Dyrskuavisa 2021

Politisk triell

Dei tre statsministerkandidatane Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum møtest til heit debatt.

Årets unge bonde

2021

Potetbøndene Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand held stø kurs mot ei berekraftig framtid.

AVLYST

Verdas sprekaste geitebonde

For Marie Veslestaul var det aldri nokon tvil om at ho skulle bli geitebonde.

At ho skulle bli verdas beste ultratriatlet kom litt meir overraskande på ho.

ANNONSE

Foto: Haakon Sand

Alle auksjoner har en utropspris på

2

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

Dyrsku’n – viktigare enn nokon gong

«Annleisåret» kalla vi 2020, lite visste vi då om omfanget av pandemien som skulle kome til å prege samfunnet i lang tid. 2021 vart også eit «annleisår», og krisa den står vi framleis midt i. Ei krise vi skal reise oss frå, truleg med auka medvit om dei verdiane som verkeleg betyr noko for oss, skriv Aslak Snarteland.

Varmespiral

www.dyrskun.no www.facebook.no/dyrskun www.instagram.com/dyrskun

A

DYRSKU’N MED SI over 150 år gamle

ÅRS GARANTI *

Følg oss

5

Utgitt av

vgjerda om å avlyse Dyrsku’n for andre år på rad var krevjande.

Arrangementet involverer tusenvis av både utstillarar, dugnadsfolk, samarbeidspartnarar og gjester som alle ynskjer seg tilbake til Dyrsku’n. Det er også litt av grunnen til at ei avgjerd tilknytt Dyrsku’n måtte takast så tidleg. Varer skal bestillast for dei over 800 utstillarane, detaljer skal planleggast for over 2000 vakter og ikkje minst må programmet planleggast i god tid for Noregs største handels- og landbruksmesse. Vi har møtt stor forståing for den vanskelege avgjerda vi tok, og felles for dei mange attendemeldingane vi har fått, er at Dyrsku’n er sårt sakna og ein gler seg til vi atter kan samlast i Seljord i september.

EG TRUR PANDEMIEN har medført ei auka forståing for samfunnet vi lever i, kva vi har behov for og kva som verkeleg betyr noko. Folk vil oppleve nærleik og det rotekte og nettopp det er sjølve substansen i Dyrsku’n, som har vore møteplass og kunnskapsformidlar i over 150 år. Her er ein tett på naturen, kulturen og saken. Både før, under og etter arrangementet i september jobbar Dyrsku’n for utvikling, vekst og formidling innan våre kjerneområde.

Om formen har endra seg i takt med tida er ikkje Dyrsku’n sitt mål annleis frå då arrangementet blei etablera av staten i 1866 .

Gjennom debattar, foredrag, handel, formidling og rotekte opplevingar skal Dyrsku’n bidra til å skape større forståing, auka kunnskap og verdiskaping for norsk landbruks- og matproduksjon.

5

Det blir ingen Dyrsku på Dyrskuplassen i 2021, men vi ynskjer hjarteleg velkommen til Dyrsku’n 9.–11. september 2022.

Tun Media AS Postboks 9303 Grønland, 0135 Oslo Sentralbord: 21 31 44 00 Annonsar: 21 31 44 44 Redaktørar: Marianne Vangsøy marianne.vangsoy@tunmedia.no Yvonne Eilefstjønn yvonne@dyrskun.no Grafisk design: Ampersand studio Aina Kristiansen aina.kristiansen@tunmedia.no Opplag: 115.000 Trykk: Amedia Trykk Lillestrøm AS Dyrsku’n Arrangement AS nyttar nynorsk som sitt hovudspråk. Nokre av artiklane i avisa er likevel på bokmål, då desse kjem frå eksterne bidragsytarar. God lesing!

Aslak Snarteland. historie har store ambisjonar og planar for åra som kjem. På Noregs viktigaste mat- og landbruksmesse skal det debatterast sentrale tema innan berekraftig utvikling, det skal formidlast innovasjon i bransjen, så vel som norsk kultur og historie, og det skal leggast til rette for Noregs beste salsarena innan både lokalmat og ei rekke andre bransjar. Vi skal gje gjestene våre gode, rotekte opplevingar og vere ein sterk bidragsytar til auka verdiskaping for norsk landbruk- og matproduksjon.

I EIT ÅR kor vi ikkje kan møtast til folkefest i Seljord, håpar eg de finn glede i dei ulike sakene i avisa som alle representerer sentralt innhald for Dyrsku’n.

Les om årets unge flotte bønder som verkeleg satsar og har spennande tankar for framtida, intervju med smed Øivind Klaussen som representant for

Foto: Dyrsku’n handverket som ein svært viktig del av Dyrsku’n, den nokså utradisjonelle geitebonden Marie som også er ein merittert trippel ultra triatlon-deltakar, intervju med den nye konsernsjefen i Felleskjøpet og ikkje minst les om kva dei tre statsministerkandidatane meiner om satsing på landbruket i Noreg i åra som kjem.

VI GLER OSS til å ta tilbake møteplassen Dyrsku’n og ser fram til å møtast til god handel, spennande politiske debattar, kulturopplevingar, dyr- og husflidsutstillingar og Nordens største tivoli - ein skikkeleg folkefest i Seljord 9.–11 september 2022!

Aslak Snarteland

Styreleiar Dyrsku’n Arrangement AS

DYRSKU’N ● Arrangera årleg sidan 1866 ● 800 utstillarar ● 90.000 besøkande frå heile landet ● 165 dekar stort utstillingsområde ● Omsetjing blant utstillarane på cirka 500 millionar ● Har aktivitetar og tilbod innan landbruk, husdyr, mat, husflid, anlegg, kultur, foredrag og debattar ● Lunds tivoli, Nordens største tivoli, er årleg på plassen ● Genererer inntekter på 10 millionar til lag og foreiningar ● Eit stort antall skuleklasser besøker messa kvart år ● Besøkande i alle aldrar, med aktivitetar for heile familien

ÅRS GARANTI ** Pumpe

5x LEVETID ***

KVALITET SOM LØNNER SEG

MILJØ

Med Kärcher får du kraftige og solide høytrykksvaskere som leverer raske og utmerkede rengjøringsresultater igjen og igjen. */** 5 års garanti Når du kjøper en Kärcher høytrykksvasker skal du ikke være i tvil om kvaliteten. Vi gir derfor 5 års garanti på pumpen når maskinen gjennomgår årlig forebyggende vedlikehold. I tillegg gir vi 5 års garanti på varmespiralen i våre varmtvannsvaskere mot at du registrerer garantikortet og benytter vår systempleie som beskytter

*** 5 x levetid Våre EASY!Force høytrykkspistoler er utrustet med keramisk teknologi som sikrer opptil 5 x levetid sammenlignet med andre løsninger på markedet.

mot forkalkninger og korrosjon.

Miljø Våre varmtvannsvaskere har høy varmeeffekt som bidrar til redusert bruk av kjemikalier. I tillegg er de blant de med lavest dieselforbruk i markedet. Det gjør de både mer økonomiske og mer miljøvennlige i bruk.

EASY!FORCE

Ta kontakt med din forhandler for et godt tilbud! karcher.no

Uten navn 2 1

17.08.2021 15:04:56

3

4

DYRSKU’N 2021

AVLYST

Politisk triell om norsk landbruk Hvordan kan vi styrke selvforsyningen i Norge? Hva skal til for å øke lønn­ somheten for norske bønder? Hvordan bør landbruket forberede seg på et villere, våtere, men også tørrere klima?

Debattleder Erik Aasheim spør de tre statsministerkandidatene hvordan staten skal hjelpe bonden med å nå klima­målene vi har forpliktet oss til.

Dette spurte vi statsministerkandidatene om 1. Alle partiene vil ha trygg, norsk mat av topp kvalitet. Hva må gjøres for å styrke denne selvforsyningen?

2. Hva må gjøres for at bygdene skal bli enda mer levende og attraktive?

3. På hvilken måte kan et sterkt importvern bidra til å øke lønnsomheten av jordbruksarealene?

4. Hvordan kan man gi bonden større mulighet for lønnsom drift?

5. Klimaforskerne er tydelige på at det norske klimaet blir villere, våtere, men også tørrere.

Hvordan må bonden forberede seg på dette?

6. Norge har gjennom Paris-avtalen bundet seg til en rekke mål og forpliktelser for klimatil-

pasning. Hvordan kan staten hjelpe bonden med å tilpasse seg for å nå disse målene?

7. Det har vært mye fokus på dyrevelferd de siste månedene. Hva må gjøres for å sikre at dyrene lever under de forholdene de har krav på?

8. Vi ser mer og mer dyrking i byene. Det er salatproduksjon på grønne tak i storbyene.

Teknologien gir oss muligheter for vertikalt landbruk med kunstig lys i et kjellerlokale. På hvilken måte kan også byene være en del av løsningen?

9. Du møter en politisk tvilende bonde i heisen.

Du har ti sekunder på deg å overbevise hen om å stemme på deg. Hva sier du?

AVLYST

DYRSKU’N 2021

BEST IN

CLAAS

Erna Solberg (H) årene, og vi har en plan frem til 2025 med 100 prosent høyhastighetsbredbånd til hele landet.

1. Det er veldig viktig å huske at det meste av hverdagsmaten i Norge produseres i Norge. Vi er selvforsynt på veldig mye, som melkeprodukter, kjøtt, egg, poteter, gulrøtter og kål. I tillegg er 80 prosent av fôret som kyrne spiser norskprodusert. For 50 år siden produserte vi ikke matkorn i Norge, nå produserer vi 70 prosent i et normalår. Det er viktig å huske at når folk snakker om at selvforsyningsraten vår er på 50 prosent, så er det basert på hvilket kaloriinntak de har, og da begynner vi å snakke om det som ikke nødvendigvis er hverdagsmaten vår, men en del finforedlede produkter, sånn som raffinert ris. Jeg tror ikke vi kommer til å begynne med risproduksjon i Norge, det er i hvert fall lite sannsynlig. Sukker produserer vi ikke i Norge. Det samme gjelder hvetemel til pastalaging, som jo er en veldig fin type hvetemel. Så vi har jo en del ting som er naturlig å produsere i Norge. I tillegg har vi jo også en stor eksportnæring i fiskerinæringen, som ofte ikke regnes med når vi ser på hva vi produserer. Norge er faktisk nettoeksportør av mat.

2. Det er ingen tvil om at landbruket er en kjernedel av Distrikts- og Bygde-Norge. Men det er også viktig at landbruket gir grunnlag for andre typer arbeidsplasser enn bare produksjon av mat, for eksempel opplevelser og reiseliv, altså turisme.

Norge har en natur og plass som gjør at vi kan være attraktive også etter pandemien. De fleste gårdsbruk i Norge er deltidsgårdsbruk, da blir det viktig å ha gode rammebetingelser for privat næringsliv, altså gamle, klassiske virkemidler som dreier seg om godt utbygget samferdsel og godt bredbånd og nett. Vi har løftet Distrikts-Norge ekstremt de siste

3. Vi skal ha et sterkt nok importvern som gjør at vi kan nå målene for landbruket vårt. Men vi skal ikke ha et sterkere importvern enn det, fordi vi må også passe på at vi har tilgang på varer som ikke blir for dyre for folk på de områdene der vi ikke skal ha en stor norsk produksjon. Min opplevelse er at Senterpartiet ofte glemmer dette. Vanlige folk skal ha råd til å kjøpe ting og da er det ikke et mål at vi skal ha høyest mulig importvern. Men vi skal ha et godt nok importvern til at vi tar vare på det som er sensitive norske landbruksprodukter for å kunne utvikle landbruket i Norge.

4. For lønnsom drift må man ikke bare se på kostnadsbildet, men også på inntektsbildet. Det å sørge for at vi har lave kostnader, er en viktig rammebetingelse. At du driver effektivt, at vi sørger for at konkurransen i dagligvaremarkedet er god nok til at bonden også får god pris for det de faktisk produserer. Derfor er jo konkurransepolitikken en viktig del av landbrukspolitikken, og etter min mening dreier det seg om at dagligvarebransjen ikke sitter igjen med for mye marginer i forhold til de primære produsentene.

5. Vi må forberede oss på å jobbe opp kunnskapsnivået vårt for hvordan effektene kan være av det på norsk landbruksproduksjon. Vi må sørge for at vi har strategier dersom vi må kutte kornet tidligere, sånn at det kan gå til fôr-produksjon, at vi ser på hva som er alternativene når vi får styrtregn, at vi tar vare på jordsmonnet vårt, at vi passer på avrenningen, at vi passer på vollene våre. Det er veldig mange sånne tilpasningsting som er viktig for landbruket.

Men også kunnskap om mer robuste sorter, og dyrkningsteknikker, som passer både til våtere og tørrere klima.

6. For det første så skal vi jobbe sammen med dem om innovasjon og nyskapning knyt-

tet til teknikk og til teknologier som avls­ teknikk. Avlsteknikk er ganske viktig for å få ned metangassen fra kyr og sauer. Så er det selvfølgelig de investeringene som må gjøres i selve produksjonslokalene når det gjelder bruk av drivstoff og energi og løsninger på det. En del av disse tingene går tett inn i landbruksavtalen, og derfor var vi i årets landbruksavtale opptatt av å gi virkemidler mot det som var grønnere. Men nå stoppet jo årets landbruksavtale litt opp fordi jordbruket ikke ville forhandle mer.

7. For det første vil jeg si at de fleste i Norge som driver med dyrehold, driver det veldig godt, også målt mot veldig mange andre land. Så er klart at det alltid er noen som driver med noe de ikke burde drive med. Så er det også sånn at folk det går litt dårlig med i livet, kanskje ikke skjøtter dyr på en god nok måte. Mattilsynet har et omfattende tilsyn, og de skal fortsette og ha det. Kunnskapsoverføring er viktig, slik det kan gripes inn der det ikke er riktig skjøttet.

Nå jobber vi med en ny melding til Stortinget, der vi går dypt gjennom disse spørsmålene for å se på mulighetene våre. Kontroll kombinert med kompetanse er kjernen her. Tine og andre som kjøper inn, må også være tydelige overfor sine leverandører på hvilke krav de stiller.

Forbrukere kommer til å stille mer og mer krav. Jeg tror at folk kommer til å bli sensitive på om dyra har hatt det godt nok når de skal spise mat.

8. Det er jo ikke sånn at bare er landbruket er viktig. Det er viktig for folk som bor i byene å se det grønne og ha det grønt rundt seg. Det er faktisk viktig for miljø og klimaet i byene. Det kan bli en del av matvareproduksjonen i Norge, men ikke en veldig stor del, tror jeg.

9. Sjekk hva vi faktisk har gjort i vår regjeringsperiode og ikke hør på hva de andre sier om regjeringens politikk, da vil du se at vi hadde god inntektsutvikling. Mer enn det ville jeg ikke rekke å si.

Opptil 16,8% mindre drivstofforbruk Hos CLAAS har vi en ambisjon om å skape verdens beste landbruksmaskiner. Derfor har vi utviklet CEMOS. Et selvtenkende førerassistentsystem som optimerer traktorens dekktrykk, vektfordeling og motorturtall. Resultatet er en traktor som lever ut sitt fulle potensiale og leverer en drivstoffbesparelse opptil 16,8%. Det er en besparelse som kan merkes på bunnlinjen.

Er du klar til å utfordre en CLAAS? Så book en prøvetur hos din lokale forhandler på bestinclaas.no

5

DYRSKU’N 2021

AVLYST

Dyrsku tilbud

Jonas Gahr Støre (Ap)

1. Arbeiderpartiet vil øke selvforsyningsgraden vår til 50 prosent. At vi tar ansvar for å produsere vår egen mat, har mange fordeler. For det første kan vi kontrollere hvordan maten produseres, slik at vi kan holde råvarene naturlige og passe på at dyra blir godt behandlet. Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika i matproduksjonen.

Vi i Arbeiderpartiet har som mål å fortsette å være verdensledende på dette, spesielt i lys av at antibiotikaresistente bakterier spås å være en av de største truslene mot verdenshelsen.

For det andre må vi også klimatilpasse landbruket for å trygge selvforsyningen vår av mat. Allerede i dag ser vi at klimaendringene gjør det vanskeligere å drive jordbruk.

Ekstremværet vi har sett i Europa den siste tida, er et frampek på hva vi har i vente. I vår plan for landbruket er dette helt sentralt. I planen sier vi også at vi vil ta mer av landet i bruk til matproduksjon. Slik utvikler og beskytter vi selvforsyningen vår i årene som kommer.

For det tredje skaper norsk matproduksjon trygge og viktige arbeidsplasser i hele landet, hvis det legges til rette for det. Da må vi gjøre det gunstig å produsere mat i Norge, og ikke gjøre oss avhengige av import, slik denne regjeringen legger opp til. Bruddet i jordbruksoppgjøret, og det tilknyttede bondeopprøret, viser at det har blitt for vanskelig å være bonde i Norge, spesielt i distriktene. Derfor er det på tide med en ny kurs, og der må det bli vanlige arbeidsfolks tur.

2. Det er summen av det vi skaper i Norge, som danner grunnlaget for vår felles velferd, ikke bare det som skapes i de store byene, men selvfølgelig også i distriktene. Foran årets stortingsvalg har vi lansert Arbeiderpartiets mest offensive distriktspolitikk siden 1970-tallet, og lagt fram 60 tiltak for å skape jobber, styrke velferden og bygge mer distriktsvennlig infrastruktur. Hvis bygdene i Norge skal være et attraktivet steder å bo, må folk ha en jobb å gå til, gode skoler med

gode lærere og et trygt helsetilbud i nærheten.

Med dagens regjering har det blitt vanskeligere og mindre forutsigbart å bo på bygda.

Mindre trygghet, tap av arbeidsplasser til de store byene og dårligere velferdstilbud som følge av negativ befolkningsvekst er realiteten for mange distriktskommuner i landet vårt. Den utviklingen må vi få snudd.

Vi vil legge til rette for vekst i hele Norge. Det gjør vi gjennom å sørge for statlige arbeidsplasser over hele landet og desentraliserte utdanningstilbud, bygge ut nødvendig infrastruktur, fortsette differensieringen av arbeidsgiveravgiften, sikre at lokalsamfunnet får mer igjen av næringsutvikling, og mye, mye mer. Det viktigste er at vi lar distriktsperspektivet gjennomsyre alt vi gjør. Slik får vi likeverdige velferdstjenester over hele landet og skaper jobber og muligheter for vanlige folk i hele Norge.

3. Vi bør slå ring rundt et sterkt importvern for å sikre norske landbruksinteresser. Hovedavtalen for jordbruket, importvernet, eiendomslovgivningen og markedsordningene skal ligge til grunn for hvordan vi tollsetter import av varer fra jordbruket. Importvernet henger tett sammen med vår grad av selvforsyning, som i dag er for lav. Da kan toll være et verktøy for å minske import til Norge og bidra til økt lønnsomhet for våre egne jordbruksarealer. Vi må også vurdere å bruke prosenttoll der det er gunstig.

4. Norge trenger bonden! Å sørge for at mesteparten av maten vi spiser i Norge, også er produsert i Norge, vil gjøre det mer lønnsomt å være bonde i Norge. Men vi må også målrette tiltak mot deler av landbruket der det er nødvendig. For eksempel kan vi gi melkebønder bedre vilkår, spesielt i distriktene, ved å justere og senke kvotetaket, samtidig som vi ivaretar de som har tilpasset seg dagens høye nivå. Slike spesifikke tilpasninger for enkelte deler av landbruket virker kanskje små, men de utgjør store endringer for dem det gjelder, og i sum blir driften mer lønnsom.

Samtidig må vi passe på at lønna til bøndene ikke ligger bak resten av samfunnet. Det gapet må tettes, og regjeringas forslag i landbruksoppgjøret var åpenbart ikke godt nok.

5. Arbeiderpartiets landbruksplan legger mye vekt på dette spørsmålet. Vi vet at klimaendringene kommer til å gjøre landbruket spesielt utsatt for skader og kriser. Derfor ønsker vi å investere, utvikle og bygge ut grøfting, drenering og vannløp for å kunne takle store vannmengder.

Samtidig skal det bli flere perioder med tørt

vær. Da må vi, parallelt med å bygge anlegg for vannføring, også satse på og støtte oppunder nytt utstyr og nye systemer for vanning. Vi vil i tillegg gi midler til mer forskning på frukt-, bærog kornsorter som er tilpasset klimaendringene.

Klimatilpasning av landbruket kommer til å måtte foregå i mange år framover. Det er viktig at alle investeringer, ordninger og tiltak baserer seg på forutsigbarhet for bøndene.

LIVE LANDBRUKSMESSE

1. PW-H10 1408 (1-fas)

4. PW-H28 1713 (3-fas))

Levert med 8 meter høytrykksslange, spylepistol, enkel spylelanse, turbodyse og skumpålegger

Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel spylelanse og turbodyse

140 bar • 480 I/time • Art.nr. 132172

170 bar • 800 I/time • Art.nr. 132182

/ Veil. 13.586,-

7.950,-

eks mva

14.950,-

/ Veil. 28.948,-

eks mva

2. PW-H28 1408 (1-fas)

5. PW-H35 1813 (3-fas)

Levert med 15 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel spylelanse og turbodyse

Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel spylelanse og turbodyse

140 bar • 480 I/time • Art.nr. 132180

180 bar• 800 I/time • Art.nr. 131101

/ Veil. 25.462,-

11.950,-

eks mva

15.950,-

/ Veil. 36.640,-

eks mva

3. PW-H28 1309 (1-fas)

6. PW-H35 1915 (3-fas)

Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel spylelanse og turbodyse

Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel spylelanse og turbodyse

130 bar • 550 I/time • Art.nr. 132185

190 bar• 900 I/time • Art.nr. 131103

13.950,-

17.950,-

/ Veil. 27.770,-

eks mva

Bestill i dag!

Kompakt og effektiv renseteknologi for gråvatn frå mindre hus og hytter. Nå kan du lovleg få innlagt vatn på hytta utan å kople deg til det kommunale nettet.

Renseanlegget er enkelt å montere og rimeleg i innkjøp.

Komplett anlegg, R2, kr 45 000,-

Fullverdig rensing - kan sleppast ut i eigna resipient.

Enklare anlegg, F2, kr 11.500,For utslepp til spreiegrøft.

Ved samla sal til nabolag eller hytteforeining lagar me eige tilbod. Prisane gjeld for 2021.

Ring oss på 450 61 169 (Rune) www.telemarktechnologies.no

7. PW-H50 2017 (3-fas) Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel spylelanse og turbodyse

200 bar• 1020 I/time • Art.nr. 143083

/ Veil. 40.511,-

19.950,-

eks mva

8. PW-H90 1521 (3-fas) Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel spylelanse og turbodyse

150 bar• 1260 I/time • Art.nr. 131117

25.000,-

2 3 4

1

3 4

1

2

140 bar • 460 I/time • Art.nr. 146025

2.200,-

/ Veil. 4.675,-

3. 429/12 M

4. 440/12 M

2800 watt • Robust utstyr 4,5 mtr. sugeslange

3500 watt • Robust utstyr 4,5 mtr. sugeslange

Art.nr. 174408

Art.nr. 174410

eks mva

eks mva

25 meter høytrykk Art.nr. 230314

6.750,-

eks mva / Veil. 12.674,-

18 meter høytrykk

Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel spylelanse og turbodyse

Art.nr. 230310

5.950,-

eks mva / Veil. 11.199,-

11.600,-

eks mva

4. PW-C85 2021 (3-fas) Levert med 20 meter høytrykksslange, spylepistol, dobbel spylelanse og turbodyse

200 bar • 1260 I/time • Art.nr. 146098

15.600,-

/ Veil. 32.098,-

eks mva

3.490,2.990,/ Veil. 9.618,/ Veil. 8.684,-

HØYTRYKKSSPYLERE – KALDTVANN m/BENSIN MOTOR Levert med 10 meter høytrykksslange, spylepistol, enkel vaskelanse med multireg.dyse

180 bar • 660 I/time • Art.nr. 142181

11.950,-

/ Veil. 20.524,-

eks mva

PW-BENZ C H 2013 – 9,0 hk Levert med 10 meter høytrykksslange, spylepistol, enkel vaskelanse med multireg.dyse

200 bar • 900 I/time • Art.nr. 142179

190 bar • 900 I/time • Art.nr. 146093

/ Veil. 21.978,-

4 3

PW-BENZ C H 1811 – 6,5 hk

150 bar • 500 I/time • Art.nr. 146035

3. PW-C85 1915 (3-fas)

Art.nr. 174406

Art.nr. 230308

Slangetrommel for høytrykksvasker i rustfritt stål med automatisk inntrekk.

eks mva

Art.nr. 174405

eks mva

Levert med 12 meter høytrykksslange på slangerulle, spylepistol, enkel spylelanse med multireg.dyse og turbodyse

2.900,-

1500 watt • Robust utstyr Uttak for el-verktøy 4,5 mtr. sugeslange

eks mva

eks mva

/ Veil. 5.867,-

2. 515/12 TC

1500 watt • Robust utstyr 4,5 mtr. sugeslange

18 meter høytrykk

eks mva / Veil. 8.700,-

Levert med 12 meter høytrykksslange på slangerulle, spylepistol, enkel vaskelanse med multireg.dyse og turbodyse

1. 515/12

1.590,1.990, / Veil. 4.202,/ Veil. 4.844,-

4.450,1. PW-C23 1408 PLUSS (1-fas)

8

STØV-/VANNSUGERE

SLANGETROMLER Slangetrommel for høytrykksvasker i lakkert stål med automatisk inntrekk.

