Page 1

AVLYST

DYRSKU’N 2020

2020

AVLYST

Annleisåret ANNONSE

Foma Norge kjører

LIVE LANDBRUKSMESSE

10 - 13 september 2020

Her får du gode tips! • Mulighet for en god handel! KONKURRANSE: Vi trekker en høytrykksvasker hver dag! Leverandør av vaskeutstyr til landbruket i mer enn 55 år Kvalitet koster, her koster det bare mindre!

Klikk og se landbruksmessen direkte eller gå rett i nettbutikk! www.messe.foma.no

1


2

DYRSKU’N 2020

AVLYST

Dyrsku’n i annleisåret

Det opplevast ganske spesielt å vere styreleiar i eit år der Dyrsku’n blir avlyst for aller fyrste gong, skriv Aslak Snarteland.

Å

ret er 1856. Brorparten av Noregs befolkning livnærer seg på landbruket. Hungersnauda og fattigdomen i landet er stor, og utflyttinga til Amerika tiltek. Endring må til, og Statsagronomen ynskjer å ta grep. Inspirert av strøymingar i Europa ynskjer han å innføre tiltak for å få opp produktiviteten i det norske landbruket, kunnskapen må opp! Statsagronom Lindeqvist går i bresjen for å etablere utstillingar for kyr. Ved å konkurrere om den gjevaste kua, vil han inspirere til tiltak med fokus på hygiene, rett fôring og stell. Starten på systematisk avl skjer også i denne tida. DETTE VAR STARTEN på Dyrskuhistoria og i alle år etter 1866 har det årvisst vore arrangera Dyrsku’n i Seljord. Også gjennom spanskesjuke og to verdskrigar. Det opplevast difor ganske spesielt å vere styreleiar i eit år der Dyrsku’n blir avlyst for aller fyrste gong. Men vi er ikkje åleine. Vi står midt i ei global krise vi må handtere som best vi kan. Ei krise der avstand er det beste våpen. Paradokset er at vi som menneske normalt sett møtes og brukar samhaldet med andre som ei styrke i vanskelege tider. Møtes brukar vi og å gjere for å lære noko nytt, for å oppleve og for å bli inspirert. Derfor kjem det årleg 90  000 besøkande til Dyrsku’n for å smake, sjå på dyr, handle og ta del i dei rotekte opplevingane på plassen, som husar Noregs største mat- og landbruksmesse. I ÅR SET PANDEMIEN diverre ein stoppar for dette. Retningslinene frå staten gjer det umogleg å arrangere folkefesten Dyrsku’n. Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke seier: «... I en tid hvor viktigheten av kunnskap om selvforsyning og norsk matproduksjon er så sentral, er det leit at vi ikke kan møtes til debatter og foredrag i Seljord». Vi treng i stor grad mykje av det same i 2020 som i 1866. Vi treng påfyll av kunnskap for utvik-

Det blir ingen Dyrsku på Dyrskuplassen i 2020, men vi ynskjer hjarteleg velkommen til Dyrsku’n 10.–12. september 2021.

Følg oss

www.dyrskun.no www.facebook.no/dyrskun www.instagram.com/dyrskun

Utgitt av

Aslak Snarteland ling og vekst, vi treng møteplassar og vi treng mat. Det var difor med svært stor tilfredsheit vi mottok meldinga om at regjeringa løyver støtte til Dyrsku’n, og vi er glade for at vi no er langt betre rusta til å vidareutvikle Noregs viktigaste møteplass for mat og landbruk. Vi ynskjer å rette ein stor takk til regjeringa og alle andre som har bidrege til dette.Eg håpar vi snart ser slutten på korona-pandemien og kan returnere til «normalen». Dog ein normal som kanskje ikkje blir heilt slik vi kjenner han frå før. Eg håpar vi som nasjon har lært noko. Eg håpar vi har lært om samhald og sårbarheit. Eg håpar vi har lært om samarbeid og verdien av heilt sentrale både verdiar og funksjonar i samfunnet. I vår evige søken etter «noko meir» har vi søkt stadig større opplevingar. Gjennom dette året har vi kanskje erfart at det er det kjende som likevel er mest dyrebart for oss, rutinane, vanane, normalen. Vi har også erfart at når funksjonar «vi tar for gitt» blir samfunnskritiske, rører det ved heilt grunnleggande element i vår eksistens. Som bonde håpar eg også vi har lært noko om verdien av norsk matproduksjon.

John Deere Forestry AS

John Deere Forestry AS John Deere Forestry AS er nå er forhandler av Pfanner bekledning er nå forhandler av Pfanner bekledning Johnforhandler Deere Forestry AS er nå av Pfanner bekledning forfor landbruk fritid. Deere Forestry AS er nå skog ogog fritid. for skogav ogPfanner fritid. forhandler bekledning Dette er produkter som kombinerer funksjonalitet og design på en

ohn orhandlerDette averPfanner bekledning måtefritid. markedet tidligere har sett. produkter somikke kombinerer funksjonalitet og for skog og Velkommen Stand i312 Du finner osstil i Kongsvinger. design på en måte markedet ikke tidligere har sett. or skog og fritid. innom forsom å se vårt utvalg av hjelmer, klær og sko. og Dette er Kom produkter kombinerer funksjonalitet Du finner oss ved siden av Rema 1000 på Langeland

designi på en måte markedet harog sett. tte er produkter som kombinerer funksjonalitet Kongsvinger. Kom innomikke for åtidligere se vårt utvalg av Delelageret mandag-fredag 07:00-15:30 hjelmer, klær og sko. sign på en måte markedet ikke tidligere har sett. Du finner oss ved siden av Rema 1000 Langeland Industrivegen 13 2212 Kongsvinger Tlf. på 62 83 11 10

Vakttelefon: 913Kom 26 198innom (Mandag-fredag Lørdag 08:00-14:00) i Kongsvinger. for å 15:30-20:00, se vårt utvalg av

finner oss ved siden av Rema 1000 på Langeland hjelmer, klær og sko.

SOM NASJON har vi vist oss fram som eit tilpassingsdyktig og pliktoppfyllande folkeslag. «Dugnad» vart tidleg introdusert som ei beskriving på våre «oppofringar» Det vekker noko i folkesjela: «Klart vi skal bidra!» Dugnad er vi godt kjende med i Dyrsku-samanheng. Det finaste med dette særnorske fenomenet er kanskje at det gjer ikkje forskjell på nokon, vi bidrar på tvers til det beste for fellesskapet. Eg meiner våre folkevalde har stått støtt gjennom denne prosessen. Ein kan vere einig eller ueinig i tiltak og avgjerder, men gjennom sin openheit – også om ting som er særs utfordrande og usikkert – har dei vist veg på ein framifrå måte. EG GLER MEG til å ynskje velkomen tilbake gjester, samarbeidspartnarar og utstillarar til Dyrsku’n i 2021. Eg gler meg til politiske debattar, til spennande smakar, dyreutstillingar, foredrag, nyheiter innan jord- og skogbruk, spennande kulturinnslag og husflidsutstillingar, handel og folkeliv. Eg håpar eg ser deg på Dyrsku­ plassen 10.–12. september 2021!

Aslak Snarteland

Styreleiar Dyrsku’n Arrangement AS

Tun Media AS Postboks 9303 Grønland, 0135 Oslo Sentralbord: 21 31 44 00 Annonsar: 21 31 44 44 Redaktørar: Marianne Vangsøy marianne.vangsoy@tunmedia.no Yvonne Eilefstjønn yvonne@dyrskun.no Grafisk design: Ampersand studio Aina Kristiansen aina.kristiansen@tunmedia.no Opplag: 120.000 Trykk: Agderposten

DYRSKU’N ● Arrangera årleg sidan 1866 ● 800 utstillarar ● 90.000 besøkande frå heile landet ● 165 dekar stort utstillingsområde ● Omsetjing blant utstillarane på cirka 500 millionar ● Har aktivitetar og tilbod innan landbruk, husdyr, mat, husflid, anlegg og kultur ● Lunds tivoli, Nordens største tivoli, er årleg på plassen ● Genererer inntekter på 10 millionar til lag og foreiningar ● Eit stort antall skuleklasser besøker messa kvart år ● Besøkande i alle aldrar, med aktivitetar for heile familien


AVLYST

DYRSKU’N 2020

Hva handler det om? Det handler om lønnsom innovasjon, høy kvalitet og kostnadseffektivitet. Vi skal være markedets beste leverandør av korn, kraftfôr og øvrige driftsmidler til bonden. Det handler om mennesker og verdens viktigste yrke. Det handler om produksjon av mat!

Det handler om oss!

Fagkompetanse og utvikling

VÅ R E M E D L E M S B E D R I F T E R :

Vi ønsker å være en lokal leverandør med nærhet og verdiskapning der ressursene er. Vårt mål er å ha markedets beste fagrådgivere. Vi engasjerer oss aktivt i bondens hverdag.

Dalebakken Mølle

OPPHAUG

72 51 30 90

Hundseth Mølle

NAMDALSEID

74 22 71 70

Hurum Mølle

KLOKKARSTUA

32 79 80 06

Mysen Kornsilo og Mølle

MYSEN

69 84 63 30

Vår visjon er:

Orkla Kornsilo og Mølne

FANNREM

72 48 75 50

Alltid der for deg

Ottadalen Mølle 

LOM

61 21 18 20

Ringerikes Kornsilo

HØNEFOSS

32 18 10 00

Røv Mølle

VINDØLA

71 65 86 60

Råde Mølle og Kornsilo

RÅDE

69 28 05 30

Det prøver vi å etterleve hver eneste dag! Innovasjon og produktutvikling er en del av vår hverdag. Vi øker norskandelen i fôret vårt og lanserer stadig nyheter i markedet.

Strand Unikorn

MOELV

62 35 15 00

Vestfoldmøllene

ANDEBU

47 79 00 00

Kjeden er sammen for bondens beste!

Vinstra Bruks Mølle

VINSTRA

61 29 01 20

norgesfor.no

Alltid der for deg

3


4

DYRSKU’N 2020

AVLYST

Dagene som samler oss! 2020 har blitt året hvor det handler om å sørge for at Dyrskuarrangementet har nødvendige muskler til å komme sterkt tilbake neste år. Med tilstrekkelig velvilje fra lokale, regionale og sentrale myndigheter er jeg trygg på at det vil skje, skriver Terje Riis-Johansen.

I

Av Terje Riis-Johansen, fylkesordfører Vestfold og Telemark

HVER ENKELT av de 90.000 besøkende hvert år har sin egen Dyrskuhistorie. Summen av dette er møteplassen! Møteplassen hvor vi treffer dem vi kun ser én gang i året – og møteplassen hvor vi treffer naboen for en hyggelig oppsummering av dagens opplevelser. Møteplassen hvor vi får kjøpt det unike brødet, eplet eller pålegget. Møteplassen hvor vi får høre siste nytt. Vi er mange som kommer til å savne akkurat dette i år. Savne den gode følelsen av å møte Dyrsku’n, lenge før vi er fremme i Seljord på morgenen! Savne den gode følelsen av å sette seg i bilen på kvelden, trøtt i bein og hode, men opplagt og glad over de hyggelige møtene dagen har gitt.

FOTO: TOM RIIS

beslutningstagere. Og stadig flere legger turen til Seljord andre helga i september. Dels for politisk debatt. Dels for faglig debatt og påfyll. Dels for å være en del av møteplassen. Dette gir Dyrsku’n mulighet til å sette dags­ orden på en unik måte. Det er annerledes å diskutere landbrukspolitikk med husdyr og traktorer som kulisse, enn i et tv-studio. Det er annerledes å diskutere distriktsutvikling når en befinner seg i Vest-Telemark, enn i en kinosal i en storby. Beslutningstagerne som besøker Dyrsku’n får med seg ny kunnskap hjem. Det er kunnskap som kan bidra til bedre nasjonale beslutninger.



dentitet kan ikke vedtas. Tilhørighet kan ikke kjøpes. I dette ligger Dyrskun’s unike posisjon. Dyrsku’n klarer å være samlingsplassen for nytt og gammelt i en tid hvor endringstakten økes. Dyrsku’n klarer å være samlingsplassen for by og bygd i en tid hvor stadig flere samfunnsområder polariseres. Dyrsku’n klarer å fortelle historien – med dagens briller på. I år blir det ingen Dyrsku. Koronaviruset har slått ut over 150 års historie i Vest-Telemark og i norsk landbruk. Det er et stort tap for mange, da ringvirkningene er enorme tilknyttet et arrangement som Dyrsku’n. I vertskommunen finansieres idrettslagets fotballcuper og korpsenes kostbare instrumenter gjennom den årlige Dyrsku-dugnaden. Paradoksalt nok vises betydningen av Dyrsku’n for Seljord-samfunnet ekstra godt når Dyrsku’n i år ikke blir arrangert. 2020 har blitt året hvor det handler om å sørge for at Dyrsku-arrangementet har nødvendige muskler til å komme sterkt tilbake neste år. Med tilstrekkelig velvilje fra lokale, regionale og sentrale myndigheter er jeg trygg på at det vil skje.

«Dyrsku’n klarer å være samlings­ plassen for by og bygd i en tid hvor stadig flere samfunns­ områder polariseres. Dyrsku’n klarer å fortelle historien – med dagens briller på.»

UTGANGSPUNKTET var landbruket. Seljord var stedet hvor øst møtte vest. Hvor ku-selger møtte ku-kjøper. Noen reiste fornøyde hjem. Noen var skuffet. I dag slipper vi heldigvis å gå over fjellet for å kjøpe og selge dyrene våre. Historien føles likevel nær når kyr og kalver mønstres foran dommerne på hovedscenen, premier for fine dyr deles ut og flotte Charolais-kviger auksjoneres bort til høystbydende. Landbruket er fortsatt bærebjelken for Dyrsku’n. Traktorer og skurtreskere av en størrelse godt over behovet på en typisk Vest-Telemark-gård synes godt på Dyrskuplassen. Og selv om flesteparten ikke drar på Dyrsku’n for å handle verken traktor eller såmaskin, er Dyrsku’n fortsatt møteplassen TERJE RIIS-JOHANSEN for bønder og landbruksnæring. Møteplassen hvor nye produkter vises fylkesordfører frem, hvor faglige diskusjoner tas og Vestfold og Telemark hvor neste vinters handel i praksis gjøres. Dyrskun’s relevans som handelsog markedsplass for landbruksnæringen består – og utvikles! DE SISTE ÅRENE har Dyrsku’n blitt en enda viktigere politisk møteplass. Arrangementet som ble startet på bakgrunn av statlige innovasjonstanker i 1866, har stort fokus på å tilrettelegge en sentral møteplass for sentrale

DYRSKU’N ER NORGES møteplass nummer én for mat! Det gjør Dyrsku’n relevant og interessant. Enda viktigere er det at det gjør norsk mat relevant og interessant. Dyrsku’n gir små og store produsenter muligheten til å vise frem nye og spennende produkter, og å formidle lokale tradisjoner. Det er vanskelig å forlate de entusiastiske matprodusentene uten å ha blitt entusiastisk selv – og fått med seg noe i sekken! Dyrsku’n som møteplass for mat er unik i nasjonal sammenheng. Den sprer glede og skaper arbeidsplasser! Dyrsku’n er Seljord. Dyrsku’n er Vest-Telemark. Men Dyrsku’n er òg en møteplass for hele vårt nye fylke og for besøkende fra nabofylkene våre. Slik sett trekkes linjene naturlig tilbake til bøndene som for 150 år siden tok med seg dyrene over fjellet til Seljord. DET BLIR INGEN Dyrsku i år. Selv noe så bestandig og robust som Dyrsku’n må ta en pause når de internasjonale vindene blåser feil vei. Norges beste møteplass kommer imidlertid tilbake, sterkere enn noen gang. September 2021 virker akkurat nå uendelig langt frem i tid. Gleden over igjen å kunne oppleve møteplassen i Seljord kommer til å bli tilsvarende stor. Vi sees på Dyrsku’n!

Vi har Turer i Norge med buss

Se vår hjemmeside www.magnusreiser.no «Et hyggelig reisefølge»

Magnus Reiser AS – Langesund tlf 35 97 33 00 (ma – fr 9 -16) post@magnusreiser.no


AVLYST

e l a k o l en til

r e g a d ’ u k s r y D

rd o j f e d m n a Velkom , Lyngdal, Osterøya, S la Bø, Helle

5

DYRSKU’N 2020

sho n i e t S g o , Ski

lt

nd

. KU’PRAT yrsku’n. S R Y D D EN GO nner på D anligvis fi ERE TIL bite i!

NER D andlere som du v V tt godt å li A S g o I V d u CP forh sku-tilb ÅR, OG

k

2. s lørdag 1 g o . 1 1 g 10, freda torsdag

viter Derfor in

gene Merk da

aktiv1.com

H yr KU’N I S hos oss, esielle D R e p s Y m i D v m r je R a h h er - Da VI SAVNE ale dyrskudager, eptemb er vi til lo

Alle PALMSE dumperhengere, rundballehengere, kornhengere, dyrehengere, maskintraller og krokløfthengere får du med 10% RABATT disse dagene. Be om spesialtilbud på DEUTZ traktor og KRONE grasutstyr.

Anlegg og Miljøservice AS

Harald Grønvold AS

Helleland Bil og Landbruk AS

Røsholt Maskin AS

SANDEFJORD

SKI

HELLELAND

STEINSHOLT

Solberg Mek Verksted AS

Traktor AS

TT maskin AS

OSTERØYA

LYNGDAL

BØ I TELEMARK

www.hcpringen.no www.hcpetersen.no


6

DYRSKU’N 2020

AVLYST

Dyrskugjesten Dyrsku’n er viktig for mange. Vi tok ein prat med nokre av folka som kjem attende år etter år. 1. 2. 3. 4.

Kor mange gonger har du vore på Dyrsku’n? Kva betyr Dyrsku’n for deg? Kva må du alltid få med deg når du er på Dyrsku’n? Kjem du attende neste år?

Hilde Mari Haug­holmen Esketveit (48) Fevik (tidlegare Bandaksli) Anestesisjukepleiar 1. Eg trur eg har vore der 46 gonger. Ifølgje foreldra mine var eg 10 månadar då eg var på min fyrste Dyrsku’n. 2. Eg ser på Dyrsku’n som eit flott og artig kulturarrangement med så mange og varierte utstillarar at det bør fenge dei fleste. Det er ein lang tradisjon, med mykje morosamt å sjå på. Det at ein treffer mange gamle kjente, gjer at ein kjem tilbake år etter år. Min iver har nok smitta over på mann og ungar, så no ser dei like mykje fram til Dyrsku’n som eg gjer. 3. Når eg er på Dyrsku’n, må eg alltid innom Mathallen og utstillarane i hallane. Eg traskar på plassen frå morgon til kveld, så får nok med meg det meste. 4. Ja, eg kjem definitivt att neste år.

Ole Helle (56) Kvinesdal Mjølkebonde 1. Eg har vore på Dyrsku’n i 35 år. 2. Det er årets høgdepunkt, der ein treff kjente og ukjente frå næringa. Me plar alltid å kome torsdag og bli til slutt på sundag. Planen var den same i år, så det blei jo ei skuffelse ikkje å få reise i år. 3. Ein treff mange «kollegaer» i løpet av helga, og det er alltid store moglegheiter til å treffe alle typar fagfolk frå ulike bransjar innan landbruk og anna. Det er ein stad der det alltid er moro å diskutere pris og prute litt. Seljarane er alltid med på ein god prisdiskusjon, og sundag kveld er det ekstra gode moglegheiter for å få ein god pris. 4. Det er allereie under planlegging, og eg håpar verkelig at det blir Dyrsku’n neste år. Me er klar for camping igjen, same stad som tidlegare år.

Bjørn Svalastog (42) Rauland Dagleg leiar Rauland Maskin AS 1. Eg har antakeleg vore på Dyrsku’n omlag 40 gonger, dei fyrste gongene i beremeis.

SKOTILBUD.NO LIAM

Slagstad, Kvilldal, Suldal Heiltidsbonde

1. Eg har vore på Dyrsku’n så langt tilbake eg kan hugse. 2. Dyrsku’n har vore tradisjon i alle år og er noko ein «må» ha med seg. Der treffer ein kjende som ein ikkje ser og snakkar med elles i året. Folkelivet, stemninga og dei gode tradisjonane med mat, utstillingar og dyr som viser fram landbruket på ein positiv måte. 3. Dei seinare åra er det særleg utviklinga av matkvartalet/-teltet som har vore spanande å fylgje med på. Lokalmat og gode råvarer frå både distriktet her og elles får vist seg fram og marknadsført seg på ein flott måte. Både som kokk og tidlegare matprodusent ser eg viktigheita av å «lyfte» fram alle dei som står på, startar i det små, jobbar døgnet rundt, prøvar og feilar. Og som til slutt gjev oss flotte smaksopplevingar og, ikkje minst, trua på at ein framleis kan og skal ha eit drivverdig landbruk i heile landet. 4. Me røast på Dyrsku’n neste år!

2. Dyrsku’n er ein viktig milepæl på hausten og har ei eiga tidsrekning – før og etter Dyrsku’n. Den er like sjølvsagt som jolekvelden. 3. På Dyrsku’n har eg alltid med meg lommeboka. 4. Dumt spørsmål. Klart eg kjem neste år!

nå 999 kr

Tore Torsdalen (73) Lunde Pensjonist 1. Fyrste gong var i 1961, da sykla vi frå Kvitsund ungdomsskule ein tysdag ettermiddag. Neste gong var midt på 1960-talet, og frå 1970/1980-talet trur eg at eg kan telje på ei hand dei gongene eg ikkje har vore der. 2. Her vil eg låne orda til Hans G. Kivle: «Seljordskuet er årets høgtid me alle minnes på ymse vis.» 3. Husflidutstillinga, kniv- og klokketorget, Sterke Nils-tunet, rjomegraut frå Åmotsdal – eller ein kan berre sitte og glo. 4. Ja, så sant ein er frisk og har helsa i behald, må ein til Seljord, veit du.

veil. 1599 kr

CIRCLES dansesko sort

ARRABIDA Sort (Unisex)

veil. 999 kr

HERA

JOSIE

1. Eg var på Dyrsku’n fyrste gong i 1981. Utanom i 1989 har eg vore der alle år til no. 2. Dyrsku’n er høgdepunktet om hausten og noko eg ser fram til i lang tid. 3. Eg må få med meg husdyrutstillingane, maskinutstillinga og det som skjer på Sterke Nils-tunet. 4. Eg kjem att i 2021, viss det blir Dyrsku’n då.

909 202 09 / 950 214 26

str. 6-13,5 UK

nå 699 kr

nå 799 kr

Elegante linjer og en pen lav hæl gjør denne modellen til en perfekt sko for alle anledninger. Overdel og for i kalveskinn, yttersåle av gummi og dekorativ borrelåsfeste. Fås på brei lest (4E) og ekstra brei lest (6E)

Brun/Sort (Dame)

Sort (Dame)

veil. 1399 kr

nå 499 kr

veil. 1999 kr

nå 999 kr

str. 3-7,5 UK

Lars-Egil Bakka (56)

Fyresdal (tidlegare Høydalsmo) Kokk, jobbar på Vest-Telemark vidaregåande skule i Seljord

KUNDETELEFON

veil. 2240 kr

Sort/Brun (Herre)

Ellen Nordahl (53)

str. 35-45 EU str. 3-8 UK

str. 3-9 UK bredde 4E/6E

Se flere gode tilbud og bestill på SKOTILBUD.NO


AVLYST

7

DYRSKU’N 2020

Dyrsku tilbud 10 – 13 SEPTEMBER 2020

LIVE LANDBRUKSMESSE

FORHANDLERE/LANDBRUKSFORHANDLERE OVER HELE LANDET HER FÅR DU GODE TIPS! • MULIGHET FOR EN GOD HANDEL!

