatsing på rekruttering av ungdommer i årene som kommer, og nettopp NM i helsefag kan vise seg å bli et nytt og effektivt rekrutteringstiltak, leser vi på nettsidene til KS. Helseministeren kommer for å markere at NM er en rekrutteringsmulighet som er med på å styrke søkningen til helsefag i tillegg til at det bidrar til et bedre omdømme for helsesektoren.

Foruten helseminister Sylvia Brustad kommer flere entusiastiske personer fra blant annet skoler, kommuner og helseforetak fra hvert fylke for å spre arbeidsmetoden i egne hjemfylker. Målet med konferansen er at flest mulig fylker stiller med egne lag, og at elever og lærlinger konkurrerer fram mot NM i helsefag som blir arrangert høsten 2008.

Aksjon helsefagarbeider, Fagforbundet og Rogaland fylkeskommune er samarbeidspartnere om NM i helsefag.

private arbeidsgivere.

Helsepersonell som yter private tjenester gjennom egen virksomhet, skal også legge fram politiattest. Denne skal legges ved meldingen som sendes kommunen eller det regionale helseforetaket om åpning eller overtakelse av denne typen virksomheter.

Sykehjemsetaten sendte nylig ut rundskriv til alle etatens rundt 6000 ansatte. Her ble tjenesteledere og ansattes mulighet til å ytre seg svært begrenset.

Ivar Johansen (SV) reagerte og fikk flertall i Oslo byråd for et forslag om at sykehusetaten måtte trekke tilbake rundskrivet.

– Byrådet har vedtatt en Vær åpen-plakat, opplyser Johansen. Oslo byråd understreker i sitt vedtak at alle kommunens medarbeidere, ifølge den vedtatte plakaten, kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde. Som alle andre borgere kan kommunens medarbeidere delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne.

Johansen syns det er bra at sykehjemsetaten nå må trekke tilbake rundskrivet, og at ytringsfrihet også skal gjelde i denne etaten.

KES

KES

KES

Må vise politiattest Etter 1. april i år må alle som blir tilbudt en stilling som innebærer at de skal arbeide med barn eller mennesker med utviklingshemning, bevise at de ikke har vært i politiets søkelys for seksuelle overgrep mot barn eller for besittelse av barnepornografi.

Arbeidsgiver skal kreve politiattest før vedkommende blir ansatt.

Dette gjelder både offentlige og

Oslo ønsker Blir syk av dårlige åpenhet

ledere

Dårlige ledere og forventningspress uten mulighet til å gjøre alle fornøyd, gjør at mange hjelpepleiere får psykiske lidelser.

Den store studien av sammenhengen mellom arbeid og helse blant norske hjelpepleiere viser stor forekomst av problemer med angst og depresjon. Problemene er størst hos hjelpepleiere som møter forventninger som strider mot egne verdier. Rollekonflikter, dårlig ledelse, manglende veiledning og for få ansatte øker symptomnivået.

Undersøkelsen om helse og arbeid blant hjelpepleiere ledes av Willy Eriksen, forsker ved Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo.

Se artikkel side 36.

JD

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider

• • • • • • • • • • • • •

Barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider Fotterapeut Ortopeditekniker Helsesekretær Tannhelsesekretær Farmasitekniker Hudpleier Design og håndverk Aktivitør Fellesfag (allmenne fag) Hjelpepleier Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Legemiddelhåndtering • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Fagbladet 5/2007 < 35

FOKUS Problemer med angst og depresjon er størst hos hjelpepleiere som møter forventninger som strider mot egne verdier. Rollekonflikter, dårlig ledelse, manglende veiledning og for få ansatte øker symptomnivået.

<

WILLY ERIKSEN Forsker ved Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Universitetet i Oslo.

I denne artikkelen beskriver fokus-forfatteren resultater fra den store helseundersøkelsen blant norske hjelpleiere om forekomst av angst og depresjoner.

Mellom barken og veden EMOSJONELLE SYMPTOMER som angst og depresjon, representerer et stort helseproblem internasjonalt (1).

De fleste opplever i løpet av livet perioder med indre uro, bekymring, nedstemthet og tristhet. Vanligvis er symptomene milde og forbigående, men en betydelig andel av befolkningen opplever også at plagene blir så intense at funksjonsevnen reduseres. For noen blir livet ekstremt vanskelig.

Emosjonelle symptomer skyldes vanligvis et samspill av mange forhold. Arvelige faktorer og erfaringer fra oppveksten danner grunnlag for personlighetstrekk som er viktige for hvordan vi mestrer krav og påkjenninger. Mellommenneskelige konflikter og opprivende hendelser som dødsfall i den nærmeste familien, skilsmisse og alvorlig sykdom, er eksempler på forhold som utløser symptomer. Mennesker med lite støtte fra familie, venner og kolleger (sosial støtte) er ekstra utsatt.

HVILKEN BETYDNING har så arbeidsforholdene for utvikling av emosjonelle symptomer? I en rekke undersøkelser har man utforsket hvordan arbeidsforhold

36 < Fagbladet 5/2007

er relatert til forekomsten av psykiske symptomer blant ansatte (2-5). Disse studiene har vist at mennesker med høy arbeidsbelastning, liten innflytelse på sin egen arbeidssituasjon eller lite sosial støtte på arbeidsplassen, og mennesker som opplever usikkerhet med tanke på om de vil beholde jobben, er mer plaget av angst og depresjon enn andre. I flere studier har angst og depresjon også vært relatert til urettferdig ledelse, uklare rolleforventninger, mobbing og vold på arbeidsplassen.

Det er imidlertid lite forskningsbasert kunnskap om hvordan arbeidsforhold er relatert til psykisk helse blant pleiepersonell.

Som del av vår store studie av norske hjelpepleiere, undersøkte vi derfor hvordan arbeidsforholdene er relatert til forekomsten av angst og depresjon i denne yrkesgruppen. Resultatene er nylig publisert i et internasjonalt tidsskrift (5), og hensikten med denne artikkelen er å formidle resultatene til leserne av Fagbladet.

I denne studien fant vi blant annet at hyppige rollekonflikter på jobben var forbundet med et økt nivå av angst og depresjon.

Pleie- og omsorgsarbeidere møter mange mennesker i løpet av et skift, inkludert andre helsearbeidere, pasienter og pårørende, som kommuniserer forventninger om hva pleierne skal gjøre eller ikke gjøre (rolleforventninger). Rollekonflikter oppstår når pleierne opplever at forventningene er i konflikt, som når en pleier mottar motstridende beskjeder fra to eller flere personer, eller når forventningene fra ledelsen er uforenlig med de behov eller verdier som pleieren selv har.

Pleierne havner mellom barken og veden, fanget i situasjoner der det blir galt uansett hva de gjør. Opplevelsen av å måtte gjøre ting som man egentlig ville gjort annerledes, er den formen for rollekonflikt som var sterkest relatert til angst og depresjon i vår studie.

Trusler og vold på jobben var også forbundet med økt nivå av angst og depresjon. Selv om de fleste voldsepisoder som pleiere utsettes for, ikke resulterer i alvorlig fysisk skade, er trusler og vold skremmende hendelser, som kan ha langvarige psykiske konsekvenser, med gjentatte, angstfylte erindringer av den skremmende hendelsen og en lett aktiverbar frykt for

FOKUS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

«Opplevelsen av å måtte gjøre ting som man egentlig ville gjort annerledes, var den formen for rollekonflikt som var sterkest relatert til angst og depresjon.»

gjentakelse. Pleiere som en gang har opplevd vold på jobben, vil ha en tendens til å være ekstra engstelig når potensielt voldelige pasienter befinner seg i avdelingen. Dette er særlig et problem på psykiatriske avdelinger, men også i institusjoner for psykisk utviklingshemmede.

Endringer i arbeidssituasjonen som resulterte i mindre støtte og oppmuntring på jobben, var også forbundet med økt nivå av angst og depresjon, mens endringer i arbeidssituasjonen som resulterte i lavere arbeidstempo, var forbundet med redusert symptomnivå. Sosial støtte dekker grunnleggende psykologiske behov hos menneskene, som behov for å bli sett og verdsatt. Høy arbeidsbelastning, ofte med opphopning av uløste

arbeidsoppgaver, kan være forbundet med en vedvarende frykt for – eller opplevelse av å mislykkes, komme til kort.

HVA KAN MAN så gjøre for å forebygge utvikling av angst og depresjon blant pleie- og omsorgsarbeidere? Man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om effekter av tiltak på basis av observasjonsstudier. Men det ville trolig være av betydning om ledere i helsetjenesten la mer vekt på å redusere de ansattes eksponering for rollekonflikter på jobben. Arbeidet i avdelingen kunne kanskje organiseres og ledes på en måte som gjorde at motstridende beskjeder og krav lettere kunne unngås, og lederne kunne kanskje lytte mer til de

underordnede og ta mer hensyn til de underordnedes synspunkter på hvordan oppgaver skal løses.

Det er viktig å forebygge vold på arbeidsplassen. En optimal medisinsk og psykologisk behandling av pasientene er sentralt i denne sammenheng.

Det å ha detaljerte planer for den praktiske håndteringen av voldsepisoder (prosedyrer for tilkalling av hjelp etc.), og dessuten sørge for å tilby de ansatte støtte og oppfølging etter skremmende hendelser, vil kunne redusere konsekvensene av vold.

På mange arbeidsplasser er det viktig å øke bemanningen.

Dette vil redusere arbeidsbelastningen på den enkelte. Økt bemanning vil også gjøre det lettere å unngå rollekonflikter.

Et tilstrekkelig antall ansatte på hvert skift vil dessuten kunne forebygge vold og gjøre det lettere å takle situasjonen på en tilfredsstillende måte når vold skjer.

Kurs og veiledning vil kunne øke pleiernes evne til å takle vanskelige utfordringer i arbeidet, herunder konfliktfylte situasjoner og vold. Bedre supervisjon og lettere tilgang til kurs enn det pleie- og omsorgsarbeiderne har i dag, kunne bidra i riktig retning.

Til sist, men ikke minst, bør det kanskje legges større vekt på å utvikle en støttende organisasjonskultur i avdelingene.

Vi har alle et ansvar for å gi kolleger støtte og oppmuntring i hverdagen – vise respekt og forståelse, lytte, gi ros.

REFERANSER 1)Bebbington P. Population surveys of psychiatric disorders

2)Michie S, Williams S: Reducing work related psychological

and the need for treatment. In Psychiatric epidemiology.

ill health and sickness absence: a systematic literature

Assessments, concepts and methods. Edited by Mezzich JE,

review. Occup Environ Med 2003;60:3-9.

Jorge MR, Salloum IM. Baltimore and London: The John Hopkins University Press; 1994.

3)Tennant C: Work-related stress and depressive disorders.

J Psychosom Res 2001; 51:697-704.

4)Ferrie JE: Is job insecurity harmful to health?

J Royal Soc Med 2001;94:71-76.

5)Eriksen W, Tambs K, Knardahl S. Work factors and psychological distress in nurses’ aides. A prospective cohort study.

BMC Public Health 2006;6:290

Fagbladet 5/2007 < 37

SEKSJONSLEDER

Populære retningslinjer

På skadetoppen Søndag 22. april hadde Aftenposten et stort oppslag om at hjelpepleiere er på skadetoppen når det gjelder yrkesskade. Ikke så stor nyhet for oss som kjenner helse- og omsorgsyrkene, men likevel viktig at Aftenposten setter søkelys på problemet.

Hjelpepleierne er dobbelt så utsatt for yrkesulykker som byggog anleggsarbeidere. Beregninger viser at overanstrengelse, fysiske skader av løft og andre faktorer fører til en høy grad av varig uførhet blant hjelpepleiere som blir utsatt for yrkesulykker.

1850 årsverk går trolig tapt bare i denne yrkesgruppen per år som følge av varig uførhet etter ulykker i et hardt arbeidsliv.

Hjelpepleierne utgjør 14 prosent av de ansatte i kommunal

«Det gjøres altfor lite for å hindre at hjelpepleiere og andre helsearbeidere forblir på skadetoppen.» sektor, men står for 33,5 prosent av de meldte ulykkene. UlykkesKJELLFRID T. BLAKSTAD risikoen er altså langt høyere enn for andre kommuneansatte.

Dette er tragiske tall – først og fremst for de menneskene det rammer – men også for alle oss andre. Vi trenger folk i arbeid, og vi trenger friske hjelpepleiere som kan rekruttere nye helsearbeidere.

«Fagforbundet raser, finansnæringen advarer og Arbeidstilsynet er bekymret,» skriver Aftenposten. Ja, det er mulig det, men hjelper det?

Politikere fra alle partier har gang på gang uttrykt bekymring for rekrutteringa til helsefagene etter hvert som eldrebølgen kommer. Det er vanskelig å tro at de mener det på alvor når de ikke en gang tar vare på helsa hos de pleierne som allerede er i jobb.

