Norske skriveregler

Dødeboka ferdig_a 20.01.14 15.45 Side 6

Aud Søyland og Jan Olav Fretland

Norske skriveregler Reglene du trenger for å skrive på papir og skjerm

Innhold 4 Hvorfor skriveregler?

6 Brukerveiledning

7

I | De ulike tegnene

8 14 20 22 23 26 28 35 39 44 47 51 52 55 58 60

Punktum Komma Spørsmålstegn Utropstegn Kolon Semikolon Bindestrek Tankestrek Anførselstegn Apostrof Kursiv Utheving og understreking Skråstrek Parentes Aksenttegn Paragraftegn

61

II | Bokstavene, tallene og mellomrommene

62 Stor og liten forbokstav 72 Talluttrykk 78 Mellomrom

82 83 86 88 89 91 92

III | Rettskriving Sammensatte ord og uttrykk Orddeling Bindeledd i sammensatte ord og navn Å/og Enkel og dobbel konsonant Høflig tiltale

3 IV | Ulike teksttyper 9 94 Brev 8 Bokmanus 9 113 Skilt 114 Korrekturtegn 1 16 V | Å skrive på skjerm 117 Digital kommunikasjon blir nå hovedregelen 1 17 Universell utforming på nett 119 Å legge til rette for nettet 120 Å lage en nettartikkel 126 Toveis kommunikasjon på nettet 132 Å finne tegn i tekstbehandlingsprogrammer 134 VI | Tillegg

135 Forkortelser og forbokstavord 1 43 Forklaring av nyttige begreper 147 Andre språklige hjelpemidler 150 Siterte kilder 151 Stikkord 158 Ti regler for god språkføring

Hvorfor skriveregler?

Er det så nøye om vi har med komma eller ikke? Eller at vi følger reglene for stor og liten bokstav? Hvorfor mase om bindestrek og tankestrek, og at forkortelsene skal være allment kjent?

Den viktigste grunnen er selvsagt at teksten skal være lett å lese. Er det langt mellom punktumene, og få kommaer, kan det fort bli vanskelig å finne sammenhengen i setningen. Vi kjenner vel alle dette eksemplet, som viser hvor avgjørende et komma kan være: – Heng han, ikke vent til jeg kommer.

– Heng han ikke, vent til jeg kommer.

Så dramatiske følger får det vanligvis ikke om man setter tegnene feil, bruker feil forkortelser eller et rotete brevoppsett. Men det å mestre skriveregler viser at du har god orden, og sier noe om hvordan du arbeider. Når du sender en jobbsøknad, kan det faktisk være avgjørende at du setter opp brevet på en ryddig og korrekt måte.

Likedan gjør det et godt inntrykk at du skriver navn på riktig måte, at du følger standardregler når du setter opp litteraturlista i bachelor- eller masteroppgaven din, eller når du lager tekster som skal ha universell utforming (f.eks. tekster på nettsider og automater som skal være tilpasset personer med ulik funksjonsevne). Derfor har vi tatt med en grundig innføring i manusarbeid – og i regler for ulike slags tekster – ikke bare på papir, men også på nett. Ennå er reglene for formell e-post og hjemmesider noe uklare, men vi har prøvd å nedtegne det som er god praksis.

Vi har begge arbeidet som språkrettere hele vårt voksne liv, og kan etter hvert mange regler utenat. Likevel må vi stadig sjekke detaljer for å være sikre. Derfor tror vi at ei bok som denne er nyttig for de fleste. For at du skal finne fram så lett som mulig, har vi laget et omfattende stikkordregister bak i boka. Bruk det, og gi oss tilbakemelding på om det fungerer eller ikke.

Boka blir utgitt både på nynorsk og bokmål, men de samme teksteksemplene fra skjønnlitteratur og sakprosa er brukt i begge utgaver. Reglene for tegnsetting er jo de samme i begge målformer! Du finner altså svarene i nynorskutgaven

4 | hvorfor skriveregler?

selv om du skriver en bokmålstekst. Når det gjelder forkortelser, er nynorsk og bokmål ulike på enkelte punkter, fordi ordforrådet er litt ulikt i de to målformene. I slike tilfeller står det en henvisning til den andre målformen i lista.

