Paraplyen 1.2021

Page 1

paraplyen n r . 1 · 2 0 2 1 · t i d s s k r i f t f o r h o r d a l a n d o g s o g n o g fj o r d a n e l e g e f o r e n i n g e r

Tillitsvalgt


Emilia Hugdahl Spesialist i dermatologi

Eli Synnøve Lilleskog Spesialist i dermatologi

Vi trenger ingen henvisning www.bryggenhudlegesenter.no Tlf.: 90 06 73 00 • Mail: info@bryggenhudlegesenter.no Bryggen 13, 5003 Bergen


Gunnar Ramstad guramst@gmail.com

LEDER

Helse først Norge står foran en valgkamp frem mot stortingsvalget i september. De politiske partier og andre sentrale organisasjoner og samfunnsaktører forbereder seg. Legeforeningen lanserer fem viktige tema som man ønsker skal bli gjenstand for fokus og debatt i månedene som kommer. Vår kampanje heter «Helse først» og gjenspeiler hva befolkningen svarer når den blir spurt om hva som er viktigst å løse av samfunnsoppgaver. Det kan virke rart å fokusere på helse, når vi har et år bak oss hvor alt har dreiet seg om pandemi og bekjempelse av denne. Staten har brukt enorme summer på tiltak som har kommet de fleste til gode. Men kommende valg er et valg for tiden etter pandemien, hvor forhold må forutsettes å ha normalisert seg betydelig. Bruken av midler under pandemien må markere begynnelsen på en øket satsing på offentlig helsetjeneste i Norge. Norge bruker ikke så mye av BNP til helse

som tidligere har vært hevdet. Det er grundig dokumentert av Legeforeningen. Vi må altså forutsette en økende styrking av helsebudsjetter fremover, og tillitsvalgte i vår forening må søke å ansvarliggjøre politikere på dette. Vi var ikke godt nok forberedt på pandemien i mars 2020, og et av våre fem hovedpunkter i valgkampen er beredskap. De andre fire punkt er samhandling, fastlegeordning, sykehusutbygging og psykisk helse. Det vil variere fra fylke til fylke hva som er viktigst lokalt, og våre medlemmer og tillitsvalgte må ta utgangspunkt i hva som er viktigst der de bor og arbeider. Alle kan bidra i kontakt med presse og politikere. Få fokus på det som trengs av forbedringer i din del av helsetjenesten. La «Helse først» bli legenes bidrag i valgkampen. For øvrig gleder jeg meg til i morgen, da skal vi vaksinere alle over 85 år på vårt legesenter.

paraplyen

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger Paraplyen Ansvarlig redaktør: Katja Løvik katja.lovik@gmail.com Nr. 1 · 2021 — 31. årgang

Hordaland Legeforening Leder: Gunnar Ramstad Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 913 28 445 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening Leder: Ronny Cassells kuremure@online.no

Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Story AS Trykk: Molvik Grafisk

nr. 1 · 2021 — paraplyen

3


ET SVÆRT GODE BETINGELSER PÅ LÅN OG SPARING, RABATT PÅ KUNDEPROGRAM OG TILGANG L EGET VIP KUNDESENTER.

Du trenger ikke lete etter en bedre boliglånsrente.

AR DU EGEN PRAKSIS TAR VÅRE RÅDGIVERE HENSYN TIL DIN SAMLEDE ØKONOMI, SLIK AT VI MMEN KAN FINNE DE BESTE LØSNINGENE FOR DEG OG DIN LEGEVIRKSOMHET. DU FÅR DU PE ONLIG RÅDGIVNING TILPASSET DINE INDIVIDUELLE BEHOV, PLANER OG AMBISJONER – NÅ OG EMTIDEN. NÅR OG HVORDAN DU ØNSKER Å MØTE BANKEN ER OPP TIL DEG.

Legeforeningen har gjort det for deg.

Boliglån

1,35 %

nom.

1,41 % eff. rente*

* Pr. 2.2.21. Eff.rente 1,41 %, 2 mill., o/25 år, Totalt 2 371 063. Forutsetter at låntakere har lønnsinngang og kort- eller regningsbetaling i Danske Bank.

Akademikerne Pluss tilbyr sammen med Danske Bank en bankavtale til alle medlemmene i Den norske legeforening. Avtalen sikrer at du kan være trygg på å alltid ha blant markedets beste betingelser. Som kunde i Danske Bank får du personlig rådgivning tilpasset dine individuelle behov, planer og ambisjoner – nå og i fremtiden. Når og hvordan du ønsker å møte banken, er opp til deg. Les mer på danskebank.no/legeforeningen eller ring oss på 987 05550


G

ERGI

Katja Løvik katja.lovik@gmail.com

REDAKTØR

Vil du bli tillitsvalgt? VI SØKER DEG SOM:

Egentlig har mer enn nok å gjøre allerede, og ikke krever så mye ros eller kompensasjon for innsatsen du legger ned. Arbeidstiden er uforutsigbar, med svært varierte og ofte ikke-beskrevne arbeidsoppgaver. Du må lære deg avtaler og regler, og være tilgjengelig på kort varsel. Arbeidsmengde vil variere, men kan i perioder være betydelig. DU ER EN PERSON SOM:

Bukker under når stillheten i valgmøtet har nådd 10 ubehagelige sekunder Ønsker å bruke mer tid på telefoner og e-post på ettermiddag/helg VI TILBYR:

God samvittighet Lettere skuldre hos dine kolleger Interessert? Det er en kjent sak at det vanligvis ikke står stor kamp om tillitsvalgtrollen, men likevel er det noen helter i Legeforeningen som ved hvert valg takker ja til å være tillitsvalgte. Det betyr å være en stemme for flere enn seg selv, løfte diskusjonen ut av lunsjrommet og være med på å gjøre endring. Det betyr et utvidet nettverk, tilbud om kurs og påvirkning- og medvirkningskraft. Det betyr nye utfordringer, spennende prosesser og interessant erfaring. Og ikke minst betyr det å stille opp for sine kolleger. Kjenner du deg takknemlig for dine kollegers innsats så langt? Kanskje er det din tur til å ta en for laget. Les mer om tillitsvalgtrollen i dette temanummeret av Paraplyen!

nr. 1 · 2021 — paraplyen

5


ALLMENNLEGEN

En tillitsvalgts bekjennelser, samt litt om valg i allmennlegeforeningen Våren 2003 ble jeg bedt om å overta vervet som fylkestillitsvalgt for Alment Praktiserende Lægers Forening etter Arne Gill Haanshus. Jeg hadde ingen gode grunner for å nekte.

