Kirkeklokken MEDLEMSBLAD FOR KIRKEANSATTE I DELTA

•

Mars 2016

•

Informasjon fra styret i Kirkeansatte

Den norske kirke blir friere

Arbeidsveiledning i kirken

Side 4–8

Side 10

Side 12

1

Årgang 35

- Din leverandør av kirkegårdsutstyr x Alt av kirkelys x Teletinere og tinematter x Senkeapparater x Selvvanningskasser x Kirkegårdsvogner x Redskapsvogner x Stemplingsutstyr, flere typer x Avfallsløsninger, flere typer x + det meste av det du ønsker deg x Se vår hjemmeside: www.bentzenas.no

Godt, norsk håndverk tilpasset dine ønsker. www.gravstein.no

Telefon 69 24 49 40 - info@bentzenas.no Solgård Skog 4, 1599 Moss

Lys til glede – lys til ettertanke Levende lys har lange tradisjoner som signal for ettertanke, glede og høytid. SIBI kan skilte med et usedvanlig rikt utvalg av kvalitetslys for alle formål. • Alterlys • Andaktlys • Globelys • Kubbelys • Hotell-lys • Slottslys • Økonomilys • m.m.

Norges eneste klokkestøperi • KIRKEKLOKKER • KLOKKESPILL • AUTOMATISKE RINGEANLEGG • AUTOMATISK LUKEÅPNING • RADIOSTYRING • TÅRNUR • SERVICE, REPARASJONER OG TILSYN • FAST SERVICEAVTALE

Vi leverer og monterer i hele Norge

SIBI AS, Kolskogen, 5200 OS Tlf.: 56 30 37 00 Faks: 56 30 37 01 E-post: firmapost@sibi.no www.sibi.no

2

Kirkeklokken

1 2016

Foto: Freddy Myrvold

REDAKTØREN HAR ORDET

Innhold

Vårens vakreste eventyr – høstens mørkeste stund… Vi er på vei inn i et minefelt: Lønnsoppgjøret 2016. Partene i arbeidslivet i Norge forbereder seg på ingen måte til krig. Allikevel «ruster» deltakerne «opp» til noe krevende de vet vil komme. «Kampene» og «slagene» kan være både harde og krevende. Vi som ser det hele litt fra sidelinja, kan ofte undre oss over dramatikken underveis. «Dette er ikke et skuespill», sier partene, «dette er ekte saker». Men likhetene med et drama på Nasjonalteateret er til stede. Manuskriptet følger grunnformene med lang historie. Regi, scenografi, kostymer og lyssetting må stemme. Noen må være publikum og sitte noenlunde stille og se på. Og ikke minst: Alle rollene må besettes. Åpningsreplikken må «stå som påla». Frontfaget setter det hele i gang. Hvert år kommer det signaler fra arbeidsgiversiden med beskjed om at «i år er det spesiell grunn til at alle må vise moderasjon». Når vi ser alvorstunge ansikter på TV´n og åpner avisene, så er ikke varselsignalene i 2016 til å misforstå: Rekordlav oljepris og stigende arbeidsledighet kan få konsekvenser når vi i månedene som kommer skal sjekke kontoen – selv for oss i «beskyttede yrker». Lønnsoppgjøret tar sine uker, og når alt forhåpentligvis har kommet på plass, kan det hende at lokale forhandlinger har blitt en del av avtalen. Enkelte arbeidsgivere nærmest krever dette virkemiddelet. Da starter «moroa» på de enkelte arbeidsplassene. Når disse forhandlingene skal avvikles, er det et helt spekter av erfaringer som virvles opp. Det er lite vår yrkesorganisasjon, Kirkeansatte, kan gjøre fra eller til for om det blir lokale forhandlinger eller ikke. Mange av medlemmene uttrykker skepsis til selve fenomenet. Det fortelles om lokale forhandlinger der beløpet som skulle fordeles, var lite og kostnadene ved forhandlingene store. I ett tilfelle var det drøftingsmøte og andre forberedelser etterfulgt av laaange forhandlinger. Hvis partene skulle ha operert med tapt arbeidsfortjeneste for deltakerne, ville cirka halvparten av beløpet man forhandlet om, blitt spist opp av lønnskostnader for medgått tid til selve forhandlingene. Når en del av resultatet i tillegg ble personlige motsetninger og vonde følelser etter et hardt og angivelig urettferdig oppgjør, så kan skepsisen til lokale forhandlinger øke.

Kirkeklokken

Uansett: Når høsten 2016 er i ferd med å bli vinter, og den siste streken for årets lønnsoppgjør er satt, så er noen godt fornøyde, andre mellomfornøyde og atter andre misfornøyde med Lønnsoppgjøret 2016. Da gjenstår det bare å sjekke kontoen og se fram mot neste lønnsoppgjør. Tormod Lystrup, redaktør Bragernes kirke i Drammen Kirken sto som en flott kulisse bak resultattavla under FIS World Cup Sprint 2. februar. Noen millioner seere pleier å være innom slike TV-sendinger. Dermed fikk de også et inntrykk av Drammens vakre «navle»! Kirkeklokkens redaktør, Tormod Lystrup, tok bildet på vei til jobben mens det ennå var «stille før stormen». Og som han selv påpeker: Bildet har fått et «himmelsk lys» idet skinnet fra Betlehemsstjernen har «lurt seg med»…

Utgiver Kirkeansatte- en yrkesorganisasjon i Delta Tlf. Delta direkte: 02125. E-post: kirkeansatte@delta.no Kirkeansatte ble stiftet i 1998 gjennom en fusjon mellom to tidligere y­ rkesorganisasjoner innen kirken

Redigerer Merete Vonen Fagbladkoordinator Delta Mobil 997 93 399 E-post: merete.vonen@ delta.no

1 2016

Forbundslederen har ordet: – Arbeidsveiledning for alle ansatte i kirken........................................... 8 Delta vant frem: – Kirkekontoransatte fikk etterbetalt over 600.000 kroner............ 8 KA-området: Vellykket tariffkonferanse .................................................... 9 Sparer penger og miljøet ................................................................................. 10 Den norske kirke blir friere ............................................................................... 10 Pressemelding frå Kulturdepartementet: – Den norske kyrkja blir sjølvstendig ........................................................ 11 Arbeidsveiledning i kirken ............................................................................... 12 Nasjonale retningslinjer for arbeidsveiledning (ABV) i Den norske kirke .................................................................................................. 12 Miniportrettet: Blir inspirert av eldre og støtter unge .................... 15 Ord og uttrykk fra Bibelen: – Min munn er lukket med syv segl .......................................................... 16 Sommerfugl i vinterland ................................................................................... 18 Kirkeansattes «sjefsforhandler» går av med pensjon ...................... 20 Dikt: Försök lyssna til det jag inte säger ................................................... 21 Kirkeansattes landsstyre og fylkeskontakter ......................................... 22 Har Delta riktige opplysninger om deg? ................................................ 23 Innmeldingsblankett .......................................................................................... 23

Annonsesalg Sonja Skogvoll Mobil 920 46 139 sonja.skogvoll@kirken. tromso.no

Redaksjon Heidi Lund Moen, Namdal Mobil 406 44 204 Helge Knutsen, Askim, Mobil 950 82 456 Geir Møller, Sandsli Mobil 454 76 996 E-post: moller@broadpark.no

Forsidebildet Bragernes kirke i Drammen. Foto: Tormod Lystrup Utforming og trykk Merkur Grafisk AS, Oslo Opplag: 2.200

ØMERKE ILJ T M 2041

Ansvarlig redaktør Tormod Lystrup Mobil 918 43 169 E-post: tlystrup@drammen. kirken.no

6 6 7 7 7

M

0672

– fagbladet for deg som arbeider i kirken, ­kirkeadministrasjonen eller på kirkegårdene

4 5

er

kur

kA

S

Kirkeklokken

Informasjon fra styret i Kirkeansatte 25. oktober er det landsmøte i Kirkeansatte – Har du kandidater til landsstyret? ....................................................... Ny redaktør og ny annonseansvarlig for Kirkeklokken .............. Elektronisk spørreundersøkelse: – Hjelp oss å skape et best mulig tilbud! ........................................... Årlig tariffkonferanse …................................................................................. Alle må bidra: Tilstedeværelse, synliggjøring og verving ......... Kurs og faglig påfyll ......................................................................................... Kirkeansattes dag lanseres i Delta-uka 2016 ....................................

G r a fi s

3

Informasjon fra styret i Kirkeansatte

25. oktober er det landsmøte i Kirkeansatte

Har du kandidater til landsstyret? Til høsten har styret sittet i fire år. Både leder og styre­medlemmer er på valg. Valgkomitéen ønsker å få tips om aktuelle kandidater. Kanskje har du selv lyst til å stille? Fylkeskontakter og varaer blir innkalt til landsmøtet. Tid og sted for møtet blir endelig fastsatt på styremøtet tidlig i mai. Dersom noen har saker som ønskes tatt opp på landsmøtet, må de være styret i hende innen 1. mai. Endring av vedtekter På forrige landsmøte ble det bestemt at endring av vedtekter skulle utsettes til møtet i 2016. Sammen med rådgiver Eivind Odd Haanes i Deltas avdeling for kommunikasjon og politikk har vi nå jobbet med dette. På styremøtet i 4

mai vil vi vedta et forslag som vil legges frem på landsmøtet. Alle må ha en tillitsvalgt En annen stor sak vi har jobbet jevnt med gjennom hele perioden, er tillitsvalgtapparatet for våre medlemmer. For oss i styret har dette vært et tema på hvert møte. Alle i Delta bør ha en tillitsvalgt å forholde seg til, men å få det til i praksis er ikke enkelt. Også med denne saken jobber vi sammen med Haanes og andre i Delta og prøver å finne gode måter for å ivareta alle.

