DA Økonomi & Næring November 2022

Welhaven rør og elektro er rustet for fremtiden

Med 19 elektrikere, syv snekkere og flis leggere og fire rørleggere er lierbedriften Welhaven rør og elektro godt rustet til de fleste oppdrag. SIDE 8-9

Sjoko-sjokker Norge

Etter litt over ett års drift sender Odin Chocolate forlokkende, søt lukt langt ut over Hofs grenser. – Men vi trenger investorer og mer penger. Mellom 3 og 10 millioner. Ikke for å overleve, men rett og slett for å håndtere fremtiden og alle ordrene som ramler inn, forklarer chocolatier og gründer Tor Bjarne Hen riksen. SIDE 14-15

www.drammensavisa.no

Telefon: 32 17 88 11

Tips: red@drammensavisa.no Annonsering: annonse@drammensavisa.no

Ansvarlig redaktør: Geir A. Arneberg

Frilansjournalist: Marianne Bergvall

Frilansjournalist: Terje Brun-Pedersen

Salgs- og markedsrådgiver: Trond E. Pedersen

Salgsleder – DA Næringsliv: Ove Geir Andheim

Daglig leder: Aslak Hougen

Besøks- og postadresse: Støperigata 7 3040 Drammen

Utgiver: Drammensavisa AS Org. nr. 826 423 552

Layout: Edda Grafisk AS

Trykk: Polaris Trykk Arendal AS

Distribusjon: Posten Norge AS

Har du utfordringer med leve ring av Drammensavisa, send epost til drift@drammensavisa.no

Drammensavisa er 100% annonsefinansiert og er politisk og ideologisk uavhengig. Drammensavisas innhold er redaktørstyrt, og redaksjonen har full integritet.

Medlem av Norsk Redaktørforening og redigeres etter redaktørplakaten

NÆRINGSLIVSLEDEREN

Kommuneeiendommer under hammeren

Nord-Europas største torg, Bragernes, kan snart ikke skryte av mer enn størrelsen. Og frykten for en utvikling med et stadig mer folketomt sentrumstorg, har fått tidligere kommunikasjonsrådgiver i Drammen kommune, Birgitte Simensen Berg, til å gripe etter pennen.

«Det er auksjon på Bragernes torg. Oppkjøpere og skuelystne fyller klappstoler og ståplasser. Ordførerkontoret har panorama utsikt til torget og fra vinduet følger ordfører og rådmann spent med. Auksjonariusen blunker opp til kvinnene, og får korte nikk tilbake. Politikerne slåss om de beste vindusplassene i kom munestyresalen. Uansett partitil hørighet, dette vil de ha med seg fra sitt ståsted.

Auksjonariusen hever treham meren, stillheten og spenningen

Fakta 4

Simensen Berg

Birgitte Simensen Berg er drammenspatriot og pen sjonist. Hun kan se tilbake på 25 år som informasjons-/ kommunikasjonsrådgiver i Drammen kommune. Kåsør i radio og aviser. Dramatisert og skrevet hørespill for NRK. Jobbet i NRK sentralt og lokalt, og som frilansjournalist i lokale aviser. Utgitt bok med portret tintervjuer av lokale og nasjo nale kulturpersonligheter.

brer seg over Bragernes torg. Så viser han, én etter én, fotogra fier av øya Killingen i Sande, parkeringshuset i Blichs gate, rådhuskvartalet i Mjøndalen og sykehusets parkeringsplass. Ut av auksjonariusens munn tril ler millionene uten stopp. Ivrige hender vinker og høye tall ropes, høyere og høyere. – Noen som byr over? Første, andre og tredje gang. Solgt! Hammeren smeller hardt i bordet. Eiendommene får nye eiere, men parkeringshuset er solgt til samme eier under et annet navn.

Så er auksjonen over, og en blid auksjonarius tar med seg alle underskrevne og kommu nestemplede eiendomsover dragelser, og rusler den korte

veien til rådhuset. Der venter pengeslukdirektøren på de inn kasserte verdipapirene, som hun heller i det store sluket merket «Nødvendige og gode formål, renter og avdrag». Direktøren tenker der hun kikker ned i det store og bunnløse dypet: – Dette er som å tisse i buksa. Kortvarig glede og varme før det blir vått og kaldt.

På Bragernes torg er stolene ryddet vekk og menneskene har gått hjem. Ei nebbete kråke pla ger en liten gråspurv, men så flyr også de sin vei. Torget ligger der tomt og forlatt. Over rådhustår net skriker ei måke skal ha-skal ha før hun forsvinner i den luf tige og kommunegrå disen. Så blir det stille. Helt stille».

«Næringslivslederen» er DA Økonomi & Nærings egen tumleplass for Drammens næringslivstopper. Til hver utgave utfordrer avisa en næringslivstopp i Drammen til å bidra til avisas nye kommentarserie. Denne uka er det Birgitte Simensen Berg.

Birgitte Simensen Berg

Birgitte

Kvinnelig kiropraktor til

Mjøndalen

Det har vært økende pågang de siste årene ved Mjøndalen Kiropraktikk & Helse. Livet byr på utfordringer for mange som setter seg i kroppen.

– Ryggsøylen sladrer på livet, sier daglig leder og Kiropraktor Tor Erik Freng Blichfeldt, som er spent på å få med en ny Kiropraktor på laget for å dekke det økende behovet.

– Jeg gleder meg til å komme i gang, og hjelpe andre på en helhetlig og naturlig måte her i Mjøndalen, sier Kine Bergstøl.

For kropp og sinn

I likhet med sin læremester, bruker hun en skånsom innfalls vinkel i sitt Kiropraktorvirke.

– Jeg har troen på å se hele men nesket og hvordan ulike stressfak torer spiller inn. Derfor valgte jeg å jobbe i denne Kiropraktorkjeden med Tor Erik Blichfeldt.

Kine Bergstøl har sett hva skån som Kiropraktorbehandling, med itasjon og yoga har gjort for egen helse og velvære, og har oppnådd gode resultater med disse teknik kene i England.

– Jeg er utdannet yogainstruk

tør og fremover skal vi tilby yogatimer hver uke her på klinikken. Kropp og sinn henger sammen, og pusten er så viktig for helse og livskvalitet.

– Dersom du opplever ubehag, anspenthet, lite energi eller trett het så kan det hende at krop pen prøver å fortelle deg noe. Det kan være lurt å lytte til kroppens signaler og gjøre endring før den roper til deg med intense smerter, svimmelhet eller hodepine, fortel ler Kine Bergstøl lidenskapelig.

Langsiktig effekt

Tor Erik Blichfeldt mener det er essensielt for å oppnå langsik tig effekt av behandlingen. Vår helhetlige tilnærming tiltrekker mange som søker noe mer, har tilbakevendende eller kronis ke plager. De har gjerne prøvd mye med variabelt resultat. Flere Kiropraktorer sender utfordrende pasienter til oss fordi vi tilbyr en skånsom og mer helhetlig tilnær ming.

