DA Økonomi & Næring 23.06.2021

Nytt DA Økonomi & Næring siste onsdag i hver måned A NØeksotneoumtgia&veNaævring D

n DRAMMENSAVISA

25. august

n NR. 5 - 2021

Luksuslykke i egen hage Spatec i Lier har gått fra 20 millioner i omsetning i 2019 til 33 millioner i 2020. Pandemien har gitt oppsving på luksus i egen hage.

SIDE 13

ECIT PÅ BØRS

Der rusten gir penger i kassa Buskerud Antirust gjør gode penger på olje produsert av saueull.

SIDE 17

Etter strategisk arbeid er nå ECIT børsnotert. Det skal feires med de ansatte i august. Rune Neri, avdelingsleder for datasenterteknologi, daglig leder Torstein Håvardsrud og Kari Næsfeldt, daglig leder for ECIT Viken, avdeling Drammen.

SIDE 4

En hel bransje rammet av momsendring Flere terapeuter slutter etter innføringen av merverdiavgift. – Den komplementære behandlingsbransjen blir stemoderlig behandlet, men vi fyller faktisk et stort tomrom i det helhetlige helseapparatet i Norge, sier innehaver av Helhetssenter i Solbakken, Isabell Stangeland Flatland.

SIDE 5

Drammenskvinne styrer fremdriften Ann-Kristin Hilsen fra Drammen er Bane NORs fremdriftsplanlegger.

SIDE 16

2

DA - Økonomi & Næring

23. juni 2021

NÆRINGSLIVSLEDEREN «Næringslivslederen» er DA Økonomi & Nærings egen tumleplass for Drammens næringslivstopper. Til hver utgave utfordrer avisa en næringslivstopp i Drammen til å bidra til avisas nye kommentarserie.

www.drammensavisa.no Telefon: 32 17 88 11 Tips: red@drammensavisa.no Annonsering: annonse@drammensavisa.no Ansvarlig redaktør: Geir A. Arneberg Redaksjonssjef: Bente E. Wemundstad Frilansjournalist: Marianne Bergvall Frilansjournalist: Terje Brun-Pedersen Desk ansvarlig: Jo Guribye Salgs- og markedsrådgiver: Trond E. Pedersen Salgsleder – DA Næringsliv: Ove Geir Andheim Daglig leder: Aslak Hougen Besøks- og postadresse: Knud Schartums gate 7, 3045 Drammen Utgiver: Drammensavisa AS Org. nr. 826 423 552 Trykk: Polaris Trykk Arendal AS Distribusjon: Amedia Distribusjon AS Har du utfordringer med levering av Drammensavisa, send epost til drift@drammensavisa.no Drammensavisa er 100% annonsefinansiert og er politisk og ideologisk uavhengig. Drammensavisas innhold er redaktørstyrt, og redaksjonen har full integritet.

Medlem av Norsk Redaktørforening og redigeres etter redaktørplakaten

Bruk mer tid på økonomiplanen Kommunene har en økonomisk omstillingsjobb foran seg. Det skyldes blant annet mindre vekst i inntektene enn den vi har hatt de siste årene kombinert med økte utgifter.

I denne Næringslivslederen sier Drammens ex-ordfører Tore Opdal Hansen litt om det økonomiske utfordringsbildet og hvordan man kan møte det.

Jeg vil trekke frem at gode prosesser skaper veivalg med gode beslutninger og bred forankring som står seg over tid. Det har jeg vært med på å legge til rette for flere ganger. Administrativ ledelse bør sammen med politisk ledelse i kommunen legge opp til et mer omfattende arbeid rundt økonomiplanen i forhold til prosess og diskusjon.

Resultatet kan bli gode kunnskapsbaserte beslutninger på de økonomiske hovedutfordringene.

Jeg vil gi fem råd: • Ta det økonomiske fremtidsvarslet på alvor.

• De folkevalgte bør ha en årlig, godt forberedt, generaldiskusjon på økonomiplanen.

• Diskusjonen bør helst skje på et annet tidspunkt enn budsjettbehandlingen og gjerne over flere møter.

• Ordfører og kommunedirektør fasiliteter.

• Kommunestyret må få eierskap til prosess og resultat.

Hvis en ser fremover på mellomlang sikt og har kommunen som ståsted, så begynner de mørke skyene å bli synlige i horisonten. Det skyldes dels at økning i handlingsrom, som den kommunale økonomien har hatt glede av over mange år, ikke kommer til å fortsette. Dels at kommunenes gjeld har økt og rentene kommer til å stige. Men også dels at kommunens utgifter kommer til å øke, eksempelvis som følge av økningen i antall eldre over 80 år. Det viser perspektivmeldingen og andre statlige utredninger.

At gjennomsnittsalderen øker,

er selvsagt positivt. De eldre, og spesielt de eldste eldre, har behov for flere av kommunens tjenester.

Når en tar i betraktning at en heldøgns omsorgsplass koster om lag 1 million kroner i året å drifte, vil en opptrapping av tilbudet føre til økonomiske utfordringer. Små distriktskommuner får en stadig eldre befolkning. Utfordringen er stor over hele landet, men størst der befolkningen er eldst.

Ulike regjeringer og stortingsflertall har, og vil gi kommunene best mulig rammevilkår reflektert i evnen gjennom en god statsøkonomi. Økningen i statens pensjonsutbetalinger, samt utgifter til sykehus og helse vil i fremtiden være både en vesentlig og en begrensende faktor. Lavere oljeinntekter en annen. Det er perspektivmeldingen klar på.

De folkevalgte bør ha en årlig, godt forberedt, generaldiskusjon på økonomiplanen.

Det å gå baklengs inn i fremtiden har aldri vært en god løsning.

Det bør legges større vekt på økonomiplanarbeidet i kommunene enn det som gjøres i dag. Det arbeidet kan godt skilles fra budsjettarbeidet og like gjerne skje i august/ september som i november/desember. Det må legges opp til gode prosesser som de folkevalgte føler eierskap til. Da må de trekkes inn i arbeidet. Det vil også gi en annen, mer forutsigbar, budsjettbehandling, når de langsiktige linjene er lagt gjennom en økonomiplan.

Kommunedirektør kan sammen med ordfører legge grunnlaget for gode prosesser som gir gode, kunnskapsbaserte beslutninger. Ordfører styrer fremdriften i møtene. Det skal være faglige innledninger fra administrativ ledelse. Jeg har vært med på gode prosesser som har gitt bed enighet.

For å nevne noen i stikkords form: Enstemmighet rundt kommune-

planer, sentrumsplan og enstemmighet på reguleringsplanen for 10 milliarders investering i jernbane gjennom by. Men også enstemmighet på sektorplaner innen omsorg og skole. Det er mulig med bred tilslutning gjennom gode prosesser.

Jeg har også gode erfaringer med å ta økonomiplan-diskusjonen tidlig.

Når en sak kommer til endelig behandling, har det stor betydning hvordan prosessen har vært i forkant. Tryggheten og innfallsvinkelen til de folkevalgte bli en

annen dersom det har vært en bred prosess kontra om det har vært mer vanlig saksutredning fra kommunedirektør med invitasjon til å fatte vedtak. Motsetninger bygges ned gjennom gode prosesser. Gjennom gode prosesser kan enigheten om veivalg stå lenge.

Kommunene trenger beslutninger med god og bred politisk forankring i tiden som kommer.

TORE OPDAL HANSEN Nestgruppeleder i Viken Tidligere ordfører i Drammen

Hvorfor fyrer vi oss ikke opp?

Vi nordmenn beskyldes ofte for å være litt naive, godtroende eller tafatte. Og kanskje er vi også det. For det skal unektelig litt til før vi slår oss sammen om felles sak.

I Frankrike og Sør-Europa streiker lastebilsjåførene med å lage milevis lange køer hvis de føler seg urettferdig behandlet. I Norge skjer ikke det. Ta for eksempel bensinprisen i oljenasjonen Norge.

En dag nesten 18 kroner, ned til 13 – og så opp til 18 igjen. Alt i løpet av en uke.

Før – på 80- og 90-tallet – var det faktisk reaksjoner på at bensinprisen steg. Og hvis den gjorde det, var argumentet alltid det samme fra sentralt

hold. Oljeprisen er på vei opp, ergo dyrere bensin.

I dag er oljeprisen på vei opp igjen.

Vi har lenge vaket på mellom 50 og 60 dollar fatet. I dag ligger prisen på et fat nordsjøolje på 72 dollar.

Men. Og det er et MEN. For fem seks år siden var oljeprisen bortimot 100 dollar fatet. Likevel var prisen på bensin i snitt mye lavere enn i dag.

Og hva med argumentet om at oljeprisen henger sammen med bensinprisen? Det vi oljeglade nordmenn er fostret til å tro?

Jo da. Så lenge oljeprisen stiger, brukes argumentet fortsatt. Men har vi lenger noen tillit til dette innprentede argumentet?

Ikke vi.

Når våre bensinstasjoner gjennom lang tid, under rekordlave oljeprisperioder, varierer prisen til oss forbrukere med tre til fire kroners intervaller, er det virkelig noe som slurer på tanken. For hvem har egentlig fortalt oss at det ikke handler om oljeprisen i hele tatt. Og når ble det fortalt oss, egentlig?

18 kroner literen med knapt 50 dollar fatet, og 14 kroner literen med nesten 100 dollar fatet for få år siden, henger

faktisk ikke sammen.

