DEL 2 - KVITSØY
DIPLOM VÅREN 2023 // RURAL POTENTIAL
KVITSØY
Aumar - “Den hjelpende øy”
AREAL: 5.7 km 44
BEFOLKNING: ca. 540 43
Kvitsøy er en øykommune i Rogaland og ligger midt i det åpne havgapet ved innløpet til Boknafjorden. Den ligger mellom sørspissen av Karmøy i nordvest og Tungnes fyr, på nordspissen av Jæren i sørøst. 1 Kvitsøy er Norges minste kommune i areal og den åttende minste etter folketall. 44 Øyen består av 167 øyer, holmer og større skjær, hvorav seks av disse er bebodd. Kvitsøy fikk kommunestatus i 1922 og feirer i år 100 års jubileum.
Øya ligger kun 35 minutter med ferge fra Randarberg og mange pendler frem og tilbake med fergen hver dag. Øst på øya sprenger en ny tid seg frem i øyriket. Byggingen av verdens lengste undersjøiske tunell er i gang. Øya går en spennende tid i vente med fastlandsforbindelse for øye.
Kvitsøy er en liten perle i havgapet. Her har det bodd folk siden isen trakk seg tilbake for ca. 10 000 år siden. Kvitsøy er kontrastenes rike med intense naturopplevelser; fra stormfulle dager da bølgene slår hardt mot øya og naturkreftene merkes, til solfylte dager med blikkstille hav og fargekontraster mellom det irrgrønne gresset og det sølvblinkende havet som nesten tar pusten fra deg.
Øyriket er skogløst, men fortsatt frodig og grønt. Landskapet er flatt, med unntak av de unike fjellformasjonene i vest som har bidratt til at vestre del av Kvitsøy er KULA registrert. Kvitsøys høyeste punkt ligger 25 m over havet, og det er merkbart når vind og stormer herjer. Bebyggelsen er sentrert til de to lune havnene, Ydstebøhavn i vest og Leiasundet i øst, på lesiden av fjellformasjonene i vest. Husene ligger både spredt som gårder, og i en sjarmerende småhusbebyggelse i tettstedene med små, trange gater og små hageflekker der folk skaper frodige oaser. Bebyggelsen gir assosiasjoner til en pittoresk sørlandsidyll. 39
Historisk sett har fiske og landbruk vært hovednæringene. Det sies at en kunne gå tørrskodd fra båt til båt over sundene da sildefisken var på sitt største på 50-tallet. I dag er landbruk den største primærnæringen på øya med tre bønder som drifter på heltid. Primærnæringene, fiske/havbruk og landbruk, utgjør bare 6-7% av lokal sysselsetting, men er allikevel svært essensielle for øyriket. Det unike landskapet formes av beitede dyr, spesielt sauer. Den aktive beitingen er redusert fra 80 til 47 holmer, og er en indikator på at øyrikets landskap er i endringer. Allikevel er nesten all dyrkbar jord tatt i bruk, og jordbruket domineres av husdyrhold, med storfe og sau som de store gruppene. I tillegg til tradisjonelt fiske av for det meste makrell og reker, drives det med oppdrett av hummer, kamskjell og laks. 39 80% av de som arbeider på Kvitsøy er sysselsatt i bygg- og anleggsvirksomhet, transport og lagring, og kommunal tjenesteyting. 39 Over fergekaien ruver industriparken på Vollsøy, hvor du finner nisjebedriften Meling AS, som produserer dører og vinduer av ypperste kvalitet – selv om det ikke finnes et eneste tre på øya. Kvitsøy har også egen trafikksentral og losformidling.
AVSTANDER
Øysamfunn uten fastlandsforbindelse er ofte godt rustedede småsamfunn. Herjer været og blåser opp i storm kan ferjer bli innstilt og alt man kan gjøre er å vente på at stormen skal passere.
Kvitsøy har i dag to fergeforbindelser. En huritgbåt med to avganger til Stavanger sentrum, samt bilferjeforbindelsen inn til Mekjavik. Overfartstiden er 35 min og det er 14 avganger i døgnet, hvorav siste går 23.00 fra Mekjavik.
I 2001 ble det startet en rute til SKudneshavn, men denne ble nedlagt i 2013. Dermed henvender Kvitsøy seg kun i sørgående retning, og er adskilt fra sine nærliggende naboer i nord og øst.
Reisetiden til Karmøy blir oppmot 2,5 timer ettersom man må ta fergen til Mekjarvik og kjøre rundt via Rennesøytunellen.