Valgkomitéen • Menighetssekretær Anne Berit Repstad, Lillesand kirkelige fellesråd • Kirketjener Karl Johan Gjevenes, Ålesund kirkelige fellesråd • Kyrkjeverje Nina Fjeld, Ulvik kyrkjelege fellesråd Varamedlemmer: • Kirketjener Astri Hansen, Nøtterøy kirkelige fellesråd • Saksbehandler Siv Helen Østnes • Vestby kirkelige fellesråd

Kirkeklokken

1 2016

Ny redaktør og ny annonse­ ansvarlig for Kirkeklokken Tormod Lystrup har tatt over redaktørstillingen etter leder for Kirkeansatte, Geir Møller. Sonja Skogvoll har tatt over som annonseansvarlig etter John Skiftesvik som har gått av med pensjon. Begge sitter også i landsstyret for Kirke­ ansatte. Tormod Lystrup er svært glad for å motta stoff og meldinger fra ulike arbeidsplasser og fellesråd. Skjer det noe nytt eller det er noe annet som kan interessere andre, hos deg, så gi ham et tips, eller skriv og ta bilder selv og send det til ham. Lystrup har e-postadresse tormod.lystrup@drammen.kirken.no.

  Fra venstre: Styremedlem Karl Ivar Hildal, varamedlem Kristin Rudberg Smestad, styremedlem og redaktør for Kirkeklokken Tormod Lystrup, nestleder og sekretær Heidi Lund Moen, økonomiansvarlig Faulus Korkunc, rådgiver i Delta Eivind Odd Haanes og styremedlem Sonja I. Skogvoll. Foto: Geir Møller.

Kirkeansattes valgkomitéleder Anne Berit Repstad ønsker tips og innspill om kandidater til landsstyret som skal velges 25. oktober. Foto: Geir Møller  

Annonser – viktig for å kunne gi ut bladet På hvert styremøte går landsstyret gjennom økonomien. Kirkeansatte har en sunn økonomi, men er helt avhengig av annonseinntekter for å kunne fortsette å gi ut Kirkeklokken. Ta derfor kontakt med Sonja Skogvoll om du har tips om annonser eller mulige annonsører. Hun har e-postadresse sonja.skogvoll@ kirken.tromso.no Tre nummer til – meld hva du vil lese om Også i år vil vi gi ut fire nummer av Kirkeklokken. Det første nummeret, som du nå holder i hånden, er uten noen spesiell profil. De tre øvrige vil ha fokus på trosopplæring, gravplassen vinterstid og innsiden av kirken/kirketjener­ rollen. For å få et blad som gjenspeiler medlemmenes hverdag, er vi takknemlige om vi får innlegg, tips, bilder og problemstillinger som vi kan skrive om i bladet. n

okke

ekl Kirk MEDLEM

FOR SBLAD

KIR

TTE I DE KEANSA

LTA

•

Juni 20

14

•

2

Kirkeklo

Årgang

34

MEDLEMSBLAD

Leder i valgkomitéen er Anne Berit Repstad. Ta kontakt med henne på telefon 37 26 81 81 eller mobil 900 23 331. De andre komité-medlemmene tar også gjerne imot tips.

Kirkeklokken

1 2016

Hvordan

•

MEDLEM SBLAD Januar 2015 FOR KIR • Årgan g 34 KEANSATT

lokk

E I DELTA

•

Desem

en

ber 2015

•

3

Årgang

34

Mariakir

ferdig res n ? ketaurert Skogjo sarbb eideb r i gravplassens å ylde ptrem l e r g ? n ga e Er du evænre en god arbeidskolle Stedet og datoen som endret norsk virke lighet

Side 4

kkK enirk 1ek

FOR KIRKEANSA TTE I DELTA

Side 4

Side 8

Drømme n om Gravplasskole det go n de – en realitet Side 6

Side 10

Klart flerta selskap ll for aksje­ i fellesråd et

Side 8

Faksimiler av tidligere utgaver av Kirkeklokken.

5

Informasjon fra styret i Kirkeansatte

Elektronisk spørreundersøkelse

Hjelp oss å skape et best mulig tilbud! Styret i Kirkeansatte ønsker å gi medlemmene et best mulig yrkesfaglig tilbud. Skal vi lykkes med det, er vi avhengige av innspill og synspunkter fra medlemmene. Derfor sender vi ut en spørreundersøkelse til alle medlemmene. Det skjer store endringer i Den norske kirke for tiden. Endringene berører våre medlemmer sterkt. Vi vet at endringsprosesser både skaper utrygghet og kan være belastende på andre måter. Derfor ønsker vi å få vite hvordan du opplever arbeidshverdagen din, og om du har den kompetansen du trenger for å utføre jobben din? Vi vil også å se nærmere på muligheter – eller manglende muligheter – til å utvikle seg i jobben blant annet ved kursing eller annen skolering. For oss i styret vil det være en pekepinn på om dette er noe vi skal ha fokus på. Store forskjeller i kirke-Norge Vi får også ulike signaler fra medlemmer som viser at det er store forskjeller i kirke-Norge og blant våre medlemmer. Opplysninger om dette er viktige for oss for at vi skal kunne utvikle og

et godt blad med temaer som er aktuelle. Vi trenger imidlertid innspill for å få til dette også. Derfor har vi med noen spørsmål om fagbladet Kirkeklokken i spørreundersøkelsen. Vi vil gjerne vite om bladet blir lest og hva dere lesere helst vil lese om.

forbedre medlemstilbudet. Særlig i vanskelige tider er det både viktig og godt å ha en god fagforening i ryggen. Kirkeklokken – viktig kontaktpunkt Fagbladet Kirkeklokken er det viktigste kontaktpunktet vi har til medlemmene. Derfor ønsker vi å tilby

Elektronisk spørreundersøkelse – meld din e-postadresse til Delta Spørreundersøkelsen blir sendt ut i løpet av kort tid. Den vil kun foregå elektronisk, via Quest-back, og kan derfor bare sendes til medlemmer som Delta har registrert en e-postadresse til. De som ikke har meldt noen e-postadresse til Delta, bør derfor gjøre det snarest. Vi håper at alle som får spørreundersøkelsen, vil ta seg tid til å svare!

Årlig tariffkonferanse Hvert år avholder Delta en tariffkonferanse for kirkeansatte i området for Kirkelig arbeidsgiver- og inter­ esseorganisasjon (KA). Vi i yrkes­ organisasjonen Kirkeansatte opp­ fordrer alle tillitsvalgte som har anledning, til å delta på denne. Det er viktig for forhandlingsutvalget at vi som jobber i kirken, sier noe om hvilke endringer vi ønsker, og kommer med gode argumenter slik at de har noe å begrunne kravene med under

6

forhandlingene. Delta dekker alle reise- og oppholdsutgifter for tillitsvalgte som etter hovedavtalen har rett til fri fra arbeid for å delta på slike tariffkonferanser.

andre: Ta kontakt med din tillitsvalgte og gi ham/henne innspill om hva du ønsker at kirkeansatte skal få ut av kommende forhandlinger, i god tid før de finner sted!

Gi innspill Det er vi kirkeansatte som vet «hvor skoen trykker» og som derfor må gi gode innspill til Delta sin tariffpolitikk på KA-området. Så er du tillitsvalgt, så følg med på når slike tariffkonferanser annonseres, og meld deg på! Og til alle

Kirkeklokken

1 2016

Alle må bidra

Tilstedeværelse, synliggjøring og verving Også i år vil styret være tilstede på ulike arrangementer for å informere om Delta og Kirkeansatte og verve nye medlemmer. Ny verveaksjon er allerede i gang. Styret i Kirkeansatte vil være representert under Kirkemøtet, under Trosopplæringskonferansen og på fagdager i regi av Norsk Kirkegårdskultur i Drammen. Det er viktig for oss å være synlige. Å verve nye medlemmer til et trygt fellesskap er også alltid et viktig tema. Vi har en alderssammensetning som viser at det er mange godt voksne i medlemsmassen vår, så utfordringen er å få unge til å organisere seg. Det er noe alle må bidra med.

alt den er verdt. Mange har aldri organisert seg rett og slett fordi de aldri har blitt spurt. I våre nærliggende land og i Europa som helhet går antall organiserte ned, og det er ingen grunn til å tro at Norge er et unntak. Derfor er det viktig for oss å signalisere at en trygg arbeids­ hverdag beror på at alle involverte bruker de samme spillereglene og at dette blir ivaretatt gjennom å være organisert.

To måneders gratis medlemskap Husk at Delta har to måneders gratis medlemskap som tilbud til nye medlemmer som ønsker å gjøre seg kjent med organisasjonen. Det er alltid lettere å invitere noen til en gratis prøveperiode enn å verve til et fast medlemskap, så bruk muligheten for

Ny vervekampanje 10. februar gikk startsskuddet for Kirkeansattes nye vervekampanje. Den går frem til årets siste dag, og har valgfritt gavekort på 1.000 kroner som 1. premie. Det blir også 2.–5. premier. Mer informasjon kommer i neste nummer.

