Fagbladet 2007 02 - KIR

< SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 2 februar 2007

Fikk hjelp – får bli

Forsidefoto: Terje Skåre

SIDE 16

Der kvinner tjener mest 8 Reagerer mot mediakjøret 14 Bibliotek eller bokautomat 30 En annen verden er mulig 50

>

INNHOLD > Foto: Greg Rødland Buick

8 14 16 18 20

TEMA: Der kvinner tjener mest Reagerer mot mediekjøret Med blanke ark Sprenger helsetabu PORTRETTET: Merker for livet

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 44 FOTOREPORTASJEN: Lengsel i Naftalan 50 En annen verden er mulig 58 Vil samarbeide om utvikling

FASTE SPALTER 4 7 24 27 36 38 53 56 60 62 63 66

Nytt Jans hjørne Bare spør Aktuelt FOKUS: Kostbar omstilling Seksjonslederen Debatt KRONIKK: Pensjonsreformen er elitens opprør Oss Kryssord Tegneserie og Petit JOBBLIV: Buster og Besta på Ødemark

Foto: Vegard Velle

Folkets kamp Årets Verdens sosiale forum foregikk i Nairobi og samlet 60.000 antikapitalister, fagforeningsfolk og radikale intellektuelle fra hele verden.

Den dyrebare leken Gode leker kan være dyre, og av og til vanskelige å få tak i.

På lekoteket i Bærum får man låne med seg kvalitetsleker – samtidig som man får hjelp til å leke mer målrettet.

32 >

50 >

Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-926X

2 < Fagbladet 2/2007

ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28

An C. Lindstrøm an.lindstrom@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 41

Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68

Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31

Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32

I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen Ingeborg Vigerust Rangul

LEDER

Vaktmester’n Ole Kopreitan har vært frontfigur for Nei til Atomvåpen i snart 30 år, men definerer seg heller som vaktmester enn som leder.

Møt mannen med merkene i månedens portrett.

20 > TEMA

Værøy er unntaket Fagbladet har vært på jakt etter et sted der de kvinnelige kommuneansatte tjener mer enn mennene. Vi måtte legge turen helt til Værøy – nest ytterst i Lofoten – for å finne den eneste kommunen der kvinnene i snitt tjener mest. I de andre 430 norske kommunene er det motsatt.

Eksemplet Værøy illustrerer godt at det er langt igjen til full økonomisk likestilling mellom menn og kvinner.

I hele kommunal sektor tjener kvinner i snitt 91 prosent av menns lønn.

Hvis vi hever blikket fra kommuner og helseforetak, øker forskjellene ytterligere. Det er få tilfeller av direkte

«Et realt lønnsløft for Fagforbundets medlemmer vil knappe inn på lønnsforskjellene mellom Ola og Kari.»

Kvinnedrevet kommune Mannlige kommuneansatte tjener mer enn sine kvinnelige kolleger i 430 norske kommuner. I én kommune er det kvinnene som tjener mest.

8> LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69

ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527

www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo

lønnsdiskriminering i samme yrke, men typiske kvinneyrker er dårligere FRODE RØNNING betalt enn yrker der menn dominerer.

REPORTASJESJEF Lønnsnivået innen bank og forsikring er for eksempel langt høyere enn i omsorgsyrker, der kvinner er i flertall. Men: Kan noen argumentere godt for at det er mer krevende å jobbe i forsikringsbransjen enn i en barnehage?

Regjeringen har tenkt å finne ut hvorfor lønnsforskjellene mellom kjønnene består, og satte i fjor ned en kommisjon som skal se på saken. Likelønnskommisjonen gir en mulighet til å debattere ulik verdsetting av typiske kvinne- og mannsyrker – og så kan vi håpe at debatten munner ut i handling.

Mens vi debatterer likelønn er det grunn til å minne om en annen urovekkende utvikling: Forskjellene mellom lavtlønte og høytlønte øker for tida kraftig. De økende klasseforskjellene gjør det enda vanskeligere å jevne ut lønnsforskjellene mellom menn og kvinner, siden kvinner er i stort flertall i lavtlønnsyrkene.

Vi kan ikke akseptere verken de store lønnsforskjellene mellom kjønnene eller de økende klasseforskjellene.

Fagforbundet har en nøkkelrolle i kampen for å redusere forskjellene. Et realt lønnsløft for Fagforbundets medlemmer vil knappe inn på lønnsforskjellene mellom Ola og Kari. Samtidig som det er et kraftfullt motsvar til de som ønsker større klasseforskjeller i Norge.

Fagbladet 2/2007 < 3

NYTT

En av ti i yrkesaktiv alder mottar en uføreytelse, men 94,5 prosent av landets kommuner mener det er ytterligere potensial for å redusere langtidssykefravær og uførhet gjennom HMS-tiltak. < AFP-PENSJONISTER VIL TILBAKE I JOBB Tre av ti pensjonister ønsker seg tilbake i arbeidslivet, først og fremst i en deltidsjobb. Fire av ti hadde ikke lyst til å slutte i jobben, men følte seg presset til det. Færre enn hver tiende sliter med helsa, viser en undersøkelse foretatt av MMI. < NYE REGLER OM DISKRIMINERING Det nye regelverket for likebehandling av arbeidstakere som ble innført fra nyttår, stiller nye, omfattende krav til arbeidsgiver.

Det nye kapittel 13 i arbeidsmiljøloven «Vern mot diskriminering» inneholder en bestemmelse som kan føre til et mye større vern for ansatte: En delt bevisbyrderegel. I praksis betyr dette at det er arbeidsgivers ansvar å vise at det ikke har funnet sted diskriminering eller gjengjeldelse. For arbeidstakeren holder det å mene at «det er grunn til å tro» at diskriminering har funnet sted. Ukeavisen Ledelse < SAMLING FOR LO-UNGDOM 16.–18. mars samles LO-ungdommen på Vatnahalsen høyfjellshotell til årets Wintercamp. På det foreløpige programmet står temaer som LOfavør, Palestina, Ung i LO, Colombia og student- og arbeidsliv for alle. LOs ungdomsutvalg i Hordaland er arrangør, og arrangementet er åpent for all LO-organisert ungdom over hele landet. Mer informasjon kan du få via e-post til nils.olav.noss@lo.no

4 < Fagbladet 2/2007

Helse-koloss overkjører ansatte Selv om regjeringen drysser avlatsmillioner over sykehusene i kjølvannet av sammenslåingen til Helse Sør-Øst, frykter Fagforbundet at fusjonen kan åpne for et byråkratstyrt direktorat.

– Vi er redd for at enden på visa med en annen politisk regjering åpner for et direktorat. Da får vi et byråkratstyrt system, mens vi vil ha politisk styring av folkevalgte organer, sier Fagforbundets første nestleder, Gerd Kristiansen.

Hun understreker at kampen for å få avviklet foretaksmodellen i høyeste grad er aktuell.

Frykter slakt på golvet I det nye foretaket Helse Sør-Øst er målet å spare en milliard kroner.

– Hvor er de kvalifiserte kalkylene? Vi frykter at det skal slaktes på golvet der service ytes, sier

Renholderne tilbake til kommunen Ett år etter at renholdet i Frogn kommune ble privatisert mener ISS at det ikke klarer å levere de tjenestene kommunen ønsker. Nå har selskapet sagt opp kontrakten, og renholdsoppgavene skal tilbake til kommunen.

Rådmannen ville sette i gang en ny anbudsrunde, men politikerne i utvalget for plan og utvikling var ikke enige.

– Dette er en halv seier. Vi kommer til å sette inn all skyts fram til saken skal opp i kommunestyret 26. februar sier hovedtillitsvalgt Lill Ann Solli i Fagforbundet.

Tekst: EVEN TØMTE

kene. De friske millionene kan ikke hindre nedbemanninger som allerede er vedtatt.

Foto: Greg Rødland Buick

< STADIG FLERE UFØRE

FORBANNET: – Det verste er at Ap, SV og Sp som vi hjalp til makta, ikke har tatt oss med på råd, sier fagforeningsleder Bjørn Wølstad-Knudsen.

Bjørn Wølstad-Knudsen, leder av Fagforbundet på Ullevål sykehus.

– Tragisk for resten av HelseNorge, sier hovedtillitsvalgt i Fagforbundet ved St. Olavs Hospital i Trondheim, Sigmund Eidem.

Både Wølstad-Knudsen og Eidem frykter at fusjonen er forløperen til et direktorat med påfølgende nedlegging av de andre helseforeta-

Bedre pasientbehandling Fagforbundet sentralt er fornøyd med ekstrabevilgningen til sykehusene på 800 millioner kroner, som kommer i tillegg til de 75 milliardene Stortinget bevilget i 2007budsjettet.

Forbundet imøteser at regjeringen vil gjennomgå systemet med aktivitetsbasert finansiering for å unngå uheldige virkninger og for å sikre bedre pasientbehandling.

Regjeringen sier at ingen ansatte vil miste jobbene som følge av fusjonen.

Innen 1. juli blir det etablert et nytt regionalt helseforetak som erstatter dagens to administrasjoner.

Tekst: AN C. LINDSTRØM

Kontoransatte vant i Arbeidsretten De kontoransatte i Oslo krevde å få overtid for hver påbegynte halvtime. Nei, sa kommunen.

Nå har Arbeidsretten slått fast at de ansatte hadde rett.

– Vi er svært fornøyd med at Arbeidsretten har gitt oss medhold på alle punkter, sier rådgiver Anne Kathrine Ellila ved Kompetansesenteret i Oslo.

Oslo kommune foreslo selv i 2000 å justere avtaleteksten i overenskomsten slik at de kontoransatte ikke lenger skulle unntas fra bestemmelsene om overtidsbetaling for hver påbegynte halvtime. I 2004 oppdaget

arbeidstakerorganisasjonene og kommunen at de var uenige om hvordan dette skulle tolkes.

Oslo kommune hevder at det aldri var meningen at denne overtidsordningen skulle gjelde de kontoransatte, og at dette måtte være åpenbart for Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene, selv om avtaleteksten ikke sa noe spesielt om det.

Helt tilbake til 50-tallet har de kontoransatte hatt en annen ordning enn øvrige ansatte i kommunen.

Tekst: PER FLAKSTAD

Foto: Eva Kylland

NYTT

Renatha vant i Høyesterett Renatha Bjørgo (38) er tilsatt i fast stilling som kirkegårdsarbeider i Kristiansand, selv om hun ikke hadde gyldig arbeidsavtale. Det ble nylig slått fast i Høyesterett.

– Jeg er kjempeglad, sier fagforbundsmedlem Renatha Bjørgo.

Sommeren 2003 fikk hun kontrakt som sommerhjelp på Oddernes Kirkegård. Da sesongen var over, fortsatte hun i arbeidet, men uten kontrakt.

Høsten 2004 ble det inngått avtale mellom kirkesjefen og Kristiansand kommune om at parkvesenet skulle overta kirkegårdsarbeiderne fra 1. januar 2005. Avtalen gjaldt bare fast ansatte – To måneder før overføringen ville arbeidsgiver ha meg til å underskrive en kontrakt som ville bety at jeg sto uten jobb etter to måneder. Jeg nektet å underskrive, forteller Renatha. I stedet gikk hun til Fagforbundet som hjalp henne å gå til sak.

VANT FRAM: Høyesterett slår fast at jeg er fast ansatt i Kristiansand kommune, sier en glad Renatha Bjørgo.

Stengt ute fra jobb – Jeg følte at arbeidsgiver prøvde å lure meg. Det handler om vern av en arbeidstaker når arbeidsgiver bruker sin makt, sier Renatha.

Arbeidsgiver ga beskjed om at hun ikke fikk være med over til Parkvesenet.

Hun møtte likevel opp første dag etter overflyttingen. Da ble hun sendt hjem igjen.

Får erstatning Kristiansand tingrett ga henne rett til å gjeninntre i stillingen. I lagmannsretten vant motparten fram.

– Vi anket til Høyesterett. En enstemmig dom derfra har endelig gitt meg medhold i at jeg er fast ansatt i Kristiansand kommune, sier Renatha, som takker for all støtte: –Sølvi Thomassen i Fagforbundet og LO-advokat Eyvind Mossige har opptrådt veldig profesjonelt og fulgt meg hele veien. Uten denne støtten hadde jeg ikke tort å føre saken helt til topps.

Høyesterett har tilkjent Renatha Bjørgo192.756 kroner i erstatning for tapt lønn. Den norske kirke og Kristiansand kommune er sammen dømt til å betale hennes saksomkostninger på 219.000 kroner.

Seier – Dette er en prinsippsak og en stor seier, spesielt for midlertidig ansatte som skulle vært fast ansatt.

En viktig dom som vil skape presedens, sier Sølvi G. Thomassen, rådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter i Stavanger.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Fagforbund på datatoget Du kan treffe de fremste pc-guruer, dataarkitekter og beslutningstakere for morgendagens digitale samfunn på eForvaltningskonferansen 19.–20. mars. Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag, El & IT Forbundet og Universitetet i Oslo, avdeling for forvaltningsinformatikk er arrangører.

Bevisstheten er på vei opp om at ny teknologi i økende grad berører kjernesaker for fagbevegelsen.

Flere fagforbund tar derfor tyren

ved hornene ved å sette seg som mål å være samfunnsledende for den digitale utviklingen.

Fagforbundets medlemmer begynner på ulike måter å merke eforvaltningskonsekvensene. Ved sykehusene i Buskerud og Telemark kan opptil 60 stillinger forsvinne på grunn av digital talegjenkjenning.

Les mer på: www.eforvaltningskonferansen.no Tekst: VEGARD VELLE

Fagbladet 2/2007 < 5

NYTT

I år skal Sande kommune i Buskerud ha en storstilt personalpolitisk satsing som skal omfatte alle ansatte. Målet er å skape økt engasjement og bedre arbeidsmiljø. Rådmann Tron Bamrud tror et slikt opplegg vil ha stor betydning både for de ansatte og for innbyggerene i kommunen. < REKLAMEFORBUD I SKOLEN Trondheim har som landets første kommune innført forbud mot reklame i skolen.

Bystyrevedtaket er mer restriktivt enn regjeringens forslag, som foreslår å begrense reklame i skolen ved hjelp av å lage en veileder til skoler og skoleeiere. < IKKE TILRETTELAGT FOR ELDRE En av tre 50–66-åringer kommer ikke til å være frisk nok til å jobbe fram til pensjonsalderen. Spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland påviser hvordan virksomheter kan få sine eldre ansatte til å fortsette i arbeid ut over AFP-alder. Åtte av ti kommunale ledere sier imidlertid at de ikke har ressurser for tilrettelegging (KLP 2006).

Arbeidervern

< UAVHENGIGE VURDERER Rikstrygdeverket tok i 2005 i bruk legespesialister og rådgivende leger for medisinsk vurdering i uføresaker. Uavhengige leger gikk gjennom til sammen 200 uføresøknader hvor hoveddiagnosen var sykdommer i muskelog skjelettsystemet og psykiske lidelser. Trygdekontorenes og fylkestrygdkontorenes innstilling ble i liten grad endret som følge av den ekstra medisinske vurderingen.

Sintef Helse

Krever tøffere virkemidler mot sosial dumping Fagforbundet sier verken ja eller nei til veto mot EUs tjenestedirektiv, men krever at det norske regelverket blir bedre rustet til å takle sosial dumping.

– Fagforbundet legger stor vekt på at arbeidslivets organisasjoner og norske myndigheter fortsatt kan sikre at viktige trekk ved det norske arbeidsliv og samfunn kan videreføres dersom tjenestedirektivet settes i verk, sier Fagforbundets leder Jan Davidsen.

27. februar skal LOs representantskap ta stilling til EUs omstridte tjenestedirektiv, som ble vedtatt i fjor høst. Flere LO-forbund har krevd at Norge skal bruke sin reservasjonsrett (veto) for å unngå at direktivet blir gjort gjeldende i Norge.

Fagforbundet tar ikke stilling til spørsmålet om veto i sitt hørings-

svar til LO. Forbundet stiller derimot krav om tiltak for å motvirke sosial dumping dersom det skal gi sin tilslutning til direktivet.

Vil beholde muligheter – For Fagforbundet er det av avgjørende betydning at myndighetene beholder de mulighetene de har i dag når det gjelder organiseringen av offentlig sektor. Regjeringen må derfor legge avgjørende vekt på dette spørsmålet i sin holdning til tjenestedirektivet, skriver Fagforbundet i sitt høringssvar til LO. Fagforbundet vil ha klargjort hvilke muligheter myndighetene har til å utvikle en velferdsstat i offentlig regi, spesielt med tanke på å tilbakeføre privatisert virksomhet til offentlig forvaltning. Videre vil Forbundet avklare hvordan tjenestedirektivet vil kunne virke inn på

Foto: Kari-Sofie Jenssen

< ØNSKER ENGASJERTE ANSATTE

STILLER KRAV: Lovverket må rustes opp mot sosial dumping dersom det skal bli aktuelt å si ja til tjenestedirektivet, mener Jan Davidsen.

myndighetenes mulighet til å organisere produksjon av tjenester av allmenn interesse, for eksempel helsetjenester gjennom utforming av et framtidig tjenestedirektiv.

Tekst: PER FLAKSTAD

Aksjonerer for pensjon Fagforbundet Lillehammer slutter seg til «Aksjon forsvar AFP» og bevilger 20.000 kroner til aksjonen.

Verkstedklubben ved Aker Verdal startet aksjonen til forsvar av dagens AFP-ordning (avtalefestet pensjon) og bevilget en million

kroner. Bevilgninger fra andre fagforeninger strømmer inn.

Først ute i Fagforbundet lokalt er Lillehammer som på årsmøtet 31. januar vedtok å slutte seg til aksjonen. Med forslaget for framtidig folketrygd fra regjeringen vil gapet

Nei til EU søker medarbeidere Faglig sekretær, fast stilling (100%) Redaksjonssekretær, vikariat (ca 60%) Søknadsfrist: 1. mars Se www.neitileu.no/stilling

mellom folketrygdens ytelser og de offentlige pensjonsordningene øke betydelig, heter det i begrunnelsen for vedtaket. Fagforbundet Lillehammer frykter det vil kreve store økninger i pensjonspremiene for å fylle gapet.

– Det vil særlig gå ut over dem som ikke orker å stå lenge i jobb.

Det er ikke mange i omsorgsyrker eller renhold som holder ut til ordinær pensjonsalder. Derfor er AFP viktig for mange av våre medlemmer, sier leder Helge Galtrud i Fagforbundet Lillehammer.

– Det vil fortsatt bli mulig å gå av ved 62 år for alle, men det økonomiske tapet blir formidabelt, sier Galterud.

Tekst: MONICA SCHANCHE

6 < Fagbladet 2/2007

JANS HJØRNE

Nekter gigantbot Et enstemmig formannskap i Sandefjord nekter å betale boten på 80.000 kroner som kommunen fikk for å ha hatt kurderen Sabah Magid ansatt.

Politiet ila kommunen boten fordi de ikke sa opp Sabah Magid da han fikk avslag på søknaden om permanent opphold i Norge.

På lik linje med andre kurdere fra Irak fikk Sabah innvilget en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse i påvente av behandling av søknaden om asyl, eller en forbedring av situasjonen i Irak.

Han hadde med andre ord papi-

rene i orden da han ble ansatt i kommunen Eddy Whyte i Fagforbundet Sandefjord, som har vært en sterk støttespiller for Magid, setter sin lit til de nye forskriftene til utlendingsloven som er ute på høring nå. Han håper resultatet vil bli at Magid får oppholdstillatelse i Norge.

– Vi har aldri fått så mange tilbakemeldinger som i denne saken.

Folk reagerer på størrelsen på boten og syns det er en urimelig straff. Sabah er blitt straffet enda verre – med utvisning. Begge deler er urimelig og uakseptabelt, sier Eddie Whyte.

MS

Satser på kvalitet Etter at budsjettsamarbeidet mellom Frp og Ap brøt sammen før jul, ser mye ut til å endre seg i Halden. Nå vil kommunen satse på kvalitet.

Fagforbundet i Halden har arbeidet hardt for å få både lokalpolitikere og administrasjonen til å være med på kvalitetsprosjektet som Kommunaldepartementet, arbeidstakerorganisasjonene og KS har gått sammen om.

FRA ØKONOMI TIL KVALITET: Hovedtillitsvalgt Kirsti Rørmyr er godt fornøyd med snuoperasjonen blant politikerne i Halden.

– Vi har snakket med de politiske partiene som har ønsket å lytte til oss, og med rådmannen, forteller hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Halden, Kirsti Rørmyr.

Rådmannen la ikke inn noe om kvalitetskommunekampanjen i sitt budsjettforslag, men politikerne ville det annerledes. I administrasjonsutvalget 17. januar ble det enstemmig vedtatt at Halden skal søke om å bli en kvalitetskommune.

– Vi er svært godt fornøyd med denne snuoperasjonen i Halden.

Jeg opplever dette som en vridning vekk fra at økonomi skal styre alt, til en satsing på kvalitet og samarbeid, sier Kirsti Rørmyr.

– Tidligere har utviklingen i kommunen vært ledelsesstyrt. Nå har politikerne tatt tilbake styringen, og mange av rådmannens fullmakter er overført til administrasjonsutvalget. Der sitter også de ansattes representanter med fulle rettigheter. Jeg mener dette kommer til å gi en mer demokratisk styring av kommunen, sier hun.

Tekstog foto: PER FLAKSTAD

Suksesshistorie med bismak Historien om norsk økonomi er en suksesshistorie, slår OECD fast. OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling med 30 industriland som medlemmer – presenterte sin rapport om Norge i slutten av januar. Som bekreftelse på påstanden vises det til at vi har sterk økonomisk vekst, lav arbeidsløshet og moderat inflasjon. Men; obs, obs – vi har det for godt. Vi har for gode sosiale ytelser, vi har for lav rente og vi jobber for lite. Derfor må vi være på vakt mot pris- og lønnsvekst, og landet må snarest gjennomføre pensjons- og trygdereformer som skal sørge for at folk jobber lenger og mottar færre ytelser fra det offentlige. Riset bak speilet er inflasjon og betydelig renteøkning.

«Glem rådene fra OECD, følg opp løftene i Soria Moriaerklæringen!»

Det er ikke første gangen at OECD hevder disse synspunktene, tvert imot.

Finansminister Kristin Halvorsen er JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER enig med OECDs eksperter på enkelte punkter. Samtidig avviser hun flere av anbefalingene, og sier det er uaktuell politikk for den rødgrønne regjeringen.

Heldigvis, fordi det er mange som føler at den påståtte rikdommen ikke omfatter dem. Først og fremst gjelder dette folk som av en eller annen grunn er fattige og avhengig av sosiale ytelser. Flere av Fagforbundets medlemmer kjenner seg heller ikke igjen. Mange ansatte i norske kommuner og andre virksomheter har en lønn som det ikke går an å leve av.

I hovedtariffoppgjøret i fjor fikk vi henvendelser fra fortvilte medlemmer som etter mange år i arbeidslivet og med full jobb, fortsatt ikke tjente nok til å kunne få lån til bolig. Det er uverdig. Det er også uforståelig at det finnes så mange som ønsker å jobbe heltid, men som kun tilbys deltid. I en situasjon hvor landets økonomi går godt, må vi finne rom for å bedre forholdene blant annet for disse gruppene.

