Vi og barna 3/2015

NR. 3 2015

VI OG BARNA FAGBLAD FOR YRKESORGANISASJONEN NULL TIL ATTEN

God overgang fra barnehage til skole Side 4

Drømmen om det gode Side 6

Vågsbygd SFO på rådyrjakt Side 8

Fagtema: Edwards syndrom, trisomi 18 Side 12

Barnepleier­ konferansen 2016 Side 15

Endelig er vi i gang i Malawi Side 20

NULL TIL ATTEN-LEDEREN

Jill Hellem Foto: Mariann Fjeldstad

Ny yrkestittel?

Et år går mot slutten, og i disse tider styres aktivitetene innen oppvekst rundt julehøytiden.

Null til atten har hatt et travelt år med fokus på ett av de viktigste målene i handlingsplanen i denne perioden – nemlig utdanning!

Det er ikke til å stikke under en stol at det fremdeles er mange dyktige assistenter ute i barnehager og skoler som ikke har formalisert kompetansen sin. Ser vi frem mot 2020 vil det kun være rundt 3,5 prosent av alle jobber som egner seg for ufaglærte.

Våren 2016 kan Null til atten i samarbeid med Folkeuniversitetet tilby assistenter med dokumentert fem års praksis, fagbrev på fem utvalgte steder i landet.

for å få utarbeidet en nasjonal plan for fagskoleutdanning for assistenter/ fagarbeidere i skole/SFO. I den andre gruppen ser vi om fagutdanningen i barne- og ungdoms­ arbeiderfaget er tilpasset nye lovkrav og fremtidige behov for kompetanse.

Ett av spørsmålene er om barne- og ungdomsarbeiderfaget skal omfatte hele oppvekstsektoren og om det er behov for ny tittel? Hva med peda­ gogisk fagarbeider?

Fagskoletilbud

Ny forskrift fra 1. desember

Null til atten jobber også målrettet for at barne- og ungdomsarbeidere som ønsker det, skal få anledning til å ta fagskolestudier. Vi er med og gir innspill til den nettbaserte fagskolen ­eCademys fagplaner til «Barn fra 0–3 år» og «Barn med særskilte behov».

Null til atten sitter også i to sentrale, partssammensatte arbeidsgrupper som skal gi innspill til Faglig råd for helseog oppvekstfag. I den ene gruppen skal det utarbeides et forberedende notat

Alle som skal jobbe i barnehage, må ha politiattest fra dag én. Personer som jobber mindre enn 14 dager, kan ikke lenger slippe å levere attest. Alle må levere attest før de begynner i jobben.

Barnehagene må også vurdere om eventuelle anmerkninger i attesten gjør søkere uegnet til å jobbe i barnehage.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at barn skal ha en trygg og god start på livet i barnehage. Da er det viktig at de ansatte er egnet til jobben.

Den nye forskriften vil gjøre det enda tryggere for barna. Den gjør det også lettere for foreldre, ansatte og barne­­ hageeiere å vite hvilke regler som gjelder.

Politiattesten skal nå vise om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for seksualforbrytelser mot barn eller voksne. Den gir også informasjon om mishandling i nære relasjoner, vold, ran og narkotikaforbrytelser.

Den nye forskriften tydeliggjør også at barnehager har mulighet til å inn­hente oppdaterte opplysninger fra politiet om en person som allerede er ansatt.

Barnepleierkonferansen 2016 Brosjyrer om Barnepleierkonferansen 2016 er sendt ut til alle foretaktstillitsvalgte ved alle helseforetakene landet.

Spennende temaer står på programmet, og denne gangen skal konferansen holdes i Oslo. Les mer om konferansen inne bladet.

Null til atten ønsker alle og enhver en riktig god jul og et godt nytt år!

Foto: Shutterstock.com

2 VI OG BARNA 3 • 2015

INNHOLD

8 Barnehagesidene God overgang fra barnehage til skole . .........4 Grundig planverk for førskolesamarbeidet og overgangen til skole ......................................5 Drømmen om det gode (DODG) . .....................6 Enkelt og effektfullt ...........................................7 Skolesidene Vågsbygd SFO på rådyrjakt ..............................8 Feil type lekser skaper problemer . ............ 10

12

20

Fagtema Edwards syndrom, trisomi 18 . ..................... 12

Informasjon fra Null til attens valgkomité .. 27 Hva vil du at landsmøtet skal behandle? . .. 27

Barnepleierkonferansen 2016 ..................... 15

Bokomtaler – Jeg vet at man kan bli helt glad igjen ...... 28 – Velkommen til barnehagelivet! ................. 29 – Verdipedagogikk i barnehagen ................. 29

Sykehussiden Lettere å forutsi for tidlig fødsel . .............. 19 Endelig er vi i gang i Malawi . ......................... 20 Home-Start Familiekontakten ..................... 24

Forbundsoversikt .............................................. 30 Les om deg! . ........................................................ 31 Dikt: «Advent» av Inger Hagerup ................. 32

www.delta.no

Vi og barna utgis av Null til atten Følg oss på våre nettsider: http://nulltilatten.no Her finner du informasjon, aktivitetskalender og ­medlems­fordeler.

Du kan også melde deg på kurs og utdanninger.

ØMERKE ILJ T M

0672

Forsidefoto: Snart er julen her.

Foto: Colourbox

Annonsemateriell: Digitalt, pdf eller eps.

Henvend redaktør, tlf. 932 44 248 Abonnement: 200 for ikkemedlemmer – elever gratis Opplag: 9.500 Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS, Oslo

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

M

er

kur

kA

S

Annonsepriser: Baksiden 4 farger kr 12.000 Helside 4 farger kr 10.000 Helside sort/hvitt kr 5.000 Halv side 4 farger kr 5.000 Halv side sort/hvitt kr 2.500 Kvart side 4 farger kr 2.500 Kvart side sort/hvitt kr 1.250 Henvend redaktør, tlf: 932 44 248

2041

Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 Bergen Postadresse: Postboks 433, Sentrum, 5805 Bergen Tlf./faks: 932 44 248/85 02 85 39 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Internett: http://www.delta.no

Utgiver: Null til atten Postadr: Postboks 433 Sentrum, 5805 Bergen Redaktør: Mariann Fjeldstad Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Tlf: 932 44 248 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no

G r a fi s

VI OG BARNA 3 • 2015 3

BARNEHAGESIDENE

God overgang fra barnehage til skole Ingenting er tilfeldig ved førskolen til barna i Karlsøy kommune i Troms.

Barnehagene og skolene har sammen utviklet et unikt, felles opplegg.

Tekst: Merete Vonen – Vi har fått til et supert opplegg som gjør at barna lærer skolen å kjenne og blir trygge på skolen før de starter der.

De kjenner læreren de skal ha og elevene de skal starte sammen med, de kjenner skolebygget og de kjenner svømmehallen. De har til og med trent på å ta skolebussen. Det er svært godt for dem å få så god tid til å bli kjent som de gjør. Det er det mange barn i Norge som ikke får, sier fagleder i Gamnes barnehage; Tove Eliassen. Hun er med­lem i Delta og Null til atten og er den som har tipset Vi og barna om saken.

Gjennom systematisk, felles plan­ arbeid og gjennomføring har opplegget blitt evaluert og finpusset år for år.

– Vi har et unikt samarbeid mellom barnehage og skole. Vi kjører samme opplegg, så vi vet hva skolen innebærer for barna, og skolen vet hva vi har gjort og fortsetter videre der vi slipper, sier hun.

Alle parter ønsket bedre ­samarbeid Totalt har Karlsøy fire barnehager og tre skoler hvorav to er samlokaliserte.

Alle følger samme opplegg, men gjør sine lokale tilpasninger. Samarbeidet startet allerede i 2006 og da gjennom kommunens felles lederforum for ledere i barnehage og skole.

– Under møtene ble vi klar over at begge parter var lite fornøyd med førskolearbeidet. Skolen visste lite om barna sine kunnskaper når de startet på skolen mens barnehagene opplevde at de ikke fikk overbragt de kunnskapene de hadde om hvert enkelt barn, sier rektor ved Hansnes skole; Berit Anthonsen.

4 VI OG BARNA 3 • 2015

Utfra et felles ønske om bedre sam­ arbeid, utviklet samtalene seg naturlig til å bli nettopp godt samarbeid om et stadig mer planmessig og strukturert, felles opplegg.

– Vi bygde videre på førskoleordningen vi hadde tidligere, men med en over­ ordnet plan. Begge parter ønsket å forbedre praksis, og begge parter hadde ønske om å lære av hverandre.

Vi hadde stor kunnskap på hver vår kant, men hadde ikke klart å koble den sammen. Så kom kunnskapsløftet og ny rammeplan for barnehager. Dermed hadde vi en ekstra grunn til å sam­ arbeide bedre. Heldigvis har vi klart å bevare det beste fra begges praksis, sier hun.

Svært stolte Både Eliassen og Anthonsen under­ streker at de er svært stolte over det de har fått til. De synes de har en fantastisk ordning som kommer både barna og deres foresatte og de ansatte i både barnehagene og skolene til gode.

– Barna er så stolte over å være førskolebarn. De gleder seg veldig til å begynne på skolen og få lekser. Vi hører ikke om noen som har problemer med overgangen mellom barnehagen og skolen, forteller de.

– Jeg synes dette har blitt et godt varemerke for oss. Vi får utelukkende gode tilbakemeldinger fra alle sam­

arbeidspartnerne og får veldig god drahjelp, spesielt fra foreldrene. Det gjør det enkelt for oss å opprettholde og stadig forbedre førskolearbeidet også. Mange problemer forebygges gjennom at barna kjenner både med­ elevene, skolen, læreren, rutinene og metodikken før de starter på skolen, sier Anthonsen. Selv om ordningen koster litt, mener hun derfor at den må ses på som en investering som er vel verd å legge inn i kommunebudsjettene.

I Karlsøy er førskoletilbudet gratis for alle barn, også de som ikke går i barnehage

Små forhold en stor fordel Rektoren synes det er fint å kunne dele erfaringene med flere og har vært rundt både i fylket, noen steder i Oslo og på Svalbard og fortalt om førskoleordningen.

Selv om den ikke vil være direkte overførbar til barnehager og skoler som opererer under helt andre forutsetninger enn dem, mener hun at rapporten de har utarbeidet i Karlsøy, vil være nyttig for de fleste.