Takk til Dag K. Ellingsen, som har oversatt boka til bokmål og kommet med nyttige innspill til begge utgaver. Takk til Direktoratet for forvaltning og IKT for at vi har fått bruke stoff fra deres nett.

Bruk boka som ei oppslagsbok, og kos deg! Å mestre regler gir en god følelse.

leira og lærdal, januar 2015 Aud Søyland og Jan Olav Fretland

hvorfor skriveregler? | 5

Brukerveiledning 1 Dette er ei oppslagsbok. Se fort over innholdsregisteret og merk deg hovedpunktene, så vet du hva du kan finne i boka – når du trenger det.

2 Bruk stikkordregisteret for å finne igjen det emnet du er på jakt etter. Handler spørsmålet ditt om punktum i kombinasjon med et annet tegn, finner du den aktuelle henvisningen som underpunkt til punktum.

3 Under kapittel I De ulike tegnene er de viktigste reglene under hvert emne trukket ut i en ramme fremst i delkapitlet.

Tallene i rammen finner du igjen nedenfor, der reglene er utdypet med eksempler og flere detaljer. I tillegg til de nummererte punktene følger av og til noen mindre viktige regler. De er ført opp uten nummer.

4 Tekst som står under prikkede linjer, er eksempler på det som er omtalt i kapitlet, hentet fra ulike typer litteratur.

5 Et par steder er * brukt foran et ord eller uttrykk for å vise at det ikke er korrekt skrevet.

6 Merk at boka har ei forkortelsesliste, og bruk den!

7 Enkelte grammatiske begreper er forklart på egne sider bak i boka.

6 | brukerveiledning

I | De ulike tegnene

hovedkapittel | underkapittel | 7

.

Punktum punktum bruker vi 1 ved slutten av et sammenhengende utsagn 2 etter forkortelser, bortsett fra forkortelser for mål, mynt og vekt 3 etter ordenstall (rekketall) 4 i tidsuttrykk 5 for pause, tre prikker 6 ofte ikke i bildetekster o.l.

7 ikke i overskrifter

1 Punktum mellom setninger Det grunnleggende skilletegnet i skrift er punktum. Det blir kalt stort skilletegn, og vi bruker det som skilletegn mellom helsetninger. Hovedregelen er at vi setter punktum der det er naturlig å ta en pause. Men hva som er «naturlig», kan vi ha ganske ulike meninger om. Noen liker lange setninger med kommaer og semikoloner og tankestreker før de setter punktum, mens andre bruker korte setninger.

I vanlig sakprosa bør hovedregelen være at vi setter punktum ved slutten av et sammenhengende utsagn. Det kan inneholde en helsetning, eller to eller flere helsetninger som er knyttet sammen med komma. Mer om helsetninger s. 146.

™ Et vanlig råd for godt språk er at man ikke skriver for lange setninger. Men det viktigste er at setningene ikke har for mange leddsetninger, og at de henger godt sammen. Her er et eksempel på språk med god flyt, og punktum når det trengs: Det var dag éin i ei ny tidsrekning. Men teatersjefen, Hulda Garborg, kunne bruke togturen til å tenkje attende på eit langt teaterstrev. I to tiår hadde ho og mannen, Arne Garborg, sysla med denne planen. Han hadde første gongen tatt til orde for eit eige landsmålsteater etter å ha vitja det nyskipa teateret Freie Volksbühne i Berlin i 1891, som var skipa for at arbeidarar og såkalla vanlege folk skulle få tilgang til teaterkunsten. (Fidjestøl 2013, s. 17)

8 | de ulike tegnene | punktum

2 Punktum i forkortelser Punktum blir også brukt i forkortelser. Det skal være punktum i alle forkortelser bortsett fra forkortelser for mål, mynt og vekt (kr, l, kg), og initialord (FN, KD).