Kanskje vi nordmenn faktisk er litt naive, godtroende eller tafatte om du vil.

Vi har i hvert fall ikke lynne til en lastebilsjåfør fra Frankrike.

Ansvarlig redaktør Geir Arneberg

ANNONSE ANNONSE

23. juni 2021

3 3

Multiconsult:

– Kompetansebedrift i hjertet av Drammen Siden 2004 har Multiconsult bidratt i lokale, nasjonale og internasjonale prosjekter med kontoret på Strømsø Torg som utgangspunkt. I toppmoderne lokaler, nylig rehabilitert med innovative og miljøriktige løsninger, skal de fortsette veksten av kompetansearbeidsplasser i Drammen.

Tom Helgesen Multiconsults hovedleveranse til kundene sine er rådgivning og prosjektering. Enten det dreier seg om områder som skal utvikles, bygninger, bane, veier, miljørådgivning eller vindmøller. - Ja, lista er mye lengre, og det sier seg selv at høy kompetanse er avgjørende for å levere gode tjenester, sier Heine Lund-Olsen, som er leder for kontorene i Drammen, Tønsberg og Skien med rundt 100 dyktige medarbeidere. - Det har alltid vært viktig for oss å kombinere lokal kunnskap og ekspertise med selskapets samlede ekspertise. Med nesten 3000 kollegaer å spille på i Multiconsult i Norge, er det sjelden vi møter utfordringer vi ikke klarer å løse for våre kunder, forklarer han.

Vil være med å bygge byen og regionen Skal Drammen og Drammensregionen fortsette utviklingen, som vel alle ønsker, må den tiltrekke seg og legge til rette for arbeidsplasser, bygge boliger og styrke byens urbane kvaliteter. Lund-Olsen mener derfor Drammen og omkringliggende kommuner trenger offensive politikere og effektive administrasjoner sammen med et villig næringsliv. Og en godt forberedt bygg- og anleggsbransje står allerede klar til å ta på seg oppgavene.

– I Multiconsult vil vi gjennom vår kompetanse være med å muliggjøre gode og bærekraftige prosjekter for våre kunder og for regionen, og vi vil fortsette å styrke oss blant annet gjennom nyansettelser.

I dag er vi involverte i en rekke lokale prosjekter, både på det nye sykehuset, det store reguleringsarbeidet for Fjordbyen, «Drammens barkode», og små og store bygg-, miljø- og samferdselsprosjekter i Drammensregionen, sier regionlederen.

Bærekraft og EU’s taksonomi Bærekraft er av de sentrale faktorene for gode prosjekter – den viktige avveiningen mellom miljø, økonomi og sosial/samfunnsnytten – det kortsiktige og det langsiktige.

Snart blir også EUs regelverk for taksonomi gjeldende – og det påvirker mange – allerede i 2022 skal det rapporteres.

– I et komplekst farvann med regler, anbefalinger og sertifiseringer opplever

INNOVATIVE LOKALER: Multikonsults nyrenoverte, innovative lokaler ligger tett på Drammens knutepunkter ved bybrua, og herfra skal de fortsette veksten av kompetansearbeidsplasser i Drammen.

mange det som utfordrende å håndtere dette riktig. Med spisskompetanse innenfor både bærekraft, herunder taksonomi, bistår og veileder vi våre kunder i arbeidet med å bryte dette ned i mål, planer og konkrete verdiskapende handlinger for det enkelte prosjekt eller bedrift, forteller Lund-Olsen.

Nominert til City prisen Tilbake i Strømsø torg 9, Ticonbygget, viser Lund-Olsen stolt frem de nye lokalene.

Multiconsult flyttet inn bare få uker før pandemien traff Norge, og mange ble job-

bende hjemmefra nesten før de hadde flyttet inn. Så nå gleder de seg til «å flytte inn på nytt».

Ticonbygget er også nylig nominert som ett av tre bygg i Norge til den anerkjente Cityprisen, en pris der formålet er å premiere de byggherrer som gjennom sitt arbeid, strekker seg lengre med sine nybygg og rehabiliteringsprosjekter, og utvikler bedre bygg, byer og tettsteder.

– Vi har hatt gleden av å jobbe som rådgivere og prosjekterende i den store transformasjonen Ticonbygget har vært igjennom, fra et utdatert, men vernever-

dig 1960-tallsbygg til nå et topp moderne og miljøriktig kontorbygg med innovative energi- og miljøløsninger. Det har vært spennende å få lov til å jobbe sammen med Ticon i dette prosjektet, et eiendomsselskap som våger å prøve nye løsninger.

Det krever og det bygger kompetanse. Vi er superstolte av både å ”bo i” og ha bidratt til et bygg som er nominert til Cityprisen.

Pandemien har gjort at vi ennå ikke har fått full glede av de nye lokalene, men nå ser vi frem til å kunne fortsette vår utvikling og vår satsning i Drammensregionen, avslutter regionlederen.

4

DA - Økonomi & Næring

23. juni 2021

ECIT inn på børsen: BØRSFEST: Etter strategisk arbeid er nå ECIT børsnotert. Det skal feires med de ansatte i august. F. v.: Rune Neri, avdelingsleder for datasenterteknologi, daglig leder Torstein Håvardsrud og Kari Næsfeldt, daglig leder for ECIT Viken, avdeling Drammen.

– Nå vil Drammen merke at vi er her Etter den spede starten for åtte år siden, ble ECIT børsnotert 20. mai. ECIT-kontoret i Drammen med datterselskapene ECIT Dulram og ECIT Viken spiller en viktig rolle i dette. Nå blir det snart børsfest for de rundt 2.100 ansatte.

BENTE WEMUNDSTAD tekst og foto – Det har hele tiden vært en bevisst strategi med fusjoner underveis som vi har bygget ECIT i Drammen opp til å bli en del av noe større.

Konsernledelsen har hatt et mål om å bli børsnotert innen åtte år.

Alt følger planen, sier Rune Neri, avdelingsleder for datasenterteknologi i ECIT Dulram.

To divisjoner Rune Neri møter Drammensavisa

sammen med Kari Næsfeldt, som er avdelingsleder for ECIT Viken avdeling Drammen.

ECIT er en forkortelse for Economics og IT, og i Drammen er selskapet delt i to divisjoner som jobber med hver sine kunder.

–Vi er allerede i gang med å jobbe på tvers av selskapene for å kunne tilby et bredere produktspekter til kunder. Samlokaliseringen i Drammen gjør at vi nå er et kompetansehus som kan tilby kundene våre en helhetlig løsning innenfor både økonomi og IT, sier Neri.

730 millioner

Børsnoteringen omfatter en transaksjon på totalt 730 millioner kroner. Av disse vil 400 millioner kroner bli hentet i markedet gjennom utstedelse av nye aksjer og de resterende gjennom aksjesalg fra eksisterende aksjonærer.

– Den nye kapitalen vil brukes til å styrke eierselskapet og videre vekst via oppkjøp av selskaper.

Vi har en megler som hele tiden leter frem interessante bedrifter, sier Rune Neri.

I dag er ECIT hovedsakelig representert fra Trondheim og sørover.

–Vi vil fortsette å satse på avdelinger rundt i Norge, og ser også Nord-Norge som et svært spennende satsningsområde, sier Neri.

ECIT har i alt 100 kontorer, og er i tillegg til Norge representert

i Tyskland, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Serbia, Litauen og Polen. De vil også bruke midler på å ekspandere i utlandet.

Bidra til utdanning Både ECIT Viken og ECIT Dulram vil være med på å styrke utdanningen i de respektive yrkene i blant annet Drammen.

–Vi har ansatt en trainee i vår avdeling fra august, og det gjør vi i samarbeid med USN, sier Kari Næsfeldt.

– Det er viktig for oss å tiltrekke oss arbeidskraft i Drammens regionen både blant yngre og mer erfarne arbeidstakere.

ECIT Dulram har også blikket på de unge og nyutdannede.

– Vi har kontakt med IT-linja på Åssiden videregående skole, og vi vil gjerne komme inn der

så tidlig som mulig for å skape bevissthet rundt ECIT som en spennende arbeidsplass, og vi bidrar gjerne med å aktualisere utdannelsen ut ifra de behovene vi ser for IT-kompetanse i markedet, sier Rune Neri.

– I tillegg ønsker vi å ta inn lærlinger som gjennom arbeidserfaring kan bli våre fremtidige IT-konsulenter.

Stas med børs ECIT har ligget lavt i terrenget siden starten, og det har vært en bevisst strategi.

–Nå har vi nådd noen milepæler, og det vil vi dele, sier Neri.

Det siste halve året har synligheten blitt større, og nå som selskapet er børsnotert, vil Drammen i større grad merke at selskapet er her.

23. juni 2021

DA - Økonomi & Næring

5

En hel bransje trues

KINESIOLOG: Isabell Stangeland Flatland er kinesiolog, og har mange faste pasienter. stortingsdebatter, i media og på Regjeringens innføring av merverdiavgift på sosiale medier, sier generalsekrekomplementær behandling fører til at flere og tær Lidia Ivanova Myhre i NNH. flere behandlere legger ned. – Det er pasientene Gjort narr av som får lide på grunn av det, sier innehaver av – For meg tyder utspillet med merverdiavgift på komplemenHelhetssenter i Solbakken, Isabell Stangeland tær behandling et ønske om å bygge ned bransjen, og den som Flatland. taper på det, er pasientene, sier

BENTE WEMUNDSTAD tekst og foto Isabell Stangeland Flatland er kinesiolog i Klinikk Bedre Helse, og eier det gule huset i Solbakken på Brakerøya. Her leier hun ut til terapeuter av ulikt slag, og har 11 leietakere.

