Etterstadposten september 2018 by Etterstadposten

Date September 2018, Etterstad kolonihager

Etter stadposten HĂ¸st num m er

Page

Et t er t idenes hagesommer ser vi f r am mot gr isens år Dette har på m ange m åter vær t tidenes kolonihagesom m er. At plenen til tider har vær t nokså br un har vi klar t å leve m ed. M en denne som m er en har også vær t pr eget av at vi har m istet en av vår e kolonister , som var m idt i sin beste alder. Det er vanskelig å si noe annet enn at dette er veldig tr ist og har beveget oss alle i Etter stad kolonihager. Den 5. septem ber hadde vi besøk av kom iteen for byutvikling i bydel Gam le Oslo. De hadde sitt før ste m øte etter som m er fer ien hos oss. Et godt initiativ fr a hagens ekster nkom ite som styr ker hagens om døm m e. Det er viktig at politiker e kom m er inn i hagen og ser hva vi er ; en åpen hage som betyr mye for nabolaget og bydelen, og som har am bisjoner om å bli enda bedr e. Vår t inntr ykk er at politiker ne satte pr is på å ha sitt m øte i hagen. Leder i kom iteen sa at på tr oss av vanskelige saker på dagsor den, hadde de hatt gode og konstr uktive diskusjoner ; for di m øtet for egikk i helt andr e om givelser enn vanlig. Det er br a vi kan gi vår t bidr ag i lokalpolitikken. Da jeg flyttet inn i hagen var jeg en av de yngste. Etter å ha bodd her i 30 år er jeg nå en av de eldste. I denne tiden har hagen for andr et seg mye, sam m en m ed sam funnet for øvr ig, og før st og fr em st i r etning av stør r e åpenhet og m angfold. Kolonihagen er blitt m er synlig og har en tetter e r elasjon til nabolaget. Og denne utviklingen kom m er til å for tsette. M en det helt gr unnleggende m ed kolonihagen står «r otfast». Planter og tr ær følger de evige natur lover , de vokser som før og tr enger det sam m e stell. Planter og ugr ess kr iger om ar eal og nær ing. Og som kolonister slipper vi ikke unna den nitidige jobben det er å holde styr på dette, for å ha en hage som vi ? og vår e naboer ? kan vær e bekjent av.

Det siste år sm øtet ga en klar oppfor dr ing til styr et om en tydeliger e oppfølging av hagestellet. Styr et har sam m en m ed dr iftskom iteen for søkt å gjennom før e dette. Dr iftskom iteen har gått tr e r under m ed ditto oppfølgingsr under fr a styr et. Etter en evaluer ing i styr et m å vi innr øm m e at kolonihagen på ingen m åte er i m ål. For tsatt er det for m ange som ikke følger opp dr iftskom iteens tilbakem eldinger. Selv om det ikke er ønskelig ser styr et at m an ikke kom m er utenom å ta i br uk de var sler og bøter som vedtektene hjem ler. M er langsiktig m å vi, sam m en m ed hagebr ukskom iteen, jobbe for å ivar eta og øke den gener elle kunnskapen om hagebr uk . For å m øte m ålet om åpenhet har hagen tidliger e bestem t at huset skal vær e tilgjengelig for r ullestolbr uker e, altså univer sell tilgjengelighet. Planen er r ullestolr am pe bak huset og en tr appeheis ned til toalettene i kjeller en. Igangsetting av dette viktige ar beidet er utsatt til vi har fått svar på pengesøknad i desem ber. M en til vår en bør alt vær e på plass. Når dette leses er høstfesten for bi. Da gjenstår det bar e å begynne å glede seg til neste sesong. Når vi flytter tilbake i hagen i 2019 befinner vi oss i gr isens år. Gr isens år er pr eget av opplysthet, for ståelse, tålm odighet og om tenksom het. Og sær lig det å tr o godt om andr e. Det lover godt! Knut

For sidebildet: Beteaften på Huset. Foto: Anna Per r y. Se side 18.

St yr et 2018 - OBS: det bl i r en dr i n ger et t er år sm øt et 24. ok t ober : Leder : Knut Johansen (p28), tlf 906 33 820 Nestleder : Nina Qvale-Hjer tenes (p57): 976 49 383 Sekr etær : Ann Ber it Hulthin (p32): 977 79 547 Kasser er : Heidi Pegill Haugstad (p24): 481 87 580 M ater ialfor valter : Sim en Bjer kestr and (p23): 920 80 483 Styr em edlem : Rolf-Vidar Wr aal Johansen (p14): 905 70 156 Styr em edlem : Hans M ar tin Vikdal (p75): 416 33 114 Kontaktinfor m asjon til styr et står på Titten Tei. Styr ets epostadr esse er : etter stad.kolonihager @gm ail.com

Fel l esar bei dsan svar l i g: Se oppslag på Titten Tei.

Hu sf or val t er e: Ragnhild Holm en (p49) Hanne Sophie Hem (p9) Obs: Leie av Huset m å gjør es via skjem aet på etter stadkolonihager.no (se under "For hagens kolonister ") 2

Hanne Lene p23

Skoledagsfest for 22. gang, 20 .august I nydelig solskinn kunne vi i år igjen innta Tr ekanten for å feir e år ets før steklassing Isolde på par sell 57, og alle andr e som begynte på skolen. Isolde (og tenk det begynte en Tr istan på sam m e skole!) begynte egentlig på Hasle skole, m en m å gå på Br ynseng til Hasle blir fer dig. EP tr or at Isolde var ganske for nøyd m ed skolestar t. Søster en Olivia begynte i 4.klasse sam m e sted. Eller s var dagens fest r epr esenter t ved 6. klassingene Sanna, p3 (Hasle, Br ynseng nå) og Lar s, p80 (Våler enga). Den siste 6. klassingen, Ingebor g, p84 (Våler enga) var på fotballtr ening. Eir a, p40 og Kar i, p86 begynte begge i 7. klasse på Våler enga.

Hanne, p84 - begynte i 8. på Jor dal ungdom sskole og M attea, p3 i 9. på Fyr stikkalleen. Og så var det Inga p86 som r eiser fr a hagen for å gå ett år på Sund folkehøgskole på Inder øya i Tr øndelag. Retning «solidar itet nor d-sør », noe som før er Inga til Guatem ala i to m åneder i høst. Kanskje kan vi få et leser innlegg til vår ens num m er ? Som om ikke dette var m ange å feir e, kliner vi til m ed Liv, p80 som har begynt på statsvitenskap på Blinder n. Gode pølser og m asse deilige kaker gav oss akkur at den fine m ar ker ingen dette er ! Hur r a for alle skole«bar n» - LYKKE TIL!

