Page 1

< SEKSJON HELSE OG SOSIAL

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 3 mars 2007

SKAL NOEN VELGES BORT? Forsidefoto: Erik M. Sundt

SIDE 8

Vi e’ klar 18 Aksjonerer for helsefagarbeideren 30 Lønnsom investering 40 Look to Sandnes 47

>


INNHOLD > Foto: Arne Stubhaug

8 14 16 18 20 27–46 47 48 54 62 63

TEMA: Blålys for sykehusene På veg inn i varmen Helse Størst Vi e’ klar PORTRETTET: Langdistanseløperen HELSE OG SOSIAL Look to Sandnes FOTOREPORTASJEN: Som røde blodlegemer Tvang UnitedHealth i kne Roser Fagforbundet Medlemmene avgjør valgkampsakene

Foto: Albert H. Collett

FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 44 FOKUS: Eldre kan og vil 46 Seksjonslederen 57 Debatt 60 KRONIKK: Kommunal forsikringsfiasko 64 Oss 66 Kryssord 67 Tegneserie og Petit 70 JOBBLIV: Grensesprenger

Fekk stoppa helsegigant Pam Smith ville ikkje godta at verdas største helseselskap UnitedHealth skulle overta helsesenteret i den engelske gruvebyen. Ho gjekk til sak, og vann.

54 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9251

2 < Fagbladet 3/2007

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

Leik og alvor på sjukehuset Dei tilsette på sjukehuset i Førde tek vel imot borna som kjem på besøk. Når mor eller far er alvorleg sjuk, vert heile familien råka. Ungane får skikkeleg informasjon. Uansett er det betre å vite og å vere førebudd viss det verste skal skje.

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

38 >

An C. Lindstrøm an.lindstrom@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 41

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen Ingeborg Vigerust Rangul


LEDER Foto: Corinne Robert

Langdistanse Den skøytegale nederlenderen Hans Engelberts går av med pensjon til høsten. Da har han ledet internasjonalen for statsog kommuneansatte i 26 år. Kampen mot å la markedskreftene styre over alle varer og tjenester er hjertesaken. Og den kampen er ennå ikke tapt.

20 > Foto: Linda Bournane Engelberth

Trenger sykehusene omsorg eller kirurgiske inngrep? Sykehusene sliter med ressursmangel og vedtar budsjetter med finslipt barberblad. Likevel er helsebudsjettene større enn noen gang. Hvordan henger det sammen? Fagbladet har samlet fire

8>

sykehuseksperter til debatt.

LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

Ein stor LO-leiar Gjennom Gerd-Liv Valla sitt leiarskap har LO og fagrørsla fått fornya makt i samfunnet og ei vital evne til å setje dagsorden. Valla var ein av arkitektane bak den raudgrøne regjeringa og stod i spissen for lønsauke for dei med lågast løn, tiltak mot sosial dumping, krasse pensjonskrav og sentrale kvinnekrav som 6-timarsdagen, rett til heiltid og likeløn. Med Valla som leiar, har LO vore eineståande i Europa med å auke talet på medlemmar. Det skuldast at Valla har klart å femne breitt og gjort LO attraktiv for både industriarbeidarar, offentleg tilsette og folk med lang utdanning. Gjennom LO si sterke støtte og ikkje minst klare krav

«Det er ein høg pris å betale for at fagrørsla skal modernisere leiarstilen sin.» til den raudgrøne regjeringa, har Valla medverka til ei sterk politisk kursendring. Den liberalistiske privatiseringsbølgja i offentleg sektor er stogga. Kommunane har fått betre økonomi og innbyggjarane betre JOHNNY DAUGSTAD tenestetilbod. Høgreregjeringa ville ANSV. REDAKTØR svekke arbeidstakarane sine rettar, men med LO i ryggen la den raudgrøne regjeringa fram ei forbetra arbeidsmiljølov. Utan Valla hadde ikkje LO klart å stogge Jens Stoltenberg og Bjarne Håkon Hanssen sitt angrep på sjukelønsordninga. Det er få LO-leiarar før henne som hatt meir politisk gjennomslag. Då LO sitt eige granskingsutval slo fast at Gerd-Liv Valla har trakassert Ingunn Yssen, tidlegare tilsett som leiar i LO sitt internasjonale utval, valde ho å trekkje seg. Utvalet sin konklusjon toppa ei einsidig mediekampanje mot Valla som knapt har sitt sidestykke. Valla har stått i spissen og kjempa fram ei arbeidsmiljølov som sikrar rettane til alle tilsette, der mobbing og trakassering er forbode. Varslarar har fått eit særskilt vern gjennom ein eigen lovparagraf. Skal fagrørsla halde på framgangen og sikre si gjennomslagskraft i åra som kjem, må medlemmene få tillit til at det er samsvar mellom liv og lære. LO har mista ein av sine største leiarar. Det er ein høg pris å betale for at fagrørsla skal modernisere leiarstilen sin.

Fagbladet 3/2007 < 3


< KOMMUNER BRUKER ULOVLIG TVANG Mange kommuner bruker ulovlig tvang mot psykisk utviklingshemmede uten å melde fra, viser en rapport fra Statens helsetilsyn. To tredeler av kommunene som ikke hadde innrapport tvang, hadde allikevel brukt det. NTB/NRK

Arkivfoto: Erik M. Sundt

NYTT

< FREMDELES STORE LØNNS- OG INNTEKTSFORSKJELLER Kvinner tjener i gjennomsnitt 84,7 prosent av hva menn gjør per måned. Det er større lønnsforskjeller blant grupper med høyere utdanning enn i grupper uten høyere utdanning. SSB

< NORGESMESTERE I AVFALL Avfallsbilen snor seg fram i nedsnødde boligfelt. Flere hundre brune dunker for matavfall skal tømmes. Lokalbefolkningen på Lillehammer er mest fornøyd i landet med jobben det interkommunale renovasjonsselskapet gjør. Kommunal Rapport

< FLERE KVINNER Fem av seks ordførere er menn. Og blant ledere i kommunal forretningsdrift og foretak er ni av ti menn. I samarbeid med de politiske partiene har KS satt i gang et forskningsprosjekt med mål om å øke andelen kvinner i politiske maktposisjoner i kommunen.

< PASIENTHÅNDBOKA PÅ NETT På nettstedet www.pasienthåndboka.no, kan du skaffe deg kunnskap om sykdom, symptomer og behandling. Fra midten av februar har Pasienthåndboka vært tilgjengelig for alle på internett. Nettstedet er utviklet uten støtte fra sponsorer eller legemiddelindustrien.

< NYTT RØDT PARTI I helgen samlet Rød Valgallianse, Arbeidernes Kommunistparti (AKP) og Rød Ungdom seg til et nytt parti, som fikk navnet «Rødt». Leder av det nye partiet er tidligere RV-leder Torstein Dahle.

4 < Fagbladet 3/2007

Uønsket deltid kan avskaffes Hvis alle kommuneansatte som ønsket det, fikk jobbe full tid, ville det være lett å oppnå regjeringens mål om 10.000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren. Hvis alle deltidsansatte i kommunal sektor fikk full jobb, ville det gitt mer enn 70.000 årsverk, viser en kartlegging fra Fagforbundet. – De ledige hendene fins rett under nesa på arbeidsgiverne. KS kan gjøre mye mer for å tilrettelegge for ansatte som i dag jobber på latterlig lave stillingsbrøker, sier LO-sekretær Trine Lise Sundnes til Klassekampen. Fire stillinger Statistisk sentralbyrå (SSB)

gjennomførte i fjor en arbeidskraftundersøkelse som viste at 113.000 deltidsansatte ønsker en høyere stillingsbrøk. Det fins tilfeller hvor en og samme arbeidstaker har opp til fire forskjellige stillinger, som til alt overmål kan være i forskjellige kommuner. Men full stilling er likevel ikke en garanti, til tross for at behovet for arbeidskraft er stort. LO mener at arbeidsgiverne utnytter deltidsstillingene for å spare penger. Til Dagsavisen sier LO-sekretæren at arbeidsgiverne spekulerer i bruk av deltid. – Våre medlemmer må jage etter arbeidstimer fra uke til uke. Det er også et problem for mange deltidsansatte å tjene nok til å forsørge

seg selv og eventuelle barn, sier Sundnes. Økonomisk spørsmål LO kjøper ikke argumentene om at turnus ikke går opp hvis man gir folk fulltidsjobb. – Det er bare tull. Dette er et økonomisk spørsmål og ikke et praktisk problem. Den typen argument hører vi aldri når det gjelder andre yrker, som for eksempel i politiet. De har også en turnus gjennom hele døgnet, men jobber likevel i 100 prosents stillinger, sier Sundnes. Uønsket deltid var LOs hovedsak på årets 8. marsfeiring. Blant Norges 647.000 deltidsansatte, finner man hele 485.000 kvinner. Tekst: SANDRA LILLEBØ

Beklager Vallas avgang Fagforbundet mener at media vant da Valla måtte trekke seg som leder i LO. Gerd-Liv Valla gikk av som LOleder etter at Fougner-utvalget la fram sin rapport fredag. Den svært kritiske rapporten ble betegnet som «knusende» av mange, men juss-

professor Henning Jakhelln uttalte til TV2 at prosessen mot Valla «minner om en inkvisisjon», og at denne typen personalsaker «ikke egner seg for gransking». – Siden Valla, som første kvinne, ble valgt til LO-leder i 2001 har organisasjonen vokst i antall

medlemmer og styrket seg som organisasjon, skriver Jan Davidsen på side 7 i denne utgaven av Fagbladet. Han beklager at saken fikk vokse seg ut av alle proporsjoner. LOs nestleder, Roar Flåthen, har overtatt lederskapet i Folkets Hus. Tekst: JOHNNY DAUGSTAD


NYTT

Sier nei til bonus Både ansatte i Oslo Sporveier og i Skiptvet kommune takker nei til bonuser de blir tilbudt av arbeidsgiver. De mener at pengene heller bør brukes til å skape et bedre tilbud. Ordfører Odd-Ingar Widnes (Sp) i Skiptvet kommune mente at de ansatte i kommunen gjorde en så god jobb at han hadde lyst til å gi dem en ekstra påskjønnelse når kommunen gikk med overskudd. Tone Kjernsbekk, leder i Fagforbundet Skiptvet, sier til Fagbladet at hun er enig med ordføreren i at de ansatte har gjort en god jobb, og at lønna ikke er spesielt høy. – Derimot mener vi at avlønning ikke bør skje i form av bonus, og at det heller ikke skal være avhengig av kommunens årsresultat. Vi ønsker oss heller høyere lønn ved lønnsoppgjøret, og at kommunens overskudd brukes til å bedre kvaliteten på kommunens tjenester, utdyper hun.

OK å ekskludere rasister Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gir støtte til det britisk fagforbund Aslef, som har ekskludert et medlem av det høyreekstreme British National Party. – Dette er en viktig avgjørelse ikke bare for oss, men for hele fagbevegelsen. Fagforeningsmedlemmer kan nå være trygg på at de selv kan velge hvem som skal slutte seg til dem i deres organisasjon, sier Andy Reed i Aslef. British National Party mener dommen er et eksempel på at det etablerte samfunnet skaper hindre for deres medlemmer. ET

Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers arbeiderforening.

Etter at fagforeningenes synspunkt kom fram i media, har ordføreren bestemt seg for å droppe bonustilbudet. – Forutsetningen var at de tillitsvalgte var for, sier Widnes til NTB. Skattebetalernes penger Det er gode tider også i Oslo Sporveier. I 2005 bygget trikkedivisjonen, eller Oslo Sporvognsdrift, opp en totalbonus på rundt

to millioner kroner. Selv om de ansatte ikke har noen automatisk rett på disse pengene fordi det ikke er inngått noen avtaler om det, sier organisasjonssjef i Oslo T-banedrift AS, Marianne Slinde, at det er interessant å diskutere premiering av de ansatte. Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers arbeiderforening, er ikke enig. Han mener at man ikke skal dele ut skattebetalernes penger som bonus til de ansatte i et selskap som har et årlig driftstilskudd på 800 millioner kroner. – Hvis Oslo Sporveier har penger de vil bli kvitt, kan de tilby dette i lønnsforhandlingene, sier han til Fagbladet. – Høyere lønn er en god måte å premiere ansatte som gjør en god jobb. Trikkemekaniker Gro Godager sier til Aftenposten at også hun mener bonuser er feil. – Man bør heller drive transport for de pengene. Tekst: SANDRA LILLEBØ

– Rettferdig vekst Norsk økonomi går så det suser, og vi er forespeilet et av tidenes mellomoppgjør. Forbundsleder Jan Davidsen understreker at den gode økonomien må styres slik at den kommer alle til gode. Vårens oppgjør er ikke et hovedoppgjør, og handler derfor bare om økonomi. Jan Davidsen mener det er viktig å ha forbundets mål om rettferdig fordeling i bunnen for tariffarbeidet. – Økonomien må styres slik at veksten kommer hele samfunnet og alle innbyggerne til gode, sa Davidsen da han innledet på forbundets tariffkonferanse. Til grunn for mellomoppgjøret ligger et godt resultat fra hovedoppgjøret i fjor. Medlemmene i både KS-området og Navo er

allerede sikret en lønnsøkning på 7500 kroner fra 1. mai. Alt skulle derfor ligge godt til rette for en lønnsvekst på rundt eller over fem prosent, slik både SSB og sentralbanksjef Svein Gjedrem har spådd. – Vi må arbeide for at den gode økonomien sikrer alle en anstendig lønn å leve av. Forbundslederen tok også opp kjønnsbaserte lønnsforskjeller og heltid kontra deltidsarbeid.

Dragkamp om EUdirektiv En avklaring om EUs omstridte tjenestedirektiv er utsatt til etter sommeren. Finansdepartementet har bedt Kredittilsynet utrede hvilke konsekvenser direktivet vil få for norske eiendomsmeklings- og regnskapsføringstjenester. Fristen er ifølge Dagbladet satt til 1. september. Dermed blir den betente saken utsatt til høsten. Tautrekking Både regjeringen og LO er splittet i synet på direktivet, og sterke røster har krevd at regjeringen reserverer seg mot at direktivet innføres i Norge. Etter mye tautrekking har LO krevd en konsekvensutredning om hva direktivet betyr for norsk arbeidsliv – før regjeringen tar endelig stilling til direktivet. LO forutsetter at tjenestedirektivet kommer ut på en ny og endelig høring etter at en skikkelig konsekvensanalyse er foretatt. Frykter sosial dumping Tjenestedirektivet tar sikte på å fremme mer konkurranse og handel med tjenester over landegrensene i Europa. Kritikere frykter at direktivet vil føre til mer sosial dumping og markedsretting av offentlig sektor. Direktivet ble vedtatt i EU-systemet i fjor, og trer i kraft i 2010. Som EØS-medlem har Norge mulighet til å reservere seg mot direktivet, men har aldri tidligere brukt «vetoretten» mot et EU-direktiv. Tekst: EVEN TØMTE

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 3/2007 < 5


NYTT < 3,5 MILLIARDER TIL KLP-KUNDER Kommunal Landspensjonskasse (KLP) oppnådde et bokført overskudd på 5086 millioner kroner i 2006. Dette gjør at KLP kan tilbakeføre hele 3,5 milliarder kroner til kundenes premiefond. I tillegg avsettes det 1,3 milliarder til tilleggsavsetninger. < LØNNSOM ENERGIEFFEKTIVISERING Kommunene eier en firedel av alle næringsbygg i Norge og står for en tredel av energibruken i disse byggene. De bruker fire milliarder kroner årlig på energi. Det tilsvarer 1200 årsverk i pleie- og omsorgssektoren Kommunal- og regionaldepartementet

< DOBLER LØNNA PÅ LO-MEDLEMSKAP Det var fullt kaos da mellom to og tre hundre polske arbeidere sto i kø for å melde seg inn i Fellesforbundet på Helgeland nylig, melder LO Informasjonsavdeling < STATSMINISTEREN TIL SYDPOLEN Et av de største prosjektene under Det internasjonale polaråret er en norsk-amerikansk klimaekspedisjon mellom den norske Troll-stasjonen i Dronning Maud Land og Sydpolen. Statsministeren vil møte ekspedisjonen på Sydpolen når den ankommer neste år. Statsministerens kontor

< FEMINISTER Sju av de ti mannlige statsråder bekreftet at de er feminister da Kanal 24 kontaktet dem på kvinnedagen. De tre som ikke ønsket å svare, er kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV), Terje Riis Johansen (Sp) og Odd Roger Enoksen (Sp).

6 < Fagbladet 3/2007

De sykeste taper Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Pasienter med lavest prioritet har fått redusert ventetiden betydelig. Det betyr at høyt prioriterte grupper ikke blir prioritert likevel. Svært mange ansatte i helseforetakene opplever liten grad av meddbestemmelse. Omstillingsprosesser har blitt gjennomført, men ansatte selv opplever å ha blitt lite involvert i de prosessene. Det er blant konklusjonene i evalueringsrapporten fra Forskningsrådet som ble lagt fram nylig. – Fagforbundet er svært fornøyd med at helseministeren tok initiativ til medarbeiderinitiert omstilling ved to–tre sykehus. Rapporten viser at dette er på sin plass, sier nestleder i Fagforbundet, Gerd Kristiansen. Ikke de sykeste først Utviklingen ved sykehusene går i riktig retning totalt sett. Selv om endringene har skjedd etter syke-

kuttene i ventetiden, noe som innebærer en forverring av prioriteringspraksisen. Ikke stykkpris – Det er god grunn til å foreta en gjennomgang av stykkprisfinansieringen, slik helseministeren har signalisert. Vi har lenge advart om at måten sykehustjenestene prises på fører til feil prioriteringer. Prislappen blir avgjørende for prioriteringen: Lette operasjoner går foran sammensatte lidelser i helsekøen, sier Gerd Kristiansen. husreformen, er det ifølge rapporten ikke mulig å konkludere sikkert om de er et resultat av reformen, eller om utviklingen ville ha skjedd om fylkeskommunene fortsatt var eiere. Aktivitetsutviklingen har økt sterkere enn tidligere, effektiviteten har økt markant og ventetider er blitt redusert. Men det er pasientene i de lavere prioriterte gruppene som har fått de største

Sparer på omsorgstriks

Lokalt helsetilbud – Vi er ikke i mål med å få plassert alle de riktige og viktige oppgavene som lokalsykehusene skal ha. Her skal vi følge opp når arbeidsgruppa som vurderer framtidige oppgaver for lokalsykehusene kommer med sine forslag, sier statsråd Sylvia Brustad. Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

Takker nei til pengegave

Bamble kommune har spart over en halv million kroner på å gjøre om 20 aldershjemsplasser til omsorgsboliger.

Bemanningen og bostandarden skal ikke være endret, men noe ansvar har blitt overført til pårørende.

Innsparingen skjer ved at utgifter veltes over på staten. De 20 beboerne på aldershjemmet har blitt hjemmeboende, noe som gjør at kommunen kan kreve at de betaler for pleie og omsorg. Samtidig har staten fått regningen for tilsynslege og gir i tillegg bostøtte til de som søker om det.

Skeptisk Bård Hoksrud i Frp er skeptisk. Selv om tilbudet ikke er blitt vesentlig redusert nå, frykter han at det blir lettere å svekke tilbudet på sikt. Frp og SV har vært motstandere av omleggingen. – Veldig mange kommuner velger omsorgsboliger som for billigere for kommunen. Mitt utgangspunkt er at jeg ikke er sikker på om brukerne da får det tilbudet de har behov for, sier Hoksrud til Fagbladet.

Sykehusaksjonister vil samle inn penger for at fødeavdelingen ved Volda sjukehus skal slippe å stenge i sommer. Men Helse Sunnmøre takker nei. – Ved å si ja risikerer vi å miste vår styringsrett og retten til å prioritere, sier sykehusdirektør Astrid Eidsvik til VG. Ivar Østrem, leder for Fagforbundet Helse Sunnmøre, stemte for å ta imot pengene, men syns saken reiser vanskelige prinsippspørsmål. – Hvis vi hele tida skal styre etter aksjonsgrupper eller innsamlede midler, vil det på sikt bidra til en udemokratisk prosess, sier Østrem til Fagbladet.

Tekst: EVEN TØMTE

ET

Ansvar til pårørende Rapporten konkluderer med at de fleste beboerne har fått lavere kostnader enn før, mens en del har fått høyere kostnader.


> Foto og tekst: KRISTIN RØDLAND BUICK

FOTOREPORTASJEN

JANS HJØRNE

Hvert år oppstår det omtrent 3600 pipebranner i Norge. Pipebranner behøver ikke utvikle seg til større branner, men i eldre hus kan pipa sprekke ved en pipebrann og antenne hele huset.

>

Polifoniske ringelyder strømmer inn i feiebilen når huseiere har spørsmål om sot i pipa. Soten er det blitt mye mindre av enn før, og flosshatten tas bare på når det er parade. Det er lenge siden feieren var styggen som kjøpte småbarn til tvangsarbeid i Charles Dickens London. I dag tilbringer feieren kun 20 prosent av arbeidstida med å feie piper. Resten er branntilsyn. Hovedoppgaven er å øke brannsikkerheten ved å sjekke piper, ildsteder, brannmur, slokningsutstyr, røykvarslere og trekk. Feieren er brann- og redningsetatens informasjonskanal til folket.

FEIER uten floss

Du har ikke bedt ham komme. Behovet for ham kjennes ikke prekært. Han må inn i huset mens du er på jobb. Når feieren melder sin ankomst, bør vi kanskje forbinde det litt mindre med styr og litt mer med livredding.

Fotopris til Fagbladet «Fotoreportasjen Feier uten floss var så knakende bra at samtlige jurymedlemmer ble dørgende stille i flere sekunder før superlativene begynte å renne ut.» Juryen sparte seg ikke da LOs Forening for Fagblad og informasjon (LOFF) delte ut fotoprisen til Fagbladet. Kristin Rødland Buick fikk LOFFs fotopris 2006 for reportasjen Feier uten floss, publisert i Fagbladet nr. 11 2006. «En bildereportasje skilte seg ut med en gang – og lå foran oss hele veien mot toppen. Fotoreportasjen

viser en feier som er på jobb. Uten flosshatt. Men med et smil og en arbeidsglede som fotografen klarer å fange opp på meget dyktig vis. Hvert bilde i reportasjen er av høy kvalitet og viser feieren Alawi mens han blant annet sjekker piper, snakker med huseiere og klatrer opp på taket, uttalte juryen.» Tekst: JOHNNY DAUGSTAD

Ny dvd om mobbing En ny dvd fra Fagforbundet skal informere om hvordan man kan forebygge og håndtere mobbing på arbeidsplassen. – Filmen kommer etter ønske fra de tillitsvalgte om nye verktøy for å forebygge mobbing, og er den første som er laget siden sammenslåingen i 2003, sier Tone Zander i Fagforbundets informasjonsavdeling til Fagbladet. Filmen kan både brukes til bevisstgjøring, forebygging og til konkret rådgivning i forhold til hvor man kan henvende seg og søke hjelp når en selv eller et medlem blir utsatt for mobbing på arbeidsplassen.

– Filmen kan vises i forbindelse med medlemsmøter – for å skape en større bevisstgjøring rundt temaet – eller som et konkret verktøy i en gitt situasjon. Hvordan den brukes, er til sjuende og sist opp til hver enkelt tillitsvalgt, sier hun. Fagforbundets dvdfilm og et lite informasjonshefte er koplet sammen med Arbeidstilsynets kampanje «Jobbing uten mobbing». Filmen kan bestilles via e-post intern.postavd@fagforbundet.no. Se også Arbeidstilsynets kampanje på internett: www.jobbingutenmobbing.no Tekst: SANDRA LILLEBØ

Valla gikk – media vant Etter tusenvis av medieoppslag, spekulasjoner og lekkasjer, ga LO-leder Gerd-Liv Valla opp. Hun valgte å gå av som LOleder før sekretariatet behandlet rapporten fra Fougner-utvalget. En viktig årsak til at hun valgte å gå av, var hensynet til organisasjonen. Et svekket LO er en ønskesituasjon for den politiske høyresiden i landet, og de har ikke trengt å legge to pinner i kors for å få det til. Uten et sterkt LO vil arbeidstakerne stå svakere i viktige kamper om sine rettigheter og lønnsvilkår. Av hensyn til sine mer enn 800.000 medlemmer må LO samle seg, og gi dem valuta for pengene. Yssen-saken har rystet LO som organisasjon. Vi har vært vitne

«Valla gikk – media vant. Men hvem er de egentlige seierherrene?» til reaksjoner og utspill som er uverdig for oss som har lederposisjoner i organisasjonen. Gjennom bemerkninger og hentydninger, små og store intervjuer, har forbundsledere og andre vært med på å gi Yssen-saken de dimensjonene den JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER fikk. På mange måter mener jeg vi har fraveket fagbevegelsens grunnverdier som er samhold og solidaritet. Med det mener jeg ikke at vi ikke skal rydde opp i uheldige forhold, men det er ødeleggende for enhver organisasjon å ta skittentøyvasken i media. Vi skal også huske på at Valla ikke har blitt rettslig felt. Flere ledende arbeidsrettsadvokater har stilt spørsmål ved Fougner-utvalgets konklusjoner. De hevder blant annet at en gransking er en mindre betryggende prosess enn om saken hadde vært i domstolene. Siden Valla som første kvinne ble valgt til LO-leder i 2001, har organisasjonen vokst i antall medlemmer og styrket seg som organisasjon. LO har blitt en organisasjon som favner bredt, så vel kvinner fra offentlig sektor som menn i industrien og mennesker med lang utdanning har følt at LO har vært på deres side. Under hennes lederskap har LO satt dagsorden, og oppnådd resultater som betyr mye. De siste åras tariffoppgjør gir grunn til optimisme på de lavløntes vegne, og gjør man noe for lavlønte, gjør man også mye for kvinnelønna. Derfor nøler jeg ikke med å slå fast at LO har mistet en stor LO-leder. Valla gikk – media vant. Men hvem er de egentlige seierherrene? Fagbladet 3/2007 < 7


TEMA

SYKEHUS

Toppmøte «Fagforbundet har fra første stund ment at foretaksmodellen er feil måte å styre på. Vi har ikke blitt mindre overbevist etter hvert.» GERD KRISTIANSEN er nestleder i Fagforbundet, som organiserer 30.000 sykehusansatte. «Man trenger et sterkt faglig råd som kan hjelpe politikken – den kortsiktige, demokratiske, populistiske logikken – med å håndtere langsiktige problemer.» JAN GRUND er professor i helseledelse ved Institutt for offentlige styringsformer ved Handelshøyskolen BI. «Vi trenger ikke en prioriteringsdebatt, men en nedprioriteringsdebatt.» TOR ØYSTEIN SEIERSTAD er tidligere medisinsk rådgiver i Helse Finnmark. Han sa opp sin stilling i desember 2006, etter et budsjettkutt på 16 millioner kroner. «Slik jeg ser det, er det ingenting som tyder på at vi bør endre modell for organisering av sykehusene.» ARVID LIBAK er statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet fra Arbeiderpartiet.