Øivind Wesnes Tillitsvalgt, Allmennlegeforeningen Hordaland owesnes@broadpark.no

Det var få (ingen) motkandidater, og vervet var mitt. På den tiden var Sigrun Solberg leder av Hordaland legeforening, og jeg husker fortsatt godt tiden i styret sammen med henne. Men i 2005 overtok den ikke helt ukjente Gunnar Ramstad ledertrøyen. Det er altså mange år jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med Gunnar, jeg har lært mye av ham, og samarbeidet har gitt meg mye, både faglig og personlig. Jeg har altså hatt dette tillitsvervet i 18 år nå. Dette har vært til stor glede for meg, og jeg unner alle kolleger å kunne inneha et slikt verv en periode i sitt yrkesliv. Mitt hovedansvar i foreningen har vært å sitte i styret i Hordaland legeforening. Dette har vært en svært givende jobb av mange grunner. Styret består av representanter fra alle yrkesforeningene i legeforeningen, samt medisinerstudentene. Så her møtes representanter fra sykehusene, kommunehelsetjenesten, arbeidsmedisinere, forskerleger og praktiserende spesialister. Det gjør at vi får et unikt innblikk i hverdagen og utfordringene hos ALLE typer leger, uansett bakgrunn. Jeg har, på alle disse årene, hatt gleden av å bli kjent med mange svært hyggelige kolleger. Vi har hatt mange arbeidsomme, men mest av alt svært hyggelige møter. Veldig kjekt

6

paraplyen — nr. 1 · 2021

og lærerikt. Mitt verv i styret i alle år har vært å føre referat og holde styr på de vedtak og andre bestemmelser som fattes i styret. Siden vi nå har ansatt egen administrasjonskonsulent som har overtatt dette ansvaret, har mitt arbeid for styret blitt enklere de siste årene, men jeg klarer ikke helt gi slipp på gamle synder, så jeg bistår fortsatt med litt journalføring for foreningen. Den andre hovedoppgaven min er å være en koordinator for de kommunetillitsvalgte i Hordaland. Jeg har der, etter beste evne, forsøkt å være en kanal for informasjon mellom kommunetillitsvalgte og styret i Allmennlegeforeningen. En del av det ansvaret har vært å holde oversikt over tillitsvalgte fastleger i alle kommuner. Dette har ikke vært helt enkelt og jeg har nok aldri klart å ha en fullkommen liste. Men de fleste kommunetillitsvalgte klarer jeg å kommunisere med, forhåpentlig til noe nytte. En viktig del av det å være fylkestillitsvalgt har vært å være en del av allmennlegeforeningens landsråd. Før koronaen slo til hadde vi møter minst to ganger i året. Disse møtene har vært årets høydepunkt hver gang. Der har jeg hatt gleden av å tilbringe flere dager sammen med kolleger fra hele landet. Det er svært hyggelig å møte kolleger med


så forskjellig hverdag, men likevel oppleve alt vi har felles både av gleder og av utfordringer. Det har vist seg om og om igjen at de utfordringene vi møter er felles for allmennlegene, uansett hvor i landet vi jobber. Når vi møtes, formelt i store møtesaler eller i mer sosiale settinger, utveksles tanker og ideer, og det er alltid noe å lære på slike sammenkomster. De er med på å gjøre arbeidshverdagen lettere, og man blir inspirert til å finne løsninger man ellers ikke ville kommet på selv. Den siste gleden jeg vil nevne som tillitsvalgt, er muligheten for å kunne påvirke utviklingen for allmennlegetjenesten. Hvis du har ideer og tanker du synes er viktig å få fram, har du som tillitsvalgt svært kort vei til å komme ut med dette til de som er ansvarlige for politikken som føres. Dette gjelder selvsagt på egne vegne, men like viktig er det at du som tillitsvalgt kan legge fram dette på vegne av kolleger. Personlig har jeg hatt stor glede av de innspill jeg har fått fra hele fylket, fra de kommunetillitsvalgte. Dette har det vært nyttig å legge fram for kollegene på våre møter, og møtt forståelse for det som blir sagt. Jeg skulle gjerne hatt enda mer av dette. Alle oddetallsår er valgår i Legeforeningen, dermed er 2021 tid for valg. Alle tillitsvalgte og varatillitsvalgte står på valg. Også i Allmennlegeforeningen er det flere valg som skal gjøres. Så nå har DU sjansen til å bli med og oppleve gleden ved å være tillitsvalgt! For Paraplyens lesere er det de lokale valgene her på Vestlandet som er de mest relevante. FØRST EN PRESISERING: SOM ALLMENNLEGENES TILLITSVALGTE REGNES:

Allmennleger som er tillitsvalgt eller varatillitsvalgt i kommunen etter hovedavtalen. Allmennleger som er tillitsvalgt eller varatillitsvalgt for å ivareta allmennlegers interesser overfor kommunen. Allmennlegerepresentanter i lokalt samarbeidsutvalg Leder og eventuell nestleder i allmennlegeutvalg

reglene, ikke har fastlegeavtale, velger legene med fastlegeavtale en egen tillitsvalgt med varatillitsvalgt for å ivareta fastlegegruppens interesser overfor kommunen.» VALG AV TILLITSVALGTE FOR FASTLEGENE I DEN ENKELTE KOMMUNE:

Jeg anbefaler alle tillitsvalgte å sette i gang valgprosessen snarest mulig, og dette bør/skal gjøres på et møte i Allmennlegeutvalget. Alle valg bør være unnagjort innen utgangen av mars. Den er den kommunetillitsvalgte allmennlegen som har ansvar for å gjennomføre dette valget. Når dere så har valgt deres tillitsvalgte i henhold til disse vedtektene, er det svært viktig at valgresultatene meldes inn til Allmennlegeforeningens sekretariat af@legeforeningen.no OG til undertegnede. Jeg har i alle år jobbet for å holde en oppdatert adresse- og e-postliste for alle tillitsvalgte i Hordaland, og håper med deres hjelp at listen for tillitsvalgte i perioden 2021 – 2023 kan bli komplett og oppdatert. Jeg ønsker da navn og e-postadresse på de tillitsvalgte og deres vararepresentanter. VALG AV ALLMENNLEGEFORENINGENS LANDSRÅDSREPRESENTANTER:

«Valg av landsrådsrepresentanter og vara landsrådsrepresentanter gjennomføres ved avstemning på allmøte eller ved elektronisk avstemning innen 1. september i år som slutter med ulike tall.» Allmennlegeforeningens landsråd er allmennlegenes øverste organ og består av tillitsvalgte fra alle landets fylker. Alle AF-tillitsvalgte og varatillitsvalgte i kommunene er valgbare. Alle AF-medlemmer i fylket har stemmerett. Hordaland skal velge 5 landsrådsrepresentanter og 5 vara. Sittende 1. landsråd sammen med de øvrige landsrådsrepresentanter og vara landsrådsrepresentanter har ansvar for gjennomføringen av valget. Pga. koronasituasjonen vet jeg ikke per i dag hvordan dette valget skal gjennomføres. Jeg vil komme tilbake til dette senere, men i utgangspunktet holdes dette valget på samme tid som årsmøtet i Hordaland legeforening.

«Leger med et ansettelses- eller avtaleforhold til kommunen velger hovedtillitsvalgt og varatillitsvalgt for legeforeningen i hver kommune i henhold til legeforeningens lover. Valget skal skje i god tid før lokalavdelingens årsmøte for to år av gangen i årstall som slutter på ulike tall.» «Dersom hovedtillitsvalgt som er valgt etter disse

nr. 4 · 2020 — paraplyen

7


ARBEIDSMEDISIN

Personlig utvikling gjennom etter- og videreutdanning handler om forsvarlighet Vi har nylig vært gjennom en revolusjon av spesialistutdanningen og flere og flere får erfaring med den nye ordningen.