Tallenes tale er klar. Det gjøres altfor lite for å hindre at hjelpepleiere og andre helsearbeidere forblir på denne begredelige førsteplassen.

Fagforbundet forventer en forbedring når kommunene nå har fått bedre økonomi. Over halvparten av kommunene går nå med overskudd, og vi forventer at de kjenner sin besøkelsestid og begynner å ta vare på folk.

Og det med det samme.

Seksjon helse og sosial (SHS) har trykt opp 10.000 eksemplarer av etiske retningslinjer. Førsteopplaget til denne lille folderen ble revet bort så snart det ble kjent at den var ferdig.

Nytt opplag – Dette var så viktig for våre medlemmer at vi nesten kan ta ferie, sier en fornøyd Signe Hananger i SHS. Hun opplyser om stor interesse fra skoler og arbeidsplasser i tillegg til våre egne medlemmer. Allerede en måned etter at folderen var trykt opp, har hun bestilt til sammen 30.000 nye eksemplarer.

Siri Kristin Konstad, som har ledet arbeidsgruppa, kan bekrefte stor interesse utenfra.

– Fagforbundet har hvert år en fagdag i samarbeid med St. Olavs hospital og videregående skoler i Trondheim. I år presenterte jeg våre etiske retningslinjer for mellom 60 og 70 elever og ansatte, forteller Konstad. Hun er allerede invitert til to andre kommuner i Sør-Trøndelag før sommeren for å snakke om etikk.

Faglig arbeidsgruppe for yrkesetikk har seks medlemmer som alle er knyttet til SHS. – Vi har arbeidet med retningslinjene i nesten to år. Vi

trengte lang tid, både fordi vi i utgangpunktet hadde så forskjellige erfaringer, så vi brukte tid på å bli kjent med hverandre. I tillegg er vi bosatt langt fra hverandre.

Presentasjon

– Nå som arbeidet med retningslinjene er avsluttet, kommer arbeidsgruppa til å fortsette som et yrkesetisk råd?

– SHS har bedt oss fortsette i arbeidsgruppa, og vi arbeider på oppdrag fra styret i seksjonen.

Først skal vi som sitter i arbeidsgruppa, møtes for å diskutere hva vi ønsker å gjøre framover. Deretter skal styret i seksjonen diskutere hvordan de vil bruke oss, sier Konstad.

Kjellfrid T. Blakstad, leder i SHS, minner om at alle råd i Fagforbundet er lagt ned.

– Vi har valgt å opprette arbeidsgrupper i stedet. Det er viktig å ha et fleksibelt system slik at vi til enhver tid har grupper som arbeider med det som er mest aktuelt og på de områdene hvor medlemmenes behov er størst, sier hun.

Om oppgavene til arbeidsgruppa for yrkesetikk sier Blakstad at styret i SHS i første omgang vil invitere dem til å diskutere hvordan de etiske retningslinjene best mulig kan presenteres.

Etiske retningslinjer stod også på trykk i Fagbladet nr. 4/2007.

KES

Autorisasjon som helsefagarbeider Seksjon helse og sosial (SHS) er svært aktiv i forhold til det nye faget når det gjelder innholdet i læreplaner og rekruttering. SHS arbeider også for at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere skal få autorisasjon som helsefagarbeidere, og har bedt om en avklaring fra statsråd Sylvia Brustad.

Departementet ser ikke ut til å ville gi noen signaler annet enn at de mener det ikke haster.

KES

Klimatrusselen er v책r tids store utfordring. P책 de neste sidene f책r du tips om hvordan du kan feriere med god samvittighet.

>

Ett tonn CO2, takk Har du dårlig samvittighet for flyreisen?

Redningen er et tastetrykk unna.

Tekst: EVEN TØMTE

– Det startet som et slags prøveprosjekt, men tok av mye mer enn vi hadde forventet, forteller Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken. Han har solgt utslippsreduksjoner for mellom 1500 og 2000 tonn siden nettsiden klimakutt.no åpnet i november. Inntektene skal brukes til enøk-tiltak i skolebygninger i østeuropeiske land.

Mesteparten av salget kommer fra folk som vil kompensere for utslipp fra flyreiser. Tanken er at man skal kompensere for sine egne utslipp av klimagasser ved å investere i prosjekter som reduserer utslippene med en tilsvarende mengde et annet sted.

Prosjektleder Dag Arne Høystad håper prosjektet kan inspirere folk til å endre sin atferd i miljøvennlig retning.

– Dette er med på å gjøre folk oppmerksom på konsekvensene av handlingene sine. Kanskje trenger man egentlig ikke flyrei-

sen, men kan reise med tog til feriemålet eller ha møtet som en videokonferanse i stedet. Det viktigste er at man får en debatt om alternativene, mener han, To organisasjoner i Norge selger utslippsreduksjoner: Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender.

– Billigere enn kino

Luftfarten sto for fem prosent av Norges samlede klimagassutslipp i 2005. Bedre kjøpekraft blant folk og lavere pris som følge av økt konkurranse gjør at tallet er økende.

– Nå er det billigere å ta fly til en storby i Europa enn å gå på

kino med barna sine. Prisen står ikke i forhold til andre ting man gjør. Hvis kostnadene for miljø og samfunn var inkludert i flyreisene, måtte de ha vært dyrere, sier Gunnell Sandanger i Framtiden i våre hender.

Internasjonal flytrafikk er ikke tatt med i Kyoto-avtalen for reduksjon av klimagassutslipp.

Samtidig fører både denne og den forrige regjeringen en politikk for at folk skal fly mer, ikke mindre. Ifølge regjeringen ble flyprisene redusert med nesten 30 prosent mellom 2001 og 2005.

– Privatpersoner er tøffere enn politikerne. Vi ser at folk faktisk er villig til å betale riktig miljøpris, mens politikerne ikke tør å ta de beslutningene som må til, sier Sandanger.

Flyr mest i Europa

Siden Framtiden i våre hender opprettet nettsiden mittklima.no i mars i fjor, har den solgt utslippsreduserende tiltak for 4000 tonn CO2, til en pris på over 700.000 kroner. Pengene skal investeres i fornybar energi og energieffektivisering i India, Burkina Faso, Eritrea, Sør-Afrika og Costa Rica.

Litt under halvparten av salget har gått til bedrifter, resten til privatpersoner. LO er blant organisasjonene som har vedtatt å betale for sine internasjonale flyreiser.

– Men i forhold til antall flyreiser, kunne vi solgt mye mer.

Nordmenn er på flytoppen i Europa, sier Sandanger i Framtiden i våre hender.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

40 < Fagbladet 5/2007

Husk helsetrygdkortet

... 3,1 millioner nordmenn reiste på lange turer til utlandet i 2005. Dette er mer enn noensinne og en økning på 37 prosent siden 1999. Folk bosatt i østlandsområdet sto for over halvparten av utenlandsturene. ... antall turer med Norge som feriemål fortsatte å synke. Av 55 millioner overnattinger i fjor, var 59 prosent i utlandet. ... Spania fortsatt er det mest populære feriemålet for nordmenn, og i 2005 reiste vi på over en halv million ferieturer dit. Sverige fulgte deretter som populært feriemål og gikk forbi Danmark på en tredjeplass. Frankrike på femteplass har hatt en økning på hele 40 prosent siden 2004.

... nordmenns viktigste feriemål i Norge var vestlandsfylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, deretter regionen Buskerud, Oppland og Hedmark. ... fly er det viktigste hovedtransportmiddelet, foran personbilen, på nordmenns ferieturer. I 2005 benyttet vi fly på 46 prosent av alle ferieturene, og på hele 74 prosent av utenlandsturene. ... antall ferieturer med fly økte med 12 prosent fra 2004, mens personbilbruken gikk ned med 6 prosent for samme periode.

2005. 54 prosent av alle turene ble foretatt av kvinner. ... Akershus og Oslo hadde den høyeste andelen av personer som reiste på ferietur, med 86 prosent av befolkningen. Personer bosatt i Hedmark og Oppland reiste minst på ferietur, med 67 prosent av befolkningen. ... det totale forbruket på ferieturer i 2005 var 41,8 milliarder kroner. 10,1 av disse milliardene ble brukt i Norge og 31,7 milliarder i utlandet. Det totale forbruket på pakketurer var 6,3 milliarder kroner.

... 76 prosent av Norges befolkning i alderen 16–79 år var på ferieturer i

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I EØS-området har du rett til å få dekket utgifter til helsetjenester etter reglene i det landet du oppholder deg. Du må da ha med deg Europeisk helsetrygdkort som bevis på at du er med i den norske folketrygden. Helsetrygdkortet får du på trygdekontoret eller via trygdeetatens nettsider.

Har du behov for medisinsk behandling på reisen, viser du kortet til den som behandler deg.

Selv om du er sikret viktig hjelp gjennom EØS-avtalen, gir ikke avtalen de samme rettigheter som en reisesykeforsikring med hjemtransport gir. Noen land har dessuten regler som gjør at du ikke får dekket utgiftene fullt ut.

Ha derfor også med deg reiseforsikringskortet.

TR

EiendomsMegler 1 har svarene Er det lurt å kjøpe ny bolig før jeg selger den gamle?

Får jeg virkelig 25 % rabatt med LO Favør?

Naboen fikk 2,3 millioner.

Får jeg det samme?

BENNETT AS

Visste du at ...

Gode svar på de spørsmålene som dukker opp er en forutsetning for en trygg bolighandel.

Vi er en av landets største meglere, og det gir oss ressurser til å utvikle kompetanse og tiltrekke oss dyktige fagspesialister.

Vis LO Favør-kortet ditt før kontraktsinngåelse og få 25% rabatt* på vår veiledende provisjon.

Er du LOmedlem?

Vi tilbyr 25% rabatt* på veiledende meglerprovisjon fra 01. 04 – 31. 12 2007 Bestill MeglerTakst på 800 34 363 eller besøk våre nettsider på www.eiendomsmegler1.no

(*Gjelder fra 01. 04 – 31. 12 2007. Rabatten kan ikke kombineres med andre rabatter. Under minsteprovisjon tilfaller det ikke rabatt)

En handel du skal leve med

Fagbladet 5/2007 < 41

En legendarisk togreise Mange tar turen på grunn av en livslang drøm. Den transsibirske jernbanen er verdens lengste togstrekning.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: KINAREISER

Den transsibirske jernbanen er blitt en legende. Mange har hørt om den, langt færre har tatt den.

– Ofte hører vi folk si at «nå har vi tenkt i mange år på å reise. Endelig har vi bestemt oss for å skal gjøre det», forteller Kenneth Pilskog, produktansvarlig i Kinareiser.

Dunk-dunk-dunk

En uke tar togreisen. Dag og natt hører vi dunkene fra skjøtene mellom skinnene. Etter 42 < Fagbladet 5/2007

hvert tenker vi ikke lenger over det.

Underveis stifter vi nye bekjentskaper. De reisende blir medlem i et rullende minisamfunn, sammen med folk fra hele verden. Reiser du sammen med andre norske, blir du gjerne kjent med disse. Reiser du alene, kommer du lettere i kontakt med andre alenereisende.

Russerne er ikke blant de mest pratsomme. Mongolene og

kineserne søker derimot gjerne kontakt med turistene, men behersker engelsken dårlig. Men man får sagt mye med enkle ord og kroppsspråk.

Gulag-leirer

Enkelte reisende fyller kupeen med et endeløst antall vesker.

Ofte er disse fylt med klær og andre varer som selges underveis på togturen eller som skal selges på markeder i Sibir eller i Mongolia.

– Mange opplever at reisen går mye raskere enn forventet. Plutselig er de fremme. Og de har ikke en gang sett på bokstabelen som skulle få tiden til å gå fortere, sier Pilskog.

Ikke få timer går med til å betrakte utsikten fra togvinduet: skog, fabrikkpiper, gulag-leirer, landsbyer og ørken.

Skåle i vodka

Ganske mye tid går også med til måltidene i restaurantvognen

under disken i stasjonsboden.

Mange går av i Ulan Bator, hovedstaden i Mongolia, og får med seg noen dager i dette svært spesielle landet.

jet-laget fra den lange flyturen.

Mange føler at ankomsten i Beijing er som endelig å komme tilbake til sivilisasjonen. Det er tid for å ta en dusj, sier Kenneth Pilskog i Kinareiser.

Kattevask

der det er vanlig å prate med andre reisende. Hvis en vil, kan en bestille en øl eller skåle i vodka. Maten er spartansk, men kvaliteten steg opp over grensa til Mongolia.

