RURAL POTENTIAL - DEL 1, Introduksjon og kystkultur

DEL 1 - KYSTKULTUR

DIPLOM VÅREN 2023 // RURAL POTENTIAL

MARIA SVERDRUP-THYGESON OG CHRISTINA LAMB AUTHÉN

CONTEXT

For more than 10 000 years people have lived in Norway, dispersed across the country. People have settled where they saw the opportunity to cultivate the land and harvest the sea. The topography is varied, with fjords cutting far into the land, raging mountains in alpine landscapes, weathered islands along the outer coast and protected bays in an array of archipelagos. Norway is a small country, but a great naval nation. With its maritime territory seven times larger than its land and the world’s second longest coast, the sea has always been an inherent part of Norway’s identity and culture. The sea is what made the building of the Norwegian nation possible, from being the main way of transport and connecting Norway to the rest of the world, to serving as a resource for food, energy, medicine and adventures. Among the costal built heritage are boat

houses and herring factories which are an example of the most threatened coastal buildings. These typologies are the very epitome of what conveys Norways heritage as a costal nation on to future generations.

Due to centralization and globalization the primary sector industries have changed immensely over the last decades, resulting in decaying rural areas with many derelict buildings. 2,5 Norway has practiced strict centralization politics for over 700 years, clearly favouring urban areas and even imposing forced relocation. 6,7 These tendencies in politics changed after the second world war, putting greater emphasis on rural regeneration, but the fact is that 82% of the population live on 0.7% of the land. 6 Although these are the current statistics, there is reason to predict a reverse urban

migration, as there are several tendencies that imply this.

For instance, the backside of globalization is observed when being in the cooling water of a global pandemic and ongoing war. 4 One is reminded of how fragile and reliant on worldwide trade and import of vital goods a small country is. This period has also shown how well society adapts. As an example through working remotely through the internet. The post-Fordist modes of production, where production and labour are networked together and do not rely on the co-location of worker, machines, raw materials and distribution facilities play a significant role in this societal shift.

It’s the rural, not the urban, that is unique in Norway. A rural regeneration with smaller tight knit communities, a greater extend

of self-reliance and preservation of what already exists seems to be well on its way. 3 Perhaps the answer for the future lies in our past.

The main aim of this assignment is to discover ways to preserve the existing buildings of the islet. Buildings that have no current status of being protected by regulation, are faced with the likely risk of being neglected. These buildings have a significant value in that they are witnesses to the aesthetic and cultural history of the region. Many view these buildings as ordinary and characterless, however, they are worth preserving for a number of reasons. Our aim is to demonstrate how these buildings, by adaptive transformation, can give people a sense of place and connection to the past.

INTENSJON

Langs norskekysten finner vi et utall av bygg som gjennom tidene har utgjort en nøkkelfunksjon i våre kystsamfunn. De er konstruert for de harde værforholdene, og de er nøkterne og praktiske. Vi hadde mange av dem før, fra naust og pakkhus, til strandsitterboliger og industribygg. I dag ser vi stadig færre av disse byggene. En fellesnevner for dem er at de ikke lenger huser sin opprinnelige funksjon på grunn av endrede behov i samfunnet, og følgelig blir neglisjert. Dagens krav og reguleringer vanskeliggjør tilpasninger i bruken til dagens behov, og bidrar slik til deres forfall.

Mangfoldet av byggene knyttet

til fiskeindustrien representerer en viktig del av kystkulturen. De er en del av vår kulturelle arv, og knytter oss til vår fortid. De bidrar til å styrke vår identitet og skape tilhørighet blant kystsamfunnene. I en tid med store endringer er dette bygg som vi må ta vare på, slik at de kan bestå for fremtiden og fungere som viktige historiefortellere om tiden som har vært.

Det er denne bakgrunnen som har skapt vår interesse for Kvitsøy, nærmere bestemt Stevelsholmen, hvor det på 50-tallet foregikk en omfattende produksjon av sildeprodukter. Kvitsøy var en gang et velfungerende og selvstendig

samfunn, der innbyggerne fikk dekket sine behov til alt fra innkjøp til helsetjenester, uten å måtte forlate øya. I 2030 vil denne øya få veiforbindelse til Stavanger der reisetiden blir redusert til 20 minutter. Vi ønsker å utforske hvordan man kan sikre at kystkulturen får leve videre og utvikle seg på Kvitsøy, og unngå at slike øysamfunn forringer sitt særpreg.