Ole Jacob T. Møllerløkken Vara-tillitsvalgt Namf Hordaland

På tross av barnesykdommer er det en viktig endring som på sikt vil gjøre spesialiseringene bedre. Spesialistutdanning er kanskje den viktigste, og i hvert fall den mest tidkrevende etter- og videreutdanningen vi tar som leger. Men etter- og videreutdanning er også mye mer, og handler om hvordan du stadig holder deg faglig oppdatert og hvordan du knytter nettverk og utvikler deg som fagperson i legegjerningen. I bunn og grunn handler dette om forsvarlighet, både fra arbeidsgiver og -taker. Arbeidsgiver er f.eks. bundet av «Spesialisthelsetjenesteloven» gjennom §3-10 som beskriver at arbeidsgiver er pliktig til å sørge for etter- og videreutdanning av sitt personell slik at de kan utøve sitt yrke på forsvarlig vis. I tillegg er vi alle underlagt «Helsepersonelloven» som i §4 beskriver krav til forsvarlighet og yrkesutøvelse. Det er i medisinen helt umulig å drive forsvarlige helsetjenester, eller arbeide forsvarlig, uten at du holder deg faglig oppdatert gjennom etter- og videreutdanning. Og dette må man gjøre hele yrkeslivet. For selv om du i dag, i de fleste spesialiteter (unntatt allmennmedisin), er spesialist til den dagen du fyller 80 år uavhengig av om du arbeider i faget, eller oppdaterer deg, er vi vel alle enige om at man ville vært litt nervøs hvis du skulle opereres i hodet av en nevrokirurg som har jobbet som bedriftslege de

8

paraplyen — nr. 1 · 2021

siste 15 årene? I arbeidet med ny spesialistforskrift var det også en intensjon at alle spesialitetene skulle få et lovfestet krav til etter- og videreutdanning på lik linje med allmennmedisin for å opprettholde spesialiteten. Dette håper jeg kommer, for det er nå en gang slik at vi mennesker er sedate vesener som ikke nødvendigvis alltid gjør det vi vet vi burde. Et eksempel på dette er arbeidsmedisin; en studie fra 2013 (UiB) viser at kun 44 % av bedriftslegene i Norge er spesialister i arbeidsmedisin. Selv om flertallet av de som ikke var spesialister da var under utdanning til å bli dette, kan resultatet tyde på at det er utfordringer med å sluttføre spesialiteten når det ikke er de store insentivene for dette. Til forskjell er nærmere 60 % av fastlegene spesialister. Jeg håper krav til etter- og videreutdanning kommer også for å beholde sin spesialisttittel i alle spesialitetene, men uavhengig av det bør vi alle kjenne vår besøkelsestid i forhold til forsvarlighet, og sørge for at vi er faglig oppdatert. Ønsker dere til slutt en så koronafri vår som mulig, og minner om ordene fra Erna Solberg i mars: forsiktig – sammen – over tid. Denne teksten var skrevet til Paraplyens temanummer om etterutdanning, #4 2020. Paraplyen beklager.


Vi har ledig kapasitet! Henvis pasienten din til Aleris i Bergen! Ortopedi Arm/skulder

Tennisalbue/golfalbue (epikondylitt) Hånd og håndledd, ganglion Hånd og håndledd, karpal tunnel syndrom Skulder, avrivninger (ruptur), stor kikkhullsoperasjon (artroskopi) Skulder, betennelser og forkalkninger, liten kikkhullsoperasjon (artroskopi)

Hofte/kne/fot

Fot, hallux valgus Fot, hammertå Fot, nevrinom, Mortons metatarsalgi Meniskskade, kikkhullsoperasjon (artroskopi)

Fordøyelsessystemet

Hemoroider

Ingen ventetid for pasienten

Korte svartider til deg som henviser

Flere detaljer på aleris.no/helse-vest Pasienter betaler kun egenandel ved offentlig avtale. Henvisninger kan sendes elektronisk via Norsk Helsenett. www.aleris.no Medisinsk ansvarlig: Naeem Zahid


FORSKERLEGEN

Hva kan LVS-tillitsvalgte gjøre for leger i akademisk arbeid? Hardner arbeidslivet til, eller er det bare en følelse? Det er vel unødvendig å ramse opp krav og forventninger hver enkelt møter i sin hverdag. Generelt er vi en yrkesgruppe som har stor arbeidskapasitet, og mange trives med å ha det hektisk – til et visst punkt.

Silje Skrede Vara-hovedtillitsvalgt LVS

Det er viktig at leger deltar i virksomhet innenfor medisinsk forskning, formidling og undervisning. Inntrykket er imidlertid at det blir stadig viktigere, og stadig mer krevende, for den enkelte arbeidstaker innen akademisk medisin å sette grenser for hva som kan forventes innenfor de forutsetninger som gis. Dette kan i særlig grad omfatte legeforskere som er tidlig i karrieren. De tillitsvalgte i LVS skal representere et bindeledd mellom leger i vitenskapelig arbeid og Universitetet i Bergen, og bistå medlemmer i saker som vedrører deres arbeidssituasjon. Når kan det være nyttig å involvere tillitsvalgtapparatet? Her er noen aktuelle eksempler. Rådgiving ved forhandling av lønnsplassering. Dersom man vurderer å ta imot en stilling ved Universitetet i Bergen, er det avgjørende å forhandle om betingelser før en takker ja til stillingen. Det samme gjelder ved endring av arbeidsoppgaver eller stillingskategori. Det er begrensede muligheter til å endre på betingelsene etter oppstart i stillingen. De tillitsvalgte kan for eksempel informere om gjennomsnittlig lønn for ulike stillingskategorier og om fremgangsmåte i lønnsforhandlinger. Generelle problemstillinger som bør tas opp med arbeidsgiver. De tillitsvalgte har et fast møtepunkt med Det medisinske fakultet gjennom Informasjonsog drøftingsutvalget, der aktuelle saker kan tas opp. Dette er en kanal det kan være nyttig å være kjent med. I kontakt med fakultetet opplever vi regelmessig at meninger og opplevelser som er utberedte

10

paraplyen — nr. 1 · 2021

blant våre medlemmer, ikke har nådd arbeidsgiver. Saker som har vært oppe siste tid er blant annet Covid-19-relaterte tema som merbelastning ved undervisning og behov for utvidelse av stipendiatperiode for PhD-kandidater som blir forsinket i sine prosjekter. Benytt de tillitsvalgte for å formidle aktuelle problemstillinger til arbeidsgiver. Lokalt lønnsoppgjør. De tillitsvalgte forhandler på vegne av medlemmene, som omtalt blant annet i «Paraplyen» nr. 2, 2019. Større andeler av lønnspotten enn tidligere forhandles nå lokalt. Oppsummert er det svært viktig å ta kontakt med de tillitsvalgte så tidlig som mulig dersom det oppstår en ny situasjon – både om en skal begynne i en vitenskapelig stilling, eller om en allerede er i en slik stilling, men for eksempel opplever brå endring i arbeidsmengde eller -oppgaver. Viktigheten av å avklare betingelser før en går inn i nye oppgaver eller påtar seg mye ekstra arbeid er stor. Dessverre kan man ikke ha særlige forventninger om kompensasjon eller tilpasninger i etterkant. LVS-TILLITSVALGTE VED UNIVERSITETET I BERGEN ER:

1. Hovedtillitsvalgt Eva Gerdts 2. Vara-hovedtillitsvalgt Silje Skrede 3. Avdelingstillitsvalgt Nina Øyen 4. Vara-avdelingstillitsvalgt Ester Kringeland 5. Plasstillitsvalgt K2 Arleen Aune 6. plasstillitsvalgt IBM Per Øyvind Enger 7. plasstillitsvalgt IGS Nina Øyen


YNGRE LEGER

Fagforeningsjungelen – Hvordan fungerer YLF? De fleste sykehusleger er medlem av tre underforeninger i Legeforeningen: Yrkesforening (f.eks YLF eller OF), lokalforening (f.eks Hordaland legeforening) og fagmedisinsk forening (f.eks Norsk ortopedisk forening). For sykehusleger er det som oftest yrkesforeningen en forholder seg mest til.