På stasjonene i Omsk, Tomsk, Irkutsk og Novosibirsk går mange ut, betrakter folkestimmelen og handler til seg blåbær, stikkelsbær, sylteagurker eller en drammeflaske, godt gjemt

– De aller fleste tilbakemeldingene er positive. Mange syns de har hatt en fantastisk tur.

– Sanitærforholdene er ikke de beste. En må være innstilt på enkle forhold og ta noen kattevasker underveis, råder Pilskog.

Ofte er det kona som tar initiativet til å dra med den transsibirske jernbanen. Ikke sjelden reiser venninnegjenger sammen.

– Utvilsomt er den transsibirske jernbanen den mest interessante måten å komme seg til Beijing på. I tillegg slipper en

<

KLIMAGASSUTSLIPP

Transportmiddel, utslipp (kg CO2 per person per km): Personbil: 0,183 Buss: 0,120 Tog: 0,016 Trikk og t-bane: 0,021 Bilferger: 0,120 Hurtigbåt: 0,803 Kortbanefly (Widerøe): 0,289 Innenlandsfly: 0,578 Utenlandsfly: 0,475 Charterfly: 0,297 Kilde: Vestlandsforskning

Fagbladet 5/2007 < 43

Kjøre på grønt?

BIOETANOL: Statoils E85-pumpe på Skøyen i Oslo ble åpnet i januar i år.

Godt miljøråd i sommer: Hold deg ved teltet, og spar til miljøvennlig bil.

Tekst og foto: RANDI BERGAN

Regjeringen har satt i gang en kampanje for å vekke befolkningen til større bevissthet om miljø og klima. Men når våkne bilister så vil kjøre på miljøvennlig drivstoff, kommer de ingen vei. De fleste bensinstasjoner har foreløpig lite eller ingenting å tilby dem som kjører på bensin. Kjører du diesel, er mulighetene noe bedre for å ta miljøhensyn.

44 < Fagbladet 5/2007

Hold deg på Østlandet

Skal du tanke opp feriebilen med miljøvennlig drivstoff denne sommeren, må du planlegge turen nøye. Og det er dieselbilistene som har de beste mulighetene til å skåne miljøet.

Flere steder på Østlandet selger Statoil diesel med inntil fem prosent innblandet biodiesel, Diesel B5.

Innen sommeren vil du få

biodiesel når du tanker på Statoils stasjoner i Vestfold, og så blir det Sørlandets tur. Etter hvert vil Diesel B5 erstatte vanlig diesel over store deler av landet.

Diesel B5 tilfredsstiller EUs spesifikasjonskrav til diesel.

Hydro Texaco har tre pumper for ren biodiesel, en i Oslo, en på Gran og en på Lillehammer.

På Vestlandet er det kun to pumper. Det stavangerbaserte

selskapet Biodiesel Norge åpnet en pumpe basert på planteolje på Forus i fjor høst. Og på Eidsvåg utenfor Bergen har Milvenn solgt biodiesel i to år. Den er basert på resirkulert frityrfett.

Kjøre på sprit

Problemet er de bensindrevne bilene. Bare et fåtall bensinbiler, de såkalte Flexi Fuel-bilene, kan bruke bioetanol E85 – et driv-

stoff som består av 85 prosent etanol (sprit) og resten bensin.

For øyeblikket fins det kun fem pumper med E85, alle drevet av Statoil. De er på Gardermoen, Furnes i Hedmark, og ved tre stasjoner i Oslo.

I løpet av året skal flere selskap tilby pumper med biodrivstoff. <

BIOETANOL

Bioetanol E85 består av 85 prosent bioetanol (sprit) og 15 prosent bensin. Spriten produseres med utgangspunkt i planter som inneholder sukker, cellulose eller stivelse som korn, mais, sukkerrør, sukkerroer, poteter og til og med trevirke.

Verdens største produsent av bioetanol er Brasil, som lager 15 milliarder liter i året fra sukkerrør.

Svenskene har et forbilledlig tilbud til miljøbevisste bilfolk.

Der er det over 600 pumper med biodrivstoff, derav 570 med bioetanol. Nettsiden www.miljofordon.se/tanka/ forteller deg alt du trenger å vite.

Også i de baltiske land og vi Polen selger Statoil biodrivstoff.

<

BIODIESEL

I Norge er biodiesel det biodrivstoffet som er best kjent. Biodiesel kan framstilles av enten planteoljer eller dyrefett. Det importeres også mindre mengder diesel produsert av planteoljer. I Europa er det vanligst å bruke raps i produksjonen. I Norge har skogen det største potensialet som råvare for biodiesel.

Buss til Auschwitz eller Praha Buss kommer høyt på listen over miljøvennlige fremkomstmidler.

Bussturer er dessuten relativt billige.

En rekke busselskaper tilbyr reiser til reisemål utenfor Norge. Blant disse er Moravia Express, som kjører til enten Praha eller Brno i Tsjekkia.

Fra Praha kan du reise med tog videre til resten av Tsjekkia og

Slovakia, Tyskland, Østerrike og Polen.

Hvite busser reiser til Auschwitz.

Busstiftelsen bidrar i kampen mot nazisme og mangel på respekt for menneskeverdet.

Säfflebussen tar 99 kroner for turen mellom Oslo og Gøteborg. Fra Gøteborg går bussen videre til København og Berlin – og tilbake.

MasterCard – nå med enda bedre betingelser

Minibankuttak kr 35 + 1 %. Uttak i bank kr 75 + 1 %. Rente 1,40 % per mnd. Effektiv årlig rente kr 1.000: 18,16 %, kr 10.000: 18,16 %, kr 20.000: 18,16 %. Min. å betale ved forfall er 2,5 % av utestående saldo, min. kr 250. Priser per mars 2007. For oppdaterte priser og fullstendige vilkår, se www.lofavor.no/kredittkort. *Dersom du ikke betaler hele beløpet ved forfall påløper det renter fra kjøpsdato.

Fagbladet 5/2007 < 45

Foto: Gjermund Andersen/Naturvernforbundet

Ferie på føttene Glem bilturen med klaging fra setene både foran og bak. Dropp lange køer i innsjekkingen og sikkerhetskontrollen på flyplasser. Ta beina fatt i ferien, enten på bakken eller på pedaler.

Og gjør det med loven i handa.

Tekst: MORTEN HANSEN

EVENTYRSKOGEN: I Oslomarka kan alle finne sin egen eventyrskog.

For 50 år siden ble friluftsloven vedtatt. Formålet var å sikre allmennheten, altså deg og meg, rett til fri ferdsel i naturen.

– Alle vet at vi i Norge har lov til å gå i utmarka. Men ikke alle er klar over at vi har en egen lov som gir oss denne retten. Det er synd. Vi er nemlig veldig privilegerte som har friluftsloven, sier Arild Sørensen, rådgiver i Direktoratet for naturforvaltning.

Allemannsretten er noe de aller fleste land har. Men variasjonene er mange.

– Vi finner allemannsretten så langt tilbake som i romersk rett.

Den var ganske lik det vi har i England i dag – hvor det er grunneier som bestemmer om man får adgang, sier Sørensen.

I Norge, Sverige, Finland og Island gir denne retten større

bevegelsesfrihet. Men Norge er det eneste landet som har lovfestet rett til fri ferdsel i utmark.

Med sine 324.177 kvadratkilometer fordelt på snaut 4,6 millioner innbyggere, har Norge nok av inn- og utmark å by på for den som ønsker å ta beina fatt.

Fra Finnmark i nord til Agderfylkene i sør ligger det naturopplevelser på rekke og rad.

Her er tre tips for føtter på tur. Øyhopping i nord

Fra Steinkjer i sør til Bodø i nord går den 650 kilometer lange Riksvei 17. Kystriksveien, som den også kalles, har et utall av variasjoner både for den som vil gå, sykle eller oppleve havet.

Eller kjøre dresin på en nedlagt jernbanestrekning langs deler av elva Namsen.

Foto: Anne Lise Sørensen

LUFTIG: Jotunheimen er et populært turmål for de som liker å bruke beina.

<

FRILUFTSLOVENS FORMÅL

«Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.»

– På strekningen kan man ta seks eller sju ferger. Er det sykkelferie man planlegger, vil jeg anbefale øyhopping Da unngår man mange av tunnelene. Men viktigst er at man får oppleve noe av det beste kysten har å by på. Det er øyene som gjør opplevelsen spesiell, fastslår Anne Haga i Kystriksveien Reiseliv.

Og det er nok av øyer å velge mellom: Forfatteren Olav Duuns rike på Jøa. Lovund med sitt karakteristiske fuglefjell. Felles for dem alle er at de er ideelle for sykkelferie.

– Øyene er et godt utgangspunkt for fine dagsturer. De har et veinett med bra standard og lite trafikk. Enkelte steder er det også skiltet egne sykkelruter. I tillegg er det gode overnattingsmuligheter med servering for dem som ønsker det. Men i likhet med resten av landet er det selvsagt lov med villcamping, sier Haga.

Hun trekker fram variasjonen i landskapet som karakteristisk for Kystriksveien. I sør er det nedslipt landskap, mens fjellene blir brattere og spissere etter hvert som man beveger seg nordover. Blir man sliten i beina og baken, er det lov å gå av sykkelen.

– Langs hele Kystriksveien er det særegne strender. Selv om badetemperaturen ikke er all verden, er det fint å ta seg en tur i fjæra, sier Haga.

Gode muligheter for fotturer er det også utenom vannkanten.

De fleste turistkontorene på strekningen har god oversikt over fjellturer i området. Alt fra guidede breturer på Svartisen til rolige turer på egen hånd.

– Selv har jeg gått opp Rødøyløva. Utsikten derfra på en godværsdag kan ta pusten fra noen og enhver. Å stå midt i hullet på Torghatten er også en opplevelse det er verdt å få med seg, anbefaler Haga.

Familieidyll til fjells

Jotunheimen blir av mange sett på som den typiske norske utmark. I dette området er det mange merkede turløyper, med muligheter til både telt- og hytteliv. Den Norske Turistforening (DNT) gir med sine hytter mange tilbud til dem som vil ha tak over hodet.

– Nå er den typiske utmarka helt uten bebyggelse. Men fordelen med å ha noe tilrettelagt, er at man får mennesker ut på tur.

Og det er det viktigste, sier Espen Opaker Moreite, turkonsulent i DNT Oslo Han anbefaler hytta Gjendesheim som utgangspunkt. Den ligger vakkert plassert ved en av de viktigste innfallsportene til denne delen av Jotunheimen.

Spesielt for småbarnsfamilier er Gjendesheim et utmerket sted å tilbringe sommerferien. I sesongen kan fast opphold på to dager eller lenger bestilles direkte på hytta. Til Gjendes-

heim kan man komme med enten buss eller bil.

– Området er rikt på dyreliv.

Jotunheimen er spektakulær, med hytter nede ved vannene og fjell og breer som stiger rett opp.

Her er det topper som rager mer enn 2000 meter over havet, og som gir en veldig majestetisk følelse. Et godt utgangspunkt for turer, fisking, telting eller overnatting på hytter, sier Opaker Moreite.

Fra Gjendesheim er det mange turmuligheter. Mest populær er turen over Besseggen. I sesongen fra 1. juli til 1. september går 40.000 mennesker denne sju timers ruta.

– På en solfylt helgedag i august er du neppe alene. Barn fra ti år og oppover kan lett være med. Er det turvante barn går det om de er så unge som sju–åtte år. For det er lengden og ikke terrenget som gjør den krevende, sier Opaker Moreite.

Skulle turen opp til stedet << Fagbladet 5/2007 < 47

godt utgangspunkt for dem som har lyst på en litt kortere dagstur, sier Opaker Moreite Nært eldorado

Nordmarka, Østmarka, Lillomarka, Vestmarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Sørmarka, Kjekstadmarka, Romeriksåsen, Gjelleråsmarka og Follomarka utgjør Oslomarka. Den dekker til sammen et område på 1600 kvadratkilometer. Over en million mennesker, eller nærmere en firedel av Norges befolkning, bor i nærheten av Oslomarka. Her kan du være nær hjemmet, men likevel føle at du er langt av gårde.

– Den største fordelen med Marka er at den er ligger så veldig nært. Uansett hvor du bor i Oslo-området, trenger du ikke reise langt for å oppleve fantas-

tiske områder, sier Gjermund Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus.

Han oppfordrer folk til å la bilen stå, og bruke kollektivtransport når de skal på tur.

Det er et variert landskap som venter på dem som går inn i skogen. Mens det i Østmarka er dalsøkk med furuskog, er Nordmarka flatere med granskog. Og det er mye å ta seg til innenfor markagrensa.

– Man kan gå, sykle, padle, fiske og telte. Mulighetene er mange. For småbarnsfamilier er Marka et lett tilgjengelig eldorado. Selv vil jeg anbefale en uke med kanopadling og telting på øyene i sjøene. Det er også mange hytter for overnatting hvis man ønsker det, sier Andersen.