– Vi vet at det er vanskelig å få til et så tett og godt samarbeid i større kommuner der hver skole tar inn barn fra mange barnehager og større, geografiske områder. Vi har en kjempefordel ved å ha små forhold både demografisk og geografisk. Kvalitativt er imidlertid både innhold og organi­ sering av arbeidet godt forankret i målsetninger og i rammeplanen og kunnskapsløftet, så mye vil være overførbart likevel. Jeg har ikke hørt om noen andre som har et så systematisk førskolesamarbeid som vi har, så det hadde vært fint om flere kunne dra nytte av våre erfaringer, sier rektoren.

BARNEHAGESIDENE

Grundig planverk for førskole­ samarbeidet og overgangen til skole Planen legges inn i barnehagenes og skolenes rutiner. Den er forpliktende og skal være synlig overfor både ansatte, foresatte og kommunen. Hovedmålet er at barna skal være trygge og motiverte når de starter på skolen. Sam­arbeidet og planverket innebærer blant annet: • Samarbeids- og planleggingsmøter mellom ledere i barnehage og skole, pedagogisk ledere i barnehage og ny kontaktlærer for 1. klasse. Når førskolen er med på ulike skoleaktiviteter, deltar de involverte lærerne i planleggingen.

• Foreldremøter med eget møte for foresatte med fler­ språklige barn. Der gjennomgår en hvordan undervisningen vil organiseres i skolen. Det informeres om rettigheter og forpliktelser i forhold til opplæringen jf. Opplæringsloven §2.8 • 11 godt planlagte, hele førskoledager fra november til juni.

Det lages både dagsplaner og årsplan. Innholdet har utgangspunkt i både Rammeplanen for barnehager og Kunnskapsløftet. Både innlæring, sosial kompetanse og trening i rutiner er sentralt.

• Fadderordning i hele førskoleperioden og så lenge det er behov inn i det første året på skolen. Fadderordningen er med på å skape trygghet, sikre en god tilvenning og at barna skal oppleve tilhørighet fra første dag i skolen. Fadderne hjelper sitt barn med påkledning og med å finne fram på skolen, de deltar i lek og aktiviteter og passer på fadder­ barnet sitt i utetida. Kontaktlærer i fadderklassen deltar i planlegging i forkant av førskolen og underveis, både i forhold til rutiner og felles aktiviteter.

• Mål og metoder: Undervisning/opplegg basert på hovedmål og delmål, hva som skal læres når og hvem som har ansvar for hva. Hovedmål er: – Utvikling av sosial kompetanse – Utvikling av ferdigheter og mestring – Utvikling av faglig kompetanse

• Begrepsinnlæring starter i barnehagen og videreutvikles i skolen – systematisk og forutsigbart – hva barna skal lære når og hvem i barnehagen og skolen som har ansvar for det.

Skal bidra til at barna lærer å lære og at de utvikler et abstrakt og situasjonsuavhengig språk. Dette er viktig for både presis kommunikasjon og for læring i sin alminnelighet.

• Observasjon av alle barna og ved bruk av blant annet språkpermen «Lær meg norsk før skolestart» for flerspråklige barn. Alle barna observeres slik at personalet danner seg et inntrykk av barnets nivå på språklig forståelse, formoppfattelse, motorikk, tegneuttrykk, forståelse av antall, konsentrasjon, evne til å oppfatte og holde fast ved verbale beskjeder, selvstendighet og evne til å stole på egen mestring. Formålet med observasjonen er at skolen og barnehagens personale sammen ser barnas mestring i forhold til punktene over, og kan sette i verk eventuelle støttetiltak så tidlig som mulig. Dette forplikter alle barnehagene i kommunen til å arbeide målrettet og struk­ turert også med flerspråklige barn og deres familie. Språkpermen er et godt verktøy i arbeidet med å sikre de minoritetsspråklige barna en optimal språkutvikling.

• Evaluering for å kvalitetssikre planen og gi gode muligheter for å forbedre innholdet i og organiseringa av førskole­ tilbudet hvert år. Gjøres av deltakere fra barnehage og skole etter hver førskoledag. Foreldrene evaluerer opplegget under foreldremøtet om våren, og førskoletilbudet i sin helhet blir evaluert på samarbeidsmøtet om våren. Om høsten tas evalueringene med i neste års planer.

• Kvalitetssikring av rammer og organisering: Planen skal: – Være systemorientert og ikke personavhengig – Være en naturlig del av skolens og barnehagens årsplanlegging – Vektlegges i utarbeidelse av fagplaner for småtrinnet, spesielt 1. klasse, for å sikre kontinuitet og god oppfølging av førskolens innhold og metodikk – Sikre eierforhold, involvering og deltakelse i hele organisasjonen – Sette av årlige midler til drift av førskoletilbudet fra barnehagenes og skolenes budsjett

lanen ble vedtatt i 2007, revidert i juni 2013 og P sist revidert i oktober 2015.

Lek og læring med data.

VI OG BARNA 3 • 2015 5

BARNEHAGESIDENE

Drømmen om det gode (DODG) Dette er et viktig verktøy for barn og unge til å roe ned i en stressende hverdag.

Filosofien er at skaper man fred i alle verdens folks sjeler, vil verden bli et godt sted å være.

Metoden er ikke farget av verken politikk eller religion.

Tekst: Helén Kramer

Selv pedagogenes egen helse bedres.

Det er stort potensial for stillhets­ øvelser fra ett år og opp til 18 år i barnehage og skole. Siden det finnes mange forskjellige typer lærere og barn, er det utarbeidet fire forskjellige måter for å roe ned.

På begynnelsen av 1990-tallet jobbet svenske Anna Bornstein med ungdom som hadde falt ut av skolesystemet.

Hun fant løsninger som gjorde at ungdommene fant ro i hverdagen og satte dem i et system som hun kalte Drømmen om det gode. Denne begynte hun å bruke også på andre ungdommer.

Etter kort tid ble: • Læringsevnen bedre • Ungdommene mer empatiske • Ungdommene sjeldent syke

Fire «dører» inn: • Stillhet – Stillhetsøvelser i 10–12 minutter • Berøring – Massasje • Bevegelse – Gå-meditasjon, Qi Gong, Yoga (kan bruke bevisst bevegelse i stedet for Qi Gong og Yoga) • Refleksjoner – Eks: Hva er vennskap?

Brukes av stadig flere Lærere og førskolelærere andre steder i Sverige hørte om dette og begynte å bruke metoden. Fra 2002 har det skjedd mye på de skolene som har tatt den i bruk. Bare i Norrköping dreier det seg om et 40-talls skoler, og lærerne ser bedring i form av mer ro i klassene, at elevene lærer raskere, det blir bedre samhold i klassene og få er syke. Blant lærerne er langtidssykemeldinger nå nede på nesten null fra å ha vært oppe i 50 prosent.

I fjor fikk Högstadiet i Stockholmskolene 990.000 svenske kroner for å innføre DODG som et miljøtiltak. Dette fordi elevene selv ønsket å ha et miljøtiltak på skolene. Også i Malmø legger man nå vekt på å innføre denne metoden for å få en roligere barnehageog skolehverdag.

Fungerer på alle nivåer Metoden har vist seg å fungere på alle nivåer fra barnehage til ungdomsskole og verdsettes av både elever og lærere.

6 VI OG BARNA 3 • 2015

ARTIKKEL­FORFATTEREN: Mitt navn er Helén Kramer, og jeg er Delta-tillitsvalgt for Asker kirkelige fellesråd og jobber til vanlig som assistent i Østenstad menighetsbarnehage i Asker. Jeg er medlem i Null til atten og liker godt å lese fagbladet vårt; Vi og barna. Da jeg leste det siste bladet, fant jeg ut at dette kanskje er et blad som kunne skrive om meditasjonsformen «Drømmen om det gode» (DODG) som er for skoler og barnehager. I min barnehage jobber jeg en del med dette og synes det er et viktig redskap å bruke for å roe ned i et samfunn med mye stress.

Derfor skrev jeg til bladet for å dele erfaringene med flere.

Foto: Jan Erik Wilhelmsen

En fredsfilosofi og et fredsprosjekt Drømmen om det gode er også brukt som prosjekt for å utforske muligheten til å utdanne folk for fred på individuell basis – blant annet. Psykolog og forsker Yvonne Terjestam har også forsket på metoden, og hennes resultat på videregående elever viser til bedret psykisk helse og mindre emosjonelle problemer og stress. Relasjonene mellom elevene og trivselen på skolen blir bedre, og elevene blir mer harmoniske og konsentrerte. Atmosfæren i gruppen av elever blir bedre.

I Anne Marie Brodéns delrapport «Från utanförskap till innanförskap, om barns och ungas psykiska ohälsa» brukes Drømmen om det gode som et eksempel på en metode som fore­ bygger psykiske helseproblemer og mobbing. Rapporten ble skrevet i samarbeid med Sofia Kacim på oppdrag av socialförsäkringsminister Ulf Kristersson. ■

BARNEHAGESIDENE

En god atmosfære preger rommet. Den fysiske spiralen og vandringen blir et bilde på den psykiske og mentale bevegelsen mot gode tanker og følelser.

Enkelt og effektfullt Etter en DODG-samling opplever jeg at barna er snille med hverandre, klapper hverandre og kan fortelle at de er glade i hverandre. Jeg har aldri opplevd at barna begynner å krangle eller tulle med hverandre, og ingen prøver å ødelegge for de andre.

Tekst og foto: Helén Kramer Det har blitt opprettet en norsk organisasjon for Drømmen om det gode som ønsker å spre denne metoden til skoler og barnehager i Norge. I Nittedal har alle ansatte i Hundremeterskogen barnehage blitt kurset i metoden, og i Østenstad menighetsbarnehage i Asker bruker undertegnede selv denne metoden på barna. Under høstens foreldremøte brukte jeg en del av tiden til å fortelle og vise foreldrene hva vi gjør i DODG. Det var bare positive tilbakemeldinger, og ingen har reservert seg mot å la barna delta.

Meditasjon, ro, levende lys og blomster Vi så heldige å ha et stort ungdoms­ lokale – «Cafedralen» – i kjelleren som vi får bruke. I dette rommet har vi malt en spiral på gulvet som alltid blir brukt under samlingene. Lyset i rommet senkes, og erstattes med mange levende lys og annen spennende lyssetting. Barna kommer inn til

meditasjonsmusikk med lyder fra delfiner. Vi sitter stille på hver vår pute og mediterer «solen i hjertet» før barna får en blomst i hånden og begynner å gå inn i sirkelen. Blomsten legges ned et eller annet sted på streken på vei inn eller ut av sirkelen. I labyrinten går vi rolig og tar hensyn til hverandre når vi møtes. Den som kommer inn i midten, står stille en liten stund og tenker på noe som gjør en glad. Så går en tilbake samme vei som en kom inn.