Yngvar Lunde Haaskjold Tillitsvalgt, YLF

YLF er yrkesforeningen for alle leger i spesialisering, legespesialister, vernepliktige leger og stipendiater ansatt i helseforetakene. Foreningen arbeider særskilt for medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. Foreningen har en leder og et styre som velges av landsrådet. Landsrådet består av representanter fra de forskjellige helseforetakene. Størrelsen på helseforetaket avgjør hvor mange representanter foretaket har. Helse Bergen har to representanter, mens Haraldsplass diakonale sykehus (HDS) har én representant. Det er vanligvis foretakstillitsvalgt(e) som er landsrådsrepresentanter. Alle helseforetak skal ha foretakstillitsvalgte (FTV). Deres hovedoppgave er å forvalte avtaleverket på vegne av medlemmene. Dette innebærer også mandat til å forhandle lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene ved lokale forhandlinger. Haris Causevic er for tiden FTV for YLF i Helse Bergen, med Andreas Benneche og Christina Due Svendsen som vararepresentanter. Ved HDS er Morten Yung Isaksen FTV. Helse Bergen har en også avdelings- eller klinikktillitsvalgte på nivået under FTV. Avdelinger eller klinikker som igjen er inndelt i større enheter eller er spredd over et større geografisk område har gjerne flere tillitsvalgte tilpasset sin organisasjon. Det er Legeforeningen som velger hvordan tillitsmannsapparatet skal organiseres. Arbeidsgiver skal ikke påvirke dette. Det er vanligvis ønskelig for både YLF og arbeids-

giver at saker løses på lavest mulig nivå, da parter med førstehåndskjennskap til problemene, som oftest vil ha de beste forutsetninger for å finne gode løsninger. Medlemmene kan også ta kontakt med tillitsvalgte på foretaksnivå dersom de, av forskjellige årsaker, ikke ønsker å involvere lokal tillitsvalgt. I noen tilfeller kan enkeltsaker også vise seg å være av betydning for flere medlemmer og sakene kan da løftes på foretaksnivå evt. også nasjonalt om det er nødvendig. I 2019 var FTV for YLF og Helse Bergen uenig i om en skulle bli legespesialist ved innfridd hovedspesialitet eller om en også måtte være ferdig grenspesialist før en ble avlønnet som legespesialist. Da en ikke ble enig lokalt, og saken også kunne være av betydning for andre foretak, ble saken sendt til sentrale forhandlinger mellom Spekter og Legeforeningen. En ble der enig om å legge YLF sitt syn, om at hovedspesialitet utløser rettigheter som legespesialist, til grunn. De foretakstillitsvalgte har mulighet til tett dialog med styret og leder i YLF, i tillegg til egen kontaktperson i legeforeningens juridiske avdeling. Det er også et godt samarbeid med andre foretakstillitsvalgte. FTV i Helse Bergen har også faste møter med sykehusledelsen og personalavdelingen hvor en kan diskutere saker fortløpende og forsøke å finne gode løsninger for alle parter.

nr. 1 · 2021 — paraplyen

11


AVTALESPESIALISTEN

Står du på spranget? Som tillitsvalgt i PSL får man følge mange kolleger i prosessen på vei ut i praksis. Tanken på å søke seg ut av sykehuset kan føles som et stort sprang – et bukkesprang kanskje – å flytte noen grenser og gjøre noe man ikke helt trodde man ville tørre. Hvis dette er noe du har tenkt på skal du her få noen råd med på veien, hovedsakelig med vekt på avtalepraksis ettersom PSL-tillitsvalgte involveres i utlysning og tildeling av hjemler.

Yngvild Skåtun Hannestad yngvild.hannestad@uib.no

«PRIVAT» ELLER PRIVAT?

Avtalepraksis og helprivat praksis omtales ofte som privatpraksis uten å skille mellom to nokså forskjellige arbeidssituasjoner. Avtalepraksis er en «hybrid» som innebærer at man er selvstendig næringsdrivende men også en del av det offentlige helsevesen. En avtalespesialist har en tildelt hjemmel/driftsavtale med RHF, får månedlig driftstilskudd, har refusjonsavtale med Helfo og pasienten betaler vanlig egenandel. I helprivate praksiser er pasientbetalingen ikke offentlig regulert. På større helprivate sentra vil legene ofte være konsulenter som får en andel av inntektene de genererer mens senteret tar seg av lokaler, støttepersonell og drift ellers. GÅ FRA NOE ELLER TIL NOE?

Den beste motivasjonen for å starte i praksis er nok at man ikke bare vil slutte på sykehus men faktisk har lyst til å begynne i praksis med de fordeler og ulemper som den typen jobb innebærer. Noen har sagt at «i helvete har de poliklinikk hver dag». Hvis det var du som sa det, så er ikke praksis noe for deg. På den annen side er det større muligheter til organisere poliklinikken slik du synes er smart når det er du som er sjef, og det blir et tydeligere

12

paraplyen — nr. 1 · 2021

personlig ansvar for oppfølging av pasienten enn man ofte kan få til på sykehus. Ansvar for utstyr, lokaler, økonomi og personale er for de fleste uvant, og en viss interesse og en solid innsats trengs for å få en veldrevet praksis. Hvor stor forskjell det blir i arbeidshverdag og hvor krevende ansvaret for logistikken vil være, er selvsagt svært forskjellig mellom spesialitetene. TRYGGHET ELLER RISIKOPROSJEKT?

Å overta en aktiv avtalepraksis vil vanligvis bety at forholdene ligger til rette for en trygg arbeidssituasjon. Avtalespesialister er viktige samarbeidspartnere for fastlegene og er samtidig «mangelvare». Det kan kjennes skummelt å låne store summer for å investere i en praksis, men driftstilskuddet fra RHF ligger i bunn, henvisningene vil komme, og grunnlaget for en sunn drift vil være tilstede. Regnskapet til den du skal overta for, vil kunne gi deg en pekepinn på hva du kan regne med av inntekter og utgifter. I avtalepraksis ligger et normtall i avtalen med RHFet, (forskjellig for de forskjellige spesialitetene) som angir anbefalt antall konsultasjoner per år – og der det tillates et avvik på 20% over/under normtallet. Ved egen sykdom kan situasjonen bli


vanskeligere enn som ansatt på et sykehus. Du bør vurdere nøye om du vil investere i egen pensjon og sykeavbruddsforsikring.

hetstildeling og kan ikke få fristbrudd, men skal i sin vurdering av henvisninger følge prioriteringsveilederens kriterier. Helt nytt er at man innenfor psykiatri nå innfører felles henvisningsmottak.