I 2033 skal tunellen Rogfast stå klar, og redusere reisttiden til fastlandet både i nord og sør betydelig. Og vil redusere tidsbruken for å komme til Kvitsøy fra Randaberg med 70%. 16
HISTORISK UTVIKLING I BEBYGGELSEN
Landskapet har vært en viktig ramme for bebyggelsen på Kvitsøy, sammen med havet som i lang tid var viktigste ferdselsvei både internt og eksternt. Det har ikke foregått store endringer i øyas fysiske bygningsmiljø og det er lett å se strukturer fra gammelt av. Helt siden isen trakk seg tilbake og øya bestod av små holmer og skjær har folk drevet med gårdsdrift i kombinasjon med fiske, fangst og skipsarbeid. Klyngetunene og kulturlandskapet vitner om flere hundre års kombinert drift med gård og fiske. 44
I utgangspunktet har all bebyggelse på øya vokst seg ut fra de seks gamle hovedgårdene, som er Kvitting, Ydstebø, Meling, Håland, Nordbø og Naustvoll. Gårdsbebyggelsen er organisert i klynger rundt de gamle hovedbrukene. Markene med beite og dyrket mark er spredt rundt. Denne strukturen har vart i flere hundre år. Vi ser at flere av disse hovedbrukene er i ferd med å bli utslettet ved at ny bebyggelse bygger igjen området mellom gårdene og annen bebyggelse eller at gårdsbebyggelsen forsvinner og nye planer erstatter det gamle
klyngetunet. Dette skjer på Meling, der den gamle gårdsbebyggelsen er flyttet. 44
Fra gårdene utviklet det seg videre strandsitterboliger der folk fikk bygd sitt eget hus og sjøhus, men der gården fortsatt eide jorda. Sener ble disse fradelt i egne bruk. 40
Utover på 1900 tallet og inn i vår moderne tid har enkeltbygg vært det primære, strukturert hovedsakelig etter landskapet, men også, etter hvert, etter de viktigste forbindelseslinjer og veier på øyene. Etter hvert som det ble flere spesialiserte yrkesgrupper på slutten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet som sjømenn, fiskere, loser etc. ble det behov for å bygge egne boliger utenfor selve gården. Gården eide fortsatt eiendommen, men en fikk lov å oppføre bolig og sjøhus til egen familie. Denne typologien har et annet sambruk mellom bolig, næring, håndverk, fiske enn det sjøhusene og enkeltbyggene alene har. Både i Ydstebøhavn og i Leiasundet finner vi rester av denne typologien, selv om mange er borte. 44
HÅLAND
YDSTEBØHAVN
YDSTEBØ
ROSSØY
Thomassen, 2022 66
KALVHOLMEN
Kartene viser de to tettstedenes bygningshistoriske utvikling fra år 500 til i dag. Her kommer det fram at de fleste bygningene er fra 1900 og fram til 1969. Dette samsvarer også med storhetstiden innen sildefiskeri. Det er også oppført en god del bygninger i senere tid, derav mange fritidsboliger. Dette gjelder spesielt for Leiasundet.
Øyen består av over 600 bygninger. SEFRAK registeret viser at det er registrert 179 bygninger som er eldre enn 1900, hvorav 12 bygninger er gitt verneverdi A. 54
VOLLSØY
Tradisjonelt har bebyggelsen på Kvitsøy vært plassert nært til sjøen av både praktiske og sosiale årsaker. Husene er plassert med hensyn til bruk, terreng, vær og vind. Materialer og detaljer er kommet til av tilgjengelige byggematerialer og lokale og regionale tradisjoner. Bebyggelsen har sådan inngått som en naturlig del av kysten og er en viktig del av vår kystkultur. På Kvitsøy er værforholdene harde og bebyggelsen er lavtliggende med bratte skifer eller teglkledde tak, hvitmalte panelbord og en variasjon av distinkte sokler. Med Kvitsøy sitt lave terreng blir bebyggelsen en fremtredende del av landskapet. Med Kvitsøys
losvirksomhet kom det naturligvis impulser fra andre land. I tillegg hadde befolkningen her som i andre kyststøk mer kapital enn steder på innlandet rundt årundreskiftet grunnet fiske og sjøfart. Dette er årsaken il at man i dag kan se bygg i en rekke ulike stiler på Kvitsøy i dag. Selv Jugendstilen er representert her. 54
Som ellers i landet er det også på Kvitsøy en rekke eksempler på det en kan betegne “viltvoksende hus” både fra fortiden, men også nyere tid. Kuriositeter som legger igjen spor for fremtidens generasjoner , som muligens vil undres over vår tids dristighet. 72
Kvitsøys bebyggelse følger i de store linjer en rekke karakterisitiske trekk en kan oppdage mange steder på øyen.