Toppen av kransekaka –Et par av terapeutene har slutta etter innføringen av merverdiavgift. Ikke fordi det alene var nok til at de ga seg, men fordi det var toppen av kransekaka. Den komplementære behandlingsbransjen blir stemoderlig behandlet, men vi fyller faktisk et stort tomrom i det helhetlige helseapparatet i Norge, sier Isabell.

– Det er ikke alle som får de svarene de trenger i det ordinære helseapparatet, og mange av alternative terapeuter tilbyr støttende behandling til konvensjonell medisin, slik at man føler seg bedre.

Vi er opptatt av å finne årsaken til lidelsen eller sykdommen, ikke bare behandle symptomene.

WHOs strategi Verdens

Helseorganisasjon

har en strategi kalt «WHO Traditional Medicine Strategy 2014-2023». Her ønsker man økt bevissthet og anerkjennelse av tradisjonell og komplementær medisin, og viser til at 100 millioner europeere jevnlig bruker komplementær behandling både som førstevalg og som gjentakende behandling. I store deler av verden er tradisjonell medisin lettest og noen ganger eneste tilgjengelige behandling.

I land som for eksempel Kina er skolemedisin svært tilgjengelig, men tradisjonell kinesisk medisin er foretrukket av en stor del av befolkningen.

I Norge har Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon kjempet en lang kamp for å få til en godkjenningsordning for naturterapeuter.

– Regjeringens manglende vilje og evne til å sørge for en regulering av bransjen som ivaretar både pasienten, pasientsikkerheten og terapeutyrket, er tydelig. Dette har vi fått bekreftet gjennom bastante og ubegrunnede uttalelser fra ansvarlige helsepolitikere i forbindelse med blant annet momssaken. Eksemplene er mange: fra

Isabell Stangeland Flatland, og legger til:

– Vi er kneblet av det offentlig og kan ikke uttale oss fullt ut om det vi driver med. I tillegg kommer ensidige TV-programmer som gjør direkte narr av naturterapeuter.

Hva er grunnen til at de ikke lager slike program om skolemedisin?

Mitt ønske er at helsearbeidere, enten de er utdannet ved universitetet eller som naturterapeut, skal jobbe sammen for pasientenes beste. Vi har mye å bidra med for å få pasienter raskere tilbake til god helse og funksjon.

Isabell har foreløpig ikke opplevd frafall av pasienter på grunn av innføring av moms.

– Jeg har mine faste klienter, og de kommer jevnlig. Men jeg frykter for at tilsiget av de med lavest lønn vil bli mindre, sier hun.

– Derimot kan befolkningen nyte godt av lavere mva på snus og alkohol. Det er et tankekors.

tære behandlingstilbudet.

– Vi jobber med hele mennesket, og ingen behandling er lik rett og slett fordi ingen mennesker er like. Mange av våre fysiske plager sitter i det mentale, og vi ser på hele maskineriet som skal sørge for at helsen er god. En lege ser på symptomene - og behandler dem, mens vi finner årsaken til symptomene – og behandler årsaken, sier hun, – Jeg frykter at de som er dårligst stilt økonomisk nå blir henvist til det offentlige helseapparatet med tilhørende ventetid. Når det er deres tur, vil symptomene

behandles, men ikke årsaken, og dermed havner de snart i køen igjen.

Hadde naturterapeuter fått slippe til på køene i det offentlige helseapparatet, tror jeg køene ville ha blitt redusert. Det er god samfunnsøkonomi, mener jeg. Nå er de i realiteten fratatt valgmulighetene sine, og forskjellene blir bare større mellom oss mennesker. Hva skjedde med fritt helsevalg?

Isabell understreker at hun snakker om utdannede terapeuter som har medisin grunnfag i tillegg til sin gren av det alternative.

Kø i det offentlige Som kinesiolog fant Isabell ut at mange ikke ante hva det var, den gangen hun var ferdig utdannet.

I dag er det mange som benytter seg av kinesiologi og andre retninger innenfor det komplemen-

LEIETAKERE: Det gule huset i Solbakken har 11 forskjellige leietakere, og de fleste jobber innen komplementær helse.

6 6

ANNONSE ANNONSE

23. juni 2021

Deloitte i Dramme

sammen med nærin – Vi er 60 ansatte nå, og noen slutter av forskjellige årsaker. Derfor kommer vi til å ansette ti eller flere nye hvert år framover ser det ut til, sier Sturle Holseter, partner og daglig leder hos Deloitte i Drammen. Selskapet han leder besitter allsidig kompetanse, en kompetanse de gjerne vil ”gjødsle” næringslivet i Drammensregionen med.

Tom Helgesen Deloitte har gjennom 13 år bygd seg opp til å bli en stor aktør i Drammensregionen. Det hele startet med oppkjøpet av Gulliksen, Holmen & Co AS, og siden har de gradvis vokst år for år. - Vi holder til i et av byens flotteste kontorlokaler, vegg i vegg med Aass Bryggeri helt nederst i Erik Børresens allé mot Drammenselva. Her har vi panoramautsikt mot mye av det vakre omlandet vi skal betjene, sier kontorleder og partner Sturle Holseter.

Mange bedrifter har hatt sitt beste år – Det var en brå stopp for næringslivet i byen og omlandet 12. mars i fjor grunnet koronaen. Næringslivet ble hardt rammet av nedstengningen, kultur- og utelivet spesielt. For mange av bedriftene der aktiviteten tok seg raskt opp igjen, ser vi nå at de faktisk har hatt sitt beste år i 2020. For Deloitte betyr det mye å gjøre. I tillegg trenger gjerne bedrifter som går dårlig eller har

stort behov for omstilling også ofte hjelp, så da ble det enda mer å gjøre, forteller Holseter. For næringslivet peker pila nå virkelig oppover, både nasjonalt og lokalt.

Skaper verdier for Drammenssamfunnet – Vi trenger flere kloke hoder i denne byen, kloke hoder som kan gi kompetansen videre til bedriftene som skal vokse. Vi ser på rekruttering som en kontinuerlig prosess hvor vi lærer opp flinke folk til å bli enda dyktigere, noe det lokale næringslivet kan få glede av seinere. Holseter er helt åpen om at det er ”turnover” i konsulentbransjen, men mener at dette bare er positivt for verdiskapingen i området. - De fleste som slutter hos oss, får seg nemlig jobb i lokale bedrifter, sier han

Tidlig ute med å ansette nyutdannede For Deloitte er rekruttering viktig, og de er derfor ett av få selskaper som tilbyr flere ”internship- perioder”. Med både ”som-

mer- og vinter-internship” er Deloitte kjent for omfattende lærings- og utviklingsmuligheter. - Det er viktig for oss å gi de unge muligheter. Vi tar dem aktivt med i prosjekter slik at de får kombinert det de har lært med å sette teori ut i praksis.

Holseter trekker også frem at Deloitte aktivt rekrutterer dyktige studenter mens de avslutter bachelor-graden sin. - Vi ansetter gjerne folk vi tror er egnet til jobben hos oss ett år eller to før de har fullført masteroppgaven. - Vi lever av tillit, så for å få jobb hos oss må du være faglig dyktig, men også kunne kommunisere godt med både kollegaer og kundene. Han forteller også at de foretrekker å rekruttere ansatte som har tilhørighet til regionen. - De har bedre kjennskap til lokalt næringsliv, samt at vår erfaring er at de blir værende i Deloitte fordi vi kan gi dem spennende muligheter i eget distrikt.

Kan hjelpe næringslivet – Men hva kan Deloitte hjelpe bedriftene med her lokalt?

- I hovedsak bistår vi våre kunder med å bekrefte finansiell rapportering i forbindelse med lovpålagte krav og andre transaksjoner i næringslivet. Vi bistår også med rådgivning innen regnskap og skatt, omorganisering og omstillingsprosesser, samt utleie av økonomipersonell. I tillegg til dyktige ansatte på vårt kontor her i Drammen, så kan vi også søke kompetanse fra ansatte i resten av Norge og ikke minst fra vårt internasjonale nettverk som består av mer enn 300 000 ansatte rundt i verden.

Det skal godt gjøres å finne en problemstilling som ikke en eller annen i vårt konsern har vært borti tidligere, mener daglig leder hos Deloitte i Drammen.

Mangfold og inkludering høyt på agendaen – I Deloitte er vi opptatt av å gjøre en forskjell. Det er tydelig forankret i våre verdier at vi skal bidra til en positiv samfunnsutvikling og fremme bærekraftig utvikling.

Dette innebærer alt fra samfunnsansvar og bærekraft til mangfold og inkludering.

På spørsmålet om hvordan det står til med likestillingen i eget hus, kan Deloitte Drammen faktisk vise til flere kvinnelige enn mannlige ansatte.

Erik Bang-Olsen:

PANORAMAUSTIKT: Vi holder til Vegg i vegg med Aass byggeri sine erverdige lokaler ved Drammenselva, sier Sturle Holseter, kontorleder og partner i Deloitte.

