Kirkeklokken 3/2015

Kirkeklokken MEDLEMSBLAD FOR KIRKEANSATTE I DELTA

•

Desember 2015

•

3

Årgang 34

Mariakirken ferdig restaurert

Drømmen om det gode

Klart flertall for aksje­ selskap i fellesrådet

Side 4

Side 6

Side 8

Lys til glede – lys til ettertanke Levende lys har lange tradisjoner som signal for ettertanke, glede og høytid.

Norges eneste klokkestøperi • KIRKEKLOKKER • KLOKKESPILL • AUTOMATISKE RINGEANLEGG • AUTOMATISK LUKEÅPNING • RADIOSTYRING • TÅRNUR • SERVICE, REPARASJONER OG TILSYN • FAST SERVICEAVTALE

SIBI kan skilte med et usedvanlig rikt utvalg av kvalitetslys for alle formål.

• Alterlys • Andaktlys • Globelys • Kubbelys • Hotell-lys • Slottslys • Økonomilys • m.m.

Vi leverer og monterer i hele Norge

SIBI AS, Kolskogen, 5200 OS Tlf.: 56 30 37 00 Faks: 56 30 37 01 E-post: firmapost@sibi.no www.sibi.no

Monumenttralle

Kraftig versjon med gode tekniske løsninger

Store ”punkteringsfrie” hjul Store anleggsflater på støtteben

Kirkelys Vi leverer også maskinklype R-1000 Med utskiftbare gummiputer og returfjær for vertikal åpning.

Vi leverer det meste innen kirkelys; alterlys, kronlys, globelys, dåpslys, juletrelys etc.

Bentzen As kommer også i 2014 til å satse på å holde flere utstyrsdemonstrasjoner forskjellige steder i Norge. Kanskje vårt besøk blir nettopp der dere holder til.

Ta kontakt for mere informasjon.

Tlf: 69 24 49 40 • epost: info@bentzenas.no

www.bentzenas.no

2

Vi leverer alt i kirkelys og utstyr til kapell, alt av utstyr til kirkegården, kjølerom og kistehåndteringsutstyr. Se vårt store utvalg på vår hjemmeside.

Kirkeklokken

3 2015

Foto: Freddy Myrvold

REDAKTØREN HAR ORDET

Stolt over et av verdens eldste yrker Når temaet «verdens eldste yrke» kommer opp, dreier det seg gjerne om en «jobb» som ikke helt tåler dagens lys. Og vi ser litt beskjemmet en annen vei… Mange av oss i Kirkeansatte i Delta er imidlertid til daglig engasjert med oppgaver som kolleger til alle tider har syslet med – oppgaver som helt klart tåler dagens lys. Ja, kanskje vi har et av verdens eldste yrker – og kanskje til og med det eldste?

Innhold Mariakirken ferdig restaurert …...................................................................... 4 Stor interesse for Mariakirkens prekestol …............................................ 5 Drømmen om det gode …............................................................................... 6 – Enkelt og effektivt …......................................................................................... 7

«Den enes død, den annens brød» Hvor lenge har folk rundt oss dødd? Jo, faktisk ganske lenge hvis vi tenker etter. Er de av oss som er ansvarlige for å gi de etterlatte en verdig avskjed med sine døde, forvaltere av et gammelt yrke? Ubetinget: «Ja!» Riktignok møter vi uttrykket mest i overført betydning, men for mange av oss er «den enes død» den direkte årsaken til at vi kan betale regningene våre, kjøpe en ny bil av og til, og kanskje ta oss en sydenferie når behovet melder seg.

Klart flertall for aksjeselskap i Fellesrådet …............................................ 8 Å jobbe i kirken – et kall eller «bare en jobb»? ….............................. 10 Kvinner i Bibelen: Mine bibelske søstre – Rakel …............................ 12 En Uriaspost …........................................................................................................ 13 Biskopens juleandakt 2015: – En begrenset Gud …....................................................................................... 14 Troens arena - 1800 samlet ..............................................................................15

«Uten kirketjeneren – ingen gudstjeneste» Vi kan ha store eller små tanker om egen innsats når det gjelder det praktiske arbeidet som skal utføres i forbindelse med høymesser, vigsler, gravferder og alle andre arrangementer og tilstelninger som kommer som «erter ut av en sekk» i våre sammenhenger. Så lenge folk har vært samlet til religiøse ritualer og kirkelige handlinger, har prester og biskoper fått oppmerksomheten og folks anerkjennende eller fordømmende omtale.

Og disse aktivitetene har røtter lenger tilbake enn noen historiebok dekker. Uten kirketjeneren hadde imidlertid ikke de geistlige hatt noen arena for å «sole seg i glansen». Er det noen som trenger noen bedre grunn til å ha høye tanker om betydningen av jobbene våre kolleger og vi står i «i hverdag og helg»?

De neste tusen år De historiske fakta og erfaringer ligger temmelig fast. Usikkerheten ligger i hvor vi skal gå videre? Hvordan vil Den norske kirkes ansatte måtte jobbe i fremtiden? Blir de som er engasjert i gravferder og kirkegårdsdrift, overført til kommunal sektor?

Kommer Norge til å kvitte seg med «religionsvesenet»?

Gode kolleger: Vil samfunnet også i fremtiden trenge pålitelige, trofaste, engasjerte og faglig dyktige praktik­ere som er plassert nederst på den kirkelige næringskjeden – yrkesutøvere som er stolte av jobbene vi gjør, og som opplever jobbhverdagene meningsfulle…?

Miniportrettet: – Total enighet gir sjelden framdrift og utvikling …........................ 17 Dikt: Englefjær …................................................................................................... 19 Så ler vi litt… …...................................................................................................... 19 Deltas rabattavtaler …........................................................................................ 20 Kirkeansattes landsstyre og fylkeskontakter …................................... 22 Har Delta riktige opplysninger om deg? …........................................... 23 Innmeldingsblankett …..................................................................................... 23

Vi ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år!

Tormod Lystrup, redaktør

Kirkeklokken

Redigerer Merete Vonen Fagbladkoordinator Delta Mobil 997 93 399 E-post: merete.vonen@ delta.no

3 2015

Annonsesalg Sonja Skogvoll Mobil 920 46 139 sonja.skogvoll@kirken. tromso.no

Redaksjon Heidi Lund Moen, Namdal Mobil 406 44 204 Helge Knutsen, Askim, Mobil 950 82 456 Geir Møller, Sandsli Mobil 454 76 996 E-post: moller@broadpark.no

Forsidebildet Illustrasjon fra Colourbox Utforming og trykk Merkur Grafisk AS, Oslo Opplag: 2.100

ØMERKE ILJ T M 2041

Ansvarlig redaktør Tormod Lystrup Mobil 918 43 169 E-post: tlystrup@me.com

Kirkeansatte ble stiftet i 1998 gjennom en fusjon mellom to tidligere y­ rkesorganisasjoner innen kirken

M

0672

– fagbladet for deg som arbeider i kirken, ­kirkeadministrasjonen eller på kirkegårdene

Utgiver Kirkeansatte- en yrkesorganisasjon i Delta Tlf. Delta direkte: 02125. E-post: kirkeansatte@delta.no

er

kur

kA

S

Kirkeklokken

G r a fi s

3

Stor interesse for ­Mariakirkens prekestol Mariakirken er et smykke blant kirkene i Bergen. Lørdag 19. september holdt professor emeritus Gunnar Danbolt et svært oppbyggelig foredrag om Mariakirkens prekestol. 120 personer var møtt frem for å høre ham og organist Karstein Askeland.

Tekst og foto: Tor Kristiansen – Fransiskanerne så prekenen som en av sine store oppgaver. Med dem kom også de første prekestolene til Norge.

Den første kom i 1240. Først var de ikke utsmykket. Etterhvert ble det vanlig å ha de fire apostlene rundt, fortalte Gunnar Danbolt på høstens første samling i regi av Bjørgvin kirkeakademi.

De ni dydene plassert rundt prekestolen – Mariakirkens prekestol er fra 1676.

Om den er laget i Lübeck eller Antwerpen vet vi ikke. Dette er en barokk prekestol. Den er restaurert flere ganger. En gang ble en av figurene rundt prekestolen solgt og var lenge i privat eie, sa Danbolt. Han betegnet det som en lykke at den kom tilbake.

– På denne prekestolen er presten plassert i universet med en stjernehimmel over seg. Den oppstandne Kristus troner på toppen. Drueklasen nederst henviser til nattverden. De ni

Noen av dydene rundt prekestolen.

4

Mange ville frem og se nærmere på prekestolen etter foredraget.

dydene er plassert rundt prekestolen, fortalte Danbolt. Og det var hans gjennomgang av dydene som gjorde foredraget særlig interessant.

– Ordet dyd er et hunkjønnsord, og dydene er alltid fremstilt i kvinneskikkelser. Her er de fleste påkledd, én er halvnaken og én er helt naken.

Skyldbevissthet eller botferdighet er den første dyden. Den henspiller særlig på Maria, den tidligere prostituerte som kom på andre tanker. De neste dydene er klokskap og sannhet.

