Portfolio

CHRISTINA AUTHÉN

Etter fem år med arkitekturstudier, arbeidslivserfaring og et utvekslingsopphold har jeg tilegnet meg god faglig innsikt samt en voksende interesse for faget. Det er arkitektfagets allsidighet, tverrfaglighet og medmenneskelighet som særlig inspirerer meg.

Min forkjærlighet for faget ligger i skjæringsfeltet mellom sted, arkitektonisk utforming og mennesket. Hvert prosjekt er unikt med sine særegne stedlige og funksjonelle forutsetninger, og jeg mener at å ta stedet og konteksten det inngår i på alvor er essensielt for å oppnå et vellykket prosjekt. Dette har vi eksemplifisert gjennom vår diplomoppgave hvor vi undersøkte hvordan funksjonstomme bygg og stedstilpasset arkitektur kan brukes som strategi i bærekraftig stedsutvikling.

Jeg mener at samtidens arkitektur bør utformes med en ømfintlighet overfor omgivelsene og menneskene rundt, at den skal passe inn, men ikke kamuflere seg som noe fra en annen tid. Jeg tror vi kan ha godt av å se tilbake i tid for å løse noen av dagens utfordringer. Utfordre bransjen til å tenke på og prioritere kvalitet og langsiktighet.

Som arkitekt har man et samfunnsansvar, og med dette en mulighet til å skape gode bygninger og rom, som spiller en vesentlig rolle i folk sine liv. Gjennom en forståelse og interesse for mennesket kan arkitekten evne å forstå hvordan arkitekturen påvirker en, og hvordan den skal formes deretter. Dette er ryggraden i de etiske retningslinjene jeg ønsker å ta med meg inn i arbeidslivet.

03.12.1996 I Løkkeveien 28, 1368 Stabekk

Christina.authen@gmail.com

+47 969 14 052

Mulighetsstudie

Kvitsøy - Høsten 2023

Enebolig Gamle Kongevei 29, Sarpsborg - Høsten 2023

Haugesund kommunehus - 9. Semester

Bybolig på Buran - 3. Semester

DIPLOMOPPGAVE - RURAL POTENTIAL

Stedstilpasning Transformasjon Kulturarv

Langs norskekysten finner vi et utall av bygg som gjennom tidene har utgjort en nøkkelfunksjon i våre kystsamfunn. De er konstruert for de harde værforholdene, og de er nøkterne og praktiske. I dag huser mange av disse ikke lenger sin opprinnelige funksjon på grunn av endrede behov i samfunnet, og blir følgelig neglisjert. Mangfoldet av byggene knyttet til fiskeindustrien representerer en viktig del av kystkulturen. De er en del av vår kulturelle arv, og knytter oss til vår fortid. De bidrar til å styrke vår identitet og skape tilhørighet blant kystsamfunnene.

Det er denne bakgrunnen som skapte vår interesse for Kvitsøy, nærmere bestemt Stevelsholmen, hvor det på 50-tallet foregikk en omfattende

produksjon av sildeprodukter. I 2030 vil Kvitsøy få veiforbindelse til Stavanger der reisetiden blir redusert til 20 minutter. Dette vil sette kommunen overfor nye problemstillinger.

Oppgaven utforsker hvordan man gjennom arkitektoniske grep kan bidra til å både bevare og videreutvikle kystkulturen, samt unngå at øysamfunnet forringer sitt særpreg. I samarbeid med Kvitsøy kommune er Stevelsholmen en eksemplifisering av hvordan funksjonstomme bygninger og stedstilpasset arkitektur kan brukes som strategi for bærekraftig stedsutvikling i kystnære distrikter Både Kvitsøy kommune og Grieg Seafood, som i dag eier holmen, er engasjerte og positive til å realisere et prosjekt på holmen.

I

Masteroppgave veiledet av Stuart McLeod Salway Dickson

samarbeid med Maria Sverdrup-Thygeson

KVITSØY

Kvitsøy, en perle i havgapet. En øykommune i Rogaland midt i havgapet ved innløpet til Boknafjorden. Øya er Norges minste kommune i areal med sine 5.7 km2 og 540 innbyggere. Helt siden isen trakk seg tilbake for 10 000 år siden har det bodd folk på Kvitsøy. Kvitsøy er kontrastenes rike med intense naturopplevelser. Stormfulle dager med bølger som slår mot berget og en kjenner naturkreftene på kroppen. Solfylte dager med blikkstille hav hvor de irrgrønne slettene står i praktfull kontrast til det sølvblinkende havet.