Gløtt og smett - Helt frem til de siste tiår har enkeltbygg vært dominerende på Kvitsøy. Byggene hadde alltid mellomrom mellom seg og skapte små gløtt og smett.
Saltak - I bebyggelsen på kvitsøy er det bratte altak som dominerer. Vinkelen kommer av taktekkingen, som stort sett er skifer eller teglpanner. Det finnes også en del assymetriske tak på Kvitsøy.
Tydelig sokkel - En gjenganger er byggenes todeling med tydelig skille mellom husets grunnmur og øvrige bygg. Grunnmurene varierer fra å bestå av mur, tørrmur og steinmur.
Materialbruk - Sandnespanner, skifer, hvitmalt vestlandskledning og blikk er noen av de mest dominerende materialene brukt på Kvitsøy.
Piggsteinsgjerder - Piggsteinsgjerdene på Kvitsøy utgjør en essensiell del av øyas kulturlandskap. De er særegne og karakteristiske, og synes godt i det åpne og flate landskapet.
Sjøhus med port mot havet - Det er fortsatt en god del sjøhus igjen i Ydstebøhavn og Leiasundet. De store portene i 1.etasje mot vannet vitner om byggets inndelling med sjøhusfunksjon i første etasje og bolig i øvrige.
BEVARINGSVERDIGE STRUKTURER I BYGNINGSMILJØET
YDSTEBØHAVN
Thomassen, 2022 66
KALVHOLMEN I Leiasundet er sjøhus, buer og naust i strandkanten med veien som skulle til bolig og uthus bakenfor.
Kartene viser karakteristiske bygnignsstrukturene i de to hovedområdene, Ydstebøhavn og Leiasundet. De viser bevaringsverdige strukturerer, som i videreutviklingen av stedet bør vektlegges og styrkes. Begge havnene er preget av sjøbruksmiljø, hvor naustene lå med gavelen 90 grader på vannet, men boligene bakenfor.
De seks hovedgårdene på øyen er alle klyngetun organisert. Saltaksformen er dominerende, og de aller fleste husene er panelkledd.
ANTALL
78 Feriebolig
71 Helårsbolig som benyttes som hytte
216 Eneboliger
133 Fiske og driftsbygninger
Totalt: 693
SSB, u.å 67
YDSTEBØ
ROSSØY
KALVHOLMEN
VOLLSØY
SAUHOLMEN
LANGØY
HESTHOLMEN
ENEBOLIG
HELÅRSBOLIG SOM BENYTTES SOM FRITIDSBOLIG
FRITIDSBOLIG
GARASJER
LANDBRUK
NAUST, BÅTHUS, SJØHUS
DRIFTSBYGNING
FISKE/FANGST/OPPDRETT
VERKSTED, INDUSTRI, LAGER
OFFENTLIGE BYGG
CAMPING, UTLEIEHYTTER
Kombihuset - coop, frisør, kafe, eiendomsmegler
Helsehuset og eldresenter
Skole og barnehage
Brannstasjon
Sandrenna - sauna og strand
Bibliotek
Kommunehuset
Fotballbanen og klubbhuset
Kirken
Fyr
Galleri stakitt
Bedehuset
SAUHOLMEN
Slogen båthotell og pub
HELLESØY
NORDBØ
Grøningen resturant Fiskemotaket (kulturscenen)
Hummermuseum
HÅLAND
MELING
YDSTEBØHAVN
YDSTEBØ
NAUSTVOLL
ROSSØY
VOLLSØY
KROSSØY
KVITTING
KRÅKØY
KALVHOLMEN
Ådnøyskjæret DNT-hytte (mulighetsstudie utført)
LANGØY
HESTHOLMEN
Grøningen
Nye sentrumsområdet
Med sine knappe 5,7 km2 er ikke avstandene på øyen særlig store. Fra Ydstebøhavn til Leiasundet er det 2,3 km, som tilsvarer omtrent 30 min gange.
