Noa Nr. 1 - 2015

Nye

Veterinæren forklarer:

FAKTA OM KASTRERING AV HANNHUND

Et magasin fra Evidensia Dyrehelse • Nr. 1 • 2015

4

TIPS OM KATTENS SÅRSTELL

Følg et case:

KATTEN TUFS REDDET MED AVANSERT RYGGKIRURGI SESONGTIPS:

Sommer farer!!

SIDE 4-5

Feltritt på Segersjö FAMILIEN MONTGOMERY SER INGEN HINDERE

noa nr 1 2015 | 1

En god god forsikring forsikring består består av av En kunnskap og og engasjement engasjement kunnskap D D

fristendeå åutsette utsetteforsikringen forsikringeni de i de etetererfristende lykkelige dagene når valpen springer sorgløst lykkelige dagene når valpen springer sorgløst rundti hus i husogoghage. hage.Husk Huskå åforsikre forsikrevalpen valpenfør førden den rundt fyller4 4måneder. måneder.En Enuavbrutt uavbruttforsikring forsikringfra fraførste første fyller daggir girden denmest mestomfattende omfattendedekningen. dekningen.En Engod god dag veterinærforsikringkan kanredde reddeliv. liv. veterinærforsikring direktekontakt kontaktmed medenenavavvåre våre TaTadirekte forsikringsagentereller ellerring ringoss osspåpå forsikringsagenter tlf.2424121240400000for former merinformasjon. informasjon. tlf.

RitRit a aGu Gu llik llik sen sen FoFo rsirsi krikri ngng sag sag entforforsmsm ent ådåd yr.yr.

Følg oss Følg oss påpå

@agrianorge @agrianorge

www.agria.no 2 |www.agria.no noa nr 1 2015

Anbefalt Anbefalt av:av:

Nye

LEDER

En guttedrøm gikk i oppfyllelse MANGE GUTTER DRØMMER om å bli pilot eller politimann. Min drøm var å arbeide med dyr. Jeg vokste opp på en bondegård i en ramme av storslagen natur i Ytre Namdalen. Vi barna ble tatt med i de fleste gjøremål på gården, også i håndteringen av dyrene. Dyrene var en naturlig del av hverdagen. Å tenke på dette vekker minner om å sitte i gresset og se på dyrene som beiter. Dette er “balsam” og gir meg en stor indre ro. Våre trofaste elghunder var alltid med oss - deres glede og kjærlighet kunne ikke bare sees gjennom logring, den kunne virkelig føles. Livet på landet ble anslaget til min drøm om å arbeide med dyr, om å bli veterinær, som igjen førte meg via den veterinærmedisinske forskningen over i klinisk virksomhet og videre til etableringen og byggingen av Evidensia i Norge.

EVIDENSIA ØNSKER Å representere trygghet for

dyrene og deres eiere.

Den beste måten vi kan strekke oss mot dette idealet, er å sørge for at vi følger med i den moderne veterinærmedisinske utviklingen. Evidensia betyr bevis, noe håndfast, noe som er til å stole på. Feltet vårt er i utvikling og ny kunnskap og metoder utfordrer oss stadig. Vi ønsker å være i front, etterutdanne spesialister og jobbe med moderne og avansert teknisk utrustning. Dette gir oss dyktige klinikere og dyrehelsepersonell og gjennom et tett samarbeid mellom klinikk og forskning er

vi sammen i stand til å jakte på ny kunnskap om behandling av dyr. Vi ønsker at dyrene og deres eiere skal møte denne kompetansen når de kommer til oss, og at de skal bli tatt imot av ansatte som er genuint opptatt av dyrets helse.

NÅR EKSPERTENE SAMARBEIDER, vinner du.

Rent utviklingsmessig har veterinærmedisinen i Sverige gjennom mange år ligget i forkant. Etableringen av Evidensia i Norge muliggjør dannelsen av et faglig nettverk og samarbeid over landegrenser – noe som styrker faget vårt. Kanskje kan vi si at våre kunder vil være de virkelige vinnerne. Hvorfor?

Et slikt samarbeid sikrer tilgangen til kunnskap og erfaring som for noen år siden var å betrakte som en umulighet.

Evidensia er Nordens kvalitetsledende kjede innen veterinærmedisin med over 90 dyrehospital og klinikker i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Vi er stolte over at Evidensia nå vokser og befester sin posisjon i Norge.

I HÅNDEN HOLDER du nå det første medlemsmagasinet på norsk, og vi håper du vil finne interessante artikler her som du kan ha glede og nytte av. Guttedrømmen er fortsatt virksom og jeg er stolt av å være med på å jobbe for friske og glade dyr, og å fremme videreutviklingen av den generelle dyrevelferden.

noa Kundemagasinet NOA utgis av Evidensia Dyrehelse 2 ganger i året. www.evidensia.no info@evidensia.no Ensjøveien 14, 0655 Oslo, telefon: 22 68 35 00 Ansvarlig utgiver: Eva Engström Redaktør: Maria Hofling Redaksjonsråd: Maria Hofling, Ingvild Høva Erevik, Sverre Seierstad, Patrik Thelin (WeThink Nordic), Heidi Must (WeThink Nordic).

Produksjon: Evidensia Djursjukvård Omslagsfoto: Niclas Persson Siter gjerne Noa men oppgi alltid kilden.

Takk til alle medarbeidere i Evidensia som har bidratt med tid, tanker og kunnskap til dette nummeret av Noa.

Sverre L. Seierstad Country Manager Evidensia Norge

Evidensia er Nordens kvalitetsledende kjede for dyrehelse. Vi tilbyr alt fra grunnleggende stell i nærheten av deg, til den mest avanserte pleie ved dyrehospitalene våre. Velkommen til oss! Du finner oss på nærmere 130 steder i hele Norden.

Sverre L. Seierstad Country Manager Evidensia Norge

noa nr 1 2015 | 3

TIPS:

BROSJYRE MED GODE RÅD OM FLÅTT

Flått er en stor bekymring for mange hundeeiere.

Hunder kan bli svært syke av sykdommer overført av flått. Katter påvirkes ikke på samme måte av smitten, men det er ikke morsomt når de drar med seg de små krypene inn i huset.

I år finnes et nytt produkt mot problemet: Nexgard tyggetabletter fra Merial. Dette er en helt ny loppe- og flottmiddelbehandling for hunder. Tabletten fås på resept og bekjemper både lopper og flått, og sies til og med å være svært velsmakende for hunden.

PÅ JAKT TIL HØSTEN? TREN NÅ!

Visste du at Evidensia har laget en brosjyre med informasjon om flått og de sykdommene de kan overføre. Du finner den på evidensia.no/gode-rad

NYTT FLÅTTMIDDEL I TABLETTFORM BEKJEMPER OGSÅ LOPPER

4 | noa nr 1 2015

Jakthunden kommer ofte inn som pasient i løpet av høsten. Derfor bør du trene den i god tid før sesong og gjerne kontinuerlig hele året for å holde muskler, sener og leddbånd i form. Da tåler hunden intensiv trening når jaktsesongen nærmer seg.

Ved løping- og sykkeltrening bør du velge ulike typer underlag, slik at potene er trent for skogbunnen.

Svømming er også en bra måte å få hunden i form på både kondisjonsmessig og muskulært.

Basseng fungerer hele året, men om sommeren er det naturligvis deiligst utendørs.

Propriosepsjon er evnen til å avgjøre egne kroppsdelers posisjon, noe som er en del av kroppsoppfatningen. Fenomenet kalles også dypsensibilitet, og er nødvendig for å kunne holde balansen. Denne evnen er viktig å trene opp hos valper. Hvis et dyr har en ryggskade, kan tap av propriosepsjon være et symptom.

FORSKNING VISER: INGEN EFFEKT AV KORTISON VED HUGGORMBITT Tidligere ble ofte hunder og katter som var blitt bitt av hoggorm vanligvis behandlet med kortison. De siste årene har stadig flere stilt spørsmål ved effekten av kortisonbehandlingen.

En ny studie gjennomført av forskere ved Sveriges lantbruksuniversitet i samarbeid med veterinær Erika Brandeker på Evidensia Södra Djursjukhuset har studert effekten av kortisonbehandling hos 75 hunder som var bitt av huggorm, der halvparten fikk kortison og de øvrige fikk placebo.

I studien var det ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt allmenntilstand og heller ikke graden av hevelse fra huggormbittet. Kortisonbehandlingen ga altså ingen merkbar effekt på hundene.

Les mer om huggormbitt på evidensia.no/gode-rad.

Se opp for sandrikt beite SAND ER PUSSIG NOK en vanlig årsak til forstoppelse og kolikk, bl.a. i Skåne der jorda består av mye sand. Noen hester er mer utsatt for å få i seg sand, og i verste fall må en slik hest selges eller omplasseres.

UTVALGT FOR SESONGEN

propriosepsjon

– Når det er milde vintre og dårlig beite, spiser hesten alt og får opp hele tuer med røtter og sand.

En viss mengde sand er helt normalt, men blir det en opphopning, påvirkes tarmens motoriske funksjon, og dermed tarmens evne til å kvitte seg med sand. Det kan dreie seg om 20-30 kg sand, forteller Anna Öman, sjefveterinær på Evidensia Specialisthästsjukhuset Helsingborg.

SLIK UNNGÅR DU SANDFORSTOPPELSE: • La hesten gå i en innhegning uten beite.

• Plasser fôret over bakkenivå, på et underlag uten sand.

• Ta eventuelt inn hestene når de skal spise.

• Hvis mulig: bytt beite.

• I ekstreme tilfeller: bruk munnkurv.

noa nr 1 2015 | 5

Tøff kamp for Indoctra Hoppen Indoctra var i toppform og klar til start i sprangridning da det som ikke må skje likevel skjedde. Hun ble rammet av akutt kolikk. Flere ganger så det veldig mørkt ut, men verken hest, eier eller teamet ønsket å gi opp så lett.

Tekst: Maria Hofling Foto: Privat, Maria Hofling, Niclas Persson

Den gang

I dag

DET ER NESTEN et år siden hoppen Indoctra ble syk med akutt kolikk som ble langvarig, med to bukåpninger for å løse problemene.

Indoctra fikk intensiv pleie døgnet rundt med alt fra medisinering og intravenøs næring til små daglige turer i frisk luft. Og til slutt hjalp det.

– Hun er helt klart en unik hest som overvant dette mentalt, sier Elin Skärlina, en av veterinærene på Evidensia Specialisthästsjukhuset Strömsholm, som deltok i behandlingen.

I dag er Indoctra frisk og på vei tilbake. Eier Charlie Siemerling er i Tyskland når Noa ringer ham: – Hun har beholdt sin gode fighting spirit.

Glimtet i øyet er der fortsatt. Ellers ville hun aldri ha klart operasjonene, sier han.

Charlie er i Tyskland for å trene og delta i konkurranser. Han pleier å dra dit før konkurransesesongen i Sverige starter. Seks hester fikk bli med denne gangen, og Indoctra er én av dem.

– Hun er ikke klar for å begynne å konkurrere, men jeg ville ikke etterlate henne hjemme. Vi har et spesielt forhold, forteller Charlie.

CHARLIE OG SAMBOEREN Ulrika Nilsson har avlet opp Indoctra selv, og formen hennes var veldig

6 | noa nr 6 2015

lovende før kolikken.

– Jeg håper at hun kommer opp på samme nivå som hun var tidligere. Jeg er sakte, men sikkert i ferd med å bygge henne opp igjen, så får vi se hvordan det går, sier en optimistisk Charlie og fortsetter: – Helt ærlig, så er jeg bare glad for at hun overlevde. Hvis hun kan få et føll er det bonus, og dobbeltbonus hvis hun kan konkurrere igjen. Men hun er bare ti år, så hun har alle muligheter.

Charlie har ikke bekymret seg for kolikk hos hestene sine verken før eller etter dette.

– I løpet av mine 30 år med hester har jeg aldri tidligere måtte oppsøke veterinær pga. kolikk. Jeg snakket med faren min om det, og han har heller aldri opplevd en så dramatisk kolikk.

DET ER USIKKERT hvorfor Indoctra ble rammet, og hvorfor hun ble så dårlig.

– Hun gikk mye ned i vekt da hun ble syk.

Etter en måned hadde hun bare gått ned 13 kg, men etter to måneder hadde hun mistet 100 kg. På slutten tenkte jeg: Vil hun klare seg? At hun lever i dag føles som et mirakel. Jeg sa til de som behandlet henne: Hvis dere mener at hun lider så mye at hun bør slippe, så skal hun naturligvis få det, men det må dere avgjøre. Selv var jeg partisk og ikke i stand

Tips

UNNGÅ KOLIKK I ULIKE STADIER AV HESTENS LIV

Føll: Hold øye med parasitter og orm. Aktive hester: Fôringsrutiner, stress, jevnt aktivitetsnivå uansett omstendigheter.

Eldre hester: Hold øye med tannhelsen.

til å ta en slik beslutning.

Så langt kom det aldri. Faktum er at mange hester med kolikk som får åpnet buken, blir bra igjen.

– Ja, det er vanlig. En oppfølgningsstudie viste at over 80 prosent av hester som får åpnet buken, blir bra igjen. Blant dem er det mange hester som presterer høyt i trav, sprangridning og dressur, som kommer tilbake på forventet nivå. I motsetning til hva mange tror, er det en god prognose, sier Elin Skärlina.

CHARLIE BESØKTE OFTE Indoctra på sykehuset, gikk ut med henne og deltok i behandlingen. Indoctra er ikke typen som liker alle, men hun ble roligere i hans nærvær. Flere i behandlingsteamet ble kjent med temperamentet og humøret hennes.

– Nå vil jeg ikke forlate henne fordi jeg elsker henne mer enn alt annet. Nå skal jeg bygge henne opp selv. Da kan jeg ikke klandre noen andre dersom det ikke går bra, sier Charlie.

Når hesten er sterk igjen, kan hun begynne med vanlig trening, riktignok under ekstra oppsyn.

– Deretter får vi se om hun er klar for å begynne å konkurrere. Fortsettelse følger, sier Charlie.

CHARLIE SIEMERLING

Driver hestegården Bärsta gård sammen med samboeren Ulrika Nilsson. Sertifisert B-trener i sprang, spranginstruktør, rytter, deltar i konkurranser på elitenivå og har gode plasseringer i krevende internasjonal sprangridning.

Drømmen – å konkurrere med Indoctra igjen.

VETERINÆREN FORTELLER: Elin Skärlina var en av veterinærene i gruppen som behandlet Indoctra: – Normalt ser ikke kolikk slik ut. Dette er et avansert og langvarig tilfelle, og hesten fikk svært intensiv behandling Hun er en spesiell dame med godt humør, og det er takket være det at hun har klart dette mentalt. Hun har fått best mulig pleie for å ha det så bra som mulig, men å være innlagt så lenge er uansett nedbrytende. Årsaken til at Indoctra fikk kolikk: – Tynntarmen ble fanget (inkarserert) i et hulrom i bukhulen (foramen epiploicum), som avgrenses av lever, blodårer og sener. Den ble løsnet ved en operasjon, og det ble vurdert at tarmen ville kunne fungere igjen med medisinsk behandling, men det gjorde den ikke. Veterinærgruppen diskuterte om det var nødvendig med lengre tid eller om tarmen rett og slett ikke ville fungere igjen. En eventuell avliving ble også diskutert med eieren. I stedet ble det besluttet å utføre en ny bukåpning.

Den avslørte at tarmen hadde vokst sammen og forårsaket en mekanisk stopp. En del av tynntarmen ble fjernet, og takket være avansert pleie ble Indoctra bra igjen.

noa nr 6 2015 | 7

Tips til deg som vil løpetrene med hunden ... løpetrener Thomas Melen

– Jeg pleier å si at det først og fremst handler om å bestemme seg. Lag en plan og sørg for at treningen du planlegger passer inn i hverdagen. Sett deg realistiske mål og lytt til kroppen din.

slakt bånd. En hund som trekker og bestemmer hastigheten, har ofte en negativ effekt på løpestilen, og øker risikoen for skader. Ha hunden på høyre side. Deler du løype med andre som trener, beskytter du hunden bedre hvis den er på høyre side.

Hva er den vanligste feilen som fører til at treningen stopper opp?

Hvorfor er hunden en bra treningsvenn?

– At man ikke starter forsiktig. Har vi hørt det før? Javisst. Har vi hørt på det? Niks. Å begynne å trene hardt er heller ingen grunn til å gi opp.

– Hunden sier aldri nei til en økt, den er vanligvis bare glad for at du gjør et klokt valg og løper en runde.

Alle aktiviteter du gjør sammen med hunden, gjør at du og hunden får et bedre og tettere forhold.

Har du noen gode tips til de som vil begynne å trene løping?

4

Hvordan løper man best med hund?

– Ha hunden ved siden av deg i

ULIKE SÅRTYPER DU BØR KJENNE TIL Kattens største organ er huden, og den er en viktig del av immunforsvaret. Små sårskader kan gi store konsekvenser for underliggende vev. Hudsår kan også være det første tegnet på alvorlig sykdom andre steder i kroppen og du bør oppsøke veterinær raskt for å spare katten for lidelser, og deg selv for tid og penger senere.

Endring i kattens adferd er et annet viktig tegn på at noe er galt og at du bør kontakte veterinær.

Tekst: Heidi Must

KATTEBITT OG BYLLER Dette er den vanligste årsaken til hudsår hos katt.

Bittskader som har gått igjennom huden gir ofte infeksjon som trenger behandling med antibiotika.

Ubehandlet bittskade kan gi byller.

ALLERGISKE REAKSJONER OG HYPERSENSITIVITET Det er ikke uvanlig at katter får kløe som gir sår eller har hudsår som ikke klør. Ofte er kløen forårsaket av ting som f.eks. nytt gulv-/kurvteppe, ny kattesand, ny hårspray eller også flåttbitt eller andre parasitter. Pus kan også reagere på maten den spiser.

TRAUMER – TRAFIKKULYKKER OG ALVORLIGERE DYREBITT Ved større sår som f.eks. avrivning av hud, må hudtransplantasjon vurderes.

Et slikt sår vil alltid være infisert med bakterier, og antibiotika og smertebehandling er viktig i tillegg til hyppig sårstell. Her er det viktig å komme raskt til veterinær.

Irene Vindenes, veterinær ved Evidensia Åssiden Dyreklinikk, snakker om kattesår..

8 | noa nr 6 2015

ANDRE ÅRSAKER TIL SÅR

I ørekanalen er øremidd den vanligste årsaken til kløe og sår. Kreftkuler i og under huden kan sprekke og gi hudsår. Hudsår kan også av og til være første tegn ved sykdommer i immunsystemet, odartet kreft i brysthulen, overaktiv binyre, og alvorlige skader på lever og bukspyttkjertel.

Få bukt med våteksem Har du en raggete hund, kjenner du sannsynligvis til det som kalles for våteksem. Hunder med tykk pels og populære raser som schäfer og golden retriever kan være utsatt for våteksem om sommeren. Noa ba klinikkveterinær Niklas Borg om råd.

Tekst: Maria Hofling Foto: Niclas Persson

VÅTEKSEM ER ET væskende eksem som forårsaker en overfladisk hudinfeksjon. Våteksem kan spre seg eksplosjonsartet. Fra størrelse med en mynt til fem-seks cm på en dag, sier Niklas Borg, veterinær ved Evidensia Djursjukhuset Malmö.

Våteksem er mest vanlig om sommeren når det er varmt og bakterier vokser lettere. Spesielt i en varm og tett pels. Badevann, men også pollen, kan irritere sart hud. Våteksem starter med at hunden klør seg, huden begynner å væske, væsken irriterer huden rundt, det klør mer og eksemet sprer seg.

SIDEN DET KAN utvikle seg fort, er det viktig å starte behandlingen av våteksem så raskt som mulig.

– Børst ned pelsen og vask med klorheksidinløsning eller sjampo.

Man kan også smøre på noe som demper kløen, f.eks. en kløedempende gel. Vask og hold det rent for sekret. Dette er ofte nok, men noen ganger behøves også smertestillende. Våteksem kan være svært smertefullt, særlig hvis sårene er store, sier Niklas Borg. I slike tilfeller kan det være best å oppsøke veterinæren for behandling.

DET TRENGER IKKE bare å være

pelsen som er årsaken hvis du har en hund som ofte er plaget av våteksem.

– Den kan ha en underliggende allergi, i så fall har hunden redusert

motstandskraft. Allergi kan forårsake ørebetennelse, f.eks. hvis hunden prøver å klø i øret. Huden på kinnet kan skades, og våteksem kan oppstå der.

Noen hunder kan få våteksem når de bader. En måte å forhindre det på er ved å skylle med ferskvann etter badingen.

– Elsker de å bade, er det bare å la dem gjøre det. Vask regelmessig med antibakteriell sjampo. Hvis hunden får gjentatte hudinfeksjoner, kan det skyldes en allergi. I slike tilfeller bør hunden undersøkes. Et alternativ er å gi hunden en sommerfrisyre ved ganske enkelt å barbere ned pelsen.

– Det kan være mer behagelig og lettere å vedlikeholde, sier Niklas Borg.

SLIK KJENNER DU IGJEN VÅTEKSEM: Våteksem kan forveksles med et sår fordi det blir som en skorpe av tørket og klissete sekret.

Våteksem har ingen perforerende sår, men huden er overfladisk infisert.

Barber området dersom det er vanskelig å se.

Våteksem er ofte illeluktende, og er mest vanlig på hals, kinn, bakparten og på lårene.

Husk!

Våteksem kan ha en allergisk årsak og allergi er arvelig. Hvis du er oppdretter bør du ikke avle på et allergisk individ.

noa nr 6 2015 | 9

10 | noa nr 1 2015

Nye

FØLG ET CASE

Tufs fikk livet tilbake En svært sjelden beinutvekst i ryggmargkanalen truet med å gjøre huskatten Tufs lam.

Eierne ble stilt overfor et vanskelig valg; å la Tufs sovne inn eller å prøve en avansert operasjon.

Tekst: Maria Hofling Foto: Therése Jansson

DA VI HADDE tatt beslutningen, føltes det veldig riktig, sier Maria, som eier Tufs.

Takket være avansert kirurgi og omsorgsfull pleie, fikk Tufs en ny sjanse i livet. I dag er hun en leken og aktiv katt som er ung til sinns. Dessuten er hun smart. Hun har lært å åpne pedalbøtten på

badet for å få tak i ettertraktede skatter. Som f.eks. eiernes Q-tips som hun deretter skjuler under kjøkkenmatten.

– Hun er litt sprø, men hun er også verdens koseligste. Jo friskere hun blir, desto koseligere har u hun blitt.

noa nr 1 2015 | 11

Tufs var bare ti måneder da problemene oppstod. ”Vi så at hun var en veldig fin katt før det, men nå synes vi at hun er enda mer spesiell” sier eieren.

SÅ SNART VEKKERKLOKKEN ringer om morgen, hopper Tufs opp i sengen og maler. Men slik har det ikke alltid vært. For seks måneder siden ble Tufs rammet av en sykdom som gjorde at hun verken murret eller hoppet.

– En kveld da Erik skulle hente henne frem fra under sengen, skrek hun høyt, og han merket at det var noe rart med katten, men fant ingen synlige tegn. Dagen etter var ikke Tufs like aktiv som hun pleide. Vi ble bekymret og løftet henne ned på gulvet for å se om hun kunne bevege seg uten problemer. Hun kunne knapt gå. Noe var helt galt.

Vi fikk en akuttime hos den lokale veterinæren som tok røntgenbilde og kjente på Tufs, forteller Maria.

Veterinæren kunne ikke finne problemet. De måtte dra videre til et dyrehospital i Falun der Tufs ble innlagt for observasjon.

– Der tok de flere røntgenundersøkelser og ultralyd, men de fant heller ikke noe galt. Tufs spiste ikke, hun fikk intravenøs næring og smertestillende morfinplaster. Da Tufs begynte å spise igjen, kunne hun dra hjem, men vi fikk med en katt hjem som dro seg frem ved hjelp av frambeina. Tufs gjorde små fremskritt, men hun var langt fra bra. På dyrehospitalet ville de utføre en MR-undersøkelse, og en henvisning ble sendt til Evidensia Specialistdjursjukhuset Strömsholm.

– De advarte oss om at dette var en dyr un-

12 | noa nr 1 2015

dersøkelse, men vi bestemte oss for at det var verd det. Dessuten hadde vi en forsikring. Veterinær Ulrika Nordwall tok kontakt med oss og bad oss komme med en gang fordi det var så alvorlig, sier Maria.

ETTER EN UNDERSØKELSE kunne de konstatere i hvilken del av ryggen problemet satt. Deretter avslørte MR-undersøkelsen noe veldig uvanlig. Det viste seg at Tufs høyst sannsynlig var rammet av osteochondrom – en beinartet utvekst i en ryggvirvel. Veterinæren konkluderte med at Tufs kunne bli lammet dersom ikke en operasjon for å fjerne beinutveksten ble utført.

– Jeg var var veldig lei meg, forteller Maria.

Samboeren Erik, som hadde vært på jobbreise, dro til Strömsholm for å støtte Maria. Sammen med veterinærene som hadde undersøkt Tufs, diskuterte de ulike alternativer. De hadde aldri utført en lignende operasjon på en katt, og hadde bare én erfaring med hund.

– Ulrika Nordwall var kjempedyktig. Vi følte at hun brydde seg om oss. For oss fikk det koste hva det ville, men Ulrika var veldig flink til å forklare hva operasjonen ville innebære, sier Maria.

På Evidensia Specialistdjursjukhuset Strömsholm jobber det erfarne bildediagnostikere og kirurger med spesialutdannelse på ryggskader.

Nye

FØLG ET CASE

I dag kan Tufs bevege seg normalt og leke med hundevennen sin igjen. Det er Maria og Erik takknemlige for.

Forutsetningene for et vellykket inngrep var gode.

– Det gjaldt å stole på dem. Vi visste at operasjonen ville innebære at hun ville bli dårligere igjen før hun kunne bli bra. Det var hardt, sier Erik.

KATTEN BLE OPERERT EN fredag og måtte bli på sykehuset til tirsdag. De ringte oss en gang om dagen og fortalte hvordan hun hadde det. Det var veldig godt, sier Erik.

Tufs ble bedre og fikk reise hjem.

– Jeg var så glad, så glad da vi fikk hente henne, helt utrolig lykkelig, forteller Maria.

Etterpå fulgte en lang periode med rehabilitering og trening. Tufs ble holdt innesperret i et lite område som sakte ble utvidet etter hvert som hun ble bedre. Maria dro regelmessig til fysioterapeuten med henne.

– Det var en sterk anbefaling. Da vi ble utskrevet, var de nøye med å forklare at det var viktig å trene, sier Maria.

Tufs måtte bl.a. trene på et ustødig underlag for å stabilisere den vinglete bakkroppen sin. Hun fikk også prøve å gå i en såkalt vanntredemølle*, men Tufs var ikke blant de sjeldne katter som liker vann, så det ble med forsøket.

Fysioterapeuten kunne se hvordan musklene ble gjenoppbygd. Det samme kunne kirurgen Hugo Schmökel se da Tufs kom tilbake til kontroll.

– Det var første gangen vi møtte Hugo. Vi hadde hørt at han var opptatt av Tufs, derfor var det kjempegøy å få møte ham. Han var fornøyd med hvor bra Tufs hadde blitt, og har fortalte at selv om han hadde lett grundig, hadde han bare kunnet finne ett eneste dokumentert tilsvarende tilfelle.

I DAG ER husdyr i stadig større utstrekning viktige familiemedlemmer, akkurat som dyrene hjemme hos Maria og Erik.

– Det var mange som sa: ”Herregud, skal dere bruke så mye på en katt? Kan dere ikke bare kjøpe en ny?” Men man kan ikke måle liv i penger. Klart at penger er viktig, men det var virkelig verd det, forklarer Maria.

– Før visste jeg ikke at en slik kompetanse innen dyrehelse fantes, men vi er glade for det, sier Erik.

Erik har et råd til andre dyreeiere som stilles overfor lignende vanskelige valg: – Det er mange som har en mening om hva man bør gjøre, og det skal man kanskje lytte til.

Men deretter må man høre på seg selv og sitt eget hjerte. Vi fikk god hjelp av veterinæren Ulrika Nordwall. Det var bra å få høre begge sider, det føltes riktig. Det er vanskelig å ta en slik beslutning, men går det bra, så får man jo mye igjen etterpå.

– Det ble en veldig dyr katt, men en elsket katt, avslutter Maria.

RYGGSKADER Alle faser er viktige for at dyr med ryggskader skal bli friske igjen.

Fra undersøkelse og diagnose og hele veien til rehabilitering.

Vanlige ryggproblemer er akutt skiveprolaps, ryggtraumer og kroniske sykdommer i ryggraden. * Vanntredemølle er et løpebånd under vann.

Også WTM, water tread mill.

Les om hva veterinærene gjorde på neste side u

noa nr 1 2015 | 13

Nye

FØLG ET CASE

CT- og MR-undersøkelser viste en kraftig kompresjon av ryggmargen, forårsaket av en beinartet endring i ryggmargkanalen.

Tilfellet Tufs – veterinæren forteller Flere veterinærer var involvert i detektivarbeidet med å finne og behandle problemet til Tufs, og Hugo Schmökel som er sjefveterinær på ryggsentret var den som utførte det kirurgiske inngrepet.

– Tufs hadde osteochondrom, som er en ytterst sjelden tilstand. Osteochondrom kan vokse overalt på skjelettet, og som regel gjør det ingenting. Men i dette tilfellet satt utveksten inne i ryggraden, forteller Hugo.

Var det en vanskelig operasjon?

Hugo Schmökel, spesialist i kirurgi og sjefveterinær på Evidensia Ryggcenter Strömsholm.

– Noen dager etter en operasjon kan man begynne med passive bevegelser, som å bøye bena for hånd og gi massasje. Deretter må dyret forsøke å aktivere beina selv. Da sendes signaler i kroppen og nervesystemet begynner å reparere den funksjonen som er blokkert. Hvis dyret føler smerte, er det mulig å kontrollere og behandle, men motivasjonen til å bevege seg, må de selv finne.

«Pasienter med ryggsykdommer blir ofte friske med riktig behandling, men de trenger tid og en engasjert dyreeier»

– Prognosen var god. Det var ingenting som tydet på at det var en ondartet tumor og katten hadde fortsatt følelse i beina. Men en katt er liten, så jeg måtte bruke forstørrelsesbriller.

Er det forskjell på ulike dyrearter?

– Katter pleier å ha drivkraften og noen hunder er større fightere enn andre. Jeg har sett dachs og fransk bulldog som drar seg fremover med bakbeina hengene etter seg i begynnelsen. De har ofte en bestemt type stahet, og det er nødvendig for å lære å gå på nytt.

Hvilke utsikter hadde Tufs til å bli rehabilitert?

– Siden dette var en kronisk kompresjon, ville det ta lengre tid å bli rehabilitert. Tufs måtte lære seg å gå igjen. Pasienter med ryggsykdommer blir ofte friske med riktig behandling, men de trenger tid og en engasjert dyreeier etter operasjonen.

Du sier ofte at dyrene selv må ha en drivkraft for å bli bra igjen. Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det spennende å jobbe med dette området?

– Behandling av ryggsykdommer er utviklet i løpet av de siste årene. De fleste av ryggsenterets pasienter får et smertefritt og aktivt liv igjen. En sterk motivasjon for meg er å se pasientene våre bevege seg uten smerte, sammen med en fornøyd eier, sier Hugo.

FRA JOURNALEN – UVANLIG MED OSTEOCHONDROM Tufs ble henvist for undersøkelse og behandling av lammelse i bakbenene.

Ved hjelp av en neurologisk undersøkelse kunne man se at problemet satt i en bestemt del av ryggraden.

Dette finner man ut ved å se på ulike faktorer, f.eks. svake ben, redusert motoriske

14 | noa nr 1 2015

ferdigheter og økte reflekser.

Hvis nervesystemet er skadet blir refleksene endret.

Bildediagnostikk ved hjelp av CT og MR viste en sterk kompresjon av ryggmargen, forårsaket av en benartet endring i ryggmargskanalen.

Basert på den kliniske og radiologiske undersø-

kelsen ble diagnosen at det sannsynligvis handlet om osteochondrom, som er en ekstremt sjelden godartet svulst hos voksende katter.

Benutvekster forårsaker vanligvis ingen symptomer, men denne satt på et dårlig sted. Ettersom osteochondrom slutter å vokse når

katten når voksen alder, kan de korrigeres kirurgisk med gode prognoser, uten risiko for tilbakefall.

Den feilaktige benmassen ble fjernet. Etter operasjonen kan katten gå og leke og bruke bakbenene igjen.

Aktuelt om:

FORSKNING

PÅ LETING ETTER VITENSKAPELIGE BEVIS NY FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP innen veterinærmedisin er nødvendig for å styre utviklingen i ønsket retning.

– Fokus er på pasientnytten. Forskning øker kunnskapen om hvordan man behandler pasienter på beste måte. Vi har mange dyktige veterinærer som er interesserte i forskning og som deltar i konkrete prosjekter innen ulike felt, sier Sverre Seierstad som er forskningskoordinator ved Evidensia.

Klinisk forskning er mulig takket være solid brobygging innenfor konsernet, men også eksternt med internasjonale partnere.

– I dag handler veterinærmedisin om å bygge nettverk. Gode forskningsprosjekter spenner over flere fagområder. Derfor driver vi forskning sammen med vitenskapelige institusjoner og private aktører.

Siden i fjor høst har Evidensia hatt en en samarbeidsavtale med Statens Lantbruksuniversitet, SLU, og flere løpende prosjekter i Skandinavia sammen med både SLU og Norges Veterinærhøyskole, NVH. I tillegg til de betydelige midlene som Evidensia selv investerer i forskning, bidrar stiftelsene Strömsholm Djursjukvård og Svensk

Djursjukvård også med økonomisk støtte.

Akkurat nå er rundt 20 prosjekter av ulik størrelse i gang. Fra mindre prosjekter med varighet i ett år til større doktorsgradsprosjekter.

Nedenfor er noen av prosjektene som foregår akkurat nå, der resultatet vil føre til bedre pleie for både smådyr og hester: • Sammenlignende studie av injeksjons- og tablettbehandling ved vitamin B12-mangel hos hunder med kronisk tarmbetennelse. Å gi tabletter hjemme er mye enklere og billigere enn å dra til veterinæren for injeksjoner.

• Identifisering av vanlige bakterier, f.eks. flåttoverført Anaplasma hos friske og syke katter. Katter synes å være naturlig resistente mot utvikling av beste typer smitte - blir ikke syke. Studien kan forbedre valget av behandling.

• Prosjekt om stivkrampe hos hest. Ved å samle

informasjon om hester med stivkrampe fra flere klinikker i Europa, forsøker man å finne ut mer om sykdommen, behandlingen og prognosene.

noa nr 1 2015 | 15

Forklaringen FAKTA OM: KASTRERING

Når kan man kastrere hunden?

En debatt pågår i hundeverden. Er det feil å kastrere en hannhund? Noen ser med bekymring på at antall kastreringer har økt, mens andre mener derimot at dette medfører fordeler. Noa gir deg fakta om fordeler og ulemper ved kastrering av hannhund.

Tekst: Lotta Åstrand Foto: Therése Jansson

Å KASTRERE FRISKE hannhunder ble tillatt i 1988 i Sverige. I og med at det tidligere var forbudt, har antall kastreringer siden det økt. En del, bl.a. Svenska Kennelklubben, mener at antallet har økt alt for mye. Fra 2017 får man derfor ikke lengre stille ut hannhunder som er kastrerte. I Norge er det kun tillatt å kastrere hunder ved nødvendig helsemessige eller velferdsmessige grunner. Dyreeier avgjør ikke dette alene, men i samråd med veterinær.

Men hva er de veterinærmedisinske fordelene og ulempene ved å kastrere hunden sin? Noa stiller spørsmålet til Jenny Holmberg, klinikkveterinær ved Specialistdjursjukhuset i Helsingborg. Her jobber hun blant annet med reproduksjonsspørsmål som problemer med løpetid, drektighet og redusert fruktbarhet.

VED ENKELTE SSYKDOMMER er kastrering en del av behandlingen, sier Jenny. For eksempel ved bestemte krefttyper, vanskeligheter med prostata og brokk - sykdommer som opprettholdes av kjønns-

16 | noa nr 1 2015

hormonet testosteron.

Hva med hunder som ikke er syke?

– Bortsett fra det helt åpenbare, at en kastrert hund ikke kan produsere valper, kan kasteringen også gi andre effekter, sier hun.

HOS HANNHUNDER KAN kastering påvirke hormonelt styrt adtferd f.eks. ved aggresjon mot andre hannhunder og stress i kontakt med tisper med løpetid. Noen hanner kan bli stresset bare det finnes tispe med løpetid i samme nabolag. Urinmarkering pleier også å avta ved kastrering.

– Man skal imidlertid ikke se på kastrering som en snarvei for å få en godlynt hund, sier Jenny. Det er bedre å trene hunden, eller å velge en rolig rase fra starten av.

Men det hender jo at hundeeiere stiller spørsmål om kastrering til veterinæren hvis de har problemer med hundens oppførsel og synes at at de har prøvd alt annet. Da kan kastrasjon bli et diskusjonstema.

FORDELER OG ULEMPER

KASTRERING AV HANNHUND

MAN HAR OGSÅ sett at kastrerte hunder lever lenger, sier Jenny. Men det er ikke mulig å si om det er kastreringen i seg selv som gjør det, eller om disse hundeeierne oftere oppsøker medisinsk behandling for hunden og generelt tar bedre vare på den. Her er det behov for mer forskning. Når de blir eldre, er kastrerte hunder sjeldnere rammet av prostataproblemer, noe som er vanlig hos ikke-kastrerte hunder.

HVA ER ULEMPENE? Ulempen ved å kastere hunden er kanskje risikoen for at den skal bli overvektig, sier Jenny. Hormonelle endringer etter kastrering gjør at stoffskiftet blir redusert og at hundens appetitt øker. Vi anbefaler alltid at man reduserer fôrmengden og øker mosjonen.

Ekstra kilo og forhøyet blodfett kan føre til livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer.

Det vanligste problemet er imidlertid at en overvektig hund kan ha diabetes og leddsykdommer for eksempel i kne- og hofteledd.

Kastrering kan også gi urininkontinens, men det er ikke så vanlig, sier Jenny.

DET ER TO måter å kastrere hannhunder på, kirurgisk eller kjemisk. Det sistnevnte skjer vanligvis ved at man setter inn en chip som demper testosteronet, noe som gjør at sæden ikke lenger er levedyktig.

Effekten varer i 6–12 måneder. Noen hundeeiere prøver dette før de tar skrittet fullt ut og får hunden kirurgisk kastert.

I USA ER det vanlig med tidlig kastrering, sier Jenny.

De fleste hundene som selges der, kastreres allerede når de er valper. Det er imidlertid en fordel å vente med en eventuell kastrering til etter puberteten.

– Kjønnshormoner er nødvendige for at hannhunden skal utvikle seg på en god måte, og bli en karakteristisk hannhund.

• Ved enkelte sykdommer er kastrering en del av behandlingen.

• I blant fører kastrering til endringer i adferd, men det er ikke en snarvei til en mer godlynt hund.

• Gir kastrering et lengre liv? Det er en del som tyder på det, men mer forskning er nødvendig.

• Kastrering innebærer en risiko for overvekt, noe som er en fare for hundens helse.

Jenny Holmberg, veterinær med spesialisering innen reprodusjon, hos Evidensia Specialistdjursjukhuset Helsingborg.

noa nr 1 2015 | 17

Nye

REPORTASJE

Villdyrlegens hverdag

VI SNAKKER MED: SILJE HVARNES, KJENT SOM ”VILLDYRLEGEN” PÅ TV2.

ALDER: 35 ÅR SIVILSTAND: GIFT OG TO BARN BOR: ISFJORDEN I ROMSDALEN. JOBBER SOM: VETERINÆR, EIER OG DRIVER AV EGEN DYREKLINIKK.

”Når hun kommer løpende mot oss og logrer så kjapt at hele bakparten går fra side til side, så tenker jeg at dette er en hund som trives godt”

Tekst: Heidi Must Foto: Gaute Grøtta Grav

SILJE, DET ER en stund siden vi så deg på tv i ”Villdyrlegen”. Hva har skjedd i livet ditt siden det?

– Da barn nummer to kom, bestemte vi oss for å ta en pause med ”Villdyrlegen”. Det blir for mye styr å reise til utsatte områder med så små mennesker, men det er godt mulig vi lager flere programmer i denne serien om noen år. Vi bor nå på liten gård i idylliske omgivelser – og i oktober i fjor startet jeg opp min egen arbeidsplass; Romsdal Dyreklinikk.

NÅR BESTEMTE DU deg for å bli veterinær?

– Jeg har alltid vært interessert i å holde på med dyr. Derfor begynte jeg å jobbe som veterinærassistent mens jeg gikk på det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitet i Bergen. Da var det ingen vei tilbake, det var veterinær jeg ville bli!

HVORFOR BEGYNTE DU å fokusere på ville dyr?

– Under veterinærstudiet var jeg så heldig å lære en hel del om ville dyr av flinke og erfarne folk.

Fordypningsoppgaven jeg skrev det siste halvåret på Veterinærhøgskolen var om reproduksjonsfysiologi på elgku. I tillegg dro jeg til Alaska og jobbet med elg i ødemarka der. Etter endt utdanning har jeg tatt ekstra kurs for å kunne fordype meg i ville dyr.

18 | noa nr 6 2015

ER DET STOR forskjell på å behandle ville dyr og husdyr? Anatomien er stort sett den samme, med unntak av de største apene. De er mer som mennesker inni. Den største forskjellen er nok at de fleste husdyra våre er tamme og kan håndteres, slik at jeg kan ta en helsesjekk før de f.eks. blir bedøvet.

HAR DU SELV husdyr?

– Vi er jo nesten programforpliktet til å ha dyr når man bor på en liten gård, så vi har både katt, hund, hest, shetlandsponni og koppelam. Katten Morten, født i nærheten av hjembygda mi Hvarnes, ble den heldige, utvalgte katten. Morten er den i familien som er mest beryktet, fordi han elsker smokker. Han tygger av gummidelen på smokkene til min yngste datter så fort han får mulighet til det, og svelger dem mer enn gjerne. I januar hentet vi hjem en dansk-svensk gårdshundvalp, Synne, til familiens store glede. Jeg synes det er sosialt og hyggelig å ha med en hund i praksisen min. Islandshesten Viking kjøpte vi i fjor sommer. Han er en utrolig snill ridehest, som både jeg og mine døtre på 2 og 4 år rir på. Så har vi shetlandsponnien Ronja, som er Stall Ragnarok sin maskot. Koppelam har vi også og de er sosiale, til tider litt innpåslitne dyr, men som holder kratt og gress i utkanten av

HAR DYRENE DINE hatt behov for veterinærhjelp noen gang?

– Morten har allerede vært på operasjonsbordet fire ganger. Første gang da han ble kastrert. De tre andre gangene når smokker har satt seg fast i tarmen hans. Et par ganger har livet hans virkelig hengt i en tynn tråd. Heldigvis kom han seg og ble helt frisk igjen. Nå har jeg altså fjernet biter fra smokker fra tarmen hans tre ganger, så når den yngste datteren vår nå slutter med smokk, vil hverdagen bli enklere for alle.

HVORDAN MERKER DU at dyrene har det bra?

– Dyrene mine er en del av familien, spesielt hunden og kattene. De har derfor blitt veldig sosiale og henger rundt oss hele tida, både ute og inne.

Godt stell, pleie, riktig fôring og ikke minst masse kjærlighet gjør at dyrene våre trives godt. Vi har godt med plass rundt oss, slik at hunden har store områder å boltre seg på. Når hun kommer løpende mot oss og logrer så kjapt at hele bakparten går fra side til side, så tenker jeg at dette er en hund som trives godt.

HVA VILLE DU ha gjort hvis du ikke skulle jobbet med dyr? – Jeg kan ikke tenke meg å gjøre så mye annet, egentlig. Jeg har skrevet en god del for aviser og TV, jeg blir intervjuet på radio og jeg holder foredrag. Variasjonen mellom disse aktivitetene og å drive klinikken min gjør at jeg ikke blir lei, og får bruke flere sider av meg selv. I tillegg håper jeg å bruke mer tid på arbeid ute i villmarka igjen. Sier Silje, og får en utkalling hun må ta. I mens følger vi spent med på når datteren hennes er ferdig med smokken, og tankene igjen går tilbake til de dype skogene og fjerne kontinenter. Da er det kanskje sjanse for at villmarken igjen kaller på Villdyrlegen.

noa nr 6 2015 | 19

Over: Ann og Robert Montgomery-Cederhielm på trappen på Segersjö herregård sammen med hunden Signe. Under til venstre: Den yngste datteren Madeleine i stallen med Amazing Grace. Under til høyre: Ann og Robert giftet seg for 20 år siden i Mellösa kirke. Robert, som har skotske aner, var kledd i kilt.

20 | noa nr 1 2015

Nye

REPORTAGE

På en odde ved Kvismare kanal ved Hjalmaren ligger Segersjö herrgård. Parken her er finalebane i Sveriges største feltritt. Her bor Ann og Robert Montgomery-Cederhielm, den niende generasjonen på gården. Da de tok over for tjue år siden, bestemte de seg for å åpne portene til godset og ønske både kulturinteresserte, hestefolk og hundeeiere velkommen inn for å bruke og nyte de fantastiske omgivelsene.

Med møtet i fokus Tekst: Maria Hofling Foto: Niclas Persson

EN DIGER ALLÉ ører opp til det store herskapshuset, og langs veien er det fullt av feltritthindere. Ofte passer de så godt inn i miljøet at det tar en stund før man forstår at det er en hindring, en skulptur eller noe helt annet, som f.eks. båthuset, der ekvipasjen hopper gjennom huset og ut i vannet.

Den engelske springerspanielen Signe tar vennlig og nysgjerrig imot oss på gårdsplassen. Ann Montgomery-Cederhielm byr på kaffe inne i herregården. Her er det høyt under taket, krystallysekroner, gamle portretter på veggene og massevis av antikke gjenstander. 1700-tallet føles ikke som om det er langt unna, det er som å oppholde seg i et museum.

Etter en stund kommer Robert inn fra sitt nyeste byggeprosjekt. Det er nesten som om slipestøvet fortsatt svever etter ham.

Ann forteller om det nyeste prosjektet deres, kirken. I likhet med entreprenørfamiliens mange andre idéer, begynte også kirken som en fjern tanke.

De hadde kommet over en samling av vakre vinduer fra en gammel bygning, og mente at de ville passe i en kirke de ønsket å bygge.

Det blir ikke noen vanlig kirke, selv om biskopen har vært her og inspisert byggeplassen.

– Vi ble venner til slutt. Jeg sa til biskopen at han vet like godt som meg at det ikke kommer så mange mennesker i kirken lenger. Samtidig trenger vi mer enn noen gang en slags åndelig veiledning i

dagens verden, sier Robert som ønsker å skape en nytenkende og moderne kirke.

ANN OG ROBERT virker som om de er fulle av gode historier å fortelle. Det kan være en historie om et biskopbesøk, kirkebyggingen, familiens røtter i Danmark på 900-tallet, hvordan Ann og Robert møttes på et fly mellom Stockholm og London, hvorfor de har kjøpt et stort jordbruksområde i Australia eller om hvordan de gravde ut en innsjø og startet et kulturselskap. Det har ingen ende.

- Vi begir oss ut på umulige oppdrag. Det er vår greie. Vi velger ingen snarveier, men det legger seg heller ikke støv på den som går i motvind, sier Robert. Derfor er det ikke rart at han og Ann har forvandlet herregårdsparken Segersjö til å bli et av landets vakreste arenaer for feltritt. Ann har drevet med hester og hestesport siden barndommen, og sammen med Robert som har en lidenskap for alt som er britisk, har de alltid lagt listen høyt.

Forbildet er de store konkurransene i England, som de ved Badminton House - tilskuerplassen for en av verdens seks firestjerners konkurranser.

FOR ANDRE ÅRET på rad arrangeres finalen i den store konkurransen Sweden Eventing Trophy på Segersjö. Konkurransen ble lansert i fjor, og er et feltritt på en- og to-stjerners nivå. u

ROBERT OG ANN

ROBERT OG ANN MONTGOMERYCEDERHIELM Driver en 1700-tallsgård med én fot i tradisjonene og én i nåtiden. De forpakter bort jordbruket og satser i stedet på å skape et besøksmål.

Robert er niende generasjon Montgomery på Segersjö.

Familien Montgomery-Cederhielm leier ut åkre og lokaler til tre foreninger: Segersjö Hundsällskap som blant annet driver med viltsøk, agility og rallylydighet, Segersjö Fältrittklubb samt Odensbackens Ridklubb.

noa nr 1 2015 | 21

” Jeg føler vi er ekte entreprenører som drives av å finne på ting. Vi vil at Segersjö skal være en høyst moderne og levende kulturanlegg.”

SEGERSJÖDAGENE SWEDISH EVENTING TROPHY 2015: 16.-17. mai Eketorp, Höör.

5.-6. juni Nationaldagstävlingarna, Strömsholm.

15.-16. august Ribersborg, Malmö.

28.-30. august Segersjö, Örebro.

FELTRITT

RIDESPORTENS FLERKAMP Består av disiplinene dressur, terreng og sprang. Feltritt forkortes i konkurransesammenheng CCI - Complete Concours Internationale - den komplette konkurransen.

22 | noa nr 1 2015

TOUREN BESØKER FIRE av Sveriges beste konkurransesteder: Eketorp, Strömsholm, Malmö og til slutt altså finalen på vakre Segersjö.

Her har familien Montgomery-Cederhielm ridd og jaktet i hundrevis av år, og nå inviterer de til en moderne konkurranse i historiske omgivelser.

Ann og Robert er rutinerte, dette er det 12. året de arrangerer feltritt. Den første konkurransen gikk av stabelen i år 2000 og i 2005 var de vertskap for EM. Parets oppfinnsomhet har kommet til nytte når banens hindere skulle utformes. Hva med å hoppe gjennom et tre eller en vindmølle?

– Jo, vi har funnet på sprø ting, men vi gjør det sammen med mange andre, i tillegg til internasjonale banebyggere, forklarer Robert.

FINALEN HANDLER IKKE bare om hindere og feltritt. Ann og Robert har alltid ønsket å skape et reisemål. Møtet mellom mennesker er en drivkraft som gjennomsyrer alt de gjør.

Da Robert overtok gården etter sin far, begynte han å ta ned de advarende skiltene som skulle holde folk unna. I stedet satte han opp velkomstskilt.

Folk strømmet til. Segersjö ble et besøksmål der det eneste som krevdes av gjestene var et visittkort. Deretter startet familien et kulturselskap og arrangerte konserter i huset. Det var ingen lønnsom virksomhet, men det ble mange gode møter og opplevelser.

– Jeg tror at vi er ekte entreprenører som får energi av å finne på ting. Vi vil at Segersjö skal være en høyst moderne og levende kulturinstitusjon. Vi har vært heldige i livet, og vi ønsker å invitere flere mennesker til å nyte det vi har fått, sier Ann. – Alt dette har ført til vi har blitt veldig sammensveiset med lokalbefolkningen. Når vi møter folk i området, spør de ”skal vi ha konkurranser

i år”? Det er fantastisk å se engasjementet, sier Robert.

– Målet vårt er at det skal være både hesteløp og sosialt. Det skal være marked med orkester, øltelt og duft av grillmat. Man behøver ikke å være hestemenneske, man skal kunne like opplevelsen uansett, sier Ann. Hun begynte å planlegge årets konkurranse allerede noen få dager etter at den forrige var over. Fra å ordne alt praktisk knyttet til overnatting og oppstilling, til å finne sponsorer.

Dessuten utvides banen med noen nye hindere.

– Også i år blir det bondegårdsmesse og engelsk folkefest. 250 funksjonærer hjelper til og gjør et fantastisk arbeid. Uten dem ville vi aldri klart det, sier Ann takknemlig.

HVILKEN VETERINÆRAPP ER BEST? TEST:

rVeterinræ appe TRE APPER TIL NETTBRETT

TESTERE

Ellika Selfjord og Josef 3,5 år.

PET VET DOCTOR

TOCA PET DOCTOR

TIZZY VET

Gratisversjon med to hunder, kr 79 for fire hunder og ingen reklame.

29 kroner.

Gratisversjon med seks dyr, hele appen kr 29.

Spillet starter med en og samme, virkelighetstro hund som har usynlig et problem.

Du må bruke forstørrelsesglass, en hånd, termometer og røntgen for å undersøke dyret. Noen verktøy var litt vanskelige for min 3-åring, derfor ble han fort lei. Jeg var ikke så glad for at man kunne ta bilde av dyrene, min mobil ble fylt med bilder av masse hunder med plastre ...

Her skal man hjelpe et dyr som har blitt rammet av ulykker.

Dyrene er både virkelige og fiktive. De er pent tegnet og man får medfølelse for stakkarene. Det er blant annet en due som har skadet vingen, en drage med fluer i magen og en mark som har slått knute på seg selv. Sønnen min klarte å hjelpe alle dyrene og hadde det virkelig gøy med alle tilfellene.