Kurs og faglig påfyll Delta har mange fine kurstilbud og faglig påfyll for både tillitsvalgte og medlemmer. Se aktivitetskalenderen på delta.no. Her kan du melde deg på direkte. Har du gode idéer til kurs for medlemmer og tillitsvalgte selv, tar vi gjerne imot. Vi i styret i Kirkeansatte samarbeider gjerne med lokale tillitsvalgte om kurs og samlinger for våre medlemmer. Ta kontakt med undertegnede.

Kirkeklokken

1 2016

Landsstyret i Kirkeansatte har flere møter i året og tar gjerne imot innspill om saker det er viktig å ta opp til vurdering. Vi kan nås på både e-post og telefon og på Kirkeansattes egen Facebook-side som oppdateres flere ganger i uken. Ta også gjerne kontakt med de enkelte fylkeskontaktene. Se all kontaktinformasjon på side 22. Følg oss på delta.no, delta.no/ kirkeansatte og på Facebook.

Vinnere av fjorårets vervekonkurranse I slutten av januar ble premiene for vervekonkurransen 2015 trukket, og vinnerne ble publisert på facebook like etterpå. Følgende vant: 1. Gavekort fra Elkjøp: Marianne Grinnbo, Halden 2. Deltakoffert: Per S. Røyset, Selje 3. Delta-fleecejakke: Siri Bloch Lindtveit, Kleppe 4. Turkis Rosendal kaffekanne: Geir Møller, Bergen 5. Klokke med tre holdere: Siv Helene Østnes, Vestby 6. Klokke med tre holdere: Sonja Skogvoll, Tromsø

Kirkeansattes dag lanseres i Deltauka 2016 I Delta-uka – nærmere bestemt tirsdag 6. september – lanserer vi tirsdag i uke 36 som «Kirkeansattes dag». Delta har dager for flere andre yrkesgrupper, blant annet «Renholdernes dag». Nå ønsker vi å gjøre stas på kirkeansatte. Vi oppfordrer derfor både tillitsvalgte og medlemmer til å markere dagen på forskjellig vis – med temakveld, kake eller fruktkurv på jobben, leserinnlegg i avisa eller lignende. Kort og godt: Sett pris kirkeansatte denne dagen! Lag litt aktivitet, og vis dere frem! 7

Forbundsleder har ordet

Arbeidsveiledning for alle ansatte i kirken Bispemøtet og KA har laget retningslinjer for arbeidsveiledning (ABV) i Den norske kirke. Av retningslinjene går det fram at arbeidsveiledning passer for ulike grupper av kirkelig ansatte – fortrinnsvis prester, diakoner, kateketer, kirkemusikere og ansatte med leder-/personalansvar. Kirkeansatte tror at det er viktig å få på plass en slik ordning for flere typer ansatte i kirken. Folk som møter mennesker i ulike situasjoner, har behov for både samtale og refleksjon. Tilbudet bør derfor utvides. Mange nyansatte trenger både veiledning og oppmuntring i tjenesten. Det kan til tider oppleves ensomt å jobbe i kirken. Undertegnede har selv kjent den følelsen komme snikende. Derfor er det godt å kunne lære i samspill med andre – lære å sette grenser for sitt arbeid og skille mellom privatliv og jobb. I møte med egne og andres forventinger kommer vi til

kort. Mange nyansatte har møtt veggen og sluttet i sitt arbeid i kirken. Kirkeansatte er sterkt bekymret for alle menighetspedagoger og trosopplæringsansatte som har begynt i kirken. Mange av dem er unge, energiske og idérike mennesker som viser engasjement og kreativitet. På tariffkonferansen Delta hadde for KA-området i januar, fikk vi høre at hele én av fire som var ansatt i trosopplæringen, har sluttet etter å ha vært ansatt en tid. Det er et høyt tall. Både for disse og andre må vi finne en ordning med arbeidsveiledning slik at de lettere kan mestre arbeidshverdagen. Vi trenger alle en mentor eller arbeidskollega som kan veilede oss og gi motivasjon for tjenesten vår slik at vi kan holde motet oppe. Vi blir aldri utlært av å jobbe i kirken eller på gravlunden. Vi lærer noe hver dag. La oss få en arbeidsveiledning som

gjelder for alle ansatte i kirken og på gravlunden. En vellykket tariffkonferanse Som det går frem av omtalen på side ti i bladet, arrangerte Delta en tariffkonferanse for tillitsvalgte i KA-området på Gardermoen i slutten av januar. Dette ble en positiv erfaring. Engasjement, gode innledere og gruppearbeid gjort sitt til at vi fikk på plass gode innspill til forhandlingsutvalget i Delta. Tusen takk til dere som kom og ble med, og takk for alle innspill som er sendt inn. Det er hovedoppgjøret som nå står for døren, men dessverre er det ikke så mye en kan forvente i kroner og øre. Det snakkes om to prosent, kanskje mindre. Til høsten skal vi se på særavtalene da de skal reforhandles. Har du innspill til disse, er det bare å si ifra. Geir Møller, leder i Kirkeansatte – en yrkesorganisasjon i Delta

Delta vant frem

Kirkekontoransatte fikk etterbetalt over 600.000 kroner Striden om arbeidstid for kontoransatte i Akasia i Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF) er løst. Blant annet ble det enighet om at matpausen skal være inkludert i arbeids­ tiden. 19 Delta-medlemmer fikk etterbetalt mellom 19.000 og 60.000 kroner. Tekst: Karl Haakon Sævold, Delta– Jeg er kjempeglad for å ha fått til en god løsning. Det er bra at det ble ordnet opp. Medlemmene er fornøyde, sier tidligere hovedtillitsvalgt for Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF)/Akasia, Geir Møller. Det var Møller som tok opp spørsmålet om arbeidstidsendringen var lovlig. Stridens kjerne har dreid seg om spisepausen skal være inkludert i arbeidstiden eller ikke. Bergen Kirkelige Fellesråd/Akasia besluttet å øke arbeidstiden for de kontoransatte med 2,5 timer pr. uke med virkning fra 1. august 2014. Det ble avholdt lokalt tvistemøte i mai i fjor og 8

deretter sentralt tvistemøte i juni. Delta anførte i oktober at BKF/Akasia ikke hadde anledning til å endre arbeidstiden. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) var enig med Delta, og tidligere arbeidstid ble gjeninnført 30. november 2015. Av protokollen fremgår det at Akasia ikke hadde «anledning til å endre arbeidstiden for kontoradministrasjonen ettersom de var samme virksomhet». Etter dette fremmet hovedtillitsvalgte krav om tilbakebetaling. Det ble gjennomført forhandlinger, og resultatet ble enighet om etterbetaling for perioden 1. august 2014 til 30. november 2015. – Det hele endte med en god løsning for våre medlemmer. Det er viktig å stå på for medlemmene, og det nytter, sier advokat og leder av advokatseksjonen i Delta, Yngve Glent.

Kirkeklokken

1 2016

KA-området:

Vellykket tariffkonferanse Tariffoppgjøret nærmer seg. Forberedelsene er i gang på alle sektorer og områder. Målet er å stille med krav og argumenter som er godt fundert i medlemmenes ønsker og behov. Tekst: Karl Haakon Sævold, Delta 28. januar arrangerte Delta tariffkonferanse på Gardermoen for tillitsvalgte som er ansatt innenfor området til Kirkelig arbeidsgiver- og interesse­ organisasjon (KA). – Konferansen var nyttig. Vi gjennomførte grundige drøftinger og fikk muligheten til å se på utvalgte områder som er viktige i de kom­ mende forhandlingene, forteller Geir Møller, leder i Kirkeansatte i Delta. De tillitsvalgte var blant annet opptatt av at utdanning må lønne seg og pekte på hvor viktig det er at fagarbeiderlønnsnivået avspeiler fag­arbeidernes kompetanse.

Generelt lønnstillegg til alle I fjor høst vedtok Deltas representantskap tariffpolitiske retningslinjer for 2016–2018. Deltas målsetting er å sørge for at Deltas medlemmer får sin rettmessige del av verdiskapningen i samfunnet. Blant annet vil organisasjonen legge vekt på et generelt lønnstillegg til alle, at tariffavtalene innen offentlig tjenesteyting bør ha tilnærmet samme lønnsutvikling og at begynnerlønningene må økes. Likevel er Delta også opptatt av at lønnssystemene må gi muligheter til å belønne kompetanse, kompetanseutvikling og spesielle oppgaver og funksjoner. Ønsker god offentlig tjeneste­ pensjon – Vi vil jobbe med opprettelse av et nytt lønnsnivå for fagarbeidere med

fagskoleutdanning mellom fagarbeidernivået og høyskolenivået i de sentrale tariffavtalene hvor dette er naturlig. Vi ønsker også en helhetlig og god offentlig tjenestepensjon for alle ansatte i offentlig sektor, sier forbundsleder Erik Kollerud. I et intervju med NTB 31. januar sa han at han har tro på at det er elementer i en ny pensjonsordning som kan avklares i årets oppgjør. Forhandlingsutvalg og sektorstyrer er i arbeid. Tariffseminar og årsseminar i YS Kommune og YS Spekter ble avviklet i midten av februar. Og 3. mars avholder YS sin inntektspolitiske konferanse. A-delsforhandlingene i Spekter gjennomføres i begynnelsen av april. Staten og KS starter 12. april.