Per i dag er servicetilbudet på øyen marginal, hvorav kun coopen er åpen utenom sesong. Men i april 2023 åpnet en liten kaffebar i tilknytning til Coopbygningen, som var et sårt tiltrengt møtested for både fastboende og innbyggerne.
I sommerseongen , fra mai til septeber, er det et bredere tilbud i øyriket ettersom de mange ferieboliger og båthavner inntas. Det er dog lite overnattningstilbud per i dag, og er hovedsaklig åone i sesongperioden.
Funksjonene er også delvis spredt på øyen, med noen knutepunkter. Grøningen, med restaurant og hummermuseum, har fått en kulturklynge status. Mens det nyetablerte “sentrumsområdet” rundt nedre del av Melingsgarden har fått en tydelig servicetilbud, med coop, frisør, cafe og eiendomsmelger under samme tak.
I dag er det ingen tilbud i Leiasundet, foruten noen utleie ferieboliger på vestsiden av sundet. Tidligere var det yrende folkeliv også her, med egen filialen som ble nedlagt på 1990-tallet.
KULTURMINNER, TURSTIER OG SEVERDIGHETER
“Kvitsøy har mange kulturminner, både store og små, eldre og nyere. I tillegg er det et flott kulturlandskap. Med kulturløypa knyttes kulturminner og severdigheter sammen med turstier og veier, slik at en får en god rundtur på øya med mye flott å se på” 48
1 - Ved kaien på Vollsøya starter vandringen på Kvitsøy. Her ligger både båten Slogen og Kvitsøy Maritime senter, begge overnattingssteder på øya.
2 - Fra kaien kan en så vidt skimte Ydstebø hummerpark. En av øyens seks anlegg. Ikoniske lavtliggende bygg, klemt mellom holmer som skaper perfekte rom for hummeren.
3 - Videre går turen til Sandrenna, her er det sandstrand og gode badeforhold. Øyen tilbyr annen rekreasjon, som gode padleforhold og omgivelser for dykking.
4 - Østover kommer man til Ydstebøhavn, øyas sentrum. Videre til Grønningen hvor det er både Hummermuseum og Grønningen restaurant.
5 - Fra kjøkkenet til Pallesen og Co på Grønningen går turen videre til Kysttstasjonen og fyrtårnet som begge ruver over øya, her får en god utsikt over det åpne havet i vest
6 - Over i de landlige omgivelsene på vestsiden omringer en seg av fantastiske formasjoner av vulkanske berg, steingerjder og havet som slår inn i landskapet.
7 - I de samme omgivelser ser man spor etter krigen og de anleggene som ble etablert. Flere ruiner står igjen og kamuflerer seg i landskapet.
8 - Videre går turen til Kvitsøy kirke, ned til Leiasundet, som var et likeverdig sentrum før i tiden og videre ut til steinkorset og ruinene etter St. Clementskirken.
KVITSØYS FREMTID - TÅLEGRENSE
På 1950-tallet nådde Kvitsøy sin befolkningstopp på 690 innbyggere. Det høye tallet hadde bakgrunn i sildefisket. Det er i dag 532 beboende på øya og det er spådd at tallet vil øke til 631 i 2050. 43 I en konsekvensutredning utført i forbindelse med utbyggingen av Rogfast det konkludert med at øya kan tåle en befolkningsvekst på opp mot 750 til 1000 innbyggere uten å endre samfunnsstrukturen betraktelig. 43 Det er imidlertid ikke
slik at befolkningsvekst genererer positiv vekst i seg selv. En økning i antall eldre vil føre til en betydelig økning i utgifter i kommunens budsjett, og færre yrkesaktive boende på øya gjør at man blir avhengig av pendlere for å utføre nødvendige, samfunnsmessige behov. For å oppnå en positiv vekst på øya må en sikre en økning i arbeidsplasser for å muliggjøre en økning av sysselsatte beboere.
KVITSØYS FREMTID - AMBISJONER
Når fastlandsforbindelsen til Kvitsøy er etablert, vil øya gå inn i en ny tidsregning. Kvitsøy vil gå fra å være en relativt avsidesliggende kommune, tilgjengelig kun med ferge, til å få en sentral plassering i forbindelsen mellom Rogaland og Vestlandet. Fastlandsforbindelsen vil øke tilgjengeligheten til øya, som igjen vil øke attraktiviteten som bosted og bidra til positiv vekst. Tilkoblingen vil også være essensiell for kommunens ambisjoner om å øke turisme. Øya vil spesielt bli mer tilgjengelig for reisende mellom Bergen og Stavanger, og antallet reisende er estimert til å ligge på rundt 2000 daglig innen 2024. 36 I tillegg vil turister kunne komme seg til Kvitsøy på betraktelig enklere vis for rekreasjon og opplevelser på øya.