Til hyttene kan man enkelt ta seg fram på de 1700 kilometerne med stier i regi av Turistforeningen eller Skiforeningen.

Dette er stier som er godt beskrevet i kart. Men det er ikke bare på kartblad man finner informasjon om Oslomarka.

Du trenger ikke dra langt for å oppleve din egen eventyrskog.

Selv om det på det meste kan være opp mot 200.000 mennesker i Marka, er det ikke langt du må gå for å få ro og stillhet.

– Det fins nok av idealområder i eget nærmiljø. Selv om 80 prosent av Oslos befolkning bruker Marka, er de fleste veldig fantasiløse. Jeg bruker å oppfordre folk til å gå på oppdagelsesferd i Oslomarka. Og overnattingsplasser finner man under hvert tre, konstaterer Andersen.

Foto: Morten Hansen

hvor Peer Gynt tok sitt velkjente bukkesprang bli for lang for barna, fins det kortere, men like spektakulære alternativer i området.

Fra Gjendesheim går det båt til blant annet Gjendebu, som ligger i enden av tre daler. Det er turmuligheter i alle dalene, men den fem timer lange turen over Bukkelægret er den mest kjente.

– Dette er en litt lettere tur enn Besseggen, og binder hyttene Gjendebu, Memurubu og Gjendesheim sammen. Et

Har du juridiske problemer eller spørsmål du lurer på?

Som LO medlem får du rask, rimelig og profesjonell advokatbistand.

HVITE OG VAKRE: Nordlandskysten har mange fristende strender og by på.

48 < Fagbladet 5/2007

Verdens vakreste sykkelturer De aller mest miljøvennlige fremkomstmidlene er å gå eller sykle. En rekke steder er lagt forholdene til rette for flotte sykkelturer.

En av verdens vakreste sykkelturer er langs Rallarveien, som starter på Haugastøl, går via Finse, og ender i Flåm.

I Oslo fins grusveier og tøffe klatringer i både Nord- og Østmarka. I tillegg finner du også svært fine terrengsykkelstier, hvor du kan sykle en time eller fire.

Ellers er det en flott sykkelvei langs Oslofjorden, fra Horten til Åsgårdstrand. Og eventuelt videre til Sandefjord.

Andre steder med flotte sykkelløyper er Trysil, Rauland, Hafrsfjorden og Rallarveien langs Ofotbanen.

Spør oss om billån!

– trygghet for deg som er LO-medlem

Tenker du på å kjøpe bil, snakk med oss først. Hvis økonomien er i orden, gir vi deg et billån på dagen.

Med en gunstig rente og nedbetaling på inntil 10 år tåler vi sammenligning med andre.

Tryggheten får du på kjøpet. Som kunde i SpareBank 1 får du din egen kunderådgiver som kan hjelpe deg med alt som har med penger å gjøre, enten det er lån, forsikring, pensjon eller investeringer. Du finner oss der du bor.

Vil du vite mer eller ha et konkret tilbud, ta kontakt med din personlige rådgiver eller gå inn på www.lofavor.no

Fagbladet 5/2007 < 49

LOfavør Bilforsikring

Gode bonusordninger Lav egenandel Gunstig for unge Kjør trygt med LOfavør Bilforsikring!

Med LOfavør Bilforsikring får du et unikt forsikringsprodukt med svært gode vilkår og mange fordeler. Forsikringen gir toppvilkår til samme pris som standard forsikring.

Den har lavere egenandel og høyere startbonus enn det som er vanlig.

Les mer på www.lofavor.no eller ring MedlemsTelefonen 815 32 600.

Vår partner:

50 < Fagbladet 5/2007

Overskudd til mer enn jobb En småbarnsmor og en bestemor – to kvinner i hver sin fase i livet.

Småbarnsmoren er parkeringsbetjent, bestemoren renholder. Begge jobber sekstimersdag.

Tekst og foto: GRETA DALEN

– Etter at vi startet med sekstimersdagen har jeg mer overskudd og ser for meg muligheten til å stå lenger i jobben, forteller renholder Gunnhild Haugen (60 år).

– Kortere arbeidsdag gir meg mer tid sammen med ungene. Nå slipper jeg å stresse for å levere ungene i barnehagen, og jeg er heller ikke den som leverer først og den siste som henter ungene, forteller Vibeke Hagen i Trondheim Parkering.

Prøveprosjekt

Trondheim Parkering (TP), et kommunalt foretak, innførte prøveordningen i fjor sommer, i første omgang for ett år. 20 parkeringsvakter er tatt ut i forsøket, det er ikke tilført ekstra midler, omorganisering av turnus og pauser fører til mer effektive arbeidsdager.

– Det er for tidlig å si noe om vi har redusert sykefraværet. Men vi har langt flere tilfredse arbeidstakere, og vi har mottatt signaler på at flere sier det er lettere å komme tilbake i full jobb etter endt sykmelding, sier seksjonsleder Anne Grete Kotsbakk i Trondheim Parkering.

Det rødgrønne flertallet i Trond-

GOD LØSNING: Parkeringsbetjentene Robert Haugen, Nann Olsen og Vibeke Hagen i Trondheim Parkering har fått et bedre arbeidsliv og mer fritid etter at de startet med sekstimersdagen i juli i fjor.

heim bystyre sørget for å innføre et toårig forsøk om sekstimersdag for om lag 85 av kommunens 350 renholdere. Forsøket er tilført ca. 5,8 millioner kroner, og målet er å senke sykefraværet samt å minske belastningen for renholdere.

Grundig evaluering

– På forhånd hadde vi mange møter og stor deltakelse fra ansatte og tillitsvalgte. Vi ønsker å se om vi kan måle positive effekter av å fordele arbeidsoppgavene jevnere over en arbeidsdag fra klokka 06.00 til 18.00, sier fagansvarlig Øivind Johnsen i Trondheim Eiendom.

De to forsøksprosjektene ble nylig presentert for LO og Fagforbundet sentralt.

– Dette er gledelig. Endelig får vi forsøk med sekstimersdagen i offentlig sektor. Flere års kamp gir resultater. Kortere arbeidsdag er bedre for arbeidstakerne, nå går det an å stå i full stilling i stedet for å gå ned i stillingsandel og tape lønn og pensjon. Jeg syns også det er betryggende at begge forsøkene blir grundig evaluert slik at mange kan ta lærdom av resultatene, konkluderte seksjonsleder Kjellfrid Blakstad i Fagforbundet.

Begge forsøkene i Trondheim blir grundig evaluert. Psykologisk institutt ved NTNU og Sintef skal intervjue de berørte partene. I tillegg skal de følge seks renholdere gjennom hele perioden samt at de vil ha kontrollgrupper for å måle resultatene.

Fagbladet 5/2007 < 51

Foto: GREG RØDLAND BUICK Tekst: SANDRA LILLEBØ

FOTOREPORTASJEN

>

Antall bostedsløse i Frankrike øker hvert år.

Man anslår at per i dag lever 150.000 personer på gata. I vinter omkom nærmere 150 av dem som følge av sult, kulde og utmattelse.

To organisasjoner delte i vinter ut telt til bostedsløse i Paris, både som en kriseløsning og for å gjøre problemet mer synlig.

I et av disse teltene bor Patrick. Han er i femtiårsalderen, og har vært på gata i en måned etter å ha mistet både arbeid og bolig. Av hensyn til døtrene vil han ikke bli tatt bilde av, men han forteller gjerne om livet på gata.

GATELANGS I PARIS «Det er ikke vi som slåss mot fattigdommen.

Det er fattigdommen som slåss mot oss.»

«Den første natta ute, da jeg la meg til for å sove på en benk, tenkte jeg på uteliggeren som hadde blitt drept, fått halsen kuttet av, natten før.

Plutselig kunne det skje med meg også.»

54 < Fagbladet 5/2007

«I natt sto venninnen min oppe på broen, avkledd, klar til å hoppe ned i det kalde vannet. Jeg prøvde å holde henne tilbake, jeg ropte på hjelp. Men ingen kom. Da tenkte jeg: Dypere synker jeg ikke.

Som menneske kan man ikke komme lavere enn dette.»

Fagbladet 5/2007 < 55

«Jeg var akkurat som deg. Jeg hadde familie, jobb, hus og hjem.

Jeg unngikk alltid uteliggernes og tiggernes blikk når jeg gikk forbi dem på gata.»

56 < Fagbladet 5/2007

NICARAGUA

Venner på kaffeslabberas Saudas snaut 5000 innbyggere har drukket over 1002 kilo Max Havelaar-kaffe, fortært 830 liter rettferdig juice og spist 460 kilo rettferdige bananer i perioden juni til november i fjor.

Foto: Werner Anderson/Cox Media

– Det rettferdige kaffesalget i Sauda er tidoblet, sier en stolt Ståle Pedersen i styringsgruppa for Fair Trade i kommunen.

I august ble Sauda godkjent som landets første rettferdige handelskommune. Kommunen har forpliktet seg til å fremme rettferdig handel, i samarbeid med bedrifter og lokale dagligvarebutikker. Administrasjonen i kommunen har fra august servert kun rettferdig kaffe og te til sine ansatte og besøkende. I tillegg deltar alle dagligvarebutikkene, åtte serveringssteder og 51 lokale bedrifter i den langsiktige kampanjen.

PIONERER: Politikere, ansatte og engasjerte innbyggere i Sauda «skålte» med Fairtrade-krus da de ble Norges første Fairtrade-kommune sist høst. Nå har også Lier og Asker denne statusen, og flere kommuner er i vente.

58 < Fagbladet 5/2007

Internasjonalt engasjement Ståle Pedersen forklarer det nye etiske storforbruket med et bredt internasjonalt engasjement.

Pedersen er selv mangeårig medlem i Fagforbundet, og Fagforbundet Sauda har i en årrekke drevet solidaritetsarbeid for den lille kystbyen San Juan del Sur sydvest i Nicaragua. Høsten 1987 ble vennskapsbånd knyttet mellom de to små stedene, og i 1990 ble Sauda offisielt vennskapskommune med San Juan del Sur. I løpet av de snart 20 årene har skoler, barnehager, kirker, helsepersonell og fagforeninger i Sauda knyttet kontakter i San Juan Del Sur. I mange år ble alle Fagforbundets medlemmer i kommunen trukket et fast beløp hver måned. Fagforeninger i San Juan brukte pengene til å sponse forskjellige prosjekter som å

utstyre kommunale renovatører med sko, arbeidsklær og annet beskyttende utstyr.

Fagforbundet Sauda finansierte også en lokal jentes legeutdannelse. Nå jobber hun som lege i de fattigste bydelene.

Ikke bare bistand – Kontrastene i byen er store. Jeg ble overveldet av fattigdommen mange lever i, forteller Pedersen fra sitt siste besøk i San Juan del Sur i november i fjor.

Mange år med diktatur, geriljakrig og amerikansk handelsboikott, i tillegg til flere kraftige jordskjelv, vulkanutbrudd og orkaner har gjort Nicaragua til et av de fattigste landene i Latin-Amerika. I shantybydelen bare et par hundre meter fra hovedgata, står falleferdige skur tett i tett.

De har verken spiker eller tau, og drivved og metallplater støttes sammen av steiner. Arbeidsløsheten er stor. Analfabetisme og underernæring er også utbredt i de fattigste delene av Nicaragua.

Med midler fra ungdoms- og videregående skoler i Sauda, har vennene i San Juan del Sur fått innlagt vann på helsestasjonen. En ny inngjerding holder husdyr unna helsestasjonen. Den 20 meter dype brønnen barna pleide å leke rundt har fått lokk. En barnehage har fått dører og vinduer til å holde de sterke stillehavsvindene med støv og stein ute. En skole har fått nytt undervisningsmateriale og bærer i takknemlighet nå navnet Escuela Sauda Birkeland.

– Vi konsentrerer mye av solidaritetsarbeidet mot barn, unge og mødre. Men et vennskap er gjensidig. Det er viktig å understreke at vi ikke bare driver bistand, men at de som har engasjert seg i arbeidet i Sauda, har lært mye om nicaraguansk kultur, historie og levesett. Det gir oss en stadig påminnelse om ulikhetene mellom nord og sør, og lærer barn helt ned i barnehagealder hvor privilgerte vi er, understreker Pedersen.

NICARAGUA

DEMOKRATISK LEDER: Visepresident i kooperativet på Finca Magdalena Felix Pedro Centeno har jobbet på gården i 30 år, og er valgt til å lede gården i to år.

Rettferdig frukt Kandiske importører ville ha økologiske varer. Fortjenesten sank, men gårdsarbeiderne fikk helsa tilbake.

Tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK

Foto: KRISTIN OG GREG RØDLAND BUICK

Midt ute i Nicaraguasjøen, bare et par timer unna San Juan del Sur, ligger øya Ometepe. Finca Magdalena er en av øyas største gårder, et kooperativ som produserer økologisk honning, kaffe, kokebananer, ris og bønner. I tillegg driver de en liten kafé med hengekøyeovernatting for reisende.

Stor familie

– Koopet er som en stor familie. Det gir arbeid og sosiale goder til mange <

COOPERATIVA CARLOS DÍAZ CAJINA

• Kooperativet ledes av et valgt styre på fem arbeidere, hvorav to kvinner.

• Styret tar løpende beslutninger om drift av gården og sørger for at profitten deles likt.

• 25 arbeidere har ansvar for ulike deler av driften.

• Kooperativet holder 200 mennesker med basishusholdning, enkle boliger, helsetilbud og utdanning. Arbeiderne tjener ca. 35 cordoba om dagen (gjennomsnittslønn i Nicaragua).

mennesker. Før revolusjonen var vår økonomi svært vanskelig, forteller Felix Pedro Centeno, valgt visepresident i Cooperativa Carlos Díaz Cajina.

Centeno har jobbet på gården i over 30 år og har kjent forandringene på kroppen. Under sandinistrevolusjonen i 1979, ble mange av de store gårdeierne i Nicaragua jaget fra eiendommene sine, og gårdene ble gitt tilbake til bøndene. Finca Magdalena har vært drevet som kooperativ siden.

Rettferdig produksjon

På slutten av 80-tallet startet kanadiske Fair Trade-organisasjoner å importere varer fra Finca Magdalena.

Nå er gården godkjent av paraplyorganisasjonen FLO, Fair Trade Labelling Organisation International. FLO garanterer for god handel mellom småprodusenter i u-land og forbrukere i mottakerland som Norge.

< Fagbladet 5/2007 < 59

NICARAGUA

MER FRITID: Christina Isabel Hernandez (37) har jobbet på gården hele sitt liv og har fire barn som bor på gården. – Jeg trives her, det er gode arbeidsforhold som gjør at jeg kan tilbringe mer tid med barna mine.

HACIENDA: Tørking av kaffebønder på baksiden av den gamle 1800-talls gården Finca Magdalena.

– Det at vi er et koop og at vi har kunnet produsere for et internasjonalt rettferdig marked, har gjort at vi har overlevd både det politisk korrupte klimaet på nittitallet og kaffekrakket i 2001, sier Centeno, men understreker at de også har vært nødt til å ta opp lån for å overleve.

Kjemikaliefrie lunger

For 15 år siden la Finca Magdalena om til økologisk produksjon for å møte etterspørselen fra det kanadiske markedet. Da gården sluttet å bruke sprøytemidler og kjemikalier, sank omsetningen merkbart, men livskvaliteten for arbeiderne økte desto mer.

60 < Fagbladet 5/2007

– Da vi stoppet å bruke kjemikalier, ble det mye lettere å puste, trøttheten forsvant, svien i øynene ble borte.

Jeg føler meg generelt mye bedre. Jeg spiser bedre og arbeidet kjennes ikke så tungt ut. Dessuten er det mye bedre for miljøet. Vi kan kultivere jorda oftere, sier Felix Pedro Centeno.

Problemet med lungeemfysem og sterilitet blant arbeiderne i kooperativet ble nærmest helt borte etter at produksjonen ble økologisk.

Felles lån

Finca Magdalena ligger i skråningen opp mot Madera, en av øyas to vulkaner. Det vulkanske jordsmonnet er ekstra fruktbart og gjør det mulig

å dyrke de beste kaffesortene, som vokser høyest. Ti arbeidere rydder stien som leder gjennom jungelen til den høyeste delen av plantasjen.

Juan Sambrana (52) høvler ned seige greiner med maschete. Det lukter søtt av plantesaft.

– Finca Magdalena er det beste stedet å jobbe. Før jobbet jeg i konvensjonelt jordbruk. Da jeg kom hit, forsvant smertene i lungene og utslettet på huden. Alene ville jeg heller ikke greie å få tatt opp lån.

Dessuten liker jeg å jobbe med andre.

Vi er alle like her. Vi jobber for hverandre, ikke for en sjef som sitter på toppen og bestemmer, sier han.

DEBATT < KOMMUNEVALG

Hvem kom først, egget eller høna?

Dette er en problemstilling psykiatere ofte bruker i overført betydning for å finne årsaken til ev. diagnostisering og behandlingstilnærming innen rusomsorg. Denne problemstillingen passer godt på dagens arbeiderbevegelse – eller rettere sagt beruselse?

Arbeiderpartiet ble stiftet i sin tid av arbeiderbevegelsen (LO i dag). Dette som et politisk partialternativ til den borgerlige fløyen. Intensjonen var et parti som skulle ivareta vanlige arbeidsfolks levevilkår. «Et parti for folket og av folket.»

Gjennom drivkraften og politisk arkitektur har dette gitt oss den norske velferdsstaten, men hvordan forvalter vi denne velferdsarven?

I min verden vektes tilstanden ut fra det svakeste ledd. Det er

der det må settes inn tiltak for å forebygge og styrke felles kvalitetsutvikling. LO er for meg en forsikringsaktør med makt til å sikre meg den trygge hverdagen som jeg har i forhold til lovverk om lønn og arbeidsvilkår, pensjon, sykelønnsordninger m.m.

Dette er viktige rammer å ta utgangspunkt i når en snakker om frihet og mulighet til livskvalitet. Derfor vil jeg gjerne høre noen refleksjoner ut over det jeg opplever selv.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< KOMMUNEVALGET

Skjebnevalget Da Fagforbundet Oslo avholdt sitt fylkesmøte, var forbundets 2. nestleder Anne Grethe Skårdal til stede. I sin tale kommenterte hun også høstens kommunevalg. Hun sa bl.a. at taper venstresida valget i Oslo, er vi et tastetrykk unna å miste alt. Nå er det knapt noe igjen å privatisere og selge ut. Hvis venstresida taper valget, blir det verre å være kommuneansatt i Oslo.

Jeg tror dessverre at dama langt på vei har rett. Det blir ikke bare verre, det blir mye verre.

Etter at blårussen i Oslo rådhus (våre arbeidsgivere) nå snart har sittet med makta i 10 år sammenhengende, har de ikke ligget på latsiden. Underveis er det bl.a. blitt privatisert og lagt til rette for ytterligere privatisering og AS-fisering av kommunal virksomhet.

Derfor må vi ha sosialdemokrater inn i byrådskontorene etter høstens kommunevalg.

I marsnummeret av Fagbladet fikk medlemmene i hovedstaden vedlagt Fagforbundet Oslo på din side! Der oppfordres vi som medlemmer å mene noe om de fem viktigste

kravene Fagforbundet Oslo bør stille ved høstens kommunevalg. Vi vinner ikke et kommunevalg ved bare å fylle ut et svarskjema med fem krav (selv om en oversikt er viktig), nei, her må det jobbes.

Hver og en av oss må snakke varmt om et nytt sosialdemokratisk byråd som må på plass etter valget. Vi vil ha et stort nedslagsfelt, vi kan snakke om dette i familien, i nærmiljøet, i vennekretsen osv. Utfordringen er ikke håpløs. I 2003 vant venstresida egentlig valget, men på grunn av omlegging av valgbestemmelsene, ble det for få pluss-

stemmer. Det manglet visstnok bare noen få hundre stemmer, så hadde vi fått et byråd med forankring på venstresida.

Når vi nå forhåpentligvis trår til, vil hjemmesitterne være en stor utfordring.

Hjemmesitterpartiet har dessverre under de siste valgene blitt det største partiet. Det må vi få gjort noe med.

Helt til slutt. Det er ikke etatsjefene og direktørene som er våre arbeidsgiver det er byrådet, og det er blått.

Lykke til med valgkampen!

Arnt Olsen, sporveisansatt

Jeg opplever en kultur som tillater og bifaller at medlemmer dolker egne valgte medlemmer og tillitsvalgte i ryggen i det offentlige rom. Opplever også at medlemmer kritiserer det fagligpolitiske samarbeidet med Ap. Argumentasjoner som økonomisk støtte til Aps valgkamper, kvalifiserer for å melde seg ut osv.

Hva er det som er i ferd med å skje? Hvor er det blitt av troen på at sammen er vi sterke? Er verden blitt så forandret? Er det rart jeg lurer på om vi må bytte begrep fra arbeiderbevegelse til arbeiderberuselse? LO og Ap har forpliktende fagligpolitisk samarbeid. LO skal bestille gjennom dette samarbeidet, og AP bør levere. Når dette er sagt, tror jeg også at andre politiske partier som har sammenfallende fagligpolitisk agenda som LO, vil få samme mulighet til samarbeid og økonomisk støtte til sine valgkamper. Er det noen som stiller seg spørrende til næringslivets økonomiske støtte til partivalgkamper? Eller hvilke partier de gir sin støtte? Kan det ha noe med bestilling og levering?

Noen hevder at LO bør være politisk nøytral. Selvsagt kan de ikke det. Det ville være det samme som å slå seg selv politisk konkurs. Hvorfor tror dere at Frp-medlemmer er LOmedlemmer? Kan det være fordi de er usikre på om partiet greier å ivareta deres lønns- og arbeidsvilkår?

Er vi i ferd med å bli en bevegelse i forfall, som ruser oss i velstand? Har vi det for godt?

Det skal en god rygg til å bære gode dager.

La oss vise ryggrad, stå sammen og slippe å våkne opp til en blåmandag og lure på hva som har hendt.

Wenche-Lill Frette, medlem i Fagforbundet og Ap

Fagbladet 5/2007 < 61

DEBATT < OMSORG

Hjelpernes «profesjonelle jeg» Som pleier og tjenesteyter i over ti år, har jeg hele tiden sett på meg selv som lydhør, høflig, reflektert og profesjonell i møte med pasienter og tjenestemottakere. Da mine etiske refleksjoner er vanskeligere å måle enn faglige løsninger, har det blitt med min egen tro på egne etiske ferdigheter. Veiledningstimene og seminarene i etikk har nærmest vært ikke-eksisterende så langt i mitt arbeidsliv. Jeg har derfor levd i god tro som en etisk fullverdig profesjonell pleier. Men da jeg møtte «Ivar» i hjemmesykepleien ble mitt «profesjonelle jeg» satt på prøve.

< PENSJON

Professoren misforstår om pensjon I kronikken i Fagbladet 2/2007 gjør professor Bjørgulf Claussen seg skyldig i noen helt grunnleggende misforståelser om pensjonsreformen. Jeg vil nøye meg med å kommentere tre av Claussens innledende påstander: Claussens første påstand: Hovedintensjonen i regjeringens forslag til pensjonsreform er at vi stort sett skal få tilbake det vi betaler inn, det som kalles pensjonsformuen.

Mitt svar: Dette blir i beste fall sterkt villedende. Hovedintensjonen i regjeringens forslag til pensjonsreform er å trygge framtidas pensjoner, slik at vi ikke risikerer ukontrollerte kutt, kanskje under mindre gunstige politiske omstendigheter, i for eksempel 2020 eller 2030.

På grunn av eldrebølgen vil pensjoner uansett ta en sterkt 62 < Fagbladet 5/2007

«Ivar» er ca. 50 år og har store funksjonshemninger. Jeg kommer inn til han en morgen.

Sammen med en kollega skulle jeg stelle «Ivar» i hans seng.

Min kollega hadde vært der før og ledet an. Igjennom vask, tørking, smøring, påkledning, forflytning og hjelp til å spise, klager «Ivar» uavbrutt på oss.

Vi prøver begge å fortelle «Ivar» hvorfor vi gjør det vi gjør, på bakgrunn av hans helse og vår erfaring. Vi prøver å være gode pleiere for «Ivar». Men han viser sinne over vår påståelighet og utøver verbal aggresjon mot oss.

Til tross for hans dårlige språk forstår jeg at «Ivar» sier vi er «sløve, blinde, døve og fullstendig ubrukelige». Slike ord preller ganske lett av på en pleier med erfaring.

I ettertid ser jeg det likevel

gjorde noe med det profesjonelle bildet av meg selv. Jeg har en iboende lyst til å vise at jeg respekterer det enkelte menneskes liv og iboende verdighet. At jeg viser barmhjertighet, omsorg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter, ivaretar den enkeltes integritet, dvs. retten til en helhetlig omsorg, retten til å være medbesluttende og retten til ikke å bli krenket.

Etter det første møtet gruet jeg meg til å møte ham igjen. Jeg gruet meg ikke så mye på grunn av «Ivar», men for hva han hadde gjort med mitt bilde av meg selv som profesjonell pleier.

