nf 8-22

Bærekraftig utnyttelse av stortare

Da Alginor ble stiftet i 2014, var motivasjonen enkel:

Stortare er mer enn alginat.

Vi mener at hvis en slik naturressurs skal utnyttes, så skal den utnyttes bærekraftig og for det den er verdt. For i tillegg til verdens beste alginat, inneholder stortaren cellulose, fucoidan, laminaran, polyfenoler, og mange andre komponenter som til nå har blitt oversett. Etter årevis med forskning og utvikling vet vi at disse bestanddelene har sin rett som ingredienser i lege- og næringsmidler.

Ved Avaldsnes tar vi fotfeste for å totalutnytte havets beste råstoff.

Det vil si et bredt spekter av produkter, takket være Alginors vertikalt integrerte verdikjede. Den industrielle etableringen er i gang.

Velkommen til TROMSØ

40

Back in black Møbler, fisk, møbler og fisk. Månedens intervjuobjekt har hatt litt vondt for å bestemme seg. Nå blir det ganske sikkert fisk en god stund, mer presist som konsernsjef i Insula AS. Det må være en av sjømatnæringens mest spennende og utfordrende oppgaver. Snuoperasjonen har fått navnet «Back in black». Vi har møtt Olav Holst-Dyrnes.

15

26 prosent mindre torsk

Vi tipper at 20.000 tonn torsk vil bli flyttet over fra i år til neste år. I så fall kan norske fiskere ta ca. 270.000 tonn torsk i 2023. Det er ned 95.000 tonn fra fangstkvantumet i år, eller 26 pro sent.

26

Ny runde om skatt på ressursrenten

Alle er enige. Debatten om ressursrenteskatt er ikke lagt død. Meningspanelet er overbevist om at dette spørsmålet igjen kommer opp når Skatteutvalget legger frem sin rapport i no vember. Det er vi også.

31

Forført av en livsløgn

Inge Halstensen konstaterer at livsløgnen er avslørt. Vi når ikke to-gradersmålet i tide. Kan atomkraft være en vei ut av uføret?

37

Et paradigmeskifte?

Kan kombinasjonen snurrvad og autoline være fremtiden? Øystein Sandøy er i tvil. Til det er de to driftsformene for ulike. Noen vil lykkes, men ikke alle.

55

Nytt fartøy til FSV Group Den ble døpt i strålende vær under Nor-Fishing. 27-metringen «Multi Explorer» er en kraftplugg av de sjeldne, og den 13. i rekken av FSV Groups service- og arbeidsbåter.

58

Mer bruk av havet!

66

Bak skyene er himmelen mørkeblå Henning Lund er ganske trygg på at strukturprosessen i oppdrettsnæringen vil fortsette. Men hvem som kjøper hvem vil han ikke spekulere i. Skyene i horisonten er lus, sykdom mer og kostnader.

Noe annet skulle jo også bare mangle. Det internasjonale havpanelet ønsker mer bruk av havet. Vi har møtt Peter M. Haugan, som leder panelets ekspertgruppe.

83

Produksjon og handel noe ned Sjømat er blitt en av de mest omsatte matvarekategoriene i verden. De siste par årene har likevel både volum og verdier i den internasjonale sjømathandelen falt noe. Vi har tallene.

87

Ferdigsnakka med Siv-Katrin

Hun leder Zooca AS, selskapet som tidligere het Calanus AS. Da vet de fleste at hun skal få snakke seg ferdig om raudåte.

94

Alle rekorders mor

2022 går inn i historien som det beste sjømatåret noen gang. Det forsøker redaktøren å begrunne i artikkelen fra side 94.

76

Fortsatt 45 slakterier

Siden i fjor har vi fått ett nytt lakseslakteri og ett er borte. Inno vaMar på Frøya er fortsatt størst. Vi har som vanlig listen over de norske lakseslakteriene.

120

«Sunny Lady»

Den er blitt forsinket, men nå er det nye flaggskipet til Teige Gruppen i Herøy snart på vei til Norge. LNG-gassen er forelø pig satt på vent.

Gullfisken går til en mann med 11 organisasjoner i ryggen og et hav å ta tak i.

Det er litt av et lag bak etableringen av Biomarint Forum. Hele 11 organi sasjoner er med i det forumet Jørn Prangerød nå skal lede. Samtidig er det litt av en oppgave de står ovenfor; å jobbe for at Norge og den biomarine næringen virker på best mulig måte for verdikjedene i havet og for god utnyttelse av ressursene. Tanken er at dette er felles interesse, og LO stiller med forbundene NNN,

DAGLIG LEDER/ JOURNALIST

REDAKTØR

ANNONSER

Industri Energi, Fel lesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersfor bund. Det gjør også NHO med Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Nor ges Fiskarlag og Fiskebåt. Lagspill og samarbeid på tvers av interes

segrupper kan vi ikke få for mye av i disse tider.

Det hele ledes altså av en statsviter fra Sarpsborg, bosatt i Moss og som kommer fra Fellesforbun det. Prangerød har ledet Maritimt Forum i fem år. Før det var han næringspolitisk rådgiver i Rederiforbundet. I Fellesfor bundet var han rådgiver innen industri, næring, energi og miljøpolitiske spørs mål. 53-åringen har også erfaring fra KonKraft, en lignende samarbeidsarena for olje- og gassnæringen.

Biomarint Forum skulle lanseres under Arendalsuka, men dette ble utsatt på grunn av industristreiken. I stedet skjedde markeringen i sekretariatssalen hos LO 20. september, med fiskeri- og havmin

ister Bjørnar Skjær an som snorklipper. Da hadde Prangerød vært i jobben en drøy måned.

— Sammen skal vi jobbe for å få økt forståelse og oppmerksomhet, og større gjennomslag for en aktiv biomarin politikk som en viktig del av den grønne omstil lingen, sa forumlederen til den makttunge forsamlingen. Det blir en stor utfordring å bidra til grønn omstilling og blå verdiska ping, og å få ganske ulike organisasjoner til å dra sammen. Prangerød ser ut til å ha erfaring og egenskaper som gjør det mulig. Lykkes han, om enn bare et stykke på vei, kan det bety mye.

ANNONSER

Et typisk lakseslakteri anno

Her fra SinkabergHansen.

Bare tåkeprat!

1990 MARKERER PÅ MANGE MÅTER et skille i norsk fiskeri politikk. 25 år med tung subsidiering av næringen hadde bare gjort situasjonen verre. Overkapasiteten i flåteleddet var for midabel. Lønnsomheten elendig. Løsningen ble strukturering. En sikkert besk medisin for de mange som etter hvert måtte forlate næringen, men likevel bedre enn alternativet — gradvis utarming. Ved salg av kvoter og båt fikk man i det minste noe igjen for alt slitet.

De aller fleste — og i alle fall alle som forstår forskjellen på blå og røde tall nederst i et regnskap, vil i dag være enige om at strukturordningene har vært svært effektive. De har kort sagt løftet næringen ut av et subsidiesluk og gjort fiskeriene meget lønnsomme. Men som Riksrevisjonen ganske riktig påpeker, har denne utviklingen også hatt sin pris. Antall fiskere og fiskebåter har stupt. For 30 år siden var det over 27.000 fiskere i Norge. I dag er det under 11.000. Antall fiskebåter har i samme periode falt fra over 17.000 til 5.300.

Selv om reduksjonen i antall fiskere og fiskebåter har stoppet mye opp de siste årene, er det ingen tvil om at strukturpolitikken har rammet mange små og utsatte fiske ristrøk hardt. Det merkes langs kysten når nærmere 18.000 arbeidsplasser i flåteleddet blir borte. Stadig flere synes følge lig å være av den oppfatning at flåten nå har strukturert nok. Lønnsomheten er bedre i fiskeriene enn i de aller fleste andre næringer. Overkapasitet er ikke lenger en trussel.

ARBEIDERPARTIET OG SV ER TO AV DE partiene som har vært mest tydelig på at man ikke ønsker mer konsentrasjon av fiskerettigheter. Det var begge partier svært tydelige på i opposisjon, og det gir de uttrykk for fremdeles. Rødt og Sp har samme oppfatning.

Men avstanden fra ord til handling er skremmende stor. Under et klippfiskseminar i Kristiansund i slutten av august — for øvrig Norges vakreste by, sa statssekretær Vidar Ulriksen følgende:

«Dagens regjering ønsker en annen retning i fiskeripolitik ken enn den forrige regjeringen la opp til. Vi ønsker ikke en fiskeripolitikk som bidrar til mer sentralisering. Vi ønsker ikke å samle stadig flere kvoter på færre hender.»

Klare ord, men i realiteten bare tåkeprat. Regjeringen går jo slett ikke inn for å hindre at kvoter samles på færre hender. I etterkant av foredraget var Ulriksen nemlig helt tydelig på at verken han eller statsråden har noen planer eller ønsker om å avvikle dagens strukturordninger. Det han mente å si, sa han, var at regjeringen ikke vil øke kvotetakene.

Og det er noe ganske annet!

I samtlige flåtegrupper er det fortsatt høyt under taket. Det er stort rom for videre strukturering. Både trål og ringnot kan strukturere mer, og i kystflåten er det også masse å gå på. Saken er følgelig den, at myndighetene i dag ikke kan gjøre noe som helst for å hindre en videre sentralisering av kvoteret tigheter.

Redaktør Thorvald Tande

Noen vil si at det er bra; at strukturering er en evig prosess drevet frem av teknologisk utvikling og effektivisering. Å forby strukturering er bakstreversk. Andre vil mene at det er på tide at regjeringen nå lar ord bli til handling.

For egen del har vi sans for begge ståsteder. Dersom et hovedmål i fiskeripolitikken skal være å sikre bosetting og sysselsetting langs kysten, er ytterligere strukturering neppe veien å gå. Og dersom man også skal sikre reell lønnsomhet, er man vel der for lengst!

SÅ HVA ER EGENTLIG VÅRT BUDSKAP?

I første omgang ikke annet enn at debatten nå for alvor bør starte om hvor langt strukturprosessen skal få gå. Dersom man mener at lønnsomheten i flåteleddet er mer enn god nok, og at man ikke bør legge til rette for en ytterligere svekkelse av flåteleddets betydning for bosetting og sysselsetting, er det kanskje på tide å avvikle strukturordningene. Da har de jo utspilt sin rolle. Vi sier ikke at vi er der ennå. Det gjør derimot Norges Kystfiskarlag, som nylig vedtok å avvikle alle struk turordninger med umiddelbar virkning. Steinar Friis gikk enda lenger. På årsmøtet foreslo han at ingen båter heretter skal ha mer enn 600 tonn i torskekvote. Det vil vi kalle veldig radikale forslag — veldig uaktuelle også. Å følge dem vil skape en tornado av protester.

Men hva med å beslutte at samtlige strukturordninger skal avvikles f.eks. med virkning fra 1. januar 2030. Det vil gi alle involverte rikelig tid til å planlegge. Og så kunne man, i stedet for et system som gir mer eller mindre automatisk rett til å strukturere så lenge man holder seg under kvotetaket, heller gjøre ordningene behovsprøvet. Men her er det veldig mange forhold og hensyn å ta i betraktning. Nettopp derfor bør debat ten begynne i dag.

Skattebombe!

28. SEPTEMBER SLO EN skatte bombe ned langs kysten. Regjeringen akter å innføre en grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen på 40 prosent, øke produksjonsavgiften med 50 prosent og etablere en ny naturressursskatt. Den nye «skattepakken» skal gjelde fra 1. januar 2023. Rett nok skal forslaget ut på høring, men med høringsfrist man dag 3. januar, altså to dager etter at det nye skatteregimet er iverksatt, kan ikke regjeringen være så veldig interessert i å høre hva næringen har å si. Den har bestemt seg.

Sannsynligvis har regjeringen tatt lærdom av det som skjedde senhøsten 2019 da «Havbruksskatteutvalget» la frem sin rapport. Den skapte en flom av protester, og forslaget om skatt på grun nrenten ble begravet lenge før det kom til Stortinget. Regjeringspartienes lands møter gikk imot. Her ligger nok mye av forklaringen på at regjering ikke har sagt et pip før det nye forslaget nå ligger på bordet, og hvorfor man ikke venter på rapporten fra det store skatteutval get som er i sving. Det forklarer også hvorfor høringsfristen utløper først etter at grunnrenteskatten er innført. Ganske arrogant, spør noen oss. Skjønt ingen kan påstå at vi ikke er blitt advart. Støre og Vedum har knapt gjort annet de siste månedene enn å fortelle at regjeringen må stramme kraftig inn, at de rike må bidra mer og at mange kommer til å bli forbannet.

HVA NÅ? VEL, FØRST DET NEGA TIVE. 40 prosent grunnrenteskatt på alt overskudd ved produksjon av laks og ørret, betyr en effektiv skattesats på 62 prosent om man også tar høyde for selskapsskatten. 62 prosent skatt for å bruke saltvann langs kysten, er nåde løst. Verken mer eller mindre. Laks og ørret som svømmer i norske merder er

Daglig leder Therese Tande

noe ganske annet enn ikke-fornybare ressurser som olje og gass under hav bunnen. Jeg mener derfor at 40 prosent er alt for mye.

Dernest ligger det i regjeringens opplegg at produksjonsavgiften skal økes med 50 prosent. Skeptikerne fikk altså rett. Kommer det først en avgift skal det lite til for å øke den. Videre foreslår regjeringen å pålegge næringen en helt ny naturressursavgift, like stor som produksjonsavgiften. Til sammen vil disse to avgiftene tredoble innbe talingen til stat og kommuner. I år vil produksjonsavgiften koste næringen ca. 500 millioner kroner. Til neste år 1,5 milliarder — likt fordelt mellom produk sjonsavgift og naturressursavgift. Med tanke på at oppdretterne også må tåle en kraftig økning av formuesskatten, må det være lov å kalle 2022 et «annus horribilis» hva gjelder skatt og avgifter. Til sammen snakker vi om nærmere fem milliarder kroner i økt beskatning.

Da det nye skatteopplegget ble kjent, stupte umiddelbart aksjeverdien av havbruksselskapene på Oslo Børs. For eierne av Mowi forsvant verdier for over 15 milliarder kroner. Eierne av SalMar måtte blø enda mer. De mistet nesten 20 milliarder. Titusenvis av småinves torer led sviende tap. For all fremtid vil onsdag 28. september sende kulde gysninger nedover ryggen til alle med eierskap i norsk oppdrettsnæring.

SÅ TIL DET POSITIVE.

For ja, det er faktisk også noe positivt. Aller først at halvparten av grunnrente skatten skal gå til kommunene. Vi snak ker om nærmere to milliarder kroner på årsbasis. Det vil sukre pillen ganske mye for lokalpolitikerne. Det kommer neppe mange «ordføreropprør», for å si det slik.

Dernest har regjeringen innført et bunnfradrag. Grunnrenteskatten skal bare ramme produksjonskapasitet over 4.000-5.000 tonn i MTB. Ifølge regjerin gen betyr det at 60-70 prosent av antall selskaper går klar. Disse disponerer noe over 15 prosent av den samlede produk sjonskapasiteten. Om vi antar at tusen tonn i MTB gir grunnlag for ca. 1.400 tonn i slaktevekt, og at «bunnfradraget» gjelder opp til 5.000 tonn i MTB, skal man altså slippe grunnrenteskatt for de første 7.000 tonnene som blir produsert. En mager trøst for de store børsnoterte gigantene, men svært godt nytt for alle små. Regjeringens opplegg vil gjøre det lettere for de minste oppdrettsselskape ne å vinne frem på fremtidige auksjoner. De slipper å hensynta ressursrenteskat ten.

Og helt til slutt; et skatteopplegg som reduserer verdien av matfisktillatelser er godt nytt for alle som skal betale formu esskatt. Det er også en fodel fro de som skal kjøpe mer MTB.

HØYE RENSEKRAV?

FOR RENSING, FORTYKNING, AVVANNING

TØRKING

Velg:

Juridisk bærtur

Svein Kristian Arntzen er professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø. Det er følgelig en kar man ikke uten videre bør avfeie når det kommer til juridiske spørsmål. nf’s blå tar likevel sjansen.

Ifølge Arntzen er det sær lig to forhold ved det norske kvotesystemet som bør gås nærmere etter i sømmene. At flåtegruppen under 11 meter ikke har tilgang på struktur ordninger, kan rammes av forbudet mot usaklig eller uforholdsmessig forskjells behandling. Og dernest; om samfiskeordningen avvikles i 2026 uten økonomisk kompensasjon til de som har benyttet den, kan det være i strid med Grunnlovens paragraf 97 og Den euro

peiske menneskerettighets konvensjonen. Grunnlovens paragraf 97 sier som kjent at «Ingen lov maa gives tilbage virkende Kraft».

Dette er første gang nf’s blå opplever at noen stiller spørsmålstegn ved myn dighetenes rett til å innføre strukturordninger som ikke gjelder for alle. Da havflå ten fikk sine ordninger på 1990-tallet var det ingen som mente at det var usaklig eller uforholdsmessig forskjells behandling av kystflåten, og det var det heller ikke da Svein Ludvigsen i 2003 etablerte en strukturordning for kystflåten som kun skulle gjelde fartøy over 15 meter. Disse ordningene var saklig begrunnet og hadde solid flertall på Stortinget. Det har også beslutningen om ikke å tillate strukturering i flåten under 11 meter. Dette er — ifølge Stortinget — en så viktig flåtegruppe for boset tingen og sysselsettingen

langs kysten at den ikke bør få anledning til å strukturere på samme måte som flåten over 11 meter. Man kan være enig eller uenig. Men man kan ikke kalle det usaklig eller ulovlig forskjellsbehan dling. Her er Svein Kristian Arntzen på ville veier.

Så mener Arntzen at det «distriktspolitiske argumen tet» mistet mye av sin kraft da man innførte samfiskeord ningen i 2010. nf’s blå er ue nig også her. Denne ordnin gen ble etablert for å styrke sikkerheten i sjarkflåten, ikke for å redusere antall båter eller fiskere. Den båten som ligger ved kai i et samfiskelag kan ikke kondemneres eller selges, men må være fullt operativ. Samfiske er følgelig ikke det samme som struktu rering, selv om også denne ordningen kan bidra til bedre lønnsomhet for de som er involvert.

Nå har Stortinget vedtatt å avvikle samfiskeordningen

Jus-professor eller ikke. Å hevde at de som driver samfiske kan ha krav på erstatning om denne ordningen blir opphevet, slik Svein Kristian Artnzen synes å gjøre, er utelukkende å skape urealistiske forhåpninger. (Foto: UiT)

fra og med 2026. Arntzen mener at de som har utnyt tet ordningen i så fall kan ha krav på erstatning. Etter vår mening er det skivebom. Dersom Stortinget mener at

mann om bord er mye tryggere enn en! Den var ikke ment som en strukturordning.

Samfiskeordningen

etablert

gjøre det sikrere

drive sjarkfiske.

det er vektige og rasjonelle grunner for å avvikle samfis ke, en ordning som for øvrig bare gjelder for ett år av gangen, og dessuten varsler dette 4-5 år i forveien, er det helt utenkelig at samfiskela gene kan ha krav på erstat ning. Dette er i våre øyne å skape urealistiske forhåpnin ger. Vi vil faktisk kalle det en «bærtur». Som en kuriositet kan vi nevne at det i 1914 ble innført et brennevinsforbud i Norge. Det ble forbudt både å produsere og selge bren nevin. Omsetningen var den gangen basert på rettigheter gitt til noen brennevins- og vinhandlere, som med ett ikke hadde noen mulighet til å fortsette sine virksomheter. De gikk til sak mot staten, blant annet basert på grunn lovens paragraf 97. De tapte i Høyesterett, og siden har det vært alminnelig lære at Stortinget står svært fritt til å regulere næringsvirksomhet uten å komme i konflikt med grunnloven. Brennevinsfor budet ble for øvrig opphevet i 1927 i forbindelse med eta bleringen av Vinmonopolet.

Så får behandlingen av Kvotemelding II vise om samfiskeordningen likevel ikke blir avviklet. Det spørs målet er jo fortsatt ganske åpent.

Sildelaget tapte

Apropos jusen. Det gikk som vår eminente jusekspert Jan-Fredrik Wilhelmsen spådde allerede i vår. Sjømat Norge kom til å vinne frem i ankesaken mot Sildelaget. 22. april i fjor avsa Bergen tingrett dom i en sak om lovligheten av Sildelagets praksis med å offentliggjøre detaljert prisinformasjon fra lagets auksjoner. Kjøperne mente at dette både var i strid med Fiskesalslagslova og ulovlig offentliggjøring av

Gulating Lagmannsrett (bildet) omgjorde dommen fra Bergen Tingrett. Det var som ventet. Nå har Sildelaget anket til Høyesterett. Det hadde vi ikke forventet. (Foto: Thv Tande)

forretningshemmeligheter. På denne måten fikk jo konkur renter og kunder fullt innsyn i hva hver enkelt kjøper hadde betalt for fisken. Sildelaget på sin side hevdet at praksisen var hjemlet i Fiskesalslagslova og at kjøperne dessuten måtte dokumentere hvilke tap de eventuelt hadde lidd.

Tingretten ga Sildelaget medhold, en avgjørelse Sjømat Norge anket. I august falt dommen i Gulating Lagmannsrett. Anken ble tatt til følge. Begrunnelsen var kort fortalt denne: Fiskesals lagslova tillater isolert sett et salgslag å offentliggjøre alle priser og salgskvanta på auksjoner. Men det gjør ikke Forvaltningsloven, som trumfer Fiskesalslagslova. Lagmannsretten var nemlig enig med Sjømat Norge i at priser og omsatte kvanta er å regne som forretningshem meligheter, og som Sildela get ifølge Forvaltningsloven ikke kan røpe. Lagmannsret ten mente videre at kjøperne ikke trenger å dokumentere sine tap. Det er nok bare å sannsynliggjøre at offentlig gjøring av priser og eksakte kvanta «kan medføre tap».

Etter dette kom Gulating Lagmannsrett til at par

tene måtte bære sine egne saksomkostninger. Sildelaget fikk jo i det minst medhold i at Fiskesalslagsloven i seg selv åpner for den praksisen laget har ført. Det tar nok Sjømat Norge med stor ro. Hovedpoenget for kjøperne er at Sildelaget ikke lenger kan offentliggjøre alt av priser og pristilbud på sine auksjoner for pelagisk fisk.

Nå er ankefristen utløpt og Sildelaget har anket til Høyesterett. nf’s blå tviler

sterkt på at anken fører frem. Dessuten har det vært nok rettsaker. Nå er det på tide å normalisere forholdet mellom kjøpere og selgere.

Exit Oma

Relativt kort tid etter dommen i Gulating Lagmannsrett kom meldingen om at Paul Oma hadde sagt opp sin stilling som adm. direktør i Sildela get. Verken Sildelaget eller Oma har ønsket å begrunne

Paul Oma (t.v.) har selv sagt opp stillingen som adm. direktør i Sildelaget. Men det er ingen godt bevart hemmelighet at oppsigelsen ble sterkt tilskyndet av styreleder Lars Ove Stenevik. (Foto: Roar Bjånesøy)

oppsigelsen, men det er ingen stor hemmelighet at han ble tvunget til å gå. Hva han får med seg av millioner ut døra vet vi ikke. Men det er garantert en god del mer enn Sildelaget og styreleder Lars Ove Stenevik orker å tenke på. Det vi derimot vet, er at Sjømat Norge har vært svært kritisk til Omas lederstil og oppførsel. Hvorvidt hans avgang kan før til et bedre samarbeidsklima vil vise seg. Vi håper det — for alle parter.

26 prosent mindre torsk

Fra pelagisk fisk til torsk i Barentshavet.

ICES har kommet med sin kvoteanbefaling for nord østatlantisk torsk i 2023. Den ble som ventet en ny nedtur. Fra 2021 til 2022 ble anbefalt kvote redusert fra 885.600 til 708.840 tonn, dvs. med 20 prosent. Til neste år anbefaler ICES en ytterligere reduksjon til 566.760 tonn — altså enda en maksimal ned justering på 20 prosent. Det betyr at anbefalt torskekvote i Barentshavet er redusert med nesten 320.000 tonn på to år. Det er hard kost!

I år valgte Norge og Russ land å følge ICESs kvoteråd slavisk. Det ga en torskekvote til Norge på 385.256 tonn, inklusiv knappe 49.000 tonn overført fra den norske kvoten i

Om Norge og Russland følger ICES’s anbefaling og det bare blir overført 20.000 tonn torsk fra 2022 til 2023, vil norske fiskere til neste år kunne fiske ca. 270.000 tonn torsk nord for 62 graden. Det er i så fall en nedgang på 95.000 tonn fra årets fangstkvantum.

2021 samt 6.000 tonn overført fra russerne. Nå foreligger som nevnt kvoterådet for 2023. Med fratrekk av 13,7 prosent til tredjeland og en fortsatt antagelse om at russerne vil overføre 6.000 tonn av sin kvote til Norge, gir det et norsk kvantum av torsk nord for 62 grader til neste år på ganske nøyaktig 250.000 tonn. Da forutsetter vi at partene følger kvoterådet. I tillegg kommer det norske fiskere eventuelt måtte ønske å overføre av årets kvote til neste år.

Hva vet vi om det? Vel, fra og med uke 38 i fjor og ut året tok norske fiskere på land ca. 81.000 tonn torsk nord for 62. Dette i et år med relativt dårlig tilgjengelighet. Da 2021 gikk i graven gjensto fortsatt nesten 49.000 tonn av den norske kvoten, et kvantum som ble overført til i år. nf’s blå vil bli veldig forbauset om fangstkvantumet i høst, altså fra og med uke 38 til og med uke 52, blir 90.000 tonn, som er det restkvantumet som gjenstår. Tilgjengeligheten av torsk har jo heller ikke vært spesielt strålende hittil i høst. Vi tror følgelig at det vil bli overført torsk til neste år. Så er spørsmålet hvor mye?

fiskere kunne ta på land ca. 270.000 tonn torsk i 2023. Ut fra våre forutsetninger blir det en nedgang på hele 95.000 tonn sammenlignet med i år, eller 26 prosent.

nf’s blå forstår godt de som frykter at torskeprisen vil løpe løpsk i året som kom mer. For egen del tror vi den vil øke med 10-15 prosent.

Naivt ønske

Havforskerne er samstemte. Torskebestanden i Barentshavet har vært mer eller mindre i fritt fall de senere årene. To år på rad har ICES anbefalt den maksimalt tillatte reduksjonen i kvoten fra ett år til det neste — 20 prosent.

Utover høsten vil det gan ske sikkert være fiskere som velger å spekulere i høyere torskepriser i 2023, eller som reduserer driften som følge av de skyhøye oljeprisene. Trål og konvensjonell flåte over 28 vil nok ta det meste av sitt kvantum, men ikke kystflåten. Vi legger hodet på blokka og tipper 20.000 tonn overført. I så fall vi norske

Mens vi først snakker om torsken i Barentshavet. Allerede i 1975 ble fiskeri ministrene Eivind Bolle og Aleksandr Isjkov enige om å inngå et forpliktende fiskeri samarbeid mellom Norge og Russland. For ordens skyld; den gangen Sovjetunionen. I avtalen, undertegnet 11. april 1975, var partene enige om å dele torsken og hysa i Ba rentshavet 50/50, og at Norge skulle ha 60 prosent av lodda, Russland 40 prosent.

Mange i Norge mente at den norske andelen av torsken var alt for lav, og at Bolle og regjeringen hadde bøyd nakken for storebror i øst. Men det fikk ingen følger.

De siste 47 årene har forde lingen ligget fast, og så vidt nf’s blå vet det har aldri vært noe seriøst forsøk fra norsk side på å øke vår andel.

I forbindelse med krigen i Ukraina og de mange sank sjonene mot Russland har spørsmålet om fordelingen av torsken igjen blitt aktuelt. Enkelte hevder at Norge bør bruke dagens situasjon til å kreve en høyere andel. 60/40 har vært antydet fra flere hold. Og da snakker vi om store verdier. Siden 1975 har Norge fisket ca. 12,3 millioner tonn nordøstatlantisk torsk. Om for delingen i stedet hadde vært 60/40, ville dette kvantumet ha økt til ca. 15,2 millioner, altså med nesten tre millioner tonn. Legger vi snittprisen for torsk de siste 20 årene til grunn — kr. 14,38 per kilo rund vekt, snakker vi om over 40 mil liarder kroner totalt, eller 8-900 millioner kroner per år.

Under et klippfiskseminar i Kristiansund i begynnelsen av september — for øvrig Norges flotteste by, var havforsker

Havforsker Bjarte Bogstad kunne verken trøste tilhørerne eller Norges Råfisklag, som var medarrangør av klippfiskkonferansen i Kristiansund, for øvrig Norges flotteste by. Torskekvotene skal enda mer ned i årene som kommer. Men Bogstad kunne fortelle at sonetilhørigheten tilsier at Norge burde ha en større andel enn 50 prosent — både i 1975 og i dag!

Bjarte Bogstad invitert for å snakke om bestandssituasjo nen for torsk. Der kunne han ikke dy seg for å nevne at for delingen 50/50 mellom Norge og Russland neppe reflekterer den faktiske sonefordeling av torsk. På direkte spørsmål svarte han at Norges andel er større, og at den neppe har endret seg så mye siden

midt på 1970-tallet. Mer presis ønsket han ikke å være. Og mer presis vil heller ikke fors kningsdirektør Geir Huse være når vi kontakter han. Dette er åpenbart en ganske sensitiv sak.

Hva mener så vi?

Å tro at Russland vil gå med på å endre kvotefor delingen av torsk og hyse

i norsk favør, er i beste fall naivt. Det kommer aldri russerne til å akseptere. Fordelingen av kvoter skjer jo heller ikke kun basert på sonetilhørighet. En hel rekke forhold som f.eks. historisk fiske, forskningsinnsats, økonomisk avhengighet, hvor fisken gyter og hvor den spiser seg stor, er med på å bestemme fordelingen. Den eneste måten Norge kan for søke å øke sin andel på, er i våre øyne å bryte samarbei det med russerne og deretter fastsette en norsk kvote på f.eks. 60 prosent av den an befalte TAC-en. Men da vet alle hva som skjer. Russerne vil gjøre det samme. Det eneste vi oppnår med en slik strategi er følgelig å legge til rette for et stabilt overfiske på 20 prosent. Kort sagt å skyte oss selv i beinet!

Det første møtte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen ble avholdt i 1976. Her fra feiringen av 50-årsjubiléet, som foregikk på Refsnes gods utenfor Moss i 2016. Norske myndigheter har i dag ingen planer eller ønsker om å vrake dette samarbeidet. Det mener vi er fornuftig.

nf’s blå skulle selvsagt øn ske at Norges andel av fiskebestandene i Barentshavet var høyere, og mer tilpasset de argumentene vi selv fore trekker å legge mest vekt på når kvoter skal fordeles. Det ville være en ideell verden. Dessverre er ikke verden ideell, i alle fall ikke ideell slik Norge vil ha den.

Nor-Fishing 2022

I det store og hele ble det en vellykket fiskerimesse. NorFishing i 2020 ble som kjent avhold digitalt, og mange var nok spente på hvordan det skulle gå i år. Da mes sedørene stengte fredag 26. august etter fire hektiske dager, hadde arrangørene registrert 15.116 besøkende fra 50 ulike land. I tillegg var den digitale versjonen besøkt av vel 8.300 personer. I alt var det altså nesten 23.000 besøkende, mot 11.000 på den digitale messa i 2020 og 19.470 på messa i 2018. Målt i fysisk fremmøte var besøkstallet i år klart lavere enn i 2018 og 2016 (17.460), men tar vi også med de som deltok digitalt må vi langt tilbake for å finne et høyere tall.

Ser vi de siste seks fysiske Nor-Fishing under ett, har i alt 95.000 mennesker

Det var meget god stemning under Nor-Fishing i Trondheim i slutten av august. Det fysiske besøkstallet var også til å leve med, skjønt det kom færre i år enn i 2016 og 2018. (Foto: Nor-Fishing)

vært på besøk. Av disse kom 32,8 prosent på onsdag, 30,1 prosent på torsdag, 22,5 prosent på åpningsdagen tirsdag og bare 14,6 prosent på avslutningsdagen fredag. Ingen som pleier å ha stand

vil bli overrasket av disse tallene. Fredagen er den klart dårligste dagen, og det var ekstra tydelig i år. Da var det bare 1.800 på besøk, eller 12,4 prosent av det totale besøkstallet. For de som

måte lure på hvor mange som besøker Aqua Nor, kan vi fortelle at de seks siste Aqua Nor-messene har hatt 129.187 fysisk besøkende. 2011 var første gang Aqua Nor hadde flere besøkende

Arne Hjeltnes tok seg av de daglige sendingene fra messen, som gikk fra kl. 10.00 til ca. kl. 15.00. Det gjorde han på en aldeles utmerket måte. Som programleder er fyren rett og slett et geni. (Foto: Nor-Fishing)

enn Nor-Fishing året før, og slik har det vært siden. Aqua Nor har nå ca. 35 prosent flere besøkende enn NorFishing. Hvem hadde trodd det for 30 år siden? Besøks tallet fordeler seg imidlertid ganske likt. Onsdag er beste dag også på Aqua Nor med ca. 31 prosent, foran torsdag med vel 30 prosent og tirs dag med nesten 23 prosent. Fredag er den desidert dår ligste dagen med 16 prosent av det totale besøkstallet.

Apropos besøkstall. Hvor mange «unike» besøkende som skjuler seg bak det tallet arrangørene oppgir, er litt usikkert. En person som

besøker messa fire dager på rad, blir talt fire ganger. Det samme gjelder alle utstiller ne, som også inngår i total tallet. Vi vet ikke hvor mange

utstillere som deltok på årets messe, men vil tro at disse utgjør en ganske betyde lig andel av de 15.116 som fikk sine navneskilt scannet ved inngangen. Skal vi tippe nærmere 5.000? Kanskje messe-general Kristian Digre kan korrigere?

Nor-Fishing 2022 ble åpnet av Dronning Sonja, som dermed videreførte en flott tradisjon. Av de 28 fiskerimessene som har vært avholdt siden den første i 1960 — da holder vi den digi tale utgaven i 2020 utenom, har kongehuset stått for åp ningen av 16. Kong Olav har åpnet messa åtte ganger, sist i 1988. Kong Harald fire gan ger, hvorav én som kronprins i 1978, Kronprins Haakon to ganger og altså Dronning Sonja det samme. Av de 22 Aqua Nor har kongefamilien enten åpnet eller vært på be søk åtte ganger. De konge lige synes altså å være mer interessert i den tradisjonelle delen av sjømatnæringen enn av oppdrett. Men det er om vi måler i antall delta kelser på fiskerimessene, hvilket neppe er en presis måte å gjør det på.

Det høyeste besøkstallet på flere tiår var ganske sikkert under Aqua Nor onsdag 21. august 2019. Denne dagen registrerte arrangørene hele 8.774 person inn gjennom dørene. Da så det slik ut i den største messehallen. (Foto: Aqua Nor)

Stabil trålandel

Diskusjonen tar aldri slutt. Mange kystfiskere irriterer seg grønne over at vi fisker med trål i Norge, og gir seg ikke på at trålernes andel av fangstkvantumet øker og øker. Og det stemmer selvføl gelig om vi bare går langt nok tilbake i tid. For 130 år siden var det jo ingen som fisket med trål i Norge, og siden har trålflåtens andel økt voldsomt. Men holder vi oss til innevæ rende århundre, dvs. siden 2000, har trålernes andel av fangstkvantumet av torsk og torskeartet fisk vært ganske så stabilt. Det ser vi av den svarte kurven i figur 1, som viser trålernes fangstandel av torsk og torskeartet fisk. De tre øvrige kurvene viser det samme for henholdsvis torsk, sei og hyse.

De siste 21 årene har nor ske fiskere tatt på land tett på 14 millioner tonn torskeartet fisk, hvorav 48,9 prosent er torsk, 30,6 prosent sei og 14,4 prosent hyse. Resten, seks prosent, er det vi gjerne kaller «annen torskefisk», primært lange og brosme. Av

Andelen fisket med trål i Norge har variert noe, men ser vi de siste 21 årene under ett har dette redskapet stått for en ganske stabil andel av totalfangsten av torsk og torskeartet fisk.

totalen har trålerne landet 5,3 millioner tonn, dvs. 37,4 pro sent. Andelen har variert noe, mest på grunn av varierende tilgjengelighet. Den høyeste andelen var i 2009 med 44,3 prosent — den laveste i 2000 med 33,5 prosent. Som vi ser av figuren er det overhode ingen stigende trend. Av de enkelte fiskeslagene har trå lerne fisket 49,4 prosent av seien, 44,0 prosent av hysa og 31,4 prosent av torsken om vi ser perioden under ett. De fargede kurvene i figuren

viser hvordan andelen torsk, sei og hyse fisket med trål har variert fra år til år. Både for hysa og seien hopper kurvene en del opp og ned. For torsken er den nesten oppsiktsvekkende flat.

Skyhøy kvinneandel

Et annet tema som åpenbart opptar mange er andelen kvinner i fiskesalgslagenes styrer. Skal vi tro stort sett alle som blir intervjuet av «Fiskeribladet» er denne alt

Figur 1: Andelen av torsk og torskeartet fisk i Norge tatt med trål, 2000-2021. Kilde: Fiskeridirektoratet

for lav. Fiskernes faglige og økonomiske organisasjoner må i det hele tatt skjerpe seg og sørge for en langt mer ba lansert kjønnsbalanse rundt styrebordene. I dag slipper jo kvinnene knapt til.

Nå er det imidlertid en ganske naturlig forklaring på denne ubalansen. I Norge var det per 31. desember i fjor 9.516 hovedyrkesfiskere. 392 av dem var kvinner, dvs. 4,1 prosent. I den grad man mener at styresam mensetningen i selskaper og organisasjoner bør reflekter aksjonærer og medlem mer på en best mulig måte, både etter kjønn, geografi og andre forhold av betydning, burde ingen bli forundret over den lave kvinneandelen. Så kan man mene, hvilket også vi gjør, at Norges Fiskarlag sikkert med fordel kunne hatt en kvinne i landsstyret. Det tror vi også kommer. Men Fiskarlaget er aldeles ikke alene. Samtlige styreme dlemmer i Den norske jordmorforeningen er kvinner, samtlige i Norsk Brann- og redningsforum, som organi serer brannpersonell i Norge, er menn. Dette bare for å nevne et par eksempler. Når det knapt er kvinner — eller menn — å ta av, er det også

Kasakhstan har økt mest

Nei da, nf’s blå har ikke glemt den fantastiske eksportmå neden august. Eksportinntek tene bare fortsetter å fosse inn. I august sendte vi fisk og sjømat ut av landet for 12,5 milliarder kroner, en økning på 2,9 milliarder fra samme måned i fjor. Det var opp 29,9 prosent. Per utgangen av august var den samlede

eksportverdien 93,4 milliar der — 29 prosent høyere enn i fjor. Holder vi samme tempo ut året vil sjømateksporten i 2022 passere 155 milliarder kroner.

De tre markedene som har økt mest i verdi hittil i år er USA, Frankrike og Polen, med henholdsvis 1.849, 1.817 og 1.743 millioner kro ner. De 10 av våre 30 største markeder som har økt mest i prosent er som følger.Pelagisk Forening er så vidt nf’s blå vet den første landsdekkende fiskerorganisasjonen med en kvinne som styreleder. Det skjedde ved valget av Marit Hamre i 2018. I dag er hun den eneste kvinnen av seks i styret. Kvinneandelen er altså 16,7 prosent. Dette bildet ble tatt i 2020, da Hamre ga seg som styreleder og fortsatte som styremedlem. (Foto: Pelagisk Forening)

Herr redaktør: Tilsvar til Johán H. Williams

Johán H. Williams skriver i forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring» både interessant og langt om det norsk-russis ke fiskerisamarbeidet i Barentshavet. Han søker — idyllisk nok — å forklare at drivkraften på russisk side har vært et ønske om en rasjonell forvaltning av torskebestanden — den viktig ste bestanden i havområdene. Han ser bort fra at egeninteres sene både på russisk og norsk side oftest trumfer alle andre hensyn.

Den begrunnelsen han gir for å fortsette å tillate russiske landinger av torsk i Norge er vanskelig å forstå. Han mener at Norge bidrar positivt til ukrainernes kamp ved å legge for holdene til rette for at den russiske torsken blir eksportert via Norge. Da kan den ikke mette den russiske befolkningen og soldatene. At denne torsken konverteres i hard valuta som kan brukes til russisk våpenkjøp på det internasjonale markedet, ser han bort fra. Begrunnelsen mangler logikk.

Men Williams skal ha takk for å peke på «elefanten i rom met» — det norsk/russiske fiskerisamarbeidet, og det faktum at torsken ble delt 50/50 veldig tidlig i fiskerisamarbeidets liv Han gir fiskeriminister Eivind Bolle og fiskeriminister Aleksandr Isjkov ansvaret for denne beslutningen.

Jeg kom inn i det norsk-sovjetiske fiskerisamarbeidet høsten 1977. Da var delingen alt foretatt, men den ble sterkt kritisert av enkelte på norsk side. Arvid Hylen, den fremste torskeforskeren på norsk side den gangen, mente at en deling

40/60 i norsk favør hadde vært i pakt med de tre fordelings-kri teriene i den nye Havretten, nemlig gyteområde, beiteområde og fangstområde. Det var ved hjelp av nettopp disse kriteriene Norge i 1978 fikk EU til å akseptere for en betydelig økning av den norske «eiendomsrett» til bestandene i Nordsjøen.

Ser man dette i et femtiårs perspektiv er det enorme verdier Norge ga fra seg til Russland. Med en gjennomsnittlig total kvote for torsk på 400.000 tonn, er det et norsk tap på 80.000 tonn årlig. Det er et svært tall, både årlig og i et femtiårsperspektiv. I det gamle Fiskeridepartementet hadde man en tommelfingerregel om at 5.000 tonn torsk var nok til å holde liv i et fiskevær.

Hva var det egentlig som skjedde den gangen? Verdiene av «tapet» er for store til at man bare kan skyve spørsmålet under teppet. Det er vanskelig å finne svar, men det er flere teorier. Bøyde Norge seg rett og slett for det enkle faktum at Sovjet var en supermakt og ikke ville finne seg i at en småstat som Norge tok fra dem fiskemuligheter? Selv om den nye havretten ga Norge rett til det. Den faktiske situasjonen var jo at det statseide fiskebåtrederiet «Sevryba» hadde en enorm trålflåte i drift delvis i Barentshavet, mens Norge hadde få trålere og hovedsakelig drev et kystfiske.

En forklaringsvariant var at man på norsk side trodde at en totalkvote (TAC) delt 50/50 bare omfattet trål, men at konvensjonelle redskaper kunne fiske videre når TAC-en var nådd. Det gikk selvfølgelig ikke etter at den norske kvoten var oppfisket. Hvis det er riktig, ble Norge lurt.

Torben Foss er advokat, tilknyttet PwC i Bergen. Synspunktene i dette innlegget står for han egen regning. (Foto: Thv Tande)

Avtalen om 50/50-deling av TAC-ene for torsk og hyse i Barentsha vet ble inngått midt på 1970-tallet mellom fiskeriminister Eivind Bolle (t.v) og hans russiske kollega Aleksandr Isjkov. Det var feil den gangen, og er like feil i dag, mener Torben Foss.

En annen forklaringsvariant er forholdet til Svalbard og den Fiskevernsonen som var under planlegging i UD og Fiskeridepartementet 1975/76. Derfor var det grunn til å vise forsiktighet. Ser man Svalbard fra et russisk perspektiv, kan man ikke bebreide landet for å mene at Norge «kuppet» Svalbard under fredskonferansen i Paris i 1920. Så sent som i 1918 var det jo Norges linje at Svalbard skulle bestyres av Russland, Norge og Sverige i fellesskap. Det unge Sovjet var ikke til stede i Paris i 1920 og kunne ikke ivareta landets interesser.

Fiskevernsonen rundt Svalbard er en skjør konstruksjon, selv i dag snart 50 år etter den ble erklært. Norge, som er så opptatt av internasjonal konsensus, opplever at ingen land anerkjen ner opprettelsen av Fiskevernsonen med det juridiske innhol det Norge har gitt den. Det gjør heller ikke Russland, som dog anerkjenner en viss norsk suverenitetsutøvelse i Fiskevernso nen, bant annet i form av kystvaktinspeksjoner.

Var 50/50-delingen historiens mest generøse gave fra Norge til Russland eller var det en «velsignelse i forkledning»? Russerne må alltid ha vært klar over at dette var en god «deal» for dem. En slik erkjennelse fører til stabilitet i ethvert avtaleforhold.

Et eksempel; russernes kritikk til fiske på gytemoden torsk i Lofoten om vinteren og våren. Jeg var øyenvitne til at nes toren på russisk side, Vyacheslav Zilanov, klart og barskt ga uttrykk for at det å drive et intenst Lofotfiske var som å «gå inn i fødestuene og ta livet av mødrene før de fødte». Men russerne foreslo aldri begrensninger i Lofotfiske. Han skriver i sine memoarer at han fikk klar beskjed fra Moskva om å la det i fred.

Russere «kan» sin historie og har respekt for den. Norge må også skrive sin historie om hva som egentlig skjedde da man bestemte seg for en 50/50-deling. Mange av deltakerne har gått bort, men noen er igjen. Det gjelder embetsmenn som arbeidet i UD, Fiskeridirektoratet og Havrettsministeriet med denne saken. For ettertidens skyld bør historien fortelles.