Det veldig hyggelige m ed 1.skoledagsfesten er at ingen blir for gam le til å delta!

Bildene: Øver st til venstr e: skoledagsfeir ing. Over : Isolde, par sell 57, år ets før steklassing Til venstr e: «Senior benken» - ingen for gam m el til å delta på 1. skoledagsfest! ;-)

Tekst og foto: Tore-Jarl, p63

Nær t og f jer nt En høstdag for fem ti år siden satte en ung m ann for før ste gang sin fot på nor sk jor d. Han kom fr a Danm ar k, som er et yndig land, om vi skal tr o den stor e dikter Adam Oehlenschlager. Dette skulle bli en avgjør ende r eise i den unge købehavner ens liv. Nor ge ble hans nye hjem . I dag er han en m ar kant skikkelse i kolonihagens liv. Hans navn er Steffen Uhr e. Du finner Steffen på par sell 46. I et velstelt hus, som nesten kan kalles yndig som hans fødeland. Et hus det er godt å kom m e til. Et yndet m ål ikke bar e for hans venner , hver onsdag kom m er også en glad liten flokk m ed stokker og r ulator er fr a pleiehjem m et vi har som nær m este nabo. Da dekkes det opp m ed kaffe og kaker etter en hyggelig hagevandr ing. Her er det ikke butikkjøpt var e, m en duftende nybakt fr a m ester baker en Lillian på par sell 42. Lan gt f r a Sl ar af f en l an d M en huset har ikke alltid vær t så velstelt og idyllisk . Da Steffen over tok i 2006, var det skjevt og gebr ekkelig. Stadige påbygg hadde gitt gulv i tr e for skjellige høyder og m ed tr e slags linoleum . Jeg hadde egentlig sett for meg en slaraffentilværelse med en dyp stol og en god bok under hagens trær, sier Steffen. M en gjenboer en Sim en br akte ham for t ned på jor den. Har du fått deg hus i en kolonihage, har du påtatt deg et arbeid som aldri tar slutt, for klar te han. Og Sim en fikk r ett. Når or det jor d nå engang er br akt på tale: Den var steinete og ubr ukelig på Steffens par sell. Så han bestilte ny jor d. Og den kom m ed lastebil, et fjell av jor d som ble lem pet av ved hovedpor ten. Jeg løp som en gal med trillebår i fjorten dager, sukker Steffen, lettet over at den tid er for bi. M en som Sim en sa, ar beidet tar aldr i en ende. Nå har Steffen et nytt pr osjekt: å legge om hele par sellen neste år , m ed nye plantekasser m ed enda bedr e jor d. I v r i g sk r i ben t Steffen er en ivr ig bidr agsyter til Etter stadposten, selv etter at han gikk ut av r edaksjonen ved for r ige år sm øte, Han tar ofte opp tem aer som du eller s ikke finner så mye om i bladet. Her skriver du på dansk. Jeg synes det er fint, det gir artiklene en ekstra dimensjon og gjenspeiler noe av mangfoldet i hagen, m ener inter vjuer en. Vi hadde jo engang et felles skr iftspr åk, m inner Steffen om . Likevel er det i dag en del for skjeller. Det er alltid letter e å få fr em nyansene på det spr åket m an er vokst opp m ed. M en jeg m å innr øm m e at m in dansk er blitt påvir ket av fem ti år i Nor ge, så noen ganger ber jeg m in br or i Danm ar k se gjennom

det jeg skr iver så teksten blir kor r ekt og ikke et sam m ensur ium . Jor dn ær og ber ei st Selv om Steffen er jor dnær , er han ikke bundet til bar e sin egen par sell. Hans ver den er vid og str ekker seg fr a M exico til Russland, via Balkan og nor dr e deler av Afr ika. Når por ten stenger for sesongen, er det ikke lenge før han dr ar til fjer ne r eisem ål. Oftest har han m ed seg et m inne eller to til Nor ge og par sellen. M ens vi sitter utenfor det hvite og r øde huset hans, peker han på et lite r undt bor d i m etall. Så får jeg histor ien om hvor dan det kom hit, fr a et ar abisk land i M idtøsten. Oppr innelig sto bor det på en kafe der en m ager m ann br ukte det til å slå r ytm er vir tuost m ed en liten stokk m ens han utpå kvelden for talte gam le ar abiske eventyr for de andr e kafegjestene.. Da stakk Steffen ut i souk'en, der han fant nesten m aken bor d i en av de m ange handlebodene. M ed geber der og noen få or d de hadde felles, fikk han for klar t kafever ten at han ville ha m ed seg det gam le bor det m ot et som var flunkende nytt. Kafeeier en r istet på hodet over den gale utlendingen, M en enden på visa ble at Steffen ble bor dets stolte eier. Som bonus fikk han også m ed seg stokken. Og begge deler kan nå skues på Steffens par sell. Et m inne fr a Steffens stor e ver den. 4

Nær t og f j er n t Jeg husker godt første gang jeg så deg, sier han plutselig til inter vjuer en. Så kom m er også den histor ien. Det var en påske da han ennå var gutt og bodde i København. Byen var påskestille. Bar e ett teater var åpent, Fiolteater et i Fiolstr edet like ved København univer sitet. Og dit tok hans m or ham m ed for å se for estillingen «Spill sigøyner ». Det var bar e to aktør er , en m ør khår et kvinne som sang på et fr em m ed spr åk og spilte gitar og en blond, ikke så høyvokst nor dm ann som for talte og intr oduser te sangene. Jeg var dypt fasciner t av sangen, m en for sto ikke alt denne nor dm annen sa m innes Steffen. Det ble likevel en stor opplevelse. Lite ante jeg dengang at jeg skulle havne i Nor ge og finne igjen nor dm annen på den andr e siden av veien i kolonihagen på Etter stad. Så ver den er stor , m en likevel liten. Tekst : Hanne Lene p23 , foto: Anne p82

En fant ast isk f r uk t høst Vi m å m ange år tilbake for å finne tilsvar ende fr uktavlinger ! M assevis av kir sebær , plom m er , epler og pær er. M ed slike avlinger har enkelte lur t på om det ville bli pr oduser t kolonihagens eplem ost i år. Hagebr ukskom iteen sendte epost til alle, m en fikk kun svar fr a fir e par seller. Det ble for lite. Noen ønsket å br uke eplene selv, og ingenting er bedr e, m en de fleste svar te aldr i. Det er der for tr ist å se eplene ligge str ødd og r åtne på m ange par seller. Det faller m ange som går tur her , tungt for ør e og øye. Gleden er der for stor der hvor noen tilbyr fr ukt fr a fat på hekken. Tom m el opp for det! Etter lobbyvir ksom het fr a et m edlem i hagebr ukskom iteen, kunne en liten og lokal pr odusent hente 40 kasser til pr oduksjon av eplecider så neste år kan vi nok få kjøpt godvar er fr a vår hage, på Br utus på Gr ønland.