KONKURRANSE: Vi trekker en høytrykksvasker hver dag! HØYTRYKKSSPYLERE – VARMTVANN 4. PW-H28 1713 (3-fas))

Levert med 8 meter høytrykksslange, spylepistol, enkel vaskelanse, turbodyse og skumpålegger

Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel vaskelanse og turbodyse

140 bar • 480 I/time • Art.nr. 132172

170 bar • 800 I/time • Art.nr. 132182

8.950,-

/ Veil. 12.805,-

eks mva

14.950,-

/ Veil. 27.285,-

eks mva

2. PW-H28 1408 (1-fas)

5. PW-H35 1813 (3-fas)

Levert med 15 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel vaskelanse og turbodyse

Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel vaskelanse og turbodyse

140 bar • 480 I/time • Art.nr. 132180

180 bar• 800 I/time • Art.nr. 131101

11.950,-

/ Veil. 24.000,-

eks mva

15.950,-

/ Veil. 34.535,-

eks mva

6. PW-H35 1915 (3-fas)

Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel vaskelanse og turbodyse

Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel vaskelanse og turbodyse

130 bar • 550 I/time • Art.nr. 132185

190 bar• 900 I/time • Art.nr. 131103

13.950,-

17.950,-

HØYTRYKKSSPYLERE – KALDTVANN

3. PW-H28 1309 (1-fas)

/ Veil. 26.175,-

eks mva

1 2

3 4

Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel vaskelanse og turbodyse

200 bar• 1020 I/time • Art.nr. 143083

/ Veil. 38.185,-

19.950,-

eks mva

8. PW-H90 1521 (3-fas) Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel vaskelanse og turbodyse

150 bar• 1260 I/time • Art.nr. 131117

26.950,-

STØV-/VANNSUGERE

1

2

1700 watt • 30 liter beholder • Art.nr. 131575 eks mva

/ Veil. 3.510,-

2. W27 - rustfri beholder

150 bar • 420 I/time • Art.nr. 146240 eks mva

/ Veil. 4.420,-

2. PW-C23F 1608 PLUSS (1-fas)

1400 watt • 20 liter beholder • Art.nr. 182161

2.290,-

eks mva/ Veil. 3.585,-

3. W40 - 2 motor - rustfri beholder eks mva/ Veil. 6.625,-

Levert med 10 meter høytrykksslange, spylepistol, enkel vaskelanse med multireg.dyse, turbolanse, fast vaskebørste og roterende vaskebørste

SLANGESETT FOR SENTRALSTØVSUGER Basic av/på 9 mtr. • Art.nr. 147590 850,- eks.mva / Veil. 1.840,-

160 bar • 480 I/time • Art.nr. 146250

Basic av/på 10,5 mtr. • Art.nr. 147595 950,- eks.mva / Veil. 1.985,-

2.490,-

/ Veil. 5.760,-

eks mva

3. PW-C23 1408 PLUSS (1-fas) Levert med 12 meter høytrykksslange på slangerulle, spylepistol, enkel vaskelanse med multireg.dyse og turbodyse

140 bar • 460 I/time • Art.nr. 146025

2.290,-

/ Veil. 4.405,-

eks mva

4. PW-C23 1610 PLUSS (1-fas) Levert med 12 meter høytrykksslange på slangerulle, spylepistol, enkel vaskelanse med multireg.dyse og turbodyse

2. 515/12 TC

1500 watt • Robust utstyr 4,5 mtr. sugeslange

1500 watt • Robust utstyr Uttak for el-verktøy 4,5 mtr. sugeslange

Art.nr. 174405

Premium av/på 12 mtr. • Art.nr. 199017

1.490,1.890,/ Veil. 3.960,/ Veil. 4.565,eks mva

eks mva

3. 429/12 M

4. 440/12 M

2800 watt • Robust utstyr 4,5 mtr. sugeslange

3500 watt • Robust utstyr 4,5 mtr. sugeslange

Art.nr. 174408

Art.nr. 174410

eks mva

eks mva

3.490,2.890,/ Veil. 9.065,/ Veil. 8.185,-

PW-BENZ C H 1811 – 6,5 hk Levert med 10 meter høytrykksslange, spylepistol, enkel vaskelanse med multireg.dyse

/ Veil. 19.345,-

eks mva

PW-BENZ C H 2013 – 9,0 hk Levert med 10 meter høytrykksslange, spylepistol, enkel vaskelanse med multireg.dyse

200 bar • 900 I/time • Art.nr. 142179

1.400,- eks.mva / Veil. 2.985,-

3

16.950,-

/ Veil. 29.160,-

eks mva

PW-BENZ C H 2021 – 13,0 hk Levert med 10 meter høytrykksslange, spylepistol, enkel vaskelanse med multireg.dyse

160 bar • 600 I/time • Art.nr. 146065

200 bar • 1260 I/time • Art.nr. 142178

3.490,-

19.950,-

/ Veil. 6.745,-

eks mva

Art.nr. 174406

HØYTRYKKSSPYLERE – KALDTVANN m/BENSIN MOTOR

11.950,-

Premium av/på 10,5 mtr. • Art.nr. 199016 1.200,- eks.mva / Veil. 2.650,-

2

1. 515/12

180 bar • 660 I/time • Art.nr. 142181

Premium av/på 9 mtr. • Art.nr. 199015 1.100,- eks.mva / Veil. 2.215,-

1

4 3

2760 watt • 30 liter beholder • Art.nr. 182047

3.950,-

8

/ Veil. 37.115,-

1. HG 1730

Levert med 10 meter høytrykksslange, spylepistol, enkel vaskelanse med multireg.dyse, turbolanse og roterende vaskebørste

5 6 7

eks mva

BESØK VÅR LIVE LANDBRUKSMESSE PÅ www.messe.foma.no

1.790,-

/ Veil. 66.135,-

eks mva

2 3 4

1

SENTRALSTØVSUGER

1. PW-C23F 1507 PLUSS (1-fas)

1.790,-

7. PW-H50 2017 (3-fas) 07 MEDIA - Det tas forbehold om trykkfeil.

1. PW-H10 1408 (1-fas)

/ Veil. 36.625,-

eks mva

Foma Norge AS, Regnbuevn. 6, 1405 Langhus • Telefon: 64 91 70 00 • info@foma.no • www.foma.no


8

DYRSKU’N 2020

AVLYST

SMÅREDD: Aasmund Nordstoga er for redd  til å leie kyr på Husdyrutstillinga på Dyrsku’n sjølv, men er viss om at ho betyr enormt mykje for landbruket og dyra i Noreg.

– Dyrsku’n betyr mykje for identiteten Den andre helga i september skulle Aasmund Nordstoga (56) vore på Dyrskuplassen, slik han har vore dei fleste åra sidan han gjekk på ungdoms­ skulen. For sjette året på rad skulle han leie opninga, men i år har han andre planar.

AASMUND NORDSTOGA ● Gardbrukar og folkemusikar frå Vinje i Telemark. ● Fast konferansier på Dyrsku’n sidan 2015. ● Driv garden Plassen i Vinje i lag med kona Ingvild og deira tre born. Han kjem rett frå ein mini-ferie på Sørlandet, etter at ein spelejobb var avlyst på grunn av korona. Det har vore litt slik denne våren og sommaren. – Vi fekk masse tid til overs, som vi ikkje bruker til anna enn å ha tid til overs.

Tekst: Aina Kristiansen Foto: Mona B. Kasin

P

å Vinjeflaten mellom Vinje og Vinjesvingen, rett ved E134, ligg Vinjestoga. Den typiske husmannsstoga på garden Plassen er barndomsheimen til diktar og journalist Aasmund Olavsson Vinje. No er det folkemusikar, gardbrukar og namnebror Aasmund Nordstoga og familien som driv garden, og i dag står kuslepp på programmet. Men kor er bonden sjølv?

Tid til overs

Dei 14 kyrne i fjoset helsar oss velkom-

KULTURMINNE PÅ GARDEN: Aasmund på trappa til Vinjestoga, stoga der diktar, journalist og namnebror Aasmund Olavsson Vinje vaks opp.

men med høge raut, men det er ikkje eit menneske å sjå. Så får vi auge på nokon som gjerdar på den andre sida av den store grassletta, og etter ei stund kjem ein av dei mot oss. – Han Aasmund er oppe i skogen og fiksar nokre greier. Han kjem nok snart, seier ho, og presenterer seg som kona Ingvild.

Kyrne rautar igjen. Tru om dei veit at dei snart skal få bykse ut av fjoset og «danse» i det grøne graset? Det er det Aasmund kallar det, så snart han har rusla ned frå skogen og henta ein ny rull med straumgjerdeband. – Eg er ikkje nokon stor agronom, men eg er god til å dyrke gras, seier han og ser utover sletta.

– Betre å vere gardbrukar

Odelsguten Aasmund møtte Ingvild Lilletvedt i 2004, og året etter fekk dei sitt første born. Da tok det ikkje lange tida før dei pakka alt dei eigde og flytta inn på familiegarden i Vinje. – Eg hugsar at eg tenkte dette fjoset her var tipptopp moderne, seier han. Han treivst lenge med å ha ting som dei var, men etter kvart vart han meir og meir lei det han kallar «eit brysamt fjos». I fjor påske sto det nye fjoset klart. Å flytte inn der var som sjølve


AVLYST

DYRSKU’N 2020

ABR10

Telemarksreaktoren - eit bærekraftig val for bonden

Telemark Technologies’ gårdsanlegg

Kompakt konstruert

Lav pris

Frostsikring

Fraktes på offentlig veg

Økt gjødselkvalitet

Kva er Telemarksreaktoren?

Kvifor trengs reaktoren?

Kven kan ha ein biogassreaktor?

Korleis vite at reaktoren er lønnsom?

Telemarksreaktoren eit gardsanlegg som produserer biogass og biogjødsel basert på husdyrmøkk.

Telemarksreaktoren gir inntektsauke for bonden og gjer landbruktet til ein viktig del av løysinga på klimautfordringane.

Bønder med tilgang til husdyrsmøkk, renseanlegg for kloakk og aktørar med større mengder fiskeslam.

Telemark Technologies produserer og leverer Telemarksreaktoren. Vi kartlegg gardens potensiale og hjelper deg gjennom prosessen.

Ring oss på 952 66 377 (Arnfinn) www.telemarktechnologies.no 13

9


10

DYRSKU’N 2020

AVLYST

KUSLEPP: Endeleg skal kyrne få «danse» i graset på Vinjeflata. joledagen for heile familien. – Anten var det det, elles så var det å slutte, og det hadde eg jo ikkje noko lyst til, seier han. Faktisk synest han at gardbrukarlivet i Telemark blir berre betre og betre. – Dei som er aktive no, er veldig flinke. Dei er inspirerande folk å ha som kollegaer. – Kva blir dei flinkare til? – Alt! Generelt flinkare til alt, seier han.

Viktig for avl og dyrevelferd

Aasmund meiner Dyrsku’n har vore – og framleis er – utruleg viktig for landbruket generelt, men trekk fram avl, dyrehelse og dyrevelferd spesielt. Han synest det blir meir og meir morosamt å følgje med på utviklinga etter kvart som dyra blir friskare, sjukdomane færre og både bønder og forbrukarar blir meir medvetne. – Husdyrutstillinga på Dyrsku’n har vore veldig viktig for at me skal ha augo for gode dyr, at me blir meir oppteke av korleis dyra har det, seier han. – Hadde det ikkje vore for at eg får heilt noia av å leie kyr, så hadde eg sikkert vore der og leid kyr sjølv. Men eg er for redd! Ein gong Aasmund skulle leie ei ku oppe i Haukeli, vart han nemleg hengande etter kua i mange hundre meter. – Det sit framleis i. Eg vart jamt skeptisk til å nærhandsame dei slik. Fordi han er «litt små-redd», som han kallar det, har han sjølv erfart nytta av å få hjelp av rådgjevarar til å plukke ut rett okse til rett ku. – No har me jobba i mange, mange år med godt lynne, fordi eg er litt småredd. Då er det viktig å ha litt snille dyr, og vi ser at det verkar.

Kuslepp og konfirmasjon

I dag er det å fjernhandsame dyr som står på timeplanen. Det er den varmaste dagen i juni, sola steiker frå ein

skyfri himmel, straumgjerdet er på plass, og kyrne skal ut på beite. Vi må berre prate litt meir om Dyrsku’n først. – Det er trist at det ikkje blir noko i år, trist for alle. Det heve store ringverknadar på heile regionen, ikkje minst økonomisk. – Dyrsku’n er noko vest-telemarkingane reknar som sin, og det er med på å skape eit fellesskap, ei lagånd. På lista over identitetsmarkørar for ein seljording, er det to ting som gjeld: Dyrsku’n og dialekta. Faktisk gjeld det heile regionen, meiner han. – Alle blir seljordingar den helga. Dyrsku’n betyr mykje for identiteten. – Så, kva skal du gjere den andre helga i september? – Då blir det konfirmasjon her. Det var veldig lurt, for da kunne jo alle koma, seier han. Vinbyggen meiner det seier mykje om kor viktig handels- og landbruksmessa er for heile regionen. – Ingen her legg planar den helga. Då skal dei jo på Dyrsku’n.

Kjøpte traktor på impuls

Sjølv har han vore der i meir enn 40 år, fyrst som vanleg dyrsku-gjengar, og dei siste åra som konferansier. – Fyrste gongen var vel i 8. eller 9. klasse, så det er ei beite sidan, ja. Han understrekar at sjølv om det er mest arbeid dei seinare åra, er det veldig morosamt arbeid. Han likar folkelivet og er alltid på utkikk etter gode tilbod. – Og så er eg jamt nysgjerrig på kva som skjer av nye ting, utviklinga i landbruket. Aasmund rakk aldri å vere der som «berre» bonde, men han var der som landbruksskule-elev. – Då eg var 17 år, i 1981, gjekk eg på Felleskjøpet og bestilte ny traktor, utan at far visste om det. Eg sa ingenting før eg var heime att med kontrakta, fortel han.

GARDBRUKAR: – Eg er ikkje nokon stor agronom, men eg er god til å dyrke gras, seier Aasmund.

– Eg var veldig flink til å løda ved den dagen, ler han.

– Ikkje gå på måfå

Sjølv ein erfaren dyrsku-gjengar som Aasmund kan bli overvelda av det yrande folkelivet og alle inntrykka. – Å gå på Dyrsku’n heilt på måfå er slitsamt. Då blir du heilt utsliten etter tre timar, seier han. Han synast det er mykje artigare å vere på Dyrsku’n når han har noko å gjere, eit oppdrag. – Du må ha noko å gjere, anten det er ein jobb eller berre noko du har lyst til å finne. Då blir alt anna òg meir morosamt.

– På ungdomsskulen var det om å gjere å finne juggel-sjappane så fort som råd, og sukkerspinn, tivoli, krutpistol og krutlappar og kinaputtar. Alle kom dauve heim. Om han skulle vore der no som berre seg sjølv, heilt utan jobb og ansvar, ville han gitt seg sjølv to oppgåver: – Eg hadde brukt meir tid og smaka på mykje meir i Matteltet, og så hadde eg sett meg borte på Sterke Nils-tunet og berre drukke kaffi. I staden opnar han porten og slepp ut kyrne. Det lune smilet veks, og det er lett å sjå at bonden sjølv gjerne brukar tida han fekk til overs til å sjå glade kyr danse i gras og timotei.


AVLYST

DYRSKU’N 2020

Bank og forsikring for landbruket Vi er spesialister på finansiering og forsikring for landbruket. Ønsker du en gjennomgang? Ta kontakt for en bank- eller forsikringsprat.

Les mer på Landkreditt.no eller ring oss på 23 00 08 00

VI ER TILGJENGELIG DER DU BOR – KONTAKT VÅRE DISTRIKTSSJEFER: INNLANDET

TRØNDELAG

ØSTLANDET

ØSTFOLD

SØRVEST

OG RESTEN AV LANDET

Lars Erik Lundby (Bank) 488 98 672

Thomas Engan (Bank) 905 87 931

Vuong Lu (Bank) 414 20 606

Peder Skåre (Bank) 911 01 528

Torbjørn Skjeppe (Bank) 986 03 044

Per Gunnar Thomassen (Forsikring) 91783674

Tor-Einar Kirknes (Forsikring) 917 29 204

Håvard Sundt (Forsikring) 986 83 520

Aksel Fiskaa (Forsikring) 969 07 727

Håvard Sundt (Forsikring) 986 83 520

11


12

DYRSKU’N 2020

AVLYST

Politisk duell

Kor mykje skal vi førebu oss på kriser? Koranapandemien har vist at vi er sårbare. Folk blei redde og hamstra. Bør vi fylle opp kjellaren med mat, vatn og utstyr for krisetider? Debattleiar Erik Aasheim spør to tidlegare landbruksministrar kva dei ville ha gjort.

1. Krisetider kan føre til stopp av import av mat. Hvor avhengig er vi av matimport for å klare oss? 2. De siste årene har selvforsyningsgraden ligget i underkant av 50 prosent. Bør den økes – og i tilfelle hvordan? 3. Må vi i en krisesituasjon godta lavere kvalitet på mat? 4. På hvilken måte kan landbruket styrke sin rolle som en del av den norske beredskapen i en krisesituasjon? 5. Hvordan skal vi sikre en trygg produksjon av landbruksvarer i krisetider? 6. Det er nok mat til alle, ble det sagt de første ukene av korona-krisen. Men folk hamstret likevel. Hva sier det om tilliten til norsk landbruk

Sylvi Listhaug (FrP)

FOTO: STORTINGET

1. Vi er avhengig av å handle med andre. Det har vi gjort i hundrevis av år. Naturen legger begrensinger på hva vi kan produsere i Norge. På samme måte som vi har naturgitte forhold som gjør at vi kan eksportere fisk til verdens markeder for over 100 milliarder kroner i året.

2. Selvforsyningsgrad forteller oss lite om hvordan vi ville klart oss i en krise. Det er dekningsgraden som er avgjørende. Den er et mål på hvor mye mat et land faktisk produserer, som en andel av det energiforbruket landet har. Den ligger på 90 prosent. I en vedvarende krisesituasjon vil norsk landbruk raskt kunne legge om og produsere mer mat. FrP har sørget for at matproduksjonen i Norge har økt ved å stimulere til økt produksjon gjennom jordbruksavtalene. De som produserer mye mat har fått mer tilskudd. Vi har for eksempel gått fra å importere sau- og lammekjøtt i 2013 til å produsere mer enn hva vi greier å spise nå.

Det er meningsløst at Norge med de flotte beiteområdene som vi har skal importere fårekjøtt. Importen av storfekjøtt er også redusert.

3. Koronapandemien viste at vi har god matberedskap i Norge. Med visse svært tidsbegrensede unntak gikk ikke matbutikkene tomme for varer. Det er likevel viktig at vi i lys av korona gjør en vurdering av norsk beredskapspolitikk. Derfor har FrP satt ned et beredskapsutvalg som skal se på dette og det blir også et viktig tema for utviklingen av partiprogrammet i neste stortingsperiode. Norsk mat har høy kvalitet, uansett om det er krise. 4. Norsk landbruk må produsere den maten vi ut fra naturgitte omstendigheter kan produsere. Mange norske bønder har kapasitet til å øke produksjonen dersom det legges til rette for det. I jordbruksoppgjøret for i år er det lagt til rette for å stimulere produksjonen av korn, frukt og grønt.

og norske matvareprodusenter? 7. Har folks tillit til norsk landbruk og norske matvareprodusenter endret seg gjennom denne krisen? 8. Forstår du at folk hamstrer når man ser at en krise kan komme? 9. Pandemier, uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister for eksempel strøm eller vann, og at det kan bli vanskeligere å få tak i nødvendige varer. Bør hver og en ha et reservelager av det vi er mest avhengig av? 10. Hvordan bør hver og en vurdere risiko og sårbarhet i eget hjem? 11. Om du skulle velge tre ting å ta med ned i en kjeller i en krisetid. Hva hadde du tatt med deg?

5. Ved å sikre at vi har flinke bønder over hele landet som produserer mat enten det er krise eller vanlig hverdag. Da må det være attraktivt å satse og investere for nye generasjoner bønder. Derfor la FrP til rette for at det skulle lønne seg mer å produsere mer mat. De som investerer i dag investerer gjerne for å produsere mer mat. Da må det lønne seg. I FrP jobber vi nå med forslag til nytt partiprogram. Her mener jeg det blir viktig å se på hele beredskapsarbeidet i Norge. Det handler ikke bare om hvordan vi sikrer god og trygg mat, men også hvordan vi sikrer at befolkningen får medisiner i en krisesituasjon. Men det viktigste nå på kort sikt er at vi sikrer at Norges befolkning får koronavaksinen så fort den kommer. 6. Dagens befolkning har ikke vært i en situasjon som vi stod i, i mars da landet stengte helt ned. Dagligvarekjedene og myndighetene sa at det var nok til alle.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

FOTO: STORTINGET

1. Dessverre har vi gjort oss altfor avhengige av importert mat, og regjeringen legger jo opp til at vi skal importere oss ut av enhver krise, noe jeg ikke tror vil være mulig. Noen råvarer vil vi jo uansett aldri kunne produsere i Norge, men desto viktigere er det at vi produserer mest mulig av den maten vi faktisk har gode, naturgitte forhold for å dyrke her. Tilstrekkelige beredskapslagre er også avgjørende for hvordan vi klarer oss i en krisesituasjon. 2. Vi må definitivt styrke norsk matproduksjon basert på eget ressursgrunnlag slik at selvforsyningsgraden, korrigert for importerte fôrråvarer, kan styrkes. For å sikre økt matproduksjon må vi videreføre en variert bruksstruktur over hele landet slik at alle typer arealer kan utnyttes. Økt lønnsomhet i

bruk av jordbruksarealene, styrket jordvern, innføre statlig nydyrkingstilskudd, økt investeringsstøtte og styrket tollvern er noen av virkemidlene vi må ta i bruk for å sikre mer trygg, sunn og kortreist norsk mat. 3. I en virkelig krise er det mange ressurser som vil kunne tas i bruk for å sikre mat til Norges befolkning. Jeg mener debatten nå først og fremst handler om om vi skal ta beredskap på alvor eller ikke. Senterpartiet har foreslått en totalberedskapskommisjon, og et slikt arbeid vil være viktig for å legge gode planer for å sikre nok mat i en krisesituasjon, og vi må gjeninnføre beredskapslagring av korn. 4. Landbruket er helt avgjørende for den norske beredskapen. Det har blant annet Forsvaret vært tyde-

lige på. Jeg tror vårens erfaringer med stengte grenser og sårbare forsyningslinjer kombinert med hamstring, har gjort det tydelig for flere at vi ikke kan ta nok mat i butikken for gitt. Det virker som at regjeringen fortsatt ikke vil ta innover seg at beredskap handler om å tenke det utenkelige, så vi har fortsatt en jobb når det gjelder å planlegge for det som framstår som utenkelig. 5. Det er faktisk svært mange faktorer og funksjoner som må til for sikre en trygg matproduksjon – som for eksempel logistikk og infrastruktur. Å sikre en sterk norsk verdikjede fra jord til bord, er den beste investeringen vi kan gjøre for å sikre matproduksjonen i krisetider. Hvordan landbruket vårt ser ut, er helt avgjørende for trygg matproduksjon. I Norge har


AVLYST

DYRSKU’N 2020

13

Følg oss på Facebook

BAKER- OG PIZZAOVNER

Rustikk lys og mørk Lys kr 22 300,Mørk kr 24 900,Begge str 100x100 Med glass i dør

Toscana og Milano Toscana kr 22 500,Milano kr 23 500,Begge str 100x100 Med glass i dør

DEBATTLEIAR: Erik Aasheim har gjennom fleire år leia dei store politiske debattane på Dyrsku’n. 

Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien/Spoon

RØYKEHUS Frykten og uvissheten blant folk var helt forståelig. 7. Jeg tror folk flest i større grad har fått øynene opp for viktigheten av norsk landbruk og bruken av lokale produsenter og butikker. Det er positivt. Men jeg tror også folk ser at vi også er avhengig av å handle med andre, rett og slett fordi det ikke er mulig å produsere alt her hjemme. 8. Koronapandemien viste at det ikke var behov for å hamstre. Men jeg forstår at folk lar seg påvirke av tabloide oppslag i media om at butikken kan gå tom for varer, selv om dagligvareaktørene sa det motsatte. Men det er alltid greit å ha litt hermetikk, mel og gjær på kjøkkenet. 9. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har laget en liste over ting man til enhver tid bør ha i hjemmet. Den er nyttig dersom man skulle komme i en av disse

situasjonene. Vi har vært skånet for mange av disse hendelsene tidligere, men land som for eksempel USA som til stadighet har orkaner og tornadoer, så er det mye mer vanlig med reservelager i husholdningene. Det tror jeg vi kan lære av også i Norge. Man bør alltid være forberedt på at uforutsette ting kan skje og at det ikke er gitt at myndighetene under alle forutsetninger kan hjelpe til raskt. 10. Sjansen for vedvarende mangel av mat, strøm og vann i Norge er svært liten. Men det er alltid greit å ha et lite lager av hermetikk og annen mat som kan lagres i hjemmet. Fyrer du med ved så har du bra beredskap hjemme. 11. Jeg ville tatt med meg familien min og det mest nødvendige vi trenger av mat og drikke, og kanskje et par stearinlys.

Komplett røkeri Kr 8 490,Røykehus ferdig tilpasset Holmsmoker. Med spon. Utvendige / innvendige mål: H:80x43x43 cm i Front B:44x31x38 cm

Holmsmoker m/spon Kr 4 390,En helautomatisk røykegenerator / smoker / røykovn som er super til kaldrøyking av fisk og kjøtt

post@holmsmoker.no • tlf. 915 82 447 // 952 32 844 • www.holmsmoker.no

Vi lager maten din Vi lager maten din. Økt sjølforsyning og matsikkerhet forutsetter at mest mulig av Økt sjølforsyning og norske matsikkerhet norsk matproduksjon er basert på areal- og fôrressurser.

vi heldigvis fortsatt små og store bruk spredt over hele landet. Det gjør oss mindre sårbare f.eks. med tanke på dyre- og plantesykdommer og må ikke byttes ut med et sentralisert og mer industripreget landbruk som i andre land. 6. For de fleste av oss var dette første gang vi opplevde en slik situasjon der det er usikkerhet knyttet til flere samfunnsfunksjoner. Jeg tror ikke hamstringen er et uttrykk for manglende tillit til matprodusentene, men en bekymring for alt fra sviktende logistikk til stengte butikker. 7. Det norske folk har svært høy tillit til norsk landbruk fra før. Men mitt inntrykk er at enda flere har fått øynene opp for viktigheten av norsk landbruk - og også norsk næringsmiddelindustri og norsk

handelsnæring – gjennom disse månedene. 8. Det er vel et menneskelig trekk å ville sikre seg og sine nærmeste i krisesituasjoner. Nettopp derfor må vi ha en beredskap som også tar høyde for endret forbrukeradferd. 9. Det å ha liggende litt i reserve er klokt, noe også blant annet DSB har anbefalt. 10. Det tror jeg folk flest selv er best egnet til å vurdere. Jeg tror mange nettopp har tenkt igjennom dette i løpet av de månedene vi har vært i gjennom. 11. Det viktigste for meg er at hele familien min er trygg. Ellers ville jeg tatt med meg mat og vann, klær og noe lys.

forutsetter at mest mulig av Støttmatproduksjon den norske bonden! norsk er basert på norske areal- og fôrressurser. Følg ossden gjerne påbonden! Facebook. Støtt norske Følg oss gjerne på Facebook.


14

DYRSKU’N 2020

AVLYST

PRODUSERT I NORGE

NORGES MEST SOLGTE STILLAS

Hvorfor velge Jamax + Lav vekt og få komponenter + Enkel og rask montering

Gjør et kupp!

+ Solid utførelse og lang levetid + Finér- eller komposittplattformer

TILBUD

Gode tilbud på stillaspakker!

+ Omgående levering + Vi sender i hele landet

Gjelder fra 3.-15. september

+ Vi selger over 220 000 m2 stillas årlig + Fornøyde brukere + SINTEF-sertifisert

Huspakke 1 - 21m2

Huspakke 2 - 33m2

Huspakke 3 - 49,5m2

(inkl. mva.)

(inkl. mva.)

(inkl. mva.)

Arbeidshøyde ca. 7 m

Pris kr 32.700,-

Arbeidshøyde ca. 7 m

Pris kr 23.700,-

Arbeidshøyde ca. 7 m

Pris kr 15.700,-

Lengde 6 m

Lengde 3 m

Gavlpakke - 55,5m2

Lengde 9 m

Byggmesterpakke - 99m2

Arbeidshøyde ca. 7 m

Pris kr 43.200,- (eks. mva.)

Arbeidshøyde ca. 9 m

Pris kr 37.700,- (inkl. mva.)

Lengde 9 m

Lengde 18 m

Vi har også påbyggingspakker! Pris kr 10.900,- (inkl. mva.) Huspakke 1 til 2 og Huspakke 2 til 3

Først i Norge med SINTEF-sertifisert stillas!

Stillassystemer Stillassystemer

Rullestillas Rullestillas

Bestill på alutec.no eller tlf. 56 30 41 00 Flytebrygger Flytebrygger

ALUTEC AS || Industrivegen Industrivegen 43 || OS 5210 OS OS ALUTEC ALUTEC AS | Industrivegen AS 43 | 5210 43 5210 56 00 30 41 41 00 || info@alutec.no info@alutec.no alutec.no 56 30 41 56 30 | info@alutec.no 00 | alutec.no || alutec.no


AVLYST

DYRSKU’N 2020

15

Kor norsk er maten i kjøleskapet ditt? MEDVETEN FORBRUKAR?: Komikar og interiørarkitekt Kristin Skogheim inviterer kommunikasjonssjef i Norsk Landbrukssamvirke, Frida Gunnestad Johansen, til å inspisere familiens kjøleskap. Kor mykje norsk mat handlar dei eigentleg?

