2
NYHETER
– 23. februar 2022
www.drammensavisa.no Telefon: 32 17 88 11 Tips: red@drammensavisa.no Annonsering: annonse@drammensavisa.no Ansvarlig redaktør: Geir A. Arneberg Frilansjournalist: Marianne Bergvall Frilansjournalist: Terje Brun-Pedersen Frilansjournalist: Marianne M. Jonassen Desk ansvarlig: Jo Guribye Salgs- og markedsrådgiver: Trond E. Pedersen Salgsleder – DA Næringsliv: Ove Geir Andheim Daglig leder: Aslak Hougen Besøks- og postadresse: Knud Schartums gate 7, 3045 Drammen Utgiver: Drammensavisa AS Org. nr. 826 423 552 Layout: Edda Grafisk AS Trykk: Polaris Trykk Arendal AS Distribusjon: Amedia Distribusjon AS Har du utfordringer med levering av Drammensavisa, send epost til drift@drammensavisa.no Drammensavisa er 100% annonsefinansiert og er politisk og ideologisk uavhengig. Drammensavisas innhold er redaktørstyrt, og redaksjonen har full integritet. Medlem av Norsk Redaktørforening og redigeres etter redaktørplakaten
UTENDØRS: Så ofte som mulig går Emma Lundhagebakken (t.v.) og Maria Siegmeier på skøyter i det fine vinterværet. Men væromslaget denne vinteren har vært alt annet enn normalt. FOTO: JAVAD PARSA/NTB
Endret klima gir nye vilkår for skøyting Det har vært uvanlig mange vekslinger mellom varmegrader og kuldegrader i drammensområdet denne vinteren. Det kan være en fordel for den som vil gå på skøyter. JAN H. OLSEN tekst Andre steder i landet må man innse at den naturlige skøyteisen kan være borte for godt. I Drammen har temperaturen vekslet mellom minus- og plussgrader 25 ganger mellom 1. januar og 8. februar. Bare vinteren 1944 har hatt flere slike vekslinger i denne perioden. 2022 ligger sammen med 2017 som nummer to på oversikten som strekker seg helt tilbake til 1938. – Det har vært mange dager med kuldegrader om natta og varmegrader på dagtid i drammensområdet i år, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt, som står bak tellingene. De viser også at Lillehammer hadde 18 krysninger av nullpunk-
tet i samme periode. Kuldegrader er en forutsetning for naturlig skøyteis. Vekslingene mellom kulde og mildvær kan på sin side bidra til å forlenge skøytesesongen. Mens snøfall i stabilt, kaldt vær ofte setter en stopper for aktiviteten på den jevne, blanke isen, kan mildvær hente skøyteføret tilbake. Snøen som smelter, kan gi glatt og fin is når kulda kommer tilbake igjen. Med temperaturvekslingene får skøyteløperen flere nye sjanser. Denne vinteren merkes det flere steder i typiske innlandsstrøk.
Mindre skøyteis i kyststrøk Kyststrøkene har derimot fått dårligere vilkår for naturlig skøyteis de siste årene. Det er færre dager
med frost, og dermed færre dager temperaturen krysser nullpunktet. – En oversikt over nullkrysninger fra Sola (Stavanger), viser en synkende trend fra 50-tallet og fram til i dag, sier Jostein Mamen. Fra alle landsdeler ser vi at klimaendringene gir færre vinterdager, som telles fra første dag med temperatur under null grader til siste dag med temperatur under null. Drammen har mistet 22 vinterdager de siste tre tiårene, Moss har mistet 28, Lillehammer 15 mens Bodø har mistet hele 48. Klimafremskrivningene forteller at vintrene vil bli mildere også i fremtiden. Hvor mye, avhenger av utslippene våre. Mens drammensfolk for tiden har gode forhold for skøyting, må
de forberede seg på at isen får færre sjanser til å fryse på etter mildvær senere i sesongen. – I et passe kaldt vinterklima, som Drammen har, kan man forvente at stigende temperaturer vil gi flere nullkrysninger om vinteren. Om våren blir det derimot færre, sier klimaforsker Jostein Mamen.
Stor interesse for skøyting Tall fra SSB viser at 14,4 av befolkningen over 16 år gikk på skøyter utendørs i fjor. Både utlån og salg av skøyter nådde nye høyder. Med flere nye steder tilrettelagt for skøyting på naturlig is, særlig i det sentrale østlandsområdet, ser interessen ut til å holde seg godt også i år. Meteorologisk institutt har klimaforskere som kan si mer om forholdene for skøyting i et klima i endring. De kan også fortelle mer om hva slags landskap, terreng og forhold som gir god skøyteis.
Blir vi aldri lei bortoverski? Søndag sluknet flammene i Beijing. De 24. vinterolympiske leker – det folketomme mesterskapet fra andre siden av kloden – er over. Og Norge står igjen med en medaljefangst uten sidestykke. Men til forskjell fra tidligere OL, har vi verken fått se eller oppleve gullfangsten på statskanalen NRK. Det samme skjer når sommer-OL arrangeres i Paris 2024. Med TVNorge som hovedkanal, og alle øvelser sendt direkte på strømmetjenesten Discovery+ eller Eurosport, trengte man ikke gå glipp av et eneste stavtak, skudd eller skøyteskjær – hverken på is eller snø. Med en prislapp skyhøyt over alle
andre budgivere, sørget Discovery for å sikre seg OL-rettighetene. Hverken NRK eller TV 2 hadde så store økonomiske muskler at de kunne matche den internasjonale mediemastodontens bud. Det vil de ikke klare i fremtiden heller. Og når sant skal sies har de heller ikke skuffet, men levd opp til forventningene. Nordmenn i TV-stua henger fortsatt på. Men for Discovery ble nok likevel OL ikke helt som tenkt, da de aldri fikk regulert hovedsendingene som betal-TV. Og heldigvis for det. Det kunne vært et aldri så lite nådestøt for våre smale nasjonalidretter. For det er en endring i emning. La
oss kalle det fotballinteresse. I Norge er den høy, og vokser år for år. Og høy nok til at folk betaler i dyre dommer for å følge sine kjære favorittserier og lag på betal-TV. Men har folk den samme betalingsviljen for å se våre langrennsløpere gå løp etter løp, meter for meter, helg etter helg? Neppe. Om en ukes tid inntar de fleste av medaljevinnerne igjen hovedscenen i Drammen. Bragernes torg skal nok en gang få skinne, når verdens raskeste på bortoverski skal gjøre opp om verdenscuppoeng i ski-sprinten rundt Bragernes kirke. Den får du heller ikke sett på NRK,
men derimot på TV3. Det er en farbar vei for rekrutteringen til vår nasjonalidrett, hvis statskanalen slipper taket. Men for langrenn som idrett er det kanskje en seier? Da får man igjen en topp-ti-liste med folk fra ti ulike nasjoner, og ikke en fullbooket seierspall i rødt, hvitt og blått. Det er kanskje like greit…
Ansvarlig redaktør Geir Arneberg