Barna liker denne vandringen svært godt, og noen ganger slutter de ikke før blomsterkrukken er helt tom. Da setter de seg ned i stillhet og venter til alle har kommet ut av sirkelen. Så er det klart for en runde med refleksjoner og andre berøringsøvelser – for eksempel å trille ball på hverandre eller å tegne på ryggen til hverandre.

Samling en gang i uka Vi forsøker å ha denne typen samling en gang i uken, men ikke i desember for i den måneden bruker vi dagene frem mot jul til og fortelle om Maria og

Josefs vei til Betlehem. Alle er for­ nøyde, rolige og glade og setter pris på å være med i samlingene.

Fra vi kommer inn i rommet, er barna helt rolige, og hvis vi snakker sammen, er det veldig lavt. Er det noen av de yngre som ikke helt forstår hva som skjer, kommer raskt en av de eldre og prøver hviskende å veilede.

Brukes i flere sammenhenger Vi tar Drømmen om det gode-metodikken med i andre situasjoner og sammen­ henger også – for eksempel når vi går tur. For at turen ikke skal føles så lang, er det viktig å være tilstede og se og høre det som er rundt oss mens vi går.

Vi klemmer trærne, ser på mosen og studerer blader og pinner. Når noen spør om det er langt igjen, sier vi at vi er på tur her og nå, kanskje det er nok, kanskje vi ikke kommer frem til det fysiske målet, men er fornøyde med halve turen. Da når vi likevel et mål fordi det er gøy å gå og se på alt som er rundt oss. ■

VI OG BARNA 3 • 2015 7

SKOLESIDENE

Vågsbygd SFO på rådyrjakt Fredag 23. oktober drar naturgruppen ved skolefritidsordningen på Vågsbygd skole på ­rådyrjakt i et skogsområde på Flekkerøy i Kristiansand. Det blir full klaff.

Tekst: Mariann Fjeldstad Foto: Liv H. Gundersen Vågsbygd SFO har gjort avtale med fem jegere som tar dem med på jakt. De har vært på rådyrjakt flere ganger før og har erfaring. Barna som er med på jakten, har selv valgt å melde seg inn i naturgruppen. De synes alt ved jakten virker spennende og har veldig lyst til å være med. De voksne understreker at barna er med frivillig.

Heldags uteskole Når de skal på jakt, tas barna ut av den

8 VI OG BARNA 3 • 2015

ordinære undervisningen en hel dag og har uteskole. De lærer blant annet om naturen, om sikkerhet på jakt og om nærmiljøet. Målet med turene er at barna skal få oppleve og bruke naturen, at de skal få se hvor maten kommer fra og at de skal få være med på hele pro­sessen med å jakte, felle og skjære opp et dyr og å grille noe av det for å spise.

Denne dagen viser været seg fra sin beste side med sol og fin temperatur.

20 barn – 3. og 4. klassingene fra alle de tre basene – og tre voksne fra SFO er med fem jegere på tur. Barna blir delt opp i grupper på to-tre stykker pr. jeger

sammen med en voksen fra SFO. Med på laget er også en jakthund.

Mye venting før spenningen utløses – Vi går ut i naturen og finner et sted hvor vi setter oss på post. Barna synes det er spennende å sitte musestille og vente på at rådyret skal dukke opp.

Dersom noen av barna synes det blir for lenge å sitte stille, blir de fulgt tilbake til leirplassen og spiser og leker litt før de går tilbake til posten, forteller SFO-lederen.

Denne dagen må de sitte stille i over

SKOLESIDENE

tre kvarter før jegeren forteller at nå har hunden sett rådyr.

– Etter det må vi sitte musestille enda en time og speide etter rådyr før skuddet treffer. Når rådyret er skutt, sjekker vi om det har melk, for å være sikker på at det ikke etterlater seg et kje. Dette er også noe vi snakker med barna om, sier Gundersen.

Barna tar det naturlig – Alle barna synes det er spennende med jakt og er helt med. Det ser ut som om de tar det helt naturlig, sier SFO-lederen. Hun opplever mange små jegere som jubler over byttet. De får også se på når rådyret blir åpnet og innvollene tatt ut, og de får se hvor haglet har truffet dyret. Alle barna får tilbud om å gå vekk dersom det er noe de ikke vil se på, men ingen går.

Deretter blir rådyret hengt opp på to lange stokker som det blir båret på.

Barna får være med og bære dyret tilbake til leirplassen og ut av skogen.

De må gå langt og lenger enn langt, så her må alle hjelpe til. Stemningen i gruppen er god.

– Da vi kommer tilbake til leirplassen, griller vi rådyrets hjerte og pølser. Ett av barna som smaker på hjertet, sier: «Det smakte jo som kjøtt jo»! forteller SFO-lederen.

Hun understreker at det er viktig å lære barna å ha respekt for dyra også etter at de er døde.

– Alle barna synes jakten var en spennende og positiv opplevelse, og dersom de får tilbudet, vil de være med igjen. Ingen har reservert seg, sier hun.

Turer i naturen styrker samholdet Når barn er på tur i skog og mark, leker de på veien, de finner spennende ting som rare pinner, og de bruker alt de har rundt seg, til lek.

– Dette er også med på å styrke samholdet dem imellom – som her når gruppen er satt sammen av barn fra tre forskjellige baser på SFO’en vår. På turene stopper vi og griller og spiser og beundrer naturen, sier den fornøyde SFO-lederen som vil fortsette å ta barn med på jakt. ■

VÅGSBYGD SFO • • • •

180 barn 12 voksne Tre baser Pedagogisk leder: Barnehagelærer Frank Tønnesen • Daglig leder: Barne- og ungdomsarbeider Liv H. Gundersen

VI OG BARNA 3 • 2015 9

SKOLESIDENE

Feil type lekser skaper problemer Feil type lekser har liten læringseffekt. Skoleforskere mener skolene må bli mye mer bevisste på hva som er riktige lekser. Leder for utdanningskomiteen i Stortinget; Trond Giske, mener leksefri skole er å gjøre elevene en bjørnetjeneste.

Tekst: Idun Haugan, Gemeni.no Lekser eller ikke lekser er et tilbakevendende tema i debatten om norsk skole. Foreldre i Rogaland har startet kampanjen «Leksefri familie» og vil nå spre kampanjen til hele landet gjennom lokale nettsider i alle landets kommuner.

– Lekser eller ikke blir feil problemstilling. Spørsmålet som må stilles, er om skolen og lærerne gir elevene lekser som er utformet slik at leksene bidrar til læring. Det sier Thomas Dahl, professor ved Program for lærerut­ danning ved Norges teknisk-naturviten­ skapelige universitet (NTNU). Han leder også en regjeringsutnevnt ekspert­ gruppe som skal vurdere hvilke grep som kan gjøres for å styrke lærerrollen.

Må være gjennomtenkt – Hovedproblemet med lekser er at det er alt for lite gjennomtenkt hva leksene skal være og hva de skal bidra med.

Ofte kan elevene få lekser som de ikke har forutsetning for å klare, og da er utbyttet heller magert. Det er gjerne det som skaper problemer i hjemmet, sier Dahl.

Elevundersøkelsen viser at omfanget av lekser som skolene gir, varierer sterkt. Den tydeliggjør også at begrepet «lekser» ikke er entydig og forstås forskjellig blant elevene.

– Det er å anta at det også praktiseres ulikt. Dersom leksene ikke inngår på en god måte i elevenes læringsprosess, har de liten hensikt, sier han.

Lærerstudenter lærer for lite om lekser Thomas Dahl mener også at skolene

10 VI OG BARNA 3 • 2015

generelt er for lite flinke til å følge opp leksene. Den internasjonale under­ søkelsen TIMSS, som fokuserer på realfagene, dokumenterer at norske lærere, sammenlignet med lærere i andre land, i gjennomsnitt i svært liten grad følger opp leksene og går igjennom dem på skolen.

– Da blir lekser en isolert hendelse, løsrevet fra læringsprosessen. Det blir derfor tilfeldig om lekser bidrar eller ikke til elevens læring. Lekser er heller ikke et viktig tema i de fleste lærer­ utdanningene. Studentene lærer i liten grad hvordan de skal bruke lekser på en god måte, sier professoren.

Lekser skal være tilpassede oppgaver som elevene har nytte av å øve på, på egenhånd. Her kan også teknologien hjelpe oss, for eksempel ser vi spennende resultater av «det omvendte klasserommet» der elevene forbereder seg hjemme og heller løser oppgaver på skolen med bistand fra en lærer, sier han.

Giske er derfor imot at skolen skal bli leksefri.

– Det å gjøre lekser, er fortsatt en del av elevers læring. Fjerner vi leksene, tror jeg vi gjør dem en bjørnetjeneste med tanke på det arbeidslivet de vil møte, sier han.

Øving på hjemmebane er viktig

Integrere skole og ­skolefritidsordning

Lekser som innebærer øving på allerede kjent stoff, kan være hensiktsmessig. Tilsvarende kan det å trene seg til å finne løsninger på gitte problemer, være egnet som lekse.

– Så kan man si at alt dette kan elevene gjøre på skolen, men det er også viktig for elevene å lære seg å jobbe utenfor den fastlagte lærings­arenaen som skolen er. De bør kunne lære seg å jobbe med fag og problemstillinger også utenfor skolen. For mange fag er øving også helt sentralt for å kunne mestre noen oppgaver, sier Dahl.

Lekser kan eventuelt også integreres med andre og bedre læringsmetoder.

– Jeg er for å sette i gang forsøk med å integrere lekser til å bli en del av skolefritidsordningen (SFO) eller aktivitetsskolen (AKS). Dette må vi se i sammenheng med en bedre og mer helhetlig skoledag der vi kobler skole og skolefritidsordning tettere sammen.

Vi må skape en bedre skoledag med integrerte lekser, kulturaktiviteter, fysisk aktivitet og gratis frukt og grønt.

Jeg ser likevel ikke for meg en skole uten hjemmelekser, poengterer Giske.

Leder for utdanningskomitéen vil ha lekser

Demotiverende lekser

Leder for utdanningskomiteen i Stor­tinget, Trond Giske, mener lekser er viktig.

– Jeg er for lekser, men jeg mener også at vi kan bruke dem bedre enn i dag. Det er viktig at lekser ikke er det som du ikke rakk å gjøre i skoletiden.

Forsker ved Program for lærerutdanning ved NTNU; Trond Buland, har forsket på leksehjelpordninger sammen med Thomas Dahl. Også han mener at mange skoler trenger et mye mer bevisst forhold til lekser.