– 50 prosent sjølvforsyningsgrad, seier du? Betyr det at vi berre har nok mat til halve befolkninga? seier seljording Kristin Skogheim. Vi vart invitert heim for å sjå kor mykje norsk mat familien Skogheim har i kjøleskapet. Tekst: Marianne Vangsøy ◆ Foto: Christian Bjørtomt

S

ommarferien er på hell, og som mange andre i koronatider, har familien Skogheim lagt årets ferie til hytta. Nå er kvardagen så vidt i gang, og restane

frå hyttekjøleskapet er tatt med heim til familiens bustad på Hasle i Oslo. Komikar og interiørarkitekt Kristin Skogheim har tatt utfordringa fra sambygdingane i Dyrsku’n, og i dag opnar

ho kjøleskapet sitt. Kor mykje norsk mat er det eigentleg i ein ganske vanleg familiehushaldning? – No er sanningas time kome, seier Kristin spent. Ho meiner sjølv at ho er nokså god til å kjøpe norske matvarer og omtaler seg sjølv som «ein middels bevisst forbrukar». Og sjølv om komikaren tullar heile tida, så tullar ho ikkje med maten.

Ser ofte norsk ut

– Det umiddelbare inntrykket er at her er det mykje norsk mat, seier Frida

Gunnestad Johansen medan ho leitar fram norske egg, mjølk og kjøtt. Ho er kommunikasjonssjef i Norsk Landbrukssamvirke, og det er ho som skal setje dagens dom. Ho synest det er gledeleg at Kristin og familien prøver å kjøpe norsk når dei handlar matvarer. – Men … poteter frå Israel? Kristin da! bryt Frida ut, i det ho har fiska fram ei pakke poteter som har lura seg langt ned i djupet av grønsaksskuffen. – Altså, dei her trudde eg verkeleg var norske. Sjå på etiketten då, seier Kristin, og les frå pakka «kokefaste poteter».


16

DYRSKU’N 2020

Det ho ikkje hadde lest, var det som stod med mindre skrift. Der står det nemleg «opprinnelsesland: Israel». Frida forklarar at mange trur dei kjøper norsk mat nettopp fordi etiketten og innpakkinga kan lure oss til å tru at produkta norske. Ho seier òg at mange brukar til dømes norske flagg og særnorske ord i marknadsføringa, slik at produkta ser ut som norske sjølv når dei ikkje er det. Ho legg til at vi heldigvis har fått gode merkeordningar, som til dømes «Nyt Norge», som garanterer at vara er norskprodusert. – Hadde du tatt deg nokre minutt ekstra i butikken og leita litt meir, hadde du garantert funne norske poteter, seier Frida litt strengt. Ho legg til at norske bønder har jobba med å utvikle små, forbrukarvennlege potetar dei siste åra for å møte konkurransen frå dei såkalla Amandine-potetane frå Frankrike. Ho formanar at ved å kjøpe norske matvarer, bidreg vi forbrukarar til å støtte den norske bonden og auke sjølvforsyningsgraden.

50 prosent sjølvberga

– Så altså, eg må kjøpe norsk mat for at vi skal auke sjølvforsyningsgraden? Er ikkje det politikarane sin jobb? spør Kristin. Ho innrømmer at ho blir litt sur av at forbrukaren sjølv skal ta ansvar i butikken, der det bognar av lekre og freistande importerte matvarer. – Her må politikarar, bønder og matindustrien samen utløyse potensialet i norsk matproduksjon. Norsk forsyningssikkerheit vil bli utfordra i framtida, spesielt med tanke på klima. Vi har kanskje kjent litt ekstra

AVLYST

«Så altså, eg må kjøpe norsk mat for at vi skal auke sjølvforsyningsgraden? Er ikkje det politikarane sin jobb? »

KRISTIN SKOGHEIM

på kor viktig det er i den siste tida, med covid-19 og stengte landegrenser, seier Frida.

Krisetider

Kristin trur at koronakrisa og dei tidvis stengde grensene, har gjort noko med oss. – No har vi liksom skjønt det! At kriser kan skje, og at det faktisk kan ramme oss, seier ho. Kristin trur at nettopp dette med å vere sjølvberga, appellerer betre til forbrukaren enn ei generell oppmoding om å støtte den norske bonden. Ho trur mange framleis heng igjen i førestillinga om at bonden klarar seg med subsidier og støtte frå staten. – I Noreg har vi omlag 50 prosent sjølvforsyningsgrad, seier Frida. Ho utdjupar: – Sjølvforsyningsgraden forklarer kor stor del av det vi et og drikk som er norskprodusert. Ved å kjøpe norsk mat, vil det bidra til å styrke Noregs beredskap og matsikkerheit. Dess meir vi produserer i Noreg, dess mindre sårbare blir vi. – Det er jau litt skremmande, seier Kristin ettertenksamt.

Fast Dyrskugjengar

Som seljording fekk Kristin Dyrsku’n inn med morsmjølka. – Eg har eit intenst forhold til Dyrsku’n. Det har liksom alltid vore

der. Vi fekk jo fri frå skulen for å jobbe på Dyrsku’n, fortel ho. Det ho hugsar best frå ho var lita var stemninga. – Folk, lydar og lukt. Lukta av mat … potetstappa, mimrar ho. I vaksen alder har ho tatt med seg ungane til Dyrsku’n for å sjå på store landbruksmaskinar. Og gi dei matopplevingar.

Pris er avgjerande

Og matopplevingane har sett spor. Matvarene i kjøleskåpet vitnar om ein familie som er glad i mat. Ferske egg frå Toten, heimelaga pølser frå Østfold og Kviteseidsmør. Men sjølv om familien Skogheim kjøper mykje norsk og lokalprodusert mat, er Kristin oppteken av at smertegrensa går ein stad. Når det kjem til pris. – Det er ikkje alle som har råd til god moral, meiner ho. Frida er einig. Ho fortel at ho sjølv kjøpte ei korg norske jordbær då dei første bæra kom på forsommaren. Ho kosta 79,50. Og med tre born i huset, forsvann ho på fire minuttar. – Eg har full forståing for at nokre matvarer kan bli vel dyrt for ein vanleg familie. Samstundes ser vi at den norske forbrukaren er villig til å betale litt ekstra for at matvarene ikkje er sprøyta i hel eller proppa full av antibiotika. – Vi vil ha reine og trygge matvarer.

KRATTKNUSERE KRATTKNUSERE KRATTKNUSERE

Ta på lesebrillene!

– Så, kva er dommen? – Det var gledeleg å sjå kor mykje norsk mat vi fann. Her har vi å gjere med ein bevisst forbrukar. Ho er oppteken av rein og sunn mat, av kor matvara kjem frå og av å sikre norsk matproduksjon. Men ho har litt å gå på når det kjem til tid i butikken, ler Frida. – Kva meiner du? – Ved å ta seg litt meir tid, og ta på

VEDMASKINER VEDMASKINER VEDMASKINER

Topp kvalitet kvalitet Topp Topp kvalitet fra markedslederen! fra markedslederen! fra markedslederen! 6 ulike modeller 6 ulike modeller 6 ulike modeller

Raven 33 Raven 33 Raven 33

FEIEMASKINER FEIEMASKINER FEIEMASKINER

Falcon 35 Falcon 35 Falcon 35

“Dyrskutilbud” 10. - 12. september Sko med på kjøpet ved bestilling av ferdig bunad 20% på sølv l 10% ved bestilling av materialpakke til bunad

l

l

Besøk oss i Bø

Sjekk ut vår Sjekk ut vår maskinkatalog på Sjekk ut vår maskinkatalog på agrotraders.nopå maskinkatalog agrotraders.no agrotraders.no

38 Pro 38 Pro 38 Pro

43 Pro 43 Pro 43 Pro

stilling av ferdig bunad

ialpakke til bunad

www.almankas.no - post@almankas.no

www.agrotraders.no • Tlf. 33 01 90 50 www.agrotraders.no • Tlf. 33 01 90 50


DYRSKU’N 2020

AVLYST

17

FAKTA ● Sjølvforsyningsgraden er eit mål på kor stor andel av matvareforbruket som kjem frå norsk produksjon ● Noregs sjølvforsyningsgrad er på om lag 50 prosent ● Dekningsgraden er eit mål på kor mykje mat eit land faktisk produserer, inkludert eksport ● Noregs dekningsgrad er om lag 90 prosent ● Den store forskjellen i dekningsgrad og sjølvforsyningsgrad i Noreg kjem i hovudsak på grunn av eksport av fisk Kilde: landbruk.no

LITT AV KVART: I kjøle­skapet fann Frida Gunnestad Johansen både norske meierivarar, egg og kjøt, men potetane … dei var frå Israel, gitt. lesebrillene i butikken, slik at ho får lest det som står med liten skrift, vil Kristin bli ein enda meir medveten forbrukar, seier Frida. – Men det burde vere enda lettare å velje norsk i butikken, meiner Kristin Ho lovar at ho skal gå litt hardt på mannen Lars, som står for det meste av matinnkjøpa. – Eg skal i alle fall få han til å kjøpe enda meir norsk, ler ho.

«Sjølvforsyningsgraden forklarer kor stor del av det vi et og drikk som er norskprodusert. Ved å kjøpe norsk mat, vil det bidra til å styrke Noregs beredskap og matsikkerheit. Dess meir vi produserer i Noreg, dess mindre sårbare blir vi.» FRIDA GUNNESTAD JOHANSEN kommunikasjonssjef i Norsk Landbrukssamvirke

DYRSKU’N TILBUD 11. - 13. september 2020 (+hele uke 38)

BIOVARME

Kont Dyrs akt oss fo ku’n r t vedk ilbud på omfy r

Esp

ed ern Få mvaffelj) 9,rd egå kr. 49 di

r (ve

a og enne uk Bd s s o r e kontakt kt på KW r kontra Alle som 5 e iv r k s ile BIO 2 ere som sen anlegg, får en W e ler biovarm oisture fuktmåa) v m M + 1, 6.27 (veil.kr.

se tilbudene på www.hr-maskin.no industri - førerstoler - ovner - biovarme


18

DYRSKU’N 2020

AVLYST

Frå Tuddal til Beijing

Knut Buen er ein uvanleg allsidig folkekunstnar. For å teikne eit bilete av alt han driv med, treng ein eit heilt lass med titlar: folkemusikar og komponist, rosemålar og historieforteljar, folkeminnesamlar og kultur­ formidlar, gardbrukar og forretningsmann. Men mest kjent er han nok likevel som spelemann. Han er ein av Noregs aller beste til å traktere hardingfela. Tekst: Aina Kristiansen ◆ Foto: Mona B. Kasin


AVLYST

DYRSKU’N 2020

DYRSKU-ENTUSIAST: Knut Buen ser fleire

19

likskapstrekk mellom Dyrsku’n og marknadane i Beijing, og meiner det som skjer på Dyrskuplassen kvart år er eit fint bilete på eit godt demokrati.


20

DYRSKU’N 2020

AVLYST

N

o står han på terrassen på garden i Tuddal i Telemark, på solsida av Gaustatoppen, og ynskjer oss velkommen til gards. Dette er garden han vaks opp på etter at han som femåring flytta hit til tanta og onkelen sin. – Det var mange årsaker til at det vart sånn, og etter ei stund adopterte dei meg au, seier han.

Den vesle «Gammern»

Som born likte han best å vere i lag med godt vaksne folk, mange av dei var 60–70 år gamle. – Eg hadde venner som blei født i 1870, eg, då eg var gutunge. Dei var så artige, originale, fargerike og ordhage, så eg synest det var så spennande å vere i lag med dei, seier 71-åringen. Han er ikkje i tvil om at han vart påverka av å vere så mykje i lag med dei eldre. – Både meiningane mine og haldninga mi då eg gjekk var litt gammaldags, eg vart litt «krokut», liksom. Gamlingane syntest det var veldig festleg med slik ein unge, og eg vart kalla «Gammern» før eg vart ti år, minnest han.

I hjartet og blodet

Allereie som niåring byrja Knut Buen å spele fele. Ikkje så rart, om ein tek ein kik på familietreet. Av dei fem Buensyskena er tre folkemusikarar og ein bilethoggar. Far var spelemann, og mor var kvedar. Bestefaren og tanta var felespelarar og komponistar, og onkelen var ein kjent felemakar og rosemålar. Men sjølv trur han det er noko heilt anna enn genetikk som avgjer om ein blir ein god folkemusikar. – Det ligg vel i grunn veldig lite i blodet. Det er kjærleiken til stoffet som er den mest nødvendige ingrediensen i å ta ein kultur vidare, seier han. – Det skal ikkje vere meir umogleg for nokon frå Kina eller andre stader å spela ein norsk slått på fele eller klaver, enn det er for oss å spela blues eller rock, seier han.

Tidlege minner frå Dyrsku’n

Frå terrassen på garden her oppe i høgda over Tuddal ser vi ut over skogkledde lier og Bjårvatnet som glitrar i sola. Garden her kor han er oppvaksen hadde husdyrhald, og familien var spesielt opptekne av sau. Sjølv har han alltid vore glad i og interessert i dyr og kjem godt i hug kor stas det var med alle dei fine tele-

MULTI-KUNSTNAR: Knut Buen er eit ikon innan norsk folkekunst og ein av Noregs mest ettertrakta spelemenn. «anti-kjøt-propaganda» til folkekunst og Zoom-undervisning, kjem sitat og historier om Olav Duun og Nikolaj Gogol, Buddha og Baruch de Spinoza, Confucius og Jesus. – Sitat av gode tenkarar blir lite bruka. Folk har tenkt og tenkt og skrive ned, og så blir det skuva inn i ei bokhylle og aldri sitert meir. Kva hjelp det å tenke då? Det var jo meint at det skulle bli bruka i ettertid. Blant dei som har vore rettesnorer i hans eige liv, finn ein ikkje berre kjente internasjonale tenkarar, men vel så mange er alle dei vise folka han har møtt både her i Tuddal og alle stadane han har reist gjennom åra.

markskyrne som vart samla i Seljord kvart år. – Det var noko spesielt fint då Borghild Glosimot kjem leiande med fyrstepremiekua si og eg fekk spela til det. Då synest eg at eg var godt inne i telemarkskulturen, fortel han og ler.

– Kva hjelp det å tenke då?

Heime i Tuddal vekslar det fort mellom skjemt og alvor. Det er mykje som kan uroa og mykje som kan glede i denne verda, og Knut Buen har historier og meiningar om det meste, for ikkje å gløyme sitat og referansar. Mellom eigne betraktningar om alt frå økologisk landbruk og

g! n i n r Wa iction

– add

ing! n r a W iction

– add

ur –

can occ

BESØK GLERUPS.NO

cur –

can oc

– Ein gammal tuddøl kan ha veldig mykje til felles med Buddha. Menneske er menneske uansett kor han kjem ifrå. Vett og forstand er tverrfolkeleg, seier han. Han meiner det ikkje finst éin religion, éin kultur eller eitt menneskje som har svara på alt. Det gjeld å ta til seg det beste, å sjå det positive. – Nokon gong treffer du på galningar, og så treffer du på vettuge folk att, seier han og ler.

Skjemt og alvor

Han gjer ein del av det. Ler, altså. Ein smittande, støytvis latter som nær sagt skyt ut av han så heile han – ruta-

879 g r k a r f -o dame

le r for al odelle r he rem

... visste du at våre tøfler med 100% ren naturlig ull egner seg godt til bruk hele året? Her er fem gode grunner til å bruke ull året rundt: • Holder deg varm i kulden og kjølig i varmen • Absorberer fukt og holder dine føtter tørre • Beskytter mot lukt • Behagelige og myke å ha på – klør ikke • 100 % ren naturlig ull – godt for mennesker, naturen og dyr

VI HAR STORT FORHANDLERNETT MED CA 200 FORHANDLERE OVER HELE LANDET


AVLYST

KNUT BUEN ● 71 år frå Tuddal i Telemark. ● Er å rekne som eit ikon i folkekunsten. ● Har vore nominert til Spellemannprisen ei rekke gonger og vunne to av dei. ● Har vore mottakar av både statsstipendiat og æresmedlemsskap, og er òg to gonger noregsmeister i hardingfele. ● Lista over prisar og utmerkingar er lang, men for å nemne nokre høgdepunkt: Myllargutens gullmedalje (1975), Telemark fylkes kulturpris (1986) og Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1999). ● Då han vart 50 år 31. oktober 1998, gav Telemarksavisa ut eit eige festskrift til ære for tuddølen, med bidrag frå mellom andre Erik Bye, Kjell Bækkelund og Arne Nordheim.

«Det ligg vel i grunn veldig lite i blodet. Det er kjærleiken til stoffet som er den mest nødvendige ingrediensen i å ta ein kultur vidare» KNUT BUEN folkekunstnar

skjorte og skinnvest og det heile, rister. Alle som har vore på Dyrsku’n dei siste åra, har nok fått med seg Knut Buen og makker Halvor Kleppen i Møt landbruket-teltet, kor framsyninga «Skjemt og alvor med Knut og Halvor» har teke publikum med storm. – Det har vore veldig oppbyggeleg å drive med, seier han sjølv. – Eg hadde òg gleda av å samarbeide med Sigurd Telnes i mange år, og alt eg har fått vore med på på både Sterke Nils-tunet, i Gongestogo og i husflidsavdelinga har gitt meg veldig stor glede, legg han til. Ekstra stas er det at det skjer på akkurat Dyrsku’n, som han meiner er ein stor opptur for heile Telemark, ein stad som gjev moglegheiter. – Det er veldig fint at det er ein plass

som styrker bøndene og landbruket i den graden som Dyrsku’n gjer. Det er ein stad der me ikkje er redde for å rope hurra for bondeyrket og landbruket og husdyrhald.

– Bilete på eit godt demokrati

Etter at han kom heim frå ein tur til Beijing for nokre år sidan, vart han bedt om å skildre marknadane i Beijing. – Då slong eg berre ut av meg at det ikkje er noko eg kan samanlikne Beijing med, anna enn Dyrsku’n i Seljord, minst han. – Det er ein enorm storleik på marknadane i Beijing, men det byrjar å utvikle seg veldig i Seljord au. Han ser likskapsstrekk i alt frå mark­ nadsføringa og handels­ ideologien til mangfaldet og det enorme folkelivet. Begge stader yrar det av både folk og dyr. – Dyrsku’n er ei veldig stor bygde-norsk samling og ein valdsam, nesten internasjonal marknad, der folk frå ulike kulturar og nasjonar møtest til handel og vandel på ein veldig demokratisk måte. Eg ser på Dyrsku’n som eit bilete på eit godt demokrati. 

DYRSKU’N 2020

Tid for miljøvennlig

ANTIRUSTBEHANDLING Lanolinoljen Fluid Film

Dagens biler ruster mer enn noen gang. Det har aldri vært viktigere å gi bilen ekstra beskyttelse. Vi tilbyr gode behandlinger til fornuftige priser. Og husk -nye biler ruster også. Overlegent produkt for å bevare anleggsmaskine Brukes landbruks- og anleggsmaskiner. bl. a. av Catapillar og John Deere. Vi selger oljer og sprøyteutstyr for de som ønsker å ta vare på redskapen sin.

Oslo Antirust

Tlf: 22 22 42 02 Ø stre Aker vei 205, 0975 O slo

Buskerud Antirust

Tlf: 944 20 567 Ø vre Eikervei 83A, 3048 Drammen

Vestfold Antirust

Tlf: 33 33 25 99 Hortensveien 273, 3157 Barkåker

Funderud Antirust

Tlf: 69 89 89 89 Finnestadveien 335, 1880 Eidsberg

Telemark Antirust

Tlf: 400 200 17 Forbergvegen 118, 3803 Bø i Telemark

21


22

DYRSKU’N 2020

AVLYST

– Betre mogleg­heiter enn nokon gong

Sjølv om koronapandemien bringar med seg ei rekke utfordringar for Dyrsku’n, trur dagleg leiar Geir Helge Espedalen at selskapet har betre moglegheiter enn nokon gong for å utvikle seg for framtida. Tekst: Aina Kristiansen ◆ Foto: Ivar Mæland

F

olk vil oppleve nærleik, dei vil oppleve det substansielle og rotekte. Dei vil søke røtene sine og dei norske tradisjonane, og difor trur eg vi har eit produkt som er meir aktuelt enn nokon gong, seier Geir Helge Espedalen, dagleg leiar i Dyrsku’n Arrangement AS.

– Dyrsku’n er dessutan ei viktig motvekt til dei siste åras sentralisering fordi vi er med på å fremme det nære og tradisjonelle, og ikkje minst formidle kunnskap og vise kor viktig bygda er for Noreg, seier han.

– Dyrsku’n har vore ein sentral møteplass og utviklingsaktør i over 150 år, og vi er stolt over at regjeringa ynskjer å bidra til å styrke arbeidet vårt for dei komande åra. No gler vi oss til å fortsette planleggingsarbeidet, slik at vi kan halde fram med å skape utvikling gjennom møteplassen Dyrsku’n.

Kompensasjon frå staten

Avlysingane i år har enorme økonomiske konsekvensar for Dyrskuplassen, som reknar med eit tap på om lag 70 millionar kroner i inntekter. For sjølve Dyrsku’n er det snakk om tett opp mot 40 millionar kroner i inntekter. Gleda var difor stor då meldinga kom i midten av august om at regjeringa løyver 11,2 millionar kroner i kompensasjon. – Vi er svært tilfreds med støtte frå regjeringa og er glade for at vi no er betre rusta til å vidareutvikle Noregs viktigaste møteplass for mat og landbruk, seier Espedalen. Han takkar regjeringa og alle andre som har bidrege til dette, og understrekar at sjølv om støtta ikkje er nok til å dekke underskotet Dyrsku’n får som følgje av nedstenginga, bidreg ho klart til å styrke Dyrsku’n framover.

Innovasjon for framtida

Fram til mars i år var det store planar for både årets messe og for framtida. Faktisk var det innovasjon dei jobba aller mest med då pandemien kom. For korleis skal framtidas Dyrsku’n eigentleg sjå ut? Espedalen meiner selskapet har større moglegheiter enn nokon gong til å utvikle seg for framtida, at korona-situasjonen har vist tydeleg at selskapet jobbar med noko vi alle vil søke meir av i framtida: rotekte verdiar, tradisjonar og kunnskap. – Gitt den posisjonen vi har og kor tru vi er mot dei rotekte verdiane våre, ligg alt til rette for at vi skal fortsette å utvikle oss i tråd med det som skjer elles i samfunnet også i framtida, seier han.

Alt overskot til vidareutvikling

Espedalen fortel at Dyrsku’n har ein forretningsmodell kor alt overskot i selskapet vert pløgd tilbake til vidareutvikling av arrangement og plassen. På denne måten sikrar dei ein kontinuerleg utviklingsprosess i arbeidet deira, noko som kjem alle besøkande på Dyrsku’n til gode. – Dyrsku’n har gjennom åra hatt tilfredsstillande resultat, noko som betyr at vi har hatt moglegheita til å vidareutvikle Dyrsku’n til Noregs viktigaste møteplass for mat og landbruk. Dette gler vi oss til å halde fram med i åra som kjem, seier han.

plar alt av hotell og campingplassar vere fullbooka under messeveka. Arrangementet genererer inntekter til lag og organisasjonar for drygt 10 millionar kroner årleg, mellom anna gjennom arbeid knytt til matutsal, parkering og ulike vaktordningar. – Det er ein vinn-vinn-situasjon, og

Løftar heile regionen

Når det går bra med Dyrsku’n, gir det heile regionen eit lyft. Kvart år

«Hvis man paa noe Sted her i landet skulle afholde et aarligt Kvægskue, saa tror eg, at man vanskelig ville finne et stad som var betre skikket dertil enn Siljord»

«Laissez faire! La folk produsere kva dei vil!»

I 1850 gav ei ku ofte ikkje meir enn 1000 liter mjølk i året. Telemarkskua kunne mjølke over 3000, den var robust og kunne ete allsidig fôr. Frå 1857 blei det målretta avl, og kua blei vist fram både i Götebork, København og Hamburg!

Johan Lindequist

Francois Quesnay (1694–1774)

637 Svenske Johan Lindequist (1823–1898) starta som landbrukslærar i Telemark i 1851, og var statsagronom i Noreg frå 1855 til 1871. Han var oppteken av mjølk og storfeavl og ville spreie Telemarkskua til heile landet. Lindequist starta rasefesjåa og avlslaga. Han tilrådde Seljordsom stod for «Statens aarlige Qvæg-Udstilling». «I Telemarksfeet har jeg funnet en rase som i melkerikdom neppe overtreffes av de berømteste melkeraser»

Dei franske «fysiokratane» ville utvikle landbruket med handel, utdanning og teknologi. Ideane spreidde seg over heile Europa. Det blei starta landbruksforeiningar, skular og marknadar. Telemark var tidleg ute. Skien

Chistiania

500

Æresprisen «Lindequists vandrekanne» blei gjeve til ein fortent oppdrettar kvart 5. år sidan 1900 (kvart 3. år i dag)

Johan Lindequist

Skien

Bamble

Hokksund

Brekke

287

Lokale rasesjå for Telemarkskua i Vest-Telemark

«Alene dyr af den rene Telemarkske Kvegrase har adgang til premie, men utmerkede dyr af andre rene eller blandedek vegraser antaes dog gjerne til forevisning» Regel ved Dyrsku’n fram til 1947

SELJORD

Sa

ar v

r as

la n

e fe sjå

r uk

v it iK

g

id

llin

ese

s ti

reg

o le s sk

No

r uk

jå i

db

fe s

an

sut

sL

r te

mt

is e

sA

an

db

or g

erg

rd

le n

s te

s te

s te

t sb

lj o

Gv

Se

Da

Fy r

Fy r

Fy r

Bra

in g

ske

el sV

mi

r ge

en

No

for

for

bo

ab

nd

l sk

La

Se

erg

gl .

t sb

tK

Bra

De

no e co s o ap mt l s k s A s se e r g in g t s b nt r B r a pmu Op

sjå s te he lle isie off s te Fy r 75 18 a ng mi dø ot km t ik kr i r ga s te da Fy r il 2 ig d 71 r at e d 18 t v i s t år f e pt . s ru b li 17. s ar ga bå lin g » llin 00 t il s ti e d 2 ds Ut m g- U set væ F jo n s Q e a te inj « St o g V ar v Gv l a dd He d r lj o Se le n Da d s ei i te Kv nd u la

60

59

58

57

56

53

49

46

40

09

7

68 18 67 18 66 18 65 18 64 18 63 18 62 18 61

18

18

18

18

18

18

18

18

18

18

18

177


AVLYST

23

DYRSKU’N 2020

«Gitt den posisjonen vi har og kor tru vi er mot dei rotekte verdiane våre, ligg alt til rette for at vi skal fortsette å utvikle oss i tråd med det som skjer elles i samfunnet også i framtida» GEIR HELGE ESPEDALEN Dagleg leiar i Dyrsku’n Arrangement AS

vi er veldig glad for at det er så mykje som går tilbake til alle laga og organisasjonane som arbeider for oss under arrangementa, seier Espedalen. Nærare 90 000 besøker Dyrsku’n kvart år, og det blir omsett varer for 500 millionar kroner blant dei over 800 utstillarane. Det er ikkje for ingen-

ting at Espedalen kallar sletta i Seljord for «Noregs største kjøpesenter» den andre helga i september kvart år.