Grundige og engasjerte gruppedrøftinger fant sted på tariffkonferansen for KA-området. Foto: Unni Førrisdahl Kirkeklokken

1 2016

9

Sparer penger og miljøet Ved mer aktiv styring av kremasjonsprosessen ble 150.000 kroner spart ved Møllendal krematorium i fjor. I tillegg kommer en betydelig miljøgevinst. Tekst og foto: Tor Kristiansen – Moderne ovner og bedre teknologi har hjulpet oss. Dessuten er vi hele tiden opptatt av hva vi kan forbedre, sier krematør Jalal Saleem. Sammen med Benny Heggheim og Heine Solstrand har han hånd om all kremeringen på Møllendal. Lokalene er lyse og ryddige. De tre karene har en pietet i det de gjør. I fjor kremerte de 1797 avdøde. Før klarte de åtte kremeringer pr. dag. Nå klarer de ti. De styrer lufttilførselen i prosessen bedre enn før og har klart å redusere bruken av olje fra 50 til 35 liter ved hver kremering. Slikt blir det penger av i lengden. – Myndighetene har de siste tiårene stilt strengere krav til utslipp. Et ombygd og mer moderne krematorium har hjulpet oss. Vi har fått nye filter og arbeider i dag langt mer miljøvennlig, forteller de tre krematørene. Heine Solstrand forklarer hvordan de to ovnene styres fra dag til dag. Under forbrenningen kan temperaturen være fra 700 til 1200 grader. Primærluften kan styres manuelt hvis de ønsker det. Bevissthet om mulighe-

Nå utfører krematørene Jalal Saleem, Benny Heggheim og Heine Solstrand arbeidet mer effektivt med hensyn til både tid og ressurser

ter til forbedring gjør også arbeidet mer interessant. – Lærende, nyskapende, åpen og ansvarlig er sentrale verdier i Akasia. Vi tar verdiene på alvor og er stolte over at vi både sparer penger og har en miljøgevinst ved en mer effektiv måte å arbeide på, sier Arve Myksvoll, leder for fagenheten ved Møllendal kapell og krematorium.

Det er verd å minne om at det første krematoriet i Norge ble åpnet på Møllendal i 1907. Det var tegnet av arkitekt Schak Bull. Den syvende personen som ble kremert, var Edvard Grieg. Hans urne står i dag på Troldhaugen.

Den norske kirke blir friere Stortinget skal nå behandle en forvaltningsreform som inneholder en rekke punkter som skaper en ramme rundt en kirke som er uavhengig av staten. Blant annet får ikke lenger 1600 prester staten som arbeidsgiver. Regjeringens verktøy er å gjøre endringer i dagens kirkelov. Kirkemøtet, som avvikles i Trondheim fra 6.–12. april, skal også behandle de viktige punktene for en mer selvsten10

dig kirke. Her er grepene Stortinget skal behandle: • Arbeidsgiveransvaret for prestene, prostene, biskopene og de tilsatte ved bispedømmerådenes og Kirkerådets administrasjon overføres fra staten til Den norske kirke. • Den norske kirke blir eget rettssubjekt. Altså får kirken egen rettslig, selvstendig handleevne. • Kirkemøtet bekreftes som Den

norske kirkes øverste organ. • Kirkerådet får rollen som utøvende organ for Kirkemøtet. Det kommer en egen lovbestemmelse om Kirkerådets ansvar for økonomien. • Dagens paragrafer om bispedømmerådenes ansvar og oppgaver reduseres. I stedet skal Kirkemøtet i større grad bestemme og delegere oppgaver. • Prestetjenestens uavhengige stilling får en egen plass i kirkeloven.  Kirkeklokken

1 2016

Pressemelding frå Kulturdepartementet

Den norske kyrkja blir sjølvstendig Regjeringa gjer framlegg om endringar i kyrkjelova som inneber at Den norske kyrkja får ei rettsleg, sjølvstendig handleevne slik sokna har i dag. Regjeringa foreslår at det vert danna eit nytt rettssubjekt for Den norske kyrkja. Arbeidsgjevaransvaret for prestetenesta og for dei tilsette ved dei nasjonale og regionale, kyrkjelege verksemdene blir overført frå staten til kyrkja. Gjennom rammetilskot vil staten framleis finansiere verksemdene som blir overdratt. Den økonomiske ansvarsdelinga mellom staten og kommunane på det kyrkjelege området blir vidareført. – Både samfunnet, kyrkja og staten er best tent med eit tydeleg skilje mellom stat og kyrkje, seier kulturminister Linda Hofstad Helleland. – Den norske kyrkja er viktig for mange. Regjeringa vil føre ein politikk som sørgjer for at kyrkja framleis kan vere ei folkekyrkje for alle. Det er ikkje motsetning mellom å bevare kyrkja som folkekyrkje og å støtte det religiøse og livssynsmessige mangfaldet som finst i samfunnet vårt. Eg meiner vi har kome fram til ein god balanse mellom omsynet til likebehandling av trus- og livssynsamfunn og omsynet til at Den norske kyrkja har ei historisk særstilling i det norske samfunnet. Eg trur framlegget til

• Det lovreguleres at det fortsatt skal være prest i hvert sogn, prost i hvert prosti og biskop i hvert bispedømme. • Kirkemøtet får egen lovhjemmel til å opprette en klagenemnd. • Statens ansvar for finansiering av kirken skal gå frem av loven. • Kommunens økonomiske ansvar skal være som før. • Det kommer midlertidige bestemKirkeklokken

1 2016

Kulturminister Linda Hofstad Helleland med proposisjonen i handa. Foto: Ketil Frøland/ Kulturdepartementet

endringar i kyrkjelova vil få brei tilslutning, seier kulturministeren. Historisk milepæl Den kyrkjelege forvaltningsreforma er ein historisk milepæl i ein mangeårig og stegvis reformprosess der Den norske kyrkja blir sjølvstendig, og det blir eit tydelegare skilje mellom kyrkje og stat. Reforma er blitt grundig førebudd i nær dialog med Den norske

melser som sikrer at AFP-ordningen kan videreføres til de tidligere statsansatte. Å bryte opp svært lange bånd mellom stat og kirke er kulturminister Linda Hofstad Hellelands første lovendring som ny kulturminister etter at hun ble utnevnt like før jul. Tidligere har hun sagt til Vårt Land at hun ønsker seg et bredt politisk forlik om forvaltningsreformen. Hun

kyrkja og dei om lag 1.600 tilsette som vert omfatta av endringane. Kyrkjerådet har gjort eit omfattande arbeid med å utvikle dei administrative systema og nødvendig regelverk. Når regjeringa legg fram forslaget til lovendringar for Stortinget no, ligg det godt til rette for at Kyrkjemøtet kan behandle saka i april og at reforma kan gjennomførast frå 1. januar 2017 som planlagt.

påpeker at det ikke er noen hvilken som helst sak som nå har gått til statsråd. – Vi snakker om endring av bånd som går mer enn 1000 år tilbake i tid – fra vikingtiden og til nå, sier hun til avisen. Kilde: Vårt Land

11

Nasjonale retningslinjer i Den norske kirke Arbeidsveiledning i kirken

Fastsatt av Bispemøtet 15.10.2014 og Kirkelig arbeidsgiverog interesseorganisasjon 10.12.2014

Biskopene samarbeider med Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) og kirkevergene om arbeidsveiledning for prester og andre kirkelige tilsatte. Bispemøtet (BM) og KA ble i løpet av 2014 enige om nye, felles styringsstrukturer innenfor satsingen på arbeidsveiledning for kirkelig tilsatte. I en forbindelse ble det vedtatt retningslinjer for ABV som bygger videre på innarbeidet metodikk for ABV-satsingen i kirken. Videre er det vedtatt mandat for, og oppnevnt et nytt nasjonalt fagråd for, arbeidsveiledning som skal bistå med å videreføre og utvikle tilbudet om arbeidsveiledning i Den norske kirke. Fagrådet ledes av biskop Ingeborg Midttømme og har forøvrig følgende medlemmer: Monika Skaalerud og Linn Maria Kierulf; oppnevnt av KA, og Jan Ivar Vorren, Inger Jeanette Enger og Marit Bunkholt; oppnevnt av BM. Sekretær og kontaktperson ved BMs sekretariat er Inge Westly. Fagrådet ser behov for utdanning av nye arbeidsveiledere og vil arbeide for at slik utdanning kan tilbys i løpet av 2016.