Erik er statsautorisert revisor og har betydelig kunnskap om revisjon av konsern og konsolidering gjennom flere års erfaring med konsernrevisjon, blant annet innen eiendom og kraft. I tillegg til revisjon har han også praktisk erfaring fra bistand med konsolidering, konsernrapportering, transaksjoner og omorganiseringer. Erik bistår blant annet klienter med kjøpesums-

beregninger, beregning av arbeidskapital og rapportering av nøkkelparametere til ledelse/styre.

Marianne Lund Eriksrud: Hun har bred erfaring fra revisjon av både lokale og internasjonale virksomheter, hvor hun både leder revisjonen og er en naturlig sparringspartner ved regnskapsmessige problemstillinger. Marianne har hatt et stort fokus mot eiendomsbransjen og der tilhørende revisjon av konsern med mange enkeltenheter. Hun har solid erfaring med å effektivisere revisjonen av ensartede enheter innad i ett konsern.

ANNONSE ANNONSE

23. juni 2021

7 7

en vokser

ngslivet

GODE KOLLEGAER: Marianne Eriksrud (f.v), Dag skretteberg, Siri Carlen Dupont og Erik Bang-Olsen har vært kollegaer i Deloitte i flere år. Sammen vil de bidra til en positiv samfunnsutvikling og fremme bærekraftig utvikling.

Videre har Marianne jobbet med en rekke utfordringer knyttet til skatte- og avgiftsmessige problemstillinger, omorganiseringer, attestasjon av finansiell informasjon mv.

Siri Carlen Dupont: Siri er en del av Assurance-teamet i Drammen. Hun bistår økonomifunksjoner både med å løse daglige oppgaver ved

management for hire ved å tre inn i rollen som for eksempel økonomisjef, regnskapssjef eller financial controller for en kortere eller lengre periode. Siri bistår også med prosjektrelaterte oppgaver som modernisering av finansfunksjonen ved for eksempel gjennomgang av prosesser, rutiner og internkontroll, implementering av ERP-system og bistand i forbindelse med periode- og kvartalsrapporteringsverktøy.

Leveransemodellen er tilpasset hver enkelt kunde, og hun vektlegger samarbeid og kunnskapsdeling slik at hun kan bidra til en varig forbedring og kompetanseheving i økonomifunksjonen.

Dag Skretteberg: Dag er statsautorisert revisor og har mange års erfaring med revisjon av selskaps- og konsernregnskap med hovedtyngde innen

fast eiendom. I tillegg til ordinær revisjon, jobber Dag med omorganiseringer og egenkapitaltransaksjoner, med spesiell kompetanse knyttet til regnskaps-, skatteog avgiftsmessige problemstillinger vedrørende fisjon og fusjon.

Han samarbeider i denne forbindelse både med eksterne advokatkontorer, andre revisorer/rådgivere og internt med Deloitte Advokatfirma.

8

ANNONSE

23. juni 2021

Vil åpne hagen på

TUR I HAGEN: Connie Nyhaven, prosjektsjef i Bane NOR Eiendom, og Jo Sellæg rusler en tur i hagen til Smithsetrøm. En grønn perle som vil bli en del av den grønne bydelsparken forhåpentligvis i 2025.

4 Fakta

- Den flotte hagen på Smithestrøm ble delt i to i 1950-årene.

NSB kjøpte den nederste delen som forfalt veldig, men nå vil Bane NOR Eiendom lage en bydelspark her som legger til rette for å inkludere også min del av den historiske hagen, sier Jo Sellæg (71) på Smithestrøm.

Tom Helgesen

- Smithestrøm kan få en langt grønnere og flottere hage enn det som er her i dag, sier Sellæg. Helt fram til 1950-tallet var hagen på lystgården fantastisk flott, siden satte forfallet inn. Jo Sellæg har prøvd å gjenskape noe av den, men dette er et stort og omfattende arbeid.

Avtale sikrer opparbeidelse av park i 2025 Den nye jernbanetraseen, som legges i en kulvert under bakken øst for lystgården, skal etter planen stå ferdig i 2025. En avtale mellom Drammen kommune og Bane NOR sikrer at den nye bydelsparken anlegges oppå kulverten, og arbeidet med parken vil starte med en gang det er mulig og skal tas i bruk når jernbanen åpner. Bane NOR Eiendom har sammen med Drammen kommune satt i gang arbeid med en ny reguleringsplan for transformasjon av den gamle godsterminalen. Her planlegges det for en helt ny bydel med et stort nettverk av grøntdrag, gang- og sykkelveier, torg og plasser. En frodig allmenning vil strekke seg fra den gamle Godsterminalen og vestover til Smithestrøm park opp til fotballsletta mot Smithestrømsveien. Den historiske delen av hagen på Smithestrøm

vil da bli en del av det nye grøntområdet.

Inngått avtale - Da reguleringsplanen til jernbanetraseen var ute til høring i 2017, fremmet jeg et forslag på at min park skulle kobles sammen med den historiske parken når arbeidet med jernbanen blir ferdigstilt, sier Sellæg.

Denne ideen er tatt med videre inn i planene for Godsterminalen som forhåpentligvis vil komme til politisk behandling i løpet av høsten. Bane NOR og Drammen kommune har inngått en avtale der førstnevnte opparbeider parken med trær og beplanting, og kommunen overtar vedlikeholdsoppgavene, forklarer han. Det vil bli et stort, sammenhengende og fantastisk grøntområde som både nåværende og fremtidige beboere kan boltre seg i. I tillegg vil det etter alt å dømme bli et knutepunkt for syklister i denne delen av Drammen, for her vil sykkelstier fra flere retninger møte hverandre.

Pionérgård når det gjaldt landbruk Familien Smith hadde lystgården på Smithestrøm i mange ti-år, og det sies at de hadde et blomsterflor av en annen verden

Smithestrøm Den gamle lystgården Smithestrøm ligger flott plassert på moreneryggen ved Øvre Sund, og gården har sitt navn etter trelasthandler Gabriel Smith og hans frue Petronelle. Huset ble påbegynt i 1767, men først i 1778 sto den ferdig. Mestersnekker Brede Rantzau er mannen som førte opp Smithestrøm. Flere eiere har holdt til på Smithestrøm, men Jo Sellæg har eid stedet siden 1976. Han har også restaurert huset tilbake til fordums prakt slik det fremstår i dag. På østsiden av hovedhuset ligger den terrasserte hagen og forteller sin historie om den forhenværende lystgården.

i hagen her. Hver lørdag i en periode ble blomster herfra solgt på torget. Til tross av at de var velhavende fra før, så skulle alt utnyttes, sier Sellæg og ler. Han forteller også at gården var en pionérgård når det gjaldt landbruk i perioden 1810-1855. Da gikk hagen i fire terrasser, og den nederste var altså den som jernbanen overtok i sin tid og som nå kan ”gjenskapes”.

Norges første professor i botanikk vokst opp her - Siden vi snakker om hage og blomster er, er det jo litt morsomt at Christen Smith (1785-1816) vokste opp på Smithestrøm.

Han var utdannet lege, ble den første professor i botanikk og statsøkonomi i Norge og var bestyrer av den botaniske hagen på Tøyen. Smith døde i Kongo, over 50 år før legendariske Livingstone møtte Stanley i Afrika, forteller dagens eier av Smithestrøm.

Ja, fortellingen om mannen som er hedret i Drammen med både Christen Smiths gate

og ikke minst Professor Smiths allé er jo en utrolig historie i seg selv.

Lystgårder skal prioriteres - Men hva vil du oppnå hvis du lar kommunen disponere deler av din eiendom?

- Jeg håper at kommunen tar vedlikeholdet, og forhåpentligvis blir det en vakker hage som vil kle den fantastiske hovedbygningen. Drammen kommune har jo selv sagt i sin kulturminneplan at lystgårder skal prioriteres, så jeg regner med at dette også er til glede for Drammens innbyggere, sier lokalhistoriker og lystgårdseier Sellæg med et smil.

23. juni 2021

ANNONSE

Smithestrøm EIER AV SMITHESTRØM: Jo Sellæg, og Connie Nyhaven, prosjektsjef i Bane NOR Eiendom, sitter i overgangen mellom andre og tredje etasje i den terrasserte hagen til lystgården.

4 Fakta Bane NOR Eiendoms prosjekter i Drammen På Sundland, i Nybyen (Godsløkka) og på Tangenkaia har Bane NOR Eiendom store transformasjonsprosjekter på gang. Målet er å skape nye bydeler med attraktive boliger, arbeidsplasser, handel, kultur og gode uterom som gjør at folk møtes og vil trives.

Gjennom god byutvikling og målrettet satsing fra både kommunen og næringslivet tror de Drammen oppleve bærekraftig vekst og utvikling i årene som kommer.

ET STORT ANLEGGSOMRÅDE I DAG: Men hele dette området vil senere bli en del av det grønne parkområdet ved Smithestrøm

9

10

ANNONSE

23. juni 2021

PER HALVORSEN, administrerende direktør i Sparebank 1 Telemark, mener bankbransjen kan gå i front når det gjelder bærekraftig drift.

23. juni 2021

ANNONSE

Fremtidens bank er grønn Flere banker rigger seg for fremtiden ved å tenke grønt. I juni går startskuddet for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Banken blir Norges sjuende største, og skal ha fokus på bærekraft i hele verdikjeden.