Må planlegge for neste år

Han trur alle forstår at det å planlegge Noregs største handels- og landbruksmesse ikkje er gjort på eit par dagar.

«Lett og fint hoved med store fremstaaende øine, fin hals, langstrakt kropp med bred, dyb og nesten vinkelrett bakdel, fine ben, samt lang og fin hale. De maa ha fine, fremad, utad og oppad bøiede horn. Av Farve maa de være rødsidet, lyst 1250 brand­sidet eller vakkert røddroblet»

– Og så er det klart at det er ei utfordring å samle så mange menneske på veldig kort tid. Det må vi ha med oss, og difor jobbar vi no med analysar av heile arrangementet for å finne dei rette tiltaka for å gjennomføre på ein forsvarleg måte. Heldigvis er det ikkje fyrste gong

Dyrsku’n har tilpassa seg endringane i samfunnet, og utviklinga og veksten har vore formidabel. Sjølv om vi lever i ei uviss tid må vi no rette blikket framover mot Dyrsku´n i 2021. Velkommen til Dyrsku´n og Seljord 10. – 12. september 2021!

«Han var ungkar heile sitt liv. Når han saumfôr ei ku, såg han sikkert ikkje jenta som heldt kua om ho var aller så staseleg og fin» A. Sollid om Hans Kleppen

Driftekarane var omreisande kveghandlarar. Dei kjøpte dyr på våren og feita dei opp på heia. Kring 14. september (krossmess) starta dei drifta ned til bygdene. Difor blei Dyrsku’n lagt til denne tida. Drifta gjekk via Dalen og Høydalsmo eller Vråliosen og Kviteseid til Seljord.

Avlstandard for Telemarkfe, skildra av Johan Lindequist

642

«Før kvegutstillingen åpnes har man de store kvegvandringenes dager. Det er svære drifter med et utall av kyr langs veiene. De gir en konsert, som man skulle tro kunne bringe fjellet til å revne»

Hans M. Kleppen (1856–1949) var uttaksdomar til 1889, der­etter prisdomar i 43 år, også ved mange andre fesjå i Noreg.

Skien Fremskridt 1908

«Statens Qvægutstilling» 1866–1904

«Statskvægutstilling» 1904–1909

«Statsdyrskue» 1910–1922

«Statsfesjå» 1923–1928 19

19

19

25 24

23

21

20

19

19

09

08

6 191

19

05

02

01

19

19

19

97

96

94

98

19

18

18

18

18

89

78

83

18

18

18

b il eu m

t st

av

eu

« St at s dy

r

r sk

ma

se

do

ok

r is

ng

rp

t» jåe fe s 9 at s 14/ « St o n ss me sj om s k s ilm r a u k ro r mf dy ng S t u av l s s e t t e go te s te /on yr s Fy r å t y s kf l te tp de Fas ot rt s im t a lle G lo r in s il d b li ta ek

sju

yr v

rgh

sd

-å r

Bo

Hu

50

ed

k su

est

b li

ue t»

a

g

in g

llin

g) k in jøl (m ng) i e ie u d mj ø lk eb ( e s t r åt t rb vd e fo d a o mi g Pr e for v in e gs mi it o Pr e , ge s au av in g t ill ut s s te et Fy r k se ku re o d y r s øy e k n t av a est r b i for k l e fo mi nt r o l o Pr e yr k sd ) Hu s ar bå r 24 g la s (1 ed s r e t t f jo m in g y je m ø m og . N ak t a l llin g ka i Ny

s te

br u

en

rb

pp

e fo

K le

mi

ge

Fy r

Ha

Pr e

ns

s ti

øm

sut

a. d

t at

pg

li s

ot l sk

åb

r ti

ve r

k ta

prø

ne

nd

rd

u la

lj o

Ha

Se

Sa


24

DYRSKU’N 2020

AVLYST

Ei dronning og ein innovatør Sjølvaste dronninga vert ho kalla, det vesle Telemarksfeet som er like heilag for Dyrsku’n som kua er for indarar. Og visste du at det var ein framsynt svenske som la grunnlaget for det heile?

D

Tekst: Yvonne Eilefstjønn ◆ Foto: Dyrsku’n og Mona B. Kasin

en vesle og staselege Telemarkskua var i fokus då messa vart starta opp i 1856. Korleis kom det i stand? Og starta det i Seljord i det heile? Og korleis kunne ein svenske få så stor betyding for ein liten dal i øvre Telemark ? Svensken Johan Lindeqvist var ein av tre statsagronomar som arbeidde i Noreg rundt 1850. Han hadde ein spesiell forkjærleik for den vesle kua som hadde fantastiske gode eigenskapar for å beite mellom bakkar og berg i det brattlendte terrenget i Telemark. Han hadde late blikket sitt falle på Telemarksfeet og såg på storfeutstillingar som eit godt verkemiddel for å danne rasen. Eit verkemiddel som det offentlege nytta for å fremje storfehaldet midt på 1800-talet, var fesjå. Dyrsku’n i Seljord er landets eldste statlege utstilling og det var trongen for gode avlsdyr til telemarkrasen som la heile grunnlaget for den levande tradisjonen.

Kunnskapsformidling til alle tider

Det heile starta i Kviteseid i 1856, då noregshistorias fyrste rasefesjå vart avhalde i den vesle bygda Kviteseid, berre eit par mil frå staden der messa arrangerast i dag. Statsagronomen Lindeqvist sin tanke var sjølvsagt også at storfeutstillingane skulle føre til å auke den faglege kunnskapen og interessa hos norske bønder. Og bøndene møtte opp i hopetal for å sjå og lære, og fesjået var ein suksess frå fyrste dag.

Seljord peikar seg ut

Etter at Lindeqvist hadde fått i stand dette første rasefesjået for Telemarksfe i Kviteseid 1856, vart det halde dyrskue kvart år i Telemark. Det blei veksla mellom å halde dei i Kviteseid, på Dalen, i Seljord, Gvarv og Sauland. Det første dyrskuet i Seljord blei halde i 1858 og det andre i 1863. Lindeqvist kom etter det siste dyrskuet i Seljord med ei sterk oppmo-

ding til indredepartementet om at dyrskuen burde leggast fast til Seljord på bakgrunn av bygdas plassering og «…mængden av vakre kreaturer». «Utspelet vakte stor interesse og amtmann Aall sendte, på vegne av kommunestyret i Seljord, søknad til indredepartementet om at det skulle avhaldast faste dyrskuar i Seljord på Statens rekning. Etter ein lengre saksgang vart søknaden imøtekomen ved stortings­ vedtak 28. november 1865. 17. september 1866 vart så statens første årlige kvegutstilling i Seljord arrangert, og har hatt ei ubroten årleg rekke sidan den gong. Uår, krigsår og store hendingar, Dyrsku’n har gått sin gang i 150 år. Det er sjela i Dyrsku’n som er unik. Her har folk møttest til alle tider for ein prat, for å lære, for å handle, smake eller sjå.

er framleis ein del av den moderne utgåva av marknaden. Det har blitt arbeidd godt og aktivt i laget for å auke antal mordyr dei siste åra, og vi har entusiastar over heile landet som har Telemarksfe i si besetning, seier styre­leiar i Landslaget for Telemarkfe, Sigbjørn Haslemo. Han fortel at det har vore ei gledeleg auke av antal dyr sidan siste teljing, noko som syner at målretta avlsarbeid gjev ei god utteljing. Styret i Landslaget er trygge på at det er god nok tilvekst av dei vakre dyra i åra framover, slik at dei fortsett vil vere ein del av den tradisjonsrike husdyrutstillinga på Dyrsku’n. Dyrsku’n er for alle – slik har det alltid vore, og slik skal det vere! Dyrsku’n er eit under, sa Stein Ørnhøi. Ja, kanskje er det det?

Særmerkt rase



– Telemarksfeet var opphavet til Dyrsku’n, men den særmerkte rasen



Sitater henta frå «Bondens lykke, kongens gull» av Jan Erik Kjær, Alfa Forlag 2006



«Det blei sagt at i Seljord va de fire høgtier. De va jol, påske, pinse, «Me selde oksar ut nesten yvi heile og så va de dursku’n som va den fjorde» Olav T. Bakken

landet. Dei ringjer til meg endå. Her reknar me at Borghild er mor til Telemarkskyri, seier dei.» Borghild Glosimot, 1991

Borghild Glosimot (1897–1996) stilte ut Telemarkskyr på Dyrsku’n i 54 år, frå 1921 til 1975. Kyrne vann tallause premiar.

48 «Statsutstillinga i Seljord» 1929–1944

«Dei harde åra» På 1930-, 1940-, og delar av 1950-talet var det ofte få kyr og dårleg med handel. Det var økonomisk krise, nedgang i landbruket og mindre støtte til Dyrsku’n. I perioden 1930-1954 blei det reine okse­ utstillingar annakvart år, ofte med under 50 dyr. Avl av Telemarksfe var på retur. Det var også fleire utbrot av paratuberkulose.

Maskinutstillinga starta på 1950-talet og auka raskt i omfang og popularitet. På 1960-talet endrar statsutstillinga karakter og blir meir landbruksutstilling, handverksmesse og folkefest. Etter 1968 aukar talet utstillarar og publikum sterkt.

I 1956 var det 100 år sidan det fyrste rasefesjået for Telemarkskua i Kviteseid. Her mottek H.K.H. Kronprins Olav ei utskore Telemarksku i gåve

Æresprisen «Hans Kleppens vandrekrus» blir delt ut kvart år sidan 1950-talet for «dugande verksemd for Telemarksfe»

55

Den «gamle» statsutstillinga «Statsfesjå i Seljord» 1945–1952

35 000

6 000

Den «nye» Dyrsku’n

«Fylkesfesjå i Seljord» 1953–1969

«Fylkesfesjået i Seljord Dyrsku`n» 1970–1976 5 197

8

73 19 72 19

70 19 69

19

196

63

64

62

6 196

19

19

19

56

53

52

50

47

9 195

19

19

19

19

19

s te

mi

. Fy RF

reg

eN

(No

est

o li

il b

tiv

et

ng go ste r si k fo lte ar de est ot 0h sim 1 5 le n Glo en a ild , m e s tiv rgh ku f Bo r k s ar k s ma m ele Tele 1T v r re del a ’n k u s la g ) Be u’n yr s e r sk å D r (all mber Dy y gp yn ste d septe ns i e y s e or b lga Pr ø i s f . he llar Alf dspr gar 2 ha r nye ljo il 3 da Se t g to ng go idi din tvi Utv el sp g. U s te irin l Fy r -fe ar. nut sa års i e ig 100 d ask me e n r t ar m g un a n i t st t ill mm pe Ko e. ut s t ø s ) a sk j ing t ill f li d s r lle nn Fe as a hu Rø e r t .B. e fe f a s g (O A l l r s te illin Fy tst inu ask te m id . fas ese . ste v it jo n Fyr t i K r as jåe nst fe s m o as e de n r in da s k a r si , m 0 å lm 10 k, f i ) å s ar s sj Bo ke 4 ok f yl 3 lir re t b (b e r åe ss) esj fesjå k ro t sf s t de St a e s t a au st sR

M in

Fy r

Pr e

rst e« py l su r»

sa av i lm i Fi ag nsl . In um ile r jub ås a år s 5b 75 l 30 , ti 41 an 19 s am ygd rb b li 6) 95 sa e1 F jo (riv 38 yr 19 lsd pe or ll f ha en ar Ei g om sd 35 pr i 19 m r s o 0, 5 0 r t ta gk s lu e n ng an pp In K le h u s . ns Ha o ma r d 31 19 Ny t t 30

19


Sigurd Telnes (1925–2017) frå Seljord blei knytt til Dyrsku’n i 1964. Sidan har han vore fast innslag som forteljar, tekstforfattar og formidlar av lokalhistorie, ikkje minst på Sterke Nils-tunet. «Dyrskubjølla» delast ut til beste Telemarksku sidan 1993.

Gudrun Johansen, Anlaug Storteig og fleire koka suppe og graut saman med Seljord Idrottslag frå 1960 til godt inn på 1990talet. I 1991 laga dei 3,5 tonn med graut.

I dag ligg publikum­stalet på godt over 80.000. Kring 700 utstillarar deltek.

55 000

Berre «Dyrsku`n» frå 2015

«Seljordutstillinga Dyrsku`n» 1978–2014

88 000 Eivind Strondi (1921–2016) frå Morgedal starta husflids­ utstillinga i 1962 og var med i over 40 år.

70 000 Mellom 1964 og 2002 blei det vist 42 spelstykke på Dyrsku’n. Halvor J. Sandsdalen (1911-1998) skreiv mange av dei. Dei blei framført av lokale teatergrupper.

25 DYRSKU’N 2020 AVLYST

VIKTIG MØTEPLASS: Dyrsku’n i Seljord har i alle år vore viktig for dei som ville vise fram eller få selt dyra sine.

«Eigentleg likar eg ikkje matstell, eg likar betre å spreie møkk.»

Gudrun Johansen

58 000

ål 0m e d2 k m e mv i r a da t vi ukss ku’n .U r rs um a n db r D y a ile j kL ub vit rs j or s ilje s en S 0å dN m e las 15 e up 6 e m Lann r sk 201 v tal n Dy e A på 5 es t ng 201 ravh r avi T r fte 4 ut g 5 0 å r e d r i 201 b isk a l a la log in g å eo t ill må s k 5 m 2 A r k dut s s r 2 s– or li f s na 201 Husf tor» p la e r o p 1 i da ba nt 201 «Inku u t v at s e m m 0 eo ed t al 201 v A om og 09 rst » 20 Sto ar k 08 e» Telem 20 r ad å Pa t fr g o w « Ma di r t «C r fe je k r 06 20 Pr o s e t s t å r ta s ta 05 t un d) 20 og an b Sk ns e 04 t 20 t (da ne ma -tu le n i v a s k a la - N il s e å est r d f d s m S te r k lj o m e le n , t by g g Se a e lt 01 e t estiv oalet u’n 20 f t Ei g k tr y Ny t t yr s 00 un lD 20 ar C o um . t t i ig le i la ly t 99 1 9 S to r f o g o f r f e r d a g l e g t d n tå st 98 ge k je et t ns u s n e d 19 Go rhall st til n go arksk y fa la 97 m 19 ele f år us d g sp H n n i ’ te T s ku le r 96 l 19 Dyrs regu r fina må 18 » fo om 95 a d r l 19 jøl me S to b g u 94 en) din rsk 19 Dy t vi ard « .U » (V 93 in g u’n 19 e ir rsk y rs f te D p 5å s 12 p al ina 91 e, f tar o v are 19 r est a a e, b en st ding rst vi g di o Stø Ut r di . 9 « k ur a g g år fe t 198 Dyrs neby ns s ce a l l e 88 19 Ny t t k sh br u 87 r 1 9 L an d ne k ro 86 on sku’n 19 illi r Dy lv m ha p p å e in op a u fo r r t ar k sk ar a in g n n s t e ma r e! l v id Ut r Grø er Te gan da v te 82 e r t t 1 9 M e s e in o lle t sale est na 81 a 19 in n reg er m M v ’n – 80 ku tek o 19 yrs g e D t t s la ast e Våt d Idr r 78 1 9 S e lj o 77 19


26

DYRSKU’N 2020

AVLYST

– Dyra er framleis navet i Dyrsku-hjulet og kremmarliv blei ein del av folkelivet, men det var alltid kua – og etter kvart også andre husdyr – som sto i sentrum. – Husdyrbruket er framleis navet i Dyrsku’n, men handel med alt frå honning til anleggsmaskinar tek stadig større rom på Dyrskuplassen.

Sjølv om Dyrsku’n no er noko ganske anna enn Dyrsku’n i 1866, er det lett å følgje historia frå det fyrste fesjået til dagens handels- og landbruksmesse, meiner journalist, forfattar og programleiar Halvor Kleppen.

Viktig møtestad

Kleppen seier Dyrsku’n har spela ei stor rolle i liva til bygdefolk i Telemark sidan starten, både som kulturell og sosial møtestad i overgangen mellom sommar og haust. – Dyrsku’n har vore ein del av tidsrekninga i dette fylket. Mykje skulle vere ferdig til Dyrsku’n, for etterpå kom svart-hausten! Dyrsku’n har blitt den største landbruksmessa i Noreg og er ein viktig fagleg møtestad for påfyll av kunnskap for dei som framleis driv med arbeid i fjøset.

Tekst: Aina Kristiansen Foto: Helene Glanzberg og Dyrsku’n

D

yrsku’n var fyrst eit arrangement for å auke kvaliteten på husdyrbruket særleg knytt til avdråtten frå telemarkskua, seier han.

– Husdyrbruk er navet

Utvikla seg i takt med samfunnet

Kleppen fortel at det ikkje tok lange tida frå 1866 før Dyrsku’n vart ein viktig sosial møtestad mellom bygdefolk frå heile Telemark, seinare frå Agderfylka og Austlandet. Kulturprogram

Det er mykje som er annleis på Dyrskuplassen i dag enn det var i 1866, men Kleppen vil ikkje gå med på at arrangementet har endra seg.

UTVIKLING: Dyrsku’n har ikkje endra seg, men utvikla seg, seier Halvor Kleppen. – Dyrsku’n har ikkje endra seg, men utvikla seg. Fjøset, scena, dømminga og dyrehaldet er framleis navet i dyrskuhjulet, men det som er rundt, har

utvikla seg i pakt med endringane i samfunnet elles, seier han. – Da «hot dog-en» kom frå USA etter krigen, kom dei varme pølsene inn på

SUPERTILBUD på spekepølser STORE 500g pølser:

NORGE

A ++

Importør: HARGASSNER NORGE Kvamsveien 6 7336 MELDAL

• • • • • • • •

1 stk valgfri KUN kr 150,3 stk valgfri KUN kr 350,og videre KUN kr 100,- pr stk

OPP TIL 95% VIRKNINGSGRAD ENERGIBESPARENDE ECO-drift MEGET KOSTANDSEFFEKTIV PATENTERT CELLESLUSE PATENTERT ROTORRIST INTELIGENT TENNINGSSSTEM TEKNOLOGI I VERDENSKLASSE FULL EFFEKTKONTROLL

Levering og Prosjektering av Flis-, Pellets- Vedfyringsanlegg

hargassner.no

Gjelder Rødvin, Hvitløk, Bacon, Elg, Rein, Morr, Chilli, Chorizo, Pepperoni Fra produsentene Rekedal / Fjord og Fjellmat Kontakt meg for tilbud, på anna også, Spekematbilen Johannessen Tlf. 900 94 012 eller mail@kai-johannessen.no


AVLYST

FESJÅ: Folk og fe pynta til utstilling dyrskumenyen. Inga dramatisk endring, berre ein del av utviklinga elles.

Kultur og folkeliv

Den andre helga i september kvart år kjem 90 000 menneskje til Seljord. Dei fleste kjem for folkelivet og tradisjonen, og då er det viktig at alt av underhaldning og kulturprogram fell inn i «tonen» til Dyrsku’n, meiner Kleppen. – Slik har og Dyrsku’n eit ansvar for å syne fram det beste av det bygdene har å by på. Kleppen seier at til dømes eit program om Sterke-Nils er like stas i dag som det var for 100 år sidan, og han har nokre tankar om kvifor folk enno flokkar seg rundt den vesle, gamle stogo. – Kan det ha noko med at dette har med røtene våre å gjere? Når tusenvis ser på gamle handverk og den beste husflidsutstillinga i landet?

DYRSKU’N 2020

27

BESTE KYRI: Åsne Slåtta med Gjeverei. Beste kyri på Dyrskun 1956. Seljord 1956 

Foto: Landbruksdepartementets Film- og Billedkontor

Kleppen meiner kvaliteten på arrangementet er så god, at mange kjenner det som ein viktig sosial milepåle i året, på same måte som 17. mai og dei store høgtidene. – Dyrsku’n er med på å gje livet på bygda prestisje. Det seier òg mykje at heile A-laget av politikarar stiller opp i Seljord kvart valår, meiner han. – Denne møtestaden er unik, ein arena for debattar og engasjement i demokratiet Noreg. Ingen stad kan du møte fleire veljarar rett før valet.

– Eit sakn

I år trur han saknet av Dyrsku’n kjem til å plage mange. – Mange vil kjenne på kor viktig denne septemberhelga er før nattefrosten set inn, og vil gle seg til ho er tilbake i 2021.

LEGENDE: Borghild Glosimot med Ringrei i 1968.

r Ove på r å 70 rske no det kedet! r ma

– Erfaring gir styrke! – -40% på k i sep jetting tem din L ber hos ill forh eseth andl er!

Forbered deg til vinteren allerede nå!

Be din Lilleseth forhandler om et godt tilbud i dag!

Best grep med Easy On 7mm U-brodd

Easy On 9 mm firkantkjetting med U-brodd gripeelement.

Tlf.: 62 96 70 40 | firmapost@lilleseth.no | www.lilleseth.no


28

DYRSKU’N 2020

AVLYST

-graset er grønnere på vår side!

Spesialisten på håndtering av flytende husdyrgjødsel!

• • • • • •

AM-Stripespereder er utviklet og produsert i Norge Patentert fordelerhus i rustfritt stål Kapasitet over 300m3 pr time Kan leveres med såfrøaggregat Slangetromler i galvanisert og rustfritt for norske forhold Tilførsels- og slepeslange fra Mandals

51 71 20 20 www.agromiljo.no


AVLYST

DYRSKU’N 2020

29

KLING TIL FOLKET: – Fyrst så tek me Sør-Noreg, kor klingen allereie er kjent, så går me vidare, seier Anne Underberg (til venstre), her med Bakstelauget-kollegaene Gro Hommo og Inger Marie Bakås.

Samarbeider om verdas beste kling han ut, ein steiker på takke, ei smørjer å servere kling til fisk, for eksempel Damene i Bakstelauget er han og ei pakkar han. som jolemat, då mange et fiskesuppe visse om at dei får til mykje eller ny-trekt aure og kling med smør Festlefse med lange tradisjonar og sukker. meir i lag enn dei kunne Skreppa er ei av tre bedrifter i nettklart kvar for seg. Raskare verket Bakstelauget, og snart kjem Sterkare og smartare i lag òg damene bak dei to andre føretaka: Anne fortel at samarbeidet starta då går det òg! Tekst: Aina Kristiansen Foto: Mona B. Kasin

G

radestokken er i ferd med å krype opp mot 30 grader i det bilen svingar inn på parkeringsplassen utanfor Dølehalli grendelag i Morgedal. Inger Marie Bakås, dagleg leiar i Skreppa, møter oss i døra og trekk eit par djupe pust i den noko svalare lufta her på skuggesida av det som tidlegare heitte Morgedal grendehus. – Inni bakstestoga er det enda varmare, enda me berre har to takkar gåande akkurat no, fortel ho. Bakeriet ligg i kjellaren, og inne er damene i full sving med å baka kling, den tradisjonelle tynnlefsa frå Telemark. Ei lager deigen, ei kjevler

Anne Underberg frå Heimebakeriet og Gro Hommo frå bakeriet og ysteriet Lega. Vi set oss ved kjøkenbordet, kor kaffien er klar og klingen ligg på fat. Kling er ei samanbretta tynnlefse i fire lag, smurt med meierismør og sukker, og det er denne tradisjonelle festlefsa frå Telemark som er kjernen i det dei driv med. At lefsa skal gjerast litt ekstra stas på, òg på ein heilt vanleg – om enn uvanleg varm – onsdag, er sjølvsagt. – Det er mykje arbeid og dyre råvarer, så det er noko høgtideleg over han. Difor skal kling alltid serverast på stettfat. Den er liksom litt heva over den andre baksten, forklarar Anne. Men sjølv om kling minner mest om kake, er den òg vanleg å bruke som tilbehøyr til middagsmat, særleg fisk. – Her i Vest-Telemark er det vanleg

Fylkesmannen i Telemark inviterte dei til eit eksport-prosjekt for lokalprodusert mat. Alle tre hadde med seg kling, og det var den som vart lagt mest merke til, men prisen var ei utfordring: Den var for høg! – Det er ikkje så lett å få ned prisen når ein er ein småskalaprodusent i Noreg, så då vart me litt i stuss for kva me skulle gjere, seier Anne. Det var då ho slengde ut tanken om at dei tre kunne slå seg i hop og prøve å lage ein kling som var rimelegare i produksjon. Og slik vart det. Damene søkte om støtte frå Innovasjon Norge, og så snart dei fekk pengar, sette dei i gang. – Det er enklare å forhandle og presse ned prisane på råvarer når ein er litt større, så det har me gjort. Me har òg lært mykje kjemi og teknikk,

KLING

● Kling er ei tynn lefse laga av kveitemjøl, mjølk og smør. Namnet kjem av at ein kliner smør på lefsa og drysser sukker over. ● Kling er å rekne som ei festlefse, og det er vanleg å ete kling til både høgtid og fest, men han smakar au godt på ein kvardag. ● Ifølgje tradisjonen skal han serverast på stettfat og kan etast til både fisk og gomme, med kaffi, te eller eit stort glas kald mjølk attåt.


30

DYRSKU’N 2020

AVLYST

MANGE STEG: Deigen blir vegd og mjøla, kjevla og stekt før klingen blir smurt med smør og sukker, bretta og pakka. slik at me har fått ein meir økonomisk arbeidsprosess, fortel Gro. Sjølv om damene framleis driv kvart sitt vesle bakeri, er dei sjølvtitulerte bakstekjerringane visse om at det å gå saman og jobbe i lag var eit sjakktrekk. Ikkje berre får dei samkøyrt mykje av det administrative arbeidet og forhandla seg fram til betre prisar, men dei får og både utvikla og marknadsført produktet i eit heilt anna tempo. – Det er slitsamt å gjere alt åleine, og slik både regelverket og systema er i dag, må ein kunne mykje om alt. No som me er saman om det, kan me kvile litt på kvarandre, seier Gro. Alle kan gjere det dei er best til, samstundes som dei lærer mykje av kvarandre.