– Vi lytter til deg og er opptatt av mennesket bak plagene, fortel ler han entusiastisk.

Bra bygninger i bybildet

BIRGITTE SIMENSEN BERG tekst og foto

Tinghuset kles med lys murstein, og retter man blikket mot nabo bygget Drammens Teater på mot satt side av Gamle Kirkeplass, ser vi at begge bygningene fargemes sig går nesten ton i ton.

Fra Bragernes til Strømsø, nærmere bestemt Sehesteds gate, hvor jeg også syns et tvil lingbygg i grønt og blått er blitt et positivt innslag i bybildet.

Arkitekt og byggherre ønsker at bygningskroppene i tre og med arker skal stå fint sammen med den eldre bebyggelsen. Vi kan være enige om å være uenige, og jeg lar bildene tale for seg.

Trehus og arker på grønt og blått nybygg i Sehesteds gate.

Kiropraktor Kine Bergstøl er klar for å starte opp med egne pasienter hos kiropraktor Tor Erik Blichfeldt ved Mjøndalen Kiropraktikk & Helse. Bergstøl er nyutdannet fra England og kommer til Mjøndalen med giv og nye perspektiver.

Kiropraktor Kine Bergstøl blir ny makker til Tor Erik Blichfeldt ved Mjøndalen Kiropraktikk & Helse.

Kine Bergstøl bidrar med solide tak og overveid behandling når hun nå tar fatt på oppgaven i Mjøndalen.

Som meddommer ser jeg fram til at Drammen skal få et nytt og etter lengtet tinghus, slik at lyse og romslige lokaler, hvor strenge miljøkrav innfris, vil gjøre arbeidsdagene lettere og bedre for alle på begge sider av vitneboksen.

Tinghuset kles i lys murstein som står i stil med Drammens Teaters lyse fasade.

Rambøll Drammen: Spesialkompetanse sikrer Drammen Helsepark

Nærmest alle fag i Rambøll Drammen er involvert i prosjekteringen av Drammen Helsepark. Grunnen under består av mye kvikkleire, og stor kompetanse må til for sikker bygging. Nå trekker Rambøll Drammen på erfaring fra prosjek tering av nye Drammen sykehus.

Midt mellom Brakerøya stasjon og nye Drammen sykehus, kommer Drammen Helsepark. Et 450 meter langt område som tar mål av seg å bli Europas mest komplette helse- og omsorgsklynge.

– Det som er spesielt her, er at vi har vært gjennom hele prosjekteringsfasen for den 450 meter lange kjelleren allerede før detaljerin gen av overbyggene er ferdig, sier leder bygg Nina Merethe Wiley i Rambøll Drammen. Alle er med Rambølls leder for prosjekteringen av Drammen Helsepark, er Hans Johan Haugerud. Han understreker at prosjektet trekker på verdifull kompetanse fra de fleste fagområdene de har i Drammen. De har i til legg hentet inn spesialkompetanse på enkelte fagområder fra Rambøll nasjonalt. Det er fordelen av å være et stort tverrfaglig selskap.

– På denne tomta er geoteknikk det aller viktigste. Det er bløt kvikkleire under hele

anlegget. Det er også nærhet til jernbanen og det er nærhet til Nøstebekken, som renner ut i Drammensfjorden. Bekken gikk rett gjen nom området vårt, og vi har lagt den om, sier Haugerud.

Å bistå med prosjekteringen av alle tek niske fag er oppdraget Rambøll har fått av Drammen Helsepark AS. Det er Bane NOR Eiendom AS og Eidos Eiendomsutvikling AS som er eierne av selskapet.

Spennende VVS

I tillegg til geoteknikk er byggeteknikk, venti lasjonsteknikk og elektroteknikk de viktigste fagområdene Rambøll Drammen bidrar med.

– Det har vært en spennende utfordring å jobbe med utviklingen av de tekniske syste mene i bygget, forteller Bjørn Kristian Moe. Han er ansvarlig for prosjekteringen av VVSanleggene i prosjektet.

– I dette prosjektet alene får vi brynet oss på nesten hele spekteret av tekniske utfor

dringer man kan støte på i ett prosjekt. Her er parkeringsanlegg, hotell, kontorer, helserela tert virksomhet, store restauranter, butikker, treningssenter og mye mer. Via den store felles kjelleretasjen knyttes hele komplekset sammen, og de ulike byggene over bakken forsynes effektivt fra tekniske hovedsentraler i kjelleren. Kortreist varme og kjøling leveres fra naboen som er Drammen Fjernvarmes produksjonsanlegg. Der hentes energi fra fjorden ved hjelp av varmepumper, sier Moe.

– Vi er også inne med vann og avløps teknikk. Kjennskap til Drammen kommunes VA-norm er helt avgjørende for å finne riktige løsninger, sier Haugerud.

Miljøsertifisering

– Og så er det stort trykk på miljøteknikk, og vi har med oss en BREEAM AP, som utarbeider BREEAM-rapportene, legger han til. Som en del av prosjektet blir både berg varme og bruk av solceller utredet, sier Haugerud.

BREEAM er et miljøsertifiseringssystem for bygg.

For Rambøll Drammen har det vært både spennende og viktig å få være med på den reisen det er å bidra til byggingen av så store anlegg som nye Drammen sykehus og Drammen Helsepark.

Trekker på lang erfaring

Fra tidligere har Rambøll Drammen, med byens største fagmiljø innen prosjektering, dessuten blant annet vært involvert i bygg og komplekser som Drammen Teater, det eksis terende Drammen sykehus, Aass bryggeri, Papirbredden, Statens hus og Politihuset. Men også anlegg som Bragernestunellen og jernbanebroene har de vært med på, samt landskapsutformingen av nye Bragernes Torg.

– Det som er vår styrke når vi prosjekterer store anlegg i Drammen, er vår lokalkunn skap. Det gjør at vi også kan gi råd uten for den spesifikke fagkompetansen. Vi har mange spesialister blant våre kolleger, vi kan gi et faglig fundert svar på ethvert spørsmål helseparken stiller, sier Haugerud.

Stor bygningsmasse

I forbindelse med at Rambøll Drammen også er med på prosjekteringen av nye Drammen sykehus, har de fått i oppdrag å prosjektere

en gangbru fra Brakerøya stasjon som går rett inn i helseparken og videre til sykehuset.

– Alle i Drammen kjenner til at det nye sykehuset kommer. Men, det er ikke så mange som har fått med seg prosjektet Drammen Helsepark. Bygningsmassen er på 85.000 kvadratmeter, mens sykehuset er på 120.000 kvadratmeter, sier Nina Merethe Wiley.

– Vi synes det har vært svært spennende å være med hele veien fra starten med over ordnede vurderinger, til vi nå bistår med pro sjekteringen av overbyggene, legger hun til.

Og det er ikke småtterier Drammen Helsepark tar mål av seg å bli.