1 2

5 6 7

/ Veil. 39.376,-

BESØK VÅR LIVE LANDBRUKSMESSE PÅ WWW.MESSE.FOMA.NO HØYTRYKKSSPYLERE – KALDTVANN

/ Veil. 70.164,-

eks mva

eks mva

2. PW-C23 1508 PLUSS (1-fas)

Telemark Technologies AS leverer patenterte renseanlegg for gråvatn.

9 – 10 SEPTEMBER 2021

AUKSJON: Alle våre auksjoner har en utropspris på

7. Vi er stolte av å ha et helt delkapittel om dyrevelferd i partiprogrammet vårt. Det er en grunnleggende verdi for oss at alle dyr skal ha det godt, også i matproduksjonen. Debatten den siste tiden har vist oss at vi ikke har gode nok rutiner for å sikre dyrevelferden i landbruket. Det må vi gjøre noe med. Vi skal styrke Mattilsynet, både med midler og verktøy, vi skal gjøre veterinærtjenesten bedre i hele landet, og vi skal følge opp bransjens nullvisjon for alvorlige dyrevernsaker og andre dyrevernsprogrammer. Tragediene vi har sett omtalt den siste tiden, har komplekse forklaringer. Mange bønder jobber under stort press i lang tid helt alene. Et viktig tiltak er derfor å styrke det psykiske helsetilbudet i kommunene.

Innlagt vatn på hytta?

900 60 803

HER FÅR DU GODE TIPS! • MULIGHET FOR EN GOD HANDEL!

HØYTRYKKSSPYLERE – VARMTVANN

9. Norge trenger bonden, og jordbruket er en bærebjelke for bosetting, matforsyning og arbeidsplasser i hele landet. Den bærebjelken skal vi styrke gjennom bedre rammevilkår, økt lønnsomhet og tett samarbeid for å løse de største utfordringene. Vi i Ap mener at nå er det vanlige bønders tur!

DIREKTE TELEFON:

FORHANDLERE/LANDBRUKSFORHANDLERE OVER HELE LANDET

6. Arbeiderpartiet vil føre en aktiv næringspolitikk i regjering. Det inkluderer også landbruket.

Staten skal ta ansvar og risiko på vegne av bøndene, og legge til rette for omstillingen vi står overfor, slik vi har skissert over. Skal vi få til det grønne skiftet i landbruket, er vi helt avhengige av å samarbeide med bøndene. Når staten stiller opp med investeringer, må bøndene også gjennomføre tiltak for klimatilpasning. Hvis ikke risikerer vi at norsk landbruk ikke er klar for de store klimaendringene vi vet kommer.

8. Teknologi kommer til å spille en viktig rolle i alle typer klimaløsninger, også i landbruket, og vi vil satse på alle løsninger som kan spille positivt inn i klimakampen. Det gjelder også for urbane «landbruksløsninger» som salatproduksjon på hustakene i hovedstaden. Arbeiderpartiet er opptatt av å ha et bærekraftig landbruk i hele landet, og ny teknologi kommer til å utgjøre en stor forskjell framover, for eksempel i forskningen på frøsorter som er bedre rustet for framtidas klima.

7

DYRSKU’N 2021

AVLYST

07 MEDIA - Det tas forbehold om trykkfeil.

6

25 meter høytrykk Art.nr. 230316

8.950,-

eks mva / Veil. 14.270,-

16.950,-

/ Veil. 30.937,-

eks mva

PW-BENZ C H 2021 – 13,0 hk Levert med 10 meter høytrykksslange, spylepistol, enkel vaskelanse med multireg.dyse

200 bar • 1260 I/time • Art.nr. 142178

19.950,-

/ Veil. 38.856,-

eks mva

Foma Norge AS, Regnbuevn. 6, 1405 Langhus • Telefon: 64 91 70 00 • info@foma.no • www.foma.no

8

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

9

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og en satsing på jordbruket er avgjørende for å ha levende bygder.

1. Vi må investere mer i norsk matproduksjon, og det må økte budsjettbevilgninger til om vi skal utvikle den unike matproduksjonen vår. Vi må gjøre en rekke tiltak, bondens inntekt må opp, og vi må ha en landbrukspolitikk som gjør det lønnsomt å bruke arealer og beite i hele Norge. For å få økt produksjon av mat, må en satse på bonden, men også det rundt,for eksempel forsking og landbruksutdanning. Til slutt må jeg understreke at det aller viktigste for økt lønnsomhet, er et velfungerende tollvern.

2. Vi må ha en politikk for hele Norge, der vi bygger opp gode lokalsamfunn og ikke fjerner tjenester.

Sentraliseringen av offentlige tjenester svekker selvfølgelig tilbudet til folk, men det gjør også at vi får mindre varierte jobber i Bygde-Norge. Vi må snu utviklingen med at alt skal klinkes sammen i noen byer. Jordbruket er hjørnesteinen i mange bygder,

3. Det vil gi bonden bedre betalt for maten som produseres. Et sterkt tollvern vil også gi forbrukerne mer sunn og trygg mat. Senterpartiet vil både sikre og styrke tollvernet. Da jeg var landbruksminister, var et bedre tollvern det desidert viktigste vi fikk gjennom.

4. Gjennom bedre betaling og støtteordninger som treffer, og så må vi se på tiltak for å få ned kostnadene. Bonden må få mulighet til å bruke gårdens ressurser, og vi må hjelpe til med investeringer på både små og store bruk.

Et velfungerende samvirke som kan drive med reell markedsregulering, er viktig for bonden.

5. Parisavtalens mål ligger til grunn for Senterpartiets politikk, og målet vårt er å bidra til å minimere klimaendringene som blant annet vil ramme norske bønder hardt.

Vi vil for for eksempel finansiere landbrukets klimaplan, slik at jordbruket kan være med på å ta sine utslippsreduksjoner uten at det betyr nedskalering i jordbrukssektoren.

Dette skal komme i tillegg til den ordinære jordbruksavtalen.

6. Bonden må få betalt for klimatiltakene som gjøres på vegne av samfunnet. For å opprettholde selvforsyningen og beredskapen, må samfunnet støtte opp om tiltak for å sikre matproduksjon i en tid med mer krevende klima.

ABR10

7. Vi tror på mer tilsyn og at Mattilsynet også må være en samarbeidspartner for bonden. Det er også viktig å få frem hva gode jordbruksmiljø betyr for dyrevelferden.

Telemarksreaktoren

8. Vi trenger mer matproduksjon også i og rundt byene. Det er ikke en motsetning mellom by og land når det kommer til mat. Vi vil at økt produksjon i Norge skal gi redusert import.

– Produserer gjødsel og biogass på eigen gard

9. Trivelig å møte deg. Det finnes ikke noe viktigere enn å produsere mat. Derfor må vi øke budsjettstøtten, sikre tollvernet og sette inn en rekke tiltak for økt lønnsomhet. Nå er tiden inne for en klar opptrappingsplan for inntektene til norske matprodusenter, og jeg trenger hver stemme jeg kan få slik at vi blir sterkest mulig i de tøffe rundene som kommer. Alle vi som kjenner næringa godt vet hvor avgjørende viktig det er med en klar opptrapping av inntektene! Ord må bli handling.

Telemark Technologies’ patenterte gardsanlegg

Kompakt konstruert

God økonomi

Frostsikring

Flaggstenger og søyler Flaggstang til hytte og hus 6m limtre komplett m/vimpel kr. 6999,10meter flaggstang i tre til gammelt feste, med kule og flaggline kr. 9499,12x12cm firkant

Øvrige flaggstenger i tre og glassfiber -20%

Kontakt oss for veiledning, priser eller andre modeller!

Tlf. 37 27 62 99 post@aaneslandfabrikker.no www.aaneslandfabrikker.no Vi leverer i hele Norge!

Dreid søyle mod 0414 kr. 2999,14x14x260 trykkimp.

Frakt på offentleg veg

Mindre stress for bonden:

• minimalt med klager på lukt • sprei møkk når det passar deg

Auka gjødselkvalitet

Kva er Telemarksreaktoren?

Kvifor trengs reaktoren?

Kven kan ha ein biogassreaktor?

Korleis vite at reaktoren er lønnsam?

Telemarksreaktoren eit gardsanlegg som produserer biogass og biogjødsel basert på husdyrmøkk.

Telemarksreaktoren gir inntektsauke for bonden og gjer landbruktet til ein viktig del av løysinga for å nå klimamåla.

Bønder med tilgang til husdyrsmøkk, kommunale renseanlegg for kloakk og aktørar med større mengder fiskeslam.

Telemark Technologies produserer og leverer Telemarksreaktoren.

Vi kartlegg potensiale på garden og hjelper deg gjennom heile prosessen.

Rekkverk -15%

UTRYDDE FATTIGDOM

UTRYDDE SULT

Gjelder modell 0110/0210

Alle standard søyler -20%

UTRYDDE FATTIGDOM

Ring oss på 450 61 169 (Rune) post@telemarktechnologies.no www.telemarktechnologies.no

UTRYDDE SULT

UTRYDDE GOD HELSE OG FATTIGDOM LIVSKVALITET

UTRYDDE GOD SULT UTDANNING

GOD HELSE OG LIKESTILLING LIVSKVALITET MELLOM KJØNNENE

GOD MINDRE ARBEID ANSTENDIG UTDANNING OG ULIKHET ØKONOMISK VEKST

LIKESTILLING BÆREKRAFTIGE INDUSTRI, BYER OG INNOVASJON OG MELLOM KJØNNENE LOKALSAMFUNN INFRASTRUKTUR

UTRYDDE REN ENERGI FATTIGDOM TIL ALLE

UTRYDDE ANSTENDIG ARBEID SULT OG ØKONOMISK VEKST

GOD HELSE OG REN ENERGI INDUSTRI, INNOVASJON OG LIVSKVALITET TIL ALLE INFRASTRUKTUR

RENSTOPPE ENERGI TILKLIMAENDRINGENE ALLE

ANSTENDIG LIVET I ARBEID OG HAVET ØKONOMISK VEKST

INDUSTRI, STOPPE LIVET PÅ INNOVASJON OG KLIMAENDRINGENE LAND INFRASTRUKTUR

MINDRE FRED, RETTFERDIGHET LIVET I OG VELFUNGERENDE ULIKHET HAVET INSTITUSJONER

BÆREKRAFTIGE LIVET SAMARBEID PÅ BYER OG LAND FOR Å NÅ MÅLENE LOKALSAMFUNN

RENT VANN OG GODE GOD SANITÆRFORHOLD UTDANNING

REN ENERGI LIKESTILLING TIL ALLEKJØNNENE MELLOM

RENT VANN OG GODE MINDRE ANSVARLIG SANITÆRFORHOLD ULIKHET FORBRUK OG PRODUKSJON

STOPPE BÆREKRAFTIGE BYER OG KLIMAENDRINGENE LOKALSAMFUNN

ANSVARLIG FRED, RETTFERDIGHET OG VELFUNGERENDE FORBRUK OG INSTITUSJONER

SAMARBEID FOR Å NÅ MÅLENE

PRODUKSJON

ANSTENDIG RENT VANN OG ARBEID GODE OG ØKONOMISK SANITÆRFORHOLD VEKST

ANSVARLIG LIVET I FORBRUK HAVET OG PRODUKSJON

10

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

Husk at vi også tilbyr eiendomsmegling for landbruk Les mer på: landkreditt.no/eiendom

I ENDRING: Norsk mat-

produksjon er i endring, og Nortura er godt i gang med å bygge framtidas egg- og kjøttsamvirke, sier konsernsjef Anne Marit Panengstuen.

Foto: Nortura

–Dyra må ha det bra – Vi har en nullvisjon for dårlig dyrevelferd. Det målet må vi holde fast i. Gjør vi ikke det, svikter vi på et av de aller viktigste bærekraftsmålene, og produktene blir mindre attraktive for forbrukerne, sier Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Nortura.

Norsk matproduksjon er i endring, både på grunn av endra rammevilkår og endring hos forbruker. Hvordan jobber Nortura for å forberede seg på endringene?

– Endringene er ikke noe som kommer, vi er midt inne i dem og Nortura er godt underveis i gjennomføringen av vår konsernstrategi, hvor vi skal bygge fremtidens egg- og kjøttsamvirke til beste for våre medlemmer. Vi skal bygge fremtidens arbeidsplass – et bærekraftig, offensivt og attraktivt matvareselskap som baserer seg på råvarer fra bønder i hele Norge. Det innebærer at vi kan tilby konkurranse­ dyktige leveringsvilkår som sikrer at det er mulig å være egg- og kjøttprodusent i hele Norge.

– Vi har fem mål for tiltakene i den innværenede strategiperioden: 1. Høyere inntekter til Norturabonden. Vi gjennomfører en rekke tiltak i disse dager, blant annet en omlegging av industristrukturen vår som vil levere levere økt verdi­ skapning med 300–400 millioner kroner hvert år etter 2023.

2. Vi skal være garantisten for egg- og kjøttproduksjon i hele Norge og gi norske forbrukere inspirerende, sunn, bærekraftig og trygg mat fra dyr som har det bra.

3. Vi skal videreutvikle en åpen matindustri, et tilgjengelig landbruk og en framtidsrettet matproduksjon, basert på norsk tradisjon, markeds-

forståelse og solidariske samvirkeprinsipper. Innovative, engasjerte og markedsorienterte Norturaansatte skal også i fremtiden inspirere fremtidige generasjoner slik at de velger trygg og sunn mat fra våre bønder i hele Norge.

4. Innføring av ny teknologi i produksjonen som vil sette standarden for egg- og kjøttproduksjon og effektivitet i vår næring.

5. Nortura skal gå foran for å utvikle en bærekraftig matindustri og vi skal bidra til at bonden kan gjennomføre lønnsomme klimatiltak på gårdene.

Hvilke grep må Nortura og norsk landbruk ta for at vi skal nå FNs bære­kraftsmål?

– Vi har lagt en ny og helhetlig bærekraftsstrategi som baserer seg på FNs rammeverk og som skal gi våre medlemmer og Norturas produkter konkurransekraft i årene som kommer. Vi skal produsere mat på naturens premisser og med utgangspunkt i det norske arealgrunnlaget. Det innebærer at eggene og kjøttet må produseres slik at jorder, gårder og fabrikker kan overlates til neste generasjon i bedre stand enn når vi overtok dem.

– Egg og kjøtt på naturens premisser er bærekraft i Nortura. Det innebærer at: • vi produserer med lavest mulig klimaavtrykk fra gård til gaffel • vi bidrar til å styrke det norske

naturmangfoldet • vi hele tiden forbedrer helse og velferden for våre dyr. Vi har en nullvisjon for dårlig dyrevelferd.

• vi bidrar til sikker matforsyning i Norge, et sunt og næringsrikt kosthold • vi bidrar til et livskraftig jordbruk, økonomisk vekst og rettferdig fordeling, arbeidsplasser og positive ringvirkninger i hele Norge

I det siste har det kommet frem en rekke kritikkverdige forhold i forbindelse med dyrevelferd hos den norske bonden. Hvordan kan disse avsløringene påvirke folks holdninger til norsk landbruk?

– God dyrevelferd er et av de aller viktigste bærekraftsmålene våre. At dyrene som produserer egg og kjøtt har det bra, er en forutsetning om vi skal være i markedet. Jeg mener derfor at avsløringer av dårlig dyrevelferd bidrar til å sette enda høyere fokus på og bedre dyrevelferden, som igjen øker konkurransekraften til våre produkter. Norske bønder er gode mot dyra sine, og vi har tradisjon for god dyrevelferd i Norge, men det finnes enkelteksempler i ethvert system hvor det går galt i fjøset. Vi har en nullvisjon for dårlig dyrevelferd. Det målet må vi holde fast i. Gjør vi ikke det, svikter vi på et av de aller viktigste bærekraftsmålene, og produktene blir mindre attraktive for forbrukerne.

Hvilke konkrete grep tar Nortura nå for å sikre god dyrevelferd i Norge både umiddelbart og for framtida?

– God dyrevelferd er et av våre viktigste bærekraftsmål, Norturas og den norske husdyrbondens «lisence to operate». Det viktigste vi kan gjøre i årene som kommer er å bygge videre på

dyrevelferdsmodellen vi har i Norge.

Den har vist seg å være god, men vi må hele tiden arbeide videre slik at den også har tillit i befolkningen. Jeg tror vi har gode systemer i Norge, men jeg tror at vi kan arbeide med to forhold i årene som kommer. For det første må vi sikre at forbrukerne har tillit til dyrevelferdsarbeidet i landbruket. Det er mange som ønsker å vise det motsatte, vi må synliggjøre systemene og arbeidet med god dyrevelferd på en bedre måte. Dernest må vi sørge for at systemene fungerer etter intensjonen, at reglene etterleves og tiltak følges opp.

Hvordan ser norsk landbruk ut i 2040 og hvilken rolle spiller Nortura da?

– Vi produserer egg og kjøtt i hele Norge, og Nortura er bondens eget selskap. Vi er landets største produsent av egg og kjøtt og er eiet av bøndene selv.

Som bonden selv er vi derfor opptatt av at maten produseres med omtanke for neste generasjon, med basis i det norske arealgrunnlaget, og på naturens premisser. Norsk landbruk henter enda større inntekter fra markedet, og Norturas medlemmer og produkter er forbilder for andre aktører i markedet.

Dyrsku’n ble oppretta av staten i 1866 som et ledd i en nasjonal strategi om å øke matforsyninga og kunnskapen om landbruket. Hva betyr Dyrsku’n for norsk landbruk og for Nortura?

– Dyrsku’n har gjort og gjør en god jobb for å bygge kunnskap om norsk matproduksjon. Det er en viktig institusjon i landbruket og er viktig for både Nortura og bonden. Vi håper at Dyrsku’n kan fortsette utviklingen og bidra til at hele verdikjeden styrker sin konkurransekraft i årene som kommer.

BEST PÅ LANDBRUK

Bank og forsikring for landbruket Vi er spesialister på finansiering og forsikring for landbruket. Ønsker du en gjennomgang? Ta kontakt for en bank- eller forsikringsprat.

Les mer på landkreditt.no eller ring oss på 23 00 08 00

VI ER TILGJENGELIG I DISTRIKTENE – KONTAKT VÅRE DISTRIKTSSJEFER: INNLANDET

TRØNDELAG

OSLO AKERSHUS OG BUSKERUD

BANK HEDMARK: Lars Erik Lundby: 488 98 672 lars.erik.lundby@landkreditt.no

BANK: Thomas Engan: 905 87 931 thomas.engan@landkreditt.no

BANK: Vuong Lu: 414 20 606 vuong.lu@landkreditt.no

BANK OPPLAND: Trond Ulsrud: 977 39 431 trond.ulsrud@landkreditt.no

FORSIKRING: Tor-Einar Kirknes: 917 29 204 tor-einar.kirknes@landkreditt.no

FORSIKRING: Håvard Sundt: 986 83 520 havard.sundt@landkreditt.no

FORSIKRING: Per Gunnar Thomassen: 917 83 674 per.gunnar.thomassen@landkreditt.no

VESTFOLD OG TELEMARK

SØRVEST

ØSTFOLD OG LANDET FORØVRIG

BANK: Heidi Grøstad: 948 34 176 heidi.grostad@landkreditt.no

BANK: Peder Skåre: 911 01 528 peder.skare@landkreditt.no

BANK: Torbjørn Skjeppe: 986 03 044 torbjorn.skjeppe@landkreditt.no

FORSIKRING: Carl Cederstolpe: 416 80 020 carl.cederstolpe@landkreditt.no

FORSIKRING: Aksel Fiskaa, 969 07 727 aksel.fiskaa@landkreditt.no

FORSIKRING: Håvard Sundt: 986 83 520 havard.sundt@landkreditt.no

11

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

Pløyar verdi tilbake Sjølv om landbruket i Noreg allereie er svært bere­kraftig, må vi auke både effektiviteten og produktiviteten ytterle­ gare. Det vil gjere det mogleg for bonden å tene meir pengar, på same tid som miljøavtrykket på maten vi produserar vert redusert, seier Svenn Ivar Fure, konsernsjef i Felleskjøpet Agri SA. Kva inneber det eigentleg å gjere norsk landbruk berekraftig, ifølgje Felleskjøpet?

– Norsk landbruk er i utgangspunktet svært berekraftig. Vi utnyttar arealet vi har til å produsere det som passar best, har svært god dyrehelse, brukar utmarka til å produsere protein og slepp å transportere maten over lange avstandar. Som næring må vi jobbe med å betre ressursutnyttinga enno meir, til dømes gjennom presisjonsjordbruk og betre grovfôr, samt redusere energiforbruket under produksjon, bearbeiding og transport. Eit eksempel på det siste er auka bruk av kornavrens som biobrensel i fabrikkane våre.

Felleskjøpet vil gjere norsk matproduksjon berekraftig for både bonden og samfunnet ved å ivareta bondens behov for utbytte og hensynet til miljøpåvirkningen samtidig. Er ikkje desse behova eigentleg i konflikt med kvarandre? Korleis jobbar dykk for å finne riktig balansepunkt her?

– Vi jobbar heile tida for at bonden kan produsere mest mogleg med minst mogleg energiforbruk.

Energiforbruket kan sjåast på som kostnader eller tapte inntekter. Når vi kan auke effektivitet og produktivitet, gjer dette det mogleg for bonden å tene meir pengar og reduserer på same tid miljøfotavtrykket på den maten vi produserar.

r Ove på r å 70 rske no det kedet! r a m

DYRSKU’N 2021

– Høstuker i samarbeid med våre forhandlere! –

Dyrsku` n tilbud k jetting

-40% tom 17 /9

EFFEKTIVT LANDBRUK: – Vi jobbar heile tida for at bonden kan produsere mest mogleg med minst mogleg energiforbruk, seier Svenn Ivar Fure, konsernsjef i Felleskjøpet Agri.

De har valgt å legge særlig vekt på klima og miljø i deira satsing på berekraft. Kva inneber dette heilt konkret?

– Det betyr at vi innanfor alle område gjennomfører prosjekt som direkte eller indirekte har ein positiv klimaog miljøeffekt. Innanfor vår detaljhandelsdivisjon driv vi for eksempel småmaskinverkstader på svært mange av våre avdelingar. Det betyr at vi kan reparere dei småmaskinane bønder og forbrukarar kjøper hos oss og dermed unngå «bruk og kast». Eit anna område er satsinga på utvikling av enda meir berekraftig kraftfôr med maksimalt norsk innhald gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling, eit dedikert og framoverlent fôrutviklingsselskap som vi eig saman med Felleskjøpet Rogaland og Agder.

Foto: Felleskjøpet

Korleis vil du sikre at Felleskjøpet blir ei positiv kraft for den norske bonden og det norske samfunnet i framtida?

– Det betyr at vi heile tida har eit relevant og konkurransedyktig tilbod til våre medlemmar og andre kundar.

Eg har gjennomført ein rundtur i alle regionar der eg har bedd om tilbakemeldingar på kva vi bør gjere framover. Det som slår meg, er engasjementet for Felleskjøpet og samvirket. Vi er bonden sitt selskap og har i tillegg til kjøpe­ utbytte pløgd verdiane tilbake i dei ulike avdelingane og satsingane våre i heile vår 125 år lange historie.

Det skal vi fortsetje med!

Dyrsku’n blei oppretta av staten i 1866 som eit ledd i ein nasjonal strategi om å auke matforsyninga og kunn-

skapen om norsk landbruk. Kva betyr Dyrsku’n for norsk landbruk og for Felleskjøpet?

– Dyrsku’n er eit utstillingsvindauge for norsk landbruk og bygdekultur, ein arena for handel og ein sosial møteplass for Felleskjøpet sine medlemmar. Det er hektisk og moro!

HØSTUKER

12

Korleis ser norsk landbruk ut i 2040 og kva rolle spelar Felleskjøpet då?

– Det er eit stort spørsmål. I 2040 har vi nok teke mange fleire steg i retning automatisering, robotisering og berekraftige løysingar. Vi skal sørge for at bonden sine behov blir teke vare på og at verdiane som blir skapt, går til bonden og ikkje andre.

Stålbygg til landbruk og småindustri ● isolert eller uisolert ● tilpasset ditt behov ● ferdig montert, evt som byggesett

Sten Øivind Bjerke - 90 54 75 15 Sondre Bjerke - 48 02 80 92

Easy On 9 mm firkantkjetting U-brodd

Easy On

7mm U-brodd

TØMMERKLO frontmontert

18 900,+ mva. m/SMS (triangel mot tillegg)

T70 firkantpigg

PALLEGAFFEL smidde gafler 100x40x1200 - 2500 kg

6 900,-

STORSEKKLØFT for SMS 1000 kg

6 900,-

RUNDBALLEKLEMME for frontlasteren

16 900,-

UNIVERSALSKUFF 1,8m

11 900,-

+ mva. med SMS / Euro

SNØSKUFF 2m

10 900,-

GUMMISLODD 2,8m m/tannet regulerbart stål

16 500,-

GRUSSKUFF 1,3m + mva. SMS/Euro (triangel mot tillegg)

7 900,-

ALLE LØFT/SIKRING PRODUKTER

-25%

+ mva.

2,75m PROFFSKJÆR

54 900,-

+ mva. SMS (HMV eller triangel mot tillegg)

2,5m SNØSKJÆR

26 900,-

+ mva. (triangel mot tillegg)

Lilleseth V-PLOG 2,5 m sms/trepunkt

39 900,-

+ mva. SMS / trepunkt (Hardox mot tillegg)

Tlf.: 62 96 70 40 | firmapost@lilleseth.no | www.lilleseth.no *Kjettingtilbudet gjelder frem til 17/9, faktureres via din Lilleseth forhandler, fri frakt traktorkjetting. Alle priser eks. mva.