Dersom en forkortelse inneholder flere ord, skal det oftest være punktum mellom hvert ledd: dr.philos. bl.a. o.l. f.eks. m.a.o. t.o.m.

Noen forkortelser får punktum bare til slutt selv om de omfatter flere ord: moh. osv. mfl. pga.

Også forkortede lovtitler skal ha punktum etter seg: offl. (offentlighetsloven) fvl. (forvaltningsloven) liknl. (likningsloven) Dersom en forkortelse står sist i setningen, skal det være bare ett punktum: I salaten har jeg rucolasalat, gulrøtter, mais, reddik, gresskarfrø o.l. Noen blad basilikum er prikken over i-en. + Mer om punktum i forkortelser s. 135. + Oversikt over gjeldende forkortelser i norsk s. 135.

3 Punktum etter ordenstall (rekketall) Vi bruker punktum etter tall for å markere at det er et ordenstall og ikke et grunntall: 13. januar Haakon 7.

Det skal være mellomrom mellom punktumet og ordet som følger etter ordenstallet: 1. premie 3. søndag i advent Ordenstallet kan være en del av et ord, og da blir det knyttet

de ulike tegnene | punktum | 9

til etterleddet med bindestrek (flere eksempler s. 31): 7.-klassing Vi anbefaler likevel at sammensetninger som består av et ordenstall og et fellesnavn, blir skrevet med bokstaver: sjuendeklassing Datoer skriver vi vanligvis med punktum, på en av de to måtene nedenfor (mer om datouttrykk s. 73): 14. januar 2014 14.1.2014

4 Punktum i tidsuttrykk Dersom tidsuttrykk inneholder sifre for timer, minutter og sekunder, bruker vi punktum som skilletegn: Skolen begynte kl. 8.00. + Se side 73–75 dersom du vil vite mer om tidsuttrykk og andre talluttrykk.

Punktum for pause 5 I skjønnlitterære tekster og mer personlige tekster er det vanlig å markere tenkepause eller noe usagt med tre punktumer (prikker). Det skal være mellomrom før de tre prikkene dersom de erstatter et ord: – Jeg skal fortelle deg noe hemmelig …, sa hun med lav stemme.

Dersom de tre prikkene står for bokstaver som er utelatt i et ord, skal det ikke være mellomrom: – Kom deg ut, for f…!

Dersom noe er utelatt i et sitat, setter vi tre prikker i skarpe klammer (hakeparentes): På begynnelsen av 80-tallet begynte norske barn å se på fjernsyn allerede i toårsalderen. […] Fjernsynsseingen i barneårene nådde sitt høydepunkt i 9- til 14-årsalderen, da barn så 2 timer og 20 minutter i gjennomsnitt hver dag.

(Alnæs 2000, s. 538)

10 | de ulike tegnene | punktum

6 Punktum i bildetekster, figurtekster, noter o.l.

I korte figurtekster, bildetekster, tabelltekster og liknende som består av ett ord eller et setningsemne, er det vanlig å utelate punktum. En bildetekst, figurtekst eller tabelltekst som består av en fullstendig setning, bør ha punktum til slutt.

Også i noter gjelder det at fullstendige setninger bør ha punktum.

™ isopor på ruta Dette er alltid like irriterande og ganske så ekkelt. Gni eit lite stykke isopor mot ei vindaugsrute og sjå kor galne folka som bur der, blir. Fint å prøve ein mørk vinterkveld. Berre ha fluktplanen klar når far i huset kjem springande …

Dette treng du: ein liten bit isopor Lukke til frå Rampejenta (Norsk Barneblad 2010/11, s. 15)

Ikke punktum 7 Overskrifter Det skal ikke være punktum i overskrifter – se for eksempel på overskriftene i denne boka.