– Me har delt på arbeidsoppgåvene og praktiserer to-mot-ein-prinsippet når me er usamde, ler Inger Marie.

Forska fram perfekt oppskrift

Alle tre har baka kling i ei årrekke, på ulike vis og med ulike oppskrifter, men det var fyrst då dei starta samarbeidet at klingen blei perfekt. Dei har vore på kurs og studieturar og fått råd frå forskarar og ekspertar på alt frå matproduksjon til emballasje. Alt for å perfeksjonere både oppskrifta og produksjonen. Dei baka og smaka, spytta ut og starta om att, fryste ned og smaka igjen. Faktisk baka og smaka dei så mykje at det ikkje eingong kan kallast prøvebaking. Det var forsking dei dreiv

med, med god hjelp frå matforskingsinstituttet Nofima, kor dei lærte om alt frå mjøl og baking til bakemaskinar og takker. – Me har smaka oss i hel, og det har gått mykje til geitene, men det har vore moro, seier Inger Marie.

pakkar den ferdigsmurde klingen i plast, legg han i ein pappskuff og skuvar han inn i ein ask med eit vindauge. Slik held han seg fersk lengst mogleg, utan at dei må tukle med oppskrifta dei har arbeida så hardt for å få til.

Reint produkt, rett frå frysaren

Eit par år seinare er dei ikkje i tvil om at kunnskapen har gitt resultatet dei var ute etter. – Me trur – nei, me veit at me har verdas beste kling, seier Gro. Dei hadde sett fram til å dele ut smaksprøver og selje kling på Dyrsku’n, som dei meiner er den viktigaste arenaen for å syne fram og marknadsføre lokalprodusert mat frå Telemark.

Samstundes arbeidde dei hardt med å utvikle rett emballasje og design. – Me prøvde mykje forskjellig, men ekspertane var samde: «Dykk har så reine produkt at dykk ikkje må finne på å byrje med tilsetjingsstoff for å få dei til å holde lenger», sa dei, så no pakkar vi klingen i plast og frys han, seier Anne. Inger Marie syner fram korleis dei

– Verdas beste kling

DYRSKUTILBUD hos alle våre forhandlere

GRATIS

d påbygningskarmer ve kjøp av NFH hengere

Spar inntil kr

-tilhenger av norsk kvalitet

7.390,-

Tilhengerserien NFH - nå enda bedre!

Innfelte karmlåser | Rustfrie hengsler som forenkler montering av karm | Avtagbare hjørnestolper | Alle fire karmer kan legges ned og er avtagbare | Nå også med surreskinner foran og bak med modell vist med aluminiumsfelger nedfelte surrefester godkjent for 800kg pr. feste| Avbildet Tillegg kr 1.890,-

TILBUD GJELDER HOS ALLE TYSSE FORHANDLERE 7. - 12.SEPT

6201NFH m/påbygg

6301NFH m/påbygg

6303NFH m/påbygg

6311NFH m/påbygg

Ord.pris kr 30.080,- NÅ KR

Ord.pris kr 32.180,- NÅ KR

Ord.pris kr 39.080,- NÅ KR

Ord.pris kr 42.380,- NÅ KR

24.790

Totalvekt: 1000 kg Nyttelast: 696 kg Kassemål (L/B/H): 250/150/35 cm Største utv. (L/B): 410/160 cm Kan leveres med 1300kg totalvekt (6215NFH) kr 24.790,-

Spar kr

5.290,-

26.890

Totalvekt: 2000 kg Nyttelast: 1631 kg Kassemål (L/B/H): 250/150/35 cm Største utv. (L/B): 410/160 cm Kan leveres med 1400kg totalvekt (6207NFH) 26.890,Kan leveres med 2600kg totalvekt (6347NFH) 32.290,-

Spar kr

5.290,-

32.290

Totalvekt: 2000 kg Nyttelast: 1590 kg Kassemål (L/B/H): 320/150/35 cm Største utv. (L/B): 480/160 cm Kan leveres med 1400kg totalvekt (6208NFH) 31.190,Kan leveres med 2600kg totalvekt (6347NFH) 35.490,-

Spar kr

6.790,-

34.990

Totalvekt: 1000 kg Nyttelast: 696 kg Kassemål (L/B/H): 250/150/35 cm Største utv. (L/B): 410/160 cm Hjul: 13” Helårsdekk Kan leveres med 2600kg totalvekt (6357NFH) 37.690,-

Spar kr

7.390,-


AVLYST

– Det er ein tragedie at det ikkje blir Dyrsku’n i år, seier Inger Marie. – Men eg er glad det vert avlyst, sånn situasjonen er, skyt Gro inn. Dei andre nikkar. Det måtte bli som det vart, og mens dei ventar på neste messe på Dyrskuplassen, er dei glade for å sjå at andre er einige i at all testinga har gjeve resultat. NHO Vestfold og Telemark kalla klingen den beste i verda og skrev følgande på Facebook: «Fantastisk kling!! Smaken – og følelsen av silke og fløyel – jeg lettet nesten fra bakken». Ifølgje damene i Bakstelauget er det samarbeidet deira som har gjort det mogleg å skape ein så søt, mjuk og smakfull kling at ein nær kan flyge av fryd når ein set tennene i han.

DYRSKU’N 2020

31

BAKSTELAUGET ● Ei nettverksbedrift etablert i 2018 av Anne Underberg, Gro Hommo og Inger Marie Bakås med dei tre Telemark-bakeria Skreppa i Morgedal, Lega frå Øyfjell og Heimebakeriet Anne Underberg frå Gvarv. ● Bakar og sel takkesteikt kling frå Telemark, som dei no marknadsfører i stadig fleire delar av Noreg. Norgesgruppen har allereie teke han inn i sortimentet sitt. ● På sikt er målet å slå seg saman til eit selskap og produsere i lag, men fyrst skal klingen marknadsførast.

ALDRI METTE PÅ KLING: Sjølv om dei har smaka på enorme mengder kling for å finne den perfekte oppskrifta, vert dei aldri lei. – Det var ei stor lette å ha produktet klart og kunne starte bakinga, seier Anne.

HMV hurtigkobling - med styrke og kvalitet

Traktordel for BM-feste

HMV hurtigkoblingssystem

HMV gjødselutstyr

Vi leverer komplette slepeslangeanlegg! Kontakt din forhandler eller oss for nærmere informasjon!


32

DYRSKU’N 2020

AVLYST

VI HAR DEN NORSKE REKORDEN I over 50 år har vi med stolthet produsert og levert unike produkter til norsk landbruk, fiske og industri. Vi har gjennom årene satt, produsert og levert mange Rekorder. Faktisk så mange at Rekordene har blitt mer kjent enn produsenten. Derfor har vi bestemt at vi heretter bare vil snakke om Rekordene våre. Slik får Rekordenes produsent, Landbruk & Maskin, ro til å skape enda flere norske Rekorder.

www.rekordsystem.no

Forhandlere: Akershus Traktor og Eiksenteret


AVLYST

DYRSKU’N 2020

33

EIN GOD ROLLEMODELL: – Øistein er ein god representant for norsk landbruk og eit viktig førebilete gjennom fokuset hans på både å ta vare på tradisjonane og samstundes å tenke framover, sa landbruks- og matminister Olaug Bollestad då ho overrekte prisen for Årets unge bonde til Øistein Aasen.

– Imponert av alt dei får til i Telemark Øistein Aasen gjekk på folkehøgskule i Seljord. Då han vart kåra til Årets unge bonde 2019, såg han fram til å ta med seg familien til Dyrsku’n og syne dei alt han elskar ved Telemark.

A

Tekst: Aina Kristiansen ◆ Foto: Landbruks- og matdepartementet og Inga Iversen Aasen

ust for Forollhogna og vest for Glomma, mellom Tynset og Røros, ligg staselege gardar og gamle tømmerstoger. Her nord i Østerdalen er seterkulturen framleis levande. Øisten Aasen (33) frå Vingelen i Tolga kommune trur det er noko av grunnen til at han vart kåra til Årets unge bonde i november i fjor, då han gjekk heilt

til topps blant dei rekordmange 987 nominerte.

– Ynskjer å satse

– Det var ordentleg overraskande, og eg kjente meg veldig audmjuk. Det er jo ei nesten håplaus oppgåve, seier han om det å bli valt ut blant så mange nominerte. Øistein driv den vesle fjellgarden

Utistu i lag med kona Inga og foreldra sine. Her rår dei over 220 mål dyrka mark, 18–19 mjølkekyr og ei mjølkekvote på 110 tonn. Med sigeren vart Øistein den fyrste bonden frå det som då heitte Hedmark fylke til å ta i mot prisen. – Det er veldig artig at ein frå fjellandbruket kan vinne, seier han. Akkurat kvifor det vart slik, veit han framleis ikkje sikkert. – Eg føler ikkje at eg er fagleg sterkare enn andre, men eg har veldig trua og ynskjer å satse, kanskje på ein litt annleis måte, seier han.

Tradisjonar og framtid

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad sa følgjande då ho dela ut


34

DYRSKU’N 2020

AVLYST

«For meg er det å vere bonde den aller finaste jobben ein kan ha, og eg er heldig som får lov til å vere nær dyr og natur kvar dag og produsere mat på lokale ressursar av høg kvalitet.»  ØISTEIN AASEN Årets unge bonde 2019

prisen på Ung bonde-samlinga til Felleskjøpet på Lillestrøm i november: – Øistein er ein god representant for norsk landbruk og eit viktig førebilete gjennom fokuset hans på både å ta vare på tradisjonane og samstundes å tenke framover. Saman med familien jobbar han for å utvikle garden og opne han opp, slik at fleire kan lære meir om korleis maten blir produsert og få ta del i og nyte godt av arbeidet som blir gjort der.

Satsar på seter

FAMILIEGARD: Årets unge bonde er ellevte generasjon på garden Utistu.

At tradisjonar er viktig for den unge bonden, er det ingen tvil om. Kanskje ikkje så rart, sidan han er ellevte generasjon som driv garden på Utistu. Mjølkebonden satsar tungt på setring og har nyleg bygd ut med nytt seterfjøs og produksjonslokale. Samstundes driv dei med mykje nytt, mellom anna turisme, for å utdanne folk og utvide drifta. Dei har eige ysteri og serveringslokale, kor dei både leiger ut og serverer. Det er au mogleg å overnatte på fjoset. – Men det er setra som er hjartet i bedrifta, og dyra er på fjellet heile sommaren, seier han.

Øistein er oppteken av dyrevelferd og at norske bønder skal produsere og levere trygg og god mat. For å redusere bruken av kraftfôr mest mogleg, er det heilt sjølvsagt for mjølkebonden å satse på setring. Det gjer også at han får utnytta beitemarka best mogleg. Det har blitt enda enklare no som dei har erstatta dei fysiske gjerda med digitale klavar og virtuelle gjerde. – Nofence er ein revolusjon for oss i landbruket. Det er heilt utruleg, seier han.

– Eit godt førebilete

Bollestad trekte fram Øistein som eit svært godt førebilete for den kommande generasjonen bønder. Han har tidlegare jobba som lærer og brenn for å gi barn og unge som slit på skulen trua på seg sjølv. Difor tar han imot skuleelevar gjennom heile året. På Utistu får dei prøva seg på gardsarbeid og dreg ofte heimatt med mykje ny kunnskap og ein god dose mestringsfølelse. Bonden sjølv meiner det er han som er den heldige. – For meg er det å vere bonde den aller finaste jobben ein kan ha, og eg er heldig som får lov til å vere nær dyr og

Økonomi-deler har traktordeler du sparer penger på! - et naturlig valg for den prisbevisste kunde

Ispigger

Til traktor og anleggsmaskin

Traktorkjetting Vi har fri frakt på traktorkjetting

Bestilling: 69 10 23 00 Netthandel: www.okonomi-deler.no

45 ÅR MED TRAKTORDELER 1975 - 2020


AVLYST

DYRSKU’N 2020

ÅRETS UNGE BONDE

Hadde gledd seg til Dyrsku’n

Dei siste åra har det vore tradisjon at Årets unge bonde held eit foredrag på Dyrsku’n, og det var planen i år au, heilt til dette viruset sette verda litt på hovudet. – Eg hadde gledd meg veldig til å ta med heile gjengen, for korkje kona eller ungane har vore der før, seier han. Tolgingen sjølv gjekk faktisk på folkehøgskule i Seljord og har vore på Dyrsku’n to gonger, og det gav meirsmak. – Eg er så imponert over folk i Telemark, over kor stolte dei er av tradisjonane sine, seier han og tar til å skryte over kulturen og handverket. – Det er mykje meir kultur og fint handverk her, meir utsmykking og detaljar. Her i Nord-Østerdalen er ting litt enklare gjort, kanskje fordi vi stort sett har nok med å halde oss varme, ler han og avsluttar: – Sjølv om det ikkje blir noko Dyrsku’n i år, håper eg at eg blir invitert att neste år.

JURYEN I 2019 ● Olaug Vervik Bollestad, landbruks- og matminister (juryleiar) ● Hilde Øverby, leiar for kvalitet og berekraft i Food Folk Norge (McDonald´s i Norge) ● Tiril Sjåstad Christiansen, Farmen Kjendis-programleiar og tidlegare freestyle-køyrar ● Inger Johanne Brandsrud, leiar i Norges Bygdeungdomslag ● Anne Jødahl Skuterud, styreleiar i Felleskjøpet Agri ● Olav Høyheim Einan, bonde og vinnar av Årets unge bonde 2018

TIL SETERS: Heile familien må trø til når buskapen skal på setra.

KJØLING

VARM OPP BADESTAMPEN ELLER BASSENGET – MED ET KNAPPETRYKK PR200 BADESTAMPVARMERE oppvarming med ett knappetrykk

Termostatstyrt 0-45ºC

Rask oppvarming

ingen røyk til plage for de badende eller naboer

Glem vedhogging! Med Rexener PR200 er det bare å trykke på en knapp, så tar varmeren seg av resten. Hvem som helst kan bruke Rexener! Oppvarmingstiden er betydelig kortere enn med vedfyring

Les mer og se videoen

Enklere oppvarming 24/7

rexnordic.no

INFRARØD VARMERE Airrex er markedsledende innen dieseldrevne infrarøde varmere. Nesten luktfri og stillegående dieseldrevet infrarød varmer med 100% effektivitet

FLYTTBARE LØSNINGER FOR KJØLING Mobile klimaanlegg designet for profesjonell bruk. Enhetene har kapasitet til å takle krevende oppgaver som nedkjøling av store lokaler eller effektiv målkjøling, f.eks. i produksjonsprosesser.

Som brensel til Rexener-varmeren kan du velge for eksempel biodiesel. Rexener sørger for en jevn vanntemperatur. Badestampen blir aldri for kald eller for varm. Rexener kan installeres som varmesystem i både nye og eksisterende badestamper, boblebad, badekar eller bassenger.

VARMERE

natur kvar dag og produsere mat på lokale ressursar av høg kvalitet.

● Eit samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og Felleskjøpet Agri. ● Føremålet til kåringa er å auke rekrutteringa til norsk landbruk og sette fokus på produksjonen av norsk kvalitetsmat. ● For å bli Årets unge bonde må ein vere matprodusent, under 35 år og eit sunt førebilete som kan inspirere fleire kloke hovud og driftige hender til å finne vegen til norsk landbruk. ● I 2019 var det 10-årsjubileum for Årets unge bonde. Sidan oppstarten har fleire enn 3500 unge bønder blitt nominert i konkurransen, som reknast som svært viktig for rekruttering til landbruket.

AVFUKTERE

STRØM

ADH-1000 AVFUKTERE

HJELPSTARTER OG POWERBANKER

EKSEMPEL PÅ FORBRUK

- Vannvolum 1 500 L - Oppvarmingstid (+7 → +38ºC): ca. 2 timer, hvorav ca. en til fylling av vann Oppvarmingskostnad cirka 40 kr

SERVICE I HELE NORGE KUNDESERVICE info@rexnordic.com eller 4000 66 16

BESTILL PÅ NETT rexnordic.no

35


36

DYRSKU’N 2020

AVLYST

Kjem att i 2021 Mangfaldet er stort på Dyrsku’n og vi har tatt ein prat med nokre av dei 800 utstillarane som årleg er til stades på marknaden i Seljord. Tekst: Aina Kristiansen

1. 2. 3. 4. 5.

Kor mange år har de vore på Dyrsku´n? Kva betyr Dyrsku’n for dykk? Kva var planen dykkar for årets Dyrsku’n? Kvifor er Dyrsku’n ein viktig arena? Kjem dykk attende neste år?

FELLESKJØPET AGRI SA Trond Østby, marknadssjef 1. Det ser ut til at vi var der fyrste gong i 1963. Eg er ikkje heilt sikker på om vi har vore der kvart år sidan då, men truleg dei fleste. 2. Dyrsku’n har veldig mykje å seie for Felleskjøpet, så mykje at vi valde å gå inn som samarbeidspartnar for ei tid tilbake. Sjølv om Dyrsku’n for oss fyrst og fremst er ein viktig arena for maskinsalet vårt, har vi alltid med alle fagområda våre, sånn at vi treffer kundane våre med alt det vi har og kan i Felleskjøpet. På Dyrsku’n

får vi møte mange av kundane og eigarane våre. Vi er opptekne av at dei skal trivast på standen vår, at dei skal ta seg tid til å prate fag med oss, men også med venner og kjende dei treff, og derfor har vi laga ein stor kafé på området vårt. Sjølvsagt skal vi òg selja varer, og for oss er Dyrsku’n ein veldig viktig arena for sal av traktorar, maskinar og utstyr. Messebutikken vår er alltid smekkfull av gode messetilbod, noko kundane sett pris på. Dei siste åra har vi selt gode støvlar til både vaksne og born til ein lav pris, noko som har resultert i eit enormt sal. 3. I år var planen ein stand på 2500

SPESIALIST I LANDSKAPSPLEIE!

PROFESJONELLE BEITEPUSSERE OG KANTKLIPPERE

kvadratmeter, kor 800 av dei skulle vere eit telt med hovudsakleg messebutikk og kafé. I tillegg skulle dei besøkande få treffe fleire av fagområda våre inne i teltet. Vi hadde planar om daglege auksjonar, ein minikonsert på laurdag og noko artig for ungane på sundag. På heile uteområdet vårt på 1700 kvadratmeter skulle vi vise fram traktorar, maskinar og utstyr. Vi hadde òg planar om å sette vårt preg på det som skulle presenterast i Landbruksteltet og Fjoset med å dele av kompetansen vår. 4. Eg trur mykje ligg i historia, og ikkje minst profilen til arrangementet. Dyrsku’n famnar så mykje og så

mange. Her er det ikkje berre bonden som finn noko, sjølv dei som ikkje er knytt til landbruket til dagleg vil finne noko av interesse her. Vi liker å treffast, å sjå på og kjøpe produkt, særleg når vi meiner vi gjer eit godt kjøp, vi liker mat og å kose oss i lag med venner og kjende. Det har blitt ein stor møteplass, og mange treff kvarandre berre denne eine gongen i året. Det har blitt ein viktig destinasjon for mange, og det manglar jo ikkje på bubilar og campingvogner, som ofte er på plass allereie måndag eller tysdag i messeveka. 5. Ja, Felleskjøpet er med i 2021. Ingen tvil om det.

NYHET!

KRONOS PREDATOR 1700M Den kraftigste krattknuseren i markedet

KAMPANJE

Rekkevidde på hele 4,55m gjør at du når andre siden av grøfta

Avrundet og praktisk design gir høy kapasitet og driftsikkerhet.

Kraftig konstruksjon(950kg) med Hardox i hele klippehodet

Patentert motstål samt spiralrotor som gir konstant oppkutting.

Utstyrt med 13mm herdet kjetting. Tar kratt på 10-12cm

Markedets største sortiment av beitepussere & kantklippere.

REFERANSER OVER HELE LANDET

SE N VIDE Y O PÅ VÅR NETT SIDE

IMPORTØR

Tlf: 74 14 76 00 Mob: 917 27 606 epost: info@forsentralen.no www.forsentralen.no

SE VÅRE NYE NETTSIDER WWW.FORSENTRALEN.NO

IMPORTØR

Tlf: 74 14 76 00 Mob: 917 27 606 epost: info@forsentralen.no

www.forsentralen.no

Kontakt høsttilbud Møtoss ossfor pågode stand B102


DYRSKU’N 2020

AVLYST

37

FRILUFTSMAGASINET AS Fredrik Aaserud, dagleg leiar 1. Vi har vore på Dyrsku’n i omlag ti år. 2. For oss er Dyrsku’n ein viktig plass å vere og vise oss fram og få tilbakemeldingar frå kundane. 3. Som alltid var planen å vise oss fram og gi kundane gode tilbod og ei fin kjøpsoppleving. I år må alt dette skje på www.magasinet.no eller i butikkane våre. 4. Messa treff utruleg mange av kundane våre veldig godt. 5. Det er planen.

KALNES VIDERE­GÅENDE SKOLE Gunhild Dangstorp, fjøsmester 1. Vi har alltid vore på Dyrsku’n med elevane som publikum, men sidan 2016 har vi òg vore med som deltakarar på ku-utstillinga. 2. På førehand trener vi med dyra, stellar dei og gjer dei klare for å vise dei fram på Dyrsku’n. Både førebuingane og det å vere med på sjølve ku-utstillinga styrkar samhaldet i elevgruppa og, ikkje minst, deira kjensle av meistring. 3. Vi hadde planar om at årets agronomelevar skulle stille ut kyr i fleire raser. 4. Dyrsku’n er viktig for å vise det store mangfaldet og, ikkje minst, det brennande engasjementet som finst i det norske landbruket. 5. Ja!

TELEMARK TRAVFORBUND Jorunn Svensson, avdelingsleiar hest 1. Telemark Travforbund, Telemark Hesteeierforbund og Norsk Hestesenter har stått for gjennomføringa av hesteutstillinga på Dyrsku’n sidan 1990-talet. 2. Hesteutstillinga på Dyrsku’n er ei av dei største i landet, og det er stas å stille ut hesten sin der. Oppmøtet av kaldblodsrasen er alltid stort, og mange av landets beste travarar har fått bedømminga si i Seljord. 3. Planen for i år var å gjennomføre hoppeutstilling på laurdag

og unghestutstilling på sundag. I tillegg skulle det vere hoppeoppvising på laurdag, med eit allsidig program for å vise ulike greiner av hestesport. 4. Dyrsku’n er ein viktig arena, som gjer det mogleg for oss å syne fram dei mange hesterasane våre og korleis dei blir bruka til menneske som normalt ikkje ville oppsøkt ei hesteutstilling. 5. Hesteutstillinga på Dyrsku’n har lange tradisjonar, og vi er meir enn klare til å stille opp att neste år.


38 1. 2. 3. 4. 5.

DYRSKU’N 2020

AVLYST

Kor mange år har de vore på Dyrsku´n? Kva betyr Dyrsku’n for dykk? Kva var planen dykkar for årets Dyrsku’n? Kvifor er Dyrsku’n ein viktig arena? Kjem dykk attende neste år?

NASTA AS Kjell Sørensen, maskinseljar

NRF-UTSTILLAR Roxana Stangebye 1. Vi har vore der i over 20 år. 2. Dyrsku’n er eit arrangement eg gler meg til. Der ser vi dei finaste dyra i Noreg og treffer mange koselege og dyreinteresserte folk år etter år. 3. I år hadde vi planlagt å dra med minst sju dyr. Det er trist at Dyrsku’n er avlyst i år, men vi håpar på det beste neste år. 4. Dyrsku’n er viktig for meg fordi eg

er ny som mjølkebonde. På messa finn eg mykje informasjon, inspirasjon og andre ting som vil hjelpe meg som bonde. 5. Ja. Eg gler meg til å stille med dyr på Dyrsku’n og kanskje få Seljordprisen. Han som har drive med dyr her før meg, fekk han i 1999, og det hadde vore moro å slå han.

1. Nasta har delteke på Dyrsku’n i over 50 år. 2. Dyrsku’n er ein av dei viktigaste møteplassane våre. Som lokal seljar i Vestfold og Telemark er det ein plass kor ein møter enormt med potensielle kjøparar. Dessutan gjer plasseringa til messa at ho er aktuell for mange av kollegaene mine. Det er ein møteplass for svært mange, kor folk frå nær sagt heile landet møtest og har gode diskusjonar om maskinar og utstyr. 3. I år var planen fyrst og fremst å få lansert den nye Serie 7-serien med beltegravarar frå Hitachi. Serien er nyleg introdusert i Europa, og har fått svært gode tilbakemeldingar

frå kundane. Vi hadde gledd oss til å få vist desse maskinane til det breie publikummet i Seljord. For dei som vil sjå nærare på maskinane, skal vi sjølvsagt ordne det utanom ein messesetting au, men det er jo noko eige med maskinlanseringar på messe. 4. Dyrsku’n er eit treffpunkt for svært mange menneske, og her kan ein møte og knyte kontakt med veldig mange på kort tid. Det er dessutan ei messe med mykje anna spanande for kvar ein smak, noko som skapar ei heilt spesiell stemning år etter år. 5. Absolutt. Og då kjem vi heilt sikkert med enda fleire produktnyheiter.

talj! e d r i hve t e t i l .kva … X E DRIV

NH i godt driv. Utstyrt med: DRIVEX Vikeplog VB 3200 DRIVEX Sidevinge SP10

Svenskprodusert kvalitetsredskaper forårstider alle årstider Svenskprodusert kvalitetsredskaper for alle Drivex Norge / Jernkroken 18, 0976 Oslo / Tlf. 90 51 26 90 E-post: info@uddeholm.no / per-emil.nilsson@uddeholm.no

www.drivex.no www.drivex.se


AVLYST

DYRSKU’N 2020

39

SELJORD VARME­SERVICE AS Tarjei Skræi, dagleg leiar 1. Vi har vore på Dyrsku’n sidan oppstarten av Seljord Varmeservice i 2007. 2. Dyrsku’n har på ein måte prega utviklinga til firmaet meir enn eg likar å innrømme. Gjennom ei utvikling der Dyrsku’n har blitt ei landsdekkande messe, er det etter kvart utfordrande å vere lokal, då ein lett kan marknadsføre og gjere salsarbeid som andre nyttar godt av. På den måten har satsinga på Dyrsku’n gjort det nødvendig å rigge firmaet som ei kjedeuavhengig nasjonal bedrift med eigne varemerke og landsdekkande

distribuering. Samstundes har Dyrsku’n gjeve oss kompetanse på messer og eksternt sal, som vi i dag brukar når vi deltek på seks til åtte store messer frå Kristiansand til Lillestrøm kvart år. 3. Dyrsku’n er hovudmessa vår, og ved sidan av stand på nær 200 kvadratmeter og «full» dyrskustand, brukar vi Dyrsku’n til lansering av nye produkt og leverandørar. I år skulle vi mellom anna lansert peisar frå den finske leverandøren Tulikivi. 4. Med så mange menneske samla over tre dagar, seier det seg sjølv

at det er ei unik moglegheit til å vise fram og eksponere produkt. Gjennom mange år på same plassen, har vi mange faste kundar som kjem innom. Vi har på ein måte etablert ein stabil kundemasse, som også har forventningar til utstillinga vår. Når vi høyrer kundar som kallar utstillinga vår ein attraksjon, forstår eg at vi også har ei ikkje uvesentleg rolle som ein del av Dyrsku’n. 5. Det får eg da håpe. Til neste år må ein tru at verda har gått tilbake til det normale igjen, og at vi er på G101 igjen.