Tjøllingveien 416, 3280 Tjodalyng • E-post: post@sl-bygg.no

13

14

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

Vil ha en ny retning

DYRSKU’N 2021

15

Norsk landbruk trenger en kraftig retningsendring, og den må være lønnsom for bonden, mener Kjersti Hoff, leder i Norsk Bondeog Småbrukarlag.

Hva er de største utfordringene for norsk landbruk akkurat nå?

– Inntekta til bonden er lav.

Velferdsordningene er for lave og for lite fleksible. Vi bruker mindre av våre egne naturgitte arealressurser. Vi er for få som driver jordbruk og dermed rekker vi ikke alle samfunnsoppgavene vi gjerne skulle ha gjort. I VestTelemark er 30 prosent av den dyrka marka ute av drift, for landet som helhet er det 15 prosent. Import av korn og kraftfôrråvare kommer fra arealer tilsvarende en fjerdedel av det dyrka arealet vårt. Matvarekjedene som selger maten har for stor makt i verdikjeden, noe som går ut over bondens inntektsmulighet. Klimaet er i sterk endring, noe som gjør matproduksjon og sjølforsyning i hele verden svært sårbart.

Hvordan jobber dere for å møte disse på best mulig måte?

– Vi har gjennom lang tid jobbet for å snu retninga for norsk landbrukspolitikk og for at inntekta må opp. Det må være lønnsomt for bonden å bruke norske arealressurser og beiter i stedet for å importert kraftfôrråvare. Vi må fordele produksjonen mer, og vi må ha virkemidler som passer til det landskapet vi har i Norge. Dette fremmer vi gjennom vårt krav til Jordbruksavtalen og fronter det i møter og media til politikere og folket for øvrig.

Hva må til for at norsk landbruk skal nå FNs bærekraftsmål?

– Etter min vurdering krever det en kraftig retningsendring, og den må være lønnsom for bonden.

– Vi skal ha miljømessig bærekraft.

Det betyr at vi må drive mer i samarbeid med naturen, ikke på bekostning av naturen, slik vi ser i flere produksjoner i dag. Vi må drive slik at vi har et godt biologisk mangfold, at pollinerende insekter trives og at jord bygges og ikke vaskes vekk eller utarmes. Vi må drive på en mest mulig klimariktig måte, samtidig som vi må produsere mest mulig av den maten vi trenger.

Det betyr at vi må bruke de beste jordbruksarealene til korn og matvekster og de resterende til grasproduksjon og beite. I Norsk Bonde- og Småbrukarlag sier vi at vi må ha «Norsk matproduksjon i et evighetsperspektiv».

– Vi skal ha sosial bærekraft, altså at landbruket skal ha like gode sosiale vilkår som andre i samfunnet og kunne ha mulighet for avløser for ferie og sykdom i ulike faser av livet. Vi trenger kollegaer og gode, levende bygdemiljøer med skole og servicetjenester for folk og gårdsdrift.

– Vi skal ha økonomisk bærekraft.

For landbruket betyr det et vesentlig inntektsløft og bedre muligheter og virkemidler til investeringsmidler med utgangspunkt i gårdens ressurser.

Vil sikre lønna og omstille for klima PÅ LAG MED BONDEN: Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

PÅ LAG MED BONDEN: Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag på Kråkeroe-staulen. Foto: Nora May Engeseth Både bondens mentale helse og dyrevelferd har fått en del oppmerksomhet i det siste. Hvordan jobber dere for å sikre at norske bønder skal følges opp og ivaretas på en god måte?

– Tre av fire bønder har gitt opp gårdsdrifta de siste 50 åra. I dag har vi 38 000 bønder i Norge. Denne strukturrasjonaliseringa og de stadig økende krava til kostnadsjakt og effektivisering har ført til at bondeyrket er ekstremt arbeidskrevende og ofte ensomt. Landbruket samlet har etablert HMS i landbruket som nå er underlagt Norsk landbruksrådgiving.

Dette er viktig, men enda viktigere er det at vi alle bryr oss om hverandre, stikker innom naboen og slår av en prat. Da må du sjølvsagt ha kollegaer og naboer. Dyrevelferdssaker er som regel sammensatt, og ofte sliter bonden sjøl, enten det er med økonomi eller andre ting.

– Norsk Bonde og Småbrukarlag jobber for at lønnsomheten skal opp og at vi kan bli flere bønder. Vi mener det er positivt både for menneskevelferd og dyrevelferd.

Hvordan står det egentlig til med dyrevelferden i Norge i dag og hvordan kan vi sikre at avvik og brudd på reglene fanges opp tidligere, slik at velferden til norske husdyr ivaretas?

– Dyrevelferd og menneskevelferd henger ofte i sammen. Begge deler

er ekstremt viktig og trenger oppfølging hele tida. Dyrevelferden i Norge er betydelig bedre enn i mange andre land, men den både kan og må bli enda bedre. Vi har og er i gang med dyrevelferdsprogram for alle produksjoner. Disse strammer opp reglene for å kunne ha husdyr, blant annet ved flere besøk av veterinær. Mattilsynets stikkontroller og besøk er viktig for næringa totalt sett, da det kan avsløre og aller helst stoppe eller forebygge situasjoner der dyrevelferden ikke er god nok.

Dyrsku’n ble oppretta av staten i 1866, som et ledd i en nasjonal strategi om å øke matforsyninga og forståelsen av norsk landbruk. Hva betyr Dyrsku’n for norsk landbruk og for dere som organisasjon?

– Dyrsku’n har vært og er viktig som møteplass for landbruket spesielt, men også for mange andre. Med den tilstrømningen som har vært de senere årene, vil jeg si at grunnlaget for etableringen har nådd fram. Her økes matopplevelsene med rikholdig mangfold fra store deler av landet, noe som bør ha betydning for forståelse for norsk landbruk og behov for norsk matproduksjon. Norsk Bonde og Småbrukarlag er spesielt glad for at Dyrsku’n holder på tradisjonen med husdyrutstillinger. Det gir både kunnskap og mye entusiasme hos alle.

Hvordan ser norsk landbruk ut i 2040 og hvilken rolle spiller da Norsk Bonde- og småbrukarlag?

– FNs Klimapanel la nylig fram en rapport som bekrefter den alvorlige situasjonen vi er i. Økende temperatur fører til ekstremvær, som vil bli verre og komme hyppigere enn det har vært hittil. Tørken i Canada og USA truer sjølforsyningen der. Disse eksemplene viser at det fort kan bli vanskelig å få importert mat. Dermed vil vi måtte få en politikk som sikrer mest mulig norsk mat til befolkningen vår.

Det betyr at vi vil bruke de naturgitte betingelsene våre bedre, produsere mer matvekster til folkemat, øke bruk av gras og beiteressurser og dermed ta i bruk både den jorda som ikke blir brukt og ubrukte utmarksressurser.

– I 2040 har vi en dobling av antall setre, jord er tatt i bruk igjen, og vi har flere gårdsbruk i drift. Vi har gode velferdsordninger, og det er mange som vil jobbe i landbruket. Dette er helt i tråd med det Norsk Bonde- og Småbrukarlag har sagt lenge.

– NBS vil også i 2040 være en god fagorganisasjon for bønder, småbrukere og andre som dyrker mat og/eller har tilknytning til landbruket. Vi jobber fortsatt aktivt for alle bønder og småbrukere, slik at de gode ordningene de har fått for å sikre bedre norsk sjølfor­syning, kan beholdes og videreutvikles.

For å sikre norsk landbruk og norsk selvforsyning må bøndene tjene mer.

Samtidig må landbruket tilpasse seg klimaendringer og ta sin del av de nød­ vendige utslippskuttene, finansiert ved hjelp av det offentlige, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag.

Hva er de største utfordringene for norsk landbruk akkurat nå?

– De største utfordringene i norsk landbruk akkurat nå er inntekt og klima. Økt inntekt er jobb nummer én for oss. Inntektsgapet mellom bønder og andre sammenlignbare grupper i samfunnet må tettes. Mange har opplevd at inntektene står stille mens kostnadsnivået har økt.

– Når det gjelder klima så er det varslet mer ekstremvær framover, noe som kan gi økt risiko for landbruket. Klimaendringene truer matproduksjonen og dette er vi bønder bekymret over. Men klima er ikke bare å tilpasse seg et nytt klima, det handler også å gjennomføre utslippskutt.

Landbruket skal ta sin del av utslippsreduksjonene, men også i vår sektor

må dette finansieres ved hjelp av det offentlige. Klimaomstilling er et felles ansvar som koster.

Hvordan jobber dere for å møte disse på best mulig måte?

– Landbruket henter to tredeler av inntektene sine fra markedet. En nøkkel til økt inntekt er å ha et størst mulig marked, og å sikre at bonden sitter igjen med en større del av verdiskapningen. Dessuten er politisk arbeid rundt og forpliktende mål, som landbruksløftet, viktig arbeid fram mot valget. Men den praktiske politikken og de grepene som skal gjøre det mulig å nå et slikt mål, skjer hver dag etter valget. Det jobber Norges Bondelag mye med. Når det gjelder klima jobber vi hele tiden med å redusere utslippene. Men her må det på plass finansiering fra det offentlige for at vi på best mulig måte skal være rustet til å kunne omstille oss.

Hva må til for at norsk landbruk skal nå FNs bærekraftsmål?

– Norsk matproduksjon er bærekraftig og bidrar på mange områder i arbeidet mot FNs bærekraftsmål. Gjennom vår egen bærekraftstrategi har vi også pekt på områder der norsk matproduksjon skal bli enda mer bærekraftig.

Bærekraft er et nøkkelbegrep i Norges Bondelags næringspolitiske program for 2020-2024. Definisjonen som legges til grunn er at mat fra framtidas norske jordbruk skal produseres på en

Foto: Norges Bondelag

måte som ikke forringer ressursene, som ivaretar levedyktigheten i økosystemene, og som bidrar til å redusere den globale oppvarmingen.

Både bondens mentale helse og dyrevelferd har fått en del oppmerksomhet i det siste. Hvordan jobber dere for å sikre at norske bønder skal følges opp og ivaretas på en god måte?

– Norges Bondelag tar mental helse på det største alvor. Vi skaper møte­ arenaer lokalt som gir bonden et sted å høste kunnskap og et sted å møte kollegaer. I vårt HMS-arbeid fokuserer vi også på mental helse og jobber med å innlemme i det helhetlige forebyggende arbeidet. Norges Bondelag har i samarbeid med andre aktører blant annet utviklet nettsiden «Godt bondevett», som er ment for å øke oppmerksomheten og bevisstheten omkring bondens psykiske helse.

Hvordan står det egentlig til med dyrevelferden i Norge i dag og hvordan kan vi sikre at avvik og brudd på reglene fanges opp tidligere slik at velferden til norske husdyr ivaretas?

– Norsk dyrehelse og dyrevelferd er i verdenstoppen. God dyrehelse og dyrevelferd er helt avgjørende for å kunne produsere mat av høy kvalitet.

Vi er opptatt av å ha et godt samarbeid med Mattilsynet og ønsker det økte fokuset på dyrevelferd velkommen.

Alle dyr i norsk husdyrhold skal ha det bra, og pålegg om forbedringer må bli

fulgt opp. Næringa har jobbet mye med dyrevelferdstiltak, spesielt siden 2019 gjennom dyrevelferdsprogrammer som kommer for alle husdyrslag. Det omfatter systemer som gjennom dokumentasjon og veterinærbesøk skal gi bedre dyrevelferd, holdningsarbeid og økt kunnskap.

Dyrsku’n ble oppretta av staten i 1866 som et ledd i en nasjonal strategi om å øke matforsyninga og forståelsen av norsk landbruk. Hva betyr Dyrsku’n for norsk landbruk og for dere som organisasjon?

– Dyrsku’n er en viktig møteplass der man for vist fram noe av det norsk landbruk kan tilby til andre som ikke er i næringa. Det er også en viktig arena for kunnskapsbygging og en plass hvor man kan få sett ny teknologi.

Hvordan ser norsk landbruk ut i 2040 og hvilken rolle spiller da Norges Bondelag?

– Det er vanskelig å spå hvordan norsk landbruk vil se ut i 2040. Men vi er opptatt av å ha et landbruk over hele landet, med gårder av ulike størrelser som gjør at vi kan utnytte ressursene på en effektiv og bærekraftig måte og produsere mat og andre produkter.

Dette håper vi er tilfellet også i 2040.

– Norges Bondelag har vært viktig for samfunnet i 125 år, og vi vil være det i framtiden også. Vi må ta vare på det norske landbruket, og det vil være viktig også i framtiden.

16

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

17

I ÅKEREN: Henning Andreas Holand

vaks opp på garden på Engeløya i Steigen i Nord­land. I lag med kona, Dina Fonn Sætre (t.v.), tok han over garden i 2018.

VANN PRIS: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) kalla Dina og Henning flotte representantar for norsk landbruk då ho delte ut prisen for Årets unge bonde 2020 i fjor haust.

Foto: Camilla Mellomstrand

ÅRETS UNGE BONDE ● Kåringa er eit samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, McDonald’s Norge og Felleskjøpet Agri ● Føremålet er å auke rekrutteringa til norsk landbruk og sette fokus på produksjonen av norsk kvalitetsmat ● For å bli Årets unge bonde må ein vere matprodusent, under 35 år og eit sunt førebilete som kan inspirere fleire kloke hovud og driftige hender til å finne vegen til norsk landbruk ● Vinnarene i fjor fekk eit reisestipend på 20 000 kroner, avløysar i ei veke og eit gavekort på 10 000 kroner hos Felleskjøpet ● Prisen vart fyrste gong dela ut i 2010 og sidan oppstarten har fleire enn 3500 unge bønder blitt nominert i konkurransen, som reknast som svært viktig for rekruttering til landbruket

Reddande potet­ englar i nord Potetbøndene Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand var ikkje sikre på om bondelivet var noko for dei.

I 2020 vart dei kåra til Årets unge bonde – saman.

H

Tekst: Aina Kristiansen • Foto: @aapentlandskap

enning stod midt i åkeren på Engeløya i Steigen kommune i Nordland då han fekk telefonen om at han var nominert.

– Vi var midt i potetopptakinga, så eg tenkte ikkje så mykje meir på det då, seier han.

Opphaveleg var det berre Henning som vart nominert til den gjeve prisen.

Sidan garden alltid har vore ekteparets

felles prosjekt, stussa dei litt på akkurat det.

– Noko ein gjer i lag

– Vi eig garden 50/50 og jobbar begge med han, og det har vi jobba mykje med å kommunisere ut. Vi er opptekne av likestilling i landbruket og synest ofte både media og bøndene sjølv er for dårlege til å prate om korleis det å drive ein gard i mange tilfelle er noko begge eller

fleire gjer i lag, seier Dina.

– Eg vaks jo sjølv opp på garden og veit at det utanifrå såg ut som det var pappa som dreiv han åleine. Sanninga er at mamma og pappa eigde halvparten kvar, og begge jobba 100 prosent med garden, legg Henning til.

Då potetane var oppe av jorda og det vart klart at Henning hadde kome til finalen, delte Dina eit innlegg på sosiale media om kor stolt ho var av mannen sin og oppmoda vener og kjende om å stemme på han. Det tok ikkje lange tida før mange av dei reagerte og lurte på kvifor ikkje ho òg var nominert.

– Det var ganske herleg å sjå at folk har fått med seg det vi prøver å seie og reagerer, seier ho.

Henning kontakta Norges Bygde­ ungdomslag og forklare at dei eigentleg burde ha vore nominert i lag. Dei har alltid vore eit team om dette, og det kjendest heilt feil at berre han skulle få heile æra, anten han vann eller er ei.

– Eg trudde det var for seint når det allereie hadde gått så langt som til finalen, men tenkte at det om ikkje anna kunne vere viktig for framtidige nominasjonar, innrømmer Dina.

Både ho og Henning vart overraska då svaret kom så raskt. Det høyrdest heilt rett ut, så då vart det sånn.

Fyrste felles vinnarar

Overraska vart dei òg under utdelinga på Bogstad Gård i Oslo i november

i fjor. Dina hugsar at ho la merke til at landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) prata om vinnaren i eintal. Då forsvann håpet om å vinne, men ho var framleis godt nøgd med å ha kome til finalen. Henning ga ikkje opp riktig enno.

– Eg skjønte det nok litt før Dina, trur eg, seier han og ler. Dina ler og nikkar stadfestande.

Etter at Bollestad hadde annonsert historias fyrste felles vinnarar, sa ho at «Dina og Henning på Engeløya i Steigen er flotte representantar for norsk landbruk og verdige vinnarar av Årets unge bonde 2020. Dei er nytenkjande og viser eit pågangsmot som norsk landbruk treng.»

Juryen la vekt på at ekteparet har gjort ei rekke tiltak for å kutte mat­ svinnet og gjere landbruket på garden meir berekraftig etter at dei tok over i 2018. Det er Dina og Henning stolte av.

– Berre reint folkevett

– Det er veldig mange som etterstrevar å inkludera berekraftomgrepet i bedrifta si og mange som vil smykke seg med det ordet. For oss har det falt seg veldig naturleg å jobbe mot eit meir berekraftig landbruk, seier Dina.

Ho fortel at dei fekk heilt vondt av å sjå at meiningslause malar eller menneskeskapte standardar er den einaste grunnen til at ein sorterar ut og kastar så mykje som 40 prosent av maten.

SMÅPOTETAR: Då potetbøndene fann ut at dei ikkje fekk selje potetane som vog under 30 gram til daglegvarehandelen, tok dei grep. Det vart ein stor sukess.

18

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

19

DYRSKU’N 2021

«Eg hadde ikkje trudd at Dina ville flytte nordover. Vi hadde det jo veldig fint i Oslo.»

HENNING ANDREAS HOLAND potetbonde og vinnar av Årets unge bonde 2020

BYLIV: Dina og Henning bur i Oslo nokre månadar kvart år. Her frå ein kveld på byen ved Oslo Rådhus.

Foto: Phillip Fjellanger

FORELSKA: Henning og Dina trivst godt som potetbønder i nord. Naturen er det heller ikkje noko å utsetje på.

– Når ein jobbar så hardt for å skape eitt produkt, kjenst det berre som sunn fornuft å gjere noko med det meiningslause svinnet. Berekraft er jo eigentlig reint folkevett, seier Dina.

Kvar nordmann kastar i snitt 1,2 kilo potetar i året, men det talet inkluderer berre dei potetane vi kjøper i butikken. Ifølge NRK-dokumentaren «Det skjulte matsvinnet» frå 2019 vert så mykje som kvar tredje potet kasta før dei i det heile tatt får sjansen til å bli kjøpt, ete eller kasta av oss forbrukerar. Difor handlar mykje av jakta på eit meir berekraftig landbruk om å redusere matsvinnet i alle ledd, forklarer ekteparet.

Då dei ferske potetbøndene skjønte at dei var forventa å kaste ein stor del av potetane dei hausta fordi dei anten var for små eller for store, vart dei rett og slett sjokkerte. Noko måtte gjerast.

Fekk småpotetane i butikk

Det fyrste dei tok tak i, var småpotetane, dei som veg under 30 gram. Dina må le litt oppgitt når ho pratar om korleis dei same potetane som seljast dyrt på restauranter i Oslo liksom ikkje skulle vere gode nok for folk flest. Det gjer ikkje meining, som ho seier. Så bøndene selde småpotetane i gardsutsalet sitt og dei prata mykje med venner, kolleger og andre kjente både i Nord-Noreg og i Oslo.

PÅ FLYTTEFOT: Dina med flyttelasset då paret flytta frå Oslo til Engeløya i 2018.

– Vi merka fort at dette traff noko i folk. Ingen ville kaste desse potetane.

Og det same med potetane som er for store, seier Dina.

Gardsutsalet gjekk bra, men dei ville redda fleire poteter. Difor tok dei kontakt med Coop Norge, som var interessert. Dei fekk midlar frå Innovasjon Norge til å utvikle ein ny emballasje og starta eit prøveprosjekt for å selje minipotetane i Coop-butikkane, fyrst i Nord-Norge, så i heila landet. Det har vore ein suksess, og bøndene trur det er eit klart prov på at forbrukarane gjerne et potetar som ikkje er heilt innanfor standardmåla.

– Det er jo ikkje noko gale med dei sjølv om dei veg nokre gram mindre eller meir enn standarden, seier Dina.

«Prosjekt X»

Henning og Dina møtte kvarandre mens dei studerte på universitetet i Ås.

Han er frå Steigen, ho frå Stord, men etter kvart busette dei seg i Oslo i lag.

Dei har framleis leiligheita i Barcode i Oslo, kor dei bur og jobbar nokre månader om vinteren kvart år. Ho som landskapsarkitekt i Norconsult, han som prosjektleiar i Implenia.

– Eg hadde ikkje trudd at Dina ville flytte nordover. Vi hadde det jo veldig fint i Oslo, seier Henning.

Men foreldra hans skulle selge garden, og Henning og Dina skulle hjelpa

«Når ein jobbar så hardt for å skape eitt produkt, kjenst det berre som sunn fornuft å gjere noko med det meiningslause svinnet.

Berekraft er jo eigentlig reint folkevett.»

DINA FONN SÆTRE potetbonde og vinnar av Årets unge bonde 2020

KNOLL: Det er viktig å følgje godt med på knollane under sesongen.

DYRSKU’N TILBUD 10. - 12. september 2021 (+hele uke 37)

Nordica vedfyrte kjøkkenkomfyrer. Bruk QR-koden for mer informasjon om våre ovner og komfyrer. Landsdekkende forhandlernett.

Maximo Comfort Plus varenummer: 494080

Luftstyrt traktorsete med automatisk nivåkontroll og horisontalfjæring.

GOD HJELP: Hausten er travel på garden. Da er det godt med dyktige tilsette. til litt med Finn-annonsa. Plutseleg såg dei alle dei positive sidene ved garden og skjønte at dette var den eine sjansen dei hadde til å testa livet som bønder.

– Det var forlokkande med eit meir sesongvariert liv. Vi har alltid tenkt at vi utfyller kvarandre godt og ville vore eit bra team, så vi grubla og dagdrøymte lenge om det vi kalla «Prosjekt X». Vi visste ikkje kva det skulle vere, men såg for oss at vi kanskje kunne ta oss fri frå jobben og kanskje reise litt, seier Dina.

Kanskje garden var «Prosjekt X»?

Dei kjøpte garden og gav seg sjølv to år til å finne ut om dette var noko for dei.

Det var det altså.

– Hadde ikkje vunne utan han

Hausten er alltid ei travel tid, men i år blir det ikkje berre potetane som vil kreve åtgaum og omsorg. Den 1.

august fekk Dina og Henning ein son.

Heldigvis har dei fire tilsette på garden, to av dei er på arbeidsførebuande trening gjennom Nav. – Dei er kjempeflinke, og vi hadde ikkje klart dette utan dei, seier Henning.

Ein av dei som har jobba på garden lenge, 11 år, er Bogdan. Han veit det ikkje enno, men han skal få ekstra stor glede av ein del av premien dei fekk som vinnar av Årets unge bonde 2020.

– Bogdan og kona gifta seg i fjor, men fekk aldri dratt på bryllaupsreise.

Difor har vi snoka litt i kva reiseynske dei har. Det er Island og Aten som står øvst på ynskelista, så då får dei størsteparten av reisestipendet, fortel Dina.

– Vi hadde aldri fått prisen utan Bogdan, og vi tek han jo vekk frå kona veldig mykje av året, sidan ho bur i Ukraina. No meiner vi verkeleg at dei fortener kvalitetstid i lag.

Kont Dyrs akt oss fo ku’n r t vedk ilbud på omfy r

se mer på www.hr-maskin.no industri - førerstoler - ovner - biovarme

kr. 12 (ordin

.900 mva. ,-

ekskl.

ær kr.

15.78

4,- ek

s.mva

.)

20

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

Med never som dansar i glørne Øivind Klausen er tredje generasjon smed og har vist fram gamle smedkunstar i smia på Dyrsku’n kvart år sidan 1988. Har du fyrst sett han i essa med fingrane i glørne, gløymer du det ikkje.

SOT: Ingen smed utan sot, seier Øivind

Klausen. Han har demonstrert smiing av knivar på Dyrsku’n sidan 1988. Dei siste 20 åra har han òg hatt ansvar for handverksdelen på Sterke Nils-tunet.

Tekst: Aina Kristiansen • Foto: Haakon Sand

D

et er juni og Dyrskuplassen kokar – ikkje av folk, men av hete. Det er årets hittil varmaste dag i Seljord, og i smia på Sterke Nils-tunet finn vi Øivind Klausen. Smeden står ved essa og danderer litt kol, legg på litt avispapir og tenner på. Han småpratar litt mens han ventar på at kolet brenn godt nok, så trykker han på ein knapp på det som liknar ein støvsugar frå minst ei handfull tiår sidan, og den milde stemma til den gamle smeden druknar i øyredøyvande dur og blest.

– Det er som ein støvsugar, berre at lufta går motsett veg, ropar han over lurvelevenet. Øivind treng ikkje tang for å røre i kolet og få opp varmen. Ikkje hanskar heller. Han kjenner ikkje stålet så godt då, seier han.

Dei store, sotete nevane, fulle av gamle brannsår og djupe, svarte furer dansar over kola med fjørlette, stødige rørsler. Han rører og rotar, lyftar og dyttar, flytter og flikkar. Kjapp, men roleg, fast og presis, som ein dansar på ei scene av glødande kol.