Jeg ønsket å bygge meg opp igjen. Så med revansjelyst kommer jeg igjen til «Ivar», denne gang som den erfarne med en uerfaren kollega. Dessverre gikk min iver over til usik-

kerhet da han sa: «Jeg vet at det er hjemmesykepleien som kommer, du trenger ikke si det.» «Hvor mange av dere skal jeg lære opp før noen av dere gjør det riktig?». Jeg tydde til mine godt innarbeidede vaner og rutiner. Det ble ikke noen suksess denne morgenen heller.

«Hvorfor spør du om jeg har sovet godt? Hva kan du gjøre for meg nå hvis jeg ikke har sovet godt?», «Jeg vet at du skal vaske meg, du trenger ikke si det.» «Det brenner i ørene mine, du trenger ikke å bruke navnet mitt i annenhver setning. Jeg vet at det er meg du snakker til.»

Over lang tid har «Ivar» lært meg opp. Som ekspert i sitt liv, har «Ivar» funnet sin vei for å få hverdagene til å fungere. Til hans store frustrasjon må han til stadighet kjempe mot hjelperne,

økende andel av verdiskapningen i samfunnet. Pensjonsreformen vil redusere faren for innstramninger i andre offentlige oppgaver som helse, omsorg og skole. Dermed støtter pensjonsreformen også opp om kampen mot privatisering av velferdstjenestene, som jo var en hovedsak for fagbevegelsen og de rødgrønne i valgkampen i 2005.

Dessuten skal pensjonen fortsatt følge av poengopptjening, som fortsatt står i forhold til arbeidsinntekten opp til et tak. Og man får ikke rett til en kapital som man selv kan disponere fritt. Det viktigste nye er at man kan få folketrygd alt fra 62 år, ikke fra 67 år, og at det årlige beløpet man kan få i pensjon blir en god del høyere dersom man står lenger i arbeid og venter med å ta den ut.

Claussens andre påstand: Pensjonsreformen er en fundamentalt annerledes løsning enn dagens alderspensjon – den solidariske folketrygden. Nå

legges de 20 beste inntektsårene til grunn, slik at omsorg, ledighet eller sykdom får mindre betydning.

Mitt svar: Den nye folketrygden vil klart, som dagens folketrygd, omfordele fra dem med høy inntekt til dem med lav inntekt. Det skyldes blant annet at det settes et tak for årlig pensjonsopptjening på 7,1 G. Det betyr at inntekt over om lag 450.000 kroner ikke gir pensjon.

For dem med lav livsinntekt skal det selvsagt fortsatt være en minstepensjon, nå kalt garantipensjon.

Når det gjelder overgang fra besteårsregel til alleårsregel, vil det slå litt ulikt ut for den enkelte. Regjeringen mener at alleårsregelen er mer rettferdig.

Med besteårsregelen kommer de med jevn inntekt gjennom livet langt dårligere ut enn de som har sterkt økende inntekt, typisk en god karriere. Pensjonsreformen bedrer dessuten opptjeningsreglene for omsorgsarbeid og under arbeidsledighet.

Claussens tredje påstand: Nå vil regjeringen at alle år skal telle likt. Pensjonen skal følge alle innbetalinger opp til taket på 435.000 kr i årsinntekt. Der slutter vel å merke også premiene, slik at de velstående slipper å betale for andre enn seg selv, slik de må i dag.

Mitt svar: Her misforståes igjen. Det er ikke tatt stilling til om det skal innføres en egen pensjonspremie i skattesystemet, og det er heller ikke lagt opp til noen reduksjon i skattleggingen av de høytlønte.

Pensjonsreformen er stor og krevende, med virkninger på kort og lang sikt. Regjeringen mener den nye folketrygden er et avgjørende grep for å sikre framtidas velferdssamfunn. Det er lov å være uenig, og debatt er både bra og nødvendig om en så viktig reform. Innlegget fra Bjørgulf Claussen bidrar imidlertid ikke til en god debatt, siden det forvirrer mer enn det klargjør.

Jan-Erik Støstad, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet

DEBATT som mener de kjenner den «rette vei». «Ivar» kjenner pleiernes «rette vei» som samlebåndspleie – og han forteller meg at det er tilmålt høflighet og pleie etter pleiers subjektive mening om pasientens behov basert på objektiv fagkunnskap.

I mine møter med pasienter og tjenestemottakere er det ikke ofte at man får feedback som endrer mitt «profesjonelle jeg».

Jeg må erkjenne at det er lett å møte utfordringer med samlebåndspleie. For min del tror jeg det kommer som et resultat av lite refleksjon rundt pleiesituasjoner, for lite faglige vurderinger under veiledning og altfor dårlig tid til den enkelte pasient og tjenestemottaker.

I dag er jeg veldig glad for at jeg møtte «Ivar». Og jeg føler meg heldig for at jeg gjennom ham fant igjen det jeg lærte på skolen og kunne inkludere det i mitt «profesjonelle jeg». Med det jeg har tilegnet meg, håper jeg å kunne møte fremtidige pasienter på en bedre måte. Jeg håper at en av disse vil sette en ny rystelse i meg som igjen vil medføre en ny utvikling av mitt «profesjonelle jeg».

(Innlegget er forkortet av red.)

Ronny Bjørnevåg

< POLITIKK

Forsikring mot helsekøer Med stor forbauselse leste jeg kronikken i Fagbladet nr. 3 – Kommunal forsikringsfiasko – av Bjørn Kristian Rudaa, skrevet på grunnlag av en evaluering gjengitt i Økonomisk Forum fra september 2006.

Vurdert opp mot sammenliknbare kommuner, greide ikke behandlingsgarantien å få ned sjukefraværet eller ventetida for behandling, noe som var ordningens intensjon. Jeg har hørt at en kan få det svaret en vil, avhengig av hvordan spørsmålet stilles.

I dette tilfellet må jeg sette spørsmålstegn ved hvilke data som er lagt til grunn i evalueringen. Nesten en sjettedel av Eidskog kommunes innbyggere benyttet seg av ordningen, og det var oppslag i lokalavisen om busser med grå stærpasienter som ble behandlet på fylkets sjukehus og om rygg- og øyeoperasjoner i utlandet.

Frode Bråthen, som administrerer ordningen, opplyser at sjukefraværet gikk ned, og

ventetiden for behandling ble atskillig kortere. Det er klart at omtrent halvparten av behandlingene måtte bli av privat karakter i og med at ventetiden i det offentlige helsevesen hadde så lange ventelister. Men dette medvirket vel til at ventetiden i det offentlige ble redusert.

Det var forstemmende å se at et tilbud som var så positivt for kommunens innbyggere ble framstilt så negativt i denne kronikken. Illustrasjonen virker nesten som et hån mot de ca. 1000 pasientene som var «så lite solidariske» som benyttet seg av dette tilbudet, der de framstilles som snikere i helsekøen. Flere av dem er medlemmer i Fagforbundet, og de er blitt «hengt ut» i sitt eget medlemsblad, noe de burde ha sluppet. Vi skulle gjerne også ha sett at de som tok initiativ til og satte behandlingsgarantien ut i livet, hadde blitt spart for dette. Jeg skriver «vi», for jeg har flere med meg.

Hensikten med kronikken er jo tydelig, men det er ikke alltid at hensikten helliger middelet.

Lilly Aastebøl,

< KORTERE ARBEIDSTID

Firedagersuke Det skrives og snakkes om 30 timers arbeidsuke.

Skulle det bli aktuelt med forhandlinger om dette, tillater jeg meg herved å komme med følgende forslag: Arbeid som i dag, 7,5 timer per dag, men fire dager i uka. Vi arbeider tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Da er det fri mandag. Det snakkes om at mandag er den største skoftedagen. Med dette forslaget blir det slutt på det. Dessuten gir det fordeler for pendlere. De bruker en stor del av helgen til å reise. Med fri mandagen kan de bruke den dagen til å reise. Når det gjelder bevegelige helligdager som Kr. Himmelfart, 1. mai og 17. mai, foreslår jeg at da kan man jobbe mandager, men ha fri disse dagene i stedet.

Skotterud

Per B. Nakken, Molde

Bruk dine fordeler i LOfavør Husk å dra innom en Shell stasjon mandag 21. mai, tirsdag 22.mai eller onsdag 23.mai!

Som LO-medlem får du hele 25 øre i ekstra bonus på drivstoff på alle betjente Shell-stasjoner utvalgte dager i mai. Denne bonusen kommer i tillegg til din faste medlemsfordel i LOfavør på 25 øre, slik at du på disse utvalgte mai-dagene totalt får 50 øre pr. liter i bonus.

For å få bonus må du først registrere deg hos Trumf ved å dra LOfavør medlemskort i kortleseren på Shell-stasjonen. Deretter kan du spare bonus med LOfavør-kortet, Trumf-kortet eller bankkortet. Ved å registrere bankkortet ditt hos Trumf, får du bonus automatisk når du betaler med bankkortet. Dette gjør du raskt og enkelt på www.trumf.no. Bonusen fra Shell avregnes kvartalsvis.

For mer informasjon om bonusprogrammet se www.lofavor.no eller ring 815 32 600, tast 5 deretter 2.

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 5/2007 < 63

KRONIKK Det er ikke nok søkere til dårlig betalte og slitsomme jobber. I stedet for å forbedre arbeidsmiljøet, eller betale det som er nødvendig, vil utviklingsminister Erik Solheim og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen importere 130.000 helsearbeidere.

< OTTAR BROX

Professor i sosiologi ved Universitetet i Tromsø fra 1972 til 1984, senere professor II, mens han var forskningsleder ved Norsk institutt for by- og regionforskning.

Kronikkforfatteren har i flere år argumentert mot det utbredte synet om at vi trenger en viss arbeidskraftimport for «å få hjulene til å gå rundt», blant annet i boka Arbeidskraftimport. Velferdsstatens redning – eller undergang?

64 < Fagbladet 5/2007

Skaper ny underklasse DENNE KRONIKKEN handler om risikoen for at det i vårt samfunn skal utvikles en ny underklasse, slik det gjør i land som vi har mye til felles med.

Det gjør det nødvendig å undersøke hva som skjer når vi importerer arbeidskraft.

Det kan være mange gode grunner til å ønske folk fra andre land velkommen til Norge. For meg er det innlysende at vi, som et rikt land, må ta vare på folk som må flykte for å redde liv og frihet. Men «vårt behov for arbeidskraft» er ikke noen god grunn.

Det noen arbeidsgivere kan tjene på å importere billigere, dvs. fattigere ansatte enn det de kan få på det norske arbeidsmarkedet, kan ikke være en så stor fordel for det norske samfunnet at det oppveier skadene ved større klasseforskjeller, som vantrivsel, et større Fremskrittsparti og for sterk belastning på velferdsstaten.

Det er én side ved arbeidsinnvandring som fagbevegelsen må ha en særlig plikt til å ta seriøst opp: Hvordan påvirker import av arbeidskraft maktforholdet mellom partene i det norske

arbeidslivet? Hva skjer når arbeidsgivere – private eller offentlige – fritas fra å tilpasse seg det innenlandske arbeidsmarkedet?

«Fordi europeere ikke får nok barn og lever så lenge, ville EU trenge å importere 1,6 millioner innvandrere årlig, bare for å holde yrkesbefolkningen stabil mellom nå og til 2050. … Innvandrere har en tendens til å injisere frisk energi, vitalitet og en uvanlig vilje til å arbeide hardt i lite attraktive jobber. Hvordan kan Europa forene sitt økonomiske behov for flere innvandrere med sin tilsynelatende politiske avsmak for dem?»

Carl I. Hagens taler om temaet i Stortinget, referert i min bok Arbeidskraftimport (Pax 2005, s. 98–101). Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti, og de vil gjerne ha billigere arbeidere utenfra, men stiller den betingelse at norsk arbeidervern ikke skal gjelde arbeidsinnvandrere.

NÅR FOLK SOM STÅR for helt motsatte interesser er så enige, er det god grunn til å se bedre etter. Men det er knapt nok mulig å finne et samfunnsproblem som det hersker så stor forvirring om som arbeidskraftimport. Det skyldes først og

«Arbeidskraftimport har det til felles med stoffavhengighet at dess mer vi importerer, dess mer avhengig blir vi av mer import.»

Eksperter i hele Europa, også i vårt land, ser ut til å være enige i det synspunktet som kommer til uttrykk i dette sitatet fra The Economist, 6. mai 2000. Det gjelder også politikere, uansett parti. Om noen skulle tru at Siv Jensens parti er unntatt, bør de lese partiets prinsipprogram og

fremst de moralske rammene for debatten. Mye av det som må sies, kan tydeligvis ikke sies. Det fører til at de fleste av oss går rundt med en ufullstendig forståelse av hva slik import gjør med samfunnet.