– Lekser skal ikke være læring av nytt stoff, men repetisjon og trening.

SKOLESIDENE

Her tror jeg mange skoler synder i dag.

Lekser har ofte et rituelt preg; man gir lekser fordi det forventes, sier han.

Feil lekser – som eleven ikke har forut­setning for å gjøre fordi han/hun ikke har lært stoffet i forkant og derfor ikke mestrer det – fungerer demoti­verende.

Oppfølging av lekser er dessuten ofte dårlig. Mange lærere gir lekser uten å følge opp eller å gi respons på det eleven har gjort i hjemmeleksene.

Lekser forsterker sosiale ulikheter Lekser må tilpasses den enkelte elev for å ha effekt.

– Elever med foresatte som selv er i stand til å gi god leksehjelp, får en fordel framfor elever med foresatte som ikke har denne muligheten. Dette forsterkes hvis leksene omfatter stoff som faktisk må læres, sier Buland.

– Kunne man erstatte lekser med andre eller bedre virkemidler?

– Lekser som privatisert aktivitet, bør reduseres. Gjennomfør heller lekser, eller mengdetrening, i kollektive rammer knyttet til skolen der alle får tilgang på adekvat leksehjelp.

Riktige lekser gir god effekt Ifølge Buland er nøkkelen til å få positiv effekt av lekser, at de brukes på riktig måte.

– Lekser som gir mengdetrening, gir læringseffekt. Jeg tror mengdetrening i en eller annen form er nødvendig.

Faglige kunnskaper og ferdigheter må øves på, og riktige lekser gir effekt på læring. Hvis leksene blir gitt på en slik måte at de gir opplevelse av mestring, vil de virke disiplinerende og bidra til å øve opp gode arbeidsvaner, sier Buland.

Forskeren trekker også fram at lekser gir foreldre en mulighet til å følge sine barns skolegang nært, på en dag-til-dag-basis.

– Derfor ønsker faktisk mange foreldre at barna skal ha lekser. Og er det bare negativt at lekser griper inn i barns og familiers hverdag, krever organisering og tenking rundt aktivitetsnivå? spør han.

Lekser er nødvendig Lekser er nødvendig for å få nok repetering av fagstoff i enkelte fag – og også som en forberedelse til fagstoff.

Timetallet i noen fag er for lite til at alt arbeidet bare skal foregå på skolen, sier Bjørn Ivar Midjo, rektor ved Charlottenlund ungdomsskole, som er en av NTNUs universitetsskoler. Han mener imidlertid at det er interessant å diskutere hvilken type lekser elevene bør jobbe med.

– Noen typer lekser gir sannsynligvis ikke nok effekt på elevenes læring og utbytte fordi de ikke står i nær nok og god nok sammenheng med faget.

Elevene gjør dem bare for å gjøre dem, sier Midjo og legger til: – Foreldrenes involvering i elevenes skolegang er viktig, og med en leksefri skole faller et viktig bindeledd bort.

Samtidig er det en kjensgjerning at foreldre ikke alltid kan bidra i elevenes leksearbeid.

Forskjell mellom land Torberg Falck (NTNU) og Marte Rønning i Statistisk sentralbyrå (SSB) har dokumentert at det er forskjell mellom land i hvor stor grad lekser bidrar til elevenes læringsutbytte. I noen land, som Sverige, synes lekser å ha en negativ effekt. Du kan lese hele studiet på Gemini.no ■

Lekser kan bidra til læring, men de kan også virke demotiverende. De må være tilpasset både faget, elevene og den situasjonen de skal gjøres i, for å ha god læringseffekt.

Foto: Colourbox.com

VI OG BARNA 3 • 2015 11

FAGTEMA

Edwards syndrom eller trisomi 18 Dette er navnet på en genetisk feil der et tredje kromosom 18 eksisterer.

Det er den nest mest vanlige trisomi etter Downs syndrom, trisomi 21.

Tekst: Mariann Fjeldstad Foto: Frambu senter for sjeldne diagnoser Trisomi 18, også kalt Edwards syndrom, er navngitt etter John H. Edwards som først beskrev syndromet i 1960.

Normalt har alle mennesker to av alle kromosomer og ett hver av kjønnskromosomene X og Y. Ekstra kromosomer medfører ofte alvorlige og omfattende misdannelser, veksthemming og alvorlig utviklingshemming.

Forekomst Kromosomfeil er ikke uvanlig. Omlag

ett barn for hvert 6.000–8.000 levende fødte har trisomi 18. I Norge med cirka 60.000 fødsler per år forventes i under­kant av ti barn med dette syndromet årlig. Flere jenter enn gutter fødes med syndromet. Antallet som fødes, er lavere enn før fordi misdannelser nå oftere oppdages ved ultralyd, og flere velger å avslutte slike svangerskap.

Årsak Trisomi 18 kommer av tilstedeværelsen av et ekstra kromosom 18 i cellene til et foster. Det ekstra kromosomet oppstår som regel før unnfangelsen. Et friskt egg eller en spermie inneholder

23 individuelle kromosomer, ett til hver av de 23 kromosomparene som trengs for å lage en frisk celle med 46 kromosomer. Ett ekstra kromosom kan oppstå i en av disse cellene (egg eller spermie) og skaper konflikt når kromosomparene skal bindes i dattercellen (fosteret).

Befruktning av et egg eller en spermie som inneholder et ekstra kromosom 18, resulterer i trisomi 18.

Det er denne ekstra biten med arvemateriale som skaper alle misdannelsene som er spesifikke for individer med Edwards syndrom. Siden cellene inneholder ekstra informasjon, utvikler ikke fosteret seg normalt. Dette

I Norge fødes i underkant av ti barn med trisomi 18 årlig.

De har både indre og ytre misdannelser, og under halvparten overlever nyfødtperioden.

12 VI OG BARNA 3 • 2015

FAGTEMA

resulterer i misdannelser som lav fødselsvekt, liten og unormal hodeform, liten kjeve og munn, ørene satt lavt på hodet og knyttede never med overlappende fingre. Spedbarn med Edwards syndrom har som regel hjertefeil og feil ved funksjonene til andre organer slik at kroppens viktigste systemer er påvirket.

Foster med Edwards syndrom utvikler seg også sakte. Derfor har spedbarn med dette syndromet, som har klart seg gjennom hele svangerskapet, de samme problemene som premature barn. Dette kan være puste- og spiseproblemer som de kan få behandling for. Selv med denne hjelpen dør de fleste barn med Edwards syndrom innen kort tid.

Arvelighet Risikoen for arvelighet er under én prosent. En sjelden gang kan det foreligge høyere risiko for gjentakelse dersom en av foreldrene har balansert translokasjon, det vil si at kromosommateriale har byttet plass mellom to eller flere kromosomer uten tap av

genetisk materiale. Risikoen for arvelighet avhenger av hvilken trans­ lokasjon det er snakk om. Alle foreldre til barn med dette syndromet bør derfor få genetisk veiledning. Trisomier fore­kommer hyppigere ved økende alder hos mor.

Prognose Svært få fostre med Edwards syndrom overlever, og omtrent halvparten av de som blir født med syndromet, dør innen to måneder. Fem til ti prosent overlever det første året. De hyppigste dødsår­ sakene er pusteproblemer og hjertesvikt. Det er ikke mulig å gi en eksakt prognose for barn med Edwards syndrom under svangerskapet eller som nyfødt. Siden store kirurgiske inngrep som regel ikke blir utført på barn med Edwards syndrom, er det vanskelig å angi en prognose for hva overlevelsesraten ville vært hvis de ble behandlet som genetisk friske barn.

Grunnen til denne tilbakeholdenheten med behandling er at barn med Edwards syndrom er så sterkt funksjonshemmet

og lite utviklet at de ikke vil overleve behandlingen.

Variasjoner Det finnes ulike varianter av trisomi 18.

Den mest typiske er full trisomi. Når det oppstår feil under kjønnscelle­ delingen, kan det medføre at et ekstra kromosom, i dette tilfellet kromosom 18, kommer med. I stedet for at kjønnscellen får ett kromosom 18, får den da to.

En mindre alvorlig og omfattende variant av trisomi 18 er en såkalt mosaikktilstand. Den kan oppstå enten ved at fars og mors kjønnsceller ved befruktningen danner en befruktet eggcelle med tre kromosom 18 i stedet for to som er normalt. Mosaikktilstanden kan også skyldes en feil som oppstår noe senere i celledelingen hvis det oppstår en blanding av celler med trisomi og celler med normalt antall kromosomer i det nydannede fosteret.

Andre former for trisomi 18 forekommer unntaksvis. Det kan være i form av en translokasjon eller trisomi for deler av kromosom 18.

Diagnostisering Barn med trisomi 18 følges tett av tverrfaglige helseteam som ivaretar både medisinske, fysiske, mentale, språklige og emosjonelle utfordringer.

Ved dårlig fostervekst og påviste misdannelser på ultralyd kan morkakeprøve eller fostervannsprøve gi diagnosen. Kromosomprøve tatt rett etter fødsel vil bekrefte klinisk mistanke om syndromet.

Behandling og tiltak Den første tiden etter fødselen er ofte ernæringsvansker og infeksjoner en utfordring. Etterhvert vil en grundig kartlegging av foreliggende misdannelser og utredning av sansefunksjoner være nødvendig. Videre oppfølging avhenger av de misdannelsene som påvises, og de funn som gjøres. Det finnes ingen spesifikk behandling, men adskillig kan gjøres for å lindre komplikasjoner og bidra til en best mulig utvikling. Trisomi 18-syndromet innebærer mange og forskjellige problemstillinger – alt fra synlige medisinske og fysiske problemer til mer skjulte, kognitive, emosjonelle og språklige vansker. Det kan være naturlig å fokusere på det mest i øyenfallende, men manglende 

VI OG BARNA 3 • 2015 13

FAGTEMA

­ ppmerksomhet på andre symptomer o skaper risiko for feilutvikling.

Barna bør følges regelmessig av et sammensatt team der det brede spekteret av medisinske, fysiske, mentale, språklige og emosjonelle utfordringer blir ivaretatt. Jevnlig kontakt med spesialisthelsetjenesten gjennom habiliteringstjenesten anbefales.

Syndromet gir en markant dødelighet i tidlig alder. Dårligst prognose har de som har store respirasjonsvansker med gjentatte behov for respiratorbehandling. Årsaken til tidlig død er ikke helt avklart, men senere studier har vist forekomst av sentralnervestyrte (hjernestyrte) anfall av alvorlig puste­ stans. Det er også registrert en økt tendens til to krefttyper hos trisomibarn over ett år; nyrekreft og leverkreft.

Etterhvert er det også beskrevet mange som lever til høyere alder.

En studie av 62 barn eldre enn ett år har vist at flere kunne gå med gåstol.

I denne studien var det ingen som utviklet tale, men de hadde en viss

omgivelses­bevissthet, kjente igjen egen familie og kunne smile adekvat. De eldre barna hadde i gjennomsnitt en utviklingsalder tilsvarende seks-syv måneder.

Symptomer, komplikasjoner og forløp Symptomer og tegn varierer. Ingen barn har alle, men følgende er beskrevet som vanlige ved trisomi 18 og nevnes her stikkordsmessig.

• Lav fødselsvekt (under 2000 gram) • Liten hodeomkrets med avvikende hodeform • Små øyne med stor avstand imellom • Hull i regnbuehinnen (kolobom) • Høy gane • Leppe- og/eller ganespalte • Liten underkjeve • Noe lavt plasserte ører • Knyttede hender • Avvikende form på brystkassen • Brokk • Misdannelser i hender og føtter • Ryggmargsbrokk kan forekomme • Misdannelser av indre organer

Misdannelser av indre organer er svært vanlig, og en grundig utredning for å finne disse er nødvendig. Mer enn 90 prosent av personer med trisomi 18 har hjertefeil. Det vanligste er hull i skilleveggen mellom hjertekamrene og flere samtidig forekommende klaffefeil. Andre typer hjertefeil kan forekomme. Man kan lese mer generelt om hjertefeil på nettsiden til Foreningen for hjertesyke barn.

En rekke forskjellige misdannelser i mage- og tarmkanalen er også beskrevet. Fra blindt endende spiserør med eller uten fistel til luftrøret, til mang­ lende galleblære. Mer en halvparten har også misdannelser i urinveis- og kjønnsorgansystemet – for eksempel manglende/ensidig nyre og hesteskonyre. Misdannelser av de ytre kjønns­ delene hos jenter og at testiklene ikke vandrer ned i pungen hos gutter, er også beskrevet. Andre misdannelser kan være manglende utvikling av skjoldbruskkjertelen.

Barn med trisomi 18 har også en økt infeksjonstendens. Noe av grunnen kan være manglende evne til å hoste opp slim på en tilfredsstillende måte. Fra å ha nedsatt muskelspenst i nyfødt­ perioden, øker muskelspenningen slik at den kan føre til feilstillinger i ledd.

Skjev rygg kan utvikle seg senere. Ofte er fingrene bøyd og har små negler.

Mer enn 50 prosent med trisomi 18 overlever ikke nyfødtperioden. De færreste lever til ett års alder. Årsaken til dette er ofte en kombinasjon av en umoden hjerne, alvorlig hjertefeil og tendens til infeksjon. ■ Kilder: Wikipedia og Frambu

Av de barna som når ett års alder og mer, lærer flere å gå med gåstol. Den mentale utviklingsalderen forblir i gjennomsnitt på rundt seks-syv måneder.

14 VI OG BARNA 3 • 2015

ller uten

Barnepleierkonferansen 2016 26.–27. april A.350.1511.Losdigital.Frozt

Thon Hotel Vika Atrium Oslo

FAGKONFERANSE FOR OSS SOM JOBBER MED GRAVIDE, DET NYFØDTE BARNET, DET SYKE BARNET OG FORELDRENE

Null til atten_barnepleierkonferanse 2016_150x297_nov15.indd 3

19.11.15 12.24

KONFERANSEPROGRAM BARNEPLEIERKONFERANSEN 2016 DAG 1:

TIRSDAG 26. APRIL

Registrering fra kl. 09:00 10:00 – 10:15

Åpning ved Kristin Munkvold fagleder for Sykehusutvalget i Null til atten

10:15 – 12:00

Hvordan forstå det nyfødte barnets språk gjennom Newborn Behavioral Observation (NBO) ved Unni Tranaas Vannebo

12:00 – 13:00

Lunsj

13:00 – 15:15

NBO fortsetter

15:15 – 15:30

Kaffepause

15:30 – 17:30

Asfyksi og Funny looking child ved Kirsti Haaland

20:00

Middag

DAG 2:

ONSDAG 27. APRIL

09:00 – 11:00

Leppe-kjeve-ganespalte ved Nina Lindberg Diagnose Behandling Omsorg for gravide Fødsel og spedbarnstid Amming og flaskemating Hvordan er det å være født med spalte?

11:00 – 11:15

Kaffepause

11:15 – 13:00

Individualisert og behovstilpasset ammeveiledning ved Tine Greve Hva må du vite om kvinnen for å kunne legge til rette for en best mulig start på ammingen, forebygge ammeproblemer og hjelpe henne til mestringsfølelse i ammesituasjonen?

13:00 – 14:00

Lunsj

14:00 – 16:00

Individualisert og behovstilpasset ammeveiledning fortsetter

16:00 – 16:15

Avslutning

Pauser legges inn ved behov. Med forbehold om endringer i programmet.

Null til atten_barnepleierkonferanse 2016_150x297_nov15.indd 4

19.11.15 12.24

RAM FOREDRAGSHOLDERE:

DAG 1: Unni Tranaas Vannebo Helsesøster – har arbeidet i spedbarnsnettverket siden 2007. Newborn Behavioral Observation (NBO)-trener og nasjonal koordinator for NBO Norge.

DAG 1: Kirsti Haaland Cand.med. fra Universitetet i Oslo 1992. Pediater. Jobbet som overlege ved nyfødtintensiv ved Oslo universitetssykehus (OUS) HF, Ullevål, fra 2000.

Doktorgrad fra pediatrisk forskningsinstitutt (PFI) ved OUS på asfyksi og kjølebehandling fra 1999. Har skrevet bokkapitler om prematuritet for sykepleiere og om nevrologisk undersøkelse av nyfødte for leger. Er også opptatt av premature, ernæring og KMC. KMC står for Kangaroo Mother Care eller hudkontakt.

DAG 2: Nina Lindberg Sykepleier ved Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi ved Oslo universitetssykehus i 27 år. I løpet av denne tiden har hun hatt ulike stillinger i avdelingen, men har alltid hatt en fot i det tverrfaglige behandlingsteamet for leppe-kjeve-ganespalte. Har bred, pasientnær erfaring og lang erfaring med undervisning internt og eksternt. Har en master innen fagområdet og er i gang med studien «Oppfølging av foreldre til nyfødte barn med leppe-kjeveganespalte».

DAG 2: Tine Greve Utdannet jordmor, ammehjelper og internasjonalt godkjent ammeveileder (IBCLC). Hun driver «kurseriet» som tilbyr fødselsforberedende kurs og foreldrekurs i tillegg til kurs om svangerskap, fødsel og amming for fagpersonell. Hun er fast foreleser ved jordmor- og helsesøsterutdanningene ved Høgskolen i Akershus og Universitetet i Tromsø. I tillegg foreleser hun på doulakurs om fødsler og amming. Ordet «doula» stammer fra det gamle Hellas og betyr «kvinne som tjener/hjelper en annen kvinne». I dag brukes ordet om en kvinnelig fødselshjelper som hjelper fødende både før, under og etter fødselen etter deres ønske.

Null til atten er en yrkesorganisasjon i

Null til atten_barnepleierkonferanse 2016_150x297_nov15.indd 5

19.11.15 12.24

Barnepleierkonferansen 2016 Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 26.–27. april 2016

Ved elektronisk påmelding: www.delta.no/aktivitetskalender For medlemmer og ikke-medlemmer I forbindelse med påmelding kryss av for ønsket deltakeralternativ med eller uten hotellovernatting.

Konferanseavgift uten hotellovernatting: For medlemmer i Delta og lærere og studenter ved fagskolers barnepleierlinje Dag 1:

Kr

900

Dag 2:

Kr

900

Dag 1 og 2:

Kr 1.700

Middag:

Kr

550

For ikke-medlemmer Bare dag 1:

Kr 1.400

Bare dag 2:

Kr 1.400

Dag 1 og 2:

Kr 2.800

Middag:

Kr

550

Konferanseavgift inkludert hotellovernatting: Helpensjon inkl. overnatting i enkeltrom og middag om kvelden Kr 3.500

For medlemmer i Delta og lærere og studenter ved fagskolers barnepleierlinje

Kr 4.700

For ikke-medlemmer

Kr 1.295

For tilleggsdøgn

Påmeldingsfrist: 26. februar 2016 Etter fristen er påmeldingen økonomisk bindende. Faktura vil bli tilsendt og må betales før konferansen.

Ved spørsmål om konferansen:

Ved spørsmål om påmelding: Kontakt Null til atten ved leder Jill Hellem, mobil 905 69 099.

Null til atten_barnepleierkonferanse 2016_150x297_nov15.indd 2

A.350.1511.Losdigital.Frozt

Kontakt Null til atten ved fagleder Kristin Munkvold, mobil 958 18 856.

19.11.15 12.24

SYKEHUSSIDEN

Lettere å forutsi for tidlig fødsel Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan en bedre kan forutsi for tidlige fødsler.

Tekst: Ingvil K. Sørbye

Fibronektintest sparer ­innleggelser og penger

I Norge fødes fem til seks prosent av alle barn for tidlig. Det vil si før svangerskapets uke 37. I mange land er tallene høyere. For tidlig fødte barn dør oftere i nyfødtperioden, og de som overlever, har større risiko for å få skader på blant annet hørsel, syn og nervesystem. Jo lenger moren er kommet i svangerskapet, desto bedre er utsikten for barnet.

Forskere i Nederland undersøkte om de kunne forutsi hvilke gravide som faktisk gikk i fødsel den første uken etter innleggelsen ved å måle lengden av livmorhalsen og i tillegg bruke fibronektin-testen. Blant 714 gravide med symptomer på for tidlig fødsel, var det bare tolv prosent som fødte i løpet av den første uken. Resultatene viste at gravide med en livmorhals som målte mellom halvannen og tre centimeter, men der fibronektin-testen var negativ, hadde lav risiko for å føde den første uken.

Forskerne fant at kombinasjonen av de to undersøkelsene kunne redusere antall innleggelser med ti prosent sammenlignet med bare å måle lengden av livmorhalsen. Studien konkluderte derfor med at gravide med symptomer på for tidlig fødsel og med livmorhals mellom halvannen og tre centimeter bør bli undersøkt for fibronektin, slik at de med negativ test kan unngå sykehus­ innleggelse og unødvendig behandling med kortison. ■

Unødvendig mange ­sykehusinnleggelser For å finne ut om det er fare for at et barn blir født for tidlig, har forskere lagt vekt på symptomer hos mor og målt lengden på livmorhalsen – altså «utgangen» fra livmoren som babyen fødes gjennom. Dersom livmorhalsen er kortere enn to og en halv centimeter, er det større sjanse for at moren føder for tidlig. Gravide med kort livmorhals og symptomer på for tidlig fødsel blir derfor lagt inn på sykehus som har kapasitet til å behandle for tidlig fødte barn.

De aller fleste av disse gravide føder imidlertid ikke i løpet av den første uken de er innlagt, og halvparten av dem fortsetter svangerskapet helt til termin. Mange utsettes derfor for unødige tiltak som sykehusinnleggelse som kan skape bekymring og engstelse, og kortisonbehandling for å frem­ skynde lungemodningen hos fosteret.

Protein som «sier ifra» Hvordan kan man så finne fram til de gravide som ikke kommer til å føde

Mest mulig nøyaktig forutsigelse av fødselsdato er viktig for å spare mor og barn for unødvendig inngripen i form av sykehusinnleggelse og/eller behandlinger. Jo mer naturlig svangerskapet og fødselen får forløpe, desto bedre. Foto: Colourbox.com

innen den første uka, og som derfor ikke trenger innleggelse og behandling?

De siste årene har det kommet en test som undersøker hvor mye fibronektin som er i skjeden. Fibronektin er et protein som finnes i fostervann, og som forskerne tror virker som et slags lim mellom livmorslimhinnen og fosterets årehinne. Proteinet skilles ut i skjeden når den nære kontakten mellom fosteret og moren er i ferd med å brytes, og kan derfor være et tegn på at fødselen snart vil skje. Hvis fibronektin-­ testen er negativ, er risikoen for å føde for tidlig, lav.

Referanse: van Baaren GJ, Vis JY, Wilms FF m.fl: Predictive Value of Cervical Length Measurement and Fibronectin Testing in Threatened Preterm labour. Obstetrics and Gynecology 2014 Jun;123(6):1185–1192.

Kilde: Artikkelen er fra Nasjonal ­kompetansetjeneste for kvinnehelse

VI OG BARNA 3 • 2015 19

Endelig er vi i gan

20 VI OG BARNA 3 • 2015

ang i Malawi Barna har lite eller ingenting av materielle goder. Som i alle andre land er det dem som skal forvalte landet i fremtiden. Landsbyen gleder seg til å få ny barnehage.

Som en del av Deltas inter­ nasjonale solidaritetsarbeid startet Null til atten et prosjekt i Malawi i 2012.

Nå tar p ­ rosjektet form, og resultatene blir tydelige.

Tekst: Mariann Fjeldstad Foto: Karina Sandnes Malawi ligger i den sørlige delen av Afrika og grenser til Tanzania, Zambia og Mosambik. Det er et av verdens fattigste land. Med sine nesten 17 millioner mennesker er Malawi også et av Afrikas tettest befolkede land.

Levealderen er lav – bare cirka 55 år – og nesten halvparten av innbyggerne er under 15 år. Barnedødeligheten er høy, og det er også høy forekomst av HIV/aids. Klimaendringer gjør at Malawi regelmessig rammes av både tørke og flom. Store deler av befolkningen lider av feil- og underernæring, og barna er mest utsatt.

Null til atten har dratt prosjektet i gang og har nå fått med seg to andre yrkesorganisasjoner i Delta også – Kost- og ernæringsforbundet og Service & Drift. Sistnevnte har også erfaring med brønnboring fra et annet prosjekt i Afrika.

Prosjektet skal bygge en barnehage som skal ligge i Mbidzi – cirka én og en halv times kjøring fra hovedstaden Lilongwe. I tilknytning til barnehagen skal det bygges en brønn. Mbidzi er et samfunn bestående av 250–300 husholdninger og ligger i et øde område uten strøm og vann.

Tomt i gave til prosjektet – I gave fra landsbyhøvdingen har prosjektet fått 50 mål land til å bygge

VI OG BARNA 3 • 2015 21



barnehage og brønn på. Dette skal vi få skjøte på av Malawiske myndigheter.

Området ligger på en slette der det ligger en kirke og en barnehage fra før, forteller leder for Null til atten; Jill Hellem.

Mange er underernærte Ett av hovedproblemene til Malawi er feil- og/eller underernæring hos barn.

Dette fører til høy barnedødelighet og veksthemming. Hemmet vekst fører igjen til sen utvikling og lærevansker – noe som igjen skaper problemer i voksen alder. Produktiviteten i arbeidslivet blir lavere, og Malawi som nasjon blir skadelidende.

Utdanne personale til barnehagen – Vi skal bidra til å gi en gruppe voksne som ønsker å arbeide i barnehagen i landsbyen Mbidzi, kompetanse om barns utvikling, kosthold og ernæring, helse og hygiene. Læreplanen er utarbeidet i samarbeid med blant annet ernæringsavdelingen i det malawiske helsedepartementet. Når de voksne er ferdig utdannet, får de tittelen «care­ takers». De skal så ta med seg lær­ dommen og videreformidle den til familiene i provinsen slik at kostholdet deres kan justeres i riktig retning.

Tanken er også at kurset kan kopieres og brukes i andre landsbyer og i andre provinser, forteller Hellem.

jords­monnet dyrkbart, og på sikt kan de bli selvforsynt med frukt og grønnsaker, sier forbundslederen.

Bygget må opp

Hvem er partnere?

Først må barnehagen være fysisk på plass. Den skal bygges ved hjelp av lokale krefter i landsbyen. Bygge­ materialer som murstein, og utstyr lages og kjøpes av lokale produsenter – noe som gir en positiv effekt for lokalsamfunnet. Senere vedlikehold skal også ivaretas lokalt. – Det er lagt opp til en nøktern standard på barne­ hagen som skal ha et enkelt kjøkken, slik at barna får et daglig måltid mat.

I dag er Mbidzi uten vann og strøm, men vi tar sikte på å bore en brønn for landsbyen. I den forbindelse skal det også lages en kompetanseplan slik at en håndfull personer fra landsbyen skal kunne drifte og vedlikeholde denne.

Ved å få en brønn i tilknytning til barne­hagen, vil det blir lettere å få

Partnere i prosjektet er Deltas yrkes­ organisasjoner Null til atten, Service & Drift og Kost- og ernæringsforbundet.

– I Malawi samarbeider vi med fagforeningen Civil Servants Trade Union (CSTU) og Helsedepartementet; Departement of Nutrition in the Minsitry of Health. Randi Bjørgen i YS’ bistands- og solidaritetsprosjekt har gjennom nettverket sitt satt oss i kontakt med nøkkelpersoner og har bistått med verdifulle råd og innspill underveis i prosessen, forteller Hellem.

Null til atten har kompetanse innen oppvekst og har lang erfaring med faglige solidaritetsprosjekter, blant annet i Murmansk i Russland. Service & Drift har teknisk ekspertise innen bygg og brønnboring og har dessuten

22 VI OG BARNA 3 • 2015

verdifull erfaring fra området gjennom Deltas eget treplantingsprosjekt i Zambia. Kost- og ernæringsforbundet har fagkompetanse innen ernæring og kosthold og forebyggende folkehelse.

– Så vi er et sterkt team. Vi er faglig dyktige både innen våre enkelte fagområder og ikke minst tverrfaglig, sier Hellem stolt.

Lokal forankring Hun og lederen for Service & Drift; Rune Berg, har nettopp kommet hjem fra Malawi. Der hadde de møter med representanter for helsemyndighetene, landsbyhøvdingene og den lokale fagforeningen. De fikk gitt nyttige instrukser om byggearbeidet før det startet opp.

Hellem mener det er viktig at prosjektet har en solid, lokal forankring hos både myndighetene og den lokale fagforeningen CSTU. Hun legger ikke skjul på at det å drive utviklingsarbeid

Til høyre: I møtet med fagforeningen blir prosjekt­planen gjennomgått punkt for punkt.

Over: Den gamle barnehagen er i dårlig forfatning. Hauger med murstein som ligger rundt bygningen, skal brukes til å bygge den nye.

Til venstre: Brønnen landsbyboerne bruker i dag, ligger langt unna og skal dekke behovet til rundt 300 husholdninger. Det er en tilsvarende brønn Null til atten, Service & Drift og Kost- og ernæringsforbundet i Delta ønsker å bygge ved barnehagen.

Til høyre: Service & Drifts leder Rune Berg og Null til attens leder Jill Hellem med representanter for fagforeningen i Malawi.

i Afrika kan være en stor utfordring.

Avstanden er stor, og det kan være utfordrende å holde kontakten med de lokale samarbeidspartnerne. Tørke og flom kan også påvirke prosjektet.

– Å drive prosjektarbeid er fint når en lykkes, så utfordringer må løses underveis. Aller viktigst er det å lykkes i å få utdanningen av barnehageperso­ nalet og de som skal vedlikeholde brønnen, på plass. Hvis konseptet kan spres til andre provinser, kan det på sikt bety en reell bedring i Malawis folkehelse. Det gir et godt grunnlag for barnas læring, og barna er landets fremtid. Derfor er det viktigste og mest solidariske Delta kan gjøre, å gi dem et best mulig utgangspunkt, sier Null til attens leder Jill Hellem. Planen er at barnehagen skal være ferdig i løpet av 2016.

Du kan lese mer og følge prosjektet på Null til attens facebook-side: Solidaritetsarbeid i Malawi. ■

MALAWI – SLIK KAN DU BIDRA Alle som ønsker å bidra til prosjektarbeidet i Malawi, kan sende en gave til ­prosjektets konto i DnB: 1503.02.49205.

Alle bidrag er velkommen – enten de er i form av en enkeltbetaling eller regelmessige bidrag.

Målet er at administrasjons­kostnader og aktivitet rettet mot ansatte i barnehage og skole skal dekkes av andre midler slik at pengene som samles inn av Null til attens medlemmer, kan gå ­uavkortet til barna i Malawi.

VI OG BARNA 3 • 2015 23

Home-Start ­ amiliekontakten F Dette er et frivillig tilbud til småbarnsfamilier med ulike utfordringer i hverdagen.

Det er et familiestøtteprogram hvor frivillige familiekontakter besøker familier med minst ett barn under skolealder, ukentlig to til fire timer.

Nasjonal koordinator

Tekst: Mariann Fjeldstad

Wenche Heimholt Isachsen er nasjonal koordinator for Home-Start Familiekontakten Norge (HSFN). Hun er utdannet førskolelærer og har 20 års erfaring fra barnehage. Det kommer til god nytte i arbeidet med barn og deres familier. Nå har hun jobbet med HSFN i 15 år.

– Det er en utrolig givende og engasjerende jobb. Jeg opplever at Home-Start Familiekontakten gjør en viktig forskjell for mange, sier hun.

Målet er å styrke foreldrene slik at barna får en god barndom. Home-Start Familie­kontakten (HSF) er et supplement til det offentlige hjelpeapparatet.

Alle avdelingene er tilknyttet et nasjonalt kontor som mottar midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirekto­ ratet (Bufdir).

Home-Start Familiekontakten er en del av en større internasjonal organisasjon som startet i England i 1973, og som har spredd seg til 22 land. I Norge startet tilbudet i 1995 og har nå 33 avdelinger med til sammen 44 koordinatorer og cirka 700 familiekontakter.

– Hvem er det som tar kontakt med dere?

– Det er enten familiene selv, eller det kan være helsesøster. De som tar kontakt, har store forskjeller i sine behov, sier hun.

Hvordan fungerer det?

Hver avdeling ledes av en lønnet koordinator som er ansvarlig for å følge opp de familiene som søker hjelp, og som kurser og veileder familiekon­ taktene. Familiene kan selv ta kontakt, eller de får kontakt med Home-Start Familiekontakten gjennom for eksempel helsestasjonen.

Familiene bestemmer selv hva de trenger hjelp til, og alle opplysninger behandles konfidensielt. Det er kom­muner og frivillige organisasjoner som er driftsansvarlige for en HSF-avdeling.

Nasjonal koordinator for Home-Start Familiekontakten Norge; Wenche Heimholt Isachsen, er glad for å føle at det de gjør, betyr mye for mange. De ønsker seg flere frivillige for å kunne hjelpe flere.

Foto: Heidi Goodreid

Hvem kan bli familiekontakt?

Dette er mennesker som har tid til overs, og som har stor glede av å være sammen med barn. De er selv foreldre eller har annen erfaring med barn.

Familiekontaktene gjennomgår et forberedelseskurs på 24–30 timer, leverer politiattest og skriver under på en taushetserklæring.

24 VI OG BARNA 3 • 2015

Hva gjør familiekontaktene?

Det er stor variasjon i hva familie­ kontaktene gjør på sitt ukentlige besøk.

Det primære er å være en god, lyttende person, være støttende og bidra til at foreldreansvaret utføres til barnas beste.

Eksempler: •M or og far har ett barn, og så kommer nummer to som er sterkt funksjonshemmet. Familien får store endringer i sin hverdag og ønsker hjelp.

•E nslige foreldre ønsker hjelp for å få hverdagen til å bli lettere.

•E t par får tvillinger eller trillinger og ønsker hjelp.

•N ye landsmenn som ikke har noe nettverk i Norge.

Det er viktig å understreke at det er familiene selv som forteller om behovet.

Hvem får hjelp?

– Har vi nok frivillige, får alle som ønsker det, hjelp sier Heimholt Isachsen.

Periodevis kan det være mangel på familiekontakter, og da må familien

vente til HSF har hatt nytt kurs. Alle som vil være familiekontakt, må gjennomføre vårt lange kurs som går over åtte uker. Andre ganger kan det hende at familien må vente til vi har en familiekontakt som passer til den aktuelle familien. Hun understreker at det er viktig med god kjemi mellom familien og familiekontakten, og den gode koblingen er det koordinator som står for.

Heimholt Isachsen forteller også at de samarbeider med det offentlige.

Helsesøstre kan levere ut brosjyre til familier eller hjelpe med å kontakte HSF. – Vi vet at HSF kan være med på å forebygge større vanskeligheter i en familie dersom vi kommer tidlig inn og kan være med å hjelpe. Vi har forskning fra blant annet Home-Start i Nederland som viser det. ■ www.home-start-norge.no

HOME-START ­FAMILIEKONTAKTEN I NORGE I Norge startet tilbudet i 1995 og har nå 33 avdelinger med til sammen 44 koordinatorer og cirka 700 familiekontakter.

12 fylker Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Nordland, Oslo, ­Sør-Trøndelag, Troms, Vest-Agder, Vestfold og Østfold.

Fra kaos til glede Mor er lei seg og deprimert, og far er sliten. Barna er aktive, og minstemann sover lite om natten. Det går i ett. Familien har lite nettverk. ­Familiekontakten blir redningen.

Nasjonal koordinator for familiekontaktene i Norge Wenche Heimholt Isachsen forteller om en familie som får hjelp: – Da jeg besøker familien første gang, er det en sliten familie jeg møter.

Far forsøker å kompensere for at mor har vært syk i flere perioder. Det gjør han både ved å ta seg fri fra jobb og å ta hovedansvaret for de to små barna på tre og ett år.

Vi klarer å finne en familiekontakt som matcher ved at hun har det nød­ vendige overskuddet som skal til for virkelig å kunne avlaste. I tillegg har hun egne barnebarn hun selv synes hun ser for lite. Derfor er det å få bruke tid på to «smårollinger» midt i blinken for henne. De bor også de slik til at det passer svært godt for henne å komme rett fra jobb til familien.

Etter nærmere et halvt år, får jeg klare meldinger fra far: Ungene elsker familiekontakten! Når hun kommer, henger de ut av vinduet og roper og kaster seg over henne i gangen så hun nesten faller overende! Foreldrene føler at de begynner å få hodet over vannet. Mor har begynt å jobbe litt etter å ha vært sykemeldt lenge. De har hatt tid til å gå på restaurant og har planlagt sommerferien. «Det fungerer helt perfekt!» sier far. ■

En trenger ikke ha tvillinger for å ønske seg avlastning innimellom.

Kanskje har en ikke noe nettverk av støttepersoner i nærheten, kanskje har en selv helseutfordringer som tapper en for energi eller kanskje har en et barn som krever ekstra mye oppmerksomhet.

Uansett grunn kan Home-Start Familiekontakten være en mulighet for å få hjelp.

Foto: Colourbox.com

29 kommuner Arendal, Asker, Askim, Bergen, Bærum, Drammen, Fjell (Hordaland), ­Fredrikstad, Hamar, Hurum, Kongsvinger, Kristiansand, Larvik, Melhus, Mo i Rana, Moss, Nedre Eiker, Oslo (syv avdelinger som dekker 13 bydeler), Rygge, Råde, Sandefjord, Sarpsborg, Skedsmo, Stange, Tromsø, Trondheim, Trøgstad, Våler og Øvre Eiker.

VI OG BARNA 3 • 2015 25

Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi 85 000

medlemmer har kjøpt YS Innbo!

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris.

Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo.

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys

Informasjon fra Null til attens ­valgkomité Det nærmer seg Null til attens landsmøte som skal avholdes i oktober 2016.

Valgkomitéen vil gjerne ha inn forslag til kandidater som kan tenke seg å være med i Null til attens landsstyre og kandidater til valgkomitéen for neste periode.

Dagens valgkomité ble valgt på landsmøte i 2013. Valgkomitéens leder heter Inger Ann Norheim og jobber i barnehage i Kristiansand. Hun har med seg Britt Marie Hansen og Åse Hejdenberg fra skole/SFO i komitéen.

Valgkomiteen har nå sendt ut e-post til alle i det sittende styret for å spørre om de tar gjenvalg eller ikke. Deretter må komitéen eventuelt ut og finne egnede kandidater til de ledige vervene før de lager sin innstilling overfor landsmøtet. Alle som foreslås, må være forespurt og villige til å bidra. Det er krevende, men både spennende og lærerikt å delta i Null til attens landsstyre. Medlemmer av landsstyret har rett til permisjon med lønn fra jobb – se Hovedavtalens §3.5 punkt c.

Hva vil du at landsmøtet skal behandle?

Har du saker som du ønsker at Null til attens landsmøte i oktober 2016 skal behandle?

Tekst og foto: Mariann Fjeldstad Alle saker som skal behandles, må være styret i hende innen 1. mai 2016.

Sitat fra vedtektene: § 7 Landsmøte Landsmøtet er Null til attens høyeste myndighet. Landsmøte holdes hvert tredje år, senest innen utgangen av oktober måned. Forslag til saker som ønskes behandlet av landsmøtet, må være styret i hende innen 1. mai det året lands­møtet avholdes. Innkalling og saksliste til landsmøtet må være sendt lands­møtedelegatene senest en måned før landsmøtet avholdes.

E-post: jill.hellem@delta.no Null til atten i Delta Postboks 433 Sentrum 5805 Bergen

Dersom alle i det sittende styret ønsker å ta gjenvalg, kan valgkomitéen innstille overfor landsmøtet å gjenvelge hele styret for en ny periode. Det er imidlertid landsmøtet som bestemmer sammensetningen av nytt landsstyre.

Forslag til kandidater til landsstyret og valgkomitéen må sendes til valg­komitéen ved Inger Ann på e-post: ingerannrosten@icloud.com, innen 1. februar 2016.

Med hilsen for valgkomitéen Inger Ann Norheim

Jill Hellem i dyp konsentrasjon under landsmøtet i 2012 da hun ble valgt til forbundsleder for Null til atten. I 2016 går organisasjonen over fra én landsmøteperiode til en annen. Forbundsstyre skal velges, og en handlingsplan for de neste fire årene skal legges. Alle medlemmer oppfordres til å bidra til å påvirke forbundets fremtid.

VI OG BARNA 3 • 2015 27

BOKOMTALE

Jeg vet at man kan bli helt glad igjen MIN HISTORIE AV ELI RYGG Her er et lite utdrag fra forordet i boka: «Alle har sitt. Gjennom arbeidet mitt i barnehager, institusjoner og i barnevernet har jeg møtt mange mennesker. Små og store som sliter, som har merker etter opplevelser og erfaringer de har hatt, opplevelser som har lagt ­grunn­laget for vanskeligheter i hverdagen. Mange av disse ­opp­levelsene kan synes små for andre. Noen har kanskje ledd av deg uten grunn. Det var ingen som forsto tapet du følte over katten du mistet, eller sorgen over skilsmissen mellom f­ oreldrene dine. Det kan handle om et blikk, en ørefik, et ekkelt ord eller en vemmelig handling fra en lærer, en nabo. Jeg vet at man kan bli helt glad igjen.» Åpenhjertig En åpenhjertig Eli Rygg forteller om sårene livet har påført henne, og om hvordan hun har klart å bygge seg opp.

Hun formidler og deler med leserne hva følgene av overgrep har vært for livet hennes, for kroppen hennes, og ikke minst av alt forteller hun om arbeidet som er gjort, for å komme gjennom de opp­ levelsene som har satt så dype spor.