Eldreomsorgen og sykehusøkonomien må bedres. Økt satsing på sykehus og helsetilbud vil ikke bidra til inflasjon og høyere rente. Den store utfordringen er en mer rettferdig fordeling. Vårt råd til regjeringen når den nå skal begynne å arbeide med 2008-budsjettet, er å glemme anbefalingene fra OECD og i stedet følge opp løftene i Soria-Moria-erklæringen.

Fagbladet 2/2007 < 7

TEMA

LIKELĂ&#x2DC;NN

Der kvinner tjen 8 < Fagbladet 2/2007

LIKELØNN

TEMA

Velkommen til Værøy i Lofoten; det eneste stedet i landet der de kvinnelige ansatte i kommunen tjener mer enn sine mannlige kolleger.

Tekst: EVEN TØMTE og KRISTIN RØDLAND BUICK Foto: KRISTIN RØDLAND BUICK

er mest

Tørrfisken er det første man legger merke til når man tråkker oppover fra helikopterhavna mot overnattingsstedet Fiskarheimen. Den henger på store hjell av tre, ut mot havet. Duften av fisk og sjøvann smyger seg inn i neseborene. Plutselig skvetter vi til idet en kruttladning eksploderer like ved siden av oss. Det skal holde fuglene unna fisken.

På fiskebåthavna lenger oppe er det aktivitet dag og natt. Snart skal havna bli tørrlagt. Båtene må legge til ved flytebrygger mens bunnen inne i bukta blir gravd dypere. Kapasiteten skal rustes opp. I dag har de største båtene problemer med å legge til kai.

Værøy begynner og slutter med fisk. Uten den hadde det neppe bodd mennesker her.

Livet i havet vever det lille fiskesamfunnet utenfor nordlandskysten tett inn i den globale økonomien. Hver værøying eksporterer 30 ganger mer til utlandet enn en osloboer.

– Her lever vi det gode liv. Vi bor jo midt i spiskammeret i Norge. Bikkjene mine spiser

fisk og hvalkjøtt hver dag, forteller rådmann Inger-Marie Sommerset.

Kvinner kan alt

Det er få mannfolk å se på lønningslistene Sommerset administrerer. Et hundretalls ansatte fyller til sammen 65 årsverk i kommunen. Ni av dem er menn.

– Kvinner har alltid hatt en spesiell status i fiskerisamfunnene. De har vært hjemme, holdt orden og styrt husholdningen. De har gjort alt og kunnet alt. De ordnet opp i det samfunnsnære, sier rådmannen.

Værøy er det eneste stedet i < landet der snittlønna for de

Fagbladet 2/2007 < 9

TEMA

LIKELØNN

kvinnelige kommunalt ansatte er høyere enn for deres mannlige kolleger. I gjennomsnitt tjener kvinnene 273.311 kroner, tillegg ikke medregnet.

Mennene tjener 269.681 kroner.

Kvinnenes lønn utgjør dermed 101,4 prosent av mennenes.

I de øvrige 430 kommunene i Norge tjener mannfolkene mest.

Tallene stammer fra KS’ lønnsstatistikk for desember 2005. Etter at tallene ble hentet inn, har kvinnene styrket stillingen. Rådmannen er blitt rådkvinne. Også den nytilsatte, kvinnelige økonomisjefen i kommunen har tatt over for en mann.

Hva er det som gjør denne kommunen så spesiell?

– Det ligger i hele grunnstrukturen. Kvinnene holder hus og hjem. I urbane samfunn er det nok annerledes, men slik er det i mindre primærnæringssamfunn sørpå også, mener Sommerset.

Havet lokker

På fiskemottakene på land jobber både kvinner og menn.

På havet er det derimot bare mannfolk. Mange gutter velger å slutte tidlig på skolen. Fisket lokker med høye inntekter og få formelle krav om kompetanse ut over båtførerbevis.

– Eplet faller ikke langt fra stammen. Hvis foreldrene dine har klart seg fint uten utdanning, er det lett å tenke at man gjør det selv også. Det er stor forskjell fra år til år, men i enkelte kull velger så mange som halvparten ikke å gå på videregående, forteller rektor Jan Arne Strøm ved Værøy skole.

Utdanningsnivået på Værøy er 10 < Fagbladet 2/2007

«Kvinner har alltid hatt en spesiell status i fiskerisamfunnene. De har vært hjemme, holdt orden og styrt husholdningen.

De har gjort alt og kunnet alt.»

Rådmann Inger-Marie Sommerset.

LIKELØNN

TEMA

FRAMTIDA: Flygeleder, data. Kanskje fiske? Framtida er åpen for niendeklassingene på Værøy skole. – I enkelte kull velger så mange som halvparten ikke å gå på videregående.

I andre kull velger alle å gjøre det, forteller rektor Jan Arne Strøm (bildet til høyre).

det laveste i landet. Seks av ti har ingen utdanning ut over grunnskolen, dobbelt så mange som landsgjennomsnittet. Kun 8,6 prosent har utdanning på universitets- eller høyskolenivå, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Kommunen må få folk utenfra til å ta jobbene med høye krav til utdanning. Det er et problem, mener rektoren. Selv er han innflyttet fra Os i Hordaland.

– Hvorfor er det ingen jenter som velger å jobbe på fiskebåtene?

– Det har vært en del overtro knyttet til at kvinner i båt betyr ulykke, og det er fortsatt noen grad av mannssjåvinisme i fiskerinæringen. Det er vel ikke så mange jenter som egentlig har lyst heller, tror Strøm.

Ensom svale

Da Strøm begynte som lærer på skolen, hadde han tre mannlige kolleger. Nå er det elleve kvinner

og ingen menn bak katetrene i klasserommene.

– Det er klart jeg savner mannlige arbeidskolleger. Det blir noe helt annet. Det er lettere å sette seg ned og snakke om fotball med mannfolk. Nå blir det mye damesnakk. Men det er ikke noe problem. Hvis jeg savner mannfolkprat, kan jeg alltids sette meg ned sammen med vaktmesteren, sier rektoren.

Likevel hadde han gjerne sett en mer balansert fordeling mellom kjønnene. < VÆRØY

• Den nest ytterste av lofotkommunene. 748 innbyggere. 17 km2.

• Ordfører: Harald Adolfsen (felleslista).

• Aktuell: Den eneste kommunen i landet der de kvinnelige kommuneansatte tjener mer enn de mannlige.

• 43 prosent av alle yrkesaktive er sysselsatt innen fiskerinæringen.

– Bare kvinner blir feil, akkurat som bare menn blir feil.

Både i forhold til ungene, men også i forhold til arbeidsmiljøet.

Når mange kvinner snakker med hverandre, blir det fort mye syting og klaging. Mannfolk er mer direkte på løsninger. Jeg tror det er sunt å ha en blanding, mener han.

Kan ikke tenke seg å flytte

– Jeg var 15 år da jeg kom til øya for første gang. Så giftet jeg meg med en fisker. Det var det beste som kunne ha skjedd meg. Jeg

kan ikke tenke meg å flytte herfra, forteller Gudrun Johansen. Lederen for Værøy Fiskarkvinnelag er selv innflytter, men har bodd på Værøy i 56 år.

Mens mennene har fisket, har fiskarkvinnelaget arbeidet for å bedre de sosiale tjenestene i samfunnet. Med loddsalg og innsamlinger har fiskerkvinnene rustet opp det medisinske utstyret på legekontoret og støttet opp under ulike velferdsordninger.

– Det har hendt at fiskere har blitt skadet mens redningshelikopteret har vært ute på oppdrag. Når sånt skjer, blir man bevisst hvor isolert vi er – at vi er avhengig av å kunne klare oss selv, forteller Johansen.

Da hun først kom til Værøy, bodde rundt 1300 mennesker der. Nå er det 748 igjen. Lederen for fiskarkvinnelaget syns utviklingen er skremmende.

– Ungdommen reiser bort og utdanner seg. Her er det ikke særlig mange jobber for folk < Fagbladet 2/2007 < 11

TEMA

LIKELØNN

FASTGRODD: Gudrun Johansen kom til Værøy som 15-åring. Nå kan hun aldri tenke seg å reise.

med utdanning. Det er fisket, på hav og land. Ungdommen blir borte, sier hun, Fisk og fly

Ungdommene vi treffer på kafeen på supern går i niende klasse og har halvannet år igjen av grunnskolen. De har ikke hastverk med å velge hvordan de vil at framtida skal se ut. Noen

tanker har de likevel gjort seg.

– Jeg har lyst til å bli flygeleder. Jeg har hørt at de tjener bra, sier Andreas Bye Pedersen.

Klassekameraten Adrian er mer usikker.

– Jeg vet ikke hva jeg skal bli.

Jeg har lyst til å ta allmennfag.

Eller så skal jeg på fiskerskolen på Leknes og ta båtsertifikat.

– Jeg vil jobbe med enten data eller elektronikk. Det er noe jeg er flink til og driver med daglig.

Eller så skal jeg gå kokkeskole, sier Alexander Bye Pedersen.

– Hva med å fiske?

– Det tror jeg blir ganske kjedelig. Jeg er ikke interessert i det.

Alle guttene har fedre som jobber i fisket.

– Hele familien er fiskere.

Unntatt damene, forteller Andreas.

– Jeg skal til Trondheim, slår Hilde Sørensen fast.

Hun vet ikke riktig hva hun vil gjøre der, men har lyst til å bo i en by.

– Jeg syns det er kjedelig å bo på en øy, mener Hilde.

Venninnen Anna Fulterer er ikke enig.

– Det er hektisk og masete i byer, syns hun.

– Kommer du til å bli boende her?

– Jeg vil nok kanskje flytte tilbake hit en gang.

Langt fra likelønn Menn tjener langt mer enn kvinner. I offentlig sektor er forskjellen større i dag enn den var på slutten av nittitallet.

De best betalte jobbene tilhører stort sett menn. For hver tier en mann tjener, tjener en kvinne i gjennomsnitt bare 8 kroner og 47 øre, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For å sammenlikne tallene har lønna blitt regnet om til såkalte «heltidsekvivalenter». Men ettersom kvinner jobber langt mer deltid enn menn, og menn i tillegg har høyere kapitalinntekter, blir forskjellen i inntekt enda større enn dette. Samlet sett tjener kvinner bare to tredeler av hva menn gjør.

– Problemet er ikke at kvinner og menn lønnes forskjellig innenfor det samme yrket, men at kvinnedominerte yrker over mange år har blitt verdsatt lavere enn typiske mannsyrker. Et eksempel er pleieog omsorgsyrker, sier lederen i Fagforbundets forhandlingsenhet, Ann-Mari Wold.

Norge har et sterkt kjønnsdelt arbeidsliv. Kvinner jobber i større grad i det offentlige og i helse og omsorg enn menn gjør, og i mindre grad i lederyrker.

Forskjellene øker Menns lønn er høyere i alle områder av samfunnet. Tallene tyder samtidig på at forskjellene ikke vil forsvinne av seg selv. I offentlig sektor har lønnsforskjellene faktisk blitt større i løpet av de siste ni årene. Kvinners andel av menns lønn har sunket fra 87,6 i 1998 til 87,3 prosent i 2006.

Forskjellene er størst i staten, mens kvinnelige ansatte i kommunene tjener 91,92 prosent av hva menn gjør.

– Hvis man virkelig skal få gjort noe for å sikre likelønn, er ikke de økonomiske rammene vi har å forholde oss til i lønnsforhandlingene store nok. Da trenger vi friske midler fra myndighetene, mener Wold.

«Problemet er ikke at kvinner og menn lønnes forskjellig innenfor det samme yrket, men at kvinnedominerte yrker over mange år har blitt verdsatt lavere enn typiske mannsyrker.»

Ann-Mari Wold.

< MER OM LIKELØNN

>

Likelønnskommisjonen ble satt ned av likestillingsminister Karita Bekkemellem i fjor for å fremme forslag for å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Kommisjonen skal levere sin rapport innen 1. mars 2008. www.likelonn.no LO har egne sider om likestilling. www.lo.no

12 < Fagbladet 2/2007

Statistisk sentralbyrå har et omfattende tallmateriale om lønn, inntekt og likestilling i Norge. www.ssb.no/emner/00/02/10/likestilling/ www.ssb.no/emner/06/lonn Likestillings- og diskrimineringsombudet erstattet i fjor Likestillingssenteret, Likestillingsombudet og Senter mot etnisk diskriminering. www.ldo.no

3-årig yrkesfaglærerutdanning Mer info: www.ntnu.no/studier/laerer eller www.hist.no NTNU og HiST i Trondheim tilbyr 3-årig yrkesfaglærerutdanning fra høsten 2007 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK | HELSE- OG SOSIALFAG | RESTAURANT- OG MATFAG

3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING - BACHELOR OPPTAKSKRAV: Fag-/svennebrev eller tilsvarende Minimum to års relevant yrkespraksis Generell studiekompetanse eller realkompetanse

MER SØKNA K! DSFRIS T 1. MAR S

Velg utdanning innen opplæring og undervisning.

Gi deg selv ei tryggere framtid på arbeidsmarkedet.

Et yrke for framtida Jobbmuligheter Det trengs flere fagarbeidere og flere nye yrkesfaglærere i åra som kommer. Opplæring blir også stadig viktigere i bedrifter og virksomheter.

Er du stolt av faget ditt og vil dele kunnskapen din med andre, bør du satse på yrkesfaglærerutdanning.

Flere ben å stå på Tar du denne utdanningen, får du dobbel yrkeskompetanse. Det gir deg flere valgmuligheter, flere kombinasjonsmuligheter og større trygghet med tanke på framtida.

Tett samarbeid med skoler og bedrifter NTNU og HiST inngår partnerskap med skoler, bedrifter og virksomheter for å sikre at utdanningen blir praksisnær og relevant for videregående skole og for bedrifter.

RESPONSE REKLAMEBYRÅ

for søk ere ute n gene studiek rell ompeta ns e

Studer hjemmefra Studiet er basert på samlinger i Trondheim.

Storparten av praksisen kan tas på ditt hjemsted forutsatt at det kan skaffes praksisplasser.

Utdanningen kvalifiserer for spennende jobber: Yrkesfaglærer i videregående skole Lærer i relevante fag på 5.-10. trinn i grunnskolen Opplæringsjobber innen næringslivet Medarbeider på opplæringskontor

Fagbladet 2/2007 < 13

Yssen-saken kronologisk

30. NOVEMBER:

11. JANUAR:

12. JANUAR:

15. JANUAR:

Dagens Næringsliv melder om konflikter mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla.

VG trykker Yssens oppsigelsesbrev. LO arrangerer pressekonferanse der Valla tilbakeviser påstandene.

LO sender ut sin redegjørelse av det som har skjedd i Yssen-saken. Valla intervjues av Fredrik Skavlan på Først & Sist i NRK.

Stoltenberg sier dette er en intern personalsak i LO. Forbundsleder Jan Davidsen sier han har full tillit til Valla som LO-leder.

Ufortjent mediekjør møt Valla Fagforbundets medlemmer var opptatt av Yssen-saken, men langt fra så besatt som mediene. Bare en håndfull medlemmer har meldt seg ut.

– At Valla har tråkka uti forstår alle, men hun fortjente ikke det overdimensjonerte mediekjøret. Jeg opplever at folk har vært balanserte i sine vurderinger. Det er i avisene det har stormet, ikke her, sier Bernt Inge Vederhus, leder i Bergen Sporveisforening.

Svært få har meldt seg ut av Fagforbundet på grunn av skriveriene om Valla og Yssen. Fagforbundet sentralt sitter igjen med en håndfull utmeldinger. Den umiddelbare effekten er liten.

Spent på granskingen

– Vi har fått henvendelser fra medlemmer som har spurt om hvordan Fagforbundet stiller seg til Vallas personalpolitikk. Utvilsomt har medlemmene fulgt med, sier Bjørn Walstad-Knudsen, leder i Ullevål universitetssykehus fagforening.

Mange på Ullevål mente at mediefremstillingen var for ensidig negativ til Valla og LO. Knudsen avventer likevel resultatene til granskingskommisjonen, som skal vurdere arbeidsmiljøet i LO. – Hvis kommisjonen gir Yssen fullt medhold, har Valla et forklarings- og troverdighetsproblem. Har Valla 14 < Fagbladet 2/2007

Foto: Scanpix

Tekst: VEGARD VELLE

håndtert denne saken mer enn klønete, er det trist. Da må toppledelsen i LO ta dette inn over seg, og iverksette nødvendige tiltak.

Fagforeningen på Ullevål har registrert to utmeldinger. Begge er begrunnet med LOs dårlige personalhåndtering.

Får være måte på

– Selvsagt må LO-lederen gå foran som et godt forbilde, men det får være måte på hvor mye en skal gjøre ut av denne saken. Jeg syns Valla er en effektiv leder, sier Jorunn Gjøen,

hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Fusa.

I kjølvannet av avisskriveriene har diskusjonen om LOs tette bånd til Arbeiderpartiet blomstret opp i Fusa.

Flere har truet med å melde seg ut, men likevel ikke gjort det.

– Ved diskusjoner om politisk samrøre har jeg vist til mitt medlemskap i Senterpartiet. Det har dempet flere av dem jeg har snakket med, forteller Gjøen.

Uenig i VG-versjonen

– Etter norgesrekord i mediekjør, er det ikke rart om en del blir forvirret.

17. JANUAR:

18. JANUAR:

19. JANUAR:

22. JANUAR:

29. JANUAR:

Valla beklager i et intervju i LO-Aktuelt: «Det er leit hvis Ingunn Yssen har oppfattet noe jeg har sagt som sårende. Det har aldri vært min hensikt.»

LOs ledelse varsler at de vil sette i gang en uavhengig granskning av Yssen-saken.

Valla sier unnskyld i et intervju med Dagsavisen.

Jan Davidsen uttaler at «det var nødvendig og bra at Valla beklaget». Han sier også: «Dette var ikke klokt håndtert. Det er lærdommen.»

LO-sekretariatet uttrykker full støtte til Valla som LO-leder.

Valla blir drapstruet.

Sentralstyret i Arbeiderpartiet vraker Valla som leder av partiets valgkomité. LO nedsetter et utvalg, med vidt mandat, til å granske Yssen-saken.

Vi merker at enkelte har svelget VGs versjon, at Valla er en drittsekk og har behandlet medarbeiderne elendig, sier Bjørn Willumsen, leder i Fagforbundet Tromsø.

Heller ikke i Tromsø har fagforeningen fått utmeldinger.

– Flere av oss har blitt provosert etter det utrolige kjøret mot LO-lederen. Vi spør oss om ikke dette har vært en godt plassert drittpakke, med karakterdrap som formål. Hvem som står bak, er det gode spørsmålet. Men dette er det farlig å spekulere i.

Willumsen antyder likevel at et profesjonelt reklamebyrå med erfaring i å kjøre politiske kampanjer kan ha vært innblandet.

ikke leve med inntrykket av Jens som Valla sin puddel. Nå har de lykkes med å knuse bildet.

– Dersom granskingskommisjonen kommer opp med en ensidig kritikk av Valla, vil jeg stille spørsmål ved kommisjonens mandat. De burde også undersøke forholdene rundt den politiske kampanjen hun har vært utsatt for, mener Willumsen.

Jens en puddel

– Valla ble veldig sterk og dyktig. Hun irriterte hele den politiske og økonomiske eliten i Norge. Hun blandet seg for eksempel inn i hvem som skulle være leder for Statoil. Enkelte kunne

Fikk nok av hetsen I Oslo meldte en person seg inn i Fagforbundet på grunn av Yssen-saken.

Fra før var han med i YS-organisasjonen KFO. Personen var rett og slett forbannet på det han mente var en hets-kampanje mot Gerd-Liv Valla og LO. Han er aktiv i Fremskrittspartiet, og mener LO gjør en god jobb.

<

GRANSKINGSUTVALGET

• Om noen uker skal et granskingsutvalg, satt til å gjennomgå og søke å belyse alle sider av Yssen-saken, levere sine konklusjoner.

• Siden utvalget har fått i oppdrag å belyse alle sider av saken, må en anta at det også vil se nærmere ikke bare på om Ingunn Yssens mobbe-beskyldninger holder vann, men også hvordan hun selv har fungert som leder for LOs internasjonale avdeling.

• Utvalget skal levere sin gjennomgang til LOs sekretariat. De har ikke fått noen tidsfrist ut over at de skal være ferdig raskest mulig. Det er viktig for LO at saken blir så godt og bredt belyst at den kan avsluttes.

• Utvalget ledes av advokat Jan Fougner. For øvrig består det av førstelagmann i Borgarting, Nils Erik Lie og professor og advokat Kristin Normann.

Bruk dine fordeler i LOfavør Drivstoffbonus med inntil 30 øre pr liter på betjente stasjoner | TOPP 5-GARANTI på strøm 5 % rabatt på bilservice | Inntil 10 % rabatt på feriereiser | Forsikring av bil, hus, reise, barn og ulykke Gode og rimelige bøker | Rabatt på advokattjenester | Rabatt på teletjenester Rabatt på leiebil i Norge og utlandet | Rimelig bilfinansiering | Gratis MasterCard Rabatt på provisjon ved salg av bolig | Gode betingelser på banktjenester | Gode varer på netthandel

www.lofavor.no

815 32 600 Fagbladet 2/2007 < 15

Med blanke ark Meron Kidane hadde fått avslag fra myndighetene og skulle kastes ut av landet. Nå har hun tatt fagbrev og er i gang med å bygge sin framtid i Norge.

Tekst: EVEN TØMTE Foto: TERJE SKÅRE

– Det hendte at jeg vurderte å gi opp, sier Kidane.

Vi treffer henne på Skien videregående skole, avdeling Brekkeby, der hun har vært elev og jobbet som lærling i to år. En kvinne på 24, liten av vekst, litt sjenert, kanskje, over at saken hennes har fått så stor oppmerksomhet, men glad over å kunne fortelle at det er over, det er slutt – eller at noe nytt er i ferd med å begynne.

Helt siden Kidane kom til Norge som 17-åring i 1999 har framtida vært usikker. Flere ganger har hun fått beskjed om at hun var uønsket av myndighetene. Nå er framtida i Norge sikret, med hjelp av venner og tillitsvalgte i Fagforbundet, etter mange runder med saksbehandling.

Uten pass og penger

Hva gjør man når man er alene i et fremmed land, uten pass og penger, der de snakker et uforståelig språk, uten noen ambassade å oppsøke, noen turoperatør eller forsikringsselskap til å ordne opp? Meron Kidane dro kjensel på Røde Kors-logoen og oppsøkte dem. Hun var sytten år gammel da hun kom til Oslo høsten 1999, kjente ingen i den fremmede byen og visste ikke hvor hun skulle tilbringe natten.

Røde Kors plasserte henne på Tanum asylmottak i Bærum. Senere 16 < Fagbladet 2/2007

havnet hun i Bø kommune i Telemark, begynte på norskkurs og gikk i gang med å lære seg språket. Etter et år begynte hun på Brekkeby videregående skole, der hun gikk på salg- og servicelinja.

Så kom avslaget på asylsøknaden.

Anken. Nytt avslag. Selv opplevde Kidane at hun hadde problemer med å bli trodd på sin egen historie – som født i Etiopia, flerspråklig, med eritreiske foreldre. Fortsatt er det ting i fortida hun jobber med å legge bak seg, ting hun helst ikke vil snakke med journalister om.