FRIHET OG ANSVAR

Hvis du tenker på søke en utlyst avtalehjemmel er det lurt å sette seg inn i Rammeavtalen som regulerer rammebetingelsene for tildeling og drift. Jeg hører noen ganger at interesserte kolleger lar være å søke på en hjemmel fordi det er en forestilling om at praksisen er «tiltenkt» en bestemt kollega. Dette er misforstått - prosessen er formell og RHF tildeler hjemmel til i henhold til kvalifikasjoner og egnethet. I en gruppepraksis skal kollegenes uttalelse tillegges stor vekt. Den som får tilbud om hjemmel inngår avtale om overdragelse av legepraksisen, inkludert kjøpesum, med den legen man skal overta etter. De enkelte avtalespesialistene skal også inngå en samarbeidsavtale med helseforetakene i regionen som vanligvis omtaler hensiktsmessig arbeidsflyt, utnyttelse av kapasitet, faglig samarbeid mm. Den enkelte avtalespesialist har ikke rettig-

SOLISTROLLE ELLER LAGSPILL?

Per i dag finnes avtalepraksiser både som solopraksiser og gruppepraksiser, med en tendens til at flere samler seg i grupper. Gruppepraksis har klare fordeler med tanke på faglig og sosialt fellesskap og gir mindre sårbarhet ved sykdom hos lege og hjelpepersonell. Hvis man søker en hjemmel i en solopraksis, vil jeg anbefale å undersøke mulighetene for å kunne flytte praksisen for å samlokaliseres med andre. Ta gjerne kontakt om du har spørsmål. Mer informasjon finnes på Legeforeningens nettsider. Står du på spranget ønsker jeg lykke til og godt nedslag!

ARBEIDSTØY OG TEKSTILER TIL ALLE YRKESGRUPPER Sverre W. Monsen er markedsledende produsent av arbeidstøy, uniformer og andre tekstiler til alle yrkesgrupper – det har vi vært siden 1868. Et godt nettverk av anerkjente internasjonale produsenter sikrer at våre produkter er utviklet under betryggende miljø- og arbeidsmessige forhold – til konkurransedyktige priser. Kundeservice 55 94 52 00 Se vårt utvalg på våre nettsider.

www.swm.no

nr. 1 · 2021 — paraplyen

13


Jeg trives i jobben!

Steinar Skrede, 56 år Spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer, assisterende klinikkdirektør i Medisinsk klinikk, Haukeland universitetssjukehus og professor II i Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen. Medlem i Den norske legeforening/ Norsk forening for infeksjonsmedisin.

Jeg skulle bli lege fra jeg gikk i Rikshospitalets barnehage, senere offentlig artikulert i radiointervju som 7 åring. Mamma og pappa var begge leger og gode forbilder. Virkelig mange i storfamilien var leger også, inkludert broder Bjørn på OUS. Jeg var støtt med mamma på vaktutrykning til Røntgen på Riget eller Aker, der jeg fikk være med i fix’en med søster Greta og calle på portører. God oppvekst på Grefsen i Oslo, Skeidgutt, artium på Foss gymnas, medisinstudiet i Oslo 1983-90. Forsket i tiden 1986-94, først ett år hos pappa vedrørende gallesyremetabolisme på Riget, så 3 halve og 4 hele år ved Medisinsk biokjemi hos professor Jon Bremer, der jeg drev med noe helt annet: Fettsyremetabolisme. Fantastiske sjefer! Doktorgrad i 1994. Så turnustjeneste på Stord (der jeg fikk stor tillit, takk for den!), Rosendal/Kvinnherad, VSD Helse på Haa-

14

paraplyen — nr. 1 · 2021

konsvern, før jeg for 25 år siden kom til Medisinsk avdeling etter ansettelse av Claus Ola Solberg, med Vidar Lehmann som første seksjonssjef. Vidar har vært viktig forbilde og jeg føler meg som «en av gutta hans». Blant andre gode seksjonsoverleger i tidlige år vil jeg trekke frem Arnold Berstad på gastromedisin, en stor motivator. Etter å ha fått kjempegod støtte og praktisk opplæring i lederskap av min neste seksjonssjef, Nina Langeland, tok jeg over rattet på infeksjon for 11-12 år siden. Omtrent samtidig ble jeg 1. amanuensis ved K2, og siden professor. Streptokokker, bløtvev og sepsis er stikkord for forskning sammen med gode medarbeidere i «Streptokokkgruppen» (SIG) og med en rekke andre medarbeidere i og utenfor HUS og UiB. Etter mer enn 20 år i klinikk med vakt gikk jeg


I DENNE SPALTEN MØTER VI LEGER – LEGER PÅ SYKEHUS OG UTENFOR, LEGER I DISTRIKT OG SENTRALT, LEGER TIDLIG OG SENT I ARBEIDSLIVET (OG I LIVET). DE HAR NOENLUNDE SAMME UTDANNELSE, MEN HELT ULIK ARBEIDSHVERDAG. FELLES FOR DEM ER: DE TRIVES I JOBBEN!

over til heltidsledelse i 2016, siste 2 år som stedfortredende leder i Klinikken. Jobben i dag kan jeg takke klinikkdirektør Kahtan Al-Azawy, en meget profesjonell og komplett leder, for at jeg har fått. På det personlige plan jobber jeg helst sammen med andre og trives best med kunnskapsrike, dedikerte personlighetstyper, med pasientens beste utfall som naturlig fokus, selv om jeg er selvgående. Medarbeidere som begeistrer, som utfører jobben med godt humør og glimt i øyet er andre trivselsfaktorer. Nysgjerrighet og positiv energi, også i forskningen, er sentralt. At jobben betyr noe er viktig, at vi utgjør forskjell for pasientene. At medarbeidere opplever å ha god ledelse i klinikken har mye å si, det er dessuten delt glede med resten av klinikkledelsen. Riktige oppgaver, fremdrift, kunnskapsdrevet aktivitet, fri tanke, samt innovasjon er også av stor betydning for meg. «God medarbeiderutvikling og HMS = bedre pasientutfall» - hos oss kan utfall ofte måles i risiko for død. Har medarbeidere det bra, blir det bedre utfall for pasientene våre. Virksomheten må ha bunnsolide, faglig forankrete målsettinger. Resultat må studeres, underlegges sunn kritikk og de må gjennomgå revisjon mhp. forbedring ved behov. Ambisjonene

må være høye. «Best i verden» er en ok målsetting. Den tjener pasienten masse på! Da er systematisk kvalitetsforbedring viktig. For å trives må jeg være i en organisasjon med et stort hjerte og medarbeideromsorg, åpne øyne, endringsvilje, svære kunnskaper og faglig autonomi (men ikke individualisme). Det vil si «mye av det beste fra to verdener» – sykehuset og universitetet. Jeg er glad i jobben min og takknemlig for den. Som for de fleste er det utfordrende når det blir nært og personlig. Når medarbeidere har utfordringer er det klart tyngst, og nesten det eneste jeg tar med i tankene hjem. Jeg deltar ikke lenger i klinisk arbeid og det er nå og da et savn ikke å ha pasientkontakt, det har alltid vært en veldig kjekk del av jobben. Klinikkens ledelse og medarbeidere har forventninger. Utvikling av fag innenfor felles rammer i en stor organisasjon kan naturligvis være utfordrende, men alt er løsbart. Noe av det beste hver dag er morgenmøtet i Medisinsk klinikk! Pasienten og fag og medarbeidere i fokus og utvikling. Vi opplever samling om prioritet, bedret samhold, faglig fremgang. Studentveiledning, samt den fagspesifikke, men i dag altfor sparsomme infeksjonsundervisningen i UiB er også superkjekke oppgaver!

nr. 1 · 2021 — paraplyen

15


Jeg trives i jobben!