– Du er ikkje smed utan sot, seier han og ler så magen rister i den ruta skjorta.

Fem generasjonar smed?

At Øivind skulle bli smed, låg på eit vis i korta. Far hans var smed, som far hans før han. Likevel tok det nokre år før det vart sånn. Lenge var det berre ein

hobby. Han dreiv eit byggefirma, men brukte det meste av fritida i utesmia han laga seg nedst i hagen. Det var fyrst då firmaet gjekk konkurs på 1980-talet at han vart smed av yrke. Sidan den gongen har det gått i eitt.

– Dottera mi har òg teke sveinebrev som smed, så vi er fire generasjonar hittil, seier han.

Inne i smia legg han stålet i kolet, snur og vender nennsamt på det til det er raudglødande. Så løftar han det bort på ambolten med ei tong og tek til å banka med ein stor hammar så glørne sprutar. Klank, klank, klank. Tilbake i essa med stålet. Nye rundar med banking. Øivind er både uroa og ikkje for rekrutteringa av smedar i Noreg i dag.

– No er det heldigvis to skular med smedlinje i Noreg i dag, ein i Odda og ein på Hjerleid Handverksskule på Dovre, så eg er ikkje redd for studietilbodet. Problemet er nok heller at det er vanskeleg å finne lærlingplass, seier fyresdølen.

– Det er mange som har kontakta meg og spurt om lærlingplass, men eg tør ikkje å ta på meg det ansvaret no.

Eg kjenner at eg er klar for å trappe litt ned no.

Men Dyrsku’n har han ingen planar om å trappe ned på. Her vil han vere så lenge han får lov. Akkurat no er knivbladet ferdig. Han kappar det av med ei stor tong og senkar det i ei bøtte vatn.

– Draumen er at eg får med meg bar-

nebarnet, han Vesle-Øivind på 6 år, til å halde liv i essa mens eg demonstrerer smiing på Dyrsku’n, seier han.

– Viktig for eiget verke

Eventyret om smeden Øivind Klausen og Dyrsku’n starta allereie i 1988, då Henry Mæland, dåverande styreformann på Dyrsku’n, lurte på om fyresdølen ville kome på messa og demonstrere knivsmiing. Sidan har det balla på seg, som Øivind seier.

– Eg har vore her kvart år. Dei siste 20 åra har eg hatt ansvaret for handverksdelen på Sterke Nils-tunet.

Sterke Nils-tunet er staden der du kvart år kan sjå og lære meir om tradisjonelle gards- og handverksaktivitetar. Aktivitetane varierar frå år til år, men inkluderer mellom anna smiing, knivsmiing, hovslaging, bøting av fiskegarn, halmbinding, ysting, kinning, brødbaking, skinntrykk, orvlaging og skinntrykk, for å nemne noko. I tillegg kan du møte dei tradisjonelle, norske husdyra her.

– Dyrsku’n er ein viktig stad for å syne fram og ta vare på tradisjonane våre. Det har vore ei ære å få møte så mange dyktige handverkarar i alle desse åra, seier Øivind.

Han jobbar på same vis som norske bygdesmedar har gjort i generasjonar. Det er viktig for han å ta vare på og bringe vidare den rotekte, gamle smikulturen, og difor tar han stadig på seg opplæringsoppdrag og har eigne

undervisningslokale. I det daglege har det vore lafteverktøy som er spesialiteten hans, men smeden òg levert ei rekke kopiar av gamalt verktøy til mellom anna Riksantikvaren og smidd spir til det nye Holmenkollen Kapell.

Han legg ikkje skjul på at Dyrsku’n òg har hatt mykje å seie for hans eige verke.

– Eg har truffe så mange folk her, både fagfolk og samlarar og kundar, at det har vore avgjerande for at eg har kunne drive med det eg gjer.

Skotsk bryllaupstradisjon

I tillegg til arbeidet på Sterke Nilstunet, er Øivind hjernen bak det som sidan 2003 har vorte eit fast innslag for mange å få med seg den andre laurdagen i september kvart år: smiing i hymens lenkjer, eller Dyrskubryllaupet, om du vil.

Uttrykket «å smis i hymens lenker» har rot i fleire europeiske kulturar, og tradisjonen står spesielt sterkt i Skottland. På 1700-talet vart det innført 21-årsgrense for ekteskap utan foreldras samtykke i blant anna England, men i Skottland kunne ein framleis gifta seg fritt som 16-åring.

Difor reiste unge par – også norske – til skotske Gretna Green. Byen ligg rett over grensa frå England og har fungert som eit senter for vigsling sidan slutten av 1700-talet. Her smis framleis 1500 par i hymens lenker kvart år.

– Eg og ein kollega drog til Gretna

Green og såg to seremoniar. Der var det den skotske kyrkja som stod for han, ikkje smeden, men ambolten stod like fullt framfor paret som skulle gifta seg, seier Øivind.

Ambolten er eit symbol på noko stødig, slik ekteskapet helst skal vere. Det var den som inspirerte smeden til å skapa sin eigen seremoni, den dyrskugjengarar no kjenner så godt.

– Fyrste gong eg smidde eit par i hymens lenker, vart det sendt på Norge Rundt. Sidan den gong har eg vel smidd cirka 150 par over heile landet, 16 av dei på Dyrsku’n, fortel smeden.

Det er nett her på Dyrskuplassen Øivind sit no. Varmen i smia er bytta ut mot steikande ettermiddagssol, og sjølv i skuggen må smeden tørke sveitten av panna før han fortel meir om Dyrsku-bryllaupet.

Dyrskubryllaup

– Paret kjem til Dyrskuplassen i hest og kjerre. På Sterke Nils-tunet møter dei smeden, altså meg, som har laga klar to figurar.

Figurane symboliserer paret, har namna deira gravert inn og er festa saman med ei lenke.

– Lenka symboliserer at dei heng saman med nokon. Dei tar med seg familie og vener frå kvar sin kant inn i forholdet, og det er dei som held dei i lag. Bryt lenkene, bryt også banda, seier Øivind.

Han understrekar at det må vere litt

sleng på lenka, for det må vere litt fridom i eit ekteskap. Den fridommen må ikkje vere for lang, men heller ikkje for kort. Ho må få dra på tur med venane sine og han med sine, som han seier.

På enden av lenka er det to hjarte, og det er desse Øivind smir saman under seremonien. Så forklarer han figurane, lenka og hjarta er laga av jern, som kan ruste og bli stygge. Difor må dei pussast og stellast, akkurat som ekteskapet.

– På slutten kikar eg hardt på dei og seier: «Som de ser, er det ikkje store problemet å få dei frå kvarandre, men gjer dykk det, blir det sittande att nokre stygge sår. Desse er det vanskeleg, om ikkje umogleg å få heilt vekk.»

Og han veit kva han snakkar om.

Faktisk vart seremonien til omtrent på same tida som hans eige ekteskap havarerte. Men sjølv om smeden ikkje kan gje nokon garanti for sjølve ekteskapet, seier han at statistikken hans som vigselssmed er betre enn som ektemann.

– Uansett håper eg at eg har medverka til å gjere dagen deira til ein minnerik dag, anten det skjer på Dyrsku’n eller andre stader.

Tilbake i smia har kolet slokna. Øivind legg to tenger i kryss på den kalde essa og plasserer hammaren varsamt ved sida av ambolten.

– Ein må aldri legga hammaren på ambolten om kvelden, seier han.

– Aldri. Då kjem styggen om natta og gjer faenskap.

Kjøp tank og få med PEILING, inkludert abonnement ut året.

Ordinær pris for PEILING er 7 990,og 119,- per måned

Stasjonær dobbelvegg, stål, 5 300 liter

kr 69 800 ekskl. mva og frakt Tankhenger med diesel og AdBlue, 1 500 / 160 liter

kr 99 000 ekskl. mva og frakt Stasjonær dobbelvegg, plast, 3 000 liter

kr 37 900 ekskl. mva og frakt

tank@procut.no dieseltank.no

21

22

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

23

PRODUSERT I NORGE

NORGES MEST SOLGTE STILLAS

Hvorfor velge Jamax + Lav vekt og få komponenter + Enkel og rask montering

Gjør et kupp!

+ Solid utførelse og lang levetid + Finér- eller komposittplattformer

TILBUD Gjeld

Gode tilbud på stillaspakker!

+ Omgående levering + Vi sender i hele landet

er fra 2 .-13. sep tember

+ Vi selger over 220 000 m2 stillas årlig + Fornøyde brukere + SINTEF-sertifisert

Huspakke 1 - 21m2

Huspakke 2 - 33m2

Huspakke 3 - 49,5m2

(inkl. mva.)

(inkl. mva.)

(inkl. mva.)

Pris kr 34.100,-

Høyde 5,5 m

Høyde 5,5 m

Pris kr 24.800,-

Høyde 5,5 m

Pris kr 16.300,-

Møteplass til alle tider

MØTEPLASS I ALLE TIDER: Dyrskuplassen i Seljord har tiltrekt seg folk i tusenar av år. Det syner arkeologiske utgravingar.

Lengde 3 m

Lengde 6 m

Gavlpakke - 55,5m2

Byggmesterpakke - 99m2 Pris kr 45.900,- (eks. mva.)

Høyde 5,5 m

Høyde 7,5 m

Pris kr 40.200,- (inkl. mva.)

Lengde 9 m

Lengde 9 m

Lengde 18 m

Vi har også påbyggingspakker! Pris kr 12.100,- (inkl. mva.)

Huspakke 1 til 2 og Huspakke 2 til 3

Først i Norge med SINTEF-sertifisert stillas!

Stillassystemer Stillassystemer

Rullestillas Rullestillas

Bestill på alutec.no eller tlf. 56 30 41 00 Flytebrygger Flytebrygger

ALUTEC AS || Industrivegen Industrivegen 43 || OS 5210 OS OS ALUTEC ALUTEC AS | Industrivegen AS 43 | 5210 43 5210 56 00 30 41 41 00 || info@alutec.no info@alutec.no jamax.no 56 30 41 56 30 | info@alutec.no 00 | alutec.no || alutec.no

Dyrskuplassen har tiltrekt seg folk i tusenar av år. Det syner arkeologiske utgravingar som er gjort på plassen.

Til våren er det planlagt nye utgravingar.

U

Tekst: Henry Mæland tgravingane viser at det i lang historisk periode har vore busetjing på og omkring Dyrskuplassen, som har vore produksjonsplass, seremoni- og gravplass, handelsplass og møteplass. Det må til tider ha myldra med folk, om enn ikkje slik vi kjenner det frå vår tids Dyrskudagar.

Naturleg samlingsplass

Ein kan spørje seg kvifor Dyrsku­ plassen blei ein slik samlingsplass.

Noko av svaret ligg truleg i geografien.

Fleire dalføre samlast på sletta ovan-

for Seljordsvatnet, frå Brunkeberg i vest, Kivledalen i nord, Flatdal og Grunningsdalen i nordaust og Bø og Seljordshei frå sør. Store vatn som Sundsbarm og Seljordsvatnet gjorde det lettare å kome fram.

Der ferdselsvegar frå mange kantar møtest, blir det ein naturleg samlingsplass.

Johan B. Lindequist såg det også slik då han ville ha den statlege fesjåplassen lagt her for over 150 år sidan.

Busetjing i tusenar av år

Utgravingane dokumentarar at her har

Foto: Dyrsku’n

UTGRAVINGAR PÅ DYRSKUPLASSEN ● Allereie i Beskrivelse over Sillejords (Wille, 1876) blir «Kiempe-Høye» (store gravhaugar) i Seljord omtalt. ● Den første som omtalte og registrerte gravhaugar og oldsakfunn på Dyrskuplassen (Nordgarden), var Th. Winther. Han gjorde registrering av attverande gravhaugar i tillegg til litt mindre utgraving. ● Seinare kom Nicolay Nicolaysen, som blei riksantikvar. Han grov ut 25 gravhaugar i 1893. ● I meir eller mindre privat regi blei det i 1898 grave ut eit rikt gravfunn i nærleiken av Dyrskufjoset.

Funnet blei heldigvis sendt inn til oldsaksamlinga og registrert der.

● Seinare har det vore spreidde lausfunn fram til at meir systematisk utgraving blei sett i gang. ● I 2006 gjennomførte Kulturminneavdelinga i Telemark fylke og Kulturhistorisk Museum ei utgraving på og omkring tomta til den nye Storstogo på Dyrskuplassen. ● I 2013 blei det gjort ei stor utgraving vest på plassen på I-feltet med mellom anna funn av tuft etter langhus. ● Våren 2022 skal det gjerast nye utgravingar, då får me sjå om plassen har endå fleire skjulte skattar.

AVLYST

AVLYST

NOKRE FUNN FRÅ PLASSEN ● Eldre jernalder: sverdskjede i sølv, kar i keramikk, celt, perle i glas, spenne i bronse, saks, nøkkel i bronse, sverd i bronse, spjot, betalingsring i gull, spinnehjul, rangle ● Merovingartid: Tviegga sverd, ljå ● Viktingtid: Skjoldbule, tviegga sverd, økseblad, øks, beksel, eidstål

GULL: Betalingsring i gull funne i åker.

Foto: KHM

GLAS: Beger av farga glas gravfunn 1898.

Foto: KHM

GRAVFUNN: Gravfunn C19269-C19280. Biletet er henta frå Oldsakssamlinga sin Gjenstandsbase, KHM.

Foto: KHM

TRESKIPA LANGHUS: Stolpehola er spor etter minst eitt treskipa langhus. Huset på Dyrskuplassen kan ha vore som dette frå bronsealderen.

BEITEPUSSER AGF

Med luke bak, ca 1m sideforskyvning og vinkling 90° opp og 60° ned. Mye maskin for pengene!

Krever noe montering. Komplett med PTO aksel.

Arbeidsbredde: 1,8 meter Effektbehov: Min: 55 HK Omdreininger: Max. 540 rpm Farge: rød Oppheng: 3-punkt, kat. 2 Vekt: 658 kg Farge: Rød Art. nr 90 63 092

vore busetjing i området i bronsealder (1800–500 f.Kr), før-romersk jernalder (500–0 f.Kr), romartid (0–400 e.Kr), folkevandringstida (400–600 e.Kr), merovingartid (550–800 e.Kr) og vikingtid (800–1070 e.Kr). Frå andre kjelder veit vi at i mellomalderen låg det ein gard Skjellag rett nord-vest for Dyrskufjoset og Gvarva (nær Bygdaråi nedanfor Nystogo Nordgarden). Desse gardane blei på 1600 talet lagt inn under Nordgarden, kanskje på grunn av pesten som herja i 1626–27. Under utgravingane i 2013 blei det påvist at det har stått eit langhus som målte heile 46 meter i lengde frå romartid/ folkevandringstid. Det vitnar om storheit, makt og rikdom.

Gravhaugar og funn

På Dyrskuplassen og næraste område rundt skal det tidlegare ha stått 150 gravhaugar. Då folketalet auka mot slutten av 1700- og utover 1800-talet, blei gardane utvida og nye område dyrka opp. Frå før var nok ein del grav-

Foto: KHM gods røva, men dyrkinga medførte at dei fleste av gravhaugane blei sletta ut og dyrka opp. I den samanheng blei det funne mykje oldsaker som dels blei levert inn til oldsaksamlingar, men mykje blei liggande eller kom på handel og på ulike måtar kom bort.

Cirka 1880 gjennomførte Th. Winther litt meir systematisk registrering av dei gravhaugane som var att.

Og i 1893 grov Nicolaysen ut 25 av gravhaugane. Men han hadde hastverk.

Det blir sagt at han og gravarane hans berre brukte tre veker på jobben. Alt blei ikkje gjort like nøyaktig med registrering og dokumentasjon som i dag.

Det blir fortalt at då nokon bygdefolk ville sjå litt nærare etter i ein gravhaug Nicolaysen hadde grave ut, fann dei ikkje anna enn ein utsliten kjeledress Nicolaysen hadde lagt att.

Men Nicolaysen fann mykje oldsaker i haugane. Og til liks med anna som var sendt inn medførte det at oldsaksamlinga fekk registrert nærare 100 funn frå Nordgarden gnr 41, der det

GLAS: Perler i glas funne i 1893. meste av Dyrskuplassen ligg. Det blei funne så mangt i haugane, sjå faktaboks for eit lite utval: Av meir kjente gravfunn på Dyrskuplassen kan nemnast mellom anna funn av eit importert glassbeger, eit lagga kar med bronsebeslag og fleire leirurner frå eldre jernalder (C19269-C19280), sjå figur nedunder.

Funnet blei gjort « i Sommeren 1898 i en stor Haug paa Nordgaarden (Gnr. 41) i Seljord Sogn og Pgd., Bratsberg Amt. Sagerne laa noget under Jordfladen, dækket med et Lag af Sten.» (ref.

C19269, Gjenstandsbasen). Det er liten dokumentasjon om kor dei ulike gravhaugane låg, men utgravingsleiar Jessica Leigh McGraw (2015) meiner dette refererte funnet truleg låg i nærleiken av den store gravhaugen bak Fjoset på Dyrskuplassen.

Utgraving i nyare tid

I nyare tid er det Kulturhistorisk Museum (KHM) som har leia utgravingane. I hovudsak er det staten

Sentralt i langhuset låg truleg det som kan kallast for produksjonsområde. Det er funne tydelege spor etter produksjonsaktivitet med omnar, rensingsesse og esse med smiegrop.

Produksjonsområde dekte eit område på knapt 50 kvadratmeter. Det ser ut som ambolten delvis har hatt nedgrave fundament og mellom omnane meiner arkeologane at dei kan påvise det som ser ut som luftekanalar. Det er påvist mykje slagg og slaggrestar både inne og utanfor langhuset. Det er også interessant at det blei funne gjenstandar av koparlegering. Kanskje dette også er laga i smia? Oppsummeringa frå arkeologane er: «Analyseresultatene viser da i hovedsak at det har foregått to prosesser i smia; grovsmiing for å videreforedle luppejern og utforming av gjenstander av ferdig renset jern. Samtidig viser slaggmaterialet at luppejern fra forskjellige utvinningsplasser har blitt fraktet til gårdstunet ved Dyrskuplassen og bearbeidet. Det kan også tyde på at gårdstunet har hatt tilgang til flere utmarksområder eller kontakt med ulike jernutvinningsplasser».

Det er også funne spor som vitnar om anna produksjonsaktivitet,

AHEAD VBM250D BEITEPUSSER

Beitepusser med arbeidsbredde på 250 cm og hydraulisk sideforskyvning på 138 cm, samt trinnløs regulering av klippevinkel 53 grader ned og 90 grader opp, så man enkelt kan slå grøfter og kanter. Bakluken kan åpnes, slik at beitepusseren klipper områder med høyt og vått gress, mer effektivt. Svært god fjæring som reduserer vibrasjoner og rystelser, fjærbelastet break-back mekanisme som utløser ved påkjørsel, SKF-lager og italiensk CMR girkasse sikrer en lang levetid. Inkl PTO-aksel.

43.19600

eks mva

00

SPENNE: Bronsespenne funne 1893.

Produksjon

53.99500

34.995

eks mva

Foto: KHM ved Riksantikvaren og fylket ved Kulturminneavdelinga som har finansiert arbeidet. KHM skriv i 2015 at «Område må regnes som et av de mest sentrale kulturhistoriske områdene i Telemark og de omsøkte kulturminnene på Dyrskuplassen er en del av et kulturmiljø som har betydning i en lokal og regional samanheng».

I dei nyare utgravingane i samband med bygging av Storstogo (2006) og utviding av plassen (I-feltet 2013) er det funne spanande busetjingsspor. På område ved Storstogo blei det i 2006 funne åtte kokegroper, sju stolpehol og sju nedgravingar.

Utgravingsrapporten syner at kokegropfeltet har vore i bruk i fleire hundre år frå før-romersk jernalder til vikingtid, altså ein lang tidsbolk.

Kva funksjon kokegropene hadde, har vore drøfta mellom arkeologane.

Mange meiner at maten som vart laga der ikkje var vanlege kvardagsmåltid, men måltid knytte til spesielle festar eller kultiske og seremonielle handlin-

SE HELE VÅRT UTVALG AV BEITEPUSSERE på vår hjemmeside

SE SPESIFIKASJONER PÅ www.p-lindberg.no

25

når Bygdaråi har fløymd over. Desse flaum­avsetningane gjer at fleire kulturlag og spor etter aktivitetar kan ligge i fleire etasjar med flaumavsetningar mellom. Hovudaktiviteten i huset er datert til yngre romertid/folkevandringstid, men det er også påvist aktivitetsfasar i yngre bronsealder og før-romersk jernalder.

Effektbehov: min. 90 - 120 HK. Vekt: 900 kg Art. nr 90 63 091

00

27.996

Illustrasjon: Arkikon

gar. Det er interessant at ein del av dei avdekka kokegropene var i bruk samstundes med at gravfelta var i bruk.

Kokegropene fungerte ved at trevirke og stein blir lagt ned i ei grop. Og då bål og steinane blei raudglødande, blei kjøt og anna mat lagt på og mellom dei raudglødande steinane. Truleg vart maten pakka i bladverk eller liknande.

Gropa blei deretter dekka til med torv.

Utgravingane 2013 blei gjort på felt I sør på Dyrskuplassen. I alt 6,5 daa blei avdekka og det blei påvist 280 strukturar som arkeologane tolka som spor etter førhistorisk aktivitet. I utgravingsrapporten frå KHM er det av funn nemnt mellom anna 89 stolpehol, 113 kokegroper, seks eldstadar og ei smie med esse. Stolpehola er spor etter minst eitt treskipa langhus med lengde på 43-46 meter frå dei ytre gavlane og ei bredde på 7,8 m. Like nord for dette huset blei det avdekka ytterlegare ein og kanskje to grindekonstruksjonar.

Treskipa langhus er i Europas arkitekturhistorie forklara med at husa har to parallelle rader av jordgravde stolpar. Dermed blir det innvendige rommet delt i eit midtfelt, midtskip, og to sidefelt, sideskip. Dette gjev tre skip, derav namnet treskipa langhus.

Dei to radene med stavar er eit slags indre takberande stativ og kan sjåast på som starten på ein lang tradisjon i vår bygningskultur.

Frå stolpehola som er registrert, kan arkeologane finne ut korleis langhuset blei bygd, slik illustrasjonen frå eit bronsealderhus viser. Huset på Dyrskuplassen kan ha vore som dette.

Huset låg på ein eldre grusterasse som stammar frå flaumavsetningar

DYRSKU’N 2021

SE SPESIFIKASJONER PÅ www.p-lindberg.no

FRI FR AK

T PÅ AL LE BEITE PUSSE R DYRS KU-HE E I LGA 10.-12 . SEPT .

Doneheia 62 - 4516 Mandal - Tel 21 98 47 47 - www.p-lindberg.no - Nettbutikken til landbruket

Vi tar forbehold for trykkfeil og utsolgte varer

DYRSKU’N 2021

Alle priser er inkl. mva. – priser i boks eller i parentes ( ) er eks. mva.

24

26

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

NÅ MED SØLV BYGD INN

Grunnet dens enestående antibakterielle egenskaper. Den nye Cat S42 H+ har sølvioner iblandet hele telefonen.

HISTORISK PLASS: Dyrskuplassen har vore ein møteplass i tusenar av år. No blir det spanande å sjå kva arkeologane finn når dei startar nye utgravingar til våren.

mellom anna spinnehjul, ubearbeida rav og forkulla korn. Sistnemnte er for det meste bygg, men også spor etter havre, rug og kveite blei funne. Bygg med agner eller skall må preparerast før bruk til føde. Dekka bygg har inneragner som er samanvakse med kornet. Slike skallkorn må derfor avskallast før bruk og kornet må vera heilt tørt for å kunne gjere dette. Det er difor nødvendig å riste kornet i ein omn eller ved ein eldstad i forkant. Mykje prøver med brent korn kan tyde på at anlegget også har vore nytta til å riste korn.

I tilknyting til Dyrskuplassen har det, i alle tilfelle i tilknyting til garden og langhuset på felt I, med stor sannsynlegheit vore produksjon av gjenstandar og matvarer, både til bruk på garden og moglegvis eksport i nokon grad. På tufta til langhuset er det også funne importerte varer som farga glasperler og rav. Der folk samlast og møtest oppstår det fort handel og varebyte. Funna indikerer at plassen har lange tradisjonar som handelsplass.

Interessante namn

Det er også interessant å merke seg namna på dei tidlegare gardane me kjenner frå Dyrskuplassen, Gvarva (<Hvarf-vin) som låg litt vest i nærleiken av Bygdaråi og Skjellag som låg rett nord-vest for Dyrskufjoset. Begge forsvann eller blei ein del av Nordgarden for fleire hundre år sidan. For Gvarva viser Odd Vidar Rue (2002) til at den gamalnorske skrivemåten Hwarffwæ (1492) kan ha samanheng med verbet

Foto: KHM

<hvarfn som kan tyde å forsvinne eller renne bort. Kanskje garden blei teken av flaum, - utgravingane syner flaumavsetningar heilt opp til Storstogo med tydelege kulturlag under og mellom. Skjellag er i 1493 skrive som Skellælag. Skil tyder skilnad eller rett, plikt eller dom. Lag kjem truleg av det gamalnorske log og kan tyde lagnad eller lov. Grunnorda i samansetninga kan vere skil-lag og tydinga av namnet er då truleg der tingstaden eller garden tinget opphaveleg hadde sete. Dersom grunnorda er skjaldar-lag må tydinga (iflg Rue) bli tingstaden eller garden der skjoldtinget opphaveleg hadde sete, men der både ting og kultplass var samla på same stad.