For å beskytte edder koppbar na når de er veldig sm å spinner m or en et nett r undt, og sør ger for å ha noe over , som en par asoll. Her er noen nyklekkede godt beskyttet i spinn under en m ar ger itt.

Foto: Anne p82

Edder koppbar n

Tor p9

Hagelar m 20 18 18.8.2018 gikk den 8. Hagelar m av stabelen, m ed m asse m usikk av ym se slag, bar neteater , kor , utstillinger , hjem m elaget m at og mye annet. Vær et var ikke helt på vår side, m en likevel var over 1100 m ennesker innenfor por tene den dagen. Br a! Som vanlig stilte et utall kolonister opp i dagene før festivalen m ed m atlaging, teltoppsetting, innkjøp, scener igging, plakatklistr ing, klar gjør ing av par seller for intim konser ter og utstiller e, telling av veksel, skr uing og m ekking og bær ing inn og ut og opp og ned av en m asse ting og tang. Og mye annet. Og da dagen oppr ant ble alle 83 (!) vaktene besatt sånn noenlunde! Det vitner om at dugnadsånden i Etter stad lever i beste velgående og at hagens folk ser ver dien i at kolonihagen åpner seg for folk og gir noe tilbake til byen vår. Uten alt dette ar beidet, nix festival. På tr oss av et langt fr a ideelt festivalvær var antallet besøkende (utenom ar beidende kolonister og m usiker e og utstiller e og der es gjester ) ca. 880, noe som gjør år ets festival til en av topp tr e m ht. gjester. Og siste tim en ble det svær t så livat, og det var m asse folk til stede under siste band på hovedscenen, The Phantom s. Og økonom ien i det hele? Se lenger ned! Nedenfor følger en oppsum m er ing av år ets Hagelar m i tall og noe tekst: M et eor ol ogi sk : Dagen før blåste det stør ste teltet om tr ent til him m els og det var m eldt nokså skr alt vær m ed m asse vind og r egn. Vær et på selve dagen ble im idler tid ikke så altfor galt, m en fint som m er vær var det ikke, m ed en god del vind, skyer og tem per atur er på godt under 20 C.

Ku l t u r og m u si k k :

Desi gn : År ets plakat var designet av M alin Helland på p14. I år hadde gr evlingene fått avløsning av katter som «EK-dyr et», og r esultatet ble en fin og far ger ik gul plakat som lyste opp på stolper og gjer der. Kattene var også m otivet på år ets T-skjor te, og den knall or ansje Aafk-far gen gjor de at alle i stab var lett synlige på festivaldagen (i den gr ad m an ikke hadde var m e jakker utenpå, jf. for r ige punkt).

Utstiller e og andr e aktiviteter på par seller og Tr ekanten: 32 (om lag som i 2017)

Var m m at : Det ble gjor t klar t for 1000 por sjoner chili con/sin car ne, og av disse ble ca. 500 solgt (og mye av det r ester ende ble delt ut til festivalr ydder ne dagen etter ). I tillegg ble 50 av 75 por sjoner couscous solgt. Og sm aken? Som alltid veldig god. Pøl ser : 400 solgte. Kol on i st bak t e k ak er : Et ukjent, m en høyt, antall, over flod! Vaf l er : 40 l r ør e stekt opp. Bl i n gser (nytt av år et): 40 m ed ost og skinke sm ur t og solgt. Dr i k k e: Ca 371 liter øl, 48 liter r ødvin og 36 liter hvitvin ble solgt, sam m en m ed et ukjent antall kopper kaffe og halvliter e m ed br us. Høstfesten over tar noe av innkjøpt øl og vin, m ens det r ester ende, sam t br ett m ed br us, r etur ner es kostnadsfr itt.

Hovedscenen: 10 band/ar tister , der iblant vår e egne Lar s Bjer km ann, Edw ar d Holm en og den allestedsnær vær ende Kay Har tvigsen. M usikk på par sellene: 8 band/ar tister

Ti l st ede: 1105 per soner , for delt på: -

874 voksne 23 år og eldr e 29 voksne m ellom 18 og 23 82 bar n/ungdom 10-17 år 120 bar n under 10 år Av de vel 1100 til stede var vel 80 EK-kolonister og 141 m usiker e og utstiller e (inkl. gjester ). Vak t l i st e f est i val dagen : Over 80 besatt! Øk on om i : Regnskapet er ikke helt opp- og avgjor t (noen utgifter er ikke faktur er t ennå, kun budsjetter t, og noen inntekter fr a r etur m m . er ikke tatt inn ennå) m en pt. sier de for eløpige tallene dette (i NOK): Inntekter : 247 000 Utgifter : 207 000 Over skudd: 40 000 !

Foto: Anne p82, Anna p25, Hanne Lene p23

Hagelar m, noen bilder

Tekst : Hanne Lene p23 , foto: Anne p82

Saf t ing At det for egår mye m atauk på par sell 25 er det ingen tvil om . Anna sylter , safter , tør ker og pr epar er er. Her noen bilder fr a som m er ens pr oduksjon.

Bildet over og til venstre: tørking av kirsebær på taket!

Bildet til høyre: rabarbrasaft. Bildet nederst til høyre: kirsebærgløgg og kirsebærsaft. Bildet under: en trillebår saft til Hagelarm.