TEKST: Tanja Reine FOTO: Vegard Giskehaug

O

m få år vil bærekraft være en nødvendighet, derfor tenker vi bærekraft fra dag én, sier Per Halvorsen, administrerende direktør i SpareBank 1 Telemark. I juni fusjonerer de med SpareBank 1 BV, og blir til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Den nye banken får 540 ansatte og 95 milliarder kroner i forvaltningskapital, og skal ledes av Halvorsen.

– Vi skal bygge en ny kultur og en ny identitet, og den skal være grønn, sier han.

STRENGERE KRAV Per Halvorsen tror bankenes rammebetingelser vil bli skjerpet i årene fremover, spesielt når det gjelder bærekraft.

Det blir økt bevissthet når det gjelder finansieringskilder, og dette vil påvirke hele verdikjeden.

– Obligasjonslånene, som er vår primære lånekilde, vil i mye høyere grad enn i dag bestå av grønne obligasjoner.

Altså penger som er tuftet på bærekraftige investeringer. Fremtidens bank

er også mer bevisst på hvem som får låne penger. Søker du lån til en virksomhet som ikke driver bærekraftig, ser jeg for meg at vi vil kreve at du forplikter deg til forbedringer. Hvis du ikke ønsker dette vil du i verste fall ikke få låne penger av oss, sier han.

INTERN KOMPETANSE – Skal du vær en stor aktør i dag, forventes det at du har en tydelig bevissthet rundt dette med bærekraft, og det innebærer mye mer enn å resirkulere papiret. Vi må sikre at alle ansatte har nok kompetanse, gode retningslinjer for å drifte bærekraftig og gi relevante råd til kundene våre, sier Per Halvorsen.

I nye SpareBank 1 Sørøst-Norge skal han bygge kompetanse internt for å få alle ansatte med på en grønn tankegang som skal gjennomsyre driften.

– Du vil jo heller låne penger av, eller spare hos, en bank som tenker bærekraftig, enn en som ikke gjør det.

Med den økende bevisstheten i befolkningen er jeg sikker på at dette vil

være en nødvendighet for alle store og små bedrifter. Vi må kunne rådgi både oppstartsselskaper som søker grønne støtteordninger og etablerte bedrifter som møter krav om grønn omstilling.

Bankbransjen er så stor og viktig at vi kan legge premisser og gå i front for å vise hvordan dette kan gjøres, sier han.

SLIK BLIR SPAREBANK 1 SØRØSTNORGE: 540 ansatte, hvor et bærekraftfokus vil bli del av arbeidsdagen 95 milliarder i forvaltningskapital.

Nytt hovedkontor på Torp.

Alle bankens 17 filialer består.

Klimamål: 7 % reduksjon i utslipp per krone i verdiskapning fra både drift og utlånsportefølje hvert år.

Planlegger utstedelse av første grønne obligasjon i 2021.

11

12

DA - Økonomi & Næring

23. juni 2021

Etter pandemi og permitteringer er det full fart på motorene igjen

Wear Maskin skrur seg alltid inn

Da koronaen rammet Norge i mars 2020 valgte Stein Wøien (58) og permittere sine ansatte. Men de var raskt tilbake, og hos Wear Maskin i Røyken selges og repareres hjemmemaskiner som aldri før.

GEIR A. ARNEBERG tekst og foto Etter en litt treg og snøfattig vinter 2019/2020, har alt blitt så mye bedre. Og selv om koronaen fortsatt skaper visse problemer med leveranser fra enkelte produsenter, er det gode dager hos Wøien og hans tre ansatte i Røyken.

Startet med motorflåte Eier og daglig leder Stein Wøien overtok driften av Wear Maskin i

2013. Frem til da hadde tobarnsfaren opprinnelig drevet sin egen motorflåte med båtmotorer siden tidlig på 90-tallet. Å skru maskiner har han holdt på med så lenge han kan huske.

I dag både bor og jobber han på den samme tomta på 5,8 mål. Huset hans ligger bare et steinkast unna butikken, der han betjener kunder fra langt utover kommunegrensen til Drammen.

–Kundene vet hvor vi er. Litt

NY SATSING: Den store tomta til Wear Maskin i Røyken utnyttes bedre enn før, og nå tilbys også vinterlagring av båter. Inne og ute.

utenfor Allfarvei, riktignok, men vi har holdt til her i mange år. Og så er det ikke lenger så mange som skrur på hjemmemaskiner slik som oss, sier Wøien.

Han omtaler sitt nedslagsfelt fra Asker til Kongsberg, og med spesielt mange kunder fra Drammensområdet.

Beviset på kundekretsen får vi umiddelbart, da hans kollega er i ferd med å slå inn på kassa en telefonordre fra milliardær Kjell Inge Røkke på fire robotklippere til sin bolig i Asker.

–Vi har en del privatkunder, men brorparten av kundene er firmaer, entreprenører eller kommuner, forteller Wøien.

Stabil omsetning De fire ansatte hos Wear omsetter for mellom seks og sju millioner i året. Og selv om Wøien selv overtok et selskap med en virksomhet basert på salg av kjente merker – og reparasjoner, har han ryddet opp i selskapsstrukturen og utvidet porteføljen og virksomheten.

Agenturene har han tatt med seg videre.

–Vi har en ganske stor tomt.

Derfor startet jeg opp med vinterlagring av båter. Både innen- og utendørs. I tillegg har jeg fortsatt i det sporet jeg har god kunnskap om fra før, nemlig påhengsmotorer, forklarer han.

Butikken bugner av kjente merker som Stihl, Husqvarna, Honda og Ariens.

–Det selges eksempelvis mange

TRE AV FIRE: Eier og daglig leder Stein Wøien, sammen med to av sine tre ansatte Jon Erling Erlandsen og Rune Bråthen.

ROBOTKLIPPERE: Det er god omsetning på robotklippere hos Wear Maskin. De tar i stadig større grad over markedet for traktorklippere. billigere motorklippere fra mer ukjente produsenter, både på nett og i større varehus. Ikke nødvendigvis billige, men mye plastikk og deler som fort ryker. Mitt råd til forbrukerne er heller å legge til noen få kroner og få kvalitet. Mange av billigmerkene kan det også være vanskelig å skaffe deler til, og vi derfor heller ikke så glad i å få dem inn på verkstedet. De modellene vi selger, kan du skaffe deler til både 10 og 20 år senere, forteller Wøien.

Robotklippere overtar De fire ansatte hos Wear maskin er daglig ute og reparerer og vedlikeholder for sine kunder. Og det er selvsagt sesongbetont, akkurat som utstillingen i butikklokalene.

Snøfreserne om vinteren, byttes med gressklippere og påhengsmotorer i sommerhalvåret.

–Men det er blitt litt vanskelige å drive, sier han.

–Flere av produsentene forlanger at vi kjøper vår egen lagerbeholdning. Det er litt risikosport. En

snøfattig vinter, betyr mindre salg av snøfresere. Da brenner vi inne med en maskinpark vi ikke får solgt med det første. Og så har pandemien sørget for at det også er blitt vanskeligere å skaffe varer til butikken.

I dag er det imidlertid full fart på hele gjengen. Daglig er de ute og reparerer og vedlikeholder maskiner for sin mange kunder. Og spesielt robotklippere har fått et oppsving.

–De har tatt mer og mer over for traktorklippere. For hvem vil vel ikke ha en vedlikeholdsfri gressplen som gjødsler seg selv og ser ut som en golfbane – og som heller ikke krever noen jobb? Spør han retorisk.

– Det er det som er så fint med dem. De legger igjen kortklipt gress som gjødsler plenen av seg selv, og så gror det heller ikke mose. Og kjøper man en skikkelig kvalitetsmaskin, trenger man heller ikke la den gå hver dag. For mange er dette blitt en maskin som hjelper til både hjemme og på hytta. Vi selger stadig flere av dem, sier Wøien.

23. juni 2021

DA - Økonomi & Næring

13

Salgskurven til værs for massasjebad

AMERIKANSK: Spatec har hatt samme amerikanske leverandør i mange år. Line Høvik har mange varianter å tilby.

Drammensere og andre har måttet finne nye måter å ha det behagelig på i koronatiden. En av tingene de tydeligvis har funnet, er massasjebad. For Spatec på Kjellstad betyr det en solid omsetningsøkning.

BENTE WEMUNDSTAD tekst og foto – Det har vært mye å gjøre, ja, medgir Line Høvik, som sammen med ektemannen André eier Spatec AS.

– Da landet stengte ned i mars i fjor, var det stille et par uker. Så braket det løs, og siden har det gått i ett.

Kunne vært høyere I koronatiden har folk investert mye penger i hjemmet og i hytta.

Massasjebad er en av de tingene som har blitt installert mange steder nå.

–Tidligere investerte folk i massasjebad for helsens del, nå er det mer velvære og avkobling. Det er jo helse i velvære også, sier Line Høvik.

I 2019 hadde Spatec en omsetning på i underkant 20 millioner kroner. I 2020 landet omsetningen på svimlende 33 millioner.

– Det kunne lett blitt en enda høyere omsetning – kanskje opp mot 40 millioner, men det har vært leveranseproblemer på grunn av korona. Fra noen ukers leveringstid har vi måttet vente et år på varene, og det kan bli for lenge for enkelte.

Heldigvis hadde vi en del inne da koronaen kom, men på langt nær nok, sier Line Høvik, som får de fleste badene sine fra USA.

Terrassen hjemme Spatec ble startet i 1997, og det var André Høvik som startet det.