Blålys for Sykehusene snur på skillingene, og ressursene står ikke i forhold til oppgavene som skal gjøres. Helseforetakene må få klare retningslinjer om hva de skal prioritere, mener Fagbladets ekspertpanel. Tekst: FRODE RØNNING og EVEN TØMTE Foto: ERIK M. SUNDT

Skal luftambulansen tilkalles når eldre sykehjemspasienter får hjertestans? Kommunelege Gunnar Hetland i Granvin stilte dette spørsmålet i januar i år. Han mente det var feil ressursbruk og etterlyste en debatt om gjenoppliving av eldre mennesker. – Hvis en pasient på 80 år får hjertestans utenfor sykehus, mener jeg det er tvilsomt å drive med slik blålys-medisin. Vi må spørre Foto: Linda Bournane Engelberth

8 < Fagbladet 3/2007

oss hva slags liv vi gjenoppliver dem til, sa kommunelegen til VG. Problemet, la han til, er at ingen lenger tør ta beslutninger om hva som skal prioriteres framfor noe annet. Norge har aldri brukt så mye penger på sykehusene som nå. Likevel er nedskjæringer, trange budsjetter og tilbud som forsvinner hverdagen for sykehusansatte og pasienter.


SYKEHUS

TEMA

«Det er ikke ett land i verden som klarer å betale alt av alle mulighetene som fins.» Arvid Libak

sykehusene Fagbladet har invitert fire eksperter til en diskusjon om ståa i sykehusnorge. De er enig om at sykehusene trenger klare retningslinjer for hva som skal prioriteres, og at finansieringssystemet slik det eksisterer i dag prioriterer sterke pasienter på bekostning av andre, i strid med hva som er ønskelig. Sykehusene trenger prioritering

– Norge bruker mer penger på helse per innbygger enn alle OECD-land, bortsett fra USA. Likevel klarer ikke sykehusene å drive i balanse. Har vi for høye ambisjoner? Tor Øystein Seierstad: Vi må erkjenne to vesentlige forhold: For det første er livet dødelig. For det andre er vi i Norge kommet dithen at det ikke lenger er faget, men hvor mye ressurser vi som samfunn er villige til å

bruke på helsetjenester, som begrenser hva som kan gjøres. Det er fortsatt tabu å hevde at økonomi begrenser hva vi har mulighet for å yte av helsetjenester til den enkelte. Personlig mener jeg helsevesenet har nok ressurser. Derimot trenger vi en diskusjon om hva som skal prioriteres eller snarere nedprioriteres i det offentlige helsevesenet. Er du nyfødt, har kreft eller hjertesykdom får du nærmest ubegrenset både av ressurser, sympati og status, en erfaring jeg også selv har som kreftpasient. Er du derimot i en pasientgruppe med lav status, for eksempel slagrammede, kan man godt kjøre sykesenga di ut på torget uten at det vekker noen reaksjon. Gerd Kristiansen: En slik debatt er veldig viktig, men den må først og fremst føres av

fagfolk. Å la politikere føre debatten på egenhånd er helt bak mål. Jan Grund: Det er jeg enig i. Helsefeltet kan lære av klimadebatten, der man har fått et panel av ansvarlige fagfolk til å legge en del grunnleggende føringer for hva som må gjøres. Prioritering er vanskelig fordi man i utgangspunktet ønsker å gi alle den hjelp de ønsker så raskt som mulig. I dagens oljerike Norge blir den demokratiske politikken lett kortsiktig og populistisk, og det er behov for en mekanisme som gjør det mulig for det politisk-faglige Norge å prioritere. Arvid Libak: Hadde vi fått en del av de 950.000 røykerne til å slutte, fått frukt og grønt og mer gym inn i skolen, hadde det < betydd mye for folkehelsa. Ikke minst i Fagbladet 3/2007 < 9


TEMA

SYKEHUS

«Høyere budsjetter vil hjelpe på kort sikt, men bare en liten stund – som å tisse i buksa for å holde varmen.» Jan Grund

forhold til å jevne ut sosial ulikhet. Sykehusbudsjettene og kommunebudsjettene må ses mer i sammenheng. Kristiansen: Og vi må få forebyggingen mer inn i sykehusene, slik at de faktisk får forsket på det. Politikk og fag på lag

Seierstad: En annen gruppe, hvor helsekronene strømmer fritt, er min egen aldersgruppe, 40-åringene. Vi er de store vinnerne i ordningen med fritt sykehusvalg. Når de italienske designerskoene ikke passer, kjøper vi ikke fotformsko. Vi påpeker at tåen er for skjev og krever den operert. Og alle vil operere, for det er der det er penger å tjene. Finansieringssystemet trekker ikke i samme retning som de uttalte politiske og faglige prioriteringene. Eldre, kronikere og rehabili10 < Fagbladet 3/2007

teringspasienter lønner seg ganske enkelt ikke. Det lokalsykehuset som gjør som de får beskjed om og prioriterer disse pasientgruppene, er ganske enkelt dømt til å gå konkurs – men det er jo ikke lov det heller, så da bygger det seg i stedet opp gigantunderskudd. Libak: Det er ikke ett land i verden som

■ Store kutt Foreløpige regnskapstall viser at sykehusene brukte 1,3 milliarder kroner for mye i 2006. I tillegg øker utgiftene kraftig, ikke minst til medisiner og nye og mer avanserte behandlingsformer. Resultatet er at landets sykehus totalt må kutte 3,2 milliarder kroner i år, melder Aftenposten.

klarer å betale alt av alle mulighetene som fins. Jeg tør ikke, og bør ikke, gå inn på hva som bør prioriteres av ny teknologi og nye medisiner, men vi må i hvert fall sikre at man får lik behandling over alt i landet. Nå er det sånn at du kan få en viss type behandling dersom du bor ett sted i landet, men ikke et annet sted. Det er derfor regjeringen vil ha et nasjonalt råd for kvalitet og prioritering til å være med på å bestemme hva man faktisk bør gå inn for. Seierstad: Slike prioriteringer handler ikke først og fremst om medisinskfaglig kunnskap, men om hvilket menneskesyn vi ønsker skal prege samfunnet. Politikk og fag må spille på lag om vi skal få til en reell prioritering. Min erfaring er at en åpent uttalt og godt begrunnet politisk prioritering, eller nedprioritering, er det stort rom for å aksep-


SYKEHUS

TEMA

■ Verdenstoppen På midten av 1990-tallet brukte Norge omtrent like mye som Sverige per innbygger på helse, noe som plasserte oss rundt gjennomsnittet i Europa. Nå ligger Norge helt i verdenstoppen, og vi bruker rundt 50 prosent mer enn Sverige.

tere. Det det derimot ikke er rom for, er et «effektiviseringsspill» der tilbud forsvinner i dragsuget uten debatt og uten vilje til å innrømme at det forsvinner i den form og med det innhold det har i dag. Omstridte foretak

Etter sykehusreformen i 2002 tok staten over ansvaret for sykehusene fra fylkeskommunene. Sykehusene ble organisert i fem regionale helseforetak drevet etter bedriftsøkonomisk inspirerte prinsipper. Den såkalte foretaksmodellen skulle sikre bedre budsjettdisiplin. Tross stadige kutt sliter helseforetakene med å oppfylle myndighetenes krav om å drive i økonomisk balanse. Samtidig utgjorde sykehusenes langsiktige gjeld i overkant av elleve milliarder kroner ved utgangen av 2006, og tallet øker stadig.

I januar 2007 bestemte regjeringen at de to største helseforetakene, Helse Øst og Helse Sør, skal slås sammen. Dette skal spare ressurser og sikre mer effektiv drift, mener helseminister Sylvia Brustad. Vondt verre, svarer Fagforbundet. Kristiansen: Å slå sammen Helse Sør og Helse Øst er feil medisin. Resultatet av dette nye feilgrepet i sykehusreformen vil sannsynligvis bli økt byråkratisering, svekket økonomisk styring og dårligere faglig styring. Store sykehusorganisasjoner er ikke billigere eller bedre enn mindre. Grund: Politikerne må velge. Enten må man ha en profesjonell statlig eier eller et ansvarliggjort regionalisert helsevesen. Vi sliter både med å finne ut hvor langt vi vil gå i å desentralisere ansvar og hvilken rolle vi vil gi politikerne. I dag har vi innført en styringsmodell der de nasjonale politikerne egentlig skulle konsentrere seg om de store linjene, men i praksis bryter mer inn i styringen enn modellen la opp til. Da er det forståelig at mange heller vil ha et regionalisert politisk system der lokale folkevalgte organer har styringsautoritet. I en slik modell kan det også innføres større grad av lokale skatter, slik det er i Sverige. Selv ligger jeg nok nærmere en statlig modell i et såpass lite land som Norge, der vi setter likhet så høyt, men det fins gode argumenter for et ordentlig regionalt system. Seierstad: Hvis man skal bekymre seg over noe i Helse SørØst-sammenslåingen, er det at man får en koloss innenfor den nye helseregionen, bestående av Ullevål universitetssykehus, Radiumhospitalet og Rikshospitalet, som kan fronte alle de sterke pasientgruppene på bekostning av de typiske

lokalsykehuspasientene eldre, kronikere og rehabiliteringspasienter. Er det noe jeg hadde vært redd for i denne sammenheng, er det denne nye kolossen. – Er dette et første skritt mot å avvikle foretaksmodellen til fordel for et statlig sykehusdirektorat? Libak: Vi vil ha den modellen vi har nå, men med én region mindre. Det er jeg veldig klar på. Vi vil ikke ha noe direktorat der noen folk i Oslo sitter og sier hva de skal gjøre i Kirkenes. Kristiansen: Libak sier at vi skal ha modellen som er. Det reagerer jeg veldig sterkt på. Arbeiderpartiet har da vitterlig sagt at man skal evaluere sykehusreformen helhetlig? Vil man ha modellen uansett hva en helhetlig evaluering kommer til å vise? Libak: Det har vært flere evalueringer, og vi har fulgt opp en del ting i forhold til dem. Vi slår sammen Helse Sør og Helse Øst, og vi har satt inn flere politikere i styrene i de regionale helseforetakene. Etter den siste evalueringen vil vi legge fram en samlet rapport, men jeg ser ingenting som tyder på at vi bør endre modell. Kristiansen: Problemet er at vi har valgt en organisering som ikke egner seg for offentlige tjenester. Nyheten om at Ahus har et overskudd på nærmere 50 millioner kroner i 2006, er en god indikasjon på at vi har et styringssystem og en kultur på ville veier. Dette er ikke som noen hevder, tegn på god styring. Snarere tvert i mot. Offentlige sykehus skal sørge for gode helsetjenester av høy kvalitet til befolkningen. Når et sykehus kan sitte igjen med et overskudd i millionklassen, er det noen som ikke har gjort jobben < sin. Disse millionene skulle vært brukt til Fagbladet 3/2007 < 11


TEMA

SYKEHUS

■ Nedskjæringer I Siden sykehusreformen ble innført i 2002, har ett av 42 lokalsykehus blitt lagt helt ned, to har mistet alle akuttfunksjoner, fire har mistet den kirurgiske akuttberedskapen helt eller delvis, og to har fått innskrenket fødetilbudet. Den anstrengte sykehusøkonomien utgjør i dag den alvorligste trusselen mot lokalsykehusenes videre skjebne, konkluderer en rapport fra forskningsstiftelsen De Facto.

det de er ment for – helse- og pleietilbud til innbyggerne. Masse igjen å effektivisere

Kristiansen: Fagforbundet har ment fra første stund at foretaksmodellen er en feil måte å styre på. Vi har ikke blitt noe mindre overbevist om det etter hvert. Når folk sier at vi underfinansierer sykehusene, må man huske at vi aldri har pøst så mye penger inn i sykehusene noen gang, men jeg tror man har gjort en del grep med styringssystemer internt i sykehusene som gjør at man mister kontroll. Blant annet har man delegert økonomiansvar veldig langt nedover i systemet, slik at den ene hånden ikke lenger vet hva den andre gjør. Et resultat av dette så man i Helse Nord, der man plutselig hadde over 250 stillinger mer enn man skulle hatt. Det blir som å tømme penger i et åpent sluk. Det er masse igjen å «effektivisere». Jeg liker ikke det uttrykket, men jeg er overbevist om at man har vært altfor lite flink til å ta tak i internorganiseringen i det enkelte helseforetaket. Blant annet er det bygget opp alt for tette skott mellom faggruppene, noe som er lite effektivt. Grund: Jeg tror det er feil å satse på vold-

somme omorganiseringer nå. Sykehusene har mer behov for pleie og omsorg enn for omfattende kirurgi, for å si det slik. Omstillingsarbeid må nå skje nedenfra slik at de ansatte er med i prosessene. Det er viktigere med medarbeiderorienterte omstillingsprosesser enn store strukturelle politiske grep som kommer ovenfra. Tross økonomiske problemer og kvalitetsvansker, er det mer positivt enn negativt med foretaksmodellen. Styringslinjene er blitt klarere, den har fått ned ventetiden, og sykehusene behandler flere. Seierstad: Vi har aldri hatt bedre kontroll eller mer effektiv organisering enn nå i Helse Finnmark. Det skyldes blant annet foretaksmodellens mulighet for styret til å ta grep. Problemene skyldes ikke foretaksmodellen som sådan, men manglende samsvar mellom prioriterte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Ikke mulig å bevilge seg vekk

– Hvor mye penger må til for å løse problemene i sykehusnorge? Grund: Utgangspunktet er at det ikke er mulig å bevilge seg ut av dilemmaene. Høyere budsjetter vil hjelpe på kort sikt,

«Nyheten om at Ahus har et overskudd på nærmere 50 millioner kroner, er ikke et tegn på god styring. Snarere tvert imot.» Gerd Kristiansen

12 < Fagbladet 3/2007


SYKEHUS

TEMA

«Når de italienske designskoene ikke passer, kjøper vi ikke fotformsko. Vi påpeker at tåen er skjev og krever den operert.» Tor Øystein Seierstad

■ Nedskjæringer II «Det hypermoderne, nye isolatet på Ullevål universitetssykehus vil ikke bli tatt i bruk på minst et år på grunn av nedskjæringer. Stemningen var stor da Kong Harald åpnet det avanserte isolatet på Ullevål i oktober i fjor. Nå står senteret tomt. På dørene blinker lys som viser om trykket i rommet er korrekt, og langs veggene står det stablet teknisk utstyr som ikke er pakket ut. På de

nye sengene er plasten fortsatt på. Isolatet til en prislapp på 250 millioner kroner, er bygget for å håndtere pasienter med de aller mest smittsomme sykdommene. Her er det ingen pasienter, leger eller sykepleiere. – Det er tragisk, men vi har rett og slett ikke penger til å drive isolatet. De avanserte maskinene står ubrukt, sukker Tove Strand, administrerende direktør ved Ullevål.»

men bare en liten stund – som å tisse i buksa for å holde varmen. Sterk vekst i helsebudsjetter gir ikke automatisk noen gevinst for pasientene. Når nye helsekroner settes inn i sykehusene, går mesteparten til de ansatte. Jo mer utdannet helsepersonellet er, desto mer kravstore blir de. Ved alle korsveier har de norske legene vært flinke til å forhandle og til å ta mest av kaka. Det er også viktig å være bevisst på at mer ressurser til helsetjenesten vil måtte gå ut over andre samfunnssektorer som kanskje bidrar vel så mye til folkehelsa som helsetjenesten. Dessuten er det et spørsmål om hvor mye penger vi i anstendighetens navn kan bruke på egne helsetjenester mens befolkningen i mange andre land ikke har tilgang til de mest grunnleggende tjenestene. Libak: Det har vært krav om å drive i økonomisk balanse før sykehusreformen også, selv om det nok aldri har blitt tatt helt på alvor. Så har det vært foreslått mange tiltak, og mange av dem har ikke blitt gjennomført. Noen få, fordi helseministeren har grepet inn, men mange har ikke blitt gjennomført likevel. Så fins det noen åpenbare eksempler på at helseforetakene driver med krisemaksimering, som da St. Olavs hospital ville slutte å operere parkinsonpasienter og fikk oppslag med skjelvende pasienter på tv. Grund: Spørsmålet om økte skatter må tas alvorlig. Det kan være et bedre alternativ enn egenandeler. Det som skiller Norge fra Sverige og Danmark, er at norske kommuner har langt mindre mulighet til å finansiere utgifter gjennom lokale skatter. Kanskje ville økt lokal skattlegging revitalisere det politiske lokaldemokratiet?

Aftenposten 1. februar 2007

Fagbladet 3/2007 < 13


HOMEIRA

BAHIRTA

SITSABASAN

TILLITSVALGTE MED MINORITETSBAKGRUNN FØLER IKKE

På veg inn i varmen Fagorganisering er et skritt på vegen mot integrering i det norske samfunnet. – Alt avhenger av kunnskap, sier fire tillitsvalgte Fagbladet møter på Stovner i Oslo.

– Og så er det veldig godt å merke at jeg har hovedtillitsvalgte jeg kan ringe til når det er noe jeg lurer på, sier hun.

Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK

Kunnskap og krav

– Da jeg kom til Norge for ti år siden, møtte jeg et helt nytt land, med en ny kultur og et nytt språk. Jeg måtte rett og slett begynne fra «scratch», sier Homeira Saffar Khayatian, som er plasstillitsvalgt i Vestlikollen barnehage i Oslo. – Når man vokser opp et sted, får man derimot en god del «gratis», ikke minst kunnskap om hvordan systemet fungerer og hvordan samfunnet er bygd opp, mener hun. Både Bahirta Chandranithi, Ardes14 < Fagbladet 3/2007

hir Damavandi og Sitsabasan Nallatbamby, også de tillitsvalgte i Fagforbundet, er enig med henne i at den største utfordringen for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, er å sette seg inn i det nye landets avtaleverk, lover og regler. – Det er ganske komplisert, så det har jeg brukt veldig mye tid på siden jeg ble plasstillitsvalgt, sier Bahirta. Hun understreker nytten hun hadde av å bli sendt på ulike kurs for å lære mer om nettopp dette.

Ingen av de fire føler at de er nødt til å bevise mer enn etniske nordmenn for å bli godtatt i fagbevegelsen. Derimot føler de av og til at de ikke har like mye rom som nordmenn til å være kritisk til «etablerte sannheter». – Noen mener at vi skal være glade for det vi har fått her, og de blir gjerne overrasket over at vi i tillegg begynner å stille krav, ler de. – Men alt avhenger av kunnskap. Så lenge man vet hva man snakker om, og har den faglige bagasjen med seg, blir man tatt på alvor. Når man tar på


ARDESHIR

Blir endelig tatt på alvor Først de siste årene har fagbevegelsen tatt på alvor den lave andelen personer med minoritetsbakgrunn – både på organisasjonenes grunnplan og høyere opp i systemet. Det kommer fram i Margrethe Daae-Qvales mastergradsoppgave i historie fra Universitetet i Oslo. – Jeg studerte fagbevegelsen over en periode på 30 år, og registrerer at temaet har blitt satt høyere opp på dagsordenen de siste 10–15 årene. På 1970-tallet var ikke dette noe tema for arbeidstakerorganisasjonene. Nå har man derimot et uttalt ønske om aktivt å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn til fagbevegelsen, uttrykt

gjennom en «like muligheter»-politikk som tar høyde for behovet for særordninger blant ulike grupper, sier Daae-Qvale til Fagbladet. – Man begynner å få en bredere forståelse av hvorfor dette er viktig, og ikke minst at hvis personer med minoritetsbakgrunn skal få tilgang til sentrale verv i fagbevegelsen, må det innebære at etnisk norske gir slipp på sine verv, uttaler hun, og legger til at fagbevegelsen også har et snev av egeninteresse i å verve medlemmer med minoritetsbakgrunn. – På den måten kan man sikre rekruttering av nye medlemmer og en levedyktig framtid for norsk fagbevegelse, sier hun.

AT DE MÅ BEVISE MER ENN ETNISKE NORDMENN seg ansvar, må man jo vite hva man står for. Man må være bevisst på at det man gjør er riktig, og være villig til å stå på det. Også her er kunnskap nøkkelen. Det er desto viktigere når man kommer til et allerede etablert jobbmiljø. – Jeg var heldig da jeg begynte i jobben jeg har nå, sier Homeira. – Alle begynte samtidig og var nye. Vi ble tvunget til å sette oss ned og tenke over hva vi ville med arbeidsplassen, og hvordan vi ville ha det. Fast jobb avgjørende

De fire tillitsvalgte mener at fagbevegelsen har mye å tjene på å inkludere mennesker med minoritetsbakgrunn. – Nordmenn har mange rettigheter, men en del tar dem dessverre som en selvfølge, sier Ardeshir Damavandi. – Når man kommer fra et land der arbeidstakernes rettigheter står svakt, kan det være lettere å forstå hva som ligger bak valgspråk som omtanke,

solidaritet og samhold. For meg er dette sterke ord med et viktig innhold, mens det virker som mange unge nordmenn har glemt hva det betyr, sier han. – Så personer med minoritetsbakgrunn kan rett og slett være med på å gi fagbevegelsen en ny giv? – Ja, absolutt, svarer Ardeshir bestemt. – Hvordan skal vi få flere med? – Fast jobb kan være avgjørende, sier Homeira. Selv har hun bodd og arbeidet i Norge i ti år, men det var først da hun fikk tilbud om fast stilling at hun valgte å organisere seg. Når man ikke vet om man har jobb

ut over de fire eller fem månedene vikariatet varer, er det ikke en selvfølge å bruke noen hundrelapper på å betale kontingenten, forklarer hun. Sitsabasan Nallatbamby har erfart at brosjyrer på minoritetsspråk er svært nyttig. Der han jobber, har blant annet disse hjulpet til med å organisere samtlige ansatte. Alle fire tror at Norges minoriteter vil bli bedre representert i fagorganisasjonene etter hvert som tiden går. – I dagens samfunn må vi uansett leve sammen og respektere hverandre, sier Ardeshir. – Og i Norge har vi gode forutsetninger for å klare dette. Håpet er der, smiler han.

< VERVEIDEER

Fagbladets panel av tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn har følgende ideer til hva forbundet kan gjøre for å få flere med minoritetsbakgrunn inn i fagbevegelsen: • Tenk på hva de med minoritetsbakgrunn kan gjøre for oss og hva de kan hjelpe til med. • Bruk brosjyrene aktivt, forklar både til ansatte og vikarer fordelene med å være organisert. • Vis hva fagbevegelsen står for, og vær solidarisk med alle. • Vær synlig, vis åpenhet og vær ærlig.

Fagbladet 3/2007 < 15


DET NYE SYKEHUSNORGE Helse Nord Finnmark Troms Nordland 13.967 ansatte 10,3 milliarder kroner i omsetning 462.000 innbyggere

Helse Størst

Helse Midt-Norge Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 15.804 ansatte 12,2 millarder kroner i omsetning 643.000 innbyggere

En gigantreform er underveis i helsenorge. Mot protester fra blant andre Fagforbundet har regjeringen valgt å slå sammen de to største regionale helseforetakene, Helse Sør og Helse Øst.

Helse Vest Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland 23.000 ansatte 16 milliarder kroner i omsetning 967.000 innbyggere

Tekst: EVEN TØMTE

«Helse Størst», som vittige tunger har døpt det nye foretaket, vil bli en mastodont som dekker sykehusene i ti av landets 19 fylker. Vel 57.000 ansatte vil jobbe for helsa til 2,5 millioner innbyggere. Helse Sør-Øst blir dermed større enn de gjenværende tre regionale helseforetakene til sammen. En interimorganisasjon arbeider nå med å forberede overgangen til det nye foretaket, som etter planen skal være på plass 1. juli i år. Hanne Harlem, direktør ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Helse Sør RHF, har blitt utpekt til å lede styret i det nye foretaket. Helse Sør-Øst Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oslo Akershus Oppland Hedmark Østfold Helse Sør og Helse Øst har i dag til sammen 57.000 ansatte og en omsetning på 43 milliarder kroner. 2,5 millioner innbyggere Kilde: Helseforetakene, Statistisk sentralbyrå

16 < Fagbladet 3/2007

Gjøkunge

Fagforbundet har vært kritisk til å opprette den nye helseregionen, som 1. nestleder Gerd Kristiansen beskriver som «En gjøkunge i helsenorge». – Demokratiet vil ikke være tjent med det, pasientene vil ikke være tjent med det, det rødgrønne flertallet vil ikke være tjent med en slik beslutning, og de ansatte tåler ikke flere store organisastoriske omveltninger nå, uttalte Kristiansen til Fagbladet. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad mener derimot at den nye organisasjonen vil styrke helsetilbudet til befolkningen. – Det vil sikre bedre ressursutnyttelse og samordning av sykehusene i hovedstadsområdet og gi grunnlag for

bedre rekruttering av helsepersonell og spesialister til andre steder i landet, både i og utenfor den nye regionen. Det vil også gi grunnlag for å styrke forskningen, uttalte Brustad da beslutningen ble offentliggjort. Viktig at de ansatte blir informert

– Fagforbundet var uenig i sammenslåingen, men når vedtaket først er fattet, må vi forholde oss til det. Nå må vi sørge for at medlemmenes interesser blir ivaretatt på en best mulig måte, sier Fagforbundets 1. nestleder Gerd Kristiansen, som holder kontakten med Helse- og omsorgsdepartementet under omstillingsprosessen. Fagforbundet og de andre ansattes organisasjoner på sykehusene har inngått en avtale om medbestemmelse i omstillingsprosessen. Her heter det blant annet at det er et ønske at de ansattes representanter medvirker i omstillingene. Det blir også slått fast at departementet har et spesielt ansvar for at de ansatte blir informert så tidlig som mulig om saker som er av stor betydning for dem. Brustad har lovet at ingen skal bli arbeidsløs som følge av fusjonen, og at arbeidsplassene i Hamar og Skien skal opprettholdes. – Vi deltar i prosessen, og våre interesser blir godt ivaretatt, sier Kristiansen.


DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE – du sparer inntil kr 1.113,-

Familiemoro i Danmark! 5 overnattinger • 5 frokostbuffeer 5 toretters middager/buffeer • 1 times bowling 6 dager på hotell i Brørup på Vestjylland Vestjylland er herlig! Her er det bare å gjøre seg klar til en spennende ferie med massevis av gode opplevelser for store og små! Søgården Brørup er et røykfritt hotell med eget bowlingsenter. Her er det hele 10 moderne bowlingbaner hvor dere kan teste konkurranseinstinktet. I området rundt hotellet ligger det to 18-hullers golfbaner. Ellers er dere perfekt plassert i forhold til massevis av aktiviteter og severdigheter: Det er ikke langt til Legoland® (32 km), Givskud Zoo (60 km) og vestkystens flotte sandstrender, som strekker seg så langt øyet kan se.

6 DAGER kr

Gode barnerabatter:

1.949,-

pr. person i dobbeltrom

2 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng exkl. pensjon. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom. Maks. 2 barn pr. rom. .

SPAR KR 1.113,-

Ankomstdatoer: Juni: 3. 10. 17. 24. 29. • Juli: 4. 9. 14. 19. 24. 29.

Skånsk sjarm! 5 overnattinger • 5 frokostbuffeer 6 dager i Kristianstad i Skåne

6 DAGER kr

1.599,-

pr. person i dobbeltrom

Det flotte 3-stjerners hotellet, First Hotel Christian IV ligger i Nya Sparbankens gamle hovedsete fra 1901. Bygningen ble i 2001 ble kåret til byens vakreste bygning. Både utendørs og innendørs i rommene, restauranten og hotellbaren, er detaljene vektlagt. Her bor dere midt i historiske Kristianstad – Hotellet er et ideelt utgangspunkt for å besøke områdets slott, parker, museer og gallerier. Byen har dessuten et stort utvalg av kafeer, restauranter og spennende butikker. På kun 20 min. i bil når dere den 35 km lange kyststrekningen som frister med flotte strender. For golfentusiastene ligger det hele fem golfbaner innen en radius på 20 km.

Gode barnerabatter: 1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 1 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

SPAR KR 406,-

Ankomstdatoer: Juni: 18. 28. • Juli: 3. 13. 18. 23. 28. • Aug.: 2. 7. 17.

Foto: Terje Rakke/NTR

Full pakke på Fyn! 5 overnattinger • 5 frokostbuffeer 5 toretters middager/buffeer 6 dager på 3-stjerners hotell i Assens Velværet starter her! I den lille, fynske Assens med vakre, gamle hus - kan dere oppleve all den idyll dere måtte ønske. Det 3-stjerners Marcussens Hotel ligger flott til, ikke mange meter fra havnen. Perfekte rammer for noen romantiske dager! Fyn er kjent for sine trivelige landsbyer med bindingsverkshus, kronglete veier og utallige imponerende slott og herregårder. Her er det bare å sette seg i bilen og nyte utsikten! Husk å ta turen med den lille Bågø-ferjen, som fire ganger om dagen tøffer ut til den idylliske Lillebelt-øya. Glem heller ikke Fyns hovedstad - eventyrbyen Odense. Om kvelden har dere gleden av å bli servert middag i hotellets hyggelige restaurant.

Gode barnerabatter:

6 DAGER kr

1.899,-

pr. person i dobbeltrom

1 barn inntil 6 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Mai: 27. • Juni: 3. 10. 17. 24. • Juli: 1. 6. 11. 16. 21. 26. 31. Aug.: 5. 12. 19. 26.

SPAR KR 359,-

Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF

travel, tlf.: 22 41 84 44

Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

DTF travel hjelper deg med bestilling av både oppholdet og båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Fagbladet 3/2007 < 17


–Vi e’ klar! I grått kveldslys, en helt vanlig onsdagskveld i februar, gikk folk mann av huse for å delta på fagforeningenes opplevelseskveld. Tekst: RANDI TEVIK

Foto: KARI-SOFIE JENSSEN

Øksnes kommune i Lofoten bestemte seg i januar for å sende søknad om å få bli en del av kvalitetskommuneprosjektet i regi av Kommunaldepartementet og KS. Opplevelseskvelden skulle bli et heidundrende avspark. – Det er så mange dyktige og motiverte arbeidstakere som aldri får noe ekstra, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Øksnes, Eirik M. Rødsand. Han er kjempeglad for at over 550 av kommunens 4750 innbyggere takket ja til å delta på festen. – Viser hvor gode vi er

Utgangspunktet for kvelden var å vise at Øksnes er en flott kommune med mange dyktige og motiverte arbeidstakere og et fantastisk kulturliv. – Det viktigste for oss har vært å gi medlemmene et løft samtidig som folk i Øksnes får se og oppleve hvor gode vi er når vi virkelig vil, sier Stine 18 < Fagbladet 3/2007

Bakkan, hovedtillitsvalgt for Utdan– Det er aldri så galt at det ikke kan ningsforbundet. Hun og Eirik er bli verre! sa Arntzen med dobbel arbeidstakernes representanter i arbeiklangbunn. Han ga mange gode det med omdømmebygging, sykefraeksempler på at den hjertevarme værsjobbing og nå kvalitetskommunehumoren fra akkurat denne landsprosjektet, og de var sammen om å delen, er godt egna til å fremme det lede kulturkvelden i Øksneshallen. gode arbeidsfellesskapet. Øksnes kommune har en visjon om Rødt er ikke rosenrødt at «Trivsel, trygghet, tilhørighet og Røde t-skjorter med «Vi e’ klar» tillit vil gi gode tjenester – levert med signert av ni fagforeninger, er et sterkt humør». Det var derfor ikke uten manifest om at grunn at ansatte må humorflirosof «Trivsel, trygghet, tilhørighet de være med når Arthur Arntzen arbeidsmiljøvar hyra inn for og tillit vil gi gode tjenester spørsmål og å snakke om – levert med humør» sykefravær skal humor i hverpå dagsorden. dagen. Visjon i Øksnes kommune For alt er ikke Han trollrosenrødt i Øksnes heller. Fra 2004 til bandt publikum, og dersom det er 2006 steg sykefraværet fra 7,3 til 11,2 sant at en god latter forlenger livet, var prosent, og det til tross for at kommudet mange som fikk litt ekstra bonus nen er en IA-bedrift. denne kvelden.


Tromsø

ØKSNES

Bodø

<

KVALITETSKOMMUNER

• Målet er å øke kvaliteten og effektiviteten på tjenestene gjennom samarbeid mellom folkevalgte, ledere og ansatte. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet. • Det er et mål at over halvparten av kommunene skal ha deltatt i programmet. • Aktiviteten skal bygge på arbeid som allerede gjøres eller er gjort. • Pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren har prioritet. • Medarbeiderne som møter innbyggerne, må involveres spesielt. • Kommunene skal bruke egne krefter, men med hjelp fra prosjektets innsatsteam og ressursmiljøer. • Lokalt arbeid må være forankret hos de folkevalgte. • Intensjonene i hovedavtalen skal ivaretas.

Eirik M. Rødsand, hovedtillitsvalgt

Kilde: Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunens ansatte er opptatt av småstillingsproblematikk, belastningslidelser, påvirkning av egen arbeidshverdag, kurs og faglig påfyll. Arbeidsmiljøprosjektet som kvalitetsarbeidet springer ut fra, er tuftet på at de ansatte sammen med politikerne skal bygge et godt omdømme som skal bidra til større trivsel, som igjen vil kunne gi lavere sykefravær. Vet hvor skoen trykker

På Alsvågheimen vet de ansatte hvor skoen trykker. Her diskuterer de bemanningsnorm og småstillingsproblematikk. – Kampen om ekstravaktene kan lett bli et arbeidsmiljøproblem, forteller lederduoen Linda Rasmussen og Ann-Gølin Iversen. – Ufrivillig deltid er en stor belastning både økonomisk og sosialt, og i sin ytterste konsekvens er en slik

Arthur Arntzen, humorflirosof

arbeidssituasjon sykdomsframkallende, hevder de. De enkelte enhetene i kommunen har hatt arbeidsmøter med oppmøteplikt slik at alle har hatt mulighet til å la sin stemme bli hørt. Ledere og ansatte på Alsvågheimen håper signalene nå når igjennom, og at dette blir tatt på alvor og gjort noe med. De har store forhåpninger til kvalitetsprosjektet. Politikerne har nøkkelen

Dagen derpå var hovedtillitsvalgt Eirik Rødsand fremdeles oppglødd over oppturen i Øksneshallen. – Klarer vi å ta ut bare ti prosent av denne positive opplevelsen, har denne kjempedugnaden hatt sin effekt, sier han, mens det tikker inn meldinger

fra begeistrede sambygdinger på mobilen. Øksnes kommune har status som omstillingskommune allerede, og nå håper både ansatte og politikerne at søknaden om å bli med i kvalitetskommuneprosjektet blir innvilget. Fagforbundet og alle de andre fagforeningene mener at de erfaringene de har ved å jobbe tverrfaglig bør telle mye. Kommuneledelsen skriver i søknaden at kvalitet på tjenestene og et godt arbeidsmiljø er prisgitt et nært samarbeid mellom ansatte, verneombud, tillitsvalgte, folkevalgte og kommuneadministrasjonen. – Med denne erkjennelsen som bakteppe, er det politikerne som til sjuende og sist sitter med nøkkelen for å nå målene om å redusere sykefraværet gjennom å jobbe for et bedre arbeidsmiljø, avslutter hovedtillitsvalgte i Øksnes, Eirik Rødsand. Fagbladet 3/2007 < 19


PORTRETTET «Den dagen vi overlater alt til markedet, har vi tapt.»


PORTRETTET

Hans Engelberts Stilling: Generalsekretær i Iska (internasjonalen for stats- og kommuneansatte) siden 1981. Aktuell: Går av med pensjon til høsten.

Langdistanseløperen 15.03.6, 15.46.6 og 16.32.6. Husker du? Det gjør Hans Engelberts, leder for Iska i over 25 år. Tekst: RANDI BODIN Foto: CORINNE ROBERT

SOM NEDERLENDERE flest, og ikke så få nordmenn, er Hans Engelberts nesten lidenskapelig i sitt forhold til skøyteløp. Kees Verkerk, Knut Johannessen, Hjallis – de gjorde store ting på skøytebanen. Hans har gjort store ting på en annen bane – som forkjemper for fagbevegelsen. HAN BLE FØDT i 1943 og begynte sitt lange arbeidsliv som 15-åring. Han jobbet som pantry-gutt på et skip i utenriksfart, men han ville videre. I fem år arbeidet han for den spanske ambassaden i Nederland, samtidig som han tok opp igjen skolegangen, og etter studier i økonomi og juss fant han det han skulle satse på: fagorganisering. – Det var veien å gå for arbeidsfolk, den gang som i dag, sier han. Fra 1976 til –81 jobbet han i det nederlandske fagforbundet for offentlig ansatte, ABVAKABO. Og nå var grunnlaget lagt. I 1981

ble han valgt til generalsekretær i Iska – Internasjonalen for stats- og kommuneansatte – og han tok hele organisasjonen med seg til den lille byen Ferney-Voltaire i Frankrike. Organisasjonen er der fremdeles, og den er blitt voksen. HANS ENGELBERTS og Iska er nesten synonymt, så nøye hører de sammen. Men fra høsten av er det slutt. Hans blir pensjonist, men Iska jobber videre. – Vi skal fortsette den gode jobben. Det dreier seg ikke bare om en ideologisk kamp. Vi skal vise i praksis at offentlige tjenester er best. Den dagen vi overlater alt til markedet, har vi tapt. Våre argumenter må være gode nok til å overbevise. Hans Engelberts og hans medarbeidere over hele verden har fått gjort mye. De har bygget broer, de er blitt en åpnere organisasjon, de er med på å presse regjeringer over hele verden

til ikke å godta privatisering av offentlige tjenester. – Vanlige folk vil ikke privatisere offentlige tjenester hvis de offentlige tjenestene er gode nok. Og det må vi hele tiden jobbe for at de skal være. Livet er mer usikkert for de fleste. Ingen har en jobb for livet. Vi skal fortsette å jobbe for å få folk på vår side. Hans Engelberts er like engasjert når han snakker om Iska som om skøyteløp. – VI VIL AT ALLE medlemmene våre, også de fra de fattigste landene, skal føle at Iska er deres organisasjon. Vi ser de nordiske landene som et forbilde, selv om det sikkert er mye som kan gjøres bedre der også. Troen på at det går an å samarbeide er kommet tilbake, samtidig som troen på at markedet skal løse alle problemer er i ferd med å snu. Folk er blitt lei av tomme løfter og en stadig

< Fagbladet 3/2007 < 21


regjeringer – enten de er blå eller røde – klarer å holde seg borte fra flørtingen med privatiseringsfantastene.

økende privatisering, sier han, og mener at det som skjer i Sør-Amerika er lyspunkter. – Makten skal tilbake til folket, og multinasjonale selskaper får ikke berike seg på fattigfolk. PÅ SPØRSMÅL om det er noe som aldri vil kunne privatiseres, er han usikker: – Selv lov og orden blir privatisert – ikke minst i USA. Vi er skuffet over at EU ikke har gjort en god nok jobb for å demme opp for USAs politikk. Husk at i USA lever 45 millioner mennesker uten helseforsikring. De har ikke råd, og hva skjer med dem når de blir syke? Hans rister oppgitt på hodet. Også over multinasjonale selskaper, som ser det som sin eneste oppgave å tjene penger til sine aksjonærer, og mange regjeringer er med på karusellen. Vi håper inderlig at de nordiske lands 22 < Fagbladet 3/2007

– Det er direkte umoralsk at Coca Cola tjener penger på å bore etter vann i India, men Iska har håp om å få gjennomslag for sin politikk mot vannprivatisering. – Hva er da det neste store området dere skal vinne? Hans Engelberts er ikke i tvil: – Det er kampen om energi. Og nå har folk begynt å tenke selv. Derfor har vi mulighet til å stoppe privatiseringen på dette området også. Kampen for menneskerettighetene vil bli mer og mer viktig over hele verden. I mange land blir fagforbund sett på som en opposisjon til regjeringen, blant annet i USA. Vår rolle er å bli sterkest mulig. Hvis ikke vi klarer det, blir det jungelens lov som teller. HANS HAR SNAKKET seg varm, og det er ikke lett å få inn et spørsmål eller to. Det er tydelig at det banker et varmt hjerte for fagbevegelsen: – Våre forfedre, og -mødre, i fagforeningene hadde ideer, framtidsvyer og arbeidet på mange felt. I dag jobber vi hver dag for å få beholde det vi har. Han er ikke optimistisk når det gjelder fagbevegelsens mulighet til å påvirke de store multinasjonale selskapene. – Vi må bruke den styrken vi har i

det enkelte land, og da snakker jeg om medlemmene våre. Dette er en vanskelig jobb, spesielt i USA. Jeg har litt større tiltro til Europa. Han har heller ikke stor tro på at FNs tusenårsmål blir nådd. – Regjeringene er ikke villige til å bruke penger på å nå disse målene. Vi må presse hardere. Vår verden er ikke til salgs, men vi trenger ikke bare slagord – vi trenger action! ETTER ISKA-KONGRESSEN i september blir det litt mindre action for Hans Engelberts. Da går han av for aldersgrensen etter lang og tro tjeneste. Det blir vanskelig å erstatte en som har holdt i rattet i over 25 år. Kanskje han må fortsette en stund til? Hans rister på hodet. Nå gleder han seg til å stelle i grønnsakhagen og kose seg med barnebarna som er tre og ett år gamle. – Da guttene mine var små, så de altfor lite til sin far. Nå skal jeg prøve å være en bedre bestefar. Og kanskje lære dem å gå på skøyter. Så der vi var vi tilbake til skøytesporten igjen. Og han kan ikke dy seg: – Vi fikk jo en ny verdensrekord på 10.000 meter under VM i Heerenveen nylig. Du fikk vel med deg hvem som vant? spør han smilende. Jo, vi husker at han heter Sven Kramer og er nederlender. Men tiden, hva var den? – 12.49.88, sier Hans. Den tiden glemmer han ikke så lett.


Vil stoppe sjefenes pensjonsfest LO varsler kamp mot de lukrative pensjonsavtalene til topplederne i næringslivet. Forskningsstiftelsen Fafo har

kartlagt pensjonsavtalene til topplederne. Ikke bare har de millioner i lønn, men avtalene er langt mer lukrative enn for vanlige lønnsmottakere og strider mot alle prinsipper i den nye pensjonsreformen, skriver Dagsavisen.

Mange toppledere kan gå av med full pensjon fra 62 år, mange fra 60 år. Mange får 100 prosent av lønn de første årene, slik at de stimuleres til å gå av tidlig. Opptjeningstiden er ofte bare 15 år. Pensjonsutbetalingene for topplederne ligger langt

over vanlige arbeidstakere – både i kroner og i prosent. – Vi vil ha alle fakta på bordet. Så vil vi arbeide for å stoppe toppledernes pensjonsutskeielser, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård til Dagsavisen. Tekst: EVEN TØMTE

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer. I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker. Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes. Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid. Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr. Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 3/2007 < 23


BARE SPØR!

Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert Arbeidsmiljøloven og Ferieloven

<

SPØRSMÅL: På jobben hos oss er det alltid en del uenigheter ang. når vi kan ta ferie. Jeg har hørt at jeg har krav på å vite ganske lang tid i forveien når jeg kan ta sommerferien min. Er det riktig? Nå pleier jeg aldri å ta ut all ferien om sommeren og lurer på om det er noen regler om når jeg må avtale å ta ut resten? Hilsen en som er oppgitt over hvor mye tid som går med til å krangle om ferieavviklingen!

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

<

Kan jeg bestemme når jeg skal ta sommerferie?

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter. Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

SVAR: Det er arbeidsgiver som i god tid før ferietiden skal drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Blir ikke partene enige, har arbeidsgiver rett til ensidig å bestemme tiden for ferie innenfor de grenser som gjelder for avvikling av både hovedferie og restferie, jf. ferieloven §6. Arbeidstaker kan kreve å bli fortalt om denne feriefastsettingen tidligst mulig og senest

Om fleksilån SPØRSMÅL: Jeg og min mann vurderer å ta et opp et fleksilån. Enkelte i familien har advart oss mot å binde økonomien resten av livet. Hvilket råd vil dere gi oss? Signe B., Oslo

SVAR: Fleksilån er den lånetypen som vokser raskest i Norge, og 24 < Fagbladet 3/2007

to måneder før ferien tar til, med mindre særlige grunner er til hinder for dette. Dette gjelder både for hovedferien og restferien for arbeidstakere under 60 år. Arbeidstakere over 60 år har rett til å bestemme tidspunktet for avvikling av ekstraferie med mindre annet er avtalt. Dette innebærer at det forsatt er arbeidsgiver som har retten til

å fastsette ferietidspunktet både når det gjelder hovedferie og restferie, og at underretning om slik ferie skal gis senest to måneder før. I praksis er det imidlertid normalt slik at spesielt restferien blir opp til den enkelte, men at tidspunktet må klargjøres med arbeidsgiver innen rimelig tid.

kommer til å etablere seg som «den vanlige måten å etablere et boliglån». Et fleksilån er en konto der man får en gitt trekkramme garantert av boligformuen – i praksis maks 60 prosent av boligens takst. Om boligen har en takst på to millioner kroner, kan man trekke opp til 1,2 millioner. Dere får med andre ord innvilget en ramme, der man kun betaler rentene for det som til enhver tid er trukket. Det er ingen tvil om at låne-

typen krever disiplin, og vi anbefaler ikke at man bruker midlene kortsiktig på rent forbruk. Endringen i tenkesett er at vi nå aksepterer at boligformuen frigjøres via en låneordning, fremfor tanken om å kvitte seg med gjeld på kortest mulig tid. Fleksilånet gir nye muligheter for de som ønsker økt fleksibilitet, samtidig som de har økonomi til å dekke de renteutgiftene som oppstår – også dersom rentene øker.

Thrine Skaga

Thoralf Granerød, Sparebank 1


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

E-POST: barespor@fagforbundet.no

Hjelp, jeg har blitt verneombud!

Hvor mye kan jeg jobbe?

SPØRSMÅL: Jeg har nettopp blitt valgt som verneombud, derfor lurer jeg på et par saker. Hvor kan jeg få opplæring i hva jeg skal gjøre i min nye rolle? Hva er mine oppgaver og ansvar som verneombud? Verneombudet skal samarbeide med ledelsen, men jeg har ikke inntrykk av at lederen her har så mye kunnskaper om helse, miljø og sikkerhet (HMS). Dessuten har det vært en del utskiftning av ansatte, blant annet han som var verneombud tidligere. I de tre årene jeg har jobbet her, har jeg ikke sett at HMS har vært et prioritert område, men jeg er interessert i dette og har lyst til å gjøre en god jobb. Dessuten har jeg jobbet på andre arbeidsplasser der det har vært mer fokus på HMS, og det synes jeg fungerte bra. Kan jeg få opp aktiviteten på HMS-området tror du?

SPØRSMÅL: Jeg er en sprek pensjonist som ofte får tilbud om å jobbe ekstra. Hvor mye kan en pensjonist/uføretrygdet jobbe uten at det går ut over pensjonen? Dette spørsmålet har jeg stilt til flere instanser, men jeg har fått uklare svar. Kan dere oppklare dette?

Vennlig hilsen nyvalgt verneombud

SVAR: Det finnes mange aktører som har opplæring av verneombud, men det er avhengig av hvor i landet du bor. I arbeidsmiljøloven står det at «arbeidsgiver skal sørge for at verneombud får den opplæring som er nødvendig for å kunne utføre vervet på forsvarlig måte». Det vanlige for nyvalgte verneombud er å ta et 40-timers kurs. Altså en ukes kurs, ofte fordelt på to uker med to + tre dager. Mange fagforeninger og bedriftshelsetjenester tilbyr slike kurs, i tillegg til andre kursarrangører. På 40-timerskurset lærer du om dine oppgaver og ansvar. I

korte trekk betyr det at du skal «ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet», som det står i arbeidsmiljøloven. Skaff deg en arbeidsmiljølov og les fra §6-2, der det står en enkel «oppskrift» på hva som er verneombudets oppgaver. Ditt inntrykk er at ledelsen mangler kunnskaper om HMS. Nå er det heldigvis kommet en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven som sier at «arbeidsgiver skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid». Hvis ikke arbeidsgiveren vet dette, kan du informere om det. Du spør om jeg tror du kan få opp aktiviteten på HMS-området. Mitt svar er at det kan du helt sikkert, men ikke alene! Først må du og ledelsen gå på kurs, så må dere bli enig om hvordan dere skal samarbeide om disse spørsmålene. Deretter må du/dere involvere så mange som mulig av de andre på arbeidsplassen. Kanskje dere har en bedriftshelsetjeneste som kan bistå dere med kunnskaper og veiledning? For å lykkes i arbeidsmiljøarbeidet, er det viktig at mange bidrar og samarbeider. Du skal ivareta arbeidstakernes interesser, men arbeidsgiveren er ansvarlig for at dere har et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø». Lykke til med ditt viktige nye verv! Gunlaug Strønen

Pensjonistmedlem

uførepensjonist/alderspensjonist kan ha en inntekt på 1G (for tiden 62.892 kroner) per år uten at dette går ut over pensjonen. Inntekt som uførepensjonist kan imidlertid først skje etter at en har mottatt uførepensjonen fra folketrygden i ett år. Mellom 67 år og 70 år kan en tjene opptil 2G. Etter 70 år kan en tjene ubegrenset.

SVAR: Vårt svar på ditt spørsmål må bli av generell karakter. En

Hanne Madsen

Oppsigelse i studiepermisjon SPØRSMÅL: Jeg har tenkt å gå tilbake til skolebenken og fullføre en utdannelse jeg påbegynte for lenge siden.