Foto: Anne p82

Leser innlegg I som m er num m er et skr ev vi at Einar Ber g hadde hatt hytte i hagen i 40 år , og det kom det r askt en r eaksjon på: Jeg skr iver for di Einar Ber g nok har hatt hytte i m er enn 40 år , kanskje er det 50? I alle fall 45! Hvor dan jeg vet det? Da jeg kjøpte m in hytte tidlig i m ai 1976, satt han i styr et. Jeg hadde akkur at over tatt hytta da vår dugnaden gikk av stabelen, og jeg visste ikke mye om hvor dan dette for egikk . Da kom Ber g og en annen fr a styr et inn på par sellen. -Hadde jeg kanskje litt kvist jeg ville kvitte m eg m ed? Og så tok de m ed seg det jeg hadde sam let sam m en, og jeg fikk en r eplikk om at jeg var hjer telig velkom m en som ny kolonist. Dette er så lenge siden at vi var på etter navn m ed folk vi ikke kjente per sonlig i Hagen, og slik for tsatte Einar å vær e Ber g for m eg. Jeg kan skr ive under på at det alltid er like hyggelig å m øte ham ! Vennlig hilsen Vibeke, p18

Konser t i hagen 28. august hadde vi storfint besøk i hagen av musikere fra Moskva. Tore-Jarl inviterte Dmitrij Bychkov (balalaika), Svetlana Butuzova (gusli), Jekaterina Linnik (klaver), Anna Jevsejeva (saksofon og rytmeinstrumenter, programleder) og Kirill Kotov (kosakksanger og bajanist) til å legge inn en konsert i Etterstad kolonihager i sin turnéplan.

Tekst Hanne Lene p23, foto: Hanne Lene, Heidi p3

Solsik kekonk ur r ansen År ets solsikkevinner slo ned som en bom be! Øvr eveien gikk av m ed seier en.

År ets r esultatliste:

Etter et m iser abelt 2017 hvor vi kun hadde syv deltaker e og alle fr a Nedr eveien, slo Øvr eveien i dette 17. ar r angem entsår et til m ed fler e deltaker e hvor av to av dem kom på pallen! Totalt 13 deltok, nesten en dobling fr a i fjor.

2: 285, p25 og p44

1: 311, p48

4: 273, p32 5: 271, p23 6: 268, p9

Knapt noen hadde lagt m er ke til at Tr ude på par sell 48 i all stillhet hadde pr ikket inn toppfor m en nettopp til før ste skoledagsfesten og kår ingen av år ets høyeste solsikke! (Kanskje bor tsett fr a løse r ykter om at Hanne (p9) fr a sin balkong i toppetasjen bak Tr ude hadde ant ugler i m osen). Selv ikke Fr ode på par sell 44 som vi m å kunne kalle blant de nær m este Fjorårets vinner, representert ved Tor fra p9 naboene, hadde m er ket seg Tr udes overrekker vandretrofeet til den utrolig stolte solsikke. Han var tett på å stille til pr isutdelingen for å m otta år ets tr ofé, m en og glade vinner Trude p48. - EP gratulerer! m åtte bite i seg skuffelsen og til alt over m ål dele andr eplassen m ed Anna på P 25!

HMS på kanten!

7: 264, p74 8: 250, p54 9: 139, p42 10: 129, p80 11: 127, p61 12: 100, p79 13: 97, p68

Foto Anne p82

HĂ¸st fest en Alle var enige om at dette var den beste fĂĽr ikĂĽlen ever ! Stor takk til festkom itĂŠen for et fint ar r angem ent!

Ruben fikk bur sdagssang. Sener e fikk vi alle kolonihagesangen av Lar s. Noen vant pr em ier , og alle var enig om at det var en fin fest. 12

Foto: Anne p82

År et s par sell og år et s kolonist 20 18 År et s par sel l :

År et s k ol on i st :

I år ble det blåst liv i par sell 54 m ed et pang. Ar beidet begynte lenge før år ets vår dugnad. Kr eativt gjenbr uk er stikkor det her.

År ets kolonist er m ed sitt gode hum ør en gledesspr eder i kolonihagen!

Dyr kingsbeholder e i tenkelig og utenkelige m ater ialer spr att opp gjennom hele sesongen og sådd m ed fr ø sam let inn fr a fler e kontinenter. Gam le blom ster bed ble gr avd opp og er stattet m ed m atnyttige planter. På sitt m est fr odige ble par sellen åpnet for en heldagsfest for venner , fam ilie og kolonister. Dette gir oss håp og for ventninger til en ny gener asjon kolonister.

Han stiller samvittighetsfullt opp og er en viktig bidr agsyter om det skal gr aves, støpes eller fikses - for å nevne noe. Han har denne sesongen stått på i kom itéar beid: Festivalkom itéen, Etter stadposten og festkom itéen. År ets kolonist tildeles Tor på par sell 9 - en skikkelig fin fyr !

Det er en glede å utnevnte par sell 54 ved M aja Gjellan M üller og hennes gode hjelper e, til år ets par sell.

Tor var ikke så lite overrasket over å bli årets kolonist

Frida tok i mot hedersbevisningen på vegne av parsell 54. Bildet til høyre: Kreativt på parsell 54: dyrking av tomatplanter i halvannenliters brusflasker som er satt opp-ned. Bildet ble tatt etter at tomatene var høstet!

Tekst : Bjørg p6

Komit éar beid: byggekomit éen M an kan spør r e seg om m ange ting. En av dem er hvor for m an har kom iteer. En gr unn kan vær e at styr et ikke kan ha eksper tise på alt som tr engs å gjør es og under søkes i en kolonihage. Da kan det vær e gr eit å ha kom item edlem m er som kan gjør e for ar beidet til det som skal besluttes. Det er m ange kom iteer , og de er ganske for skjellige. I noen kom iteer er det m est pr aktisk ar beid, andr e er r ettet m ot spesielle fagom r åder , m ed en del saksbehandling. Valgkom iteen har uttr ykt at det var vanskelig å få folk til å stille til kom itear beid. Hvor for ? Hvor dan kan m an få m edlem m ene til å bli inter esser t i kom itear beid? Kanskje ved å få kunnskap om hva som gjør es og kr eves i kom iteene?