TYR Eli Hveem Krogsti, organisasjonssjef 1. Eg er litt usikker, men sikre kjelder kan fortelje at TYR var til stades på Dyrsku’n allereie på 1990-talet. Og vi har delteke i alle år sidan. 2. Dyrsku’n i Seljord er eit av dei viktigaste arrangementa TYR deltek på. Det er berre her at TYR organiserer kjøttfeutstillinga med aktuelle rasar. Vi blir alltid teke godt imot på Dyrsku’n og har eit godt samarbeid om utviklinga av vårt bidrag til det totale antal aktivitetar i løpet av dei tre hektiske Dyrsku-dagane. 3. I år hadde vi planar om å arrangere den tradisjonelle kjøttfeutstilling slik som tidlegare år. Dyrsku’n hadde planar om å sette opp

tribuner og telt, slik at fleire kunne få med seg seansen og premie­ utdelinga etter utstillinga. I tillegg hadde vi planar om å synleggjere ammeku-produksjonen som eit viktig bidrag til det gode måltidet. Vi ville òg presentere smaksprøver rett frå grillen og moglegheita til å prate med ein kokk for å få råd om korleis ein tilbereder den gode biffen. Sjølvsagt skulle vi, tradisjonen tru, ha stand med informasjon om TYR som avls- og interesseorganisasjon for norske storfekjøttprodusentar. Ikkje minst skulle vi prate om kor viktig og framtidsretta norsk storfekjøttproduksjon er for

dei mange besøkande på Dyrsku’n. 4. Dyrsku’n er ein viktig arena å vere på for oss. Her møter vi både representantar frå næringa, men òg forbrukarane. Landbruket i seg sjølv er blitt meir fjernt for den jamne forbrukar, og difor er det viktig å vise fram dyra, men også å snakke med menneske om korleis landbruket produserer mat til det norske folk. Og ikkje minst vise at dyra våre har det bra, og at dyrevelferd er noko av det viktigaste for oss som matprodusentar. 5. Ja, TYR kjem gjerne tilbake til Dyrsku’n både neste år og i mange år framover.

www.grimme.dk

- den direkte ruten til spesialisten i Skandinavien

Geir Monsbakken Salg Norge +47 418 56 500 gm@grimme.dk

Øystein Aas-Hveem Teknisk support +47 909 42 869 oah@grimme.dk

Dag Frode Engebretsen Teknisk support +47 951 40 207 dfe@grimme.dk

Palle Foged Salg av kjøl & ventilasjon +45 2010 2637 pf@grimme.dk

Heine Hylleberg Rådgivning og salg +45 4028 1376 hh@grimme.dk


40 1. 2. 3. 4. 5.

DYRSKU’N 2020

AVLYST

Kor mange år har de vore på Dyrsku´n? Kva betyr Dyrsku’n for dykk? Kva var planen dykkar for årets Dyrsku’n? Kvifor er Dyrsku’n ein viktig arena? Kjem dykk attende neste år?

SVERRE RUUD MANUFAKTUR AS Gunnar Ruud, nestleiar i styret 1. Vi har vore utstillar på Dyrsku’n kvart år samanhengande i nesten 40 år. 2. Dyrsku’n betyr mykje for oss. Vi produserer og sel Telemarksbunader. Vi stiller ut bunadene på Dyrsku’n og har alltid hatt bra sal der. Vi sel også mykje klede som vi har med frå butikken vår. 3. Planen vår var å sette opp standen vår på den faste plassen vår og gjere oss klare til å treffe nye og gamle kundar under årets Dyrsku’n. 4. Dyrsku’n er ein svært viktig arena for oss. Der møter vi eit stort publikum og får vist fram produkta våre. Vi opplever stor interesse for bunadene. Mange gjer avtale med oss under Dyrsku’n, og så tar vi dei måla som trengst for å sette i gang prosessen. Vi opplever stadig nye, unge bunadskundar, der vi

SKOGSELSKAPET Vegar Hvamb, informasjonskonsulent

tidlegare har levert bunad til både foreldre og besteforeldre. 5. Ja, vi er på plass att på Dyrsku’n neste år.

1. Sidan 1996, så 24 år. 2. Dyrsku’n er ein av dei viktigaste møteplassane gjennom året til å informere om Skogselskapet sitt arbeid. Her treffer me både dei som driv skogbruk og dei som bruker skogen til rekreasjon, jakt, fiske, bærplukking og så vidare. 3. Me hadde planlagt ei utstilling som viser kvardagsprodukt av trevirke og skogsbaserte råvarer laga på utradisjonelt vis. Me vil også synleggjere for publikum korleis bruk av fornybare materiale i til dømes husbygging kan spare atmosfæren for enorme mengder CO2, saman-

likna med bruk av konkurrerande byggemetodar. Smakar frå skogen har og vore eit populært innslag tidlegare år, og me håper å kunne flå og grille hjortevilt i 2021. 4. Dyrsku’n er arena for kunnskapsformidling innan landbruket, og mykje av den nyaste forsking visast fyrst fram her. Dyrsku’n er dessutan ein uformell møteplass der ein lett kjem i kontakt med publikum, og folk er stort sett positive og nysgjerrige. 5. Ja, sjølvsagt! Det er tre intense dagar, men andre helga i september er alltid eit høgdepunkt.


AVLYST

DYRSKU’N 2020

41

TELEMARKFEUTSTILLAR

ASK GÅRD FOREDLING AS Kristoffer Evang, dagleg leiar om ein stor, fin stand i lag med Thorbjørnrud Ysteri. Her skulle det bogne av smaksprøver og herlege produkt. 4. Dyrsku’n er ein viktig arena for matnasjonen Noreg. Det er ein arena der produsentane og kundane møter kvarandre og slår av

BEITEPUSSER PÅ ARM, 180 CM

Beitepusser med slagjern, som kan brukes til mange oppgaver i hardt miljø, så som å klippe gressarealer, vedlikehold av grøfter, brakkområder og randsoner. Fungerer også som krattknuser. Med den hydrauliske armen kan den kjøre i loddrett posisjon, som gjør, at den kan brukes til å vedlikeholde mindre levende gjerder eller hekker. Maskinen kan vinkles +90 grader opp og -60 grader ned. Armen gjør at det er lett å klippe rabatter ved veien, åkergrenser, under el-gjerder m.m. Til 3-punkt, kat. 2. Modellen leveres inkl. PTO-aksel (maks 540 o/min). Leveres umontert. Effektbehov: 55 - 85 HK. Antall slagjern: 16 stk. Antall kilereimer: 3 stk, B52. Lengde, PTO-aksel: 140 cm. Vekt: 658 kg. Art. nr 90 43 011 Veil. pris 34.995,- (27.996,-)

MESSE-

PRIS! søn

fredag til

SPAR

dag

5.250,-

29.745

00

23.79600

ein prat. Ein får ei unik moglegheit til å kommunisere noko meir enn kva som står på pakka. Samhaldet mellom produsentane er også unikt. 5. Klart vi gjer! Da må vi slå på stortromma og tru at det blir noko av. Reknar med eit topp år i 2021.

10% rabatt

på hele sortimentet hele helgen! BESØK OSS PÅ www.p-lindberg.no

eks mva

PRISENE GJELDER KUN I PERIODEN FRA 11.09-13.09 2020

FOR E N GOD HAND EL

Doneheia 62 - 4516 Mandal - Tel 21 98 47 47 - nettbutikken til landbruket

Vi tar forbehold for trykkfeil og utsolgte varer

1. Vi har vore på Dyrsku’n i to år. 2. Dyrsku’n er ein flott arena for å møte nye kundar og få fortelja om produkta våre. Samstundes er det ein triveleg stad å møte andre produsentar. Vi trivst godt på Dyrsku’n og ser fram til neste gong. 3. I år som i fjor hadde vi planar

Alle priser er inkl. mva. – priser i boks eller i parentes ( ) er eks. mva.

1. Eg har vore der kvart år sidan 1987. 2. Det betyr veldig mykje sosialt, og så er det ein viktig møtestad for oss som driv med telemarkskyr. 3. I år skulle eg reise som kårkall, sidan neste generasjon har teke over drifta. Sonen min driv og vurderer om han skal fortsette med telemarkskyr, så eg prøver å overtale han til å fortsette. Han har studert på Høgskulen i Bø og har vore med far sin på Dyrsku’n i mange år. 4. Dyrsku’n er sosialt viktig. Her møter ein dei same folka kvart år, og ofte er det berre denne eine gongen i året vi får prata med kvarandre. Det er òg ein veldig god fagleg arena, faktisk den beste i Noreg. 5. Ja, om eg ikkje kjem med ku sjølv, så kjem eg i alle fall som turist.

FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE

Bjørn Karsten Ulberg


42

DYRSKU’N 2020

AVLYST

POWERED BY

DEN ULTIMATE ARBEIDSTELEFONEN DEN MEST AVANSERTE PROFESJONELLE SMARTTELEFONEN FOR TERMISK FOTOGRAFERING I DEN ROBUSTE VERDEN catphones.com

© 2020 Caterpillar. All Rights Reserved. CAT, CATERPILLAR, LET’S DO THE WORK, their respective logos, “Caterpillar Yellow”, the “Power Edge” and Cat “Modern Hex” trade dress as well as corporate and product identity used herein, are trademarks of Caterpillar and may not be used without permission. Bullitt Mobile Ltd a licensee of Caterpillar Inc. All other trademarks, trade names, product names and logos are the property of their respective owners. Any rights not expressly granted herein are reserved.


AVLYST

DYRSKU’N 2020

Går aldri glipp av Dyrsku’n Hilda Vaa frå Vinje har vore på Dyrsku’n kvart einaste år sidan ho vart fødd. Med eitt unntak: då eldstesonen vart fødd. Tekst: Aina Kristiansen ◆ Foto: Mona B. Kasin

43


44

DYRSKU’N 2020

AVLYST

D

u kan ikkje planlegge noko anna under Dyrsku’-helga, for då skal alle til Seljord. Det er nok for meg som for dei fleste andre her i Vest-Telemark: Det er ei tidsrekning med før og etter Dyrsku’n, seier ho. Ein treng ikkje ha noko tilknyting til landbruket for å ha eit forhold til Dyrsku’n. – Når ungdommen flyttar heimanfrå, kjem dei jo ofte heim til jol og påske og sånn. Det gjer ein jo gjerne her au, men her må ein heim til Dyrsku’n i tillegg, seier ho.

Gyldig fråvær

Sjølv om ho ikkje hugsar sin fyrste gong på Dyrsku’n, hugsar ho godt den eine gongen ho ikkje har vore der. – Ja, eg veit at eg har gått glipp av éin Dyrsku’n. Det var for 20 år sidan no i haust, i 2000. Eldstemann blei fødd på torsdagen, dagen før Dyrsku’n starta, seier ho og humrar litt før ho legg til: – Det er det eg kallar dårleg planlegging! På veg heim frå fødestova, måtte dei køyre forbi Seljord og fekk sett korleis det var der nede. – Mamma skulle jo syne to kyr der nede, og no vart ho plutseleg åleine om å syne dei då eg ikkje kom, fortel ho, som om ho hadde planar om å syne kyr mens ho var ni månader på veg. – Eg hadde jo ikkje sagt at eg skulle vere med og syne dei uansett, altså, ler ho.

Var alltid med mor si

Hilda er oppvaksen med islandshest. Mor hennar har synt kyr på Dyrsku’n i «alle år». Ho har dømt hest der i ei

årrekke og kjempa for å få islandshesten inn på programmet, så i tillegg til å vere fast på Dyrsku’n frå før ho kunne gå, har ho alltid vore på det årlege islandsheststemnet i Seljord. Eller, det var to gonger ho gjekk glipp av det, fortalte ho til Varden i vår. Den eine gongen var ho på utveksling i Australia, og den andre gongen var det igjen det ho kallar «dårlig planlegging» på eit svangerskap. Yngstemann vart fødd berre nokre få dagar før det tradisjonelle hestestemnet i pinsa. Begge ungane har vore med på Dyrsku’n sidan dei var små, men mykje er annleis no enn då ho sjølv traska rundt som lita jente. Blant anna hugsar ho godt at dei som ungar berre gjekk rundt på plassen åleine, og det var før mobiltelefonar, som ho seier. – Det var jo ikkje på nær så mange folk der då som no, og vi visste jo kor både tivoli og Fjoset var, og på Fjoset fann ein som regel kjentfolk, anten det var foreldra våre, ei tante og ein onkel eller nokon andre vi kjende, så det var liksom ikkje noko problem.

Marknad og møteplass

Dyrsku’n er ein viktig møteplass, og sjølv om det ikkje er like lett å finne folk som før, treffer Hilda alltid mange kjentfolk i løpet av helga. – Anten du er interessert i dyr eller maskinar eller noko heilt anna, når du er på Dyrsku’n, veit du at du treffer folk. Like sikkert som at Hilda og familien sett kursen mot Seljord kvar september, er det at bilen er litt fullare på veg heim enn han var på veg dit. Som gardbrukar har ho alltid visst at om ho treng noko nytt til garden,

SAMLING: Då Hilda overtok garden, overtok ho óg Dyrsku-serviset etter mor si.

det vere seg ein ny traktor, noko reiskap eller liknande, kan ho finne det på Dyrsku’n. – Alle er jo på Dyrsku’n. Her kan du sjå om det er noko nytt på marknaden, samanlikne ulike alternativ og sjå om du finn eit godt tilbod. Sjølv om du ikkje slår til der og då, kan du

få informasjonen du treng til å gjere eit godt kjøp seinare.

Samlar på krus

Ein ting ho alltid har med seg heim etter haustens høgdepunkt, er Dyrsku-kruset. – Når du syner dyr der nede, har

Stål til landbruk og småindustri

l

isolert eller uisolert

l

tilpasset ditt behov

Sten Øivind Bjerke, Tlf. 90 54 75 15 - -

l ferdig

montert, evt. som byggesett

Sondre Bjerke, Tlf. 48 02 80 92

Adresse: Tjøllingveien 416, 3280 Tjodalyng - E-post: post@sl-bygg.no


AVLYST

DYRSKU’N 2020

45

HILDA VAA ● Gardbrukar frå Vinje ● Driv med mjølkekyr, kjøttfe og eggproduksjon ● Har drive aktivt med islandshest sidan ho var lita ● Har vore på alle Dyrsku’n sidan ho vart fødd, med eitt unntak ● Samlar på Dyrsku-servise og -bestikk

JUBILEUM: I 2006

feira Dyrsku’n 140 år, og Hilda har sjølvsagt eit minne frå jubileet.

Dyrsku’n. I tillegg til krus og tallerkenar har ho både sølvskeier, fat og vasar – alt har vore anten deltakarpremiar eller gåvepremiar til dyr som vart premiert. – Då eg overtok garden, overtok eg òg Dyrsku’-servise, så eg har alt frå då mor mi byrja å syne dyr for mange tiår sidan, seier ho.

Eit merkeleg år

dei krus som deltakarpremie. Når ein først har fått ein del av dei, må ein jo nesten samle på dei vidare, seier ho. Eigentleg starta det med ein serie tallerkenar med ulike motiv frå porten inn til Dyrsku-fjoset. – Fyrst var det porten, så ei kyr, ein hest, ein gris – ja, for dei syna gris der i

nokre år, au – og så ei geit, ein traktor og til slutt ein kubbestol, fortel ho. Frå slutten av 1980-talet ein gong vart dei same motiva gjentekne på krus, før det byrja komme nye motiv, eit nytt kvart år. Men for mjølkebonden frå Vinje og familien vert det gjerne meir enn eit krus kvart år.

Norges triveligste festival

7.- 11. juli 2021

seljordfestivalen.no

– Om ein syner to dyr, blir det to krus. Kanskje har ein òg ein jobb der nede kor ein får eit krus, så det blir fort fleire, ja.

Overtok både garden og krusa

Ho har ikkje tal på kor mange krus ho har totalt, men ho veit at ho har krus frå kvart einaste år ho har vore på

Ho har full forståing for at årets Dyrsku’n vert avlyst og trur ikkje at det var noko anna alternativ. – Det som er synd, er at det får så enormt store ringverknadar. – Det har alltid vore mykje å vere med på i Seljord, det skjer mykje der. For meg har det alltid vore Dyrsku’n og Pinsestemnet, men eg har òg vore på Countryfestivalen nokre gonger. Når det no ikkje skjer noko der heile året, blir det eigentleg berre eit veldig merkeleg år.


46

DYRSKU’N 2020

AVLYST

ANNONSE

HVA MENER DU? REDAKTØR: Anne Mette Johnsen post@matmerk.no

HER SITTER VI Matmerk, Tollbugata 32, 0157 Oslo TLF. 24 14 83 00

FØLG OSS norskmat.no ksl.no


AVLYST

Kven blir årets lokalmatgründer? Finalistane til Årets lokalmatgründer 2020 er klare. Møt dei fire innovative gründerane.

Å

rets lokalmatgründer er ein pris for å gje gründerar som driv med lokalmat ei påskjøning og ei hylling. Dette er sjette gong prisen skal delast ut. Prisen blir gjeven til bedrifta som har vore best på innovasjon, nyskaping og lønnsemd. Det er næringsorganisasjonen Hanen, daglegvarehandelen Meny og Dyrsku’n som står bak kåringa. Hanen er næringsorganisasjonen for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske. Dei jobbar for å fremje og sikre utviklinga av norsk mat og kulturarv. Nytt av året er at Dyrsku’n, representert av dagleg leiar Geir Helge Espedalen, nå er med i juryen. – Vi er svært glade for å vere med på Årets Lokalmatgründer. Denne prisen er med å skape merksemd og stolthet blant norske lokalmatprodusentar og for Dyrsku’n er det sentralt å bidra til å fremje dette.

DYRSKU’N 2020

47

ÅRETS LOKALMATGRÜNDER ● Konkurransen er ein gründerpris innan lokalmat. ● Prisen gis til den bedrifta som har vore best på innovasjon, nyskaping og lønnsemd. ● Hanen, Meny og Dyrsku’n står bak kåringa som skjer for sjette gong i år. ● I år er det fire finalistar: Hvasser Asparges, Den Sorte Havre, Gransjøberget sæter og viltkjøkken, Midsummer og Miljøgartneriet. ● Publikum har nominert favorit­ tane sine, juryen har plukka ut fire finalistar, som publikum så kan stemme på. ● Vinnaren blir presentert på www.hanen.no.

TIDLEGARE VINNARAR

OSTEBYGDA: Juryleiar Hilde Charlotte Solheim (f.v.) i lag med ysterane i Oste­

bygda, som stakk av med tittelen «Årets lokalmatgründer 2019», Bernt Bucher Johannessen fra Hanen og Einar Gundersen fra Meny under utdelinga på Dyrsku’n.

– Vi har stort fokus på dette også under Dyrsku’n, med eit stort mangfald av flotte lokalmatutstillarar som får profilere og selje sine produkt for eit stort publikum frå heile landet, seier Espedalen. Bernt Bucher Johannessen er dag-

leg leiar i Hanen og har drive med restaurant, servering og reiseliv i meir enn 20 år. Han har følgt utviklinga i norsk mat- og drikkeproduksjon tett i eit kvart århundre. Sjølv brukar han ordet revolusjon om det som har skjedd.

2015: Det Norske Vaffelstekeriet 2016: Thorbjørnrud hotell og ysteri 2017: Avdem gardsysteri & Avdembue 2018: Røyland Gård 2019: Ostebygda – Og det har ikkje kome av seg sjølv. Difor ynskjer vi å bidra til å forsterke denne utviklinga med å ha ein slik pris, seier han. Dei nominerte blir presentert på side 48–54. Artiklane er tidlegare publisert i Nationen.

Bandsag fra Trak-Met Velkommen til Vinje

Skogbruksutstyr tilbyr bandsagbruk fra Trak-Met, som er en av Polens største produsenter av sag og vedmaskiner velkjent for en kraftig konstruksjon, og med komponenter fra anerkjente europeiske leverandører. Bandsagmodellene begynner på helt enkle utgaver med 35 mm bandbredde, 70 cm stokkediameter, manuell høydejustering og fremdrift, til de største modellene, med 60 mm bandbredde, 120 cm stokkediameter, datastilleverk, hydraulikk og automatisk håndtering av ferdige produkt. Se nettside eller facebookside for utfyllende informasjon Tlf. 905 75 240 E-post: skogbruksutstyr@outlook.com

www.skogbruksutstyr.no


48

DYRSKU’N 2020

AVLYST

PROFILARBEID: – Vi ville skille oss ut og samtidig spille på noe friskt og nordisk, sier de to brødrene Bernt og Edvart, som måtte tenke seg litt om før de gikk for knæsj rosa profilfarge.

 FINALIST TIL ÅRETS LOKALMATGRÜNDER 2020:

Spennende og skremmende aspargesproduksjon – Dette er lyden av Hvasser asparges! sier Bernt Freberg, og brekker av det høyreiste grønne prakt­ verket av en grønnsak nederst ved roten med et høyt knekk.

i døgnet, forklarer Edvart. Han er yngst av de tre brødrene. Hans interesse for aspargesdyrking våknet allerede da han under sin gartnerutdannelse hadde praksis hos bonden Per Gjertsen, som fra 1995 drev med noe så eksotisk som aspargesdyrking her oppe i kalde nord. I 2012 tok de tre brødrene et dristig valg, og satset på aspargesproduksjon.

Tekst: Marianne Vangsøy Foto: Geir Wikse

Ville satse på aspargesdyrking

D

en nyplukkede aspargesen er vital i sin knallgrønne drakt, saftig og spenstig. Den smaker søtt, nøtteaktig og litt bitter. Bernt, eldstemann av de tre brødrene Freberg, er stolt når han snakker om hva de har fått til med aspargesdyrkingen. – Vi vil at folk skal si at de kjenner igjen smaken av Hvasser Asparges, sier han stolt. Sammen med broren, Edvart, tar de oss imot på jordene på øya Hvasser utenfor Tjøme. Helt ytterst mot havgapet har naturen skapt et gunstig mikroklima mellom to lave fjellsider, der vekstforholdene for aspargesdyrking er helt optimale. Det sandholdige jordsmonnet med mye kalk, kombinert med solrike dager i mai og juni, er godt for aspargesen som i dag strekker seg mot himmelen i den varme sola. – Disse kan vokse opp til 10 cm

Ute på jordene gjøres nesten alt manuelt. I den korte vekstsesongen fra mai til juni håndplukkes hver og én asparges. De skal være akkurat 24,5 cm lange, og det brukes en målepinne som mal. Nøyaktig og gjennomtenkt. Bernt forteller at veien dit de er i dag har vært lang. De har gjort mange feil, og lært av dem. – Det har vært tøft. Vi har flere ganger vært nær å gi opp, sier Bernt ettertenksomt. Men de standhaftige karene har holdt ut. – Vi har liksom alltid gjort oss litt større enn vi egentlig er. Vi er vel ikke akkurat beskjedne, ler Bernt, og forklarer hvordan de jobbet frem en tydelig profil i samarbeid med Innovasjon Norge og et lokalt reklamebyrå. Dessuten har de fått spesialitetsmerket «Unik smak» fra Matmerk, og i 2018 mottok de «Matskattstipendet», MENYs pris til lokalmatleverandører. – Det var etter at vi kom inn i MENY-butikkene at det endelig løsnet med salget. Det var en direkte døråpner, sier Bernt, som kan skryte av at i år

leverer de 15 tonn grønn asparges.

HVASSER ASPARGES

Det hvite gullet

● Startet i 2012 ● Dyrker lokal grønn og hvit asparges på øya Hvasser ytterst i Oslofjorden ● Drives av brødrene Freberg DA – Bernt, Anstein og Edvart ● Leverer til Bama, MENY og lokale butikker på Tjøme ● Omsetning i 2019: Ca. 2 millioner ● Les mer på: www.hvasserasparges.no

På tross av et tøft marked og med hard konkurranse fra utlandet, har de tre driftige brødrene videreutviklet produksjonen – og er nå i år for første gang på markedet med hvit asparges. Som eneste i Norge. – Mange spurte etter hvit asparges. Så hvorfor importere hvis vi kan klare å dyrke hvit norsk asparges, spurte de seg, og dermed var de i gang. Bernt forklarer at den kalk- og sandholdige jorda på Hvasser er optimal for dyrking av asparges. Dessuten er de kalde vintrene i Norge med sammenhengende kuldeperioder godt for planten. – Det er veldig dyp matjord her. Nesten et par meter. Det gjør at aspargesplanten med sine lange røtter for vokse godt nede i jorda, og blir store og fine, forklarer Bernt.

Lokal stolthet

På pakkeriet de har bygget ved siden av gården til Bernt er det full aktivitet. På samlebånd vaskes aspargesen, sorteres for hånd og buntes med strikk før de får et rosa magebelte som kjennetegner den lokale delikatessen. Så pakkes de i profilerte esker, og

lempes inn i den knæsj rosa Hvasser Aparges-lastebilen. – Vi har jobbet mye med denne profilen. I begynnelsen synes jeg det var litt flaut å kjøre rundt i rosa lastebil, men ikke nå lenger, ler Bernt. Nå er jeg stolt av merkevaren vi har klart å bygge opp. Mor på gården haster innom pakkeriet for å hente noen kasser som skal til den lokale Joker-butikken. Hun kjører avgårde med nye leveranser til lokalbefolkningen og hyttefolket på Tjøme. De betaler mer enn gjerne gjerne litt ekstra for lokal smak.