Helse for hele Østlandet

– Dette er ment å bli Nordens mest komplette helseklynge, der en har som mål å samle et bredt spekter av aktører innenfor helsenærin gen. Det er stor variasjon i tilbud man tenker seg her, men det skal være helserelatert, alt fra behandling, forskning, utdanning til kom

mersielle tilbud som styrker områdets attrak tivitet og for de som kommer til å ha området som arbeidssted og de mange besøkende til det nye sykehusområdet, sier Haugerud.

– I første byggetrinn vil det blant annet bli etablert et hotell. Det er også en pågående prosess der Drammen kommune skal utrede mulighetene for å lokalisere legevakta og et helsehus på området, og saken skal behand les politisk i Drammen kommune utover i 2023, legger han til.

– Så dette er et område Drammens befolkning skal kunne finne det meste som er aktuelt innenfor helse?

– Ja, og ikke bare Drammens befolkning, men også hele Østlandet skal kunne finne tjenester som passer dem i denne helseklyn gen, sier han.

– For kontoret Rambøll Drammen har det vært et samlende prosjekt som det har vært og er spennende å være med på. Dette er et spenstig prosjekt, og det er gøy å være så

konkret med på noe som skjer i nabolaget, skyter Wiley inn.

– Dette prosjektet er med på å befeste vår posisjon som spesialister innenfor det å bygge med de utfordrende grunnforholdene som er i Drammen, avslutter hun.

Fakta 4

■ Kjernevirksomheten til Rambøll er prosjektering, teknisk rådgivning og prosjektledelse ved anlegning av bygg og installasjoner.

■ Rambøll Drammen har i dag tilhold i Erik Børresens Allé 7 med sine nærmere 200 ansatte.

■ https://no.ramboll.com/contact/ kontorer/drammen

Googlet smart –

Godkjent av norske forsikringsselskaper

Bilkosmetikk har gjort lukrativ business på småskader på biler gjennom 18 år. Akkurat slik gründeren Wilbert van Arkel (49) så for seg da han googlet seg fram til oppskriften før oppstarten i 2004.

GEIR A. ARNEBERG tekst og foto

Få ting irriterer bileiere mer enn å finne bilen bulket eller ripet opp på parkeringsplassen. Årsaken får du sjelden eller aldri vite.

For få år siden ville det kostet mange tusen kroner å få småska der reparert. Men en relativt ny type teknikk er blitt mer og mer populær – uten at den gjør deg personlig konkurs. Metoden heter «Smart repair».

Smart Repair (Small to Medium Area Repair Techniques) har vært brukt i noen år allerede.

En av de første som begynte med dette var Bilkosmetikk. Gründer og eier Wilbert van Arkel startet opp for rundt 18 år siden – og har i dag avdelinger i Drammen, Hvalstad og Oslo.

Løsningen googlet Wilbert van Arkel seg fram til, etter at han så hvor mange småskader den nor ske bilparken bestod av. Etter at han hadde forlatt sitt hjemland Nederland og bosatt seg i Norge sammen med sin kjære, startet han eget selskap med tjenesten.

Først som ambulerende tjenes te overfor bedrifter i Oslo, men to år senere overfor privatmarkedet i Oslo, med lokaler i Sentrum par keringshus.

I 2011 utvidet han med Hvalstad og Drammen, og lagde sin egen kjede.

Siden har det meste gått på skinner

Bare tre ansatte På verkstedet hans under Motorforum (tidligere Posten) på Åssiden, finner vi den lille homo gene gjengen på tre arbeidere som snart har jobbet sammen i ti år.

– Og lite gjennomtrekk bør bety at folk trives på jobb, sier van Arkel.

Ved siden av han selv som utø vende på alle tre avdelinger, har han to faste lakkerere samt en mann som tar seg av det admi nistrative. Totalt er de 15 ansatte i selskapet, inklusive van Arkel og hans kone som har ansvaret for alt innen regnskap.

– Men alle er også utøvende, og har sine spesialfelt. Det er også litt av suksessoppskriften. Skal man få effektivitet, må man være flere

og ha flere biler til behandling samtidig. Slik utnytter man tiden godt, sier van Arkel, og tenker spesielt på ventetiden mellom de ulike operasjonene.

I verkstedhallen står hans to lakkerere gjennom mange år, Marian Carcalean og Claudiu Rotaru og nikker anerkjennende. Det samme gjør Terje Hansen, avdelingsleder i Drammen gjen nom ni år.

Kun skadet område Smart-repair går ut på kun å lak kere, rette ut og fikse det området som er skadet, fremfor å bytte eller lakkere hele delen.

– Og for vår del, har vi også

en fordel med at vi er godkjente av forsikringsselskapene. Alle par ter – vi, forsikringsselskapene og kundene – sparer på dette, sier van Arkel.

Metoden handler om at ny lakk smeltes inn med den gamle, for å hindre at det skal være nyansefor skjeller.

Smart Repair er altså ikke like omfattende som en vanlig karos seri/lakk-jobb. Og bilen får du tilbake samme dag som du leve rer den – ettersom lakken hur tigtørkes.

Avhengig av størrelsen på ska den, varierer prisene fra rundt 2.000 til 6.000 kroner om det små sveises, sparkles og lakkeres.

Selv en relativt liten ripe på døra kan fort koste 10.000 kroner å få fikset ved et vanlig lakke ringsverksted – fordi de lakkerer hele karosseridelen.

Terskelen lavere Det er også merkbar økning av kunder som vil ha fikset på små skader. Hvilket også betyr at folk i dag bryr seg mer om at bilen ser ordentlig ut. Wilbert van Arkel mener årsaken er todelt.

– Det blir stadig trangere på parkeringsplasser og parkerings hus. Terskelen for å fikse små skader senkes siden vi kan repa rere det billig. Forhåpentligvis vil utviklingen bidra til at flere

legger igjen lapp etter at de kom mer borti en annen bil på parke ringsplassen, det trenger jo ikke å koste 10-15.000 kroner, sier den nederlandske gründeren.

– For ti år siden tok det skik kelig av. Fortsatt oppdager stadig flere fordelen av å bruke denne teknikken for å reparere skader, sier van Arkel.

Resultatet er at selv om de fikser 20–25 biler hver dag på de tre verkstedene, er det likevel ventetid.

– Men det kan ikke måle seg mot hvordan dette var tidligere, sier han, og presiserer at sel skapet også kan ta på seg større oppdrag.

Skal du fikse småskader på bilen din, er det en teknikk som heter smart repair som er mest prisgunstig. Her er det Claudiu Rotaru som sprayer på skade området: Det kan det være tusenvis av kroner å spare og mange vet ikke en gang om muligheten.

– ga smart kjede

En strøm av utfordringer

Først var det korona i to år. Dernest skjøt strøm prisene i været. Det har gjort de siste tre drifts årene langt vanskeligere for Bilkosmetikk.

Fram til 2019 arrangerte selskapet årlig tur for de ansatte. Dette ønsker gründeren og eieren Wilbert van Arkel å gjeninnføre. Men arbeids betingelsene er endret.

– Vi vet alle hva som skjedde

under koronaen. Men enda verre ble det for vår del da strømprisene skjøt i været. På de tre avdelingene våre, går vi fra en årlig strømreg ning på om lag 300.000 til en mil lion kroner i året. Det tærer veldig

på inntekten. Vår virksomhet kre ver mye energi, og det får vi gjort lite med, sier Wilbert van Arkel, og vedgår at han er engasjert seg politisk i strømpolitikken.

Blant annet ved å melde seg inn i INP (Industri og Næringspartiet).

– Skal man drive butikk i kalde Norge, må man legge forholdene til rette. Det gjøres ikke nå, sier van Arkel.

Det er mye å gjøre for Bilkosmetikk, som har tre avdelinger på Østlandet. Her er de ansatte i Drammen samlet ved gründer og daglig leder Wilbert van Arkel (f.v.), lakkererne Marian Carcalean, Claudiu Rotaru og avdelingsleder og utretter Terje Hansen.

Welhaven rør og elektro er rustet for fremtiden

Som navnet forteller driver sel skapet med både elektro og rør.

– Vi har hatt en bra vekst i det siste og kommer til å runde 50 millioner kroner i omsetning i 2022. Omsetningsmessig står vel elektro- og prosjektavdelingen for omtrent halvparten hver, , sier daglig leder og innehaver Leif Welhaven Løchen (41).

Bedriften er også kåret til gasellebedrift tre ganger. Welhaven Løchen startet bedrif ten i 2012, men den opprinnelige askerbøringen «konverterte» til

liung allerede i 2005. - Jeg liker meg godt i Lier og bor nå på Stoppenkollen med kone og to barn, forteller han. Selv er hans fagbakgrunn elektrikerutdannel se og teknisk fagskole.

Energibesparende oppvarming

– Hva består arbeidsdagen til Welhaven rør og elektro vanligvis av?

– Det er veldig varierende. Miljøet er selvsagt i fokus i vår bedrift også, så det går mye i næringsbygg og

renovering av kontorlokaler og nye boliger. Den siste tiden er det blitt en del solcelleanlegg på privat- og næringsbygg. Flere næringskunder ønsker nå å få kontroll på energibruken på opp varming i eksisterende lokaler. Energisparende tiltak er også etterspurt i det private marke det, i form av smarthusproduk ter, smarte varmtvannsberedere og styring av varme og elbillader opp mot dagens strømpriser, sier 41-åringen.

Siden lierbedriften også har

flere ansatte med fagbrev som elektrikere, kan de tilby kvalifi serte elektrikere til både små og store jobber

Renovering av baderom

– Siden oppstarten i 2012 har renovering av baderom vært en stor del av bedriftens leveran ser til kunder. Welhaven rør og elektro renoverer mellom 40-50 baderom i året. Vi får dessverre ikke vist fram alt på hjemme siden vår, men på Instagram og Facebook ligger en del av baderommene som vi prosjek terer og utfører, sier Welhaven Løchen.

– Hva annet jobber de drøyt 30 ansatte med om dagen?

– Det går litt i rehabilitering av boliger og en del nybygg, sen

tralfyring i større bygg, luft/vann varmepumper, noen rene servi ceoppdrag, ventilasjon og klima. Noe som også er i skuddet, er montering av ladestasjoner og elbilladere. Vi løser alle typer av AC-ladebehov, fra enkle hjem meladere til større ladeanlegg. Kombinert med kompetansen vår på installasjon av ladesystemer, tilbyr vi et bredt spekter av løs ninger for lading av elbil, ferdig installert, sier liungen.

Tilhold på Lierskogen

Basen til Welhaven rør og elek tro er på Kjennergrinda på Lierskogen, mens arbeids området strekker seg fra Oslo, Bærum og Asker og over til Lier og Drammen. Ved enkelte tilfel ler strekker arbeidet seg også litt

TOM HELGESEN tekst og

El-arbeid

utover disse områdene ved nær mere avtale.

– Målet vårt er å vokse samti dig som vi ønsker å opprettholde vår markedsandel med fornøyde kunder og høy kvalitet på våre tjenester. Vi legger stor vekt på å skape et positivt, utviklende og sikkert arbeidsmiljø, samt ha bransjens dyktigste medarbeidere på alle nivå i selskapet, slår han fast.

– Har dere forresten nok folk og oppdrag om dagen?

– Vi har stadig behov for rør leggere og alltid behov for flinke folk som trenger en utfordring i et godt arbeidsmiljø. Nå har bedrif ten bra med oppdrag ut året. Vi har også en del jobb i 2023, men har kapasitet til mer, avslutter daglig leder.

Drammensere som studerer utenbys:

– Savner å få maten servert

Her svarer Joachim Egge (22) fra Krokstadelva om hvordan det er å flytte til en annen by for å studere. Egge flyttet til Kristiansand, der han studerer journalistikk ved NLA

OLAV MARIUS KRØS ANDHEIM tekst

Joachim Egge kommer opprinne lig fra Krokstadelva og har flyttet til Kristiansand for å studere. Der bor han med andre han kjenner fra før av – og sier han trives godt. Skolen betydde en del i valget. Han ønsket seg bort for å oppleve noe nytt.

Joachim Egge studerer ved NLA Høgskolen i Kristiansand og går første året med journalistikk. Joachim Valgte å flytte nedover på grunn av skolen og spesielt selve studiet. At det ble Kristiansand var egentlig litt tilfeldig fordi sko len tilbydde akkurat det han ville gå nemlig journalistikk. Når val get falt på Kristiansand, har han aldri angret på det.

– Det å flytte til ett helt nytt sted har gitt han en lærdom han ikke hadde fått om han fortsatt hadde bodd hjemme sier han.

Når man flytter til ett nytt sted, kan det være vanskelig å finne seg nye venner og ting å finne på. Dette er noe Joachim ikke har hatt problemer med i det hele tatt. Han sier at det hjelper å bo med andre når det kommer til det sosiale.

Han forteller om et godt klasse miljø og at han har fått kompiser på skolen allerede. Når Joachim og kompisene skal finne på noe å gjøre kan det være så mangt. De pleier innimellom å dra på stu dentstyrte quizer eller kino. Han

påpeker også att Kristiansand er en by det ikke er vanskelig å finne på ting å gjøre i.

Det å flytte hjemmefra første gang kan by på utfordringer. Når valget er tatt og man endelig har flyttet kan det være ting man sav ner. Sånn som familien og kom pisene sine fra Drammen. Det å få maten servert er noe man ikke får så ofte når man bor borte fra mor og far. Dette er noe Joachim savner.

12 spørsmål om studenttilværelsen

Hvordan er det å flytte til en annen by en Drammen?

– Oppfriskende, liker ett nytt sted, ny erfaring. Mye større enn drammen

Har du fått deg nye venner –og var det vanskelig eller lett?

– Ja fått en floss med nye ven ner via skolen. Lett med tanke på fadderuke.

Hva synes du om Kristiansand?

– Fin by, mye regn på høsten. Mye varriende å gjøre.

Hvordan er klassemiljøet?

– Stort sett bra. Alle kommer overens. Alle kan prate med alle.

Hva savner du hjemmefra?

– Familie, kompiser, få mat ser vert av mor.

Leier du eller har du kjøpt?

– Leier i sentrum.

Har du noe jobb ved siden av studiene?

– Nei, men har planer om å finne jobb.

Hvordan går det sosialt?

– Bor med folk man kjenner fra før. Lett å finne på ting. Klassekamerater er ikke van skelig å be heller. Student quiz.

Angrer du på att du flyttet?

– Nei, lært en del, blitt mer selvstendig.

Hva er det beste med å ha flyttet?

– Kan bestemmer mer selv hva man vil.

Hva gjør du på besøk hjemme i Drammen?

– Samler kompiser og finner på noe sosialt.

Hva er det beste med Kristiansand?

– Ikke så stor by så ikke van skelig å bli kjent med folk. Mange utesteder.

Høgskolen.

Joachim Egge er ferdig med før stegangstjenesten, og nå er han førsteårsstudent på journaliststudiet i Kristiansand. Her svarer han om hvordan studielivet fungerer.

Montering av led-skinner i null-enebolig i Lier.

Innehaver og daglig leder, Leif Welhaven Løchen. FOTO: PRIVAT

Montering av solceller har Welhaven rør og elektro utført på mange boliger det siste året.

Sparer 4,3 millioner tonn CO2

utbygging

Bane NOR Eiendom planlegger 70 bolig- og næringsprosjekter, nær togstasjoner, i norske byer og tettsteder. Det vil spare kommunene for 4,3 millioner tonn CO2 fordelt på transport, natur og matjord.

De neste tiårene skal det bygges ut tusenvis av nye boliger og arbeids plasser i sentrum av norske byer og tettsteder. Det vil føre til at flere bor og jobber i sentrumsområder og nær en togstasjon.

Målet med fortettingen er å styrke kollektivtrafikken og redu sere bilkjøring, noe som sparer folk og naturen for klimagass utslipp. I tillegg er toget energi effektivt og fører ikke til farlige

utslipp av svevestøv eller mikro plast, som vi får fra veitrafikken. – Dette er like viktig i små tettsteder som i storbyen. Poenget er å bygge riktig når det først skal bygges nytt. Våre prosjek ter er spredt over store deler av landet og skal bidra til en god, samfunnsnyttig og klimavennlig utvikling, sier Jon-Erik Lunøe, administrerende direktør i Bane NOR Eiendom.

Flere sentrale leiligheter

Basert på nye utregninger fra Bane NOR Eiendom vil fortetting rundt knutepunkt for kollektiv trafikken ha stor effekt. Når de 70 bolig- og næringsprosjektene står ferdig, vil det gi følgende bespa relser for klimaet:

3,3 millioner tonn CO2 mindre, sammenlignet med utbygging i usentrale områder innen samme kommune. Når flere bor ved en sentrumsnær jernbanestasjon, reiser flere kollektivt. I tillegg går og sykler flere til matbutikken og andre forretninger, når de skal

hente barna på skolen eller i barne hagen, til restauranter, caféer, og kulturtilbud. Kort sagt: flere drop per bilen på flere turer i hverdagen. En million tonn CO2 mindre på grunn av arealbruk. Det skjer når nye leiligheter kommer i allerede utbygde sentrumsområder. Det fører til en klimavennlig fortetting, i motsetning til når det bygges i utkanten av byene, der nye hus tar natur og matjord. Særlig skog og myr binder og holder på store mengder CO2. Denne klimagassen slippes ut når naturen erstattes av bygninger. Vi har ikke tatt med i regnestykket at nye boliger i ube bygde områder også bringer med seg veier, parkeringsplasser, hager og fellesområder.

Bevarer matproduksjon og artsmangfold Bane NOR Eiendom skal bidra

til at flere reiser kollektivt i hver dagen, ved å drive bærekraftig byutvikling nær togstasjonene. Overskuddet fra jernbanens eiendomsselskap går til staten.

– Vi ønsker å bygge slik at mange mennesker bor, jobber og handler samme sted – nær et knutepunkt for kollektivtrafikk. Da vil flere gå, sykle og reise med tog og buss, istedenfor å kjøre bil, sier Jon-Erik Lunøe, i Bane NOR Eiendom.

Han understreker at flere boli ger i allerede utbygde sentrums områder betyr at vi også sparer matjord og natur, i utkanten av tettstedene.

– Det er viktig at vi har mat produksjon i Norge, og at vi unn går nedbygging av natur for å bevare dyreliv og artsmangfold, sier Lunøe.

•

•

•

•

Fakta

Nye hjem og nye arbeidsplasser

Bane NOR Eiendom er en av landets største eiendoms aktører. Målet er å styrke togtrafikken gjennom eien domsutvikling rundt stasjo nene. Overskuddet fra virk somheten går til staten, ved Finansdepartementet.

Vi bygger og planlegger totalt 70 utbyggingsprosjek ter, med hele 26 000 nye boli ger og rundt 1,4 millioner kva dratmeter næringsareal.

Dette skal bli nye boliger og arbeidsplasser nær togstasjo nene i byer og tettsteder. Det vil spare oss for store klimag assutslipp, ifølge utregninger fra Bane NOR Eiendom (BNE).

I tillegg gir det en økonomisk gevinst for samfunnet på 11 mil liarder kroner , viser tall basert på en ny utregningsmetode fra Samfunnsøkonomisk analyse AS. Metoden er beskrevet i rap porten «Lokaliseringsgevinst ved å bygge i knutepunkter».

4 4

Fakta

På en strandtomt, rett nord for hovedinngangen til Holmestrand stasjon, plan legges det 70 nye leiligheter. Illustrasjon: 3D Estate

Skal vi fortsette å bo i hele Norge...

...må vi ha arbeidsplasser i hele Norge.

Bak det litt kjedelige begrepet «Små og mellomstore bedrifter» skjuler det seg alt fra mekaniske verksteder på Otta, til programvareselskaper i Bodø. Sammen bidrar de til nesten halvparten av Norges verdiskapning og levende lokalsamfunn over hele Norge.

Gjennom Bedriftsløftet skal vi bidra til at flere bedrifter lykkes i hele Norge! Les mer om hvordan vi kan hjelpe deg og din bedrift på sparebank1.no/bedriftsløftet.

Med roasting av sjo koladebønner, norsk kumelk rett fra gård i Trøndelag og råvarer fra bønder i Madagas kar og Sør-Afrika – har Odin Chocolate i Hof funnet oppskriften på landets søteste Nor geshistorie.

GEIR

Etter litt over ett års drift sender Odin Chocolate forlokkende, søt lukt langt ut over Hofs grenser, akkurat som den tidligere data programmereren, og nå sjokola degründer Tor Bjarne Henriksen (58) hadde sett for seg. Men veksten, ikke minst tempoet på veksten, har allerede skapt en intrikat problemstilling. Selv kal ler Henriksen det for et luksus problem.

A. ARNEBERG tekst og foto

–Vi trenger investorer og mer penger. Mellom 3 og 10 millioner. Ikke for å overleve, men rett og slett for å håndtere fremtiden og alle ordrene som ramler inn, for klarer chocolatier Henriksen.

Fra strøm til sjokolade Årsaken sitter rett over bordet for gründeren. De heter henholdsvis Martin Stadheim (29) og Kristoffer Klausen (26). Hans to nye sel gere fra henholdsvis Drøbak og Hvittingfoss kom fra salgsjobber innen strømbransjen denne som meren, men hevder i dag de har fått verdens enkleste jobber. – For hvem sier vel nei til verdens beste norskproduserte sjokolade, sier Stadheim med et smil.

–Folk er lei av mas om strøm og strømavtaler. Det samme ble vi. Sjokolade derimot, da er det straks lettere å snakke med kun dene, sier Klausen.

Og det er nettopp det ordre boka forteller. Om en potensiell forestående suksess, vel og merke hvis utvidelsen finner sted.

–Vi trenger mer maskiner og mer plass, forteller Henriksen, som har sine fabrikklokaler plassert i underetasjen hos Kiwi

i Hof sentrum.

Der driver han butikk både på nett og fysisk, mens hovedge skjeften baseres på bedriftsmar kedet (B2B).

– I starten satset vi mest på den fysiske butikken, men i dag har bedriftsmarkedet tatt mer og mer over.

Han legger til at de under åpnin gen i fjor sommer hadde kø til butikken som strakk seg langt ned mot rundkjøringen i Hof sentrum.

Gode råvarer.

– Vi selger en del over disk ennå, men den lokale nysgjerrig heten har nok stilnet noe, sier han. Når det er sagt, mener han imidlertid at det spiller liten rolle hvor på Østlandet sjokoladen blir produsert.

–Vi må holde kostnadene nede, og da er plasseringen i Hof strategisk perfekt. Vi trenger ikke lokaler nærmere Oslo, som blant annet ville gitt oss høyere hus leie. Samtidig klarer vi oss rimelig bra i forhold til høye strømpriser – og mest fordi sjokolade tross alt smelter på bare 32 grader.

Roasting gir renhet I dag består Odin Chocolate av et

team på fem personer, som alle strever hver dag for å nå det målet om å lage god norsk sjokolade.

– All sjokoladen lager vi på vår lille sjokoladefabrikk i Hof. Og vi bruker kun de beste råvarene –som vi igjen omdanner til sjoko lade. Alle kakaobønner importe rer vi selv fra små håndplukkede gårder i Sør- og Mellom-Amerika, forteller Tor Bjarne Henriksen, og viser oss 25 til 30 ulike pro dukter i ulike varianter. Alle pro dusert uten tilsetningsstoffer. Sjokoladegründeren hevder mye av «hemmeligheten» bak den søte suksessen hans skyldes måten selskapet håndterer og mikser råvarene.

–Blant annet roaster vi bønde ne slik at alt løst skall ikke pres ses sammen med kjernen. Derav det rene sjokoladeinnholdet. Jeg brukte lang tid på å lese meg opp på dette faget hjemme i boden før jeg startet selskapet, og fant raskt ut at roasting var tingen. Slik får vi også tilført mer antioksidanter i hver bit, som igjen gjør sjokola den sunnere, sier han.

En lysende fremtid

Mens sjokoladeproduksjonen går på høygir hos Odin Chocolate, job bes det parallelt med fremtidige pla ner – som på alle måter ser lysende ut. I dag har Odin 46 utsalgssteder, men har ifølge de ansatte ved Odin

et stort potensielt marked.

–Vi har en drøm om å legge hele Norge under oss, og bli store. Og så kan vi gjerne vokse videre utover i Europa etter det. Men først trenger vi flere midler, slik at vi kan produsere mer og raskere.

Vi kan ikke vokse mer, før dette er på plass, sier sjokoladegründer Tor Bjarne Henriksen.

PS: Selskapet hadde første driftsår 2021 et lite minus, men regner allerede i 2022 å kunne oppnå et nullresultat.

Investerer stort i Drammen

Byutviklingen i Drammen har fått oppmerksomhet fra hele landet. Bane NOR Eiendom er en del av suksesshistorien med milliardsatsinger i bydelene Tangenkaia, Nybyen og Brakerøya.

– Drammen ligger midt i smørøyet når det gjelder vekst. Her har vi flere hundre mål med sentrale tomter og tre jernbanestasjoner. Vi fortetter rundt knutepunktene og det er bærekraftig på mange måter.

Quality Hotel River Station og Drammen stasjon Business Center er allerede ferdigstilte. Når flere kan bo og jobbe ved stasjonen, bidrar vi til at flere kan ta toget. Og like viktig er det at utviklingen her bidrar til å bevare urørt natur. Stasjonstomtene er jo allerede utbygd, sier prosjektdirektør Connie Nyhaven.

Godt for helsa og miljøet

Elvebyen har gjort en formidabel jobb over de siste tiårene - det er Drammen man ser til når man i dag snakker om vellykket byutvikling. – Når arbeidet med jernbanen ferdigstilles i 2025, frigis arealer, og det er disse arealene vi nå planlegger for. Om noen år står vi klare til å bygge nye bydeler i Nybyen og på Tangenkaia, fortsetter hun. Nyhaven trekker frem de gode synergieffektene av infrastrukturen som bygges i forbindelse med jernbanen. Behovet for privatbil blir mindre når flere kan bo eller jobbe i nærheten av et knutepunkt.

– Vi utvikler blant annet boliger, hoteller og kontorbygg med gangavstand til knutepunktene – det er godt både for helsa og miljøet, sier hun.

Spennende muligheter på Tangenkaia

Tangenkaia er en av de nye bydelene, som det knyttes store forventninger til. Det om lag 100 mål store området ved elva skal Bane NOR Eiendom transformere i samarbeid med Drammen kommune eiendomsutvikling AS (DKEU).

– Vi startet arbeidet i 2020, og det er kjempespennende. Vi har spurt lokalbefolkningen om innspill og flere av de nedlagte lagerbyggene skal rehabiliteres og få nytt liv, sier hun.

Godsterminalen blir samlingsstedet

– Godsløkka, som den nye bydelen i Nybyen heter, skal få byrom, parker, om lag 800 boliger, kultur- og næringsliv, og selvfølgelig gang- og sykkelveier. Det blir en grønn bydel med kort avstand til stasjonen. Den gamle godsterminalen, som snart restaureres, blir et samlingssted med ulike tilbud og aktiviteter mens bydelen vokser frem, forteller Nyhaven.

Først ut er Drammen Helsepark Mens de nye bydelene Tangenkaia og Nybyen ligger på planleggingsbordet vitner heisekraner om stor aktivitet på Brakerøya.

– Drammen Helsepark, som er under oppføring, utvikler vi sammen med Eidos Eiendomsutvikling. Målet er å skape Europas mest komplette helse- og omsorgsklynge, med sykehuset og stasjonen på Brakerøya som nærmeste naboer. Første byggetrinn skal stå ferdig samtidig med sykehuset i 2025, forklarer Nyhaven.

Illustrasjon Drammen Helsepark, kredit: Dark arkitekter

Illustrasjon Godsløkka, kredit: Lund Hagem og KAP

Illustrasjon Tangenkaia, kredit: Ghilardi Hellsten

– Planlegging av byggeprosjekter er tidkrevende, men veldig spennende, sier Connie Nyhaven i Bane NOR Eiendom.

Foto: Gry B. Traaen

Det lokale og familiedrevne gravferdsbyrået Avskjed Begravelse blir medlem i Byrågruppen Heder AS for å stå sterkere lokalt.

GEIR A. ARNEBERG tekst og foto

– Vi søker samarbeid med andre byråer for å gjøre oss enda bedre i stand til å møte de etterlattes ønsker.  Sammen med 33 andre lokale familiedrevne begravel sesbyråer over hele landet har vi valgt å tegne medlemskap i Byrågruppen Heder AS.  I felles skapet vil utviklingsoppgavene bli koordinert administrativt, slik at vi som aktivt byrå kan yte de etterlatte den personlige service og oppfølging vi ønsker, uttaler daglig leder Fred Løwe i Avskjed Begravelse AS.

Nye tider

Alt rundt oss forandres og utvi kles, og det påvirker også måten vi tar avskjed med våre kjære på. Selv om en gravferd har

mange tradisjonsrike elemen ter i seg, skjer det stadig end ringer. Spørsmål rundt livssyns åpne seremonier, gravferd uten seremoni, seremoni ved aske spredning og urnenedsettelse er eksempler på dette.

– Det er mange samfunnsend ringer som påvirker gravferds bransjen.  Ved å bli medlem i Heder er vi trygge på at vi fortsatt kan levere aktuelle og oppdaterte tjenester til et marked i stadig endring. Spesielt digitale tje nester og hjemmesider med god informasjon er krevende å utvikle alene, sier Løwe.

Lokalt og verdibasert

Den lokale forankringen vil frem deles være Avskjed Begravelse sitt viktigste fortrinn.

– Vi er det eneste lokale begra velsesbyrået i Drammen og Øvre Eiker, hvor eierne selv er aktive i den daglige driften. Dette erfarer vi at våre oppdragsgivere ser på som en stor fordel.  Vår virk somhet er tuftet på å være nær innbyggerne i vårt lokale områ de. Når det heretter også kommer til å stå «Heder» på døren og bilene, er det for å vise at vi blir del av et større fellesskap.

– Vi får ny grafisk profil, nye skilt og ny hjemmeside, men menneskene er fremdeles de samme, understreker medeier Ståle Pettersen.

Byråene i Heder samarbeider om innkjøp, markedsføring, kom petanseutvikling etc. for å kunne gi et bedre tilbud til de pårørende.

34 byråer Det er 34 byråer over hele landet som utgjør Heder.

– Navnet er valgt fordi Heder beskriver den virksomheten vi driver, måten vi ønsker å møte de pårørende på, og hvordan vi ønsker at seremoniene skal være.

Heder er et godt og varmt ord. Det

er et positivt ladet verdibegrep som handler om anerkjennelse og respekt på en positiv måte, avslutter Løwe og understreker at Avskjed Begravelse fortsatt vil være det lokale byrået som preges av nærhet, personlig service og kunnskap om de lokale tradisjo nene.

Avskjed Begravelse med leder Fred Løwe er blitt en del av Byrågruppen Heder.

Fakta 4

Sande omformerstasjon

Når bygningen står ferdig i september 2025, vil den ha et grunnareal på cirka 1250 m2.

Sande omformerstasjon skal erstatte Skoppum omfor merstasjon, Sande transforma torstasjon og redusere ytelsen til Asker omformer- og trans formatorstasjon.

Dette innebærer at roteren de omformere vil bli erstat tet med kraftelektronikkomformere, som har bedre virkningsgrad.

Siden Asker og Skoppum omformerstasjon alene står for 11 prosent av energileve ransen til den elektriske jern banen i Norge, vil en forbe dring i virkningsgrad gi en betydelig energibesparelse.

Sande omformerstasjon vil kunne redusere energitapet med 5.000 MWh (fem millio ner kilowattimer) per år når den settes i drift, og bespa relsen vil øke i takt med mer trafikk.

Bygger tidenes strømsparer i Sande

I dag mangler Vest foldbanen strøm i rushtida, når det går flest togavganger. Nå bygges Sande omfor merstasjon, som fra 2025 både vil sørge for masse grønn kraft og samtidig spare energi.

Hvordan henger det på greip? spør du kanskje. Saken er at all energi som brukes til jernbanen kom mer fra norsk vannkraft. Dagens omformerstasjoner får imidlertid ikke levert nok strøm vest for Oslo til å dekke hele det ønskede forbruket fra de mange utslipps frie togene i rushtida.

Den nye omformerstasjonen vil gi langt høyere kapasitet, og vil samtidig redusere det energi tapet som oppstår i eldre anlegg. Det vil spare samfunnet for fem millioner klimavennlige kilowatt timer hvert år, noe som tilsvarer det årlige forbruket til omtrent 200 eneboliger.

Vil sikre nok energi

I sommer ble spaden satt i jorda og byggingen kunne begynne. Isachsen Anlegg leverer grunnar beidene, mens Siemens Mobility står for selve omformerstasjonen.

Fra 2025 skal det gi strøm til nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen som da strekker seg fra Drammen til Tønsberg. Det ferdigstilles samme år, og gi rom for flere tog i timen hver vei. Det fører også til behov for mer energi enn hva dagens anlegg kan levere.

– Med den nye omformersta sjonen erstatter vi strømforsynin

gen til jernbanen i et område der vi i dag har problemer med kapa siteten. Den nye Sande omfor merstasjon vil sikre tilstrekkelig kapasitet både til dagens tra fikk og planlagte økninger i tra fikk. Slik situasjonen er nå, må Vestfoldbanen kjøre med forsik tig pådrag i rushtiden, forklarer prosjektsjef i Bane NOR, Øyvind Svilosen.

Lurer du på hva en omformer stasjon gjør, og hvilke områder Sande omformerstasjon skal for syne med strøm? Se faktaboks lenger ned.

Kontrakter for 300 millioner – Vi setter pris på samarbeidet med to aktører som vi kjenner godt fra før. Siemens Mobility er en av svært få aktører som leve rer teknologi til slike anlegg. De har levert to andre anlegg alle rede, mens ett er i produksjon. Isachsen Anlegg er på sin side en svært dyktig entreprenør på grunnarbeider, med god lokal kunnskap i denne regionen, sier Øyvind Svilosen, som er Bane NORs prosjektsjef for byg gingen av omfor

Ny kraftelektronikk skal styrke togtrafikken rundt Drammen

Kontraktsummene er hen holdsvis 25,5 millioner kroner for Isachsen anlegg, og oppunder 279 millioner kroner for totalen treprisen til Siemens Mobility.

Truls Andersen, leder for strømforsyning i Siemens Mobility, takker for tilliten, og ser fram til å bygge landets hittil største omformerstasjon.

– Med vår moderne teknologi gir den et minimalt energitap, som bidrar til mer jernbane for pengene. Sammen med Bane NOR gleder vi oss nå til å sette i gang med detaljprosjekteringen, og senere byggingen av Sande omformerstasjon, sier Andersen.

Rustes for jernbanevekst Siemens Mobility skal bygge selve omformerstasjonen og levere alle tekniske installasjoner som må til for å produsere strøm til togene på

denne strekningen DrammenTønsberg.

– Siemens vil levere det siste innen kraftelektronikk-omfor mere, slik at vi er godt rustet for fremtidige kapasitetsløft på jernbanen, sier Bane NORs pro sjektsjef.

Dette innebærer blant annet å etablere et teknisk bygg som inneholder koblingsanlegg, transformatorer, omformerutstyr, filteranlegg og kontrollanlegg for å styre omformeren.

Stasjoneringssted for flere Anlegget blir også stasjoneringssted for Energi sine ansatte i området, og bli en viktig stasjon med hensyn til å drifte de andre anleggene Bane NOR Energi har i regionen.

De ansatte her har ansvaret for omformerstasjonene i Asker, Lunner, Nordagutu, Skoppum, Solum i Larvik og Rombak på ret for Drammen og Hokksund

Isachsen – godt i gang

Isachsen Anlegg skal opparbeide adkomstvei og tomt til omfor merstasjonen. Selskapet er godt i gang med graving og etablering av møteplasser langs tilkomst veien, og skal i tillegg sprenge, legge kabler, sørge for overvanns systemer, samt asfaltering av vei.

Etter planen vil denne delen av arbeidet bli ferdigstilt som meren 2023.

– Vi er glade for å få Isachsen Anlegg med på enda et byggepro sjekt her i regionen, sier Svilosen. Han legger til at det er første gang Energi-avdelingen i Bane NOR inngår samarbeid med entre prenøren, som ellers har hatt store leveranser til Bane NORs utbyggingsprosjekt i Drammen.

– Den nye Sande omformerstasjon vil sikre tilstrekkelig kapasitet både til dagens trafikk og planlagte økninger i trafikk. Slik situasjonen er nå, må Vestfoldbanen kjøre med forsiktig pådrag i rushtiden, forklarer prosjektsjef i Bane NOR, Øyvind Svilosen (innfelt).

FOTO: MARIANNE HENRIKSEN

Den nye omformerstasjonen i Sande. ILLUSTRASJON

-Hvilken bok har betydd mest for deg profesjonelt?

Det må være boken «Hvorfor vi sover» av Matthew Walker. Boken endret livet mitt til det bedre både profesjonelt og privat. Fra å være en person som gjerne jobbet i de sene nattetimer og sov altfor lite. Det gikk utover konsentrasjon og helsa. Nok søvn er livsviktig, og denne boken var et «life changing moment» for meg.

-Hva gjør du etter jobb?  Familien er viktigst. Vi har fort satt barn hjemme, og som for de fleste er hverdagslivet hektisk med alt som skal følges opp. Jeg går også en lang tur med hunden vår hver kveld, og forsøker også å klemme inn noen treningsøkter i løpet av uken.

-Er du aktiv i idrett?

Fysisk aktivitet er en viktig del av livet mitt. Jeg løper alene og tre ner cardio i gruppe. Jeg har også en målsetting om å gå 10.000 skritt pr dag. I tillegg har jeg med årene blitt glad i styrketrening. Styrketrening er viktig både for å styrke skjelettet, musklene og leddene, og bidrar til å forbygge belastningsskader. Damer har like stort behov for styrketrening som menn. Jeg forsøker å få inn minimum 2 styrketreningsøkter i løpet av uken, i tillegg til kondi sjonstrening.

-Hvor drar du på ferie?   Jeg liker variasjon. Vi reiser på ferier både i Norge og utlan

det. Det er også godt å være litt hjemme i feriene. Jeg kan egentlig feriere hvor som helst så lenge jeg får være med familien.

-Sjø eller fjell  Ja, takk begge deler, men det aller vakreste jeg vet er når naturen i fjellet gnistrer i flotte høstfarger.

-Ditt yndlingsprogram på TV?   Jeg ser egentlig ikke så mye på TV. Jeg har fulgt «Skal vi danse» og «Kompani Lauritzen». «Dagsnytt 18» er et must, men det hører jeg mest på podcast i stedet for å se programmet på TV. Ellers blir det mest serier.

-Hvilken duppeditt har gjort livet ditt enklere?

Jeg vet ikke om pulsklokken gjør livet mitt enklere, men den er en duppeditt som jeg bruker mye. Jeg følger med på søvn, puls og antall skritt daglig. Litt avhengig hetsskapende egentlig.

-Hva ler du av?

Jeg kan være klumsete, og ler en del av meg selv. Eller har vi nesten sett hele serien Friends på nytt. Jeg ler skikkelig godt av den litt snille 90’talls humoren.

-Ditt livsmotto?

Det må være «Det går helst bra». Jeg er optimistisk av natur, men har kanskje blitt litt mer bekym ret med årene. Men det meste av det vi mennesker bekymrer oss for i hverdagen skjer jo ikke.

-Favorittmat?

En god kveitemiddag står høyt i kurs hos meg.

-Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

Jeg har drømmejobben min i dag, men dersom jeg skulle hatt et annet yrke så tror jeg det må være samfunnsøkonom. Min datter er nyutdannet samfunnsøkonom, og jobber med mange interessan te problemstillinger i jobben sin. Det er et yrke jeg nok også hadde likt godt.

Fakta 4

Navn; Gøril Bergh Tittel/selskap; Adm.dir./Drammen Helsepark Alder; 48 år

Bosted; Eiksmarka Sivil stand; Gift Korte fakta om selskapet: Omsetning, antall ansatte, bransje Drammen Helsepark AS er et eiendomsutviklings

selskap som eier nabotomten på 440 meter mel lom det nye sykehuset i Drammen og Brakerøya stasjon. Drammen Helsepark er en satsing for å samle, styrke og utvikle helsetilbudet på Østlandet. Vi skal bygge syv bygg skreddersydd for offent lige og private helseaktører. Helseparken og sykehuset danner grunnlaget for en ny bydel i Drammen som blir et kraftsenter for utdanning, forskning, behandling og næringsutvikling i helse. Fra januar er vi 5 medarbeidere i selskapet.

Bygget ligger meget sentralt plassert på Bragernes i Gågata vis a vis Magasinet.

Renovert hjørnebygg kun titalls meter fra Bragernes Torg. Kort gangavstand til grønne knutepunkt som buss, og Drammen stasjon.

Bygget har Lett salat bar i 1 etasje, og felles treningsrom med garderober.

Fleksible og effektive kontorlokaler i 3 etg som vil innredes sammen med ny leietaker for å sikre optimal utnyttelse opp mot leietakers behov.

Kontor 240 kvm BTA inkl andel felles areal.

Gøril Bergh