EN TELEFON SOM JOBBER FOR DEG

CAT S42 ®

Nye utgravingar

Våren 2022 blir det nye utgravingar på Dyrskuplassen og tilstøytande område i samband med den nye reguleringsplanen. Utgravingane vil skje i regi av Kulturhistorisk museum. Det er Vestfold og Telemark fylkeskommune som finansierar utgravinga som blir gjennomført under leiing av Kulturhistorisk Museum i Oslo.

Seljord Kommune har løyvd midlar for at oldsakfunna i område kan publiserast i bokform. Og Dyrsku’n Arrangement planlegg ei eiga utstilling i samband med Dyrsku’n 2022.

Georadarundersøking i 2020 avdekka at det framleis ligg gravhaugar og arkeologiske strukturar som kan innehalde ukjente skattar for dei som er historieinteressert.

Designet for dem som trenger mer fra smarttelefonen sin. Cat S42 H+ blander en robust telefon med antimikrobielle sølvioner. Gjør den til det perfekte valg enten du jobber i et hygienebevisst miljø eller under de tøffeste forhold. S42 H+ er den perfekte følgesvennen.

KOKEGROP: Denne kokegropa vart funne ved Storstogo.

Foto: KHM

Kjelder: • Flatin, Tov: Seljord I. Oslo 1942-1945 • Kjos, Ole: Bosettingspor Dyrskuplassen, 41/1,2. Rapport økologisk utgravning: Kulturhistorisk Museum. UiO 2008 • Leigh McGraw, Jessica: Hus, kokegroper og smie frå jernalder. Dyrskingspor frå bronsealder. Nordgaarden, 41/1. Rapport økologisk utgravning: Kulturhistorisk Museum. UiO 2008 • Nicolaysen, Nicoly: Udgravninger 1893 og 1898. I Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Aarsberetning for 1893 og 1898 • Rue, Odd Vidar: Tidleg fast busetting i Seljord, Årsskrift for Seljord Sogelag 2002 • Wille, Hans Jacob: Beskrivelse over Sillejords Præstegield, København 1786 • Winther, Th. Udgravninger 1880. I Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Aarsberetning for 1880

SMARTPHONE

© 2021 Caterpillar. All Rights Reserved. CAT, CATERPILLAR, LET’S DO THE WORK, their respective logos, “Caterpillar Yellow”, the “Power Edge” and Cat “Modern Hex” trade dress as well as corporate and product identity used herein, are trademarks of Caterpillar and may not be used without permission.

Bullitt Mobile Ltd a licensee of Caterpillar Inc. Bullitt Mobile Ltd.’s and third-party trademarks are the property of their respective owners.

All other trademarks, trade names, product names and logos are the property of their respective owners. Any rights not expressly granted herein are reserved.

27

28

DYRSKU’N 2021

VERDESMEISTER: Marie har funne det som gjev ho total fridom i hovudet og eit skikkeleg friminutt: ultratriatlon.

Det skulle det visa seg at ho er verdas beste på.

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

29

Verdas sprekaste geitebonde Då bestemor hennar kjøpte den fyrste mjølkemaskina i området, vart det bråk i avisa. Sjølv har geitebonde Marie Veslestaul tatt ein heilt annan – og mykje lengre – veg til store overskrifter.

– Eg er på mitt aller lukkelegaste når eg er ute og spring, seier den doble verdsmeisteren i ultratriatlon.

Tekst: Aina Kristiansen • Foto: Haakon Sand

E

r de svoltne? Eg har dekt på litt mat til dykk, seier Marie Veslestaul og visar veg til dekt bord i stova på garden Veslestaul på Øyfjell i Vinje.

Krus og tallerkar med blå motiv i ein attkjenneleg stil og eit breitt spenn av årstal vitnar om fleire generasjonar med Dyrsku-gjengarar. Sjølv har ho vore på Dyrsku’n så lenge ho kan hugse.

– Eg hugsar det som veldig stas, nett som gebursdag og jol. Det er jo ein folkefest!

Sjølv om Dyrsku’n har forandra seg mykje sidan ho var lita jente, håpar ho at årets høgdepunkt for kvar ein telemarking vil halde fram å vere ein plass der folk kan få sjå korleis maten vår blir produsert.

– Eg trur òg det er viktig for komande generasjonar med bønder å ha ein slik plass, kor dei får vise fram kva dei lagar og gjer på garden og kjenne seg stolte over det.

Som geitebonde er ho uroa for korleis ein i media kan få inntrykk av at alt står dårleg til for dyra i fjøs og på beite i Noreg. Ho saknar forteljingane om alle dyra som har det bra og blir teken godt vare på, slik ho gjer med dei 75 mjølkegeitene på garden familien har drive sidan midten på førre hundreår.

Besta og Papa

Marie fortel at det har vore gardsdrift her oppe på fjellet i lang tid. Ho seier at det finst diplom frå Fesjå tilbake til 1951, der Åse vert gjeven utmerkinga «særs godt» for husdyrstellet sitt for kyr. Geit kom det fyrst til garden i 1966.

Diploma ber namnet Åse Veslestaul, men for Marie heitar ho berre Besta.

– Besta var ei smart dame, og ho dreiv garden godt, seier Marie.

Har du vore på Dyrsku’n og teke deg tid til å sjå på bileta i Husdyrhallen, har du kanskje sett den driftige dama Marie pratar så varmt om. På eit av dei står nemleg Åse Veslestaul med geita Perle, som var ei av mange geiter ho mønstra på Dyrskuplassen opp gjennom åra. Åse vart fødd i 1911 og allereie kring

MARIE VESLESTAUL ● Geitebonde frå Øyfjell i Vinje med 80 mjølkegeiter og 20 unggeiter og leverer fast til Tine ● Vaks opp på garden Veslestaul, som vart drive av far hennar før ho og mor hans før han ● Bur i lag med mannen Magnus, sonen Sakarias, hunden Bella Primadonna og kattane Plomme og Snippen ● Foreldra Kåre og Tora flytta inn ein nybygga kårboleg på garden i sommar ● Ei av verdas beste ultratriatletar, med to VM-gull, ein verdsrekord, ein verdscupsiger og ei lang liste med fullførte langdistanseløp som til dømes Norseman 20 år gamal gifta ho seg, og etter kvart kom det fire born. Den yngste, Kåre, er far til Marie, eller Papa, som ho kallar han.

Då Kåre var berre tolv år gamal, døydde far hans. Dei eldre syskena var vaksne og hadde allereie flytta heiman­frå og fått seg jobb, så då var det berre Åse og sonen igjen til å stella med garden og geitene.

Fyrste mjølkemaskin i område

Det var hardt arbeid for å få endene til å møtast, men sjølv om timane nok ikkje strakk heilt til for dei to geitebøndene, var dei både flittige og driftige der oppe på fjellet. Åse koka ost og kinna smør som ho selde eller bytta til seg varer med.

– Besta var ei av dei fyrste i området her som fekk mjølkemaskin. Eg skal ikkje seie for sikkert når det var, men det var kring 1973 eller 1974, seier Marie.

Ho hugsar at ho las eit innlegg i avisa frå nokre lokale bønder som meinte at dei like godt kunne leggja ned heile landbruket om det var så dårleg stelt at dei trong mjølkemaskin. Ein kunne kanskje le av dette i dag, men Marie ler

«Eg håpar verkeleg at andre òg gjer seg sjølv så lukkelege som eg er når eg er ute slik.»

MARIE VESLESTAUL geitebonde og ultraatlet

MJØLKEGEIT: Marie har 80 mjølkegeiter og leverer mjølk fast til Tine.

GRØNT GRAS: Geitene til Marie har store beiteområder rett utafor garden.

– Graset er ikkje grønare på andre sida, og dei held seg her, fortel Marie.

ikkje. For bestemora hennar var kanskje mjølkemaskina eit vere eller ikkje vere etter at ho vart att åleine med garden.

– Besta måtte berre finna ut korleis ho kunne drive det så enkelt som mogleg, og det funka for ho. Eg tenker at ho var veldig tøff, som stod i det og verkeleg ikkje brydde seg om kva folk sa.

Tradisjon for det utradisjonelle

Etter kvart tok Kåre over den daglege drifta, men garden stod i Åses namn nesten fram til Marie overtok i 2018.

– Vi budde jo i bygda før det, så eg har jo sprunge opp både morgon og kveld for å taka fjøs, seier Marie.

Og når ho seier «springe», meiner ho det. Idrett har vore ein stor del av livet hennar så lenge ho kan hugse, men det handlar om noko heilt anna enn å bli sterk eller rask.

– Eg blir veldig lukkeleg av å vere i bevegelse. Det har eg tenkt mykje på, særleg no som det ikkje har vore nokre konkurransar på nokre år. For meg handlar det ikkje om konkurran-

sen, men om å bevega meg. Eg er på mitt aller lukkelegaste når eg er ute og spring, seier ho.

Sonen Sakarias (13) ler litt og nikkar stadfestande. Han har sommarferie og har nett sett seg ved bordet for å eta lunsj. Eit nybakt rundstykke med geit­ ost. Heimelaga, sjølvsagt.

Marie byr på ein påtår kaffi og eit rundstykke til. Kanskje litt heimelaga moltesyltetøy denne gongen? Eller meir brunost?

Ho kokar han på tradisjonelt vis, med jerngryte og vedfyring. Drygt seks timar tek det å laga fem kilo ost, så det blir berre til eige bruk og ei gåve her og der. Ikkje akkurat noko ein kan leve av å byte til seg varer med i desse dagar, med andre ord. Men tilbake til springinga.

– Når vi skal ein plass, plar eg seie at dei skal dra føre, så kjem eg springande etter, seier ho og ser på sonen. Han nikkar igjen.

Det ikkje er så farleg for ho om ho spring, syklar eller går på ski, berre ho får bevege seg. Ikkje bryr ho seg så

30

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

31

Vi vanner Norge! #Vanningsmaskiner i alle størrelser # Pumper til møkk og vann. # Ventiler og koblinger

Dryppvanning til grønnsaker - frukt og bær

GPS-overvåkningen som hjelper deg med kontroll, status og rapportering.

Start/stopp endre trykk på din frekvensstyrte pumpe med mobilen?

”Beacon” er svaret!

GODE VENAR: Marie kjenner geitene sine godt, og dei kjem alltid for å få litt kos når dei får ferten av matmor si.

«Besta måtte berre finna ut korleis ho kunne drive det så enkelt som mogleg, og det funka for ho.

Eg tenker at ho var veldig tøff, som stod i det og verkeleg ikkje brydde seg om kva folk sa.»

mykje om kor ho spring heller. Asfalt, grusveg, skogssti – sama det, berre ho får springe. Det er slik ho hentar energi, koplar av og tar seg heilt fri frå alt ansvaret. Akkurat då er ho i rein lukkerus over å få gjere noko berre for seg sjølv.

– Eg veit jo at vi er forskjellige, og nokon ladar kanskje opp med å lese ei bok eller stelle i hagen. For meg er det trening som gjeld. Eg håpar verkeleg at andre òg gjer seg sjølv så lukkelege som eg er når eg er ute slik.

Då dei budde lenger nedi bygda og ho sprang opp bakkane for å ta fjøset, tok ho gjerne ei runde på 12–13 kilometer på vegen heim. Berre fordi det var fint, som ho seier.

Minst like tøff som Besta

Eigentleg starta ho med å gå på ski, men innsåg fort at ho trong både utstyr og nokon med peiling på skismurning.

Då ho gjekk over til sykling, fann ho ut at det eigentleg er ein lagidrett.

– Eg sykla Trondheim–Oslo, men det einaste eg hugsar er ropinga: «Marie, hold hjul! Marie, hold hjul!», minnest ho.

Nei, ho liker best å sykle åleine, vil helst sjå seg om og nyta turen samstundes som ho tråkkar seg gjennom landskapet. Det handlar om å vere akkurat her, akkurat no, som ho seier.

Om å sleppe alle tankar om ansvar og gjeremål som ventar. Difor har ho etter kvart funne ut at det er betre med konkurransar som varer lenger – gjerne fleire døgn: langdistansetriatlon. Det skulle det vise seg at ho er ei av dei aller beste i verda på.

Då Marie vart ambassadør for Sportsmanden i fjor haust, presenterte

BESTA OG PINSE: Åse Veslestaul var ein ivrig mønstrar på Dyrsku’n, som her frå 1978, då geita Pinse fekk premie for beste geit. ho seg sjølv slik: «Eg er aktiv ultratriatlet og ultraløpar utan bestemt tilhørighet til nokon klubb. Eg har ei fin merittliste med både to verdsmeisterkapstitlar, ein verdsrekord, vinnar av verdscupen i ultratriatlon 2019 og tidlegare Norseman-vinnar. Fullførte òg Norseman gravid til svart trøye og kom tilbake og tok tredjeplass åtte månadar etter fødsel.»

Fire gonger har ho fullført distansen dobbel ultratriatlon – 7,6 kilometer symjing, 360 kilometer sykling og 84,4 kilometer løping, alt i eitt, utan pauser.

I 2019 vart ho verdsmeister. Då var ho allereie verdsmeister i trippel ultratriatlon – 11,4 kilometer symjing, 540 kilometer sykling og 126,6 kilometer løping, ein distanse ho òg har fullført fire gonger.

Foto: Varden

Les dei tala ein gong til! Ikkje berre Besta som var tøff her på garden, nei.

– Bondelivet er ikkje for alle

Dyrskukruset er tomt, og endeleg får vi besøkja geitene. Her oppe i Øyfjell får geitene gå fritt ut og inn heile året, og graset er ikkje noko grønare på andre sida. Nett no er dei oppe på den øvste bergknausen, men så snart dei får ferten av Marie, kjem dei for å helse på.

Lyden av fleire titals bjøller og synet av geiter og kje som slentrar, spring og hoppar nedover mot bonden sin er som ein levande reklamefilm for livet som bonde.

For Marie var det eit val. Ho ville bli bonde og ho valde å bli det. Slik er det ikkje for alle. Ho fortel at sjølv om sonen er ivrig til å stille ut geiter på

MARIE VESLESTAUL geitebonde og ultraatlet Dyrsku’n, har ho lova seg sjølv at ho aldri skal leggje noko press på han for å ta over garden når ho ein dag vil gje seg. Ho veit kva det krev. Ein ting er alt arbeidet, i snitt 8,5 timar i fjøset kvar dag, 365 dagar i året. Ein annan er økonomien.

– Eg meiner det er vanskeleg å rekne overskot i kroner og øre mot antal timer ein legg ned, men gardslivet gjer meg ikkje rik. Då skal du verkeleg ha lyst til å drive gard, og det er det berre ein sjølv som kan kjenne om ein gjer.

Om du ikkje føler at du er født til å vere bonde, bør du ikkje bli bonde. Eg tenker at det er eit forferdeleg band om du følar at du ikkje har eit val.

Nei, same kor lang vegen måtte bli, er det best å finne sin eigen, som Besta på sitt vis og Marie på sitt.

Tlf. 33 30 86 60 - www.freberg.no - post@freberg.no

32

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

Frå ulemper til føremonar i norsk matproduksjon

DYRSKU’N 2021

33

BEITEDYR: Sau og geit gjer ein viktig jobb for det norske kulturlandskapet.

10 PRINSIPP FOR BEREKRAFTIG MATPRODUKSJON 1. Alle land må utnytte areala sine til best egna matproduksjon.

2. Berekraft er meir enn berre klima.

3. Verdisirklar, ikkje verdikjeder.

4. Bevare og fornya naturens økosystem.

5. Ei global helse – helsa til dyr, folk, plantar og jord heng i hop.

6. Berekraftig kosthald er ikkje det same over heile verda.

7. Rettferdig konkurranse på marknadsplassen.

8. Bønder, produsentar og fiskarar må få betalt for å produsere berekraftig.

9. Ny teknologi må bli framelska.

10. Mat er ein fornybar ressurs.

Kjelde: Rethink Food

For å gjere matproduksjonen berekraftig må vi sørgje for at det blir det mest lønsame alternativet for dei som produserer maten. Påverkningsbedrifta Rethink Food meiner vi i Noreg allereie ligg eit hestehovud føre ei rekke andre land. Men vi må ikkje kvile på laurbæra no.

M

Tekst: Aina Kristiansen • Foto: Most Photos

atproduksjonen i dag favoriserar produksjon av feil mat til skade for miljø, helse, biologisk mangfald og dyr. Vi vil ikkje kunne endra det om vi ikkje klarer å gjere berekraftig matproduksjon til det mest lønsame alternativet, seier Ola Hedstein.

Han er ein av grunnleggjarane i Rethink Food, ei påverknadsbedrift som arbeider nettopp for å gjere berekraftig matproduksjon lønsam.

Hedstein og medgrunnleggjar Siv Heimdal meiner det viktigaste spørsmålet no, i lys av skremmande rapportar frå IPCC og andre, er: Korleis produsera nok mat til ei aukande befolkning i eit meir krevjande klima

og samstundes redusera klimagassutslepp og ta vare på det biologiske mangfaldet?

– Dagens norske debatt om matsystema våre er svært polarisert og konfliktskapande. For å utvida og nyansere debatten om kva som er god og rett matproduksjon, treng vi fleire stemmer og aktørar. Vi vil vere ei av dei stemmene, seier Hedstein.

Eit hestehovud føre

Han meiner norsk matproduksjon ligg eit hestehovud føre mange andre land når det kjem til berekraft. At det har blitt slik, meiner han er meir på grunn av føresetnadane for matproduksjon vi har her i landet enn ei medveten satsing på berekraft.

– Matproduksjonen i Noreg er dels prega av eit arktisk klima. Den dyrkbare jorda vår er spreidd overalt, vi har små einingar og lite tilgang på arbeidskraft. Etter kvart har vi òg utvikla oss til å bli eit veldig kostbart land, seier Hedstein.

For å møte desse utfordringane på ein mest mogleg lønsam måte, har vi mellom anna brukt teknologi og kunnskap til å skape ein effektiv produksjon.

Myndigheiter, næring og forskning har samarbeidd. På vegen har vi funne ut at det å sørgje for at dyr og planter er friske, er den billigaste måten å produsere mat på.

– Når vi ser på dei store endringane dei siste 20 åra, har desse tiltaka vist seg å vere rett med tanke på kva ein legg inn i ei berekraftig produksjon og kva vi treng meir av for å sikre framtida.

Ein kan nesten seie at vi har snubla inn i ein meir berekraftig måte å produsere mat på enn andre land fordi føresetnadane våre har kravt at vi nyttar ressursar og teknologi på ein kreativ og effektiv måte. Vi har blitt pressa på konkurransekraft fordi vi ikkje kan produsera på store areal og

monokulturar eller bruke superbillig arbeidskraft.

Hindera som har gjort det nær umogleg for norsk matproduksjon å konkurrere internasjonalt, er på mange måtar dei same tinga som no gjer at vi ligg eit hestehovud føre mange andre land, forklarer Hedstein.

EI HELSE: Helsa til dyr, folk, plantar og jord heng i hop, påpeker Rethink Food.

Treng nye standardar

Han understrekar at det ikkje er nokon grunn til å kvile på laurbæra. Tvert om. Denne «tjuvstarten» er noko vi må dra nytte av no som resten av verda jaktar liknande løysingar som vi har hatt lenge.

– Det er liten grunn til at vi i Noreg skal sitje og venta på at EU definerer gullstandarden for berekraftig matproduksjon, slik dei har teke til orde for i strategien deira, Farm to Fork, seier Hedstein.

Han meiner vi må laga nye og betre standardar for korleis maten skal og bør bli produsert. Desse standardane kan setjast av landbruket sjølv, styresmaktene og ikkje minst av marknadsaktørane i verdikjeda.

Men dei absolutt viktigaste standar-

«Det er liten grunn til at vi i Noreg skal sitje og venta på at EU definerer gullstandarden for berekraftig matproduksjon.»

TENKER NYTT: Ola Hedstein i Rethink Food. dene må leggjast til grunn i handels­ avtalane. Difor har Rethink Food – i lag med Kreftforeningen, Bellona, Leger Uten Grenser og Folkerettsinstituttet – teke initiativ til å vedta ein internasjonalt forpliktande konvensjon om bruk av antibiotika, seier Hedstein.

– Så lenge det er lønsamt og lovleg å fôra dyr med antibiotika, vil denne

Foto: Sara Skjoldnes

typen matproduksjon få urimelege konkurransefortrinn, på same tid som det blir umogleg å avgrensa utviklinga av antibiotikaresistens.

Ti prinsipp

OLA HEDSTEIN grunnleggar i Rethink Food

Rethink Food har på grunnlag av tilgjengeleg kunnskap både nasjonalt og internasjonalt sett opp ti prinsipp

som må takast omsyn til for at vi skal kunne utvikle matproduksjonen i ei berekraftig retning.

– Alle prinsippa er viktige, men det avgjerande er å produsera meir mat på eit mindre jordbruksareal. I tillegg må vi utvida debatten til å handle om mykje meir enn klimagassutslepp, og hugse på at menneske, dyr, fisk og plan-

tar har ei felles helse, seier Hedstein.

Målet no er at både desse omsyna og dei ti prinsippa skal brukast til å lage nye standardar for korleis vi kan produsera mat i takt med naturen.

– Rimelegast mogleg mat for kvar ein pris er ei uhaldbar ramme for matproduksjon og for komande generasjonar.

34

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

35

Her er finalistene til Årets lokalmatgründer

Da er finalistene til Årets lokalmatgründer klare.

En slakter, to fruktdyrkere, to ystere og en innovasjons­baker skal kjempe om årets gründerpris.

J

Tekst: Marianne Vangsøy • Foto: Marit Dahlviken Hagen

FIRE FINALISTER: Larsastova i Granvi i Hardanger foredler kjøtt i eget gårdsslakteri, Lien gård i Gvarv i Telemark produserer syltetøy, sider og most av egne råvarer, ysterne på Vuku gårsmeieri i Verdal har satset på noe så utradisjonelt som mozarella og bergensbedriften Mer enn har satset på innovasjonsbakst med gulrøtter.

eg er full av beundring over kreativiteten og engasjementet vi ser hos norske lokalmatgründere, sier Hilde Charlotte Solheim.

Hun har ledet juryen for Årets lokalmatgründer siden den første gang ble delt ut 2015. Årets utvelgelse har hun gjort sammen med Bernt Bucher Johannessen fra HANEN, Eivind Haalien fra MENY, Geir Helge Espedalen fra Dyrsku’n, Anne Skuterud fra Felleskjøpet og Kjersti Hoff fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Dette er et felt som ligger mitt hjerte nær. Lokalmatproduksjon, gårdsturisme og autentiske opplevelser er berikende for det norske reiselivsproduktet, sier Solheim. Hun er frilans styrearbeidende, men har lang fartstid som direktør i Hovedorganisasjonen Virke og direktør i NHO Reiseliv.

– Det er ikke lett å drive gründerskap innen denne nisjen. Jeg må si at det står respekt av nivået på innovasjon og entreprenørskap, sier Solheim.

– Dette er unge mennesker som skaper verdier med utgangspunkt i lokalsamfunnets ressurser. Det er dette vi har hatt fokus på i utvelgelsen.

Solheim understreker at prisen er en gründerpris, ikke en produktpris.

Solheim forteller at det har vært en rivende utvikling blant disse produ­ sentene. Siden prisen ble delt ut for første gang, har vi vært gjennom både

ostebølgen og ølbølgen. Juryen ser også en svært positiv utvikling innen samarbeid mellom produsentene, og referer til Ostebygda, et nettverkssamarbeid mellom osteprodusenter i Hol, som vant prisen i 2019.

– Vi ser også at respekten for og stoltheten rundt norske lokalmatprodukter har økt betraktelig de senere årene, sier Solheim.

Hun legger til at det at mektige aktører som Norgesgruppen satser så offensivt på lokalmat, sier mye om hva for­brukerne vil ha.

«Det er ikke lett å drive gründerskap innen denne nisjen. Jeg må si at det står respekt av nivået på innovasjon og entreprenørskap.»

 Kraftig jernkonstruktion, i galvaniseret stål, med sider af celleplast – fås også med sider af træ.  Tagplader, i stål, med anti-kondesbelægning.  Inkl. løftebeslag og frontgitter.

Aquastar vandmadras

Brugt inventar

 Øget mælkeproduktion med bedre økonomi til følge.

Nordens største udvalg i brugt inventar:

 Sunde kalve øger tilvæksten på kortere tid.

 Koens haser beskyttes for hudafskrabninger.

 Sengebøjler

 Nedsat medicinforbrug.

 Nedsætter koens varmestress.

 Frontgitre

 Sunde kalve giver sunde tal på bundlinjen.

 Øget komfort for koen.

 Afspærring

 Længere liggetid.

 Kobørster

 Ingen trykpunkter – optimal blodcirkulation.

 Drikkekopper og vandkar

Mål på huse: 3,0 x 4,5 m. og 5,25 x 5,00 m.

Mål vogne: 2-boks, 4-boks og 6-boks.

● Konkurransen er en gründerpris innen lokalmat ● Prisen gis til den bedriften som har vært best på innovasjon, nyskaping og lønnsomhet ● Årets finalister er: Lien gård, MER ENN, Vuku gårdsmeieri og Larsastova ● HANEN, MENY og Dyrsku’n står bak kåringen, som skjer for sjuende gang i år ● Fra 17. august kan du stemme på din favoritt på www.hanen.no

• Traktorer fra FARMTRAC • Diesel 20-75 hk steg v • Rops eller kabin • Mitsubishi motor • Hydrostatisk eller med gir • Sidemonterte girspaker • Priser fra 95.000,-

 Frisk luft uden træk giver sundhed og trivsel.