En slik utvikling vil bety at det unike og samtidig sårbare Kystsamfunnet vil måtte ta stilling til motstridende interesser. Sårbarhet i spenningsfeltet mellom vekst og utbygging versus kulturminne- og landskapsvern, samt avveining mellom vilkår for fritidsbebyggelse og boplikt, vil sannsynligvis være krevende utfordringer. Det vil være viktig å finne en balanse mellom å generere vekst og å samtidig ta vare på Kvitsøybuens identitet. Det blir med dette særdeles viktig
å være bevisst over og kjenne til øya sin historie, særpreg og kvaliteter for å ivareta dens identitet, når øya blir tilgjengelig for tettbefolkede områder.
AMBISJONER Kvitsøy har et overordnet mål om å sikre
øyas særpreg og kvaliteter som et bærekraftig og levende kystsamfunn. 36Dette skal de gjøre gjennom blant annet prosjektet ‘Kvitsøy 360 o’. Prosjektet har som mål å styrke kommunenes bostedsaktivitet og bedriftsaktivitet, samt besøksaktivitet og stedsaktivitet. Med andre ord anser kommunen turisme som en stimulerende faktor og en generator for positiv vekst. På nasjonal basis anslår man også at reiseliv vil være en av landets viktigste næringer i fremtiden og at turisme vil være av stor betydning for å bidra til økt bosetting, sysselsetting og verdiskapning i distriktene. 41
På den annen side vektlegger kommunen at det skal foreligge en prioritering av de fastboende. En øking innen turistnæringen må følge øyas premisser for å ikke gå på bekostning av stedets identitet og egenart. Et eksempel på at dette hensynet må ivaretas, er utviklingen på Henningsvær. Der ser man at det har gått så langt at turistnæringen må bremses for å unngå en turistifisering og forringelse av det autentiske kulturlandskapet.
Det er dermed vesentlig at det utvikles en strategi for reiselivsutviklingen på Kvitsøy i planlagte og kontrollerte former. Turisme på øya vil være ressurs som fører til et større kundesegment som igjen vil kunne bidra til å opprettholde et høyere service- og tjenestetilbud i kommunen, samt generere flere arbeidsplasser. Det er den
fruktbare symbiosen mellom de fastboende og tilreisende som er målet på Kvitsøy.
ARBEIDSPLASSER I kommuneplanen poengteres viktigheten av å opprettholde et livskraftig lokalsamfunn, ved å stimulere til bærekraftig næringsutvikling og tilrettelegge for at flest mulig innbyggere har sin arbeidsplass innenfor kommunens grenser.
En gjentakende tematikk i distriktsnorge er spørsmålet om hvorvidt det er arbeidsplasser som tiltrekker seg beboere eller om det er beboere som skaper arbeidsplasser. Debatten fikk et ekstra fokus etter Richard Floridas teori om at visse steder tiltrakk seg kreative folk, som igjen tiltrakk seg virksomheter i kreative næringer. Analyser fra de nordiske dataene innenfor temaet indikerer at det generelt er slik at mennesker følger arbeidsplasser, og ikke motsatt. 47
Av grafen “Nettofortjeneste per aldersgruppe ...” fremkommer det at Kvitsøy har en aldrende befolkning, og i lys av dette ønsker kommunen å tiltrekke seg flere barnefamilier og unge yrkesaktive, som en essensiell del av en bærekraftig utvikling i distriktene.
TURISME SOM STRATEGI FOR VEKST – Det første en bør gjøre på Kvitsøy er å etablere tjenester og opplevelser der tilreisende kan legge igjen kapital. Per dags dato er det for eksempel ingen serveringstilbud som er
åpne utenfor sommersesongen. Et annet grep vil være å skape såkalte trekkplaster, slik som restauranten på Grønningen som bringer folk til Kvitsøy med mål om å spise på nettopp denne restauranten. Et slikt prosjekt er allerede i gang med planleggingen av DNT-hytter på de resterende ruinene til hummerparkene på Ådnøyskjæret.