Alison og Kirsten på jobb i Plan- og bygningsetaten

Etter stadposten ville gjer ne under søke litt, og star tet m ed byggekom iteen. Kir sten, som er m ed i denne kom iteen, ble inter vjuet. Hun har vær t m ed der siden 2010. Kom iteen har tr e m edlem m er , de to andr e er Alison og Bjør nar. På spør sm ål om hvor for hun valgte byggekom iteen, svar te hun at hun jobber i Plan og bygningsetaten, og at hun kunne gjør e nytte for seg i denne kom iteen. Hun er inter esser t i ar kitektur , og har er far ing i saksbehandling. Hun sa vider e at m an tr enger ikke å ha noen for m ell utdannelse for å jobbe i denne kom iteen, m en at inter esse for ar kitektur er vesentlig. Kom iteen for holder seg til hagens vedtekter for hyttene (nybygg, påbygg, vedlikehold) og uteplassene. For eksem pel at hyttene ikke skal vær e høyer e enn 4 m . De tenker også på plasser ing av vinduer og dør er i for hold til nabohyttene, at m an ikke ser r ett inn til hver andr e. Det siste kan vær e litt vanskelig m ed så for skjellige hytter m ed liten avstand til naboene. På spør sm ål om hva de gjør i kom iteen, svar te hun at det er fler e tr inn: Styr et får før st en henvendelse fr a en par sell-leier , m ed en beskr ivelse av hva de ønsker å gjør e (om bygning, utvendig for andr ing, ny uteplass el.l.). Denne byggesøknaden over lever es til byggekom iteen. Der etter diskuter es saken nøye i kom iteen, i for hold til vedtektene. Etter hver t avtaler de å m øtes på par sellen. Der sjekker de hvor dan den planlagte for andr ingen vil se ut, og hvor dan den vil vir ke m ed hensyn til naboene. Til slutt skr iver de en anbefaling som sendes til styr et. Styr et har da ansvar et for å gi tillatelse. Det kan konkluder es at for å vær e m ed i byggekom iteen tr enger m an å ha inter esse for husbygging/ar kitektur , og at det er en for del å kunne litt saksbehandling.

Bygging av handicapr ampe

Tekst og foto: Hanne Lene p23

Tr ivsel på do

Heldige er vi som br uker dam edo på Tr ekanten! Anna på p25 sør ger for vakr e blom ster gjennom hele sesongen. Her er noen sm akebiter.

Tekst og foto: Steffen Uhre, p46

Noget om k ir sebær og lidt t il ... Prunus cerasus. Illustr asjon fr a Fr anz Eugen Köhler , Köhler 's M edizinal-Pflanzen 1897.

I år har landets gar tner e hulket sig igennem som m er en. De få dr åber , der kom fr a him m elen, var ikke nok til at r edde jor dbær ene. Jor dbær sæsonen stoppede næsten før den var begyndt, og Nor ge r ystede i sin gr undvold! For jeg m å sige, at selv om jeg som indvandr er sydfr a synes, at intet kan slå "det danske", så er de nor ske jor dbær dog ver dens bedste! M en til gengæld så har kir sebær ene i år haft sin stor hedstid. Og her kom m er der et lille ?br eak?. Som r epr esentant for havens danske m indr etal er jeg blevet ir ettesat og kor r iger et igennem hele som m er en, for hver gang jeg har taget or det kir sebær i m in m und, er det blevet r ettet til m or ell. Efter intens ?googling?kom jeg fr em til, at m an på dansk kalder hele galler iet, og det er stor t ? fr a de fr iske or ange-gule til de næsten sor t-r øde, for : "kir sebær "! Og disse deler m an igen så op i to gr upper : "de søde" og "de sur e". Så her m ed er det sagt - om I nogen sinde i kir sebætiden skulle havne på en Tivoli-tur til København eller på en Har r y-tur til Fr eder ikshavn, så er I advar et: kir sebær ene i Danm ar k kan både vær e søde og sur e. Så spør g før st! M en som sagt, om ikke hver ken fr ugt eller gr øntsager har str uttet af velvær e på gr und af tør ken, så var kir sebær ene, som de skulle vær e. I et gam m elt haveblad var der en bekym r et læser , der spur gte om , hvor for der så ofte var spr ækker i kir sebær ene. Og svar et var : "De har fået for m eget vand". Så da vand har vær et en m angelvar e hele som m er en, kan vi nyde spr ækfr ie kir sebær , der ved før ste bid har eksploder et im ellem tænder ne. Havde det vær et i Kina, så havde m an sikker t om døbt 2018 - som hedder " Hundens År " til "Kir sebær ets År ". Og jeg tager vel ikke fejl, når jeg tr or , at Prunus Carasus, det latinske navn for kir sebær , har sin opr indelse fr a den anden side af jor den. M åske Kina, m åske Japan, hvor kir sebær blom ster ne er et sym bol på for år , r igdom , fr em gang og kvindelig skønhed. Som vi har juletr æet som et af julens sym boler , så går japaner nes fejr ing af kir sebær tr æets blom str ing langt tilbage i tiden og har næst en en kultagtig status. Og jeg skulle vel ikke tage helt fejl, om det m åske er 12-1300-tallets M ar co Polo, der sam m en m ed pastaen havde taget kir sebær et m ed hjem til Eur opa. Hvem ved? M en én ting er sikker , og det er , at der 200 år sener e voksede kir sebær tr æer , både kultiver et og vildt, i hele det østlige m iddelhavsom r åde i Eur opa.

M en kir sebær ene voksede bestem t også i nor den. Da Chr istian d.2. på en r undr ejse i sine tr e r iger kom til Ber gen, tr af han en hollandsk enke ved navn M or Sigbr it. Ikke alene havde hun en bod på Br yggen hvor hun solgte vin, øl og kager , m en hun havde også, en ak så skøn datter ved navn Dyveke, som satte kongens hjer te i br and. Og ikke længe efter var Dyveke kongens elsker inde og hendes m or hele r igets "finansm inister " og kongelige r ådgiver m ed egen bolig i Bjør vika, et stenkast fr a kongen på Aker shus Slot. M en det passede ikke de danske adelsm ænd, som r ottede sig sam m en under ledelse af Tor ben Oxe. Noget m åtte gør es - Sigbr it m åtte passiviser es. Så det blev Tor ben Oxes opgave at br inge en kur v (OG NU KOM M ER POINTEN!) m ed for giftede kir sebær til den sm ukke Dyveke...så det døde den stakkels pige af! M en om det var til nogen hjælp, så fik hun i det m indste en br o i nær heden opkaldt efter sig. I m iddelalder ens England vandr ede tr ubadur ene r undt fr a by til by og sang "I gave my love a cher r y", m ens de for før te bor gfr uer ne - en sang som Lillebjør n Nielsen for nor skede m ange hundr ede år sener e til "Det kir sebær eg gjev deg.." - m en her r im er det ikke m ed m or ell, så jeg for m oder , at det var af de sur e! KIRSEBÆRET. Norsk tekst: Hartvig Kiran © Engelsk Folketone. Arr.: Lillebjørn Nilsen