12

Organisert arbeidsveiledning skal ivareta den enkelte ansatte i behovet for kontinuerlig utvikling og læring og bidra til fortsatt motivasjon for arbeid i Den norske kirke. Foto: Colourbox.com

Kirkeklokken

1 2016

for arbeidsveiledning (ABV) 1. Retningslinjenes funksjon Retningslinjene er fastsatt i samarbeid mellom Bispemøtet (BM) og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) og har som formål legge rammer for arbeidet med ABV i bispedømmer, fellesråd og Nasjonalt fagråd for ABV. Retningslinjene bygger på en utviklet, faglig metodikk i ABV-arbeidet og kan endres ved behov i samarbeid mellom BM og KA. ABV-ordningen ABV-ordningen er et personaltiltak i Den norske kirke. ABV er en samlebetegnelse på organiserte veiledningstilbudi) som tar utgangspunkt i ansattes egne erfaringer fra arbeidssituasjonen. Disse gjøres til gjenstand for refleksjon og bearbeidelse individuelt eller i gruppe. Tyngdepunktet for veiledningen ligger i brytningen mellom person, fagområde og yrkesutøvelse. 2. Formål Ordningen har som formål å bidra til kvalitet i, og fortsatt motivasjon for, kirkelig tjeneste og ivareta den enkelte ansatte i behovet for kontinuerlig utvikling og læring. Den skal bidra til å styrke den enkeltes faglige og kirkelige identitet i tjenesten ved å: – sikre mulighet til personlig bearbeidelse av erfaringer og opplevelser i møte med mennesker i ulike livssituasjoner som en ofte står alene om å håndtere i arbeids­ hverdagen – legge til rette for læring og utvikling gjennom systematisk refleksjon over egen praksis i samspill med veileder/gruppe – tilrettelegge for dialog og fremme forståelse mellom ulike tjenestegrupper (gjelder tverrfaglig sammensatte ABV-grupper). ABV-ordningen imøtekommer ikke eventuelle, individuelle behov for helsefaglig behandling eller terapi. Kirkeklokken

1 2016

Ordningen representerer ikke en arena for håndtering av konflikter i arbeidsforhold/stab eller andre problemstillinger som krever avklaring i dialog med arbeidsgiver/ nærmeste foresatt – som rolleuklarhet, prioritering av arbeidsoppgaver, personalkonflikter eller lignende – varsling av kritikkverdige forhold, jf. Arbeidsmiljøloven § 2-4 og 2-5, eller drøfting av saksforhold som er taushetsbelagt i den enkelte virksomhet, jf. Forvaltningsloven § 13. Retningslinjene for ABV er ikke til hinder for at arbeidsgivere gjør bruk av ABV-veilederes kompetanse til veiledningsoppdrag som ligger utenfor avgrensningene i ABV-ordningen. I slike tilfeller må det gjøres klart for alle som deltar i denne typen veiledning, hvordan premissene avviker fra dem som gjelder innenfor ABV-ordningen. 3. Målgrupper Arbeidsveiledningsordningen er åpen og anbefales for ulike grupper kirkelig tilsatteii) med ansvar for å ivareta kirkens møte med mennesker i ulike livssituasjoner (fortrinnsvis prester, diakoner, kateketer og annet undervisningspersonell, eventuelt også kirkemusikere) samt tilsatte med leder-/personalansvar. Arbeidsgiver (biskop/kirkelig fellesråd) avgjør hvilke kategorier ansatte som skal tilbys eller pålegges veiledning, og avgjør nærmere prioritering mellom disse innenfor egne økonomiske rammeriii). 4. Rammer og omfang Veiledning gis individuelt eller i gruppe. Gruppene kan være profesjonsbaserte eller tverrfaglige. Det bør tilstrebes en jevn kjønnsfordeling i gruppene. Tilsatte med leder-/ personalansvar gis veiledning i særskilte grupper. Veiledningen har et omfang på minimum 20 timer årlig. Det er en

målsetting at medarbeidere kan ta del i veiledning gjennom ulike faser av tjenesten. Individuelle veiledningstilbud tilpasses i omfang og varighet til den enkeltes behov og livssituasjon. Deltakelse i veiledning som er avklart med arbeidsgiver, regnes normalt som arbeidstid. Dette gjelder også nødvendig reisetid. 5. Taushetsplikt Veileder og deltakere i veiledningsgrupper har taushetsplikt i forhold til opplysninger om andre deltakeres personlige forhold som de blir kjent med i veiledningen, jf. Forvaltnings­ loven § 13. Unntak er tilfeller der dette følger av lov som for eksempel avvergeplikten. Dersom det fremkommer opplysninger under veiledning som arbeidsgiver bør gjøres kjent med, skal veileder råde den aktuelle medarbeider til selv å gå i dialog med vedkommende arbeidsgiver om de aktuelle forhold. 6. Krav til veiledere og veileder­ utdanning Veiledningen (gruppe/individuell) utføres av personer med arbeidsveilederutdanning (AVU) eller tilsvarende veilederutdanning godkjent av Nasjonalt fagråd for arbeidsveiledning (jf. Fagrådets mandat pkt. 2, strekpunkt 4). Arbeidsveilederutdanning er et videreutdanningsprogram på masternivå for prester, kateketer, diakoner og andre kirkelige medarbeidere med minimum to års yrkeserfaring fra kirkelig tjeneste. Arbeidsveilederutdanningen har 60 studiepoeng og består av følgende elementer: – Kurssamlinger med undervisning, øvelser og veiledning av veiledning Litteraturstudium Skriftlige arbeider, inkludert en større oppgave Toårig praksis som veileder i gruppe

u

13

Arbeidsgiver (biskop eller kirkelig fellesråd) avgjør hvilken veileder som skal benyttes til profesjonsbaserte grupper og signerer kontrakt. Begge arbeidsgiverne avgjør i fellesskap hvilke veiledere som skal benyttes i tverrfaglige veiledningsgrupper. 7. Honorar mv. Ved bruk av veileder med tilsettingsforhold i Den norske kirke (bispedømmeråd eller kirkelig fellesråd), søkes veilederoppgaven tilrettelagt som del av ordinær arbeidstid. Det inngås frikjøpsavtale mellom bispedømmekontor (se under) og vedkommendes arbeidsgiver dersom veileder er fellesrådstilsatt. Følgende timeberegning legges til grunn for beregning av tidsbruk ved frikjøp: Individuell veiledning i 45–50 minutter regnes som 1,5 time. Gruppeveiledning à 2,5 times varighet regnes som halv dag. Eventuell medgått reisetid kommer i tillegg. Dersom veiledningsoppgaven ikke lar seg innpasse som del av ordinær arbeidstid, men må tilrettelegges som et bierverv, honoreres oppgaven i samsvar med tidligere praksis med 70 prosent av statlig salærsats for blant annet advokater (justeres pr. 01.01. hvert år). Gruppeveiledning medfører 1,5 sats.

8. Administrativt ansvar Bispedømmekontoret administrerer ordningen på vegne av både biskop og kirkelig fellesråd. Det etableres hensiktsmessige samarbeidsorganer mellom arbeidsgiverne (biskop og kirkelig fellesråd) for å sikre informasjon, rekruttering og felles styring av ordningen. Veiledningstilbudet søkes tilrettelagt i nærheten av deltakernes arbeidssted. Bispedømmekontoret har også ansvar for oppfølging av veiledere gjennom ordninger med veiledning av veiledning, og ved å legge til rette for deltakelse i opplegg med faglig vedlikehold og utvikling. 9. Utgiftsdekning Kostnadene til veileder (honorar/reise) samt deltakernes reiseutgifter dekkes av arbeidsgiver (bispedømmeråd/ fellesråd) etter nærmere avtale. Det inngås særskilt avtale mellom bispedømmerådet og det enkelte fellesråd om hvordan kostnadene skal faktureres. i) Veiledningstilbudene som omfattes av disse retningslinjene gjelder p.t. ikke mentorordninger eller såkalt kollegaveiledning. Det bør på sikt vurderes å få etablert retningslinjer og kvalitetssikringsordninger som omfatter også disse typene personaloppfølgingstiltak. Retningslinjene omfatter heller

ikke situasjoner der arbeidstaker er pålagt av arbeidsgiver å gå i veiledning begrunnet i særlige atferdsmessige utfordringer i arbeidsforholdet. ii) Det vises til særskilt avtale som gir tilgang til arbeidsveiledningsordningene i Den norske kirke også for personell tilsatt i Sjømannskirken og Metodistkirken. iii) Tjenesteordning for Prester § 16 sier at «Det kan organiseres arbeidsveiledning etter nærmere bestemmelse av departementet». BM har fastsatt Innføringsprogram for nye prester som medfører at nyutdannede deltar i ABV som en obligatorisk komponent i dette. For fellesrådstilsatte er arbeidsveiledningsordningen omtalt i HTA Vedlegg 7 Om kompetanseutvikling som eksempel på tiltak som kan inngå i lokal kompetanseutviklingsplan som skal utarbeides i den enkelte virksomhet, jf. HTA 3.3.2. Tidligere statstilsatte kateketer har en særlig avtale om at staten fortsatt skal sikre at tilbudet om arbeidsveiledning blir videreført, jf. overføringsavtalen ved virksomhetsoverdragelse fra stat til kirkelig fellesråd (2001).