Jeg har fått innvilget permisjon fra jobben min, men nå lurer jeg litt på om jeg må tilbake i jobben dersom jeg sier opp mer enn tre måneder før studiepermisjonen løper ut? Hilsen Lotte

SVAR: Det er ingen som kan kreve at du skal avslutte skolegangen for å utføre arbeid i tre måneders oppsigelsestid dersom du sier opp med virkning i permisjonsperioden. Unntak kan tenkes dersom du og din arbeidsgiver gyldig har avtalt spesiell bindingstid eller liknende. Thrine Skaga

Fagbladet 3/2007 < 25

<


DIN JOURNALIST

SPØRSMÅL: Vi har hatt en heftig diskusjon på jobben om hvorvidt knuste briller dekkes under LOfavør Kollektiv hjemforsikring. Noen mener at det ikke er dekning for slikt, fordi hjemforsikringen i utgangspunktet kun dekker møbler, klær, sportsutstyr m.m. i hjemmet mot blant annet brann-, vann- og innbruddskader. I tillegg hadde vi en kollega, som for bare noen få år siden ble avvist erstatning for knuste briller under hjemforsikringen. Jeg mener å ha lest at hjemforsikringen er blitt enda bedre og ønsker derfor å få klarlagt om briller går inn i denne forsikringen eller må man ha en egen forsikring? Brillebruker

SVAR: Fra 1. januar 2007 er den Kollektive hjemforsikringen blitt enda bedre. Det er 40 år siden denne forsikringen ble etablert for medlemmer i LO. Den er nå blant annet utvidet til også å omfatte typiske uhell, som skade på gjenstander som blir revet ned, veltet eller lignende. Dette gjelder også tilfeldig skade på for eksempel sportsutstyr, briller etc. Tilfeldig skade i denne sammenheng er skader som ikke er forutsigbar, men rammer plutselig og uforutsett. Det betyr at tilfeldig skade på briller kan dekkes under LOfavør Kollektiv Hjemforsikring. Du kan lese mer om vilkårene og fordelene ved hjemforsikringen under www.lofavor.no. Hanne Madsen

26 < Fagbladet 3/2007

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips. Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Føler meg diskriminert Jeg har arbeidet i Gratangen kommune i mange år, og på asylmottaket som kommunen drev fram til 2000. Det ble drevet uforsvarlig med lite bemanning, og jeg måtte jobbe fra morgen til kveld. Da mottaket ble lagt ned, ble jeg sykmeldt. Jeg fikk diagnosen frozen skulder, og jeg forventet en telefon fra arbeidsgiver, men i stedet fikk jeg oppsigelsesbrev, skriver et medlem til Din journalist. – Jeg mistet inntekten min og måtte gå arbeidsledig. Jeg ville ikke uføretrygde meg fordi jeg er aleneforsørger og har lyst til å komme tilbake til arbeidslivet. I august 2005 fikk jeg et 50 prosent vikariat på kjøkkenet på Gratangen sykehjem. I juli 2006 lyste kommunen ut denne stillingen. Jeg hadde lengst ansiennitet blant de som søkte, men jeg fikk ikke jobben. Han som fikk stillingen var på opplæring og var ny på kjøkkenet, og var heller ikke organisert. Kameraderi? undrer vårt medlem. – Nå jobber jeg bare 30 prosent. Jeg mottar rehabilitering på 50 prosent. Klarer jeg ikke å finne de ekstra 20 prosentene, har jeg bare 30 prosent inntekt og 4200 kroner fra rehabilitering. Det er ingenting å leve av i dag. – Jeg er så fortvilet. Jeg står alene, jeg vet ikke hva mine rettigheter er, hva jeg kan kreve. Jeg håper at Fagforbundet kan hjelpe sine medlemmer når det gjelder, skriver vårt medlem, som også lurer på om hun har rett til å kreve økonomisk erstatning fra kom-

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Dekning av knuste briller

VI TAR SAKEN! Tlf: 23 06 44 31 dinjournalist@fagforbundet.no

munen for tap av inntekt etter at hun ble oppsagt. Vi retter spørsmålet til Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø. Rådgiver Tor-Inge Hoaas bekrefter at medlemmet fra Filippinene skrev brev til kompetansesenteret sommeren 2006. Saken hennes har han sendt over til lokal tillitsvalgt, men har ennå ikke fått svar. – Vi har forståelse for at medlemmet er utålmodig. Men det er jo slik at vi er avhengig av tilbakemelding fra lokalapparatet om hvordan og hva som er gjort fra deres side. Vi er opptatt av at medlemmer går tjenestevei. Vi får en del saker fra medlemmer direkte. Da sender vi saken tilbake til hovedtillitsvalgt og ber tillitsvalgt melde hva som er gjort i saken, sier Hoaas. – Hvis hovedtillitsvalgt ikke svarer på henvendelser, står et medlem uten mulighet til hjelp? – Når vi ikke får hovedtillits-

valgt på banen, går vi inn i saken. Men da må hovedtillitsvalgt iallfall være informert først. Hoaas påpeker at når det gjelder oppsigelsessaker, er det frister som må overholdes for å vinne fram. Derfor er det viktig at lokale tillitsvalgte ikke nøler med å gi melding til kompetansesenteret. – Når det ikke ble gjort noe etter denne oppsigelsen, er det løpet kjørt. Her bør vi vurdere andre sider ved saken. – Vi vil tilskrive kommunen for å få en redegjørelse om deres syn. Umiddelbart kan jeg ikke se at vi har en juridisk sak, men den må kunne løses på andre måter. Vi må kunne spørre kommunen om vårt medlem er blitt vurdert på skikkelig måte, eller om det har hatt betydning at hun har innvandrerbakgrunn. Medlemmet skal også få eget brev fra oss så snart som mulig, lover rådgiver Tor-Inge Hoaas. Tekst: MONICA SCHANCHE


SEKSJON HELSE OG SOSIAL >

Inspirerer til helsefag

Elektronisk samhandling

Eldre kan og vil

Fire jenter med yrkesstolthet prøver å inspirere 10. klassinger til å bli helsefagarbeidere. De forteller om interessante, men krevende arbeidsdager.

Digital kommunikasjon mellom sykehjem, sykehus og leger sparer pasienter for lange reiser. I en vidstrakt kommune er det også besparende for tjenesteyter.

Fokus-forfatteren mener det er få grep som må til for å få eldre arbeidstakere til å trives i jobben og til å ville stå lenger i jobb.

30 <

42 <

Streik mot Brustad Ansatte ved sjukehusene i Oppland streiket en time i protest mot foretaksmodellen og mangelfulle bevilgninger. En av parolene var «Sylvia bestiller, men vil ikke betale». Til sammen 500 mennesker i Lillehammer, Gjøvik og på Reinsvoll demonstrerte mot «Sylvia Brustads politikk for nedskjæringer i norsk helsevesen» i slutten av februar. Initiativtakerne var Oppland legeforening, Fagforbundet i Oppland og ved de tre sjukehusene samt lokale LOforbund. Bred støtte Forbundene hadde fått med seg private bedrifter og politikere i alle leirer til å markere motstand mot nedskjæringene. Det er tverr-

politisk enighet i formannskapene i Gjøvik, Lom, Østre Toten og Lillehammer om å støtte den politiske streiken. – Også store industribedrifter markerte en rullerende streik selv om de ikke stoppet maskinene, sier Svend Morten Voldsrud, fylkesleder i Fagforbundet Oppland. – Streiken er en protest mot nedskjæringene over hele landet. Vi må få tilbake folkevalgt styring av sykehusene, mener Voldsrud. Streikens hovedparole var «Pasienten i sentrum – ikke bare økonomien».

Uenighet Voldsrud hadde håpet på deltakelse fra Fagforbundet Hedmark under egne paroler, og beklager at det ikke gikk slik. Karin Mathisen, fylkesleder i Fagforbundet Hedmark, forklarer den manglende støtten med at enkelte paroler gikk direkte inn i funksjonsdelingen, som er et konfliktområde mellom Hedmark og Oppland. Fylkeslederen i Hedmark understreker at Fagforbundet i hennes fylke ikke vil si noe negativt om aksjonen. – Men vi valgte ikke å delta da vi så parolene, sier hun. Trekkes i lønn Sykehuset Innlandet har ifølge Helserevyen.no varslet at ansatte som deltar i streiken, vil få trekk i lønna. Voldsrud er litt forundret over dette. – Jeg trodde vi hadde felles interesser i å bevare helsetjenestene. Og når kommunene gir sine ansatte fri for å delta, er det rart om de ansatte ved sjukehusene blir trukket i lønn, mener han. Tekst: AN C. LINDSTRØM og KARIN E. SVENDSEN Foto: KJELL VASSBOTN

FULL OPPSLUTNING: Sykehusansatte i Oppland protesterte mot nedskjæringene ved sykehusene.

44 < Krav om attest Kanskje må framtidas studenter innen helsefag legge fram attest fra politiet før de får studere. Kunnskapsdepartementet foreslår at søkere til høyere utdanning innen helse- og sosialfag skal legge fram politiattest før de får begynne. Bakgrunnen er et ønske om å forebygge seksuelle overgrep mot barn og utviklingshemmede, melder forskning.no. Attesten skal vise om personen er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller dømt for seksualforbrytelser eller produksjon eller besittelse av barnepornografi. – Fagforbundet støtter forslaget, sier avdelingsleder i Seksjon helse og sosial (SHS), Signe Hananger. I framtida kan også andre grupper helsepersonell bli omfattet av tilsvarende krav. Per i dag kreves politiattest i forbindelse med opptak til barnevernpedagog- og sosionomutdanningene. For øvrige helse- og sosialfagutdanninger fins ingen tilsvarende ordninger. Helsepersonell- og sosialtjenesteloven blir endret fra 1. april 2007, og kravet om attest ventes å bli gjort gjeldende fra skoleåret 2007/2008 for følgende yrker: audiograf, bioingeniør, ergoterapeut, provisorfarmasøyt, reseptarfarmasøyt, fysioterapeut, jordmor, klinisk ernæringsfysiolog, lege, optiker, ortopediingeniør, psykolog, radiograf, sykepleier, tannlege, tannpleier, tanntekniker og vernepleier. Tekst: ÅSTA YGGESETH

Fagbladet 3/2007 < 27


AKTUELT Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen

Duft og matlyst ble sentralisert bort – Sentralisering av matproduksjonen er den viktigste grunnen til underernæring, sier Petter Johansen i en kommentar til at opptil 50 prosent av beboerne på norske institusjoner har et mangelfullt kosthold.

forsvunnet. Det har også mulighetene for å tilpasse måltidet i tråd med den enkeltes ønsker og behov, sier Johansen.

Mellom 20 og 50 prosent av pasienter og beboere på norske sjukehjem, sjukehus og andre institusjoner kan være underernærte, viser en undersøkelse fra Sosial- og helsedirektoratet. – Mens avstanden mellom bruker og kjøkken har økt, er kvalitet på maten som blir servert, redusert. Det mener Petter Johansen, leder i Fagforbundets Faggruppe 1 for ernæringsfagarbeidere.

Nødvendig kompetanse Petter Johansen er opptatt av at hver profesjon har sin kompetanse, og at en yrkesgruppe ikke uten videre kan erstatte en annen. – Verken sjukepleiere eller hjelpepleiere har samme kompetanse på ernæring som for eksempel en institusjonskokk. Personell med mat- og ernæringskompetanse må være med helt fram til brukeren hvis vi skal være sikre på at han eller hun får god nok ernæring.

28 < Fagbladet 3/2007

Avstand koster Johansen er sterk motstander av stadig mer sentralisering og lengre transport av mat til de menneskene som bor på institusjon. Helseforetakene og mange kommuner har de siste 10–15 årene enten selv opprettet store sentralkjøkken, eller de har kjøpt mat fra slike. – Fagkunnskap, matlaging og appetittvekkende matlukter har

Johansen minner også om mangel på tid til pleie- og omsorgspersonell. – Både God vakt- og Rett hjemkampanjene har avdekket stort tidspress blant ansatte innen helse- og sosialsektoren. Uansett hvilken kompetanse de har på kjøkkenet og kvaliteten på den maten som kommer ut i boligen eller avdelingen, så er det avgjørende at personalet har tid nok til å servere. Det er dessverre slik at mange pasienter ikke får sjansen til å spise seg mett fordi personalet ikke har tilstrekkelig tid til å hjelpe til. Tekst: KARIN E. SVENDSEN


AKTUELT

Mistanken om at kvikksølv på tannlegekontorer kan ha gitt alvorlige helseskader hos tannhelsesekretærer er styrket. Kan tannhelsesekretærer og andre som fram til 1990-tallet arbeidet med kvikksølv til amalgamfyllinger ha blitt utsatt for helseskadelige påvirkninger? De første resultatene fra en undersøkelse av nærmere 1200 nåværende og tidligere tannhelsearbeidere i Midt-Norge tyder på det. Undersøkelsen viser økt forekomst av svekket hukommelse, dårligere konsentrasjonsevne og hodepine – såkalte kognitive lidelser. Forskere i Trondheim har utført undersøkelsen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Yrkesskader Yrkesmedisiner Bjørn Hilt har ledet forskerteamet, og mener at tannhelsepersonell som ellers fyller kravene i lovverket, nå bør få

FORSKERE: Førsteamanuensis Kristin Svendsen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU og overlege Bjørn Hilt ved St. Olavs hospital.

godkjent sine lidelser som yrkesskader. Forskerne har basert undersøkelsen på at deltakerne selv har rapportert inn sine plager. Man har dessuten prøvd å beregne hvor mye kvikksølv den enkelte har vært utsatt for. Ifølge en av forskerne, yrkeshygieniker Kristin Svendsen, tyder undersøkelsen på at jo mer kvikksølv man har vært utsatt for, jo større er faren for skader. Arbeidet fortsetter nå med en dybdestudie av et utvalg av de 1200 som har svart i undersøkelsen. Resultatene av denne delen av undersøkelsen skal foreligge i løpet av sommeren. Kan bli godkjent Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen har antydet at det kan gå mot at skadene blir godkjent som yrkesskade. Leder for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Kjellfrid T. Blakstad, er glad for Hanssens uttalelser. – Vi merker oss at statsråden tar dette på alvor, sier hun. Blakstad forventer at departementet gjør det som må til for å sikre oppreisning og erstatning dersom sluttrapporten fra forskerne er like klar som det som nå er lagt fram. Forskerne har også sett på forekomst av misdannelser hos barn av tannehelsearbeidere. Her er det foreløpig ikke funnet klare resultater som tyder på at morens yrke skal ha hatt noen betydning.

Kommunestyret i Rælingen har vedtatt at kommunen skal tredoble antall lærlinger. sikre rekruttering av nyttig kompetanse. Satsingen innebærer at kommunen vil tilby læreplasser til framtidige helsefagarbeidere. Arne Løseth, leder i Fagforbundet Rælingen er glad for vedtaket. – Det var ungdommen i Fagforbundet Rælingen som tok initiativ til dette, så det er klart vi er fornøyd, sier han til lokalavisa.

En kartlegging gjennomført av Fagopplæringen i Akershus viser at Rælingen, med 14.000 innbyggere, ligger langt under målet om én lærling per 1000 innbyggere. Kommunestyret har derfor vedtatt å øke antall læreplasser fra fire til tolv. Ordfører Terje Granerud sier til Romerikes Blad at kommunen vil ta ansvar for at ungdom får læreplasser. Han ønsker også med dette å

KES

Syk av dårlig renhold Trodde du at renholdet på kontoret bare var for syns skyld? I så fall kan cand.med. Knut R. Skulberg fortelle deg at du tar feil. I sin doktoravhandling testet Skulberg ulike praktiske tiltak for å redusere støvmengden i kontorlokaler. De ansattes helse ble målt både før og etter tiltakene, og resultatene viser veldig klart hvor mye renholdet betyr for de ansatte. Etter grundig nedvasking av kontorlokalene ble luftveisplagene redusert med en tredel – både hos allergikere og ikke-allergikere, skriver nettstedet Mozon.no. – Resultatene i avhandlingen viser at det som regel ikke lønner seg å spare på renholdet selv om økonomien er stram. Dårlig renhold vil etter all sannsynlighet

føre til økte plager i luftveiene, og kan i noen tilfeller være en utløsende faktor til at folk må sykmelde seg, sier Skulberg til nettstedet. PF

Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Styrket mistanke mot kvikksølv

Flere lærlinger på Romerike

Tekst og foto: ASLE RØNNING

Fagbladet 3/2007 < 29


Aksjonerer for helsefagarbeideren – Skal vi håndhilse på a’? Blir det flaggheising? Fire unge hjelpepleiere og omsorgsarbeidere fra Drammen diskuterer ivrig hva som skjer når selveste helseminister Sylvia Brustad kommer på besøk. Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ANN-ELIN WANG

De fire unge kvinnene forbereder seg på å presentere Aksjon helsefagarbeider for 10. klassingene på Hanstad barne- og ungdomsskole sør for Elverum. I to uker har de fartet rundt på ungdoms- og videregående skoler i Buskerud for å fortelle om det nye yrkesvalget som erstatter hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Denne fredagen er det hedmarkinger som skal inspireres. Og det med drahjelp fra helseminister Sylvia Brustad. Stolt av yrket

– Vi syns det er veldig gøy å kunne få vise yrkesstolthet. Vi vil snu en negativ holdning, og vi vil vise at det å være helsefagarbeider er et meningsfylt yrke som du kan være stolt av. I yrket møter du mennesker i alle aldre, ikke bare gamle og syke. Mange ungdommer har hørt at yrket er lavt lønnet. Men vi har faktisk en lønn på linje med brannfolk og politikonstabler, forklarer jentene. – Hvorfor har dere selv valgt dette yrket? 30 < Fagbladet 3/2007

– Helt siden jeg var liten har jeg vært opptatt av mennesker, og føler jeg er en menneskekjenner, sier Anette Høili Knudsen (24). Hun er omsorgsarbeider på demensavdelingen ved et sykehjem i Drammen. – Jeg liker å jobbe med mennesker og liker utfordringer. Det får jeg i jobben, sier Ann Cathrin Fure (23), som er hjelpepleier på Kirurgen 2 ved sykehuset Buskerud. – Ikke en dag er lik. Her møter jeg mange forskjellige mennesker i forskjellige situasjoner og stadier i livet, og trives veldig godt, sier hun. Trude Bakke (29) er hjelpepleier med videreutdanning i barsel og barnepleie, og jobber på Kvinneklinikken ved sykehuset Buskerud. – Helt fra jeg var liten har jeg vært en omsorgsfull person som stilte opp for venner, og går i mellom og ordner opp. Allerede i 8. klasse bestemte jeg meg for å arbeide på barsel, og staket ut veien tidlig, forteller hun. – Å kunne gjøre noe for andre som har det vanskelig i en periode i livet, betyr mye for meg, sier Henriette

Wisløff Høyer (23), hjelpepleier i rusog psykiatriomsorgen i Drammen kommune. Litt skjelven

10-klassingene strømmer inn og slenger seg ned på stålrørstolene. Statsråd Sylvia Brustad kommer inn, hilser med et liketil Hei! Ingen faner og flagg. De fire unge kvinnene kan starte presentasjonen. Litt skjelvne i stemmen, siden selveste sjefen i helsevesenet hører på. Men snart er kontakten med elevene der. Arbeidsglede og yrkesstolthet lyser av de fire som formidler seg i et språk alle forstår. Når du velger helse- og sosialfaglig retning, får du yrkeskompetanse og har flere yrker du kan videreutdanne deg i. Veien er to år på videregående skole og to år i lære. Som lærling i helsefagarbeideren


får du også lønn i læretiden, lokker de. – Hvilke egenskaper som trengs? – Du må respektere alle slags mennesker, være profesjonell, like utfordringer og tempo, være ansvarsbevisst og selvstendig, får elevene vite. – Mange bra damer, ler Henriette, når en av guttene spør hvorfor han skal velge dette. – Og så er det virkelig bruk for menn i dette yrket. I hele helsevesenet, ikke minst innenfor rus og psykiatrien trenger pasienter gode mannlige rollemodeller, understreker hun. – Vi lever i 2007, og menn kan yte like mye omsorg som jenter kan. Brustad anbefaler

– Helsefagutdanningen vil jeg som helseminister anbefale, sier Sylvia Brustad. Hun forteller om at regjeringens satser på 10.000 nye årsverk i helsesektoren innen 2009 og om de

mange yrkesmulighetene i kommunale helsetjenestene og i sykehusene. – Gjennomsnittsalderen i helsesektoren er høy. Her trengs unge friske krefter. Hun roser de unge helsearbeiderne fra Drammen som er dyktige ambassadører for faget. – Det er viktig at kommunene legger til rette for lærlingplasser, understreker Brustad.

Fem av de femti tiendeklassingene på skolen har allerede bestemt seg for å søke på helse- og sosialfag som førstevalg. De fire ungdommene er glad for responsen. Nå håper de at departementet bevilger penger til en ny aksjon til høsten. Du kan få vite mer på www.helseogsosialfag.no og www.ks.no/helsefagarbeider

STOLTE AKSJONISTER: Fra venstre Anette Høili Knudsen, Henriette Wisløff Høyer, Ann Cathrin Fure og Trude Bakke. Foran prosjektleder Lill Tone Grahl-Jacobsen.

< AKSJON HELSEFAGARBEIDER

• Aksjonen er en nasjonal satsing som arbeidsgiverorganisasjonene KS, HSH og Navo har tatt initiativ til. • Erstatter det tidligere hjelpepleier- og omsorgsarbeiderfaget . • Finansieres av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet, og skal i første omgang gå ut 2007. • Prosjektet skal bidra til nok læreplasser og

til at ungdom velger det nye utdanningsløpet. • Fagforbundet er representert i en referansegruppe som skal gi innspill til prosjektet. • Seksjon helse og sosial har opprettet eget nettsted for deg som vil vite mer: www.helsefagarbeider.org

Fagbladet 3/2007 < 31


Duftende minner Blomster kan by på mer enn skjønnhet. På Lindeberg omsorgssenter er hagen anlagt med tanke på at de eldre også skal kunne finne minner der ute. LIVGIVENDE: – Hagen gir indre ro både for beboere og pleiere, sier sykepleier Mehri Bagheri, her sammen med beboer Jenny Bakke.

Tekst: MARIANNE MACDONALD Foto: ERIK M. SUNDT

– Dette skal være både en sansehage og en erindringshage, sier aktivitør Sølvi Selli ved Lindeberg omsorgssenter i Oslo. – Vi hadde et godt utgangspunkt. Hagen hadde epletrær som ble plantet da senteret ble bygget

i 1979. Stor plass har vi også. Da planene om å skape en sansehage skulle virkeliggjøres, tok hun kontakt med en landskapsarkitekt som tegnet et forslag til hvordan ting kunne lages. – Stort sett har vi fulgt hans forslag, men vi har også utviklet våre egne løsninger, forteller Selli. Et av bidragene hennes er å lage små skulpturer av kjente og kjære gjenstander som kan vekke minner. Her fins en trillebår av tre fylt med blomster, et melkespann, krakker og en vedstabel. Hagen er omringet av en ekte, gammeldags skigard. Romslig

Kafeteriaen på senteret har utgang til en stor terrasse, som har vært brukt som scene ved kulturelle utendørsarrangementer. I hagen er det sitteplasser til over 120 mennesker, og det er et populært sted for de pårørende så vel som beboerne. – Vi ser at de pårørende lettere finner noe å snakke om her ute, forteller Selli.

Det plasker muntert fra den lille fontenen, og fra urtebedet, som er sentralt plassert ved hovedstien, kommer det gode dufter. Rundt hjørnet av hjemmet er det anlagt en liten grønnsakhage, og et stort lysthus er også i flittig bruk. Trives

– Hagen er alle tiders, og jeg gleder meg hver gang jeg skal ned hit. Når barnebarna kommer på besøk, er de ikke til å stagge. De vil absolutt ut, de gir seg ikke før de får se den lille grønnsakhagen vår, sier beboer Rigmor Holt. – For mange eldre er det en stor overgang å komme fra sitt eget hjem til en institusjon, sier sykepleier Mehri Bagheri. – Hvis de er vant til å bo i eget hus med hage, kan det føles ubehagelig å høre dørsmell og skritt stadig vekk. Derfor er hagen viktig. Den gir indre


PLANLEGGING OG FINANSIERING

SVALT: Pleieassistent Ellen Ronde og beboer Rigmor Holt søker tilflukt fra solen under et av hagens mange epletrær.

ro, og det dukker opp minner. Her ute får de se selve livet, de kan lukte på blomstene og smake på urtene, og når høsten kommer, sitter mange og snakker om hvordan hagen vil se ut når det blir vår igjen, forteller hun. Minner

Beboer Jenny Bakke trives svært godt i hagen.

– Det kan ikke bli penere. Jeg har vært på andre eldrehjem og sett hva de har der, men ingenting kommer opp mot vår hage, syns hun. Ute i hagen fins det muligheter for å se igjen gamle blomstertyper som vekker minner. Pelargonier og andre gamle sorter er valgt med omhu for at beboerne skal kunne kjenne igjen barndommens blomster.

Gangene i hagen er asfaltert. Dette gjør det lettere for brukere i rullestol eller med rullator å komme til. Skigarden gir en ramme rundt hagen og hindrer også beboere med demens fra å vandre utenfor hagens grenser. På den måten kan de fritt gå rundt utendørs uten følge. Midlene til hagen kommer fra legater og utlodninger. Lions og Kiwanis har også bidratt med penger, blant annet til bygging av lysthuset og til en lyktestolpe. Arbeidet med hagen utføres på frivillig basis. Utbyggingen av hagen har kostet 300.000 kroner fordelt over tre år. Utvidelser i form av flere planter og bed blir gjort fortløpende etter hvert som hjemmet får flere midler. Som i alle sansehager er plantene valgt ut med omhu: De har god duft, har ofte sterke farger og skal ikke være giftige. I tillegg er det lagt vekt på å velge gamle sorter som kan vekke minner hos brukerne.

Fagbladet 3/2007 < 33


KURS

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider

• • • • • • • • • • • • •

Barne- og ungdomsarbeider Helsefagarbeider Fotterapeut Ortopeditekniker Helsesekretær Tannhelsesekretær Farmasitekniker Hudpleier Design og håndverk Aktivitør Fellesfag (allmenne fag) Hjelpepleier Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Legemiddelhåndtering • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00 www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Stadig nye mangler Iplos er ikke et godt verktøy for å kartlegge psykiatriske pasienters behov for assistanse. tiltak ved bruk av dette verktøyet. Helserevyen opplyser at mange kommuner har meldt om misforhold mellom målt og reelt behov. Iplos fungerer nemlig slik at en bruker måles mot 17 variabler som hver kan gi opptil fem poeng. Bare fire av disse går på psykisk funksjon. For at kartlegginga skal utløse hjelp, må gjennomsnittet ligge på tre poeng. KES

34 < Fagbladet 3/2007

Høgskolen i Finnmark har en 3-årig yrkesfaglærerutdanning for deg som har fagutdanning innen helseog sosialfagene og som ønsker høyere faglig kompetanse innenfor fagområdet ditt. Studiet gir primært undervisningskompetanse i helseog sosialfagene. I tillegg gir studiene også godt grunnlag for arbeid som for eksempel instruktør, fagkonsulent og mellomleder i næringslivets organisasjoner. Studiet er modulstrukturert og samlingsbasert over tre år med 3–4 samlinger pr. semester. Søknadsfrister: Realkompetanse: 1. mars Generell studiekompetanse: 15. april

Naku til Trondheim Nasjonalt kompetansesenter for utviklingshemmede (Naku) er nylig etablert i Trondheim. Senteret skal være praksisnært og legge til rette for brukermedvirkning gjennom samarbeid med utviklingshemmedes organisasjoner. Naku skal også være brobygger mellom forskning, utdanning, kommunale tjenester og tjenester i helseforetakene, melder Helserevyen.

Ønsker du høyere faglig kompetanse i helseog sosialfagene?

Sosial- og helsedirektoratet ønsker blant annet at Naku skal bidra til mer aktiv bruk av individuelle planer, og at tjenestene blir bedre tilpasset utviklingshemmede brukere. Kompetansesenteret skal også finne de gode eksemplene på gode tjenestetilbud. Det er om lag 200.000 mennesker med utviklingshemning i Norge. KES

jon? Mer informas .no ifm .h w w w e S

<<

www.fagbladet.no

BJØRKMANNS, ALTA

Protestene fra blant andre Norges Handikapforbund og Fagforbundet har fått regjeringen til å endre spørsmålene i Iplos (Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) fordi formen var krenkende. I forrige nummer av Fagbladet presenterte vi en undersøkelse som viste at Iplos ikke var egnet til å måle hjelpebehovet hos mennesker med demens. Nå viser det seg at også personer med psykiatriske lidelser lett går glipp av nødvendige hjelpe-

Høyere faglig kompetanse?