Forkortelser for mynt, mål, vekt Det skal heller ikke være punktum i forkortelser for mynt, mål og vekt: kr cm, dm, m, km ml, dl, l, hl g, hg, kg, t Initialord Initialord skal ikke ha punktum (sjå s. 135): FN tv el. TV

de ulike tegnene | punktum | 11

Etter romertall Det skal ikke være punktum etter ordenstall dersom du skriver romertall: kong Haakon VII Bøkene i Bibelen Etter tall i punktoppstilling Det skal ikke være punktum bak opplistede tall for eksempel i en sakliste eller en resultatliste: De fem mest populære jentenavnene i 2015: 1 Nora/Norah 2 Emma 3 Sara/Sarah 4 Sofie/Sophie 5 Emilie

Etter bøkene i Bibelen skal det ikke være punktum, og det skal ikke være mellomrom etter kommaet: Matt 1,3 (Evangeliet etter Matteus) Hebr 2,7 (Brevet til hebreerne) Sitat inne i sitat Dersom et sitat som er en full setning, blir satt i anførselstegn inne i en annen setning, skal det ikke være punktum i sitatet: Det var Snegle-Halle som sa «Drep meg, konge, men ikke med grøt», og ikke Tormod Kolbrunarskald, som enkelte tror.

Bildetekster, figurtekster o.l.

Vi setter normalt ikke punktum etter en bildetekst som ikke er en fullstendig setning (se punkt 6 ovenfor).

Foto: Aud Søyland NN 8. mai 1945 Strekpunkter Som oftest skal det ikke være punktum i oppramsinger, strekpunkter o.l. dersom oppramsingene består av ett eller noen få ord. Er det derimot fulle setninger, er det naturlig med punktum. Se s. 101.

12 | de ulike tegnene | punktum

Foran desimaler I engelsk blir punktum brukt som skilletegn foran desimaler.

I norsk bruker vi komma, se s. 16, 75 og 78. kr 552,50 Mellom siffergrupper Vi bruker heller ikke punktum for å skille mellom siffergrupper, men mellomrom. For å få siffergruppene til å holde seg samlet kan du bruke fast ordmellomrom (se s. 76 og 132): 1 000 000 000 konto 2070 10 55915

Punktum sammen med andre tegn Punktum og anførselstegn Når en replikk står i anførselstegn, skal punktumet være innenfor anførselstegnene: Den nye lederen i idrettslaget sa: «Vi må få i gang kurs for å få folk ut.»

Punktum og punktum Når setningen slutter med en forkortelse med punktum, skal det bare være ett punktum: Vi burde arrangere kurs i diagonalgang, skøyting, svingteknikk osv.

Punktum og komma Når en forkortelse med punktum eller et ordenstall kommer foran et komma, skal punktumet stå: De som vil lære å kjøre slalåm, snøbrett o.l., kan møte opp på kurset førstkommende torsdag.

Kommer dere på kurs torsdag 1., får dere en innføring i vanlig langrennsteknikk.

Punktum og bindestrek Punktumet i et ordenstall eller andre uttrykk med punktum skal være med også når uttrykket står i en sammensetning med bindestrek: 3.-årsstudentene var i praksis og underviste 7.-klassene.

de ulike tegnene | punktum | 13

,

Komma komma bruker vi 1 mellom sideordnede setninger (setninger som er bundet sammen med og, eller, men, for) 2 etter leddsetninger (setninger som begynner med da, når, etter at, dersom, fordi, som, siden, hvis) 3 før og etter unødvendige innskudd 4 i oppregning 5 etter direkte tale 6 etter tiltaleord, svarord og utropsord 7 i desimaltall

Et godt utgangspunkt er at vi skal sette komma der det faller «naturlig» å ta en kort pause i setningen. Enkelte skjønnlitte­ rære forfattere er svært bevisst på at de ikke vil bruke mye komma, fordi de mener det gjør teksten hakkete. Andre bruker komma oftere enn reglene tilsier. Vi kommer altså ikke helt i mål med den regelen. Den som skal skrive sakprosa­­ tekster, bør kunne de grunnleggende kommareglene.