Med seg som hjelp hadde han faren, for kona Line jobbet som lærer. Hun kom med i familiefirmaet i 2000.

– André jobbet i Oslo og var veldig lei trafikk og pendling. En dag kjørte vi innom det relativt nye Hotspring på Høvik av ren nysgjerrighet. Vi kikket litt rundt, og mannen i butikken sa til mannen min: «Du får komme tilbake når du har råd til å kjøpe deg et sånt». Det gjorde André irritert, og han sa: «Denne butikken skal få konkurranse!» Og sånn ble det, smiler Line.

Spatec begynte smått med ett massasjebad som vi satte opp på terrassen hjemme. Så leide de lokaler i den gamle møbelbutikken på Kjellstad før de fikk kjøpt huset de er i nå.

– Det var en enebolig, og vi har gjort om og bygget ut litt. Men vi begynner å merke at det er trangt nå, sier hun.

– Derfor har vi kjøpt nabogården til Huseby gård, og der har vi søkt og fått godkjent ombygging av låven til vårt formål, nemlig lager og service.

Klager ikke – Jeg er takknemlig for hvordan ting har blitt for oss i denne rare tiden. Mens folk permitteres eller mister jobb og inntektsgrunnlag har vi klart oss bra. Ingen av de syv ansatte har blitt syke, og det her vært normal drift hele veien.

Måten vi merker koronaen mest på, er at havner rundt i verden er stengt, og det tar lang tid før vi får bestillingene våre. Men i den situasjonen vi er i nå, er det ingen grunn til å klage på noen ting, sier Line, som har perspektiv på livet i og med at hun jobber i Kirkens Bymisjon en ettermiddag hver uke og ser familier som ikke har det så bra.

BEST OM VINTEREN: Line Høvik i Spatec AS opplever at mange kjøper massasjebad i koronatiden. Selv liker hun best å sitte i massasjebadet ute om vinteren.

Biologisk Spatec AS har agentur på Nordic Hottub og Dimension One.

– De amerikanske merkene er velkjente, utprøvde og med høy kvalitet. De aller fleste kundene kjøper massasjebad i prisklassen 80.000 til 100.000, og det er motoren og rensesystemet som er avgjørende for kvaliteten og prisen, sier Line Høvik.

– Disse er vi trygge på, og kun-

dene er fornøyde. Mye har endret seg på disse badene i de årene vi har vært forhandler, blant annet oppgraderinger på rensesystemene som nå bruker bare biologiske midler.

I tillegg til massasjebad, har Spatec også motstrømsbasseng, utedusjer og mye tilbehør.

Har selv

– På hytta har vi et massasjebad

fra 1997 – det fungerer helt fint ennå, og brukes flittig når vi er der. Vi har hjemme også, og det brukes også ofte, både av oss og barna. Det blir gode og avslappende stunder for store og små, og man glemmer skjermer og telefoner når man legger seg oppi.

Best er det på høsten og vinteren, når det er kaldt ute og man kan ligge i det varme vannet, sier Line Høvik.

14

ANNONSE

23. juni 2021

TORSTEIN HÅVARDSRUD (t.h.) er daglig leder i IT-bedriften ECIT Dulram. Her sammen med Bjørn Henriksen (midten) og Rune Neri (t.v.).

Sammen er vi sterkere - Det er fire ECIT-selskaper som har samlokalisert i BB110, som vi kaller bygget der vi holder til i Drammen, forteller administrerende direktør Torstein Håvardsrud i ECIT Dulram. For de som ikke er helt innvidde, betyr BB110 det samme som Bjørnstjerne Bjørnsons gate 110.

Tom Helgesen - ECIT Dulram, ECIT Solutions, ECIT Viken, og Easit er de fire ECIT-selskapene som er samlet i det samme bygget på Bangeløkka her i Drammen, forklarer Håvardsrud. ECIT Dulram, med hovedkontor i Drammen, er altså et datterselskap av ECIT. Selskapet har sterk lokal forankring og har opplevd en betydelig vekst de siste årene. Det er eid i felleskap av ansatte og ECIT. - ECIT Dulram er en kompetansedrevet bedrift med forretningsområder innen løsningssalg og -arkitektur, konsulenttjenester, driftsbistand og responsavtaler, og skytjenester, forklarer Håvardsrud.

Skaper konkurransekraft I 2020 fusjonerte Dulram med to andre selskaper i ECIT-gruppen, Kippr AS, og Denali AS og skiftet navn til ECIT Dulram. Disse selskapene jobbet også med spesialisttjenester innen IT-infrastruktur, og med dette fikk også selskapet kontorer i Oslo. - Ved å bevare det hvert av selskapene har vært gode på tidligere, og samtidig hente ut det beste fra hverandre kunne vi fra da av tilby det beste innenfor kompetansebaserte leveranser av IT infrastruktur tjenester. Med vår kunnskap skaper vi konkurransekraft for våre kunder, sier Håvardsrud.

ECIT Solutions AS oppsto høsten 2019 Den 1. september 2019 fusjonerte Office Center, Dokumentpartner og ECIT Solutions og tok navnet ECIT Solutions AS. Selskapet

vokste enda litt til 1. januar 2020 da Datacompaniet i Drammen fusjonert inn i ECIT Solutions AS. Nå leverer de et bredt spekter av IT-tjenester til både små og store bedrifter. Om du er eneste ansatte eller en av JOAR LØHRE: Leder i 1000, har de gode ecit solution og skalerbare løsninger som tilpasses den enkelte bedrifts egne behov. Ved å velge ECIT Solutions får kundene både fordelene av et stort nettverk og tilgang på ressurser, men også den lokale tilstedeværelsen og kunnskapen om det området de opererer i. Selskapet kan skryte på seg en sterk finansiell posisjon og historikk, og her møtes man av engasjement, kompetanse og personlig service

ECIT Viken AS - Vi brenner for å kunne bistå våre kunder innen regnskap og økonomi, sier Mona K. Haagensen hos ECIT Viken AS sin avdeling Drammen.

- Vårt selskap har et ungt og faglig sterkt miljø, og våre medarbeidere er engasjerte MONA K. HAAGENSEN: i å bistå med end- hos ECIT Viken AS ringer, rutiner og prosesser for å finne gode

løsninger for kundene våre. Vår kunnskap og faglige tyngde innen økonomifaget gjør at vi står parat til å bistå våre kunder med økonomisk rådgivning. Vi vil gjerne at kundene bruker oss som sitt firmas økonomi- eller regnskapssjef, forteller hun.

Samlokaliseringen i Drammen med kollegene sine på IT-siden i ECIT, har gjort at de nå er et kompetansehus som kan tilby kundene sine en helhetlig løsning innen både økonomi og IT slik at kundene kan fokusere på sin egen kjernevirksomhet.

Varierte løsninger for digitalisering og automatisering Den fjerde bedriften i ”ECIT-familien” er Easit AS. De leverer løsninger for digitalisering, automatisering og effektivisering av ulike forretningsområder/prosesser basert på plattformen Easit GO. - Vårt kjerneområde JØRN ENERSEN: kalles Enterprise daglig leder i Easit AS Service Management, og det gir løsninger for alle som ønsker å levere god service og support både for sine kunder og sine ansatte, forklarer Jørn Enersen, daglig leder i Easit AS. Her snakkes det om utvidelsesmuligheter for områder som blant annet avtalehåndtering, inventarhåndtering, prosjekthåndtering, avvikshåndtering, timeregistrering og medlemsregister.

- I tillegg kan vi levere løsninger for kundespesifikke prosesser på en effektiv måte, som for eksempel administrasjon av P-plass, biler, nøkkelkort etc., søknad om lån og markedsstøtte, service på gasspeiser, tilbakemelding fra medarbeidere og besøksregistrering. Samlokaliseringen med de andre ECIT selskapene gir også oss enkel tilgang til annen kompetanse

som også er relevant for våre kunder. Dette setter oss i stand til å tilby et bredere spekter av løsninger til våre kunder, mener Enersne.

4 Fakta Ecit ■

Har mer enn 30 000 kunder og 2100 ansatte i ni land (Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Serbia, Finland, Tyskland, Polen og Litauen).

■

Etablert i 2013, og er i dag et resultat av en tydelig forretningsidé og en velprøvd oppkjøpsmodell gjennom 116 oppkjøp.

■

Proforma nøkkeltall 2020 er en omsetning på NOK 2 milliarder, EBITDA NOK 290 millioner.

■

Forventer solid, lønnsom vekst, både organisk og gjennom ytterligere oppkjøp/fusjoner.

■

Hentet nylig NOK 730 millioner i en private placement i forbindelse med notering på Euronext Growth i mai 2021. Paradigm Capital AG og Varner Kapital AS er hjørnestensinvestorer.

■

ECIT leverer en unik kombinasjon av regnskaps-, lønn- og IT-tjenester til bedrifter som outsourcer sine administrative funksjoner for å redusere kompleksitet og kostnad.

■

Har en veldokumentert modell for oppkjøp og integrasjon av virksomheter i ECIT, som sikrer lokalt entreprenørskap og kundenærhet gjennom å tilby en kombinasjon av lokalt og sentralt eierskap i selskapet.