STILLINGSMARKEDET

SOS-barnebyen i Bergen er et fellesskap med åtte nye familiehus for barn som ikke kan bo sammen med sin egen familie. I hvert hus bor det SOS-foreldre og 3-5 barn. Barnebyen inneholder også et felleshus, et gjestehus og et hus for barnebylederen med familie. SOS-barnebyen i Bergen ligger i Kjøkkelvik i Laksevåg. SOS-barnebyer har i dag 457 barnebyer i 132 land, og det finnes over 60 barnebyer i Vest-Europa. SOS-barnebyer Norge er en del av paraplyorganisasjonen SOS-Kinderdorf International.

NORGES FØRSTE SOS-BARNEBY! Vi søker foreldre og familieassistenter

Å være SOS-foreldre er mer en livsstil enn en jobb. Du flytter til Bergen, bor i et familiehus i barnebyen, og tar langsiktig omsorg for barn. Som familieassistent avlaster du SOS-foreldrene, men bor ikke i barnebyen. Vi starter vår ansettelsesprosess nå, fordi vi vil gi deg god tid til å forberede deg. Ansettelse og innflytting i de første husene skjer våren 2008. Hvis stillingene først er aktuelle for deg etter 2008, vil vi også gjerne høre fra deg nå. Krav til søkere: • Trygge og tydelige omsorgspersoner som har erfaring med barn • Gjerne pedagogisk/barnefaglig utdanning • Egne barn er helst over 15 år • Godkjent politiattest og god helse • Ryddig økonomi • Et nettverk uten konfliktfylte relasjoner Vi er interessert i søknader fra både par, enslige og personer med minoritetsbakgrunn

Vi tilbyr: • Grundig opplæring, inkludert hospitering i andre SOS-barnebyer • Jevnlig avlastning og veiledning/ oppfølging fra eget fagteam • Nyskapende utviklingsarbeid for barn • Arbeidsavtale, lønn, ferie og pensjonsordning • Et internasjonalt nettverk

For mer informasjon kontakt: Leder for Nasjonale Program Sidsel G. Jordheim tlf: 23 31 08 59/90 52 66 02. Se også: www.sos-barnebyer.no/bergen

Søknad m/CV sendes innen 22. april 07 til senior pers.medarbeider Anette Fredriksen e-post:anette.fredriksen@sos-barnebyer.no

Fagbladet 3/2007 < 35


STILLINGSMARKEDET

Oslo kommune Sykehjemsetaten Akershus Universitetssykehus HF (Ahus) er et helseforetak i Helse Øst, tilsluttet Universitetet i Oslo, og et av landets største sykehus. Sykehuset har høye faglige og driftsmessige ambisjoner. 01.10.08 flytter vi inn i nytt sykehus på Lørenskog. Sykehuset skal bli et av de mest pasientfokuserte og driftseffektive sykehus i Norge, samt det mest moderne sykehus i Europa. Samtidig med byggingen av nytt sykehus, gjennomfører vi Norges største omstillings - og endringsprosses i sykehus. Dette gir meget store muligheter og utfordringer.

Kvinneklinikken

Spesialhjelpepleier Vi søker spesialhjelpepleier til sommervikariat ved føde- og barselavdelingene (saksnr. 07/00653) Det er behov for vikariater i perioden 01.06.07 til 31.08.07. De som søker kan få vikariat i inntil 3 mnd., men alle er velkomne til å søke på ulike stillingsbrøker og perioder. Vi ønsker kreative og dyktige spesialhjelpepleiere. Vi kan tilby et aktivt, spennende og faglig godt miljø. Spørsmål om stillingen kan rettes til seksjonslederne Ingrid Wormstrand tlf. 67 92 88 60, Anne Marit Halse tlf. 67 92 88 30 og Karin Ørum tlf. 67 92 88 70. Søknadsfrist: 2. april 2007 Akershus universitetssykehus HF har som personalpolitisk målsetting at vårt arbeidsmiljø skal preges av tverrfaglighet, mangfold og likestilling. Vi ønsker derfor en balansert alders- og kjønnsammensetning og å rekruttere medarbeidere med etnisk minoritetsbakgrunn. Det er ønskelig at søknaden sendes elektronisk. Elektronisk søknadsskjema finner du på www.ahus.no.

Hjelpepleiere søkes til post 5 Fra 1. januar 2007 ble sykehjemmene i Oslo kommune overført fra bydelene til en nyopprettet etat som har ansvar for å drive kommunens sykehjem. Lilleborg sykehjem har 125 sykehjemsplasser fordelt på 5 poster. Post 5 er en avdeling med 25 langtidsplasser. Avdelingen har nå to 100 % faste hjelpepleierstillinger ledige. Vi kan tilby • godt fagmiljø • fokus på fag og kvalitet • godt arbeidsmiljø hvor ansatte trives Vi er på jakt etter en kollega som • er autorisert hjelpepleier • er faglig engasjert og positivt innstilt • gode samarbeidsevner og motivasjon til å arbeide med eldre • ser muligheter der andre ser begrensninger Arbeidstiden er 35,5 t/u turnus, med arbeid hver 3. helg. Lønnstrinn 18-31. Erfaring og personlig egnethet vil bli vektlagt. Spørsmål vedrørende stillingen kan rettes til Manijeh Cheghamarani på telefon 23 42 36 25 eller e-post: manijeh.m.cheghamarani@ sye.oslo.kommune.no Søknad merkes: utlysningsnr. 0136241/0136242, og sendes til: Lilleborg sykehjem, Dynekilsgt. 20, 0569 Oslo. Søknad kan også sendes pr. mail til: gerd.jensen@sye.oslo.kommune.no

www.ahus.no

<<

Lilleborg sykehjem

Søknadsfrist 30. mars 2007.

www.fagbladet.no

www.oslo.kommune.no

Carema Omsorg er en verdistyrt organisasjon hvor oppmerksomheten rettes mot det mellommenneskelige møtet der kvalitet skapes. Vi ønsker å knytte til oss personer som vil være med på å skape fremtidens eldreomsorg og som setter kundenes behov i fokus.

HOVSETERHJEMMET ligger i Bydel Vestre Aker, og Carema Omsorg har ansvar for driften. Det er 185 plasser fordelt på langtidsplasser, korttids-, rehabiliterings- og skjermede plasser for demente i tillegg til dagsenterplasser. Vi har egen bedriftsintern hjelpepleierutdanning og lederutdanning for gruppeledere. Vi ønsker å fremstå med et miljø som bærer preg av faglighet, aktivitet, humor og service.

36 < Fagbladet 3/2007

VI SØKER AUTORISERTEHJELPEPLEIERE TIL: • Faste stillinger til somatisk, rehab/korttid og skjermet enhet. • Faste helger og sporadiske vakter. • Ferievikarer sommeren 2007. Personlig egnethet vil bli vektlagt. Gode muntlige og skriftlige norskkunnskaper er en forutsetning.

For nærmere informasjon, ta kontakt med Merete Helland, Liv Dalheim eller Kjersti Johannesen. Telefon 22702470. Søknad med CV sendes Hovseterhjemmet, Landingsveien 12, 0767 OSLO, eller på mail: kjersti.johannesen@carema.no


STILLINGSMARKEDET

Oslo kommune Bydel Stovner

Hjemmetjenesten i Bydel Stovner er organisert i to hjemmesykepleiedistrikter og en gruppe for praktisk bistand som dekker hele bydelen. Vi holder til henholdsvis sentralt på Stovner og Vestli. Vår visjon er ”En tjeneste å stole på”. Enhet for hjemmetjenester Hjemmesykepleien Haugenstua/Høybråten og Stovner/Vestli distrikt søker

Omsorgsarbeidere/ hjelpepleiere 1. Omsorgsarbeider/Hjelpepleier 100 % fast stilling. Turnus, 35.50 t/uke. Stovner/Vestli. Ltr. 16 – 26. (Utl.saksnr. 0136226.) 2. Omsorgsarbeider/Hjelpepleier 100 % fast stilling. Turnus, 35.50 t/uke. Stovner/Vestli. Ltr. 19 – 29. (Utl.saksnr. 0136229.) 3. Omsorgsarbeider/Hjelpepleier 100 % fast stilling. Turnus, 35.50 t/uke. Haugenstua/Høybråten. Ltr. 17 – 27. (Utl.saksnr. 0136230.) 4. Omsorgsarbeider/Hjelpepleier 75 % fast stilling. Turnus, 26,60 t/uke. Haugenstua/Høybråten. Ltr. 23 – 33. (Utl.saksnr. 0136231.) Vi søker også etter hjelpepleiere/omsorgarbeidere som ekstravakter og sommervikarer. Vi tilbyr: En tjeneste i utvikling, med bl.a. egen fagutviklingssykepleier, palliativ sykepleier. Et aktivt, trivelig og mangfoldig arbeidsmiljø – aldri en kjedelig dag på jobben! Vi krever: Autorisasjon som hjelpepleier eller fagbrev som omsorgsarbeider. Fleksibilitet, engasjement, evne til å arbeide selvstendighet og gode samarbeidsevner. Personlig egnethet vektlegges. Ønskelig med erfaring fra hjemmetjenester. Det er nødvendig med førerkort ved Haugenstua/Høybråten distrikt. Kontaktperson(er): Avd.leder Nina Martinsen, tlf. 23 47 12 25/10. E-post: nina.martinsen@bsr.oslo.kommune.no Avd. leder Ann-Kristin Knudsen, tlf. 23 47 17 52/50. E-post: ann-kristin.knudsen@bsr.oslo.kommune.no Søknad sende: Bydel Stovner, Hjemmetjenesten v/avdelingsleder Nina Martinsen, Jacobine Ryes vei 13, 0987 Oslo. Søknadsfrist: 30.03.2007. ”Oslo kommune ønsker å ha mangfold på arbeidsplassene som speiler befolkningen, og ha en jevn fordeling av menn og kvinner i alle stillingskategorier på alle nivåer. Personer med minoritetsbakgrunn oppfordres til å søke”.

Bydel Stovner Karl Fossums vei 30, 0985 Oslo

www.oslo.kommune.no

<<

www.fagbladet.no

Sørøst før og nå Slår man sammen helseregion Sør og Øst, lager man en gigantregion. Om folk har følt distanse nå, vil de til de grader gjøre det etter en sammenslåing. Dette vil innebære at folk i Engerdal tilhører samme helseregion som folk i Arendal. Det blir feil. Bjarne Håkon Hanssen, 2004

Journaler på nett I løpet av 2007 får danske pasienter tilgang til å lese sine egne journaler fra sykehuset eller fastlegen på nett. I første omgang vil dette gjelde for pasienter i Viborg. Så følger resten av Danmark. De nye nettbaserte pasientjournalene er blitt til etter en avtale mellom regionene og personalorganisasjonene i sykehusvesenet, melder Online Helserevyen. Formannen for regionene, Bent Hansen, vil ikke sette dato på når landet får adgang til de elektroniske pasientjournalene, men lover at det skal skje innen kort tid. VeV

Homsesjukehjem Mange homofile kryper inn i skapet igjen når de flytter på sjukehjem. Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LHL) i Oslo og Akershus foreslår derfor egne institusjoner for mennesker med homofil legning. Forslaget har møtt motbør både fra byrådsleder Erling Lae og Kim Friele, en av dem som tidlig stod fram som lesbisk. KES

Funksjonshemmet i arbeid LO og NHO har laget en veileder for bedrifter som ønsker å legge til rette for ansatte med redusert funksjonsevne. Sammen har de laget en perm med råd til bedrifter som ønsker å ansette eller beholde funksjonshemmede i bedriften. Hovedtema i permen er ledere, medarbeidere og myndighetenes virkemidler, rettigheter og ansvar. Permen kan bestilles fra LO. Kontakt er Ellen Retteråsen som treffes på 23 06 16 51 eller ellen.retterasen@lo.no KES

Voksenrett til vgs Regjeringen foreslår å oppheve bestemmelsen i Opplæringsloven om at bare voksne født før 1978 har rett til videregående opplæring. I stedet foreslår den å innføre en nedre aldersgrense på 25 år. Dette tiltaket vil være viktig også for innvandrere som har kommet sent til Norge, mener regjeringen. ACL

1000 flere læreplasser I fjor ble det formidlet 12.000 læreplasser, noe som er ett tusen flere enn året før. Kunnskapsminister Øystein Djupedal har understreket at det er viktig at det offentlige tilbyr flere læreplasser. Regjeringen bestemte i oktober i fjor at alle departementer og underliggende etater skal arbeide for å ta inn flere lærlinger. VeV

Fagbladet 3/2007 < 37


Leikepause ifrå alvoret På sentralsjukehuset i Førde får ungane leike når dei kjem på besøk til mor eller far som er alvorleg sjuk. Pleiarane gjer sitt beste for at dei skal kjenne seg velkomne. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ARNE STUBHAUG

Alvorlege sjukdommar rammar ikkje berre ein person, men heile familien. Dette har dei teke på alvor dei som arbeider på sjukehuset i Førde. Dei har teke konsekvensen av at også born og unge vert hardt ramma når ein nær vaksenperson får ein alvorleg diagnose. – Røynslene syner at det er viktig at born og ungdom så tidleg som mogleg får kome på besøk til avdelinga der mor eller far er innlagd, seier Tone Gjelsvik Sellevold, rådgjevar og sjukepleiar i Kreftforeningen, seksjon Vest. – Tidlegare var det gjengs oppfatning at born skulle skjermast mot informasjon og samtalar kring alvorlege sjukdommar. I dag er fagfolk einige om at born treng tilpassa informasjon og høve til å snakke om det vonde. Det er uråd å skjerme borna når familien vert ramma av krise og sorg, meiner Gjelsvik Sellevold. 38 < Fagbladet 3/2007

Born som ikkje får klar informasjon, brukar i følgje Sellevold fantasien og dannar seg fantasibilete om sjukdommen og framtida. Og desse fantasiane er ikkje gode å leve med. – Difor er det viktig at born og ungdom vert tekne med til sjukehuset og sjølv får sjå. Treng kompetanse

Det var Gjelsvik Sellevold som tok kontakt med sjukehuset og foreslo at dei skulle gjere noko for borna til dei som blir lagde inn med ein alvorleg sjukdom. Det vart oppretta ei ressursgruppe for born som pårørande. Denne gruppa har med sjukepleiarar og hjelpepleiarar frå ulike avdelingar ved sjukehuset. Hovudoppgåva for ressursgruppa er å auke kompetansen mellom dei tilsette slik at alle er i stand til å hjelpe foreldra til å ta vare

på borna som indirekte vert ramma av sjukdom. Vervet som leiar for gruppa går på omgang, og nett no er turen kommen til Kari Daltveit, hjelpepleiar på kirurgisk avdeling. Ressursgruppa har no halde på i fire år. Dei har arrangert kurs på kvar avdeling slik at dei tilsette er kjende med at born kan vere involverte når ein vaksen kjem inn for kort eller lengre tid med ein alvorleg sjukdom. Fyrste halvåret møttest gruppa ofte. No møtes dei tre gonger i halvåret. – Til meir vi lærer, til lettare er det å gå inn i vanskelege situasjonar, meiner Daltveit Treng også leiker

– Eg hadde ikkje anna enn ein kortstokk og eit yatzyspel til borna som kom på besøk, minnest hjelpepleiaren. Ho og kollegaene forstod at det kunne vere keisamt for ungane å sitje attmed ei seng i lange tider.


ILDSJELER: Kari Daltveit (t.v.) og Tone Gjelsvik Sellevold.

Ressursgruppa vende seg difor til ulike verksemder i kommunen og bad om støtte til innkjøp av leiker. – Me fekk både leiker og pengegåver, fortel Daltveit. Særleg morosamt tykte ho det var at dei ein gong fekk besøk av ein heil barnehage som kom for å gje leikar. – No har me mykje leiker til borna – til og med tv med dvd og playstation, seier ho. Når det no kjem eit born inn som pårørande, kan pleiarane ta han eller ho med seg på leikerommet, eller dei kan hente leiker til rommet der far eller mor ligg. Ser bornet

Gjelsvik Sellevold og Daltveit understrekar at det er viktig at ungane kjenner seg velkomne når dei kjem til sjukehuset. – Og det er som regel så lite som skal til for å gjere situasjonen litt

lettare for borna. Det er sjeldan naudsynt med store tiltak, seier dei. – Vi ser bornet og seier det er flott at han eller ho er her, legg Daltveit til. Og med leikar tilgjengeleg vert det straks lettare for eit born å tru på slike ord.

Støtte

Pleiarane ved sentralsjukehuset i Førde tilbyr også foreldra rådgjeving og støtte til å informere borna og deira nettverk, i ei tid då dei kanskje har meir enn nok med seg sjølve. Avdelingane har også filmar, bøker og brosjyrar til hjelp for foreldre.

Rutine

Alle avdelingane har no innarbeidd rutinar for spørsmål om born når dei får inn pasientar med ein alvorleg sjukdom. – Me spør alltid om pasienten har ungar, og om skule og barnehage kjenner til situasjonen. Det kan vere greitt at dei som har å gjere med borna, er informerte slik at dei skjøner kva som går føre seg om bornet endrar seg, meiner Daltveit. Gjelsvik Sellevold og Daltveit tykkjer det er nyttig at spørsmål om born har vorte ein del av rutinane for dei tilsette.

<

RESSURSGRUPPE FOR BORN OG UNGDOM

• Eit samarbeidsprosjekt mellom Førde sentralsjukehus og Kreftforeininga. • Består av personale ved åtte avdelingar, samt ein rådgjevar frå Kreftforeininga. • Skal hjelpe alvorleg sjuke foreldre til å ta vare på borna sine. Dei arbeider også for at borna skal kjenne seg velkomne til avdelinga. • Ressurspersonane på kvar avdeling kan stille opp med kunnskap og støtte til kollegaene sine når dei står i situasjonar med familiar som er råka av alvorleg sjukdom

Fagbladet 3/2007 < 39


Lønnsom investering Gran kommune har avsatt et halvt årsverk for å ta seg av alle lærlingene på en skikkelig måte. Håpet er at ei god læretid skal knytte ungdommen til bygda og dermed sikre framtidas tjenestebehov. Tekst: KRISTIN N. EGGEN

Foto: ERIK M. SUNDT

Joakim Hansen er en av 30 lærlinger i Gran kommune. Denne opplandsbygda med om lag 13.000 innbyggere satser på lærlinger fordi det er lønnsomt. På denne måten håper de også å beholde ungdom med nyttig kompetanse. – Dette er en meningsfull jobb, stråler Joakim Hansen. Akkurat nå arbeider han i en bolig for utviklingshemmede. – Det er hyggelig og inspirerende å være her, og mindre slitsomt enn ved sykehjem, der jeg tilbrakte de første seks månedene av læreperioden. Omsorg i alle faser

– Som omsorgsarbeider kommer jeg i kontakt med mange forskjellige mennesker. Jeg møter ulike behov som jeg gjør alt jeg kan for å dekke, sier Hansen, som syns det er utviklende og utfordrende å møte mennesker på deres egne premisser. – I en bolig er utfordringen å finne ting å gjøre sammen som er hyggelig for alle. Alle liker turer. Så vi er ofte ute i friluft, eller vi reiser inn til Oslo, forteller omsorgsarbeiderlæringen. – Dessuten er det flere av beboerne som er i jobb, og da følger jeg dem som har behov for det. Hansen skal snart begynne å jobbe i en familiebarnehage i to måneder, men er allerede fast bestemt på å fortsette som omsorgsarbeider. – Ingen kan si at jeg ikke lærer å møte mennesker der hvor de er, enten det er ved livets begynnelse og slutt. Dyktig ungdom

Ragnhild Heggen, bedriftspedagog og personalkonsulent med ansvar for 40 < Fagbladet 3/2007

lærlingordningen i Gran, klarer knapt å skjule sin beundring for lærlingene. – De er så dyktige. Vi har nesten ikke stryk når folk går opp til fagprøven, forteller hun. Heggen samler lærlingene fagvis en gang i måneden, der de kan komme sammen og jobbe systematisk i forhold til opplæringsmalene, og der de får hjelp til å se sammenhengen mellom teori og praksis. – I de fleste fagene bruker vi opplæringsbok, men i barne- og ungdomsfaget bruker vi mappemodellen, som etter min mening er et meget godt verktøy til å dokumentere og vurdere den opplæringen som blir gitt, sier Heggen. Når de to årene er over, alle modulene og prosjektoppgavene er gjennomført, mappen godkjent og fagprøve bestått, får lærlingen fagbrev og kan gå rett inn i jobb, eller fortsette med påbygning i skole for studiekompetanse til høgskole eller universitet. – Men bare se! Ragnhild Heggen finner fram en av mappene. En grundig samling dokumentert kunnskap, noe studenten selv har samlet og vurdert. Sånn skal det gjøres! Og ganske riktig: Alle modulene er dokumentert og gjort rede for. Konkurranse om arbeidskraft

Kommunene konkurrerer på lik linje med alle andre om dyktige fagfolk. Industri- og håndverksbedrifter har lenge skjønt at de må ta inn lærlinger for å rekruttere folk. – Nå må kommunene komme etter, mener bedriftspedagog Ragnhild Heggen. – Det burde bli en selvfølge for

enhver kommune å ta inn ungdommer og gi fagutdanningen deres en kvalitet og et innhold som gjør at kommunen får fagfolk som ikke bare er dyktige, men som også har gode lokale kunnskaper, og som er godt kjent med systemer og strukturer på arbeidsplassen sin, sier Heggen. Investering

– Dessverre er det mange kommuner som bare ser utgiftssiden ved lærlingene. For oss handler regnestykket om å betale i starten, og så få tilbake det som er investert etter hvert. Det er ikke slik at vi skal tjene penger på lærlingene våre, men når vi legger inn i totalen at vi rekrutterer motiverte og dyktige folk, så mener jeg dette er en lønnsom investering, fortsetter hun. – Regnestykket er enkelt: Du ansetter en lærling innenfor for eksempel helse og omsorg, eller barne- og ungdomssektoren. Kommunen betaler for ham eller henne det første året, og regnestykket går kanskje i minus, selv om et par ekstra hender i arbeidet er et verdifullt tilskudd til arbeidsstokken. Når lærlingene føler seg trygge nok og sikre på at de mestrer oppgavene, kan de også gå inn og erstatte vikarer, og på den måten spare arbeidsgiveren for utgifter. – Det blir verdiskaping og opplæring hånd i hånd, sier Heggen. – Vi har valgt å gi 50 prosent av tarifflønn fra første dag. Da er det lettere for lærlingen å planlegge studieløpet sitt, og kanskje til og med oppleve at det er en lønn å leve av, i alle fall når man får borteboerstipend fra Lånekassen. Vi tar imot lærlinger fra nabokommunene, og de som


ønsker det, kan leie hybel i et hybelhus som kommunen eier, legger hun til. – Framtidas modell

– Som de fleste landkommuner i dette landet, får Gran en stadig eldre befolkning. Vi trenger flere hender innen pleie og omsorg, og det er viktig med en aktiv rekrutteringspolitikk, sier personalkonsulenten. – Nettopp derfor er dette med lærlinger en viktig del av kommunens strategi. De unge får fullført en fagutdanning, og vi håper de velger sin arbeidsplass i hjemkommunen, med alt det betyr av verdiskapning i en kommune som Gran. – Jeg mener bestemt at dette er en modell for framtida, selv om mange kommuner ennå ikke har utviklet en tradisjon for å rekruttere framtidas innbyggere og kommunalt KS har tidligere oppfordret kommunene til å ta inn en lærling ansatte per 1000 innbygger. Under hovedoppgjøret i fjor ble KS og Fagforgjennom bundet enig om å gjennomføre dette målet. Også i andre tariffområder, lærlingordblant annet HSH, PBL og Navo Helse, er partene enig om å stimulere til å ningen, øke inntaket av lærlinger. sier – Dette må være et minimum. Vår politikk er at alle som søker, skal få Heggen.

Lærlinger i kommunene

læreplass, sier Linn E. Hemmingsen, valgt ungdomssekretær i Fagforbundet. Hun mener det er viktig at kommunene tenker på framtidas arbeidskraftbehov og er ambisiøse i inntaket av lærlinger. Lærlinger er, og burde også bli sett på, som en stor ressurs for arbeidsplassene! På siste LO-kongress fikk Fagforbundet gjennomslag for å gå inn for lovfestet rett til læreplass både i privat og offentlig sektor.

LÆRLING: Joakim Hansen – en omsorgsfull rocker in spe. Han får god støtte av bedriftspedagog Ragnhild Heggen, som har ansvaret for alle lærlingene i Gran kommune. Bak f.v. Hege Anette Engen, Tony Aasby, og Gunvor Grandlund Klundby.

Fagbladet 3/2007 < 41


NYTTIG VERKTØY: Saksbehandler Line Nordgård (t.v.) i Fag- og utviklingsenheten og avdelingsleder June Eikrem i nattjenesten er glad for at de kan bruke elektronisk pasientjournal via bærbare pc-er i hjemmetjenesten.

Sesam sesam, lukk deg opp Et pilotprosjekt på Kroken sykehjem i Tromsø gir raskere og bedre samhandling mellom pleie- og omsorgstjenesten, fastleger og sykehus. Tekst: OTTAR JOHANSEN Foto: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

Nå utveksles journaler, laboratoriesvar og epikriser digitalt. Spørsmål og svar angående behandling formidles via sikker e-post. Systemet betyr at pasienter ikke nødvendigvis må fraktes fysisk mellom institusjoner, legekontorer og sykehus. Noe som er svært ressursbesparende for alle parter. Effektiv pilot

Det såkalte SES@m-prosjektet (Sikker elektronisk samhandling) omfatter alle sykehjemmene i kommunen. Prosjektet startet i 2004 og ble avsluttet i 2006. – Tilbakemeldingene fra alle som har deltatt, er svært positive. Det gjelder både enhetsledere, «superbrukere» og «fotfolket». Alle er godt fornøyd, ingen ønsker å gå tilbake til «steinaldermetoder», sier Line Nordgård, saksbehandler i Fag- og utviklingsenheten i Tromsø kommune. – Tendensen er at brukerne ønsker flere muligheter for elektronisk kommunikasjon og samhandling, sier hun. 42 < Fagbladet 3/2007

Oppkoplet til Helsenett

I regi av SES@m-prosjektet ble det for første gang i landet etablert oppkopling mellom Kommunenett og Norsk Helsenett. 27 avdelinger i pleie- og omsorgstjenesten var inkludert i prosjektet. Flere avdelinger fikk tilgang til pleie- og omsorgstjenestens journalsystem «Unique Profil» fra bærbare pc-er. Fem institusjoner fikk tilgang til elektroniske laboratoriesvar og epikriser fra Universitetssykehuset NordNorge. De sendte sårhenvisninger med digitale bilder til sårpoliklinikken for å få behandlingsveiledning, og fikk tilgang til gjeldende prosedyrer i Helse Nord RHF gjennom kvalitetssystemet «DocMap». Sykepleierapporter ble sendt og mottatt elektronisk, og spørsmål og svar mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastleger/tilsynsleger formidlet med sikker e-post. – Tromsø kommune har samme utstrekning som Vestfold fylke. Derfor er det både tids- og kvalitetsmessige

fordeler ved å bruke nettbaserte løsninger. Gjelder det helt akutte ting, bruker vi selvsagt fortsatt telefon, sier Nordgård. Tekniske hindringer

Nordgård legger ikke skjul på at de møtte på teknologiske utfordringer ved innføringen.