Med fastlandsforbindelse i sikte går øya inn i en ny tidsregning. Fra å være en avsidesliggende kommune får den en sentral plassering i forbindelsen mellom Rogaland og Vestlandet. Tilgjengeligheten til øya økes og med

det attraktiviteten som bosted, samt at det vil være av stor betydning for kommunens ambisjoner om å øke turisme. På nasjonal basis anslås det at reiseliv vil være en av landets viktigste næringer i fremtiden og at turisme vil være av stor betydning for å bidra til økt bosetting, sysselsetting og verdiskapning i distriktene.

Kommunen vil med fastlandsforbindelse stå overfor problemstillinger med motstridende interesser. Det vil være viktig å finne en balanse mellom å generere vekst og å samtidig ta vare på Kvitsøybuens identitet. Det blir med dette særdeles viktig å være bevisst over og kjenne til øya sin historie, særpreg og kvaliteter for å ivareta dens identitet, når øya blir tilgjengelig for tettbefolkede områder.

Fastlandsforbindelse

Kystens bygde kulturarv

STEVELSHOLMEN

Tre grep har vært førende for utviklingen av Stevelsholmen. (1) Holmens potensiale, å realisere dens potensiale til å igjen bli en aktiv og levende del av Norsk kystkultur. (2) For og av Kvitsøybuen, et samlingssted for øyas befolkning som også genererer arbeidsplasser og vekst på øya generelt. (3) Et hybridprogram, et program som legger til rette for fleksibel bruk hvor industrien får leve videre i samspill med et mangfold andre aktiviteter.

Stevelsholmen representerer en kulturhistorisk verdi og fabrikken som står igjen fra produksjonstiden rommer arkitektoniske verdier det er verdt å bygge videre på. Med utgangspunkt i holmen viser prosjektet hvordan funksjonstomme bygg i kystens distriktsområder kan

revitaliseres gjennom å innføre ny bruk i samspill med stedstilpasset nybygg. Basert på lokal tradisjon samt å bygge på øyas kulinariske, aktivitetsrike og naturskjønne kvaliteter ønsker prosjektet å oppnå en hybrid bruk hvor tilreisende, fastboende og arbeidende kan oppholde seg i et velfungerende symbiotisk samspill. Stevelsholmens plassering og historie gir den et potensiale til å bli et unikt møtested for øyas befolkning, samt et orienteringspunkt der tilreisende kan komme til for å oppleve Kvitsøy og kystkulturen på nært hold.

Holmen er værutsatt med hovedvindretningene fra nordvest til sørøst og motsatt. Nybygg er plasser i relasjon til dette for å skape ulike soner med ulik karakter og burk.

1 Rubbhallen - Lager

2 Naustet - Lager

3 Driftsbygget - Grieg Seafood

4 Fabrikken - Lager

HENSYN

Kvitsøy i dag

Stevelsholmen før og nå

Situasjonssnitt øst-vest A, M 1:250

Situasjonssnitt nord-sør B, M 1:250

HOLMENS BEBYGGELSE

1 Fabrikken - Transformert betongbygg fra 1947

2 Sove- og servicebygget - Transformert driftsbygg fra 1960

3 Mathallen - Nybygg med kjøkken og spisesal

4 Griegbygget - Transformert naust med verksted og oppholdsrom

5 Studioet - Nybygg med musikkstudio og kontorarealer

6 Aktivitetshuset - Nybygg med badstue, utekjøkken og lagring

7 Nothenget - Nybygg med fire små koier til overnatting

Tverrsnitt, M 1:50

BETONGBYGGET

I fabrikken fra 1947 er det innordnet en bruk som best mulig drar nytte av byggets romlige kvaliteter. For å oppnå god funksjonalitet i bygget uten at det går på bekostning av byggets romlige verdier er det lagt til sirkulasjon i et tilbygg mot nord. Bygget er også etterisolert på utsiden for å tilfredsstille dagens tekniske krav til isolasjon, samt øke

bestandighet mot havet. Den nye fasaden er dratt opp over taket i øst og danner rekkverk for den nye takterrassen, uten å i for stor grad endre byggets originale uttrykk. Veggåpningene i de nye veggene er en anelse større enn de originale for å synliggjøre den originale veggen og inngrepet som er gjort.