Arbeidsveiledningen tar utgangspunkt i ansattes egne erfaringer fra arbeidssituasjonen og gjør dem til gjenstand for refleksjon og bearbeidelse individuelt eller i gruppe. Kirkeansatte i Delta ønsker at dette skal bli et tilbud til alle ansatte i Den norske kirke. Se forbunds­ leder Geir Møllers ord om dette på side åtte. Foto Colourbox.com

14

Kirkeklokken

1 2016

Miniportrettet:

Navn: Anita Clasby Saleem Stilling: Kontorfullmektig Sted: Strømsgodset menighet i Drammen

– Hva går jobben din ut på? – Siden min jobbtittel er kontorfullmektig, er hovedvekten av mine arbeidsoppgaver tilknyttet kontoroppgaver. Jeg gjør en del «sekretær»-jobber for sokneprest og kapellan, ordner med dåpsattester og fadderbrev og gjør annet forefallende kontorarbeid. Min andre hovedoppgave er hovedansvar for all utleie. Det gjelder de ukentlige, faste leietakerne samt de som leier for en kveld eller helg. Alt som følger med en slik oppgave, har jeg hovedansvar for. I min stillingsinstruks står det også at jeg tar noe hjemmebesøk. I tillegg er jeg med på seniortreff hver torsdag, og jeg er en av lederne på Oppreist tro – et samtaleprosjekt vi har med ungdom annenhver tirsdag ettermiddag/kveld. – Hva liker du best med jobben? – At man blir vist tillit. Det gjør at man tar mer ansvar og viser mer initiativ. Jeg setter stor pris på at jobben er variert og meningsfull. I og med at jeg er glad i mennesker og er en sosial person, passer det helt utmerket at jeg er den våre besøkende ser først når de kommer inn på kontoret. – Hva gjør deg mest frustrert? – Det er ganske sjelden jeg er frustrert. Jeg er vel, for å bruke en klisjé, tilhenger av løsninger fremfor problemer. Det er klart det kan være litt «skremmende» for en legperson å jobbe sammen med andre som har stor teologisk erfaring. Kirken er en svært spesiell arbeidsplass, men helt personlig har jeg mye å «bringe til bordet» på min arbeidsplass i forhold til min livserfaring og min personlighet. Man har en stillingsbeskrivelse, men den kan det være en utfordring å skulle holde seg til. Det er vel viktig ikke å være rigid og «stå på sitt» i forhold til hvilke oppgaver man sier ja til i løpet av en dag. For å få ting til å gå rundt – særlig fordi prester, kantorer og diakoner ofte er helt andre steder enn på kontoret – må man være villig til å vise fleksibilitet. Samtidig skal det være grenser slik at man ikke blir overarbeidet. – Hvilke egenskaper trengs i jobben din? – Man må være glad i mennesker, man bør være glad i livet og det er et stort pluss om man er «høflig og veloppdragen». Det er også en fordel å være strukturert. – Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet du er en del av? – Vi har et godt arbeidsmiljø. I og med at vi har en felles plattform via vår tro, føler jeg at det er en respekt for hverandre på tross av ulikheter i alder, bakgrunn og erfaring. Kirkeklokken

1 2016

Foto: Tormod Lystrup

Blir inspirert av eldre og støtter unge

– Hvorfor er du medlem i Delta? – Det er alltid lurt å være medlem av en fagforening. Skulle det oppstå noe, har man et nettverk som kan hjelpe – noe som gjør at man kan føle seg trygg. – Hva kan Delta og Kirkeansatte gjøre for din yrkesgruppe? – Hva Delta kan gjøre for meg og min yrkesgruppe, er jeg litt usikker på. Det må vel kanskje være å synliggjøre oss mer? – Hva driver du med i fritiden? – Når det gjelder min fritid, så går den med til samvær med mann, familie og venner. Vi er glad i å reise og forsøker å se så mye av verden som mulig. Jeg er veldig glad i å lage mat så jeg leser mye oppskrifter, forsøker nye retter, finner gode viner som passer til og ber dem jeg er glad i, på et måltid. Jeg er også veldig glad i å løse kryssord. I tillegg skriver jeg en del og holder på med en bok. – Hvilken bok leste du sist? – Den siste boken jeg leste, er – av alle ting – en kokebok! På nattbordet ligger «Den tomme stolen» av J.K. Rowling. Den håper jeg å komme i gang med snart. – Er det noen saker du brenner for eller er opptatt av? – Jeg vil at de aller eldste i samfunnet skal bli behandlet med verdighet og respekt. Deres livserfaring og visdom er en kilde til inspirasjon for alle oss andre. Jeg er også veldig opptatt av at unge, særlig jenter, skal få selvfølelse, trygghet og viten om at de duger og at de ikke trenger andre for å ha det bra. Vårt samfunn er nå preget av «perfeksjonisme» for å bli verdsatt. Spesielt de unge er avhengige av nettsamfunn og ulike «likes» for å tro at de duger. Dette må vi andre bekjempe! 15

Ord og uttrykk fra Bibelen

Min munn er lukket Noen ganger har vi behov for å dele våre indre tanker med noen, og ofte vil vi da at vedkommende skal holde dette for seg selv. Et uttrykk som er vanlig å bruke for å forsikre den som betror seg, om at opplysningene ikke vil bli bragt videre, er: «Min munn er lukket med syv segl.»

«Og jeg så at han som satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inni og utenpå den, og den var forseglet med sju segl. Da så jeg en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?»»

Johannes åpenbaring, kapittel 5, vers 1–5

Tekst: Heidi L. Moen I forrige nummer av Kirkeklokken anmeldte jeg boka «Skriften på veggen – og andre bibelord i dagligtale» av Dag Kjær Smemo. Jeg reflekterte samtidig over noen av uttrykkene som omtales i boka. I dag vil jeg se på uttrykket ovenfor som også er hentet fra boka. Syv segl Noen av dagens unge vet kanskje ikke hva et «segl» er, og hvorfor akkurat syv? Det burde ha holdt med ett, men så kunne man kanskje hatt to eller tre for å være på den sikre siden. På nettsiden til Store norske leksikon finner man denne forklaringa på ordet «segl»: «Segl, også kalt sekret, eiermerke som ble brukt på samme måte som en 16

underskrift. Seglet kunne være i voks, bly, papir eller lakk. En stempelplate kalt signet eller stamp ble brukt til å lage avtrykket.» «Seglavtrykk har hovedsakelig vært anbrakt på dokumenter, men også på gjenstander – for eksempel krukker som skulle holdes lukket, tekstiler og andre salgsvarer, foruten på kirkeklokker, kanoner og andre metallgjenstander.

Dessuten var det vanlig å forsegle dører, kister, skap og annet ved booppgjør og beslagleggelser.» Selve forseglingen skjer ved at man varmer opp voks som man heller der man skal stemple, og trykker stempelet nedi. Skulle man forsegle sin munn for ikke å bringe fortroligheter videre oralt, ville nok dette blitt en smertefull prosess ettersom smeltet voks er svært Kirkeklokken

1 2016

med syv segl

varmt – for ikke å snakke om hvor vanskelig det ville blitt å spise og drikke. Johannes’ bokrull Men – tilbake til selve uttrykket: Det er hentet fra Johannes’ åpenbaring av bokrullen som er forseglet med syv segl. I åpenbaringens kapittel 5, vers 1–5 kan vi lese: «Og jeg så at han som Kirkeklokken

1 2016

satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inni og utenpå den, og den var forseglet med sju segl. Da så jeg en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?»» (Finn gjerne frem Johannes’ åpenbaring og les videre for å få med deg hele historien.)

Mulighet for refleksjon Hvis vi strekker tankerekken litt lenger: Hvem er det som kan få oss til å viderefortelle det vi har lukket vår munn med segl for at skal forbli hos oss? Jeg tror at de fleste av oss kanskje har glippet litt i en eller annen sammenheng hvor vi har sagt litt for mye – kanskje hadde vi også glemt at det var en hemmelighet. Noen er terapeuter, og hvordan er det å ha en jobb hvor man lever av å holde på andres hemmeligheter? Noen ganger blir mennesker tatt som fanger og torturert og fravristet hemmeligheter de har sverget på at de skal beskytte. I slike sammenhenger er det kanskje bra at det er snakk om syv segl og ikke bare ett eneste ett som lett kan briste. Når syv segl skal brytes, gir det oss en mulighet til å stoppe underveis og sjekke ut om dette er noe som vi skal rådføre oss med andre om. Og det skal ikke være enkelt å fortelle hemmeligheter videre. Her unntas selvfølgelig hvis man har blitt truet til taushet i en eller annen form – hvilket dessverre også skjer. Så må man også velge med omhu hvem man forteller så viktig/fortrolig informasjon til – om det er et menneske som har lett for å prate, eller om det er en som kan holde på en hemmelighet. Og man må tenke på om det er rett å kreve at dette mennesket skal klare å holde det vi forteller, for seg selv. Flere uttrykk? Enten vi har tenkt over det eller ikke – og enten vi ønsker det eller ikke – så henter vi mye av hverdagsspråket vårt fra Bibelen. Om du som leser har andre eksempler, er du velkommen til å skrive til Kirkeklokken og fortelle.

17

Sommerfugl i vinterland

Vi som bor i Norge, er godt kjent med vinterland… Mye av livet vårt lever vi i kalde måneder med mye eller lite snø. Men i det kalde landet vårt – klarer vi å se sommerfuglene som lander så varsomt her – de som ønsker å slå ut de fargerike vingene sine og vise oss at de kan å fly og leve selvstendig?