23. juni 2021

KUNNSKAPSHUSET: I Bjørnstjerne Bjørnsons vei bygger ECIT-bedriftene i Drammen et sterkt og tverrfaglig miljø for kundene. FOTO: TICON

ANNONSE

15

16

DA - Økonomi & Næring

23. juni 2021

Drammenskvinne

STYRER FREMDRIFTEN

– Når vi stenger jernbanen, er det for å kunne utføre dette arbeidet så raskt og effektivt som mulig. Det er store og komplekse jobber som skal gjøres på veldig kort tid, sier fremdriftsplanlegger AnnKristin Hilsen i Bane NOR. FOTO: MARIANNE HENRIKSEN, BANE NOR

For oss handler buss for tog om én ting: «hva kan vi gjøre for å kjøre flere og mer pålitelige tog?» Men hva gjøres egentlig ute i sporet når togene ikke går?

– Når vi er ferdige her, så vil ikke togene lenger gå rett forbi boligområder, men heller i tunnel under dem. Det blir dessuten dobbeltspor, noe som betyr at det kan gå tog begge veier. Da kan vi gå fra én til fire avganger i timen. Det vil si opp mot 1 500 mennesker!

Drammenskvinne styrer Det sier Ann-Kristin Hilsen. Hun er fremdriftsplanlegger i Bane NOR, og har ansvaret for strekningen Drammen - Kobbervikdalen, som etter planen skal være ferdig

i 2025. Hun er selv fra Drammen, og vet hvor viktig dette er:

– Det går 900 tog i døgnet fra Drammen stasjon. Det er et viktig knutepunkt, så her trenger vi bedre og flere spor, og flere plattformer.

Og når vi legger togtraséen i tunnel i stedet for utenfor husene til folk, kan disse områdene heller brukes til grøntområder som folk har glede av!

Dette er ett av mange prosjekter Bane NOR holder på med, og ikke uten grunn. Mesteparten av det norske jernbanenettet ble bygget for over 60 år siden, og i flere tiår

4 Fakta FORDELER MED Å BYGGE UT JERNBANEN ■ Flere og bedre tog gjør at folk kan bo og arbeide mer fritt.

■ Å bygge ut jernbane gjør at det kan fraktes mer gods på jernbanen og få mindre godstrafikk på veiene.

■ Når flere kan ta tog, blir færre avhengig av bil.

■ Tog er en grønn transportform, og spiller en sentral rolle både i å skape bærekraftig mobilitet i byene og for å nå klimamålene.

ble det bevilget lite til vedlikehold.

Det har ført til en slitt jernbane som trenger modernisering.

– Når vi stenger jernbanen, er det for å kunne utføre viktig arbeid som skal bedre jernbanen. I tillegg må vi gjøre arbeidet så raskt og effektivt som mulig, slik at det blir en kort ulempeperiode for de reisende. Det er store og komplekse jobber som skal gjøres på veldig kort tid, forteller Hilsen.

Punktligere, raskere, oftere Alle Bane NORs prosjekter starter med ett spørsmål:

– «Hva kan vi gjøre for å kjøre flere og mer pålitelige tog?» Det er det vi ønsker – flere tog, flere passasjerer og enda bedre punktlighet og forutsigbarhet for de reisende, sier kommunikasjonssjef Trine Bratlie Evensen.

Hun har jobbet i Bane NOR siden 1998 og vet at det er behov for oppgradering av dagens spor, bygging av nye stasjoner, og forbedring av signalsystemene.

– Dette betyr at vi må ut og jobbe i og ved sporene, og da kan det ikke kjøre tog der.

Men stengte jernbanestrekninger kan føre til store konsekvenser både for reisende og for gods på bane.

– Derfor jobber vi alltid for at disse periodene skal bli så effektive

som mulig. Samtidig prøver vi å finne de periodene med lavest trafikk. Ofte er det påske og sommer, siden det ikke er så mange pendlere da, forklarer Evensen.

100 ganger buss for tog Et av de største vedlikeholdstiltakene foregår i Lieråsen tunnel mellom Asker og Drammen. Den snart 50 år gamle tunnelen har hatt store utfordringer med skinnebrudd og signalfeil, og siden 2017 har den vært stengt både påske og sommer, noe den også kommer til å bli i år. Dette betyr store utskiftninger og gjør at det kan fortsette å kjøre 400 tog gjennom tunnelen hver eneste dag.

– Det er ikke alltid at de reisende merker en effekt umiddelbart etter en togfri periode. Noe av arbeidet vi utfører, vil man ikke merke effekten av før etter flere år, forteller Evensen.

Slik vil det være i mange år framover, for det gjenstår fortsatt mye arbeid. Bare i 2021 er det over 100 togfrie-perioder fordelt over hele landet, noen korte og noen lengre.

Det er Bane NOR helt avhengige av.

– Dette gjør vi for å skape et bedre togtilbud. Her og nå betyr det buss for tog av og til, men det kommer alltid noe godt ut i andre enden, i form av færre forsinkelser, kortere reisetid og flere avganger, legger hun til.

23. juni 2021

DA - Økonomi & Næring

17

Buskerud Antirust forlenger bilens levetid med olje fra ull

– Hos oss er sauer ålreite dyr

SAMMEN: Daglig

leder Bente Skjellin og verksmester Hans Gunnar Kjemperud.

Sammen styrer de Buskerud Antirust på Gulskogen. I august kan de markere tiårsjubileum.

Hos Buskerud Antirust har uttrykket «sauer er ålreite dyr» en relevans. Olje utvinnet av saueull, er nemlig det som sprøytes på understellet på bilene – og forlenger levetida. Biler ruster nemlig like mye som de alltid har gjort.

GEIR A. ARNEBERG tekst og foto Flere av dagens bilprodusenter hevder at dagens biler ruster mindre enn før. Det mener man ikke hos Buskerud Antirust. Og det lever de godt på. I august kan de feire sitt tiårsjubileum på Gulskogen i trygg forvisning om at også fremtiden ser lys ut – til fortvilelse for den jevne bilforbruker.

– Vi har eksempler på nye biler på bilhavna som ruster allerede mens de står der. For enkelte modeller må rustprosessen ha startet alle-

rede under båttransporten til Norge, forteller Bente Skjellin (58).

Selskapets eier er Oskar Schøitz, som opprinnelig startet virksomheten i Vestfold i 2000, men utvidet med Buskerud Antirust i Drammen i august 2011. Først på Gullaug, og de siste fem årene på Gulskogen.

Schiøtz startet også opp en avdeling i Oslo i 2015, sammen med Funderud Antirust. Og hva gjelder saueoljen de behandler bilene med, er det i dag cirka 30 verksteder i Norge som bruker dette produktet.

– Vi måtte utvide i Drammen da etterspørselen økte. På Gullaug i Lier hadde vi to løftebukker. På Gulskogen har vi fått tre, samt en fjerde løftebukk for større biler, forteller Skjellin, som poengterer at selskapet i dag behandler ca. 2.000 biler i året med saueolje – USAprodusert lanolinolje (Fluid Film) utvinnet på saueull.

Kvinnelige ledere Tobarnsmor Bente Skjellin fra Lier startet hos Buskerud Antirust i 2014 i en 50 prosents stilling. Et par år senere avanserte hun til daglig leder.

DAGLIG LEDER: Bente Skjellin

er daglig leder for Buskerud Antirust siden fore år tilbake. Hun formelig stortrives i det mannsdominerte yrket.

– I et tradisjonelt mannsdominert yrke ønsket eieren seg en kvinnelig leder, både her i Drammen og i Oslo. Det balanserer miljøet godt.

Bente trives godt der hun holder styr på kunder og de andre ansatte

som utfører selve antirustbehandlingen.

Hun jobber sammen med tre andre bilmekanikere, en verkssjef og to mekanikere.

– De er alle etnisk norske og dyktige bilmekanikere. For oss er det en styrke. Da får vi både god kommunikasjon og solid rådgiving.

Det er viktig at guttene kan bil, og kan svare kundene, sier Skjellin, som trives godt i den mannsdominerte bransjen.

– Og så er det jo gøy å jobbe et sted der etterspørselen vokser. Ikke alle kan si det i disse korona-tider.

Verksmester med erfaring Selv om du har en relativt ny bil, kan rustspøkelset allerede begynt å rasle i bakhodet. Og i alle fall hvis du har en gammel skranglekasse. En ting er den overflatiske lakkrusten du ser med det blotte øyet, noe annet er hva som skjer under bilen, der rusten gjerne kan kose seg i lang tid før du merker den.

Buskerud Antirusts verksmester Hans Gunnar Kjemperud fra Lier, sverger til metoden han selv tilbyr sine kunder. Etter mange år som mekaniker fra bilbransjen, kom han til Buskerud Antirust i 2013.

Der har han ansvaret for å understellsbehandle biler med olje fra saueull.

BEHANDLER: Verksmester Hans Gun Ivar Kjemperud illustrerer hvordan oljen fremstilt av saueull lir sprøytet på understellet for å hindre og stoppe videre rustdannelse.

– Vår erfaring er at den oljen vi bruker er mer effektiv enn mye annet på markedet. Fordelen er at den ikke tørker inn, at den kryper inn rustsporer og rustne plateskjøter, og at den fortrenger luft og

fuktighet og dermed stopper videre rustutvikling, forteller Kjemperud, som i dag har bosatt seg i Sigdal med hester og mekking på biler som sin store lidenskap og hobby.

4 Fakta Lanolinolje Fluid Film ■ ■ ■

■

■ ■

Den blir utvunnet fra saueull, og er penetrerende, fortrenger vann og samler ikke skitt i samme grad som vanlig olje kan gjøre.