For å kunne forstå hvor det skal være komma, må du vite hva en helsetning og en leddsetning er. Trenger du å repetere det, kan du slå opp på s. 146. I eksemplene nedenfor er ledd­ setningene skravert.

1 Komma mellom sideordnede setninger Det skal være komma mellom to sideordnede helsetninger, det vil si at de er bundet sammen med og, eller, men, for: Napoleon Bonaparte utnevnte seg selv til keiser i 1804, og han styrte Frankrike fram til 1814.

Napoleon ville legge Europa under seg, men stormaktene allierte seg mot han.

Det skal som hovedregel være komma mellom to sideordnede leddsetninger: Napoleonskrigene er navnet på konfliktene som foregikk i tiden 1800–1815, og som Napoleon sto bak.

14 | de ulike tegnene | komma

Kommaet bør likevel sløyfes mellom to leddsetninger dersom subjunksjonen (i eksemplet nedenfor fordi) ikke blir gjentatt: Fordi Danmark-Norge var i nøytralitetsforbund med Russland og Storbritannia så det som en trussel mot sine handelsinteresser, gikk Storbritannia til angrep på København i 1807.

2 Komma etter leddsetning Det skal være komma etter en leddsetning når den står først i helsetningen (om leddsetninger, se s. 146): Da Napoleon tapte krigen mot de andre stormaktene, var Danmark-Norge på tapersiden.

Også etter en innskutt leddsetning, for eksempel innledet med som, skal det være komma: Avtalen som danskekongen hadde inngått med Napoleon, førte til at han måtte gi fra seg Norge til Sverige.

3 Komma før og etter unødvendige innskudd Det skal være komma både før og etter en som-setning som kan utelates uten at det går ut over innholdet: Norge, som ble en brikke i spillet mellom Danmark og Sverige, ville heller bli en selvstendig nasjon.

Av og til kan komma før innskuddet gi en annen mening enn om vi dropper kommaet. I dette tilfellet er det en del av nordmennene som er imot unionen: Nordmennene som var imot unionen med Sverige, sørget for at Norge fikk sin egen nasjonalbank og et selvstendig pengevesen.

I dette tilfellet er alle nordmenn imot unionen: Nordmennene, som var imot unionen med Sverige, sørget for at Norge fikk sin egen nasjonalbank og et selvstendig pengevesen.

Også ved andre typer unødvendige innskudd skal det være komma: Fredsavtalen i Kiel, den såkalte Kieltraktaten, forpliktet Danmark til å gi fra seg Norge til Sverige.

de ulike tegnene | komma | 15

4 Komma i oppramsing Når vi ramser opp flere jamstilte ord, skal det være komma mellom dem: Riksforsamlingen på Eidsvoll vedtok at Norge skal være et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.

5 Komma foran utsagnsverb Vi bruker komma etter direkte tale (merk at kommaet skal stå etter siste anførselstegn): «Enige og tro til Dovre faller», ropte eidsvollsmennene da forhandlingene under riksforsamlingen på Eidsvoll var avsluttet.

6 Komma etter tiltaleord, svarord og utropsord Det skal være komma etter tiltaleord, svarord og utropsord: – Ola, har du hørt om Christian Magnus Falsen?

– Ja, det er han som blir kalt Grunnlovens far.

7 Komma i desimaltall På norsk skal det være komma foran desimaler i talluttrykk: Det gikk med 2,6 tonn rug for å brødfø eidsvollsmennene i seks uker. + Komma i henvisninger til andre tekster: Se s. 106 f. + Komma i brev: Se s. 96–97. + Komma ved dato: Se s. 73. + Komma i desimaltall: Se s. 75.

™ I sakprosatekster følger vi kommareglene, men skjønnlitterære forfattere står friere. Jon Fosse er en av forfatterne som bruker lite komma og punktum i tekstene sine, som et virkemiddel for å skape driv i teksten.