Eli har også mange gode minner fra barndommen, men de aller fleste av dem har kommet frem igjen først i de senere årene. I store deler av hennes liv har de gode opplevelsene blitt fullstendig overskygget av de vonde.

Eli Rygg, 15 år: En mer enn vanlig forvirret tenåring.

Skadet av overgrep, merket av morens død ett år tidligere. Hun sykler hvileløst rundt i nabolaget, klenger på venninnene sine, fester i helgene. Hun har en altfor stor kropp i alt for tynne klær.

Eli Rygg, 30 år: «Hele Norges Portvei-Eli» er alltid blid, sier alltid ja – men det henger ikke sammen med kaoset hun føler på innsiden.

Eli Rygg, nå: En trygg og sikker sekstiåring som har funnet sin plass i verden.

Tittel:

Jeg vet at man kan bli helt glad igjen – Min historie

Forfatter:

Eli Rygg

Utgiver:

J.M. Stenersens Forlag

Utgivelsesår: 2015 Detaljer:

Selvbiografi, bokmål, 206 sider, innbundet, fås også som e-bok

Anmelder:

Mariann Fjeldstad

28 VI OG BARNA 3 • 2015

Hvordan kom hun dit?

I denne boken forteller Eli Rygg åpen­ hjertig om sårene livet har påført henne, og om hvordan hun har klart å bygge seg opp. Systematisk arbeid med både kroppen og sinnet har gitt resultater.

Boken kan absolutt anbefales til alle som jobber med barn og unge. La deg inspirere av Ryggs metoder – og lær, gjennom hennes øyne, å se det lille barnet som trenger din hjelp.

BOKOMTALE

Velkommen til barnehagelivet!

Oppstart i barnehagen er spennende og utfordrende for både barn, foreldre og ansatte. A ­ rbeidet med tilvenning er viktig for at barna skal kunne bli trygge under andres omsorg.

Denne boken gir innspill til hvordan.

Gjennom et lett forståelig språk, mange praktiske eksempler og konkrete forslag til løsninger tar forfatteren opp mange forhold knyttet til denne viktige perioden i barnehageåret. Hun tar for seg hvilken rolle de voksne i barnehagen har i denne fasen, og hun ser særlig på primær­ kontaktens rolle. Stikkord for arbeidet er til­knytning, tilhørighet og trygghet for alle som starter i barnehagen og deres familier. Viktigheten av å samarbeide med foreldrene går som en rød tråd gjennom hele boken.

De fleste barn starter i barnehagen når de er rundt ett år. Barnet forlater en vant hjemmetilværelse med sine nærmeste og trenger trygge rammer for å starte et nytt og spennende liv i barnehagen!

Målgruppen for boken er alle ansatte i barnehage. Foreldre til barn som skal

starte i barnehagen, og studenter under utdanning kan også ha stort utbytte av å lese boken. Den anbefales!

Tittel:

Velkommen til barnehagelivet

– Oppstart og tilvenning for

Forfatter:

Kathrine Mathilde Fagereng

Utgiver:

Kommuneforlaget

barn og voksne

Utgivelsesår: 2015 Detaljer:

Bokmål, 136 sider, heftet

Anmelder:

Mariann Fjeldstad

Verdipedagogikk i barnehagen Norge er et mangfoldig samfunn, med flere ulike kulturer, livssyn og levesett.

I barnehagen blir det kommunisert en rekke ulike verdier mellom barn og voksne. Hvilke verdier preger så barnehagehverdagen, og hvilke dilemmaer kan oppstå i de ansattes verdi­ pedagogiske arbeid?

Forfatterne ønsker å bidra til denne diskusjonen ved å formidle kunnskap fra et fireårig prosjekt. Studien tar utgangspunkt i Habermas skille mellom strategisk og kommunikativ handling blir trukket inn og drøftet avslutningsvis. I boken belyses det komplekse arbeidet med verdier som pågår i hverdagens mange møter mellom voksne og barn, for eksempel i garderoben og leken. Videre ser vi hvilke refleksjonsprosesser et slikt arbeid kan sette i gang hos personalet. Avslutningsvis trekker forfatterne opp samfunnsmessige

perspektiver på barnehagens arbeid med verdier.

Boken henvender seg til fagfolk i barnehagen, studenter, forskere og andre med interesse for barnehagesektoren.

Den er vel verd å lese og kan utløse gode

Tittel:

diskusjoner, refleksjoner og prosesser i arbeidet med barn i barnehagen.

Alle forfatterne arbeider ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Verdipedagogikk i barnehagen

Forfattere: Eva Marianne Johansson Kristin Fugelsnes Elisabeth Ianke Mørkeseth Monika Röthle Berit Tofteland Berit Zachrisen Utgiver:

Universitetsforlaget

Utgivelsesår: 2015 Detaljer:

Bokmål, 263 sider, heftet

Anmelder:

Mariann Fjeldstad

VI OG BARNA 3 • 2015 29

Null til atten

Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 BERGEN Postadresse: Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Telefon: 932 44 248 Besøksadresse: Strandgaten 9,

5013 Bergen Postadresse:

Postboks 433, Sentrum 5805 Bergen

Tlf./faks: E-post: Internett:

932 44 248/85 02 85 39 mariann.fjeldstad@delta.no http://nulltilatten.no

Utgiver: Null til atten – en yrkesorganisasjon i Delta Postadr: Delta/Null til atten Postboks 433 Sentrum 5805 Bergen Redaktør: Mariann Fjeldstad Delta/Null til atten Postboks 433 Sentrum 5805 BERGEN Tlf: 932 44 248 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Redigering:

Merete Vonen, e-post: merete.vonen@delta.no Annonsepriser: Baksiden 4 farger kr 12.000 Helside 4 farger kr 10.000 Helside sort/hvitt kr 5.000 Halv side 4 farger kr 5.000 Halv side sort/hvitt kr 2.500 Kvart side 4 farger kr 2.500 Kvart side sort/hvitt kr 1.250 Henvend redaktør, tlf: 932 44 248 Annonsemateriell: Digitalt, pdf eller eps.

Henvend redaktør, tlf. 932 44 248 Abonnement: 200 for ikke-medlemmer – elever gratis Opplag: 9.500 Trykkeri: Merkur Grafisk AS, Oslo

Null til atten – Landsstyret 2013–2016 Null til attens e-postadresse: Leder Jill Hellem

Bønesskogen 223

5154 Bønes

Nestleder Jenny Kristine Arnesen

Nøkkeland terasse 420

1538 Moss

Sekretær Linda Byrkjeland

Liaflaten 38

5132 NYBORG

Fagleder Sykehus Kristin Munkvold

Brattvollvegen 18

7056 Ranheim

Fagleder Barnehage Silje F. Christiansen

Frydenbøveien 38

5162 Laksevåg

Fagleder Skole Kjellaug Fosaas

Knarbergveien 19

3133 Duken

nulltilatten@delta.no Mobil: 905 69 099 E-post: jill.hellem@delta.no Mobil: 478 03 322 E-post: jennykarnesen@gmail.com Mobil: 984 25 192 E-post: lbyrkje@gmail.com Mobil: 958 18 856 E-post: eccco@online.no Mobil: 483 68 451 E-post: siljefc@hotmail.no Mobil: 450 01 342 E-post: kjellaugf@hotmail.com

Null til atten – Lokalledere og kontaktpersoner Finnmark Berit Oskarsen

Uranusveien 18

9600 Hammerfest

privat 78 4104 63 jobb 78 42 21 80 mobil 959 60 952 beroskar@online.no

Troms

Tove Eliassen Dåfjord 9130 Hansnes

mobil 994 01 408 tovelia@online.no

Trøndelag

Kristin Munkvold Brattvollveien 18 7056 Ranheim

jobb 72 57 36 86 mobil 958 18 856 eccco@online.no

Møre og Romsdal

Unni Moa Hjellen 6011 Ålesund

jobb 70 10 50 00 privat 70 14 64 21 unni.moa@hotmail.com

Hordaland Linda Byrkjeland

Liaflaten 38

5132 Nyborg

Vest-Agder Inger Ann Norheim

Einerstien 24 A

4624 Kristiansand

privat 55 25 79 39 mobil 984 25 192 lbyrkje@gmail.com privat: 38 19 83 53 mobil: 917 59 267 ianor@online.no

Oslo, Akershus og Østfold

Leder: Ellen Marianne Johansen mobil: 924 05 617 Eiksveien 52 marianne.johansen@baerum.kommune.no 1359 Eiksmarka

Buskerud Telemark Vestfold

Elisabeth Langaas Reirveien 33 3185 Skoppum

jobb: 33 08 65 43 mobil: 917 42 483 Elisabeth.Langas@horten.kommune.no

Sogn og Fjordane

Jofrid Tennefoss Helleland Kongleveien 2 b 6895 Feios

jobb 57 69 63 04 mobil: 913 57 179 jofridte@gmail.com

Hedmark/Oppland Anita Hagen Rogne

2940 Rogne

jobb: 61 36 38 05 mobil: 901 04 150 anita.rogne@nord-aurdal.kommune.no

Rogaland colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

30 VI OG BARNA 3 • 2015

Haugalandet (Nord-Rogaland)

Sidsel T. Pedersen Eivindstadvegen 28 5533 Haugesund

mobil: 950 55 462 sidsel.pedersen@hkskole.no

Har Delta riktige opplysninger om deg?

Er det lenge siden du sjekket hvilke opplysninger Delta har om deg? Fint om du gjør det og retter opp eventuelle feil!

Tekst: Merete Vonen Har du byttet jobb eller flyttet? For å kunne sende deg Ta del, Vi og barna og annen informasjon, må Delta ha riktige opplysninger om deg.

Gå inn på delta.no, og logg deg inn på «Min side» og «min profil».

Der kan du endre opplysningene om deg selv.

Det sparer organisasjonen for mye ressurser at medlemsopplysningene er korrekte. Det som spares inn, kan brukes på gode medlemstilbud!

INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

TLF. PRIV.

MOBIL

Fylles ut av verver

E-POST

MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

ADRESSE

POSTNR.

STED

TLF. ARB.

POSTNR.

ARBEIDSSTED ARB. GIVER

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100% STILLING

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Kirkeansatte Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i NMT. Mitt Delta-medlemsnummer er For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

DATO OG STED

HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag - ring 03100 eller ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor.

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. Du kan også melde deg inn på www.delta.no

www.delta.no

ADVENT Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede.

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede.

De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede.

Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned.

For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred på denne lille jord, hvor ­menneskene bor.

Av Inger Hagerup