En søt og gøyal app som jeg anbefaler!

Seks dyr sitter i venterommet for å få hjelpe. Sønnen min forstod raskt hva man skulle gjøre. Her skal man f.eks. klippe klør på papegøyen, støvsuge opp lus og fjerne tannstein på katten og scanner alle dyrene med en røntgenlignende apparat.

Appen har gode lydeffekter og var ganske underholdende for sønnen min.

Voldsomt irriterende reklame og mye mas om kjøp inne i appen!

Dessuten vanskelig for barn å forstå hva de skal gjøre. Ta tempen i munnen på hunden, upedagogisk og feil.

Minus for at den ikke finnes i norsk versjon.

Som forelder liker jeg virkelig at det ikke tilbys kjøp inne i appen, og det er lærerikt å gi dyret en godbit etter behandling. Jeg liker også at de iblant skal bruke rett typer plaster på rett sted!

Veldig barnevennlig app, levetiden er imidlertid begrenset.

3-åringen min forstod raskt hva hun skulle gjøre og likte appen.

6-åringen likte først og fremst å gi godbiter efterpå og se hva slags godbit hver dyr fikk.

Pedagogisk og bra! Synd at det tilbys kjøp inne i appen, selv om det skjer ganske diskret.

Et stort pluss for bra grafikk!

Litt merkelig at alle dyr må røntgenfotograferes for å finne ut hva som er galt.

Ungene liker programmet og utfordringene med labyrinter, spør loppene etc.

Litt for lett utfordring for 6-åringen min.

Vanskelig for små barn og uklart hva man skal gjøre. Agnes forstår ikke hva som er galt med schäferhunden, men til slutt viser termometeret at hunden har feber. En engelsk tekst mener at det er en øreinfeksjon.

Veldig barnevennlig. Ingen tekst og lett å forstå. Barnet holder på lenge.

Virker godt laget og barna forstår enkelt hva det handler om.

Sandra Björk, Siri 3 år og Oscar 6 år.

Agnes: Jeg tok salve i øret og medisin i munnen.

Agnes Engström 5 år, Morris Jansson 6 år, Molly Jansson 4 år.

Molly: Jeg klarte det! Kaninen spiser gultrot. Den liker også frø. De er litt sultne om morgenen. Denne har lus, jeg må putte dem i denne. Nå skal jeg dra fluer inn i munnen på slangen. Hvorfor går det ikke?

Nå ser jeg på fuglen. Hvorfor skal man mate en mark? Se på denne. Halve øret er borte.

Morris: Denne er enkel. Man velger dyr i venterommet, jeg undersøker det og støvsuger insekter. Det er ganske bra.

Agnes: Jeg synes det er bra. Det er gøy å støvsuge en katt. Nå velger jeg en liten grå hund.

Det er ikke vanskelig.

noa nr 1 2015 | 23

Nye

FOR BARNA

VETERINÆRQUIZ – VET DU SVARENE? 1. HVA DYRKES I DE SMÅ PLASTSKÅLENE PÅ LABORATORIET?

2. HVA SER DU PÅ DETTE BILDET?

3. HVILKET BILDE VISER EN HUND?

?

4. HVA KAN MAN SE MED ET ULTRALYDAPPARAT?

1.

1. KRYDDER

1. BLODLEGEMER

X. BAKTERIER

X. KJØTTBOLLER

2. FISK

2. TYTTEBÆR

X.

1. OM DYRET HØRER DÅRLIG X. HVORDAN KROPPEN SER UT INNI

2.

2. OM DYRET HAR MISTET SMAKEN RETT SVAR: 1-X 2-1 3-2 4-X

24 | noa nr 1 2015

Nye

KRYSSORD

noa nr 1 2015 | 25

Nye

SPØR VETERINÆREN

Kan hunder bli forkjølet?

Spørsmål: Kan hunder bli forkjølet?

I løpet av en uke hostet hunden min ganske ofte, og litt som om hun ble kvalt. Litt den samme adferden som før hun kaster opp.

Evidensias veterinær svarer: Ja, hunder kan lide av øvre luftveisinfeksjoner, som f.eks. kennelhoste som kan manifestere seg på den måten som du beskriver.

Hvis hosten kommer tilbake, eller hvis hunden blir dårligere på noen måte, bør du ta kontakt med nærmeste dyreklinikk for en undersøkelse.

Hvor raskt gror såret etter kastrering?

Er hestens stivhet normal?

Spørsmål: Hvor lang tid tar legingen

står inne i boks om natten. Hesten virker som om hun er litt stiv når hun kommer ut om morgenen. Etter en stund går hun som vanlig. Hun blir ridd omtrent annenhver dag, er opplagt og ikke overvektig. Er hestens stivhet normal?

Evidensias veterinær svarer: Det høres ikke helt normalt ut for en så ung hest å blir stiv av å stå inne om natten. Noen sykdommer kan komme snikende og prognosen er ofte bedre hvis man oppdager et evt. problem, og starter behandlingen i tide. For eksempel kan forfangenghet bare ses som en liten stivhet i begynnelsen av forløpet. Også ulike typer av halthet kan begynne svært forsiktig. Begynn med å bestille time hos veterinær som kan se på hesten hjemme og som har mulighet til å komme om morgenen.

etter at man har sterilisert en tispe på ca. 20 kg?

Evidensias veterinær svarer: Etter operasjonen får du med deg råd som forklarer hvordan du skal håndtere hunden din i den første tiden etter operasjonen. Som regel er det tilrådelig at hunden hviler og bare luftes i bånd til stingene er fjernet. Følg rådene du får fra klinikken eller dyrehospitalet når hunden drar hjem og ikke nøl med å spørre eller ta kontakt på nytt hvis du er bekymret eller det er noe du lurer på.

Hunder og katter håndterer som oftest disse inngrepene forbløffende bra og er ofte fullt restituert etter 10-14 dager, men selvfølgelig varierer det mellom hvert enkelt individ og evt. komplikasjoner.

Spørsmål: Vi har en hoppe på sju år som

Riktig mat er god helse.

Hill’s Prescription Diet Metabolic for effektiv vektkontroll er bare et eksempel på hvordan alle våre produkter hjelper hunder og katter til god helse, og et sunt og langt liv.

Din veterinær hjelper deg å finne riktig produkt til din hund eller katt.

hillspet.no

26 | noa nr 1 2015

™Varemerker eies av Hill’s Pet Nutrition, Inc. ©2015

Nye

BILDESPØRSMÅL

HVA HAR SKJEDD HER DA? VETERINÆREN FORTELLER OG VISER:

Bittfeil som har kommet for langt BILDET VISER EN kanin med forvokste fortenner. Ettersom fortennene i underkjeven ikke møter tennene i overkjeven, vokser de fremover og utover og kan bli svært lange. Det som ikke er synlig på bildet, er at også tennene i overkjeven vokser seg for lange. Disse bøyer mer enn de tennene i underkjeven, og bøyer seg derfor innover/bakover, og kan vokse inn i kinnet eller tannkjøttet. Dette fører naturligvis til kraftige smerter for kaninen og manglende evne til å spise normalt.

FORVOKSTE FORTENNER ER vanligvis forårsaket av en medfødt bittfeil og ses ofte hos unge kaniner. Fordi fortennene vokser to til tre millimeter per uke, vil en kanin med bittfeil trenge hjelp med å slipe ned tennene hver fjerde til sjette uke hele livet. Alternativt at fortennene opereres bort. Kaninen klarer seg mye bedre uten fortenner, enn med tenner med feil. Noen ganger kan fortenner begynne å vokse unormalt på en voksen kanin. Dette skyldes da nesten alltid at kaninen har problemer med å slite ned kinntennene ordentlig. Slike kaniner trenger regelmessig hjelp med både fortenner og kinntenner under narkose.

”Siden fortennene vokser to-tre millimeter pr. uke, vil en kanin med bittfeil trenge hjelp med nedsliping av tennene hver fjerde til sjette uke hele livet”

I dette nummeret av Noa er det veterinær Gunnel Andersson på Evidensia Djurkliniken Roslagstull som deler noen interessante bilder.

Kalkfattig kost gir egg på tvers HER SER VI et røntgenbilde av en papegøye med verpenød. Verpenød betyr at fuglen av en eller annen grunn ikke klarer å verpe ut eggene sine. Problemet rammer oftest mindre arter, som undulat, nymfeparakitt og dvergpapegøye. Den vanligste årsaken er at disse fuglene fôres

med såkalt fuglefrø, som nærmest ikke inneholder kalk. Når egget produseres og skallet skal dannes, kreves mye kalk, noe som fuglehunnen tar fra skjelettet og musklene sine. Jo flere egg fuglen legger, jo dårligere blir skjelettet og musklene, og musklene klarer ikke å trekke seg sammen på normal måte. Til slutt har ikke livmoren lenger styrke igjen til å trykke egget ut. Hvis fuglen ikke raskt får veterinærhjelp, kan tilstanden bli livstruende. Foruten de åpenbare tiltakene for å hjelpe fuglen med å få ut egget sitt, må man også prøve å endre fôringen, slik at hunnen i fremtiden får så mye kalk som hun trenger for å klare eggleggingen.

noa nr 1 2015 | 27

TEMA:

Dyrehelter

Dyrene som jobber PÅ ELDREHJEM

Tekst: Maria Hofling Foto: Therése Jansson

Det er formiddag på Änglamarkens eldrebolig med dyreprofil, og i stua er det liv og leven.