Men la oss prøve å diskutere problemet i klar tekst: Arbeids-

KRONIKK

kraftimport forekommer fordi arbeidsgivere dermed får billigere arbeidskraft enn de ville få ved å ansette folk som alt var etablert i landet, innfødte eller innvandrere, dvs. ved å forbedre arbeidsmiljøet, eller betale det som er nødvendig for å få folk til å søke og beholde de aktuelle jobbene. Dette blir gjerne kamuflert ved at vi gir etater og bedrifter lov til å si at «Norge lider av arbeidskraftmangel», i stedet for «vi får ikke nok søkere til dårlig betalte og slitsomme jobber».

ARBEIDSKRAFTIMPORT har som nødvendig konsekvens at de yrkene som det importeres arbeidskraft til, stagnerer eller sakker akterut i attraktivitet – i forhold til de grupper av lønns-

takere som ikke utsettes for slik import. Dette er lett å se i andre land, der import har vært praktisert i lang tid, som i det britiske helsevesenet, der pleiepersonalet er så drastisk underbetalt at Noreena Hertz har satt i gang innsamling for å hjelpe dem. Hun forteller også at farlige bygningsjobber, som å fjerne asbestisolasjon, nå utføres av arbeidsinnvandrere uten verneutstyr til timelønner som er halvert fra 1980-åra, da innfødte briter gjorde jobben (The Silent Takeover, s 60).

Når det gjelder yrker som hjelpepleiere, skal vi merke oss at import innebærer vedlikehold av en lite attraktiv situasjon i dette yrket, noe som igjen må gjøre mer import nødvendig.

Det er med andre ord minst like riktig å si at import skaper personellproblemer på sykehjemmene som det motsatte, altså at import er løsningen. For sannsynligvis forsterker arbeidskraftimport innfødte hjelpepleieres motiver til å forlate jobben, ikke nødvendigvis fordi de ikke liker å arbeide sammen med folk fra andre land, men fordi yrket sakker akterut i forhold til alternativene. Arbeidskraftimport har det til felles med stoffavhengighet at dess mer vi importerer, dess mer avhengig blir vi av mer import.

AV LETT FORSTÅELIGE grunner er det særlig jobber som kan utføres av folk med begrensede

verbale ferdigheter som står utsatt til for arbeidskraftimport – som reingjøring, visse cateringyrker og transportjobber. Det er stort sett de minst ettertraktede arbeidsplassene på det norske markedet, og selv om fagbevegelsen gjør sitt beste, er det bare knapphet på søkere til slike jobber som kan spare oss for amerikanske tilstander. I USA kan en få slikt arbeid gjort for 5–7 dollar per time. Det innebærer at arbeidskraftimport er en sikker måte å skape tapere på, og dette rammer naturligvis både de lite skoleflinke og de innvandrerne som er kommet til landet som flyktninger eller familiegjenforente.

Fagbladet 5/2007 < 65

Innbringende lotteri i Hordaland Fagforbundet Hordaland er engasjert i arbeidet med Fagforbundets barneby. På fylkesårsmøtet arrangerte de lotteri og samlet inn 120.000 kroner.

– Dere viser solidaritet i praksis, jeg blir imponert og nesten rørt når jeg møter et slikt engasjement, sa Britt Aasegg fra SOS-barnebyer da hun mottok sjekken på 120.00 kroner.

Medlemmene hadde selv laget mange av de flotte premiene.

Nestleder Haldis Revheim sto for store deler av det praktiske arrangementet, og hun var også den som fikk gleden av å overrekke pengene.

Pengene er samlet inn ved at tillitsvalgte fra hele fylket har solgt lodd i GJ fagforeningene.

Blir du med barnebyen i to år til?

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

Verver: _______________________________Tlf:_______________

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

66 < Fagbladet 5/2007

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

I løpet av våren kommer de første medlemmene til å bli kontaktet av SOS-barnebyer med spørsmål om de vil være med å støtte Fagforbundets barneby i Angola i ytterligere to år.

Det begynner å nærme seg to år siden vi vedtok dette prosjektet på landsmøtet, og dermed begynner de første avtalene å løpe ut, sier 1. nestleder Gerd Kristiansen i Fagforbundet. Til nå har vi samlet inn 11,5 millioner kroner. Vi skal samle inn i alt 18 mill. så det er et stykke igjen, sier hun.

Det er lett å bli med for en ny periode. Du kan gå inn på hjemmesiden, finne knappen for Fagforbundets barneby og svare ja til å bidra videre elektronisk. Alle bidragytere vil dessuten få brev om dette, og så mange som mulig vil bli kontaktet på e-post og telefon. – Jeg håper at så mange som mulig blir med for en periode til, oppfordrer Gerd Kristiansen.

GJ

Minneord

Arne Born er død Det var med sorg ledelsen i Fagforbundet 3. mai mottok meldingen om Arne Borns bortgang, 86 år gammel. Med Arne er også den siste i den gamle garde av formenn og ledere i det tidligere Norsk Kommuneforbund gått ut av tiden. I fagbevegelsen vil han huskes som en av etterkrigstidens store ledere, selv om han med sin personlig tilbaketrukne lederstil ikke var blant de mest eksponerte i offentligheten gjennom oppslag med store overskrifter i media.

Arne Born var med i Kommuneforbundets landsmøtevalgte ledelse i 24 år, fra han tiltrådte forbundsstyret i 1958. I 16 av disse årene var han forbundets øverste leder, i det som skulle bli en av de sterkeste vekstperiodene et LO-forbund noen gang har hatt. I denne tiden var han også medlem av LOs sekretariat. På landsmøtet i 1966 vakte det en viss oppsikt at Arne, som den første med funksjonærbakgrunn, ble valgt til formann.

En historisk kuriositet å merke seg er at NKF-veteranen Einar Gerhardsen, som gjennom hele sitt liv var en fast og aktiv gjest på landsmøtene, den gang trakk ham til side og med formanende ord på veien ba ham aldri å glemme at NKF i utgangspunktet var et arbeiderforbund. Arne kunne da berolige landsfaderen og sitt store ideal med sin yrkesbakgrunn som transportarbeider i ungdommen.

I nesten bokstavelig forstand skulle Arnes liv vokse sammen med forbundets. Han ble født i Oslo i NKFs stiftelsesår i 1920. Som 16-åring avbrøt han skolegangen, fikk seg «ærlig arbeid» som han sa, bl.a. som havnearbeider. LO-medlem ble han i 1937 da han ble ansatt som sjåfør i engros-firmaet Jensen & Co i Torggata, der han også ble tillitsvalgt som merkeselger i Transportarbeiderforbundet.

Under krigen kom Arne med i motstandsarbeidet, der han bl.a. deltok i den organiserte spredningen av illegal presse og annen trykt nyhetsformidling. Med sitt kjennskap

til byens engros-forretninger i matvarehandelen var han lenge også med på å «tømme» varelagre for hermetikk og annen proviant, i en ring som fraktet forsyninger ut til «gutta på skauen».

Fra 1949 var han ansatt ved Oslo likningskontor, og organisert i Tjenestemannsforeningen ved rådhuset. Avdeling 195 i NKF var da landets største funksjonærforening der han ble formann fra 1955 til han på landsmøtet i 1962 ble valgt som forbundets opplysningssekretær på heltid. Kommuneforbundet var i sin tid drivkraft og initiativtaker for AOF i Norge, og det var på dette feltet Arne Born gjorde en av sine største innsatser i fagbevegelsen. På 60-tallet gjorde han en pionerinnsats i å effektivisere og modernisere tillitsvagtsopplæringen. NKFskolen i tre trinn ble et mønster for andre i fagbevegelsen, og en systematisk forberedelse for å delta på LOs høyskole på Sørmarka.

Under Arnes ledelse fikk NKF som det første i LO, sitt eget handlingsprogram, som politiserte forbundet i retning av en vid samfunnsorientering, ved siden av det obligatoriske tariffarbeidet med å forbedre medlemmenes lønns- og arbeidsforhold.

Grunnlaget for NKFs voldsomme vekst fra vel 60.000 medlemmer til 200.000 på 1980tallet, ble lagt ved omorganiseringen med lokal delegering og det systematiske vervearbeidet som ble gjort på denne tiden. Det er ikke minst Arnes fortjeneste at forbundet gjennom det fagligpolitiske samarbeidet fikk gjennomført en felles personalpolitikk for de ansatte i hele kommunenorge.

Da Arne Born som leder av LOs desidert største forbund, ble forespurt om å la seg

Arkivfoto

velge inn i Arbeiderpartiets sentralstyre, valgte han å takke nei. Det passet ham bedre å konsentrere seg helt og fullt om NKF, og la en annen i ledelsen representere NKF i partiet.

Både som kollega og leder var det Arnes stil å skape nærhet og trygghet rundt seg. En egenskap han delte med Einar Gerhardsen var hans unike evne til å huske og kjenne igjen folk fra lang tid tilbake, enten det var medlemmer fjernt og nær eller tillitsvalgte høyt og lavt i systemet. Hans rause og inkluderende væremåte også overfor folk som ikke delte hans synspunkter, gjør at han ennå huskes som en fagbevegelsens gentlemen av alle som fikk lære ham å kjenne.

Våre tanker går i dag først og fremst til Arnes livsledsagerske Siw, sønnene Øyvind, Egil og Svein og familien som har mistet et enestående varmt og sjenerøst menneske.

leder i Fagforbundet

Fagbladet 5/2007 < 67

OSS

– Avdelingen vår er ansvarlig Når Fauzia Hussain kommer på for å lære opp alle i å jobbe jobb om morgenen, er e-postbokdigitalt med dokumentene, sen som regel smekkfull av forteller Hussain. søknader og andre brev til Plan– Vi sier at originalen er på og bygningsetaten i Oslo. skjermen, mens kopien er på – Jeg jobber i dokumentsentepapir. De fleste synes det er greit ret i plan- og bygningsetaten. å jobbe slik, men noen saksTidligere het dokumentsenteret behandlere kommer arkivet, forteller < ARBEIDSGLEDE fortsatt til oss og Hussain. henter saksmappa Hun er ansatt Fauzia Hussain med papirer, sier som arkivkonsulent, Arkivkonsulent i Hussain, som og sammen med de Plan- og bygningsnettopp har kommet andre på avdelingen etaten i Oslo. Ungtilbake fra fødselsmottar hun post, domstillitsvalgt i permisjon. registrerer den, Fagforbundet Oslo.

Hun deler arbeidsskanner inn dokudagene mellom menter og tilrettejobben i etaten og vervet som legger saker for saksbehandlerne. ungdomstillitsvalgt i FagforSå kan saksbehandlerne ta opp bundet Oslo. alle dokumenter på skjermen sin.

Foto: Per Flakstad

Stolt over e-arkiv

– De fleste hos oss er organisert i Fagforbundet. Det har heller aldri vært noe problem for meg å få tid til å utføre oppgavene som tillitsvalgt. Jeg er mest stolt av at vi har fått til e-arkivet i etaten, sier Hussain.

Hun fikk med seg komiserien

Etaten som gikk på tv i fjor høst, der handlingen er lagt til plan- og bygningsetaten.

– Den var jo veldig overdrevet, men jeg kjente igjen skjemaene de brukte.

Tekst: FRODE RØNNING

Jubileum i Hamarøy Fagforbundet Hamarøy har delt ut nåler til medlemmer som har 25 års medlemskap i forbundet. Disse er Tordis Andreassen, Gunn Haukås, Ingeborg Dypvik, Thorvald Mikkelsen, Ruth Strand, Ellen Hansen, Sissel Olsen. Foran Hilda Egerdahl.

Inger W. Gerhardsen og Borghild Schultz var ikke til stede da bildet ble tatt.

I tillegg ble det delt ut 40-årsnål for 40 år i LO til Magna Berg og Aud Bakkeli.

Tekst: Ellrid Eilertsen

Rødgrønne kommuner

25 år i forbundet

Fagforbundet i Nordland samarbeider med SV, Ap og Sp. Målet for valgkamparbeidet er å få valgt politikere i kommune- og fylkesting som står oss nært politisk. Det vil si at de prioriterer offentlig velferd framfor privatisering og konkurranseutsetting, at de satser på fellesskapet og samarbeid med de ansatte.

Målet er å få flest mulig rødgrønne kommuner i september.

Under årsmøtet til Fagforbundet avd. 468 på Haugesund sjukehus ble følgende hedret for 25 års medlemskap: Ellen Aksdal, Vårin Brochmann, Berit Samdal Fredheim, Berit Haaland, Laura Hetland, Sylvi E. Kobbeltvedt, Inger Lippestad, Henny Mikkelsen, Irene Risanger, Brit Rødne og Ragnhild Tjessheim. Dagmar Ervik og Anbjørg Hetlesether ble hedret for 40 års medlemskap i LO. Til stede var f.v. Sylvi E. Kobbeltvedt, Brit Rødne og Vårin Brochmann.