 Til opdræt af kalve og ungdyr, som læskur til heste, får og geder.

GRÜNDER 2021

HILDE CHARLOTTE SOLHEIM

Staldløsninger med dine kvægs sundhed og helbred i centrum

Kalvehuse & -vogne

ÅRETS LOKALMAT-

 Fanggitre

KVALITETS TRAKTOR TIL EN BRA PRIS

 Kalvehytter og -bokse

Staldmæglerne A/S • Tirslundvej 34 • DK-6650 Brørup Tlf. (+45) 76 60 00 03 • info@staldmaeglerne.dk • staldmaeglerne.dk For priser samt en nærmere snak om de mest optimale løsninger for dig og dine kvæg, kontakt os på mail eller telefon. Vi er din ekspert indenfor gummigulve og madrasser.

Pris fra.: Ex mva og frakt

Skuffegrep 10.600,-

Silogrep 10.600,-

Pelicanskuffe 16.400,-

Rundballedeler 32.300,-

Silocut 22.900,-

Tømmerklo 14.400,-

Frontvekter 4.500,-

Importør: Elmaas AS • St Hallvards vei 21 • 3414 Lierstranda • Tlf. + 47 46 89 31 51 • www.elmaas.no

36

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

De skulle egentlig ikke bli bønder. Men da de tok over gården med epleproduksjon, klarte de ikke å holde fingrene av fatet. Nå er de en del av et lite frukteventyr med unge innovative produsenter i Gvarv i Telemark.

Bonde Lars Ingvald Folkedal har fagbrev i slaktefaget. Han ville utnytte denne kompetansen og har bygget eget gårsslakteri.

Foto: Marit D. Hagen, Tun Byrå

Slakteren fra Hardanger

Bonde Lars Ingvald Folkedal var lei sentralisering og nedlagte slakterier. Dermed tok han slaktekniven i egen hånd, og bygde gårdsslakteri. Nå har Larsastova gjort suksess med slakt og foredling av egne storfe.

HVEM: Larsastova – Lars Ingvald Folkedal og Astrid Folkedal HVOR: Granvin i Hardanger HVA: Melk- og kjøttproduksjon, gårdsslakteri og eget sagbruk NOMINERT FOR: Utnytter tradisjonelle verdier på gården til lokal verdiskapning av ulike kjøttprodukter fra ulike typer storfe 1. Hva er gründerideen?

– Vi bestemte oss for å bygge eget gårdsslakteri som en protest mot nedleggingen av de lokale slakteriene. I tillegg ville vi utnytte min fagkomptanse som slakter i driften.

– Vi er opptatt av å vise folk hva de faktisk får. Filosofien vår er et ekte og ærlig produkt. For eksempel viser etikettene ekte dyr av riktig rase.

2. Hva er suksessoppskriften?

– Det er mye mer lønnsomt å drive eget slakteri. Vi klarer å doble deknings­ bidraget ved å slakte selv i forhold til hva vi ville fått hvis vi hadde levert dyra våre til slakt.

– I utviklingen av eget gårdslakteri har vi vært opptatt av å være åpne og invitere folk inn til å se hele slakteprosessen. Det er grunnen til at vi har bygget et stort vindu i slakteriet. Det er jo helt naturlig det som skjer der, og det vil jeg at folk skal få se. Vi får stadig besøk av studenter og kokker som vil se og lære av slakteprosessen. Det er givende å kunne vise frem slaktingen.

– Jeg har en kunde som driver restaurant med Michelin-stjerne.

Restaurantene vil gjerne kjøpe hele his-

torien. Ku med navn og alt det der. Da kommer de hit, velger seg en ku, og så får de kjøpe den kua når den er slaktet.

3. Hva gjør dere stolte?

– Vi synes det er fint å tenke på er at kuene står her i fjøset og spiser, så leier vi de opp til slakteriet og i løpet av ti minutter er de avlivet. De opplever ikke noe stress med lang transport og de får dø på en rolig måte.

– Vi selger kjøttet fra egen gårdsbutikk og andre lokale gårdsbutikker. Vi leverer til en del restauranter i Bergen og til serveringssteder i nærområdene.

– Vi har aldri reklamert for produktene våre. Folk kommer hit og etterspør produktene. Gjenkjøp er det viktigste.

Det hjelper ikke å selge én gang. Det er andre eller tredje gangen du tjener penger på det. Vi holder kvaliteten så høy at kundene kommer igjen.

1. Hva er gründerideen?

– Vi skulle jo egentlig ikke bli bønder vi. Vi fikk tilbud om å kjøpe gården som Renate har oppvokst ved siden av, og ønsket var å bo her ved vannet med familien. Med gården fulgte epledyrkingen, og da klarte vi ikke å holde fingrene av fatet. Ganske tidlig vokste ønsket om å plante egne epletrær, og foredle egne produkter av råvarene frem.

– Da vi tok over var det allerede epler her. Så begynte vi med bringebær og stikkelsbær. Av eplene produserer vi most og sider, og av bærene lager vi syltetøy. Og så har vi egne bier som vi lager honning av. Biene bidrar til pollinering av trærne, slik at vi får masse frukt.

2. Hva er suksessoppskriften?

– Vi er begge like interessert i å drive her. Det tror vi er helt avgjørende for å lykkes. Men det er mye jobb. Så man må jo like det man driver med!

– Vi er nok litt gærne! Det er en livsstil å holde på sånn som dette. Det er mye jobb og hele familien og våre fire barn er involvert i drifta.

3. Hva gjør dere stolte?

– Vi liker å drive hele prosessen selv. Å plante egne trær, dyrke dem og følge

5. Hva er målet?

– Målet er at vi begge kan leve av å drive gården på fulltid. I dag driver jeg på heltid, og Arild har jobb som elektriker ved siden av.

– Vi ønsker å etterlate en bærekraftig bedrift til barna våre. Det er jo så givende å skape noe nytt! Så lenge dette er gøy, kommer vi til å fortsette.

«Å plante egne trær, dyrke dem og følge dem hele veien frem til et sluttprodukt er for oss noe helt annet enn å bare levere fra oss eplene.»

4. Hva er drivkraften?

– Hvis jeg kan gå utslitt til sengs er jeg en lykkelig mann. Jeg sover seks timer i døgnet. Resten av tiden jobber jeg. Det har blitt mindre tid til familien enn jeg kunne ønske. Å satse har sin pris. Men jeg er utrolig takknemlig for at kona mi, Astrid, støtter opp om produksjonen her på gården. Ellers hadde de ikke gått.

HVEM: Vuku Gårdsmeieri – Kathrine Sandvold Lundgren og Arild Gaasvik HVOR: Dillmoen gård i Trøndelag HVA: Melkeproduksjon og foredling fra eget ysteri, driver kafé der de også selger gårdsprodukter som mozzarella, kremoster, «småost» og «steikost» NOMINERT FOR: Gründerskapet der de utnytter mulighetene for lokal videreforedling av egen melk til å produsere blant annet mozzarella på egen melk Gründerbedriften MER ENN har fokus på matsvinn, og i fjor reddet de 20 tonn gul­ røtter som ellers ville blitt kastet.

Foto: Marit D. Hagen, Tun Byrå

Baker pizza av snåle gulrøtter

– Det andre ser på som avfall, ser vi på som en ressurs, sier de nyetablerte gründerne i Bergens-bedriften MER ENN. Nå satser de nasjonalt i dagligvaren med pizza­ bunner og rundstykker bakt på gulrøtter.

HVEM: MER ENN – Ingrid Spord og Jan Steinar Sleen HVOR: Bakeri i Eidsvåg rett utenfor Bergen HVA: Pizzabunner, rundstykker og foccacia med restprodukter fra grønnsaksproduksjon NOMINERT FOR: Innovasjon, gründer­skap og fokus på matsvinn 1. Hva er gründerideen?

– Da jeg møtte Erna Solberg under Norway Cup og vi gikk gjennom alle FNs bærekraftsmål, ble jeg inspirert til å gjøre noe.

– Som profesjonell fotballspiller er jeg opptatt av sunne og næringsrike produkter. Sammen med fotball­trener, kokk og medgründer, Jan Steinar, begynte vi å utvikle ideen om å bruke gulrøtter som ellers ville blitt kastet til å utvikle nye, sunne og bærekraftige bakevarer. I dag selges produktene våre i flere dagligvarekjeder over hele Vestlandet.

2. Hva er suksessoppskriften?

– Vi produserer bakevarer av rest­avfall fra grønnsaksproduksjon, og i dag har vi nesten 50 prosent gulrotmos i produktene våre. Det er ingen andre enn oss som har en så høy andel grønn­saker i denne typen produkter.

– I bakeriet vårt i Eidsvåg baker vi allerede pizzabunner, foccacia og rundstykker som alle inneholder gulrøtter.

I tillegg eksperimenterer vi hele tiden med hva vi kan bruke fra grønnsaker, frukt og bær i bakevarene våre. Vi kaller det innovasjonsbakst.

5. Hva er målet?

– Jeg finner enorm glede i å jobbe mye og få til ting. Det viktigste for meg er å ha arbeidsplassen min her på gården og å drive gården på en sånn måte at jeg kan etterlate meg den som mer attraktiv enn da jeg tok over.

«Vi synes det er fint å tenke på er at kuene står her i fjøset og spiser, så leier vi de opp til slakte­ riet og i løpet av ti minutter er det avlivet.»

De bygget gårdsmeieri og dro til Italia for å lære kunsten å lage mozzarella. Nå leverer Vuku Gårds­ meieri ost til både restauranter og butikker, og har skapt arbeids­plasser i lokalsamfunnet.

dem hele veien frem til et sluttprodukt er for oss noe helt annet enn å bare levere fra oss eplene.

– Nå selger vi produktene våre fra egen gårdsbutikk, til restauranter og er inne i dagligvaren gjennom avtale med Norgesgruppen og Oda. – Lokalbefolkningen her heier på oss, og er våre beste kunder! Det er svært viktig og inspirerende for oss. Og så er det er svært godt samarbeid mellom fruktbøndene i Gvarv. Alle deler og det er mye kunnskap. Det skjer så mye positivt rundt her!

4. Hva er drivkraften?

– Vi lider under av at vi kommer på litt for mange nye ideer! I fjor bygget vi gårds­butikken hvor vi har lokaler for produksjon av syltetøy og tapping av honning.

– I år har vi bygget en liten paviljong.

Her er planen at gjestene skal få smake på gårdsproduktene mens de nyter utsikten. Vi elsker å finne på nye ting og drive med produktutvikling.

– Neste prosjekt er å rive og bygge helt ny låve. Der skal vil ha egne produksjonslokaler slik at gjestene kan komme å få se hele produksjonen. Vi ønsker å tilby en totalopplevelse!

Arild og Linda Renate Hellkås produserer eplemost, sider og syltetøy av egendyrkede råvarer. Målet er at begge kan leve av å drive gården. Foto: Marit D. Hagen, Tun Byrå

37

Mozzarella fra Trøndelag, sa du?

Fruktbonanza i Gvarv

HVEM: Linda Renate Hellekås og Arild Hellekås HVOR: Lien Gård, Gvarv i Telemark HVA: Fruktbønder som dyrker epler, bringebær og stikkelsbær NOMINERT FOR: Lokal foredling av most, sider, syltetøy og honning basert på egne råvarer

DYRSKU’N 2021

3. Hva gjør dere stolte?

– I vinter hadde vi emisjonen klar, og vi fikk støtte fra Innovasjon Norge, slik at vi kunne starte byggingen av eget bakeri. Det sto klart i mai, og vi er utrolig stolte av å kunne produsere egne bakervarer fra splitter nye lokaler. Pågangen og interessen for det vi driver med er stor. Vi er tre fulltidsansatte per i dag, men leter for tiden etter flere.

– En annen ting vi er stolte av, er at vi har klart å komme oss inn i dagligvarehandelen. Det har vi jobbet hardt for å få til, og i dag finner du produktene våre hos Meny, Spar og Joker på Vestlandet.

1. Hva er gründerideen?

– Kathrine er odelsjente til Dillmoen gård, som vi overtok i 2015. Vi startet med økologisk melkeproduksjon, men ønsket å ha en tilleggsnæring på gården for å skape arbeidsplasser til oss begge. Dermed bygget vi eget meieri for å produsere ost av egen og naboens melk. Sammen med noen andre sambygdinger startet vi også en kafé i Vuku, der vi selger produktene våre og serverer retter med ost og kjøtt fra gården.

– Etter å ha fått forespørsler fra restauranter om å lage en norsk mozzarella, dro vi til Italia for å lære å lage mozzarella på italiensk vis. Nå leverer vi 200–500 mozzarella i uka, i tillegg til annen ost, både lokalt, til restauranter og til butikker i Norgesgruppen.

2. Hva er suksessoppskriften?

– Hardt arbeid og mange timer med planlegging og gjennomføring, i tillegg er det gøy! Vi har en variert yrkesbakgrunn. Arild har vært både snekker, driftsleder og lærer, og Kathrine har dirigert kor og spilt fløyte. Vår mangfoldige bakgrunn gjør nok at vi

ikke er redde for å prøve noe nytt. Vi sier ja til det meste.

– Kårfolket er en viktig ressurs.

Kathrines foreldre bidrar med alt fra produksjon til å kjøre barn på trening.

3. Hva gjør dere stolte?

– Å ta over jorda der oldefar, bestefar og faren min har høstet, er litt høytidelig. Nå ærer vi dem ved å bygge opp til fremtidige generasjoner. Vi er ydmyke og stolte over det vi har fått til, over å skape arbeidsplasser til både oss selv og andre i bygda gjennom både meieri og kafédrift.

– Det er stas å se produktene våre ligge i butikkhyllene, særlig i filialen på Vuku.

4. Hva er drivkraften?

– Det er artig å skape noe og ha ansvar for hele prosessen. Vi har gjort det sjøl helt fra bunnen, så å se at vi lykkes, er motiverende.

– Lokalsamfunnet har vært helt fantastiske. Vi har ikke opplevd bygdedyret som noe negativt, det har tvert imot vært et trekkdyr! Vi har blitt heiet frem av lokalsamfunnet, og det føles godt.

5. Hva er målet?

– Neste prosjekt er å bygge ut andre etasje i ysteriet til kurslokale. Der skal vi fortelle vår historie og holde kurs der vi kan inspirere andre.

– Vi følger med på kalkylene og ser at driften går bra, men vi har mer kapasitet i meieriet og kan produsere dobbelt så mye som vi gjør i dag. Neste produkt blir kanskje en brunost?

«Vi har ikke opplevd bygdedyret som noe negativt, det har tvert imot vært et trekkdyr!»

4. Hva er drivkraften?

– Vi elsker de snåle og krokete gulrøttene! Det som andre ser på som avfall, ser vi på som en ressurs, og vi er stolte av å kunne utvikle sunne produkter og gjøre en viktig innsats for et bærekraftig samfunn.

5. Hva er målet?

– Vi har to hovedmål: å redde flest mulig gulrøtter fra bosspannet og å komme ut i dagligvaren nasjonalt. I fjor reddet vi 20 tonn gulrøtter fra grønnsaksproduksjonen som ellers bare ville blitt kastet. Målet er å redde 100 tonn i år og 500 tonn neste år.

– Som en liten gründerbedrift har det vært tøft og en stor jobb å slåss mot de store aktørene i matvarebransjen for å komme inn i dagligvaren over hele landet. Vi er et stykke på vei nå, og vi gir oss ikke før vi får det til.

«I fjor reddet vi 20 tonn gulrøtter fra grønnsaks­ produksjonen som ellers bare ville blitt kastet.

Målet er å redde 100 tonn i år og 500 tonn neste år.»

Arild Gaasvik og Kathrine Sandvold Lundgren driver Vuku Gårdsmeieri i Verdal og har satset på noe så utradisjonelt som mozzarella.

Foto: Marit D. Hagen, Tun Byrå

38

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

39

– Dyrsku’n gjev oss luft i budsjettet

AASMUNDSENS BAKERI ● Tidlegare familiebedrift i Flatdal i Telemark ● Grunnlagt i 1924 av Aasmund Aasmundsen ● Eigd av Nærbakst – 51 prosent av Kristian Raaum og Alf Morten Fjære, 49 prosent av Cernova, gjennom Norgesbakeriene Holding AS – sidan 2008 ● Bakar brød, kaker, småbakst og påsmurde varer til daglegvare­ kjeder, barnehagar, skular, eldreheimar, hotell, serveringsstader og kantiner i heile Notodden, Seljord, Bø og resten av Telemark ● Omlag halvparten av produk­ sjonen går til Rema 1000

Oppi bakkane i Flatdal merkar dagleg leiar godt at Dyrsku’n er avlyst for andre gong. Tapet av drygt 700 000 kroner svir, men dagleg leiar Mogens Iversen er meir uroa for ringverknadene for andre i næringslivet.

– Eg får vondt i magen, seier han.

G

Tekst: Aina Kristiansen • Foto: Haakon Sand

DAGLEG LEIAR: Mogens Iversen er

oppteken av å take vare på tradisjonane frå det gamle familiebakeriet.

www.grimme.dk

DEMONSTRASJON PÅ TOTEN Ring Geir Monsbakken for info - 418 56 500

AirSep 992

Palle Foged Försäljning +45 2010 2637 pf@grimme.dk

Kiljan Pingel Service (Kyl) +45 2010 2639 kp@grimme.dk

Frederik Stilling Service

Arjen Baars

Teknisk back-up +45 4028 1361 ab@grimme.dk

- den direkte ruten til spesialisten i Skandinavien...

www.grimme.dk

odmorgen, klinger det på kav dansk frå bakar Mogens Iversen.

Vi her nett køyrt opp bakken frå idylliske Flatdal. Rundt den krappe svingen ved historiske Nutheim Gjestgiveri og litt vidare opp Flatdalsvegen finn vi det tradisjonsrike Aasmundsens bakeri. Dagleg leiar Iversen møter oss i resepsjonen.

Utsynet over dalen er nok til å ta pusten frå ein, men denslags dagdrauming og slaraffenliv er det ikkje tid for no.

– Kom! Brøda ventar ikkje, seier Iversen og viser veg opp ei smal trapp og inn i sjølve bakeriet.

Han hastar bort til heverommet, kor ein skjerm viser temperatur og luftfukt, og opnar døra. Dei har starta brødbaksten ekstra tidleg i dag for at vi skal få sjå mest mogleg av prosessen bak nokre av spesialitetane deira, fortel han.

– Alle telemarkingar kjenner til Aasmundsens bakeri. Det har vore eit merkenamn her i snart 100 år. Noko av det vi er mest kjent for, er sjøormbrødet vårt, seier han.

Seks dagar i veka køyrer dei 140 mil for å levere brød av alle slag til heile Telemark i fire faste ruter: Notodden, Vest-Telemark, Grenland og Midt-Telemark.

ditoriet for å vise oss ein annan spesialitet frå gamalt av.

Inne på det heilt nybygde konditoriet kjenst lufta som den fyrste svale haustbrisen etter ein gloheit sommar. Ved eit stort stålbord står Marit Straume og dekorerer marsipankaker med stødig hand.

– Platekake er ein av dei opphavelege spesialitetane til Aasmundsens.

Det er ei tørr kake, laga med to tynne plater mørdeig med eplesyltetøy mellom og melisglasur med strøssel på toppen, fortel ho.

Kaka kan ein kjøpa på eit av dei utsala til bakeriet, men sidan ho er lett å eta mens ein står eller går, er ho òg veldig populær på Dyrsku’n.

SESAM, SESAM: Rundstykker med frø både inni og utanpå.

– Gjev oss luft i budsjettet

Iversen nøler ikkje når vi spør kva Noregs største landbruks- og handelsmesse betyr for verksemda.

– Det er årets viktigaste hending, utan tvil. Det er livsviktig for bakeriet, og med meir enn 80 000 menneske samla på ein stad, er det jo ein enorm verdi berre å vere der og vise seg fram, seier han.

Men Dyrsku’n er meir enn tre dagar med marknad og messe. Heile veka før bjølla ringer, skal sjåførar, riggarar,

KONDITOR: Marit Straume dekorerer marsipankaker. Det går det vanlegvis mange av under Dyrsku’n.

Frå frilansar til dagleg leiar

Iversen er utdanna handverksbakar, og det var tidlegare bakerieigar Per Aasmundsen som fekk han til Noreg i si tid. Dei siste tolv åra har han vore dagleg leiar her på bakeriet. Han er stolt av å få drive den tidlegare familiebedrifta vidare.

– Sjølv om familien Aasmundsen ikkje eig bakeriet lenger, er det viktig for oss å ta vare på tradisjonane deira, seier han og viser oss vidare inn i kon-

«Sjølv om familien Aasmundsen ikkje eig bakeriet lenger, er det viktig for oss å ta vare på tradisjonane deira.»

MOGENS IVERSEN bakar og dagleg leiar ved Aasmunsens bakeri

SJØORMBRØD: Mogens

Iversen vil ikkje gje oss oppskrifta på det namngjete sjøormbrødet, men nok kan han røpa: Frøa er blautlagt i surmjølk.

40

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

bobilfolk og campinggjestar ha mat. I om lag ti dagar før og under Dyrsku’n triplar utsalet til bakeriet i Seljord omsetjinga si. Iversen seier det utgjer omlag 300 000 kroner ekstra berre der.

Det betyr sjølvsagt hektiske tider på bakeriet, som går over til døgnproduksjon. Alle dei tilsette set inn eit ekstra gir eller to for å få alt gjort. Iversen veit godt at det kostar, så han har gjort tradisjon av å gje dei tilsette ei ekstra påskjøning når vinteren kjem.

– Vi har mange tilsette frå Polen, og kvart år tek vi med alle dit for eit skikkeleg jolebord. Fire dagar med alt betalt. Det veit eg betyr mykje for dei, og det er omsetjinga frå Dyrsku’n som gjer oss luft i budsjettet til å gjere slike ting, seier han.

Slik vart det ikkje i fjor. Med avlysinga i Seljord vart det heller ingen ekstra penger å dele ut, korkje til dei tilsette eller andre. Bakeriet har gjort alt dei kan får å klare å tilby alle dei tilsette arbeid gjennom heile pandemien og har klara seg heilt utan permitteringar.

Snart 100 år med bakst

Uroa for ringverknadane

Men sjølv om pandemien har vore vanskeleg i seg sjølv, er det ringverknadane frå Dyrsku-helga som verkeleg smertar. Iversen anslår at tapet i fjor var på mellom 700 000 og 1 million kroner.

– Det svir sjølvsagt, og det kan vere vi går i minus for fyrste gong sidan eg starta, men fordi vi har tryggleiken i eigarane våre, held vi hovudet over vatnet her på bakeriet. Verre er det nok for mange andre, og eg får vondt i magen berre av å tenkje på ringverknadene for næringslivet i Seljord, seier han.

41

DYRSKU’N 2021

TAPAR STORT: Mogens Iversen seier at bakeriet tapa mellom 700 000 og 1 million kroner då Dyrsku’n vert avlyst i fjor.

Dansken blir tydeleg prega då han pratar om ungdommen som mistar sårt trengde ekstrainntekter dei vanlegvis får frå tida rundt Dyrsku-helga.

Dette er penger studentane lever på heile resten av året. Bakeriet har òg mått kutte sponsormidlane til lokale idrettslag.

– Det gjer så vondt. Sjølv om alle for-

SPESIALIST I LANDSKAPSPLEIE!

PROFESJONELLE BEITEPUSSERE OG KANTKLIPPERE

står kvifor det må vere slik, veit eg kor mykje dei pengane betyr for born og unge i bygda, seier han.

Inne i bakeriet er sjøormbrøda ferdig stekte. Iversen åpnar døra til den 300 gradar varme omnen, og dampen og varmen slår imot oss. Det same gjer dufta av nysteikt brød.

– Utan aksjonærane våre hadde

det aldri vore bakeri her i dag. Det er ein vanskeleg marknad, og vi er heilt avhengige av dei for å kunne drive Aasmundsen vidare, seier Iversen.

Etter nokre fåfengde forsøk på å få han til å dele oppskrifta på signaturbrødet deira, blunkar bakaren løyndomsfullt og kviskrar: – Korn blautlagt i kulturmjølk.

Eventyret om Aasmundsens bakeri starta altså for snart 100 år sidan, nærare sagt i 1924.

Det var då bakaren Aasmund Aasmundsen kom til bygda med berre ein ryggsekk som bagasje, etter det dei seier. I Flatdal fekk han jobb hos Olav og Halvor Svartdal, som dreiv både forretning og Nutheim Gjestgiveri. Det opphavelege bakeriet låg litt lenger nedi bakken frå Nutheim.

Etter å ha arbeidd for Olav og Halvor den fyrste tida, starta Aasmund for seg sjølv og bygde sitt eige bakeri. Det kunne vere vanskeleg å få betaling i kontantar, så mykje av handelen vart betala i ting som geitost, smør og ryper. Aasmund, kona Louise og dei tre borna deira arbeide alle for å selje brød så dei hadde råd til mjøl.

Sonen Per baka brød åleine i den vedfyra omnen frå han var 12, og i 1969 var det han og kona Tone som tok over heile drifta. Etter kvart kom sonen deira Terje inn, og saman bygde dei tre opp bakeriet til eit av dei største og mest moderne bakeria i Telemark.

Familien dreiv bakeriet til 2002, og etter nokre tøffe år med skifte i eigerskap, overtok Nærbakst drifta i 2008. Mogens Iversen vart dagleg leiar same år.