Stevelsholmen ligger sør for den gamle fiskerihavnen Leiasundet, som var et viktig sentrum på øya. Gjennom å transformere eksisterende bygg på Stevelsholmen samt tilføre nye, har vi som mål å tilføre nytt

liv til Kvitsøy. Dette vil styrke kystkulturen i området, ved at bygg av historisk betydning, får stå som synlige kulturminner. Videre vil det skape et etterlengtet samlingssted for beboerne på øya, der man sikrer både en følelse av tilhørighet og samtidig bidrar til sysselsetting i området. Til slutt vil det sette Kvitsøy på kartet, og styrke Kvitsøy som reisedestinasjon.

Hvordan funksjonstomme bygninger og stedstilpasset arkitektur, kan brukes som en strategi for å bidra til bærekraftig stedsutvikling i distrikter/ øysamfunn.

KYSTKULTUR/ØYSAMFUNN

5 504 339 millioner innbyggere

239 057 øyer i Norge

Verdens nest lengste kyst, 58 133 km lang

82 % av befolkningen bor på landet 18 % av befolkningen bor i by

©SSB 57

KYSTKULTUR

Den norske kystkulturen representerer en unik kulturgeografisk region i Europa.15 Gjennom tusenvis av år har befolkningen etablert seg spredt langs kysten, som har vært en rik kilde til mat i form av fisk og andre marine ressurser. Dette har gitt Norge et særegent og spredt bosettingsmønster i europeisk sammenheng.15

Norsk kystbebyggelse skiller seg ut når man ser på det i et europeisk perspektiv. Den lange, ressursrike kystlinjen har muliggjort en spredt bosetting, i motsetning til mange andre europeiske land. Golfstrømmen møter kalde, mineralrike arktiske havstrømmer og skaper svært

næringsrike havområder, mens den varierte og kuperte kystlinjen gir gode forhold for å bo og drive havbruk nært sjøen. Dette står i kontrast til kystlandskapene lenger sør, hvor rette, åpne kystlinjer med bratte klipper eller langgrunne sandstrender ofte gir begrensede muligheter for bosetting og havbruk. I Norge har kystbebyggelsen tradisjonelt bestått av små havner, fiskevær og husmannsplasser, med stor avstand mellom dem.15

Havet har i årtusener vært en viktig transport- og kommunikasjonsåre og har gjort det mulig å utveksle ressurser mellom bosetningene langs kysten og drive handel internasjonalt.10 Dette har bidratt

til utviklingen av det kyst-Norge vi kjenner i dag, preget av fiskevær, kjøpsteder, sjøhus, saltebuer og strandsteder, som alle har vært viktige faktorer for den norske velstanden.

Imidlertid har en manglende anerkjennelse av kystbebyggelsens verdi ført til et gradvis tap av den karakteristiske norske kystarkitekturen. Når vern av kulturminner begynte å få stor oppmerksomhet, var det bondekulturen som først og fremst ble ansett som symbol på det norske, mens fiskevær, skipsbyggerier og naustmiljøer ble oversett. Denne holdningen har ført til at flere generasjoner av kystens kulturminner har

gått tapt. Tømmerarkitekturen i innlandet og byenes praktbygg ble verdsatt, i motsetning til de enkle, funksjonelle bygningene langs kysten, som var et resultat av funksjonelle krav og knappe ressurser. Dermed har mye av den opprinnelige arkitekturen i fiskerihavner, fiskevær og kystmiljøer har gått tapt.10

I 2000 begynte Riksantikvaren å kontrollregistrere eldre bygninger i 18 utvalgte kommuner, for å kunne måle bygningstap, forfall og endringer over tid. Grafen over illustrerer utviklingen av ulike bygningskategorier fra 2000 til 2019, samtidig som den angir prosentandelen av bygninger som ble forlatt i løpet av denne perioden.

Dammann, 2020 59

Grafen visualiserer tilstanden til bygningene som gjenstod i 2019. Den skiller mellom bygninger som har gjennomgått endringer, i tillegg til å vise antall bygninger som ikke er i risikosonen for forfall. Prosentandelen markerer både andelen av modifiserte bygninger, og de som står overfor trusselen om forfall.