Med bærbar pc i akuttsekken Bærbar pc har fått fast plass i akuttsekken når nattjenesten i vidstrakte Tromsø kommune er på jobb.

FORKLARINGER • Unique Profil: Visma Uniques fagsystem for pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten. • DocMap: Helse-Nord RHF har valgt de web-baserte datasystemet DocMap som felles ledelse- og kvalitetsstyringssystem. Systemet skal gjøre det enklere å bruke og å gjenfinne styrende dokumentasjon. • UMTS: «Universal Mobile Telecommunications System», nytt mobilnett som gjør at data kan overføres 8–10 ganger raskere enn i GSM-nettet.

– Da vi startet, var mange av pc-ene i bruk allerede noen år gamle, og ikke i stand til å håndtere store bildefiler. Nettverkshastighet har også vært en utfordring, samt mangel på lagringsplass for data. Vi forutså ikke alt, og det har vært nødvendig å dempe forventningene om umiddelbar effekt og gevinst.

Likevel oppfordrer hun andre kommuner som ønsker å utnytte mulighetene ved elektronisk samhandling til å gå i gang. En hovedforutsetning for å lykkes, er forankring i ledelsen – tilrettelagt opplæring og tett oppfølging og support. – Kostnadene for kommunen ved å drive helse- og omsorgstjenesten på

De nye digitale hjelpemidlene sikrer både raskere utrykning og bedre oversikt for de tre teamene som utgjør nattjenesten. Når ordinær dagtjeneste og legekontorer er stengt, har nattjenesten ansvar for både faste oppdrag og utrykning. Via legevakta betjener de også cirka 500 trygghetsalarmer som er installert hos brukere i kommunen. – Det er en stor fordel å få informasjon over nettet på pc-en. Ulempen er at selv det nye UMTS-nettet som vi bruker, er svært tregt i bruk i forhold til vanlig internett, sier avdelingsleder i nattjenesten, June Eikrem. Nattjenesten er krevende og til tider travel. Tendensen er at flere eldre bor lenger hjemme. Majoriteten er brukere under 67 år. – Vi benytter tilgangen vår til å finne informasjon om brukerne i journalen. Det kan for eksempel være avgjørende å vite om den som trenger hjelp bor i første eller åttende etasje, om vedkommende er hjemme, innlagt i institusjon, eller rett og slett bortreist.

den nye måten gjenstår å se. SES@mprosjektet hadde en kostnadsramme på 16 millioner kroner, og ble finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Nå må kommunen selv betale, og hva det vil gi i kostnader og besparinger har vi ennå ikke full oversikt over, sier Line Nordgård.

Fagbladet 3/2007 < 43


FOKUS Holdningsendring hos lederne, planlegging på lang sikt og god tilrettelegging kan sikre at eldre arbeidstakere vil jobbe lenger. Det forutsetter at arbeidsgiverne gir de eldres erfaringskompetanse den status den fortjener.

<

EBBA WERGELAND Overlege i Arbeidstilsynet Eldres kompetanse og arbeidskraft kan brukes mye lenger dersom arbeidsgiver legger til rette for det i god tid.

Eldre kan og vil JEG HØRTE EN RÅDMANN – det var forresten en rådkvinne – fortelle om hvordan kommunen hennes hadde fått sine eldre ansatte til å fortsette i arbeid ut over AFP-alder. Det startet med at de la om det tradisjonelle «pensjonistkurset» som alle ble tilbudt ved 55 års alder. Kurset hadde nærmest fungert som en melding om at man var i ferd med å bli for gammel. Nå ble det lagt inn et helt annet budskap i foredragene: Kommunen vil gjerne at du skal fortsette i arbeid i mange år. Hva betyr det i praksis for dine planer og din økonomi? De årlige medarbeidersamtalene fikk et nytt punkt for alle over 55 år. Man skulle se på om det var nødvendig å justere arbeidsforholdene slik at arbeidstakeren kunne mestre jobben flest mulig år framover uten å slite seg ut. Dette var ikke minst viktig for mange kvinner. De har ofte yrker der «karrieren» ikke automatisk gir lettere arbeid med årene: reinholdere, pleie- og omsorgsyrker, underordnet kontorpersonell og barne- og ungdomsskolelærere.

44 < Fagbladet 3/2007

ELDRE ARBEIDSTAKERE kommune tilrettelegge arbeidsarbeider like mye som yngre. forholdene for den eldste Det er dem som gleder seg mest gruppen ved å justere jobber til å gå på jobb, og de føler at de etter hvert som stillinger ble mestrer sine arbeidsoppgaver ledige, oppgaver ble endret eller meget godt. Faktisk er det hele i forbindelse med omorganise53 prosent av de som har passert ringer. 60 som kan tenke seg å fortsette Denne kommunen ga også i arbeid etter at de får rett til de eldstes erfaringskompetanse pensjon. En av tre 50–66-åringer den statusen den fortjente. De i norsk arbeidsliv tror ikke at de ble blant annet mer systematisk vil orke, eller være friske nok til brukt som faddere og veiledere å jobbe fram til pensjonsalderen for nyansatte. Kommunen (Levekårsundersøkelsen 2003, trodde på livslang læring, og SSB). viste det i handling. Det ble Nesten halvparten tror at aktivt lagt til rette for kursmindre arbeidsmengde og deltakelse og videreutvikling av kortere arbeidstid ville gjort det kompetanse for årsklassene over lettere å fort55 år. Sist, men sette. Mindre ikke minst, ble «Åtte av ti ledere fysisk tungt det gitt personarbeid og rolimener det ikke er nok lige lønnstillegg gere arbeidsfor hvert år fra tempo er også bemanning til å tilrette- 62 års alder, viktig for med 10.000 kr legge for eldre.» mange. Men per år for full hvor mange stilling. ledere drøfter arbeidstid og Men det aller viktigste, sa arbeidsforhold med rådkvinnen, var at vi i handling «seniorene», slik de gjorde i viste «seniorene» at vi faktisk rådkvinnens kommune? mente alvor vi sa at vi ønsket å Takket være langsiktig planbeholde dem. Og vi lyktes legging kunne lederne i hennes over all forventning. Nå velger


Illustrasjonsfoto: Henrik Saxgren/Samfoto

FOKUS

nesten ingen å gå av med AFP ved 62 års alder. EN FERSK UNDERSØKELSE av kommunale lederes syn på eldre arbeidstakere (KLP 2006), forteller at åtte av ti ledere mener det ikke er nok bemanning til å tilrettelegge for eldre, og like mange mener at de ikke hadde budsjett til å gjøre det. Hvis det blir nødvendig med nedbemanning, vil nesten halvparten anbefale eldre ansatte å søke AFP. Selv om rådkvinnens historie viser at det kan finnes muligheter også med dagens budsjetter, er ledernes handlingsfrihet ofte

begrenset av trang kommuneøkonomi. Statlige ledere er ikke annerledes enn de kommunale. Staten «moderniserer og fornyer» gjennom nedbemanning. Og nedbemanningen skjer som i kommunene blant annet ved å anbefale de eldste å slutte. Hvis de ikke slutter frivillig, kan de bli oppsagt og tvangspensjonert. Som ansatte i Arbeidstilsynet møter vi mange av dem som blir parkert på et sidespor, frosset ut eller bare glemt etter omorganiseringen. De passer ikke i «det nye konseptet» eller hva det nå kalles.

Det er hensynsløst å la folk avslutte arbeidslivet på den måten. Det blir ikke lettere for dem når ministrene, deres øverste arbeidsgiver, stadig gjentar hvor viktig det er for samfunnet at de eldre står lenger i jobb. – Det aller viktigste, sa rådkvinnen, var at vi i handling viste «seniorene» at vi faktisk mente det på alvor. ARBEIDSMILJØLOVEN fastslår at ved organisering av arbeidet plikter arbeidsgiver å ta hensyn til den enkelte arbeidstakers alder. Arbeidstakerne skal få tilgang på nødvendige hjelpe-

midler for å hindre uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Dersom en arbeidstaker får redusert sin arbeidsevne, plikter arbeidsgiver – så langt det er mulig – å legge til rette for at arbeidstakeren skal kunne fortsette sitt vanlige arbeid. Arbeidsgiver plikter på samme måte å legge til rette for at personer som ellers ville være hemmet i utførelsen av vedkommende yrke, kan få innpass på arbeidsplassen.

Fagbladet 3/2007 < 45


SEKSJONSLEDER

God folkeskikk og yrkesetikk I møte mellom mennesker er det viktig å bruke sunt vett og ha god folkeskikk. Det er det ikke vanskelig å enes om. Håper jeg. I Fagforbundet har vi medlemmer som hver dag, flere ganger om dagen, møter brukere, pasienter og pårørende i sin yrkesutøvelse. De jobber tett på folk i alle slags livsfaser, og arbeidet settes ofte under lupen. Derfor må både det sunne vettet og den gode oppdragelsen settes i rammer som gjør det overkommelig å løse arbeidsoppgavene. Selv når hverdagen preges av kutt og trusler om nedbemanning, skal de som arbeider innen helse- og sosialsektoren ha brukerens beste i fokus. Det er ikke alltid lett, men regelen er at de ansatte strekker seg lengre enn langt for å gi

«Det er viktig med gode kjøreregler for hvordan vi skal ha det på jobben og i forhold til arbeidsgiver.» brukerne en god hverdag og et meningsfullt liv. Tror jeg. KJELLFRID T. BLAKSTAD Kollegastøtte og godt arbeidsmiljø er viktig i en stresset hverdag. Det er viktig med gode kjøreregler for hvordan en skal ha det på jobben og i forhold til arbeidsgiver. Det er derfor gledelig at Seksjon helse og sosial nå har vedtatt nye etiske retningslinjer for disse yrkesgruppene i Fagforbundet. De etiske retningslinjene er en felles plattform for Fagforbundets medlemmer, og skal stimulere til refleksjon over egen yrkesutøvelse og videreutvikle gode holdninger og praksis. Medlemmene i Fagforbundet baserer sin yrkesutøvelse på grunnleggende menneskerettigheter og verdiene omtanke, solidaritet og samhold. Vi mener at alle innbyggere har rett til likeverdige tjenester av god kvalitet, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn, funksjonshemming, diagnose, seksuell legning, livssyn, tro, bosted og økonomi. Derfor er Fagforbundets medlemmer bevisst på egne holdninger og verdier, og hvordan dette bør komme til uttrykk i møtet med brukere, pasienter, pårørende, kolleger, arbeidsgivere og andre. Retningslinjene, som nå er i trykken, omhandler disse verdiene og møtene, og retter seg direkte til deg som yrkesutøver. Retningslinjene blir et godt arbeidsverktøy for deg. De er etterspurt og vil bli brukt. Det vet jeg. 46 < Fagbladet 3/2007

Konferanse for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere SHS har nedsatt en komité som arbeider med å lage program for en konferanse til høsten for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Ett viktig tema på konferansen blir opplæring av instruktører. Mange av våre medlemmer har allerede tatt opplæring som gjør dem kvalifisert for å veilede de nye helsefag-

arbeiderlærlingene når de kommer ut på arbeidsplassene, men det er behov for langt flere instruktører i løpet av kort tid. Vi håper å kunne informere om tid, sted og program i neste nummer av Fagbladet. Informasjon om konferansen blir også lagt ut på seksjonens hjemmeside. KES

Høgskoleutdanning for ambulansepersonell Styret i Seksjon helse og sosial (SHS) i Fagforbundet har sluttet seg til anbefalingen fra faggruppe for prehospitale tjenester om å arbeide med å etablere en videreutdanning innen ambulansefaget på høgskolenivå. Samtidig er seksjonsstyret kritisk til at Fagforbundet ikke er tatt med i høringsrunden som Sosial- og

helsedirektoratet nå gjennomfører, og kommer til å ta dette direkte opp med både direktoratet og med Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg til videreutdanning på høgskolenivå, ønsker seksjonsstyret at faggruppen for prehospitale tjenester vurderer behovet for en ettårig videreutdanning på fagskolenivå. PF

Yrkesetiske retningsliner

SHS til Kristiansand

Den faglige arbeidsgruppa for yrkesetikk har nå avsluttet sitt arbeid, og brosjyra med yrkesetiske retningsliner for yrkesgruppene knyttet til Seksjon helse og sosial (SHS), er nå under trykking. – De etiske retningslinjene er en felles plattform for Fagforbundets medlemmer. Vi i arbeidsgruppa håper at de skal stimulere medlemmene til refleksjon over egen yrkesutøvelse, og bidra til å videreutvikle gode holdninger og praksis, sier Siri Kristin Konstad på vegne av arbeidsgruppa for yrkesetikk. SHS arbeider også med å utvikle andre hjelpemidler som kan bidra til å sette etikk på dagsorden på den enkelte arbeidsplass. Mer informasjon, blant annet om hvordan du får tak i brosjyra, vil om kort tid bli lagt ut på seksjonens hjemmeside www.fagforbundet.no/shs KES

Lederne for SHS i hvert fylke treffes en gang i året på fylkesseksjonsledersamling. I år samles seksjonslederne i Kristiansand fra 9. til 11. mai. KES

Flere medlemmer Ved utgangen av 2006 hadde Seksjon helse og sosial (SHS) et samla antall medlemmer på nesten 130.000, mot 125.000 i mars 2004. Det er nå om lag 91.000 yrkesaktive medlemmer i seksjonen. Av disse er litt over 42.000 hjelpepleiere og nesten 1000 sjukepleiere. KES


Look to Sandnes Sandnes kommune i Rogaland gir sine ansatte over 62 år bedre lønn og en lettere arbeidshverdag. Tiltakene lønner seg: Flere seniorer velger å stå i jobb etter 62 år. Tekst og foto: MAY BERG, Aktuell

Det er gunstig å være senior i Sandnes kommune. Best er det for ansatte over 62 år. De kan få tilrettelagt arbeidet på flere måter: Noen får redusert antall nattvakter, mens kortere arbeidsdag er en mulighet for atter andre. Sandnes var den første kommunen i Rogaland som fikk avtale om inkluderende arbeidsliv (IA), og har siden 2002 hatt en uttalt seniorpolitikk. Kommunen mottok før jul en pris for sine seniortiltak fra Senteret for seniorpolitikk. Det lønner seg

Sandnes begrunner seniorsatsingen med behovet for å sikre kommunen tilstrekkelig arbeidskraft, samt å beholde den kompetansen seniorene har. I 2002 gikk om lag 50 prosent av kommunens ansatte av på AFP (avtalefestet pensjon). Fem år senere har andelen sunket til 25 prosent. Det har kommunen spart millioner av kroner på. – Før var det en holdning blant både ledere og ansatte om at pensjonsalderen var 62 år. Det ble forventet at man skulle gå av med AFP. Seniorene opplevde ikke at de ble sett og satset på, og utgiftene til AFP var stigende, sier Kate Seldal, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Sandnes. Tiltak fra 62 år

Seniorpolitikken til Sandnes kommune omfatter alle over 50 år. Men det er ved fylte 62 år at de «tunge» tiltakene slår inn. Da disponerer enhetene 16.000 kroner per årsverk som kan brukes til å lette

arbeidshverdagen for den enkelte. Tiltakene tilpasses individuelt. Kommunen har også en ordning med seniorbonus. De som velger å stå i arbeid etter fylte 63 år, får utbetalt en årlig bonus på 12.000 kroner til de har fylt 66 år. Men den er ikke pensjonsgivende. – Hovedgrunnen til at flere velger å stå i jobb etter 62 år er at de blir verdsatt i større grad enn før. At de får signaler om at de er betydningsfulle og får utviklingsmuligheter, mener Kate Seldal. Seniorstipend

Rogaland fylkeskommune har en ordning med seniorstipend som betyr

at ansatte over 55 år kan få inntil 50.000 kroner i seniorstipend og inntil tre måneders permisjon for studier, hospitering og liknende. Fylkeskommunen er i ferd med å revidere sin seniorpolitikk. Den vurderer å gi ansatte på 62, 63 og 64 år ti prosent av grunnbeløpet i Folketrygden, 20.000 kroner, og beløpet vil være pensjonsgivende. Og som et alternativ til AFP ved fylte 62, et tilbud om 80 prosent jobb til 90 prosent lønn. Stavanger kommune har en ordning med tilretteleggingstilskudd på 35.000 kroner per årsverk per år som kan brukes til ulike seniortiltak og et seniorvederlag på 18.000 kroner.

SENIORSATSING:

Hovedtillitsvalgt Kate Seldal i Fagforbundet Sandnes (t.v.) og Randi Stensaker fra LO Stat mener offentlige virksomheter må ha frihet til å tilpasse seniortiltak til den enkelte arbeidstaker.

Fagbladet 3/2007 < 47


Foto: LINDA BOURNANE ENGELBERTH Tekst: EVEN TØMTE

FOTOREPORTASJEN

>

Sykehusbetjentene på portørstua er Rikshospitalets røde blodlegemer. Fram og tilbake farer de, i et utrettelig kretsløp mellom sykehusets mange organismer. Pasienter og blodprøver skal bringes fram og tilbake mellom avdelingene. Det skal gå fort, samtidig som pasientene skal føle seg godt ivaretatt. Det nye Rikshospitalet er bygget tett og lavt, 136.000 kvadratmeter på fire etasjer. Målt i omkrets er sykehuset Norges største bygning. Rolf Sedsbøe Jensen går gjerne 15 kilometer hver dag. Når han ikke løper.

Som røde blodlegemer


«Portørene har fått en annen status enn tidligere. Vi er mer integrert nå. Her føler jeg at vi blir veldig respektert.»

«De som begynner her, går gjerne ned fem kilo med en gang. Du trenger ikke kjøpe medlemskap hos Sats hvis du jobber her.» Fagbladet 3/2007 < 49


50 < Fagbladet 3/2007


«Vi merker at kravene er blitt høyere, at farten er skrudd opp. Det hender jeg blir forbanna på hele sykehussystemet når det ikke gir meg lov til å snakke med pasientene sånn som man bør. Det blir for mye fokus på produksjonstall.» Fagbladet 3/2007 < 51


«Mange elsker å snakke om fotball eller noe annet med oss fordi de er så lei av å snakke om sykdommen sin. Jeg hører ofte på dialekta hvor folk kommer fra, og så har vi noe å snakke om. Andre er ikke interessert i å prate. Det merker vi ganske fort.»

52 < Fagbladet 3/2007


Fagbladet 3/2007 < 53


KAMPANJE: Pensjonistar i Chertsey protesterer fordi akuttposten ved St. Peter’s Hospital er i fare. Over heile Storbritannia deltar folk i underskriftskampanjar og demonstrasjonar mot innsparing og privatisering.

Tvang UnitedHealth Pam Smith bur i ein liten gruveby midt i England. Ho ser ikkje farlig ut i det heile tatt. Trass i at ho nettopp har påført verdas største helsekonsern eit sviande nederlag. Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

54 < Fagbladet 3/2007

Det starta for litt over eit år sia. Helsesenteret i Langwith fungerte ikkje heilt som det skulle. Legane kom og gjekk. Ingen var nøgde. Pam er folkevald, og var mellom dei som klaga. Eit pasientråd vart oppretta. Pam vart vald inn. Nye interessentar vart inviterte til å levere tilbod på drifta av senteret. Har du høyrt?

Så, like før jul, møtte Pam ei venninne på gata. – Har du høyrt? spurde venninna. – Kva då? undra Pam.

– At UnitedHealth har overteke helsesenteret? – Kva for noko? sa Pam, og trudde venninna spøkte. Det gjorde ho ikkje. Verdas største helsefirma hadde inngått avtale om å drive det knøttvesle lækjarkontoret. – Eg ringde straks til leiaren i pasientrådet og spurde kva som gjekk føre, fortel Pam. – Er det ikkje flott? sa han. – Nei, sa eg: Kva har verdas største helseselskap her å gjere? Dermed sette Pam i gang. Ho tok opp saka i byrådet.


GRASROTOPPRØR

Historiske alliansar For første gong agerar alle fagforeiningane i britisk helsevesen samla for å forsvare det offentlege helsetilbodet.

følgjene av store underskot: Stengde sjukehuspostar, kutt i pasienttilbod og fjerning av stillingar.

20.000 jobbar står i fare. Dei protesterer mot tilsynelatande overilne reformer utan forankring hos dei tilsette, mot privatisering og mot ei oppdeling som truar verdiane som bind NHS saman. Dei får verdifull støtte av ein TILLITSVALGT: – Helseendå breiare allianse, «Keep Our vesenet lir under dyre og NHS Public», der enkeltpersonar, overilne reformer utan forpasientgrupper og andre deltar ankring blant dei tilsette, saman med fagforeiningane. «Keep konstaterer Karen Our NHS Public» gir råd til folk Overilne reformer Jennings, helseansvarleg i som er trua av kutt i helsetilbodet NHS Together legg ikkje skjul på at Unison. og juridisk bistand til dei som vil helsevesenet har vorte betre i løpet av prøve kutt for rettsapparatet. Tony Blairs regjeringstid. Både fordi løyvingane Pam Smith fekk verdifull økonomisk og juridisk har auka, og fordi dei tilsette har tilpassa seg nye støtte av «Keep Our NHS Public» då ho gjekk til arbeidsmetodar. sak. No finn dei likevel tida inne til å åtvare mot – Dette er i sanning historisk, seier Karen Jennings. Ho leier helsearbeidarane i Fagforbundets søsterorganisasjon Unison. I tillegg styrer ho helseog sosialkomiteen i European Public Services Union (Epsu). Jennings var sentral då yrkesgruppene i helsevesenet nyleg samla seg i paraplyorganisasjonen NHS Together.

i kne – Helseminister Patricia Hewitt har sagt at vi sjølve skal få bestemme kva for helsetenester vi vil ha, slo Pam fast. Her hadde nokon gjort opp rekning utan vert, for ingen hadde spurd innbyggjarane til råds.

«I denne gata har folk lungeemfysem bak nesten kvar einaste dør. Vi er ikkje interesserte i å bli sosiale eksperiAksjonist PAM SMITH ment.»

Gruvene tok helsa

– Langwith er ein by full av pensjonerte gruvearbeidarar med lungeemfysem, fortel Pam. Ho veit kva ho snakkar om. Begge bestefedrane, faren og begge brørne la igjen helsa si i «the pit». Den siste gruva stengde i 1974. Dei fleste held fram med å gå

under jorda i nabobyen Shirebrook. I 1984 stengde dei der også. Dei unge måtte ut for å finne arbeid. Pensjonistane sit att åleine.

– Dei har vore med å bygge opp ein velferdsstat med offentleg helsestell. Då kan ikkje kven som helst berre komme og ta det frå oss, fastslo Pam.

< Fagbladet 3/2007 < 55


GRASROTOPPRØR

AKSJONIST: Pensjonist Gerald Gilbert meiner underskotet i helsevesenet er ein fiksjon, og fôrar alle som vil med alternative reknemåtar.

styresmaktene faktisk plikta å innhente meininga til lokalbefolkninga før dei delte ut slike oppdrag. Med paragrafen i handa gjekk Pam til sak. Og vann! Ny runde

Før UnitedHealth fikk telt til tre, hadde ho og hennar allierte funne ein paragraf i lovverket som slo fast at

Dette er UnitedHealth UnitedHealth Group er verdas største helsekonsern, med base i Minnesota. Dei har 55 millionar kundar/pasientar. Omsetninga i 2005 var på 275 milliardar kroner. Dotterselskapet UnitedHealth Europe vart etablert i 2003, og er på full fart inn i britisk helsevesen. Dei har ikkje tenkt å stanse der. «Formålet vårt er å hjelpe (...) europeiske helsetenester til å møte og overgå dei stigande forventningane til pasientane mens

56 < Fagbladet 3/2007

Der står saka i dag. Det regionale helsekontoret som hadde delt ut oppdraget til UnitedHealth, måtte finne seg i å starte heile tildelingsprosessen på nytt. – Men dette handlar sjølvsagt ikkje om vesle Langwith, slår Elizabeth Barrett fast. Ho har vore lækjar i Shirebrook i ei årrekkje, og var mellom dei som leverte tilbod om å drive senteret i Langwith. Difor er ho part i saka. Det løyner ho heller ikkje. Men ho er også tilhengar av eit offentleg helsevesen, i England betre kjend som National Health Service, NHS. No meiner ho reformene legg til rette for store, private selskapa. – Då vi undersøkte den første tildelinga, oppdaga vi at UnitedHealth Europe hadde fått toppscore i fleire

vi held tenestene rimelege og reduserer skilnader i helse,» skriv dei på heimesida si. Eksklusive rettar Karen Jennings, europeisk fagrørsles fremste tillitsvalde for helsearbeidarar, åtvarar mot ei storstilt snikprivatisering av det britiske helsevesenet med UnitedHealth som sentral aktør: – Det har vore ein interessant prosess. Dei har lagt stor vekt på å møte oss på ein positiv måte. Samtidig ser vi korleis dei som privat, profittmotivert selskap får tilgang til store offentlege midlar. Eit ferskt døme er løyvinga på 50 millionar kroner for å utvikle eit system som skulle redusere talet på sjukehusinnleggingar for eldre. Ein ting er at systemet viste

kategoriar, sjølv om dei på den tida berre hadde tilsett ein einskild lækjar på deltid. Simon Stevens

Simon Stevens var ein av dei nærmaste rådgivarane til Tony Blair i prosessen med å opne NHS for kommersielle interesser. Den jobben hadde han fram til for to år sia. Då reformene var vedtekne, gjekk han til jobben som president for UnitedHealth Europe. Mannen som hadde vore med å utvikle dei nye spelereglane, sit altså svært godt plassert når nye aktørar skal skaffe seg oppdrag – etter dei nye reglane. I Langwith venter Pam Smith spent på kven som får i oppdrag å drive helsesenteret. Ho er redd for følgjene dersom UnitedHealth vinn på nytt: – Då eg spurde, vedgjekk dei at dei ikkje hadde ein einaste lækjar å setje inn. Dei sa det fanst nok av lækjarar i Portugal og India. Vi finn oss ikkje i å bli brukt til sosiale eksperiment på dette viset, fastslår Pam Smith.

seg å ikkje fungere. Ein annan er at UnitedHealth har alle rettane. Dermed hadde det britiske helsevesenet måtta kjøpe systemet dei sjølv hadde betalt for å få utvikla, dersom det hadde vist seg å vere vellykka. Ikkje berre ein gong, men på kvar plass dei ville ta det i bruk. Enorme summar Primærlækjaren Elizabeth Barrett føyer til: – Reformene i helsesektoren har lagt alt til rette for at UnitedHealth skal kunne bli storleverandør. Dei gjer det mogleg for dei kommersielle storaktørane å hente tenester ut av sjukehusa slik at dei kan sikre seg ein stadig større del av det britiske helsebudsjettet på 970 milliardar kroner.


