nf 4-22

North

Alle formuer har en historie. Hva er din?

Vi forvalter din kapital og gir råd for livet.

For alle som kjemper videre når andre gir opp. Som følger hjertet. Som jager en drøm. Det krever mot. Stahet. Og kanskje litt galskap. Det vet vi, fordi vi har hjulpet mange på veien. Og vi forstår, fordi vi har også fulgt hjertet. Vi er Formue – en uavhengig rådgiver som forvalter kapital, investerer for fremtiden, og hjelper deg med å oppfylle dine drømmer. Les mer om oss på formue.no

42

Satser på mange hester!

Månedens intervjuobjekt satser både på fiskeri og oppdrett. Og han gjør det så det svir. I løpet av et par år bygger han båter til nesten 600 millioner kroner, og på Halsa i Helgeland er han godt i gang med oppdrett av flekksteinbit. Vi har møtt Egil Sørheim.

20

Sperr dem ute?

Meningspanelet er i tvil. Noen vil sperre russerne ute, andre vil videreføre fiskerisamarbeidet i nord. Alle er enige om at det er en vanskelig avveining.

25

Dagbok fra en krig!

Inge Halstensen frykter at det ingen ende vil ta. Han har fulgt krigen i Ukraina fra dag til dag, og mener at Norge ikke lenger kan sitte stille i båten. La oss bryte alt samarbeid med russerne.

35

På den grønne gren Norske fiskere har det bedre enn noen gang. Unntaket er mu ligens det store sildeåret 1956. Men konklusjonen er uansett den samme. Fiskerne sitter på den grønne gren.

61

Sjømat Norge vinner

Snart braker Sildelaget og Sjømat Norge sammen igjen i Gula ting lagmannsrett. Denne gangen tror tidligere lagdommer JanFredrik Wilhelmsen at kjøpersiden vinner. Han er ikke sikker.

68

15 viktigste sjømatmarkeder

Vi har tatt en nærmere kikk på våre 15 viktigste sjømatmar keder, som i fjor importerte fisk fra Norge for 91,8 milliarder kroner. Disse 15 landene sto for 76 prosent av den totale sjømateksporten fra Norge i 2021.

114

97

Mowi på topp som alltid

Det kommer ikke som noen overraskelse. Mowi er fortsatt Norges klart største sjømatselskap, i fjor med en omsetning på 42,7 milliarder. Vi har listen over Norges 100 største sjømat selskaper etter omsetning i 2021.

Spillet om de pelagiske artene Siden årtusenskiftet er det fisket over 25 millioner tonn mer nvg-sild, kolmule og makrell enn ICES har anbefalt. Trond Bjørndal har analysert dette spillet og har tanker om hvordan det kan endres.

119

Ferdigsnakka med Randi Grøntvedt Hun er havbrukssjef for region Midt i Sjømat Norge, og liker dårlig forslaget om tidsbegrensede tillatelser. Hun ser heller ikke behovet for eierskapsbegrensinger, i alle fall ikke ennå.

125

Kostnadsgapet lukkes

Oddbjørn Grønvik i Menon Economics har regnet på produksjonskostnadene i lukkede sjøanlegg. Overgangen fra åpne til lukkede eller semi-lukkede løsninger i sjø er billigere enn mange tror.

219

138

Land i sikte!

Det er mange luftslott, men også mange prosjekter som nær mer seg realisering. Landbasert matfiskoppdrett er i vinden som aldri før. Og nå lukkes det i sjøen også!

Ulriksen vrs. Lerbukt Sist i Duellen tok Vidar Ulriksen knekken på Fiskarlagets Jan-Erik Indrestrand. Klarer statssekretæren også å knekke fiskebåtreder Jan Roger Lerbukt?

Les også månedens gullfisk, lederartiklene, nf’s blå og smånytt fra sjømatnæringen, som du finner fra side 135. Sjekk dessuten annonseregisteret på side 218. Annonser er alltid nyttig lektyre.

Hun hopper etter Gustav

Witzøe. Og alle de andre mennene før henne.

Linda Litlekalsøy Aase er i gang som ny konsernsjef i SalMar. Hun får litt å hanskes med. Men det har hun også bedrevet før. SalMar er et av verdens største oppdrettsselskaper, og ble startet av Aases forgjenger i direk tørstolen. Aase er et atskillig mindre kjent navn i denne næringen; det har gått mer i stål og olje. Men styreer farne Aase kom inn i SalMar-styret for

DAGLIG LEDER/ JOURNALIST

to år siden, og den femtifem år gamle strilen har tross alt både navn og røtter fra Litlekalsøy i Aust evoll, der hun også fisket villaks fra båt i barndommen.

Siden har det gått i materialtek nologi, økonomi og ledelse; fra å sjekke sprekkdannelser på marinefartøy på Haakonsvern, være teknisk sjef hos Man dal Stål til ansvaret for modifisering av installasjoner i Nordsjøen og andre steder i verden der Aker Solutions er involvert. Det siste dreier seg altså om å gjøre digre, tekniske ting bedre, et ansvarsom råde på 10 milliarder og 6.000 ansatte.

Slike prosjekter er omfattende og krevende nok i seg selv. De spesielle påkjenningene som kan følge med slike lederansvar, har hun absolutt fått føle på. Da hun var sjef på støperiet til Rolls-Royce Marine, mistet en ung mann hånden i en arbeidsulykke. Under heli kopterulykken ved Turøy i 2016 omkom tre av medarbeiderne i Aker Solutions.

Selv har

Linda Litlekalsøy

Aase fire døtre. Ektemannen er briga desjef i brannvesenet, tidligere elitespil ler i håndball og følgelig den som lenge bestemte familiens bevegelser. Men det var før. Aase holder nok på basen i Bergen, selv om det blir rikelig å ta tak i på Frøya. Blant annet er brønnbåt- og oppdrettsselskapet NTS nå på vei inn i folden, men der er en kanskje «motvillig» Helge Gåsø fremdeles stor aksjonær. For SalMars nye konsernsjef blir det uansett en næring og verden i endring. Og end ring, modifikasjon og forbedring, det kan hun! Vi ønsker lykke til med en gullfisk.

ANNONSER

JOURNALIST

REDAKTØR

ANNONSER

Laks på land

Land i sikte!

LAND I SIKTE ER EN genial overskrift.

For tredje gang har Hans Morten Sundnes laget en oversikt over hva som finnes av landbasert matfiskoppdrett av laks og ørret. Den omfatter selskaper som enten er i gang med produksjon og slakting, prosjekter som nærmer seg realise ring, prosjekter som kun er festet på et papir, løse tanker og rent tankespinn. Det er ingen grunn til å underslå at det er en del av det siste. Mange har vidløftige planer og flotte datateg ninger, men ingen penger i banken og heller ingen penger på vei. Å løfte et landbasert matfiskprosjekt finansielt lar seg ikke gjøre over natta. Ofte er det snakk om milliarder. Og selv om lakseprisene i øyeblikket gjør det mulig å regne hjem nesten hva som helst av landbaserte anlegg, vet alle at det kommer en dag da produksjonskostnadene på land helst ikke bør være så veldig mye høyere enn de man vil ha i sjøen.

Oversikten, som du finner fra side 138, omfatter ikke alt. Det er en umulig oppgave så lenge mange sitter med kortene tett inn til brystet. Men det finnes neppe noen bedre, og legger vi de tre oversiktene ved siden av hverandre — den første fra mai 2019, den andre fra september 2020 og den siste fra mai i år, tegner det seg et veldig tydelig bilde. Matfiskoppdrett av laks på land er i vinden som aldri før. I 2019 var det knapt noen som hadde begynt. I dag er flere selskaper i sving med å bygge, og enda flere rapporterer at finansieringen er i ferd med å falle på plass. Matfiskoppdrett på land er ikke lenger en våt drøm. Det er land i sikte!

I 2019 HADDE VI OMTALE av 63 landbaserte prosjekter med planer om å produsere i alt 750.000 tonn matfisk av laks og ørret, primært det første. Halvannet år senere var antallet økt til 83 og produksjonsplanene til nesten 1,7 millioner tonn. I den oversikten vi kan presentere i dette nummeret, er antallet selskaper 103 og produksjonskvantumet nesten 2,4 millioner tonn. Coronapandemien har selvsagt skapt problemer og bidratt til forsinkelser, men ambisjonene har likevel økt med 40 prosent.

Nå skal vi være veldig forsiktige med å sette likhetstegn mellom ambisjoner — i en del tilfeller det vi uten videre vil kalle ønskedrømmer, og det vi kan forvente vil bli realisert. Tidshori sonten er dessuten lang. Vi snakker om planer som strekker seg både ti og femten år frem i tid. Men dersom de som går først i løypa lykkes, ikke minst Atlantic Sapphire i Florida, vil det strømme på med nye aktører som vil forsøke å tjene seg rike på landbasert matfiskoppdrett. Selv om mange av de ak tørene vi omtaler i dag ikke makter å realisere sine drømmer, kan det komme enda flere nye.

Norske selskaper hører definitivt med. Fra 2019 til i dag har antallet norske prosjekter økt fra 20 til 36, og planlagt produksjon på sikt fra 185.000 til 770.000 tonn. Her er det i all hovedsak snakk om matfisk, ikke postsmolt. Mange har al lerede tillatelsene i orden, andre jobber målrettet for å få dem. Vi skal ikke gjøre oss til dommere over de som har ambisjoner og drømmer. All ære til folk som tør å satse. Selv om mange faller fra er vi overbevist om at det bare i Norge vil bli produsert mange hundre tusen tonn matfisk på land hvert år innen vi skriver 2030.

LAKS PÅ LAND ER én sak. Det politiske presset for å legge om fra åpne merder til semi-lukkede eller helt lukkede løsnin ger i sjø er også økende. En rekke partier har allerede dette i sine programmer, og i miljøorganisasjonene er ingen i tvil; norsk oppdrettsnæring kan ikke fortsette som før. Bransjen må finne løsninger som eliminerer de miljømessige utfordringene knyttet til lus og rømming.

Denne gangen har vi derfor ikke bare laget en oversikt over landbaserte matfiskprosjekter, men også sett nærmere på de mange ulike løsningene som finnes for lukket eller semi-lukket produksjon i sjø. Her er det en liten revolusjon på gang. En lønnsomhetsanalyse viser at overgangen fra åpne til lukkede merder ikke behøver å bli så dyr, og det trigger selvfølgelig alle som ønsker en slik utvikling. Vi er derfor ganske sikre på at store deler av næringen vil legge om til lukket eller delvis lukket produksjon i løpet av det tiåret vi nå er inne i. Den beste løsningen i våre øyne er å etablere en konverteringsordning, f.eks. ved å tilby 25 eller 50 prosent økning av MTB til de som gjør en åpen merd lukket. Da vil man både kunne øke produk sjonen, øke inntektene og øke næringens økonomiske bidrag til landet. Det kaller vi «vinn-vinn». Det må også være mulig å selge MTB for lukkede løsninger til en fastpris som er vesentlig lavere enn den man oppnår på åpne auksjoner. Også det vil stimulere.

Ingen kan underslå at en omlegging fra produksjon i åpne merder til lukkede løsninger, det være seg på land eller i sjøen, vil koste penger og øke produksjonskostnadene per kilo. Det vil også svekke fordelen av Norges naturgitte fordeler for produksjon av atlantisk laks, særlig om vi flytter produksjonen på land. Men vi tror at næringen ikke har noe valg. I lengden vil det koste oppdretterne mer å bruke kreftene på å stritte imot enn å bruke dem på å sikre gode og praktisk overgangsløsnin ger. For de finnes.

Og det beste av det hele? Omsider å få en slutt på det evige gnålet om lakselus og rømming!

Redaktør Thorvald Tande

Strand Rederi

En ny vår: Fra mannsdominans til likeverd

FOR NOEN ÅR SIDEN var jeg med på å etablere YoungFish i region Øst. YoungFish er som kjent en frivillig, uavhengig organisasjon for unge folk under 40 år som er tilknyttet sjømatnæ ringen. Vi var fire kvinner og to menn i det første styret, og da tiden var inne for å overlate roret til nye krefter jobbet vi aktivt for å rekruttere flere menn. Vi søkte balanse, jevn utskifting, ulik kom petanse og ulik alder. Det fikk vi også til. På samme tid var jeg i Tromsø for å delta på generalforsamlingen til Norges Råfisklag. Kontrasten kunne ikke vært større. Ingen kvinner i styret. Ingen kvin ner i representantskapet. Ingen kvin ner i valgnemd, kontrollnemd, råd eller utvalg. Det var 30 år siden rapporten «Fra mannsdominans til likeverd» ble lansert av næringen selv – og enda sto man altså på stedet hvil. Det var bemer kelsesverdig.

Likestilling og kjønnsbalanse har blitt adressert ved jevne mellomrom. Rapporter med forslag til tiltak har blitt liggende i skuffer. Da #Metoo gikk verden over i 2018 hoppet den bukk over sjømatnæringen. Vi kunne slå oss på brystet og konstatere at i den mest mannsdominerte næringen av dem alle var det en ikke-diskriminerende kultur. Nå vet vi bedre. Varsler ble nemlig gitt. Flere sto frem og fortalte, men i kulturen som rådet kom man ikke gjennom. Det store skiftet kom først i fjor.

Vårens mange årsmøter – som i Surofi, Sildelaget og Fiskebåt , og nå sist i Norges Råfisklag – representerer et gedigent veiskille. Aldri før har det vært flere kvinner i salene. Aldri før har det vært flere kvinnelige representanter. Aldri før har det vært så mange kvin

ner på talerstolene! Og i mai vedtok endelig generalforsamlingen i Norges Råfisklag at det alltid skal være minst et kvinnelig styremedlem i laget.

Daglig leder Therese Tande

SÅ KAN MAN GJERNE fnyse av hva som skulle til; man måtte utvide styret med én «uavhengig» plass forbehold en kvinne for å få det til. Til det har jeg å si; et sted må man begynne. At det ble kampvotering forteller at kvinner vil når de får mulighet. Fremover må dessuten alle flåtegrupper bestrebe seg på å stille med to representanter av hvert kjønn. På den måten må man aktivt lete etter kandidater av begge kjønn, invitere inn og bygge kompetanse. Flere har også tatt til ordet for at unge skal inviteres inn og anerkjennes.

For å få til dette skiftet har fiskerne erkjent at ikke alle nødvendigvis må være fiskere. Til dette var det bare to representanter på Råfisklagets årsmøte som stemte imot. De frykter en utvan ning av deltakerloven og fremholdt at det er uverdige at kvinner på land kan komme foran kvinner på sjøen. Mellom linjene ligger nok også en frykt for at den «uavhengige» kvinneplassen skal gå til kvinner i større rederikontor. Sagt med andre ord; sikre enda en styrere presentant fra stor kyst eller den havgå ende flåten.

Men «make no mistake». Posisjone ring og makt står sterkt i sjømat-Norge. Norges Råfisklag har en betydelig rolle og myndighet, en makt gitt gjennom lov.

ADM. DIRKETØR SVEIN OVE HAUG

LAND var tydelig på at en endring i styresammensetningen ikke måtte bli en hvilepute. At man har én kvinnelig re presentant i styret, betyr ikke at man er i mål hva gjelder likestilling og likeverd.

UiTs Kathrine Tveiterås tok samtidig til ordet for at myndighetene kan komme på banen og kreve 40 prosent kvinnere presentasjon.

Svein Ove Haugland viste til da fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran «kalte næringen inn på teppet» i fjor høst. Jeg var tilstede på dette historiske møtet, der alle satt skolerett for den nye fiskeri- og havministeren og kultur- og likestillingsminister Anette Tretteberg stuen. Alle fikk fire minutter hver til å fortelle. Det var noe høytidelig med det hele. Hva har dere gjort så langt? Hva skal gjøres fremover? spurte de to statsrådene. Og næringen svarte. Den ene bedre enn den neste. Resultatet ser vi denne våren; næringen kan om den vil. Nå må vi bare passe på at vi holder riktig kurs også fremover!

Bærekraftige løsninger for kjøling, ising, frysing og oppvarming.

Med et ledende kuldeteknisk kompetansemiljø, produksjon i Norge, og et omfattende service-nettverk ivaretar vi våre kunders behov for perfekt temperatur. Vi leverer blant annet til sjømatindustrien, skip og andre industrielle formål.

SeaCO2ol® FrioNordica® Varmepumper – RSW-systemer

Kompakte og komplette systemer for effektiv oppvarming og nedkjøling. Varmepumper og energianlegg til landbasert oppdrett, for oppvarming av store vannmengder - med sikte på lavest mulig strømforbruk. Komplette RSW-systemer for effektiv nedkjøling av fisk om bord i brønnbåter, fiskefartøy, og i mottakstanker på land.

Finsam® Is-systemer

Is er det perfekte kjølemediet for fisk og annen sjømat. Våre is-systemer er anerkjent innen den internasjonale sjømatnæringen med produkter som containerbaserte is-anlegg, ismaskiner, og is-slurry-produksjon.

SuperFreeze

Fryseanlegg

SuperFreeze sørger for 25 % mer effektiv innfrysing av fisk og andre næringsmidler. SuperFreeze bevarer fiskens opprinnelige kvalitet fra den hales om bord i båten, til den ligger på fatet til forbrukeren.

Tidligere Kuldeteknisk og FrioNordica er blitt en del av PTG, og heter i dag PTG Kuldeteknisk og PTG FrioNordica. I tillegg er PTG Helgeland, PTG Vest og PTG Multi Kulde en del av PTG.

Mot 150 milliarder?

Månedens blå er en noe forkortet utgave. Tiden strakk rett og slett ikke til. Ikke plas sen heller. Det bladet du nå holder i hendene inneholder 220 sider med mye godt og interessant stoff. At det ble 3-4 færre blåsider enn nor malt håper vi at du kan leve med. Takk!

Det begynner å bli en vane. Og det skal vi bare fryde oss over. nf’s blå har nemlig aldri opplevd lignende vekst i norsk sjømateksport. Tro oss; vi har fulgt ganske godt med de siste 40 årene, og den enorme økningen i eksportverdien er hinsides alt vi tidligere har opplevd. Bare i april økte eksportver dien med nesten 2,8 mil

liarder kroner, eller med 32,5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Hittil i år — fra januar til og med april — har eksportverdien økt med 25 prosent. Det tilsva rer over ni milliarder kroner.

Fortsetter det slik resten av året vil vi i 2022 sende fisk og sjømat ut av landet for over 150 milliarder. I så fall vil eksportverdien ha tredo blet seg på ti år.

Så hører vi allerede inn

Det er all grunn til et kyss! Eksportverdien av laks knuser alle tidligere rekorder. Hittil i år har vi sendt laks ut av landet for over 31 milliarder kroner — nesten åtte milliarder mer enn på samme tid i fjor.

Eimskip fosser frem

sigelsene. Ekstremt gunstig kronekurs, urealistisk høye laksepriser og et sjømatmar ked som er i ferd med å nor malisere seg etter covidpan demien. Selvsagt finnes det forklaringer. Men ingen av dem rokker ved fakta. I 2022 har pengene flommet inn over norsk sjømatnæring. Og — noe vi selvsagt ikke skal underslå — først og fremst over de som produserer og selger oppdrettslaks. Med laksepriser på godt over 120 kroner har mange oppdrette re realisert 70-80 kroner i ren fortjeneste per kilo. I uke 17 sendte vi 14.245 tonn fersk laks med lastebil til EU med en snittpris på 125 kroner. Uken før var snittprisen 114 kroner.

Dette kan selvsagt ikke vare evig. Slike voldsomme prishopp møter motbør i markedene. Flere og flere husmødre begynner å se seg om etter andre alterna tiver. Men samtidig gjelder det å glede seg i nuet. Hittil i år har snittprisen på fersk oppdrettslaks økt med 47 prosent, og på fersk laksefilét med 26 prosent. Fra januar til april økte eksportverdien av laks med 7,9 milliarder kroner, dvs. med 34 prosent. Vi skal ikke trette med tall, men laksen alene har stått for 87 prosent av økningen i eksportverdien i årets fire første måneder.

I år må det være morsomt å drive lakseoppdrett!

Men det er ikke bare laksen. Eksportverdien av torsk har økt med 1 milliard kroner så langt i år. Det er en vekst på 27 prosent i forhold til i fjor. Eksportverdien av sei og hyse har økt med 480 mil lioner til sammen. Det er en økning på 34 prosent. Disse tallene finner vi selvsagt igjen i statistikkene fra salgslage ne. Per. 9. mai i år har f.eks. Råfisklaget utbetalt over 8

milliarder kroner til norske fis kere, en økning på hele 45,4 prosent fra samme tid i fjor. Vi kan altså trygt konstatere at det også drypper godt på dem som jobber med å hale hvitfisken over rekka. Mange vil si at det øsregner.

I pelagisk sektor er ikke bildet like muntert. Per utgan gen av april er eksportver dien av sild og makrell ned med 370 millioner kroner, tilsvarende 12,5 prosent. Kvantumet er imidlertid ned 25 prosent, så prisutviklingen har vært god. Men igjen; det er ikke prisene man lever av, men salgsinntektene. Fiskere med pelagisk fisk som eneste levebrød må nok erkjenne at de stiller langt bak i køen — i hvert fall så langt i år.

Egypt, Canada og Thailand topper

Vi forlater ikke eksportstatis tikken riktig med det samme.

Hittil i 2022 har vi solgt fisk og sjømat til i alt 134 forskjel lige land. De tredve største, med Polen og Danmark i spissen, står for 92,2 prosent av den totale eksportverdien. Slik sett kan man nok si, at selv om bredden er stor så er det et relativt begrenset antall land som dominerer. I tabell 1 har vi sett nærmere på de 30 største markedene per utgangen av april. Her har vi rangert landene et ter hvem som har hatt den største prosentvise veksten i eksportverdien. Tabellen viser også hvor mye eks portverdien til hvert land har økt i millioner kroner.

Egypt, Canada og Thai land topper ganske suverent, alle med en vekst på over 80 prosent. Egypt primært takket være en kraftig vekst i eksporten av fryst sild, Thai land nesten utelukkende på grunn av økt eksport av laks og ørret, primært det første. Eksportveksten til Canada skyldes en rekke produkter.

Tabell 1: Norges 30 største sjømatmarkeder rangert etter høyest prosentvis eksportvekst per utgangen av april 2022.

Land Mill.kr Prosent

Egypt 153 88,1%

Canada 211 85,5%

Thailand 432 81,1%

Portugal 519 53,4%

Italia 775 53,1%

Kina 707 45,2%

Singapore 78 43,0%

Frankrike 1.021 42,9%

Nederland 826 41,5%

USA 877 34,7%

Israel 169 34,3%

Storbritannia 617 33,8%

Spania 626 33,1%

Taiwan 110 27,3%

Tyskland 292 25,9%

Hellas 49 24,3%

Kasakhstan 40 21,5%

Danmark 647 20,8%

Sør-Korea 230 17,7%

Finland 97 17,4%

Brasil 32 13,3%

Hong Kong 39 12,6%

Sverige 156 11,8%

Tyrkia 37 10,5%

Polen 278 7,1%

Japan 55 4,4%

Belgia 110 4,1%

Vietnam 6 1,3%

Litauen – 56 – 5,0%

Ukraina – 121 – 21,2%

Den første kolonnen viser eksportveksten i millioner kroner i årest første fire måneder sammenlignet med i fjor, den andre viser eksportveksten i i prosent.

Her fordeler altså veksten seg ganske bredt.

Ikke uventet havner Ukraina helt på bunn. Import av sjømat fra Norge er neppe det som står øverst i pannebrasken hos folk i et land med krig. Det kraftige eksportfallet til baltiske Latvia kan vi nok også knytte til den spente situasjonen i Ukraina og Hviterussland. Det ram mer også Polen. Selv om Polen fortsatt er vårt største sjømatmarked, har eksporten dit økt mye mindre i år enn til mange av våre andre store markeder.

Følgende tabell viser de ti markedene som har den største veksten per utgangen av april regnet i millioner kroner.

Land Mill.

Frankrike 1.021

USA 877

Nederland

826

Italia 775

Kina 707

Danmark

Spania

Storbritannia

647

Portugal 519

Thailand 432

«laksemarkedet»

topper tabellen

Felles innsats for mer norsk fôr til laksen

Norsk laksenæring ønsker mer bærekraftig fôr. I dag består laksens fôr av cirka 90 prosent importerte råvarer.

En offensiv næring og topp motiverte forskere vil endre på dette.

Med åpningen av Aquafeed Technology Centre (ATC) i Bergen intensiveres arbeidet. Nofima, UiB og Norce er partnere i senteret som sammen med næringen skal teste ut norske ingredienser i fôret.

Ved vår avdeling i Bergen er fôrteknologi og bioprosessering vår spisskompetanse.

Forskningspartnere:

Øyvind FyllingJensen Adm. direktør

Bente Torstensen Divisjonsdirektør

Mari Moren Forskningssjef Åge Oterhals Seniorforsker

Tor A. Samuelsen Seniorforsker

Odd Helge Romarheim Leder fôrteknologi

I fjor ble Aquafeed Technology Centre åpnet. Hilde Njøsen og Rolf Egil Myrmel er to av de ansatte ved senteret som tester ut nye fôrsammensetninger.

forundrer oss ikke det minst. Når eksportprisen stiger med 47 prosent, er det de som importerer mest laks som må betale mest. Den sterke eksportveksten til USA har sendt «yankeene» helt opp på pallen. Frankrike følger hakk i hel, og er per dato vårt fjerde største sjømatmarked.

Vi merker oss med inter esse — og begeistring, at eksporten til Kina har økt så kraftig hittil i år. Om etter spørselen etter norsk sjømat virkelig tar av i verdens mest folkerike land, kan det både regne og dryppe enda mer på de som produserer og selger fisken her hjemme. Så får vi bare håpe at den fantastiske trenden i norsk sjømateksport holder seg i månedene og årene frem

God stemning under årsmøtet til Norges Råfisklag i begynnelsen av mai. Ikke så rart, laget har jo økt utbetalingene til norske fiskere med rundt 45 prosent hittil i år. (Foto: Therese Tande)

over, og at prisøkningen markerer et skifte i etterspør selskurven. I så fall behøver jo ikke rekylen å bli så sterk.

For det kommer en rekyl — før eller senere!

Krigen som påskudd

Apropos krigen i Ukraina.

Mange mener at Norge bør bli mye tøffere overfor Russland; at det nå er tid og anledning ikke bare til å markere vår avsky mot inva sjonen, men også for å kreve en mer rettferdig fordeling av torskebestanden i Barents havet.

For å ta det første først. Bør Norge nå bryte fiskeri samarbeidet med Russland, hive russiske fiskefartøyer ut av norsk sone og nekte dem adgang til norske havner? Det er en vanskelig problem stilling. Uansett hva vi velger blir det både rett og galt. nf’s blå har landet på at vi gjerne må nekte russiske fiske fartøyer adgang til norske havner. Myndighetene har jo allerede innført et havne forbud mot fartøyer under

russisk flagg — et forbud som gjelder for skip over 500 bruttotonn som seiler kom mersielt i internasjonal fart, yachter og enkelte lystfar tøyer og fritidsbåter. Forbu det omfatter imidlertid ikke fiskefartøyer, noe vi mener det bør utvides til å gjøre.

Derimot støtter vi ikke dem som vil bryte fiskerisam arbeidet med Russland. Det er ingen grunn til at torsken i Barentshavet skal lide på grunn av krigen i Ukraina. Å nekte russerne adgang til å fiske i norsk sone vil nok svi for den russiske trålerflåten som opererer i nord, men de kommer bare til å flytte sitt fiske til områder i egen økonomisk sone med masse ungfisk. Å bryte fiskeri samarbeidet med russerne hjelper verken fiskebestan dene, norske fiskere eller Norge, og det hjelper heller ikke Ukraina. På kort og mel lomlang sikt vil det heller ikke ramme Russland.

Så nei. Dette er ingen god ide.

Hva så med det andre; å bruke krigen til å kreve en mer rettferdig fordeling av

torskebestanden? Vi liker målsettingen, men misliker sterkt timingen. Norge bør vokte seg vel for å prøve og utnytte krigen i Ukraina til eget beste. Det er godt mulig at den norske andelen på 50 prosent er for liten, og at endel norske havforskere også mener det. Men nf’s blå tror dessverre at over 50 års ganske tett samarbeid om forvaltningen av torskebe standen har sementert denne fordelingsnøkkelen. Og hva er dessuten rettferdig? Hvordan skal vi vektlegge sonetilhørig het, oppvekstområder, gyte områder, forskningsinnsats, historisk fiske og økonomisk avhengighet for torsken — en vekting som kystnasjonene aldri har klart å bli enige om når det gjelder fordelingen av de store pelagiske bestan dene i nordøst-atlanteren? Vi må gjerne føle at russerne har gjort omtrent som de har villet i Barentshavet og ranet til seg en større andel av torskebe standen enn «rettferdig». Men dette har altså Norge ak septert i snart seks tiår. Ikke bare det; norske myndigheter har ved utallige anledninger

Russiske trålere takler ruskevær. Hvordan de takler å bli utestengt fra norske havner, gjenstår å se. For ikke å snakke om hva som skjer dersom de blir kastet ut av norsk økonomisk sone.

skrytt av det samarbeidet vi har med russerne. Da virker det ganske søkt og ikke så rent lite opportunistisk å bruke krigen i Ukraina som påskudd til å kreve en refordeling av bestanden.

Så nei. Dette forslaget støtter vi heller ikke.

Det tør de ikke!

Å feie problemer under tep pet kan ofte være fristende. Men i lengden er det en dårlig løsning. Problemene blir jo ikke borte. Da alt så ut til å skjære seg for Norges Fiskarlag, og Fylkeslaget Nord vedtok å melde seg ut, valgte man å gå utenom; å feie problemene under teppet. Man satte i gang pro sessen med å slå sammen fylkesfiskarlagene uten å ta fatt i selve hovedproblemet; Fiskebåts plass og innfly telse i den ny organisasjons strukturen. Hvor mange plasser skal Fiskebåt ha i landsstyret og landsmøtet, og skal Fiskebåt fortsatt kunne organisere båter som fisker på kystflåtens kvoter? Og hva med den fremtidige finansieringsordningen? Så vidt nf’s blå har man fortsatt ikke funnet noe svar på disse spørsmålene. Partene står langt fra hverandre. Signa lene fra Fiskebåt er ikke til å misforstå; Dersom vi ikke får større innflytelse vil vi gradvis drive vekk og til slutt ut av Norges Fiskarlag. Svaret fra den andre siden er like tyde lig: Det tør dere ikke! Havflå ten vil bli den store taperen om Fiskarlaget sprekker.

Landsmøtet i 2023 vil av gjøre Fiskarlagets fremtidige skjebne som felles talerør for stor og liten.

fra

Herr redaktør:

Tid for innrømmelse

POPULARISERING ER ALLTID en farlig sport, ettersom detaljer og nyanser har en tendens til å forsvinne. Redaktø ren har utvilsomt rett i at formuleringen i artikkelen om MTBs historie i «Norsk Fiskerinæring» nr.1/2022 er feil. Endringen i konsesjonsregimet — én mann, én konsesjon — kom definitivt før FOS-konkursen, selv om det var konkursen som satte fart på selve prosessen i retning av sterkere konsentrasjon. Her legger jeg meg skinnflat. Men til trøst for undertegnede ble rekkefølgen og prosessen riktig beskrevet allerede i 2005 i min artikkel «Closing the commons. Norwegian fisheries from open access to private property».

Hvis redaktøren også hadde konsultert boken om hav bruksnæringens historie fra 2014 ville han ha sett at hele hendelsesforløpet her er detaljert beskrevet i kapitlet skrevet av professor Edgar Hovland. Først endringen i konsesjonsbe stemmelsene og seinere FOS-konkursen. Så ingen uenighet på det punktet.

Men redaktørens videre politiske utlegning er fortsatt verdt en diskusjon. Jeg siterer fra «Norsk Fiskerinæring» nr. 2/2022:

«FOS gikk konkurs fordi næringen og myndighetene tvi holdt på en konsesjonslov og næringsstruktur som ikke lenger var tilpasset markedskreftene.»

Som påpekt av Hovland ville resultatet ha blitt en større fris lepp dersom ikke truslene om dumpinganklager og straffetiltak mot norsk eksport hadde skapt et visst vern om reguleringene.

Kort og spissformulert; en omfattende deregulering av hele næringen som Næringsdepartementet, Finansdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet gikk inn for ville trolig ha ført til omfattende tiltak fra EUs side, et viktig poeng som Fiskeridirektoratet tidlig innså. Trolig var det EU som i neste omgang reddet oppdrettsnæringen fra en ny krise ved å tvinge norske myndigheter til å bruke det nye reguleringsverk tøyet som kom inn i 1991-loven, nemlig adgangen til å regu lere fôrtilgangen. For EU, som var laksenæringens suverent største kunde, sto volumkontroll av totalproduksjonen sentralt

Bjørn Hersoug (73) er professor emeritus ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø, en del av Norges Arktiske Universitet UiT. Fra 1992 til 1999 var han rektor ved Fiskerihøgskolen. (Foto: Privat)

på hele 1990 - og 2000-tallet. Også for frihandelstilhengerne i «Norsk Fiskerinæring» må det være et tankekors at den mest effektive regulering og begrensing av norsk lakseeksport, ble gjennomført av frihandelsorganisasjonen EU! Men det er en annen historie, for øvrig grundig behandlet i «Havbruksnærin gens historie».

Med hilsen Bjørn Hersoug professor em. NFH, UiT

Guldens

Sukkertare — Saccharina latissima

Utbredelse

SUKKERTARE tilhører gruppen bru nalger. Sammen med stortare, butare og fingertare er sukkertaren en av våre vanligste tarearter. Utseendemessig skiller den seg fra sine artsfrender ved at lamina (bladet) er avlangt med folder langs randen, og det har et forholdsvis bredt og ujevnt midtparti. Lamina kan bli inntil fire meter langt og 30 cm bredt. Som de andre tareartene har også sukkertaren stipes (stilk) som varierer i lengder på mellom fem og 50 cm. I bun nen av stipes finnes hefteorganet kalt hapter. Sukkertaren danner undersjøiske skoger ved at individene står tett i tett. Tareskogene gir ypperlige oppveksts-, gjemme- og levesteder for fisk, krepsdyr, mindre alger, snegl, kråkeboller, bør stemark osv. Listen er lang over dyr og alger som lever i disse undervannssko gene. Som predator vil man alltid finne en matbit her, og torskeyngel kan lett gjemme deg blant de flotte og brungule tareplantene til den er blitt voksen. Suk kertareskogene danner strukturer som er fundamentale for at et gitt økosystem kan eksistere. Derfor er sukkertaren en såkalt økosystemingeniør.

Sukkertare vokser på hardt substrat langs hele norskekysten, fra grunn sublittoral til 30 meter, avhengig av lys forhold. Dessverre har hele 80 prosent av populasjonene i Skagerrak forsvun net, og det bare siden 2002. Forsvin ningen knyttes til eutrofiering, varmere temperaturer og overtakelse av fila mentøse og sedimentakkumulerende alger kalt «lurv». Slike alger danner ikke de samme strukturene som tareplanter, og støtter derfor heller ikke tilstedeværelse av alge- og dyresam funn typisk for tareskog. Forskere ved HI har utviklet en mulig redning som de kaller «grønn grus». Dette er småstein med sukkertarekimplanter limt på. Disse kastes i vannet og sukkertaren får dermed hardt substrat å vokse fra.

Menneskemat?

Sukkertare foredles i dag som men neskemat. Den kan spises rå, tørket, stekt eller kokt. Sukkertaren har en salt sjøsmak, og bærer preg av umami. Dette gjør den til en ypperlig smaksforsterker. Unge eksemplarer er mindre trevlete enn eldre, og har ikke epifytter. De egner seg derfor bedre som mat, og bør plukkes om vinteren/ våren. Dyrking av sukkertare forekom mer, men næringen har til gode å ta helt av. Det er mange fordeler ved å

Sukkertaren danner undervannsskoger som er helt essensielle for at økosystemer kan eksistere. (Foto: Northern Company)

spise tare; de inneholder blant annet viktige mineraler, antioksidanter, B- og C-vitamin, proteiner, flerumettede fettsyrer, fiber og jod. Selv om jod er sunt, og en del personer i Norge har for lave jodnivåer, fraråder mattilsynet å spise tare for ofte. I dag jobbes det for å redusere jodnivåene under foredlingsprosessen.

Navneopprinnelse

Saccharinus betyr sukrete på latinsk; som dekket av sukker. Ordet latissima er en sammensetning av latus, som betyr bred, og issima, som understre ker at bladet er sådan i høy grad. Det norske navnet er følgelig en overset telse av det latinske. Sukkerrefer ansen kommer av at et søtt og hvitt pulver, mannitolsukker, trekker seg ut fra innsiden av bladet når det tørker.

(Illustrasjon: Ask Sivsønn Gulden)

På bildet ser vi et sukkertareindivid uten epifytter. De kommer først utover sommeren og høsten. (Foto: Erling Svensen)

MENINGSPANELET:

Spørsmål 1: Er det bra at eksportpri sen for fersk oppdrettslaks i uke etter uke har ligget godt over 100 kroner per kilo?

Einar Helge Meløysund: Tja, det er vel bra for dem som skal tjene penger på laksen. Årsaken til de voldsomt høye prisene i år kjenner jeg lite til, i alle fall ikke nok til å si om det er uheldig på sikt.

Carl Aamodt: Det er spennende å se potensialet i laks få utfolde seg. Målret tet markedsarbeid over lang tid har gjort denne fisken ettertraktet selv til slike priser. Det gir inspirasjon, og grunn til å tenke på hvorfor sild fortsatt kostet 7 kroner og makrellen bare 12? De høye

lakseprisene er positive så fremt det er bærekraftig, noe jeg håper, men er nølende usikker på.

Ingvild Dahlen: På et generelt plan ønsker alle gode marginer på de varene man selger. Innenfor enkelte varegrup per er faren med alt for høye priser i forhold til forbrukerens forventede prisintervall, at de begynner å lete etter substitutter og rett og slett velger pro duktet bort. Dagligvarekjedene og andre utsalgssteder kan gi produktet mindre hylleplass. Jeg vil tro dette i dag kan være tilfelle i enkelte markeder for laks.

Ole Olsen: Det er vanskelig å besvare. Det er liten tvil om at en laksepris på

over 110 kroner per kilo gjør det vanske lig å bygge nye markeder. Når det er sagt, vil jeg tro dette er en etterspørsels drevet vekst. Slik sett er det ikke noe galt i en høy pris, og selvsagt positivt for oppdretterne.

Aino Olaisen: Det er svært krevende for kundene våre at prisen på laks blir så høy, og at den øker så fort. Til sy vende og sist er det en sluttbruker som skal ha kjøpekraft til å betale for fisken. Når vi samtidig vet at inflasjonen stiger og at all mat blir dyrere, kan man se for seg at det blir krevende for mange å kjøpe både laks og annen mat. Nå stiger ikke prisen på laks like fort som prisen på kjøtt, men økte matvarepriser i den svært uryddige og uoversiktlige globale situasjonen vi har i dag med covid, kli makrise og konflikter, er svært uheldig.

Ole Troland: Jeg jobber i en organisa sjon som ikke kommenterer prisutvik lingen i næringen. Men svingningene i prisene er akkurat nå en konsekvens av krigsøkonomien. Råvarepriser, energi og andre innsatsfaktorer øker også. Dette gjør det vanskeligere for store befolkningsgrupper i fattige land, noe som også gir potensial til utløsing av

I uke 18 var spotprisen for fersk norsk oppdrettslaks i størrelsen 3 til 6 kilo sendt med bil til Europa kroner 124,96 per kilo. Nesten 125 kroner!! Meningspanelet er ikke ubetinget begeistret. — Vi risikerer at forbrukerne velger bort laksen, sier Aino Olaisen.

Spørsmål 1: Er det bra at eksportprisen for fersk oppdrettslaks i uke etter uke har ligget godt over 100 kroner per kilo?

Spørsmål 2: Om du kunne pålegge fiskeri- og havministeren å foreta én konkret endring av lov- og regelverket i sjømatnæringen, hva skulle det være?

Spørsmål 3: Så lenge krigen i Ukraina pågår; bør Norge nekte russiske fartøyer å fiske i norsk sone og lande fangstene i norske havner?

nye konflikter. For havbruksnæringen viser dette hvor sensitive prisene er. Denne gangen går lakseprisen høyt opp, men vi har tidligere sett dype daler som effekt av internasjonal politikk. Folk flest husker ikke eller vet ikke dette, noe som kan påvirke hvordan myndighetene ser på skatteinngangen fra næringen generelt, samtidig som man skal ha store investeringer i årene som kommer som følge av det grønne skiftet.

Spørsmål 2: Om du kunne pålegge fiskeri- og havministeren å foreta én konkret endring av lov- og regelver ket i sjømatnæringen, hva skulle det være?

Einar Helge Meløysund: I øyeblikket må det definitivt være å reversere de nye påleggene til den minste kystflåten med krav om sporing og fangstrap portering. Dette er alt for komplisert og unødvendig. Det er synd at Thord Mon sen og hans folk i Fiskeridirektoratets Kontrollseksjon skal få holde på slik de gjør med mistenkeliggjøring og kriminali sering av en hel næring!

Carl Aamodt: I en tid hvor næringen utfordres svært hardt av energipri sene, ville jeg bedt fiskeriminister åpne mulighetene for en langt større grad av fangstsamarbeid og kvotebytte mellom aktørene i næringen, både for mindre og større fartøy. I dag jobber den ene hån den med å kutte utslipp og rasjonalisere, mens den andre hånden i praksis sørger for overforbruk av energi, holder utslip pene oppe og begrenser mulighetsrom met for å drive rasjonelt. Vi må tørre å

zoome ut, og spørre oss selv om det er strengt nødvendig å ha det slik?

Ingvild Dahlen: Regelverket henger sammen, og etter mitt skjønn må man se på helheten. Det nytter ikke å plukke litt her og litt der. Et viktig moment er at myndighetene må sørge for at regelverket «henger med i tiden», og er tilpasset den utviklingen som skjer innenfor de områdene som skal regu leres. Det er eksempler innenfor fiskeri

der forutsetningene har endret seg siden regelverket ble etablert.

Ole Olsen: Det som behøves er en generell forenkling. På mange områder er dagens regelverk så innfløkt at det er vanskelig både for næringsutøvere og forvaltning å holde seg oppdatert på alt.

Aino Olaisen: Enig! Forenkling av forvaltningen. Fiskeri- og havministeren kan starte med å etablere et havbruks

Som oftest må næringen lytte til fiskeri- og havministeren. Nå kan han lytte igjen. En gjenganger er at forvaltningen må bli enklere og mer enhetlig. (Foto: Therese Tande)

Carl Aamodt

Aino OlaisenOle Troland EinarMeløysundHelgeIngvild Dahlen Ole Olsen

PANELET

Einar Helge Meløysund (f.1965) fra Meløy på Helgeland er medeier og skipper på kystnotbåten «Einar Erlend». Han er tidligere styreleder i Nord land Fylkes Fiskarlag, og sitter i dag i Landsstyret i Norges Fiskarlag.

Carl Aamodt (f.1989) er fra Søgne ved Kristian sand. Han er utdannet fis keskipper, og er arbeiden de styreleder og medeier i flere fiskeriselskaper, herunder den pelagiske tråleren «Sille Marie». Aamodt leder Kristiansand Fiskerlag.

Ole Olsen (f.1993) er daglig leder i familiesel skapet Sufi AS i Sund i Lofoten. Han har en bac helorgrad i eksportmar kedsføring og en master i ledelse. Sufi driver primært konvensjonell produksjon, og er en stor produsent av tørrfisk.

Ingvild Dahlen (f.1981) er leder for forretnings utvikling i Lerøy Norway Seafoods. Hun er fiske riøkonom fra UiN, har en MBA fra NHH og er nestleder i bransjegruppe Industri i Sjømat Norge.

Aino Kristin Lindal Olaisen (f.1974) er adm. direktør i Vigner Olaisen AS på Lovund, største aksjonær i oppdretts selskapet Nova Sea AS. Hun er styremedlem i Nova Sea og har vært varaordfører for Arbeiderpartiet i Lurøy kommune. Hun ble kåret til «Årets navn 2011» i norsk sjømatnæring.

Ole Troland (f.1993) er fra Austevoll der familien har oppdrettsanlegg, og er fiskerikandidat fra UiT. Han er styremedlem i Troland Lakseoppdrett AS og jobber i dag i Sjø mat Norge.

Alle er enige om at krigen er fryktelig og at russerne bedriver krigsforbrytelser. Men det er stor uenighet om Norge bør bryte fiskerisamarbeidet med vår store nabo i øst eller ikke. Fortsatt kan russiske fartøyer legge til kai i Kirkenes.

direktorat. Det er alt for mange sektor myndigheter i dagens forvaltning og saksbehandlingen tar for lang tid. Skal vi lykkes med det grønne skiftet må vi tenke nytt og snu oss raskt. Saksbe handlingstiden for etableringen av f.eks. et smoltanlegg på 5-6 år er ikke dyna misk nok.

Ole Troland: Det måtte være å opprette et enhetlig organ som myndighet for sjømatnæringen; et sjømatdirektorat. Et slikt direktorat ville bli et sted for næ ringen å henvende seg når det gjelder regelverk, søknader, kontakter etc. Det ville ha styrket næringen, sjømatnasjo nen Norge og muliggjort videre utvikling enda bedre.

Spørsmål 3: Så lenge krigen i Ukraina pågår; bør Norge nekte russiske fartøyer å fiske i norsk sone og lande fangstene i norske havner?

Einar Helge Meløysund: Dette er en veldig vanskelig problemstilling. Til de to konkrete spørsmålene du stiller, blir likevel mitt svar ja. Vi må reagere mot denne krigen. Samtidig har det norskrussiske fiskerisamarbeidet fungert godt i mange tiår, og endog overlevd den kalde krigen. Sammen har vi forvaltet fiskebestandene i våre havområder på en fin måte. Derfor kommer svaret med tungt sinn.

Carl Aamodt: Nei. Det vil kunne sette fiskerisamarbeidet i spill, og de evigva rende ressursene blir tapende part. Jeg vurderer hensynet til bestandene som langt viktigere og større enn all verdens stor-politikk, også om den forkastelige krigen skulle trekke ut i tid. Det gir ellers lite mening å blokkere våre havner for russiske fartøy med torsk, all den tid EU-markedet fortsatt er åpent for store deler av russernes sjømat.

Ingvild Dahlen: Et vanskelig spørsmål. Hvilke interesser vil det påvirke mest, Norge eller Russland? Og vil det ha den ønskede effekten? I utgangspunktet mener jeg nei. Vi har hatt et svært vel fungerende fiskerisamarbeid igjennom mange år, på tross av andre hendelser. Vi skal være varsomme med å iverkset te tiltak mot fiskeriene som kan forstyrre

det viktige forvaltningssamarbeidet som handler mer om miljø og bærekraftig beskatning enn forretning. Det sagt, er selvsagt krigen tragisk. Det begynner etter hvert å bli vanskelig å forestille seg at man skal handle med en vestlig na sjon som invaderer naboland og driver med krigsforbrytelser.

Ole Olsen: Det er gode argumenter både for og imot. I verste fall risikerer vi at hele fiskerisamarbeidet settes til side, og at vi på sikt utarmer verdens best forvaltede torskebestand som følge av kappfiske og at en større andel småfisk fiskes i russisk sone. Vi må også se nøye på hvordan sanksjonene rammer. Jeg tror det finnes andre og langt mer effektive måter å hjelpe og vise solidaritet med Ukraina på enn å ødelegge viktige fiskebestander i norske havområder.

Aino Olaisen: Ja, det synes jeg. Sperr dem ute! Vi kan ikke støtte et land som uprovosert angriper et annet land og dreper dets befolkning.

Ole Troland: Myndighetene er best rus tet til å ta slike avgjørelser, og sitter med en samlet kunnskap som vi andre skal være litt ydmyke i forhold til. For Norge

gjelder det å være tydelige og lojale på at vi er en del av NATO-alliansen, og at vi er imot Russlands angrep på Ukraina. Der har Storting og regjering vært tyde lig. Norge følger EUs sanksjoner, og vi skal ha sterke egne sanksjoner også om de rammer vår næring økonomisk. Derfor er det ikke et spørsmål om hav nene stenger. På dette området kommer norske myndigheter til å samordne seg med EU. Spørsmålet er om det skal gjøres noen unntak eller tilpasninger ettersom Norge er et land med grense mot Russland? Vi deler viktige fiske bestander og har særegne utfordringer knyttet til Svalbard og våre arktiske farvann. Når Bjørnar Skjæran påpeker at det gir særlige utfordringer knyttet til sikkerhet og økologi, skjønner jeg det. Vi bør ikke skjele til hva som tjener hver og en av oss økonomisk, men vurdere hvordan ulike tiltak slår inn på fiskeri samarbeidet. Her er det økologien som teller. Det bør høstes på stor torsk, og vi bør sikre at vi ikke overbeskatter ressur sene. Det har vi klart i andre kriser, og det klarer vi også nå. I utgangspunktet bør både Norge og Russland være tjent med å videreføre fiskerisamarbeidet uavhengig av om havnene stenges også for russiske trålere.

Vi

DET VIL INGEN ENDE TA! Dagbok fra en krig:

forholde seg til det verste angrepet på den demokra tiske delen av kloden siden andre verdenskrig. Hvordan takler vi fenomenet krig, vi som aldri har opplevd det?

Kjære

leser! I mitt forrige hjør ne sto verden stille da Putin svermet inn over Ukrainas hvetemarker 24. fe bruar 2022. De fleste av oss trodde vi bevitnet en kortva rig hendelse. Men vi tok feil. For det vi så, var starten på en krig slik bare en krig kan arte seg: Blodig, hensynsløs og nedrig. Det verste er at vi fremdeles ikke øyner slutten på marerittet; det synes som det ingen ende vil ta.

Det demrer for oss at vi har vært naive. Gorbatsjov regjerte kun et lite pusterom etter bolsjevikene og kom munistene (1917-1990), før Putin overtok i 1999. USAs

daværende president Bill Clinton mislikte Putin fra første stund. «Han har ikke demokrati i sitt hjerte», be trodde Clinton den avgående russiske presidenten Boris Jeltsin. Vi burde ha forstått at Clinton hadde et poeng. Det russiske angrepet på Georgia i 2008 og annekte ringen av Krim i 2014 var jo en fortsettelse av russernes brutale nedslakting av de ungarske opprørerne under oppstanden i Budapest i 1956, invasjonen i Praha i Tsjekkoslovakia i 1967, Tsjet sjenia, Aserbajdsjan, Kazak hstan, Afghanistan, Syria og Hvite-Russland. Dissidenter blir forfulgt, forgiftet og tatt av dage.

Nei, det vil ingen ende ta. Så lenge et middelaldersk verdigrunnlag og menneske syn er enerådende i den rus siske bastionen vil vi ha det gående med imperialistiske utfall mot Vesten. Dogma tiske russiske ledere, kynisk manipulerende, korrupte og steinrike, vil fortelle sitt folk at disse krigene er nødvendige for å beskytte Russland. Og det vil ingen ende ta.

Du må ikke tåle så inderlig vel...

I skrivende stund, 1. mai 2022, har ukrainerne forsvart seg i 68 døgn. Vestens le dere og befolkning har måttet

I 68 døgn er vi blitt pepret med medienes mitraljøseangrep mot vår bevissthet. Natt og dag blir vi overforet av en sammenhengende dokumentasjon på mennes kenes grusomheter mot hver andre, brødre mot brødre, smadrede byer, massegraver med sivile døde; blødende, forlatte småbarn som roper i angst på sine foreldre, en stakkars tre-åring som raver utmattet ut av ruinene med et sårt hikst; han har ikke flere tårer.

Etter over to måneder med sjokkartede angrep mot vårt sanseapparat, glir vi over i en psykisk immunitet. Vi tilpasser oss; det er vårt forsvar. Slik var det også da tyskerne bombet London høsten 1940 og da de allierte knuste Dresden i 1944, eller da amerikanske napalmbomber utslettet landsbyer i Vietnam i 1967. Men det er første gang en krig, med all dens forferdelse, er blitt brakt inn i stuene til de tusen hjem hver time av dagen og nat ten. Vi opplever drapene før blodet er blitt kaldt.

Inge Halstensen fra Austevoll fortsetter som fast kommentator i «Norsk Fiskerinæring» i 2022.

Det er lett å være etterpåklok. Men kanskje burde vi ha gjennomskuet Vladimir Putin for lengst. Tidligere president i USA, Bill Clinton, var tydelig helt fra start. Mannen har ikke demokrati i sitt hjerte!

Elendigheten blir etter hvert en del av hverdagen. Våre øyne sløves, våre ører igno rerer, vår skadeskutte med følelse ligger i koma. Vi orker simpelthen ikke mer; vår sorg og vårt sinne blir uutholdelig. I neste omgang gremmes vi av vår egen likegyldighet. Arnulf Øverland registrerte dette alt i 1937 før utbruddet av den store krigen: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv». En krig kan bli glemt, selv om den er grusom, f.eks. i Jemen. De har sloss siden 2015. 500.000 sivile har trolig mistet livet; progno sen for i år er 160.000. Men Jemen er glemt av Vesten. Også verdenssamfunnets ledere synes å tilpasse seg krigens virkelighet. Ameri kansk og britisk etterretning var effektiv og meddelsom under opptakten til krigsut bruddet. EU, USA, Storbri tannia og Nato var forberedt. Stategien var lagt, samholdet fornyet og forankret, ta

lene skrevet. Vår egen Jens Stoltenberg, Nato-sjefen, var kompromissløs og skarp.

EUs president Ursula von der Leyen, Frankrikes Macron, Tysklands Scholz, endog til Tyrkias Erdogan, USAs Biden og Storbritannias Boris Johnson reagerte adekvat. Ikke minst sistnevnte gikk of fensivt ut på banen. Men han trengte jo en god lyn-avleder når The Parliament var i ferd med å frata han statsminis ter-tittelen formedels fylleri ene i Downing Street 10. En sunami av sanksjoner skulle drukne russisk økonomi og tvinge Putins føtter inn på fredens veg.

Bønnfaller om jetfly

Men tidlig ante vi at en besinnende realisme bredte seg blant de heltemodige. Tyskerne måtte få beholde den russiske gasseksporten.

Utsiktene til en struping av russisk olje-eksport sendte

oljeprisen til himmels og truet vestlige, olje-avhengige foretak, ikke minst fiskeriene. Forbundskansler Olaf Scholz drøyer med nye våpen som kan gjøre en forskjell for ukrainerne mot den russiske

offensiven i Øst-Ukraina, og han fortsetter med å handle russisk gass for milliarder; kjærkomment for en presset russisk krigsøkonomi.

Russisk og ukrainsk hvete er et must for en sulten verden. På samme måte vil mangel på russisk og hviterussisk kalium for produksjo nen av kunstgjødsel kunne forverre forholdene for den sultende del av klodens be folkning. Hele 40 prosent av kalium-produksjonen i verden kommer fra disse to statene. Slike tilsynelatende uløse lige dilemmaer synes nå å dempe de ideale tilbøyelig hetene hos tyske, ameri kanske, britiske og andre vesteuropeiske statsledere fra krigens første fase. Israel har glemt de seks millioner jødene som ble utslettet under andre verdenskrig. De snakker gjerne med Putin, som sikkert kan forsvare deres aggresjon mot pales tinerne.

Oligarkenes formuer ligger fortsatt på 2-300 milliarder norske kroner. Særlig er det lukrativt å eie selskaper som eksporterer kunstgjødsel, kull, olje og gass til Vesten. I disse dager avgjøres den endelige skjebnen til byen

De sivile lidelsene i Ukraina har vært forferdelige. Og i dag får vi kriger live rett inn i stua. Ingen kan lenger skjule seg bak at de «ikke visste».

Boris Johnsen er blant de vestlige lederne som har vært aller kritisk og tydeligst. Han er også en av de svært få som har besøkt Ukraina og president Vlodymyr Zelenskyj.

Satelittbildene viser enorme ødeleggelser. Hva som er igjen av byen Mariupol når bombene omsider slutter å falle er ikke godt å si, men det vil ta tiår før de snaut 500.000 innbyggerne får igjen byen sin slik den var før krigen — om de noen gang får det.

Mariupol. Russerne gjen nomfører et stormangrep for å ødelegge det som måtte stå igjen av den fordums prektige, men nå hardt ram mede kyststaden. President Zelenskyj bønnfaller Vesten om jetfly, tunge panservogner og artilleri. Men det ser dess verre ut til at Vesten er atskil lig større i ord enn i handling. Særlig skuffer Ungarns leder Viktor Orban med utilslørte frierier til vennen Putin. Jeg vil formode at medlemskap i EU kan avvikles, og at stater kan ekskluderes. Orban bør være en opplagt eksklusjons kandidat.

Det er de uortodokse politikerne som fremstår og blir folkekjære helter når øst-europeerne kjemper sine frihetskamper mot den rus siske bjørnen. Førstesekre

tær Alexander Dubcek under Praha-våren var også poet. Ukrainas Volodomyr Zelen skyj er skuespiller. Begge er retoriske begavelser. Den ukrainske presidenten har gjennomført en teams-runde til mange styrende parlamen ter i Vesten, med innstendige bønner om flere effektive økonomiske sanksjoner. Ikke bare erklæringer, men også iverksettelser, mer våpen, humanitær hjelp, åpning av grenser for flyktninger etc. Han er åpenbart engstelig for at krigen skal bite seg

fast, at det vennligsinnede Vesten skal miste gløden, tenke på seg selv og tåle at et samfunn med 44 millioner mennesker blir utslettet.

Overfor det norske stor tinget poengterte han klart betydningen av effektive sanksjoner. Pekte han på vårt fiskerisamarbeid med russerne?

Det norske storting reiste seg og applauderte begeis tret etter presidentens tale. Noen tørket en tåre da han nevnte det norske barneto get på 17. mai, der ukrain

ske flyktningebarn skal gå sammen med norske barn.

Men Norge synes å tåle mer enn andre europeere uretten som ikke rammer oss selv. For vi har vært gjerrige med våpen-hjelp, og vi har begrenset oss til bare å nikke med når EU vedtar sanksjo ner.

Likevel vet alle at Norge har sin egen sanksjonsmu lighet som vil ramme Putins venner hardt; fiskerirela sjonen til Russland. Stats minister Jonas Gahr-Støre og AP-nestleder og fiske riminister Bjørnar Skjæran oppfatter denne som hellig og ukrenkelig. De avviser kategorisk ethvert forslag om å avvikle fiskerisamarbeidet med russerne.

Tapende part i 50 år

Mens Norge sitter muses tille i båten, nærmer uværet seg fort. I påskeuken slapp

30. mars var turen kommet til Norge og det norske stortinget. Ukrainas president Voldymyr Zelenskyj talte, og representantene lyttet. Regjeringens medlemmer var også til stede. Til slutt var det stående applaus. (Foto: Stortinget)

Inge Halstensen

Havforskningsinstituttet i

Bergen nyheten om at Det internasjonale havforsknings rådet (ICES) har ekskludert Russland. De tør mens Norge tviler. Samtidig varslet Danmark, Sverige, Italia og Spania at de vil stenge sine havner for russiske fartøyer. Mye tyder på at også resten av EU-landene vil stenge sine havner. 300.000 tonn russisk torsk vil i så fall slu ses ut i markedet via norske havner — særlig Tromsø, fryselagrene blir sprengfulle og norske fiskere vil måtte stanse sitt fiskeri eller ty til utenlandske havner der de kanskje vil måtte avvises fordi Norge har reservert sin fryselagerkapasitet for russerne. Redaktør Øystein Hage i IntraFish/Fiskeribladet har presentert dette scena riet. Redaktør Hage, som tidligere har resonnert seg frem til at Norge må ta vare på fiskerirelasjonen med Russland, innser at Norge vil komme i en uløselig skvis mellom amerikanske, britiske og EU-interesser på den ene siden, og russerne på den

andre. Så skulle altså trage dien i Ukraina kanskje utvikle seg til en særdeles krevende utenrikspolitisk utfordring for vår nye statsminister. Hans europeiske venners kreven de blikk kan bli ubehagelige.

I forrige nummer av «Norsk Fiskerinæring» turte jeg forsiktig å antyde at Norge kunne havne i en skvis: «Vi kan like det eller ikke, men vi pushes uveger lig av verdens forventninger mot et fiskeripolitisk oppgjør med Putins regime». Presset kan nå komme som et krav fra våre allierte om en gene rell stengning av våre havner for russiske fartøyer, som vil inkludere russiske fiske fartøyer. Den britiske uten riksministeren har allerede vært i Oslo for samtaler.

Jeg vil forvente at statsmi nisteren, fiskeriministeren og utenriksministeren vil ønske å høre holdningene innen norsk fiskerinæring. De kan få flere svar, men et økende antall fiskere ser med stigende uro på ubalansen i fiskeriavtalene med Russ land, både delingsforholdet

mellom Norge og Russland når det gjelder torsk og lodde og behovet for gjensidig adgang til hverandres soner. Særlig i vinter har innsiget av russiske trålere til fiske bankene utenfor Finnmark og Troms vært formidabelt. Opptil 60 russiske trålere har fisket samtidig og til dels svært konsentrert på gyte torsken som svømmer mot Vesterålen og Lofoten på denne tiden.

I tillegg lettes det litt på sløret ved Havforsknings instituttet, og vi får vite at de norske forskerne var uenige i 50/50-delingen av den arktiske torsken mellom Russland og Norge. Rus siske tråleres oppmarsj i den norske fiskerisonen er formidabel, faktisk hele året. Norske trålere går sjelden inn i russisk sone, linebåtene noe mer. Men ubalansen i bruken av hverandres soner er himmelropende og indi kerer at 50/50-delingen av torsken er feil. På samme vis reageres det på etableringen av delelinjen i Barentshavet i 2012. Videre må det innrøm

mes at russernes holdning til Svalbard-problematikken har svekket Norges posi sjon. Kanskje har russerne oppdaget at deres skepsis til Norges administrasjon av Svalbard-sonen har gjort Norge enkel og føyelig og gitt russerne rikelig uttelling. Det demrer for oss fiskere at det enestående gode fiskerisam arbeidet med russerne, som norske myndigheter priser så høyt, ikke er så gudsvel signet likevel? Konklusjonen blant mange fiskere er at vi må bryte sambandet med russerne av tre vektige grun ner: 1) Vi må demonstrere vår avsky over drapsforsø ket på staten Ukraina. 2) Vi må bidra til sanksjonene og presse Putin så hardt at krigen stanses. 3) Et norsk avbrudd i fiskerisamarbeidet bør kunne være betimelig og velbegrunnet, fordi Norge har vært den tapende part i 50 år.

Det går fra vondt til verre. TV2s utsendte Hilde Gran rapporterte da russerne forlot de utbombede om rådene rundt hovedstaden Kyjiv (Kiev), og russernes bestialske krigshandlinger ble avdekket. Hun sto på motorvegen E40 mellom forstaden Butsja og Kyjiv. Gjennomhullede og utbrente vrak av personbiler lå langs vegen. Hun fortalte, med pauser innimellom for å gjenvinne fatningen, om familier som prøvde å flykte, men som russerne stanset eller innhentet og drepte med kaldt blod på deres vei bort fra krigshandlingene. Mange lik ligger fortsatt bakbundet langs vegen, de fleste sivile mannspersoner. Alle manns

Tromsø er en flittig besøkt havn av russiske trålere. Inge Halstensen mener at denne trafikken snarest bør ta slutt. Steng alle norske havner for russiske fartøyer, er hans budskap.

Aldri mer!

Nærværende epistel har fulgt hendelsene i krigens første fase. Vi har fryktet det verste, men fremdeles håpet det beste. I dag, tidlig i mai 2022, kan jeg i matt resigna sjon konstatere at jeg fikk rett. Russernes herjinger for å utslette Ukraina vil ingen ende ta, likeledes deres århundrelange kamp for å etablere et sovjetisk verdens herredømme.

I snart 50 år har norske myndigheter priset det norsk-russiske fiskerisamarbeidet i nord. Like lenge har russerne hatt en alt for stor andel av torskebestanden uten at norske myndigheter har våget å mukke. Nå er tiden kommet for å bryte denne alliansen, mener Inge Halstensen.

personer i byen Butsja mel lom 16 og 60 år ble likvidert. Hilde fortalte om en far som steg ut av bilen med kone og en 6-åring, rakte hendene i været, pekte på bilen og ropte «barn». Så ble han skutt, deretter kona. Modige journalister gir verden umid delbare, gruoppvekkende skildringer av bestialske krigsforbrytelser vi aldri har sett maken til. Medienes tilstedeværelse gjør det umu lig for oss alle, folk flest og våre politikere, å unnskylde seg med at vi ikke visste eller skjønte. I stedet reises et verdensomspennende krav om rettergang og dom for krigsforbrytelse begått av Putin og hans håndgangne menn. Man frykter at dette kravet vil forsterkes med uimotståelig kraft når folke mordet i de hærtatte byene ved Svartehavet avdekkes.

Når vi stilles ansikt til ansikt med et slikt mulig nasjonsdrap, føler vi oss

tarvelige overfor et såkalt dilemma om vi bør hjelpe eller ikke. Særlig når vi ikke tør. For vi husker Øverlands ord om ikke å tåle uretten mot andre så vel, samtidig

som vi opplever at våre nor ske statsledere er kritiske til omfattende våpenhjelp og sanksjoner som inkluderer et brudd i vårt fiskerisamarbeid med russerne.

Men det verste av alt er at det russiske balletaket på nabostaten Norge heller ingen ende vil ta. Med rette stiger forundringen i inn- og utland over Norges øredø vende taushet, vår tvilende unnfallenhet og sendrektige, motstrebende reaksjoner. Det gjelder våpen, krigsma teriell, penger, sanksjoner som stenging av havner og

Norge er med både i Nato og EØS, men har ikke akkurat markert seg blant de mest kritiske til Russland og krigen i Ukraina. Vi har holdt oss ganske i bakgrunnen, akkurat som Jonas Gahr Støre da dette bildet ble tatt i Brüssel i forbindelse med det ekstraordinære toppmøtet i Nato 24. mars i år.

Inge Halstensen

I øyeblikket er det nesten like mange ukrainere på flukt som det bor mennesker i Norge. Noen få har kommet til Norge, og opplevd mye rot og mangel på organisering, skriver Halstensen. Han er i det hele tatt lite imponert over Norges innsats for å støtte Ukraina.

brudd på det norsk-russiske fiskerisamarbeidet.

Det gjelder også en forbe redelse til mottak av tusenvis av flyktninger preget av rot og mangel på organisering. En stakkars ukrainsk kvinne har ventet her hos oss i én måned på å få lov til å arbei de. Det hadde hjulpet henne psykisk; nå sitter hun, ørkes løs i leiligheten i Bekkjarvik og grubler over skjebnen til datteren og barnebarnet i et bomberom i Kherson.

1. mai er de elendiges dag, de nedbøyede og nedtrakkede, de tilsidesatte. De skulle reises opp til frihet og rettferdighet. I det minste skulle de få beholde livet. Statsministeren taler vakkert med paroler, ord og løfter. Han styrer ett av verdens rikeste land, som i tillegg pro fiterer på en febersyk krigsø

konomi. Liksom nordmenn i jobbetiden fra 1914 til 1918 ble steinrike innen shipping og saltsild for de hungrige, er det på’n igjen, også denne gangen innen energi og fisk.

Statsministeren har vært forsiktig, unnfallende og nølende, også på 1. mai. Han hadde — og har fortsatt — et sanksjonsmiddel som virkelig kunne rammet Putin og gjort en radikal forskjell for de stakkars ukrainerne: Fiskerisamarbeidet NorgeRussland. Tenke det, ønske det, ville det med; men gjøre det? Nei, det vil han ikke, liksom Ibsens Peer Gynt.

Aldri mer må vi slå oss for brystet og skryte av vårt utmerkede og mønstergyl dige fiskerisamarbeid med russerne, et samfunn som i realiteten har diktert sine vil kår i 50 år. Vi har bare knyttet

nevene nede i lommene og stilltiende samtykket. Aldri mer, for i disse dager åpen barer russerne sitt grimme, usle og sanne jeg. Det går ikke an å slå følge med slike statsledere på vår veg gjen

nom livet. Det kan jo tolkes som om vi aksepterer dem, endog liker dem. Så kom igjen, Jonas Gahr Støre, vis handlekraft.

Det er fortsatt ikke for sent. Gud trøste oss!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap og tenke på hva der gir vinning og tap!

Du må ikke skylde på åker og fe og at du har mere enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov å gå der og glemme!

Fra diktet «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland

Frode Blakstad

tar ordet!

Styrearbeid: Beslutninger med konsekvenser

Jeg er over gjennomsnittlig interessert i styrearbeid og har brukt mesteparten av min arbeidstid de siste 20 årene på å ivareta rollen som styreleder i sjømat bedrifter. I tillegg har jeg hatt glede av å arrangere kurs i praktisk styrearbeid. Det har vært meningsfullt og interes sant arbeid, men også krevende. I den sammenheng vil jeg vise frem noen hendelser som har oppstått over tid i de selskapene jeg har vært involvert, og der styret har måttet spille en vesentlig

rolle. Avslutningsvis vil jeg trekke frem hva som kan være riktig kompetanse i et styre.

Går vi til Wikipedia, finner vi følgende om bakgrunnen for etablering av aksje selskapsformen:

«Før reguleringen av aksjeselskap, var selskapets gjeld og forpliktelser også eiernes personlige gjeld og for pliktelser. Det var følgelig en stor risiko ved å overlate ledelsen av selskapet til eksterne ledere, fordi eierne da ville ha

av Frode Blakstad styreleder INAQ AS

en ubegrenset gjeld hvis selskapet gikk konkurs. Dette la en sterk demper på investeringer og selskapsetableringer, og førte til at de fleste selskaper ble dre vet som små familieeide foretak. Aksje

Nøyaktig hvor mange styremedlemmer som finnes i norske bedrifter er ikke godt å si. Frode Blakstad tipper at det må dreie seg om minst 200.000.

Av mange oppgaver man kan bli pålagt som styremedlem er f.eks. å være med på dåpen av verdens første slaktebåt — «Norwegian Gannet». Den ble overlevert i 2018, er hele 94 meter lang og 18 meter bred — har syv dekk og veier 4000 tonn. De 14 sløyemaskinene om bord kan sløye 25 fisk per minutt.

selskapsformen muliggjorde profesjonell ansatt ledelse og spredt eierskap som ikke var enekontrollert av enkeltfamilier. Økonomihistorikere har hevdet at organi satoriske oppfinnelser som aksjeselska pet var like viktig for industrialiseringen som tekniske oppfinnelser.»

Aksjeselskapsformen gir en tredeling av ansvaret mellom generalforsamling, styre og daglig leder. Allerede i en tidlig fase la eierne stor vekt på at styrets oppgave blant annet var å passe på at daglig leder ikke stakk av med pengene i selskapet.

Aksjeselskapsformen har vært gjen nom en rivende utvikling de siste 130 årene. I 1891 var det 350 aksjeselskap i Norge. I 1910 var tallet økt til 1.600. Går vi inn i Statistisk Sentralbyrås oversikter per februar 2022, har vi i dag ca. 375.000 aksjeselskap i Norge. Samme statistikk viser at det er 206.000 virksomheter med én eller flere ansatte.

Jeg har laget et enkelt regnestykke der jeg legger til grunn at det er 200.000 aktive aksjeselskap med ansatte i Norge

som i gjennomsnitt har 3 styremed lemmer. Det tilsier 600.000 styreme dlemmer totalt. Hvis vi antar at hvert styremedlem i snitt har styreverv i tre selskaper, gir det et estimat på 200.000 styremedlemmer. Det å sitte i styret i et aksjeselskap er med andre ord ikke bare en viktig oppgave, det gir også mu ligheter til styrearbeid for et stort antall mennesker.

Min påstand er dog at de fleste sty rene i små og mellomstore bedrifter i for stor grad kun ivaretar formelle lovkrav etter aksjelovens bestemmelser, og i for liten grad bidrar til utvikling av bedriftene.

Håndterer hendelser

Skal man være styremedlem i et sel skap, er det viktig å være klar over at styret er selskapets øverste organ når det gjelder å håndtere vesentlige hen delser som kan oppstå i virksomheten. Det være seg så vel positive som nega tive hendelser. Spesielt når det gjelder

mulige negative hendelser, er det viktig å være klar over at det er forbundet med handlingsplikt å ivareta situasjoner på en best mulig måte. Handlingsplikten innebærer at styrets medlemmer kan holdes erstatningsansvarlig for skader som de forsettlig eller uaktsomt påfører selskapet eller andre.

Gjennom mine mange år som styre medlem og styreleder, har styrer jeg har vært medlem av blitt involvert i følgende situasjoner:

• Konkurs i skipskompassfabrikk.

• Ivaretakelse og gjennomføring av gjeldsforhandlinger og konkurs.

• Økonomisk tap på grunn av feilinvestering i leverandørbedrift.

• Siktelse for grovt bedrageri i fiskeforedlingsbedrift.

• Erstatning for urettmessig straffeforfølgning i forbindelse med sak i fiskeforedlingsbedrift.

• Tragedie/ulykke der ledende ansatte har mistet livet.

• Kraftig nedbemanning fra 100 til 60 ansatte.

• Internasjonalt styrearbeid i Chile, Frankrike og Danmark.

• Kunnskap om særbestemmelser i ulike land.

• Politisk og næringsmessig motstand mot slaktebåt.

• Ivareta rollen som daglig leder fordi eksisterende daglig leder dør.

• Dåp av verdens første slaktebåt.

• Åpningstale under åpningen av verdens mest moderne anlegg for produksjon av rognkjeks.

De ni første hendelsene på denne listen vil jeg karakterisere som nega tive eller utfordrende, og det er ikke til å legge skjul på at mange av disse har vært ubehagelige å håndtere. De stjeler konsentrasjon og oppmerksom het, og bidrar til dårlig nattesøvn og tap av energi. Det beste rådet man kan gi i denne sammenheng, er å påse at man jobber sammen med eller har tilgang på kompetente folk som har håndtert denne typen situasjoner før — mennesker med erfaring fra «krisehåndtering». Heldigvis er det overvekt av positive opplevelser knyttet til styrearbeid. Opplevelser der man blir tilført energi ved at man lykkes i å nå mål. Uansett må man som styre medlem være klar over at det kan være krevende å håndtere hendelser som kan oppstå i et selskap, og der styret må fatte beslutninger med konsekvens.

Våren er tid for generalforsamlinger og valg av styre. Som oftest vil man i

styrer til små og mellomstore bedrifter foreta et gjenvalg av det sittende styre. Kontinuitet kan være viktig, men har man ambisjoner om at styret skal være et aktivum for bedriften, trenger man mennesker som har forutsetninger til å ivareta følgende tre nøkkelroller:

1) Kontrollfunksjonen, herunder forsvarlig kontroll av økonomistyringen.

2) Støtte til daglig leder.

3) Planleggingen for å realisere selskapets potensial.

Da bør man tenke seg om og være bevisst når man skal sette sammen et kompetansestyre til beste for selskapets videre utvikling.

14 krav

Følgende 14 faktorer kan defineres som ønskelig kompetanse og personlige egenskaper i et styre. Det betyr ikke at det bør være 14 personer i styret, da et styremedlem kan ivareta mange av

Mange kvaliteter og egenskaper er nødvendig for et godt fungerende styre, ikke minst evnen til å foreta en skikkelig kontroll av økonomistyringen. Svikter det her kan det fort gå galt.

Solid kremmermentalitet er ofte utgangspunktet for vellykkede bedrifter — i dag som for 100 år siden. Her den omreisende kremmeren Monsen på farten med sin håndkjerre fotografert i hagen på Kassem søndre i Skiptvet kommune i Østfold. Hvordan det gikk med Monsen vet vi ikke.

disse kompetanseområdene. Listen er ikke uttømmende, og jeg har lånt fra kloke hoder som har skrevet om styrear beid før min tid.

Styrer trenger kompetanse om:

1. Hvordan effektivt styrearbeid drives

2. Generell ledelse

3. Strategiarbeid

4. Funksjonsområder som økonomi, finans, markedsføring og organisering

5. Bransjer og fagområder

6. Kreativitet

7. Kremmermentalitet

8. Kontaktflate

9. Samarbeidsevne

10. Analytisk vurderingsevne

11. Evne til å stille krav

12. Evne til å ta beslutninger

13. Handlekraft til å gjennomføre beslutninger

14. Mot til å stå for konsekvensene av beslutninger

Et lite hjertesukk til slutt. Styrear beid er i mange tilfeller krevende. Min erfaring er at man i Norge betaler alt for lite for godt styrearbeid. I henhold til aksjeloven er det øverste ansvaret plas sert hos styret. Da kan det være på sin plass med riktig betaling for godt utført arbeid. Selskaper som har forstått dette klarer å bemanne styret med mennesker som har den kompetansen og de egen skapene bedriften trenger for å håndtere krevende situasjoner, og for å realisere potensialet i virksomheten.

Kulde

Knut Arne Høyvik

På den grønne gren

VI MÅ NOK TILBAKE til de store sildeårene på 1950-tallet for å finne så gode fiskerinntekter som vi har hatt i Norge de siste 6-7 årene. I toppåret for storsildfisket i 1956 var det flere fiskere med en lott på 15.000 kroner på knapt tre måneder. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) var den gjen nomsnittlig årsinntekt i industrien i 1956 ca. 10.000 kroner. Dyktige fiskere kunne altså tjene halvan nen årslønn på bare tre måne der! Det var året banksjefene måtte hilse på fiskerne og ikke bare på rederne.

Notbasene hadde kanskje fem ganger så mye som fiskerne og var datidens rikfolk. De tjente nok til enten å skaffe seg not eller båt — eller begge deler! Eventyret var historisk sett kortvarig, sildebe standen brøt sammen først på 1960-tallet.

Men de som var født rundt år 1900 hadde også en annen his torie å fortelle. Historien om kam pen for føden på havet og i isen. Og ikke minst kampen hjemme, der sterke kvinner styrte hjem og fjøs. Det lille gårdsbruket som for mange fiskere hadde fungerte som NAV-kontor når det strammet seg til. I dag kan jeg uten å blunke hevde at dagens fiskere sitter på den grønne gren. De har sittet der lenge. Jeg unner dem alt godt og gode inntekter. Det er til tider tøft å hente levebrødet fra havet. Men av og til må vi skue bakover for å se alt i et historisk perspektiv. Da finner vi bekreftelsen på at dagens fiskere egentlig har veldig lite å klage over.

Bomturen

«Om hundrede år er allting glemt», skriver Knut Hamsun. Men det er aldeles ikke rett. Vi vet

1956 ga et rekordresultat for mange sildefiskere med lotter på rundt 15.000 kroner etter bare tre måneders fiske. Hvordan de gjorde det om bord i snurperen «Svanhaug Elise» skal vi ikke si for sikkert, men vi til tro at det ble et pangår også her. Dette bildet viser båten under storsildfiske like ved Grip i 1956.

ganske mye om hva som skjedde for hundre år siden.

I 1976 var vi på Færøyene med garn. Det ble veldig dårlig, og jeg tror at vi bare tjente 5.000 kroner hver på flere uker. Alle var enige om at det var en bomtur. Jeg hadde som fast regel når jeg kom hjem å avlegge rapport til morfar. Han bodde et steinkast fra oss. Morfar var født i 1902, og i mesteparten av sitt yrkesaktive liv var han stuert på havfiskebåter. De siste årene før han pensjo nerte seg jobbet han i Møre og Romsdal Fylkesbåter. Der hadde han det så fint at han rådet meg til å skifte jobb og slutte som fisker. Da jeg fortalte om bomtur til Fær øyene, så han strengt på meg og sa: «Du veit ikkje kva ein bomtur er for noke». Og så kom historien om det han opplevde i 1922.

Morfar var stuert på ishavsskuta «Sælbarden», som skulle til Kvitsjøen for å fange sel. Der frøs båten fast i isen og ble liggende veldig lenge. Morfar var bare 20 år, og han fortalte hvor irritert han var over mannskapet som satt oppe om nettene og spilte kort. Hver morgen måtte han rydde et ter gjengen, men han følte at han ikke hadde nok autoritet til å ta et oppgjør med kortgjengen.

En dag så han litt vann som beveget seg på benken i byssa. Han forsto at skuta var i ferd med å komme løs fra isen, og pur ret skipperen. Kort etter var de på vei til Tromsø etter en stygg bomtur. I Tromsø fikk alle velge om de ville reise hjem. Skuta skulle videre til Øst-Grønland og fange moskusunger. Så fortalte morfar noe jeg måtte sjekke. Han

Det økonomiske

utbyttet som fisker har aldri vært bedre enn de siste 6-7 årene. Knut Arne Høyvik nøler ikke med å skrive at norske fiskere nå befinner seg på denne grønne gren. Det er kanskje ikke alltid at det føles slik, men det er likevel realiteten.

fortalte at de var på kino i Trom sø. Og det stemmer nok; kinoen i Tromsø åpnet i 1916. Ingen av mannskapet turte å reise hjem. Men en av karene sendte et kort telegram til kona. Det var ingen kjærlighetserklæring, bare noen få ord: «Hvis for lite pengar, slakt storeværen».

Morfar var en nøysom mann, men han trengte et par nye støvler. Det kom nemlig vann på byssedørken av og til. Han gikk på land i Tromsø og kjøpte et par støvler. De kostet 14 kroner og regningen ble sendt til rederiet på Sunnmøre. Ved Øst-Grønland skulle de drive samfangst etter le vende moskus og isbjørn med en skute som het «Kap Flora». De kom hjem med 13 moskus. Noen ble solgt til dyrehager i Europa, andre ble satt ut på steder i Nor ge. Det er en spennende historie i seg selv som jeg vet lite om, men

som jeg skal prøve å finne ut mer om. Men bomtur nummer to var uansett et faktum.

Da morfar fikk oppgjøret fra rederiet i september var han skyldig 17 kroner, og han angret bittert på kjøpet av støvlene. Han fortalte også om svært lite fortje neste på 1920-tallet og ikke minst på 1930-tallet. Men som stuert fikk han etter hvert et fast beløp som månedshyre. Da kunne han kjøpe sin første dress.

Også krigsherjede land trengte mat, og sild og fisk ville man alltid ha bruk for. Men det gikk ikke slik. Det kom et brått omslag som ram met alle hardt.

I alle bygdene og byene på Vestlandet som var avhengige av sildefisket kom krakket umiddel bart. Årsakene var mange. Flere forhold grep inn i hverandre og skapte til slutt et skred som tok alt og alle med seg. Vi fikk en av de største krisene i fiskerinærin gen.

Nedturer og oppturer

Det var mange som trodde at høykonjekturen under første verdenskrig skulle fortsette. Alt for mange hadde en følelse av at «gulltiden» skulle vedvare. Folk fikk seg ikke til å tro på et brått omslag i verdensøkonomien.

Krisen førte til prispress i alle omsetningsledd fra fisker til marked. Konkurransen mellom norske eksportører forsterket den negative prisspiralen og første håndsprisene ble salderingspost.

Da handelen med fisk og sild ble frigitt i 1919, slapp det private initiativet til. Men prispolitikken i sildehandelen var et mørkt kapit tel på 1920-tallet. Alle som saltet

sild i større mengder meldte seg på markedet og ville selge. Russ land, Polen, Tyskland og Sverige som hvert år hadde kjøpt saltet sild fra Norge, var markeder som brøt sammen da første verdens krig var slutt.

Etter hvert så man galskapen i systemet. Det fantes ikke sam hold mellom eksportørene, som sloss om å selge billigst. De visste at fiskerne måtte akseptere den prisen de fikk, samme hvor lav den var. I Ålesund kom båtene inn søkklastet med sild. Var fisket godt ville de selge fort og komme seg ut på feltet igjen. Direktøren for Statens Kjøleanlegg i Ålesund, Gustav Puntervold, karakteriserte det som skjedde for en «omvendt auksjon». Var fisket heller smått først på dagen kunne kjøperne betale 20 kroner målet. Om kvel den kom det inn store mengder sild og prisen kunne synke til 5 kroner målet.

«Klokka kunne stilles etter pri sen på silda», skriver Olav Fjørtoft i boken om Storsildlaget. De som kjøpte billigst underbød de som hadde kjøpt dyrt, og alle tapte penger. Denne håpløse situasjo nen var grunnen til at Storsildlaget ble stiftet i 1927. Organiseringen av sildeomsetningen skulle vise seg bli til lykke både for fiskere

og kjøpmenn. Laget fastsatt en minstepris og fiskerne besto prøven. Alternativet til å selge under minsteprisen var å dumpe silda på havet. I 1938 kom Råfiskloven, og da krigen var slutt ble salgslagene for hvitfisk stiftet. Fiskerne hadde skaffet seg kontrollen over førstehåndsom setningen av alle typer fisk.

I dag er det ingen omvendt auk sjon, men en auksjon der fiskerne i de fleste tilfeller er vinnerne. Når det oppnås gode priser på auksjonen er det markedet som styrer. Ingen har dekning for å hevde at fiskesalgslagene tvinger fisken inn på kjøperne. Monopo let til salgslagene blir med jevne mellomrom kritisert av kjøperne,

I årene etter første verdenskrig var det store markedsproblemer. Det rammet ikke minst eksporten av saltsild fra Norge, og prisene hoppet mye opp og ned —i lange perioder mest ned. Her et bilde fra Ålesund tatt i 1920.

men det er ingen ting som tyder på at salgslagene misbruker sin makt.

Et perspektiv

I 2022 er det akkurat 100 år siden bomturen til morfar. Jeg var 20 år da han fortalte, og historien har fulgt meg siden. Hver gang jeg kaster meg ut i skarpe diskusjo ner med havforskere og forval tere, og hver gang jeg har klaget min nød om små kvoter og dår

Knut Arne Høyvik

Morfar var en nøysom mann, men selvfisket hummer tok han seg gjerne råd til. Knut J. Haddal døde i 1987, og var i mange år stuert i havfiskeflåten, forteller Høyvik.

Den norske fiskeflåten er en suksesshistorie, konstaterer Knut Arne Høyvik. En viktig årsak, og som fiskerne ikke alltid er like villige til å innrømme, er fiskeriforvaltningen.

lige priser, har historien til morfar dukket opp i hodet. I dag kan vi slå fast at norske fiskere har det bra. Slik har det i realiteten vært siden fiskerne klarte å omstille seg etter sammenbruddet i silde bestanden på 1960-tallet.

Tidligere banksjef i Sunnmørs banken, Ola Skjåk Bræk (19121999), skriver i boken «Hva brast

Ola Sjåk Bræk var en legendarisk banksjef i Sunnmørsbanken. Han var født i 1912 på Eidsvoll, og var banksjef i Ålesunds nye Kreditbank og Sunnmørsbanken fra 1950 til 1979. I 1950 ble han landets yngste banksjef. Bræk var industriminister i Lars Korvalds regjering fra 18. oktober 1972 til 16. oktober 1973, og representerte Venstre.

oppnå disse gode resultatene — fiskeriforvaltningen.

Forvaltningen

så høyt» at det bare tok fiskeflå ten tre år å omstille seg til nye fiskerier etter sildekollapsen. Det er imponerende. Om Sunnmøre skriver han: «Der var en uro, fart og allsidighet over næringslivet som jeg ikke fant noe annet sted i landet». Siden har det slett ikke bare vært gode år, men så mange bomturer der mannskapet skylder rederiet penger, har det ikke vært. Den dramatisk lave torskekvoten i 1990 ble riktig nok veldig tøff for mange, og særlig for oss som hadde ny båt.

Jeg tror jeg har dekning for å hevde at den norske fiskeflåten er en suksesshistorie. Moderne båter, flinke folk og ny teknologi har plassert denne flåten på top pen av pallen. Men når vi slår oss på brystet glemmer vi ofte noe som er minst like viktig, og som har gjort det mulig for fiskerne å

«Vi har verdens beste fiskeri forvaltning, fordi vi har så jækla dårlig konkurranse», sa tidligere fiskeridirektør Viggo Jan Olsen (1937-2014) på et landsmøte i Fiskarlaget. Det kan hende han hadde rett. Men det er liten tvil om at norsk fiskeriforvaltning og hav forskning skal ha mye av æren for fiskernes gode inntekter.

Reguleringer og kvotefastset telse har som mål og sikre at bestandene ikke bryter sammen. Er forskerne i tvil, blir «føre var»-prinsippet hentet frem fra innerlomma. Reguleringene har sørget for et stabilt langtidsutbytte av flere viktige fiskeslag. De store svingningene har uteblitt, og fis kerne har opplevd store og stabile kvoter.

I tillegg har de store kvotene bare i liten grad påvirket første håndsprisen negativt. Store kvoter og gode priser samtidig har ofte skapt en «vinn-vinn»-situasjon for fiskerne. I dag er det veldig lite kritikk av havforskerne, noe som står i skarp kontrast til da jeg be gynte som fisker. Da var krange len med norske havforskere alltid

høyt oppe på saklisten på møter i Fiskarlaget. Mine forfedre hadde boltret seg fritt uten reguleringer, og både myndigheter og havfor skere fikk så hatten passet. Noen gikk veldig langt og spådde fisker nes økonomiske undergang.

«Forskerne tar feil. Det er mye mer fisk i havet enn de sier», ble det ropt fra flere talerstoler langs kysten. Og det er ikke til å komme fra. Forskerne har ofte tatt feil. Men deres anbefalinger er det eneste referansepunktet myn dighetene har når kvotene skal fastsettes. Er det noe jeg angrer på, er det at jeg deltok i dette hy lekoret. Men når man står i gjeld til langt opp på sjøstøvlene, er det lett å miste perspektivet.

Når forskerne tok til ordet for større kvoter, trodde vi fullt og fast på dem. Når de anbefalte lavere kvoter tok de feil. Det er ganske ulogisk, for å si det forsiktig. I dag har dette heldigvis endret seg, og klimaet mellom norske fiskere og havforskerne er godt. Fiskerne blir møtt med respekt for sine kunn skaper, og forskerne blir lyttet til. Fiskerne har også slått alarm flere ganger når de tror at bestander er i nedgang. Dette gir myndighe tene legitimitet når de fastsetter kvoter basert på faglige råd og «føre var»-prinsippet.

Fiskeflåten har aldri vært så gjennomregulert som i dag, og fiskerne har aldri tjent så mye penger. Spådommen til «gamle karene» slo overhodet ikke til. I til legg kan vi ta med at næringen er subsidiefri. Også i så henseende var gamlekarene sikre. Mister vi statsstøtten går det galt. De tok feil igjen!

Politikken

Å styre den tradisjonelle fiskeri næringen er som å stikke hånden inn i et vepsebol. Det stikker fra alle kanter. Det som blir møtt med jubel av noen, blir møtt med sinne fra andre. Når departementet refordeler kvoter jubler de som fortsatt er på feltet. De som har reist sin vei raser fordi reforde lingen kom for sent. Kommer departementet med rigide krav for å hindre fiskejuks hagler det også med kritikk. Og skulle

departementet overføre fisk fra små til store for å få totalkvotene oppfisket, må fiskeriministeren søke dekning og slå av mobilen. Derfor har det alltid vært en gåte for meg hvorfor riksmedia kaller Fiskeridepartementet for et «lett» departement.

Når fiskerne og fiskernes organisasjoner viser til det som er

Fallhøyden som havforsker er stor, enten man befinner seg i øverste etasje i Havforskningsinstituttets høybygg på Nordnes i Bergen eller legger frem bestandsestimater og kvoteråd. I dag er heldigvis klimaet mellom fiskere og forskere godt, skriver Høyvik. (Foto: Thv Tande)

viktigst for dem, står stabile ram mevilkår og kvotefordeling øverst på saklisten. Dette er logisk fordi utøvelsen av fisket byr på mye ustabilitet. Et godt eksempel er det som skjedde i makrellfisket i fjor høst. Makrellen oppholdt seg bare en kort periode i våre farvann, før den forsvant inn i britisk sone. Der hadde vi ingen avtale med Storbritannia om å fiske. De båtene som ikke fikk tatt sine kvoter mens makrellen var tilgjengelig i norsk sone, tapte flere titalls millioner.

I all hovedsak har likevel den stabiliteten fiskernes organisas joner alltid har bedt om, stort sett vært der. Unntaket sto tidligere fiskeriminister Helga Pedersen for, da hun stoppet all strukture ring i flåten i 2005. Hun ville dele ut kortene på nytt. De som hadde

hoppet på toget kunne juble. De som sto igjen på perrongen var fortvilet. Fiskere som hadde gjort sine disposisjoner basert på den gjeldende politikken endte med svarteper. At Helga Pedersen ville gjøre om på evigvarende struk turkvoter som forgjenger Svein Ludvigsen hadde innført, var klokt. Men hun hadde ikke trengt å blåse av hele spillet for å få til akkurat det.

Holder vi denne episo den utenom vil jeg hevde at fiskeripolitikken har vært impone rende stabil. Stortinget har sørget for en veldig stabil kvotefordeling i mer enn 20 år. Vi har også mer ket lite forskjell i politikken enten det er røde, grønne eller blå som har sittet med makten. Det sagt, må fiskeriministeren hele tiden være operativ og fortløpende håndtere ulike utfordringer. Han kan ikke løpe til Stortinget med absolutt alt han skal bestemme.

Når man skal vurdere om fiskeripolitikken har vært stabil eller ikke, skal man se på kvote prisene. Kvoteprisene er ekstremt høye og øker fra år til år. Det betyr at aktørene har stor tillit til at det ikke vil bli gjort gjennom

Knut Arne Høyvik

gripende endringer i fiskeripo litikken. Hadde politikken vært ustabil, hadde prisene på kvotene vært betydelig lavere. Nå har fiskeriminister Bjørnar Skjæran varslet en ny kvotemelding, og jeg hører ingen protester mot det.

Da den forrige kvotemeldin gen ble vedtatt 7. mai 2020, var Stortinget splittet. Meldingen ble vedtatt med et knapt flertall.

Nå er det statsrådens oppgave

og få på plass tverrpolitisk enig het om fiskeripolitikken. Det blir nok en stor og tung jobb.

Epilog

De som leser dette innlegget kan muligens tro at jeg er misunnelig på fiskerne; at jeg mener at de tjener for mye. Det er jeg absolutt ikke. Men jeg vil tro at morfar

De hilste som to kvinnelige proffboksere foran en kamp. Svein Ludvigsen og Helga Pedersen var uenige om det meste i fiskeripo litikken, og det var med tungt hjerte Ludvigsen måtte gi fra seg nøklene til fiskeriministerens kontor 17. oktober 2005.

og mange andre som kjempet seg gjennom de hardeste tidene drømte om noe annet og bedre. At kjøpet av et par støvler førte til livslang anger, forteller sitt. Når jeg hevder at fiskerne sitter på den grønne gren, har jeg dekning for det.

Fra tid til annen kan det være greit å dukke ned i historien for å forstå hva som har skjedd, og hvorfor det skjedde. Det er også viktig å minne om at de positive endringene som har skjedd de siste hundre år, er et resultat av samholdet mellom fiskerne og et konstruktivt samarbeid med myn dighetene. Et slikt samhold bør norske fiskere se verdien av også i fremtiden. I skrivende stund, ser det dessverre ut for at splittelsen blant fiskerne er større enn noen gang. Det er et dårlig utgangs punkt dersom man vil ivareta næringens interesser.

Om telegrafi i fiskeriene:

Et hundreårsminne

unna, kunne «Vikertangen» utveksle telegrammer med Kristiansund radio i en av stand opp til 95 nautiske mil.

I og med at fangstområdet for småhval i hovedsak lå 50 til 80 nautiske mil utenfor byen, ble radiostasjonen mest benyttet til telegrafi. Og her var den til god hjelp. Når hval var skutt ble melding sendt, slik at en motorbåt kom ut for å hente fangsten. Når «Vi kertangen» var ventet til land ble dette meldt på forhånd, og ankomsttiden kunngjort i avisene. Folk kunne da selv dra ned på kaia i Kristiansund for å sikre seg ferskt hvalkjøtt.

DA MK «VIKERTANGEN»

sommeren 1922 drev små hvalfangst utenfor Mørekys ten, var båten utstyrt med et apparat for trådløs telegrafi og telefoni. «Vikertangen» hørte til i Sandøy i davæ rende Harøy kommune, og det var eierne av båten, brø drene Sæbjørn (1879-1952) og Karl Johan Sæbjørnsen (1887-1957), som sto bak utprøvingen av denne nye teknologien.

I en artikkel i «Norsk Fiskeritidende» i 1923 fortalte Sæbjørn Sæbjørnsen om disse «første forsøk med traadløs telegraf paa Norsk

fiskefartøi». De to brødrene hadde fått låne en Marconi feltradiostasjon fra marinen. Feltradiostasjonen, som var drevet av en bensinmotor, ble koblet til antenner festet til mastene på båten, og kunne altså brukes både til telegrafering og telefonering. Telegrafstyret hadde gitt til latelse til meldingsutveksling med radiostasjonen i Kristian sund på avtalte tidspunkter, og for å komme på samme bølgelengde ble luftnettet om bord forlenget.

Forsøkene viste at mens forståelig tale kunne oppfat tes opp til 10 nautiske mil

Også under bankfisket på Storegga våren 1923 hadde «Vikertangen» radiostasjon om bord. I tillegg til egne fangstrapporter ble stasjonen benyttet til å videresende mel dinger fra andre båter i nær heten. Sæbjørn Sæbjørnsen så for seg at denne tekno logien ville få stor betydning for fiskeflåten, ikke minst når det gjaldt værvarsling. Om ett fartøy fikk sendeutstyr om bord, ville det kunne melde til andre i samme område. For å få dette til, foreslo han at det ble utarbeidet et system for lyssignaler mellom båtene, som kan varsle «om stor mens nærhet eller sandsynlig tid naar den rækker feltet».

«Ved å feste lanterne i me sanmasten, og påmontere denne en blendingsplate som beveges fra styrehuset ved hjelp av en wire, vil mel dinger kunne formidles raskt og effektivt. Ikke minst for de mindre motorbåtene, som i overskuelig fremtid neppe selv vil ha råd til avansert sendeutstyr, kan et slikt varslingssystem bli av stor betydning», påpekte han. Også for fiskemottakene ville en trådløs forbindelse være til nytte. Ved varsel om fangst, kan da «hentebåter» komme raskt til feltet, og bringe fisken til land mens den fremdeles er fersk.

«Fisk, avkjølet og direkte forsendt paa ovenfor antyde de maate, vil kunne beholde sin fine smak til forbruksste det og bør kunne gjøre indfør sel av den kostbare levende fisk nær sagt overflødig», skrev «Norsk Fiskeritidende».

For å få dette til burde det etableres radiostasjoner langs hele kysten, innføres støtteordninger til innkjøp av radiotelefoni i fiskebåter og utdannes skippere i telegrafi og i signalisering ved hjelp av lanterner, foreslo Sæbjørn Sæbjørnsen i 1923.

IVAR GUNNAR BRAATEN jobber som historiker ved Viti, tidligere Musea på Sunnmøre. Før det var han i mange år direktør for Stiftinga Sunnmøre Museum. Han har påtatt seg å gi våre lesere små historiske godbiter fra «Norsk Fiskeritidende», en slags forgjenger til «Norsk Fiskerinæring». «Norsk Fiskeritidende» var det første fagtidsskriftet i fiskerinæ ringen, og utkom i Bergen fra 1882 til 1930. Utgiver var Selskabet for de norske fiskeriers fremme.

Av Ivar Gunnar Braaten

MK «Vikertangen» av Harøy. (Foto: Norsk Fiskeritidende)

Egil Sørheim ble gift med Reidun i 1988. Hun jobber som bestyrer i en barnehage. Samme år ble sønnen Christian født, som er utdannet ingeniør og i dag er på vei inn i rederiet som teknisk sjef. Månedens intervjuobjekt bor på Halsa i Meløy kommune like sør for Bodø, og engasjerer seg både politisk og i Fiskarlagssystemet. (Foto: Camilla Klævold)

SØRHEIM

For kystens verdier

VI LEVER I EN LITEN VER

DEN.

Nylig åpnet to hyggelige da mer en restaurant i Eidsvoll. Vi stakk innom for å sjekke maten og kom i prat med den ene av innehaverne. Under samtalen kom spørsmålet om hva vi drev med. Jo, noe så sært som utgivelse av et fis keritidsskrift i gjeddesivet på Eidsvoll Verk. Et fiskeritids skrift? Da hadde vi kanskje litt kjennskap til fiskeoppdrett, nærmere bestemt til et sel skap på Halsa i Helgeland som driver oppdrett av flekksteinbit. Og det hadde vi! Samme formiddag hadde vi nemlig avtalt månedens intervju med styremedlem og hovedaksjonæren i dette selskapet — Egil Sørheim. Selskapet — Aminor AS, ble etablert i 2013, og restauranteieren på Eidsvoll hadde en ørliten aksjepost gjennom investeringsselskapet North Star Investments AS. Hun hadde ikke så mye greie på fiskeoppdrett; heller ikke flekksteinbit, for å være helt ærlig. Hun lurte også på om hvor lenge hun måtte fort

sette å betale inn penger for å opprettholde sin eierandel?

Det kunne vi ikke svare på der og da. Men da vi forlot restauranten var avtalen at vi skulle sjekke med Egil Sørheim.

Det har vi gjort, noe vi skal komme tilbake til.

La oss alt fra start un derstreke at valget av Egil Sørheim som månedens intervjuobjekt slett ikke har med fiskeoppdrett å gjøre, langt mindre med flekkstein bit. Hans navn har stått på vår skriveblokk i mange år i påvente av et intervju, og blitt stadig mer aktuelt i takt med de enorme investeringene han og familien har foretatt i driftsmidler og kvoter. Vi har ikke finregnet, men at Sørheim Holding AS i alle fall har investert 1 milliard kroner i nye båter og fiskerettigheter bare de siste fem årene er i alle fall sikkert. Nye «Meløy fjord» kostet ca. 160 millioner kroner og nå bygger rederiet en ny «Selvåg Senior» til godt over 400 millioner. Det er ganske mye penger for et fiskebåtrederi som nesten

«Selvåg»

Siden 1952 har det vært én «Selvåg» og tre utgaver av «Selvåg Senior» — bygd i 1959, 1968 og 1999. Her dagens utgave, som måler 67,4 meter og snart skal skiftes ut. Den ble bygget i Sandnessjøen i 1999, og har gjort en flott jobb for Sørheim-rederiet. I fjor fisket båten nesten 20.000 tonn pelagisk fisk.

gikk konkurs for 30 år siden, og som ble reddet ved at månedens intervjuobjekt pantsatte gård og grunn. Den gangen, tidlig på 1990 tallet, var det ikke mye som tilsa at Sørheim Holding AS og fami lien Sørheim tre tiår senere skulle sitte med båter og kvoter verdt nærmere to mil liarder kroner. Det er mange i fiskerinæringen — både fiskebåtredere og oppdret tere — som i dag må knipe seg i armen for å sjekke at alt er som det skal være; at de fortsatt er i livet. Egil Sørheim og hans familie er blant dem.

LA OSS GÅ TILBAKE TIL BEGYNNELSEN.

For ganske nøyaktig 70 år siden startet oppbyggingen av det som skulle bli et fis kebåtrederi med stor betyd

ning for Meløy kommunen. Sørheim Holding AS har med andre ord en lang og flott historie. Det var Alfred Sørheim, bestefaren til må nedens intervjuobjekt, som i sin tid grunnla rederiet. Sent og tidlig var han på farten på de nære fjordene i en åpen spissbåt som han hadde vunnet gjennom et lotteri — Bjærangfjord, Skarsfjord og Holandsfjord. Motorkraften var en tre hester. Alfreds filosofi var enkel; han skulle bygge seg opp og drive mer enn «heimsjyfiske». Det gjorde han også. På 1950 og 1960-tallet kom det flere store fiskebåtrederier i Meløy. Man begynte å snakke om «Sildeadelen», og blant disse Sørheim rederiet på Halsa, med Alfred og sønnen Odd i spissen. «Sildeadelen» i Meløy ble etter hvert så godt som borte, men ett av de tre

rederiene som fortsatt eksisterer er Sørheim. Felles for alle er at de har foretatt store investeringer i modernise ring, nybygg og driftsgrunn lag. Fra en sped begynnelse med åpen spissbåt har Sør heimfamilien i dag to store havgående fartøyer. I mange år omfattet også virksomhe ten landsdelens største og nyeste notbøteri.

Både rederikontoret, hjem mehavn og bøteri er altså lokalisert i hjembygda Halsa i Meløy kommune. Rederiet Sørheim Holding har knapt 40 ansatte, og er blitt en be tydelig del av sysselsettingen i bygda. Samtidig er rederiet med på å opprettholde det som er igjen av fiskeritradi sjonene i Meløy. I boka «Ut ror» som Leo Oterhals utga i 1995, betegnes sildefiskerne Sørheim, Taraldsen, Torris sen, Nilsen og Kristensen

som «sildeadelen» i kommu nen. Alle disse hørte hjemme i søndre del av Meløy, og fire av dem i bygda Halsa. Halsa har med andre ord solide tra disjoner innen sildefiske, og var gjennom store deler av 1900 tallet blant de ledende sildemiljøene i landet. Minnet om dyktige redere og baser, om store varp og dristige tokter blir fremdeles holdt levende. «Etterkommere tok opp arven og satte seg kraf tig i respekt i basbåter og på brovinger langs hele kysten og på åpent hav», skriver Oterhals.

Fra 1970 tallet og utover skjedde store endringer i fiskeflåten i Meløy. Torrissenbrødrene gikk etter hvert over til lakseoppdrett og annen landbasert virksomhet og avviklet fiskebåtdriften fullstendig. Den siste båten, «Ole Torrissen», ble solgt i

1990. På 1960 og 1970 tal let var det en betydelig ned gang i antall fiskere i Meløy. Utviklingen hadde mye sammenheng med rasjonaliseringen av driften om bord på ringnotsnurperne, først og fremst da kraftblokka kom i bruk. Den gjorde at man kun ne redusere mannskapsstyr ken fra rundt 20 til det halve. Dessuten var det flere snur pere som la opp da storsilda forsvant. I dag er det bare tre livskraftige notrederier igjen i hele kommunen: Sørheim på Halsa, Meløysund på Grønøy og Bakken på Støtt. Rett nok har Kjell Bjørnar Bakken, som eier «Støttfjord», flyttet til Bodø og båten er regis trert der. Men rederiet har fortsatt kai på Støtt. Sørheim rederiet er det eneste aktive fiskebåtrederiet av dem som i sin tid ble betegnet som «sildeadelen».

26. januar var, så vidt vi vet, en dag uten de helt store hendelsene på jordkloden. Derimot var 1961 i høy este grad et minneverdig år. Berlinmuren ble bygget, Jurij Gagarin ble verdens første romfarer og Jazzfestivalen i Molde ble stiftet. Sosialistisk Folkeparti fikk to repre sentanter på Stortinget og havnet på vippen. Nå måtte Einar Gerhardsen forholde seg til Finn Gustavsen og opposisjonen på en ganske annen måte enn før. Norge fikk sin første kvinnelige prest, Amnesty International ble stiftet og Beatles foretok sine første prøveinnspillin ger i Abbey Road studiet i London. For folk i Nordland var det en stor begivenhet da den 55 kilometer lange jernbanestrekningen mellom Fauske og Bodø ble åpnet 1. desember. For de sports

interesserte var det nok en minst like stor begivenhet da Thorbjørn Svendsen — klip pen fra Sandefjord, spilte sin 100. landskamp i fotball. At

I Meløy kommune bor det i dag ca. 6.300 personer. Av disse bor vel 800 på Halsa, eller det som før hadde postadresse Halsa i Helgeland. Kommunesenteret heter Ørnes og ligger ca. 50 kilometer unna rederikontoret og kaia til Sørheim Holding, som vi ser på dette bildet. (Foto: Privat)

Norge tapte 0 4 for Danmark var ikke så farlig. «Kanonene på Navarone» trakk fulle kinosaler og Ricky Nelson herjet hitlistene med «Hello, Mary Lou».

Lite av dette preget nok livet til guttepjokken som i januar så dagens lys i Halsa på Helgeland. Her vokste han opp i en familie der fiskebåter og fiskepriser var det som opptok mest. Både bestefaren Alfred og faren Odd var aktive på havet, og lille Egil var ivrig med hver gang båten kom hjem. Ellers var det mer enn nok å stelle med, jobbing på gården til

MÅNEDENS INTERVJUOB

JEKT BLE FØDT 26. januar 1961, som den første i det som etter hvert skulle bli en søskenflokk på tre. Broren Audun kom til verden i 1963 og søsteren Hege i 1969.

Norge er et vakkert land, og Halsa på Helgeland er intet unntak. Det er ikke så godt å se her, men litt til venstre for midten av dette bildet kan vi så vidt skimte hovedbasen til Sørheim Holding, med kai og notbøteri.

bestemor om sommeren og rustbanking og maling når «Selvåg Senior» var hjemme eller på verksted. Slalåm uten skitrekk og seiling med en liten jolle når været tillot ble det også tid til. Månedens intervjuobjekt ble aldri noen stor fotballspiller, men gikk gjerne i fjellet eller tok turer til hytta i Saltdalen, der moren kom fra. Etter barneskolen på Halsa og ungdomskolen i Engavågen — tre mil med skolebuss frem og tilbake hver dag, var det helt klart at årene bak skolepulten var over. Egil ville bli fisker. 16 år gammel dro han til Gravdal for å ta Fiskarfagskolen, og deretter i 1980 skipperskolen samme sted. Så var han tre måneder i Sjøheimevernet. Siden har han jobbet som fisker, styrmann, skipper og reder. Gjennom hele 80-tal let jobbet han sammen med faren Odd. Han fikk hjertein farkt i 1990, og måtte gi seg på sjøen. Det er over 30 år

Den første «Selvåg Senior» målte knappe 100 fot, og ble overlevert fra Bolsønes verft i 1959. Den ble solgt til Nordre Bjørnsund i 1968 og skiftet navn til «Bjørnsund». Den andre utgaven av båten (bildet) ble bygget i 1968 og var 163 fot lang og 33 fot bred ved levering. Blåfargen kom i 1970.

siden, og nå fyller Odd snart 86.

— Rundt 1990 var det veldig tøft å drive ringnotfis

ke. Økonomien var elendig, og det var så vidt vi klarte å berge rederiet. Jeg pant satte huset og gikk inn med

penger. Dermed kom jeg også med på eiersiden, fra starten med ca. 30 prosent. Da arveoppgjøret ble foretatt mange år senere overførte far sine aksjer likt til de tre barna, og jeg endte med en eierandel på ca. 63 prosent. Dette eierskapet er organi sert gjennom Skarsfjorden Holding AS, som jeg eier alene. Audun og Hege arvet vel 18 prosent hver i rederiet, og dette er fremdeles eiersit sen. Vi tre søsknene sitter i styret, mens min svigerbror — Roger Larsen — er daglig leder og skipper om bord i «Meløyfjord». Han og Hege bor på Grønøy, mens Audun bor i Trondheim, forteller Egil Sørheim, og fortsetter:

— De siste årene har det blitt mest administrasjon. Jeg prøver å få meg noen turer på sjøen hvert år, senest på lodda ved Island i vinter, men tiden strekker ikke til. Vi bygger ny «Selvåg Senior» i Tyrkia og det tar mye tid, selv om min sønn Christian har hovedansvaret for oppfølgin gen av nybygget. Han har en mastergrad i skipsdesign fra Ålesund, og jobbet tidligere i Kongsberg/Rolls-Royce.

Egil Sørheim oppriktig talt

— Dine beste venner får beskrive deg.

Hva ville de si?

— At jeg er en positiv kar som stort sett smiler.

— Hva er din beste egenskap?

— At jeg er kreativ og alltid ser etter løsninger.

— Og din dårligste?

— At jeg prater for mye i telefonen og for lite med folk rundt meg.

— Hva gjør deg skikkelig forbannet?

— Urettferdighet.

— Hva liker du å gjøre i fritiden?

— Være ute i naturen, gjerne på fjellet eller i kajakken. Jeg går ofte turer.

— Hva ser du helst på TV?

— Nyheter og en eller annen serie sammen med fruen.

— Hvilken bok leste du sist?

— Krimboken «En nasjon i sjakk» av Johan Høst. Kan absolutt anbefales.

— Favorittmusikk?

— Egentlig alt mulig. Gary Moore er bra, Dire Straits også.

— Kan du anbefale én bok, én film/TVserie og én plate?

— Boka må bli «Markens grøde» av Knut Hamsund, TV-serien «Outlander» og plata kanskje «Still got the blues» med Gary Moore eller en av de første til Madrugada. Jeg er ikke så god på navn.

— Hva mener du om fiskeripressen?

— Den er alt for opptatt av å fokusere på negative saker.

— Hva er favorittmaten?

— Sushi og sildepålegg.

— Hvem var din ungdoms ideal?

— Det må være min far og mor.

— Hvilken person ville du helst ha byttet arbeidsdag med for én dag?

— Lars Monsen.

— Hva er det smarteste du har gjort?

— Å utnytte enhetskvoteordningen i 1997. Det tok litt tid å overbevise alle om at det var fornuftig.

— Hva er din største tabbe?

— At vi ikke har kjøpt mer kvoter.

— Har du vaner du ikke klarer deg uten?

— Å gå turer.

— Hva får du mest kjeft for hjemme?

— At jeg rydder og vasker for lite.

— Hva kan du gå i demonstrasjonstog imot?

— Krigen i Ukraina.

— Hva ville du gjort om vi ga deg 1 milliard kroner som du kunne investere i norsk fiskeri- og havbruks næring?

— Nedbetalt gjeld, og fortsatt hatt penger igjen til å investere mere i Aminor AS.

— Er du like god skipper i dag som før?

— Det må andre svar på. Men det gikk rimelig greit i vinter.

— Hva er kunsten å bli en god ringnotskipper?

— Først må det formelle på plass; utdannelsen som navigatør. Det er det en kleste, og noe man kan lese seg til. Men man kan ikke lese seg til å bli en dyktig fiskeskipper. Det blir man bare gjennom prøving og feil ing. Man må ha interessen, være mye på havet og bruke den tiden som trengs for å lære seg alle instrumenter og hvordan de virker. Dyktige skippere vet dessuten å behandle fartøy og folk på rett måte, og ikke minst å ta raske beslutninger i krevende situasjoner. Vi snakker om rett kombinasjon av person lige egenskaper og erfaring.

— Hva med teften?

— Den egenskapen var nok viktigere før. Men fortsatt handler det om å hente inn informasjon, snakke med andre fiskere og bruke den kunnskapen man skaffer seg på riktig måte. Dyktige skip pere har et stort nettverk og mange de kan snakke med.

— I hvilken grad kan man planlegge driftsåret?

Egil Sørheim liker seg ute i naturen. Det forklarer at han gjerne skulle bytte en arbeidsdag med Lars Monsen.

— Fiskens vandringer i havet og tilgjengelighe ten kan man gjøre lite for å påvirke. Men jeg prøver alltid å planlegge året ut fra tanker og forventninger om prisutviklingen. Vi har mye å lære av historiske prisfluk tuasjoner gjennom året. Det sagt kan ingen kalkulere inn en krig i Ukraina. Markeds utvikling og verdensøkonomi må vi stort sett ta som det kommer. Samtidig betyr fangsteffektiviteten stadig mer. Med dagens driftskost nader gjelder det å være rask på feltet. Oljeprisene kan jo skremme vettet av noen og enhver.

— Du har engasjert deg aktivt i Fiskarlaget.

— Ja, det vil jeg si. Som

næringsutøver er dette enga sjementet veldig naturlig, og ikke minst nyttig. Forholdet til Norges Fiskarlag har ikke alltid vært det beste, men jeg har aldri vært i tvil om medlemskapet i Fiskebåt.

Jeg startet som medlem i Skarsfjord Fiskarlag så tidlig som i 1977. Senere har jeg hatt mange verv i Fiskebåt, både som medlem av hoved styret fra 2000 til 2004 og som styremedlem i Fiskebåt Nord. Det siste vervet har jeg fortsatt. Videre har jeg vært medlem av representantska pet i Sildelaget en rekke gan ger, og i dag er jeg medlem av Kontrollkomitéen. I Norges Fiskarlag har jeg også vært medlem og leder av Kontroll komitéen og varamedlem til Landsstyret. Det har blitt noen Landsmøter med årene.

— Andre verv?

— Jeg er styreleder i alle selskaper i Sørheim Holding konsernet, og var styreleder i oppdrettsselskapet Aminor AS under oppbyggingsfasen. Nå er jeg styremedlem. Du kan trygt skrive at møter og styreverv tar mye tid.

— Er du aktiv i politikken?

— Ja, i Meløy Høyre. I øyeblikket er jeg styreleder, hvilket betyr at jeg også er medlem av fylkesstyret i Nordland Høyre. Men jeg har ikke vært med i kommune styret, og har heller ikke tid til det.

— Hvorfor Høyre?

— Helt enkelt fordi dette partiet ligger meg nærmest. Jeg er opptatt av individuell frihet. Alle må få muligheten. Det er viktig for meg. Staten kan ikke styre og bestemme på alle områder. Jeg er selv sagt ikke enig i alt Høyre står for, men næringspolitisk er vi ganske på linje — med noen unntak.

— Hjertesaker du brenner for?

— Det må være miljø og næringspolitikk.

tilbake som i 1897. Navnet fulgte båten da den kom til Norge fra England. Det var i 1914. Da Alfred og Odd over tok båten var den allerede hjemmehørende i Halsa.

— Vi drev «Selvåg» frem til den ble kondemnert i 1959. Da bygde vi den første «Sel våg Senior» ved Bolsønes

Den fjerde «Selvåg Senior» er nå under bygging i Tyrkia, og er utviklet av denne gjengen. Fra venstre Tore Sæten Opsvik, Inge Bertil Straume og Kent Sander Orheim, alle i Skipsteknisk i Ålesund. Deretter Christian Sørheim og helt til høyre Egil Sørheim, begge i Selvåg Holding AS. (Foto: Odd Kristian Dahle, Fiskebåt)

Verft. Det var en stålbåt på knappe 100 fot, som et par år senere ble forlenget. Omtrent samtidig bygde vi eget not bøteri på Halsa — Sørheim brygga, som fortsatt er i full drift. Det skal jeg komme tilbake til. «Selvåg Senior» ble solgt til Nordre Bjørnsund i Fræna kommune i 1968 og fikk navnet «Bjørnsund». Senere ble den solgt til Sør Afrika. Samme år bygde vi en ny «Selvåg Senior», denne gangen et fartøy på vel 52 meter. Kontraktprisen var 4,8 millioner kroner, sluttsum men endte på vel 7 millioner. Båten kom rett før storsilda forsvant, og det ble noen tøffe økonomiske år tidlig på 1970 tallet. Vi overlevde på makrellen i Nordsjøen og lodda i Barentshavet, sier Sørheim.

DET STARTET ALTSÅ I 1952. Far og sønn Sørheim anskaffet den første «Sel våg» — en gammel engelsk tråler på 59 fot bygd så langt

Dette bildet av «Selvåg Senior» ble tatt kort etter at båten ble overlevert fra Bolsønes verft i 1968, og før blåfargen. Den målte som alt nevnt hele 52 meter og var i drift i over 30 år. Da var den forlenget med ca. 15 meter og hadde fått ny hovedmotor.

Egil Sørheim har vært aktiv i fiskernes organisasjoner siden tidlig på 1980-tallet, både i faglag og salgslag. Her er han knipset på talerstolen under Landsmøtet i Norges Fiskarlag i 2009. (Foto: Thv Tande)

— I 1982 skiftet vi motor og i 1988 ble båten forlenget til 67,4 meter. Da hadde jeg for lengst begynt om bord, fortsetter han. — Rentenivået var skyhøyt og fisket dårlig. Igjen hang vi i repene, men vi overlevde og utover på 1990 tallet gikk det heldig vis bedre. I 1996 kom den første enhetskvoteordningen for ringnot. Jeg hadde lært meg å bruke regneark, og det var forholdsvis enkelt å regne seg frem til at det var god butikk å utvide drifts grunnlaget. Vi allierte oss med Trønderbas rederiet i Rørvik, kjøpte «Klaring» med 9.000 hl i konsesjon i 1997 og strukturerte båten inn på «Selvåg Senior» og «Trøn derbas» med halvparten på hver. Vi var en av de første

som strukturerte, og siden har «Selvåg Senior» hatt 650 basistonn. Omtrent samtidig kontraherte vi ny «Selvåg Senior» — den tredje i rek ken. Den ble overlevert fra Sandnessjøen i 1999 og målte også 67,4 meter. Det er denne båten vi nå skal bytte ut. Det skjer forhåpent ligvis i 2023.

I 2004 BLE DET OGSÅ ÅPNET FOR å strukturere fartøyer i kystflåten — først for fartøyer over 15 meter og fra 2007 også for fartøyer i gruppen 11 15 meter.

— Da hev vi oss rundt, kjøpte fire kystbåter i løpet av 2004 og slo dem sammen. «Bøen Senior» og «Hadsel væring» ble kondemnert,

«Rødøyværing» ble solgt med noe rettigheter mens resten av kvotene ble samlet på «Torgersen» fra Brønn øysund, som vi omdøpte til «Meløyfjord». I 2007 kjøpte vi også kystfartøyet «Brei strand» fra Myre, som fikk navnet «Meløyfjell». Da hadde vi altså tre båter i drift, forteller Sørheim, og fortset ter:

— I 2011 fikk vi en ny «Meløyfjord». Da hadde vi allerede solgt «Meløyfjell».

Du kan godt skrive at det hadde vært 10 15 år med stor aktivitet og mye kjøp og salg av båter og kvoter. Siden har vi hatt «Selvåg Senior» og «Meløyfjord» og sørget for godt med fiskeret tigheter. «Selvåg Senior» var fullstrukturert frem til kvotetaket i ringnot økte fra 650 til 850 basistonn, den har kolmulerettigheter og vassild tillatelse. Vi var blant de første ringnotbåtene som satset på vassild på tampen av 1980 tallet. Nå er det blitt alt for mange båter i dette fis ket. I år er kvoten under 300 tonn per båt. «Meløyfjord» er fullstrukturert på torsk, sild og seinot, men har fortsatt en

Tidlig på 1960-tallet satset Sørheim-familien på eget notbøteri på Halsa. Det har siden vært utbygget og modernisert flere ganger, men er ikke lenger i familiens eie. Bygninger og tomt er imidlertid fortsatt en del av Sørheim Holding AS. Slik ser anlegget ut i dag. (Foto: Ny Næring AS)

I fjor fisket de to utgavene av «Meløyfjord» for 66 millioner kroner. I alt landet båtene nesten 7.000 tonn fisk. Her den siste utgaven som ble overlevert rederiet i fjor høst, og som kostet ca. 160 millioner kroner. Båten måler 45 meter og tilhører den gruppen vi gjerne kaller «stor kyst».

del å gå på når det gjelder makrell. Vi har kjøpt dyrt, men har til nå bare opplevd at kvotene har økt i verdi. Det er vært en fantastisk reise, sier Egil Sørheim.

I 2014 bygde Sørheim Holding et nytt kystfartøy. Like før båten skulle over leveres fra verftet i Rørvik brant både verft og båt opp. Etter mye styr med Fiskeridi rektoratet ble det bygget ny båt i Sandnessjøen i 2017. Den målte 12,99 meter og fikk navnet «Skarsfjord».

— Vi fant imidlertid fort ut at den ikke passet inn i vårt driftsopplegg, og i 2019 ble den solgt med alle rettigheter omtrent for kostpris. I dag he ter den «Johan R». Samtidig bestemte vi oss for å fornye «Meløyfjord». Nybygget ble overlevert i august i fjor — et flott fartøy på nesten 45 meter og til den nette sum av 160 millioner kroner. Den tilhører gruppen «stor kyst», og fisker følgelig på kvoter med hjemmelslengde under 28 meter. Båten fungerer veldig godt og fisker fan

tastisk. I fjor hadde vi både gamle og nye «Meløyfjord» i drift, og de fisket totalt for ca. 66 millioner. Samtidig med at vi kontraherte nye «Meløyfjord» kjøpte vi nemlig «Selfjordbuen» fra Senja og brukte nybyggordningen. Dermed kunne vi utvide kvotegrunnlaget på «Mel øyfjord» til 4+4, og drive båten med to kvotepakker. Da nybygget ble overlevert solgte vi Meløyfjord fra 2011 med de kvoterettighetene vi ikke hadde plass til på nye «Meløyfjord».

OGSÅ KVOTEGRUNNLA

GET TIL «SELVÅG SENI OR» er styrket. Før nybåten ble kontrahert kjøpte rederiet en kvotepakke på 310 basis tonn som nå ligger i datter selskapet Arhaugfjord AS, som nå også eier MS «Sel våg Senior». Rettighetene i Selvåg Senior AS fiskes på nybyggordningen i påvente av at nybygget kommer. Når det skjer er tanken å selge

gamle «Selvåg Senior» med de kvoterettighetene som det ikke blir plass til på nybåten.

— I fjor fisket «Selvåg Senior» for 126 millioner kroner og de to utgavene av «Meløyfjord» for 66 millioner til sammen. Tanken er som sagt å kvitte seg med dagens «Selvåg Senior», med min dre Kvotemelding 2.0 tilsier at vi bør gjøre noe annet.

— Hva får du for dagens «Selvåg Senior»?

— Vanskelig å si. Et sted mellom 50 og 80 millioner.

— Og hva koster den nye?

— Det er heller ikke klart. Men det blir nok minst 400 millioner. Båten er litt forsin ket på grunn av coronapan demien, og da løper det jo også litt ekstra med renter på byggelånet. Summerer vi alt vi har investert de siste 20 årene passerer vi 1 milliard kroner med god margin. Hel digvis har kvoteprisene holdt seg godt opp.

— Spiller det noen rolle; du har jo ingen planer om salg?

— Det kan du godt si, men for finansieringen er det viktig. Vår strategi er å drive to moderne båter med solide kvotegrunnlag. Dit er vi i ferd med å komme. Men det sy nes også i balansen. Gjelda har vokst seg ganske stor.

— Hva kan du fortelle om nye «Selvåg Senior»?

— Det blir et miljømessig flaggskip i norsk fiskerinæ ring. Nærmere 100 millioner av byggesummen er direkte relatert til klimatiltak. Som det tredje fiskefartøyet i verden får båten en dual fuel hovedmotor som primært skal bruke LNG som drivstoff for fremdrift og produksjon av strøm. LNG er i dag det eneste kommersielt tilgjen gelige drivstoffet som gir en umiddelbar reduksjon i utslippene av drivhusgasser. Vi kutter utslippene av slike gasser med hele 20 prosent, og utslippene av NOx og SOx med mellom 80 og 100 prosent. Alt i alt reduserer vi CO2-utslippet med 42 pro sent sammenlignet med et fiskefartøy bygget med kon

Odd Sørheim, far til månedens intervjuobjekt, måtte gi seg på sjøen alt tidlig på 1990-tallet, men er «still going strong» i en alder av snart 86. Her far og sønn under dåpen av «Meløyfjord» 20. oktober i fjor. Den ble levert fra Blaalid AS og skroget ble bygget ved Yaroslav Shipyard i Russland. Ordfører, musikkorps og 300 sambygdinger møtte opp for å hilse båten velkommen. Gudmor var Hege Sørheim Larsen, lillesøster til månedens intervjuobjekt. (Foto: Privat)

vensjonell teknologi. Det blir nesten for mye å fortelle om alt som bidrar. Interesserte må bare ta kontakt. Skrog og propeller er designet for at båten skal være så energi og miljøeffektiv som mulig ved 13 knops fart. Vi har ikke vært så opptatt av maksfar ten. Som eneste kombinerte ringnot og trålfartøy har vi valgt åpen propell uten dyse. Det gir litt redusert slepekraft under tråling, men lavere drivstofforbruk i økonomi fart og redusert behov for å bruke aktre thruster under snurpeoperasjoner. Vi har også valgt ror med bulb, som gir mindre motstand bak propellen. Batteripakken om

bord gir flere muligheter for innsparing, f.eks. ved «peak shaving», altså at batteriene bidrar til å dra propellen un der sjøgang slik at hovedmo toren belastes jevnere. Vi har jobbet lenge for å finne en

bedre løsning for sirkulasjo nen i kjølesystemet og RSW anlegget. Mens varmegjen vinning er kjent teknologi, er kuldegjenvinning fra LNG en ny mulighet for energispa ring. «Selvåg Senior» får et

helt nytt system for slik gjen vinning. For å bruke gass til hovedmotoren må den først varmes opp, og det første trinnet i denne prosessen fra minus 160 til minus fem grader kan brukes til å kjøle fisken. Under vedlikeholdskjøling kan vi faktisk stoppe RSW kompressorene helt el ler i perioder. Vi har beregnet totalbesparelsen i løpet av et år til 100 MWh. Varmen fra forbrenningsmotorene om bord skal brukes til oppvar ming av alle oppholdsrom, tekniske rom og utstyr, og det varme vannet fra eksoskjelen går til en strømgenerator som kan produsere 25 kW ved å utnytte temperaturfor skjellen til kjølevannet. På tross av prisforskjellen skal vi bruke et silikonbasert og giftfritt bunnstoff, som er mye glattere enn de stoffene man vanligvis bruker i dag. Denne investeringen vil betale seg i løpet av noen få år takket være redusert vannmotstand og lavere energibruk. Vi spa rer også energi ved å velge en thruster med fast og ikke vribar propell. Som du skjøn ner; «Selvåg Senior» blir en båt som virkelig skiller seg ut. Og så hører det med til histo

«Selvåg Senior» fisker i dag på to kvotepakker. I fjor tok båten på land ganske nøyaktig 20.000 tonn pelagisk fisk til en verdi av 126 millioner kroner. Det var 14 millioner mer enn året før. 85 prosent av fangstverdien kom fra leveranser til konsum. Tanken er å selge båten når den nye kommer til neste år.

Dette bildet vil vi tro at de fleste av leserne allerede har sett. Slik skal nemlig nye «Selvåg Senior» se ut når den forhåpentligvis kommer fra Cemre-verftet i Tyrkia til neste år. Det er brukt rundt 100 millioner kroner på å gjøre båten så energieffektiv og miljøvennlig som mulig. Planen er å bruke LNG som drivstoff, men krigen i Europa har medført at prisene har eksplodert. Med det nåværende prisbildet vil man helt klart få problemer med å benytte LNG. (Ill: Skipsteknisk)

rien at Enova og NOx-fondet sponser alle miljøtiltakene med hele 40 millioner kroner. Forhåpentligvis vil de erfarin gene vi høster føre til at det blir bygget flere båter med samme teknologiske løsnin ger. Det er i alle fall mitt håp, sier månedens intervjuobjekt. Enovas også.

— Hvorfor bygger du båten i Tyrkia?

— På grunn av prisen. Vi sparer 100 millioner. Men vi har også lagt vekt på verftets kompetanse.

— Er kvaliteten like bra som å bygge i Norge?

— Jeg tror det. «Sel våg Senior» blir det tredje fiskefartøyet med LNG-drift etter «Libas» og «Sunny Lady», og alle er bygget ved samme verft. Jeg håper at vi får båten til Norge i april til neste år.

— Hva er i dag kvoteprisen for 100 basistonn i grunnkvote i ringnot?

— Si det. Et sted mellom 100 og 150 millioner kroner.

— Hva ser du som de største utfordringene for Sørheim Holding og driften av de to båtene?

— Å sørge for at rederi og mannskap har rett kompe tanse. Dernest er det ikke til å komme unna at havfiskeflå

ten i Norge må forholde seg til stor politisk risiko. Vi vet aldri hva som venter av poli tiske utspill rundt neste sving. Vi etterlyser og politikerne lover stabile og forutsigbare rammebetingelser, men slik er jo ikke verden. Eller for å være mer presis; slik har ikke verden vært i mine vel 40 år som fisker og reder.

— Er det vanskelig å skaffe mannskap?

— Nei. Det hjelper godt at vi kan tilby god lott både på «Selvåg Senior» og «Meløy fjord». Dessuten har vi jobbet aktivt med rekrutteringen i mange år.

— I dag sitter Sørheim Holding med fartøyer og kvoterettigheter for nær mere to milliarder kroner. Det er voldsomt store verdier. Hvilke tanker gjør du deg om den utviklingen

Christian Sørheim til høyre, Recep Portakal i midten, som er Cemre-verftets prosjektleder og Bilal til venstre. Disse tre har brukt mye tid på nye «Selvåg Senior». Cemre Shipyard ligger 3,5 timer med fly fra Gardermoen og deretter halvannen time med bil sørøstover fra Istanbul. (Foto: Privat)

som har skjedd i fiskeflåten de siste 25-30 årene?

— Først og fremst at strukturordningene har virket. Vi hadde aldri kommet dit vi er i dag som subsidiefri og lønnsom uten anledning til å øke kvotegrunnlaget. Det forundrer meg at så mange strukturmotstandere ikke kan — eller vil — innse dette. Så hører det også med til his torien at det er dyrt å struk turere og at man må tørre å satse. Jeg våger å påstå at det ikke finnes mange andre næringer, om noen, hvor ri sikoviljen er større. For egen del har vi investert over 1 mil liard kroner i fiskerettigheter de siste 25 årene. Her vil jeg også gi honnør til bankene som har hatt tillit til oss. Så langt har det heldigvis gått bra. 2021 ble rett og slett det beste året noensinne for vårt rederi. Jeg vil også gjerne skryte litt av våre eksterne rådgivere og de to eksterne styremedlemmene som har vært med oss i mange år.

Disse har vært svært viktige for den veien vi har gått i konsernet.

tfiskefartøy. Så kom Willy Sandaa på besøk.

UTGANGSPUNKTET VAR «SELVÅG» OG pelagiske fiskerier. Så kom eget notbø teri, og deretter oppkjøp og strukturering av fire kys

— Det må ha vært i 2013. Han hadde vært med på oppdrett av torsk og deretter solcelle-eventyret i Glom fjord, som gikk konkurs. Willy hadde tanker om oppdrett av flekksteinbit, og lurte på om vi ville være med. Vi hadde vært engasjert i et lakseopp

drett på tampen av 1980 tal let som også gikk over ende, og satt fortsatt med en mindre eierandel i Grytåga Settefisk, som vi for øvrig har solgt. Oppdrett var med andre ord ikke helt ukjent, og vi hengte oss på sammen med en del andre lokale in vestorer. Aminor AS ble stiftet i januar 2013, og etablerte seg på den tomta i Halsa der Torrissen familien i sin tid hadde drevet lakseslakteri. Siden har vi økt vår eierandel og i dag er Sørheim Holding største aksjonær med noe over 20 prosent. Jeg var lenge styreleder, men da Olaisen-familien fra Lovund kom inn på eiersiden, overtok Odd Strøm dette vervet. Jeg sitter fortsatt i styret.

— Hvordan har selskapet utviklet seg?

— Det er alltid krevende å drive frem nye arter i opp drett og flekksteinbit er intet unntak. Det har tatt lenger tid og vært mer krevende enn vi så for oss i 2013.

— Angrer du?

— Nei, ikke foreløpig. Men å lykkes i et forsøkslabora torium er noe ganske annet enn å lykkes i kommersiell skala. Vi har måttet bygge opp kompetansen og alle protokoller helt fra scratch. Samtidig har vi hatt troen hele veien og vi begynte å slakte fisk i 2018. Men

«Selvåg Senior» blir det tredje fiskefartøyet med LNG som drivstoff. Den første var «Libas», som også ble bygd på Cemre-verftet i Tyrkia. Dette bildet ble tatt i forbindelse med sjøsettingen 7. februar i 2020.

På denne tomta, som tidligere huset lakseslakteriet til Torrissen-familien, driver selskapet Aminor AS i dag landbasert oppdrett av flekksteinbit. Sørheim Holding AS er største aksjonær. (Foto: Privat)

volumene er fortsatt små, i fjor ca. 70 tonn. Produksjo nen skjer i et gjennomstrøm mingsanlegg på land, og vil neppe øke i år. Om fem år derimot, er min drøm at vi skal slakte minst 5.000 tonn på årsbasis. Det må du fortelle jentene på Eidsvoll. Det vil riktignok kreve ganske store investeringer, men det er vi forberedt på. Flekk steinbit er en fantastisk flott fisk, rolig, sosial og perfekt tilpasset oppdrett i lukkede anlegg. Fisken er kritthvit i kjøttet og har en fast og de likat konsistens. Vi har bare fått gode tilbakemeldinger fra kundene.

Den er dessuten svært proteinrik og inneholder mye vitamin D som styrker og vedlikeholder skjelettet. Den inneholder også B12, som bidrar til produksjon av røde blodlegemer. Det gjør flekksteinbiten til et ypper lig alternativ til kjøtt. Om jeg

legger til at fisken er relativt mager — fettprosenten er bare 8,6, har en høy andel av de viktige Omega-3 fettsy rene, og nesten ingen karbohydrater, er flekksteinbiten kanskje den fineste matfis ken vi har, sier månedens intervjuobjekt.

— Hva er ståa for notbøteriet?

— I 2002 foretok vi en be tydelig utvidelse av anlegget. Vi sprengte ut mer tomt og bygde et stort siloanlegg. Vi

For vel ti år sidene overtok Egersund Group AS aksjemajoriteten i Meløy Notbøteri AS gjennom selskapet Egersund Group Fiskeri AS. I dag har Sørheim-familien solgt seg helt ut av driftsselskapet, som nå eies hundre prosent av Egersund Group. (Foto: Meløy Notbøteri)

Willy Sandaa er gründer og fortsatt daglig leder i Aminor AS, som i fjor slaktet ca. 70 tonn oppdrettet flekksteinbit. Spesielt vakker kan vi ikke påstå at den er, flekksteinbiten.

kjøpte også opp Grønøy Not bøteri AS, og flyttet dette til Halsa. I 2010 kom Egersund Gruppen inn som majoritets aksjonær i driftselskapet, og i dag har vi solgt oss helt ut. Vi eier fortsatt tomta og bygningene, og investerte i fjor yt terligere vel 30 millioner i ny kai, oppgradert bøterilokale og nytt siloanlegg. I dag har selskapet ca. 10 ansatte.

STORTINGETS BEHAND LING AV KVOTEMELDIN

GEN skapte veldig mye usikkerhet, ikke minst om hva som skal skje når struk turkvoter utløper på tid.

— Jeg vil bli veldig over rasket om politikerne gir seg

Politisk risiko er noe vi vanligvis forbinder med næringsvirksomhet i land i Afrika og Asia. Men mange i norsk sjømatnæring vil nok mene, som månedens intervjuobjekt, at man aldri vet hvor politikerne hopper i Norge heller. En hel næring er nå svært spent på hva dagens regjering vil foreslå i den nye Kvotemeldingen. (Foto: Statsministerens kontor)

til å stokke kortene på nytt, og fordele strukturkvotene helt etter eget ønske. Det har alltid vært en forutset ning at strukturgevinstene skal tilfalle de fartøygrup pene som har strukturert, hvilket også var en viktig premiss for Høyesterett i den såkalte Volstadommen. Det vil bli voldsomme protester om myndighetene løper fra denne avtalen. Så har det ikke vært like godt avklart hvordan strukturgevinstene skal fordeles mellom de enkelte fartøyene. Jeg mener at dette må skje på en måte som både tar hensyn til grunnkvoter og strukturkvo ter, slik Stortinget faktisk vedtok da Kvotemeldingen var til behandling.

— ... og som vil være det beste for Sørheim Hol ding?

— Ikke nødvendigvis. For «Meløyfjord» spiller det liten rolle hvilken av de to løsningen man velger. For ringnotrederiet kan det få

betydning. Dersom Stortinget velger tilbakefall kun etter grunnkvote, må vi kanskje beholde de to ringnotfartøy ene helt frem til strukturkvo tene utløper på tid, og det vil bli kostbart.

— Bør strukturkvotene i kystflåten falle tilbake et ter hjemmelslengde eller faktisk lengde?

— Stortinget har allerede vedtatt det siste, og dette vedtaket bør stå. Dersom

strukturkvotene skal gå tilba ke til den hjemmelslengden de tilhører, vil fartøygruppen 15 21 meter drukne i kvoter. Det vil også medføre at rede rier med båter over 21 meter raskt vil bli tvunget til ytterli

Fiskebåt krever økt representasjon både i Landsmøtet og Landsstyret i Norges Fiskarlag. Egil Sørheim mener at det er på høy tid, og forventer at maktfordelingen blir et tema på Landsmøtet i 2023. Her fra Landsmøtet i 2021. (Foto: Thv Tande)

gere strukturering for å sikre seg et levelig kvotegrunnlag.

sagt, er hele denne debatten ganske dum. Vi bør snarest gå bort fra lengde alene som kriterium for inndelingen i flåtegrupper, og heller bruke lasteromsvolum. Lengden sier nødvendigvis ikke så mye om et fartøys fangsteffektivitet.

— Mange etterlyser bedre kjønnsbalanse i Fiskarlagets styrende organer. Hva mener du?

— I utgangspunktet er det veldig få kvinnelige fiskere, og nesten ingen som enga sjerer seg som tillitsvalgte. Å få kjønnsbalanse i styrende organ vil bli veldig vanske lig. Jeg er selvsagt enig i at det vil være en fordel å ha styrer bestående av begge kjønn, og av personer med ulike meninger. Men det vil være negativt for alle parter å innføre kvotering, ikke minst for de kvinnene som måtte bli kvotert inn. En slik løsning er uheldig. Å bli innvalgt bare fordi man er kvinne, er ikke akkurat noe stort tillitsvotum. Nå har ledelsen i Norges Fiskarlag oppfordret alle til å jobbe for en bedre kjønns balanse, og den utfordringen regner jeg med at valgkomi téene vil ta på alvor. Kan skje må vi renonsere litt på kravene om geografisk og redskapsmessig balanse for

Mange hevder at fiskeflåten har strukturert nok. Også Egil Sørheim mener at det ikke er behov for å øke kvotetakene i havflåten med det første. Men han er nøye med å presisere at strukturering er en evig prosess.

Vi kan ikke låse kvotetakene en gang for alle.

å få plass til flere kvinner. — Fiskarlaget jobber nå med en ny, tredelt organi sasjonsmodell — NordNorges Fiskarlag, Sør-Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Hvilken representasjon bør Fiskebåt få i Landsmøtet og Landsstyret?

— Minst en tredjedel.

— Bør Fiskebåt aksep tere noe mindre?

— Nei. Fangstverdien og sysselsettingen i havflåten utgjør jo godt over femti prosent av totalen. Likevel har denne flåtegruppen i dag under en tredjedel av med lemmene både i Landsstyret og Landsmøte. Det kan ikke fortsette.

— Så Fiskebåt må sette hardt mot hardt?

— Det skal jeg overlate til styret og representantskapet å avgjøre.

— Om Fiskebåt ikke får økt representasjon, vil du argumentere for at havflå ten bør søke seg inn mot Sjømat Norge og NHO?

Fotnote: Tallene for 2021 er foreløpige.

Salgslagene tar selvsagt hensyn til industriens betalingsevne når prisene fastsettes — både i hvitfisksektoren og pelagisk sektor. Det ligger også i fiskesalslagslova, som sier at førstehåndsprisene skal sørge for en rimelig fordeling av inntektene fra markedet mellom fiskerne og fiskekjøperne.

— Nei, ikke i utgangspunktet. Jeg er blant dem som mener at fiskerne i Norge står ster kest samlet.

— Det mener alle.

— Nei, ikke medlemmene i Pelagisk Forening og Nor ges Kystfiskarlag. De vil klare seg selv.

— Nå er du urettferdig. Pelagisk Forening vil gjerne inn i Fiskarlaget som gruppeorganisasjon, men Fiskebåt blokkerer for en slik løsning.

— Ja, naturlig nok. Det holder med én gruppeorgani sasjon for havflåten.

— Er det greit at Fiskebåt henter medlemmer i fartøygruppen under 28 meter?

— Ja, det bør være organisasjonsfrihet. Også i Norges Fiskarlag bør man

kunne søke den tilknytnin gen man selv mener er best. Samtidig kan jeg forstå at fylkesfiskarlagene gjerne vil ha alle båter under 28 meter i sine medlemsregistre. Det har jo betydning for kontin gent inngangen.

— Bør det komme et regelverk som fastslår hvilke fartøygrupper og -størrel ser som kan organiseres i Fiskebåt?

— Det har jeg ærlig talt ikke tenkt så mye på. Rent prinsipielt holder jeg fast

ved at man bør stå fritt til å organisere seg slik man selv finner mest formålstjen lig. Når det er sagt, bør det ikke være noe stort problem eller offer for Fiskebåt om det kommer regler som sier at båter under 21 meter skal

GLOBAL FISH

KYLLERVEIEN

LORØ, NORWAY

organiseres i fylkesfiskarla gene.

— Bør man gjøre noe med kvotetakene for de ulike flåtegruppene?

— Nei, ikke i dag. Kvote takene gir grunnlag for god lønnsomhet og evne til forny ing. Men strukturering er en evig prosess, og vi kan ikke låse kvotetakene en gang for alle. Dessuten tror jeg mange ikke har forstått hva det vil kreve av strukturering i flåteleddet dersom vi skal oppnå de miljømålene Norge har forpliktet seg til.

— Flåten har med andre ord ikke strukturert nok?

— Nei, det er ganske åpenbart. Flåten under 11 meter har jo ikke strukturert i det hele tatt, men gjort seg avhengig av en kostbar samfiskemodell som krever at masse båter ligger ubrukt ved kai. Det er en veldig lite fremtidsrettet ordning. Jeg er tilhenger av struktur også under 11 meter.

NOE AV DET SISTE SOL

BERG-REGJERINGEN vedtok før den overlot stafettpinnen til Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum var å beslutte at alle oppdrettskonsesjoner skal inngå med reell verdi i forbin delse med verdsettelse av formue. Mange mener at en naturlig konsekvens av dette vedtaket må være at også fisketillatelser bør verdsettes til reell verdi når man skriver ut formueskatt. Månedens intervjuobjekt er ikke blant dem.

— Som allerede nevnt; jeg er ikke enig i alt det Høyre står for, og definitivt ikke i dette vedtaket. Der som aktiva i selskaper skal verdsettes til reell omset ningsverdi, må det selvsagt gjelde for alle. Det vil bli et voldsomt rabalder om dette prinsippet f.eks. skal brukes ved verdsettelse av eiendom mer i Oslo og andre storbyer. Mange av de oppdretterne

som nå våkner til en drama tisk økning i formuesskatten har gjort en forbilledlig jobb med å investere i og støtte kultur og idrettsliv i egne lo kalsamfunn. Nå må de sende pengene til Finansministeren i stedet. Helt idiotisk og vel dig negativt for distriktene.

— Til noe helt annet. Bør fiskesalgslagene også ta hensyn til fiskeindustriens økonomi ved fastsettelse av fiskeprisene?

— Selvsagt. Og det gjør de også. Ting henger sammen; salgslagene kan ikke fastsette priser som industrien ikke har råd til å betale. Samtidig kan det ikke være slik at det er be talingsevnen til de bedriftene som driver dårligst, som skal bestemme minsteprisene. Det er stor overkapasitet i fiskein dustrien i Nord Norge, særlig i hvitfisksektoren, og denne kan ikke fiskerne finansiere. Vi må ha reell konkurranse om råstoffet. Da vil fisken gå til de som kan betale mest og dermed bidra til størst verdiskaping.

— Sjømat Norge vil ha slutt på at Sildelaget of-

fentliggjør alle priser og kvanta for pelagisk fisk som omsettes på auksjon. Hva mener du?

— Det vil favorisere de store kjøperne og gjøre verden vanskeligere for de små. Å endre dagens system vil følgelig kunne bety at det blir færre kjøpere, og dermed dårligere priser. Jeg støtter derfor Sildelaget. Nå skal denne saken snart til behandling i Gulating Lagmannsrett. Jeg håper Tingrettens avgjørelse blir stående. Den gikk som kjent i favør av Sildelaget.

— Apropos færre og større kjøpere; nylig kom meldingen om at Pela gia har kjøpt alle aksjer i Norsk Fiskeindustri Invest AS av Arne Stang, og dermed også skaffet seg aksjemajoriteten i fis kemelfabrikken Karmsund Protein AS. Hvilke tanker gjør du deg om denne handelen?

— Sildemelindustrien i Norge har strukturert mer enn kanskje noen annen bransje — fra over hundre

fabrikker på 1970 tallet til en liten håndfull i dag. Delvis som en reaksjon mot denne utviklingen kom det for noen år siden to nye fabrikker — én på Karmøy og én i Egersund. Jeg regner med at markedskreftene fortsatt vil fungere; dersom Pelagia og de to andre norske aktørene i denne industrien utnytter sin posisjon til å skvise fiskerne, vil nye aktører dukke opp.

— Helt til slutt, Sørheim. Enkelte tar nå til ordet for å sperre russerne ute fra norske havner og norske havområder som følge av krigen i Ukraina. Er du enig?

— Det er et tveegget sverd. På den ene siden bør vi ta de grepene vi kan for å markere motstand mot denne krigen. Samtidig har vi hatt et langt og godt fiskerisamarbeid med russerne som åpenbart har bidratt til å styrke fiskebe standene i nordlige farvann. Jeg liker dårlig tanken på å kaste dette over bord. Om du tvinger meg til å velge, er likevel svaret ja. Vi bør sperre russerne ute.

Dersom Pelagia prøver å utnytte sin markedsmakt til å skvise fiskerne, regner månedens intervjuobjekt med at markedskreftene vil sørge for at nye kjøpere og produsenter melder seg på. Her fra Karmsund Protein AS som nylig ble overtatt av Pelagia-konsernet. (Foto: Karmsund Protein)

Denne artikkelen kommer de til å like dårlig i Norges Sildesalslag. Hvis vår spåmann får rett går Sildelaget på et nytt smertelig tap mot Sjømat Norge i Gulating lagmannsrett, noe som både koster penger, men mye verre — bidrar til å svekke det auksjonssystemet Sildelaget møysommelig har bygget opp gjennom mange år. (Foto: Thv Tande)

Sjømat Norge vinner ankesaken

av Jan Fredrik Wilhelmsen

Bergen tingrett avsa 22. april 2021 dom i en sak mellom Sjømat Norge som saksøker og Norges Sildesalgslag som saksøkt. Saken gjaldt lovligheten av Sil delagets praksis med såkalt «tilgjengeliggjøring» av detaljert og individualisert informasjon om hver enkelt handel som gjennomføres på lagets digitale handelsplattform. I tingrettens dom er tilgjengeliggjøringen på lagets innlog gingsside forklart slik:

«Her publiseres prisen den enkelte kjøper har betalt for hver enkelt fangst, samt budlogger fra alle auksjonene med oversikt over den enkelte auksjonsdel takers bud per fangst, kort tid etter at auksjonene er gjennomført. Informasjon om selger, kjøper, tidspunkt for kjøp, type fisk, størrelse, kvalitet, kvantum og pris for hver eneste fangst gjennom La get, samt budlogg, er på denne måten tilgjengelig på Lagets innloggingsside i tilnærmet sanntid.»

I saken gjorde Sjømat Norge gjeldende en rekke grunnlag til støtte for sitt syn om at denne praksisen er ulovlig. For det første mener kjøpernes organisasjon at praksisen er uten hjemmel i lov. Laget påberopte på sin side fiskesalslagslova, miljøinformasjonsloven og grunnlovens paragraf 112 som hjemmelsgrunnlag. For det andre argumenterer Sjømat Norge med at praksisen er direkte i strid med lovene om forretningshem meligheter, markedsføringsloven og konkurranseloven. For det tredje, og i det tilfellet at tilgjengeliggjøringen må anses for utøvelse av offentlig myndig het, anførte Sjømat Norge at det forelå et brudd på forvaltningslovens paragraf 13 første ledd nr. 2 om taushetsplikt. Sjømat Norge nedla på denne bakgrunn påstand om at Sildelaget måtte påleg ges å stanse sin praksis med tilgjenge liggjøring av detaljert og individualisert prisinformasjon om enkeltkjøp av

Jan-Fredrik Wilhelmsen har jobbet i mange år som forretningsadvo kat i noen av landets største advokatfirma, og har også noen år bak seg som dommer i Borgarting lagmannsrett i Oslo. Han er i tvil, men lander på at lagmannsretten vil komme til motsatt resultat av tingretten. (Foto: Thv Tande)

pelagisk fisk til aktører som ikke selv har deltatt i auksjonen hvor fisken ble kjøpt.

Tingretten konkluderte med at Lagets praksis var lovlig og dermed kunne fort sette. Laget ble derfor frifunnet.

21. mai 2021 anket Sjømat Norge dommen til Gulating lagmannsrett. An ken gjelder både tingrettens bevisvurde ring og rettsanvendelse, og disponerer i praksis for en full prøving av saken i ankeomgangen. Ankeforhandlingen er berammet over åtte rettsdager med start i Bergen 31. mai 2022.

«Norsk Fiskerinæring» har bedt meg kommentere dommen og anken for å formidle mitt syn på hva utfallet vil bli ved Gulating lagmannsretts fornyede prøving av saken — med andre ord å spå om anken vil bli forkastet eller tatt til følge. Jeg har vært lettsindig nok til å aksep tere utfordringen. Leserne av bladet bør vite at mine forutsetninger for kvalifiserte synspunkter ikke er andre eller bedre enn at jeg har vært jurist siden 1979, har praktisert som forretningsadvokat i en årrekke og også i noen år vært dommer i en ankedomstol. Nå er jeg pensjonist og mine profesjonelle aktiviteter er begrenset til fra tid til annen å påta meg oppdrag som voldgiftsdommer.

Forbehold og ansvarsfraskrivelser

Jus er ikke en eksakt vitenskap som matematikk og naturvitenskap. Avgjø relsene av krav som bringes inn for domstolene vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger og skjønnsmessige avveininger av ulike relevante rettskilder som lovtekst, forarbeider, rettspraksis og reelle hensyn. Det er heller ikke uvanlig at lovtekstene inneholder ord og uttrykk

som i seg selv etterlater en skjønnsmes sig vurdering. Dette betyr at det ikke nødvendigvis bare er én «riktig» løsning som er juridisk gangbar. Poenget illus treres av de dissenser vi fra tid til annen ser i Høyesterett — gjerne i relasjon til sentrale rettsspørsmål som gjelder tolking og anvendelse av grunnloven.

Dette forholdet gjør seg også gjelden de i vår sak. Resultatet i ankeomgangen vil kunne komme til å bero på om det er av «konkurransemessig betydning» for førstehåndskjøperne å hemmeligholde opplysningene som tilgjengeliggjøres på Sildelagets innloggingsside eller om tilgjengeliggjøringen representerer en «urettmessig» bruk av forretningshem meligheter. Det er lett å se at det kan være gode, men likevel forskjellige oppfatninger om disse spørsmålene.

Min spådom om utfallet i ankeomgan

gen er utelukkende basert på en studie av tingrettens dom og Sjømat Norges anke. Det er ikke uvanlig at foreløpige oppfatninger basert på dette grunnlaget blir endret gjennom de opplysninger og nyanser som kommer frem under den direkte og umiddelbare bevisførselen i ankesaken. Det har jeg erfart flere gan ger da jeg selv var dommer. Dette betyr at verken jeg eller andre skal bli altfor overrasket eller skuffet om min spådom om dommen i ankeinstansen slår feil. Like det, vil jeg imidlertid ikke.

Nærmere om tingrettens dom

Dommerne i Bergen tingrett bestående av dommerfullmektig Frida Norland, seniorforsker Nils Arne Ekerhovd og professor emeritus Ola Flåten var sam

Gulating lagmannsrett holder til i denne bygningen i Bergen sentrum. Helt i slutten av mai braker Norges Sildesalgslag og Sjømat Norge på nytt sammen i rettssalen.

Fra første runde i Bergen tingrett i midten av februar i år. Sjømat Norges advokat Ida Espolin Johnson helt til venstre. Midt på bildet dommerfullmektig Frida Norland, fulgt av Sildelagets advokater Ole Rieck og Kristoffer Larsen Rognvik. (Foto: Bergen tingrett)

stemte i sitt syn om at Sjømat Norges krav ikke kunne føre frem. Dommen er med andre ord enstemmig.

Ifølge tvisteloven skal en dom inne holde en redegjørelse for de momenter retten har lagt avgjørende vekt på. Dette kravet har Bergen tingrett oppfylt med glans. Dommen på 42 sider er både grundig og god. Gulating lagmannsrett har fått et solid grunnlag for å treffe en avgjørelse i ankeomgangen. Jeg kan ikke gå i detalj om dommens innhold, men mitt oppdrag fordrer at jeg gjengir hovedtrekkene i det resonnementet som førte til frifinnelsen av Sildelaget.

Tingretten slår innledningsvis fast at praksisen med tilgjengeliggjøring repre senter et inngrep som krever hjemmel i lov. Det blir i denne sammenheng lagt avgjørende vekt på at praksisen fin ner sted på det området Laget er tildelt enerett gjennom fiskesalslagslova og at informasjon om vinnende bud etter sin art normalt er å anse som forretnings hemmeligheter som de fleste nærings drivende vil søke å beskytte.

Denne konklusjonen bringer tingret ten over i en vurdering av fiskesalslags lovas paragraf 10 som hjemmelsgrunn lag. Under noen tvil kommer tingretten frem til at denne lovbestemmelsen gir hjemmel til lagets praksis om tilgjenge liggjøring. Underveis i drøftingen pekes det på lovgivers ønske om å gi laget

en vid fullmakt og at tilgjengeliggjørin gen — som ikke kan anses som særlig tyngende — bidrar til å fremme lovens formål om en bærekraftig og samfunns økonomisk lønnsom forvaltning av det pelagiske fisket.

Tingretten går så over til å vurdere om informasjonen som blir lagt ut om selger, kjøper, tidspunkt for kjøp, type fisk, størrelse, kvalitet, kvantum og pris for hver enkelt fangst, er i strid med forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Tingretten kommer her til at tilgjengeliggjøringen er et ledd i Sildelagets utøvelse av offentlig myndig het og at forvaltningsloven derfor får anvendelse, og videre at informasjonen som legges ut etter sin art er omfattet av taushetsplikten. Når tingretten likevel kom til at forvaltningsloven paragraf 13 ikke er avgjørende, skyldes det at

retten etter en «samlet bevisvurdering» kommer til at «det ikke er av konkurran semessig betydning for førstehåndskjø perne å hemmeligholde opplysningene som tilgjengeliggjøres på Sildelagets innloggingsside».

Det avgjørende for denne konklusjo nen er i første rekke at tingretten ikke fant det sannsynliggjort at markedets til gang til opplysninger om vinnende bud, herunder pris og budgivers identitet, reduserer førstehåndskjøpers gevinst eller påfører dem tap på grunn av lavere pris i annenhåndsmarkedet.

De avsluttende avsnittene i dommen er viet en vurdering av betydningen av konkurranseloven, markedsføringslo ven og forretningshemmelighetsloven.

Tingretten avviser at disse lovene setter noen skranker for Sildelagets praksis om tilgjengeliggjøring. I relasjon til

Det alt vesentlige av omsetningen gjennom Sildelaget foregår i dag på auksjon. Laget avholder flere auksjoner hver dag, og det går ikke lenge fra fangsten er om bord til den er solgt. Auksjon er uomtvistelig en meget efektiv salgsform.

Tradisjonelt har kjøperne og selgerne kranglet om minsteprisene. Denne ganger dreier tvisten seg om Sildelagets praksis med umiddelbart å offentliggjøre alle priser og omsatte kvanta på auksjonene. Dette bildet er fra august 2007, da Sildelaget og Sjømat Norge for første gang avhold mekling om makrellprisen. Daværende meklingsmann Dag Nafstad øverst ved bordenden.

forretningshemmelighetsloven legger tingretten avgjørende vekt på at tilgjen geliggjøringen etter omstendighetene ikke kan anses som en «urettmessig» bruk eller formidling slik loven setter som krav.

Dette innebærer at det frifinnende re sultatet i tingretten er en følge av rettens syn om at fiskesalslagslovas paragraf 10 gir hjemmelsgrunnlag, samt vurde ringen av den manglende konkurransemessige betydningen av tilgjengeliggjø ringen. Det er disse spørsmålene som er de springende punktene i saken.

Nærmere om anken

Sjømat Norges anke går over 14 sider. Ikke overraskende er det nettopp de springende punktene som først og blir adressert i anken. Jeg nøyer meg med å gjengi hovedpunktene. Det gjøres med styrke gjeldende at opplysningene som legges ut har konkurransemessig betyd ning. Det heter i anken:

«Enhver som driver virksomhet innen vareproduksjon og -handel vil ha opplevd at det er av vesentlig betydning for konkurransen at detaljert informasjon om kostpris for de varer som skal selges ikke er kjent for konkurrenter og kjøpere. Særlig gjelder dette for alle som lever av marginer som skapes gjennom store volumer, slik tilfellet er for pelagisk fisk som selges til konsum.»

Sjømat Norge mener derfor det er åpenbart at den informasjonen Silde laget tilgjengeliggjør er av en slik art at den kan føre til redusert inntekt eller tap for førtehåndskjøperne. Informasjonen gir konkurrenter og kjøpere muligheter til svært nøyaktige analyser av selgernes forhandlingsposisjoner. Dette gir grunn

lag til at norske produsenter oppnår lavere priser i eksportmarkedet enn de ellers ville ha gjort.

Sjømat Norge angriper også tingret tens tolkning av hjemmelsgrunnlaget i fiskesalslagslovas paragraf 10. Hjem melsgrunnlaget må i lys av Sildelagets monopolsituasjon tolkes strengt og ikke utvidende slik tingretten har gjort ved å legge vekt på inngrepets manglende tyngde og lovens formål om effektiv ressursforvalting. Det er tvert imot et betydelig inngrep når norske kjøpere av pelagisk fisk, som de eneste fiske kjøpere i verden, ikke har mulighet til å skjerme noe kjøpsinformasjon fra sine konkurrenter eller kunder. Lovens formål kan ikke tas til inntekt for å gjøre inngrep i kjøpernes grunnleggende rett til å skjerme sine forretningshemmeligheter.

Spådom om utfallet av anken

Det karakteristiske for forretningshem meligheter er at de aktuelle opplys ningene ikke er allment kjent eller lett tilgjengelige, at de har kommersiell verdi og at det er truffet rimelige tiltak for hemmelighold. Tingretten bekrefter i dommen at disse kriteriene er oppfylt for den detaljerte og individualiserte

Sildelagets jobb er å sikre fiskerne en effektiv og sikker omsetning av fangstene, og helst til best mulige priser. Salgsavde lingen er selve navet i det hjulet som får det hele til å gå rundt.

Norges Sildesalgslag har enerett på all omsetning av pelagisk fisk i Norge. Nettopp denne eneretten stiller strenge krav til at laget følger fiskesalslagslova og ikke utnytter sin maktposisjon ut over det som er lovgivers intensjoner. Her fra årsmøtet i 2019. (Foto: Therese Tande)

prisinformasjonen som legges ut på Sil delagets nettsider. I relasjon til kriteriet «kommersiell verdi» peker tingretten på at opplysningene fra budloggene kan benyttes av budgivere i senere budrunder og av annenhåndskjøperne i forhandlinger med førstehåndskjøperne. Se dommen side 39.

Jeg tror denne vurderingen vil bli opprettholdt av lagmannsretten. Spørs målet lagmannsretten må ta stilling til blir derfor om fiskesalslagslovas para graf 10 som gir fiskesalgslagene hjem mel til å fastsette allmenne salgsvilkår og omsetningsformer for kjøp og salg av pelagisk fisk, også innebærer at Sildela get kan tilgjengeliggjøre forretningshem meligheter med kommersiell verdi.

Tingrettens vektlegging av at fiske salgslagene er etterlatt en vid fullmakt til

å organisere omsetningen, fremstår som svært tvilsom. Verken i lovteksten eller lovens forarbeider fremgår det noe sted at den vide fullmakten skal gi grunn lag til å gripe inn i kjøpernes rett til å skjerme sine forretningshemmeligheter.

Jeg er også tvilende til tingrettens betraktninger om rekkevidden av lovens formål om en samfunnsøkonomisk lønn som forvaltning av fiskeriressursene. Det er mulig at tilgjengeliggjøringen virker i favør av selgersiden ved at høy ere priser blir oppnådd, men det er vel ikke det samme som at forvaltningen blir mer lønnsom i et samfunnsøkonomisk perspektiv. En utvidende tolkning av et hjemmelsgrunnlag i lys av lovens formål er uansett uvanlig når både lovtekst og forarbeider er helt tause om det aktuelle spørsmålet.

Tingretten er i sine premisser også inne på at en begrensning av budinfor masjonen Sildelaget tilgjengeliggjør, i realiteten vil begrense lagets valg av auksjonsformat. Her er jeg ikke ekspert, men jeg ville ha trodd at auksjonsforma tet kunne beholdes selv om tilgjenge liggjøringen blir begrenset slik Sjømat Norge har bedt om.

Tingretten har ved tolkningen også lagt vekt på at tilgjengeliggjøringen er et mindre tyngende inngrep. Det er riktig at det i rettspraksis finnes eksempler på at hjemmelsgrunnlag er tolket nokså roms lig i tilfeller der det dreier seg om mindre tyngende inngrep. Hjemmelen trenger da ikke å være så klar som ellers. Jeg er usikker på om denne betraktningen slår til i vår sak. De fleste markedsaktører vil trolig anse det som vesentlig at opplysninger om kostpris blir skjermet for konkurrenter og kjøpere.

Tingretten redegjør åpent for at tolkingen av fiskesalslagslovas paragraf 10 som hjemmelsgrunnlag har budt på tvil. Jeg tror at lagmannsretten i anke omgangen vil komme til motsatt konklu sjon av tingretten, dvs. at loven ikke gir hjemmel for tilgjengeliggjøringen av den detaljerte og individualiserte informasjo nen om hver enkelt handel som gjen nomføres i lagets handelssystem.

Etter å ha avgjort hjemmelsspørs målet, går Tingretten som nevnt over til å vurdere rekkevidden av forvaltnings lovens bestemmelser om taushetsplikt. Tingrettens overordnede resonnement må være, at selv om fiskesalslagslova

gir hjemmel til å tilgjengeliggjøre opp lysninger som etter sin art er forret ningshemmeligheter, vil ikke hjemmelen kunne gå så langt som til at Sildelaget kan opptre i direkte strid med andre be stemmelser som verner forretningshemmeligheter.

Jeg mener at tingrettens konklusjo ner om at forvaltningsloven kommer til anvendelse og at informasjonen som til gjengeliggjøres er omfattet av taushets plikten, vil bli opprettholdt av lagmannsretten. For å konstatere et brudd på forvaltningslovens bestemmelse om taushetsplikt, må det imidlertid dreie seg om opplysninger om forretningsforhold som «det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hen syn til den som opplysningen angår». Dette spørsmålet blir drøftet inngående av tingretten. Se dommen side 32 til 36.

Tingrettens vurdering på dette punk tet er etter mitt syn den tyngst tilgjenge lige del av dommen. Med referanse til hva eksperter og vitner har uttalt under den muntlige forhandlingen presente res en rekke argumenter pro & contra. Når tingretten til sist «etter en samlet bevisvurdering» trekker konklusjonen

om at det ikke er av konkurransemes sig betydning for førstehåndskjøperne å hemmeligholde de opplysningene som tilgjengeliggjøres på lagets nettside, er det ikke så lett å se hva tingretten har lagt avgjørende vekt på.

Selv ville jeg uten videre ha trodd at omfattende kunnskap om de kvaliteter og kvanta som etterspørres av den en kelte kjøper i kombinasjon med informa

sjon om realiserte priser, har betydning for konkurransen mellom budgiverne og også under forhandlinger om pris i andrehåndsmarkedet. Tingretten kom mer senere i dommen ved drøftingen av forretningshemmelighetsloven til at opplysningene har «kommersiell verdi». Jeg mener at tingrettens konklusjon om manglende konkurransemessig betydning i beste fall står i et anstrengt

Et helt avgjørende punkt i saken er om det har konkurransemessig betydning for kjøperne å hemmeligholde de kvanta som omsettes og de priser som betales på auksjonene. Tingretten mente nei. JanFredrik Wilhelmsen tror Lagmannsretten vil mene det motsatte.

forhold til konklusjonen om kommersiell verdi. Den kommersielle verdien skyldes vel nettopp at opplysningene har betyd ning for konkurransen.

Jeg tror etter dette at lagmannsretten lett vil kunne komme til å se annerledes på rekkevidden av forvaltningslovens paragraf 13 enn det tingretten har gjort, dvs. at tilgjengeliggjøringen er i direkte strid med det offentligrettslige påbudet om taushet.

Min spådom blir derfor at Sjømat Norges anke vil føre frem for Gulating lagmannsrett. Så får vi vente og se om jeg får rett. Dom vil neppe falle før en gang etter rettsferien i løpet av august. I lagmannsretten vil saken bli avgjort av tre fagdommere og to oppnevnte fagkyndige dommere.

sjømat

beste produkter til verdens beste kunder

Våre hovedprodukter kommer fra frossen bunnfisk fisket i Nord-Atlanteren. Vi har et nært samarbeid med Russiske og Norske redere, som er våre hovedleverandører.

«Vår erfaring og kunnskap gir våre kunder kvalitet. Skal du kjøpe eller selge frossen fisk, ser vi fram til et vellykket samarbeid.»

personer.

Ultralyd-systemer til fartøy og flytende installasjoner i stål, aluminium og plast reduserer groe på skrog og i bokskjølere . Senderne monteres innvendig i skroget og på toppen av boks kjøler lokket, ingen gjennomføringer til sjø

Naustor Technology leverer også oksygensystemer, luftkompressorer og UV anlegg

Ståle Nilsen Seafood AS

Storgata 7, postboks 494, 8439 Myre

Telefon: + 47 76 11 95 20

E-post: sn@snseafood.no Hjemmeside: www.snseafood.no

sjømatmarkeder Våre 15 viktigste

Lille Norge er utrolig nok verdens nest største eksportør av sjømat, regnet i verdi. Mye av det vi sender ut av landet er råvarer til foredlingsindustrien. Hvor mange arbeidsplasser norsk sjømat skaper i utlandet er det ingen som vet. Vi snakker garantert om mange titusener. (Foto: HMS)

Denne artikkelen er for de spesielt interes serte, nærmere bestemt for deg som er spesielt interessert i norsk sjømateksport og hvor i verden all fisken og sjømaten vår havner. Det er jo egentlig ikke til å tro. Den lille steinrøysa med Nordpolen som nærmeste nabo som vi kaller Norge, har i mange år vært verdens nest største eksportør av fisk og sjømat om vi regner i verdi. Bare Kina har vært større. Kjemper som USA, India, Russ land og Brasil havner langt bak. Som vanlig i «Norsk Fiskerinæring» er det en omfattende artikkel, men vi lover deg at du vil bli veldig mye klokere.

At Norge er en av verdens ledende fiskerinasjoner er for lengst opplest og vedtatt. De siste 8 10 årene har vi vært verdens niende største nasjon rangert etter iland ført kvantum av villfisk og skalldyr. Av verdens samlede totalfangst fra 2010 til 2019 på 911 millioner tonn, altså vel 90 millioner tonn i snitt per år, sto Norge for litt over 23 millioner tonn, dvs. 2,5 prosent. På suveren første plass finner vi Kina, med 153 millioner tonn. Det tilsvarer 16,8 prosent av totalen. Der etter følger Indonesia, Peru og India med henholdsvis 7,1 prosent, 5,7 prosent og 5,5 prosent. Disse fire nasjonene står altså for ca. 1/3-del av verdens samlede fangster.

I Europa er Norge desidert størst, vel og merke om vi holder Russland utenom. Deretter følger Island og Spania, og på en god fjerde plass Danmark. På årsbasis

tar islandske fiskere på land ca. halvparten av det som landes i Norge, mens fangst kvantumet i Danmark er ca. tredjeparten.

Tar vi også med pro duksjonen av oppdrettsfisk blir Norges posisjon faktisk styrket. De siste ti årene har Norge vært verdens syvende største oppdrettsnasjon

rangert etter kvantum. Fra 2010 til 2019 ble det i alt produsert 715 millioner tonn oppdrettsfisk og skalldyr i verden. Av dette sto Norge for 13 millioner tonn, dvs. ca. 1,8 prosent. Igjen er Kina totalt dominerende med 425 millioner tonn, eller tett på 60 prosent. Deretter følger India med 7,4 prosent foran

Om dagens priser holder seg kommer vi til å eksportere oppdrettslaks for minst 100 milliarder kroner i år. Tar vi også med de andre oppdrettsartene snakker vi om rundt 110 milliarder.

Indonesia med 5,9 prosent og Vietnam med 4,8 prosent. Relativt sett er altså Norge en større oppdrettsnasjon enn villfisknasjon.

Regner vi sjømatproduk sjonen per innbygger blir Norge knust av miniputtna sjoner som Island og Færøy ene, for ikke å snakke om små øynasjoner i Stillehavet. Men nettopp det lave folke tallet i Norge innebærer at vi er en av verdens største ek sportører av fisk og sjømat. Vi fisker og produserer mye, mye mer enn vi er i stand til å konsumere selv. Noen snak ker om at krigen i Europas «kornkammer» Ukraina kan få konsekvenser for tilgangen

Alt er ikke like effektivt og moderne. Men er man bare mange nok blir det store kvanta til slutt. Kina er verdens desidert største sjømatnasjon. Ingen fisker eller oppdretter mer. Landet er kort og godt i en klasse for seg.

på mat i Norge. Det er bare tull. På årsbasis produserer norske fiskere og oppdrettere rundt 3,5 millioner tonn sjø mat. Det er ti ganger mer enn det vi produserer av kjøtt, og tilsvarer ca. 650 kilo per

innbygger. Det er med andre ord ingen fare for at vi skal sulte i Norge. Kanskje må vi spise litt mindre kjøtt, men det er i så fall bare bra for fol kehelsen. Det har jo vært et offentlig kostholdsråd i Norge

i mange år at vi bør spise mindre kjøtt og mer fisk. Ikke bare i Norge forresten, men i hele Europa.

Dermed er vi kommet til det denne artikkelen skal handle om, nemlig norsk

EU er vårt desidert største sjømatmarked, og har vært det i mange tiår. I fjor sto EU for 62,6 prosent av eksportverdien og 59 prosent av eksportkvantumet. Per utgangen av april i år er andelene henholdsvis 56,9 og 51,0 prosent.

sjømateksport. Alle vet at Norge eksporterer mye sjømat. Nesten alle vet også at sjømatnæringen er vår nest viktigste eksportnæring etter olje og gass og at vi sender et sted mellom 35 og 40 millioner sjømatmåltider ut av landet hver eneste dag. Ganske mange, i alle fall i sjømatnæringen, vet dessu ten at Polen er vårt største eksportmarked regnet i verdi og vårt nest største regnet i kvantum. Så vet også de aller fleste at oppdrettslaksen er vårt desidert viktigste eksportprodukt både regnet i kvantum og verdi.

i hvor stor

mellom

av de

Sjømatforbruket varierer

kan regne

måter,

i kilo

capita

kommer høyt

uansett, og helt

i

om vi regner

bruker

prosent av matbudsjettet på fisk og sjømat. Her fra fiskermarkedet i Algarve lengst sør i landet.

Stort mangfold, eller??

I fjor sendte vi nesten 3,1 millioner tonn fisk og sjømat ut av landet regnet i pro duktvekt. Verdien var 120,8 milliarder kroner. Begge deler var rekord. Vi solgte fisk til 147 forskjellige land, og i statistikkene til Norges sjømatråd var det spesifisert i alt 283 ulike produkter. Bred den er tilsynelatende enorm. Norsk sjømat i alle former og varianter finner vei til de mest bortgjemte steder på kloden. Samtidig er det også slik at statistikken lyver noe. Ja, det er mange land og produkter. Men det er de store som do minerer. I fjor sto de ti største markedene for ganske nøy aktig 60 prosent av totalek sporten regnet i verdi og 62 prosent om vi regner i volum. De 130 minste markedene sto til sammen for bare 10 prosent av eksportverdien. Videre dominerer Europa. I fjor sto EU for 62,6 prosent både av eksportverdien og eksportkvantumet, hvilket ikke er det minste rart. For det første ligger EU oss nært geografisk, for det andre har EU en betalingsevne som kan matche det skyhøye prisnivået i Norge. EU er kort og godt blant verdens mest betalingsdyktige markeder. Det er følgelig et marked vi bør selge mye fisk til.

Dykker vi litt dypere ned i tallene, oppdager vi fort at det store mangfoldet ikke er så stort likevel. Oppdrettslak sen alene sto i fjor for 67,2 prosent av eksportverdien. Mer enn 2/3-deler av inntek tene fra norsk sjømateksport kommer altså fra dette fis keslaget alene. Nå bør ikke det komme som noen stor overraskelse. Norsk lakse oppdrett har vært en suk sesshistorie fra første dag, det vil i praksis si de siste 50 årene. Produksjonen har bare økt og økt, og nådde i fjor 1,6 millioner tonn. 2009 er et merkeår. Dette året utgjorde eksportverdien av laks for første gang mer enn halvparten av totalen. De fem viktigste artene — laks, torsk, makrell, sild og ørret — sto i fjor for 87 prosent av eksportverdien og 73 prosent av eksportkvantumet. Disse andelene har økt jevnt og trutt i takt med produksjons veksten i oppdrettsnæringen. For ti år siden, i 2011, sto disse artene for 84 prosent av eksportverdien og fem år tidligere — i 2006, for 80 prosent. Norsk sjømatek

sport dreier seg følgelig om en liten håndfull fiskearter, en liten håndfull sentrale fiskeprodukter og en liten

Hele 90 prosent av sjømatkonsumet i USA kommer fra import. USA er dermed det landet i verden som importerer mest sjømat. Her klargjøres reker fra Thailand.

Norge selger mye fersk, rund laks til Danmark. Det meste av denne fisken blir foredlet og reeksportert til land lenger sør i Europa.

håndfull viktige markeder. Samtidig, og det bør vi ikke underslå, dreier den seg også om et stort mangfold. Norge er et lite land og følgelig relativt lite kjent rundt om i verden. Ole Gunnar Solskjær, Magnus Carlsen, Henrik Ibsen, Erling Braut Haaland og til nød Edvard Munch — det er det hele. Og så selvsagt sjømaten. Mange steder i verden er «norwe gian salmon» det eneste folk vet om Norge — denne lille steinrøysa nesten helt oppe ved Nordpolen.

Norge nummer to

Fisk og sjømat er blant de produktene det handles mest med internasjonalt.

Hver tredje fisk passerer en landegrense. Eksportveksten har vært formidabel, og har skjedd i takt med produksjonsveksten. I 1950 ble det fisket ca. 20 millioner tonn — i fjor nesten 100 mil lioner. Oppdrettsproduksjo nen har økt fra tilnærmet null i 1970 til nesten 120 millioner tonn i dag. Da har vi også tatt

med marine alger. Produk sjonen per capita har følgelig økt fra seks kilo i 1960 til noe over 20 kilo i dag. På årsbasis utgjør den interna sjonale handelen nesten 70 millioner tonn. Vi snakker om rundt 170 milliarder dollar. I følge FAO regner man med at sjømathandelen vil øke til over 200 milliarder dollar per år innen 2030, med dagens kronekurs nærmere to tusen milliarder norske kroner.

Sjømat er etterspurt i alle

land. Det er — som alt nevnt — mat de fleste av oss bør spise mer av. I EU står utgif tene til sjømat for ca. seks prosent av de totale utgiftene til mat. Andelen varierer mye fra land til land. Portugal topper listen med 17 pro sent, mens Ungarn kommer helt nederst. Her bruker folk under 1 prosent av utgiftene til mat på fisk og sjømat.

Hvert år lager FAO statistikk over de største sjømateksportørene i verden.

Ser vi de siste ti årene under ett er Norge nummer to på listen. Denne plassen har vært ganske trygg. Kina topper suverent. I følge FAO eksporterte kineserne fisk og sjømat for 195 milliarder kro ner i 2020. Norge eksporterte som kjent for 105 milliarder. På de neste plassene fulgte Vietnam med 76 milliarder, Chile med 63, India med 61 og Thailand med 55 milliar der kroner.

Listen over verdens største importører av fisk og sjømat toppes av USA. I 2020 importerte USA sjømat for ca. 210 milliarder kroner. Kina fulgte deretter med vel 200 milliarder foran Japan med 130 og Sør-Korea med vel 50 milliarder. Samtlige av verdens fire største sjømat importører er også på listen over norsk sjømatnærings 15 viktigste markeder.

Figur 1 burde være godt kjent for de fleste. Den viser utviklingen i sjømateksporten de siste 60 årene regnet i faste 2021 kroner. Veksten har vært imponerende — fra 12,2 milliarder kroner i 1961 til 120,8 milliarder i fjor. Helt til venstre har vi lagt inn et anslag for 2022. Ut fra det vi vet per utgangen av april føler vi oss ganske sikre på at sjømateksporten vil pas sere 135 milliarder i år. Det går altså mot en ny suveren eksportrekord.

tonn

Resten av denne artikke len skal vi bruke på en gjen nomgang av våre 15 viktigste eksportmarkeder i 2021. Det var følgende, rangert etter verdi.

Polen har vært vårt største sjømatmarked sien 2014, og holder godt unna for konkurrentene bak. Nesten alt blir videreforedlet og reeksportert. Ingen i Europa produserer med røkelaks enn Polen. Her fra Morpol, en av de store aktørene innen polsk fore dlingsindustri. (Foto: HMS)

realiteten vært de største gjennom flere tiår. Går vi 30 år tilbake i tid — til det året Norges sjømatråd ble etablert under navnet Eksportutvalget for fisk, var 12 av disse landene med på listen over de 15 største. Kina, Sør-Korea og Litauen har siden erstattet Belgia, Finland og Ghana. Og holder vi oss til de ti største, har fem av dem vært inne på «topp ti» listen hvert eneste år — Danmark, Frankrike, Storbritannia, Italia og Japan.

Så vil noen kanskje stusse over at vi stort sett bare kon sentrer oss om eksportverdi ene. Hva med eksportkvan tum? Svaret på dette spørs målet er etter vår mening enkelt. Hva vi eksporterer i kvantum betyr ingen ting. Det er pengene som teller. Hva vi produserer i tonn er det heller ikke så mye næringens ak tører kan gjøre for å påvirke. Vi fisker de kvotene naturen tillater; les havforskerne og norske myndigheter. Videre oppdretter vi så mye laks som politikerne lar oss få lov til. Alt vi drar over båtripa eller pro duserer i merder langs kysten blir solgt. Vi har aldri kastet en fisk med mindre den har vært ødelagt eller av så dårlig kva litet at den verken kan spises eller gå til produksjon av mel og olje. Den store oppgaven er med andre ord ikke å få solgt den fisken vi har, men å selge de riktige produktene til de som er villige til å betale best. Derfor har vi fokus på eksportverdiene, ikke eksport mengdene.

Kort fortalt; norsk sjømat eksport har i mange år vært dominerte av et relativt lite antall land. Vi tar dem i rek kefølge fra toppen.

1. Polen

Polen har vært vårt største sjømatmarked regnet i verdi siden 2014, da Russland i praksis innførte et totalt importforbud mot sjømat fra

Norge. Russerne likte dårlig at vi hengte oss på sanksjo nene fra USA og EU etter invasjonen av Krim-halvøya. Ser vi de siste seks årene under ett har Polen stått for 10,3 prosent av den totale sjømateksporten fra Norge. Det var også andelen i fjor. Polen har vært medlem av EU siden 2004.

I dag har Polen ca. 38 mil lioner innbyggere og landet måler 313.000 kvadratki lometer. Polen er altså litt

mindre enn Norge i utstrek ning, men har over syv gan ger så mange innbyggere. Hovedstaden Warszawa har en befolkning på ca. 1,8 millioner. Polen har en 524 kilometer lang kystlinje mot Østersjøen. Som sjømatna sjon kommer landet et godt stykke ned på de fleste lister. I snitt de siste seks årene har polske fiskere og oppdrettere stått for en samlet produk sjon på vel 200.000 tonn fisk og skalldyr per år. I tillegg

Tabell 1: Sjømateksporten til Polen, 2016-2021, mill. kroner.

Fersk,

kommer 35 40.000 tonn opp drettsfisk. Polen har en flåte bestående av rundt 800 fis kefartøyer, som hovedsakelig driver fangst i Østersjøen og den nordlige delen av At lanterhavet. Mesteparten av fangstene blir levert til havner i Polen. I Østersjøen fiskes primært brisling, sild, torsk, flyndre, laks og sjøørret. I tillegg har Polen rundt 300 mindre anlegg for oppdrett av karpe og 160 for ørret. Mye av denne produksjonen drives i kombinasjon med landbruk.

Målt etter bruttonasjonal produkt har Polen verdens 19. største økonomi og den sjette største i EU. Landet er en stor produsent og eksportør av kjøtt, hvete, epler og poteter, samt av grønnsaker og sukkerroer. Bigos er nasjonalretten, også kjent som «jegergryte». Ret ten inneholder gjerne ulike kjøttslag, pølser og bacon. Polsk mat bygger i det hele tatt på mye bruk av kjøtt, spesielt svinekjøtt og kylling, brød, sopp og surkål. Fisk går selvsagt også an, men tro ikke at importen fra Norge går til eget forbruk. Polen er det landet som importe

rer suverent mest laks fra Norge, og det aller meste blir foredlet — særlig til røkelaks, og reeksportert til andre land i EU, primært Tyskland og Frankrike. De senere årene har Polen stått for rundt tredjeparten av røkelakspro duksjonen i EU. Av totalim porten fra Norge på 12,6 mil liarder kroner i fjor, utgjorde fersk hel laks 9,6 milliarder. Ingen andre land var i nærheten av å importere så mye fersk laks fra Norge som Polen — i 2021 hele 178.925 tonn. Ingen andre er heller i nærheten av å skape så mange arbeidsplasser i egen fiskeindustri basert på råstoff fra Norge. All ære til polak kene. Fersk laksefilét sto for ytterligere nesten 1 milliard kroner, eller vel 14.000 tonn. Alt i alt sto dermed importen av oppdrettslaks for over 10,7 milliarder kroner i 2021, dvs. over 85 prosent av den totale importverdien. Omreg net til rund vekt importerte Polen 225.000 tonn laks fra Norge i 2021.

I tabell 1 har vi listet opp de ni sjømatproduktene Polen importerer mest av fra Norge. Til sammen sto disse for 11,9 milliarder kroner i

2021, eller 95 prosent av den totale importverdien fra Norge. Ifølge FAO importerte Polen fisk og sjømat for gan ske nøyaktig 23 milliarder kroner i 2019. I så fall sto importen fra Norge for 47 prosent av totalen. Vi vil tro at andelen bikket 50 prosent i fjor. I fjor var det ingen land som importerte mer fryst sildefilét eller fryst seifilét fra Norge — ca. 32.000 tonn fryst sildefilét og nesten 1.000 tonn fryst seifilét.

Norge. Andelen har holdt seg veldig stabil, og var i fjor 8,6 prosent. I Danmark bor det ca. 5,8 millioner mennesker. Landet måler bare 43.000 kvadratkilometer, hvilket er mindre enn Finnmark. I hovedstaden København bor det tett på to millioner om vi tar med alle forsteder. Danmark har vært medlem av EU siden 1973. Danskene stemte ja, i Norge sa vi nei.

2. Danmark

Danmark har alltid vært et viktig sjømatmarked for Norge, og har ligget gan ske trygt på andreplass de senere årene — faktisk siden 2017. Ser vi årene 2016 til 2021 under ett har våre dan ske naboer i sør stått for 8,7 prosent av eksportverdien fra

Danmark er et flatt land med lite høydevariasjon. Gjennomsnittshøyden er bare 31 meter, og det høy este naturlige punktet er Møllehøj, 171 meter over havet. Det laveste punktet er Lammefjord syv meter under havoverflaten. Danmark består av halvøya Jylland og 443 navngitte øyer. Av disse er 76 bebodde. De mange øyene gjør at landet har en lang kystlinje på hele 7.314 km. Ingen områder i Dan mark ligge lenger enn 52 km fra havet.

Inntil andre verdens krig hadde jordbruk størst betydning for økonomien i Danmark. Senere har jordbruket gått tilbake, og landets økonomi er nå basert på tjenesteyting, industri og

Danmark er en av verdens største produsenter og eksportører av svin — på årsbasis ca. 1,9 millioner tonn. Det er ca. 300.000 tonn mer enn Norge produserer av oppdrettslaks. Ikke rart nasjonalretten er stekt flesk.

finansvirksomhet. Rundt 60 prosent av totalarealet er dyrket — den nest største andelen i europeisk sam menheng etter Moldova. Kornartene hvete og bygg dominerer med et årlig utbytte på rundt ni millioner tonn. Til sammenligning produserer Norge ca. 1,3 mil lioner tonn korn på årsbasis, mest hvete og bygg. Viktigste husdyr er kveg, svin og fjær kre. Husdyrbruket er i stor grad rettet mot produksjon av melk, smør, ost og flesk. Produksjonen av smør har gått ned, produksjonen av ost, svinekjøtt og fjærkre har økt. Danmark er en av ver dens største produsenter av svinekjøtt med i underkant av to millioner tonn på årsbasis. Produksjonen av olje startet i 1972, og Danmark er nå Vest Europas tredje største oljeprodusent, dog langt etter Storbritannia og Norge.

Da danskene stemte frem sin nasjonalrett i 2014 ble det en suveren seier til stekt flesk med persillesaus. Det er en veldig tradisjonell rett som har vunnet hjerter og underholdt smaksløker til danskene i flere århundrer. Som i Polen går det mest i kjøtt. Av de 15 mest popu lære matrettene kommer røkt

Tabell 2: Sjømateksporten til Danmark, 2016-2021, mill. kroner. 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Fersk, hel laks : 4.139 4.730 4.864 5.553 5.477 6.220

Fersk, hel torsk : 883 961 965 893 955 1.019

Fersk torskefilét : 286 297 287 315 257 287

Sildolje, mel, pellets : 76 77 113 161 515 264

Fersk laksefilét : 238 193 224 134 186 251

Fryst snøkrabbe : 41 38 39 76 102 225

Fersk sei : 133 136 127 194 217 223

Fryst torsk : 22 37 52 68 63 174

Fersk sild : 146 133 125 123 162 168

Fersk hyse : 157 152 140 182 187 139

Fersk skrei : 109 109 112 201 102 124

Fersk breiflabb : 27 36 52 79 79 93

Fryst laksefilét : 93 49 69 59 71 78

Fersk kveite, vill : 71 66 73 92 55 71

Reker : 33 58 88 86 58 48

Totalt : 7.678 8.114

9.223 9.728 10.376

sild på 10. og syltet sild på 11 plass. Det er lange tradi sjoner for å spise røkt sild, og danskene elsker syltet sild på rugbrød.

Danmark er en av Euro pas største fiskerinasjoner, og har de siste seks årene tatt på land rundt 700.000 tonn på årsbasis, pluss knap pe 40.000 tonn oppdrettsfisk. Det er knapt tredjeparten av hva som landes av norske fiskere. Det meste av fang

stene blir tatt i Nordsjøen, dernest i Skagerrak og Øst ersjøen. Fangstene i Nord sjøen består for det meste av torsk, sild og rødspette, samt øyepål og tobis til fremstilling av mel og olje. Sildefisket i Østersjøen er sterkt redu sert, men enkelte bedrifter på Bornholm overlever på råstoff fra polske og baltiske fiskere. Skagen, Hanstholm og Hirtshals er de viktig ste fiskerihavnene, mens

fiskeindustrien er spredt over hele landet. Som i Polen er mye av produksjonen basert på importert råstoff, ikke minst fra Norge. Ifølge FAO importerte danskene i 2020 fisk for hele 46 milliarder kroner. Av dette kom 10,4 milliarder fra Norge, eller 23 prosent. Eksportverdien av fisk og sjømat er noe større enn importen.

Tabell 2 viser eksporten til Danmark av de viktigste

Etter Spania er Danmark den største fiskerinasjonen i EU. Men på årsbasis tar danske fiskere bare på land ca. tredjeparten av sine norske kolleger regnet i tonn.

sjømatproduktene siden 2016. I fjor sto disse 15 produktene for litt over 90 prosent av totaleksporten. Danmark er vårt nest største marked for fersk oppdretts laks med hode — i fjor nes ten 112.000 tonn til en verdi av 6,2 milliarder kroner. Av alle produktvarianter impor terte Danmark i 2021 norsk oppdrettslaks for 6,6 milliar der kroner. I volum utgjorde dette 131.000 tonn, rund vekt. Det er altså laksen som dominerer, og nesten alt blir videreforedlet og reeksportert til andre land i EU. Danmark er vårt største marked for en rekke fiskeprodukter — fersk hel torsk og fersk skrei, fersk torskefilét, fersk sei, fersk sild, fersk hyse, fersk brei flabb og fersk kveite.

3. Frankrike

Frankrike er et fiskeelskende land, og har alltid importert mye fisk og sjømat fra Norge — både direkte og via andre land. Alt i alt er Frankrike sannsynligvis det landet som konsumerer mest sjømat med norsk opprinnelse. Kanskje ikke så merkelig.

Frankrike har 67 millioner matglade innbyggere, samt 85 90 millioner turister på besøk hvert år som også skal ha mat. Frankrike regnes fak tisk om det største turistmålet i verden. Hovedstaden Paris har vel 2,1 millioner innbyg gere. Landet måler 643.000 kvadratkilometer, dvs. omtrent dobbelt så mye som Norge. Men kystlinjen mot Middelhavet og Atlanterhavet måler bare 3.427 kilometer, mot vår kystlinje på hele 25.000 kilometer. Da har vi endatil regnet konservativt. Medregnet alle øyer — og dem er det mange av — buk ter og fjorder med krinker og kroker, viser nemlig siste tall

fra Statens kartverk at Norge har en kystlinje på smått utrolige 103.000 kilometer! Frankrikes økonomiske sone er heller ikke all verden å snakke om — 706.000 kvadratkilometer. Norge har til sammenligning et sjøareal på rundt 2 millioner kvadrat kilometer, om vi regner med smått og stort.

Frankrike er medlem av G8-gruppen av ledende industrialiserte land, og er rangert som verdens femte største og Europas nest største økonomi etter brut tonasjonalprodukt. Landet er en av Norges største han delspartnere og utgjør vårt tredje største eksportmarked.

I underkant av 80 prosent av den norske eksporten til Frankrike består av olje og gass.

Å utnevne en fransk na sjonalrett er umulig. Her har hver region sin spesialitet, fra hvitløksduftende snegler til gåselever. Den vanligste retten på brasseriet er steak frites, dvs. biff med pommes frites. Når vi snakker om det franske kjøkken, tenker vi i første rekke på en matlaging som siden 1600 tallet har do minert den vestlige verdens kokekunst. Men den fran ske kokekunsten har lange røtter og utenkelig innflytelse fra f.eks. Romerriket som innførte vindyrking, kirken som med fastedagene tvang frem fiskeoppdrett, korsto gene med frukter, krydder og sukker østfra og Amerika med sine kalkuner, poteter og tomater.

Frankrike er ingen stor fiskerinasjon. På årsbasis blir det fisket og produsert ca. 700.000 tonn fisk og skalldyr, hvorav 75 prosent fra fiskeri ene, 25 prosent fra oppdrett. Derimot er landet en meget stor importør og forbruker av sjømat. De senere årene har importen ligget på rundt 7 milliarder dollar per år, dvs. 60 65 milliarder kroner. Av dette har direkteimporten fra

Franskmenn

Norge stått for 10 12 prosent. Hvor stor denne andelen er om vi også tar med norsk sjømat eksportert via andre land, i første rekke Polen og Danmark, vet vi ikke. Men det er neppe en dristig antakelse at Norge alt i alt er den største leverandøren av sjømat til Frankrike.

Tabell 3 viser eksporten av de ni sjømatproduktene Frankrike har importert mest av fra Norge siden 2016. I fjor sto disse for 96 prosent av den samlede eksportver dien. Også Frankrike er altså et marked som domineres av relativt få arter og produktva rianter. Igjen er det opp drettslaksen som dominerer. I fjor eksporterte vi 138.000 tonn laks til Frankrike regnet i rund vekt til en verdi av 7,5 milliarder kroner. Laksen sto med andre ord for over 91 prosent av den totale eksportverdien. Frankrike er Norges største marked for ferske og fryste taskekrab ber, uten at det setter så store spor i totalstatistikken. I 2021 eksporterte vi 591 tonn slike krabber til Frankrike for 54,6 millioner kroner.

4. USA

USA er det klart største av våre mange oversjøiske markeder, og var i fjor vårt fjerde største sjømatmarked. Mens eksporten av sjømat til Europa stort sett foregår med lastebil, er båt og fly transportløsningene til resten av verden. Saltet, tørket og fryste produkter går primært med båt, de ferske produk tene med fly.

USA har verdens stør ste økonomi, 330 millioner innbyggere og et flateinnhold på 9,5 millioner kvadratki lometer. Landet er verdens fjerde største regnet i areal, og er nesten 30 ganger større enn Norge. Likevel har USA en vesentlig kortere kystlinje; 20.000 kilometer mot våre 25.000. USA er en stor fiskerinasjon, og har de

senere årene tatt på land ca. 5 millioner tonn fisk og skalldyr per år. Oppdrettspro duksjonen er mer beskjeden, dvs. ca. 450.000 tonn på årsbasis. USA er likevel inne blant verdens fem største produsenter av sjømat.

Å snakke om en nasjo nalrett i et land som strekker

seg over tre tidssoner, består av 50 delstater og har store innvandrergrupper fra alle verdenshjørner, blir feil. Men om vi skriver at hamburgere selger godt over hele USA, har vi i alle fall våre ord i behold. Amerikanerne spiser mye kjøtt, og alt for lite fisk. Forbruket av sjømat

USA er stor på alt, og har fortsatt verdens største økonomi selv om Kina kommer halsende bak og tar innpå. New York Stock Exchange (NYSE) er selvsagt aller størst og omfatter over 2.400 selskaper. Disse står for rundt 40 prosent av verdens totale aksjemarkedsverdi.

Som fiskeri- og oppdrettsnasjon kommer Frankrike et godt stykke ned på de fleste lister. På årsbasis tar franske fiskere bare på land 4-500.000 tonn — dels fra Middelhavet, dels fra Atlanterhavet.

i 2019 var bare 8,6 kilo per innbygger, langt mindre enn i sjømatnasjoner som Japan og Norge, og også mindre enn i land som Frankrike, Danmark, Italia og Spania. Men takket være innbygger tallet har USA verdens nest største forbruk av sjømat et ter Kina. De viktigste artene er i denne rekkefølgen; reker, laks, tunfisk, tilapia, alaska pollock, pangasius og torsk. USA er også verdens største importør av sjømat, i 2020 med en importverdi på hele 210 milliarder kroner — 10 milliarder mer enn Kina. Av

importverdien sto norsk sjø mat kun for 3,8 prosent.

USA har vært et viktig sjø matmarked gjennom hele et terkrigstiden. I mange år var fryst filét av hvitfisk hoved produktene. Fra midten av 1980 tallet vokste også USA frem som et av våre største laksemarkeder. Så kom anti dumping og subsidietollen på fersk hel laks fra Norge i 1991, og nærmest over nat ten falt USA markedet bort. 26 prosent toll ble for tungt å bære. Omtrent samtidig begynte også nedturen for filétindustrien i Norge. I 2005

var USA bare vårt 15. største sjømatmarked med en import av norsk sjømat på 763 mil lioner kroner. I 2010 var USA oppe på femteplass, men så falt eksporten kraftig i 2011 og 2012, og USA ramlet langt tilbake. De siste ti årene har derimot sjømateksporten til USA hatt en nesten eventyr lig utvikling — fra 1,3 mil liarder kroner i 2012 til tett på 8 milliarder i fjor. Eksport verdien er seksdoblet. Det kan være fristende å knytte mye av denne utviklingen til opphevelsen av dumpingtol len i USA i 2012. Men det vil

Som for alle store norske sjømatmarkeder dominerere oppdrettslaksen også eksporten til USA. I dag står laksen for ca. 71 prosent av den totale eksporten av sjømat til USA regnet i verdi og over 80 prosent om vi regner i tonn.

Fersk

Fersk,

laksefilét

laks

Fersk ørret

Snøkrabbe,

Fryst hyse

Fryst makrell

Fryst torskefilét

Kongekrabbe,

Fersk

Fersk

Røkelaks

bare delvis være riktig. Rett nok har eksporten av fersk, hel oppdrettslaks økt fra 572 tonn i 2011 til nesten 9.500 tonn i fjor. Eksportverdien har økt fra 22 til 635 mil lioner. Men hovedårsaken til den kraftige eksportveksten «over dammen» er laksefilét. I 2011 eksporterte vi 16.000 tonn fersk og fryst laksefilét til USA — litt mer fryst enn fersk. I fjor var dette kvantu met økt til 44.400 tonn, og eksportverdien fra vel 1 mil liard kroner i 2011 til ganske nøyaktig 5 milliarder i fjor. 60 prosent av eksportveksten til USA de siste ti årene kan altså tilskrives økt eksport av laksefilét. USA er blitt vårt desidert største marked for dette produktet.

Denne utviklingen fremgår også av tabell 4, som viser eksportverdien av de 17 viktigste sjømatproduktene til USA siden 2016. I fjor sto de for 93,7 prosent av vår samlede USA eksport. Fersk og fryst laksefilét topper su verent, og utgjorde i fjor hele 62 prosent av den samlede eksportverdien. Tar vi også med fersk, hel laks passerer vi 70 prosent. USA er med andre ord et ganske ensidig laksemarked. Hvitfisk-filéten er nesten helt borte.

Derimot har USA blitt vårt viktigste marked både for fryste snøkrabber og fryste kongekrabber. Dette er ek stremt godt betalte produk ter som finner kjøpevillige kunder over hele USA. I fjor var landet også vårt stør ste enkeltmarked for fersk oppdrettskveite, røkelaks og medisintran.

600 prosent vekst på ti år er fantastisk. Og så langt i år, dvs. per utgangen av april, er det ingen ting som

tyder på at veksten er ferd med å stoppe opp. De første fire månedene av 2022 økte eksportverdien til USA med smått utrolige 42 prosent, og landet er så langt i år vårt tredje største sjømatmarked regnet i verdi. Vi heier på amerikanerne!

siste 15 årene har «treskofol ket» gradvis økt sin import av sjømat fra Norge, og krøpet oppover rankinglisten. For 15 år siden var Nederland vårt 12. viktigste marked regnet i verdi. For fem år siden var det nummer syv og i fjor altså nummer fem. I løpet av disse 15 årene har eksportverdien til Nederland økt fra 1.249 millioner til 6.983 millioner kroner. Andelen av totaleksporten har økt fra 3,5 prosent i 2006 til 5,8 prosent i fjor.

virksomheten la mye av grunnlaget for det nederland ske pensjonsfondet, som i dag utgjør gode fem tusen milliarder kroner. Det er ikke like stort som det norske oljefondet, men fem tusen milliarder er ikke akkurat noe å kimse av det heller.

150 millioner mennesker i Norge. Og hvis befolknings tettheten i Nederland hadde vært den samme som i Norge, ville det bare vært ca. 550.000 nederlendere.

5. Nederland

Spør vi folk i Norge om hva som er vårt femte viktigste sjømatmarked, må vi sann synligvis holde på ganske lenge før vi treffer noen som svarer Nederland. Men det er faktisk situasjonen i dag. De

I Nederland bor det 17,3 millioner mennesker. Rundt en million av dem bor i hovedstaden Amsterdam. Landets viktigste mineral ressurs er naturgass, og Nederland har i mange år vært blant verdens største naturgassprodusenter. På 1960 og 1970 tallet hadde dessuten den nederland ske staten store inntekter fra petroleumsforekomster i egne kystområder. Denne

Nederland og Norge har lenge hatt svært gode bilaterale økonomiske relasjoner, og Nederland er i dag Norges tredje største eksportmarked. Navnet Ned erland kommer av landets flate og lave geografi. Kun 50 prosent av arealet er høyere enn én meter over havet. Det høyeste punktet, Vaalsberg, ligger på grensen mot Tysk land og Belgia og er 322,7 meter over havet. Totalarea let er bare 43.000 kvadrat kilometer, altså på størrelse med Danmark og fortsatt litt mindre enn Finnmark. Hvis Norge hadde vært like tett befolket, hadde det bodd ca.

Landets størrelse til tross er Nederland faktisk verdens nest største mat og land brukseksportør, kun slått av USA. Det milde klimaet og det rike jordsmonn er som skapt for matproduksjon. I 2019 eksporterte Nederland landbruksprodukter for 94,5 milliarder euro, først og fremst til Tyskland, Belgia og Storbritannia. Det tilsvarte nesten tusen milliarder kro ner. I Norge liker vi å snakke om sjømateksporten på 120 milliarder. Det blir smårusk i forhold til hva Nederland kla rer å skape av eksportverdier fra sin landjord.

Nederland har ingen klart definert nasjonalrett. Enkelte retter skiller seg likevel ut som viktigere enn andre.

Nederland er faktisk Norges tredje største eksportmarked totalt sett. I fjor eksporterte vi varer til Nederland for 108 milliarder kroner — til Storbritannia for 286 milliarder og til Tyskland for 265 milliarder. Vi importerte varer fra Nederland for 33 milliarder, hvorav en god del blomster.

Stamppot er definitivt en av dem; en tradisjonell neder landsk rett laget av poteter moset med en eller flere grønnsaker. Mange vil også mene at «Hollandse Nieu we», eller matjessild, er blant nasjonalrettene. Matjessild er helt enkelt modnet sild. Den blir først renset. Deretter fjernes gjeller og alle innvol ler utenom bukspyttkjertelen. Det er nemlig enzymene fra

denne kjertelen som gjør at fisken «modner».

Nederland har en rela tivt kort kystlinje; bare 451 kilometer. På årsbasis tar nederlandske fiskere på land rundt 400.000 tonn fisk og skalldyr. I 2018 var produk sjonen av oppdrettsfisk ca. 63.000 tonn. Den har holdt seg relativt stabil etter det. Nederland har en moderne og effektiv fiskeindustri, og

Hollandse Nieuwe, eller matjessild, er en god kandidat som nasjonalrett i Nederland. Sild er da også et av de produktene vi eksporterer mest av til Nederland regnet i kvantum. I verdi utgjorde eksporten av sild til Nederland i fjor bare 5 prosent av totalen, i kvantum knappe 20 prosent. Silda er jo så mye rimeligere enn laksen.

Polen, Litauen, Tyskland og Hviterussland. Det var også vårt tredje største marked for fryste kongekrabber bak USA og Japan.

mye av det som importeres av sjømat — også fra Norge, blir foredlet for reeksport. I 2019 ble det importert sjømat for hele 40 milliarder kroner, hvorav vel 13 prosent kom fra Norge.

Tabell 5 viser de 13 sjømatproduktene Nederland importerte mest av i verdi fra Norge i 2021. Til sammen sto disse for over 95 prosent av totalen. Som vi ser er fersk, hel laks det suverent viktigste enkeltproduktet også i ek sporten til Nederland, og sto i fjor for over 75 prosent av to talen. Hvor all denne laksen til slutt havner er ikke godt å si, men vi må anta at mye reeksporteres til land lenger øst og sør i Europa. Som vi ser av tabellen er Nederland et ganske stort marked for sild. I fjor var det vårt tredje største marked for rundfryst sild etter Egypt og Nigeria, og det femte største mar kedet for fryst sildefilét etter

6. Storbritannia

Om noen skulle lure; Stor britannia består av England, Skottland, Wales og Nord Ir land. Her bor det i alt 67 mil lioner mennesker på et areal som dekker 243.000 kvadrat kilometer. Storbritannia er altså nesten 80.000 kvadrat kilometer mindre enn Norge om vi holder Svalbard og Jan Mayen utenom. Av innbyg gerne bor 56,5 millioner i England, ca. 5,5 millioner i Skottland, drøye tre millioner i Wales og nesten to millioner i Nord Irland. Med vann på alle kanter er kystlinjen lang; over 19.000 kilometer. Storbritannia er likevel ingen stor fiskerinasjon. Fiskerne lander 6 700.000 tonn per år, hvor av ca. 400.000 i egne havner og 2 300.000 i utlandet.

Britene spiser heller ikke mye fisk og sjømat. Godt under 20 kilo per innbygger på årsbasis. Dette til tross vil nok enkelte hevde at fish & chips er nasjonalretten i England. For egen del, og her har vi støtte av mange, vil vi trekke frem roast beef eller Yorkshire Pudding. Skottene har sin haggis, en eksotisk pølsetype, irene sin Irish stew bestående av fårekjøtt, poteter og løk, mens folk i Wales ganske sikkert vil hevde at cawl er nasjonalretten, en stuing bestående av bacon, lam, kål og purre.

Mest på grunn av fol ketallet er Storbritannia en stor importør av sjømat. På årsbasis snakker vi om minst 40 milliarder kroner. Island,

Storbritannia er vår viktigste handelspartner totalt sett, og også et av de landene vi selger mest sjømat til. Landets egne fangster er ganske beskjedne. Her fra fiskauksjonen i Grimsby, en av de ledende fiskerihavnene i Storbritannia.

Norge, Kina og Vietnam er blant de største leverandø rene, tunfisk, torsk og sild de viktigste artene — og selvsagt oppdrettslaksen. Storbritannia eksporterer dessuten mye sjømat; i 2018 for nesten 25 milliarder kro ner. Over halvparten av dette var eksport til Frankrike, USA og Spania. Landet har en omfattende fiskeindustri med nærmere 20.000 ansatte og ca. 11.000 fiskere.

Den britiske industrien har hatt en nedtur siden andre verdenskrig. Den er fremdeles en betydelig del av økonomien, men står i dag for under en sjettedel av den totale verdiskaping. Bilindustrien er en betydelig del av denne sektoren, selv om all produksjon av et visst

volum eies av utenlandske interesser. Flyindustrien er dominert av BAE Systems og det europeiske konsernet Air bus. Rolls Royce er en stor internasjonal aktør innen for flymotorer. Kjemisk og farmasøytisk industri er også sterk, med verdens andre og tredje største farmasøytiske

firmaer, GlaxoSmithKline og AstraZeneca.

Mens industrien har stagnert han tjenesteyt ende sektor hatt en bety delig vekst, og utgjør nå godt over 70 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Denne sektoren er dominert av finansnærin

gen, spesielt innen bank og forsikring. London er et av verdens ledende finans sentra, med London Stock Exchange, London Interna tional Financial Futures and Options Exchange og Lloyd’s of Londons forsikringsbørs. Den skotske hovedstaden Edinburgh har også en godt

Mange vil mene at Fish & Chips er nasjonalretten i England.

Det skal ikke vi ha sterke meninger om, men at mange hvitfiskprodusenter i Norge har glede av britenes forkjærlighet for denne retten er helt sikkert.

Tabell

Fersk,

Fryst hyse

Fryst torskefilét

Fryst torsk, hel

Fersk laksefilét

Sildolje, mel, pellets

Reker

Fersk hyse

Fryst hysefilét

Fryst laksefilét

Fersk kveite, oppdr.

Fersk torsk,

Fersk ørretfilét

Tørrfisk

Fersk

utbygget finansnæring, faktisk den sjette største i Europa.

Turisme er viktig for den britiske økonomien. Med nærmere 40 millioner utenlandske besøkende per år er Storbritannia det sjuende største turistmålet i verden. Landbrukssektoren er derimot liten i europeisk målestokk, og står for under en prosent av BNP. Storbri tannia har fremdeles store reserver av kull, gass og

olje. Primærproduksjonen av energi står for omtrent 10 prosent av BNP, en av de største andelene i noen industrialisert stat.

Som norsk sjømatmarked har Storbritannia alltid ligger høyt oppe. Holder vi oss til de siste 15 årene har landet vært blant våre seks viktig ste. Men Storbritannias andel av den totale eksportverdien har falt, fra 7,6 prosent i 2006 til 5,0 prosent i fjor. Slik sett kan vi hevde at landet har

blitt et mindre betydningsfullt marked. Som vi ser av tabell 6, som viser de 15 viktigste eksportproduktene av sjømat til Storbritannia, har eksportverdien faktisk gått noe ned de siste tre årene. Laksen dominerer, men ikke like mye som i mange av våre andre store markeder. Fersk hel laks sto i fjor for «bare» 56 prosent av den totale eksportverdien. Fire år tidligere var andelen 64 prosent. Tar vi med alle produktvarianter sto opp drettslaksen i 2021 for gan ske nøyaktig 61,7 prosent av Norges totale eksportverdi av sjømat til Storbritannia. Til sammenligning, og som vi alt har omtalt, sto oppdrettslaksen for 91,5 prosent av eksportverdien til Frankrike, 85 prosent av eksportverdien til Polen, 79,6 prosent av verdien til Nederland og 71,2 prosent av eksportverdien til USA. Bare Danmark har et like avslappet forhold til oppdrettslaksen som britene. I fjor sto oppdrettslaksen for 63,5 prosent av eksportver dien av sjømat fra Norge til våre nordiske venner i sør. Som vi ser av tabell 6 er Storbritannia en stor importør av fryst hyse, faktisk vårt neste største hysemarked

etter Kina. Videre er det vårt desidert største marked både for fryst hysefilét og fryst torskefilét. Hvitfiskprodusen tene i Norge har mye å takke de utallige britiske «fish & chips» utsalgene for. Videre er det vårt neste største mar ked for reker etter Sverige og vårt nest største for opp drettskveite etter USA. Selv om Storbritannia har stagnert noe som totalmarked er det fortsatt svært viktig for en god del norske sjømatpro dukter.

7. Spania

11 av våre 15 viktigste sjømatmarkeder ligger i Europa. Av disse ligger tre i Sør Europa, nemlig Spania, Italia og Portugal. Størst av disse er Spania, som i fjor var vårt syvende største marked for fisk og sjømat. Som sine franske naboer i nord er spanjolene helt hekta på norsk oppdrettslaks. Av den totale eksportverdien til Spania i 2021 sto laksen for 90,8 prosent. Fersk hel laks dominerer, og utgjorde alene 78 prosent av totalen. Nær mest som en kuriositet kan vi nevne at oppdrettslaksen i fjor sto for under 20 prosent av eksportverdien av sjømat fra Norge til Portugal. De to nabolandene på den Iberiske halvøya har altså ganske ulike preferanser når det kommer til norsk sjømat. Spania er et fiskeelskende land. Forbruket per capita er godt over 40 kilo, hvilket betyr at sjømatimporten er betydelig. En av nasjonalret tene er da også paella, en rett som består av kokt ris, olivenolje tilsatt safran og blandet med skalldyr, blekksprut, fisk, fugl, kanin m.m. Paella kommer egentlig fra

Etter

Det meste er tillatt så lenge det er fisk og sjømat. Paella er en tradisjonell og uhyre populær rett i Spania som de fleste turister har forsøkt seg på. I og med at spanjolene er glade i laks finnes det selvsagt mange oppskrifter med laks som viktig ingrediens.

produkter og næringsmidler. I likhet med andre land i Eu ropa, er servicenæringer og industri de største bidrags yterne til bruttonasjonalpro duktet.

Tradisjonelt har Spania vært et jordbruksland med produksjon av korn, grønn saker, sitrusfrukt, olivenolje og vin. Men mye har endret seg i løpet av de siste femti årene. Selv om jordbruket fortsatt er viktig, arbeider en stadig større andel av yrkesbefolkningen i industri og serviceyrker. Sysselset tingen innenfor jordbruket har gått kraftig ned. Turistindus trien er ikke uventet av stor betydning for økonomien. Turismen i Spania står for ca. 15 prosent av BNP og nesten 14 prosent av sysselsettin gen.

Valencia og betyr direkte oversatt stekepanne.

Spanske fiskere tar årlig på land i underkant av 1 million tonn, mens oppdretts produksjonen ligger på rundt 350.000 tonn. For å dekke etterspørselen må Spania importere sjømat for over 8 milliarder dollar per år, dvs. rundt 70 milliarder kroner. Importen har mer enn doblet seg de siste tyve årene. Det har for øvrig også Spanias eksportverdi av sjømat, som i 2019 passerte 37 milliarder kroner.

Spania har en befolkning på 47 millioner mennesker og et areal på 506.000 kva dratkilometer. Snitthøyden i landet — 660 meter over ha vet, er nest høyest i Europa etter Sveits, og kystlinjen må ler 7.268 kilometer. Spanias økonomi er rangert som den

femte største i Europa etter Tyskland, Frankrike, Stor britannia og Italia. Landets viktigste eksportprodukter er motorkjøretøyer, metaller og metallvarer, skotøy og tekstiler, samt nærings og nytelsesmidler. Importen domineres av råolje, maski ner og metallvarer, kjemiske

Spania er blant de største bilprodusentene i verden, og den nest største i Europa etter Tyskland. Bilindustrien i Spania står for rundt 2 millioner arbeidsplasser og 10 prosent av landets BNP.

I 2017 ble det produsert over 2,8 millioner kjøretøyer, hvorav rundt 1,4 millioner var personbiler. Seat (Volks

wagen) er landets største bilprodusent. Andre viktige produsenter er Opel, Ford, Peugeot, Citroén og Merce dez-Benz.

Korndyrking er viktig og opptar vel en tredjedel av jordbruksarealet. Store arealer går også til dyrking av druer, og Spania har i lang tid vært en av verdens stør ste vinprodusenter. I 2020 produserte Spania hele 40,7 millioner hektoliter vin, hvilket utgjorde vel 15 prosent av verdensproduksjonen.

Italia sto for 18,8 prosent og Frankrike for 17,9 prosent. Det dyrkes også betydelige mengder bygg, sukkerbete, hvete og mais, potetplanter, tomater, løk, paprika, sitrus frukt og oliven.

Spania har vært en fiske rinasjon siden romertiden. I dag er landet EUs største fiskerinasjon foran Danmark, Storbritannia, Frankrike og Nederland. Viktigste fiske slag er torsk, hyse, hvitting, tunfisk, sardiner, blekksprut og skalldyr. Spanias fiske flåte fisker langs kysten av Spania, rundt Kanariøyene og i Middelhavet, og er for en stor del havgående.

Spania er Europas nest største bilprodusent etter Tyskland.

Her fra Volkswagens store fabrikk i Navarra i Pamplona, som i fjor produserte 221.112 biler av modellene Volkswagen Polo, T-Cross og Volkswagen Taigo. Fabrikken har ca. 4.600 ansatte.

Flåten opererer også ved Newfoundland, Grønland, Island, Barentshavet, i Sval bardsonen og langs kysten av Afrika og i Det indiske hav. Spanske båter har ved en rekke anledninger vært involvert i konflikter om ulov lig fiske i andre lands soner. Det finnes også en økende oppdrettsindustri som står for mer enn 30 prosent av fisken som omsettes i Spania.

Tabell 7 viser eksporten av de åtte viktigste fiskepro duktene fra Norge til Spa nia. I fjor sto disse for over 95 prosent av den totale eksportverdien. Som vi ser dreier nesten alt seg om oppdrettslaks — primært hel fersk laks, men også noe fersk og fryst filét. Spania er vårt største marked for fersk oppdrettstorsk og vårt neste største for skrei etter Dan

mark. Etter Portugal og Italia er Spania også vårt største marked for saltfisk. Som tabellen viser har det vært en jevn og pen vekst i sjømat eksporten til Spania de siste seks årene, fra 4 milliarder kroner i 2016 til litt over 6 milliarder i fjor. Vi snakker om en verdivekst på ganske nøyaktig 50 prosent, hvilket i høyeste grad må sies å være godkjent.

8. Italia Mens sjømateksporten til Spania har økt jevnt og trutt de senere årene har ek sportverdien til Italia hoppet litt opp og ned. Coronaåret 2020 må ta mye av skylden, da eksportverdien av norsk sjømat til landet falt med over 17 prosent. Det fremgår av tabell 8. Men allerede i fjor tok vi igjen mer enn det tapte, og for første gang passerte eksportverdien av norsk sjømat til Italia fem mil liarder kroner. Det holdt til en åttendeplass på listen over våre største sjømatmarkeder rangert etter verdi. Veksten var imponerende 30 prosent. Vi kan trygt skrive at Italia markedet ble friskmeldt. I løpet av 2021 sendte vi nes

Spanske

Ialia er vårt desidert viktigste marked for tørrfisk av torsk.

Den som skal lykkes i dette markedet må beherske kunsten å vrake tørrfisken. Her ligger gjerne forskjellen mellom tap og suksess. I fjor gikk 80 prosent av Lofotrundfisken til Italia.

ten 82.000 tonn med fisk og sjømat til «støvelsko landet» lengst sør i Europa.

Italia har litt over 60 mil lioner innbyggere og måler 301.000 kvadratkilometer.

Det er altså litt mindre enn Norge. Kystlinjen måler 9.220 kilometer. Fisk og sjø mat er svært populær spise, og fiskeforbruket per capita er ca. 30 kilo per år. Importen av sjømat utgjør rundt 7 milli arder dollar på årsbasis, dvs. 65 70 milliarder kroner. Som i Spania har importverdien mer enn doblet seg de siste 20 årene. Eksporten ligger på 7 8 milliarder kroner. Italia er altså en stor nettoimportør av sjømat.

Italia er det landet i verden som har flest steder på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Byene Roma, Firenze og Venezia

er uhyre populære turistmål. Turismen har da også lenge vært en viktig del av italiensk økonomi. I de senere årene har antallet tilreisende økt, og nå kommer over 60 mil lioner utenlandske turister til landet hvert år. De to siste

årene har selvfølgelig vært et unntak.

Inntektene fra turistsek toren var i 2016 nesten 600 milliarder kroner, noe som tilsvarte 4,2 prosent av Italias bruttonasjonalprodukt. Der som man tar med underle verandører og virksomheter som er indirekte involvert i turismen, var inntektene nesten 1.500 milliarder, noe som sto for over ti prosent av bruttonasjonalproduktet. Rundt 2,7 millioner mennes ker er ansatt i turistsektoren.

Italia er verdens åt tende største økonomi, og er medlem av G8-gruppen. Landet er industrialisert, men denne utviklingen har i første rekke funnet sted i Nord Italia. Mens omtrent 46 prosent av befolkningen bor i

nord, skapes hele 60 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) her. Arbeidsledigheten er betydelig høyere i sør enn i nord.

Landets industrielle ekspansjon kom etter andre verdenskrig, godt hjulpet av finansiell støtte fra USA. Italia ble omformet fra et jord brukssamfunn til en moderne industristat. Industriens bidrag til bruttonasjonalpro duktet tilsvarer i dag knappe 20 prosent, og andelen arbeidskraft i sektoren er ca. 26 prosent. Fordi Italia har relativt lite naturressurser har det først og fremst utviklet seg en industri som videre foredler importerte varer.

Det er gjerne slik vi ser for oss fiskeflåten i Middelhavet. Små, fargerike båter i pitoreske havner. Langt på vei er dette også en korrekt beskrivelse av fiskeflåten i Italia, som består av veldig mange små båter.

Etter Frankrike og Tysk land er Italia den tredje største produsenten av jordbruksvarer i EU. Jordbru ket, inkludert skogbruk og fiske, står for ca. 2,3 prosent av bruttonasjonalproduktet og 3,8 prosent av sysselset tingen. Så sent som i 1951 var rundt 42 prosent av yrkesbefolkningen sysselsatt i jordbruket. Allerede i 1970 var denne andelen nede i 19 prosent. Jordbruksnæringen

utgjør fortsatt en betydelig del av landets eksport, men industrivarer har etter hvert blitt langt viktigere.

Bortsett fra den innerste delen av Adriaterhavet er far vannet rundt Italia fiskefattig, og fiskeriene kan ikke dekke det innenlandske konsumet. Det italienske fisket drives med små båter fra en rekke havner, og forsyner de lokale markedene. På årsbasis tar fiskerne på land rundt 200.000 tonn fisk og skalldyr. I tillegg kommer ca. 140.000 tonn fra oppdrettsnæringen. Med rundt 350.000 tonn totalt kommer Italia langt ned på listen over verdens fremste sjømatnasjoner.

Tabell 8 viser eksporten av våre ti viktigste sjømatpro dukter til Italia rangert etter verdi. I fjor sto disse produk tene for hele 97,7 prosent av den totale eksportverdien til Italia. Om noen tror at tørrfisk dominerer, må de tro om igjen. Også til Italia er norsk sjømateksport totalt dominert av oppdrettslaks, med fersk, hel laks som hovedprodukt. Så er det ikke til å komme utenom at Italia er vårt klart største marked for tørrfisk — i fjor med en import av 2.420 tonn, primært Lofotrund. Verdien utgjorde 487 millio ner kroner, eller 67 prosent av den totale eksportverdien av tørrfisk. Eksportverdien av tørrfisk til Nigeria, vårt neste største marked for dette pro duktet, var til sammenligning bare 77 millioner.

Italia er vårt nest største marked for saltfisk etter Por tugal og vårt tredje største for klippfisk etter Portugal og Brasil. I fjor var det også vårt nest største marked for røkelaks etter USA. Italia er dertil et stort marked for fersk makrell, uten at det gir seg så store utslag i totaltallene. Fersk makrell er ikke blant våre viktigste eksportpro dukter.

9. Kina

Spør vi tilfeldige folk på Karl Johan i Oslo om hvilket land som er vårt viktigste sjømat marked, vil mange svare Kina. Forklaringen er dels at dette er verdens mest folke rike land og følgelig spiser mye sjømat, men også all den oppmerksomheten som ble skapt rundt norsk sjømat eksport til Kina i forbindelse med fredsprisutdelingen i 2010. Da var det naturlig å tro at Kina måtte være vårt desidert viktigste marked. Men det var det altså ikke, og det har det heller aldri vært — verken før eller senere. Sjømateksporten til Kina passerte 1 milliard kroner for

første gang i 2005. Da var landet vårt tolvte viktigste marked rangert etter eksport verdi. I 2010 var eksportver dien økt til 2,3 milliarder, og Kina hadde rykket opp på åttende plass. Så skulle man kanskje tro at det snudde. Myndighetene i Kina tok det jo svært ille opp at den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo fikk fredsprisen. Men det skjedde ikke. I 2014 var tvert imot Kina helt oppe på sjetteplass med en

sjømatimport fra Norge på 3,2 milliarder kroner. Først da kom «smellen», og i løpet av de neste 2-3 årene falt Kina tilbake til 12. plassen igjen.

Men kineserne liker sjømat, og fra 2017 skjøt importen fra Norge igjen fart. I 2019 passerte eksport verdien til dette gigantiske landet i øst for første gang fem milliarder kroner, og Kina var igjen inne blant våre syv viktigste markeder. Corona pandemien ga et forventet tilbakefall i 2020, men alle rede i fjor var Kina-eksporten tilbake på fem milliarder kroner. Så langt i år, dvs. per utgangen av april, er ek sportverdien til Kina nesten 60 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Kina har ryk ket helt opp i ryggen på UK og Spania, og om veksten holder seg resten av året kan faktisk Kina havne blant våre fem viktigste sjømatmarke der. Skjønt akkurat det tror vi ikke vil skje.

Kina er verdens mest fol kerike land med 1,4 milliarder innbyggere. India følger tett bak med over 1,3 milliarder,

mens USA på tredjeplass «bare» har vel 330 millioner. Befolkningsfremskrivninger forteller at India om få år vil passere Kina og bli verdens mest folkerike land. Den posisjonen vil India beholde lenge. I 2100 regner man nemlig med at folketallet i Kina vil ha falt til rundt 1 milliard.

Kina er verdens tredje størst land i totalt flateinnhold etter Russland og Canada. Landet måler 9,6 millioner kvadratkilometer, hvilket er 30 ganger større enn Norge. Kina har i dag verdens nest største nasjonale økonomi etter USA; den tredje største hvis vi også regner med EU. Ca. 10 prosent av brut tonasjonalproduktet (BNP) kommer fra jordbruket, knapt

50 prosent fra industri og vel 40 prosent fra tjenesteytende næringer. Kina er likevel et tradisjonelt jordbruksland. Det totale oppdyrkede area let omfatter ca. 16 prosent av Kinas areal.

Mye av den hvitfisken som blir sendt fra Norge til Kina havner i fabrikker som denne. En måned eller to senere finner vi den gjerne igjen i frysediskene til europeiske supermarkeder.

alene står med andre for rundt tredjeparten av verdens totale sjømatproduksjon. Da har vi også med marine alger.

Kina er størst på nesten alt; flest mennsker og mest sjømat.

I forhold til folketallet er sjømatimporten fra Norge null og niks. Men med over 1,4 milliarder mennesker skal det ikke så mye til i hver munn før det likevel blir store kvanta.

Kina er verdens største produsent av stål, kull, sement, bomull, korn, kjøtt og fisk. Landet dominerer også verdshandelen med en rekke industriprodukter, f.eks. elektronikkvarer, kamera, sko og tøy. Kina er dessuten verdens største bilprodusent.

Kina er et stort og mang foldig land, og de mange regionene har forskjellige favorittretter. Noen av disse inkluderer nudler, stekt ris, minchee, dumplings, Mao’s braised svinekjøtt og char siu. Dog er det ingen tvil om hva som er Kinas nasjonal rett; Peking duck.

Kina har vokst til å bli verdens desidert største sjø matnasjon med en produk sjon i 2018 på 62,2 millioner tonn. 24 prosent av dette kom fra tradisjonelle fiskerier, 76 prosent fra oppdrett. Kina

Kina har en kystlinje på 14.500 kilometer, og utenfor kysten er det et rikt fiske, spesielt i Øst-Kinahavet og Gulehavet. De nordlige farvannene er rike på torsk, lenger sør er tropiske fiske arter viktigst. Landet har en stor produksjon av krepsdyr, muslinger, østers, sjøsnegler, skilpadder og forskjellige tangarter.

Importen av sjømat er femdoblet de siste 20 årene og passerte 200 milliarder kroner i 2020. Vi snakker altså om svimlende verdier. Eksporten er nesten ikke stor, og landet på ca. 195 milliarder i 2020. Av dette sto sjømat fra Norge for ca. 2,5 prosent. Tallene for 2021 er enda ikke klare. De viktigste importproduktene er fiskemel og fryste reker. Fryst torsk, hel og som filét, er det femte viktigste importproduktet. Det klart viktigste eksportproduktet er blekksprut. I 2020 eksporterte Kina ulike pro dukter av fryst blekksprut for ca. 17 milliarder kroner.

Tabell 9 viser eksporten av

Tabell

de 13 viktigste sjømatproduk tene til Kina. I fjor sto disse for over 96 prosent av den

totale eksportverdien til dette markedet. Fersk, hel laks er det desidert viktigste pro

duktet, og forteller at mye av fisken går med fly. Så ser vi av tabellen at Kina importerer

mye fryst hel fisk fra Norge, særlig torsk og hyse. Mye av denne fisken blir viderefore dlet og reeksportert til Europa. Kina er vårt desidert største marked for rundfryst torsk, og vårt største også for rundfryst hyse, sei, blåkveite, uer og lodde. Det er vårt nest største marked for fryst ørret etter Japan og vårt tredje største for rundfryst makrell etter Sør-Korea og Japan.

1,4 milliarder mennesker trenger mye mat. Når de i snitt spiser ca. 38 kilo sjømat hver, er det også behov for mye fisk og skalldyr. Mange har ventet på at sjømatek sporten fra Norge til Kina virkelig skal ta av. Den jevnt økende levestandarden i Kina taler for økt eksport, mil jøhensyn og større vekt på kortreist mat taler imot. Den siste effekten kan fort komme til å overvinne den første.

Japanerne spiser med øynene. Maten må ta seg delikat ut. Den skarpe rødfargen på laks og ørret fra Norge faller følgelig i god smak — bokstavelig talt.

10. Japan

Japan er et fiskeelskende land. Går vi 30-40 år tilbake i tid spiste hver japaner over 70 kilo fisk per år, regnet i rund vekt. Den gangen drev også Japan et omfattende fjernefiske. År om annet landet japanske fiskere over 10 millioner tonn. Siden har fiskefangstene gått kraftig tilbake, og ligger nå på litt over tre millioner tonn per år. Fiskeforbruket har også falt mye, og er rundt 45 kilo per capita. Men fortsatt er Japan ett av de landene i verden som spiser mest fisk per innbygger, og langt mer enn land som f.eks. Etiopia med et årlig sjømatforbruk per innbygger på under ett kilo.

Japan har 126 millioner

innbyggere, og landet har et areal på 378.000 kvadratkilo meter. Det er omtrent akkurat det samme som Norge om vi inkluderer Svalbard. Kystlin jen er hele 29.800 kilometer, over 4.000 kilometer lenger enn i Norge. Keiserdømme Japan består av fire store øyer — Hokkaido, Honshu, Shikoku og Kyushu, og 6.848 mindre øyer i det nordvest lige Stillehavet. Den gjennomsnittlige levealderen er svært høy for begge kjønn, noe som kanskje kan ha sammenheng med det høye fiskeforbruket. Forventet le vealder ved fødsel er nesten 88 år for kvinner og 80,9 år for menn. Japan har en høy selvmordsrate, og selvmord er faktisk den ledende døds årsaken for japanere under 30 år.

De lærde strides om Japan har noen ubestridt nasjonalrett, men innen mat veien er nok landet best kjent for sin sashimi og sushi. Den klassiske sukiyakien, ofte kalt Japans nasjonalrett, er også

verdt å prøve. Den består av kjøtt som langsomt blir kokt eller småkoker ved bordet, sammen med grønnsaker og andre ingredienser, gjerne i en blanding av soyasaus, sukker og mirin.

Med et bruttonasjonal

produkt på over 45.000 milliarder kroner i 2019, er Japan verdens fjerde største økonomi etter Kina, USA og India. Landet har hatt en voldsom økonomisk vekst siden 1945 på tross av at en stor andel av landets fabrik

Også i Japan er den norske laksen mest ettertraktet. Men veksten i sjømateksporten til Japan har stagnert. Eksportverdien i 2021 var omtrent akkurat den samme som i 2016. I 2016 var Japan vårt sjette viktigste marked, i fjor vårt tiende.

Syv av de siste ti årene har Japan vært vårt største marked for fryst makrell, men en snitteksport på 58.000 tonn per år. I fjor var Sør-Korea størst, i 2017 og 2013 var Kina øverst. Fra norsk side — her representert ved Norges sjømatråd og Sildelaget, er det følgelig viktig å markedsføre den norske makrellen i Japan. (Foto: Norges sjømatråd)

ker lå i ruiner etter krigen og at landet er svært fattig på råvarer. I dag er Japan et av verdens ledende industriland, blant annet på grunn av en kontinuerlig teknologisk fornyelse, enorme investe

ringer i utstyr og anlegg og høyt utdannet arbeidskraft.

Først i midten av 1960 årene opphørte jordbruket å være Japans viktigste næringsvei.

I 1955 sysselsatte jordbruket rundt 40 prosent av yrkes

befolkningen og bidro med nesten 20 prosent til brut tonasjonalproduktet. I dag er landbrukets andeler sunket til under 3 prosent av sysselsettingen og 1 prosent av BNP. Mangelen på dyrkbart land

gjør at jordbruksarealene nyttes svært intensivt. Mindre enn 15 prosent av Japans areal er dyrket mark. Det viktigste jordbruksproduktet er ris som dyrkes på mer enn 40 prosent av det dyrkede arealet og står for 35 prosent av landbruksproduksjonen. Andre viktige produkter er hvete, bygg, soyabønner, rot frukter, sitrusfrukter, sukker, tobakk og te.

De siste 30 årene har servicenæringenes andel av BNP vært i markant vekst, og står i dag for nesten 70 prosent. Enkelte økonomer betraktet dette som et tegn på at landet er på vei inn i en postindustriell æra.

Som alt nevnt har fiske fangstene sunket kraftig. Japan har fortsatt en stor og moderne fiskeindustri, men mye av aktivitetene er basert på import. I 2020 importerte Japan sjømat for ca. 130 milliarder kroner. Marine produkter dekker nærmere halvparten av befolkningens proteinbehov. De viktigste fiskeslagene er sardiner, makrell, tunfisk, torsk og skalldyr. Oppdrett av fisk som ørret og laks, samt skalldyr og tang er blitt stadig mer omfattende, men står likevel for en helt marginal andel av det totale sjømatforbruket.

10: Sjømateksporten til

kroner.

Tabell 10 viser eksporten til Japan av de 17 viktigste sjømatproduktene. I fjor sto disse for til sammen 97 prosent av den totale eksportverdien av sjømat fra Norge til Japan. Igjen får vi altså bekreftet hvor konsen trert eksporten er om en liten håndfull produkter. Til Japan dominerer fersk laksefilét, fersk hel laks og fryst ma krell. Disse tre produktene sto i fjor for hele 78 prosent av totalen. Mens sjømatek sporten totalt og til en rekke viktige markeder har økt kraftig de senere årene, har salget til Japan stått mer eller mindre stille. I 2016 var Japan vårt syvende viktigste marked, i fjor vårt tiende. Og så langt i 2022 er det på 12. plass.

2021 var Japan vårt

neste største marked for fersk laksefilét etter USA. Det var vårt største marked for fersk ørretfilét og vårt neste største etter Canada for fryst ørretfilét. Videre var det vårt neste største marked etter Sør-Kora for rundfryst oppdrettsørret. Tradisjonelt har det også vært et av våre største markeder for fryst lodde.

Tabell 11: Sjømateksporten til Sør-Korea,

Fersk,

laks

Fryst makrell

Fersk laksefilét

Kongekrabbe,

Fryst

Lever,

Fryst

Fryst

11. Sør-Korea

Etter denne ganske omfat tende gjennomgangen av våre ti viktigste sjømat markeder — hvorav åtte er medlemmer av EU, skal vi

gå litt raskere frem i omta len om de neste fem. Først av disse er Sør-Korea, som i fjor var vårt 11. viktigste sjømatmarked med en ek sportverdi på 4,1 milliarder kroner. Det var nesten dob belt så mye som i 2016 og 16 ganger mer enn i 2006. Sør-Korea vokste frem som

et viktig norsk sjømatmar ked gjennom 1990 tallet, men selv så sent som i 2011 var landet fortsatt bare så vidt inne blant våre 20 viktigste markeder. Dette året utgjorde sjømatek sporten til Sør-Korea 567 millioner kroner. Siden har det tatt virkelig av, og i løpet

mill. kroner.

Folk i Asia elsker sjømat,

mye

de fisker og selger er for oss. I Norge hadde nok de aller fleste gått ganske raskt forbi denne sørkoreanske fiskedisken.

av de siste ti årene har eksportverdien til Sør-Korea økt nesten åtte ganger. I fjor eksporterte Norge fisk og sjømat til dette markedet for 4,1 milliarder kroner

Sør-Kora har ca. 50 mil lioner innbyggere og måler bare 100.000 kvadratkilo meter. Den som tror folk bor trangt i Nederland bør altså ta seg en tur til Sør-Korea. Kystlinjen måler bare 2.413 kilometer, men Sør-Korea er likevel en av verdens fremste fiskerinasjoner. I 2018 produ serte landet ca. 3,6 millioner tonn sjømat. 46 prosent kom fra oppdrett, 54 prosent var villfanget. Fiskeforbruket, som er nesten 60 kilo per capita per år, baserer seg følgelig på en ganske omfat tende import. I 2020 impor terte Sør-Korea sjømat for nøyaktig 50 milliarder kroner. Eksporten utgjorde ca. 14 milliarder.

Tabell 11 viser eksport verdien fra Norge til Sør Korea for de ni viktigste sjømatproduktene. Disse sto i fjor for 98 prosent av den totale eksportverdien til dette markedet. Fersk, hel laks sto alene for halvparten. Plus ser vi også på fryst makrell og fersk laksefilét har vi gjort rede for hele 87 prosent av eksporten. I fjor var Sør Korea vårt største enkeltmar ked både for fryst makrell, levende kongekrabber, fryst makrellfilét og fryst lever, rogn og melke.

12. Sverige

Går vi noen tiår tilbake var Sverige blant våre seks viktigste sjømatmarkeder regnet i verdi, og i 1990 helt oppe på tredjeplass. Men det går en grense for mye oppdrettslaks 10 millioner mennesker skal sette til livs. Etter hvert som produksjonen har skutt i været, har den norske oppdrettslaksen måt tet finne andre markeder — andre munner å mette. I fjor var Sverige «bare» vårt 12. viktigste sjømatmarked om vi regnet i verdi. Lenger ned kan vi ikke huske at broder folket i øst har vært. Denne utviklingen gjenspeiler seg i eksporttallene. De siste seks årene har faktisk eksportver dien til Sverige sunket, fra over 4 milliarder kroner per år fra 2016 til 2019, til bare 3,9 milliarder i fjor. Mens den totale eksportverdien av sjømat fra Norge har økt med over 30 prosent de siste seks årene, har eksportverdien til Sverige falt med nesten

Svenskene

den største kjøperen av kryddersaltet sild

vi ikke. Redaksjonen på Eidsvoll vendte uansett

fire prosent. Eksportkvan tumet har falt med nesten ti prosent. Vi er nesten fristet til å be svenskene om å ta seg sammen. Det hører for øvrig med til historien at Sverige er en stor importør av fisk og skalldyr. I 2019 importerte svenskene sjømat for nesten 47 milliarder kroner, hvorav ca. 4 milliarder fra Norge.

De eksporterte nesten like mye, dvs. for nærmere 40 milliarder. Både importen og eksporten er mer enn åttedo

og

blet de siste 20 årene. Fiske og oppdrett i Sverige har de senere årene ligget på rundt 300.000 tonn, hvorav over 75 prosent er villfanget. Resten er fra oppdrett.

Tabell 12 viser eksporten av de 13 viktigste sjømatpro duktene til Sverige. «Søta bror» er svært fokusert på oppdrettslaksen. Denne arten alene står for tett på 70 prosent av den totale eksportverdien.

Sverige er vårt klart

største marked for reker, i fjor med en eksportandel på nesten 33 prosent. Det er vårt neste største marked både for fersk og fryst torske filét, og vårt klart største for sukkersaltet rogn og krydder saltet sild. Det er dessuten vårt nest største for eddikbe handlet sild. Svensker spiser gjerne sild.

Sjømateksporten til Sverige, 2016-2021, mill. kroner.

13. Tyskland

På papiret var Tyskland bare vårt 13. største sjømatmar ked i 2021. Men da har vi bare tall for direkteimporten fra Norge. Om vi også tar med all den norske fisken som blir videreforedlet i land som Polen, Danmark, Neder land og Sverige og deretter solgt til Tyskland, utelukker vi ikke at Tyskland er det landet etter Frankrike som forbru ker mest sjømat med norsk opprinnelse.

Tyskland har vært et av

våre ti største eksportmar keder gjennom mange tiår. I 2016 falt det utenom «topp ti», og siden har det aldri kommet tilbake. I fjor ekspor terte vi sjømat til Tyskland for 3,8 milliarder kroner. Med det var landet vårt 13. største marked rangert etter verdi. Eksportkvantumet var 91.000 tonn, hvilket også ga en 13. plass om vi regner i kvantum. I 2019, som er det siste året vi har tall for, importerte Tysk land sjømat for 53 milliarder kroner. Av dette kom ca. 3,4 milliarder fra Norge. Tyskland eksporterer også noe sjømat; de senere årene for rundt tre milliarder dollar per år, dvs. 25 30 milliarder norske kroner. Landet har en kystlinje på 3.524 kilometer, dels mot Østersjøen, dels mot sør lige deler av Nordsjøen. På årsbasis har Tyskland en egen sjømatproduksjon på rundt 300.000 tonn, hvorav

Tabell 13: Sjømateksporten til Tyskland, 2016-2021, mill. kroner.

Fersk,

Fryst laksefilét

Fryst sildefilét

Fersk

Fersk

Fryst

Fersk

Fryst

Saltet

2016 2017 2018 2019

2.286 2.175 2.164

423

70 prosent er villfangst, 30 prosent fra oppdrett.

Tabell 13 viser eksporten av de 13 viktigste sjømat produktene fra Norge til

Tyskland regnet i verdi. I fjor sto disse for 92,5 prosent av totalen. Som vi ser er laksen den desidert viktigste arten. Summerer vi alle varianter

sto oppdrettslaksen i 2021 for hele 78 prosent av vår samlede sjømateksport til Tyskland. Bare Polen og Frankrike er mer «lakseori entert» av våre 15 største markeder. Tyskland er vårt største marked for «Fryst, annet fiskekjøtt» og vårt nest største etter Polen for fryst seifilét.

Tyskerne spiser av en eller annen grunn mindre sjømat enn gjennomsnittet i EU. Direkteimporten fra Norge er også lav, men tar vi med det de spiser av sjømat med norsk opprinnelse, ser vi ikke bort ifra at Tyskland er vårt nest største sjømatmarked i volum. Her fra fiskeavdelingen i et tysk supermarked.

14. Portugal

Portugal skiller seg mye fra de andre store sjømatmar kedene, først og fremst ved at oppdrettslaksen bare står for ca. 20 prosent av eksport verdien. Snittet til de øvrige 14 er 74 prosent. Videre er det et marked som ikke har opplevd den samme veksten som mange av de andre. De siste ti årene har totaleksporten av sjømat fra Norge økt med 128 prosent regnet i verdi. Eksporten til Portugal har bare økt med 58 prosent. Totaleksporten har altså økt dobbelt så mye som ekspor ten til Portugal.

Portugiserne er glade i fisk og spiser mye. Forbruket per innbygger har de senere årene ligget mellom 55 og 60 kilo per år, regnet i rund vekt. Det er noe mer enn i Norge og langt over snittet på ver densbasis som er 21 22 kilo. Portugal er likevel ingen stor fiskerinasjon. Mens vi i Norge fisker og produserer nærmere 4 millioner tonn på årsbasis, har produksjonen i Portugal ligget på rundt 200.000 tonn per år. Av dette kommer ca. 85 prosent fra fiskeriene, 15 prosent fra oppdrett. Portugal

er følgelig en ganske stor nettoimportør av sjømat. De senere årene har importen vokst jevnt og trutt og var i 2019 ca. 22 milliarder kroner. Eksporten har også økt og lig ger på vel 10 milliarder per år. Tabell 14 viser eksporten av de syv viktigste sjømatpro duktene fra Norge til Portugal. Klippfisk og saltfisk domine rer, og primært av torsk. Por tugal er et torskemarked. Den ferske, hele oppdrettslaksen kommer først på tredjeplass. Portugal er vårt desidert største marked for klippfisk av

torsk, og sto i 2021 for hele 75 prosent av eksportverdien av dette flotte produktet. Portugal er også vårt klart største marked for eksport av saltfisk, inkludert salt filét. Eksportandelen til Portugal i 2021 var nesten 64 prosent. For saltfisk- og klippfiskindus trien i Norge er altså Portugal det sentrale markedet. Av den samlede eksportverdien av disse produktene fra Norge i 2021 sto Portugal for 46 prosent. Nummer to på listen var Brasil med 13 prosent. Og holder vi oss kun til saltfisk og

klippfisk av torsk sto Portugal for hele 77 prosent av den totale eksportverdien mot Brasils ni prosent.

15. Litauen

Vårt femtende største sjømatmarked i fjor regnet i eksportverdi var Litauen — det sydligste av de tre baltiske statene. Litauen er også det mest folkerike og største, uten at det nødvendigvis sier så mye. Landet har 2,8 millioner innbyggere og måler 65.000 kvadratkilometer.

Litauen har en meget beskjeden fiskeflåte, som på årsbasis tar på land i

Vi avrunder med dette flotte bildet av en bygård i Vilnius, hovedstaden i Litauen, som viser at man også i Baltikum er opptatt av å bevare verdens hav. Det 300 kvadratmeter store maleriet er laget av den spanske kunstneren Boa Mistura. I fjor var Litauen vårt femtende største sjømatmarked.

underkant av 100.000 tonn, i det alt vesentligste fisket i Østersjøen. Landet har også en begrenset produksjon av oppdrettsfisk på 10-15.000 tonn på årsbasis. Vi går uten videre ut ifra at svært mye av sjømaten fra Norge blir reek sportert. Litauen har nemlig vært en nettoeksportør av fisk de siste 15 årene. Importen har økt fra omtrent null til nærmere 7 milliarder kroner i 2021. Eksporten har økt enda litt mer, slik at landet ekspor terer noe mer sjømat enn det importerer. Nesten halvparten av sjømatimporten til Litauen kommer for øvrig fra Norge, regnet i verdi.

Tabell 15 viser de 15 viktigste eksportproduktene fra Norge til Litauen i 2021. Fersk, hel laks dominerer, og sto for vel 60 prosent av importverdien. Ellers ser vi av tabellen at Litauen impor terer et relativt stort antall produkter både av hvitfisk og pelagisk fisk. I 2021 var det

Tabell 15: Sjømateksporten til Litauen, 2016-2021, mill. kroner.

Fersk,

laks

Fryst sildefilét

Fryst torsk

Fryst makrell

Fryst sild

Fryst sei

Lever, rogn, melke

Fryst laks, m/hode

Fersk torsk,

Fryst

Fryst steinbit

Fryst laksefilét

Saltet

Sildolje, mel,

største

for fryst steinbit og vårt nest største etter Polen for fryst sildefilét.

var videre nest størst for fryst sei etter Kina og nest

for saltet sild etter Ukraina.

Litauen snek seg inn i den norske eksportstatistikken tidlig på 1990 tallet, og har si

den jobbet seg oppover listen over våre største markeder. Det ble blant våre 20 største i 2005 og har de siste årene vært inne blant «Topp 15».

KOMPLETT

Visningsflåte

Mowi ASA holder stand på toppen, og passerte også i fjor 40 milliarder kroner i omsetning. I 2021 omsatte dermed Norges største sjømatselskap for godt mer enn de hundre største gjorde til sammen i 1995. Det er nesten ikke til å tro. I fjor slaktet Mowi 465.600 tonn laks og ørret, sløyd vekt. I Nor ge var produksjonen 273.204 tonn. Begge deler ny rekord. Selskapet satt igjen med ca. 11,40 kroner per kilo i driftsresultat og noterte et årsresultat på ganske nøyaktig fem milliarder kroner.

Som vanlig bringer vi listen over Norges 100 største sjømatselskaper rangert etter omsetning. Denne gangen har vi ikke med de 30 som følger der etter. Det blir altså ingen venteliste A. I fjor omsatte de 100 største for litt over 230 milliarder kroner til sammen — hele 27 milliarder mer enn året før. 36 selskaper omsatte for over 1 milliard kroner — tre flere enn i 2020. For å sette dette i perspektiv kan vi nevne at første gang et norsk sjømatselskap passerte 1 milliard i omsetning, var i 1990.

2021 ble et nytt godt år for norske lakseoppdrettere, og følgelig også for de største selskapene. Ni av de ti øverste på listen har oppdrettslaksen som hovedprodukt. Den kraftige omsetningsveksten forteller alt om strukturprosessen i næringen de siste 15-20 årene. I 2000 omsatte de 100 største for 58,5 milliarder kroner. 20 år senere omsatte de fem største for nesten 40 milliarder mer. I 2000 hadde bedrift nr. 100 på listen en omsetning på 130 millioner. I fjor omsatte nummer 100 —

Veibust Fiskeriselskap AS i Ålesund — for 248 millioner.

Som det fremgår av oversikten på de neste sidene står de store oppdrettsselskapene i kø øverst på listen. Oppdrettsnæringen markerer seg også sterkt nedover på listen. Internasjonaliseringen kommer klart frem. Flere av de største aktørene har betydelige virksomheter i utlandet. Det gjelder ikke minst Mowi ASA. Rundt 85 prosent av de ansatte jobber i konsernets utenlandske virksomheter, og under 5 prosent av selskapets salg skjer til kunder i Norge.

Den første milliardbedriften i norsk sjømatnæring kom i 1990. Skaarfish Group i Måløy hadde en voldsom vekst på tampen av 1980 tallet. Senere gikk det imperiet til Harald Skaar ille, men det er en annen historie. I 1997 kunne vi for første gang skryte av at samtlige av de 100 største fiskeribedriftene i Norge hadde over 100 millioner kroner i omsetning. Det var det ikke mange bransjer i Norge som kunne matche. I 2006 fikk vi den første bedriften med over 10 milliarder i omsetning, og siden har Mowi ASA tronet på toppen av våre lister. I 2010 brøt vi en ny milepæl. Da passerte gjennomsnittsomsetningen til de 100 største for første gang 1 milliard kroner. Og allerede i 2019 passerte vi to milliarder. I fjor var snittomsetningen 2,3 milliarder! Spør hvem du vil i Norge, og ingen kommer til å være i nærheten av å tippe et så høyt tall. På ni år har snit tomsetningen til de hundre største doblet seg.

størsteNORGES100 sjømatselskaper

er skeptiske til oversikter som denne, og vil si at størrelse ikke tel ler. Målsettingen med norsk fiskeri- og havbrukspolitikk er ikke å lage store bedrifter, men å sørge for lønnsomhet, bosetting og sysselsetting langs kysten.

kan vi langt på vei være enige i. Men vi tar likevel listen som et tegn på at sjømatnæringen i Norge blir stadig mer profesjonell, og at den markerer seg med stadig større tyngde interna sjonalt. I våre øyne er listen over de 100 største den beste reklamen som finnes for næringen. Samtidig er det naturligvis plagsomt for et fiskeritidsskrift at det blir stadig færre og større bedrifter, og følgelig færre å selge abonnement og annonser til. Men det må vi bare lære oss å leve med.

Nord Norges posisjon er stadig svak. Bare ett av de ti øverste selskapene på listen og 12 av de 50 største har hoved kontor nord for Rørvik. De største fis keriselskapene i Norge har mer omsetningsskapende virksomhet og langt flere ansatte i utlandet enn i Nord Norge. Hvem ville trodd det for 25 år siden?

I det store og hele ble 2021 et godt år for norsk fiskeri- og havbruksnæring, på tross av coronapandemien. 83 av de 100 største bedriftene hadde omset ningsøkning i forhold til året før. Samtlige av de 18 største økte omsetningen — totalt fra 145 til 167 milliarder, eller med over 15 prosent. I 2021 kan vi trygt skrive at de store virkelig ble større.

Global næring

I mange år holdt vi oss til produksjons virksomhet i Norge. Med Norway Sea foods inntog i næringen midt på 90 tallet var ikke det lenger mulig, og heller ikke interessant. Langt over halvparten av

alle ansatte i Norges 100 største fiskeri bedrifter jobber i dag i utlandet. Fisk og havbruk er i aller høyeste grad en global næring, også i Norge. I oppdrettsnærin gens spede begynnelse holdt vi de rene oppdrettsselskapene utenom. Også det ville i dag gi et fullstendig misvisende bilde av norsk fiskerivirksomhet.

Listen over de 100 største omfatter derfor alle typer fiskeriselskaper, også rene fiskebåtrederier og oppdrettsan legg. Det gjør at vi med rette kan pre sentere listen som «Norges 100 største sjømatselskaper». For norske selskaper tar vi med all fiskerirelatert omsetning, også den som foregår i utlandet. Vi reg ner for ordens skyld Mowi som norsk.

Rundt 25 av firmaene blant de 100 største er rene tradingselskaper. Det vil fremgå om man sammenligner omset ningen med antall ansatte. Det er noen som har foreslått at de rene salgssel skapene bør skilles ut på egen liste. Det har vi vurdert, men droppet. Etter vårt skjønn er det like respektabelt og viktig å selge fisken som å fiske, oppdrette eller produsere den.

Vi har som nevnt med rene opp drettsselskaper. De fleste av dem driver ikke lenger bare oppdrett, men også videreforedling og salg. Av de 100 stør ste er det over 50 bedrifter som primært driver produksjon, foredling eller salg av oppdrettsfisk.

Som alltid er det noen firma som mangler. Om bedriftsledere ikke ønsker å oppgi sin omsetning, er det lite vi kan gjøre før tallene blir tilgjengelige fra Brønnøysund. For svært mange bedrift er skjer ikke det før i august, og vår oversikt er derfor basert på personlige henvendelser til hvert enkelt selskap. Av alle vi har kontaktet er det dessverre noen som hører hjemme blant de 100

største som ikke har evnet eller ønsket å oppgi sin omsetning.

For 2021 gjelder dette i første rekke Firda Seafood Group AS på Byrknesøy, med en omsetning på vel 1,5 milliarder kroner i 2020, videre Scanbio Marine Group i Trondheim med 532 millioner, Selected Seafood på Raudeberg med 375 millioner og Steinvik Fiskefarm i Ei kefjord med 330 millioner. Tar vi hensyn til disse bedriftene gikk nok grensen i fjor for å komme med blant de 100 stør ste på rundt 270 millioner kroner.

SalmoNor økte mest

Det er hard kamp om å nå opp blant de 100 største. Listen for de ti selskapene med størst prosentvis omsetningsøkning fra 2020 til 2021 toppes av SalmoNor AS i Rørvik, som økte omsetningen med nesten 85 prosent. På listen under hol der vi oss kun til bedrifter blant de 100 største. Som vi ser dominerer selskaper innen havbruk. Aller største omset ningsøkning i 2021 hadde som nevnt SalmoNor, ikke så overraskende etter overtakelsen av Midt Norsk Havbruk AS 1. september. Akvafuture AS begynner virkelig å få fart på sin lukkede matfisk produksjon og Bremnes Fryseri henter også sine inntekter fra oppdrettslaksen.

1. SalmoNor AS : 84,3%

2. Akvafuture AS ................... : 71,0%

3. Bremnes Fryseri AS : 66,8%

4. Klo Holding Konsern : 65,1%

5. North Sea Seafood AS ....... : 63,8%

6. Cod Export AS : 56,8%

7. Inter Sea AS : 50,0%

8. Villa Seafood AS : 48,5%

9. Polar Seafrozen AS : 47,2%

10. Gigante Havbruk AS : 45,8%

3.147.570

2.257.910 4.322.007

Firma

13. Grieg Seafood ASA Bergen 4.598.585 753 10.714.248 5.563.302 4.384.000

14. Nordlaks AS Konsern Stokmarknes 3.610.400 695 7.898.809 4.746.215 2.738.043

15. Nova Sea AS Lovund 3.012.446 278 * * 2.672.198

16. Koppernæs Protein AS Ålesund 2.839.422 284 1.709.193 608.506 *

17. Sekkingstad AS Sund 2.776.267 30 503.795 117.160 2.736.229

18. SinkabergHansen AS Rørvik 2.559.624 260 4.467.708 2.311.618 2.235.983

19. Aker BioMarine AS Lysaker 2.253.497 429 6.513.698 3.184.857 2.712.284

20. Brødrene Sperre AS Ellingsøy 2.166.089 130 867.929 357.122 1.892.774

21. North Sea Seafood AS Lonevåg 2.087.483 22 * * 1.273.911

22. Alsaker Fjordbruk AS Onarheim 2.032.000 233 3.850.000 * 1.915.000

23. Holmøy Holding Invest AS Sortland 1.906.033 249 5.329.869 2.498.547 1.441.000

24. Norwell AS Florø 1.902.000 19 346.000 97.000 1.919.000

25. Platina Seafood AS Stranda 1.900.000 3 570.000 125.000 1.720.637

26. Salten Aqua AS konsern Bodø 1.817.337 130 1.043.964 319.964 1.603.350

27. Nor Seafoods AS Ålesund 1.765.859 11 * * 1.353.883

28. Ocean Supreme AS Ålesund 1.765.429 17 267.768 75.913 1.481.995

29. Bravo Seafood AS Florø 1.473.541 10 270.834 40.386 1.235.213

30. DuPont Nutrition Norway AS Haugesund 1.450.000 138 2.450.000 2.100.000 1.436.000

31. SalmoNor AS Rørvik 1.443.262 105 6.020.002 3.808.154 782.902

32. Fjordlaks AS, konsern Ålesund 1.417.976 220 961.993 368.334 1.064.343

33. Måsøval AS Sistranda 1.235.555 220 3.869.487 135.584 928.111

34. Nils Sperre AS Ellingsøy 1.209.556 110 309.471 146.126 960.139

35. Br. Karlsen Holding AS Husøy 1.152.845 174 1.714.102 1.060.912 1.065.000

36. Gigante Havbruk AS Bodø 1.050.000 150 1.600.000 920.000 720.000

37. Domstein AS konsern Måløy 958.800 140 324.600 83.200 924.715

38. Villa Seafood Group AS Ålesund 957.909 11 216.458 57.154 645.368

39. Jangaard Export AS Ålesund 927.000 98 520.000 350.000 890.000

40. Eide Fjordbruk Hold. AS Eikelandsosen 861.314 63 1.346.682 743.312 812.443

41. Ice Fish AS Tromsø 852.915 11 * * 772.384

42. Westcoast AS Konsern Bergen 835.000 8 * 51.000 708.467

43. Ellingsen Seafood AS Kons. Skrova 824.619 106 1.837.773 873.600 641.031

44. Ervik Havfiske Holding AS Stadlandet 813.372 235 2.236.142 708.151 807.269

Fram Seafood AS Bodø 808.892 8 162.931 25.247 694.603

Norway Seafood Comp. AS Ålesund 788.000 9 155.700 71.200 794.699

Global Florø AS Florø 787.966 60 255.321 80.800 655.224

Lovundlaks AS Lovund 748.379 25 1.336.046 637.998 659.879

Isfjord Norway AS Orkanger 738.310 260 384.439 68.466 537.569

Ice Seafood AS / Leo Fish Bergen 716.664 3

Grøntvedt Pelagic AS Uthaug 712.621 110

* 616.470

* 616.090

Lingalaks AS Norheimsund 711.651 46 1.223.014 553.118 637.125

Vikomar AS Bud 702.866 54 395.618 161.183 667.455

Bjørøya AS konsern Flatanger 683.330

Ståle Nilsen Seafood AS Myre 666.704

Tombre Gruppen Eikelandsosen 656.442

CodExport AS Ålesund 638.000

Gustav Stokke AS Konsern Ellingsøy 620.369

WestNorway AS Ålesund 616.708

Coldw. Prawns of Norw. Ålesund 611.600

Emilsen Fisk AS Rørvik 585.881

AS Bolaks Eikelandsosen 579.537

Strand Sea Service AS Ålesund 568.800

Norwegian Seafood

Holding

Sea

Gen AS

Norway

Havfiske

Seafood

Wildfish Sales

Halstensen

Fiskefarm

Averøy

531.391

518.741

676.489 394.362 494.268

92.646 58.269 677.040

1.253.621 685.522 658.821

120.000 29.000 407.021

658.736

529.019

661.033

1.192.094 828.529 409.525

882.837 544.220 719.767

538.900

223.569 69.055 502.560

752.777 405.017 340.692

369.886

1.280.708 979.754 530.700

20.281 415.095

727.000 460.000

835.259 323.742

148.882 32.259 387.294

444.600

426.056

Blom Fiskeoppdrett AS Rong 470.000

Norfra Konsern AS Tromsø 468.756

Sunnmøre Fiskeindustri AS Ålesund 454.529

Salaks AS Konsern Sjøvegan 446.093

Kvarøy Fiskeoppdrett AS Indre Kvarøy 440.417

Polar Seafrozen AS Fosnavåg 440.149

Stella Polaris AS konsern Finnsnes 420.183

PHL Holding AS Fosnavåg 409.000

Sevrin Tranvåg AS Fiskarstrand 389.069

Wilsgård Fiskeoppdrett AS Torsken 378.000

Eros AS Konsern Fosnavåg 375.000

AS Aalesundfisk Ålesund 366.800

Skaar Norway AS Florø 360.000

Olav E. Fiskerstrand AS Fiskarstrand 356.000

Gratanglaks AS Gratangen 350.911

Skude Fryseri AS Skudeneshavn 346.000

Williksen Export AS Rørvik 314.496

Bama Storkjøkken, sjømat Oslo 311.000

Osland Havbruk AS Bjordal 300.713

Drevik International AS Ålesund 300.379

Saga Fisk AS Svolvær 292.000

Akvafuture AS Brønnøysund 274.350

Nordic Wildfish AS, rederi Valderøy 266.400

Hardhaus AS Konsern Bekkjarvik 261.600

Liegruppen Fiskeri AS Straume 254.700

Biomega Group AS Skogsvåg 253.034

Veibust Fiskeriselskap AS Ålesund 248.800

489.000

166.281 97.882 389.280

217.132 29.142 388.987

518.399 516.446 339.726

957.386 348.726 550.242

67.145 13.961 299.409

368.916

553.000 102.000 363.814

93.611 35.968 354.257

479.000

1.360.000 793.000 389.000

381.022

94.000 27.500 356.770

103.000 76.400 325.720

377.568

185.000 133.000 311.371

44.713 12.251 297.962

277.000

611.046 255.030 335.997

60.781 22.164 288.573

418.720

567.756 104.966 160.478

232.000

244.000

240.746

280.751

227 500

Villfanget

fra nord

KVALITET I ALLE LEDD

Vår visjon er å være best på villfanget fisk. Det oppnår vi gjennom langsiktige og gode kunde- og leverandørforhold. Våre leverandører holder til langs store deler av norskekysten. Sammen sørger vi for at forbrukere over hele verden får tilgang på førsteklasses norsk sjømat.

En bedre verden gjennom kjærlighet til sjømatHvis

Maktens demografi

av Johán H. Williams Willfish Ocean Management

samfunnets forestillinger om felles kjen netegn ved ulike sosiale grupper. Disse kan nok til tider føles ganske misvisen de for den enkelt person de beskriver, men vil nok ofte ha ganske god rot i befolkningen totalt.

Makten og norske stereotypier

i Nærings- og fiskeridepartementet, ressursavdelingen i Fiskeridirektoratet, Fiskebåt, Norges Fiskarlag og Sjømat Norge. Alle har vært behjelpelige med å skaffe oversikter over hjemsted og oppvekststed til alle ansatte. Tusen takk for hjelpen.

DEN TEORETISKE BAKGRUNNEN

for denne artikkelen kan kalles en «sosialkonstruktiv identitetsforståelse».

Identitet er noe som blir, fremfor noe som er. Dette synet sier til en viss grad at den personen du er, blir bestemt av din biologi. Dette synet suppleres med en essensialistisk tankegang, hvor individets personlighet styres av en del biologiske faktorer, men også påvirkes av samfunnet rundt. Stereotypier er

Det er åpenbart at sentrale maktbastio ner i norsk fiskerinæring vil være styrt av identiteten til de som jobber der. Ved å kartlegge hvor fiskerimakten i Norge er født og oppvokst, og deretter sosialisert og disiplinert vil vi både forstå hvorfor det er blitt som det er blitt, og samtidig predikere hvordan det kunne ha blitt om en annen identitetsgruppe hadde hatt makten der og da.

Jeg har fått hjelp fra de etatene jeg omtaler her, dvs. fiskeriavdelingen

Som verktøy i analysen av hvorfor det er som det er, benytter jeg meg av en stereotypi hentet fra Topp Norsk bloggen, som beskriver beboerne langs etter kysten fra Varanger i nord til Hvaler i sør på denne måten:

Først den åpne, utadvendte og frit talende nordlendingen. Folk fra de tre nordligste fylkene sier ting rett ut, gjerne ispedd litt røff humor og et par saftige banneord hvis anledningen krever det. Jeg vil for egen regning skille nord i tre, henholdsvis nordlendinger, tromsværin ger og finnmarkinger.

Så de mer trege, men joviale og

Oslofolk kan være så mangt. I disse 17. mai-tider med fellsskap og feiring i sentrum, liker vi ikke å karakterisere dem som «arrogante, snobbete og blærete». Men det er faktisk stereotypien på en osloenser om vi skal tro Topp Norsk-bloggen.

På bloggen til Topp Norsk finner man en ganske morsom, om enn ikke forskningsmessig verifiserbar beskrivelse av de ulike folketypene i Norge etter hvor i landet de kommer fra.

ridirektører. Det har hjulpet på snittet at Klaus Sunnanå satt i 25 år. Tyngde punktet ligger i vest, hvor ni av direk tørene har vært hjemmehørende på strekningen Nordmøre til Rogaland. Se figur 2. Dette kanhende som en mot vekt til de mange nord norske ministre?

humoristiske trønderne som bruker skinnvest, drikker karsk og har bart. Lenger vest finner vi den driftige, grå dige og sparsommelige sunnmøringen, som kanskje kan lage gull av gråstein. I hvert fall har sunnmøringene vist at de kan skape penger av fisk.

Hopper vi litt nordover igjen, har vi romsdøler og nordmøringer. Dette er grunnleggende greie folk, med mindre det står en sunnmøring på motsatt banehalvdel. Sørover har vi brautende, høylytte og selvsikre bergensere som gjerne snakker høyere og er litt mer patriotiske enn andre nordmenn.

På Sørlandet er folk rolige, joviale og

godmodige. Det skal mye til for å vippe en sørlending av pinnen, og de bruker sjelden sterke ord. Hedmarkinger, gud brandsdøler og totninger blir sett på som trauste, enkle og koselige. Som hoved stadsborgere blir osloenserne naturlig vis sett på som arrogante, snobbete, blærete i vest, eller påtatt kule cappuc cinodrikkere i øst. Utover Oslofjorden på østsiden bor østfoldingene som verken tar seg selv eller livet så høytidelig. Skulle noe bli litt vanskelig vet man at «det årnær sæ».

Makthistorie i to bilder

Figur 2: Det geografiske opphavet til norske fiskeridirektører.

Figur 1: Det geografiske opphavet til norske fiskeriminister.

Før lyset settes på de fem utvalgte maktsentrene og analyserer deres nåsituasjon i et maktdemografisk perspektiv, skal jeg vise hvor norske fiskeriministre og fiskeridirektører har hatt sine hjemmehavner.

I 1946 fikk Norge verdens første fiskeriminister. Siden har vi hatt 30 av dem — fra Reidar Carlsen til Bjørnar Skjæran — fra Tana Bru til Kopervik. Med 30 utnevnelser er den geografiske spredningen god, selv om Nordland har hatt ministeren 11 ganger, Finnmark syv og Troms fire. 22 av 30 fiskerimi nistre har altså vært hjemmehørende i Nord-Norge. Dette ser vi av figur 1. Arbeiderpartiet har hatt ministeren 15 ganger, Høyre syv, Senterpartiet seks og FrP to ganger.

På 116 år har vi bare hatt 13 fiske

Fra hva jeg var til hva jeg blir

Alle kommer på jobben første dag med normer fra sin forrige jobb og oppveksten i bagasjen. Normsettene i Norge kan være svært forskjellige, f.eks mellom Alta og Kvinesdal. Studier av arbeidsplasser har vist at uansett hvilket normsett man bringer med seg inn på en ny arbeidsplass vil man, med mindre man har autistiske trekk, so sialisere og bli sosialisert inn i det nye livet og med et nytt normsett. En hver arbeidsplass har sine «det er slik vi gjør det her», og gjennom disiplinering og kontroll blir man «en av oss». Jeg husker Asa Krogtofts sang «Rekkene», som handler om dette. Så er det ikke nødvendigvis negativt at mennesker tilpasser seg nye sosiale mønstre. Å skulle gå sin egen vei hele tiden er uhyre strevsomt. Tro meg, jeg har tidvis prøvd!

For å ha et grunnlagsmateriale som basis for å analysere fem utvalgte arbeidsplasser, visualiserer jeg med arbeidsstokkens hjemsted i de formative årene fra fødsel til 18/20-årsalderen. Spør noen meg hvor jeg kommer fra svarer jeg Bø i Vesterålen, selv om jeg har bodd 42 år i Bærum og bare 17 år i Bø.

Figur 3: Det geografiske opphavet til de ansatte i Norges Fiskarlags hovedadministrasjon.

karaktertrekk i sin identitet. Han lærte meg f.eks. å roe ned med å spørre «Kor galt kan det no gå?» Det passer som hånd i hanske i det trønderske. Men bak hver en busk....!

Alle arbeidsplasser har sin egen stil; «slik gjør vi det hos oss!». Åpner man for konflikter og krangel, tar det ikke lang tid før også nyansatte kaster seg inn i kampen.

1. Norges Fiskarlag

Hovedadministrasjonen i Norges Fis karlag har en stab med et tyngdepunkt i det trønderske, ispedd litt nordmørsk og noe sunnmørsk. Se figur 3. Stereo typien for den trønderflegma-dominerte arbeidsplassen er «treg, men jovial og humoristisk». Kjenner vi oss igjen? Sosialiseringen går normalt slik, at det er den nyansatte som sosialiseres gjen nom påtrykk fra det etablerte. Samtidig kan en ny ledelse gjennom disiplinering og kontroll skape endringer. Her har Sverre Johansen en utfordring, og en mulighet til ved aktiv bruk av «ikke trønderne» å skape ny dynamikk. Nå har jo Sverre visse trønderflegmatiske

Figur 4: Det geografiske opphavet til de ansatte i Fiskebåt.

sorganisasjon i Norges Fiskarlag, men uten at man har latt seg hemme i særlig grad av det. I henhold til Topp Norsk bloggen er sunnmøringer driftige, grå dige og sparsommelige. Alt passer, vil nok mange si. At Fiskebåt sekretariatet har en usedvanlig driftig stab, er det vel heller ingen som vil bestride. Men er de faktisk bare 12? Og vil det være mulig å lede denne organisasjonen uten den sunnmørske identiteten?

2. Fiskebåt

Enten man tror det eller ei, Fiskebåts administrasjon består bare av 12 perso ner. To bergensere stasjonert i Bergen, og to nordlendinger i Tromsø. I Ålesund, i lokaler som kunne vært brukt som kulisse i en ny serie om Oljefondet, sitter seks sunnmørske sunnmøringer, en nordfjording og en «araber» fra Hau gesund som snart er integrert. Se figur 4. Fiskebåt er som kjent en medlem­

Figur 5: Det geografiske opphavet til de ansatte i Sjømat Norge.

3. Sjømat Norge

Sjømat Norge har 25 ansatte i admi nistrasjonen. Spredt for alle vinder. To i Ålesund som begge er sunnmøringer. Ingen identitetskonflikter der. I Tromsø er der også to; den ene fra Kjøllefjord, den andre fra Bærum. Det kan neppe gå bra sett i et stereotypisk perspektiv. I Bergen finner vi to hordalendinger, dog ikke bergensere, samt to østlendinger som kan gi maktbalanse og lokk på identitetsbaserte konflikter. I Trondheim er seks identiteter samlet. Tre fintrønde re, en nordlending og to sunnmøringer, hvorav den ene har et kraftig oppmerk somhetsbehov. Dette er en trykkoker. Handling er påkrevet.

Sentralt plassert i Oslo sitter de 11 resterende, herunder en adm. direktør fra Nord Trøndelag og en viseadm. direktør fra Vesterålen. Fire av staben kommer spredt fra Danmark, Kristian

Den som

sand, Bergen og Fræna, mens fem har sin sosiale identitet fra Oslo, Bærum og Asker. Se figur 5. Når så toppledelsen tross sin rurale distriktsopprinnelse har bodd henholdsvis 25 år på beste Oslo Vest og etablert seg på Sørenga, er det i henhold til teorien den osloenske iden titeten som styrer Sjømat Norge. Topp Norsk bloggen konstaterer «arrogant, snobbete og blærete»! For ordens skyld; dette er ikke mine ord.

4. Fiskeridirektoratets ressursavdeling

Denne avdelingen ledes av Anne Kjos Veim — av alle steder fra Hønefoss, og har fire 4 seksjoner — Fartøy- og deltakerseksjonen, Kontrollsek sjonen, Reguleringsseksjonen og Utviklingsseksjonen. Diss er ledet av henholdsvis en bergenser, en sogning, en bergenser og enda en bergenser.

Figur 6: Det geografiske opphavet til de ansatte i Fiskeridirektoratets ressursavdeling.

Tabell 1: Grad av stereotypisk ensretting

Tabell 2: Antall kvinner og kvinneandel

I begge tabeller omfatter

for Fiskeridirektoratet

Til sammen i de fire seksjonene jobber 49 personer. 25 av dem er fra Bergen og omegn. Når ytterligere 11 er vest lendinger, utgjør dette samlet snaut 75 prosent av totalbemanningen i avdelin gene. Kun syv av de ansatte i staben (14%) kommer fra Nord-Norge. Se figur 6. Det er åpenbart at sosialisering inn i Fiskeridirektoratets ressursavdeling innebærer en tilpasning til det bergen ske, altså til det «brautende, høylytte og selvsikre» om vi fortsatt skal holde oss til stereotypien definert av Topp Norskbloggen.

I tillegg til den dominansen det bergen ske har i antall, har den bergenske identiteten og behovet for å tilpasse seg det bergenske normsett blitt ytterligere styrket ved at Fiskeridirektørene de siste 25 årene har vært bergensere. Og så er det en fra Toten!

Figur 7: Det geografiske opphavet

til de ansatte i NFDs fiskeriavdeling.

5. Nærings- og fiskeridepartementet

Fiskeriavdelingen, som vi skal holde oss til her, ledes av ekspedisjonssjef Elisabeth Norgård Gabrielsen fra Bærum. Avdelingen har tre seksjoner; Næringsutvikling fiskeri, Fiskeriforvalt ning og Forebygging av fiskerikriminali tet. Her kommer lederne fra henholdsvis Aurland, Oslo og Bærum.

I øyeblikket har 27 personer sitt daglige virke i NFDs fiskeriavdeling. Tre kommer fra Nordland, to fra Trøndelag, fire fra Sunnmøre og Sogn og Fjordane og fire fra Hordaland. Til sammen kom mer det altså 13 personer fra kyst Norge nord og vest for Lindesnes. Fem kom mer fra Vestfold, Østfold og Innlandet. Den største stereotypi gruppen er på ni, og kommer fra Oslo og Bærum. Se figur 7.

Spredningen i departementet, der senterets dominante stereotypi kun utgjør ni av 27, dvs. 1/3 av den samlede bemanningen, er det kun Sjømat Norge som matcher. Det som imidlertid forster

Elisabeth Norgård Gabrielsen er fra Bærum, og leder fiskeriavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet. Det har hun i praksis gjort siden Vidar Landmark sa fra seg denne jobben i mars 2021. Gabrielsen er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo, og har tidligere ledet departementets seksjon for fiskeriforvaltning. (Foto: NFD)

ker at sosialiseringen i departementet går mot osloenserens verdisett, er for det første at i et departement bør disipli neringen og kontrollen være absolutt, og for det andre at tre av avdelingens fire ledere kommer fra Oslo eller Bærum. Ledelsens normsett er en sterk påvirker av kultur og normer i departementet. Dette har som konsekvens at Fiske riavdelingen i NFD beveger seg mot osloenserens stereotypi slik definert av Topp Norsk bloggen: arrogant, snobbete og blærete!

Her er det igjen viktig for meg å understreke at disse karakteristikkene av avdelingen, hvor de aller fleste er venner eller tidligere kollegaer, ikke er min personlige mening.

Sammenligningens kunst

Flere faktorer vil ha betydning med hensyn til hvor selvfornyende en ar beidsplass vil være; utdannelse, alder, kjønn, stereotypi, utskiftingsrate, orga nisering osv.. I denne artikkelen har jeg til nå tatt for meg stereotypien. La meg

til slutt også si noe om kjønnsbalansen.

Fiskebåt og Fiskeridirektoratet har den sterkeste stereotypiske dominan sen med henholdsvis 58 prosent sunn møringer og 51 prosent bergensere. Den laveste graden av stereotypisk ensretting finner vi i Sjømat Norge med kun 28 prosent osloensere. Fiskebåt har også den skjeveste kjønnsfordeling med bare 25 prosent kvinner. Også her kommer Sjømat Norge best ut med en kvinneandel på 52 prosent. Bak disse andelene skjuler det seg hvilke katego rier ansatte som er kvinner/menn.

I Norges Fiskarlag, Fiskebåt og Sjømat Norge er leder og nestleder i samtlige organisasjoner menn og menn. I Fiskeridirektoratets ressurs avdeling er lederen kvinne, og av de fire nestlederne er det én kvinne og tre menn. Det vil si at to av fem ledere i avdelingen (40%) er kvinner. I Fiskeri avdelingen i Nærings og Fiskeridepar tementet er lederen kvinne og to av tre nestledere likeså. Det gir en kvinnean del i Fiskeriavdelingens ledergruppe på 75 prosent.

Akvakultur i Europa: Hvorfor går det ikke fremover?

og problemer, diskuterer statsviterne saker på «et høyere nivå». Vi fokuserer på problemer om innflytelse, makt og maktfordeling, om globale trender innen politikk og teknologi og om hvordan dette vil påvirke utviklingen av industri og handel. Etter en viss tenketid satte jeg meg ned for å søke etter informa sjon om problemet: hvorfor utvikler ikke europeisk havbruk seg?

Det statistikkene indikerte, var nemlig at EUs akvakultur aldeles ikke blomstrer. Tvert imot ser den ut til å ha kjørt seg fast i en blindvei. Den har stagnert, og ser heller ikke ut til å klare og løfte seg ut av stagnasjonen. Derfor spørsmålet: «Kan teknologi hjelpe?»

FOR EN TID TILBAKE ble jeg invitert til å delta på et webinar om «Global ekspertise — teknologiens rolle i å løfte europeisk akvakulturproduksjon». Jeg var imidlertid i tvil om jeg kunne bidra med noe. Jeg er ikke teknolog, men statsviter. Og hva vet vel statsvitere om akvakulturteknologi? Ikke særlig mye, mistenker jeg.

Statsvitere blir fortalt av sine profes sorer, at mens teknologer er opptatt av detaljer og veldig praktiske idéer

Jeg kom over artikler som hevder at «Oppdrettsnæringen blomstrer i EU», men som ved nærmere undersøkelse viste seg å være falske nyheter. Da jeg undersøkte tallene fant jeg at EUs hav bruk var mer preget av manglende utvik ling. Det «blomstrer» overhodet ikke. De fleste anmeldelser og evalueringer jeg fant var preget av en tilsynelatende ube grunnet optimisme og tro på suksess, ofte basert på feilaktige data eller altfor gunstige tolkninger av tallmaterialet.

Samtidig vet vi at havbruk i Norge har vært en dundrende suksess. Så kan skje spørsmålet bør være: Hvorfor har EUs havbruk stagnert, og produksjonen nærmest har eksplodert i Norge?

Tidlig utvikling

En rask titt på figur 1 på neste side, viser at EUs havbruksproduksjon vokste fra 1950 tallet og frem til årtusenskiftet. Deretter har den stagnert. Siden 2000 har EUs akvakulturproduksjon vært relativt flat med litt over en million tonn

I 2019, som er det siste året vi har tall for, utgjorde oppdrettsproduksjonen i EU til sammen vel 1,1 millioner tonn. Da har vi holdt Storbritannia utenom. Blåskjell var en av de mest populære artene, og utgjorde ca. 138.000 tonn av totalen.

per år. Her har vi ikke tatt med tall for Storbritannia, som jo er utmeldt. Norsk havbruk hadde derimot en treg start på 1970 og 80 tallet, og tok så virkelig av på 1990 tallet.

Noen av drivkreftene bak norsk havbruk har vært markedsutvikling og massiv markedsføring, men også teknologisk forskning og utvikling. Fo kuset i den første tiden var å redusere produksjonskostnadene og forbedre ytelsene i merdene. I senere år har oppmerksomheten rettet seg mot andre aspekter, som miljøvern, bekjempelse av parasitter og sykdommer samt hånd tering av ulike angrep på akvakultur fra spesielle interessegrupper.

Kan forskjellen skyldes utvalget av

arter? Europeisk akvakultur har vært involvert i en rekke arter som laks, ørret, havabbor, seabream, karpe osv. Norge har derimot konsentrert seg om

svært like arter: regnbueørret og laks.

forsøk til nå på å introdusere andre arter i norsk havbruk har hatt begrenset

Av den totale registrerte oppdretts produksjonen i EU på vel 1,1 millioner tonn i 2019, var bare 136 tonn akvatiske dyr og 613 tonn akvatiske planter. Med andre ord nesten ingen ting. Av resten utgjorde fisk 46,9 prosent, bløtdyr som blåskjell og østers 53,0 prosent. Bløtdyr er altså den desidert største artsgrup pen i EU. Men bløtdyrproduksjonen er teknologisk sett ikke særlig avansert. I utgangspunktet har denne produksjonen vært drevet ganske primitivt i årevis, og det har foregått lite forskning. Som vi ser av tabell 1 er de viktigste artene blå skjell, havskjell og middelhavsmusling. I gruppen «bunnfisk» dominerer to arter: europeisk havabbor og gilthead bream. I gruppen «ferskvann og diadrome arter» er det klart mest vanlige

Norge alene produserer tre ganger så mye oppdrettsfisk som EU. Så hører det med til historien at fisk står for under halvparten av den totale oppdrettsproduksjonen av sjømat i EU. Her fra et oppdrettsanlegg ved spanske Tenerife, den største av de åtte bebodde Kanariøyene. Spania er den klart største oppdrettsprodusenten i EU.

karpe og regnbueørret. Bortsett fra dette er produksjonen i EU svært begrenset. Også EU-landene fokuserer altså på relativt få arter. Dette ser med andre ord ikke ut til å ha påvirket utviklingen i nevneverdig

Geografiske forskjeller

Det er ingen tvil om at Norge har svært gode naturgitte forhold for marin akva kultur. Vi har en lang kyst som byr på mange beskyttede områder hvor fiske oppdrett kan drives. Resten av Europa mangler stor sett dette, med enkelte unntak. Skottland har f.eks. en lignende kystlinje som Norge, og har faktisk vært i stand til å utvikle lakseoppdrett av en viss størrelsesorden.

Men det er fire andre land som dominerer produksjonen av akvakulturarter i EU: Spania, Frankrike, Italia og Hellas. Til sammen sto disse fire landene for 68 prosent av den totale akvakulturproduksjonen i EU i 2019. Av de fire landene er det bare Hellas som har havområder som er godt beskyttet av øyer og viker langs kysten. Av den samlede oppdrettsproduksjonen til disse fire landene var 62 prosent bløtdyr, 37,6 prosent fisk. Alt i alt er det ingen tvil om at Norge har hatt mye glede av sin lang strakte kyst med nesten optimale forhold for oppdrett av laks og ørret.

Lovgivning

Jeg tok en litt overfladisk titt på opp drettslovgivningen i EU. EUs hav bruksnæring er tynget av en svært

Europeisk havabbor, eller European Bass, er en av de mest populære fiskeartene i EU’s oppdrettsnæring etter karpe og regnbueørret. I 2019 ble det slaktet vel 84.000 tonn av denne fisken.

byråkratisk tilnærming til utvikling. I de nye strategiske retningslinjene, som ble vedtatt i 2021, fokuseres det på miljøvern, menneskers og dyrs helse, bygging av motstandskraft og konkur

ranseevne, «grønn omstilling», sosial aksept, økt kunnskap og innovasjon. Det står imidlertid fint lite om hvordan alle disse målene skal oppnås.

I lovgivningen synes EU mer opptatt av legaliteter angående industriens for hold til miljøet, snarere enn industriens behov. Norsk lovgivning prioriterer deri mot næringens behov innenfor ramme ne av miljøvern og dyrehelse. Gjennom årene har norsk havbrukslovgivning blitt endret og tilpasset nye situasjo ner en rekke ganger. Miljøhensyn og næringens konkurranse om areal med andre sektorer som skipsfart, fiskeri og turisme har også vært viktige.

EUs havbrukspolitikk er i det hele tatt et typisk byråkratisk dokument som er mer opptatt av byråkratiske regulerin

Tabell 2: EU 27 oppdrettsproduksjon fordelt på land. Mengde i tonn. Kilde: FAO FishStatJ 2022

Land 2015 2016 2017 2018 2019 Spania 289.821 283.831 311.032 347.825 308.033

Frankrike 163.353 180.611 188.606 187.465 196.151

Italia 148.763 157.000 157.000 143.338 143.600

Hellas 107.162 123.707 125.525 132.365 128.822

Nederland 62.795 62.185 52.185 53.335 46.350 Polen 36.971 38.293 38.800 43.361 44.719

Tyskland 29.909 41.801 35.979 34.196 40.756

Danmark 35.867 36.337 37.498 36.453 40.221

Irland 39.650 40.244 45.433 36.896 37.914

Tsjekkia 20.200 20.952 21.685 21.751 20.986

Kroatia 15.572 15.805 16.034 18.067 19.445

Ungarn 17.337 16.248 18.258 17.852 17.283

Bulgaria 13.537 15.762 15.752 16.342 16.514

Finland 14.877 14.412 14.587 14.164 15.296

Portugal 9.563 9.787 12.509 13.991 13.691

Romania 11.042 12.574 12.798 12.298 12.848

Sverige 12.020 15.747 14.793 13.095 11.502

Kypros 5.459 6.625 7.275 7.347 8.079

Østerrike 3.503 3.483 3.862 3.991 4.250

Lithauen 4.450 4.393 3.749 3.750 4.202

Malta 5.913 6.073 7.106 10.022 4.041

Slovakia 1.309 2.169 2.646 2.224 2.688

Slovenia 1.617 1.859 1.750 1.944 2.144

Estland 799 868 870 944 1.062

Latvia 863 788 808 830 609

Belgia 82 44 75 111 86

Totalt 1.052.431 1.111.598 1.146.613 1.173.957 1.141.290

ger og hensyn enn av å utvikle nærin gen. Politikken ser ut til å bygge på en endeløs samling «politisk korrekte» ord med svært liten relevans for havbruks utvikling.

Holdning

En av hovedforskjellene mellom havbruket i Norge og EU er etter min mening holdningene til næringen. Holdningene til penger, investeringer, utbytte og tid. Mens norsk havbruk i dag er preget av enorme investeringer i forskning og ny teknologi, som på lengre sikt vil gi enorm avkastning, ser det ut til at europeisk havbruk er mindre interessert i å investere i fremtiden, og mer interessert i å ta ut umiddelbar fortjeneste. I EU er det mer et spørsmål om kortsiktig profitt enn om langsiktig økonomisk bærekraft.

Hva så med teknologien? Er Norge så langt fremme teknologisk at det har gitt oss et forsprang? Jeg tror ikke det. Teknologien som er tilgjengelig for nor ske oppdrettere er også tilgjengelig for konkurrentene i EU. Faktisk er norske teknologiprodusenter svært opptatt av å selge sin teknologi til andre land. Det har de også gjort med suksess; til Chile, Kina, Russland, Sørøst-Asia, Skottland og Middelhavslandene.

Teknologi er imidlertid et veldig komplekst begrep. Akvakulturteknologi

I Norge forsker og investerer vi for fremtiden, i EU er oppdretterne mest opptatt av kortsiktig profitt, mener Erik Hempel. Men det er ikke ulik teknologi som er årsaken til vår suksess og EU’s stagnasjon. Det som kommer av nye teknologiske løsninger i Norge blir raskt tilgjengelig også i EU. Hvorvidt Lerøys «Pipefarm» tilhører fremtiden er alt for tidlig å si sikkert.

inkluderer i dag biologi, marin arkitek tur, kommunikasjon, overvåking og overvåkingsteknologier, automatisering, ernæring, fôrproduksjon og fôringspro sedyrer, sykdomsbehandling, para sitthåndtering osv., osv. Følgelig må oppdretterne kjenne til alle disse tek nologiene og vite hvordan de kan spille sammen. Det er ingen lett oppgave. Teknologiene er utviklet av en grunn, vanligvis for å oppnå forbedringer av

noe slag, f.eks. forbedret fôr, reduserte produksjonskostnader eller forebygging av sykdommer. Teknologiforbedring krever forskning, og forskning koster penger.

Konklusjon

Stilt overfor det noe byråkratiske juri diske og regulatoriske rammeverket i EU, hvorfor skal europeiske investorer investere i europeisk havbruk? Det virker mye mer hensiktsmessig å satse på havbruk andre steder, som i Latin Amerika, Asia eller Afrika.

Etter min mening kan ikke tek nologi alene løfte europeisk havbruksproduksjon i særlig grad. Teknolo gi kan i stedet bli en forvirrende klump om foten på europeisk havbruk. En forvirrende unnskyldning, med mindre man forstår hva man vil bruke den til. Men teknologi kan også tilby nyttige løsninger på viktige utfordringer.

Det som trengs er en annen hold ning, både hos myndighetene og investorene. Myndighetene må forstå at det de skal skape er et muliggjørende miljø. Ikke noe mer. Det inkluderer lovgivning, et regelverk og effektiv administrasjon av det regulatoriske rammeverket.

Hellas ligger på en ganske trygg fjerdeplass på listen over de største oppdrettsprodusentene i EU. Fortsatt er det et lite stykke opp til Italia på tredje. Her et artig motiv fra et gresk oppdrettsanlegg.

Investorene bør bidra med finan siering som gjør at operatørene kan realisere sine planer og forhåpninger. Men investorene i EU må være tålmo dige. Det tar tid å utvikle en bransje. De må ha langsiktige perspektiver og mye tålmodighet, akkurat som i Norge.

Spelet om dei pelagiske fiskeria i Norskehavet

av Trond Bjørndal

Fiskeria etter makrell, norsk vårgytande sild (NVG) og kolmule i Norskehavet er blant dei viktigaste i Nord Atlanteren. Dette er alle vandrande bestandar som vert hausta av både kyststatar og fjern fiskestatar. I 2019 var samla fangst over 3,1 millionar tonn til ein fyrstehandsverdi på over 20 milliardar kroner. Med Brexit har ramevilkåra endra seg. Medan Stor britannia no er kystfiskestat i alle fiskeri, har EU vorte fjernfiskestat i fisket etter NVG. Sjå tabell heilt sist i artikkelen. Dette har strategiske implikasjonar for forvalting, noko som har vorte analy sert i eit prosjekt utført av forskarar frå Noreg, Danmark, Færøyane og Island, finansiert av Nordisk Arbeidsgruppe for Fiskeri (AG-Fisk).

Bakgrunn

Alle involverte land ynskjer å maksimere det nasjonale utbyttet frå dei pelagiske fiskeria. I prinsippet inneber det både store fangstar og store bestandar som kan gje store fangstar på vedvarande basis. Dei ulike landa kan og ha andre målsetjingar. Lat oss her berre nemne at makrell represente rer det viktigaste fisket for Storbritannia, medan NVG og kolmule er lite vesen

Spillet om de store pelagiske bestandene i Nordøst-Atlanteren har utviklet seg til noe vi vil kalle en farse. År etter år blir det fisket vesentlig mer enn det havforskerne anbefaler og myndighetene fastsetter som totalkvote. Alle skylder på alle, og i øyeblikket er det ingen grunn til optimisme. Bare av makrell er det fisket 4,3 millioner tonn mer enn TAC-en de siste 20 årene.

tlige. Britisk sone er og svært viktig for andre land sine fangstar av makrell. På den andre sida leverer britiske fiskarar ein stor del av sine fangstar i Noreg. Alt dette er tilhøve som kan påvirke ei forhandlingsløysing.

Det vert stundom skilt mellom det ein kallar primært og sekundært samarbeid. Det primære samarbeidet refererer til mellom anna vitskapleg samarbeid. Her har det vore omfattande samarbeid over tid gjennom Det internasjonale havfor skingsrådet (ICES) og på ulike område gjennom North East Atlantic Fisheries Commission (NEAFC). Dette tyder på at alle partane ser seg tent med slikt samarbeid.

Sekundært samarbeid gjeld forval ting. Her kan ein seie at det for tida berre er svakt samarbeid i alle tre fiske ria i den forstand at partane vert samde om samla totalkvotar (TAC), medan det ikkje er semje om kvotedeling eller prinsippa for kvotedeling.

Ei stabil samarbeidsløysing krev at ein del vilkår må oppfyllast slik at par tane har tillit til kvarandre og vil etterleve avtalane. Partane må kommunisere med kvarandre på ein effektiv måte. Vidare må partane få eit utbytte frå sam arbeidet som er minst like stort som ein får ved ikkje å samarbeide. Dessutan må avtalen vere «kollektiv rasjonell», slik at det ikkje finst ei alternativ løysing der minst ein part er bedre stilt, men utan at det går utover dei andre. Vidare må samarbeidsavtalen vere fleksibel i den forstand at dei andre vilkåra kan halde sjølv i ein situasjon der systemet

vert utsett for «sjokk», det vere seg grunna miljø, økonomi eller politikk som til dømes Brexit. For å gjere ein samtale meir robust slik at det er meir sannsyn leg at han vil halde, er det viktig å gjere forhandlingsromet so vidt som mogeleg. Døme på det inkluderer bilaterale avta lar om sonetilgang og kvotebytte.

På fagspråket nyttar ein uttrykket «Den store koalisjonen» for situasjonar der alle partar samarbeider. I alle dei tre fiskeria har det vore perioder der fiskeria har vore forvalta av ein slik koalisjon, men det er ikkje lenger tilfellet. For makrell, braut «Den store koalisjonen» saman i 2008. For sild var det fullt sam arbeid til 2012 med unntak for åra 2003 06, medan fullt samarbeid for kolmule blei omforeint i 2006 og varte til 2014 år. Seinare har det vore ulike former for bilateralt samarbeid mellom enkelte av landa, i enkelte tilfelle og mellom tre land. Men i dag er det slik at landa i hovudsak set nasjonale kvotar enkeltvis. Vidare er summen av nasjonale kvotar større enn tilrådinga for TAC som ICES gjev på vitskapleg grunnlag.

Denne situasjonen tilseier at minst eitt av vilkåra for samarbeid ikkje er opp fylt ved at ein får større utbytte av å ikkje

De siste ti årene har det ikke vært enighet mellom partene om fordelingen av NVGsilda. Alle fisker det de selv mener de har krav på. NVG-silda er likvel den av de tre bestandene som har vært overfisket minst de siste 20 årene.

Denne artikkelen er skrevet av Trond Bjørndal, som er professor ved SNF i Bergen og professor II ved Nord Universitet. (Foto: Privat)

samarbeide enn av å vere med i «Den store koalisjonen». Sjølv om summen av nasjonale kvotar er større enn TAC fore slått av ICES, synest det som om be standane likevel vert berekraftig utnytta.

Difor er det lite insentiv til å samarbeide. Dette kan naturlegvis endre seg dersom bestandane vert overbeskatta.

Samanbrotet av «Den store koali sjonen» er og ein indikasjon på at det fjerde vilkåret for samarbeid, dvs. at avtalen må vere fleksibel i situasjonar med «sjokk» i systemet, ikkje har vore oppfylde. Dette har klart vore tilfellet både for makrell og NVG, der endringar i migrasjonsmønster har ført til saman brot av samarbeidsavtalane.

Framtidig samarbeid

Lat oss no vurdere ein del framtidssce nario, og ta til med det som kan vere ytterpunkta.

I. Sveitsisk selskap: Maksime ring av totalutbyttet frå fiskeria

Uttrykket «Sveitsisk selskap» (SS) beskriv ein situasjon der alle partar vil samarbeide på ein måte som maksi merer det samla utbyttet. I det aktuelle tilfellet vil det vere å utnytte mest effektiv

teknologi utan omsyn til nasjonaliteten til fiskefartya. Ein kan seie at dei involverte landa vert «aksjonærar» i selskapet og vil dele på overskottet gjennom «aksjonærutbytte». Sjølv om omsynet til effektivitet kan tale til fordel for eit slikt system, vil det neppe vere politisk akseptabelt.

II. Fritt fiske utan noko form for samarbeid

Dette alternativet er diamentralt motsett SS. Fritt fiske ville over tid medføre kraftig overbeskatting av bestandane. Ettersom det er tale om ansvarlege fiskerinasjonar, er ogso dette eit svært lite aktuelt alternativ.

III: Andre alternativ

Det aktuelle handlingsromet ligg mellom desse to ytterpunkta, men med svært mange mogelege utfall. Eg kan nevna eit par.

III.1: Status quo og vidareføring av noverande situasjon.

Eit scenario er at spelet om dei pelagiske fiskeria vert vidareført slik det har vorte ført dei siste åra. Det vil med andre ord ikkje vere nokon langsiktig avtale, men partane vil stillteiande vise eit visst tilbakehald når det gjeld nasjo nale kvotar slik at bestandane ikkje vert overbeskatta i for stor grad.

På kort sikt virkar dette som ein sannsynleg utfall. Det inneber vitskapleg samarbeid, men med nasjonale kvotar der summen av kvotane er større enn

Norske ringnotbåter har gått søkklastet fra feltet med kolmule i år etter år. Siden 2000 har det til sammen vært fisket smått utrolige 11,5 milliner tonn mer kolmule enn TAC-en. Med prisene i Norge hittil i år snakker vi om fisk for mer enn 30 milliarder kroner.

TAC-en tilrådd av ICES. Konsekven sane for langsiktig berekraft vil kome an på ei rekkje tilhøve. Produktiviteten til bestandane, særleg rekrutteringa, vil vere sentral. For det andre, storleiken til TAC en fastsett av ICES og kva for vurderingar ICES legg til grunn for sine tilrådingar. For det tredje, i kva grad summen av nasjonale kvotar overstig TAC en eller kanskje heller produktivite ten til bestandane. Ein kan her forestille seg ulike scenario. Eit anna spørsmål er kor stabil ein slik situasjon vil vere

III.2: Fornying av «Den store koali sjonen».

Alle bestandane har tidlegare vore forvalta av «Den store koalisjonen», og ettersom den er naudsynt for å maksi mere samla utbytte, vert mykje sett inn på å fornye samarbeidet.

Det er neppe rimeleg at «Den store koalisjonen» vil oppstå på nytt i eitt el ler fleire av desse fiskeria på kort eller mellomlang sikt. Om det skulle skje, er det likevel eit sentralt spørsmål om dette samarbeidet vil vere stabilt.

III.3 Nedskalering av overfiske.

Det skjer i dag eit «overfiske» i den forstand at summen av nasjonale kvotar er større enn TAC en. Eit alternativ er å eliminere dette «overfisket» ved å

«nedskalere» fisket slik at summen av nasjonale kvotar er lik TAC, men med uendra relative kvotar. Sjølv om mange argument kan tale for ei slik løysing, er det mange utfordringar, til dømes med

WGWIDE er den arbeidsgruppen i ICES som jobber med NVG-sild, makrell og kolmule. Den har hele 58 medlemmer, hvorav 13 fra Norge. Blant dem Leif Nøttestad, Katja Enberg, Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte. Her fra et møte i WGWILD for noen år siden, da fysiske treff fremdeles var mulig. (Foto: ICES)

tanke på kva tidsperiode ein skal leggje til grunn når kvotefordelinga skal fastset jast.

Lat oss seie det skjer på basis av berre eitt år — 2021. Det ville innebere at alle partar vert verre stilte enn utan avtale ettersom kvotene vert redusert. Det kan likevel vere slik at dersom fisket er i samråd med kvotetilrådinga til ICES, vil fisket på lang sikt kunne vere meir berekraftig, noko som kunne kome alle landa til gode. Dette er likevel ikkje sikkert, og det er heller ikkje sikkert at avtalen vil vere tilstrekkeleg fleksibel til dømes ved endringar i migrasjonsmøn ster. Det er difor på lite truleg at ei slik løysing vil vere stabil.

Konklusjon

Ut frå denne analysen virkar det natur leg å vente at dei noverande forholda vil vedvare, i alle fall på kort til mellomlang sikt. Den historiske utviklinga når det

gjeld forvaltinga i desse fiskeria kan indi kere at samarbeid kjem an på bestands storleik. I praksis kan det vere enklare å kome til semje om samarbeid dersom bestanden er trua. Når så bestanden tek

I desember 2005 fikk man for første gang «Den store koalisjonen» for kolmule. Ikke rart forhandlingslederne hentet frem champagnen. Fra venstre Johán H. Williams fra Norge, Vilhjámur Egilsson fra Island, Kate Sanderson fra Førøyene og Constantin Alexandrou fra EU. Enigheten varte frem til 2014. Siden har det vært full krig om kolmula. (Foto: Fiskeridepartementet)

seg opp igjen, kan derimot ein eller fleire partar sjå seg tent med å bryte ut av «Den store koalisjonen».

Spørsmålet ein då må stille er kva ein kan gjere for å auke sjansane for at ein kan nå fram til eit samarbeid som vil vere stabilt over tid. For å gjere dette meir sannsynleg, er det viktig å gjere forhandlingsromet so vidt som råd. I dag er det separate forhandlingar om forvalting av dei tre aktuelle fiskeria, til trass for at det er viktige biologiske og økonomiske samanhengar mellom dei. Ved å forhandle om alle tre fiskeria på same tid utvidar ein forhandlingsromet,

og dermed sjansen for å nå ein avtale. I prinsippet kan ein i slike forhandlingar og inkludere andre bestandar i Norske havet.

Dersom ein likevel må forhandle en keltvis, kan sekvensen i forhandlingane vere viktig og påvirke sluttresultatet. Ein bør ta til med spørsmål som er lite kon troversielle og der det ikkje er for van skeleg å kome til semje. I den aktuelle situasjon kan det difor vere tilrådeleg å forhandle om makrell til slutt, ettersom det synest å vere mest krevjande.

Ein kan og utvide forhandlingsromet ved å inkludere andre former for økono

Trond Bjørndal tror muligheten for å bli enig om fordelingen av de pelagiske bestandene vil øke dersom man også inkluderer handelspolitiske aspekter i forhandlingene. Fiskerettigheter i bytte mot markedsadgang er imidlertid ganske kontroversielt i Norge.

Kyststatar

Fjernfiskestatar

Noreg, EU, Storbritannia, Russland

Island og Grønland

NVG- sild Noreg, Storbritannia, Færøyane, EU, Grønland Island og Russland Kolmule Noreg, EU, Storbritannia,

Russland, Grønland

og Island

misk aktivitet som handel. Det har alltid vore norsk politikk at ein ikkje skal blande kvotar og marknadstilgjenge, men det er situasjonar då ein måtte fråvike det. Stor britannia ville og leggje dette prinsippet til grunn ved forhandling av ein fiskeriavtale med EU i samband med Brexit, men sluttresultatet viste at det ikkje let seg gjere. Ved å kombinere fiskeriforvalting og handel, vert det større handlingsrom for politiske avvegingar. Dette kan og medvirke til å gjere ein avtale meir stabil.

Soneprinsippet vert ofte lagt til grunn for kvotedeling. Arbeidsgrupper har nyleg avlevert nye rapportar om korleis dette kan nyttast for alle tre bestan dane, noko som indikerer at prinsip pet kan vurderast som basis for slike diskusjonar. I eit historisk perspektiv er det lite truleg at dette prinsippet i seg sjølv vil gjere det mogeleg å kome fram til semje. Som nemnt ovanfor må ein avtale vere fleksibel i ein situasjon med store endringar i ramevilkår. Det er all grunn til å vente endringar i bestandsmigrasjonen også i framtida. I ein slik situasjon vil soneprinsippet som er ba sert på ei historisk periode neppe kunne vere basis for ei samarbeidsløysing.

Ein avtale som skal vare over tid må gje både stabilitet og ei forvalting som er tilpassingsdyktig. Spørsmålet er korleis ein kan oppnå det utfrå historiske og aktuelle ramevilkår, og kva fleksibilitet det bør vere når det gjeld tilpassing av nasjonale kvotar.

Spelet om dei pelagiske fiskeria i Norskehavet vert gjenteke kvart år. Dersom eit spel vert gjenteke mange gonger, kan manglande samarbeid over tid utvikle seg til samarbeid. Perioden ein ikkje samarbeider kan setje bere krafta til bestandane i fare, som igjen vil påverke spelet og kor sannsynleg det er at ein vil nå fram til samarbeid.

Tabell 1. Kyststatar og fjernfiskestatar i dei pelagiske fiskeria i Norskehavet.

Randi N. Grøntvedt

ferdigsnakka!

med Thorvald Tande

Sjømat Norge organiserer ca. 800 bedrifter i sjømatnæringen, svært mange av dem innen havbruk. Organisasjonen har en egen bran sjegruppe for oppdrettsmedlemmene, og tre regionale havbrukslag — Havbruk Nord, Havbruk Midt og Havbruk Vest. Vi har snakket oss ferdig med regionsjefen for Havbruk Midt, Randi N. Grøntvedt, som har kontor i Brattørkaia 17 B i Trondheim. Her sitter også Jon Arne Grøttum, som er direktør for bransjegruppe havbruk.

Randi N. Grøntvedt (48) kommer fra den lille bygda Bjerkvik i Nordland, innerst i Ofotfjor den — eller Nord Norges navle, som hun selv sier det ganske så muntert. I Bjerkvik krysser nemlig E6 og E10. E10 går øst vest fra Luleå innerst i Østersjøen til Å lengst ute i Lofoten. E6 går nord-sør fra Kirkenes helt i nord til Trel leborg lengst sør i Sverige. Etter biologistudiet og hovedfag i fiskehelse ved Fiskerihøgsko len i Tromsø, fikk hun jobb som kjemiker hos Nutreco ARC — nå Skretting — i Rogaland. Ett år senere returnerte hun til Tromsø for å ta en doktorgrad om fiskehelse til flekksteinbit, på det tidspunktet planlagt som den nye store oppdrettsarten i Nord Norge. Slik gikk det ikke, men det er en annen historie.

— I 2003 flyttet jeg tilbake til Rogaland etter å ha pendlet mellom Tromsø og Stavanger i fire år. Nå jobbet jeg for Marine Harvest Ro galand på Hjelmeland, et fantastisk flott sted. I 2006 flyttet jeg til Malvik midt mellom Trond heim og Stjørdal, og der har jeg bodd siden. Først jobbet jeg åtte år som forsker i Veterinærinstituttet i Trondheim. Deretter var jeg fem år i rådgivningsselskapet INAQ AS, før jeg i fjor sommer begynte som regionsjef for Havbruk i Sjømat Norge.

— Hvorfor slutte i INAQ?

— Jeg var klar for nye utfordringer. Etter fem år i rådgivningsbransjen var jobben som regionsjef i Sjømat Norge midt i blinken.

— Hvor mye gikk du ned i lønn?

— Penger er ikke alt her i verden!

— Sjømat Norge, Trøndelag, havbruk og etternavnet Grøntvedt?

— Jeg er gift med Ove Martin Grøntvedt, yngste sønn til Ragnar Grøntvedt og nevø til Sivert og Ove. Ove Martin jobber i dag som produksjonsleder i SalMar Settefisk.

— Hva gjør en Regionsjef midt Havbruk?

— Hun er ansvarlig for det næringspolitiske og faglige ar beidet på havbruksområdet i Midt Norge. Sentrale arbeidsområder er sekretariatsfunksjon for det regionale havbrukslaget, oppfølging av prosjekter tilknyttet havbrukssektoren og nær kontakt med forvaltning og politikere i Midt Norge for å sikre havbruksnæringen gode rammebetingel ser for drift og utvikling. Mitt arbeidsfelt omfatter alle problemstillinger knyttet til havbrukssek toren i regionen. Særlig viktig er arbeidet med arealtilgang og kystsoneplanlegging. Dette er altså en ganske sammensatt stilling som passer meg godt. Jeg får god bruk for tidligere erfarin ger. Jeg forholder meg til et arbeidsutvalg med medlemmer fra oppdrettsbedriftene i regionen og rapporterer til Jon Arne Grøttum, som er direktør for havbruk i Sjømat Norge. Alf Jostein Skjærvik i SalMar Farming er leder for arbeids utvalget.

— Hvilket geografisk område omfatter Havbruk midt?

— Møre og Romsdal og Trøndelag, dvs. fra

Randi Nygaard Grøntvedt har en doktorgrad i fiskeimmunologi fra tiden i Nofima. I løpet av sin 25 år lange fartstid i sjømatnæringen har hun jobbet i fôrindustrien, oppdrettsnæringen, universitet- og instituttsektoren og konsulentbransjen. Nå er hun regionsjef i Sjømat Norge.

Midt-Norge har 360 matfisktillatelser for laks og ørret. I 2020 produserte disse i snitt 1.177 tonn hver, regnet i slaktevekt. Her fra en av Mowis lokaliteter i Romsdal, nærmere bestemt i Julsundet utenfor Molde. (Foto: Øystein Siljuholtet)

Randi N. Grøntvedt jobbet fem år i konsulentselskapet INAQ

AS i Trondheim, også en periode som daglig leder. Her står hun i midten, til høyre for Frode Blakstad, som eier selskapet. Bildet ble tatt i 2020.

(Foto: INAQ)

I produksjonsområdene fem og seks er strategien å kunne leve med PD. I PO7 skal all videre «fremrykning» av PD nordover stanses. Her er ikke strategien «lev med», men «eliminer». Bjørøya AS har produksjon i begge de to områdene. (Foto: Bjørøya)

Stad til Bindal. Vi organiserer følgelig bedrifter som tilhører produksjonsområdene 5, 6 og 7. Nesten alle de store aktørene har aktiviteter i Midt Norge.

— Kort; hva består havbruksnæringen i disse to fylkene av?

— For å ta settefisken først; Midt-Norge har 68 tillatelser for produksjon av settefisk av laks og ørret, dvs. 30 prosent av totalen. I 2020, som er det siste året jeg har tall for, solgte disse i alt 126 millioner smolt og settefisk, hvilket representerte 32,4 prosent av totalen. 788 personer var involvert i denne produksjonen.

— Og hva med matfisk?

— Kommer til det. Per 31/12-2021 hadde havbruksnæringen i Midt Norge 303 standard tillatelser for matfiskopp drett av laks og ørret. Det utgjorde 28 prosent av det totale antallet på landsplan. Trøndelag hadde 189 tillatelser, Møre og Romsdal 114. Vi dere hadde de to fylkene i alt 57 særtillatelser, eller 25 prosent av totalen. Summa summarum har dermed oppdrettsaktørene i Midt Norge 360 matfisktillatelser av i alt 1323. I 2020, som fortsatt er de siste tilgjengelige tallene, slaktet disse anleggene 423.777 tonn laks og ørret til en førstehåndsverdi av 20,2 milliarder kroner. Det utgjorde tett på 30 prosent av totalen på landsbasis. Vel 2.400 personer var sysselsatt med matfiskproduksjon i de 33 selskapene som hadde slakt. I snitt har altså hvert selskap i vårt

område 11 matfisktillatelser. Da har vi også tatt med en del utviklingstillatelser som ennå ikke er kommet i produksjon.

— Hva mer kan du nevne?

— Laks og ørret er veldig dominerende, ak kurat som i resten av landet. Men Midt Norge har også 84 tillatelser for oppdrett av andre arter enn laks og ørret, 58 tillatelser for oppdrett av bløtdyr og krepsdyr, 35 for alger og to for havbeite. Med smått og stort har de to fylkene 428 havbrukstillatelser av de i alt 1550 som er tildelt, dvs. 27,6 prosent. Men holder vi laksen og ørreten utenom blir det ikke så mye igjen.

— Hvor mange havbruksmedlemmer har Sjømat Norge i region midt?

— De aller fleste, kanskje 90 prosent. Jeg har ikke det eksakte antallet bedrifter, men vi har i alt 17 konsern på medlemslisten. Noen er medlem av Sjømatbedriftene og noen ytterst få er ikke organisert.

— Hvor er havbruksnæringen størst?

— Regionen har to markerte sentre — Hitra/ Frøya og Rørvik området, altså Nærøysund. Smøla og Flatanger må også nevnes. For å svare på spørsmålet er det sannsynligvis best å ta utgangspunkt i utbetalingene fra Havbruks fondet i 2021. Av den ene milliarden som ble utbetalt totalt, gikk 125 millioner kroner til de syv fylkeskommunene langs kysten fra Agder i sør til Troms og Finnmark i nord. Av dette beløpet fikk de to fylkene i Midt-Norge 33,8 mil lioner — Møre og Romsdal 9,8 og Trøndelag 24 millioner. 22 kommuner i Møre og Romsdal fikk 67,6 millioner kroner på deling. Smøla med 11,7 millioner, Aure med 8,4 millioner, Aukra med 7,6 og Stranda med 7,1 var de fire kommunene som fikk mest. 11 kommuner i Trøndelag delte 152,7 millioner. Her var altså utbetalingene en god del høyere enn i nabofylket i sør. Frøya

(33,4), Nærøysund (30,6), Hitra (21,0), Leka (10,2), Flatanger (9,3) og Heim (8,8) fikk mest. Frøya og Nærøysund var faktisk de to kommunene som fikk mest i hele Norge, og det sier jo sitt om hvor viktig matfiskproduksjonen er her.

— Og de største bedriftene?

— SalMar ASA på Frøya er den klart største enkeltbedriften med hovedkontor i regionen. Men Lerøy og Mowi har også mye aktiviteter i de to fylkene. Til sammen har disse tre selska pene litt over 200 standard matfisktillatelser i Møre og Romsdal og Trøndelag, altså 2/3-deler av den totale produksjonskapasiteten i Midt Norge. Mowi har ca. 90 tillatelser, SalMar vel 60 og Lerøy noe over 50.

— Hva nytt er på gang?

— Torskeoppdrett. Foreløpig er det noen yt terst få selskaper med produksjon i vår region, men mange jobber hardt for å komme i gang. Den største utfordringen nå er tilgangen på areal for å skaffe seg et nødvendig produk sjonsvolum. I 2016 ble det slaktet 750 tonn av andre arter enn laks og ørret i vår region, i 2020 under 500 tonn — primært rensefisk, kveite og torsk. Det er med andre ord en kre vende oppgave å utvikle nye arter i oppdrett.

— Så bør det vel nevnes at regionen har en rekke sterke kompetansemiljøer innen havbruk, særlig i Trondheim?

Frøya er den kommunen i landet som mottar mest penger fra Havbruksfondet. Det vil vi tro at de vel 5.200 innbyggerne setter minst like stor pris på som rådmannen og de lokale politikerne. Her fra kommunesenteret Sistranda. (Foto: Frøya kommune)

— Absolutt. NTNU, Sintef, NINA, Akvaplan Niva og Veterinærinstituttet må selvsagt nevnes. Videre har vi viktige forvaltningsmyndigheter i byen som Fiskeridirektoratet og Miljødirekto ratet, og flere store konsulentfirma, blant dem min tidligere arbeidsgiver INAQ. Sjømat Norge har også kontor i Trondheim, det samme har Sjømatbedriftene. Det er mange i region Midt som kan mye om havbruk. Det er jo dessuten ganske naturlig at Trøndelag står sterkt, i og med at det var her det hele startet for over 50 år siden.

— Hva vil du trekke frem som den største utfordringen for havbruksnæringen i din region?

— Produksjonsområdene 6 og 7 blir forhåpentligvis grønne og vil få anledning til

For havbruksnæringen i Midt-Norge er nærheten til de sterke kompetansemiljøene i Trondheim svært viktig. Da tenker vi ikke minst på Sintef og alt det denne forskningsinstitusjonen står for. (Foto: Sintef)

I fjor var det totale antallet døde laks i sjøfasen i norsk havbruk 54 millioner fisk, dvs. 15,5 prosent. Det var høyere enn året før og også høyere enn i rekordåret 2019 da algekatastrofen i Nordland og Troms alene tok livet av ca. åtte millioner laks. I fjor hadde PO7 den laveste dødeligheten. Her overleverer adm. direktør Torill Moseng i Veterinærinstituttet Fiskehelserapporten for 2021 til adm. direktør Ingunn Midttun Godal i Mattilsynet. (Foto: Lars Tore Hestad)

produksjonsvekst. Produksjonsområdet 5 var rødt i forrige runde med kapasitetsjustering. Men hva hjelper grønne lys når det ikke er tilgjengelige arealer? Trondheimsfjorden er klassifisert som laksefjord, og følgelig sperret for matfiskoppdrett både av laks og torsk. Det samme gjelder Namsenfjorden. Videre har vi betydelige områder avsatt til Forsvaret og en rekke marine verneområder. Store deler av kysten er altså båndlagt mot oppdrett. Dette problemet gjelder ikke spesielt for Midt Norge, men er en utfordring i hele landet. Dersom myndigheter og politikere mener alvor med de store vekstambisjonene for norsk fiskeoppdrett må de skaffe plass for nye lokaliteter og det må gis muligheter for å utnytte potensialet ved de gode lokalitetene.

— Andre problemer?

— Produksjonsområdet syv, som strekker seg fra Flatanger i sør til Bindal i nord, brukes som en buffersone for å hindre spredning av virussykdommen PD nordover. Det gir kre vende driftsforhold for oppdretterne i dette området, men har samtidig gitt gode resultater.

PD situasjonen er bedre enn på veldig lenge, med ingen utbrudd i PO7 på flere år, og mindre utbrudd i PO6. Så er selvfølgelig lakselusa et problem også for oppdretterne i region midt, men neppe verre enn lenger sørover i landet.

I det store og hele vil jeg si at de naturgitte forholdene for lakseoppdrett er svært gode i vårt område, hvilket er en av årsakene til at de to fylkene står for nesten 30 prosent av total produksjonen. Dertil kommer selvsagt at vi har de dyktigste oppdretterne i landet!

— Hva med produksjonstapet?

— Det er for høyt. Men Midt Norge kommer ikke dårligere ut enn resten av landet. I Ve terinærinstituttets fiskehelserapport om tap og dødelighet for laks i 2021 er snitt tapet for Norge 15,5 prosent. For PO5, PO6 og PO7 er det henholdsvis 18,7 prosent, 14,0 og 10,8. I fjor var faktisk P07 det området i landet med lavest produksjonstap.

— Det jobbes godt mellom bedriftene for å redusere lusemengder og produksjonstap. Er du involvert i dette arbeidet?

— Nei, det styrer oppdretterne i utgangs punktet selv. Men Sjømat Norge er selvsagt svært aktiv i arbeidet med å lage retningslinjer og etablere måter å jobbe på for å styrke fiskevelferden.

— Hva vil du trekke frem som de tre havbrukssakene som opptar oppdretterne i Midt-Norge mest våren 2022?

— Areal, areal og atter areal. Dette handler om å jobbe frem et best mulig kunnskapsgrunn lag om de miljøsporene næringen setter. Etter vår mening er kunnskapsmangelen i dag alt for stor. Viktige beslutninger tas på tynt grunnlag. Jeg må nok reise enda mer rundt for å snakke med sentrale beslutningstakere og sektormyndigheter i Midt Norge. Det har ikke vært så lett i disse coronatider.

— I Hurdalsplattformen varsler regjeringen flere nye grep i havbrukspolitikken. Hvordan stiller du deg til signalene om at nye matfisktillatelser bør tidsbegrenses?

— Jeg er usikker på om dette er en god idé, i alle fall om tidsperioden bare skal være 20 år slik regjeringen antyder. Det er alt for kort tid når det dreier seg om så store investeringer.

Regjeringer har det med å skrive ting i regjeringsplattformer som det viser seg ikke å bli noe av. Det kan også komme til å gjelde den regjeringen som står på Hurdalsplattformen, sier Randi N. Grøntvedt. Og det har hun rett i. (Foto: Regjeringen)

En standard matfisktillatelse koster jo rundt 200 millioner kroner før man i det hele tatt har begynt å skaffe utstyr og fisk.

— Hva om tidsbegrensningen blir 50 eller 100 år?

— I så fall kan man jo lure på hva som egentlig skal være poenget med en slik ord ning. Så nei; tidsbegrensing er ikke veien å gå. Oppdretterne ønsker forutsigbarhet.

— Tror du at det kommer?

— Det vet jeg ikke.

— Vet ikke? I Hurdalsplattformen står det svart på hvit at nye konsesjoner skal begrenses på tid. Det er mer enn et forslag.

— Det er mulig. Men regjeringer har skrevet mye i slike plattformer som det aldri har blitt noe av.

— Regjeringen vil etablere en prøveordning med utleie av matfisktillatelser til fiskeindustrien. Det regner jeg med at Sjømat Norge har fått med seg.

— Ja, og dette forslaget er også omdisku tert. Vi har hatt ordninger tidligere med ulike vilkår knyttet til tillatelsene. De har fungert dår lig, og ordningene er avviklet. Jeg tror ikke det vil bli lettere å få på plass en utleieordning til fiskeindustrien som fungerer etter intensjonen. Derfor er jeg skeptisk. Målsettingen med å øke produksjonskapasiteten i næringen bør være å sikre bærekraftig vekst, ikke all verdens andre gode formål.

— Regjeringen har videre foreslått å inn føre et regelverk for eierskapsbegrensning av matfisktillatelser. Hva sier du?

— Et vanskelig spørsmål. Sjømat Norge ønsker en differensiert eierstruktur, både geo grafisk og med små og store selskaper. Vi har også tro på lokalt eierskap. Dersom vi kommer

til et punkt der dette bare kan oppnås gjennom begrensninger i hvor mange tillatelser ett enkelt selskap kan eie, vil et slikt regelverk kanskje ha noe for seg. Men vi er ikke der i dag.

— Myndighetene vurderer å etablere en ny tillatelsesordning for miljøvennlige mat fisktillatelser særlig myntet på lukkede eller semilukkede anlegg. Er det veien å gå?

— Ja, det kan godt være. Men det forutset ter at de vilkårene som settes ikke er knyttet til spesifikke teknologisk løsninger. Sjømat Norge ønsker et mest mulig teknologinøytralt lov og

Slik skal det se ut om Helgeland Miljøfisk får realisert sine planer. Selskapet har alliert seg med Multiconsult for å ta neste steg i prosessen med å etablere et landbasert oppdrettsanlegg på Toft utenfor Brønnøysund. Kanskje stikkes spaden i jorda allerede i høst. Paul Birger Torgnes, styreleder i Sjømat Norge, er også styreleder og stor aksjonær i Helgeland Miljøfisk. (Ill: Multiconsult)

Oppdrett i lukkede og semilukkede sjøanlegg kan være en av flere veier å gå, mener Grøntvedt. Kanskje først og fremst der forholdene ligger dårlig til rette for oppdrett i åpne merdanlegg. Aquatraz er en semilukket løsning utarbeidet og tatt i bruk av Midt-Norsk Havbruk, nå SalmoNor. (Foto: Steinar Johansen)

regelverk. Dersom man tilfredsstiller de kra vene som stilles til lus, utslipp, rømming osv., bør det ikke spille noen rolle hvilken teknologi som er brukt. Det er vilkårene som er viktige, og de er Sjømat Norge positive til. Det skal bli spennende å se hva denne ordningen fører til, ikke minst for de av våre medlemmer som al lerede satser på lukkede anlegg i sjø.

— Er matfiskproduksjon på land fremti den?

— Ja, men bare en del av den. Jeg tror vi vil få et større mangfold av produksjonsløsnin ger, men åpne merder i sjø vil nok være den dominerende produksjonsformen i mange år fremover. Det er en teknologi som utnytter våre naturgitte fortrinn for lakseoppdrett aller best. Lukkede eller semilukkede sjøanlegg kan vi bruke der geografien og produksjonsforhol

dene ikke ligger til rette for åpne anlegg. Skal vi utnytte den produksjonskapasiteten Norge har må vi ta i bruk alle løsninger, både på land, i åpne og lukkede anlegg nær kysten og langt ute til havs.

— Flere politiske partier krever allerede at alt norsk fiskeoppdrett må over i lukkede anlegg innen 2026. Hva tenker du?

— At vi må bli mye flinkere til å fortelle hvordan vi produserer og hva næringen setter av miljøspor, og ikke minst at svært få av disse sporene varer evig. Det tar ikke lang tid etter at vi fjerner et merdanlegg før det ikke finnes et eneste spor igjen. Jeg blir irritert hver gang politikere sier at næringen må drive bærekraf tig. Den er bærekraftig!

— Ferdigsnakka?

— Ja, for nå.

Laks i semi-lukkede anlegg

Tallenes tale er klar. Det er fortsatt noe dyrere å produsere laks i lukkede eller semi-luk kede anlegg, men forskjellen mellom lukkede og åpne tekno logier er blitt vesentlig mindre enn før. Mange oppdrettere har faktisk høyere produk sjonskostnader per kilo i åpne anlegg enn det er mulig å få til i semi-lukkede.

I et nytt arbeid på oppdrag fra Nor ske Lakseelver, Norges Jeger og Fiskerforbund og Reddvillaksen, har Menon Economics vurdert kostnaden av å produsere laks i ulike lukkede produksjonsteknologier. Utgangspunktet for analysen er at oppdrettsnæringen opplever et stadig sterkere søkelys på miljøpåvirkning og fiskevelferd, samtidig som dagens konvensjonelle produk sjonsteknologi med åpne merder har

— en kostnadsanalyse

et betydelig miljøavtrykk og økende produksjonskostnader. Det har i mange år vært snakket om ikke næringen kan eller skal ta i bruk lukkede løsninger, men lenge har slik teknologi vært umo den, mindre økonomisk og heftet med stor usikkerhet. Etter flere års kostnads økning med åpne merder, samtidig som lukkede løsninger til en viss grad begyn ner å bli tatt i bruk, er det interessant å se hvor stor avstanden mellom de ulike løsningenes produksjonskostnader er i dag.

I analysen har vi fokusert på semi lukkede anlegg i sjø med gjennom strømmingsteknologi. Det er fordi vi oppfatter at dette er den teknologien som vi tror er nærmest å bli relevant i kommersiell skala. Vi gjør et skille mellom to ulike typer semi lukkede

Flere selskaper driver i dag lakseoppdrett i semi-lukkede anlegg. Det selskapet som har kommet lengst og slaktet mest fisk er sannsynligvis Aquafuture AS med hovedkontor i Brønnøysund. Her er merdene lukket i bunn slik at man kan samle opp mye av slammet. (Foto: Akvafuture AS)

Denne artikkelen er skrevet av Oddbjørn Grønvik, som er seniorøkonom i Menon Economics AS i Sørkedalsveien i Oslo. Selskapet ble stiftet i 1996.

En rekke oppdrettere har tatt i bruk ulike teknologier for semi-lukket oppdrett i sjø, og fra ulike produsenter. Fiizk-gruppen i Trondheim er en av leverandørene som har kommet lengst med denne typen merdløsninger.

anlegg. Anlegg med helt åpen bunn, som Aquatraz løsningen til Seafarming Systems, er den første varianten vi ser på. Anlegg med en mindre åpen bunn, men bedre muligheter for oppsamling av slam, er den andre varianten. AkvaFu ture og FiiZK er blant selskapene som leverer denne typen teknologi. Ansla gene vi presenterer bygger blant annet på tall vi har fått tilgang på fra de nevnte selskapene.

Vi tar utgangspunkt i et basisanslag som tilsvarer den gjennomsnittlige pro duksjonskostnaden med åpne merder i 2020. En stor andel av kostnadene med åpen og semi lukket teknologi vil i utgangspunktet være overlappende, eksempelvis en stor andel av fôrkost nadene og det meste av arbeidskostna dene. Fordi semi lukket teknologi fordrer høyere investeringer enn åpne merder, viser vi først kostnadsøkningen av in vesteringene. Deretter synliggjør vi den anslåtte besparelsen i driftsfasen. Til slutt viser vi økningen i driftskostnadene med teknologien.

Teknologileverandørene fremhever muligheten for å dele inn sjøfasen i to,

hvor de semi lukkede løsningene er særlig egnet til å ta seg av den første delen, før fisken flyttes over i tradisjo nelle åpne merdanlegg. Anslagene våre er imidlertid beregnet med utgangspunkt i en full sjøfase innenfor et semi lukket anlegg.

Kostnadsanslag

For semi lukkede løsninger med helt åpen bunn anslår vi at kostnadene bare vil være marginalt høyere enn basi sanslaget, som altså tilsvarer dagens gjennomsnittlige produksjonskostnader. Anslaget er gjengitt i figur 1.

Investeringskostnadene vil drive produksjonskostnadene litt opp, omtrent 1 krone per kilo. For et anlegg med årlig produksjon på 2.500 tonn fisk vil dette tilsvare årlige avskrivningskostnader på 2,5 millioner kroner. Den store bespa relsen med denne teknologitypen vil trolig komme i form av redusert behov for lusebehandling. Lusebehandlinger er kostnadsdrivende på flere måter, både direkte gjennom kostnaden for selve avlusingen og indirekte gjennom økt dødelighet og redusert tilvekst som følge av behov for sulting og at behand lingene kan være belastende for fisken. Vi anslår at disse effektene reduserer produksjonskostnadene med 4,30

AkvaTraz er en semi-lukket merdløsning som er helt åpen i bunn. Her har man altså ingen muligheter for oppsamling av slam, men ved å pumpe vann opp fra dypet har man god kontroll på lakselusa. AkvaTraz gir noe lavere produksjonskostnader en Akvafuture. (Foto: SalmoNor)

Figur 1: Dekomponering av kostnadsendringer med semilukket teknologi med helt åpen bunn.

Figur 2: Dekomponering av kostnadsendringer med semilukket teknologi med mindre åpen bunn. Lavt anslag i venstre panel og høyt anslag i høyre panel.

kroner per kilo produsert fisk. På den andre siden er det noen forhold som vil være med på å øke driftskostnadene, anslått til ca. 3,50 kroner per kilo fisk. Det handler særlig om redusert tilvekst som følge av mindre effektiv vannutskif ting, strømkostnader til pumpeteknologi, dyrere vedlikehold av merdene og en viss økning i bemanningsbehov for drift av anlegget.

For semi lukket teknologi med mindre åpen bunn anslår vi at kostnadene vil være noe høyere enn basisanslaget, i størrelsesorden 5 12 prosent høyere. Her opererer vi med et lavt og et høyt anslag fordi vi anser usikkerheten med denne teknologien som noe større. Anslaget er gjengitt i figur 2.

Vi anslår at de økte investeringskost nadene med denne teknologien ligger mellom 3,5 4,5 kroner per kilo regnet som avskrivninger per år. At de er så pass mye høyere enn for den mer åpne semi lukkede teknologien, skyldes at produksjonen per enhet er lavere for de mindre åpne teknologiene. Det er med andre ord færre fisk å fordele den økte kostnaden på, og kostnaden per kilo blir derfor høyere. Besparelsene vurderer vi som lik de man oppnår med mer åpen semi lukket teknologi, og knytter seg igjen spesielt til sparte luseutgifter. Dette er imidlertid heftet med større usikkerhet, og det kan tenkes at de er både høyere og lavere enn den andre tek

nologitypen. Økningen i driftskostnader anslår vi til å ligge mellom 3 og 5 kroner per kilo, og knytter seg særlig til forbruk av strøm, oksygentilførsel og noe til økt bemanningsbehov.

Sammenligning av kostnader

I analysen setter vi deretter kost nadsanslagene i forhold til produk sjonskostnadene gitt dagens teknologi. Dagens kostnadsnivåer er rangert og

delt inn i persentiler. En persentil er det punktet i en fordeling som skiller de som ligger over og under i en rangert fordeling. 10 persentilen er kostnadsni vået hvor 10 prosent av oppdretternes kostnader er tilsvarende eller lavere, mens de øvrige 90 prosent har høyere kostnader enn dette nivået. Poenget med å se tallene i sammenheng på denne måten er at ulike oppdrettere og lokaliteter har ulike kostnadsnivåer, og at de semi lukkede løsningene plas seres innenfor spennet av produks­

Figur 3: Produksjonskostnader for ulike sjøbaserte løsninger. Kostnader for åpen produksjonsteknologi (blå søyler) stammer fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse og kostnader for semi-lukkede teknologier (oransje søyler) er Menons anslag. 2021-kroner.

jonskostnader som aktørene i oppdretts næringen står overfor.

Sammenligningen av produksjons kostnader er vist i figur 3. Alle tall inne holder både relevante driftskostnader og avskrivning på kapitalutgifter, og er sam menlignbare som anslag på totalkostnadene for produksjon per kilo fisk.

Sammenligningene i figuren viser at kostnadene med de semi lukkede produksjonsteknologiene ligger et sted mellom 1 og 12 prosent over snittet for konvensjonell produksjonsteknologi i 2020. Samtidig er alle anslag under 75 persentilen. Dette tilsier at kostna dene med å produsere lukket ligger noe over snittet for åpne merder, men likevel er lavere enn driftskostnadene som mer enn 25 prosent av oppdretterne sto overfor i 2020. Det er den mer åpne semi lukkede teknologien som framstår som den billigste av de tilgjengelige løsningene i dag, mens mindre åpne løsninger er noe dyrere. Forskjellene er imidlertid ikke store.

ARCOS - KURS OG RÅDGIVNING INNEN SIKKERHET OG BEREDSKAP

Arcos, Tromsø – er landsdelens største leverandør av kurs og rådgivning innen sikkerhet og beredskap.

For maritime kunder leveres de fleste kurs for offiserer og mannskap i henhold til STCW konvensjonen. Arcos leverer også kurs i fallsikring og tankredning.

Vi tilbyr således kurs til fiskeri og havbruksnæringen, offshorebasert maritim virksomhet, kystflåten, passasjer/cruiserederi og Sjøforsvaret.

For kunder fra offshorebransjen leveres praktiske kurs og lederkurs innen sikkerhet og beredskap – alle godkjent av Norsk Olje & Gass.

I tillegg leverer Arcos kurs for landbasert virksomhet – fallsikring, industrivern, brannvern, førstehjelp, kjemikaliedykking, røykdykking, varmt arbeider etc.

Arcos har konkurransedyktig hotellavtale i Tromsø sentrum som kursdeltakere kan benytte seg av. Hotellavtalen inkluderer daglig transport T/R Arcos kurssenter.

Arcos leverer kurs og rådgivning for offshorebransjen, maritim virksomhet og landmarkedet. Bedriften er godkjent av Forsvaret, Sjøfartsdirektoratet og Norsk Olje & Gass som opplæringsinstitusjon og Sikkerhetssenter.

I tillegg til øvelser i sjø tilbys realistisk overlevelsestrening i vårt fullskala maritime trenings basseng med vind, nedbør og bølgemodul. Vi leverer også helikopterevakuering(HUET).

Arcos er sertifisert av DNV i hht. ISO 9001. I tillegg er bedriften sertifisert leverandør av sikker hetskurs til vindenergiselskaper i henhold til GWO (Global Wind Organisation) standard.

Arcos er også godkjent leverandør av ROC kurs, Fritidsbåtskipper D5L, Fiskeskipper klasse C, D6 navigasjonskurs samt kurs og rådgivning innen polarkoden.

Spørsmål og bestilling av kurs og rådgivning: Gå inn på www.arcos.no eller kontakt oss på tlf. 459 58 880.

Det er viktig å ha med seg at persentile ne bare gir et tilstandsbilde i et enkeltår. Mange oppdrettere som befinner seg i en høy persentil med relativt lav lønn somhet i et enkeltår, vil kunne ha lavere kostnader det neste året, og sett over tid kan den semi lukkede produksjons teknologien være dyrere også for disse. Tallene antyder likevel at den semi luk kede produksjonsteknologien i dag kan være konkurransedyktig for oppdrettere med vedvarende høyere kostnader enn gjennomsnittet.

Oppsummering

Resultatene i vår analyse antyder at kostnaden med semi lukket teknologi nå ligger relativt tett på kostnaden med åpne merder. Det er viktig å understreke at anslagene er heftet med usikkerhet. Teknologiløsningene vi har vurdert er allerede i bruk, men må fortsatt anses som relativt umodne i kommersiell sammenheng. Det empiriske grunnla get for tallene er derfor svakere enn for konvensjonell teknologi. Det gjenstår fortsatt utprøving og læring som vil gi

innsikt i hvor aktuell teknologien kan være i større skala. Særlig risikoen for biologiske utfordringer er noe det er behov for mer kunnskap om. Dette har vi ikke vektet inn i kostnadsanslagene våre. Denne usikkerheten kan imidlertid slå begge veier, og det kan også vise seg at teknologiene utvikler seg til å bli billigere i drift enn vi har antydet her.

Med forbeholdet om tallenes usikker het, synes jeg det likevel er interessant å se at produksjonskostnadene er på nivå med snittet for produksjonskost nader i åpne merder. Det antyder at veien til omfattende bruk av semi lukket teknologi er kortere enn den har vært tidligere. En viktig forklaring på dette er at kostnadene med konvensjonell produksjon har økt betraktelig de siste par årene. Bare fra 2015 til 2020 økte de gjennomsnittlige produksjonskostnadene i næringen med nesten 25 prosent etter inflasjonsjustering. Det er også verdt å merke seg at gitt de rådende langsiktige forwardprisene for oppdrettslaks — rundt 65 kroner per kilo, vil alle de semi lukkede løsningene i utgangspunktet kunne drives lønnsomt med normale avkastningskrav. Det kan

også tenkes at det vil være en prispre mie for produsenter som benytter seg av lukkede teknologier, og i så fall vil det være med på å heve lønnsomheten.

Det er liten tvil om at produksjon i åpne merder vil være den dominerende produksjonsteknologien inntil videre. Hvis de biologiske utfordringene på en lokalitet ikke er store, er det liten grunn til å tro at nye løsninger vil utkonkurrere konvensjonell produksjonsteknologi. Det er nettopp gjennom de biologiske besparelsene at lukkede teknologiløsnin gene kan konkurrere kommersielt med åpne. Når de biologiske utfordringene er store nok, er det imidlertid rom for at lukkede løsninger kan være et godt alternativ eller supplement, f.eks. ved å dele opp sjøfasen i to eller å benytte teknologien på lokaliteter med større luseproblemer. I hvor stor grad dette vil skje, avhenger blant annet av den vide re kostnadsutviklingen for åpne merder og læringseffekter med økende bruk av semi lukket teknologi. Jeg drister meg til å spå at vi allerede på ganske kort sikt vil se en betydelig økning i bruken av semi lukkede løsninger i oppdrettsnæ ringen.

Denne gjengen er helt klart. Norsk lakseoppdrett må snarest legge om til lukkede anlegg i sjø. Alle andre løsninger er uønsket av medlemmene i Norske Lakseelver, som nylig hadde årsmøte på Gardermoen og feiret 30-års jubileum. (Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen)

Der lusa gjør lite av seg

CHINOOK-SMOLTEN som pum pes ut i Icicle Creek har ikke sjans i havet. Eller: Den har faktisk en mikroskopisk sjans i havet, men først skal den jo ta seg videre ut Wenatchee-elva, vikle seg ut av den og inn i Columbia-elva — verdens lengste hinderløype med Stillehavet som et svært fjernt mål i vest. Aller helst bør den klare returen til slutt.

— Oteren har alt vært her, peker en nesten imponert Julia Pinnix ved Leavenworth Fish Hatchery. Tre-fire småsmolt ligger i gresset ved elva og med tydelige bittmerker. Det kunne vært Norge; en klar småelv som krangler seg gjennom skogen, over elvegrus og med snøtoppede fjell rundt. I dag er det snø i lufta også — slike vårer kjenner vi. Det får ikke hjelpe at byen Leavenworth i Washington har bestemt seg for å imitere tyske Bayern. Ved klek keriet, med laks, bekkeklukk og fjell er vi på hjemmebane.

Samtidig er alt snudd opp ned. For det første snakker vi om en annen art. Chinook og atlanter havslaks er selvfølgelig i slekt, og begge oppfører seg unektelig laksete: Tar seg ut av barndom mens elv, vokser seg stor og sølvblank i havet for å returnere og holde runddansen i gang. Men vi er ved Stillehavet, og chinook er stillehavslaks, en gruppe som skilte lag fra atlanterhavslaksen for 15-20 millioner år siden. De første litt globale naturforskerne merket seg likhetene og kalte alt laks. Det gjør de fleste også i dag, men slett ikke alle naturforskere og biologer. Og forskjellene er helt klart også der. Ingen stillehavslaks kommer levende fra returen til elva. Dessu ten er ikke stillehavslaks én art, men minst fem.

For det andre befinner vi oss ved en av elvene som fører ut i

Fisken pumpes fra betongkarene der de har vokst seg elveklare. For mye av chinook-smolten blir den brå friheten et sjokk, noen blir tatt av rovdyr med en gang, men smolteliten finner faktisk tilbake etter et år eller fire. (Foto: HMS)

Columbia River. Dette er en elv av dimensjoner, kraft og betydning som er fremmed for oss. Elva er 200 mil lang, og med så mange sideelver inn i Washington, Ore gon, Idaho, Wyoming, Montana og Canada at ingen kjenner alle. Den drenerer et areal på størrelse med Frankrike, tømmer 10-11 Glom maer i havet og vel så viktig: Den er USAs viktigste kilde til elektrisk kraft med en total i nærheten av den samlet kapasiteten i vann kraftnasjonen Norge. En gang var den også en av verdens viktigste lakseelver, med mellom 10 og 16 millioner laks oppover elva i løpet av året. Men det var før.

kommer fra en norsk elv med sin sårbare stamme og kanskje røm linger og lus å bakste med for de ville få. I småbyene, langs veiene og stiene, ved sideelvene og på broene for ikke å si i klekkeriene ved Columbia-elva var det ingen som uoppfordret snakket om lus. Det betyr ikke at den ikke er der. Heller ikke at den ikke kan være et problem lenger nord på den amerikanske stillehavskysten. Men når det gjelder Columbiaelva, har laksen og de som er opptatt av dens ve og vel så mye annet trøbbel å hanskes med at lusa ligger innerst i skuffen for småproblemer.

COLUMBIA-LAKSEN sliter. En ten den skal ut i havet eller opp i elva blir det tøffe tak. Akkurat det er ikke noe ukjent dersom man

Det store veggmaleriet i visningsrommet på Leavenworthklekkeriet viser noe av det en stakkars Columbia-laks risikerer å komme ut for. Overlever den ote ren, venter kjappe kråker, ørret, hegre, en rekke mindre fiskearter

Julia Pinnix ved Leavenworth National Fish Hatchery i Washington State overvåker smoltutsettet i Icicle Creec, en av Columbia-elvas mange kilder.

Julia Pinnix er sjef for besøkstjenestene ved klekkeriet i Leavenworth øst for Seattle. Helt fra oppveksten i amerikanske nasjonalparker har hun levd nær natur og dyreliv, og hun dokumenterer også aktiviteten på Leavenworth. (Foto: HMS)

tilpasset regulerte vassdrag, blodsugende niøye, skarpøyd fiskeørn, sel, glupske sjøløver og kanskje endatil et spektakulært endelikt i gapet på en spekkhog ger. Så er det selvfølgelig, som alltid, mennesket som er verst.

De ulike stammefolkene som fisket laks før europeerne fant veien på begynnelsen av 1800-tallet, landet også betyde lige mengder laks enten det var med spyd, langhov, krok el ler garn. For flere av disse var laksen, med flere løp gjennom året, det viktigste næringsgrunn laget. Celilo-fossen et stykke oppi hovedelva var disse stammenes Wall Street; et heftig fiskeri og handel med grupper langt inne i landet og helt ut til kysten. Men de hvite tok det et hakk videre med intrikate og effektive fiskehjul og gryende hermetikkindustri fra kysten og innover. De ulike bestandene, enten det var vårchinook, coho, steelhead, sockey eller sommer-chinook og høstchinook, merket trykket, og alt i 1895 hadde de samlede landin gene nådd topp-punktet. Jord bruk, flathogst, veier, papirindustri og annen industri gjorde sitt, men så var det denne kraften da. Den første kraftverksdemningen langs sideelva Snake River kom i 1901.

Bonneville Dam fra 1937 var den første av de store langs hovedel va, og en forutsetning for presi dent Roosevelts New Deal under depresjonen. The Dalles Dam fra 1957 la effektivt Celilo-landsbyen og indianernes laksebørs under vann. I dag er det 32 slike kraft verk — eller barrierer sett med lakseblikk — i Columbia-vassdra get. Flere har mer eller mindre sinnrike laksetrapper, mens to rett og slett er uoverkommelige. Det siste gjelder ikke minst demnin gen som lenge var verdens stør ste i kraft og enda mer i betong — over ni millioner kubikkmeter: Grand Coulee Dam. Få laks hop per 106 meter, og kraftverksplug gen blir samtidig en effektiv propp mot de rundt 200 milene med mulig gytegrunn ovenfor. Dette er faktisk årsaken til at vi står her og ser elveklar chinook-ungdom ploppe ut i Icicle Creek. Innsatsen til klekkeriet er en kompensasjon for elvestrekkene Grand Coulee Dam sperrer. Også godeste Julia er betalt med watt.

Det er lov å mene det er fåfengt. Klekkeriet i Washington State var verdens største da det ble bygd i 1940. Nå får de frem 1,2 millioner vår-chinook i et

anlegg som snart skal få et nytt løft med RAS-teknologi. Også utsettet vi er vitne til, innbefatter mye teknologi. Slangen fra karene går gjennom en sensorporter som registrerer fisk med bestemte tags slik at man kan beregne hvor mange som faktisk kommer i elva. På returen vil den gyteklare fisken selv søke seg tilbake til klekkerikildevannet de husker fra oppveksten — og så tas av dage og bli plukket for rogn i anlegget. 2021 var et bra år. Da kom 3.337 laks tilbake. Snaue tre promille. Leavenworth er langt fra eneste klekkeri. Likevel: Hva er poenget?

— Vårt utsett skal imitere en naturlig lakseoppgang i elva, men det er jo ikke naturlig. Det skal gi grunnlag for fiske for stammefolk og andre, forklarer Julia Pinnix. De samme stammefolkene har jo i historiens løp mistet det meste, men for noen er retten til laks i elva faktisk traktatfestet. Det ville ikke være en umulig tanke å la klekkeriene bero og heller bygge opp elvesystemets forutsetnin ger for lakseliv på sikt. Men noe slikt kan godt være et brudd med traktatene med de første ameri kanerne.

For laksen fra Leavenworth er

Darren Hemmer skyver chinook-smolten mot utløpet. I den andre enden er den farlige friheten. På sikt ønsker man å erstatte de utvendige karene med innvendige RAS-anlegg. (Foto: Julia Pinnix)

saken, og det kom ekstra vann på mølla da den republikanske kongressmannen Mike Simpson fra Idaho foreslo å fjerne de fire eldste demningene på Snake River. Stammesamfunnene slut ter opp om tanken, slik spekkhog gerelskere, fluefiskere og gjerne demokrater i den ytre og ned

Columbia River er USAs største wattkilde, og Grand Coulee Dam er den aller største demningen.

Komplekset her kan holde to millioner husholdninger med strøm og gir også grunnlaget for irrigasjon av 2,75 millioner mål jord. Laksen kom bak i prioriteringen.

det åtte kraftverksdemninger å passere, og nedover snakker man gjerne om et tap på ti prosent ved hver. Slik sett er tre promille til slutt kanskje ikke så dårlig. Noen steder får Columbia-laksen haik med tankbil både opp og ned elva, men Pinnix og Leavenworthgjengen vil tross alt ikke skjemme bort laksen på den måten. Det er viktig at den husker lukter og spor underveis så den finner tilbake.

For Julia selv var det en mer kelig opplevelse da hun fant frem til klekkeriet og den litt pussige alpelandsbyen i Washington. Da hadde hun bodd nord i Alaska ved Beringsjøen og verdens største ville laksevandring, med chinoo kens røde kusine sockeye.

— Der hadde de ingen dem ninger, men masse laks, som gir grunnlag for betydelig næring. Her nede er det fullt av demnin ger og virkningen på laksen er opplagt — selv om det også er andre faktorer. Samtidig var den månedlige strømregningen min i Alaska 1.000 dollar. Her er den 25 dollar for samme forbruk. Denne energien gir utrolige muligheter og grunnlag for en stor befolkning. Men laksen betaler prisen, sier hun. Akkurat på dette strømpunk tet var verden her vest plutselig ganske gjenkjennelig.

Det hører med i bildet at kraft dammene også gir vanningssys temer for et veldig område som ellers hadde vært ørken, men i dag er USAs største eplehage,

Er det mulig å skru klokka tilbake? Kan man fjerne eller omgå kraftdemninger som dette for at laksen skal få et løp som ligner mer på det som var? Ice Harbour Dam ved Snake River står i hvert fall på listen over demninger sterke krefter vil fjerne. Like sterke krefter står imot. (Foto: HMS)

det nest største hveteområdet, humlemarker og vingårder. Samtidig hører det med i bildet at Columbia-elva også ga strøm og kjølevann til det såkalte Manhat tan-prosjektet bak USAs atom bomber. Plutoniumet til Nagasakibomben kom fra et stykke opp i elva. Litt lekkasje hører med til slikt. Man torde ikke oversvømme dette området slik at elva her flyter på sitt mest naturlige, med gode gyteplasser. Men ikke helt fritt for radioaktivitet.

børsrike delen av regionen gjør. De ser det som en begynnelse, og på høy tid. Hvetebøndene, epleknaskerne, fraktfartfolket, langdusjerne, aluminiumsindus trien og de fleste som bor litt lenger inn i landet, mener det er galskap.

Hans Morten Sundnes har jobbet i "Norsk Fiskerinæring" som journalist siden 1997.

DET BEGYNNER altså å bli noen forskjeller sett opp mot Lakse-Norge. Mer komplekst er det også, men vi kan vel si at kraftverksdemningene er lakselu sa i denne delen av USA. Kan de så fjernes? Det jobbes hardt med

Et par millioner laks av ulikt slag finner ennå opp elva. Det er mye i forhold til de fleste andre elver i verden, men smått sett opp mot norske oppdrettsselskap eller drømmene til dem som går for landbasert. Sterke konfliktlin jer får vi si det er så vel her som der. Laksen er hett tema både i øst og vest. Så vet vi jo at mye er «bigger in the USA», og det ser sannelig ut til også å gjelde laksebråket. Nå skal jeg gruble over hva som er lettest å fjerne av en håndfull demninger og en milliard lus.

Nyt sesongens ferske skalldyr

Rådgiver. Bidragsyter. Blodfan.

Sparebanken Møre er det største finanshuset på nordvestlandet. Ingen finanshus tilbyr like spesialisert kunnskap, innenfor en rekke ulike bransjer, med et like stort hjerte for distriktet som oss.

Vi heier på alle som driver næring. Vi er alle i samme båt. Ring oss gjerne om du har behov for en sparringpartner.

Bestill møte med oss på sbm.no/velkommen

Troms og Finnmark

Fi-An Coastal Food AS er stiftet i Vardø kommune, med adres se Strandgata 9, 9950 Vardø. Selskapet skal drive slakting, bearbeiding, konser vering, lagring og engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Alex Tobias Lovisenro Johanene, Strandgata 9, 9950 Vardø, er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 24/3-2022

Wilsgård Torsk AS er etablert i Senja kommune, med adresse Værnesveien 105, 9381 Tor sken. Selskapet skal drive fiskeoppdrett, foredling og salg av fisk og fiskeproduk ter og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Vidkun Wilsgård, Værnesveien 114, 9381 Torsken, er styreleder og broren Fredd-Jarle Wilsgård er tilsatt som dag lig leder.

Brønnøysund 28/3-2022

vær. Selskapet skal drive salg av fisk og sjømat. Andreas Kallay Hjelle, Lysøy Misværveien 2, 8312 Henningsvær, er innehaver og daglig leder.

Brønnøysund 24/3-2022 Polartorsken AS 8186 Tjongsfjorden i Rødøy kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret.

Brønnøysund 15/3-2022

Hydra Salmon Company II AS Industriveien 14, 8450 Stokmarknes, er slettet i Foretaksregisteret etter fu sjon med Nordlaks Oppdrett AS, med samme adresse.

Brønnøysund 21/4-2022

Trøndelag

Volent Fish Farming Consulting er stiftet i Trondheim kommune, med adresse Oskar Braatens Veg 2, 7024 Trondheim. Selskapet skal drive rådgiv ning for fiskeoppdrettsindustrien og gjennomføre eksperimenter i modell- og fullskala. Zsolt Volent, Oskar Braatens Veg 2 A, 7024 Trondheim, er innehaver og daglig leder.

Brønnøysund 23/3-2022 Norwegian Quality Seafood AS Reidulvs gate 5, 7052 Trondheim i Trondheim kommune, er meldt oppløst til Foretaksregisteret. Jared Ray Eck roth, Maridalsveien 64 C, 0458 Oslo, er leder for avviklingsstyret.

Brønnøysund 16/3-2022

Ravnkloa Fisk & Skalldyr AS Munkegata 70, 7011 Trondheim i Trond heim kommune, er meldt oppløst til

fra sjømatnæringen

Lars-Thore Thomassen er leder for avviklingsstyret til Ravnkloa Fisk & Skalldyr AS i Trondheim.

Foretaksregisteret. Lars-Thore Thomas sen, O.j. Aalmos Veg 17, 7023 Trond heim, er leder for avviklingsstyret. Brønnøysund 20/4-2022

Møre og Romsdal

Eksportrådet AS er etablert i Sula kommune, med adresse Nedre Kipperberget 33, 6030 Langevåg. Selskapet skal tilby konsu lenttjenester innen forretningsutvikling

Fredd-Jarle Wilsgård er styreleder i nyetablerte Wilsgård Torsk AS i Torsken på Senja. Her har for øvrig Wilsgård Fiskeoppdrett AS seks standard matfisktillatelser for oppdrett av laks og ørret. (Foto: Torbjørn Rasmussen)

Marine Bioexploitation AS Ullstindvegen 157, 9023 Krokelvdalen i Tromsø kommune, er slettet i Foretaks registeret.

Nordland

Hjelle Fisk er stiftet i Vågan kommune, med adresse Misværveien 2, 8312 Hennings

Inger Marie Sperre, styreleder i Brødrene Sperre AS på Ellingsøy, er valgt som styreleder i Vild Seafood AS, som skal drive produksjon og handel med sjømat. (Foto: Sjømat Norge)

og eksport. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Oskar Kipperberg, Nedre Kipper berget 33, 6030 Langevåg er styreleder og daglig leder.

Brønnøysund 25/4-2022

Norsk Edelfisk AS er stiftet i Vestnes kommune, med adresse Daugstadvegen 445, 6392 Vikebukt. Selskapet skal drive inves teringsvirksomhet og aksjekapitalen er 100.000 kroner. Bjørn-Vegard Løvik, Daugstadvegen 480, 6392 Vikebukt, er styreleder.

Brønnøysund 19/4-2022 Vild Seafood AS er opprettet i Ålesund kommune, med adresse Ellingsøyvegen 680, 6057 El lingsøy. Selskapet skal drive produksjon og handel med sjømat og aksjekapitalen er 100.000 kroner. Inger Marie Sperre, Fjelltunvegen 33, 6007 Ålesund, er sty releder og Ole Kristoffer Nore er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 12/4-2022

Eiklaks AS

er stiftet i Vestnes kommune, med adresse Daugstadvegen 445, 6392 Vi kebukt. Selskapet skal drive investerin ger, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Bjørn-Vegard Løvik, Daugstadvegen 480, 6392 Vikebukt, er styreleder.

Brønnøysund 22/3-2022

Northwest Seafood AS er etablert i Sykkylven kommune, med adresse Sørestrandvegen 605, 6222 Ikornnes. Selskapet skal drive kjøp og salg av fisk og sjømat, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Hans Petter Klokk, Ludvikdalen 22, 6023 Ålesund er styre leder. Hans Fredrik Klokk er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 24/3-2022 Gadus Morhua AS v/Gadus Group, Rasmus Rønnebergs gate 21, 6002 Ålesund i Ålesund kom mune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund 19/4-2022

Vestland

Austevoll Seaweed Farm AS c/o Christian Skår, Bahus 10, 5385 Bakkasund i Austevoll kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Fagerbakke Fiskerirådgivning AS, med adresse Nygårdsvikveien 22 F, 5165 Laksevåg i Bergen kommune, og Fish Protecting Systems AS, Kols kogheiane 12, 5210 Os i Bjørnarfjorden kommune.

Brønnøysund april 2022

Rogaland

Krepsen Seafood Colin Peck er etablert i Sandnes kommune, med adresse Hanalia 5, 4328 Sandnes. Sel skapet skal drive salg av fisk og skalldyr, samt en blogg om fisk. Colin Watson Peck, Hanalia 5, 4328 Sandnes, er inne haver og daglig leder.

Brønnøysund 24/3-2022

Agder

Fyri Ice Fish AS er stiftet i Kristiansand kommune, med adresse Gravane 12, 4610 Kristiansand. Selskapet skal drive fiskeoppdrett og teknologiutvikling, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Ole Kristoffer Torsvik, Dvergnesåsen 124, 4639 Kristiansand, er styreleder.

Brønnøysund 28/3-2022

Erik Walan er tilsatt som daglig leder. Brønnøysund 25/3-2022

Røkstad Smolt AS

er etablert i Asker kommune, med adresse Leangveien 44, 1387 Asker. Selskapet skal drive produksjon, utvik ling og salg av yngel, settefisk og smolt. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Gaute Fisknes, Bleikeråsen 188, 1387 Asker, er styreleder.

Brønnøysund 16/3-2022

fra sjømatnæringen

Frost Seafood AS

c/o Gunnar Karlsson Holm, Ødegårds vei 16, 1470 Lørenskog i Lørenskog kommune, er slettet i Foretaksregisteret. Det samme gjelder Scandinavian Seafood Group Norway AS, med adresse Jernbaneveien 97, 1369 Stabekk i Bærum kommune.

Brønnøysund april 2022

Smartfishfarm AS, c/o Martin Vindheim, Bjeråsen 12, 3440 Røyken i Asker kommune, er slettet i Foretaksregisteret.

Brønnøysund 21/4-2022

Oslo

Fiskehjulet AS

er etablert i Oslo kommune, med adresse Sorgenfrigata 12, 0366 Oslo. Selskapet skal drive salg av sjømat på internett og fra fiskebil til privat- og be driftsmarkedet. Aksjekapitalen er 30.000 kroner. Håkon Särnblom, Sorgenfrigata 12, 0366 Oslo, er styreleder og Christian Grønli er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 12/4-2022

Salmones Asturias AS

Fyri Ice Fish AS er etablert i Kristiansand S og har blant annet som formål å drive fiskeoppdrett. Ole Kristoffer Torsvik er styreleder i selskapet.

Viken

Skagerrak Seafood AS er stiftet i Asker kommune, med adresse Otto Blehrs Vei 20, 1397 Nesøya. Selskapet skal selge varer og tjenester innen nærings- og nytelsesmidler, og aksjekapitalen er 30.000 kroner. Sven Ivar Gerner-Mathisen, Otto Blehrs Vei 20, 1397 Asker, er styreleder og Finn

Gaute Fisknes i Asker er valgt som styreleder i nyetablerte Røkstad Smolt AS, som skal drive produksjon og salg av yngel, settefisk og smolt.

er stiftet i Oslo kommune, med adresse Akersgata 7, 0158 Oslo. Selskapet skal utvikle, investere i og drifte anlegg for fiskeoppdrett. Aksjekapitalen er 100.000 kroner. Helge Torp Såheim, Idrettsveien 13 A, 1400 Ski, er styreleder og Harald Voigt er tilsatt som daglig leder.

Brønnøysund 22/4-2022

Kristian Grønli er daglig leder i Fiskehjulet AS i Oslo, som skal drive salg av sjømat på internett og fra fiskebil.

Dette er tredje gang vi lager en oversikt over anlegg som driver matfiskoppdrett av laks på land. Tidligere har vi brukt oppslagsbilder av Atlantic Sapphire ASA i USA, som fortsatt ligger langt fremme i løypa. I denne tredje utgaven har vi valgt et flott dronebilde av Salmon Evolution ASA på Indre Harøy i Hustadvika kommune, som så smått nærmer seg ferdigstillelse av første byggetrinn. Dimensjonene er enorme og snart skal den første laksen slaktes. (Foto: Salmon Evolution)

Land i sikte

Det bare øker — fra 750.000 tonn i

2019 til 2,4 millioner tonn i dag. De globale ambisjonene om landbasert matfiskoppdrett av laks skyter i været. Det samme gjelder i Norge.

I 2019 var den langsiktige målsettingen 180.000 tonn.

I dag verserer planer om nesten 800.000 tonn. Vi understreker planer. Noe er håndfast og vil bli reali sert. Mye er fortsatt bare flotte datategninger.

Matfiskoppdett på land har vært i fokus lenge, også i Norge. 1. juni 2016 ble det bestemt at landbaserte tillatelser skal være gratis, og det er de fortsatt. I mai 2019 arrangerte «Norsk Fiskerinæring» og Yes! Seafood sin første konferanse om laks på land på Scandic Holmenkollen Park. Den trakk over 300 deltakere. I mai 2022 var interessen like stor. (Foto: Torbjørn Rasmussen )

I det Salmon Evolution jubler over fisk i karene, melder Fredrikstad Seafood at de vil bytte laksen med yellowtail. Laksenæringen — heller ikke den på land — står aldri stille. Det hentes millioner her og stanges i byråkrati og nabotvister der. Både anlegg på land og lukkede i sjø er for dem som har gode ideer, klarer å selge dem og dessuten utholdenhet som en Ingebrigtsen. Noen halter av banen, men de samlede ambis jonene i tonn er større enn noen gang.

«Laksplosjonen» ble tittelen på vår forrige rapport om landbaserte lakseprosjekter i verden. Hva skulle vi kalle denne? Dabber det av? Tar det ytterligere av eller skjer mest i det skjulte? Inntrykket er heller i retning av en lang og seig utmarsj, der nettopp lengden, tiden og kreftene det tar, er viktigste stikkord. De færreste er i mål, og det er jo aldri godt å vite om målstreken er endelig. Noen faller fra underveis, noen sakker akterut og noen henger med uten at vi er helt overbevist om at det blir målgang. Så dukker det også

opp nye skikkelser i feltet, om ikke så mange som sist. Enkelte nærmer seg noe vi vil kalle et målområde, eller kanskje de øyner land hvis vi erstatter marsjen med en seilas.

Kobbevik og Furuholmen melder at de ikke har planer om landbasert i dag. Ameri kanske Aquabanq har skyg get banen. Vadheim Akva park forteller av de ligger på været i påvente av at verden blir forutsigbar. På Rjukan har Hima Seafoods tatt over stafettpinnen fra den etter hvert bra slitne forgjengeren Salmofarms. Mange kjemper

fremdeles med de sedvan lige motbakkene tillatelse og finansering. Losna Seafoods går rettens vei for å få til latelse. Det krever vel sitt det og. Sør-Afrika har stått på stedet hvil under pandemien. I Russland opplever de nye motbakker ingen visste om. Men det er altså mu lig! Salmon Evolution fikk fisk i karene i vår. Bulandet Miljøfisk, OFS Måløy og And fjord Salmon blir ikke lenge etter. På den andre siden av kloden, sør for Shanghai, har Nordic Aqua Partner — et prosjekt der man må begyn ne å kjenne på marsjen — fått rognen på plass. I USAs Maine ser Nordic Aquafarms enden på prosedyrer og kla ger som må ryddes unna før man kan gå ordentlig i gang. Swiss Lachs er godt etablert i markedet. De som holder ut, kan dra nytte av tilegnet rogn og genetikk eller den nye fel lessatsingen mellom Cargill og The Conservation Fund for landbasert fôr. Landba sert laks er mulig, men sprint blir det aldri.

I teksten som følger tar vi i tillegg til atlantisk laks med stor regnbueørret, stor fjellørret og det som måtte gjøres på stillehavslaks. Vi omtaler også en del som har fått konsesjon for landbasert matfiskproduksjon, men satser på storsmolt. Disse er ikke nødvendigvis med i tabellen, der vi fokuserer på matfiskproduksjon. Siden årets konferanse omfatter lukket lakseoppdrett i sjø og på land, vil vi denne gangen også ta med norske selska per eller prosjekter innen lukket oppdrett i sjø. Hvem av disse som i størst grad representerer fremtiden, grønne skifter og ny vekst, finner vi snart ut.

Sprellende Evolution

26. mars i år var den siste store merkedagen for Sal mon Evolution ASA i Hustad vika kommune rett nord for Molde. Det blir sikkert flere, men denne lørdagen i mars

ble det liv i prosjektet — og anlegget — på en annen måte enn før. Da satte man ut 100.000 smolt med en snittvekt på rundt 300 gram. Selve smolten var levert av Kraft Laks i Volda, en godt etablert settefiskprodusent som Salmon Evolution kjøpte i august i fjor. Smolten som nå skal svømme seg stor og sterk i karene på Indre Harøy, er ikke bare viktig for Salmon Evolution. De er også et tegn på at produksjo nen av landbasert laks i Norge har en fremtid. De første med smolt i sjø, var Fredrikstad Seafood. De har vært på markedet med laksen sin lenge, men ønsker altså å skifte til yellowtail kingfish. Det skal vi komme tilbake til.

Salmon Evolution har store planer for laks, og hvis man tar både ambisjon og progre sjon i betraktning er de helt i front her hjemme. Konsesjo nen de fikk i 2018 var også Norges største til da. 36.000 tonn laks er det endelige må let for gjennomstrømmings prosjektet på Indre Harøy. Det hele finner sted på den 120 mål store tomta nær sjøen, og man vil basere seg på et hybrid gjen nomstrømmingsanlegg med Artec Aqua som samarbeids partner. Første byggetrinn vil gi en produksjon på 7.900 tonn, tilsvarende 25 prosent av totalvolumet.

— Vi har hentet egen kapital og lån for fase 1 på Indre Harøy, som nå er fullfinansiert. Vi har også

hentet nødvendig egenkapi tal og skaffet finansiering til vårt «joint venture»-prosjekt i Sør-Korea. Således er vi fullfinansiert for alle kom miterte prosjekter, som skal gi en produksjon på ca. 25.000 tonn pr år. Vi hentet rett før påske 300 millioner i egenkapital for å videreføre arbeidet på Indre Harøy med det vi kaller fase 2, men dette er ikke et prosjekt vi har formalisert og forpliktet oss til, sier daglig leder Håkon André Berg.

— Våre planer nå er å videreføre utbygging på Indre Harøy, realisere prosjektet i Korea, utvikle smoltlokalite ten Kraft Laks samt reali sere vår nedstrømsstrategi. Sistnevnte dreier seg om å hente ut en merverdi for

vår laks når denne kommer til markedet mot slutten av 2022 og videre inn i 2023 og fremover, sier Berg og legger til at de har guidet 70.000 tonn produksjon innen 2030.

— Vi ser for oss Europa som hovedmarked, men aner også gode muligheter i USA og Nord Amerika, samt at vårt samarbeid med Dongwon i Korea og Asia gir muligheter for å posisjonere oss godt der borte.

— Hva kan du si om utfordringene for selskapet så langt?

— Pandemien har skapt utfordringer med å holde fremdriften på byggeplass, men det har vi løst godt. Andre utfordringer knyttet til rask vekst og bygging av or ganisasjonen har også vært

(Foto:

Matfiskoppdrett

lukkede

til stede, men som følge av et meget kompetent kjerneteam har dette godt strålende så langt. Overtakelse av deler av anlegget gjennom 2022 — hvor det fremdeles pågår bygging samtidig som vi har en oppdrettsoperasjon pågå ende — er også noe som vi må bruke ekstra ressurser på å mestre.

Klappet og klart hos Andfjord

Mye skal gå galt om ikke Andfjord Salmon AS blir nest emann med fisk i tankene. Det første smoltutsettet har vært bebudet og utsatt, og er utvilsom etterlengtet i et segment der det så langt har vært flere ord, søknader og i beste fall gravemaskiner enn fisk.

— Det første utsettet kom mer i slutten av andre kvar tal, som vi har sagt lenge. Vi har begynt smoltifiseringen av fisken som har en veldig

Andfjord Salmon AS på Andøya er godt i gang med byggingen av sitt landbaserte matfiskanlegg, og har allerede hatt vann i tankene og fått bekreftet at den laminære vannstrømmen fungerer. (Foto: Andfjord Salmon)

fin utvikling uten noe negativt å merke seg. Ellers jobber vi med å gjøre alt klart, sier direktør i Andfjord Salmon, Martin Rasmussen. Han er overbevist om at det har vært heldig ikke å forhaste seg med å få fisken ut.

— Vi har hatt god tid til å kjøre bassenget som om vi hadde fisk i det. Driften går bra, alt er stabilt og vi har fått veldig god erfaring og høy

kompetanse på å gjøre det vi skal. Nå er vi også i gang med den andre bassenggro pen, og det er bra å komme godt i gang med denne før det er fisk i det første, sier Rasmussen.

Andfjord Salmon er et av de landbaserte prosjektene vi har besøkt og sett og følt dimensjonene til, det være seg på groper, basseng, rør og anleggsplass. Samt plas

seringen i landskapet og da aller mest nærheten til And fjorden, med det nærmeste vi kommer stabilt temperert Golfstrøm-vann i Norge. Overflaten i bassenget lig ger på havnivå, og vannet, enten det er fra det 30 meter dype sommerinntaket eller det 160 meter dype vinter inntaket, skyves inn, føres gjennom grunnen og inn i bassenget i det man omtaler som laminær vannstrøm. Det var unektelig en milepæl for selskapet da man før jul for første gang fikk verifisert teknologien for laminær vannstrøm.

— I praksis bekrefter dette at vi har klart å gjenskape laksens naturlige omgivel ser på land, sa Rasmussen da. Siden har fôrkonsernet Nutreco og det norske sjømatkonsernet Holmøy blitt enige om å investere i Andfjord Salmon som del av en rettet emisjon på totalt 38 millioner kroner. I tillegg inngikk Andfjord Salmon fôrforsyningsavtale med Nu trecos akvakulturvirksomhet, Skretting. Samarbeidet med nærmeste nabo Andøy Torv har vært der lenge. Andfjord Salmon har en gjennomtenkt

Salmon Evolution har et nært samarbeid med Dongwon Industries i Seoul i Sør-Korea om bygging av et stort landbasert matfiskanlegg.

teknologi for å ta vare på slammet og vil utnytte dette til blant annet elektrisitetspro duksjon i anlegget. Alt som skjer, er en realisering av vi sjonen til gründer Roy Bernt Pettersen om å få til noe stort og grønt på barndommens Andøya. Børsintroduksjonen skjedde sommeren 2020, og nå er det altså klart for fisk, 200.000 i tallet.

— Slaktingen skal starte medio 2023, sier daglig leder. Fisken slaktes eksternt, og også her er strategien langsiktig samarbeid i det Rasmussen omtaler som en region med flere gode slaktealternativer.

Ny art i Fredrikstad?

Fredrikstad Seafood var det første selskapet som lyktes med landbasert produksjon av matfisk av laks i Norge, og kan se ut til å bli det første som slutter med det igjen. Det siste er imidlertid snakk om et strategisk valg av fiskeslag.

— Vi er i en prosess for å bytte til yellowtail kingfish, og håper å være i posisjon til å bytte neste år. Søknaden er til behandling hos Fiskeridi

rektoratet, sier adm. direktør i Fredrikstad Seafoods, Bernt Olav Røttingsnes. Grunnleg ger av Nordic Aquafarms, Erik Heim, understreker at planen aldri har vært å

ekspandere i Fredrikstad, og at anlegget kan regnes som pilotanlegget deres når det gjelder laks.

— Det er et relativt stort anlegg. Men laks er jo en

Martin Rasmussen er adm. direktør i Andfjord Salmon AS, og kan fortelle at den første fisken etter planen skal slaktes i 2023. (Foto: Andfjord Salmon)

skalaindustri, og vi kommer ikke til å utvide der. I og med at kingfish har bedre mar giner, er det mer naturlig å skifte til denne arten. Og så er det jo også litt morsomt at vi kan få inn en ny art til Norge, sier Heim. Yellowtail kingfish kjenner man ellers fra søsterbedriften Sashimi Royal i Hanstholm. Den videre laksesatsingen skjer i USA, noe vi kommer tilbake til. Fremdeles er det likevel i Fredrikstad man har laks i produksjon. Nær E6, Oslo, EU og god saltvanns- og ferskvannstilgang. Og med RAS-kompetansen innom hus.

— Vi har produsert god laks i Fredrikstad siden 2019. I år selger vi 800-1.000 tonn. Salget går godt, som

Fredrikstad Seafood AS var først ute i Norge med slakt av matfisk av laks produsert på land. Nå melder selskapet at man dropper laksen og legger om til produksjon av yellowtail kingfish i stedet. Den skal ikke minst egne seg svært godt til produksjon av sashimi. (Foto: Fredrikstad Blad)

I denne artikkelen vil det være mange bilder som dette — datategninger av påtenkte anlegg for matfiskoppdrett av laks. Bare en liten håndfull har fisk i tankene, noen flere har satt spadene i jorda, men de fleste har bare tegninger å vise for seg. Slik skal anlegget til OFS i Måløy etter planen se ut når det blir ferdig. Og de har kommet lenger enn bare tegninger. I mai/juni i år kommer den første fisken i tankene. (Ill: OFS)

alt annet salg av sjømat om dagen, sier Røttingsnes. Også dommen i Fredrikstad tingrett 28. januar, i en sak der tidligere totalentreprenø ren Gråkjær var motpart, gikk Fredrikstad Seafoods vei.

OFS-riket

Hos OFS er det utvilsomt ting på gang. I januar hadde man gjennomført en ny emisjon som ga 50 millioner kroner. På samme tid ansatte man ny daglig leder, Jørn-Gunnar Jacobsen. Før påske ble det kjent at OFS og ONTEC skal samarbeide med Singapore RAS. Og rett før jul kom taket på plass i hallen i Barstad vika ved Raudeberg.

— Første tank er klar og denne vil disponeres av ONTEC både som element i FoU, visningssenter og opplæring knyttet til ONTEC Academy. Målet er å ha fisk i tanken i mai/juni i år. Deretter bygges anlegget ut i fire seksjoner hvor det vil produseres én livssyklus i hver seksjon — totalt da med fire seksjoner og 15.000 tonn, sier daglig leder i OFS

Norge, Jørn-Gunnar Jacob sen. Vi tar kontakt mens han er på messen i Barcelona. Selv om det er mye bygg, rør og etter hvert fisk i omløp, er han særlig opptatt av å få finansiert fasene som er i vente.

— Jeg startet første desember, og jo mer jeg job ber med prosjektet jo bedre synes jeg caset er. Både lokalisering, kompetansen i selskapet og de tekniske løsningene er veldig gode. Vi er også et selskap under oppbygning og det er viktig når vi nærmer oss drift at alle de strukturelle elementene er på plass. Det er likevel kapitalinnhentingen som har prioritet, og det vil være viktig fremover. Det er reist ca. 250 millioner kroner i prosjektet til nå. I øyeblikket pågår videre oppkapitalisering for kommersiell fase, sier OFSsjefen.

Så blir det alltid et visst behov for klargjøring når vi skriver om OFS — som står for Onshore Farming Solu tions. OFS Norge, som ledes av Jacobsen, eier av OFS Måløy. Det er OFS Måløy som eier konsesjonen og

som vil stå for operasjonene av anlegget.

— Her skal det bygges opp en egen driftsorganisa sjon, og rekrutteringen av daglig leder starter nå, sier han. Per dato står TrondInge Kvernevik som daglig leder, men det har altså vært gjennom en annen fase. OFS Norge er største eier i

teknologiselskapet Onshore Technologies AS, forkortet ONTEC, som utvikler og installerer tekniske løsninger i anlegget.

— Prosjektet særpreges primært av våre tekniske løsninger, hvor hver tank er et komplett anlegg med sen trert filter og muligheten til å kunne kjøre drift med gjen nomstrømning, gjenbruk eller RAS. Videre har vi løsninger på forflytning av fisk mel lom tankene som minimerer stress, sier Jacobsen.

— Hvor vil dere selge fisken?

— Oppdrettsnæringen i sjø går i stadig sterkere grad mot det å sette ut større smolt. Dette er en mulig het vi diskuterer med rele vante aktører, og noe som vil kunne ha stor effekt både for sjøoppdrettere og OFS. Dette kan være i kombina sjon med matfiskproduksjon, og vi planlegger for eget

Jørn-Gunnar Jacobsen er daglig leder i OFS Norge, som står for Onshore Farming Solutions.

slakteri og filetlinje i anlegget. Målgruppen er leveranser til retail og HORECA markeder, svarer Jacobsen. OFS Norge eier også 40 prosent av OFS Andenes. De resterende 60 prosentene eies av Andreas Haugen gjennom A.H. Hol ding, som også er nest stør ste aksjonær i OFS Norge. I og med at OFS Måløy ligger langt foran Andøya i tid, blir det naturlig for OFS Andenes å dra veksler på erfaringene man gjør lenger sør. Men OFS Norges Jørn-Gunnar Jacobsen understreker at eierskapsstrukturen på Andøya skiller seg fra OFS Måløy, og at og de tekniske løsningene også vil kunne gjøre det.

Stein på stein på Bulandet

På Bulandet har man tatt steg for steg siden høsten 2017 da man fikk tillatelse for å produsere 5.500 tonn laks i øysamfunnet vest i Vestland. De siste fire årene har det vært stadige tilsig av innova

sjonslån, tilskudd, emisjoner og aksjonærer. Da man som meren 2021 hadde hentet inn 213 millioner i egenkapital og lån, begynte man å reise de 28 oppdrettskarene. Nå har man finansiert og bygget et pilotanlegg med et karvolum på 14.000 kubikkmeter. I disse tider settes den første fisken ut.

— Målsettingen er å produsere en kombinasjon av postsmolt og matfisk. Vi har solgt postsmolten vi skal produsere i 2022 og 2023, og første levering av postsmolt blir i høst. Første levering av egen matfisk blir i mai 2023, sier daglig leder Hans Had dal, og fortsetter:

— Vi har store ambisjoner om videre utvikling på nåvæ rende og framtidige lokali teter. I det korte bildet har vi likevel størst fokus på å ta de små stegene mot målet: Å utvikle et system hvor fisken trives, hvor produktkvaliteten blir god og hvor produks jonskostnaden blir konkur ransedyktig.

Bulandet Miljøfisk holder altså til på lokaliteten Gjørøy

Hans Haddal er daglig leder i Bulandet Miljøfisk AS, som skal produsere både postsmolt og matfisk. Anlegget ligger på Gjørøy i Bulandet.

i Norges vestligste aktive fiskevær Bulandet, i Askvoll kommune. Der utvikler man egen teknologi basert på gründer Ola Sveens konsep tuelle idéer og lange opp

drettserfaring. Den såkalte Bulandet-modellen baserer seg på gjennomstrøm ming, og fisketanker som er plassert under havnivå for å spare pumpekostnader.

Denne tegningen bør være godt kjent. Den viser hvordan Bulandet Miljøfisk vil ta seg ut når anlegget står ferdig. Nå har byggingen begynt og den første leveringen av egen matfisk blir etter planen i mai til neste år. (Ill: Bulandet Miljøfisk)

Christian Hatlem Skår, tek nisk sjef i Bulandet Miljøfisk, leder utviklingen av selska pets designbasis og har den overordnede prosjektledel sen.

— Innen prosjektering og utbygging samarbeider vi med Norconsults avdeling i Flekke i Fjaler, sier Haddal. Prosjektet støttes finansielt av langsiktige investorer, Nordea og Innovasjon Norge. Bulandet Miljøfisk har altså en egen design, og de blir et av de aller første prosjektene for landbasert laksematfisk i Norge med fisk i tankene. I tillegg kan anlegget til Bulan det Miljøfisk ses på som en pilot for Helgeland Miljøfisk lenger nord.

Nærmer seg på Helgeland?

Helgeland Miljøfisk og eierselskapet Aquaculture Innovation tilhører de tålmo dige og seige. Jobben med å planlegge anlegget ved Brønnøysund startet opp al lerede i 2017.

— De største utfordrin gene for prosjektet har vært lang og forsinket behand lingstid i flere ledd, og innsi gelse fra Statsforvalteren på

reguleringsplanen. Vi opp lever at det har vært viktig å ha god medvirkning med innspill fra lokalsamfunnet for å gjøre prosjektet bedre, sier daglig leder i Aquaculture Innovation, Sten Roald Lo rentzen. Helgeland Miljøfisk søkte i sin tid om produk sjon av 40.000 tonn fisk per år på Toft. 11. oktober i fjor ble reguleringsplanen for området endelig godkjent av

Kommunal- og distriktsdepar tementet.

— Akvakultursøknaden er nå til behandling hos Nord land Fylkeskommune, og vi forventer at den er ferdigbe handlet til sommeren, sier Lorentzen, som kan sies å være den som tar prosjektet inn i en ny fase. Rolf Nordmo var frem til mai i fjor den som sørget for at satsingen ikke skulle bli borte i sakspapi rene. Siden har den tidligere direktøren i AKVA group Land Based Norway tatt over roret, og ser ut til å ha like stor tro på prosjektet som forgjengeren.

— Området på Toft er særdeles godt egnet for landbasert akvakultur med nærhet til hovedskipsleia, mulighet for dypvannskai og relativt skjermet sjøfront. Det er god vannkvalitet og riktige strømningsforhold med stabil

Sten Roald Lorentzen med bakgrunn fra AKVA group har overtatt som daglig leder i Aquaculture Innovation etter Rolf Nordmo. Han forventer byggestart til høsten.

Aquaculture Innovation AS planlegger et landbasert matfiskanlegg på Toft utenfor Brønnøysund. Hvorvidt det blir seende akkurat slik ut, vet vi ikke. Men dette er i alle fall en illustrasjon selskapet har brukt selv. (Ill: Aquaculture Innovation)

vanntemperatur gjennom hele året. Dette gir anlegget gode inntaks- og uttaksmu ligheter, sier 55-åringen. Når det gjelder slike sjønære gjennomstrømmingsanlegg, har nettopp sjønærheten blitt et tema med tanke på å møte kravene for å kalles landbasert. Dette reflekteres når direktøren beskriver det planlagte Toft-anlegget.

— Anlegget plasseres godt inne på land, og inn taksvannet pumpes opp i et høydebasseng, som er en fysisk barriere mellom sjø og land. Deretter fordeles van net ut til de ulike oppdrett skarene. Næringsområdet planeres på kote +4. Karene fra -6 til +5, og plasserin gen er dermed i tråd med regelverket for landbaserte oppdrettsanlegg, sier han og legger til.

— Dette gjør at anlegget får en energieffektiv produk sjon med full integrasjon av et slakteri og settefiskanlegg. Tilknytningen til hovedskips leia gjør at vi effektivt kan transportere ferdige produk ter direkte ut til markedet.

Mens man venter på full godkjenning, er Helgeland Miljøfisk i gang med et forprosjekt i samarbeid med Multiconsult.

— Dette vi pågå frem til sommeren, og vi vil være klar til byggestart fra høsten 2022, forteller Lorentzen. Planlagt driftsfase er fra 2026. Aquaculture Innovation

AS og datterselskapene har tilfredsstillende finansiering på plass for den fasen man er inne i nå. For de neste fasene, utbygging og drift, vil det bli en kombinasjon av kapitaltilførsel fra dagens eiere, innhenting av kapital fra markedet og lånefinan siering. Aquaculture Innova

tion har flere store prosjekter på gang, både matfiskanlegg og settefisk, og er i tillegg største eier i Bulandet Miljø fisk som har egen omtale.

— Vår kompetanse og kapasitet er øket på flere områder, noe som fortsatt pågår, melder daglig leder i Aquaculture Innovation, Sten Roald Lorentzen.

Den største tillatelsen

Ecofisk har konsesjonen på plass. Faktisk har de Norges hittil største produksjonstilla telser for oppdrettslaks, som skal realiseres på Espevik i Tysvær kommune, i et gam melt steinbrudd som i dag ligger som et grått sår ved Boknafjorden. Et 300.000 kvadratmeter stort næ ringsområde er regulert for akvakultur. Rammetillatelse for bygging er gitt fra Tysvær kommune. Tillatelsene er for inntil 20 millioner storsmolt og inntil 40.000 tonn matfisk per år.

— Dette gir de beste forutsetningene for å bygge kapasitet i takt med nærin

gens behov for postsmolt til økt MTB-utnyttelse i eksis terende sjøanlegg og ekstra produksjonskapasitet på land, sier daglig leder i Eco fisk, Bjørn Inge Staalesen. Ecofisk AS er et ungt sel skap — etablert i 2018, med

det Staalesen omtaler som en moden forretningsidé for trinnvis etablering og drift av Norges største landbaserte lakseoppdrett.

Bjørn Inge Staalesen er daglig leder i Ecofisk, og forteller at første byggetrinn starter i år. Det skal gi grunnlag for en årlig matfiskproduksjon på ca. 7.000 tonn laks.

— Utbyggingen av pro duksjonsanlegget skjer med anerkjent RAS-teknologi i en ny konfigurasjon og basert på rikelig tilgang til renset og avsaltet sjøvann. Investering i biosikkerhet og fiskevelferd lønner seg i alle faser av produksjonen. Ecofisks selskapsfilosofi kombine rer sterk oppdrettserfaring, tverrfaglig industrierfaring og et fremtidsrettet, bærekraftig og miljøriktig bidrag til norsk lakseproduksjon, sier Staa lesen, som selv har en svært allsidig yrkesbakgrunn, men der mye har dreid seg om laks. Selskapet har kontorer i Haugesund og Stavanger og produksjon i Tysvær.

— Ecofisk er et regionalt prosjekt med internasjonalt format, poengterer Staale sen. Han fremhever plas seringen i oppdretts- og kompetanseregionen mellom Stavanger og Bergen, noe som samtidig gir korte distanser til det europeiske markedet.

Ecofisk AS har Norges største

står ferdig på

ferdig planert.

i

— Postsmolten skal selges nasjonalt for å øke

MTB-utnyttelsen i eksisteren de konsesjoner og offshore anlegg på sikt. Matfisk vil primært gå til det europeiske markedet, sier daglig leder. Når det gjelder finansiering, er det så langt hentet inn ca. 50 millioner kroner i kapital i selskapet. Det fokuseres nå på finansieringen av første byggetrinn.

— Store deler av pro sjektperioden har vært under Covid-restriksjoner med den effekten det generelt har hatt for oss alle med hensyn til fysiske møter og prosjekt oppfølging. Prosjekt- og produksjonsutfordringer for andre landbaserte anlegg blir lagt merke til både av investorer og andre interes senter. Vi må i felleskap bidra til å redusere «bevisbyrden» for landanlegg, sier Ecofisksjefen. Neste milepæl for Ecofisk er uansett i sikte.

— Målsettingen er å ha byggestart for første bygge trinn i 2022, sier Staalesen. Første byggetrinn er for ca. 7.000 tonn, mens området altså er regulert og tillatelser gitt for totalt 40.000 tonn matfisk per år.

Teknologivalg for Viking Aqua

I forrige rapport omtalte vi Sande Aqua i Gulen, som da nettopp hadde fått den nest største konsesjonen i Norge for produksjon av matfisk av laks på land. I dag heter selskapet Viking Aqua.

I desember i fjor overtok Ingar

Valvik som daglig leder i Viking Aqua. På sikt er planen å produsere noe over 27.000 tonn matfisk på årsbasis, men dit er det fortsatt et langt stykke.

(Foto: Viking Aqua)

Lokaliteten — Rørvikneset i Gulen — og ambisjonene om 27.400 tonn matfisk av laks per år er de samme. Så har det blitt noen nyheter siden sist utover navneskiftet. Le delsen skiftet før jul. Daglig leder Peder Bruce trakk seg, og nå er det Ingar Valvik som har roret.

I april signerte Viking Aqua AS og Benchmark Genetics Norway AS en femårig rogn avtale der Benchmark Gene tics Norway skal dekke 30-70 prosent av rognbehovet. I november engasjerte Viking Aqua Overhalla Betong bygg for å bygge anlegget i Skipavika. Litt senere ble det kjent at tidligere Ewos-sjef og president i Cargill Aqua Nutrition, Einar Wathne, gikk inn i styret. Noen press emelding om realisering av den tidligere bebudede børsnoteringen har vi ikke sett noe til, men ifølge Ingar Valvik er det fremdeles aktuelt. Han melder videre at finansiering av plan og designfase er på plass. Og at tomt er ervervet. Finan sieringen har dels skjedd gjennom tilført aksjekapital, ansvarlig lån og selgerkreditt på tomtefinansiering. Største

eier er Skipavika Nærings park (55%) etterfulgt av Live Seafood (25%) og Eikeviken Holding og Braa Invest med 10 prosent hver. Løyvet til produksjon er 33.000 tonn til sammen, men dette fordeles på 5.600 tonn postsmolt og 27.400 tonn matfisk.

— Første steg blir utbyg ging av kapasitet for 5.600 smolt samt ca. 50 prosent av godkjent løyve for matfisk.

Det er også nærliggende at slakteri og prosesseringsan legg blir realisert tidlig, sier Valvik.

— I dag bruker vi mest tid og ressurser til å identifisere og knytte til oss rett leve randør med tanke på utvik ling av neste generasjons RAS-teknologi, svarer Valvik på spørsmål om hva som er utfordringene per i dag. Nærmeste planer videre er følgelig avtale og kontrakts fase med RAS-leverandør, planering av tomt og ytter ligere konkretisering av de sign. Salgsselskapet Viking Delights er i drift. Fisken skal fortrinnsvis selges i Europa.

Salfjord dobler

Viking Aqua i Skipavika i Gulen kommune har planer om å produsere over 27.000 tonn laks per år. Denne tegningen viser hvordan det skal bli seende ut. (Ill: Viking Aqua)

Driverne bak Salfjord hører helt klart til dem som vil løfte mye laks inn i markedet. Da planene om å produsere opp mot 40.000 tonn laks på Tjeldbergodden industriom råde ble kjent i 2018, siktet

Selskapet Salfjord AS i Aure på Nordmøre har anskaffet et stort område ved Tjeldbergodden, der planen er å produsere over 88.000 tonn laks (rund vekt) per år når begge to byggetrinnene er ferdig utbygd. Da snakker vi om tidligst ti år. Slik er tanken i dag at det skal se ut når alt er på plass. (Ill: Salfjord)

man seg mot det som da var europatoppen. Siden har det kommet nye storsatsinger både i Norge og andre land. Salfjord høyner med Salfjord 2.

— Salfjord er i prosess med to store anlegg, hvert på 36.500 tonn sløyd laks per år, og har høyt fokus på risikohåndtering, prosess kontroll og skalering. Salfjord har valgt vannteknologi for å minimere biorisiko og prosessrisiko og vil bruke gjennomstrømming med gjenbruk uten bruk av biofil ter, opplyser Hans Ramsvik, som har vært primus motor fra dag én. På Tjeldbergod den har selskapet kjøpt et landområde på 170 mål, og Salfjord 1-anlegget er pro sjektert til ca. 100 mål. For resten av arealet tenker man

på muligheten for tilknyttet aktivitet som slambehandling eller bioenergi. Salfjord 2 blir på Hyttneset på Tustna, i det vi får si er samme region

— Salfjord 2 er planlagt på et større område hvor det nå pågår en mulighetsstudie for å se hvilke næringer og ver dikjeder som kan etableres oppstrøms, nedstrøms samt mulige sidestrømmer for Salfjord. For eksempel har vi en samarbeidsavtale med hydrogenselskapet GreenH om å se på sidestrømmer mellom hydrogenproduksjon og oppdrett, sier Ramsvik. Når vi spør om utfordringer underveis, svarer han at regulatoriske prosesser og interessekonflikter om are albruk har vært tidkrevende. Naboen på Tjeldbergodden er torske- og berggyltprodu senten Lumarine, som fryktet

at sprengningen på nabo tomta ville ramme deres fisk. Saken endte i rettsapparatet på alle nivåer og Lumarine tapte. Salfjord tapte på sin side altså tid.

— Når det gjelder Sal fjord 1, er området regulert, byggetillatelse for tomt gitt og konsesjonssøknad for 21.000 tonn MTB under behandling. På Hyttneset er området under regulering og konses jonssøknad for 21.000 MTB forberedes, sier Ramsvik. Han oppgir 73.000 tonn HOG laks eller 87.600 tonn rund vekt som produksjonsvolum på kort sikt (2033). Langsiktig volum er ikke satt.

— Vi vil gjøre en emisjon til høsten. Størrelsen på denne avhenger av status for konsesjonsbehandlingen. Finansiering for første del av utbyggingen er planlagt orga

nisert i 2023, sier daglig leder i Salfjord, Hans Ramsvik.

Mongstads mange muligheter

Også prosjektet som Asset Buyout Partners står bak, har en særegen og tydelig profil. Planen er rett og slett å produsere laks et sted folk flest knytter til helt andre typer olje enn marine: For syningsbasen på Mongstad. Med et slikt utgangspunkt er vel de færreste forbauset over en kapitalsterk, indus triell satsing som legger seg i det øvre sjiktet med tanke på laksevolum. Tanken er å plassere anlegget på en 100 mål stor tomt nær et område der BKK, Equinor og Air Li quide planlegger hydrogenfa brikk. Målet er satt til en årlig

Hans Ramsvik er daglig leder og primus motor bak Salfjord. Håpet er å ha første byggetrinn finansiert i løpet av neste år.

Asset Buyout Partners AS har planer om å bygge et landbasert matfiskanlegg for laks i Mongstad Næringspark. Tanken er å sende konsesjonssøknaden i løpet av første halvår i år.

produksjon av 35.000 tonn laks. Det har blitt snakket om investeringer i størrelsen to til fire milliarder.

— Prosjektet på Mongstad har god fremdrift. Vi jobber per dato både med regu leringsplan og innledende konsesjonsarbeid. Planen er at konsesjonssøknaden skal sendes inn i løpet av første halvår 2022, forteller Erik Ev jen i Asset Buyout Partners.

— Det landbaserte anleg get er også del av et større sirkulærøkonomisk prosjekt, hvor formålet er å gjøre Mongstad Industripark mer energieffektiv. Eksempler på dette er utnyttelse av betyde lig mengder med spillvarme og energi fra eksisterende prosessanlegg på Mongstad, som kan benyttes både i oppdrett og som fjernvarme til eksisterende bygnings masse, fortsetter han. Det planlegges i tillegg et større biogassanlegg som vil kunne håndtere slam både fra det planlagte anlegget og andre oppdrettsanlegg i regionen.

Hofseth gir seg ikke

Roger Hofseths planer for landbasert lakseoppdrett går ikke upåaktet hen. Det skyl des både at det er lagt opp til det som kan bli Norges og kanskje verdens største enkeltstående anlegg for oppdrett av laks, at det skal skje i berget på Sunnmøre og at det blir like ved innsei lingen til verdensarvland skapet Geirangerfjorden. Hofseth vektlegger at de også har klare ambisjoner om å lage verdens reneste lakseoppdrettsanlegg. De vil slett ikke gjøre skam på området, og selskapet har

også fått navnet World Heri tage Salmon. Dersom alt går etter planen, blir de eneste lakseaktør i området.

Utgangspunktet er en eiendom med en nedlagt oli vingruve ved fjorden. Her vil World Heritage Salmon skyte ut nye fjellhaller til laksepro duksjonen — 15 tunneler rett inn fra sjøen, litt over flomål. Det er snakk om 100.000 tonn laks per år når alt er på plass. Flere avtaler er inn gått. Artec Aqua skal levere det komplekse anlegget med RAS for smolten, gjenbruk for postsmolt og gjennom strømning for matfiskanleg get. Gründeren selv mener temperaturen i Storfjorden er unik. Man har inngått femårs samarbeidsavtale med Benchmark Genetics for kjøp av rogn tilpasset landbasert produksjon. Det planlagte Hyperthermics-anlegget skal omdanne 120.000 tonn slam til energi og salgbare protei ner. Roger Hofseth er selv mest kjent som gründeren bak Hofseth-konsernet, som blant annet har bygd et stort settefiskanlegg for ørret i Tafjord, driver oppdrett i Stor fjorden og har flere fabrikker for videreforedling. Der kan også laksen fra Røbbervika ta veien.

Papirene er imidlertid ikke på plass ennå, og Statsfor

Roger Hofseth har aldri vært redd for å tenke stort. Ikke bare stort; også spektakulært. Å sprenge 15 store tunneler rett inn i fjellet for å produsere laks er ikke akkurat noe man kommer på til daglig.

valteren har kommet med flere innsigelser, som mulige skadelige langtidseffekter på Storfjorden og at man ville være utsatt ved flodbølge. Roger Hofseth holder på kongstanken.

— Når vi skal bygge verdens største og mest miljøvennlige landbaserte oppdrettsanlegg, er det mye som skal på plass, men

målet er oppstart av byggear beidene første halvår 2023, sier Hofseth.

— Er det noen endring på ambisjoner og planer?

— Nei, vi arbeider ut fra planene vi har presentert. Verdiskapingen dette vil gi de berørte kommunene vil være enorm, samtidig som det vil kunne gi netto tilflytting til området.

Illustrasjonen viser hvilke enorme dimensjoner det er over det planlagte matfiskanlegget til Hofseth like ved innseilingen til Geirangerfjorden. Selskapet har fått navnet World Heritage Salmon, og når alt en gang står ferdig skal det kunne produsere 100.000 tonn laks per år.

— Det har vært innsigelser fra miljøforkjempere og Statsforvalteren med tanke på slam og utslipp. Hva er status for dette nå?

— Det er kommunen som arbeider med å svare ut inn sigelsene til arealplanen for området. Vi bidrar der vi kan for at så mange som mulig av innsigelsene skal kunne avklares og trekkes så raskt som mulig, svarer Hofseth og legger til:

— Statsforvalteren har sagt til kommunen at de forstår behovet for rask fremdrift. Vi har et ønske om at statsforvalteren skal kunne behandle kommunens areal plan og vår konsesjonssøk nad parallelt. Det vil kunne redusere saksbehandlings tiden uten at det går ut over kvaliteten i prosessen.

God sirkel på Lista

Ecofishcircle må sies å være et av prosjektene som virkelig går egne veier — og som samtidig bidrar til å sette Sørlandet på kartet, med bemerkelsesverdige prosjekter på Lista i Farsund og i Hausvik i Lyngdal. Slik sett hører det utvilsomt med i bildet at gründer og styrefor mann, den kjente nærings livslederen og investoren Terje Mikalsen, er fra Lista. Det hører også med at han grunnla og står sentralt i Hydrogen Pro og G2F (Gas 2Feed), som skal knyttes opp mot lakseproduksjonen på en unik måte.

— Prosjektet baserer seg på individuelle RAS-tanker med integrert biofilter i tan kens sentrum, hvor hver tank opererer isolert fra de andre. Det viktigste særpreget er samspillet med vårt søster selskap G2F som utnytter biogent CO2 — gjerne fra fisken, og som sammen med H2 og O2 i en reaktor med en spesiell type bakterier produserer en høyverdig proteinbiomasse. Proteinet vil inngå som ingrediens i fiskefôr som føres tilbake til fisken i en sirkulær karbo

nutnyttelse. Dette er et helt nytt konsept som bidrar til et særdeles bærekraftig lakse oppdrett, sier daglig leder i EFC, Jarle Dragvik. Et annet navn som må nevnes er Arve Gravdal, en av de virkelige kondisjonssterke pionerene innen utvikling av teknologi for landbasert akvakultur i Norge. I EFC er han konsu lent for teknisk og operasjo nell drift for å få pilottanken i Hausvik i sving. Og den er sannelig i sving!

— Vi satte inn vår første leveranse av smolt i pilot-an legget rett før påske, forteller Dragvik. Det ligger i kortene

at man også har konsesjon på den første pilottanken, som drives i samarbeid med den erfarne leppefiskprodu senten Ocean Farming Hol ding. Det er på Lista det skal bli business, med et planlagt fullskalaanlegg for 6.000 tonn laks. Der er søknaden under behandling. Dette anlegget er for øvrig lokalisert til Lista Lufthavn og vil drives av dat terselskapet Lista Laks.

— Vår mellomlange målsetting er å komme opp i 6.000 tonn i produksjon. Selv om vi kun har søkt om konsesjon for 6.000 tonn, stopper vi ikke der. Vi ser for

oss en videre ekspansjon på Lista og i Skottland. På lengre sikt utelukker vi ikke videre internasjonal satsing, men dette står ikke på blokka nå, sier Dragvik. Prosjektet er så langt egenfinansiert gjennom hovedaksjonær TM Holding AS i tillegg til ca. 1 million kroner i støtte fra Innovasjon Norge og Fors kningsrådet.

Ocean Farm Holding

Jarle Dragvik er daglig leder i Ecofishcircle, og har den kjente investoren Terje Mikalsen som styreformann og medeier i selskapet.

På litt sikt har aksjonærene ganske store vyer.

Det nære samarbeidet med Ecofishcircles og grensen mellom storsmolt- og mat fiskproduksjon kan gjøre det vanskelig å få tak i eksakt hva Ocean Farm Holding i Agder har satt seg fore. Men det er en kjensgjerning at pilotanlegget deres har fått konsesjon til å produsere inntil 40 tonn laks i Hausvik i Lyngdal. Denne vil drives i samarbeid med Ecofishcir cles. Trond Rafoss, som står bak Ocean Farm Holding, sier det er aktuelt å over dra denne konsesjonen til Ecofishcircles. Samtidig har Ocean Farm Holding søkt om tillatelse for inntil 2.500 MTB laksefisk, som med inntil fire innlegg per år vil kunne produsere opp mot 10.000 tonn årlig. I dette tilfellet er det snakk om storsmolt, og matfiskproduksjonen vil altså skje under Ecofishcircles, der Ocean Farm Holding også blir medeier og Trond Rafoss

Ecofishcircle skal bygge et landbasert matfiskanlegg på Lista i Farsund kommune. Det blir, så vidt vi skjønner, det sydligste lakseanlegget i Norge. Heller ikke her er man kommet så mye lenger enn å lage en flott illustrasjon av hvordan det skal se ut til slutt.

sitter i styret. Ocean Farm

Holding tilfører solid erfaring i marin fisk, skjell og tare, og dette vil fremdeles være et satsingsområde. Vi finner det til syvende og sist ikke natur lig å ha dem med på oversik ten over aktører som satser på matfisk av laks.

Havlandets raske pilot

I oktober i fjor kunne Hav landet RAS Pilot levere den første generasjonen med laks som er produsert med RAS-teknologi på anlegget i Botnastranda i Florø. Laksen kom i karene i februar 2021, og hadde på knapt åtte må neder vokst fra 330 gram til snittvekt på 4,1 kg. Laksen gikk rett til slakt hos Slakte riet i Florø sentrum. Hav landet RAS Pilot hører inn under Havlandet Havbruk, som igjen er en del av INCgruppen, en industriklynge med en rekke bedrifter med bred kompetanse både innen vannbehandling, rør, elektro, mekanikk og logistikk. I opp drettsverdenen er Havlandet og INC trolig mest kjent for å ha holdt avlsprogrammet for torsk i gang etter at forrige bølge med torskeoppdrett

flatet ut. Havlandet har dre vet med avl av torskeyngel i over 20 år og er nå på 7. generasjon torsk som bruker rundt 18 måneder på å nå slaktevekt. — Havlandet bygger nå et yngelanlegg som skal levere 2 grams torskeyngel av høy

kvalitet til aktører som ønsker å satse på torskeoppdrett. Bygget skal stå klart til drift 15. august i år og alle tillatel ser er på plass, sier viseadm. direktør Beate Solheim Grøn nevik i INC. For Havlandet kan man si at torsken — og berggylta — er først i løypa.

Samtidig er det store planer for laksen på land, og pilotre sultatene i høst har ikke lagt noen demper. Midt i novem ber fikk de inn ny forsyning med smolt, 36.000, som er noe færre enn sist. Nå vil man prøve å bedre veksten og høyne slaktevekten ytterli gere. RAS-piloten, som også har støtte fra Innovasjon Norge, baserer seg på tekno logiløsning fra Aqua Optima. Også i fullskalaanlegget for laks blir det RAS-teknologi, og konsesjonen er på 10.000 tonn. Dette anlegget skal et ter planen være klart i 2026.

Hjelvik matfisk slakteklar?

I 2020-rapporten hadde vi et stort bilde av byggegropen til Hjelvik Matfisk på Våg stranda i Rauma. Det var et godt synlig tegn på at man var kommet litt lenger enn de fleste andre den gan gen. Da meldte daglig leder Sverre Arnold Pettersen at de ville kombinere matfisk og postsmolt i første byggetrinn. Pettersen er også dag lig leder i Hjelvik Settefisk.

På dette industriområdet på Hausvik i Agder planlegger Ocean Farm Holding sitt landbaserte oppdrettsanlegg. Tanken er å produsere opp mot 10.000 tonn postsmolt per år. (Foto: Ocean Farm Holding)

Akkurat hvordan det vil se ut når alt er ferdig, vet sannsynligvis ingen i dag. Men Havlandet Havbruk like utenfor Florø og tilknyttede selskaper har store planer for oppdrett både av torsk og berggylte — og etter hvert matfisk av laks på land. Lakseanlegget skal etter planen stå ferdig i 2026 og kunne produsere 10.000 tonn på årsbasis.

Konsesjonen er på 2.000 tonn i MTB. I november skrev iLaks at den største av fisken den gang (1,4 kilo) skulle bli slaktefisk til våren. Det ga oss særlig grunn til å ta kon takt for å høre hvordan det var gått. Trolig har de vært for opptatt med fisken til å kunne svare. Postsmolten er tiltenkt Høgskulen i Ålesund, Hofseth Aqua, Prophylaxia og Øylaks.

Gigante bygger

Gigante Salmon kunne note re to store milepæler i 2021. Den første var noteringen på Euronext Growth Oslo 5. juli. Den andre var byggestar ten for anlegget i Rødøy 1. september. Det hele startet imidlertid da Gigante-gründer Kjell Lorentsen gikk fjelltur på Rødøyløva på Helgeland i 2016 og så ned på Lille Indre Røsøy. Hva blir neste steg i norsk lakseoppdrett? Og: Kan erfaringene fra sjøba sert lakseoppdrett brukes på land? undret Lorentsen. Det

hele munnet ut i et konsept med lengdeløpskar nettopp på Lille Indre Røsøy i Rødøy og i tråd med tanken fra fjellturen.

— Vi bruker kjent tekno

logi fra tradisjonelt oppdrett i sjø, men kombinerer med lengdestrømskar i bassenger på land, forteller Helge E. W. Albertsen. Konsesjoner, tillatelser og finansiering frem

til full produksjon er på plass. Planen er 20.000 tonn laks per år når man er oppe i full produksjon.

— Oppstart blir høsten 2023 med 1/3 produksjon. Full produksjon er planlagt fra 2025, melder Albertsen. Produksjonskostnaden på første generasjon er estimert til 38 kr/kg, mens den ved full produksjon er estimert til 31 kr/kg. Albertsen kan fortelle at økte priser for materiale og utstyr, forsinkede leverings tider som følge av Covid-19 og stor usikkerhet rundt den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina har vært og er en utfordring. Det er ellers inngått flere sentrale avtaler for selskapet i 2021: avtale om kjøp av smolt hos Grytåga Settefisk AS, slak teavtale med Salten N950, administrasjonsavtale med Salten Aqua AS, og FoU-

Slik ser det ut på Lille Indre Røsøy i dag, der Gigante Salmon er i ferd med å sprenge seg plass til sitt landbaserte matfiskanlegg. Finansieringen er på plass, og i full produksjon skal anlegget kunne produsere 20.000 tonn per år.

Noen tenker i milliarder, andre går mer jordnært til verks. Det landbaserte oppdrettsanlegget til Hjelvik Matfisk er nå ferdig og ligger i Hjelvika i Vestnes kommune. Det er bygd tre kummer på hver 1000 m3. Selskapet har en konsesjon på 2.000 tonn laks i året som skal produseres her.

Helge E.W. Albertsen er daglig leder i Gigante Salmon AS, som selvfølgelig har Gigante-gründer Kjell Lorentsen som idémaker og Lorentsen-familien som hovedaksjonærer. Kjell Lorentsen er en meget driftig og smart mann.

avtale med Gildeskål Fors kningsstasjon AS.

Bildet av oppdrettsbanene på den vesle, avlange øya på Helgeland fascinerer noen og gjør andre fortørnet. Prosjek tet for Lille Indre Røsøya har utarbeidet en helhetsplan for å hensynta de estetiske. Man

vurderer også dykket lysset ting i anlegget for å redusere lysspredning til omgivelsene. Utover dette vil det ikke bru kes mer lys. Gigante Salmon har et tilsvarende prosjekt i porteføljen på Feøya i Gilde skål kommune noen mil uten for Bodø. Her har man satt i

gang planarbeid med hensikt å søke om reguleringsendring av Feøya. Prosjektet har vakt hørbare protester fra dem som mener slike øyområder bør få være i fred.

Baring velger Billund

Prosjektleder Kjell Arne

Møklebust i Baring Farsund AS melder at man i det sør landsbaserte prosjektet nå er ferdige med samspillfasen og har startet arbeidet med detaljprosjekteringen.

— Vi har valgt Billund Aquaculture Norway som samarbeidspartner på prosessen, mens BRG Entreprenør AS er valgt som entreprenør på de bygnings messige arbeidene, forteller han. Både bygningsmessige arbeider og installasjon av resirkuleringsanlegg vil altså skje i Lundevågen i Farsund kommune. Baring Farsund har en konsesjon på 24.000 tonn per år og ambisjonen er å realisere et anlegg med denne kapasiteten. Første

byggetrinn vil være et anlegg med et oppdrettsvolum på 37.000 kubikkmeter. Totalt bebygd areal vil være ca. 25.000 kvadratmeter. Anleg get blir delt inn i tre avde linger som igjen er delt inn i moduler. Hver modul har fire oppdrettskar. Til sammen blir det 32 oppdrettskar, noe som skal gi stor fleksibilitet. Alle formaliteter er nå på plass.

— Det er flere grunner til at vi valgte Lundevågen i Farsund kommune. For det første er det her en ferdig planert tomt på et eksiste rende næringsareal. Tomten har tidligere vært benyttet i forbindelse med lagring av rør til Nordsjøen. Vi trenger således ikke bruke urørt natur for å bygge anleg get. Om mulig er det enda vanskeligere å finne gode lokaliteter på Sørlandet uten for mange interessekonflikter sammenlignet med resten av landet. Vi har derfor vært heldige som har funnet en al lerede eksisterende nærings tomt som egner seg godt til landbasert oppdrett, forklarer

Baring Farsund AS har alliert seg med Billund Aquaculture Norway, og skal etter planen bygge dette matfiskanlegget i Lundevågen i Farsund. Det er imponerende dimensjoner. Ferdig utbygd skal anlegget kunne produsere 24.000 tonn matfisk av laks per år. (Ill: Baring Farsund)

Møklebust. Han trekker også frem at Farsund ligger sen tralt til i forhold til det viktige Europa-markedet.

— Det er gode veiforbin delser og kort vei til ferge fra Kristiansand. Sammenlignet med lokaliteter nord i landet, har vi halve avstanden til Sentral-Europa. Reduserte transportavstander har også en stor miljøgevinst, sier han. Det skader vel heller ikke at Lundevågen er en svært god havn som gir et godt utgangspunkt for inntransport av fiskefôr og uttransport av både smolt og slaktefisk med båt.

— Lokaliteten gir videre tilgang på friskt sjøvann fra havet. På samme måte legges utslippet ut i godt strømførende sjø langt til havs. Vi unngår terskelfjor der, fremholder prosjektlede ren. Han viser videre til stor interesse for å satse på blå næring på Sørlandet, og sen trale aktører er organisert i klyngesamarbeid. På utdan

ningssiden har både Univer sitetet i Agder og Flekkefjord videregående skole relevante utdanninger som er viktige med hensyn på rekruttering av fagpersonell.

— Vi anser det også som positivt at anlegget ligger i en region med lange tradisjoner innen prosessindustri. Det er dertil en populær region å bosette seg i. Vi tror derfor at tilgangen på kvalifisert ar beidskraft vil være god, me ner prosjektleder Kjell Arne Møklebust i Baring Farsund, som er eid av Fishco Holding AS i Kristiansand. Dersom de starter byggingen i løpet av neste halvår, vil de kunne starte produksjonen i 2024. I

første byggetrinn planlegger de bygging av et anlegg med en produksjonskapasitet på ca. 8.000 tonn pr år.

Aqua Maof for Kvidul

9. februar ble det kjent at Kvidul har inngått rammeav tale med RAS-leverandøren Aqua Maof for å produsere laks på Brennholmen i Åfjord. Det har unektelig skjedd litt siden duoen bak Kvidul i sin tid bekjentgjorde planer om røye og innlandsørret i Steinkjer. Selskapet har siden søkt om konsesjon for 40.000 tonn matfisk av laks samt konsesjon for ti millio ner smolt.

— Søknad er levert. Vi forventer å ha akvakulturtil latelsen på plass i midten av september i år, melder Stein Roger Dalheim i Kvidul. Selskapet har også avtale med kommunen om å kjøpe

Brennholmen, en øy på rundt 180 dekar. Ambisjonene er uansett å etablere fremtidens oppdrettsselskap.

— Vi skal produsere atlan tisk laks på land ved hjelp av RAS-teknologi og vil produ sere egg og smolt til eget bruk. Vi skal spesialisere oss på å bygge matfiskmoduler som årlig kan produsere 10.000 tonn. Kvidul skal be nytte den beste teknologien og anskaffe det beste kon septet som er utviklet. Vi skal utvikle systemer og metoder som gir sikker og bærekraftig produksjon. Vi skal være ansvarlige, ha riktig utstyr og utvikle prosesser som gir den beste fiskevelferden. Kvidul skal være involvert i utvikling av fornybar energi; vårt avfall skal omdannes til energi eller gå inn i akvaponi, erklærer Stein Roger Dalheim, som sammen med søskenbarnet Idar A. Iversen står bak. Å velge Aqua Maof fremstår i

Kjell Arne Møklebust er prosjektleder for lakseanlegget til Baring Farsund. Han håper å kunne starte produksjonen i 2024.

Kvidul AS har kontor i Trondheim og ble stiftet i 2018. Selskapet har inngått avtale med Aqua Maof å bygge dette lakseanlegget på Brennholmen i Åfjord. Kvidul har søkt om å kunne produsere 40.000 tonn matfisk på årsbasis. (Ill: Kvidul)

dag ikke som direkte ori ginalt, men det å sirkle inn RAS-teknologi og finne leve randør og samarbeidspartner er noe man har brukt tid på. Likeså å definere den totale verdikjeden i anlegget med sjøvann inn, vannbehandling, karløsninger, RAS, slam og energiløsninger.

Å bli klok på volumet man legger opp til, er ikke så lett. Det skyldes delvis modul tenkningen og den gradvise opptrappingen som planleg ges. Avtalen med Aqua Maof går på RAS-teknologi for 20.000 tonn i to faser, samt smoltanlegg med en årlig kapasitet på 10 millioner smolt. Kvidul har også planer på Kråkøy i samme kom mune og region, dvs. Fosen. Der vil man også få opp en produksjon på 20.000 tonn slik at listen er lagt på 40.000 tonn innen 2026. I 2030 kan det være snakk om 100.000 tonn. Men Kvidul går altså steg for steg.

— Vi arbeider med en rettet emisjon mot eksisterende aksjonærer og noen utvalgte investorer. En større emisjon i september 2022 er ment å kapitalisere Kvidul til å gjen nomføre første utbygging, forteller Dalheim i Kvidul.

Aktiv ventetid i Nesna

23. mars i år meldte iLaks at Arctic Seafarm Holding hadde inngått avtale om kjøp av Mo Industriparks tomte område i Nesna kommune i Nordland. Det var et nytt og viktig steg videre for den ambisiøse satsingen som har opplevd betydelig motstand og lang ventetid. Ikke minst som følge av at Fiskeridirek toratet i november 2020 trakk konsesjonen tilbake fordi de fant det vanskelig å si om anlegget var i vann eller sjø. Ny søknad med utvidet dokumentasjon fulgte, og nå er både utslippstillatelse og

Stein Roger Dalheim er daglig leder i Kvidul AS, og en av de to gründerne bak selskapet. Foruten anlegget på Brennholmen har man tanker om å bygge enda et anlegg på Kråkøy, også det i Åfjord kommune på Fosen. Innen 2030 kan det være snakk om totalt 100.000 tonn, sier Dalheim.

konsesjon på plass. Daglig leder, Carsten Rimer, legger ikke skjul på at sendrektighe ten har vært en utfordring.

— Men vi har brukt ventetiden godt, og utvi klet anlegget i påvente av tildelingen som vi visste skulle komme som julegave i 2021. Ventetiden har nok skapt verdens beste og mest fleksible landanlegg for laks, sier Rimer.

Og resultatet vil altså bli et modulbasert gjennomstrømningsanlegg hvor man pumper rent og friskt sjøvann på Helge landskysten fra henholdsvis ca. 30 og 80 meters dybde. Alt vann inn i anlegget vil UV-behandles og gjenbrukes inntil to ganger ut fra gjen bruksprinsipp. Anlegget, som altså blir tett på sjøen på Langsetvågen i Nesna Kommune, har en konse sjon på 15.000 tonn matfisk produksjon.

— Anlegget er konstruert slik at man helt eller delvis

har mulighet til å produsere storsmolt. Dette gir anlegget en unik fleksibilitet, mener Rimer. Anlegget skal byg ges i to moduler. Modul 1 skal produsere ca. 10.000 tonn, mens modul 2 skal produsere ca. 5.000 tonn. Modul 1 består av 38 kar av ulike størrelser med totalt 86.000 kubikkmeter produk sjonsvolum. Produksjonen er i hovedsak delt opp i tre avdelinger for hver modul — smoltavdeling, oppvekst avdeling og slakteavdeling, og fisken vil flyttes i den rekkefølgen etter hvert som den vokser.

— Oppsettet gir klare biologiske grensesnitt mel lom hvert kar. Produksjonen er planlagt med fokus på fiskehelse og en svært god velferdsmessig fiskeplan, med lav tetthet av fisk i ka rene, sier Rimer. Alt avløps vann skal renses og det vil bli etablert lavtrykksturbiner på dette vannet som skal gi en energigjenvinning på ca.

Arctic Seafarm Holding AS har store planer om matfiskoppdrett på tomta til Mo Industripark i Nesna kommune. Utgraving og klargjøring av tomta er som vi ser godt i gang. (Foto: Arctic Seafarm Holding)

50 prosent av pumpekostna dene. Det planlegges solcel ler på taket av anlegget for ytterligere energibesparelse. Resterende kraftbehov vil dekkes av vannkraft.

En av hovedeierne i sel skapet er det godt etablerte oppdrettsselskapet Kvarøy Fiskeoppdrett AS. Kvarøy er kjent for en sterk miljøprofil og har i tillegg utviklet et eget fiskefôr sammen med Biomar.

— Dette er et fôr vi vil bruke i vår produksjon, sier Rimer. Kvarøykonsernet eier også Kvarøy Smolt AS som ligger inne i Mo Industripark AS, ca. 7 mils kjørevei fra

Carsten Rimer er daglig leder i Arctic Seafarm Holding AS, og ser store muligheter i et nært samarbeid med Kvarøykonsernet.

vårt anlegg. Alt av smolt vil bli levert fra dette anlegget. Videre har Kvarøykonsernet etablert et eget salgsselskap

Kanskje vil det se slik ut når alt er ferdig. Vi har sett litt forskjellige tegninger av anlegget til Arctic Seafarm Holding, som har Kvarøy Fiskeoppdrett AS som stor aksjonær. Det skal bygges ut to moduler som til sammen skal kunne produsere ca. 15.000 tonn matfisk per år. (Ill: Arctic Seafarm Holding)

i USA, Kvarøy Arctic. Alt av fisk vi produserer skal selges gjennom dette selskapet.

Det vil med andre ord si at vi allerede har en unik kontroll på hele verdikjeden fra rogn, smolt og matfisk til salg av fisken gjennom et strategisk samarbeid og avtaler med Kvarøykonsernet. I tillegg har vi avtale med Benchmark om å samarbeide om FoU og genetikkprogrammet deres for skreddersydd genetikk og optimalisering av smolten til vårt anlegg. Kombina sjonen skal kunne gi oss opptil 10 prosent forbedrede vekstrater sammenlignet med tilsvarende anlegg, sier Rimer. Han fremholder også de unike erfaringene til Stig Joar Krogli som har drevet oppdrett på land i over 30 år, blant annet med ishavsrøye og med stamfisk hos Sal moBreed Salten.

Gaia går for smolt

Gaia Salmon på Træna er i rute med finansieringen, har tomt under opparbeidelse og planlegger byggestart i løpet av høsten 2022. Så tenker relativt ny daglig leder Erik Hernes og resten av Gaia Salmon-folket at de vil ha fisk i anlegget på Træna i første eller andre kvartal 2024. Men den skal neppe vokse seg slakteklar der.

— Vi planlegger å levere storsmolt til oppdrettere i Nord-Norge. Konseptet som etableres, vil ha meget lavt energiforbruk og CO2utslipp. Vi målsetter å ha det mest bærekraftige anlegget i Norge, sier Hernes.

— Det som likevel kanskje er mest særpreget, er at anlegget er på Træna og plassert i et av Norges beste

områder for oppdrett, legger han til. Han regner med at de er ferdige med utfyllingen av industriområdet på Træna i juni.

— Det har ikke vært noe spesielt utenom enn at priser på innsatsfaktorer har økt mye den siste tiden, sier Her nes. Målet er et produksjons volum på samme nivå som tillatelsen, dvs. 7.200 tonn i MTB. Løsningen blir RAS, og selskapet er i sluttfasen med flere leverandører.

Grunnarbeid for Salmo Terra

Salmo Terra har et av de bedre navnene i dette kobbe let. Det er latinsk for ordene laks og jord. Selskapet har også konsesjonen på plass; 8.000 tonn laks for lokaliteten i Øygarden i Vestland.

— Målet i første omgang er å utnytte hele konsesjonen på eksisterende tomt. Så har vi planer om å øke volum senere. Vi ser også på mu ligheter i utlandet, sier daglig leder Harald Schreiner Fiks

dal. Nå er grunnarbeidene på tomten begynt. I første fase blir det snakk om en produk sjonskapasitet på 2.700 tonn. Fiksdal er en av tre store eiere som har en fjerdedel av aksjene hver. Han har jobbet for dette noen år, og som så mange andre i feltet opplevd at ting tar tid, ikke minst finanseringen, som er en pågående prosess. Investeringen i Øygarden er tidligere anslått til 325 mil lioner kroner. Salmo Terra og RAS-produsenten Gråkjær inngikk avtale i 2018. Laksen skal selges i Europa.

Fra lukket i sjø til land

Omtalen av Langnes Laks i Finnmark lar vi begynne med Akvatech, som i hvert fall har besøksadresse Oslo. Akva tech har utviklet oppdretts teknologi siden etableringen i 2011 og bygger på erfaringer som går tilbake til tusenårs skiftet. Første gang vi lagde globaloversikt over landba sert laks, tok vi — kanskje litt feil — også med cana diske AgriMarine, som drev

oppdrett av regnbueørret i et lukket anlegg i Lake Louise. Akvatech kan regnes som en videreføring av AgriMarine Norway, som var datter selskap av det canadiske. Og nå vil man på land for alvor, da i regi av det beslektede selskapet Langnes Laks. I 2017 åpnet muligheten seg på Langnes sør for Alta, der det både er et stort industri område, tilgang på temperert sjøvann om vinteren og god dybde rett ut.

— Der vil vi ha klekkeri, settefisk- og påvekstanlegg for å kunne produsere 20.000 tonn laks på årsbasis, sier daglig leder i Langnes Laks, Geir Spiten, som også leder Akvatech. Etter smitte vernsbegrunnet avslag fra Mattilsynet sist høst, er nå ny og gjennomarbeidet søknad inne. I og med at Langnes ligger ved en nasjonal lak sefjord, stilles strenge krav. Kunnskapene om og erfarin gene med lukket anlegg i sjø er naturlig å fremheve i alle sammenhenger.

— Teknologisk er det til knytningspunkter. Vi opererer

Det er sjelden noe å si på dimensjonene av de mange landbaserte matfiskanleggene for oppdrett av laks som nå planlegges i Norge. Gaia Salmon på Træna er intet unntak. (Ill: Gaia Salmon)

Langnes Laks AS planlegger å bygge et landbasert anlegg ved Alta i Finnmark med en produksjonskapasitet på ca. 20.000 tonn per år. Det skal se omtrent slik ut. Selskapet ble stiftet i 2018 og eies av Lba AS i Oslo. Geir Spiten er styreleder og største aksjonær.

med samme størrelse på tankene, om enn litt lavere på land. Idéen er å ta med oss erfaring fra lukket i sjø til lukket på land for å lage et anlegg som har stor kapa sitet, er robust og enkelt å drifte, sier Spiten. På land blir det imidlertid full RAS.

— Denne teknologien utvikles i tett samarbeid med en teknologileverandør, sier Spiten.

— Hvordan ser du tids forløpet for deg?

— Vi må først få tillatelsen. Derfra og til første rogninn legg går det 12-14 måneder. Tomta er byggeklar. Det er bare å få forutsetningene på plass fra sektormyndighetene. Vi håper å få alt på plass i løpet av året slik at vi også kommer i gang med planpro sesser og kan gjøre grunnar beider på vanninfrastrukturen i år, svarer Spiten. I utgangs punktet legger man opp til å selge fisken gjennom langsik tige, industrielle kontrakter.

Nordligste har søknaden inne Nordkapp Laks er i siste fase av behandlingen av konse sjonssøknaden for produk sjon av 10.000 tonn laks på land i Storbukt i Nordkapp kommune.

— Saken er til behandling hos Mattilsynet. Etter det vil fylkeskommunen foreta avsluttende behandling. Vi forventer å ha konsesjonen på plass innen utgangen av sommeren, sier prosjektle der Magda Filonowicz hos Nordkapp Laks. Selskapet var først kjent som OFS Nordkapp, og var regnet som en del av OFS-familien inntil rederiet Eskøy, eid av Hrafn Sigvaldason, kjøpte seg inn og nå er eneeier. I dag er

det ingen tilknytning til OFS og deres oppdrettsløsninger. RAS vil det bli.

— Vi har vært i samtaler med flere potensielle leve randører. Fellesnevneren er at teknologiutviklingen går fort og det er leverandørens marked. Når vi har konse sjonen, skal vi foreta endelig leverandørvalg, sier Filono wicz. Hun fremhever ube grenset tilgang til sjøvann av ypperste kvalitet, per nå billig strøm, samdrift med etablert

Magda Filonowicz er prosjektleder for Nordkapp Laks, og kan fortelle at konsesjonssøknaden om produksjon av 10.000 tonn laks er til behandling hos Mattilsynet.

hvitfisknæring og bredt utvalg av tjenestetilbud i Nordkapp kommune som styrker ved prosjektet.

Lofoten Salmon

Lofoten Salmon har ligget lavt en stund og fortsetter med det litt til.

— Vi er midt i en tvistesak

Nordkapp Laks AS planlegger et landbasert matfiskanlegg i Storebukt i Finnmark. Selskapet var først kjent som OFS Nordkapp, men er nå eid av rederiet Eskøy AS. Hvorvidt planen fortsatt er at anlegget skal se slik ut, vet vi ikke.

og kan ikke si annet enn at vi planlegger et kombinert landbasert storsmolt- og matfiskanlegg, sier daglig leder Håkon Solberg. Lofoten Salmon har konsesjon på 3.100 tonn i MTB, patent og ambisjoner, men trenger en endelig avklaring i en sak som har med naboskapet å gjøre. Karet de har patent på, gjør det aktuelt å gå videre både som teknologileveran dør og med egen fisk.

Stevnet departementet

Losna Seafood er et talende eksempel på at det ikke alltid er like enkelt selv om man har en god idé og en tomt å realisere den på. 20. mai 2020 fikk de for så vidt kon sesjon for sitt svært sjønære anlegg. Det er altså snakk om å produsere 28.600 tonn laks per år i et kjempemes sig fjellbasseng på Losna i Sollund i Ytre Sogn. Så kom naboen Erko Seafood og Fiskeridirektoratet på banen og sa at anlegget ikke var på land. Det er snakk om et gjennomstrømmingsanlegg

like ved strandkanten i Krak hellesundet. Stridens eple har å gjøre med den spesi elle løsningen man har valgt. Å plassere lukkede, men flytende merder i basseng på den sjønære tomta. Vannet føres inn bassenget i et rør med 14 meter i diameter før det pumpes inn i merdene og siden løper ut gjennom renne. Losna Seafood har beregnet at den finurlige løsningen vil gi besparelser i pumpekostnadene, som er avgjørende for økonomien — i tillegg til at de lukkede merdene vil kunne flyte opp ved eventuell inntrengning av sjø i bassenget. Det renner fint lite i dag, men mannen bak Losna Seafood har alt annet enn gitt opp.

— Vi har planer om å starte så snart som mulig, men vi har en sak som går i tingretten i september for å få løyvet. Vi skjønner ikke hvorfor vi har mistet konse sjonen vår, sier gründer Geir Nordahl Pedersen, som har bakgrunn fra oljenæringen. Og legger til.

— I retten får vi alle svarene vi trenger. Når vi har en rettskraftig dom, er ikke

godt å vite. Men da kan vi si mer, sier han. Både likebe handling og rettsanvendelse blir ifølge Pedersen tema i retten.

— Avgjørelsen der blir avgjørende for oss, men jeg ser helt klart for meg at vi kommer i gang på Losna, sier Nordahl Pedersen. Han og makker Trond Haugland har også siktet inn lokaliteter på Averøy og i Øygarden, der man har tenkt å bruke samme konsept. Men først må altså Losna på plass.

Eco Seafood venter spent

Eco Seafood er i en tid lig fase, men har absolutt ambisjoner.

— Vi har søknad om konsesjon til behandling, og det er vel det vi kan si inntil videre, sier daglig leder og majoritetseier i Eco Seafood, Vegard Skillingstad Livik. Selskapet har sikret seg et areal for landbasert lakseoppdrett på Kråkøya industri område rett nord for Rørvik. — Med settefisk har vi søkt

for 46.200, opplyser Livik. Og holder vi settefiskvolumet unna, snakker vi altså om 45.000 tonn i årlig produk sjon. Livik sier prosjektet vil skyte fart når svaret fra Mattilsyn og Statsforvalter er klart.

— Håpet er å se kontu rene av en konklusjon i løpet av mai, og hvis alt går veien bør det være mulig å bli ferdig med byggingen i 2024, sier Livik.

Blom har søkt

Høsten 2020 søkte Blom Salmon om konsesjon til etablering av landbasert anlegg på Oksneset industri område nord på Blomøy ved naturgassparken i Øygarden. Mye av området er ferdig planert, med veitilkomst og kai. Man søker om ti millioner postsmolt med størrelse 1,5 kilo og tre millioner matfisk med størrelse fem kilo. Det vil til sammen gi en årlig produksjon på 30.000 tonn biomasse. Produksjonen skal i hovedsak levere fisk til selskapets anlegg i sjø, men deler av produksjonen kan føres frem til slaktevekt når kapasiteten tilsier det. I så fall er vel grensen satt på 15.000 tonn. Vi fikk ikke svar fra Blom med tanke på hva som har skjedd siden.

FishBase Group

Mangfoldige FishBase Group på Dønna har konsesjon for 2.000 tonn matfisk av laks, men det er ikke mye av denne som går rett til slakt. — Ja, det er en matfisktil latelse vi produserer på, men vi lager storsmolt. Det er dette som er forretningsom rådet, sier daglig leder Henry Morten Thomassen i Fish Base Group.

— Nå har vi søkt om øk ning til 10.000 tonn, legger han til, og kan også nevne at de i dag produserer store mengder settefisk av torsk på den samme utslippstil latelsen. Nå vil man utvide

Losna Seafood AS ble etablert i 2016 og har adresse Brattholmen på Lillesotra i Øygarden kommune. Selskapet har planer om å bygge dette svært sjønære anlegget, med en produksjonskapasitet på nesten 29.000 tonn laks per år. Geir Nordahl-Pedersen er styreleder og hovedaksjonær. (Ill: Losna Seafood)

Noen få har anlegg under bygging. De fleste har flotte tegninger. Eco Seafood har foreløpig nøyd seg med tomter på Kråkøya industriområde nord for Rørvik.

Hima satser på ørret

hele anlegget og yngelkapa siteten, men den nye konse sjonen er ment for laks. De har levert postsmolt opp til én kilo og har endatil produsert laks opp til fem.

— Det var et svært be grenset parti, men gikk uten problemer. Om det blir mer matfisk siden, får markedet fortelle. Fortsetter prisene som nå, begynner det å bli interessant. Å holde alle mu ligheter åpne, er det eneste fornuftige med vårt utgangs punkt, sier Thomassen, som kan fortelle at de har solgt ut det meste av storsmoltka pasiteten. FishBase Group bruker både RAS og gjen nomstrømming, og baserer seg på kommunalt ferskvann og 100 kubikkmeter per minutt med filtrert, ubehand let sjøvann fra 140 meters dyp. Da vi ringte, var de i innspurten med forsøk på osmoseregulert vann; avsal tet sjøvann.

Hima Seafood har kort og godt satt seg fore å bli verdens største produsent av matfisk av ørret på land, og vil gjøre det på Rjukan. Dagens eiere kjøpte prosjek tet fra Salmofarms som i flere år planla for laks, men ikke

fikk finansieringen på plass. Siden oppkjøpet er det brukt 100 millioner kroner i plan leggings- og finansierings fasen.

— Vi er nå i en såkalt «fi nancial close»-prosess, dvs. at investorer og lånekapital

er indikert på plass. Nå er vi i prosessen med å formalisere finansieringen, forteller daglig leder Sten Falkum. Falkum har erfaring fra både akvakul tur, entreprenør og finans, og har blant annet med seg in vestor Helge Orsta på Bryne i storsatsingen. Falkum legger ikke skjul på at det har krevd sitt å fullfinansiere et anlegg til 1,7 milliarder kro ner. Han er også svært stolt av å se enden på det hele.

— Hima Seafood skal oppdrette ørret med stort fokus på fiskevelferd og bærekraft. Anlegget blir verdens største i sitt slag. Hima har fokusert spesielt på å bygge et «state of the art» oppdrettsanlegg hvor vi gjør en rekke investeringer rundt fiskevelferd og bærekraft. Anlegget vil omfatte et full stendig smoltanlegg i tillegg til matfisk, og vi vil rense alt vann og benytte 100 prosent av biproduktene i andre næringskjeder, fortsetter Falkum.

— Vi har nå ferdigstilt fase én av grunnarbeidene på tomten, slår han fast. Hima

FishBase Group på Dønna produserer primært storsmolt, selv om man har tillatelse til å produsere 2.000 tonn matfisk på land. Nå har selskapet søkt om utvidelse til 10.000 tonn, og holder alle muligheter åpne.

Hima Seafood AS tenker i egne baner, og skal bygge dette anlegget på Rjukan for matfiskproduksjon av ørret. Nå nærmer man seg fullfinansiering av de 1,7 milliardene som trengs for å realisere det man har tenkt. Imponerende! (Ill: Hima Seafood)

er gammelnorsk og betyr et tynt tåkelag som ofte lig ger over fjellene. Anlegget skal ligge på industritomten Svadde. Tomten er kjøpt av Rjukan Næringsutvikling.

Total Betong AS er bygg- og hovedentreprenør. Eyvi AS er RAS-leverandør i prosjektet. Alle tillatelser og konsesjoner er på plass, og målet er altså å produsere 9.000 tonn med ørret i året. Det er snakk om ørret av Osland-stammen fra Sognefjorden, noe som innebærer at vi snakker om regnbueørret og en stamme som har vært i Norge i over 60 år, hegnet om av Oslandfolket. På Rjukan legger man opp til fire kilo H&G i snitt.

— Villa Seafood skal håndtere hele salget for Hima. Villa er i dag en av de største salgsselskapene på

Organic Salmon, et produkt som har mange likheter med Hima-ørret, sier Falkum. Han håper på byggestart i 2022.

Mer fjellørret på gang

Fjellørretsatsingen til Driva Aquaculture har møtt nye utfordringer. Det har faktisk å

gjøre med statusen til vass draget selskapet har hentet navnet fra. Driva er et nasjo nalt vassdrag, og etter først å ha gitt positive signaler, begynte Mattilsynet å gjøre seg tanker om forskriften rundt matfiskanlegg ved slike vassdrag.

Sten Falkum er daglig leder i Hima Seafood, og målsettingen er å produsere 9.000 tonn ørret per år — ørret av Oslandstammen. Falkum håper på byggestart i år.

— De har tolket forskriften som et absolutt forbud mot matfiskproduksjon i tilknyt ning til nasjonale vassdrag. Vi mener forskriftens inten sjon og tekst kan tolkes annerledes. Dessuten har det skjedd en stor teknolo gisk utvikling siden forskrif ten ble bestemt, sier daglig leder Olav Skjøtskift i Driva Aquaculture. Søknaden er på 3.250 tonn fjellørret som skal tas frem til 3,5 kilo. Søkna den og forskriftstolkningen er nå hos Nærings- og fiskeri departementet, og Skjøtskift og resten av Driva Aquacul ture venter spent på det de forventer blir en positiv avgjørelse.

Samtidig har de andre ting på gang enn anlegget i Oppdal.

— Vi har et prosjekt på

Ringebu i Gudbrandsdalen. Der har vi søkt om tillatelse, og vi venter svar i sommer eller tidlig til høsten. Gud brandsdalslågen har jo ikke vandring av anadrom fisk, så der slipper vi de samme utfordringene som i Driva, sier Skjøtskift. Dette selska pet heter Frya etter sideelven ved lokasjonen. Art og pro duksjonsform blir det samme, men på Ringebu høyner de til 8.000 tonn. Skjøtskift regner ellers med at anlegget i Driva vil kunne komme opp i 4.500-5.000 tonn når de får finstilt produksjonen. Sel skapet har hatt avlsprosjekt siden 2017, der man har hentet inn materiale fra åtte ulike stammer man karakteri serer som fjellørret.

— Vi har hentet inn tre-fire årsklasser for å få et så godt og bredt grunnlag som mulig. Dette har vi kjørt sammen med Nofima og er kjempe spennende.

— Når kommer dere i gang?

— Vi kan ikke begynne før konsesjonen er på plass, men ellers er det gryteklart i

Oppdal. Der kan vi starte til høsten, og med fisk fra høs ten 23/våren 24. Så følger Gudbrandsdalen hakk i hæl.

— Hva er samlet ambisjon på sikt?

— Å produsere 25-30.000 tonn per år. Vi har planer for en tredje lokasjon, men det er for tidlig å snakke om, av slutter Olav Skjøtskift i Driva Aquaculture.

Erkos år?

Erko Seafood har solid erfa ring fra oppdrett og postsmolt, men trenger en konse sjon for å gå videre til matfisk på land.

Driva Aquaculture AS på Oppdal, tidligere Oppdal Fjellmat og Fjellfisk AS, tenker også nytt. Dette selskapet skal produsere fjellørret — nærmere bestemt ca. 5.000 tonn på årsbasis om alt går som planlagt. Anlegget ved Driva skal se slik ut. (Ill: Driva Aquaculture)

— Denne har dratt ut i tid, men vi håper å få en avkla ring i år, sier Endre Haug land. Selskapet har i dag løyve på 20.000 tonn fisk opp til 1 kg, og jobber for å øke postsmoltproduksjonen i det korte bildet. Da selskapet i sin tid fikk avslag på søknad om landbasert matfiskopp drett, var trøbbel underveis i den RAS-baserte produksjo nen i begrunnelsen. Haug land sa da til «Norsk Fiske rinæring» at han undret seg over at det skulle trekke ned at de i motsetning til svært

Initiativtakerne bak Driva Aquaculture AS har også planer om å starte oppdrett på Ringebu i Gudbrandsdalen. I kar som dette skal produksjonen høynes til 8.000 tonn ørret på årsbasis.

Erlend Haugland i Erko

Seafood AS har konsesjon for å produsere storsmolt opp til 1 kilo på land. De fikk avslag på å produsere videre opp til matfisk, og den avgjørelsen jobber selskapet nå med å få endret. (Foto: Thv Tande)

mange andre hadde erfarin ger og hadde lært av dem.

— Planen videre for mat fiskdelen vil vi ikke gå ut med før vi får på plass de ende lige løyvene, sier han nå.

Bolaks har lov

Bolaks i Eikelandsosen er en annen veteran i norsk oppdrett som vil prøve ut nye veier. Planen er å føre opp et kombinert postsmoltog matfiskanlegg som kan produsere 10.000 tonn fisk. Området ligger på Bogøya, nord for Samnøy en drøy mil fra Eikelandsosen. Og løyvet er på plass.

— Bolaks har fått tilla telse til å produsere 10.000 tonn matfisk/postsmolt på land i Samnøy industriom råde. Utover dette har vi ingen informasjon å dele på dette tidspunktet i prosjektet, informerer viseadm. direktør i Bolaks, Karina Antonsen Hjelle.

Tomren prosjekterer

Tomren Fish i Vestnes i Møre og Romsdal var det tredje selskapet som fikk løyve til

landbasert oppdrett i Norge, så det er på høy tid å komme til dem. Løyvet var også det største gitt til da — altså våren 2017, og ga grunnlag for en årlig produksjon på 10.000 tonn. Som navnet antyder skal det hele skje i Tomrefjord, i et kommunalt tilrettelagt industriområde på Trohaugen. Det er en stor tomt på ca. 80 mål, som eies av selskapet, men funn av rester fra jernalder førte til et års utsettelse og store kost nader til utgraving.

— Tomten er nå klarert, opplyser Jørgen Borthen i styret. I første fase blir det storsmolt: 2-4 millioner stk.

Tomren Fish på Vestnes i Møre og Romsdal var en av de aller første som fikk tillatelse for matfiskoppdrett på land. Så ble det problemer med funn fra jernalderen, forteller styremedlem Jørgen Borthen i Tomren Fish. (Foto: Thv Tande)

I fase to blir det matfisk, fra egg til slakt. Hver av fasene er budsjettert til 600 millioner kroner. Tomren Fish baserer seg på RAS, og Borthen for teller at selskapet har inngått et strategisk samarbeid med Cflow AS i Ålesund, som sammen med den landbaser te oppdretteren skal stå for prosjektering og design av anlegget. Anlegget er under prosjektering.

Petter Bakke er daglig leder i Smart Salmon i Bremanger, og har tillatelse til å produsere 5.000 tonn matfisk på land. Enn så lenge er strategien å nøye seg med storsmolt.

Smart Salmon og smolten

Smart Salmon i Bremanger har vært med en stund, også i våre totaloversikter. Samti dig har de lenge signalisert at smolt og postsmolt er det man tenker mest på i Norge, selv om man har konsesjon for å produsere 5.000 tonn matfisk på land. Det virker som matfiskproduksjon i Norge aldri er lagt helt vekk, men når vi kontakter daglig leder i Smart Salmon Group, Petter Bakke, og spør om målsetninger, er svaret:

— På kort sikt 7.500 tonn storsmolt i Norge, og på lang sikt 15.000 tonn storsmolt i Norge, sier Bakke. I tillegg kommer betydelig matfisk produksjon i Frankrike som vi skal komme tilbake til. Også Smart Salmon satser

på Aqua Maof RAS-anlegg. Det norske anlegget blir i Smørhamn, og man har både tillatelse for 2.500 + 5.000 tonn og byggeløyve. Men planene der er altså inntil videre storsmolt til norske oppdrettere.

Venter på verden

Vadheim Akvapark i Høy anger har tomt og papirer klart. — Det er egentlig bare å begynne å bygge, sier dag lig leder Sturle Skeidsvoll. Likevel: — Som mange andre ligger vi litt stille akkurat nå, blant annet på grunn av investeringsutgifter som kan skje har steget så mye som 50 prosent på stålet. Det er meget urolig i verden for

verden ter seg før man tar neste steg.

Knive Laks, eid av Langeteig-familien ved Drammensfjorden, har på sin side tomten klar i Vardø med planer om smolt i første omgang. Etter det vi kjen ner til ligger også de på været. I 2019 ble det klart at det danske investeringssel skapet Jutland Invest, med nordmenn på laget, ikke fikk tilgang på areal i Kirkenes for det landbaserte prosjektet de hadde tenkt der. Når det gjelder slike satsinger lengst nord og øst, vurderes ellers nærheten til Russland litt an nerledes i dag.

Noen velger å ta det med ro og avvente utfallet av krig og annen elendighet. Daglig leder Sturle Skeidsvoll i Vadheim Akvapark i Høyanger er en av dem. Tomta er klar og selskapet har tillatelse til å produsere 6.000 tonn matfisk på land. Foreløpig står han stille.

tiden. Investeringskostnader og alle budsjetter må tas om igjen, sier Skeidsvoll. Han er også daglig leder i Aller Aqua Norge. Den danske fôrprodusenten er største

eier og har helt sikkert også fôret klart for laksen på Vad heim. Selskapet har konse sjon på 6.000 tonn smolt og matfisk. Nå venter man rett og slett på å se hvordan

En annen spennende aktør som ligger i nord, men har litt igjen til det riktig mon ner, er SIFT Group som skal ale opp laks i vannrenner ut fra egen Super-Intensive Farming Technology (SIFT). Bak det hele står aller mest professor emeritus ved Norges Fiskerihøgskole, Tor bjørn Trondsen. Tillatelsen på pilotanlegget er 20 tonn, og det meldes om suksess slik at man ønsker å skalere

opp til 1.000 tonn i første omgang. På litt sikt ønsker man å produsere 10.000 tonn utenfor Tromsø.

Så langt de som planleg ger matfiskproduksjon av laks på land i Norge. Skal vi videre, må vi ut i verden.

Går vi over Kjølen, er det særlig to store, grønne sat singer med norsk hovedmotor som tar oppmerksomheten.

Ørreten på Skåne-godset

Tidlig i 2023 forventer Nordic Salmon tillatelsen som skal gjøre det mulig å gå i gang med det første oppdretts selskapet med komplett gjenbruk.

— Svensk byråkrati er ukjent med akvakultur og dermed må man forvente noe lengre saksbehand lingstid enn i Norge, forklarer Børge Søraas i Ecunor Aqua. Konsulentselskapet har spesialisert seg på landba sert akvakultur og er trukket inn i det som må kalles et relativt norsk prosjekt på

Nordic Salmon satser på oppdrett av ørret, og skal i første omgang bygge et anlegg i Skåne med en årlig produksjonskapasitet på 10.000 tonn. (Ill: Nordic Salmon)

Nordic Salmon har en avtale med Wrams Gunnartorps Gods i Bjuv i Skåne om leie av et tomteområde i 25 pluss 25 år. Slottet ble bygget mellom 1633 og 1644, og fikk sitt nåværende utseende på midten av 1800-tallet. Ganske staselig nabo for et oppdrettsanlegg!

svensk jord. Om det svenske byråkratiet kan være litt seigt her, er samtidig de store vyene på godset i Skåne i god harmoni med regjerin gens næringsstrategier. «En produktionsökning skulle kunna bidra till en ökad själv forsöjningsgrad av livsme del», heter det i strategien frem mot 2020. Det delmålet har neppe blitt mindre aktuelt de siste månedene.

Uansett er Tore Lyng fra Måløy nøkkelpersonen og driveren i selve oppdrettsde len av det som ser ut til å bli et uvanlig grønt og spen nende gods. Sist vi snakket med Tore, fremhevet han kontrollmulighetene i landba sert oppdrett og kostnadsfor delene ved å ha produksjo nen sør i Sverige. Tankene til Lyng i Mato Invest passet som hånd i hanske med dem man syslet med på Wrams Gunnartorps Gods i Bjuv i Skåne len. Godseieren bygs ler ut areal for perioder på 25 pluss 25 år, og er i utgangs punktet en passiv part.

— Det unike med pro sjektet er at det er en del av en større masterplan: Søderåsen bioparks. Nordic Salmons fiskeanlegg vil utgjøre hjertet av de bi

ostrømmer og aktiviteter som er tilknyttet. Sidestrømmene av fiskeoppdrettet gir ressur ser til veksthusproduksjon, biogassanlegg, vannings dammer og mer til. Ener gien kommer fra prosjektets solcellepark. Dette vil være det første prosjektet i Europa som har en komplett bære kraftig løsning for ressursut nyttelse og ressursgjenbruk mellom du ulike aktivitetene i masterplanen, sier Børge Søraas, som sitter i prosjekt ledelsen i Nordic Salmon, altså hjertet.

I første omgang har man satt seg et produksjonsmål på 10.000 tonn ørret, men dette kan mangedobles ved videre utbygging. Prosjektet har ifølge Søraas allerede en god grunnleggende finansier ing, og fullfinansiering vil skje utover året. Eksterne inves torer vil inviteres til å delta i prosjektet.

Det hører med til histo rien at det oppsto et stort vakuum i skånekommunen Bjuv da Findus i 2016 nær

Tore Lyng er primus motor bak Nordic Salmon, og ørreten skal primært selges i Sørøst-Asia av Lyng Seafood. (Foto: Thv Tande)

mest over natten la ned den store erteproduksjonen. Det hører også med til historien at Wrams Gunnarstorp er sentrert om et ekte slott, omfatter 57 gårder og 36.000 dekar jord og er kjent siden middelalderen da det tilhørte erkebispestolen i Lund. God set av i dag er godt i gang med biogassproduksjon og bli altså en av partnerne i det som kalles Söderå sens Bioparks, og der det altså blir en stor runddans

av fiskeoppdrett, solceller, biogass, drivhus, vannforsyn ing, jordbruksprodukter, solcelleenergi og mere til. Kontrakten for solcelleparken signeres nå, og vil gi seksti hektar med solceller. Den store svenske nærings- og eiendomsaktøren Backahill er med på laget, og har kjøpt den gamle Findus-eiendom men gjennom datterselska pet FoodHills.

— Hvor vil dere selge fisken?

— Produktet er Salmon Trout eller altså regnbueørret og vil selges på Lyng Sea foods allerede eksisterende marked i Sørøst-Asia. Men vil også ha Europa som utvi det markedsområde, svarer Søraas.

Stor og rund

Det har vært litt stille rundt den svensk-norske storsat singen Quality Salmon AS de siste månedene. I forrige globaloversikt skrev vi om hvordan Quality Salmon faktisk ville bygge Europas største landbaserte matfisk anlegg i Sotenäs i Bohuslän. Primus motor Roy Høiås i norske Lighthouse Finance understreker at prosessen går som den skal og begyn ner med et repetisjonskurs i den spesielle forretningsmo dellen.

— Det blir annerledes enn andre etableringer. Her er det snakk om å drive en sirkulær industripark og sette den sammen med industri partnerne. Det betyr at det er industripartnerne som går sammen om å drive parken under et felles selskap. Følgelig er det ikke Quality Salmon som det står i dag, som vil være farmer for 100.000 tonn eller ha ansvar for å slakte eller ta seg av re stråstoffet, avfall eller fôrpro duksjon. Det er ulike indus triaktører som går sammen om å eie lakseselskapet for å utvikle en park for å drive en sirkulærindustri, sier Høiås.

Med utgangspunkt i denne modellen vil ett selskap ha ansvar for selve lakseopp

og for å realisere de poten sielle gevinstene i modellen. RAS-anlegget kobles rett på slakteriet slik at oppdretter og de som slakter må samar beide. Det samme skjer med slakteriet og prosessanleg get som har avskjær, slik at sistnevnte får det optimale råstoffet. Gevinsten må deles mellom partnerne, svarer Høiås, som også understre ker stordriftsfordelen med et anlegg av slike dimensjoner.

— I tillegg gjør størrel sen det mulig å realisere en rekke andre verdier, som f.eks. at taket blir så stort at man kan ha et solcelleanlegg som produserer 55 prosent av strømmen man trenger.

— Blir det ikke likevel litt mye nytt med både ny produksjonsform og ny industrimodell?

Norske interesser er tungt involvert i de selskapene som planlegger matfiskoppdrett på land i Sverige. Det gjelder også for Quality Salmon, som skal bygge kanskje Europas største landbaserte oppdrettsanlegg i Sotenäs. Roy Høiås i Lighthouse Finance er en sentral mann i prosjektet.

drettet, et annet for slakting og foredling, et tredje for restråstoff og å produsere proteiner av det, et eget selskap skal hente singelcel leprotein ut av avløpsvannet og dessuten et selskap for å produsere fôr i den samme parken.

— Selskapet som har sendt de formelle søknadene for å bygge parken og sette det hele i gang, vil ikke ha noe med den industrielle delen å gjøre. Det blir en til rettelegger for industritomten, sier Høiås, og viser til ISS som eksempel på et selskap som baserer seg på samme prinsipp.

Uansett vil det hele altså skje i den vestsvenske kom munen Sotenäs på en tomt eid av kommunen og i tett samarbeid med den. Det hele er beregner å koste mellom 17 og 20 milliarder svenske kroner. Quality Sal mon vil eie bygningsmassen og leie denne ut til industri partnerne som har forpliktet seg til å drive virksomheten i parken i 25 år.

— Slik sett blir parken

aldri bedre enn den dårligste industripartneren. Mye av jobben til nå har vært å få disse på plass. Samtidig har de bidratt med dokumenta sjonen som kreves for de ulike søknadene som må til for at man får bygd parken.

— Hvordan kan man

satse så tungt på noe som i så stor grad er avhengig av at de andre følger opp på en god måte?

— I en slik modell baserer man seg på at aktørene job ber med partneren som ut gjør neste ledd i verdikjeden for at denne optimaliseres,

— Jo, det kombineres flere ting som er nytt. Samti dig ser vi at det tette samar beidet mellom Sekkingstad og Biomega i Øygarden kommune utenfor Bergen gir eksempel på sirkulærmodell i litt mindre skala, svarer Høiås. Både Sekkingstad og Biomega har inngått kontrakt med Quality Salmon. Det har også RAS-system-leveran døren Aqua Maof, fôrpro dusent BioMar, det Hong Kong-baserte bioteknikk

I fjor sommer møttes representanter for de industrielle partnerne som skal være med i det spennende prosjektet til Quality Salmon. 10 av de 12 partnerne deltok på workshopen; Vattenfall, Siemens, Baader, CodeIT, Nippon Gases, Uponor, iCell Sustainable, Trient AS (Sekkingstad), Biomega og BioMar.

selskapet iCell og nå også foredlingsutstyrleverandøren Baader. Tanken er å knytte verdikjeden helt sammen, og skaffe en mulighet til å unytte råstoffet hundre prosent. Høiås vektlegger at selve RAS-leverandør Aqua Maof er blant dem som har vist at de får til denne produksjons formen.

— I januar i år skrev iLaks at den svenske Kron fogden hadde anmerkninger rundt gjeldssituasjo nen til oppstartsselskapet. Hva er kommentaren din til det i dag?

— Det har ikke vært heldig, men har en naturlig forklaring. Prosjektselskapet har vært drevet av konsulen ter, innleide og fra industrien, og i denne fasen har det vært forsinkelser på grunn av utenforliggende omstendig heter. Dette har satt selska pet i en vanskelig likviditets situasjon. Nå løfter industrien det hele videre til neste fase med et nytt driftsselskap. Og disse elementene vil også plukkes opp.

— Har dere nå hjørnesteinsaktørene på plass?

— Ja, partnerne i den

industrielle sirkelen har vært med i lang tid og er det fortsatt. Så er disse blitt komplettert med flere partnere underveis. Det som gjenstår å avklare er om man bare skal produsere laks eller fordele på flere arter. Både yellowtail og ørret kan være aktuelt. I dag er det bestemt at det blir 35.000 tonn per år. Så må man finne ut av hvordan resten fordeles. Men industrien er på plass.

— Hvordan ser tidspla nen ut i dag?

— Nå etablerer vi selska pet som skal levere søkna den og stå for byggeproses sen og videre drift. Miljøsøknaden må inn i løpet av mai. Videre må det ansettes personer for byggefasen.

— Når kan byggingen komme i gang?

— Søknaden skal leveres og behandles, i tillegg til at kontrakter må plass. Videre må det rigges for en ganske stor tomt. Det blir ikke byg ging før tidligst i 2023. Pro duksjonen av fisk vil starte opp før man er ferdig utbygd, men det vil nok gå et par år før det skjer, svarer Høiås.

— Hva er og blir rol

Smøgenlax Aquaculture AB holder også til i Kungshamn, ca. 12 mil nord for Gøteborg. Her skal man bygge et anlegg som kan produsere rundt 6.000 tonn laks på årsbasis. (Foto: Smøgenlax)

len til deg og Lighthouse Finance?

— Vi har vært arkitekten og har hatt ansvaret for å dri ve den første prosjektdelen. Videre blir vi en medspiller og vil bidra til at den sirku lære modellen blir realisert.

Vi vil også bidra til å få på plass en finansieringsmodell som passer den sirkulære modellen. Det å finansiere industrien er jo hovedvirket vårt, svarer Høiås. Enkeltled dene i lakseverdikjeden har man finansiert før, men ikke en sirkel som dette.

Gult lys for grønne Smøgenlax

Å tenke i sirkel er i skuddet i Sverige, og Sotenäs kom mune i Bohuslän er tydeligvis en kommune med ting på

gang. Smøgenlax vil eta blere seg i kommunesenteret Kungshamn, samtidig som man låner navn fra kystper len Smøgen rett utenfor.

Vi er altså 12 mil nord for Gøteborg, men det er ikke nærheten til befolkningen der eller i Europa Joel Oresten i Smøgenlax trekker frem.

— Det er nok mest nærheten til Orkla, Lerøy og Marenor her i Kungshamn/ Smøgen som gir oss en styr ke, sier han. De tre selska pene er godt etablert med fiskeindustri i Kungshamn, og så vel disse som nye Smø genlax skal knyttes opp mot Renahavs biogassanlegg. Man kan også si de inngår i den sirkulære industripar ken Renahav. Smøgenlax ønsker å produsere 6.000 tonn laks, som i hovedsak er tiltenkt svenske konsumen ter. I oktober signerte man kontrakt med Aqua Maof. Selve tillatelsen har det gått litt tregere med.

— Vi venter på endelig til latelse. Vi har en dom i Markoch miljøøverdomstolen som sier at søknaden er «tillåtlig»,

Sotenäs kommune ligger i Bohuslän på den svenske vestkysten. Her fra Kungshamn, som tilhører kommunen og der Quality Salmon Sotenäs AB har hovedkontor. I denne byen bor det knappe 3.000 men nesker.

men vi har ikke fått endelig tillatelse. Andre tillatelser er i orden, sier Oresten.

Svensk Lax

Men Svensk Lax og nor ske Sanja Miljjevic blir først i Sverige! I hvert fall om vi ser bort fra regnbueørreten i karene på Åland. Svensk Lax var også først med til latelsen, som kom høsten 2020, og som skal muliggjøre en produksjon på 10.000 tonn laks i det som for et års tid siden var 58 mål skog i Säffle i Värmland. Gründer Miljevic bor i Säffle, men snakker klingende norsk, har BI-utdanning i bunn og har lenge også vært den som har frontet satsingen. I fjor ble tidligre Gråkjær-sjef Mor ten Malle utnevnt til daglig leder samtidig som Miljevic innledet fødselspermisjon.

Selskapet beregner inves teringen til rundt 2 milliarder svenske kroner. Per Lindberg står også sentralt, og tidli gere svensk næringsminister Björn Rosengren, mannen som kalte Norge den siste sovjetstaten, skal også være med på laget. Miljevic er som andre i vårt grønne naboland opptatt av å utnytte hele fisken og ønsker blant annet stor fiskeoljeproduksjon i tilknytning til lakseoppdrettet. Nå håper de på byggestart i år eller tidlig neste år.

— Vi er i gang med grunnarbeidet av anlegget i Säffle, og planen er at vi skal legge inn den første rogna i klekkeriet tidlig 2023. Målet vårt er å bringe lokalprodu sert, bærekraftig og sunn «premium» laks til det sven ske markedet. Anlegget skal etter planene være i fullskala produksjon i 2024. Da skal det slaktes, prosesseres og

Under Aqua Nor i Trondheim i fjor høst undertegnet adm. direktør Morten Malle i Svensk Lax (t.h.) og daglig leder Jan-Emil Johannessen i Benchmark Genetics AS en langsiktig avtale om leveranser av lakserogn til Svensk Lax sitt anlegg i Värmland. (Foto: Svensk Lax)

Det første anlegget til Svensk Lax er under oppføring på et område som dekker 150.000 m2 i Säffle i Värmland og er planlagt å være i fullskala produksjon i 2024. Da skal det se slik ut. (Ill: Svensk Lax)

leveres laks fem dager i uka, sier Morten Malle.

ASC for Fifax

Som Lyng & co. i Skåne går Fifax på Åland for regnbueør ret. Ambisjonene er ikke fullt så store som hos storsatser ne foran, men hos Fifax på Eckerø får man si de har fått det til. I november i fjor pas serte man en produksjon på 1.000 tonn sløyd fisk. 9. mars fikk selskapet ASC-sertifikat som det første i Finland. Samtidig vitner Fifax-histo rien om at laksefisk på land tar tid. Faktisk ble selskapet stiftet i 2012. Norsk AKVA group leverte den opprinne lige produksjonsløsningen, men Fifax ble nødt til å gå opp noen løyper få hadde gått før, og brukte to-tre år på å få en design som funket for dem. Fisken tas til

en snittstørrelse på 2,3 kilo i et vann som har samme saltnivå som brakkvannet rundt. Full kapasitet er 3.200 tonn rund fisk i året. Kundene er i Sverige og Finland. Og dermed setter vi kursen mot Danmark.

Skagen Salmon

Jens Petri Petersen i Ska gen Salmon er ikke spesielt lei seg over at de ikke vil få

laksen sin merket med «from the cold arctic waters of Norway».

— Å ligge i Skagen og ha navnet Skagen Salmon er en klar styrke. Skagen er et godt varemerke; det kommer til å selge. Når man kjøper norsk laks i Danmark, vet man jo ikke hvor den kommer fra. Dessuten er det stor forskjell på en laks om har levd i et resirkuleringsanlegg og en laks som har vært i merder i havet. Det er ca. 15 prosent

mindre fett hos «landlaksen» enn hos en vanlig oppdretts laks. Det skyldes at fisken hele sitt liv er i en konstant strøm på 50 cm i sekundet i bassenget. Det blir det mer kjøtt av, og man får et anner ledes produkt som forbruker ne klarer å skille ut, sier Petri Pettersen. Han fremhever at man vil ha full resirkulering i anlegget. RAS-systemet lager man mer eller mindre selv, ikke minst takket være flere medarbeidere fra den tidligere RAS-produsenten Inter Aqua.

Petri Pettersen regner med at Danmark blir det største markedet, men ser markedsmuligheter i det meste av Europa. En klar forutsetning er at man unn går flyfrakt slik at man holder klimaavtrykket nede.

— Uansett blir det jo ikke noen stor produksjon, med 3.600 tonn i året, sier direktøren og medeieren som er en av vindmøllepio nerene i Danmark og som få år tilbake var hovedeier i et selskap med 350 vindmøl ler. Siden 2019 har lakse oppdrett stått helt sentralt i Petri Pettersens geskjefter, etter at han og investor partnere Sustainable Foods og svenske Astrid Fiskeri tok over utviklingsprosjektet på Skagen. Når det er sagt, har Petri Pettersen vært

Midt i skogen på Åland ligger det eneste finske landbaserte oppdrettsanlegget — Fifax AB. Det ble etablert alt i 2012, og har i dag Helmet Capital Oy AB som hovedaksjonær. (Foto: Fifax)

stor eier i yellowtail-produ senten Sashimi Royal, og Skagen Salmon eier også en tredjedel av den andre lakseprodusenten som i dag er i sving på dansk grunn, Danish Salmon i Hirtshals.

— Erfaringene vi bygger på i vårt budsjettmateriale, har vi hentet fra Danish Sal mon, der det har vært stabil produksjon de siste fire-fem årene. Vi er rimelig trygge på at modellen vår og beregnin gene holder vann.

— Men er dere ikke også konkurrenter?

— Det kan man si, men jeg tror vi heller kommer til å supplere hverandre. Dem vi ønsker å ta markedsan deler fra er laks fra havbruk. Går man tjue år tilbake var 90 prosent av elektrisiteten i Danmark fra kullkraft. I dag er det null. Man har fått transformert energien til en bedre form. Jeg tror man vil kunne oppleve en lignende utvikling når det gjelder laks

og merder i sjø. Det må først bevises at det kan gjøres lønnsomt på land, svarer Petri Pettersen. Skagen Salmon bygger ennå, men hadde første rogninnlegg i juli 2021. «Jomfrufisken» er med andre ord litt over ett år

og kan være klar for slakt og marked i juli neste år. Siden går man opp i 90 prosent av kapasitet og Petri Pettersen og partnerne hans vil kunne få en antydning av om tallene på bunnlinjen faktisk vil bli svarte.

Japansk i Hirtshals

Den andre produsenten av laks på dansk land i 2022 er alt introdusert. Danish Salmon i Hirtshals begynte faktisk med lakseoppdrett før Fifax, altså i 2011. Lenge hadde selskapet norsk med eier og norsk engasjement.

Som oftest er anleggene avbildet fra siden. Fra luften ser det slik ut der Skagen Salmon nå bygger sitt RAS-anlegg. Kapasiteten skal bli 3.600 tonn på årsbasis. (Foto: Skagen Salmon)

Jens Petri Petersen har drevet med mye, men de siste årene er det landbasert lakseoppdrett og Skagen Salmon som har stått i sentrum. (Foto: Privat)

temperert Golfstrøm-vann som pumpes fra 70 til 100 meter og til kildevann fra underjordiske elver på meget jevn temperatur. Påvekstan leggene har man kalt Deep Atlantic Station. Landeldi har alle nødvendige tillatelser for å produsere inntil 5.000 tonn i året og forventer at 20.000 tonns-tillatelsene tikker inn i løpet av andrekvartal 2023 eller før.

— Målet er minst 33.500 tonn i 2029, men vi har plass til og kan søke om lov til mer hvis vannreservoaret under oss tillater det. Hele filosofien vår baserer seg på filtrering av vannet gjennom natur lig porøst vulkansk masse for å eliminere alle mulige skadelige mikroorganismer,

Japanske Nippon Suisan, verdens nest største sjømatselskap, har sikret seg aksjemajoriteten i Danish Salmon i Hirtshals. Planen er å øke produksjonskapasiteten i anlegget til 2.700 tonn på årsbasis. (Foto: Danish Salmon)

Men det var før. I april 2020 kjøpte japanske Marubeni — en datter av verdens nest største sjømatselskap Nissui, to tredjedeler av aksjene. Resten eies altså av kon kurrenten Skagen Salmon. Danish Salmon er uansett en nordisk pionerbedrift innen landbasert laks, men har slitt med å få volumet opp og å tjene penger. Ved oppkjøpet i 2020 var produksjonen 1.100 tonn laks i året. Man meldte samtidig at man ville utvide anlegget og øke til 2.700 tonn.

Atlantic Sapphire i Hvide Sande har holdt på like lenge som Danish Salmon. Virk somheten, som før het Langsand Laks, er absolutt en pionerbedrift, som blant annet har generert erfaringer for Atlantic Sapphires storsat sing i Florida. Etter brannen i Hvide Sande høsten 2021 er imidlertid fremtiden til virksomheten uviss.

Samherji vil vokse

I vår første artikkel om land basert lakseoppdrett kåret vi den islandske fiskerikjempen

Samherji som den første til faktisk å tjene penger på laks fra land — dog hjulpet av varmt vann fra grunnen. Da fortalte Samherjis oppdretts sjef Jon Kjartan Jonsson at de ville øke kapasiteten i Öxarfjordur fra 1.200 til 3.000 tonn per år. Men Samherji har tydeligvis syslet med andre tanker også. I juni i fjor signerte Samherji og det ledende islandske kraftselskapet Orka avtale for landbasert fiskeoppdrett i Resource Park på Reykjanes lengst sørvest på sagaøya. Utbyggingen har en planlagt kostnad på over tre milliarder norske kroner, og det er sik ret sjøtilgang og strøm for å produsere opptil 40.000 tonn laks i året. Etter planene som ble kjent da, skal settefisk produksjon starte i første fase tidlig i 2023 og fort sette til matfisk og foredling i 2024 og 2025. Går alt etter planen, vil man drive med full kapasitet i 2032. Etter det vi kjenner til, er ennå ikke alle tillatelser på plass, men det jobbes på spreng. Første mai i år meldte iLaks at Samherji også vil bygge et nytt landba sert lakseanlegg i hjembyen

Akureyri nordøst på Island, der hovedkontoret deres lig ger. Nyheten baserer seg på en melding fra Stathelle-be driften Bluegreen, som blir en av flere norske leverandører. Denne gangen lyktes ikke vi med å få kommentarer fra Jon Kjartan Jonsson, som trolig har hendene fulle.

Gjennom lava

Sørøst på Island er Lan deldi i svært god driv mot å realisere sine planer der utnyttelse av Islands natur gitte fortrinn absolutt står sentralt. Den 180 mål store eiendommen gir tilgang på

Samherji har drevet landbasert matfiskproduksjon på Nupsmyri i Øxarfjordur i mange år (bildet). Produksjonen er basert på gjennomstrømming og «dopet» islandsk varmt kildevann. Nå planlegger også selskapet et stort anlegg på Reykjanes som skal kunne produsere opp mot 40.000 tonn laks på årsbasis. (foto: Samherji)

sier FoU-sjef hos Landeldi, Rúnar Tór Tórarinsson. Det overrasker ikke at konseptet også baserer seg på gjen nomstrømming. Tórarinsson kan presentere en fullstendig

opptrappingsplan fra 3.500 tonn i 2023 til 33.500 tonn i 2029. Smolten til å starte dette løpet er faktisk klar. Landeldi har i dag en million smolt på Öxalækur-anlegget

langt inne på land, med termisk vann fra grunnen og minimal dødelighet.

— Nå har vi nettopp over ført den første smolten fra klekkerier til settefiskanlegg.

Om det blir seende akkurat slik ut skal vi ikke si for sikkert. Men i øyeblikket har i alle fall islandske Landeldi planer om å bygge et anlegg som kan produsere godt over 30.000 tonn på årsbasis innen 2029. (Ill: Landeldi)

Vi har bare bygd en liten del av påvekstanlegget, men er ferdig med første fase i første seksjon, forteller han. I slut ten av april signerte Landeldi og Benchmark en treårig forlengelse av rognleveran sene. Landeldi har 97 pro sent islandsk eierskap og tre prosent dansk. Å bevare den islandske villaksen fremstår som et like viktig mål som å

Rúnar Thór Tórarinsson er FoUsjef hos Landeldi, og forteller at man er ferdig med første fase i første seksjon av påvekstanleg get. (Foto: Landeldi)

tjene penger på den fra de nye anleggene.

Vi har tidligere også omtalt Matorka, med en årlig produksjonskapasitet på 3.000 tonn, men de gjør bare røye for tiden. Geo Salmo, Fiskeldi Ölfus og Fiskeldi Vestmannaeyja har også pla ner, men ennå ikke tillatelser.

Polen og Berlin

Jurassic Salmon nær Janowo nordvest i Polen har det eld ste vannet i bransjen og var først ut med ASC-sertifisert laks. Skal vi tro nettstedet går det fremdeles utmerket, men det er vanskelig å få ut ytterligere informasjon. Vi har tidligere omtalt dem som en 1.000-tonns-bedrift, og har ingen grunn til å tro at det har blitt mer siden. Navnet har å gjøre med at man bruker 150 millioner gammelt geotermisk og saltholdig vann fra Juraperioden i produksjonen. De har søkt investorer med tanke på å utvikle virksom heten.

Global Fish utenfor Warzawa, som også er Aqua Maofs FoU-anlegg i Polen, kan på sett og vis regnes som et av verdens viktigste med tanke på hvordan Aqua

Maof-anleggene brer om seg i verden. Volumet på 600 tonn per år er beskjedent, og anlegget er aller mest for FoU, trening og demon strasjon. Hele livssyklusen dekkes.

— Vi er svært fornøyde med de siste resultatene. De vil bli hensyntatt inn i våre kommende prosjekter, sier

visepresident for forretnings utvikling, Yoav Dagan i Aqua Maof. 8F/Pure Salmon, som også satset på Aqua Maofteknologi, kjøpte den siste halvdelen av Global Fish i 2018 og var nok en stund å se i krokene der, til de plutse lig bestemte seg for å kjøpe norske Krüger Kaldnes. Aqua Maof likte den situasjonen

dårlig. Partene jobber med å bli enige om en løsning.

Aqua Maof er også leverandør til Berliner Lachs — det største anlegget for landbasert laks under plan legging i Tyskland. Bygget i Eberswald utenfor den tyske hovedstaden skal være 32 mål og ha et produksjons volum på 2.000 tonn per

Jurassic Salmon i Vest-Pommeren har i likhet med andre pionerer gått en lang og krevende vei for å komme dit man er i dag. Laksen produseres økologisk, men i et relativt beskjedent kvantum. (Foto: Jurassic Salmon)

Global Fish ligger midt i Polen og er eid av den israelske utstyrsleverandøren Aqua Maof Aquaculture Technologies Ltd og 8F/Pure Salmon-grupperingen. Anlegget er mest å regne som et FoU- og opplæringssenter for landbasert oppdrett. (Foto: Global Fish)

år. Mye av det kan sikkert konsumeres i byen som har gitt laksen og anlegget navn. Ekteparet Herzberg og de andre drivkreftene bak Ber liner Land Lachs, også kalt BeLLa, er av det tyste eller sky slaget. Det er liten tvil om at prosjektet har tatt lenger tid enn først tenkt, men Aqua Maof melder i hvert fall om fremskritt i prosjektet.

Norsk i Belgia

Columbi Salmon var utvil somt en av snakkisene under «Laks på land»-konferansen høsten 2020. Da sluttet Kolbjørn Giskeødegård som lakseanalytiker i Nordea Markets og gikk sammen med sju andre om å satse på lakseoppdrett i Belgia.

Tomt nær Oostende var på plass og listen lagt på 15.000 tonn per år til kunder i den relativt umiddelbare nær het. Siden har også Columbi

Salmon-gründerne opplevd litt spesielle år, og tomta er ennå urørt. Imidlertid har det blitt jobbet jevnt med prosjek tering, design og søknader.

— Alle tegninger er fer digstilt. Det vi venter på nå, er en foreløpig miljøgodkjen nelse som må følge bygge søknaden. Vi har tro på å få søknaden inn i løpet av mai måned, og da kan vi være klar til å starte graving mot slutten av året, sier Giskeø degård.

— Hvordan har kostna der og estimater utviklet seg i perioden?

— Etter hvert som vi tar beslutninger om løsninger, får vi frem kostnadene. Vi ser at byggekostnadene har økt gjennom pandemien og øker ytterligere på grunn av Ukraina-krigen. Men nå er vi i en fase der vi går fra estimat til konkrete priser, så vi er ikke i mål med noe endelig estimat på investeringskost nadene.

Ting tar tid, og ofte lenger enn man har beregnet. Det gjelder også for Colombi Salmon, men målsettingene ligger like fast i dag som for to år siden, forsikrer Kolbjørn Giskeødegård.

(Foto: Therese Tande)

— Gjør utviklingen at man vurderer å skyve på ting?

— Akkurat nå er situasjo nen globalt veldig usikker, og vi vet ikke om vi kommer til en situasjon der vi er nødt til skyve på ting i forhold til den tidslinjen vi har. Men foreløpig er vi ikke der. Alle utbyggingsprosjekter uansett sektor vil ha den samme pro blemstillingen i dag. Man vet ikke hvem som tør stille pri ser, hva priser på materiale ne blir og ikke minst hva som er tilgjengelig av arbeidskraft. Forhåpentligvis har man et klarere bilde over sommeren, svarer finansdirektøren i Columbi Salmon. Det som er sikkert, er at Billund Aquacul ture vil stå for RAS-anlegget. Man har videre knyttet seg til en entreprenør for bygget. Også for rogn og fôr har man tette dialoger, uten at det har vært førsteprioritet til nå. Prosjektet, som har flere fi nansfolk i folden, er finansiert for fasen man er i nå, men

Spaden er ennå ikke satt i jorden, men planen er fortsatt at Colombi Salmon skal lokaliseres i kyst- og feriebyen Oostende i Vest-Flanderen i Belgia. Med sine rundt 70.000 innbyggere er dette den største kystbyen i Belgia. Herfra er det kort vei til de store laksemarkedene i Europa.

også her blir det nye tak når man går videre til byggefa sen. Om tre-fire år er det så aktuelt med produksjon, som Columbi Salmon skal selge i egen regi.

— Vi ønsker å selge fis ken i nærmarkedet. I løpet av én dag kan vi nå et marked for 700.000 tonn laks med bil. Flyfrakt er ikke aktuelt. Både Tyskland og Frankrike, som er verdens andre og tredje største marked for laks, ligger en kort kjøretur unna, sier Giskeødegård, som er komfortabel med utviklingen av denne delen av næringen og den plass i køen.

— Ja, vi tror det går an å få det til. Vi kan dessuten lære av dem som har gått foran i løypa, både av dem som har fått det til og av dem som ikke har lykkes. Vi må være veldig ydmyke for at dette er en kompleks og kre vende bransje. Vi skal ikke undervurdere risikoen. Rett kompetanse blir veldig viktig, og der har vi mange på plass allerede, sier Giskeøde gård. Anlegget i Oostende er dessuten bare en start.

Columbi Salmon har store ambisjoner.

— Oostende er fase 1. I fase 2 vil vi bevege oss inn i Frankrike, der vi har flere tomter i kikkerten. I løpet av neste år regner jeg med at det kommer mer konkret informasjon, men det blir neppe aktuelt å starte byg ging i Frankrike før alt er på plass i Oostende. Vår klare ambisjon er å slakte i Frank rike i 2025-26. Og vi stopper ikke med det. På sikt kan det komme mange 15.000 tonns-anlegg med et Columbi Salmon-skilt på veggen. Innen 2028 vil vi ha i drift eller under bygging anlegg som kan produsere et sted mellom 50.000 og 80.000 tonn, sier Kolbjørn Giskeøde gård i Columbi Salmon.

Sveits dobler

For Swiss Lachs går det misunnelsesverdig bra, selv om vi ikke får svar på våre spørsmål om lønnsomhet. Samtidig er det svært få lakseprodusenter på land som er kommet så langt at slike spørsmål i det hele tatt

gir mening. Som mottaker av det sveitsiske selskapets nyhetsoppdateringer får vi stadig meldinger med oppskrifter og sesongtilbud. Det er flere år siden man både fikk opp bygget, satte i gang produksjonen, slaktet den første fisken og endatil røyket den i eget røykeri. Dog var volumtallet på 600 tonn relativt lavt for dem som er vant med å lese norske prospekter. Sommeren 2020 annonserte Swiss Lachs at de ville bruke 284 millioner på et nytt produksjonsanlegg for å doble produksjonen. Statusen på dette kjenner vi ikke til. Laksen går til Sveits og Europa.

Nå blir Swiss Lachs utfordret på hjemmebane. 22. mars skrev iLaks om et strategisk partnerskap mel lom selskapet Swiss Blue Salmon og Billund Aquacul ture. Formålet var å bygge «den smarteste RAS-farmen i verden», med stor grad av resirkulering, kunstig intel ligens og maskinlæring. Målet var å erstatte inntil åtte prosent av laksen som ble importert til landet. Sjefen for det sveitsiske selskapet

Rudolf Ryf trakk blant annet frem de gode innsjøvan nkildene de rår over, trolig fra Zûrichsee.

Samling i Frankrike

3. august i fjor lanserte ambisiøse Pure Salmon sitt eget franske røykelaks merke. Selskapet har store planer i hele verden, men det kan være vanskelig å bli klok på hvordan det går med lokaliseringer, tillatelser, anlegg og til syvende og sist fisk. Da vi summerte opp for snart to år siden landet vi på hele 260.000 tonn på årsba sis, når Pure Salmons planer i Europa, Midt-Østen, USA, Asia og Afrika er realisert.

I Frankrike skal 10.000-tonns-produksjonen skje i sjømatknutepunktet Boulogne sur Mer. Det er sagt at franske myndigheter har tilbudt Fast Track for at Pure Salmon skal få nødven dige tillatelser på plass raskt. Da Pure Salmon i mars slapp en nyhet om at man hadde valgt skotske ACE til avliv ning i Japan, Frankrike og USA, meldte Pure Salmons produksjonssjef David Cahill om fremgang for alle disse tre anleggene. Når det gjel der det franske, har det vært snakket om en investering på 175 millioner euro.

Bremanger-selskapet

Smart Salmon satser også i Frankrike, nærmere bestemt i Guingamp i Bretagne fire timer med bil fra restauran tene i Paris og rimelig sentralt både i den store laksespisenasjonen Frank rike og resten av det sen trale Europa. I Guingamp har Smart Salmon 400 mål der de planlegger et anlegg på 50 mål. Vanntilgangen var utslagsgivende for tomteval get. Smart Salmon har også anlegg i Vestland i Norge, men der ser det ut til å bli storsmolt, mens matfisksat singen er i Frankrike, med RAS levert av Aqua Maof begge steder.

— I første omgang ønsker vi å få opp en produksjon på

Swiss Lachs har laks

tilby

den som er villig til

betale litt ekstra for den sveitsiske tøtsjen og ferskheten.

helt siden 2018, men i ganske beskjedne kvanta.

Hva som er reelle planer og hva som er mest tankespinn for Pure Salmon er ikke alltid så godt å si. Men planene er i alle fall store, og omfatter landbasert matfiskproduksjon i en rekke land. Slik tenker man seg f.eks. at anlegget i Japan skal se ut. Om det blir noe tilsvarende i Frankrike vet vi ikke. (Ill: Pure Salmon)

8.000 tonn per år i Frank rike. Det langsiktige målet er 20.000 tonn, bekrefter Petter Bakke. Tanken er å selge matfisk i Frankrike via kjeder til konsum. Smart Salmon Holding France eier 80 prosent av Smart Salmon France. Historien til det nor ske holdingselskapet begyn ner med brødrene Stig, Ole og Petter Bakke, men har i dag en rekke aksjonærer.

Frankrike er Norges viktigste laksemarked i dag, og utgjør på sett og vis et smørøye for dem som får til landbasert laksepro duksjon. Selskapet Local Ocean har også annonsert planer om et 15.000-tonns anlegg i Boulogne sur Mer eller Calais, med førstetrinn

på 8.500 tonn femkilos laks. Hvor langt man er kommet i de pandemirike månedene siden, vites ikke. Lenger sør, i Normandie, holder BDV/ SAS det gående med sin nisjeproduksjon av laks på land, anslagsvis 100 tonn i året.

Iberisk laks

Spania og Portugal har også lakseelver, skjønt fisken som går opp i disse må kalles sjelden vare. Nå ser det ut til å kunne bli mer laks i dette hjørnet av Europa. Det ene prosjektet som skal realise res i Portugal, må sies å ha

norsk preg og opprinnelse og ikke minst en velkjent pionér som gründer og styreleder: Arve Gravdal. Gravdal fra Måløy har pønsket på land basert laks siden 2010, med irske pilotanlegg, partnerskap i Niri og de siste månedene også involvert i satsingen til Ecofishcircle på Lista. For Maiken Seafoods blir det enda lenger sør. At man nå velger Portugal, har blant annet å gjøre med at solcel leteknologien og prisen for slik strøm gjør en slik satsing mulig.

— Området vi satser på er ganske optimalt med kjølig vann fra Atlanterhavet og samtidig like mange soltimer som på Tenerife. Det rela tivt kjølige klimaet gjør at solcellene produserer enda mer effektivt, sier en enga sjert COO Nicolai Høstan. Den planlagte tomten ligger ca. 1,5 times kjøring sør for Lisboa. Der har man betalt opsjon på å leie areal fra den portugisiske staten når tiden er inne.

— Rundt oss er det selskap som jobber for at Portugal skal nå sine klima mål innen 2050, det være seg vindparker, plastikkgjen vinnere og andre grønne

Av forståelige grunner er Boulogne-Sur-Mer et populært sted for alle som planlegger landbasert matfiskoppdrett av laks. Frankrike er jo et av de landene i verden der folk spiser mest laks, og Boulogne-Sur-Mer selve sjømatknutepunktet i landet. I byen bor det ca. 45.000 mennesker og i kommunen tre ganger så mange.

satsinger, sier Høstan. I tillegg til at man har utsikter til gunstig strømordning og nærhet til markedet mener han RAS-løsningen gjør at Maiken Seafoods absolutt hører hjemme i dette grønne selskapet.

— Med renseprosess i hver tank, minimal flytting av fisk og bruk av gravitasjon blir både vannforbruk, ener giforbruk og utslipp minimalt, fremholder han. For Arve Gravdal innebærer satsingen i Portugal en mulighet til å gjøre laksen enda grønnere.

— Portugiserne er de som spiser nest mest fisk i verden. Videre er det kort

vei over til Spania som er et kjempemarked for sjømat. Vi ønsker å produsere fisken der konsumentene er og på en miljøvennlig måte, sier Høstan. I første omgang er målet en årsproduksjon på 6.000 tonn. Totalinvesterin gen er beregnet til 40 millio ner euro, og man er i kontakt med børsnoterte selskaper som ser flere synergier opp mot Maiken og med norske fonds- og investormiljøer.

På et senere stadium er det også aktuelt med torsk, som jo skattes i sin salte, tørre form i Portugal. Samtidig er det ting på gang i nabolan det.

«Hvorfor må vi spise laks fra Norge, Storbritannia eller Ir land når vi har bedre vann og bedre klima for å produsere kvalitetslaksen her?» spurte regionpresident Revilla den spanske avisen El Diario da han åpnet det første bygge trinnet på det 25.000 kva dratmeter store produksjons anlegget til Norcantabric i Cantabria i høst. Asón, som de henter vannet fra, er fak tisk en lakseelv. Norcantabric er for øvrig meksikanskeid, men har nytt godt av god EUstøtte. På sikt skal man opp i 3.000 tonn per år. Produksjo nen startet sent sist høst, og man legger opp til å begynne matfiskproduksjonen i år.

Vrient Russland

Om Russland ikke har vært noe for seg selv før, er de det i hvert fall nå. Det har vært og er flere prosjekter på gang, også noen med norsk involvering. Men det er natur lig nok enda større uvisshet rundt disse enn før, og vi kan også regne med at noen blir lagt på hylla.

— Prosjektene i Russland

er lagt på is. Det er norske banker som stopper, og det skjedde egentlig i fjor, sier Trond Vegger i Andebu. Det ene i Russland var i Kazanområdet i delrepublikken Tatarstan, et godt stykke øst for Moskva. Det har et første steg på 3.000 tonn, med andresteg på 10.000 tonn og plass til utvidelser. Inntil videre satser han på røye i Litauen, der man nå vil kombinere med veksthus. Finansiering skal foregå etter hvert, men Vegger synes det er litt tregt og krevende å få den progresjonen han ønsker.

Oversikten over hva som skjer i Russland har ikke blitt lettere i det siste. Christen Mordal er en som har fulgt med.

— Kortversjonen er at lak seprosjektet i Vologda er mer eller mindre ferdig. Og så er det et ørretprosjekt som også nærmer seg. I begge tilfeller er det snakk om RAS-anlegg fra Aqua Maof, sier Mordal. Bak Vologda-prosjektet står selskapet Aquaproduct, og kapasiteten skal være 2.500 tonn per år.

— Dessuten har vi masse prosjekter som ikke har blitt realitet. De ligger blant annet i Kaliningrad, utenfor Moskva og rundt Murmansk, legger han til uten å kunne si noe om utsiktene for disse.

Arve Gravdal er mannen bak Maiken Seafood og konsentrerer seg foreløpig om laks. På et senere tidspunkt kan også torsk bli aktuelt.

— Det er vanskelig å si. Kompetansen på RAS-syste mer er tross alt begrenset, og det er vanskelig for norske og danske selskaper, som gjerne har den beste kom petansen, å få være med på prosjekter i Russland nå. Det gjelder både smolt/storsmolt og matfiskproduksjon, sier han. Usikkerheten omfat ter også Global Fresh Fish, som i 2019 var regnet som det største planlagte land baserte prosjektet i russisk historie, lokalisert til enklaven Kaliningrad. Fase 1 er satt til 10.000 tonn laks eller ør ret, fase 2 til 30.000 tonn på årsbasis. Bak står Jutland Investor med norske majo ritetseiere. Russiske Aqua

Maiken Seafood er så vidt vi vet det eneste landbaserte matfiskprosjektet for laks i Portugal. Alt er foreløpig på tegnebrettet, men tanken er at det skal se omtrent slik ut når alt er ferdig. (Ill: Maiken Seafood)

de går for 6.000 tonn i året, men når vites ikke. Ellers går vi ut fra at Mark Brumer og Sarel van Niekerk hol der på sine lakseplaner, at Upstream Salmon holder fast ved planene om 2.000 tonn i året og at Legopo Aquacul ture fremdeles satser på to anlegg med 1.200 tonn. West Coast Salmon var jo mer am bisiøse, men lå nok for tett på nasjonalparken Kogelberg og er historie.

Når det gjelder Pure Sal mon i Lesotho, er det strengt tatt heller ikke mye nytt. Vi går ut fra at det globale sel skapet fremdeles har planer om å bygge et 20.000 tonns anlegg man håper virker positivt inn på samfunnet der. Pure Salmon har også planer i USA, men der er de slett ikke først i køen.

Hva som skjer i Russland på laksefronten er ikke så enkelt å skaffe seg oversikt over i disse dager. Hvorvidt det russisk-israelske selskapet Strizh-Aqua fortsatt har planer om et matfiskanlegg i Krasnodar er uvisst. Denne russiske byen er nok uansett mer kjent for sine fantastiske parker enn for landbasert oppdrett av fisk.

Group har lenge hatt planer om et 5.000-tonns RASbasert anlegg i nærheten av Moskva. Ting skjer også i Georgia og trolig Kasakh stan, der russiske penger og initiativer har en tendens til å finne veien i disse tider. Det klarte vi ikke finne mer ut av i denne omgang.

I stedet drar vi sørover. I mars i fjor meldte Salmon Business at det russisk-isra elske selskapet Strizh-Aqua planla et 5.000-tonnsanlegg i Sør-Russland med potensial for 10.000 tonn laks. Det overrasker neppe at israel ske Aqua Maof skal levere innmaten. Vi kjenner ikke statusen i dag.

Laksene i Afrika

Når det gjelder det sørlige Afrika, meldte kilden vår med best oversikt at de ulike satsingene nærmest har stått på stedet hvil siden sist — og altså gjennom pandemien. Kjennetegnet da som nå, er at det gjerne er eiendoms

utviklerne som går i bresjen. Med noen unntak.

Cape Nordic ved Elands Bay ved Atlanterhavet har danske og sørafrikanske eiere, og vil — ikke over raskende — basere seg på dansk RAS-teknologi fra Gråkjær. Nå er det klart at

Uansett beveger vi oss nå «over dammen». Der er det mange som har planer om matfiskoppdrett av laks på land.

East and West

Nordic Aquafarms AS er helt alene om å satse både på øst- og vestkysten av USA. Kystnært må det bli, for det norskeide selskapet base rer seg på at laksen skal

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu! Moderne RASteknologi gjør det i prinsippet mulig å drive fiskeoppdrett over alt, f.eks. i dette fjellområdet i Lesotho sør i Afrika, der Pure Salmon har planer om å bygge et 20.000-tonns anlegg.

vokse seg stor i saltvann fra sjødypet.

— I motsetning til mange andre lokaliserer vi oss der det er kaldt og rent sjøvann, sier kommunikasjonsdirektør Marianne Naess, som har vært på plass i Maine i en årrekke for å berede grun nen for det nye landnåmet. Erik Heim grunnla selskapet i 2014 med tanke på å diver sifisere oppdrettsnæringen, i utgangspunktet med Norge og Fredrikstad som hjem mebase, og etter hvert med yellowtail i Danmark og laks i Fredrikstad — som først ut i Norge. Samtidig så man RAS-teknologiens styrke i muligheten for å nærme seg markedet og kutte flyfrakt og klimagasser.

— Vi lette internasjonalt og havnet i USA til slutt. Så vendte vi oss mot østkysten, som på en måte er Norges USA. Vi gjorde et søk fra Washington DC og opp til grensen mot Canada, og falt ned på Maine av flere årsaker. Staten har mye kaldt vann, og det er en fordel om

man skal jobbe med laks: kaldt sjøvann, kaldt ferskvann og kaldt klima. Så gjaldt det å finne et sted der vann og infrastruktur var på plass — og ikke minst et sted der folk også har lyst til å bo og jobbe. Nær det stedet vi nå har sett oss ut i Maine er det flere små byer som er veldig ok for ansatte med familier, sier Heim, som må legge til at de har brukt mye ressurser på å sikte inn de beste lokalitetene. Vi møter han og Naess i USA-kontoret i Portland, men rakk innom Belfast lenger nord som man altså har plukket ut til å være første trinn i USA. Et tilta lende turområde med store dammer, eid av det lokale vannmerket, men der Nordic Aquafarms nå har kjøpt tomt og tatt nye viktige steg mot realisering.

— Det går fort tre-fire år før man får godkjenning på slike store prosjekter. Men så lenge man har ordentlig god politisk støtte i ryggen, kom mer man gjennom på en grei måte, sier Heim.

— I Norge gir man rammene man må holde seg innenfor, og om man ikke klarer det, kan man ryke ut igjen. Her må man nesten bevise at man får det til før man får tillatelse. Så blir det vanskelig å stenge ned når man først er oppe. Både vi og alle andre har underestimert hvor tung og kronglete den prosessen er, sier Marianne Naess.

Prosessen på østkysten har også vært preget av at rike folk som kjøper opp kyst linje, ikke ønsker utvikling og støtter lokale aktivister. Lokalavisene har meldt om stadige rettssaker, men disse ser også ut til å ende i blanke seire for de norske pioner ene. Nå ser man enden på den galeien.

— Det er ingen ting som tilsier at vi ikke vinner de

Spaden er fortsatt ikke satt i jorden, men tanken er at det skal se omtrent slik ut når anlegget i Belfast i Maine en gang står ferdig. Det skal kunne produsere 33.000 tonn laks på årsbasis. (Ill: Nordic Aquafarm)

siste rettssakene og ankene også, konstaterer Naess. Dermed vil man altså få trekke rør én kilometer ut for sjøvanninntak, bore brøn

Erik Heim og Marianne Naess har brukt de siste årene på å planlegge Nordic Aquafarms landbaserte anlegg i USA — et på vestkysten og et i Maine på østkysten. USA-kontoret ligger i Portland. (Foto: HMS)

nene som skal gi ferskvann og bygge anlegget som på sikt skal gi 33.000 tonn laks per år. Hel laks og filét som sluses til sjømat-navet Bos ton for å spres til resten av Østkysten.

— Nå gjør vi ferdig prosjekteringen før ende lig byggetillatelse, noe som normalt tar ni måneder. Samtidig følger vi litt med på hva som skjer i verdensøko nomien med tanke på timing, materialtilgang og kostnader i selve byggingen. Alt er blitt dyrere å bygge, og vi skulle gjerne visst hvor lenge det varer. I prinsippet kan vi være klare til å gå i gang med an legget til vinteren, sier Heim.

I Nord-California har man enn så lenge sluppet rettssa ker, men her har man i større grad måttet forholde seg til stammene i området.

— Laksen er jo hellig for dem. Dersom vi hadde satset på oppdrett av lokale arter, hadde det vært å tråkke i bedet deres. Atlantisk laks kan være problematisk med tanke på rømming, sier Naess, som kan legge til at de har unngått store konflik ter underveis. I California er det i større grad en politisk

Atlantic Sapphire har vært «bjellesau» i mange år, og er uten tvil det selskapet som satser på landbasert matfiskoppdrett som blir fulgt mest nøye. Nå er man i full gang med videre utvidelser. Og målet er det samme; 220.000 tonn laks per år innen 2031. (Foto: Atlantic Sapphire)

beslutning, slik at man må passe på å få interessentene med seg. Anlegget vil ligge i Humboldt, på en halvøy i havgapet, med en av de få California-elvene som har bra med vann som fersk vannskilde. Her er det snakk om en produksjon på 25.000 tonn per år, men vanntilgang og tillatelser skal gi grunnlag for å produsere mer. Som på Østkysten vil markedet være

i regionen, med gradvis utvi delse etter hvert som også produksjonen øker

Riper i safiren?

Men Atlantic Sapphire er jo storebror! I mer enn en forstand. Samtidig har vi de siste par årene sett at det ikke alltid er så lett å være størst og først og den som

går opp løypa. Den skin nende Askeladden-historien om fetrene fra Romsdal som gikk fra leppefisk-fiske til nybrottsarbeid i landlaks og «big in America» har fått seg noen riper og bulker.

— Jeg har spurt meg selv om det er mulig å være så uheldige som vi har vært, sa gründer, sjef og styrele der Johan E. Andreassen i oktober i fjor etter kurskol lapsen før det. Han og fetter Bjørn Vegard Løvik — og ganske tidlig også danske Thue Holm, har tenkt stort, trengt store penger, gått høyt på banen, kreert nyord som Bluehouse, blitt børsnotert både i Oslo og New York og fått en oppmerksomhet som var nødvendig for kapitalinn henting og en satsing der det langsiktige målet etter hvert har økt til 220.000 tonn per år.

Tomten er på størrelse med en mindre kommune. Da går det heller ikke ubemerket hen når tilbake slagene kommer, det være seg i form av massedød og brann i Danmark, nødslakt som følge av vibrasjoner fra anleggsarbeid i Florida, forsinkelser, ekstrakostnader og litt blandet mottagelse for selve laksen.

Konseptet er uansett det samme: Erfaring med

— Er det mulig å være mer uheldige enn vi har vært, sa adm. direktør i Atlantic Sapphire i fjor høst. Selv mente han ganske sikkert nei. (Foto: Atlantic Sapphire)

oppdrett, gründeri og resir kulasjon i den opprinnelige gründertrioen. Erfaringsin nhenting på det etablerte anlegget i Danmark, tidligere Langsand Laks. Tilgang til et unikt vannreservoar nær Miami, som dessuten er et knutepunkt for laks til det meste av USA i dag. Og byggingen av egen merke vare med full sporbarhet etter alle kunstens regler. Det er et fascinerende prosjekt der man har tenkt og jobbet på alle fronter. Og Atlantic Sapp hire er virkelig i gang.

I 2020 hadde man den første slakten av laks i Flo rida for salg, og samme år var laksen ute i flere kjeder og food service. I fjor fikk Atlantic Sapphire blandet inn algeolje fra Veramaris i fôret, og varemerket Bluehouse Salmon fikk «helsesertifikat» fra American Heart Asso ciation. Atlantic Sapphire Denmark fikk for øvrig ASCsertifisering. Til tross for at det har buttet litt imot, holder Johan E. Andreassen fast på ambisjonene om 220.000

tonn i 2031. Så spørs det om det eventuelt krever mer kapital og hvordan det i så fall blir å skaffe det. Når det er sagt, har Andreassen tidligere signalisert at de også kan bremse utviklingen om det blir nødvendig. Fra vårens nyheter tar vi med at Jon-Birger Løvik, lillebroren til gründer Bjørn-Vegard Lø vik, er ny konserndirektør for oppdrett. Så Atlantic Sapp hire er ikke bare storebror.

Maryland-basert

Maryland ligger omtrent like langt sør for New York City som Maine ligger nord for. Og med omtrent like mye kyst. Der vil Pareto-toppen Henrik Tangen, andre norske interessenter, amerikanske partnere og Israel Corp, AKVAgroup og Nutreco pro dusere riktig mye Marylandbasert laks. Selskapet heter

Pål Haldorsen er daglig leder for AquaCon som har norske inter esser på eiersiden. Foreløpig ligger man litt på været i påvente av en mer normal verdensøkonomi.

AquaCon, og nå vil man opp med et anlegg som årlig kan produsere 16.000 laks HOG.

— De fleste viktige til

latelser er på plass, herunder vann inn, produksjons- og prosessvann ut. Det vi nå venter på er utslipps

tillatelsen for purge water. Den er i god prosess og kan forventes i løpet av kort tid, melder daglig leder Paal

Og på utsiden tenker man seg at anlegget vil ta seg ut som på denne data-illustrasjonen. Det er store dimensjoner når man satser på laks i Maryland. (Ill: AquaCon)

Haldorsen. Han forteller også om full fart på engineering sammen med AkKVAgroup og samarbeidspartnere i USA. Det konseptuelle desig net er så godt som ferdigstilt. Etter hvert har man også fått sikret fôrkontrakt med Skret ting og rognkontrakt med Benchmark for henholdsvis sju og fem år fra oppstart. Samtidig forhaster man seg verken med tanke på produk sjonsstart eller byggestart.

— Med forstyrrelsene i le veringskjeder og dramatiske prisøkninger på råvarer som stål og betong vil AquaCon ikke forsere byggestart. Vi vil derfor fullføre all engineering og skjematisk design i sam arbeid med AKVAgroup og samarbeidende arkitektsel skap og byggentreprenører i USA før vi setter endelig dato for oppstart. Denne vil avhenge noe av når leve ringssituasjonen og prisni våer er mer normalisert. Slik det nå ser ut, antar vi byg gestart første halvår 2023, sier Haldorsen. Tomteareal og vanntilgang muliggjør en produksjon på inntil 50.000 tonn per år med et endelig potensial på 100.000 tonn. Det er snakk om å fase inn ytterligere to volumøkninger på 16.000 tonn, men det får bli siden.

AquaCon har store ambisjoner — som mange andre landbaserte matfiskselskaper. På noe sikt er det snakk om 50.000 tonn per år, og deretter videre vekst til 100.000 tonn. Med AKVAgroup som samarbeidspartner og kapital fra Nutreco kan det ble seende slik ut på innsiden. (Foto: AKVAgroup)

Norsk Nevada-laks

West Coast Salmon i Nevada-ørkenen er ikke mindre norsk-amerikansk enn dem foran. I vinter valgte Oslo-selskapet canadiske

PR Aqua som RAS-partner. Opprinnelig var den israelske RAS-produsenten Aqua Maof nevnt som hjørnesteinsin vestor, så ting skjer. Første fase skal uansett gi grunn lag for å levere nær 14.000 tonn laks i første halvdel av 2025. Dette skal altså skje i nærheten av Reno i Nevada, og da overrasker det ingen at man satser på resirkulering. I forretningsplanen er det tre steg, slik at man til slutt når en totalproduksjon på 50.000 tonn laks per år. Hjørnesteininvestorer i dag er Bregal Partners og Skretting-eier Nutreco. Forventet bygge start er i 2022 etter å ha avsluttet byggefinansierin gen. Styreleder Hallvard Muri hadde lite å tilføye ut over det som går frem av hjem mesiden og øvrige oppda teringer.

Whole Oceans er ikke norsk, men etter hvert en kjenning i rapporter som dette. Faktisk er det bare 40 minutter å kjøre fra Nordic Seafarm ved Belfast til den gamle papirmølletomten ved Bucksport i Maine. Planene om å bygge et 5.000-tonns anlegg for å øke til 25.000 tonn på lengre sikt, har vært der en stund. Tomten har, bortsett fra rydding, vært urørt like lenge, men nå meldes det at noe skal settes i gang der. Vi får se i neste rapport. En annen gjengan

West Coast Salmon har planer om å bygge dette enorme anlegget i Nevada-ørkenen. Også her er norske interesser involvert. Målsettingen er en totalproduksjon på 50.000 tonn per år. Men det er først etter fase tre i utbyggingen. (Ill: West Coast Salmon)

ger, Aquabanq i Wyoming har kommet på andre tanker og blir neppe nevnt mer.

Genlaksen i Ohio

20. april startet Aqua Bounty byggingen av 10.000-tonnsanlegget i Ohio som vil ta det grensesprengende og omdis kuterte selskapet et markert steg videre i produksjonen og salget av sin genmodifi serte laks. Kongstanken der i gården er altså å smyge et vekstgen fra den kuldero buste småfisken ålekvabbe pluss litt koding fra chinook inn i atlanterhavslaksen. De signlaksen skal etter sigende gi 70 prosent økt utbytte samtidig som man bruker 25 prosent mindre fôr. I 2019 la man inn såkalte AquAdvan tage Salmon (AAS) rogn på klekkeriet i Indiana, et anlegg med 1.200 tonn i kapasitet. Aqua Bounty har også to RAS-anlegg på Prince Ed ward Island i Canada.

Hovedkvarteret er i Maynard like vest for Boston i Massachusetts. To av de viktigste milepælene for selskapet var i 2015 og 2016 da helsemyndighe tene i henholdsvis USA og

Canada godkjente selska pets genmodifiserte laks for konsum. Vekstestimatene frem til 2028 baserer seg på 4-5 nye anlegg, med en total på 51.000 tonn. Ambi sjonene om internasjonale avleggere og partnerskap er nok til å gi bakoversveis også i dette selskapet. Den

endelige lista i Kina er lagt på 198.000 tonn, i Brasil på 110.000 tonn, i Israel på 40.000 tonn og i Argentina på 11.000 tonn. Men her er man i en tidlig fase. Til sammen snakker vi om en årlig produksjon på nesten 460.000 tonn. Pure Sal mon og Atlantic Sapphire

blir små. Så kan det være veeeldig langt fra store vyer til laks på bordet.

Storlaks og storørret

Pure Salmons bebudede prosjekt i Virginia har i hvert fall fått nytt navn siden sist.

Aqua Bounty i Maynard utenfor Boston, kanskje best kjent for sin genmodifiserte laks, har voldsomme planer om landbasert matfiskoppdrett. I USA og Canada er det snakk om vel 50.000 tonn per år innen 2028. Totalt med Kina, Brasil, Israel og Agentina er det snakk om 460.000 tonn laks per år.

«Project Jonah» vil ligge på grensen mellom fylkene Tazewell og Russell Counties i Sørvest-Virginia. Der kjøpte man 920 mål sommeren 2020 og snakket siden om å få anlegget opp mot slutten av 2023. Etter planen skal det da produsere 20.000 tonn med Pure Salmon Kald nes RAS.

Da Riverence Holding kjøpte Clear Springs februar 2020 ble de USAs største ørretprodusent på land. Riverence kontrollerer hele verdikjeden fra rogn til salg av foredlet vare, og omfatter 14 anlegg med en samlet årlig produksjonskapasitet på 15.000 tonn. Det spekta kulære gjennomstrømmings anlegget ved Snake River i Idaho står sentralt. De kan imidlertid utfordres på rangen som største ørretprodusent over there.

Florida-selskapet Blue Star Foods er ny i vår sammen heng. Men det er ikke Taste of B.C. Aquaculture i Na naimo på Vancouver Island i canadiske British Columbia. Taste of B.C. er selskapet bak merket Cedar Falls, som også dreier seg om ørret, eller regnbueutgaven steelhead. Gründer Steve Atkinson bestemte seg altså i sin tid for å satse på stor fisk av den mer eksklusive vandrende regnbueørreten, som i dag faktisk er klassi fisert som en stillehavslaks. Vi snakker fremdeles om

steelhead. Men han og kona brukte lang tid på å lage et RAS-anlegg og en produk sjon som egnet seg for arten. Kapasiteten har i det siste ligget på 100 tonn i året, men etter å ha blitt en del av nå NASDAQ-listede Blue star Foods virker vekstplanene mer overkommelige, og i dag snakker Atkinson om 20.000 tonn innen 2028. Samtidig driver man krabbeoppdrett. Hudson Valley Fish Farm i New York State holder fort satt koken, men på et ganske forsiktig nivå. Sist vi skrev om dette selskapet oppga de

Riverence Holding overtok for et par år siden Clear Springs, og kontrollerer nå 14 anlegg med en samlet produksjonskapasitet på 14.000 tonn ørret per år. Her det spektakulære gjennomstrømmingsanlegget ved Snake River i Idaho. (Foto: Riverence Holding)

en produksjonskapasitet på ca. 1.200 tonn på årsbasis, og der ligger de såvidt vites fremdeles.

Urinnvånerlaksen

Blue Star Foods/Taste of B.C. Aquaculture var en naturlig overgang eller veiviser til Canada. Namgis Kuterra ligger nær nordspis sen av Vancouver Island og må i vår sammenheng regnes som nærmeste nabo til Taste of B.C. De startet rundt 2012, omtrent likt med Taste of B.C. Aqua culture, med noe større volumambisjoner og sterke re profilering i media. Siden har man slitt med å produ sere overskudd. Namgis er rett og slett navnet på en lokal urbefolkningsstamme som tidligere hadde villaks som viktig næringsvei. I 2012 bestemte man seg for å ta laksen tilbake og å vise

Whole Oceans er såvidt nevnt i teksten, men er absolutt en aktør verdt omtale. På tomten til den gamle papirmøllen i småbyen Bucksport i delstaten Maine planlegger Whole Oceans dette anlegget. Tanken er å produsere 25.000 tonn laks på årsbasis. Som for de fleste andre har covidpandemien betydd forsinkelser. (Ill: Whole Oceans)

en annen vei videre enn de store oppdrettsselskapene på øya gjorde. I 2014 var selskapet ett av tre i verden som fikk miljøtommel opp fra strenge Seafood Watch. Produksjonskapasiteten har ligget på 250 tonn i året. Man har prøvd å løfte den til 450 tonn for å ta virksomhe ten videre, men i realiteten har volumet stort sett ligget rundt 100 tonn. Eiersel skapet til Whole Oceans, Emergent Holdings, har prøvd å kjøpe opp Namgis Kuterra, men utfallet ble en 15 år lang leasingkontrakt der Namgis Kuterra produ serer for Emergent. Veksten begrenses av muligheten til å kjøpe nytt land i området.

Sockeye neste?

Canada er et spennende land innen landbasert oppdrett, med genmodifisert laks lengst øst og urfolkslaks lengst vest. Landet rommer også pionerer på lukkede systemer i sjø, og dersom forbudet mot sjømerder realiseres blir det interessant å se hvor det bærer. Aller siste nytt fra kjempelandet i vest er at Richard Henly Fish Farm/Fraser Valley Sustai nable Seafood i Langley, British Columbia melder å ha knekt koden for oppdrett av sockeye, den kanskje mest populære stillehavslaksen. Medeier Lawrence Albright sier til SalmonBusiness at regnbueørret er vanskegrad

1, coho 2, chinook 3 og sockeye 12. Men nå har de altså fått dem opp i tre kilo. På land. Totalkapasiteten er 250 tonn per år.

Vekst på Nova Scotia

Vender vi tilbake til østkys ten, var 1. april en merkedag for Sustainable Blue i Centre Burlington innenfor Halifax på Nova Scotia. Da satte man ut de første testfiskene i det nye anlegget som øker kapasiteten på atlantisk laks til 1.000 tonn i året. I 2020 inngikk man avtale med amerikanske Ideal Fish om at sistnevnte skal selge og distribuere Sustainable Bluelaksen i USA. Gründerne tok

alt i 2012 fatt med havabbor og siden havbrasme før val get endelig falt på atlantisk laks med første slakt i 2015. Lenge lå det på rundt 160 tonn i året, men nå er man altså klar for 1.000.

Også Cape d’Or Salmon er lokalisert på innsiden av Nova Scotia, i Advocate Harbour, beskyttet av odden Cape d’Or og fyret der. Salt vannet i anlegget kommer fra havet, filtrert gjennom 200 meter grus før det flommer inn. Også her snakker vi om mindre skala enn dem som er mest ambisiøse på tegnebrettet. Når det er sagt, har Cape d’Or Salmon og Merlin-familien produsert laks en stund. Noe snubling underveis har det vært også her, men de siste årene har det canadiske selskapet klart å bringe rundt 200 tonn atlantisk laks til markedet hvert år, med en utvidelse til 700 tonns kapasitet nylig. Potensialet og målet er 7.000 tonn i året.

Sørover

I mai 2019 ble det kjent at Chile var på banen innen merdfri lakseproduksjon. Tidligere Ewos-topper hadde gått inn i Bordemar-prosjek tet der man hadde reist 50 millioner dollar til laksepro duksjon i Talcahuano-distrik tet sentralt i Chile. Man siktet på å produsere i første om gang 4.000 tonn — og siden fra tredje år hele 24.000 tonn laks. Hvilket stadium man er i nå, har vi ikke klart å få klar het i, men etter planene skal ytterligere 150 millioner dollar skaffes gjennom et aktivt eierfond tre år ut i prosjektet. Satsingen innebærer at Aqua Maof får levert flere anlegg i Chile. De er alt inne med yellowtail kingfish.

Så langt Amerika. Vi hop per tilbake over Atlanterhavet igjen.

Sandbasert laks

Ocean Harvest blir siste nytt fra Midt-Østen. I februar var

Richard Henly Fish Farm og Fraser Valley Sustainable Seafood i British Columbia har klart å knekke den innfløkte koden for oppdrett av sockeye. Her Richard Henly (t.v) sammen med medeier Lawrence Albright. (Fot: Privat)

det klart at Ocean Harvest i Abu Dhabi får med seg det belgiske byggkonsernet BESIX og den emirat-baserte gruppen Tech Group på et lakseanlegg i Abu Dhabi, i De arabiske emirater. Målet er å levere 2.000 tonn atlantisk laks til emiratene. Billund Aquaculture og den ledende

vannbehandlingsspesialisten

SUEZ Water Technologies & Solutions blir også med på å få det til. Finansieringen av forprosjektet er sikret.

Når det gjelder den mar kerte norske Midt-Østen-sat singen, Vikings Label, er det egentlig ikke noe konkret nytt å rapportere, bortsett fra at

ting i tiden har gitt utsettelser. Vi får bekreftet at man jobber jevnt og trutt med tre pro sjekter i regionen, med 5.000 tonn i hver og med planer om å utvide til 10.000 tonn senere. De lokale kontaktene er også interessert i andre arter enn laks, og totalpro duksjonen kan komme opp

i 40.000 tonn. Nøkkelperso nene i Vikings Label er sønn og far, Lukas og Tore Havn fra Florø.

— Vi er kommet langt med engineering og vil i øyeblik ket ikke gå for mye i detaljer da vi er i kontraktsforhand linger for å få finansiert opp. Vi satser på byggstart av lakseanlegget som kommer først i løpet av dette året, sier Lukas Havn, som jevn lig er på plass i de aktuelle landene.

— Noe har blitt forsinket på grunn av covid og slikt, men vi har gode investorer med oss og har fokusert fullt på engineering og perfek sjonering av systemene vi skal bygge, samt å øke vårt team. Vikings har en lang tidsplan om å lage noe som fungerer, som kan vokse og som kan bidra til bedre og tryggere metoder for oppdrett på land i markeder som er utenfor Skandinavia. Laks vil på ti års sikt utgjøre 30-40 prosent av vår produksjon. Vi jobber også med å bygge opp moderne og effektiv foredling og distribusjon over

Matfiskoppdrett i De arabiske emirater høres ut som science fiction, men er det aldeles ikke. Glohet ørken er faktisk ingen hindring. Her signerer Ocean Harvest et strategisk partnerskap med belgiske BESIX og Tech Group. (Foto: Ocean Harvest)

Vikings Label har slett ikke nedjustert sine planer. Om far og sønn Tore og Lukas Havn får det som de vil, skal dette anlegget om ikke så alt for lenge begynne å skape gode inntekter. Men først må finansieringen på plass.

hele Midt-Østen, i tillegg til andre synergier rundt selve oppdrettet, sier Lukas Havn på vei mellom Midt-Østen og Florø.

I 2019 solgte Fish Farm i Jebel Ali utenfor Dubai det første partiet med skotskæt tet laks i det laksesultne, lokale markedet der det også er mange fra Vesten. Siden skal produksjonen være basert på islandsk rogn, og årlig volum fra de fire 16 meter brede rundkarene som er avsatt til Salmo salar, er oppgitt til 600-800 tonn på årsbasis.

I august 2020 ble det kjent at globale og svært ambi siøse Pure Salmon skulle etablere hovedkvarteret i Abu Dhabi, og dessuten inngå partnerskap med Abu Dhabis investeringskontor (ADIO). Det har også vært snakk om anlegg i regionen. Ingen i ledelsen kan i dag si noe om progresjonen for de ulike pro sjektene rundt om i verden og om hvordan man ligger an i forhold til det «kortsiktige» målet om 40.500 tonn globalt og det endelige på 260.000

tonn. Per nå er det vanskelig å sette lit til disse tallene.

Ellers klarer vi ikke å favne alt som skjer i verden, men vi har ikke hatt med In dia før og tar med denne nå. Indiske Omega Aqua inngikk i 2019 en avtale med Sterner som var det norske vannbe handlingsselskapets største til dag. Det er snakk om fire anlegg både nord, sør og øst i India. To blir for det som omtales som Himalaya regnbueørret, to er for barra mundi. Hvert anlegg vil ha en kapasitet på 1.000 tonn, som skal kunne økes til 20.000.

Kinesisk landkjenning

Nordic Aqua Partners AS ble også omtalt i «Norsk Fiskerinæring»s første «Laks på Land»-artikkel i 2019, en godbit av en historie om hvordan Egersund-mannen Ove Nordland hadde vun net innpass hos de lokale og regionale myndighetene en ettermiddagsbiltur sør for Shanghai. Så skulle finansi eringen på plass, og det gikk

ganske lenge uten at vi hørte noe nytt. Korona-nedsteng ningene i Shanghai hørte vi jo om, samt krigen i Ukraina, og det var ingen grunn til å ta for gitt at et slikt prosjekt skulle bli fast fisk. Men nå ser det rett og slett ut til at det blir kinesisk laks i Ningbo.

Det hører med til historien

Ragnar Joensen er styreleder i Nordic Aqua Partner AS, som har vært notert på børsen i Oslo siden 2020.

at selskapet er listet på Oslo Børs og faktisk gir god og rik holdig informasjon på hjem mesiden, i børsmeldingene og årsrapportene. I halvårs rapporten kan vi f.eks. lese om rognileggelse i februar.

— På grunn av krigen i Ukraina gikk det inn i mars før vi fikk rognen på plass, sier Ragnar Joensen, som har vært styreleder siden man bestemte seg for å gjøre alvor av planene og ikke minst for å hente nødvendig kapital.

— Vi startet arbeidet med kapitalinnhentingen i 2018, og fikk denne på plass i november 2020. Det tok altså tid. Men siden har det gått veldig bra, sier han. De opprinnelige gründerne og eierne er fremdeles med. Nordic Aqua Holding med de første eierne, som omfatter Joensen selv, og Nutreco har aksjemajoriteten.

Nordic Aqua Partner AS har for lengst begynt byggingen av dette imponerende anlegget på en øy utenfor byen Ningbo i Kina. Den første slaktingen er planlagt tidlig i 2024. Også her er norske interesser tungt inne, og selskapet er notert på Oslo Børs. (Ill: Nordic Aqua Partner)

I

fjor begynte man å bygge anlegget som skal produsere 4.000 tonn laks HOG per år. Det ligger på Gaotang-øya utenfor den gamle handelsog kulturbyen Ningbo.

— Vi starter med smolt avdelingen og bygger en avdeling av gangen. Start fôringsavdelingen skal være klar nå i mai, og da er også rognen som vi la inn i mars, klar. Februar/mars i 2024 er det klart for slakting, sier Joensen. Rognen kommer fra Benchmark Genetics på Island — Stofnfiskur.

— De har eksporttillatelse til Kina. Det var det ingen av de norske produsentene som hadde, sier Joensen.

— Vil anlegget skille seg ut fra landbaserte anlegg f.eks. i Norge?

— Det blir ganske likt en del anlegg jeg har hatt ansvar for før, som storsmoltprodusenten Tytlands vik Aqua i Rogaland, sier Jo ensen, som blant annet har hatt lederposisjon i tidligere Marine Harvest. RAS-an legget skal leveres av AKVA Group. De er også tilbudt en vannkilde for ferskvann.

— Men da vi opplevde en tørr periode, så vi at andre hadde for lite vann. For å unngå en mulig konfliktsitua sjon bestemte vi oss for å installere et avsaltingsanlegg slik man har i norske brønn båter.

Plasseringen blir uansett noe annet. Når fisken er slaktet, går det f.eks. 4,5 timer med bil nordover til Shanghai.

— Vi når 100 millioner konsumenter i løpet av fem timer og hele Kina innen 24 timer, sier Joensen. Planen er ikke å gi seg der. I Ningbo er planen å først doble til 8.000 tonn. Siden utvide med 12.000, slik at det blir 20.000 tonn totalt, kanskje rundt 2027/2028. Selve eiendom men har kapasitet for 50.000 tonn, slik at en ytterligere ut videlse på 30.000 ligger inne i fremtidsplanen. Samtidig ser man på muligheten for avleggere i Beijing-området og Hong Kong-området. Den

nærmeste perioden blir det å følge den første fisken og byggene som reiser seg. Med rådende koronarestrik sjoner, i hvert fall i Shanghai og ved innreise, blir det den nærmeste tiden dårlig med markering av de ulike mile pælene man kunne ha gjort noe ut av.

Joensen omtaler Nordic Aquapartners som det første kommersielle lakseanleg get på land i Kina, og har nok sine ord i behold. Pure Salmon har annonsert hele

Pure Salmon har planer for landbasert oppdrett over hele kloden. Denne satsingen var lenge ledet av Martin Fothergill, men han døde i fjor. I dag er David Cahill leder for oppdrettsproduksjonen. Han har blant annet bakgrunn fra Mowi. (Foto: Pure Salmon)

fem 20.000-tonns enheter i Kina, men slår i hvert fall ikke Nordic Aqua Partners på tid. Ellers har det vært litt stille fra Kina de siste par årene. Når det gjelder det siste, kan selvfølgelig det ha å gjøre med koronapandemien.

Så vidt vi vet produserer Xinjiang Construction frem deles basert på en kapasitet på 1.000 tonn og Tianjin Changjiufada på 500 tonn. Shandong Oriental i Yantai nord for Quingdao har tidli gere gått ut med en målset ning om 20.000 tonn, men vi kjenner ikke til at man en gang har nådd kapasiteten på 1.000 tonn i det første påvekstanlegget. Sør for Kina er det mer på gang.

I juli 2020 ble det kjent at

den store koreanske grup peringen Dongwon Indus tries investerte 50 millioner kroner for en minoritetsandel i Salmon Evolution. Samtidig inngikk de to selskapene et joint venture som skal bygge et koreansk lakseanlegg over samme lest som det norske. Det blir altså snakk om et hy brid gjennomstrømmingsan legg på 20.000 tonn, fordelt over to trinn. Vi tar turen over stredet til Japan. Også der ligger Norge godt an.

Proximar ved Fuji-fjellet

20. april i år var en ny merke dag for Proximar Seafood da CEO Joachim Nielsen kunne signere en tiårskontrakt med Kazunari Nakamura i det japanske storselskapet Marubeni. Den innebærer at Marubeni skal kjøpe og markedsføre all Proximarlaksen i ti år.

— Marubeni er et enormt selskap med betydelig «pla cing power» i Japan. Så den ne avtalen er vi veldig godt fornøyd med, sier finansdi rektør Pål K. Grimsrud, som

Proximar Seafood bygger et anlegg i Japan med kapasitet til å produsere vel 5.000 tonn laks på årsbasis. Selskapet ledes av Joachim Nielsen (t.v). Pål K. Grimsrud er finansdirektør, og holder til på Norgeskontoret i Bergen. (Foto: Proximar)

Byggingen er i full gang, og ventes ferdig i 2023. Dette bildet ble tatt i desember i fjor. Proximar Seafood er børsnotert i Oslo. (Foto: Proximar)

holdt fortet hjemme i Bergen. Det er kanskje ikke så rart at den japanske kjempen ville sikre seg dette laksestykket. Japan er et ledende lakse marked. Proximar har tilgang på godt vann og er i rute til å etter hvert å produsere 5.300 tonn HG-laks nær Tokyo og ved foten av det ikoniske Fuji-fjellet.

— Det er klart Mount Fuji vil brukes i markedsføringen, bekrefter Grimsrud. I planene inngår også et visningsrom, der de besøkende skal kunne se produksjonen gjen nom ett vindu og det hellige fjellet gjennom et annet. Det er et stykke frem dit, men Proximar er altså godt i gang med byggefasen.

— Det er flere ting som

har gått vår vei i det siste. Men det har ikke bare vært «walk in the park», sier Grimsrud. Med eiere som Grieg-familien i ryggen har de imidlertid lenge kunnet drive prosjektet på egen kjøl og utenfor synsfeltet til de fleste.

— Da vi var kommet så langt at det var tid for å

starte byggingen, hentet vi egenkapital og gikk i gang, forteller finansdirektøren. I begynnelsen av 2021 ble de børsnotert og fikk blant annet fôrselskapet Nutreco inn som betydelig eier. Dermed kunne kontrakter inngås og den første spaden stikkes i jorda. — Byggingen skal ta 28 måneder. Nå er vi nøyaktig

halvveis, og byggeprosjektet går i henhold til planen, uten at jeg vet om det skyldes god planlegging fra vår kant eller at de japanske under leverandørene er grundige og har lite avvik når de først setter i gang, sier Grimsrud. Proximar Seafoods eget byggeteam har vært på plass i Japan, også i perioden med

Daglig leder for ferskvareavdelingen i Marubeni, Kazunari Nakamura (t.v) sammen med Proximar Seafoodsjef Joachim Nielsen. De to selskapene har signert en avtale om at Marubeni skal være eksklusiv distributør i Japan for all atlantisk laks produsert i RAS-anlegget Proximar bygger i Japan. (Foto: Proximar)

Spesialtilpasset rogn – hver uke hele året

Gjennom målrettet avlsarbeid, verdensledende biosikkerhet og avansert kryopreservering, leverer vi rogn med spesifikke genetiske egenskaper tilpasset dine lokale forhold. Vår stamfisk har gått i lukket anlegg hele eller store deler av livet, noe som gir full kontroll på alle miljøparametre. Vår unike produksjonsmetode sikrer at du kan få levert rogn gjennom hele året.

Vi tilbyr produkter tilpasset ulike produksjonssystemer, både i sjø og for landbasert:

• Rogn fra ILA-fritt segment

• Økologisk sertifisert rogn

• Triploid rogn

• All female rogn

Les mer på våre nettsider bmkgenetics.com/products

GEIR OLAV MELINGEN

Kommersiell direktør,

Tabell 1: Selskaper for landbasert matfiskproduksjon av laks/ørret, 2022.

Firma Land Prod.planer

1.

RH Investments AS Norge 100.000 tonn

2. Andfjord Salmon AS Norge 90.000 tonn

3. Salfjord AS Norge 73.000 tonn

4. Eco Seafood AS Norge 45.000 tonn

5. Ecofisk AS Norge 40.000 tonn Kvidul AS Norge 40.000 tonn

Helgeland Miljøfisk AS Norge 40.000 tonn

8. Salmon Evolution ASA Norge 36.000 tonn

9. Asset Buyout Partners AS Norge 35.000 tonn

10. Losna Seafood AS Norge 28.600 tonn

11. Viking Aqua AS Norge 27.400 tonn

12. Baring Farsund AS Norge 24.000 tonn

13. OFS Andenes AS Norge 20.000 tonn

Langneslaks AS Norge 20.000 tonn

Gigante Salmon Rødøy AS Norge 20.000 tonn Averøy Industripark AS Norge 20.000 tonn

17. Arctic Seafarm Holding AS Norge 15.000 tonn

OFS Måløy AS Norge 15.000 tonn

Blom Salmon AS Norge 15.000 tonn

20. Havlandet RAS Norge 10.000 tonn

Tomren Fish AS Norge 10.000 tonn Bolaks AS Norge 10.000 tonn

Nordkapp Laks AS Norge 10.000 tonn Fish Base Group Norge 10.000 tonn Sift Group AS Norge 10.000 tonn

26. Hima Seafood AS Norge 9.000 tonn

27. Salmo Terra AS Norge 8.000 tonn Frya Oppdrett AS Norge 8.000 tonn

29. Gaia Salmon AS Norge 7.200 tonn

30. Vadheim Akvapark AS Norge 6.000 tonn Ecofishcircle Norge 6.000 tonn

32. Bulandet Miljøfisk AS Norge 5.500 tonn

33. Erko Seafood AS Norge 5.000 tonn Smart Salmon AS Norge 5.000 tonn

35. Driva Aquaculture AS Norge 4.500 tonn

36. Lofoten Salmon AS Norge 3.100 tonn

37. Hjelvik Matfisk AS Norge 2.000 tonn Sum Norge 833.330 tonn

38. Aqua Bounty USA 460.000 tonn

39. Atlantic Sapphire USA 220.000 tonn

Quality Salmon AB Sverige 100.000 tonn

Pure Salmon China Kina 100.000 tonn

Nordic Aquafarms USA 58.000 tonn

Columbia Salmon AS Belgia 50.000 tonn West Coast Salmon USA 50.000 tonn

AquaCon USA 48.000 tonn

Samherji hf Island 43.000 tonn

Landeldi ehf Island 33.500 tonn

Global Fresh Fish Russland 30.000 tonn

Whole Oceans USA 25.000 tonn

Chile

Hjemme i Norge har man blant annet fått rigget styret for å kunne gå inn i den nye fasen. I det aller siste har man fått inn den tidligere Nutreco-direktøren Viggo Halseth og finanspro filen Peter Hermanrud i styret.

— Per Grieg jr. er fremdeles styreleder. Hva betyr Grieg-eierskapet for utvik lingen av Proximar?

— Vi er ikke et Griegselskap. Men vi drar veldig nytte av kompetansen og nettverket til Grieg-familien, ikke minst i Japan. De valgte samme teknologi som oss — Aqua Maof — i Canada, før den satsingen gikk over fra Grieg-familien til Grieg Seafood.

— I hvilken grad kan dere skreddersy produktet for det japanske markedet?

— Produktmiksen er ikke bestemt enda, men vi har alle muligheter, det være seg hel fisk eller filéter og ulike undergrupper for ulike preferanser. Etter at vi tegnet kontrakten med Marubeni, kommer vi sammen med dem til å jobbe frem den optimale produktmiksen. Vi har plass til foredlingsanlegg selv. Samtidig har Marubeni tilgang til tredjepartsleveran dører av prosessering, svarer Grimsrud. De kommer til å starte på rundt 4.300 tonn og øke gradvis til 5.300 per år.

— Vi har tenkt å sette inn egg i tredje kvartal i år. Da skal første bygg — fersk vannsbygget — være klart.

— Er det tanker om å gå i gang andre steder?

— Vi har hele tiden sagt at vi har ambisjoner om videre vekst. Det er mulig å utvide i industriparken vi er i nå, og det er mulig å etablere aktivitet andre steder i Japan. Men vi har brukt veldig lite tid på dette foreløpig. Nå dreier det seg om å lykkes med det vi er i gang med, slår CFO Grimsrud fast.

tonn

Salmon Virginia USA 20.000 tonn

Salmon Poland Polen 20.000 tonn

Først i Japan kan vi ikke unngå Pure Salmon enda en gang. I september 2020 sa Pure Salmons Martin

Per Greig Jr. er styreleder i Proximar Seafood AS.

Firma

Pure Salmon Lesotho

54. Quingdao Guoxin

Fothergill at det var klart for anleggsstart i Japan, øst for Osaka. Målet er et 10.000-tonns-anlegg. Etter planene skal da de første eggene på plass i 2022 for å gi første slakteklare matfisk på slutten av 2023, men vi blir ikke overrasket om det kommer nye tider opp.

Den japanske forretnings kjempen Mitsui henter ikke teknologi fra Norden, men utvikler den selv — rett nok ved i første omgang å kjøpe opp teknologiselskapet FRD. I 2019 kunne de selge den første landproduserte ørreten til visse supermarked, men piloten produserer bare 30 tonn. Neste nivå blir 1.500 tonn, men vi vet ikke mer om dette i dag. Sjømatgiganten Maruha Nichiro produserer kirsebærlaks eller masulaks i Yuza, nord på Honshu, men i begrensede volum. Mega konsernet Mitsubishi, som jo også eier Cermaq, har for lengst hintet om at landba sert laks kan være interes sant, og vil også kunne ha evnen til å utvikle dette selv og uten for mye informasjon ut. Så tar vi med at Nissui, som jo er inne i Danish Sal mon, har lyktes med oppdrett av makrell i RAS-anlegg. Hvor skal dette ende?

Land Prod.planer

Lesotho 20.000 tonn

Kina 20.000 tonn

Nordic Aqua Partners AS Kina 20.000 tonn

Shangdong Oriental Kina 20.000 tonn

Dongwon Industries

Sør-Korea 20.000 tonn

Blue Star Foods USA 20.000 tonn

59. Local Ocean

Frankrike 15.000 tonn

Riverence Holding USA 15.000 tonn

61. Pure Salmon Italy

Pure Salmon Frankrike

Pure Salmon Midt-Østen

Italia 10.000 tonn

Frankrike 10.000 tonn

De arab. emirater 10.000 tonn

Pure Salmon Japan Japan 10.000 tonn

Nordic Salmon AB

Svensk Lax AB

Sverige 10.000 tonn

Sverige 10.000 tonn

Frankrike 10.000 tonn Kazan-anlegg Russland 10.000 tonn

Smart Salmon France

Vikings Label Dubai 10.000 tonn

Strizh-Aqua

Russland 10.000 tonn

71. Cape d”Or Canada 7.000 tonn

72. Smøgenlax AB

Sverige 6.000 tonn

Maiken Seafoods Portugal 6.000 tonn

Cape Nordic

Sør-Afrika 6.000 tonn

75. Proximar Seafood AS Japan 5.300 tonn

76. Aqua Group Russland 5.000 tonn

77. EFC Scotland Skottland 4.000 tonn

78. Skagen Salmon AS Danmark 3.600 tonn

79. Swiss Blue Salmon Sveits 3.400 tonn

80. Fifax ABP Finland 3.200 tonn

81. Atlantic Sapphire Denmark AS Danmark 3.000 tonn

Matorka ehf Island 3.000 tonn Singapore RAS Singapore 3.000 tonn

Norcantabric Spania 3.000 tonn

85. Danish Salmon AS Danmark 2.700 tonn

86. Aquaproduct

87. Berliner Lachs

Russland 2.500 tonn

Tyskland 2.000 tonn Ocean Harvest

De arab. emirater 2.000 tonn Omega Aqua India 2.000 tonn Brumer Development

Sør-Afrika 2.000 tonn Upstream Salmon Sør-Afrika 2.000 tonn

FRD/Mitsui Japan 1.500 tonn

Swiss Lachs

Sveits 1.200 tonn

Hudson Valley Fish Farm USA 1.200 tonn

Jurrasic Salmon Sp z o.o.

Polen 1.000 tonn Sustainable Blue Canada 1.000 tonn Xinjiang Construction Kina 1.000 tonn

Superior Fresh USA 680 tonn

Global Fish

Polen 600 tonn Fish Farm Dubai 600 tonn

Tianjin Changjiufada Comp. Kina 500 tonn Blue Horizon Coho Farm Kina 500 tonn

Namgis Kuterra Canada 250 tonn

Frankrike 130 tonn Sum øvrig verden 1.618.360 tonn Sum totalt 2.451.300 tonn

Saumon d”Isigny

Merdnøtenes utfordrere

Oppdrettsanleggene er ikke hva de var. I hvert fall ikke i nyhetsbildet. Der ser man snodige konstruksjoner som man ge heller vil forbinde med en påkostet fremtidsfilm fra hav planeten Marus enn produksjon av laks på jorda. Noen er kan skje nærmere fremtidsvisjon enn realitet. Hvor står de lukkede og semilukkede løsningene i sjø i dag? Og er de løsninger for fremtiden?

Det er mange å velge mellom. At det ble et motiv tilknyttet Aquatraz skyldes delvis at dette er en teknologi som begynner å bli ganske godt utprøvd, men også at vi liker det fantasifulle navnet. Semilukkede eller lukkede matfiskanlegg i sjø er jo nettopp for å hindre lakselus og rømming. Her slepes en Aquatraz-merd inn Nærøysundet mot Rørvik for å gå i tjeneste hos SalmoNor. (Foto: Aquatraz)

Landbasert matfiskoppdrett og lukkede anlegg i sjø har det til felles at de gir nye løsninger på problemer som rømming og lus, og til en viss og varierende grad også utslipp. Samtidig har unektelig sjø og land forskjel lige karakteristikker med ulike naturlover — og lover som gjelder. Slik er det for landbasert lakseoppdrett kontra lukket sjøbasert også. Ikke minst kan et sjøbasert anlegg flyttes med langt mindre komplikasjoner enn et landbasert. I en oversikt over landbasert matfiskanlegg kan det virke mest naturlig å bygge oversikten rundt kon krete og landfaste prosjekter med oppdretter som sentral

MdG med partileder Une Bastholm i spissen er ikke alene om å kreve at norsk fiskeoppdrett legger over til lukkede anlegg. Hvor lenge klarer næringen å stå i mot det økende politiske presset? Og skal man prøve å stå i mot? (Foto: MdG)

aktør. For lukkede eller semi lukkede løsninger i sjø kan det gi like mye mening å ta utgangspunkt i de ulike tek nologiske løsningene, som kan være under utprøving flere steder og som altså kan ende nærmest over alt. Det blir tilfelle i denne oversikten.

En annen vesensforskjell på landbasert og lukket i sjø er at det siste er aktuelt i mange områder der vi i dag har åpne sjømerder — selv

om man også fremhever at lukkede løsning åpner for andre lokaliteter. Lukkede løsninger i sjø gir — sam menliknet med de åpnebedre beskyttelse og kontroll, noe som igjen muliggjør flere plusser i driften og kutt i andre tiltak. På den annen side er det større komplek sitet og investeringer, og det stilles større krav til de ulike konstruksjonene som skal ut i sjøen. Per i dag er det ennå usikkerhet heftet ved de fleste.

Med tanke på konkur ransen med åpne merder, er det i det siste gjort økonomi beregninger der de lukkede slett ikke kommer dårlig ut:

«Vi finner at lukkede produksjonsteknologier i større grad ser ut til å være økonomisk konkurransedyk tig med åpne løsninger enn de har vært for få år siden.

Mens lukket teknologi har noe høyere investerings- og driftskostnader, er det samti dig rom for store besparelser knyttet til redusert behov for lusebehandling. Vi anslår kostnadene til å ligge et

sted mellom 1-12 prosent over snittet for konvensjonell produksjonsteknologi i 2020. Samtidig ligger anslagene lavere enn produksjonskost nadene som mer enn 25 prosent av oppdretterne stod ovenfor i 2020. Terskelen for å gå over fra åpne til lukkede løsninger ser dermed ut til å ha blitt senket.»

Dette meldte Oddbjørn Grønvik i Menon Economics i et notat skrevet på oppdrag for Norske Lakseelver, Nor ges Jeger- og Fiskerforbund og Reddvillaksen. Han tok også til ordet for insentiver for å fremskynde overgangen til ny teknologi. Dette var sik kert som grønt fløyel i ørene på Norske Lakseelver, som i likhet med Naturvernforbun det mener at åpne merder er historie og at landbasert medfører for store naturinn grep. Lukket i sjø er derimot akseptabelt.

Lukket i sjø er fremdeles i en ganske tidlig fase der de aller fleste av satsingene støtter seg på drahjelp i form av særtillatelser. Mange av prosjektene i drift har enten

utviklingstillatelse eller grønn tillatelse. Nå venter man på de nye miljøkonsesjonene med særegne og strenge miljøkrav med tanke på lus, rømming og slam. Oversikten vår viser at de som står bak de ulike lukkede og semiluk kede løsningene, mener de tilfredsstiller disse miljøkrave ne, i hvert fall når det gjelder lus og rømning. Samtidig er det ikke alle som satser like sterkt på særtillatelser, og noen av løsningene er alt på det kommersielle markedet for ordinær bruk.

I denne oversikten vil vi sette lys på de ulike konsep tene, enten kilden har vært de aktuelle oppdretterne, idé haverne eller som i de fleste tilfellene her, teknologiselska pene. Som regel ligger det et samarbeid mellom minst to aktører til grunn. Vi har konsentrert oss om teknologi løsninger der det å skape mer barriere mellom merdmiljøet og sjøen utenfor er det avgjø rende, ikke eventuelt å kunne flytte det hele til havs.

Vi har i mindre grad gått inn på hva som ligger bak

alle denne lukketheten og på de generelle utfordringene med lukkede løsninger eller politikken rundt dem. Vår artikkel «Status lukkede anlegg» i «Norsk Fiskerinæ ring» nr. 9-2021 går gjennom dette. I denne artikkelen ble det til at noen fikk mer plass enn andre. Det skyldes ikke nødvendigvis at de er kom met lengre, har lysere fremtid eller er mer geniale. Hva som blir fremtidens lukkede løs ning, er rett og slett åpent.

Aquatraz slippes fri

Like før påske i år ble det kjent at semilukkede Aquatraz settes i kommer siell produksjon etter fire utviklingsgenerasjoner og fem års omfattende testing. Navnet spiller selvfølgelig på det etter sigende rømnings sikre fengselet Alcatraz i San Francisco, og den norskut viklede stålmerden skal ikke være lettere å slippe ut av. Teknologigründer Alf Reidar Sandstad i Seafarming Sys tems står bak idéen. Siden er

Akvafuture AS er det selskapet i Norge som utvilsomt har produsert mest matfisk av laks i et semi-lukket anlegg. Slik sett er det god dekning for å hevde at Aqvafuture fortsatt ligger alene i front. Men det halser et stort kobbel bak. (Foto: Akvafuture)

Slik ser Aquatraz-merdene ut når de er nedsenket og i produksjon. Det er en hevbar oppdrettsmerd med tette vegger, som nå går helt ned til 18 meter. (Foto: Aquatraz)

Aquatraz utviklet av Seafar ming Systems i samarbeid med SalmoNor og altså med utviklingstillatelser fra staten i utprøvingsperioden. Fosen Yard og Midt-Norsk Havbruk har også vært viktige med spillere.

— Fisken presterer bedre på tilvekst, bedre på fôrfak tor og har i tillegg vesentlig lavere lusenivå. Vi ser store forskjeller på produksjon i Aquatraz og i konvensjonelle merder, fortalte prosjektleder Steingrim Holm i SalmoNor i en pressemelding i forbin delse med at man gikk inn i ny fase. Det blir også snak ket om fastere filét og bedre innfarging. Aquatraz-pro sjektet viste dessuten lavere produksjonskost, særlig fordi man holdt lusa ute.

Aquatraz er en stiv og ro bust, hevbar oppdrettsmerd bygd etter samme prinsipper som skip og offshorekon struksjoner. Konseptet ba serer seg på automatisering av mange driftsoperasjoner, som skal redusere faren for menneskelig svikt. Samlet

gir dette betydelig redu sert rømmingsfare. Vannet pumpes fra dypet og settes i sirkulær bevegelsen, og Aquatraz-fisken skal både få oksygen, jevn temperatur og trim. Anlegget er tett i den øverste delen og åpent i den nederste. Aquatraz gir et talende eksempel på at nye løsninger trenger å testes over tid. Siden den første Aquatraz-merden ble sjøsatt i 2018, er luseskjermingen blitt ti meter dypere, og skal nå gå ned til 18 meter. Man har også fått duk i bunnen av merden, tre meter inn fra sidene av bunn-noten for å bedre vannsirkulasjon og øke

andelen dypvann i merden. Merden kan løftes ut av van net ved vedlikehold, og kan desinfiseres gjennom tørking eller frysing på vinteren. Siste justering er neppe gjort, men nå er Aquatraz uansett på markedet.

Pretty closed

Aqua Semi er, som nav net antyder, en semilukket oppdrettsenhet med tette vegger ned til 25 meter og oppdriftslegeme plassert dypt for å unngå bølgepåvirkning. Alle nødvendige funksjoner er integrert på enheten.

Alf Reidar Sandstad og Seafarming Systems er gründere bak Aquatrazkonseptet, som også har vært utviklet i samarbeid med SalmoNor AS.

— Aqua Semi kan ligge på vesentlig mer værharde lokaliteter enn andre semi lukkede enheter. Konseptet er kvalifisert for signifikant bølgehøyde på 3,5 meter, sier prosjektleder Morten Bjerkås hos Måsøval. Han trekker frem tette vegger ned til 25 meter og vanninntak for strømsettere på 30 meter som god medisin mot lus. Aqua Semi bygges i stål og har et oppdrettsvolum på 75 000 m3.

— Alle barrierer er styr

Aqua Semi har tette vegger ned til 25 meter og tåler svært værharde lokaliteter. Det eies og utvikles av Måsøval AS på Sistranda i Hitra kommune.

(Foto: Måsøval)

keberegnet med tanke på rømming. Det er også kjørt modelltester og beregninger av stabilitet og bevegelser i krevende vær og alle mulige lastekondisjoner, sier Han sen. Semilukket er like fullt ordet, og Aqua Semi har ikke oppsamling av slam.

— Hva med fôrspill?

— Konseptet har vannba sert fôring, og ulike metoder for minimering av fôrspill er under utvikling og vil testes, svarer han, og kan legge til at klimaregnskapet vil etableres. Enheten vil romme 640.000 laks ved utsett, og det er aktuelt å fôre posts molt på rundt 500 gram frem til slakteklar fisk.

— Er konseptet testet?

— Konseptet er testet i modellskala, primært for be vegelse og kraftfordeling. Det er ikke testet i full skala.

— Satser dere på å drive oppdrett selv eller å produsere anlegg for andre?

— Målsettingen er å bruke konseptet selv, svarer Bjer kås i Måsøval, som jo er en rimelig stor oppdretter i dag. Med den nye teknologien vil produksjonssyklusen vare i anslagsvis 11 måneder. Konseptet er under tredje partskontroll hos DNV.

— Blir det aktuelt med kommersialisering av konseptet?

— Ja. Vard Group er teknologieier og vil planlegge kommersialisering, er svaret fra prosjektlederen.

I pose og pose

FiiZK har mange jern i ilden og også mange merder i van net. To modeller er lukkede for produksjon av postsmolt og matfisk: Certus og Eco merden. I begge tilfeller er det en dukpose som sørger for lukkingen, eller semiluk kingen. Men historiene til

konseptene er helt forskjel lige i og med at selskapene FiiZK og Ecomerden fusjo nerte i januar. Begge har vært i fremste rekke innen utvikling og leveranse av semilukkede merdsystemer. Magnus Stendal, som jobber med marked og konseptut vikling, mener det fusjonerte selskapet har levert klart flest anlegg i det kommersielle markedet basert på ordinære konsesjoner. 20 i tallet. FiiZK blir den dominerende parten i sammenslåingen, og vi omtaler begge konseptene her. Stendal mener prinsip pene er like for Certus og Ecomerden.

— Det dreier seg om spesialkonstruerte, stive flytekrager som sørger for riktig oppdrift i anlegget, og fungerer som en trygg og god arbeidsplattform for driftsoperatør. En kraftig industriell PVC-duk lukker produksjonsvolumet, og fire

Magnus Stendal jobber i dag med marked og konseptutvikling i FiiZK, og er ikke i tvil om at selskapet har levert flest semilukkede merdsystemer i Norge.

I september 2021 sikret Eide Fjordbruk seg den første Ecomerden med integrert oksygenproduksjon. Den semilukkede merden ble sjøsatt fra Leirvik på Stord og slept til lokaliteten på Ospeneset i Fensfjorden. Dette var den tredje av Ecomerdene på 30.000 kubikkmeter og altså den første med egen oksygenproduksjon. De to første ble levert til Osland Havbruk. (Foto: FiiZK)

Certus er et lukket merdsystem primært myntet på produksjon av postsmolt. Det er for lengst kommet i kommersiell drift. En kraftig PVC-duk sørger for et lukket merdvolum. (Ill: FiiZK)

eid av Lerøy Seafood Group (LSG).

— Selskapet har tenkt å utvikle konseptet basert på kunnskap og erfaringer man har gjort seg gjennom pilotprosjektet i Sagen i Hor daland, der Lerøy siden 2015 har testet ut Preline til post smoltproduksjon, sier daglig leder Bjørn Bilberg i Preline Fishfarming System. Anleg get er i realiteten et stort rør, formet som en ellipse på 50 meter og nedsenket i sjø. I enden er det plassert propel ler som skal lager naturlig strøm, slik at fisken svømmer motstrøms. Strømstyrken vil ifølge Bilberg være på mel lom 20-40 cm per sekund. Han sliter ikke med å komme opp med fortinn:

til åtte uavhengige sjø vannsinntak henter rikelige mengder vann fra under lu sebeltet og setter det i strøm i merden, forklarer han og legger til:

— Det avgjørende skillet på lukkede og semilukkede anlegg i dag er om man har fleksibel eller fast vegg. Våre løsninger er med fleksible vegger. Så kan det være forskjell på om det er stål eller aluminium i flytekragen, men prinsippet blir likt for alle anleggene våre, sier han. Merdmiljøet kontrolleres og dokumenteres kontinuerlig gjennom et sensornettverk. Anleggene leveres med volum fra 10.000 m3 til 30.000 m3.

— Med fisketetthet opp til 40 kilo/m3 kan man produse re over 1.000 tonn i de stør ste modellene, sier Stendal. Dukposen er i PVC-materia le, nota i nylon eller dyneema mens det er polyetylenrør rør i sjøvannsinntaket. Vi tar med

at oksygen tilsettes automa tisk ved behov. Kontroll- og styringssystemet sørger for automatisk drift, overvåkning og nødvending alarmering.

— Hva er løsningene for lus og rømning?

— Man henter inntaks vann fra 20-30 meters dybde avhengig av lokalitet for å unngå lus. Dobbel vegg med PVC duk og not sikrer mot rømming, og det er ekstra rømmingssikring i utløp og alle sjøvannsinntak.

— Samler man også slam?

— Ja, slamoppsamlingen skjer i egen slamoppsamler i bunn av duken. Deretter pumpes slammet opp til overflaten for videre behand ling.

— Hvor store laksevolu mer ser dere for dere kan bli produsert med teknologien?

— Dette avhenger mye av utviklingen de neste årene, så vi ønsker ikke å gi noe

spesifikt tall. Vi tror lukkede anlegg vil bli en standard installasjon hos de fleste oppdrettere for produksjon av postsmolt i fremtiden, svarer FiiZks Stendal. Selv om anleggene er i kommersiell fase, mener han det gjen står betydelig med utvikling, testing og dokumentasjon før lukkede anlegg har nådd sitt potensial. FiiZk har allerede levert anlegg til Canada og Færøyene, og håper å inngå første kontrakt i Skottland i 2022.

Fisk i rør

Preline er trolig det lukkede anlegget med lengst forhis torie og utprøving, i hvert fall om vi går tilbake til konseptet Rune Maabø utviklet ved tusenårsskiftet. Det er for lengst blitt et rent Lerøy-pro sjekt, alternativt prosjektet til Preline Fishfarming System AS, som er 95,88 prosent

— Anlegget er lukket og skjermer oppdrettsfisken for patogener, parasitter og pre datorer. Motstrøm gir fisken optimale forhold for trivsel og vekst. Alt vann skiftes ut gjennom pluggstrøm, og vannet passerer gjennom enheten med fisk på tre til seks minutter. Vi har oksy genanlegg slik at oksygentil standen er god, uavhengig av forholdene i fjorden. Ener giforbruket er lavt. Vi skaper en vannstrøm og pumper/ løfter i liten grad vannet. Vi unngår lus ved å hente vann

Bjørn Bilberg er daglig leder i Preline Fishfarming System AS, i dag et datterselskap til Lerøy Seafood Group AS. (Foto: Privat)

fra dypet. Vi samler dessuten slam og fôrspill. Anlegget har begrenset dybde så fôrspil let sees på overvåkningen, noe som gir hyggelig lav fôrfaktor, nevner Bilberg, og kommer samtidig en del av spørsmålene våre i forkjøpet. Når det gjelder lusa, er både vanninnhentingen på 20-35 meter og den raske vanngjen nomstrømmingen som gjør at lusa ikke fester seg, avgjø

rende. Bilberg legger ved god dokumentasjon både på lus, effekt av trening og annet.

— Siden 19. mai i 2015 har vi produsert 13 batcher med totalt 2.976.000 fisk, det vil si i snitt 230.000 smolt per batch i anlegget, sier han. Lukket rør og metallrister i enden av røret forhindrer rømming. Fôrspillet samles i slamfeller som går på tvers av røret. Man regner med at

nær 100 prosent av fôrspillet og 50-60 prosent av slammet samles.

— Hvor mye laks kan produseres i de ulike enhetene?

— Totusenkubikksanleg get blir brukt til å produsere postsmolt. Også sekstusen kubikksanlegget er tenkt brukt til å produsere dette. Det store anlegget vil kunne produsere 3 til 4 ganger så mye som det minste grunnet noe bedre vannkapasitet. Et sekstusenkubikksanlegg vil også kunne brukes til å produsere matfisk, men det er med stor sannsynlighet for lite til å bli regningssvarende, svarer Bilberg. Sekstusen kubikksanlegget går under navnet Pipefarm, som etter mye frem og tilbake fikk utviklingskonsesjonene på plass i 2020.

— Det minste anlegget er levert til Lerøy Vest på en grønn konsesjon som de fikk i 2014. Storanlegget er utviklet i samband med LSGs søknad om utviklingskonse sjoner. Her er det innvilget

Preline Farming Systems har to lukkede anlegg — det minste Preline for postsmoltproduksjon og det største Pipefarm, som også kan brukes til matfiskproduksjon. Her et bilde av et Preline-anlegg. (Foto: Bjørn Bilberg)

En skisse av Pipefarm, dessverre i ganske dårlig kvalitet.

konsesjon til å bygge tre an legg hver med MTB på 450 tonn. Disse skal plasseres og brukes på tre ulike geogra fiske lokaliteter: beskyttet, åpne og arktisk, svarer Bilberg i Preline Fishfarming System. Dette er altså et teknologiselskap med LSG som hovedaksjonær.

— Vi lager løsningene — Lerøy bruker dem; foreløpig. Målet er å kommersialisere selskapet og gjøre teknolo gien tilgjengelig for oppdret tere som vil bruke den i sin produksjon.

— Er det også et inter nasjonalt marked?

— Vi kan kommer sialisere når prosjektet med utviklingskonsesjonene er gjennomført. Vi ser to internasjonale markeder: å gjøre det samme med laks og ørret internasjonalt, det vil si i Skottland, Canada, USA, Chile og eventuelt andre land

som vil ha laks eller ørret. Dernest å tilpasse vår tekno logi til de 95 prosent av den globale akvakulturproduksjo nen som ikke er laks/ørret.

Neptun tar slammet

Aquafarm Equipment (AFE) i Haugesund er en ledende produsent av flytende, lukkede oppdrettsanlegg i sjø, skjønt navnet på pilo tanlegget Neptun er kanskje vel så kjent. Merden er byg get av elementer i glassfi berarmert plast (GRP) og forsterket med stål i særlig belastede områder. Merden består av flere elementer bol tet sammen med bruk av en spesiell teknologi. 40 meter i diameter og 22 meter i dybde gir et volum på 21.000 m3. Designet inkluderer også et pumpesystem, som gjennom et filter henter store mengder

vann fra minimum 25 meters dyp og sikrer stabil vann temperatur. Pumper over havnivå gir enkel tilgang for service og vedlikehold. Ellers er et spesialdesignet luke system installert i sideveg gene.

— Lukene er patentert og gir en eksepsjonelt god vannflow inne i merden. Anlegget kan leveres med vann- og UV filtrering for å sikre optimal vannkvalitet, samt system for tilsetting av oksygen i vannstrøm men. Dette er også plassert i flytekragen, forteller COO i Aquafarm Equipment, Trond Haldorsen.

— Siden merden er tilret telagt for å samle opp avfallet (slammet) fra fisken og fôret, kan den installeres i fjorder og nær strandlinjen. Anlegget er selvrensende, og avfall fra fisken og annen forurensning i merden samles i bunn i et

spesialutviklet bunnarrange ment, og pumpes derifra til videre bearbeiding, fortsetter han.

— Styrken med vårt konsept er bedre fiskehelse og en dødelighet under fem prosent. Ingen lus, ingen sykdom registrert og gode vekstforhold med en vekstra te på +20 prosent. Alt vann sirkuleres og blir skiftet ut på én time. Vannet fra minimum 25 meter sikrer kontinuerlig stabil vanntemperatur, sier Haldorsen, som sier de har lavere produksjonskostnader enn på tradisjonelle mer der — og vesentlig redusert energiforbruk i forhold til landbasert. Lang levetid, rømningssikkerhet og forbe dret HMS er også punkter på Haldorsens godordliste. Den robuste designen skal gi gode arbeidsforhold, og alt utstyr er plassert «topside» for enklere tilkomst og ved

Aquafarm Equipment AS har lenge jobbet med lukkede oppdrettsanlegg i sjø bygget av elementer i glassfiberarmert plast — GRP. Denne illustrasjonen viser hvordan anlegget kan ta seg ut i sjøen. (Ill: Aquafarm Equipment)

Aquafarm Equipment AS ble etablert i Haugesund alt i 2004, og har altså vært med en stund. Ifølge Trond Haldorsen har selskapet ingen planer om å starte fiskeoppdrett i egen regi, men har klare ambisjoner om å være blant de ledende leverandørene av lukkede oppdrettsanlegg.

men det er unektelig noen år og et navneskifte siden.

— Hvor mye laks kan produseres i de ulike en hetene?

— Ca. 1.000 tonn biomas se per system og per utsett.

— Hvilke faser av lakselivsløpet er aktuelle?

— I utgangspunktet postsmolt, men systemet er tilrettelagt for fullverdig matfiskproduksjon.

— Er konseptet testet ut?

— AFE har i dag to anlegg i kommersiell drift hos de to ledende oppdrettsselska pene. Begge produserer for tiden utrolig bra med eksep sjonelt gode resultater.

— Satser dere på å drive oppdrett selv eller på å produsere anlegg for andre?

— Det siste. AFE er kun produsent av lukkede opp drettsanlegg i sjø. Vi anser teknologien som utprøvd og i kommersialiseringsfasen

_ Ser du for deg et internasjonalt marked?

likehold. Anlegget er tilret telagt for å samle opp store deler av slammet, og alt ubenyttet fiskefôr blir resirku lert. Det har vært oppslag om amøbegjellesykdom i en merd som var i drift for Ma rine Harvest i januar 2018,

— Absolutt! Vi er i dialog med flere internasjonale aktører. Nå er planene å videreutvikle og optimali sere teknologien i henhold til erfaringstall fra eksisterende kunder som har anleggene i drift.

Fishglobe har baller

Fishglobe lever opp til nav net. Vi holdt selv på å kjøre av veien da den forvokste golfballen plutselig dukket opp i en vik i Boknafjorden. Fullstendig kuleformet er den kanskje ikke, men fullsten dig dekket. Globen er laget i polyetylen. Inni er det en patentert konstruksjon hvor innløpsrørene holder kon struksjonen sammen som et skjelett.

Aquafarm produserer og leverer meget solid anlegg, som i dag er i kommersiell drift hos to av de ledende oppdrettsselskapene i Norge. I utgangspunktet er det tenkt for produksjon av postsmolt, men det egner seg også til matfiskproduksjon. (Foto: Aquafarm Equipment)

— Innløpsrørene kan for lenges slik at vi tar vannet inn under luebeltet og der hvor temperaturen er optimal på akkurat det stedet. Globene er laget for å være autonome og trenger ikke annet utstyr enn det som blir levert med dem. De er flyttbare og går rett inn i standard rammefor tøyning, forklarer FishGlo bes engasjerte prosjekt- og salgssjef Tor Magne Madsen. Å snakke om styrken til løs ningen, faller lett.

— Vi har driftserfaring fra tre år, vi har bygget flere anlegg og drifter flere. Vi beviser at idéen fungerer og at dette er mer enn bare en god idé: Ingen lus, ingen rømming og oppsamling av slam. Bra «performance» og vekst, sier en offensiv salgssjef. FishGlobe har i dag tre modeller. En på 3.500 m3 og med 22 meter i diameter, én på 10.000 m3 og 33 meter i diameter og én på 30.000 m3 som er på tegnebrettet. De små er ment for posts molt. De store opp til slakt av matfisk.

— Det minste anlegget produserer 600 tonn i året, det mellomste 1.700 tonn og det største har kapasitet på 5.000 tonn, supplerer Madsen.

Alle bygges altså i Po lytetyle (PE), som Madsen fremhever som svært gunstig både med tanke på mattrygg het og driftssikkerhet. Med

tanke på lakselusa har man i tillegg til dypvannsinntak designet inn et elektrofilter dersom kundene skulle ha ønske om mer.

— Vi ser også at vann strømmingen i globen gjør at lus ikke får satt seg og for mert seg. Vi har hatt 1,7 mil lioner postsmolt i våre glober og har aldri hatt behov for behandling, legger Madsen til. Doble harde vegger skal eliminere rømmingsfaren. Partikulært slam samles opp og overføres til en ekstern slamtank. Ifølge Madsen samler man også opp fôrspill og kan resirkulere dette

tilbake slik at man får mer ef fektiv fôring og fôrutnyttelse.

— Er det gjort beregninger med tanke på klimaspor?

— Ja. Vi kan også sammen med leverandør levere CO2-nøytral PE.

Fishglobe lever så absolutt opp til navnet. Det er så definitivt en «klode», dog ikke helt kuleformet. Grieg Seafood Rogaland og Fishglobe samarbeider i dag om oppdrett av postsmolt i to mindre «glober» i Ryfylke. (Foto: Fishglobe)

Laksesmultringen

Marine Donut — smultring i sjøen — har et navn som egner seg vel til å gi rette bil der i hodet, og kanskje også nå ut i den store verden. Når det er sagt, snakker vi om et lukket oppdrettsanlegg i termoplast som er ment å løse dagens utfordringer i oppdrettsnæringen på en kostnadseffektiv og fremtids rettet måte.

— Satser dere også på å drive oppdrett selv?

— Nei. Vi skal være en teknologileverandør som selger anlegg til oppdretts selskaper, svarer Madsen. 3.500 m3-anlegget er i pro duksjon og til salg for opp drettere. 30.000 m3-anlegget er på design. Vi satser på å starte byggingen av denne sent i år eller tidlig til neste år, svarer han. Gjennom samarbeidsselskapet Next Seafood, som skal overta to utviklingskonsesjoner, skal Grieg Seafood og FishGlobe realisere FishGLOBE-kon septet for matfisk.

— Ser dere for dere et internasjonalt marked?

— Ja. På grunn av si tuasjonen for konsesjoner i Norge, er eksport mer aktuelt enn salg i Norge. Hovedsa kelig UK, Canada og Chile, men på grunn av ny tekno logi kan også nye områder være aktuelle, svarer pro sjekt- og salgssjef Tor Magne Madsen i FishGlobe.

— Anlegget baserer seg på gjennomstrømming med slamoppsamling. Vann inntaket er uavhengig av strømsetterne og det er UVrensing av inntaksvann, sier Nils-Johan Tufte i Bluegreen Technologies AS. Selskapet omtaler seg som et kom petansemiljø med ledende internasjonal ekspertise på termoplast og har et bredt engasjement innen akva kultur. Tufte omtaler Marine Donut som et «one size fits all»- konsept, slik at det skal kunne benyttes til både postsmolt og matfiskproduk sjon. Ytre diameter blir ca. 55 meter og volumet 22.000 m3.

— Marine Donut er designet for å plasseres der hvor oppdrett drives i dag, flytende inne i fjorder og ut til eksponert område, men ikke offshore, sier han.

— Hva er styrkene ved konseptet?

— Gode forhold for vann kvalitet og fiskevelferd, at man unngår lusebehandlin

Fishglobe finnes i tre varianter — en stor, en middels og en liten. Det er definitivt forskjell i størrelsen. Byggingen av den største starter først til høsten eller tidlig i 2023. (Dataill: Fishglobe)

ger og at fôrfaktoren optima liseres. Dette, sammen med smart og effektiv logistikk, vil gi konkurransedyktige pro duksjonskostnader per kilo fisk, svarer Tufte, og trekker også frem variabel dybde for vanninntaket under lusebel tet. Rømming skal unngås med tette barrierer; hoved konstruksjonen består av tette plater med dobbel røm mingssikring etter NS9415.

— Samler man også slam?

— Ja, og dette er desig

net for å imøtekomme den forventede nye konsesjons ordningen for Miljøteknologi konsesjoner.

— Hvor mye laks kan produseres i de ulike enhetene?

— MTB-en vil være 1.100 tonn. Det kan med andre ord produseres 1 million fisk opp til 1,1 kilo eller 200.000 fisk opp til 5,5 kilo, svarer Tufte.

— Er anlegget testet ut?

— Det er testet ut i skala modell 1:10 med meget gode resultater, svarer Tufte. Han

satser på kommersialisering i 2023/24 og ser også Canada og Scotland som interes sante markeder.

Helmaks fjordløsning

Navnet FjordMAX sier litt om hvor man har tenkt å ha anlegget og nivået man stiler mot. Man forventer vel også at initiativtagerne bak en teknologiløsning med et slikt navn har tilhold i en fjord, og Salaks-konsernet styres

fra Sjøvegan i Sagfjorden innerst i Salangen. Salaks kontrollerer hele verdikjeden, og i desember 2019 fikk man seks utviklingstillatelser med til sammen 4.680 tonn i MTB for å styrke den ytterligere. Arbeidet med å realisere prosjektet pågår, og har alle rede litt historie bak seg. Odd Bekkeli etablerte Salangfisk i 1979 og Salaks i 1985. Sønnen Karl Erik Bekkeli har jobbet med Salaks siden 2016, og har uttalt at de har jobbet videre med idéer faren har kommet med. Oppdret tsplattformen er utviklet i samarbeid med NSK Ship Design.

FjordMAX har en form som mange trolig vil finne estetisk tiltalende eller i hvert fall harmonisk, noe vi ikke skal kimse av. For så vidt kunne den minne om en leke eller en drone; vi snakker i hvert fall om en trekantform med en stor rund merd i hvert hjørne. Produksjons enheten måler 66 meter i diameter. Plattformen blir 165 meter lang, 153 meter bred og 6 meter høy, og mye av poenget med løsningen er at arealet mellom og rundt

Navnet skjemmer ingen. Og i hvert fall ikke når det stemmer så visuelt som for Marine Donut. Dette lukkede oppdrettskonseptet i termoplast, utviklet av selskapet Bluegreen Technologies AS i Stathelle, kan produsere opp til 1.100 tonn matfisk per år. (Ill: Bluegreen)

Nils-Johan Tufte er daglig leder i Bluegreen Technologies AS, og omtaler konseptet «Marine Donut» som «one size fits all».

FjordMAX ser veldig imponerende og fornuftig ut på en datategning. Hvorvidt det også vil gjelde når fullskala-anlegget ligger i sjøen, gjenstår å se. Salaks har fått seks utviklingstillatelser for å realisere prosjektet.

merdene utgjør en trygg og relativt romslig arbeidsplatt form der alle nødvendige operasjoner er integrert og behovet for eksterne arbeids båter eliminert. Samtidig har man bestrebet seg på å gjøre løsningen arealeffektiv. En oppsamlingsenhet for slam er integrert i konstruksjonen, i tillegg til at vannpumpe- og oksygeneringssystemer skal å optimalisere produksjonen.

— Anlegget har inntil 90 prosent oppsamling av partikulært organisk avfall, doble barrierer mot rømming, er sikker mot sammenstøt og har systemer for å gi god fis kevelferd og minimere faren for lusepåslag. Løsningen vil gi forbedrede arbeidsforhold for de ansatte og øke sik kerheten, opplyser selskapet. Rømmingsnett og luseskjørt går ned til 10 meter.

Det store (og lille) egget

Egget er kanskje den største kjendisen innen lukkede og semilukkede anlegg i sjø. Det har trolig også den mest innholdsrike historien,

der både Hauge Aqua og Mowi helt sikkert har litt ulike versjoner. Det var Cato Lyngøy som i 2012 fikk idéen om et eggformet oppdretts

anlegg og samme år stiftet Hauge Aqua for å utvikle og realisere idéen. Etter hvert innledet han et samarbeid med Marine Harvest/Mowi,

som i 2018 fikk tilsagn om seks utviklingskonsesjoner for Egget, og samtidig rett til samarbeid om utviklingen. Økte kostnader og perioder

Egget har en historie som går hele ti år tilbake i tid. Det finnes i to størrelser — den minste egnet for postsmoltproduksjon, den største også egnet for matfiskproduksjon. Konstruksjonen har unektelig en svært karakteristisk form.

Cato Lyngøy og selskapet han stiftet, Hauge Aqua Farming, har stått bak det meste av utviklingsarbeidet med Egget. Marine Harvest/ Mowi har utvilsomt også vært en del av det hele.

sasjon for å drive matfiskopp drett i Korsvika ved Vestnes, noe som innebærer at det første egget må legges ut på en leid lokalitet, Salmar Far mings lokalitet Gjermundnes.

22. april ble det så klart at Akvakulturpartner AS ved Bjørn-Vegard Løvik inngår industrielt partnerskap med Hauge Aqua og kjøper ut til sagnet på de seks utviklings tillatelsene til Egget fra Mowi. Akvakulturpartner er en stor aksjonær i Hauge Aqua og har sammen med eier av egg-teknologien betydelig interesse for å gjennomføre utviklingsprosjektet.

RAS til sjøs

I februar 2020 fikk Reset Aqua åtte utviklingstillatel ser til sitt rimelig sammen satte og avanserte lukkede

konsept, der laksen skal vokse seg stor i flytende, luk kede merder med «merdin tern RAS-teknologi». Vidar Vangen, som er en av de to brødrene bak idéen, legger ikke skjul på at det er litt igjen til de er i mål. Samtidig står selskapet til Vangen, Merd slippen AS i Bergen, bak den lukkede posemerden Green Bag, som er testet over lang tid hos Hardingsmolt og nå er i kommersiell fase.

GreenBag er en flytekrage i polyetylen som monteres i et stålanlegg. Plussene man trekker frem i form av godt vann, rømmingssikkerhet og lusevern er gjenkjennelige. Men med RESET tenkes det større. Bildene viser et sirkulært anlegg, 175 meter i diameter, med en seksarmet flytekonstruksjon i stål, og med tak for varmeisolering og et godt arbeidsmiljø. Uten

med stillstand har mildt sagt satt dette samarbeidet på prøve. De to aktørene har også vært uenige om mate rialvalg, siden Mowi ønsket å skifte fra kompositt til stål. Her tar vi utgangspunkt i hvordan Hauge Aqua jobber videre med egget i dag.

Utgangspunktet er altså et eggeformet, flytende og luk ket oppdrettsanlegg — hvis vi ikke skal si to. Spurvever sjonen er på 1.850 kubikk meter, 21 meter høyt og 15 meter bredt med en biomas sekapasitet på 100 tonn. Den er ment for postsmolt. Strutseversjonen er 20.000 kubikkmeter, har en høyde på 45 meter og en bredde på 34 meter. Her er biomas sekapasiteten 1.000 tonn og matfiskproduksjon mulig.

Lyngøy legger vekt på at eg get er designet rundt fiskens behov, med nok og godt vann, forsinket eksponering av lus ved postsmoltproduk sjon, forsinket introduksjon av smittestoff, mindre tempe ratursvingninger, stabilt van nmiljø, treningsprogram som bygger muskler og skånsom håndtering. Det er også gjort kostnadsberegninger som tilsier at Egget kommer gunstig ut sammenlignet med ordinært oppdrett i sjø. Men til nå har dette altså dreid seg om beregninger.

Etter alle disse årene har man endelig kunnet vise bilder fra byggeprosessen av det som skal bli et ekte postsmoltegg hos Herde Kompositt. I vår fikk Hauge Aqua Farming nei til dispen

posemerdene under hadde det neppe blitt fisk eller til latelser.

— GreenBag er en av byggesteinene i Reset Aqua, forklarer Vangen. Hardings molt er den andre aksjonæ ren; disse har femti prosent hver. Bak Hardingsmolt står igjen Fremskridt Laks og Kobbevik og Furuholmen Oppdrett. RESET-konseptet er et større oppdrettssystem i lukkede merder som bruker resirkuleringsteknologi for å ta kontroll på fiskens vekst miljø. Reset-anlegget har 18 GreenBag-RAS-merder med et oppdrettsvolum på 12.000 m3, dvs. et samlet oppdrettsvolum på 216.000 m3. Årlig produksjon ved tiltenkt produksjonsregime basert på kontinuerlig drift er i størrelsesorden 16.247 tonn matfisk med slaktevekt på vel 7 kilo.

— Kontinuerlig produksjon betyr at man får best mulig utnyttelse både av MTB-en og kapasiteten i anleggets installasjoner. Ved en pro duksjon som angitt ovenfor vil biomassen i anlegget hele tiden ligge i området 6.000-7.000 tonn, sier Vidar Vangen i Austevoll-selskapet. I tillegg til god fiskevelferd trekker han nettopp frem forutsigbar effektiv produk sjon av stor fin fisk samt god utnyttelse av MTB-en som styrker. Partikkelfiltre ring og UV-behandling av inntaksvannet skal gi ekstra lusebeskyttelse i tillegg til inntaksdybden.

— Hva med rømmings faren?

— GreenBag-RASmerden vil i likhet med

GreenBag-merden ha en produktsertifisert merdpose. I tillegg vil GreenBag-RASmerden ha en innerduk, og det er i utgangspunktet lagt opp til å ha en sikringsnot under hver enkelt av de seks produksjonssonene i anleg get, svarer Vangen. Som for GreenBag man har en kontinuerlig slamtransport ut fra merdene, hvorpå slammet avvannes og samles opp.

— Hva med fôrspill?

— Erfaringen fra 11-12 grupper med postsmoltpro duksjon i GreenBag-merden er at det ikke er noe fôrspill å snakke om. Alt vann som tas ut gjennom bunnpotteløsnin gen tas til overflaten og man kan stanse fôringen straks man ser fôrpellets i silkasse, eventuelt man på kamera ser fôrpellets gå mot slamfellen i bunnpotten, svarer Vangen. Han har et tema til å ta opp.

Løsningen til Reset Aqua AS og de åtte utviklingstillatelsene til dette selskapet tar utgangspunkt i den lukkede posemerden GreenBag, utviklet av Merdslippen AS i Bergen. (Foto: Merdslippen)

— GreenBag-konseptet inkluderer bruk av en paten tert metode for levering av fisk som både er skånsom for fisken og effektiv. Kort fortalt gjøres det en kontrollert kol laps av merdposen rundt et trengegitter ved at sugeslan

Vidar Vangen er daglig leder og eneeier i Merdslippen AS. Sammen med Hardingsmolt AS eier han også Reset Aqua AS i Storebø. De to selskapene eier 50 prosent hver.

Merdslippen AS bygger, vedlikeholder og oppgraderer oppdrettsanlegg. Merdslippen planlegger å bygge verdens «grønneste» oppdrettsanlegg for laks, med hovedfokus på fiskevelferd. Selve slippen er lokalisert på Skaganeset Industriområde i Sund kommune, vel 30 minutters kjøretur fra Bergen sentrum. (Foto: Merdslippen)

gen fra brønnbåten kobles til silkassen og deretter suger merdposen tom for fisk.

— Er dere i kommersiell fase?

— Dersom man utvikler RESET-teknologien under ordningen med utviklingstil latelser, vil ikke teknologien være kommersielt tilgjenge lig før utviklingsprosjektet er gjennomført. Med den prosjektplanen som per i dag ligger på bordet vil tekno logien kunne gå over i en kommersiell fase først om 12

år, svarer Vangen i selskapet som like fullt leverer komplet te anlegg med GreenBagmerder i dag.

— Ser du for deg et internasjonalt marked?

— Definitivt. Det vil være et internasjonalt marked for RESET-teknologien. Hvor har vi ikke tenkt så mye over, men eksempelvis Canada kan være et interessant mar

ked, svarer daglig leder og styreleder i Merdslippen AS, som primært satser på å utvi kle ny teknologi og produsere anlegg for andre.

Akvafuture vil videre

«Alene i front» skrev vi over forsiden på messenummeret da vi tok for oss Akvafuture

AS i fjor høst. Det var grun ner til det. Der andre gjerne viste tegninger av konsepter, kunne Akvafutures unge leder Thomas Myrholt vise slakteklar laks. Vi begyn ner likevel med konseptet. «Lusefritt oppdrett av matfisk med sikring mot rømming og opptak av slam», er kortsva ret fra Myrholt. Men vi må ha litt mer. Hjertet i Akvafuture er en fleksibel dukbasert luk ket merd i sjø som fylles med vann uten lus.

— I bunn av posen samler vi opp slam som går til biogass og organisk gjødsel. Dette gir svært lav dødelighet som reduserer matsvinnet og utslippene i produksjonen, samtidig som ressursene nitrogen og fosfor fra slam met allokeres bedre enn å gjødsle fjordene våre, sier Myrholt. Han fremhever billig konstruksjon og lett håndte ring i drift og under brakkleg ging som styrker.

— Vi har ikke troen på autonome merder, men automatiserer de prosessene som enkelt kan gjøres av maskiner for å støtte røkte ren mest mulig i sin arbeids hverdag. Med dette drifter vi lønnsomt og med svært gode biologiske resultater.

— Hva er løsningen for å unngå lus?

— Vi kontrollerer vann strømmen inn i merdene fra et vannlag hvor lusen ikke oppholder seg. Vi er eneste matfiskoppdretter fritatt den ukentlige tellingen av lak selus basert på fem år med null lus. Høy utskiftningsrate av vann gjør også at lusen dør ut om man setter inn fisk med påslag av lus. Vi har testet, sier Myrholt. En solid og forsterket tett duk skal gjøre jobben mot rømming, men de har også en tradi sjonell not rundt som ekstra sikring. I 2021 slaktet man 6.000 tonn laks, en produk sjon som er utviklet gjennom ordningene med særtillatel ser og utviklingstillatelser.

Mens det skorter på ordnin ger som skal gjøre det mulig å vokse mer.

— Satser dere på å drive oppdrett selv eller produk sjon av anlegg for andre?

— Vi skal bli en oppdret ter, selv om dagens regule ring ikke åpner for nye sel skaper som ønsker å utfordre de etablerte aktørene. Vi får ikke nok tillatelsesvolum da dette er forbeholdt etablerte aktører med tradisjonelle

åpne merder. Men vi er som laksen og trives i motstrøm men. Vi skal videreutvikle oss på en eller annen måte, sva rer Akvafuture-sjefen. Han vil likevel ikke utelukke at de kan produsere for andre på et tidspunkt. Myrholt ser for seg at fem millioner tonn kan produseres med teknologien de har utviklet.

— Hva er status i dag med tanke på utviklings fase og produksjon?

— Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss. Det vil vi aldri slutte med. Fokuset de to siste årene har vært på å forenkle og effektivisere merdene i drift, og med det har vi kuttet 50 millioner i kostnader. I 2021 hadde vi en produksjonskost per kilo som er på nivå med åpne anlegg.

— Hva er planene videre?

— Vi blir nedringt med

Akvafuture AS holder til ved Brønnøysund, og slaktet i fjor 6.000 tonn matfisk produsert i et semilukket system. Ingen andre i Norge var i nærheten av å produsere så mye matfisk i et semilukket eller lukket merdanlegg. (Foto: Akvafuture)

Thomas Myrholt er daglig leder i Akvafuture, og er veldig tydelig på at selskapet må få øke sin produksjonskapasitet dersom man skal kunne konkurrere om de store lakskundene ute. (Foto: Akvafuture)

forespørsler om å få kjøpe laksen vår, men vi har ikke volum som dekker hele året. Vår konklusjon er at vi må bli tre ganger så store, noe vi også jobber med. Da trenger vi tillatelsesvolum.

Langløp for Akvatech

Tilbake i 2012 fikk Akvatech i Oslo eksklusive rettigheter i Nord-Europa for den lukkede løsningen som var utviklet av canadiske AgriMarine. Denne løsningen er altså prøvd ut både i Canada og Kina over flere år, og etter hvert også i Norge. Konseptet er i korte trekk et rundt 3.000 kubikk meters kar i sterkt kompositt og med flyteelementer i polyetylenskum. Mastene er i aluminium og rustfritt stål. I løpet av den etter hvert betydelige fartstiden har kon struksjonen fått prøve seg i minus 25 grader, med 25-30 cm. is og i orkans styrke.

— Det funker i alle retnin ger. Designet er gjort for sig

nifikant bølgehøyde to, men det skal jobbe folk utpå her også, og vi har satt grensen ved 1,5 meter. Det er et kon sept ment for mer beskyttede områder, sier daglig leder Geir Spiten. Ifølge samme Spiten viser testene til nå lavere dødelighet, lavere fôrfaktor og bedre/raskere tilvekst. Ved en tetthet på 75 kilo per m3 har man en stå ende biomasse på inntil 225 tonn. Vannet hentes fra 30 meters dyp.

I forbindelse med de mørkegrønne konsesjo nene i 2014 fikk Akvatechteknologien to tillatelser, hvorav en var på lokaliteten Gullklakken på Smøla der man produserte postsmolt. Barentswatch-grafen for de tre årene Akvatech-gryta fikk henge der, dokumenterer null lus. Siden fikk man proble mer fra Mattilsynet med å flytte fisken. De siste årene har man ligget litt på vinden.

— Vi har dialog med opp dretterne, men de ligger jo på været selv med tanke på hva

Akvatech har eksklusive rettigheter for den lukkede løsningen til canadiske AgriMarine. Vi kan trygt si at dette er et meget robust konsept som tåler det meste. (Foto: Akvatech)

som skjer med de nye miljø tillatelsene. Nå jobber vi mer med å utvikle produktet og markedet, og ser på det hele med de lange brillene. Vi drar ikke på oss mye kostnader slik det er nå, og er fleksible.

— Sikter dere mot det ordinære markedet for å erstatte tradisjonelle merder?

— Det kan jo skje, men i dag styrer trafikklysene det meste. I andre tilfeller kan vi være et supplement som gir bedre utnyttelse av MTB-en gjennom bedre styring. Vi er på sjuende generasjon med løsninger, og vil nå gjøre noen justeringer som gjør at vi havner på åttende. Dette skal i sjøen og testes i løpet av året, svarer Geir Spiten i Akvatech. Selskapet har også tatt teknologi, tanker og erfaringer inn i egen satsing på landbasert oppdrett, som blir omtalt annet sted i dette bladet.

Et stadion for laksen

En av de sympatiske sidene ved Stadionbasseng er at navnet faktisk er beskri vende. Stadionbassenget er et semilukket produks jonsanlegg på ca. 115 x 40

Stadionbasseng har også et navn som er ganske beskrivende for anleggets form og funksjon. Det eies av selskapet Stadion Laks AS, som ble stiftet i 2016 og er registrert i Norheimsund. (Ill: Stadion Laks)

meter for oppdrett av laks. Anlegget er utformet som et stadion eller løpebane sett ovenfra, og er designet for å ligge i skjermede farvann. Anlegget har et eget strøm ningssystem som skyver vannet gjennom bassenget, og som kan tilpasses ut fra fiskens størrelse og andre operasjonelle driftsforhold.

— Konseptet er spesielt tilpasset skjermede farvann, og vil bidra til å løse flere av utfordringene som akvakul turnæringen står ovenfor innen fiskehelse og miljø. Dette skjer ved å redusere eller eliminere problemer med areal, lakselus, røm ming, sykdommer og alger. Videre vil anlegget også

bidra til bedre håndtering av fôrrester og avfallsstoffer fra produksjonen, sier prosjekt leder Arne Thilesen. Arne Thilesen hører til pumpespe sialisten Framo, tidligere Frank Mohn, som har gått inn med en eierandel på 50 prosent i selskapet Stadion Laks, som står bak prosjek tet. Resten eies av oppdretts selskapet Lingalaks, og prosjektet har som Linga laks adresse Norheimsund. Lingalaks var ellers i februar det første havbruksselskapet i Norge som kommersielt tok i bruk slamrenseteknologi fra Framo LiftUP.

Underveis blir det nok også tunge bidrag fra det selskapet de har trukket inn som betongpartner. Hoved strukturen på Stadionbas seng skal bygges i betong.

Lingalaks AS eier 50 prosent av Stadion Laks AS. Bjørn Myrseth og Knut Solberg eide tidligere 25 prosent hver, men har nå solgt sine andeler til pumpeselskapet Framo, tidligere Frank Mohn. Her et motiv fra Lingalaks. (Foto: Lingalaks)

Enkelte mindre og mer kom plekse deler av bassenget kan bygges i stål og mon teres mot betongen under byggefasen. Dypvannsinntak helt ned til 35 meter skal stoppe lusa. Thilesen mener de også er godt skodd med tanke på rømming.

— Stadionbasseng er byg get med et solid ytterskrog av armert betong, og alle inntak og utløp er påmontert dobbelt sikring med gitter for å hindre at fisk skal både kunne ta seg inn og ut av anlegget.

— Samler man også slam?

— Det meste av slam og organisk avfall som fôrrester og fiskeavføring samles opp og utnyttes som en ressurs gjennom et integrert slam fangstsystem i anlegget, svarer Thilesen. Han mener lang levetid, lave vedlike holdsbehov og saltvanns bestandighet, samt lavere klimaavtrykk i sementproduk sjonen reduserer klimaav trykket for anlegget som jo er produsert i et materiale som ellers har variabel status slik sett. Oppdrettsvolumet er 37.000 m3, og biomasse tettheten på inntil 75 kilo per m3. I utviklingskonsesjonen som vil bli de første perio dene med fisk i anlegget, er det lagt til grunn utprøving med biomassetetthet på 50 kilo per m3 og totalt 1.849

tonn i bassenget. I november 2019 fikk

Stadion Laks AS tilsagn om disse utviklingstillatel sene.

— Hvilke faser av lakselivsløpet er aktuelle?

— Anlegget bygges for vekst av smolt fra minimum 0,1 kg opp til slakteklar mat fisk på 5 kilo, for oppdrett av postsmolt opp til 1 kilo eller for en kombinasjon av delvis postsmolt og delvis matfisk.

— Er anlegget og konseptet testet ut nå?

— Det er gjort tester og analyser for å ha et mest mulig effektivt strømnings system med uniforme strømningsforhold i hele bassenget, men også for å redusere energibehovet til et minimum. Skalatester er ut ført med gode resultater med tanke på strømningsprofil og vannstrømmens evne til å forflytte slam og organisk av fall som tiltenkt. Hovedpum per i strømningssystemet er også testet ut i fullskala med gode resultater, svarer Thilesen. Anlegget er nå i såkalt FEED-fase, der alle sentrale forhold som design, beregninger, analyser og

definering av støttesystemer utføres og detaljeres.

— Vi forventer å ha ferdig et anlegg for testing i slut ten av 2023, hvor første test blir uten fisk i anlegget for å verifisere og kjøre inn alle systemer. Etter planen skal den første fisken settes i anlegget i første halvdel av 2024. Andre utsett med test fisk er planlagt til starten av 2026, forteller Thilesen. Den kommersielle fasen kommer ført etter testløpene med fisk, anslagsvis i 2027/2028.

— Hva blir planene videre?

— Anlegget er tiltenkt egenproduksjon, men den videre forretningsmodellen vurderes fortløpende. Fremti dig foredling og skalering av Stadionbasseng ses på som en del av forretningsmodel len. Internasjonale markeder vurderes forløpende, sier prosjektleder Thilesen i Sta dion Laks.

Salmo Circle i medvind

Salmo Circle er en videreføring av Futurumbasseng, men nå også med solceller og vindmølle montert «om bord». Anlegget er planlagt med et oppdrettsvolum på 15.600 kubikkmeter.

Arne Thilesen er prosjektleder for Stadionbasseng, og forventer å ha et anlegg klart for testing til neste år. (Foto: Privat)

Selskapene bak neste prosjekt, Solinova og Vita mar, var faktisk medeiere i Stadion Laks. Knut Solberg i Solinova og Bjørn Myrseth i Vitamar har kanskje mer enn nok med sitt eget prosjekt Salmo Circle basseng og selskapet bak, Salmo Circle AS, som de eier med like

deler hver. Forløperen Futu rumbasseng fikk bred omtale i artikkelen «Status lukkede anlegg» i fjor høst. Bassenget består av sam mensatte betongelementer med vanntette skjøter. Det kan tømmes helt for vann og desinfiseres før nytt utsett av fisk, og betongen skal gi en levetid på over 50 år. Betongkanten rundt bassen get gir en god arbeidsplatt form og beskyttet gangvei. Vannutløpet skal skje i en søyle midt i bassenget, og over denne finner vi bygget med nødgenerator, slamfilter, kontrollrom og fasiliteter for ansatte. Anlegget er planlagt med et oppdrettsvolum på 15.600 kubikkmeter og med tetthet på opptil 50 kilo per kubikkmeter — med mindre man tilsetter oksygen eller øker utskiftingshastigheten. Vannet tas inn fra 20 til 35 meters dyp, uten filter. Slam fellen skal kunne ta 70-80 prosent av de større parti klene. Noen av bildene fra i fjor høst viser et «topplokk» med solceller og endatil vind mølle. Og det har skjedd mer enn navnebytte siden.

— Å ja, vi har arbeidet videre sammen med marinteknologispesialisten Olav Olsen. Mer detaljerte studier er gjennomført. Tidli gere materiale er oppdatert og videreutviklet. Prosjektet blir også noe dyrere, men det er ikke det mest interessante, begynner Knut Solberg.

— Det som kanskje er mest interessant, er at vi har gjennomført en delvis Enovafinansiert studie på dette med solceller og vindmøller. Salmo Circle er så tung og stabil at den egner seg både til å ha solceller og vindmøl ler oppå. Vi har tatt utgangs punkt i en liten vindmølle, men jobber fremdeles med å finne ut hvor stor vindmølle vi kan ha uten å måtte gjøre drastiske designendringer. For dette skal være et opp drettsanlegg der vi produse rer noe av strømmen, ikke en vindmølle med fisk, sier Solberg. Han er opprinnelig sivilingeniør. Partner Bjørn Myrseth er biolog og en kjent oppdrettspionér. Energistu dien er ikke ferdig rapportert, og uten mange konkrete tall. Likevel er det mulig å dra noen slutninger.

— Vi har sett på to loka liteter. Et vi har kalt «Ber gen», som representerer Vestlandet og et vi har kalt

«Tromsø» som representerer Nord-Norge. Når det gjelder sol, kommer de ut ganske likt på årsbasis. Snø kan bety en del, men det er uansett minst sol når det er snø i nord. Når det gjelder vind, kommer Vestlandet bedre ut enn Nord-Norge, men uten at man har optimalisert for vind, sier Solberg. Det viste seg også at vind gir betydelig mer kraft enn solceller.

— Med det vi har lagt til grunn, kommer vi opp i 41

prosent selvforsyningsgrad.

Vi tror det kan økes betyde lig. Elkraft er jo ikke den største kostnaden i oppdrett, men alle monner drar, sier Solberg i Salmo Circle.

Nordlaks tok over Hydra

I februar 2021 overtok Nordlaks selskapet Hydra Salmon Company II med utviklingsprosjektet Hydra og

de fire utviklingstillatelsene som hørte til. Konseptet har også hatt arbeidstittelen «produksjonstank», og det er nettopp snakk om én produk sjonstank. Den viste seg å bli dyrere etter hvert, noe vi kan regne med har vært med på å tilskynde eierskiftet. Dette skrev Nordlaks etter over tagelsen:

«Nordlaks anser at teknologien i prosjektet er et viktig bidrag til den videre utviklingen av Nordlaks og til

Det ser ikke så visuelt spennende ut som mange av de andre semilukkede eller lukkede anleggskonseptene. Men med Nordlaks i ryggen vil vi tro at Hydra-konseptet med sine fire utviklingstil latelser ligger ganske godt an til å bli en realitet. (Ill: Hydra Salmon Company II)

Under Aqua Nor i Trondheim i 2019 lanserte Knut Solberg (t.v) og Bjørn Myrseth sine planer om Futurumbasseng, som nå altså har skiftet navn til Salmo Circle. (Foto: Thv Tande)

det teknologiske mangfoldet i havbruksnæringen. Ved å realisere Hydra-prosjektet vil Nordlaks utvikle kompetanse på design og drift også av semilukkede konsepter, med forventede fordeler både når det gjelder rømmings- og biosikkerhet, særlig mot lakselus.»

Hydra har en tydelig visu ell profil med en takseksjon formet som en dome over det sirkulære skroget. Utvendig diameter er 78 meter. Hydra får tett tak og vegger ned til 20 meter under havo verflaten. I nedkant av den tette veggen skal det være et system for utskifting og strømsetting av vannet inne i tanken. Produksjonstanken skal ha integrerte systemer for fôring og dødfiskhånd tering, og kan operere alene der det er forhold til det. Enheten vil ikke være perma nent bemannet. Ekstern as sistanse kan være nødvendig ved mottak av fôr, utstyr, uttak av fisk, tømming av

ensilasje med mer. Produk sjonstanken er ikke avhengig av fôrflåte. Den konstrueres for en maksimalt tillatt bio masse på 3.120 tonn. I sum skorter det ikke på utviklings tillatelser for Nordlaks.

A starfish is born

I mars i fjor ble den helauto matiserte og lukkede merden Starfish sjøsatt på Hidra utenfor Flekkefjord. Bak står teknologiselskapet Nekkar ASA og samarbeidspartneren

Lerøy Seafood Group, samt Innovasjon Norge som har gitt sin støtte.

— Ideen bak Starfish er å redusere oppdrettsbransjens driftskostnader betydelig, samtidig som man forbedrer

I fjor ble Starfish sjøsatt på Hidra utenfor Flekkefjord. Dette lukkede merdsystemet er utviklet av Nekkar i tett samarbeid med Lerøy Seafood Group og støttet av Innovasjon Norge. (Foto: Nekkar)

fiskevelferd og setter søkelys på sirkulærøkonomi. Vi skal nå verifisere de tekniske og operasjonelle løsningene før vi begynner forberedelsene til testing med biomasse senere i år, sa Mette Harv, konserndirektør for Aqua culture forretningsområdet i Nekkar til iLaks i forbindelse med sjøsettingen. Starfish er altså en helautomatisert, digital og fjernstyrt lukket merd. Systemet består av en programvareplattform for fjernovervåkning, datafangst, bioanalyse og produksjons kontroll. Starfish-merden har dobbel beskyttelse mot rømming. I likhet med noen andre løsninger vi har skrevet om, sikter man på å unngå problemer med lakselus gjennom vanninn

Mette Hav er leder for forretningsområdet «Aquaculture» i Nekkar ASA, som holder til i Kristiansand.

tak fra dypet. Anlegget kan samle opp inntil 90 prosent av biologisk avfall.

Salmon Zero

Eide Fjordbruk fikk et ter en del om og men to utviklingstillatelser til kon

septet Salmon Zero. Det er snakk om et lukket sjøanlegg med resirkulering av produk sjonsvann. I den opprinnelige søknaden het det at konseptet innebar «miljøvennlig, kost nadseffektivt og bærekraftig oppdrett i helt lukkede sjø anlegg med full resirkulering av produksjonsvann.» I fjor etablerte Eide Fjordbruk, sammen med Lingalaks, selskapet Bruravik Utvikling. Dette selskapet kjøpte siden den gamle fergekaia i Bruravik i Hardanger, som kan være en aktuell plassering for det luk

kede anlegget for laks, men vi har ikke fått det bekreftet. Det verste er at det er flere. Erfaringsmessig er det alltid en eller tre til. Men slik er sjømatnæringen i Norge. Den står aldri stille. Er det f.eks. håp for Cermaqs Flexi farm? Det er bestandig noe mer på gang, og det er aldri godt å vite hvem som rår grunnen om fem eller ti år. Men dette får være et greit «snap shot» av tilstanden for lukkede anlegg i sjø per mai 2022.

Fortsettelse følger!

For å redusere klimabelastningen i fiskens verdikjede må vi også gjøre tiltak med emballasjen. Nå kan vi produsere matvaregodkjente fiskekasser av råvarer fra resirkulert konsumentplast og biogass. - for en enda mer bærekraftig fremtid

Eide Fjordbruk mener Salmon Zero er fremtidens løsning. Konseptet er beskrevet som en lukket produksjon med resirkuleringsteknologi hvor produksjonen skal skje i sjø, mens hoveddelen av resirkulering- og vannbehandlingssystemer vil være plassert på land. Anlegget skal være modulbasert og kunne skaleres opp eller ned etter behov. (Ill. Eide Fjordbruk)

BERNOULLIFILTER

Det originale BernoulliFilter

fra Provencepå tampen

Fiskerne eier ikke havet

Planene om å bygge ut vindkraft på havet står nå høyt på saklisten i annerledeslandet. Myndighe tene vil støtte slike utbygginger, og mange har planene klare. Vi snakker om flytende vindturbiner som kan levere store mengder elektrisk kraft. Slike utbygginger kan løse mange av dagens utfor dringer med å skaffe nok strøm, og redusere utslippene av CO2. Det er derfor kloke planer myn dighetene nå legger på bordet. Vi trenger mer og mer elektrisk kraft i tiden som kommer, og det vil være uansvarlig av myndighe tene ikke å gjøre noe med det. Elektrifiseringen av sokkelen med strøm fra land er tema. Det er ingen god løsning. Men å bygge ut vindkraft på havet som kan forsyne oljeriggene med fornybar kraft er en «vinn-vinn»-sak.

Utbygging av vindkraft til havs er en super løsning. Vinden er gratis, og det er vår plikt å gjøre den om til elektrisk kraft.

Men fiskerne og fiskebåtre derne i annerledeslandet har lenge krevd at slike utbygginger ikke kan gjøres uten at fisker nes interesser plasseres øverst på saklisten. Ja, fiskerne har nærmest krevd vetorett når slike utbygginger skal gjennomføres. De hevder at det både blir areal konflikter og skadelige virkninger på gytefeltene av disse turbinene. Det siste er jo bare tull! Jeg vil minne fiskerne om at de ikke eier

havet. De må finne seg i å dele det med andre. Fiskerne krever en samlet plan for bruken av havet. Alle skjønner at det er et håpløst krav. De som skal bygge vindkraft til havs må selvsagt få velge de områdene som de mener er de beste. Fiskerne er mobile og kan flytte seg til et an net felt ganske raskt.

En stor utbygging av havvind vil gi norsk industri et nytt bein å stå på og gode ringvirkninger langs hele kysten. Fiskerne må heller ikke glemme at Norge dis ponerer et havareal som er seks ganger større en landarealet. Her er med andre ord plass til alle!

Vi som har levd en stund husker starten på oljeeventyret i Nordsjøen for vel 50 år siden. Også da laget fiskerne bråk, og mente at næringen var truet av oljevirksomheten. I dag har vi fasiten. Fiskernes spådommer slo ikke til. Det er god sameksistens mellom oljeindustrien og fiskerne, og ingen fiskere kan påstå at de har lidd store tap på grunn av oljevirksomheten på havet.

Det vil selvsagt bli noen om råder med vindturbiner på havet, der fiskerne ikke slipper til. For fiskebestandene er det positivt. Da kan fisken «gjemme seg» i områdene med vindturbiner. Myn dighetene må bare avvise kravet fra fiskerne. Anlegg med vindtur biner på havet vil ikke på noen måte hindre fiskerne i å fiske.

Dette er en konflikt som fiskerne selv har konstruert. Vindkraft til havs blir en veldig viktig klima løsning for å nå internasjonale forpliktelser. Da kan ikke en liten næring som fiskerinæringen forvente at de nærmest skal be stemme over bruken av det store havet. Som nasjon er annerle deslandet langt på etterskudd med å redusere utslippene. Slik er det å være en oljenasjon. Hav vind er åpenbart den løsningen som kan gjøre det mulig å nå må lene om utslippsreduksjon. Der som man også åpner for å sende deler av strømmen til utlandet blir utbyggingen av havvind lønnsom. Nå er det følgelig viktig at norske myndigheter går fra planer til handling. Det bør snarest utlyses konsesjoner til de som vil bygge ut havvind. Fiskerne må bare finne seg i at de må tilpasse seg denne viktige utbyggingen. Blir vindturbiner plassert der fiskerne også vil være, må fiskerne flytte til et annet fiskefelt. Gjennom føringen av det grønne skiftet er så viktig at man kan ikke ta hensyn til at noen få fiskebåter vil ha tilgang til et område. Norges klimamål er å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030 sammen lignet med 1990-nivå. Det krever at myndighetene handler raskt og sørger for at det blir bygget ut vindkraft på havet.

Vanskeligere er det ikke.

Firma

Side Firma

Side Firma

Olex

Atlantic Seafood (NASF)

Suprime

Gruppen

Refrigeration AS

Panelbygg AS

Frionordica

AS

Sekkingstad AS

Senior AS

Seafood AS

Rederi

System

Møre

Teknic

Plastindustri

Øyangen

Som regel har quizmaster en enkel oppgave. Poengscoren gir seg selv; én har vunnet, én har tapt. Denne gangen var det litt mer tricky. At utfordrer Jan Roger Lerbukt fra rederiet Hermes skulle ha det halve poenget på spørsmål 1, sa seg selv. Men hva med Vidar Ulriksen og hans svar på spørsmål 6? Vi spurte om tonn, Vidar svarte i prosent. Et ter å ha innhentet eksperthjelp fant vi ut at 40 prosent overfiske tilsvarer noe over 19 millioner tonn. Kvalifiserer det til et helt poeng eller bare et halvt? Etter en totalvurdering landet quizmaster på det siste, og dermed sto begge oppreist da gongongen gikk. Altså uavgjort. Uavgjort betyr som alle vet omkamp. I Duellen er ingen like gode; én er best! Dermed møtes statssekretær Vidar Ulriksen fra Batalden og vest landet og fiskebåtreder Jan Roger Lerbukt fra Tromsø og Nord-Norge til ny dyst i neste nummer. Nord mot vest! Det er en ganske kjent problem stilling der fiskerifolk ferdes. Følg med, følg med.

Spørsmål 1: I 2020 ble det brukt tett på to millioner tonn fiskefôr i Norge. Hvor stor prosentandel utgjorde fiskemel av dette fôret?

Spørsmål 2: Hvor mye er ett mål sild?

Spørsmål 3: I fjor eksporterte Norge tett på 3,1 millioner tonn sjømat, regnet i produktvekt. Hvor mye av dette var laks?

Spørsmål 4: Hvem ble nylig gjenvalgt som styreleder i Sjømat Norge AS?

Spørsmål 5: Hvilket av de 13 produksjonsområdene for fiskeop pdrett fungerer som buffersone mot spredning av PD nordover?

Spørsmål 6: Med hvor mange tonn har TAC-en for nvg-sild, ma krell og kolmule til sammen vært overfisket fra 2000 til 2020?

Spørsmål 7: Hva er iktyologi læren om?

Spørsmål 8: Hva står de tre UUUene for i fiskerisammenheng?

Spørsmål 9: Hvilket selskap har nylig overtatt fiskemelfabrikken Karmsund Protein AS?

Spørsmål 10: Per utgangen av april i år har Råfisklaget omsatt fisk fra norske fiskere for 7.771 mill. kroner. Hvor mange prosent mer var dette enn på samme tid i fjor?