KYSTKULTURENS BYGGESKIKK

Historien om bebyggelsen på vestkysten forteller om en byggetradisjon gjennom 4000år. En fortelling om å bygge i ens aller enkleste og mest grunnleggende form; bygninger for værutsatte plasser, for flere funksjoner og formål, bygninger av stein som var både robuste og uten krav til vedlikehold og bygninger av tre, en fornybarressurs og levende materiale i utluftede stavbygde hus og grindbygg.15

Materialbesparende og spinkle konstruksjoner forekom i store deler av de ytre områdene på Vestlandet. Områdene er relativt trebare, og man brukte det man hadde for hånd. Av dette kan en se utstrakt gjenbruk av materialer, og det var heller ikke uvanlig å flytte på hele bygningskropper, til og med fra innlandet og ut til kysten. I motsetning til innlandskulturen hvor byggene skulle overføres fra en slekt til en annen handlet det på kysten om det kortsiktige, om at «det holder i vår tid», da det var nødvendig med stadig omstilling, og det å kunne tilpasse seg nye krav og muligheter. Byggene ses sådan ofte med tilbygg og synlige endringer, som en følge av å møte de endrede behov.15 Driftsbygningene langs

kysten avspeiler kystkulturens virksomheter. De ulike næringene krevde ulike typer bygg og anlegg, og kystkulturens driftsbygninger varierer sterkt i alder, størrelse og funksjon, fra fiskeribondens beskjedne båtstø, garnsjø og naust til større sjøhus, fiskeribruk og sildoljefabrikker.11

Særpreget på kysten ligger i trehusbebyggelsen nær båten, sjøen og produksjonene på land. Økonomisk og kulturelt bar byggeskikken preg av at kystkulturen var en mer utadvendt kultur enn den på innlandet, og mer mottakelig for nye impulser. Av dette ser en stedsfremmede materialer og metoder, samt et mer moderne uttrykk enn på landet, med eksempelvis større, panelte og malte hus med teglstein på taket. Likevel er det ikke det raffinerte og arkitektoniske bearbeidede som karakteriserer kysten. Det er nytte og nødvendighet og det omskiftelige, som skapte kysten og gjorde den så mangfoldig. Det er også dette som gjør a den så lett har blitt og kan gå tapt. Revet, bygget om eller blåst på havet. Selveste karikaturen på kystens byggeskikk må være Nothenget. Det er fleksibelt, åpent og moderne. Åpent for endringer, for fleksibel bruk og åpent i uttrykk.11

TUN TYPOLOGIER I NORGE

Tun har i de ulike delene av landet anlagt seg på forskjellige måter. På Vestlandet var det rekketun, sjøtun og særlig klyngetun som dominerte. Klyngene vokste frem når nye brukere kom til og hver fikk sitt eget innhus og uthus med tilhørende utmark og innmark. Det henger tett sammen med at bøndene hadde en biinnekt gjennom fiske og sjøfart, de klarte seg med mindre jord.

1.

2.

8.

1. 3. 4.

2.

7.

6. 4.

5.

©ILLUSTRASJONER BASERT PÅ CHRISTENSENS ILLUSTRASJONER I BOKA “DEN NORSKE BYGGESKIKKEN”

1. 4. 6. Klyngetun, Vestnorsk Spredt bebyggelse To-tunsanlegg

Rekketun, Vestnorsk Åpent firkanttun

2. 7.

Rekketun, Nordnorsk Sjøtun, vestkysten Lukket firkanttun

3. 5. 8.

KYSTENS MANGE HOLMER

Vi har kartlagt et knippe holmer langs norskekysten for å vise deres struktur og organisering. Øvelsen ble gjort i relasjon til vår utvalgte holme på Kvitsøy som vi kommer tilbake til senere.

Ved å studere landets mange bebygde holmer får en raskt inntrykk av en typologi med spredt bebyggelse bestående av enkeltbygg plassert etter funksjon og naturens krefter.

HOLMEN, LOFOTEN

NATVIGS MINDE, STAVANGER ENGØYHOLMEN, STAVANGER

BRYGGMANNSHOLMEN, HENNINGSVÆR

RINGHOLMEN, TUSNA

SIHOLMEN, FRØYA 1969

RISØRHOLMEN, RISØR 1904

HALTEN FISKEVÆR, 1939

DØSHERHOLMEN, SOTRA

Bryggmannsholmen

Siholmen, Frøya

Fiskevær, Halten

Engøyholmen, Stavanger

Ringholmen, Tustna

Døscherholmen, Sotra

Natvigs Minde, Stavanger

Risørholmen, Risør

Holmen, Lofoten

©FRA BOKEN “EN INUSTRI AV VERDENSFORMAT”