Nede i Tyskland sad i 1500-tallet M ar tin Luther , skaber en af de fleste af de r eligiøse begr eber vi kæm per m ed i dag. M en han var da også en r et m unter og indsigtsfuld her r e, og efter at han havde banket sine 95 teser op på kir kedør en i W ittenber g, og kr igen im od katolisism en var i gang, star tede han m ed at spr ede sine opbyggelige tanker. Og blandt dem finder m an udtr ykket "At spise kir sebær m ed de stor e". Et udtr yk som er i br ug den dag i dag. Ja, ja, m an kan så for tsætte m ed den søde likør Cher r y Heer ing, som altid stod i hjør neskabet hos fam iliens gam le tante. For ikke at tale om den tyske klassikker Schw ar zw älder Kir schtor te. Eller hvad m ed det lille bær i kandiser et tilstand i dr inken? Der er m ange m uligheder.! Da haven i år dr uknede i kir sebær /m or eller , og da jeg selv har en kir sebær løs par cel, dr uknede jeg i donationer fr a venligtsindede naboer , hvilket jeg følte som en slags for pligtigelse - m en jeg har aldr ig før hver ken syltet eller henkogt noget. Efter fler e tim er s ar bejde m ed at tage stenene ud - før st m ed kniv, som bar e gav m osede bær og r øde fingr e, kom en nabo til hjælp m ed et lille sm ar t og for m ig totalt ukendt instr um ent: "Stenudtr æder.

Efter at vær et igennem hylder ne på Coop fandt jeg endelig en pose m ed en slags sylte/konser ver ings-pulver. Jeg blev skeptisk, da jeg læste om alle E-num r ene og om de m ange kilo sukker , som skulle til......og jeg som har diabetes! Jeg pr øvede at kom penser e m ed lidt sukr in, lidt r ødvin og en flaske gløgg, m en her begik jeg m åske m in før ste fejl. Den næste var nok, da jeg hældte syltepulver et i den var m e væske, for nu svøm m ede bær r ene r undt i r ød saus m en m ed m asser af hvide klum per. Jeg pr øvede at fiske dem ud, hvilket r esulter ede i endnu r øder e finger e og en køkkenvæg,

der så ud som et am putationsr um under før ste ver denskr ig. Langt om længe lå m ine bær pænt i tr e nor gesglas m ed r øde gum m ibånd. Og stolt var jeg, da jeg pludselig huskede, at m in gam le m or m or altid stillede glassene på hovedet efter over stået syltning. Så det gjor de jeg også, hvor efter jeg satte m ig til r ette m ed kaffe og avis i aftensolen. M en den lykkelige stund var ede ikke længe. Da jeg en tim e sener e skulle inspicer e m in m estevær k, var katastr ofen sket...... det r øde gum m i bånd sluttede ikke til, glassene var tøm t for saus, som i en r ød str øm var på vej over køkkenbor det og ned over skabsdør en. Og ikke nok m ed det, m en m idt på dør en var en hær af myr er m ed en anfør er i spidsen på vej m od dagens m åltid. Det så næsten ud, som det var M oses det var ved at før e isr aelitter ne over "Det r øde Hav". Et stør r e r engør ingsar bejde m åtte sættes i gang, noget som tog en hel aften - m ed en blanding af ir r itation og skuffelse. Og efter en hur tig pr øvesm agning af det, der var igen, kunne jeg bar e konstater e, at det sm agte lidt under ligt - m åske var det r ødvinen, gløggen eller fr avær et af sukker. M en en ting er sikker , at i år til jul bliver det "Rød kir sebær -saus fr a NORA" Ja det var lidt om kir sebær fr a p46 - Hav et godt efter år , en ikke alt for kold og lang vinter , og så ses vi, når sneen er sm æltet. Steffen, p46

Foto Anna, Hanne Lene, Heidi

Bet ekveld Etter initiativ fr a Hanne Lene (p23) og Anna (p25) ble det inviter t til betekveld pĂĽ Huset i august. Det ble laget r Ă¸dbeter undstykker , suppe, og mye annet godt. Gjentas neste sesong!

Anne p82, etter hagens jubileumsskrift 1968

110 år og spr ek som bar e det 16. juni var det 110 år siden Etter stad kolonihager ble stiftet. Det finnes to jubileum shefter for hagen, et ble skr evet i for bindelse m ed 30-år sjubileet og et til 60-år sjubileet. Det er det sistnevnte heftet som er gr unnlag for denne ar tikkelen. M ange staute m enn (kvinnene var ikke så synlig for offentligheten på den tiden) gjor de en stor innsats for å få anlagt kolonihage. Da om r ådet ble tildelt var ikke jor da mye å skr yte av, steinhar d leir e. Det ble gr avd og pløyd og tilfør t jor d, og m ed år ene ble dyr kingsfor holdene mye bedr e. Før st etter 31 år ble det bygget et felleshus, det gikk på bekostning av en par sell, - nr 89 m åtte vike plassen for fellesskapet. Vedtak om bygging gikk ikke uten uenighet, den eldr e gar de kunne ikke se at et slikt hus kunne vær e til nytte for hagen. Heldigvis gikk for slaget gjennom (34 for og 20 m ot). Her m å vi ta m ed at her r Waldem ar Am undsen gjor de et sm ar t stunt, under behandlingen av saken hadde han or ganiser t hagens bar n til å kom m e m ar sjer ende m ens de sang "Vi vil ha for sam lingshus". Gr unnar beidet ble gjor t høsten 1938, byggear beidet star tet vår en 1939, og huset var på det m este fer dig sam m e høst. Den gang som nå var det mye dugnadsar beid, og det er noter t 376 tim er pliktar beid på gr unnar beidet. I hagen fantes det også en finansm ann, her r N. Kaup, han tr o til m ed kr 1000 i tilskudd, og ga tilsagn om at han kunne bidr a m ed m er om det var behov. Total kostnad for huset ble kr 5800 (tilsvar er ca 192.000 i dag). Dam efor eningen sto for innvendig utstyr , det sies at der es m andat var å gjør e huset for m edlem m ene tiltalende og hyggelig. Under kr igen var det r asjoner ing på det m este av m atvar er , og det ble dyr ket poteter og gr ønnsaker m ellom fr ukttr ær ne. Dette ble et viktig tilskudd for kolonistene. Kaninavl var også m atnyttig, bokstavelig talt. Da det ble m anko på gjødsel ble løvetannen r edningen, den kunne m an lage gjødsel av. Det vaiet også tobakksplanter her og der. Festkom iteen klar te å skaffe en r adio på huset, m en den ble for t inndr att. Dam efor eningen var viktig for det sosiale i hagen. For eningen ble stiftet i 1947 m ed fr u Ladder ud som før ste for m ann (ja, det het for m ann da). De tok seg av alle sosiale sam m enkom ster , og or dnet alle pr aktiske ting i felleshuset. Gjennom utlodninger skaffet de penger til gar diner og alt som skal til. Det finnes en egen pr otokollbok over Dam efor eningens m øter , det er både inter essant og m or som lesing, denne pr otokollboken befinner seg i Oslo byar kiv.