«Mange spurte etter hvit asparges. Så hvorfor importere hvis vi kan klare å dyrke hvit norsk asparges?»  EDVART OG BERNT FREBERG


AVLYST

DYRSKU’N 2020

ÅPNINGSTIDER I SKURONNA VED TRESKING (CF Maskin as, Skiptvet)

08.00 - 22.00

Vakttelefon 921 33 333 Deler på lager - mekanikere på vakt - hogging av treskere

McConnell kantklippere (5,5-6,5 m) på lager

APV grasharv med såmaskin til fornying, eller etablering, av ny eng

Knalltilb u CLAAS A d på XION 83 0

ROBUS kvalitetshengere på lager for omgående levering! Dumperhenger Volumhenger Rundballehenger Maskinhenger Krokhenger

Vreten tømmerhengere fra 9 - 14 tonn og 6 - 8,1m kran

Østfold Traktor as CF Maskin as, Skipvet CF Maskin Skjeberg as CF Maskin Stange as CF Maskin Follo as CF Maskin Melhus as

APV M1 frøsåmaskin

3,5 - 19 t nyttelast 12 - 19 t nyttelast 10 - 19 t nyttelast 16 - 23 t nyttelast 14 - 17 t nyttelast

Vreten veiskrape 2, 3 eller 4 branner. 2 - 2,4m arb.bredde

69 22 60 70 - 480 45 491 69 80 70 30 - 901 87 933 69 16 80 80 - 908 98 926 62 57 46 40 - 995 74 782 64 86 33 99 - 970 00 267 72 87 05 55 - 468 10 397

KVALITET OG SERVICE

49


50

DYRSKU’N 2020

AVLYST

VILLE PRØVE NOE NYTT: Johan og Ingunn satset på urkornet svarthavre da de tok over gården i 2014.

 FINALIST TIL ÅRETS LOKALMATGRÜNDER 2020:

Skal erobre verden med svart havre – Her i Norge har vi optimale forhold for å dyrke den beste og sunneste havren. Det skal hele verden få smake, sier gründerne bak Den sorte havre. De har gjort butikk av en edel råvare som i flere år var forbeholdt hester. Tekst: Marianne Vangsøy Foto: Geir Wikse

S

varthavren må beskrives med både hat og kjærlighet, ler Johan Anstensrud, der han og kona Ingunn Brustad Anstensrud står omgitt av duvende aks på Tveter gård i Våler i Indre Østfold. De selverklærte havreentusiastene utdyper sin påstand: – Dette kornet har vært dyrket i Norge i mer enn 2 000 år, det holder ugresset borte, kunne gitt mer på målet … men ingenting slår smaken! proklamerer de to gründerne. Langs svingete landeveier ligger kornåkre med det som for et utrent øye ser ut som vanlig havre. Gründerparet viser stolt frem sine 450 mål dyrkbare jord. Her dyrker de nå kun svarthavre. Små grønne plantene skal i løpet av

sommeren forvandles til høyreiste aks med sorte bjeller på. – Svarthavreplanten blir nesten 1,5 meter høy før den høstes, mer enn dobbelt så høy som vanlig hvit havre, sier Ingunn. Hun forklarer at svarthavre har vært dyrket i Norge siden før Vikingtiden, men at den ble utkonkurrert av den hvite vanlige havren for rundt 150 år siden, fordi den ga større avlinger. Svart havre har mer fettinnhold enn den vanlige hvite havren, og mindre karbohydrater. Den har høyere næringsinnhold og er derfor sunnere.

Det sorte gullet

– Vi ønsket å bruke dette unike råstoffet, og lage verdens beste havregryn. Vi ville lage noe eksklusivt og nytt til forbrukeren, sier de to havreentusiastene. Og slik begynte eventyret «Den sorte havre». Men en viktig jobb måtte gjøres før de kunne begynne å dyrke. For hvor skulle de få tak i såkorn nå som nesten ingen dyrket svarthavre lengre? – I mange år ble den sorte havren kun brukt til hestefôr. Den næringsrike havren var ideell til fôring av travhester som skulle yte litt ekstra, forklarer Ingunn. Takket være hesten var det fortsatt et lite miljø som dyrket noe svarthavre. – Vi reiste rundt på alle gårder der vi visste at de drev med svarthavre,

og samlet forskjellige typer såkorn vi eksperimenterte med, sier Johan. Etter å ha testet og analysert, landet på et såkorn som fungerte for deres areal og klima. Allerede i 2015 var de klare med første avling.

DEN SORTE HAVRE ● Startet i 2014 ● Driver på Tveter Gård i Våler ● Drives av Johan Anstensrud og Ingunn Brustad Anstensrud ● Dyrker urkornet svarthavre ● Foredler råvare til ferdig produkter på egen gård ● Leverer til MENY, Coop, SPAR, Joker-butikker, spesialbutikker, gårdsutsalg, Life-kjeden og britiske Marks and Spencer ● Omsetning i 2019: 5 millioner ● Les mer på: www.densortehavre.no

Skapte markedet før produktet

– Jeg tror det er viktig for oss bønder å tenke litt mer på kundene, før vi tenker på rene investeringer, sier Johan. Da de i 2015 hadde første innhøsting klar, ba de om møte med blant annet Norgesgruppen. Johan forklarer at han stilte opp i møtet med et fiks ferdig produkt, ferdig pakket og noen store ord. – Jeg sa: Dette er verdens beste havre. Dette kan vi lage, og levere ubegrensede mengder av! I løpet av fire uker var de i butikkhyllene.

Skal erobre verden

– Vi tror jo her i Norge at vi er de eneste i verden som spiser havre. Men i USA selger de havregrøt på McDonalds! ler Johan, og legger til at også engelskmennene er ivrige havrespisere. Nylig fikk de distribusjonsavtale med den britiske matgiganten Marks and Spencer.

Paret forteller at de ble inspirert av den såkalte steel cut-trenden fra Østkysten i USA, og som første i Norge utviklet sitt eget steel cut-havregryn. I stedet for å valses kuttes havrekornene med kniver i en knivtrommel. Kuttet havre bevarer havrens harde konsistens, noe som gir en helt annen struktur og tyggemotstand. – Vi elsker mat og å jobbe med mat, sier Ingunn. Og gründerparet har masse planer. De drømmer om mølle på gården. Eget kornmottak og korntørke er under planlegging. – Vårt mål er å nå ut i de største matmarkedene i verden med våre produkter som er skapt av et helt unikt råstoff – norsk svart havre, sier de to gründerne.

«Dette er verdens beste havre. Dette kan vi lage, og levere ubegrensede mengder av.» JOHAN ANSTENSRUD


AVLYST

51

DYRSKU’N 2020

Gode tilbud hos Aase Landbruk Ta kontakt for en hyggelig handel

Elho slåmaskiner: l Stort

utvalg, slepe, 3 pkt, front, butterfly og reversdrive modeller l Maskiner med og uten stengelbehandler l Comer slåttebjelke og girkasser l Hydrobalanse avfjæring fleste modeller- følger terrenget svært bra l «Best i test gjennomført av DLG»

Elho scorpio steinhenter:

Mest solide steinhenteren på markedet Raker sammen og plukker opp i en operasjon, 550 cm bredde. l Standard maskin tar 40 cm stor stein. l Fullhydraulisk drift, skåner maskinen, hindrer fastkjøring l l

Gode høstpriser/forsesong 2021

Åpent hus med gode tilbud 25 Februar ____

Elho grasriver:

Front og slepemodeller fra 460-950 cm bredde l Løfter graset fra bakken- renere gras- luftigere streng l Hydrobalanse på slepemodeller, følger terrenget ekstremt bra l Frontmodeller ypperlige til raking for direkte pressing l

25 FEBRUAR OPENT HUS SJÅ AASE LANDBRUK

Alle besøkende med i trekning av 1. stk McCormick trø-traktor ____

Mat servering ____

Garcia Vogner:

Fra kl 10.00-20.00 Godt utstyrte vogner lagerført fra Dinapolis hengere: 4.700 liter- til store boggivogner Stort utvalg i dumperhengere, maskintraller, ____ l Kun kjente komponenter. dyrevogner, rundballevogner l Ca 200 vogner solgt siste 5 år. Gode priser, fine brukerløsninger. Gjør et kupp på lagervognerOpent hus og gode tilbud på alle våre avdelinger 129 registrerte tilhengere i 2019 antakelig markedets beste pris! Me snakkes sjå Forsesongpriser redskap, traktor og rekvisita l Vi leverer vakuum/kombijet, tørrgjødsel- og kalkvogner Aasen Avd Sandnes Kvålveien 6 tlf 46 81 51 28 l

Avd Skjold Haukelivegen 357 tlf 46 94 81 31 Avd Hægeland Stesdalsvegen 888 tlf 46 95 51 82

Forhandlere:

Avd Sande i sunnfjord tlf 48 00 64 97 Sandnes: Kvålveien 6 – 4323 Sandnes, tlf. 51 60 14 00 - Haugalandet: Haukelivegen 357- 5574 Skjold, tlf. 48 01 87 65 Sørlandet: Setesdalsvegen 800 – 4720 Hægeland, tlf. 38 15 34 00 - Nord Vestlandet/Møre og Romsdal: E 39- Sande i Sunnfjord, tlf. 99 09 88 50 Midtre Vestlandet: Real Maskin- Øvre Mjøs 100- 5939 Sletta, tlf.og97gjør 67 08 27 - Trøndelag : Omli Landbruksverksted: Viosen- 7760 Snåsa, tlf. 48 23 20 11 Kom innom et kupp! Viken: Elmaas AS St Halvardsvei 21- 3414 Lierstranda, tlf. 46 89 31 51 - For andre steder i landet kontakt Avd Sandnes på 51 60 14 00

Aase Landbruk Kvålveien 6

Sjekk ut Aase Landbruk på facebook, vi har spennende nyheter, og konkurranser med flotte premier !!!

4392 Sandnes Aase Landbruk

Kvålveien 6, 4392www.aase-landbruk.as Sandnes www.aase-landbruk.as sentralbord 46 81 51 28 post@aase-landbruk.as sentralbord 51 60 14 00


52

DYRSKU’N 2020

AVLYST

TOTALOPPLEVELSE: Marianne og Hans er begge skogbrukere, og elsker skogen. Her på Gransjøberget sæter kan de tilby sine gjester overnatting, deltakelse i elgjakta og elgprodukter fra sitt eget viltkjøkken.

 FINALIST TIL ÅRETS LOKALMATGRÜNDER 2020:

Utnytter skogens ressurser I elgens rike har Marianne måten de har tatt et tydelig eierskap til – Elgen går fritt og naturlig rundt i egne ressurser og videreutviklet disse skogen og forsyner seg av alt det gode og Hans gjenreist den med eget pølsemakeri og foredling av den finner der. Den blir skutt der og da, midt i matfatet. Det gir fantastisk gamle setra Gransjøberget, elgkjøtt. godt kjøtt som vi nyter godt av, sier og skapt et pusterom Jegeren Marianne Marianne. Det var et veddemål som gjorde at der gjester og jegere kan Marianne i sin tid ble jeger. Hun ble Pølsemakeriet oppleve skogen gjennom utfordret av en jaktinteressert kollega, – De første årene hadde vi masse elg etter jakta. Mye mer enn vi trengte. og ble med på skytebanen. smaker, sæterliv og jakt. Tekst: Marianne Vangsøy Foto: Geir Wikse

N

år vi kommer hit til sætra senker vi skuldrene og puster inn skogens ro, sier Marianne SmittAmundsen Wimmer. Hun er skogeier, og har ansvar for driften av over 25 000 mål skog i Elverum. – Skogen har for meg med årene blitt mer enn ren drift. Det er også selve opplevelsen av skogen, sier skogforvalteren. Dette ville hun at folk skulle få tilgang til, og har sammen med mannen Hans Wimmer bygget opp Gransjøberget. Paret tar oss imot på den idylliske sætra. Grånet skigard og grantrær så langt øyet kan se rammer inn den vakre åpne vollen med gamle seterbygninger.

Sæterliv

Det var her på sætra det hele begynte. – Gransjøberget er selve hjertet i satsinga vår, sier de to stolt og ser på hverandre. – Dette er jobben vår, hobbyen vår og livet vårt. Det er her det startet og det er nok her det slutter en dag og, ler Hans. Nå er de nominert til prisen «Årets lokalmatgründer 2020» for

– Det ble jo bare blink! Det var kjempe­artig, sier Marianne, som senere ble leder av det lokale jaktlaget. Jaktlaget begynte å bruke Gransjøberget sæter, og de kunne nå ta med seg gjestejegere i jaktsesongen. Paret ønsket også å bruke sætra hele sommersesongen. – Vi fikk forespørsler fra folk som ville bruke stedet, og fant ut at vi måtte tilby mer plass, sier Marianne. De driftige gründerne fikk flyttet opp et seterhus fra Folldal og kjøpte en diger låve som ble plukket fra hverandre og flyttet fra Hernes og opp til Gransjøberget. – Nå har vi soveplass for 12, og bespisning til over 50 mennesker, sier Hans. Den gamle låven ble ombygget med ny mesanin, store vindusflater og en helt ny vedfyrt baksteovn.

Kjærlighet til skogen

De er begge skogbrukere. Marianne driver med skogeiendom, og Hans jobber i et selskap som kjøper tømmer. Felles er at de begge har en enorm kjærlighet til skogen. – Vi ønsker å utnytte utmarksressursen ved å formidle opplevelsen av skogen, sier Marianne. Dette var utgangspunktet for at de ville skape noe sammen. Og så elgen da.

Så da måtte vi jo lage noe av alt det deilige kjøttet, ler Marianne. Og slik begynte de å utvikle produkter av elg. Elgkarbonader, elgpølser, speket elg og elgsylte i samarbeid med Hedmarks første kvinnelig pølsemaker, Hallgerd Tronsmoen. Alt produseres i pølsemakeriet som Marianne og Hans har bygget opp på gården sin i Hernes der de bor.

Sæterliv

Tilbake på sætra setter Hans og Marianne seg ned i godstolene foran det store vinduet i låven, og nyter utsikten til det de har brukt store deler av livet sitt på å skape sammen. – Jeg tror grunnen til at vi er der vi er i dag er at vi har utnyttet det vi allerede hadde rundt. Vi har bygget stein for stein, sier Marianne. De ser på hverandre og oppsummerer:

GRANSJØBERGET SÆTER OG VILTKJØKKEN ● Startet i 2004 ● Viltkjøkkenet startet 2018 ● Drives av Marianne Smitt-Amundsen Wimmer og Hans Wimmer ● Eget pølsemakeri med salg av produkter ● Utleie av Gransjøberget sæter med bl.a. overnatting, selskap og jakt og fiske ● Leverer til: Utvalgte butikker, serveringssteder og REKO-ringer ● Omsetning i 2019: 1,6 millioner ● Les mer på: www.gransjoberget.no – Nå har vi tatt over skogen, satt i stand hele dette tunet, alle bygningene … restaurert et helt våningshus på gården, satt i stand et stabbur og bygget et helt nytt pølsemakeri. Jeg tror vi er ferdig med å bygge nå, ler Marianne. Rammeverket er på plass. – Nå får vi bruke resten av livet til å drifte, sier Marianne. Og vedlikeholde da! legger Hans til og trekker pusten dypt.

«Elgen går fritt og naturlig rundt i skogen og forsyner seg av alt det gode den finner der. Den blir skutt der og da, midt i matfatet. Det gir fantastisk godt kjøtt som vi nyter godt av.» MARIANNE SMITT-AMUNDSEN WIMMER


AVLYST

DYRSKU’N 2020

Takk

for at dere står på hver eneste dag

I generasjoner har norske bønder jobbet hardt for at vi skal få god og trygg mat på bordet. Nå har vi fått en kraftig påminnelse om hvor sårbar verden er, og at ingen ting er en selvfølge. Det er på tide å snakke opp norsk matproduksjon. Det er på tide å si tusen takk til norske bønder.

www.fjossystemer.no

Øst 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 ost@fjossystemer.no

Sør 3178 Våle Tlf. 33 30 69 61 sor@fjossystemer.no

Vest 4365 Nærbø Tlf. 51 43 39 60 vest@fjossystemer.no

Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf. 57 86 25 05 nordvest@fjossystemer.no

Midt 7473 Trondheim Tlf. 72 89 41 00 midt@fjossystemer.no

Bygg 2634 Fåvang Tlf. 61 28 35 00 bygg@fjossystemer.no

53


54

DYRSKU’N 2020

AVLYST

MIDSUMMER AS

STERKE SAKER: Alex Bouché startet å produsere hot sauce på sitt eget kjøkken, i dag produserer Midsummer 6000–7000 flasker i måneden.

 FINALIST TIL ÅRETS LOKALMATGRÜNDER 2020:

Unorsk saus med helnorske råvarer I et gartneri på Jæren står struttende chili og rekker tunge til de klassiske tomatene, kanskje litt stolte over at de spiller hoved­ rollen i et unikt samarbeid om norsk hot sauce? Tekst: Marit Dahlviken Hagen Foto: Geir Wikse

D

et er en uvanlig het sommer­dag i Stavanger, så hva passer vel bedre enn å banke på hos en av byens hotteste bedrifter? I en smal og trivelig bygate markerer et stort løve­emblem inngangen til Midsummer, der gründer Alex Bouché viser vei inn i sin fermenteringsverden. – Alt som er godt, er fermentert: ost, spekemat, øl ... og hot sauce! hevder mannen bak Midsummers lille forretningseventyr.

Selvlært entusiast

Den tilbakeholdne gründeren har ingen bakgrunn fra verken kokkefag eller matindustri, men kaller seg en nerd som elsker gastronomi og tidkrevende prosesser. Han mente hot sauce var et lite utforsket område, og i 2016

kastet han seg over oppgaven med å fremstille noe ingen hadde smakt før. – Det startet på kjøkkenet i en liten leilighet 2016, men da skap og skuffer begynte å fylles opp av krukker og kar med fermenterte eksperimenter sa samboeren stopp, så da ble det fabrikk her midt i Stavanger, flirer sausgründeren. Glass med mystiske ingredienser, og store dunker med vannlås står side om side i det som minner om et laboratorium. Alex viser frem innhold som syder og bobler og avgir sterke, men friske dufter. Fermentering er en gjæringsprosess som brukes til foredling og konservering, og her testes metoden på alt fra hvitløk til poteter. Innerst i rommet står det som er basen til Midsummers «flagship-saus», en knallrød grøtete masse bestående av knust chili og salt. – Den sausen vi selger mest av har ni måneders lagring, men denne «mashen» er lagret lenger, og kommer til å brukes i en «special edition», forklarer Alex. For fermentering handler om tid. Derfor produserer Midsummer også eksklusive sauser med lengre lagringstid, i begrensede opplag. I dag leverer den lille bedriften hot sauce til 300 butikker rundt om i landet, og via nettbutikk havner mange flasker i land som Kina og USA.

Lokaldyrket chili

Men hvordan gjøre suksess med et så unorsk produkt som hot sauce? På jakt etter gode og kortreiste råvarer begynte Alex å lete etter et lokalt gartneri som kunne dyrke store mengder av chilitypen habanero. Gartneriet som bet på utfordringen er ingen småskalaprodusent. Miljøgartneriet, sør for Stavanger, er et av Norges største gartnerier med 77 000 kvadratmeter som huser produksjon av tomater, paprika – og nå chili. – Vi vil gjerne samarbeide med både små og store bedrifter, og heier på Midsummer, sier Kåre Wiig, som driver gartneriet, og som i fjor leverte ett tonn habanero til hot sauce-produsenten. – Samarbeidet med Miljøgartneriet har vært utrolig bra, spesielt da vi var nyoppstartet. De har hjulpet oss med å komme ut med et skikkelig produkt, sier Alex Bouché.

Vil skille seg ut

Grunnen til at Midsummer har lykkes mener Alex er at de har klart å skille seg ut med et kvalitetsprodukt som ikke fantes i markedet. I profileringen er han bevisst på skyve produktene foran seg og fotografen kan bare glemme å få

● Stiftet i 2016 ● Sysselsetter i dag 1,5 årsverk ● Drives av Alex Bouché ● Holder til i Stavanger ● Produserer hot sauce og eksperimenterer med fermentering ● Midsummers «flagship»-saus er i 300 norske butikker ● Nettbutikk som leverer til alle land ● Omsetning i 2019: 1,3 millioner ● Les mer om produktene på www.midsummerhotsauce.com

MILJØGARTNERIET AS ● Veksthus oppført i 2009 ● Holder til i Kviamarka i Rogaland ● Eies av Kåre Wiig og agurk­ produsent Hallstein Aase ● 77 000 kvadratmeter med produksjon av tomater, snackspaprika og chili ● Energisamarbeid med nabo­ bedriften Tine Jæren ● Omsetning 2019: 75 millioner ● Les mer om Miljøgartneriet på http://miljogartneriet.no/hjem

et streit portrettbilde av mannen bak hot sauce-suksessen. – Vi har aldri vært opptatt av å vise fjeset vårt sammen med produktene vi setter ut i livet. Vi ønsker å markedsføre oss med godt håndverk og fortelle at god smak krever tid, forklarer han. At det norske markedet er klare for sterk saus, har Midsummer bevist. Men hva kan den lille flasken med gyllent orange innhold egentlig brukes til? – Hva kan den ikke brukes til? Hot sauce er et kondiment på linje med med salt og pepper og kan brukes på alt, avslutter smaksgründeren med et stort smil.

«Alt som er godt, er fermentert: ost, spekemat, øl ... og hot sauce! »  ALEX BOUCHÉ


AVLYST

55

DYRSKU’N 2020

Dyrskutilbud

trekk! s i r e g a d å nett, 10

Dyrsku p

Besøk oss eller kjøp på nett!

÷2p0e% isovner

på alle fra HETA

÷2p5e% isovner

på alle top fra Romo

Rabattkode:

dyrsku20

Gjelder fra 11. - 20. sept.

Otta 102 ed Kan fås mte kokepla

lengde

40cm ved

Dyrskupris kr 26 090,-

veil. 30 699,-

Ovalis G 02 A

Soria

med kleber med kleber Dyrskupris 32 490,Dyrskupris 24 290,veil. 46 390,-

÷15al% le

Tour 30

t antall

Begrense

veil. 32 490,-

på NK ovner fra

S-L 1000B Keramikk- og herregårdsovner fra Seljordvarme.no

S-L 900

DN 700 Swing Regin 500

Sjekk vårt utvalg av store peiser

Classic

Sort/Grå Kampanjepris: 7 990,-

edør

ed hev U-peis m

veil. 9 790,-

÷20%

ørte på lagerf estar Fir a fr r e ll e mod

÷15%

Magnum C

BS på alle M rer fy m o k d e v

veil. 20 590,-

Dyrskupris kr 17 490,-

÷15in% gsvare

.52.70

HEAT U 50

på bestill

÷15%

zapå alle pizner v ro e /bak

e komplett ÷20% på peispakker Romotop

Se vår bestselger: Kuplen 80

Dyrskupris kr 15 890,veil. 18 790,-

3-sidet løsning, veil. fra 57 903,-

Dyrskupris fra kr 46 323,Inneholder alt du trenger før ev. pussing/forblending

Offisiell

Dyrsku’n sponsor

Peisovn med sideglass og 4m komplett stålpipe = 5m totallengde. Kampanjepris kr 20 990,veil. 24 990,-

Uniq 37, sokkel 1 u/friskluft Dyrskupris kr 10 990,-

veil. 13 190,-

Bånn

en!

utikk b t t e n i s gas

Vi tar forbehold om trykkfeil og feil på priser i denne annonsen

Peiser | Piper | Ovner | Matovn | Utevarme Steinsrudvegen 7, 3840 Seljord | Tlf: 35 08 41 00 | post@seljordvarme.no

Vi leverer over hele Norge!


56

DYRSKU’N 2020

AVLYST

FARMTRAC 100 % elektrisk fra 255.000,-

Markedets sterkste 20 Hester fra 265.000,FARMTRAC Diesel traktorer fra 89.000,-

Hjullastere og teleskoplastere fra Tyske Thaler

Pris fra.: Ex mva og frakt

8 600,-

11 800,-

16 400,-

37 300,-

26 900,-

14 900,-

13 500,-

3 900,-

Importør: Elmaas AS • St Hallvards vei 21 • 3414 Lierstranda • Tlf. + 47 46 89 31 51 • www.elmaas.no

Åpent hus med gode tilbud 25 Februar

Gode tilbud hos Aase Landbruk Ta kontakt for en hyggelig handel

____

tt agnet se Gratis m p før ved kjø 0 02 01.11 2

Alle besøkende er med i trekning av 1. stk McCormick trø-traktor ____

Strautmann fullforvogner: Når du vil ha kvalitet kjøper du Strautmann Vertimix fullfor blander

25 FEBRUAR OPENT HUS SJÅ Strautmann lessevogner: AASE LANDBRUK Forhandlere:

Mat servering ____

Om du Fra ønsker god kuttelengede kl 10.00-20.00 på gresset velger du Strautmann. CFS (constant flow system) ____ beste innmatingen på markedet. Vi skreddersyr vognen du trenger.

Opent hus og gode tilbud på alle våre avdelinger

Sandnes: Kvålveien 4323og Sandnes, Forsesongpriser redskap,6,traktor rekvisita tlf. 51 60 14 00 Haugalandet: Haukelivegen 5574 Skjold, tlf. 48 01 87 65 Avd Sandnes Kvålveien 6 tlf 46 81 35, 51 28

Me snakkes sjå Aasen

Sørlandet: Setesdalsvegen 800, 4720 Hægeland, tlf. 38 15 34 00 Nord Vestlandet/Møre og Romsdal: E 39, Sande i Sunnfjord, tlf. 99 09 88 50 Avd Hægeland Stesdalsvegen 888 tlf 46 95 51 82 Midtre Vestlandet: Real Maskin, Øvre Mjøs 100, 5939 Sletta, tlf. 97 67 08 27 Avd Sande i :sunnfjord tlf 48 00 64 97 Trøndelag Omli Landbruksverksted: Viosen- 7760 Snåsa, tlf. 48 23 20 11 Viken: Elmaas AS St Halvardsvei 21, 3414 Lierstranda, tlf. 46 89 31 51 For innom andre og steder i landet Kom gjør et kupp! kontakt Avd Sandnes på 51 60 14 00 Avd Skjold Haukelivegen 357 tlf 46 94 81 31

Maschio maskiner:

Stort utvalg med jordfresere, skålharver, såmaskiner, beitepussere med mer l 20-25% på lagerførte maskiner l

Sjekk ut Aase Landbruk på facebook, vi har spennende nyheter, og konkurranser med flotte premier !!!

Aase Landbruk Aase Kvålveien Landbruk 6

Sandnes Kvålveien4392 6, 4392 Sandnes www.aase-landbruk.as www.aase-landbruk.as post@aase-landbruk.as sentralbord 46 81 51 28 sentralbord: 51 60 14 00


AVLYST

DYRSKU’N 2020

Mistar inntekter frå Dyrsku'n

57

INGEN DUGNAD: Fotballaga i Seljord IL har til vanleg kioskvakter under Dyrsku’n, men i år kjem ikkje dugnadsinntektene.