Atelier, Modell

SPISEHUSET ELLER 1:50?

SPISEHUSET Spisehuset er ett av holmens nybygg. Dets hovedrom huset et åpent kjøkken og spisestue. Det er stort og fleksibelt, og kan tilpasses forskjellige type bruk. Den fleksible bruken underbygges av at kjøkkenet kan lukkes av eller bre seg utover spisearealet, og at det er satt av nok arealer til bakfunksjoner slik som prep-kjøkken. Bygget har store åpne

glassdører mot både nord og sør, og binder sådan de to uteplassene sammen. I relasjon til spisehuset er det særlig plassen i sør som tas i bruk når matlaging og bespisning strekker seg ut forbi husets vegger. Den eksisterende betongveggen mot sør danner et utmerket leplass med rom til å for eksempel sløye fisk eller dekke langbord for fest

Den nyrestaurerte Losbåten Kvitsøy 1 seiler rundt til alle øyas severdigheter

LEIASUNDET

1 - Ydstebøhavn

2- Vollsøy

3 - Stevelsholmen

4 - Leiasundet

5 - Ådnøyskjæret DNT-hytte

6 - Grønningen

PROGRAMMERING

Nye Stevelsholmen blir en del av Kvitsøys tilbudsspekter gjennom sitt hybridprogram. Her er det plass til et mangfold aktiviteter, som kan foregå alene eller samtidig, sommer som vinter. Holmens konsept baserer seg på en hybrid-bruk og rommer funksjoner for utdanning, sport, kultur og industri. Det er et ønske om å etablere et sentrum hvor et mangfold av ulike aktiviteter skal befolke øya året rundt. Der det om vintermånedene holder kunstnere

til i atelieret på betongbygget kan det om sommeren åpnes opp for omverden for å invitere hele Kvitsøy til festligheter om sommeren. Sovehemsene som brukes av leirskolebarna kan også brukes av gjester i bryllup eller tilreisende til festival. Scenarioene er utallige, det er dette som er essensen i programmet, som har blitt et fleksibelt hybridprogram som kan tilpasses bruken etter behov og ønske.

MULIGHETSSTUDIE PÅ KVITSØY

Våren 2023 kjøpte Kvitsøy kommune det gamle butikkbygget (2) i Ydstebøhavn og de medfølgende eiendommene Esso-tomta (3) og et friområde på Rossøy (1). Eiendommene ligger i et sentralt område av Ydstebøhavn og kommunen ser et stort potensial i å videreutvikle disse. Kommunen inviterte interessenter til å melde seg og presentere sine idéer overfor et politisk utvalg høsten 2023. Dette prosjektet er initiert av Karmsund Maritime, en nøkkelbedrift på øya, som ønsket å utarbeide et mulighetsstudie for tomtene. I øyas

besøksstrategi påpekes det at øya mangler overnattingsalternativer av høy kvalitet. Karmsund Maritime ønsket å se på mulighetene for å transformere den gamle butikken om til et boutique hotell med tilhørende mikro-hytter på Rossøy. Dette er i tråd med øyas økte satsning på turisme, samt at dette ikke skal gå på bekostning av øyas identitet. Esso-tomten, som i dag er en parkeringplass ønsker de å transformere om til et offentlig byrom for boende og besøkende.

Transformasjon av “Gamlebutikken” og medfølgende eiendommer

Oppdragsgiver, Karmsund Maritime

19/35

20/14

20/25 20/7

Situasjonskart, M 1:1000

YDSTEBØVEIEN

PARKERING

UTLEIE

NIVÅ 1

NIVÅ 2

NÆRINGSLOKALER

TERRASSE

RESEPSJON KONTOR

Plan 1.etg, M 1:200

Plan 2.etg, M 1:200

NIVÅ 4

NIVÅ 5

FROKOSTSAL

NIVÅ 3

Butikkbygget ble reist i to omganger på 50-tallet, og senere utvidet på 80-tallet. Utbyggingene er preget av funksjonsbehov, og bygningsmassen fremstår i dag som kaotisk med varierende tilstandsgrad og etasjer fordelt på flere nivåer. Prosjektet avdekker de opprinnelige kvalitetene fra et rasjonelt 50-talls bygg og tilfører en god flyt og romlighet til tilbygget fra 80-tallet. De to nye tilbyggene på takterrassen innpasser bygget i sine omgivelser på en bedre måte enn slik det står i dag.

GAMLE KONGEVEI 29

Prosjektet ligger landlig til ved

Kalnes utenfor Sarpsborg. Byggherre ønsket å oppføre en bolig i hagen, slik at datteren med familien kunne flytte inn i hovedhuset - et Block Watne hus fra 60-tallet (1). Platen var allerede støpt og badet plassert med rørføriger, som la føringer for videre prosjektering (2). Dette sammen med kundens ønsker og de landlige

omgivelsene dannet et sett med premisser, som var både spennende og utfordrende. Formgivingen, materialer og farger er basert på nærliggende bygningstypologi med trekledning, takpanner og saltak (3). Hovedhuset skal i sin tur rehabiliteres, og nybygget er også basert på endringene som vil komme her.

Boligprosjektering

Oppdragsgiver, Østfoldhus

GAMLE KONGEVEI

Fasade mot sør, M 1:100

Fasade mot vest, M 1:100

En viktig del av prosjektet har vært å skape god romlige kvaliteter på begrenset areal. Dette har blitt gjort blant annet ved å trekke de landlige omgivelsene inn i bygget. Bildene under viser glimt fra prosssen hvor ulike løsninger er skisset frem i en digital modell.

HAUGESUND KOMMUNEHUS

Haugesund kommune har behov for nye lokaler for å samlokalisere sine avdelinger. Med 460 ansatte fordelt på de ulike avdelingene og et estimert arealbehov på 10 –15000 kvadrat på en tomt med ni meter helning ble dette et meget komplekst prosjekt. Prosjektet tar for seg en rekke byplangrep, som går på å reetablere en tradisjonell kvartalsstruktur gjennom å åpne Markedet kjøpesenter samt koble byen sammen gjennom grøntdrag på

NEW BUILDINGS IN WOOD

urørte tomter. Gjennom masterplanen er alle avdelingene plassert i det såkalte storkvartalet, mens oppgaven går i dybden på kontorfunksjoner samt publikumsrettede funksjoner på gateplan, som er kvartalet i nordvestre hjørne av storkvartalet. Prosjektet er en øvelse i å ta utgangspunkt i den eksisterende bebyggelsen og la den sammen med nødvendige inngrep innfri kommunens behov, samtidig som at det blir en berikelse for byens innbyggere.

Masterkurs Store bygg, ved Prof. Geir Brendeland

I samarbeid med Tonje Hasle Thomassen og Maria Sverdrup-Thygeson

Diverse avdelinger

Kirkegata = Mobilitetsgate

Skåregata = Gågate

Parkering

Sørhauggata = Kollektiv gate

Haraldsgata = Hovedgate

Kirkegata

Dagens kommunehus

Omsorgsbolig

Skåregata

Marken kjøpesenter

Bedehus

Konseptillustrasjon, Typologi og gatehierarki

Eksisterende plan, sammensatt av grunnplan på ulike nivå

Masterplan M 1:650

Fasadeoppriss A

Plan

Plan

Sirkulasjonsdiagram

Plan 3.etg, M 1:500

Med en respekt og fascinasjon for byens mangfoldige bygde miljø bevares den eksiserende bebyggelsen. Det viste seg å være en krevende oppgave da ingen av byggene eller uteområdene samsvarer i høyder. Gjennom et samspill mellom gammelt og nytt har eksisterende bebyggelse fått nytt liv og blitt realisert for videre bruk. Uten å fullstendig gi etter for dagens estetikk, opprettholder de nye tilskuddene en slags naturlig

kontinuitet mellom det gamle og nye. Særlig gjennom bruk av materialer og et enkelt og rasjonelt uttrykk, som i fasadene følger rytmen til de eksisterende byggene. Det nye skal binde det gamle sammen både funksjonelt, men også estetisk. «As such, the addition is no a fashionable or contradictory icon, but a fresh new chapter in the historically layered story of the building” – Civic architects

BYBOLIG PÅ BURAN

I boligkurset skulle vi tegne byboliger på en tildelt tomt på Buran i Trondheim. Tomten ligger midt i skjæringsfeltet mellom bygårder i nord og enkeltstående boligbygg mot sør. Mot vest står det en L-formet

to-etasjers bygning som huser studioleiligheter og noe næring (1) Gjennom å tilføye 70 nye leiligheter i en motstående L-formet bygning (2) rammes kvartalet inn og inngår i områdets bygårdsstruktur (3).

I

Studio: Bolig ved Prof. Olav Kristoffersen

samarbeid med Maria Sverdrup-Thygeson

GAMLE KONGEVEI

Nordvendt soverom

Oppholdsrom mot sør og bakgård

Bygget er seksjonert inn i ulike høyder og tar opp høydeforskjellene, slik at alle leiligheter har trinnfri adkomst

Snitt A, Plan 1.etg, Plan 2.etg, Snitt B, M

DUPLEX-LEILIGHETENE

Duplex-leilighetene ble til for å ta opp nivåforskjellen mellom gateplan og gårdsrom. Tegningene til venstre viser duplex-leilighetene langs Aslaks Bolts gate.

SENTER FOR HAVROMSTEKNOLOGI

Hver gruppe fikk tildelt en tomt på Nyhavna i Trondheim hvor man skulle tegne og programmere et bygg av kompleks karakter og størrelse.

Nyhavna er et sentrumsnært havneog industriområde i endring. Havnen huser en rekke virksomheter som er del av et voksende og verdensledende miljø innen havromsteknologi.

Her etablerer vi et laboratorium for pilotering og utvikling av maritime løsninger i testbasseng, havn og fjord, og kombinerer dette med utdanning og publikumsrettet aktivitet. Prosjektet viser hvordan Nyhavna er et eksempel på hvordan rekreasjon og produksjon fungerer i samspill, på land og i vann.

Studio: Komplekse bygg ved Prof. Steffen Wellinger

I samarbeid med Maria Sverdrup-Thygeson og Siri Grete Frøystein

Havnen er værutsatt, og tomten har dårlige solforhold med høy bebyggelse i sør. Den har derimot uforstyrret utsikt over fjorden til fjellene på

Fosen i nord og får kveldssol med utsikt over havnebassenget i vest. En henvendelse mot vest opprettholder også tomtens tilgang til vannet.

Snitt A, M 1:500

Snitt B, M 1:500

Undervisning

3D-Printing

Grupperom

Plan 2.etg, M 1:500

En stor del av prosjektet var å transformere en stålhall. Hallen er forankret på en sokkel og beholder sin åpne luftige karakter mot vest, mens den mot øst får lagt inn dekker og «Bokser» for å huse isolerte

funksjoner i et «boks-i-boks-prinsipp». Hallen har tre klimasoner og et ventilasjonsanlegg som varierer fra naturlig ventilasjon om sommeren, balansert om høst og vår, og mekanisk om vinteren.

CASE STUDY, STORE BYGG

Modell i 1:50 av Lochal i Tilburg Nederland. Bygget i samarbeid med tre medstudenter.Et transformasjonsprosjekt hvor en lokomotivstall fra 1932 har blitt transformert om til et bibliotek i 2019. Prosjektet er utført av CIVIC architects, et nederlandsk arkitektkontor.

ARKITEKTURVISUALISERING

I kurset “Arkitekturvisualisering” fikk vi i oppgave å lage renders av både interiør og eksteriør. Til dette ble programmene 3ds Max samt V-ray benyttet. Til venstre vises én av interiørbildene, som er gjort på et prosjekt av R21 arkitekter i Vidars gate i Oslo. Under vises et eksteriørbilde som viser en hytte tegnet for formålet.

https://issuu.com/emmachristinalambauthen

03.12.1996 I Løkkeveien 28 1368 Stabekk

Christina.authen@gmail.com

+47 969 14 052