To hunder krangler lekent, en katt får en tur i rullator mens en annen lurer bak en gardin. På Änglamarken spiller dyrene en stor rolle i beboernes hverdag og rutiner.

Elisabeth Johansson, pleieassistent på Änglamarkens eldrehjem med dyreprofil i Västerås, sammen med kaninen som bor der.

I STUEN PÅ Änglamarkens eldrebolig tripper to chihuahuadamer rundt og kjemper om å bli klappet av beboerne på avdelingen. Det er ikke fair play, valpen Luna protesterer. Marianne Håkansson tar hundefrøkenen Zelda opp i fanget sitt, slik at hun får litt fred og ro.

– Se, hun har så pene øyne og så fin nese, sier Marianne og stryker pelsen til Zelda forsiktig.

Marianne er en stor dyreelsker og gir alle dyrene på avdelingen litt ekstra omsorg.

– Jeg er glad i dyr, jeg har selv hatt hund i 16 år. Hver morgen, går jeg en liten runde og snakker med hundene, sier hun.

Ylva Larsson, en annen beboer, leter etter katten Engla som har lagt seg bak en gardin. Engla pleier å sove inne hos Ylva.

– Hun trives inne hos meg, slår Ylva fast.

Kattevennen Nisse er mer frempå. Han har sin egen morgenrutine som bl.a. inkluderer å sitte utenfor døren til Marianne og vente på en skje smøreost som Marianne pleier å servere. Dyrene har full kontroll.

ELISABETH JOHANSSON JOBBER på avdelingen og har med seg Luna og Zelda på jobb. Flere av kollegene hennes tar med sine egne dyr, men enheten

har også dyr som bor her permanent.

Beboerne kan ta med seg sine egne dyr når de flytter hit. Det har blitt flest katter, og en og annen hund.

– Vi forsøker å bruke dyrene så mye som mulig i pleien. I fjor sommer lånte vi kyllinger og hadde egg i en klekkemaskin. Det var populært. Vi forsøker å finne nye måter å bruke dyr på og finner stadig på på samarbeid med andre. En gang i uken har vi en dyreaktivitet, som å gå på luftetur med hunden, sier Elisabeth.

Ofte er det nok at dyrene bare er til stede.

– Dyr vekker veldig mye ømhet. En eldre mann bryr seg kanskje ikke om så mye annet, men han bryr deg om dyr. Dette gjelder særlig demente. Dyrene vekker noe i dem. Noen ganger husker de ikke navnene på de ansatte, men de husker hva hundene heter, forklarer Elisabeth.

For Marianne er dyrene en gulrot for å komme seg ut, i dobbel forstand. Noen ganger tar hun en spasertur med rullatoren helt til matbutikken en kilometer unna, med ett spesielt mål. – Da kjøper jeg godteri, hvisker Marianne, og legger til: – Og gulrøtter til Stampe. Selv om jeg har googlet og lest at kaniner egentlig ikke bør få gulrøtter. Så nå får han bare en liten bit en gang i blant.

FORSKNING VISER AT DYR HAR POSITIV EFFEKT PÅ MENNESKER. Organisasjonen Manimalis vil gjerne ha flere dyr i eldreomsorgen.

Manimalis er en frittstående idealistisk organisasjon med mål om å øke kjennskap til selskapsdyrenes positive effekter på mennesker og samfunn. Noa

28 | noa nr 1 2015

snakket med styreleder Ulla Björnehammar.

Trenger vi flere eldrehjem med dyr?

– Ja, mange! Det finnes mye vitenskape-

lig dokumentasjon fra hele verden som slår fast uten tvil hvor mye nytte dyr gjør, bl.a. ved eldrehjem. Det blir bedre stemning, hyggelig miljø og behovet for

antidepressiva avtar.

Hvorfor er det ikke flere dyr i eldreomsorgen?

– Et argument er allergifaren. Men eldre mennesker utvikler ikke

allergi. Er viljen til stede, finnes det praktiske løsninger for ansatte og pårørende.

På Änglamarkens eldrehjem brukes dyr i pleien for å live opp dagene for de eldre.

FAKTA:

ELDREHJEM MED DYREPROFIL Beboerne får ta med seg sine egne dyr når de flytter hit.

• Kravet er at dyrene er snille, friske, vaksinerte og har fått ormekur.

• I første omgang tar beboeren selv seg av dyret, i andre rekke pårørende. Personalet hjelper til dersom det blir nødvendig og fungerer alltid som støtte.

noa nr 1 2015 | 29

Nye

GODE RÅD

Jo mer vi reiser, desto flere av oss vil også ha med seg sitt firbente familiemedlem til utlandet. Her er noen råd om alt fra dyrepass til vaksinering, for å få en problemfri ferie.

Tekst: Lotta Åstrand Foto: Therése Jansson

Vil du ha med din kjære på reisen?

FERIEN ER FOR mange de herligste dagene i året.

Derfor er det kanskje ikke så rart at stadig flere gjerne vil ha med seg hunden eller katten når de skal ut og reise. Marie Göransson, klinikkveterinær ved Evidensia Specialistdjursjukhuset Helsingborg, forteller her om hvilke regler som gjelder.

Marie understreker at reglene for å reise med dyr varierer mellom de ulike landene. Dyreeieren er ansvarlig for å finne ut hva som gjelder. Det er bra å være forberedt i god tid og undersøke hvilke vaksiner og annet som er påkrevd.

grunnleggende vaksiner, sier Marie. Også andre vaksiner eller medisiner kan være nødvendige, dette er avhengig av hvor du skal reise.

I mellom- og sør-Europa finnes brun hundeflått, som kan spre smitte. Behandle gjerne med flåttmiddel i god tid. Her finnes også sandfluer som kan spre leishmaniose, og mygg som kan gi hjerteorm. I enkelte land er dvergbendelorm fra rev vanlig. Den kan spres med rev og hund til menneske. Parasitten kan drepes med Prazikvantel, som finnes i enkelte ormemidler. Rådfør deg med din veterinær.

– Ikke glem å ta med myggnetting eller å holde hunden inne om natten, sier Marie. Undersøk pelsen og fjern evt. flått.

”I enkelte land er dvergbendelorm fra rev vanlig. Den kan spres med rev og hund til menneske. ”

Marie Göransson, veterinær hos Evidensia Specialistdjursjukhuset Helsingborg.

30 | noa nr 1 2015

HUNDEN ELLER KATTEN må uansett ha et pass og være ID-merket, sier hun.

En veterinær utsteder passet og undertegner for de vaksinasjoner, ormekurer og helsekontroller som kreves. Å reise med dyr på fly kan ta ekstra tid. De fleste flyselskaper tillater smådyr i kabinen. Disse må vanligvis oppbevares i transportbur. Dyret må ikke veie mer enn åtte kilo, større hunder må kanskje reise i lasterommet.

– Jeg anbefaler også at hunder har fått alle

FINN UT MER. På mattilsynet.no, finner du informasjon om regelverket ved innførsel av kjæledyr til Norge. Du kan også ta kontakt med ambassaden til det aktuelle landet. Be om å få kontakt med veterinærmyndighetene og be om skriftlig informasjon om regler som du kan vise veterinæren din.

Kalsium 1,21 % Natrium 0,9 %

Fett 10 %

Fosfor 1,12 %

Protein 40 %

Faktisk størrelse

Linolsyre 2,34 %

L-karnitin 20 mg*

EPA+DHA 0,28 %

Kostfiber 11,7 %

Omega-6 2,47 %

Omega-3 0,51 %

Nøyaktig det katten din trenger

Hva betyr ordet presisjon for deg? Hos oss i Royal Canin tenker vi umiddelbart på de 329 ulike fôrene våre og det krevende vitenskapelige arbeidet som ligger bak hvert eneste ett av dem. Evnen til å identifisere kattenes og hundenes ulike behov ned til minste detalj – og ut fra dette utvikle unike presisjonsfôr. Dette er en tilnærming som gjør oss unike som produsenter. Derfor har vi nøyaktig det katten eller hunden din trenger. Ikke noe annet.

Eksempel på fôr: Neutered Young Male. Bildet viser et utvalg av fôrets næringsstoffer. * per 100 g

royalcanin .no

Vi vil se flere friske og lykkelige dyr.

VELKOMMEN TIL OSS FOR ALT FRA VAKSINASJON TIL OPERASJON.

Evidensia er Nordens kvalitetsledende kjede for dyrehelse. Vi tilbyr alt fra grunnleggende stell i nærheten av deg, til den mest avanserte pleie ved dyrehospitalene våre. Velkommen til oss! Du finner oss på nærmere 130 steder i hele Norden.

Finn din nærmeste klinikk og dyresykehus på evidensia.no