Bergen september 2022 Torben Foss

Statssekretær Kristina Hansen

KVALITET

Vår visjon er å være best på villfanget fisk. Det oppnår vi gjennom langsiktige og gode kunde- og leverandørforhold. Våre leverandører holder til langs store deler av norskekysten. Sammen sørger vi for at forbrukere over hele verden får tilgang på førsteklasses norsk sjømat.

Mosdyr — Bryozoa

å filtrere vannmassene for nærings stoffer. Store forekomster av mosdyr kan derfor indikere høye konsentrasjoner av næringsstoffer. Mosdyr har dermed en motvirkende effekt på eutrofiering.

Mosdyr, som utgjør en egen rekke i dyreriket, er svært små kolonidannende skapninger som vanligvis vokser fast sittende på hardt substrat. Både skjell, stein og en rekke algearter utgjør det perfekte underlaget, og mosdyrene kan leve i fjæresonen så vel som sublitoralt. I alt er ca. 6.000 arter kjent på verdens basis, hvorav det i følge artsdatabanken er registrert 284 marine og elleve fersk vannsarter i Norge. Noen arter danner buskformede kolonier, mens andre vokser som et skorpebelegg. Videre finnes arter som ligner på mose eller oppreiste makroalger. Mosdyret Flustra foliacea er godt eksempel på en art som for et utrent øye kan ligne brunalge. I koloniene ligger de små dyrene i hvert sitt lille kammer — sjeldent større enn 0,5 mm langt — bestående av kalk. Selv om store deler av kroppen ligger trygt og godt inne i kammeret til enhver tid, har mosdyrene små tentakler med flimmer hår rundt munnen, som står ut i vannet som en påfuglhale. Disse benyttes til

Arten Membranoptera Ipora mem branacea er svært typisk i Norge og kan vokse tett i tett på tareblad, slik at det dannes et skorpebelegg som dek ker hele tarebladets overflate. Skorpen reduserer tarens tilgang på sollys og kan slik også redusere tarens mulighet til å drive fotosyntese. I tillegg gjør skor pen tarebladet skjørt og øker mekanisk drag, hvilket medfører at taren lettere kan fragmenteres. Naturlige predatorer for mosdyr er nakensnegl, sjøstjerner, kråkeboller og krepsdyr.

Utbredelse

Mosdyr finnes over hele verden, hvorav de aller fleste er marine.

Menneskemat?

Selv om det på Galapagosøyene finnes en art som kalles spagettibryo zoa, kun grunnet sitt spagettilignende utseende, har mosdyr til gode å gjøre sitt gjennombrudd på kjøkkenet. De er ikke giftige.

Navneopprinnelse

De fleste mosdyrarter har en sprø konsistens grunnet sine kamre bestå ende av kalk. Men noen mosdyr har en geléaktig og myk overflate som gjør at kolonien kan minne om mose. Derav navnet mos dyr (engelsk: moss animals). Det latinske navnet Bryozoa har samme betydning som det norske og engelske navnet. Der bryo kan oversettes til mose og zoa til dyr.

(Illustrasjon: Ask Sivsønn Gulden)

Nærbilde av mosdyrarten Membranipora membranacea. Tentaklene stikker ut fra de rektangulære kamrene der resten av kroppen befinner seg. (Foto: Washington State Department of Ecology)

Mosdyr kan danne skorper på makroalger. Avbildet er en stortare kraftig begrodd av den skorpedannende arten Membranipora membranacea.

MENINGSPANELET:

Spørsmål 1: Forventer du nye disku sjoner om skatt på ressursrenten i fiskeri og oppdrett når det store Skatteutvalget legger frem sin rapport i november?

Einar Helge Meløysund: Ja, det gjør jeg. I dag har vi en regjering med priori tert oppgave å pålegge både selskaper og personer mye mer skatt. De vil nok bruke denne anledningen for alt den er verdt.

Carl Aamodt: Enig! Nå har vi nylig avsluttet to omfattende prosesser — om Eidesen- og Ultveit-Moe-utvalgene

— hvor ressursrentens eksistens og anvendelse i kystsamfunnene i fiskeri og oppdrett har vært grundig diskutert. På den bakgrunn burde det være naturlig å forvente at ballen er lagt død for en stund. Personlig tror jeg imidlertid ikke at det er tilfellet, og at vi får en fornyet debatt om tematikken etter at Skatteut valgets arbeid foreligger.

Ingvild Dahlen: Når et Skatteutvalg legger frem en rapport, er det over raskende om det ikke blir diskusjoner om skatter som både er omtalt og ikke omtalt på forhånd. Svaret er med andre ord ja.

Ole Olsen: Dette er langt fra et avklart spørsmål, så det må vi nok påregne. Jeg gjør det i alle fall.

Aino Olaisen: Ja, det gjør jeg. Jeg føler meg sikker på at grunnrentedebatten ikke er død.

Ole Troland: Også jeg forventer disku sjoner om flere skattemessige spørsmål, og ser ikke bort ifra at forslaget om ressursrente kommer opp igjen. Jeg håper imidlertid at politikerne forstår at næringslivet trenger forutsigbarhet i en ellers urolig verden. Jeg tror man skal tenke seg godt om før man svek ker konkurransevilkårene til norske selskaper i enda større grad i forhold til utenlandske selskap.

Spørsmål 2: Hvorfor vet folk på Øst landet og i dalstrøka innafor så lite om fisk og havbruk?

Einar Helge Meløysund: For det første har sjømatnæringen vært alt for dårlig til å profilere seg. En god del av ansvaret må vi altså ta selv. Så har

Landsmøtene til en rekke partier avviste våren 2019 ressursrenteskatt på fisk og havbruk som virkemiddel. Samtlige i vårt panel regner likevel med at det nye skatteutvalget, som legger frem sin rapport i november, vil ta opp igjen denne tanken. Her fra Landsmøtet til Høyre på Gardermoen i midten av mars 2019, der Tom Georg Indrevik, leder av Vestland Høgre, holdt et flammende innlegg mot lakseskatt. Indrevik til høyre! (Foto: Høyre)

Spørsmål 1: Forventer du nye diskusjoner om skatt på ressursrenten i fiskeri og oppdrett når det store Skatteutvalget legger frem sin rapport i november?

Spørsmål 2: Hvorfor vet folk på Østlandet og i dalstrøka innafor så lite om fisk og havbruk?

Spørsmål 3: I sjømatnæringen har man tradisjonelt snakket om liten mot stor, sør mot nord. Vil du si at dette fortsatt er de to mest markante konfliktlinjene i næringen?

Carl Aamodt Aino OlaisenOle Troland EinarMeløysundHelgeIngvild Dahlen Ole Olsen

det heller ikke vært noen interesse i riksmedia til å skrive om fiskeri og havbruk. Derfor trenger vi flere profiler som egner seg på TV og er flinke til å få næringen i medias søkelys. NRKprogrammet «Fiskerne» kan forhåpent ligvis bidra til det. Og så er vi kanskje for kjedelige. Næringen går så godt at vi verken trenger å streike eller gå i demonstrasjonstog slik de gjør i mange andre bransjer.

Carl Aamodt: De fleste av oss er vel mest oppdaterte på det som skjer i egne regioner, der vi lever, arbeider og bor. Verken produksjon av matfisk eller fangst av villfisk har i særlig grad vært dominerende næringsveier i «dalstrøka innafor» eller på Østlandet. Her ligger nok det meste av forklaringen.

Ingvild Dahlen: Det er fristende å hevde at kunnskapsmangelen skyl des at folk er navlebeskuende. Det er antakeligvis ikke så stor fare for at de som bør føle seg truffet, leser dette. Litt mer seriøst, må nok skylden deles. Sjømatnæringen har vært for lite flink til å promotere og fremsnakke egen virksomhet andre steder enn langs kysten der man drifter. Tidligere år har sjømatnæringen vært av varierende og

mindre interesse for rikspolitikere, og dermed en lite omtalt næring i riksme diene. Dette begynner å endre seg i tråd med bærekraftsfokuset. Næringen omtales oftere i riksmedia, flere unge mennesker søker seg til studier knyttet opp mot fiskeri og havbruk og i takt med dette får vi krysse fingrene for økt sjømatkonsum i Norge.

Ole Olsen: Det er vel slik at man vet mest om det som opptar til daglig. Avstanden geografisk er stor, og ser vi bort fra E24-saker om SalMar og Mowi, er fisk og havbruk sjelden omtalt i riksmedia, med unntak av saker knyttet

til fiskejuks eller arbeidslivskriminalitet. Om det er en dårlig jordbærsesong er dette i alle nasjonale medier, men det er ikke mange som skriver om svakt skreiinnsig i Vestfjorden. Dette til tross for at fiskerinæringen er Norges nest største eksportnæring. Det samme gjelder den generelle undervisningen i grunnskolen. Det er flere sider i lærebø kene om landbruk på Østlandet enn om fisk og havbruk. Slik sett kan man nok oppsummere med at fiskerinæringen er neglisjert over mange år, og da er det helt naturlig at de som ikke bor der næringen utøves ikke har så mye kunn skap om den.

Spør vi folk på Karl Johan hva de vet om sjømatnæringen, tar svaret kort tid. Slik er det om vi beveger oss andre steder i hovedstaden også, for ikke å snakke om i dalstrøka innafor. Folk på Østlandet kan fint lite om fisk og havbruk.

PANELET

Einar Helge Meløysund (f.1965) fra Meløy på Helgeland er medeier og skipper på kystnotbåten «Einar Erlend». Han er tidligere styreleder i Nord land Fylkes Fiskarlag, og sitter i dag i Landsstyret i Norges Fiskarlag.

Carl Aamodt (f.1989) er fra Søgne ved Kristian sand. Han er utdannet fis keskipper, og er arbeiden de styreleder og medeier i flere fiskeriselskaper, herunder den pelagiske tråleren «Sille Marie». Aamodt leder Kristiansand Fiskerlag.

Ole Olsen (f.1993) er daglig leder i familiesel skapet Sufi AS i Sund i Lofoten. Han har en bac helorgrad i eksportmar kedsføring og en master i ledelse. Sufi driver primært konvensjonell produksjon, og er en stor produsent av tørrfisk.

Ingvild Dahlen (f.1981) er leder for forretnings utvikling i Lerøy Norway Seafoods. Hun er fiske riøkonom fra UiN, har en MBA fra NHH og er nestleder i bransjegruppe Industri i Sjømat Norge.

Aino Olaisen: Tradisjonelt har ikke fiskeri og havbruk hatt så stor plass i samfunnsdebatten, og kysten opple ves kanskje som langt unna. Samtidig synes jeg at stadig flere på Østlandet vet en god del, spesielt om havbruk. Og så skal det nevnes at det er en god del mennesker både i nord og vest som heller ikke vet så mye om disse kystnæ ringene.

Ole Troland: Dette skyldes vel mest ulik kultur. Selv vet jeg jo ikke så mye om

norsk landbruk. Samtidig er det myndig hetenes ansvar, sammen med nærin gens aktører, å løfte opp kunnskapene om Norges nest største eksportnæring. Jeg håper derfor at man i større grad kan få sjømat og sjømatproduksjon inn i læreplaner både for barneskolen og videregående skoler, slik man har gjort med blant annet olje og landbruk. Norge har lange og stolte tradisjoner innen sjømat, og det er naturlig at dette også kommer frem og blir omtalt i skolever ket.

Aino Kristin Lindal Olaisen (f.1974) er adm. direktør i Vigner Olaisen AS på Lovund, største aksjonær i oppdretts selskapet Nova Sea AS. Hun er styremedlem i Nova Sea og har vært varaordfører for Arbeiderpartiet i Lurøy kommune. Hun ble kåret til «Årets navn 2011» i norsk sjømatnæring.

Ole Troland (f.1993) er fra Austevoll der familien har oppdrettsanlegg, og er fiskerikandidat fra UiT. Han er rådgiver i Sjømat Norge og styreleder i YoungFish.

Går de store skillelinjene i sjømatnæringen fortsatt mellom sør og nord, liten og stor? spurte vi. I panelet var det litt ulike oppfatninger, men alle er i alle fall enige om at disse skillelinjene var mye mer markante før.

Spørsmål 3: I sjømatnæringen har man tradisjonelt snakket om liten mot stor, sør mot nord. Vil du si at dette fortsatt er de to mest markante konfliktlinjene i næringen?

Einar Helge Meløysund: Nei, det synes jeg ikke. Men jeg registrerer at mange ønsker å holde liv i denne påstanden. At næringen har små og store aktører både i sør og nord er en styrke for Norge som fiskerinasjon. Vi har helt andre og større utfordringer å bruke tiden på enn å sette de ulike næringsaktørene opp mot hverandre. Dessverre er det slik at også flere politikere bidrar til å skape mer intern uenighet.

Carl Aamodt: Nei, nei og atter nei. De som fortsatt sender sine styrker mot disse frontene kan enten ikke ha fått med seg at verden er i stor endring, eller ønsker å holde de gamle konfliktlinjene kunstig i live. Både i fiskerinæringen og sjømatsektoren som sådan er de to gamle slagmarkene langt på vei forlatt. I dag er vi internt i sektorene — på tvers av geografisk tilhørighet og størrelse,

samlet i felleskap for den virkelige kampen, nemlig kampen for å beholde verdiskapningen fra næringene langs kysten der vi lever og bor.

Ingvild Dahlen: «Markante konfliktlin jer» er harde ord. På generelt grunnlag tror jeg dette er linjer som alltid kommer til å være der. Det er ulike utfordringer og interesser i driften for store og små aktører, og det er ulike driftsforutsetnin ger for aktører i sør og nord. Norge er et langstrakt land, og dette gjelder ikke bare for sjømatnæringen. I den grad det er mulig, må man vurdere om det er rasjonelt å gjøre tilpasninger mellom re gionene og aktørene. Vi må bare huske på å stå sammen som et lag når vi ser utenfor Norges grenser.

Ole Olsen: Utad kan det nok fremstå slik. Etter min mening vil imidlertid kam pen om areal bli den viktigste konfliktlin jen i næringen fremover. Vi ser allerede tendenser til at ulike deler av bransjen har ulike ønsker om bruk av kysten. I takt med at de samme arealene skal benyttes både til fiskeri, havbruk og etter

hvert petroleum og annen energirelatert virksomhet, er det ikke tvil om at dette vil bli mer sentrale utfordringer på sikt.

Aino Olaisen: Kanskje til en viss grad? Jeg opplever likevel at det jevnt over er et godt samarbeid mellom selskapene innen havbruk. Fiskeriene kjenner jeg ikke like godt til.

Ole Troland: Jeg opplever verken «sør mot nord» eller «liten mot stor» som særlig markante konflinklinjer. Så vil det selvsagt alltid være forskjeller både i størrelse og geografi på hvordan man driver. Samarbeidsklimaet mellom de ulike aktørene i sjømatindustrien er etter min mening godt. Jeg føler derfor ikke at din beskrivelse passer for situasjon, der man stort sett finner veier til sam arbeid på tvers av geografi og sels kapsstørrelse. Jeg opplever gjensidig respekt mellom aktørene i sjømatnæ ringen.

Tobias 25 Admiral

Alsidig arbeidsbåt for mange oppgaver! Båten kan leveres i mange versjoner, tilpasset kundens behov. Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper, men også god fart.

Lengde: 780 cm Motor: 140 - 370 hk Bredde: 300 cm Diesel eller el.-framdrift Dypgående: 100 cm Fart: 24 knop m/ 222 hk

Tobias Båt AS 5943 Austrheim tlf. 56169079 mail@tobias.no www.tobias.no

ENERGIKAOS

«Til han rusta fast skeivt mot nord», skrev Olav H. Hauge. Mot nord kanhende, men denne værhanen vil nok ikke ruste fast på mange år. Det i motsetning til hva mange i Norge alt har gjort når det gjelder «energikaoset og de grimme realitetene fra Ukraina-krigen», slik Inge Halstensen så glitrende formulerer seg.

Verhanen

«Smeden slo han med vele og kamb, høgt kom han, verdi var ny og vindane mange. Han var ivrig, trippa og skreik og brusa fjør for kvart vinddrag, i storm stod han strak med lang hals. Til han rusta fast skeivt mot nord. Draget stend oftast frå den kanten».

Værhanen var en smidd hane på hustaket eller kirke spiret som dreide rundt og viste vindretningen. Olav H. Hauges elegante allegori om værhanen er morsom, lett ironisk og vidåpen for tolknin ger. Nettopp i disse dager er det fristende å se for seg en idealistisk værhane-politiker

som har fått tillit og ønsker å frelse en CO2-forgiftet planet: «Høgt kom han. Han var ivrig, trippa og skreik og brusa fjør». Med fanatisk standhaftighet holder han ut når motvinden øker til storm: «I storm stod han strak med lang hals». Men der blir han til slutt stående, fastrustet:

«Skeivt mot nord. Draget stend oftast frå den kanten». Har han begynt å realori entere seg? Ble den ideale fordring for vanskelig? Ble han for ensom i sin protest og søkte tilflukt i flertallet? «Draget stend oftast frå den kanten.»

Værhaner alle sammen?

I så fall er vi nok værha ner de fleste av oss. For vi trodde og drømte at tograders målet som Pariskonvensjonen vedtok, kunne nåes innen 2050. Og i fjor ble vi begeistret da klima-

toppmøtet i Glasgow bekref tet det samme målet. Rett nok reserverte Kina og India seg, men i gledens rus og begeistringens brus overså vi det. Rett nok formulerte også statslederne i de oljeprodu serende landene kryptiske uttalelser om fortsatt olje- og gassproduksjon — og endog fortsatt leting mens den nye vin av hydrogen, ammoniakk, batteri og havvind gjærer. Vår egen statsminister, Jo nas Gahr Støre, er kjent for å tåkelegge realitetene, men vi oppfattet hans skisse om fortsatt oljeleting som høyst midlertidig.

EU kunne vise til nær 30 prosent reduksjon av CO2utslippet. Tyskland begynte å avvikle atomanlegg og kullkraftverk. Russerne skulle hjelpe tyskerne med gass etter hvert som forurensende energiproduksjon i Tyskland ble nedbygget.

Angela Merkel, den tyske forbundskansleren, begikk altså den fatale kapitalbom mert å stole på Putin, Russ lands eneveldige president.

I 1938 kom statsministeren i Storbritannia, Arthur Neville Chamberlain hjem til London fra München med fagre løfter fra Adolf Hitler. På flytrappen

Inge Halstensen fra Austevoll fortsetter som fast kommentator i «Norsk Fiskerinæring» i 2022.

Mange jublet da Glasgow-toppmøtet i fjor — der dette bildet ble tatt, holdt fast ved Paris-avtalen og tograders målet frem mot 2050. De jublet nok for tidlig, skriver Halstensen i dag.

uttalte han med begeistring at det ikke ville bli noen 2. verdenskrig. Angela Merkel, tyskernes store «Mutti», gikk i naiv godtroenhet i samme fella som Chamberlain. Men ingen av oss vanlige har ytret et pip av engstelse over denne tysk-russiske allian sen. Vi har vært like naive alle sammen. Vi ville så gjerne tro at verdens ledere endelig hadde blitt enige om et ønske om fred for enhver pris. Gorbatsjov, som nettopp er død, hadde gitt oss et berettiget håp. Som værha nen hadde vi alle stått strake med lang hals og forlangt en bedre verden, inntil vi innså det umulige og ga opp. Vi rustet fast, skeivt mot nord, i dette trasige året 2022, desil lusjonerte.

Livredde for bjørnen

For verden var ikke klar for den radikale fornuft. Tvert imot, Europa fikk på nytt opp leve at en gal statsleder gikk til et primitivt angrep på et naboland. Grimt, nådeløst og uten skrupler. Til å begynne med ville vi stagge Putin med

sanksjoner. USA, Storbri tannia og EU førte an. Men den norske statsministeren ville hegne om fiskerisamar beidet mellom Russland og Norge, og vi lukket øynene for et begynnende folkemord i Ukraina. I motsetning til det øvrige Europa holder vi norske havner åpne for landinger av russisk fisk; vi er livredde for bjørnen. Tysk land kom i klemme; de kunne

ikke unnvære Putins gass. Dette løste seg ved at Putin selv strupte gasstilførselen til Tyskland. Nå brenner han russisk gass i stedet for å sende den til Tyskland. Og tyskerne fortviler!

Galskapen brer seg. Europa trenger energi, først og fremst gass. Gass-prisen mangedobles, og mangelen på gass øker etterspørse len etter elektrisk energi og

strømprisene går til himmels. Langt oppe i fredelige Norge, hos et folk som er stint av olje-, gass- og vannkraftenergi, forundres og fortviles menneskene av et energi kaos forårsaket av en full stendig vettløs president ved Svartehavet. Dette var det siste de kunne drømme om. Heller ikke at strømmen er til nærmet gratis i den nordlige landsdelen og +/- 10 kroner per kilowattime i den sørlige landsdelen. Det går fra galt til verre. Svenskene har kabler og får strøm fra Nord-Norge, men Sør-Norge mangler kabler fra nord! Og nordlen dingene har nå oppdaget at de sitter på et gode som de ikke uten videre vil dele med søringan. Imens raser krigen i Ukraina, oljeprisen er fort satt skyhøy, gassprisen him melhøy og el-prisen nærmer seg stjernene.

Tilintetgjort og smadret

I denne situasjonen er det ingen som nevner det grønne skiftet. Dets aktualitet er tilintetgjort, smadret av en meningsløs krig som har forårsaket dramatisk energi mangel i en hel verdensdel og etter hvert over hele kloden. Dette er selvsagt den umiddelbare og prekære konsekvensen av konflikten.

Den langvarige og enda mer uhyggelige konsekven sen er at to-graders målet synes være helt uoppnåelig. Kravet om nedbygging og utfasing av olje- og gass produksjonen i blant annet Norge er forstummet. Vi for lenger levetiden for kullgru ver på Svalbard. Nå tjener de

Enda en gang har en gal statsleder gått løs på nabolandet. Grimt, nådeløst og uten skrupler. I øyeblikket løper tankene veldig lett fra Adolf Hitler til Vladimir Putin.

jo flere ti-talls millioner i året! Tyskerne fyrer opp kullverke ne igjen og stanser nedbyg gingen av atomkraftverk. Idealistene i Sverige smiler. De har atomkraftverk som nå blir gudsvelsignet. Finland åpner i disse dager et nytt atomkraftverk. Normalt ville alle disse tilbakestegene på vegen mot et bærekraftig klima ha skapt en storm av protester. Nå høres ikke et pip.

Naturkatastrofer har gitt klimaforskerne gode grunner til å male fanden på veggen. I sommer har naturkatastro fene vært verre enn noen sinne. Sør-Europa og det

vestlige USA tørker opp og brenner ned. Monsunkysten i India og Pakistan drukner, mange byer og en tredjedel av Pakistan står under vann, isen over Grønland og Arktis smelter fortere enn noen sinne og isvannet fosser ut i havene rundt Nordpolen.

Tilsynelatende er det ingen som bryr seg lenger. Men neskenes kapasitet for å tåle kriser synes å være be grenset. I går var det tempe raturstigningen, i dag er det energikrisen. Ikke begge to samtidig.

Et typisk eksempel er

oljemessen i Stavanger

(ONS). Tidligere kunne olje-hovedstaden Stavanger feire den ufattelige norske suksessen med den fossile rikdommen under den norske havbunnen, Pensjonsfondet og en grenseløs velstand for folk flest. Olje- og gassmessen annenhver sensom mer samlet mange ti-tusener i oljebyen, misunnelsen lyste i øynene på våre nabofolk, selvtilfredsheten åpenbartes i vårt kroppsspråk og Stavan ger-dialekten var ispedd et vell av fargerike amerikanske gloser. Og det var slett ikke rart; vi hadde funnet og lært oss å utvinne oljerikdommen. Og de greide det selv, roga lendingene, hordalendingene og møringene. Amerikanerne hadde reist hjem! Men det grønne skiftet hadde dempet de festglade sta

En tredjedel av Pakistan

står snart under vann. Klimaendringene gjør enorme skader. Her fra Charsadda i den pakistanske provinsen Khyber Pakhtunkhwa i slutten av august i år. Ikke rart det er livsviktig å nå to-graders målet!

Inge Halstensen

Strømkablene løper på kryss og tvers over det meste av landet, men ikke mellom Nord-Norge og SørNorge. Det skaper et voldsomt skille i strømprisene.

vangerne. Oljevirksomheten skulle fases ut, snarere enn vestlendingene hadde ant. Over de glade blikkene lå det nå et slør av engstelse. Den samme, matte stemning fant vi på Oslo Børs. De fossile aksjene var i fritt fall. Man kalte oljemessen for ener gimessen, for man ville ikke banne.

Så kom Pandemien og oljemessen ble lagt på vent. I mellomtiden forsøkte man å finne en ny drakt til oljemes sen. Den skulle ikles grønne gevanter.

Men så skjer det ufatte lige; verden er blitt rammet av en energikrise. Teslamannen Elon Musk ankom mer med privatfly fra Los Angeles. Hans budskap er som bestilt. Selv om han er blitt verdens rikeste mann på batteri-biler, innser han at vi trenger mye olje og

gass snarest mulig. Mye og snarest, for verden ser en desperat mangel på energi.

Nærmer seg krigsprofitører

Putin leder en erobringskrig mot Ukraina, og samtidig en energikrig mot Europa. Han spiller høyt. Et sjakktrekk er stengingen av den vik

tige gassrørledningen Nord Stream 1. Sveriges tidligere statsminister, Magdalena Andersson, valgte ærlighet overfor sine velgere i stedet for norsk tåketale. Hun ga klar beskjed. Forblir Nord Stream 1 stengt, vil det bli en særdeles vanskelig energivinter for folk flest med gass- og strømpriser langt over de rekordhøye prisene vi allerede sliter med i dag.

Ved å stenge gassledningen Nord Stream 1 har Putin og Russland virkelig eskalert konflikten med Vesten. Hvem som blir mest rammet på sikt, er aldeles ikke godt å si i dag.

Uten gass i rør blir det gode tider for alle som kan frakte den flytende inn til Europa. LNG-rederne tjener rått med penger. De nærmer seg, om enn ufrivillig, definisjonen på krigsprofitører, mener Inge Halstensen.

Andersson stilte inntil 180 milliarder kroner i likviditets garanti overfor nordiske og baltiske kraftselskaper som sto i fare for å gå konkurs, et tiltak som ikke vil drive priser, lønninger eller renter til him mels, heller ikke i fedrelandet vårt der pengebingen snart sprekker. Men hvor i him melens navn er vår Jonas Gahr Støre? Den rike blir ofte grinete og gjerrig.

Stavangerne drar et let telsens sukk. Det grønne fer niss på ONS-messen blekner mens oljemessens sanne, fossile ansikt smiler på nytt. Verden trenger desperat all oljen og ikke minst gassen.

Fra «Dagens Næringsliv» sakses hovedoverskriften etter ONS-messen: «De puster lettet ut på oljemessen i Stavanger. Skammen over å drive med olje er borte og toppene er stolte av å pro dusere olje og gass igjen». Det samme rapporteres fra Arendalsuken. Der var det grønne skiftet og våre forplik telser til å gjennomføre Paris/ Glasgow-løftene fullstendig forduftet.

Men flere enn gass- og oljeprodusentene gasser seg i slike tider. Når gassen inn til Europa ikke lenger kommer i rør, må den fraktes. Nor ske LNG-rederier opplever skyhøye rater om dagen. Re derne er durkdrevne speku lanter og nærmer seg — om enn ufrivillig — definisjonen på krigsprofitører. Men et Europa i energikrise må bare takke dem for deres inn sats, på samme måten som krigsherrene i den såkalte jobbetiden etter 1. verdens krig måtte takke krigsnøytrale norske redere for innsatsen. De ble også søkkrike, selv

De beste forfatterne tar opp universelle og evige tema. Derfor spilles fremdeles Henrik Ibsens «Vildanden» på scener verden over. På Nationaltheateret så det slik ut under første akt i 1918. Mye var anderledes, men livsløgnens betydning den samme.

om mange av fartøyene sank med mann og mus. Dette er jo krigsøkonomiens tra giske dilemma. Kriger skaper ofte en unormal manko og prisvekst på livsnødvendig heter som mat, medisiner og energi, med påfølgende nød og død blant folk flest. Samtidig oppstår det gyldne tider for de nasjonene og næringene som produserer og eksporterer disse nødven dighetsvarene.

Forført av en livsløgn?

Innledningsvis hentet jeg noen visdomsord fra Olav H. Hauge. En annen litte rær vismann, Henrik Ibsen, har også en hilsen til sine fremtidige landsmenn hvis de skulle trenge det. I skuespil let «Vildanden» fra 1884 drøfter Ibsen om hovedper sonen Hjalmar Ekdal bør få vite den grimme sannhet — yndlingsdatteren Hedvig, altså villanden, er ikke hans barn. Gregers Werle, en venn av Hjalmar, forlanger sannheten på bordet — den ideale fordring. Dr. Relling, også doktor for og venn av familien, er dypt uenig og blir lagt følgende berømte Ibsen-sitat i sin munn: «Tar du livsløgnen fra et gjennom

snittsmenneske, tar du lyk ken fra det med det samme». Hva Ibsen mener om dilem maet er uvisst, men han lar tragedien ramme Hjalmar Ekdal når datteren Hedvig begår selvmord.

Spørsmålet er faktisk om menneskeheten er blitt forført av en gedigen livsløgn. Vi kan klare å redde kloden ved å avvikle den fossile energien og erstatte den med ren energi fra sol, vind og vann, samt spennende ideer, f.eks. CO2-lagring. Ifølge Dr. Relling og kanskje Ibsen kan livsløgnen være en nødven dighet for menneskelig lykke.

Men så dundrer Ukrainakrigen ned i hodet på oss, og vi møter sannheten, den ideale fordring, i Greger Werles radikale krav: Alt skal frem i lyset! Det er det vi opp lever i disse dager. Livsløg nen er avslørt og vi når ikke 2-gradersmålet i tide. I stedet fremstår sannheten sterk og krevende. Vi trenger mer radikale løsninger!

Vi trippet og skrek liksom Hauges værhane, og trodde på Ibsens livsløgn, i vårt tilfelle en snarlig avvikling av olje- og gass-energien. Så rustet vi fast, skeivt mot nord, som Hauge sier. Vi stivnet i møte med de grimme realitetene fra Ukraina-krigen og det påfølgende energi-

kaoset. Vi møtte Ibsenfiguren Gregers Werle med den ideale fordring — kom med sannheten! Og den san nheten kan i sannhet være ubehagelig krevende, særlig hvis den avslører at vi holder på å gi blaffen i vår stakkars klode.

Er det en veg ut av uføret? Mellom forskere, fysikere, politikere i fredselskende land med høy integritet nevnes atom-teknologien. Foreløpig med lav innestem me, men dog med stigende volum. Sverige og Finland bekjenner seg til dette alter nativet, tyskerne synes å ville snu seg samme vegen. Det

kommenteres ikke, man lister seg av gårde i håp om at andre følger etter. Etter hvert blir nok atomenergi et seriøst alternativ. Og dessuten; er ikke atomkraften 100 prosent ren mens gassen inneholder CO2?

Vi må absolutt streve videre med å realisere og videreutvikle de gode grønne idéene, men uten atomene greier vi nok aldri å nå målet i Paris-avtalen. Det forutsettes politisk mot, kløkt og ærlig internasjonal samarbeidsvilje for bygging, bruk og ikke minst gjensidig kontroll av atom-kraftverkene. I disse dager gjennomfører IAEA (International Atomic Energy Agency) jevnlig kontroll av et truet atomanlegg i krigsher jede Ukraina.

Kanskje er dette vegen videre, eller i alle fall et alternativ?

Atomkraft har vært fysj, fysj i mange tiår. Nå åpnes kraftverk som har vært nedsteng og nye planlegges. Uten atomene greier vi nok aldri å nå to-graders målet i Paris-avtalen, tror Halstensen.

Inge Halstensen

Sjømat – en næring i vekst

er den viktigste arten

hele

norsk fiskerinæring,

forskjellige produkter både nasjonalt og internasjonalt. Vi har kunder

utfordringer

Vår fagkunnskap

Sandøys kommentar

Et paradigmeskifte?

På vestsiden av Vågsøy og i den innerste delen av Kvalheimsvika, som smalner og vender sørover, ligger det gamle fiskeværet Torskangerpollen. Alt fra midten av 1800-tallet samlet fiskere fra store deler av Nordfjord seg her til vintertorskefiske. På dette bildet, som ble tatt omkring 1930, er det silda de jakter etter.

MIN KONES NÅ dessverre av døde onkel het Sverre. Sammen med min svigerfar Johannes eide og drev han den gode 30 fots sjarken «Heimdal». «Slingren», som den ble kalt, og saktens med en viss rett. Man kan trygt si at den rørte på seg når Rasmus ikke var helt i perlehumør, og gjerne ellers også. Driften var med garn vinterstid, og ellers utover året drev de snurrevad, hovedsakelig rundt hjemtraktene. Det vil si på vestsiden av Vågsøya, med hjem mehavn og lossing på hjemplas sen i Torskangerpollen.

Denne lille tarmen av en bukt var i tidligere tider arena for et til dels svært torskefiske vinterstid. Store mengder fisk søkte inn der, og i gode år kunne man nærmest øse fisken opp. Dette avstedkom en voldsom aktivitet, der både lokalbefolkning og tilreisende

tok del i fiske og bearbeiding. Det vil si flekking og salting. Saltfisken ble så videresolgt til klippfiskproduksjon. Fortsatt ligger rorbuene tett i tett langs stranden, men er pietetsfullt vedli keholdt og er stort sett i bruk som fritidsboliger.

Som enøyet line- og garnfisker til havs var fiske med snurre vad en lukket bok for meg. Det falt seg derfor helt naturlig å bli med onkel Sverre noen netter sommerstid med snurrevaden. Da kunne man på denne tiden få brukbare fangster med dette redskapet, hovedsakelig hyse. Det klaffet for oss også, da vi gjerne hadde 500-600 kilo på ikke så mange timene. Men jeg var stort sett måpende tilskuer til hvordan onkel Sverre bar seg at. Han hadde knapt nok påslått ekkoloddet, men siktet opp i

landet til sikkert eldgamle med, eller peilinger. GPS og kartplotter hadde han ikke, og hadde neppe trengt det heller. Det var et fiske for spesialister, der man måtte treffe nøyaktig akkurat DEN lille boten på bunnen. Kom man «for lite frem», som han sa, fikk man ikke noe. Kom man «for langt frem» måtte bøtenålen tas i bruk. Det skjedde da også innimellom, og noten ble bøtt av en ekspert i faget.

Line og snurrevad

Ekspert på snurrevadfiske ble undertegnede så visst ikke.

Dessverre, for da kunne jeg jo ha tiltrådd som konsulent på noe som kanskje vil gripe mer og mer om seg i min flåtegruppe, konvensjonell over 28 meter.

Autolinebåten «Atlantic» på tur i Barentshavet for å fiske med snurrevad og line. I øyeblikket har rederiet en ren snurrevadbåt under bygging i Danmark. Øystein Sandøy tror kombinasjonen line- og snurrevaddrift har mye for seg, men den vil ikke bli enerådende. (Foto: Dahle/Fiskebåt)

kommer så fint en og en inn over rekka, kan tas hånd om fortløpen de og frysekapasiteten er innstilt på hva man tar mål av seg til å få unna per døgn. Med et godt hal med snurrevaden får man derimot fisken nærmest deisende i fanget, og bløgging, sløying og bearbei ding ellers må gjennom hendene i stort tempo. Men alt dette har man helt sikkert tatt høyde for, og så vidt jeg vet fungerer båtene alde les utmerket etter den nødvendige innkjøringsfasen.

Selvsagt er dette med å drive snurrevad noe som må læres. Men den norske fisker og skipper er sjelden rådløs, og vet å alliere seg med folk som kan kunsten og som vet hvordan bruket må være laget for å få fisk. Her har skippere og redere på våre kanter ofte henvendt seg til yrkesbrødre i nord. Mye tyder på at nordlendin gene har dette i fingrene i større utstrekning enn hos oss, med mange års erfaring i bagasjen.

Jeg kan nevne at da min svoger Helge Norheim og kompanjonge ne hans overtok nye «Vesterhav» i 2014, rigget for snurrevad og not, allierte de seg med gode ven ner og kollegaer i nord for å lære seg finessene med en brukstype de tidligere ikke hadde vært borti.

Altså havgående line- og garn båter. To av de nyeste fartøyene driver i dag linefiske i kombina sjon med snurrevad.

Det er fartøyene «Atlantic» av Ålesund, og «Østerfjord» av Austevoll. «Atlantic»-rederiet har også en ren snurrevadbåt under bygging i Danmark, tro lig for å få utnyttet den ekstra kvotepakken til rederiet. I tillegg har line/garn-rederiet «Nesbakk» på Godøya kjøpt den tidligere tråleren «Roaldnes», og bygget den om til snurrevaddrift under det nye navnet «Bautar». Nye «Nesejenta» til Fjeldskår-karene i Båly på Sørlandet er også rigget for snurrevad, i tillegg til deres tradisjonelle drift med garn.

Er vi vitne til noe som kan kal les et paradigmeskifte i lineflåten?

At man kombinerer line og snur revad, og bygger/ombygger båter med dette for øye? Nå er for så vidt kombinert drift ikke noe nytt. Flere av båtene i gruppen driver

fortsatt med garn på vinteren, og line resten av året. Deriblant vår egen «Sjøvær». Dette er en forholdsvis enkel kombinasjon, der man kan drive begge fiskeri ene med stort sett det utstyret man har om bord. En romslig hekk, gjerne en garnhaler, og stort sett beskjedne omkalfatringer på dekk holder. Samt selvfølgelig at skipperne behersker de nødven dige grepene, og at mannskapet håndterer både linekroker og garnmausker.

Line og snurrevad er derimot nokså vesensforskjellig, og fordrer helt ulike typer utstyr. Store trom ler til armer/tau og nøter, anord ninger for å få fisken om bord, og man må være rigget for å hånd tere store mengder fisk på kort tid. Det vil også kreve god plass til mellomlagring, og tar man mål av seg til å fryse fangsten må ka pasiteten være deretter. Alt dette krever båter av noe størrelse. I så måte er linefiske enklere. Fisken

Det samme gjorde Kjell-Gunnar Hoddevik, og karene på «Atlan tic». Enn så lenge vet jeg ikke hvordan det har gått med «Øster fjord», men kanskje dette rederiet, med sin bakgrunn i ringnot og trål får en noe mindre bratt lærings kurve enn mange andre.

Ett er imidlertid sikkert: En line fisker av i dag har sannsynligvis aldri noen gang holdt i en bøtenål, og langt mindre brukt en. Det er essensiell kompetanse i snurre vadfisket. En hullete og ramponert not fisker ikke. Det er mitt tips at bøtekyndige personer vil bli like etterspurt som fortidens notbaser, og dagens stjernespillere i fotball. Dog neppe med samme ukelønn som Christiano Ronaldo og Lionel Messi. Bræleunger i fotballsko!!

Linedriften vil bestå

Kan vi så ane en utvikling der linefisket til havs sakte og sikkert blir tonet ned, og driften mer og

mer vinklet mot snurrevadfiske, hovedsakelig etter torsk, hyse og sei? At tradisjonelle fiskeslag som lange og brosme vil måtte spille ikke bare annen, men både tredje og fjerde fiolin?

Nei, det tror jeg ikke!

For det første vil jeg mene at brorparten av dagens linebåter er lite egnet til over natten å drive med snurrevad. Store og kostbare ombygginger må til, faktisk så store at man nærmest ville være tvunget til å skifte ut båten man har med et nybygg. For det andre tror jeg at linefisket er så innar beidet og tross alt har så mange fortrinn at det vil leve videre i beste velgående. Linefanget fisk er ettertraktet, og gjerne hakket bedre betalt enn fisk fanget med andre brukstyper. Gitt korrekt behandling er kvaliteten ypperlig, og f.eks. lange og brosme lar seg vanskelig fange med snurrevad i en mengde som monner. Videre

er det i disse tider et fiskeri der innhugget i bunkersbeholdningen er forholdsvis beskjedent, og jeg vil tro at linefiske hevder seg brukbart med hensyn til fiskeri forvaltning og miljøavtrykk. Som den gamle fiskerhøvding Nikolai Myklebust på «Fjellmøy» brukte å si: «Ingen blir valdteken av ei line»!

nærmest bare pumpe fisken om bord i stedet for å kave den frem fra gjenstridige mausker. Jeg inn rømmer glatt at jeg på en hektisk dag med garna fulle av storsei, verkende rygg og armer, og noen fattige timers hvile i utsikt mellom slagene hadde ønsket en langt lettere måte å si farvel til fat tigdommen på.

Da «Vesterhav» ble rigget for snurrevad og not, tok eierne kontakt med gode kollegaer i nord for å lære seg finessene med en brukstype de ikke hadde vært borti. På Vestlandet har man aldri vært særlig aktive med snurrevad.

At flere vil snuse på kombinasjo nen line/snurrevad er jeg likevel ikke i tvil om. Spesielt de som planlegger ny båt. Kanskje ikke minst de som i dag driver med både line og garn; at garna kan erstattes med en snurrevadnot. Garnfisket kan være travelt og innsatskrevende, og noen sysler nok med tanken på hvor kjærkomment det ville være å

Snurrevad vil sannsynligvis være mest attraktivt for de båtene i autolineflåten som driver med garn og line, tror Øystein Sandøy. Garnfiske er jo både travelt og innsatskrevende. Men ingen oppnår bedre kvalitet på fisken enn de som fisker den med line!

Tiden vil vise. Men erfaringene som «Atlantic» så langt har høs tet — og jeg vil bestemt tro også «Østerfjord», tilsier at dette er noe man vil se nærmere på og seriøst vurdere. Riktignok har Holmeset-rederiet på Grytestran da bygget nye «Geir» kun for linedrift, men det er et valg man tar ut fra suksessen man har hatt ved at skomakeren ble ved sin lest. I vårt tilfelle er toget i alle fall for lengst gått. Vi er innbarkede og ensporede (?) line- og garnfis kere. Andre må brøyte veien mot det eventuelle paradigmeskiftet som vi i dag kan ane konturene av. Og enten det blir slik eller slik, ønsker jeg både linefiskerne og snurrevadfiskerne all tenkelig lykke til!

Øystein Sandøy er medeier i linebåten M/S "Sjøvær". Han er bosatt ved Måløy.

Månedens intervjuobjekt (52) følger i fotsporene til faren, som også jobbet med fiskeproduksjon og fiskehandel. Olav HolstDyrnes gjorde først karriere i Forsvaret. Siden har det gått i møbler og fisk. Nå er det fisk for alle penga som konsernsjef i Insula AS. (Foto: Therese Tande)

Fiskeemballasje

Ark, folier og foringssekker

Sekker, ark og pose brukes til å pakke forskjellig fisk. Leveres i ulike størrelser, tykkelser og farger med og uten trykk.

Flerlagsposer og -film (vakuum)

Til fersk og frossen fisk. Fåes i et stort antall varianter.

Lakseposer

Til frossen laks og ørret. En klassiker fra helt tilbake til 80-tallet. Lakseposer fås i flere utgaver.

Super-X film

Bestselgeren for pakking av pelagisk fisk.

MÅNEDENS INTERVJUOB

JEKT MÅ HA EN av sjømat næringens mest spennende jobber. Og trolig den mest ut fordrende. Da Gustav Witzøe i 2015 bestemte seg for å bygge opp et sjømatkonsern basert på foredling og salg av alle typer fisk og skalldyr, primært i Norden, gikk han ekstremt offensivt til verks. Utgangspunktet var Lofotpro dukt AS på Leknes i Lofoten, som allerede året før hadde overtatt Domsteins sjømatak tiviteter i Sverige. Så, i løpet av de neste par årene, fulgte oppkjøpet av nesten 20 små og store sjømatselskaper i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det gikk knapt en måned mellom hver gang meldingen tikket inn om nye fusjoner eller overtagelser. Det skal vi komme tilbake til. Lommeboka virket utøm melig. Insula este ut i alle retninger, noe vi også kunne lese av driftsinntektene. Al lerede det første året nærmet omsetningen seg 1 milliarder kroner. Deretter økte den til 2,4 milliarder i 2016 og 4,4 milliarder i 2017. På to år hadde Insula slått seg inn blant sjømatnæringens ti største selskaper. Vi kan ikke huske noen andre norske

sjømatbedrifter med tilsvarende vekst — ikke en gang i nærheten.

Men så må det ha vært noen som trakk i nødbrem sen. De siste fire årene har Insula knapt rapportert ett eneste oppkjøp. Rett nok har man etablert et par mindre selskaper i Danmark, men siden 2018 har veksten i all hovedsak vært organisk og følgelig på et helt annet nivå enn fra starten. I 2020 passerte omsetningen 6 milliarder kroner og i fjor 6,3 milliarder.

Rask vekst gjennom fu sjoner og oppkjøp er egentlig ikke så vanskelig om man har penger nok. Lønnsom vekst er noe ganske an net. Det har også Insula fått erfare. Siden etableringen i 2015 har konsernet tapt mer penger enn vi vil anta at Gus tav Witzøe orker å tenke på. Han visste selvfølgelig at det var en risikofylt strategi og at Insula neppe kunne regne med store overskudd i den mest ekspansive perioden. Men oppsummert etter de første fem driftsårene vil vi tro at tapene var vesentlig større enn han hadde sett for seg, og også større enn han hadde fryktet. Fra utsiden er

Dette bildet ble tatt under Aqua-Nor i 2019. Gustav Witzøe smiler like bredt som Arne Hjeltnes og daværende fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik. Men det var nok fordi praten gikk om SalMar og norsk fiskeoppdrett — ikke om Witzøes satsing på hvitfisk og Insula. 2019 ble et fryktelig år for dette konsernet. Pengene fosset ut. (Foto: Thv Tande)

Insula AS ble stiftet i 2015 med utspring i Lofotprodukt AS på Leknes. Her har konsernet fortsatt sitt hovedkontor. I løpet av syv hektiske år har omsetningen vokst fra null til over 6 milliarder kroner. Lønnsomheten har dessverre ikke holdt tritt med salget. Men 2021 gikk omtrent i balanse, og de største hullene i lommeboka er nå forhåpentligvis tettet. (Foto: Insula)

det vanskelig å gi eksakte tall, og konsernregnskaper finnes bare for 2020 og 2021. Men spør noen oss vil vi tro at Insula minst har tapt 8-900 millioner kroner fra 2016 til 2020. Det kan ha vært over milliarden også. De største tapene kom i 2019 og 2020 da man måtte begynne å nedskrive verdier. I disse to årene tapte Insula 6-7 millio ner kroner hver eneste uke. Kort sagt; pengene fosset ut! Og nå begynner vi å nærme oss han som for andre gang er månedens in tervjuobjekt i «Norsk Fiskeri næring», hvilket kun har vært en liten håndfull personer til ære. Første gang var i 2012 da han nettopp hadde over tatt som konsernsjef i Aker Seafoods, på det tidspunktet Norges desidert største hvit fiskkonsern. Denne gangen

er det altså som konsernsjef i Insula, en stilling han har hatt i noe over ett år. Da han overtok som styreformann etter Bjørn Wiggen i 2020, og enda mer da han 1. juli i fjor overtok som konsernsjef etter Sigvald Rist, tenkte vi at Olav Holst Dyrnes må være en meget modig mann. Og han må i alle fall være en mann som liker selv de mest krevende oppgaver. Vi holder nemlig fast ved at det neppe finnes større utfordringer i sjømatnæringen enn å få Insula skuta på rett kjøl.

OLAV HOLST DYRNES

BLE FØDT i Ålesund 23. juni 1970. Det var på da gen tre uker etter at Phillips kunne bekrefte at oljeriggen

«Ocean Viking» hadde gjort et kjempefunn på Ekofiskfeltet, et funn som gjorde Norge til olje-nasjon. 23. juni 1970 var også to dager før Stortinget vedtok å innlede forhandlinger om norsk EUmedlemskap, eller EEC-med lemskap som man sa den gangen. Vi må anta at de tre hendelsene ikke hadde noe med hverandre å gjøre. Han er gift for andre gang, og har to barn på 28 og 23 år, samt to «bonusbarn» med kona Lene Christin. Hun jobber med fiskeri i Sparebanken Møre. Bonusbarna er 15 og 12 år. Etter videregående tok han befalsskolen i Sandnes, og avtjente ett år i Harstad som sersjant. I 1991 dro han til NTH i Trondheim, der han utdannet seg som sivilinge niør ved maskinlinjen. Han var fortsatt ansatt i Forsvaret,

som finansierte studiene. At det ble maskinlinjen var litt tilfeldig. Bak i hodet surret tanken om å bli skipsinge niør. Alle som kommer fra Sunnmøre har jo noe marint i blodet. Så ble det likevel noe ganske annet. Fra 1995 til 2002 jobbet han først i Hæ rens Forsyningskommando i Oslo, bare avbrutt av et halvt år på Krigsskolen. Deretter var han i Forsvarsstaben frem til 2005, også det i Oslo. Her avanserte han til oberst løytnant.

— Jeg hadde mange fine år i Forsvaret, men måtte et ter hvert gjøre valg som ikke passet for familien. Dessuten tar ting ofte lang tid i Forsva ret og det skjer ikke så mye heller. I 2005 bestemte jeg meg derfor for å gjøre noe annet, forteller Holst-Dyrnes, og fortsetter:

— Først var jeg en kort pe riode i rådgivningsselskapet Ernst & Young i Oslo. Deret ter valgte jeg å flytte hjem til Ålesund, hvor jeg har bodd siden. Der ble jeg ansatt som innkjøpssjef i Stokke AS, som blant annet produserte «Tripp Trapp stoler». Selska pet hadde flere møbelfabrik ker og var i sterk vekst. Et av mine ansvarsområder var å etablere produksjon i Ned erland og Tyskland. Men jeg var ikke en del av ledergrup pen, og da jeg i april 2011 ble tilbudt jobben som konsern direktør for flåteleddet i Aker Seafoods slo jeg til.

Jeg hadde ingen kunnska per om det å drive trålere, men hadde lært mye om fiskerinæringen av min far. Jeg hadde dessuten solid le dererfaring, og kom utenfra. At jeg året etter rykket opp som konsernsjef var i alle fall ikke planlagt fra min side. Men jeg tror jeg har evne til raskt å sette meg inn i nye problemstillinger, og kan absorbere mye informasjon på kort tid. Det var egen

skaper som kom godt med i Aker Seafoods, og som også gjør det i den jobben jeg har i dag. Aker Seafoods var mitt første møte med fiskerinæringen. Det var hektisk, lærerikt, artig og veldig spennende. Men selv om jeg visste at fiskeri også er mye politikk, må jeg si at omfanget av denne dimensjonen har overrasket meg. Det er mange orga nisasjoner og særinteresser

som krever å bli hørt. Jeg tror næringen hadde vært mer fleksibel og slagkraftig om man kunne forene kref tene bedre. Det tenkte jeg i 2012, og det er like aktuelt i

I 2012 rykket Olav HolstDyrnes opp som toppsjef i Aker Seafoods ASA, som den gangen var Norges desidert største hvitfiskkonsern. Her fra det store filétanlegget i Stamsund. (Foto: Aker Seafoods)

— Sist vi snakket jobbet du som nevnt i Aker Seafoods. Hvordan ser du tilbake på den tiden?

— Spennende og interes sant. Jeg kjenner ikke Kjell Inge Røkke personlig, men er mektig imponert over det han har fått til med Aker. Han fikk mye tyn for enga sjementet i sjømatnæringen gjennom Norway Seafoods og senere Aker Seafoods. Mange likte å hevde at han var en kortsiktig spekulant, hvilket bare er tull. Røkke har vært veldig flink til å skape verdier i Norge og langs kysten.

— Hvorfor valgte du å forlate Aker Seafoods i 2014?

— Kort fortalt fordi jeg fikk tilbud om å overta som konsernsjef i Ekornes, som den gangen omsatte for 3,2 milliarder kroner. Selskapet

Stillingen som konsernsjef i Ekornes vokser ikke på trær. Månedens intervjuobjekt takket likevel nei to ganger før han ga etter. Det ble seks spennende og utfordrende år i den svært internasjonalt orienterte møbelgiganten på Sunnmøre. (Foto: Ekornes)

utfordrende og spennende å jobbe enn i Kverva. En av mine første oppgaver var å overta som styreleder i Insula etter Bjørn M. Wiggen. Etter flere år med store tap — noe du alt har vært inne på — var det behov for å styrke lønnsomheten. Det var også nødvendig med et sterkere fokus på de ulike delene av virksomheten. Resultatet ble at jeg overtok for Sigvald Rist som konsernsjef med særlig ansvar for aktivite tene i Sverige, Danmark og Finland, mens Sigvald fikk hovedansvaret for de mange selskapene og driften i Norge. Han rapporterer til meg og har ansvaret for to av de fem forretningsområdene i konsernet — Insula Norge og hvitfiskdelen.

Bjørn Wiggen (bildet) var i sin tid konsernsjef i Orkla. I 2015 ble han hentet inn av Gustav Witzøe for å bygge opp Insula. Det må vi si at han klarte. I løpet av et par-tre hektiske år kjøpte Insula over 20 fiskeriselskaper i Norge, Sverige, Danmark og Finland. I dag er Wiggen styreleder i Kverva AS, mens Atle Eide har samme rolle i Insula. (Foto: Therese Tande)

nasjonale aspektet var også medvirkende. Ekornes er et svært internasjonalt selskap med salg til over 40 land og egne kontorer i 12 av dem. Det ble med andre ord noen år med mye reising, både i Asia, Europa og USA. Sel skapet var — og er — en av de mest automatiserte pro duksjonsbedriftene i Norge. Bare i Sykkylven er det over 150 roboter i sving. Konser net har produksjonsanlegg i Thailand, Vietnam, Litauen og USA, samt i Norge. Tiden i Ekornes var svært lærerik. I mai 2018 ble selskapet solgt til en kinesisk møbelgründer og investor, og jeg fikk en styreleder som knapt kunne fem ord på engelsk. Det var en tålmodighetsøvelse, men gikk nesten overraskende bra. Salget av Ekornes var nok likevel en av årsakene til at jeg i 2020 takket ja til job ben som investeringsdirektør i Kverva.

— Hvorfor Kverva?

— Jeg var litt på søk etter

ny jobb, og var som de fleste veldig imponert over det Kverva og Gustav Witzøe hadde fått til. Da muligheten bød seg nølte jeg ikke med å

takke ja. Jeg skal heller ikke legge skjul på at jeg lengtet tilbake til sjømatnæringen, og da er det ikke så mange andre steder det er mer

— Var det en degradering av Rist?

— Nei, på ingen måte. Dette var utelukkende en omorganisering for å kunne styrke fokuset på lønnsomhet.

— Du har hatt en litt omflakkende tilværelse de siste 10-15 årene. Først møbler, så fisk, så møbler og så fisk igjen. Blir det nå fisk for godt?

MareNor AB i Kungshamn på vestkysten av Sverige ble en del av Lofotprodukt alt i 2014 og følgelig også av Insula året etter. I alt omsatte Insula Sverige for ca. 1,8 milliarder kroner i fjor. (Foto: Insula)

Olav Holst-Dyrnes oppriktig talt

— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?

— At jeg er en ganske raus og romslig person. Jeg håper i hvert fall det.

— Hva er din beste egenskap?

— At jeg er glad i folk. Jeg liker å være sammen med andre.

— Og din dårligste?

— Jeg kan av og til bli litt for egenrådig.

— Hva gjør deg skikkelig forbannet?

— Uærlighet og folk som unndrar seg ansvar.

— Hva liker du å gjøre i fritiden?

— Gå på ski, helst sammen med familien. Jeg liker å reise.

— Hva ser du på TV?

— Dokumentarer og serier på Netflix.

— Hvilken bok leste du sist?

— Trilleren «Blå Storm» av Ørjan Nordhus Karlsson. Han gikk jeg faktisk på befalsko len sammen med.

— Favorittmusikk?

— Pink Floyd og Coldplay.

— Kan du anbefale én bok, én film/TVserie og én plate?

— Boka må bli «Tenke fort og langsomt» av Daniel Kahneman. Den forklarer hvor dan vi tenker og tar beslutninger, gjerne stikk i strid med vedtatte sannheter i psy kologi og økonomi. Serien blir «Game of Thrones» og platen «18» av Moby. Veldig bra musikk.

— Hva mener du om fiskeripressen?

— Jeg har lyst å svare helt håpløs og kunnskapsløs, men nøyer meg med be skrivelsen «variert».

— Favorittmat?

— Klippfisk, gjerne med en god Burgund i glasset.

— Har du et livsmotto?

— Aldri gi opp!

— Hvem var din ungdoms ideal?

— Ingen.

— Hvilken person ville du helst ha byt tet arbeidsdag med for en dag?

— Ingen. Jeg er strålende fornøyd med den jobben jeg har.

— Hva er det smarteste du har gjort?

— De siste fem årene å gifte meg med Lene. Det var et supersmart valg!

— Hva er din største tabbe?

— Tabber velger jeg å glemme.

— Kan det være at du ble konsernsjef i Insula? Kanskje går selskapet konk i 2024?

— Ha, ha. Du har det morsomt!!

— Hva får du mest kjeft for hjemme?

— At jeg ikke alltid er der, selv om jeg er det.

— Hva kan du gå i demonstrasjonstog imot?

— Rasisme. Det har jeg gjort før.

— Hva hadde du først gjort som fiskeri minister med uinnskrenket makt for én dag?

— Mange har sikkert svart det samme. Da hadde jeg brukt hele dagen på å forenkle lov og regelverket i sjømatnæringen. Det er blitt alt for omfattende og komplisert.

— Hva ville du gjort om vi ga deg 1 milliard kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruksnæring?

— For ti år siden fikk jeg bare 100 mil lioner, så du har jammen blitt mer raus.

— Man vet aldri hva frem tiden bringer, men det blir i alle fall Insula for en god stund. Jeg føler meg hjemme og synes jobben er utrolig spennende.

— Hva er likt ved de to bransjene, hva skiller mest?

— Begge er svært internasjonale med vareflyt over hele verden. De driver også det jeg vil kalle en typisk lavkost produksjon. Selv om begge næringer har jobbet og jobber mye med automatisering, er verken møbler eller fisk det vi kan kalle «high tech». Også det er altså likt. Så er syklusen i produksjonen ganske ulik. I fiskerinæringen skal det mes te skje helst med en gang. Fisk er jo et biologisk produkt med kort holdbarhet. I møbel har vi bedre tid. Jeg vil også hevde at møbelindustrien er kommet lenger på produkt utvikling og markedsinnsikt. Historisk har fiskerinæringen vært veldig råvareorientert.

— Hva liker du best å jobbe med?

— Dyktige folk som ønsker å prestere og skape resultater.

— Og hva er ikke like artig?

— Insula har vært gjen nom en periode med ned leggelser og omrukturering, særlig i Sverige og Danmark. Det betyr at noen mister job ben, hvilket aldri er morsomt.

— Hva er din ledelsesfi losofi?

— Ha forventninger, still krav og la folk få jobbe med det de kan. Det har alltid vært min stil. Jeg er tydelig om prioriteringer og målset tinger, men selvsagt til slutt ansvarlig for at vi beveger oss i riktig retning.

Olav Holst-Dyrnes er glad i musikk, og her er LP-en han anbefaler fremfor alle andre: «18» av den amerikanske multimusikeren Moby. Den utkom i 2002.

I 2012 ville jeg investere pengene i Aker Seafoods, og de som fulgte det rådet hadde tjent mye penger. I dag hadde jeg brukt noe av pengene på å kjøpe kvoteret tigheter i flåten, en god slump på aksjer i SalMar og resten på Salmon Evolution og landbasert matfiskoppdrett.

— Hva ser du selv som dine største utfordringer som konsernsjef i Insula?

— Å holde tempoet og motivasjonen oppe i en organisasjon som har vært i konstant endring siden 2015. Insula har hatt en veldig

I 2017 kom meldingen om at Nordic Group AS i Trondheim var overtatt av Insula. Her konfirmerer Sigvald Rist (t.v) og styreleder i Nordic Group AS, Terje Korsnes, handelen. I fjor omsatte Nordic Group for tett på 1 milliard kroner og satt igjen med ca. 20 millioner før skatt.

(Foto: Insula)

drift. Jeg kan ikke understre ke nok hvor viktig det er med dyktige drivere. Produksjon av sjømat er en lavmargin bransje som krever «hands on» hele tiden. Å få ulike sel skaper til å fungere sammen og dra i samme retning, er dessuten krevende. Her kunne vi ha gjort det bedre.

— Dårlig drift?

— Vel, vi kunne sikkert gjort mange ting bedre. Men jeg vil ikke si at driften har vært hovedproblemet. Når store konsern overtar sel skaper med aktive gründere i ledelsen og disse blir borte, må det stilles andre krav og forventninger til oppfølging og

— Alt dette visste dere på forhånd. Betyr det at dere var klar over at selskapet ville tape mye penger?

— La meg si det slik: resul tatene har vært dårligere enn forventet. Vi har nok under vurdert kompleksiteten i det å samle så mange selskaper i fire forskjellige land i ett kon sern. På den annen side kan man argumentere med at det har en verdi å gjennomføre

humpete reise til nå. I det ligger også å sørge for at alle i selskapet har troen på frem tiden. Jeg er overbevist om at den blir bra.

— Hvem sitter i ledergruppen?

— Foruten meg, finans direktør Børre Opsahl, Inger Johanne Solhaug, som er ansvarlig for forretningsut viklingen, Ingrid Kristin Viken som styrer HR og kommuni kasjon, Sigvald Rist som leder virksomhetene i Norge, Jonas Ragnhage som er sjef for Insula Sverige og Jesper Kold Sørensen som leder Insula Danmark. Vi møtes regelmes sig på Teams, senest også fysisk under fiskerimessa i Trondheim. Vår visjon er en kel: En bedre verden gjennom kjærlighet til sjømat.

lioner kroner i disse to årene. Olav Holst Dyrnes gjør ikke noe forsøk på å bortforklare.

— Det er flere årsaker. Først og fremst at alt har gått i et rasende tempo. Vi har kjøpt et stort antall selskaper og ikke hatt tid til — eller tatt oss nok tid til — den viktige konsolideringsprosessen. I 2019 måtte vi kort sagt ta en pust i bakken, og konsentrere oss om å tjene penger. Det var en krevende øvelse. Jeg har sammenlignet det med å kjøpe masse legoklosser, for deretter å oppdage at en del av klossene ikke passer sammen. Både i 2019, og enda mer i 2020, valgte vi å ta store nedskrivinger. Ting hang ikke sammen og det måtte vi ta de økonomiske konsekvensene av.

INSULA AS BLE ETABLERT

I 2015 og har som allerede nevnt tapt penger hvert enes te år. Særlig 2019 og 2020 var fryktelige med blodrøde tall nederst i regnskapene. Før skatt hadde konsernet et underskudd på over 650 mil

Båtsfjordbruket AS forsvant inn i Insula i 2017 i forbindelse med oppkjøpet av Nordic Group. Sammen med Lerøy Seafood Group er følgelig Insula et selskap av stor betydning for Båtsfjord komune. Det er forøvrig Insula også for 13 andre kystkommuner i Norge.

(Foto: Båtsfjordbruket)

slike oppkjøp raskt. Da får man også mer tid til å foreta endringer, noe vi nå er godt i gang med.

— Du nevner ikke coronapandemien?

— Vi kan ikke skylde på den. Rett nok opplevde vi kraftig nedgang i Horeca markedet våren 2020, men den ble mye kompensert av en sterk økning i dagligvare markedet. I sum tapte vi ikke så mye på pandemien som mange andre bransjer.

— Insula foretok over 20 bedriftsoppkjøp fra 2015 til 2018. Hva har disse kos tet?

— Det holder vi for oss selv.

— Hvor mye har dere nedskrevet av verdier?

— Fra 2020 til 2021 er goodwill og immaterielle eiendeler nedskrevet med vel 100 millioner kroner.

— I ettertid; hva fremstår som de beste oppkjøpene?

— Virksomhetene i Dan mark har gitt gode resultater. First Seafood AS, som ble en

del av Insula i 2016 har også utviklet seg bra og tjent pen ger. For enkelte av de større selskapene har inntjeningen vært svak, f.eks. Marenor i Sverige. Det er heller ingen hemmelighet at vi har slitt i Finland. Dermed ikke sagt at dette var feil satsinger. Å kåre vinnere og tapere i dag gir nødvendigvis ikke de rette svarene på sikt. Det kan godt hende at selskaper som har slitt til nå etter hvert vil stå frem som de mest profitable.

— Henger de økonomiske resultatene i Danmark, Sverige og Finland sammen?

— Nei. Om det går dårlig i et land, går det ikke nød vendigvis dårlig i de to andre. Dette er separate markeder med svært ulike preferanser. I Danmark produserer og selger vi mye konserves. I Finland er vi tyngre på laks og ørret, mens svenskene foretrekker sild, kaviar og panerte produkter. Vi er også relativt store på laks i Sverige.

Fiskemat er et stort produkt for Insula, og produseres av mange av selskapene i konsernet. Insula må være verdens desidert største produsent av fiskekaker og fiskeburgere — på årsbasis ca. 45 millioner. Det tilsvarer over 150.000 kaker/burgere per arbeidsdag, eller ca. ni per nordmann. Vel bekomme! (Foto: Lofotprodukt)

— De store økonomiske tapene gjorde det nødven dig med en refinansiering av Insula i 2021. Hva besto denne av?

— Kverva, som eier 97 prosent av Insula, gikk inn med 300 millioner i ny egen kapital. Vi fikk også på plass ny bankfinansiering. I dag er den økonomiske situasjonen og soliditeten akseptabel. Men som de fleste andre har vi merket konsekvensene av krigen i Ukraina og den enorme prisstigningen på fisk og sjømatprodukter.

— For ikke bare å snakke om det negative. I 2021

— Nå er vi heldigvis i ferd med å snu underskudd til overskudd. Men spør meg ikke hvor vi ender i år. Jeg har jobbet lenge nok som leder til å vokte meg for slike spådommer, sier månedens intervjuobjekt. Det tror vi er lurt. Å tjene penger på produksjon og salg av foredlede fiskeprodukter har gjennom mange tiår vist seg å være en meget krevende oppgave. (Foto: Therese Tande)

klarte Insula omtrent å gå i null. Hva var de viktigste årsakene til denne økono miske snuoperasjonen, også kalt «Back in black»?

— Aller først, og som alt nevnt, at vi har av viklet ulønnsom virksom het. Dernest stort fokus på kostnadene og ikke minst på å selge mer av det vi tjener penger på, og mindre av det som gir tap. Vi er også blitt flinkere til å vurdere risikoen knyttet til svingninger i rå varemarkedene. Vi vurderer alle posisjoner nøye for å unngå tap. Det var vi ikke like flinke til før.

Summen av alt dette har gitt oss en mye bedre kontroll og oversikt over Insula enn vi hadde i 2019. Rappor teringen foregår i dag mer eller mindre kontinuerlig, slik at vi raskt kan aksjonere og

justere om lønnsomheten svikter. Økonomikontrollen er på et helt annet nivå.

— Det var med andre ord mange som stønnet oppgitt da de økonomiske resultatene for 2019 be gynte å tikke inn?

— Jeg var ikke der, så det vet jeg ikke. Men jeg vil anta det.

— Er den økonomiske snuoperasjonen nå gjen nomført?

— Nei. Men vi har kommet et godt stykke på vei. Lønn somheten øker og i fjor var vi i balanse, som i seg selv slett ikke er godt nok. Man kan ikke drive et selskap med over seks milliarder kroner i omsetning og sitte igjen med en million eller to på bunn linja. I alle fall ikke i en så krevende og risikabel bransje som vår.

— Hva kan du si om 2022?

— Det var god fart fra starten. Men laksepriser på over 120 kroner per kilo og 30-40 prosent økning i førstehåndsprisen på torsk gir utfordringer i markedet. De store dagligvarekjedene gir ikke akkurat ved dørene. Alt av kostnader har økt, ikke minst energi og transport. 2022 har blitt mye tøffere enn vi regnet med i januar. Men den underliggende inntjenin gen er bedre enn for ett år siden. Veldig grovt går Norge og Danmark bra, mens det er tyngre i Sverige og Finland. Hvitfisken hadde et strålende 2021. I år er det vanskeli gere.

— Får dere et bedre øko nomisk resultat enn i fjor?

— Det skal jeg svare på når regnskapene foreligger. Etter mange år som leder

har jeg lært meg ikke å spå for mye om fremtiden. Jeg er fornøyd med svært mye av det Insula har gjort til nå i år, men vi må bli enda flinkere til å argumentere i markedet for de prisene vi trenger.

— Tror du konkurrentene fryder seg over at dere ikke har klart å tjene penger?

— Det vet jeg ikke. Men det har uansett ingen betyd ning for oss. Vi konsentrerer oss om å tjene penger, så får konkurrentene mene og si hva de vil.

sto virksomheten i Norge for 34 prosent av omsetningen, dvs. 2,1 milliarder kroner. I tillegg sto hvitfisken for vel 800 millioner. Det betyr at de norske selskapene sto for litt under halvparten av totalen. Insula Sverige omsatte for 1,8 milliarder norske kroner, Insula Finland for ca. 800 millioner og Insula Danmark for 700 millioner. I alt ga konsernet arbeid til vel 1.100 personer, hvorav drøye 500 i Norge og nærmere 600 i utlandet.

— Hvordan fordeler omsetningen i konsernet seg mellom hvitfisk, pelagisk fisk og rødfisk?

— I volum omsetter vi ca. 35.000 tonn laks og ca. 17.000 tonn hvitfisk, ho vedsakelig fra Norge. Det vesentlige av laksen kommer fra SalMar. Alt i alt omsetter vi vel 55.000 tonn regnet i rund vekt. Det aller meste blir bearbeidet. Vi selger lite hel, rund fisk. I verdi vil jeg tro at laksen står for minst 70 prosent.

— I hvor mange kom muner i Norge har Insula aktiviteter?

— 14. Vi er et viktig sel skap for svært mange lokal samfunn langs kysten.

— Målsettingen for Insula er en årlig driftsmargin på 3-5 prosent. I så fall snakker vi om et drifts resultat — ut fra dagens omsetning — på 2-300 millioner kroner per år. Når kommer dere dit?

— Det ligger minst 2-3 år frem i tid. Men vi er på vei, og jeg tror vi skal levere et brukbart resultat alt i 2023.

— I strategien Insula NEXT, som kom på plass i fjor, legger dere stor vekt på en såkalt multilokal ledelsesmodell. Hva går denne ut på?

INSULA OPERERER MED FEM forretningsområder; Insula Norge, Insula Sve rige, Insula Finland, Insula Danmark og Hvitfisk. I fjor

— Som jeg tidligere har vært inne på, er det store for skjeller mellom de nordiske markedene. Folks preferan ser varierer. Insula legger de overordnede rammene og

bidrar med finansiering. Men detaljstyringen overlater vi til ledelsen lokalt. Da kan vi både utnytte fordelene som ligger i konserntilknytningen og den lokale forankringen og kompetansen. Det er dette vi legger i begrepet «multilokal ledelse».

— Begynner det å nærme seg nye oppkjøp?

— Det skal jeg ikke si noe om. At vi har ambisjoner om videre vekst, er ingen hem melighet. Men nå skal vi først få god lønnsomhet i det vi alt gjør. Så kan vi vurdere yt terligere oppkjøp og organisk vekst. Vi skal lære av de feilene vi har gjort, og vokse på en lønnsom måte.

— Insula opererer i alle nordiske land. Er det store forskjeller på de nærings politiske rammebetingelsene selskapet er underlagt i de forskjellige markedene?

— Ikke så mye i de næringspolitiske ram mebetingelsene. Førstehåndsomsetningen er rett nok organisert ganske forskjellig, men for selskaper

I fjor omsatte Insula Finland for ca. 800 millioner norske kroner. Produksjonen foregår i Escamar Seafood Oy i Finlands åttende største by Kuopio, som ligger ganske midt i Finland. Dette selskapet ble en del av Insula i 2017. (Foto: Insula)

som driver videreforedling og salg er rammebetingelsene mye de samme.

— Hvor er det best å drive?

— Å skille mellom de

nordiske landene er vanske lig. Men beveger vi oss ut i den store verden, kan nok rammebetingelser og næringspolitikk være utfordrende for selskaper som er vant

med forholdene i Norge og Norden. Derimot er det, som alt nevnt, store forskjeller i forbrukernes preferanser for sjømat. Det eneste fellestrek ket i Norden synes å være at

Førstehåndsprisen på torsk har skutt rett i været i år, hvilket nødvendigvis også bør reflekteres i ferdigvareprisene. Men brå prisstigninger på råfisken er aldri lett å hente igjen i markedet. Det har også Insula fått erfare. Hvert år bruker selskapet millioner på produktutvikling og markedsføring. — Vi har minst tusen forskjellige produkter i vår portefølje, forteller Holst-Dyrnes. Her noen av dem. (Foto: Insula)

alle vil ha laks og til en viss grad torsk.

— Til nå har det meste av fokuset vært rettet mot Norden. Hva med resten av verden?

— I fjor solgte vi sjømat ut av Norden for nesten 1 mil liard kroner, så vi er i gang. Men ja, vi har ambisjoner om å vokse også utenfor Norden. I Sverige, Danmark og Finland er vi innenfor EU, med de åpenbare fordeler det gir for eksport av bear beidede sjømatprodukter.

— Hvor mye «drahjelp» får dere ved å være en del av «Witzøe-universet»?

— Det hjelper å være i familie. Da kan vi ta de tøffe diskusjonene på kammerset. I mine øyne er det utelukken de positivt å tilhøre Kvervafamilien. For Insula har det vært ekstremt viktig å ha en så økonomisk sterk eier.

— Og Witzøes entusiasme er ikke sloknet?

— Det må du spørre han om. Men det virker ikke slik.

— Hva er strategien til Insula på 3-5 års sikt, og hvor skal selskapet være om ti år?

— Svaret på det første er å få lønnsomhet i det vi alt driver med. Vi ønsker vekst både på kort og lang sikt. Potensialet er der, også i Norden. Om ti år forstår vi enda bedre hva kundene ønsker. Økt forståelse for «value added» og solid innsikt i hva kundene og forbrukerne ønsker, vil være forutsetningene for videre vekst. På disse områdene jobber vi hver dag for å bli bedre. Insula driver ikke fiske og oppdrett. Dermed kan vi ha all fokus på foredling og markedsutvikling. Det er en styrke.

GENERELT ER DE NÆ

Månedens intervjuobjekt vil ikke skylde så mye på coronapandemien. Det svake økonomiske resultatet i 2020 skyldtes ikke primært dårlig drift. Rett nok falt store deler av Horeca-markedet bort, men det meste ble kompensert av økt salg i dagligvarebutikkenes fiskedisker. skulle ha fjernet eller endret?

RINGSPOLITISKE ramme betingelsene for produksjon og salg av sjømat i Norge gode, mener månedens intervjuobjekt. Dette selv om sjømatindustrien konkurre rer med en sterkt subsidiert landbrukssektor.

— Det er ingen tvil om at markedsadgangen for sjømat lider av importver net for landbruksprodukter. Myndighetene velger å prioritere jordbruket frem for sjømatnæringen. Så etterlyser jeg mer fleksible arbeidstidsordninger tilpas set sesongsvingningene i fiskeriene. Her har bearbei dingsutvalget kommet med flere gode forslag som jeg håper fiskeriministeren vil følge opp.

— Har du konkrete eksempler på lover eller forskrifter du svært gjerne

— Ikke som brenner på tunga. Mye kan sikkert gjøres for å forenkle et regelverk som kan gjøre de fleste svimle. For Insula er mer fleksible arbeidstidsbestem melser det som står øverst på ønskelisten.

— Er det stor forskjell på de næringspolitiske rammebetingelsene i de nordiske landene?

— Nei. Å drive nærings virksomhet i Norden er en god del enklere enn mange andre steder i verden.

— Alle kritiserer at så mye av fisken sendes ubearbeidet ut av Norge. Føler Insula seg rammet av kritikken?

— Nei. Vi bearbeider så mye vi kan i Norge og mer enn de fleste andre. Men vi kunne selvsagt ha gjort enda

Danmark er foreløpig det minste markedet for Insula regnet i omsetning, i fjor med et salg på ca. 700 millioner kroner. Hovedselskapet er Amanda Seafoods AS, som holder til i disse bygningene i Frederikshavn. (Foto: Insula)

slag. Sikkert kontroversielt, men definitivt et tiltak som vil gagne norsk sjømatnæring. De som produserer og selger frukt og grønt har redusert moms. Det bør vi som produ serer og selger fisk også få nyte godt av.

— Insula eier ikke fiske båter. Er det en av årsakene til at dere sliter med å tjene penger?

— Jeg har jobbet i et selskap som hadde indus trianlegg og trålere, og vi kunne ikke finansiere det ene med det andre. Fis kerne skal ha sin pris uansett hvem som eier båten. Det sagt er selvsagt råstofftil gangen viktig. Jo mer stabil og forutsigbar tilgang på fisk, jo større muligheter for å skape verdier. Men selv om vi er i skvis mellom to sterke blokker — fiskerne på den ene siden, de store og hyperprofesjonelle dagligva rekjedene på den andre, vil

mer uten de høye tollsatsene på bearbeidet sjømat i EU.

— Hva ser du som de tre-fire viktigste grepene for å øke bearbeidingen i Norge?

— Den viktigste har jeg alt nevnt; bedre markedsad gang. Det er en oppgave for myndighetene. Handelspo litikken skaper ulike konkur ransevilkår, og det liker jeg ikke. Norge er faktisk sjø matnæringens nest største marked, og her må vi konkur rere mot sterkt subsidierte produkter fra landbruket. Slik er det i mange andre marke der også, men ikke på langt nær så konkurransevridende som her hjemme.

Så skal jeg ikke bare skylde på myndighetene. Næringen må bli enda bedre til å utvikle produkter som forbrukerne vil ha. Den viktigste årsaken til at norsk sjømatindustri primært pro duserer og selger råvarer og halvfabrikata, er jo nettopp at vi ikke er dyktige nok til å produsere forbrukervennlige

produkter; til å møte konsu mentenes behov. Da er det også lettere å velge unna de produktene vi kommer med. Konsumet av bearbeidede produkter er bedre beskyttet mot sterke prissvingninger på råvarene. Det opplever vi f.eks. i Finland, der den voldsomme prisøkningen på fersk, hel laks nå sender forbruket ned.

— Du nevner rapporten fra Bearbeidingsutval get. Her lanseres i alt 32 konkrete forslag til hvordan man kan øke bear beidingen i Norge. Hvilke av disse vil du trekke frem som de viktigste?

— Som alt sagt; de forsla gene som angår arbeidslivs ordninger. Folk som kommer til Norge for å jobbe, må få lov til å jobbe når de er her. I en så sesongpreget bransje er det ekstremt viktig med fleksible løsninger på dette området. Og så har jeg sans for forslaget om å tildele industribedrifter såkalte «ut viklingskvoter». Først var jeg

skeptisk, men nå erkjenner jeg at utviklingskonsesjonene i havbruk har bidratt til mye god innovasjon. Mine gamle venner i Fiskebåt vil helt sik kert hevde at dette forslaget er dumt, men jeg er kommet til at det har mye for seg. For selskaper med anlegg i Finnmark er det dessuten ingen tvil om at ferskfisk- og levendelagringsordningene har vært gunstige. Insula hadde ikke kunnet inves tere så mye i Båtsfjord uten disse. Så ja, la industrien få utviklingskvoter for fisk. Og helt til slutt; lavere moms på sjømat er et meget godt for

— Bearbeidingsutvalget har lansert mange gode forslag. Et av de beste er momsfritak på sjømat. Og hvorfor ikke? Frukt og grønt har lenge nydt godt av redusert moms. Det bør sjømat også, argumenterer HolstDyrnes.

jeg ikke gi manglende eier skap i fiskebåter skylden for Insulas svake inntjening. Det meste handler om hva vi gjør selv. Det å eie fiskebåter og kryssubsidiere foredlingsled det er en kortsiktig strategi. Den tror jeg ikke på. Da har jeg mer tro på et forpliktende og langsiktig samarbeid, både med fiskebåteiere og oppdrettere. Det åpner for økt verdiskaping samlet sett, men er dessverre vanskelig slik førstehåndsomsetningen i Norge er organisert.

— Hvilke tanker gjør du deg om førstehåndsomset ningen av fisk og skalldyr i Norge?

— Det fremgår vel av det jeg alt har sagt. Skillet over kaikanten er altfor skarpt. Salgslagene gjør i og for seg en grei jobb ut fra sine forutsetninger, men er eid av og drevet for å favorisere fiskerne. De regulerer og kontrollerer omsetningen på

— Det kan selvsagt ha sine fordeler å eie fartøyet som kommer til kai med råstoffet. Men jeg har ledet et selskap som gjorde det, og å eie fiskebåter er ingen ”quick fix” på industriens lønnsomhetsproblemer, mener Olav Holst-Dyrnes.

en god måte, i alle fall for fiskerne. Jeg er likevel ikke blant dem som mener at all fisk må omsettes på auksjon. Faste kontrakter har også sin berettigelse.

— Lønnsomhetsundersøkelser viser at fiskeflåte og fiskeoppdrett går så det suser rent økonomisk, mens fiskeindustrien sliter med å tjene penger. Hva forklarer det store spriket i inntjening mellom sjø og land?

— Et godt spørsmål. Om det finnes et godt og enkelt svar, hadde noen kommet

med det for lengst. Jeg tror mye av forklaringen ligger i tilbudsunderskuddet. Både fiskere og oppdrettere selger en «knapphetsvare», og vet å utnytte dette. Som industri

leder er det en realitet jeg må forholde meg til. Det hjelper ikke å sutre over at andre tjener penger, men gjøre det beste ut av situasjonen for å sikre egen lønnsomhet.

Vi må la markedet fungere og spille med de kortene vi har. Over tid er det imidlertid risikabelt både for fiskerne og oppdretterne om råstoffprise ne blir så høye at foredlings leddet ikke tjener penger. Da blir det jo lite eller ingen ting igjen til produktutvikling og salg, hvilket alle vil tape på i lengden. Sjømat konkurrerer mot mange proteinkilder, kylling og kjøtt nevnt først. Dette er bransjer som satser enorme summer på produkt utvikling og markedsføring.

Jeg sier ikke at all fisken må foredles i Norge, men det må være rom for lønnsomhet også i foredlingsleddet. Hvis ikke sakner vi akterut.

— Apropos markedsfø ring; hva mener du om den måten Norges sjømatråd drives på?

— Sjømatrådet gjør en bra jobb. Jeg skulle imidlertid øn ske at de kunne bidra med litt mer støtte til enkeltaktører, og ikke bare tenke generisk. I landbruket noterer jeg at enkeltaktører får mye direkte støtte. Generisk markedsfø

ring har sine begrensninger. Forbrukerne tenker ikke bare at de skal ha sjømat. De skal ha spesifikke produkter.

— Får dere mer drahjelp fra Sjømatrådet i Norge enn i de øvrige landene dere opererer?

— Ja. I Finland tror jeg ikke engang at Sjømatrådet bruker penger. I det store og hele er jeg likevel fornøyd med den måten man jobber på. Etter min mening er det ikke tvil om at næringen har stor nytte av de pengene som forvaltes i Tromsø.

— Hva med eksportavgiften?

— Det historiske virker fornuftig. Men pengebruken må vurderes fortløpende, og i perioder med voldsomt

økende eksportinntekter — som det siste halve året — er det ekstra grunn til å vurdere nivået. I dag strømmer jo pengene inn til Sjømatrådet.

— Helt til slutt; hva ser du som de tre hovedutfordringene for norsk sjømatin dustri de neste ti årene?

— Aller først tilgangen på

— Jeg har aldri engasjert meg politisk, men det er ingen hemmelighet at jeg stemmer Høyre. Selv om Insula har hovedkontor på Leknes, bor jeg fortsatt i Ålesund og har de fleste kontordagene på Fiskehallen i Oslo der Insula har avdeling, forteller HolstDyrnes.

arbeidskraft. Som nummer to, det jeg vil kalle lokal legi timitet. Sjømatnæringen må bidra til lokal verdiskaping og lønnsomme aktiviteter både på sjø og land. En strukturutvikling i næringen som ender opp med en liten håndfull styrtrike aktører, gjerne uten lokal forank ring, vil i mine øyne være et skrekkscenario og helt ruine re næringens legitimitet. Og så kommer jeg ikke utenom markedsadgang. Det kan høres ut som en floskel, men er det ikke. Handels hindringer og tollbarrierer er — og vil nok dessverre alltid være — en av næringens hovedutfordringer.

Tilgangen på kompetent arbeidskraft er og vil fortsatt være en hovedutfordring for norsk sjømatnæring de neste ti årene, tror månedens intervjuobjekt.

Nytt flaggskip til FSV Group!

«Multi Explorer» er en kraftplugg på 27 meter, og det hittil største servicefartøyet til FSV Group AS. Båten ble overlevert i juli og døpt på Brattørkaia i Trondheim under Nor-Fishing med alltid entusiastiske Arne Hjeltnes som seremoni mester.

Mathilde Myrstad, datter til styreformann og gründer i FSV Group, Per Olav Myrstad, fikk æren av å være gudmor til det nye flaggskipet. Dåpsdagen var selvfølgelig en gledens dag for rederiet. Ansatte, styre og aksjonærene har lagt ned et betydelig arbeid og store res surser for å realisere «Multi Explorer». Daglig leder i FSV, Arild Aasmyr, benyttet også anledningen til å rette en stor takk til Mowi, som enda en gang har valgt å inngå

en langsiktig kontrakt med FSV. Mowi stiller store krav og forventer topp kvalitet, og i FSV gjør man alt for å forvalte denne tilliten på best mulig måte.

«Multi Explorer» er en av verdens mest moderne servicefartøyer for havbruks næringen, og er det første av to identiske båter FSV har fått bygget ved Sletta Verft. I FSV har man helt siden selskapet ble etablert i Molde i august 2011 hatt som mål å sette nye standar

der for miljøvennlige, trygge og effektive servicefartøyer for havbruk. Selskapet har kombinert nyvinninger innen

design og teknologi for å oppnå bedre driftsøkonomi, høyere sikkerhet og mer effektive operasjoner ute

Dåpen ble foretatt på Brattørkaia, der både daglig leder Arild Aasmyr i FSV Group (helt til høyre), og daglig leder Kåre Egil Sletta i Sletta Verft (nest til høyre) holdt tale. Mathilde Myrstad, datter til Per Olav Myrstad, er gudmor til «Multi Explorer» og Ola Longva er kaptein om bord. (Foto: Thv Tande)

FSV Group AS går så det suser. I fjor nådde selskapet nesten 250 millioner kroner i omsetning. Her det foreløpig siste skipet i flåten, som ble døpt i Trondheim under fiskerimessa — kraftpluggen «Multi Explorer». (Foto: FSV Group)

på oppdrettsanleggene. Dekksutstyret om bord er designet for å håndtere store krefter på en sikker måte for mannskap og fartøy, og ikke minst for å ivareta fiske velferden.

For å nå myndighetenes

mål om lavutslippsamfun net må klimagassutslippene kraftig ned, også fra norsk sjøfart. Alle som lever av havet må gjøre det de kan for å ta vare på det, og invester inger i miljøteknologi er et viktig steg i så måte.

Dette er FSV Group

FSV Group AS ble etablert i Molde i 2011 for å tilby havbruksnæringen frakte- og logistikktjenester, og har siden hatt en meget positiv utvikling. Det fremgår av tabell 1. Omsetningen har økt fra 13 millioner i 2013 til nesten 250 millioner i fjor. Antall ansatte er 180, hvorav 170 job ber på båtene.

FSV Group er leverandør av et bredt spekter av servi cetjenester til havbruk. Dette inkluderer blant annet frakteog slepeoppdrag, inspeksjoner av fortøyningssystemer og tilhørende rapportering, vedlikehold av sjøanlegg og infrastruktur, slep og relokalisering av produksjonsutstyr som flytekrager og fôrflåter samt dykkeoppdrag.

Krevende jobber forutsetter funksjonelt og operativt ut styr. FSV Group har en svært godt utstyrt flåte bestående av 15 frakte- og servicefartøy fra 15 til 27 meter, fjernstyr te mini ubåter (ROV) for kompliserte inspeksjoner på dypt vann og utstyr for dykkeoperasjoner. FSV har en solid blanding av oppdrettskompetanse og maritim erfaring om bord i sine fartøy.

Leif Arne Langøy og hans familie er største aksjonær i FSV Group AS med en eierandel på 33,46 prosent. Kjetil Holta eier 32,77 prosent gjennom holdingselskapet Holta Invest AS, Sven Erik Lie med familie 17,3 prosent gjen nom selskapet Pexmar AS og Endre Nisja 10,8 prosent gjennom Nisja Fish AS.

Navnet «Multi Explorer» er ikke tilfeldig valgt. Familie navnet er som vanlig «Multi», og forteller at dette er et mul tiverktøy. «Explorer» betyr å utforske, og FSV utforsker stadig nye muligheter ved å ta i bruk ny teknologi. Diesel

Leif Arne Langøy har vært en sentral mann bak etableringen og utviklingen til FSV Group AS. Han er fremdeles største aksjonær. Langøy har en rekke styreverv, og er blant annet styreleder i Aker Solutions ASA, Sparebanken Møre og Molde Fotball AS. Han er ganske sikkert en god mann å ha med på laget. (Foto: Thv Tande)

To fornøyde styreledere — Per Olav Myrstad (t.v.) i FSV Group AS og Lars Liabø i Sletta Verft AS. Begge hadde bare godord å si om det nye fartøyet. (Foto: Thv Tande)

FSV Group AS har kontor i Molde og driver en hel flåte av arbeidsbåter for havbruk. Alle har en meget karakteristisk skarp grønnfarge. Ingen behøver dermed å være i tvil om hvilket rederi fartøyene tilhører. (Foto: FSV Group)

«Multi Explorer» ble overlevert i juli og hadde vært i drift en måneds tid før dåpen. Her båten i et artig fugleperspektiv i jobb utenfor Frøya. (Foto: FSV Group)

elektrisk fremdrift og store batteripakker på til sammen 360 kWh, reduserer det år lige CO2-utslippet med 300 tonn per fartøy. Det tilsva rer utslippene fra 160 biler med en årlig kjørelengde på 15.000 kilometer. I tillegg gir det økonomiske fordeler gjennom redusert forbruk av fuel. Det er også mer å hente. I diesel-elektriske fartøy kan batterier avlaste generatorene ved å ta unna effekttoppene, slik at gene ratorene kan gå med mer optimal belastning. Det redu serer behovet for vedlikehold og gir lavere driftskostnader.

«Multi Explorer» er det 15. fartøyet til FSV, og selska pet har ytterligere syv nye i bestilling. «Multi Explorer» er det største fartøyet til nå og kan trygt kalles rederiets

flaggskip. Skipet er desig net i et samarbeid mellom rederiet og Solstrand Tra ding. Solstrand har vært en nær samarbeidspartner siden FSV ble etablert, og understreker den lokale forankringen. 80 prosent av leveransene til båten kom mer fra Mørekysten og den fantastiske maritime klyngen som finnes der.

Under dåpen rettet også Aasmyr en stor takk til Sletta Verft for solid arbeid og gode dialoger gjennom hele byg geperioden. Verftet har vært løsningsorientert og bidratt til å løse alle utfordringer.

— FSV har som visjon å være en ledende service og logistikkleverandør til havbruksnæringen. Det er en krevende ambisjon og

vi er ydmyke overfor opp gaven. For å realisere vår visjon trenger vi ansatte med kompetanse, eiere som er villige til å satse og riktig og moderne utstyr. Dertil må vi utvikle oss og bli litt bedre for hver dag som går. Det som var godt nok i går, er ikke godt nok i morgen, avsluttet Arild Aasmyr i sin tale under dåpen.

Tabell 1: Økonomiske nøkkeltall for FSV Group AS * i tusen kroner, 2013-2021.

142.921

1.609 5.617 47.971

2.886

13.456

98.088 133.628 811.942

*

og

HAVPANELET

ønsker mer bruk av havet

Havet har mange ansikter, og kan også være både stort og krevende å ha med og gjøre. Men det rommer også skatter, noe regnbuen på dette bildet minner om, og som Det internasjonale havpanelet også legger vekt på.

Det internasjonale havpanelet har vært i sving en stund uten at alle nødvendigvis har oversikt over hva de gjør. Leder Jonas Gahr Støre bør ha oversikt, men den fremste eksper ten i Norge på dette initiativet må være Peter M. Haugan, som nettopp leder Havpanelets ekspertgruppe. Han tror også vi er tjent med at andre lærer av oss.

Kan Det internasjonale havpanelet bli for norsk? Den helt klart norske lederen av Havpanelets ekspertgruppe, Peter M. Haugan, kan ikke se at det er et problem — selv om panelet er stiftet av Erna Solberg og i dag ledes av statsmi nister Jonas Gahr Støre.

— Norge er et såpass aktivt havland at det ikke er så rart med våre sen trale posisjoner. Og ekspertgruppen jeg leder er veldig internasjonal. Vi har bevisst vært forsiktige med ikke å bruke for mange norske eksperter, svarer Haugan. Blant svært mange roller og kvalifikasjoner er oseanografi-professo ren fra Bergen utvilsomt også ekspert på organet som formelt bærer navnet «Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi». Han er også rett person til å forklare hva dette panelet egentlig er — og hva det ikke er.

— Det er mange som feilaktig om taler det som FNs Havpanel, og det er det ikke. Havpanelet er ikke opprettet av FN, men etter et initiativ fra den norske statsministeren, som inviterte statsle dere fra opprinnelig 14 land medregnet Norge. Nå er det blitt 17. Invitasjonen gikk på å utvikle en felles havpolitikk man kunne bli enig om, og hente inn

kunnskap for å lage denne politikken.

Det dreier seg først og fremst om å gjennomføre politikken i egne havområ der. Alle har forpliktet seg til bærekraft i havforvaltningen i hundre prosent av egne arealer innen 2025, slår Haugan fast.

Fem satsingsområder

Å forklare hva han selv sysler med, krever også sitt. Hovedarbeidsgiver er Havforskningsinstituttet der han er pro

Peter Haugan er universitetsprofessor, HIforsker og for tiden rådgiver for det norske Utenriksdepartementet. Men i denne saken uttaler han seg som leder for ekspertgruppen i Det internasjonale havpanelet.

Bigeye-scad, eller brilleøyet scad, er en oseanisk fisk som finnes i tropiske regioner over hele kloden, her i det vestlige Stillehavet. Slike store stimer er tegn på et sunt og velfungerende hav, som er det første satsingsområdet til Havpanelet.

gramleder for Global utvikling. Samtidig blir han for tiden lånt ut til Utenriksde partementet som rådgiver, og har frem deles en fot inne i Universitetet i Bergen der han er professor i oseanografi ved Geofysisk institutt. Vi er mest interessert i det han gjør for Havpanelet, der han ikke er ansatt, men har et verv. Der er det også en «kobling» til FN.

— Kanskje er det litt forvirrende at FNs spesialutsending for hav har vært med hele tiden. Han løfter jo politik ken vår inn til FN — f.eks. under FNs havkonferanse i juni. For at andre skal gjøre det samme som Havpanel landene har sagt de skal gjøre, forklarer ekspertgruppelederen. Han legger til at medlemslandene nå nærmer seg 50 prosent av verdens kystlinjer og økono misk soner.

— Vi er en blanding av utviklingsland og ganske avanserte havland. Dersom vi er enige om hva som er god politikk, kan vel det også gjelde andre.

— Hva er hovedretningen i denne politikken?

— Vi har lett etter ting som det er mulig å gjøre, som kan være bra for de fleste og har blinket ut fem områder å jobbe med. Det første er havets helse, altså å sikre at havet har et velfunger ende økosystem. Det andre kan vi kalle

næringsvirksomhet. Videre er vi opptatt av at man skal opparbeide og ikke minst dele kunnskap, slik som Norge i stor grad gjør f.eks. i forbindelse med forvalt ningsplaner. Så har vi to ting til som det krever sitt å få til. Det ene dreier seg om

å finansiere den bærekraftige havvirk somheten, det andre å utvikle en politikk for rettferdig fordeling og tilgang til ressurser. Dette går ikke først og fremst på fordeling av fiskekvoter mellom Norge, Island, Russland og EU. Vel så

Det aller første Havpanelet avbildet i forbindelse med etableringen i 2018. Norske Erna Solberg — daværende statsminister — tok initiativet og sto sentralt.

sentralt står utviklingslandenes tilgang til ressurser, og at profitten i dag gjerne tilfaller andre enn dem som bor i disse områdene, svarer Haugan. I alle disse fem områdene er det politikk man er blitt enige om, i tillegg til at ekspertgruppen har kommet med forslag til tiltak man ikke har forpliktet seg til.

Jakter på forskning

På hjemmesiden til Havpanelet er over 90 eksperter eller forskere presentert med bilde og navn. Samtidig oppgir man at i alt 250 forskere fra 48 land har bidratt til havpanelet. I tillegg kommer et nesten like stort nettverk av rådgivere.

— Setter ekspertgruppen i gang egen forskning, tar den initiativ til eller går det mer på å hente annen forskning man mener er viktig for å

Under FAOs internasjonale symposium om bærekraft i fiskeriene i november 2019 i Roma, arrangerte Havpanelet et seminar om fremtidens matproduksjon. Her snakker Melanie Siggs, direktør for Aquaculture Alliance and Global Seafood Assurances under dette møtet med Norges fiskeriminister Harald Tom Nesvik på første benk. (Foto: FAO/Pier Paolo Cito)

forstå det som skjer i havet og hva man bør gjøre?

— Mest det siste, dvs. vurdering av eksisterende forskningskunnskap. De temaene vi har satt i gang rapporter på, er blitt definert sammen med politikerne. Når det er sagt, har dette blitt gjennom ført på en uavhengig måte, og det man har gjort har blitt vurdert av fagfeller. Vi har også hentet inn eksperter utover det man forbinder med havforskere, som f.eks. eksperter på finans. Når vi nå har lagd rapport om kyst- og hav turisme, har vi fått bidrag og forslag fra folk som jobber i undervisnings og forskningsinstitusjoner på dette feltet og delvis også i næringen. Spørsmålet blir jo hvordan man skal få til turisme man tjener penger på, uten samtidig å øde legge strendene man lokker turistene til. Det er jo en opplagt målsetning, men noe annet å få til. Kunnskap og erfarin ger rundt dette og lignende spørsmål er delt i rapporten. Slike rapporter blir ikke politikk, men likevel en viktig del av panelets aktivitet.

— Går dere også inn i kampen om hav- og kystareal mellom ulike interessenter og næringer?

— Ja. Vi har lagd en såkalt guide til bærekraftig havplanlegging. Dette er et produkt på grensen mellom politikk og fag. Vi går ikke veldig i detaljer, men viser prinsipper for hvordan man kan gå frem hvis man vil forvalte et område.

Norge skal være best på hav, mener tidligere statsminister Erna Solberg, og etableringen av Havpanelet er åpenbart et ledd i dette. Peter Haugan mener også at Norge på flere områder faktisk er i front. (Foto: SMK)

Mexico, som er med i panelet, har ikke hatt systematisk havforvaltning som vi har i Norge. De er blitt veldig inspirert og har satt i gang prosesser med ulike departementer og direktorater for å få gjort dette helhetlig. Slike fremgangs

måter må tilpasses hvert land, men et felles kunnskapsgrunnlag for de ulike interessentene er basalt. Mexico har nå fått etablert et system som begynner å virke, svarer Haugan. Mexico er med i klubben som har kystlinje både mot Stil lehavet og Atlanterhavet (Mexicogolfen) og kommer på trettende plass når CIA rangerer verdens kystlinjer.

Kunnskapsdeling er nøkkelen Haugan viser til en lignende prosess i India, som ikke er med i Havpanelet, men som ønsker å innføre prinsipper om deling av data for sine kystsoner, og gjerne vil lære av Norge.

— Det er en del ting som kanskje er opplagt i Norge, som høringer, offentlige utredninger og åpne datakilder. Det er det ikke alle som har. Om næringen skal gå inn i land der det er rotete systemer, blir det ikke noen næringsvirksomhet. Når man sier at man har forpliktet seg til bærekraftig forvaltning av hele arealet innen 2025, innebærer det at man har en planleggingsprosess som minner om det vi gjør med helhetlig havforvalt ningsplan i Norge.

— Men hvis de andre ligger etter, betyr det at Norge mest blir et fyrtårn som ikke har så mye å lære selv?

Enighet om kunnskapsgrunnlaget er avgjørende for at man skal kunne gå sammen for et sunnere hav og en god bruk av dette. Forskning står da sentralt. Det er viktig at alle har den samme virkelighetsoppfatningen. Her fra et makrelltokt i regi av Havforskningsinstituttet i Bergen. (Foto: HI)

— Akkurat når det gjelder helhetlig havforvaltning, ligger vi langt fremme. Det har vi jo hatt i mange år. Så kan

Havpanelet ønsker mer og bedre utnyttelse av havet enten det er i Finnmark eller som her under notfiske etter blekksprut i Vietnam. Målsettingen er helt enkelt at havet skal brukes mer.

man spørre: Hva er bærekraft? Vi tenkte ikke så mye på bærekraft da vi begynte med havforvaltningsplaner for 20 år siden. Og er alle valgene man har gjort om å tildele arealer til petroleum versus fiskeri og naturbevaring, bærekraftige? Jeg vet ikke. Men jeg tror vi kan si vi har gode prosesser der det faglige ligger i bunn før de politiske prioriteringene kommer på toppen. Dette gjelder også i fiskeriforhandlingene med Russland og andre land. Det er utrolig viktig at vi er enige på forskernivå, at ikke russerne sitter med ett bestandsestimat og vi et annet. Slik er det dessverre mange steder i verden.

— Dere ser på all aktivitet i, på og rundt havet. Hvordan vil du vurdere miljøpåvirkningen fra fiskeri og hav bruk i det store bildet?

— I noen områder med hard beskat ning er fiskeriene den største belast ningen på miljøet. Så har vi blitt klar over omfanget av tapte fiskeredskaper, både plast og annet. Det er ikke så lite, noe næringen etter hvert er klar over. Når det gjelder havbruk, blir det mer lokalt. Men langs kysten kan oppdrett være en forholdsvis stor belastning sammenlignet med andre aktiviteter. Å

få næringene til å velge bærekraftige løsninger er også en del av bærekraftig havforvaltning.

— Havpanelet slutter seg til tanken om beskyttede områder eller reservater som en del av havforvaltningen?

— Det stemmer. Panelet har gitt sin tilslutning til at 30 prosent av verdens havene bør vernes. Ikke nødvendigvis av arealet til hvert enkelt land. Samti dig kan det bli litt slagordmessig med målsetninger som 30 prosent i 2030. Uansett mener panelet, at godt definerte havområder vernet på rett måte både er positivt for miljøet og for næringsvirk somhet. Vi trenger områder der det ikke bare er forbud mot forurensning, men også fiske og annen aktivitet for å lage oppvekstområder. Vi trenger å la være å knuse korallrevene og fjerne all taren, samt en balanse mellom verneområder og områder for næringsvirksomhet.

— Har vi egentlig fullt ut vernede områder i Norge?

— Det blir et politisk spørsmål, men jeg vil si det slik: Nei, det har vi ikke. Så har vi områder som for alle praktiske for mål er vernet. Vi har dyphav og områder med forbud mot tråling der det i reali teten ikke skjer noe i dag. Men disse

områdene er ikke vernet, og følgelig er det ikke forbudt med annen skadelig aktivitet. Nå har man lansert en lovend ring som tilsier at det blir mulig å verne også utenfor 12 nautiske mil. Vi får se hva dette fører til i praksis, uten at jeg ser noe presserende behov. Men det er positivt med muligheten til å verne i tide.

Havet til for å brukes Havpanelets formål er uansett ikke å spre vern og vernetanker.

— Er forståelsen i Havpanelet at havet først og fremst er en mulighet, eller ser man aller mest at det er noe som bør beskyttes mot menneskene og få være i fred?

— Panelets hovedbudskap er at det er muligheter for mer bruk av havet. Det gjelder mer matproduksjon, mer ener giproduksjon og selvfølgelig transport og andre ting. Vi peker på at vi kan få noe mer matproduksjon fra fiskeriene ved å forvalte ressursene skikkelig og unngå overfiske og utnytte det vi får opp på en bedre måte. Vi må fortsette med oppdrett av fisk, men ser det største potensialet innen akvakultur i skalldyr og

Året store havhendelse var FNs havkonferanse i Lisboa i Portugal i månedsskiftet juni-juli. Havpanelet tok naturlig nok del, slik at FN kan knytte seg til Havpanelets aktiviteter og målsettinger. Lisboa-konferansen ble arrangert av Portugal og Kenya sammen.

ulike planter. Får vi dette til, vil vi få mye mer mat fra havet enn i dag. Følgelig blir det mindre press på landjorda, og vi får redusert karbonutslippet fra matproduk sjonen. Tilnærmingen er bruk av havet.

Vern: ja, men vern fordi det gjør nytte for seg, også for de havbaserte næringene.

— I hvilken grad blir mesopelagiske arter og høsting nedover i verdi kjeden en del av løsningen?

— Vi har sagt veldig lite spesifikt om mesopelagisk høsting. Det er nevnt som en mulig ressurs, men usikkerheten er fremdeles stor.

— Havpanelet har utvilsomt globale ambisjoner. Hvordan kan man få til samling om en global ut vikling med så stor uenighet mellom nasjoner og grupperinger som vi opplever i dag?

— Det er et veldig godt spørsmål. Panelet har for så vidt sett på hvordan corona har påvirket ting, men vi har jo ikke rukket å skrive noe om geopolitikken og situasjonen nå. Utviklingen gjør at ar beidet i FN organene og på mellomstatlig nivå blir veldig vanskelig, og det blir mer enn noe annet en trussel mot havfor valtningen. Havet er jo i så stor grad noe felles, og vi har også de internasjonale havområdene, som vi ennå ikke har snakket så mye om. Men ødelegger man de internasjonale havområdene, ødele gger man de nasjonale og.

— Dere har like fullt tro på at det går an å nå frem til enkeltland og enkeltaktører?

— Ja, men vi klarer ikke å tvinge noen. Derfor er det så viktig at vi klarer å nå frem med forslag som både er kunnskapsbaserte, men også frem står som attraktive, slik at det blir en vinn vinn løsning. Hvis man lager en regulering, legger til rette og får til finan sieringsordninger eller statsgarantier, vil man få en bærekraftig næring som kan tjene penger. Det dreier seg mer om å lete etter gode løsninger enn å forhandle noen til å mene noe annet enn de egentlig gjør.

Bak skyene er himmelen mørkeblå!

Hva som befinner seg bak laksenæringens skyer, er ikke så godt å

si. Henning Lund i Pareto Securities ser nesten bare muligheter. Politikerne avgjør om næringen skal få lov til å utnytte dem eller ikke.

Pareto Securities AS er meglerhuset til Pareto-konsernet og har ca. 350 ansatte. I fjor omsatte selskapet for vel 3,6 milliarder kroner og satt igjen med 1,3 milliarder før skatt. Henning Lund har jobbet i Pareto de siste ti årene, og som sjømatanalytiker og rådgiver i snart 25 år. (Foto: Thv Tande)

Strukturprosessen i sjømatnæringen vil fortsette. Næringens aktører bør være godt fornøyd med rammebetingelsen for å drive fiske og oppdrett i Norge, og fortsatt liker mange media å ha fokus på antibiotika og andre giftstoffer i laksen. Prisen på matfisktillatelser vil fortsette å stige, nå opp mot 250 millioner kroner per standard tillatelse. På 20-30 års sikt vil offshore matfiskoppdrett bli en vinner. Den landbaserte produksjonen vil skje nærmere markedet og det kommer neppe påbud om å legge om til lukket produksjon i sjø. 2022 blir tidenes jubelår for lakseoppdrett. Produksjonskostnadene øker kanskje med 4-5 kroner per kilo, salgsprisen med 25! Skyene i horisonten er kostnader, lus og sykdommer. Men bak er himmelen mørkeblå.

Vi har møtt Pareto Securities Henning Lund.

Henning Lund (57) er utdan net siviløkonom fra BI. Så var han fenrik i Sjøforsvaret før han jobbet i åtte år med strategi og markedsanaly ser i selskapet Feedback Research i Oslo. Deretter, fra 1999, jobbet han som ak

sjeanalytiker i DNB Markets, blant annet med anlyser av Pan Fish. Fra DNB Markets gikk turen til et par islandske banker, før han i 2012 ble an satt i Pareto Securities. Etter fem år som aksjeanalytiker, hoppet han i 2017 over til

De aller siste årene har Henning Lund jobbet mye med landbaserte matfiskselskaper. Et av dem er Salmon Evolution AS, som ble børsnotert 18. september 2020. Da var kursen kr. 7,50. I dag er den noe over 8 kroner. På det høyeste har den vært over 11 kroner.

investment banking eller det som gjerne kalles «corporate finance» — også det i Pareto Securities. For lesere som ikke er så godt inne i bransje terminologien; aksjeanalyti kere studerer ulike selskaper og gir kundene råd om hvilke aksjer det kan lønne seg å kjøpe, og hvilke man bør selge eller holde seg unna. Henning Lund hadde blant annet de børsnoterte sjømatselskapene som sitt spesialfelt. Som analytiker jobber man altså med å rådgi investorer, i «investment banking» er oppgaven å gi råd til ledelsen i de ulike selskapene i forbindelse med finansiering, emmisjoner og børsnotering, samt kjøp og salg av virksomheter.

— Gir du også råd om stra tegivalg?

— Ja, og det er selvsagt viktig å forstå og kjenne selskapenes strategier når man skal gi anbefalinger om eventuelle oppkjøp eller fu sjoner. Pareto Securities har tre personer som kun jobber med investment banking

mot sjømat — Simon Togba, Birgitte Svendsen og under tegnede. Vi har også aksjea nalytikere som konsentrerer seg om sjømatselskaper, med Carl-Emil Kjølås Johan nessen i spissen.

— Kundene ringer deg, eller du ringer dem?

— Begge deler. Etter å ha

jobbet med sjømat og finans i snart 25 år kjenner jeg mange, særlig i de selskape ne som er børsnotert. Det er ingen hemmelighet at mange av de transaksjonene Pareto har gitt råd om, dreier seg om kjøp og salg av selskaper innen laks og oppdrett. I den senere tid gjelder det særlig selskaper innen landbasert matfiskoppdrett som Sal mon Evolution og Proximar Seafood.

— Bare børsnoterte?

— Nei, nei. Vi jobber på bred front, og har hatt opp drag for brønnbåtelskaper og utstyrsleverandører. Kort sagt for hele verdikjeden, forteller Lund, og fortsetter:

— I 2012 fikk Pareto Securities anledning til å overta aksjemajoriteten i North Atantic Seafood Forum (NASF), og noe senere ble jeg styreleder i selskapet. NASF er sjømatnæringens fremste møteplass — en konferanse som hvert år samler toppledere fra hele verden i Bergen. Vi er strå lende fornøyde med deltakel sen — aldri helt fornøyd med programmet og den faglige biten. Den jobber vi kontinu erlig med å videreutvikle. I

NASF-konferansen i Bergen er en fantastisk møteplass for sjømatledere fra hele verden. Et av høydepunktene var i 2018, da styrelederen i kinesiske Alibaba Group, Michael Evans, var foredragsholder. Kona kommer fra Bergen, må vite! Han kunne ikke love absolutt alt, men ikke så langt unna for sjømataktører som passerte gjennom nåløyet til Alibaba. (Foto: Thv Tande)

Henning Lunds skylder ikke på politikerne, verken de som styrer i dag eller de som var foran. Den lave inntjeningen i fiskeindustrien skyldes ikke dårlige rammebetingelser. Her fra den store GATH-konferansen i Ålesund i begunnelsen av september. De tre til høyre har alle vært — eller er — fiskeriministre. (Foto: Thv Tande)

dag har Kjølås Johannessen overtatt som styreleder, men jeg er fortsatt med i styret.

— Hvordan vil du karakterisere den økonomiske utviklingen for norsk sjømat næring de siste ti årene?

— Det behøver man ikke være aksjeanalytiker eller jobbe i Pareto Securites for å svare på; den har vært aldeles fantastisk. Det er kortversjonen. Men så vil svaret avhenge av hvor i verdikjeden man befinner seg. Alt er ikke like fantastisk. Fiske og fiskeoppdrett, eller det vi gjerne kaller opp strøms aktiviteter, har aldri gjort det bedre. Lønnsom heten de senere årene har vært formidabel. Nedstrøms, dvs. innen foredling og salg, har man ikke like god grunn til å juble. Men også her har nok de fleste gjort det bedre enn før.

— Noen vi si at denne utviklingen har skjedd på tross av næringspolitiske rammebetingelser og sjømatpolitikk. Hva sier du?

— Et godt spørsmål. En av årsakene til den strålende utviklingen er at næringens

aktører aldri blir fornøyde. De vil alltid videre. Men at de stadig utfordrer politikerne og etterlyser bedre rammebe tingelser, betyr jo ikke at den fiskeripolitikken som føres i Norge er dårligere enn andre steder i verden. Tvert om vil jeg påstå at myndighetene har støttet opp om produk sjonen og verdiskapingen i sjømatnæringen på en god og bærekraftig måte, og på en måte som har sikret arbeidsplasser og bosetting i mange utsatte fiskerikom muner. Sagt på en annen måte; Norge hadde ikke vært verdens fremste sjømatna sjon om rammebetingelsene ikke var til å leve med. Vi ligger helt i front på de fleste områder; ressursforvaltning, forskning og utvikling, tekno logi og tilgang på risikoka pital. For å holde meg til det området jeg kjenner best, vil jeg påstå at børs og inves tormiljøet i Norge behersker sjømatnæringen bedre enn noen andre.

— Hva med skattepolitikk og arbeidslivsordninger?

— Skattepolitikken blir heftig diskutert. Vi må passe

på at ikke skattlegging gir konkurranseulemper eller begrenser vekst og utvikling. Det er selvsagt heller ikke bra at man skattelegger uten landske eiere annerledes enn norske, men det gjelder jo for alle næringer. — Er det mer utenlandsk eierskap i sjømatnæringen enn i andre bransjer?

— Det vet jeg ikke. Jeg vil tro at svaret er nei.

— Når man beveger seg i finans- og analytikerkret ser får man fort inntrykk av at det aller meste i norsk sjømatnæring dreier seg om oppdrett. Hvorfor er det slik?

— Det gjelder vel ikke bare i finansmiljøet? Riksmedia

Sjømatselskapene har strømmet til Oslo Børs de siste 2-3 årene. I dag er det over 30 av dem. Til sammen har de en børsverdi på rundt 350 milliarder kroner. Oslo har lenge vært verdens sjømathovedstad — i alle fall den finansielle.

bruker mye mer spalteplass og mikrofontid på lakse oppdrett enn på tradisjonelt fiskeri. Forklaringen er enkel. Oppdrettsfisken står i dag for ca. 75 prosent av den totale eksportverdien av sjømat, og ni av de ti største sjø matselskapene i Norge har laksen som hovedprodukt. Det er også her inntjeningen er best. På Oslo Børs er det havbruksselsskapene som dominerer og tiltrekker seg mest oppmerksomhet.

— Du bor i Oslo, og har jobbet med sjømat i mange år. På hvilken måte vil du si at næringens omdømme har endret seg?

— Det mest dekkende ordet er dramatisk. På slut ten av 1990-tallet var det knapt noen av mine venner som forsto hvorfor jeg ville jobbe med sjømatselskaper. I dag er kunnskapene om og interessen for næringen på en helt annen planet. Folk vet mye mer. Samtidig vil jeg hevde at interessen ikke dreier seg så mye om

Måsøval AS har slått seg opp som sjømatselskap. På ti år er omsetning økt fra 300 millioner til nesten 1,1 milliard. I fjor overtok man først Pure Farming AS og deretter Vartdal-Gruppen, med fire matfiskkonsesjoner og et slakteri (bildet). Måsøval ble børsnotert i juni i fjor. (Foto: Måsøval)

fremtidig næringsutvikling og hva vi skal leve av når oljen og gassen tar slutt. Nei, den dreier seg om lus, formues skatt og antibiotika — om alt det som skaper oppslag og konflikter. Saken er tragisk nok den, at mange folk —

særlig på Østlandet — fort satt tror at oppdrettslaksen er full av antibiotika og giftstof fer. At slike vrangforstillinger fortsatt lever forteller meg at noen i næringen har gort en alt for dårlig jobb.

— Hva vil du si om den

behandlingen og omtalen sjømatnæringen får i riks media?

— Noen få er veldig flinke. Flertallet er skuffende dårlig, og har fokus feil sted.

— Stadig flere mener i dag at strukturutviklingen

Den store hendelsen i år er SalMars kjøp av NTS og Norway Royal Salmon. Dermed skiftet et stort antall matfiskkonsesjoner eier. Med på kjøpet av sistnevnte selskap fulgte også Nrs Farmings store smoltanlegg i Dåfjord. (Foto: Nrs Farming AS)

i flåteleddet har gått langt nok. Det er også de som hevder at det er strukturert mer enn nok i oppdretts næringen. Hva sier du? — Igjen et godt, men vanske lig spørsmål. Det er uomtvis telig en del stordriftsfordeler i alle ledd av verdikjeden. Dersom sjømatnæringens aktører skal møte den stadig mer krevende internasjonale konkurransen må de få lov til å effektivisere driften og redusere enhetskostnadene. Samtidig vil det ofte være en fordel, særlig i oppdretts næringen, å ha kontroll over produksjonen i store geografiske områder. Da er det lettere å drive bærekraftig, f.eks. ved å sette ut fisk og brakklegge områder samtidig. Også dette taler for at det lønner seg å konsoli

dere og strukturere. Det man risikerer å miste, er mange av dem som har vært med på å løfte næringen; folk med engasjement, pågangsmot, arbeidsvilje og kompetanse. Slike finnes det aldri for mange av. Likevel tror jeg utviklingen i oppdrettsnærin gen kommer til å fortsette i samme spor som til nå. Det blir færre og større aktører, både på sjø og land. — Gjelder det også i fiskeflåten og industrien?

— Det vet jeg ikke. Utfordringen blir å opti malisere bærekraftig drift og produksjon. Om det forutsetter færre båter og mottaksanlegg, vil utvik lingen gå den veien også i den tradisjonelle delen av næringen.

— Hva har skjedd av

strukturering i norsk opp drett de siste fem årene?

— Listen er ikke så lang som mange kanskje tror. I 2017 og 2018 skjedde ingen ting. Holder vi oss til matfis koppdrett av laks og ørret, betalte Mowi 790 millioner koner for de fire matfiskkon sesjonene til K Strømmen Lakseoppdrett i juli 2019. I september samme år solgte NRS ASA all sin virksomhet i Hordaland og Rogaland, nærmere bestemt seks matfiskkonsesjoner i Bømlo og Karmøy. Salgssummen var vel 1,2 milliarder kroner, og kjøpere var Lingalaks AS, Tombre Fiskeanlegg AS og Eidesvik Laks AS.

Et drøyt år senere, i desember 2020, overtok Eide Fjordbruk forskningskonse sjonen til Norsk Marin Fisk i

Nordfjord for 126 millioner. Det var alt av transaksjoner dette året. Så, i februar i fjor, kjøpte Nordlaks Oppdrett selskapene Hydra Salmon II og Hydra Pioner, som hadde tilsagn om fire utviklingstil latelser for et semilukket oppdrettskonsept. I april i fjor overtok Måsøval AS selska pet Pure Farming AS, eid av Pure Norwegian Seafood AS, og i juni 2021 kom meldingen om fusjonene mellom Salmo Nor og Midt Norsk Havbruk. Omtrent samtidig kjøpte SalMar 51 prosent av Nekton Havbruk AS på Smøla, med én visningskonsesjon og én grønn C-konsesjon. Halvan nen måned senere sikret Sal Mar seg også 45 prosent av aksjene i Refnes Laks AS for 665 millioner, et selskap med fem tillatelser for produksjon

«Sjømatgjengen» i Pareto Securities, som holder hus i Dronning Mauds gate 3 i Oslo. Fra venstre Birgitte Svendsen, Carl-Emil Kjølås Johannessen, Henning Lund og Simon Togba. (Foto: Pareto Securities)

av laks. I november i fjor var Måsøval igjen på farten, og overtok 100 prosent av ak sjene i de fire matfisktillatel sene til Vartdal Gruppen. Og så, i mai i år, kom meldingen om at SalMar ASA hadde vunnet budkrigen om Salmo Nor og NRS. Med det skiftet godt over 50 matfisktillatelser eier. Noen selskaper har med andre ord slått seg sammen, men fortsatt er det over 100 selskaper i Norge som driver matfiskoppdrett av laks.

— Hva kan du si om prisene på matfiskkonsesjoner i denne perioden?

— De har vært jevnt stigende, og trenden vil fort sette i årene som kommer. Det er jeg ganske sikker på. Prisen på standard matfisktil latelser har for lengst passert 200 millioner kroner.

— Oppdrettsnæringen i Trøndelag har vært gjen nom en voldsom strukturering. Hva er forklaringen?

— Det tror jeg er rent tilfeldig. Det lokale engasje mentet er jo vel så sterkt i Trøndelag som ellers langs kysten.

— Hva skjer på Vestlan det og nordpå?

— Jeg tror ikke struktu reringen vil bli like sterk der. Men særlig på Vestlandet er det mange selskaper som i alle fall vil tjene på å samar beide mer. Å gi seg til å spå eller spekulere om kjøp og salg er egentlig nyttesløst. Det er så mange forhold som skal klaffe, at det blir ren gjet ting. I Pareto har vi selvsagt noen tanker, men de behol der vi for oss selv.

— Sett fra ditt ståsted; hvilke av de 10 største oppdrettsselskapene i

Norge vil komme best ut av å fusjonere. Og hvilke hører dårligst sammen?

— Det kommer an på hva man er ute etter å optimalise re. Hvis man ønsker optimal drift bør man slå sammen selskaper som opererer i samme geografiske område. Dersom man ønsker diversi fiering vil det ofte være andre selskaper som bør fusjonere.

— Hvilke av selskapene Lerøy, Mowi og SalMar passer best sammen?

— Det har jeg ikke tenkt å svare på.

— Så la meg spørre på en annen måte; hvem

av dem passer dårligst sammen?

— Godt forsøk! La meg si det slik: Dette er i alle fall problemstillinger vi hele tiden har i tankene.

— Hvor mange av de ti største oppdrettsselskapene i Norge vil fortsatt eksistere om ti år? — Ikke ti, men heller ikke bare ett!

— Vil konkurransemyn dighetene akseptere at Mowi, SalMar og Lerøy slår seg sammen?

— Det tviler jeg på. Ver ken i Norge eller EU vil man nok godta en slik fusjon.

— Hvem har råd til å kjøpe Mowi?

— Færre og færre. Sam tidig er Mowi nå blitt en så stor aktør i protein markedet at selskapet er attraktivt selv for de aller største globale virksomhetene. 100 milliarder kroner er mye penger, men det er mange selskaper som kan overta Mowi uten en gang å nærme seg bunnen av lommeboka, ikke minst i Asia.

— Så om Mowi blir solgt er det mest sannsynlig ut av landet?

— Vel, utlendinger eier jo allerede 70 80 prosent av

I midten av oktober skal den tredje auksjonen av produksjonskapasitet for matfisk avholdes. Henning Lund stikker hodet frem, og tipper at snittprisen vil bli 275.000 kroner per tonn i MTB. Vi tror han treffer ganske godt. Her et bilde fra en av lokalitetene til Mowi ASA.

(Foto: Mowi)

Kunnskapene om norsk havbruksnæring er nærmest på en annen planet i dag enn da Henning Lund begynte i DNB Markets i 1999. Det gjelder ikke bare i finansmiljøet i Norge. Rundt om i verden finnes analytikere og rådgivere som kan masse om lakseoppdrett, og som følger Oslo Børs nøye.

selskapet om vi regner John Fredriksen som utlending. Svaret er uansett ja.

— Blir du ofte kontaktet av utenlandske investorer som jakter på interessante norske oppdrettsselska per?

— Det vil jeg si. Om ikke hver uke, så med jevne mel lomrom.

— Mange snakker om å selge seg ut av oppdrett på grunn av de nye reglene for formuesbeskatning. Vil denne skatteskjerpelsen føre til en ny runde med kjøp og salg?

— Det tror jeg. Det er jo mulig å plassere formue i eiendeler som ikke vil bli beskattet like mye som oppdrettstillatelser. Men det er ikke mange bransjer eller virksomheter som gir høyere avkastning enn lakseoppdrett. Oppdrettere som selger på grunn av formuesskatten bør følgelig ha veldig mye i mot akkurat denne måten å bli beskat tet på.

— Hva trigger struk turering; god eller dårlig lønnsomhet i en bransje?

— Logisk sett skulle man tro at salgsaktiviteten er størst i krisetider. Da kan jo mange bli tvunget til salg. Min erfaring er likevel at gode tider trigger salg minst like mye som dårlige. Jeg er derfor fristet til å svare det første.

— Blir 2022 tidenes jubelår i norsk lakseoppdrett?

— Definitivt. Men noe av jubelen vil stilne når vi studerer kostnadsutviklingen. Jeg tipper produksjonskost nadene øker med 4-5 kroner per kilo i år, altså med rundt 10 prosent.

— Hvilken rolle spiller det når salgsprisen øker med minst 20?

— Det kan du godt si. Det blir uansett fest.

— Skal vi tro en del analytikere går norsk lakseoppdrett nye strålende år i møte. Både 2023 og 2024 blir minst like bra som 2022. Er du enig?

— Nei. Prisene vil fortsatt holde seg oppe, og kanskje kan vi endog redusere kost nadene. Men 2022 er og blir et helt spesielt år. Inntjenin

gen kommer ikke til å bli like god de to neste årene.

— Går vi 20-25 år tilbake i tid, var investorenes kunn skaper om lakseoppdrett relativt dårlig. Hva vil du si om kunnskapsnivået i dag?

— Det har jeg alt vært litt inne på. For 25 år siden vis ste folk knapt forskjellen på smolt og matfisk. I dag vil jeg si at de fleste investorer har et imponerende høyt kunn skapsnivå — ikke bare om selve produksjonen, men om næringsstruktur, kostnadsnivå og regelverk. For mange er nok fokuset litt vel mye på neste kvartal, men det er en annen sak. Ikke bare i Norge, men rundt om i verden sitter det folk med ekstremt høy kompetanse på lakseoppdrett. Det er viktig for markedssut viklingen at de utenlandske investorene føler at de har samme informasjonsgrunnlag som de norske. Mange analy tikere bruker i dag masse tid på sjømat.

— Lakseoppdrett er fort satt en knøttliten bransje?

— Ja, i det store bildet. Men markedsverdien av fis keri- og havbruksselskapene

på Oslo Børs er i øyeblikket rundt 350 milliarder kroner, og sjømatinvestorer med mandat til å investere i Nor den og Europa har børsen i Oslo på radaren. Alle ser til Norge når det gjelder lakse oppdrett.

— Om det er skyer i horisonten, hva skyldes disse?

— Skyene er kostnader, lakselus og sykdommer, samt politikere som ikke vil gi næringen rammebetingelser for produksjonsvekst. Bak skyene er himmelen mør keblå. Oppdrettslaks er et så godt og sunt produkt at vekstpotensialet er enormt. Forbrukerne står i kø for å kjøpe. Vi har plass til å pro dusere masse laks. Det står på viljen.

— I 50 år har norsk fiskeoppdrett i prinsippet foregått på samme måte; i åpne merder i kystnære farvann. Nå kommer laks på land, laks i lukket eller semilukket i sjø og offshore oppdrett. Hvilken tro har du på disse tre «nye» produksjonsformene, og hvordan vil produksjonen i

Henning Lund tror det meste av veksten i landbasert matfiskop pdrett vil komme nær de store markedene — ikke i Norge. Derfor har han tro på selskaper som Proximar Seafood, som satser i Japan. Her et bilde tatt i august i år fra gravearbeidene i det store postsmoltanlegget til Proximar i byen Oyama i Japan. Det skal stå ferdig neste sommer. (Foto: Proximar Seafood)

Norge fordele seg prosent vis mellom dem i 2030?

— Om ti år vil tradisjo nelt oppdrett i åpne merder fortsatt dominere og stå for minst halvparten av produk sjonen. Men vi vil få mer kombinasjonsdrift mellom land og sjø for å redusere den tiden fisken oppholder seg i åpne merder, samt i lukkede anlegg i sjø. Disse driftsformene kan fort komme til å stå for 1/3-del av totalen. Så får vi også vekst i land basert matfiskoppdrett, men den vil neppe utgjøre mer enn 3-5 prosent av total volumet i 2030. Resten —

rundt 10 prosent — vil skje i offshore-anlegg.

— Og i 2040?

— Offshore-biten og oppdrett i lukkede sjøanlegg vil øke. Det vil også matfisk produksjonen på land, men ikke på langt nær like mye. Veksten på land vil skje nær

mere de store markedene — ikke i Norge. Noen, herunder også «Norsk Fiskerinæring», tror at 2020 tallet blir tiå ret da norsk lakseoppdrett legger om til produksjon i lukkede anlegg. Det tror ikke jeg. Matfiskproduksjonen i lukkede eller semilukkede

anlegg vil øke en god del, men den produksjonsformen som vinner mest frem på 20 30 års sikt er offshore. Også offshore kan man tenke seg lukkede anlegg, men det vil bli veldig krevende, både teknologisk og økonomisk, avslutter Henning Lund.

Formidabel vekst og investeringsvilje

Det bygges og investeres i norske lakseslakterier som aldri før. Tre slakterier startet produksjon i nye lokaler i 2021, ni nybygg er under oppføring og vil være i drift innen få år. De erstatter for det meste eksisterende slakterier. På drøyt 30 år er antall lakseslakterier i Norge redusert fra nesten 250 til 45. Mye tyder på at strukturerin gen har stoppet opp — i alle fall for de neste fem årene.

I 2007 var det ett slakteri som slaktet minst 60.000 tonn. I fjor var det åtte. Gjen nomsnittlig slaktekvantum per anlegg har økt fra 12.500 i 2007 via 26.300 i 2017 til 34.400 i fjor. Utviklingen har vært formidabel og stopper neppe der. Om vi skal tro prognosene vil man passere 35-36.000 tonn i år.

Summerer vi slaktekvanta ene i tabell 1, som inneholder

samtlige 45 aktive lakseslak terier i Norge per oktober 2022, kommer vi til 1.510.850 tonn regnet i sløyd vekt for 2021. Samme år viser den offisielle produksjonsstatistik ken fra Fiskeridirektoratet at det ble solgt ca. 1.640.000 tonn oppdrettsfisk, rund vekt. Det tilsvarer 1.460.000 tonn i sløyd vekt. Men det kan hende at et og annet slakteri har oppgitt litt mer enn det

Nordlaks store slakteri og foredlingsanlegg ligger på Børøya i Hadsel i Vesterålen. Her ble det i fjor slaktet 85.500 tonn laks. Bare InnmovaMar slaktet mer. Dette bildet er fra i fjor. Nå er man i ferd med å bygge et nytt bygg på tomta med kassefabrikk i andre etasje og utlastingsterminal i første. (Foto: Nordlaks)

som faktisk er slaktet. Det er også en utfordring at de børsnoterte selskapene med MOWI og Lerøy i spissen, viser til børsmeldinger og ikke går ut med slaktevolum ved hvert anlegg.

MOWI fortsatt i særklasse

MOWI har som før fem slakterier på listen. Arbeidet med nytt slakteri på Hitra er i gang, men det skal erstatte anlegget på Ulvan. I 2021 ble det slaktet rundt 280.000 tonn Mowi-fisk. Selskapet ønsker ikke å oppgi forde lingen per slakteri, og heller ikke hvor mye de slaktet

for andre. Vi har etter beste evne forsøkt å fordele kvan tumet på de fem anleggene. Lerøy Seafood Group har tre anlegg, i tillegg til betydelig produksjon hos Austevoll Laksepakkeri. Totalt slaktet de fire anleggene tett på 220.000 tonn sløyd fisk i 2021. Cermaq Group, Grieg Seafood og Slakteriet har to slakterier hver. I sum er det MOWI og Lerøy som slaktet desidert mest, hvilket ikke kommer som noen overras kelse.

Foruten navnene på slak teriene viser den første av kolonnene i tabellen dagens slaktekapasitet pr skift i tonn sløyd vekt med en snittvekt

på 4,5 kilo. Den andre kolon nen, og som slakteriene er rangert etter, viser det total slaktevolumen i 2021 i tonn sløyd vekt. Den tredje kolon nen er slakteprognosene for 2022. 10 slakterier har en kapasitet på over 200 tonn. Gjennomsnittskapasiteten har økt fra 45 tonn i 2004 til 143 i dag, opp 10 tonn fra i fjor.

Kontinuerlig forbedringog vekst

I arbeidet med denne artikke len har vi vært i kontakt med samtlige norske lakseslakte rier. Alle har fått spørsmål om det er gjort investeringer ved slakteriet de siste årene og om hva som er under plan legging. For de børsnoterte selskapene, først og fremst MOWI og Lerøy Seafood Group, har vi omtalt det som er gjort kjent via børsrappor ter og annen mediedekning. Her følger en kort omtale av hver av de anleggene som har hatt noe nytt å rapportere siden i fjor.

Alsvåg Lakseslakteri AS

er et uavhengig selskap som slakter for et bredt spekter av oppdrettere — fra små til de aller største. I 2022 kom man litt senere i gang enn ønsket, men fra i sommer har det vært fullt kjør med 80 100 tonn daglig. Siden tid lig i august har Alsvåg også frysepakket mye for kundene — enkelte dager oppimot 20 tonn. Dette vil fortsette ut november.

Det siste året har Alsvåg gjennomført en del bygnings messige forbedringer, og fått

på plass en fjerde Baader sløyemaskin. Den kom i drift fra februar/mars i år og vil slakte fisk fra 3-4 kilo. Dette har gitt en bedre produksjons flyt, med jevnere produksjon gjennom dagen og fortlø pende pakking. I starten av året fikk slakteriet nye eiere, dvs. AS Invest AS (Andre Skarbø i Platina Seafood AS), Hofseth International AS og 136 Invest AS. Bak sistnevnte selskap står vel 20 ansatte og forskjellige aktører innen sjømatnæringen lokalt. Roger Hofseth er styreleder. Som et resultat av den nye eierstruk tur ble det også besluttet å endre navn. Fra 7. januar i år heter det som tidligere var Viking Øksnes AS og før det Cermaq Alsvåg AS, Alsvåg Lakseslakteri AS. Slakteka pasiteten er mellom 80 og 100 tonn per skift, og målset tingen er å komme stabilt opp i 15 20.000 tonn laks på årsbasis. I 2022 håper man å lande et sted mellom 12.000 og 15.000 tonn sløyd vekt. I dag har Alsvåg Lakseslakteri ca. 40 faste ansatte. Inklusive frysepakkingen sysselsetter man nærmere 60 personer.

Arnøy Laks Slakteri AS

byttet skrutank til Helix2 i oktober 2020. Det ga jevnere produksjon og økt slakteka pasitet. Nå er kapasiteten rundt 200 tonn per dag med to skift. Rett etter påske i år skiftet man stunner riggen. Den nye er mer stabil og treffsikker, noe som gir min dre manuelt arbeid.

Astafjord Slakteri AS

har investert ca. 25 millioner kroner i bygg og utstyr; ny ismaskin, fryseri med kapasi tet på 30 tonn i døgnet, sjø vannspumpe og palleterings robot. Roboten jobber man med å få i gang i disse dager. Slakteriet får råstoff fra eierne Kleiva Fiskefarm og Gratanglaks, men også fra andre oppdrettere. Astafjord Slakteri vurderer nå mulighe ten for å utvide virksomheten til også å filetere laks.

SinkabergHansen AS har et ganske nytt og topp moderne slakteri på Marøya ved Nærøysund — rett overfor Rørvik. I fjor slaktet anlegget vel 55.000 tonn laks. I år blir det ca. 65.000 tonn. (Foto: Tom Lysø/SinkabergHansen)

Austevoll

Laksepakkeri AS

skal få 4.900 kvadratmeter mer plass å boltre seg på. I midten av juni ble det kjent at Lerøy Sjøtroll legger ned slak teriet på Brandasund som meren 2023. Samtidig startet jobben med å utvide slakteriet til Austevoll Laksepakkeri AS, som eies av morselskap Aust evoll Seafood ASA. Nybygget vil komme i bruk fra april 2023 med nytt kjølelager, kasse lager, nye garderober og ny kantine. Slaktekapasiteten vil nærmest dobles, fra omkring 150 tonn til 240 tonn per skift. Årlig slaktevolum vil være 80.000 100.000 tonn.

Bremnes Seashore AS

investerer 400 millioner kroner i oppgradering av kjølehall, som skal stå ferdig høsten 2023 og ny videre foredlingsfabrikk som etter planen ferdigstilles høsten 2024.

Cermaq Norway AS slakteri Rypefjord har fått ny ledergruppe. Bea te Zakariassen Klemmetsen har jobbet i Cermaq siden 2012 og overtok 1. mai i år som fabrikksjef i Rypefjord. Med på laget er ny teknisk leder Kjetil Samuelsen og fra oktober ny produksjonsleder Thomas Elverum. Slakteriet i Rypefjord ble bygget i 2001 og har siden gått gjennom små og større forbedrings prosjekter. I øyeblikket har man planer om nye vente merder.

Cermaq Norway AS avd. slakteri Steigen er i full drift med to skift om dagen. Produksjonen går

veldig greit og det produse res både filét og HOG. Nå er man snart ferdig med å installere en såkalt flexilinje, dvs. en manuell linje som gjør det mulig å tilpasse produksjonen til kunder med spesielle ønsker. I 2021 slak tet man over 60.000 tonn.

I 2022 blir kvantumet rundt 47.000 tonn. Likevel har ef fektiviteten gått betydelig opp det siste året og slaktekapa siteten per skift har økt fra rundt 185 tonn til 200 tonn.

E. Kristoffersen & Sønner

på Jennskaret installerer i disse dager nye kjøletanker med økt tankvolum. Her blir fisken kjølt ned i 30-40 minutter før den sorteres og pakkes. Man prosjekterer også nytt palleteringsrobotanlegg som skal stå klart i januar/februar 20223. Det er 34 ansatte ved slakteriet.

Fredrikstad Seafood

produserte 770 tonn laks på land i 2021 og forventer en produksjon på 8-900 tonn i år. Kanskje blir 2022 det siste året med lakseslakteri. Fredrikstad Seafood med eier Nordic Aquafarms har nemlig søkt om konsesjon til å produsere King Fish Yellowtail i Fredrikstad. Målet er å legge om driften fra laks til King Fish i løpet av 2023. Årlig produksjon er forventet å ligge et sted mellom 1500 2000 tonn.

Grieg Seafood

Finnmark AS

på Simanes i Alta slakter en betydelig andel av konser nets produksjon i Nord Norge. Det siste året er det etablert en manuell pakke linje for eksport til Kina ved siden av den automatiske linjen. Slakteriet har 57 fast ansatte, 40-45 vikarer ekstra

ved to skift og 50 nasjona liteter på lønningslisten. I 2021 startet slaktingen først fra andre halvår på grunn av ombygging av kantine, garderober og administra sjonslokaler. Dette har ifølge fabrikksjef Stine Torheim blitt helt supert!

Grieg Seafood

Finnmark AS

ved regiondirektør Vidar Aamo Nikolaisen, kunne 1. juni i år informere om etable ringen av et nytt slakteri og filéteringsanlegg i Finnmark. Nyheten ble delt i forbindelse med åpningen av Griegs nye undervisningsbygg på Sarnes i Nordkapp. Her kunne Nikolaisen fortelle om produksjonsambisjonene i nord, og at Grieg på sikt forventer å produsere så mye laks at et nytt slakteri og videreforedlingsanlegg vil bli nødvendig. Ved anlegget i

Alta er det ikke plass til utvi delse. Ordfører i Nordkapp kommune ønsket selvsagt et nytt slakteri velkommen.

Hardanger Fiskeforedling

driver i dag slakteri i Stran debarm i Kvam Herad, som etter planen flyttes til Langevåg i Bømlo i løpet av fjerde kvartal 2022. Her har oppdrettsselskapene Fyl kesnes Fisk, Eidesvik Laks, Lingalaks og Tombre Fiske anlegg gått sammen om å bygge nytt slakteri på tomten til tidligere Espevær Laks AS. I prosessen er Espevær Laks Slakteri AS og Hardanger Fiskeforedling AS fusjonert, og tidligere slakterianlegg avviklet. Det nye slakte riet, som viderefører navnet Hardanger Fiskeforedling AS og pakkenummer H109, blir topp moderne med stor grad av automatiserte prosesser. Anlegget vil ta imot fisk fra ventemerd, brønnbåt, bløg

gebåt og slaktebåt, og vil ha en kjøletankkapasitet på 250 tonn fisk. Fabrikken skal ha en normalproduksjon på 250 tonn fisk per dag og en års produksjon på 45.000 tonn. Det gir arbeid til 40 personer. Utbyggingen omfatter 2.000 kvadratmeter nybygg og om bygging av 2.000 kvadratme ter eksisterende bygnings masse. Det gir totalt 4.000 kvadratmeter med kassela ger og administrasjon i andre etasje, produksjonslokaler i første. I tillegg blir det installert helt nytt prosessutstyr på fabrikken. Leverandører er Baader, Stranda Prolog, Marel, Samey, Lilleborg, Aquatiq og PTG. Helgesen tekniske Bygg AS har tota lentreprise, Pescatech sørger for prosjektadministrasjonen i forbindelse med prosessut styr og støttesystem, mens H2Hardanger sørger for byggeledelsen. Plasseringen av fabrikken gir mulighet for videre utvidelse. Det er ingen spesifikke planer i dag, men

en filétavdeling kan bli neste trinn. Testing starter etter pla nen i desember og det nye anlegget skal være i full drift i løpet av januar 2023.

Hofseth Aqua AS

startet med viderefordeling og filétering i 2021. I disse dager gjennomføres en opp gradering av slakteriet, både når det gjelder kapasitet og diverse andre forbedringer. Dette omfatter alt fra grading av fisk til innfrysning av rundt 110 tonn i døgnet. I løpet av oktober tar man i bruk ny kapasitet i eksisterende bygning. Slaktekapasiteten i starten av 2021 var 110 tonn per skift. Nå økes den til 130-150 tonn per skift, noe som også åpner for å kunne slakte for andre oppdrettere.

Holmøy Maritime AS er godt i gang med bygging av et nytt og moderne lak seslakteri på Holmen utenfor

Sortland. Prosjektet omfat ter tre bygg; et lakseslakteri med administrasjon, lager bygg og tankfarm. Prosjektet har et totalt bruttoareal på 16.315 kvadratmeter fordelt på de tre byggene, som skal ligge på en allerede ferdig utfylt sjøfylling. Snøhetta er også denne gangen brukt som arkitekt. Det nye slakteriet har planlagt oppstart 1. kvartal 2024. 27. september ble stillingen som teknisk leder lyst ut — den første av de 60-70 nye stillingene tilknyttet slakteriet.

Kirkenes Processing AS

melder om lite slaktevolum i år, kun ca. 2.000 tonn. Dette er imidlertid forventet å øke til ca. 10.000 tonn i 2023.

Kråkøy Slakteri AS

har bra aktivitet og satser på slakting av oppdrettstorsk og laks samt innfrysning av laks. Fra januar til april slaktet man

Sørvest for Bodøhalvøya ligger Sørarnøy og Salten N950 AS. Herfra har selskapet levert slaktetjenester til sine kunder i over 30 år. Selskapet er

på Arnøyene med ca.

ansatte. I fjor åpnet et nytt slakteri med

pris

vel 1.000 tonn oppdrettstorsk, og siden juni har man slaktet laks. Med to skift blir det slak tet 80-90 tonn laks per dag. I august 2020 ble det tilrettelagt for mottak av bløgget fisk og bygd nytt fryseri, noe som gir resultater i dag.

Lerøy Aurora avd. Skjervøy

har besluttet å investere vel 400 millioner kroner i moder nisering og oppgradering av slakteri og foredlingsanlegget.

I dag fileteres rundt 25 prosent av eget råstoff. Med ny fabrikk vil andelen øke til mer enn 50 prosent. Årlig produksjonskapasitet vil være 80.000 tonn laks. Byggingen har startet og nytt anlegg skal etter planen stå ferdig i løpet av 2024.

Martin E. Birknes AS

ble grunnlagt i 1919, og ble en del av Firda Seafood i 1998. Siden har man bygd ut og modernisert anlegget i tre etapper - i 2000, 2013 og sist i 2022. Med den nyeste utbyggingen har man fått en topp moderne fordelingsfa brikk for laks og ørret. 9. sep tember i år var offisiell åpning. Slaktekapasiteten er som tidligere 150 tonn per skift. Det nye mottakssystemet for bløgget fisk har en kapasitet på 230 tonn, og den nye filétfabrikken kan ta unna 30 tonn råstoff per skift. I tillegg har man ny innfrysnings- og pakkelinje med kapasitet på 100 tonn per døgn. I enden av fryselinjen er det bygget et fryselager med kapasitet på 2.500 paller med fisk, eller 1.500 tonn ferdigvare. Nå er hele produksjonslinjen på samme sted, tilrettelagt for å frakte store volum til marke dene sjøveien. Ved anlegget er det 90 ansatte.

Mowi

startet bygging av nytt slak teri på Hitra i april 2022. Det skal erstatte avdeling Ulvan og får en årlig slaktekapasitet på100.000 tonn laks.

Det nye anlegget skal stå ferdig i første halvår 2024.

Nordlaks Produkter AS opplevde produksjonstopp med 85.000 tonn i 2021 takket være havfarmen og en del store eksterne opp drag for andre. I sum ble det også et uvanlig travelt første halvår i år, med to skift i sving. Slaktekapasiteten per skift er uforandret. Av investeringer og nye tiltak på slakteriet er det kommet på plass et nytt vannbehandlingsanlegg som gir bedre drift og økt kapa sitet. Det er også investert i post-rigor filétanlegget, med ny filétmaskin og nye robot linjer. I 2021 ble det håndtert 7.000 tonn råstoff her, også det rekord. Det er bygd et nytt bygg med navnet «H» med kassefabrikk i andre etasje og utlastingsterminal i første. Dette vil komme i drift rundt årsskiftet. Der skal Nordlaks produsere isoporkasser i egen regi. I dag kjøper man fra eksterne produsenter; opp mot 15.000 kasser daglig eller rundt 3 millioner i året. Nyfa brikken «H» skal dekke det fremtidige kassebehovet. Den er konstruert og plassert for en fremtidig utvidelse av slak teri og foredlingsanlegget. I sum er dette første fase i en større investering. Nytt slakteri er under planlegging med håp om klargjøring av tomta frem mot jul. Strategien er å kunne ha full drift i dagens slakteri under utvidelse av fabrikken.

Nova Sea AS

besluttet våren 2021 å bygge nytt og moderne slakteri på Lovund med en kapasitet på 125.000 tonn laks årlig. Kapasiteten ved dagens slakteri er maksimalt utnyt tet. Med nytt slakteri vil Nova Sea kunne håndtere eget volum, økt biomasse som følge av utviklingskonsesjoner og bedre biologiske resul tater, samt slakte for andre. Slaktekapasitet pr. skift vil gå fra rundt 185 tonn til 300 tonn per skift når slakteriet kom mer i full drift. Prosjekteringen

startet våren 2021, og Nova Sea er allerede godt i gang med prosessen. Man oppar beider en ny tomt på rundt 40 dekar som vil strekke seg ut i havet, samt ny kai. I slakteriet tar man sikte på innovative og fremtidsrettede løsninger og utstyr. Investeringsrammen ligger foreløpig på nærmere 1 milliard kroner og ferdigstil lelse er beregnet til slutten av 2024, begynnelsen av 2025.

Pure Norwegian Seafood AS

fungerer nå som hovedslak teriet til Måsøval AS. I disse dager overtar slakteriet en lukket ventemerd fra Fiizk. Det er en stor investering på rundt 40 millioner om vi også tar med infrastrukturen på land. Råvaretilgangen skal bli let tere, fiskevelferden bedre og forhåpentligvis produktkvalite ten også. Det legges samtidig til rette for vekst, og slakteriet kan lett realisere en dobling av slaktekapasiteten ved behov.

Salaks AS

fikk installert en tredje sløy emaskin i 2021 og innkjørin gen gikk fint. Det siste året har man også fått installert et nytt bånd på pakkelinjen, som i stor grad er automati sert. Nå jobber man med nytt og større ensilasjesystem, som man håper er oppe og går i løpet av oktober.

SalMar ASA InnovaNor

kom i drift fra slutten av 2021. Anlegget måler 20.000 kvadratmeter og har en kapasitet på 75.000 tonn laks årlig på ett skift. Viderefored lingskapasitet er 30.000 tonn. Den teoretisk slaktekapasitet er over 200.000 tonn om man regner 300 driftsdøgn og to skift. Nyanlegget er i full drift, men fortsatt i oppstartsfasen.

Salten N950 AS kunne i fjor starte driften i sitt nye slakterianlegg. Det enes te man beholdt fra det gamle var administrasjon, kjølerom

og frysepakking. Resten er nytt; tre bløggeroboter, fem nye Baader 144 sløyemaski ner, nytt Marel pakkesystem og tilrettelegging for mottak fra bløggebåter er bare noen av tiltakene. Innkjøringen har tatt tid, men i dag ser alt vel dig lyst ut. Slaktekapasiteten er oppe i 160 tonn per skift og vil i løpet av neste år ligge på rundt 200 tonn, noe som gjør at man kan slakte minst 40.000 tonn. Ny daglig leder startet 3. oktober i år da Jo han Edvard Andreassen (60), som har ledet bedriften i over 30 år, gikk over i ny stilling. Han kunne overlate et topp moderne slakteri til arvtakeren og de vel 60 ansatte.

SinkabergHansen

startet produksjon i ny slakteri og fordelingsfabrikk sommeren 2021. I dag er kapasiteten 300 tonn pr.skift. Når man har kommet skikke lig i gang vil man kunne pro dusere 350 tonn pr skift og nå en årsproduksjon på 100.000 tonn laks. Det gamle anlegget er bygget om til isoporkas sefabrikk, vegg i vegg med nyfabrikken. Her produseres vel fem millioner kasser årlig.

Slakteriet AS avd. Brekke har det siste året fått nytt mottaksanlegg for bløgget fisk, med en kapasitet på 30-50 tonn. I løpet av 2021 ble det også tilrettelagt for kveiteslakting, og nytt vakuu meringsutstyr.

Slakteriet AS avd. Florø

tok sommeren 2021 i bruk nytt mottaksanlegg for direk televert og bløgget fisk, med en kapasitet på 100 tonn. Like etter — i august 2021 — gikk man ut med planene om nytt slakteri i Florø. Det nye anleg get vil ligge strategisk plassert i industriklyngen Fjord Base i Florø, og blir et topp moderne slakteri med robotteknologi og automasjonsløsninger. I tillegg vil anlegget ha pro

for filétering og videreforedling, samt bidra til en betydelig økning av kjøle og innfrysingskapasiteten.

ASA skal stå for tomt og nybygg, som vil ha en tydelig miljøprofil med blant annet solceller på taket, mens Slakteriet AS investerer ca. 390 millioner kroner i maski ner, utstyr og støttesystemer. Slaktekapasiteten, som i dag er 120-130 tonn per skift vil kunne øke med opptil 250 prosent. Byggearbeidet starter i 2023 med planlagt ferdigstillelse andre halvår

Vikenco AS

på Aukra drifter inntil videre i eksisterende slakteri. Nytt slakteribygg er på plass, men innredning og oppstart gjenstår. Noe av grunnlaget for driften vil basere seg på råstoff fra det landbaserte oppdrettsselskapet Salmon Evolution ASA på Indre Harøy som ligger bare 10 kilometer unna. Salmon Evolution fikk første fisk i tankene i mars i år. Selska pet melder om en sterk første batch og vil etter planen kunne levere matfisk til slakt fra november i år, og mer stabilt fra våren 2023. Første byggefase på Indre Harøy er så godt som ferdigstilt, med en forventet årlig produksjon på 7.900 tonn HOG. Nye byggetrinn frem mot 2028 skal gi en årlig produksjons kapasitet på 31.500 tonn laks HOG. Fisken skal slaktes hos Vikenco AS, hvor SalMar ASA er største eier.

Western Seaproducts AS

er i likhet med Pure Norwe gian Seafood, blitt en del av Måsøval konsernet det siste året. I 2021 og 2022 har det vært perioder med mindre drift enn tidligere år. Detaljer om veien videre holder man foreløpig tett til brystet, men det er ventet økt aktivitet igjen fra 2022/2023. Så her er det bare å følge med.

Tabell 1: Norske lakseslakterier rangert etter slaktekvantum i 2021 i tonn. Kilde: Norsk Fiskerinæring

Firma

Kapasitet Slaktevolum Prognose per skift 2022 2021 2022

1. SalMar ASA - InnovaMar 330 136.800 145.008

2. Nordlaks AS 180 85.500 70.000

« Mowi ASA avd. N-Herøy 210 * 85.000 95.000

4. Lerøy Aurora AS avd. Skjervøy 125 * 75.000 75.000

5. Lerøy Midt AS - Sandstad/Jøsnøya 300 * 72.600 71.000

6. Mowi ASA avd. Eggesbønes 275 * 65.220 65.000

7. Mowi ASA avd. Ulvan 200 * 61.410 59.000

8. Cermaq Norway AS avd Steigen 200 60.000 47.000

9. Nova Sea AS avd. Industri 185 58.247 *

10. SinkabergHansen AS 200 55.300 65.000

11. SalMar InnovaNor, Senja 345 * 49.000 80.000

12. Mowi ASA avd. Ryfisk 160 * 47.829 48.000

13. Bremnes Seashore AS 145 47.700 39.300

14. Cermaq Norway AS, Rypefjord 170 45.000 44.000

15. SalmoSea AS 130 44.448 42.000

16. Arnøy Laks Slakteri AS 100 37.384 30.000

17. Lerøy Sjøtroll AS avd. Brandasund 200 * 35.000 36.000

18. Austevoll Laksepakkeri AS 160 34.700 36.000

19. Hav Line AS, Norwegian Gannet 550 32.000 33.500

« Martin E. Birknes Eftf. 150 32.000 33.500

21. Viking Fjord AS 120 28.500 30.000

22. Slakteriet AS avd. Florø 120 26.021 26.000

23. Grieg Seafood Rogaland, Stjernelaks 90 23.000 24.000

24. Wilsgård Fiskeoppdrett AS 95 22.000 20.500

« Fjord Processing AS 80 22.000 22.000

26. Grieg Seafood Finnmark AS 130 21.500 22.500

27. Hardanger Fiskeforedling AS 85 21.000 22.000

Vikenco AS 80 19.000 16.000

Mowi ASA avd. Jøkelfjord 75 * 18.745 15.000

30. Hofseth Aqua AS avd. slakteri 130 18.000 20.000

31. Astafjord Slakteri AS 80 17.000 15.000

Sotra Fiskeindustri AS 100 16.500 *

Alsvåg Lakseslakteri AS 90 12.700 13.500

34. Slakteriet AS avd. Brekke

Breivoll Marine Produkter AS

Kråkøy Slakteri AS

Ellingsen Seafood AS

Pure Norwegian Seafood AS

Kirkenes Processing AS

Flakstadvåg Laks AS

E. Kristoffersen & Sønner AS

Salten N950 AS

Salaks Slakteri AS

Seafood AS

Western Seaproducts AS

per slakteri i tonn

Vårt anslag for slaktekvantum i 2021 og 2022

11.633 11.600

11.507 9.500

11.000 11.000

10.636 11.500

9.500 10.500

8.000 2.000

6.000 *

5.700 6.200

5.000 20.000

5.000

770 850

*

1.510.850 1.443.958

34.338 36.099

Fredrikstad Havn / Rakkestad / Gøteborg

Produksjon og handel noe ned

sted i Roma. Dette var det 35. møte i komitèen, og ble arrangert som et «hybrid» møte hvor folk kunne delta via nettet eller stille opp personlig i Roma.

Det blir utgitt et utall av dokumenter i forbindelse med COFI, men det aller viktigste er nok «SOFIA — State of World Fisheries and Aquaculture». I det følgende skal jeg bringe noen sentrale tall fra rapporten.

Etter flere tiår med økt fiskeriog akvakulturproduksjon og økende global etterspørsel, er sjømat blitt en av de mest om satte matvarekategoriene i ver den. Imidlertid har volumet og verdien av den internasjonale handelen falt de siste årene.

I begynnelsen av september fant møte i FAOs Committee on Fisheries (COFI)

Fangst og oppdrett Fangsten gikk noe ned i 2020, mens oppdrettsproduksjonen fortsatte å øke. Den globale fangsten inklusive akva tiske planter falt fra 93,3 millioner tonn i 2019 til 91,4 millioner tonn i 2020, mens oppdrettsproduksjonen i samme periode økte fra 119,8 millioner til 122,6 millioner tonn. Også her er akvatiske

planter medregnet. Se Tabell 1. Hvis vi ikke tar med akvatiske planter, ser vi at den totale produksjonen var nesten 178 millioner tonn i 2020: 90,3 millioner tonn fra fangst og 87,5 millioner tonn fra oppdrett. Tabell 2 viser verdens største fiskerinasjoner i 2020 etter fangstkvan tum.

Den begrensede veksten i 2020 var hovedsakelig forårsaket av en nedgang på 4,4 prosent i fangstene av pelagiske arter, spesielt ansjos, videre en reduk sjon i Kinas fangster og virkningene av COVID-19-pandemien.

Nedgangen ble imidlertid oppveid av en fortsatt vekst i den globale akvakul turproduksjonen. Se tabell 3. Asiatiske land fortsatte å være de dominerende produsentene av oppdrettet sjømat, og sto for 70 prosent av totalen, etterfulgt av Nord- og Sør-Amerika, Europa, Afrika og Oseania. Kina er fortsatt verdens

Fisk og sjømat strømmer over landegrensene. Og selv om både volum og verdi har falt noe de aller siste årene, er sjømat en av de matvarene det i dag handles mest av internasjonalt.

Tabell 1: Verdens fangst og oppdrettsproduksjon i millioner tonn. Anvendelse og handel. Kilde: FAO Årlig snitt.

Fangst:

Ferskvann

1990s 2000s 2010s 2018 2019 2020

7,1 9,3 11,3 12,0 12,1 11,5

Marint 81,9 81,6 79,8 84,5 80,1 78,8

Fangst totalt 88,9 90,9 91,0 96,5 92,2 90,3

Oppdrett:

Ferskvann 12,6 25,6 44,7 51,6 53,3 54,4

Marint

9,2 17,9 26,8 30,9 31,9 33,1

Oppdrett totalt 21,8 43,4 71,5 82,5 85,2 87,5

SUM TOTALT 110,7 134,3 162,6 178,9 177,4 177,8

Anvendelse:

Menneskeføde 81,6 109,3 143,2 156,8 158,1 157,4

Annet 29,1 25,0 19,3 22,2 19,3 20,4

Befolkning i milliarder

5,7 6,5 7,3 7,6 7,7 7,8

Konsum per capita i kg 14,3 16,8 19,5 20,5 20,5 20,2

Handel:

Eksport imill. tonn) 39,6 51,6 61,4 66,8 66,6 59,8

Eksport % av total prod 35,8 38,5 37,7 37,3 37,5 33,7

Eksport iUSD mrd 46,6 76,4 141,8 165,3 161,8 150,5

Ekskl. akvatiske planter, alger og akvatiske pattedyr

Tabell 2: Topp 10 fiskerinasjoner i fangstvolum. Millioner tonn. Inklusiv akvatiske planter. Kilde: FAO FishStat

Land 2016 2017 2018 2019 2020

Kina 16,0 15,6 14,8 14,2 13,4

Indonesia 6,6 7,1 7,4 7,3 7,0

Peru 3,8 4,2 7,2 4,9 5,7

India 5,2 5,6 5,3 5,5 5,5

Russland 4,8 4,9 5,1 5,0 5,1

USA 4,8 5,0 4,8 4,8 4,3

Vietnam 3,1 3,3 3,3 3,4 3,4

Japan 3,3 3,3 3,4 3,3 3,2

Norge 2,2 2,6 2,7 2,5 2,6

Chile 1,8 2,3 2,4 2,4 2,2

Andre 39,0 40,7 41,0 40,1 39,0

TOTALT 90,6 94,5 97,5 93,3 91,4

Tabell 3: Topp 10 oppdrettsnasjoner i millioner tonn. Inklusiv

akvatiske planter. Kilde: FAO FishStat

Land 2016 2017 2018 2019 2020

Kina 62,3 64,4 66,1 68,4 70,5

Indonesia 16,0 16,1 15,8 15,4 14,8

India 5,7 6,2 7,2 7,9 8,6

Vietnam 3,6 3,8 4,2 4,5 4,6

Bangladesh 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6

Sør-Korea 1,9 2,3 2,3 2,4 2,3

Filippinene

Norge

TOTALT

største produsent med 35 prosent av totalen. Norge havnet på en hederlig 9. plass blant fangstnasjonene og en 10. plass blant oppdrettsnasjonene. Men dette er målt i volum. I verdi var Norge noe høyere på listen.

Til tross for nedgangen anslår FAO at den totale fiskeproduksjonen vil øke med ytterligere 24 millioner tonn innen 2030, dvs. med 14 prosent. Drivkraf ten bak denne veksten blir selvsagt akvakultur. Det totale oppdrettsvolumet forventes å stige med 22 prosent til 106 millioner tonn (ekskl. akvatiske planter) i løpet av neste tiår, og bør overstige 100 millioner tonn for første gang i 2027. Samtidig er andelen av oppdrett i den globale fiskeri- og akvakulturproduk sjonen anslått å vokse fra 49 prosent i 2020 til 53 prosent i 2030.

FAO forventer også at produksjonen fra fangst vil øke — fra 91 millioner tonn i 2020 til 96 millioner i 2030. Denne oppgangen på seks prosent kommer sannsynligvis fra økte fangster i områ der der bestandene av visse arter er i ferd med å komme seg.

Eksport og import

SOFIA 2022 viser at 59,8 millioner tonn sjømatprodukter til en verdi av 152 milliarder dollar ble eksportert i 2020. Se tabell 4. Dette var en reduksjon fra rekorden på 165 milliarder dollar i 2018, mens volumet i levende vekt var rundt

Kina topper alle statistikker. Landet fisker mest, oppdretter mest og eksporterer mest sjømat. Bare USA importerer mer. Kina topper alle statistikker. Landet fisker mest, oppdretter mest og eksporterer mest sjømat. Bare USA importerer mer.

200.000 tonn lavere enn i 2018. Kina var den suverent største eksportøren av sjømat, men verdien av kinesisk eksport falt med 7,9 prosent i 2020 sammenlig net med 2019.

I 2020 eksporterte Kina sjømatpro dukter til en verdi av 18,7 milliarder dol lar, hvilket utgjorde 12,3 prosent av den globale eksporten. Selv om markedsan delen har falt litt fra rekordåret 2015, er den fortsatt godt over historiske nivåer. I 1976 sto f.eks. Kina for bare 1,6 prosent av verdien av den globale eksporten av akvatiske produkter. De viktigste eksportmarkedene for kinesiske sjø matprodukter i 2020 var Japan, USA og Sør-Korea, som sto for henholdsvis 18, 11 og 9 prosent av Kinas totale eksport verdi.

Norge har vært den nest største eksportøren av sjømat siden 2004. Som vi ser av tabell 4 eksporterte Norge i 2020 sjømat for 11,2 milliarder dollar, el ler 7,4 prosent av totalen. EU er Norges desidert viktigste marked, og står for 60 prosent av den totale norske eksport verdien. På tredjeplass ligger Vietnam, som takket være sin status som verdens ledende produsent og eksportør av

Tabell 4: Topp 10 eksportører av sjømat. Verdi i milliarder dollar. Kilde: FAO FishStat

Land 2016 2017 2018 2019 2020

Kina 20,3 20,7 21,9 20,3 18,7

Norge 10,8 11,3 12,0 12,0 11,2

Vietnam 7,3 8,6 8,9 8,7 8,5

Chile 5,3 6,2 6,9 6,7 6,1

India 5,6 7,2 6,9 6,9 5,8

Thailand 5,9 6,0 6,1 5,9 5,7

Nederland 4,2 5,3 5,7 5,7 5,6

Ecuador 3,9 4,6 4,9 5,5 5,4

Russland 3,9 4,5 5,3 5,5 5,4

Indonesia 4,0 4,4 4,7 4,7 5,0

Andre 71,8 78,9 83,1 81,4 74,6

TOTALT 143,0 157,7 166,4 163,2 152,0

Tabell 5: Topp 10 importører av sjømat i milliarder dollar. Kilde: FAO FishStat

Land 2016 2017 2018 2019 2020

USA 20,8 21,9 24,0 23,5 23,0

Kina 9,1 11,0 14,7 18,3 15,2

Japan 14,2 15,4 15,7 15,5 13,5

Spania 7,2 8,0 8,6 8,1 7,3

Frankrike 6,2 6,8 7,1 6,7 6,5

Italia 6,2 6,6 7,1 6,6 6,1

Tyskland 5,7 5,8 6,0 5,9 6,0

Sør-Korea 4,6 5,1 6,0 5,6 5,4

Sverige 5,2 4,9 5,6 5,3 5,1 Nederland 3,3 4,3 4,5 4,5 4,6 Andre 54,7 59,0 62,8 61,9 58,9

TOTALT 137,2 148,8 162,2 162,1 151,6

Tabell 6: Forbruk av sjømat i 2019, totalt i milioner tonn, per capita i kilo. Kilde: SOFIA 2022 Millioner Kilo per tonn capita

Afrika 13,1 10,0

Amerika 14,8 14,6

Nord-Amerika 8,3 22,7 Latin Amerika 6,4 9,9

Asia 113,1 24,6

Europa 15,8 21,1 Oceania 1,0 23,2

High income countries 32,0 26,5

Upper-middle income 72,2 28,1

Lower-middle income 50,0 15,2 Low-income countries 3,5 5,4

oppdrettet pangasius, samt sin store rekeoppdrettsindustri og betydelige foredlingssektor, eksporterte produkter for rundt 8,5 milliarder dollar i 2020, dvs. 5,6 prosent av totalen.

Artsmessig har laksefisk vært den mest omsatte sjømatvaren målt i verdi siden 2013, og utgjorde ca. 18 prosent av den totale verdien i 2020. Det nest største eksportproduktet var reker med ca. 16

I snitt spiser hvert menneske på kloden vel 20,4 kilo sjømat i 2022. Dette forventes å øke til 21,4 kilo i 2030. Ingen sterk økning, men en økning.

prosent av totalen, etterfulgt av tunfisk (9,7 prosent), torsk og torskefisk (9,6 prosent) samt blekksprut og akkar (6,8 prosent).

EU var den største importøren av sjømat i 2020, og sto for 34 prosent av den globale verdien av importen, mens USA var det største importlandet. Det ser vi av tabell 5. Amerikanerne sto for 15 prosent av verdien av verdens sjømatimport, etterfulgt av Kina (10 prosent), Japan (9 prosent), Spania (5 prosent) og Frankrike (4 prosent).

Når det gjelder volum i levende vekt, er imidlertid Kina den største importøren av akvatiske produkter, langt foran USA. Kina importerer store mengder fisk, ikke bare til innenlandsk forbruk, men også som råvarer som bearbeides i Kina og deretter blir re eksportert. Høyinntekts land vil forbli svært avhengige av import for å møte innenlandsk etterspørsel. I følge prognosene vil EU, Japan og USA stå for 39 prosent av den totale importen av sjømat i 2030, en litt lavere andel enn i 2020 (40 prosent).

FAO anslår at rundt 36 prosent av den totale fiskeri- og akvakulturproduksjonen i 2030 vil gå inn i internasjonal handel. Man forventer også at Kina vil fortsette å

være verdens største sjømateksportør, fulgt av Norge og Vietnam.

Forbruket av sjømat

Forbruket av sjømat per innbygger i 2019 fremgår av tabell 6. På verdens basis anslås forbruket å nå 21,4 kilo i 2030. Den gjennomsnittlige årlige vekstraten for forbruket av sjømat per innbygger vil imidlertid avta fra 1 prosent mellom 2010 og 2020 til 0,6 prosent for 2020 til 2030. Forbruket av sjømat per innbygger vil øke i alle regioner unn tatt Afrika. De høyeste vekstratene er anslått i Oseania (12 prosent), Amerika (9 prosent), Asia (7 prosent) og Europa (6 prosent).

De viktigste faktorene bak økningen i det globale forbruket er høy etter spørsel som følge av økende inntekter og urbanisering, økning av fiskeri- og akvakulturproduksjonen, forbedringer i anvendelsen av fisken og bedre distri busjonskanaler som bidrar til å utvide markedet. Etterspørselen vil også bli sti mulert av endringer i kostholdstrender, med et forventet større fokus på bedre helse og ernæring. Rapporten SOFIA 2022 er på hele 266 sider og kan lastes ned fra www.fao.org/documents.

For å redusere klimabelastningen i fiskens verdikjede må vi også gjøre tiltak med emballasjen. Nå kan vi produsere matvaregodkjente fiskekasser av råvarer fra resirkulert konsumentplast og biogass. - for en enda mer bærekraftig fremtid

Siv-Katrin Ramskjell

Selskapet Calanus AS var lenge for bundet med et lite knippe ting: En liten, men tallrik hoppekreps, kloke mannlige hoder i Tromsø, store oppslag om helseeffekt og hørbare konflikter med skeptiske fiskere. De siste årene har det blitt litt mer. Nytt navn Zooca, ny og moderne fabrikk, Broodstock Capital som eiere og en kvinne fra Drøbak som har drevet med alt annet enn dyreplankton før i livet. Men hun leder det hele nå.

At lederen for Drøbakbadet/Bølgen, den tidligere langrennskretsmesteren i Follo, drifts sjefen i Norsk Luftambulanse og DM sjefen i Telenor skulle ta over roret i verdens ledende raudåtebedrift, var vel ikke noe man egentlig hadde ventet. Det hadde heller ikke Siv-Katrin Ramskjell. Da hun høsten 2020 ble spurt om først å gå inn som kommersiell direktør i Calanus AS, hadde hun i en viss forstand kom met hjem etter en riktig innholdsrik yrkesreise. Hun opplevde at folkehelse og det å stå på for lokalsamfunnet, virkelig betydde noe. Det store bade og idrettsanlegget var i full sving etter et monsterbakkeklyv av en oppstart, og det var både gøy og meningsfullt.

— Jeg måtte virkelig tenke meg om. Skulle jeg nå skifte tilbake til kosttilskudd? Men etter et par intervjurunder der jeg forsto mer av hva dette var, følte jeg rett og slett en stor ydmykhet over tilbudet om å jobbe med en av verdens største biomasser. Og som ikke er utnyttet i det hele tatt — og som finnes utenfor Norge. 300 millioner tonn biomasse er nesten dobbelt så mye som alle annen fiskbar fisk i verden, sier Ramskjell, som etter et år som kommersiell direktør ble bedt om å ta over som administrerende. Det gjorde hun 1. juni 2021. Under intervjuet er hun hjemme i Drøbak, men har nettopp kommet fra Tromsø.

— Jeg er gjerne i Tromsø hver uke og dis ponerer leilighet der, forteller hun. Utdannings løpet tok litt andre veier.

— Jeg gikk på universitetet i Albuquerque i New Mexico i USA. Jeg var aktiv langrennslø per og søkte meg inn på skolene som hadde langrennsteam. I New Mexico gikk en skiven ninne av meg, så jeg kom meg inn på lang rennslaget der og konkurrerte for skolen, sva rer hun. For dem som lurer på skiforholdene, ligger selve byen på 1500 meter over havet og med atskillig høyere omgivelser. Samtidig gikk hun altså business school: En bachelorgrad i

«business computer systems» og en annen bachelor i reiseliv kombinert med marketing, samt en minor i økonomi ga godkjent siviløkonomstatus ved Handels høyskolen i Bergen.

— Hvilke jobber begynner man på etter å ha gått på ski og universitet i New Mexico?

— Jeg begynte som programmerer på universitetet. Siden viste det seg at det som da het Televerket hadde akkurat samme syste met, svarer Zooca-sjefen. Hun fikk umiddelbart jobben med å utvikle faktureringsløsningene i forkant av OL på Lillehammer. Siden ble det en ledig stilling som sponsoransvarlig for Telenor Mobil.

— De sponset langrennsjentene! Så jeg var bare bittelitt interessert, sier hun med ironikursi vering av bittelitt. Hun bygde altså opp en spon soravdeling i Telenor Mobil før hun ble bedt om å kombinere dette med å bygge opp en DM avdeling (Direct Marketing) og TM avdeling (Tele Marketing). Derfra ble hun headhuntet til DM-huset og deres gasellesprang før hun altså ble driftsleder i Norsk Luftambulanse, der hun var i ti år.

Endring og oppbygging er stikkord for alt Siv-Katrin Ramskjell har tatt i, men i 2008 kom også naturmidler inn i bildet for første gang. Først Bringwell Norge, siden NutraQ og Sana

Siv-Katrin Ramskjell leder verdens ledende raudåteselskap fra Drøbak og Tromsø. (Foto: Zooca)

Dyreplankton, som raudåte (Calanus finmarchicus), spiller en viktig rolle i økosystemene i havet. De beiter på planteplankton og frakter energien oppover i næringskjeden når de blir spist av større dyr. Og de er veldig mange. (Foto: Terje van der Meeren)

med Hans Morten Sundnes

Som driftsleder i Norsk Luftambulanse var Siv-Katrin Ramskjell involvert i stor og sammensatt aktivitet inklusive FoU selskapet var involvert i. Spranget fra redningstjeneste til raudåte er kanskje ikke så langt som vi tror?

Drøbak ved Oslofjorden like sør for Oslo er «hjemme» og et fast punkt for Ramskjell. Men å kombinere med aktivitet i Nord-Norge ser ut til å passe henne utmerket.

Pharma der hun etter hvert ble konsernsjef. I Sana Pharma, som blant annet står bak kosttil skuddet Vitae Pro, ble hun for første gang kjent med et norsk selskap som var på banen med produkter av raudåte.

Zooca — lenge kjent som Calanus — fø rer historien tilbake til 2002, og baserer altså virksomheten på høsting av det marine krepsdyret Calanus finmarchicus med tilhørende produk sjon og salg. Kunn skapsmiljøet i Tromsø og ikke minst universitet der står sentralt, og det var professor i marin biologi, Kurt Tande, som først så potensialet i den tallrike hoppkrepsen. I 2004 kjørte man første produksjon. Et annet viktig år var 2015 da det ble oppslag på studiene som viste at raudåteoljen reduserte magefettet hos mus — en oppmerk somhet som la grunnlag for den første abon nementsordningen. Det ligger mye utvikling og forskning bak der man er i dag, og også der man var da Ramskjell kom om bord.

— De hadde 16-17 studier på oljen med helt unike funn, forteller hun. Fire år tidligere hadde hun fått en henvendelse fra ordføreren i hjembyen som gjorde at hun byttet legemid ler og kosttilskudd med å lede Drøbaks nye bade og aktivitetssenter i tilblivelsesfasen. Nå er også det fortid. Hjembyen er ikke forlatt,

men Ramskjell føler seg samtidig stadig mer hjemme i nord.

— Far er fra Fauske, og jeg har alltid vært mye i nord. Nå føler jeg meg veldig heldig som har fått en jobb der jeg kan være begge steder, sier Zooca-sjefen. Det var i juni 2021 hun tok over sjefsstolen fra Gunnar Rørstad, som hadde ledet raudåteselskapet i 15 år.

— Jeg føler meg ikke minst heldig som får jobbe med noe som på sikt får betydning for verdens behov for mat. Vi vet at landjorda er maksimalt utnyttet i dag. I havet er 93 prosent av fiskeriene maksimalt utnyttet eller overutnyt tet. I all hovedsak er det Calanus finmarchicus og krill, som har omtrent samme volum, der det fremdeles er et stort potensial for å skaffe råvarer til protein og oljeprodukter.

— Samtidig er det et stykke fra bading og spinningtimer i Drøbak. Hvorfor ble du spurt?

— Jeg ble kontaktet fordi noen kjente til at jeg hadde jobbet med kosttilskudd og vært i produksjonsleddet. I tillegg hadde det å bygge opp selskap, endringsledelse og salg og marked stått sentralt i det jeg hadde gjort før. Det største behovet i selskapet da jeg begynte, var salgs og markedskompetanse i tillegg til evnen til å oppskalere og legge strategier for å vokse videre. I alle jobbene jeg har hatt, har jeg møtt ulike utfordringer når det gjelder å vokse og skape lønnsomhet — enten det dreier seg om å reforhandle leverandøravtaler i India eller gjennomføre de rette markedskampanjene i hjemmemarkedet.

— Hvordan vil du selv karakterisere Zooca?

— Som en modig og kunnskapsrik pionér. Som nitid og med få midler har klart å lage grunnla get for å bygge en industri som kan være med på å møte verdens behov for økt mattilførsel på en bærekraftig måte.

— Hva er viktigst når man skal fangste og levere raudåte?

— Når vi leverer fangsten, er det to viktige parametere. Den ene er innholdet av vann. Raudåta er så liten at det må tråles på riktig måte om den skal ha minst mulig vann med seg. Her er avvanning på båten viktig. Det viktigste er likevel å unngå bifangst. Så lav bifangst som mulig er avgjørende for en god råvare. Heldigvis har fremgangsmåten vår og teknologiutviklingen minimert bifangsten. Det letes med et spesielt ekkolodd som påviser hvor raudåta står — i kombinasjon med de vanlige ekkoloddene som ser om det er yngel, fisk og andre ressurser. Så tar båtene prøvehal med hov fra tre ulike punkter og sjekker for bifangst før de skyter trålen. I tillegg er det at vi høster i så lav hastighet med på at fisk, larver og yngel klarer å svømme unna. Det var veldig gøy å være med på «Asbjørn Selsbane» og se hvordan skipper og mannskap jobber for å finne gode volumer med ren vare. Myndighe tene har satt et krav på 10 prosent bifangst. Vi mener det er altfor høyt, og har klart å gå ned fra 2,8 prosent i 2018 til 0,6 prosent i 2021. I år kan det se ut til at vi ligger på en god prosent. I tillegg til at vi selvfølgelig unngår å ta yngel, er dette også viktig for kvaliteten på vår råvare.

— Og hvem leverer den?

— Vi har kontrakter med bestemte fiskebå ter. Siden dette er et nytt fiskeri, er det vi som har måttet utvikle trålteknologien. Vi har også produsert utstyret og lånt dette ut til båtene.

Ingen vil gå på havet uten å ha en mulig kjøper, og siden vi per i dag er den eneste, må vi være en pådriver i utviklingen av teknologien. Sam tidig har vi tre flotte rederier med oss; Asbjørn Selsbane, Arnøytind og Nordnes. Det var veldig gøy å se hva Nordnes fikk til med «Nordbas», som er en større tråler enn «Arnøytind» og «As bjørn Selsbane». Vi er selvfølgelig helt avhen gige av kunnskapene rederiene har på tråling for å komme videre. I dag kan vi i hovedsak høste kystnært.

— Men dere ønsker også å høste til havs?

— Ja, vi har hatt et prosjekt gående i tre år for oseanisk høsting i tett samarbeid med

Nordnesgruppens

«Nordbas» er et av fartøyene som har raudåtetillatelse. I begynnelsen av juli hadde båten levert 230 tonn i et raudåtefiske som gikk mot rekord.

Gunnar Rørstad ledet selskapet Calanus fra starten og frem til Ramskjell overtok i fjor sommer. Han har også vært med i overgangen etter at hun begynte.

Arbeidsstokken til Zooca omfatter marinøkologer, bioteknikere, produktutviklere, kundekonsulenter og markedsførere som ser ut til å trives med å jobbe med raudåte og det man kan få ut av den. (Foto: Zooca)

Zooca Original er produktet man leverer direkte til konsument i dag, basert på oljen bedriften henter ut av raudåta. Her er det helse i hver dråpe! (Foto: Zooca)

forskningsinstitusjoner og rederier. Utstyret er testet i tank. Nå er det i produksjon, og vi håper å få testet i sjø og med fangst i slutten av i år og begynnelsen av neste år. Samtidig tar dette tid. Nå har vi hatt en forskningskvote der vi har kunnet høste opptil fem tusen tonn kystnært. For neste år har vi foreløpig ikke fått godkjent noen kvote. Vi jobber derfor med direktoratet og departementet og håper de forstår hvor viktig det at vi får stor nok kvote til å få opp kunnskapen og utvikle utstyr som kan brukes lengre ute. Da «Nordbas» brukte dagens utstyr i tøffere farvann og vær, gikk mye i stykker. Kraften på en trål som blir så tett, krever helt spesielt utstyr som ennå ikke er utviklet noen steder. Nok tid er det vi ber om.

— Noen vil kanskje mene dere har hatt disse tillatelsene lenge nok?

— Det kan være, men å bære den økono miske belastningen det er å utvikle og produ sere trålutstyr til mange millioner, er tøft for et lite selskap med gründere som har investert sparepengene sine. Selv om vi fikk en stor investor i fjor, må vi oppskalere slik at vi får en balanse mellom salg og videreutvikling. Når

det gjelder humant konsum, har vi klart å få markedsadgang i EU, USA og Canada, er snart i mål i Australia og i gang i Asia. På fôrsiden er vi inne i USA, Europa, i enkelte land i Sør-Ame rika og i India. Deretter kommer jobben med å få en partner og drive markedsføring. Det er hele tiden sten på sten som krever mye ressur ser. Vi trenger virkelig denne tålmodigheten fra myndighetene når det gjelder høstingen.

— Selskapet du leder, har hatt litt berg og dalbane når det gjelder omsetning og resultat de siste årene. I fjor ble underskuddet 17 millioner. Hva er din forklaring?

— Den ene faktoren som slår inn på omset ningen, er at vi har endret regnskapsprinsippet. Før har støtteordningene, som Skattefunn og forskningsstøtte, blitt ført som salgsomsetning. Nå fører vi det som kostnadsreduksjon, som blir mye riktigere. Den endringen tok vi i fjor. Internasjonalt har vi hatt 20 prosent vekst, men i Norge gjennomførte Mattilsynet i 2020 en inn stramning av markedsføringen av kosttilskudd og ble enda mer restriktiv på bruk av forskning i markedsføringen. Selv om vi har forskningsbe legg for at Calanus-olje bygger muskler og brenner fett, er det vanskeligere å vise til dette i markedsføringen. Det er bare godkjente helsepåstander som kan brukes — ikke den underliggende dokumentasjonen. Slikt slår ut på salget. Samtidig er vi enige med Mattilsynet om at dette skal være strengt.

— I fjor endret dere også navnet, fra Calanus til Zooca. Hvorfor?

— Det har også med problemstillingen over å gjøre. Varemerket Zooca ble etablert for å understreke at produktene våre er unike. Calanus viser jo direkte til ressursen. «Zooca. The Calanus Company» er selskapet vi fronter i dag, bygd opp av det greske ordet for dyr og begynnelsen av det latinske for raudåte. Zooca knyttes til alle produktene for at vi skal kunne møte fremtidig konkurranse fra andre calanus produsenter. De håper vi kommer. I tillegg endret vi fargen og det visuelle inntrykket slik at vi står mye mer frem. Det har slått til! — Hvordan ser sesongene ut for en raudåteprodusent?

— Raudåta flyter med strømmene. Om man ser for deg Norskehavet med Island, Færøyene og Grønland, kommer den opp i overflaten litt syd for Ålesund i mars/april. Den skal opp i ly set og fete seg. Det er da og i overflaten vi har teknologi til å høste den. Så flyter den nordover forbi Lofoten og Vesterålen og går utover Trom søflaket. Deretter svinger den sydover igjen og kommer forbi Island og Færøyene før den går videre mot Grønland og svinger tilbake mot Norge. Vi ser at vi får en fet og god raudåte fra midten av april til starten av august. Når båtene har gått ut på Tromsøflaket i slutten av juli og begynnelsen av august, står raudåta mere

spredt og det blir gjerne mer bifangst slik at det ikke er bærekraftig å høste.

— Raudåta er føde for andre arter. Hvor dan forsvarer du å lede en bedrift basert på høsting av det som kan være mat for blant annet fisk?

— Raudåta lever bare ett år. Av de 300 mil lioner tonnene med raudåte er det ca. ti prosent som blir spist av annen fisk. Resten dør. I år høster vi 1.300 tonn. Det blir ingen ting i det store bildet. Havforskningsinstituttets beregnin ger er basert på det man har gjort på krill. Av en biomasse på 300 millioner tonn, regner man én prosent — eller tre millioner tonn, som et bære kraftig uttak. Samtidig følger man et «føre var» prinsipp, noe vi er enige i, og har satt kvoten til 254.000 tonn, sier Ramskjell i Zooca, som helt klart mener eget uttak er forsvarlig. Samtidig har havforskerne kommet frem til at for store volumer kystnær raudåtehøsting kan virke inn på fisken. Ti tusen tonn av totalen kan ifølge Havforskningsinstituttet tas innenfor 1.000 me ter fra land. Fra neste år har Fiskeridirektoratet satt en foreløpig kvote innenfor 1.000 meter på 3.000 tonn, hvor resten må tas oseanisk. Men det er nå en prosess i Fiskeridepartementet, og det ser lovende ut for at kvoten innenfor 1.000 meter kan økes til 10.000 tonn. Ellers har 5.500

Raudåtetråling med «Asbjørn Selsbane». Det er spesielle utfordringer med å høste dyreplankton, og fisket er fremdeles i utvikling.

Den nye fabrikken ved Sortland var et stort løft for Zooca da den ble åpnet i 2021. Kapasiteten er 10.000 tonn raudåte inn, hvilket gir ca. 2.000 tonn ferdigvarer ut, dvs. mel, olje og limvann. (Foto: Zooca)

Siv-Katrin Ramskjell har lagt ned mye tid og innsats de siste par årene i å sette seg inn i høstingen og produksjonen av raudåte. (Foto: Zooca)

tonn vært avsatt til forsøks og forskningsfor mål, og dette har vært av stor betydning for Zooca som håper forskningskvotene vedblir.

— Totalen på 254.000 tonn vil dere uansett leve godt med?

— Kapasiteten på fabrikken vår er 10.000 tonn, og vi lever godt med 254.000 tonn. Vi er enige i at det gås forsiktige frem, så man ser hvordan høstingen virker inn på bestan dene. Samtidig har altså forskerne kommet frem til at et uttak på 254.000 tonn med ti prosent bifangst ikke virker inn på øvrig fiskebestander og således fiskeri.

— Hva tenker du om den sterke motstanden mot raudåtehøsting hos mange av fiskerne?

— Fiskerne vi samarbeider med, er veldig positive til høsting av raudåte, og vi har i møter med alt fra Fiskeridepartementet, Havfors kningsinstituttet og Sjømat Norge fått bekreftet, at om Norge skal nå Hurdalsplattformens mål om økt produksjon av protein til fôr-råvarer er landet helt avhengig av denne ressursen. Vi har klart å bygge kunnskap hos veldig mange. Men det er vanskelig å tilegne seg denne

kunnskapen og forstå mengden. 300 millioner tonn — hvor mye er egentlig det? Jo, det er faktisk en god del mer enn hva alle mennesker på jorda veier! Vi er som sagt enige i at man må være forsiktig. Men forsiktighetsprinsippet er brukt, og vi følger det opp i høstingsleddet. Våre retningslinjer skal følges, det tas prøver av hvert eneste hal og det gis opplæring i hvordan leting og fangst skal gjøres, svarer Ramskjell. I august i fjor, to måneder etter at hun tok over ledelsen, åpnet Zooca den nye fabrikken for produksjon av raudåte på Holmen utenfor Sortland.

— Hvorfor var det nødvendig med ny fabrikk, og hvordan går det med den?

— Fabrikken er et kjempeløft for selskapet. Produksjonen var en av de store flaskehalsene for oppskalering på salgssiden. Nå kan vi pro dusere store volumer. Rundt juletider var alle produksjonslinjene ferdige, og vi kan nå ha full produksjon. Samtidig må vi oppskalere sakte og i samme tempo som vi selger. Balansen i høsting, produksjon og salg er avgjørende for økonomien vår. Men vi er fremdeles et gründer selskap under oppskalering og tar høyde for å gå i minus et par år til.

— Hva skjer med raudåta når den blir levert?

— I dag fryses den om bord i 25 kilos blok ker som merkes med båt, høstingssted og dato. Så leier vi fryselagre av Holmøy konsernet på Sortland der den ligger til vi er klare til å produsere. Da trilles blokkene over gårdsplassen og inn i fabrikken. Så det blir kortreist!

— Og hvordan blir disse blokkene med raudåte til Zooca-produkter?

— De kvernes og tilsettes vann for å få mas sen håndterbar. Deretter tilsettes enzymer som virker inn i en hydrolyseprosess der råvarene spaltes i en oljedel, en skallfrak sjon og en proteinmasse noen kalles limvann. Proteinmassen selges som en våt masse og brukes i hovedsak i oppdrettsfôr, men også som smaksforsterker til kjæledyrfôr. Skallfrak sjonen tørkes til pulver, som også går til fôr. Oljen trenger vi ikke rense siden raudåta bare er ett år gammel. Det gir lite tid for oppsamling av uønskede stoffer, en unik sammensetning og mer flerspektret fett enn annen olje — samt det unike og helsebringende fargestof fet astaxanthin. Når det gjelder calanusoljen, har vi fått påvist at den får mennesker til å forbrenne mer fett og bygge mer muskler i tillegg til at det styrker hjertet og regulerer insulinnivået i kroppen. I tillegg til at man slip per å rense, er oljen vår bundet i voksestere som går lenger ut i tarmsystemet slik at den tas opp på en annen og bedre måte. Dette er en viktig årsak til de unike helseeffektene som man ikke finner i studier på vanlig fiskeolje.

— Tar du det selv?

— Å ja, jeg tar fire kapsler om dagen! Det er veldig gøy at denne biomassen som kan gi veldig mye næring til fôrindustrien, i tillegg har slike helseeffekter på mennesker. Fra fôrsiden

har vi også fått tilbakemeldinger om at fisken vokser raskere og holder seg friskere. Samar beidet med Andfjord Laks og Skretting har vist sterke resultater på nettopp dette, som også vil fremgå av nye studier i løpet av året.

— Dere ønsker at det kommer konkurrenter?

— Ja, definitivt. Vi jobber selvfølgelig med å styrke oss mot fremtidig konkurranse, men vi er tjent med at dette blir en næring. Da får vi billigere og bedre råvarer. Vi har ingen ambisjon om selv å eie båter og høste. Dermed er vi av hengige av at andre høster, og de som høster vil igjen være avhengige av kjøpere.

— Til slutt kan det bli egen raudåteauk sjon?

— Ja, det kan det.

— På samme tid som du tok over ledel sen, gikk investeringsselskapet Broodstock inn som betydelig eier med 28,4 prosent. Hva betyr det?

— Broodstock har mye viktig kompetanse innenfor havbruk og bærekraft. Ved å få dem inn som eiere og også i styret, får vi tilgang til god kompetanse i tillegg til den rene kapitalen. Vi er veldig fornøyde med å få inn Broodstock på eiersiden.

— Ferdigsnakka?

— Ja, for nå.

Zooca ønsker å utnytte hele raudåta. Skallfraksjonen blir et pulver som i dag går til fôr.

2022: Alle rekorders mor!

HOLDER VI CORONAPANDEMIEN

utenom — som traff Norge som en tornado i mars 2020, har de siste 7-8 årene vært noe i nærheten av en fest for de fleste som jobber med fisk og sjømat, og i alle fall for de som er engasjert i fiske og oppdrett. Så godt som alle piler har pekt oppover. «Norsk Fiskeri næring» har fulgt norsk sjømatnæring relativt tett de siste 40 årene, og har aldri opplevd noe i nærheten av en så fantastisk utvikling.

Så skal det tilføyes, at uansett hvor godt det går i en næring, vil det alltid være dem som ikke lykkes. Slik er det i sjømatnæringen også. Både på sjø

og land er det næringsaktører som de siste årene har bukket under eller levert svært dårlige resultater. Men de er altså unntakene.

Videre må det understrekes at det går et skarpt skille mellom sjø og land. Deler vi næringen i tre sektorer — fis keflåte, fiskeindustri og oppdrett, er det nesten oppsiktsvekkende hvor mye dårligere økonomiske resultater fiskeindustrien oppnår enn de to andre sektorene. Mange forklarer dette med at råvareprodusenter — i dette tilfelle fiskerne og oppdretterne, alltid vil ha høyere marginer enn de som foredler og selger råvarene. Det er sikkert rett, og

slik er det i mange bransjer. Men samti dig er det ingen tvil om at også særnor ske og regulatoriske forhold er med på å skape disse store forskjellene i økono miske resultater. Vi skal ikke bruke tid på dette her, bare konstatere at mens fiskeflåten og oppdrettsnæringen de siste 7-8 årene har hatt en gjennomsnitt lig resultatgrad i driften på henholdsvis 20 og 28 prosent, har det tilsvarende resultatet i fiskeindustrien bare vært 1,2 prosent. Det forteller alt om forskjellen, men også mye om hvor lav inntjeningen er i fiskeindustrien. Heldigvis har også denne sektoren styrket seg de senere årene, men altså fra et altfor lavt nivå.

La oss innlede med noen figurer som viser utviklingen siden 2015. Vi starter på sjøen.

Figur 1 viser utviklingen i fangstkvan tum og fangstverdi for norske fartøyer siden 2015. Verdiøkningen har vært formidabel, og særlig i år. I 2015 landet norske fartøyer fisk og skalldyr for tett på 17 milliarder kroner, i fjor var dette økt til litt over 23 milliarder og i år kan vi nærme oss 29 milliarder. Det skal vi komme tilbake til. Den svarte kurven viser utviklingen i fangstkvantum, og den er nesten helt flat. Det gikk litt ned i 2016 til vel 2,2 millioner tonn, så opp til nesten 2,7 millioner i 2018, og deretter ned til 2,5 millioner i år. Tallet for i år er vårt anslag per slutten av september.

I figur 2 viser de rustrøde søylene utviklingen i førstehåndsverdien av opp drettsfisk, altså det oppdretterne har fått utbetalt for fisken over merdkanten. Den svarte kurven viser utviklingen i produk sjonskvantum. Hovedtrenden er mye den samme som for villfisken. Verdien har økt gjennom hele perioden, og aller mest i år. I 2015 var førstehåndsverdien av all oppdrettsfisk i Norge tett på 47 milliarder kroner. I fjor var den litt over 80 milliarder og i år? Vel, sjekk figuren.

Dette skal vi også komme tilbake til.

Mange liker å hevde at produksjons kvantumet av oppdrettsfisk har stått mer eller mindre stille i snart ti år. Det er ikke helt sant. Fra 2017 til i fjor økte kvan tumet fra 1,3 millioner til godt over 1,6 millioner tonn. Det er selvfølgelig ikke den veksttakten næringen en gang var vant med, men likevel opp 25 prosent på fire år. Det må sies å være ganske bra. Laksen dominerer fullstendig. Ser vi perioden 2015 til 2021 under ett, sto laks for 94,1 prosent av kvantumet, ørret for 5,7 prosent og alle andre arter til sammen for 0,2 prosent. Norge er og blir et lakseland.

Figur 3 har vi med litt for moro, og som en trøst for dem som frykter at oppdrettsfesten snart er over. Å gjenta suksessen fra 2016, med en gjen nomsnittlig resultatgrad før skatt på 25 prosent for de store oppdrettsselska pene på Oslo Børs, skal bli vanskelig. Men holder vi oss til lakseanalytikerne, i dette tilfellet i SpareBank 1, går norsk oppdrettsnæring to flotte år i møte. 2022 blir et kanonår — 2023 og 2024 enda bedre! For ordens skyld; for 2023 og 2024 har banken brukt en laksepris på 70 kroner per kilo.

Så til figur 4, som viser utviklingen i sjømatsalget. De blå søylene viser ek sportverdien, de rustrøde på toppen tar også med seg den innenlandske omset ningsverdien på grossistnivå. Den svarte

kurven viser som før utviklingen i volum, både eksporten og salget i Norge.

Dette er en aldeles fantastisk figur. Om vi hadde vist den til noen i næringen for 20 år siden, ville de påstått at vi var fullstendig fra vettet. Rett nok mente de fleste også i 2002 at eksportverdien ville øke, men at vi allerede 20 år senere skulle nærme oss eller endog passere 150 milliarder ville ingen ha trodd.

I 2015 eksporterte vi fisk og sjømat for 75 milliarder, i fjor for 120 mil liarder og i år er det altså vår påstand at vi passerer 150. I så fall dobler vi eksportverdien på 7 år. Den innenlandske omsetningen kommer gjerne litt i skyggen når vi snakker om den formidable veksten i eksportverdi. Men faktum er at Norge nå er næringens nest største enkeltmarked regnet i verdi. Innenlandsomsetningen har økt fra ca. 9 milliarder kroner i 2015 til nesten 11 i fjor — en økning på pene 21 prosent.

Figur 5 er veldig instruktiv. Den viser hvordan eksportverdien av sjømat har utviklet seg i prosent måned for måned siden 2017, sammenlignet med samme måned året før. De blå søylene viser altså alle måneder der eksportverdien har økt i forhold til året før, de røde søylene måneder der eksportverdien har vært lavere enn samme måned ett år tidligere. Som vi ser: Det er desidert mest blått!

Det er ikke mange figurer som viser effekten av covid pandemien bedre. Den slo først for alvor inn i april 2020, da eksportverdien var 6,8 prosent lavere enn i april 2019. I mai var den 9,7 pro sent lavere, før vi faktisk klarte en liten eksportvekst både i juni og juli. Men så fulgte syv måneder på rad med mar kant nedgang. Særlig i august 2020 og januar 2021 måtte vi notere kraftig fall i eksportverdien i forhold til samme må neder året før. Det som siden har skjedd kan ikke kalles annet enn sjømathisto rie! 18 måneder på rad — ikke bare med vekst, men med formidabel vekst. Det kuliminerte i mai i år, da eksportverdien av sjømat var nesten 50 prosent høyere enn i mai 2021. 50 prosent! Er det mu lig? I august økte eksportverdien med tett på 30 prosent sammenlignet med eksporten i august i fjor.

førstehåndsverdien lander på ca. 28,8 milliarder kroner. Det er 5,5 milliarder mer enn i fjor, og vil dekke alle økte kostnader med god margin — også bun kersutgiftene, som ventelig vil øke med ca. 1,6 milliarder kroner ut fra et estimert totalforbruk på ca. 400 millioner liter. Så er det som alt nevnt noen som vil få det tøffere enn andre. Rekefiskerne sørpå hører utvilsomt blant dem. Men igjen; to talen blir strålende. Det er jo heller ikke blitt flere fiskere å dele på i 2022.

Tidligere i år — i uke etter uke — lå spotprisene på fersk laks med hode godt over 100 kroner per kilo — i perio

der endog over 120. Tok vi også med den laksen som ble solgt på kontrakter havnet vi riktignok en god del lavere. De siste ukene har lakseprisen som forven tet falt, og FishPool-prisen ligger nå godt nede på 60-tallet. Men ser vi året under ett per utgangen av august er eksport prisen for fersk laks med hode nesten 84 kroner per kilo, 25 kroner høyere enn på samme tid i fjor. Vi snakker om en prisøkning på 43 prosent! Grove beregninger viser at førstehåndsverdien til oppdretterne sannsynligvis vil passere 115 milliarder kroner i år. Det er i så fall opp 35 milliarder fra i fjor, eller over 40

ETTER DENNE GJENNOMGANGEN

er det ikke rart at vi kan hevde at det går så det suser i norsk sjømatnæring!

Og det har aldri gått bedre enn i år. Vi har allerede døpt 2022 til «alle rekor ders mor». Etter en rask ringerunde til de fem fiskesalgslagene vil vi anslå at

Per utgangen av august hadde vi eksportert laks for nesten 66 milliarder kroner, opp fra 49 milliarder på samme tid i fjor. Hele økningen skyldes høyere priser. Eksportkvantumet var faktisk ned nesten 30.000 tonn regnet i rund vekt.

prosent. Pengene fosser kort sagt inn i norsk fiskeoppdrett.

Dette finner vi selvsagt igjen i ek sporttallene. Vi har allerede vist hvordan eksporten i år har økt måned for måned sammenlignet med i fjor. Per utgangen av august har vi eksportert sjømat for 94 milliarder kroner, opp fra 73 milliarder på samme tid i fjor. Om ikke verden klapper helt sammen, ligger vi veldig godt an til å passere 150 milliarder innen året går i graven.

Og det veldig spesielle er at denne formidable veksten skjer i et år da ek sportkvantumet faller. I fjor eksporterte

Er årets eksportpriser på sjøamt den nye normalen, eller vil de falle tilbake når coronapandemien en gang er over og verdensøkonomien har roet seg? Det vet ingen. Men om det fortsetter med stadig mer ekstremvær, nye varmebølger og tørke går de som selger fisk og sjømat sannsynligvis gode tider i møte.

vi nesten 3,2 millioner tonn. I år pas serer vi bare såvidt 3 millioner. Og hva betyr det? Jo, hele veksten og mer til i eksportverdien skyldes prisutviklingen.

Det fremgår av figur 6. Og ikke la deg skremme av alle strekene. Poenget med figuren er kun å forklare hovedårsaken til at 2022 blir alle tiders rekordår. Det er IKKE at vi har fisket eller oppdrettet mer. Det er prisøkningen. I figuren er eksportprisene for ti av våre viktigste fiskearter — omregnet i rund vekt — satt lik 100 i januar 2021. Etter en relativt flat prisutvikling i fjor, ser vi et skille fra og med oktober. Der vil jeg sette en strek. Kurvene hopper litt opp og ned, men hovedtrenden er veldig klar. Det stiger! Og det stiger mye. Samtlige av våre 30 viktigste eksportprodukter av sjømat har hatt prisoppgang i 2022, og 95 av de 100 på topp. Det har vi aldri opplevd før. Noen vil kanskje tro at denne prisøknin gen skyldes en spesielt gunstig kursut vikling. Det gjør den ikke. Rett nok har kronekursen svekket seg en god del mot dollar det siste året, men den har styrket seg både mot euro, svenske kroner og japanske yen. Forklaringen er med an dre ord et voldsomt sug i markedet etter norske sjømatprodukter.

Er så den globale etterspørselen etter sjømat og dagens prisnivå den nye normalen eller kun et blaff? Vil stadig nye varmebølger og ekstremvær i tiårene som kommer ramme verdens matproduksjon så hardt at prisene på

norsk sjømat vil fortsette å stige, eller vil forbrukerne før eller senere — og gjerne før, velge andre og billigere matvarer enn svindyr sjømat fra Norge?

Like lite som alle andre; vi vet ikke svaret. Det vi derimot vet, er at norske sjømataktører kan gjøre fint lite for å påvirke globale klimaendringer, krig og fred, energikriser og verdensøkonomi. Det vi kan gjøre i Norge er å beskatte fiskeressursene på en bærekraftig og optimal måte, utnytte det potensialet som finnes langs kysten, på land og ute i havet for oppdrett av fisk og for øvrig drive så effektivt og kostnadsrasjonelt som overhodet mulig. Samtidig må myndighetene sørge for best mulig mar kedsadgang for norsk sjømat. Klarer vi alt dette, som dessverre er mye vanske ligere i praksis enn på en talerstol, er jeg overbevist om at sjømatnæringen går nye rekorder i møte.

DET VAR OM STÅA.

Så noen ord om hvilke saker som står øverst på agendaen i 2022, og hvilke tema som vil prege debatten i høst og utover i 2023.

Oppdrett først. Fem saker peker

seg etter vår mening ut. Kampen om arealbruken langs kysten og ute i havet, Trafikklysmodellen og salg av fremtidig produksjonsvekst, biologiske utfordringer i produksjonen, skattere gimet i oppdrett samt nye teknologiske løsninger både på land, i lukkede eller semilukkede anlegg i sjø og offshore.

Arealkampen gjelder like mye fiskerne som oppdretterne. Den vil stå høyt opp på agendaen i mange, mange år. Det står mellom havbruk, fiske, flytende vindmøller, oljeinstallasjoner, gruvedrift på havbunnen, skipsfart, tu risme og sikkert mye mer. Alle sloss for sine interesser, og vi holder med fisk og havbruk. Så enkel er den saken. Hvem som blir vinnere er vanskelig å si. Mest sannsynlig blir det kompromisser som ingen er fornøyde med, men som alle kan leve med.

Trafikklysmodellen er kommet for å bli, i alle fall i overskuelig fremtid. Mange etterlyser flere miljøparametre. Sjømat Norge er ikke blant dem, og det kommer heller ikke flere slike i løpet av inneværende år eller neste år. Nye indikatorer — om de kommer — får vi tidligst i 2024 eller 2025. Oppdretterne i PO4 tapte som ventet saken mot staten, og må bare belage seg på nye nedtrekk.

Om lusesituasjonen på Vestlandet ikke bedrer seg de neste årene kan det bli veldig kostbart for de som blir tvunget til å nedjustere MTB en med tre prosent hvert eneste år. Trafikklysmodellen vil åpenbart begrense veksten i årene som kommer. Vi vil anta til under to prosent per år. Mye tyder på at myndighetene også vil stramme inn på tildelingen av særtillatelser.

12. oktober skal staten for tredje gang selge MTB på auksjon, denne gangen ca. 28.000 tonn. 5.000 tonn er allerede lagt ut og solgt til en fastpris på 200.000 kroner per tonn, noe som indi kerer stor betalingsvilje på tross av økt formuesskatt. Vi har allerede lagt hodet på blokka, og tippet at snittprisen på au ksjonen vil havne 25 til 30 prosent over fastprisen. I så fall blir den rundt eller i overkant av 250.000 kroner. I og med at det er store variasjoner rundt snittet, vil enkelte oppdrettere være villige til å betale over 300.000 kroner per tonn.

Så er det de som antyder at opp dretterne vil prøve å samarbeide for å holde auksjonsprisen nede. Glem det! Likviditeten i næringen er strålende, og for de børsnoterte spiller endringen i måten å verdsette laksetillatelser på ingen rolle. Selv om vi ikke tror det, kan

Ved å bedøve og bløgge laksen ved merdkanten, en tjeneste rederiet Napier kan tilby med sin bløggebåt «Taupo», kan man redusere håndteringen av fisken. Dette fører til mindre stress, og man unngår at fisk dør uten å få bedøvelse. Bedre fiskevelferd kommer til å være et svært viktig tema i årene som kommer. (Foto: Napier)

Han smiler på dette bildet, men det var før vi fikk nye regler for verdsettelse av oppdrettskonsesjoner og økte satser for beskatning av formuer. Nå har Ola Braanaas flyttet til Bø i Nordland. Der får vi håpe at han trives, for vi utelukker at regjeringen vil reversere de nye satsene. (Foto: Therese Tande)

300.000 passerer vi nesten 10 milliarder om vi også tar med fastprissalget på 1 milliard.

De biologiske og fiskevelferdsmes sige utfordringene i oppdrett er fortsatt større enn de fleste liker å tenke på. Men vi ser ingen umiddelbare tegn til at myndighetene vil gripe aktivt inn for å redusere produksjonstapet eller dreie oppdrettspolitikken i en ny retning. I Hurdalsplattformen går regjeringen rett nok inn for å gjøre nye tillatelser tids begrenset, men her kommer det ingen konkrete endringer på denne siden av 2024. Høstens salg av MTB vil foregå uten noen form for tidsbegrensning.

miprofessor Ragnar Torvik ved NTNU i Trondheim, og vi tar det nærmest for gitt at utvalget vil foreslå en eller annen form for ressursrente beskatning av fiskeoppdrett, kanskje også av fiskeri ene. Utforming og omfang skal vi ikke forskuttere, men vi er helt sikre på at næringens fremtidige skatteregime blir et mye diskutert tema frem mot jul og i 2023.

auksjonsprisen fort havne over 300.000 kroner i snitt per tonn. I så fall blir det mye penger på staten og kommunene. Om prisen blir 250.000 kroner, snak ker vi om syv milliarder. Havner den på

Formuesskatten har skapt mye oppstyr i oppdrettsnæringen. Vi er imot formuesskatt, men når den først finnes må den virke likt for alle. Det har ikke vært tilfellet til nå for verdiberegning av oppdrettstillatelser anskaffet før 1998. Denne ulikheten skal nå fjernes og etter vår mening er det utelukket at regjerin gen vil reversere beslutningen. Derimot ser vi det som sannsynlig at man kom mer frem til en mer realistisk verdivur dering av matfisktillatelser. Å bruke auksjonsprisene blir helt feil, noe også myndighetene må innse. Vi forventer et sluttresultat som næringen kan leve med. Men formuesskatten vil helt klart komme til å øke, ikke minst for eierne av små, privateide selskaper.

I løpet av høsten, og etter planen senest 16.desember, kommer skatteut valgets rapport. Dette ledes av økono

Bjørnar Skjæran har ikke forhas tet seg med å innføre en ny konsesjonsordning for oppdrett i lukkede eller semilukkede anlegg i sjø. Han virker merkelig nok litt lunken til en slik løsning. Uansett har han varslet at verden forblir som den er inntil Nøstbak ken utvalget legger frem sin evaluering av dagens tillatelsessystem. Det skjer etter planen innen utgangen av mars neste år. Så skal rapporten ut på høring og departementet skal si sitt. Det skjer med andre ord ingen ting på dette området før tidligst i 2024. Hvorvidt man da får en ordning som prioriterer eller løfter frem lukket og semilukket oppdrett i sjø, gjenstår å se. Vi håper det. For egen del tror vi 2020 tallet blir det tiåret da fiskeoppdrett legger om til lukkede anlegg. En viktig del av dette blir selv sagt matfiskoppdrett på land, som vi er ganske sikre på vil lykkes teknologisk. Offshore oppdrett er fortsatt bare på tegnebrettet, og knapt nok det. Heller ikke her virker det som om dagens fiske riminister har det travelt. Men en ting er sikkert: dersom myndighetene virkelig vil

Se nøye på denne mannen. Han kommer vi til å høre mye fra når det nye skatteutvalget legger frem sin rapport om ikke lenge. Professor Ragnar Torvik har ledet utvalget, som høyst trolig vil foreslå skatt på ressursrenten både i fiskeriene og oppdrett. I midten av september ba han om utsettelse fra 1. november til senest 16. desember, og fikk det.

gjøre alvor av målsettingen om en årlig produksjon på fem millioner tonn norsk oppdrettslaks innen 2050, kommer vi ikke utenom offshore oppdrett. Og beve ger vi oss først godt utaskjærs er det vel egentlig ingen grenser for hvor mye laks vi kan produsere.

lag. Da kan vi garantere at det blir bråk!

TIL SLUTT KORT NOEN ORD om den tradisjonelle delen av næringen.

Fiskerne var svært skuffet over Kvo temelding 1. Nå kommer snart Kvote melding 2, og ingen aner resultatet. Det aller viktigste for mange fiskere, særlig i havflåten, er at kvotefordelingen blir lig gende fast. Vi forventer enkelte mindre justeringer, men ikke mer enn hva Norges Fiskarlag kan leve med. Dernest er Fiskarlaget og Fiskebåt svært opptatt av hva som skal skje når strukturkvo tene for alvor begynner å løpe ut på tid i 2027. Svaret på det spørsmålet kan det godt hende at vi ikke får før etter valget i 2025. Sterke krefter på venstresiden ønsker jo å bruke denne anledningen til virkelig å styrke kystflåtens kvotegrunn

For øvrig er planen fortsatt å oversende meldingen i løpet av høsten og at den behandles i Stortinget i løpet av vårse sjonen 2023. Det næringen virkelig må håpe på er at det ikke går politisk presti sje i Stortingets behandling av den nye meldingen. Er det noe vi trenger i dag er det gode Stortingsvedtak som kan stå seg over tid. I opposisjonen hevder man at det skal gå greit å jobbe frem gode og langsiktige løsninger. I motsetning til i forrige stortingsperiode er nemlig opposisjonen i dag både fornuftig og løsningsorientert!

Kvotemeldingen er viktig også for fiskeindustrien, men her er man nok mer opptatt av hvordan regjeringen har tenkt å følge opp Bearbeidingsutvalget. Historisk er det ingen grunn til store forhåpninger. Myndighetene har jo gjort fint lite for å følge opp forslagene fra tidligere utvalg med mandat om å gjøre verden bedre for fiskeindustrien.

Bearbeidingsutvalget har kommet med 32 konkrete forslag. 16 av dem vil vi karakterisere som mer eller min dre selvfølgeligheter. 7 er av den mer

kontroversielle sorten, hvorav særlig tre blir vanskelige å etterkomme uten mye strid. Utvalget foreslår utviklingskvoter til sjømatindustrien, at fiskesalgslagene skal pålegges å legge minst halvparten av det frosne råstoffet ut på auksjon og at Nærings- og fiskeridepartementet skal velge 40 prosent av medlemmene i salgslagenes styrer. Høringsfristen er utløpt. Nå er resten opp til Nærings og fiskeridepartementet. Deler av Bearbei dingsutvalgets rapport vil ventelig bli adressert i forbindelse med Kvotemel ding 2. Men det er ikke lagt opp til en egen Stortingsmelding basert på dette utvalgets arbeid og de mange hørings innspillene. Så får tiden vise hva fiskeriog havminister Bjørnar Skjæran vil hensynta og følge av de 32 forslagene.

17. juni avholdt Stortinget sitt siste møte før sommerferien (bildet). Mandag 3. oktober åpner man igjen, og når den nye Kvotemeldingen kommer i løpet av høsten kan Næringskomitéen begynne behandlingen. Det skal bli veldig spennende å se hvordan opposisjonen oppfører seg. (Foto: Stortinget)

Moltech Norge AS Bunnsolid leverandør i Ålesund

Moltech Norge er en ledende leverandør av maritim elektronikk, særlig sonarer, ekkolodd og radarer. Moltech er hovedimportør for Sonic og Koden, og leverer til kunder og forhandlere i Norge, Europa og Afrika. Selskapet tilbyr også service og vedlikehold, samt ulike typer kommunikasjonsutstyr.

Moltech ble etablert i Bergen i 1979 av John A. Molnes. Faren, Salamon Molnes, drev avdelingen i Ålesund. Også den gangen job bet Moltech primært med radarer, men importerte også sonarer fra C-Tech i Canada. Da Salamon Molnes gikk av med pensjon i 1986, flyttet Moltech til Ålesund, og eta blerte dagens Moltech Norge AS. Kontoret i Bergen ble først avviklet i 2012.

Trond Hveding (62) begynte som teknisk sjef i Moltech Norge AS 1. novem ber 1981, og har deltatt på alle Nor-Fishing siden 1982.

Moltech Norge AS har holdt til i G-hallen i mange år, og på samme sted. Her finner vi de fleste av leverandørene og forhandlerne av maritim elektronikk. (Foto: Thv Tande)

Han er født og oppvokst på Sommarøya i Troms, men har bodd det meste av livet i Ålesund. Da John A. Molnes døde i 2014, overtok Hveding som daglig leder og hoved

aksjonær sammen med Frank Gunnar Heggelund. I dag eier de 50 prosent hver av selskapet. Hveding er fortsatt daglig leder og styre leder. Tanken er å få flere av de ansatte inn på eiersiden.

I dag har Moltech Norge seks på lønningslisten, og omsatte i fjor for tett på 37 millioner kroner. Lønnsomhe ten er meget god, og Moltech Norge har de siste tre årene hatt en resultatgrad før skatt på imponerende 13,5 pro sent. Moltech Norge er kort sagt en bunnsolid bedrift.

— Foruten fiskeletingsut styr og radarer utvikler vi nå et helt nytt brosystem for alle typer fartøyer. Dette har vi nå presentert på Nor-Fishing, for teller Hveding, og fortsetter:

— Av totalomsetningen er 95 prosent fiskerirelatert, dvs. fiskebåter fra ti meter og oppover. Ringnotflåten er utvilsomt vår viktigste kunde gruppe, men vi leverer også til en del trålere. Nybygg står for ca. 25 prosent. Ekspor ten står for ca. halvparten av omsetningen, og enkelte år for nærmere 2/3-deler.

Hovedmarkeder er Island, Nederland, Danmark og Skottland. Vi selger med andre ord mye til utlandet, og har et bredt forhandlernett både i Norge og utlandet. Hovedlageret er i Ålesund.

— Nyheter på årets messe?

— Brosystemet er alt nevnt. Videre har vi presen tert den nye høyfrekvensso naren fra Sonic — SCS-18, som kommer til neste år.

— Alle Nor-Fishing. Hva med Aqua Nor?

— Vi gjorde et hederlig forsøk for noen år siden, men det ble med forsøket. NorFishing er vår messe!

— 2021 ble et veldig godt år for Moltech Norge. Hva kan du så langt si om 2022?

— Mange fartøyer foretok nødvendige oppgraderinger i forkant av fjorårets makrell sesong, og vi får neppe et like bra år i år. Men vi tjener penger og leverer et helt greit resultat. Normalt utgjør servi cen ca. 1/3-del av omsetnin gen. I fjor var denne andelen vesentlig høyere.

— Hva er dine tanker rundt Nor-Fishing 2022?

— Aller først at det er et sted vi må være. Tradisjo nelt selger vi lite på messa. Men Nor-Fishing er stedet der vi treffer folk vi ikke har sett på en stund. Som sosial arena fungerer den utmerket. På grunn av det hektiske makrellfiske i august er det dessverre ikke så mange ringnotskippere som har hatt tid til å komme. Det er synd, og også delvis en konsekvens av at messa er forskjøvet en uke i tid. Jeg vil anbefale at den åpner én uke tidligere. Fire dager er helt greit, selv om fredagen er veldig tam. Den siste dagen er den siste uansett.

— Bør Nor-Fishing og Aqua Nor slå sammen?

— Nei. Det er to helt forskjellige messer og bør forbli det.

— Hva med besøket i år?

— Det har vært klart mindre enn normalt. Kanskje henger pandemien igjen, for det har vært vesentlig færre utlendinger på årets messe. Egentlig er det vel

Trond Hveding (62) er daglig leder og styreleder i Moltech Norge AS. Det har han vært siden 2014. Han eier selskapet sammen med Frank Gunnar Heggelund, som er salgsingeniør i selskapet. (Foto: Thv Tande)

litt som forventet. I det store og hele er vi godt fornøyd, men noen tips har vi. For det første må navn og firma trykkes på begge sider av det navneskiltet vi går med rundt halsen. Dernest må merkin gen bli bedre. Som de andre elektronikk-forhandlerne holder vi til i G-hallen, og det tok to dager før det kom opp et skilt på utsiden som viste vei til hallen. Helt hjernedødt!

For ikke bare å nevne det negative, skal arrangørene ha ros for shuttel-bussen.

Det går veldig greit å komme seg til og fra messa.

— Hva med innkvarteringen?

— Det gikk veldig greit. Vi er heldigvis kvitt Tveter Reisebyrå. Hotellprisene er fortsatt høye, men til å leve med. Det koster å delta på fiskerimessene, men det er en kalkulert og nødvendig utgiftspost. Vi snakker om godt over 100.000 kroner. For egen del har vi hatt fire mann på standen, samt 2-3 japanesere.

Ny el-sjark

GOT Skogsøy i Mandal benyttet ­fiskerimessen til å lansere sin nye helelektriske fiskebåt.

«Hybelen» til GOT Skogsøy i A-hallen var ikke av stande ne som breiet seg mest eller lokket hardest. Samtidig var båtbyggeren i Mandal blant utstillerne som faktisk kunne by på en nyhet. Endatil en som var skapt for det grønne skiftet som var mantraet under årets fiskerimesse. «Breaking news! Skogsøy 36 El-sjark», kunne vi lese på den store, grønne rulloppen på hjørnet av standen.

— Det skal være en helelektrisk båt for dags operasjoner. Så skal vi være de eneste i dette segmentet som har klart å få plass til opptil 1,6 megawatt batterier på en slik båt. Dette gjør det mulig å være på fiske med elektrisk drift hele dagen. Samtidig er dette båter som er ment å være stedfaste og kommer og går til samme havn hver dag, sier salgsdi rektør i GOT, André Rustad. Båtbyggeren har tatt denne utviklingen steg for steg og har levert flere hybridbåter før.

— Underveis har det skjedd en enorm utvikling på batterisiden, noe vi også var avhengige av for å realisere el-sjarken, sier Rustad. Han er altså salgsdirektør i Global Ocean Technology, som den kjente båtprodusenten Skogsøy Båt ble en del av i 2018. I dag har GOT tre bein — Energy, Marine og Pro ducts, hvorav GOT Marine, som omfatter båtproduksjo nen, er det tyngste. Samtidig

har man betydelig service og bemanning på olje og gass, og en satsing på produktut vikling, også i stor grad rettet mot marine.

— Målet er å bli en full stendig systemintegrator, sier Rustad.

Vender vi tilbake til den nye sjarken, er kjøretiden uten fossilt brennstoff 12-14 timer. Generatoren om bord gjør det samtidig mulig f.eks. å være med på lofotfiske også for søringer. Hvordan har så Rustad og GOT Skogsøy opplevd messa og interessen?

— Det har vært greit. Vi ser ikke så mange av sluttbrukerkundene her, men det er en flott møteplass for å komme i kontakt med under leverandører og se hva som skjer i miljøet og være synlig.

— Har dere med egen båt?

— Nei. Vi prøver å time slik at vi har et nybygg som passer inn mot en messe.

Det fikk vi til i vår under LofotFishing. Men slikt må jo passe for rederiet også, svarer Rustad. Designet for den helelektriske båten ble ferdig rett før Nor-Fishing,

og presenteres altså som et bestillingsklart konsept. Første båt kan leveres i løpet av 2023. GOT Marine har en innendørshall på 4.200 kvadratmeter og en litt mindre utrustningshall på 2.000 kvadratmeter i Mandal. Arbeidsbåter for oppdretts næringen er også blant det man tilbyr. Det klart største markedet de siste årene har likevel vært fiskebåter, særlig til Nord-Norge og godt hjulpet av samarbeidspartneren Maritim Competence eller Macom i Tromsø.

— Hvordan har dere opplevd de siste årene med pandemi og krig?

— Vi har opplevd «all time high» under coronaen. Etterspørselen har vært det helt motsatte av hva man skulle tro under en pandemi. Vi har stort sett hatt to års ordrereserver. Men etter nyttår har det faktisk vært en liten nedgang i etterspørse len. Aluminiumsprisen har gått opp med 100 prosent, og andre underleverandører har også satt opp sine priser på grunn av at stålprisene har økt. I tillegg har vi usikkerhet rundt kvotemeldingen som

lar vente på seg — samt usikkerhet om dieselpriser og renter. Vi er inne i en perfekt storm, som rammer mange andre markeder også, svarer Andre Rustad. Fiskerimessearrangementet har imidlertid glidd fint, selv om han synes hotellprisene under messe uka er saftige.

— Der er det noen som skor seg, mener salgsdirek tøren i GOT.

— Nor-Fishing fungerer ikke som salgsmesse for GOT Skogsøy, men gir oss god anledning til å vise frem selskapet og treffe under leverandører og andre kontakter, forteller André Rustad. (Foto: HMS)

Salgsdirektør André Rustad i GOT kunne lansere en nyhet med solid batterikapasitet. Den nye el-sjarken kan fiske hele dagen uten å lade. (Foto: HMS)

Normex deltar fast både på Nor-Fishing og Aqua Nor. Her er det Michael Vadseth (t.v.) og Dag Nerland Skillestad som bemanner standen. (Foto: Thv Tande)

Normex AS

Making a clean difference!

Normex AS utvikler bærekraftige og innovative løsninger for desinfisering og vannbehandling i ulike bransjer. Selskapets teknologi gir rent vann, økt fiskevelferd, økt biosikkerhet og desinfeksjon uten bruk av kjemika lier. Normex leverer komplette løsninger, og deltar i hele prosessen fra design og prosjektering frem til igangsetting, brukeropplæring og oppfølging gjennom serviceavtaler. Siden starten har selskapet levert mer enn 300 anlegg til akvakultur, maritim og landbasert fiskeindustri over hele verden. Målsettingen er formulert slik: «Making a clean difference».

Normex AS holder til i Åle sund, og ble etablert av Stig Johansen og Bjørn Monsen i 2003. Til neste år kan med an dre ord selskapet feire 20-års jubileum. Johansen er fortsatt daglig leder og styreleder. — Utgangspunktet var salg av ozonsystemer for desinfeksjon av tanker, rør systemer og RSW-systemer om bord i båter, særlig ring notfartøyer, forteller salgssjef Michael Vadseth. — Siden har vi også levert Normex ozonsystemer til andre fartøyer, som f.eks. luseflåter, bløggebåter og brønnbåter. I dag har Normex syv ansatte

og en veldig solid markeds andel på fartøysiden. De aller fleste ringnotfartøy ene i Norge har utstyr fra oss. De senere årene har vi også satset målrettet mot landbaserte oppdrettsanlegg for produksjon av settefisk, smolt og matfisk, blant annet med et eget utviklet Razonesystem for vannrensing i RAS-anlegg. I fjor omsatte selskapet for rundt 32 mil lioner kroner, og leverte et pent overskudd. Foruten salg til sjømatnæringen leverer vi også noe renseutstyr til kom munale vannverk. Men fisk og havbruk står for over 90

prosent av totalomsetningen. Tidligere var fiskefartøy do minerende. Nå er fordelingen mellom fartøy og havbruk ca. 50-50. Om ikke lenge vil nok landbasert oppdrett øke mest gjennom større prosjekter og leveranser.

— Hva har dere vist frem på Nor-Fishing?

— Fokuset er som alltid ozon-systemer for desinfek sjon av kar, tanker og rørsys temer i fartøyer. Det dreier seg om oksygenforsyning til ozongeneratorer, innløs ningssystemer, kontroll- og styresystemer, samt utstyr for sensorikk og HMS.

— Har dere salg til andre typer fiskebåter?

— Ikke mye, men vi har levert noen ozon-systemer til krabbebåter og fabrikkskip.

— Hva med Aqua Nor?

— Der øker fokuset på våre løsninger for vannbe handling i landbasert opp drett fra startfôring til matfisk. Et ozonsystem vil her kunne sambrukes både til desinfek sjonsformål mellom innsett av fisk og til vannbehandling i selve produksjonssyklusen med vårt Razone-system. Dette er et veldig interessant og voksende marked, som vi har sterkt fokus på. Vi deltar både på Aqua Nor og NorFishing. Begge er viktige for oss, og slik blir det fremover også.

— Hvordan har salget gått så langt i år?

— 2021 ble et veldig godt år. Så langt ligger vi litt bak. Enkelte prosjekter har dratt litt ut i tid, men jeg har troen på at vi skal havne omtrent

på samme salgstall som i fjor.

— Hvordan har besøket vært på årets messe?

— Fiskerimessene gir en flott anledning til å treffe eksisterende og potensielt nye kunder. Det handler dessuten om å være til stede. Det sagt, skulle jeg gjerne ha ønsket enda flere besøkende. De siste årene har vi hatt stand i A-hallen, men i år fikk vi plass i teltet utenfor. Dette kan ha spilt inn. På Nor-Fishing i 2018 var det nesten 20.000 be søkende. I år nådde vi ikke engang 15.000. Så hører det med at årets messe også foregikk digitalt, men det er noe annet — og bedre — å møte folk «face to face».

— Hva er du minst for nøyd med?

Salgssjef Michael Vadseth (48) jobbet i mange år som kundeansvarlig (key account manager) i Envac Norge AS i Oslo. Dette selskapet solgte automatiske avfallssystemer til boligprosjekter og næringsbygg. I 2018 begynte han som salgssjef i Normex AS i Ålesund. (Foto: Thv Tande)

— Vi har ikke så mye å utsette. Vi skaffet oss tidlig innkvartering i Trondheim, arrangørene er profesjo nelle og vi har hatt besøk av mange kunder. Men vi skulle som sagt helst hatt stand i A-hallen. Noen av de besøkende mente at det var vanskelig å finne frem til vår hall. Kanskje kunne merkin gen vært bedre.

— Hvor mange har dere hatt på standen?

— Tre personer fra Normex var på standen hele uka, bortsett fra fredag.

— Hva med tidspunktet?

— Siste halvdel av august passer veldig bra. Fredagen, den siste av de fire messe dagene, blir alltid tammere enn de tre første, men jeg mener likevel at fire dager er akkurat passe. Kutter vi ut

fredag, blir jo gjerne torsdag den «dårlige» dagen.

— Det sosiale er viktig?

— Absolutt. Med så mange kunderelasjoner og samarbeidspartnere samlet ligger det godt til rette.

— Hva med å slå sammen Nor-Fishing og Aqua Nor?

— Jeg mener det er rom for begge, og ser veldig frem til Aqua Nor i 2023.

— Har dere mange kon krete salg?

— Ikke nå lenger. Før kunne det skje at vi fikk salg på mindre ozonsystemer — gjerne med messerabatt, men nå møtes vi mer for å diskutere løsninger og av klare forhold rundt leveranser og tilbud. Folk kommer ikke lenger med lommeboka for å kjøpe. Det tror jeg gjelder generelt, og ikke bare oss.

Fished Interessant utvikling

Hos den digitale sjømathandelplattformen Fished opplevde man at ­møteplassen Nor-Fishing fungerte riktig godt, uavhengig av offi­sielt besøkstall. Daglig leder Arne Lie Gundersen i Fished så også direkte positive utviklingstrekk under messa.

— Uansett om det er NorFishing eller Aqua Nor, er messen i Trondheim først og fremst en møteplass der det er viktig å være. Hvor mange som er inne til enhver tid kan være væravhengig, men du møter jo folk. Og så må man kanskje gå rundt og være litt aktiv også. Det er en messe med masse kjent folk; samarbeidspartnere og leverandører, men også potensielle kunder. Det jeg merket meg spesielt i år, var at sjømatselskapene også hadde stand. Det er interes sant, og jeg tror det er klokt av dem å lage sin egen mø teplass. Jeg håper det er en tendens at vi får en slik miks,

sier Gundersen i selskapet som selv hadde en fin, streit stand ved D-hallen Fished er altså en plattform for handel med sjømat.

— Vi bygger bro mellom dem som produserer eller selger sjømat og marke det. Dette skjer i ånden av digitaliseringen vi finner i alle bransjer. I sjømathan delen er det fremdeles mye manuelt arbeid. Målet vårt er å forenkle og automa tisere mye av salgsdelen, sier Gundersen som utenom trondhjemsmessa og annen reising har base i Molde og Kristiansand. Selskapet Fis hed har opphav på Sørlan det, og initiativet ble tatt av

Steffen Pauschert og Even Ovnerud, som begge hadde bakgrunn fra finans og opp levde at handelen med fisk ikke fungerte optimalt. De er fremdeles største eiere. Gundersen kom inn som daglig leder i januar. Han har bygd opp flere softwareselskap i fiskerinæringen og vært daglig leder i Maritech og FiiZK Digital. Nå er oppgaven å kommersialisere Fished, som hittil har vært utviklet litt i det stille. Løs ningen favner både logistikk, samhandling, dokumenta sjon, oppgjør, markedsplass og auksjonsmodeller.

— De som handler skal slippe å ta mange av telefo

nene som hører med i dag. Dokumentasjonen skal inn i et system, og når det gjelder oppgjøret, integrerer vi blant annet mot kredittforsik ringsaktørene. Alt skal skje på samme plassen, og stikk ordene er automatisering og integrasjon. Handelen skal til syvende og sist bli enklere.

— Samtidig er det ikke første gang man vil digita lisere sjømathandelen. Hva gjør at dere skiller dere ut?

— Vi har nok en annen tilnærming. Helt tilbake til 1980-tallet har man prøvd å etablere elektroniske mar kedsplasser. Vi tar tak i de små stegene som gjør hver dagen enklere for de som handler. Vi tror det er den rette veien mot å etablere en god markedsplass. Vi er tunge teknologisk og har stor fokus på å løse sjømat handels-problematikk med digitalisering og integrasjon.

Så vil dette etter hvert bli en markedsplass hvis vi lykkes.

— Hvor er dere nå?

— Vi går i gang med han del for et utvalg kunder og snakker med en rekke større aktører i industrien som er svært interessert. Foreløpig ser det veldig positivt ut.

— Hva slags type handel er det snakk om?

— All type handel med norsk sjømat. Det meste går jo ut av landet, svarer Arne Lie Gundersen i Fished og ved stand D-317.

Fished stilte til tider mannsterkt med både eiere og stab: Her fra venstre Arne Lie Gundersen, Bjarne Anker, Simen Flak Fekjær, Tor Oskar Wilhelmsen, Steffen Pauschert og Even Ovnerud. Selskapet må sies å ha et navn som burde gjøre det mulig å involvere seg i internasjonal sjømathandel. (Foto: HMS)

Nykommer og totalleverandør

IRRSEA AS ble etablert på tampen av 2021 etter å ha blitt godkjent som agent for RWO, en av verdens ledende leverandører av vann og av løpsvannbehandling. Siden nyåret har selskapet kunnet tilby teknisk support, opplæring, service og ulike produkter om bord i skip og offshoreinstallasjoner, herunder brønnbåter og fiskebåt­er.

— Hovedproduktene til RWO er oljevann-separatorer, ballastbehandlingsanlegg samt svart- og gråvanns behandlingsanlegg. På Nor-Fishing har vi med en RWO-oljevannseparator av typen OWS-COM 025 som skal installeres i det nye forskningsfartøyet til UiT som bygges på Vaagland, forteller daglig leder i IRRSEA, Harry Borch.

Vi treffer ham på standen i Hall F, hvor han står sammen med Konstantinos Dimo poulos fra Erma First og Ron Dijkgraaf i RWO. RWO, som ble en del av Erma First-grup pen i 2021, har holdt på i over 45 år og har en god posisjon i markedet med over 16.000 enheter solgt verden over. Dette er skikkelig tysk kvali tet, understeker Harry Borch. Erma First ble etablert i 2013,

og er også helt i toppskiktet. På standen er det følgelig utstilt et Erma First OneTankballastrenseanlegg beregnet for mindre fartøy.

— Dette anlegget er ikke en hotshot i Norge helt enda, men vi tror fiskebåter med dårlig plass og med behov for et system som er enkelt å bruke, vil ha nytte av det. Anlegget er både kostnad seffektivt og driftssikkert, forteller Borch.

Selv eier han 95 prosent av IRRSEA AS, og innehar rollene som styreleder, daglig leder og teknisk ansvarlig. Partner og kollega Svein Selbo er salgsingeniør og eier de siste 5 prosentene. I tillegg til vannbehandlingsut styr fra RWO og Erma First, tilbys TDI luftstartere, NK

startkompressorer og utstyr til nødreparasjoner. Kontor og lager er i Oslo. Omsetnin gen så langt har vært positiv og vi har store forhåpninger om å klare vår mål for 2022.

— Hvordan opplevde dere årets Nor-Fishing?

— Veldig kjekt! IRRSEA hadde stand sammen med RWO og Erma First. Med en representant fra hvert sel skap fikk vi fortalt hvem vi er, og hva vi kan tilby. Vi hadde bra med besøk og fikk man ge gode spørsmål. Fremover tenker vi å delta fast på Aqua Nor og Nor-Fishing.

— Om du skal gi arran gørene noen tips?

— Jeg var på fiskerimes sen i 2010 for en tidligere arbeidsgiver. Om jeg skal sammenligne, er mye det

samme. Det virker å være et jevnt sig med folk, og alltid en del færre første og siste dagen. Det har blitt bedre plass, som er veldig bra, men overgangen mellom F- og A-hallen er uoversiktelig. Det koster selvsagt en del å delta på slike messer, men denne er overkommelig. Som nyopprettet selskap valgte vi i år å ordne alt med standen selv. Det var tungt og mye slit, så akkurat det skal vi ikke gjøre igjen.

— Norsk sjømatnæring fosser frem, samtidig har vi pandemi, energikrise, inflasjon og krig. Hvordan ser verden ut fra der du sitter?

— Det jobbes hardt og de fleste har hektiske hverda ger. Det virker som om alle skal ta igjen to år. Det er mange brønnbåtprosjekter og høyt tempo, og innen fiskeflåten er det også god aktivitet. Så er det selvsagt noen forhold som gjør alt litt mer komplisert. Mangel

på stål betyr f.eks. at vår leveringstid har gått fra 6-8 uker til 13-16 uker. Men alt i alt har IRRSEA fått en veldig bra velkomst. Vi får stadig flere kunder, og mange av de som har produktene våre om bord, kommer tilbake. Vi gleder oss allerede til Aqua Nor i Trondheim neste år!

IRRSEA AS holder til i Oslo og er agent for RWO i Norge. Her er vi om bord i «Langsund» til brønnbåtrederiet Rostein AS, som skiftet sin lensevannseparator ved dokking på Larsnes Mek Verksted i februar. Dette var den første lensevannseparatoren IRRSEA leverte. (Foto: IRRSEA)

I F-hallen traff vi fra venstre Konstantinos Dimopoulos, International Sales Manager i Erma First group, Harry Borch, daglig leder i IRRSEA AS og Ron Dijkgraaf, Area Sales Manager i RWO GmbH. IRRSEA er agent i Norge for oljevann-separatoren fra RWO (t.v) og Erma First OneTank ballastvann-renseanlegg (t.h). (Foto: Therese Tande)

I skyggen av Freya

MENS ALLES KAMERALINSER, redaksjoner og riktig mange sommerturister og beboere langs Oslofjorden siktet inn en som merferierende hvalross, vakte det unektelig mindre oppmerksomhet da forskningstidsskriftet «ICES Journal of Marine Science» kom med årets femte utgave. For forfatterne av artikkelen «Ma rine mammal consumption and fisheries removals in the Nordic and Barents Seas» stilte det seg naturlig nok annerledes. Den nordiske forskergruppen, med Havforskningsinstituttets Mette Skern-Mauritzen i spissen, hadde sendt artikkelen inn alt 6. desem

ber i fjor. Nå var den ute så alle kunne se.

Temaet var altså sjøpattedyr og fiske. Hvor mange og hvor tunge er sjøpattedyrene nord i Atlanterhavet, i Barentshavet, i havområdene nær Island og i Grønlandshavet og Norskeha vet? Hva og hvor mye spiser de, og i hvilken grad og på hvilken måte konkurrerer mennesker og sjøpattedyrene om ressursene i disse havområdene? Forskerne tok utgangspunkt i 22 sjøpattedy rarter, både tannhvaler, barde hvaler og sel.

Freyas artsfrender var også med, selv om de legger mest

beslag på muslinger og slik sett kommer litt utenom det som går på sjøpattedyr kontra fiske. Ifølge forskerne spiser en hvalross, som er en øresel, 23,6 kilo per dag. Går vi på individnivå, er det atskil lig mer enn f.eks. gråselen spiser, og helt klart mindre enn våge hvalens 179 kilo og finnhvalens 769 kilo. Selv om enkeltdyrene slett ikke er inne i sel- og hvalre gisteret, er det interessant å se omfang, mangfold og utbredelse. Gruppen bak rapporten har kom met frem til at grønlandssel og klappmyss er mest tallrike rundt og nord for Island, grønlandssel ikke uventet mest tallrik i Grøn

Indre Oslofjord og akterdekket på en cabincruiser, inneklemt mellom to vannscootere, kan ikke akkurat sies å være hjemmebane for en hvalross. Freya skapte utrolig mye oppmerksomhet, og måtte til slutt bøte med livet. Da ble fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen drapstruet. (Foto: Privat)

God stemning blant hvalentusiaster om bord i 30-metringen «Maria». Båten eies av familien Nygård i Midsund, der Arnt Inge Nygård, helt til høyre, er styreleder. (Foto: HMS)

Mette Skern-Mauritzen ved Havforskningsinstituttet i Bergen ledet gruppen som har beregnet matinntaket til sel og hval i våre havområder. Det ble et veldig stort tall. (Foto: HI)

landshavet og også i Barents havet etterfulgt av ringsel i de to siste områdene. Veies biomas sen, dominerer bardehvalene; finnhval og knølhval i islands havene, finnhval og vågehval i Grønlandshavet og vågehval og knølhval i Barentshavet. Selv om det er mye hval, legger ikke rapporten skjul på at en art som grønlandshval fremdeles er truet. Her har man kommet frem til 173

individer. I havområdene omtalt som ICE var den totale bio massen 3,56 millioner tonn, mens tilsvarende i Grønlandshavet/ Norskehavet og Barentshavet var 1,12 millioner tonn og 1,15 millioner tonn. Men det var altså den noe bortreiste, bade- og båt glade Frøya på 600 kilo som fikk oppmerksomhet og kanskje også statue. Vi får vel ta med at den også fikk en kule til slutt.

Hvaltreff på «Maria»

Dersom jeg i sommer skulle tatt meg til Oslofjordens kjendishval ross, kunne jeg bare fulgt strøm men og hatt en rimelig stor sjanse for kontakt. I hvert fall da den sløvet i Kragerø eller lekte Haisommer i Bærum. Litt verre var det da jeg fikk høre om at det skulle finne sted en hvalhendelse under Nor-Fishing. Hvalhendelser høres jo stort ut, og jeg tenkte at noe slikt skulle være mulig å finne dersom man gikk mot fjorden og ga seg litt tid. Det ble en lærerik tur, men det må innrømmes at hendelsen var i gang da jeg etter hvert gikk om bord på hvalfangst skuta «Maria», som lå til kai under Pirbrua nær utløpet av Nidelva.

30-metringen eies av Nybonia Kyst, altså familien Nygård på Midsund, og da jeg satte meg på lasteluka i grillukta føltes det mest som å bli med på en utlagt Midsundkonferanse. Men både til hørere, innledere og for den saks skyld grillukta var preget av hval: Ekte hvalfangere, vaskekte ord førere, forskere, andre politikere, organisasjonsfolk, eksministrene Lisbeth Berg-Hansen og Otto Gregussen samt møteleder Bernt Brandal uten å ha nevnt alle.

En av de aktive var Øyvind André Haram, mest kjent som

kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, men her utvilsomt aller mest styreleder i Merkevarefo reningen for norsk hval gjennom mange år. Haram hadde mange ting på hjertet. Hvalkampen dreier seg jo om alt fra retten til å fiske og muligheten til å eksportere til gamle fordommer mot kjøttet. Ha ram fortalte om da kjendiskokken Arne Brimi første gang fikk kloa i hvalkjøtt, og om en slags norsk dobbeltmoral i hvordan vi i Norge støtter opp under hjemlig konsum og marked. Sjømatrådet har ikke lov til å markedsføre hvalkjøtt, det er ikke på Godfisk-sidene eller omsnakkelig på Fiskesprell. Dette ser Haram som et paradoks med tanke på at vi faktisk tillater hval

fangst og ønsker å ha en næring — selv om det trolig ligger redsel for mer hvalbråk bak. Uansett er det noe Haram og flere andre nå jobber med å få løsnet på.

Men Haram — og flere andre — snakket også om den før nevnte sjøpattedyrrapporten. Der man faktisk har regnet seg frem til at de 22 sjøpattedyr-artene i de tre havområdene setter til livs 13,4 millioner tonn per år, og med en åpning for at konsumet kan strekke seg til 25 millioner tonn. Til sammenligning høstet fiskerne 4,2 millioner tonn i de samme områdene. Bare når det gjelder torskefisk i Barentshavet, tok fiskerne mer. Selv om hvalene konsumerer på et litt lavere trofisk

Øyvind André Haram er styreleder i Merkevareforeningen for Norsk Hval, som ble etablert i 2012 som et treårig markedsprosjekt. I dag driftes og finansieres foreningen av hvalfangere og produsenter, samt med støtte fra Norges Råfisklag.

(Foto: Sjømat Norge)

nivå enn fiskerne fisker, konklu derer artikkelforfatterne med at sjøpattedyr og fiskende folk kan komme i direkte konkurranse om matfatet: Mest i Grønlandshavet og Norskehavet, minst i Barents havet. Hvem som bør ta mest hensyn til hvem, sier egentlig ikke forskerne noe direkte om, men de konkluderer med at sjøpattedy rene og deres diett helt klart bør inn i forvaltningsplanene.

Stoppet av vaktene

Under seansen kom også hvalfangerikonet og politikeren Steinar Bastesen om bord og bidro til ordskiftet på sitt særegne vis. Er man opptatt av hvalfangst eller fiskeri, blir konklusjonen på disse milliontallene opplagt. Det må tas mer hval og sel. I ulike kretser snakkes det gjerne om det brutale innhogget moderne fiskerier gjør i sårbare bestander. Satt opp mot sjøpattedyrene blir

Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997.

Mange amerikanere er svært opptatt av laksens ve og vel. Men kommer det til spekkhoggere, er det nærmest snakk om Jesus-status, skriver Hans Morten Sundnes. Å få gjennomslag og forståelse for hvalfangst i USA blir ingen enkel oppgave.

Hvalkjøtt er og blir en delikatesse, vel og merke stekt og ser vert på rett måte — slik deltakerne på hvalmøtet om bord i «Maria» fikk det. Tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen er en av dem som gjerne har hvalkjøtt på tallerkenen. (Foto: HMS)

det i en viss forstand småfisk. Også mange av miljøvernorga nisasjonene tar i dag til orde for et bærekraftig uttak av hval.

Så blir det jo ikke fullt så en kelt. Skern-Mauritzen & co. fork larer omfanget og tallene med at flere viktige hvalbestander har tatt seg opp etter at tidligere tiders fangsting tok dem ned.

Det er det lov å glede seg over, og mange vil mene at det bare er rett og rimelig at dyrene i havet får brorparten. I nyere tid har vi også fått annen forskning om betydningen hval har for økosystemet. Blant annet bringer de nitrogen og andre nærings stoffer oppover i vannlagene når de gjør sitt fornødne. Hos folk som faktisk konkurrerer med sel og hval om matfatet, er det trolig fjernt å gi slikt avgjørende vekt satt opp mot milliontallene i rap porten. Samtidig er det fremdeles

mange som synes det er fullsten dig fjernt å drepe slike dyr.

Under seansen på «Marie» fortalte Tommy Torvanger, kon sernsjef i Nergård AS, at han ble betenkt da det kom et kamera om bord. Varaordfører i Molde, Odd Helge Gangstad (Sp), fortalte om da han ble stoppet med hval-tskjorte av sikkerhetsvaktene på flyplassen i London og bedt om å skifte før han kunne bevege seg inn i byen. Vi vet alle hva slags blest hvalfangst kan gi, enten vi teller drapstrusler eller senking av hvalbåter. Selv var jeg en runde i USA i sommer. Mange var opptatt av villaksens ve og vel. Spek khoggerne så ut til å ha tilnærmet Jesus-status. Og her hjemme har i skrivende stund 1.632 givere sam let inn 271.400 kroner til en statue til minne om hvalrossen Freya. Det er sterke, om enn noen gan ger litt forvirrede følelser i sving.

13,4 millioner bør holde

Hvalelsk og selsympati forsvinner ikke med tallmagi. Det er mulig å påvirke meninger og matvalg, men det vil alltid være noen som er villig til å blø for at hval og sel ikke skal det. Det betyr ikke at vi bare må sitte stille i båten. Vi kan til og med ro den. I år kom det solide forskertall på bordet. Og for den saks skyld hvalbiff fra Rema på andre bord. På «Marie» begynte det etter hvert å nærme seg servering. Otto Gregussen i Gregussen Fiskerirådgivning rakk å dra sine konklusjoner, som nettopp gikk på å holde kursen og rotakten: Å beskatte hvalen og andre sjøpattedyr etter samme prinsipper som alt annet liv i havet. Å høste av naturens over skudd. Lisbeth Berg-Hansen var også opptatt av at de trendset tende kokkene og ikke bare Rema fikk hvalkjøttet på plakaten.

Solid kunnskap og enig het om fakta er et startpunkt. Forskningsrapporten om konsu met til sjøpattedyr og fisk gikk litt over hodet mitt, men jeg leste nok til å bli imponert og få tillitt til resultatene. Og kanskje trenger vi ikke nødvendigvis bruke de øvre estimatene. På «Marie» snakket man helst om 25 millioner tonn, som var i ytterenden av sikker hetsintervallet i beregningene.

13,4 millioner burde holde; ett tall det blir lettere å enes om. En vel smakende bit med grillet hvalbiff kan være en annen start. Det fikk vi ved kaia i Nidelva, og opple velsen sa sitt: Hval er mat og noe det er verdt å jobbe for, både i korridorer og på feltet. Å snakke pent om god mat må være lov. Å ta en samlet, glupsk biomasse på snaue seks millioner tonn inn i re gnestykkene som ligger til grunn for fangst og fiske, gir mening.

Det gjør det selvfølgelig også om vi klarer å utnytte vågehvalkvoten.

Skal vi videre til andre hvalarter eller vinne aksept for hvalfangst i verden, må det ros tålmodig litt til.

I hvert fall med tanke på hvor mye oppstyr det kan bli av én kule i én hvalross.

Rik på elendighet

Omslaget til boka Salmon Wars av Douglas Frantz og Catherine Collins er svart og flekkete. Det hendte jeg sjekket om jeg selv kunne ha sølt til eksemplaret mitt, men flekkene var der fra starten av, og forfatterne skildrer en alt annet enn plettfri næring. Også undertittelen er mørk: «The dark underbelly of our favorite fish». Laksebuken ser vi ikke før vi åpner fisken og studerer den. «The dark underbelly» — den mørke buken — er et uttrykk som forteller om den korrupte, kjipe delen av en organi sasjon eller virksomhet, og som menigmann ikke kjenner til. Det er utvilsom de mørke partiene av laksen det norda merikanske forfatterekteparet vier mest oppmerksomhet.

Vi er etter hvert godt kjent med kritiske bøker om lakseoppdrett. Salmon Wars skiller seg likevel ut, i hvert fall for norske lesere. Det skyldes ikke minst forfat ternes ståsted og bakgrunn, og med ståsted tenker jeg da aller mest på det geogra fiske. Ekteparet Frantz og Collins bor i dag i en fisker landsby i canadiske Nova Scotia, samtidig som begge har en lang og tung kar riere som journalister i USA. Frantz fra Indiana har vært nyhetsredaktør i Los Angeles

Times og har del i en Pullitzer-pris som utenrikskor respondent i New York Times. Canadiske Collins var reporter og uten rikskorrespondent for Chicago Tribune og siden bidragsyter til New York Times og Los Angeles Times. Douglas Frantz har siden vært etterforsker for senatet og hatt betrodde verv under Obama. Collins har job bet som privatetterforsker innen internasjonal finans svindel. De må sies å ha tyngde, og et slikt par, deres bøker og meninger, vinner lett innpass hos toneangi vende publikasjoner som New York Times og Times. For øvrig er forlaget i New York.

Og så har de inntil relativt nylig kjent lite til laks og akvakultur. Det som trigget

de to var erfaringer med lakseoppdrett og oppmerk somheten på lokale protester i nabolaget hjemme i Nova Scotia siden begynnelsen av 2020. Etter å ha sett et bilde av en målestav på bunnen som viste over 80 centimeter med lakseavføring og restfôr, var det ingen vei tilbake.

Om journalistene, etter forskerne, forfatterne og ek teparet hadde en åpen, mer eller mindre nøytral innstilling innledningsvis, må denne ha endret seg tidlig. I hvert fall

kommer synet på dagens merdbaserte laksenæring tid lig for en dag når man leser. Kjemikalier, antibiotika, treng sel, parasitter og fraværende bærekraft er på plass fra første side. Og gjentas jevn lig siden. Måten de kverner på dette ved svært mange anledninger, er noe av det som gjør at man lurer på om forfatterne klarer å holde fast på den kunnskapsbaserte profesjonaliteten de helt sik kert har som ideal. Blir det kanskje litt drøyt å sammen

Det er nok av skrekkhistorier i Salmon Wars. Som f.eks. om da anlegget til Cooke Aquaculture i Puget Sound i Washington State kollapset, og over 250.000 atlantisk laks rømte ut i et området med mye Stillehavslaks. Ifølge forfatterne skapte det en økologisk katastrofe, og førte umiddelbart til forbud mot bruk av åpne merder i området.

ligne oppdrettsnæringen med tobakksindustrien?

Samtidig legger de frem sterke caser, enten det er snakk om Cooke Aquacultu res merdkollaps i Washington State, Mowis massedød på sørkysten av Newfoundland eller Cermaqs tilbaketog i Nova Scotia. Forfatterne skriver også om Norge, men støtet settes inn øst og vest i Nord-Amerika. Elendigheten duoen har gravd frem forbløf fer. Det er mye som ikke er, eller var, som det burde være. Samtidig er dette utenlandske tilfeller som vi kjenner dårlig fra før, og man kan i hvert fall ikke bare basere seg på fremstillingen til to forfattere som etter hvert har fått så mye imot dagens laksenæring.

Til dels går de grundig til verks. De møter dykkere

som har gitt seg, Cooke-folk som har sagt opp, snakker med Skretting-folk, graver opp Ola Braanaas-sitater og de finner dokumenter som underbygger det mørke bud skapet. Samtidig er det noe manipulerende ved historie fortellingen også når de går grundig til verks. Vi blir svært godt kjent med personer som nå deler forfatternes syn på oppdrettslaksen av i dag. Kapitlene om næringskri tiske norske forskere virker nærmest som en blåkopi av de samme i den norske laksekritikkboken «Den nye fisken» — selv om Salmon Wars-forfatterne viser til egne intervjuer.

Mye av kritikken går på hvordan mange av de store oppdrettsaktørene og orga nisasjonene rundt håndterer kritikk og egne uhell. Her er

det lett å følge forfatterne, og kritikken underbygges implisitt ved at verken Cooke eller Mowi ville svare på spørsmål. Douglas Frantz og Catherine Collins viser til antropologiprofessorene Peter Benson og Stuart Kir sch som mener å ha avdek ket hvordan store selskap håndterer angrep og påstan der om at virksomheten har gjort skade. Det skjer ifølge deres analyse i tre trinn: Fornektelse og diskreditering av dem som kritiserer, er det første. Innrømmelse og tilsynelatende imøtekommel se blir det andre — dersom det å nekte blir umulig. Det siste stadiet kalles strategisk engasjement. I mange av ek semplene som følger, mener forfatterne lakseaktører som Mowi og Cermaq følger dette mønsteret. Uansett hva man måtte mene om dette bokver ket, sitter det igjen et inntrykk av at de til dels privilegerte oppdrettsselskapene kunne prestere langt større åpenhet, også når ting går imot. Kan skje vil det lønne seg på sikt.

Faktisk er det til tider alarmerende ting som leg ges frem og som til dels underbygges av forfatterne. Samtidig må også de som skriver, gjøre seg fortjent til tillitt. Salmon Wars er rett og slett tendensiøs uten at jeg vet om det skyldes sterke følelser, mye omgang med laksemotstandere eller at en skarp kant er det som selger. Repetisjonsøvelsene tror jeg uansett ikke de tjener på. Det hadde vært ønskelig at de også ble arrestert på feil og fordreining. I kapittel 14

omtaler de Strait of Juan de Fuca som en trang passasje. Jeg krysset selv utkanten av dette sundet i sommer, og det tok 90 minutter. Selv på det smaleste er det flere ganger så bredt som Sog nefjorden. Dersom man ikke kjenner forholdene, kan man la være å skrive om dem. Her vil man dramatisere geo grafien i et sund der det går villaks og der det var planer om oppdrett. Verre er det når de drar inn en risiko for krys ning mellom atlanterhavslaks og stillehavslaks mens de ramser opp følgene av røm ming på den amerikanske vestkysten. Masserømming av atlanterhavslaks kan være en belastning for lokale stillehavslaksstammer, men slik formering vil ikke skje. Ellers passer for så vidt bok tittelen også til kapittel 24 om villaksen i Penobscot-elva, men det virker litt rart med ett kapittel som ikke handler om oppdrett.

Samtidig er ikke Salmon Wars bare mørk. Landbasert lakseoppdrett blir et slags lys i tunnelen eller en frelserskik kelse. Det er påfallende hvor dan akkurat denne satsingen får klapp og godord, men disse partiene er faktisk mer balanserte enn de helmørke som preger det meste av boka. Det kan nesten virke som om gjennomgangen av den landbaserte næringen mildner refserne fra Nova Scotia litt. Kanskje kan den tradisjonelle laksenæringen tross alt ta seg sammen? Og kanskje kan vi få en like gjen nomarbeidet og selgende bok som er litt mer balansert.

Salmon Wars er skrevet av forfatterekteparet Douglas Frantz (73) og Catherine Collins (69), som i dag er bosatt i Novia Scotia på østkysten av Canada. Sammen har de skrevet en rekke bøker.

Velkommen til Rørvik

Teige Rederi AS med

“Sunny Lady”

MacGregor er stolt leverandør av komplett dekkskranpakke, nothalingspakke, elektrisk vinsjepakke, fiskepumpesystem og styresystem.

«Lady» av den mest fornemme sorten!

Hun skulle gå på LNG­gass. Så eksploderte gassprisene, og nå skal diesel og en stor batteripakke sørge for fremdriften. Men Teige Rederi og reder Sigurd Teige er uansett strålende fornøyd. «Sunny Lady» blir et flaggskip i ringnotflåten.

Navnet ga seg selv. «Sunny Lady» har den fantastiske gulfargen som mange fis kebåtredere sikkert misun ner Sigurd Teige. Varm og eksotisk. Båten lyser formelig opp i horisonten. At det er en fornem «lady» kan man også se av det delikate designet. Båten ligner mest en lystyacht. «Sunny Lady» er med andre ord et prakt fult skue på havet. At båten også har fått sin egen sang,

skulle bare mangle. Det engelske bandet Evergreen med brødrene Rikki og Tyron Hansel i spissen har laget en smektende debutsingel om «Sunny Lady» som sender tankene tilbake til 60-tallet og band som The Mamas & The Papas eller kanskje Crosby, Stills, Nash & Young. Det er ikke mange ringnotsnurpere som har egen låt!

Nåja. Vi skal ikke påstå for sikkert at det var Teige-rede riets nye flaggskip «Sunny Lady» som var utgangspunk tet da Hansel-brødrene skrev låten med samme navn. Men det tar seg i alle fall fint ut på trykk.

«Sunny Lady» er en kombinert snurper og pela gisk tråler som etter en del forsinkelser nå er på vei hjem til Norge fra Cemre-verftet i Tyrkia. Båten er 86,5 meter lang og 18,8 meter bred. Den er Norges største fiskebåt målt i bruttotonnasje — 4.830 tonn. Da holder vi krilltrålerne i Antarktisk utenom. Alt av ut styr og maskiner er topp mo derne, og når Teige-rederiet har fått det hele på plass i løpet av 2023 vil båten være nesten fullstrukturert. «Sunny Lady» er sertifisert både som fiskefartøy og lastefartøy, og kan følgelig utføre en rekke oppdrag innenfor forskning og offshore. Den har lugar plass til hele 30 personer, og kan brukes til mye mer enn å fiske sild og makrell.

Vi skrev at navnet ga seg selv. Foruten fargen har det også sammenheng med at Teige-familien i 1976 var medeier i gasstankeren «Sunny Lady» sammen med Olaf Pedersens rederi.

«Sunny Lady» blir et flott skue på havet. Gulfargen er ikke helt den samme som på «Teigenes»båtene, men langs hele kysten vil folk som er opptatt av fiskebåter gjenkjenne fartøyet og oppha vet; Teige-familien i Fosnavåg. (Foto: Cemre)

830 basistonn og kolmuletillatelse

Teige-rederiet i Fosnavåg kan skrive sin historie helt til bake til 1915. Likevel regner man starten til 1948, da Terje Teige, far til Knut og Sigurd Teige, anskaffet den første «Teigenes» — en trebåt. Det første stålbygget med samme navn kom i 1957, og deretter enda en ny utgave i 1967 da rederiet også tok i bruk den flotte gulfargen som siden har vært et kjen netegn for båtene i rederiets eie. Den gangen var fargen en sensasjon, og ble kalt «Teigenes-gul». Fiskebå ter skulle være svarte eller mørkeblå! Knut Teige overtok som skipper i 1967, og tre år yngre Sigurd som daglig leder i rederiet fra 1. januar 1973. De holdt sammen i over 45-år, før de bestemte seg for å skille lag i 2018. Knut fortsatte med «Teige

«Sunny Lady» er bygget ved Cemre Shipyard, som ligger i den tyrkiske byen Altinova med 25-30.000 innbyggere vel åtte mil sør-øst for Istanbul. Dette verftet begynner å få svært god dreis på bygging av norske fiskefartøyer. (Foto: Cemre)

nes», Sigurd overtok «Sjø bris», som rederiet hadde anskaffet i 2002. Da hadde han allerede bestemt seg for å bygge ny båt.

— Teige Rederi AS ble stiftet alt i 2012, og det var dette selskapet som i september 2019 kontraherte «Sunny Lady», innleder han. — For å sikre driftsgrunn

laget for nybåten kjøpte vi i 2018 ringnotsnurperen «Haugagut» for rundt 700 millioner kroner. Den ble omdøpt til «Leikvin» og hadde 443 tonn i basiskvote og kolmuletillatelse. Den drev vi i vel ett år før vi solgte den til H. Østervold-rederiet uten kvoter. Når «Sunny Lady» er på plass, er planen å selge «Sjøbris» og legge kvotene over på nybåten. Det betyr at «Sunny Lady» får et kvotegrunnlag på ca. 830 basistonn pluss to kolmuletil latelser.

— Hva får du for «Sjøbris»?

— Ikke mye. Det er en gammel båt, bygget i 1985. Men før vi tar noen endelig beslutning vil jeg vite hva som står i Kvotemelding II om tilbakefall av struktur kvoter. Det kan jo hende at politikerne tvinger oss til å fortsette med begge båtene. Jeg forskutterer ingen ting.

— «Sunny Lady» er bygget mye på samme lest som «Libas». Er det tilfeldig?

— Nei. Men vi hadde ikke noe formelt samarbeid. Begge båtene er designet av Salt Ship Design på Stord, og jeg mente at den inno vasjonen og det nye designet som lå i «Libas» hadde mye for seg.

Det kan heller aldri være dumt å følge i fotsporene til Norges mest innovative fiskebåteier, nemlig Peder O. Lie. Dessuten var jeg over bevist om at fremdriftssyste met til «Libas» var fornuftig.

En kombinasjon av diesel, LNG-gass og batteridrift ville i utgangpunktet gi store miljøgevinster og reduserte drivstoffutgifter. Slik situasjo nen var i 2019 med hensyn til valg av energibærere og med den støtten som det var mulig å oppnå, var jeg aldri i tvil om å satse på LNG.

— Var det penger å spare på å bygge to nesten like båter?

— Det prøvde vi selvsagt å argumentere med overfor verft og utstyrsleverandører, men uten at det hjalp noe særlig. Alt i alt koster «Sunny Lady» ca. 380 millioner kroner. I Norge hadde den blitt et sted mellom 70 og 100 millioner kroner dyrere. I ettertid er jeg veldig godt fornøyd med byggeprosjek tet og virkelig imponert over kvaliteten og ekspertisen til Cemre-verftet i Tyrkia. De kan sine saker, og vi har fått mye for pengene. Jeg tror også at prisen ble gunstig, selv om det alt i all kostet

Om knappe tre måneder kan Sigurd Teige feire 50-årsjubileum som daglig leder i Teige-familiens fiskebåtrederi. De første 47 i Teigenes AS, de siste tre i Teigebris AS og Teige Rederi AS. Med årene har han utvidet virksomheten til også å omfatte en rekke landbaserte aktiviteter. (Foto: Kristin Tande)

nærmere 100 millioner kro ner ekstra å satse på LNGgass. Teknologien er dyr, og båten måtte jo også bygges en god del større for å få plass til gasstankene på 350 kubikkmeter. Heldigvis har vi fått ca. 60 millioner kroner i offentlig støtte, så myndighe

tene tok mye av regningen for den grønne satsingen.

— Båten er over et halvt år forsinket.

— Ja, og det har selv følgelig mest med coronapandemien å gjøre. Slik det ser ut nå kommer den til Norge i midten av oktober.

«Sunny Lady», som skal overta kvotene fra «Sjøbris» (bildet), har en såkalt «duel fuel motor» — nærmere bestemt den første avanserte motoren av denne typen som Wärtsilä har laget. Motoren kan kombinere det å kjøre både med LNG-gass og diesel, og samtidig kjøre hybrid med en stor batteripakke. Men nå er altså LNG-driften satt på vent.

Så lenge vi har en båt i drift har dette relativt liten betyd ning. Forsinkelsen drar noe ekstra renteutgifter, men ellers koster den ikke.

«State of the art»

I 2019 var LNG-gass både mer klimavennlig og mer økonomisk enn diesel. I dag er den bare mer klimavenn lig. For den som måtte lure, LNG er naturgass som er gjort flytende ved hjelp av nedkjøling. LNG står for «Li quefied Natural Gas». Gas sen inneholder hovedsakelig metan, men også noe etan samt andre hydrokarboner og nitrogen. For at gassen skal kondensere må den kjøles til under minus 160 C. Volumet reduseres 600 ganger, og muliggjør effektiv transport og lagring, samt bruk som drivstoff på båter.

— LNG-gass gir fortsatt lavere forbruk og vesent lig lavere klimagassutslipp. Sammen med batterier tror

jeg det er mulig å redusere CO2-utslippene til et ring notfartøy med nærmere 50 prosent. Men når gassprise ne har eksplodert, og gassen koster tre ganger så mye som diesel, gir svaret seg selv. «Sunny Lady» vil ha et fremdriftssystem basert på diesel og strøm fra batterier. I dag er LNG helt uaktuelt.

— Det var med andre ord en tabbe å satse på LNG?

— I et kortsiktig perspek tiv ville vi ikke valgt denne løsningen i dag dersom vi skulle finansiere hele pakken selv. Ingen kan betale 100 millioner kroner mer for et fremdriftssystem med så dyrt drivstoff. Det sier seg selv. Men jeg har slett ikke mistet troen på at en kombinasjon av gass, diesel og batterier kan bli aktuelt på sikt. Krigen tar slutt, og pendelen vil slå tilbake. Gassprisene vil bli fordelaktige igjen. I øyeblik ket ser jeg imidlertid ingen andre løsninger. Jeg konsta

Det er mye klimavennlig ved det nye flaggskipet til Teige Gruppen, ikke minst bunnstoffet på «Sunny Lady», som er helt fri for biocider og kobber. (Foto: Cemre)

terer også at myndighetene snakker med to tunger. De oppmuntrer til nye og mer miljøvennlige løsninger, men uansett hvor mye man satser nytt må man betale like mye i miljøavgifter. De som investerer dyrt i ny og grønn teknologi må også få lavere avgifter. Dette vil bli et sentralt tema fremover.

— Hva med hydrogendrift?

— Foreløpig er dette alt for plasskrevende for denne typen fartøy og drift. Om «Sunny Lady» skulle driftes med hydrogen måtte fartøyet vært like langt som de stør ste hurtigruteskipene.

— Hvilke forhold gjør «Sunny Lady» spesiell?

— LNG-gassen har vi alt vært inne på. Selv om denne løsningen foreløpig er satt på vent, er det ikke mange fiskebåter som er bygget for gass-drift. Videre er all tekno logi et hakk mer utviklet enn

Westing hadde stand på høstens

Nor-Fishing, og der viste Sigurd

Teige og datteren Agathe Teige Eiksund frem en flott modell av nybåten. (Foto: Westing)

om bord i andre fiskebåter. «Sunny Lady» er kort sagt «state of the art». Design og standard er på et skyhøyt nivå. Det er investert mye i å bygge et multifunksjonelt fartøy som kan brukes til mange formål. Det vil betale seg over tid. Jeg kan også nevne at bunnstoffet brukt på «Sunny Lady» ikke innehol der noen form for biocider eller kobber, følgelig heller ingen forurensing. Bunnstof fet gir en ultraglatt overflate. Båten er en vinner både med hensyn til ytelse og miljø.

— Hvor lenge skal du ha «Sunny Lady»?

— Si det? Om 10-15 år er det nok på tide å tenke utskifting.

Dette er Teige Gruppen

Teige Gruppen i Herøy kommune i Møre og Romsdal har eierskap og aktiviteter innen ­flere nærings segmenter som fiskeri, shipping, agenturer, eiendom og helse. Gruppen er familieeid, og deler av aktivite ten har en historie som strekker seg over hundre år tilbake i tid.

Dagens virksomhet er i hovedsak organisert i to deler — sjø og land. Holdingselskapet for fisk er Sansibar AS, og for de landbaserte virksomhetene Kaston AS — begge oppkalt etter gamle båtnavn i familien. De sjøbaserte aktivitetene er underlagt Teige Rederi AS,

Jan Terje Teige (47) er styreleder i rederivirksomheten som består av Teige Rederi AS og selskapene Teigebris AS og Teigebris II AS. Han er også styreleder i Kaston AS, som er holdingselskap for den landbaserte delen av konsernet. (Foto: Teige Gruppen)

og består av Teigebris AS og Teigebris II AS, som etter hvert skal avvikles. Rederi virksomheten er eid med 79 prosent av Sansibar AS og

10,5 prosent hver av Atle og Per-Inge Remøy. Sansibar AS eies 52 prosent av Sigurd Teige og 16 prosent hver av hans barn Agathe, Jan Terje

og Alexander. Rederivirksom heten omsatte i fjor for 108,5 millioner kroner og satt igjen med et resultat før skatt på 20,7 millioner.

Holdingselskapet Kaston AS eier selskapene som driver handels- og eien domsvirksomhetene, samt helseforetaket Medi 3 AS i Ålesund. Kaston AS er eid av Sigurd Teige og hans tre barn. Barna eier tett oppun der 30 prosent hver. I fjor var den samlede omsetningen til den landbaserte delen i Teige Gruppen 276,5 millioner kroner. Resultatet før skatt var 18,2 millioner. Alt i alt omsatte altså Teige Grup pen i 2021 for noe over 380 millioner kroner og satt igjen med et resultat før skatt på vel 38,9 millioner. I 2020 var omsetningen ca. 400 millio ner og resultatet rundt 40 mil lioner. Virksomhetene gir i alt arbeid til ca. 200 personer.

Rederivirksomheten

Teigebris AS består som nevnt av selskapene Teige bris II AS og Teige Rederi AS.

Teigebris II eier den kombi nerte snurperen og pelagiske tråleren M/S «Sjøbris» med en basiskvote på 310 tonn, samt kolmuletillatelse. Denne båten er registrert i Herøy kommune, måler tett på 70 meter og ble bygget i 1985.

I fjor fisket «Sjøbris» ca. 15.000 tonn pelagisk fisk til en førstehåndsverdi av nes ten 100 millioner kroner. De siste to årene har «Sjøbris» også fisket på ringnotkvotene til «Leikvin», kvoter som nå skal over på den nye snurpe ren til rederiet.

7. september 2019 kon traherte Teige Rederi en ny snurper og pelagisk tråler — «Sunny Lady». Båten, som er bygget ved Cemre Shipyard i Tyrkia, skal døpes senere i år. Den er 86,5 meter lang og nesten 19 meter bred. Den er utviklet og designet av Salt Ship Design i Leirvik på Stord. Navnet stammer fra et tidligere LNG-fartøy i Teige-familiens eie. «Sunny Lady» kan drives

på LNG-gass, diesel og strøm. Sigurd Teige er daglig leder og Jan-Terje Teige styreleder i Teige Rederi AS.

Handelsvirksomheten

Handelsvirksomheten i Teige Gruppen forventer en omset ning på ca. 100 millioner kroner i 2022. Denne delen av virksomheten ledes av Agathe Teige Eiksund.

Westing AS er en rådgiver og leverandør av maling og beskyttelse for skip og industri. Selskapets hovedkontor ligger på Eg gesbønes i Herøy kommune, og med avdelinger i Harstad og Bergen. Selskapet forhan dler International maling. International er et av flere brand tilhørende Akzo Nobel, verdens største produsent av maling og andre produk ter for overflatebehandling.

Westing leverer produkter til alle typer skip over hele ver den. I fjor omsatte Westing AS for vel 62 millioner kroner.

Selskapet, som har 16 ansatte, forventer en betyde lig omsetningsøkning i 2022. Agathe Teige Eiksund er dag lig leder og Sigurd Teige sty releder. Westing AS er hundre prosent eid av Kaston AS.

Zewo Chemicals AS

er et datterselskap av Westing og leverer kjemi kalier, hygiene- og kom plette rengjøringssystemer. Sammen med den neder landske produsenten Tristar International BV har Zewo utviklet egne rengjøringsseri er spesielt rettet mot industri virksomheter, næringsmiddel og verksted/transport.

Hygieneløsninger krever spesialkompetanse og Zewo tilbyr kursing i næringsmiddel hygiene, smittevern, renholds

Westing AS selger maling og beskyttelse for skip og industribedrifter. I fjor omsatte selskapet for vel 62 millioner kroner og satt igjen med ca. 1,2 millioner før skatt. (Foto: Westing)

Teige Gruppen har flere eiendommer, blant annet Hoffmannsgården, dvs. Kongens Gate 11 i Ålesund der Medi3 AS har sine kontorer. Denne eiendommen hadde 7,6 millioner kroner i inntekter i 2021, og et resultat før skatt på 1,6 millioner. Den bokførte verdien av gården per 31/12-2021 var 94 millioner. (Foto: Teige Gruppen)

metoder, kjemikaliebruk og HMS. Zewo ble etablert i 2015 og er lokalisert på Eggesbø nes i Herøy. Fra avdelinger og forhandlere langs kysten leverer selskapet kjemika lier og rengjøringsprodukter til hele landet og en rekke bransjer som akvakultur, fis keri, fiskeforedling, landbruk, industri, bygg og anlegg, verft, transport og verksted. I fjor omsatte Zewo Chemicals AS for vel 7 millioner kroner.

Også Zewo forventer en betydelig økning i 2022. Agathe Teige Eiksund er daglig leder og Sigurd Teige styreleder.

Kuling er en lokal faghandel lokali sert i Elfo-bygget på My klebust i Herøy kommune. Butikken er medlem av fargeog interiørkjeden Happy Homes, som har utsalg over

Medi 3 AS er et privat medisinsk senter med hovedbase i Ålesund, og med Kaston AS som hovedaksjonær. Selskapet eier også Shipmed AS og Medi 3 Oslo AS. Jan-Terje Teige er adm. direktør. (Foto: Medi 3)

hele landet. Kuling selger et stort spekter av maling, gulv belegg, tepper, parkett, tapet og ellers det man trenger av verktøy og tilbehør for å for nye, pusse opp eller bygge nytt. Kuling er i dag en del av Westing AS.

Eiendommene

Teige Gruppen er en be tydelig eiendomsbesitter. Porteføljen omfatter den 3.000 kvadratmeter store

Hoffmannsgården i Ålesund

der Medi 3 AS holder hus og Tampen Eiendom AS på Eggesbønes der selskapene i gruppen har sin hovedbase. Elfo Eiendom AS, Sentrum steigen AS og Strandteigen AS er eiendommer i Herøy, mens Smedvik industriom råde og Smedvik kaiområde er industriområder som tidli gere tilhørte Smedvik Mek. Verksted.

Til sammen genererte eiendommene driftsinntekter i 2021 på ca. 11,7 millioner kroner og et resultat før skatt på ca. 1 million. Ved forrige årsskifte var den bokførte verdien av eiendommene 116 millioner.

Helsetjenester

Det er kanskje få som har fått med seg at Teige Gruppen de siste årene har bygd seg opp til å bli en betydelig aktør innen privat helse i Norge. Selskapet Medi 3 AS består av rundt 100 spesialister, leger, klinikere og helsear beidere. Helsevirksomheten i konsernet ledes av adm. direktør Jan-Terje Teige.

Medi 3 AS

er et av Norges største private medisinske sentre. Selskapet tilbyr et bredt utvalg av helsetjenester, her under bedriftshelsetjeneste

og tjenester innen medisinsk sikkerhet til sjøs.

Selskapet, som ble stiftet i 1986, har hovedkontor i Ålesund og avdelinger i Ulsteinvik og Oslo. Selska pet har nylig inngått avtale med Helse Midt-Norge om levering av polikliniske spe sialisthelsetjenester innen psykisk helsevern. Avtalen gjelder foreløpig for 3,5 år og betyr at Medi 3 vil øke sine aktiviteter på Nord-Vestlandet.

I 2021 omsatte Medi 3-konsernet for 200 millio ner kroner. Kaston AS eier 93 prosent av selskapet og Sigurd Teige er styreleder.

ShipMed AS

er et datterselskap av Medi 3, og er tett tilknyttet de medisinske ressursene i morselskapet. Selskapet har solid forankring i den maritime næringen, nasjonalt og internasjonalt, og tilbyr produkter og tjenester som ivaretar den medisinske sik kerheten til de som har sitt arbeid til sjøs. Produktporte føljen spenner fra rådgivning og utrustning av skip under bygging, til den skybaserte softwareløsningen Ship med Safety System. Dette systemet er enestående i sin art, og tilrettelegger for enkel og sikker drift av skipshos pitalet om bord slik at liv og helse kan trygges.

Troms og Finnmark

Cape Fish AS er etablert i Nordkapp kommune, med adresse Nordkappveien 2, 9750 Hon ningsvåg. Selskapet skal investere i og drifte fisk- og skalldyrforedlingsanlegg samt fiskebåter. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Peder Håkon Hatlen, Turistvegen 83, 9020 Tromsdalen, er styreleder. Han har Bjørn Ronald Olsen med seg i styret.

Brønnøysund 22/8-2022

Strandtorget 3, 9008 Tromsø i Tromsø kommune.

Brønnøysund 10/8-2022

Nordland

Bergs Fisk AS er opprettet i Vågan kommune, med adresse Bernt Salvesens Vei 31, 8300 Svolvær. Selskapet skal drive kjøp, pro duksjon og salg av fisk og fiskeproduk ter. Aksjekapitalen er 350.000 kroner. Alex Kuosmanen, Bernt Salvesens Vei 31, 8300 Svolvær, er styreleder og dag lig leder.

Brønnøysund 26/8-2022

Fishbase Cod AS og Fishbase Group AS, er begge stiftet i Dønna kommune, med adresse Øy sundveien 11, 8820 Dønna. Selskapene skal investere i aksjer og eiendom, og aksjekapitalen i førstnevnte er 30.000 kroner. Fishbase Group AS har en aksjekapital på 35.147,70 kroner. Eirik Sørgård, Fenesveien 54, 8020 Bodø, er styreleder og Henry Morten Thomas sen er tilsatt som daglig leder i begge selskaper.

Brønnøysund 18/8-2022

fra sjømatnæringen

kroner. Gjermund Olsen, Gårdsveien 8, 8743 Indre Kvarøy, er styreleder og Alf-Gøran Knutsen er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 19/8-2022

Alf-Gøran Knutsen har påtatt seg jobben som daglig leder i Kvarøy Landbasert AS, som er etablert på Indre Kvarøy for å eie aksjer i selskaper.

Bjørn Ronald Olsen er styremedlem i Cape Fish AS, som er etablert i Honningsvåg for å investere i og drifte foredlingsanlegg og fiskebåter.

Atlantic Seafood Investment Group AS et etablert i Alta kommune, med adresse Markveien 39, 9510 Alta. Selskapet skal drive med konsulent- og rådgivnings tjenester og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Daniel Andersen, boks 1032, 9503 Alta, er styreleder.

Brønnøysund 28/7-2022 Krabbe Karlsen er stiftet i Hasvik kommune, med adres se Idrettsveien 27, 9593 Breivikbotn. Selskapet skal drive salg av hvitfisk og krabber. John Inge Karlsen, Idrettsveien 27, 9593 Breivikbotn, er innehaver av enkeltpersonforetaket.

Brønnøysund 22/7-2022 Nergård Sørøya AS med adresse 9593 Breivikbotn i Hasvik kommune, har besluttet å innfusjo nere Sørøya Sjømat AS, med adresse

Eirik Sørgård er styreleder i Fishbase Cod AS og Fishbase Group AS, begge etablert i Dønna kommune på Helgeland.

Kvarøy Landbasert AS er etablert i Lurøy kommune, med adresse Bekkefjæra 28, 8743 Indre Kvarøy. Selskapet skal eie aksjer i selskaper og aksjekapitalen er 30.000

Vesterålen Havbruk Bø AS er stiftet i Bø kommune, med adresse Handkleppveien 8, 8475 Straumsjøen. Selskapet skal drive slakteri for opp drettstorsk, og aksjekapitalen er 1 million kroner. Martin Kværnstuen, Anne Maries Vei 16, 0373 Oslo, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 25/8-2022

Rowenta AS med adresse Seljesvingen 55, 8370 Leknes i Vestvågøy kommune, har besluttet å innfusjonere Rowenta Fiske riselskap AS, med samme adresse.

Brønnøysund 15/8-2022 Torghatten Aqua AS

Toftveien 80, 8909 Brønnøysund i Brønnøy kommune, har besluttet å infu sjonere Campus Blå Norsk Havbruks senter AS, med samme adresse.

Brønnøysund 30/7-2022

Framnessmolt AS 8313 Kleppstad i Vågan kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Ronny Østrem, Skjæret 2, 8340 Stam sund, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 23/8-2022

Lofoten Fish & Sea Product AS med adresse Innstadvika 22, 8300 Svol vær i Vågan kommune, er slettet i Fore taksregisteret. Det samme gjelder Royal Lofoten AS, med adresse Vågen, 8063 Værøy i Værøy kommune.

Brønnøysund 25/7-2022

Trøndelag

Stokkøy Skjell AS med adresse Strandaveien 24, 7273 Norddyrøy i Frøya kommune, har besluttet å innfusjonere Eidsvaag Akva AS, med adresse Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda i Frøya kommune.

Brønnøysund 15/8-2022 Nyvoll & Flåhammer Fisk AS Kaaldfeltet 12, 7247 Hestvika i Hitra kommune, er meldt oppløst til Foretaks registeret. Tore Flåhammer, Tuvheiveien 31, 7247 Hestvika, er leder for avvi klingsstyret.

Brønnøysund 26/8-2022

Fiskebilen Trøndelag AS Ogndalsvegen 32, 7713 Steinkjer i Steinkjer kommune, er slettet i Foretaks registeret. Det samme gjelder Handberg Fisk & Fangst AS, med adresse Verrafjordsveien 138, 7319 Agdenes i Orkland kommune.

Brønnøysund 18/8-2022

Møre og Romsdal

Sjømat Holding AS er stiftet i Ålesund kommune, med adresse Notenesgata 12, 6002 Ålesund.

Selskapet skal kjøpe, eie, selge og for valte aksjer, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Reidar Andresen, Hankevegen 123, 6020 Ålesund, er styreleder. Tore Hovland er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 19/8-2022 Arilds Sjømat AS er etablert i Hustadvika kommune, med adresse Gjengstøvegen 395, 6444 Farstad. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk og fiskeprodukter, og aksje kapitalen er 30.000 kroner. Arild Tøsse, Gjengstøvegen 395, 6444 Farstad, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 27/7-2022 Hopmark Havfiske AS er stiftet i Smøla kommune, med adresse Østsideveien 823, 6570 Smøla. Selskapet skal drive fiske og fangst, samt foredling av fisk og sjøpattedyr. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Torkil Ingvar Hopmark, Hellesfjorden, Østsi deveien 823, 6570 Smøla, er styreleder.

Lars Hopmark er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 12/8-2022 Nordpoll Seafood er etablert i Ålesund kommune, med adresse Parkgata 12, 6003 Ålesund. Enkeltpersonselskapet skal drive kjøp og salg av sjømat. Kenneth Devik Nordpoll, Parkgata 12, 6003 Ålesund, er innehaver.

Brønnøysund 16/8-2022

Salmon Evolution Sales AS er stiftet i Ålesund kommune, med adresse Keiser Wilhelms gate 22, 6003 Ålesund. Selskapet skal drive markeds føring, salg og distribusjon av sjømat, og aksjekapitalen er 1 million kroner. Odd Frode Roaldsnes, Markevegen 11, 6040 Vigra, er styreleder.

Tore Hovland skal være daglig leder i Sjømat Holding AS i Ålesund, et selskap som skal kjøpe, eie, selge og forvalte aksjer.

Brønnøysund 9/8-2022 Sjømat Mormor AS er stiftet i Ålesund kommune, med adresse Notenesgata 12, 6002 Åle sund. Selskapet skal kjøpe, eie, selge og forvalte aksjer og selskapsandeler. Aksjekapitalen er 150.000 kroner. Rei dar Andresen, Hankevegen 123, 6020 Ålesund, er styreleder og Tore Hovland er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 1/8-2022

Lars Hopmark på talerstolen under fjorårets Landsmøte i Norges Fiskarlag. Han er tilsatt som daglig leder i nyetablerte Hopmark Havfiske AS på Smøla. (Foto: Jan Erik Indrestrand)

Odd Frode Roaldsnes skal lede Salmon Evolution Sales AS, som er etablert i Ålesund. Det er vel neppe dristig å anta at dette selskapet skal stå for mye av salget av den landbaserte laksen som snart begynner å komme fra Salmon Evolution.

Herøy Maritime AS Indre Havn, 6090 Fosnavåg i Herøy kommune, er slettet etter fusjon med Fosnavaag Pelagic AS, med adresse Nørvågveien 7, 6090 Fosnavåg.

Brønnøysund 25/8-2022

Giskefisk AS 6057 Ellingsøy i Ålesund kommune, har besluttet å nedsette aksjekapitalen fra 263.244 til 175.496 kroner. Nedset telsesbeløpet på 87.748 kroner skal betales tilbake til eierne.

Brønnøysund 17/8-2022

Raj Fiske AS med adresse Reksundveien 129, 6533 Averøy i Averøy kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Johan David Fevåg, Langhaugen 18, 6531 Averøy, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 1/8-2022 Norsk Hummer Drift AS med adresse Tømmervåg, 6590 Tustna i Aure kommune, er slettet i Foretaksre gisteret.

Brønnøysund 11/8-2022

Vestland

Cold Water Seafood AS er etablert i Bømlo kommune, med adresse Fylkesnesvegen 31, 5430 Bremnes. Selskapet skal arrangere messer og aksjekapitalen er 100.000 kroner. Vidar Onarheim, Fylkesnesve

gen 31, 5430 Bremnes, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 29/8-2022 West Harvest AS er etablert i Øygarden kommune, med adresse Skaganeset 5, 5382 Skogsvåg. Selskapet skal drive tjenester for frakt, mottak, slakting, sortering og pakking av laks, ørret og regnbueørret på felles landanlegg. Aksjekapitalen er 150.000 kroner. Christoffer André Marøy, Grøn land 8, 5918 Frekhaug, er styreleder.

Brønnøysund 5/8-2022 Hammaren Fiskeri AS Løningshammaren 6, 5443 Bømlo i Bømlo kommune, har besluttet å innfusjonere Hammaren Fisk AS, med samme adresse.

Brønnøysund 1/8-2022

Rogaland

Veavågen Fisk DA

med adresse Jovikvegen 76, 4276 Veavågen i Karmøy kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund 1/8-2022

fra sjømatnæringen

Vidar Onarheim er både styreleder og daglig leder i selskapet Cold Water Seafood AS i Bremnes, som nylig er etablert for å arrangere messer.

Oslo

Avinor Utvikling AS

med adresse Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo i Oslo kommune, har beslut tet å innfusjonere Sjømatterminalen AS, med samme adresse.

Brønnøysund 3/8-2022

Viken

Alta Mar Holding AS

er etablert i Bærum kommune, med adresse Ekebergveien 22 D, 1356 Bek kestua. Selskapet skal investere i andre selskaper, og aksjekapitalen er 60.000 kroner. Jan Helge Dahl, Ekebergveien 22 D, 1356 Bekkestua, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 24/8-2022

Jan Helge Dahl har nylig etablert Alta Mar Holding AS på Bekkestua i Bærum kommune. Dette selskapet har helt enkelt som formål å investere i andre selskaper.

Ordet innovasjon overset tes gjerne med nytenking. Regjeringen og Innovasjon Norge formulerer det slik: «En ny vare, en ny tje neste, en ny produksjons prosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» På Wikipedia kan vi blant annet lese: «En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse og skaper verdi.» Dette overrasker vel ikke, og bryter neppe med hva man forbinder med innovasjon.

Det gjør heller ikke nytenkingene Nor-Fishing hadde nominert til årets Innovasjonspris. Det var sterke kandidater og ikke minst en sterk vinner. Like vel er det litt interessant å se på hvordan de står seg i forhold til kravene over. «Tatt i bruk», «lansert i markedet», «kommet til praktisk anvendelse og skaper verdi». To av de nominerte — inklusive vinneren — dreide seg om fiskefartøy som ennå ikke er bygd. Den siste, spo ringsløsningen til Ocean Space Acoustics, er ennå ikke for salg.

Strengt tatt vet vi ennå ikke om fiskebåtene duger

eller om PingMe blir fore trukket og vil gjøre nytte i virkeligheten. Slik vil det vel ofte være. Det kan minne om nyhetsjournalistikken der innholdet i talen eller utnevnelsen til et nytt verv gjerne omtales lenge før det skjer. Skal ting være nytt, må det være virkelig nytt. Når det gjelder kandi dater til en innovasjonspris, er det som regel et svært langt løp før man over hodet ville tenke på å søke om noe slikt. Prisvinner Ecofive har det blitt grublet over i flere år. Tanken om dragerbrønn i krabbefis ket er så god at det er vanskelig å tenke seg at man ikke før eller siden vil lykkes. PingMe har fått god respons, og fremstår som et ferdig produkt selv om noen piloter gjenstår.

Likevel er det litt interes sant at man når til topps før man egentlig har begynt. Uansett er det nettopp disse Innovasjonspris-god bitene vi skal se på denne gangen. Duppeditten som gjør det mulig å finne fiske redskaper hvor som helst, flerbruksfartøyet med krab bemoonpool og innova sjonsoverflødighetshornet Ecofive som drar fisken om bord uten at den må forlate det våte element.

To fartøy og en sporingsdupp

Vinneren av Innovasjonsprisen, Bluewild og Ulstein Design & Solutions, har skroget til «Ecofive» under bygging i Tyrkia. Ervik Havfiske

kunne avduke en modell av sin innovasjonspris kandidat på Nor­Fishing. Den siste nominerte innovasjonen er av atskillig mindre kaliber. Hos Ocean Space Acoustics var flere eksemplarer av PingMes dypdupp plassert ut. Den kunne løftes med én hånd. Felles for de nominerte — store og små — er avansert og gjennomtenkt teknologi.

De færreste var vel direkte overrasket da det ble «Eco five» fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran leste opp foran gjestene på åpningen av Nor-Fishing. Eller over at reder Tore Roaldsnes i Bluewild og salgssjef Erwin Jager kunne tre frem foran dronning, ordførere, kon golesere og annet utvalgt publikum for å motta Innova sjonsprisen 2022. Konkur ransen var tøff nok, men den innovasjonsproppede tråleren, som vi ennå må vente over et år på å se, fikk

det til å tikke i alle de grønne boksene som preget mye av det øvrige programmet i Trondheim Spektrum. Tore Roaldsnes var en del av dette programmet uansett, og var fremme på podiet flere ganger for å presentere det nyutviklede fangstmottaket og de grønne løftene som må til i fiskerinæringen.

Minst fem tingpå én gang

Bluewilds eget bidrag er altså en 73,2 meter lang tråler

Reder Tore Roaldsnes i Bluewild til venstre og salgssjef Erwin Jager i Ulstein Design & Solutions med prisplaketten. Nå fases engineeringen til Ulstein ut, men selskapet vil følge fartøyet helt frem til levering. (Foto: Nor-Fishing)

Fisk og Forskning

Det var et mannsterkt lag bak og to selskaper på Nordvestlandet som til slutt kunne ta imot Innovasjonsprisen på Nor-Fishing i år. Vinneren var fartøyprosjektet Ecofive, og like mye rederiet Bluewild og Ulstein Design & Solutions. De nominerte Ervik Havfiske/Marin Teknikk og Ocean Space Acoustics nådde ikke helt opp, men får bred omtale her. (Foto: Nor-Fishing)´

der fisken føres levende og skånsomt under vannlinjen til vanntanker før bløgging og overføring til fabrikkanleg get. Fisken kjøles og fryses med CO2 for å oppnå lav temperatur raskere. Hybrid fremdrift med doble propeller skal gi drivstoffbesparelse, utslippskutt og bedre manøv reringsevne. X-BOW-baugen er hentet fra offshore-nærin gen og gir myk gange i dårlig vær. Konseptet er etter hvert godt kjent for dem som følger med på slikt. Man kunne stil le spørsmålet om Bluewild og Ecofive egentlig trengte noen pris og mer oppmerksomhet. Men for dem som har satset på dette, betyr det mye.

— Prisen betyr en hel del både for selskapet og for

samarbeidspartnerne som har jobbet nesten like lenge med dette som oss. For meg personlig betyr dette også mye, sier Tore Roaldsnes.

— Når man har dratt dette utviklingsløpet med stor grad av usikkerhet, betyr en slik ekstern vurdering og verdset telse at jeg føler ansvaret litt mindre tyngende i oppløpet når vi skal ta den siste milen. For alle underleverandørene som har tatt utfordringen og er opptatt av å få det til, styr ker en slik pris også forhåp ningene om at det ikke blir det siste prosjektet i denne retningen, sier ålesundsre deren. Hos Ulstein Design & Solutions, som både kan regnes som underleverandør og som delte prisen med Blu

ewild, kan man skrive under på det.

— En slik pris er en sterk anerkjennelse av at det vi driver på med er rett. Sam tidig begynner markedet å

skjønne hva vi gjør og hvor for vi gjør det, og anerkjenne det vi jobber med, sier le dende skipsdesigner Bjørnar Leonard Hatløy hos Ulstein Design & Solutions. De fikk

Ved første øyekast er det kanskje de moderne skroglinjene og Ulstein Design & Solutions X-BOW-baug man merker seg ved Ecofive. De største innovasjonene er likevel innvending. (Ill: Ulstein)

Skipsdesigner Bjørnar Leonard Hatløy hos Ulstein Design & Solutions karakteriserer Ecofive-prosjektet som et puslespill der hver brikke er et puslespill i seg selv. Her til høyre sammen med adm. direktør Runar Muren i samme selskap. (Foto: HMS)

oppdraget i oktober 2021. Nå er de i overgangen mellom engineering og oppfølging. Skroget skal være komplett med utstyr tatt om bord rundt kommende årsskifte. Da blir det slept fra Tyrkia til West con i Ølensvåg. Overlevering blir i overgangen mellom 2023 og 2024, noe Hatløy og adm. direktør Runar Muren i samme selskap karakterise rer som et normalt tidsforløp.

— Hva har vært spesielt med dette prosjektet fra deres ståsted?

— Det mest krevende i prosjektet er at vi ikke

innfører et nytt konsept i et design. Vi skal få til et design der alle delsystemene i båten fra kraftanlegg og fabrikk til fryseriteknologi og mottaks system er nye. Det blir som å legge et puslespill der hver puslespillbrikke er et pusle spill i seg selv, svarer Hatløy.

— Vil designet og de ulike komponentene ha en fremtid også utenom akkurat denne båten?

— Vi håper jo det. Vi designer en båt som skal bli en suksess. Jeg tror også Tore Roaldsnes håper det skal bli flere, også med andre

redere. Målet er å gjøre hele næringen mer bærekraftig. Og funker det som vi tror, vil det innebære et skifte, sier Runar Muren.

— Setter Ulstein Design & Solutions også sitt stem pel på båten, eller har dere rett og slett løst et puslespill dere har fått tildelt?

— Vi blir mest en integra tor av de ulike systemene. Samtidig har vi vært tungt inne på mottaksløsningen, der Bjørnar Hatløy og Tore Roaldsnes står som oppfin nere, svarer Muren.

— Vi blir på en måte et lim mellom leverandørene, i samråd med rederi og verft, føyer Hatløy til. Tore Roalds nes i Bluewild bekrefter at visjonen er mer enn én båt, uten at han kan si sikkert hva som kommer siden.

— Det blir neppe så mange kopier av båten hos andre rederier, men jeg tror elementer fra prosjektet vil tas i bruk av andre desig nere og redere. Vi skal i alle fall gjøre vårt for at under leverandørene våre kan kapi talisere på dette i markedet, også internasjonalt. Det er for øvrig enkelt å tilpasse fartøyet til et konvensjonelt mottak for fisk og reker der som det er ønskelig med et tradisjonelt fartøy — uten at det reduserer gevinsten med tanke på energieffektiviteten, sier Roaldsnes. Bedre utnyt telse av råstoffet står helt sentralt i Ecofive-prosjektet, og i et av arrangementene på Nor-Fishing snakket Blue wild-rederen blant annet om hvor mye råstoff som ender på sjøen i dag.

— Du hevder at vi i dag kaster en tredjedel av fisken. Stemmer virkelig dette?

men for lineflåten, de fleste i torsketrålflåten og seitrål flåten og deler av kystflåten blir en tredel et korrekt bilde, svarer Roaldsnes. På Eco five lager man olje av sloet gjennom autolyse, mens resten fryses. Bluewild sam arbeider også på mottakssi den med nye C Food Norway som blant annet har gjort en jobb på utnyttelse og salg av fiskehoder.

— I tillegg til eksport av torskehoder til Korea, ser vi at det også er marked for hoder av sei og uer bare vi bringer dem på land, sier Roaldsnes. Den handelen som skjer i dag, og salg av uerhoder gjennom C Food Norway, har økt verdien av uerkvoten til Bluewild med 50 prosent.

— Hvilke politiske spørsmål er viktigst for fremtiden til Ecofive?

— Det første er forutsig barheten for vårt fremtidige kvotegrunnlag, som nå er under debatt i Kvotemelding 2. I tillegg er det viktig at norske politikere sidestiller norske arbeidsplasser innen videreforedling om bord i båter med arbeidsplasser i industrianlegg på land. Vi driver verdiskaping med ut gangspunkt i folk fra distrikter i hele landet og med norske arbeidstagere som også får godt betalt. Det tredje elementet som er viktig for norsk sjømatnæring og na sjonen, er å få på plass nye og bedre frihandelsavtaler som ikke straffer norsk videreforedling. Men jeg har respekt for hva det kreves for å få dette til når ulike nærin ger skal hensyntas, svarer innovasjonsprisvinner Tore Roaldsnes.

Ålesundsreder Tore Roaldsnes var i vinden på årets Nor-Fishing og rakk egentlig aldri å komme seg rund i hallene. I tillegg til at rederiet og fartøyet hans vant Innovasjonsprisen, var han på forhånd invitert som innleder på flere arrangement, som her på Møre og Romsdals fellesstand. (Foto: Nor-Fishing)

— Ja. På de to båtene vi driver hiver vi rundt en tredel på havet. I tillegg kommer bifangst som vi ikke er pålagt å ta i land. Det gjelder alle som hodekapper og sløyer om bord. Det er et fåtall båter som lager mel eller ensilasje,

Linegrep på krabbefiske

Det sto ikke tilbake for messeoppmerksomhet rundt kandidaten til Ervik Havfiske og Marin Teknikk heller. Selve prisen glapp, men Ervik Havfiske skapte

Ervik Havfiske og Marin Teknikks nye «Frøyanes» var ennå på tegnestadiet da de søkte, men samme dagen som Innovasjonsprisen ble delt ut avduket de en modell av det nye fartøyet og snart starter byggingen på tyrkiske Tersan.

rikelig med virak rundt den nominerte innovasjonen da modellen av den flytende nyskapningen ble avduket på egen stand første messedag. Som i tilfellet Ecofive snak ker vi om et helt nytt fartøy der man har tenkt nytt flere steder. At det ledende norske linerederiet slår seg på reker og snøkrabbe er alene nytt så det holder. Selv om man har fulgt med på snøkrabbe sektoren noen år.

— Snøkrabbenæringen har de siste par årene vist seg å være lukrativ. Samtidig ønsker vi å øke porteføljen til Ervik Seafood. I dag tilbyr vi alt som har med hvitfisk å gjøre, og ved å utvide til reker og snøkrabbe, utvides råstofftilgangen og tilbudet markert, sier adm. direktør Robert Ervik i Ervik Havfiske.

— Vi er en debutant på dette feltet og vil konkurrere med aktører som har mer kunnskap og erfaring enn oss. Da er vi nødt til å ha ny båt og tenke litt nytt. På denne måten er nye aktører med på å skubbe utviklingen mot fremtiden, legger han til. Og tenke nytt har Ervik utvil somt gjort, i samarbeid med skipsdesignselskapet Marin Teknikk fra litt lenger nord på

Nordvestlandet. Helt spesielt er den innvendige drager brønnen eller moonpoolen som er nytt innen slikt fiske. Målet er mer skånsom fangst og tryggere arbeidsplasser i ellers tøffe fiskerier. Selv om moonpool er kjent fra line fiske og for så vidt også for Ervik Havfiske, blir moonpool for teinefiske noe annet.

— Moonpoolen på linebå ter har en lengde og bredde på 1,5 meter. Da vi under søkte og gjorde forskning,

kom vi frem til at 2,5 meter er det riktige for teinefiske. Det får følger for oppdrift og stabilitet, slik at vi også måtte øke bredden på båten. Det har helt klart vært utfordrin ger med å tegne dette, men vi har vært heldige og hatt god kompetanse rundt oss, sier Ervik. I tillegg til Marin Teknikk og intern kompe tanse har man hentet inn en spesialist på trål. Når det skal tråles, dekkes moonpoo len over og fartøyet gjøres

Fisk og Forskning

med relativt enkle grep om til rekefiske. Fabrikken har linjer for begge deler. Også kombinasjonen reketråler/ snøkrabbebåt mener Ervik er heldig.

— Det er en bra kombo, for da kan vi ha full drift hele året. Det blir viktig for de an satte, og ikke minst for lær lingene, sier Ervik Havfiskesjefen som virker minst like opptatt av lærlingene som av båtene. Det var også elevene på en ungdomskonferanse i Måløy som fikk det første innblikket i de nye båtpla nene i vinter.

— Vi er nå oppe i 30 lærlinger i rederiet, og denne båten har alene plass til fem-seks, sier Ervik. Selve båten har man jobbet med et års tid. I tillegg til det vi har nevnt, kan vi nevne fokuset på varmegjenvin ning, haleløsningen for krabbeteinene og det egne forskningslaboratoriet for forskning på krabbe og andre arter. Fremdriften er optima lisert konvensjonell diesel/ elektrisk.

— Det er nye løsninger og nyutviklet utstyr. Har dere brukt noen støtteord ninger?

— Nei. Om man søker støtteordninger, tar det ekstra

Storfornøyde Robert Ervik, Kjell Magne Ervik, Stig Ervik og Tersans Sakir Erdogan (f.v.) etter avdukingen av skipsmodellen av nye «Frøyanes» på Erviks egen stand på årets Nor-Fishing. (Foto: Thv Tande)

tid. Man må jo følge opp de prosjektene også. Vi kom til at vi heller ville gjøre det selv. Da kan vi ha hundre prosent fokus på det vi driver med, svarer Ervik. Og selv om man bare kunne vise til modellen i august, er ikke det ferdige fartøyet så langt unna. Som ofte før når det gjelder Ervik-konsernet, skal båten bygges ferdig på Tersan-verftet i Tyrkia.

— November 2023 kom mer den til Norge. Da skal vi ha dåp på Stad, slår Robert Ervik fast. Første januar 2024 går man så i gang med snøkrabbefisket.

Gjemsel på høyt nivå

Den siste av de nominerte til innovasjonsprisen, Ocean Space Acoustics, hadde ryddet seg stort hjørne i Ghallen. Der var det også god plass til den lille tøffingen som gründerne bak Ocean Space Acoustics mener løser proble met med spøkelsesfiske.

«Tøffingen» dreier seg om en plastdekt sak, formet som en kjegle, lampeskjerm, bøye

eller bolle, men altså noe for seg selv. Mer presist er det snakk om en transponder: en lyttende enhet som festes på redskapene og automatisk sender et svar tilbake. I den andre enden, på fartøyet, installerer man en sender/ mottaker som kan kommuni sere med den vesle trans ponderen. Denne prosessen/ kommunikasjonen kalles gjerne «å pinge», og produk tet har fått navnet PingMe. Ideen kom i forskermiljøet hos Sintef i Trondheim.

— Jeg ble oppmerksom på spøkelsesfiske og be gynte å lese meg opp på det. Hvorfor i all verden hadde ingen klart å lage et system som gjorde det mulig å finne igjen tapt redskap? sier Tone Berg, som i likhet med med gründer Odd Trandem jobbet på Sintef Digital da tankene begynte å spinne.

— Etter hvert bestemte vi oss for å søke interne midler for en løsning basert på lyd. Siden ble Sintef TTO interes sert, og etter at vi også fikk verifiseringsmidler fra Fors kningsrådet var det grunnlag

for å gå i gang, sier Berg, som setter pris på støtten underveis fra ulike kanter, sist fra Innovasjon Norge. På NorFishing var ideen i høyeste grad konkretisert. De som tok seg til stand G-727 og prøvde å løfte på den oransje og hvite tingesten, erfarte at det var en solid sak som lå relativt tungt i hånden. Like fullt hadde den oppdrift og var konstruert slik at den orien terte seg rett i vannsøylen.

— Den gjør det mulig å detektere, identifisere og posisjonere, sier Berg. Det forutsetter altså at man har utstyr på båten som kan sende rette sort signal ned. PingMe-transponderen svarer på dette med sitt eget signal som kan omfatte en liten pakke med informasjon.

— Dersom man har utstyret vårt om bord i båten, vil alle PingMe-transpondere svare på signal fra båten dersom de er innenfor rek kevidde. Da vil man kunne få opp posisjon, dybde, tempe ratur, batterinivå og posisjo neringsnøyaktighet i kartplot ter. Siden enkelte fiskere ikke ønsker å få eksponert fiskeplassene sine på alles skjermer, kan man reser vere seg mot at egne trans pondere vises på andres skjermer. De vil kun vises på egen skjerm. All informasjon vil imidlertid gå opp i skysys temet. Dermed vil man f.eks. få melding dersom rapportert tapt fiskeutstyr med trans ponder detekteres av andre, sier Berg. Hun legger til at re servasjonsmuligheten er mer aktuell i land der krav om informasjon relatert til fiske er mye mindre enn i Norge.

— Hvilke redskap er det aktuelt for?

— Teine, garn og line. Det kan være snakk om en transponder i hver ende av

Gründerne Odd Trandem og Tone Berg med daglig leder Thorvald Høyem i Ocean Space Acoustics til høyre. Berg holder transponderen som festes på fiskeredskapen. (Foto: HMS)

Denne duppeditten er hjertet i PingMe-systemet som ble nominert til årets Innovasjonspris i Trondheim. (Foto: HMS)

Fisk og Forskning

garnlenken og f.eks. etter 30 teiner, svarer Berg og føyer til at løsningen også kan gi en tilleggsfunksjon for fiskerne.

— Man får vite hvor redskapen faktisk ble satt — ikke hvor du tror du satte den. Og dybde og tempe ratur. I ettertid kan du så koble denne informasjonen med fangsten din og lære av det. All informasjon som er lagret i skyen kan lastes ned i ettertid via en app, som dermed gir full oversikt over hva du til enhver tid har ute, samt historikken til den enkelte transponder. I tillegg til bærekraftsaspektet kan økt kunnskap gi kortere tid på havet.

— Vil dette faktisk være verdt investeringen for fiskeren også, eller er det først og fremst et bidrag til bedre bærekraft og omdømme?

— På sikt vil det svare seg, men regnestykket vil va riere fra fisker til fisker. Mister du redskapen din, mister du gjerne også fangst — og du vil bruke lang tid på å lete, noe du er pålagt. Samtidig mister du ikke redskap hele tiden. Ellers kan du jo spare tid og drivstoff gjennom den

nye informasjonen du får, og det hører også med i regne stykket.

— Hvordan er respon sen fra næringen?

— Den er positiv. Spesielt har vi fått gode tilbakemel dinger fra linefiskere, og mer fra yngre enn eldre. Samtidig har vi ikke kjørt nok piloter enda, svarer gründer Berg. Helt alene på denne banen er de ikke. Det finnes andre sporingssystemer, og det jobbes med materiale som går i oppløsning av seg selv. Hos Ocean Space Acoustics understreker man at man er alene om en sporingsløsning som blir med redskapen i dypet.

— Om man hadde klart å lage materiale som forsvant av seg selv, ville behovet re duseres. Man har prøvd med nytt materiale i garn, men de har ikke vært så effektive. Og råtnetrådene i teiner gir mye arbeid. Det er uansett langt frem for slike løsninger, svarer Tone Berg i Ocean Space Acoustics. Selskapet kjører nå piloter, og håper å være på markedet sent i høst. Da skader det neppe å ha vært nominert til Innova sjonsprisen.

LAKSENS FØRSTEVALG

Helt fra laksenæringens spede begynnelse har Rostein levert innovative, robuste og løsningsorienterte

Vår transporttjeneste ivaretar dyrevelferd og miljø på en riktig måte. Hos Rostein skal all laks reise på første klasse. Vi vet at både laksen, våre kunder og en hel verden av lakseelskere fortjener det beste.

Vi er stolte over vår

Her festes forsker og gründer Tone Berg PingMe-transpondere på teinene for at de skal bli med dem ned i dypet. (Foto: PingMe)

VÅR REISE HAR KNAPT BEGYNT – BLI MED OSS INN I FREMTIDEN

Et uidentifisert fartøy er på vei mot en plattform

– ti nautiske mil der framme

alarmen

ha gått...

• 60 minutter før en mulig kollisjon blir fartøyet

• 50 minutter før går alarmen

• 33 minutter før går manskapet i stuplivbåtene

kalt opp

• 7 minutter før stenges produksjonen og livbåtene slippes på vannet

Det er dette som kan skje hvis vi ikke kan identifisere ditt fartøy. Vi vet ikke hvem du er. Det kan være sykdom på broen. Vi er nødt til å gå ut fra at det er et fartøy ute av kontroll. Kanskje synes du vi overreagerer, men konsekvensene av en kollisjon mellom et fartøy og en offshore-installasjon er rett og slett så store at vi ikke kan ta noen sjanser. Og det tar tid å stenge ned en plattform. Derfor begynner beredskapstiltakene såpass lenge før.

Vi ønsker ikke å skape unødige problemer for deg. Gi oss beskjed og hold deg klar av sikkerhetssonen, så kan du fiske i fred og slippe stadige oppkallinger på kanal 16.

Olje- og gassvirksomhet og fiske er Norges viktigste næringer. Vi håper vi kan ha god dialog, slik at begge næringer får best mulige arbeidsvilkår.

du kurs mot

fra Provencepå tampen

Et sykende skip?

Regjeringen i annerledeslandet ser ut som et synkende skip. Kaptein Jonas Gahr Støre og styrmann Trygve Slagsvold Vedum kjører lensepumpene for fullt uten at det ser ut til å hjelpe.

Meningsmålingene er som en skrekkfilm. Senterpartiet, som hadde en oppslutning på nesten 20 prosent i fjor, ser nå sper regrensen lyse mot seg. Arbei derpartiet har sunket til under 20 prosent på flere målinger. Den borgerlige siden har medvind og øker sin oppslutning, mest takket være Høyres store fremgang.

Hva er det som har gått galt? Vel, det er jo ingen tvil om at regjeringen har møtt noen ek straordinære problemer. Krigen i Ukraina har ført til en voldsom økning av energiprisene, og i store deler av landet er strøm prisen «all time high». Rett nok har regjeringen iverksatt tiltak og innført en strømstøtte som hjelper godt på. Det skal både Arbeiderpartiet og Senterpartiet ha ros for. Problemet er bare at det positive drukner i et hav av negative hendelser. På sosiale medier er det flere og flere som dømmer regjeringen nord og ned, og språkbruken gir definitivt ikke jobb i diplomatiet.

En renteøkning på toppen av det hele forsurer forholdet mel lom regjeringen og folket enda mer, selv om det er Norges Bank som styrer pengepolitikken. Man kan virkelig stille spørsmål om rentehevingen er et klokt valg.

Pengepolitikken styres etter inflasjonsmålet, og når kjernein flasjonen overstiger to prosent må renten opp for å kjøle ned økonomien. Poenget er å dra inn kjøpekraft og dermed dempe presset i økonomien. Spørsmålet som melder seg, er om ikke de høye drivstoffprisene og strøm prisene drar inn kjøpekraft så det holder.

Regjeringens talspersoner sier nokså nøyaktig det samme hele tiden. Vi må være forsiktige med bruk av offentlige penger, hvis ikke kan renten gå ytterli gere opp. Dette er i og for seg et logisk resonnement, men dersom både kjøpekraften til folk flest og private investeringer stuper, kan det føre til stagnasjon.

Nok om det. I dag er spørsmå let hvor lenge regjeringen greier å holde seg flytende? Det er liten tvil om at grasrota i Senterpar tiet begynner å føle seg uvel av samarbeidet med Ap. Populisten Trygve Slagsvold Vedum, som lovet gull og grønne skoger før valget i 2021, har overtatt hoved rollen som gledesdreper. Vedum varsler et svært stramt budsjett, der mest sannsynlig mange av partiets hjertesaker får tommel ned. Spesielt innen samferdsel blir det mange Sp-ordførere som kommer til å føle seg lurt av Vedum. De vil oppleve at veien eller brua de har kjempet for i årevis, ikke blir noe av.

Kravet til partiledelsen om at partiet må forlate regjeringen,

kan øke i styrke ut over høs ten. Det er heller ikke sikkert at partileder Trygve Slagsvold Vedum sitter trygt. Kommune -og fylkestingsvalget i 2023 kan bli et mareritt. Ved valget i 2019 fikk Sp 138 ordførere og 114 vara ordførere. Da hadde partiet en oppslutning på 14,4 prosent.

Politikk er til tider logisk. Det er ganske logisk at et Sp som nærmer seg sperregrensen må ta grep for å hindre totalha vari. Det mest nærliggende er å forlate det synkende skipet med redningsvester på. I så fall åpner det seg for to alternative re gjeringer. En mindretallsregjering med bare Ap, eller en regjering bestående av Ap og SV. Jeg hol der en knapp på det første. SV gjorde seg bitre erfaringer som lillebror i den rødgrønne regjer ingen fra 2005 til 2013, og vil nok fortsette i opposisjon. Dessuten har Ap lang tradisjon for å styre med mindretallsregjeringer, og søke støtte både til høyre og venstre. Men akkurat i øyeblikket står Jonas Gahr Støre konstant ved lensepumpene for å berge skuta. Han prøver å fortelle folket at festen er forbi.

Det er ikke et budskap som sender Ap og Støre oppover på meningsmålingene, snarere tvert om. På kort sikt ser det ikke ut til at regjeringen har én eneste vin nersak i ermet. Representantene fra Ap må nå vurdere om også de skal ta på livbeltene og forlate skuta.

Firma

Fjordbruk

Seafood

Norge

Plastindustri

Johnsen

Side Firma

Fredrikstad

L. Solberg

Group

Gregor

Side Firma

Frionordica

FrioNordica

AS

Ship Design

Ship Med.AS

Slakteriet

Verft

Nor-Fishing

Marine Solution

Fiskeindustri

Energy

Technology Group

Elektronikk

Havfiske

Motorfabrikk

Group

Vonin

Norway

Båt

Plastindustri

Denne gangen har vi lagt til rette for et skikkelig prestisjeoppgjør mel lom en nestleder i styret og en avdelingsdirektør for omsetning. Hvis vi tilføyer at begge er tilknyttet Norges Råfisklag, dreier det seg naturlig vis om nestleder Jan Roger Lerbukt og utfordrer og avdelingsdirektør Charles A. Aas, eller Charles Andre Aas for å være pinlig korrekt. Det ble et uhyre tett oppgjør mellom de to råfisklags-toppene, som skiftet om ledelsen. Jan Roger kom best ut og var nærmest på det fysiske besøkstallet på Nor-Fishing. Men den ledelsen måtte han gi fra seg på spørsmål 5, og deretter kom han aldri nærmere enn det halve poenget han lå bak.

Da røyken la seg var det altså avdelingsdirektøren som kunne heve armene. Av og til er en millimeter nok, og i Duellen holder et halvt poeng herfra til evigheten. Eller i alle fall herfra til neste nummer, der vi lover Charles å stille med en skarpskodd utfordrer. Til Jan Roger sier vi hjer telig takk for strålende innsats. I Duellen vokser ingen trær inn i himme len, men Jan Roger kom et godt stykke på vei. Han rakk å dokumentere langt mer enn normale kunnskaper om norsk sjømatnæring.

Jan Roger Lerbukt

André

Spørsmål 1: Hvor mange personer hadde Nor-Fishing 2022 rent fysisk på besøk?

Spørsmål 2: Hvilke to selskaper vant årets

Innovasjonspris?

Spørsmål 3: Hva er GATH?

Spørsmål 4:

Det stormer rundt Fiskeridirektora tet. Hvorfor?

Spørsmål 5: Hvilken organisasjon ledes av Siri Martinsen?

Spørsmål 6:

Paul Oma har nylig sagt opp sin stilling. Hvilken?

Spørsmål 7: Hva er Salmon Eye?

Spørsmål 8: Hva er ICESs kvoteråd for nord østatlantisk torsk i 2023?

Spørsmål 9: Hvem overtar i disse dager som adm. direktør i Norges sjømatråd?

Spørsmål 10: Hvordan er vi blitt bedre kjent med fartøyene «Stording» og «Torgny»?

Tilpasset di fartøy

Nogva Heimdal leverer gir og propellanlegg til fartøy som har behov for stor trekkra og utstyr som tåler hard dri i vanskelige forhold.