2 Punktum i forkortelser Punktum blir også brukt i forkortelser. Det skal være punktum i alle forkortelser bortsett fra forkortelser for mål, mynt og vekt (kr, l, kg), og initialord (FN, KD). Dersom en forkortelse inneholder flere ord, skal det oftest være punktum mellom hvert ledd: dr.philos. bl.a. o.l. f.eks. m.a.o. t.o.m. Noen forkortelser får punktum bare til slutt selv om de omfatter flere ord: moh. osv. mfl. pga. Også forkortede lovtitler skal ha punktum etter seg: offl. (offentlighetsloven) fvl. (forvaltningsloven) liknl. (likningsloven) Dersom en forkortelse står sist i setningen, skal det være bare ett punktum: I salaten har jeg rucolasalat, gulrøtter, mais, reddik, gresskarfrø o.l. Noen blad basilikum er prikken over i-en. + Mer om punktum i forkortelser s. 135. + Oversikt over gjeldende forkortelser i norsk s. 135.
3 Punktum etter ordenstall (rekketall) Vi bruker punktum etter tall for å markere at det er et ordenstall og ikke et grunntall: 13. januar Haakon 7. Det skal være mellomrom mellom punktumet og ordet som følger etter ordenstallet: 1. premie 3. søndag i advent Ordenstallet kan være en del av et ord, og da blir det knyttet
de ulike tegnene | punktum | 9