Hannah Sofie Knoop, 29 år Allmennlege i spesialisering på Strand legesenter, Askøy kommune. Medlem i Allmennlegeforeningen. Eg har alltid synst at menneska er meir spanande enn organ og sjukdommar. Både generelt i livet og fagleg syns eg at det er vanskeleg å velje kva som er kjekkast - det er jo så mykje som er spanande! I allmennmedisin slepp eg det valet. Det å derimot bli fastlege med alt det inneber var eg heller skeptisk til. No har eg det likevel stort sett fint som listeeigar og næringsdrivande fastlege. Vegen hit starta på medisinstudiet på UiB, der eg gjekk ut i 2017. Vidare hadde eg LIS1 i Helse Førde med sjukehusteneste i Førde og på Nordfjoreid, og distriktsteneste i Askvoll kommune. Jobben eg har no kom seglande på facebook, der eg blei spurt av tidlegare turnuslege i Askvoll om eg ville vere vikar på lista hennar på Askøy, og eg endte dermed opp med eit årsvikariat for å få flytte tilbake til studiebyen min. Eit år seinare kom lista for salg. Med eit snev av meistring og aukande kjennskap til listepopulasjonen, eit kjekt legesenter med mange kloke hovud å spørje, og ein kommune som la til rette med attkjøpsgaranti og gode avtalar for utdanning hadde eg nok katalysatorar til å utløyse kjøpsprosessen. Eg har 3,5 kliniske dagar i veka, resten til administrasjon. Eg har og nokon legevakter i månaden. Som fersk i faget er det viktig for meg at forholda ligg til rette for utdanning. Rettleiar har eg på same legesenter og eg er med i rettleingsgruppe med andre allmennlegar i spesialisering. Når ein stort sett arbeider aleine er det essensielt å ha nokon å sparre med og diskutere det som er vanskeleg! Arbeidskvardagen er litt som eit impro-teater der eg ikkje anar kva eg kjem til å møte. Det er store sceneskift frå minutt til minutt, alt frå popcorn i

16

paraplyen — nr. 1 · 2021

øyret til sjølvmordstankar og hode-skulder-kne-og-tå. Oppi dette skal ein og prøve å få napp på kva som er alvorleg sjukdom med trong for vidare tilvising og kva som er bagatellar. Eg trivst med å kunne bruke meg sjølv og ta ting på sparket, at eg får være både praktisk problemløysar og samtalepartnar. Eg set utruleg pris på å få innblikk i pasientar sine liv og historiar, og å møte eit bredt spekter av folk i alle faser av livet. Ved å bli kjend med pasientane og vere den som «held tråden» gjennom utredning i spesialisthelsetenesta og NAV-prosessar opplever eg å kunne tilby betre helsehjelp til den einskilde. Det mest tilfredsstillande med jobben er når eg føler meg viktig for nokon. Det er skikkeleg stas når noko eg har sagt sist konsultasjon blir noko som pasienten tar til seg. Plutseleg har dei gått ned 10 kg eller snudd litt om på ein fastgrodd tanke! Slike gyldne augneblink veg opp for mykje pjatt og slit. Noko av det mest utfordrande med jobben er at det er så mykje av han. Innboksen er tidvis som å ause ein båt som tek inn vatn. Konsultasjonsteknikk og avgrensing av problemstillinga er og ei dagleg utfordring. For å ikkje drukne i innboksen passar eg på å bade i sjøen året rundt, minst ein gong i veka. Kaldt vatn gir ei fin påminning om at ein berre må hoppe uti ting. Eg er med i Bergen Laugarlag, ein frivilleg organisasjon som jobbar med å bygge ei flytande badstu på Nøstet i Bergen, vi har nettopp fått plankar levert til verkstaden - her er det berre å følgje med på instagram. Håper den er på vatnet til sommaren! Ellers syng eg i kor, og ynskjer meg gode vermeldingar framover slik at vi kan ha uteøvingar i parken etter gjeldande retningslinjer.


LEDENDE INNENFOR PLASTIKKIRURGI PÅ VESTLANDET OFFENTLIG OPERASJONSAVTALE MED HELSE VEST

Privathospitalet, Fana Medisinske Senter har offentlig avtale med Helse Vest for plastikkirurgi, utredning og operasjon av åreknuter og ØNH kirurgi på medisinsk indikasjon. Våre fagområder: • Plastikkirurgi • Øre-nese-hals • Varicer • Ortopedi

Privathospitalet AS, Fana Medisinske Senter, Tjernveien 30, 5232 Paradis - Bergen Telefon 55 92 22 22 • mail@fanamedisinske.no • www.fanamedisinske.no


Hva er

Regionutvalg Vest?

Jan Robert Johannessen Fastlege i Stavanger og leder av Regionutvalg Vest

Regionutvalg Vest er ett av fire regionutvalg (RU) i Legeforeningen. ­Regionutvalgene er opprettet som kontakt- og samarbeidsorgan for ­lokal­foreningene i hver av de fire offentlige helseregionene og skal fungere som L­egeforeningens representative organ overfor de regionale helseforetakene. Her i vest var utvalget sovende noen år frem til 2017 der vi reetablerte det med Janne Kristine Bethuelsen som leder, før jeg så tok over i 2019.

HVORDAN JOBBER RU?

Regionutvalgets aktivitet reguleres av Den norske legeforeningens lover § 3-8. I lovene står det at utvalget primært skal ha oppmerksomhet på organisering av helsetjenester og den helsepolitiske utvikling i regionen og i størst mulig grad opptre i samråd og samhandling med lokalforeningene og yrkesforeningenes tillitsvalgte i regionen. Regionutvalget avholder 3-4 møter i året, i regi-

18

paraplyen — nr. 1 · 2021

onen. Leder deltar i tillegg regelmessig i møter med KTV og Presidenten. Hordaland legeforening har tatt på seg ansvaret for å administrere utvalget. Administrasjonskonsulent Therese Sæbøe Strand gjør en flott jobb i å holde styr på saksinnkallinger, møtedeltagere og referat og koordinerer aktiviteter opp mot eksterne aktører.


Regionutvalg Vest i Skottland 2019. Jan Robert Johannessen foran til høyre.

HVEM ER RU?

Utvalget består av lederen fra Hordaland legeforening, Rogaland legeforening og Sogn og Fjordane legeforening, og én lokal representant for alle yrkesforeningene som ikke allerede er representert gjennom lokalforeningslederne samt en Nmf-representant. Det tas hensyn til geografisk og kjønnsmessig representasjon i sammensetningen. Det er også viktig for utvalget å ha god kontakt med konserntillitsvalgt. Utvalget inviterer ellers gjerne inn aktuelle gjester fra tillitsvalgtapparatet fra sak til sak når det er aktuelt. Leder velges av utvalget. HVA GJØR RU?