KYSTENS INDUSTRIHISTORIEFRA HAVETS SØLV TIL KYSTENS GULL

Fiskeindustrien har historisk vært en avgjørende drivkraft for arbeid, bosetning og økonomisk aktivitet langs norskekysten, med sildefisket som en viktig næring.18 Sildefisket opplevde en stor oppblomstring tidlig på 1900-tallet, og Norge ble en ledende aktør innen eksport av sild og sildeprodukter. Teknologiske fremskritt, som motoriserte fartøy, ekkolodd og helkontinuerlige skrupresser, førte til en drastisk økning i kapasitet og effektivitet. Disse endringene bidro til et skifte i bosettingsmønsteret og fisketradisjonene, som til slutt resulterte i overfiske og kollaps i næringen.17

Sildeindustrien var størst på Vestlandet med flest antall fabrikker og sysselsatte. Industrien fikk med tiden et storindustrielt tilsnitt og bidro til landsdelens økonomiske vekst.19 Dette førte også til store endringer i bosetningen langs kysten. Det tradisjonelle fisket måtte omstille seg og befolkningen som livnærte seg av fiske, samlet seg heller i bygder og byer, der en rekke industrier som verksteder og fiskerimottak klynget seg sammen. 8 I takt med moderniseringen og at flere søkte seg til sildefisket ble markedet

overmettet og den enkeltes fiskers utbytte lavere. Utviklingen gikk mot økt effektivitet, færre og større fabrikker og færre antall sysselsatte. Etter hvert skapte den store fangstkapasiteten til en ressurskrise der silden ble borte på grunn av overfiske. 9

Med en nedgang fra 100 000 fiskere i etterkrigstiden til 11 000 i dag er det tradisjonelle fisket nærmest forsvunnet til fordel for større båter med ekkolodd og ringnot.18 Fiskerinæringen har gjennomgått en drastisk transformasjon fra en tidligere dominerende livsform langs Norges kyst til en næring der kun de kapitalsterke får plass. Dette har ført til en reduksjon i antall sysselsatte i fiskeforedling og en sentralisering av oppgaver. Om lag 90 % av all fisk blir eksportert, noe som har resultert i mindre arbeid og bosetting i kystsamfunnene. Fiskerinæringen, som en gang var en bærebjelke for arbeid og bosetning i kystsamfunn, har dermed endret seg betydelig og har ikke lenger samme innvirkning på norske kystsamfunn som tidligere. 8

UTFORDRINGER I KYSTDISTRIKTENE

–Værpåkjenninger

–Fraflytting fra distriktene

–Strengere reguleringer og krav

–Nedprioritering av kystkulturen på politisk nivå

–Masseutbygging

En rekke kystmiljøer og bygg har lenge stått og står i fare for å forsvinne. Enten det er utbyggingspress og kolonisering på Sørlandet eller fraflytting og raskt forfall i et værhardt klima på Vestlandet. Det er en sammensatt situasjon hvor både økologiske, politiske, økonomiske og tekniske årsaker har spilt inn. Særlig ser en at mange bygg og anlegg har gått tapt de siste årene – bygg går ut av drift og overlates til det barske været, som fører til hurtig forfall i et værhardt klima. 11

Jorden står overfor en økologisk krise grunnet forsøpling og overforbruk. Byggenæringen bidrar til 16% av det totale klimagassutslippet, 25% av det produserte avfallet og 40% igjen av det fra rivning av eksisterende bygg. 30 Det er beregnet at transformasjon og gjenbruk av eksisterende bygg har et halvert utslipp sammenliknet med nybygg. Målet om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn med 40% reduksjon av klimagassutslipp innen 2030 krever endring. Rivning og nybygg skaper store mengder avfall, og gjenbruk av eksisterende bygningsstrukturer blir nødvendig. 31

Arkitekter har som oppgave å analysere og håndtere funksjonelle og estetiske problemstillinger, og sirkulær økonomi blir stadig viktigere. Ressurser bør forbli i

økonomien så lenge som mulig, og råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk reduseres til et minimum. Gjenbruk av materialer er sentralt i sirkulær økonomi. 31

Selv om et bygg ikke er underlagt vern, betyr det ikke at det er uten verdi. Bygg består av rom, komponenter og materialer med potensielle verdier, og kan få nye verdier gjennom transformasjon eller gjenbruk. Besparelsene ved å benytte eksisterende bygningsmasse er både økonomiske og miljømessige. 31

Gjenbruk og transformasjon kan innebære alt fra store grep til små, smarte tiltak som gir stor endring. Dette er kjernen i sirkulær økonomi, og en nødvendig del av løsningen for å redusere byggenæringens klimagassutslipp og miljøpåvirkning. 31

KLIMAGASSUTSLIPP I BYGGENÆRINGEN, 2019 64