Etter kr igen ble det jobbet m ed å få str øm i hagen. Det var m angel på m ater ialer og ar beidsfolk, og det var dyr t. Etter r ådfør ing m ed Nor sk kolonihagefor bund kunne styr et i hagen pr esse E-ver ket for å få sam m e vilkår som Sogn kolonihager hadde fått. Etter mye om og m en star tet ar beidet m ed å r eise stolper i 1950, vi kan for tsatt noen steder se r estene av disse. I 1951 la styr et fr am for slag om ekstr akontingent for å få r epar er t tr appen til felleshuset. Den var i tr e, og tr engte sår t til vedlikehold. M en kassa var tom etter at det var lagt inn str øm , så nå m åtte kolonistene bidr a m er. Det ble etter en tid støpt ny tr app, utfør t av noen få idealistiske kolonister. Åpenhet og gjer der. Da 60-år sber etningen ble skr evet i 1968 var por ten åpen hele dagen på alle helligdager. Gjer det m ot Etter stadgata var i dår lig for fatning, og det ble lagt planer for for nyelse. M en så ville ikke Oslo kom m une for nye kontr akten m ed hagen! Kr isestem ning og pr otestbr ev i 1956. Det or dnet seg etter hver t, og ti år sener e ble det r eist nytt gjer de fr a nr 17 til 27. Sam m e år fikk hagen avtale m ed NSB om for nying av gjer det, og NSB avga 1 m eter til hagen m ot en avgift av kr 2 fr a de par sellene som fikk for del av dette. I begynnelsen var det ikke lov å bygge hytter , m en det kunne settes opp et skjelett av lekter som det ble plantet slyngplanter r undt, og et lite tak var tillatt slik at m an kunne gå under det om det begynte å r egne. Det var ikke lov å ha tr ær eller busker , m ed unntak av br ingebær. Det skulle dyr kes gr ønnsaker , det var hovedfor m ålet m ed par sellen. Det ser ut til at tr enden m ed stor e gr essplener er på vikende fr ont, og vi kan glede oss over at det i 2018 er stadig fler e som ser gleden i å dr ive m atauk . I m ai 1974 står følgende å lese i Etter stadpostens for løper Etter stad-stikka: Vi er sikkert den eneste kolonihage i Norge som har en slik hekk vi har. Den stammer fra Danmark. Jeg kan dessverre ikke det latinske navnet på hekken, men på norsk heter den Hvittornhekk. Hekken ble plantet i 1921, og det er såvidt vites den som for tsatt står langs Nedr eveien. Hvittor n og hagtor n er , såvidt jeg vet, det sam m e. 19

Lit t om mangt

Inspirasjonsbilder. 1. sept. var Hanne Lene en tur innom den blomstrende hagen til Anita på parsell 17 (bildet over og til høyre). Ser du den? En dagsver m er ble obser ver t fler e steder i hagen i august. Den m inner litt om kolibr i, m en de finnes ikke i Nor ge. Dagsver m er ne har vingespenn på opptil 6 cm , og står stille i lufta og suger nektar gjennom en lang "snabel" Bildene er tatt av hhv. Alison (p16) og Sim en (p56).

Biene koser seg med bringebær. Foto: Bjørg p6.

Beskjæringskurs på parsell 8. Foto: Heidi. 20

Nor sk kolonihagefor bund skr iver i et nyhetsskr iv i septem ber følgende: Støtte til ha gefa glig a r beid På landsmøtet i mars 2019 vil forbundet annonsere muligheten for å søke støtte til hagefaglige arrangement, som for eksempel kurs. Det vil ligge føringer med hensyn til innhold, men før vi spikrer dette vil vi gjerne ha innspill fra hagene. Hva tenker dere vil gi mest utbytte hagefaglig? Hvilken form er mest formålstjenlig? Praktiske kurs/ foredrag/ brosjyrer/ annet? Hva er det aktuelt å søke om? Det vil vær e natur lig at innspill til for bundet kom m er fr a hagebr ukskom iteen eller styr et. Har du innspill? Kontakt styr et eller hagebr ukskom iteen i Etter stad, så kan de sam r å seg og sende vår hages innspill til for bundet. De m å sende den innen utgangen av oktober , så vær r ask m ed å kom m e m ed tips.

Beboer e på Våler engahjem m et kom m er fast på besøk i hagen. De sam les hos Steffen til kaffe og kaker (bakt av Lillian). Her har de fått r abar br a og m or eller fr a p55, og en pr at m ed fler e andr e kolonister.

Foto: Tor e-Jar l p63

Staudedeling. Foto: Hanne Lene p23.