DEBATT for at det nedsatte granskingsutvalget ikke bare må se på mobbebeskyldningene, men også på hvordan Yssen har fungert i sin stilling i LO. En gransking og offentliggjøring av den ansattes innsats i sin stilling, vil ytterligere forsterke kritikken mot LO i denne saken. I enkelte saker kan det være klokt for den sterke part å bøye nakken og utvetydig si beklager, her tok jeg feil.

< REKRUTTERING

Helsefagarbeider og stolt av yrket mitt!

Kjersti Hafsås Svensli, stolt omsorgsarbeider og ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Møre og Romsdal

Sigmund Johannessen

< VALLA-/YSSENSAKEN

Lite smart Arkivfoto: Heidi Steen

Vil du bli stolt av yrket ditt? Å jobbe i helsevesenet er ikke bare å tømme bekken, springe med skittentøy og rydde søppel. De som har en slik holdning til mitt yrke, er feilinformert. Jobben min er utfordrende. Jeg er heldig! Jeg får gi omsorg i menneskers hverdag, hjelpe dem med det de trenger for å fungere i dagliglivet. Hver gang jeg ser at hjelpen betyr noe, får jeg noe igjen som viser at jeg gjør et meningsfylt arbeid. Jeg føler meg bedre når andre har det bra. Uansett om jeg jobber 16,9 prosent eller 85,73 prosents stilling, er arbeidsdagene givende og utfordrende. Men jeg trenger flere kolleger. Flere som vil jobbe sammen med meg. Vi i Fagforbundet Ungdom jobber for at unge arbeidstakere skal få det bedre både under og etter utdanning. Flere i mitt yrke vil gjøre det stabilt og bedre for meg og brukerne. Vil du ha en jobb som gir deg noe tilbake? Da er helsefagarbeideren noe jeg vil anbefale. Det er en ny utdanning som bygger på de tidligere utdanningene hjelpepleier og omsorgsarbeider og som ivaretar tradisjoner med pleie og omsorg. Jeg oppfordrer deg til å bli helsefagarbeider, slik at du og jeg kan bli kolleger i fremtiden.

< VALLA-/YSSENSAKEN

Uakseptabel personalpolitikk Jeg har behov for å gi utrykk for en del meninger om Valla/Yssen-saken som er omtalt i Fagbladet nr. 2/07. Denne omtalen er et forsiktig forsøk på å bagatellisere hele saken – og å gi støtte til enkelte fremtredende tillitsvalgte som har vært for skråsikre i begynnelsen av saken. Blant annet ser jeg at det er laget et poeng av at det er et meget begrenset antall medlemmer i Fagforbundet som har meldt seg ut pga. denne saken. Dette er, med respekt å melde, et tøysete poeng fra journalistens side i en alvorlig sak. Etter min mening dreier denne saken seg ikke primært om hvem av de to som forvalter den absolutte sannhet og som dermed har rett i denne saken. Saken dreier seg heller ikke om hvorvidt Yssen har gjort en god eller dårlig jobb i LO. Som flere har påpekt, er dette en intern personalsak mellom en ansatt og dennes leder og hvordan

partene skal opptre i slike saker. Gjennom 40 års medlemskap i forbundet har jeg fått med meg at i slike saker fremstår arbeidsgiver som den sterke part, og at det dermed stilles langt strengere krav til den parten enn til arbeidstakeren. Kommuneforbundet var i sin tid en pådriver for å få gjennomført en ordning med regelmessige og forpliktende medarbeidersamtaler. En grunnleggende forutsetning er at samtalene er absolutt fortrolige og at de er forpliktende for partene. Jeg har med sjokk og vantro lest Vallas redegjørelser hvor hun gjengir innhold fra en medarbeidersamtale med Yssen. Samtidig kan det leses uttalelser fra Valla hvor hun gir sin vurdering av Yssens mangelfulle og dårlige innsats i LO. En slik handlemåte fra en arbeidsgiver er helt uakseptabel etter min mening og kan ikke forsvares. Dersom vi stilltiende skal akseptere en slik handlemåte, er det med på å bryte ned en personalpolitisk ordning som fagbevegelsen har fått gjennomført. I Fagbladet er det gitt utrykk

Viser til artikkel i Fagbladet nr. 2/2007 med tittel Ufortjent mediekjør mot Valla. Det var vel litt tidlig. Hva med å vente med oppsummering og eventuell forsvarstale til granskingsrapporten er klar? Jeg synes for øvrig ikke det er rart at det ble mediekjør når LOs leder beskyldes for mobbing av egne ansatte. Enhver leder på et så høyt nivå må alltid regne med medieoppslag. Det er prisen for slike jobber. Vallas reaksjon var også lite smart. Hvilken signaleffekt gir man når ledelsen i LO ikke forstår hvordan enhver leder skal opptre? Jeg jobber i en stor kommune med mange ansatte og gode tillitsvalgte. Vil derfor nevne vår leder Iren Bekkevolds kommentar i siste medlemsavis angående Valla-saken. Hun sier bl.a. at personalsaker ikke har noe i avisen å gjøre, og at slike saker har minst tre sider; begge parters og den virkelige. Iren slutter med «Vi får håpe at den uavhengige granskingskomiteen kommer raskt i mål og får roet saken». Min personlige mening er at LO er tjent med en annen type leder enn Valla.

Helge Kolstad, minst 35 års medlemskap, mangeårig verneombud og andre som tillitsverv

Fagbladet 3/2007 < 57


DEBATT < ORGANISASJON

Pålegg som ikke smaker Jeg vil gjerne presisere noen påstander som fremkom i artikkelen «Pålegg som ikke smaker i Fagbladet nr. 2/2007». Jan Arne Netteland presiserer at han server medlemmer på alle sider i konflikten på og rundt RS på Sandviken. Netteland har ikke løftet en finger for medlemmer som har søkt hjelp hos Fagforbundet. Tvert imot så har han ment at det er medlemmene og de tillitsvalgte som skaper problemene. Da lurer jeg på hvorfor akkurat RS fikk bot av 875 besøkte avdelinger som Arbeidstilsynet gjennomførte. Da sitter vi igjen med 874 som ikke fikk bøter, til tross for at de fikk pålegg, så var de ikke så graverende at de fikk bøter.

Bente Andersen har tatt sakene, noe man som tillitsvalgt plikter å gjøre. Sakene har vært tatt opp tjenestevei uten at det ble gjort noe for medlemmene. Netteland har bak ryggen til de tillitsvalgte arbeidet med de 5–6 medlemmene som ikke er fornøyd med de plasstillitsvalgte. Det er ca. 200 medlemmer på Sandviken, men Netteland valgte å høre på de 5–6 medlemmene som tydeligvis synes at det er ok ikke å følge vanlige regler i arbeidslivet. Medlemmene viste da på årsmøtet hva de mente om dette. Knut Inge Olsen arbeider for sine medlemmer, noe han alltid har gjort, og dermed ble han valgt til ny leder. Netteland sier også at han ikke har forståelse for dem som fremdeles vanskeliggjør situasjonen.Han mener vel da tillitsvalgte og medlemmer som har søkt hjelp. Når arbeidssituasjonen ikke

Spør oss om billån! – trygghet for deg som er LO-medlem

ke smaker Pålegg som ik har siden Helse Bergen øter nyttår betalt dagsb r for på 10.000 krone lging manglende oppfø pålegg av Arbeidstilsynets sjukehus. ved Sandviken SVENDSEN Tekst: KARIN E. LARSEN Foto: BJØRN ERIK

pålegg fikk i fjor flere Helse Bergen miljøet etter om å bedre arbeids Vakt-kampanje. s God Arbeidstilsynet fornøyd med oppe Tilsynet var ikke t om å kartlegg følgingen av pålegge Den ved miljøet det psykososiale ved etsenheten (RS) regionale sikkerh s. Det har kostet Sandviken sjukehu kroner per 10.000 Helse Bergen 2. januar. virkedag siden Massiv kritikk

kelig RS ble ettertryk Sandviken og s Arbeidstilsynet satt på kartet da 2005. på tampen av rapport ble kjent gikk ut med kritikk Et par ansatte et og TV2 formidl av sikkerheten, RS var ved tilstandene inntrykk av at Bergens kritikk. NRK, enhver under savisen fulgte Tidende og Bergen

ETSENHET (RS) REGIONAL SIKKERH psykiatriske s er en del av det • Sandviken sjukehu RS er en av flere det i Hordaland. Vestlandet, og behandlingstilbu pasienter fra hele enheter. Hit kommer i fengsel. for sjuke til å sitte Dikeflere av dem er i Trondheim og fins på Brøset enheter de • Tilsvaren ne mark i Oslo. for å møte pasiente RS trener jevnlig t 10/2006) • Alle ansatte ved også Fagblade nde måte. (Se på en ivaretake

<

32 < Fagbladet

k i samme spor. ne skapte inntryk Medieoppslage være ved RS måtte av at ledelsen de fleste ansatte inkompetent og ge. Og på tampen er nesten like udugeli det seg med dagsbøt av 2006 toppet . fra Arbeidstilsynet God etter rapportene Etter å ha lest ansatte n er det en del Vakt-kampanje get ål ved grunnla som stiller spørsm RS og bare RS. akkurat e for å bøtelegg

har blitt bedre, så er det de tillitsvalgtes plikt å følge opp sakene til medlemmenes beste. Trodde at det var Fagbladets interesse også, noe man ikke kan få inntrykk av i artikkelen. Tormod Tertnes, plasstillitsvalgt ved avd. sikkerhet

Takk for respons. Saken har flere sider, noe du tydelig viser og noe vi også forsøkte å få tak på mens vi arbeidet med den. Men det var ikke enkelt å kommunisere med alle. Knut Inge Olsen kunne/ville ikke svare på de enkleste spørsmål, og Bente Andersen hadde skrudd av mobilen. Øyvind Hauge snakket villig vekk, men ingen ting skulle på trykk.

Uforståelig kritikk

Vil du vite mer eller ha et konkret tilbud, ta kontakt med din personlige rådgiver eller gå inn på www.lofavor.no

58 < Fagbladet 3/2007

Også fagforen ingene er splitt et

nen ved enten å lekke til pressen eller skrive negativt om Sandvik en.

– Det er lite konstruk tivt, og jeg håper alle våre medlem mer holder seg for god til det.

2/2007

< ORGANISASJON

Og tryggheten får du på kjøpet. Som kunde i Sparebank 1 får du din egen kunderåd-giver som kan hjelpe deg med alt som har med penger å gjøre, enten det er lån, forsikring, pensjon eller investeringer. Og du finner oss der du bor.

t

les var og er fremde Mange ansatte og andres innsats fornøyd med egen i det seg ikke igjen på RS. De kjenner som er skapt ildet negative medieb er med enkelte . gjennom intervju rapport tilsynets ansatte og Arbeids om det mer enn gjerne Disse forteller eten < ARBEIDSTILSYN å bedre sikkerh ETS KAMPANJE som er gjort for ansatte. for pasienter og • Arbeidstilsynet ådgiver for gjennomførte 875 Geir Olsen, spesialr avdelingsvise tilsyn for en, minner i helseav mediedekningen HMS på Sandvik foretak over og grunn på hele landet i et annet pålegg er slitne tilgang eksempel om «Mange ansatte forbindelse med at media har fått God faktum av det. Vaktlt det oppfølgingen spesie kampan sikkerog for et jen. Sandviken en, Alle bekymr helsefor e- Olsen, spesialrådgiver for HMS på – Tilsynet var av arbeidsplass takene og de private Geir på RS samt avviksasjon.» sykehus ene som ble undersø inform heten til de ansatte i lagt forhold derfor t til arbeidsmiljø, kt og og granske til taushetsbe fikk pålegg etter noen ansatte behandlingen, I Sandviken er alene både mellom tilsynene. arbeidsmiljøet. linjene med ved mellom å siden bli og bøtelagt denne sjukefra •tid Tilsynen skriver e viser at helsefor av arbeids.stokken . til avdelingen restenetakene Året etter var imidler i prosent . tilbakemelding ledelsen tydelige harogmangler ansatte nesten 12det systematiske HMS-ar fornøyd med oppenkelte været steget til beidet knyttet sitt preg på n. tilsynet at de er det er ført til temaene konfliktene satte i tvil om grunne tilsyn t som gjelder Olsen er ikke grunn med.Disse hele fjoråret. pårunnen følgingen av pålegge Hovedg er•slitne gen gjennom de ansatte på RS. avdelin – Mange ansatte e er at de ansatte plassentil, påleggen sikkerheten for arbeids presset n avseg føler i arbeidssituasjon n ramser opp av mediedekninge erattilmedia har en, og at ressurse HMS-rådgivere bidratt rådighet, ikke står... til dialog faktum ne somrt tiltak som har i forhold til de og spesielt det mange viktige som oppgave har nå engasje sbelagt skal løses. ne Bergen taushet RS, og syns det til ved Helse et (AFF) fått tilgang til økt sikkerh vært forskningsfond media ikke har Administrativt informasjon. er påfallende at RS. enn manglene for å få kartlagt et ut for at alle interessert i annet – Vi har satt oppdrag som Fra konflikt... fikk fram ved enheten. den rapporten et en tilsynet i 2005 annet utarbeid skal ha tiltro til Mens Arbeids – Vi har blant for videre tiltak, ved arbeidsmiljøet våre ansatte skal skal ligge til grunn uheldige sider at manual for hvordan konstruktiv , foretaksvernevar det på RS sier Leif Johnsen n på en over hele landet, . Johnsen er møte aggresjo trener Bergen t. her, r Helse i tydeligs Fagforb ble arbeide undene ombud ruppa ved RSene konflikt har medlem måte, og alle som r sitter i tiltaksg med ledelsen mer oppgi som ønsker tilsynet vil ikke på dette, opplyse en av dem som , Arbeids mens nettopp fra samarb ne andre ukentlig eid referate t. Men på grunn av mangle de har avskrive r enhver for dette arbeide mulighe hvemnde tillit.møtt. t til framgan ig kten til RS Geir Olsen. er ikke vanskel Han gmener dagmul tilsynets møter sin plass. går det fram at Jan Arne Netelan absolutt var på elige. Av disse tilgjeng d innrømm ledelsen og Høyt sjukefravær tvil om at det var s er at vervet kritiske til 2007 som leder mest – Det er ingen e var ett av tilsynet i Fagforbu ny vært på leder for Fagforbu de som ndet er Ifølge medien på, har Helse Bergen været miljøproblem ndet i Helse blir drevet Bergen, har vært RS at sjukefra et stort arbeids krevendemåten enheten ble ikke har ne det i tillegg siste re ankepunkter mot året. I likhet utpekt henne at pålegge Olsen og som for å informe med andre fagforen r, noe Geir stedfortreder på avdelingen, til stede sin hyppig inger har Sandviken. nok opp, sier han. var høyt i periode også Fagfor-for sine bekymåtte medlem bundet til og gi uttrykk fulgt godt 2003 var det mertilsynet på begge at viljen til å få . kan bekrefte. I sider i e. Krever prosent konflikte Leif Johnsen tror lå det på ni n. Netelands og sin misnøy men at taushet ringer oppgave Arbeids prosent, i 2004 og vi på alle nivåer, haretterpå vært å brukte på plass, mye serve medlemmer på Når media . < løsninger er stor Knut Ingesom alle sider i konflik– Men i 2005 var var ansatte Olsen tok selvlikevel en krevende prosess og fantFagblade tenesom med på og rundt RS tilsynets rapport det kontaktblir prosent, noe t da på han konflikt Sandvik kom ned i 6,2 fikk ble < 33 e, nyss om at bladet en. Netefunnenskrev landfor snittet hardivisjon ingen forståels bekrefte Fagbladet 2/2007 en artikkel om kunne e for dem som lavere enn gjennom Bergen Sandviken. fremdeletotalt. Helse s vanskeli – for Jeg vil oppfordre deg ggjør situasjo psykiatri og

På årsmøtet 30. januar tapte han ledervervet til Knut Inge Olsen med 36 mot 35 stemmer.

Redaksjonen i Fagbladet

Tenker du på å kjøpe bil, snakk med oss først. Hvis økonomien er i orden, gir vi deg et billån på dagen. Med en gunstig rente og nedbetaling på inntil 10 år tåler vi sammenligning med andre.

Bedre sikkerhe

Det er med undring jeg mottok en telefon fra et medlem i Fagforbundet som refererte fra en artikkel i Fagbladet nr. 2/2007 om bråket rundt Sandviken sykehus. Det sto blant annet at jeg hadde blitt oppringt av journalisten, men at telefonen min var avslått. Ja, det kan nok være riktig, men dere hadde dessverre ringt på et telefonnummer som ikke brukes lenger. Etter lengre tids uro rundt

Stedfortredende tillitsvalgt Bente Anderse n representerte ansatte på flere avdelinger i forbindelse med God Vakt-kampanjen, og var følgelig med på mange av møtene med Arbeidstilsynet. Grunnlaget for hennes legitimit et er at hun på et årsmøte t for mange år siden ble valgt som tillitsvalg t ved en annen avdeling. Knut Inge Olsen, tidligere tillitsvalg psykiatrien, og t for siden slutten av januar 34 < Fagbladet

til å sjekke grundig sannhetsgehalte n i det du skriver. Hvis du baserer deg på de kildene jeg tror, kan jeg fortelle at alle påstand er er tilbakevist. – Hvis det er slik at jeg har noen opplysninger som du kan tilbakevise, vil jeg gjerne ha det dokumen tert. – Ikke nå. Jeg må ha tillatelse fra andre som har skrevet det. Og de treffer jeg ikke i dag. Men hvis du skriver noe negativt om navngitte persone r, kan Fagblade t bli saksøkt. – Når hadde dere årsmøte på RS sist? – Det vil jeg ikke lekke. – Er det hemmel ig?

– Nei, du skal få vite det senere. Jeg foreslår at du ringer Bente Anderse n for å få mer korrekt informasjon. Det lyktes ikke å komme i kontakt med Andersen.

2/2007

sikkerhetsavdelingen på Sandviken sykehus, var det ikke til å unngå at det nå i sluttfasen ville bli spredd direkte usannheter om tillitsvalgte, ansatte og nå senest utskifting av fagforeningsleder i Fagforbundet Helse-Bergen. Helt greit at dere vil omtale det som skjer, men det hadde sikkert vært mer hyggelig om fakta hadde vært omtalt, og ikke usannheter. Jeg har personlig mye dokumentasjon på hva som egentlig har skjedd og hva som skjer. Synes ikke det er rette tidspunkt å offentliggjøre dette nå da alt blir grundig gjennomgått av eksterne parter som igjen skal gi grunnlag for en handlingsplan som skal iverksettes. At noen få medlemmer/ansatte har kommet med skriftlig klage på tillitsvalgte på Sandviken sykehus som har representert Fagforbundet i mange år, vel det for de stå for selv. Jeg vet selv hva jeg sier og gjør til enhver tid. Jeg har også førstehåndsopplysninger/dokumentasjon på alt, så at noen ønsker innsyn i opplysningene som ikke har fullmakt eller innehar den rette lederfunksjon, er deres problem og ikke mitt. Jeg synes personlig virkelig synd på dem fordi de ikke har annet å fare med enn slike avslørende og usannsynlige påstander. Jeg skal ikke henge ut de få


DEBATT personene dette gjelder, men en redegjørelse vil komme når de det gjelder har klart å gi et svar på klagebrevet som ble sendt til Fagforbundets kompetansesenter i Bergen. Fristen er gått ut, så jeg venter på svaret og gleder meg til det. Tenk en arbeidsplass med så mange ansatte får plutselig et problem med noen få, og da er det full rulle i media fra A til Å. At jeg i tillegg skulle vært tillitsvalgt for flere år tilbake, er også veldig forunderlig. Jeg var tillitsvalgt/medlem fram til 31. desember 2006. Det hører med til historien at en av dem som klagde, ønsker å bli den nye tillitsvalgte for Fagforbundet, så da blir sikkert alle sakene løst i en fart. Vel det gjenstår å se, for det er nok en gang slik at en sak er en sak, uavhengig av hvem som er tillitsvalgt. Kanskje noen øyner at ikke alle klarer å skille person og sak, eller er det slik at å være tillitsvalgt er bare å være til stede, men ikke gjøre noe uansett henvendelser de måtte få. Min tidligere rolle som tillitsvalgt tok jeg i hvert fall på alvor, og det håper jeg etterfølgeren gjør også. Bente Andersen

< E-FORVALTNING

Hannemyr bør oppdatere seg! Det er med undring jeg leser intervjuet med universitetslektor og IT-skribent Gisle Hannemyr i temautgaven «eForvaltning» i siste nummer av Fagbladet (nr. 1/2007). Her uttaler han bombastisk at «...Lotus ligger blodig igjen på slagmarken». Mye tyder på at Hannemyr benytter en proprietær standard når han forsøker å følge

< ANBUD

Større jobbsikkerhet Nå ser jeg lyst på muligheten for å få på plass et regelverk som verner de ansatte i forbindelse med anbud i bussbransjen. Vi har fått en dokumentasjon som gjør det lettere for regjeringen å endre regelverket, og statsråden har sagt at arbeidet starter nå. Det er jeg glad for. Transportøkonomisk institutt (TØI) overleverte 13. februar sin rapport «Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport» til oppdragsgiveren, samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Oppdraget var å utrede hvordan anbud påvirker vilkårene for de ansatte. TØI-rapporten viser at anbud, med det mangelfulle regelverket vi har i dag, har svært negative effekter for sjåførene. Spesielt i form av jobbusikkerhet. Overdragelse etter anbudskonkurranse medfører ofte oppsigelse av arbeidstakere i selskapet som taper anbudet. Med dagens anbudsregler tas sjåførene opp til «ny vurdering», kanskje så ofte som hvert femte år. Kanskje

med i hva som skjer utenfor de akademiske veggene på universitetet. Lotus-produktene til IBM har nemlig opplevd en meget sterk vekst de siste årene og ligger langt fra blodig på slagmarken. IBMs Lotus-sjef, Ken Bisconti, annonserte nylig at «gode gamle» Lotus Notes og Domino (serveren) opplevde en vekst på hele 30 prosent på verdensbasis i 2006. Og det er slett ikke slik mange tror at det er de nye portalproduktene til Lotus (for det fins mange flere produkter i Lotus-familien)

er en slik usikkerhet akseptabelt for en direktør på direktørlønn, men på sjåførlønn er et slik regime fullstendig uakseptabelt. I Soria Moria-erklæringen heter det at «arbeidstakerne skal sikres samme rettigheter ved anbudsoverdragelse som ved virksomhetsoverdragelse». Arbeiderpartiet og regjeringen vil ha et vern som svarer til det vernet og de reglene i arbeidsmiljøloven som gjelder ved virksomhetsoverdragelse. Jeg vil ikke ha ordninger som gjør at det offentlige gjennomfører anbud og sparer penger på bekostning av eldre arbeidstakere med høyt sykefravær. Hvis man skal konkurrere, får man konkurrere på andre forhold enn folks helse og lønn. Det innebærer ikke noen gevinst for samfunnet samlet sett dersom fylkene sparer penger ved å gjennomføre en konkurranseform som skyver arbeidsfolk over på trygdeytelser. TØI-rapporten skal nå følges opp med en ny utredning. Målet er å få til et regelverk som sikrer de ansatte et vern som svarer til det vernet og de reglene i arbeidsmiljøloven som gjelder ved virksomhetsoverdragelse.

som sikrer veksten. Nei, det er selveste Lotus Notes som har sørget for denne eventyrlige veksten. Faktisk vokser dette produktet nesten fire ganger raskere enn markedet for øvrig. Hannemyr er en ivrig talsmann for åpne standarder. Ære være ham for det. Men da burde han vite at nettopp IBM og Lotus omfavner de åpne standardene. Lotus Notes 8 som lanseres til sommeren, er nettopp bygget på åpne standarder som f.eks. utviklingsverktøyet og rammeverket Eclipse.

Dagens forskrift krever at anbyderne forplikter seg til å følge lønns- og arbeidsvilkår som minst svarer til en av de landsomfattende tariffavtalene. Med en felles bransjeavtale for rutebilbransjen, er lønns- og arbeidsvilkårene ivaretatt. Og ansettelsesvilkårene ser heldigvis ut til å være kommet et langt skritt nærmere en løsning. Oppdragsgiverne har også innenfor gjeldende regelverk full adgang til å stille krav til leverandørene i anbudsinnbydelsen. Jeg mener at oppdragsgivere som Oslo Sporveier og Rogaland Kollektivtrafikk, som begge er i ferd med å gjennomføre store anbudsutlysninger, allerede nå kan stille krav i tråd med de reglene som er varslet. Det innebærer rett til å følge med over til eventuelt ny operatør og videreføring av intern ansiennitet. Det kan også være hjelp til selvhjelp. Det er vanskelig å skaffe sjåfører. Både i Oslo og Stavanger er det pressede arbeidsmarkedet et sterkt tilleggsargument for å kreve vilkår for de ansatte som ved virksomhetsoverdragelse. Truls Wickholm, Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité (Ap)

Med Lotus Notes 8 leveres også (gratis!) en integrert kontorpakke (tekstbehandling, regneark og presentasjonsprogram) som er så åpent at det benytter både Microsoft-, ODFog PDF-standardene. I tillegg kommer sanntidskommunikasjon og webkonferanser basert på Eclipse og Java i form av en integrert SameTime 7.5 klient. Hannemyr er sikkert velkommen til IBM for en oppdatering. Arne Sigurd Rognan Nielsen, Sarpsborg

Fagbladet 3/2007 < 59


KRONIKK Kommuner som tegnet private helseforsikringer, lyktes ikke med å få kortere ventetid for behandling i spesialisthelsetjenesten. Eneste merkbare endring er en markant økning i bruk av private sykehus.