Samarbeidspartnerne (f.v.) Signe Rasmussen (Fagforbundet), Kirsten Hasvoll (SV), Tore Jakobsen (Fagforbundet) og Gunnar Skjelvik (Ap).

Janne S. Nordås (Sp) var ikke til stede Tekst og foto: Erna Solbakk da bildet ble tatt.

68 < Fagbladet 5/2007

Tekst: Vemund Gjesholm

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Engasjert tillitsvalgt

Heder og ære Fagforbundet Eidsberg/Trøgstad avholdt sitt årsmøte på Heggin.

Etter gode forberedelser gikk årsmøtesakene greit unna, og etterpå var medlemmene invitert til sosialt samvær med musikk, mat og prat. 25-årsjubilantene fikk velfortjente blomster og nåler.

Tekst: Ragnhild Strengen

F.v. Kirsten Halvorsrud, Gunnar Johnsrud, Judith Larsen, Anne M. Nilsen, Bjørg Granli. Ikke til stede: Elsa Kolshus (40-årsjubilant), Mary Langerud, Randi Levorstad, Aase Rustad, Synnøve Tangen, Anne-Lise Olafsen.

Fagforbundet Flatanger har overrakt jubileumsmerker til medlemmer med 25 års medlemskap.

Fra v. nestleder Ingunn E. Torgersen, Gretha Dahle, Laura Sve Øie og Grete Nordhaug Lien.

På årsmøtet den 24. januar deltok en av i alt fem 25-årsjubilanter som ble hedret med nål, diplom og blomster.

På bildet er jubilanten Nils Steinveg sammen med HTV Eva Tetlie, som foretok utdelingen.

Tekst: Sissel Skorstad

Stor stas i Nissedal Fagforbundet Nissedal avd. 617 har avvikla sitt årsmøte der Odd Eikåsen og Ellen Marie Nordbø blei hedra med 25-årsmerke og diplom.

Den tredje av jubilantane, Ingebjørg Kvås, var dessverre forhindra frå å møte på festen.

Tekst: Ingrid Felli Sandåker

Heder fra forbundet Fagforbundet Ringerike hedret medlemmer under en tilstelning i Ringerike rådhus. Det ble delt ut 40-årsmerker til medlemmer som har vært tilsluttet LO i 40 år, og fire medlemmer med mer enn 20 års fartstid som tillitsvalgte, ble også hedret.

Fra høyre Knut Erik Soknes og Margareth Wilthil.

Hederstegn ble tildelt Liv Olsen, Egil Fjeldstad og Kirsten Orebråten. Til høyre, leder i Fagforbundet Ringerike, May Britt Sundal. Tord Eriksen var ikke til stede da bildet ble tatt.

Jubilanter i Hemne Merker og diplom

forhandlingsutvalg, seksjonsleder, nestleder og nå sekretær.

– Masse moro, men også mye slit og tårer. Men jeg ville ikke vært foruten, sier Åse.

Tekst: Arne Løseth

På Bakkehuset fikk hun stort sett alle til å organisere seg. Neste periode var fra 1988 til 1996, og så fra 1998 til dags dato.

Hun har vært plasstillitsvalgt, i

Foto: Ole Martin Lerfaldet

Åse Aronsen har vært tillitsvalgt i fagbevegelsen i over 20 år, og har hatt alle sine tillitsverv i Rælingen kommune.

Første perioden var 1975–1979.

Tekst: Synnøve Hellevik

Merkefest i Askøy Fagforbundet Askøy har hatt en markering for medlemmer som har vært 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. Varaordfører Øysten Holmelid delte ut merker og roser til jubilantene.

Tekst: Elsa Heradstveit

Bak f.v.: Anne Grete Dale, Turid Salamonsen, Lasse Nepstad.

Midten f.v.: Grethe Irene Demring, Signy Dumben, Toril Frugård, Gunn M. Haugen, Aslaug Strand, Hildegunn Skiftesvik, Solfrid Fromreide.

Foran f.v.: Magnhild Fauskanger, Elsa Heradstveit (tidligere leder), Kari Bratland (40-årsmerket), Arne Edvard Meling (leder), Bergliot Fondevik.

Fagbladet 5/2007 < 69

KRYSSORD

«Målet med arbeid er å vinne fritid.»

Oppkvikke

Dum Blyg

Pike navn

Avis

Konkur-

ranse

Hermod © 105 Prakt11-2006 full

INGE LØNNING

Overklasse

Norsk elv

Fordi

Konflikt

Deretter Arverett Ille

Snekker redskap

Grov Oppstuss

Sverige

Bekreft

Uttalte

-else Husarbeid

Styrke

Trivsel

Fugl

Spydig

Dyregård

Pike

Trist

Jorde

Lever

Nedbrutt

Nynorsk navn

pron.

Stilne

Løsulla

Variabel

Bildel

Tittel

Am. stat

Banning

Rett

Løfte

Pike navn

Pike navn Kløft

Byrde

Beist

Skeiv

Glis

Lukte

Pike navn

Lever

Klok

Binde

Frost

Antyde Oppblåst

Plagg

Jente

Tall

Land

Beslutt

-som

Spor

Plante-

del Spotte

Avkjølt

Pike navn

Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

70 < Fagbladet 5/2007

Varm

Vasse Sjødyr

Tallord

Viser

VINNERE av kryssord nr. 2 F N I Å R S K R E F K L A O P P S K Å R E T R O A R O G E L L A N E T S E T O M V I N T M E D A S K E B E I S K T U R N K O K E A T R E G R A N

B E S E T I D U R I D A R U G A M M E R P R S E S T T O E I L M B E N A I I D E N E R G L E

D V R I M E D P E S G N D B E D E A R T U E T V I N A I T N Y Å G A

B M L E I U N N T E R F I A O N R A G D L E R L I N G E G A L E S T R E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Ingrid Stenersen 2760 Brandbu Anne LIse Stafseng 2340 Løten Jarle Bjerkås 9161 Burfjord

TEGNESERIE

PETIT

Totusenogsju – Dette har aldri noen fortalt meg før!

Femåringen har ei bekymra fure i panna. Det er første mai totusenogsju, og verdensproblemene har slått henne med krafta til en bulldoser.

Kvelden før fastslo hun sitt eget parolegrunnlag, ingen skulle være fattige eller rike, bare tjene akkurat passe, og fattigdommen hun hadde sett i Afrika, skulle bort. Hun har fredsmerke på jakka og ser fram til dagen da «det finns inga soldater mer, det finns inga gevär».

Men klimaendringene. De skumle, skumle klimaendringene.

– Jeg gleder meg til jeg blir så gammel at jeg dør, for da trenger jeg ikke vann mer, hikster hun, og jeg tar henne i armene og sier at nei da, det er ikke sånn at vannet kommer til å forsvinne, noen steder blir det nok tørrere og mer ørken, men andre steder blir det mer regn, og dessuten har vi jo gått i tog og sagt at nå må vi slippe mindre gasser ut i lufta, det er det faktisk ganske mange som mener, også av de som bestemmer i verden. Jo da, det er skummelt, men det fins håp. Mye håp. For deg og for meg og for hele verden, sier jeg, men jeg er redd, jeg også.

En femåring skal ikke frykte framtida. Men en femåring skal ikke juges til heller, skal ikke komme hjem og si at de voksne i barnehagen sier at det ikke fins barnesoldater, men det har jeg jo sett på tv, hvorfor sier de at det ikke fins barnesoldater når det ikke er sant?

For det fins ting i verden det er verdt å bry seg om, og dem du bryr deg om juger du ikke til, om det er aldri så skummelt. Man kan lage bilene og fabrikkene sånn at de slipper ut mindre gass, sier hun, ja, sier jeg, det er en god idé.

Men jeg sier ikke at arbeidsgiveren min ikke vil gjøre det før i 2013.

Even Tømte

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 Oslo Tlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. 23 06 27 70 Faks 23 06 27 71 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

72 < Fagbladet 5/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 6/7

31. MAI

18. JUNI

NR. 8

9. AUG

27. AUG

NR. 9

30. AUG

17. SEPT

NR. 10

27. SEPT

15. OKT

NR. 11

25. OKT

12. NOV

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 5/2007 < 73

JOBBLIV «Man trenger ikke å reise så langt.»

JOBBLIV

Petter Eriksen Alder: 49 år Yrke: Miljøarbeider Jobbsted: Stovner, Oslo Sivilstatus: Gift, ett barn Fritid: Reiser og båtliv

Med hue i motoren Petter Eriksen drømte om egen seilbåt.

– Men jeg kom fram til at det ikke var noen vits i å stå i en iskald dusj og rive i stykker tusenlapper. Det er jo det seiling er, ikke sant.

Han vet hva han snakker om. I dag er det omtrent ni år siden han gikk i land etter en to år lang seilas i Karibia.

Skuta var han selv med på å bygge, så hva det koster av slit og penger, er han fullt klar over.

Med en 40 år gammel 22 fots snekke – med dertil motor ifølge ham selv – slipper han gjeld. Og når man ikke har flere tusen kroner i renteutgifter hver måned, blir det jo mer lystbetont også, mener han.

Selv om det nesten kan bli for mye av det gode.

– Forrige sommer sto jeg med hue i motoren hele tida. Til slutt måtte jeg bytte bærepose hver gang jeg hadde vært på båtutstyrsbutikk, for at ikke kona skulle se hvor mye jeg kjøpte.

Han ler.

– Men alle burde i grunnen ha et slikt furterom, et sted hvor man bare kan sitte og surre, drive med sitt eller bare planlegge hva man skal drive med.

Det er drømmene som teller. Så nøye for-

beredelser til tross – det er ikke jordomseiling som står på dagsorden.

– Man trenger ikke å reise så langt.

Bare å sitte og blåse røykringer mens man tøffer rundt på fjorden, det er noe. Det holder med en tur til Hovedøya.

Og iblant kan man tøffe seg helt til Drøbak, hvor familiens hytte ligger.

– Turen tar drøyt tre timer med snekka, men det er bedre enn å sitte i kø på Mosseveien, ikke sant?

Innimellom båtpussingen jobber han som miljøarbeider, med psykisk utviklingshemmede. Med mange og lange turer i Sørøst-Asia bak seg, har Petter allerede dratt verden inn i dagsenteret på Haugenstua. Nå hender det at alle drar på båttur, sammen.

– Bare det å styre en båt, er jo spennende.

Det går ikke fort, men det er de som styrer.

Og på vannet er det god plass. Da er det ikke så farlig.

Det fins ingen nedre grense for glede.

– Og med en pose reker og en øl, så er man akkurat som alle andre. Det er nok.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

Fagbladet 5/2007 < 75

Populære modeller til jobb og fritid!

Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med hverken kvalitet eller pris.

FRITT VALG

Dame t-shirt

Fritt valg 2 par kun

Spar opp til 30%

FRITT VALG

Modell 98508 Dame t-shirt med korte ermer i 100% bomull.

Formsydd og rund hals.

Normalpris kr. 149,-

350,Ibiza Modell 24090 Kvalitet: Sporty sandal med myk og fleksibel såle Farge: Lys blå - Navy Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 199,-

Fritt valg 2 par kun

500,-

Rød S - 3XL

La Santa Modell 25040 Kvalitet: Skinn med uttagbar såle, strikk og borrelåslukking.

Farge: Hvit Størrelse: 36 - 41 Normalpris kr. 299,-

Hvid S - 4XL

Lys blå S - 3XL

Murcia

Brava

Modell 25030 Kvalitet: Skinn med uttagbar såle og strikk over vristen.

Farge: Hvit/lys blå Størrelse: 36 - 41 Normalpris kr. 249,-

Modell 23960 Kvalitet: Sporty sandal med myk og fleksibel såle Farger: Hvit Størrelse: 36 - 43 Normalpris kr. 299,-

Turkis S - XXL

Lys lime S - XXL

Mallorca

Foot-print

Modell 24080 Kvalitet: Skinn med uttagbar såle Farge: Hvit/lys blå Størrelse: 36 - 42 Normalpris kr. 249,-

Modell 23950 Kvalitet: Oil nubukk med innersåle av skinn Farger: Sort - Kamel Størrelse: 36 - 46 Normalpris kr. 299,-

SPAR

Bestill på 57 69 46 00

33%

Fritt valg 2 stk. kun

200,-

Da model 23950 er liten i størrelsen, anbefaller vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker.

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon: 57 69 46 00 · Telefax: 57 69 46 01 · E-post: firma@praxis.no · Internett: www.praxis.no

Fagbladet nr. 5-07

Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.no Modell nr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxiskatalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn E-post Faggruppe Adresse Postnr.

Telefon

Sted

Tilbudet gjelder til 30.05.2007 og er inkl. 25% mva. Varene sendes i postoppkrav med et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,- Full retur- og bytterett innen 14 dager.

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo