nf 5-22

til topps i SalMar

Design og skreddersøm til Seafood-Havfiskeindustrien

Design og skreddersøm til Seafood-Havfiskeindustrien

Design og skreddersøm til Seafood-Havfiske industrien

Design og skreddersøm til Seafood-

Hos oss finnes det dyktige ingeniører, teknikere og designere med lang erfaring fra industrien som etter hvert har utviklet verdensledende teknologi innenfor vårt felt. Vi skreddersyr maskiner akkurat slik kunden vil ha det. Ulike bransjer trenger ulike løsninger og har ulikt behov. Derfor lager og tilpasser vi maskinene slik at de passer 100% nettopp til det behovet du har.

Hosossfinnesdetdyktige ingeniører,teknikere og designere med lang erfaring fra industrien som etterhvert harutvikletverdensledende teknologiinnenforvårt felt. Vi skreddersyrmaskinerakkuratslik kunden vilha det.Ulike bransjertrengerulike løsningerog haruliktbehov.Derfor lagerog tilpasser vi maskinene slikatde passer100% nettopp tildetbehovetdu har. Vilevererbåde tilhavs og tillands til alle somhar behov forautomatiseringsløsningerinnen:

Hosossfinnesdetdyktige ingeniører,teknikere og designere med lang erfaring fra industrien som etterhvert harutvikletverdensledende teknologiinnenforvårt felt. Vi skreddersyrmaskinerakkuratslik kunden vilha det.Ulike bransjertrengerulike løsningerog haruliktbehov.Derfor lagerog tilpasser vi maskinene slikatde passer100% nettopp tildetbehovetdu har. Vilevererbåde tilhavs og tillands til alle somhar behov forautomatiseringsløsningerinnen:

Vi leverer både til havs og til lands – til alle som har behov for automatiseringsløsninger innen:

Palletering

Palletering

Hosossfinnesdetdyktige ingeniører,teknikere og esignere med lang erfaring fra industrien som etterhvert harutvikletverdensledende teknologiinnenforvårt felt. Vi skreddersyrmaskinerakkuratslik kunden vilha det.Ulike bransjertrengerulike løsningerog haruliktbehov.Derfor lagerog tilpasser vi maskinene slikatde passer100% nettopp tildetbehovetdu har. Vilevererbåde tilhavs og tillands behov forautomatiseringsløsningerinnen:

‣ Palletering

‣ Heiser

Heiser

Produkt og palletransport

‣ Produkt- og palletransport

‣ Robotisering

Palletering

‣ Produkthåndtering

Heiser

Produkt og palletransport Robotisering

Produkthåndtering

Robotisering

Produkthåndtering

Produkt og palletransport

Palletering

Holmek har stort fokus på driftssikkerhet og holdbarhet med solide maskiner og høy kvalitet på komponenter. Vi setter vår stolthet i at du som kunde skal bli fornøyd. Vårt mål er at du skal jobbe mer effektivt og lønnsomt ved hjelp av våre maskiner. Da trenger du utstyr som gjør jobben.

Holmekharstortfokus på driftssikkerhetog holdbarhet med solide maskinerog høykvalitetpå komponenter. Visettervårstolthetiatdu somkunde skalblifornøyd. Vårtmåleratdu skaljobbe mereffektivtog lønnsomt ved hjelp av våre maskiner.Da trengerdu utstyrsom gjørjobben.

Palletering

Holmekharstortfokus på driftssikkerhetog holdbarhet med solide maskinerog høykvalitetpå komponenter. Visettervårstolthetiatdu somkunde skalblifornøyd. Vårtmåleratdu skaljobbe mereffektivtog lønnsomt ved hjelp av våre maskiner.Da trengerdu utstyrsom gjørjobben.

Holmekharstortfokus med solide maskinerog høykvalitetpå komponenter. Visettervårstolthetiatdu somkunde skalblifornøyd. Vårtmåleratdu skaljobbe mereffektivtog lønnsomt ved hjelp av våre maskiner.Da trengerdu utstyrsom gjørjobben.

Sorteringshoteller

Sorteringshoteller

Komplette linjer

Palletering

Komplette linjer

Vi hjelper norske bedrifter til økt eksport

Eksfin kan hjelpe bedrifter i hele den maritime verdikjeden, på ulike stadier og med ulike behov. Stadig flere rederier, verft og maritime leverandører har styrket sin internasjonale konkurransekraft med statlige lån og garantier.

Vi har lang erfaring med maritim næring. Ta kontakt for en uforpliktende prat! Les mer på eksfin.no/bransjer/maritim

42

Satser offshore

Det tok 31 år. Så fikk SalMar ASA sin første kvinnelige konsernsjef. Hun skal videreføre det vi vil karakterisere som et rent eventyr. At hun kommer fra Aker Solutions er neppe tilfel dig. I SalMar skal man nemlig satse på offshore oppdrett. Ikke på land, som mange andre. Vi har møtt Linda Litlekalsøy Aase.

17

Tapte så det sang nf’s blå konstaterer at oppdretterne i PO4 tapte så det sang. Å utfordre staten er aldri enkelt. Deler av begrunnelsen er imi dlertid oppsiktsvekkende.

27

Ikke lenger våre brødre!

Inge Halstensen har fått nok. Rettere sagt; bøndene har fått for mye. De er blitt alt for kravstore, og er ikke lenger fiskernes brødre.

33

Nok en utvalgsrapport?

Geir Ove Ystmark deler vår bekymring. Nå må Bjørnar Skjær an sørge for at Bearbeidingsutvalgets rapport ikke forsvinner ned i en skuff — som så mange av forgjengerne.

60

Laks i lukket: Status og veien videre Oppdrett i åpne merder i sjøen går mot slutten. Vår redaktør spår at 2020-tallet blir årtiet da oppdrettsnæringen legger over til lukket eller semilukket produksjon — frivillig eller med tvang. Landbasert matfiskoppdrett er også på gang.

78

Hele fisken, hele året, hele kysten I serien om norske sjømatklynger er vi kommet til Cod Cluster, med hovedkontor på Myre i Vesterålen. Målet er å få mer verdi ut av hver torsk.

87

Ferdigsnakka med Lene Frost Andersen

Vi kan puste lettet ut. Vitenskapskomitéen holder fast ved tidligere anbefalinger. Vi bør spise fisk to-tre ganger i uka. Det betyr at de aller fleste av oss bør spise mer.

67

Ingen foran, ingen ved siden Mowi ASA er i en klasse for seg. For 15. år på rad topper Mowi suverent listen over Norges største oppdrettsselskaper etter omsetning -- i fjor med en omsetning på 42,7 milliarder kr.

93

Positiv utvikling på Island Kvotesystemet på Island har bidratt til bedre utnyttelse av fisken og økt lønnsomhet, rapporterer Pétur Bjarnason.

115

Fiskebutikk på beste Oslo vestkant Stian Jakobsen drev fiskeavdelingen til Meny på Røa. Så valgte han å satse på egen hånd. Høsten 2017 åpnet Vinderen Sjømat og Delikatesse. Det har bare gått bedre og bedre.

139

Ulriksen vrs. Lerbukt Sist ble det uavgjort. Nå møtes de igjen. Denne gangen lå én på rygg da gongongen gikk. Hvem? Det kan du sjekke helt bakerst i bladet.

96

Syv truede fiskearter

Av 334 ulike fiskearter i norske innsjøer, bekker og havområ der, er bare 11 klassifisert som truet. Det står kort sagt bra til med fiskene.

Les også månedens gullfisk, lederartiklene, nf’s blå og smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 127. Sjekk også annonseregisteret på side 138. Annonser er alltid interessant lektyre. Vi har som vanlig mye annet godt stoff.

Gullfisken går til en ung kvinne med nytt stort ansvar innen oppdrett. De er det få av, men de blir flere.

Marte Sleire Hatlevik (31) er ansatt som daglig leder i Osland Havbruk AS i Høyanger. Etter tre år som øko nomi- og administrasjonsleder sam me sted vet hun nok hva hun går til. «Jeg savnet oppdrett» sa siviløkonom Hatlevik da hun i en alder av 28 svits jet tilbake fra oljeservice. Tidligere har hun vært ansatt i fôrselskapet Biomar. Da hun ble ansatt som daglig leder

i Osland Havbruk, understreket hun likevel at hun ikke har oppdrettskompe tanse eller fagbrev som røkter og således var prisgitt kompetansen i resten av teamet. Osland Hav bruk eier Osland Settefisk, Osland Genetics og Osland Sjøfart 100 prosent, men er selv eid av Eros Laks, der Erik Osland fremdeles er sjefen. Nå er man på jakt etter ny daglig leder i Osland Genetics for å få leder teamet i den nye strukturen på plass.

Blar du deg lenger ut i dette bladet, finner du den årlige oversikten vår over Norges største oppdrettsselskaper. Syv av de 45 største har kvinnelige daglige ledere. Månedens gullfisk er altså en av dem. Det er altfor lite, men det er ikke helt svart, og det hjalp selvfølgelig at nummer tre, SalMar ASA, nylig fikk Linda Litlekalsøy Aase på topp. Osland Havbruk AS er inne som nr. 41 på listen, med en omsetning i 2021 på ganske nøyaktig 300 millioner kroner. Marte

Sleire Hatlevik er yngst av de fem kvinnelige lederne, og ikke minst alderen gir grunn til håp for fremtiden. Nå skal det satses fullt og helt på ørret i Osland-merdene — en stor omstilling som vil gi Hatlevik mye å han skes med. Hun er fremdeles styremed lem i eksportselskapet Salmon Group. Hatlevik har utdanning fra Tromsø, men er fra Masfjorden, litt sør for Osland-riket i Sogn. Nå er hun altså blitt leder i et av våre mest tradisjonsrike oppdrettsselska per, og som aldri ser ut til å sovne. Det er mer enn nok til å få månedens gullfisk. Vi ønsker lykke til i den nye jobben.

DAGLIG LEDER/ JOURNALIST

ANNONSER

JOURNALIST

REDAKTØR

ANNONSER

Møt den sjette konsernsjefen i SalMar ASA siden starten i 1991.

(Foto: Fartein Rudjord)

Møt oss på Forskningstorget

FHF forvalter næringens felles investeringer i forskning og utvikling – og utvikler kunnskap for norsk sjømatnæring som muliggjør verdiskaping, bærekraft og innovasjon.

På Nor-Fishing finner du oss på Forskningstorget – stand A-120 Her møter du 10 forsknings- og innovasjonsmiljø innen fiskeri, og kan få med deg siste nytt fra forskningen gjennom miniseminarer og debatter:

Sameksistens langs kysten og til havs – på stand

The UN Decade of Ocean Science

på stand og i Nor-Fishings digitale kanal

Grønn omstilling i blått hav – på stand

Paneldebatt: Kvinner i fiskerinæringen

på stand

Teknologi for økt verdiskaping i sjømatnæringa

Framtidens mat fra havet – på stand

på stand

er møteplass for diskusjoner om forskning og innovasjon, både i forbindelse med miniseminarene, og i mindre, mer uformelle møter på torget eller hos de enkelte utstillerne på Nor-Fishing 2022.

for en ledende norsk sjømatnæring fhf.no

Jordens undergang?

TILLATELSER TIL Å DRIVE fiskeoppdrett skal i utgangspunktet formuesbeskattes. Så enkelt er det. Men i praksis har dette til nå bare omfattet tillatelser anskaffet etter 1. januar 1998, et skille som ikke fremgår av skatteloven. Noe av det siste regjeringen Solberg foreslo var derfor å oppheve denne praksisen, som uten noen god begrunnelse favoriserer skatteytere som eier eldre tillatelser fremfor nyere.

Hovedregelen er at skattepliktig formue skal fastsettes til om setningsverdi. Til tross for dette innrapporterer de fleste oppdret tere formuesverdier som er betydelig lavere. Solberg-regjerin gen mente derfor at det var behov for nærmere retningslinjer for verdifastsettelsen av slike tillatelser. Regjeringen landet på at dagens auksjonspriser vil gi et godt utgangspunkt, og det har arvtakerne, regjeringen Gahr Støre, sluttet seg til. Heretter skal altså alle oppdrettstillatelser verdsettes til omsetningsverdi. På toppen har den nye regjeringen økt skattesatsene og redusert rabattene, men det er en annen historie.

Praksis til nå har hatt flere ulemper. Ettersom den lave verdsettelsen bare har betydning for oppdrettstillatelser som eies direkte eller gjennom ikke-børsnoterte selskaper, vil eierne skattlegges forskjellig avhengig av hvordan virksomheten er organisert. Børsnoterte selskaper har jo alltid vært verdsatt ut fra den reelle verdien av konsesjonene, og uavhengig av når de ble anskaffet. Her har altså eierne betalt formuesskatt i henhold til konsesjonenes relle omsetningsverdi.

Så vidt vi skjønner er skattemyndighetene og finansdepar tementet nå helt i innspurten av arbeidet med å bestemme hvordan formuesverdien av akvakulturtillatelser heretter skal fastsettes. Det vil åpenbart gi en vesentlig skjerpelse av for muesskatten hvis oppdrettstillatelser som til nå har hatt null verdi, plutselig skal verdsettes til auksjonsprisen i 2020, som myndighetene legger opp til.

OPPDRETTERNES ORGANISASJONER, med Sjømat Norge og Sjømatbedriftene i spissen, har sloss iherdig mot den prak sisendringen det nå legges opp til. Dette er ingen vinnersak i opinionen, for å si det forsiktig. Det meste av dette arbeidet har klokt nok foregått i det stille. Men forgjeves. Å tro at en rød grønn regjering vil reversere en skjerpelse av formuesskatten foreslått av en Høyre-ledet regjering, kan vel best beskrives som naivt. La det imidlertid være helt klart; vi mener at formuesskat ten bør avvikles. Dette er en form for dobbeltbeskatning som vi har svært lite til overs for. Men når det først er skatt på formue i Norge, bør den gjelde likt for alle. At eiere av børsnoterte oppdrettsselskaper må betale formuesskatt basert på den reelle verdien av alle tillatelser, mens eiere av selskaper som ikke er på børs slipper, liker vi dårlig. Beskatningen av formue må ramme likt. Det har ikke vært tilfellet i oppdrettsnæringen.

Så liker vi heller ikke så godt at en del av de som rammes prøver å overdramatisere konsekvensene. At man må skatte av reell formue betyr ikke at kysten legges øde og at alle privateide oppdrettsselskaper havner på børs eller blir tvunget til å selge til utlandet. La oss stikke fingeren i jorda. For det første; formu esskatten blir ikke borte om man selger de tillatelsene man har. Tvert om; da kommer i alle fall de relle verdiene frem for fullt.

Redaktør Thorvald Tande

Den eneste grunnen til å selge seg ut må følgelig være at man tror at man kan få bedre avkastning ved å plasser formuen i noe annet enn fiskeoppdrett. Oppdrettere som tror det i dag, bør sjekke bankrenten eller avkastningen i andre bransjer. Det er vel knapt noen andre næring i Norge som gir mer igjen enn fiskeop pdrett.

Og så er det heller ikke slik at oppdretterne må låne penger eller selge deler av virksomheten sin for å betale formuesskat ten. La oss forklare: Snitt auksjonspris i 2020 var 171 millioner kroner for en standard matfisktillatelse med 780 tonn i MTB. Dersom vi tar «worst scenario», og antar at en konsesjon hadde null verdi i formuesgrunnlag, vil eierne heretter få en økt formuesskatt på 1.364.600 kroner. Det er mye penger. Dersom de dertil er avhengige av at selskapet finansierer denne skatten, hvilket mange av dem sikkert vil være, må selskapet ut med til sammen 2.699.826 kroner. Utbytte betales jo av overskudd etter skatt (22%) og dertil kommer utbytteskatten i Norge på 35,2 prosent. For at selskapet skal dekke eiernes formuesskatt på denne ene matfisktillatelsen må den altså gi et overskudd på ganske nøyaktig 2,7 millioner.

Vi har lekt litt med tall og gjort noen enkle regneøvelser basert på Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelser for matfiskoppdrett av laks og ørret. Tallenes tale er klar. I gjen nomsnitt fra 2015 til 2020 var overskuddet før skatt kr. 14,10 per kilo fisk, regnet i rund vekt. Hver standard matfisktillatelse hadde følgelig et årlig overskudd på 18,3 millioner kroner. Tallene for 2021 er ennå ikke kommet. Om man må bruke 2,7 millioner av dette for å betale formuesskatt kan ikke være verdens under gang.

Så hører vi allerede protestene. Fiskeoppdrett er riski busi ness og hvem vet om lønnsomheten vil fortsette slik? Det er rett. Men auksjonsprisene på matfisktillatelser vil selvsagt gjenspeile lønnsomheten i bransjen. Om inntjeningen faller, vil auksjonspri sene og dermed formuesskatten gjøre det samme.

Formuesskatt er fortsatt en dårlig idé. Men for å si det slik; man går ikke konkurs av den.

Muliggjør

vekst, bedrer nøkkeltall

styrker din bedrift

Uansett hvilken fase bedriften din befinner seg i, kan Collector skape løsninger som muliggjør økt vekst, bedre nøkkeltall og sterkere likviditet.

å kombinere trendanalyser med datastyrt innsikt, kan vi bidra med råd som er tilpasset etter din virksomhet.

hyggelig

Ikke i en skuff!

I DESEMBER 2014 OVERLEVERTE

Sjømatindustriutvalget, ledet av profes sor Ragnar Tveterås, NOU 2014:16 «Sjømatindustrien». Da høringsfristen gikk ut hadde over 80 instanser gitt svar. Flere påpekte at sjømatindustri utvalget så mer på fiskerinæringen og fiskeflåten enn på sjømatindustrien, og at mange av forslagene ikke hadde politisk fotfeste. Utvalget foreslo å oppheve leverings-, bearbeidings- og aktivitetspliktene. Videre foreslo flertallet i utvalget at sjømatindustrien kunne eie fiskekvoter for å «utvikle konkurranse fortrinn knyttet til økonomisk organise ring», og at førstehåndsmarkedet for villfisk skulle foregå gjennom en nøytral markedsplass. Mindretallet anbefalte at fiskesalgslagslova skulle bestå, men at styresammensetning eventuelt kunne justeres. For verdikjeden for oppdretts laks vektla utvalget mulighetene for en jevn og forutsigbar bærekraftig vekst, bare begrenset av hensynet til miljø og fiskevelferd. Siden har vi fått en ordning med utviklingskonsesjoner, landbasert matfiskoppdrett, satsing mot offshore oppdrett og trafikklyssystemet.

For fiskeindustrien har det imidlertid skjedd lite. Horisontal og vertikal inte grering, konkurranse og markedstilpas ning var nøkkelord hos Tveterås, men viste seg å være alt for liberalt. Rett nok har det kommet flere utvalg, utredninger og anbefalinger for fiskeindustrien, men lønnsomheten er fortsatt for lav, bear beidingsgraden synkende, kampen om råstoffet økende og markedstilgangen stadig mer krevende.

PÅ KVINNEDAGEN 8. MARS I ÅR

overleverte et nytt sjømatindustriut valg ledet av dekan Kathrine Tveiterås en rapport om grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien. «Bearbeidingsutvalgets» rapport ble

Daglig leder Therese Tande

umiddelbart sendt på høring. Der Tveteråsutvalget ble kritisert for å kaste ballen for høyt, har dette utvalget kom met med 32 konkrete anbefalinger som ligger innenfor det utvalget definerer som realpolitisk mulig. Flere av tiltakene oppleves som «et skritt på veien». Man kunne gått lenger, men da kommer man ingen vei. Bearbeidingsutvalget har be strebet seg på å IKKE havne i en skuff!

1. juni gikk høringsfristen ut. Da var det kommet 22 høringssvar med til sammen over 52.000 ord. Det høres mye ut, men er hele 50 færre hørings svar enn Tveiterås-utvalget utløste. Samtidig virker oppslutningen denne gangen å være langt bredere, og man samles også om flere av forslagene. «Alle» er enige om at det er tid for hand ling. Lønnsomhet, bearbeidingsgrad og kamp om råstoff er gode argumenter. Tilføy grønn omstilling, fiskekriminalitet og distriktspolitikk, og stemningen er satt.

I høringssvarene er det støtte til de fleste av forslagene, og min spådom er at mange av de 32 tiltakene vil kunne gjennomføres uten for mye ståhei. Fiskarlaget, Fiskebåt, Fiskarlaget Nord, Kystfiskarlaget og Norsk Villfisk har lagt seg på en konstruktiv linje, selv om også Tveiterås roter i «fiskernes bedd». Ikke overraskende går samtlige imot forsla get om «utviklingskvoter» for fiskeindus trien. Det tror jeg likevel kommer, i en eller annen form. De er naturligvis også

kritiske til de syv forslagene som påvir ker salgslagene, men pragmatiske nok til å stille seg bak forslaget om et årlig «forventningsbrev» fra departementet til salgslagene. At omsetningsplattformen vil bli mer nøytral i årene som kommer er uunngåelig.

PELAGISK FORENING HAR EN litt mer kritisk tilnærming, og oppsummerer godt hva mange i flåteleddet tenker:

«Pelagisk Forening er undrande til at eit utval tungt representert av fiske industrinæringa, og utan ein einaste fiskar som medlem, går inn for inn gripande endringar på fiskarsida. Eit utval utan medlemmar som er fiskarar bør sjølvsagt ikkje vektleggast når det gjeld spørsmål på fiskarsida. Pelagisk Forening vil gje uttrykk for at utvalet med fordel kunne vore meir konkrete på kva landindustrien sjølv bør gjera for å auka graden av tilverking i Noreg.»

At fiskeindustrien foreslår endringer på fiskersiden som kan ha betydning for dem, skulle bare mangle. Men jeg er enig i at utvalget med fordel kunne vist til flere tiltak fiskeindustrien selv kan gjøre. Inntrykket etter flere år med utred ninger, utvalg og skuffer, er dessverre at rammebetingelsene fiskeindustrien jobber under ikke legger til rette for dette i tilstrekkelig grad. Det kan vi forhåpent ligvis få en endring på nå!

Kjøss meg bak!

Havforskning er en krevende øvelse. Det er ingen eksakt vitenskap som tillater to stre ker under årsklassestyrker og bestandsanslag. Usikkerhets marginene er store. Det vet også havforskerne. Likevel opplever vi hele tiden at ICES presenterer helt presise anslag for hvor mange fisk de enkelte årsklassene består av og på kiloet hvor mye gyte bestander og totalbesstander veier. Havforskerne unn skylder seg med at dette er tallene som kommer ut av modellberegningene og at de ikke må tas for mer enn de er, altså estimater med stor usikkerhet. nf’s blå har likevel ment — og mener fortsatt — at denne praksisen bidrar til

å gi et helt feilaktig inntrykk av hvor sikre bestandsbereg ningene egentlig er. For folk som ikke vet bedre, er det lett å tro at et bestandsanslag på 5.673.987 tonn nvg-sild er nettopp 5.673.987 tonn, og ikke et sted mellom 4 og 7 millioner tonn, som mest sannsynlig er slingringsmon net. Havforskerne gir altså inntrykk av et presisjonsnivå som de ikke en gang er i nærheten av å besitte.

Så skal det sies at hav forskere slett ikke er alene om dette. I forkant av byg gingen av ny hovedflyplass på Gardermoen på 1990-tallet la luftfartsmyndighetene frem en prognose for trafikken 20 år frem i tid. I 2018 ville flyplassen betjene 22.317.412 passasjerer. Ikke 411 eller 413, men 412! Da fikk vi oss en god latter.

Nylig var nf’s blå ute for noe lignende. Under lands møtet til Norske Lakseelver i

Torbjørn Forseth er seniorrådgiver i NINA og leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. nf’s blå nekter plent å tro at forskerne har så eksakt kunnskap om årsakene til laksedød som Forseth prøver å gi inntrykk av. Vi tror ikke han tror det selv engang. (Foto: Therese Tande)

Fredrikstad Havn / Rakkestad / Gøteborg

Figur 1: Påvirkninger på villaks. Effekter i form av redusert bestandsstørrelse.

april i år var Torbjørn Forseth i NINA, leder for Vitenskape lig råd for lakseforvaltning, bedt om å forklare hvorfor villaksen nå har havnet på Rødlista over truede arter. Svaret var enkel: innsiget av laks til elvene har gått mye ned de senere årene. Ifølge Forseth vet man svært mye om årsakene til denne ned gangen, og han viste en figur for å underbygge påstanden. Se figur 1. For egen del visste vi ikke om vi skulle le eller gråte. Figuren tar for seg to tidsperioder — 2010 til 2014 og 2015 til 2019. Ifølge For seth vet man eksakt hvordan nedgangen i innsiget av antall villaks i disse to periodene kan fordeles prosentvis etter årsak. Skal vi tro laksefor skerne sto lakselusa for 38,7 prosent av nedgangen i antall villaks fra 2010 til 2014 og for 35,7 prosent fra 2015 til 2019. Og dette presisjonsnivået skal de ha oss til å tro? Ikke nok med det: fra 2010 til 2014 sto effekten av forsuring for 3,6 prosent av nedgangen i antall villaks. Fra 2015 til 2019 var

dette økt til 3,79 prosent. 3,79!! Leif Juster hadde sagt «Kjøss meg bak»! Beklager, Forseth. Dette er ikke bare latterlig; det er et forsøk på å lure politikere og myndigheter til å tro at dere kan anslå årsaksforholdene mye mer presist enn dere i realiteten kan. Svindel er et sterkt ord. I farten kommer vi ikke på noe bedre.

Tidenes eksportmåned

Så til noe langt mer hyg gelig — og en gjenganger.

Eksporten av norsk sjømat! I mai i år sendte vi fisk og sjømat ut av Norge for noe over 12,4 milliarder kroner. Det var tett på 50 prosent mer enn i mai 2021, og nes ten 300 millioner kroner mer enn i noen annen måned i historien. Den forrige rekor den var på 12,1 milliarder fra oktober i fjor — normalt den måneden i året vi ekspor terer mest sjømat regnet i verdi.

Hittil i år har vi vært med på et eksporteventyr uten sidestykke. Per utgangen av mai er eksportverdien 57,8 milliarder kroner, opp

fra 44,6 milliarder på samme tidspunkt i fjor. Det meste av forklaringen ligger i laksepri sen. Fra januar til mai i 2021 var snitt eksportpris for fersk laks med hode 58 kroner per kilo. Hittil i år er den over 85. Om denne veksten holder seg ut året, vil vi passere en eksportverdi i 2022 på 156 milliarder kroner.

Kort sagt; det har vært en eventyrlig reise de siste fem årene. Figur 2 under viser den prosentvise veksten i eksportverdi per måned i forhold til samme måned året før. I januar 2017, som er søylen helt til venstre i figuren, var eksportverdien 13,2 prosent høyere enn i januar 2016. I mai i år var den 49,6 prosent høyere enn i mai i fjor. Aldri før har eksportverdien i en måned økt så mye prosentvis sam menlignet med tilsvarende måned året før. Hvor skal dette ende? I alt viser figur 2 tall for 65 måneder. Bare 17 ganger har eksportver dien vært lavere enn samme måned ett år tidligere. Siden juli i fjor har den i snitt økt med nesten 30 prosent hver eneste måned sammenlig net med tilsvarende måned året før.

Figur 2: Prosentvis endring i eksportverdien av sjømat per måned sammenlignet med eksportverdien tilsvarende måned ett år tidligere.

Snarveien fra avfall til biogass

proteinmasse

Hyperthermics unike bakteriekultur arbeider i en temperatur på hele 80o C. Dermed skjer omdannelsen fra avfall til salgbar vare på under 24 timer.

Hyperthermics-anlegg

eksisterende

lukkede

særlig egnet

Vel blåst, Nils

Redaktør Nils Torsvik i «Fiskeribladet» har gått over i pensjonistenes rekker. nf’s blå sier vel blåst! Nils har utvilsomt vært en av de dyk tigste og mest fremtredende aktører i norsk fiskeripresse de siste 30 årene. Men nå er det altså slutt. I den anledning spurte Johán H. Williams om han kunne få skrive avskjedsintervjuet med Torsvik. «Det syntes Øy stein Hage var en god idé», innleder Williams intervjuet, og fortsetter: «Det er uklart for meg hvorfor jeg ba om å få gjøre dette, og enda mer uklart hvorfor redaktør Hage syntes det var en god idé».

Etter å ha lest intervjuet, vil nf’s blå mene at Hage gjorde en rett beslutning, selv om det kanskje ble litt vel mye om han som skrev inter vjuet, altså nevnte Williams. Men nok om det.

Deler av intervjuet må

sies å være litt i overkant tabloid. Det var sikkert artig å be Torsvik om å beskrive samtlige fiskeriministre siden 1992 med kun ett ord om hver, men særlig seriøst er det vel egentlig ikke. Torsvik var imidlertid med på leken, endog uten mye nøling, for igjen å holde oss til Williams. Han ga følgende svar: Oddrunn Pettersen: Solid Jan Henry. T. Olsen: Lettbeint

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Seriøs Peter Angelsen: Fagmann

Lars Peder Brekk: Jovial

Otto Gregussen: Reservert

Svein Ludvigsen: Handlingsrettet

Helga Pedersen: Rettferdig

Lisbeth Berg-Hansen: Røkkevennlig

Elisabeth Aspaker: Vikar

Per Sandberg: Værhane

Harald T. Nesvik: Tåkefyrste

Nils Torsvik har gått over i pensjonistenes rekker. Til sammen har han 35 år i «Fiskaren» og senere «FiskeribladetFiskaren». Nå er det slutt. (Foto: Thv Tande)

Geir Inge Sivertsen: Parentes

Odd Emil Ingebrigtsen: Optimist Bjørnar Selnes Skjæran: Fraværende

Denne optimistiske FrPgjengen overtok ledelsen av Fiskeridepartementet i desember 2015 — fra venstre Ronny Berg, Per Sandberg og Roy Angelvik. Nils Torsvik ble ikke imponert. — Per Sandberg? En værhane, sier han i dag. (Foto: NFD)

tert i Oslo. Det ble for øvrig en kort visitt. Etter et par år ble selskapet tatt av børs igjen, og omdøpt til Stolt

Sea Farm AS. Så gikk det nesten ti år før vi fikk et nytt sjømatselskap på børsen, nemlig Norway Seafood AS i 1996. Året etter ble Pan Fish

Det kunne være fristende å lage sin egen liste, men det skal nf’s blå holde seg for god til. En liste som dette må jo uansett bli svært subjektiv. Spør f.eks. Eivind Volstad hva han mener om karakteristikken «rettferdig» om Helga Pedersen? Det vi likevel ikke kan unngå å kommentere, er rekken av karakteristikker om de fem fiskeriministrene som regjerte under Erna Solberg: Vikar, værhane, tåkefyrste, paren tes og optimist. Dette er de fem ministrene som har styrt sjømatnæringen i det som uten tvil har vært det mest fremgangsrike og lønn somme tiåret i næringens historie. Hvis dette har vært mulig i en periode med en vikar, værhane og tåkefyrste som fiskeriminister, kan ikke Torsvik ha særlig høye tanker om behovet for et fiskeride partement.

Men nå er det kanskje mange som nikker enig langs kysten!

Tett på 400 milliarder

Om ikke nf’s blå husker feil fikk sjømatnæringen i Norge sitt første selskap på børs i 1985. Smoltprodusenten Sea Farm A/S under ledelse av Bjørn Myrseth ble børsno

AS børsnotert, i 2000 Fjord Seafoods AS (senere Mowi) og i 2001 Domstein AS.

For ingen av disse selskapene kan vi påstå at børsnoteringen ble noen stor suksess. Men en barriere var på mange måter brutt, og i løpet av relativt få år ble også Lerøy Seafood Group, SalMar, Grieg Seafood, Aust evoll Seafood og Norway Royal Salmon børsnoterte. Så stoppet det helt opp, og fra 2011 til 2018 kom det ikke et eneste nytt sjømatselskap på Oslo Børs.

Men så har det tatt helt av. I tabell 1 har vi listet opp de 31 sjømatselskapene som er notert på børsen i dag, dvs. på de tre markedsplassene Euronext Oslo, Euronext Growth og Euronext Expand Oslo. 17 av dem er notert siden 2020. De aller fleste er norske, men vi har også Bakkafrost fra Færøyene, Salmones Camanchaca fra Chile, The Kingfish Company fra Nederland, Nordic Aqua Partner fra Danmark, Clean Seas Seafood fra Australia og Barramundi Group fra Singapore, samt to island ske oppdrettsselskaper — Icelandic Salmon AS og Ice Fish Farm AS, begge rett nok eid og kontrollert fra Norge. Det gjelder i og for seg også Atlantic Sapphire, som har sitt store landbaserte mat fiskanlegg like sør for Miami i

Tabell 1: Sjømatselskaper på Oslo Børs per. 1. juni 2022 rangert etter børsverdi i millioner kroner.

Selskap

Adresse På børs Børsverdi

1. Mowi ASA Bergen 18/1-2000 124.831

SalMar ASA Kverva 18/5-2007 80.516

Lerøy Seafood Group ASA Bergen 17/6-2002 43.551

4. Bakkafrost P/f Færøyene 8/4-2010 36.343

Austevoll Seafood ASA Storebø 2/11-2006 25.644

Grieg Seafood ASA Bergen 11/7-2007 15.758

NTS ASA Rørvik 25/2-2002 14.960

Norway Royal Salmon ASA Trondheim 5/12-2011 11.067

Måsøval AS Sistranda 17/6-2021 5.635

Icelandic Salmon AS Kverva 27/10-2020 4.428

Aker Biomarine ASA Oslo 6/6-2020 4.338

ArcticZymes Tcehnologies ASA Tromsø 16/11-2005 3.828

Salmon Evolution ASA Molde 18/9-2020 2.994

Salmones Camanchaca S.A. Chile 8/2-2018 2.968

Arctic Fish Holding AS Trondheim 19/2-2021 2.550

Atlantic Sapphire ASA Vikebukt 18/5-2018 2.158

Norcod AS Trondheim 15/10-2020 1.684

Andfjord Salmon AS Sortland 23/6-2020 1.531

Ice Fish Farm AS Kolvereid 8/6-2020 1.512

Hofseth Biocare ASA Ålesund 20/12-2011 1.363

The Kingfish Company N.V. Nederland 25/11-2020 1.124

Halibut AS

Seas Seafood LTD

26/4-2021

20/5-2021

Aqua Partners A/S Danmark 3/12-2020

Salmon AS

Torsk AS

Bioscience

Proximar Seafood er et av seks børsnoterte selskaper i Oslo som satser på landbasert matfiskoppdrett av laks, av alle steder i Japan. Så langt var byggingen kommet i desember i fjor. (Foto: Proximar Seafood)

5/7-2021

23/4-2021

Group LTD Singapore 12/8-2021

Seafood AS Bergen 3/2-2021

Holding AS Godvik 3/8-2021

Bio Technology

Florida, men som faktisk har adresse i Vikebukt i Romsdal.

Kolonnen helt til høyre i tabell 1 viser børsverdien av de enkelte selskapene per

1. juni i år. Mowi ASA er det desidert mest verdifulle med en børsverdi på nesten 125 milliarder kroner. Mowi alene er i dag mer verdt enn samt lige selskaper på listen fra nr. 5 til og med nr. 31. Om det også er tilfellet om ti år tviler vi på. Til sammen har de 31 selskapene en børsverdi på nesten 400 milliarder kroner. Det skulle noen fortalt oss for 30 år siden!!

Lakseselskapene domi nerer fullstendig. Samtlige av de ti øverste på listen har oppdrettslaksen som sitt viktigste produkt. Seks av selskapene satser på landbasert matfiskoppdrett av laks — Salmon Evolution, Atlantic Sapphire, And fjord Salmon, Nordic Aqua Partner, Gigante Salmon og Proximar Seafood. Det skal bli veldig spennende å følge verdiutviklingen på disse virksomhetene. Vi merker oss også to selskaper som satser på torsk; Norcod i Trondheim og Statt Torsk i Fiskå. Vi krysser alle fingre for at torskeoppdrett omsider skal lykkes i Norge.

Knusende tap

5. august 2020 fikk samtlige oppdrettere i Produksjons område 4 (PO4) nedtrekk i MTB-en på sine akvakulturtil latelser. Dette produksjons området, som strekker seg fra Nordhordland til Stad og omfatter i alt 25 bedrifter med tillatelse til matfiskoppdrett av laks-, ørret og regnbueørret, ble farget rødt høsten 2019.

Statens eksperter mente at mer enn 30 prosent av vil laksen i området døde som følge av lakselus, og i hen hold til «Trafikklysmodellen» måtte dermed produksjons kapasiteten reduseres med seks prosent. Selvsagt et sviende økonomisk tap for de berørte.

De 25 bedriftene gikk til sak mot staten. De hevdet at vedtaket om nedtrekk var ulovlig, blant annet fordi det ikke var dokumentert at minst 30 prosent av villaksen i PO4 døde som følge av lakselus fra oppdrett, og fordi Nærings- og fiskerideparte mentet hadde fratatt oppdret terne muligheten for innsyn i og adgang til å uttale seg om grunnlaget for nedtrekket før vedtaket ble fattet. Saken ble ført for Sogn og Fjordane tingrett og oppdretterne tapte så det sang. I dommen som ble avsagt 17. mars 2021 fikk de knapt medhold i noe som helst. De måtte følgelig dekke statens saksomkost ninger på nesten 1,8 mil lioner kroner. Ankesaken ble ført for Gulating Lagmanns rett i Bergen fra 30. januar til 17. februar i år. Det ble et nytt sviende tap. Les bare hva Lagmannsretten skriver:

Advokat Trond Hatland gestikulerte og argumenterte så godt han kunne, men ble ikke hørt. Kanskje ikke trodd heller. Nå må både han og oppdretterne i PO4 sette sin lit til Høyesterett. (Foto: Thv Tande)

«Lagmannsretten er kommet til at vedtaket om kapasi tetsjustering er en gyldig vedtatt forskrift, og at det ikke foreligger feil ved saksbe handlingen eller annet som tilsier ugyldighet. Anken blir således å forkaste.»

Kort prosess, med andre ord. Og så videre: «Saken står i det alt vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for tingretten både med hen syn til faktum og juss. De ankende parter har fremmet de samme rettslige anførs

ler som ble gjort gjeldende for tingretten, og som hver for seg hevdes å føre til at forskriften er ugyldig. Lagmannsrettens resultat innebærer at de ankende parter ikke gis medhold på noen punkter. Som for tingretten er saken også for lagmannsretten meget bredt anlagt fra de ankende parters side. Saksanlegget fremstår ikke bare som et angrep på den forskriften som er gjort til tvistegjenstand i saken, men er i realiteten et angrep på «trafikklyssystemet» som sådant. Saken preges av en form for omkamp både når det gjelder de rettslige og faktiske vurderinger som ligger til grunn for «trafikklys systemet» og som har ledet frem til politiske beslutninger etter omfattende, grundige og langvarige utredninger. Saken preges også av diskusjoner om det faktiske beslutningsgrunnlaget mel

lom fagpersoner tilknyttet etablerte faginstitusjoner og fagpersoner uten slik tilknyt ning og som dels er kommet inn i saken som privatenga sjerte fagkyndige med mer eller mindre klare mandat.»

Ikke mye støtte å hente her, nei!

Den avsluttende setnin gen er interessant. Lag mannsretten avfeier opp dretternes fagpersoner som «privatengasjerte fagkyndige uten tilknytning til etablerte faginstitusjoner og med mer eller mindre klare mandater». Egentlig en grov insinuasjon. Her beskrives jo oppdret ternes fagvitner omtrent som «kjøpt og betalt».

Statens fagkyndige deri mot, omtales som «tilknyttet etablerte faginstitusjoner», akkurat som om det skal garantere for kunnskap, upartiskhet og «uten man dat». Etter vår mening er det all grunn til å tro at statens sakkyndige, hvorav mange hadde sentrale roller i utvik lingen og anvendelsen av trafikklysmodellen, møtte i Lagmannsretten med minst like «klart mandat» som de fagkyndige på den andre siden av bordet. Statens fagkyndige var jo i stor grad engasjert nettopp for å for svare egne standpunkter og handlinger.

I denne ruvende bygningen midt i Bergen sentrum finner vi Gulating Lagmannsrett. Nylig falt det her en ganske knusende dom i disfavør av oppdretterne i PO4. (Foto: Thv Tande)

Heller ikke i Lagmansret ten vant altså oppdretterne frem med noe som helst. Innledningsvis fastslo retten at spørsmålet om det skal gjøres nedtrekk av MTB-en er underlagt departemen tets frie skjønn og kan ikke overprøves av domstolen. Lagmannsretten lot derfor være å overprøve alle sider ved vedtaket og forkastet oppdretternes gjenværende argumenter. Det er f.eks. ikke slik at rødt lys i et produk sjonsområde krever at mer enn 30 prosent av villfisken må dø som følge av lus «kun fra oppdrettsanlegg». Hvor lakselusa kommer fra spiller egentlig ingen rolle, mener lagmannsretten. Dessuten

Nylig kom fargekartet for 2022. Oppdretterne i PO4 må belage seg på ytterligere seks prosent nedjustering av MTB-en. Lakselusa begynner virkelig å koste millioner for oppdretterne på Vestlandet. (Ill: NFD)

i oppdrettsanlegg er ikke bare praktisk umulig, det er teoretisk umulig.» nf’s blå tar sjansen på å hevde, at om dette hadde kommet klart frem for Stortinget i 2015, så hadde man aldri vedtatt å satse på Trafikklysmodellen. Hele poenget var jo opp drettsnæringens spesifikke «ansvar» for at villaks dør.

Oppdretternes øvrige anførsler blir også kontant avvist:

verken urimelig, urettferdig eller i strid med Den euro peiske menneskerettskon vensjonen. Oppdretterne forsøkte seg med andre ord fra alle kanter!

mener retten at det verken er teoretisk eller faglig mulig å måle dødelighetsprosenten som kun skyldes lakselus fra oppdrettsanlegg. Dette må sies å være gan ske oppsiktsvekkende. Da Trafikklysmodellen i sin tid ble «solgt inn» til Stortinget var selve kronargumentet at man hadde utviklet model ler som nettopp kunne vise sammenhengen mellom lus

i oppdrettsanlegg og døde ligheten i villaksbestandene. Med andre ord; man kunne måle sammenhengen mel lom lus fra oppdrettsanlegg og andelen død villfisk. Nå konstaterer derimot Gulating lagmannsrett — med hen visning til Ekspertgruppen i 2017 — at «det å skille på hvor stor andel av villfisken som dør på grunn av lusen som spesifikt er produsert

«Etter Lagmannsrettens vurdering har det formod ningen mot seg at det skal hefte feil ved det faktiske grunnlaget for forskriften av betydning for dens gyldig het. Lagmannsretten ser det slik at de ankende parters faktiske anførsler om feil, som er meget omfattende og detaljerte, ikke kan føre frem.»

Lagmannsretten fastslår dernest at myndighetene har forholdt seg til de pliktige re glene for skjønnsutøvelse, og at det følgelig ikke forligger noe brudd på forvaltningslo ven. Vedtaket om nedtrekk er heller ikke ugyldig som følge av myndighetsmisbruk eller i strid med Grunnlovens paragraf 97 om forbud mot tilbakevirkende kraft. Det er

Staten vant saken fullsten dig, og ble også i Lagmanns retten tilkjent alle saksom kostninger, nærmere bestemt 2.528.759 kroner, inklusiv honorar til sakkyndige vitner. I alt har altså oppdretterne til nå måtte betale staten ca. 4,3 millioner i saksomkostnigner. I tillegg har de betalt sine egne, som bare i tingretten beløp seg til 6,8 millioner. Alt i alt vil vi tror at saken har kostet de 25 bedriftene minst 15 millioner kroner. Men det er selvfølgelig bare lommerusk for en gruppe ekstraordinært lønnsomme bedrifter med Mowi og Lerøy Vest i spissen.

Dommen i Gulating Lag mannsrett er anket. Ifølge oppdretternes advokat Trond Hatland fra advokatfirmaet Thommessen er rettssik kerheten til oppdretterne under Trafikklyssystemet et sentralt tema i anken. Hva resultatet blir til slutt vet ingen i dag. Dersom Høy esterett tar saken, hvilket ikke er gitt, skriver vi nok fort 2023 før endelig dom forelig ger. Om vi hadde anket? Vel, nf’s blå er ikke jurist. Men dommen i Gulating var, slik vi leser den, knusende. Vårt tips er at oppdretterne ikke kommer noen vei.

Men som sagt; vi er ikke jurist!

Det er derimot profes sor Ola Mestad ved Nordisk institutt for sjørett, som leder Havbruksrettsklubben ved juridisk fakultet ved Universi tetet i Oslo. Han sier det slik:

— Gulating Lagmanns rett har avsagt en dom som berører flere interessante og hittil rettslig uavklarte spørs mål knyttet til en av Norges viktigste næringer. Jeg me ner det er rett å anke dom men, og regner også med at Høyesterett vil ta saken. Hva resultatet blir til slutt, er det umulig å si noe om i dag.

Havrettsklubben ved juridisk fakultet i Oslo behandlet nylig «trafikklysdommen» i Gulating. Ingen av de tilstedeværende jusprofessorene ville spå utfallet i Høyesterett. (Foto: Thv Tande)

Til helvete på første klasse!

nf’s blå har ikke de eksakte tallene, men holder vi oss til eksporten av ferske sjø matprodukter til oversjøiske markeder ble det sendt ca. 230.000 tonn sjømat med fly fra Norge i 2021. Ret tere sagt; det ble sendt ca. 230.000 tonn norsk sjømat fra norske flyplasser eller fra flyplasser andre steder i Europa. Den eneste måten å sende fersk norsk sjømat til USA og Asia på, er jo med fly. Direkte fra Norge gikk det vel 100.000 tonn, om vi skal tro tall fra Sjømat Norge.

Av totalen i 2021 ekspor terte vi 206.000 tonn fersk laks med fly — 148.000 rund med hode og 58.000 tonn filét. Videre eksporterte vi ca. 30.000 tonn fersk ørret — 17.000 tonn rund og knappe 3.000 tonn som filét. Laks og ørret sto med andre for 98 prosent av flyfrakten. De siste to prosentene fordelte seg med ca. 1.400 tonn på levende kongekrabber og vel 800 tonn på fersk kveite fra

oppdrett. Flyfrakten av alle andre arter og produktvarian ter utgjorde maks 1.000 tonn. Til sammenligning var flyfrak ten av sjømat i 2011, altså ti år tidligere, vel 80.000 tonn. Kvantumet med fly er med andre ord nesten tredoblet de siste ti årene. Miljøvernere vil si at denne utviklingen sender oss til helvete på første klasse. Flyfrakt av sjømat har et klimagassutslipp som rett og slett ikke kan fortsette. Flyfrakten må trappes kraftig ned og helst opphøre helt. Det er ikke vanskelig å si seg enig — i alle fall ikke om man på alvor støtter regjeringens ambisiøse mål om minst 50 prosent kutt i klimagassut slippene innen 2030. Dette sett i forhold til utslippene i 1990. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kut tes. De færreste i Norge har tatt virkelig inn over seg hva dette vil kreve. Men én ting er i alle fall sikkert; dersom vi skal kutte utslippene med 90-95 prosent, kan vi ikke fortsette å tredoble flyfrakten av sjømat hvert tiende år. I 1990 eksporterte vi ganske nøyaktig 14.000 tonn sjømat med fly. Om sjømatnæringen skal ta like mye av klimagas sutslippene som annen

Sufi AS holder til i fantastisk vakre Sund i Lofoten og omsatte i fjor for tett på 300 millioner kroner. Selskapet var dessverre uteglemt på listen i forrige nummer over Norges 100 største sjømatbedrifter. (Foto: Sufi)

næringsvirksomhet, kan vi i alle fall ikke eksportere mer sjømat med fly i 2050 enn vi gjorde i 1990. Da må vi eksportere mye, mye mindre. Så enkelt er det.

Dette budskapet er selv følgelig dårlig nytt for alle som produserer og ekspor terer sjømat fra Norge, og særlig fersk sjømat til NordAmerika og Asia. Men spør noen nf’s blå er det ingen vei utenom. Det nytter ikke å skylde på kundene ute. Dvs. man kan prøve, men før eller senere vil norske politikere sette føttene ned. Det høres spinnvilt ut, men nf’s blå utelukker ikke at det kom mer et forbud mot flyfrakt av sjømat fra Norge i løpet av de neste 20 årene. Som sjø mateksportør hadde vi i alle fall hatt en plan for det. Så kan man selvfølgelig krysse fingrene for at det kommer elektriske fly eller nye måter å fryse fisken på som gjør at den beholder alle kvaliteter som fersk.

— vil den norske laksen og ørret bli utkonkurrert av landbasert produksjon både i USA og Asia. Det vil løse «flyfrakt-problemet» av seg selv.

Rett skal være rett

I forrige nummer presenterte vi listen over de 100 største norske sjømatselskapene i 2021 rangert etter omset ning. Vi gjør alltid vårt beste for å få disse listene så kor rekte som mulig, men av og til blir selskaper uteglemt. Det skjedde dessverre da vi satte opp listen for 2021. Sufi AS i Sund i Lofoten omsatte i fjor for 299 millioner kroner, og ville med det forsvart 94. plassen på listen i forrige utgave av bladet. Rett skal være rett!

Flyfrakt av fisk er så klimatisk umusikalsk som det omtrent er mulig å få det. For alt nf’s blå vet kan det ende med et forbud mot slik transport.

Og helt til slutt; kanskje blir ikke et forbud mot flyfrakt av fersk laks og ørret noe problem. Landbasert mat fiskproduksjon er i skuddet som aldri før, og med prisene på flyfrakt — som neppe vil gå ned de neste tyve årene

Sufi AS ledes for øvrig av Ole Olsen, og driver primært produksjon av tørrfisk. Lofo trundfisk er hovedproduktet, men selskapet produsere også tørrfisk av andre fis keslag samt store mengder tørkede fiskehoder. I år har selskapet budsjettert med en omsetning på 400 millioner kroner, og det ligger man an til å klare. — Vi er i god rute, forteller Ole Olsen.

Niøyer — Petromyzontidae

suger seg fast til hunnen. Idet hunnen løslater eggene, frigir hannen(e) melke, og eggene befruktes. Gruppen kjeveløse fisk, som niøye og slimål, skilte genetisk lag fra andre virveldyr for lenge siden. Faktisk er mennesket nærmere i slekt med beinfisker som torsk, sild og laks enn hva niøyene er.

Niøyer, eller lampretter, er en type anadrom og kjeveløs fisk. De lever i firefem år i et larvestadium der de filtrerer næring fra vannet mens de dels ligger nedgravd i sedimentet. Det er først når de blir voksne at de starter å snylte på andre fisk. I stedet for kjever har nemlig niøyer utviklet en sugekoppmunn med tenner. De knallharde tennene bores inn i vertens kjøtt, og benyttes også som mothaker for feste til fisken de lever av. Når niøyen har fått tannfeste, suger den blod, vev og kroppsvæske fra verten sin og får med det næringen den trenger.

Kroppene er avlange og ålete, med gjelleåpninger bak øynene på hver lateralside. I Norge finnes fire ulike niøy earter: havniøye, elveniøye, bekkeniøye og arktisk niøye. Disse ligner hverandre, men lengdene varierer fra 10 cm til én meter avhengig av art. To av dem lever både i fersk- og saltvann, mens bekkeniøye og elveniøye kun lever i ferskvann. Gytingen skjer ved at hunnen suger seg fast til en stein før en eller flere hanner

Utbredelse

Niøyene befinner seg i Øst-, Sør- og Midt-Norge, mens arktisk niøye er funnet så langt nord som i Barents havet og Pasvikelva. Arktisk niøye og havniøye er rødlistede arter og er vur dert som henholdsvis sårbar og nært truet. Se for øvrig lenger ut i dette nummeret av bladet. Bestandene av elveniøye og bekkeniøye er derimot kategorisert som livskraftige.

Menneskemat?

Niøye er ikke den vanligste fisken å finne på middagstallerken. Den er hel ler ikke det første man assosierer med ordet matfisk. Men niøyer serveres faktisk som en delikatesse ved flere restauranter. Også i middelalderen skal fisken ha vært en delikatesse. I en oppskrift fra en gammel fransk kokebok sies det at den skal serveres

Voksne niøyer — her en havniøye — suger seg fast til verten, en stakkars sei, og tapper den for blod og kroppsvæske. (Foto: Erling Svensen)

sammen med spekket melk. Niøye var også en del av det norrøne kjøk kenet, der den anbefales servert med hvitløksaus.

Navneopprinnelse

Niøye har fått sitt norske navn grun net det som ser ut som ni øyne på den ene siden. I realiteten har niøye bare to øyne. «Prikkene» bak øynene er gjeller i formasjon som perler på en snor. Det latinske navnet Petro myzontidae kan deles opp i tre ord: petra = stein (latin), myzo = suge/ patte (gresk) og odontos = tenner (gresk).

(Illustrasjon: Ask Sivsønn Gulden)

Niøyene har gjeller som perler på en snor bak de to øynene. Dermed ser det ut som om fisken har ni øyne. Både navnet og gjellene bedrar. De skarpe tennene på sugeskiven penetrerer vertens kjøtt. (Foto: Erling Svensen)

MENINGSPANELET:

Spørsmål 1: Var det en fornuftig beslutning å suspendere Russland fra ICES, Det internasjonale havforskningsrådet i København?

Einar Helge Meløysund: Slik denne krigen har utviklet seg bør vi kutte alt samarbeid og all handel med russerne. Svaret må bli ja!

Carl Aamodt: Den forkastelige krigførin gen i Ukraina må få merkbare konse

kvenser for Russland. Krigen forandrer likevel ikke på det faktum at Russland ligger like øst for oss og med en stor teknisk fangstkapasitet, som attpåtil bygges ytterligere opp. Med fare for å komme med kjetterske tanker i vår tid;

Vi er nødt til å forholde oss til Russland som nasjon, også som havnasjon. Den russiske flåten forsvinner ikke ved at vi stenger den ute fra våre internasjonale arenaer. Jeg frykter at en symbolkrig på disse områdene kan medføre det

motsatte av det vi ønsker: et tiltagende ukontrollert russisk fiske.

Ingvild Dahlen: Dette føyer seg inn i rekken av tidligere spørsmål. Sus pensjonen må inngå i en «kost/nytte»vurdering opp mot hvilken innvirkning utestengingen vil ha på krigen og Russ lands generelle aktiviteter i det interna sjonale samfunnet. Alle tiltak som kan ramme Russland på en slik måte at det bidrar til en slutt på krigen, bør innføres.

ICES’ rolle og utvikling er jevnlig på agendaen. Det var sikkert vanskelige avveininger som måtte tas da man besluttet å suspendere russerne. Her fra et møte i Bergen i 2018 da næring og forskere møttes for å drøfte utviklingen i Det internasjonale havforskningsrådet. Den gangen var det ingen som en gang tenkte tanken å kaste russerne ut. (Foto: Stine Hommedal/HI)

Spørsmål 1: Var det en fornuftig beslutning å suspendere Russland fra ICES, Det internasjonale havforskningsrådet i København?

Spørsmål 2: Hva tenker du om at fiskerikriminalitet trekkes frem som et av hovedpunktene i Økokrims trusselvurdering for 2022? Spørsmål 3: Bør norske myndigheter innføre konkrete tiltak for å begrense eller eventuelt forby flyfrakt av fersk fisk?

Men hva er Russlands alternativ til å ikke være inkludert i ICES? Vil f.eks. russerne legge egne planer for forvalt ningen av fiskebestandene som passer dem, men kanskje ikke er i tråd med det ICES konkluderer med? Hvordan Russ land agerer i forhold til forvaltningen og høstingen av felles ressurser, vil påvirke fellesskapet og den fremtidige tilgangen på ressursene. Dette er et vanskelig spørsmål.

Ole Olsen: Jeg håper man kan se tilbake på dette å si ja; det var rett å kaste Russland ut av ICES. Men skal jeg være ærlig er jeg redd for av vi har blitt så opptatt av å sanksjonere russerne at vi i for liten grad ser på effektene av tiltakene. Slik Russland har opptrådt etter invasjonen av Ukraina tror jeg lederne — med Putin i spissen — i liten grad lar seg affisere av våre reaksjoner. På den andre siden bidrar sanksjonene til å ødelegge et samarbeid som er bygget opp over år, og som i ytterste konsekvens kan være svært negativt for miljøet.

Aino Olaisen: Jeg forstår at Russland ble suspendert gitt invasjonen i Ukraina og Russlands uakseptable handlinger. Samtidig forestår ICES forvaltningen av ressurser som vi har et felles ansvar med Russland om. En felles og omfo rent innsats på dette området vil følgelig være svært viktig for en ansvarlig forvaltning av fiskebestandene i frem tiden. Jeg er enig med Dahlen. Det er vanskelig å være bastant her.

Ole Troland: Jeg regner med at det ble gått mange runder før avgjørelsen ble

tatt. I lys av den jobben jeg har, kan jeg ikke kommentere så mye rundt dette. Men det er klart at for Norge er fiskeri samarbeidet i nord en særdeles viktig sak. Vi må bare håpe at suspensjonen ikke går ut over dette arbeidet.

Spørsmål 2: Hva tenker du om at fiskerikriminalitet trekkes frem som et av hovedpunktene i Økokrims trusselvurdering for 2022?

Einar Helge Meløysund: Da tenker jeg at Økokrim har stor mangel på kunn

skaper om fiskerinæringen. Videre at det er krenkende og frekt av Økokrim å slenge om seg med slike utsagn, som det ikke finnes noen dokumentasjon for. Til sist er det også kjempetrist at myndighetene fremstiller norsk fiskeri næring på en så dårlig og nedlatende måte, både innad i Norge, men også overfor andre land som blir kjent med Økokrims vurderinger. Dette vil selv sagt skade og svekke vår troverdighet internasjonalt.

Carl Aamodt: Jeg tenker at dette er svært trist, og jeg kjenner meg ikke

Carl Aamodt

Aino OlaisenOle Troland EinarMeløysundHelgeIngvild Dahlen

Ole Olsen

Tidligere i år ropte Økokrim-sjefen Pål Lønseth varsku om kriminelle i fiskerinæringen — en bransje med høy profittmulighet og lav oppdagelsesrisiko. Vårt panel er ikke bare begeistret for dette fokuset.

PANELET

Einar Helge Meløysund (f.1965) fra Meløy på Helgeland er medeier og skipper på kystnotbåten «Einar Erlend». Han er tidligere styreleder i Nord land Fylkes Fiskarlag, og sitter i dag i Landsstyret i Norges Fiskarlag.

Carl Aamodt (f.1989) er fra Søgne ved Kristian sand. Han er utdannet fis keskipper, og er arbeiden de styreleder og medeier i flere fiskeriselskaper, herunder den pelagiske tråleren «Sille Marie». Aamodt leder Kristiansand Fiskerlag.

Ole Olsen (f.1993) er daglig leder i familiesel skapet Sufi AS i Sund i Lofoten. Han har en bac helorgrad i eksportmar kedsføring og en master i ledelse. Sufi driver primært konvensjonell produksjon, og er en stor produsent av tørrfisk.

Ingvild Dahlen (f.1981) er leder for forretnings utvikling i Lerøy Norway Seafoods. Hun er fiske riøkonom fra UiN, har en MBA fra NHH og er nestleder i bransjegruppe Industri i Sjømat Norge.

igjen. Vi må imidlertid våge å innse i hvilken kant av landet og hvilket helt konkrete fiskeri som dessverre fører denne ulykken kollektivt over oss. Nå må vi ta aktive grep for å få bukt med ukulturen før de virksomhetene som tydeligvis ikke driver rent får oss alle stemplet som kjeltringer.

Ingvild Dahlen: Spørsmålet vekker mange tanker og argumenter, og jeg kunne ha gitt en lang utredning. Først og fremst betyr det at næringen er viktig i nasjonal sammenheng, og det er po sitivt. Dette bør legge noen føringer for hvordan myndighetene prioriterer opp følgingen av næringen på flere områder. Det betyr også at næringen har noe å jobbe med. Alle må sørge for å forholde seg til regelverket, og det har jeg faktisk inntrykk av at majoriteten av aktørene i næringen gjør. Fiskerikriminalitet, slik den potensielt foregår i dag, skaper en uakseptabel konkurransevridning og enorme tap for alle som følger regelver ket. Dette kan vi ikke leve med. For de myndighetsinstansene som skal følge opp fiskerinæringen og sørge for at ak tørene forholder seg til regelverket, må det kjennes litt som en fallitterklæring at det har gått så langt. De har åpenbart ikke lykkes med jobben sin.

Ole Olsen: Det er bra at man tar tak i fiskerikriminalitet. Når det er sagt, er det viktig at myndighetene og næringen samarbeider om dette, og at man får til en god dialog og samspill. I dag er det dessverre blitt slik at man får en stor debatt hver gang det nevnes at myndig hetene bør ha fokus på slik kriminalitet, og det er synd.

Aino Kristin Lindal Olaisen (f.1974) er adm. direktør i Vigner Olaisen AS på Lovund, største aksjonær i oppdretts selskapet Nova Sea AS. Hun er styremedlem i Nova Sea og har vært varaordfører for Arbeiderpartiet i Lurøy kommune. Hun ble kåret til «Årets navn 2011» i norsk sjømatnæring.

Ole Troland (f.1993) er fra Austevoll der familien har oppdrettsanlegg, og er fiskerikandidat fra UiT. Han er rådgiver i Sjømat Norge og styreleder i YoungFish.

Aino Olaisen: Jeg ble litt overrasket. Økokrim har åpenbart kunnskaper om fiskerikriminalitet som jeg ikke kjenner til, ettersom dette er et hovedpunkt i trusselvurderingen. Jeg trodde andre forhold i samfunnet ville komme høyere opp på listen enn fiskerikriminalitet. Det er selvsagt viktig å komme denne for men for kriminalitet til livs. Den er jo et direkte angrep mot våre felles ressurser og sårbare bestander.

Ole Troland: Jeg tror at de aller fleste i fiskerinæringen er lovlydige og seriøse aktører. Jeg mener dessuten at vi ikke skal ta Økokrims utspill som en kritikk av hele næringen, men forstår jo godt at det blir reaksjoner. Det er også mulig å se dette positivt. Økokrims bekymring viser hvor viktig fiskerinæringen er for nasjonen. Derfor det store fokuset på fiskerikriminalitet.

Spørsmål 3: Bør norske myndigheter innføre konkrete tiltak for å begrense eller eventuelt forby flyfrakt av fersk fisk?

Einar Helge Meløysund: Nei, ikke forby. Men nå er det viktigere enn noen gang å lete etter gode og miljøvennlige måter å frakte fisken på.

Carl Aamodt: Målsettingen om å redusere flyfrakten av fersk fisk er bra. Denne måten å transportere fisken på vil i et klimaperspektiv ikke stå seg over tid. Skal vi så gjøre noe politisk i Norge? Tja, det er jeg usikker på. I så fall må vi i det minste ha en helhetlig tilnærming til problematikken. Det kan jo ikke bli slik at norske eksportører taper markeds andeler internasjonalt som følge av en særnorsk symbolpolitikk.

Ingvild Dahlen: Nei, hastverk er last verk! Men dette svaret er vel omtrent som å banne i kirken. Det er jo ingen tvil om at det haster med alle tiltak som kan redusere klimaavtrykket. Jeg leg ger likevel til grunn at alle som lever av den blå åker er innforstått med at klima og klodens velvære er den viktigste forutsetningen for videre drift. Det håper

jeg også betyr, at man jobber på spreng med løsninger som kan få ned klimaav trykket i forbindelse med produksjon og salg av sjømat. Myndighetenes hovedoppgave er å tilrettelegge for det grønne skiftet. Skal vi videreforedle mer fisk i Norge, må myndighetene være villige til å forhandle om landbruksvarer med EU og andre land som har toll på bearbeidet sjømat. Myndighetene må legge til rette for bearbeiding i Norge, og det innebærer samferdsel, arbeidskraft, arbeidstidsbestemmelser og enhet lig tilsyn, samt proaktive myndigheter

som følger med på og er involvert i den regelverksutformingen som foregår i EU og som «rammer» norsk industri. Hvis myndighetene jobber med saker som kan bidra til økt bearbeiding i Norge, er jeg overbevist om at sjømatnæringen ligger tett i helene på det grønne skiftet.

Ole Olsen: Nei, det blir feil. Det er det samme som å eliminere enkelte marke der. De samme markedene vil anta keligvis fortsatt få fløyet inn fisk, men fra andre land. Norge forsøker å være en foregangsnasjon når det kommer til

Varer skal transporteres også i fremtiden. Om det blir i luften, på sjø eller med bane er ikke godt å si; sannsynligvis alle. At de miljømessige aspektene ved transport av fisk vil bety stadig mer i årene som kommer, er alle i panelet enige om.

bærekraft, men vi må bli mye bedre til å se ting i en større sammenheng. Veldig mye av det som skjer i Norge i dag gjør norske bedrifter mindre konkurransedyk tige til fordel for andre nasjoner der man overhodet ikke tenker på bærekraft og miljø. Det blir litt som at man plukker plast i hagen, men i stedet for å se på hvordan den kan resirkuleres kaster man den heller inn i hagen til naboen, slik at man kan skryte av at man ikke selv bruker plast.

Aino Olaisen: Mennesker vil fortsette å fly og varer vil fortsatt bli fraktet med fly. Det viktigste myndighetene kan bidra med, er å legge til rette for utvikling av mer bærekraftig drivstoff. Når det er sagt, vil vi nok helt sikkert se en dreining i transportmetodene for sjømat. Kanskje blir frossenfisk en større varegruppe? Det må jobbes mye med markedene og med oppfatningen av kvalitet. Hvilken rolle myndighetene bør ha på dette om rådet er jeg usikker på. Et eventuelt for bud mot flyfrakt bør i så fall gjelde over hele verden. Det å jobbe for å redusere CO2-avtrykk bør uansett lønne seg, og en kombinasjon av pisk og gulrot vil kanskje være en farbar vei?

Ole Troland: Dette kan ikke jeg spe kulere for mye rundt. Det foregår nå en teknologiutvikling som flytter stadig mer av sjømattransporten over på sjø og bane. Når det er sagt, har vi vel ikke for vane i Norge å forby enkelte transport metoder. I utgangspunktet lar vi marke det bestemme.

HVORDAN SKILLER DU DEG UT I STIMEN?

Vi har engasjerte

Nei, de er ikke lenger våre brødre!

EN GANG VAR DE VÅRE

brødre, men ikke nå lenger. Vi delte broderlig argumen tene for felles overlevelse. Bosetting og sysselsetting i distriktene skulle sikres ved statlige bidrag fra felles kassen. Noen av oss titte lerte seg som fiskerbønder. Men det er historie. Bøn dene har gått for langt.

Gjennom tusenvis av år har eierskapet til dyrkbar jord gitt eieren makt og sta tus i samfunnet. Da de mest fremoverlente av nomadene skjønte at de kunne krype i land fra skinnbåten og dyrke jorden med fe, åkrer og fast bopel, fikk vi gjen

nom stein- og bronsealderen et aristokrati av land-eiere; rike og mektige storbønder. Småkongedømmene som Harald Hårfagre overvant og fusjonerte til kongeriket Nor ge mot slutten av 800-tallet, vitner om restene av denne jord-rikdommen og -makten. I vikingtiden dukker bøndene fremdeles opp som en makt faktor, slik det fremstilles av sagaskriveren Snorre. Uten dem var de krigerske høvdingsønnene maktes løse. Det beste eksempelet er slaget på Stiklestad, der bondehæren vinner og Olav den Hellige faller.

Men i dansketiden og

den mørke middelalder lig ger bondemakten definitivt nede, sørgelig svekket av Svartedauden, som utra derte 2/3-deler av de norske bondegårdene i 1349 og 1350. Rett nok ser vi tilløp til bonde-reisinger mot den danske embetsmakten, men de blir effektivt slått ned. Den opprørske sørlendingen og bondehøvdingen Christian Lofthus sperres inne på Akershus festning i Christia nia i 1787 og får aldri mer se sin kone og fem små døtre før han dør i samme celle i 1797. Etter hvert som et libe ralt Europa åpner opp for en gjenreising av gamle Norge

(1814), slipper demokratise ringsprosessene den gamle bondestanden frem i lyset. Anført av haugianerhøvdin gene Ole Gabriel Ueland på Jæren og bondevennen/re publikaneren Søren Jaabæk blir bøndene etter hvert en maktfaktor i det nye norske Stortinget (fra 1850). De er fortsatt den største nærings gruppen i landet. 80 prosent av de norske innbyggerne bor i distriktene i 1920. I de vanskelige 30-årene, med stor arbeidsløshet, fikk norske jordbrukere støtte til nydyrking. Det var tross alt bedre å spa veiter enn å gå ørkesløse. 40 prosent av nordmennene var fremdeles bønder. De ryddet udyrket mark, grøftet, pløyde, plantet og sådde. Tusenvis av kva dratkilometer med ny eng og nytt åkerland bølget gjennom bygdene, et resultat av den norske motkonjunkturpolitik ken i de harde 30-årene.

Industrireisingen hadde feilet, mente mange, og ar beidsledigheten steg drama tisk. Men moder jord ble en safe haven for mange havar erte. Knut Hamsuns Isak Sel lanraa var jorddyrkeren som vandret gjennom myrene og skogene for å finne dyrkbar jord i «Markens grøde» fra

Inge Halstensen fra Austevoll fortsetter som fast kommentator i «Norsk Fiskerinæring» i 2022.

Inge Halstensen har fått nok. Rettere sagt; han mener at norske bønder har fått mer enn nok. Det fellesskapet norske fiskere i sin tid hadde med bøndene er historie. De har gått for langt! (Foto: Thv Tande)

Bøndenes stat i staten

Men agrarenes siste gullal der skulle bli kortvarig. Etter andre verdenskrig reiser Norge seg fra ruinene. Byer og tettsteder utvikles, man gesysleriet blomstrer; skips verft, møbel-, klær-, sko- og matproduksjon sysselsetter de mange bondebarna som tidligere ble sittende på går den eller rømte til Amerika. Ikke minst skulle vannkraften og vannkraft-basert industri reise Norge fra fattigdom men. Demografien endres dramatisk, fraflyttingen fra bygdene til byer og tettsteder reduserer etter hvert byg denes 80-prosentandel av landets befolkning til dagens 20 prosent!

Svartedauen var som femti coronapandemier samtidig. Den utraderte to av tre norske gårder i løpet av et par år! Det var en fryktelig tid.

1918. Hamsun foraktet gru vedrift og industri; mennes kene skulle finne tilbake til røttene sine. Jordgubben Isak var tidens helt. Og Knut Hamsun fikk Nobelprisen i litteratur. Innledningskapitte let til «Markens grøde» er en mektig prosa-poetisk hyllest til de norske jorddyrkerne, slik bare Hamsuns ufattelige penn kunne skrive: «Den lange, lange sti over myrene og ind i sko gene hvem har trakket op den? Manden, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham. Siden fulgte et og andet dyr de svake spor over moer og my rer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden lap å snuse stien op og gå den når han skulde fra fjæld til fjæld og se til sin ren. Slik ble stien til gjennem den store almenning som in gen eiet, det herreløse land. Manden kommer gående fra nord. Han bærer en sæk, den første sæk, den indehol der niste og nogen redska

per. Manden er sterk og grov, han har rødt jærnskjæg og små ar i ansigtet og paa hænderne. Hvad gaar han efter? Efter land, efter jord? Han er kanskje en utvandrer fra bygderne, han har øinene med sig og speider, stundom stiger han op på en haug og speider. Nu synker solen igjen. En rugende rype slår pludselig op ved hans føtter og hvæser vildt imot ham og manden nikker igjen at her på stedet er dyr og fugler, det høver atter! Han vandrer i blåbærlyng og tyttebærlyng, i den syvtakkede skogstjærne og i småbregner; når han stanser hist og her og graver med et jærn i jorden finder han her muldjord og der myr,

gjødslet av flere tusen års løvfald og rotten kvist. Man den nikker at her slår hans sig ned, jo det gjør han, slår sig ned. I to dager vedblir han å streife om i omegnen, men vender om kvældene tilbake til lien. Han sover om nætterne på et barleie, han er blit så hjemme her, han har alt et barleie under en berghammer.»

Allerede i 1950 fikk bøn dene sin hovedavtale med staten. Den næringen som gjennom tusenvis av år hadde dominert det norske samfun net, var falt ned i en langvarig resesjon. Det syntes som om fedrelandet var i ferd med å reise fra dem. Skulle de fortsatt ha en fremtid i dette fjell-landet, måtte de ha hjelp. Sterke eksportnæringer som skipsfart, hvalfangst, stor industri og tidvis fiskeriene skulle bidra til de nødstedte via statskassen. Bøndene hadde mistet sin status, men hadde fortsatt makt nok til å forhandle om sin eksistens.

Isak Sellanraa var selve inkarnasjonen på den norske urbonden. «Markens grøde» kom i 1918. Fem år senere — i 1923 — malte Edvard Munch Sellanraa og «Markens grøde». I dag henger bildet på Munchmuseet.

Bøndene fikk sin hovedavtale på 1950-tallet. Siden er det vel knapt noen som vet hvor mange milliarder statlige kroner som har gått med til å holde liv i den norske bondestanden. I følge bøndene har hver eneste krone betalt seg. Inge Halstensen er ikke like overbevist. Dette bildet ble tatt tidlig på 50-tallet, da 23 prosent av den yrkesaktive befolkningen var sysselsatt i landbruket. I dag er det litt over to prosent.

byggverket i bøndenes stat i staten synes imponerende, hadde det bare ikke vært tuf tet på fellesskapets generøse forståelse for at vi fortsatt skal ha en landbruksnæring i dette landet, selv om betin gelsene for å drive lønnsomt ikke kan oppfylles.

Andre næringer har måttet avvikle etter hvert som det moderne, kostnadstunge og stadig rikere Norge fosset av gårde, f.eks. store deler av skipsbyggingsindustrien, møbelindustrien, produks jonen av sko og klær. Eller de har måttet omstrukturere seg til det ukjennelige og er fortsatt med på ferden, f.eks. fiskerinæringen på sjø og land, dagligvarehandelen og skipsfartsnæringen.

Hva er så de tunge, uangripelige elementene i argumentasjonen for at landbruket får en slik ekstra ordinær særbehandling?

Min farfar var væreier, men også bonde. Allerede i 1952 ble gårdsdriften avviklet. Han innså at næringsutviklingen i Norge hadde innhentet han. Særlig han og særlig Austevoll, for denne kommunen var episenteret i et vanvittig sildefiskeri gjennom hele 1950-tallet. Derfor ble hele besetningen på gården i Bek kjarvik slaktet i 1952. Resten av landbruket i Austevoll, mann-og-kone-gårder, led samme skjebne i løpet av de neste 10 årene.

Fra nå av måtte de bøn dene som valgte å holde ut, basere sin overlevelse på almisser fra en nådig stat. Men de var strategisk kloke. Skoleflinke bondesønner og bondedøtre utdannet seg til agronomer, veterinærer, sosialøkonomer og jurister, og invaderte etter hvert landbrukspolitikken og land bruksforvaltningen. Herfra etablerte de en stat i staten, med sitt eget politiske parti, sin egen landsdekkende dagsavis, sine egne spesia liserte talsmenn, dedikerte vaktbikkjer rundt bøndenes

uinntagelige bastion, subsi diestaten inne i det norske storsamfunnet. Norges Bondelag styrer og leder i sin suverene allmakt politikerne, byråkratene og et velsmurt produksjonsapparat som vi dereforedler kjøtt, flesk, egg, kylling, grønnsaker. Dette

Jo: Distriktene må fortsatt få hjelp til å fremme bosetting, eventuelt hindre fraflytting. Derfor må sysselsettingen styrkes. Burde man ikke like gjerne støtte andre distriktsnæringer som kom i vanskeligheter, f.eks. de små skipsbyggeriene og møbel

produsentene? Reddet man én gård fra avvikling, reddet man én eller to arbeids plasser. Reddet man f.eks. et av de veldrevne, kompetente skipsbyggeriene langs kys ten, beholdt man gjerne både 50 og 80 arbeidsplasser.

Ikke tørke — ikke gresshopper!

I en usikker og kaotisk verden bør Norge sikres nok mat for eventuelle krisesi tuasjoner. Derfor må vi gjøre som faraoene i egyptens land, som bygget kjempesto re kornlagre til nødhjelp når tørkeperiodene og gresshop pesvermene truet befolknin gen. Derfor planlegges nye, svære siloer for langtidslag ring av korn i flere kystbyer.

Bøndenes organisasjoner og mektige samvirker fungerer nærmest som en stat i staten. Nortura er en av Norges største matprodusenter, og har Gilde og Prior som sine største og mest kjente merkevarer. Det er bøndenes eget selskap. Omsetningen er rundt 25 milliarder kroner per år. (Foto: Nortura)

Inge Halstensen

De gamle er blitt bygget om til leilighetskomplekser. Frem og tilbake.

Vi plages selvsagt ikke av tørke, heller ikke av gress hopper. Bevare meg vel. Men vi er omsluttet av Nato, verdens sikreste forsvar mot angrep fra fiender. Etter at russerne fikk problemer med å erobre Ukraina, er respek ten for den russiske militær makten betydelig redusert i Vesten. Bøndene misliker at noen minner om andre næ ringer som produserer mat i dette landet, f.eks. oppdretts- og fiskerinæringen. Vårt land er faktisk verdens nest største eksportør av fiskeprodukter, en rikholdig og variert meny, anerkjent over hele verden for sin gode kvalitet. 37 millioner fiskemiddager eksporteres daglig til en ventende verden. Og så våger man å påstå at dette er et irrelevant poeng i debatten om matsikkerhet for nordmennene? I tillegg er det dokumentert at fisker-maten

er betydelig sunnere og mer livs-forlengende enn bondematen. For ikke å snakke om CO2-produksjonen. Det pro duseres 10 ganger mer CO2 for å frembringe 1 kg biff på middagsbordet sammenlig net med 1 kg sild, torsk eller laks.

Bonden viser til kulturland skapet i Sverige. Som ligger gjengrodd og skjemmende på den svenske lands bygda, etter at svenskene lot bonden seile sin egen sjø. Her har bøndene faktisk et poeng, selv om det er tynt og det finnes brukbare løsninger på problemet. Det eksisterer drøvtyggende dyr i dette landet som er spesialister på å holde kulturlandska per åpne. Noen foretrek ker geiter. I Austevoll har vi en sauerase som kom til Europa og Norge for 6000 år siden. Disse dyrene kalles villsauer, og med rette: De går ute hele vinteren uten ekstra fôring, de lammer i utmarken uten tilsyn. De

klarer seg kort og godt selv. Og de er nyttige; de beiter på de nedlagte gårdsmarkene og holder kulturlandskapet

i hevd! Tidlig på 1950-tallet oppdaget bøndene her på vår øy (Selbjørn) at rasen nærmest var utdødd. Det var bare 200 dyr igjen. De gjorde en kjempeinnsats med avl og vern om villsauen. I dag beiter 5000 villsauer på øyer og holmer langs kysten fra Trøndelag til Rogaland. De er kulturlandskapsarbeidere, bedre enn noen.

Men hvis man tror at denne løsningen er for enkel til å være sann, eller i beste fall bare et bidrag blant flere løsninger, så kan den jo kombineres med statlige bidrag til å holde nedlagte gårder i hevd. Det kunne vært en svært mye billigere løsning enn milliardbevillin gene staten må ut med i våre dager for å holde liv i hele landbruket. Men gårdseieren burde versågod holde bruket i presentabel stand før en kommunal inspeksjon klarer te eiendommen for den årlige støtten. I tillegg burde rigide boplikt-regler liberaliseres, slik at eiendommene kunne bli til rekreasjon og glede for andre, mot at bruket ble holdt i hevd.

Uten landbruket gror landet igjen. Det er et av de sikreste argumentene til norske bønder. Inge Halstensen har likevel et forslag. Gjør som fiskerne; strukturer mer. (Foto: Thv Tande)

Egypt hadde enorme svermer med gresshopper som gjorde det nødvendig med store kornlagre. I Norge har vi verken gresshopper eller tørke, skriver Halstensen. Tvert om, vi har Nato, verdens sikreste forsvar mot angrep.

Hvordan noen i det hele tatt kan komme på en så dum tanke at vi risikerer matmangel i Norge, skulle Inge Halstensen sikkert likt å vite. Hver eneste dag året rundt eksporterer vi jo 35-40 millioner måltider med sjømat. Og dette er endog mat ernæringsekspertene anbefaler oss å spise mer av. Klimafolket også!

Stakkars bønder, deres til kjedsommelighet gjentatte argumenter for at fellesska pet skal bære dem gjennom livet smuldrer gradvis opp, ett etter ett, og går snart ut på dato. Mine motargumen ter og løsninger er selvsagt ikke mine oppfinnelser; en voksende opinion stiller, med stadig sterkere skepsis, krav til tydeligere verifisering av bøndenes behov og samfun nets plikt til å tilfredsstille disse. Denne opinionen vokser sterkt nettopp i disse dager, etter at bøndenes eget politiske parti og deres egen finansminister har vedtatt økonomiske løsninger som innebærer at en gjen nomsnittsfamilie må godta 1200 kroner pr. år ekstra i utgifter til mat — i det landet som allerede har de desidert høyeste matprisene i verden. Når folk flest i tillegg må slite med høyere renter på boliglånet, vet de at bidraget til bøndene har medvirket. I møte med motargumentene, og overfor en overveldende opinion, skulle vi forvente at bøndene senket stem meleiet, særlig i disse dager. Men nei, de maler på videre,

og traktorene trimmes til den vanlige demonstrasjonen foran Stortinget. De har lært av psykologene at gjentar man en løgn tilstrekkelig mange ganger, blir den til slutt en sannhet.

Bollestad i knestående

Ja, stakkars bønder. Vi har skjemt dem bort. I årevis har de fått viljen sin, ofte på be

kostning av mennesker som gjerne skulle bli hørt, men som bonden vant over.

Som i krigen innen WTO (World Trade Organization) for 12-15 år siden, der alt endelig lå til rette for at fat tige land skulle få gleden av å selge sine kjøttprodukter til oss på den rike halvkulen. Tollvernet skulle bort, medfø lelsen vant til slutt, men med ett unntak: Verdens rikeste land nektet for at fattige afri kanere skulle få selge kjøtt

her hos oss. For bøndene ville ikke godta det! Nei, de er ikke lenger våre brødre.

Eller som i de bilaterale landbruksforhandlingene med Storbritannia etter at engelskmennene forlot EU. Vennskapsbånd og tradis joner mellom briter og nordmenn har vært risset i stein. Men det skulle bli en selsom historie; forhandlin gene dro ut, det gikk må neder. Bøndene hadde satt landbruksministeren fra Krf, Olaug Bollestad, på saken. Olaug Bollestad var i kne stående med et parti under sperregrensen like før valget. Dessuten snakket Olaug Bollestad jærsk. Bøndene vant igjen, denne gangen mot toll-lettelser for norsk import av engelsk ost. Det kostet norsk fiskerinæring en lenge forventet lettelse i toll på norsk fisk til England. Det skapte dessuten forundring blant britene at takknemlige nordmenn fra krigens dager kunne opptre så uforsonlig. Jeg undres ikke over at vi etterpå kom hjem med en særdeles dårlig fiskeriavtale med Storbritannia, noe vi trolig kan takke våre tidligere brødre, bøndene, for.

Det tredje eksempelet må bli forhandlingene om jordbruksavtalen for inne værende år. Igjen kunne bøndene utnytte en stak

Olaug Bollestad og Krf fryktet sperregrensen, og bøndene fikk det som de ville. Trygve Slagsvold Vedum er leder for Senterpartiet. Det sier alt.

Inge Halstensen

Skal vi være helt ærlige, er det vel mer den norske bonden som trenger Norge enn omvendt. Ingen skal likevel frata Norges Bondelag evnen til å argumentere overbevisende for at 15-20 milliarder kroner i årlige overføringer til landbruket er bra for Norge. Så får heller strømprisen bli som den blir.

støttebehovet reduseres, slik det skjedde i fiskeriene, slik det skjer i ethvert nærings segment? Så hvorfor stiger støtten omvendt proporsjonalt med antall gårder? Skyver de store og mektige på flatbyg dene de små støtte-hungrige foran seg før de deler potten?

I kampen mellom tradi sjonsnæringene i Norge for å overleve, har det vist seg at struktur-strategien er den eneste som duger. Særlig gjelder dette for distriktsnæ ringene, småindustri, reise liv, fiskeri, fiskeindustri og oppdrettsvirksomhet.

tøy i landet. Vi gikk gjennom en hestekur, men den reddet oss fra utslettelse.

Da vi ante at vi kanskje skulle klare oss uten å tigge, ble vi lettet. Ja, så befriende føltes denne friheten at vi takket nei da Maritimt Forum på 1990-tallet inviterte oss til å gå sammen til Staten og be om nettolønnsordning og skattefritak for havfiskeflåten og supply-flåten innen offshore. Vi ville ikke tigge mer. Men off-shore-flåten har til denne dag ikke bidratt, verken med mannskapsskatt eller selskapsskatt.

kars politiker, finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som også nærmer seg sper regrensen. Det hjelper ikke at inflasjonen løper løpsk og et samlet økonomi-kommen tariat nærmest trygler om innstramming i budsjettet. Slagsvold Vedum har rodd seg for langt ut på fjorden, han kan ikke snu. Bøndene hans får nå over 10 milliarder kroner, mot pluss/minus 1 milliard i et normalår. Det er 10-gangen! Den samlede overføringen til bøndene fra den norske stat vil overstige 20 milliarder kroner i 2022. Vi har nettopp gjennomført årets lønnsforhandlinger mel lom NHO og LO. Resultatet vitner om ansvarsfølelse og dugnadsånd i en krevende situasjon for våre politiske ledere. Men det gjelder ikke for bøndene.

Stakkars bønder!

Gudskjelov på rett vei

Men nå har de endelig fått rammebetingelser som tilsier en fortsatt reduksjon av antall gårdsbruk i Norge, oftest ved oppkjøp av nabobruk og sammenslåing av rettigheter for produksjon av melk, gris,

fjørfe, storfe, etc. Motsatt fiskerne får bøndene lov til å strukturere i ubegrenset tid. Fiskerne mister de struktu rerte rettighetene etter 20 år.

Derfor er landbruket, heldig vis, i ferd med å effektivise res. Saftige subsidier vil nok hindre utviklingen, men etter hvert rapporteres det om stor drift med flere hundre storfe i en driftsenhet. I Byrkjelo i Sogn og Fjordane — nå Vestland, finner vi episenteret av landbruket på Vestlandet.

Her ligger flere ti-talls vakre, velholdte gårder i de grønne skråningene nedover mot kommunesenteret, hvor Senterpartiet ruler eneveldig.

I dag har disse skrumpet inn til ca. 10 bruk, med store besetninger, opp til 250 dyr. Registrerte norske gårdsbruk i 1970 var 155.000, i dag er tallet ca. 35.000.

Etter hvert som disse storgårdene etableres, må vel

Jeg åpnet med å fortelle at vi en gang var i samme båt, bøndene og fiskerne. Det er vi ikke lenger. Hva skjedde? Da fiskerne i begynnelsen av 1980-årene oppnådde over 2,5 milliarder kroner i statsstøtte, sa Staten stopp. Det tilsvarer jo 8 milliarder i 2022-kroner. Samtidig la Staten, les departementsråd Gunnar Kjønnøy i Fiskeride partementet, opp til en storstilt omstrukturering av havfiske flåten som innebar utfasing av mange båtenheter. Medisinen smakte aldeles vondt; vi protesterte, men nok var nok for Staten. I 1990 forsvant de siste subsidiene, og seks år senere vedtok man en strukturordning for ytterligere nedbygging av antall fiskefar

Sjefsøkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen er skuffet over lønnsfesten i landbruket, men i et rolig og lakonisk modus profeterer han saklig omkring det uunn gåelige: Det er for mange bønder og nedgangen i antall mennesker og driftsenheter vil fortsette. Mange flinke bon debarn vil velge godt betalte stillinger i privat eller offentlig sektor. Struktureringen og omstillingen av landbruket vil bare fortsette, en fornuftig trend som bare overdreven bruk av subsidier vil kunne trenere, men ikke stanse. Jeg hilser til mine tidligere yrkes brødre: Medisinen er beisk, men smaker godt etterpå.

Så gudskjelov da, vi er tross alt på rett veg.

Sjefsøkonom Jan Ludvig Andreassen konstaterer det uunngåelige: Det er fortsatt for mange gårdsbruk og bønder i Norge. Derfor vil nedgangen fortsette.

Geir Ove Ystmark

tar ordet!

Nok en utvalgsrapport i rekken?

Norge har ikke en politikk for å fremme økt foredling av sjømat. Frem til nå har den vært avgrenset til taler, ambisjoner, bedriftsbesøk og utredninger. Utvalg etter utvalg har gitt klare råd til ulike regjeringer. I vår la bearbeidingsutvalget frem sine forslag. Denne gangen bør de følges opp med vedtak, ikke nye utredninger. Det er på tide å gi fiskeripolitikken et industrielt innhold!

Pandemi, krig og global matvarekrise gjør sitt med etterspørselen etter sjømat. Eksportrekordene brytes, og nyhets brevene fra Norges sjømatråd forteller om en næring i vekst. Det skal vi glede

oss over! Tallene viser at sjømat er og vil bli en viktig næring i Norge, men vi må ikke blendes så mye at vi ikke ser nyansene. Høye priser gir god avkast ning på fiskebåten og merdkanten, men

Av Geir Ove Ystmark, adm. direktør i Sjømat Norge

foredlingsleddet sliter fortsatt med lave marginer. Avkastningen har over år vært dårlig, og vi eksporterer stadig mer rund fisk. Avstanden mellom målet om økt bearbeiding og realitetene øker årlig. Det er alvorlig for hele sjømatnasjonen Norge.

Politisk mål om økt bearbeiding

Målet om økt bearbeiding i Norge er viktig av flere grunner. Det gir større nasjonal verdiskaping, større mulighe ter for helårlige arbeidsplasser, øker ringvirkningene av fisken som landes og produseres, bidrar til at vi får nyttig

Kathrine Tveiterås, prorektor ved Universitetet i Tromsø, overrekker bearbeidingsutvalgets rapport til fiskeriog havminister Bjørnar Skjæran. Geir Ove Ystmark håper at statsråden vil bruke tiden godt og fremme flere av de forslagene utvalget har kommet med. Ikke bare håper; han forventer! (Foto: NFD)

gjort hele fisken og reduserer transport volumene. Det å legge til rette for økt bearbeiding er med andre ord både god industripolitikk og god klimapolitikk. I til legg er det god distriktspolitikk og viktig for fiskeflåten. Hvis fiskeindustrien blir ytterligere marginalisert, vil det svekke fiskernes mulighet til å lande fisken.

I Hurdalserklæringen er det slått fast at vi skal øke foredlingen av norske råvarer. Bearbeidingsutvalget har lagt frem tydelige anbefalinger som gir re gjeringen mulighet til å utforme politikk. Bjørnar Skjæran kan bli statsråden som

skjærer igjennom, vedtar politikk og etterlater seg mer enn nok en utredning. Men det vil kreve politisk mot til også å utfordre vedtatte sannheter.

Den ferske skreien skal vi ta godt vare på og selge til gode priser. Men Bjørnar Skjæran må gjøre mer enn på dette bildet om han mener alvor med at vi må foredle mer av fisken her hjemme. (Foto: NFD)

Rekken av utvalg

Til neste år er det 10 år siden davæ rende fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen oppnevnte Sjømatindus triutvalget. Utvalget ga tydelige anbe falinger om hvordan vi kunne rigge en

mer lønnsom sjømatnæring og fiskein dustri. Anbefalingene druknet imidlertid i en symboltung diskusjon om lovene i fiskeriene, og NOU-en ble fulgt opp av stadig nye utredninger. I vår la Bearbei dingsutvalget frem sine anbefalinger. Forslagene her bygger i større grad på at deltakerloven og fiskesalgslagsloven skal bestå. Det er nok en viktig forut setning for at regjeringen vil omforme forslagene til reell industripolitikk. Her er det forslag til endringer som ikke utfor drer Hurdalsplattformen, men som tvert imot vil kunne bidra til å oppfylle viktige punkter. Kanskje kan vi feire tiårsjubiléet for Sjømatindustriutvalget med å vedta reelle politiske endringer?

Det er ikke et enkeltgrep alene som vil legge til rette for grønn verdiskaping og økt bearbeiding i Norge. Det må gjø res en målrettet innsats på flere områ der. Ett av disse er markedsplassen.

Salgslag for hele verdikjeden

Selv om det ikke er fremmet forslag om å endre lovene, forslås det endringer i maktforholdene mellom fiskeindustrien og salgslagene. Det er på høy tid. I sin tid ble salgslagene etablert for å sikre svake fiskere mot sterke væreiere. I dag er situasjonen snudd på hodet. Derfor bør salgslagene i større grad ivareta hele verdikjedens interesser.

For å redusere klimabelastningen i fiskens verdikjede må vi også gjøre tiltak med emballasjen. Nå kan vi produsere matvaregodkjente fiskekasser av råvarer fra resirkulert konsumentplast og biogass. - for en enda mer bærekraftig fremtid

Sjømat Norge blir ofte beskyldt for å ville salgslagene til livs. Det er ikke riktig. Vi er ikke imot salgslag eller omsetning gjennom salgslagene, men vi ser store utfordringer med hvordan salgslagene styres i dag. Hovedutfordringen er ba lansen på markedsplassen. Salgslage nes administrasjoner svarer i dag kun til representanter fra fiskersiden. Det fører til at reguleringen av markedsplassen favoriserer det ene leddet i verdikjeden. Det er flere eksempler hvor salgslagene fraviker alminnelige forretningsmessige prinsipper og kutyme, og gir leverandør siden fordeler eller makt som ikke finnes på andre markedsplasser. Hvordan kan man da få salgslag for hele verdikjeden? Bearbeidingsutvalget har flere konkrete og gjennomførbare anbefalinger.

er ensartet. Ikke ett ondt ord om alle disse dyktige mennene, men de er for like hverandre. Moderne styrer bør søke mangfold, ikke ensretting.

Mer mangfold i styrene

Et første skritt er å endre styresam mensettingen til salgslagene. Det er behov for bredere kompetanse og bakgrunn i styrene. I dag består disse i all hovedsak av menn med bakgrunn fra fiskebåten. Kompetanse, alder og kjønn

Det er ingenting i loven som tilsier at ikke salgslagene selv kan ta grep for å få mer mangfoldige styrer. Erfaringen er imidlertid at det skjer fint lite. Endring forutsetter jo at noen må si fra seg sty reposter. Årets valg i salgslagene viser rett ut handlingslammelse. På tross av tydelige krav fra samfunn og regjering om å øke kvinneandelen har de knapt klart å finne plass til kvinner i styrene. Norges Sildesalgslag har én kvinne i styret. Det er de ansattes representant som gjør at de ikke er et rent gubbe velde. Norges Råfisklag klarte å finne plass til én kvinne ved å utvide styret med en egen plass for kvinnelig fisker. SUROFI er unntaket blant salgslagene, og klarte i motsetning til de øvrige å velge flere kvinner også uten å måtte ty til ekstraplasser. Det er derfor naivt å tro at salgslagene på egenkjøl vil velge styrer med større mangfold.

Diskusjonen om det er plass til kvin ner i salgslagenes styrer kommer 17 år etter at det ble innført krav om 40 prosent kvinneandel i styrene til all

mennaksjeselskap. Det er 41 år siden likestillingsloven hjemlet at både menn og kvinner skal være representert i of fentlige utvalg, styrer, nemnder, råd og delegasjoner. Skal vi vente på at salgs lagene selv løser dette må vi smøre oss med tålmodighet!

Krav til mangfold favner mer enn kjønn. Bearbeidingsutvalget foreslår at departementet skal få rett til å utpeke 40 prosent av salgslagenes styrere presentanter, og at departementet bør oppnevne personer med næringskom petanse fra leverandør- og kjøpersiden, samt juridisk og økonomisk kompetan se. En markedsplass som har monopol på organisering av omsetning for over 28 milliarder kroner i året trenger perso ner med ulik kompetanse og bakgrunn. Markedsplassen trenger videre styrere presentanter som evner å se behovene til markedsplassen som sådan, og ikke være styrt av de kortsiktige utslagene for egen profitt.

Forslaget om at departementet skal utnevne 40 prosent av styreplassene er derfor et minimum og fratar heller ikke salgslagene fra å ha et selvstendig an svar for at både kompetanse og mang fold er sikret i markedsplassen.

Norges Råfisklag fant ingen annen løsning enn å utvide styret for å få plass til en kvinne. Her er styret etter årets årsmøte. Fra venstre MariAnn Johansen (vara for Yngve Sørensen), Einar Mortensen, Tom Vegard Kiil, Rolf Guttorm Kristoffersen, Roger Hansen, Kjell Otto Knoph, Arnstein Næss, Ida Pollan Thowsen (statens kontrollør) , Ole Andreas Dahle, Jan Roger Lerbukt og Børre Johannessen. Det nyvalgte kvinnelige styremedlemmet, Marita Sedeniussen, var betegnende nok ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Råfisklaget)

Kulde

Øystein Sandøy

Nye generasjoner fiskere

FOR LITT SIDEN HADDE VI et møte med avgangselevene på «Fiske og fangst»-linjen ved Måløy vidaregåande skule. «Vi» var Nils Myklebust, tidligere skip per og reder på M/S «Fjellmøy», daglig leder i Sogn og Fjordane Fiskarlag, Henriette Skaar, og undertegnede. I tillegg hadde vi med oss Hanna Bakke-Jensen, rådgiver i Norges Fiskarlag på link fra Trondheim. Målet var i all enkelhet å informere litt om fiskeriene i sin alminnelighet, litt historikk og om det nyttige og ønskelige i å være organisert i Norges Fiskarlag.

Det var en lydhør forsam ling, og selvsagt måtte vi gi til beste en og annen historie fra vårt mangslungne fisker liv. Nils startet det som fisker da han var 15 år gammel. Jeg var litt senere i snuen, da jeg hadde bikket 16. Vi unnlot ikke å poengtere at de sannsynligvis var heldigere enn oss, og at de gjennom skolegang og tiden som lærlinger ville få en noe mykere overgang enn vi hadde fått til den hektiske hverdagen om bord. I mitt tilfelle startet det høsten 1973 på linefiske etter pigghå med håndegning. Det må i ettertid sies at dette neppe var det ideelle fisket å debutere på. Tempoet var oppjaget og stres sende, med lite søvn og hvile, og jeg var ikke i nærheten av å henge med i svingene i starten. Sånn sett fortjente jeg neppe mer enn den halve lotten jeg fikk. Men det øvrige mannskapet var forståelsesfulle og hjelpsomme, og skjønte at en grønn 16-åring måtte få sin nådetid.

Jeg satte trolig en uoffisiell ver densrekord denne høsten. I søvn! Vi hadde fisket båten full på bare godt og vel et par døgn, omtrent uten å ha vært på puten. Klokken

Måløy vidaregåande skule er samlokalisert med Fagskolen i Sogn og Fjordanes avdeling for maritim utdanning. Til skolen hører også Sikkerhetssenteret i Måløy. «Fiske- og fangst»-linjen utdanner hvert år nye fiskere.

8 en morgen var vi ferdige, og jeg, som ikke hadde styrevakter kunne gå, eller nærmest vakle til køys. Klokken 10 neste morgen sto jeg opp, etter 26 timers sam menhengende søvn! «Va’kje du oppe og pissa eingong», spurte storøyd en av mannskapet. Sva ret var nei. Far hadde vært nede flere ganger, simpelthen for å sjekke om jeg fortsatt var blant de levendes tall.

— ikke minst den store kontras ten mellom åpne, forholdsvis små trebåter og nye, større og tryggere båter med shelterdekk. Stadig bedre bekvemmeligheter, med noe så banalt som skape lige toaletter og dusjer. Fremfor alt den store revolusjonen med autolinesystemet, og teknolo giske hjelpemidler på alle bauger og kanter. Livet som skippere og styrmenn har endret seg helt, med en kolossal utvikling innen navigasjon, fiskeleting og kom munikasjon.

DAGENS UNGDOMMER SLIP PER DETTE. Heldigvis! Det var en annen tid, og fiskeriene har tatt kvantesprang siden da. Hverda gen om bord er totalt annerledes, med ordnede vakter og teknologi som var nesten utenkelig på tid lig 1970-tallet. Det rent fysiske helseslitet er, om ikke borte, så i hvert fall sterkt redusert. Sånn sett kan det sies at Nils og jeg tross alt har vært heldige. Vi har fått oppleve og følt på kroppen de allehånde revolusjoner og frem skritt som har skjedd i disse årene

Årets avgangskull står på ter skelen til et forhåpentligvis rikt og givende yrkesliv. De aller fleste har fått plass som lærlinger, og jeg er nokså sikker på at de øv rige mannskapene om bord i de forskjellige båtene vil se at veien frem til fullbefarne fiskere er at skillig kortere hos personer som har fått grunnleggende opplæring og veiledning i et skolemiljø. Resten blir et spørsmål om vilje. Er den til stede, går det øvrige bortimot av seg selv. En av elev ene blir lærling om bord hos oss.

Mye har endret seg de siste 50-60 årene. Arbeidsdagen om bord i fiskebåter er blitt en helt annen. Det gjelder ikke minst for skippere og styrmenn takket være den kollosale utviklingen av martim elektronikk. Her er vi på brua om bord i «Skaar Senior», kanskje Norges flotteste kystbåt. (Foto: Skaar)

Det ga seg selv, i og med at han er sønnen til en av naboene mine på Sandøya.

ÉN TING HAR FORANDRET

SEG, og dessverre ikke til det bedre: Organiseringen, og med lemskapet i Norges Fiskarlag. Tiden da det å bli medlem i fis karlaget var like selvfølgelig som dåpen, er åpenbart forbi. Selv ble jeg medlem i 14-15 årsalderen, og det var ikke noe diskusjons tema. Min onkel Oddmund var formann i lokallaget, og kom med medlemsbok og utvetydig be skjed: «Her! Nå er du medlem!». Enkelt og greit. Det falt meg aldri inn å opponere. Medlemskapet var like naturlig som prestehån den på hodet ved konfirmasjonen.

Så skal det også sies at de hjemme var flinke til å dra oss ungdommene inn i organisasjons apparatet. Lokallaget var aktivt på en masse fronter, og jeg ble styre medlem i Bulandet Fiskarlag bare rundt tyve år gammel. Jeg har neppe etterlatt noe stort fotavtrykk i dette styret, men der og da var det en tillitserklæring som saktens fikk selvfølelsen noen hakk opp.

De små lokallagene er så godt som borte. De fleste av dem er

sammenslått til større enheter, og eksisterer for så vidt, men det er nærmest på papiret. Noen få har en viss aktivitet, om ikke annet blir det avholdt noen styremøter og et årsmøte, men de er i mindretall. For noen år siden ble lokallagene i Vågsøy og Selje slått sammen til det som nå heter Nordfjord Fiskarlag, med vår egen styrmann Njål Aarsheim som formann. Dette laget er et av de få som kan sies å være noenlunde aktivt. Mye takket være formannen, og det faktum at vi har kort vei inn til fylkeslagskon toret.

Vi kan saktens beklage dette, men mye av årsaken ligger i dagens muligheter for lettvint kommunikasjon. Telefon og e-post er allemannseie, og de fleste opplever at det er atskillig enklere å henvende seg direkte til daglig leder i fylkeslaget. Her er et bemannet — nei, unnskyld: «bekvinnet» kontor med direkte linje inn mot Norges Fiskarlag, og de fleste velger denne snarveien.

Henriette Skaar er daglig leder for Sogn og Fjordane Fiskarlag, og har kontor i Måløy. Her står døren alltid åpen for lagets medlemmer. (Foto: Fiskarlaget)

Jeg kan ikke så godt klandre noen, da jeg selv som regel gjør det. Henriette Skaar er dyktig og hjelpsom, og ser gjerne at vi stik ker innom kontoret med saker og ting vi måtte ha på hjertet.

Men det tynnes unektelig i rekkene av medlemmer. På far tøy- og rederinivå er det vel enn så lenge noenlunde greit, selv om antall båter har minket kraftig siden struktureringene ble innført. Men de personlige medlemmene ser ut til å bli færre og færre. Jeg må nok med skam innrømme at i vårt rederi har vi vært nesten pin lig lite aktive med å få nye mann skaper til å organisere seg, og når vi har gjort det har det oftest vært møtt med et skuldertrekk. Det har vært hus under hver busk, og mannskapene har — heldig vis — ikke vært borti situasjoner som har nødvendiggjort henven delse til et organisasjonsapparat.

Ennå, kan jeg tilføye, og for så vidt advare. Man skal være mer enn heldig hvis man ikke i løpet av sin yrkeskarriere kommer ut for hendelser og problemstillinger som nødvendiggjør et apparat i ryggen til å forfekte ens interes ser. Omvendt; man erfarer bitterlig å stå alene da man mer enn noe annet trengte allierte. Med fare for å bli lovlig pompøs, så viser jeg til Nordahl Grieg, som uttrykte det slik i diktet 17. mai i 1940:

«I dag står flaggstangen naken, blant Eidsvolds grønnende trær. Men nettopp i denne timen vet vi hva frihet er.»

Johan Nordahl Brun Grieg var en norsk lyriker, forfatter, dramatiker, journalist og politisk aktivist. Han var en av Norges mest markante diktere, og ble selv en av «de unge døde», 41 år gammel. Grieg forsto at man først vet hva et gode er når man selv ikke har det.

Akkurat! Man vet hva et gode er først og fremst når man ikke har det.

HVA KAN OG BØR GJØRES?

Jeg har ikke noe fasitsvar, og det er vel kanskje også et tegn i tiden at viljen og lysten til å engasjere seg i et større organi sasjonsapparat ikke står fremst på agendaen. Ola Nordmann er i all hovedsak tilfreds med tingenes tilstand så lenge jobben er rimelig trygg, og lønn og lott kommer på konto i akseptabel mengde. Men vi vil lide et uoverskuelig tap dersom kjøttvekten i Norges Fis karlag ender på et nivå som tilsier at den norske fisker bortimot står uten innflytelse. At våre krav og synspunkter blir møtt med øre døvende likegyldighet. Det er ille nok allerede i dag. Den planlagte utbyggingen av flytende havvind kan stå som et nærmest skrek kens eksempel. Jeg vet ikke om det lar seg gjøre rent juridisk, men jeg kunne faktisk tenke meg en ordning der man automatisk ble fiskarlagsmedlem ved forhyring som mannskap. Den nærmest lat terlig lave kontingenten ble trukket på oppgjøret. Så fikk man heller reservere seg hvis man opplevde dette som uakseptabel tvang.

Nå ble jeg unektelig noe dys tert. Litt optimisme kan også være

på sin plass. Jeg tror faktisk at vi må sette vår lit til ungdommene. Kanskje først og fremst jentene, som det heldigvis blir stadig flere av i fiskeriene og organi sasjonene. Jeg ser ikke bort fra at Norges Fiskarlag, med rette eller urette, blir sett på som en noe «satt» forsamling. Mitt store håp er at de som nå befinner seg

Bergen i folketall, og var der med Norges nest største by. Det kunne ikke en erkebergenser som «Harryen» sitte rolig og se på. Løsningen lot han runge ut fra Stortingets talerstol: «Bergense re: Se til å ligg dokker sammen, og GJØR nokke!!»

Jeg skal på ingen måte foreslå noe slikt for å øke kjøttvekten i

Kanskje burde det være obligatorisk medlemskap i Norges Fiskarlag for alle unge fiskere, med mindre de aktivt takker nei, skriver Øystein Sandøy, som selv ble medlem i 14-15 årsalderen. Men dette blir nok mer en ønskedrøm enn realitet.

i startgropen til fiskerkarrieren stormer inn i møtelokalene, og med brask og bram og ungdom melig pågangsmot forkynner at nå er det deres tur. Det er godt mulig at vi gamlingene ikke er godt nok oppdatert på kommende yrkesbrødre og -søstres krav og ønsker om hvordan fremtidens fiskerinæring bør se ut. Desto viktigere er det at vi får dem med på laget. Det vil i praksis si i orga nisasjonsapparatet.

Tidligere ordfører i Bergen og senere stortingsmann Harry Hansen, måtte tidlig på 1970-tal let tennerskjærende konstatere at Trondheim hadde gått forbi

Harry Hansen (1919-2003) var en av de ytterst få som kunne tillate seg å be bergenserne om å krype til køys og sørge for at Bergen igjen ble Norges nest største by. Han var ordfører i byen fra 1964 til 1969, og satt på Stortinget for Arbeiderpartiet fra 1969 til 1981.

Norges Fiskarlag, om det høres aldri så forlokkende ut. Det får bli opp til hver enkelt. Men kjøttvekt må til, i organisasjonene som i alt ellers. Så kom igjen, kjære ungdommer: Gjør nokke!!

Øystein Sandøy er medeier i linebåten M/S "Sjøvær". Han er bosatt ved Måløy.

Å finne fisk fra fly

fiskesøker. Å signalisere funn av forekomster ved hjelp av flagg, viste seg imidlertid å være vanskelig å få til. Flyene måtte tilbakelegge lange distanser før de kunne avlevere sine signaler, og signalene ble derfor lite pre sise, het det i rapporten fra kaptein Doyle.

Menhaden, den aller første fisken som ble lett etter fra luften.

I 1920 KUNNE «Norsk Fiskeritidende» melde om at fly, trolig for aller første gang, var blitt brukt for å finne fisk. Nyheten var hentet fra magasinet «Fishing Gazette». «Fishing Gazette» gjenga en rapport fra en amerikansk kaptein ved navn Doyle, som denne sommeren hadde benyttet en dobbeltdekker for å søke etter sildearten Menhaden utenfor kysten av Virginia.

Kaptein Doyle ledet firmaet «Davis Packing Company», som både eide fiskebåter og drev mottaksanlegg. Firmaet hadde imidlertid verken eget fly eller flygere blant sine ansatte. Derfor ble det tatt kontakt med den amerikan ske marinen for å låne fly derfra, noe marineledelsen stilte seg positivt til.

En av firmaets egne ansatte ble plukket ut for å være med opp i luften, som «fiskesøker». Vedkommende ble utstyrt med flagg, som han skulle vifte med når han oppdaget fisk. Forhåpentligvis ville flagget bli sett fra sjøen,

slik at båtene fant frem. Flere prøveflyvninger ble utført for å finne ut fra hvilken høyde det var lettest å få øye på fisken, og mellom 90 og 120 meter over vannflaten viste seg å være den mest gunstige.

14. juni 1920 ble det så satt i gang med daglig patrul jering. To dobbeltdekkere ble brukt skiftevis, og om bord var pilot, radiotelegrafist og

Doyle ga likevel ikke opp. To av firmaets båter ble utstyrt med radiosendere, som både hadde kontakt med flyene og med en stasjon på land. Kart over kystområdet ble også utarbeidet. Kartet ble inndelt i ruter, og hver rute ble nummerert for enklere å kunne angi hvor fisken befant seg. Og selv om heller ikke radiosambandet alltid funger te som det skulle, viste dette systemet seg å være langt mer treffsikkert enn flaggsig nalene.

Som eksempel kan nevnes 28. juni: Den dagen ble en større sildestim lokalisert om trent 15 kvartmil fra kysten, i et område som båtene var i ferd med å forlate. Fiskesø keren fant riktig nummer på kartet, og radiotelegrafisten fikk sendt melding raskt slik at båtene snudde. Resultatet var gode fangster for samt lige.

Doyles konklusjon etter forsøksperioden var derfor entydig: å bruke dobbeltdek kere for å lete etter fisk var til stor nytte for fiskerne, og hadde så absolutt fremtiden for seg. Flere firmaer gikk da også med konkrete planer om å kjøpe inn egne fly til dette formålet, avsluttet den ameri kanske kapteinen i sin rapport etter disse første forsøk på fiskeleting fra luften, somme ren 1920.

Eksempel på dobbeltdekkere fra første verdenskrig, som tilhørte den amerikanske marinen. Trolig var det slike fly som også ble satt inn i leting etter fisk i 1920. (Foto: Biplanes World War-I)

IVAR GUNNAR BRAATEN jobber som historiker ved Viti, tidligere Musea på Sunnmøre. Før det var han i mange år direktør for Stiftinga Sunnmøre Museum. Han har påtatt seg å gi våre lesere små historiske godbiter fra «Norsk Fiskeritidende», en slags forgjenger til «Norsk Fiskerinæring». «Norsk Fiskeritidende» var det første fagtidsskriftet i fiskerinæ ringen, og utkom i Bergen fra 1882 til 1930. Utgiver var Selskabet for de norske fiskeriers fremme.

Av Ivar Gunnar Braaten

Linda Litlekalsøy Aase (55) overtok i begynnelsen av mai som ny konsernsjef i SalMar ASA. Hun leder et selskap som i år skal produsere mer laks i Norge enn noen gang — 175.000 tonn, og som i årets første kvartal leverte et overskudd på nesten 1,4 milliarder kroner — nesten 50 prosent mer enn i første kvartal i fjor. Dette bildet ble tatt under kvartalspresentasjonen i Oslo. (Foto: Fartein Rudjord)

LINDA

Litlekalsøy

1991. ET SKJEBNEÅR

FOR NORSK fiskeoppdrett. Lakseberget ligger som en klam hånd over næringen. Kapitalbehovet er enormt. Oppdrettsselskaper langs hele kysten er i knestå ende. Mange må gå den tunge veien til skifteretten. Regjeringen Gro Harlem Brundtland ser ingen annen råd enn å oppheve eierbe grensningene — et vedtak som åpner for en bølge av oppkjøp og omstrukturering. Den blir ikke mindre når FOS går over ende 13. novem ber. Det er mørketid i norsk oppdrettsnæring.

Samtidig er det mulig hetenes år. På Austevoll er brødrene Helge og Ole Rasmus Møgster godt i gang med å bygge opp sitt sjømatimperium, som etter hvert får navnet Austevoll Seafood, overtar Lerøy Sea food Group og blir Norges nest største sjømatselskap. I Oslo ser ledelsen i Hydro Seafood de mulighetene som krisen og lovendringen åpner for, og snart farter Atle Eide kysten opp og ned med åpen lommebok. Hydro Seafood befester sin posisjon som Norges største oppdrettssel skap. I Brønnøysund sitter også to brødre med ambisjo ner — Paul Birger og Arnfinn Torgnes. De etablerer Fjord Seafoods og går etter hvert i kompaniskap med de tre Domsteinbrødrene i Måløy. Og i Ålesund griper energiske Arne Nore sjansen. Pan Fish ser dagens lys og vokser kan skje mest av dem alle. Fjord Seafoods og Pan Fish gikk det som kjent ille. Men opp av

asken vokser Marine Harvest — senere Mowi, som med god hjelp av pengesekken til John Fredriksen blir verdens største oppdrettsselskap.

1991 var skjebneåret og 1990-tallet tiåret da lakse oppdrett industrialiserte. Noen få så mulighetene og hadde penger og kraft til å utnytte dem. Svært få lyktes. Men de som gjorde det er i dag blant Norges rikeste. En av dem som ikke tok sjansen, men som tvert om valgte å selge seg helt ut av fiskeoppdrett i 1996 — Kjell Inge Røkke, har for øvrig klart seg aldeles utmerket. Nå er Røkke artig nok på vei tilbake til oppdrettsnæringen, og nettopp i et samarbeid med SalMar. På en måte kan vi si at ringen sluttes. Det skal vi komme tilbake til.

På Frøya var det også de som grep sjansen. I 1991 stiftet den tidligere Volvo-inspektøren Gustav Witzøe selskapet SalMar AS sammen med Måsøval Eiendom. Utgangspunktet for etableringen var over takelsen av konkursboet til Nordskag-Fisk AS. Dette selskapet hadde sitt utspring i Nordskag Samvirkelag, som hadde drevet butikk og fiskemottak på Frøya siden 1945. På slutten av sytti tallet gikk laget inn i stiftelsen Nordskag-Fisk A/L, et ganske standard matfiskanlegg med 5.000 kubikkmeter i kon sesjonsvolum. Driften kom imidlertid ikke i gang før i 1982 i samarbeid med Måsø val Fiskeoppdrett.

I 1985 ble Nordskag-Fisk omgjort til aksjeselskap.

Nor-Fishing

Grading Tank & «Sub chill»

Kjøl & frys

Prosessløsninger

Mottaksanlegget på Nordska get ble betydelig utbygd, og omsetningen kom opp i 10 millioner kroner på årsbasis. Investeringene ble likevel for tunge. Etter at Nordskag-Fisk måtte innstille, ble anlegget og oppdrettskonsesjonen vinteren 1991 overtatt av SalMar AS, stiftet 8. februar 1991 og med Witzøe i fører setet. Det var frossenlaksen til FOS som la grunnlaget for

den første videreforedlingen. Da lakseberget var borte, startet arbeidet med å sikre råstofftilgangen. Etter et mis lykket samarbeid med TiMar i Trondheim, startet SalMar og Witzøe i 1992 et oppkjøps raid som egentlig holder på fremdeles. Også det kommer vi tilbake til.

Gustav Witzøe var altså gründeren og den som har fått det meste av æren i et

Om noen skulle lure på hvor mellomnavnet Litlekalsøy kommer fra, er svaret her. Denne lille øya ligger i Austevoll kommune like sør for Marstein fyr, og setter man kursen rett vestover treffer man til slutt Shetland. Her har månedens intervjuobjekt sitt sommerparadis.

tertid. Men i våre øyne må fremveksten av SalMar som en av Norges største og mest suksessrike oppdretts selskaper tilskrives to perso ner — Gustav Witzøe og Leif Inge Nordhammer. Sammen er de kort og godt dynamitt. Leif Inge er fem år yngre, og har alltid hatt en beskjeden eierandel. Men etter at han kom inn i SalMar i 1996 fra stillingen som oppdrettssjef i Frøya Holding AS — og før det som konsernansvarlig for havbruk i Sparebanken Midt-Norge, har han vært konsernsjef i til sammen 17 år og styreleder eller sty remedlem siden juni 2020. Uten Leif Inge Nordhammer hadde SalMar aldri vært det selskapet er i dag. Så enkelt er det.

Og til de av leserne som

måtte lure på hvor det ble av Måsøval? I 1997 solgte Må søval seg helt ut av SalMar.

ETTER DENNE LAAANGE INNLEDNINGEN til saken. Selv om SalMar helt siden starten har hatt en veldig stabil lederduo, har det vært et ganske stort gjennomtrekk av konsernsjefer de siste åtte årene. Yngve Myhre ga seg i 2014. Han hadde overtatt i 2011, etter at Leif Inge Nordhammer bestemte seg for at 15 år sammen hengende som toppsjef var nok. Da Yngve forvant ut døra, gjorde Nordhammer et kortvarig come-back. I 2016 overtok Trond Willik sen stafettpinnen, og vel to år senere sendte han den

Det har skjedd mye på Nordskaget i Frøya kommune siden Gustav Witzøe overtok konkursboet etter Nordskaget-Fisk AS i 1991. Den første større utbyggingen kom i 1997, og i 2011 sto InnovaMar ferdig — den gangen et av verdens mest innovative og effektive anlegg for slakting og bearbeiding av laks. I dag har anlegget åtte sløyemaskiner med en teoretisk kapasitet på rundt 300 tonn per 8-timers skift. (Foto: SalMar)

videre til Olav-Andreas Ervik.

I 2019 var det så duket for et come-back også for Gustav Witzøe. Han hadde jo ledet SalMar fra 1991 til 1996, og tok nå på nytt over roret som konsernsjef. Tidligere i år kom meldingen om at Linda Litlekalsøy Aase skulle overta som konsernsjef etter Witzøe. Det skjedde formelt fra 9. mai. Hun er månedens intervjuobjekt, og altså den sjette konsernsjefen i SalMar siden 2014. Dessuten er hun den første kvinnen.

Det heter seg at man ikke skal spørre en dame om alderen, men den regelen gjelder ikke for en konsern sjef i et børsnotert selskap som SalMar ASA. Aase ble

født i Bergen for 55 år siden, nærmere bestemt onsdag 31. august 1966. Det var to dager etter at The Beatles opptrådde som gruppe for siste gang — i San Fransis co. Hysteriet var på topp, og bandet kunne ikke lenger høre hva de spilte og sang. Men det var det selvfølge lig ingen som visste da lille Linda kom til verden. Uten sammenligning for øvrig; i 1972 reiste redaktøren

til Göteborg og Nya Ullevi for å overvære den store avskjedsturnéen til Rolling Stones. Mick Jagger hadde besluttet at nok var nok, og Stones trakk fullstappede konsertsaler og arenaer på hele turnéen. Men at det var siste gang på turne var bare tull. I år er fortsatt Stones «på veien» etter gudene vet hvor mange avskjedsturnéer. Det var en digresjon. Månedens intervjuobjekt

er gift med tidligere hånd ballspiller Jan Aase. Han fikk 23 landskamper for Norge mellom 1989 og 1992 — 13 seire, 2 uavgjorte og 8 tap. I dag er han brigadeleder i Bergen Brannvesen. De har fire jenter, som alle har forlatt rede. Om noen stusser over mellomnavnet «Litlekalsøy», kan vi fortelle at det er en øy like sør for Marstein fyr i Austevoll kommune der fars slekten kommer fra. Vestover er Shetland neste. Under oppveksten var hun stadig på besøk hos besteforeldrene, og i dag koser hun seg fort satt i sommerferiene med å sette garn og teiner i Aust evoll. Faren var disponent i redskapsselskapet Refa og solgte nøter til oppdrett og fiskeri. Moren jobbet på Vin monopolet i Bergen, og kom fra Sogn der familien i sin tid hadde en treskofabrikk.

Etter videregående dro månedens intervjuobjekt i 1985 til Trondheim og NTNU for å ta en mastergrad i materialteknologi. Den første jobben som sivilingeniør var som teknisk sjef ved Mandal

Mange skal selvsagt ha æren for eventyret SalMar ASA. Ingen i nærheten av så mye som disse to — Leif Inge Nordhammer og Gustav Witzøe. Vi tar av oss hatten for det disse to har skapt av verdier både for seg selv og for de mange lokalsamfunnene SalMar opererer i. Her står Witzøe bakerst. Som hovedaksjonær burde han kanskje stått først, men ingen bør et sekund underkjenne den innsatsen også Nordhammer har lagt ned for å ta SalMar dit selskapet er i dag. (Foto: Therese Tande)

Her er de fem personene som har vært konsernsjefer i SalMar før månedens intervjuobjekt overtok stafettpinnen. Fra venstre Gustav Witzøe, Leif Inge Nordhammer, Yngve Myhre, Trond Williksen og OlavAndreas Ervik.

Bak disse dørene i hovedkvarteret til SalMar på Nordskaget, i settefiskanleggene og ute på de mange merdkantene finner vi sannsynligvis mer oppdrettsekspertise enn i noe annet norsk sjømatselskap. Og leveregelen er ambisiøs så det holder: Alt vi gjør i dag skal vi gjøre bedre enn vi gjorde det i går! (Foto: SalMar)

Stål. Senere jobbet hun i ulike lederroller i Rolls Royce Marine, og deretter i Aker Solutions. Underveis har hun studert bedriftsøkonomi ved Norges Handelshøy skole. Den siste jobben i Aker var som konserndirek tør for forretningsområdet «Electrification, Maintenance and Modifications», der hun ledet arbeidet med å gjøre modifikasjoner, ombygginger og vedlikehold på olje- og gassinstallasjoner uten å forstyrre selve driften.

— Skriv gjerne at det blir omtrent som å bygge om en bil mens den er i fart. Man skal bli bedre, men uten å forstyrre resultatene i nær fremtid. Jeg tror det kan ligge et stort potensial i å bruke denne kompetansen i min nye jobb. SalMar er jo kanskje det selskapet i norsk oppdrettsnæring som har

jobbet aller mest med å få de laveste produksjonskost nadene per kilo, sier hun, og fortsetter:

— Det jeg liker best ved SalMar er at man har kostnadseffektivitet under huden. Dette er en sentral del av den gode kulturen selskapet har bygget over mange år. De har konkur ranseinstinktet på plass. Et av SalMars postulater er jo at alt selskapet gjør i dag skal gjøres bedre enn i går. En herlig innstilling.

MÅNEDENS INTERVJUOB

JEKT NØLER ikke med å innrømme at hun har en hel ler spinkel CV fra oppdretts næringen. Før hun ble valgt som styremedlem i selskapet i 2020, visste hun omtrent ingen ting om lakseoppdrett.

— Det begrenset seg vel stort sett til båtturer mel lom oppdrettsanleggene i Austevoll. Da jeg svarte ja til styrejobben, var det helt enkelt fordi jeg hadde lyst til å gjøre noe for bransjen. Jeg mente videre at min indus trielle erfaring ville komme til nytte, men hadde ingen tanker om å bli konsernsjef. Da spørsmålet kom var jeg likevel ikke i tvil om å si ja. Oppriktig talt; det var ingen andre selskaper jeg kunne tenke meg å jobbe for.

— Var det noe som talte imot?

— Det eneste måtte være at jeg ikke hadde noen grunner til å slutte i Aker Solutions, der jeg trivdes utrolig godt. Et flott selskap. Men samtidig hadde jeg altså så mange gode grunner til å begynne i SalMar.

— Er det noen sammen

heng mellom etableringen av SalMar Aker Ocean og at du overtar som konsern sjef i SalMar?

— Ikke som jeg vet. At to industrielle aktører som SalMar og Aker finner tonen sammen, er veldig godt strategisk begrunnet. Svært smarte eiere med engasje ment i hver sine bransjer gir et solid utgangspunkt. For å si det slik; etableringen av Sal Mar Aker Ocean svekket ikke min entusiasme for jobben.

— Flytter du til Trond heim?

— Jeg skal fortsatt bo sammen med min mann i Bergen. Men jeg kommer naturligvis til å være mye i Trondheim og på Frøya. Jeg er godt vant med en tilvæ relse som innebærer at jeg stadig er på farten.

— Hva er din lederfilosofi?

Linda L. Aase oppriktig talt

— Dine beste venner får beskrive deg. Hva ville de si?

— At jeg er omsorgsfull, strukturert og travel.

— Hva er din beste egenskap?

— At jeg kan multitaske samtidig som jeg bevarer roen.

— Og din dårligste?

— At jeg aldri blir fornøyd, heller ikke med meg selv og mine egne prestasjoner.

— Hva gjør deg skikkelig forbannet?

— Urettferdighet og mangel på integritet.

— Hva liker du å gjøre i fritiden? — Å gå turer i fjellet.

— Hva ser du helst på TV?

— Gode dokumentarer.

— Hvilken bok leste du sist?

— «The Net-zero transition» — en rapport om hva den økonomiske tranformasjonen til netto nullutslipp av klimagasser innen 2050 vil medføre.

— Favorittartist?

— Sondre Justad fra Henningsvær og Lofoten. En flott musiker.

— Kan du anbefale én bok, én film/TVserie og én plate?

— Boka må bli «Good to great» av Jim Collins, om hvorfor noen selskaper blir fremragende og andre ikke. Filmserier og plater er neppe jeg den rette til å anbefale.

— Hva mener du om fiskeripressen?

— At den er tett på bransjen.

— Hva er favorittmaten?

— Laks.

— Har du et livsmotto?

— Jobb hardt, være modig og ha ambi sjoner.

— Hva er det smarteste du har gjort?

— Å utdanne meg som sivilingeniør.

— Har du vaner du ikke klarer deg uten?

— Å være sammen med familien min.

— Hva får du mest kjeft for hjemme?

— At jeg jobber for mye.

— Hva kan du gå i demonstrasjonstog imot?

— Rasisme og fremmedhat.

— Kortversjon er at den er verdidrevet. Jeg ønsker ro buste og gode medarbeidere med høy integritet. Det åpner for et lederskap basert på tillit. Åpenhet og raus deling av kunnskaper er sentrale stikkord. Nesten uten unntak er min erfaring at det gir de beste resultatene. Man får så mye mer tilbake enn det man gir. Sterke individuelle spil lere gjør et lag bedre, men det er samspillet som skaper magien. Vi er alltid sterkere sammen enn hver for oss. Det gjelder like mye for en konsernledelse som for et konsern med ulike selskaper. Derfor har jeg så stor tro på strategiske samarbeid som bygger på komplementær kompetanse.

— Hva tror du selv vil være dine sterkeste sider som konsernsjef i SalMar?

— Ingen selskaper i Norge kan så mye om lakseoppdrett som SalMar. Den arrogante påstanden tillater jeg meg å komme med. Det bran sjefaglige er altså på plass. Min styrke vil forhåpentligvis være kunnskapene og kom petansen fra andre industri elle bransjer, samt evnen til å sette sammen lederteam som kan spille hverandre gode; der én pluss én blir mer enn to. Jeg overtar etter en konsernsjef som har gjort nesten alt rett og med stål kontroll over selskapet. Det er litt av en utfordring, særlig med tanke på det postulatet som allerede er nevnt; alt vi gjør i dag skal gjøres bedre enn i går!

— Hva liker du best å jobbe med, og hva er ikke like artig?

— For å ta det siste først; rutinearbeid kan være kjede lig. Jeg liker nok best stra tegiarbeid; å sette retning. Det å skape gir selvsagt stor motivasjon. Så må jeg inn rømme at jeg er litt nerdete. Jeg liker å ha kontroll over alle detaljer.

— Det har pågått en ganske heftig debatt om

den lave kvinneandelen i styrer og ledelse i norsk sjømatnæring. Er kvotering veien å gå for å få med flere kvinner?

— Jeg har klokketro på at mangfold i kultur, alder og kjønn er viktig, også rundt styrebordene. Det øker kreativiteten og bredden i tankegangen. Kvotering kan være en måte å gjøre det på. At kvinner stiller opp og tar de mulighetene som kommer er også viktig. Gode rollemodel ler forteller unge jenter at det nytter. De er også til stede der beslutninger tas, f.eks. om å prioritere og satse på kvinner. Jeg har fått mange hygge lige meldinger fra jenter som synes det er flott at jeg fikk jobben som toppsjef i SalMar.

— Du leder et børsnotert selskap. Er børskursen det første du sjekker hver morgen?

— Nei. Børskursene tikker selvsagt inn, men i et selskap som SalMar har vi langsynte briller. SalMar er et selskap for investorer som er opptatt av langsiktig verdiskaping. Det gjelder for øvrig ikke bare

SalMar, men hele bransjen. Når det er sagt; aksjekursen over tid forteller om vi lykkes eller ikke. Jeg er naturligvis opptatt av den.

— Hva er de tre viktigste målsettingene du har satt deg som konsernsjef i SalMar?

— Hovedambisjonen er å utvikle konsernet i samme

Norsk lakseoppdrett har i prinsippet foregått på samme måte i 50 år. I en åpen not i sjøen. Det er en teknologi månedens intervjuobjekt har stor tro på. Det kommer andre produksjonsmetoder, men ingen som vil utkonkurrere åpne sjøanlegg i overskuelig fremtid.

positive retning som siden starten i 1991. Vekst er med andre ord en helt sentral målsetting. Så er SalMar en så viktig aktør i næringen at vi ikke bare skal nøye oss med å sette egen kurs, men bidra til at hele næringen beveger seg i riktig retning. Det gjelder ikke minst i et ESG-perspek tiv, dvs. miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold. Med årene er jeg blitt enda mer opptatt av at den jobben jeg gjør skal ha en mening. SalMar må ha en misjon med det selskapet gjør, nemlig å drive sunn og bærekraf tig produksjon av laks i en verden som trenger stadig mer marine proteiner. Det er en målsetting som på mange måter går ut over SalMar som

SalMar har sin lakseproduksjon i Midt-Norge, nærmere bestemt i produksjonsområdene 5, 6 og 7, og i Nord-Norge, dvs. i produksjonsområdene 10 til 13. I Midt-Norge produserte konsernet i fjor 110.700 tonn sløyd vekt, i nord 59.800 tonn. Til å betjene de nord-norske lokalitetene har selskapet bygget et helt nytt slakteri- og foredlingsanlegg på Senja. Det kom i drift i fjerde kvartal i fjor. (Foto: SalMar)

SalMar)

selskap, og omfavner hele næringen. Dette ønsker jeg å være med på.

SALMAR ASA ER EN SUK SESSHISTORIE. Kortere og mer presist kan det ikke sies. I løpet av 30 år har Gustav Witzøe og Leif Inge Nord

hammer gått i spissen for å utvikle et selskap som i 2021 omsatte for over 15 milliarder kroner, ga arbeid til rundt 1.900 personer og slaktet tett på 200.000 tonn laks. Før skatt satt selskapet igjen med 3,4 milliarder kroner. Det er bygget stein på stein. Omsetningen har økt stort sett hvert eneste år.

Samtidig er det en historie om alle dem som har falt fra; som av ulike årsaker ikke lenger klarte eller ønsket å holde tritt med utviklingen. Det begynte som alt nevnt i 1992 med oppkjøpet av to laksekonsesjoner i SørTrøndelag, og fortsatte i 1995 med oppkjøpet av det første settefiskanlegget — Folla-

smolt AS i Verran kommune i Nord-Trøndelag.

I 2000 kom den første investeringen utenfor Trøn delag gjennom oppkjøpet av de ni matfiskkonsesjonene og settefiskanlegget til Senja Sjøfarm AS i Troms, og året etter satset man også i utlandet med etableringen av Nordskott Havbruk AS

i Skottland — eneeier av Scottish Sea Farms Ltd., Storbritannias nest største lakseprodusent. I 2005 kjøpte man tre nye matfisk konsesjoner på Nordmøre, og i 2006 de fire konsesjone ne til Halsa Fiskeoppdrett AS og Henden Fiskeoppdrett AS i Møre og Romsdal. Samme år overtok man Arctic Salmon AS i Nordreisa i Troms med ytterligere fire matfiskkonse sjoner. I 2008 overtok SalMar 34 prosent av aksjene i Volstad Seafood AS, og samme år én konsesjon i Møre og Romsdal og én i Troms. I 2009 kjøpte man de resterende 66 prosentene i Volstad Seafood. I 2010 fortsatte ekspansjonen, først med oppkjøpet av vel 75 prosent av aksjene i Rauma Gruppen AS med én stam fiskkonsesjon, to settefiskan legg og åtte matfiskkonse sjoner, og deretter Stettefisk

AS i Møre og Romsdal med to matfiskkonsesjoner. I 2011 ble Bringsvor Laks AS, Krifo Havbruk AS og Villa Miljølaks AS alle en del av konsernet. Det ga ytterligere fem matfiskkonsesjoner. Året etter kjøpte man de ti matfiskkonsesjonene til Villa Arctic AS i Finnmark.

I 2013 overtok SalMar de resterende 25 prosentene i RaumaGruppen, og samme år 50,4 prosent av aksjene i Villa Organic AS. I 2014 kjøpte man åtte grønne konsesjoner av staten og i 2016 ble SalMar tildelt de første åtte utviklingskonse sjonene for realiseringen av Ocean Farming AS. Og så, i 2021, kjøpte man seg opp i Refsnes Laks AS og Nekton Havbruk AS, og økte produksjonskapasite ten i Midt-Norge ytterligere. Ved utgangen av 2021 satt dermed SalMar med i alt

SalMar har mange målsettinger. Produksjonsvekst er en av de viktigste. Det viser listen over oppkjøp de siste 30 årene. Nesten sist på denne står kjøpet av tett på 45 prosent av aksjene i Refnes Laks AS på Revsnes i Trøndelag. I fjor produserte dette selskapet vel 6.200 tonn laks. (Foto: Refsnes Laks)

131 standard matfisktillatel ser med 780 tonn i MTB for matfiskoppdrett av laks og ørret fordelt på produksjons

områdene 5 til 7 og 10 til 13. Videre 4 stamfiskonsesjoner, 3 visningskonsesjoner og 8 utviklingslisenser. Bare Mowi er større.

OM NOEN NÅ ER BLITT

Det startet med én matfisktillatelse og et lite mottaksanlegg. Det første settefiskanlegget ble anskaffet i 1995 gjennom oppkjøpet av Follasmolt AS i Verran kommune i Nord-Trøndelag (bildet). I dag har konsernet tre settefiskanlegg i drift, som i 2021 produserte ca. 42 millioner smolt. Man er dertil godt i gang med byggingen av et nytt smoltanlegg på land, Tjuin i Malm i Steinkjer. Med 17.000 kvadratmeter og årlig produksjon på ca. 20 millioner smolt blir dette verdens største settefiskanlegg.

LITT svimle av de mange oppkjøpene, gjelder det å holde seg godt fast. I år kommer nemlig det største av dem alle. Etter mye frem og tilbake ble det nylig klart at SalMar har sikret seg vel 52 prosent i NTS ASA, som igjen eier SalmoNor, Frøy og Norway Royal Salmon. Kjøpet forutsetter rett nok konkurransemyndighetenes velsignelse, men det skal for undre oss mye om myndig hetene vil stoppe handelen. SalMar har tilbudt en pris som verdsetter NTS til vel 15 milliarder kroner. Tanken er å innfusjonere SalmoNor og Norway Royal Salmon i SalMar, og videreføre NTS som et rent datterselskap. Hva dette vil si for omset ning og produksjonsvolum, er fortsatt litt uklart. Men i 2021 omsatte NTS for vel fem milliarder kroner og Nor way Royal Salmon for nes ten seks. Om oppkjøpet blir

en realitet vil altså SalMar krype helt opp i ryggen på Austevoll Seafood som Nor ges tredje største sjømatsel skap. Om vi også plusser på Insula og halvparten av Pelagia, som begge tilhører Kverva-systemet og Witzøefamilien, vil Gustav Witzøe overta den sjømattronen og den kronen Helge Møg ster har sittet med de siste årene. Det vil vi tro han er særdeles godt fornøyd med — Gustav altså!

Så hører det nok med til historien at oppkjøpet av NTS ganske sikkert vil bety at holdingselskapet Kverva Industrier mister aksjemajo riteten i SalMar. Men ingen bør et sekund være i tvil om hvem som fortsatt vil være selskapets sterke mann.

Men dette var nok en digresjon. Tilbake til Linda

Litlekalsøy Aase og hennes tanker om NTS.

— Oppkjøpet av NTS er svært godt fundert og vil bidra til en positiv utvikling både for SalMar, NTS og de områdene der selskapene har aktiviteter. I øyeblikket ligger saken, som du ganske riktig påpeker, hos konkur ransemyndighetene. Vi avventer en avgjørelse, som ventelig kommer i løpet av tredje kvartal. Enn så lenge holder vi derfor den avstan den til NTS som loven tilsier, forsikrer Aase.

PRODUKJONSKOSTNA

DENE PER KILO laks har økt kraftig i norsk oppdretts næring de senere årene, nærmere bestemt fra rundt 25 kroner per kilo i 2013 til over 40 kroner i 2020. Dette

er tall for bransjen totalt, og inkluderer også slakte- og fraktkostnadene. Vi snak ker om en økning i løpet av syv år på nesten 60 prosent for næringen samlet, og på hele 77 prosent for matfisk produsentene i Trøndelag spesielt. Denne utviklingen kan helt enkelt ikke fortsette, og vi spurte månedens inter vjuobjekt hva hun helt kon kret kan gjøre for å stanse kostnadsgaloppen.

— Aller først må vi ha fokus på det vi kan påvirke selv. Her handler det aller mest om bærekraft, god biologi og fiskevelferd. Lyk kes vi på disse områdene kommer også lønnsomheten. Vi må operere på laksens betingelser. Det er kort sagt en forutsetning for å holde kostnadene i sjakk. Så er det selvfølgelig en hel rekke

andre kostnadskomponenter

vi også må adressere, men fiskens velferd står alltid i sentrum.

— Med smått og stort; hva koster lakselusa Sal Mar?

— Det har vi ikke gått ut med. Jeg nøyer meg med å si at vi stadig blir bedre, og at vi har lavere kostnader knyttet til lus og lusebehand ling enn snittet i næringen. Vi har produksjon i 7 av de 13 produksjonsområdene som er definert i trafikklysmodel len. To av dem har gul farge, fem er grønne.

— Produksjonstapet i norsk lakseoppdrett er alt for høyt. Det er de fleste enige om. Hvilke grep kan du og SalMar ta for å redu sere tapet?

— Mye de samme som for å holde kostnadene nede.

Dersom oppkjøpet av NTS ASA blir en realitet følger SalmoNor AS med på kjøpet. Det vil gi SalMar verdifulle kunnskaper om lakseoppdrett i semilukkede anlegg — samt et selskap som i fjor produserte over 25.000 tonn laks. (Foto: SalmoNor)

Man skulle ikke tro det var miljømessige utfordringer med å produsere laks i omgivelser som dette. Men også i Mefjorden på Senja er det tidvis lakselus, selv om øya tilhører produksjonsområde 10, som er farget grønt. Mefjorden er en av de største og lengste fjordene på Senja med en lengde på hele 17 kilometer. Naturen rundt er fantastisk! (Foto: SalMar)

kraftige vi kan drive. Likevel må alle i næringen gjøre sitt for å redusere de miljømes sige fotavtrykkene. I SalMar gjør vi det blant annet ved å foredle over 40 prosent av fisken. Det reduserer de volumene som skal fraktes. Konsernets foredlingsvirk somhet er absolutt en del av vår bærekraftstrategi, under streker Aase, og fortsetter:

— Som bransje må vi sig nalisere til omverdenen hva vi bør måles på for å bevege

Det gjelder å følge laksen fra rogn til slaktebenk, og ha fiskevelferden i fokus. En frisk laks som trives og spiser godt dør ikke. Alt henger sammen; bærekraft, fiskevel ferd, kostnader og lønnsom het. Det er summen av tusen små og store grep som gir resultater.

— Mange vil mene at 1520 prosent produksjonstap ikke er bærekraftig. Hva sier du?

— At næringen åpenbart har mye å jobbe med. Å miste 15 prosent av fisken er heller ikke god butikk. Ingen er mer motivert enn oss til å redusere produksjonstapet.

— Men igjen; driver næringen bærekraftig?

— La meg svare slik; 1520 prosent produksjonstap er ikke økonomisk bærekraftig og neppe bærekraftig i et fiskevelferds-perspektiv. Det bidrar heller ikke til å maksi mere verdiskapingen lokalt. Så hører det med til historien at SalMar leverer gode tall på dette området sammenlig net med de fleste andre i de regionene vi har produksjon.

— Apropos bærekraft. Er flyfrakt av fersk laks bærekraftig?

— Flytransport — enten det er av mennesker eller varer — gir store klimag assutslipp. Det er riktig. Men i forhold til utslipp av klimagasser er produksjon av laks noe av det mest bære

SalMar har satset målbevisst på foredling siden starten. Andelen av produksjonen som blir foredlet passerte i fjor 42 prosent, opp fra 39,3 prosent året før. Dermed nærmer man seg sterkt ambisjonen om en foredlingsgrad på minst 42,5 prosent. Dette er også godt for miljøet. Det blir færre tonn laks som skal transporteres ut i verden. (Foto: Therese Tande)

oss i en mer bærekraftig retning. Hva må vi jobbe med for å bli bedre i et ESG-per spektiv? Du nevnte flyfrakt. Hva med annen transport og elektrifisering av anlegg og båter, for å nevne noe.

— Kan det komme et forbud mot flyfrakt av fisk?

— Det skal jeg overlate til andre å svare på. For å unngå flyfrakt må vi på en eller annen måte løse holdbarhetsproblematikken. Oppdrettslaks er jo bokstave lig talt en ferskvare som må ut i markedet så raskt som mulig. Verden ønsker laks, faktisk mer enn vi klarer å produsere, og den er et viktig bidrag i kostholdet for man ge. Men hvem vet; om 10-15 år har vi kanskje elektriske fly. Dessuten har man de senere årene utviklet fly som er vesentlig mer drivstoffef fektive og dermed gir mindre klimautslipp.

duksjon og streng kostnads kontroll, kommer lønnsom heten av seg selv. Månedens intervjuobjekt utdyper:

— Rette valg gir som re gel gode resultater. Jeg kan ikke gjenta ofte nok at dette handler aller mest om å ha fokus på kostnader og bære

kraft. Så gjelder det selvføl gelig å produsere de riktige produktene og finne de mest betalingsvillige kundene, men det er i settefiskanleg gene og merdene grunnlaget legges. Det vi mister her kan vi ikke vinne tilbake senere i verdikjeden.

— Hva guider dere av mål settinger?

— Aller først produk sjonskvantum. I 2022 skal vi produsere 175.000 tonn laks i Norge, 46.000 tonn i Stor britannia, hvorav vår andel er 23.000 tonn — vi eier jo 50 prosent av selskapet, samt 16.000 tonn på Island. Til sammen 214.000 tonn. Det er en økning på 15.800 tonn fra i fjor, eller åtte prosent, og omfatter ikke en eventuell overtakelse av SalmoNor og Norway Royal Salmon (NRS). I fjor produserte NRS 38.100 tonn og SalmoNor litt over 25.000 tonn. Om overtakelsen blir godkjent vil altså disse selskapene gi oss en meget betydelig produksjonsøkning. Så har vi en rekke mer spesifikke mål i bærekraftsrapporten for 2022. Interesserte kan lese der. Her kan jeg f.eks. nevne at vi har en målsetting om minst 97 prosent over levelse i sjøfasen. I 2019,

SALMAR HAR INGEN

KLART DEFINERTE mål settinger for produksjons kostnadene per kilo eller økonomisk resultat på bunnlinjen. Utgangspunktet er ganske enkelt å produsere den beste laksen på laksens betingelser. Om dette kan kombineres med effektiv pro

I 2015 startet SalMar oppkjøpet av aksjer i Arnarlax ehf, det største oppdrettsselskapet på Island. Selskapet, som ble etablert i 2009, har hovedkontor i Bíldudalur på innsiden av Arnarfjordur, og driver flere settefiskanlegg og syv lokaliteter for oppdrett av laks. I fjor produserte selskapet fem millioner smolt og slaktet 11.500 tonn. Omsetningen var ca. 920 millioner kroner. Arnarlax er eid av Islandic Salmon AS, notert på Oslo børs, der SalMar har en eierandel på 51 prosent.

Den første investeringen utenfor Norge skjedde alt i 2001, da SalMar i samarbeid med Lerøy Seafood Group, etablerte Nordskott Havbruk AS og overtok Scottish Sea Farms Ltd fra Hydro Seafood, på den tiden Storbritannias nest største lakseprodusent. SalMar og Lerøy eier 50 prosent hver.

SalMar og Gustav Witzøe presset lenge hardt på for å kunne bygge en oppdrettskonstruksjon egnet for drift i åpent hav. Det førte frem til ordningen med utviklingsstillatelser, og SalMar var — ikke uventet — det selskapet som først fikk tilsagn. Det skjedde i 2016. Nå er de åtte utviklingstillatelsene for lengst konvertert til vanlige tillatelser, og i øyeblikket ligger Ocean Farm 1 på et verft i Verdal for vedlikehold og oppgradering. (Foto: SalMar)

2020 og 2021 endte vi på 95 prosent. Vi skal ha null bruk av antibiotika, hvilket vi klarte både i fjor og året før. Vi skal ikke ha målinger av lus over lusegrensen. Det er vi svært nære. Så har vi nulltoleranse for rømming. I 2021 hadde vi likevel tre hendelser og 224 fisk som rømte. Altså fortsatt for høyt, men noe som viser at vi tar dette på alvor. Alle marine råvarer i fiskefôret skal komme fra sertifiserte fiskerier, og vi skal ha en lavest mulig økonomisk fôrfaktor. I fjor oppnådde vi 1,19. Jeg kan også nevne at all smolt skal produseres i RAS-anlegg — i fjor var denne andelen 86 prosent og økende, og at sykefraværet i konsernet ikke skal overstige 4,5 prosent. I fjor var det 6,1 prosent.

Vi har altså en serie med konkrete målsettinger, og som vi også signaliserer utad. Ingen skal behøve å

lure på hvor vi legger lista, og i hvilken grad vi lykkes. Presterer vi på bærekraft, presterer vi også på verdi skaping. Det budskapet er faktisk underkommunisert.

— I hvilken grad er SalMar involvert i landbasert matfiskoppdrett?

— Ikke i det hele tatt. Vi produserer settefisken på land, men all matfiskproduk sjon skjer i sjø.

— Arbeider dere for å utvikle lukkede eller semiluk kede løsninger i sjø?

— Ja, og den første enheten er nylig tatt i bruk i Møre og Romsdal — ved Sæterneset rett utenfor Molde. Vi tester teknologien og har allerede gjennomført to produksjonssykluser med smolt opp til én kilo. Deretter ble fisken flyttet over i åpne merder.

— Dette er altså postsmoltproduksjon i sjø, ikke matfiskproduksjon.

— Det stemmer.

— Har dere planer om lukket eller semilukket mat fiskproduksjon i sjø?

— Nei, ikke for øyeblikket. Men dette er naturligvis en utvikling vi følger nøye med på. Nå sjekker vi først hvor dan postsmoltproduksjonen i sjø kan foregå på laksens premisser. Om det fungerer bra, kan det kanskje åpne for lukkede løsninger også i den videre vekstfasen.

— Noen mener at 2020-tallet blir tiåret da norsk fiskeoppdrett legger over til lukket matfiskpro duksjon.

— Ja, jeg registrerer det, men vil ikke være like kate gorisk. Mange steder langs kysten er det heller ikke behov for en slik endring.

— Næringen har sloss mot lakselusa i 30 år og brukt enormt mye penger på å utvikle ulike løsninger. Er det mulig å løse dette

problemet uten å legge om til en eller annen form for lukket produksjon?

— Du har helt rett i det første. Ingen har brukt mer penger og jobbet mer målret tet for å løse dette problemet, enn oppdretterne selv. Og ingen er heller mer opptatt av å finne en løsning. På vegne av næringen velger jeg derfor å tro at det er mulig. Men det vil ganske sikkert kreve enda mer forskning og utvikling, mer samhandling og mer samarbeid. Det er fortsatt for mye vi ikke vet.

— SalMar har konvertert de åtte utviklingstillatelsene som ble tildelt Ocean Farming AS til vanlige kommersielle tillatelser. Hva skjer med Ocean Far ming?

— Utviklingstillatelsene inngår nå som en del av vår ordinære lisensportefølje og utnyttes i Midt-Norge. I øy eblikket er Ocean Farm 1 på

Aker Verdal for vedlikehold og oppgradering. Vi har lært mye av de to første produk sjonssyklusene, og foretar justeringer etter det. Neste utsett i havmerden blir våren 2023 og vil være basert på det ordinære konsesjonsvo lumet vi disponerer.

— Hva kan du si om resultatene og erfaringen med Ocean Farm 1?

— Vi har hatt gode biolo giske prestasjoner med lav dødelighet og god tilvekst. Vi har heller ikke hatt behov for lusebehandling. Vi har fått gode svar på de spørsmålene vi hadde. Men det er jo ikke til å komme forbi at investe ringskostnadene var svært høye. Et prosjekt som dette

lar seg ikke gjennomføre basert på de auksjonsprisene som nå betales per tonn i MTB. Dagens modell for tildeling av havbrukstillatelser er tilpasset det tradisjonelle kystnære havbruket. Holder vi avskrivningen utenom har derimot Ocean Farm prestert helt på høyde med våre beste lokaliteter i sjø.

TIL NÅ HAR NORSK LAK

SEOPPDRETT foregått i åpne merder i sjø. Dette er fortsatt den totalt domine rende produksjonsformen. Nå kommer også matfiskopp drett på land, i lukkede eller semilukkede anlegg i sjø og

offshore. SalMar har alliert seg med Aker-konsernet, og har mest tro på den sistnevn te løsningen.

— Det er riktig. Vi job ber nå med det neste store steget i norsk fiskeoppdrett — oppdrett på åpent hav. Det vil kreve enda større og mer robuste anlegg enn Ocean Farm 1, og forutsetter dessu ten et nytt reguleringssystem for offshore oppdrett, forteller Linda Litlekalsøy Aase.

— Smart Fish Farm er et ambisiøst prosjekt, og om noen skal klare å realisere det, må det være SalMar Aker Ocean. Til sammen besitter de to eierselska pene den ekspertisen og de økonomiske musklene som

skal til. Vi er villige til å ta ri sikoen og gjøre jobben, men trenger først klarsignal og deretter gode og forutsigbare rammebetingelser. Dersom politikerne mener alvor med ambisjonene om en produk sjon i Norge på rundt 5 mil lioner tonn laks innen 2050, har vi ingen tid å miste. Da er det heller ingen vei utenom offshore oppdrett.

— Ser du landbasert matfiskoppdrett som en trussel mot næringen?

— Nei, det vil komme og kan drives nesten over hele verden nær de store marke dene. Desto viktigere er det at Norge for å beholde sin posisjon utnytter sine unike sjøområder også offshore. Enn så lenge produseres lak sen best på laksens betingel ser i havet. Det er også den mest kostnadseffektive pro duksjonsløsningen. Dernest kommer at verden ønsker mer laks. I mine øyne ønsker jeg landbasert produksjon velkommen. Men vi vet at det er krevende og at slik produksjon trenger innsats faktorer som mange steder vil være en knapphetsfaktor.

— Apropos rammebetin gelser. Hva vil du generelt si om de næringspolitiske rammebetingelsene for å drive fiskeoppdrett i Norge?

Ocean Farm 1 var ikke designet og dimensjonert for virkelig offshore oppdrett. Det er følgelig neste skritt på agendaen. Under Aqua Nor 2021 offentliggjorde SalMar og Aker planene om et samarbeid og om å etablere SalMar Aker Ocean for å satse på offshore oppdrett. Da var det mange som gjerne ville høre hva Witzøe, Røkke og resten av lederteamet hadde å fortelle. (Foto: Therese Tande)

— Basert på den kjens gjerning at norsk fiskeopp drett bidrar med eksportinn tekter på rundt 100 milliarder kroner per år, og skaper ar beidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten med stort behov for privat næringsvirk somhet, må det være lov å hevde at næringen er en suk sess. Mange skal ha æren for det, også myndighetene. I det store og hele vil jeg si at fiskeoppdrett har gode rammebetingelser. Det aller

Smart Fish Farm vil ta norsk lakseoppdrett et langt skritt videre, mener Linda Litlekalsøy Aase; nærmest over i en ny dimensjon. Dersom vi skal nå myndighetenes ambisjoner om vekst i norsk havbruk er det ingen vei utenom å ta i bruk deler av norsk økonomisk sone. Da vil vi trenge konstruksjoner som denne — Smart Fish Farm. Om resultatet til slutt blir akkurat som her, gjenstår å se. Denne giganten har en lengde/bredde på 164 meter og en høyde på 106 meter. Produksjonsvolumet er 760.000 kubikkmeter. Regner vi maks 25 kilo fisk per kubikkmeter snakker vi altså om en MTB på over 30.000 tonn. (Ill: SalMar)

viktigste for SalMar er imid lertid at vi har forutsigbare kjøreregler — at vi vet hva vi må forholde oss til når vi planlegger selskapets videre utvikling. Slik sett er vi for nøyd med trafikklysmodellen. Den beskriver ganske eksakt hva som må til for å få vekst. Det er bra. Hvorvidt det også er behov for flere miljøindika torer, f.eks. knyttet til produk sjonstap, skal jeg ikke ha for sterke synspunkter om i dag. Heller ikke om det vil være en god idé — slik enkelte mener — å innføre miljøbøter ved for mye lus eller for stort produksjonstap. Jeg ser posi tivt på at både den forrige og den nåværende regjeringen står samlet bak det såkalte «Tillatelsesutvalget» som på

selvstendig grunnlag vurde rer ulike sider ved dagens konsesjonsregime. Det vil gi større muligheter for kunn skapsbaserte løsninger i samspillet mellom myndighe tene og næringen.

— Av dette følger sann synligvis at SalMar misliker regjeringens forslag om tidsbegrensede matfisktil latelser?

— Vi har gitt innspill til forslaget om å etablere en ordning med tidsbegrensede miljøtillatelser. Miljøtillatelser som sådan tror vi er bra. Men tidsbegrensning vil svekke forutsigbarheten i et lang siktig perspektiv, redusere investeringsviljen og dermed også svekke muligheten for å oppfylle formålet med

ordningen. Derfor tror vi ikke at tidsbegrensing er en god idé, verken for miljøtillatelser eller nye ordinære tillatelser. Vi er derfor fornøyde med at regjeringen foreløpig har valgt å legge dette til side, og i stedet har bedt tillatelsesut valget vurdere spørsmålet i en bredere sammenheng.

— Helt til slutt, Aase. Dere satser nå sammen med Aker på en produksjonsmetode som ifølge Norges Naturvernforbund ikke vil løse næringens miljøutfordringer, og som ifølge Roger Hofseth vil flytte næringen bort fra kystsamfunnene og under grave Norges konkurranse fortrinn som havbruksnasjon. Dette er hard kost.

— Det vil tvert imot styrke både kystsamfunnene og norsk verdiskaping at vi tar i bruk de store norske havom rådene hvor den atlantiske laksen har sitt naturgitte livs grunnlag. Jeg er overbevist om at offshore oppdrett må være en del av løsningen dersom Norge skal oppnå sine ambisjoner som sjømat nasjon. Det må selvfølgelig foregå på en bærekraftig måte, noe jeg vet at vi kan klare. I 2030 har SalMar Aker Ocean en målsetting om å produsere 150.000 tonn laks, og det vil være et første viktig bidrag til å oppnå det både politikerne og næringen er enige om; fortsatt videre sterk og bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring.

Velkommen til Ålesund

Laks i lukket:

Status og veien videre?

Vår redaktør er blant dem som tror at fremtiden tilhører lukket matfiskproduksjon av laks — i sjø og på land. Det vil mange opp drettere mislike. Men om næringen ikke løser utfordringene med lakselus, rømming og produksjonstap, er en overgang til lukket rett og slett uunngåelig.

I 2007 — altså for 15 år siden — tiden løper så alt for fort, besøkte vi Ramme Gård utenfor Hvitsten i Vestby kommu ne, like sør for Oslo. Mange av leserne vet det sikkert, men Ramme Gård er liksom øyenstenen til Petter Olsen — eller Petter Halfdan Rudolf Fredrik Olsen for å være helt korrekt, yngre bror til Fred Olsen, og han som for noen år siden solgte en utgave av Edvard Munchs «Skrik» for den nette sum av 120 millioner dollar, den gangen ca. 700

millioner norske kroner. Hadde han solgt til samme pris i dag ville salgssummen ha vært over 1,1 milliarder omregnet i kroner, men det er en annen sak. Kan skje burde han ha ventet.

Det mange av leserne neppe vet, er at Petter Olsen er en såkalt «dead head». Han er altså blodfan av den psykedeliske rockegruppa «Greatful Dead», og i 2007 hadde han invitert Bob Weir, «Grateful Dead»s legenda riske sanger og gitarist til Ramme Gård

for å spille. En av dem vi møtte denne søndags ettermiddagen i 2007 var av alle Kurt Oddekalv. Han og Petter Olsen var godt kjente. Den steinrike skipsrederarvingen var en av mange økonomiske bidragsytere til Norges Miljøvernforbund.

Vi kom i snakk med Kurt’n, og som vanlig tok det ikke lang tid før vi begyn te å krangle om norsk lakseoppdrett. «Få dritten på land», argumenterte den hardtslående miljøaktivisten, eller i det minste over i lukkede anlegg i sjø. Det første oppfattet vi den gangen som uto pi. Det andre hadde vi heller ikke særlig trua på. Kurt’n var derimot skråsikker på at norske politikere ville pålegge lukkede oppdrettsanlegg senest i løpet av de neste seks-syv årene. Vi var like

Lukket matfiskoppdrett på land er i vinden som aldri før — også i Norge. Mange har store planer og flotte datategninger. Men derfra til slakteklar fisk er en hel liten evighet både av tid og penger. Baring Farsund AS er et av selskapene med store vyer. Tanken er å produsere 24.000 tonn per år laks i dette anlegget. (Ill: Baring Farsund)

overbevist om det motsatte. Resultatet ble følgelig et veddemål om en kasse utsøkt rødvin.

Påbud om lukket?

Som alle vet i dag; det veddemålet vant vi og vinen er drukket opp for lengst. Men om Kurt Oddekalv fortsatt hadde vært blant oss og foreslått et tilsvarende veddemål i dag, hadde vi ikke tatt imot. I dag tror vi nemlig at det er en stor sjanse for at det vil komme et påbud om lukkede eller i det minste semilukkede anlegg i sjø innen slutten av 2020-tallet.

Det er tre hovedgrunner til dette. For det første at næringen, på tross av voldsom innsats og enorme utgifter, ikke har klart å gjøre noe fundamentalt med luseproblemet. Vi er rett og slett i tvil om man noen gang klarer å løse dette der som vi skal fortsette med å produsere laksen i åpne sjømerder. Vi må altså finne nye teknologiske løsninger som

kan eliminere lakselusa som et miljø messig problem i norsk fiskeoppdrett. Dernest foregår det i dag en intens og målrettet forskning og utvikling nettopp på lukkede eller semilukkede anlegg i sjø. Denne utviklingen vil skyte ytterli gere fart når den nye ordningen med miljøtillatelser kommer på plass. Flere selskaper er allerede kommet langt, og det er også aktører som er godt i gang med produksjon og slakting av fisk pro dusert i slike anlegg. Ballen har definitivt begynt å rulle. Og som alle vet; den vil som oftest bare rulle fortere og fortere. For det tredje, og dette er kanskje den viktigste grunnen: Kostnadsgapet mellom å produsere i åpne merder eller i semilukkede og lukkede anlegg er ikke så stor som mange tror, og i alle fall ikke så stort som det var for noen år siden. Økonomiske analyser viser at produk sjonskostnadene per kilo i semilukkede anlegg ikke trenger å bli så mye høyere enn i åpne anlegg. Kanskje snakker vi bare om 3-4 kroner per kilo i et anlegg som ikke bare løser luseproblemet, men hvor man også kan samle opp det meste av slammet. Lukkede merder vil sannsynligvis også gi en langt bedre be skyttelse mot rømming, hvilket er enda et argument for en slik overgang.

Det hører selvsagt også med til historien at elveeierne, miljøvernorga nisasjonene og mange av dem som av ulike årsaker er motstandere av norsk lakseoppdrett, ser lukket produksjon

I slutten av mai kom 340 personer til Oslo for å være med på konferansen «Lukket lakseoppdrett i sjø og på land». Denne artikkelen er en noe justert utgave av det foredraget vår redaktør holdt på konferansen. (Foto: Thv Tande)

i

sjø som den eneste farbare veien videre. Landbasert oppdrett gir for store naturinngrep, og offshore havbruk i åpne anlegg blir for risikabelt og usik kert. Flere politiske partier har allerede programfestet at produksjonen må over i lukkede anlegg, enten umiddelbart eller i løpet av ganske få år. Alle disse har nok merket seg — og vil bruke det for alt det er verdt, at en overgang fra åpne til lukkede løsninger ikke vil koste så mye som man har trodd til nå. Rett nok vil Sjømat Norge og andre talspersoner for næringen hevde at dette kostnadsgapet vil bli mye høyere straks næringen løser luseproblemet, men det har man som nevnt jobbet med i ganske mange år uten å lykkes. Vår påstand er følgelig at toget for en omlegging til lukkede anlegg er på vei ut fra stasjonen.

Dette skal jeg komme tilbake til.

24 har fått tillatelse

Landbasert oppdrett har vært i vinden i mange år. Vi kan på en måte si at det begynte sommeren 2016 da fiskerimi nister Per Sandberg åpnet for tildeling av landbaserte matfisktillatelser. Ikke bare det; han bestemte endog at de

i produksjonskostnader

oppdrett i åpne og lukkede/semilukkede sjøanlegg

neppe så

som mange tror.

er et av de beste argumentene for dem som ivrer for at norsk

legge

til lukket. Her en semilukket Aquatraz-merd. (Foto: Aquatraz)

skulle være gratis. Den gangen ble standard matfisktillatelser i sjø solgt for noen titalls millioner kroner per stykk, hvilket følgelig innebar en betydelig subsidiering eller kanskje vi heller skal skrive offentlig stimulans til å satse på land. Siden har prisen på matfisk tillatelser firedoblet seg, og den offent lige stimulansen for å etablere seg på land er i dag enorm. En produksjon av 10.000 tonn laks i sjø vil i alle fall kreve

seks standard matfisktillatelser. Regner vi 200 millioner per stykk snakker vi om 1,2 milliarder kroner bare for konse sjonspapirene. For denne summen kom mer man veldig langt på land.

Den første tillatelsen for landbasert matfiskoppdrett ble tildelt Fredrikstad Seafoods 21. oktober 2016. Siden har i alt 24 selskaper fått slik tillatelse, som vi kan se av tabell 1. Den siste tillatelsen ble tildelt så sent som 9. mars i år til Av

Tabell 1: Selskaper med tillatelse for landbasert matfiskoppdrett av laks

Adresse

Til.dato Størrelse

04.06.2020 40.000 tonn

26.06.2020 27.400 tonn

21.12.2021 20.000 tonn

15.000 tonn

15.000 tonn

13.731 tonn

26.06.2018 13.300 tonn

10.000 tonn

10.000 tonn

25.03.2019 10.000 tonn

09.03.2022 9.500 tonn

8.000 tonn

5.000 tonn

4.550 tonn

3.900 tonn

3.830 tonn

tonn

2.900 tonn

2.350 tonn

erøy Industripark AS, som skal produsere matfisk av laks i et landanlegg på Averøy utenfor Kristiansund, for øvrig Norges flotteste by. Kolonnen for størrelse helt til høyre i tabell 1 viser hva selskapene har fått i produksjonstillatelse. Den er litt uklar. For noen selskaper angir tillatelsen hva de maksimalt har lov til å produsere i tonn per år, for andre angir den MTB-en, altså hvilken biomasse de maksimalt kan ha stående i anlegget. Salmon Evolution har f.eks. en tillatelse på 13.300 tonn i MTB. Det mener selskapet vil gi grunnlag for å produsere hele 36.000 tonn matfisk på årsbasis. I sjø klarer de beste opp dretterne å produsere nesten to tonn fisk per tonn i MTB. På land bør det være mulig å klare mellom 2,5 og tre tonn fisk. Men dette er det ennå ingen som vet sikkert.

Landbasert kommet for å bli

Tabell 2 viser hvilke norske selskaper vi har klart å spore opp med planer om landbasert matfiskproduksjon. De aller fleste selskapene i tabellen var omtalt i forrige nummeret av «Norsk Fiskerinæring, så her nøyer vi oss med å nevne at RH Investments, som er selskapet med planer om størst produk sjon, er eid av Roger Hofseth i Ålesund. Han har spektakulære planer om å sprenge ut store fjellhaller i en nedlagt gruve i Røbbervika i Storfjorden, like ved Geirangerfjorden og innløpet til Geiranger. Driften skal skje i regi av selskapet World Heritage Salmons. Hvorvidt prosjektet blir noe av gjenstår å se. Hofseth har jo ennå ikke fått noen tillatelser. Det må derfor understrekes at produksjonsplanene i tabell 2 nettopp er det — altså planer. Hvor mange av disse prosjektene som vil bli realisert, og

Tabell 2: Norske selskaper for landbasert matfiskproduksjon av laks/ørret 2022.

Firma

1. RH Investments AS

2. Andfjord Salmon AS

3. Salfjord AS

4. Eco Seafood AS

5. Ecofisk AS

Kvidul AS

Land Prod.planer

Norge 100.000 tonn

Norge 90.000 tonn

Norge 73.000 tonn

Norge 45.000 tonn

Norge 40.000 tonn

Norge 40.000 tonn

Helgeland Miljøfisk AS Norge 40.000 tonn

8. Salmon Evolution ASA Norge 36.000 tonn

9. Asset Buyout Partners AS Norge 35.000 tonn

10. Losna Seafood AS Norge 28.600 tonn

11. Viking Aqua AS Norge 27.400 tonn

12. Baring Farsund AS Norge 24.000 tonn

13. OFS Andenes AS

Norge 20.000 tonn

Langneslaks AS Norge 20.000 tonn

Gigante Salmon Rødøy AS Norge 20.000 tonn

Averøy Industripark AS Norge 20.000 tonn

17. Arctic Seafarm Holding AS Norge 15.000 tonn

OFS Måløy AS

Norge 15.000 tonn

Blom Salmon AS Norge 15.000 tonn

20. Havlandet RAS

Norge 10.000 tonn

Tomren Fish AS Norge 10.000 tonn

Bolaks AS Norge 10.000 tonn

Nordkapp Laks AS Norge 10.000 tonn

Fish Base Group

Norge 10.000 tonn

Sift Group AS Norge 10.000 tonn

26. Hima Seafood AS Norge 9.000 tonn

27. Salmo Terra AS Norge 8.000 tonn

Frya Oppdrett AS Norge 8.000 tonn

29. Gaia Salmon AS Norge 7.200 tonn

30. Vadheim Akvapark AS Norge 6.000 tonn Ecofishcircle Norge 6.000 tonn

Bulandet Miljøfisk AS Norge 5.500 tonn

Erko Seafood AS Norge 5.000 tonn Smart Salmon AS Norge 5.000 tonn

Driva Aquaculture AS Norge 4.500 tonn

Lofoten Salmon AS Norge 3.100 tonn

Hjelvik Matfisk AS Norge 2.000 tonn Sum Norge 833.300 tonn

ikke minst hvor mye laks de kommer til å produsere, er det i dag ingen som vet. Det eneste vi vet er at mange har veldig store ambisjoner. Og så vet vi at noen er kommer ganske langt, f.eks. Salmon Evolution og Andfjord Salmon, som begge har fisk i produksjonstankene.

Så er det ikke bare i Norge man sat

Dette bildet ble tatt i fjor. I dag er man kommet mye lenger med å bygge, og den første fisken går allerede i tankene. Selve anlegget er kanskje ikke så vakkert, men det skal godt gjøres å klage på omgivelsene. Salmon Evolution ligger i Hustadvika kom mune, ytterst på Romsdalskysten.

Tabell 3: Selskaper utenom Norge for landbasert matfiskproduksjon av laks/ørret 2022.

Firma Land Prod.planer

1. Aqua Bounty USA 460.000 tonn

Atlantic Sapphire USA 220.000 tonn

Quality Salmon AB Sverige 100.000 tonn

Pure Salmon China Kina 100.000 tonn

Nordic Aquafarms USA 58.000 tonn

Columbia Salmon AS Belgia 50.000 tonn

West Coast Salmon USA 50.000 tonn

AquaCon USA 48.000 tonn

Samherji hf Island 43.000 tonn

Landeldi ehf Island 33.500 tonn

Global Fresh Fish Russland 30.000 tonn

Whole Oceans USA 25.000 tonn

Bordemar Chile 24.000 tonn

Pure Salmon Virginia USA 20.000 tonn

Pure Salmon Poland Polen 20.000 tonn

Pure Salmon Lesotho Lesotho 20.000 tonn

Quingdao Guoxin Kina 20.000 tonn

Nordic Aqua Partners AS Kina 20.000 tonn

Shangdong Oriental Kina 20.000 tonn Dongwon Industries Sør-Korea 20.000 tonn

Blue Star Foods USA 20.000 tonn

Local Ocean Frankrike 15.000 tonn

Riverence Holding USA 15.000 tonn

Når tusen ting kan gå galt, er det garantert noe som gjør det. Spør bare Atlantic Sapphire-sjef Johan Emil Andreassen, som nesten ikke kan tro hvor mye uflaks og uhell selskapet har hatt. (Foto: Therese Tande)

24.

Pure Salmon Italy Italia 10.000 tonn

Pure Salmon Frankrike Frankrike 10.000 tonn

Pure Salmon Midt-Østen De arab. emirater 10.000 tonn

Pure Salmon Japan Japan 10.000 tonn

Nordic Salmon AB Sverige 10.000 tonn

Svensk Lax AB Sverige 10.000 tonn

Smart Salmon France Frankrike 10.000 tonn

Kazan-anlegg Russland 10.000 tonn

Vikings Label Dubai 10.000 tonn Strizh-Aqua Russland 10.000 tonn

34. Cape dOr Canada 7.000 tonn

35.

Smøgenlax AB Sverige 6.000 tonn

Maiken Seafoods Portugal 6.000 tonn

Cape Nordic Sør-Afrika 6.000 tonn

38. Proximar Seafood AS Japan 5.300 tonn

39. Aqua Group Russland 5.000 tonn

40. EFC Scotland Skotland 4.000 tonn

41. Skagen Salmon AS Danmark 3.600 tonn

42. Swiss Blue Salmon Sveits 3.400 tonn

Fifax ABP Finland 3.200 tonn

44. Atlantic Sapphire Denmark AS Danmark 3.000 tonn

Matorka ehf Island 3.000 tonn

Singapore RAS Singapore 3.000 tonn

Norcantabric Spania 3.000 tonn

Salmon

Lachs

Danmark

tonn

2.500 tonn

tonn

Harvest De arab. emirater 2.000 tonn

Aqua India 2.000 tonn

Development Sør-Afrika 2.000 tonn

Salmon Sør-Afrika 2.000 tonn

Lachs

tonn

1.200 tonn

på landbasert. Tabell 3 viser hva vi har klart å finne frem til av landbaserte matfiskprosjekter utenom Norge. Også her er det mange med store ambisjoner, men med lite konkret å vise for seg. Ingen tillatelser, ingen finansiering og ingen spader satt i jorda. Men nesten alle har flotte datategninger! De fleste av prosjektene var omtalt i forrige utgave, så vi skal ikke bruke tid på noen nær mere presentasjon her.

Tabell 4 er interessant. Den viser hvordan produksjonsplanene har vokst de siste tre årene. I forkant av vår første «Laks på Land»-konferansen i mai 2019 lagde vi en oversikt over landba serte matfiskprosjekter. Denne øvelsen gjentok vi i september 2020 og altså nå i mai i år. Tabell 4 viser hvordan produk sjonsplanene har økt — både i Norge og i resten av verden. Holder vi oss til totalen var produksjonsplanene i 2019 ca. 750.000 tonn. I dag — tre år og en koronapandemi senere — er de over 2,4 millioner tonn. Det er altså all grunn til å hevde at landbasert matfiskproduksjon er i vinden som aldri før.

Det selskapet som går først i løypa, og som vi gjerne kan kalle «bjellesau en», er Atlantic Sapphire. Og som Johan Andreassen ganske klart har formulert det: Landbasert matfiskproduksjon er mulig og er kommet for å bli. Han har overhodet ikke redusert sine planer

på tross av den motgangen selskapet har opplevd. Og skulle først Atlantic Sapphire bli en suksess vil jeg tro at det ganske raskt vil «poppe» opp nye store landbaserte prosjekter — også i Norge. Dagens laksepris bidrar ikke akkurat til å dempe ambisjonene.

Tusen ting kan gå galt

Hva kan så konsekvensene av denne utviklingen bli? Det første — og åpen bare svaret — er at produksjonen av laks vil øke. Hvor mye gjenstår å se, men om noen drømmer om langsiktige lakse priser på godt over 100 kroner per kilo slik vi har opplevd i år, anbefaler vi at de drømmer om igjen. Skyhøye priser kan fungere en kort periode. Men de bygger i alle fall ikke nye markeder. Derimot fører de fort til at forbrukerne begynner å velge rimeligere alternativer, og at prisene faller tilbake til det normale, eller kanskje under det også.

Ingen vet i dag hva det vil koste å produsere laksen på land. Mange regner og finregner, men de regner som regel under den forutsetning at biologien spil ler på lag, at det ikke dukker opp nye og skumle sykdommer og at produk sjonsplanene kan holdes. Landbasert

Jurrasic Salmon Sp z o.o. Polen 1.000 tonn

Sustainable Blue Canada 1.000 tonn

Xinjiang Construction Kina 1.000 tonn

Superior Fresh USA 680 tonn

Global Fish

600 tonn

Fish Farm Dubai 600 tonn

Tianjin Changjiufada Comp. Kina 500 tonn

Blue Horizon Coho Farm Kina 500 tonn

Namgis Kuterra Canada 250 tonn

Saumon d”Isigny

Sum øvrig verden

130 tonn

tonn

Tabell 4: Produksjonsplaner for landbasert

Norge Øvrig verden Totalt

2019: 185.000 563.000 748.000

2020: 661.000 1.027.000 1.688.000

2022: 833.000 1.618.000 2.451.000

Det er kanskje ikke

rart at mange

ikke fremtiden likevel. Det må ofte store naturinngrep

årsbasis.

matfiskproduksjon er «riski business». Spør bare nevnte Andreassen. Det skal ikke store uhellene til før produks jonskostnadene raser i været. Tusen ting kan gå galt i et landbasert anlegg, og når tusen ting kan gå galt er det alltid noe som gjør det. Et åpent spørsmål er også hvordan man klarer å ivareta hensynet til fiskens velferd i lukkede landanlegg der fisketettheten i tankene gjerne er vesent lig høyere enn i merder i sjø. Heller ikke dette er det noen som kan si noe sikkert om i dag.

Derfor tror vi at det er alt for tidlig å konkludere med hva kostnadsnivået på land vil bli. Det vi vet i dag, er at landba sert matfiskoppdrett i alle oversjøiske markeder vil ha en «kostnadspremie» i ferskmarkedet tilsvarende flyfrakten. Og den er som kjent ikke til å kimse av. Vi snakker fort om 20-25 kroner per kilo, om ikke mer. Dertil kan det jo også hende at flyfrakt av laks kort og godt ikke tilhører fremtidene. Spør noen oss, har vi derfor mest tro på landbasert matfiskoppdrett av laks i oversjøiske markeder, primært Nord-Amerika og Asia. For all del; det kan lykkes i Europa også. Men da er man helt avhengig av et kostnadsnivå som ikke skiller seg ve sentlig fra det man vil ha i semilukkede eller lukkede anlegg i sjø.

Vi er optimister og har troen på land basert matfiskoppdrett. Men vi noterer oss at miljøvernorganisasjonene nå ven der tommelen ned for denne løsningen. De har registrert hvor store naturinngrep slike anlegg normalt medfører, og går veldig fokusert inn for omlegging til luk

ket i sjø. Vi vil tro at også politikerne et ter hvert vil stille seg spørsmålet hvorfor man skal stimulere så sterkt til landba sert produksjon dersom man kan løse de fleste miljøutfordringene næringen står overfor ved en omlegging til lukket i sjø. Da kan det fort hende at man vil stramme kraftig inn på tildelingen av landbaserte tillatelser, ja at man endog begynner å ta betalt for dem. I så fall blir regnestykket landbasert eller lukket i sjø et ganske annet.

2020-tallet: Fra åpent til lukket!

Avslutningsvis noen ord om det siste; lukkede løsninger i sjø. Dersom myn dighetene ønsker en slik omlegging kan det skje på mange måter. Det som ofte fungerer best er en kombinasjon av pisk og gulrot. Man kan innføre sviende «mil jøbøter» til anlegg som opererer med for høye lusenivåer, rømming eller uaksepta belt høyt produksjonstap. Det er pisken. Samtidig kan man stimulere med økt MTB til de selskapene som legger om fra produksjon i åpne til lukkede merder. Det er gulroten!

Flere har tatt til orde for det siste. De mest optimistiske har antydet en dobling eller tre-dobling av MTB-en ved omleg ging fra åpent til lukket. Med dagens prisnivå på konsesjoner vil det tilsvare en «subsidiering» på minst 200 millioner kroner per konsesjon. Det tenker vi umid delbart er alt for mye. Det koster ikke 200 millioner å legge om fra åpen til lukket

drift for én konsesjon. Rett nok finnes det neppe noen eksakte regnestykker som viser kostnadene ved en slik omlegging. Det vil avhenge helt av hvilke krav myn dighetene stiller både til lusenivå, omfang av rømming og utslipp av slam for å kunne utnytte konverteringsordningen.

Men sagt veldig generelt; i 2020 var snittprisen per standard konsesjon om satt på auksjon ca. 170 millioner kroner. Senere private salg kan — som alt nevnt — tyde på at prisen i alle fall har nådd 200 millioner i dag. Da er situasjonen i realiteten den at uansett hva myndighe tene «dytter» på av nye krav og betin gelser — tidsbegrensninger, eierbegrens ninger eller nye, strenge miljøkrav, så vil oppdretterne kunne «motregne» sine kostnader ved å betale mindre for det konsesjonsvolumet staten selger. Sagt på en annen måte; regningen havner til syvende og sist hos staten.

Vår konklusjon er følgelig at opp dretterne ikke bør være så engstelige for strengere miljøkrav. Det er godt for miljøet — det vil vi i alle fall anta — og det åpner for videre forutsigbar vekst. Samtidig vil staten ta kostnadene — enten direkte ved å gi økt MTB til de som konverterer, eller indirekte ved at salgsprisen for ny MTB går ned.

Så er ikke regnstykkene fullt så enkle som vi gir inntrykk av her, men essensen er likevel den sammen. Toget er som alt nevnt i ferd med å forlate per rongen. 2020-tallet blir tiåret da norsk oppdrettsnæring legger over fra åpent til lukket!

Tro oss!

Redaktøren tror 2020-tallet vil innebære en overgang fra åpne til lukkede anlegg i sjø. Han tror endog at det kan komme et påbud om lukket produksjon innen 2030. Det trodde ingen av de fire paneldeltakerne under laksekonferansen i Oslo — fra venstre DNB’s «sjømatsjef» Anne Hvistendahl, Trond Williksen, adm. direktør i Benchmark Holdings, Kolbjørn Giskeødegård, finansdirektør i Columbi Salmon og Jon Arne Grøttum, direktør Havbruk i Sjømat Norge. (Foto: HMS)

Norges 45 største oppdrettsfirma

«Fiskeoppdrett er en syklisk næring. Det går opp og ned. Skjønt det man kan jo begynne å lure på når rekordene fortsetter å falle selv i et år preget av en verdensomspennende og ødeleg gende pandemi. Norge har aldri produsert mer oppdrettsfisk enn i fjor. Da nyttårsrakettene fôr til himmels hadde vi slaktet tett på 1,4 millioner tonn laks og

93.000 tonn ørret, regnet i rund vekt — begge deler rekord.»

Slik innledet vi denne artikkelen i fjor, og slik kan vi gjøre det i år også. Den eneste forskjellen er at tallene har økt. I 2021 slaktet norske oppdret tere 1.558.000 tonn laks og 84.000 tonn regnbueørret reg net i rund vekt — til sammen 1.642.000 tonn. Det var 310 kilo per innbygger i Norge og suveren rekord. Det blir gjerne sagt at produksjonen har stått nærmest stille siste 5-6 årene. Det er feil. Bare i fjor økte produksjonen av laks og ørret med 10 prosent, og siden 2016 har den økt med over 30 prosent. Uansett hvordan vi snur og vender på det; de senere årene har oppdrettsnæringen gått så det suser. Pengene har boksta velig talt flommet inn. Prisen på produksjonskapasitet har sprengt alle tidligere rekorder. På auksjonen i august 2020 var snittprisen per standard matfisktillatelse på 780 tonn i MTB vel 170 millioner kroner. I august i år skal det ikke forundre oss om den passerer 200 millioner.

Det å drive oppdrett av laks og ørret er noe av det mest lønnsomme man kan gjøre i Norge — i dag og i frem tiden.

2016, 2017 OG 2018 BLE KNALLÅR for norsk fiskeoppdrett, med en resultat grad på henholdsvis 36,0 prosent, 33,9 prosent og 32,4 prosent. 2019 og 2020 ble dårligere. Holder vi oss til fiskeri direktoratets lønnsomhetsundersøkelser var resultatgraden i 2019 27,6 prosent og i 2020 «bare» 17,1 prosent. Faktum er altså at lønnsomheten gikk ned fem år på rad. I fjor snudde det, men ikke mye. Tallene for næringen samlet er ennå ikke kommet, men holder vi oss til de børsnoterte kjempene ble 2021 noe bedre enn året før. Produksjonen økte som nevnt med vel ti prosent, og snitt eksportpris for fersk laks med hode gikk opp med ca. fire prosent. Også i 2021 gikk altså næringen med solid over skudd. Vårt anslag i januar i år var ca. 20 milliarder kroner samlet, og det står fortsatt.

I 2021 sendte vi laks og ørret ut av landet for 85,3 milliarder kroner, dvs. 11,5 milliarder mer enn året før — opp ca. 15 prosent. Oppdrettsfisken sto for litt over 71 prosent av den totale eksportverdien av sjømat, om vi også tar med andre oppdrettsarter enn laks og ørret.

PRISUTVIKLINGEN ER EN SAK. Kost nadsutviklingen noe annet. De senere årene har særlig lakselusa gjort dype innhogg i lommebøkene til oppdretterne. Fôret også. Mange rapporterer om over 10 kroner i økte produksjonskostnader per kilo de siste 4-5 årene. Likevel kan altså de fleste oppdrettsselskapene legge frem gode tall også for 2021. En av årsakene er at man så smått begyn ner å få litt bedre kontroll over kostnads utviklingen.

De børsnoterte selskapene bruker gjerne resultatmålet ROCE, eller avkast ning på sysselsatt kapital. For Mowi ASA økte denne verdien fra 8,3 prosent i 2020 til 13,4 prosent i fjor. En markert økning, og også over konsernets lang siktige målsetting om en ROCE på minst

Mowi ASA har toppet listen over Norges største sjømatselskaper hvert eneste år siden 2007, og har aldri vært truet bakfra. 58,7 prosent av konsernets produksjon av laks og ørret skjedde i fjor i Norge. I 2020 var denne andelen 60 prosent. Her fra en lokalitet i Skottland, der Mowi i fjor produserte 64.405 tonn laks. Det var litt mindre enn i Chile, der man passerte 65.000 tonn. (Foto: Mowi)

blir altså stadig større. De 10 største sto for 118,3 milliarder, eller 84,0 prosent av totalen. Det var 0,8 prosent lavere andel enn i 2020.

VI HAR VÆRT I KONTAKT med et stort antall oppdrettsanlegg i forbindelse med listen over de 45 største. Samtlige selskaper med mer enn to konsesjoner har fått forespørsel om å oppgi sin om setning. Ut fra de kriteriene som gjelder for å komme i betraktning, og som vi redegjør for helt til slutt i artikkelen, tror vi at listen er rimelig korrekt. Noen firma har som nevnt ikke ønsket eller vært i stand til å oppgi tall, og det har vi aksep tert. Ingen av dem hører blant topp ti. Dersom noen er uteglemt ta snarest kontakt med redaksjonen.

Tabellen under viser de 10 største oppdrettsfirmaene rangert etter produk sjonen av laks og ørret i 2021, sløyd vekt. Tallene omfatter også produksjon i utlandet. Det er nøyaktig de samme ti som i fjor, selv om rekkefølgen er noe endret.

1. Mowi ASA : 465.600

2. Cermaq ASA : 202.000

12 prosent. Lerøy Seafood Group ASA hadde en ROCE på 5,9 prosent i 2020 mot 17,0 prosent i fjor, og Grieg Sea food økte fra tre prosent i 2020 til seks prosent i fjor — fortsatt lavt, men likevel en dobling. SalMar bruker ikke ROCE som økonomisk nøkkeltall, men hadde en økning i driftsmarginen fra 21,9 pro sent i 2020 til 22,9 prosent i fjor.

SÅ LANGT I ÅR HAR prisutviklingen på laks vært fantastisk. Snittprisen for fersk laks med hode per utgangen av mai var 85 kroner per kilo, opp med 27 kroner fra samme periode i fjor. Vi snakker om en prisøkning på smått utrolige 47 pro sent. De første fem månedene av 2021 eksporterte vi laks for 28,9 milliarder kroner. I år er beløpet 39,4 milliarder. Om denne utviklingen holder seg resten av året — noe vi kan drømme om, men ikke tør å tro på, vil eksportverdien av laks alene i 2022 bli over 110 milliarder kroner. Alt ligger med andre ord til rette for at 2022 blir tidenes beste år for nor ske fiskeoppdrettere. Det sier ikke lite. Også eksportverdien av ørret har økt så langt i år — opp nesten fem prosent, dvs. ikke på langt nær like mye som for laksen.

I 2021 var Norges tre største opp drettsselskaper Mowi ASA, Lerøy Seafood Group ASA og SalMar ASA, ak kurat de samme som året før. Mange av

de største oppdrettsselskapene i Norge har betydelig virksomhet i utlandet. Holder vi oss til totalproduksjonen her hjemme i 2021, var Mowi klart størst med 273.204 tonn, sløyd vekt.

Grensen for å komme med blant de 45 største økte fra 180 millioner kroner i 2020 til nesten 275 millioner i fjor. Også det viser et år med fremgang. Fortsatt mangler vi imidlertid noen selskaper på listen. Blant de mest aktuelle er Lofoten Sjøprodukter AS, Seløy Sjøfarm AS, Langøylaks AS og Engesund Fiskeopp drett AS, selskaper som alle omsatte for 240 millioner eller mer i 2020. Fra disse har vi dessverre ikke klart å skaffe tall for 2021. For å være blant de 10 største produsentene i 2020 krevdes et kvantum på 27.630 tonn. I fjor måtte man produsere 29.700. Her må vi dog ta forbehold om Alsaker Fjordbruk AS, som heller ikke i år har oppgitt sin produk sjon. Så sent som i 1990 var det bare fem oppdrettsanlegg i Norge med mer enn 1.000 tonn i årlig produksjon. Nå har samtlige av de 45 største mer enn 4.000 tonn.

I 2018 omsatte de 45 største opp drettsbedriftene, inkludert virksomheter i utlandet, for ganske nøyaktig 119,4 mil liarder kroner. I 2019 var denne omset ningen økt til 128,2 milliarder og i 2020 var den 120,9 milliarder. I fjor sto de 45 største selskapene for en omsetning på hele 140,9 milliarder kroner. De store

3. SalMar ASA : 198.200

4. Lerøy Seafood Group ASA. : 186.635

5. Grieg Seafood ASA. ........... : 61.154

6. Nordlaks AS : 48.300

Nova Sea AS : 43.539

Norway Royal Salmon ASA : 38.161

SinkabergHansen AS : 32.875

Bremnes Fryseri AS : 29.700

TIL SLUTT NOEN ORD OM måten listen er satt opp på. Det eneste kriteriet for å komme i betraktning er konsesjon for oppdrett av laks og ørret i Norge. Men har man først det, tar vi med all omsetning med tilknytning til havbruks virksomhet, herunder salg av rogn, stamfisk, settefisk, matfisk, fôr, villaks og innkjøpt laks og ørret fra andre opp drettere. Eventuell foredlingsverdi av egenprodusert og innkjøpt fisk er også med. Mottak og foredling av hvitfisk er holdt utenom der dette har vært praktisk mulig.

Vi har bestrebet oss på å oppgi hvert enkelt firmas egenproduksjon i sløyd vekt. Ved å sammenholde egenproduk sjonen med omsetningstallet, får man et brukbart inntrykk av den øvrige virksom heten.

Helt til slutt vil vi gjerne takke alle som har gjort oss i stand til å sette opp listen, også de som ikke var store nok til å komme med.

Sted

Omsetning

2021 i

i

Prod.

i tonn

1. Mowi ASA Bergen 42.715.539 14.645 63.626.566 31.830.055 40.311.976 183.207 465.600

2. Lerøy Seafood Gr. ASA Bergen 23.073.280 5.475 34.193.708 19.323 103 19.959.652 125.901 186.635

3. SalMar Group ASA Kverva 15.043.945 1.800 28.085.251 15.483 176 12.912.342 107.789 198.200

4. Cermaq Group AS Oslo 12.600.000 2.798 * * 9.100.000 55.064 202.000

5. NRS ASA Trondh. 5.800.895 370 8.442.234 4.443 350 5.118.867 36.085 38.161

6. Bremnes Fryseri AS Bremnes 5.249.022 579 2.897.994 1.564 219 3.147.570 16.971 29.700

7. Grieg Seafood ASA Bergen 4.598.585 753 10.714.248 5.563 302 4.384.000 42.496 61.154

8. Nordlaks AS Konsern Stokmarkn. 3.610.400 695 7.898.809 4.746 215 2.738.043 34.764 48.300

9. Nova Sea AS Lovund 3.012.446 278 3.815.943 3.115 685 2.672.198 26.797 43.539

10. SinkabergHansen AS Rørvik 2.559.624 260 4.467.708 2.311 618 2.235.983 12.336 32.875

11. Alsaker Fjordbruk AS Onarheim 2.032.000 233 3.850.000 * 1.914.717 18.648 *

12. Firda Seafood Gr. AS Byrknesøy 1.600.000 180 * * 1.516.060 10.029 *

13. SalmoNor AS Rørvik 1.443.262 105 6.020.002 3.808 154 * 21.195 25.027

14. Måsøval AS Sistranda 1.235.555 220 3.869.487 1.350584 928.111 10.500 16.888

15. Eidsfjord Sjøfarm AS Sortland 1.172.241 44 2.177.910 1.224 424 867.136 14.528 22.000

16. Gigante Havbruk AS Bodø 1.050.000 150 1.600.000 920 000 720.000 5.460 11.500

17. Eide Fjordbruk Hold. AS Eikelands. 861.314 63 1.346.682 743 312 812.443 6.144 16.408

18. Ellingsen Seafood AS Skrova 824.619 106 1.837.773 873 600 641.031 8.916 14.577

19. Hofseth Aqua Ålesund 769.835 110 216.080 1.324 022 630.749 5.254 11.237

20. Lovundlaks AS Lovund 748.379 25 1.336.046 637 998 659.879 5.708 11.365

21. Lingalaks AS Norheims. 711.651 46 1.223.014 553 118 637.125 7.880 11.509

22. Bjørøya AS konsern Flatanger 683.330 57 676.489 394 362 494.268 8.156 12.631

23. Tombre Gruppen Eikelands. 656.442 34 1.253.621 685 522 658.821 6.988 9.855

24. Emilsen Fisk AS Rørvik 585.881 47 1.192.094 828 529 409.478 5.649 10.700

25. AS Bolaks Eikelands. 579.537 65 882.837 544 220 719.767 9.466 10.517

26. Flakstadvåg Laks AS Flakstadvåg 568.323 40 553.092 212.209 588.000 5.784 9.000

27. AquaGen AS Trondheim 531.391 135 1.280.708 979.754 530.700 4.093 4.769

28. Erko Seafood AS Bergen 506.046 46 835.259 323.742 679.875 7.471 9.157

Blom Fiskeoppdrett AS Rong 496.272 40 694.182 145.168 489.424 7.191 8.676

Kleiva Fiskefarm AS Engenes 472.722 44 663.724 355.494 426.056 5.629 8.183

Salaks AS Konsern Sjøvegan 446.093 54 788.158 516.446 339.075 5.833 7.989

E.Kristoffersen & S. AS Straumsjøen 443.440 70 1.913.548 1.622.931 241.826 4.728 5.800

Kvarøy Fiskeoppdr. AS Indre Kvarøy 440.417 26 957.386 348.726 550.242 4.080 6.905

Br. Birkeland Farm. AS Storebø 432.000

310.107 306.404 5.460 8.151

Northern Lights Salmon AS Grovfjord 388.275 4 350.070 284.267 240.174 3.856 7.374

4.898 6.911

5.785

168.377 3.932 6.228

Modulbånd med fokus på renhold og hygiene!

Habasit

2¨er

norsk fiskeri

vist

materialtetthet

Lukket avdeling

son Blu Scandinavia Hotel i Oslo denne litt småfrosne torsdagen i midten av mai, men rundt 330 er et troverdig anslag. Noen kom kun for å få tredimensjonal kontakt med kunder, rådgivere, finansiø rer og andre forbindelser som man de siste to årene kun har sett på nettmøter.

19. mai 2022 gjennomførte fiskefagkonferansefirmaet

Seafood Talks AS konferansen

«Lukket lakseoppdrett i sjø og på land».

Jeg var til stede og deler gjerne mine observasjoner, tanker og kommentarer.

Nok en gang har Seafood Talks fått et ufattelig stort antall presumptivt travle mennesker til å samles rundt temaet «Lukket lakseoppdrett». Ingen er helt sikre på hvor mange som kom til Radis

Det var deltagere fra de merkeligste steder: Blueplanet Academy, Fjøssys temer AS, Nore og Uvdal kommune, Norske Lakseelver og Det danske miljøverndepartement illustrerer bred den. Dybden illustreres ved å se på deltagelsen fra finans, bank og forsik ring: SAFE Forsikring, ABG SundalCol lier, Sparebanken Møre, DNV Business Assurance Norway AS, Gjensidige Forsikring ASA, Nordea Bank Abp, As set Buyout Partners AS, Cargill, KMC Properties ASA, Broodstock Capital AS, SpareBank 1 Nord-Norge, Collector Bank AB Norge, Bluefront Equity, DNB Bank ASA, Cordatum Invest, Gulli In vest, DNV Business Assurance Norway,

Sparebanken Vest, Capita AS, Spare Bank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, DNB Markets, Vikna Invest AS/WinWin Seafood Corp, Benchmark Holdings, Sparebank 1 Helgeland, Formue Norge, SIVA Eiendom Holding, Carnegie AS, Mato Invest AS og Alpha Corporate Fi nance AS. Puhhh! Bank og finans stilte i hopetall. Det var imponerende, men også litt skremmende. Skal alle nå kaste penger etter lukket matfiskoppdrett i sjø og på land?

Av koryfeer fant vi tidligere statsse kretærer Trine Danielsen, Roy Angelvik og Veronica Pedersen på deltakerlisten — og ikke minst tidligere fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen. Det er flott at folk etter å ha vært i departementet i viktige posisjoner fortsetter i sjømat næringen og at sektoren ser nytten av deres kompetanse. Riktignok fikk Odd Emil, som sammen med hele den øvrige havbrukssektoren er sterkt kritisk til det nåværende skatteregimet som favori

av Johán H. Williams

Willfish Ocean Management

Torsdag 19. mai i år arrangerte Seafood Talks konferansen «Lukket lakseoppdrett i sjø og på land» i Oslo. Vi inviterte Johán H. Williams til å evaluere konferansen. Her er hans svar. (Foto: Thv Tande)

serer utenlandsk eierskap, spørsmålet «hvorfor i helvete han ikke bare hadde gjort noe med det mens han selv var fiskeriminister». Det spørsmålet tålte han godt. Av kjente navn så jeg fire blad Williksen og tre blad Tande. Den beste navn/firma-kombinasjonen var utvilsomt «Halvard Hovland Havlandet Havbruk».

I tillegg er det åpenbart overetable ring innen havbruk i Norge. Det er jo ikke lenger ledige firmanavn som er for ståelige nok til å fortelle hva selskapene holder på med: Highcomp, Paramate, Eyvi, Blue Planet, Aquatraz, Solinova og Bluegreen Fusion; ikke lett å vite hva disse selskapene gjør for å tjene

sine eiere. Og så var det selvfølgelig et solid oppmøte fra forvaltningen. Hele 12 ulike offentlige etater var representert — fylkeskommuner, kommuner, depar tementer og direktorater. Sjefen selv, Bjørnar Skjæran, var naturligvis i salen. Fiskeridirektoratet stilte med hele åtte deltakere. Anne Osland hadde ingen an nen kommentar enn at «det hadde ikke jeg godkjent». I direktoratet øver de seg kanskje på den bebudede mobiliteten som omorganiseringsforslaget forutset ter.

Den statsfinansierte forskningen var der med kun seks representanter. Rådgivende konsulenter, utredere og

analytikere var derimot bredt represen tert. For å nevne noen få: HighComp, Menon Economics, Hempel Consult, Multiconsult, Norconsult, KruseLarsen, Kontali og Willfish Ocean Manage ment. Videre talte jeg fem nærings- og dyrevernorganisasjoner. Det er bra de følger med. Noen oppdrettere hadde også funnet veien. Av Norges største sjømatselskaper etter omsetning i 2021 var Mowi ASA (1), Cermaq (4), Sea born (6) og Coast Seafood (9) til stede på konferansen. Det var også Lerøy Seafood Group og Kverva. Og over det hele sirklet advokatene på utkikk etter konfliktskapende muligheter: Kluge, Kvale, BAHR, KPMG Law, SANDS DA og Wiersholm. Men hvor var Innovasjon Norge?

For stramt program?

Konferansen ble gjennomført på syv timer — fra kl. 10.00 til kl. 17.00. I løpet av disse timene — minus en time til lunch — var hele 20 ulike foredragshol dere og paneldebattanter i ilden. Jeg satt ved siden av Erik Hempel, og fra start var vi enige om at arrangørene hadde pakket alt for tett. Det var for mange 20-minutters innlegg, som neppe ville gi rom for innspill og spørsmål fra salen. Det var et opplegg som ville pasifisere tilhørerne, gi ukonsentrasjon og tankeflukt. Her tok vi imidlertid feil. Spørsmål fra salen ble det rett nok ikke tid til, hvilket av min erfaring nødven

I løpet av én hektisk møtedag var det 20 foredragsholdere og paneldeltakere i sving på scenen. Johán H.Williams trodde på forhånd at det ville bli for mye å absorbere av informasjon og inntrykk. I ettertid konstaterer han at det gikk helt fint. (Foto: Therese Tande)

De fleste satt i salen hele dagen og fulgte nøye med. Noen tok seg turer ut på gangen for å mingle og snakke med kunder og forbindelser. Gjennom en lang dag vil det alltid være noe som ikke engasjerer like mye. (Foto: Torbjørn Rasmussen)

Thorvalds 10 kjappe

Konferansen ble avsluttet med en paneldebatt mellom adm. direktør Trond Williksen i Benchmark Holdings, DNB’s sjømatsjef Anne Hvisten dahl, Jon Arne Grøttum, direktør Havbruk i Sjømat Norge og Kolbjørn Giskeødegård, finansdirektør i Columbi Salmon AS, som planlegger landbasert matfiskoppdrett av laks i Belgia. Kort sagt et uhyre kompetent panel med stor ekspertise og lange erfaring fra norsk sjømatnæring. Helt til slutt kunne ikke ordstyrer Thorvald Tande dy seg for ti kjappe ja/nei-spørsmål. Litt brød og sirkus må det jo være! Her er svarene, men anonymisert:

20 minutter er helt passe, mener Williams. Da får man plass til flere innlegg, og det er også mer enn nok tid til å få frem alle viktige poenger nesten uansett hvor komplekst eller omfattende et tema kan være. (Foto: Torbjørn Rasmussen)

digvis ikke behøver å være et minus. Litt for mange av oss liker å høre egen stemme. Men foredragene var kort sagt alt for interessante til å la tankene fly.

Verst var det likevel, syntes Erik, at arrangørene bare hadde avsatt 20 minutter til kaffepausene. Med 330 deltagere blir det ikke lett både å få seg en kaffekopp og en kjeks, samt mingle og snakke med Jim-Roger slik Therese oppfordret oss til. Mange kommer jo på slike konferanser, ikke for å høre på innlederne, men for å snakke med folk. Det er en gjenganger at arrangørene gaper over for mye; det er jo så mange interessante eksperter de gjerne skulle ha med! Men der med blir det ikke tid til mingling, spørsmål fra salen og annen sosial interaksjon. Da kan man likegodt kjøre arrangemen tene digitalt.

Men også her tok vi nok feil.

Under en av presentasjonene fant jeg f.eks. ute i pauserommet advokatfirmaet Wiersholm i aktiv kundekontakt med Arctic Seafarm. De siste par årene hadde de bare truffet hverandre på Teams. Hvorfor er dere ikke inne i salen og hører på presentasjonene? var mitt spørsmål. — Heller dialog med andre deltagere enn kun å høre på fore

Paneldeltagerne var ikke enige om alt. Men alle var enige om at det er en dårlig ide å tidsbegrense oppdrettstillatelser. (Foto: Therese Tande)

drag, var svaret. Dessuten var de kjempefornøyde med arrangementet.

Evaluering

Jeg er verken kjøpt eller betalt. Men konferansen var en braksuksess. Forventnin gene på forhånd avspeilte seg i antall deltakere, og ikke minst i den faglige bredden.

Seafood Talks og konferan sen «Lukket lakseoppdrett i sjø og på land», et samar beidsprosjekt mellom Jørgen Borthen og Norsk Fiskeri næring, skapte en betydelig fallhøyde for seg selv. Det er som kjent ikke lett å «gjøre alle til laks». Uten at det er gjennomført en fullstendig evaluering blant deltakerne, må jeg her basere meg på de mange tilbakemeldingene jeg

fikk fra alle dem jeg snakket med under og like i etterkant av konferansen. Jeg konklu derer slik:

• Tidsformatet med bare en dag er veldig bra.

• Presentasjoner på 20 minutter er langt å foretrekke fremfor lange «forelesninger».

• Programmet var impo nerende. Seafood Talks er utrolig dyktig til å finne gode innledere.

• Ordstyrer Therese holdt tidskjema på en effektiv og ikke minst svært sjarmerende måte.

• Muligheten for å møte eksisterende kunder eller kontakte potensielt nye, var god.

• Drinkene i Skybaren kvel den før dagen hadde vært «sjelden vel anvendte», for å sitere en deltager.

Johán H. Williams har hatt mye moro av å finlese deltagerlisten. Ikke minst var han imponert — eller kanskje forskrekket — over alle banker, finansinstitusjoner og advokatfirma som tok turen til Radisson Blu 19. mai. (Foto: Thv Tande)

Noen og enhver kan gå i den fella å tro at man selv er suveren; at ingen andre er smartere eller mer innovativ. Navlebeskuelse har vært en populær øvelse siden tidenes morgen. Det er sikkert en effektiv strategi for å styrke eget ego, men gir sjelden gode resultater på sikt. Navlebeskuere havner som oftest på etterskudd.

Skylapper og navlebeskuing

er nærmest. At den ikke løfter blikket og skuer til naboen og hva han — eller for all del hun; jeg må jo være politisk korrekt — driver med. Norge er et lite land som i århundrer har vært avhengig av kontakt med omverdenen. Vi har eksportert fisk siden før vikingtiden. Vi har hatt kontakt med andre kulturer så lenge vi kan se tilbake i historien. Men er andre land like opptatt av sin omver den?

at denne hadde hatt en bemerkelses verdig utvikling de siste ti årene. Inter vjuobjektet visste åpenbart ingenting om europeisk, afrikansk eller asiatisk skalldyrkultur. I disse regionene har oppdrett av østers og skalldyr vært en enorm aktivitet i mange, mange tiår.

NOR-FISHING 2022 NÆRMER SEG

MED stormskritt. For oss som står midt oppi det er forsommeren spesielt hek tisk. Så får vi en liten pust i bakken i juli, før det braker løs i august. Vi ser frem til årets messe med ekstra spenning. Omsider skal vi få en skikkelig, gammel dags messe med personlig fremmøte og mange uformelle samtaler over en kopp kaffe eller en øl. Vi har savnet dette. Vi er så inderlig lei av Teams-møter og folk vi bare ser på skjermen en kort stund, og så stirrer vi igjen i veggen på hjemmekontoret. Nei, nå skal det bli «networking», personlig kontakt og mye utveksling av idéer.

Likevel er jeg litt bekymret. Jeg er bekymret for at næringen globalt jobber med skylapper. At den ser bare det som

Jeg leste nylig en artikkel som var basert på intervjuer under årets Seafood Expo North America-messe i Boston. Den refererte til en paneldiskusjon om «Transforming Aquaculture: The Future of Seafood Must Include Innovations». Innledningssetningen i artikkelen lød slik: «Havbruksinnovasjoner vil være nøkkelen til sjømatindustriens fremtid, og fremtiden for å brødfø menneskehe ten.» Jeg kunne ikke vært mer enig.

Men jeg ble sjokkert da jeg leste at intervjuobjektene hadde et totalt og begrenset amerikansk og nordameri kansk perspektiv. Noen av uttalelsene var gamle nyheter for de av oss som er aktive i Europa, Asia og Afrika. For ek sempel hevdet en av intervjuobjektene at østersoppdrett var en ny aktivitet, og

DET ER ÅPENBART BEHOV FOR EN bredere orientering, for deling av kunn skap og teknologi på tvers av lande grensene. Heldigvis ser vi noen initiativ som sikter mot nettopp dette. Michael New’s initiativ «Aquaculture without Frontiers» er et utmerket eksempel. Det samme er William Leschen’s «Sarnissa African Aquaculture»-nettverk. En rekke forskere reiser verden rundt og sprer sin egen ekspertise, men henter også hjem verdifull ny informasjon fra personer og eksperter de er i kontakt med. Dess verre kan ikke alle reise verden rundt slik en del forskere gjør. Men vi trenger åpenbart mer enn det som gjøres i dag.

På det tidspunktet jeg leste artikkelen gikk «WAS Africa»-konferansen mot slutten — den første akvakulturkonfe ransen på det afrikanske kontinentet.

Afrikansk appetitt for informasjon sutveksling ble effektivt demonstrert; ar rangøren forventet rundt 300 deltakere, men endte opp med over 700!

Jeg har inntrykk av at utviklingsland er åpne for nye idéer og ny teknologi, og de søker informasjon over hele verden. Men noen land i den industrialiserte ver den virker innstilt på å finne opp hjulet på nytt selv, og er uvitende om hva som skjer i andre deler av verden. Det ame rikanske oppmøtet på verdens største akvakulturteknologiutstilling, Aqua Nor i Trondheim, er ynkelig, og en indika sjon på mangelen på global orientering i Nord-Amerika. Det er flere besøkende fra Ghana! Eller fra Nigeria, Vietnam og Indonesia, for ikke å snakke om fra land i Sør-Amerika.

Utviklingen av amerikansk fiskeri- og havbruksproduksjon tyder på at nærin gen i landet går glipp av den fantastiske veksten i den globale sjømatsektoren, og kanskje mister den innovasjonen som finner sted utenfor deres eget land. Fra 2000 til 2020 falt akvakulturpro duksjonen i USA med 1,8 prosent, fra 457.000 til 449.000 tonn. Til sammenlig

ning økte afrikansk akvakulturproduks jon med 422 prosent i samme periode — fra 451.000 tonn til 2,4 millioner tonn!

I GAMLE DAGER GA VI SPRÅKVAN

SKER skylden for manglende informas jonsutveksling. Eksperter behersker vanligvis ikke dusinvis av språk, og oversettelser tar lang tid. Derfor var artikler på fremmedspråk ikke så lett til gjengelig for alle. Dette er imidlertid ikke lenger et hinder for informasjonsdeling. I løpet av de siste ti årene har gratis over settelsestjenester som Google Translate ikke bare blitt tilgjengelig på nettet, men kvaliteten forbedres stadig.

Covid 19-pandemien var åpenbart en negativ hendelse som påvirket vår utveksling av informasjon. Konferan ser og utstillinger ble avlyst eller gjort «virtuelle». Men alle disse digitale eller virtuelle hendelsene ga ikke det samme som å være der fysisk og møte men nesker ansikt til ansikt. Jeg har deltatt på ganske mange digitale arrangemen ter de siste tre årene. De fanget ikke

oppmerksomheten min. De ga meg heller ingen nye idéer. Det jeg savnet fremfor alt er de personlige kontaktene, de uformelle samtalene og diskusjonene i kaffepausene og lunsjene. Med en Teams- eller Zoom-konferanse lytter du til presentasjonene, og så er det bare å slå av PC-en. Det er det! En dårlig form for nettverksbygging.

Det er på tide at folk i havbruksnæ ringen får øynene opp for hva som skjer andre steder i verden. Havbruksver denen stopper ikke ved egne lande grenser. Faktisk kan det skje mye mer utenfor. Og kanskje går man glipp av utmerkede forretningsmuligheter ved å lukke øynene for utviklingen i andre land og andre deler av verden. Min advar sel må også rettes mot oss selv. Vi må ikke bli så overbevist om at vi er lengst fremme i utviklingen; at dette er det bare vi som kan. Vi må være åpne for at også andre kan ha gode idéer.

Derfor er det viktig at vi i økende grad tar inn utenlandske utstillere på NorFishing og Aqua Nor. Hittil har messene hatt en voldsom overvekt av norske deltagere. Det er vel og bra, for ett av

I august møtes vi i Trondheim på nytt. Denne gangen under fanen til «Nor-Fishing». Erik Hempel ønsker seg mange flere utlendinger — både som utstillere og besøkende. Her fra fjorårets Aqua Nor. (Foto: Thv Tande)

formålene med disse utstillingene er å promotere norsk teknologi. Men vi bør også sørge for at messene blir et sted hvor idéer fra hele verden kan utveksles

og videreutvikles. Mange land i f.eks. Asia og til dels Afrika har tilpasset våre idéer og vår teknologi til egne forhold og omgivelser. Det er topp! Men også vi

Lakseoppdrett er fortsatt en ung bransje, og behovet for innovasjon og kunnskapsutveksling fremdeles stort. Det er en stor tabbe å tro at ingen andre kan ha gode løsninger enn oss selv.

i Norge må ta til oss andres teknologi. Heldigvis har Innovasjonsprisen åpnet for større oppmerksomhet for uten landske innovasjoner. Flere ganger de siste årene er det nettopp utenlandske selskaper som har vunnet prisen, og for det bør juryen gis stor heder.

Fiskeri- og oppdrettsnæringen er global, og den kan bli enda mer global hvis vi lærer oss å leve uten skylapper. Å være åpne for at også utlendinger kan ha gode idéer innen feltet fiskeri og hav bruk. La oss håpe at årets Nor-Fishing vil gi større plass til utlendingene, både som besøkende og som utstillere. Etter interessen å dømme kan årets messe bli en milepel i så måte. For å sitere tidligere messesjef Ola Eriksen: «It will be the greatest mess ever!»

En fast programpost under åpningen av fiskeri- og havbruksmessene i Trondheim er utdelingen av innovasjonsprisen. Flere utenlandske selskaper har vunnet. I fjor var det tre kandidater i finalen — Noras fra Portugal, Vaki fra Island og SeaRAS fra Bergen. Selv om sistnevnte ble utropt til vinner av fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen, viser finalefeltet at også utlendinger i aller høyeste grad kan tenke nytt og kreativt om innovasjon i havbruksnæringen. (Foto: Steve Hernes)

Maiken Johnsen er daglig leder i Cod Cluster, har permisjon fra Egga Utvikling, og som medeier i Klo Holding AS og med en rekke verv i Klosystemet er hun uansett en viktig person i fiskerimiljøet på Myre. (Foto: HMS)

Cod Cluster:

hele fisken, hele året, hele kysten

Torskenæringsklyngen Cod Cluster har to tykke historiske røt ter i Lofoten/Vesterålen og Båtsfjord, men medlemmer fra hele Norge: torskeverdikjeden, utstyrsleverandører og FoU. Målet er å få mer verdi ut av hver enkelt torskefisk og skape flere helårlige arbeidsplasser. Ta vare på torsken, ta vare på kysten.

Etter en stødig Widerøe-landing på Stokmarknes Lufthavn, Skagen, får vi sitte på med Maiken Johnsen til Myre. Det er naturlig av flere årsaker. I og med at klyngeleder Johnsen bor i Bodø og også har hverdagskontoret der, er det for så vidt ikke helt opplagt at hun står klar med egen bil i Vesterålen. Men

samme Maiken er født og oppvokst på Myre, kjenner svingene og kan navnene på signaturfjelltoppene som dukker opp underveis. Næringsklyngen er altså Cod Cluster, som har et av sine to geogra fiske tyngdepunkter i Lofoten/Vesterålen og da ikke minst den viktige hvitfisk havna i den andre enden av Langøya.

Maiken Johnsen har ledet Cod Cluster fra starten, og før vi er ute på Lang øyveien, er hun i gang med å forklare hvorfor en slik torskenæringsklynge er en av verdens nødvendigheter. En av grunnene er økt bearbeiding.

— Vi har eksportert 20.000 industriar beidsplasser bare til EU i form av norsk ubearbeidet fisk. Om vi kan skape flere helårlige arbeidsplasser, øker vi verdi skapingen og bygger samfunnet, sier Johnsen og går videre til neste fanesak: restråstoff.

— I kystflåten tas fisken rund på land, og vi får tatt vare på det meste av restråstoffet. Men vi har fremdeles en vei å gå med tanke på håndteringen og hva råstoffet blir brukt til. I den havgående flåten er det enda mye mer å hente. Det er langt igjen før vi kan si vi har ivare tatt fisken godt nok. Ellers kommer jo torskeoppdrett for full fart, og restråstoff derfra gir mange spennende muligheter, sier lederen i klyngen, som også har torskeoppdrett som et av arbeidsom rådene. Og levendelagring. Og til slutt marked.

— Om vi lykkes med alle tiltakene

Full fres på Myre Fiskemottak, en god representant for aktiviteten i torskehovedstaden Myre i Vesterålen. Ingen andre steder landes mer fersk torsk i Norge. Myre Fiskemottak har egen fiskebutikk, fiskebiler og netthandel. (Foto: Thor Nielsen)

Denne illustrasjonen går igjen når Cod Cluster presenterer seg selv, og den sier sitt: Det er torsken som holder kystsamfunnene oppe. Klyngeorganisasjonen skal bare bidra. (Ill: Cod Cluster)

våre, får vi masse mer fisk som skal ut i verden. Da må vi både finne nye mar keder og utvikle de eksisterende, sier klyngelederen og dagens sjåfør.

To klynger ble én

Vi kunne ha svingt til venstre rett etter Skagen, mot Melbu og teknologibedrif ten Melbu Systems, som er medlem. Nå nærmer vi oss Sortland og passerer mangslungne Vesteraalens, et minst like dedikert klyngemedlem. Når vi etter hvert gir oss i kast med Frøskelands fjellet, får klyngeleder og Tesla-kjører Johnsen telefon fra Båtsfjord, som utgjør det andre klyngetyngdepunktet. Morten Albertsen i den andre enden er havnesjef der og styremedlem i Cod Cluster. Slik sett kunne vi også dratt til Vardø eller Grimstad, vi snakker tross alt om en nasjonal klynge. Men Myre i Øksnes har både viktige medlemmer, er klyngeforeningens formelle adresse og hovedsete, og det er følgelig et opplagt valg å bile nordover på Norges tredje

største øy. Der finner vi også halvparten av Cod Clusters historie. Mye, men ikke alt, begynner i 2015.

I Båtsfjordmiljøet har man faktisk et organisert samarbeid som går tilbake til 1947. I 2015 tok man dette over i kvalitets- og kompetanseprosjektet Arena Fish 365 med 20 medlemmer og ambisjoner om å komme med i det na sjonale klyngeprogrammet. Samme året fikk man i Myre på plass Arena Torsk med visjonen «Fersk torsk hele året». Arena Fish 365 kom ikke med i klynge programmene, mens Arena Torsk altså fikk arenastatus. Etter fem år var tiden inne for å søke neste nivå.

— Vi hadde hele dialogen med Båtsfjord-miljøet. For å oppnå Arena Pro-status trengte vi større geografisk spredning, mer kjøttvekt og mer å rutte med. Da tok vi for alvor opp kontakten med båtsfjordgjengen; vi hadde jo hele tiden jobbet for nøyaktig samme mål. I 2020 ble vi til Cod Cluster, sier Maiken Johnsen, som selv har bakgrunn fra Innovasjon Norge, og som nå ble leder for den nye storklyngen. Arena Pro-

søknaden gikk hjem. Arena Pro, som kan kalles nivå to i klyngehierarkiet, er et femårig løp med seks millioner kroner i støtte — tre millioner for å utvikle klyn gen og tre millioner til å drive prosjek ter. Summen skal matches med privat kapital i form av cash og egeninnsats fra medlemmene etter et eget system.

— Medlemmene kan ikke bare sitte på gjerdet. De er nødt til å bidra, og det er vi opptatt av når vi tar inn nye med lemmer, sier Johnsen. 18 måneder inn i Arena Pro-perioden teller man 57 me dlemmer med markedsselskapet Fresh PL AS i Lørenskog som det aller siste.

— Vi vil bli større både i flåteleddet og på industrisiden, der det ennå er stort rom for utvikling.

Biomars plass og rolle

Det er både rolig og levende rundt Myre vågen når vi ruller inn i fiskeværet og kommunesenteret fra nordøst. Maiken forteller at sesongen for blåkveite og hval er i gang og lover bra, men det er

Biomar-fabrikken på Myre er en hjørnesteinsbedrift som har gitt kontinuitet i skiftende tider for den lokale fiskerinæringen ellers. Anlegget gir også oppdrag for et fartøy som «Hav Nordlandia» i forgrunnen. (Foto: HMS)

ter og andre medlemmer og blir uansett et naturlig og ønsket medlem i kraft av å være en så viktig aktør i havna på Myre.

Torskeoppdretter med klyngepause

Alene i havna på Myre er Biomar ikke. På vei ut passerte vi medlemmet Myre Fiskemottak. Lenger ut pilte en truck frem og tilbake foran hovedfabrikken til Vesterålen Marine Oljer, som også er medlem. Allsidige Gunnar Klo AS er naturlig nok med i gjengen. I Cod Clusters egen søkeside kan man velge aktører innen biprodukter, fartøy, FoU, industri, kompetanse, levendelagring, levendelevering, leverandør, salg og marked og torskeoppdrett. Reetablering av yngelbasert torskeoppdrett var et av hovedpunktene i Arena Pro-søknaden.

Formuleringsansvarlig Gunnar Høvde og produksjonssjef Ellinor Wiker hos Biomar Myre. Det meste av produksjonen går til laksen, men torskeråstoff kan inngå i råvarene, samtidig som torskeoppdrett igjen er blitt et marked for fôr. (Foto: HMS)

bare en enkelt fritidsbåt som tar seg inn havneinnløpet når vi stanser der. Myre har utvilsomt ting å gjøre, men det mest synlige tegnet på aktivitet er gravemas kinen på bulkbåten «Hav Nordlandia», som losser fôrråstoff til Biomar. Når vi kjører nærmere og tar alle sanser i bruk, går vi ut fra at det er fiskemel. Biomar er for så vidt det mest synlige anleg get på Myre også, med sine siloer og mangeetasjers fabrikk. Vi snakker om et av våre største anlegg for laksefôr, som produserer ca. 300.000 tonn per år avhengig av sesongkurver. Som igjen er del av en gruppering som produserer fôr for 45 arter i 80 land og med fabrik ker på svært fjerntliggende lokaliteter som Costa Rica, Chile, Tyrkia, Vietnam, Kina og Tasmania. Fabrikken på Myre er, som søsteren på Karmøy, en del av Salmon Division. Men like fullt medlem i Cod Cluster.

— På Myre tok vi opp torskefôrpro duksjonen i fjor sommer og har produ sert alt fra fire til 12 millimeter torskefôr, sier produksjonssjef Ellinor Wiker på Biomar Myre. Størrelsen angir diameter en på den sylindriske pelleten. Kundene har vært Vesterålen Havbruk og Norcod.

— Vi har hatt litt utfordringer, men lærer litt etter litt hvordan vi skal oppnå god kvalitet, sier Wiker. Ennå er ikke dette fôret synlig i Biomars globale totaloversikter, der laks står for 62 pro sent og regnbueørret ti. Samtidig er det

aktuelt å bruke norsk hvitfisk som råstoff i fôret, dette også som ledd i Biomars bærekraftssatsing. Konsernet har som mål at 50 prosent av fôrråstoffet i 2030 skal være sirkulært eller «gjenoppret tet», altså bidra positivt i miljøet. I tillegg kan kunder ha spesielle krav. Formule ringsansvarlig Gunnar Høvde kan for telle at det totale innslaget av trimmings i fôret har gått opp hvert år, men i dag er det først og fremst sildeavskjær som gjør noe ut av seg av villfanget råstoff fra våre farvann.

— Skal man ha en råvare inn i denne bransjen, kreves det et visst volum, understreker Høvde, en kjensgjerning som både fremtidige insektprodusenter og torskenæringen må forholde seg til. Per i dag må man også forholde seg til et EU-basert regelverk som ikke skiller mellom organisk og uorganisk arsen, noe som gjør det vanskelig med innslag fra torsk og en del andre arter.

— Om man klarer å endre på dette, kan vi bruke mer, sier Høvde. Biomar har hatt ulike samarbeid med Cod Clus

Samtidig var slutten av forrige tiår utvilsomt tiden for å fusjonere nettverk. I 2019 var turen kommet til Nasjonalt nettverk for torskeoppdrett (Torskenett verket). To parallelle løp, satt i gang av Nofima og Arena Torsk, ble føyd sammen. Johnsen regner dette som en del av klyngemiljøet, men med løsere til knytning og større selvstendighet. Vest erålen Havbruk har vært medlem både i Cod Cluster og Torskenettverket, men er i dag bare med i det siste. Primus motor der, André Reinholdtsen, har matpause og spanderer brød og pålegg. Rein holdtsen er fisker, brønnbåtskipper, tors keoppdretter, brenner for å maksimere

André Reinholdtsen i Vesterålen Havbruk satser stort på torskeoppdrett og har også store planer for og meninger om hånd tering av restråstoff. Men i dag har han en klyngepause mens oppdrettet kommer på plass. (Foto: HMS)

restråstoffet og planlegger blant annet å hente opp slammet fra oppdrettslaksen og få så mye som mulig ut av det. Han er selvfølgelig fra Myre, og høres ut som et mønstermedlem i klyngen. Men; — Akkurat nå er det ikke riktig av oss å være med. For mye henger i løse luften. Vi gjør mange ting, men har ikke rette folk å sende på samlinger og mø ter. Men snart kan vi ha større innsats på restråstoff igjen, sier Reinholdtsen i Vesterålen Havbruk. Selskapet er også hovedeier i foredlingsbedriften Primex i det gulmalte fabrikklokalet like ved, et annet selskap som trolig har hatt nok å tenke på den siste perioden.

Vil holde på bonus

Levendelagring står like sentralt for Cod Cluster som noen gang, selv om utfasin gen av bonusordningen for dette fisket gjør det vanskeligere å rekruttere med lemmer i flåteleddet. Kvotebonusene gir rett og slett muligheten til å fiske mer for den flåten som leverer til levendelagring — fortrinnsvis snurrevadbåter. Etter at man boostet ordningen ved å heve til 50

prosent i 2013, er man nå i ferd med å fase ned mot null i 2023. Dette jobber Johnsen og Cod Cluster imot.

— Levendelagring gjør det mulig å ta toppene i fisket og forlenge sesongen, i tillegg til at fisk som blir levert levende har en helt annen kvalitet med nye muligheter. Samtidig har man ennå ikke fått effektiviteten der den bør være. At det er for tidlig å kutte støtteordningen, går tydelig frem av at mange slutter å levere når bonusen trappes ned. Det er for tidlig, og det er altså en ordning som er ment å komme industrien og felles skapet til gode, understreker hun.

Uten Egga ingen klynge

Første april i år var en viktig dato for Cod Cluster. Da ble klyngen egen orga nisasjon, etter at den før var organisert som et prosjekt i Egga Utvikling. Nå er Cod Cluster etablert som forening og med to fast ansatte medarbeidere. Klyngeleder Maiken Johnsen og pro sjektleder Ronny Isaksen i Båtsfjord utgjør administrasjonen. I tillegg har Egga Utvikling med fire prosjektledere.

Johnsen tar for øvrig permisjon fra Egga for å lede den nye foreningen. Og vi kan ikke skrive om Cod Cluster uten å ha med utviklingsselskapet Egga, som har hovedkontor et par gatekryss over havna i Myre. De andre kontorene er på Sortland, Stokmarknes, Andenes, Leknes og Svolvær — alle innenfor den fiskerike Eggakanten som har gitt selskapet navn. Historien går tilbake til 2001, men navnet Egga Utvikling kom i 2019 etter at man etter hvert hadde slått tre selskaper sammen til ett.

— Det hadde ikke vært noe Cod Cluster uten Egga, konstaterer Johnsen. Når vi ankommer den røde trebygnin gen som huser Egga i Myre, er to av Egga-kollegene hennes i møte med daglig leder Arne Karlsen i Gunnar Klo AS. Svært mange innovative selskaper i fiskerinæringen leier inn prosjektledelse fra Egga Utvikling, og Tore Johansen i Røst Sjømat har omtalt Egga som utviklingsavdelingen til eget selskap. Nå er også Cod Cluster blant dem som hyrer inn prosjektledere og administra sjon fra utviklings- og rådgivningsselska pet. Linn Therese Warem jobber med restråstoff.

En hel torskeklynge på ett brett. Begeistringen var ikke vanskelig å spore hos gjengen som var samlet i Tromsø til Kick-off i april i år. (Foto: Cod Cluster)

— Det er egentlig riktig å kalle det råstoff. Målet er økt utnyttelse, både gjennom å gjøre mer av dette råstoffet tilgjengelig og å maksimere verdien av det — både for bedrifter som tar imot i dag og for det som måtte komme av nye bedrifter. Det er et artig område og med mye bærekraft, sier Warem, og nevner automatisk sortering av restråstoff og en satsing på å få mer lever på land, som aktuelle prosjekter. Kollega Stine Frivåg har arbeidsgruppe marked og trekker frem tre pågående prosjekter.

— Jeg jobber blant annet med potensialanalyse for å ta ut mest mulig verdier av villfanget og oppdrettet torsk; nye markeder. Vi drar straks i gang et prosjekt for bærekraftig transport, som skal være interessant for mange med lemmer uansett hvor de er i verdikjeden. Samtidig jobber vi også med «block chain»/sporbarhet: Folk er opptatt av hvilken vei fisken har gått, og da helst ikke via Kina. De vil være trygge på at det de får på tallerkenen faktisk er torsk, sier Frivåg.

Fra tran til full pakke

Vesterålen Marine Olje har administra sjon i samme gate som Egga Utvikling, men nærmere sjøen. Selskapet har dessuten ny fabrikk på Kartneset utenfor Biomar. Planen var et møte på en av disse adressene, før det kom for en dag at VMO-folket hadde dratt til Sortland for å evaluere forrige sesong og legge planer videre. Daglig leder Stian Frivåg var godt fornøyd med sesongen.

— Volumveksten fortsetter, vi har vekst i omsetning og tjener bra med

nom selskapet Klotind AS. Siden fulgte en vekst og utvikling der Egga Utvikling og Arena Torsk/Cod Cluster var sterkt involvert. Datterselskapet Vesterålen Marine Proteiner ble opprinnelig dannet i Arena Torsk, som klarte å knytte fem medlemsbedrifter sammen for å få mer verdier ut av restproteinet til torsken. Etter eierskifte i VMO og etter at Frivåg hadde blitt daglig leder, kjøpte Vesterål en Marine Olje det nye proteinselskapet slik at man fikk ett selskap for det hele.

penger i år. Det er mye som er i ferd med å falle på plass, sier Vesterålen Marine Olje-sjefen. Vi møter han i sjøkanten på Scandic Sortland der han sitter med den opprinnelige gründeren Geir Olsen, som nå er teknisk sjef. I 2018 hadde selskapet, som da var ren tranprodusent, vokst litt bort fra det opp rinnelige konseptet og organisasjonen. Den lokale investoren Mikal Steffensen kjøpte da Vesterålen Marine Oljer gjen

— Det var hovedgrepet vi gjorde; å gå fra å være en kjøper av lever og produsent av tran til å bli et restråstoff selskap. Vi går bredt ut og kjøper alt av restråstoff. Det gjør det enklere for våre leverandører, og gir oss en større rå stoffbase. Det grepet tror jeg har gitt oss en veldig vekst de siste årene, sier Fri våg. Vekst blir det uansett hvordan man regner. Gründer Geir Olsen begynte med 70 tonn tran og var oppe i 800 ved salget i 2018. I år bikker man 2000 tonn. Totalt produseres 10.000 tonn ferdig vare basert på kjøp av ca. 10.000 tonn råvare fra Finnmark til Røst. Hver dag måler de volum og fortjeneste fra ulike leverandører og av ulike fraksjoner.

— Jeg tror fiskekjøperne i dag har en klar formening om at restråstoff er viktig for å få ut verdier. Men for dem blir det å få verdier ut av sloget ganske langt nede på «to do»-listen. Jeg tror det er

Her er «halve motoren» til Cod Cluster samlet hos Egga Utvikling: Linn Therese Warem til venstre jobber med restråstoff. Stine Frivåg i midten med marked. Og Maiken Johnsen til høyre er klyngesjef. (Foto: HMS)

Vesterålen Marine Olje AS har to lokaliteter på Myre og har utviklet seg til en betydelig aktør innen mottak og viderebehandling av restråstoff fra villfisknæringen. (Foto: HMS)

rett og veien videre med en aktør som oss som har dette som hovedfokus, sier Frivåg. Det tror tydeligvis også storkon sernet og kunden Orkla, som i vinter kjøpte det aller meste av Vesterålen Ma rine Olje. De resterende fem eierprosen tene til Klotind og Steffensen skal være med på å sikre den lokale tilhørigheten. Frivåg kjenner seg trygg på at det nye eierskapet ikke vil komme i veien for en fortsatt utvikling av selskapet i riktig retning. Det innebærer fremdeles bruk av ressursene i Egga Utvikling og Cod Cluster.

— Disse er viktige for å bygge tillit mellom ulike aktører og ved å tilby prosjektlederressurser. Vi bruker dem aktivt som utviklingsarena: både at det blir en møteplass og at de jobber med å koble ulike aktører. De aller fleste av prosjektene er med medlemmer i klyngen, og det er ikke tilfeldig, sier mannen som nok har spesielle forut setninger for å gjøre seg nytte av dette apparatet som tidligere leder i Egga Utvikling.

— For oss er det viktig å bruke lokale ressurser som gjør at kompetansen holdes i lokalmiljøet og der man jobber for at vi skal lykkes i en annen grad enn om vi hadde brukt et konsulentselskap fra Oslo.

Cod Cluster vil bestå Hjertet for plassen er også et stikkord for styrelederen i Cod Cluster, Ørjan Nergaard. I og med at vi bare rakk halvveis til Båtsfjord denne gangen, blir

Daglig leder Stian Frivåg (t.v) i Vesterålen

Marine Olje sammen med gründer Geir Olsen, som i dag er teknisk sjef i selskapet. (Foto: HMS)

samtalen med ham i bilen på vei tilbake til Skagen lufthavn.

— At det skal være folk her i frem tiden, er det helt overordnede. Med få unntak bor medlemmene våre på små plasser langs kysten som ofte er truet av fraflytting. Mange har en voldsom lokal patriotisme, som kan være en forutset ning for at man overlever. Likevel tror jeg regionene der man klarer å samarbeide, er dem som går vinnende ut. Det betyr ikke at man må være medlem i Cod Cluster, men man må samarbeide der man kan og konkurrere der man må, sier

Sortland videregående skole er også medlem av Cod Cluster. Her, i Myre havn, er praksislokalet for Vg2 Fiske og fangst, der også Vesterålen Havbruk holder hus nå. (Foto: HMS)

Styrelederen i Cod Cluster, Ørjan Nergaard, er ikke i tvil om at Cod Cluster vil bestå også etter Arena Pro-perioden. Det gjelder sikkert også selskapet han selv er med på å bygge opp i Båtsfjord.

Nergaard, som selv bor en plass der man er kjent for å kunne samarbeide. Lenge var han råstoffsjef i Lerøy Norway Sea foods, men på slutten av 2020 var han med å etablere det nye fiskekjøpersel skapet Patriot, der han er daglig leder.

— Har dere begynt å gjøre dere tanker om hva som skjer med Cod Cluster etter Arena Pro-perioden?

— Vi ønsker i hvert fall at Cod Cluster skal bestå. Vi ser det samarbeidet man får til, ikke bare i hvitfisknæringen, men mellom leverandørindustri, hvitfiskaktø rer, forskning og andre. Så er vi avhen gige av at medlemmene ser at vi lykkes, men det er ingen andre grunner til å snu, svarer styrelederen. Mer å hente fra klyngeprogrammet etter den innevæ rende femårsperioden er det ikke, men Maiken Johnsen sier det kan bli aktuelt å søke status som Norwegian Centre of Expertise.

— Cod Cluster favner i utgangspunktet både tradisjonell fiskeri næring, levendelagring og torskeopp drett. I næringen kan det være stor uenighet om blant annet levendelagring og torskeoppdrett. Blir det et problem for samarbeidet i klyngen?

— Vi som lever langs kysten er som mange andre, dvs. oss selv nærmest. Driver man ikke med torskeoppdrett, levendelagring eller er innenfor ferskfis kordningen, kan dette være utfordrende.

Inger Marie Sperre sa i sin tid noe klokt om dette: Vi er nødt til å heie på dem som får det til. Det er en god rettesnor. Tar man turen til Husøy på Senja, skjøn ner man hva jeg snakker om, svarer finnmarkingen som ellers er opptatt av at Cod Cluster er en nasjonal klynge og ikke begrenset til bestemte miljøer.

— Hva kan myndighetene bidra med for å skape en god utvikling i hvitfisknæringen?

— Jeg skulle ønske at man handlet

mer. Absolutt alle politiske partier er opptatt av at vi skal ha helårige arbeids plasser i fiskeindustrien. Men når det er sagt, snur man seg og fortsetter alt akkurat som før. Når man bor på steder som opplever avfolking, er det ganske fortvilende å se hvordan man kanskje ønsker å gjøre noe, men bestemmer noe som virker motsatt. Jeg skulle ønske man så mer på de stedene som har fått det til, og som har helårige arbeidsplas ser. De finnes i alle fylker.

Samlestokker med uttrekk for optimal flow.

av

Lene Frost Andersen

Danskfødte Lene Frost Andersen er utvilsomt viktig for norsk fisk — for dem som gir råd om fisk, for dem som lever av fisk og for dem som spiser den. Ekspertgruppen hun har ledet er enig om at vi bør fortsette med det — å spise fisk. Bak dette svaret står tidenes støvsuging av vitenskapelig litteratur om nettopp fisk og helse.

ferdigsnakka!

med Hans Morten Sundnes

— Hvordan er prosessen bak et slikt oppdrag?

Vi, som jo lever av fisk i mer enn én forstand, var forberedt på dommedag light. At fisk er sunt har vært et mantra, et fundament. Forskingen på Omega 3-oljer har vært med på å under bygge det hele. De statlige kostholdsrådene har vært med på å gjøre et virke i næringen meningsfullt, og styrket den gode følelsen etter et skikkelig fiskemåltid. Men i disse tider kan jo ingenting tas for gitt. Ny forsking kaster gam mel om kull. Er det nå så sikkert at Omega 3 er en gave til menneskeheten? Hva innebærer nye tålegrenser for dioksin og andre bad boys? Er forskingen bak rådene uavhengig og er det i det hele tatt mulig å uttale seg med visshet om hva som er sunt for moderne mennesker?

Dommedag ble det heldigvis ikke. Vi snak ker altså om den nytte- og risikovurderingen Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) la frem tidligere denne måneden. Hovedkonklu sjonen var enkel: «En ny nytte- og risikovurde ring av fisk i norsk kosthold viser at rådet om et inntak på 300-450 gram fisk i uken står seg godt.»

Slik sett kan vi puste ut og svelge seibif fen. Likevel kan det være mer å hente enn én setning fra den nye rapporten på over 1000 sider. Etter at rapporten var ute hadde vi også mer enn ett spørsmål å stille kvinnen som hadde ansvaret for å drive det hele frem og sy det sammen: Lene Frost Andersen. Hun er fra Hirtshals, gikk på Hjørring gymnas, men det akademiske karriereløpet i Norge og Oslo er det som veier tyngst. Andersen er instituttleder ved Institutt for medisinske basalfag ved Uni versitetet i Oslo. Før det var hun professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap på det samme instituttet. Hun er også nestleder i VKMs fag gruppe for ernæring, dietetiske produkter, ny mat og allergi. Og i april 2019 fikk hun et tilbud hun ikke sa nei til: å lede det faglige arbeidet med en ny nytte- og risikovurdering av fisk og sjømat i norsk kosthold. Oppdragsgiver var Mattilsynet, prosjektgruppen hadde over 30 høyutdannede personer valgt ut av VKM.

— Det er et ganske omfat tende arbeid, som faktisk har pågått over tre år. Det ble ned satt en prosjektgruppe, som har fått betydelig støtte fra sekretariatet samtidig som mange forskere utenfra med tverrfaglig kompetanse har bidratt. Med en så omfattende rapport har det uan sett vært avgjørende å jobbe systematisk og grundig, og endevende den vitenskapelige me todikken av i dag. I tillegg har vi lagt stor vekt på å være tydelige på hvordan vi har jobbet. For meg har det vært viktig at det vi har gjort, er veldig transparent. Leserne av rapporten kan godt være uenige i våre vurderinger, men den er gjort ut fra vitenskapelig metodikk og er lett å ettergå. Ellers har det naturligvis vært mange diskusjoner i prosjektgruppen om hva vi kunne trekke ut av dataene vi hadde.

— Resultatet ble altså en rapport på over 1000 sider. Hvordan vil du selv oppsummere i få ord?

— At vi vurderer at fordelene ved å øke fiskekonsumet til det anbefalte kostrådet vi har i dag, oppveier risikoen. Det blir kortversjonen. Så må det understrekes at det vi har vurdert, er gevinsten ved å spise opp til den anbefalte mengde. Vi har ikke sett på hva det vil inne

Siden 2006 har Lene Frost Andersen vært professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap og fra 2017 også leder ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Lene har doktorgrad i ernæring og hennes nøkkelkompetanse innenfor VKMs fagområder er ernæring og kostholdsforskning. Hun er nestleder i faggruppen for ernæring, og har ledet arbeidet med den nye risikovurderingen om fisk og sjømat i kostholdet som nylig ble offentliggjort. (Foto: VKM)

Det er lite nytt under solen. VKM anbefaler fortsatt fisk til middag 2-3 ganger i uken og fisk som pålegg. Det tilsvarer 300-450 gram fisk per uke, og betyr at de aller fleste av oss bør spise mer fisk.

Ifjor høst overtok Harald Gjein (67) som direktør i Vitenskapsko miteen for mat og miljø (VKM). Han er utdannet veterinær med doktorgrad fra Norges veterinærhøgskole, og har vært direktør for Veterinærinstituttet, adm. direktør for Mattilsynet og spesial rådgiver i Landbruks- og matdepartementet. (Foto: Mattilsynet)

VKM mener fortsatt at det er en sterk sammenheng mellom inntaket av langkjedede n3-fettsyrer (Omega-3) og hjerte- og kardøde lighet. Men om man spiser 300 eller 450 gram fisk per uke spiller mindre rolle. Det er først når inntaket av fisk og sjømat er for lavt, at det hjelper mot hjerte- og karsykdommer å spise mer fisk.

bære om man spiser mer enn det, svarer Frost Andersen. Kostrådet fra Helsedirektoratet er å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og også bruke fisk som pålegg. Det utgjør 300450 gram tilberedt fisk i uken for voksne. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell og sild. Helseutfallene som er inkludert i gjennomgangen, er folkehelsesykdommer og tilstander som er vanlige i befolkningen i Norge, som ulike hjerte- og kar sykdommer, dødelighet, nevrologisk utvikling hos barn, kognitiv svikt hos voksne, type 2 diabe tes, overvekt og fedme, fødselsutfall, astma og allergi, kreft, multippel sklerose og reumatoid artritt. Eksempelvis viser rapporten at man vil få færre nye tilfeller av slag og koronar hjertesyk dom i befolkningen om kostrådene følges.

— Kjenner du deg trygg på at rapporten gir grunnlag for trygge helseråd?

— Ja. Og av de samme årsaker som jeg alt har snakket om: Systematisk arbeid, grundig anvendelse av best tilgjengelig metodikk, tolking av resultater på korrekt måte og trans parens. I tillegg har rapporten vært gjennom en godkjenningsgruppe som i dette tilfellet har vært Hovedkomiteen. I tillegg har det vært tre utenlandske bedømmere. Rapporten står støtt.

— Og hvordan har mottagelsen vært?

— Det har vært veldig stor interesse både fra næringslivet og myndigheter, og da spesielt Mattilsynet og Helsedirektoratet. At EFSAs

tålegrenser for dioksiner, dioksinlignende PCB og fluorstoffene PFAS er endret siden sist, har styrket interessen ytterligere, også fra EUorganet EFSA.

— Interessen er stor. Har dere også blitt utsatt for påvirkning? Er det mulig å være helt uavhengig?

— Under presentasjonen av rapporten trakk direktøren i VKM frem hvordan man hadde vur dert habiliteten til prosjektgruppen. Hvert møte ble innledet med et spørsmål om det var noen som hadde noe habilitetsmessig å melde. Meg bekjent er det ikke noen som har vært forsøkt påvirket på noen måte.

— Harmonerer arbeidet med rapportene og det dere har kommet frem til med tilsva rende i land vi kan sammenligne oss med?

— Det er ikke mange som har gjort så grundig arbeid som vi nå har gjort på fisk, selv om man har en skikkelig rapport i Finland. Men fremgangsmåten for en nytte- og risikovurde ring er det en internasjonal metodikk på, og vi har fulgt denne. VKM har ikke noe ansvar når det gjelder kostråd.

— Dere er heller ikke direkte med på å fastsette hvilket nivå sjømatinntaket skal ligge i de norske kostholdsrådene?

— Nei. Vi kommer med det vitenskapelige grunnlaget, og så er det Helsedirektoratet som gir kostholdsrådene. Om Helsedirektoratet vil gjøre noe med nivåene, må du nesten spørre dem. Samtidig er også de veldig interessert i rapporten.

— Har nye grenser eller nytt anbefalt nivå for sjømatinntak vært til vurdering nå?

— Nei, i selve vurderingen har vi undersøkt hvilke helsemessige konsekvenser det får om man øker inntaket opp mot det som er anbe falt, nemlig 300-450 gram fisk per uke. Ut fra

spørsmålene vi fikk, har vi sett på følgene om inntaket økes til 300 gram, som ett scenario, og til 450 gram som et annet. Hovedkonklusjo nen i rapporten er at fordelene i begge tilfeller oppveier risikoen. Hva man så vil gi råd om, er det Helsedirektoratet som rår over, svarer Frost Andersen.

— Har forskningen på dette feltet endret seg de siste årene?

— Det kommer alltid nye resultater, men jeg har ikke merket meg dramatiske endringer. Generelt er forskningen dynamisk, slik at man hele tiden må vurdere om tidligere konklusjoner må endres når nye forskningsresultater legges til grunn. Men jeg klarer ikke plukke ut noe spesielt på dette feltet.

— Hvor skjer det så størst endringer? I råvaren og miljøet den kommer fra, i sam funnets krav og forventninger eller i metodikk, kunnskap og valg på forskerhold?

— Det nye nå er at vi har fått nye tålegren ser. Tålegrensene for fremmedstoffene dioksin og dioksinlignende PCB og PFAS. Samtidig har vi fått ny data; både om hva folk spiser og om hva fisk inneholder av næringsstoffer og konta minanter. Dessuten kommer det hele tiden ny kunnskap om sammenhengen mellom fisk og helse, og om sammenhengen mellom nærings stoffer der fisk er en viktig kilde og helse. Dette

er en levende prosess, og verden endrer seg. Det innebærer samtidig at nivåene på dioksin og dioksinlignende PCB i havet har gått ned.

— Noen norske forskere, som vel har base i Bergen, har vært kritiske til kostholdsrådene fordi de mener man ikke tar miljøgiftene i laks på tilstrekkelig alvor. Har disse synspunktene blitt hørt eller hensyntatt i rapporten?

— Som sagt har man prøvd å etablere en bred prosjektgruppe. Vi har hatt mange disku sjoner underveis om funnene vi har gjort. Jeg mener alle synspunkter er blitt hørt, og hele prosjektgruppen står bak rapporten. Det lå også en protokoll ute der vi skrev hvordan vi hadde tenkt å jobbe, og der folk hadde mulighet til å si sitt og bli hørt. Ellers er det altså slik at vi vurde rer matvaren fisk, og den inneholder ikke bare uønskede stoffer, men også mange gunstige. I våre vurderinger, der vi har sett på sammen

Den første risikoanalysen av fisk og sjømat i kostholdet kom i 2006. Oppfølgeren kom i 2014. Nylig kom så den tredje analysen, dvs. 2/3-deler av den. Den siste av de tre delrapportene kommer senere i år. Her fra fremleggelsen av risikoanalysen i 2014. (Foto: Therese Tande)

Man blir hva man spiser. Derfor kan det lønne seg å være litt kresen med hva man putter i munnen. Rødt kjøtt til frokost, middag og kvelds er definitivt ikke å anbefale.

Kostholdsrådene i Norge er egentlig ikke så vanskelige. Spis variert, spis mer grønnsaker, frukt, bær, fisk og fiskeprodukter, spis mindre rødt kjøtt og kjøttprodukter, salt og matvarer med mye salt, sukker, brus, saft og godteri. Så enkelt, og likevel så vanskelig for mange. Bon appétit!

(Foto: Mattilsynet)

hengen mellom fisk og sykdomsutfall og har forsøkt å kvantifisere dette, er både de nega tive og positive stoffene tatt med i vurderingen.

— Kan det ikke bli problematisk om man får inn mye av de samme negative stoffene fra annen mat slik at det som er i fisk, kom mer på toppen av det hele?

— I selve vurderingen har vi regnet dette inn. Vi har sett på fremmedstoffer fra fisk og all annen mat. Det er kun fisk vi har gjort nytte-risiko vurdering på, men i beregningene ligger inntak fra andre matvarer også — både næringsstoffer og helseskadelige giftstoffer.

— Du nevner at terskelen for inntak av dioksiner, og dioksinlignende PCB og PFAS er endret. Hvilke følger får det?

— At tålegrensen for disse har falt betydelig. Likevel har vi holdt fast ved at vi vil se på både det positive og det negative, og kommer altså til at fordelene er større likevel.

— Er det ingen stoffer dere har nulltole ranse for?

— Vi hadde jo ønsket at disse stoffene ikke var i miljøet. Og det finnes visse typer sjømat, som lever og gammel kveite, som kan frarådes. Men det er det Mattilsynet som gjør. Videre er det noen geografiske områder som kan være forurenset slik at det advares mot fisk fra det området. I vår vurdering og beregninger har vi ikke inkludert fisk fra spesielt forurensede områder.

— Kan man gå over de omtalte tålegrensene hvis det er andre positive virkninger som veier opp?

— Det er ikke ønskelig å gå over, men i denne rapporten har vi prøvd å vurdere både

fordeler og negative sider, og slutter at plusssidene oppveier risikoene.

— Rådene baserer seg på kompliserte fremgangsmåter for å kvantifisere nytte og risiko av sjømat. Vil det ikke likevel være umulig å unngå skjønn i vurderingene?

— Da kommer jeg tilbake til det med å jobbe systematisk, være åpne og vitenskapelige. Det vil alltid være usikkerhet, også rundt vår kvanti tative analyse, og dette har vi diskutert grundig i rapporten. Med disse usikkerhetene i bakhodet kan vi likevel trekke konklusjonen vi har gjort.

— Innen hvilke sykdomsråder er det størst behov for mer kunnskap?

— Når det gjelder dioksin og dioksinlignende PCB, er det spermiekonsentrasjonen som ram mes først, dvs. at risikoen for å få en dårligere spermiekonsentrasjon øker når tålegrensen overskrides. Men i den vitenskapelige littera turen som går på fisk og helse, finner vi ingen som har sett på sammenhengen mellom fisk og spermiekonsentrasjonen hos mennesker. Vi har ikke denne typen studier, og det hadde vært ønskelig. Vi har heller ikke noe særlig på fisk og infertilitet.

— Og dårligere sædkvalitet veier rett og slett ikke tungt nok i det store bildet når dere har vurdert plusser og minuser?

— Jeg vil ikke si at det blir vurdert som mindre viktig. Men vi vet mindre om sam menhengene. Vi har vurdert sykdomsbyrden knyttet til mannlig infertilitet som en liten del av den totale sykdomsbyrden i Norge. Mens hjerte- og karsykdommer utgjør en stor. Men for den enkelte som rammes av infertilitet, kan det jo være en stor belastning. Samtidig påpeker

I 2006 ble gravide frarådet å spise mye fet fisk, og særlig oppdrettslaks på grunn av dioksin-innholdet. Dette forbeholdet ble fjernet i 2014, og er heller ikke en del av rådet fra VKM i dag. Stadig mer plantebasert laksefôr har redusert mengden av farlige stoffer i oppdrettslaksen.

den store EFSA-rapporten at det er mange miljøfaktorer som fører til redusert sædkvalitet, ikke bare dioksiner. Vi har faktisk funnet studier som tyder på at langkjedede Omega 3-fettsyrer og selen — som jo finnes i fisk — kan ha en positiv effekt på sædkvaliteten.

— Har dere sett på fisk og corona? Noe å si om det uavhengig av rapporten?

— Nei, men jeg vet at det blant annet gjøres studier på corona og tran. Men det er ikke inkludert i vår gjennomgang.

— I hvilken grad baserer forskningen bak disse rådene seg på studier av inntak av fisk kontra studier av næringsstoffer og fremmedstoffer i fisk?

— Vurderingene vår bygger på alt. De base rer seg på tre biter: Det ene er kunnskapsopp summeringen vi har gjort på fisk og helseutfall. Så har vi gjort den kvantitative analysen ut fra dette. Men vi har også semikvantitative vurderinger der vi har sett på næringsstoffer og kontaminantene. Jeg vil si vi har sett på alt.

— Kan det være aktuelt å skille mellom villfisk og oppdrettsfisk?

— Det klarer vi ikke. Den vitenskapelige litteraturen på fiskeinntak skiller ikke på om det er oppdrettsfisk eller villfisk som spises. Også i Norge har vi begrenset kunnskap om hva man spiser, selv om vi vet at størstedelen av laksen er fra oppdrett. Når det gjelder næringsstoffer, er det lite forskjell på villaks og oppdrettet. Med tanke på kontaminantene, kan villaksen faktisk inneholde litt mer av tungt nedbrytbare organis ke miljøgifter. Vi klarer ikke skille, men jeg kan ikke se at det vil være viktig å gjøre det heller ut fra et helsemessig perspektiv for mennesker.

— Dere gir råd for inntak av fisk? Hvordan ser du på sjømatinntak i forhold til

inntak av ulike Omega 3-preparater?

— Det har vi ikke vurdert. Det er Helsedirekto ratet som gir råd, ikke VKM. Vi har skrevet mye om langkjedede Omega 3-fettsyrer, men bruk av dette som kosttilskudd kan jeg ikke uttale meg om.

— De siste årene har det blitt lagt frem flere resultater som viser lite positiv effekt av Omega 3 på hjertet. Hva er din vurdering av dette bildet?

— Når vi går inn i litteraturen på dette, har vi i flere tilfeller funnet stor sannsynlighet for

Selv om dioksininnholdet i matvarer er kraftig redusert de siste 30 årene, innebærer nye tålegrenser fastsatt av det europeiske mattrygghetsorganet EFSA at mange får i seg for mye dioksiner. Mat er hovedkilden til dioksiner og dioksinliknende PCB, spesielt fettrik mat som kjøtt, meieriprodukter og fet fisk. Vær særlig varsom med måseegg, selvfanget fiskelever og rognleverpostei, brunmat i krabbe og kveite over 100 kilo. Heldigvis finnes det mange viktige stoffer i fisken også! (Foto: HI)

Om laksen er vill eller oppdrettet spiller egentlig liten rolle rent ernæringsmessig. Kanskje er det noe mer farlige stoffer i villfisken.

at Omega 3-inntak har en positiv effekt for ulike helseutfall, og i andre at sannsynlighe ten for dette er litt mindre. Vi har jo sett på den samlede forskningen, og kan det godt hende at det kommer nye studier som vil virke inn på totalbildet.

— Noen ganger snakker man om såkalt cocktaileffekt utfra at inntak av ulike stoffer slår annerledes ut når de inntas sammen med andre. Er dette et begrep dere også bruker? Finnes det eksempler på cocktaileffekt i fisk?

— Når man spiser fisk får man i seg en

«cocktail» av de stoffene som er i fisken, og det er akkurat det vi har sett på. Men vi har ikke brukt dette begrepet i rapporten.

— Kan man fortsette å gi kostholdsråd for fiskeinntak i en befolkning med stadig flere veganere?

— Å gi kostråd er Helsedirektoratets ansvar. Du må spørre der.

— Er det mulig å si at noe fisk eller sjømat er sunnere eller mindre sunn enn andre?

— Nei, vi har sett på fisk under ett. Så har vi også gjort vurderinger av fet og mager fisk. Rådene går på en viss andel fet fisk; minst 200 gram av fisk som makrell, ørret og sild. Dernest er det et generelt kostråd å spise variert. Men rapporten sier ikke noe om det er spesifikke typer av fisk som er bedre å spise enn andre.

— I hvilken grad og på hvilken måte følger du opp kostholdsrådene for sjømatinntak selv? Hvordan er forholdet mellom liv og lære?

— Som familie spiser vi fisk minst to ganger i uken. Jeg er dansk, og i helgen er det alltid sild til frokost — eller lunsj. Jeg tror jeg ligger godt an.

VKM gir ingen råd om bruk av omega-3 som kosttilskudd. Det kan heller ikke Lene Frost Andersen uttale seg om. Eventuelle råd på dette området må komme fra Helsedirektoratet.

Vi finner dem på Island også; båter som er tatt ut av fiske for å øke lønnsomheten i flåten. De siste 40 årene har det skjedd en liten revolusjon i fiskerinæringen på sagaøya, mener vår faste spaltist Pétur Bjarnason.

Positiv utvikling på Island

dvs. allmenheten på den andre. Det er også uenighet om hvorvidt den opprin nelige tildelingen av kvoterettighetene skjedde på en rettferdig måte.

Men uansett hva man måtte mene om kvotesystemet, må man erkjenne at kvaliteten på den fisken som bringes på land og den sjømaten som produseres er langt bedre enn før.

UTFORMINGEN AV kvotesystemet har mer enn noe kjennetegnet fiskeriforvaltningen på Island de siste 40 åre ne. Som i Norge har man også her for skjellige meninger om systemet er godt eller ikke. For egen del vil jeg hevde at det generelt er bred enighet om at vi har valgt en riktig måte å forvalte fiskeriene på. Det tilsier også meningsmålingene. Den store uenigheten i fiskeridebatten på Island er knyttet til hvordan man skal dele det økonomiske utbyttet av fiskeri ene mellom deltakerne. Altså mellom fiskerne på den ene siden og eierne,

På dette området har det skjedd en liten revolusjon siden 1980-tallet. Selv om man krangler om i hvilken grad kvotesystemet skal ha æren for denne utviklingen, kan man ikke komme bort i fra at kvotesystemet har økt mulighe tene for å planlegge driften og dermed prioritere kvalitet. Generelt kan man si at kravet om økt kvalitet fra de marke dene som betaler best, har gjort det nødvendig for hele næringen å prioritere kvaliteten på en helt annen måte enn før. Ny kunnskap og bedre teknologiske løsninger har også gjort dette mulig.

Takket være teknisk utvikling, forskning og opplæring både fra offentlig hold og i regi av næringen selv, kan man i dag legge stor vekt på ferskhet og kvalitet i alle ledd av verdikjeden.

Matis

Matis er navnet på den offentlige institu sjonen som driver matvareforskning på Island. Den ble etablert i 2006 gjennom sammenslåingen av flere institusjoner innenfor ulike grener av matvareindustrien. Den største av disse var Fiskindustriens forskningsinstitut, som ble etablert allerede på 1930-tallet i et samarbeid mellom bransjen og Islands universitet. Initiativet kom fra Fiskifelag Islands, som på mange måter tilsvarer Fiskeridirektoratet i Norge.

Matis har engasjert seg med stor tyngde både nasjonalt og internasjonalt,

og er i dag et meget anerkjent fors kningsinstitutt. Stiftelsen ansees følgelig som vellykket, og medarbeiderne er svært anerkjente innen sine fagområ der. Matis arbeider i mange tilfeller tett sammen med islandske og utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner. Ofte er det også slik at medarbeidere i Matis er deltidsansatt ved universite tene. Det har ført til fruktbare resultater.

Sigurjon Arason

Sigurjon Arason er en kjent forsker i Matis, og professor ved Islandsk univer sitet. Han er også godt kjent innenfor det nordiske fiskeriforskningsmiljøet. Sigur jon har teknisk bakgrunn fra Danmark, og har i det meste av sitt yrkesaktive liv jobbet innenfor fisketilvirkning og innfrys ning av fisk. Som alle andre, blir også Sigurjon eldre for hvert år. I fjor høst gikk han av med pensjon. I den anledningen og til hans ære, arrangerte universitetet et seminar om Sigurjons livsverk. Her var det mange som gjerne ville delta og berømme innsatsen og betydningen av hans arbeid. En av dem som holdt foredrag var økonomiprofessor Dadi Mar Kristofersson ved Islandsk universitet. Her fikk vi en svært interessant gjennom

Professor Dadi Mar Kristofersson har gjort beregninger som viser den nære sammenhengen mellom biomassen av antall fire år og eldre torsk rundt Island og lønnsomheten i torskefiskeriene. At denne sammenhengen eksisterer bør ikke forundre noen.

gang av den kvalitetsutviklingen som har funnet sted i fiskerinæringen på Island de siste tiårene. Dadi Mar er utdannet på Ås i Norge, og har spesialisert seg på fiskeriøkonomi. Han deltar flittig i den islandske fiskeridebatten.

Forbedret kvalitet, økt verdiskapning

Dadi Mar begynte foredraget med å vise bilder av hvordan fangstene tidligere ble behandlet. Fisken ble samlet og klemt i

store binger, ofte utendørs om kjøleka pasiteten ikke var god nok. Bildene var svært beskrivende. Sola kunne steke, og fugler og insekter mesket seg med fisken. Går vi noen tiår tilbake ble bror parten av torsken brukket på land i løpet av 10-12 uker på senvinteren og våren. Kvaliteten ble deretter!

Slike bilder ser vi ikke lenger i dag. Alt er blitt bedre. Fisketurene er kor tere, bruken av is til nedkjøling har økt og behandlingen av fisken er mye mer skånsom. Jeg vil bruke ordet revolusjon om det som har skjedd. Dadi Mar trakk frem tre nøkkelfaktorer:

For det første kvotesystemet. Nå gjel der det ikke lenger å bryte mest mulig fisk på land, men å utnytte optimalt de kvotene man har til rådighet. Lønnsom heten står i fokus, og man legger vekt på produktutvikling og markedsføring i en helt annen grad enn før. Rederne kan planlegge driften for å oppnå best mulig kvalitet, og følgelig best mulig priser.

Dernest det gode samspillet mellom kvotesystemet og fiskeriforvaltningen ellers. Kvotesystemet gjør det mulig å rasjonalisere driften og redusere de store svingningene i kvantum. God ressursforvaltning øker profitten. Store, levedyktige bestander sikrer dessuten et langsiktig maksimalt utbytte. I fore draget dokumenterte Dadi Mar hvordan biomassen av 4 år og eldre torsk henger nøye sammen med lønnsomheten i torskefiskeriene.

Den tredje nøkkelfaktoren er økt vekt på forskning og utvikling. Markedet gir beskjed om hvilke produkter forbrukerne foretrekker, og så er det opp til nærin gen å tilpasse seg disse preferansene. Verdikjeden er ikke lenger fangstdrevet, men markedsdrevet. I hele kjeden leg ges det stor vekt på ferskhet og kvalitet. Industrien reduserer produksjonen av enkle blokkprodukter og satser målrettet på godt betalte spesialprodukter av filét, gjerne ferske.

I tillegg utnytter man i dag også den delen av råstoffet som tidligere ble kastet. Den marine ingrediensindustrien seiler i medvind, og produserer avan serte og svært lønnsomme produkter f.eks. innenfor medisin. På denne måten har man klart å øke verdien av hvert kilo ilandbrakt torsk med 38 prosent de siste 30-40 årene, etter av vi har justert

Professor Sigurjon Arason (t.h) pensjonerte seg i fjor. I den forbindelse arrangerte Universitetet på Island et seminar for å hedre den avgåtte professoren.

Takket være kvotesystemet kan fiskerinæringen på Island planlegge driften på en helt annen og bedre måte enn før. Det har blant annet ført til at industrien kan satse mye sterkere på godt betalte spesialprodukter av filét.

for inflasjonen. Det er en meget positiv utvikling.

I korte trekk kan man summere utvik lingen slik: På inntektssiden har man forbedret forvaltning av naturressur sene. Det gir økte kvoter. Man utnytter råstoffet bedre, og har utviklet nye og mer lønnsomme produkter. Samtidig har man samordnet og effektivisert produk sjonen i alle ledd, og lagt mye større vekt på markedsarbeidet.

På kostnadssiden har man rasjo nalisert og effektivisert driften både på sjø og land, og tatt i bruk nye og bedre teknologiske løsninger. Alt dette har ført til at fiskerinæringen på Island i dag driver bedre og mer lønnsomt enn noen gang.

Codland ehf

Den innovasjons- og kvalitetsbølgen som har preget fiskeriene på Island i nyere tid, har også stimulert interessen i næringen for å organisere seg enda smartere. Flere bedrifter med Visir ehf i Grindavik i spissen — et selskap som primært satser på produksjon av saltfisk, har stiftet utviklingsfirmaet Codland ehf.

Dette selskapet har som mål å utnytte fisken bedre. Tanken er at så godt som alt av fisken kan brukes, og målsettin gen er å doble verdien av hver enkelt

fisk. I så fall vil selve filéten bare utgjøre 50 prosent av totalverdien. Det skal bli veldig spennende å følge Codland ehf i årene som kommer.

Codland ehf ønsker å utnytte absolutt hele fisken og dermed øke verdien av hver fisk. Det gjør man på mange måter, f.eks. ved produksjon av hydrolysert marint kollagen av skinn fra villfanget torsk i denne bygningen. Forskning har vist at oralt administrerte kollagen I-peptider reduserer effekten av aldring på huden og forbedrer leddhelsen.

Ser bra ut for fiskene!

Artene inndeles i en rekke ulike kategorier. Fire av dem er røde — fra knallrød og kritisk truet til nær truet og nærmest rosa. Det er altså de tre kategoriene til venstre som betegner de truede artene. (Ill: Artsdatabanken)

Fiskene kommer veldig godt ut. Ingen av våre ti kommersielt viktigste arter er rødlistet. Alle er livskraftige. Av i alt 334 fiskear ter i Norge er 11 klassifisert som truet. Av dem er kun vanlig uer blant de 30 fiskeartene med størst fangstverdi. Så hører det med til historien av også hummer er en truet art, og at den ville laksen er nær truet. Men norske fiskere kan uansett sove trygt. Rødlista er for øvrig en facsinerende gjennomgang av arter man aldri har hørt om — og heller aldri vil komme til å høre om. Det gjelder for så vidt også de 334 fiskeartene.

Det å være levende blir ofte definert ut fra tre kriterier: Liv bruker energi, liv kan reprodusere og liv kan gjennomgå evolusjon. Ut fra denne ganske enkle definisjonen forundrer det neppe noen at det er mye liv på jorden. Ingen vet sikkert hvor mange ulike arter som fin nes. Hittil er omtrent 1,8 millioner arter blitt dokumentert og beskrevet. Ansla gene totalt varierer fra fire millioner til over åtte millioner. Det siste er nok mest nærme sannheten.

Det største artsmangfoldet finnes i tropiske regnskoger. Her lever over halvparten av alle plante- og dyrearter på jorda. Antallet dyr er estimert til å bestå av nesten åtte millioner arter, hvorav ca. 1,2 millioner er vitenskape lig beskrevet og katalogisert. Plantene er også en av livets store suksesser. Omkring 300.000 av jordens plantearter er beskrevet. Hvor mange som finnes totalt vet ingen. Også når det gjelder fiskearter er usikkerheten stor. Tallene spriker. Men de fleste eksperter er enige om at det i alle fall finnes 30.000 ulike fiskearter i verdens hav og innsjøer.

I alle land er myndighetene opptatt av å beholde artsmangfoldet. Det er ikke lett. Hver eneste dag forsvinner det arter; noen sier 50, andre minst 100. De aller fleste artene utryddes på grunn av avskoging i tropiske områder.

Også om vi holder oss i Norge er tal

lene usikre. Ifølge nye tall fra Artsdata banken er det funnet 46.891 ulike arter av dyr, planter og andre organismer i Norge. Samme kilde antar at det finnes minst 25.000 til, og at det følgelig er over 72.000 arter totalt. Svært mange av

dem er ubeskrevet. Av verdens 30.000 fiskearter lever knapt 350 i norske farvann, elver og innsjøer. Vi er en stor fiskerinasjon, men artsmangfoldet både på land og under vann er ikke spesielt imponerende.

2.752 truede arter

Den såkalte Rødlista er en av de måtene myndighetene forsøker å be vare artsmangfoldet på. Her vurderes bestandssituasjonen for et stort antall arter i Norge. Den siste listen, som kom i november i fjor, inneholder i alt 23.405 vurderte arter. Listen inneholder altså i beste fall under tredjeparten av de artene som finnes i Norge. Av disse

Artsdatabanken ble opprettet i januar 2005 og har hovedkontor i Pirsenteret i Trondheim — i bygningen lengst til venstre på dette bildet. Her jobber et 30-talls personer i fire seksjoner — Seksjon for kart og naturmangfold, Seksjon Artskunnskap, Seksjon Formidling og Seksjon IT-utvikling.

Nedgang i bestanden på landsbasis er hovedårsaken til at villreinen nå vurderes til kategorien «nær truet» på Rødlista. Listen revideres hvert sjette år. Grunnet funn av skrantesjuke i 2016 ble hele reinbestanden i Nordfjella Sone 1 skutt ut som et ledd i smittebekjempelsen. Høsten 2020 ble skrantesjuke også oppdaget på Hardangervidda hos en bukk felt i Vinje i Telemark.

er 18.448 klassifisert som livskraftige. 2.752 antas å være truet. Artene på Rødlista inndeles i følgende åtte kate gorier:

Regionalt utdødd = RE

Kritisk truet = CR

Sterkt truet = EN Sårbar = VU Nær truet = NT

Livskraftig = LC

Datamangel = DD

Ikke egnet = NA

Ikke vurdert = NE

Arter som er behandlet, men som ikke oppfyller kravene for å bli vurdert, er plassert i kategoriene NA eller NE. Det gjelder f.eks. fremmede arter som er etablert på fastlands-Norge eller i nor ske havområder etter år 1800. Disse er kategorisert «ikke egnet». Kongekrabbe er følgelig en av disse.

Truede arter

På Rødlista for 2021 er altså 2.752 arter vurdert som truet. Dette omfatter artene i de tre kategoriene «kritisk truet», «sterkt truet» eller «sårbar». Disse har en høy til ekstremt høy risiko for å dø

ut fra Norge hvis de rådende forhold vedvarer.

Av de truede artene er 288 kritisk truet, 960 sterkt truet og 1.504 sår bare. For fastlands-Norge og norske havområder finnes flest truede arter i artsgruppene sopper (468 arter), biller

(452 arter), sommerfugler (364 arter), karplanter (297 arter) og laver (269 arter). Størst andel av truede arter har vi imidlertid blant fugler (26,5 prosent), pattedyr (23,9 prosent) og moser (22,1 prosent).

Rødlista inneholder kategorisering av

Det er listet over 100 arter som «regionalt utdødd» fra Norge siden 1800. En av dem er Dovrejordfly. Denne sommerfuglen tilhører familien nattfly. Den er bare funnet i den nordlige delen av Gudbrandsdalen i Norge, og er ikke sett i Norge siden 1911. (Ill: Artsdatabanken)

i alt 334 fiskearter. Av disse er bare 11, eller 3,3 prosent, klassifisert som truet. Man opererer med i alt fem hovedkrite rier for å bli rødlistet — A, B, C, D eller E. Se egen rammesak.

Nær truede arter

Totalt er 1.359 arter vurdert som «nær truet» (NT). Dette omfatter arter som ligger tett opp til å bli truet. Det største antallet av disse artene finnes i de arts rike gruppene sopper og biller. Av 334 fiskearter er kun fire arter kategori sert som «nær truet». Det er under én prosent.

Arter plasseres i kategorien «datamangel» (DD) når datagrunn laget er mangelfullt og mulig kategori omfatter hele spennet fra kritisk truet til livskraftig. For fastlands-Norge og norske havområder gjelder dette 739 arter, eller 3,2 prosent av alle som er vurdert. Av de 334 fiskeartene er kun én klassifisert under «datamangel». Dvergkjeksen tilhører rongkjeksfa milien, og det eneste eksemplaret som er registrert i Norge ble fisket i Barentshavet så lang tilbake som i 1914. Dette er med andre ord en relativt sjelden krabat som det omtrent ikke finnes data om.

Regionalt utdødde arter

Rødlista for 2021 omfatter 107 arter i kategorien «regionalt utdødd» (RE). Dette er arter som har hatt reprodu serende populasjoner i Norge etter år 1800 eller som har vært besøkende arter i Norge. Kategorien «regionalt utdødd» innebærer at det er svært liten tvil om at arten har dødd ut eller emigrert fra Norge. Antallet utdødde arter er klart størst i gruppen biller med 52. Andre grupper med relativt mange utdødde arter er vepser (19), sommer fugler (8), karplanter (8) og tovinger (6). Av de 334 fiskeartene er ingen kategori sert «utdødd.»

Antall arter som faktisk har dødd ut fra Norge kan være underestimert. Dette skyldes at det kan ta lang tid å bekrefte at en art faktisk er borte. Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) innførte derfor i 2013 en merkelapp kalt «trolig utdødd». Denne merkelappen kan gis arter i kategorien «kritisk truet» som trolig allerede har dødd ut, men der tilstrekkelig dokumentasjon ennå ikke foreligger. I Rødlista for 2021 har 40 ar ter fått merkelappen «trolig utdødd»: 16 biller, 5 moser, 4 karplanter og 4 vepser, samt noen få arter av laver, nebbmun ner, alger, sommerfugler og tovinger.

Dette er Rødlista

Den norske Rødlista er en oversikt over arter som kan ha en risiko for å dø ut fra Norge. Listen er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter, og i henhold til Den internasjonale naturvernunionens retningslinjer. Rødlista for 2021 er den fjerde i rekken. Den første kom i 2006, og er senere revidert i 2010, 2015 og altså i 2021. Rød lista for 2021 gjelder fra 24. november i fjor.

I januar 2021 overtok Bjarte Rambjør Heide stillingen som leder for Artsdatabankens 34 ansatte. Han kom fra en stilling som seksjonsleder i Miljødirektoratet, der han hadde jobbet siden 2007.

Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold med kontor på Pirsenteret i Trond heim og med Norges Fiskarlag som nabo. Hovedoppgaven er å formidle oppdatert og lett tilgjengelig informa sjon om arter og naturtyper. Gjen nom innhenting, systematisering og formidling av kunnskap, bygger banken bruer mellom vitenskap og samfunn.

Artsdatabanken ble opprettet fordi regjeringen og Stortinget ønsket et sterkere fokus på kunnskap som skal ligge til grunn for arbeidet med na turmangfold. Den har vært operativ siden januar 2005. Siden 1. januar 2018 har Artsdatabanken vært en selvstendig etat under Klima- og miljødepartementet. Banken er faglig uavhengig og har eget styre.

Artene på Rødlista er gruppert og rangert i ulike kategorier. Hver kategori sier noe om hvor høy risiko artene har for å dø ut hvis de rådende forhold vedvarer. Rødlista 2021 omfatter en vurdering av i alt 23.406 arter i Norge, samt 339 underarter og varianter av karplanter og moser. For Svalbard er 541 arter og 34 underarter vurdert. Artene på Rødlista kjennetegnes gjerne ved at de minker kraftig i antall eller er fåtal lige. I tillegg bidrar ofte reduksjon og

fragmentering av leveområder til økt risiko for utdøing. Vanligvis er det en kombinasjon av flere faktorer som fører til at en art står på Rødlista.

Listen er utarbeidet av Artsdata banken i samarbeid med en rekke fageksperter ved vitenskapelige insti tusjoner samt noen frittstående per soner med faglig spisskompetanse. Arbeidet med Rødlista har involvert 19 ekspertkomitéer med til sammen 94 medlemmer. Hver ekspertkomité har en leder som er ansvarlig for komitéens arbeid.

Rødlista er relevant i forbindelse med myndighetens overordnede mål om å stoppe tapet av biologisk mangfold. Den er også relevant som grunnlag for Lov om forvalt ning av naturens mangfold (natur mangfoldloven) fra 2009, hvor det blant annet er uttrykt at: «Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder».

Rødlista bidrar til å spre kunnskap om arter i Norge til ulike målgrupper i samfunnet. En rødliste er dessu ten et viktig redskap for å avdekke kunnskapsmangler, både om arters bestandsutvikling, habitatkrav og faktorer som påvirker artenes rødlis tekategori.

skyldtes også en kraftig økning av makrellbestanden som har ekspandert sitt utbredelsesområde mot Jan Mayen, vestover til Grønland og nordover til Svalbard. De siste årene har vi dessu ten sett en økt utbredelse både av kol mule, øyepål og laksetobis i Barentsha vet og ved Svalbard. Flere sørlige arter synes å ha etablert seg lengre nord, og vi kan antakelig forvente en øking i artsantallet i norske farvann dersom kli maendringene fortsetter. Lysing og hav abbor blir f.eks. stadig oftere registrert i norske farvann. Det samme gjelder arter som sanktpetersfisk, tykkleppet multe og mulle.

Klimaendringer påvirker selvfølgelig artsmangfoldet i Norge — både over og under vann. En av de skapningene som stadig oftere finner veien til norske havområder er St.Petersfisk. Den er ikke akkurat vakker. (Foto: Artsdatabanken)

334 fiskearter

I arbeidet med Rødlista for 2021 har i alt 205 fiskearter blitt vurdert — 173 arter i saltvann og 32 i ferskvann. Siden 2015 er det registrert 10 flere arter av saltvannsfisk i norske farvann. Dette skyldes hovedsakelig mer omfattende kartlegging og bedre artskunnskap.

Fisker er ingen enhetlig dyregruppe, men en samling av virveldyr med ulik avstamning og evolusjonshistorie. Fisker er følgelig et praktisk begrep som omfatter virveldyr med permanente gjeller. Blant fisker i Norge er det fem hovedgrupper: strålefinnefisker, slimåler, som verken har kjever eller ekte virvler, niøyer, som mangler kjever, haier og skater og helhoder.

Per 2021 kjenner vi som nevnt 334 fiskearter i Norge — 47 i ferskvann og 287 i saltvann. Norge har den mest artsfattige fiskefaunaen i ferskvann på fastlandet i Europa. Dette skyldes først og fremst sen isavsmelting etter siste istid, klimatiske forhold og vår topografi med mange fysiske hindringer.

En temperaturøkning i nordområ dene og i Arktis vil medføre at utbredel sesområdet for mange saltvannsfisker

kan bli endret. Dette er den mest sannsynlige forklaringen på nedgangen av polartorsk i norske farvann. Konse kvensene av en temperaturøkning er imidlertid ukjent for de fleste arktiske artene tilpasset et liv ved lave havtem peraturer. Mer varmekjære arter, som f.eks. makrell og piggvar, er stadig hyppigere registrert lengre mot nord. Makrellen er blitt fisket og dokumentert så langt nord som til Svalbard. Dette

I likhet med dyphavsartene er den ark tiske fiskefaunaen lite utforsket. Arktiske arter har generelt langsom vekst og dårlig evne til å få barn med få og store egg som gytes på bunnen. Slike økolo giske egenskaper kan gjøre disse artene mer sårbare for menneskelig påvirkning enn arter i sørlige farvann. I tillegg spiller arktiske fisker som ålebrosmer, ulker og ringbuker en sentral rolle som byttefisker, og er næring for kommersielt viktige arter som blåkveite og torsk.

Kunnskapsgrunnlaget

Totalt er det 173 saltvannsarter som gyter eller oppholder seg regelmessig i norske farvann i deler av sin livssyklus, og som har en størrelse på mer enn to prosent av den globale populasjonen.

Ingen vet. Det kan være fire millioner arter på jorden — det kan være åtte. Mangfoldet er altså enormt og utseende kan variere fra det mest groteske til det vakreste av det vakre. Denne skapningen er definitivt noe av det vakreste — og merkeligste. Av fisker antar man at det finnes rundt 30.000 ulike arter.

Vurderingene av de viktigste kom mersielle bestandene bygger på årlige bestandsberegninger og råd fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Vurderinger av øvrige salt vannsarter er hovedsakelig basert på Havforskningsinstituttets mange årlige toktserier, observasjoner fra fiskere i Havforskningsinstituttets Referan seflåte, Fiskeridirektoratets offisielle fangststatistikk og observasjoner fra hobbyfiskere. For ål benyttes dessuten målinger av antall yngel som går opp i Ims-vassdraget, og antall blankål på vei ut igjen i havet for å gyte.

Av de 47 kjente ferskvannsartene er det 44 som reproduserer i Norge. Dette inkluderer fem anadrome arter som vandrer fra havet og opp i ferskvann for å gyte. For stasjonære arter bygger vurderingene på en oversikt over antall bestander og deres status i NINAs interne fiskedatabase. For laks er vur deringene basert på innsiget til norske kysten og den totale gytebestanden.

Avgrensninger og definisjoner

Av totalt 287 saltvannsarter og 47 ferskvannsarter er henholdsvis 174 og 32 rødlistevurdert. 114 arter har begrenset forekomst i norske farvann og vassdrag og er derfor ikke egnet for vurdering. Dertil kommer tolv fersk

vannsarter som er innført til landet etter 1800.

Ål er en katadrom art som gyter i Sargassohavet, og som oppholder seg både i sjø og ferskvann i Norge. Katadrome arter regnes som saltvanns arter, mens anadrome arter som gyter i ferskvann, men også oppholder seg

Havforskningsinstituttets Rupert

Wienerroither leder ekspertkommitéen som vurderer saltvannsfisker. Her viser han frem den første dvergfjesingen som er funnet i norske farvann. Fisken er for lengst lagt på sprit og lagret for ettertiden. (Foto: Anders Jakobsen)

i saltvann, som f.eks. laks, regnes om ferskvannsarter.

Det er ikke dokumentert at brugde reproduserer i norske farvann, men den er likevel tatt med i rødlistevurderingen fordi mer enn to prosent av den globale bestanden oppholder seg i våre farvann i viktige deler av sin livssyklus. Mer enn to prosent av fangstene tas dessuten i Norge. Rødlistevurderingen av laks er basert på utviklingen i estimatene for antall individer villaks i innsiget til nor skekysten. For ferskvannsartene havni øye og arktisk niøye foreligger det ikke data om bestandsstørrelse. For disse artene er rødlistevurderingen basert på antall bestander, et gjennomsnittlig anslag på antall gytemodne individer og ekspertkomitéens egen erfaring.

I arbeidet med Rødlista for 2021 har som nevnt 205 fiskearter blitt vurdert. I norsk fangstatistikk var det i 2021 spesi fisert 104 ulike fiskearter med en samlet fangstverdi på 20,6 milliarder kroner. Av disse 104 artene er fem klassifisert som truet på Rødlista — blålange, vanlig uer, ål, storskate og pigghå. Fangstverdien av disse var 84 millioner, hvorav vanlig uer sto for 74. Det vil med andre ord

Vi vet ikke sikkert når nebbskate sist ble funnet langs norskekysten, men da dette eksemplaret ble halt over ripa i Trondheimsfjorden i oktober 2017 var det sannsynligvis minst 100 år siden. På slutten av 1800-tallet var nebbskate en av de vanligste skateartene i Trondheimsfjorden. I dag er arten kritisk truet.

ikke være noe stort offer om man helt slutter å fisk på disse artene.

Her følger en kort oversikt over de 11 fiskeartene som er klassifisert som truet, og de fire som kommer nærmest, dvs. som er nær truet. Vi har også med hummer. Derimot har vi bevisst valgt å holde «stillehavssilda» utenom. Tar vi også med denne er det i alt 12 truede fiskearter i norske farvann.

Seniorrådgiver Snorre Henriksen i Artsdatabanken sier følgende om stil lehavssild:

— Slik jeg forstår det, har denne arten kommet hit frivillig. Og den har trolig vært i våre farvann lenge. Den finnes også i Beaufordhavet nord for Canada. Det er kanskje ikke utenkelig at den har passert nord for Grønland og kommet ned til Norge på et tidspunkt, eller at utbredelsen en gang var mye større, og at vi nå sitter igjen med en liten relikt populasjon i Balsfjorden og Rossfjordvatnet. Det siste er min egen teori, kun basert på antagelser. Det er kanskje det samme som har skjedd med alaskatorsken også. Merk for øvrig at vi i 2015 trodde at snøkrabbe var en innført fremmedart, men at vi nå antar at den har kommet hit for egen maskin.

Så langt Henriksen. For hver art i lis ten under har vi angitt hvilket klassifise ringskriterium som er brukt og hvor stor nedgangen har vært i totalbestanden de siste tre generasjonene.

Kritisk truet:

1. Storskate

Klassifisering : A

CR kritisk truet : Minst 80 prosent Estimert nedgang : 88 prosent Antatt nedgang : 60-99 prosent Mest trolig nedgang : 80 prosent

Det er all grunn til å tro at bestanden av storskate har hatt en sterk nedgang

i norske farvann, og den vurderes derfor som kritisk truet. Begrunnelsen for nedgangen i bestanden på minst 80 prosent de siste tre generasjonene, dvs. de siste 60 årene, er mangelen av direkte observasjoner. Som en direkte følge av nedgangen er utbredelses området blitt redusert, noe som mest sannsynlig skyldes bifangst. I fjor ble det ikke registrert landinger av storskate fra norske fiskere.

2. Nebbskate

Klassifikasjon : A

CR kritisk truet : Minst 80 prosent Estimert nedgang : 88 prosent Antatt nedgang : 60-99 prosent Mest trolig nedgang : 80 prosent Svært få bekreftede funn i norske farvann på 1900-tallet gjør at å gå tre generasjoner tilbake i tid — ca. 30 år — gir liten mening. Artens «storhetstid» på slutten av 1800-tallet synes uansett å være langt høyere enn dagens nivå. Den store nedgangen på minst 80 prosent av bekreftede fangster siden slutten av 1800-tallet gjør at nebbskate vurderes som kritisk truet. I dag vurderer man bestandsnedgangen de siste tre generasjonene, dvs. de siste 29 årene, til minst 80 prosent. I fjor ble det ikke registrert landinger av nebbskate fra norske fiskere.

Sterkt truet: 1. Blålange

Klassifikasjon : A EN sterkt truet : Minst 70 prosent Estimert nedgang : 87 prosent Antatt nedgang : 80-90 prosent Mest trolig nedgang : 85 prosent Blålange ble nedfisket på 1990-tal let over hele Nordøst-Atlanterhavet og tallrikheten er fortsatt lav, også i norske

Blålange er en av de fem fiskeartene i Norge som er sterkt truet. I dag tas den bare av sportsfiskere. Norgesrekorden ble satt i Trondheimsfjorden i 1993 da Øyvind Braa trakk opp en blålange på vel 16 kilo. Den som vil fiske blålange i dag bør prøve Trondheimsfjorden, Norskerenna eller Rogalandsfjordene.

farvann. Blålange samler seg i gyteom rådene, noe som utsetter bestanden enda mer for nedfisking. Det direkte fisket opphørte i 2009 og har siden vært forbudt. Arten fiskes nå kun som bifangst, og fangstene ligger på et lavt nivå. Siden 2003 har den norske fang sten variert mellom 200 og 700 tonn, noe som utgjør en nedgang på over 80 prosent fra 1970-tallet. Fangstra tene i linefisket har imidlertid vært stabile de siste årene, noe som tyder på at nedgangen har stoppet. Basert på utviklingen i antall vurderes likevel blålange som sterkt truet. De siste tre generasjonene, dvs. de siste 15 årene, er bestanden redusert med minst 70 prosent. I fjor landet norske fiskere 629 tonn blålange til en verdi av 6,7 millioner kroner.

2. Brugde

Klassifisering : A

EN sterkt truet : Minst 70 prosent Estimert nedgang : 80 prosent Mest trolig nedgang : 80 prosent Brugde vurderes som sterkt truet. Dette er basert på utviklingen i fangste ne frem til det direkte fisket ble avviklet i 1998. De siste tre generasjonene, det vil si de siste 100 årene, antar man at bestanden er redusert med minst 70 prosent. I fjor ble det ikke registrert lan dinger av brugde fra norske fiskere.

3. Ål

Klassifisering : A

EN sterkt truet : Minst 50 prosent Estimert nedgang : 77 prosent Antatt nedgang : 50-80 prosent Mest trolig nedgang : 75 prosent Ål vurderes som sterkt truet på grunn av svekket populasjon. Man kan ikke lenger med sikkerhet si at nedgangen av ål-biomassen i norske farvann har stoppet opp, og et gjennomsnitt av de tre indeksene — strandnot samt inn- og utvandring i Ims-vassdraget, tilsier en nedgang i bestanden på over 70 prosent i løpet av de tre siste generasjonene, dvs. de siste 18 årene. Selv om de stabile fangstratene i det norske over våkningsfisket tas med i beregningen vil ikke dette forandre kategoriplasserin

Polartorsken er også sterkt truet. Dette er en såkalt sirkumpolar art med en vesentlig utbredelse utenfor norske områder. Den liker best temperaturer mellom 2 og 5,5 grader C. I Barentshavet finnes den hovedsakelig nord og nordøst for polarfronten. Studier understøtter hypotesen om at det finnes minst to komponenter av polartorsk i Barentshavet — én som gyter sørøst i Barentshavet (Petsjorahavet), én som gyter rundt Svalbard.

gen. I fjor landet norske fiskere 5 tonn ål til en verdi av 388.000 kroner.

4. Vanlig uer Klassifikasjon : A EN sterkt truet : Minst 50 prosent Estimert nedgang : 71 prosent Antatt nedgang : 60-80 prosent Mest trolig nedgang : 65 prosent Vanlig uer vurderes fortsatt som sterkt truet. Dette er basert på en 60-80 prosent reduksjon av bestanden i løpet av de tre siste generasjonene, dvs. de siste 51 årene. Det er signaler på at nedgangen har opphørt, men tidsserien er for kort til å ta dette som pålitelige indikasjoner. I fjor landet norske fiskere tett på 9.000 tonn vanlig uer til en verdi av 74 millioner kroner.

5. Polartorsk

Klassifisering : A EN sterkt truet : Minst 50 prosent Estimert nedgang : 59 prosent Antatt nedgang : 30-70 prosent Mest trolig nedgang : 52 prosent Polartorsk vurderes som sterkt truet som følge av den kraftige nedgangen i bestanden, anslått til minst 50 prosent de siste tre generasjonene, dvs. de siste 10 årene. Den viktigste årsaken til ned gangen i norske områder er klimatiske forandringer og temperaturendringer. Dette har sannsynlig ført til en forflytning

av polartorsken nordøstover og ut av områdene dekket av norske og russiske tokt. I fjor ble det ikke registrert landin ger av polartorsk fra norske fiskere.

Sårbar:

1. Håbrann

Klassifisering : A

VU sårbar : Minst 50 prosent Estimert nedgang : 64 prosent Antatt nedgang : 50-70 prosent Mest trolig nedgang : 60 prosent Håbrann vurderes som sårbar på

Sebastes mentella (snabeluer) må ikke forveksles med Sebastes norvegicus (vanlig uer), som vi har bilde av her. Den første arten ble fjernet fra Rødlista i 2015, den andre er klassifisert som sterkt truet på grunn av den kraftige nedgangen i bestanden. (Foto: Artsdatabanken)

Pigghå er en haiart med vid utbredelse i kystnære strøk i nesten hele det nordlige Atlanterhavet. ICES betrakter pigghå i Nordøst-Atlanteren som én bestand — fra Barentshavet i nord til Biscaya i sør. Langs norskekysten og i fjorder kan pigghåen opptre i store konsentrasjoner. Spesielt trivelig er den ikke å møte. Men den er ikke farlig.

grunn av bestandsnedgangen på minst 50 prosent de siste tre generasjonene, dvs. de siste 58 årene. ICES anslår at det tar 25 år for å gjenoppbygge bestan den, og ytterligere forvaltningstiltak er derfor nødvendig for å opprettholde og forsterke den positive utviklingen. Årsa kene til reduksjonen er klart reversible og forstått, og nedgangen har heldigvis opphørt. I fjor ble det landet 5 tonn håbrann fra norske fiskere til en verdi av 8.000 kroner.

2. Pigghå

Klassifisering : A

VU sårbar : Minst 50 prosent

Estimert nedgang : 51 prosent

Mest trolig nedgang : 51 prosent

ICES-biomasseprognose for 2021 og fremover indikerer at pigghå kan få en enda lavere rødlistekategori i nær fremtid, forutsatt at den positive trenden fortsetter. Men prognosene inneholder en god del usikkerhet, og pigghåens vandringsmønstre, -distanser og -ruter

Klassifiseringen av truede arter

Truede arter er klassifisert et ter fem hovedkriterier, angitt ved bokstavene A til E. For flesteparten av artene er begrenset geografisk utbredelse utslagsgivende, eller det vi kal ler B-kriteriet. Se figur 1. Små og isolerte populasjoner, ofte kombinert med bestandsned gang er en annen viktig årsak til at arter blir vurdert som truet.

Hver enkelt art er altså vurdert mot de fem rødlistekriteriene A-E, og som er utarbeidet av den internasjonale natur vernunionen (IUCN). Hvert av kriteriene har tallfestede terskelverdier for de ulike truet-kategoriene «kritisk truet», «sterkt truet» og «sårbar». Det kriteriet eller de kriteriene som gir høyest risiko for utdøing blir utslagsgivende.

Det er i alt 2.361 truede arter som har populasjoner som er antatt å være i nedgang. Dette utgjør 85,8 prosent av alle truede arter. Dette er arter som

Hovedkontoret til Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) ligger i denne bygningen i Gland i Sveits. Dette er en organisasjon som siden 1948 har hatt som formål å bevare natur og biologisk mangfold.

har hatt en nedgang de siste tre gener asjonene, hvor det er forventet popu lasjonsnedgang over de kommende tre generasjonene eller hvor det er en pågående nedgang i populasjonen. 838 av de truede artene antatt å ha fragmen terte, dvs. små og isolerte populasjoner som medfører økt risiko for utdøing. Man kan altså utlede mye om situasjo nen til en art ved å se på hvilke kriterier som er utslagsgivende.

A-kriteriet: Populasjonsreduksjon

A-kriteriet er utslagsgivende for 211 av de truede artene, dvs. 7,7 prosent. Dette er ofte arter med store populasjo ner, men med en betydelig populasjons reduksjon. Reduksjonen for de truede artene er 30 prosent eller mer i løpet av en periode på tre generasjoner.

De fleste artene som er rødlistet etter A-kriteriet er karplanter, sopper, mo ser og laver. Fisker, fugler og pattedyr

er fortsatt usikre. Stim-adferd, lang generasjonstid og reproduktiv syklus med begrenset antall avkom gjør pigg håen sårbar for overfiske. Bestanden er fortsatt langt fra størrelsen før 1950 og fortsatt strenge forvaltningstiltak er derfor nødvendig. Bestanden er minst 50 prosent redusert de siste tre genera sjoner, dvs. de siste 51 årene. Årsakene til denne reduksjonen er reversible og forstått, og nedgangen har også opp hørt. I fjor landet norske fiskere 368 tonn pigghå verdt 2,1 millioner kroner.

3. Hummer

Klassifikasjon : A

VU sårbar : Minst 30 prosent Estimert nedgang : 38 prosent Antatt nedgang : 15-56 prosent Mest trolig nedgang : 26 prosent Hummer-bestanden i Norge er redu sert med minst 30 prosent de siste tre generasjonene, dvs. de siste 54 årene. Derfor klassifiseringen sårbar. I fjor lan det norske fiskere 52 tonn hummer til en

Overvåkingen av hummer i Norge tyder på at det stadig er en nasjonal nedadgående trend i bestanden. Populasjonen er under sterkt fiskeripress. Hvor mye som fiskes privat er det ingen som vet.

kjennetegnes også ved at en relativt stor andel av de truede artene er vurdert etter A-kriteriet.

B-kriteriet: Begrenset utbredelsesområde eller forekomstareal

Kunnskap om populasjonsstørrel sen mangler for mange arter, men det foreligger likevel kunnskap om utbre delse og forekomst. Dette medfører at B-kriteriet er utslagsgivende for svært mange truede arter, deriblant nesten alle av de truede insektartene. I tillegg kan mange arter være tallrike, selv om de finnes innenfor et lite areal, og dermed overstige terskelverdiene for rødlisting etter C- eller D-kriteriet. Av de truede artene har 1.715 arter (62,3%) B som utslagsgivende kriterium. Disse artene har et utbredelsesområde på 20 kvadratkilometer eller mindre, eller et forekomstareal på under 2.000 kvadrat kilometre.

C-kriteriet: Begrenset populasjonsstørrelse og pågående nedgang C-kriteriet er utslagsgivende for 710 (25,8%) truede arter. Dette er arter hvor antall reproduksjonsdyktige individ er færre enn 10.000 og populasjonen er i pågående nedgang. Et betydelig antall arter sopper, moser og laver er rødlistet på grunnlag av C-kriteriet. For mange arter i nettopp disse artsgruppene er

det ikke helt enkelt å avgrense hva et «individ» er.

D-kriteriet: Svært liten populasjon, svært begrenset forekomstareal eller få lokaliteter

D-kriteriet er utslagsgivende for 516 (18,8%) av de truede artene. Av disse har 446 arter færre enn 1.000 repro duksjonsdyktige individ, og 71 arter har en svært begrenset forekomst; mindre enn 20 kvadratkilometer eller enn seks lokaliteter. Det er kun 370 truede arter (13,4%) som har D som eneste gjel dende kriterium, hvilket vil si at for 146

av artene hvor D-kriteriet er utslags givende er også andre kriterier gjeldende.

E-kriteriet: Kvantitativ analyse

En art vurderes mot E-kriteriet når man har nok kunnskap til å gjøre en kvantitativ analyse av risiko for utdøing. Til forskjell fra kriteriene A-D kan en slik analyse inkludere alle tenkelige faktorer som påvirker risiko for utdøing, samt interaksjonen mel lom dem. Slik kunnskap er fortsatt mangelfull for mange arter. Ingen arter er rødlistet etter E-kriteriet.

Arter på Rødlista kategoriseres etter ulike kriterier. Den abslutt mest vanlige er B, som indikerer et begrenset utbredelse sområde eller forekomstareal. De fleste fiskearter er rødlistet på grunn av kriteriet A, som viser populasjonsnedgang. (Ill: Artsdatabanken)

Håkjerring er en stor, opptil 5,5 meter lang bentho-pelagisk hai som finnes på begge sider av Nordatlanteren i kalde vannmasser nord til Polhavet. Den holder seg stort sett nær bløtbunn på mellom 200 og 600 meters dyp, men kan også forekomme grunnere og ved overflaten i arktiske strøk. Vandringsmønsteret er stort sett ukjent. Håkjerringa kan bli over 270 år, hvilket er eldst blant alle virveldyr.

verdi av 17,8 millioner kroner. Hvor mye som i tillegg ble fisket privat vet ingen.

4. Arktisk niøye

Klassifisering : D

VU sårbar : Maks 1000 individ Estimert antall : 185 individer

Arktisk niøye vurderes som sårbar ut fra den svært lave populasjonen og det lave antallet individer i bestanden. I dag antas bestanden å bestå av mindre enn tusen individer — kanskje under 200.

5. Svartskate

Klassifisering : D

VU sårbar : Maks 5 lokaliteter

Svartskate er kjent fra maks fem lokaliteter og vurderes dermed som sårbar. Utbredelsesområdet er dessuten lite. Fiskeriene regnes som en plausibel fremtidig trussel, og predasjon som en mulig pågående trussel.

Nær truet:

1. Håkjerring

Klassifikasjon : A

NT nær truet : Minst 25 prosent Estimert nedgang : 55 prosent Antatt nedgang : 20-70 prosent Mest trolig nedgang : 45 prosent

Livshistorien til håkjerring tilsier liten evne til å motstå beskatning, selv om arten ga grunnlag for et betydelig fiske i historisk tid og jevnlig blir tatt som bifangst i dag. Håkjerring er vanskelig å vurdere, men det er ingen tvil om at

bestandsstørrelsen er redusert. Selv om både omfang og alvorlighetsgrad av reduksjonen er svært usikre, er det ingen grunn til å tro at bestanden er kritisk truet. Dermed faller den utenfor kategorien datamangel (DD). Håkjerring vurderes i dag som nær truet fordi antal let observasjoner og fangster er kraftig redusert sammenlignet med historiske data. Bestanden er redusert med minst 25 prosent de siste tre generasjonene.

2. Laks

Klassifisering : A

NT nær truet : Minst 15 prosent Estimert nedgang : 24 prosent Antatt nedgang : 21-25 prosent En lineær nedgangsrate beregnet fra 1983 til 2019 tyder på at laksebestan

Havniøye er en av våre fire arter innen familien niøyer. Arten er anadrom og utbredt på begge sider av Atlanterhavet. I Øst-Atlanteren finnes det havniøye fra VestAfrika og opp til Middelhavet, og videre til Island og Norskehavet. Havniøye går opp i elver for å gyte, i Norge trolig i løpet av mai-juli.

dene har hatt en nedgang på mellom 21 og 25 prosent i løpet av de tre siste generasjonene. Den samlede gytebe standen av laks i elvene har ikke blitt re dusert i samme periode, først og fremst som følge av reduksjonen i fisket etter laks. Lakselus og rømt oppdrettslaks er vurdert som ikke stabiliserte bestandstrusler, mens de andre bestandstruslene er vurdert som mer stabiliserte og det forventes ikke at disse forverres betyde lig i de kommende år. Det legges mest vekt på nedgangen i voksen laks tilbake til kysten. Denne har vært markant og laksebestanden er derfor vurdert som nær truet. I fjor landet norske fiskere 12 tonn laks til en førstehåndsverdi av 985.000 kroner.

Så vil noen sikkert undres over den ne klassifiseringen. Det er jo mer salmo salar i Norge enn noen gang. Arten som sådan er overhodet ikke truet. Men kriteriene for rødliste-vurdering tar ikke hensyn til «tamme» populasjoner. Opp drettslaksen er følgelig holdt utenom.

3. Alaskatorsk

Klassifisering : D

NT nær truet : Maks 2000 individ

Siden det er så få individer som er fanget fra 1932 til nå, synes arten å være meget fåtallig i våre farvann, og gytebestanden vurderes å kunne bestå av færre enn 2.000 reproduserende individer. Alaskatorsk vurderes derfor som nær truet. I fjor ble det ikke regis trert landinger av alaskatorsk fra norske fiskere.

4. Havniøye

Klassifisering : D

NT nær truet : Maks 2000 individ Estimert verdi : 1270 individ.

Havniøye er vurdert etter kriteriet som nær truet ut fra liten bestandsstørrelse og svært få individer. Antall individer an tas å ligge mellom 940 og 2040. Norske fiskere landet ikke denne arten i 2021.

Årsaker til rødlisting

De fleste rødlistete saltvannsfisker har hatt en bestandsnedgang over de siste tre generasjonene. De er altså klas sifisert etter A-kriteriet. For brugde, håbrann, pigghå, håkjerring og blå lange er nedgangen antatt stoppet opp, sannsynligvis på grunn av effektive fiskerireguleringer. Hos artene storskate, nebbskate, vanlig uer, polartorsk og ål er det registrert en nedgang i bestands størrelsene, men det er ukjent om den har stoppet opp. Svartskate og alaska torsk har blitt vurdert på grunn av svært

liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset utbredelse (D-kriteriet).

De tre rødlistete ferskvannsartene er alle anadrome. Laks har hatt en pågå ende bestandsnedgang og er derfor vurdert etter A-kriteriet. Havniøye og arktisk niøye er vurdert etter D-kriteriet. Begge arter har et lavt antall reproduk sjonsdyktige individer og arktisk niøye er i tillegg kun dokumentert fra Pasvikelva i Finnmark.

Halvparten av de 13 rødlistede salt vannsartene er bruskfisk selv om de kun utgjør 13 prosent av den norske marine fiskefaunaen. Det at det er uforholds messig mange bruskfisk på Rødlista kan forklares med sen kjønnsmodning, og dermed lang generasjonstid og lang reproduktiv syklus med et begrenset antall avkom. I tillegg kommer ofte lange og til dels ukjente vandringsmønstre, -distanser og -ruter, pluss eventuelle kjønnsforskjeller. Alt dette gjør bruskfisk spesielt sårbar for overfiske og andre påvirkningsfaktorer.

For de fleste rødlistede saltvanns fisker er overfiske, i noen tilfeller i form av bifangst i fiskerier etter andre arter, en viktig påvirkningsfaktor. Dette er et forhold som kan justeres, og der resul tatet og effekten av en justering raskt kan måles og vurderes. Effekten av menneskelige påvirkningsfaktorer på en art vil være sterkt avhengig av miljøet. Når miljø og mattilbud er optimalt, vil

Laksen har tidligere ikke vært på Rødlista, men anses nå som en nær truet art primært på grunn av det stadig synkende antallet fisk som vender tilbake til elvene for å gyte.

Impregnering og coating til nøter

NetKem

Netpolish NP 30

Biocidfri

Netwax E5 Greenline

Netwax N

En

Bedre

Lær

Det er ikke mange nordmenn som kan skryte på seg å ha fått den merkelige og potensielt digre dypvannsfisken blåsteinbit på stang. Norgesrekorden er visstnok 110 centimeter og hele 16,3 kilo. Noen skjønnhetskonkurranse hadde nok neppe blåsteinbiten vunnet. Blåsteinbiten var tidligere på Rødlista, men er en av de tre artene som er tatt ut av listen siden 2015.

gjerne vekst, kondisjon og reproduksjon være høy, og arten vil være mer robust for menneskelige påvirkninger. På den andre siden; når miljøforholdene er dårlige og arten i tillegg er utarmet med få aldersgrupper, tidlig kjønnsmodning, lav fekunditet (evne til reproduksjon) og dårlig vekst, vil terskelen for å tåle ytre negative påvirkninger være lavere. I det marine miljøet kan mudring, utbedring av moloer og utbygging i havneom råder og strandsoner være trusler mot gyte- og oppvekstområder til kyst- og gruntvannsarter. Det samme gjelder for taretråling, tangskjæring og akvakultur anlegg. Petroleumsaktivitet kan også påvirke artene negativt dersom den ikke utføres med stor aktsomhet der det er gytefelter og særegne habitater.

Rømt oppdrettslaks og lakselus er ansett som de viktigste påvirk ningsfaktorene for villaks, i tillegg kom mer vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep i vassdragene. Niøy ene er antatt å være berørt av spe sielt vassdragsreguleringer og andre fysiske inngrep, men det antas også at

det ikke fører til en så stor nedgang at arten kan rødlistes etter f.eks. C-krite riet, dvs. liten populasjon og pågående nedgang.

Endringer fra 2015 til 2021

Rødlistevurderingen i 2021 har omfattet 173 saltvannsarter og 32 ferskvanns arter mot henholdsvis 164 og 32 arter i 2015. Andelen rødlistearter har gått litt ned sammenlignet med 2015 — fra ni til åtte prosent.

Brisling, blåsteinbit og glattsil er ikke lenger på Rødlista. Det er også positivt at pigghå i 2021 er vurdert til en lavere kategori enn tidligere, og selv om ICES mener at bestanden er på et historisk lavt nivå, ser man tegn til økning i bio masse og rekruttering. Arten har derfor endret status fra kritisk truet i 2010 via sterkt truet i 2015 til sårbar i 2021.

Noen arter er i 2021 vurdert til en høyere kategori enn i 2015: polartorsk har endret kategori fra nær truet til sterkt truet og ål fra sårbar til sterkt truet. En temperaturøkning i Svalbardområdet

er den mest sannsynlige årsaken til reduksjon i populasjonsstørrelse av polartorsk. Det er mulig at arten har for flyttet seg lengre nord og øst, og utenfor dekningsområdene til norske og rus siske tokt. Fire arter har endret kategori fra datamangel DD til en mer avgrenset kategori: nebbskate, svartskate, håkjer ring og alaskatorsk.

Ny på Rødlista i 2021 er laks, som nå er vurdert som nær truet. Dette er som nevnt basert på nedgangen i antall voksne individer som kommer tilbake fra havet, og ikke lenger på utviklingen i antall fisk som faktisk får gyte etter endt fiske. Arktisk niøye skifter kategori fra nær truet i 2015 til sårbar i 2021. En positiv påvirkning fra populasjonen i nabolandet Russland fører til at rødliste kategorien ikke er enda høyere.

Ekspertkomitéen for saltvannsfisker har bestått av Rupert Wienerroither (leder), Otte Bjelland, Ingvar Byrkjedal, Arve Lynghammar, Kjell Nedreaas og Nicolas Straube. Ekspertkomitéen for ferskvannsfisker har bestått av Trygve Hesthagen (leder) og Peder Fiske.

Hvordan anleggene vil se ut til slutt er neppe endelig bestemt. Men på tegninger ser de lukkede merdene ut som her. Purecod har fått lisens til å produsere ca. 5.000 tonn torsk årlig. (Ill: Purecod)

Oppdrett i lukkede merder

Det første torskeoppdrettsselskapet med luk kede systemer i sjø har nå fått FoU-tillatelse for å bane vei. Det skal bli veldig spennende å følge Purecod i tiden som kommer.

Konferansen «Lukket lakse oppdrett i sjø og på land» ble arrangert i Oslo 19. mai i år med nesten 340 deltakere i salen. På konferansen kunne de tradisjonelle oppdretterne utveksle idéer om hvordan man kan løse dagens utfor

dringer i akvakulturnæringen, samtidig som man kan drifte med profitt. Samtalene tok for seg de mest lovende tek nologiene for fiskeoppdrett i fremtiden.

Blant deltakerne var nykommeren Purecod AS,

som nylig fikk verdens første tillatelse til å drive oppdrett av torsk i lukkede systemer i sjø. Det skjedde i mars i år da selskapet fikk lisens til å drive oppdrett av torsk på Røneset i Storfjorden.

— Tillatelsen ble gitt for å undersøke om lukkede merder kan løse problemer knyttet til rømming og lus, og kanskje viktigst av alt, sikre innsamling og gjenbruk av avfallet, sier Mikael Rønes,

adm. direktør i Purecod og morselskapet Blue Future AS.

Purecod har fått en til latelse for oppdrett av torsk med en MTB på 3.120 tonn. Det tilsvarer rundt 5.000 tonn i årlig produksjon. — Vi vil kunne håndtere 10 til 15 tonn behandlet avfall i døgnet. Når flere oppdrettere går over til lukkede merder, vil havbruksnæringen virkelig bidra til et sirkulært system,

og med en klar strategi for å redusere påvirkningen på miljøet, sier Rønes. Pure cod er som nevnt en del av holdingselskapet Blue Future AS, som investerer i og eta blerer bærekraftige løsninger for havbruksnæringen, med fokus på lukkede merder. Selskapet eier også Ameri can Aquafarms og Closed pen AS.

Lavt strømforbruk

Lukkede merder i sjø kombi nerer det beste fra tradisjo nell oppdrett med det beste fra landbasert oppdrett. I lukkede merder produserer man fisken i sjøen, samtidig som fisken er isolert fra det omkringliggende miljøet. Dette beskytter både fisken i merden og dyrelivet utenfor.

Fredrik Friis, produksjons

sjef i Purecod, har tidligere jobbet med landbasert lak seoppdrett. For tiden er han ansvarlig for beregninger av utfôring, slamproduksjon og resthåndtering i systemene.

— Når man jobber med utvikling av slamhåndte ring, innser man de enorme volumene av ubehandlet biorester som vanligvis går tapt til det nærliggende miljøet. Purecod tilfører vann fra optimal dybde i forhold til temperatur. I motsetning til landbasert oppdrett bruker vi ikke energi til varmeregule ring av oppdrettsvannet. På lokasjon Røneset kommer vi til å hente opp vann med temperatur på 8-10 grader. Samtidig har pumpene som skal hente friskt vann inn i merdene en veldig lav pumpehøyde. Dette bidrar til et lavt strømforbruk per kilo produsert fisk, forteller Friis.

Closedpen AS

Dette selskapet ble registrert i fjor og er leverandør av lukkede merder til havbruks næringen. Hovedkontoret ligger i Grimstad. Closedpen designer de lukkede mer dene for havbruksnæringen, inkludert Purecod. Det pågå ende prosjekteringsarbeidet gjøres i samarbeid med AS Nymo. Nymo er involvert i realiseringen av de lukkede merdene og tilfører kompe tanse rundt sentrale elemen ter for prosjektet.

— Vi utfører nå en grundig konseptstudie av de lukkede merdene med Blue Future og Closedpen AS, sier Torfinn Kvalsvik, prosjektleder i Nymo. — Tek niske aspekter ved konsep tet, samt dimensjonering blir analysert for å produsere en bærekraftig løsning. Den fa sen vi er inne i nå er utrolig

Silje Ellila er prosjektleder i Blue Future AS. Her sammen med Mikael Rønes, som både er gründer og daglig leder i selskapene Blue Future, Purecod og Closedpen. Han er også en av grunnleggerne av børsnoterte Norcod AS. (Foto: Purecod)

Erling Kristiansen er teknisk sjef i Blue Future AS, og har også ansvaret for designen sammen med Nymo-teamet. (Foto: Purecod)

Det er mye som skal kalkuleres og beregnes riktig før det nye merdsystemet er ferdig. Her tegner og forklarer Fredrik Friis, produksjonssjef i Purecod

AS. Eirik Jørs og Erling Kristiansen følger nøye med. (Foto: Purecod)

viktig for å sikre et holdbart produkt.

Nymo er en leverandør med mer enn 40 års erfaring og kompetanse i å lage mo duler for offshoreløsninger. Foruten konseptualisering tilbyr selskapet alle tjenester innenfor ingeniørarbeide, innkjøp, fabrikasjon og instal lasjon over hele verden.

Erling Kristiansen, teknisk sjef i Blue Future, er ansvar lig for designet og samarbei der tett med Nymo-teamet. De lukkede merdene vil være godt egnet for oppdrett av alle fiskearter som kan oppdrettes i merder til sjøs. Closedpens design er tenkt for serieproduksjon, med designelementer egnet for robotproduksjon. Får å få til dette jobber man med et en kelt, men modulært design. For design og produksjon

av den første merden er det flere faser, bland annet CFDanalyser og modellering og optimalisering av vannstrøm ningssystemer.

Viktige aspekter ved Closedpens strategi er kost nadseffektivitet og modulba serte systemer for enklere implementering og høyere skalerbarhet. Et eksempel

er at flytekragen kan skale res med tanke på størrelse, flyteevne og toleranse for ytre påkjenninger som strøm og bølgehøyder. Systemene vil bestå av en basismodell, som kan bli supplert med ekstra sensorer og elementer i henhold til de ulike lokasjo nene og oppdretters spesi fikke behov og ønsker.

Lukket merdteknologi repre senterer et paradigmeskifte innen akvakultur. Man be skytter omgivelsene samtidig som fisken oppdrettes under optimale betingelser. Det er økende interesse rundt denne type teknologi som et godt alternativ til andre nykommere innen lukkede systemløsninger.

Stian Jakobsen (49) er daglig leder og hovedeier av Vinderen Sjømat og Delikatesse AS på Vinderen i Oslo. Det er fortsatt et stykke igjen til han matcher omsetningen til Georg A Nilsen i Bogstadveien og O Fjelberg i Bygdøy Alle, men så er da også fiskebutikken på Vinderen fortsatt en ungsau i forhold til de to andre. (Foto: Torbjørn Rasmussen)

Sjømat og Delikatesse

Fra null til 15 millioner på fem år

Et mer kjøpesterkt publikum enn folk som sokner til Vinderen på beste Oslo vestkant skal man lete lenge etter. Knapt noe leer på øyelokket selv om hummeren passerer 800 kroner per kilo. Slik sett ligger Vinderen Sjømat og Delikatesse midt i smørøyet. Tro likevel ikke at Stian Jakobsen og hans medaksjonærer får noe gratis. Etter fem år med knallhard jobbing begynner resultatene å komme. Alle piler peker rett vei. Men fortsatt dreier alt seg om ikke å miste fokus; om ikke å bli arrogant og selvgod! Det er den dypeste fallgruven.

Stian Jakobsen (49) er født og opp vokst på Myre i Vesterålen, der begge foreldrene jobbet hos Gunnar Klo AS. Også besteforeldrene har bakgrunn fra fiskeindustrien. 16 år gammel flyttet han til Oslo. Etter videregående på Berg noen solide steinkast unna Ullevål

stadion, ventet militæret. Deretter fikk han jobb hos Røa Fisk på Røa. Han var jo fra Nord-Norge! Det var høsten 1994, og der likte Stian seg så godt at han ble værende. Siden har han stått bak en fiskedisk.

— Da innehaveren av Røa Fisk

bestemte seg for å slutte, gikk far og jeg sammen om å overta. Vi leide lokalene av Jens Evensen, og da senteret skulle ombygges og rennoveres inngikk vi en franchise-avtale med Meny. Det var ikke noe vi ønsket i utgangspunktet, men begge kom til at vi ikke hadde noe valg. Kort sagt; vi eide og drev fiskeavdelin gen hos Meny på Røa fra 1999 til 2016. På det meste var omsetningen rundt fem millioner kroner i året. Da far måtte gi seg på grunn av dårlig helse, drev jeg alene i flere år før jeg bestemte meg for å etablere egen butikk. Meny-konseptet passet meg ikke lenger og vi skiltes som gode venner, forteller Jakobsen. Han fortsetter:

— Planen var å drive videre på Røa og jeg kikket på flere lokaler. En

Vinderen ligger i Vestre Aker bydel i Oslo. I bydelen, som også omfatter hele Holmenkollåsen, bor det vel 50.000 mennesker. Et mer kjøpesterkt publikum enn det butikkene i VinderenTorvet retter seg mot skal man nok lete lenge etter.

bare i Oslo. Men vår styrke er og blir kompetansen.

— Vinderen tilsier et kjøpesterkt publikum?

— Absolutt. Det skal ikke forundre meg om vi er den butikken i Norge som selger mest hummer. Bare i desember i fjor nesten halvannet tonn. Vi har svært kvalitetsbevisste og ikke minst hygge lige kunder som setter stor pris på gode råvarer og topp service. Det får de hos oss.

— Er dere medlem av noen bran sjeorganisasjon?

— Nei, og det har vi heller ikke vurdert.

Domstein er hovedleverandør

god venn kontaktet meg og fortalte at Vinderen-Torvet hadde ledige lokaler og at gårdeieren godt kunne tenke seg en fiskebutikk. En uke senere var papirene undertegnet og gårdeieren i full gang med ombyggingen av lokalene. Han tok også brorparten av regninga. 16. no vember 2017 åpnet vi dørene. Jeg gikk inn med et par millioner i egne midler, og satset kort sagt det jeg hadde. Fra start satt jeg med 75 prosent av aksje ne. Joakim Grønseth, som også jobber i butikken, gikk inn med 20 prosent og Erling Glømmen, en ungdomsvenn fra videregående, hadde de siste fem gjennom selskapet Decisionnodes AS. I dag har vi også fått Kaare Øyen med på laget. Tre av de fire eierne jobber nå i butikken. Jeg har fortsatt aksjemajorite ten med vel 60 prosent.

— Kort sagt; hvordan har det gått?

— Veldig bra. Vi har overlevd opp startsfasen og de første kritiske årene, og har nå et veldig godt og solid funda ment å bygge videre på. Men jeg legger ikke skjul på at det har vært tøft med tre eiere som jobber mer eller mindre oppå hverandre døgnet rundt. Fiskehandlere

får ikke mye gratis. Det forklarer at det knapt er fiskebutikker igjen i Oslo og sentrale Østlandet. Selv om jeg inklu derer Knutstad & Holen på Hamar og Brødrene Berggren i Sandefjord er det neppe flere enn 10.

— Hva finnes av manuelt betjente fiskedisker?

— Både Meny og Coop satser på fisk, og åpner stadig nye betjente avde linger. For alt jeg vet kan det være 100

I dag har Vinderen Sjømat og Delika tesse tre heltidsansatte eiere samt fire ekstrahjelper. Butikken måler ca. 100 kvadratmeter og i fjor landet omset ningen på rundt 15 millioner, omtrent det samme som året før. Det var 60 prosent mer enn i 2018, det første hele driftsåret. Driften har gått i pluss hvert år — både i 2020 og i fjor med 7-800.000 kroner i overskudd før skatt. Det er Stian Jakobsen godt fornøyd med. Han mener at butikken fortsatt er i en slags startfase.

— Vi har åpent til kl. 18.00 hver ukedag og til kl. 16.00 på lørdager. Høysesongen er fra januar til påske, og særlig når skreien kommer. Julehande len pleier også å gi godt med penger i kassen.

— Hva vil du trekke frem som de

Hummer er en delikatesse, man akk kostbar. Det er neppe mange butikker i Norge som selger mer hummer enn Vinderen Sjømat og Delikatesse. Bare i desember i fjor gikk det rundt 1,5 tonn!

I løpet av året er det ganske mange ulike arter av fisk og skalldyr som finner veien til fiskediskene hos Vinderen Sjømat og Delikatesse. Det sies at ingen spiser så mye med øynene som japanerne, men bilder som dette kan friste noen og enhver til å legge turen innom fiskebutikken i Vinderen-Torvet. (Foto: Vinderen Sjømat og Delikatesse)

viktigste faktorene for å tjene penger på en fiskebutikk?

— Service og gode råvarer. Vanske ligere er det ikke, skjønt vanskelig nok. Dertil mener jeg at aktivt eierskap er helt avgjørende. Eierne bør være på fornavn og nikk med kundene. Derfor har vi ingen planer om å åpne flere butikker. Og så vil jeg tilføye god lokalisering og ydmykhet; ydmykhet over kundene.

— Hva med svinn?

— Det har vi, men heldigvis veldig lite og helt fint til å leve med.

— Hvilke fallgruver er det først og fremst viktig å unngå?

— Å miste fokus. Den aller dypeste fallgruven er likevel arroganse; å tro at man kan dette bedre enn alle andre og at man ikke har noe å lære. Hva er det

de sier; den som tror han er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig. En veldig god læresetning, spør du meg.

— Hvem leverer råvarene til butik ken?

— Domstein Sjømat AS og Magne Paulsen i grossistfirmaet Havsrå AS. Sistnevnte selskap er eid likt av Paulsen og Go Group AS i Fosnavåg. Bak dette selskapet står Ole Sande og Gjermund Bringsvor, som også eier Finefish AS i Sandhamn. Nå har Magne nettopp gitt seg, og i øyeblikket leverer Domstein sikkert 70-80 prosent av råvarene. Så får vi se hvordan dette utvikler seg til høsten.

— Er du på Fiskehallen hver morgen?

— Nei, det er slutt for lengst. Nå får

— Jeg har ingen planer om å gi meg ennå, men fiskehandleryrket er fysisk slitsomt. Det blir mange veldig lange dager. Heldigvis går det stadig bedre, og det gir inspirasjon til å stå enda hardere på, sier Stian Jakobsen. (Foto: Torbjørn Rasmussen)

vi alle varene levert på døra. Der sjek ker vi kvaliteten og det som ikke holder blir returnert. Dette fungerer utmerket. Domstein driver veldig seriøst og godt, og har fått en svært dyktig leder ved avdelingen i Oslo.

— Kan du fortelle litt om hvilke arter og varer du selger mest av?

— Vi har ansatt egen kokk som produserer fiskekaker, fiskegratenger og annen fiskemat. Det selger vi mye av. Jeg er fristet til å si at fiskekakene er lokomotivet i butikken. Så går det selvfølgelig mye i kjente arter som torsk, sei, hyse, lyr og uer, men også i mer ek sotiske arter som breiflabb, piggvar og fjellørret. Både piggvaren og fjellørreten er primært oppdrettet. Laksen kommer fra Fredrikstad Seafood, og er produsert på land.

— Skiller ditt vareutvalg seg mye fra det vi finner i fiskedisker andre steder i Oslo?

— Det tror jeg. Vi er ute etter den ville piggvaren, sjøtunga, havabboren eller skaten som går i trålen på Sørlan det, villaksen, havueren, småkveita fra Vestlandet, flekksteinbiten fra Finnmark, slettvar og bifangst-produkter som ingen andre kan tilby. Vi kan gjerne ha 20 ulike fiskearter i diskene, forteller Jakobsen.

Toppsesongen er fra januar til april, og særlig når skreien kommer for fullt. Torsken er og blir den største favoritten for svært mange nordmenn — også på Oslo vest. (Foto: Vinderen Sjømat og Delikatesse)

Mange kunder er skeptiske til oppdrettslaks. De fleste har fått med seg at lakselusa truer villaksen. Laks produsert på land skaper derimot ikke like mye motstand. Det er en av grunnene til at Stian Jakobsen satser på laks fra Fredrikstad Seafood. Ikke er den så fet heller. (Foto: Vinderen Sjømat og Delikatesse)

Skeptiske til oppdrettslaksen

Alt er blitt dyrere det siste året. Det gjelder også fisk og sjømat. Selv om mange kunder ikke er blant de mest prisfølsomme, er det en smertegrense også på Vinderen.

— Prisene kan vi i realiteten gjøre lite med. Vår oppgave er å sørge for topp kvalitet og at vi kan tilby de produktene og fiskeartene som kundene etterspør. Så må vi bare håpe at innkjøpsprisene ikke skyter alt for mye i været

— Hvem er dine tøffeste konkurrenter?

— Det har jeg ikke reflektert så mye over. Det må kanskje være Georg A Nilsen i Bogstadveien. De driver veldig solid. Men Nilsen er jo mer kollega enn konkurrent. O Fjelberg i Bygdøy Allé holder også til på «vår» side av byen.

— Hva med fiskebiler?

— De betyr ingen ting for vårt salg. Mange tror kanskje at de selger billi gere, men det stemmer neppe.

— Hva vil du si om kvaliteten på råvarene du mottar?

— Den er blitt veldig mye bedre siden jeg sto bak en fiskedisk for første gang. Da kom det mye rart. Siden har kjøle kjedene blitt bedre, hygienekravene er skjerpet og konkurransen er så tøff at det ikke nytter å renonsere på kvalitet. Vi er blitt flinke i Norge, og da inkluderer jeg både fiskere og fiskeindustri. Slik var det ikke for 30 år siden.

— Hva vil du si om kundenes kunnskaper om å tilberede fisken?

— Generelt bra. Det viktige for oss er likevel å formilde gode tips på de få minuttene vi har til rådighet med hver kunde. Gjerne inspirere dem til å prøve noe nytt.

— Hva er det dummeste spørsmå let du har fått?

— Vi får ikke dumme spørsmål. Vi jobber i service-bransjen og skal svare på alt.

— Hva er det vanligste?

— Er fisken fersk?

— Hva er etter din mening de vik tigste årsakene til at folk kjøper fisk og sjømat?

— At det er lett fordøyelig og sunn mat. Og så er de blitt mye flinkere til å tilberede sjømaten. Sushi-bølgen har også truffet Oslo vest, og det er ingen tvil om at kundemassen er blitt yngre de siste 25 årene.

— Er mange kritiske til oppdretts laks?

— Ja. Derfor satser vi på Fredrikstad Seafood. Det virker som om folk en mer positivt innstilt til landbasert produksjon av laks. Det skyldes sannsynligvis at de oppfatter denne som mindre skadelig for miljøet og villaksen. Fisken rømmer ikke, den sprer ikke lus og folk reg ner også med at produksjonstapet er

lavere på land. Det hører videre med til historien at oppdrettslaksen i Norge er tilpasset sushimarkedet i Japan, og der for ganske fet. Laksen fra Fredrikstad er ikke det.

— Hva om Fredrikstad Seafood ikke kan levere?

— Da kjøper vi økologisk laks fra Vestlandet.

— Får du noe drahjelp fra Norges sjømatråd?

— Nei, overhodet ikke.

— Hva er strategien for de neste 2-5 årene?

— Fortsette å være den fortrukne fis kebutikken for folk i vårt område. Videre har vi tanker om å starte med servering utenfor butikken. Om og når vil frem tiden vise. Kanskje vil vi også tilby en ordning med utkjøring av varer.

Hans Morten Sundnes

Pukkellakspustepause — så lenge det varer!

Mange gjør en formidabel innsats for å bli kvitt pukkellaksen i elvene. Men for hver laks man fjerner, kommer det gjerne tre nye til. Nå har også staten meldt seg på i kampen med 14 millioner blanke kroner til laksetrapper som hjelper riktig laks opp.

Før hadde vi Haisommer 1, 2, 3 og 4. Nå har pukkellakssomrene overtatt. Det blir trolig en lengre føljetong, neppe så underholdende, men for mange like skremmende. Mest sannsynlig blir neste sesong 2023. Vi får håpe de nye 14 millionene til laksetrapper i Beiarelva og Vefsna hjelper riktig laks.

Toårssyklusen til pukkellaks gjør at man gjerne skiller mellom par- og oddetallsår. 2021 var et år da lakseinntrengeren fra øst tok seg opp i rimelig store tall i en rekke norske elver og ofte også lyktes med gytingen. Følgene var millioner av yngel i elvene, og denne har alt tatt seg ut i havet for å beite seg stor og returnere neste år.

Innovasjonen av stillehavslaks langs norskekysten får samtidig en egen tvist i året etter den russiske invasjonen i Ukraina. Faktisk hører ambisjoner hos broderfolket med

i bildet i flere deler av historien om pukkellaksen og vårt forhold til den. Etter de store nordiske krigene ønsket Peter den store å kartlegge de østlige områdene av Russland og om mulig finne en landvei til Amerika for å ekspan dere. Danske Vitus Bering la i vei i 1728, men fant bare stredet som siden fikk hans navn. Berings ekspedisjoner bidro samtidig til å «åpne» Kamtsjatka — halvøya som har gitt navn til kamtsjat kakrabben, denne langbeinte krabaten sovjetrusserne siden flyttet den andre veien.

Dør etter gyting

På Berings andre ekspedisjon hadde han med seg naturfor skeren Georg Wilhelm Steller. Denne gangen fikk man kartlagt sibirkysten og nådde Alaska, men ekspedisjonen ble også rammet av skjørbuk. Etter et skipbrudd i 1741 — på en øy som også har fått Berings navn — døde Bering og store deler av mannskapet. Steller døde to år senere i Sibir, men hans nedtegnelser og skild ringer av ulike arter overlevde. Disse omfattet et knippe fisker som i dag går under betegnelsen stillehavslaks. De har en god del fellestrekk med vår atlanter havslaks, men skiller seg ikke minst fra denne ved at all laks dør etter endt gyting. Det er en annen slekt med andre arter. Evolusjo nen har brukt noen millioner år på å skille dem.

Men vi lever i en tid da ting

Danske Vitus Bering regnes som en av de virkelig store polarforskerne, og pryder frimerker både i Danmark og Russland. Dette russiske kom i 1981 i forbindelse med 300års jubiléet for Berings fødsel i Horsens.

Danmark, Finland, Storbritan nia, Irland, Island, Færøyene og Grønland. Det har også skjedd i tyske og franske elver, og på østsiden av Canada. Ser vi bort fra at man begynte på 1950-tal let, får man si at infiltrasjonen og erobringen har gått glattere enn i Ukraina.

Tallrik og hissig

At pukkellaksen er markant forskjellig fra vår hjemlige, er både et stort pluss og et like stort minus. Det er en annen art, og i motsetning til oppdrettslaksen kan ikke pukkellaksen rote uøn skede gener inn i norske elve stammer. Den gyter også tidli gere, og graver neppe opp rogna til annen laksefisk. Samtidig kan den være både tallrik og hissig, og jage vekk andre laksefisker underveis. Siden dør jo all stil lehavslaks etter gyting, noe øko systemene i landområdene rundt det nordlige Stillehavet til en viss grad baserer seg på. Hvordan dette slår ut i Norge, vet vi ikke.

Også yngelen vandrer tidligere ut, men det er en risiko for at de kan «tømme matfatet» på veien. Hos forskningsinstituttet NINA er man kanskje mest redd for mulig smitte. Mye av det negative ligger i usikkerheten og uroen den nye fisken skaper, og at den forstyr rer opplevelsen for dem som vil oppleve norsk natur. Får man en pukkelfisk på kroken i elva, er det ikke noe særlig å servere med rosévinen. Tar man den i havet, er det noe annet. Ingenting er svarthvitt. Pukkellaks er pink, som er et av navnene man bruker i Nord-Amerika.

Dette gir også litt ulike tilnær minger til det nye fenomenet. Daglig leder i Sápmi Nærings hage, Solveig Ballo, frykter milliontap som følge av at frem medfisken skremmer fisketuris tene enten den herjer i elva eller råtner til slutt. Berlevåg jeger og fiskeforening har kjørt dugnad langs elvene i kommunen, gravd opp gytegroper og kjørt regelrette yngelmassakre i tillegg til annen utfisking. Svein Vegar Lyder, som ikke minst har bygd seg opp på

skal gå litt raskere, og da man stadig pønsker ut nye måter å skaffe aktivitet og fortjeneste på. Slik sett var det litt i samme gate som de første norske lakseoppdrettsfremstøtene da sovjetrus serne på 1950-tallet hentet laks fra elver med utløp nord i Stil lehavet og satte ut flere millioner yngel i elver på Kolahalvøya nær Finnmark. De gjorde ikke mye av seg da. Elvene lengst nord i Norge fikk noen svømmende «turister» i en periode da det el lers kom få slike fra den kanten. At sovjetrusserne i første omgang ikke lyktes, har blitt forklart med at det var for kaldt. I 2017 var plutselig bildet et annet.

Trolig er det en kombinasjon av ulike forsøk på villet spred ning og klimaendringer som gjør at vi har fått den tredje laksebekymringen i norske elver: Det er for mye oppdrettslaks, for lite villaks og det blir stadig flere pukkellaks. Det gjelder for så vidt ikke bare norske elver. Nå tas det pukkellaks i elver i Sverige,

Karl Albert Hansen i Karls Fisk og Skalldyr tror røkt pukkellaks kan bli en eksportvinner. Noen ser også butikk i nykommeren.

mottak av den forrige inntrenge ren, kongekrabben, bidrar gjerne til utfiskingen, men da på kom mersiell basis. Han ser store mu ligheter. Det gjør også Karl Albert Hansen i Karls Fisk og Skalldyr i Tromsø, som for lengst har prøvd seg på å røyke nykommeren. Hansen tror vi kan snakke om et nytt eksporteventyr. Tidligere

fiskeriminster Odd Emil Ingebrigt sen ga fisken terningsmak seks.

Nektes adgang

Selv om pukkellaksen skulle vinne ytterligere terreng, blir det vel neppe et fiskeri som vil ruve i den svært volumrettede nor

trenger kanskje flere håndfaste bevis for å våkne.

Når det gjelder følger av krigen i Europa, finnes det større bekymringer. Men pukkellaksen er også et eksempel på sovjetrus sisk forskning og forvaltning på selvstyr. Hundre elver med laks fra et annet verdenshav forteller at denne typen alenegang får føl

Solveig Ballo er daglig leder i Sápmi Næringshage AS i Tana. Hun frykter milliontap om fisketuristene flykter.

Pukkellaksen er en ny art, og vil ikke rote uønskede gener inn i norske laksestammer. Men den er en hissig kar som kan skape mye bråk i møte med andre laksefisker.

ske sjømatnæringen. Samtidig kan virkningene for den tradi sjonelle fiskeri- og havbruks næringen være flere. Uten at vi har oversikt i dag blir den en ny trussel mot den hjemlige og nå rødlistede villaksen, og da altså på toppen av belastningen oppdrettslaksen måtte medføre. Det gjør det enda viktigere å få kontroll på lus og rømming. På den annen side kan den ta over verstingstempelet fra oppdretts laksen og kanskje sette rømlingproblemet i perspektiv. Den rømte oppdrettslaksen har i det minste slektsrøtter i norske elver. Ellers kan vi vel ikke si at det er spesielt positivt dersom man får fastslått at det er endret klima som gjør dette mulig, men noen

ger for andre land, andre miljøer, andre arter og nye generasjoner. Ingen er tjent med å erklære krig mot naturen, og forsknings- og forvaltningssamarbeidet er det vi bør holde på lengst mulig. Svek ket er det allerede.

På norsk hold har Miljødirekto ratet uansett opprettet en kompe tansegruppe som skal gjøre oss forberedt på neste invasjon — altså i 2023. Og så har ellers hardtkuttende stortingspolitikere gravd frem 14 millioner kroner til laksetrapper, som skal gjøre det mulig å slippe den lokale atlanter havsstammen opp mens uøn skede individer nektes adgang til riket. Det må nok mere til, men i år er det altså partallsår og følge lig ikke pukkellakssommer.

Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997.

De som druknet mest

FOR EN ALLMENN leser gir jubileumsverket «Norsk loshistorie 1720-2020» først og fremst et innblikk i — og ny kunnskap om — en virkelighet man nok ikke har viet mye oppmerksomhet før. For en leser med bakgrunn i fiskerinæringen er det særlig et par kapitler som utfyller kunnskapshullene. Slike kunnskapsreiser i ytterkan tene er uansett interessante.

Losvesenet har selvfølge lig en plass i historien. Losing er også et fascinerende fenomen, og da like gjerne i tiden før vi fikk etablert et norsk losvesen for drøyt 300 år siden. Boken «Norsk loshistorie 1720-2020: Fra selvstendige næringsdri vende til statsansatte» gir først og fremst ulike innblikk i denne historien, men redak tørene Eirik Gurandsrud og Ola Teige unner leserne en aperitiff der de blant annet forklarer ordet los og viser hvordan behovet for folk med kunnskaper om skipsleier og farvann meldte seg med utvikling av handel og mer dyptgående fartøy.

Slutten av 1200-tallet blir et slags startpunkt. Så ble det ulike tiltak for å regulere virksomheten til losene inntil

man opprettet et statlig norsk losvesen etter at Den store

nordiske krig var over i 1721. Initiativet kom fra sjøoffiseren Gabriel Christiansen, som ble utnevnt til overlos i det sønnenfjeldske Norge. An svaret for det nordenfjeldske gikk til Jan Wessel, broren til mannen ettertiden kjen ner best som Tordenskiold. Fra den tid krevdes lospa tent. Ordningen ble faktisk modifisert i 1722 da bønder og fiskere igjen fikk lov å ta losoppdrag for skip som kom inn fra sjøen dersom det ikke var faste loser i nærheten. Slike dragninger og spenninger mellom ulike kategorier loser, mellom stats og næringsdrivende loser og rundt de ulike reformene og nyordningene var det hele tiden, til en viss grad også et ter at staten overtok losvese net i 1948.

Fiske og loseri

Fiskefartøy er i liten grad bruker av lostjenester, men losene har opp gjennom historien ofte vært fiskere. Det er først og fremst kapit telet til Volda-historikeren Arnljot Løseth «Tre næ ringsvegar — og eit farefullt liv» som går inn på dette. Runde-losene fant man på de ytterste gårdene mot Nor skehavet på øyene Runde, Nerlandsøy og Skorpa. I slike strøk av landet var det

vanlig å kombinere de to næringene jordbruk og fiske, og for mange loser kom altså losvirksomheten på toppen av dette. Losbåtene var ofte fiskerbåter ellers.

«Kombinasjonen fiske og loseri vart frå styresmaktene si side sett på som ukompli sert. Losane kunne sjå etter skip mens dei fiske. Kom det ei skute, var det å sigle etter henne. Derfor var det na turleg å kombinere fiske og loseri overalt i Kyst-Noreg», skriver Løseth.

Kombinasjonen var likevel mest vanlig på Vestlandet og i Nord-Norge. Kapittel forfatteren gir oss innblikk i hvordan man gikk frem for å «kapre» losoppdrag, hvordan man kom seg hjem fra f.eks. Trondheim etter endt oppdrag og ikke minst i rivaliseringen mellom ulike loser og lossteder. Og så kjempet man alltid aller mest med elementene. «Og ingen drukna meir enn losane», skriver Løseth og gir flere eksempler på at det gikk galt.

Andre kapitler gir oss

loshistorien i litt større trekk. Eller går litt nøyere inn på historien til kystlosene — de som jobbet på skip i fartøy i fast rute langs kysten. Forfatterne trekker også frem kursboken og teknikkene som gjorde det mulig å lede kundene trygt frem i eldre tider. Lyktes man ikke, kunne man bli stående til ansvar. Kapitlet om losing i krigstid er også interessant når man har begynt å dykke i denne tematikken. Noen loser job bet mer eller mindre frivillig for tyskerne. Noen hadde knapt noe valg ut fra lovver ket, mens andre bidro aktivt i motstandsarbeidet ved hjelp av kunnskapen sin om kyst og leder.

«Norsk loshistorie 17202020» kan vel ikke kalles en fullrigget loshistorie, men enkeltbidragene er gjen nomarbeidet, og til sammen gir de ny forståelse av losvesenet før og nå. Dette er historikernes verk, men nå og da kommer loser og kystfolk til orde eller blir synlige. Dramaet og kreftene rundt virket deres må man stort sett mane frem selv i en nøktern faglig bok som dette, men det går fint. Dette er en skikkelig bok, som de fleste av våre lesere vil nøye seg med å plukke enkeltarti kler fra. Er du fra før fasci nert av losvirket, har loser i slekten eller tilhold i Herøy kan loshistorien fra Muse umsforlaget treffe godt.

Ola Teige ved Høgskulen i Volda har redigert boken om norsk loshistorie.

Aqua-Life hydrauliske fiskepumper

Aqua-Life hydrauliske sentrifugalpumper har svært høy kapasitet og flytter levende fisk skånsomt i en kontinuerlig vannstrøm. Fiskepumpene kan brukes både tørroppstilt og neddykket. De hydrauliske Aqua-Life pumpene er tilgjengelig i dimensjoner fra 4’’ til 14’’. Vi leverer også

og nødvendig tilleggsutstyr.

Les mer på fishtech.no, send epost til mail@fishtech.no eller ring oss på tel. 64 85

Fisken

Tobias 25 Admiral

Alsidig arbeidsbåt for mange oppgaver! Båten kan leveres i mange versjoner, tilpasset kundens behov. Båten har dyp kjøl og gode sjøegenskaper, men også god fart.

Lengde: 780 cm Motor: 140 - 370 hk Bredde: 300 cm Diesel eller el.-framdrift Dypgående: 100 cm Fart: 24 knop m/ 222 hk

Tobias Båt AS 5943 Austrheim tlf. 56169079 mail@tobias.no www.tobias.no

Betten

Troms og Finnmark

Leoika Fisk AS Parkvegen 14 B, 9990 Båtsfjord i Båts fjord kommune, er slettet i Foretaksre gisteret. Det samme gjelder Rebbenes Fisk AS med adresse Engvikvegen 438, 9140 Rebbenes i Tromsø kommune.

Brønnøysund 5/5-2022

Nordland

New Wave Salmon AS er etablert i Vevelstad kommune, med adresse Forvikveien 137, 8976 Vevel stad. Selskapet skal drive produksjon av laks i landbasert oppdrettsanlegg, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Pål Klouman Bekken, Thomas Heftyes Gate 60 A, 0267 Oslo, er styreleder.

Brønnøysund 5/5-2022 Lofoten Fish & Sea Product AS med adresse Innstadvika 22, 8300 Svol vær i Vågan kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Johannes Hans sen, Bolstadbakken 12, 6320 Isfjorden, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 19/5-2022

Trøndelag

Fosen Fiskehelsetjeneste AS er etablert i Åfjord kommune, med adresse c/o Arne-Johan Nikolaisen, Døsvikhagan 16, 7190 Bessaker. Selskapet skal selge fiskehelse- og konsulenttjenester til akvakulturnærin

gen. Aksjekapitalen er 50.000 kroner. Arne-Johan Nikolaisen, Døsvikhagan 16, 7190 Bessaker, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 18/5-2022 Norwegian Quality Seafood AS Reidulvs gate 5, 7052 Trondheim i Trondheim kommune, er slettet i Fore taksregisteret.

Brønnøysund 3/5-2022

Møre og Romsdal

All Akva AS

er etablert i Ålesund kommune, med adresse Nilsbakken 9, 6057 Ellingsøy.

fra sjømatnæringen

Pål Klouman Bekken i Oslo er styreleder i New Wave Salmon AS, som er etablert i Vevelstad kommune i Nordland for å produsere oppdrettslaks i landbasert anlegg.

Nicole Salbuvik på Ellingsøy har etablert selskapet All Akva AS, som skal tilby rådgivningstjenester til havbruksnæringen.

Selskapet skal drive salg av rådgiv ningstjenester til havbruksnæringen, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Nicole Salbuvik, Nilsbakken 9, 6057 Ellingsøy, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 20/5-2022 Aurelaks AS er stiftet i Vestnes kommune, med adresse Daugstadvegen 445, 6392 Vikebukt. Selskapet skal drive inves teringsvirksomhet, og aksjekapitalen

er 30.000 kroner. Bjørn-Vegard Løvik, Daugstadvegen 480, 6392 Vikebukt, er styreleder.

Brønnøysund 12/5-2022 Eide og Fræna Fiskematkjøkken v/Harald Magne Hustad, Kallmyrvegen 3, 6493 Lyngstad i Hustadvika kom mune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund 10/5-2022

Vestland

Fiskeekspressen AS er etablert i Bergen kommune, med adresse Nygjerdet 15, 5162 Laksevåg. Selskapet skal drive dørsalg av sjømat, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Rei dar Dahl Johnsen, Nygjerdet 15, 5162 Laksevåg, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 19/5-2022 Marstein Seafood AS er stiftet i Øygarden kommune, med adresse Bildøyvegen 19, 5353 Straume. Selskapet skal drive eksport av mat som primært har sitt råstoffgrunnlag fra havet, og aksjekapitalen er 900.000 kroner. Audun Karl Foldnes, Vågaleitet 22, 5354 Straume, er styreleder og Kjell Inge Eide er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 10/5-2022 Sotra Seafood AS er etablert i Øygarden kommune, med adresse Porsvika 57 A, 5381 Glesvær. Selskapet skal drive foredling og salg, herunder eksport, av mat som pri mært har sitt råstoffgrunnlag fra havet. Aksjekapitalen er 50.000 kroner. Sverre Søraa, Gate 6 23, 6700 Måløy, er sty releder.

Brønnøysund 27/4-2022

Sverre Søraa er styreleder i Sotra Seafood AS, som er etablert i Øygarden kommune utenfor Bergen for å drive foredling og salg. (Foto: Torbjørn Rasmussen)

Salmon Invest AS Havnavegen 63, 5419 Fitjar i Fitjar kom mune, er meldt oppløst til Foretaksregis teret. Svein Sandvik, Havnavegen 63, 5419 Fitjar, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 20/5-2022

Rogaland

Sandvigå Sjømat er etablert i Sandnes kommune, med adresse Hageveien 3, 4325 Sandnes. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk og skalldyr, samt fiske. Kjell Hegelstad,

Hageveien 3, 4325 Sandnes, er inne haver.

Brønnøysund 12/5-2022. Veavågen Fisk DA med adresse Jovikvegen 76, 4276 Veavågen i Karmøy kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.

Brønnøysund 2/5-2022

Viken

Normar Seafood AS Bjerkåsveien 50 C, 1391 Vollen i Asker kommune, er meldt oppløst til Fore

Sjømat – en næring i vekst

taksregisteret. Olav Midtskogseter, Skogryggveien 2, 0781 Oslo, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 30/5-2022

Fiskeriet Traustason med adresse Fjellenglia 13 A, 3057 Solbergelva i Drammen kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Selskapet ble etablert i juni 2021 for å drive fiske handel, og videresalg av fiskeprodukter til grossister.

Fiskebua

Brønnøysund 23/5-2022

v/ Geir Holm dødsbo, Brusetfaret 61, 1395 Hvalstad i Asker kommune, er slet tet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund 23/5-2022

Oslo

Osman Seafood Company er etablert i Oslo kommune, med adresse Bernt Ankers gate 31, 0183 Oslo. Selskapet skal drive eksport av

Vi leverer –

Laks- & Vildtcentralen AS med adresse Stanseveien 33, 0976 Oslo i Oslo kommune, har besluttet å Lerøy Delico AS, Vara bergmyra 2, 4051 Sola i Sola kommune, Lerøy Alfheim AS, Skuteviksbodene 1, 5035 Bergen i Bergen kommune og

fra sjømatnæringen

i

har man besluttet

i dette selskapet.

Lerøy Trondheim AS, Pir I 7, 7010 Trondheim i Trondheim kommune.

Brønnøysund 21/5-2022 Oslo Fisk & Vilt AS Maridalsvegen 188, 0469 Oslo i Oslo kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Brønnøysund 2/5-2022

ensilerer

Våren har brakt oss — i tillegg til krig, dyr strøm, dyr bensin og nytt nasjo nalgalleri — to krevende saker som har med for skning og politikk å gjøre. Og med store penger. Den ene dreier seg om Forskningsrådets styring av pengebruken og førte til at hele det gamle styret i Forskningsrådet måtte gå. Det skapte hodekløing for dem som prøvde å finne ut hva som egentlig hadde skjedd, og bekym ring for dem som var redd for at det ville svekke fremtidig forskning. Det er vanskelig å mene mye om dette. Det som eventu elt vil rammes er mest grunnforskning, og for næringens del tar det som regel lang tid før det får utslag. På alle måter er det likevel uheldig om den svekkes. Så er det tenke lig at denne oppryddingen faktisk måtte til.

Det andre gjelder Ocean Space Centre. Trondheims blåskimrende Soria Moria slott som skal bli et av verdens mest avanserte anlegg for forskning og utdanning med fasiliteter og lokaler i verdensklasse. Opprinne lig var kostnadsrammen 8,2 milliarder. Nettopp

størrelsen, «flottheten» og de store visjonene har gjort at satsingen har blitt omtalt som jålete og dekadent av landets finansminister. Både uttalelsen og de store kuttene med tilhørende utsettelser skapte stor virak. I tillegg til at man i fremlegget til revidert nasjonalbudsjett foreslo å redusere bevilgningen med 405 millioner kroner, var det også snakk om å utsette byggestarten til senest 2025. Planen var å starte byggingen i høst.

Og det gjør man også — starter i høst — etter den siste snuoperasjonen. Det tror jeg vi kan være glade for. Vedums og Dagsavisens karakteris tikker av prosjektet som jålete vitner om litt for stor avstand og kjennskap til det hele. Også vi i Norge må finne oss i at ikke alt blir så fint, stort og kost nadsromslig som tenkt. Men å stoppe et løp på den måten man tok til orde for i mai, får en del uheldige konsekvenser som også kan måles i kroner og øre til slutt. Vi er glade for at det blir oppstart i år likevel.

Så får vel prosjektledelsen som så mange andre lære seg nye kutteteknikker de ikke visste om.

De etterlengtede dødslistene

Å rapportere død fisk er en lite lystig plikt.

Dødstallene man dermed bidrar til, er heller ikke lystig lesing. Så lenge de heller ikke gir mer informasjon om årsaken til at laksen har dødd før slakt, blir det også lite å lære av disse data ene. Tanken om å samle og dele mer informasjon er ikke ny, men krevende å realisere. Ved at flere krefter har dratt i samme retning, ser det ut til at vi kommer videre. Det kan på sikt få totaltallene ned.

Fiskehelsedatabasen har så lang historie, så mange begynnelser, så mange bidragsytere og så mange innfallsvinkler at det kan være vanskelig å velge hvor man skal begynne. Da er ofte det beste å begynne med en død fisk. En død fisk skal vise seg å være kompli sert nok, men er i alle fall et konkret utgangspunkt. Når fisken dør før den skal, er det dessuten et problem, både for fisken og alle rundt. Når tilstrekkelig mange fisk dør på den måten, blir det et var

sko om at noe er galt og om økonomiske tap. Når tallene meldes inn, som loven kre ver, har de hatt en tendens til å bli store når man summerer opp, og svekke næringens omdømme når de gjøres kjent. For 2021 var tallene altså rekordhøye 54 millioner døde laks i sjøanleggene — eller 15,5 prosent. Uten at tallen og tilhørende informa sjon nødvendigvis gjør noen så mye klokere. Som regel har enkeltselskapet eller laboratorieselskapet oppdret terne bruker, en rimelig god

Sjømat Norge har aldri gitt opp å få på plass en funksjonell fiskehelsedatabase, og fikk restartet prosjektet for noen år siden. Karoline Skaar Amthor har hatt ansvaret for at man holder fart og retning den siste perioden. (Foto: Sjømat Norge)

Fisk og Forskning

Dette er det noe uønskede utgangspunktet: Død laks som må håves opp av oppdrettsmerder. Verdien er begrenset, men informasjonen likevel verdifull. Oppdretteren vil selvfølgelig vite årsaken. Nå er det etablert et system som gjør det mulig for fellesskapet og for næringen under ett å vite mer om hvorfor laks dør før de skal.

oversikt over hva fisken har dødd av. Veterinærinstituttet får inn prøvesvar fra noen oppdrettere, tar noen prøver selv og har de siste årene også fått inn fra private labo ratorier etter avtale. Det blir likevel for spredt og spedt.

— Oppdretterne sitter på mye informasjon og har ofte gode oversikter over årsa ken. Problemet er at denne informasjonen er individuelt tilpasset fagsystemene og at disse dataene ikke kan aggregeres slik det er i dag, sier fagsjef Miljø og Helse i Sjømat Norge, Karoline Skaar Amthor. Slik sam menslåing av data vil være en forutsetning for å gjøre regionale eller nasjonale sammenligninger.

— Bøygen kan være at man bruker ulik betegnelse for samme årsak eller sekkebe tegnelser der det er behov for å dele opp. Vi er avhengig av å vite hva som er den underliggende årsaken til at fisken døde, og da basert på informasjon fra flest mulig av havbruksselskapene, hvis vi skal kunne jobbe målrettet med årsakene til tap og død og få prosenttallene ned, fortsetter hun

— I Sjømat Norge er vi veldig opptatt av at dette skal komme oppdretterne til gode. De skal få tilbake informasjon som gjør at de skal kunne sammenligne seg med andre, både på regionsnivå og nasjonalt nivå. Databasen skal mu

liggjøre trendanalyser og benchmarking og gjøre data tilgjengelig for forsknings- og utviklingsprosjekter, i tillegg til at Veterinærinstituttet skal kunne generere løpende dataoversikter som blant annet kan brukes i Fiskehel serapporten. Forutsetningen er uansett at deltagelsen er frivillig og at oppdretter eier dataene.

Denne problemstillin gen har man altså tenkt å gjøre noe med lenge. Alt i 1987 kom det første initiati vet — den gang fra Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) og Fiskeoppdretter nes Salgslag (FOS) — for et system der man hentet inn dødelighetsårsaker.

— Man var opptatt av

å lære av landbruket og Kukontrollen der. Men det var lagt opp altfor optimis tisk; man klarer ikke å følge laks i en merd like godt som man følger kuer i et fjøs, sier rådgiver på Veterinærinstitut tet, Brit Tørud. Hun var til stede på det første møtet i 1987. Uenighet om detaljnivå i rapporteringen var en av grunnene til at det gikk tregt siden.

Fire støtter

Nå kan det altså se ut til at ørkenmarsjen er over. Presentasjonen av fiske helsedatabasen utgjorde en slags finale på den store Frisk Fisk-konferansen i Ber

Det er over 30 år siden Veterinærinstituttets Britt Tørud var på de første møtene for å få på plass en fiskehelsedatabase av samme støpning som man har i landbruket. Nå er hun glad for at man omsider har et system som kan ta imot data. (Foto: VI)

felles plattform/standard som gjør flyten og ordningen av data mulig. Veterinærinstitut tet skal vurdere kvaliteten på helseinformasjonen som samles, og derved peke på forbedringspunkter. I tillegg har NMBU utviklet et system for å klassifisere dødsårsa ker med bestemte koder. En siste forutsetning som gjør at man trolig kommer lenger i dag, er oppegående pro gramvareleverandører som Fish Talk og Mercatur.

— Det er mange ledd vi prøver å sy i hop, og det skal litt til å få alt på plass, vektlegger Amthor, som likevel kan glede seg over at denne informasjonen nå begynner å flyte inn til Veteri nærinstituttet. Sjømat Norge har anslått en samfunnsnytte av digitaliseringsprosjektet i intervallet 1 til 2 promille av eksportverdien av laksefisk i 2018, tilsvarende mellom 70 og 140 millioner kroner per år. En annen effekt vil

være økt tilgjengelighet for data til bruk i rapportering og forskning.

— Er det noen kritisk masse? Må et gitt antall oppdrettere være med for at det skal gi noen me ning?

— Massen har selvfølgelig betydning for verdien, men vi har jo store oppdrettere med allerede. Når det er snakk om spesifikke områder der det kanskje ikke er så mange aktører, er stor deltagelse særlig viktig med tanke på anonymiteten, svarer hun.

Setter standard

AquaCloud er alt nevnt. Med god grunn, selv om Aqua Cloud må sies å ha endret karakter siden det var et dataprosjekt under utvik ling i klyngen NCE Seafood Innovation, som rettet seg inn mot lusebehandling. Til knytningen til NCE Seafood

gen i slutten av mai, og se kvensen ble opplevd som en lansering. Sjømat Norge har vært hovedmotoren i dette, nær sagt siden 1980-tallet.

— Det er med stor ydmyk het jeg presenterer et pro sjekt som har pågått i så lang tid og med så mange aktører, begynte Sjømat Norges Ka roline Skaar Amthor. Sjømat Norge har sammen med AquaCloud restartet prosjek tet. Sistnevnte har utviklet en

Frisk Fisk-konferansen i Bergen gikk over to dager, og ble avsluttet med en paneldebatt samt en presentasjon av Fiskehelsedatabasen. Her fra paneldebatten. Fra venstre Sven Martin Jørgensen (FHF), Øyvind Oaland (Mowi), Anne Osland (Fiskeridirektoratet), Inge Erlend Næsset (Mattilsynet) og Edgar Brun (Veterinærinsti tuttet). (Foto: Kati Indrefjord)

Fisk og Forskning

Her håves det opp data! AquaCloud jobber for at man skal få et bedre utgangspunkt for å registrere, kategorisere og dele data fra laksenæringen. Det skal til slutt gi økt kunnskap, ikke minst for dem på merdkanten. (Ill: AquaCloud)

Innovation er der utvilsomt ennå, men fra 2021 ble AquaCloud eget selskap, eid av NCE Seafood Innovation. Innovasjonsleder Björgólfur Hávardsson i NCE Sea food Innovation presenterte AquaCloud på Frisk Fisk og begynte med å gi deltakerne en komprimert versjon av selskapets formål.

— AquaCloud er et verk tøy til å samarbeide og stan dardisere, sa Hávardsson. Han er opprinnelig fra Island og mener at det nettopp er evnen til samarbeid som har vært norsk oppdrettsnærings store styrke. Daglig leder for AquaCloud er imidlertid Kris tian Blom, som vi kontaktet etter Frisk Fisk.

— Vi har i utgangspunk tet to forhold vi fokuserer på. Det første er deling. Det andre er standardisering av data, sier Blom. Etternavnet er kjent innen oppdrettsnæ ringen, men Kristian Blom har uavhengig av dette bygd ekspertise innen program vareutvikling og dataana lyse. Forutsetningene for å kombinere kunnskap om oppdrettsnæringen med data og teknologibygging, var nok mye av grunnen til at han for tre måneder siden gikk inn i den nye jobben. Blom sier

litt mer om hva han legger i standardisering.

— Det handler om å ha et felles språk å snakke om dataene på: Hvordan måler man? Hvordan registrerer man? Hvordan kategorise rer man dødelighetsdata? Hvordan kan man få de ulike leverandørene av sensorer og datastrømmer til å snakke på samme format? Det vil jo gjøre det enkelt å få tak i disse dataene til å gjøre større analyser, sier Blom.

«Å synge fra samme

salmebok», var en annen av Hávardssons kortversjoner.

Ut fra dette har AquaCloud hatt tre standardiseringsløp. Det ene går på fiskehelse og er hovedtema for denne artikkelen. Et annet går på miljømålinger; å måle verdier som oksygen, temperatur og salinitet på en standardisert måte slik at det er mulig å se slike data i sammenheng. Det siste er altså etablerin gen av en standard for sen sorer som brukes i næringen.

— I neste omgang kom

mer vi til resultatet vi bygger i andre enden; datadelingen. I dag dreier delingen av data seg enten om levering til en keltleverandører av analyser eller om data du er pålagt å dele, som innrapportering av lusetall. Skal vi lykkes med innovasjon på data, må det sannsynligvis bli et samar beid mellom leverandører og konkurrenter der det blir mu lig å se på store datameng der og der detaljnivået er et annet enn det man er pålagt i dag, sier Blom.

— Dette er relevant for forskningsinstitusjoner, slik fiskehelsedatabasen gir muligheter for Veterinærin stituttet. Man kan lære mer om fisken og hvordan fisken har det enn man kan gjøre med dataene som er samlet inn i fellesskap i dag. Man kan se trender, korrelasjoner, gjøre ulike observasjoner og bygge kunnskap ut fra dette.

Innovasjonsleder Björgólfur Hávardsson i NCE Seafood Innovation snakker gjerne — og med stort engasjement — om alt man har fått til gjennom klyngen med base i Bergen. Også om AquaCloud, som nå er skilt ut som eget selskap. (Foto: HMS)

Samtidig vil det være mulig å levere tilbake til oppdret ter: Fortelle hvordan man presterer i forhold til andre eller få input til hvordan man kan forbedre egne systemer, sier Blom, som karakterise rer disse mulighetene som relativt lavthengende.

— Vi ser også at vi fort kan bli en viktig leverandør av data til innovatører, det være seg start-ups eller etablerte aktører. Dette kan f.eks. dreie seg som data som kan være nyttige i maskinlæring. Et prosjekt som AquaCloud dreier seg til syvende og sist om kunn skapsutvikling, og denne skal igjen kunne gi bedre forhold for fisken ved at oppdrettere og forvaltning kan ta bedre beslutninger. Dermed får vi en bedre næring.

— Er målet og forutsetningen at hele oppdretts næringen bidrar og deler?

— Selvfølgelig ønsker vi flest mulig med. Så blir det forskjell på det som er

pålagt og frivillige initiativ som fiskehelsedatabasen. Uansett er forutsetningen i dag for å delta og bidra med data inn — intet mer, intet mindre. Vi ønsker alle velkommen, uavhengig om de er med i NCE Seafood Innovation, Sjømat Norge el ler ingen av delene. Det betyr ikke at vi får alle med, men jo flere som er med, jo sterkere blir vi sammen til å utløse potensialet i data og datade ling i næringen. Vi har i dag en kritisk masse og har gode nok data til å levere verdi inn i enkeltprosjekter.

— Innebærer det at man også kan si noe om næringen som helhet eller bestemte regioner?

— Dette går på strategi. Fiskehelsedatabasen er eksempel på et prosjekt som har dette som mål. Når den er skikkelig i gang, vil vi kunne gi et helt annet inntrykk av hvordan det står til i næringen. Det er mange nyanser som ikke kommer

frem i dag. Mange er veldig flinke og gjør gode grep, men det kommer ikke alltid frem i massen av data som pres ses ut.

— Kan man også bidra og være trygg på å være anonym når ting deles?

— Datadeling er ikke noe man kan gjøre ukritisk. Her er det mange ting å ta hensyn til. Vi har konkurran selovgivning, børssensitivitet og lignende problemstillinger. AquaCloud har brukt mye ressurser på det juridiske rammeverket og «data governance» knyttet til dette: Hva er lov, hva er ikke lov? Og hvilke rettigheter kan knyttes til dataene? Videre vil noen data uten videre kunne klassifiseres som åpne. Andre vil ha begrens ninger, mens andre igjen vil regnes som private. Vi kan i dag etter avtale med opp dretterne bidra med data til forskningsinstitusjoner som har erfaring med å behandle sensitive data. Svaret er uan

Oppdrettsveteranen Olav Jamtøy har vært prosjektkoordinator i NCE Seafood Innovation for utviklingen av AquaCloudplattformen. (Foto: Thv Tande)

sett: Vi skal ikke dele data som kan identifisere oppdret terne direkte. Dette har vi regulert, i tillegg til at vi har en styringsgruppe med opp drettere representert som blir en rettesnor med tanke på hvordan vi håndterer dette.

— Kan man dele data i Finnmark der det bare er to aktører, og likevel beholde anonymiteten?

— Det vi kan gjøre er å aggregere på større områder ved f.eks. å slå sammen pro duksjonsområder. Det skal være trygt for oppdrettere å være med. Dette avhenger generelt sett av hvilke data det er snakk om i det kon krete datasettet.

— Dere risikerer ikke

Kristian Blom vokste opp i Blom Fiskeoppdrett, men det er vel så mye erfaringene innen programvareutvikling og dataanalyse som gjorde ham til rette mann da det nye AS-et AquaCloud trengte daglig leder. (Foto: Seafood Innovation Cluster)

å kræsje med andre som kan ha lignende tanker om å finne gode løsninger for slik håndtering og deling av data?

— Vår oppgave er å være katalysator. AquaCloud er til for å bidra med verdi for næringen og for dataeierne — med mål om å utgjøre en forskjell når det gjelder digitalisering og datadeling i næringen. Vi tenker ikke å konkurrere med ulike leve randører. Forholdene i næ ringen er så spesielle med så mange individer. Det vi har utviklet kan være til hjelp for mange, og virksomheten vår er for øvrig non-profit. Som klyngen vi springer ut av, skal vi være en katalysator for innovasjon.

Seks hovedgrupper

Man får uansett ikke til en funksjonell fiskehelsedata base uten et system for å ordne taps- og dødsårsaker. Det er her NMBU Veterinær høgskolen kommer inn selv om AquaCloud kan sies å ha drevet dette frem, og selv om AquaClouds Olav Jamtøy er en av dem som har lagt ned størst innsats for å få dette til. Samtidig har også Arnfinn Aunsmo ved Veterinærhøg skolen vært opptatt av prob lemområdet og forsket på det over tid. Hans kollega David Persson jobbet som veteri nær i fiskehelsetjenesten da han merket seg behovet for en målbar parameter som kunne si noe om årsaken til at fisken døde.

— Dermed kunne man sette inn ressurser ut fra det man visste om årsaken, sier Persson, etter at han faktisk har levert en doktor gradsavhandling om temaet som skal disputeres til høs ten. AquaCloud finansierte prosjektet som ligger til grunn for den nye felles kodelis ten og som gjør det mulig å gruppere dødsårsaker i hovedgrupper og samkjøre

slike opplysninger fra ulike selskap. Dette er inkludert i doktoravhandlingen.

Enten det er snakk om fisk eller mennesker, er døden en komplisert prosess der det ikke nødvendigvis er snakk om én årsak. Persson har valgt å dra veksler på klassi fiseringssystemet man lenge har brukt i human medisin. Nøkkelen — både for laks og folk — blir å basere registre ringen på den underliggende dødsårsaken. Hadde fisken CMS før man startet lusebe handling, blir normalt CMS oppført som dødsårsak.

— Den underliggende dødsårsaken er den sykdom men eller skaden som startet

rekken av sykelige tilstander som førte til døden, sier Persson. Like viktig er det å få gruppert dødsårsakene slik at man ikke ender opp med et 50-talls hovedkate gorier.

— Med seks hovedgrup per og noen flere undergrup per, blir det enklere å jobbe med dataene, sier Persson. De seks hovedgruppene er infeksjon, miljøforhold, skader, fysiologiske årsa ker, annen årsak og ukjent. Klassifiseringssystemet gir også rom for å ta med tap som ikke skyldes dødelighet i produksjonen, f.eks. nedklassifisering på slaktelinjen.

— Kodene er lagt opp

Fisk og Forskning

Hva er hemmeligheten? Hvor finner vi årsakene? Livet under vann i en oppdrettsmerd har fremdeles nesten like mange ubesvarte spørsmål som fisk. Men med gode systemer for å innhente miljødata og f.eks. dødsårsaker blir det etter hvert mange svar.

med tanke på oppdretteren som primærbruker. Det er oppdretteren som legger inn tallene og som skal få mest bruk for dataene. Man trenger ikke nasjonale over sikter for å få bruk for dette systemet.

— Er dere i mål, eller må dette fremdeles utvikles?

— Man trenger definitivt stadig utvikling, ikke minst for å kvalitetssikre kategoriene og måten det hele brukes på. Meningen er jo at det skal gi effekt i redusert dødelighet når man f.eks. får katego risert årsaken som avlus ningsdødelighet. Skyldtes dødeligheten trenging i en spesifikk setting eller en bestemt avlusingsenhet? Kan sammenhenger spores på denne måten på tvers av selskaper og i regioner, kan det være av stor verdi. Ellers har man jo hatt klassifise ringssystemet for dødelighet blant mennesker i over 120 år. Man har beholdt struktu ren, men hele tiden oppda tert dødsårsaker og forfinet systemet.

— Vil du selv følge opp, eller har du sluppet taket?

— Jeg følger med! NMBU Veterinærhøgskolen er ikke med i det videre prosjektet AquaCloud og Sjømat Norge lager for å få ordningen ut. Men det er jo vi som har lagd grunnlaget for klassifi seringen, og NMBU er foreløpig et slags faglig hjem for denne kodelisten. Det er viktig at den ikke blir utvidet uten at alle får det med seg, svarer forsker ved NMBU Veterinærhøgskolen David Persson.

David Persson jobbet som veterinær i fiskehelsetjenesten før han gikk i gang med doktorgraden og ble forsker ved NMBU Veterinærhøgskolen. Han har gjort et verdifullt arbeid for å komme i gang med et godt klassifiseringssystem. Nå har forskningsrådet innvilget en søknad om å arbeide videre med systemet.

Grovt i starten

I disse tider får altså Veteri nærinstituttet og rådgiver Brit Tørud inn de første dataene med den nye kodingen.

— Jeg er veldig glad for at det endelig ser ut som det skal gå an å få dette til. For Veterinærinstituttet er det viktig. Det vil kunne gi bedre forskning. Det er vanskelig for oss å være en god bered skapsinstitusjon om vi ikke har oversikt over annet enn de meldepliktige sykdom mene. Det kan jo komme en ny sykdom, og så vet vi det kanskje ikke fordi meldesys temene er for dårlige, sier hun. Tørud understreker

også hvor viktig det er at Fiskehelserapporten fra VI gir et riktig bilde av hele situ asjonen. Det endelige målet er at oppdretterne skal få et verktøy som i neste omgang skal føre til at det områdevis blir satt inn riktige tiltak slik at dødeligheten går ned.

— Det strever vi med å få til, men det vil bli mye enklere med det nye systemet. I dag får vi gjerne inn fra dem som alt har sett at deling av data må til, og det er ikke sikkert det er representativt, sier hun. Nå vil oppdretterne kunne registrere som før,

men det de melder blir lagt inn i båser, som blir felles.

— Når vi begynner med dette, kan det ikke bli så detaljert. Det må bli grovsor tering. Men det er interessant i seg selv, for da kan vi se trender og hovedproblemer. Systemet er bygd opp etter en hierarkisk modell slik at mer detaljert informasjon kan innlemmes etter hvert. Målet er at både det som fiskehelsepersonellet finner i sine inspeksjoner og labora toriesvar skal komme med etter hvert. Vi har folk som er flinke til å analysere slike data, og det vil være mulig med større presisjon siden.

— Nå er det veldig spen nende å se om vi får dette til å fungere som tenkt. Det tek niske skal være på plass. Jeg håper flest mulig blir med, og at vi får vist oppdretterne at det er nyttig å være med. Man vet jo sitt eget fra før, men når det gjelder arbeidet på sjøen må det være et samarbeid, avslutter Brit Tørud på Veter inærinstituttet.

fra Provencepå tampen

Annerledeslandet

I begynnelsen av juni ble det klart at flere vesteuropeiske land valgte å redusere bensinavgiftene og utbetale direkte støtte for å hjelpe bilistene. Frankrike og Storbritan nia satt ned bensinprisen. Belgia, Nederland og Italia kuttet i sær avgiftene på drivstoff. I skrivende stund er det ingenting som tyder på at annerledeslandet Norge føl ger etter. Men jeg har selvsagt et håp om at noe vil skje innen dette kommer på trykk.

Bensin og diesel er selve blod omløpet i det lange annerledeslan det. Næringslivet går i knestående og landet styres av broilere uten handlekraft. Dersom noe land skal gjøre noe med drivstoffavgiftene, må det vel nettopp være Norge med sitt høye kostnadsnivå og sine rekordlange avstander. Selv om prisene på laks og hvitfisk er «all time high» koster det nå veldig mye å kjøre et vogntog med fisk fra Norge til kontinentet.

Embetsverket i Finansdepar tementet har en nesten manisk inflasjonsfrykt. Man tror at av giftslettelser vil fyre opp økonomi en, og gi høyere renter og sterkere krone. Men byråkratene må da i himmelens navn se at både strømpriser og drivstoffpriser drar inn kjøpekraft for milliarder, og at en midlertidig lette i avgiftene på drivstoff nå er helt nødvendig. De som driver fiskeri med marginal lønnsomhet binder båtene til kaia på grunn av drivstoffprisene. An nerledeslandet er virkelig anner

ledes, og næringslivet kjemper en tøff kamp for å holde oppe en viss lønnsomhet

Dette står i skarp kontrast til det lattermaskinen Trygve Slags vold Vedum reiste land og strand rundt og lovde folk i valgkampen. Han har null troverdighet igjen, og det vises på meningsmålingene. De eneste som fikk full pott var landbruket — en vernet bedrift ad ministrert av nettopp Senterpartiet.

Jonas Gahr Støre er den runde diplomaten som i intervju etter intervju slår fast at situasjonen er «krevende» — for øvrig Støres mest brukte ord. Men han har ikke politisk mot til å skjære gjennom og utføre kapteinjobben. Det viser også meningsmålingene.

Dagens ekstraordinære situasjon vil etter hvert gå over. Følgelig er det kun snakk om en midlertidig reduksjon av avgiftene, eventuelt også momsen. Mens næringslivet kjemper fylles pen gebingen til staten, en binge som har rent over for lenge siden. Hvor er det blitt av de kloke politikerne med mot og kunnskaper til å ta re gien og gjøre det som er til landets beste? Man må undres!

Betaler annerledeslandet nå prisen for at stortingspolitikerne har nesten samme bakgrunn. Man når ikke opp med mindre man kan slå i bordet med en akademisk ut dannelse. Praktikerne er mangelvare, og de få som er der mister tidlig sin politiske kraft i møte med den akademiske arrogansen.

Det har utviklet seg til et kjempe problem for næringslivet at bare noen få skjønner utfordringene. De aller fleste politikerne, og særlig de som sitter på Stortinget, springer rundt i debatter og fortel ler at de har sympati med dem som sliter, men gjør ingenting med det.

Som om dette ikke er nok, er selvsagt miljøfantastene på ven stresiden lykkelige når drivstoff prisene er høye. Det er jo godt for klimaet, og deres verden stopper et eller annet sted nord for Sinsen krysset. Greier de å redusere noe eksos på Grünerløkka, er det en stor politisk seier. At noen prøver å drive verdiskaping i Hammerfest og Haugesund driter de i.

Annerledeslandet kan ikke fort sette med å være så annerledes som i dag. De som styrer må ta inn over seg at store, dramatiske endringer som ingen kan lastes for krever politiske løsninger. Man kan gjerne hevde at det er markedet som har ført til dagens situ asjonen. Det er jo isolert sett riktig. Men det er ekstraordinære forhold som krig og energimangel som er hovedgrunnen. Ingen næringsdri vende kunne forutse dette.

Etter hvert som europeiske land setter inn tiltak, og Norge ikke gjør noe, oppstår dessuten en svært uheldig konkurransevridning innad i Europa, spesielt i transportsekto ren. Dette gjelder enten transpor ten skal gå med bil eller båt.

Firma

Side Firma

Side Firma

Royal Salmon

Hav AS

Industrier AS

Promek AS

Paper&Bord AS

AS

Stadpipe AS

AS

Sotra Anchor & Chain AS

Stiftelsen Nor-Fishing

Marine Solution

System AS

Båt

Plastindustri

Øyangen

Ålesund

Ålesund

AUTOMATISER PAKKEPROSESSEN

Group er stolt leverandør av Jasa sleever-maskin. Med dette agenturet kan vi automatisere pakkeprosessen din direkte i produksjonslinjen. Unngå slitasje på ansatte og sikre deg oppetiden på linja. Dette er den perfekte allround-maskin for kartonghylser – nå med NY modul for «konvolutt-pakking».

ALLROUND-LØSNING FOR KARTONGHYLSER

sleever-maskin

eller tre sider

tilpasset for alle kartonghylser

sleeves, sjaktel og hylse. Den er primært

matprodusenter som har behov for en allsidig

fleksibel maskin.

Han knallet til med 8,5 poeng. Vi kunne ha gitt ni. Men i og med at det ikke påvirket sluttresultatet nøyde vi oss med et halvt poeng på spørs mål 2. Fem truede fiskearter er tross alt ikke helt det samme som syv Ellers leverte fiskebåtreder Jan Roger Lerbukt en praktomgang. Det eneste som gikk ham hus forbi i mai var at Ole Andreas Drønen overtok som ny redaktør i «Norsk Fiskeoppdrett». En torsketrålreder fra Tromsø leser neppe dette bladet. Det gjør heller ikke statssekretær Vidar Ulrik sen, i alle fall ikke med argusøyne. Vidar tar seg jo av den tradisjonelle delen av næringen — kollega Kristina Sigurdsdottir Hansen holder styr på oppdrett. Dermed ga spørsmål fire null poeng også til Vidar. Da gongogen gikk for siste runde var saken klar; et nytt tronskifte! Vidar Ulriksen har avdekket imponerende kunnskaper, men måtte til slutt se seg slått av Jan Roger Lerbukt fra trålrederiet Hermes AS. Dermed gjenstår bare å takke Vidar for solid innsats. Til Jan Roger sier vi vel møtt i neste nummer. Quizmaster lover å stille med en skarpskodd utfordrer. Følg med, følg med!

Roger Lerbukt

Spørsmål 1: Ole Troland er nylig valgt som styreleder i hvilken sjømatrelatert organisasjon?

Spørsmål 2: Den såkalte «rødlis ta» inneholder omtale av i alt 334 ulike fiskearter i norske farvann. Hvor mange av disse er klassi fisert som kritisk eller sterkt truet?

Spørsmål 3: Hvem ble nylig gjenvalgt som styreleder i Norges Sildesalgslag?

Spørsmål 4: Pål Mugaas Jensen ga seg, Ole Andreas Drønen over tok. Hvilken stilling snakker vi om?

Spørsmål 5: I fjor landet norske fiskere 376.000 tonn torsk. Hvilke to redskapstyper sto for over 100.000 tonn hver?

Spørsmål 6: Hva har selska pene Andfjord Salmon, Proximar Seafood og Salmon Evolution til felles?

Spørsmål 7: Messa Seafood Expo Global har flyttet fra Brüssel. Til hvilken by?

Spørsmål 8: Hva er de fire leng degruppene i kystflåten?

Spørsmål 9: Hvilke tre personer var fiskeriministre i Norge i løpet av året 2000?

Spørsmål 10: I 2011 ble det solgt over 15.000 tonn oppdrettstorsk i Norge. Hvor mye ble solgt ti år senere — i 2021?