Under Dyrsku’n fyller lag og foreiningar 1500 vakter med serviceinnstilte menneske. Dette arbeidet gir kjærkomne tilskot til aktivitetar innan både idrett og kultur. Tekst: Marit Dahlviken Hagen ◆ Foto: Tun Byrå

D

yrsku’n er sjølve livsnerva til Seljord IL! Vi mistar eit overskot på 1,2 millionar, og det er mykje pengar for eit lite idrettslag, seier leiar i Seljord IL, Tellef Solås.

– Vi er difor svært tilfredse med at regjeringa no har løyvd øyremerka midlar til vår sektor. Seljord IL har hatt vakter på Dyrsku’n i 43 år. Kvart år har 500 medlemmar av idrettslaget vore i sving


58

DYRSKU’N 2020

AVLYST

under Dyrsku’n. Inntektene går til å drifte anlegg, som kunstgrasbana i Seljord, og bidrar til å halde kontingenten låg.

Tradisjonsrikt samarbeid

Dyrsku’n sitt samarbeid med lag og foreiningar har lange og solide tradisjonar. Grendelag, Raudekrossen, skuleklassar, kor og idrettslag frå både Seljord og andre plassar i Telemark fyller kvart år 1500 vakter på Dyrsku’n. Det er parkeringsvakter, serveringspersonale og folk som ryddar søppel, arbeidsoppgåver som er ein viktig del av tannhjulet til Dyrsku’n. Dei som jobbar dugnad for laget sitt, er med på å skaffe viktige inntekter til lagkassa. IL Rein frå Haukeli skulle for fjerde år på rad servert mat i Storstogo i år. Nelly Hermansen, ansvarleg i IL Rein, er ikkje i tvil om kva Dyrsku’n betyr for det vesle idrettslaget. – Inntektene frå Dyrsku’n er fantastiske for oss. Ikkje minst er det letttente pengar samanlikna med anna dugnadsarbeid. Faktisk treng vi ikkje ha andre dugnader når vi får lov til å vere med på dette, seier Nelly. I år mistar dei 140  000–150  000 kroner i inntekter, pengar som skulle bidratt til utviding av lysløype, ny tråkkemaskin, og til å dekke trenaravgift for unge som trenar fotball og ski.

Glad for støtte

Både IL Rein og Seljord IL er svært godt tilfredse med at det no har kome støtteordningar. – Dette er svært viktige midlar for

INGEN MATSERVERING: Inger Johanne Tveito (frå venstre), Nelly Hermansen, Gunhild Hege Dalen og Marianne Hermansen frå IL Rein hadde gleda seg til å servere mat i Storstogo, men slik blir det ikkje i år.  Foto: Privat oss. Utan dette ville vi anten måtte lånt pengar eller skrua opp prisane i barneog ungdomsidretten. Dette håpar eg vi no slepp, slik at vi framleis kan jobbe for eit mangfaldig og godt tilbod

innan idretten, seier ein fornøgd leiar i Seljord IL, Tellef Solås. Tellef i Seljord og Nelly i IL Rein garanterer at dei saman med sine idrettslag er klare for å gjere ein nok

ein innsats i Storstogo ved neste anledning. – Vi trivast jo med den jobben vi gjer og er klare for Dyrsku’n 2021! seier Nelly Hermansen.

Har du bygninger med behov for vedlikehold? Enkelt Verdens mest solgte stillas Stabilt Typegodkjent Sikkert Lang levetid Konkurransedyktig Snart 50 år i Norge Verdens75mest stillas Layher år i solgte bransjen

Har du bygninger med behov for vedlikehold? Typegodkjent Lang levetid Siden i år ikke50 treffes år i Norge KomviSnart på Dyrskun, får dere innsåom ossrabatt Dyrsku ved å henvise på annonsen D til denne yrsku når 13dere -15-kontakter oss’n s Stand ept. A2 Kom 03 in oss p nom å 13-15 Dyrsku’n Stand sept. A203

LAYHER AS Tlf: 63 92 99 20 Epost: info@layher.no www.layher.no


AVLYST

DYRSKU’N 2020

59

godkalven.no - 908 26 618

Melketanker • • • • • •

100–300 l. Fleksible løsninger Større tanker kan leveres Hurtig og stabil kjøling Røring med autostopp Elektronisk kontrollpanel • Rustfritt stål • Enkelt renhold • Energieffektiv

Melketaxi

Kalvehytter med tak

• 10 hytter per modul • LxB 8,4x6,5 m • Galvanisert stål-

konstruksjon med hjul

• Tørt miljø • Bedre arbeidsmiljø • Selvbærende stålplater

UTFODRINGSGRINDAR

Det rätta utfodringssysteme

Fôringsgrinder for kalver

Hold deg oppdatert på siste nytt fra landbruket på www.landbruksnytt.no

• • • • • • •

Pasteurisering og kjøling Tanker fra 115–260 l. Enkelt renhold Store hjul med drift Trådløs doseringsarm Vippbart brett framme LED-lys framme

De tillgängliga möjligheterna sonliga önskningar om dina ka vill ha en H&L 100 Kalvamma sorts utfodringsgrindar du be är att ta rätt beslut idag, för a dina framtida möjligheter.

Ideelt for nybygg og ombygging av eksisterende fjøs - innvendig og utvendig bruk. Fast (F) eller variabel bredde med teleskop-løsning (T): 7 kalver (F) 2,44 m 6–8 kalver (T) 2,20–3,15 m 9–10 kalver (T) 3,16–3,80 m 11–12 kalver (T) 3,81–4,40 m

Hytter, innhegninger, utstyr og løsninger for stell av kalver

Processor 3000 Norskprodusert fullfôrmikser

I alla kalvstall – oavsett om d Iglo-systemet eller en traditio ombyggt stall- måste det finn ringssystem. När det är väl många onödiga steg varje mycket mer effektiv.

Säkerhet för kalvarna

Möjlighet för många ä

Maximal arbetseffektiv

Det här är viktiga faktorer nä Och som vanligt, du har mas mer med glädje ge dig råd i de att du ska veta exakt vad det som andra redan har gjort och


60

DYRSKU’N 2020

AVLYST

Vi har alternativ Dyrsku’n 2020 Messetilbud 10+11+12 September 2020 #Vanningsmaskiner i alle størrelser # Pumper til møkk og vann. # Ventiler og koblinger

Kontakt oss på telefon eller e-post!

Tlf. 33 30 86 60 - www.freberg.no - post@freberg.no


AVLYST

DYRSKU’N 2020

61

VAKKERT HANDVERK: Husflid, handverk og design har vore ein viktig del av Dyrsku’n i ei årrekke.

Hand i hand for husflid og handverk Dyrsku’n har frå 2020 utvida samarbeidet med VestTelemark Museum. Saman med Norges Husflidslag skal treparts-samarbeidet sikre at Husflidsutstillinga på Dyrsku’n fortset å vere landets største og viktigaste utstilling for handverk, husflid og design.

B

Tekst: Aina Kristiansen ◆ Foto: Helene Glanzberg og Guro Mæland

åde Vest-Telemark Museum og Norges Husflidslag har hatt eit samarbeid med Dyrsku’n på fleire felt i mange år allereie. – Nå som vi har fått prosjektleiinga for Husflidsutstillinga, tyder det at vi utvidar samarbeidet betydeleg, seier Dag Rorgemoen, direktør ved VestTelemark Museum. Husflidsutstillinga på Dyrsku’n er landets største og viktigaste utstilling for handverk og husflid, med fagleg vurdering av kvart einskild arbeid som vert sendt inn. Ho er godt etablert og eit sentralt tilbod på Dyrsku’n, noko Rorgemoen legg vekt på at er resultat av eit godt arbeid over mange år. – Me skal utvikle dette vidare og

vonar me kan styrke denne møtestaden for det mangfaldige feltet handverk/ husflid/folkekunst/kunsthandverk. – Skapargleda og interessa er stor, og kunnskapen og verdien om alt frå materialkvalitetar til teknikkar er viktig både for berekraft og næringsutvikling.

Smykkedesignar og prosjektleiar

Det er Marie Ridderhus som er ny prosjektleiar for husflidsutstillinga på Dyrsku’n. Sølvsmeden og smykkekunstnaren er oppvaksen på Ringerike, men er godt etablert i Rauland. Ho er òg godt kjent med tradisjonen det er å reise på Dyrsku’n. – Foreldra mine har begge vore engasjert i Husflidsutstillinga som

HUSFLIDSUTSTILLINGA

● Ein viktig formidlingsarena for norsk husflid, handverk og design. ● Gjev publikum innsyn i norske tradisjonar og syner korleis mange av dei enno lever. ● Den viktigaste visningsarenaen for mange dediserte handverkarar. ● Vest-Telemark Museum har ansvaret for handverksaktivitetane på Sterke Nils-tunet, Gongestogo og Husflidsutstillinga, kor dei syner fram både levande husflid og handverk, og utstilte produkt av handverkarar som utmerker seg med arbeidet sitt. ● Utstillinga viser også fram eit bredt utval innsendte produkt og gjenstandar frå Husflidstevlinga. både dommarar og utstillingsriggarar, så det er spanande for meg å få innsikt i denne store og viktige utstillingsarenaen. Fram til i år har ho jobba med smykkeproduksjon på sitt eige verkstad

i Rauland, og det var òg her ho tok bachelorgraden sin i tradisjonskunst. No skal ho arbeide med å løfte fram norsk husflid og handverk.

– Stort engasjement

Direktør i Norges Husflidslag, Marit Jacobsen, har stor tru på både samarbeidet og prosjektleiaren. – Marie Ridderhus har eit stort nettverk blant yngre utøvarar, er fagleg truverdig og viser eit stort engasjement for formidling av kvalitetshusflid og -handverk, seier ho. Dei tre partane har allereie hatt fleire møte og drøfta ulike tiltak for å gjere Dyrsku’n til ein enda meir interessant arena for eit breitt spekter av handverkarar. – Det er særleg behov for at også yngre utøvarar ser dette som ein stad å syne fram sine arbeider, seier Jacobsen.

Kan vere starten på noko stort

Akkurat det er noko den nye prosjektleiaren er oppteken av. Ho synest det er utruleg spanande å sjå arbeid frå unge handverkarar og har ei klar melding til


62

DYRSKU’N 2020

AVLYST

KUNSTHANDVERK: Det ligg mykje arbeid bak ein god og vakker kniv.

PROSJEKTLEIAR: Marie Ridderhus er sølvsmed og smykkedesignar.

alle handverkstalent der ute: – Vi treng deg, handverksspire! Dyrsku’n er ein flott arena, med mange husflid-, handverk- og designinteresserte besøkande. Ridderhus seier det er stort i seg sjølv å få ei god plassering på Dyrsku’n, men det kan òg vere starten på noko enda større. – Korleis kan du få vite at du er eit talent om du ikkje får ei fagleg bedømming av produkta dine? Ho legg vekt på at ein som handverkar er heilt avhengig av å få tilbakemeldingar på arbeidet for å vite om det held ein viss kvalitetsmessig standard. – Eg er handverkar sjølv og veit at ei ærleg tilbakemelding er viktig for å kunne tilpasse, forbetre og utvikle arbeidet, forklarar ho.

Vil rekruttere breitt

Jacobsen seier erfaringa deira i arbeid med ungdom, er at dei lett lar seg engasjere i handverk om dei har gode førebilete og lærarar. – Difor er dei «gamle» som har erfaring, mykje kunnskap og «historia i fingrane» så viktige. Det er gjerne dei teknikkane som kanskje blir oppfatta som dei særaste, som skapar mest og djupast interesse hos dei yngre av oss, seier ho. Direktøren seier dei no skal satse på å rekruttere deltakarar breitt. Dei vil òg sikre at dei som har delteke fleire gongar tidlegare, framleis tykkjer tevlinga og utstillinga er utviklande og givande å arbeide fram mot. Rorgemoen forklarer at Norges Husflidslag er ein viktig samarbeidspart i utviklinga av utstillinga, med kontaktnettet sitt ut i fagmiljøa og den store medlemsorganisasjonen. Det er òg dei som framleis har det faglege ansvaret for sjølve dømminga, og dommarane i tevlinga skal dømme produkta ut ifrå sin faglege ståstad. – Dei set sin individuelle estetiske sans til side, så handverkarane veit at dei vert dømt på eit nøytralt grunnlag, fortel Ridderhus. Jacobsen i Norges Husflidslag trur samarbeidet vil gjere nytte av det beste frå alle tre partane. – Samarbeid med fagfolk og gode formidlarar frå museet og deira nettverk er difor eit stort føremon for Dysku’n og oss i Norges Husflidslag framover, seier ho.

I ASKERBUNAD: Marit Jacobsen i Norges Husflidslag. Foto: Norges Husflidslag

Høgt fagleg nivå

Vest-Telemark Museum har lang erfa-

ring med kulturformidling i ulike samanhengar. Kombinert med den faglege tyngda til Norges Husflidslag når det kjem til husflid og handverk og Dyrsku’n som profesjonell arrangør, kan vi forvente ei utstilling som fortset å halde eit høgt fagleg og utstillingsteknisk nivå, seier prosjektleiaren. No gler ho seg til å hente inn spanande utstillarar, motivere folk over heile landet til å sende inn bidrag til Husflidstevlinga, koordinere aktivitetar på Sterke Nils-tunet og i Hall B, samt syte for at formidlingsarbeidet held høg kvalitet. – Vi håper at erfaringa vår kan bidra med mange interessante utstillingstema som kastar lys over aktuelle tema innan norsk husflid, handverk og design, seier ho.

2021 blir smedens år

Dyrsku’n er ein stor handelsplass, og med så mange besøkande har alle dei tre samarbeidspartnarane ei unik moglegheit til å nå ut til mange med kunnskap og inspirasjon. Vest-Telemark Museum har ei viktig rolle for å sikre forståing for handverk og husflid i framtida. Det skal dei gjere gjennom levande formidling, blant anna på Dyrskuplassen. – Vi jobbar dagleg med å formidle norsk kultur og tradisjon, og til neste år gler vi oss til å vise fram korleis dagens smed jobbar, kor mangfaldige arbeidsoppgåvene kan vere og at mange framleis sett pris på godt handverk og kvalitet, seier Ridderhus.

Haldbart og berekraftig

Jacobsen fortel at Norges Husflidslag har «Holdbart» som satsingsområde fram mot 2022. – Godt handverk er haldbart handverk. Folk flest treng meir kunnskap om både handverket i seg sjølv og, ikkje minst, materiala som blir nytta og kva som egner seg til kva, seier ho. Dysku’n er ein veldig viktig arena for å nå breitt ut med bodskapen i satsinga, som mellom anna er å ta vare på det ein har, lære seg å reparere, kjøpe kvalitet, helst norsk handverk av «kortreiste», norske materiale. – Gjennom eit godt samarbeid med Vest-Telemark Museum og Dyrsku’n, ynskjer vi å få fram at godt handverk og ikkje minst historiene som ligg bak husflids- og handverkstradisjonane, er med på å gjere oss til eit meir berekraftig samfunn, seier Jacobsen.


AVLYST

DYRSKU’N 2020

EN LANGSIKTIG PARTNER TIL VESTFOLD OG TELEMARK-LANDBRUKET For oss i Bergan Maskinsalg har Dyrsku’n vært årets viktigste møteplass siden vi deltok for første gang i 1985. Derfor ser vi fram til og møtes på ny i 2021. Bergan Maskinsalg ble etablert i 1985 og har siden den gang vokst til å bli en av de største leverandørene av landbruksmaskiner i Vestfold og Telemark. Vi har 19 ansatte inklusive to lærlinger, og omsatte i 2019 for 75 millioner kroner. Den største andelen av omsetningen kommer fra CLAAS, en solid familieeid leverandør av høstemaskiner og traktorer, som vi har ført her i distriktet helt siden starten i 1985. I tillegg til CLAAS har vi en rekke andre anerkjente leverandører, og nettopp det gjør at vi kan tilby et stort utvalg av maskiner og redskap for jord- og skogbruk, entreprenør- og kommunaldrift. Kom gjerne innom oss på våre avdelinger på Sem eller i Bø for en hyggelig maskinprat, eller besøk www.bms.as. 2020, året vi feirer vårt 35 årsjubileum, ble ikke som vi hadde tenkt, men det blir likevel minneverdig for oss. Vi har like stor glede av å selge små som store maskiner, og setter ekstra stor pris på kundene som velger oss igjen og igjen. På Jarlsberg Hovedgård fikk vi i år æren

I 1997 stod gårdsbestyre r Egil Samnøy sammen med daglig leder Aage Bergan og posert e for fotografen i Tønsbe rgs Blad. 23 år senere er Egil fortsatt mannen på treskeren, mens Fredri k har overtatt roret og er mannen foran skjæ rebordet.

å levere ny tresker, og som i 1997 (avisutklipp) er det snakk om landets største – målt i skjærebordsbredde. Takk for tilliten, og lykke til med årets innhøsting til alle!

BMS Bergan Maskinsalg AS

63


64

DYRSKU’N 2020

AVLYST

Saman sidan 1866 Sparebanken DIN er ein nær og viktig samarbeidspartnar til Dyrsku’n i Seljord. I tøffe tider er det ekstra godt å ha ein god støttespelar på laget. Sparebanken og Dyrsku’n har halde saman sidan starten i 1866.

V

i er utruleg glade for samarbeidet med Sparebanken DIN, seier dagleg leiar i Dyrsku’n, Geir Helge

Espedalen. – I desse krevjande tider er det ekstra viktig med ein stødig og god støttespelar, og det har vi verkeleg i vår lokale bank, Sparebanken DIN, seier han. Samarbeidet starta i si tid med Seljord Sparebank, som etter fusjonen med Bø Sparebank fekk namnet Sparebanken DIN. Banken har seinare utvida med avdelingskontor i Åmot og Skien og står fram som solid og godt rusta for framtida. – Vi er utruleg glade for å kunne vere ein god støttespelar for nettopp Dyrsku’n. Dyrsku’n er ein av bankens største samarbeidspartnarar og ein

SAMARBEID: Ben Roger Elvenes (t.v.) og Geir Helge Espedalen er glade for å vidareføre det lange samarbeidet mellom Sparebanken DIN og Dyrsku’n. sentral arena for utvikling, seier banksjef i Sparebanken DIN, Ben Roger Elvenes.

– Dyrsku’n har lange tradisjonar og er ein viktig møtestad og kunnskaps­ arena både for utstillarar og publikum.

Som lokalbank er Sparebanken DIN stolt samarbeidspartnar, og vi gler oss til utviklinga i åra framover.

Matten som suger! Dyrskupakke

TILBUD AVLS- OG INTERESSEORGANISASJON FOR KJØTTFEPRODUSENTER.

Stor, mellomstor og liten matte KUN KR:

Du mø ter på Dyr oss sku neste ’n år! 3-

LA

1.590,-

GS GLASS

Norsk storfekjøtt er i særklasse i verdenssammenheng. Vi har en unik mulighet til å produsere kjøtt på lokale, naturgitte ressurser i store deler av vårt langstrakte land.

Ordpris kr. 1.945,-

I TYR jobber vi kontinuerlig for å bedre vilkårene i kjøttfenæringen og synliggjøre ammekuas betydning for samfunnet. Vi jobber for alle kjøttfeprodusenter - uavhengig av driftsopplegg og rase. Norsk avlsarbeid på kjøttfe baserer seg på sunne og bærekraftige verdier som gir friske og robuste dyr. Stor kapasitet til grovfôropptak og optimal utnyttelse av våre grasressurser gjør at ammekua er en del av løsningen på de klimatiske utfordringene vi står overfor.

Beige

Grå

Er du medlem i TYR er du med å sørge for at vi kan utføre vårt viktige arbeid! Lyst til å vite mer om oss? Du finner mer informasjon på www.tyr.no.

NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON Bærekraftig og lønnsom

Bestilling sendes til: post@devlon.no


AVLYST

65

DYRSKU’N 2020

NORGES MEST SOLGTE STILLAS

PRODUSERT I NORGE

+ Lav vekt og få komponenter + Enkel og rask montering + Solid utførelse og lang levetid + Finér- eller komposittplattformer + Omgående levering + Vi sender i hele landet + Vi selger over 220 000 m2 stillas årlig + Fornøyde brukere + SINTEF-sertifisert

Gjør et kupp!

TILBUD

Vi har gode tilbud på alle våre stillaspakker!

Gjelder fra 3.-15. september

Arbeidshøyde ca. 7 m

Arbeidshøyde ca. 11 m

Jamax Landbrukspakke

Lengde 15 m

Jamax Landbrukspakke kan bygges enten som Byggmesterpakke på 82,5 m2 eller som en Gavlpakke på 73,5 m2. Først i Norge med SINTEF-sertifisert stillas!

Stillassystemer Stillassystemer

Rullestillas Rullestillas

Lengde 9 m

Pris kun kr 40.400, (eks. mva.) Bestill på alutec.no eller tlf. 56 30 41 00

Flytebrygger Flytebrygger

ALUTEC AS || Industrivegen Industrivegen 43 || OS 5210 OS OS ALUTEC ALUTEC AS | Industrivegen AS 43 | 5210 43 5210 56 00 30 41 41 00 || info@alutec.no info@alutec.no alutec.no 56 30 41 56 30 | info@alutec.no 00 | alutec.no || alutec.no


66

DYRSKU’N 2020

AVLYST

DYRSKUTILBUD HOS EIKSENTERET SELJORD TORSDAG 10/9, FREDAG 11/9 OG LØRDAG 12/9

VARMTVANNSVASKER MH 4M

29.000 UTSTYRSFINANSIERING

Kjøper du MF 5713S nå, får du med fjæra framaksel på kjøpet!

PRIS

LEIEPRIS 60 MND.

29.000,-

697,- ekskl. mva

ekskl. mva

Inkl. forsikring, fakturagebyr og etableringsgebyr.

Dyrskutilbud på snøfresere fra Dalen!

FLERE GODE , TILBUD I BUTIKKEN VELKOMMEN!

Dyrskutilbud på vedmaskin!

÷10%

PÅ SNØFRESERE FRA HUSQVARNA

19.900

8.800

inkl. mva

inkl. mva

MOTORSAG 550XPG MARK II 13” X-CUT

Eiksenteret Seljord Århusmoen 2, 3840 Seljord Tlf. 35 02 49 27

AUTOMOWER AM 420

ÅPNINGSTIDER : 10-12. SEPTEMBER 08.00 –18.00


AVLYST

DYRSKU’N 2020

67

JAKT/ JAKT/ SIKRINGSRADIO

SIKRINGSRADIO 

   

Er du pĂĽ jakt etter en jobb i landbruket? Agrojobb er landbrukets stillingsmarked, og presenterer til en hver tid spennende jobbmuligheter tilknyttet landbruket. www.agrojobb.no - Din neste jobb starter her!

+ alt av

    tilleggsog ekstrautstyr    

Bil Styling AS - spesialisert pü stigtrinn, veltebøyler kufanger, takrails, takstativ fangerbeskyttere, krom E Merket ekstralys, arbeidslys og mye mer. Markedets beste priser!

       

             

BIL STYLING AS Tlf: 906 39 618 E-post: info@bilstyling-as.no

NORSKPRODUSERTE SKINN SIDAN 1951 - Me tar i mot skinn for beredning - Hentar returskinn pĂĽ dei fleste slakteri - Velg kun ut dei beste rĂĽvarene til beredning

FABRIKKUTSALG I Ă˜LENSVĂ…G, VELKOMMEN! MAN- TOR 10-16 / FRE 10-17 / LĂ˜R 11-14

BJOAVEGEN 187 - 5582 Ă˜LENSVĂ…G TLF. 52 76 50 00 - GRANBERGGARVERI.NO

BORG MASKIN AS GRILLO CLIMBER

Norges tøffeste?

ANNOVI tørrgjødselspredere med spredeagggregat foran eller bak

GRILLO har et stort utvalg av proffklippere GRILLO produserer ogsĂĽ: Gresstrimmere Tohjulstraktorer Kombimaskiner SlĂĽmaskiner Dumpere mm

Fronthydraulikk fra

AIGNER eller SAUTER til de

fleste traktormerker

Se hele vareutvalget pĂĽ hjemmesiden vĂĽr!

www.borg-maskin.no

Ă˜stre Grendestøl 113

Tlf. 69 11 93 00 Mob. 48 22 70 25

Tlf 56 51 69 65

www.smalahovetunet.no

Ivar Løne AS pü Voss er landets einaste smalahoveprodusent. Me tilbyr god handlaga tradisjonsmat som smalahove, pinnakjøt, lønekorv, spekemat og mykje anna godt

VI HAR GODE TILBUD PĂ… FULLFORVOGNER TA KONTAKT

Salg av alle typar skinn og lĂŚr, engros-detalj


JOHN DEERE 6090M-6140M

John Deere 6090M-6140M er nå tilgjengelig med John Deere sin trinnløse girkasse AutoPowr. AutoPowr har 4 mekaniske hastigheter, noe som gjør den til en av de mest effektive trinnløse girkassene på markedet. Den er helt trinnløs fra stillestående til topphastighet – så du slipper å bytte gruppe eller gir underveis.

TA KONTAKT MED DIN LOKALE SALGSKONSULENT FOR MER INFORMASJON

Partikjøp!

Kombitank

- Begrenset antall

- for diesel og AdBlue

John Deere knivslipemaskin

Cemo Mobile Easy kombitank diesel og AdBlue 12V 440/50 ltr

• Reduser kraftbruken på traktoren - spar drivstoff • Kniver som er skarpe og innehar riktig vinkel, er vesentlig for best mulig innhøstingsresultat • V.nr: MC201035

• Med 12V elektrisk pumpe • 4 meter dieselslange • Automatisk dyse • Med deksel • Godkjent for transport • Pumpe leverer 40 ltr/min • V.nr 10992

SPAR 4 186,-

17 240,-

17 488,-

21 426,-

Tilbudene gjelder fra torsdag 10. september t.o.m. lørdag 12. september

10%

på alle

Mid

SPAR 270,-

1 079,-

Gaupen hengere

1 349,-

NB! Bestillingstid på enkelte modeller

Muckboot Muckmaster mid/high

High

Alle priser er inkludert mva. Tilbudene gjelder 10/9 - 12/9, så langt beholdningen rekker. Forbehold om trykkfeil. Tilbudene gjelder hos disse Felleskjøpet butikkene: Hadeland, Eiker, Drammen, Gol, Kongsberg, Hønefoss, Modum, Numedal, Barkåker, Larvik, Skien og Bø i Telemark.

SPAR 300,-

1 199,-

• Fritidsstøvel i neopren • 100% vanntett • Temp. område +21° til –28° C • V.nr: 50311236/50311220

1 499,-

25% på Appetitt og Labb tørrfôr til hund og katt

felleskjopet.no

Klikk og hent i butikk

Profile for Dyrsku'n Arrangement AS

Dyrskuavisa 2020  

Dyrsku'n Arrangement AS

Dyrskuavisa 2020  

Dyrsku'n Arrangement AS

Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded