Det gode skytterlagsmiljøet (2021)

SKYTTERLAGSMILJØET

SKYTTERLAGSMILJØET?

Det er ikke lett å definere hva et godt skytterlagsmiljø er. Hvis du spør et utvalg skyttere, så vil svarene variere mye. Likevel vil ord som varmt, inkluderende, trygt og samlende dukke ofte opp. Vi kan derfor konkludere med at trivsel og tilhørighet er to sentrale faktorer.

De eldre skytterne snakker om miljøet rundt de gamle anvisergravene, hvor anviserne satt samlet. Dette var et samlende miljø, som skapte tette bånd mellom skytterne. Noen mener at dagens skyttermiljø mangler dette aspektet, mens andre sier at dette nå har flyttet seg fra grava og inn på skytterhuset foran storskjermene med livevisning.

Noe av det som kjennetegner skyttermiljøet er blandingen av alder og kjønn. Menn og kvinner, gutter og jenter konkurrerer i samme klasse. Samtidig kan en på 80 år ligge ved siden av en ti-åring på standplass. Dette er noe av det som gjør skyttersporten unik i forhold til andre idretter.

Hvordan vi skaper det gode skytterlagsmiljøet er det vi skal se på i denne brosjyren.

Hvorfor er skytterlagsmiljøet så viktig?

Mange skytterlag mener at det å beholde skyttere over tid er deres største utfordring. Det er nettopp her skytterlagsmiljøet er viktig. I mange tilfeller kan faktisk et godt skytterlagsmiljø være svaret på spørsmålet; «hvordan skal vi beholde skytterne våre lenger?».

Jakten på “Vi-følelsen”

Løsningen ligger i det å skape en følelse av å være «vi». Nyere forskning viser nemlig at utøvere i individuelle idretter som har en «vi-følelse» fortsetter lenger med sin idrett enn de som ikke har denne følelsen. Dette kommer som følge av at de opplever

økt motivasjon, engasjement og prestasjon når de er en del av en gruppe med godt sosialt miljø. Kort sagt viser forskningen at hvis vi klarer å skape denne «vi-følelsen» blant skytterne klarer vi å beholde de lenger.

10

TILTAK FOR ET GODT

SKYTTERLAGSMILJØ

1. LAGSTØY

Ha lagstøy med lagets navn og logo på. Dette er kanskje den enkleste måten å skape en «vi-følelse» i skytterlaget på. Et annet godt tips kan også være gå til anskaffelse av egne bannere eller beach-flag med lagets navn og logo på. Dette kan benyttes på arenaen på Landsskytterstevnet, i LS-campen eller andre steder.

2. SAMMEN PÅ STEVNER

For mange er noe av det viktigste med skyting det å delta på stevner. Et godt tiltak for å styrke vi-følelsen i laget er at man reiser sammen på stevner. Gjennom Mitt DFS er det svært enkelt å melde seg på stevner – ja nesten for enkelt. Dette gjør at mange melder seg på når det passer best for seg selv. På den måten ender mange lag med å ha flere deltakere på samme stevne uten at de ser hverandre.

En av styrkene til lagidrett er at man reiser til og fra konkurranser sammen, varmer opp sammen, er sammen før og etter konkurransen og ikke minst: konkurrerer sammen. Dette er med på å skape et viktig samhold i lagidretter. Dette må vi også forsøke å skape i skytesporten. Oppfordringen er derfor enkel: meld dere på samlet på stevner slik at dere reiser sammen og er på stevnestedet samtidig med andre fra samme lag.

3. SOSIALE SAMLINGER

Arranger en trivselskveld for lagets medlemmer hvor det ikke er skyting på agendaen. Forslag her kan være bowling, spillkveld, grilling, sesongavslutninger osv. For ungdommene kan det for eksempel arrangeres en samling med overnatting der både skyting og sosiale tiltak kan stå på programmet.

Et annet godt tips kan være å ha grillkveld i forbindelse med lagsmesterskapet i baneskyting. Eller hva med å arrangere lagskyting mot et nabolag hvor alle som ønsker kan stille? Lite er så sammensveisende som å konkurrere sammen mot en «rival».

Sett dere som mål at dere skal ha flere samlinger i løpet av året hvor det sosiale er i sentrum.

4. KAFFE OG LIVEVISNING

Noe av det viktigste dere kan gjøre for det sosiale miljøet i laget er å gjøre det hyggelig i hverdagen. Med dette mener vi de ukentlige treningene hvor alle møtes. Det er derfor viktig at dere er bevisste på å skape en hyggelig ramme rundt de ukentlige treningene.

Har dere f.eks. et samlingssted på skytterhuset hvor man kan sitte ned og ta en prat før og etter trening?

Hva med gratis kaffe på treningene? Når noen først skjenker seg en kaffekopp så tar de ikke den med seg i bilen og reiser hjem. Da setter de seg ned og slår av en prat.

Livevisning av treningen er også noe som gjør at det er mer interessant for mange å sitte igjen noen minutter ekstra etter treningen.

Ikke minst er dette viktig på ungdomstreninger hvor foresatte er tilstede. For disse er livevisningen og kaffekoppen viktige elementer i det å bli bedre kjent med andre skytterforeldre.

5. SOSIALMINISTER

De skytterlagene som lykkes med å ha en sosial profil og skape en «vifølelse» blant sine medlemmer er også de lagene som er bevisste på dette. Noen lag har faktisk egne personer som tar ansvar for dette.

Budskapet med denne brosjyren er i bunn og grunn at det å skape et godt skytterlagsmiljø er noe av det viktigste man kan gjøre i ett skytterlag. Hvorfor da ikke utnevne en «sosialminister» på samme måte som man velger en ungdomsleder eller kasserer?

6. SAMLING PÅ LS

Landsskytterstevnet er for mange skyttere årets høydepunkt. Nesten 5.000 skyttere fra hele landet møtes og drar med seg ytterligere 10.000 tilreisende. Dette er et viktig samlingspunkt og hvorfor ikke gjøre det til det for skytterlaget også?

Mange lag bor sammen i campen, mens andre kanskje leier en skole eller en stor hytte. Andre lag igjen bor spredt. Uansett hvordan dere bor: arranger en samling for hele skytterlaget i løpet av LS-uka.

Hva med en grillkveld?

7. FOKUS PÅ MESTRING

Dette er et ganske omfattende emne. I korte trekk kan man si at det er viktig at alle som er en del av miljøet rundt skytterne - både unge og gamle - er bevisst på hvordan man oppfører seg overfor skytterne og hvilke tilbakemeldinger man gir.

Forskning viser at det ligger i menneskets natur at frykten for å tape er større enn håpet om å vinne. Gjennom undersøkelser kommer det frem at ungdom ofte føler at de ikke er gode nok i idretten de driver og at dette gjør at de føler seg utenfor og etterhvert slutter. Dette viser hvor viktig det er for instruktører, ungdomsledere, foresatte og andre å være bevisste på hvilket fokus de har overfor ungdommene.

Den tidligere alpinisten Hedda Berntsen skriver om dette i sin doktorgradsavhandlig. Her legger hun frem punkter som til sammen utgjør strategien til «Den støttende trener» – med mål om å få flest mulig utøvere til å fortsette lenger.

«Den støttende trenerstrategi»

(tilpasset DFS-skyting)

• Anerkjenne skytternes følelser i forhold til egen skyting og ambisjonsnivå.

• Opptre støttende overfor skytteren.

• Gi skytterne valgmuligheter innenfor opplegget man har for ungdomsgruppa.

• Gi skytterne tydelig ansvar. F.eks. gjennom å la de eldste være instruktører for de yngre eller la de bidra ved ulike arrangementer.

• Gi skytterne gode forklaringer for arbeidsoppgaver, øvelser og regler.

• Gi mestringsrettede tilbakemeldinger.

• Fokusere på egenutvikling og mestring hos skytterne.

Forskning viser at et mestringsmiljø hvor både utøvere, trenere, foresatte og andre er støttende og bevisste på hvordan de opptrer overfor utøverne bidrar til mer trivsel og økt motivasjon.

8. RYDDIG SKYTEBANE

Noen lag har helt nye anlegg, mens andre har gamle skytterhus. Uansett standard på hus og anlegg er det viktig for trivselen at det er rent og ryddig på skytterhuset. Hvem har lyst til å sette seg ned et sted hvor det er både møkkete og rotete?

9. KOMMUNIKASJON

For å skape en god dialog og tone mellom medlemmene er det også viktig med arenaer utenfor skytebanen hvor de kan kommunisere. Lag derfor lukkede grupper på sosiale medier hvor man kan kommunisere om kommende treninger, felles reise på stevner osv. Dette er også en fin kanal for skytterlaget å kommunisere med sine medlemmer gjennom.

10. GODT MILJØ BLANT FORESATTE

Erfaringen til mange lag er at de foresatte er nøkkelen for å få unge til å fortsette lenger som skyttere. Å skape et godt miljø blant disse er derfor viktig.

Ungdomsplakaten

Ungdom i Det frivillige Skyttervesen skal oppleve

På ungdommens premisser

…å drive med skyting på egne premisser uten press fra foresatte og/eller instruktører.

Variasjon

…å være del av en aktivitet som er variert og morsom.

Anerkjennelse

…å bli sett og anerkjent uavhengig av kjønn, alder, etnisitet eller ferdigheter.

Tilhørighet

…å være del av et miljø hvor de føler tilhørighet.

Trygghet

…å være del av et trygt miljø fritt for mobbing, press, trakassering og utnyttelse.

Fellesskap

…å være del av et inkluderende miljø.

Mestring

…mestring uavhengig av nivå og ferdigheter.

Lavterskeltilbud

…å ha et aktivitetstilbud i sitt skytterlag hvor de kan låne påkrevd utstyr.

Rettferdighet

...å bli rettferdig behandlet.

Sikkerhet

…å være del av et miljø hvor god våpenkultur og sikkerhet på skytebanen er førsteprioritet.

UNGDOMSPLAKATEN

OG DET SOSIALE MILJØET

Ungdomsplakaten er utarbeidet av DFSU og er svært viktig for å sikre at barn og unge i Det frivillige Skyttervesen er del av et godt skytterlagsmiljø. De 10 punktene skildrer hvordan barn og unge skal ha det i skytterlaget sitt. Ungdomsplakaten gir føringer til medlemmer, tillitsvalgte og skyttere til hvordan ungdomsarbeidet skal drives.

SAMMEN SKAPER VI GOD VÅPENKULTUR.

Det frivillige Skyttervesen