Disse tre dydene hjelper oss å treffe kloke valg. Derfor står de ved oppgangen til prekestolen, sa Gunnar Danbolt.

- Måtehold og kyskhet - umulige ord i dag Han mente at den fjerde dyden, måtehold, er et umulig ord i dag.

– Her må være en balanse mellom tilstivnet fornuft og ut-esende sanselighet. Måtehold er veien mellom to ytterligheter. Kyskhet, den femte dyden, er også et umulig ord i dag.

Kyskhet er middelveien mellom et utsvevende liv og det å nekte seg alle gleder. Den sjette dyden, tålmodighet, viser oss hvor vanskelig det hele er.

Livet selv lærer oss noe om verdien av å balansere - noe som er krevende, sa professoren.

Kirkeklokken

3 2015

Mariakirken ferdig ­restaurert Fem og et halvt år tok det å skifte ut råtne bjelker, fjerne sement og bruke holdbar kalkmørtel i stedet. Håndverkerne arbeidet på gamle måter for å sikre at kirken blir stående i nye århundrer. Nå er alt tipp topp. Apostelfigurene og all kunsten er på plass.

Tekst og foto: Tor Kristiansen 18. juni ble Mariakirken overlevert ferdig restaurert fra Akasia til Bergen kirkelige fellesråd. Søndagen etter, 21. juni, ble begivenheten markert med en stor åpningsgudstjeneste.

– Vi sitter i et smykke av en bygning.

Mye tid og ressurser er brukt til å sette kirken i stand. Men restaureringen er noe mer enn et byggeprosjekt. Vi lever i tiden etter pinse. Wilfrid Stinissen har sagt at uten Den hellige ånd er Gud langt borte og Kristus en person som hører fortiden til. Med Den hellige ånd står universet under Guds segl. Vi arbeider hver dag under Guds Kirkeklokken

3 2015

nåde, sa Jørn Henning Theis, leder for Bergen kirkelige fellesråd da han ønsket ansatte i fellesrådet velkommen for å se kirken.

Kirkebyggsjef Arne Tveit og prosjektleder Øystein Mortensen viste frem litt av en råtten bjelke som er borte. 120 millioner kroner har restaureringen kostet.

Siste uken i juni var kirken åpen hver dag for byens befolkning og turister.

– Nå kan vi igjen glede oss over hvor flott denne kirken er. Kirken har beholdt det gamle preget, og den

Arne Tveit og Øystein Mortensen viste frem en råtten bjelke som er skiftet ut.

forblir en annerledes kirke. Blant annet har Riksantikvaren bestemt at det ikke skal være lysglobe i den. Over loftet og i begge tårnene er det montert sprinkleranlegg.

5

Drømmen om det gode (DODG)

Dette er et viktig verktøy for barn og unge til å roe ned i en stressende hverdag.

Filosofien er at skaper man fred i alle verdens folks sjeler, vil verden bli et godt sted å være.

Metoden er ikke farget av verken politikk eller religion.

Tekst: Helén Kramer

På begynnelsen av 1990-tallet jobbet svenske Anna Bornstein med ungdom som hadde falt ut av skolesystemet.

Hun fant løsninger som gjorde at ungdommene fant ro i hverdagen og satte dem i et system som hun kalte Drømmen om det gode. Denne begynte hun å bruke også på andre ungdommer. Etter kort tid ble: – læringsevnen bedre – ungdommene mer empatiske – ungdommene sjeldent syke Brukes av stadig flere Lærere og førskolelærere andre steder i Sverige hørte om dette og begynte å bruke metoden. Fra 2002 har det skjedd mye på de skolene som har tatt den i bruk. Bare i Norrköping dreier det seg om et 40-talls skoler, og lærerne ser bedring i form av mer ro i klassene, at elevene lærer raskere, det blir bedre samhold i klassene og få er syke. Blant lærerne er langtidssykemeldinger nå nede på nesten null fra å ha vært oppe i 50 prosent.

I fjor fikk Högstadiet i Stockholmskolene 990.000 svenske kroner for å innføre DODG som et miljøtiltak.

Dette fordi elevene selv ønsket å ha et miljøtiltak på skolene. Også i Malmø legger man nå vekt på å innføre denne metoden for å få en roligere barnehage- og skolehverdag.

Fungerer på alle nivåer Metoden har vist seg å fungere på alle nivåer fra barnehage til ungdomsskole og verdsettes av både elever og lærere. Selv pedagogenes egen helse bedres.

6

Om artikkelforfatteren

Foto: Jan Erik Wilhelmsen

Mitt navn er Helén Kramer, og jeg er Delta-tillitsvalgt for Asker kirkelige fellesråd og jobber til vanlig som assistent i Østenstad menighets­ barnehage i Asker. Jeg er medlem i yrkesorganisasjonen Null til atten og liker godt å lese fagbladet Vi og barna. Da jeg leste det siste bladet, fant jeg ut at dette kanskje er et blad som kunne skrive om meditasjonsformen «Drømmen om det gode» (DODG) som er for skoler og barnehager. I min barnehage jobber jeg en del med dette og synes det er et viktig redskap å bruke for å roe ned i et samfunn med mye stress.

Derfor skrev jeg til bladet for å dele erfaringene med flere. At Kirke­ klokken også vil trykke saken, synes jeg er svært hyggelig da både mange barnehager og mye barne- og ungdomsarbeid drives i kirkelig regi og av kirkelig ansatte.

Det er stort potensial for stillhetsøvelser fra ett år og opp til 18 år i barnehage og skole. Siden det finnes mange forskjellige typer lærere og barn, er det utarbeidet fire forskjellige måter for å roe ned.

Fire «dører» inn: • Stillhet Stillhetsøvelser i 10–12 minutter • Berøring Massasje • Bevegelse Gå-meditasjon, Qi Gong, Yoga (Kan bruke bevisst bevegelse i stedet for Qi Gong og Yoga) • Refleksjoner Eks: Hva er vennskap?

En fredsfilosofi og et fredsprosjekt Drømmen om det gode er også brukt som prosjekt for å utforske muligheten til å utdanne folk for fred på individuell basis – blant annet. Psykolog og forsker Yvonne Terjestam har også forsket på metoden, og hennes resultat på videregående elever viser til bedret psykisk helse og mindre emosjonelle problemer og stress. Relasjonene mellom elevene og trivselen på skolen blir bedre, og elevene blir mer harmoniske og konsentrerte. Atmos­ færen i gruppen av elever blir bedre.

I Anne Marie Brodéns delrapport «Från utanförskap till innanförskap, om barns och ungas psykiska ohälsa» brukes Drømmen om det gode som et eksempel på en metode som fore­ bygger psykiske helseproblemer og mobbing. Rapporten ble skrevet i samarbeid med Sofia Kacim på oppdrag av socialförsäkringsminister Ulf Kristersson.

Kirkeklokken

3 2015

En god atmosfære preger rommet. Den fysiske spiralen og vandringen blir et bilde på den psykiske og mentale bevegelsen mot gode tanker og følelser.

Enkelt og effektfullt Etter en DODG-samling opplever jeg at barna er snille med hverandre, klapper hverandre og kan fortelle at de er glade i hverandre. Jeg har aldri opplevd at barna begynner å krangle eller tulle med hverandre, og ingen prøver å ødelegge for de andre.

Tekst og foto: Helén Kramer Det har blitt opprettet en norsk organisasjon for Drømmen om det gode som ønsker å spre denne metoden til skoler og barnehager i Norge.

I Nittedal har alle ansatte i Hundre­ meterskogen barnehage blitt kurset i metoden, og i Østenstad menighets­ barnehage i Asker bruker undertegnede selv denne metoden på barna. Under høstens foreldremøte brukte jeg en del av tiden til å fortelle og vise foreldrene hva vi gjør i DODG. Det var bare positive tilbakemeldinger, og ingen har reservert seg mot å la barna delta.

Meditasjon, ro, levende lys og blomster Vi så heldige å ha et stort ungdoms­ lokale – «Cafedralen» – i kjelleren som vi får bruke. I dette rommet har vi malt en spiral på gulvet som alltid blir brukt under samlingene. Lyset i rommet senkes, og erstattes med mange levende lys og annen spennende lyssetting.

Barna kommer inn til meditasjonsmusikk med lyder fra delfiner. Vi sitter Kirkeklokken

3 2015

stille på hver vår pute og mediterer «solen i hjertet» før barna får en blomst i hånden og begynner å gå inn i sirkelen. Blomsten legges ned et eller annet sted på streken på vei inn eller ut av sirkelen. I labyrinten går vi rolig og tar hensyn til hverandre når vi møtes.

Den som kommer inn i midten, står stille en liten stund og tenker på noe som gjør en glad. Så går en tilbake samme vei som en kom inn.

Barna liker denne vandringen svært godt, og noen ganger slutter de ikke før blomsterkrukken er helt tom. Da setter de seg ned i stillhet og venter til alle har kommet ut av sirkelen. Så er det klart for en runde med reflek­ sjoner og andre berøringsøvelser – for eksempel å trille ball på hverandre eller å tegne på ryggen til hverandre.

Samling en gang i uka Vi forsøker å ha denne typen samling en gang i uken, men ikke i desember for i den måneden bruker vi dagene frem mot jul til og fortelle om Maria

og Josefs vei til Betlehem. Alle er fornøyde, rolige og glade og setter pris på å være med i samlingene.

Fra vi kommer inn i rommet, er barna helt rolige, og hvis vi snakker sammen, er det veldig lavt. Er det noen av de yngre som ikke helt forstår hva som skjer, kommer raskt en av de eldre og prøver hviskende å veilede.

Brukes i flere sammenhenger Vi tar Drømmen om det gode-­ metodikken med i andre situasjoner og sammenhenger også – for eksempel når vi går tur. For at turen ikke skal føles så lang, er det viktig å være tilstede og se og høre det som er rundt oss mens vi går. Vi klemmer trærne, ser på mosen og studerer blader og pinner. Når noen spør om det er langt igjen, sier vi at vi er på tur her og nå, kanskje det er nok, kanskje vi ikke kommer frem til det fysiske målet, men er fornøyde med halve turen. Da når vi likevel et mål fordi det er gøy å gå og se på alt som er rundt oss.

7

Klart flertall for aksjeselskap i Fellesrådet Bergen kirkelige fellesråd overfører fra nyttår all virksomheten i Akasia over i et eget aksjeselskap. Byens menigheter får nå mulighet til å kjøpe en aksje hver.

Tekst og foto: Tor Kristiansen

Dette vedtok Fellesrådet, der alle menighetene er representert, i sitt møte onsdag 2. september med 22 mot kun én stemme. Vedtaket lyder som følger: «Bergen kirkelige fellesråd (BKF) vedtar at virksomheten til Akasia i BKF overdras til Akasia AS fra og med 1. januar 2016 i tråd med anbefalinger i denne sak, forutsatt at aksjonærav­ talen tiltredes av de menighetsrådene som beslutter å eie aksje i Akasia AS. Vedtaket forutsetter at alle lån som er tatt opp av BKF for å finansiere Akasia sin virksomhet, er godkjent overført til Akasia AS. Bergen kirkelige fellesråd anbefaler Kirkevergen som generalforsamling i Akasia AS å vedta at Akasia sin virksomhet i BKF overdras til Akasiakonsernet fra og med 1. januar 2016.

BKF forutsetter at det blir gjennomført

prosess og drøftelser i henhold til lov- og avtaleverk. Bergen kirkelige fellesråds forvaltningsutvalg legges ned fra samme dato.»

– Jeg er svært glad for dette klare vedtaket, sier kirkeverge Kjell Bertel Nyland. På forhånd var det knyttet svært stor spenning til dette møtet i Fellesrådet. Flere av fagforeningene hadde uttrykt klar motstand mot endringene fordi de fryktet dårligere pensjonsordninger for de ansatte. 30 ansatte møtte opp for å følge for­ handlingene. Det har aldri skjedd før.

– Det er ok at vi har ulike syn. Vi ønsker å gjøre det vi tror er best mulig for kirken, sa Fellesrådets leder Jørn Henning Theis da Han innledet møtet.

I god tro Kirkevergen redegjorde for prosessen og utviklingen de siste ti årene som

Lars Kristian Stendahl Gjervik fra Olsvik fikk ros for at hans menighetsråd hadde brukt tid på å drøfte saken med en advokat.

8

ligger til grunn for de beslutningene som nå tas. BKF var i god tro da det i 2006/2007 begynte å overta menighetsbarnehagene fordi menighetene ba om det. I Kirkelovens paragraf 14 siste ledd står det også at fellesrådet etter avtale kan overta øvrige oppgaver «når det blir overlatt det av det enkelte menighetsråd». Over 100 millioner kroner brukte BKF på å kjøpe og ruste opp barnehagene.

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) og senere kirkedepartementet har imidlertid gjort BKF oppmerksom på at det har tolket Kirkeloven feil. På grunn av de økonomiske implikasjonene måtte alle menighetsrådene i Bergen spørres om dette, ikke bare menigheten som overlot barnehagen til BKF. – Vi har handlet i god tro. Vi burde ha forstått, men gjorde det ikke. Jeg beklager at vi er kommet i den situasjonen vi er i. Det er mitt ansvar å rydde opp i feil. Jeg tror vi har kommet frem til en god løsning når vi nå overfører alle barnehagene og andre deler av Akasias virksomhet til et aksjeselskap, sa Kjell Bertel Nyland.

Risiko Alle menighetene knyttet til Bergen kirkelige fellesråd skal nå drøfte om de vil kjøpe en aksje hver i det nye Kirkeklokken

3 2015

Mange ansatte var møtt frem for å følge saksbehandlingen da det skulle vedtas om Bergen kirkelige fellesråd skulle overdra all sin virksomhet i Akasia til et aksjeselskap ved samme navn. Foran fra høyre sitter Eva Taule og Evelyn H. Fasteland.

Akasia-selskapet. Aksjen vil koste 5000 kroner. Ingen andre vil bli tilbudt aksjer. Menighetene bærer bare en risiko som tilsvarer den ene aksjen.

Opprettelsen av aksjeselskapet er ikke avhengig av at alle menighetene går inn i det, men kirkevergen sier det er svært ønskelig at alle gjør det.

Dersom Fellesrådet hadde sagt nei til virksomhetsoverdragelse og opprettelse av et AS, ville det etter kirkevergens mening kun vært ett alternativ igjen. Hvert enkelt menighetsråd kunne blitt spurt om det under BKFs paraply fortsatt skulle drives menighetsbarnehager og forsettes med ulike fagmiljøer som i dag. Det ville krevd 100 prosent enighet. Hvis ett menighetsråd hadde sagt nei, ville BKF måttet slutte med menighetsbarnehager og legge ned deler av sin virksomhet. Dessuten ville den økonomiske risikoen fortsatt hvilt på den enkelte menighet.

Krevende – Denne saken er den mest krevende saken jeg har vært med på å ta stilling til i min tid i Fellesrådet. Jeg vil takke administrasjonen for et grundig arbeid. Det er viktig at menighetsbarnehagene består. Et aksjeselskap vil ta bort risikoen og sikre arbeidsplasser.

Jeg har ingen grunn til å tro at Kirkeklokken

3 2015

kirkevergen har hatt andre grunner for denne prosessen enn å minimere risikoen, sa Eva Taule fra Birkeland menighet.

– Jeg stusser på hvor lite menig­ hetene har vært involvert i dette arbeidet. Menighetsbarnehagene har utvidet kristent formål. Hvordan kan det ivaretas når bare ni av 20 barne­ hager har det? Og kan det gjøres noe for arbeidstakere som taper noe på en ny pensjonsordning? spurte Nora Lindén fra Slettebakken menighet.

Ivareta arbeidstakerne Også Harald Myklebust understreket at det var viktig at arbeidstakerne blir ivaretatt på en god måte.

– Jeg er glad for tillegget som kom i dag, der BKF forplikter seg til å føre forhandlinger med de ansattes organisasjoner, sa Bente Krokeide fra Loddefjord menighet.

– Saksutredningen er lett å forstå, men dette er en kompleks og vanskelig sak. Jeg forutsetter at det juridiske er avklart og at de ansatte blir skikkelig ivertatt, sa Kari Blom fra Søreide menighet.

– I den nye innskuddsbaserte pensjonsordningen legger vi oss ikke på en minimumsløsning. De som kommer dårlig ut, vil vi kompensere.

Det handler og om å ivareta ansatte

som er over 55 år, så de ikke mister retten til AFP, sa økonomisjef Bjørg Sveinall Øgaard.

Opp i menighetsrådene Tidlig i september ble det holdt prostivise samlinger for menighetsrådene, og innen 15. oktober skulle samtlige menighetsråd i Bergen ha tatt stilling til om de ville være aksjeeiere i Akasia AS. Saken dreier seg også om mer enn barnehagedrift. Gjennom Akasia er BKF det fellesrådet i landet som har det mest komplette fagmiljøet innen bygg- og landskapsområdet. Dette gjør Akasia til en viktig ressurs for Den norske kirke, særlig på Vestlandet.

Eiendomsavdelingen utgjør i dag 140 ansatte. Skaffes de ikke nok oppdrag, er det en risiko for BKF. Overføring til et privat selskap vil gi mer fleksible tariffer som gjør at man lettere kan regulere arbeidsstokken.

Verdier og visjoner for aksjeselskapet skal være basert på Den norske kirkes verdigrunnlag, og aksjonærene skal gjennom sitt eierselskap se til at verdiene etterleves. Går alt i orden, er det meningen at generalforsamlingen i Akasia AS skal behandle den nye saken om overtakelse av Akasias virksomhet fra BKF til Akasia AS og velge styre i november.

9

Å jobbe i kirken – et kall eller «bare en jobb»?

I 2006 startet jeg som sommervikar på kirkegården. Jeg liker å jobbe ute og er ganske praktisk anlagt, så jeg tenkte at dette kunne være noe fint. Noe jeg fikk høre av en som jobbet der da, var: «Når du jobber i kirken, ser folk annerledes på deg.»

Tekst: Heidi Lund Moen Jeg tenkte ikke så mye over det da, men ordene festet seg. Jobben har endret seg – vikariatet har blitt fast stilling – og jeg har ulike oppgaver tilknyttet administrasjon i tillegg til å jobbe ute. Og nå, ni år senere, skal jeg tenke litt høyt om akkurat dette med å jobbe i kirken. Jeg har brukt mye tid på å tenke over hva det betyr for meg selv – og for andre.

Og hva tror andre at det betyr for oss?

Ingen entydige svar Det jeg har erfart, er at det er mange som tror at de som jobber i kirken, er innehavere av et stort, gjennom­ syrende, religiøst engasjement. Men er det nødvendigvis slik? Slik jeg forstår det, er det jo en selvfølge at man ikke blir verken prest, diakon eller tros­ opplærer uten at man har et ønske om å formidle hva tro står for i ulike sammenhenger, og å forkynne tro der det er rom for det. Men hva med de som spiller musikken i kirka, de som pusser sølvet, de som graver gravene eller klipper plenene? Er det selvsagt å tro at de skal ha et like sterkt engasjement i religionen – av forkynnelse og tro?

Her tror jeg ikke det er noen entydige svar, og det tror jeg at det er viktig å ha med seg. Forleden opplevde jeg at en person som ledet en for­samling av ulike yrkesgrupper innen kirken, uttalte at vi var jo samlet og hadde troen og kallet som felles­nevner. Det satte i gang en prosess hos meg, noe om at dette må jeg tenke litt mer på.

En arbeidsplass på lik linje med andre Jeg tror ikke det er slik – at kallet er en fellesnevner. Jeg tror ikke at noen som misliker kirken og hva den står for, velger en jobb i og for kirka, men jeg 10

For den som liker musikk, er mange typer musikk inspirerende. Og kirkas salmer er varierte og har et stort spenn i uttrykk og innhold. Man kan kjenne seg igjen i mange av ordene uansett hva man tror på. De kirkemusikerne jeg kjenner, spiller også mye musikk som er uten et religiøst preg. De er solister i konkurranser, har kor eller spiller i band.

Men så var det ikke noen ledig jobb i regnskapsavdelinga på Coop eller i kommunen eller i næringsbygg da man trengte en jobb… men i kirken.

Så søkte man, og man fikk seg en jobb – en jobb hvor man kan holde på med oppgaver man liker.

Foto: Privat

tror at for mange som jobber der, så er dette en jobb – en jobb like god som en jobb et annet sted. Kirken er da en arbeidsplass der man kan trives sammen med andre mennesker og jobbe med oppgaver som man finner interessante. Man har en jobb der man vet at man kan utgjøre en forskjell for andre – i likhet med mange andre jobber hvor mennesker er involvert.

Jeg tror også at det å pleie en tro ikke er sentralt i jobben for alle, men at det for noen kan oppleves som en bonus at man kan få dette på kjøpet.

Hvis man liker å jobbe med tall, kan kirkens regnskap være like interessant som regnskapet i Coop. For den som liker å klippe plen, er gresset like grønt på kirkegården som på plena til kommunen. For den som liker å holde orden, pusse sølv og vaske og se at det blir pent og rent der man har ferdes, er det mange rom i kirkens hus, men også på en skole eller i et næringsbygg.

Medlemskap et krav for noen stillinger For en del stillinger i kirka er det et krav at man må være medlem av kirken. De fleste nordmenn tilfredsstiller dette kravet fordi de som barn ble båret til dåpen og dermed er medlem av Den norske kirke, verken mer eller mindre. Er en kvalifisert også på andre måter og behersker jobben, så er dette en arbeidsplass like god som en annen. Kollegaer er kollegaer på godt og vondt på alle ulike arbeidsplasser – så også i kirken.

En ekstra dimensjon for noen Men – noen er kallet, og føler at det er dette de skal gjøre og at de har fått en plass hvor de kjenner at de hører til og får gjort det de er kallet til. De har et spesifikt og genuint ønske om å jobbe i eller for en kirke. De er gode bidrags­ ytere på mange felt og gløder når de får følge sitt kall i sine oppgaver. De er ikke tvilende til om de hører til der Kirkeklokken

3 2015

Mange skal til for at folk skal få en god opplevelse av å bruke kirken. Mye skal stelles og holdes vedlike, rengjøres, bestilles og legges til rette både innenfor og utenfor kirken. Foto: Colourbox.com

eller ikke. Det er mange av dem, og det er jeg glad for.

Noen kjenner at det å jobbe i kirken gir dem en ekstra dimensjon i livet – et sted å høre til som ikke er begrenset av menneskers oppførsel eller væremåte – men noe utenfor dem selv som føles trygt. Dette er det også lov til føle at gjør kirken til et godt sted å jobbe.

Kirkeansatte er som mennesker flest For noen har det også blitt en nedtur når de skjønner at kirken som arbeidsplass også er et sted hvor meninger brytes og nestekjærligheten kan være et fremmedord kollegaer imellom. Staber kan trenge meglere inn for å kunne samarbeide – fordi det i kirken har vært en misforstått snillisme hvor man har tenkt at konflikter bare forsvinner av seg selv.

Det er også en del av sannhetene i hverdagskirkelivet. Hvis man velger å jobbe i kirka av den grunn at man tror at alle er snille og godmenende til enhver tid, så kan fallhøyden være stor fordi kirkeansatte er som mennesker flest – forskjellige. Og de har forskjellige meninger om hva som er riktig og galt.

Kirkeklokken

3 2015

Ledsager oss gjennom livets store hendelser Det er heller ikke sikkert at det er noen enten eller, kanskje litt slik og litt sånn. Kanskje er det slik at man kjenner etterhvert at kirken er en god plass å være. Den er knyttet til våre livs største øyeblikk i gleder og sorg og et sted hvor vi også er tett på andre menneskers store hendelser. Kirken begraver barn som ikke får leve opp, den døper mange av dem som klarte fødselen, den konfirmerer unge og vier voksne og er den som tar den siste avskjed når vi skal ut av tiden. Kirken er en arena hvor man kan få musikk til sjelen, og hvor det er rom for den tause samtalen – et mangfoldig sted som det kan være godt å høre til.

Snart én arbeidsgiver i kirken Jeg skriver om dette nå fordi vi er på vei mot å få én arbeidsgiver i kirken.

Og her er det ulike forståelser av hvem som skal være dem som innehar lederrollene. Vil det være nok for prestene at biskopen er deres åndelige leder og tilsynsfører, men at de er ansatt hos en kirkeverge som har fokus

på å administrere en bedrift? Vil det føles bra for de som har kirken som «bare en jobb» å være ansatt av en som innehar en rolle hvor forkynnelse av tro er dennes sentrale ståsted?

Gravplassene er multikulturelle steder, og man må ikke være medlem av Den norske kirke for å jobbe der.

Men kirken skårer høyt innen gravferdssektoren og har fått tildelt denne oppgaven for «vel utført jobb».

Hvordan vil det føles for ansatte med annen trosbakgrunn å ha en sjef som er sterkt knyttet opp mot en annen religion enn dem selv?

Gjøre sitt ytterste uansett ­arbeidsgiver Jeg har ikke noen svar – men jeg ønsker med dette innlegget å vise at vi som er ansatte i kirken, er en mangfoldig gruppe mennesker med ulike bakgrunner og ulike forventinger til våre jobber.

Og jeg vil også si at det er legitimt å ha kirken som «bare» en arbeidsplass. Vi skal alle legge vårt ytterste i å gjøre en god jobb uansett hvilken arbeidsgiver vi har – så får det bli opp til hver enkelt å kjenne på hvorfor akkurat de selv jobber for kirken.

11

Kvinner i Bibelen

Mine bibelske søstre Boka «Mine bibelske søstre» av Inger Lise Skauge er en bok full av kvinner – rundt 50 ­bibelske kvinner – i alle former og skikkelser med ulike historier og ulike evner.

Tekst: Heidi Lund Moen Denne boka er en åpning for å se ­kvinnene i Bibelen litt tydeligere – og å sette fokus på at de faktisk finnes der og utgjør en stor forskjell. Boka er delt inn i ulike temaer hvor flere kvinner skildres under samme tema. I denne artikkelen skal vi møte Rakel. I boka er hun plassert i kapittelet som heter «Brønnen – et møtested» sammen med Hagar, Rebekka, Sippora og en navnløs samariasøster.

Det er laget CV’er for kvinnene som sier noe om deres navn, tidsepoke, slekt, yrke og ulike varianter av navnet brukt i Norge. Etter hver beskrivelse av kvinnene er det et spørsmål til ettertanke. Og etter hvert kapittel er det oppsummerende spørsmål til refleksjon.

Boka egner seg til egen lesning, men også til diskusjonsgrupper. Noe vil man kunne kjenne seg igjen i, noe må man jobbe litt mer med å forstå.

Uansett har Inger Lise Skauge og Hermon Forlag presentert en bok som er interessant for dem som ønsker å stifte et nærmere bekjentskap med kvinnene i Bibelen.

Rakel, dyrepasseren I Rakels CV kan vi lese at navnet betyr «Søye med lam». Det er et interessant navn henne tatt i betraktning. Jakob og Rakel, datter av hans onkel Laban, møttes ved en brønn, og det ble kjærlighet ved første blikk fra Jakobs side. Han gikk forholdsvis rett på sak, og det sies at han kysset henne og deretter gråt. Og da var han solgt.

Laban, Rakels far, og Jakob ble enige om at Jakob skulle jobbe i syv år for å få henne til sin hustru. Og så han gjorde – med lett hjerte fordi han holdt henne så kjær. Men så, når bryllupsnatta kom, sendte Laban Lea, Rakels storesøster, inn til ham 12

istedenfor. Det skjedde det som vanligvis skjer på en bryllupsnatt – og her antakeligvis i stummende mørke siden Jakob ikke så forskjell. Da det lysnet av dag, så han hva hans onkel hadde gjort. At Laban skyldte på at han ikke kunne gifte bort sin yngste datter først, ville vel neppe holdt i dag.

De ble imidlertid enige om at Jakob skulle være Leas ektemann i en uke, og så skulle han få Rakel når den tiden hadde gått – mot at han jobbet syv nye år for henne.

Dette er nok ikke en svigerfar man ville ha ønsket å ha så mye med å gjøre i dagens samfunn, og vi kan vel også tenke oss at forholdet mellom faren og Rakel var nokså anspent etter noe slikt. Å føde et barn Enda et skår i gleden opplevde paret.

Rakel ble ikke med barn. Ut fra det vi kan lese i 1. Mosebok ble Jakob far til mange etterhvert fordi han fikk barn med trellkvinnene og med Lea, men Rakel forble barnløs.

Så kom de over alruner som skulle ha fertiliserende virkning. Rakel byttet

til seg alruner mot at Lea kunne få ligge sammen med Jakob. Nå hadde vel Lea gjort det tidligere også, ettersom hun og Jakob hadde flere barn sammen – men så skjedde. Jakob hadde imidlertid fortsatt Rakel som den kjæreste, og til slutt ble også hun med barn. Vi kan jo tenke oss den lykken de må ha følt.

At hun sier «Gud har tatt bort min vanære» når hun føder sønnen, sier noe om at det å få barn var grunnleggende for kvinners selvfølelse og også betydning i familien. Dette var ikke noe problem for Jakob fordi han elsket henne så høyt, men for Rakel var nok dette et problem – kanskje særlig fordi hennes søster kunne føde Jakobs barn og Rakel dermed anså henne som en rival.

Rakel var en kvinne det var verdt å kjempe for, og Jakob holdt ut. Han jobbet sine år hos sin onkel og svigerfar. Han kunne valgt den letteste veien og slått seg til ro med Lea, men han gjorde ikke det.

De reiser Etterhvert skulle Rakel og Jakob flytte til Jakobs hjemland. Dette var heller ikke uten problemer fordi Jakobs svigerfar lurte ham da han skulle få sin betaling. Jakob klarte likevel å snu dette til noe bra. Så stjal Rakel farens husguder, og han lette gjennom alle sakene til Jakob og måtte til slutt innrømme at Jakob ikke hadde tatt dem, så de sluttet fred. Det ingen av mennene visste, var at Rakel hadde hevnet seg over sin far og tatt hjemmets dyre husguder. Da faren lette gjennom teltene, satt hun ganske enkelt på dem og unnskyldte seg for at hun ikke kunne reise seg. Noe som faren godtok.

Den eneste ene Under reisen til det nye hjemlandet døde Rakel under fødselen av sin andre Kirkeklokken

3 2015

En uriaspost?

Har noen av dere som jobber i kirka, noen gang følt at dere har en Uriaspost? Forsåvidt trenger man ikke å jobbe i kirka for å kjenne på det, men hvor kommer uttrykket fra, og hva ligger i det?

Tekst: Heidi Lund Moen En «Uriaspost» er et begrep som de fleste forstår hva betyr, men vet vi hvor det kommer fra? Første gang jeg ble bevisst historien som ligger bak, var da den ble omtalt i Einar Gelius sin omstridte bok «Sex i Bibelen». I etterkant leste jeg boka «Bibelens Kvinner» av Kari Veiteberg. Ønsket om å få kunnskap om kvinnene i Bibelen var mest for å få en motvekt til mitt inntrykk av at Bibelen er en svært patriarkalsk bok. Og der kom histor­ien fram på nytt – i fortellingen som handler om Batseba, Israels førstedame i åra 1000–950 før Kristus. Og jeg må jo si at det slo meg at det godt kan hende at ordet «kvinnelist» også stammer fra noen av Bibelens for­tellinger…

Stammer fra 2. Samuels bok, kapittel 11.2 I ettertid har jeg grunnet litt på denne historien og kommet fram til at jeg neppe er den eneste som bruker begrepet Uriaspost uten helt å kjenne til hvor det kommer fra. Så derfor, kjære leser, vil jeg gjerne fortelle sønn. Av ærefrykt for sin kone reiste Jakob en minnestein over henne langs reiseruten, et sted mellom Betel og Betlehem. Han sørget mye over henne, og det var hennes navn han nevnte da livet hans gikk mot slutten. Han hadde barn med mange kvinner, men den han elsket i sitt hjerte, var Rakel. Hvor vi i dag ville ha sagt «The one and only», brukte han stein til å vise at dette hadde vært hans dyreste skatt.

Rakels betydning for kvinner av i dag 19. oktober som regnes som Rakels dødsdag. I 2010 besøkte så mange som 60.000 mennesker Rakels grav denne dagen (Vårt Land/Mine Bibelske Kirkeklokken

3 2015

historien om Batseba og Urias. Den stammer fra 2. Samuels bok, kapittel 11.2, men jeg velger å gjengi fortellingen slik den står i Kari Veitebergs bok.

Gå imidlertid gjerne inn til kilden, og les hele fortellingen. Da får du litt flere nyanser og litt utdypning rundt det som virker enkelt i denne framstillinga.

Den mest utsatte posten «Batseba var gift med Urias som var offiser i kong Davids hær. Medan Urias og dei andre krigarane var ute ved fronten, hadde kong David gode dagar i Jerusalem. Ein dag fekk han auga på den vakre Batseba medan ho låg og bada.

Han blei kåt av det han såg, og sende ilbod etter kvinna. Då ho kom, låg han med henne. (Historien sier ikke noe om dette var frivillig eller ikke fra Batsebas side. Undertegnedes anmerkning.)

Den dagen Batseba oppdaga at ho var gravid, sende ho bod til barne­ faren. David prøvde å vri seg unna ansvaret. Utan hell prøvde han å skuva farskapet over på Urias. Så fann han på ein annan utveg: Han gav ordre til Søstre). De fleste av dem var barnløse kvinner og gravide kvinner som ba for en uproblematisk fødsel.

Så passer kanskje likevel navnet «Søye med lam». Rakel viser vei for mange – at man ikke skal gi opp håpet.

For noen vil det aldri lykkes, men for mange vil det lykkes, og et barn vil gi gleder og sorger gjennom et helt liv.

Til ettertanke Til ettertanke etter dette kapittelet i boka «Mine Bibelske Søstre» er dette spørsmålet tenkt: «Hvordan kan menn og kvinner lære seg å leve sammen som gode partnere, selv om de ikke har fått drømmemannen/-kvinnen?»

hærføraren om å plassera Urias på den mest utsette posten (Derifrå nemninga Uriaspost). For om Urias døydde, då kunne barnet bli fødd som kongeson.

Urias miste livet i kampen, og etter den obligatoriske sørgjetida blei Batseba kong Davids kone.

Etter det profeten Natan fortel (Kap.12.1 «Herren sendte Natan til David»), ville Gud straffa kongen for denne ugjerninga.

Natan fekk rett: Sjuande dagen døydde barnet. David trøysta kona si ved å gjera ho gravid på ny.

Takka vere Batseba blei det ein strålande karriere som venta sonen Salomo. Då kong David låg for dauden, minte Batseba han om løftet han hadde gjeve tidlegare: Salomo skulle bli konge framfor halvbroren Adonja. Salomo blei konge, og som kongemor fekk Batseba ein viktig politisk posisjon som ho visste å ­utnytja med handlekraft og mynde.»

Vi skal gjøre en jobb Neste gang vi føler at vi befinner oss på en Uriaspost, kan vi minnes denne historien. Vi kan imidlertid være glade for at vi til tross for at vi befinner oss der, er der for å gjøre en jobb, og ikke for at vi skal «vandre hen til de evige jaktmarker». Slik er vi heldigere stilt enn Urias.

Jakob fikk jo sin drømmekvinne og jobbet hardt for å få henne. Hvem er spørsmålet da myntet på? Her kan man tenke på Jakob som fikk Lea istedenfor Rakel. Eller kanskje ville Rakel ha en annen mann? Hvem er din drømmemann, hvem er din drømmekvinne? Hva kan vi gjøre for å lete etter de gode sidene hos de menneskene vi omgir oss med – selv de dagene da vår partner ser ut til å være like langt unna å være drømmen som det ville være å reise til sola?

13

En begrenset Gud På døra til en middelalderkirke i Köln finnes et bilde som viser Jesusbarnet i krybben.

Ved siden av bildet står innskriften «Hic artatur deus» som betyr «Her begrenses Gud».

Juletanker ved Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin

Bak Jesusbarnet ser vi oksen og eselet og over det hele Betlehemsstjernen. På hver sin side av krybben sitter Maria og Josef. Dette motivet finnes i ulike versjoner over hele jorda. Så det er den spesielle innskriften som er det spesielle ved akkurat dette bildet.

Ufattelig stor Første gang jeg møtte denne setningen slo den umiddelbart inn i meg: Det er jo dette som er julens hemmelighet.

Her begrenses Gud. Ingen kan utøve begrensningens kunst slik som Gud, for ingen har så mye å miste.

Jesus, som kom fra Gud, søkte seg nedover til en krybbe i småbyen Betlehem. Martin Luther sier det slik: «Han som all verden er for trang, Her ligger Han på moders fang».

Det er naturlig å tenke at hvis Gud er til, så er han så stor at vi ikke kan fatte ham. Men juleevangeliet sier: Han lar seg fatte i krybben!

Ordet ble menneske Mange tror at hvis Gud er å finne noe sted, så må det være ute i det ubegrensede rommet, i naturen. Men hva finner vi egentlig der? Vi kan vel saktens ane Gud, men heller ikke mer.

For der er ingen ord, intet ansikt og ingen tydelig vilje.

Dersom vi ikke kjenner Gud i krybben, så blir den Gud vi finner ute i naturen formet som en forstørrelse av våre egne tanker, følelser og drømmer.

Naturopplevelsen blir en bekreftelse av det tankegodset vi har med oss allerede.

Men julens evangelium sier noe vi ikke kunne ha tenkt ut på forhånd: «Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Johannesevangeliet 1, 14).

14

med seg. Ikke rart mye skjedde. Ikke rart at folk undret seg og sa: Alt han gjør er godt!

Motiv fra dør i kirken St. Maria im Kapitol – også kalt Lyskirken – i Köln.

Jesus, Ordet fra Gud, gikk rundt blant oss i Nasaret, Kapernaum, Betania og Jerusalem. Han vandret omkring og hadde hele himmelen

Gud vil treffe oss Hvor finner vi Gud? Her i Jesus er Gud i begrenset utgave som menneske, men likevel helt og fullt til stede. Paulus skriver et sted: «I ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig».

Her begrenses Gud – det betyr at Gud finnes over alt, men han lar seg ikke møte overalt. Det følger av Guds storhet at han er for stor for oss. Han er for ren, for hellig, for lysende til at vi med vårt ødelagte og selvsentrerte perspektiv kan finne ham.

Men i barnet i Betlehem, som ble til mannen Jesus, der er Gud. Denne julen møter vi ham igjen i kirken, i Bibelen og i bønnen. Det er begrensede møteplasser, men der er den grenseløse Gud alltid å treffe helt og fullt. Og det er ingen ting han heller vil enn å treffe oss.

Kom med tips og innspill!

Kirkeklokkens redaksjon ønsker innspill og tips fra alle lesere av bladet. Hva synes du at Kirkeansatte bør jobbe med, og hva ønsker du å lese om i Kirkeklokken? Ta kontakt! Send oss også gjerne både tekster og bilder for publisering! Kontaktinformasjon finner du i det grønne feltet nederst på side tre i bladet.

Vennlig hilsen redaksjonen

Kirkeklokken

3 2015

Troens store arena – 1800 samlet Trosopplæringskonferansen 2015 ble en solid opptur for Delta og Kirkeansatte.

Et tosifret antall valgte oss som sin støttespiller videre i arbeidslivet.

Tekst: Tormod Lystrup Foto: Odd Sverre Aasbø

Sier vi «Norges Varemesse på Lillestrøm» vil mange tenke «Sjøen for Alle», «Bygg Reis Deg» eller kanskje et annet av de mange ti-talls mega-arrangementene som foregår der. Under «Trosopplæringskonferansen 2015» var imidlertid båtene fylt med menneskefiskere, og bygget som var reist, hadde et langt mer åndelig innhold enn de vanlige husene…

Svært nyttig å delta Kirkeansatte i Delta ville gjerne møte både nåværende og kommende medlemmer her. Deltas hovedkontor stilte med Odd Sverre Aasbø og Eivind O. Haanes, og Kirke­an­sattes styre var representert ved undertegnede;

Aina Beathe Øberg Framnes «skriver kontrakt» med Kirkeansattes Tormod Lystrup.

Tormod Lystrup. Vi tre som betjente standen, opplevde det svært nyttig for Kirkeansatte å være med på arrangementet. Trosopplærerne var rimelig nok i flertall i folkemengden, men hele spekteret av kirkelig ansatte var representert.

Mangfoldige yrkesbakgrunner Trosopplærerne viser seg å ha mangfoldige yrkesbakgrunner. Noen har vært lærere, andre er tidligere kate­ keter eller sykepleiere. Også andre yrkesbakgrunner er representert i dette kollegiet. Erfaringen etter denne dagen er at ansatte i Den norske kirke er ganske like folk ellers: Vi opplever det som trygt med en ryddig og forutsigbar støttepartner i lønns- og ansettelsesforhold. Gledelig nok var det et tosifret antall personer som valgte Delta og Kirkeansatte som sin støttespiller videre.

Kirkeansatte i Delta har allerede markert 19. oktober 2016 i kalenderen.

Da er det ny Trosopplæringskonferanse. Håper vi ses!

Solveig Byberg Flensvold blir tatt vel imot som medlem i Delta og Kirke­ansatte, av Eivind O Haanes.

Kirkeklokken

3 2015

15

Norges mest kjøpte bilforsikring Norges mest kjøpte bilforsikring Norges mest kjøpte bilforsikring A13_0371/02.15 A13_0371/02.15 A13_0371/02.15

Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års reparasjons veihjelp årsak? fordi vi blant annet kan gi 8 års Vi er de somgaranti, forsikrerogflest biler iuansett Norge. Kanskje reparasjons garanti,gode og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig forsikringsvilkår, får du som medlem en svært god pris.

Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken kan fåen hos oss. god pris.

Ireparasjons tillegg til skikkelig forsikringsvilkår, får du pris somdu medlem svært garanti,gode og veihjelp uansett årsak?

Derfor anbefaler vi sterkt at beregne du sjekker hvilken pris forsikring. du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du pris og kjøpe I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem en svært god pris.

Du kan også ringe oss pådu 03100, så hjelper deg. forsikring.

På gjensidige.no/bil kan pris ogvikjøpe Derfor anbefaler vi sterkt at beregne du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

Du kan også ringe oss på 03100, så hjelper vi deg.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring.

Du kan også ringe oss på 03100, så hjelper vi deg.

YS Bilforsikring ann_ma_v4.indd 8

25.02.15

YS Bilforsikring ann_ma_v4.indd 8

25.02.15

YS Bilforsikring ann_ma_v4.indd 8

25.02.15

Miniportrettet:

Navn: Kari Wathne Motland Stilling: Daglig leder i Varden menighet Sted: Stavanger

– Total enighet gir sjelden framdrift og utvikling – Hva går jobben din ut på?

– Jobben min er som husmorrollen – å gjøre alt det de andre ikke gjør! Formelt har jeg lokalt personalansvar, økonomiansvar, HMS-ansvar, er sekretær for menighets­ rådet og skal rekruttere og følge opp frivillige i menigheten.

Jeg skal også leie ut og holde kontroll med at det ikke blir dobbeltbooking i menighetens lokaler. Og så skal jeg legge planer og gjennomføre driften av menigheten sammen med de ansatte og menighetsrådet.

– Hva liker du best med jobben?

– Jobben min er utrolig variert! Det kan være hektisk og mye mas, men så er gleden desto større alle de gangene vi lykkes. Det er godt å få gi til andre av det håp og den styrke jeg selv får i mitt forhold til Jesus Kristus.

– Hva gjør deg mest frustrert?

– Når tidsfrister ikke overholdes, og forespørsler ikke ­besvares.

– Hvilke egenskaper trenges i jobben din?

– Fleksibilitet og tålmodighet. Evnen til også å glede seg over de små hverdags-suksessene.

– Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet du er en del av?

– Vi er syv ulike mennesker i staben som prøver å gjøre hverandre gode ved å lytte og støtte hverandre på ulikt vis.

Vi er slett ikke alltid enige, men ved total enighet blir det sjelden god nok framdrift og utvikling.

– Hvorfor er du medlem i Delta?

– Jeg «trengte» en ny fagforening da jeg begynte å arbeide i kirken. Flere av de andre daglige lederne var allerede organisert i Delta, så det var enkelt å melde seg inn her.

I ettertid har jeg erfart at Delta er et partipolitisk uavhengig fagforbund, og det passer meg godt. Dessuten har jeg sett at de ansatte i organisasjonen strekker seg langt for å serve medlemmene.

– Hva kan Delta og Kirkeansatte gjøre for din yrkesgruppe?

– Jeg er glad for at Delta har dyktig folk i Oslo som kan gå i møter med KA for medlemmene sine. For oss som bor Kirkeklokken

3 2015

Foto: Privat

andre steder, oppleves «maktens kjerne» ofte langt borte.

Vår hektiske hverdag gir ofte ikke nok rom for å holde oss oppdatert på spørsmål, reformer og endringer angående arbeidslivet. Det er viktig at fagforbund, som jobber på vegne av den alminnelige arbeidstaker, er «våkne» for hva arbeidsgiverne og de politiske styresmaktene foretar seg.

Hvis Delta og Kirkeansatte kan holde dem «i ørene», og varsle oss arbeidstakere før de begår grove feil, så setter jeg stor pris på det!

– Hva driver du med i fritiden?

– Barn, barnebarn, gamle foreldre… og så mannen min da.

Ellers har jeg vært KFUK- og senere KFUK/KFUM-speider i 48 år. Jeg har tusenvis av lykkelige minner fra møter, turer og leirer. Gamle speidere mugner ikke, sies det. Derfor fortsetter jeg…

– Hvilken bok leste du sist?

– Boka heter «Blomstenes hemmelige språk» og er skrevet av Vanessa Diffenbough. Det er en litt trist historie om et spesielt menneske som har et vanskelig utgangspunkt i livet – og som aldri finner sin plass i samfunnet.

– Er det noe saker du brenner for eller er opptatt av?

– I skrivende stund er kirkevalg og politisk valg like rundt hjørnet. Det innebærer vel gjerne en litt større bevissthet for å sjekke alternative løsninger og meninger om ett og annet… Flyktningekatastrofen ved Middelhavet opptar meg generelt, og spesielt fordi vi har en sønn som jobber direkte med redningsaksjonene der nede.

17

Bokanmeldelse Skriften på veggen Hvor mange ganger bruker vi ikke klisjeer og faste uttrykk når vi skal beskrive ting? Men hvor ofte vet vi hvor de opprinnelig kommer fra?

Tekst: Heidi L. Moen Vi bruker uttrykk som de fleste nordmenn gjennom oppveksten har lært betydningen av og etter hvert innlemmet i sin egen dagligtale. Helt fra vi er nokså unge kommer disse uttrykkene.

Mange er overlevert gjennom generasjoner, men vi kan likevel bruke dem i dag med samme verdi.

Ord og uttrykk hentet fra Bibelen I 2014 kom Verbum forlag ut med tredje utgave av boka «Skriften på veggen» av Dag Kjær Smemo. Det er ei bok som tar for seg mange av de uttrykkene vi strør om oss med til daglig. Felles for dem som står i denne boka, er at de er hentet fra Bibelen. Så enten vi tror på Gud eller ikke, så bruker vi de ordene som er overlevert gjennom de kristnes grunnbok. Det er kanskje noe å tenke på?

Vi kan bruke uttrykket «Alfa og Omega» om ting som er viktig. I boka til Smemo står det følgende om dette uttrykket: «Utrykket brukes for å si noe om at noe omfatter alt, eller har med seg det viktigste. Det henspiller på første og siste bokstav i det greske alfabetet. I Johannes’ åpenbaring finner vi følgende: «Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud. Han som er og som var og som kommer, Den allmektige.»

18

Vi har også uttrykket «å tale for døve ører». Det er nok ikke bare de som har ungdommer i huset, som erfarer dette. I Bibelen finnes det mange varianter – blant annet at man vender øret bort og ikke vil høre på loven. Ordspråkene 21.13 sier det slik: «Den som lukker sitt øre for de fattiges skrik, skal selv måtte rope uten å få svar.» Og i samme bok 28.9 «Den som vender øret bort og ikke vil høre på rettledningen, da er selv hans bønn en styggedom.» I evangeliet etter Markus 8.18 står følgende: «Har dere øyne, men ser ikke.

Har dere ører, men hører ikke?»

Her er det mange tilnærminger med samme budskap. Og også i dag kan vi nok være litt flinkere til å lytte – til hverandre og til det som er viktig.

Vi kommer tilbake med flere godbiter fra denne boka i neste nummer av Kirkeklokken.

Tittel: Skriften på veggen – og andre bibelord i dagligtale Forfatter: Dag Kjær Smemo Utgiver: Verbum Målform: Bokmål Type: Innbundet Utgivelse: 2014 Anmelder: Heidi Moen

Kirkeklokken

3 2015

Så ler vi litt…

For noen år siden var det et ektepar som kom på prestekontoret til megling. Da presten spurte dem hvorfor de ville skilles etter så mange år, de hadde jo ikke så lenge igjen, fikk han til svar at de ville nå holde ut sammen så lenge ungene levde.

Det var visitas i Finnmark, og biskop Ola skulle ha skolegudstjeneste. Han hadde funnet et fint tema for gudstjenesten: Tollere syndere og bergensere. Da kunne ikke lille Ole dy seg: «Men biskop – hva er bergensere for noe? Det står ikke noe om dem i Bibelen.»

For mange år siden skulle Bergfrid og Olav Fjose på familiebesøk på Madagaskar. Før de reiste, hadde Olav vært rundt og fått med seg gaver fra Voss – kulepenner, plastposer og caps.

Disse var populære. Dagen etter møtte sønnen Håkon en av

dem som hadde fått noen av disse gavene. Han hadde et spørsmål til Håkon: Han hadde fått både kulepenn og caps fra Voss, men han fant ikke noe om Voss i Det nye testamentet.

En prest på Vestlandskysten var kjent for å holde tørre prekener. Nå skulle han slutte der på kysten. Da han skulle holde avskjedsgudstjenesten på en av øyene, gikk det skikkelig galt. Både presten og prestekjolen havnet i sjøen.

Denne dagen startet han prekenen ironisk: «I dag kan det ikke sies at jeg er tørr.»

På andakten på Menighetsfakultetet dagen etter cup­ finalen i 1988 var det stor diskusjon om salmevalget.

Trønderne ville ha en Rosenborgsalme, men det finnes jo ikke. Brannsalmer er det imidlertid flere av. Enden på visa ble en omskriving av Martin Luther: «Vår Gud han er så fast en Rosenborg.»

Englefjær Ser du det hvite som kommer fra himmelen?

De er vakre og lette og danser i vei på tur mot bakken.

Snart hit, og snart dit og snart i en ring.

Noen alene, og noen sammen.

I det øyeblikket de når sitt mål, er de borte for deg og meg.

Snøfiller, tenker du.

Men jeg tenker; – Det er englefjær.

Det er englene som danser i ring over oss og holder vakt over livene våre.

De sender sine fjær ned for å minne oss om at de er der, og at de venter på oss når tiden kommer.

Da skal vi få danse sammen med dem – og sende våre egne fjær til jorden som et minne.

Se godt etter neste gang – de er vakre og lette, og kommer fra himmelen.

De er bud fra noen som har gått foran.

Heidi L. Moen

Kirkeklokken

3 2015

19

www.delta.no Tlf: 02125

Deltas rabattavtaler Deltas medlemmer kan benytte seg av en rekke fordeler både i YS og i Delta. Mange medlemmer sparer inn hele kontingenten ved å benytte seg av tilbudene.

MEDLEMSKORT

i ett!

BANK OG FORSIKRING

YS medlemskort Medlemskort og betalingskort YS tilbyr deg medlemskort, med MasterCard, gratis.

Medlemsfordeler med MasterCard: Høy sparerente fra første krone Gunstig kredittreserve Kan brukes i hele verden Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift SAS EuroBonus Classic American Express® Card Hver gang du betaler med kortet får du EuroBonus Ekstrapoeng som kan ta deg dit du vil.

Kr 90,- i årsavgift 1 000 EuroBonus Ekstrapoeng ved kontoopprettelse 10 EuroBonuspoeng per 100 kroner belastet kortet Reiseforsikring, prisbeskyttelse og nettbank StopService+ kr 250,- per år

Forsikring for medlemmer Innboforsikring Gruppelivsforsikring Familieulykke Skadeforsikringer med rabatt Bank for medlemmer De beste vilkårene Gjensidige Bank kan tilby Sparing og pensjon – på konto og i fond For unge medlemmer Bilforsikring med 15 % tilleggsrabatt for deg under 30 år. Start-pakken, en gunstig forsikringspakke for unge voksne med BSU-konto med rentefordel i Gjensidige Bank.

Kontakt Gjensidige: Tlf: 03100 eller www.gjensidige.no/ys

Se mer på www.americanexpress.no/ysclassic/oversikt

Fullstendig informasjon om medlemsfordeler finner du på www.delta.no

BENSINKORT

STRØM

KONTAKT

Spørsmål vedrørende YS medlemsfordeler kan stilles til: Heidi Briskodden E-post: heidi.briskodden@ys.no Tlf. 926 88 339

Som medlem i YS, får du fra første kilometer: 50 øre rabatt pr liter drivstoff – på pumpepris!