< BJØRN KRISTIAN RUDAA

RÅDGIVER I FAGFORBUNDET Private forsikringsaktørers tilbud om hjelp til å kjøpe seg ut av helsekøene virker ikke som forutsatt. Forsikringene gir ikke kortere ventetid, men fører til økt privatisering av sykehustjenester.

Kommunal forsikringsfiasko NÅR TRYSIL OG EIDSKOG kommune for noen få år siden tegnet private helseforsikringer for alle kommunens innbyggere, vakte det stor oppmerksomhet. Forsikringsordningene skulle bidra til å nå to mål; redusert sykefravær og redusert ventetid for spesialistbehandling for helseplager. I en evaluering som gjengis i Økonomisk Forum 9/2006 fremkommer det klart at disse målene ikke på noen måte er innfridd. De private helseforsikringene har ikke hatt noen effekt, verken i Trysil eller Eidskog, når det gjelder å redusere sykefravær eller ventetid for spesialistbehandling. Dette er hovedkonklusjonene i evalueringen. Privat helseforsikring som kan betraktes som en tilleggsforsikring til den kollektive forsikring i Folketrygden, har dermed vært bortkastede penger for begge kommunene. Prisen som kommunene har betalt for de private helseforsikringene, har variert mellom 500 og 900 kroner per innbygger i året, avhengig av omfanget av

60 < Fagbladet 3/2007

forsikringsdekningen. For Eidskog kommune varte ordningen i fire år og for Trysil i knappe tre år. Helseforsikringen som Eidskog kommune inngikk fra 1. januar 2001, innebar en behandlingsgaranti til alle innbyggerne. Tilsvarende kontrakt om behandlingsgaranti inngikk Trysil kommune fra 2003 til 2005, og den ble forlenget til juni 2006. I EVALUERINGEN blir Trysil og Eidskog vurdert opp mot relativt sammenliknbare kommuner. I denne sammenlikningsstudien fremkommer det at Eidskog og Trysil ikke skiller seg ut fra disse kommunene med lavere sykefravær eller lavere gjennomsnittlig ventetid på spesialistbehandling, til tross for kostbare helseforsikringsordninger for de to nevnte kommuner. I og med at kommunene ligger i samme helseregion er det rimelig å anta at de har relativ lik tilgang til behandling i spesialisthelsetjenesten. Selv om behandlingsgarantien ikke førte til raskere behandling enn i andre kommuner eller

færre sykedager, skapte forsikringsordningen en vridning mot økt bruk av det private marked for spesialisthelsetjenester. Det gjaldt særlig Trysil kommune, hvor hele 54 prosent av behandlingene foregikk i det private marked. Tilsvarende tall for Eidskog for perioden 2001 til 2003 var på 46 prosent. BÅDE EIDSKOG OG TRYSIL har avviklet sine helseforsikringer. Det er sannsynlig at interessen for å kjøpe private helseforsikringer nå blir betraktelig mindre for andre kommuner. Riktignok vil aktørene i dette markedet fortsatt markedsføre slike forsikringer som lønnsomme, ved å vise til antatte besparelser i millionklassen, basert på kalkulerte færre sykedager for kommunens egne ansatte og for ansatte i private bedrifter. Forsikringsselskapene vil nok legge evalueringen av hvordan forsikringsordningen faktisk har fungert i Trysil og Eidskog nederst i skuffen – for aldri å trekke den fram.


KRONIKK

«Forsikringsordningen skapte en vridning mot økt bruk av det private marked for spesialisthelsetjenester.»

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

Selv om Folketrygden dekker de fleste kostnader ved sykefravær, så dekker arbeidsgiver kostnadene i arbeidsgiverperioden – samt at sykefravær kan føre til produksjonstap for bedriftene. Dette er også noe av bakgrunnen for et av forslagene fra det såkalte Sykefraværsutvalget som ble ledet av statsminister Stoltenberg. Det førte til

ekstrabevilgninger på om lag 600 millioner kroner til sykehusene for å redusere sykefraværet ved redusert ventetid for yrkesaktive. Men så lenge det er helsekøer og ventelister, vil det dukke opp et marked for å kjøpe seg ut av køen, noe de siste års vekst i private behandlingstilbud klart viser. En del av de nye «friske» 600 millioner helse-

kronene fra Stoltenberg vil finansiere en del flere behandlinger ved private sykehus, selv om vi rødgrønne ikke liker det. MANGE UTTRYKTE bekymring – deriblant Fagforbundet – for at sykehusreformen ville føre til et mer privatisert sykehustilbud, og vi så raskt klare tegn til dette etter at reformen

trådte i kraft. For fag- og arbeiderbevegelsen har lik rett til helsetilbud alltid vært et sentralt politisk mål. Når tilgangen til private sykehustilbud vil være avhengig av den enkeltes privatøkonomi (inkl. forsikringsordninger), er det god grunn til å sette på varselslampene. Private helsetilbud vil øke i omfang om stadig flere tegner private helseforsikringer. Kritikken mot at noen kommuner valgte å tegne slike forsikringer, var at dette var å snike i helsekøen. Nå var det ikke lenger bare den enkeltes lommebok som kunne sikre raskere (bedre)sykehusbehandling for noen utvalgte, men også størrelsen på lokalsamfunnets kommunekasse. Ansvarlige helsepolitikere må alltid ha fokus på om offentlige sykehus til enhver tid utnytter sin kapasitet for å sikre kortest mulig ventetid og færrest mulig sykedager. Det er god samfunnsøkonomi og den beste forsikring mot at det norske markedet for helseforsikringer skal nå samme nivå som i våre skandinaviske naboland. Fagbladet 3/2007 < 61


FELLES INTERESSER: Statssekretær Raymond Johansen i Utenriksdepartementet og nestleder Gerd Kristiansen i Fagforbundet.

Roser Fagforbundet – All ros til Fagforbundet for at dere setter fokus på Angola, sa statssekretær Raymond Johansen i Utenriksdepartementet da en delegasjon fra Fagforbundet besøkte departementet. Fagforbundet hadde møte med Utenriksdepartementet for å presentere SOS-

barnebyprosjektet og for å drøfte noen av de utfordringene med for eksempel infrastruktur som samarbeidspartnere i Angola står overfor i dette prosjektet. Mye av det som skjer i Angola handler vel så mye om politikk som veldedighet. Angola er rikt nok til å kunne ha mye bedre levekår for flertallet av befolk-

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

Verver: _______________________________Tlf:_______________

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner:

62 < Fagbladet 3/2007

50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

ningen. Dette handler om å bygge demokrati og stabile forhold i samfunnet. Både freden og demokratiet er foreløpig svært skjøre. Det er annonsert at det snart skal være valg, det vil i tilfelle bli det første på mange år. Bare noen få år er gått siden krigen sluttet. Nå er man i ferd med å gjenoppbygge landet rent praktisk, men også ved å bygge systemer som gir innsyn og kontroll. Dette er viktig for å kunne redusere den omfattende korrupsjonen som er et stort problem i Angola. Det er også et problem at det er så utrolig mange ekstremt fattige i et rikt land. – Derfor er det viktig at fagbevegelsen engasjerer seg i land som Angola. Fagbevegelsen har vært og er en utrolig viktig aktør i forhold til solidaritetsprosjekter verden over. Norge deltar på mange arenaer, og det gjør oss til en viktig aktør, mener Johansen. – Som nasjon tar vi ut betydelige verdier fra Angola. Dermed blir våre bidrag til en positiv samfunnsutvikling også et moralsk og politisk spørsmål. Vi må gjøre noe igjen, og det viktigste er etter min mening å bidra til å bygge opp systemer som hindrer korrupsjon og underutvikling slik at landets rikdommer kan komme folket til gode, sa statssekretær Raymond Johansen. Tekst og foto: GEIRMUND JOR


VALGKAMPUTVALGET:

Fra venstre Rune Aasen, Kjersti Johansen, Wenche Dahl, Helge Sporsheim, Unni Svendsen, Arne Halaas, Jan-Edvard Monsrud, Anne-Karine Halvorsen og Astrid Tjellaug.

Medlemmene avgjør valgkampsakene Gjennom et politisk verksted med 34.000 deltakere satser Fagforbundet Oslo på å få et nytt byråd med en ny politisk kurs. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

– Vi har satt i gang et gigantisk demokratiprosjekt. Det er ikke ofte det lages et politisk verksted med 34.000 deltakere i Oslo, sier valgkamputvalgsleder Arne Halaas. – De sakene som får størst oppslutning blant medlemmene gjennom debattopplegget Fagforbundet Oslo på din side, blir våre valgkampsaker. Men det må dreie seg om kommunalt ansvarsområde, siden dette er et kommunevalg og ikke stortingsvalg, fastslår Halaas. Debattavis

Fylkesorganisasjonen står bak en debattavis som sendes alle medlemmer i Oslo sammen med dette nummeret av Fagbladet. Avisen inne-

holder saker om blant annet integrering, lærlinger, eldreomsorg, rusomsorg, barnehager og lærlinger. Debattavisen er ment som inspirasjonskilde når medlemmene selv skal komme med sine innspill. De står imidlertid helt fritt til å ta opp andre saker. På et svarskjema bakerst i avisen har medlemmene mulighet til å ta opp inntil fem saker de er opptatt av. Slik får medlemmene en sjanse til å bli hørt, få innflytelse og bli bevisst at det snart er et lokalvalg som er viktig for dem. Svarfrist er 15. mai. Partiene skal utfordres

– Vi kommer til å utfordre de politiske partiene på sakene i valgkampen til

høsten. Hensikten er at medlemmene skal ha et klart bilde av hvilke politikere de bør stemme på, sier valgkampsekretær Bjørn Lodve Wikstrøm. Allerede 1. februar inviterte Fagforbundet Oslo til et valgkampverksted med politikere fra Ap, SV og RV til samarbeid om en ny kurs i kommunepolitikken. Fagforbundsleder Mari Sanden i Oslo oppfordrer partiene på venstresiden til å stå sammen og ikke la mindre uenigheter ødelegge valgkampen. – Hovedoppgaven er å mobilisere egne medlemmer. Hver stemme teller for hvilket politisk styre og hvilken arbeidsgiver de kommuneansatte får. Det står om bare to mandater, sier Mari Sanden. Fagbladet 3/2007 < 63


OSS

Kantinenomaden Bjørn stadig ærender rundt Kantina i rådhuset i dag, matomkring på arbeidsplassene i pakke i en barnehage i morgen. kommunen. Arbeidsdagen Kanskje vanker det kake? tilbringes ofte i – Min mat< MATPAUSE skytteltrafikk pause? Den er ofte mellom kontoret i ikke-eksisterende. Tor Arne Bjørn «pampekvartalet», Jeg har sjelden tid Hovedverneombud i til å spise og er litt Nedre Eiker kommune der fagforeningene holder til, rådhuset for ustrukturert. og de ulike kommunale virksomDet er veldig dumt, for jeg vet hetene. hvor viktig det er å spise jevnlige – Jeg liker ikke å spise alene. måltider med ordentlig mat. Det hender jeg bare finner et Tor Arne Bjørn er mye på påskudd for å besøke noen. farta. I dag har han tatt oss med Særlig hvis det går rykter om at til rådhuskantina, der salat med noen har med godt bakverk. dressing og brød står på Hvis det er politiske møter på menyen. De andre har allerede rådhuset, passer jeg på å være spist. Ordføreren tar seg tid til å der rundt lunsjtider. Da vanker veksle noen ord på vei ut av det ofte gode snitter i kantina. døra. Så står kantina tom. Som hovedverneombud har Tekst: EVEN TØMTE

Foran f.v. 40-årsjubilantene Leonhard Jensen og Ingfrid Lamo. Bak f.v. leder Bjørnar Olsen, 25-årsjubilantene Synnøve Jørgensen, Hilmar Iversen, Kåre Markussen og Inger Gudbrandsen.

Jubileum i Harstad Fagforbundet Harstad har gjort stas på medlemmer som har 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i tidligere Kommune-

forbundet eller Helse- og Sosialforbundet. Markeringen forgikk på Grand hotell med julemiddag, kaffe og kaker.

Utdeling av nåler i sør To nåler med diplom for 40 års medlemskap i LO og tre nåler med diplom for 25 års medlemskap i NHS eller NKF ble delt ut på årsmøtet i Fagforbundet Risør, Gjerstad og Vegårshei. De glade mottakerne av 25-årsnåler er damene i midten – f.v. Torill Hovland, Elsa Bjørg Olsen og Vibeke Halvorsen, flankert av to stolte mottakere av LOs 40-årsnåler, henholdsvis Sigbjørn Hagane (t.v.) og Harald Gjertsen. Nestleder i fylkeslaget Doris Standal holdt foredrag om forbundets store satsing på SOS-barnebyen i Angola, og årsmøtet bevilget øyeblikkelig 5000 kroner til dette prosjektet. Tekst: Kjell Skarheim

Nisseverksted

Foto: June Witzøe

I desember arrangerte Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Strand og Forsand nisseverksted for alle medlemmene. Kursholderne var innleide kreative sjeler fra Seksjon kirke,

64 < Fagbladet 3/2007

kultur og oppvekst, og vi lånte skolens sløydrom og kjøkken. Vi fikk en travel og koselig kveld sammen, med innlagt pause der det ble servert rømmegrøt og fenalår. Dette ble en suksess som vi må gjenta til neste år. Tekst: Hilde S. Håvardsen


KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Nettverk for hovedverneombud 28 hovedverneombud møttes etter initiativ fra Samarbeidsprosjektet for arbeidsmiljø mellom Fagforbundet, Utdanningsforbundet og KS i Møre og Romsdal. Den første dagen var temaene HVO sine oppgaver og nettverksbygging. Den andre dagen foregikk selve nettverksbygginga. Vi ønsker oss ei årlig samling i regiongruppene og ei årlig samling for hele fylket. I regiongruppene er det erfaringsutvekslinga som er viktigst, mens i fylkessamlinga ønsker vi oss også faglig påfyll. Jobben som HVO er ensom, og

Bak f.v. Einar Skjeggstad, Terje Holmedal, Evy Holen og Helene H. Moltubakk.

vi har behov for noen å rådføre oss med. Takk til Terje Holmedal som tok på seg å holde kurset. Tekst: Helene Hveem Moltubakk

BLOMAR OG GRØNSAKER: Folk reiser langt for å handle på Mo, og vekstane frå drivhuset sel godt, fortel gartnaren Jon Ole Skrede.

Skole på jordet elevane et det dei dyrkar av Kundane kjem frå Førde, Jølster grønsaker; gulrot, blomkål, lauk, og Naustdal for å handle blomar sommarkål, persille og potet. på Mo. Her ligg ein vidaregåSjølv om det er eit ande skole med < ARBEIDSGLEDE skolebruk, er salet eige gartneri og ei viktig inntekthagebruk. Jon Ole skrede Sommarblomane Gartnar ved Mo og Jølster kjelde. Og blomane veks opp her utan vidaregåande skule, Sogn er meir lønsame enn grønsakene. mykje sprøytemiddel og Fjordane På vinteren arbeiog i kvar si potte. Og der Skrede mest på butikklagefolk passerer gjerne eit par ret og med grønsakene i drivandre hagesentra for å handle huset. store og livskraftige plantar i Sist sommar var så varm at butikken på Mo. gartnaren fant det uforsvarleg å Her er Jon Ole Skrede fullt arbeide ute på dei varmaste oppteken inne og ute heile året. dagane. Og å vere i drivhuset Om sommaren har han ekstrakom ikkje på tale, her var det vakter til å stå i utsalet og hjelpe over 50 grader på det varmaste. til med reinsking av bed. Resten Då var det godt å bruke tida av året arbeider elevane på inne til å rydde etter vårsalet. bruket. – Elles sparer eg innearbeidet Det er våren han likar best, til styggversdagane. Der ligg gartnaren. fridomen, seier han. – Då er det mykje å gjere, og Når det er finvêr, bruker han omsetninga er utruleg høg, seier tida til å reinske åkrane for han. ugras, gjødsle, sprøyte og Utsalet er ope tre ettermiddahauste. gar i veka heile året. Hagebruket er i drift av di Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN elevane treng praksis herifrå,

Merkefest i vest Fagforbundet Åsane har avholdt merkefest for medlemmer med 25 og 40 års medlemskap. Birger Sundsbakk, kjent som Biggen fra Eldrebølgen underholdt. Av de inviterte 25-årsjubilantene var det 30 som meldte seg til festen. De øvrige vil få nål og diplom tilsendt i posten. Det samme gjelder 40-årsjubilantene som ikke møtte. Følgende var til stede: Anne Margrethe Askvik, Eli Bjelland,

Seniormøte Seniorklubben for pensjonerte ansatte i Fagforbundet møttes før jul til et innholdsrikt møte. Pensjonsreformen, omsorgsmel-

Ingrid Bjerkeland, Hans Bratli, Wibeke Carlsen, Eli Krossøy Fjørtoft, Kjellaug Flaktvedt, Annelise Flygel, Turid Halland, Magnhild Hansen, Torill Hausvik, Solfrid Hopland, Dagfrid Hus, Åse Johannessen, Margun Jordal, Solveig Lervåg, Jenny Løkken, Karin Anny Madsen, Anna K. Mæland, Målfrid A. Ness, Kirsten Oen, Gunvor Olsen, Karen Revheim, Oddbjørg Rolland, Dagny Strømsnes, Selma Svendsen, Berit Toppe, Henning Trellevik, Eli Tysnes og Gunnvor Åstveit. Tekst: Torill Haukås-Eide

dinga og nasjonal helseplan sto på dagsorden, i tillegg til at informasjonssjef Tone Zander innledet om Fagforbundets kvalitetskampanje (bildet). Foto: Per Flakstad Fagbladet 3/2007 < 65


KRYSSORD

«Gamle er unge som er blitt eldre.»

Hermod

Fartøy

Kunstner

Trøtt

Esther Møller

Fugl

Fersk

Grønn11-2006 sak

© 106

Gutte navn

Tre

Ruinert

Enslig

Spøke

Kjør

Fartøy

Rydde

Artikkel

Krøtter

Leser Fange

Begripe

Forsin-

ke

Tirre

Gal

To

Anno

Mottager

Kna

Lure

Drivkraft

Hovedstad

Donerte

Utstå

Husfar

Klukke

Faktisk

Papp

Sy Nynorsk

Enhet

Siktede

Avsond-

Nedbør

Fisk

Tall fork.

Kna

Fiske utstyr Ense

Farge

Karakterløs

Fartøy

Nynorsk

pron.

Utarbeide

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Dyr

Styring

VINNERE av kryssord nr. 12

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes! NAVN ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

66 < Fagbladet 3/2007

Anfallet

jeksjon

Eiend. pron.

Pine

Miss

Inter-

Fest Anvise

Gjøre klar Emballasje

Tall

Tau Pike navn

Lure

Elskov

Passende

Gilde

ret

Triumf

pron.

Trapp

T E V N A K U S E R P E

N N H E V I G Ø O D R K E J A N U L L

H V F A L B S Å E T T N E E R E K R U E N S O Ø L T E D

E N T G B I S V E U S A T D E A L M T

S I L H U E T T E R T

A R O S

V T A N U R A D E Ø G G E I E R A R P O R R E Å S O T K I N A S Y R

D O I S L T T Ø Y N I S Æ S K E E L T R E G S A V I L E N E I K

F R A M S K R I T T N F E T

M M E R

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd: Tone L. Vaule 4330 Ålgård

S T O S K E R I

Anne Gerd Hegreberg 4032 Stavanger Klara Nilsen 7098 Saupstad


TEGNESERIE

PETIT

Nationaltheatret stasjon Sola skinner på Oslos mest brukte møteplass. Her krysses skjebner, gamle bekjentskaper fornyes og nye oppstår. Rundt steinbedet foran kiosken venter de, unge kvinner med skulderveske, sigarett i hånden og mobiltelefon i den andre; en ung mann med lue og posete bukser har ikke mobil, det ser ut som han kjeder seg. Rundt dem vaker selgerne fra bistandsorganisasjonen Care, trendy og velkledde med ringperm under armen. Tre dresskledde menn i 30–40årene med kofferter og dokumentmapper ler og klapper hverandre på skulderen. Over en barnevogn småprater to kvinner i tjueårene. Det eldre ekteparet med pølse i lompe foretrekker benken framfor steinbedet. På den andre siden av hekken, ved nedgangen til T-banen, bøyer en mann seg ned i en samtale. Tiggeren som sitter der, har en trillevogn full av skrot og en liten figur av en steinaltermann plassert foran seg på asfalten. Noen steder er snøen ennå hvit, men for det meste er den smusset til av skosåler og sneiper og strøsingel, eller den er ikke der i det hele tatt. Det er vår i lufta, og snart skal de siste hvite flekkene også vekk, og kanskje skal det vokse blomster i bedene som nå er dekket av nedsnødd granbar. Og hele tiden strømmer menneskene opp og ned fra undergrunnen og forsvinner videre ut i tilværelsen, mot andre stasjoner, opp mot Narvesen eller Karl Johan, der himmelen er blå og trekkspillmusikken klinger lystig fra gatehjørnene. Tekst: EVEN TØMTE

Fagbladet 3/2007 < 67


ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 Oslo Tlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. 23 06 27 70 Faks 23 06 27 71 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

68 < Fagbladet 3/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 4

29. MARS

23. APRIL

NR. 5

3. MAI

22. MAI

NR. 6/7

31. MAI

18. JUNI

NR. 8

9. AUG

27. AUG

NR. 9

30. AUG

17. SEPT


ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening. F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON  Helse og sosial (SHS)  Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

 Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

 Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

 Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

 Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd. • Stønadskasse kr 15 per mnd. • OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd. Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne. OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter. (Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

 Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON  Helse og sosial (SHS)  Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

 Samferdsel og teknisk (SST)  Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT  Arbeidsledig

 Pensjonist

 Ufør

 Permisjon uten lønn

 Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 3/2007 < 69


JOBBLIV «De aller fleste ønsker å klare seg selv. Men livet er ikke alltid slik at veien er lett.»


JOBBLIV

Gladys Sanchez Alder: 54 år Yrke: Sosialkonsulent Jobbsted: Norges Handikapforbund Sivilstatus: Gift med Tore, to sønner på 22 og 25 år Fritid: oljemaling, lese, følge med i politikken, og vedlikeholde hjemmet

Grensesprenger – Jeg tror ikke noen kunne jobbe her uten tanker om hvordan samfunnet skal være – for alle. Her tenker vi høyt sammen. Det er lov å mene ting, lov å være uenig. Og likevel har vi et godt sosialt miljø. Det er det fine med jobben. Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

Gladys Sanchez, liten og spe, men rommer et stort engasjement. Hun vil skape et samfunn der funksjonshemmede har mulighet til å delta fullt ut med hele seg. – I jobben trekker jeg inn min bakgrunn som innvandrer og chilener, sier Gladys, som kom til Norge i 1974, året etter militærkuppet mot president Salvador Allende. – Jeg flyktet fra Chile fordi jeg engasjerte meg i mot kuppmakerne. – Nå er jeg en privilegert innvandrer som kom til et norsk miljø som solidariserte seg med Chile. Jeg fikk mulighet til å bli inkludert og integrert. Her har jeg både familie og et stort vennenettverk. Øynene glitrer, utstråler varme og er fulle av liv.

– Jeg tror på det gode i mennesket. De aller fleste ønsker å klare seg selv. Men livet er ikke alltid slik at veien er lett. Samfunnet må derfor legge til rette slik at det ikke blir altfor vanskelig. Gladys er med som fagkonsulent når de tillitsvalgte drar til Stortinget. Sist i en høringsrunde i helse- og omsorgskomiteen. – Vi fremmer viktige krav for de funksjonshemmede, som brukerstyrt personlig assistanse. Dette er en grunnleggende rett som de funksjonshemmede burde hatt for lengst, mener hun. Det er et likestillingstiltak å ha en assistent så du kan styre når du skal stå opp, spise, gå på jobb, besøke en venn – ha et liv som andre borgere.

Nå er de prisgitt hjemmetjenesten som bare er knyttet til helt basale behov. Å delta i samfunns- og kulturliv er ikke en selvfølge for dem som trenger assistanse. På Gladys kontor henger tegninger av palestinske barns drøm om frihet, plakater av Chagall og et selvportrett av den meksikanske malerinnen Frida Kahlo. – Jeg liker henne, de sterke fargene og at hun torde å sprenge grenser, sier Gladys. Hjemme i huset på Nesodden har hun innredet sin egen malerhule, men først gikk hun på kveldskurs hos Hans Norman Dahl på Olav Mosebekks malerskole. – Jeg kan male på hva det skal være. Det er fargene og det å få holde på som gir glede.

Fagbladet 3/2007 < 71


B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

Bli klar til våren

Dame jakke

Fritt valg mellom de populære modellene - SPAR opptil 33%

Modell 98721 Farge: Rød og sand XS - 4XL

Formsydd dame jakke

2 stk. kr. 750,Inkl. mva

Modell 98852 Farge: Sand og turkis S - XXL

2 stk. kr. 750,Inkl. mva

Dame sweatshirt Modell 98609 Farge: Lys lime og Lys blå XS - XXL

2 stk. kr. 400,Inkl. mva

Mikrofiber fritidsbukse Modell 23302 Farge: Sort XS - 4XL

2 par kr 400,-

La Santa

Inkl. mva

Modell 25040 Farge: Hvit Str. 36 - 42

2 par kr. 400,Inkl. mva

SPAR %

opptil Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no – hvor du kan se hele Praxis kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy eller send inn kupongen nedenfor - porto er betalt.



Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand

Fagbladet nr. 3 03/2007

Send eller fax kupongen på 57 69 46 01 - eller bestill via www.praxis.no

Modell nr./navn

Farge

Størrelse

Antall

Ja takk, jeg vil gjerne ha tilsendt Praxis-katalogen med hele kolleksjonen av arbeidsklær, fritidsklær og fottøy.

Navn E-post Faggruppe Adresse Postnr. Telefon

Sted

Tilbudet gjelder til 15.04.2007 og er inkl. 25% mva. Varene sendes i postoppkrav med et porto/oppkravsgebyr på kr. 99,Full retur- og bytterett innen 14 dager.

33

Praxis AS Svarsending 8553 0097 Oslo

Fagbladet 2007 03 - HEL  

Fagbladet 2007 03 - Seksjon helse og sosial

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you