For å opprettholde og stimulere til vekst i næringslivet og servicetilbudet, er Kvitsøy avhengig av et stabilt publikum. Derfor bør kommunen satse på delingsprinsipper, som for eksempel utvikling av DNT-hytter i de gamle hummerparkene. Dette vil generere en mer stabil tilførsel av besøkende, sammenlignet med frigjøring av tomter til private hytter. Hytteutbygging vil også potensielt kunne true det unike kulturlandskapet med beitende sletter og holmer, som også er kulturminneregistret.
I kommunens strategi for utvikling på Kvitsøy, fremkommer det også at kulturtjenester skal være en viktig faktor i den fremtidige satsingen på reiselivet. Det vil være hensiktsmessig for attraktiviteten til øya, å satse på reiselivspakker som inkluderer kulturelle tilbud i tillegg til overnatting og lokal matservering. Det er potensiale for å kunne tilby et mangfold av aktiviteter på Kvitsøy, som sjøfiske, dykking, padling, turstier, matlagingskurs, lokal historiefortelling og mye mer.
EKSISTERENDE HENSYNSSONER
Kartet viser eksisterende hensynssoner på Kvitsøy. Dette innebærer soner hvor en må ta ekstra hensyn til faktorer som kulturarv, naturlandskap, klimatiske påkjenninger og så videre.
KVITSØYSAMBISJON OG FREMTIDTRANSFORMASJON OG UTBYGGING
Målet om en økning i antall beboere på Kvitsøy vil kreve både flere arbeidsplasser og boligutbygging. Kommunen ønsker å tilrettelegge for befolkningsveksten som er spådd til å komme med etableringen av Rogfast og har regulert flere nye områder til boligutbygging. I tillegg til å fortette eksisterende boligområder, er det i arealplanen planlagt for utbygging av ca. 70 nye boliger på Melinggarden. 39 I de senere år har sentrumet i øst, Ydstebøhavn, forflyttet seg lenger nord på øya som følge av utbyggingen av Coop-bygget. Dette området vil videre utvides nordover når skolen, biblioteket og kommuneadministrasjonen samlokaliseres, samt at boligutbyggingen på Melinggarden foregår i nærhet til dette området. Kommunen har et likevel ønske om at det skal opprettholdes og utvikles et tilfredsstillende service- og aktivitetstilbud i hovedgaten i Ydstebøhavn, som er det opprinnelige sentrum på
Kvitsøy. Det foreligger i tillegg et overordnet ønske om å skape et attraktivt og levende lokalsamfunn i hele Ydstebøhavnområdet. Kommunen har også et ønske om å reetablere det tidligere sentrumet Leiasundet i vest. Leiasundet blir det nærmeste tettstedet til avkjøringen fra Rogfast, og dermed ligger forholdene til rette for å revitalisere og øke aktiviteten i nettopp dette området. På Kvitsøy er det rikelig med uutnyttede arealer, og kommunen bør satse på kvalitet i utbyggingen fremfor kvantitet. En positiv vekst vil kreve bruk av nye bygg for å huse nye funksjoner, og da bør man vurdere gjenbruk av eksisterende bygninger fremfor ny utbygging. Dette vil kunne være aktuelt for blant annet serveringssteder, butikker, aktivitetssentre og hotell. Man bør også vurdere muligheten for en mer hensiktsmessig anvendelse av naust som står tomme hele eller deler av året.
ESSOTOMTEN
Denne tomten ligger i Ydstebøhavn sentrum og har en unik plassering ved havet i en historisk kontekst. Det er allerede utført et mulighetsstudie her.
PAKKHUSET
Pakkhuset minner om tiden da fisket og hummervirksomheten var stor på Kvitsøy. Også her er det utført et mulighetsstudie for aktiv bruk av huset og kaien.
GAMLE COOPEN
Matbutikken lå i hovedgaten i Ydstebøhavn før den ble flyttet. Bygget står i dag tomt og kan potensielt være et prosjekt for å skape mer liv i sentrumet.
TIDLIGERE FABRIKK
Det finnes flere tomme bygg av ulik stand på Kvitsøy. Selv på grunnmurer hvor bygg er brent ned er det gode muligheter for å bygge opp igjen.
KVITSØY KOMMUNEHUS
Kommunehuset vil stå tomt når administrasjonen samlokaliseres med skole og bibliotek i et nybygg. Bygget har potensiale til å transformeres om til noe nytt.
KVITSØY SKOLE
M ed ny skole i planleggingsfasen vil det eksisterende etterhvert stå tom. Også her er det et mulig transformasjonsprosjekt.