20 prosent rabatt på bilvask!

15 øre rabatt pr liter på fyringsolje!

Du kan velge din egen PIN-kode! Når PIN-koden er valgt, sender vi deg kortet per post.

Søk om Esso-kort

Få gode tilbud på hotellovernatting i Norge, Sverige, Danmark og Finland gjennom Delta/YS-avtalene med Scandic Hotels, Thon Hotels, Nordic Choice Hotels, Vestlia Resort og Highland Lodge.

Kontakt hotellet for tilbud. Det er varierende priser i løpet av året.

STRØM

Rabattkoden som må oppgis til hotellet, finner du på lenken. NB! Du må være innlogget.

BÅTREISER YS tilbyr medlemmene ”grønn” strøm gjennom sin spotavtale med Gudbrandsdal Energi.

Strøm til innkjøpspris Avtalen innebærer at YSmedlemmene får kjøpt strømmen til innkjøpspris pluss merverdiavgift.

I tillegg kommer det et fastbeløp på kr 55 pr. mnd inklusive mva, pr. målepunkt.

YS tilbyr medlemmer rabatt etter avtale med DFDS Seaways. Du kan velge mange ulike ruter.

Tore Holme E-post: tore.holme@ys.no Tlf. 911 23 413

Delta Direkte er et medlemstilbud til medlemmer og tillitsvalgte. Få svar på yrkes-, lønns- og medlemsrelaterte spørsmål alle hverdager fra 08-20. Kontakt oss når det passer deg best. Ring 02125.

Delta Direkte svarer deg på: Spørsmål om lønn, tariff, ferie og permisjon Spørsmål om yrkeskarriere og utdanning/videreutdanning Spørsmål om medlemskap

LEIEBIL

Ring Avis på tlf. 815 33044.

Oppgi YS sitt AWD nr. X199101 (rabattnummer) ved telefonhenvendelse.

Fullstendig informasjon om medlemsfordeler finner du på www.delta.no

MEDLEMSFORDELER:

48.210.F.PDF.1511.web.Frozt

YS og Avis Bilutleie har inngått en avtale om leiebiltjenester. Avtalen gjelder i Norge.

KIRKEANSATTES LANDSSTYRE VERV NAVN

ADRESSE

MOBIL E-POST

Eldsbakkane 24, 5253 Sandsli

454 76 996

geir.moller@bergen.kirken.no

Heidi Lund Moen

Elvset, 7860 Skage i Namdalen

40644204

heidi.lund.moen@kirken.namdal.no

Faulus Korkunc

Nordenveien 9, 0755 Oslo

23629436/98878304

faulus.korkunc@oslo.kirken.no

Tormod Lystrup

Mårstien 8, 3033 Drammen

91843169

tlystrup@me.com

Karl Ivar Hildal

Åsvegen 22, 8610 Mo i Rana

90838666

karl.ivar.hildal@rana.kommune.no

Evjenvegen 123, 9024 Tomasjord

920 46 139

Forbundsleder:

Geir Møller

Nestleder og sekretær:

Økonomiansvarlig:

Styremedlem og redaktør for Kirkeklokken:

Styremedlem:

Vara:

Sonja I. Skogvoll

Kristin Rudberg Smestad Adolph Tidemandsgate 29 A, 2000 Lillestrøm 66938950/93683687

kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no

Morten Lager

morten.lager@gmail.com

Prestegårdsveien 44, 1791 Tistedal

69191203/90753131

sonja.skogvoll@kirken.tromso.no

KIRKEANSATTES FYLKESKONTAKTER FYLKE

KONTAKTPERSON ADRESSE

MOBIL

E-POST

1. Østfold

Morten Lager

69191203/90753131

morten.lager@gmail.com

2. Akershus

Kristin Rudberg Smestad Adolph Tidemandsgate 29 A, 2000 Lillestrøm 66938950/93683687

Vara 3. Oslo

Åse Bjørsvik

Prestegårdsveien 44, 1791 Tistedal Grefsenveien 41, 0485 Oslo

kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no

67059049/ 922 30 358 ase.bjorsvik@nittedal.kirken.no

Jan Einar Hals

98660026/23629802

jan.einar.hals@oslo.kirken.no

Faulus Korkunc

Nordenveien 9, 0755 Oslo

23629436/98878304

faulus.korkunc@oslo.kirken.no

4. Hedmark

Ivar Klundby

Eriksrudsvegen 212, 2836 Biri

41433480

5. Oppland

Vidar Aas

2660 Dombås

95969202

Odd Ragnar Bredviken

2770 Jaren

91150660

Tormod Lystrup

Mårstien 8, 3033 Drammen

91843169

tlystrup@me.com

Hans Nordal

Gamle Ringeriksvei 53, 3408 Tranby

99618711

hans.nordal@lier.kommune.no

7. Vestfold

Astrid Hansen

Øgårdsveien 24, 3120 Nøtterø

41222710

teie@kirken.notteoy.no

8. Telemark

Stein Amundsen

Elsetveien 144, 3731 Skien

90934841

Vara

Vara 6. Buskerud Vara

Vara

vidar.aas@dovre.kyrkja.no

Bertha C. Gautefall Hiis Gartneriveien 2, 3770 Kragerø

35986363/40477336

bertha.hiis@kragero.kommune.no

9. Aust-Agder

Kjell Olav Haugen

Svartedabbe 46, 4870 Fevik

93217137/37047763

koh@grimstad.kirken.no

Vara

Tone Helene Strat

4980 Gjerstad

91809755/37095953

to-strat@online.no

10. Vest-Agder

Harry Omdal

Wolframveien 32 B, 4629 Kristiansand S

90642595

harry.omdal@gmail.com

11. Rogaland

Helge Brunstad

Malthaugsvingen 29, 4046 Hafrsfjord

99610003

helge@sunde-menighet.no

Vara

93652805

cecilie.skretting@rege.menighet.no

12. Hordaland Geir Møller Eldsbakkane 24, 5253 Sandsli 13. Sogn og Fjordane Gunnar Orrestad Fagervik 6872 Luster

55990062/45476996 99297488

geir.moller@bergen.kirken.no gunnar.orrestad@gmail.com

14. Møre og Romsdal Geir Falck

Rabben 28, 6390 Vestnes

90 21 74 04

geirfa@online.no

15. Sør-Trøndelag

Bjørn R. Øyangen

Ranheimsvegen 63 B, 7053 Ranheim

45619820

16. Nord-Trøndelag

Heidi Lund Moen

Abel Meyers gt. 10,7800 Namsos

40644204

Heidi.lund.moen@kirken.namdal.no

17. Nordland

Karl Ivar Hildal

Åsvegen 22, 8610 Mo i Rana

90838666

karhil@online.no

Bjørn Slettjord

Sørvillen 16, 8610 Mo i Rana

95726272

bjorn.slettjord@rana.kirken.no

Sonja Skogvoll,

Evjenveien 123, 9024 Tomasjord

92046139

sonja.skogvoll@kirken.tromso.no

Mogens Olsen

Tomasjordnes 59, 9024 Tomasjord

46970973

mogens.olsen@kirken.tromso.no

Åsmund Johansen

Boftsa, 9845 Tana

41464938/78927251

aasjoha2@online.no

Vara 18. Troms Vara 19. Finnmark

22

Cecilie Midttun Skretting Gardshaugvegen 112, 4053 Ræge

Kirkeklokken

3 2015

Har Delta riktige opplysninger om deg?

Er det lenge siden du sjekket hvilke opplysninger Delta har om deg? Fint om du gjør det og retter opp eventuelle feil!

Tekst: Merete Vonen Har du byttet jobb eller flyttet? For å kunne sende deg Ta del, Kirkeklokken og annen informasjon, må Delta ha riktige opplysninger om deg.

Gå inn på delta.no, og logg deg inn på «Min side» og «min profil».

Der kan du endre opplysningene om deg selv.

Det sparer organisasjonen for mye ressurser at medlemsopplysningene er korrekte. Det som spares inn, kan brukes på gode medlemstilbud!

INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

TLF. PRIV.

MOBIL

Fylles ut av verver

E-POST

MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

ADRESSE

POSTNR.

STED

TLF. ARB.

POSTNR.

ARBEIDSSTED ARB. GIVER

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100% STILLING

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Kirkeansatte Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i NMT. Mitt Delta-medlemsnummer er For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

DATO OG STED

HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag - ring 03100 eller ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor.

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. Du kan også melde deg inn på www.delta.no

www.delta.no

oktan stavanger Foto Bitmap

Aksel® stAblestol Personlig Vakker Varig

Jærstolen Aksel® har tradisjoner tilbake til 1938. nå har vi utviklet den originale stolen til Aksel® stablestol. en robust og stabil stol med meget god sittekomfort. leveres i ubehandlet eller beiset bøk med stoppet sete eller sete i flettet sjøgress.

Ta kontakt for nærmere informasjon og pristilbud. Telefon 51 75 99 00, post@aksel.no. aksel Hansson, 4130 Hjelmeland.

Utviklet i samarbeid med designer Gerhard Berg.