Solidaritetsfølelse

Da Utlendingsnemnda avslo ankesaken om oppholdstillatelse, hadde Kidane begynt som lærling på skolen der hun tidligere hadde vært elev. Hun hadde samtidig blitt medlem av Fagforbundet og blitt kjent med den daværende tillitsvalgt på skolen, vaktmester Ragnar Steinstad.

Kidanes sak gjorde inntrykk på den garva aktivisten, som har mange år bak seg som tillitsvalgt og politisk aktiv. Han koplet inn fylkeskretsen og kompetansesenteret til Fagforbundet, engasjerte advokat og fikk Fagforbundet Telemark til å dekke honoraret.

Han har selv lagt ned et stort antall arbeidstimer i Kidanes sak gjennom halvannet år.

– Jeg satte i gang ut fra en politisk solidaritetsfølelse. Jeg så det urettferdige i situasjonen hennes. Fagforeninger er jo bygget opp for å hjelpe maktesløse folk, sier Steinstad.

Byråkratiets iboende faenskap

På dette tidspunktet hadde Kidane forlovet seg med kjæresten, Bjørn Erik, som hun hadde kjent siden hun kom til landet. Dersom de giftet seg, ville hun kunne søke om familiegjenforening og få opphold på grunnlag av det.

Det gikk imidlertid ikke av seg selv. Blant annet måtte Kidane skaffe en attest som bekreftet at hun ikke var gift i hjemlandet. Mye arbeid og energi gikk med til å arbeide med Kidanes sak, men skolen var imøte-

«Jeg så det urettferdige i situasjonen hennes.

Fagforeninger er jo bygget opp for å hjelpe maktesløse folk.»

Tillitsvalgt RAGNAR STEINSTED

kommende og villig til å tilpasse arbeidstida de gangene det var nødvendig.

– Det tok veldig lang tid, sier Kidane.

Med attesten i orden kunne Kidane få innvilget seks måneders midlertidig oppholdstillatelse. Det var klart for bryllup.

– Da festet vi på kontoret, minnes Steinstad.

Det burde de kanskje ha ventet med. Nå nektet Folkeregisteret å utstede de nødvendige papirene for at giftermålet skulle finne sted. Årsaken var at attesten som erklærte Kidane for ugift hadde utløpt på dato.

Dermed måtte den fornyes. I mellomtiden tikket den midlertidige oppholdstillatelsen mot slutten.

– Det var ingen mulighet for at jeg

kunne ha giftet meg i utlandet i mellomtiden. Jeg hadde jo jobbet på Brekkeby hele tiden, og hadde ikke pass, sier Kidane.

Hun var deprimert, og syntes det var vanskelig å utføre arbeidet sitt.

– Jeg kunne ikke sove i det hele tatt, forteller hun.

Steinstad rister på hodet.

– Vi ble møtt med at vi kunne klage, men oppholdstillatelsen ville jo utløpe før de ville ha behandlet ferdig klagen.

Sjelden har jeg sett byråkratiets iboende faenskap på så nært hold, sier han.

Blanke ark

Nå leser Meron Kidane stillingsannonser og skriver jobbsøknader. Den nyutdannede kontorfagarbeideren vet

ikke hva framtida vil inneholde, men frykten for å bli sendt ut av landet er der ikke lenger. I fjor sommer giftet hun seg og fikk den endelige bekreftelsen på at hun likevel får lov til å fortsette å leve i Norge.

Kidane vegret seg for å snakke med journalister mens saken hennes verserte i systemet. Hun var ikke sikker på hvordan det ville påvirke saken dersom det gikk prestisje i den for myndighetene. Men nå er strek satt, kapittelet er skrevet.

Et nytt, blankt ark skal fylles med farger.

– Jeg snakker like godt engelsk som mitt morsmål. Drømmen er en jobb der jeg kan arbeide med internasjonale spørsmål, kanskje i FN-systemet, sier hun.

Fagbladet 2/2007 < 17

FRIVILLIGE: Internasjonal helse- og sosialgruppe fikk Oxlo-prisen for banebrytende helseopplysning blant innvandrere. Et knippe styremedlemmer i nettverket er fra v.: Savera Arshad, Reidun Berge, Uzma Gondal og styreleder Fahim Naeem.

Sprenger helsetabu Det lønner seg å bryte grenser. Internasjonal helseog sosialgruppe (IHSG) har fått 50.000 kroner fra Oslo kommune for banebrytende grasrotopplysning blant innvandrere.

Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

Nettverket IHGS blir belønnet for arbeidet organisasjonen gjør og søkelyset den setter på innvandrernes helse- og sosiale problemer, heter det i begrunnelsen for prisen. Oxlo-prisen på 50.000 kroner ble overrakt av Osloordfører Per Ditlev-Simonsen i forbindelse med FNs toleransedag 16. desember.

Oxlo står for Oslo Extra Large, og er Oslo kommunes arbeid for en romsligere by, fri for rasisme og fordommer.

– Vi har våget å ta opp meget tabubelagte emner som tvangsekteskap, æresdrap, vold og psykiske lidelser.

Vi har satt ord på følelser og væremåter, oppsummerer daglig leder Tayyab M. Choudri.

Nettverksgruppa består av frivillige med ulik etnisk bakgrunn innenfor helse- og sosialsektoren, næringsliv, kunst og kultur.

Smerter var angst

Tayyab M. Choudri fikk selv erfare at psykiske lidelser er et tabubelagt tema da han mistet jobben på grunn av omorganisering.

18 < Fagbladet 2/2007

– Jeg hadde pustebesvær og vondt i brystet, og tenkte at nå har jeg fått hjerteinfarkt. Det slo meg ikke at det var angst. For meg var psykiske problemer noe helt nytt, forteller Choudri til Psykisk helse. Han savnet at noen fra jobben tok kontakt. Med bakgrunn i egne opplevelser så han hvor viktig det er å få hjelp. Det ga støtet til at han tok initiativ til en frivillig helsegruppe for innvandrere i 1994. I dag består IHSG-nettverket av 164 mennesker.

Frivillig innsats

Styreleder Fahim Naeem i den internasjonale helse- og sosialgruppa er til daglig rådgiver ved arbeids- og velferdsetaten NAV Sagene. Han bruker kompetansen sin også på fritiden til å hjelpe innvandrere med å finne fram i det norske arbeids- og velferdsystemet.

Med seg i styret har han blant annet Savera Arshad som arbeider innenfor eiendomsmekling, Uzma Gondal fra Pakistansk kvinnegruppe og Reidun Berge med bakgrunn fra media. Hun

er også pårørende og med i kontrollkommisjonen i psykiatrien.

– Vi hjelper innvandrere til å sette ord på følelser, akseptere at både fysiske og psykiske lidelser er normalt hos mennesker. I tillegg gir vi veiledning om hvor en kan søke videre hjelp, sier Fahim Naeem.

– Heldigvis har mange innvandrere begynt å bruke det psykiatriske hjelpeapparatet. Ved Tøyen Distriktspsykiatriske senter er flerkulturelle brukere i flertall, forteller Reidun Berge.

Bedre hverdag

IHSG har fokus på hele familien.

– Vi drar på hjemmebesøk, eller folk oppsøker kontoret vårt. Alle kan ha tillit til oss, og vi har taushetsplikt.

Også unge mennesker kommer hit for å snakke om problemer i forhold til foreldre eller samfunnet, sier Fahim Naeem.

– Mange fagpersoner er med i nett-

verket. Folk hører om oss via jungeltelegrafen, og hjelpen vi gir er gratis, sier han.

Kontoret er åpent hver dag mellom klokka 10 og 17, og ellers etter behov.

Telefonen er alltid viderekoblet til en

besøk og snakker kosthold og sunnere skolemat. «Ut på tur» er et tiltak for å få innvandrere ut av isolasjon, og gi mulighet til aktivitet og naturopplevelser sammen med andre. De har også vært ute på flere eldresentre for å

«Vi har våget å ta opp meget tabubelagte emner som tvangsekteskap, æresdrap, vold og psykiske lidelser.»

Daglig leder Tayyab M. Choudri.

i nettverket, og de er tilgjengelig 24 timer i døgnet.

Styrelederen framhever samarbeidet med barnevern, krisesenter, Røde Kors og flere departementer.

De samarbeider også nært med familievernkontor og med flere av imamene i Oslo for å nå ut med helseopplysning til målgruppen.

Nettverksmedlemmer går på skole-

snakke om tilbud til eldre og bidra til å minske fordommer mot ansatte med innvandrerbakgrunn.

Kultur mot aids

Vad-festivalen i desember er en stor multikulturell mønstring på verdensdagen mot aids for å nå ut til ungdom med minoritetsbakgrunn med informasjon for å forebygge hiv og aids.

IHSG bruker rollespill og samarbeider med «Teaterkunst uten grenser» for å ta opp kontroversielle tema.

– Teaterformen når bedre ut til ungdom enn tørrprat. Vi har også en del unge nettverksmedlemmer som er med når vi er ute på skolene og informerer om tvangsekteskap, rus og sosiale problemer, forteller Uzma Gondal fra Pakistansk kvinneforening.

Innsats for kvinner

Gondal framholder at de kan gi råd når det oppstår familieproblemer, konflikter mellom foreldre og barn, og hvor de kan få hjelp videre.

– Vi samarbeider med krisesentre, har diskusjonsgrupper og bevisstgjør kvinner om deres rettigheter. Vi arbeider med integrering av første og andre generasjon med sy- og matlagingskurs der både mor og datter eller svigerdatter er med, sier Uzma Gondal.

Fagbladet 2/2007 < 19

PORTRETTET «Når mediene, som skal opplyse, blir brukt utelukkende til å få folk til å le, er det et problem.»

20 < Fagbladet 2/2007

PORTRETTET

Ole Kopreitan Stilling: Frontfigur i Nei til Atomvåpen

Aktuell: I sitt syttiende år starter han en ny underskriftskampanje for forbud mot atomvåpen.

Merker for livet Nei til Atomvåpens frontfigur og selvutnevnte vaktmester aksjonerer helst i sola. Jo penere vær, jo større sjanse har du for å møte Ole Kopreitan og vogna med jakkemerker.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

Foto: GREG RØDLAND BUICK

– DETTE ER MITT privilegium, sier Ole Kopreitan og smiler fornøyd. Når intervjuet begynner halv ti tirsdag formiddag, har han allerede vært på kontoret i over tre timer for å pakke konvolutter. En underskriftskampanje for en konvensjon om forbud mot atomvåpen er på trappene, og brev skal sendes, organisasjoner kontaktes – intervjuer skal gis.

– Jeg må passe på at ting blir gjort, ser du, det er jeg som er vaktmester her.

– Vaktmester?

– Ja, om man bare skal se på seg selv som leder, får man ikke gjort stort, ikke sant?

Kaffen skjenkes i krus fra Fretex – husets fineste servise.

VI SITTER på Nei til Atomvåpens kontor i Youngs gate i Oslo, et lite steinkast fra Folkets Hus. Ole Kopp, som han kalles, er komfortabel med den korte avstanden.

– De er gode å ha som naboer.

Hvis det er noe jeg trenger, er det bare å ta en telefon. De har hjulpet meg med mangt; fra å bære gamle arkivskap opp trappene, til å reparere printeren min. Og plantene er «hitteplanter» vi fikk sist de skiftet folk.

Han humrer, og forteller fornøyd om kontorets møblement, som for en stor del kommer fra hovedstadens mange organisasjonskontorer. I fjor ble også den velkjente barnevogna, som han har brukt til å frakte og stille ut jakkemerker, klistremerker, flagg og plakater, byttet ut med en spesialkonstruert trille. Den kom i gave fra Fagforbundet.

– Vår kapital telles ikke i penger.

Den er nesten utelukkende psykologisk og moralsk. Men de beskjedne budsjettene vi tross alt har, er det for en stor del fagbevegelsen som står bak. Og det er penger som er mye mer verdt enn sitt pålydende!

Han sier at han – og saken – skylder fagbevegelsen mye.

– Dette er da capo på det gamle bygdesamfunnet.

HAN VET HVA han snakker om, etter å ha vokst opp på Hitra – et værhardt øysamfunn på trøndelagskysten. Der bodde han til han var ti. Da tok moren med seg unger, flyttelass, en katt og tre høner, og flyttet til et småbruk på Eidsvoll.

– Hvis vi ungene skulle få utdannelse, måtte vi jo bo i nærheten av byen, forklarer han.

– Og du begynte på lærerskolen?

– Ja. Han drar litt på det. Lærerkarrieren ble heller kortvarig.

– Hele livet er en form for utvidet lærevirksomhet. Jeg har ikke hatt noen lærertariff akkurat, men til gjengjeld har jeg vært så heldig å ha svært motiverte elever.

Og rett nok: Kopreitan velger kjøkkenveien når han skal ha tak i ungdommen. Som frontfigur i Nei til Atomvåpen, går en stor del av tiden hans med til å besøke videregående skoler over hele landet.

– Men det er ikke snakk om noe foredrag, altså. Alle vet jo hva jeg mener. Det er mer interessant hva ungdommene sier selv. Og hvis man får dem til å snakke, oppnår man mye mer. Da er det de selv som eier ordene.

FOR OLE KOPP står saken i sentrum.

Når vi prøver å få ham til å snakke om sin egen bakgrunn, er han rask til å pense over til kampen mot atomvåpen, som følger livet hans som en skygge. Den ser ikke ut til å forlate ham med det første.

– Under den kalde krigen sa man < at atomvåpnene skulle brukes til å Fagbladet 2/2007 < 21

SIDEN NEI TIL ATOMVÅPEN hadde sin glansperiode på midten av 1980tallet, har medlemsmassen gått ned fra 130.000 til rundt 20.000. Akkurat dét bekymrer Kopreitan lite.

– Organisasjonsarbeid handler om å kommunisere en idé, et budskap.

Det er organisatorisk blindgjengeri å bare konsentrere seg om å få flest mulig med! Vi opererer strategisk, ikke i forhold til antall medlemmer.

Han blåser i nesen og smiler i skjegget, filosoferer over organisasjonslivet.

– Det undrer meg at ikke flere arbeider som oss – treffer folk der de er. Men nå er det jo ikke in lenger å holde på med slike ting. Nå er det selvrealisering, å gå på kafé med venner, som teller.

Vi aner et lite hjertesukk.

skremme motparten til å holde seg på matta. Men nå, nå har USA sagt åpent at de ikke er der til avskrekking.

Hvis konvensjonelle våpen ikke lenger strekker til når de vil oppnå noe, kommer de til å bruke atomvåpen.

Vi har altså gått fra skremsel til vilje til bruk, og faren for en atomkrig er mye større i dag enn under den kalde krigen.

Han snakker fort, og med så mye engasjement at det virker umulig å få med seg alt. Langt mindre presse inn et spørsmål.

– Hvorfor reagerer man ikke på dette? fortsetter han, og svarer selv: – Det virker på meg som mange tror det bare er mulig å få gjennomført begrensede ting på lokalt plan, mens allianseforhold og stormaktspolitikk er utenfor den demokratiske rekkevidden. Hvis det virkelig er sånn, er det alvorlig.

22 < Fagbladet 2/2007

NOEN AV DE UNGE klarer han likevel å huke tak i når han står med vogna si på Karl Johan.

– Vi flyr når det er oppdrift. Så om sommeren, når det er pent vær og mange turister, står jeg der gjerne flere timer om dagen. Men nå, om vinteren, er det ikke så mye å gjøre der borte. Da er vi her på kontoret og jobber med andre ting, ja bortsett fra lørdager. Da går andre i butikker og møter kjente, mens jeg står på stedet hvil og møter kjente.

Han humrer.

– Da kommer de bort, de unge, de står som ungkatter og skjerper klørne på en bjørk.

KOPREITAN BEKYMRER SEG for det han kaller fremmedgjøringen i dagens samfunn.

– Når mediene, som skal opplyse, blir brukt utelukkende til å få folk til å le, er det et problem. Man skal ikke bare le, det blir man dum av.

– Det verste er jo at det selger.

Romernes sirkus var seriøst i forhold til dagens offentlighet. Og så kan redaktørene nøye seg med å si: Men folk vil ha det! Jeg tror ikke dette blir bedre før folk nekter å «spise søppel».

– Hvordan skal man få vanlige folk til å engasjere seg?

– Uff, du må ikke snakke sånn, om vanlige folk, det er sånn ovenfra og ned-holdning.

Journalisten krymper seg i den grønne stolen, angivelig arvet fra Kirkens Bymisjon.

– Folk er mer fornuftige enn man tror. Men de har oppdaget at politikerne ikke har like stor makt, og at markedet har tatt over. Folk begynner å spille på markedets premisser – det er et skifte i politisk og sosialt handlingsrom – jeg kan forstå at man biter på det. Dyrene går jo også til den sletta der gresset er grønnest, men så glemmer de at det gresset kan være giftig og fullt av sprøytemidler.

I SEPTEMBER fyller Ole Kopp 70 år.

Mer enn en tredel av livet har han brukt på atomsaken, og han har ikke tenkt å pensjonere seg med det første.

– Er det ikke noe annet du heller ville gjort med livet ditt enn å stå med en barnevogn på Karl Johan og selge jakkemerker?

– Så lenge jeg er glad og fornøyd med det jeg gjør, har jeg ikke noe ønske om å skifte tue.

Han tar på seg frakken og trekker lua ned over ørene.

– Som sagt, mange er blitt litt fremmedgjort. Kanskje er det den allmennmenneskelige evnen til å venne seg til alt. Det kan ikke være slik at man har levd så lenge med atomvåpen at man glemmer at de eksisterer?

DTF TRAVEL TILBYR KJØR-SELV-FERIE – du sparer inntil kr 1778,-

Romantisk ferie for to!

5 overnattinger • 5 frokoster 3 toretters middager/buffeer med kaffe 6 dagers sommeropphold på

hotell i Slagelse, Danmark

Det er alltid en god anledning til å skjemme bort "den eneste ene" med en lang ferie, hvor dere kun skal tenke på maten og på hverandre. På 4-stjerners Hotell Frederik d. II i Slagelse bor dere i flotte, eksklusive rammer. Gled dere til å koble av i biblioteket, nyte forfriskninger i Queens Bar, nyte en bedre middag i hotellets à la carte restaurant. Her har dere alle muligheter for å finne romantikken i en ellers så stresset hverdag! Vil dere utfordre hverandre på golfbanen, ligger det flere golfbaner i nærheten av hotellet.

6 DAGER kr

Hotel Frederik d. II

1899,-

Restaurant, bar, biljard, bordtennis, dart, trimutstyr og badstue. Alle rom har bad/toalett, telefon og TV.

pr. person i dobbeltrom

Ankomstdatoer: Juni: 17. 24. / Juli: 1. 2. 8. 9. 15. 16. 22. 23. 29. 30. / Aug.: 5. 12. 19. 26.

SPAR KR 1778,-

Dessuten muligt at bestille helgeopphold -ring for mer informasjon!

Øyferie for hele familien!

5 overnattinger • 5 frokostbuffeer 5 toretters middager/buffeer 6 dagers sommeropphold på hotell i Sønderborg, Als

6 DAGER kr

2299,-

Ta familien med til den lille idylliske øya, Als, helt sør i Danmark. Dere bor Quality Hotel Sønderborg som ligger nær kysten, i utkanten av Sønderborg. Her er alt tilrettelagt for gode opplevelser for både store og små! Ta barna med til barnevennlige museer som Dybbøl Mølle og Sønderborg Slot. Eller utforsk opplevelsessenteret Danfoss Universe (20 km). Andre utfluktsmuligheter: LEGOLAND® (110 km) og Sommerland Syd (47 km). Hotellet har dessuten en egen lekeplass og spennende aktivitetsstier.

Toppen på kransekaka, er et stort innendørs lekeland, kun 300 m fra hotellet. Ellers vil vi anbefale en utflukt langs Flensburg Fjord, eller en tur over grensen til Tyskland som byr på elleville priser!

pr. person i dobbeltrom

Gode barnerabatter:

SPAR KR 873,-

1 barn inntil 4 år gratis i foreldres seng. 2 barn inntil 15 år halv pris i foreldrenes rom.

Ankomstdatoer: Valgfri ankomst i perioden 01.06. - 23.08.2007.

LONDON • kun kr 1.299,- per person i dobbeltrom Comfort Inn Kings Cross • inkl. 3 overnattinger • 3 enkle frokoster Foto: Terje Rakke/NTR

Ankomst: valgfri onsdager, torsdager, fredager og lørdager i perioden 01.03.07 - 29.12.2007.

STOCKHOLM • kun kr 699,- per person i dobbeltrom Quality Hotel Nacka • inkl. 2 overnattinger • 2 frokostbuffeer Ankomst: Fredager i perioden frem til 22.06.07.

Valgfri ankomst i perioden 16.02.07 - 02.03.07 & 06.04.07 - 13.04.2007.

KØBENHAVN • fra kr 1.099,- ** per person i dobbeltrom Ascot Hotel • inkl. 2 overnattinger • 2 frokoster Ankomst: Fredager, lørdager og søndager i perioden frem til 29.04.2007.

Desuten valgfri ankomst 01.07. - 29.07., 12.10. - 19.10. og 16.12. - 31.12.2007. *Ankomst i perioden 12.10. - 19.10.2007 pristillegg kr 200,- per person.

NICE • fra kr 999,- *** per person i dobbeltrom Hotel Massena 2 overnattinger • 2 frokostbuffeer Ankomst: valgfri i perioden frem til 30.10.2007. ***Ankomst i perioden 01.04. - 30.10.2007. pristillegg kr 300,- per. person

Finn billige flypriser på www.dtf-travel.no

Enkeltromstillegg. Avbestillingsforsikring kan kjøpes. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Barnerabatter fås ved to betalende voksne.

Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Pengene du sparer er i forhold til hotellets veiledende normalpris – med forbehold om spesialtilbud.

For bestilling av reisene og mer informasjon: DTF travel, tlf.: 22 41 84 44 Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

Fagbladet 2/2007 < 23

BARE SPØR!

Redigert av EVEN TØMTE Illustrasjoner: www.tonelileng.no

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål og svar. Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert.

Vi har dessverre heller ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet.

<

HANNE MADSEN RÅDGIVER Forsikring

<

THRINE SKAGA ADVOKAT Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven

<

GUNLAUG STRØNEN BEDRIFTSSJUKEPLEIER Erfaring fra arbeid innen HMS (helse, miljø, sikkerhet).

<

HEDVIG MONTGOMERY PSYKOLOG Spørsmål som angår forhold til deg selv og andre mennesker.

Spørsmål om utdanning og andre temaer av allmenn interesse besvares av ansvarlige fagkonsulenter.

Hvis du får problemer på arbeidsplassen – ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

Får jeg lønnsansienniteten med?

SPØRSMÅL: Dersom jeg bytter jobb, begynner min ansiennitet fra null igjen da? Jeg har ganske lang ansiennitet der jeg jobber nå, og lurer på om jeg bør bli på grunn av dette.

Hilsen Irene

SVAR: I stat og kommune er det slik at man jobber seg opp tjenesteansiennitet ut fra hvor mange år man har vært ansatt i statlig eller kommunal sektor.

Denne ansienniteten skal tas hensyn til ved lønnsfastsettelse i ny jobb i stat eller kommune, så fremt tidligere praksis har relevans for den nye jobben.