UTSYN: Dei tilsette ved Aasmundsens bakeri har fint utsyn over Flatdal frå vindauga i bakeriet.

NYHET!

KRONOS PREDATOR 1700M Den kraftigste krattknuseren i markedet

KAMPANJE

ORKEL TX100 Solid allround-henger

Rekkevidde på hele 4,55m gjør at du når andre siden av grøfta

Avrundet og praktisk design gir høy kapasitet og driftsikkerhet.

Kraftig konstruksjon(950kg) med Hardox i hele klippehodet

Patentert motstål samt spiralrotor som gir konstant oppkutting.

E HE

SIDEN NGERE

ED UTVIKL K S R O N

1960

Utstyrt med 13mm herdet kjetting. Tar kratt på 10-12cm

Markedets største sortiment av beitepussere & kantklippere.

REFERANSER OVER HELE LANDET

SE N VIDE Y O PÅ VÅR NETT SIDE

IMPORTØR

Tlf: 74 14 76 00 Mob: 917 27 606 epost: info@forsentralen.no www.forsentralen.no

SE VÅRE NYE NETTSIDER WWW.FORSENTRALEN.NO

IMPORTØR

Tlf: 74 14 76 00 Mob: 917 27 606 epost: info@forsentralen.no

2

www.forsentralen.no

Kontakt høsttilbud Møtoss ossfor pågode stand B102

ÅRS

GARANTI

Orkel Direkte - Keeps the wheels turning | Tlf: 993 49 360 | E-post: salg@orkel.no | Web: www.orkel.no dyrskun messemag.indd 1

09.08.2021 15:26:35

42

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

43

Kremmaren frå Bø

Jan Helge Sønstebø er tredje generasjon kjøpmann på det som no heiter Sønstebøtunet i Bø i Telemark. Han har vakse opp i butikken og hugsar godt fyrste gong han var med på Dyrsku’n.

B

Tekst: Aina Kristiansen • Foto: Haakon Sand

ø kallar seg ei student- og sykkelbygd, men har lenge vore kjent som rånebygd.

Etter at NRK gjorde stor suksess med serien «Rådebank», kan det verke som stadig fleire omfamnar dette omgrepet, og «rånestripa» i Bøgata har til og med vorte ein turistattraksjon.

At stripa er populær, er lett å høyre her vi sitt på uteserveringa på Sønstebøtunet. Det einaste som overdøyver motorduren, er dei høge bassdunka frå kraftige høgtalarar, og det er tidvis vrient å høyre kva senterleiaren seier. Etter nokre «hæ?» og nokre pausar under dei høgste dunka, kjem høgdepunkta frå historia om familiegesjeften på rekke og rad, som lågtliggande bilar på ei rånestripe.

Handelsfamilie

Det heile starta med bestemor Marie Sønstebø, født Haugland. Ho kom opphaveleg frå Stord og var styrar av mjølkeutsalet på Oterholt. Det var her ho møtte Hellek Sønstebø, son av ein

kjøpmann som dreiv butikk på same staden. Dei to gifta seg i 1919 og fekk to born, ei dotter og ein son. Med ein eigenkapital på 800 kroner starta dei i oktober 1928 dei sko- og manufakturforretninga M. Sønstebø i G.O. Haugens hus. M-en sto for Marie.

– Det var ho bestemor som dreiv butikken, ho som var drivkrafta. Ein måtte ha handelsbrev for å gjere det på den tida, og det var det berre ho som hadde. Bestefar var ein litt annan type og dreiv ei bilrute mellom Årnes og Kviteseid, fortel Jan Helge.

Etter tre år i bygget som seinare husa Bø Samvirkelag, overtok dei ei tomt kor dei bygde hus. Butikken låg i fyrste etasje, med ei grunnflate på 56 kvadratmeter, og familien på fire budde i andreetasjen. Butikken vart utvida i 1937, men dei tok aldri opp noko lån.

– Det var trongt med pengar, men dei jobba hardt og spara pengar til nybygget og bygde stein for stein, fortel Jan Helge.

Krigsåra var harde, òg for butikk-

DYRSKUVETERAN: : Jan Helge Sønstebø har vakse opp i butikken. Han hugser då han som 9-åring var med på Dyrsku’n for fyrste gong. – Det eg hugsar best, er at det var frykteleg mykje jobb, seier han.

FAMILIEBEDRIFT: Familien Sønstebø foran butikken etter ombygginga i 1953.

Foto: Sønstebøtunet

drifta, men dei klara seg. I 1967 overtok sonen Jens drifta. Kona Borgny var ekspeditør og ein viktig partner i butikken. Margit, Marie og Hellek sin fyrstefødde, jobba også i butikken frå ho var ung, så dette var verkeleg ei familiebedrift.

Heller ikkje under Jens si tid, vart det tatt opp lån, sjølv om han tok bedrifta gjennom ein enorm ekspansjon. I 1973 blei butikken utvida til 1300 kvadratmeter over tre etasjer.

Mange kom langvegsfrå for å handle på Telemarks største tekstilhus.

ikkje heilt som andre stader. Han hugsar spesielt ei historie om ein transaksjon av den meir impulsive sorten.

– Ein kar eg prata med på stand eit år fortalte om ein gong han var der som publikum, før han sjølv fekk firma og stand. Han hadde lege i eit kvitt, lite knappetelt inne på Dyrskuplassen, der som parkeringa er no. Dei hadde vore ein gutegjeng som festa godt, og då han vakna om morgonen, sto det ei ku bunden fast i teltstonga og rauta. Kua hadde dei kjøpt i løpet av natta.

– Ein av dei fyrste på Dyrsku’n

Jan Helge ville opphaveleg bli snikkar, men etter å ha gått på handelsskulen i Bø og Norsk Kjøpmannsinstitutt i Oslo mot slutten av 1970-talet, fekk han blod på tann. No var det kremmar han skulle bli, og slik vart det. Han gjekk kurs og jobba ei rekke stader rundt om i landet, før han gradvis tok over drifta av Sønstebø i Bø. I dag er det han som eig 69 prosent av aksjeselskapet, resten deler faren Jens, kona Tove og dei to borna deira, Monica og Morten.

Både kona og dei to borna jobbar på senteret – ja, når dei ikkje er i foreldrepermisjon, då. Det har nemleg vorte tre barneborn dei siste åra.

– Ja, vi er ei skikkeleg familiebedrift, det er det ingen tvil om, seier han mellom bassdunka frå Bøgata.

Jan Helge har pågangsmot som far sin, og også han har utvida betrakteleg.

I 1999 innvigde dei Sønstebøtunet med ei flate på 4000 kvadratmeter. Dette var altså fyrste gong verksemda tok opp lån. Opphaveleg såg dei for seg ei utviding til 12–13 millionar. Dei enda på 30. Heile bedrifta blei samla under eit tak, og nye bransjar som kafé, kolonial og frisør og negleverkstad kom til.

I 2012 utvida dei til kjøpesenteret som står der i dag.

– I dag har vi rundt 30 tilsette, og dei er som ein stor familie, alle i hop.

Lojale er dei òg. Det er sjelden eller aldri nokon sluttar, og mange har passera 25 år på senteret. Det er temmeleg unikt, seier Jan Helge.

Frå midten av 1960-talet hadde Sønstebø fast plass på Dyrskuplassen i Seljord. Då utstillinga vart lagt fast til andre helga i september i 1968, auka ho sterkt i omfang. Sønstebø var ein av dei fyrste tekstilbutikkane som opna stand, fyrste gong i form av eit telt på 60 kvadratmeter.

– Eg var vel med på Dyrsku’n frå eg var ni år i 1967. Det eg hugsar best, er at det var frykteleg mykje jobb. Kvar dag måtte vi flytte varene mellom Dyrsku’n og tante og onkel, som budde i Seljord. Om morgonen måtte vi fylle opp med varer, og kvar kveld måtte heile teltet tømmast, så då var det inn at i lastebilen med alt saman, minnest Jan Helge.

I starten var det for det meste landbruksmaskinar og husflid som deltok på stand, men etter kvart tok handelsbiten heilt av. Messa forandra seg, med stadig fleire moglegheiter for både planlagde og mindre planlagde kjøp.

– Dyrsku’n har lenge vore høgdepunktet i året for mange, men har òg forandra seg mykje. Før var det ikkje reint få som hadde tradisjon med å spare seg opp pengar og dra på Dyrsku’n for å handle. Mange gjorde det til tradisjon å utsetja dei store innkjøpa sine til denne helga, seier Jan Helge.

– Og så var nok enno meir fest på Dyrsku’n før. Det er proffare no.

Handel og vandel på Dyrsku’n var

Ein vaskeekte kremmar

ARBEIDSKLEDE: Jan Helge Sønstebø hadde planar om å utvide med eit ekstra telt under Dyrsku’n i fjor. Då skulle dei selje el-syklar. I år hadde dei planar om å selje arbeidsklede, noko dei nyleg har lagt til tilbodet på senteret midt i Bø.

Dyrsku-returen

Han fortel at dei i 1998, fram mot den store satsinga på Sønstebøtunet i måtte dei avvikle tradisjonen om å delta på Dyrsku’n kvart år. Ifølge Jan Helge var det «veldig behageleg» med ei pause, for hausten er alltid ei travel tid på senteret, så det ble eit lengre opphald. Men i 2011 var dei tilbake på Dyrskuplassen. Etter at dei først starta sko og klede, kom dei no attende med dundyner og -puter, sengesett og handdukar. Jan Helge hadde òg fått med seg ein som hjelper han med å sette opp standen og frakte varer til og frå, slik at han ikkje har så mykje med alt arbeidet før og etter sjølve messa lenger.

Dermed er det berre fryd og gammen for kremmaren frå Bø å vere tilbake i Seljord kvar september.

– Det å vere der og selje på Dyrsku’n er frykteleg moro. Når du er litt kremmar og likar slik handel og vandel, er Dyrsku’n kjempeartig, så eg syns det var frykteleg trist at det har vorte avlyst dei to siste åra, seier Jan Helge.

I fjor var planen å utvida med eit stort telt til, kor dei skulle selje elsyklar. I år var det arbeidstøy som stod på planen.

– Det med arbeidsklede er noko vi begynte med for ikkje så lang tid tilbake, så vi meiner at Dyrsku’n ville vore ei veldig fin plattform å markere seg på for å vise fram at vi no har fått arbeidsklede, seier Jan Helge.

Han viser oss rundt på bakrommet i av klesbutikkane på senteret. Her heng kjeledressar, jakker, bukser og vestar med varierande grad av neonfargar langs veggane. Kanskje er det desse varene du får sjå på Dyrskuplassen neste år.

– Eg må få berømme Dyrsku’n for den utviklinga og dei grepa dei har tatt, for det gjer at dei skil seg ut. Det er viktig for alle partar, både Dyrsku’n sjølv, oss som har stand der og for publikum.

Det at Dyrsku’n klarer å gjere seg sjølv interessante for folk, gjer det til ein attraktiv plass for oss handelsfolk, så vi gler oss til 2022.

«Det å vere der og selje på Dyrsku’n er frykteleg moro. Når du er litt kremmar og likar slik handel og vandel, er Dyrsku’n kjempeartig, så eg syns det var frykteleg trist at det har vorte avlyst dei to siste åra.»

JAN HELGE SØNSTEBØ dagleg leiar i Sønstebøtunet

godkalven.no - 908 26 618

Melketanker • • • • • •

100–300 l.

Fleksible løsninger Større tanker kan leveres Hurtig og stabil kjøling Røring med autostopp Elektronisk kontrollpanel • Rustfritt stål • Enkelt renhold • Energieffektiv

Melketaxi

Kalvehytter med tak

• 10 hytter per modul • LxB 8,4x6,5 m • Galvanisert stål-

konstruksjon med hjul

• Tørt miljø • Bedre arbeidsmiljø • Selvbærende stålplater

UTFODRINGSGRINDAR

Det rätta utfodringssysteme

Fôringsgrinder for kalver

• • • • • • •

Pasteurisering og kjøling Tanker fra 115–260 l.

Enkelt renhold Store hjul med drift Trådløs doseringsarm Vippbart brett framme LED-lys framme

I alla kalvstall – oavsett om d Iglo-systemet eller en traditio ombyggt stall- måste det finn ringssystem. När det är väl många onödiga steg varje mycket mer effektiv.

De tillgängliga möjligheterna sonliga önskningar om dina ka vill ha en H&L 100 Kalvamma sorts utfodringsgrindar du be är att ta rätt beslut idag, för a dina framtida möjligheter.

Ideelt for nybygg og ombygging av eksisterende fjøs - innvendig og utvendig bruk. Fast (F) eller variabel bredde med teleskop-løsning (T): 7 kalver (F) 2,44 m 6–8 kalver (T) 2,20–3,15 m 9–10 kalver (T) 3,16–3,80 m 11–12 kalver (T) 3,81–4,40 m

Hytter, innhegninger, utstyr og løsninger for stell av kalver

Säkerhet för kalvarna

Möjlighet för många ä

Maximal arbetseffektiv

Det här är viktiga faktorer nä Och som vanligt, du har mas mer med glädje ge dig råd i de att du ska veta exakt vad det som andra redan har gjort och

44

DYRSKU’N 2021

AVLYST

– Ikkje verre i landbruket enn elles

AVLYST

«Eg veit at vi har bidratt til å forhindre det vi gjerne kallar dyretragediar, men som ofte fyrst er mennesketragediar.»

HALLE AARNES fagkoordinator i NLR HMS

Vi lager maten din.

Det har vore mykje prat om mental helse blant norske bønder i det siste. HMS-fagkoordinatoren i NLR trur ikkje norske bønder slit meir psykisk enn andre, men det er nokre faktorar som kan gjere det vanskelegare å fange opp teikna i landbruket enn i andre næringar.

Økt sjølforsyning og matsikkerhet forutsetter at mest mulig av norsk matproduksjon er basert på norske areal- og fôrressurser.

Støtt den norske bonden!

Tekst: Aina Kristiansen Most Photos

I

sommar har vi kunne lese om fleire dyretragediar i det norske landbruket. Det er ofte slik det blir framstilt, men Halle Arnes, fagkoordinator i Norsk Landbruksrådgivning (NLR) HMS, veit at dei fleste slike tilfelle har ein mennesketragedie som bakteppe.

– Det er klart at det er mykje som har gått gale når ting får gå så langt.

Heldigvis får dei fleste hjelp før det blir så gale, seier han.

Arnes jobbar dagleg med HMSrådgjeving for norske bønder i NLR, ein paraply- og serviceorganisasjon for ti regionale rådgjevingseiningar med til saman 24 000 medlemmer og 330 tilsette. Han er tett på bøndene og meiner dei som arbeidar i det norske landbruket speglar resten av befolkninga.

– Når vi då veit at om lag halvparten av den vaksne befolkninga i Noreg vil møte ein så kraftig motbakke at dei treng hjelp ein eller annan gong i løpet av livet, er det naturleg å anta at det same gjeld for norske bønder, seier han.

Auka krav til bonden

For han trur ikkje det er verre i landbruket enn elles i befolkninga, at bønder er psykisk sjukare enn andre. Men det er noko med livet som bonde som gjer at det kan vere vanskelegare å fange opp når nokon slit eller hamnar i ei krise.

Men kva er eigentleg ei krise. NLR definerer det som «ein situasjon der tilgjengelege ressursar, tidlegare erfaring og lærte reaksjonar ikkje lenger er tilstrekkeleg for å meistre situasjonen». Det kan vere mange orsakar til at noko slikt oppstår, men Arnes meiner at vi må vere realistiske når vi ser på korleis belastinga på den norske bonden har endra seg dei seinare åra.

– Driv du med matproduksjon i Noreg i dag, anten du driv med gris, ku eller korn, har du tre gonger så stor produksjon som du hadde for 15 år sidan. Det har skjedd utan at bemanninga har auka tilsvarande, noko som viser at det vorte veldig travelt å vere bonde, seier Arnes.

– Når folk jobbar for mykje over for lang tid, ofte i kombinasjon med ein

krevjande økonomisk situasjon, kan det til slutt utløysa psykisk uhelse, særleg om det kjem noko uventa på toppen.

Men det er viktig å understreke at det er veldig mykje vi kan gjere i landbruket for å unngå at det går så langt, seier han.

GODE RÅD: Halle Arnes er fagkoordinator i NLR HMS. Han seier det er mange og kompleksa årsakar når bønder får det psykisk vanskeleg.

Foto: NLR

Når børa blir for tung

– For ei tid tilbake drev eg og ein god nabo med høy i lag. Å tørke høy på Helgelandskysten er jamgodt med å kappspringe med han Gamle-Erik.

Likevel fekk det det vanlegvis til på eit vis, men eit år var eg ekstra glad for at eg ikkje dreiv heilt aleine, seier han.

Vêrmeldinga viste ingen teikn til nedbør, men plutseleg opna himmelen alle slusar, heilt utan forvarsel. Heile avlinga regna bort. Verdiar for over 100.000 kroner drukna på rot.

– Der var ikkje noko vi kunne gjera.

Då var det godt å ha nokon å sette seg ned ved kjøkkenbordet og dele den tragikomiske situasjonen med. Det var mykje enklare å takle det i lag med nokon enn det hadde vore om eg hadde sete aleine med det. Kva er det ein seier – delt sorg er halv sorg, delt glede er dobbelt glede?

Hardt arbeidspress og krevjande økonomi er mykje i seg sjølv. Når ein tredje ting dukkar opp, ofte upårekna, kan det vere nok til å gjere at alt stoppar opp og verkar umogleg.

– Det kan vere prat om eit samlivsbrot eller dødsfall i nær familie, men også klima er ein viktig og uføreseieleg faktor, til dømes i form av tørke, flaum, styrtregn eller sviktande avlingar. Når presset allereie er så stort, kan slike hendingar vere utløysande, det som gjer at det bikkar over, seier Arnes.

Difor meiner han at heile landbruket må vere merksame på den totale belastinga av alle desse faktorane. Han oppmodar bønder og alle som kjenner ein bonde til å følgja ekstra godt med når det skjer noko ekstra, noko som kjem på toppen av ein allereie krevjande kvardag.

– Når ein har det jamnt over travelt og økonomien kanskje krøllar seg til, synk terskelen for kor mykje meir motbør ein kan tole. Viss heile avlinga regnar bort på nabogarden då, kan det vere god grunn til å følgje litt ekstra godt med og ta ein prat med naboen, seier Arnes.

Einsamt yrke

Noko av det som gjer det vanskeleg å oppdage ein bonde som slit psykisk, handlar om måten landbruket er bygd opp på. Det å vere bonde er ofte eit einsamt yrke, med lange dagar og lite fritid, mykje åleinearbeid og få å dele gleder og sorger med. Sjølv om mange har tette band til familie, venner eller naboar, er det ikkje til å nekta for at mange lev ganske isolert. Det er langt mellom gardane, og skamma mange kjenner på når livet ikkje lenger går heilt i hop, kan gjera avstanden uoverkommeleg. Arnes har sjølv kjent på kor mykje det kan ha å seie å ha nokon å dele belastningane med.

– Finn ein alliansepartnar

Arnes trur mange i landbruket allereie har eit ekstra årvakent auge for denne isolasjonen og einsemda og er flinke til å passe på kvarandre. Men realiteten er at det ofte er langt mellom gardane og travle dagar.

– Vi kan nok bli enno flinkare. Det er viktig å finne seg ein alliansepartnar.

Gjer ein det når det er gode tider, blir det kanskje enklare å dele når det røyner litt på. Og om vi mistenker at nokon treng litt ekstra hjelp, må vi gå inn på ein positiv måte og spørje om det er noko vi kan gjere, seier Arnes.

Det er mykje ein kan gjere som privatperson, men om det ikkje monar nok, kan kanskje eit slikt spørsmål få ballen til å rulle, slik at det kan setjast inn nokre ekstra tiltak.

Prøver alltid å komme inn tidleg

Eit slik tiltak, kan vere eit besøk frå ein av HMS-rådgjevarane i NLR. For det er ofte slik dei jobbar, med heimebesøk.

– Det å be om hjelp er både personleg

DYRSKU’N 2021

Følg oss gjerne på Facebook.

og ofte ganske sårbart. Da er det klart at det blir heilt feil å forvente at ein som har kome så langt, skal komme på eit kontor. Difor spør vi alltid om dei vil at vi skal kome heim til dei på garden og ta ein prat.

Difor brukar dei mykje tid rundt kjøkkenbord på gardar over det ganske land. At det har ein effekt, er ikkje Arnes i tvil om.

– Eg veit at vi har bidratt til å forhindre det vi gjerne kallar dyretragediar, men som ofte fyrst er mennesketragediar, seier han.

Og det startar altså med ein prat over ein kopp kaffi ved kjøkkenbordet.

Nokre gonger kjem dei fordi bonden sjølv har bedt om hjelp. Andre gonger er det nokon andre som er uroa for om alt ikkje står så bra til på garden. Då kan rådgjevaren kontakte bonden og høyre om dei synest det er greitt med eit heimebesøk. Stort sett er det det, forklarer Arnes.

– Alle menneske vil bli sett, og difor er det godt når nokon bryr seg.

Sjølv om det har hendt at dei har kome til ein gard og oppdaga openbare eller grove regelbrot, er det ifølgje Arnes svært sjeldan det skjer. Gjer det det, har dei meldeplikt.

– Vi har stort fokus på å komme inn så tidleg som mogleg, slik at vi kan avverja tragediar for både menneske og dyr. Kjem vi tidleg nok inn, kan det vere så enkelt som at vi spør korleis det går og kva vi kan hjelpe dei med for å få dei inn på rett veg att. Men sjølvsagt stiller vi òg opp om det har gått så langt at bonden har blitt sjuk, seier Arnes.

TRENG DU HJELP? Treng du augeblikkeleg hjelp?

Brann: 110 Politi: 112 Ambulanse: 113 Norsk Landbruksrådgivning Om du eller nokon du kjenner treng hjelp, kan du kontakta NLR sentralt på 90 20 33 17 eller nlr@nlr.no.

Finn kontaktinfo til din lokale NLReining på nlr.no og les mer om NLRs krisebistand på hms.nlr.no.

Politiet I ikkje-naudsituasjonar skal du ringa politiets sentralbord, som set deg over til rett politidistrikt.

Politiet: 02800

Motbakkar og mental uhelse

For av og til skal det meir til enn eit «Korleis går det eigentleg?». Difor har NLR HMS begynt å registrera det dei kallar SOS-saker. Dei siste tre åra har dei registrert 120–180 slike. Dette er saker der dei går inn og gjer meir enn det som er vanleg for dei å gjere, men Arnes understrekar at det ikkje er snakk om psykisk uhelse i alle desse sakene.

– Det er stort spenn her, med alt frå tøffe motbakkar til psykisk uhelse.

Det er òg mykje forskjellig folk treng hjelp med. Nokon treng kanskje ekstra besøk frå ein av våre flinke HMSrådgjeverar eller ekstra oppfylging frå den samarbeidande bedriftshelse-

Mattilsynet Om du mistenker alvorleg smittsam dyresjukdom eller ei alvorleg dyrevernsak, kan du kontakta Mattilsynets nasjonale beredskapsvakt: Mattilsynet: 22 40 00 00 Annan viktig kontaktinfo: Legevakt: 116 117 Mental helses hjelpetelefon: 116 123 Kirkens SOS: 22 40 00 40 Giftinformasjonen: 22 59 13 00 Alvorleg arbeidsulykke: 73 19 37 00 NLR sentralt: 90 20 33 17

Kjelde: NLR

tenesta. Andre igjen treng hjelp til å kome seg inn i det offentlege helsevesenet, seier fagkoordinatoren.

Arnes vil ikkje vere for konkret om når det er på tide å be om hjelp, men trekker fram dårleg nattesøvn som eit klart teikn på at noko er gale. Han har uansett ei oppmoding om noko buttar litt meir enn det bør i livet som bonde.

– Be om hjelp! Er det du sjølv som slit, bruk nettverket ditt eller kontakt ein av rådgjevarane våre. Er det nokon du kjenner, spør om det er noko du kan hjelpe dei med eller foreslå at ein av HMS-rådgjevarane kjem på besøk og tar ein prat. Ofte kan vi finne gode løysingar over ein kopp kaffi ved kjøkkenbordet.

www.grontfagsenter.no

45

46

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKUN DAGER HOS AASE LANDBRUK

Maschio Maskiner: Gjør et kupp på alle lagerførte Maschio maskiner. Jordfresere, beitepussere, gjødningsåere mm Rikt utvalg på lager Vi har stort lagerført delelager til konkurransedyktige priser!

Chief By Shaktiman Vi introduserer Chief by Shaktiman.

Her er målsetning å få mye kvalitet i hver krone. Produsert av et framoverlent konsern som via kvalitet til lave priser har blitt ledende på flere Europeiske markeder.

SFM -220 beitepusser med hydr reg og PTO aksling kun kr 36.000,-

Chief by Shaktiman 250 og 300 cm horisontalfres • Bjelke i oljebad • Multispeed girkasse • PTO aksling med klutsj • Steinavviser • Testet på de røffeste forhold Pris fra kr 65.000,-

Dinapolis behandlingsboks • Dinapolis behandlings/klauvboks • Digital vekt • Justerbar bredde, klauvholder, hodeholder • Ideel til dyresjekk, klauvbehandling etc • Kun kr 62.000,-

Dinapolis Maskintraller: • 9 T nyttelast • Fleksible løsninger • Mye for pengene • Mulighet for rundballegrind • Fra kr 74.750,- ferdig registrert Kanskje markedets mest solgte i sitt segment

Garcia vakuum og kombijetvogn Kanskje markedets mest solgte vakuumvogn • Battioni Pagani kompressor og høytrykkspumpe • Full luke bak skvulpeskott +++ • Vogner fra 4700 L opptil 35.000 L • Fra kr 159.000,-

Garcia tørrgjødsel og vakuumvogner • Kraftig konstruksjon • Brennlakkert • Utstyr og detaljer i toppsjiktet • Fin spredning • Fra kr 180.000,-

Padagas feiebørster • Padagas feiebørste med kraftige hjul og flyt på rammen. Følger terrenget perfekt!