Foto: Privat

Tekst: Heidi L. Moen For snart i 20 år siden ga Halvdan Sivertsen ut sangen «Sommerfuggel i vinterland» – en sang som forteller om dem som kommer hit til landet, og som håper på et bedre liv for seg og sine – akkurat som vi nordmenn gjorde da vi reiste til Amerika. Vi håpet også på et liv som skulle gi oss en bedre hverdag – og at våre unger skulle få slippe å kjenne på nød og frykt. Det er ikke enkelt å være den som satser alt og ikke vinner. Det er ikke greit å være den som sier at dessverre så trakk ikke du gevinsten i dag. Det er ikke politisk korrekt å si at du ikke liker flyktninger. Det er mye som ikke er greit i den situasjonen landet og våre nærmiljøer har havnet i. Asylmottak blir brent ned i håp om at flyktninger ikke skal komme. Og alskens skremselspropaganda kommer poppende opp. Og, ja – jeg blir også skremt. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Og det er så mange spørsmål som vi ikke har svarene på. Integrert familie Jeg er selv innflytter. Jeg har flyttet til et lokalsamfunn med rundt 3.000 innbyggere, til en kommune som sier 18

at den er «Positiv, Frisk og Framsynt». Men en kommune kan ikke være dette. Det er innbyggerne i kommunen som må være dette. Og der har jeg mange ganger erfart – på mine egne og andres vegne – at slettes ikke alle lever etter dette mottoet. Og gjør jeg det selv? Jeg har blitt kjent med en østeuropeisk familie som kom hit. Mannen i huset har tidligere jobbet verden rundt. Begge de voksne har lært seg norsk, og ungene snakker norsk.

Begge de voksne jobber så mye de kan og er en ressurs når institusjoner trenger tolk. Ett av barna er med i en av de mindre, lokale aktivitetene. Han stiller opp og koker ferdig kaffen til de andre kommer. Så setter han seg ned – med boka si. Om å se og anerkjenne Så kommer den ene voksne etter den andre. De passerer guttens føtter med 1,5 meters avstand og går til den andre

Ingen forlater hjemmet og hjemlandet sitt, med bare det de kan ha på seg og bære av sine personlige eiendeler, uten at en dramatisk livssituasjon tvinger dem til det. Ekstra belastende blir det da om de ikke er velkomne noe annet sted. Ill.; Colourbox.com Kirkeklokken

1 2016

Sommerfugler har dårlige levekår i vinterklima. De trenger sol og varme for å kunne leve, fly og skaffe seg mat. Slik er det også med flyktninger som kommer til Norge. De trenger varme, omsorg og tilrettelagte muligheter for å kunne bli en ressurs i samfunnet. Foto Colourbox.com

enden av rommet – som her må sies å være fire meter unna – og setter seg. Nestemann kommer og gjør likeså, og neste og neste. Til slutt sitter seks menn på den andre siden av rommet, og alle har nesten tråkket på tærne til gutten for å komme dit. De drikker alle kaffen han har laget og lar praten gå om løst og fast. Fellesnevneren for de seks er; ingen så på gutten, ingen hilste på ham, ingen snakket til ham, ingen takket ham for kaffen og ingen av dem sa adjø da han dro. Ønsket nærvær Så jeg tenker på oss da, som er «Positive, Friske og Framsynte» – kanskje kan vi være en trygg havn i en situasjon som er prekær. Men er det nok til å gi «sommerfuglene» den omsorgen de trenger for å bli hele slik at de kan vokse og trives og bli til en ressurs? For å kunne det, må vi alle gjøre en innsats for å føle at deres nærvær er ønsket – og for at de skal føle det selv. Kan hende har all den velstanden vi har fått – og som vi alle er redde for å miste – gjort oss blinde for det å være mennesker – skapt i et bilde hvor vi skal være sammen og bære hverandres byrder? Jeg har noe å lære der – kanskje har du også det…

Kirkeklokken

1 2016

Sommerfuggel i vinterland Æ så dæ i går på gata, da byen lå kald og stor Æ så du va ny i livet, æ så du va ny her nord Og mora di bar en koffert, med alt det ho eide i Og du gikk og bar på hennes drøm, om en gang å få bli fri Og du ga mæ et smil, sommerfuggel i vinterland Ingen får ta fra dæ, fargan du viste mæ Å, må drømmen du bær bli sann Sommerfuggel i Vinterland Og mora di bær på minnan – om alt det ho har forlatt Ho vet ikke om ho ser igjen – han som de tok ei natt Nu hold ho dæ fast i handa, så gjør ho dæ varm og go Ho håpa du e velkommen hit, så såran engang ska gro Og du ga mæ et smil, sommerfuggel i vinterland Ingen får ta fra dæ, fargan du viste mæ Å, må drømmen du bær bli sann Sommerfuggel i Vinterland Æ håpe vi tar imot dæ, æ håpe du slepp å frys Æ vet du kan gi oss farge og latter og liv og lys Æ så dæ i går på gata, da byen lå kald og stor Æ så du va ny i livet, og æ så du va ny her nord Og du ga mæ et smil, sommerfuggel i vinterland Ingen får ta fra dæ, fargan du viste mæ Å, må drømmen du bær bli sann Sommerfuggel i vinterland Halvdan Sivertsen

19

Kirkeansattes «sjefsforhandler» går av med pensjon Deltas spesialrådgiver Liv Håkonsen takkes snart av som en viktig medarbeider i forhandlingsseksjonen i Deltas arbeidslivsavdeling. Også Kirkeansatte takker henne for godt samarbeid og god innsats i mange år! Tekst og foto: Merete Vonen Det er en trofast sliter for Kirkeansatte som nå går over i pensjonistenes rekker. Siden 2012 har Håkonsen hatt hovedansvaret for Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen med KA – Kirkens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon – inkludert diverse særavtaler for kirkeansatte. Før det deltok hun i de fleste oppgjørene fra 2000 og hadde B-ansvar for de nevnte avtalene i mange av årene frem til 2010. Hun var også med i Opplærings- og utviklingsutvalget (OU) og senere OU-styret så å si hele tiden siden etableringen av ordningen som hun mener var i 2008 for dette tariffområdet. – Samarbeidet med Kirkeansatte i Delta har vært meget bra – og da spesielt de senere årene. Jeg har blitt godt kjent med flere av de tillitsvalgte og har blitt veldig glad i mange av dem, sier Håkonsen. Milepæler Etter et langt «forhandlingsliv» vil det alltid være noen oppgjør og milepæler en husker bedre enn andre. – For Kirkeansattes del må det være arbeidstidsproblematikken som var særdeles krevende arbeid i noen år, men som løste seg til slutt. Videre minnes jeg et par anledninger der vi ikke fikk gjennomslag for endringer som allerede var foretatt i blant annet KS-avtalen. Årsaken var tallenes tale – det vil si lønnsstatistikk og lønnsberegninger som viste at «noe» kostet mer å gjennomføre i dette tariffområdet enn i kommunal sektor, og det fikk da en for stor samlet kostnad. Det er mye vi gjerne vil ha plass til innenfor de økonomiske rammene, sier Håkonsen. 20

mener hun at det er viktig at de trekker frem det som er spesielle behov og utfordringer for yrkesgrupper og stillinger i dette området, og vurderer om det er forhold som bør søkes løst enten i Hovedtariffavtalen (HTA) eller i særavtalene.

Deltas spesialrådgiver Liv Håkonsen ser frem til å få disponere all tiden sin til det hun ønsker selv – spesielt barnebarnet, hytta og varmere strøk. Hun går av med pensjon 1. april.

Spennende tider for kirkeansatte fremover Spesialrådgiveren tror at det vil skje mye spennende i tariffområdene for kirkeansatte fremover. – Kirken jo er i endring fra Statskirke til Folkekirke, og prestene skal ikke lenger være statsansatte, men ansatt i et eget rettssubjekt i Folkekirken. Dette betyr at de skal innlemmes i et nytt avtalesystem og avtaleområde. Hvordan dette vil påvirke det eksisterende avtalesystemet og dets struktur, kan jo bli både spennende og utfordrende, sier hun. Hvis hun skal gi noen råd om hvordan Kirkeansatte bør tenke med hensyn til lønnsoppgjør fremover,

Et nytt liv Håkonsen synes det blir fint å bli pensjonist og å kunne benytte all tid til egen disposisjon. – Da blir det ikke alltid bare lørdager, søndager, helligdager, høytidsdager og ferier jeg kan planlegge min egen tid for. Da kan jeg disponere hele uken gjennom hele året til det jeg ønsker selv, stråler hun. Og det hun vil bruke tid til, er blant annet: – Aktiviteter med barnebarnet, være lenger på hytta av gangen og være mye i varmere strøk. Utover dette har jeg ikke planlagt annen aktivitet enn at jeg skal forsøke å kvitte meg med mye som har hopet seg opp gjennom mange år! Ellers har jeg stort sett alltid vært aktiv også i fritiden, så det kan jo hende at jeg engasjerer meg i noe igjen. De jeg kjenner som er blitt pensjonister, har det jo så travelt, så hvem vet! sier hun. Stafettpinnen går videre – Vi i Kirkeansatte takker Liv hjerteligst for innsatsen og for samarbeidet i mange gode år med arbeid for kirkelig ansatte. Nå håper vi at hun får en fin pensjonisttid, sier leder Geir Møller. 1. april er Håkonsens siste dag på jobb for Delta. Da gir hun «forhandlings-stafettpinnen» for Kirkeansatte videre til seniorrådgiver Kai Tangen. Ham gir vi spalteplass i neste nummer. Kirkeklokken

1 2016

Försök lyssna till det jag inte säger Låt dig inte luras av det ansikte jag visar, jag har tusen masker, och ingen av dem är jag Bli inte lurad Jag ber dig, bli inte lurad Jag ger intryck av att vara säker, att självförtroende är mitt namn och kyligt lugn mitt agerande och att jag inte behöver någon Men tro mig inte Djupt nere dväljs mitt verkliga jag i förvirring, i fruktan, i ensamhet Därför skapar jag mig en mask att dølja mig bakom, att skydda mig från de blickar som vet Men just en sådan blick är min räddning Det betyder, att om den åtföljs av accepterande, då åtföljs den av kärlek Det är det enda som kan befria mig från de murar jag har byggt åt mig själv Jag är rädd för att djupast inne inte vara någonting, att jag inte är nogot alls att ha, och att du ska upptäcka det och stöta bort mig

Med din känslighet och sympati och din förmåga att forstå, är det endast du som kan befria mig från min skuggvärld av osäkerhet, från övergivenheten i mitt fängelse Det kommer inte att bli lätt för dig Ju närmare du kommer mig, desto blindare slår jag kanske tillbaka Men jag har hört att kärleken är starkare än tjocka murar Och däri ligger mitt hopp, mitt enda hopp Jag ber, försök riva dessa murar med fasta händer, men varsamma händer, för ett barn er mycket känsligt Vem är jag, kanske du undrar Jag är någon du känner mycket väl Jag är varje man du möter Jag er varje kvinna du möter Jag er också du själv… Ukjent forfatter

Så börjar paraden av maskeringar Ständigt småpratar jag med dig Jag berättar allt som egentligen inte betyder något, men ingenting om vad som betyder allt, vad som ropar inom mig Var snäll och lyssna noga, och forsök höra vad jag inte säger Jag skulle vilja vara äkta och spontan och mig själv, men du måste hjälpa mig Du måsta räcka ut din hand Varje gång du är snäll, vänlig och uppmuntrande, varje gång du försöker förstå, för att du verkligen bryr dig om, då börjar mitt hjärta få vingar, mycket spröda vingar, men vingar

Kirkeklokken

1 2016

Det er ikke alltid at det viktigste budskapet blir uttalt med rene ord. Kanskje må man «lytte» med både øyne, hjerte og hjerne i tillegg – slik denne diktforfatteren maner til. Foto: Colourbox.com

21

KIRKEANSATTES LANDSSTYRE VERV NAVN

ADRESSE

MOBIL E-POST

Eldsbakkane 24, 5253 Sandsli

454 76 996

geir.moller@bergen.kirken.no

Heidi Lund Moen

Elvset, 7860 Skage i Namdalen

40644204

heidi.lund.moen@kirken.namdal.no

Faulus Korkunc

Nordenveien 9, 0755 Oslo

23629436/98878304

faulus.korkunc@oslo.kirken.no

Tormod Lystrup

Mårstien 8, 3033 Drammen

91843169

tlystrup@drammen.kirken.no

Karl Ivar Hildal

Åsvegen 22, 8610 Mo i Rana

90838666

karl.ivar.hildal@rana.kommune.no

Evjenvegen 123, 9024 Tomasjord

920 46 139

Forbundsleder:

Geir Møller

Nestleder og sekretær: Økonomiansvarlig:

Styremedlem og redaktør for Kirkeklokken: Styremedlem: Vara:

Sonja I. Skogvoll

Kristin Rudberg Smestad Adolph Tidemandsgate 29 A, 2000 Lillestrøm 66938950/93683687

kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no

Morten Lager

morten.lager@gmail.com

Prestegårdsveien 44, 1791 Tistedal

69191203/90753131

sonja.skogvoll@kirken.tromso.no

KIRKEANSATTES FYLKESKONTAKTER FYLKE

KONTAKTPERSON ADRESSE

MOBIL

E-POST

  1. Østfold

Morten Lager

69191203/90753131

morten.lager@gmail.com

  2. Akershus

Kristin Rudberg Smestad Adolph Tidemandsgate 29 A, 2000 Lillestrøm 66938950/93683687

Vara   3. Oslo Vara   4. Hedmark   5. Oppland

Prestegårdsveien 44, 1791 Tistedal

kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no

Åse Bjørsvik

Grefsenveien 41, 0485 Oslo

67059049/ 922 30 358 ase.bjorsvik@nittedal.kirken.no

Faulus Korkunc

Nordenveien 9, 0755 Oslo

23629436/98878304

faulus.korkunc@oslo.kirken.no

Ragnar Kjenes

Ammerudveien 71, 0958 Oslo

92647441/22167447

ragnar.kjenes@oslo.kirken.no

Ivar Klundby

Eriksrudsvegen 212, 2836 Biri

41433480

Vidar Aas

2660 Dombås

95969202

Odd Ragnar Bredviken 

2770 Jaren

91150660

Tormod Lystrup

Mårstien 8, 3033 Drammen

91843169

tlystrup@drammen.kirken.no

Hans Nordal

Gamle Ringeriksvei 53, 3408 Tranby

99618711

hans.nordal@lier.kommune.no

  7. Vestfold

Astrid Hansen

Øgårdsveien 24, 3120 Nøtterø

41222710

teie@kirken.notteoy.no

  8. Telemark

Stein Amundsen      

Elsetveien 144, 3731 Skien

90934841

Vara   6. Buskerud Vara

Vara

vidar.aas@dovre.kyrkja.no

Bertha C. Gautefall Hiis       Gartneriveien 2, 3770 Kragerø

35986363/40477336

bertha.hiis@kragero.kommune.no

  9. Aust-Agder

Kjell Olav Haugen

Svartedabbe 46, 4870 Fevik

93217137/37047763

koh@grimstad.kirken.no

Vara

Tone Helene Strat

4980 Gjerstad

91809755/37095953

to-strat@online.no

10. Vest-Agder

Harry Omdal

Wolframveien 32 B, 4629 Kristiansand S

90642595

harry.omdal@gmail.com

11. Rogaland

Siri Bloch Lintvedt

51755376/91561232

siri:lindtveit@sola.menighet.no

Vara

Jane Sandve

jane.sandve@karmoykirken.no

Vara

Helge Brunstad

51594603

helge.brunstad@stavanger.kommune.no

12. Hordaland Geir Møller Eldsbakkane 24, 5253 Sandsli 13. Sogn og Fjordane Gunnar Orrestad Fagervik 6872 Luster

55990062/45476996 99297488

geir.moller@bergen.kirken.no gunnar.orrestad@gmail.com

14. Møre og Romsdal Geir Falck

Rabben 28, 6390 Vestnes

90 21 74 04

geirfa@online.no

15. Sør-Trøndelag

Bjørn R. Øyangen

Ranheimsvegen 63 B, 7053 Ranheim

45619820

16. Nord-Trøndelag

Heidi Lund Moen

Abel Meyers gt. 10,7800 Namsos

40644204

Heidi.lund.moen@kirken.namdal.no

17. Nordland

Karl Ivar Hildal

Åsvegen 22, 8610 Mo i Rana

90838666

karhil@online.no

Bjørn Slettjord

Sørvillen 16, 8610 Mo i Rana

95726272

bjorn.slettjord@rana.kirken.no

Sonja Skogvoll,

Evjenveien 123, 9024 Tomasjord

92046139

sonja.skogvoll@kirken.tromso.no

Mogens Olsen

Tomasjordnes 59, 9024 Tomasjord

46970973

mogens.olsen@kirken.tromso.no

Åsmund Johansen

Boftsa, 9845 Tana

41464938/78927251

aasjoha2@online.no

Vara 18. Troms Vara 19. Finnmark

Følg oss på delta.no, på kirkeansatte.no og på Facebook! 22

Kirkeklokken

1 2016

Har Delta riktige opplysninger om deg? Er det lenge siden du sjekket hvilke opplysninger Delta har om deg? Fint om du gjør det og retter opp eventuelle feil! Tekst: Merete Vonen Har du byttet jobb eller flyttet? For å kunne sende deg Ta del, Kirkeklokken og annen informasjon, må Delta ha riktige opplysninger om deg. Har du e-postadresse, vil vi svært gjerne ha den også. Gå inn på delta.no, og logg deg inn på «Min side» og «min profil». Der kan du endre opplysningene om deg selv. Det sparer organisasjonen for mye ressurser at medlemsopplysningene er korrekte. Det som spares inn, kan brukes på gode medlemstilbud!

INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

TLF. PRIV.

MOBIL

Fylles ut av verver

E-POST

MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

ADRESSE

POSTNR.

STED

TLF. ARB.

POSTNR.

ARBEIDSSTED ARB. GIVER

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100% STILLING

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Kirkeansatte Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i NMT. Mitt Delta-medlemsnummer er For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere. DATO OG STED

HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag - ring 03100 eller ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor.

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. Du kan også melde deg inn på www.delta.no

www.delta.no

RING 02125 Ring Delta Direkte hvis du har arbeids- eller yrkesrelaterte spørsmål. Ring hverdager kl. 08:00 – 20:00 eller send en e-post til direkte@delta.no

RING VÅR MEDLEMSTELEFON FINN DIN EGEN YRKESORGANISASJON: admio.no

delta.no/helsesekretær

nulltilatten.no

delta.no/energi

tannpleier.no

aktivitørforbundet.no

kirkeansatte.no

delta.no/serviceogdrift

fotterapeutene.no

delta.no/ny

ambulanse.no

delta.no/kontoret

vernepleierforbundet.no

matomsorg.no

portørene.no

helsefagarbeidere.no

kulturforbundet.no

delta.no/bty

audiograf.no

www.delta.no