Asle seier at i dag blenkjer fjorden og det er ikkje så ofte, seier han og så ser dei ein fisk spretta og han seier at det var nok ein laks og stor det var han, seier han og Alida seier at det var her dei skulle ha budd og så seier han at dei kan nok ikkje setja bu

16 | de ulike tegnene | komma

så nær Bjørgvin og ho seier at kvifor ikkje og han seier at dei kan det berre ikkje, nokon kan koma til å finna dei og ho seier at gjer no det noko og han seier at ho hugsar då vel korleis dei kom seg til Bjørgvin og ho seier det med båten og han seier ja det òg (Fosse 2014, s. 123)

En vanlig kommafeil En vanlig kommafeil er at folk ikke setter komma etter en leddsetning. Det skal alltid være komma etter en leddsetning som står fremst i helsetningen. Særlig glemmer mange å sette komma etter en innskutt setning som begynner med relativordet som: Den grunnloven som eidsvollsmennene vedtok 16. mai 1814, er blant de eldste grunnlovene i verden som fremdeles er i bruk.

Ofte er som utelatt, men det skal likevel være komma etter leddsetningen: Den grunnloven eidsvollsmennene vedtok 16. mai 1814, er blant de eldste grunnlovene i verden som fremdeles er i bruk.

Ikke komma Ikke komma før siste ledd i oppregning I en oppregning skal det ikke være komma før det siste leddet.

Der skal det i stedet stå «og»: Da Danmark ga fra seg Norge til Sverige, var ikke de tidligere norske områdene Grønland, Island og Færøyene medregnet.

Uttrykk innledet med for å En ganske vanlig kommafeil er at man setter komma etter et uttrykk som er innledet med for å eller etter å ha.I De to setningene nedenfor betyr det samme, men bare den siste har en leddsetning foran en helsetning: For å kunne bruke Grunnloven i unionen med Sverige måtte Stortinget revidere den.

For at Grunnloven skulle kunne brukes i unionen med Sverige, måtte Stortinget revidere den.

I. En annen utfordring ved uttrykk som begynner med «for å» og «etter å ha», er å bruke riktig subjekt.

Det er subjektet i helsetningen som også er subjekt for verbet etter «for å» og «etter å ha».

de ulike tegnene | komma | 17

«For å kunne bruke» inneholder ikke noe verb i presens eller preteritum, og er derfor ikke en setning. Dermed skal det ikke være komma der. Tilsvarende med etter å ha: Etter å ha revidert Grunnloven var Stortinget lite villig til å endre loven igjen.

Etter at Stortinget hadde revidert Grunnloven, var det lite villig til å endre loven igjen.

En setning som begynner med «for å», kan likevel inneholde en leddsetning, og da blir det komma etter leddsetningen – der som ellers: For å få fram folkets mening etter at Stortinget hadde gjort vedtak om å oppheve unionen, ble det arrangert en folkeavstemning 12.–13. august 1905.

Her er «etter at Stortinget hadde gjort vedtak om å oppheve unionen» en leddsetning, fordi den inneholder et verb i presens. Se mer om helsetninger og leddsetninger s. 146.

Andre setningsliknende ledd Lengre ledd i starten på en setning skal ikke ha komma etter seg uten at de utgjør en leddsetning. Leddet må som nevnt ovenfor inneholde et verb i presens eller preteritum for å være en leddsetning: Sammenliknet med tiden som del av det danske eneveldet fikk Norge større frihet i unionen med Sverige.

Ett subjekt med flere verbaler Når flere verbaler står til samme subjekt, skal det som hoved­ regel ikke være komma: Unionen med Sverige ble innført i 1814 og varte til 1905.

Er det mange ord mellom de to verbalene, kan du likevel ha komma, særlig hvis de to verbalene er ganske selvstendige: Unionen med Sverige ble innført ved stortingsvedtak 4. november 1814, og ble formelt oppløst da den svenske riksdagen godkjente Norge som egen stat 16. oktober 1905.

18 | de ulike tegnene | komma