Seksuell trakassering fra sjefen SPØRSMÅL: Jeg jobber på et kontor. En av lederne kommer ofte inn på kontoret til meg og setter seg på kontorpulten min, tett opptil meg. Han har en flørtete måte å snakke på og kommer ofte med «på kanten»bemerkninger. Noen ganger har han også klappet eller strøket meg over ryggen og nedover til rumpa. Det er vel dette man kaller seksuell trakassering?

Jeg synes det er ubehagelig og vanskelig å ta opp situasjonen.

Han er dessuten i midten av 50-åra og jeg er 24 år gammel.

Har du noen råd om hvordan jeg kan gå fram?

Hilsen fortvilet kontoransatt

24 < Fagbladet 2/2007

Avhengig av hvilken stilling du søker, vil du enten bli plassert i en lønnsramme eller direkteplassert i et lønnstrinn innenfor et lønnsspenn som ofte er angitt i stillingsannonsen.

Dersom stillingen din lønnes i lønnsramme, vil du stige etter de normer som er fastsatt i rammen. I tillegg kommer årlige lokale lønnsforhandlinger som medfører at du kan plasseres høyere enn din ansiennitet i forhold til det lønnsrammen tilsier.

Ansiennitet fra privat sektor kan man ikke kreve at skal tas hensyn til ved lønnsplassering,

SVAR: «Seksuell trakassering er ord eller handlinger av seksuell art, som forårsaker at den som utsettes for det føler seg krenket. Det som kjennetegner seksuell trakassering er at den er uønsket. Det er den som utsettes for ord eller handlinger som avgjør hvorvidt den kan aksepteres eller hvorvidt den er krenkende og dermed uønsket.» Slik definerer EU-kommisjonen seksuell trakassering.

Det du opplever er med andre ord seksuell trakassering, eller uønsket seksuell oppmerksomhet, som det også kalles.

Undersøkelser viser at seksu-

men statlige arbeidsgivere vil ofte anerkjenne også slik praksis. Forhandlinger i forbindelse med ansettelse kan gi deg gjennomslag for at også privat praksis skal tas hensyn til ved lønnsplasseringen.

Som et utgangspunkt kan man si at du ikke har et absolutt krav på å starte på det trinnet du hadde i tidligere jobb. Likevel vil tidligere lønnsnivå ofte være en god pekepinn på hvor du bør ligge i den nye stillingen, såfremt stillingen er noenlunde på samme nivå.

Thrine Skaga

ell trakassering finnes i mange former, bevisst eller ubevisst, med eller uten hensikt. Det er oftest menn i overordnede posisjoner som utnytter sin status for å få oppmerksomhet fra kvinner i lavere stillinger.

Mine erfaringer er at måten å ta det opp på kan variere, avhengig av arbeidsplassen og kulturen og menneskene som jobber der. Men det er viktig at du tar det opp og får satt en stopper for hans oppførsel.

Kan du ta opp saken med ham og si din mening om hans oppførsel? Har han en leder over seg som det er naturlig å ta opp saken med slik at han/hun kan si fra? Er det et verneombud eller en tillitsvalgt som du kan få hjelp og støtte av? Eller er det en annen som du stoler på og kunne tenke deg å involvere i saken.

Som du forstår, er det flere fremgangsmåter, det viktigste for deg er at saken blir håndtert på en måte som du mener er ok.

Gunlaug Strønen

DIN JOURNALIST

E-POST: barespor@fagforbundet.no

dinjournalist@fagforbundet.no

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din, setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.

Skriv til dinjournalist@fagforbundet.no eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

En mannlig hjemmehjelper mistet jobben etter at han nylig ble dømt i en sak om misbruk av stilling og seksuell omgang med en bruker i rullestol.

Hvor mye er det forsvarlig å låne?

SPØRSMÅL: Jeg vurderer å kjøpe leilighet, men jeg er nervøs for hva som kommer til å skje med renta. Hvor mye av kjøpesummen på en bolig er det forsvarlig å finansiere med lån, og hvor høy rente bør jeg planlegge for?

Hilsen en på boligjakt

SVAR: En tommelfinger-regel er at man kan låne om lag 2,5 ganger sin bruttoinntekt. Det forutsetter at man ikke har annen gjeld å betale. Det er også viktig å gjøre en vurdering om inntekten(e) som skal betjene lånet er rimelig sikre fremover.

Videre vil lånets størrelse i forhold til takst på boligen bety noe for hva slags rentevilkår banken vil kunne tilby.

Lavere andel lån for å finansiere boligkjøpet betyr økt sikkerhet for banken (långiver). Det kommer igjen deg til gode i form av bedre rentebetingelser (lavere rente). Slike vilkår vil selvsagt din bank gi deg mer detaljerte opplysninger om.

Hva gjelder renta sin fremtidige utvikling, er det vanskelig selv for økonomiske eksperter, inkludert sentralbanksjefen, å spå sikkert om. Sentralbank-

sjefen har antydet at renta antas å stige med 1,5 prosentpoeng i forhold til dagens nivå før den flater ut. Men han sitter heller ikke med noen glasskule med sikre svar på hvordan renta vil utvikle seg. Så sent som i 2003 fikk sentralbanksjefen betydelig kritikk for feilaktige rentevurderinger.

Et generelt råd om renter ved boliglån er at det kan være fornuftig å redusere risikoen for renteøkninger dersom man ikke har en privatøkonomi som tåler det. Det kan gjøres ved å binde renta til et gitt rentenivå som man vil kunne håndtere.

Slike rentebindinger kan maksimalt gjelde for ti år fram i tid om lånet tas opp i norske banker. I en periode hvor det forventes at renta vil fortsette å stige, vil fastrenta som tilbys være høyere enn ved såkalt flytende rente. Det er også mulig å binde deler av lånet (fast rente) og la deler av lånet ha flytende rente (ingen rentebinding).

Det kan banken din gi mer informasjon om. Og det beste rådet på alle dine spørsmål er å kontakte din lokale bank for rådgivning.

Selv mener han at han er uskyldig dømt. I retten ble han dømt uten andre bevis enn at ord sto mot ord. Retten festet mest lit til kvinnens forklaring.

Hjemmehjelperen, som er medlem av Fagforbundet, ringer Din journalist for å advare andre: – Flere kan risikere å komme opp i liknende situasjoner. Det burde være et krav at hjemmetjenestene legges opp slik at en slapp å oppleve dette. I noen kommuner går de fast to og to, eller mann til mann og kvinne til kvinne.

På spørsmål om hvorfor han ikke har varslet arbeidsleder om ubehagelige episoder, medgir han at kvinnelige ansatte ofte er flinkere til å rapportere. Det er ikke kultur for å snakke om sånne ting blant menn.

Fagforbundsadvokat Nils Lie var oppnevnt som offentlig forsvarer. Fagforbundet har også vært involvert fordi saken har medført konsekvenser for arbeidsforholdet til hjelpepleieren.

– Å gå to og to ville tatt bort grunnlaget for all tvil, og være en beskyttelse for begge parter, sier Nils Lie. Hvis du opplever at du blir utsatt for uønsket oppmerksomhet, si fra til din overordnete. Det gjelder også hvis du selv utvikler

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Si fra om uønsket oppmerksomhet

følelser for en bruker. Be om å få arbeide for en annen bruker.

I tilegg til å være bevisst etikken i egen opptreden, må arbeidstaker skjerme seg mot ting som kan gi grunnlag for beskyldninger.

Fagforbundets medlem ble suspendert og omplassert i annen stilling mens saken ble etterforsket. I tingretten ble han fradømt retten til å arbeide innenfor omsorgssektoren for all framtid.

Dette yrkesforbudet ble opphevet i anken til Gulating lagmannsrett, som nylig avsa dom i saken.

Hjemmehjelperen har fått en dom på ti måneders fengsel, og må regne med å sone et halvt år.

Advokat Nils Lie har skrevet brev til arbeidsgiver med krav om at han får lønn i oppsigelsestiden.

Dette fordi han ikke er fradømt stillingen han ble omplassert til, men han ble suspendert mens saken pågikk. Mannen er familieforsørger og trenger disse pengene for å holde familien samlet.

– Et svært uheldig utfall for min klient i en sak der det er prosedert på at han er uskyldig, sier advokat Nils Lie. Tekst: Monica Schanche

Bjørn Kristian Rudaa

Fagbladet 2/2007 < 25

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Utlån og møteplass

Ut av kontoret

Flytter utgiftene

Bibliotekene er mer enn utlån av bøker og informasjon. De er også møteplasser og arenaer for læring. Bibliotekreformen kan endre dette.

Ordfører Paul Henriksen i Hvaler forlater av og til kontoret for å være med kommunens ansatte på jobb i ulike etater. Det lærer han mye av.

Store omstillinger i offentlig sektor har ført til mange overtallige. Kostnadene er lesset over på velferdsordningene, og de ansatte er taperne.

35 <

Vant tvist om SFO-lederlønn Å ha det daglige ansvaret for mange barn og medarbeidere skal vises på lønnsslippen.

Men enkelte kommuner syns ikke det.

Ledere skal lønnes høyere enn de de er ansatt for å lede. Det sier hovedtariffavtalens bestemmelser.

I Gran kommune på Hadeland fikk ikke SFO-ledere høyere lønn enn de andre ansatte.

Rektor leder på papiret Kommunen argumenterte med at det er rektor på skolene som også er leder for skolefritidsordningene, men i stillingsinstruksen til kommunen ramses det opp en rekke oppgaver som kan legges til daglig leder ved SFO: utarbeide årsplan, skaffe vikarer, planlegge og administrere dagen for barn og personale, kjøpe inn materiell og utstyr, veilede SFOs øvrige personale, ha ansvar for foreldrekontakt, budsjettdisponering og budsjettkontroll.

Fra 2004 har Fagforbundet prøvd å få gjennomslag for at SFO-ledere skal få betalt for å lede.

Da Fagforbundet brakte tvisten opp for KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon), måtte kommunen gi seg.

MANGE OPPGAVER: SFO-ledere administrerer dagene både for barna og de ansatte. En leder skal ha lederlønn i henhold til hovedtariffavtalen.

Halv seier – Det var ikke noe system i stillingsbetegnelsene for de som ledet SFO. Noen var ansatt som fagarbeidere, andre som arbeidsledere, og lønnsnivået var forskjellig. Men Gran har hele tiden brukt stillingsbetegnelsen SFO-leder når de har søkt etter nye, understreker Else Randi Kolby, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Gran.

SFO-lederne skulle få etterbetalt ledertillegget fra 2005. For de første fire månedene ble lederan-

36 < Illustrasjonsfoto: Heidi Steen

30 <

svaret fastsatt til å være verdt 1000 kroner i året. For resten av perioden, ut 2006, fikk lederne 5700 kroner mer i året enn de andre ansatte ved skolefritidsordningen i Gran.

– Vi ser jo på summen at kommunen fortsatt ikke mener at SFO-ledere er ledere. Vi har gjort det vi kan, nå står det på arbeidsgivers velvilje i kommende lokale forhandlinger, sier hovedtillitsvalgt Else Randi Kolby.

Kulturlov for alle – Forslaget til ny kulturlov ivaretar de innspillene Fagforbundet har kommet med. Alle de tre nivåene stat, fylkeskommune og kommune har fått definert ansvar for å legge til rette for kulturaktiviteter.

Fagforbundet håper at denne loven vil gi økt status til kulturområdet, og ikke så lett bli salderingspost i knappe kommunebudsjetter. Fagforbundet stiller seg også positiv til en mulig grunnlovfesting av kulturloven.

– Alle i hele landet skal ha mulighet til å engasjere seg, enten som mottaker eller aktiv medspiller. Dette tar forslaget til ny kulturlov vare på, sier Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

Hun framholder at det ikke nødvendigvis er slik at loven er optimal. – Men framover vil vi se om vi oppnår målene vi har satt oss med en ny kulturlov. Vi mener departementet her har gjort en god jobb, sier Aas. Hun forutsetter at loven blir behandlet i denne vårsesjonen.

– For oss er det viktig å kunne vise til hva denne regjeringen har gjennomført av milepæler som denne kulturloven, og at den har startet arbeidet med å heve kulturens andel av statsbudsjettet til én prosent innen 2014.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Tekst: HEIDI STEEN

Fagbladet 2/2007 < 27

AKTUELT

Brakkebarn som salderingspost barnehagetilbudet opprettholdes.

Mette Henriksen Aas i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst mener utbygging bør skje etter regjeringens plan, men understreker at kvaliteten på barnehagetilbudet må opprettholdes – Det gjelder både bemanning, lokaler, arbeidsforhold og muligheten til å være ute. Dette lar seg

På Fjellhamar i Lørenskog kommune er 31 barnehagebarn plassert i provisoriske brakker med totalt 50 kvadratmeter å boltre seg på, pluss utedo. Først til høsten skal en ny og utvidet barnehage være ferdig.

– Uansett hvordan kommunene velger å nå sine mål om full barnehagedekning, må kvaliteten på

forene, sier Aas, som advarer mot at noen vil utnytte muligheten til å senke kravene.

Hun innrømmer at barnehagesatsingen byr på store utfordringer. Særlig storbyene sliter med å finne Mette Henriksen egnede tomter som kan Aas, Fagforbundet omreguleres til barnehage-

Langt til skolebenken Det er de allerede høyt utdannede som har benyttet seg av det såkalte Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) som har kostet staten 400 millioner kroner.

LO var tungt involvert i prosjektet som skulle få flere lavt utdannede til skolebenken.

Motivasjon – Vi må jobbe mer målrettet for å motivere og rekruttere lavt utdannede også, sier Nina Tangnæs Grønvold, spesialrådgiver i LO, til Dagsavisen.

Dette skulle programmet ha tatt høyde for, men barrierene var større enn man trodde.

LO og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) satt sammen i gruppen som vurderte prosjektsøknadene og tildelte penger til opplæringstiltakene. Grønvold står inne for de avgjørelsene som ble tatt.

– Men det er helt klart nødvendig å fokusere på motivasjon og finansiering i framtida, sier hun, og legger til at de med minst utdanning ofte har dårligst anledning til å finansiere sin egen etterutdanning.

28 < Fagbladet 2/2007

Må legge til rette for alle – Seksjonene i Fagforbundet må motivere medlemmene til videreutdanning, og forholdene må legges bedre til rette, sier Mette Henriksen Aas, leder i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Hun framholder at videreutdanning bare blir viktigere og viktigere framover.

– Kvalitet i eksempelvis barnehagene dreier seg ikke bare om førskolelærere, men også om kompetansen hos de øvrige ansatte.

De med lav utdanning må bli flinkere til å søke etter- og videreutdan-

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Barnehage uten tariffavtale

ning, og forholdene må legges til rette. Ledere må sørge for at videreutdanning blir mulig ikke bare for førskolelærere, men også for barnehageassistenter og barne- og ungdomsarbeidere.

Mette Henriksen Aas peker på at ikke alle har mulighet til å ta fri uten lønn.

– Er du lavlønnet barnehageassistent eller renholder i 50 prosent, har du dårligere råd til å finansiere egen utdanning enn om du er høytlønnet, sier hun.

Silvia Kristoffersen Kosmo fra Arbeiderpartiet driver den private Stifinneren barnehage i Åsgårdstrand uten tariffavtale for de ansatte.

– Vi hadde vel ønsket at hun som Ap-politiker, stortingsrepresentant og medlem av kommunalutvalget for familie, oppvekst, sosial og kultur i Horten hadde en tariffavtale for sine ansatte, sier lederen av Utdanningsforbundet i Horten, Sølvi Nygaard Kvam til Tønsbergs Blad. Kvam bekrefter at Utdanningsforbundets medlemmer i Stifinneren barnehage ikke har tariffavtale.

Fagforbundet har ikke medlemmer i barnehagen.

Kosmo sier til Tønsbergs Blad at hun hadde så få ansatte at en tariffavtale ville blitt for dyrt, men tar selvkritikk på at hun ikke har tatt opp igjen saken etter at hun utvidet virksomheten. – Jeg har i alle fall ikke fått en eneste klage, verken på lønn eller andre ting.

De har obligatorisk tjenestepensjon, og vi har interne lønns- og arbeidsavtaler. Jeg har også oppfordret de ansatte til å organisere seg, men de velger å la det være, sier hun.

Tekst: MONICA SCHANCHE

Tekst: EVEN TØMTE

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

En statlig mangemillionerssatsing skulle gi lavt utdannede arbeidstakere etter- og videreutdanning. Det har ikke lyktes.

formål og samtidig være et tilbud i nærmiljøet.

– Det er store utfordringer, men de kan løses.

At det skal være nødvendig å fire på kvalitetskravene på tilbudet, er ikke riktig, understreker hun.

AKTUELT

Overvinner angsten Ny behandlingsmetode hjelper unge til å forebygge angst og depresjoner. Å gjenkjenne følelser og fokusere på det positive, står sentralt.

Øving gjør mester Behandlingsmetoden heter Friends.

Barn fra sju år og ungdom jobber i grupper under veiledning fra terapeuter. De får et arbeidshefte med øvelser og oppgaver. De deltar på ti gruppesamlinger. Etter endt program i ca. ti uker får de mulighet til to oppfølgingssamlinger.

4–7 prosent alvorlig plaget – Tilbakemeldinger fra BUP og Nordby skole er positive fra de som har gjennomført behandlingen, sier Neumer ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse til Fagbladet.

Barnebokfestival I april arrangerer Grimstad for første gang en festival bare for og om barnebøker. Målgruppa for festivalen er først og fremst barn på

Følelser; lære å nærme seg sine ulike følelser.

Rolig; lære seg å slappe av.

Indre; lære å fokusere på det positive, indre og gode tanker.

Et skritt om gangen.

Nå kan jeg belønne meg selv, for jeg har gjort mitt beste.

Det er øving som gjør mester. Lære å konfronteres med angsten.

Smil og ha det bra.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Dr.philos og forsker Simon-Peter Neumer ved Helse Øst og Sør har via en arbeidsgruppe gjennomført et pilotprosjekt ved tre barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP) i Jessheim, Ringerike og ved Folloklinikken i Ski, og ved Nordby skole i Ås.

F R I E N D S

Han sier at det er et sterkt ønske fra BUP om å fortsette behandlingen som er basert på kognitiv atferdsterapi. Behandlingsprogrammet er opprinnelig australsk, og effekten skal derfor evalueres i Norge. Enda flere terapeuter skal få opplæring. BUP i Helse Vest er i gang med et liknende forskningsprosjekt.

Mellom fire og sju prosent av norsk ungdom har så alvorlige psykiske plager at de trenger

skoler og i barnehager i nærområdet. Men det vil også være arrangementer for voksne. Byen ønsker å forsterke kallenavnet som dikternes by; både Ibsen og Hamsuns tilknytning, nå satser de på de yngste. TB

Styrker studieforbundene I fjor gjennomførte de om lag 20 offentlig godkjente studieforbundene i Norge 43.000 kurs og studietiltak for 600.000 deltakere.

I tidligere statsbudsjett har studieforbundene vært blant taperne. I årets statsbudsjett foreslår regjeringen å styrke forbun-

denes rolle som utdannings- og opplæringsaktører og bidragsytere.

Det er foreslått at bevilgningen økes med 58 millioner kroner. Et utvalg skal også vurdere hvilken rolle forbundene har for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet.

HS

behandling. Årsakene kan være nære personers død, foreldres skilsmisse, ulykke, sykdom, skifte

av skole, seksuelle problemer eller flytting.

Tekst: AN C. LINDSTRØM

KURSTILBUD AFTENSKOLEN Region 1

KUNNSKAPSKURS • Helseassistent • Kommunikasjon • Krisepedagogikk • Legemiddelhåndtering • Pedagogikk • Sosialpedagogikk • Spesialpedagogikk • Utviklingspsykologi VIDEREGÅENDE SKOLE • Helse- og sosialfag • Ambulansearbeider • Barne- og ungdomsarbeider • Helsefagarbeider • Fotterapeut • Ortopeditekniker • Helsesekretær • Tannhelsesekretær

• • • • • • •

Farmasitekniker Hudpleier Design og håndverk Aktivitør Fellesfag (Allmenne fag) Hjelpepleier Omsorgsarbeider

VIDEREUTDANNING • Autismeomsorg • Barsel- og barnepleie • Eldreomsorg • Helseadministrasjon • Kreftomsorg • Legemiddelhåndtering • Psykisk helsearbeid • Rehabilitering • Spesialpedagogikk • Veiledning

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00

www.aftenskolen.no • E-post: trondheim@aftenskolen.no • Telefon: 73 57 28 00

Fagbladet 2/2007 < 29

Bibliotekar eller bokautomat Det kan bli liten hjelp å få hvis bibliotekarer blir erstattet med automater i butikk.

Bibliotekreformen, som nå er nå ute på høring, inneholder blant annet forslag om å sentralisere bibliotekene Tekst og foto: ODD LETNES

Da ABM-utvikling (ABM-U) leverte «Bibliotekreform 2014» til Trond Giske i fjor sommer, gikk startskuddet for en heftig debatt i bibliotekmiljøene, med frontene steilt mot hverandre. Noen frykter at det er den offentlige sparekniven og ønsker om rasjonalisering og kutt i budsjetter som ligger bak. Andre ser på den som et godt utgangspunkt for å styrke biblioteksektoren.

Bjørklid føler seg ikke hjemme blant pessimistene, selv om hun også har en god porsjon kritisk sans i behold.

– Det ligger ingen automatikk i at konsekvensene av utredningen vil føre til en nedbygging av biblioteknorge, mener hun. Hun er for tiden driftssjef ved Deichmanske, og dessuten leder av Fagråd for bibliotek i Fagforbundet.

– Det er viktig at vi som jobber i bibliotek deltar i debatten om fram-

BOKAUTOMAT: Om noen år er det kanskje vanlig å låne bøker på Rimi. Marianne Wiig og sønnen Morten har «prøvekjørt» ordningen.

30 < Fagbladet 2/2007

Sterkt samarbeid i Vestfold Samarbeid for å skape bedre biblioteker, krever ressurser og vilje til utvikling. Kommunene vil trenge drahjelp.

Det mener biblioteksjef Vigdis Jakobsen i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, som er et levende eksempel på at samarbeid gjør det mulig å gi brukerne et bedre bibliotektilbud.

Hovedbiblioteket er i Tønsberg, mens det er filial på Nøtterøy. I tillegg kjøres det bokbuss med 18 stopp i begge kommuner for å nå brukere utenom allfarvei.

– Jeg har stor tro på interkommunalt samarbeid. Nå må vi prøve ut forskjellige typer samarbeid for å finne fram til de beste løs-

tidens bibliotek. Det er for eksempel bra at utredningen tar til orde for å styrke skolebibliotekene, mener hun.

– Vi har flere eksempler på at skolene forsømmer sine biblioteker.

Jeg har stor tro på et utvidet samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene, hvor skolene kan dra nytte av folkebibliotekenes kompetanse.

Konsolidering

Ett punkt det står særlig strid rundt, er et forslag om at bibliotekene, på lik linje med museene, skal «konsolideres»; at man skal slå sammen mindre enheter til større enheter.

ABM-U kan opplyse at 244 kommuner i dag har bibliotek med bare én ansatt. En følge av reformen kan bety at fire kommuner med hver sin biblioteksjef går sammen til én organisasjon med én leder. Samtidig understreker man i utredningen at man ønsker å opprettholde et variert tilbud.

Hvordan dette skal løses rent fysisk, er uklart, men utredningen gir noen hint. Her heter det at man gjerne må tenke nytt i retning av «bibliotek i kafé eller butikk, gjerne i kombinasjon med teknologiske løsninger som utlånsautomat».

<

ningene. Slike prosjekter er tunge å gjennomføre, og det kan være fordel med en sentral forankring og pådriverrolle, et budsjett, krav til gjennomføring og evaluering og liknende.

Samtidig etterlyser hun noe mer presisjon i «Bibliotekreform 2014». Hun savner gulrøtter som får kommunene til å satse på samarbeid og utvikling av bibliotekene.

En digital hverdag Biblioteksjefen er også positiv til å prøve ut helt nye tiltak og blir ikke skremt av bokautomater.

– Jeg skulle gjerne ha satt opp en bokautomat på det store kjøpesenteret i Tønsberg, på sykehuset eller i fengselet. De kan ikke

erstatte bibliotekene, men vil være tilleggsordninger som gjør at vi når ut til flere, sier Jakobsen.

– Men, legger hun til, – for å innfri de mange store målene i utredningen, trengs både ressurser og kompetanseheving. Blant annet snakkes det varmt om «Norgesbiblioteket», hvor målet er at alle landets biblioteker skal samarbeide på tvers ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

– Omfanget av digitalisert informasjon og digitale tjenester vil eksplodere i årene som kommer. Her må det en betydelig styrking til innenfor biblioteksektoren, hvis vi virkelig skal bli den mest interessante veilederen i informasjonsjungelen.

BIBLIOTEKREFORM 2014

• Utredningen er laget av Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-U) og ble overlevert Kulturdepartementet i september 2006.

• Reformen er presentert som et krafttak for bibliotekene.

• I 2014 skal bibliotekene ha sterkere fokus på formidling og allmenn tilgang til digitalt innhold. For å nå disse målene, skal det satses på felles digitale tjenester og større bibliotek (konsolidering).

• Ifølge reformen skal et bibliotek ikke ha færre enn 6–8 årsverk. I dag har bare 67 kommuner folkebibliotek med mer enn fem årsverk.

• Utredningen er nå ute på høring, med frist 1. april

Ikke bare utlånssentral

Bjørklid er kritisk til konsolidering, og frykter at en utstrakt sammenslåing kan ramme de mange som i dag bruker små avdelinger, særlig i mindre kommuner.

– Sentralisering betyr for mange at veien til nærmeste bibliotek blir lang.

Da vil mange brukere som ikke er mobile, for eksempel barn og eldre,

miste muligheten til å bruke biblioteket.

Hun er også skeptisk til at for mange av bibliotektilbudene gjøres om til minimumsløsninger i butikken eller andre steder. Det må i så fall komme som et supplement til vanlige biblioteker.

– Det er en misforståelse å tro at biblioteket bare er et sted hvor man låner bøker eller henter informasjon.

Det er faglige og sosiale møteplasser og arenaer for læring. I stedet for å legge ned biblioteker, bør vi videreutvikle og modernisere lokalene, slik at bibliotekene blir attraktive steder å være, mener Bjørklid.

PROFESJONELL: Godt å kunne spørre bibliotekaren iblant.

Her bibliotekar Kari Bjørklid (t.v.) ved Deichmanske bibliotek i Oslo og Gelawesh Waledkhani.

Fagbladet 2/2007 < 31

Lån og lek Et godt utvalg av leker kan være ekstra viktig for barn med spesielle behov.

På lekoteket kan du låne leker og ikke minst få veiledning i målrettet leking.

Tekst: SANDRA LILLEBØ

32 < Fagbladet 2/2007

Foto: GREG RØDLAND BUICK

– Den! Joakim (3) tar May Torill Haagensen i hånden og leder henne bestemt mot et av de mange skapene fylt med leker.

Han vet hva han vil ha, og ber May Torill åpne skapdøra.

– Hva vil du ha, Joakim?

– Den! Han finner fram en leke med flere fargerike knotter. Når han drar, vrir, skyver eller trykker på dem, spretter det fram ulike dyr fra hvert sitt bur.

Det er onsdag morgen på lekoteket

Downs syndrom, og derfor behov for ekstra oppfølging. Både Joakim og May Torill er til daglig å finne i Kilentun barnehage på Fornebu – men annenhver måned kommer de altså innom lekoteket.

– Det er helt klart at lekoteket er veldig verdifullt for mitt arbeid med Joakim, sier hun, og trekker fram både utvalget av leker og veiledningen som viktige.

– Uten dette ville det nok vært vanskelig å jobbe like målrettet, som det vi får muligheten til nå.

«Barn med spesielle behov forblir gjerne litt lenger på samme utviklingsnivå, og da er det viktig at man har nok materiale.»

Kari Engebretsen Kjellberg, daglig leder

Litt etter litt

i Bærum. Ute er det holkeføre og kald januar, men inne er det varmt i sinn og skinn. Joakim er i strålende humør, og demonstrerer gjerne lekene igjen og igjen.

Kjempeutvalg

– Joakim har vært innom her annenhver måned siden han var seks måneder gammel, og begynner etter hvert å bli kjent i lokalet, sier May Torill. Hun er barnehageassistent, og er ansatt for å ta seg spesielt av Joakim. Han har

Mens Joakim og May Torill fortsetter leken, går Grethe Kleven bort til hyllene for å velge ut lekene Joakim skal få med seg tilbake til barnehagen denne gangen. Grethe er spesialpedagog, og besøker Joakim og May Torill i barnehagen fem timer i uken.

Denne vinteren jobber de med størrelser og farger. De har nettopp levert inn et puslespill med bamser av ulik størrelse. Det var en suksess, og nå er Grethe på jakt etter noe som igjen kan fange Joakims oppmerksomhet.

Kari Engebretsen Kjellberg, som er en av lekotekets daglige ledere, viser fram nyanskaffelsene blant flere hyllemeter med puslespill. Noen med to, noen med fire, noen med tolv eller tjue biter. Med eller uten knotter.

Noen enkle, noen detaljerte.

– Barn med spesielle behov forblir gjerne litt lenger på samme utviklingsnivå, og da er det viktig at man har nok materiale til å holde på interessen deres. Når man har et godt

utvalg, blir alt nytt og stimulerende, og de har mulighet til å gå litt videre hele tiden, forklarer Kari.

– Oi, det puslespillet var fint, skyter Grethe inn.

– Det tar vi.

Kunnskap om leker og barn

I tillegg til Joakim, følger Grethe for tiden fire andre barn. Lekoteket er et fantastisk sted å gå for å få veiledning, mener hun. < De som arbeider her har utrolig Fagbladet 2/2007 < 33

<

LEKOTEKET

• Et lekotek kan sies å være en lekebase.

• I tillegg til å låne ut leker, gir lekotekets personale pedagogisk veiledning for oppfølging av barnet.

• Lekotekene er utviklet for barn med spesielle behov, men er i prinsippet åpent for alle som føler de trenger det.

• Lekoteket er for barn på utviklingsnivå 0–6 år.

• Både foreldre, pedagoger, barnehageassistenter og helsepersonell kan bruke lekoteket.

• Det fins dessverre ikke lekotek i alle kommuner.

mye kunnskap om barns utvikling, og ikke minst om hvordan vi kan bruke forskjellige leker til å hjelpe dem videre.

Grethe har erfart at ikke alle barnehager er like godt utrustet, og at dette kan være en spesielt stor ulempe for de barna som kan ha behov for litt ekstra.

I utgangspunktet har jo barnehagene et godt grunnlag for å vite hva barna trenger, både for motorisk og intellektuell utvikling. Men godt lekemateriale er dessverre dyrt, og da er det veldig bra at lekoteket kan fungere som et supplement.

Den du er, der du er I prinsippet fungerer et lekotek akkurat som et bibliotek: I stedet for bøker, låner man leker. Der bibliotekaren hjelper til med å finne fram til riktig informasjon, hjelper spesialpedagogene Kari Engelbretsen Kjellberg og Hege Vitsø med å finne riktige leker.

Og akkurat som for biblioteket, skal terskelen for å komme til lekoteket være lav.

– Lekoteket er for barn med spesielle

34 < Fagbladet 2/2007

behov, forklarer de. Det kan være barn som har problemer med språk, konsentrasjon, samspill, motorikk, hørsel eller syn.

Det kan også være barn med ulike syndromer, barn med autisme eller barn som er multifunksjonshemmede. De ansatte legger stor vekt på hvor viktig det er å ha tid til rådighet. På lekoteket i Bærum reserverer man alltid en hel time per barn, og gjennom lek og individuell

veiledning med utprøving av materiell får barnet låne med seg leker tilpasset sitt behov.

– Om foreldre, eller en barnehageassistent, mener at et barn trenger litt ekstra oppfølging, er de alltid velkomne til å ta kontakt med oss. Vi er ikke her for å sette diagnoser, eller teste barnet.

Først og fremst vil vi møte barna der de er, og prøve å gi dem en håndsrekning på veien.

Store ører lytter best Av og til overlater Paul Henriksen dokumenthaugen til seg selv.

Mens kontoret på rådhuset står tomt, er kanskje ordføreren ute og leker med ungene i en av kommunens barnehager.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Hvaler har fått en ordfører som lar seg inspirere av Paulo Freire, den brasilianske pedagogen som fremhevet dialog og samhandling som den viktigste kilde til kunnskap.

Paul Henriksen har i løpet av ett år arbeidet sammen med kommunens ansatte i virksomheter utenfor rådhuset i over 20 dager. Hvaler-ordføreren har vært innom alle kommunens barnehager og skoler i tillegg til teknisk etat og helse- og omsorgssektoren. Og han skjønner ikke at ikke flere rådmenn og heltidspolitikere gjør det samme. For han har hatt så mye igjen for det selv.

– All verdens dokumenter og seminarer kan ikke erstatte det å delta i den praktiske hverdagen til de ansatte, mener Henriksen.

Store ører

Henriksen snakker med særlig begeistring om dagene i barnehagene.

Ikke bare har han lært en masse – han har også fått med seg noen uforglemmelige opplevelser.

– Som da førskolelæreren presenterte meg ved å fortelle ungene om min rolle i kommunen, og en liten pjokk tydeligvis hadde hengt seg opp i noe helt annet. «Hvorfor har du så store ører?» spurte han. Jeg begynte å le og fikk aldri svart på spørsmålet, men han ga seg ikke. Henriksen ler fremdeles når han forteller om ungen og ørene.

– Noe av det mest positive fra utplasseringen har nok vært de spontane og tillitsfulle ungene, sier Henriksen.

Det han ikke er helt fornøyd med, er at barnehagene mangler mannlige ansatte.

– For ungene hadde det vært fint med flere menn. Og jeg kan love at de guttene som velger en barnehage som arbeidsplass, kan se fram til mange flotte arbeidsdager.

Flere menn

Kjent med natur og kultur

I barnehagene har ordføreren arbeidet som assistent et par dager om gangen.

Da har han hatt samme oppgaver som de andre, bortsett fra at han ikke har stelt de minste.

Hvaler har tre barnehager, og alle har en naturbarnehageavdeling.

– Jeg har vært med ut på tur med ungene som går i naturbarnehage. Vi var på fisketur, og vi opplevde å få noe

småfisk. Men kanskje enda viktigere er det at ungene på en sånn tur får en føling med den stedlige kulturen.

Vi så fiskebåtene komme inn med reker, og vi ble en del av det daglige livet på kaia, forteller ordføreren som selv er svært engasjert i lokalhistorie.

Men det er ikke bare barnehagebarna han kommer tett innpå livet.

– Når jeg som ordfører har valgt å bruke mye tid ute i kommunens ulike virksomheter, er det både for å treffe brukerne, eller de som har nytte av våre tjenester, men det er også en investering i det å forstå våre ansattes praktiske hverdag. For eksempel er det blitt veldig klart for meg at det er tøft å jobbe i barnehage på kalde vinterdager.

METODE FOR LÆRING: – Samtalene og samarbeidet med de ansatte og barna har lært meg utrolig mye, sier Paul Henriksen.

Og han tror at hans deltakelse også har gitt de ansatte og ungene noe.

Fagbladet 2/2007 < 35

FOKUS En rapport fra Fafo viser at omstillingene har vært størst i offentlig sektor.

Kostnadene for tusener av overtallige er lesset over på velferdsordningene for å sikre lønnsomheten i de konkurranseutsatte selskapene.

<

BJØRN KRISTIAN RUDAA Rådgiver i Fagforbundets omstillingsenhet Politisk ideologi er drivkraften for de omfattende omstillingene i offentlig sektor. De ansatte er taperne, mener fokus-forfatteren.

Kostbar omstilling FAFO LA NYLIG FRAM rapporten Den nye staten om omstillingsprosesser i statlig sektor i de siste15 årene. Rapporten stiller spørsmål ved den samfunnsøkonomiske nytten av alle de store omstillingene.

Noe av det mest interessante er at den følger utviklingen ved noen statlige virksomheter (sykehusene, Mesta, Posten, politiet, skatteetaten) over et lengre tidsrom. Konklusjonen er at de store omstillingene og nedbemanningene i statlig sektor er saldert med en sterk økning av passive overføringer som ventelønn og økte trygdestønader.

Den nye staten dokumenterer en rekke forhold som mange tillitsvalgte i offentlig sektor har måttet stri med de senere år knyttet til nedbemanninger og fristillingsprosesser ved selskapsdannelser og virksomhetsoverdragelser.

RAPPORTEN AVLIVER myter om en offentlig sektor som er endringsuvillig og klamrer seg til gamle arbeidsmåter. Omstillingstakten har i den senere tid vært størst i statlig sektor. Fafos

36 < Fagbladet 2/2007

analyser av Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2003 viser at 45 prosent av arbeidstakerne i statsforvaltningen hadde vært gjennom større omorganiseringer siste to år, mot 36 prosent for kommunalt ansatte og 30 prosent for ansatte i private virksomheter.

Denne utviklingen skyldes flere forhold, slik som teknologisk utvikling, avregulering av statlige monopoler, som televerket og posten, og ønsket om modernisering. Drivkreftene bak de største omstillingen skyldes ikke minst politisk ideologi. Den forrige regjering hadde som kjent klare målsetninger i sitt «moderniseringsprogram» for offentlig sektor om å legge til rette for økt konkurranseutsetting.

EN STYRKE ved Fafo-rapporten er at den har et helhetlig perspektiv på virkningene av de store offentlige omstilingene. Rapporten belyser hvordan det har gått med overtallige, den gjenværende arbeidsstyrken, om tjenestene er blitt bedre/mer effektive, om partssamarbeidet m.v.

Analysene viser en klar

tendens til forverret arbeidsmiljø og økt arbeidsbelastning blant dem som har vært gjennom større omorganiseringer. Det siste kommer også fram i en fersk rapport «God vakt» om arbeidsmiljø ved statlige sykehus fra Arbeidstilsynet.

Men det fins unntak. Omorganiseringen innen politiet har ført til at både ansatte og tillitsvalgte mener at den nye organisasjonen er mer profesjonell.

EN KONSEKVENS av de siste års omorganiseringer er at statsforvaltningen er sterkt redusert, mens antall statseide selskap har økt. Den samme utvikling skjer i kommunal sektor hvor det stadig etableres nye selskaper som aksjeselskap, interkommunale selskap m.m. I 2005 vokste antall kommunale aksjeselskap med 30 prosent (SSB).

Mange av statsselskapene er blitt delprivatisert, og noen er solgt i sin helhet til private. Et illustrerende eksempel er tidligere statens kantiner som først ble omorganisert til statsforetak, så heleid statsaksjeselskap. I 2003 ble 48 prosent av aksjene solgt til ISS. To år senere ble alle

FOKUS

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

aksjene solgt til ISS. Selskapet med sine 500 ansatte forsvant ut av staten for godt. Bakgrunnen er ikke en fattig stat som må selge sitt arvesølv, men det handler om politisk ideologi. Vi ser også at helseforetak og kommuner ofte vurderer å privatisere nettopp støttefunksjoner som kjøkkendrift og renhold.

ANTALL ANSATTE innen statsforvaltningen sank med tretti prosent fra 1990 til 2004. Hovedgrunnen er fristilling av selskap som Telenor, Posten og NSB. Derimot har antall ansatte i ulike typer statsselskap økt betraktelig. 2004 var tallet 277.471 – eller over dobbelt så mange som i statsforvaltningen. Av disse jobbet om lag 100.000 i helseforetakene.

Av viktige konsekvenser for de ansatte i de statlige virksom-

heter som Fafo-rapporten omhandler, er at sykefraværet gjør et hopp samtidig med at store omstillinger starter. Sykefraværet rammer særlig kvinner og ansatte med lavere utdanning. Dette forholdet gjelder for de virksomheter hvor omstil-

«I 2005 vokste antall kommunale aksjeselskap med 30 prosent.» lingene har vært mest omfattende (Posten, Mesta), men gjelder ikke omstillingene i politiet og skatteetaten. Det samme forhold gjelder attføring og økt uføretrygding. Hvor omfattende og hvordan omstillingene skjer, er derfor avgjørende for nivået

på sykefravær, attføring og andel som uføretrygdes.

Tidligere Arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman anførte at man måtte legge et totalkostnadsperspektiv på omstillinger i offentlig sektor.

Om man legger inn kostnader til økt sykefravær, ventelønn, attføring, uføretrygd, ville nok mange av omstillingene i offentlig sektor vært høyst tvilsomme samfunnsøkonomisk sett. Antallet med rett til ventelønn steg fra i underkant av 500 i 1995 til over 3500 i 2005 (Aetat). Tallene avspeiler klart at de store omstillingene og nedbemanningene i statlig sektor er saldert med økte passive overføringer som ventelønn og økte trygdestønader.

ECON LA I FJOR HØST fram en rapport om ventelønnsordningen i staten. En hovedkon-

klusjon var at ventelønnen virket sterkt passiviserende og skaper ledighet. For 23 statlige virksomheter var verdien av de inngåtte avtaler om ventelønn på hele 2,8 milliarder kroner for perioden 1998–2003.

Forsvaret var blant verstingene hva gjelder (mis)bruk av ventelønn. De store nedbemanningene som skjedde i Forsvaret, ble også smurt med meget gunstige avgangspakker/førtidspensjonering. Selv om det er blitt klart færre på Forsvarets lønningslister de siste årene, har de rene lønnskostnadene steget (overtid, innleie av arbeidskraft etc.) Mon tro om det ikke ville ha vært bedre å «smøre» eksisterende arbeidsstyrke fremfor å betale mer for nedbemanningen med ventelønn, sluttpakker og annet «smør»?

Fagbladet 2/2007 < 37

SEKSJONSLEDER

Stopp mobbingen

Felles arbeidsgiver En ting er sikkert med livet, og det er at det en dag er slutt.

Venner og familie står igjen og sørger. Gravferden og seremoniene rundt den er som oftest en hjelp for de etterlatte til å komme gjennom den vonde tiden. Derfor bør ikke gravferd være arena for kommersielle interesser.

Ifølge Aftenposten har kirkegårdsarbeidere regelstridig bijobb som salgsagenter for utvalgte stein- og inskripsjonsfirmaer.

Enkelte steder skal dette foregå i hemmelighet, andre steder åpent og kjent for alle. Ifølge avisen skjer slik uetisk virksomhet over hele landet Dette er selvfølgelig ikke akseptabelt, og Fagforbundet krever at også arbeidsgiver tar ansvar for å rydde opp i uetisk praksis.

I en kommune som er omtalt i Aftenposten, er slik nærings-

«Fagforbundet mener at gravferd bør være et offentlig ansvar, og ikke arena for kommersielle interesser.»

METTE HENRIKSEN AAS

virksomhet i strid med arbeidsreglementet og kirkegårdsforskriftene. Fagforbundet støtter

ikke en regelstridig praksis.

Det framstår som underlig når en annen kirkelig arbeidsgiver går ut i avisene og sier at næringsvirksomhet blant kirkegårdsarbeidere er helt greit så lenge de oppfører seg høflig og korrekt.

Hvis biervervet er i strid med arbeidsreglement og forskrift, så kan det knappest kalles korrekt oppførsel. I så fall burde arbeidsgiver ha tatt ansvar for å sette en stopper for praksisen.

Fagforbundet mener at gravferd bør være et offentlig ansvar, og ikke arena for kommersielle interesser. Det er også et faktum at gravferdsansatte sliter med små stillingsbrøker og lav lønn.

Dette er med på å gjøre anledningen til bierverv så attraktiv at den for noen oppfattes som nødvendig.

Arbeidsgiver og ansvarlige myndigheter har ansvaret for å finne fram til nødvendige regler for arbeidet, men kirkegårdsforskriftene varierer fra kommune til kommune. Gravferdssektoren lider under mangelen på en felles arbeidsgiverordning.

Fagforbundet har tatt til orde for forsøksordninger med felles lokal arbeidsgiverordning for alle ansatte i kirken. Vi tror en felles arbeidsgiver kan være med på å fjerne uryddigheter og uklarhet. Vi håper på et godt samarbeid på lokalt og nasjonalt nivå om en slik utvikling.

38 < Fagbladet 2/2007

Barne- og likestillingsdepartementet utfordrer ansatte og tillitsvalgte ved fritidsklubber og organisasjoner til å undersøke om arbeidet mot mobbing er systematisk og målbevisst nok til å framstå som en åpen og inkluderende møteplass hvor mobbing ikke forekommer.

Forskning viser at barn og unge som mobber andre, ofte er innblandet i andre antisosiale og regelbrytende aktiviteter og at de har en klart økt risiko for senere å utvikle kriminell atferd og rusproblem. Å stoppe mobbeatferd er viktig for mobberne selv, for deres ofre og for samfunnet.

Departementet har utgitt heftet «Manifest mot mobbing 2006–2008».

ACL

Kirketjenerskolen Kirketjenerskolen forsetter i regi av Etter- og videreutdanningsreformen (EVU).

Trinn 1 i kirketjenerskolen tar for seg kirketjeneren som vaktmester og består av generelle vaktmesterfaglige temaer.

Studiet tilbys av NKI og kan tas som fjernundervisning. Det gis også tilbud om undervisning i Kirketjenerskolen I i regi av lokale AOF-foreninger og Folkeuniversiteter (deler av Vaktmesterskolen).

Påmelding til fjernundervisningsstudiene skjer til NKI. Det er fortløpende opptak til fjernundervisningsstudiet. Det kan søkes om stipend fra Fagforbundet. ÅR

Lærlinger i Trøndelag Fagforbundet i Sør-Trøndelag har nylig avholdt seksjonskonferanse der representanter fra alle de fire seksjonene deltok.

Et av temaene var lærlinger, og konferansedeltakerne er eninge om at det er svært viktig at kommuner og virksomheter tar inn lærlinger

og at forbundet fortsatt jobber for å få lovfestet retten til lærlingplass.

Etter to år på videregående skole er det veldig mange ungdommer som ikke får læreplass og må ta sin «læretid» på skolebenken. Skole kan aldri erstatte to år som lærling, og konferansedeltakerne kan ikke godta at vi får et a- og b-lag med fagarbeidere. En av begrunnelsene for at virksomheter ikke tar inn lærlinger, er at de ikke har tid til å veilede. Lærlingene er morgendagens fagarbeidere, og vi er med på å bestemme kvaliteten på dem ved å gi dem gode læreplasser og veiledere, heter det i en uttalelse fra konferansen. ÅR

Kvalitet i Telemark De fire seksjonen i Fagforbundet Telemark arrangerte fylkeskonferanse i midten av januar.

Første dag var felles, og temaet var Kvalitetskommunen. Astrid Sommerstad, tidligere prosjektleder fra KS, innledet om kampanjen og arbeidet sentralt i KS. Mette Henriksen Aas fulgte opp ved å informere om Fagforbundets delaktighet i prosjektet.

Pleie- og omsorgssektoren pluss oppverkssektoren, som barnehager og skole, er tatt ut som satsingsområder i første omgang.

– Men kvalitet berører jo alle sektorer, og alle ansatte i kommunene blir berørt, understreker Tove Strandbakke, seksjonsleder i Telemark SHS (Seksjon helse og sosial).

Kvalitetskommuneprosjektet, som Åslaug Haga tidligere kalte smilende kommuner, er et prosjekt som vil gå fram til 2009. Fagforbundet har vært en aktiv part i prosessen så langt.

Dette arbeidet kommer i tillegg til forbundets egen kvalitetskampanje og modellkommuneprosjekter.

KES

nr. 1/2007

PiRion

Distribuert med Fagbladet

– kulturavis for barnehagar og skular

Digitale verktøy - utfordrar vaksne og born i barnehagen - Ein animasjonsfilm krev mange bilete.

Magnus må justera figuren for kvart bilete.

© Steinrøysa Barnehage

Digitale verktøy - utfordrar vaksne og born i barnehagen Barnehagetilsette må tileigna seg digital kompetanse for å kunne vera støttespelarar når borna arbeidar med digitale verktøy, meiner høgskulelektor ved Høgskulen i Oslo, Nina Bølgan.

Av Astrid Eidhammer Hjelmeland

HAR DU LYST Å SJÅ ANIMASJONSFILMEN TIL STEINRØYSA BARNEHAGE KAN DU KLIKKA DEG INN PÅ HEIMESIDA: www.steinroysa.com

Vil du vite meir om informasjons- og kommunikasjonsteknologi for barnehagesektoren: www.lu.hio.no/FLU/barnehagedata/

Kursing av personell

ikkje lenger berre fokusera på formidling av tradisjonar og kultur frå personalet og besteforeldra sin eigen barndom.

- Barnehagen si kulturutfordring er å vera like opptekne av den kulturen som utviklar seg blant borna, held ho fram.

-I dag er det uvisst i kor stor grad digitale verktøy vert nytta i barnehagar, og i tillegg veit me lite om medievanane til småborna, held Bølgan fram. Men fordi datamaskinen, det digitale kameraet, fargeskrivaren og skannaren allereie finst i mange Ho meiner kulturarven barnehagar, er det lever i spenninga viktig å prioritera mellom tradisjon og Høgskolelektor ved HIO, opplæring av per- Nina Bølgan, har skrive fornying, slik både den sonalet i barneha- temaheftet om «IKT i tidlegare og den nåvebarnehagen» på oppdrag gar, seier Bølgan. rande rammeplanen frå Kunnskapsdeparte- Dersom perso- mentet og arbeider mykje seier. Barn i dag veks nalet ikkje har kom- med kompetanseopp i ei verd som er utvikling i kommunane. petansen til å ta i svært ulik frå den vi bruk nye digitale verktøy og sjølv vaks opp i, seier Bølgan. medier på ein kreativ og kritisk Anten me vil det eller ikkje, så måte, kan datamaskinen lett bli tek borna med seg medieerfaein sysselsettingsmaskin. Borna ringane sine inn i barnehagen. kan lett stivna i stereotype løyDersom ikkje barnehagane tek singar som igjen kan hindre dei borna si opplevingsverd på i å utforska og læra. alvor, vert det etter mi meining eit uønskt skilje mellom livet i Ulike medieerfaringar barnehagen og livet utanfor, - Barnehagen bør vera ein stad seier Bølgan. der både born og vaksne er med og skapar meining og kul- Mangelfull kunnskap På Utdanningsforbundet sine tur, seier Nina Bølgan. Ein kan

heimesider (www.utdanning.no) har det vore debatt om bruken av digitale verktøy i barnehagen. Eit av argumenta mot bruk av data i barnehagen er at datamaskinen kan bli nytta som erstatning for barnehagepersonell.

Ifølgje Nina Bølgan er skepsisen til bruk av digitale verktøy størst der personalet har lite kunnskap, og ho understrekar at det er viktig at både førskulelærarutdannarane, førskulelærarstudentane og barnehagepersonellet blir kjent med alt det dei kan nytta dei digitale verktøya til.

- Der kunnskapen er liten om dei digitale verktøya, vil dei ofte bli sett på med skepsis, som trussel mot leiken og at dei ikkje har noko å bidra med i ein pedagogisk samanheng, seier Bølgan.

- For meg er det mest negative dersom ein barnehage har ein datamaskin som berre vert nytta til dataspel og der personalet ikkje er medvitne kva rolle dei har i forhold til nye medier og oppveksten til barna, avsluttar ho.

Naturleg hjelpemiddel

- Falk og Lilah er spente.

Mon tru korleis filmen blir?

© Steinrøysa Barnehage

Er utstyr som digitalkamera, fargeskrivar, skannar, skrivar og teikneprogrammet «paint» noko som du og borna i din barnehage nyttar dagleg? Medan digitale verktøy er blitt naturlege hjelpeAv Astrid Eidhammer Hjelmeland middel i somme barnehagar, er dei framleis fråverande i andre.

V

ed Steinrøysa Barnehage på Lillehammer har dei sidan hausten 2003 nytta digitale verktøy, fortel styrar Tove-Merete Simensen.

- Frå å byrja forsiktig med litt spel og bilete, har det bygd på seg, seier ho. I dag nyttar borna data til å teikna (paint), spela, skanna teikningar og liknande. Dei gjer og opptak av song og musikk og nyttar skriveprogrammet Word til å skriva og leika med tal og bokstavar. Sist men ikkje minst lærer borna å ta bilete og redigera desse sjølve. I tillegg har barnehagen laga fleire animasjonsfilmar.

Knøtteprisen Ein av filmane, «Prinsessa og krokodillen», leverte barnehagen inn til kortfilmfestivalen- og konkurransen Amandus. Lillehammer Filmklubb oppretta i høvet filmbidraget frå Steinrøysa barnehage «Knøtteprisen», og dei unge filmskaparane fekk diplom og T-skjorter.

Det ligg mange timar bak ein liten filmsnutt. For å laga den prisvinnande filmen, laga borna prinsessa og krokodillen i leire og tok 200 bilete med webkamera.

Etterpå spelte dei inn lyd og så var filmen klar.

- Filmane dei har laga syner dei

fram til dei andre borna, foreldre og andre barnehagar, fortel Simensen.

dagen til borna og ting som borna har laga. Vidare har dei lysbileteframsyningar som går i garderoben når borna vert henta.

Deling av kunnskap - For å kunne jobba i Steinrøysa barnehage må ein og ha positive haldningar til bruk av data og sjå at kunnskapen om data er ein viktig del av barnehagekvardagen, seier Simensen. Dei som kan mykje om data lærer dei som ikkje sit inne med same kunnskapen.

Men på kva måte nyttar barnehagen det dei lagar med dei digitale verktøya? Simensen fortel at dei nyttar data på foreldremøte, der ein syner fram bilete frå kvar-

Styrer bruken På spørsmål om det ikkje blir mykje data i løpet av ein dag svarar Simensen at dei styrer bruken av data på same måte som dei styrer andre aktivitetar i løpet av ein dag.

- Har me eit barn som berre vel data, eller berre vel legoklossar, styrer me dei og over på andre aktivitetar, avsluttar ho.

Korleis skapar me ein kulturbarnehage?

Kva kultur er det me ønskjer at barna våre skal lære?

PiRion-kurs

NÅR MAMMA SPRUTAR ELD «Da Åkes mamma glemte alt» av Pija Lindenbaum Biletbok N.W Damm & Søn AS, 2006 Åke bur saman med mamma, som har mykje å tenkje på. Det er mykje stress heime hos dei om morgonen, for dei skal rekke mykje før dei spring til barnehagen.

Men ein dag har mamma blitt heilt forandra. Ho er blitt til ein drake! Og draken hugsar ikkje noko av det ho må hugse eller gjere. Ho lagar ikkje frukost, og når mobilen ringer, trampar ho berre på han. Åke tar mamma med i dyrehagen, til sjukehuset og til mormor. Overalt oppfører mamma seg rart, ho sprutar eld og er i det heile ikkje seg sjølv. Men mormor trøystar Åke og seier at det går nok over. Og sjølv om mamma er ein drake, så er ho jo mamman hans.

«Da Åkes mamma glemte alt» er ei fin og absurd kvardagshistorie som det er lett å kjenne seg igjen i. Teikningane av Åke og mora er morosame og utvidar den sorgmuntre forteljinga om ei superstressa mor på ein glimrande måte.

Ragnhild Margretha Taranger

Ole Brum, Ola Tveiten eller Barbie, kor hentar barna opplevingar frå?

Om kurset

Om Pirion

Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i kulturformidling for tilsette i barnehage og småskule og elles andre som arbeider med små barn.

Stiftinga Pirion gir ut kulturavisa Pirion fire gonger i året. Me bidreg og fast til Fagbladet, seksjon kyrkje, kultur og oppvekst, åtte gonger årleg. Pirionkursa er eit tilbod me har til alle, heilt uavhengig av abonnement.

Kurset skal vere med å bevisstgjera dei vaksne på kva kultur ein ønskjer å formidle og syne korleis den lokale kulturen og historia er eit godt grunnlag for dette. Samstundes blir det praktiske øvingar som dei vaksne kan ta med seg i sitt vidare arbeid.

Pirionkurset passar for både små og store grupper. Kurset varar mellom 6 og 8 timar.

Pris per kurs: Frå 12 500,- pluss reiseutgifter til kurshaldar.

!

S E L

PiRion www.pirion.no

Om kurshaldarane Kurshaldarane våre har brei erfaring frå folkemusikk, forteljarstudium, kulturskule og kulturliv generelt.

Kontakt: Vil du tinge kurs eller få meir informasjon, ta kontakt med redaktør for Pirion: Toyni Tobekk tlf: 52 79 04 82/ 98 22 14 10 (måndag til torsdag mellom 9 og 15) epost: pirion@norsk-plan.no

Tips oss på pirion@norsk-plan.no Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om.

PIRION 01/2007, 8. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Toyni Tobekk, mobil 98 22 14 10 Redaksjon: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84 E-post: pirion@norsk-plan.no Formgjeving: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRAD

Fagforbundet er landets største fagforbund med rundt 300.000 medlemmer.

Fagforbundet organiserer arbeidstakere i offentlige og private virksomheter.

Ved Fagforbundets kompetansesenter i Trondheim er det ledig stilling som

Rådgiver Stillingen er tillagt utfordrende oppgaver innenfor følgende hovedområder: • forhandlinger om opprettelse og revisjon av tariffavtaler • tolkning av tvisteforhandlinger av lov- og avtaler innenfor offentlig og privat sektor • service og bistand overfor vårt lokale tillitsvalgtapparat • omstillingsarbeid • saksbehandlings- og utredningsoppgaver • forelesninger, innledninger • samarbeid med forbundets øvrige apparat Stillingens arbeidsområde omfatter i hovedsak Midt-Norge og medfører stor møte- og reisevirksomhet.

Vi søker etter en interessert og selvstendig medarbeider, og vi legger vekt på: • erfaring fra saksbehandlings- og utredningsarbeid • gode kunnskaper om offentlig forvaltning • gode kunnskaper om lov- og avtaleverk innenfor kommunal, fylkeskommunal og privat sektor • god skriftlig og muntlig framstillingsevne • evne til å arbeide selvstendig • gode samarbeidsevner • erfaring fra forhandlingsarbeid • bred organisasjonserfaring • kunnskap om bruk av PC som arbeidsverktøy • erfaring som tillitsvalgt i Fagforbundet er en forutsetning

Lønn i h.h.t. tariffavtale.

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til Hanne Arntzen, tlf. 73 87 41 49/918 93 151 eller Margrethe Mortensen, tlf. 23 06 43 08.

Søknadsfrist: 28. februar 2007 Skriftlig søknad vedlagt oppdatert CV sendes Personal- og utviklingsavdelingen.

Fagforbundets utdanningsstipend Stipendordningen har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer som ikke får utgiftene dekket av arbeidsgiver. Ordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon (med redusert kontingent) søke stipend.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks gir studiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer. Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 12.000 kr pr. år.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet på mindre enn 80 timer.

Det utbetales 50% av egne dokumenterte utgifter – inntil 3.000 kr pr år.

Generelle regler: Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (ikke reise/mat) • Påkrevd materiell/utstyr (PC: 25% dekkes, inntil 2.500 kr) Det er krav om originaldokumentasjon på alle utgifter. Med dokumentasjon forstås originalkvitteringer (stempel, oblat eller bankutskrift) og originalfakturaer.

I tillegg må vi ha dokumentasjon på hva arbeidsgiver dekker.

Dersom arbeidsgiver ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Dersom dokumentasjon mangler vil vi måtte etterlyse den, noe som vil medføre forsinket behandlingstid.

Det kan søkes om utdanningsstipend en gang pr år.

Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet.

Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn 1.500 kr.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes på www.fagforbundet.no under boksen "Bli medlem – se dine medlemsfordeler" og på seksjonenes hjemmesider, eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Fagbladet 2/2007 < 43

Tekst og foto: MARIT BENDZ og HEIDI HATTESTEIN

FOTOREPORTASJEN

>

Det er sterkt å besøke Rahila, mannen hennar og dei to borna. Dei har lite å rutte med, men har skapt ein god og varm heim. Vi skal bu hos dei nokre dagar, to norske rikingar med ryggsekkane fulle av ting. Berre fotoapparata våre kostar to årsløner, pengar den vesle familien ikkje har. Likevel tek dei vare på oss som grevar og får oss til å føle oss svært velkomne.

I Aserbajdsjan er gjestfridommen omvend proporsjonal med levestandarden.

Fjellandet, som flyter over av olje og gass, tek dårleg vare på innbyggjarane sine.

Rahila er utdanna lege og bur i kurbyen Naftalan, men har ikkje råd til å jobbe. Med ei legeløn på 130 kroner i månaden tener ho ikkje nok til å betale for barnehageplass til dei to borna.

Før 1991 var Aserbajdsjan ein del av Sovjetunionen, og russarane kom i hopetal til Naftalan. Det var ni kurbad her den gongen. No er berre tre i drift, og skjeletta etter byggjeaktivitet og framtidstru står attende der snekkarane la ned verktøya sine.

Lengsel i Naftalan

Fagbladet 2/2007 < 45

Rahila og Memet har ikkje rüd til vatn i springen meir enn ein time dagleg. Denne timen samlar dei i bøtter og spann, og i badekaret.

46 < Fagbladet 2/2007

Vi fĂĽr dusje hos gode naboar. Beim Goloiev tek imot oss med ein tradisjonell mughamsong.

Æsmer (2) er ei skikkeleg pappajente. Pappa Memet slutta som anleggsarbeidar i Russland då ho kom til verda. Økonomen arbeider som frisør i Naftalan for å vere mest mogleg saman med familien.

Naboguten har sykkel.

Og ein far som jobbar langt vekke i Russland for å tene pengar til familien.

Fagbladet 2/2007 < 47

â&#x20AC;&#x201C; Vi elskar landet vĂĽrt. Hadde vi berre hatt betre arbeid, seier Rahila og Memet.

Pengane styrer alt i landet som er fullt av olje, gass og gammalt sovjetisk tankegods.

48 < Fagbladet 2/2007

Naboane Altekin Gololev og mora vinkar farvel til oss i oppgangen til blokkleilegheita.

Rahila var den beste medisinstudenten i kullet.Ho lurer pü kor mykje ein lege tenar i Noreg. Det er vanskeleg ü fortelje om norske legelønningar og forklare norske innvandringsreglar, trass i legemangel.

Fagbladet 2/2007 < 49

Mary Loangeci Kamau, Kenya

Nancy Cardoso, Brasil

Hiv-smittet og diskriminert

Kjemper for sosialisme

– Jeg vil ha tilbake friheten min.

Siden jeg selv har hiv, er jeg spesielt bekymret for dem som har hiv og aids. Heldigvis er ikke barnet mitt smittet.

Kamau er blant de få unge som har stått fram med sykdommen i Kenya. Folk er redd for diskriminering. Foreldrene dine fordømmer deg. Vennene dine svikter deg. De sier du ikke kan gifte deg.

– For tiden bruker jeg ikke medisin. Siden kroppen er relativt frisk, vil ikke myndighetene gi meg noe. To millioner lider av hiv og aids i Kenya

– En liten drøm er i ferd med å bli oppfylt. Jeg kjemper for landreformer og mot at storkonsernene får kontrollen over såfrøene våre.

Jeg er skeptisk til genmanipulering av frø.

Sammen med folk fra Cuba og Malawi har hun jobbet for å opprette en internasjonal frøbank.

Diskusjonen om et slikt internasjonalt reservoar av frø startet på World Social Forum i 2002. Nå grunnlegger Venezuela en gratis frøbank for hele verden.

– Til daglig er jeg pastor i en protestantisk kirke på bygda. Slagordet «en annen verden er mulig» betyr for meg kamp for sosialisme.

En annen verden er mulig, Hvor treffer Fagforbundets topptillitsvalgte slumboere, antikapitalister og fagforeningsfolk fra resten av verden? Etter tiår med manglende samarbeid, hever en ny kampbevegelse hodet.

Tekst og foto: VEGARD VELLE

Den amerikanske revolusjonære Emma Goldmann sa en gang at «hvis jeg ikke kan danse til den, er det ikke min revolusjon». Å dømme etter de berusende danserytmene, tam-tamtrommingen og musikkutskeielsene under Verdens sosiale forum i Kenya, er det grunn til å være optimistisk på vegne av framtida. Tallet på deltakere, 60.000, taler for seg selv.

Melk, blod og alkohol

Blandet med afro-latino, reggaerytmer og kvinnekor pulserer abstrakte analyser av økonomi, politikk og ideologi.

Inne på konferanseområdet selger ivrige souvenirselgere krukkeformede 50 < Fagbladet 2/2007

beholdere til å drikke melk, blod og alkohol av, utskjæringer av sjiraff, sebra og løve, skjerf i knallrøde farger og rutete masai-mønster.

I Porto Alegre dominerte de jordløse. I Mumbai hersket de kasteløse. I Nairobi var det slumboernes tur. Ettersom tilholdsstedet for Verdens sosiale forum har skiftet base, har globale aktivister blitt konfrontert med lokale sosiale bevegelser.

Verdens sosiale forum ble arrangert første gang i 2001, i brasilianske Porto Alegre. Det skulle være en motvekt til Verdens økonomiske forum, rikmannskonferansen som avholdes hvert år i sveitseralpene i Davos.

Mot krig og konserner

Helt fra starten var de sosiale forumene en suksess. De sosiale kreftene bak var politiske aktivister, fagbevegelse og radikale intellektuelle. Under protestene mot Verdens handelsorganisasjon (WTO) i Seattle i 1999, dannet disse kreftene en allianse.

To år senere var den nye alliansen tilstrekkelig moden til å invitere folk på egne vegne, til debatt om strategi, organisering og alternativer.

De nye, sosiale bevegelsene begynte å rette en ramsalt kritikk mot multinasjonale selskaper, krig og militarisering, internasjonale finansinstitusjoner (som IMF og Verdensbanken),

Thais Ida, Rwanda

Fatalt angrep på småbønder – For meg er matsuverenitet og rettferdige levekår viktigst. EU ønsker at afrikanske land betingelsesløst skal åpne sine markeder. Det siste kraftige angrepet fra EU heter Economic Partnership Agreement. Her krever EU at afrikanske land fjerner toll og subsidier på sine matprodukter.

– Jeg mener avtalen er en trussel mot overlevelse og utvikling, et angrep på kvinner og barn.

– Siden europeiske bønder er subsidiert hjemme, vil de afrikanske småbøndene bukke under i konkurransen. Følgen er at Afrika blir stadig mer avhengig av import.

– Jeg er spesielt fascinert av den frie ånden som preger folk her. For meg er den nesten terapeutisk.

også for slumboere den ubetalelige gjelden fra sør til nord og de nyliberalistiske dogmene fra Thatchers og Reagans dager.

Noen har snakket sammen

– Når en ser konsekvensene av angrepene på velferdsstaten ute, blir det lettere å være ufravikelig på kampkravene hjemme. Over hele verden har det markedskapitalistiske budskapet blitt begrunnet med identiske ord og argumenter. Noen på toppen må ha snakket sammen, framhever Mette Nord, medlem i Fagforbundets arbeidsutvalg.

Nord er en av sju deltakere fra Fagforbundet på konferansen.

Fra Norge deltok også representanter fra blant annet Attac Norge, Forum for utvikling og miljø, Sosialistisk Ungdom og Fellesrådet for Afrika.

– Konferansen viser at vi har en felles kamp på hele kloden. Jeg er imponert over at så mange mennes-

ker fra så mange forskjellige land jobber med de samme sakene. Jeg tror engasjementet herfra vil endre verden. Vi må aldri slutte å tro at vår innsats nytter, påpeker Nord.

Anti-Bush og megafoner

Bongotrommer, motstand mot Coca-

Cola og Microsoft, megafoner, minidemonstrasjoner, mennesker fra ulike kontinenter, dans, Anti-Bush-plakater, systemkritikere, aktivister, etniske moter, panafrikanisme, kjølige debatter, løpesedler, dokumentarfilmer, akrobatiske fattiggutter og fokus på folkelige alternativer: Den med< Fagbladet 2/2007 < 51

Florence Durrant, UK

En venstreside trengs i Afrika – Jeg har hatet systemet hele livet uten å vite hvor jeg skulle rette energien. Jeg tror på menneskeheten. Hvis jeg kan hjelpe ett menneske, er det mer verdt for meg enn en million pund.

– Å være sjenerøs gir meg glede.

Jeg vokser på å hjelpe andre. Slik ble jeg oppdratt av mine foreldre og forfedre.

– Et problem med konferansen er alle de frivillige veldedighets organisasjonene (også kalt NGOer).

De utdanner ikke folk til å endre på systemet. Folk må organisere seg og endre på de grunnleggende urettferdighetene. Uten fagforeninger og venstresidepartier blir de sosiale bevegelsene kastrert.

rivende miksen av politisk karneval dekker over en mer alvorlig virkelighet.

Det fargerike og politiske fellesskapet utgjør en stadig beskere medisin mot det rådende system, og spesielt den delen av det som står for markedsliberalisme, krig og muslimhets.

Eksplosiv cocktail

OSS NESTE GANG?: Midt på natta kom en bulldoser og kjørte ned hjemmene til flere hundre slumboere.

Helt uten forvarsel!

Flere norske konferansedeltakere var vitne til myndighetenes brutalitet.

52 < Fagbladet 2/2007

<

VERDENS SOSIALE FORUM

• Verdens sosiale forum er en global massemønstring mot markedsliberalisme, krig og global oppvarming.

• Ble i år arrangert i Nairobi, Kenya, 20.–25. januar.

• 60.000 deltok for å debattere politiske alternativer og strategier.

• Tidligere har forumet vært arrangert i Brasil, India, og Venezuela.

Den markedsliberalistiske blåkopien som har ført med seg angrep på offentlig helse, skole, miljø, infrastruktur og vannforsyning, har gjort at folk over hele verden har begynt å identifisere seg med hverandre. Lik virkelighet skaper lik forståelse. Folk får en felles kamp.

De dumpe granatsmellene i Irak, Afghanistan og Palestina skaper en global harme. Det amerikanske angrepet på Somalia sprer frykt. I selvforsvar søker folk sammen i felles motstand.

Derfor er det en stadig mer eksplosiv cocktail av organiserte arbeidere, småbønder, fattige, studenter, poli-

tiske grasrotbevegelser og kritiske intellektuelle som reiser kravet om en annen verden.

Barna blir desperate

I Afrika er det lett å få øye på problemene: Ett av dem er fattigdom. I Nigeria lever åtti millioner mennesker for under en dollar dagen.

Et annet er mangel på rent vann.

Spesielt barna blir så desperate av tørst at de leter opp forurenset vann som de blir syke av. På veien risikerer de å bli utsatt for kidnapping, vold og overgrep.

Et tredje er hiv og aids. Bare i Kenya er to millioner mennesker smittet. I Swaziland har 42 prosent av befolkningen sykdommen. Et fjerde problem er overgrep mot kvinner.

– Jeg sitter igjen med mange sterke inntrykk. Mange steder er kvinner ingenting verdt. De er eiendomsløse og rettsløse. Faller mannen fra, kommer hans far, brødre eller onkler og kaster ut enken og barna. I tillegg risikerer de å bli utsatt for en ubeskrivelig brutal vold, påpeker Mette Nord.

DEBATT Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< FRAMTIDSVYER

Norge – bekymringens hus Thorbjørn Jagland snakket i sin statsministerstid om Det norske hus. På mange måter ligner det litt på et standardhus av typen bekymringshus. Det har ikke vinduer så vi kan se verden utenfor. På veggene er det bilder i svarte rammer, bilder av det som kan komme til å skje av sykdom, ulykker og katastrofer.

Mange av oss har et pessimistisk grunnsyn, vi er et sutrende folk og ser heller mørkt på fremtiden. Dette er noe som kanskje ligger i den norske folkesjelen.

For vi er et grublende folk som ofte er vel pessimistiske for hva fremtiden vil bringe. Et bilde kan utdype dette: Noen barn laget en snøball. Det var den gang da det var vinter med mye

snø. De rullet snøballen rundt så den ble så stor at de ikke kunne flytte den. Slik er det også med våre bekymringer. De kan være små og ubetydelige. Men vi grubler og grubler. Bekymringene vokser og blir store og uløselige!

Og hvis Kari og Ola ikke har dårlig samvittighet, så er de bekymret for at de ikke er det.

Det er nå på høy tid at vi får troen på mennesket tilbake. Vi har ressurser og kreativitet og er sikkert i stand til å løse mange problemer i fremtiden som i dag synes nærmest uløselige. Men vi er lært opp til å se problemene i enhver mulighet fremfor mulighetene i ethvert problem, selv om vi lever i et av verdens rikeste land, i en moderne velferdsstat med et godt sikkerhetsnett.

Tilfredse og lykkelige blir vi likevel ikke. Mange av oss sliter.

Vi har psykiske lidelser. For vi mangler noe, men vet ikke helt hva det er. Den fremtidspessimisme som preger mange av oss, er av gammel dato. Og det går en linje fra de gammeltestamentlige domsforkynnere til nåtidens. Men denne pessimisme er det ikke noe historisk

belegg for, selv om domsprofeter vil dukke opp med jevne mellomrom med sine skrekkscenarier. For all erfaring tilsier at vi gjennom kunnskap klarer å finne løsninger på de utfordringer vi møter som på mange måter er uløselige. Gjennom forskning, ofte ved hjelp av ny teknologi, har de «uløselige» problemer blitt løst!

Da dampmaskinen ble oppfunnet, var det frykt for at all brensel ville bli kvalt i sin egen os. Nå er dommedagsprofeter på banen med advarsler om at vi på grunn av veksten i forbruket vil gå tom for energi. Selvsagt er det noe sant i det som sies, men det er bare en del av sannheten. Vi kan uten de store problemer redusere noe av forbruket. Men når det snakkes om at befolkningstallet vil stige fortere enn matvareproduksjonen er det igjen dommedagsprofetene som <

Fagbladet 2/2007 < 53

DEBATT taler. Sult og hungersnød skyldes vel også krig og korrupte regimer, ikke bare matvareproduksjonen. For en av de mest seiglivede myter som dukker opp til stadighet, er forestillingen om at vi står på randen av en global hungersnød, hvor der ikke er mat nok til en voksende verdensbefolkning.

Selvsagt er det mørke skyer i horisonten. Klimaendringene er menneskeskapt, selv om partiformann Siv Jensen mener noe annet enn forskere ved de aller fleste forskningsinstitusjoner.

Vi har alle et ansvar for klimaet. En bærekraftig utvikling burde angå oss alle. Skipsforlis med oljeutslipp langs kysten viser hvor sårbar naturen er. Men naturen blir vi aldri helt herre over. Selvsagt må vi gjøre vårt, men jordskjelv, tsunami og andre katastrofer har vi hatt gjennom hele historien.

Listen over bekymringsbilder kunne vært atskillig lenger. Men det skal jeg spare leseren for. Vi skal være ærlige nok til å

innrømme at oppgavene fremover er vanskelige og krevende.

Og løsningene kommer ikke av seg selv. Med ny teknologi og vitenskap kan vi kanskje tross alt snakke om fremtidsoptimisme.

Og dommedag har stadig blitt utsatt. Det blir den sikkert igjen.

Det går ikke rett på dunken, som det heter i en revyvise!

Hva fremtiden vil bringe, vet kun fremtiden. Så vidt jeg vet har ingen nordmenn – eller kvinne – dødd av glede. Vi klarer ikke å slippe gleden løs her nord. Selvsagt står vi overfor en rekke utfordringer og problemer som vi av hensyn til kommende generasjoner må løse. Løsningene kommer ikke av seg selv – og slettest ikke hvis vi ikke satser på forskning og ny teknologi.

Men det er viktig å understreke at historisk sett har utviklingen vært på optimismens side. Skulle det være annerledes i fremtiden med den viljen vi har til å finne nye løsninger? Vi trenger mer positiv tenkning og

livsglede for å møte fremtiden!

Kanskje er det noe i vårt lands historie, vår natur og måte å tenke på som hindrer oss i det?

Noe må gjentas til det kjedsommelige. Det går liksom ikke inn. Det er viktig å være optimistisk og ha en fremtidstro som statsminister Jens Stoltenberg snakket om i sin nyttårstale. Det bør tas opp i hver nyttårstale fremover. Og understrekes i alle andre tenkelige og utenkelige sammenhenger. For vi trenger optimisme og livsmot i det norske hus. Det må fylles med visjoner både for oss selv og samfunnet vi lever i.

Knut Sand Bakken, medlem og bystyrekandidat Ap, Oslo

< POLITIKK

På tide å endre loven Det er litt over et år siden Sabah Magid fikk sparken. Den kurdiske sosiologen hadde flyktet til Norge fire år tidligere. Han var

aktiv på arbeidsmarkedet fra dag én, fikk fast jobb i kommunen og var godt etablert i byen. Alt dette endret seg da politiet oppsøkte kommunens personalkontor den 2. februar i fjor for å informere om at Sabah ikke lenger hadde gyldig arbeids- og oppholdstillatelse.

Kommunen fulgte de daværende lovene og reglene med tungt hjerte og sa ham opp på dagen. Sabah hadde vært et fremragende eksempel på en godt integrert og velkvalifisert medarbeider. Han har siden vært uten rett til å forsørge seg selv – dette til tross for at kommunen gjerne vil ha ham tilbake i jobben. Han har heller ikke krav på økonomisk sosialhjelp og er økonomisk avhengig av familie og venner.

Sabah Magid hadde tidligere fått innvilget en midlertidig arbeids- og oppholdstillatelse – han hadde med andre ord papirene i orden da han ble ansatt i kommunen. I løpet av ansettelsesperioden fikk han avslag på

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

< POLITIKK

Skill stat og kirke!

I diskusjonen om et eventuelt skille mellom stat og kirke forundrer det meg at så mange klarer å vri debatten til hva slags kirke vi skal ha – og ikke holder seg til det som er saken, nemlig hva slags stat vi vil ha.

Hvem som skal utnevne biskoper, er vel helt uinteressant i denne saken. Det samme er debatten om homofile eller kvinnelige prester. Dette er noe kirka får ta seg av selv.

At staten Norge skal ha den lutherske trosretning som sin (Grunnlovens §2) og samtidig mene noe om demokrati og menneskerettigheter ellers i

54 < Fagbladet 2/2007

verden, er for meg helt uforståelig. Vi som står utenfor – troende eller ikke – blir diskriminert og mindreverdige i flere situasjoner i samfunnet.

For eksempel sier Grunnlovens §12 at minimum 50 prosent av regjeringens medlemmer må være statskirkemedlemmer. Noe som i en situasjon med flere ikkemedlemmer i statsrådstolene, medfører at man vil måtte ekskludere noen av disse for å oppfylle lovens krav.

Det er også lovfestet at det skal være en bekjennende og misjonerende kirke – hvilket de fleste av oss andre vil anse som et overgrep mot individet og et alvorlig brudd på menneskerettighetene.

At Arbeiderpartiet og LO går ut og hevder at de er for en fortsatt statskirkeordning, gjør meg særlig skuffet ettersom jeg er medlem begge steder.

Jeg har lest formålsparagrafene og finner at de ikke er forenelig med det syn ledelsen i LO hevder.

I LOs vedtekter heter det blant annet at «LO skal alltid være fri og uavhengig og har som formål: ... Å arbeide for å sikre frihet, solidaritet og likeverd uten hensyn til kjønn, seksuell legning, rase, religion, livssyn eller kulturelle holdninger».

Jeg kan ikke se at denne paragrafen er forenelig med synspunktet om fortsatt statskirke.

Hva gjør dere med det?

Tom Spjeldnæs, leder i Human-Etisk Forbund i Hedmark, medlem i Arbeiderpartiet og LO, og varamedlem i styret til Humanistiske sosialdemokrater

DEBATT Foto: Erik M. Sundt

UTVIST: Dagens lovverk hindrer Sabah Magid i å forsørge seg selv.

søknaden om fast opphold og klagde på avslaget. Han fortsatte i jobben i påvente av svar. Det viser seg i ettertid at dette var i strid med loven – noe verken kommunen som arbeidsgiver, Fagforbundet eller Sabah selv var klar over.

Situasjonen per i dag er at det er vedtatt at han skal utvises, men at det er for farlig å utvise ham nå. Han er med andre ord såkalt «ikke-returnerbar».

Nyhetsbilder fra Irak viser et land i krise der menneskeliv daglig går tapt. Kommunen er tydelig på at den har behov på Sabahs kompetanse. Myndighetene er tydelige på at han ikke skal sendes tilbake til et land i krig. Hvorfor er det da ikke mulig for Sabah Magid å tjene til livets opphold?

Alle forklaringene vi har mottatt fra sentrale myndigheter, kan oppsummeres i uttalelsen.

«Vi følger bare loven.» Men når loven er så urettferdig, er det på tide å endre den. Loven er faktisk ment å ivareta våre rettigheter som enkeltindivider. Sabah Magid har vært bosatt i Norge i fem år. Han har tette familiebånd i byen og er et respektert medlem i lokalsamfunnet. Han

er en engasjert samfunnsborger, en dyktig og pliktoppfyllende medarbeider og en framragende rollemodell for minoritetsungdom.

Saken er blitt tema i lokal- og riksmedia på grunn av sin urimelighet og umenneskelighet. Vi har ennå ikke lest en eneste forsvarstale for myndighetenes håndtering av saken.

Enda mer uvirkelig ble saken da kommunen fikk en bot på hele 80.000 kroner for det myndighetene definerer som «grov uaktsomhet».

Sandefjords folkevalgte vil ikke godta boten. Det var et enstemmig vedtak som samlet alle partiene. Fagforbundet mener at det er fornuftstridig at kommunen skal straffes med en bot. Og det er absurd at Sabah Magid skal straffes med å bli nektet retten til å forsørge seg selv. Hvis dette er å følge loven, er loven urimelig.

Den nye regjeringen jobber med en ny lov som skal legges frem i mars i år. Det er bra. Det nåværende lovverket er uegnet til å beskytte individets rettigheter. Vi mener at den nye loven må sørge for at individer som Sabah Magid blir hørt og ivaretatt.

Vårt samfunn kan umulig være tjent med at mennesker med en særskilt kompetanse og erfaring skal bli nektet å jobbe mens vi roper høyt om behovet for flere kvalifiserte medarbeidere. Høringene om de nye forskriftene og den nye utlendingsloven bør konkludere med å sette fokus på de individuelle menneskeskjebnene loven er ment å beskytte. Først da kan vi begynne å snakke om rettferdighet.

Fagforbundet har startet en innsamlingsaksjon til støtte for Sabah Magid. Økonomisk støtte kan sendes til konto 2480.04.57250

Ny Praxis katalog med mange spennende nyheter - f.eks den nye Comfort Stretch serie utviklet i et lettstelt materiale

En ny behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet med en kombinasjon av 55% bomull/40% polyster/5% EOL-stretch. Alle modellene i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask. Med denne serien er du derfor sikkert på å gå velkledd på arbeid hver dag.

Bestill den nye katalogen på telefon 57

69 46 00 eller e-post

firma@praxis.no. Du kan se alle våre nyheter og hele kolleksjonen på

www.praxis.no

Praxis A/S · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00 · Telefax 57 69 46 01 E-post firma@praxis.no · www.praxis.no

Eddie Whyte, leder Fagforbundet Sandefjord

Fagbladet 2/2007 < 55

KRONIKK Regjeringens forslag til alderspensjon vil ødelegge de beste sidene ved den sosialdemokratiske folketrygden: Rimelig fordeling som gir utjevning av sosiale forskjeller.

< BJØRGULF CLAUSSEN

Professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo.

Forslaget til ny pensjonsreform truer de mest sosialt utjevnende funksjonene i dagens folketrygd, mener kronikkforfatteren. Flere tall og kilder på www.med.uio.no/iasam/arbeid strygd/staff/bjorgulf

56 < Fagbladet 2/2007

Pensjonsreformen er elitens opprør HOVEDINTENSJONEN i regjeringens forslag til pensjonsreform er at vi stort sett skal få tilbake det vi betaler inn, det som kalles pensjonsformuen.

Dette er en fundamentalt annerledes løsning enn dagens alderspensjon – den solidariske folketrygden. Nå legges de 20 beste inntektsårene til grunn, slik at omsorg, ledighet eller sykdom får mindre betydning.

Nå vil regjeringen at alle år skal telle likt. Pensjonen skal følge alle innbetalinger opp til taket på 435.000 kr i årsinntekt.

Der slutter vel å merke også premiene, slik at de velstående slipper å betale for andre enn seg selv, slik de må i dag. Et unntak fra hovedregelen er at omsorgsarbeid for barn under fire år skal gi pensjonspoeng.

De som har hatt en jevn inntekt mellom 370.000 og 550.000 kroner, tjener på reformen, særlig dem med inntekter rundt 435.000 kr (se figuren). En bra nyskapning er at de med små inntekter opp til 175.000 kr skal få noe igjen for innbetalingene og ikke bli minstepensjonister som i dag.

De nye tjenestepensjonene kommer i tillegg. De skal stort sett utgjøre ti prosent av vanlige inntekter, mens alderspensjo-

nene skal være på 50 prosent.

Avtalefestet pensjon (AFP) kan også komme i tillegg.

HVORDAN KAN samfunnet spare når kurven viser at alle får bedre pensjon? Men kurven gjelder bare for dem som har jobbet i minst 43 år når reformen trer i kraft. Statens innsparing skjer for det første ved at pensjonene henger etter vanlig velstandsutvikling. Det er ikke så viktig, for pensjonene skal fortsatt bestemmes hvert år i Stortinget. Vikti-

Slik vil regjeringen få oss til å stå lenger i arbeidslivet. Den bruker konsekvent 43 år i jobb i eksemplene sine. Så mange år er det noen menn som jobber.

Cirka 70 prosent av mennene er i arbeid ved 60-årsalder og 20 prosent ved 67-årsalder. Sein avgang er bare typisk for de mer velstående. Av menn med grunnskole er rundt halvparten i arbeid når de er 60 år, mot 70 prosent av dem med videregående skole og 85 prosent av dem med høyere utdanning.

«Vi er for valgfrihet, sier regjeringen, som om flertallet kan velge når de går av med pensjon.» gere er det at pensjonsformuen skal fordeles på det forventede antallet pensjonsår. For det tredje blir pensjonen fort liten om du jobber mindre enn 43 år.

Forventet levealder i hele befolkningen er den størrelsen som skal brukes for at hver enkelt av oss skal få tilnærmet igjen det vi har betalt inn. Om den gjennomsnittlige levealderen fortsetter å øke, vil regjeringen senke pensjonene per år og på den måten spare penger i forhold til dagens regler.

LAVERE FØRTIDSPENSJONER er kanskje den mest dramatiske konsekvensen av regjeringens forslag. De som går av ved 62 år, har flere år å fordele pensjonsformuen sin på enn de som går av senere.

Du kan likevel ikke gå av tidlig om du ikke har rett til mer enn minstepensjon. Inntektsgrensen er 267.000 kroner i året for en 62-åring som har jobbet jevnt i 40 år. Jobber du to år til, er grensen 174.000. I begge tilfellene får du ikke mer enn

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby

KRONIKK

minstepensjon fra folketrygden.

En 62-åring med inntekt tilsvarende 311.000 kroner i 40 år vil få en folketrygdpensjon på 131.000 kr, 18.000 kr mer enn minstepensjon. Ved 67 års avgangsalder blir pensjonen 189.000 kr, ved 73 år om lag 250.000 kr, ganske vesentlige forskjeller. Håpet er en god AFP på toppen.

AVTALEFESTET PENSJON har en aldergrense på 62 år og gjelder bare de 60 prosent av lønnstakerne som har tariffavtale. I dag gir AFP et tillegg til full alderspensjon for de få som tar den ut.

Nå skal AFP bli en del av «pensjonsformuen». Regjeringen foreslår at et fast beløp kan tas ut over flere eller færre år, også ved siden av full arbeidsinntekt.

Det springende punktet om AFP står i stortingsmeldingen

om alderspensjon på side 129.

Regjeringens totale utgifter til AFP skal ikke bli større enn i dag. Når alle med tariffavtale får AFP, blir kronebeløpet katastrofalt lite. Flere detaljer skal utformes under vårens tariffforhandlinger.

Grunnen til endringsforslagene er at det skal lønne seg å

arbeide. Dermed vil vi arbeide i flere år. Vi er for valgfrihet, sier regjeringen, som om flertallet kan velge når de går av med pensjon. Folk flest forlater arbeidslivet når de merker at de ikke henger med mer, uten å slite urimelig hardt. Det er et gode vi må kunne unne oss.

Hvem er det som har valg? En ■ Dagens pensjon ■ Regjeringens forslag

300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 0

200 000

400 000

600 000

800 000

Pensjon etter inntekt for enslig med minst 40 års opptjening etter dagens regler og 43 års opptjening etter forslaget fra regjeringen.

del funksjonærer kan stå til de er over 70 år, men det gjelder ikke mange. Storparten av folk i tungt arbeid er avhengig av å gå tidlig. Hvis forslaget til alderspensjon går igjennom, blir antakelig uførepensjonen det neste offeret for markedsliberalistenes tro på frie valg, også når det gjelder noe så viktig som arbeid.

Derfor er alderspensjonsreformen fortsatt ett av mange eksempler på elitens opprør mot det sosialdemokratiske Norge.

Den sosialdemokratiske folketrygden vil få seg et grunnskudd om dette forslaget går igjennom.

Folketrygden er både elsket og hatet, men mest elsket. Reformen treffer folketrygden i kjernen, nemlig utjevningen av sosiale forskjeller. I dag overfører den store verdier fra dem som tjener bra til dem som tjener mindre bra, og fra de friske til de mindre friske. Det vil antakelig flertallet av oss fortsatt ha.

Fagbladet 2/2007 < 57

Vil samarbeide om utvikling Fagforbundet ønsker å samarbeide med andre norske interesser i Angola.

I tillegg til norske myndigheter er også store bedrifter som Statoil, Hydro og Kværner aktive i landet.

58 < Fagbladet 2/2007

i Angola. Vi vet at utdanning redder liv, skolegang øker sjansen for å overleve.

Skolen beskytter barn, den daglige skolerutinen gir barn den gylne sjansen til å få lov til å være barn, sier Gerd Kristiansen – Prosjektlederne som arbeider for barnebyen i Angola, støter stadig på nye utfordringer. Det er større vanskeligheter med vei, vann og kloakk enn vi først trodde, sier nestlederen.

– Men vi skal klare å realisere Fagforbundets SOS-barneby. Her hjemme gjør fagforeningene en kjempejobb, og innsamlingen nærmer seg nå elleve millioner. Siste uka i januar fikk vi 200 nye støttespillere. Landet rundt står medlemmer og tillitsvalgte på for barnebyen, sier Gerd Kristiansen.

0 0 0 0 0 0 0 _ _ _ _ _ _ _ _ 3 4 0 0 _

Tekst og foto: GEIRMUND JOR

1602 44 17313 Mottakers kontonummer

KIDnummer (fylles ut av SOS-barnebyer)

Verver: _______________________________Tlf:_______________

GRUNNSTEIN: Gerd Kristiansen med den første mursteinen til barnebyen. Nå gjelder det å få resten av utstyret og byggematerialene fram til byggeplassen.

– Vi har bedt om et møte med Utenriksdepartementet for å drøfte mulighetene for et samarbeid om for eksempel infrastruktur. Det mangler veier innover i landet, og det gjør nesten all utvikling vanskelig. Forbundet merker selv hvor vanskelig det er å få fraktet byggematerialer fram til der vi bygger barnebyen, sier Gerd Kristiansen, 1. nestleder i Fagforbundet.

Angola er et land med store sosiale motsetninger. – Landet har store naturressurser, men har svært mange ekstremt fattige. Det er en utfordring å bidra til en positiv utvikling.

– Nylig varslet angolanske myndigheter at de skal tilsette 50.000 nye lærere i løpet av de neste par årene. Vi mener Fagforbundets barneby passer inn det engasjementet norske myndigheter viser

Ja, jeg vil være med og bygge Fagforbundets barneby med kroner: 50,- pr mnd via avtalegiro Konto som skal belastes i 24 måneder

100,- pr mnd via avtalegiro 200,- pr mnd via avtalegiro

Fødselsnummer. Må fylles ut for å få skattefradrag.

Jeg ønsker ikke motta varsel i forkant av betalingen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER. Kupongen fylles ut og leveres til fagforeningsleder.

Fornavn: Etternavn: Adresse:

Avdelingsnr. Fagforbundet:

Postnummer:

Poststed:

Telefon:

E-post:

Sted/Dato:

Underskrift:

SOS-barnebyer, Postboks 733 Sentrum, 0105 Oslo

For denne avtalen gjelder de alminnelige vilkår for AvtaleGiro. 714004

Fagbladet 02/2007

OSS Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Studietur til søta bror GØY: Når ungene sier at de ikke vil gå hjem, vet jeg det har vært en god dag, sier Luis Salvo, gruppeleder på Aurdalslia skoles SFO.

Trivsel med barn menn i skole og barnehage, er Da jeg begynte å arbeide med det viktig at stillingen er stor nok barn i Norge, var de skeptiske. til å leve av. Og for å trives, må Jeg tok fram gitaren, og musikjobben bli verdsatt, ikke bare i ken ble en bro som åpnet døren, ord, men også i penger, sier forteller Luis Salvo (40) fra Salvo, som er glad for at de siste Chile. tarifforhandlingene har gitt utHan kom til Norge for 20 år siden og har arbeidet med barn i telling.

Luis Salvo liker sine varierte 17 år. Nå er han gruppeleder på arbeidsoppgaver: For barn med SFO ved Aurdalslia skole i spesielle behov, på SFO og i Bergen. skoleklassene. – Å organisere – En god dag er når du ser at 80 barn som slutter på skolen barna trives. Når du får et smil til forskjellig tid, tilbake. < ARBEIDSGLEDE krever plan.

Luis Salvo er opp– 16 barn kan tatt av at barn skal LUIS SALVO melde seg på en få være barn. Ikke Gruppeleder på Aurdalslia skoles SFO times teaterkurs i kunde eller klient. seks uker framover.

Han merker at en En sivilarbeider lærer en annen del foreldre er mer opptatt av gruppe sjonglering, og selv har fleksible åpningstider enn av jeg 40 barn i to grupper i latininnholdet. Selv er han opptatt amerikansk kor. Ved siden av av at barna skal ha meningsfulle styrte aktiviteter, er det også aktiviteter på SFO. rom for ting som barna bestemLuis Salvo hadde full stilling mer selv. i en barnehage et stykke unna Anerkjennelse fra kolleger og hjemstedet, og søkte jobb på nærmeste leder gjør også at du SFO i nærområdet. trives. Det er en påminnelse til – Jeg ble først tilbudt halv oss alle å verdsette våre kolleger stilling. Etter kort tid fikk jeg når de gjør en god jobb, sier heldigvis 100 prosent stilling Luis Salvo. ved å kombinere arbeid på SFO og skolen. Hvis en ønsker flere Tekst: MONICA SCHANCHE

Styret i Seksjon helse og sosial i avd. 281 Sandnes i Rogaland dro på studietur til Huddinge kommune utenfor Stockholm. Der hadde sosialavdelingen laget et flott opplegg for oss en hel dag, og vi besøkte blant annet to sysselsettingsenheter.

Vi var også innom hovedkontoret til Kommunal i Stockholm. Der diskuterte vi yrkesfaglig satsing, verving og konkurranseutsatte arbeidsplasser.

Vi hadde en flott tur med mange fine opplevelser.

Tekst og foto: Torill H. Herigstad

Gavmilde pensjonister I Haugesund har vi i 40 år hatt en pensjonistforening tilknyttet tidligere Norsk Kommuneforbund. Foreningen ble formelt lagt ned i juni 2006 etter en del års driftsopphør.

Medlemmene hadde ytret ønske om at foreningens aktiva i sin helhet skulle gå til Haugesund Sykehus. Etter behandling i fagforeningens styre ble vi enige om at dette ønsket skulle prioriteres når pensjonistforeningen formelt ble nedlagt.

På bakgrunn av dette møtte undertegnede og tidligere styremedlemmer Agnes Olsen (t.v.) og Gudrun Alne sykehusdirektør Johannes Kolnes i november for å overrekke en gavesjekk pålydende 62.450 kroner.

Sykehusdirektøren takket for gaven, og forsikret oss om at midlene ville bli brukt til nødvendig utstyr til beste for pasientene på sykehuset.

Tekst: Rolf Arne Skare

60 < Fagbladet 2/2007

KONTAKT OSS! oss@fagforbundet.no

Pensjonisttur 28 koselige og livlige pensjonister fra Fagforbundet avd. 747 Fjordfylket Sogn og Fjordane satte sitt preg på høstens pensjonisttur. Den gikk til Bulandet og Værlandet helt vest i havet, og strekningen har fått vakre veiers pris.

Heder i Sandnes Fagforbundet i Sandnes gjorde stas på sine jubilanter i begynnelsen av november. Mange medlemmer

Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

På Lammetun stoppet vi ved bunkerser fra krigens dager, og i Korssundet ble vi foreviget ved det store steinkorset fra 1030 som har en historie fra Olav Trygvassons tid. Turen ble avsluttet i Dale hvor vi vandret i Jakob Sande sine fotspor.

Tekst: Laila E. Nygård

med 25 års medlemskap i Fagforbundet eller 40 år i LO var til stede.

De fikk sine hedersbevisninger og middagsservering etterpå.

Tekst: Jostein Hakestad

Gladdy Mørch (t.v.) og Åse Munkvold fikk nål, diplom og blomster av leder Karin Røymo (i midten) for 25 års aktivt medlemskap.

Jubileum i nord Fagforbundet Røst, avd. 514, har gjort stas på sine 25- og 40-årsjubilanter.

Leder i Fagforbundet Røst, Karin Røymo, stod for overrekkelsene av nåler og diplom. Alle kunne ikke være til stede på årsmøtet, slik at tre av jubilantene fikk hedersbevisningen utdelt hjemme.

Tekst: Vigdis Jensen

Aslaug Pedersen fikk gullnål, diplom og blomster for 40 års medlemskap i LO.

Lovise Karlsen fikk nål, diplom og blomster for 25 års aktivt medlemskap.

Koldtbord hver fredag Ellers i uka blir det mye bilkjøHver fredag møtes dagvaktene i ring på de ansatte. Kråkstad er et den hjemmebaserte omsorgen på landlig distrikt, selv om området Kråkstad over et delikat lite koldtogså dekker halve Ski sentrum bord i lunsjen. De samler inn en som er et byliknende tettsted. tier fra hver, og ansvaret for å – Det blir gjerne mellom tre og kjøpe brød går på rundgang. Så fem mil bak rattet hver tar alle med seg litt < MATPAUSE dag. En sjelden gang pålegg, og alt kan vi være oppe i ni samles til felles Ansatte i hjemmebasert mil, forteller tillitsvalgt lunsjnytelse. omsorg, Kråkstad distrikt i Ski kommune.

Ann-Helen Engh.

Og helgevaktene Bilene står ute, og får selvsagt sitt. I juleønsket fra de ansatte var dette tilfellet rester! spade i hver bil, og en lommelykt.

Litt godt må en jo kunne unne Og bevilgende julenisser i Ski seg. Det er tross alt helg bare én rådhus var i godlune denne gang i uka.

HYGGELIG FELLESSKAP: Foran Edel Ljungquist. Rundt bordet fra v: Merete Gravdal, Siv Johansen, Mette Solberg, Marit Meinseth, Tove Andersen, Mirsada Vejsa, Ann-Helen Engh, Tove Bjerketvedt og Elin Frich.

gangen, så nå er spadene på plass.

Ubrøytede veier og vårbløyte er andre utfordringer. De ansatte

har en firehjulstrekker på deling, og den kan være god å ha enkelte ganger.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2007 < 61

KRYSSORD

«Denne uka gikk fort, i overmorgen er det alt onsdag.»

NORSK ORDTAK

Hermod Husgeråd Tall 11-2006 fork.

Skjelett

Emballasje

© 102

Kjeltring Artikulere

Morder-

isk

Streben

Mester-

skap

Slektning

Stime Jod Svar Hunndyr

Merkelig

Kaste

Pike navn

Gutte navn Tidsmåler Delt

Overhode

Land

Rom

Kjerr

Pike navn Kropp

Parentes

Pluss

Pike navn

Fiks

Matt

Rapport

Publisitet

Juks

Humør

Blomst

Ense

Gutte navn

Overvære

Titteskap

Oppdrett

Opphøye

Pine Humre

Observere

Bue

Moderne

Avfall

pron.

Rov

Italia

Pike navn

Rabiat

Porsjon

Fotdelen

Herkomst

Tidspunkt

Feste

VINNERE av kryssord nr. 11

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket ut åpnes!

ADRESSE POSTNR./STED NÅR MOTTOK DU BLADET

62 < Fagbladet 2/2007

Prøve

Slagsted

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 15. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

NAVN

Kna

Ikke

Pike navn

Doven

Tekstil

Underkue

Nynorsk

Lage mat

Vasse

Tigget

Sot Bitter

Pike navn

Skade

S P O G F F O R R E S E H O P S T

N T A N O S K A U T C E N A P R E O L

M A K I R R G N Å E S T R A N S E S Y Ø R I R K N E G J R E E F O L N S I N N G E I M

S I G R I D H U G K R A

V I M A T E R L E L D B A E I G T E R S E U T R V E T I S S T E T

B L T F E E L A T D S A G E E I T G R T U N L E N E I E R L G L I S G I E L E G G I A S V I N D U B L A R Å B A R T O V E

< Vi

har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Ingvald Ulvund 5700 Voss Solveig Nielsen 3160 Stokke Ingrid Norum 7051 Trondheim

TEGNESERIE

PETIT

Homo dicens Bare for ordens skyld: Dette skal handle om språk, ikke noe de slåss om i Den norske kirke. Prestene kan gjerne for meg være imot at folk av samme kjønn blir glade i hverandre.

Det er lov å mene mye rart. Men de trenger vel ikke å praktisere, de kan holde motstanden for seg selv.

Nok om det! Dette skulle handle om språk.

Jeg må forresten komme med en advarsel før vi går videre. Språk kan være både friskt og vulgært. Jeg har observert sterke scener – rent språklig. Derfor vil jeg råde alle med sarte språknerver til å stoppe her.

Dette kommer til å inneholde ord mange av oss helst ikke vil lese på trykk i et anstendig blad.

Du er altså advart.

Kom ikke etterpå å si at jeg ikke advarte deg!

Du er der fortsatt. OK, da går vi videre.

Ettermiddagene var blitt atskillig lysere, en lav sol hang fortsatt like over horisonten, og jeg gikk fornøyd nedover veien da jeg overhørte to ungdommers ivrige samtale: – Og jeg bare...

– Fy faen!

– Ja, helvete, heller! Og jeg bare...

– Fy faaaen, altså!

– Og jeg bare...

– Fyyy faen!

Sola sank akkurat ned under horisontlinja da jeg gikk forbi. Det ble mørkere, og jeg fabulerte lett deprimert over hvordan verden kommer til å bli en gang i framtida, sånn om 10–12 år.

Da har neandertalerne overtatt.

Du finner dem på hvert gatehjørne, i alle parkene, over alt! De grynter og gestikulerer til hverandre, og er skjønt enige om at homo dicens – det snakkende mennesket – egentlig var en oppskrytt greie.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fagbladet 2/2007 < 63

ORGANISASJON

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Internett: www.fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen 1. nestleder: Gerd Kristiansen 2. nestleder: Anne Grethe Skårdal, Mette Nord Jan Helge Gulbrandsen Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Gerd Eva Volden, leder SKA Stein Guldbrandsen, leder SST Mette Henriksen Aas, leder SKKO

E-post: post@fagforbundet.no

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKT Siri Baastad, tlf. 23 06 46 25

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00.

Faks 23 06 40 01

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040 E-post: servicetorget@fagforbundet.no

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

KOMPETANSESENTRENE Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 6749, St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadr. C. J. Hambros plass 2 d Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Bradbenken 1, 5003 Bergen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Oslo: Haakon VIIs gate 5, 0161 Oslo Tlf. 23 06 18 10. Faks 23 06 18 09

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Dronningens gt. 10, Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø.

Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Hordaland Postboks 4064 Dreggen, 5835 Bergen Besøksadr. Bradbenken 1 Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59 E-post: Fylke_Hordaland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hordaland

Fagforbundet Nordland Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: Fylke_Nordland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordland

FYLKESKONTORENE Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post: Fylke_Ostfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/ostfold Fagforbundet Akershus Lilletorget 1, 0184 Oslo Tlf. 23 06 27 70 Faks 23 06 27 71 E-post: Fylke_Akershus@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/akershus Fagforbundet Oslo Postboks 1864 Vika, 0124 Oslo Besøksadr. Haakon VII’s gate 5A Tlf. 23 06 18 10 • Faks 23 06 18 11 E-post: Fylke_Oslo@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oslo/ Fagforbundet Hedmark Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: Fylke_Hedmark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/hedmark Fagforbundet Oppland Serviceboks 55, 2809 Gjøvik Tlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21 E-post: Fylke_Oppland@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/oppland

64 < Fagbladet 2/2007

Fagforbundet Buskerud Haugesgate 1, 3019 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: Fylke_Buskerud@fagforbundet.no www.welcome2.no/fagforbundet-buskerud/ Fagforbundet Vestfold Farmandsvn.3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71 E-post: Fylke_Vestfold@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestfold Fagforbundet Telemark Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: Fylke_Telemark@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/telemark Fagforbundet Aust-Agder Strømsbusletta 9 b, 4847 Arendal Tlf. 37 02 52 53/37 02 58 60 E-post: Fylke_Aust-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/austagder Fagforbundet Vest-Agder Postboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15 Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/vestagder Fagforbundet Rogaland Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 50 02 77 E-post: Fylke_Rogaland@fagforbundet.no www.fagforbundet-rogaland.no

Fagforbundet Sogn og Fjordane Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31 E-post: Fylke_Sogn-og-Fjordane@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sognogfjordane/ Fagforbundet Møre og Romsdal Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61 E-post: Fylke_More-og-Romsdal@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/moreogromsdal/ Fagforbundet Sør-Trøndelag Postboks 806 Sentrum, 7408 Trondheim Besøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21 E-post: Fylke_Sor-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/sortrondelag/ Fagforbundet Nord-Trøndelag Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10 E-post: Fylke_Nord-Trondelag@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/nordtrondelag

Fagforbundet Troms Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 00/302/306/307 E-post: Fylke_Troms@fagforbundet.no www.fagforbundet.no/troms Fagforbundet Finnmark Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 26 29 E-post: Fylke_Finnmark@fagforbundet.no http://www.fagforbundet-finnmark.on.to/

ANNONSEFRISTER

Blad

Ann.frist

Utgivelse

NR. 3

1. MARS

19. MARS

NR. 4

29. MARS

23. APRIL

NR. 5

3. MAI

22. MAI

NR. 6/7

31. MAI

18. JUNI

NR. 8

9. AUG

27. AUG

ORGANISASJON

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

F Y L L E S U T AV FA G F O R B U N D E T

NYTT MEDLEM

Medl. nr.

Etternavn

Fødsels- og personnr. (11 siffer)

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Fornavn

Samferdsel og teknisk (SST)

Adresse

Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l.

Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE Arbeidsgiver Arbeidssted

Tlf.nr.

Yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke Dato

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn Adresse Postnr.

Poststed

E-post

Tlf. priv

Fagforening

Fagforeningsnr.

Mobil

Ikke send noe nå, jeg samler opp

Send meg vervepremie nr

ENDRINGSBLANKETT

Ved innmelding som yrkesaktiv blir du automatisk med i forbundets obligatoriske LO-Favør-forsikringer: • Kollektiv hjem kr 60 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplæringsog utviklingsfond) vil komme i tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets gruppeforsikring – en kombinert livs-, uføre- og ulykkesforsikring, dersom du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev fra oss med nærmere orientering om gruppeforsikringen og om hvordan du kan reservere deg.)

Underskift

Etternavn

FORSIKRING

Send meg flere vervekuponger

Oversikt over vervepremiene finner du på www.fagforbundet.no

Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

Etternavn

LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn

Fornavn

SEKSJON Helse og sosial (SHS) Kontor og administrasjon (SKA)

Ny adresse Nytt postnr.

Poststed

Nytt tlf. privat/mobil

Samferdsel og teknisk (SST) Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

E-post Ny arbeidsgiver 1 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Ny stillling/prosent Ny arbeidsgiver 2 Nytt arbeidssted

Nytt tlf.nr.

Nytt yrke

Stilling/prosent

Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT Arbeidsledig

Pensjonist

Ufør

Permisjon uten lønn

Attføring

Fra

Til

Annet Dato

Underskift Fagbladet 2/2007 < 65

JOBBLIV «Eg elskar å gå på kurs. Folk møtes med felles interesse.»

66 < Fagbladet 2/2007

JOBBLIV

Lilly Ødemark Alder: 62 år Yrke: Omsorgsarbeidar og bibliotekar Jobbstad: Fjaler kommune Sivil status: Enke, to born, seks barneborn og hunden Buster Fritid: Ymse kurs og lappeteppe

Buster og Besta på Ødemark Låtten sit i øyro lenge etter eit møte med Lilly. Ho ler mest heile tida. Mest av seg sjølv. Men òg av meg og mange andre ho har treft.

Ho ler til dømes av alle dei framandfolka som har sete på med henne i denne vesle Yarisen. Folk som ikkje kjenner seg trygge på den smale vegen frå 1920-talet med berre nokre låge, puslete kantsteinar mellom bil og stup.

– Eg plar seie: Det er på vegen me køyrer, ler Lilly. Og dermed må me andre skjøne at sjølv om bilen er liten og farten kjennes stor, så er det inga fare.

Etter ei dryg mil frå næraste busstopp i Vadheim, gjennom Guddalen, forbi barndomsheimen hans Herbjørn Sørebø, ender me til slutt på Ødemark gard. Her lever Lilly saman med Buster.

På denne turen har Lilly peika og preika. Og eg blir klokare for kvar kilometer. Eg lærer ein del om

distrikta. Kanskje meir enn eg har gjort i alle dei åra eg har sete på kafé og lese aviser inne i hovudstaden.

Her budde og levde ei ungjente heilt til ho fekk blindtarmbetennelse. Men vegen til hjelp og operasjon var for lang.

– Før var det dyr på alle garder. På 1980-talet hadde me 70 geiter på Ødemark. Og 3000 jordbærplantar.

Sidan 1980 har Lilly drive bibliotekfilial i Guddalen. Og dei siste ti åra har ho òg arbeidd i open omsorg, i Dale, kommunesenteret, mest kjend for Jakob Sande og I morgon vil eg byrja eit nytt og betre liv, trur eg...

Men alt er ikkje til å le av. Ho blir alvorleg når ho minnes mannen ho var gift med. Han som ein dag gjekk ut og lat att døra etter seg...

No er det fem år sidan. Etter den dagen har det vore Buster og Besta.

Lilly er heller ikkje blid når ho snakkar om korleis folk flest ser på menneske med vektproblem. Ho seier

sjølv at ho er for tjukk, og ho skulle gjerne fått møte eit helsevesen som tok problemet på alvor.

Livet på Ødemark er ikkje så lite fargerikt.

– Eg er lilla. Eg kjem aldri heilt ut av det lilla, seier Lilly.

For tjue år sidan byrja ho med lappeteknikk. Då var dei sju som gjekk på kurs. No er det berre Lilly igjen. Men ho bytter lappar med folk over heile verda. Så sjølv om ho sit åleine og syr, er det ein sosial geskjeft.

Sist sommar dekorerte ho hus, stabbur og gjerde med store og små tepper. Dottera selde vaflar og kaffi.

To systrer kom frå Bergen for å selje teppa. Og 150 besøkjande kom frå Dale og Førde for å sjå og kjøpe.

Når ho ikkje syr eller arbeider, går ho på kurs.

– Eg elskar å gå på kurs. Folk møtes med felles interesse. Det blir eit fellesskap av det, og det fellesskapet fascinerer meg, seier ho.

– Det er derfor eg no tek kurs for tillitsvalde Fase 2 – i ein alder av 62 år!

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Fagbladet 2/2007 < 67

B-Postabonnement Postboks 7003 St. Olavs plass 0130 Oslo.Tlf.: 23 06 40 00 Ettersendes ikke ved varig adresseendring.

y N

t! e h

garantibevis ✿ Alle våre produkter er unike og produsert med eksklusiv enerett og kan derfor kun kjøpes fra Presentex. ✿ Du får varer av høyeste kvalitet – hvert produkt er nøye kvalitetskontrollert og merket med Presentex kvalitetsemblem. ✿ Åpent kjøp i 10 dager.

QUALITY

✿ Full bytte/returrett i 30 dager. ✿ Ny vare hvis PORCELAIN noe er i stykker ved leveransen. ✿ Helt kostnadsfritt! ✿ Du har minst 5 års garanti etter kjøp.

påskefryd består av 6 vidunderlige påskemotiv!

Møt våren med skjønne Påskefryd!

Skap dine egne påsketradisjoner med vårt stemningsfulle servise Påskefryd. Å feire høytider med familie og venner gir livskvalitet og minner for livet. I påsken ønsker vi våren velkommen, vi pynter hjemmene våre med påskepynt og påskeris, vi maler egg sammen med barna og møtes for en hyggelig stund rundt det dekkede bordet. Med Påskefryd dekker du et hyggelig og innbydende påskebord som ønsker gjestene dine hjertelig velkommen.

Påskefryd er laget i ekte feltspatsporselen med håndlitograferte motiv og dekor i 24 karat gull.

MIDDAGSTALLERKEN 26 CM

Begynn å samle nå, så får du kjøpe ditt første kuvertsett for 0‚- pluss porto.

ASSJETT 21 CM

og en asjett En tallerken premiene ed m en m sam tt for kun kan nå bli di

0

,*

Du sparer

1847,-!

✗

Påskekupong!

Svar innen 7 dager!

JA TACK! Jeg vil motta mitt første kuvertsett i den nydelige servise Påskefryd for kun 0,- (verdi 429,-). Deretter får jeg ett nytt kuvertsett hver måned til den fantastisk rimelige prisen på kr. 249,så lenge jeg selv ønsker eller til jeg fått alle 12 kuvertsettene.

Moms inngår. Kun porto 49,- og eksp.gebyr 29,- tilkommer.

ASJETT OG MIDDAGSTALLERKEN FRANKERES IKKE

0,-

JA!

Jeg svarer innen 7 dager og får den den nydelige linduken (verdi 649,-) med mitt andre kuvertsett og den vakre gratengformen (verdi 949,-)tilsammen med mitt tredje kuvertsett, helt uten ekstra kostnad.

*PLUS

PORTO

PRESENTEX BETALER PORTOEN!

NFB065M002

NYDELIG GUL LINDUK 140 x 250 cm

Premie 2

649,949,1847,-

VAKKER GRATENGFORM

DU BETALER

Adresse:

249,-

Premie 1

TOTAL VERDI:

Navn:

* 0,-

Borddekking til alle anledninger

Postnr./Sted: Tlf. nr:

Alt dette blir ditt for kun 0,-!

Underskrift:

Presentex forbeholder seg retten til å godkjenne bestillinger. Dine kundeopplysninger oppdateres og lagres for at vi skal kunne opprettholde et godt kundeforhold til deg. Opplysningene lagres også i en viss periode etter at kundeforholdet er avsluttet, for å kunne gi deg fordelaktige tilbud fra oss og våre samarbeidspartnere. Vennligst kontakt vår kundetjeneste hvis du ønsker informasjon om våre kundeopplysninger eller hvis du vil slette dem for å ikke motta flere tilbud. For ikke avhentede pakker debiteres kr.

200 + fraktavgift. Tilbudet gjelder kun for nye abonnementer på Påskefryd og kun én bestilling per husholdning.

*PLUSS PORTO

SVARSENDING 1186 0090 OSLO

Send inn kupongen nå eller ring 22 36 20 35 Presentex AV, Postboks 995, Sentrum, 0104 Oslo. Tel: 22 36 20 35. www.presentex.no