Oljen blir produsert i USA. Under annen verdenskrig sleit den amerikanske marinen med rust i ballasttankene på sine fartøyer. De trengte en effektiv og minst rask metode for å stoppe eller bremse rust i disse tankene. Svaret mente grunnleggeren av Eureka Company, produsenten av fluid film, var å finne i et lanolinmiddel som han utviklet og testet ut med gode resultater.

Det er et løsemiddelfritt, alltid krypende middel som ikke er avhengig av en støv og rustfri overflate, vi trenger verken steaming eller sandblåsing før behandling. Reingjøring med trykkluft og tørking med tørkeanlegg er tilstrekkelig forbehandling.

Oljen ikke tørker, og etter behandling spares tid ved at lanolinolja verken kan eller skal tørke før bilen er klar til avhenting Brukes blant annet av amerikanske kystvakten, forsvarsdepartementet, Delta Airlines, John Deere, Nasa og Caterpillar

Drømmer du om å lage din egen Podcast?

Podcast gir en unik mulighet til å nå ut med budskapet ditt – her treffer du et publikum som bevisst har valgt å høre på deg!

Partner Podcast fra Radio Metro skreddersyr podcaster for din bedrift.

Du velger selv om du kun vil leie studio, eller om vi skal hjelpe deg fra A-Å.

Les mer på www.radiometro.no/partner-podcast

KONTAKT VÅR AVDELING I DRAMMEN FOR MER INFORMASJON: Kunderådgiver: Grethe Kråkeland E-post: grethe.kraakeland@radiometro.no Mobil: 94 00 69 64

radiometro.no

23. juni 2021

DA - Økonomi & Næring

19

Tungvekter i eiendom til toppjobb i Drammen Carl Brynjulfsen har vært blant Olav Thon og Johan H. Andresens nærmeste medarbeidere. Nå går 60-åringen til toppjobb i Drammen – som administrerende direktør i Vestaksen Eiendom. Det er en av eiendomsbransjens tungvektere som får

ansvaret for å lede Vestaksens vekst og utvikling av boliger, næringsbygg og næringsparker.

Den nye lederen er godt kjent i Drammen. Han vokste opp på Austad, og forlot byen etter Examen Artium på Drammen gymnas og et år på Gjerdes han-

delsskole. – Brynjulfsens erfaring med å lede store utviklingsprosjekter, hans personlige egenskaper og ry som en klok og reflektert leder, ble avgjørende for vårt valg. Vi er stolte og forventningsfulle over å ha fått Brynjulfsen på Vestaksens lag,

sier styreleder Per Christian Voss. Brynjulfsen leder i dag firmaet Johan H. Andresen, og er ansvarlig for Andresensfamiliens private eiendommer. Fram til i fjor var han administrerende direktør i Ferd Eiendom, og en av de mest sentrale i Ferds plan

for å sikre seg NRK-eiendommen på Marienlyst. Brynjulfsen ledet all eiendomsvirksomhet i selskapet i 13 år og har vært ansvarlig for en rekke store bolig-, kontor, lager- og logistikkprosjekter.

FORTSETTER PROSESSEN: Styrelederne (foran) – Ann-Christin Andersen og Lars Erik Torjussen – er glade for å få fortsette fusjonsprosessen. FOTO: GLITRE ENERGI

Ja til intensjonsavtale Eierne i både Glitre Energi og Agder Energi har nå sagt ja til intensjonsavtalen, og selskapene vil kunne fortsette forhandlingene om en mulig fusjon.

JAN H. HANSEN tekst – Vi takker for tilliten fra våre eiere, og er glade for å fortsette arbeidet med å fremforhandle en god fusjonsavtale. Vi mener at en sammenslåing er til fordel for samfunnet, våre kunder, våre medarbeidere og våre eiere. Nå skal vi legge oss i selen for å komme fram til gode og balanserte løsninger som kan tilfredsstille alle parter, sier Ann-Christin Andersen, styreleder i Glitre Energi.

Informerte i februar Selskapene informerte i februar at enstemmige styrer i Glitre Energi og Agder Energi hadde

signert en intensjonsavtale om fusjon mellom de to selskapene. Anbefalingen var klar: Glitre Energi og Agder Energi står sterkere sammen enn hver for seg og bør fusjoneres for å gi økt kraft og kompetanse til en grønn omstilling.

– Det skjer mye i energibransjen og i det grønne skiftet som gir muligheter vi bør gripe. Både Glitre Energi og Agder Energi er lokale lokomotiver for verdiskaping og arbeidsplasser i våre regioner. Sammen vil vi kunne skape større verdier og ikke minst nye arbeidsplasser i områdene der vi har vår virksomhet, sier Lars Erik Torjussen, styreleder i Agder Energi.

De ansattes organisasjoner i

begge selskap støtter også opp om fusjonsprosessen.

Eierbehandling Eierne har siden mars hatt intensjonsavtalen til behandling, og samtlige eiergrupperinger har nå gitt sin tilslutning. Tirsdag vedtok et flertall i kommunestyret i Drammen å godkjenne intensjonsavtalen, styret i Vardar har tidligere godkjent avtalen. Det samme har Statkraft, og et stort flertall av Agderkommunene.

– Tilslutningen fra eierne gir oss mulighet til å fortsette fusjonsforhandlingene og det er vi glade for.

Vi opplever at det har vært en grundig eierbehandling hvor politikerne har satt seg godt inn i hva en fusjon betyr for eiere og samfunn. Vi har fått flere gode innspill og føringer som handler om arbeidsplasser, viktige forutsetninger vedrørende innflytelse og endelig avtaleverk.

Dette tar vi med oss videre i prosessen, sier Andersen.

Veien videre Nå som eierne har gitt sin tilslutning starter arbeidet med verdsettelse av begge selskap, forhandlinger om bytteforhold og arbeid

med endelig avtaleverk.

– Planen er å legge frem det endelige fusjonsgrunnlaget for behandling for den enkelte eier og kommunene på nyåret, sier Torjussen.

4 Fakta Glitre Energi Glitre Energi eier, utvikler og drifter infrastruktur basert på vannkraft. Vi produserer 100 prosent fornybar energi, og leverer den hjem til de tusen hjem og virksomheter. Vi har fokus på å skape store verdier, ta miljøansvar og være en pådriver for et helt elektrisk samfunn. Glitre Energi AS eies av Drammen kommune og 19 kommuner i tidligere Buskerud fylke gjennom selskapet Vardar, med 50 prosent eierandel hver.

Agder Energi Agder Energi leverer ren energi for at samfunnet skal fungere, nå og for fremtiden. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av fornybar energi, samt energitilknyttede tjenester. Agder Energi eies av kommunene på Agder med til sammen 54,47 prosent av aksjene, og Statkraft Industrial Holding AS med 45,53 prosent av aksjene.

HELT BAKPÅ Tom Wang – Markedssjef, Næringsforeningen i Drammensregionen Hvilken bok har betydd mest for deg profesjonelt?

– Det har vært mange viktige bøker opp igjennom tiden. Viktige på sin måte i forhold til hvilken fase man er i arbeidslivet. Forsvarssjef Eirik Kristoffersens bok, «Jegerånden -å lede i fred, krise og krig har gjort inntrykk. Den kan man lære mye av som kan relateres til næringslivet.

Hva gjør du etter jobb?

– Det kan bli lange dager med jobb, så da passer det med gode turer med hunden.

Er du aktiv i idrett?

– Nei, ikke veldig aktiv. Men glad i gode sykkelturer.

Hvor drar du på ferie?

– Norgesferie er favoritten. Og gjerne en tur på hytta som ligger i Vassfaret i Flå

Ditt yndlingsprogram på TV? – Ikke noe spesielt program, men en god britisk krim er å foretrekke Hvilken duppeditt har gjort livet ditt enklere?

– Helt klart airpods. Er mye i mobiltelefon Hva ler du av?

– Selvhøytidelige mennesker som tror de alltid vet best Ditt livsmotto?

– Livet er for kort, grip dagen…

Favorittmat?

– Konas Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

– Nå for tiden kan jeg ikke tenke meg noe annet yrke. Spennende, variert og med gode kolleger.

Sjø eller fjell?

– Sjø er vel egentlig favoritten, selv om fjellet også er flott.

4 Fakta Navn: Tom Wang Tittel/selskap: Markedssjef, Næringsforeningen i Drammensregionen Alder: 55 år Bosted: Berger Sivil stand: Gift med Ellen Korte fakta om selskapet: Næringsforeningen er en av landets eldste næringsforenin-

ger, etablert i 1847. Foreningen har 900 medlemsbedrifter som representerer cirka 30.000 ansatte. Foreningen er en partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon. Næringsforeningens hovedrolle er å ivareta næringslivets interesser og tilby arenaer for utvikling og vekst.

Næringsforeningen er også ansvarlig for Drammen Chamber of commerce. Vi er åtte ansatte.

ALTIBOX

MEST TILFREDSE BEDRIFTSKUNDER

BREDBÅND 2020

Se epsi-norway.org for detaljer

High five til alle våre bredbåndskunder!

Tusen takk for at dere enda en gang kåret oss til beste bredbåndsleverandør. Var det på grunn av hastigheten? Stabiliteten? Eller kundeservice 24/7?

High five, uansett! altibox.no/bedrift