Mange var ute og så på måneformørkelsen i juli. Foto: Anne p82 21

Tekst Kari G. Folvik p82, foto: Anne p82

EKEK sesongen 20 18 Ekster nkom iteen i Etter stad kolonihager (EKEK) har stått for tr e or dinær e vandr ingar denne sesongen m ed veldig godt oppm øte, det har vor e m ellom 20-70 stk . Gledeleg og over r askande at det kjem så m ange m idt på som m ar en! Det er både naboar , kolonistar fr å andr e hagar , og for øvr ig fr å heile byen som følger m ed på facebook, det er nok den kanalen som er m est effektiv. Vi deler også ar r angem enta på sidene til Våler enga Vel, Kam pen-sidene, histor ielaget, og vi sender info til bur ettslaga r undt

det var ca 20 stk i år , m ed påfølgande vandr ing. Veldig m ange br uker hagen vår som r ekr easjon, under teikna har telt 5-6 ulike bar nehagar i som m ar , sam t bebuar ar på Våler engahjem m et, gr uppe(r ) fr å nor skopplær inga på Helsfyr , naboar på kveldstur , hundeluftar ar etc. Inger M ar ie har laga ein postkasse der det er m eininga at vi skal ha ei bok der besøkande kan kom a m ed r espons til oss, denne har vi dessver r e ikkje fått satt opp i år , m en ny sesong kjem ! Gr y og Tor geir er m ed i kr etsens kom ite for jobbing fr am m ot ny kontr akt i 2025, og det vil bli or ienter t om dette ar beidet på år sm øtet. For 2019 har vi ikkje lagt planane enno, dei skal leggast i tett sam ar beid m ed styr et. M ulig at vi held fr am m ed vandr ingar , m uligens i ei anna for m ? Innspel m ottas m ed takk! Det er laga ein kakekom ite etter for slag fr å Anita, det lettar ar beidet m ed vandr ingar /kir kekaffe etc. Om vi held fr am m ed desse, er det fint om folk m elder inn åpne par sellar /hytter og at det ikkje alltid er dei

og til Etter stad Vel.

sam e som åpnar.

Nytt av år et var at vi inviter te byutviklingskom iteen i Gam le Oslo bydelsutvalg til å ha det før ste m øtet sitt for hausten her i hagen. Dette var veldig vellykka. Politikar ane fekk før st ei omvising og or ienter ing om hagen, så var det åpen halvtim e der vi også sa litt om hagens ver ksem d, og det m øtte fleir e inter esser te kolonistar og andr e. Politikar ane var så for nøgde at dei gjer ne ville gjer a dette igjen.

Neste år er det jo lokalvalg, og vi sender innspel til kr etsens kom ite om å lage eit felles valgm øte for alle kolonihagane i Oslo.

For EKEK ( Gr y, Alison, Ciel, Tor geir ) Kar i Gjønnes Folvik, p82

Det byr jar å bli tr adisjon at vi har kir kekaffe i hagen,

Bok for slag

M au r i Nor ge Kj en n et egn , u t br edel se og l eveset t M aur er en av de viktigste økologiske insektgr uppene i ver den. Utgitt av Nor sk institutt for natur for skning (NINA)

Nor ges spi sel i ge pl an t er og bær Du kan spise m ange fler e planter enn du tr or. Sunt, godt, vakker t, kor tr eist, økologisk og helt gr atis! For fatter e: Edle Cathar ina Nor m an , Sofie Gr øntvedt Railo

St enging av vannet Vannet stenges i løpet av høstdugnaden. Etter at vannet er stengt gjør du følgende: -

Åpne vannkr aner ute på par sellen, og la kr aner stå åpne slik at vann r enner ut og luft slipper inn i r ør ene. Kr anene skal stå åpne fr am til vår dugnaden. Ikke gjør noe m ed kr ana nede i bakken (den fr a hovedvannet inn til hytta). Har du var m tvannsber eder i hytta skal du slå av str øm m en på den. Det er lur t å slå av str øm m en i god tid slik at vannet ikke er var m t når du tøm m er ber eder en. For tøm m e den m å du! Eller s fr yser vannet i løpet av vinter en, og du m å kjøpe ny ber eder til vår en. Hvis str øm m en står på når du tøm m er den ødelegges var m tvannselem entene. De fleste var m tvannsber eder e har en tøm m ekr an. La denne tøm m ekr ana stå åpen etter at tanken er tøm t. Husk å lukke den igjen før vannet settes på om vår en.

Er du r edd for at vannlåsen i vasken eller sluket skal fr yse kan du helle en skvett spyler væske eller fr ostvæske nedi når du stenger hytta for vinter en.

M ed gr asr otandelen kan du bestem m et hva 7% av din innsats i spill hos Nor sk Tipping går til: det skal selvfølgelig gå til kolonihagen! Kontakt en kom m isjonær eller logg deg inn på nettsiden til nor sk-tipping.no, søk opp gr asr otandelen, finn Etter stad kolonihager og velg "Tilknytt." Det kom m er faktisk inn en god del penger til hagen via dette. 23

Sal g av h agen s pot et er Hagen s egen dyr k ede pot et er bl e i k k e br u k t på f år i k ål f est en , så de bl i r sol gt på h øst du gn aden 20. ok t ober .

Kal endEr 1. ok t ober : Henting av hageavfall kl 17-18. 20. ok t ober : Høstdugnad. 24. ok t ober : År sm øte. 3. m ar s 2019: Blir det fastelavn-feir ing på Huset? 1. apr i l 2019: Botid star t. Por ten for tsatt låst. 15. apr i l 2019: Fr ist m elding om salg av hytte 27. apr i l 2019: Vår dugnad

Tak k f or i år ! Vi ser m ed f or ven t n i n g f r am t i l vår en ! Har du pl an er om et spen n en de h agepr osj ek t ? Ti ps Et t er st adpost en !

Redaks j onen: Hanne Lene Skj ekl es æt her , p23 Tor Lunde Lar s en, p9 Ter ese Wi i g, p79 Tor e- J ar l Bi el enber g, p63 Bj ør g Rober g, p6 Anne C. Er i k s en ( r ed) , p82

Redaksj onen i Et t er st adpos t en oppf or dr er små og st or e kol oni s t er t i l å bi dr a med st of f . Send epos t el l er kom i nnom og snakk med oss når vi har r edaksj onsmøt e ( v i set t er opp opps l ag på Ti t t en Tei ) . Nest e nummer kommer ut på vår dugnaden. Si st e f r i s t f or i nnl ever i ng av st of f : 1. apr i l 2019 - gj er ne f ør !

Epost adr es s e: et t er s t adpos t en@gmai l . com

Etterstad kolonihager, Postboks 2887 Tøyen, 0608 Oslo