Utvalget jobber i praksis med saker som har betydning på tvers av lokalforeningene. Den mest aktuelle saken nå er utformingen av Helsefellesskap som er en politisk litt uklar visjon for å sømløshet mellom nivåene i helsetjenesten. Hva dette skal bli til i praksis er noe som formes i disse dager og

det er derfor viktig at vi har en felles strategi på dette overfor Helse Vest og KS. Andre aktuelle saker som kan nevnes er kapasitetsutfordringer i psykiatrien, fordeling av avtalehjemler, ALIS utdanningsforløp, Akuttkirurgi og Helse Vest sin bruk av Altinn som kommunikasjonskanal i ulike sammenhenger. I disse sakene blir RU en plattform internt for å løfte saker mot Helse Vest og andre samarbeidsparter og inn mot foreningen sentralt. Aktiviteten i 2020 har naturlig nok vært preget av koronasituasjonen. Det har vært færre og digitale møter og generelt færre saker som har blitt aktualisert. Forhåpentligvis vil dette normaliseres utover i 2021.

nr. 1 · 2021 — paraplyen

19


UNIVERSITETSLEGEN

Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB Steinar Hunskår Faggruppe for Allmennmedisin (ALFA) steinar.hunskar@uib.no

IKKJE ALT KAN ELLER SKAL DIGITALISERAST!

Eit år med korona har gitt store utfordringar også for oss som driv legeutdanning. Status har vore meir eller mindre stengt universitet fram til sommaren, før vi skulle opne opp i haustsemesteret. Sidan har det som kjent vore opp og ned, med stor oppblomstring i studentmiljøa tidleg på hausten, så ro før nye restriksjonar i Bergen før jul. Mantraet har vore digitalisering, og vi har på få månader gjort store steg når det gjeld teknologi og metodar i undervisninga vår. Dette vil vi ha igjen for etter pandemien, og alt kjem slett ikkje til å bli som før når pandemien er over. Men alt kan ikkje digitaliserast og digitalisering er ikkje svaret på alt. Profesjonsutdanning i helsefag, som legeutdanning, kan rett og slett ikkje gjerast utan brot på allmenne smittevernreglar. Dette paradokset kan det vere vanskeleg å forstå både for folk flest, andre utdanningar, administrativt tilsette og av og til frå studentane sjølv. Men både kunnskapsdepartementet og helsetenestene har gitt tydeleg signal: Utdanninga må halde fram slik at vi får det helsepersonellet vi treng, at vi autoriserer like mange og med same kvalitet som før. Det gjer at til dømes legeutdanninga må ha dispensasjonar frå ein del reglar som gjeld for andre studentar. Studentane våre må rett og slett ta på pasientar, på kvarandre, på utstyr, drive ferdigheitstrening og ha praktisk eksamen, også i koronatid. Etter kvart har vi fått dette til. Praksis har gått om lag som normalt, kommunikasjonstrening, kurs

20

paraplyen — nr. 1 · 2021

og klinisk undervisning blir gjennomført. Men kompenserande tiltak er viktige, og basert på strenge risikoanalysar prøver vi å finne den rette balansen mellom studieplan og auka smitterisiko. Ved starten av 2021 er vi nesten á jour med studieprogresjon, praksis og praktisk eksamen i medisinstudiet. Studentane våre har vore flinke med smittevernet. Like over 1% av legestudentane er blitt smitta, raten er lågare enn hos den generelle befolkninga i Bergen. Gitt alder, butilhøve, tilleggsarbeid i helsevesenet og eksponeringa i utdanninga, er dette eit godt resultat. NYE FOLK I VITSKAPLEGE STILLINGAR

Fagområde for allmennmedisin har dei siste ­månadane fått nye folk i fleire stillingar:

Ingrid Keilegavlen Rebnord har starta i fast stilling (50%) som førsteamanuensis. Ho er fastlege i Øygarden og har vore forskar ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM). Ho har doktorgrad om luftvegsinfeksjonar og antibiotikabruk hos born på legevakt. Kathy Ainul Møen har starta i bistilling som førsteamanuensis (20%). Ho er fastlege ved Alrek legesenter i same bygg som instituttet, og stillinga skal vere eit bindeledd med legekontoret og forsking og undervisning i allmennmedisin. Ho har doktorgrad om fastlegar og innvandrarhelse.


STUDENTANE VÅRE HAR VORE FLINKE MED SMITTEVERNET. LIKE OVER 1% AV LEGESTUDENTANE ER BLITT SMITTA, RATEN ER LÅGARE ENN HOS DEN GENERELLE BEFOLKNINGA I BERGEN

Nicolas Øyane har starta i bistilling som førsteamanuensis (20%). Han er leiar av SKIL (Senter for kvalitet i legekontor) i same bygg som instituttet. Han har doktorgrad om søvn. ALLMENNMEDISIN I MALAWI OG ZAMBIA

NORAD har ei rekke program for styrka forsking og utvikling på helsefeltet i utviklingsland. Fagområde for allmennmedisin har tidlegare hatt samarbeid om styrking av akademisk allmennmedisin i Malawi. Nyleg fekk miljøet tildelt 20 millionar kroner over seks år til eit nytt stort prosjekt kalla PRImary health Care leaders Education (PRICE). Prosjektleiar er førsteamanuensis i allmennmedisin Thomas Mildestvedt. Føremålet med prosjektet er å styrke primærhelsetenesta i Malawi og Zambia. Begge land slit med få og dels lite kvalifiserte helsearbeidarar. Prosjektet skal auke både talet på helsearbeidarar og utdanningsnivået. Det skal satsast på utdannings- og forskingsprogram både på bachelor, master og ph.d.-nivå i desse landa. Gjennom samarbeid med organisasjonen PRIMAFAMED sitt nettverk skal resultata spreiast til fleire land i Afrika. Prosjektet er leia frå UiB, med partnarar frå College of Medicine i Malawi, School of Public Health, University of Zambia, og Stellenbosch University i Sør-Afrika. STIPEND FRÅ AMFF

Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) har hatt tildelingsmøte for eittårige stipend med oppstart våren 2021. Fondet har om lag 15 millionar kroner å dele ut i året. Tre søkarar frå vårt miljø vart kvar tildelt midlar til halv stilling: Siri Dalsmo Berge, fastlege i Arendal, om samlivsproblem på fastlegekontoret. Jesper Blinkenberg, fastlege i Askøy, om øyeblik-

kelig hjelp innleggelser i sykehus. Ina Grung, allmennlege i Bergen, om depresjonsomsorg i allmennpraksis. MILLIONER TIL FLERE OG BEDRE PRAKSISPLASSER