• 60 cm børster • Hydraulisk sving • Mulighet for sidekost, oppsamler og vanningsanlegg • Priser fra: 210 cm kr 37.000,250 cm kr 39.000,-

Elho slåmaskiner og grasriver Vær tidlig ute og få forsesongpris • Følger terrenget fint med Elhos unike hydrobalanse • God forkvalitet • Flotte tekniske løsninger- tett på kunden- utviklet av bønder

Elho scorpio steinhenter • Entreprenørens første valg!

• Helhydraulisk drift- unngå fastkjøring • 550 cm arbeidsbredde • Inntil 40 cm stein • Demping i drag

Osella utmarkssprøyten • Tåkesprøyten som tar knekken på ugresset i utmarken.

Dobbel vifte gir lang rekkevidde.

Kanon med 360* arbeidsområde Bygget i vedlikeholdsvennlige material for lang levetid.

Spar deg mye manuelt arbeid!

1.000 liter sprøyte kr 146.000,-

Gode tilbud i alle våre avdelinger og forhandlere.

Avd. Hægeland: Setesdalsvegen 888, 4720 Hægeland, tlf. 46 95 51 82 Avd. Sande i Sunnfjord, 6973 Sande i Sunnfjord, tlf. 48 00 64 97.

McCormick X.4.70 Lettvekter på 107 hk. Stillegående Deutz 4 sylindret motor. «Alt» utstyr og teknikk. Brede Michelin hjul Pris med Ålø laster kr 599.000,u/laster kr 515.000,-

Strautmann fullforvogner: Når du vil ha kvalitet kjøper du Strautmann Vertimix fullfor blander 6 år Garanti

Nord trøndelag: Omli landbruksverksted, 7760 Snåsa, tlf. 48 23 20 11

Kom innom og gjør et kupp!

Strautmann lessevogner: Om du ønsker god kuttelengede på gresset velger du Strautmann.

CFS (constant flow system) beste innmatingen på markedet. Vi skreddersyr vognen du trenger.

Alle priser er eks mva. Frakt, klargjøring og montering kan i noen tilfeller tilkomme. Forbehold om trykkfeil.

Lierstranda Drammen, 3414 Lierstranda tlf. 46 89 31 51 Sletta v/Bergen Real Maskin, 5939 Sletta, tlf. 97 67 08 27

Klimakua NRF Er det mulig å få en drøvtygger som er klimavennlig, da? Geno har som mål å avle fram ei enda friskere, mer ressurseffektiv og klimavennlig NRF-ku. Dette er et viktig bidrag i klimaarbeidet fra norsk landbruk.

Tekst og foto: Geno

Forsesongpriser på redskap, traktor og rekvisita.

Avd. Skjold: Haukeliveien 357, 5574 Skjold, tlf. 46 94 81 31.

47

Gode dyrskun priser

BearCat fliskuttere • PTO modeller eller tilhengermonterte med egen motor • Alle med eget hydraulikkpumpe, lite effektbehov og stor kapasitet • Gode egenskaper på krokete og seigt virke. Referanser • Priser fra kr 85.000,-

Avd. Sandnes: Kvålveien 6, 4323 Sandnes, tlf. 51 60 14 00

DYRSKU’N 2021

Aase Landbruk a.s

Aase Landbruk Kvålveien 6, 4392 Sandnes www.aase-landbruk.as sentralbord 51 60 14 00

Sjekk ut Aase Landbruk på facebook, vi har spennende nyheter, og konkurranser med flotte premier!!!

A

vlsmålet på Norsk Rødt Fe (NRF) med friske og produktive kyr er kanskje den viktigste verdiskapningen Geno og norske storfebønder kan gi tilbake til samfunnet.

Avl er et langsiktig arbeid som gir varig verdi. Det er viktig for Geno å utnytte all tilgjengelig teknologi og ny kompetanse for å forbedre dette arbeidet som har pågått helt siden kyrne i Norge fikk sitt eget Helsekort i 1970årene. Helt siden da har bønder, veterinærer, rådgivere og avlsorganisasjon samarbeidet om å utvikle genetikken og nettopp NRF-kyrne enda mer i det vi i dag tror er rett retning for moderne avl på storfe.

Takket være norske bønders vilje til å både samle og dele data, har det umulige vært mulig, NRF-dyra har blitt friskere og har samtidig økt sin produktivitet. Dette er viktig og gir høy nytteverdi for både bonde og samfunn.

Nå er forskerne godt i gang med å utvikle nye metoder og ny teknologi for å gjøre NRF-avlen enda mer bærekraftig. Metanmåling og kobling av all informasjon om dyret i Big Data forventes å gi store og gode bidrag til både bonde og samfunn.

Drøvtygger holder Norge i gang

Norsk landbruk har et mål om en reduksjon på 40 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Mesteparten

av jordbruksarealet i Norge kan kun benyttes til grovfôrproduksjon der verken korn eller grønnsaker kan dyrkes.

FNs klimapanel og Parisavtalen oppfordrer til å produsere mat på de ressursene som hvert enkelt land har tilgjengelig. Her i Norge har vi mye gras og utmark. Nesten halvparten av landet vårt er godt egnet til beite, og husdyra omdanner gras og andre planter til næringsrik mat for oss mennesker.

Storfe og andre drøvtyggere er viktige i utnyttingen av de rike grasressursene Norge byr på. Derfor er all forbedring i avlen sentralt for å produsere mat over hele Norge på en

klimamessig god måte.

Kua er en drøvtygger som utnytter gras og grovfôr som ikke kan benyttes til menneskemat. To tredeler av Norges dyrkbare areal benyttes til grasproduksjon, og det er det bare drøvtyggerne som kan utnytte.

Kua har fire mager og tygger drøv, og det er nettopp denne egenskapen som også gjør at storfe slipper ut metan.

Dette er en naturlig prosess i naturen som likevel er blitt en utfordring for dagens samfunn. Om vi greier å finne variasjon i evnen til fôrutnytting og dermed metanutslipp etter drøvtygging, kan den allerede klimavennlige NRF-kua bli enda bedre.

Norsk Rødt Fe produserer melk og

48

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

kjøtt med et bredt avlsmål som ivaretar både bærekraft og klima. Nye og store datafangster skal bidra til å gjøre NRF-kua enda grønnere.

NRF OG BÆREKRAFT NRF-avlens bidrag til bærekraft ● Lavt utslipp av klimagasser per enhet av melk og kjøtt gjennom: ● Effektiv produksjon ● Lett å få kalv i NRF-kua, hun har få tomdager og veldig god fruktbarhet ● Få sykedager, god helse ● Melk og kjøtt fra det samme dyret (kombinasjonsku) er effektivt sett i klimasammenheng

Beiting er også klimavennlig

Optimal beiting av storfe og andre drøvtyggere gir økt karbonlagring i jorda. Beiting holder landskapet åpent som igjen reflekterer mer sollys ut i atmosfæren og bidrar slik til å holde temperaturen på jorda nede. Dette kalles albedo-effekten.

Nesten halvparten av utrydningstruede arter vokser i utmark og kulturlandskap i Norge. Mange av disse er avhengig av beitedyrene for å overleve.

God dyrehelse bra for klimaet

Friske husdyr utnytter fôret bedre og produserer derfor mer kjøtt og melk enn syke dyr. Klimagassutslippene fra friske dyr er derfor lavere enn utslippene fra syke dyr.

I Norge er flere alvorlige dyresykdommer utryddet. Det gir friske dyr og er også bra for klima.

I NRF-avlen har kua hatt sitt eget Helsekort siden tidlig på 1970-tallet og det har vært utgangspunktet for å avle fram stadig friskere dyr. Bruk av antibiotika er i dag svært lite, og Norge har desidert lavest forbruk av antibiotika per kilo produsert melk og kjøtt i hele Europa.

DYRSKU’N 2021

NORGES MEST SOLGTE STILLAS

PRODUSERT I NORGE

+ Lav vekt og få komponenter + Enkel og rask montering + Solid utførelse og lang levetid + Finér- eller komposittplattformer + Omgående levering + Vi sender i hele landet + Vi selger over 220 000 m2 stillas årlig KLIMAVENNLIG: Norsk Rødt Fe produserer melk og kjøtt med et bredt avlsmål som ivaretar både bærekraft og klima. Nye og store datafangster skal bidra til å gjøre NRF-kua enda grønnere.

Telemarkfeet

+ Fornøyde brukere + SINTEF-sertifisert

Gjør et kupp!

TILBUD Gjeld

Vi har gode tilbud på alle våre stillaspakker!

Øvre Telemark er kjent for sin fargerike og formrike folkekunst, noko som kjem tydeleg til utrykk i rose­ målinga. Det har til og med blitt hevda at telemarkingane er litt jålete og likar å omgje seg med det som er vakkert. Ja, så forfengelege er dette folke­ferdet at dei til og med har rosemåla kyr – telemarkfeet.

er fra 2 .-13. sep tember

Jamax Landbrukspakke

Høyde 9,5 m

Høyde 5,5 m

Tekst: Sondre Aasen• Foto: Kristin Sjølie

Lengde 15 m

T

elemarkfeet er så mykje meir enn ei ku. Ho er vandrande og rautande kulturhistorie, ho er Telemark i essens. Ho er vakker, rosemåla og sta med mykje personlegdom, akkurat som telemarkingar flest. Ho er ulausleg knytt til Dyrsku’n og Telemarks stolte bondekultur. Ho byggjer ei bru til fortida, til dei som har rydda og slite på mang ein gard gjennom århundrer.

Men ei ku gjer seg dårleg på

Jamax Landbrukspakke kan bygges enten som Byggmesterpakke på 82,5 m2 eller som en Gavlpakke på 73,5 m2. museum. Skal denne stolte ferasen gå nye århundrer i møte, må ho takast i bruk. Og sjølv om ho veks noko seinare og mjølkar litt mindre enn moderne ferasar, har ho sine fortrinn. Ho er ein ekspert på å nytte ulendt utmarksbeite, ho er nøysam og forvandlar grønt gras til den friskaste kvite mjølk ein kan tenke seg.

Og kjøtet – det er i verdsklasse. Ja, i våre dagar blir kjøt frå ei utrangera mjølkeku av gamal rase rekna for å

vere det beste av det beste. Det ho manglar på kvantitet, tek ho att på kvalitet. I tillegg er ho sjølvsagt det vakraste som finst på fire bein.

Etter to år utan Dyrsku’n ser kyr, bønder og alle andre som er glad i telemarkfe fram til Dyrsku’n i 2022. Då er det igjen duka for høgtid og folkefest i Seljord, slik det skal vere andre fredag i september, og telemarkfeet vil igjen spele ei hovudrolle i Fjoset, slik ho har gjort sidan 1866.

TELEMARKFE ● Per 31. desember i fjor var det 485 kyr av Telemarkfe i Noreg ● Dei er fordela på 110 besetningar ● Det er ein auke på 50 frå året før ● Frå 2013, då det kun var registrert 276 kyr i landet, har vi hatt ein fin årleg auke

Først i Norge med SINTEF-sertifisert stillas!

Stillassystemer Stillassystemer

Rullestillas Rullestillas

Lengde 9 m

Pris kun kr 43.300, (eks. mva.)

Bestill på alutec.no eller tlf. 56 30 41 00

Flytebrygger Flytebrygger

ALUTEC AS || Industrivegen Industrivegen 43 || OS 5210 OS OS ALUTEC ALUTEC AS | Industrivegen AS 43 | 5210 43 5210 56 00 30 41 41 00 || info@alutec.no info@alutec.no jamax.no 56 30 41 56 30 | info@alutec.no 00 | alutec.no || alutec.no

49

50

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

Å tenke tre er en merkbar trend i byggebransjen.

Myndigheter, eiendomsutviklere og byggebransjen vil ta miljøet på alvor, bygge med mindre CO2-fotavtrykk og utvikle bærekraftige løsninger for fremtiden.

Trematerialer er i en særstilling for å oppnå viktige klima- og helsegevinster.

Tekst: Stine Benedicte Solbakken

til Årets trebygg etter avstemming i sosiale medier. Her kan du se noen av kandidatene som er omtalt av Tenk Tre – og som viser mangfoldet av trebruk i bygg. Mer utfyllende omtaler finner du på tenktre.no.

Etter at Soria Moria Sauna ble åpnet, kan Tokke kommune se tilbake på en fantastisk respons med fullbooket badstue og ventelister. Materialene er lokalt kvalitetstømmer, levert av to sagbruk i Telemark. Bakgrunnen for badstuas karakteristiske silhuett, er de skrånende fjellsidene som forsvinner ned i innsjøen Bandak. Innimellom trespon, som er inspirert av kledningen på Eidsborg stavkirke, blinker det i gull.

– Opplevelsen er magisk og sjarmerende uansett årstid, om du må måke bort snø og kakke hull i isen for å bade eller ser høstmørket senke seg over den lyssatte brygga, sier reiselivskonsulent i Tokke kommune, Synne Aasland, til Tenk Tre. Badstua er en del av et større kunstprosjekt, utviklet av Telemarkskanalen regionalpark i samarbeid med Tokke kommune. Soria Moria er tildelt mange priser, blant andre DOGA-merket 2019 for god design.

Foto: Sindre Ellingsen / Sparebank 1 SR Bank

Fra skog til skole

Foto: Stine Benedicte Solbakken/AT Skog

I bydelen Ydalir i Elverum skal et mangfold av boliger med lave energi- og vedlikeholdskostnader oppføres. Der ligger allerede Ydalir barneskole, som ble kåret til Årets trebygg av Tenk Tre i 2020. Ydalir skole og barnehage reduserer klimagassutslipp med 55 prosent, som tilsvarer tur/retur flyreise mellom Oslo og Paris 16 153 ganger eller 5416 biler som kjører 16000 km per år.

– Tre er et materiale som blir viktigere og viktigere med tanke på klimautfordringene. Samtidig skal vi bidra til næringsutvikling basert på regionens eget gull. Elverum er en skogkommune. Vi ønsker å bygge opp under hele verdikjeden og bygge bærekraftig, sier Heidi Erikstad, prosjektleder i Elverum kommune til Tenk Tre. Kilde: Tall fra klimagassrapport utarbeidet av Context as for Betonmast Innlandet.

-graset er grønnere på vår side!

Soria Moria sauna

Foto: Hornkvern film & foto

Skognæringen i Norge jobber sammen i kampanjen Tenk Tre, der de gode historiene om trebruk formidles. Tenk Tre omtaler et trebygg hver måned og en av kandidatene blir Årets trebygg. I 2020 ble Ydalir skole i Elverum kåret

Foto: Sindre Dag Jenssen/Telemark regionalpark

Tenk tre – fra fjøs til badstu

DYRSKU’N 2021

Næringsbygg i massivtre Det nye hovedkontoret til Sparebank 1 SR-Bank er et av Europas største næringsbygg i tre. Selv om Finansparken i Stavanger er stor, kjenner man umiddelbart på en rolig stemning og behagelig følelse når man går inn dørene.

– Her spiller menneskene, teknologien og det fysiske miljøet på lag. Jeg syns bygget er et godt eksempel på viktigheten av å tørre, og jeg håper bygget inspirerer flere som vurderer næringsbygg i tre. Vi må ville mer med tre når vi har skogressurser rett utenfor døren vår. Vi er utrolig stolte av bygget, spesielt tretrappen. Den er hjertet i bygget med doble krumme vanger i limtre, sier konsernbanksjef Pia Fischer til Tenk Tre. Det 22 600 m² store bygget strekker seg syv etasjer over bakken - en enorm trekonstruksjon med store vinduer som slipper inn naturlig dagslys.

Agders største trefjøs Terje Birkeland og Elin Fjellheim i Evje har tatt imot mye besøk i det 1800 kvadratmeter store fjøset, som er fylt opp med fornøyde kyr.

– Vi ønsket ikke et fjøs med industrielt preg, sier fjøseierne, som har brukt kortreist tømmer til bygget. Flere bønder har de siste årene fått øynene opp for trefjøs og de gunstige effektene det har på klimaet og dyrene.

– I tillegg til gode finansieringsordninger for leverandørene, kan bonden motta ekstra tilskudd til oppføring av tilbygg eller nybygg i tre fram til 2022, sier seniorrådgiver for biobaserte næringer i Innovasjon Norge, Krister Moen til Tenk Tre. Bakgrunnen for det motiverende tilskuddet, er klimagevinsten.

www.agromiljo.no - 51 71 20 20 -spesialisten på håndtering av flytende husdyrgjødsel!

51

52

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

DYRSKU’N 2021

53

ÅPNINGSTIDER I SKURONNA VED TRESKING (CF Maskin as, Skiptvet - 69 80 70 30)

08.00 - 22.00

Vakttelefon 921 33 333 Deler på lager - mekanikere på vakt - hogging av treskere

Ser ljost på framtida GRØN FRAMTID: Olav-Kåre Thingwall har tru på ei grøn framtid for anleggsbransjen.

McConnell kantklippere (5,5-6,5 m) på lager

APV grasharv med såmaskin til fornying, eller etablering, av ny eng

Knalltilb u CLAAS A d på XION 83

0

APV M1 frøsåmaskin

ROBUS kvalitetshengere på lager for omgående levering!

Dumperhenger Volumhenger Rundballehenger Maskinhenger Krokhenger

3,5 - 19 t nyttelast 12 - 19 t nyttelast 10 - 19 t nyttelast 16 - 23 t nyttelast 14 - 17 t nyttelast

Anleggsbransjen har klara seg relativt godt gjennom pandemien, seier Olav-Kåre Thingwall i Bertel O. Steen Lastebil. Han er optimist og trur på ei grønare framtid for både bransjen og selskapet.

Tekst: Aina Kristiansen • Foto: Daimler AG og Bertel O. Steen

M

ercedes-Benz er verdas største produsent av lastebilar, og OlavKåre Thingwall, PRog informasjonssjef i Bertel O. Steen Lastebil, trur framtida er ljos for selskapet.

– Daimler AG, som mellom anna produserer Mercedes-Benz, er ein innovativ og leiande aktør innan køy-

retøyutvikling, og eg ser positivt for framtida som deira norske representant, seier Thingwall.

Grønare framtid

Eit av måla for både Mercedes-Benz og bransjen generelt, er å bli grønare. Eit av satsingsområda for å få til det, er å skape nullutsleppsløysingar for drivlinjene i lastebil, altså den delen av las-

«Dyrsku’n har utvikla seg til å bli ein av dei største nasjonale arena­ ene for anleggsrelaterte produkt og er ein viktig møteplass mellom kundar og leverandørar. » OLAV-KÅRE THINGWALL PR- og informasjonssjef i Bertel O. Steen Lastebil

tebilen som driv køyretøyet framover.

Dette er allereie under utvikling.

– Om fem år vil elektriske drivlinjer for nærtransport vere betydelege.

Forutsetningane i offentlege anbod vil vere krav om nullutsleppskøyretøy, seier Thingwall.

Han understrekar at utviklinga av elektriske lastebilar framleis er i startfasen og at dei i hovudsak vil dekkja nærdistribusjon.

– Litt lenger fram vil fuelcell-teknologi vere eit godt alternativ for langtransporten, seier han.

Fuelcell, eller brenselcelle på norsk, nyttar ein teknologi der kjemisk energi frå til dømes hydrogen eller naturgass blir konvertert til elektrisk energi utan normal forbrenning.

Tlf 56 51 69 65

Horsch redskap på lager

Østfold Traktor as CF Maskin as, Skipvet CF Maskin Skjeberg as CF Maskin Stange as CF Maskin Follo as CF Maskin Melhus as CF Maskin Tunna Auto as

Treskere på lager. Brukte treskere ønskes kjøpt

69 22 60 70 - 480 45 491 69 80 70 30 - 901 87 933 69 16 80 80 - 908 98 926 62 57 46 40 - 995 74 782 64 86 33 99 - 970 00 267 72 87 05 55 - 468 10 397 900 10 975 – 975 35 146

www.smalahovetunet.no

Ivar Løne AS på Voss er landets einaste smalahoveprodusent.

Me tilbyr god handlaga tradisjonsmat som smalahove, pinnakjøt, lønekorv, spekemat og mykje anna godt

Østre Grendestøl 113

KVALITET OG SERVICE

– Stimulert til aktivitet

PR- og informasjonssjefen meiner at anleggsbransjen har klara seg relativt godt gjennom pandemien, sjølv om det sjølvsagt har vore krevjande. Han er nøgd med at myndigheitene har stimulert til aktivitet i ei tid kor mange bransjar har måtta sakka kraftig ned eller stoppe heilt opp.

No ser han fram til dei mange gode anleggsprosjekta som kjem utover hausten og vinteren. Og til at bransjen igjen kan møtast på Dyrskuplassen i 2022.

– Dyrsku’n har utvikla seg til å bli ein av dei største nasjonale arenaene for anleggsrelaterte produkt og er ein viktig møteplass mellom kundar og leverandørar.

54

DYRSKU’N 2021

AVLYST

AVLYST

2021: Slik blir årets krus sjåande ut.

DYRSKU’N 2021

55

Illustrasjon: Anders Kvåle Rue

JUBILEUM: Nokre av krusa er meir spesielle som samlarobjekt enn andre. No får jubileumskruset frå 2006 selskap frå krusa dei to åra då Dyrsku’n vart avlyst.

Eit Soria Moria for framtida

Då Dyrsku’n vart avlyst i fjor, var det mange som frykta eit hol i den ubrotne rekka si med dei tradisjonelle Dyrsku-krusa. Men administrasjonen var aldri i tvil, og no er nok ei utgåve av det ettertrakta samlarobjektet klart.

D

Tekst: Aina Kristiansen • Foto: Mona B. Kasin yrskukruset er eit samlarobjekt som er veldig viktig for mange å ha med seg som minne frå kvart år. Sjølv om det ikkje vart noko fysisk arrangement i fjor, var det aldri aktuelt å droppe krusa, seier Yvonne Eilefstjønn marknadsleiar i Dyrsku’n.

Ho kan fortelja om stor pågang og trur det er fleire orsakar til det.

– Mange er opptekne av å ha ei ubroten rekke med krus, men òg for dei som ikkje samlar til vanleg, har krusa vore ettertrakta. Det er jo fyrste gong i historia at Dyrsku’n har vorte avlyst, så det er noko ekstra spesielt med å ha eit

handfast minne om annleisåret 2020, seier ho.

Kruset forsvann som smaksprøvane i Matteltet plar gjera kvart år.

Eilefstjønn seier dei har sendt krus til både nord og sør, aust og vest, og berre har att nokre få på lager.

I desse dagar er dei eksklusive 2020krusa i ferd med å få selskap av ein flunkande ny ven. 2021-kruset er teikna av Svartdal-illustratøren Anders Kvåle Rue. Motivet er inspirert av måleriet «Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre», Theodor Kittelsen sin illustrasjon til folkeeventyret om Soria Moria slott. På kruset står vandraren og ser ned på Dyrskuplassen, som ligg

langt der framme og skin.

– Vi har ei historie på drygt 150 år, og visjonane våre for framtida er ikkje noko mindre enn det som ligg bak oss.

Tanken er at Dyrsku’n skal leva i minst 150 år til, eit arbeid vi er godt i gang med, saman med ei rekke gode samarbeidspartnarar, seier Eilefstjønn.

Ho er overtydd om at møteplassen Dyrsku’n er viktigare enn nokon gong.

– Vår klare målsetnad er at Dyrsku’n berre skal få ein større plass i tida som kjem, både som møteplass for folk og fe, og som ein fagleg arena. Det er den framtida vi ser på årets Dyrsku-krus, og vi gler oss verkeleg til å sjå ho i røynda allereie neste år.

JAKT/ JAKT/

PÅ REKKE OG RAD: – Mange er

opptekne av å ha ei ubroten rekke med krus, seier marknadsleiar Yvonne Eilefstjønn i Dyrsku’n.

SIKRINGSRADIO SIKRINGSRADIO

+ alt av

tilleggsog ekstrautstyr

BORG MASKIN AS AGRIMEC

mobile korntørker

GRILLO CLIMBER

Norges tøffeste gressklipper/ beitepusser?

STOR kapasitet Høy kvalitet God pris Vær forberedt til den neste våte innhøstingen

GRILLO har et enormt varespekter fra små, kantklippere til store, profesjonelle park- og plenmaskiner

ANNOVI

Tørrgjødselspredere med vanlig bakutkast eller sideutkast foran

Se mer på hjemmesiden vår!

www.borg-maskin.no

Mob. 48 22 70 25

Politisk triell

Dei tre statsministerkandidatane Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum møtest til heit debatt.

Årets unge bonde

2021

Potetbøndene Dina Fonn Sætre og Henning Andreas Holand held stø kurs mot ei berekraftig framtid.

AVLYST

Verdas sprekaste geitebonde

For Marie Veslestaul var det aldri nokon tvil om at ho skulle bli geitebonde.

At ho skulle bli verdas beste ultratriatlet kom litt meir overraskande på ho.

ANNONSE

Foto: Haakon Sand

Alle auksjoner har en utropspris på