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) har tildelt 10 millioner kroner til prosjektet «Flere praksisplasser og bedre veiledning for medisinstudenter på fastlegekontorene». Totalbudsjettet for prosjektet er på over 18 millioner kroner for 2021-2024. Prosjektet utgår fra det allmennmedisinske miljøet med professor Steinar Hunskår som prosjektleder. Formålet er å bidra til at medisinutdanningene i Norge har et tilstrekkelig antall praksisplasser i primærhelsetjenesten, med god kvalitet og kompetente veiledere. Prosjektet skal kartlegge, utvikle og prøve ut nye modeller for praksis for medisinstudenter, med mål om flere praksisperioder, samt utvikle en ny veilederutdanning hos praksisveilederne. For det aktuelle prosjektet er det inngått partnerskap med Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, som omfatter kommunene Alver, Askøy, Austrheim, Bergen, Bjørnafjorden, Masfjorden, Osterøy, Vaksdal og Voss. Det er i de rundt 90 fastlegekontorene i disse ni kommunene de ulike modellene for praksis først skal prøves ut, mens kartleggingsdelen av prosjektet dels vil være regionalt (Helse Vest) og dels nasjonalt. I siste del av prosjektet skal det utvikles og prøves ut en nasjonal praksisveilederutdanning på masternivå rettet mot fastleger, fortrinnsvis digitalt i kombinasjon med veiledertrening individuelt og i grupper.

nr. 1 · 2021 — paraplyen

21


SAMFUNNSMEDISIN

Legeforeningen er oss! Denne utgaven av Paraplyen er viet tillitsvalgarbeid i vår flotte legeforening! Hva kreves for å bli tillitsvalgt? Hvilke vilkår jobber man under? Hvilken hjelp kan man få? Får man mange sinte medlemmer på tråden, som mener legeforeningen ikke jobber hardt nok for å bedre lønns- og arbeidsvilkår?

Tord Moltumyr Leger i samfunnsmedisinsk arbeid tordmolt@online.no

Det grunnleggende premisset er at Legeforeningen er etablert av og for medlemmene, og finansiert av medlemmene. Foreningen blir derfor aldri bedre eller mer slagkraftig enn det medlemmene og de tillitsvalgte legger ned av engasjement og arbeid. Legeforeningen er ingen «andre», den er oss! Mange av oss har nok stirret rolig i gulvet når det skal velges en tillitsvalgt på et lokalt årsmøte. Gratis ekstraarbeid frister sjelden. Arbeidsdagene er fra før travle, og vi ser gjerne ikke hvordan vi kan bidra. - Dette kan nok noen andre gjøre bedre enn meg, tenker vi gjerne. Min forgjenger som LSA-tillitsvalgt i Hordaland, Rolf Martin Tande, ønsket i 2007 avløsning. Han sendte en sms om jeg kunne tenke meg å overta vervet. Skjebnen ville at jeg akkurat den dagen var på ledersamling på danskebåten, uten dekning. Min kollega tolket tausheten som et samtykke. I Hirtshals våknet jeg til meldingen om at det lavt besøkte LSA-årsmøtet hadde valgt meg. Nå er jeg inne i min 7. periode i dette vervet! Som ny tillitsvalgt er det en trygghet å vite at man har mange gode veiledere lokalt. Diskusjonene i lokalstyret er viktig. Men man må også selv forme sin tillitsvalgtrolle. Foreningen sentralt utvikler veiledningsmateriell for nye tillitsvalgte. Medietrening er en del av dette. Fra våre sentrale tillitsvalgte er det vedtatt strategier som er nyttig å sette seg inn i. Leger har et godt omdømme i befolkningen, hvilket paradoksalt nok kan oppleves som begrensende. Et eksempel er legestreiken høsten 2020, der konflikten sto om ny særavtale for

22

paraplyen — nr. 1 · 2021

leger i kommunene. Arbeidsvilkårene for samfunnsmedisinerne i kommunene var da svært krevende. Likevel var det utfordringene i allmennlegetjenesten som ble dyttet fram i mediene. Vurderingen fra sentralt hold var at et større streikeuttak av smittevernleger midt i pandemien ville kunne være mer til skade enn til nytte, både for befolkningen og for vårt omdømme. I det praktiske tillitsvalgtarbeidet kan disse avveiningene være en krevende balansegang. En annen inngang til oppmerksomhet var LSA Vestland sin bekymringsmelding til Fylkesmannen i desember 2020. Medieoppmerksomheten fikk ansvarlige myndigheter i tale på en annen måte enn en streik ville gjort. I Norge er en svært høy andel av praktiserende leger medlem i Dnlf. Også blant pensjonistene er det vanlig å videreføre medlemsskapet. Dette bildet er ingen selvfølge. Blir interessene for sprikende, eller medlemskontingenten for høy, kan det føre til lavere organisasjonsoppslutning og splittelser. I Dnlf er de ulike interessene og spenningene kanalisert inn i den kompliserte strukturen med yrkesforeninger, lokalforeninger og fagmedisinske foreninger. Organiseringen gjør det mulig å opprettholde et kulturelt fellesskap mellom alle leger, samtidig som det er rom for å utvikle eget fagfelt eller interessefelt. Det vil derfor være mulig for alle leger å kunne bidra med en sak eller et fag man brenner for. Synes du medlemskontingenten er høy? Logg deg i så fall inn på legeforeningens nettsider og sett deg godt inn i medlemsfordelene.


Hordaland legeforening Stein Nilsen Avdelingsleder Tlf. kontor: 56 15 74 00 Tlf. privat: 93 49 95 53 nilsen.stein@gmail.com

Synnøve Lian Johnsen Haukeland Univ.sykehus (KK) Tlf. kontor: 55 97 42 00 Tlf. privat: 55 20 13 62 synnove.johnsen@helse-bergen.no

Frøydis S. Nilsen Øyrane legesenter Tlf. privat: 56 58 66 77 Mobil: 97 06 94 34 fnilsen@bgnett.no

Nina Helene Ingebrigtsen Tlf. privat: 55 92 44 77 Mobil: 93 00 74 04 nhi@legenina.no

For styreoversikt og legetjeneste for leger se: LEGEFORENINGEN.NO/HORDALAND

Sogn og Fjordane legeforening Jan Ove Tryti Sogndal legesenter Tlf. kontor: 57 62 97 00 Tlf. privat: 91 77 37 98 jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no

Thomas Vingen Vedeld Kommunelege Nordfjordeid Mobil: 97 00 44 92

Kristin Susanne Mundal LIS, Førde Sentralsjukehus Mobil: 95 78 88 92

Kjell-Arne Nordgård Fastlege, Florø Mobil: 41 45 96 20

For styreoversikt, se: LEGEFORENINGEN.NO/SOGNOGFJORDANE

nr. 1 · 2021 — paraplyen

23


Returadresse: Apriil Story Kong Christian Frederiksplass 3, 5006 Bergen

Dagkirurgisk avdeling ved Betanien sykehus har tre opererende gynekologer og to kirurger. Vi opererer alle tilstander innen generell gynekologi og behandler menoragi og muskelknuter (TCER/ endometriereseksjon og hysterektomi), framfall av ulike slag, urinlekkasje (TVT og TVTO-operasjoner), laparoskopi for infertilitet, fjerning av cyster, endometriose, sterilisering mm., og behandling av dysplasi i cervix (koniseringer). Innen kirurgi opererer og vurderer vi proktologiske tilstander som hemorider, brokk, og varicer. Vi har økt kapasitet på småkirurgiske inngrep som fjerning av hudtumores (utenom ansikt), inngrodd negl, pilonidalsinus, hidradenitis og varicer. Betanien sykehus har avtale med Helse Vest RHF og er et offentlig tilbud. Tlf. 55 50 71 61 • https://betaniensykehus.no